Nr 5 - Nrapp.no

Transcription

Nr 5 - Nrapp.no

Nr. 5 – 2011
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
Transport
og IKT
21. ÅRGANG
Anbud og
fallitt?
De siste årene har anbudsutlysninger
resultert i at stadig mer av offentlige innkjøp
på IKT-siden til Nord-Norge skjer via store
leverandører sørfra. Nå skal 15 Finnmarkskommuner kjøpe alt av IKT-utstyr fra Atea;
noe som resulterer i at lokalt næringsliv i de
aktuelle kommunene ikke lenger får levere.
– Vi opplever at nordnorsk næringsliv
mister stadig større andeler av offentlige innkjøp.
Men er det en slik utvikling vi ønsker? spør
Øystein Benjaminsen i IT Partner Bodø.
Side 36
Millioner ble milliarder
I løpet av 20 år har
Brynjar Forbergskog drevet verdien
av Torghatten opp
fra to millioner
kroner til over én
milliard. I juni passerte bokført egenkapital i konsernet
én milliard.
Portrettet Side 26
Stille før stormen
Avikom får det til
De nye eierne av Boreal Transport Nord
har trolig bare 12 måneder på å sikre seg
selv og alle sine ansatte en fremtid.
Hans Johan
Tofteng leder
arbeidet med
å gjøre Avikom
i Tromsø til en
internasjonal
aktør innen
leveranse av
teknologi og
utstyr til videokonferanser.
Side 8
Side 8
Helikoptertransport for Nord-Norge
Kr. 40,-
Trenger du helikopter?
Nordland og Troms:
Finnmark:
77 00 16 40 (24t)
78 46 40 40
www.heliteam.no
Eurocopter B1 – B3 Løft 1400 kg
Bell 205 Løft 2500 kg.
2
GJESTESKRIBENTEN
NR. 5 - 2011
Nye vekstnæringer:
Transportbehov i nord
Svartnes
Tønsnes
Offshore infrastruktur trenger landbasert infrastruktur: Vardø og Vardø Barents Base AS har dette som premisser i sin strategi ved etablering av industrihavn
med tilgjengelige og store landareal på Svartnes. Det samme har Tromsø med sin utbygging av industrihavn på Tønsnes utenfor Tromsø. Foto: Vardø Barents Base og Tromsø Havn
Næringslivet i nord står
foran store endringer,
spesielt forventes det stor
vekst i olje- og gassindustrien og det samme i gruveindustrien. Utviklingen
i antall prøveboringer på
norsk sokkel i nord har
hatt nærmest en eksplosiv vekst de siste tre årene.
Det samme gjelder for uttak av malm og mineraler i
Nord-Finland og for midler
brukt til geologiske undersøkelser i Nord-Norge.
lufthavner nært installasjonene.
Dette er nødvendig for å sikre at
spesialisert arbeidskraft og tekniske komponenter til installasjonene
kan være på rett sted til rett tid.
Regularitet og tilgjengelighet er
så viktig for disse funksjonene, at
en velfungerende lufthavn er viktigere enn avstand fra installasjon
off-shore til havn. Dette er en av
årsakene til at Hammerfest kommune mot slutten av året starter
opp reguleringsplan for ny lufthavn. Dagens lufthavn gir næringsaktørene for stor risiko – dermed
vurderer de heller å bruke Tromsø
Olje og gass
enn Hammerfest for drift- og vedBygging av off-shore infrastruktur
likeholdsbaserte operasjoner som
trenger landbasert infrastruktur.
mannskapsbytte og vedlikehold av
Havner som kan ta i mot og melplattformer.
lomlagre rør for montasje offshore, det vil si havner som kan Malm og mineraler
ta større skip og samtidig ha store Utvinning av jernmalm gir veldig
landarealer tilgengelig for lager. store transportvolumer. Oppstart
Kommunale havneforetak i byer av slike gruver i Pajala og Kolari
som Tromsø og Vardø har dette forventes å gi transportbehov på
som viktige premisser i sine stra- cirka 10 millioner tonn i året. For
tegier. Tromsø med sin utbygging slike volumer gjelder å finne korav industrihavn på Tønsnes, og test vei til havn med dypvannskai.
Vardø med sine strategier om eta- Jernbane er den transportmetoblering av industrihavn med svært den som gir lavest kostnad fram
tilgjengelige og store landareal på til havn. Frakt på skip til verdensSvartnes.
markedet er den suverent billigste
transportmetode.
Drift og vedlikehold av off-shore
installasjoner krever god regula- Sydvaranger er godt plassert nært
ritet og frekvens på flytrafikk til havn og har et konkurransefor-
Gjelsteskribenten: Siviløkonomen Nils Arne Johnsen er
regiondirektør for Rambøll i Nord
Norge
trinn i forhold til selskap som
driver jerngruver i indre deler av
Norrbotten og Lapland.
Malmbanen til Narvik foreslås i
delrapporten om nordomårdestrategier i NTP 2014-2023 å bygges
ut til to spor, dette for å dekke
økte malmvolumer fra Sverige og
Finland. Alternativt utredes det
på forskjellige hold å etablere nye
malmbaner i Nord-Norge: Skibotn
i Troms og Kirkenes har begge sine gistikkaktørene som ligger lengst
forkjempere.
framme. I byer som Narvik, Bodø
og Tromsø er det større plan- og
Planlegging og bygging av nye utbyggingsprosesser på gang for å
malmbaner er et langsiktig pro- møte de nye industrienes behov.
sjekt. Planprosesser og anleggstid
vil i sum ta 10 til 15 år. Kostnadene Avinor har dessverre vært opptatt
er flere titalls milliarder kroner. med å tilfredsstille strengere krav
Dette er megaprosjekt hvor sterk til sikkerhetsområder. De har derpolitisk vilje er avgjørende. Bygges med ikke mulighet til på kort sikt
malmbanene vil de etter all sann- å imøtekomme behov for utbygsynlighet bli de mest lønnsomme ging av for eksempel terminalen
jernbaneinvesteringer i nord. Stra- i Tromsø og planlegging av ny
tegier for malmutvinning 20-30 lufthavn i Hammerfest.
år fram i tid må samkjøres med
jernbanestrategier for at de skal De ulike næringsaktørene vil vurkunne realiseres.
dere risiko i nødvendige arealplanprosesser som vesentlig. KommuMineralutvinning gir vesentlig la- ner som klarer å vise forutsigbarhet
vere transportvolum enn malm, og effektivitet i slike arealplaner
det som utvinnes i Nord-Norge vil være vinnere i vårt landsdelsi dag skipes i all hovedsak ut via mesterskap i næringsutvikling og
lokal havn. Nye gruver i indre strøk lokalisering. Aller best er det om
av landsdelen vil benytte veg som det allerede finnes arealreserver
transportmetode, da fram til nær- i vedtatte planer for industri- og
meste havn. Gode veger er derfor havneformål. Arbeidsmarkedsrespesielt viktig mellom innland og gioner med større velfungerende
kyst.
lufthavner vil også ha en stor fordel
i forhold til olje- og gassindustrien.
Prosessrisiko
Når nye aktører i disse industriene
Nils Arne Johnsen,
ønsker å etablere seg i nord, møter
regiondirektør, Rambøll
de et relativt lite ferdig tilrettelagt
terreng. De kommunale havneforetakene viser seg å være de lo-
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
HamcoGarasjen™
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
LEDER
NR. 5 - 2011
3
Anbud som falitterklæring
I regi av Vest-Finnmark regionråd har 15
Finnmarkskommuner gått sammen om
å kjøpe inn felles IKT-utstyr, og arbeidsgruppen som har fått i oppgave å finne
fram til det beste anbudet går inn for at
IKT-leveransene skal gå til det internasjonale storselskapet Atea. De tre nordnorske
selskapene iTet, IT- Partner og Bedriftssystemer tapte dermed anbudskampen.
Lokalt næringsliv ekskludert:
15 Finnmarkskommuner vil heretter
kjøpe alt IKT-utstyr
fra giganten Atea.
«Anbud er anbud»,
sier daglig leder
for Vest-Finnmark
Regionråd, Arvid
Mathisen. Foto:
Finnmark Dagblad
Vest Finnmark regionråd er et politisk
organ, hvor styret består av ordførerne i
sju kommuner i Vest-Finnmark. I vedtektene til regionrådet står blant annet følgende oppført som en prioritert oppgave:
«Styrke næringsgrunnlaget i regionen, øke
muligheten for flere og trygge arbeidsplasser basert på bærekraftig utvikling.»
Nå vil altså 15 kommuner i Finnmark;
som fra før av har kjøpt en god del av IKTutstyr fra lokale firmaer, som en følge av
anbudsprosessen ende opp med å kjøpe
alt slikt utstyr fra en stor datakjede utenifra; som ikke engang har egen avdeling i
landets nordligste fylke. – Det er åpenbart
langt imellom politikernes festtaler om å
satse på lokalt næringsliv og det man her
presterer i praksis, uttaler daglig leder
for Alta-bedriften Kontor og Grafisk AS,
Viggo Finstad Nilsen, i anledning denne
saken. Hans reaksjon er høyst forståelig,
da han leder en bedrift som i en årrekke
har levert kopimaskiner, printere og annet
til flere av de aktuelle Finnmarkskommunene. Nå skal også alt av slikt utstyr
kjøpes fra Atea.
I fjor høst skrev Næringsrapport om
hvordan det lokale, tradisjonsrike fergerederiet Bjørklids Ferjerederi i Lyngen
ble skviset ut i anbudskamp om fergeruter – av storselskapet Tide Sjø. Saken
vakte etterhvert betydelig oppsikt, og ble
gjenstand for sterkt politisk engasjement,
både lokalt og på fylkesnivå i Troms. Folk
reagerte imot at de i praksis ville få et
kvalitetsforringet fergetilbud i Lyngen –
og Troms Fylkeskommune valgte til slutt
å gå inn med en ekstrabevilgning på 1,5
millioner kroner for at kafetilbud med
utsikt og god fergestandard forøvrig skulle
kunne opprettholdes på fergene. Bjørklids
fikk istand en kontrakt med Tide Sjø – slik
at det fortsatt er det lokale fergerederiet
som skal drifte fergesambandet.
«Anbud er anbud», sier daglig leder for
Vest-Finnmark regionråd, Arvid Mathisen, i en kommentar til IKT-anbudssaken
i Finnmark. Han viser til at det jo er slik
når det gjelder offentlige innkjøp at det
selskapet som kommer med lavest pris
er det selskapet som må få anbudet, og at
dette er noe som er klart nedfelt i lovverket
som omfatter offentlige innkjøp.
Selvsagt er det ikke det. Om det blir
slik at store kjeder sørfra og fra utlandet
skal stå for salg av stadig mer av det som
kjøpes inn offentlig i Nord-Norge, så undergraver dette selvsagt lokalt næringsliv.
Ut fra dette, så bør det skapes atskillig
større bevissthet om hva anbudsprinsippet innebærer – og ikke minst om
å kunne se dette prinsippet i en større,
samfunnsmessig sammenheng.
Vest-Finnmark regionråd har i saken
som omhandler kjøp av IKT-utstyr valgt å
gjøre det tvert motsatte: Man har overlatt
til en arbeidsgruppe, bestående av ITsjefer og innkjøpssjefer i Alta kommune
og Hammerfest kommune, samt en jurist,
å foreta anbudsbehandling for IKT-kjøp
for 15 av 19 kommuner i Finnmark. Nå
ender man opp med at pengene som disse
Finnmarkskommunene – de fleste av dem
alt for næringsfattige fra før – bruker til
IKT sendes ut av landsdelen. Det bør være
et alvorlig tankekors for politikere som
ellers snakker lenge og vel om viktigheten
av å støtte opp om lokalt næringsliv.
Så enkelt er det imidlertid ikke. Det er
fullt ut mulig å utforme anbudskriterier
som sørger for at lokale bedrifter ikke
ekskluderes i en anbudsprosess. Dette
kan gjøres gjennom å stykke opp anbud,
eller å framsette spesielle krav og ønsker
i anbudskriteriene. Nordland fylkeskommune har nå valgt å gjøre dette, i forbindelse med nye ferge-anbud som lyses
ut. Man stiller krav om at fergene som
skal benyttes både skal ha god utsikt og
servere lokal mat. Dette begrunnes i den
økte satsingen man gjør innen reiseliv i
Nordland. Statens Vegvesen har valgt å
I motsetning til hva som ofte presenstykke opp anbudet for bygging av ny E6
sør for Alta – nettopp fordi det gir mindre, teres som ei generell oppfatning, så er
lokale selskaper mulighet til å komme inn anbud slett ikke synonymt med pris. Av
anbudsprotokollen for IKT-kjøpet til
for å delta i arbeidet.
Finnmarkskommunene framgår det at
Politikerne i Vest-Finnmark regionråd pris kun utgjør 30 prosent av den samlede
har all grunn til å reflektere over det som vurderingen som gir en tilbyder poeng i
Øystein Benjaminsen i IT Partner Bodø den aktuelle anbudsprosessen. Daglig leanfører i denne utgaven av Næringsrap- der for Pro Barents, Nils-Roger Simensen,
port. Han viser til ei utvikling hvor store setter riktig ord på hva en kommune eller
kjeder sørfra og fra utlandet er iferd med å en fylkeskommune risikerer å oppnå, om
overta stadig mer av offentlige innkjøp av man driver igjennom en anbudsprosess
varer og tjenester her i landsdelen – som som ikke har et større samfunnsmessig
følge av inngåtte anbud. – Er dette ei perspektiv, nemlig ordet – falitterklæring.
utvikling som er ønskelig, for landsdelen?
spør Benjaminsen.
INNHOLD NR. 5 – 2011
Transportbehov i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Anbud som falitterklæring . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Lokalt næringsliv ekskluderes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Komplisert juridisk fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Grundig politisk behandlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Anbud kan bli til falitterklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Atea forblir anbudsvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Helse Nord med «hemmelig» IT-avtale . . . . . . . . . . . . 8
Fakta om Friprogsenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
I front med helsedata i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
IKT-bedriftene i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
iTets særpreg skal erobre Sør-Norge . . . . . . . . . . . . .
Intuitive løsninger erstatter kostbare flyreiser . . . . .
Skreddersydddatagjennom22 år . . . . . . . . . . . . . . . . .
Storkjedene tar over datasalget . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Første kvinnelige IT Partner-leder . . . . . . . . . . . . . . .
Endelig marked for bilsimulator . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stort potensiale for røntgendata . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
14
16
17
18
19
20
21
Portrettet: Millioner ble milliarder . . . . . . . . . . . . . . . 22
Stille før stormen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
I korte trekk har dette skjedd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Hege har klokketro på Cominor . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Ser fram til rettslig avklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Torghatten utfordrer på hjemmebane . . . . . . . . . . . . . 30
Fakta om Torghatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Storaksjonær i pantetrøbbel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Alt vel for luftfarerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
«Under løpende økonomisk tilsyn» . . . . . . . . . . . . . . .
31
31
32
33
Operatørene vet mer enn byråkratene . . . . . . . . . . . .
Lokal mat og utsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Import av bitumen og penetrering . . . . . . . . . . . . . . . .
61 mil med asfalt i år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mesta Industri kjøpt opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Transportmiks for framtida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sneplog-gründeren fra Gratangen . . . . . . . . . . . . . . .
34
35
36
37
37
38
40
Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
Viktig veiframskritt for Fauske . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Miljøbygg for Asko Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næringspark etter ti års debatt . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Dette er Asko Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Genistrek i kjøpesenterkampen . . . . . . . . . . . . . . . . . .
42
44
48
48
49
Vil ha jernbane til Kirkenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon:
400 52 883
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
Hjemmeside:www.nrapp.no
Key Account Manager:
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Johansen: [email protected]
Geir Bjørn Nilsen:[email protected]
Annonse- og abonnement:
Telefon:
400 52 883
4
IT-ANBUD
NR. 5 - 2011
15 kommuner i Finnmark vil kjøpe alt av IKT fra storkjeden Atea:
Lokalt næringsliv ekskluderes
15 av de 19 kommunene i
Finnmark har gått sammen
om å innhente felles anbud
for alt av IKT-utstyr og
tilhørende tjenester, og
arbeidsgruppen som har
vurdert innkomne anbud
har innstilt på at den internasjonale IT-giganten
Atea får anbudet. – Det er
åpenbart langt imellom
politikernes festtaler om
å satse på lokalt næringsliv
og det man her presterer i
praksis, sier daglig leder
for Alta-bedriften Kontor
og Grafisk AS, Viggo Finstad Nilsen.
Geir Johansen
De sju kommunene som er med
i Vest-Finnmarks Regionråd har
fått med seg ytterligere åtte Finnmarkskommuner, og i regi av prosjektet «Digitalt førstevalg i Finnmark» utlyste de 15 kommunene
anbudskonkurranse i juni. Fire
bedrifter leverte inn anbud – og
arbeidsgruppen som har vurdert
anbudene innstiller på at anbud
gis til Atea ASA. Det store internasjonale IT-selskapet får dermed
enerett på levering av IKT-utstyr
og tilhørende tjenester i to år
framover; med en avtale som kan
forlenges to ganger med et år hver.
Det dreier seg altså om en avtale
som sannsynligvis vil strekke seg
fire år framover.
Avskjært fra å delta
Alta-bedriften Kontor og Grafisk
AS har gjennom en årrekke levert
kopipapir, kopimaskiner, printere
og de nyere multifunksjonsmaskinene (kombinert printer, scanner
og faks) til flere av kommunene
som nå skal kjøpe både kopimaskiner og data samlet – alt slikt inn
fra Atea.
jo ses i en større samfunnsmessig
sammenheng. Tidligere undersøkelser har vist at 70 prosent av
politikerne i Finnmark har ansett
det som viktig å handle mest mulig
fra lokalt næringsliv. Det å skulle
støtte opp om lokalt næringsliv er
også yndet tema i politikernes festtaler. Så velger altså 15 av fylkets
kommuner å handle alt av IKTutstyr fra en internasjonal gigant,
som ikke engang har avdeling i
Finnmark. Da blir det etter mitt
syn alt for stor forskjell mellom
liv og lære blant politikerne her i
fylket, sier Finstad Nilsen.
Kan legge føringer
Han mener at en anbudsprosess
langtifra er så «låst» som enkelte
byråkrater som tolker lovverket
ofte vil ha det til.
– Det er all mulighet til å legge viktige føringer for hva man ønsker
i anbudskriteriene, samt å stykke
opp anbud, slik at også mindre,
lokale bedrifter gis anledning til
å slippe til. I dette tilfellet har en
arbeidsgruppe; ledet av datakonsulenter i Alta og Hammerfest
kommuner, tydeligvis bare hatt
en samlet pris for øye – helt uten
FESTTALER OG PRAKSIS: – Det er langt mellom politikernes festtaler å vurdere anbudet inn i en større
om å satse på lokalt næringsliv, og det man her presterer i praksis,
samfunnsmessig sammenheng,
sier Viggo Finstad Nilsen, som driver bedriften Kontor og Grafisk
mener Finstad Nilsen.
AS i Alta. Bedriften har gjennom en årrekke levert kopimaskiner,
printere og de nyere multifunksjonsmaskinene til flere kommuner i
Finnmark – som nå inngår blant de 15 kommunene som heretter vil
kjøpe også alt av slikt utstyr fra IT-giganten Atea.
– Som en liten, lokal bedrift som
kun leverer kopi var vi avskjært
fra å delta i anbudet; som krevde
en total IKT-løsning med tilhørende utstyr. Det gjaldt ikke bare
oss, men også flere andre mindre
Finnmarks-bedrifter som driver
i samme bransje som oss, eller i
bransjer nært knyttet til vår. Det
at 15 Finnmarkskommuner velger
å ekskludere lokalt næringsliv på
denne måten har naturlig nok vakt
tildels sterke reaksjoner, sier Viggo
Finstad Nilsen.
Å støtte lokalt næringsliv
Han understreker at han har respekt for anbudsprinsippet i seg
selv.
– Men også dette med anbud bør
Viktig markedsgrunnlag
Han leder en bedrift som har røtter
i Alta-samfunnet helt tilbake til
1957. Selv har han vært i bedriften
siden 1981.
– Opp gjennom årene har i snitt
rundt 25 prosent av vår omsetning
kommet fra leveranser til kommuner, så dette er en viktig del av
markedsgrunnlaget vårt. Vi er
imidlertid en bedrift med lang
erfaring og godt innarbeidet kundegrunnlag – som nok vil overleve
også i tiden som kommer. Atskillig
verre må det jo være for ganske
nyetablerte bedrifter å miste 15
kommuner i Finnmark som kunder, påpeker Finstad Nilsen.
Lokalkunnskap og personlig
service
Viggo Finstad Nilsen mener at
egenskaper en bedrift har når det
gjelder lokal kunnskap og erfaring
med lokale leveranser, samt mulighet for å yte nær og personlig
service, overhodet ikke er tatt hensyn til i den anbudsutlysningen
som Finnmarkskommunene her
har stått for.
– Alle med praktisk erfaring innen
bransjen vet at IKT-utstyr, og alt
annet kontorutstyr, må fungere
godt til enhver tid for at brukeren skal kunne ha optimal nytte
av utstyret. Jeg betviler sterkt at
et stort selskap som ikke engang
har avdeling i Finnmark makter
å yte den service som en lokal bedrift ville ha kunnet gjøre. Ved
eventuell driftstans – og venting på
nødvendig service – kan det på sikt
vise seg at anbudet fra Atea slett
ikke ble det billigste likevel for de
15 Finnmarkskommunene, sier
Viggo Finstad Nilsen.
Alt innen asfalt
Telefon:
75 12 76 70
Fiberoptisk bredbånd
- kvalitet, stabilitet og sikkerhet
En rask, stabil og pålitelig internettløsning er svært viktig for
dagens bedrifter. Fiberoptisk bredbånd fra Pronea sikrer deg
dette.
Bedriftsnettverk
- lokalt/regionalt/nasjonalt/internasjonalt
Et lukket, bedriftsinternt nett for tale- og datakommunikasjon
knytter avdelinger sammen – uansett hvor de er i verden, og
sørger for optimal utnyttelse av IT-investeringene!
Operatører
- forhandlere og leverandører av fibernett
Internett Transit gir garantert kapasitet med definert båndbredde for videresalg.
Lokal og regional aksess gir aksess fra et gitt trafikkutvekslingspunkt (POI) til sluttkunde, eller som
transportdel i vårt regionale nett.
www.pronea.no • Tel 772 10 700
NR. 5 - 2011
IT-anbudssaken i Finnmark:
Komplisert juridisk fortolkning
De fire selskapene Atea
ASA, IT Partner Finnmark
AS, iTet AS og Bedriftssystemer AS leverte inn
anbud for IKT-utstyr til
de 15 Finnmarkskommunene. Både IT Partner og
Itet har fremmet juridiske
innvendinger til anbudsprotokollen; i en sak som
har vist seg å ende opp med
en juridisk fortolkning av
kompliserte tekniske detaljer. Ut fra dette er endelig avgjørelse i saken enda
ikke fattet.
KOMPLISERT JURIDISK
FORTOLKNING: 15
Finnmarkskommuner
har bestemt seg for å
gå sammen om å kjøpe
alt av IKT-utstyr fra ITgiganten Atea. Nå har
hele saken endt opp med
en juridisk fortolkning
av kompliserte tekniske
detaljer. Det er snakk
om en kontrakt for oppimot 90 millioner kroner
over fire år. (Foto:
Faximile fra hjemmesiden til Vest-Finnmarks
regionråd).
Geir Johansen
Ut fra hensynet til å orientere våre
lesere; og ut fra det å skulle illustrere hvor komplisert en anbudssak av denne karakter kan bli, så
redegjør Næringsrapport her for
det som har skjedd i saken:
15 kommuner
Initiativet til prosjektet «Digitalt
førstevalg i Finnmark» kommer
fra Vest-Finnmark Regionråd;
bestående av sju kommuner i
Vest-Finnmark. Disse har fått
med seg ytterligere åtte kommuner i fylket – for å inngå en felles
rammeavtale for innkjøp av IKTutstyr. Arbeidsgruppa, som har
stått for det praktiske arbeidet med
anbudsutlysning og utforming av
anbudsprotokoll, har bestått av
innkjøpsansvarlig i Hammerfest
kommune, Thone Bjørklund, innkjøpsansvarlig i Alta kommune,
Jan Birger Johnsen, IT-sjef i Alta
kommune, Alexander Øines, ITsjef i Hammerfest kommune, Bård
Dyrseth, samt kommuneadvokat i
Alta, Torbjørn S. Holm.
Fire selskaper
Anbudet ble lyst ut via Doffin.no/
TED den 27. juni 2011, med anbudsfrist 15. august. Anbud ble
åpnet 16. august klokka 09.00, og
det viste seg at fire selskaper hadde
levert inn anbud innen fristen. Det
var Atea ASA, IT Partner Finnmark, iTet og Bedriftssystemer. Av
anbudsprotokollen framgår det at
anbudsgruppa har satt en fordelingsnøkkel for hvilke områder
som skulle gis prioritet i anbudet.
Foretrakk Atea
Av denne framgår det at pris skulle
vektlegges 30 prosent, at bestilling og leveringsbetingelser skulle
vektlegges 30 prosent, at service og
garanti skulle vektlegges 30 prosent, og at miljø/grønn IKT skulle
Det er så muligheter for flere utfall
i saken: Arbeidsgruppa kan komme fram til at man vil fastholde
at anbudet fra Atea er det beste.
Da skal hvert av selskapene, som
er involvert, ha beskjed ei uke før
kontrakt inngås. Arbeidsgruppa
kan også komme fram til at man vil
anta en annen anbyder enn Atea;
om man finner at de juridiske og
tekniske innvendingene er sterke
nok til at feil beslutning til nå er
fattet.
Mulighet til anke
Uansett hva arbeidsgruppa kommer fram til, så har hvert av selskapene anledning til å anke/påklage
avgjørelsen til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) – eller man kan velge å gå rettslig vei
for å få fremmet sin juridiske og
tekniske vurdering av saken. Om
noen av disse tre instansene så –
etter flere måneders behandlingstid – skulle komme fram til at de
juridiske vurderinger som arbeidsgruppa har fattet, ikke er riktige, så
kan man anmode om at det foretas
helt ny anbudsutlysning.
vektlegges 10 prosent. Etter en hel
del med matematiske og tekniske
beregninger og vurderinger kom
arbeidsgruppa til at man ville innstille på anbudet fra Atea – ut fra
en samlet vurdering. Denne be- Fire år
slutningen ble fattet 13. september. Ifølge beregninger foretatt av arbeidsgruppa, så vil den aktuelle
Juridiske innvendinger
kontrakten innebære leveranser
Både IT Partner Finnmark og iTet for mellom 15 og 23 millioner pr
fremmet så juridiske og tekniske år. Kontrakten strekker seg over
innvendinger mot anbudsproto- to år, med mulighet for ettårig forkollen. Dagene 29. og 30. sep- lengelse to ganger – det vil si at
tember samt 4. og 5. oktober, i kontrakten det antas anbud for
tillegg til 20. og 21. oktober av- kan komme til å strekke seg over
satte arbeidsgruppa i sin helhet fire år. I så fall vil det bli snakk
til å gå nøye igjennom de juridiske om leveranser på mellom 60 og
og tekniske innvendinger som er 92 millioner kroner over en fireåfremmet fra de to selskapene – via rsperiode.
deres advokater.
5
– Grundig
politisk
behandlet
– Beslutningen om å
lyse ut IKT-tjenestene
til 15 kommuner i Finnmark på anbud har vært
svært grundig politisk
diskutert, og godkjent.
Det sier daglig leder for
Vest-Finnmarks Regionråd, Arvid Mathisen.
Geir Johansen
Vest-Finnmarks Regionråd er
samarbeidsorgan for sju kommuner i Vest-Finnmark, og styret består av ordførere fra de sju
kommunene.
– IKT-utviklingen skjer raskt,
og vi mener at det er viktig at
kommunene samarbeider om å
finne fram til de beste framtidige
løsningene. I regi av regionrådet
har vi hatt skolering av ordførere
og rådmenn innen nettopp IKT,
sier Mathisen.
– Anbud er anbud
I vedtektene til regionrådet står
det at en viktig oppgave er å støtte
opp om lokalt næringsliv. Har
du forståelse for at flere innen
næringslivet nå reagerer, når alt
av IKT og utstyr som hører til nå
kun skal kjøpes gjennom storselskapet Atea?
– Det har jeg stor forståelse for.
Men anbud er anbud. Vi gjør
ikke annet enn å følge lover og
regelverk, og da må vi bare godta
at den som kommer med det
beste tilbudet får anbudet. Å få
15 kommuner til å samarbeide på
denne måten er ikke bare enkelt.
– Derfor har akkurat denne saken vært behandlet flere ganger i
regionrådets styre, samt i de politiske organene i kommunene
dette gjelder. Saken er med andre
ord blitt grundig politisk behandlet, sier Mathisen.
Enklere renhold med ny transportør
Felles IKT-avdeling?
Kan dette være første skritt på
veien til videre samarbeid; for
eksempel gjennom etablering
av en felles IKT-avdeling for de
impliserte kommunene?
DYNATEC har utviklet en ny type transportør som møter de stadig strengere krav til
produksjonshygiene. Transportøren er modulært designet og leveres med polyuretanbånd, noe som gjør både renhold og service langt enklere. Tannhjulsdrift øker båndets
levetid med 4-5 år. For mer info, kontakt oss eller les mer om nyheten på DYNATEC.no.
R
o p t i m a l E l ø s n i n g E r f o r m at i n d u s t r i E n
DYNATEC AS, telefon 69 83 80 10, epost [email protected], www.DYNATEC.no
– Dette er en sak som har vært
diskutert, og som fortsatt vil
bli det. En endelig beslutning
er imidlertid ikke fattet. Men
det ligger i kortene at det som
nå skjer gjennom «Digitalt førstevalg Finnmark» også åpner
for videre samarbeid, sier Arvid
Mathisen.
© 2011 www.vdesign.no Foto: Shutterstock.com
Hva om vi alle tar ansvar for det vi kan endre nå?
Hvordan blir fremtiden?
Vi som arbeider i iTet tar ansvar for miljøet rundt oss.
Vi er en CO2 nøytral og ISO miljøsertifisert bedrift.
Vi som arbeider i iTet tar ansvar for menneskene rundt oss.
Vi er et sted å vokse, for våre kunder og for våre ansatte.
Vi som arbeider i iTet tar ansvar for samfunnet rundt oss.
Vi støtter idrett, kultur og annet som gjør livet rikere.
Fremtiden blir det vi gjør den til.
itet.no
IT-ANBUD
NR. 5 - 2011
Leder for Pro Barents Nils-Roger Simensen:
– Anbud kan bli til falitterklæring
– Til tross for at offentlige
organer som kommuner og
fylkeskommuner er bundet opp av regelverk når
det gjelder anbudsutlysning, så er det mulig å forme selve anbudskriteriene
på en slik måte at lokalt
næringsliv ikke ekskluderes som leverandør av
varer og tjenester. Om en
kommune ender opp med å
kjøpe omtrent alt av utstyr
fra store kjeder utenifra,
så innebærer det ei fallitterklæring som undergraver lokalt næringsliv.
FALITTERKLÆRING: – Om
en kommune ender opp med
å kjøpe omtrent alt av utstyr
fra store kjeder utenifra, så
innebærer det ei fallitterklæring som undergraver lokalt
næringsliv, sier daglig leder
for Pro Barents, Nils-Roger
Simensen. En viktig del av
arbeidet i hans selskap går ut
på å styrke lokalt og regionalt næringsliv – slik at det
står sterkere rustet til å ta
oppdrag for olje- og gassindustrien.
Geir Johansen
Dette sier daglig leder for Pro Barents AS, Nils-Roger Simensen. Simensen understreker at han uttaler
seg på generelt grunnlag, og at han
ikke kommenterer den aktuelle
saken hvor 15 Finnmarkskommuner nå legger opp til å kjøpe alt av
IKT-utstyr fra den internasjonale
storkjeden Atea.
og regionalt næringsliv i nord –
slik at næringslivet; gjennom økt
kompetansebygging og samarbeid,
skal stå sterkere rustet for å kunne
ta oppdrag for olje- og gassindustrien.
– En vesentlig del av vårt arbeid
består derfor i å få styrket næringslivet på alle områder, sier
Nils-Roger Simensen.
våre egne innkjøp med omhu. Vi
har et svært bevisst forhold til det å
handle varer og tjenester lokalt, og
jeg vil anslå at vi gjør det i rundt 95
prosent av tilfellene. Kun der hvor
det er helt nødvendig handler vi
utenfor landsdelen, sier Simensen.
Dilemma
Han mener at kommuner og
Pro Barents
fylkeskommuner gjerne havner i
Pro Barenst er en organisasjon Handler 95 prosent lokalt
et dilemma når man skal foreta
som er dannet for å styrke lokalt – Ut fra dette velger vi også å gjøre innkjøp.
– Offentlige organer har et regelverk å forholde seg til; et regelverk
som for en stor del er utformet
innen EU. Det er selvsagt viktig
at lover og regler følges når det
gjelder offentlige innkjøp, men det
er mulig å også se slike innkjøp i
en større samfunnsmessig sammenheng, sier Simensen.
Anbudskriteriene
Han viser til at det for eksempel
er fullt mulig å forme anbudskriteriene på en slik måte at lokalt
næringsliv ikke ekskluderes når det
gjelder offentlige innkjøp.
– Man kan for eksempel framsette
krav om at det aktuelle selskapet
man skal handle ifra har lokal tilstedeværelse og kan yte lokal service. Man må for all del forsøke
å unngå at man ender opp med
løsninger som undergraver eksistensen for lokalt næringsliv, fordi
alle lokalsamfunn; innbefattet de
enkelte kommuner og fylkeskommuner, selvsagt vil tape på dette på
sikt, sier Nils – Roger Simensen.
Atea forblir
anbudsvinner
Etter en omfattende gjennomgang av juridiske innvendinger imot de 15 Finnmarkskommunenes IKT-anbud, så
går arbeidsgruppen fortsatt
inn for at Atea bør få anbudet, og man vil med det første
starte kontraktsforhandlinger
med selskapet.
– I løpet av gjennomgangen
har vi gitt klager; iTet – delvis
medhold i en anførsel, og dette
har gitt selskapet økt poeng, slik
at iTet kom ut som nummer
tre blant tilbyderne. Bedriftssystemer AS kom ut fra våre
poeng ut som tilbyder nummer to, mens IT Partner havnet på sisteplass. iTet har også
fremmet klage om innsynsrett
i henhold til Offentlighetsloven, og dette er en sak som vil
bli vurdert av Fylkesmannen.
Det er også mulig at saken vil
bli klaget inn for KOFA. Men
arbeidsgruppen fastholder altså
at Atea er selskapet som bør få
anbudet, sier innkjøpssjef i Alta
kommune, Jan Birger Johnsen
– som er et av fem medlemmer i arbeidsgruppen som har
stått for anbudsbehandlingen
på vegne av de 15 Finnmarkskommunene.
CustomPublish Web
gjør det enkelt å
publisere på Internett.
CustomPublish
Nettbutikk
er en komplett og
brukervennlig løsning
for netthandel.
I vår lojale kundemasse finner du alt fra små enkeltmannsforetak til store bedrifter,
kommuner og offentlige organisasjoner. Helt forskjellige bransjer, forskjellige
organisasjoner, men med samme enkle nettløsning: CustomPublish CMS.
Besøk oss på www.custompublish.com for en fullstendig referanseliste.
Vi i CustomPublish står klar til å hjelpe deg med å utvikle ditt nettsted for fremtiden. Ta kontakt med en av våre medarbeidere i dag for en uforpliktende samtale
www.custompublish.com Tlf: 22 20 07 10 [email protected]
7
Offentlige nettsteder
gjør seg bemerket
i markedet med
løsninger fra
CustomPublish.
8
IT-AVTALER
NR. 5 - 2011
Friprogsenteret ba om offentlig innsyn:
Helse Nord med «hemmelig» IT-avtale
Da Friprogsenteret henvendte seg til Helse Nord
og ba om å få innblikk i
helseforetakets avtale
med Microsoft om lisenskjøp, så fikk man oversendt
en avtale hvor så og si alt
av innhold var sensurert
bort – streket over med
svart tusj. – Et nedslående eksempel på hvor lite
offentligheten får innsyn i
IT-innkjøp og avtaler – som
innbefatter bruk av svært
store offentlige summer
hvert år, sier direktør for
Friprogsenteret, Morten
Amundsen.
Geir Johansen
TRÅDLØST BREDBÅND
Friprogsenteret er et uavhengig,
statlig finansiert kompetansesenter for fremme av bruk av fri
programvare – både innen offentlig sektor og for private bedrifter.
Senteret bistår med å ta i bruk fri
programvare, eller utvikle fri programvare i IT-løsninger. Senterets
målsetning er å etablere en kultur
for deling, gjenbruk og samarbeid
av IT-løsninger og digitalt innhold.
INGEN INNSYN I
IT-AVTALE: – Et nedslående eksempel på hvor
lite offentligheten får
innsyn i IT-innkjøp og
avtaler – som innbefatter bruk av svært store
offentlige summer hvert
år, sier direktør for
Friprogsenteret, Morten
Amundsen, om saken
som omhandler Helse
Nord IKT sin avtale med
Microsoft. Han viser
til at det nordnorske
helseforetaket de siste
årene har brukt flere
titalls millioner kroner
på å kjøpe lisenser fra
Microsoft.
Fri programvare
Morten Amundsen fra Tromsø
har gjennom flere år arbeidet med
IKT-løsninger innen helsevesenet
og utdanningsinstitusjoner – og
han er nå direktør for Friprogsenteret. Med seg har han tre andre
medarbeidere.
– Med fri programvare får man full
kontroll over IT-investeringene.
Det er ingen som dikterer hva man
kan gjøre eller hvilken leverandør
nader og kunnskap om programvaren i driften. Friprogsenteret har
imidlertid mange gode eksempler
på at fri programvare kan spare store kostnader. Som privatperson vil
fri programvare være gratis, med
mindre du velger å benytte deg av
tjenestene leverandøren tilbyr, sier
Amundsen.
Flere titalls millioner kroner
12. april i år sendte Friprogsenteret
en mail til Helse Nord hvor man
ba om helseforetakets avtale for
anskaffelse av Microsoft Office.
– Helse Nord kjøpte i perioden
2007 til 2010 Office-lisenser fra
Microsoft for titalls millioner kroner. I fjor gjennomførte Microsoft
en tilsvarende revisjon som resulterte i at Helse Nord måtte ut 8,5
som må benyttes. Man kan gjøre millioner kroner ekstra – i tillegg
endringer i programvaren etter til flere titalls millioner etter tideget ønske, og man kan dele pro- ligere revisjoner, sier Amundsen.
gramvaren med andre, om ønskeIngen oversikt
lig, påpeker Amundsen.
– I Friprogsenteret er vi opptatt av
Sparer kostnader
at kommuner, fylkeskommuner,
Han viser til at fri programvare helseforetak og andre offentlige
ikke er gratis for bedrifter og or- institusjoner skal kunne ta i bruk
ganisasjoner.
atskillig mer fri programvare –
– Selv om lisensen ikke koster pen- fordi det offentlige gjennom dette
ger, kommer likevel levetidskost- kan spare en masse med penger.
I motsetning til andre offentlige
innkjøp, så fins det i dag faktisk
ingen konkret oversikt over hvilke
summer som brukes på IKT. Statistisk Sentralbyrå har ingen slik
oversikt – fordi det dreier seg om
delavtaler, oppfølgingslisenser og
annet som ingen har noen helhetlig oversikt over, påpeker Morten
Amundsen.
Åpen kilde
– Vi er opptatt av å fremme alternativer til at den amerikanske
giganten Microsoft skal ha så og
si monopol på levering av programvare – gjennom at brukerne
benytter Open Source; det vil si
at kildekoden til et dataprogram
er åpen for alle. Vi har et glimrende eksempel fra Kongsberg
kommune – hvor man etterhvert
valgte en slik åpen kilde-løsning,
og dermed selv kunne velge hvilke
firmaer som skulle videreutvikle
dataløsningene. Systemet ble delt
til fem av Kongsbergs samarbeidkommuner, og i dag er det over 100
norske kommuner som benytter
samme løsning; for en brøkdel av
kostnadene de måtte ha betalt for
å ha valgt en lukket løsning, sier
Amundsen.
• Kan levere internett via:
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
• HotSpot Trådløs 2.4 GHz soner
• Brannmur og sikkerhetsløsning
• Bredbåndsprosjektering
• Autorisert Radio installatør
• Kommuneløsninger
• Bedriftsløsninger
• Hytte- og Rorbuløsninger
• Web/Internett hotell
• Mailhosting løsninger
• Anti-Spam løsninger
• Webdesign og domenehosting
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
- Trådløs – radio – Troms fylke
- Fiber
- Telefonlinjer
- Kabel
NordiX Data AS
www.nordix.no • [email protected] • Tlf. 776 62 600
Avd. Tromsø – Bardu – Dyrøy
Tlf 09899 •www.jetpak.no
Snekker, elektriker, butikk, kraftlag eller
oljeselskap? Vi gjør serverdrift, datasystemer
og datalinjer for dem, så kan de gjøre det de
er god på. Gi oss en utfordring du også!
www.eltele.no
NR. 5 - 2011
Sensurert avtale
I august fikk omsider Friprogsenteret svar fra Helse Nord. Avtalen
man fikk tilsendt var imidlertid
kraftig sensurert – gjennom at
flere linjer var streket over med
svart tusj.
– Juridisk ansvarlig ved Helse Nord
sin IKT-avdeling forsvarte dette
med at det dreier seg om «forretningshemmeligheter» i forholdet
til Microsoft – og Microsoft uttaler på sin side at det står opp til
kunden å avgjøre hva som skal offentliggjøres eller ikke, sier Morten
Amundsen.
Nedslående eksempel
Som leder av Friprogsenteret mener Amundsen at det Helse Nord
presterte er et nedslående eksempel på manglende offentlighet
omkring data-avtaler som inngås
mellom store offentlige instanser
og Microsoft.
– Hva er det egentlig som er så
strengt hemmelig i en avtale om
kjøp av datavare at omtrent alt som
står i avtalen må sladdes? Ut fra
hensynet til offentlig innsikt – og ut
fra det arbeidet som vi skal utføre
framover, så vil vi sterkt arbeide for
økt offentlighet omkring avtaler
som dette, sier Morten Amundsen.
Fakta om Friprogsenteret
I dag er det slik at den amerikanske IT-giganten Microsoft har
hånd om nesten all programvare
for databruk innen offentlig sektor
her i landet. Programmene kjøpes
av brukerne som lisenser i pakker
– og brukerne ender da gjerne
også opp med en rekke programmer som man i realiteten ikke har
bruk for, men som man likefullt for norske nisjeprodusenter av
betaler for.
programmer å få større leveranser
til offentlige databrukere.
De siste årene har bruk av fri
programvare; det vil si programFriprogsenteret ble etablert av
vare som ikke er lisensbeskyttet, daværende IT -minister Heidi
framstått som et stadig sterkere Grande Røys i 2007 – for å være
alternativ. Slik mer fri bruk av et statlig senter for fremme av
programvare gjør det også mulig bruk av fri programvare; noe man
mener kan spare det offentlige for
store IT-utgifter. For 2012 har
regjeringen bevilget 4,5 millioner
kroner til drift av Friprogsenteret.
Morten Amundsen fra Tromsø
er ny daglig leder for Friprogsenteret.
Bredbåndsfylket Troms AS ble stiftet 13. november 2003 med Troms fylkeskommune og 24 av fylkets kommuner på eiersiden.
Forretningsideen for å etablere Bredbåndsfylket var med bakgrunn i Troms fylkes målsetning om utbygging av høyhastighets
bredbåndsinfrastruktur i hele fylket. Nettet skal bidra til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved
samordnte innkjøp av tjenester. Troms fylkeskommune tok initiativ til denne viktige målsettingen blant annet fordi det er en
offentlig oppgave å sørge for god infrastruktur og det var ingen kommersielle aktører som ville ta risiko med et slikt stort
utbyggingsprosjekt.
Morten Amundsen understreker at
man også tilbyr assistanse til private bedrifter som i større grad vil
gå over til å benytte fri programvare. Adressen til Friprogsenteret
er www.friprog.no
Taushetsplikt
Juridisk rådgiver i Helse Nord IKT,
Heidi Talsethagen, svarer følgende
i en kommentar til saken:
– Helse Nord IKT bifaller innsyn
i vår virksomhet og våre avtaler i
samsvar med offentlighetsprinsippene – så langt dette ikke krenker
den straffesanskjonerte taushetsplikten vi er underlagt. I denne
saken omhandler de konkrete
avtaledokumentene leverandørens kontraktsvilkår. Normalt
ved spørsmål om innsyn i slike
avtaler, får avtalepartnerne anledning til å vurdere hva parten
selv mener er taushetsbelagt, det
vil si informasjon som har betydning for konkurranseposisjonen
og som vi i såfall er pliktig til ikke
å offentliggjøre.
Kan ha oversett noe
– Dette fordi det er leverandøren
som operer i markedet, og som
kjenner konkurranseforholdene
best. Som offentlig aktør har vi
som kjent en selvstendig plikt til
å vurdere hva som er underlagt
taushetsplikt, og tar selvsagt høyde
for at vi i vår første vurdering har
oversett noe. Slik vi forstår det, er
det dette Friprog ønsker å hevde.
Vi er imidlertid undrende til at
Friprogsenteret ikke har påklaget
avgjørelsen for å få en fornyet vurdering, slik offentlighetsloven gir
rom for, sier hun.
9
Først og fremst innen bredbånd
Vår målsetning er at vi skal være det offentliges redskap for å bli best på fiber i Norge innen 2015.
Bredbåndsfylket Troms har fire forretningsområder:
• Utleie og salg av fiberkapasitet
• Rådgivning og prosjektledelse på utbygging og drift av fiber- og høykapasitetsnett
• Tilrettelegging for innkjøpssamarbeid, som gir tilgang til Helsenett, BBS, telefonitjenester og andre bredbåndstjenester
• Gjennom nyskapningsnettet, Elab gir vi fri tilgang til ekstrem båndbredde for forskning
og utvikling i Troms
Bredbåndsfylket vil med fiberinfrastrukturen legge til rette for
samarbeid, effektivisering og offentlig fornying.
Med høyhastighets fibernett legges det til rette for samarbeid og undervisning mellom skolene. Både interkommunalt og mellom skoler i ulike kommuner. Vi har allerede vist hvordan det er mulig.
Ved å skape trygghet i hjemmet kan institusjonsplass utsettes for pleietrengende. Muligheten til å bo hjemme
lengre gir økt livskvalitet for alle innbyggere. Dette er muligheter innen offentlig fornying ved bruk av kraftfullt
bredbånd.
Vår infrastruktur gir hver enkelt mulighet for å kunne delta i samfunnets digitale hverdag med videokonferanse, se
www.digitalesenter.no, nettsamfunn, digital kultur og opplevelser som konserter, festivaler, kino og TV.
Vårt høyhastighets fibernett dekker behovet for både innbyggerne og næringslivet i Troms, fra Harstad i sør til
Kirkenes i nord. Les mer på www.bredbandsfylket.no
Fiber fra Signal gir fremtidsmuligheter
for Nord-Norsk næringsliv
Rask og stabil kommunikasjon med kunder, leverandører og samarbeidspartnere er
avgjørende for å drive lokal, regional eller global næringsvirksomhet i dag og i fremtiden.
Signal Bredbånd har alltid fokusert på å bidra til lokal
verdiskapning samt sette nærhet og tilgjengelighet for våre
kunder i fokus. Vår misjon er å levere framtidsrettede
kommunikasjonsløsninger til private, næringslivet og offentlig
sektor der våre kunder bor. Vi har siden 2002 bidratt til å bygge
fiber i landsdelen. Dette gir trygghet for at framtidige tjenester
kan distribueres via dagens fiberinfrastruktur.
Med fiber fra Signal kan din bedrift gjøre mer enn bare å utvikle
egen virksomhet. Du kan også bidra til å skape vekst og utvikling
i ditt lokalsamfunn og i en hel landsdel.
Signal har erfart at lokal satsing gir resultater. Mange av våre
fiberkunder har etablert ny virksomhet eller utviklet eksisterende
tjenestespekter lokalt. Resultatet er bl.a. at disse bedriftene i dag
framstår som blant de beste innenfor sine virksomhetsområder
også på en global konkurransearena.
DIPS ASA, Nordland Taxi AS, Friskhuset AS, Brønnøysundregistrene, Nordland Fylkeskommune er bare noen
av kundene som allerede
har valgt fiber
fra Signal.
Ta kontakt med
oss og hør hva
vi kan tilby
din bedrift!
Våre forhandlere:
www.signal.no
IT-AVTALER
NR. 5 - 2011
11
Helse Nord IKT omsetter for 200 millioner kroner i år:
I front med helsedata i nord
Helse Nord IKT vil i år nå
opp i ei omsetning på rundt
200 millioner kroner, og pr.
september i år hadde virksomheten 170 ansatte. –
Jeg mener at vi har lyktes
med å gjennomføre gode
strategier; for å gjøre IKTkjøp og -bruk innen Helse
Nord best mulig, sier økonomi- og administrasjonssjef i Helse Nord IKT, Tom
Robert Elvebu.
Geir Johansen
Helse Nord IKT ble etablert 1.
januar 2006. Før den tid hadde
hvert av de 11 sykehusene i landsdelen sine egne IKT-avdelinger.
Formålet med Helse Nord IKT
var å samordne og effektivisere
IKT drift og bruk i helseregionen
som helhet. IKT-virksomheten
er ikke skilt ut som eget selskap,
men inngår som en del av Helse
Nord RHF.
12000 PC er
Målt ut fra både omsetning og
antall ansatte er altså Helse Nord
IKT blant de største «IKT-bedriftene» i landsdelen.
– Innen Helse Nord fins det totalt
rundt 12000 PCèr. I tiden som
har gått siden oppstart har vi lagt
stor vekt på å få til en samordning
av IKT-tjenestene, slik at vi både
oppnår stordriftsfordeler og best
mulige løsninger for både ansatte
og pasienter, sier Elvebu.
Minst IKT-utgifter
Han viser til en undersøkelse som
ble foretatt i 2008, som viste at
Helse Nord var den helseregionen i landet som hadde minst
utgifter til IKT, i forhold til total
omsetning. Av ei omsetning på
9,2 milliarder kroner den gang
ble 2,15 prosent brukt til IKTbruk.
Kommet langt i nord
– IKT-bruk innen helsesektoren
er sterkt behovsstyrt, og det blir
derfor vår oppgave å finne fram
til løsninger og driftsmodeller
som på best mulig måte tilfredsstiller de behov som melder seg.
Jeg mener vi har kommet langt i
vår helseregionen når det gjelder
å ta i bruk ny teknologi. Vi var
den første helseregionen i landet
som benyttet DIPS til å få elektroniske pasientjournaler på alle
nivåer, og vi har også gode systemer for elektronisk overføring
av data, sier Elvebu.
ELEKTRONISKE
JOURNALER:
Helse Nord var
første helseregion
i landet som gikk
over til å foreta all
føring av pasientjournaler elektronisk. Økonomi- og
administrasjonssjef
Tom Robert Elvebu
i Helse Nord IKT
opplyser at omsetningen i Helse Nord
sitt IKT- selskap i
år vil nå opp i 200
millioner kroner.
Vidt spekter
Han sier at det selvsagt byr på utfordringer å få forent IKT-miljøer
som i lang tid har eksistert ved
11 forskjellige sykehus fra Hammerfest i nord til Mosjøen i sør. niske i sammenheng med det teknologiske. Vår aktivitet omfatter
– Men jeg mener at vi er i ferd et vidt spekter – fra tilrettelegging
med å lyktes med dette. Vi har for bruk av helt enkel IKT, til å
dyktige fagfolk som ser det kli- kunne utvikle og drifte meget
avanserte dataløsninger som er
spesialutviklet for helsesektoren,
VEKSELBEHOLDERE OG CONTAINERE, ALLE TYPER OG
påpeker Elvebu.
STØRRELSER, KONTORER OG BOLIGMODULER,
VERKSTED, KJØL/FRYS
Felles innkjøp
de tre øvrige helseregionene –
gjennom Helseforetakenes Innkjøpsservice, som er lokalisert
til Vadsø.
– Vi utfører det aller meste av
tjenester selv. I 2010 kjøpte vi
eksterne konsulenttjenester for
4,8 millioner kroner, opplyser
Tom Robert Elvebu.
Innkjøp av datautstyr til Helse
Nord skjer i samarbeid med
KORT ELLER LANGTIDSLEIE, FINANSIERING, SERVICE - VEDLIKEHOLD OG REPARASJON
INTERNATIONAL CONTAINER CONSULTANTS
KONTAKT OSS I DAG:
Tel: 22804430 - Mob: 90162824 - Epost: [email protected] - www.intracon.as
Forhandler i Nord-Norge:
Beisfjordveien 10, 8514 Narvik, Tlf.: 40 00 43 18
E-post: [email protected] - www.taraldsvik.no
FORNYBAR FREMTID
FORNYBAR ENERGI
Enerconsult tilbyr prosjekteringstjenester innenfor
fornybar energi med hovedfokus på småkraft og vindkraft.
VÅRE ARBEIDSOMRÅDER:
• Konsesjonssøknader
• Miljø- og landskapsplaner
• Detaljplaner
• Detaljprosjektering
• Prosjektering av bygg- og installasjoner
• Prosjektering av infrastruktur
enerconsult.no
12
IKT-bedriftene
NR. 5 - 2011
IKT-bedriftene i tall
Nordnorske IKT-bedrifter med omsetning over 10 millioner
NR
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
Firma
KONGSBERG SATELLITE SERVICES AS
ITET AS
DIPS ASA
SIGNAL BREDBÅND AS
AVIKOM AS
FUNN IT AS
PRONEA AS
KONGSBERG SPACETEC AS
IT PARTNER TROMSØ AS
BEDRIFTSSYSTEMER AS
TELENOR SVALBARD AS
ELTELE AS
IT PARTNER HARSTAD AS
NORNETT AS
IT PARTNER FINNMARK AS
IT PARTNER HELGELAND AS
IT PARTNER BODØ AS
FINALE SYSTEMER AS
XEROX PARTNER (X-PARTNER NORD AS)
TROMS KRAFT FIBER AS
POWEROFFICE AS
BREDBÅNDSFYLKET TROMS AS
VESTERÅLSKRAFT BREDBÅND AS
WIDERØE INTERNET AS
HÅLOGALAND IKT AS
3NET AS
EXCLUSIVE NETWORKS NORWAY AS
LOFOTKRAFT BREDBÅND AS
TROLLFJORD BREDBÅND AS
SOFTSPRING AS
ASPECTOR THINCOM AS
VARANGER KRAFTUTVIKLING AS
HAMMERFEST ENERGI BREDBÅND AS
AUTOSIM AS
SNAPTV AS
ISHAVSLINK AS
CERUM AS
IBIS IKT AS
MONET AS
NORDIX DATA AS
DIALOG EXE AS
JUPITER SYSTEM PARTNER AS
BREDBÅNDSSERVICE AS
CREATIVE VISUAL GROUP AS
Forretningskommune
TROMSØ
BODØ
TROMSØ
FAUSKE
TROMSØ
NARVIK
TOMASJORD
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
LONGYEARBYEN
ALTA
HARSTAD
ALTA
ALTA
SANDNESSJØEN
BODØ
TROMSØ
NORD-NORGE
TOMASJORD
BODØ
TROMSØ
SORTLAND
MOSJØEN
HARSTAD
SØRKJOSEN
TROMSØ
SVOLVÆR
BODØ
BODØ
ØRNES
VADSØ
HAMMERFEST
TROMSØ
ALTA
MO I RANA
TROMSØ
MO I RANA
TROMSØ
BODØ
TROMSØ
TROMSØ
BODØ
Driftsinntekter
2010
2009
301 425
221 419
215 328
84 958
82 935
70 302
66 110
62 321
51 314
42 130
41 584
39 191
37 917
37 090
36 395
30 762
30 504
28 216
27 986
25 041
24 680
23 558
23 366
23 296
23 164
22 860
22 063
21 374
20 336
19 504
16 768
15 125
15 114
14 200
14 531
11 034
10 840
10 716
10 709
10 699
10 559
10 354
10 157
10 131
253 410
174 263
166 823
68 913
71 090
67 974
57 297
72 349
49 657
36 607
39 979
38 203
30 989
35 982
28 224
28 870
35 387
22 963
27 000
21 806
21 295
19 840
20 483
19 775
20 822
20 082
22 974
15 762
17 325
28 097
20 617
14 756
14 318
4 800
9 967
6 213
10 334
12 641
37 552
11 419
10 341
10 059
10 915
3 560
Driftsresultat
2010
2009
75 079
3 390
34 012
- 9 330
3 180
5 878
- 9 545
3 979
621
3 929
9 509
- 2 142
708
8 154
1 062
666
1 159
10 885
971
8 693
2 019
- 7 028
3 096
6 865
851
- 84
- 1 028
72
1 049
2 304
153
- 2 156
1 643
5 700
- 5 421
2 172
1 754
979
- 12 853
2 168
2 955
121
639
5 916
50 983
- 189
17 012
- 8 242
406
17 080
- 30 295
3 545
1 545
4 031
8 120
- 2 479
241
3 670
276
- 10
- 1 912
7 052
291
11 106
851
- 6 009
3 055
3 622
966
- 443
699
- 2 357
833
791
2 689
- 1 876
2 362
- 2 400
- 2 168
- 1 061
39
1 243
- 14 767
3 434
3 063
89
- 264
- 5 397
Driftsmargin
24,91 %
1,53 %
15,80 %
-10,98 %
3,83 %
8,36 %
-14,44 %
6,38 %
1,21 %
9,33 %
22,87 %
-5,47 %
1,87 %
21,98 %
2,92 %
2,17 %
3,80 %
38,58 %
3,47 %
34,72 %
8,18 %
-29,83 %
13,25 %
29,47 %
3,67 %
-0,37 %
-4,66 %
0,34 %
5,16 %
11,81 %
0,91 %
-14,25 %
10,87 %
-37,31 %
19,68 %
16,18 %
9,14 %
-120,02 %
20,26 %
27,99 %
1,17 %
6,29 %
58,40 %
Årsresultat
2010
60 254
1 984
25 793
- 8 219
1 401
4 528
- 10 907
3 317
467
2 836
8 970
- 1 615
538
5 134
698
543
1 112
8 229
548
3 813
1 775
- 7 180
1 135
5 160
676
- 105
- 794
- 1 562
667
1 887
101
- 1 676
1 143
5 300
- 5 710
1 101
1 494
922
- 9 359
1 144
2 219
43
525
5 804
2009
42 792
- 610
12 702
- 7 909
- 82
12 427
- 33 950
2 995
1 090
2 893
6 965
- 1 861
181
1 741
167
34
- 1 842
5 320
36
5 649
1 058
6 405
1 253
2 893
718
- 334
863
- 3 203
522
787
1 929
- 1 279
1 840
- 2 600
- 2 116
- 525
- 105
1 112
- 10 697
2 781
2 393
52
- 149
- 5 808
Resultatmargin
19,99 %
0,90 %
11,98 %
-9,67 %
1,69 %
6,44 %
-16,50 %
5,32 %
0,91 %
6,73 %
21,57 %
-4,12 %
1,42 %
13,84 %
1,92 %
1,77 %
3,65 %
29,16 %
1,96 %
15,23 %
7,19 %
-30,48 %
4,86 %
22,15 %
2,92 %
-0,46 %
-3,60 %
-7,31 %
3,28 %
9,67 %
0,60 %
-11,08 %
7,56 %
-39,30 %
9,98 %
13,78 %
8,60 %
-87,39 %
10,69 %
21,02 %
0,42 %
5,17 %
57,29 %
Egenkapital
2010
2009
249 790
41 594
42 342
27 187
15 307
23 160
31 278
45 274
5 363
9 840
64 331
9 973
3 496
9 854
4 020
3 903
808
5 251
2 451
65 953
3 644
52 133
23 973
2 737
6 973
1 162
1 309
2 134
5 772
7 046
3 803
46 162
5 004
5 600
8 555
35 759
8 397
5 565
15 190
610
2 558
809
6 400
4 066
207 535
63 902
32 369
25 976
12 601
18 890
34 265
42 764
8 643
7 508
55 361
11 777
3 412
7 720
3 572
3 361
- 503
5 368
1 903
62 140
4 670
59 313
19 098
2 665
7 803
1 267
2 103
3 696
5 106
5 159
3 846
43 489
3 860
240
4 262
34 659
5 878
4 720
15 655
610
2 058
765
5 875
- 2 426
EK-andel
67,27 %
32,41 %
32,64 %
29,97 %
22,23 %
63,34 %
29,18 %
55,42 %
32,57 %
48,31 %
89,09 %
30,82 %
30,34 %
25,21 %
31,40 %
39,01 %
13,27 %
26,74 %
24,50 %
42,79 %
34,37 %
42,53 %
32,34 %
23,13 %
51,94 %
14,72 %
25,34 %
2,11 %
37,69 %
35,63 %
57,42 %
64,67 %
30,80 %
76,72 %
26,95 %
61,76 %
66,42 %
60,38 %
12,54 %
32,27 %
18,09 %
70,88 %
81,30 %
Mester i samhandling
Det gjelder se det store bildet. Visste du at Datametrix er ledende innen video-
I tillegg er vi både sertifisert som Microsoft Gullpartner og som Cisco Gullpartner, og
kommunikasjon og samhandlingsløsninger? Som eneste selskap i Norge har vi
mange omtaler oss derfor som «Gullpartner på kompetanse».
oppnådd Cisco-sertifiseringen Master Unified Communication Specialization.
Vi er også Cisco Video Telepresence Master. Det er et håndfast bevis på at vi
evner å integrere applikasjoner, designe, installere og drifte komplekse samhandlingsløsninger. Alt for at våre kunder skal få en mer effektiv hverdag og bli mestere i
samhandling. De også.
Ta kontakt med oss på 23 03 59 30 eller [email protected]
Kontakt oss i dag om du og din bedrift er interessert i nettverk, datasenter, sikkerhet
og samhandlingsløsninger.
NR. 5 - 2011
Norskprodusert dumperpåbygg
til riktig pris...
Nordnorske IKT-bedrifter - Egenkapital-andel
Driftsinntekter
NR
Firma
Poststed
2010
1
MIME SYSTEM AS
NARVIK
2
TELENOR SVALBARD AS
LONGYEARBYEN
3
IKNOWBASE SOLUTIONS AS
HAMMERFEST
Egenkapital
2009
2010
13
2009
EK-andel
1 616
909
140
- 44
41 584
39 979
64 331
55 361
100,00 %
89,09 %
2 086
2 203
2 948
2 124
86,10 %
4
ARESI AS
TROMSØ
1 206
1 193
795
717
84,04 %
5
NK-NETT AS
BODØ
1 365
1 354
803
753
83,91 %
6
BODØ
10 131
3 560
4 066
- 2 426
81,30 %
7
SNAPTV AS
TROMSØ
14 531
9 967
8 555
4 262
76,72 %
8
HT GRUPPEN MULTIMEDIA AS
HARSTAD
9 636
7 744
5 885
6 075
72,27 %
9
BREDBÅNDSSERVICE AS
TROMSØ
10 157
10 915
6 400
5 875
70,88 %
10
KONGSBERG SATELLITE SERVICES
TROMSØ
301 425
253 410
249 790
207 535
67,27 %
SKARE & NES A/S
AUTORISERT
PÅBYGGERVERKSTED
Nordnorske IKT-bedrifter - Driftsmargin
NR
Firma
Poststed
1
NYE TOTALNETT AS
ANDENES
2
BODØ
3
HAMMERFEST
4
FINALE SYSTEMER AS
TROMSØ
5
EDB CARD SERVICES SECANA AS
MO I RANA
6
TROMS KRAFT FIBER AS
TOMASJORD
7
SMALLSOFT AS
BODØ
8
Driftsinntekter
Driftsresultat
2010
2010
2009
2009
Driftsmargin
2 345
2 275
1 923
1 890
82,00 %
10 131
3 560
5 916
- 5 397
58,40 %
2 086
2 203
1 141
1 050
54,70 %
28 216
22 963
10 885
7 052
38,58 %
9 996
9 757
3 589
2 649
35,90 %
25 041
21 806
8 693
11 106
34,72 %
4 699
2 148
1 416
42
30,13 %
MOSJØEN
23 296
19 775
6 865
3 622
29,47 %
10 559
10 341
2 955
3 063
27,99 %
1 136
292
299
189
26,32 %
9
DIALOG EXE AS
BODØ
10
IT-PARTNER NARVIK AS
NARVIK
Driftsinntekter
Firma
Poststed
1
NYE TOTALNETT AS
ANDENES
2
BODØ
3
HAMMERFEST
4
FINALE SYSTEMER AS
TROMSØ
5
EDB CARD SERVICES SECANA AS
6
2010
Årsresultat
2009
2010
2009
Resultatmargin
2 345
2 275
1 428
1 405
60,90 %
10 131
3 560
5 804
- 5 808
57,29 %
2 086
2 203
825
761
39,55 %
28 216
22 963
8 229
5 320
29,16 %
MO I RANA
9 996
9 757
2 445
2 295
24,46 %
SMALLSOFT AS
BODØ
4 699
2 148
1 043
38
22,20 %
7
MOSJØEN
23 296
19 775
5 160
2 893
22,15 %
8
TELENOR SVALBARD AS
LONGYEARBYEN
41 584
39 979
8 970
6 965
21,57 %
9
DIALOG EXE AS
BODØ
10 559
10 341
2 219
2 393
21,02 %
10
KONGSBERG SATELLITE SERVICES
TROMSØ
301 425
253 410
60 254
42 792
19,99 %
Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene:
Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo
Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64
E-post : [email protected]
Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3
Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering
• Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter
• Tilslag
• Asfalt
• Armeringsstål, sement og murmørtel
• Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong
• Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier
Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av :
• Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer
V i
e n g a s j e r e r
o s s
Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant
annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte
virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger.
n a s j o n a l t
o g
32 71 18 70
e-mail: [email protected]
www.skare-nes.no
HYPRO - tøffere & rimeligere - topp sikkerhet!
Nordnorske IKT-bedrifter - Netto fortjenestemargin
NR
Nytt påbygg
eller henger
- ta kontakt!
i n t e r n a s j o n a l t
Konstruert med utbyttbare deler for minimale utgifter,
når fangeren tar i mot støt slik den er ment og skulle gjøre!
HYPRO
viltfangere klare
for de nye 2010
modellene
2010 modell viltfanger
2010 modell viltfanger
VILTFANGER ER LOVLIG
HYPRO AS
Telefon 922 30 004
www.hypro.no
VILTFANGERE ER GODKJENTE
Gunstigere forsikring
og egenandel med
viltfanger montert!
14
IKT-BEDRIFTENE
NR. 5 - 2011
Igjen på nordnorske hender og med ny ambisiøs satsing:
iTets særpreg skal erobre Sør-Norge
ENTUSIASTISKE ANSATTE: iTet har en snittansiennitet på 11,5 år blant sine ansatte – i en bransje som er preget av høyt gjennomtrekk. Kurt Kristoffersen mener at det at iTet
har ivaretatt sine ansatte så godt utgjør et fortrinn for bedriftens sterke satsing på å vokse i hele landet i tiden som kommer.
– Det å satse på mennesket
blir heretter den helt sentrale ledetråden i all vår
virksomhet; både overfor
våre ansatte og våre kunder. Gjennom mange år har
vi vist hvordan vi har tatt
godt vare på våre ansatte,
og gitt dem en arbeidsplass de trives på. Nå skal
vi bringe dette også ut til
våre kunder – og vi satser
på sterkt vekst i Sør-Norge
i tiden som kommer.
til Umoe IKT. ITet ble imidlertid
aldri fusjonert inn i Umoe, men
besto som eget selskap – fortsatt ledet av Hans Albert Nilsen.
Umoe IKT har de siste årene slitt
økonomisk, og i november i fjor
ble selskapet kjøpt opp av Atea.
Flere av datterselskapene fulgte
imidlertid ikke med på kjøpet
– deriblant iTet. I vår kjøpte
selskapet Kunnskap Invest AS;
som eies av iTet-ansatte, tilbake
aksjene som Umeo IKT hadde
– slik at de ansatte nå eier alle
aksjene i iTet.
Flere kvinner
ritere å ansette flere kvinnelige
Og det er en ambisiøs satsing det medarbeidere, fordi de oftere står
nå legges opp til i det nordnorske for et verdisyn som passer oss.
dataselskapet.
Innen første kvartal 2012 vil det
være 20 ansatte ved kontorene
– Vi er nå rundt 120 ansatte. våre på Østlandet, og i løpet av
Innen fem år skal vi ansette 200 første halvår neste år vil vi også
nye medarbeidere nasjonalt, og ha etablert kontorer i Bergen og
vi skal overstige en milliard kro- Trondheim, opplyser Kristofner i omsetning. Vi har allerede fersen.
etablert kontorer i Oslo. Av de
sju vi ansatte først i Oslo, så var Ivareta og se de ansatte
fem av dem kvinner. Dette er – I vår nye strategi vil vi rett og
også helt i tråd med vår profil: slett benytte oss av de fortrinn vi
I tiden som kommer vil vi prio- har som bedrift. Vi har gjennom
mange år lagt stor vekt på det
menneskelige. Vi har gitt hjelp
til medarbeidere som har havnet
i vanskelige situasjoner i livet, vi
har lagt stor vekt på å få ansatte
som har falt ifra tilbake i arbeid
hos oss. Vi har bistått når familiære konflikter har oppstått. Vi
har gjennom dette engasjementet
skapt en bedrift som vi opplever
folk at setter stor pris på å arbeide
i. Vi har en snittansiennitet på
11,5 år blant våre ansatte. Innen
den bransjen vi opererer i er det
vel ingen bedrifter som kan vise
Geir Johansen
Varanger Bynett
– Jeg har selv arbeidet flere år
innen bransjen sørpå. I iTet har
vi oppdaget hvilke behov som
melder seg i dagens samfunn
– med alt for stort fokus på
materielle verdier og følelse av
fremmedgjøring hos enkeltmennesker. Det å satse på mennesket
har vi gjort i vår bedrift gjennom
mange år – og vi har sette hvilke
positive effekter dette har hatt,
sier han.
Internett
TV
Drift
Lisenshosting
BBS
VPN
Bestill nå!
Installasjon 4800,-
Kjøpte tilbake aksjene
I 2008 ville iTet bli til en nasjonal
aktør innen IKT, og man valgte
da å selge 90,1 prosent av aksjene
•
•
•
•
•
•
- inspirert av nordnorsk energi
For å bestille fiber, se
www.varangerbynett.no
eller ring kundeservice
på tlf. 78 96 26 00
Foto: Tony Hall
Det sier eksportdirektør Kurt
Kristoffersen i iTet. Tittelen har
han nå – fordi selskapet, som
igjen er på nordnorske hender,
akter å «eksportere» det som selskapet står for sørover.
15
NR. 5 - 2011
moderne, miljøvennlig bedrift.
Det tredje handler om økonomi
– hvor vi skal sørge for å gi våre
kunder økonomisk gevinst, altså
EKT. I sum, så skal vi i alle ledd
stå for – og eksponere – bærekraftig utvikling, sier han.
– Det står enhver fritt til å ha sine
meninger om det vi gjør. Og –
det ligger en klar og bevisst ideologi bak vår nye satsing. Vi tror
faktisk at nytenking og evne til
å gå nye veier er noe som virkelig trengs i disse tider. Nysatsingen er noe som ledelsen i iTet er
Ideologi
samstemmig enige om – og med
Noen som er mest glad i å telle oss har vi et lag av særs dyktige,
penger vil kanskje synes at dere erfarne og entusiastiske ansatte,
har gått over fra å drive forretning sier Kurt Kristoffersen.
til å bli naive ideologer?
Han sier at selskapet vil investere
titalls millioner kroner til første
trinn i nysatsingen; som går ut på
å få etablert kontorer nasjonalt.
– For vår videre satsing vil det
nok bli nødvendig å hente inn
en del ny kapital. Hvordan vi
skal gjøre dette har vi enda ikke
bestemt oss for, sier han.
NØKKELTALL
iTet AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
221,40
174,20
Driftskostnader
208,00
174,40
Driftsresultat
3,39
-0,19
Årsresultat
1,98
-0,61
Sum Eiendeler
128,30
143,7
Sum Egenkap.
41,59
63,90
Sum Gjeld
86,70
79,80
Komplett i nord
MENNESKET I FOKUS: – Å sette
mennesket; og dets verdier på
alle plan, i fokus blir enda viktigere i fremtiden, mener eksportdirektør Kurt Kristoffersen i iTet.
Etter et tett og godt samarbeid de siste 10-15 årene er
Barlindhaug Consult nå et selvstendig datterselskap i
Multiconsult-konsernet. Med sine multifaglige
rådgiver- og prosjekteringsmiljøer
kompletterer selskapene hverandre og
utgjør et suverent kraftsenter i Nord.
til så stabile ansatte, påpeker
Kristoffersen.
Fra Nord-Norge
Han mener at det innebærer et
pluss i den nye satsingen at man
kommer fra Nord-Norge:
– Vi framstår som åpne, direkte
og gjerne litt fargerike. Gjennom
praksis, så har vi fått bekreftet at
vi oppnår respekt for den måten
vi er på. Folk – og kunder – stoler
på oss. I Nord-Norge bør vi være
stolte av disse sidene av oss selv
– og benytte dem på en positiv
måte; også i næringslivssammenheng, sier Kristoffersen.
EKT
For å illustrere satsingen har man
innen iTet selv lansert begrepet
EKT.
– Fra å drive på med salg av
IKT skal vi i stadig større grad
gi kundene våre EKT. Det står
for effektivisering, kostnadsoptimalisering og tidsbesparelser.
Innen 2017 satser vi på at alt vi
selger skal gi kundene 17% EKT,
og andelen skal stadig økes. iTet
vil i sine leveranser garantere at
kunden oppnår minimum 17%
EKT. Ut fra de grundige analyser
vi har foretatt i markedet, så er vi
ikke i tvil om at vi her innstiller
oss etter det som kundene våre
egentlig ønsker, sier han.
Tre hovedområder
Kurt Kristoffersen mener at man
satser på rett sted til rett tid nå.
– Å sette mennesket; og dets verdier på alle plan, i fokus blir enda
viktigere i fremtiden. Vi legger
tre hovedområder til grunn for
vår nye satsing. Det ene er sosiologi; som innbefatter alt som har
med relasjoner mennesker imellom å gjøre. Det andre er økologi;
som har med menneskets samspill med naturen å gjøre. Her
har vi også gjennom år foretatt
tiltak i iTet som gjør oss til en
Illustrasjon: BC Arkitektur
Lokal nærhet, global kunnskap
Ledende i Arktis
Lokal tilstedeværelse er viktig. Multiconsult og
Barlindhaug Consult har kontorer i Nordland, Troms
og Finnmark som tilbyr komplette løsninger innen
rådgiving og prosjektering. Med støtte fra de mange
Multiconsult-kontorene i landet for øvrig, står selskapene
svært godt rustet til å møte alle nye utfordringer og
satsninger man ser komme i nord.
Utfordringene i arktiske strøk er mange, men samtidig er
mulighetene tilsvarende store. Barlindhaug Consult
og Multiconsult har tatt utfordringene og etter hvert
opparbeidet seg lang erfaring fra prosjekter i kaldt klima.
- Multiconsult er et selskap der medarbeiderne kan
sitt fag, viser engasjement, har sans for lagspill og tar
ansvar. Disse personlige kvalitetene, koblet med en
gjennomtenkt arbeidsmetodikk og teknologikunnskap,
danner grunnlaget for selskapenes suksess, forteller
Dag Normann, leder ved Multiconsults Narvik-kontor.
– Som konsern besitter Multiconsult spisskompetanse
på en rekke fagfelt. Vi har en praksis som gjør det mulig
å utveksle arbeidskraft mellom de ulike kontorene.
Dette gjør oss i stand til å ta på oss oppdrag av større
eller mer krevende karakter enn hva vi har kapasitet til
lokalt, sier Torill Utheim som leder Multiconsults kontor
i Tromsø.
- Områdene i nord gir helt spesielle utfordringer og
utfordrer oss teknologisk på grensen av det mulige.
Kunnskap gjennom forskning, og erfaring gjennom
prosjekter som Snøhvit, Frølageret på Svaldbard,
Sahkalin og Shtokman i den russiske delen av Barentshavet, har gitt oss unik erfaring, forteller Arnor Jensen,
adm. direktør i Barlindhaug Consult.
Tung referanseliste
Vi har vært sentrale aktører i markedet i en årrekke
og vært tunge bidragsytere i utviklingen av Nord-Norge.
Noen av våre nyere prosjekter:
•
•
•
•
Tromsø havn
Jekta storsenter, Tromsø
Kirkenes skole
SILA for LKAB i Narvik
Barlindhaug Consult
Del av MULTICONSULT
www.multiconsult.no
16
IKT-BEDRIFTENE
NR. 5 - 2011
Avikom i Tromsø med internasjonal satsing:
Intuitive løsninger erstatter
kostbare flyreiser
– For oss er det av største
viktighet å gjøre teknologien så enkel og brukervennlig som mulig, fordi
det er da vi oppnår tilfredshet hos kunden – samtidig
som vi skaper det viktigste
grunnlaget for å selge våre
unike løsninger for videokonferanser til stadig flere.
Dette sier daglig leder for
Avikom AS i Tromsø, Hans
Johan Tofteng; som siden
1999 har ledet en bedrift
i svært positiv utvikling.
Tromsø-investorer
Fra første stund fikk han med seg
Tromsø-investorene Inge Falck
Olsen og Toralf Willumsen.
– De viste interesse for å være med
på å utvikle en ny og spennende
teknologibedrift, og de har vært
viktige medspillere for meg langs
hele veien videre. Begge sitter fortsatt i styret i bedriften. Dessuten
er vi så heldige at vi har kunnet
Avikom AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
82,90
71,09
Driftskostnader
79,70
70,68
Driftsresultat
3,18
0,41
Årsresultat
1,58
-0,30
Sum Eiendeler
68,80
45,10
Sum Egenkap.
15,30
12,60
Sum Gjeld
53,50
32,50
Viktige kunder
Han opplyser at oljebransjen er
blant de viktigste kundene – da
flere internasjonale oljeselskaper,
samt begge de to nordnorske,
North Energy og Front Exploration, benytter seg av videokonferanser tilrettelagt av Avikom.
– Oljebransjen er en kompetanseintensiv bransje, som klart ser fordelen av tidsbesparelser. Men våre
løsninger er også flittig benyttet
av skoleverket, samt av mange av
kommunene i Troms. Studiesenteret.no samt Universitetet i Tromsø
har i en årrekke vært viktige kunder, sier han.
Geir Johansen
Hans Johan Tofteng, som er født
og oppvokst i Salangen, tok utdannelse innen både tele-elektronikk
og bedriftsøkonomi. Han startet
opp med Lydteamet i 1991.
– Vi sørget for best mulig lyd og
lys på konserter og andre forestillinger, og jeg så hvor viktig både det
lydmessige og det visuelle uttrykket ble – i pakt med at ny teknologi
ble utviklet. Da jeg for første gang
fikk se en videokonferanse tenkte
jeg at – her lå framtida! Men jeg
forsto også at mye måtte til før
slike konferanser virkelig kunne
bli utbredt, forteller Tofteng – som
i 1999 startet opp Avikom AS.
NØKKELTALL
STERK VEKST: Siden 1999 har Hans Johan Tofteng (innfelt) og de ansatte i Avikom arbeidet med å gjøre
IT-bedriften i Tromsø til en stadig større aktør innen leveranse av utstyr og teknologi til videokonferanser. I år vil bedriften nå opp i ny rekordomsetning på 100 millioner kroner.
utvikle oss fra et av de aller beste
bredbåndsområder i verden – takket være den satsingen som har
skjedd gjennom Bredbåndsfylket
Troms. Vi har også hatt god støtte
av Innovasjon Norge sitt Tromsøkontor, samt Skattefunn som Forskningsrådet administrerer, opplyser Tofteng.
Videokonferansesystemer
Avikom selger og monterer komplette møterom for videokonferanser, i tillegg til viktige tjenester som
WEBTV og flerpartsmøter, hvor
flere deltakere kan delta i samme
møte.
– Vi har utviklet vår egen tjenesteplattform, Easymeeting, som gir
bedre brukervennlighet uansett
hvilket type utstyr de benytter til
videokonferanser – og uansett hvor
i verden de befinner seg. Stor brukervennlighet kan koples direkte til
økt bruk og igjen bedre utnyttelse forventninger til det amerikanav tiden, sier Tofteng.
ske markedet. Vi er realistiske på
at det kommer til å ta tid, men reInternasjonalt
sponsen så langt har vært veldig
Han leder i dag en bedrift med positiv. I år når selskapet opp i ny
rundt 40 ansatte.
rekordomsetning på 100 millioner
– Det gode og innovative IKT- kroner, opplyser han.
miljøet i Tromsø har også vært
et stort pluss for utviklingen av Over 100 ansatte om fem år
bedriften, da det ikke har bydd på – Potensialet for våre løsninger er
problemer å rekruttere nye, dyktige stort. Vi tror at videokonferanse
medarbeidere, sier han. Jeg er vel- enda er i startgropa, og i Norge er
dig stolt over de medarbeiderne vi det slik at kun 10 prosent av de
har – de nyter stor anerkjennelse som er mulige videokonferansehos våre internasjonale samar- brukere benytter seg av dette – til
beidspartnere, sier Tofteng.
tross for at selve teknologien har
Avikom har nå avdelinger i Trom- eksistert i rundt 20 år. Vi akter å bli
sø, Bodø, Stavanger og Oslo. Man en betydelig aktør innen videokonhar ni ansatte i Danmark, og en feranser, både i Norden, i Europa
foreløpig ansatt i Sverige. Selskapet og på litt sikt – også i USA. Om
vil øke fra en til tre ansatte i Boston fem år vil vi være over 100 ansatte,
i USA ved årsskiftet.
sier Tofteng.
– I november er datasenteret i
Boston online, og vi har store
Din IT-infrastruktur leverandør i Nord-Norge
www.atea.no
Sparer kostnader
Hans Johan Tofteng sier at man
også merker en klart økende tendens til å bruke videokonferanser
innen det generelle næringslivet.
– Reiser og møter koster. Undersøkelser viser at selve reisene i snitt
tar tre ganger så lang tid som det
møtene varer. Selvsagt vil reiser fortsatt være en viktig del av
moderne kommunikasjon, men
gjennom bruk av videokonferanser er det mulig å redusere store
kostnader for bedrifter– og oppnå
de samme positive effekter ut fra
møter. En annen svært viktig faktor
er at ansatte får frigjort mye tid
som kan benyttes til andre viktige
oppgaver og ikke minst til fritid.
Reiser går svært ofte på bekostning
av fritid, sier han.
Enkle løsninger
I november i år introduserer Avikom Easymeeting for mobile løsninger – for bruk av videokonferanser
gjennom PC, Mac, iPad og iPhone.
– Her benytter vi vår egen teknologi med «summetonen» som
gjør at brukere av de forskjellige
teknologiredskapene lett kan kommunisere sømløst og uavhengig
av type utstyr. I det hele tatt – så
har vi fra første stund av lagt stor
vekt på å sette kunden i fokus.
Mange har vegring imot å bruke
ny teknologi, fordi de finner det
for «vanskelig». Og her må nok
bransjen og teknologene selv ta en
del av skylden – da man ikke har
vært flinke nok til å finne mest mulig enkle løsninger for folk. Ingen
skal måtte lese igjennom ei lang
bruksanvisning før de tar i bruk
den teknologi som Avikom leverer,
sier Hans Johan Tofteng.
Siv. øk. Inge Falck Olsen har 33,76
prosent av aksjene i Avikom AS,
mens selskapet Miamia – hvor
Tofteng og David Solheim hver
har 50 prosent hver av aksjene –
har en aksjeandel på 32,40 prosent. Tromsø Skotøimagasin har
en aksjeandel på 23,11 prosent –
mens resten av aksjene er fordelt
i mindre poster, med mange av de
ansatte som aksjonærer.
IKT-BEDRIFTENE
NR. 5 - 2011
17
Funn IT i Narvik satser på videre vekst:
Skreddersydd data gjennom 22 år
Fra den spede begynnelse i 1989; da et par mann
ble satt til å betjene en av
Norsk Data Elektronikk
sine maskiner som ble
plassert i Narvik – så har
Funn IT gjennom selvstendig og kreativt utviklingsarbeid blitt til landsdelens
største selskap innen sentraliserte datatjenester og
systemutvikling. Etter et
fjorår med intern «rigging» er selskapet enda
sterkere rustet for videre
vekst.
teknologiplattformer. Denne prosessen har vært vellykket, og gjør
at vi nå står enda sterkere rustet
til å møte framtiden. Markedet
fokuserer mye på «sky-tjenester»
for tiden – en tjeneste Funn IT i
realiteten har levert i mange år.
Lang erfaring og høy kompetanse
gjør derfor Funn til en attraktiv
og varig partner for våre kunder.
I kombinasjon med bred kompetanse på programvareutvikling kan
vi levere et komplett tjenestetilbud
til et krevende marked, sier han.
Geir Johansen
Historien til Funn IT i Narvik er
interessant – fordi det er gjennom
den utvikling selskapet har gjennomgått; ja selve selskapets kultur,
at det er blitt til hva det er i dag.
– Vi har gått gjennom flere faser,
hvor vi har fått store kunder å forholde oss til – kunder som vi har
sørget for å skaffe datasystemer
som inneholder sikkerhet og kvalitet. Dette har gitt oss stadig nye
plattformer til å utvikle oss videre, RIGGET FOR VIDERE VEKST: Funn IT i Narvik; ledet av Lars Ivar Simonsen (innfelt) brukte mye av fjoråret
til å forbedre interne rutiner og «rigge fabrikken» med sikte på videre vekst. Bildet er fra Helpdesken.
sier Lars Ivar Simonsen, som har
ledet selskapet siden 2004.
Norsk Data
I 1989 plasserte daværende Norsk
Data Elektronikk ut sine datamaskiner rundt om i distriktene, og i
Nordland havnet en slik maskin i
Narvik. Et par mann ble ansatt for
å yte «dataservice» overfor aktuelle
kunder, men det viste seg fort at det
ikke ble særlig sus over planene til
ND. Man tok ikke inn over seg den
store betydningen som PCèn fort
skulle komme til å få.
Internett
På begynnelsen av 1990-tallet kom
internett som nytt fenomen, og
Herold Myrland fikk ansvar for å
prøve å sørge for et internettilbud
til folk i Narvik-området gjennom
selskapet Funn IT. Sammen med
Svein Pedersen drev han godt utviklingsarbeid, og etterhvert kom
det inn bedrifter som også hadde
bruk for de nye tjenestene.
Fra Norsk Lysningsblad til avisdata
Nordtrykk AS i Narvik trykte den
gangen Norsk Lysningsblad, og det
kom etterhvert krav om at man
burde få utviklet en elektronisk
versjon av bladet. Funn IT fikk
oppgaven, og mestret den. De
første systemene for det som senere skulle bli til Doffin ble utviklet
i Narvik. Nordtrykk var eid av
avisa Fremover – og avisa overtok
eierskapet av Funn IT fra Narvik
kommune og Nordland fylkeskommune. Ut fra dette kom Funn
IT til å lage et sentralisert system
for datadrift for A-pressen i NordNorge. Fra sommeren 2002 kjørte
Funn IT økonomi-, lønn- og andre
systemer for A-pressen. Ledelsen
i A-pressen var så godt fornøyd
med systemene Narvik-bedriften
utviklet at man valgte å forlenge
avtalen, og i dag har Funn IT disse
systemene for A-pressen i hele landet. På midten av 2000-tallet valgte
også Harstad Tidende – gruppen å
benytte Funn IT til å styre viktige
datatjenester.
Fra Rec til Hurtigruten
Så – ble det klart at ny solcelleindustri skulle utvikles i Narvik.
Funn IT var tidlig ute, og utviklet
systemer som Rec Scancell ville
benytte. Solcellesatsingen ble
fort internasjonal – og Funn IT
fikk med det også erfaring med
arbeid i det internasjonale markedet. Da Rec valgte å flytte alt
av administrasjon til Singapore
fulgte datatjenestene med, men
da hadde Funn IT opparbeidet seg
nok kompetanse innen sentralisert
datastyring til å vinne en stor kontrakt – for Hurtigruten. Også i dag
er Hurtigruten den største enkeltkunde som Narvik-bedriften har.
Veivisere
Slik har selskapet utviklet seg opp
gjennom årene; gjennom å finne
fram til skreddersydde løsninger
for datadrift for store og viktige
kunder.
– «I det stille» har vi blitt kjent for
våre løsninger, og i dag har vi rundt
1000 kunder tilsammen; med stort
og smått. Innen våre to klart definerte forretningsområder - IT
drift og systemutvikling – kan vi
derfor i dag være veivisere for våre
kunder. De siste årene har vi kjøpt
opp en del mindre selskaper som
har drevet med beslektet virksom-
het, og dette har ytterligere styrket hele tiden kunnet rekruttere gode
oss som selskap, påpeker Lars Ivar dyktige medarbeidere, og de siste
Simonsen.
årene har vi også lyktes i å hente
inn flinke folk her fra distriktet
Lønnsomt
som i noen år har arbeidet sørpå.
Funn IT har nå 67 ansatte, og om- Disse; som helst har kommet opp
setningen har økt sterkt de siste i 30-årene, blir til viktige rollemoårene. Inntjeningen har også vært deller for ferskingene som kommer
sjeldent god, til et IT-selskap å inn, sier Simonsen.
være.
– Ja, vi har tjent godt. Det skyl- «Sky-tjenester»
des at vi har en svært godt inn- I fjor brukte selskapet mye tid på
arbeidet forretningsmodell, samt å forbedre interne rutiner.
meget dyktige ansatte som utfører – Vi var kommet til et punkt da
hardt arbeid hver dag. Takket være vi fant det hensiktsmessig «å rigge
Høgskolen i Narvik har vi også fabrikken» for videre vekst og nye
Vekst
– Selskapet har en klar vekststrategi; men denne er basert på den
samme nøkternhet som vi hele tiden har ansett for å være viktig. Vi
er i dag etablert i Narvik, Harstad,
Bodø og Finnsnes – og Tromsø
framstår nå som et interessant
område for oss. Når det gjelder
nye lokasjoner, så ser vi ikke kun
på det som har med kroner og øre
å gjøre, men også på muligheten til
å knytte til oss flere flinke fagfolk
– noe som er en viktig grunnpilar i vår utvikling, sier Lars Ivar
Simonsen.
Hurtigruten ASA og Nordkraft AS
eier i dag 50 prosent av aksjene
hver i Funn IT.
NØKKELTALL
Funn IT AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
70,30
67,90
Driftskostnader
64,40
50,90
Driftsresultat
5,80
17,08
Årsresultat
4,50
12,20
Sum Eiendeler
36,50
45,80
Sum Egenkap.
23,10
18,90
Sum Gjeld
13,40
26,90
A/S Nordlandsfly har 26 års erfaring
med helikoptertransport i nordnorske
fjell- og kystområder
Vi utfører blant annet:
* godstransport
* fotoflyging
* linjeinspeksjon
* taxiflyging
* vilt-tellinger
* travers-legging
A/S Nordlandsfly opererer helikoptre som løfter opp til 1300 kilo.
Våre piloter er rutinerte og har mange års flygererfaring.
Kontakt oss for pristilbud !
Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN
Telefon: 75 18 95 00, Fax: 75 18 95 01
www.nordlandsfly.no
18
ITK-SELSKAPENE
NR. 5 - 2011
Øystein Benjaminsen i IT Partner ser en klar utviklingen innen offentlige innkjøp:
Storkjedene tar over datasalget
– Da vi starta opp IT Partner
i Bodø i 1997 hadde nesten alt av offentlige institusjoner i Nord-Norge egne
innkjøpssjefer som sto fritt
til velge hvem de skulle
handle data-utstyr fra. I
dag er offentlige innkjøp
regelstyrt i detalj og isolert fokusert på pris – noe
som medfører at omtrent
alt av innkjøp foretas gjennom store sørnorske eller
internasjonale dataselskaper.
store offentlige institusjoner, som
sykehus, fylkeskommuner, universiteter og høgskoler i landsdelen
nå hos store kjeder sørpå, eller fra
internasjonale datakjeder, påpeker
Benjaminsen.
Geir Johansen
Dette sier daglig leder for IT Partner Bodø, Øystein Benjaminsen.
Han var en av de som i 1997 startet opp IT Partner – et nordnorsk
eid og ledet dataselskap som opp
gjennom årene har vokst sterkt. I
dag har IT Partner rundt 130 an- KJØPER STADIG MER SØRFRA: Store nordnorske offentlige instisatte, og avdelinger rundt om i tusjoner som sykehus, fylkeskommuner, universiteter og høgskoler
hele landsdelen.
kjøper stadig mer av data-utstyr fra store sørnorske eller interna-
sjonale selskaper. – Men er dette en ønskelig utvikling; for kjøperne
av utstyr i landsdelen, for næringslivet her, og for landsdelen som
Lokalt eid og styrt
helhet? spør Øystein Benjaminsen i IT Partner Bodø. Han har sett de
– Da vi valgte organisasjonsmodel- forandringer som har skjedd siden han var med på å starte opp IT
len for IT Partner vektla vi sterkt Partner i 1997.
lokalt eierskap, nærhet til kundene,
og verdiskapning i lokalsamfunnene.
Ut fra dette ble bedriften videreutviklet til det den er i dag Avdelingene drives som selvstendige
enheter hvor de ansatte har eierskapet. Modellen har vist seg å
være god og framtidsrettet, og vi
kan derfor se tilbake på mange år
med veldig fin utvikling i IT Part- – Om jeg skulle starte opp et lite
datafirma i Bodø i dag med rundt
ner, sier Benjaminsen.
ti ansatte, og satse på å levere hardware; standardløsninger innen
Offentlige innkjøp
Han finner imidlertid grunn til å data, så kunne jeg bare glemme å
påpeke den utviklingen som har skulle selge noe til offentlige instiskjedd når det gjelder offentlige tusjoner. Med veldig få unntak, så
kjøpes nesten alt av data-utstyr til
innkjøp i landsdelen.
i regelverk som utelukkende har
pris som knaggen alt skal henges
på. Vi har da også ved mange
anledninger konstatert at kunder
slett ikke har endt opp som særlig
fornøyde, etter å ha gjort innkjøp
langveisfra som i utgangspunktet
Detaljert EU-regelverk
var de mest prisgunstige, men som
Han viser til at offentlige innkjøp på sikt slett ikke ble det billigste
i stadig større grad har blitt de- alternativet heller, påpeker Bentaljstyrt via et regelverk som er jaminsen.
nedfelt innen EU:
Til Oslo
– Og innen dette regelverket er Øystein Benjaminsen sier at selinnkjøpene isolert fokusert på skapet han var med på å starte i
pris, og ingenting annet. De som 1997 opp gjennom årene har oppskal stå for kjøpene velger helst arbeidet seg så mye kompetanse og
den enkle, trygge veien for å gjøre erfaring innen markedet, at man
innkjøp – nemlig hos de store ak- står sterkt rustet til også å kunne
tørene i markedet. Ikke minst for møte de nye utfordringene.
å unngå tvistesaker som koster en
masse av tid og penger – fordi de – Vi vil etablere en overbygning
store aktørene kan komme med innen IT Partner, gjennom å skape
juridiske innvendinger, dersom de ei egen avdeling som kan stå for
finner at små detaljer innen regel- samlet merkevarebygging og marverket ikke har blitt fulgt. Her er kedsføring. Det må vi rett og slett
det snakk om selskaper som har gjøre – for å kunne markere oss i
advokatfirmaer som er på stør- Oslo; hvor beslutningene om starelse med hele IT Partner Bodø, dig mer av offentlige innkjøp her i
sier Øystein Benjaminsen.
landet nå fattes, sier han.
Nærhet og trygghet
– I IT Partner vektlegger vi nærhet
til kundene, gjennom oppfølging,
personlig service, lokal tilstedeværelse. Fordi vi vet at slikt faktisk er
av betydning for kjøpere og brukere av datautstyr. Det skaper
trygghet, sikkerhet i systemene,
og dermed mer effektiv databruk.
Men alt dette kan ikke nedfelles
Kvalitet
Han understreker at IT Partner
fortsatt selger en god del datautstyr og tjenester til offentlige
institusjoner, som kommuner,
fylkeskommuner og sykehus.
– Det skyldes at vi har opparbeidet
oss et godt kontaktnett opp gjennom årene, i tillegg til at vi har et
godt rykte i markedet. Folk som
har drevet på med innkjøp av data
innen det offentlige i noen år vet
rett og slett at vi leverer kvalitet på
alle nivåer, og vi blir foretrukket
ut fra dette, sier han.
En ønskelig utvikling?
Øystein Benjaminsen velger å
fremme disse synspunktene for
å påpeke i hvilken retning utviklingen går.
– Men er dette en ønskelig utvikling; for kjøperne av utstyr i
landsdelen, for næringslivet her,
og for landsdelen som helhet? Vi
opplever at nordnorsk næringsliv
mister stadig større andeler av offentlige innkjøp, og dette gjelder
ikke bare innen datasektoren. Det
er også slik at det faktisk fins rom
innen regelverkt for å velge selv
hvor man vil kjøpe ifra. Offentlige
institusjoner har full mulighet til
å øve egen påvirkning på innkjøp.
Men for at det skal kunne skje, så er
det jo først nødvendig å gripe fatt
i den utviklingen som skjer – og
så finne ut hvilke tak som bør tas
for å endre på denne utviklingen,
sier Øystein Benjaminsen.
NR. 5 - 2011
19
Sonja Djønne ser gode muligheter på Helgeland:
Første kvinnelige IT Partner-leder
Av 20 ansatte i IT Partner
sin Helgelands-avdeling
er kun tre kvinner. Til
gjengjeld er daglig leder
Sonja Djønne den aller første kvinne som leder en IT
Partner-avdeling. – Vi opererer i et svært variert og
spennende næringsmessig område. Økt aktivitet
innen olje og gass – med
nye bedriftsetableringer,
merkes nå godt i Sandnessjøen, sier Sonja Djønne.
denne bransjen – for kvinner burde
så absolutt ha noe viktig å tilføre
også her, sier Sonja Djønne.
Solid erfaring
Hun begynte som daglig leder 1.
september; på dagen 10 år etter at
Helgelandsavdelingen av IT Partner ble etablert.
– Den korte tiden jeg har vært i
stillingen har jeg brukt til å gjøre
meg kjent med organisasjonen og
de ansatte. Jeg føler at jeg er blitt
svært godt mottatt. Vi som leder
de forskjellige IT Patrner-avdelingene holder løpende kontakt, og
det er betryggende å vite at man
har så mange med solid erfaring
med på laget, sier hun.
Geir Johansen
Sona Djønne er utdannet økonom
fra BI, og hun har i mange år arbeidet med offentlige innkjøp – både
som innkjøpssjef i Rana kommune
og ved Helgelandssykehuset. Før
hun tiltrådte stillingen som ny daglig leder for IT Partner Helgeland
1. september i år arbeidet hun i
fem år i investeringsselskapet Helgeland Invest.
Godt rykte
– Jeg har altså mangeårig erfaring
fra den andre siden av bordet; da
jeg har drevet med innkjøpsledelse. Gjennom dette arbeidet fikk jeg
da også kontakt med IT Partner,
og jeg opplevde at ansatte i dette
selskapet er dyktige og har opparbeidet seg godt rykte i markedet.
Gjennom mitt arbeid i Helgeland
Invest fikk jeg også knyttet viktige
kontakter innenfor næringslivet i
regionen, og dette kommer også
godt med i min nye stilling, sier
hun.
Første kvinne i ledelsen: Sonja Djønne begynte som leder for IT
Partner Helgeland 1. september. Hun ser betydelig utviklingspotensiale for bedriften i en region i vekst.
Lokalt
Sonja Djønne liker også IT Partner sin organisasjonsmodell – med
avdelinger som for en stor del er
eid av de ansatte.
– Dette skaper god motivasjon, da
man arbeider i «sin egen bedrift».
Verdiene som skapes pløyes også
inn i den lokale avdelingen, og det
skapes en egen nærhet til lokalsamfunnet. Dette er en modell som jeg
liker, sier Sonja Djønne.
Mannsdominert
IT- bransjen er; i likhet med andre bransjer med stort tilsnitt av
teknisk erfaring og innsikt, sterkt
dominert av menn. 3 av 20 ansatte
ved IT Partner sin Helgelands-avdeling er kvinner, og av IT Partner
sine rundt 130 ansatte totalt er det
kun ti kvinner.
– Joda, mannsdominansen merkes
helt tydelig. Det er jo bare å håpe
at det skjer en endring også innen
Nye bedrifter
I fjor omsatte Helgelandsavdelingen for vel 30 millioner kroner, og
det legges opp til omtrent samme
omsetning i år.
– Så skal jeg selvsagt være med på
å legge viktige strategier for utviklingen framover. Vi opererer
i et svært variert og spennende
næringsmessig område. Hovedkontoret vårt ligger i Sandnessjøen,
og her merker vi tydelig at det er
stor aktivitet innen næringslivet;
etterhvert som virksomhet innen
olje og gass øker og trekker nye
bedrifter til stedet. I Mo i Rana og
Mosjøen har vi store og spennende
industrimiljøer. Jeg finner derfor
all grunn til å se lyst på mulighetene for IT Partner Helgeland
i tiden som kommer, sier Sonja
Djønne.
Lokal tilstedeværelse
— nasjonal spisskompetanse
Ernst & Young er en av regionens ledende bedrifter innenfor revisjon, skatt,
avgift og rådgivning. Vårt lag består av erfarne revisorer, økonomer og jurister.
Vi arbeider i team og vi leverer tjenester til et bredt utvalg av regionale
virksomheter i privat og offentlig sektor.
Vi har kontorer i Tromsø, Finnsnes, Sortland, Bodø og på Helgeland
(Mosjøen, Mo i Rana og Brønnøysund).
For oversikt over våre tjenester gå inn på www.ey.no — velg ”Tjenester”.
Kontaktinfo:
Tromsø:
John Giæver
Geir H. Johansen
Kurt-Egil Henriksen
Kai Astor Frøseth
Finnsnes:
Ronny Moan
Sortland:
Aage Bottolfsen
Bodø:
Arve Willumsen
Helgeland:
Geir Arne Solbakk
Revisjon
Rådgivning
Skatt og avgift
Revisjon
Revisjon
Revisjon
Revisjon
Revisjon
tlf.
tlf.
tlf.
tlf.
tlf.
tlf.
tlf.
tlf.
Revisjon | Skatt og avgift | Transaksjoner | Rådgivning
996 44 501
416 99 224
977 28 041
959 72 885
900 85 066
982 07 378
976 30 092
915 49 710
NØKKELTALL
IT Partner Bodø AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
30,50
35,30
Driftskostnader
29,30
37,29
Driftsresultat
1,16
-1,90
Årsresultat
1,10
-1,80
Sum Eiendeler
6,09
7,00
Sum Egenkap.
0,81
-0,50
Sum Gjeld
5,28
7,50
NØKKELTALL
IT Partner Tromsø AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
51,30
49,60
Driftskostnader
50,69
48,10
Driftsresultat
0,62
1,50
Årsresultat
0,47
1,09
16,40
16,80
5,30
8,60
11,10
8,10
Sum Eiendeler
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
NØKKELTALL
IT Partner Harstad AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
37,90
30,98
Driftskostnader
37,20
30,70
Driftsresultat
0,71
0,24
Årsresultat
0,54
0,18
Sum Eiendeler
11,50
9,78
Sum Egenkap.
3,49
3,40
Sum Gjeld
8,00
6,37
NØKKELTALL
IT Partner Helgeland AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
30,70
28,50
Driftskostnader
30,09
28,88
Driftsresultat
0,66
-0,01
Årsresultat
0,54
0,03
Sum Eiendeler
10,00
9,60
Sum Egenkap.
3,90
3,30
Sum Gjeld
6,10
6,20
NØKKELTALL
IT Partner Finnmark AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
36,39
28,20
Driftskostnader
35,30
27,90
Driftsresultat
1,06
0,27
Årsresultat
0,69
0,16
Sum Eiendeler
12,80
8,37
Sum Egenkap.
4,00
3,57
Sum Gjeld
8,78
4,80
NØKKELTALL
IT Partner Møre AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
44,93
41,20
Driftskostnader
44,00
39,90
Driftsresultat
0,93
1,20
Årsresultat
0,61
0,91
13,29
13,70
Sum Eiendeler
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
3,20
3,00
10,07
10,07
20
IKT-SELSKAPENE
NR. 5 - 2011
Martin Erik Hansen har tålmodig ledet utviklingsarbeid i snart 20 år:
Endelig marked for bilsimulator
Det som for snart 20 år siden begynte som et utviklingsprosjekt for å få laget
en bilsimulator i Tromsø
later nå til å kunne bli betydelig forretning. Selskapet AutoSim AS; ledet av
Martin Erik Hansen, har
solgt sine simulatorer og
datavare tilknyttet disse til
16 land. – Omsider ser det
ut til å klaffe med både teknologiutvikling og marked,
og ut fra dette forventer jeg
økt salg i tiden som kommer, sier Hansen.
Geir Johansen
Martin Erik Hansen hadde datautdannelse og flere års praksis
fra arbeid med data, blant annet
i Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk, da han i 1992 startet
AutoSim. Han forteller at ideen var
blitt bearbeidet gjennom private
studier siden 1987.
– Fra før av hadde man simulatorer
for både fly, tog og båt. På begynnelsen av 1990-tallet var det svært
mange trafikkulykker her i landet,
med et snitt på rundt 400 drepte i
året – med bare halvparten av den
trafikken vi har i dag. Jeg mente at
bruk av simulator muligens kunne
bedre på forholdene, sier Hansen.
brøt med den viktigste forutsetningen for OFU-prosjektet, nemlig å
få utviklet utstyr Vegdirektoratet
selv mente de hadde bruk for, og
som ikke var kommersielt tilgjengelig, forteller Hansen.
NYESTE MODELL: Dette er den siste modellen av simulatorer Autosim
har produsert. Den er basert på opplæring av buss- og lastebilsjåfører.
Samarbeid
Han og hans partnere ville imidlertid ikke gi seg. Renault sin forskningsavdeling i Paris var blitt med
i utviklingsprosjektet fra 1993, og
hadde bidratt med teknologi og
mannskap, og gjennom dem fikk
man etterhvert anledning til å
inngå i interessante EU-prosjekter.
I et større EU-prosjekt hvor både
Renault og det franske selskapet
Thales var med fikk man også utviklet og bygget den første simulatoren for tunge kjøretøyer – og denne
var ferdig utviklet i 1997. AutoSim
leverte en kombinert personbil og
lastebilsimulator til SINTEF i 1999,
og i 2005 inngikk man et prosjektsamarbeid med Forsvaret om å lage
simulatorer for buss og lastebiler. TÅLMODIGHET GJENNOM 20 ÅR: Martin Erik Hansen (innfelt) og hans medarbeidere i Tromsø-selskapet
Dyr datavare
– Vi startet opp med å lage kjøresimulatorer i ei tid da teknologiutviklingen var på et helt annet
nivå enn i dag. På begynnelsen
av 1990-tallet kostet det rundt to
millioner kroner å få kjøpt de datamaskinene som måtte til for å
skape alle bildene vi trengte i simulatoren. I dag får vi kjøpt de samme
maskinene for rundt 30.000 kroner
Direktoratet sa nei takk
Sammen med andre folk med og med flere ganger bedre kapasitet
datakunnskaper gikk han i gang. og høyere billedkvalitet, opplyser
De greide å få økonomisk støtte Hansen.
fra Vegdirektoratet og daværende
Forskning
Industrifondet, i form av et OFUFra midten av 2000-tallet løsna det
prosjekt (offentlig utviklingspromed hensyn til salg av lastebilsimusjekt), og selv sto Hansen, Statoil
latorer. Salgene gikk til Marokko
og egen arbeidsinnsats for dekning
og til Kina, og etterhvert til flere
av en tredjedel av utgiftene. Den
andre land. Dessuten økte salget
første kjøresimulatoren for perav personbilsimulatorer til flere
sonbil hadde man ferdig utviklet
forskningsinstitusjoner.
i Tromsø i 1994.
– Mange av de funksjonene vi
– Det var meningen at simulatoren
finner i nye biler av forskjellige
skulle tas i bruk av Vegdirektoratet,
merker stammer sånn sett fra
men den entusiastiske personen
erfaringer som forskere har gjort
vi hadde hatt kontakt med der ble
gjennom bruk av våre simulatorer.
med ett omplassert. I stedet ble vi
Det automatiske bremsesystemet i
møtt av menn med grå frakker og
nye Nissan-biler er et slikt eksempapirmapper som takka nei til å ta
pel, påpeker Hansen.
i bruk nyvinningen. Selv om de da
Autosim har drevet tålmodig utviklingsarbeid med bilsimulatorer i snart 20 år. Hansen sier at han aldri
har vært i tvil om at det etterhvert ville bli et betydelig internasjonalt marked for slike simulatorer – og
nå later det endelig ut til å skje. Foto: Leiv Berg
Tålmodighet
Arbeidet med å utvikle simulatorene har for en stor del bestått av
tålmodig utviklingsarbeid.
– Da jeg startet opp med dette i
1992 hadde jeg nok trodd at bruk
av simulatorer skulle slå raskere
igjennom, samt at datateknologi
knyttet til dette feltet skulle komme
tidligere på plass. Jeg har imidlertid aldri vært i tvil om at det før
eller siden ville komme økt bruk
av kjøresimulatorer – og det skjer
da også nå helt konkret, sier han.
Norge og India
Innen førerkortopplæring for personbiler her i landet brukes nesten
ikke simulator.
– Det skyldes at de fleste kjøreskolene er små, og gjerne har et par
biler. Da finner man det langt mer
lønnsomt å kjøre elevene rundt i
egen bil, enn å benytte simulator.
I India er ståa annerledes. Der
begynner etterhvert bilforhandlerne å ha en simulator stående
på bakrommet – og hente inn de
som skal lære å kjøre. Det kan de
nemlig gjøre like godt gjennom
simulatoren som gjennom å kjøre
rundt i en bil. Dessuten er det miljøbesparende å bruke simulator, da
man jo unngår både CO-2-utslipp
og belastning på kjøretøyer og veier, sier Martin Erik Hansen. Han
viser til at det er heller tynt med
kjøreskoler der borte.
mulatorer, og datavare som er
utviklet i tilknytning til disse, har
et betydelig salgspotensiale i det
internasjonale markedet i tiden
som kommer. Ut fra dette forventer jeg økt omsetning i selskapet.
Det har kommet nye EU-regler
som gjør det påkrevd med obligatoriske sikkerhetskurs og økonomikjøringskurs for sjåfører av både
Påkrevd med sikkerhetskurs buss og lastebiler, og generelle krav
Fjoråret ble meget godt økonomisk til trafikksikkerhet skjerpes. Dette
for AutoSim – da man kom ut med åpner nye muligheter for oss, sier
ei omsetning på 14,2 millioner Martin Erik Hansen.
kroner og et resultat etter skatt
på 5,3 millioner kroner. I år blir
nok omsetningen en god del lavere.
Internasjonale selgeprosjekter på
NØKKELTALL
to-tre millioner kroner har ofte
Autosim AS
en gjennomløpstid på to til tre
år, og tilgangen til prosjekter går
Tall i Mill NKR
2010
2009
gjerne i bølger, sier Hansen Mens
Driftsinntekter
14,20
4,89
utviklingsarbeidet i bedriften skjer
Driftskostnader
8,50
7,30
i Tromsø, så foregår produksjonen
Driftsresultat
5,70
-2,40
av simulatorene hos samarbeidsÅrsresultat
5,30
-2,60
partneren Automex i Gdansk i
Sum Eiendeler
11,07
6,60
Polen, og man har egne salgmedSum Egenkap.
5,60
0,24
arbeidere i Frankrike og Italia.
Sum Gjeld
5,40
6,30
– Jeg er ikke i tvil om at våre si-
IVECO Stralis
2*'433*,,&2)&4
OÇSSÇTUZSLFESJGUTJLLFSIFUPHMBWF
0(18-*4&-*()&4
GPSCSVLTUBMMGPSFOFTNFETKÇGSFOFT
OTLFSPNFOLPNGPSUBCFMLKSF
,0.#*/&24.&%
NBTLJO4USBMJTNFETSQSFHGSBFO
-5,3530(283472,&
BW&VSPQBTMFEFOEFCJMQSPEVTFOUFS
fra lynraske Ferrari til høyeffektive Iveco %"75&0.6*56/&477.0;9.22*
JFUBLUJWUCJMLPOTFSOVUFOTJEFTUZLLF
-9*5,&2,*2)5.+766./5*3,
/5&+7+800*0&67*'.0*2*51*)6.770&9*
r #SFEFNPNFOULVSWFSGPS
)5.9673++35'58/3,0&2,*6*59.(*
FGGFLUJWJUFUQÇESJWIKVMFOFPH
.27*59&00*5*26.//*59.22*5-9&
GVMMVUOZUUFMTFBWEJFTFMESÇQFOF
)5.+76?/3231.3,4;0.7*0.,-*7&2,;5
r -BOHFTFSWJDFJOUFSWBMMFSTPNFO
JCPFOEFEFMBWLPOTUSVLTKPOFOPH
940240(,0.'024"#&-4'<2&2)53
ESJGUTSFTVMUBUFSTMJLNBOGPSWFOUFS
r &GGFLUJWNPUPSCSFNTGSBFO
9"33&2"61-"334*-011#&6"2*/(
BWWFSEFOTEFTJEFSUMFEFOEF
95/,3+0/&--0(,0.'024"#& NPUPSVUWJLMFSFPHQSPEVTFOUFS
*//2&%/*/(
r &VUSPOJDBVUPNBUJTFSU
HJSLBTTFGPSNBLTJNBMVUOZUUFMTFBW
9*-2&44&-"(4'<2&21-"33
FOFSHJFOPHJWBSFUBLFMTFBWTKÇGSFO
92&%.0.&/4,526&30.(*2-"64
r 'SFSNJMKPHLKSFTUJMMJOH
%2*6340''02#25,
EFTJHOFUNFEFLUFJUBMJFOTL
9"/(&3&26*$&*/4&26"--&2
LKSFHMFEFTPNVUHBOHTQVOLU
r 5PQQVUOZUUFMTFBWGSFSIVTFU
9520420/*$"540."4*3&24(*2,"33&
QÇTKÇGSFOTQSFNJTTFSTPN
9''&,4*6.0402#2&.3
BSCFJETQMBTTPHBLUJWCPQMBTT
Transportsentrum AS
" "#" ; #!$ !""!" : % =!$ % &9) ! ; " $#"!% !"# "#!%!"# "
!#!"
"$#"!%">!""
!"
""#"%&9)"
#!$#!
"
%"! "!
#!"#"
!"$#
"!%"
"#"#!##!>"
;#!" !#"#!$"
"/3,2*69*,*2#5316?<#*0
436775&2643576*2758123<:::75&2643576*2758123
62332501.indd 1
22.10.10 12.56
IKT-SELSKAPENE
NR. 5 - 2011
21
Avlegs bildedistribusjon fortsatt en realitet innen helsevesenet:
Tromsø-bedriften RisCo AS
har allerede gjort lønnsom
butikk av sin utvikling av
systemer for overføring av
røntgendata og annen viktig informasjon som nyttes
innen helsevesenet. Om
helse-Norge skal kunne
spare rundt 200 millioner
kroner årlig på å ta i bruk
langt mer av den nye teknologien, er imidlertid politisk betinget. RisCo satser
uansett på hele Skandinavia; og i neste omgang – Europa, som marked.
REDSKAP FOR ELEKTRONISK BILDEDISTRIBUSJON: Mens mye av viktig pasientinformasjon,
i form av røntgenbilder,
andre bilder og video
i dag faktisk fortsatt
distribueres via post her
i landet – så har Tromsøbedriften RisCo, ledet
av Svein-Harald Utgård,
utviklet datasystemer
for enkel og effektiv
elektronisk utveksling av
slik informasjon. – Om
helseforetakene i landet
får anledning til å benytte
vår teknologi fullt ut kan
helse-Norge spare rundt
200 millioner kroner årlig, sier Utgård.
til Linesøya
Geir Johansen
RisCo ble til som bedrift i 1999
ut fra den datakompetanse som
ble utviklet fra tidlig 1980-tall
ved røntgenavdelingen ved UNN
i Tromsø. Radiolog Jan Størmer
var en foregangsmann for å utvikle
nye systemer for elektronisk behandling av røntgeninformasjon.
Forretningsmannen Kåre Bjørn
Kongnes fra Tromsdalen har hatt
stor tro på kommersialisering av
de kunnskaper som har blitt utviklet. Han og familien eier i dag
84 prosent av aksjene i Risco AS.
Brukes av Helse-Nord
Prinsippet er egentlig ganske enkelt: RisCo AS har utviklet datasystemer som gjør at røntgenbilder,
tekst knyttet til slike, samt andre
bilder og video som tas i helsesam-
menheng, på en enkel måte kan
overføres elektronisk fra et sted til
et annet. Innen Helse-Nord har
man tatt i bruk mange av de systemene som RisCo har utviklet – for
å forenkle og effektivisere kommunikasjon om viktige pasientopplysninger mellom sykehusene.
Sendes i posten
Men lovverket om pasienterettigheter og behandling av taushetsbelagte opplysninger står
sterkt her i landet. Det stilles ut
fra dette sterke sikkerhetskrav til
utveksling av pasientinformasjon.
Derfor foregår utveksling av viktige
FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET
Stort potensiale for røntgendata
pasientopplysninger i de øvrige
helseforetakene her i landet enda
på «gammelmåten» – for eksempel
gjennom at røntgenbilder brennes
inn på CD-plater, som så sendes
rundt til sykehus og andre aktuelle
instanser pr. post.
hvert fjerde år. Når teknologien
er tilgjengelig, så burde jo en god
løsning bestå i at helseforetakene
fikk anledning til å innføre et sikkert system for elektronisk overføring av slik pasientinformasjon.
Dette vil etter vårt syn både spare
helse-Norge for over 200 millioner
kroner årlig; som man har beregnet
at fysisk flytting av informasjon
koster – samt gi et bedre tilbud for
både pasienter og ansatte i helsevesenet, sier daglig leder for RisCo
AS, Svein-Harald Utgård
ARCIDIS
Systemet som RisCo har utviklet
kalles for ARCIDIS. Dette systemet tar hånd om data fra tre
segmenter ved røntgen, nemlig
røntgenbilder (PACS), røntgeninformasjon (RIS) og elektroniske
pasientjournaler (EPJ), sørger for
å bearbeide disse digitalt – samt å
gjøre digital utveksling av denne
informasjonen sykehus imellom
mulig. Røntgenutstyr leveres av
store selskaper som Siemens, Agfa
og Kodak, og disse selskapene har
utviklet digitale løsninger som
gjelder innenfor deres eget produktspekter.
– Vårt system virker imidlertid
på samme måte – uansett hvilke
firmaer som har levert de forskjellige produktkomponentene, sier
Utgård.
samarbeidspartner Unilabs; som
er en av Europas største private
aktører innen medisinsk diagnostikk, har tatt i bruk det nyutviklede programmet vårt – for
å kunne overføre røntgenbilder
og informasjon knyttet til disse
mellom sykehus både her i landet
og i Sverige. Systemet gjør at man
enkelt kan fordele røntgenundersøkelsene til de som er spesialister
på de enkelte områder,
sier Utgård.
Tørre bygg
Alle som opererer i
og anleggsMer bilder ogbyggvideo
bransjen
ønsker
trygghet
og
Svein-Harald Utgård
er ikke i tvil
forutsigbarhet
for fremdrift
og
om at de spesielle
datasystemene
kvalitet.
man har utviklet; og har under
I et arbeidstelt fra
utvikling, ved O.B.Wiik
Tromsø-bedriften
kan et
oppføres eller
vil ha betydeligbygg
salgspotensiale
i
rehabiliteres
upåvirket av naturkrefårene som kommer:
tene. Arbeidet kan
utenblir
å stadig
– Bruk av bilderfortsette
og video
avbryte når vinteren
er over helsevesenet,
oss
mer utbredt innen
Utfordrer oss! – mens
ikke bare på sykehusene
Vi er der for å
også innen hjemmetjenesten.
Det
dekke deg.
vil melde seg etFor
stadig
behov
ideer større
og
prospekter ta
for å få utvekslet
slikpå
informasjon
kontakt
83 har
55 00vi redskaelektronisk, og64da
pene som skal www.obwiik.no
til, sier han.
Politisk betinget
– Våre systemer er selvsagt utNØKKELTALL
viklet med henblikk på å ivareta
alle pasientrettigheter. Men, vår
RisCo AS
videre utvikling avhenger faktisk
Tall i Mill NKR
2010
av hvilke prioriteringer sentrale
Driftsinntekter
7,00
politiske myndigheter gjør; ut
Since 1912
Teleradiologisk senter
Driftskostnader
6,20
fra hvilke politiske føringer som
En ny-utvikling fra RisCo er et
Driftsresultat
0,81
foretas av de som oppnår makt
Årsresultat
0,76
dataprogram som fungerer som
Tørt arbeid gjennom hele året
Sum Eiendeler
3,50
et teleradiologisk senter.
Vi kan tilby løsninger for ulike typer bro og anleggsarEgenkap.
2,47
– Det
erfragenerell
mangel
påløsninger
ra- påSum
beider,
vinter isolerte
til mobile
skinner.
Sum
1,09
O.B.Wiik ASher
• Industriveien
13 • 2020Vår
Skedsmokorset
83 55Gjeld
00
diologer
i landet.
gode • Tel 64
WiikHall
Værbeskyttelse
2009
7,90
6,49
1,49
0,53
2,70
1,70
1,00
LONGSEAL 100
SELVKLEBENDE VANNTETT
ASFALT/GUMMI MEMBRAN.
Syltern var opprinnelig på 28,4 millioner kroner,
men også arbeidet med fyllingene kan bli dyrere
enn forutsatt.
Fergeforbindelsen mellom Stokkøya og Linesøya inngår i en fylkesveg som hadde samme
status før forvaltningsreformen trådte i kraft
ved siste årsskifte. Det har derfor hele tiden vært
forutsetningen at Sør-Trøndelag fylke skulle ta
det meste av regningen. Da arbeidet ble igangsatt, ble de totale omkostningene beregnet til
104 millioner kroner. Av dette skulle fylket ta
92 millioner og Åfjord kommune 12 millioner.
For å dekke ekstrautgiftene skal kommunen
betale fem millioner til, mens staten dekker byggherrekostnadene, som blir cirka 11 millioner
kroner. Alt utover dette dekkes av Sør-Trøndelag
fylke.
Fyllingene under brua
mellom Stokkøya og
Linesøys er formidable.
Tegningen viser hvordan
Nidarosdomen ville sett
ut ved siden av dem.
Bruksområde:
KULVERT, MILJØTUNNEL, PORTALER,
BRUDEKKE, TANKANLEGG. ETC.
TÅLER OPP TIL 6 BAR. 25 ÅR I NORGE.
Leverandør:
Gulv og Tak AS
Solbergveien 5, 4050 Sola
Telf 51 64 64 94 – 906 70 117
E-mail: gulvogtak@ gulvogtak.no
Internett: www.gulvogtak.no
06 2010
57
22
PORTRETTET
NR. 5 - 2011
Hjulene ruller og pengene triller inn for Torghatten
Millioner bl
Brynjar Forbergskog intervjuet for Næringsrapport av Odd M. Johansen
Da han begynte i Torghatten Trafikkselskap var selskapet verdt 2
millioner kroner. Etter å ha jobbet
aktivt med oppkjøp og investeringer har verdien for lengst passert
en milliard. Konserndirektør Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA
har ikke bare klart å bygge opp
et av Nord-Norges største selskaper og et av landets største transportselskaper. Han har gjort det
nærmest ubemerket og uten å få
fokuset rettet mot egen person.
– Jeg har ikke behov for stor personlig profilering, men stiller
selvfølgelig opp i selskapssammenheng, sier Forbergskog, som
kan gå ombord i egne ferger uten
nødvendigvis å bli oppdaget av en
av sine 2600 ansatte.
– Jeg synes ledere i for stor grad
blir profilert. Som oftest er det et
team som står bak når man får til
ting, parerer han.
Jeg har ikke
behov for stor personlig profilering,
men stiller selvfølgelig opp i selskapssammenheng
Kom fra nøysomme kår
Brynjar Forbergskog kommer fra
Velfjord. Den gang egen kommune, men i dag en del av Brønnøy
kommune. Med en far som var
anleggs- og skogsarbeider og mor
som hjemmeværende husmor, var
han langt fra å bli født med en sølvskje i munnen. Slik som mange
av hans direktørkolleger. Kanskje
ligger noe av spiren til hans suksess
nettopp i en oppvekst i nøysomhet?
Inntil nylig ledet han ikke bare
konsernet Torghatten ASA, men
Ofte på farten: Med 30 selskaper og 2600 ansatte over hele landet
også Torghatten Trafikkselskap.
blir det fort mange reisedøgn for Brynjar Forbergskog.
Der har han nå fått avløsning, og
den viktigste jobben blir nå å konsentrere seg om konsernet. – Jeg
og stor myndighet. Så tar enten
har antakelig jobbet alt for mye i i ett av selskapene Torghatten har Delegerer ansvar og mynvise-konsernsjef Roger Granheim
mange år, sier han med et oppgitt investert i, det nordnorske olje- dighet
selskapet North Energy. Blikket – I Torghatten-konsernet har vi eller jeg styrelederposisjonen i selblikk.
er i utgangspunktet granskende. en desentralisert struktur, der min skapene og utøver vår styring den
Vi møter Brynjar Forbergskog på Dermed er det ikke bare dressen jobb blant annet er å finne dyktige veien. Men noen detaljstyring er
ærverdige Grand Hotell i Oslo. som avslører at mannen en gang ledere til de over 30 selskapene vi det ikke snakk om.
har. Når vi finner de rette mennes- – Vi har vår virksomhet spredt over
Han kommer rett fra styremøte var tiltenkt rollen som revisor.
kene gir vi dem både stort ansvar hele landet og det er viktig at vi har
en daglig leder til stede, i alle fall
der vi har virksomhet over en viss
størrelse, sier han.
Overtalt av kona
Brynjar Forbergskog var nyutdannet revisor da han i 1988 lot
seg ansette i økonomisjefjobben
i Torghatten Trafikkselskap AS,
under daværende administrerende
direktør Bjørn Johansen.
– Det var kona som overtalte meg
til å ta jobben. Jeg hadde tenkt meg
en karriere innen revisjon.
Jeg liker å tro
at jeg er i mye bedre
form enn de fleste
andre femtiåringer
At han aldri fikk praktisere i revisorrollen angrer han neppe i dag.
Det gjør vel heller ikke kona, Hilde
Nielsen Forbergskog, som i skattelistene fremstår som en av landets
høyst formuende sykepleiere.
Tør ikke ta startnummer
Brynjar Forbergskog har bakgrunn
fra idrett, og i ungdommen gjorde
han sitt ytterste både i skisporet og
på fotballbanen. Det innrømmer
han at har betydning også i jobben han gjør i dag. Som skiløper
var han individualisten som ville
prestere, og med fotballen lærte
han lagspill og samarbeid.
I dag nøyer han seg med joggeturer
og noen turer i skiløypa.
– Jeg prøver å mosjonere to – tre
ganger i uka, men har så sterkt
konkurranseinstinkt at du ikke vil
finne meg noen steder med startnummer. Den tid er forbi. Derfor deltar jeg ikke i eksempelvis
«Birken» der deltakerne går med
nummer på brystet.
– Jeg liker å tro at jeg er i mye bedre
form enn de fleste andre femtiåringer, sier han med et smil.
Torghatten Trafikkselskap var i
utgangspunktet et lite, lokalt selskap med noen busser og ferger og
mellom 80 og 90 millioner kroner
i årlig omsetning.
NR. 5 - 2011
23
le milliarder
med Brynjar ved roret
Historien om Torghatten ASA startet da samferdselsloven ble endret
på begynnelsen av nittitallet der
myndighetene fikk lov til å ta i
bruk anbud på persontransport.
Inntil da hadde alle vært beskyttet
av konsesjoner og nærmest ikke
konkurranseutsatt.
Spenstig strategi
– Vi drøftet situasjonen og hva det
ville bety for oss. Konklusjonen
ble, at dersom vi bare skulle ha
fokus på Sør-Helgeland, og området rundt det, så ville vi være
veldig sårbar når anbudsregimet
kom. Da fastla vi sammen med
styret en ganske spenstig strategi.
Strategien innebar at vi skulle bli et
ledende transportselskap innenfor
kollektivsektoren i Norge.
– Det var en ganske spenstig
strategi, som ble nedfelt, men vi
har holdt fast ved den, sier Forbergskog, og legger til at en del år
etterpå, så er man nettopp der vi
ønsket å være.
Dersom vi
bare skulle ha fokus
på Sør-Helgeland, og
området rundt, ville
vi være veldig sårbar
når anbudsregimet
kom
Vant aller første anbud
I 1994 kom man i gang med første anbudsrute. Det var det aller
første anbudet som ble lagt ut etter
lovendringen, en hurtigbåtrute i
Steigen i Nordland. I 1998 ble Fosen Trafikklag ASA, der Torghatten
hadde sterke eierinteresser, lagt
inn som datterselskap. I 2009 ble
Fosen innfusjonert i Torghatten
ASA. Dette gjorde selskapet til ett
av de store i landet. Når de i tillegg
kjøpte 45 ferger og hurtigbåter av
Hurtigruten kom selskapet opp
i den definitive elitedivisjonen.
I tillegg har man lagt under seg
flere mindre og mellomstore busselskaper.
Til sammen drifter konsernet
nærmere 100 fartøy og over 1000
busser, i tillegg til investeringer i
ikke tar risiko, det gjør vi, men å
gå inn i tapskontrakter med åpne
øyne, det gjør vi ikke.
1025 vogntog på en dag
Bastøfergen driver Norges største
fergesamband. Den er helkommersiell, men krever myndighetenes
konsesjon. Torghatten fikk konsesjonen gjennom fusjonen med Fosen, som hadde drevet ruten siden
1996. Siden den tid har trafikken
økt nesten tre ganger og i dag har
Torghatten-selskapet Bastø-Fosen
fire ferger i drift på sambandet. I
tillegg går fergene stort sett fulle
på hver eneste seiling og dagsrekorden er 1025 vogntog i tillegg
til personbiler.
Ekspert I å kjøpe selskaper: I løpet av 20 år har Brynjar Forbergskog
samlet nesten hele Norge til ett transportrike under Torghatten-paraplyen.
tankbåter og offshorefartøy. Omsetningen har økt fra 88 millioner
kroner i 1990 til 2,75 milliarder
i fjor. I år regner man å passere
3,3 milliarder. Av regnskapet per
30. juni fremstår selskapet med
en bokført egenkapital 1 milliard.
vel passert en milliard i verdi.
Forbergskog trekker fram sin tidligere sjef og forgjenger Bjørn Johansen som veldig delaktig i den
oppbyggingen selskapet startet.
Han nøyer seg imidlertid ikke bare
med det, men har for vane også
å trekke inn alle de 2600 ansatte
Mye jobbing
i konsernet når framgangen og
Dere har bygget dere stort opp på suksessen skal forklares.
relativt kort tid og det må ha vært
krevende?
Har det ikke nådd et punkt der det
– Ja, det har vært mye jobbing, nærmer seg en klisje?
innrømmer konserndirektøren. Vi – Det er åpenbart slik at det er de
har bygget oss opp fra små balan- ansatte som er vår aller største resseverdier og kommer til å passere surs. Vi kan kjøpe så mye stål og
fire milliarder i løpet av 2012. Det båter vi bare vil, men det er kalde
har skjedd over en 20 års periode, saker. Hvis vi ikke har dyktige folk
og uten at vi har bedt aksjonærene til å drifte disse tingene så klarer vi
om penger, og det er kanskje litt ikke å konkurrere. Da har vi tapt!
spesielt. Vi har måttet tjene penger – De beste ambassadørene for oss
og så tatt vare på dem.
er våre egne ansatte, det er de som
– Vi har til og med betalt ut ut- møter passasjerene. 50 millioner
bytte, men det har vært nøkternt mennesker reiser med oss i året og
utbytte, sier han, gjestmildt, men de ansatte blir vårt ansikt utad og
med en mine og en undertone av slikt sett også våre viktigste marrevisorens ansvarlighet, før han kedsførere. Det skal ikke så mye til
fortsetter:
for å få til et smil.
– Går du tilbake til 1990 så kunne
du kjøpt hele Torghatten for to mil- Er det en tradisjon for selskapet
lioner kroner. I dag har vi godt og at man rekrutterer ledere fra egne
– Vi har jo veldig lave billettpriser, langt lavere enn tilsvarende
på riksveinettet. Det er ett av de
mest rasjonelle fergesambandene
i landet, påstår konserndirektøren,
og mener de reisende får en økonomisk fordel av det.
rekker?
Det virker
– Nja, nei, det er vel ikke det. Men
når det er sagt, dersom man har på oss som om det
kandidater som vi mener kan er en del aktører
fylle rollen, blir de valgt. Det bør som trenger oppvære inspirerende å jobbe i en or- læring i hvordan
ganisasjon der man kan få større
oppgaver tildelt. Det er litt viktig. de skal prise ting
Det bør være slik at det finnes karrieremuligheter i konsernet.
Følger med Fjord1
Torghatten og Brynjar Forbergskog
Dere har ikke hatt suksess med alle har lykkes med mye, men en av de
kjøp. Nesodden Bundefjord Damp- tingene de ennå ikke har lykkes i,
skipsselskap (Nesoddbåtene) ble en er å få kloa i aksjene i ferjeredekortvarig affære?
riet Fjord1 på nordvest-landet. Da
– At NBDS skulle ut på anbud Møre og Romsdal fylkeskommune
visste vi om. Prisen vi betalte var solgte sin aksjepost på 41 prosent
også reflektert av det faktum. Men gikk det til det Fosnavåg-baserte
vi har ikke tapt penger på denne Havila. Nå knytter det seg speninvesteringen, hevder Forbergskog. ning til hva som vil skje med de
59 prosent av aksjene som Sogn
og Fjordane fylkeskommuner sitter
Unngår tapsprosjekter
med i dag.
– Det virker på oss som om det er
en del aktører som trenger opplæ- – Vi følger jo med på hva som skjer
ring i hvordan de skal prise ting. i bransjen. Vi har registrert at det
Her er aktører som har prestert å er noen som har kjøpt 41 prosent
tape alvorlig mye penger på slike av aksjene.
kontrakter. Vi prøver å unngå prosjekter der vi taper penger fordi Smerter det?
man bruker mye unødvendig ener- – Neida, det gjør ikke det.
gi på å stoppe tap. Ikke det at vi
24
PORTRETTET
NR. 5 - 2011
Millioner ble milliarder
Vi hadde ikke vært tjent med å sitte
med en minoritetspost, svarer Forbergskog, mens vi aner konturene
av et pokerfjes vi vanskelig klarer
å trenge igjennom.
overskudd så blir det bra. Ja, det
blir faktisk veldig bra. Men vi må
påregne at vi ikke lykkes over hele
linja og at vi må inn og forsøke å
få rettet opp ting.
Kanskje bedre å vente på at den
virkelig store posten eventuelt kommer for salg?
– Jeg vil ikke spekulere i dette. Vi
prøver å følge med på det som
skjer.
Hva er din sterkeste egenskap som
leder og som har bidratt til suksessen?
– Nææææi…, dveler Forbergskog:
– Det er det nesten bedre at du spør
andre om. Hvis jeg skal svare blir
det veldig subjektivt.
Det er vel den siste store aksjeposten
i et interessant selskap og som er i
offentlig eie….
– Ja, det kan du si. Men hva som
skjer fremover i tid er ikke godt
å vite. På sjøsida er det tre store
konstellasjoner per i dag og det
er ikke godt å si hva som vil skje
fremover. På buss tror jeg nok vi
må se for oss at det blir ennå færre
God mann for aksjonærene: I løpet av 20 år har Brynjar Forbergskog drevet verdien av Torghatten
selskap.
opp fra to millioner kroner til over én milliard. I juni passerte bokført egenkapital i konsernet én milliard.
Det er vel ganske behagelig å sitte i
Brønnøysund å være en av de store?
Brynjar Forbergskog ler hjertelig,
og svarer:
– Det er klart vi synes det er artig,
og vi er jo også litt stolt over det
vi har fått til.
Tørre tall og beinharde investeringer er kanskje ikke så morsomt. Men litt gøy hadde man i
det minste i Torghatten den tida
man var tungt inne i lavprisselskapet Norwegian. Så tungt inne
var man at Forbergskog ikke bare
satt i styret, men også en periode
var styrets leder.
Ja, eller familien?
med seg.
– Nei, det er stort sett kona og jeg, – Vi kunne ha vært større enn
vi eier 26–27 prosent av aksjene. det vi er i dag. Det har vært ting å
kjøpe, det er ikke det. Men finner
Du har til pensjonen?
vi ikke at prisen er til å leve med,
– Ja, det får vi håpe. Jeg har jo en ja, da kjøper vi det heller ikke. Vi
del år igjen til jeg blir pensjonist. har i tillegg vektlagt å satse på den
Forhåpentligvis.
organisasjonen vi har investert i, og
de menneskelige ressursene som
Og du er fortsatt sulten?
har ligget i selskapene.
– Ja, det må man være. Når det
kommer til stykket så er Norge en
liten «andedam», men det foregår
noe hele tida. Ukentlig får vi tilPrestisje og
bud om å gå inn i prosjekter og
vi holder i tillegg øynene åpne for testosteronnivå kan
hva som skjer i transportnæringen. være ganske høyt
– Det var en artig periode. Det at
SAS nederlagsdømte Norwegian ga
bare en ekstra inspirasjon for hele
organisasjonen. Det var mange in- Høy prestisje og testostespirerte og dyktige medarbeidere ronnivå
– Vi har jo kjøpt opp eller gått inn
i Norwegian.
i en del selskaper. Det vi i stor utTorghatten solgte seg imidlertid ut strekning har gjort er å være nøkav Norwegian. Litt for tidlig, kan- terne med prisingen. Når man ser
skje, kan man si i ettertid. Forberg- på fusjoner og oppkjøp i ettertid,
skog selv karakteriserer det slik: og nå tenker jeg i større sammen– Det ville vært langt bedre «bu- heng, så er det slik at i de fleste
tikk» å sitte på aksjene frem til i tilfeller har aksjonærene tapt på
dag. Men vi hadde andre ting vi det. Prestisje og testosteronnivå
kan være ganske høyt i slike transmåtte prioritere.
aksjoner og ofte er det det som får
for stort utslag. At man betaler for
mye. Det er ikke fornuft. Her er
Kona største aksjonær
Du er største aksjonær i selskapet… det om å gjøre å vinne et eller an– Nei, det er kona, smiler han, og net, og så går det på bekostning
av aksjonærene. Det er viktig å ha
humrer lett.
i slike transaksjoner, og ofte er det
det som får for stort
utslag
Budsjett og resultater
– Det dreier seg om å ha fokus på
drift. Enten det er jeg eller visekonsernsjefen, eller begge to, som
sitter i styret, så styrer vi mye etter
budsjett. Budsjett og resultater! Vi
er ganske resultatorienterte!
– Når man ser på eksempelvis
amerikanske selskaper som betaler
ledere 100 millioner, så skjønner
man at det er noe som vil straffe
seg over tid. Rett og slett fordi det
ikke er noen som er verdt en slik
sum. Relasjonene mellom disse
og de som er på «gulvet» og gjør
jobben er jo langt utenfor enhver
proporsjon.
– Det finnes jo også mange lignende eksempler i Norge også,
innrømmer konserndirektøren,
og fortsetter:
– Vi er ikke de som leder an i lønningsgaloppen, men gir våre ledere markedsvilkår. Samtidig vil
jeg mene at vi kan være en spennende organisasjon å jobbe i fordi
det hele tiden skjer noe. Vi har ikke
ubegrensede ressurser, men vi har
evne til å være med på de tingene
vi finner interessante. Det tror jeg
er viktig!
Inntjeningen viktigst
Det skal rygg til å bære en slik vekst
som dere har hatt, hva er det dere
har gjort og som er oppskriften på
å lykkes i så enorm vekst?
– Det som jeg har nevnt tidligere,
Premiering?
man må sørge for å ha inntjening.
– Ja, det skjer jo til dels. Men vi er Med sterk vekst kan feilgrep skje
ikke utpreget på den måten og det og da er det viktig at man har
er ikke store bonuser, men det skjer flere bein å stå på. Vi har over 30
til en viss grad.
selskaper og hvis alle produserer
Når jeg spør slik venter jeg et subjektivt svar…
– Tja…. Jeg har ganske god kontakt
med organisasjonen. Jeg er ganske
jordnær, men samtidig fokusert
på å skape resultater. Det å ha de
ansatte med meg er av det viktigste,
og da tenker jeg på alle nivåer. Å ha
evnen til å se hva som kan komme
er nok også viktig
Tror du at du ville bli gjenkjent om
du kjørte ombord i Bastøfergen?
– Nja… Jeg ville vel det, men tror
nok ikke alle vet hvem jeg er, jeg
tror ikke det. Jeg har en målsetning
om å besøke flere av selskapene
vi er involvert i. Det synes jeg er
viktig. Men jeg må jo legge til at vi
har god kontakt med selskapene.
Brynjar Forbergskog (53), gift
med Hilde Nielsen Forbergskog
(53), 2 barn, en sønn som studerer økonomi i Oslo og datter
i videregående skole.
Brynjar Forbergskog,
inntekt 2010: 2,3 mill,
formue: 49,5 mill,
skatt: 1,4 mill.
Hilde Nielsen Forbergskog,
inntekst 2010: 1,7 mill,
formue: 87,9 mill,
skatt: 1,4 mill
Tall i Mill NKR
Omsetning
Resultat f. skatt
Selskapsverdi
1990
2010
88,0 2.752,0
0,6
248,5
2-3,0 1.050,0
Ant. Ferger *
4
Ant. Hurtigbåter
2
27
35
1050
Ant. Busser
57
Ant. Passasjerer 0,5 mill 50 mill
* +7 nye ferger under bygging.
Kilde: Torghatten ASA
TRANSPORT
NR. 5 - 2011
25
Stille før stormen?
De nye eierne av Boreal
Transport Nord har trolig bare 12 måneder på å
sikre seg selv og alle sine
ansatte en fremtid.
Geir Bjørn Nilsen
Stig Solheim, sjef for Boreal
Transport Nord, Kjetil Førsvoll,
sjef for Boreal Transport Norge,
Vigdis Foldøy og Reidar Nilsen
har fått med seg et fond fra Luxemburg (se faktablokk) slik at de
kunne kjøpe Veolia Transport
Norge og la selskapet bli Boreal
Transport. Problemene står imidlertid i kø for de nye eierne, men
først og fremst i Nord-Norge.
Hurtigbåtsaken
Boreal har fått seg omdømmemessige problemer i Troms (se
faktablokk) som følge av dårlige
hurtigbåter. Nå blir selskapet
fulgt med ørneøyne.
– Boreals kontrakt med Troms
fylkeskommune er på 710 millioner kroner. For perioden 1.
januar 2010-31.desember 2019.
Vi vil nå følge nøye med at Boreal
opprettholder sin del av avtalen
og seiler som planlagt, sier spesialrådgiver hos samferdselsjefen
i Troms, Jan Egil Vassdokken, til
Næringsrapport.
SLITER: Boreal sliter med hurtigbåtene. Foto: Ronald Johansen.
De nye hurtigbåtene har vært
et mareritt for Boreal siden den
første båten la på seiling nordover
vinteren 2010, men trafikktal-
lene har faktisk ikke endret seg
mer negativt enn Troms fylkeskommune hadde forutsett. Da
anbudet for ruten Tromsø-Finns-
nes-Harstad, Harstad-EngenesBrøstadbotn og Harstad-SørSenja ble laget, mente politikerne
at man ikke trengte så store båter
Vi bygger logistikk-løsninger for Norge
som «Fjordkongen» og «Fjordronningen». De reisende har klaget på plassen om bord og har
svart med å la være å reise med de
nye båtene. Dette hadde Troms
fylkeskommune forutsett, opplyser spesialrådgiver Vassdokken
til Næringsrapport.
– Vi hadde lagt til grunn at vi
skulle få en ti prosents nedgang
i trafikken som følge av den
kravspesifikasjonen vi hadde i
anbudet, sier spesialrådgiveren.
Sjøkabeltjenester • Bulk • Anleggsvirksomhet • Spesialtransport
Tel: 77 00 05 50
www.seaworks.no
Han sier at fylkeskommunen
derimot ikke hadde forutsett at
det skulle bli så store problemer med regulariteten.
Trafikkmateriell - det får du hos Brødrene Dahl!
Brødrene Dahl AS | Tlf 77 66 49 00 – Faks 77 65 45 03 | [email protected] | www.dahl.no
Nå har vi skilt og arbeidsvarslingsutstyr på lager
26
TRANSPORT
NR. 5 - 2011
Båtene har hatt problemer med å
legge til kai i frisk bris. En kaptein
i Boreal varslet allerede i sommer
at det kom til å bli problemer med
å holde rutene til høsten.
Han hevdet at hurtigbåten oppfører seg som en isoporbit på vannet
når det er litt vind.
– Dersom det meldes ekstremvær,
kan Boreal sløyfe avganger. Ellers
skal de seile ruten. Dersom de
sløyfer en avgang vil dette koste
selskapet, med dagens satser, et
sted mellom 60.000 og 70.000 kroner, sier Vassdokken til Næringsrapport. Det betyr at en sløyfet
rundtur koster 120.000-140.000
kroner.
Han beretter for øvrig at det ikke
har vært rapportert om irregularitet på rutene i september måned.
Tiårskontrakten med Boreal gir
selskapet 71 millioner kroner per LYKKELIG EIER: Stig Solheim er nå deleier av Boreal Transport Norge via Transport Holding. Solheim er
den som har håndtert «anbudssaken» og «hurtigbåtsaken».
år (2010-kroner).
Troms-politikerne følger Boreal
med et våkent blikk. Noen har
allerede tatt til orde for at kontrakten med Boreal burde sies opp. En
medvirkende årsak til at kontrakten ikke ble sagt opp, befinner seg
i Mandal på Sørlandet.
Verftet Båtservice Mandal har
ikke penger til å stå i mot eventuelle regresskrav fra Boreal. Båtservice Mandal leverte nemlig et
underskudd før skatt på 36 mil-
lioner kroner i fjor. Egenkapitalen
var ved nyttår bare 4,7 millioner
kroner. Båtservice Mandal er eid
av Båtservice Holding, som i fjor
meldte om et underskudd før
skatt på 30,8 millioner kroner.
Egenkapitalen var bokført til 44,5
millioner kroner.
ken» i Finnmark. For to måneder
siden bestemte fylkespolitikerne i
Finnmark seg for å si opp avtalen
med Boreal. Dette er en avtale på
halvannen milliarder kroner som
løper for perioden.
Fylkespolitikerne ble tvunget av
ESA, Eftas overvåkingsorgan, til
å sende ut hele avtalen på anbud
Anbudssaken
på nytt, men politikerne tar seg
Den andre store saken som de nye tid. God tid.
eierne får i fanget, er «anbudssa-
Rådgiver Geir Tore Andreassen
hos samferdselsjefen i Finnmark
opplyser til Næringsrapport at det
trolig blir anbud i april eller mai.
Tidsplanen tilsier en avgjørelse i
løpet av neste høst. Det betyr at
de som eventuelt vinner et anbud
i Finnmark, får en ny kontrakt
med virkning fra 1. januar 2013.
Den avtalen Boreal arbeider under nå begynte å løpe 1. januar
2008 og varer ut 2015. Det betyr at
før fylkespolitikerne i Finnmark
eventuelt får bestemt at noen andre enn Boreal skal kjøre rutene,
er fem av de åtte årene i den opprinnelige kontrakten utløpt.
Andreassen opplyser at det ikke
er bestemt om det skal lyses ut
ett anbud for Finnmark, eller om
det skal deles opp i flere mindre.
Heldige
Finnmark Fylkeskommune har
hatt flaks ved at saken ikke ble
innklaget til KOFA, Klagenemnden for offentlige anskaffelser,
men gikk til EU i stedet.
Verken EU eller Norge kan ilegge
gebyrer slik som KOFA kan. Oslo
Kommune ble ilagt et gebyr på
42 millioner kroner fordi kommunen ikke hadde konkurranseutsatt trygdekjøring med drosje
(TT). Dette gjaldt en anskaffelse
på drøyt 300 millioner kroner.
Klarer seg
Hvordan vil så de nye eierne klare
seg om hurtigbåtene i sambandet Tromsø-Harstad-Finnsnes og
all rutetrafikk i Finnmark skulle
opphøre?
Den omstridte hurtigbåtavtalen
i Troms gir Boreal drøyt 71 millioner kroner i inntekter, mens
avtalene i Finnmark gir selskapet et sted mellom 150 og 200
millioner kroner i inntekter fra
det offentlige per år. Legger vi til
Mester i samhandling
Det gjelder se det store bildet. Visste du at Datametrix er ledende innen video-
I tillegg er vi både sertifisert som Microsoft Gullpartner og som Cisco Gullpartner, og
kommunikasjon og samhandlingsløsninger? Som eneste selskap i Norge har vi
mange omtaler oss derfor som «Gullpartner på kompetanse».
oppnådd Cisco-sertifiseringen Master Unified Communication Specialization.
Vi er også Cisco Video Telepresence Master. Det er et håndfast bevis på at vi
evner å integrere applikasjoner, designe, installere og drifte komplekse samhandlingsløsninger. Alt for at våre kunder skal få en mer effektiv hverdag og bli mestere i
samhandling. De også.
Ta kontakt med oss på 23 03 59 30 eller [email protected]
Kontakt oss i dag om du og din bedrift er interessert i nettverk, datasenter, sikkerhet
og samhandlingsløsninger.
27
NR. 5 - 2011
I korte trekk har dette skjedd
grunn at det offentlige bidrar med
halvparten av inntektene (drøyt
47 prosent i gjennomsnitt i 2010
for hele Boreal Transport Nord
AS), representerer disse to avtalene inntekter for 440 - 540 millioner kroner per år. Dette er svært
mye penger også for et selskap
som omsetter for 1,8 milliarder
kroner per år.
24. mars 2010.
Den nye hurtigbåten «Sollifjell»
er på vei nordover for å bli satt
inn i sambandet Tromsø-Finnsnes-Harstad. Båten eies på det
tidspunktet av Veolia, den franske transportgiganten, via Veolia
Transport Norge.På vei nordover
havarerer båten. Årsak: Den ble
truffet av en bølge. Ikke en monsterbølge, men en vanlig bølge.
Det blir mange og lange avis-,
radio- og tv-innslag om dårlige
hurtigbåter det neste halvannet
året.
Nytt selskap
De nye eierne av Boreal Transport eier selskapet via Transport
Holding. Ifølge Brønnøysundregistrene hadde dette selskapet en
kapital på 355 millioner kroner i
mai, men i høst er kapitalen endret til 35,5 millioner kroner ved
at 319,5 millioner kroner er satt
av til fond.
Næringsrapport har forsøkt å få
fatt i Stig Solheim og Kjetil Førsvoll, men har ikke lyktes i våre
bestrebelser.
laget har de Cube Infrastructure
SCA fra Luxemburg, som er et
fond som forvalter over en milliard euro.
April 2011
De to neste hurtigbåtene fra Båtservice i Mandal seiler nordover
for å gå inn i sambandet TromsøFinnsnes-Tromsø.
Etter at båtene blir seilingsklare,
kommer klagene. Det er som
bråttsjøer. Publikum mener plassen er for dårlig, en skipper sier
motoren er for svak og at båten
har for dårlig manøvreringsevne, politikerne i Troms klager på
Boreal og Boreal har klager på
politikerne. I oktober i år skriver
direktør Stig Solheim følgende til
fylkeskommunen:
omdømme og flere tilfeller av forsinkelser under henvisning til den
omtale som har vært i media. De
fleste negative oppslag knytter seg
til fartøyenes problemer med å legge
til kai under ugunstige vindforhold,
særlig i Tromsø. Dette har skapt
svært negative oppslag og vesentlige
forsinkelser. TFK har for mer enn
ett år siden skriftlig erkjent at kaiforholdene ikke er tilfredsstillende
og har deretter gjentatte ganger lovet at dette skulle bli brakt i orden».
foreslår at kontrakten med Boreal
skal sies opp. Flertallet ber i stedet administrasjonen overvåke
rutene nøye.
20. september 2011
Fylkesutvalget i Finnmark bestemmer seg for å si opp avtalen
med Boreal om transport for
perioden 1/1-2008-31/12-2015.
Årsak: ESA mener avtalen er ulovlig. Den er inngått uten at det har
vært konkurranse om kontrakten.
De to første båtene ble operative 7. oktober
1. juli 2011. Den siste ble satt inn 61 prosent av de spurte svarer i en
meningsmåling at de foretrekker
i midten av august.
alternativ transport i stedet for å
seile med de nye hurtigbåtene.
6. mai 2011
Veolia Transport Norge blir til
Boreal Transport Norge.
30. mars 2011
Direktør Stig Solheim i Hammerfest, som leder Veolias nordligste
avdeling, varsler at han har kjøpt
selskapet sammen med Vigdis
Foldøy, Kjetil Forsvoll, som er
administrerende direktør for sel- «Vi finner det også lite tilfredstil- 24. august 2011
skap, og Reidar Nilsen. Med seg på lende at TFK som årsak til redusert Et mindretall i Troms fylkesting
NØKKELTALL
Trafikktall Tromsø-Finnsnes-Harstad
Måned
Boreal Transport Nord AS (tidl. Veolia)
Tall i 1000 NKR
2008
Omsetning
2009
2010
1 202 538
1 127 546
1 226 023
Driftsresultat
48 345
75 378
49 780
Resultat før skatt
62 201
76 540
48 953
2011
Juli
August
September
Totalt
2010
Endring
12 418
13 067
-5,0 %
13 164
14 669
-10,3 %
17 427
19 282
-9,6 %
43 009
47 018
-8,5 %
Kilde: Troms Fylkeskommune.
Driftamargin
4,0
6,7
4,1
Resultatmargin
5,2
6,8
4,0
Kjell Hansen
Shipping Eftf. ble
etablert i 1979, og
fremstår idag som
et selskap i vekst
med en omsetning
på 116 mill. kroner.
Selskapet har 45
ansatte med hovedkontor i Oslo og
avdelingskontorer
i Bjerkvik og
Mo i Rana.
>> AKTUELT
Bare to vil prosjektere
Oslo:
Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo,
Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44
Bjerkvik:
Sletta, 8530 Bjerkvik,
Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55
Konsulentselskapene Multiconsult og Rambøll kjemper om å
prosjektere Valslagstunnelen, Fenestunnelen og Brattstiåstunnelen på fylkesveg 714, som forbinder kystkommunene
Snillfjord, Hitra og Frøya med Orkanger og Trondheim
– Vi er litt skuffet over at kun to ønsker jobben, men vi er
godt fornøyd med de to tilbudene vi har fått inn. Vi er i gang
med å evaluere tilbudene, og regner med å ha pekt ut en vinner
i juli, sier prosjektleder Svein Soknes i Statens vegvesen.
Sju kjemper om Gjemnesstranda
Sju entreprenører er med i konkurransen om å bygge den
andre vegentreprisen på E39 Knutset–Høgset i Møre og
Romsdal. Prisene varierte fra 17 til 24,9 millioner kroner.
Johs J. Syltern ligger lavest, med Mekvik Maskin på
andreplass. Entreprisen omfatter 1400 meter ny E39, samt
bygging av 430 meter ny fellesdriftsveg mellom ny E39 og
dagens veg. Her skal det også bygges en større traktorundergang for tilkomst til arealene nord for ny E39.
Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana
Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21
I Nord Norge er Helitrans AS representert i Kirkenes, Narvik og Mo i Rana. Vi tilbyr helikopter i regionen som kan
løfte alt fra 350 kg til 3200 kg. Kontakt oss gjerne for uforpliktende tilbud.
Kontaktmail: [email protected]
www.khshipping.no
Helitrans AS er en leverandør av helikoptertjenester og flytransport. Vi er et av Skandinavias ledende
helikopterselskap. I tillegg til helikoptertjenester driver vi med persontrafikk med 3 stk. 19-seters
Jetstream 32. Helitrans AS har en flåte på 23 helikopter beregnet til ulike oppgaver. Vi har alt fra lette
helikopter-oppdrag til tunge løfte-oppdrag med Bell 214 som har en løftekapasitet på 3200 kg. Vi utfører
oppdrag for både bedriftsmarkedet og privatkunder hvor terreng eller fremkommelighet gjør helikopter til
det beste alternativet.
Selskapets arbeidsområder ligger innen
containertrafikk, linjetrafikk, lagring,
spedisjon og stevedoring, og omfatter også
ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling.
Gamle skilt
blir som nye
Trafikkskilt er i dag et forsømt
tema, ofte mangler det på
oversikt, ressurser og penger.
Det å få en oversikt over
skiltparken virker uoverkommelig, noe som 3M prøver å
hjelpe på med sitt nye
BEDRIFT
RMS-program.
RMS• erTungløft
laget for norske
Persontransport
forhold,•hvor
det er lagt
spesiell•vekt
på at systemet
Betongtransport
skal være
enkelt å bruke.
• Materielltransport
Systemet er tilrettelagt etter
• Mastemontering
Statens vegvesens
• Linjebefaring
retningslinjer for utskifting av
• Brannslukking
trafikkskilt
(levetidsmodel• Reindriving
len), og er
det eneste
skiltverkttøyet
• Film som
og beregner
foto
vedlikeholdsbehov og
budsjetter.
Markedstilpassing av produktet betyr idag at
det benyttes biltransport til en stadig større del
av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger
som f.eks. ro-ro/linjetransport.
Vi utfører følgende tjenester:
Selskapet har utviklet spesialkompetanse
innen Nordkalott-området og kyst-Norge.
Vi kan tilby en meget bred dekning av NordNorge med hyppige avganger som sikrer
raske leveranser til sluttmottager.
Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses
etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam.
S ki psm e g l i ng • B i l m e g l i ng • L i nj e spe di sj o n
S pe di tø re r • F o r to l l i ng
16
06 2010
FAKTA
Helitrans as er lokalisert i Kirkenes,
Narvik, Mo i Rana, Stjørdal, Kjeller,
Stavanger og Sogndal.
Optimistisk messe
PRIVAT
Helitrans AS
• Hyttebygging
Trondheim Lufthavn Værnes
• Persontransport
7200 Stjørdal
• Turistflyging
Telefon:av
48den
31 svenske
30 00 maskinutstillingen godt
Med over 27 000 besøkere er arrangørene
• Jakt
og fiske
74utenfor
82 76 25
fornøyd
med årets messe som bleTelefax:
arrangert
Stockholm i slutten av mai.
Været var på de besøkendes side, som
i tillegg fikk sett et bredt spekter av [email protected]
nyheter fra hele verden. Den svenske entreprenørbransjen har hatt det adskillig
tøffere enn oss de siste årene, menwww.helitrans.no
også der begynner optimismen igjen å ta tak.
28
TRANSPORT
NR. 5 - 2011
Ny direktør må ta tøffe tak:
Hege har klokketro på
ENTUSIASTISK COMINOR-DIREKTØR: Til tross for tøffe tider for selskapet, framstår den nytilsatte direktøren i Cominor, Hege Pedersen (innfelt) med stor entusiasme og optimisme. Hun mener selskapets unike kompetanse innen bussdrift i landsdelen vil være en stor styrke i tiden som kommer – også i kamp om nye anbud.
Til tross for tapt Tromsøanbud, og til tross for beskyldninger om svindel
ovenfor Troms Fylkeskommune – har nytilsatt
administrerende direktør
Hege Pedersen klokketro
på ei god framtid for Cominor: – Vi innehar en unik
kompetanse innen bussdrift i landsdelen. Vi har
flere folk som har vært i
bransjen i 30-50 år. Den
erfaringen selskapet besitter, innebærer en stor
styrke for oss, sier hun.
Geir Johansen
Hege Pedersen (40) overtok som
ny administrerende direktør i Cominor AS fra 1. januar i år. Hun
medgir at hun har gått inn i en tøff
arbeidsoppgave: Etter at Cominor tapte anbudet om bussruter i
Tromsø innebærer det at selskapet
i realiteten vil bli omtrent halvert –
både når det gjelder antall busser
og antall ansatte.
– Men vi skal stå han av, og vokse
som selskap igjen, sier hun.
Cominor
Cominor AS er 100 prosent eid av
AS TIRB. Hurtigruten ASA eier
71,3 prosent av aksjene i TIRB.
Som buss-selskap har Cominor
stolte røtter langt tilbake i tiden;
fra Tromsbuss, Ofotens Bilruter og
TIRB – som ble sammenslått til et
selskap, Cominor, da Hurtigruten
kom inn som eier. Cominor ble
dermed landsdelens største bussselskap.
med et resultat etter skatt på 9,2
millioner kroner. For i år budsjetterer man med ei omsetning
på 390 millioner kroner, og overskuddet vil nok bli lavere. I 2012
blir det imidlertid nødvendig med
Må «slankes»
en grundig «slankeprosess» – da
Rettsak
I fjor omsatte Cominor for 403 mil- både bussparken og antall ansatte
26. mai i år framsatte Troms fyl- lioner kroner, og selskapet kom ut omtrent skal halveres.
keskommune krav om at TIRB/
Cominor tilbakebetaler 28,5 millioner kroner til fylkeskommunen
– fordi man mener selskapet har
trikset med offentlige tilskudd,
gjennom å ha ført opp flere kilometer enn man i realiteten hadde
kjørt. Politiet har foreslått overfor
Statsadvokaten i Troms og Finnmark at det reises strafferettslig til7000*
tale mot TIRB og en tilsatt. I tillegg
er det berammet en sivil rettssak i
nordnorske
desember. TIRB /Cominors advoledere
kat mener at det ikke er grunnlag
leser
for det erstatningskravet som er
fremmet fra fylkeskommunen.
NæringsFra økonomisjef til direktør
– En høyst beklagelig sak, som
vi helst skulle ha unngått. Saken har imidlertid ikke fått noen
konsekvenser for organisasjon og
arbeid i selskapet, sier Hege Pedersen. Hun er utdannet siviløkonom. Inn i bussbransjen kom hun
først som økonomisjef i daværende
Tromsbuss i 2002. Senere ble hun
økonomidirektør i TIRB – før hun
begynte i Cominor høsten 2008.
Fra 1. januar i år overtok hun som
administrerende direktør i selskapet – etter at tidligere leder Martin
Eliassen ble pensjonist.
Rapport
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Tapte Tromsø
Cominor har tapt flere anbud.
Torghatten Holdning har overtatt rutene som selskapet kjørte i
Nord-Troms, samt Regionrutene.
Mest dramatisk var det imidlertid
at Cominor i vår tapte anbudet om
bussrutene i Tromsø. Fra 1. februar
neste år overtar Nobina Norge all
r • Isrivere
• U- og V-p
nøskuffe
S
•
e
r
e
d
e
r
p
s
d
n
a
loger • S
NORDENS STØRSTE FAGBLAD FOR VEG, ANLEGG OG TRAFIKK
INNHOLD
Cominor
Styreleder Olav Fjell:
Må selge 130 busser
– Vi er allerede igang med en tøff
omstillingsprosess. De ansatte
som blir berørt får; som følge av
virksomhetsoverdragelse, arbeid i
Nobina og i Troms Fylkestrafikk,
som er fylkeskommunens selskap
for kjøp av offentlige transporttjenester. – Men vi må finne fram til
hvordan vi skal få solgt rundt 130
av våre totalt 300 busser i løpet av
neste år. Det blir jo ei interessant
utfordring, sier Hege Pedersen.
Nå har Cominor kontrakt for
busskjøring i Midt-Troms, på
Senja, Andøy, Ofoten, Ballangen
og Nord-Salten. I tillegg kjører de
flybussen i Tromsø, Narvik, Finnsnes, Øverbygd og Setermoen, samt
at selskapet har en ikke ubetydelig
omsetning på turvirksomhet.
– Unik kompetanse
Til tross for turbulente tider, så ser
Hege Pedersen lyst på framtida:
– Vi innehar en unik kompetanse
innen bussdrift i landsdelen. Vi
har flere folk som har vært i bransjen i 30-50 år. Den erfaringen
selskapet besitter, innebærer en
stor styrke for oss som selskap –
både innen den omstillingen vi nå
er inne i, og med tanke på framtida,
sier hun.
BILAG TIL NUMMER
06 2010
www.vareveger.no
av vårens
vegåpnin
nge
ger
BLAD I BLADET
>> E39 Tjensv
vollkry
vollk
ollkrys
y
ysset
>> E39 Stangeland–Ssett ROGALAND
–Sandv
andveg
eg ROGAL
ROGALAN
OGALAN
AND
ND
D
>> Fylkesveg 55 Gullrin
llringe
gen
n SO
SOGN OG
G FJORDAN
FJO
FJ
JORD
ORDANE
OR
>> Fylkesveg 651
ANE
NE
Skråve
kråveie
ien
en
n i Fa
Farsun
Fars
ars
sun
und
nd VVEST-AGD
>> Tussentunnele
EST-AGDE
ER
R
n MØRE OGG RROMSDA
RO
ROM
OM
MSDA
SD
S
DAL
>> Fylkesveg 385
Hovedg
ovedg
gata
ta
a i Strømm
Strømme
rø
en
n AKERSHUS
Ser fram til rettslig avklaring
JUNI 2010
busskjøring i Tromsø. Og nettopp
kjøring i Tromsø utgjorde omtrent
halvparten av samlet aktivitet og
omsetning i Cominor.
Pros29jekt
NR. 5 - 2011
24 sider
Prosjektspesial
i tillegg er det berammet en sivil
– Slik saken har utviklet
5 >> PÅ VEG INN
seg, så ser jeg nå bare
6 >> INNHOLD/LEDER
fram til å få en rettslig
8 >> PÅ VEG og dialog
– Kommunikasjon
10 er>>ikke
AKTUELT
Hun
i tvil om at Cominor avklaring omkring alle
>> PÅ
LANDEVEGEN:
vil21
ha god
mulighet
til å oppnå nye forhold som vedrører
refusjonssaken mellom
Willoch,på
tidligere
statsminister
anbud.Kåre
Bussruter
Helgeland
22lyses
Farlig
asfaltjobb
skal
ut, og
om ikke lenge vil Troms fylkeskommune
26bussruter
Kastetisom
styreleder
nye
Finnmark
legges ut og Cominor. Kravet som
fylkeskommunen har
Dømt for prissamarbeid
på28
anbud.
reist om ei tilbakebetaling
30 Bitumen under forskerlupe
fra oss på 28,5 millioner
>> DEBATT: Vegarmering
er smart!
–34
Organisasjonen
vår er preget
Intelligent
for Oslotrafikken
av36
stå-på-vilje
ogfremtid
arbeidslyst.
Ut kroner mener jeg er helt
>> PROFILEN:
Lars Erikmed
Hauer grunnløst.
40dette,
fra
så er jeg optimist
hensyn
selskapets
framtid, sier
45 >>tilTEMA:
BRUER
Hege
46 Pedersen.
Slutt på A4-bruer
Geir Johansen
50 På slanke ben i Landgangen
Det
tøffepå
tider.
52er uansett
Diamanten
E18 Hva me- Det sier styreleder for Cominor,
ner
er dinpå
styrke
somover
lederVesterelva
ut og administrerende direktør i
54du Håper
fortgang
Hurtigruten, Olav Fjell. Styrefra
56dette?
Enighet om Linesøya
lederen stiller seg uforstående
58 Første bru med snøprofil
–60
De tilbakemeldinger
jeg selv får til de dimensjonene hele denne
På plan på Hardangerbrua
tyder
på
at
jeg
har
god
64 Bruer verden rundtevne til å saken har fått – og han sier seg
sette
i utfordringene
til forundret over framgangsmåten
66 meg
Øvreinn
Sunds
bru i Drammen
de68
ansatte;
at jegfagverk
er flink til å se fra fylkeskommunen:
Spenstige
– Man startet det hele med å gå
og72
høre>> de
dyktigeOG
menneskene
MASKIN
UTSTYR
som
ryggraden i sel- til en anmeldelse, og saken kom i
74 utgjør
>> PÅselve
KANTEN:
skapet.Sola
Dette
er også
som jeg media før vi som selskap var blitt
skinner
pånoe
Linesøya
selv
stor vekt på – god evne orientert om anmeldelsen. Et75legger
PRODUKTGUIDEN
til82
kommunikasjon
og dialog. Da ter mitt syn kunne saken meget
>> PÅ VEG UT:
oppnårGeir
vi en
organisasjon
hvor vi vel ha vært løst gjennom et sivilt
Paulsrud, museumsbestyrer
makter å løfte i fellesskap – og det søksmål, sier Fjell.
er vi nå godt igang med å gjøre,
sier en entusiastisk Hege Pedersen. Stor belastning
Olav Fjell sier at man fra selskapets side bevisst har valgt å holde
en lav profil i pressen – for å ikke
gi saken enda større dimensjoner.
– Hele saken har vært en stor
40
50 22
rettssak i desember. Fylkeskommunen har fremmet krav om at
TIRB tilbakebetaler 28,5 millioner kroner – noe Fjell mener er
et helt grunnløst krav.
«Tilfeldig assistanse»
Etter hva NæringsRapport kjenner til er det refusjon for såkalt
«tilfeldig assistanse» som er selve
kjernepunktet i saken. Tidligere
var praksis slik at et selskap som
kjørte buss for fylkeskommunen foretok et påslag for ekstra
kjøring som følge av uforutsette
hendelser – som stengte veier,
stengte fergesamband og annet;
og at man så fikk en fast sum fra
fylkeskommunen for slik ekstra
kjøring; som det jo ikke er mulig
å beregne på forhånd. Ifølge nyere
praksis skal imidlertid all kjøring
nøyaktig loggføres – innbefattet
slik kjøring.
30
SER FRAM TIL AVKLARING:
Styreleder i Cominor, Olav Fjell,
mener at uenigheten om refusjonsbetaling melllom fylkeskommunen og Cominor består i
forskjellig tolkning av regelverk
– og slett ikke om svindel fra
Cominor sin side. Fjell ser nå
fram til å få en rettslig avklaring
av hele saken.
Tolkning av regelverk
– Det er i praksis tolkning av
regelverk det her er snakk om,
og langtifra bevisst svindel fra
Cominors side. Ut fra dette har
saken blitt framstilt i helt andre
dimensjoner enn den i realiteten har. Men – ut fra alt som har
skjedd, så ser vi nå bare fram til
28,5 millioner
Politiet har altså foreslått overfor å få en endelig rettslig avklaring
Statsadvokaten i Troms og Finn- omkring alle forhold, sier styremark at det reises strafferettslig leder Olav Fjell.
tiltale mot TIRB og en tilsatt, og
belastning for både ansatte og
for Cominor som selskap. Vi er
opptatt av at Cominor fortsatt
skal være et så godt selskap som
mulig – under den nye; meget
dyktige, direktøren som selskapet
har fått, sier Fjell.
52
Markede
ts best
til Sandv e reservedeler
ik og Me
tso
NØKKELTALL
TIRB AS – konsern
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
402,90
419,29
Driftskostnader
390,40
397,10
Driftsresultat
12,50
22,10
Årsresultat
14,38
13,50
Sum Eiendeler
450,79
440,96
Sum Egenkap.
237,20
242,20
Sum Gjeld
213,58
184,50
6
06 2010
Skal du sjøveien i Nord-Norge er det stor
sannsynlighet for at du treffer på oss.
Postboks 2380, 9271 Tromsø
Telefon 906 20 700 - [email protected] - www.thn.no
www.norbye.no
Velkommen om bord på våre ferger og hurtigbåter!
TRANSPORT
30
NR. 5 - 2011
Torghatten utfordrer på hje
Torghatten vil gjerne vinne på egen hjemmebane.
Snart skal det avgjøres
hvem som får fergeanbudene nord og sør for Sandnessjøen.
Seks selskap har levert anbud på
å trafikkere Stokkvågen-Træna og
Stokkvågen-Lovund. Også denne
kontrakten er på åtte år med oppstart 1. januar 2014.
I tilbudet på tradisjonelle dieselferger spriker prisene fra 690,9
millioner kroner til 979 millioner
kroner, mens naturgass-fergene
sprikte fra 772 millioner kroner
til en milliard kroner. Det betyr
at 41 prosent skiller høyeste og
laveste ”diesel-tilbud”. Det er 29
prosent prisdifferensen mellom
høyeste og laveste tilbud på å drive
naturgassferge.
Geir Bjørn Nilsen
Riktignok har Torghatten base i
Brønnøysund, men for et selskap
som har store oppdrag langs hele
norskekysten må også Sandnessjøen finne seg i å være hjemmebanen til Torghatten.
Torghatten vil gjerne ha fergerutene til Herøy, Dønna, Lovund
og Træna. I dag trafikkeres disse
rutene av Boreal.
– Vi har levert 8-10 anbud som skal
avgjøres i løpet av dette året. Kontraktene i Sandnessjøen-området
er de største, sier administrerende
direktør Bjørn Laksforsmo i Torghatten Nord til Næringsrapport.
Konkurranse
Å drive transport-tjenester som VIL VINNE: Torghatten slåss for å vinne fergekontrakter i nærområdet til hovedkontoret. Om kort tid blir
det avgjort om hvem som får seile til lakseøya Lovund fra 2014. Foto: Geir Bjørn Nilsen
betales av det offentlige er ensbetydende med å regne anbud til
stadighet.
gjerne vil vinne anbudene på sin bedt fergeselskapene gi tilbud på tilbyder er på hele 50 prosent. For
egen hjemmebane. Det handler to ulike fergetyper. En fergetype gassfergene sprikte tilbudene fra
Laksforsmo sier til at Torghat- om to store anbud. Fem selskap med vanlig marin diesel og en med 670 millioner kroner til en milliard
ten Nord har en godt trimmet har levert tilbud på å trafikkere naturgass. Anbudsåpningen viste kroner. Det betyr at det spriker 34
anbudsorganisasjon. Fra 2009 til strekningene Sandnessjøen-Dønna at det var store prisforskjeller.
prosent mellom høgeste og laveste
2010 vokste ikke Torghatten ASA. og Flostad-Søvik. Vegvesenet har Tilbudene for dieseldrevne ferger tilbud. Anbudet gjelder åtteårige
Det er grunnen til at selskapet
sprikte fra 601,9 millioner kroner avtaler med oppstart 1. januar
til 904,99 millioner kroner. Diffe- 2014.
TORGHATTEN ASA
ransen mellom billigste og dyreste
Investor
10/10-2011
HIFO INVEST AS
12,96%
SATURN INVEST AS
12,83%
NORHAV HOLDING AS
10,81%
Grunnlagsdokumentene viser
at det er tett løp mellom flere av
aktørene. Eksempelvis skiller det
bare seks millioner kroner på fire
aktører for Træna- og Lovundanbudet ved bruk av gassferger.
På samme samband skiller det
50 millioner kroner mellom fem
aktører på diesel-ferger. I det andre sambandet, SandenessjøenDønna og Flostad-Søvik, er det
mer markerte prisforskjeller.
Tormod I Christensen, som leder
fergeavdelingen til Statens Vegvesen i Nordland, sier til Næringsrapport at han håper at anbudene på
Helgeland blir avgjort mot slutten
av oktober måned.
Bjørn Laksforsmo vil ikke fortelle hvordan Torghatten ligger
Torghatten-konsernet
Tall i mill kr
Omsetn.
Driftsres
Resutat
f. skatt
Eierandel
Andel av
oms i %
Andel av res.
f. skatt i %
TANJA A/S
9,47%
Torghatten ASA (konsern)
2752,0
206,0
248,0
INTERTRADE SHIPPING AS
4,25%
Torghaten Nord
882,0
103,0
90,5
100 %
32,0
TORGNES AS
3,42%
Norgesbuss
677,0
18,0
14,8
100 %
24,6
6,0
QUATTRO INVEST AS
3,24%
FosenNamsos
275,0
17,8
15,4
66 %
10,0
6,2
JAC MOE AS
2,98%
Bastø Fosen
263,0
15,3
11,8
100 %
9,6
4,8
TORGNES INVEST AS
2,39%
Trønderbilene
263,0
5,3
5,3
100 %
9,6
2,1
TRØNDELAG HELGELAND INVEST AS
1,31%
Torghatten Trafikkselskap
161,0
26,5
25,7
100 %
5,9
10,4
ETUI INVEST AS
1,23%
Sørlandsruta
73,0
15,5
15,6
100 %
2,7
6,3
T H E L A R G E S T T R A N S I T P O RT I N N O RT H E R N N O RWAY – T H E H U B B E T W E E N E A S T A N D W E S T
R A I L | ROA D | S E A
Intermodal transit port
Your Gateway to the North Callotte Area,
Barents Region, Russia and China.
BEAR (Barents Euro Arctic Rail) is in operation.
Contact www.nnsped.no for information.
New Container area
(45.000 sq. m.)
finished 2010.
P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway
Tel : +47 76 95 03 70 • Fax : +47 76 95 03 84
[email protected]
www.portofnarvik.com
Se egen sak
36,5
NR. 5 - 2011
jemmebane
an i konkurransen om de viktige geprosjektene går som planlagt og
kontraktene.
samtlige nybygg forventes levert
fortløpende i løpet av de kommenVokser
de 18 måneder. Den totale verdi av
Ferger er viktig for Toghatten-kon- skip under bygging er cirka en milsernet. Laksforsmo og Torghat- liard kroner. Dette er et stort løft
ten Nord seilte inn 882 millioner for hele konsernet og krever ikke
kroner i fjor og satt igjen med et minst betydelig egenkapital. Slik
resultat før skatt på 90 millioner vi vurderer situasjonen i dag tar vi
kroner. Torghatten Nord var i 2010 sikte på å innfri egenkapitalkrav fra
det desidert største datterselskapet banker uten noen emisjon, skrev
i Torghatten-sfæren. Norgesbuss Torghatten-styret da kvartalsrapkjørte til sammenligning inn 668 porten for andre kvartal ble lagt
millioner for den nordnorske fram i slutten av september.
transportgiganten.
På det tidspunktet hadde Torghatten en egenkapitalandel på 28 proTorghatten ASA har hatt en fantas- sent. Den bokførte egenkapitalen
tisk utvikling siden årtusenskiftet. var på en milliard kroner, mens
I 2000 hadde Torghatten ASA en den langsiktige gjelden var på to
omsetning på 882 millioner kro- milliarder kroner.
ner. I 2010 omsatte konsernet for
2,7 milliarder kroner, men det var Torghatten-aksjen omsettes via
en liten tilbakegang i omsetningen OTC-listen til fondsmeglerne.
i forhold til i 2009. I perioden 2000 Siste omsetningskurs (medio oktil 2010 har omsetningen økt med tober) er 108 kroner. Det priser
212 prosent.
hele Torghatten-konsernet til 985
millioner kroner.
I fjor fikk selskapet en milliard kroner i billettinntekter, 1,7 milliarder
kroner ble hentet via det offentlige
som «kontraktsinntekter». I 2011
ligger selskapet inne med en pen
vekst. Etter første halvår hadde
konsernet Torghatten ASA omsatt
for 1,65 milliarder kroner. Det var
drøyt 340 millioner kroner mer
enn på samme tid i fjor. Resultatet Torghatten ASA er et av få selfør skatt var på 64 millioner kro- skap fra Nord-Norge som omner, en forbedring på 30 millioner setter for mer enn en milliard
kroner.
kroner fra i fjor.
Konsernsjef Brynjar Forbergskog Selskapet har base i Brønnsa seg fornøyd med resultatet etter øysund, men store deler av
første halvår, men nevnte samtidig veksten har selskapet fått via
ett ord som investorene normalt vekst i andre deler av landet.
ikke er så glade for å høre: Aksje- Akkurat nå slåss selskapet om
store kontrakter i Sandenessjøkapitalutvidelse.
en-området.
Da Næringsrapport intervjuet Selskapet eies av lokale familier
Bjørn Laksforsmo, måtte han være i Sandenessjøen.Hilde Nielsen
kort. Han skulle ut og døpe en fer- Forbergskog er største aksjoge. Torghatten har et nybyggings- nær via Hifo Invest, som eier
nesten 13 prosent av Torghatprogram på en milliard kroner.
– De anbud som konsernet har ten. Brynjar Forbergskog eier
vunnet i løpet av det siste året 49 prosent i Saturn Invest, som
innebærer store investeringer. Vi er nest største aksjonær. Brynjar
har nå under bygging fire store Forbergskog er direktør i Torggassferjer samt fire mindre ferjer hatten ASA.
med tradisjonell fremdrift. Byg-
Fakta om
Torghatten
Storaksjonær i pantetrøbbel
Paul Birger Torgnes har
tatt enorme tap på Fjord
Marin. Derfor er hans aksjer i Torghatten ASA i faresonen.
Geir Bjørn Nilsen
Torgnes er majoritetsaksjonær i
Trøndelag Helgeland Invest, som
kontrollerer Torgnes AS. Torgnes
AS eier Torgnes Invest (100%),
Torgnes Eiendomsutvikling (62,6
prosent) og Fjord Marin Holding
As (100 prosent). Fjord Marin
Holding består av restene etter
Fjord Seafood, som ikke var basert på laks,men på andre marine I FARE: Dersom Paul Birger
Torgnes lykkes å ro i land en
fiskeslag.
avtale med kreditorene i Fjord
Marin Holding, risikerer han å
Den bokførte egenkapitalen til miste aksjeposten i Torghatten.
Torgnes Invest og Fjord Marin
Holding er negativ. Svært negativ.
Torgnes Invest hadde ved siste
regnskapsavleggelse en negativ
egenkapital på 11,2 millioner kroner, mens Fjord Marin Holding
hadde en negativ egenkapital på
nesten 20 millioner kroner. Eiendomsselskapet hadde en positiv
egenkapital på 17,6 millioner
kroner. Fjord Marin Holding
hadde i fjor et resultat på minus
32,9 millioner kroner og Torgnes
Invest hadde et negativt resultat
på 11,2 millioner kroner.
Torgnes AS eier 312.312 aksjer
i Torghatten, mens Torgnes Invest eier 217.842 aksjer. Basert på
siste omsetningskurs (108 kroner,
medio oktober) er disse to aksjepostene verdt drøyt 57 millioner
kroner.
Konsernregnskapet til Trøndelag
Helgeland Invest viser at selskapet i fjor hadde et underskudd
før skatt på 102 millioner kroner. Årsaken til dette gigantiske
underskuddet er et forestående
salg av Fjord Marin Tyrkia. Fjord
Marin hadde i sommer et bud
på 2,8 millioner euro for dette
selskapet. Det tilsvarer en verdi
på 22 millioner kroner. Problemet
er at selskapet i balansen til Fjord
Marin er bokført til 139 millioner
kroner. Verdien ble derfor kraftig
nedskrevet. Konsernet Trønde-
Lemminkäinen Norge AS leverer asfalt til lokasjoner i hele Nord-Norge
fra våre 7 asfaltfabrikker (herav 2 mobile). I tillegg er vi deleiere i
Nordasfalt AS som har to asfaltfabrikker i Bodø og Narvik.
Tlf. 67 91 48 00
[email protected]
www.lemminkainen.no
31
lag Helgeland Invest hadde ved
årsskiftet en samlet gjeld på 287
millioner kroner. Og her ligger
problemet for Torgnes AS. Aksjeposten i Torghatten er pantsatt.
Torgnes AS har pantsatt sine
Torghatten aksjer overfor Nordlandsbanken for 18 millioner
kroner som sikkerhet for lån. De
er også pantsatt overfor Nordea
for 23 millioner kroner for lån
som Torgnes Invest har. Kverva,
investeringsselskapet til Gustav
Witzøe, eieren av Salmar, har
også pant i aksjene for 21,7 millioner kroner. Dette er også for
lån til Fjord Marin Holding. Staur
Invest har også sikret seg pant
i Torghatten-aksjene. Staur har
pant som er transportert til Fokus
Bank. Beløpet er 10,5 millioner
kroner og gjelder gjeld til Fjord
Marin Holding.
Marin Holding, som på grunn
av Tyrkia-nedskrivingen nå er
mye mindre verdt enn for ett år
siden, er også pantsatt til Kverva
og Staur samt til Nordea for gjeld
Torgnes Invest har hos Nordea.
Kverva har også sikret seg pant i
aksjene til Torgnes Eiendomsutvikling for gjeld Fjord Marin har
hos Kverva.
Torgnes-familiens aksjepost i
Torghatten ASA har dermed
blitt en helt sentral brikke i det
finansielle puslespillet rundt restene av Fjord Marin Holding.
Paul Birger Torgnes varslet i et
intervju med IntraFish tildigere
i år at den marine satsingen gies
opp. Heretter skal resten av Fjord
satse på laks. I mellomtiden er det
viktig for Torgnes at kreditorene
holder seg på god avstand.
Budskapet i notene til Torgnes AS
er ikke til å misforstå. Fjord Marin
Holding er et tapt slag.
– Verdien på aksjene Torgnes
AS har i Fjord Marin Holding
ASA og fordringer Torgnes AS
har mot Fjord Marine Holding
AS, Torgnes Invest og Fjord Marine AS er preget av usikkerhet,
da dette konsernets virksomhet
innen oppdrett av marine fiskeslag de siste årene har gått med
betydelige tap. Fordringer mot
Fjord-selskapene er avsatt til tap.
Fordringer mot Torgnes Invest
er holdt til pålydende, men forutsetningen for fullt oppgjør er
at selskapets aksjer i Torghatten
AS ikke må selges for innfrielse
av pantestillelse fjor Fjord Marin
Holding sin gjeld. Dette fordrer
at aksjene i Fjord Marin Holding
blir solgt, og at ny eier skyter inn
kapital som går til utbetaling til
kreditorene.
Samlet er det tatt pant for 73 millioner kroner. Summen er betydelig
høyere enn siste omsetningskurs
i Torghatten AS priser aksjene til.
I Intervjuet med IntraFish sa
Torgnes at eierne skulle konvertere gjeld til egenkapital. Ifølge
Torgnes var egenkapitaltransaksjonen planlagt til 200 millioner
Torgnes AS har også stilt selv- kroner.
skyldnerkausjon overfor lånene
som Staur og Kverva har gitt til
Fjord Marin Holding.
Aksjene som Torgnes eier i Fjord
Lemminkäinen Norge AS er blant de mest betydelige aktører i
det norske asfaltmarkedet. Vi tilbyr tjenester knyttet til hovedproduktet asfaltering i hele landet og er i tillegg en betydelig
aktør innen pukk- og grusmarkedet i Norge.
Vi legger grunnlaget
32
HELIKOPTERSELSKAPENE
NR. 5 - 2011
Heli-Team med ny rekordomsetning i år:
Alt vel for luftfarerne
Det største nordnorsk
eide helikopterselskapet,
Heli-Team AS, vil nå opp i
rekordomsetning i år, og
Nordlandsfly kommer like
godt ut som selskapet har
gjort de siste årene. I HeliTeam ser man en ny stor
mulighet i byggingen av
den nye kraftlinjen i landsdelen. Det er også bra tider
for det eneste nordnorsk
eide fly-taxiselskapet; Fly
Taxi Nord AS.
Geir Johansen
Å skulle få opplysninger fra de
to driftige nordnorske helikopterkvinnene, Bente Slåtto Steien
i Heli-Team og Anne Severinsen
i Nordlandsfly, midt inne i den
særdeles vakre nordnorske høsten
– det innebærer visse utfordringer.
Høsten er nemlig toppsesongen for
helikopteraktivitet, og de to har alt
annet interessant å styre med enn NYTT HELIKOPTER: Heli-Team AS budsjetterer med ny rekordomsetning på 27 millioner kroner i år – og
kjøper inn et nytt Bell-helikopter (bildet). Fra venstre pilot Trond Eriksen, daglig leder for Heliscan Midtå snakke med journalister...
Norge, Arnt Ring og daglig leder for Heli-Team AS, Bente Slåtto Steien.
Fin høst
Men innimellom slagene oppnås
til slutt kontakt:
– Det har vært særdeles fint vær
denne høsten, og det slår positivt
ut, også for oss som driver med helikoptertjenester. Vi har fullt trøkk
nå, med en rekke oppdrag. For tiden leier vi inn et ekstra helikopter
for å ta alt arbeid unna, så vi har
fire helikoptre av typen Eurocopter
og et av typen Bell i sving akkurat
nå. Det nye helikopteret; en Bell
205 med en løfteevne på 2200 kilo,
til en verdi av 20 millioner kroner,
vil vi kjøpe, opplyser daglig leder
for Heli-Team AS, Bente Slåtto
Steien.
Ny kraftlinje
I fjor kom selskapet ut med ei omsetning på 23,89 millioner kroner,
og et årsresultat etter skatt på 3,76
millioner kroner. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 27
millioner kroner.
– Vi er allerede i ferd med å oppfylle budsjettet, så dette ser meget
bra ut, sier hun.
Bente Slåtto Steien akter å delta i
kampen om anbud når byggingen
av den nye 420 kV kraftlinjen tar
til fra Balsfjord til Hammerfest.
– Vi regner med å kunne legge inn
vårt anbud i siste halvdel av 2012,
sier hun.
Havari
Også daglig leder for Nordlandsfly
AS i Mosjøen, Anne Severinsen,
sier seg godt fornøyd med tingenes
tilstand.
– Vi vil komme ut med omtrent
samme omsetning som vi har gjort
de siste årene, og med et fint pluss
i regnskapene. Vi var uheldige og
fikk et havari i mai i år, men heldigvis er de to som ble skadd; både
piloten og passasjeren, på bedrin-
Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge
Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner
•Salg
•Service
•Rådgivning
Transportable
kompressorer
Hovedkontor Tromsø:
Skattøra vn 71, 9018 Tromsø
Tlf. 77 62 43 70
www.tekniskservice.no
[email protected]
gens vei. I år har vi også hatt litt
flyvning utenfor Helgeland – men
det er Helgeland som er det desiderte primærområdet vårt, og vi
har ingen ambisjoner om å vokse
oss ut over vårt eget område, sier
Anne Severinsen.
Lokalkjent
Hun mener det ligger en styrke i
nettopp dette; å være lokalkjent, etter å ha drevet selskapet sitt i 25 år:
– Helgeland, og Nord-Norge forøvrig, har utfordrende natur og
krevende værforhold. Våre dyktige
piloter er «lommekjent» i det området som de flyr i: De vet nøyaktig
hvor alle kraftlinjer går, og de vet
om hvilke steder man ikke flyr inn
i om det er sterk østavind. Den
lokalkunnskapen vi har gir også
våre kunder stor trygghet – for at
vi utfører de tjenestene vi skal til
deres fulle tilfredshet, sier Anne
Severinsen.
Nordlandsfly AS kom ut med ei
omsetning på 6,79 millioner kroner i fjor, og med et årsoverskudd
etter skatt på 721.000 kroner.
Flytaxi
Det eneste nordnorsk eide fly-taxiselskapet i landsdelen, Fly Taxi
Nord AS i Tromsø, har økt omsetningen jevnt de siste årene. I
fjor kom man ut med ei omsetning
på 9,16 millioner kroner – med et
negativt årsresultat etter skatt på
269.000 kroner.
– Det skyldtes at vi i fjor måtte
bytte ut tre motorer, og å få skiftet
en motor koster rundt 750.000
kroner. I år vil vi komme ut med
overskudd igjen, og jeg budsjetterer med omtrent samme omsetning som i fjor, sier daglig leder
for Fly Taxi Nord AS, Ole Magnus
NØKKELTALL
Heli-Team AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
23,89
27,60
Driftskostnader
20,1
22,17
Driftsresultat
3,76
5,46
Årsresultat
2,70
3,78
Sum Eiendeler
21,70
18,17
Sum Egenkap.
8,80
8,08
Sum Gjeld
12,9
10,08
NØKKELTALL
Nordlandsfly AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
6,79
7,50
Driftskostnader
6,07
6,90
Driftsresultat
0,72
0,56
Årsresultat
0,78
0,84
Forskri� om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 7-4 er endret
Sum Eiendeler
6,19
5,70
Sum Egenkap.
4,70
3,90
Fra 01.01.2011: ”Det skal være installertt
Sum Gjeld
1,47
1,79
BNS er ledende på alarmløsninger for mobile enheter.
NØKKELTALL
DSB’s
DSB
D
SB
Bm
med låse
me
låse-
Fly Taxi Nord AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
9,16
7,00
Driftskostnader
9,29
5,50
Driftsresultat
-0,12
1,47
Årsresultat
-0,26
0,90
Sum Eiendeler
4,20
4,60
Sum Egenkap.
1,70
2,00
Sum Gjeld
2,40
4,60
NR. 5 - 2011
33
Helitrans med marerittunderskudd i fjor:
«Under løpende
økonomisk tilsyn»
TRYGG MED SPAKENE: Ole Thorbjørnsen har erfaring som flyger
siden 1974, driver Nord-norges eneste privateide flytaxiselskap og
utfører bl.a. flyvninger for Norges Geologiske Undersøkelser. Foto:
Guttorm Pedersen
Torbjørnsen. Han eier selv alle passasjerer med to piloter, og et
aksjer i selskapet.
med plass til seks passasjerer og
to piloter.
Kontrakter med Posten
og NGU
Solid økonomi
En viktig kontrakt for flyselskapet i Ingen av de nordnorske eide luftTromsø er at man frakter post mel- fartsselskapene skulle stå i fare for
lom Tromsø og Alta. Selskapet har å miste lisensene sine – som følge
også kontrakt for flyvninger med av dårlig økonomi og flysikkerhet
Norges Geologiske Undersøkelser (se egen artikkel om Helitrans).
– som gjennomfører bergundersø- Begge de to helikopterselskapene
kelser i forbindelse med mineral- har gått med gode overskudd ut
leting og olje-aktivitet i nord.
fra omsetning samtlige av de siste
– Vi har merket en liten nedgang årene, og egenkapitalstatusen er
innen charter- og taxiflyvning, særs solid. Heli-Team sto ved
som følge av finanskrise og noe utgangen av fjoråret oppført med
usikre økonomiske tider. Jeg sier en egenkapital på 8,8 millioner
meg likefullt godt fornøyd med kroner, og Nordlandsfly hadde på
utviklingen i selskapet – og vur- samme tidspunkt en egenkapital
derer å gå til innkjøp av et større på 4,7 millioner kroner. Fly Taxi
fly i tillegg til de var har i dag, sier Nord sto ved utgangen av fjoråret
Torbjørnsen.
oppført med en egenkapital på 1,7
millioner kroner.
Selskapet disponerer i dag to Piper Navajo fly; et med plass til sju
Hvor dårlig kan økonomien i et luftfartsselskap
bli; før det får sin lisens
inndratt av Luftfartstilsynet? Selskapet Helitrans
fra Stjørdal, som også er
en betydelig aktør i NordNorge, har gått med svære
underskudd de siste årene
– og ved utgangen av 2010
sto selskapet oppført med
en negativ egenkapital
på 42, 9 millioner kroner.
Selskapet er «under løpende økonomisk tilsyn»
opplyser Luftfartstilsynet.
Geir Johansen
Myndighetene stiller spesielle
krav om trygg økonomi for alle
luftfartsselskaper som skal ha lisens. Dette er krav som er nedfelt
i EU-lovverk; som også Norge er
forpliktet til å følge, som følge av
EØS-avtalen. Årsaken til at det
stilles slike spesielle krav er flysikkerheten. Sagt på en enkel måte,
så må selskapene ha såpass god
økonomi at de kan sørge for godt
nok utstyr, gode nok arbeidsbetingelser for ansatte – og andre
sider som trygger flysikkerheten.
EU-forordninger
Slike krav er blitt skjerpet de siste
årene, gjennom EU-forordninger.
I EU-forordning nummer 10082008 står følgende: «Det stilles
strengere krav til økonomisk
soliditet for å få lisens. Videre
stilles det krav om at myndighetene fører tettere kontroll med
den økonomiske situasjonen til
nye luftfartsselskaper. Det forutsettes at nasjonale myndigheter
skal være mer pro-aktive mht. å
trekke tilbake en lisens når det
er grunnlag for det. Det innføres
detaljerte bestemmelser om utstedelse av en midlertidig operativ
lisens på inntil 12 måneder, som
kan tildeles et flyselskap som er i
økonomiske vanskeligheter.»
Helitrans
Et av landets største helikopterselskaper er Helitrans AS i Stjørdal.
Sterke kapitaleiere som Remagründer Odd Reitan og bergingsog taubåtreder Ole T. Bjørnevik
står bak dette selskapet – som
også driver helikoptertjenester
fra tre steder i Nord-Norge; nemlig fra Kirkenes, Narvik og Mo i
Rana. De siste årene har selskapet
gått med store underskudd. I fjor
kom Helitrans ut med et negativt
årsresultat på hele 89 millioner
kroner, og ved siste årsskifte sto
selskapet oppført med en negativ
egenkapital på 42,9 millioner kroner. Omsetningen i selskapet var
i fjor på 102,4 millioner kroner.
finner at økonomien ikke er god
nok for at selskapet skal kunne
drifte videre.
– Her er det snakk om et selskap
som har drevet med underskudd
i flere år, og som har brukt opp
egenkapitalen. Burde ikke det gi
grunnlag for å trekke inn lisens?
– Selskapet har det siste året vært,
og er fremdeles, under løpende
økonomisk tilsyn inntil man har
dokumentert en bærekraftig økonomisk utvikling, svarer Kvarum.
Ny kapital
Daglig leder Hilde Marie Sørø
i Helitrans AS sier at utslag av
finanskrisen og et mislykket forsøk på å satse på passasjerfly var
hovedårsakene til de store økonomiske tapene.
– I mai i år fikk selskapet tilført
90 millioner kroner i frisk kapital
fra eierne, så vi har nå en solid
økonomisk ryggrad igjen. Nå er
det igjen fin giv i selskapet – også
i Nord-Norge; hvor vi ikke minst
ser fram til å konkurrere om oppdrag i forbindelse med utbyg«Løpende økonomisk tilsyn» gingen av den nye kraftlinjen i
Det er Luftfartstilsynet som har landsdelen, sier Sørø.
i oppgave å påse at økonomien
i luftfartsselskapene er god nok. Shipping-mannen Ole T. BjørOm man finner at økonomien nevik eier nå; gjennom sitt selikke er god nok, så kan lisens skap BOA Holding, alle aksjer i
for det aktuelle selskapet trekkes Nordenfjeldske Dampskibsselinn. Kommunikasjonsrådgiver skab, som igjen eier alle aksjer
Marit Kvarum i Luftfartstilsynet i Nordenfjeldske Luftfart – som
sier at man både forlanger øko- eier 100 prosent av aksjene i Henomisk dokumentasjon – og at litrans AS.
man gjerne foretar samtaler med
et selskaps ledelse, dersom man
Alt innen logistikk
TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER
• Spesialtransporter (bred, lang, høy)
• Faste ukentlige ruter
(vestlandet - Alta- H.fest - Murmansk
• Bulkrelaterte trasnporter
• Stort nettverk langs hele norskekysten
• Lager inne/ute
• Dypvannskai (ISPS Godkj).
• Rådgivining
• Personell/material koordinatorer
• ADR transporter
KRANVIRKSOMHET
•
•
•
•
Mobilkraner 20 - 60 tonn
Havnekraner
Lastebilkraner
Løftesystemer
TRANSPORT OG LOGISTIKK
MURMANSK TLM
Januar 2008 startet vi opp selskapet
Transport og Logistikk Murmansk (TLM).
avganger ukentlig med
Vi har pr i dag
trailere og båter både inn og ut av Russland
samt intern transport i russland.
- Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og mest
økonomiske løsningene for våre kunder.
ALTA LOGISTICS AS
Humleveien 9
9514 Alta
Tel : 784 44802
Faks :784 44809
Mail: [email protected]
www.sr-group.no
Importør PM-kraner:
Et selskap i:
Forhandler i Nord-Norge:
PTO Teknikk AS
Professor Birkelands vei 36D
Postboks 14 Leirdal, 1008 Oslo www.pm-norway.no
Tlf.: 40 00 21 46
63 90 57 57
Fax: 63 90 57 58
Beisfjordveien 10, 8514 Narvik
Epost: [email protected]
www.taraldsvik.no
Tlf.: 40 00 43 18
34
ANBUD
NR. 5 - 2011
Vi bør lære av svenskene om anbudspraksis, mener Alfred Aksnes i Cominor:
– Operatørene vet mer enn byråkratene
– Her i landet bør vi så absolutt lære av svenskene,
når det gjelder dette med
anbudspraksis. Svenskene
har på mange vis «reversert» sin anbudspraksis
– og gitt operatørene ute
i markedet en langt større
rolle. Det er nemlig de; og
ikke offentlige byråkrater,
som best kjenner til hvilke
transporttilbud befolkningen har behov for og setter
pris på.
over Lyngen, til de reisende, sier
daglig leder for Bjørklids Ferjerederi, Kjell Mikal Bjørklid.
Geir Johansen
Dette sier daglig leder for Cominors avdeling i Tromsø, Alfred
Aksnes. Aksnes har arbeidet
innen transportbransjen i nær 40
år, og de siste åtte årene har han
vært leder for Troms-avdelingen
av organisasjonen som nå heter
NHO Transport, tidligere Transportbedriftenes Landsforening.
Aksnes har fulgt utviklingen når
det gjelder anbudspraksis innen
transportnæringen her i landet TRANSPORTOPERATØRENE VET BEST: – Det er operatørene i transportmarkedet, og ikke offentlige
byråkrater, som best kjenner til hvilket transporttilbud befolkningen har behov for og setter pris på,
nøye.
framholder Alfred Aksnes i Cominor. Han mener at det i atskillig større grad bør tas hensyn til dette i
til Linesøya
FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET
Mer enn bussjåfør
Selv begynte han å kjøre buss i
Hardanger; hvor han er født og
oppvokst, så langt tilbake som i
1973.
– Jeg fikk oppleve den tiden da en
landsens buss-sjåfør i realiteten var
noe mer enn bare en buss-sjåfør.
Det var ikke uvanlig at vi fikk med
anbudspraksisen – og viser til det som nå skjer i Sverige. Foto: Leiv Berg
oss en handlelapp fra eldre folk, og
at vi forøvrig virket i en nær sosial
sammenheng i bygdesamfunnet.
Med moderne anbudspraksis er
alt dette blitt helt borte, påpeker
terhvert sterkt i saken, som endte som underleverandør til Tide Sjø, mentet i saken. Folk identifiserer Aksnes.
med at Troms fylkeskommune som fikk anbudet.
seg tydeligvis sterkt med oss som
gikk inn med en ekstrabevilgning
en lokal transportaktør, som har Kommet for å bli
på 1,5 millioner kroner som bidro Sterkt lokalt engasjement
drevet dette sambandet gjennom I 1997 kom han nordover og betil en avtale mellom Bjørklids Fer- – Vi er svært glad for at det ble en flere tiår. Både jeg og selskapets gynte i daværende Tromsbuss, og
jerederi og Tide Sjø. Avtalen sikrer slik løsning til slutt. Det jeg kan- ansatte er tilfreds med at vi nå kan de siste årene har han ledet Comiat Bjørklids Ferjerederi fortsatt skje ble aller mest overrasket over fortsette å gi et godt fergetilbud; nors Tromsø-avdeling.
skal stå for fergedriften i Lyngen, var det veldig sterke lokale engasje- innbefattet kafedrift og flott utsikt – Det nytter imidlertid ikke å skru
tiden tilbake. Anbud har kommet
for å bli, dette er nedfelt i EU-direktiver som vi må følge. SpørsTørre bygg
målet er imidlertid hva man velger
Alle som opererer i
bygg- og anleggså gjøre ut av anbudspraksisen, og
bransjen ønsker
her er den utviklingen som har
trygghet og
forutsigbarhet
skjedd i Sverige veldig interessant,
for fremdrift og
kvalitet.
sier Aksnes.
I et arbeidstelt fra
O.B.Wiik kan et
bygg oppføres eller
rehabiliteres upåvirket av naturkreftene. Arbeidet kan
fortsette uten å
avbryte når vinteren
er over oss
Utfordrer oss!
Vi er der for å
dekke deg.
For ideer og
prospekter ta
kontakt på
64 83 55 00
www.obwiik.no
WiikHall Since 1912
Værbeskyttelse
Tørt arbeid gjennom hele året
MT00365
Diskusjon om anbudspraksis
I kjølvannet av Næringsrapport sin
artikkel i nummer 5 i fjor – hvor
vi ga bred omtale av Bjørklids
Ferjerederi sitt tap av anbud på fergesambandene i Lyngen, så oppsto
det en ivrig diskusjon omkring –
og tildels opprør imot gjeldende
anbudspraksis, og de konsekvenser
denne kan få for transporttilbudet.
Politikere på både lokalt, regionalt
og nasjonalt nivå engasjerte seg et-
Dårligere tilbud
Alfred Aksnes og Cominor ble selv
anbudstapere – da Nobina Norge
AS vant bussanbudet for Tromsø.
– Det er ingen tvil om at dagens
anbudspraksis kan resultere i et
samlet sett dårligere tilbud for brukerne av offentlige transporttjenester; nettopp fordi det er offentlige
byråkrater – som sitter langt fra det
aktuelle markedet – som fastsetter
premissene for anbudene. Den
diskusjonen som har oppstått omkring hurtigbåtanbudene i Troms,
samt om Bjørklids Ferjerederi sitt
tapte anbud i Lyngen, kan være
eksempler på dette, sier Aksnes.
Vi kan tilby løsninger for ulike typer bro og anleggsarbeider, fra vinter isolerte til mobile løsninger på skinner.
O.B.Wiik AS • Industriveien 13 • 2020 Skedsmokorset • Tel 64 83 55 00
Sverige
Han viser til at Sverige var langt
tidligere ute med offentlige anbud innen transportnæringen
enn Norge.
– Nabolandet har dermed høstet
viktige erfaringer, som vi nå bør
kunne nyttiggjøre oss. I Sverige så
man over tid at tilbyderne ble stadig færre og større, og at anbudskonkurransene ikke nødvendigvis
førte til de resultatene man hadde
håpet på. Derfor har svenskene nå
begynt å supplere offentlige anbud
med kvalitetskontrakter – som gir
aktørene ute i markedet en langt
bedre mulighet til å øve innflytelse
på det samlede transporttilbudet,
sier Aksnes.
Ny svensk kollektivtrafikklov
Den nye svenske kollektivtrafikkloven iverksettes fra årsskiftet av – og
den åpner for en avregulering av
busstrafikken, slik at private selskaper skal kunne etablere seg hvor
som helst i landet. Det er varslet
NR. 5 - 2011
Lokal mat og utsikt
at nyordningen også skal gjelde for
fergetrafikk. Den nye loven gjør at
private selskaper skal kunne drive
lokal- og regional kollektivtrafikk
og lansere denne som et tilbud for
brukerne; ved siden av det offentlige transporttilbudet. Ifølge lovens
intensjon skal dette gi passasjerene
større valgmulighet og bedre tilbud
– og øke den samlede bruken av
kollektivtrafikk i nabolandet.
Nordland fylkeskommune
stiller ved anbudsutlysning nå blant annet krav
til at fergene skal ha god
utsikt, og at folk skal få
tilbud om lokale matretter ombord. – Vi velger å
se anbudsutlysning i en
større samfunnsmessig
sammenheng, sier fylkesrådsleder i Nordland
fylkesting, Odd Eriksen.
Få store selskaper
– Også her i landet fører gjeldende
anbudspraksis til at stadig færre,
og store, selskaper tar over det
samlede transporttilbudet. Når
det blir så liten reell konkurranse
i markedet – fører det da til den i
utgangspunktet ønskede lave pris
for passasjerene, og er det et slikt
samlet tilbud som egentlig er ønskelig fra samfunnets side? spør
Alfred Aksnes.
Geir Johansen
Telefon: 75 02 00 00 • www.torghatten.no
Næring og privat,
vi flyr over hele
Nordkalotten...
– dit DU vil
– når DU vil
TELEFON:
90 52 06 60
Mens det tidligere var Statens
Vegvesen som sto for utlysning
av fergeanbud, så overtok fylkeskommunene slik utlysning fra 1.
januar 2010, som følge av den nye
forvaltningsreformen. Fylkesrådet i Nordland har valgt å sette
spesielle kriterier i anbudsutlysningene. For tiden er fire større
fergestrekninger på Helgeland til
anbudsbehandling.
Reiselivsatsing
– Vi ser ikke på ei ferge kun som
en farkost som skal frakte passasjerer og biler fra et sted til et annet. Vi satser blant annet sterkt
på reiseliv i Nordland, ut fra vår
særs vakre natur. Dette tar vi nå
hensyn til i våre anbudsutlysninger. Vi vil at reisende på ferger
i fylket skal få en best mulig
opplevelse under turen. Derfor
stiller vi krav om at de som får
anbud på våre fergestrekninger
både skal servere lokal mat, samt
sørge for å gi passasjerene god
utsikt, sier Odd Eriksen.
STILLER KVALITETSKRAV:
– Vi velger å stille kvalitetskrav til fergene som får anbud
i Nordland; til tross for at det
medfører økte kostnader for
fylkeskommunen, sier fylkesråd Odd Eriksen i Nordland
fylkesting.
Dyrere
– Men blir det ikke dyrere for
fylkeskommunen å stille slike
krav i forbindelse med anbud?
– Jo, det vil nødvendigvis føre til
en del merutgifter å stille slike
kvalitetskrav. Men vi mener at
det er verdt det – da vi gjennom
en slik praksis kan få flere tilfredse reisende i vårt fylke, og
dermed mer inntekter ut fra turisme. Dette kommer både næringslivet og fylket som helhet til
gode, mener Odd Eriksen.
Ice Guard Systems:
Frosne stikkrenner
åpnes på 1 minutt!
www.flytaxinord.no
Ice Guard Systems. Åpner stikkrenner raskt og effektivt.
Kan betjenes av èn person. Testet av Jernbaneverket, Mesta,
og flere entreprenører og kommuner med stor suksess.
Se film på www.heatwork.com
Postboks 31, N-9069 Lyngseidet
Tlf: 77 71 14 00 - Fax: 77 71 14 10
Flere gode grunner til å velge HeatWork:
Ice Guard Systems • Teletining • Frostsikring • Varm luft
Herding • Fjernvarme • Varmt vann • Vinterisolasjon • Vifter
Produsent/salg:
Telefon 76 96 58 90. www.heatwork.com
Produktansvarlig Tommy Larsen, 909 25 048
HeatWork 10.2011
OPPRØR MOT ANBUDSPRAKSIS: I kjølvannet av Næringsrapport sitt oppslag i fjor høst om anbudspraksis
for fergesambandene i Lyngen ble det bred diskusjon omkring – og tildels opprør imot – en anbudspraksis
som så ut til å resultere i et langt dårlige tilbud for de reisende. Saken endte med at Troms fylkeskommune gikk inn med ei ekstra bevilgning som bidro til at Bjørklids Ferjerederi fortsatt får stå for fergedriften; nå som underleverandør for Tide Sjø, som fikk anbudet. (Faksimile NæringsRapport Nr. 5-2010)
www.flytaxinord.no
35
36
ASFALTAKTØRENE
NR. 5 - 2011
Gode tider for både Nordasfalt og Asfaltverket Mo:
Import av bitumen og penetrering
For uinnvidde: Både import av bitumen og penetrering inngår i asfaltfaget. Og status viser at de
to asfaltaktørene med 50
prosents nordnorsk eierskap; Nordasfalt AS og Asfaltverket Mo, begge har
gått med gode overskudd
de siste årene. Nordasfalt
vil i år nå opp i ny rekordomsetning på rundt 250
millioner kroner. Rune
Langfjell i Asfaltverket
Mo mener endelig å se lysning – med hensyn til bedre
veier i nord. Nordasfalt og
Asfaltverket Mo fikk henholdsvis to og en kontrakt
hver etter anbudsåpning
på 2011-kontraktene for
Statens vegvesen, og det
uten konkurranse fra noen
andre tilbydere !
Asfaltverket Mo
Rune Langfjell begynte å ta sesongarbeid med asfaltlegging allerede i tenårene. Han utdannet
seg som ingeniør i Göteborg, og
i 1980 ble han fast ansatt i daværende Nor-Vei i Mo i Rana. I
1988 ble Nor-Vei`s avdeling Mo
i Rana overtatt av Hesselberg vei.
Langfjell arbeidet frem til 1990 i
Hesselberg vei. Fra 1990 og ut1994
arbeidet han i svenske Vägverket i
Göteborg. I februar 1995 etablerte
han Asfaltverket Mo. I 1999 bestemte Veidekke seg for avvikle
sin avdeling på Mo. Asfaltverket
Mo ble tilbudt å overta utstyr og
ansatte etter Veidekkes virksomhet
på Mo, det ble så gjort. Deretter
kjøpte Veidekke seg inn i Asfaltverket Mo.
Geir Johansen
Nordasfalt AS ble etablert 10. desember 1988. Nor-Vei la «over
natten» ned sin virksomhet i
Nord-Norge. Eierne tiltrådte avdelingene som tidligere var ledet
fra Bodø. Den tidligere ledelsen i
Nor-Vei AS stod uten noe tilbud
om arbeid. Ove Gunnar Andreassen, Ken Oddvar Slettmyr, Frits
Ernst Løvli og Terje Bjørkås gikk
igang, og de er i dag alle aksjonærer i selskapet Økonomistyring
AS; som eier 50 prosent av aksjene
i Nordasfalt. Lemminkäinen eier
den andre halvparten av aksjene.
Måtte sørover
– Vi starta opp fra grunnen av, og
var så heldige at vi hadde en god
bankforbindelse. I mange år måtte
vi ut av landsdelen for å ta arbeid,
så vi drev mye på med asfaltering
flere steder sørpå – før vi endelig kunne slå oss mer til ro med
produksjon av asfalt ved verkene
våre i Bodø og Narvik, opplyser
Ove Gunnar Andreassen, som er
daglig leder for Nordasfalt.
Fylkesveien får bedre stand: Asfaltering over penetrert pukk på fylkesvei 291 ved Tustervatnet,
veien kalles Villmarksveien. Da befinner vi oss ca. 4 mil sør for Mo i Rana langs E6 i retning Korgen, tar av
E6 i Korgen og kjører mot Bleikvassli og Tustervatnet. Utførende Asfaltverket Mo
flere år sørget for å ha flere bein
å stå på enn kun legging av asfalt.
Selskapet driver med fresing av
både asfalt og betong, og har også
kontrakter for snøbrøyting vinterstid. I tillegg importerer man
bitumen fra Europa. (Bitumen
er en svart, seig hydrokarbon som
i noen grad forekommer naturlig, men som oftest er fremskaffet
som restprodukt etter destillasjon
av råolje, hvor den fremstår som
den tyngste fraksjonen med høyest
kokepunkt. Dette er den egentlige Aksjer
Ove Gunnar Andreassen har 27,3
asfalt. Red anmrk.)
prosent av aksjene i selskapet ØkoGode overskudd
nomistyring AS; som eier halvpar– Det er en nødvendighet for en ten av aksjene i Nordasfalt AS. Ken
såpass stor bedrift som vår å ha Oddvar Slettmyr har 24,7 prosent
flere aktiviteter enn asfaltlegging, av aksjene i Økonomistyring, mens
som jo er rent sesongarbeid. Vi Frits Ernst Løvli har 21,6 prosent
sysselsetter nå rundt 80 personer, og Terje Bjørkås 16 prosent. Trond
påpeker daglig leder for Nordfas- Løvli og Karianne Løvli har hver
falt AS, Ove Gunnar Andreassen. 5,3 prosent av aksjene i Økonomistyring.
Penetrering
I løpet av tiden som har gått siden
har Langfjell ledet Asfaltverket Mo
– og bedriften har klart seg godt. I
fjor kom man ut med ei omsetning
på 60,3 millioner kroner. Den høye
omsetningen i fjor skyldtes hovedsaklig at vi hadde en masse arbeid
med penetrering, sier han. I år har
vi ikke utført noe penetrering her
i distriktet.
– Med penetrering???
– Ja, ordet brukes også i veiarbeidssammenheng. Penetrert
pukk er asfaltdekke som består
av et ensgradert, åpent pukklag
som avbindes ved påsprøyting av
et spesielt bindemiddel og avstrøs
med finpukk eller en asfaltmasse.
Avstrøingsmaterialet valses ned
i det penetrerte pukklaget slik at
dette forkiles og blir stabilt. Penetrert pukk anvendes som bærelag
ved veibygging. Vi utførte slik penetrering i fjor på Fylkesvei 291, på
strekningen mellom Hattfjelldal til
Bleikvassli, samt ute på Handelsøya
utenfor Nesna, forklarer Langfjell.
God økonomi
Uansett – så har Asfaltverket Mo
gått med pene overskudd de siste
årene, og penger som er blitt tjent
er for en stor del satt inn i bedriften. I dag har Asfaltverket Mo en
moderne asfaltfabrikk (ferdigstilt
2009) og nytt bygg for velferd,
kontor og laboratorium som ble
ferdigstilt til årets asfaltsesong.
Annet arbeid i tillegg
I år har Nordasfalt hatt vedlikeholdskontrakt for Statens Vegvesen med asfaltvedlikehold på
veier fra grensen mot Rana i sør
oppover til grensen mot Troms i
nord. Man har dessuten lagt ny
asfalt på nyveien gjennom Valnesfjord på riksvei 80 inn mot
Bodø. Nordasfalt har gjennom
Populært arbeid
Asfaltsesongen strekker seg fra i
slutten av mai og ut til i oktober/
november – først og fremst avhen-
NØKKELTALL
NØKKELTALL
Asfaltverket Mo AS
Nordasfalt AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
60,30
36,28
Driftsinntekter
199,28
204,79
Driftskostnader
Driftskostnader
184,28
188,06
15,00
16,70
7,89
15,07
Sum Eiendeler
100,60
97,30
Sum Egenkap.
36,90
33,00
Sum Gjeld
63,69
64,28
54,80
33,20
Driftsresultat
5,49
3,05
Årsresultat
3,80
1,80
Sum Eiendeler
37,17
26,80
Sum Egenkap.
22,59
18,70
Sum Gjeld
14,57
8,10
Bedre veier med asfalt ?: – Det later endelig til
at det er vilje til økt satsing på vei her i landet, sier
Rune Langfjell i Asfaltverket Mo AS. Hans selskap
Sirumi Holding AS eier 50 % av aksjene i Asfaltverket Mo. Veidekke Industri AS eier den andre
halvparten.
Bedre veier med asfalt II?: Ove Gunnar Andreassen eier 27,3 prosent av aksjene i Økonomistyring AS, som igjen eier halvparten av aksjene i
Nordasfalt AS. Lemminkainen eier 50 % av aksjene
i Nordasfalt AS.
Driftsresultat
Årsresultat
37
NR. 5 - 2011
61 mil med asfalt i år
Asfaltutlegging: På bildet ser vi Nordasfalts folk under asfaltlegging på riksvei 80 ved Mjønes mellom
Fauske og Bodø den 15. juni 2011.
gig av ute temperaturen. Asfaltverket Mo har åtte fast ansatte, og
i sesongen kan man være 12-13
arbeidere i sving. Det byr ikke på
problemer å få fatt i folk som gjerne
vil legge asfalt.
– Snittlønna ligger høyt, og i sesongen er det mulig å arbeide en god
del overtid. Vi har hatt sesongarbeidere ansatt hos oss som etter
hvert har utdannet seg til både kirurger, geologer, kokker med mer,
opplyser Langfjell.
Dårlig veistandard
Rune Langfjell har selvsagt ingen
oversikt over hvor mange mil med
vei han har vært med på å asfaltlegge i årene som har gått. Men
han har klare oppfatninger om den
norske vei standarden:
– For noen tiår tilbake hadde NSB
og andre som talte jernbanens sak
svært stor makt her i landet. Dette
gikk på bekostning av vei utbygging. Den dag i dag følger mange
norske veier gamle hestestier.
Veiene er alt for smale og på ingen måte tilpasset den sterkt økte
trafikkmengden – og langt tyngre
kjøretøyer. Dette sliter sterkt på
asfaltdekket og veikroppen, og
hyppig vedlikehold blir nødvendig.
Heldigvis er det nå endringer på
gang. Vi var blant annet med på å
foreta punktopprustning av veien
gjennom Dunderlandsdalen, og
denne har i dag en standard som
holder mål. Det later endelig til
at det er vilje til økt satsing på vei
også her i landet, og det er gledelig
– også for oss som arbeider innen
asfaltfaget, sier Rune Langfjell.
Mot ny sesong
Nå skal snart Langfjell og hans
medarbeidere avslutte årets sesong. I år har man mest arbeidet
med vedlikehold og ny asfaltlegging i området fra Korgen i sør til
Saltfjellet i nord – på oppdrag fra
Statens Vegvesen. Utenom sesongen består arbeidet for det meste
av vedlikehold og opprustning av
verket, samt maskiner og utstyr.
– For å gjøre alt klart til våren 2012.
Rune Langfjell eier alle aksjer i selskapet Sirumi Holding; som eier 50
prosent av aksjene i Asfaltverket
Mo. Veidekke Industri eier den
resterende halvparten av aksjene
i Asfaltverket Mo.
I løpet av 2011 har Statens Vegvesen; på vegne av staten og
fylkeskommunene, asfaltert tilsammen 611 kilometer med riksog fylkesveier, for tilsammen 359
millioner kroner i Nord-Norge.
Det er beregnet at det er lagt tilsammen 378268 tonn med asfalt
i de tre nordligste fylkene.
I Nordland er det blitt utført
vedlikehold for 62,5 millioner
kroner, og i tillegg er det lagt
asfalt for 34 millioner kroner i
forbindelse med anleggsvirksomhet. I Troms er veidekkene blitt
vedlikeholdt for 73,5 millioner
kroner, og i dette fylket er det
lagt ny asfalt på 96 kilometer
med fylkesvei. I Finnmark er
det vedlikeholdt for 23 millioner
kroner, og det er lagt ny asfalt for
seks millioner kroner på rundt 40
kilometer med fylkesvei.
Lemminkainen er den klart største entreprenøren innen bransjen i nord, med tilsammen 11
kontrakter for asfaltarbeid i år.
Veidekke Industri har fått fem
kontrakter i år, Nordasfalt har
fått tre, mens Asfaltverket Mo
har fått en kontrakt.
Mesta Industri kjøpt opp
I midten av mai ble det klart at
Konkurransetilsynet godkjente
at Lemminkäinen Norge fikk
anledning til å kjøpe opp Mesta
Industri. Betingelsen er at Lemminkäinen selger sitt asfaltverk i
Harstad, for å bedre konkurransen i asfaltmarkedet i Nord-Norge. Mesta Industri var selskapet
som fikk klart flest kontrakter for
asfaltering i Nord-Norge i år –
med 11. Oppkjøpet innebærer
at Lemminkäinen Norge får en
styrket posisjon i det samlede
norske markedet for asfalt, grus
og pukk, gjennom kombinasjon
av Lemminkäinens stasjonære
asfaltfabrikker og Mesta Industri
sine mobile anlegg.
MT00000
Industry by MANITOU
The essentials serving
Your achievement!
MT00399
MANITOU your partner in achieving your industrial
objectives!
Warehousing equipment, industrial and semi-industrial
forklift trucks, truck mounted forklifts or access
platforms… MANITOU offers a comprehensive range of
handling solutions for maximum efficiency. MANITOU offers
its experience and professionalism as a leading network in
material handling.
Find your nearest MANITOU dealership at
www.manitou.com
Evjenveien 100 9024 Tomasjord Tlf. 77 63 96 00
www.biltruck.no
Ringeriksveien 155/157 • Pb. 55, 1313 Vøyenenga
Telefon 67 17 84 00 • Fax 67 17 84 80
Trondheim tlf. 72 59 92 80 • Bergen tlf. 55 53 87 40
Stavanger tlf. 51 81 18 70
www.nom.no
38
TRANSPORT
NR. 5 - 2011
Wilhelm Hunstad i Saltens Bilruter:
Transportmiks for fr
– I årene som kommer vil
den største veksten i konsernet komme innen miljøog avfallsbehandling, samt
innen godstransport. Som
ett av stadig færre store
nordnorsk eide transportselskaper, så mener jeg vi
har funnet fram til en god
miks av produkter– som
gjør at vi har flere bein å stå
på; i tider med hard konkurranse.
Geir Johansen
Det sier administrerende direktør Wilhelm Hunstad i Saltens
Bilruter AS. I fjor kom konsernet ut med et årsresultat på
660.000 kroner – av ei samlet
omsetning på 554,1 millioner
kroner.
– Fjoråret bød på flere utfordringer. Vi startet opp en rekke
nye bussruter som vi hadde
vunnet anbud på. Det innebærer diverse oppstartkostnader. I
tillegg opplevde vi en betydelig
økning av dieselprisene annet
halvår i fjor. Også vårt datterselskap, Stokland Bilruter; som
nå omtrent utelukkende driver med slamsuging rundt om
i hele landet, igangsatte et par
nye store prosjekter i fjor som
var kostnadskrevende, påpeker
Hunstad.
Konsolidert
For i år budsjetterer han med ny
rekordomsetning for konsernet.
– Vi vil også komme ut med et
bedre årsresultat enn i fjor; jeg
regner med et pluss på sekssju millioner kroner. Nå har
vi konsolidert oss i forhold til
de mange nye kontraktene vi
har oppnådd og dieselprisen
TRANSPORTMIKS: Bussen er ikke lenger det eneste som fungerer for konsernleder Wilhelm Hunstad. Selskapet har de siste årene satset
sterkt på godstransport og miljø – og avfallsbehandling. Han mener det er innen disse områdene konsernet vil vokse mest i årene framover.
er igjen på et mer normalt nivå, kjøpsordninger som vi samlet
har i konsernet – til å styrke alle
sier han.
deler av vår virksomhet, sier
Flere bein å stå på
Hunstad.
Mens bussvirksomheten for
ti år siden sørget for nær 90 SB Transport
prosent av omsetningen i Sal- Daglig leder for SB Transport
tens Bilruter, så utgjorde denne AS; Stein Olav Jensen, bekrefter
virksomheten i fjor kun rundt at det framstår som en ubetin38 prosent. Wilhelm Hunstad get fordel at selskapet han leder
har de siste årene bevisst og kan nye godt av den samlede
strategisk satset på andre virk- kraften som ligger i konsernet.
somheter som supplement til – Det gir positive utslag; ikke
minst når det gjelder gunstige
bussvirksomheten.
– Dette fordi konsernet skal ha innkjøp for oss. Vi har også
flere bein å stå på i tider med opparbeidet oss et godt rykte i
hard konkurranse. Vi utnytter markedet, og fått mange dyktikompetanse, logistikk og inn- ge medarbeidere som gjennom
mange år har stått på for selska-
tlf 47 88 39 99 fax 75 55 22 01
www.nbuss.no
pet. Samlet skaper det grunnlag
for videre vekst i SB Transport
– men vi er ytterst nøye med å
foreta en veloverveid og kontrollert vekst. Gjennom flere
år har vi jo sett at flere andre
nordnorske transportselskaper
har måttet gi opp, sier Jensen.
Størst i nord
Med ei fjorårsomsetning på 139
millioner kroner er SB Transport blitt til det klart største
nordnorsk eide transportselskapet. Omsetningen har økt
sterkt de siste årene. I 2006
var omsetningen på 54,6 millioner kroner. Selskapet har nå
195 ansatte, og en rekke tunge
kontrakter for transport rundt
om i hele landsdelen. Man er
store innen transport av næringsmidler; blant annet for
ICA-kjeden og Tine, og man
har kontrakter for renovasjonskjøring på Helgeland, i Salten
og i Mo i Rana. Selskapet har
også flere større transportkontrakter med Schenker AS.
Saltens Bilruter AS eier alle aksjene i SB Transport.
Selskapene
Saltens bilruter eier 100 prosent
av aksjene i Stokland Bilruter
– som er blitt til en stor aktør
innen slamsuging rundt om
i hele landet. Dette selskapet
omsatte for 33 millioner kroner i fjor. Saltens Bilruter eier
også 69 prosent av aksjene i avfallsselskapet Østbø AS – som
kom ut med ei omsetning på
123 millioner kroner i fjor. Det
heleide datterselskapet Andøy
Trafikklag omsatte for 21 millioner kroner i fjor – mens
Nordlandsbuss; der Saltens
Bilruter eier 66 prosent av aksjene og Nettbuss AS eier resten,
i fjor omsatte for 246 millioner
kroner.
39
NR. 5 - 2011
ramtida
Båt
NØKKELTALL
NØKKELTALL
SB Transport AS
NØKKELTALL
Nordlandsbuss AS
Salten Bilruter konsern
2010
2009
2010
2009
2010
2009
Driftsinntekter
139,20
138,00
Driftsinntekter
245,80
238,60
Driftsinntekter
554,10
531,78
Driftskostnader
137,70
133,50
Driftskostnader
241,20
223,30
Driftskostnader
536,70
505,50
1,47
4,50
Driftsresultat
4,60
15,28
17,36
26,20
Årsresultat
-1,10
0,67
Årsresultat
-4,10
5,40
Sum Eiendeler
97,30
104,00
Sum Eiendeler
268,30
324,30
Sum Eiendeler
8,90
9,00
Sum Egenkap.
30,70
34,80
Sum Egenkap.
88,40
94,90
237,60
289,48
Tall i Mill NKR
Driftsresultat
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
Tall i Mill NKR
Sum Gjeld
Buss
Tall i Mill NKR
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Gjeld
0,66
6,10
507,10
559,70
94,90
96,90
412,20
462,70
Bane
STØRSTE TRANSPORTSELSKAP:
SB Transport, ledet av Stein Olav
Jensen, har hatt sterk omsetningsøkning de siste årene, og
er nå landsdelens klart største
transportselskap.
Mest vekst innen miljø
Wilhelm Hunstad er ikke i tvil
om hvor den største veksten
innen konsernet vil komme i
tiden framover:
– Den aller største veksten vil
komme innen miljødelen av vår
virksomhet; som jo både omfatter Østbø og Stokland Bilruter.
Det ligger i tida; at miljø blir til
et stadig viktigere område, og vi
har alle forutsetninger for å yte
et sterkt bidrag her også i tiden
som kommer. Jeg tror også på
vekst for SB Transport; som
er inne i ei fin utvikling. Økt
aktivitet for næringslivet i nord
vil fordre økt transport. Når det
gjelder buss-delen, så har jeg
ikke tro på særlig vekst. Mange
av de store anbudene er nå i
boks, og vi sier oss godt fornøyd
med at vi har oppnådd nær 60
prosent av bussanbudene som
har vært utlyst i Nordland, sier
Wilhelm Hunstad.
Bodø kommune eier 40,8 prosent av aksjene i Saltens Bilruter AS, mens Nordlandsbanken ASA eier 16,5 prosent. De
øvrige aksjene er fordelt på
kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. Wilhelm Hunstad har ledet Saltens Bilruter
siden 1993.
Fra Vardø i nord til Sokndal i sør
Boreal Transport er et av Norges største transportselskap med 2000
medarbeidere og historie tilbake til 1867.
Årlig befordrer selskapet 30,5 millioner reisende. Vi ønsker deg god
tur med en av våre busser, båter eller trikker.
boreal.no
Vi skal yte service utover det forventede!
40
MEKANISK INDUSTRI
NR. 5 - 2011
Ingulv Kåre Frantzen har utviklet og produsert sneploger i snart 30 år:
Sneplog-gründeren fra Gratangen
Ingulv Kåre Frantzen har
arbeidet med å utvikle
og produsere sneploger i
snart 30 år. Bedriften han
leder, Gratangen Mekaniske Industri AS, vinner; som
eneste sneplogprodusent
i landsdelen, stadig nye
markeder – i Sør-Norge,
Sverige, Danmark, Island
og Nederland. Å konstruere og produsere sneploger
av høy kvalitet er en ikke så
rent lite avansert affære.
Geir Johansen
Bedriften Gratangen Mekaniske
Industri AS ble etablert i 1991 – ut
fra erfaring og kompetanse fra det
tidligere selskapet som produserte
ploger i Gratangen; helt tilbake til
1970-tallet. Det tidligere selskapet gikk konkurs, og fra 1991 har
Frantzen ledet arbeidet med å utvikle den nye bedriften.
– Nøkternhet
– Vi var den gang 12 ansatte, og
bestemte oss fra begynnelsen av for
å bygge selskapet stein for stein, på
en ytterst nøktern måte. Penger vi
har tjent er pløyd inn som egenkapital i selskapet. De siste årene har
vi gått med bra overskudd, og jeg
vil si at vi i dag er en trygg og solid
bedrift; både produksjonsmessig
og økonomisk, sier Frantzen.
To serietyper
Som nyutdannet maskiningeniør
fra Narvik Ingeniørhøyskole startet
han som 22-åring å arbeide med
utvikling og produksjon av sneploger i 1983. I 1998 hadde bedriften
ferdigutviklet to serietyper av ploger som skulle vise seg å slå godt
an i markedet. HDA 280 S var en
høytkastende diagonalplog med
stort volum i plogvingen; spesielt
godt egnet for ploging og rydding
av snerike områder. LDA 290 S
var en lavkastende diagonalplog –
beregnet for områder med mindre
snemengder.
Avansert utviklingsarbeid
– Vi utviklet vår egen diagonalplog,
som også fikk en hydraulisk svingregulering. Dermed ble redskapet
egnet både for ploging av sne etter
rett vei, samt for rydding av sne i
rundkjøringer, i busslommer og på
parkeringsplasser. Å konstruere
de mest effektive og solide plogene
handler om avansert utviklingsarbeid. Vi har selvsagt hele tiden
samarbeidet nært med brøytemannskaper, som har inngående
kjennskap til hvilke redskaper som
bør til. Det handler ellers om aerodynamikk, om form på materialet,
samt om å ha det nødvendige tilleggsutstyret, påpeker Ingulv Kåre
Frantzen.
SNEPLOG-GRÜNDER: Ingulv Kåre Frantzen (innfelt) har arbeidet med å utvikle og produsere sneploger
i Gratangen siden 1983. På bildet benytter en bil en av diagonalplogene som er laget ved Gratangen
Mekaniske Industri AS. Den eneste nordnorske bedriften som produserer sneploger selger nå stadig flere
ploger – til flere land.
seplog – en spesiell plogtype som
er egnet på steder med mye sørpe
og salting. Plogen har et hydraulisk etterhengende element med
stålskjær foran og gummiskjær
bak – som sørger for å samle opp
sørpe og salt. Man har innledet et
samarbeid med et firma fra Estland
som produserer plogen for Gratangen Mekaniske Industri.
– Denne plogtypen selger vi nå
stadig mer av i Sør-Norge; og ellers
i områder som har mindre snømengder og mer sørpe og salt, sier
Frantzen.
Økt omsetning
De siste årene har Grantangenbedriften opplevd ei fin utvikling.
Mens omsetningen i 2006 var på
15,5 millioner kroner, var den i
fjor på 26,4 millioner kroner. I
2010 kom man ut med et driftsresultat på 4,5 millioner kroner. De
budsjetterer med omtrent samme
omsetning i år.
– Vi har økt omsetningen betydelig de siste to-tre årene, fordi vi
har solgt plogene våre til stadig
nye markeder også utenfor NordNorge – i Sverige, Danmark, Island
og Nederland. Jeg ser helt klart at
det er mulig med videre vekst,
men vi tviholder fortsatt på vår
linje om å gå nøkternt fram, sier
en sindig Franzen.
20 ansatte
Produksjonen foregår i utvidede
lokaler på Hellarbogen Industriområde i Gratangen. Bedriften
sysselsetter nå 20 personer, og de
Slapseplog
ansatte er sveisere, platearbeidere
Ut fra dette har Gratangen-bedrifog maskinarbeidere. Fra 1998 beten også produsert en spesiell slap-
sluttet man at bedriften ensidig
skulle satse på egenproduksjon
og salg av sneryddingsutstyr av
forskjellige typer. Man har avtaler med svenske produsenter som
man selger utstyr til hjullastere og
traktorer for i det norske markedet. I år regner Franzen med at de
vil selge rundt 100 plogenheter. I
tillegg kommer altså annet utstyr
som trengs for snerydding.
Ingulv Kåre Frantzen eier selv alle
aksjene i Gratangen Mekaniske Industri AS, og han er også styreleder
i selskapet.
NØKKELTALL
Gratangen Mekaniske
Industri AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
26,40
27,90
Driftskostnader
21,90
22,40
Driftsresultat
4,50
5,48
Årsresultat
3,40
3,80
Sum Eiendeler
17,70
16,70
Sum Egenkap.
10,40
8,80
7,20
7,90
Sum Gjeld
INNOVASJON NORGE
NR. 5 - 2011
41
Tildelinger fra Innovasjon Norge
Kort om Innovasjon Norge midlene
Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, tilskudd og garantier.
Disse midlene er rettet mot realisering
av gode innovative prosjekter innen
norsk næringsliv.
• Lånefinansieringen omfatter både risikolån
og lavrisikolån. Her inngår også likviditetslån til
fiskeribedrifter.
• Stipend er en økonomisk støtte som ytes til enkeltpersoner som ønsker å starte ny virksomhet.
• Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme
investerings- og utviklingsprosjekter. Bruken
av tilskuddsordninger er delvis begrenset av
EØS-avtalen.
• Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små og mellomstore bedrifter.
I tillegg kommer finansieringstjenestene:
• SkatteFUNN, en offentlig støtteordning som
skal bidra til økt nyskapning og innovasjon i norsk
næringsliv. Innovasjon Norge har innstillende og
rådgivende funksjon mens det besluttende organ
er Norges Forskningsråd.
• Investeringsfondet for Nordvest-Russland, en
saminvesteringsmodell med norsk næringsliv
på komersielle betingelser i fylkene Murmansk
og Arkangelsk, republikken Karelen og området
Nenets. Målgruppen er små og mellomstore
bedrifter med internasjonale vekstambisjoner.
• Investeringsfondet for Øst-Europa, en saminvesteringsmodell lik ovenfor nevnte, for land
innen det tidligere Sovjetunionen og de land på
Balkan som ikke er medlem av EU (omfatter ikke
land/områder som omfattes av Investeringsfondet
for Nordvest-Russland og landene i Baltikum).
Innovasjon Norge forvalter også de bedrifts- og
bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland (byene Tromsø og Bodø). Disse tildelingene
er merket i vår tabell som “Kompensasjon økt
arb.giveravg.-RDA”.
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
NESNA FERIESENTER OG MOTELL
NESNA
Bedriftsutviklingstilskudd
60000
SKOTTIND AS
FLAKSTAD
Distriktsrettede risikolån
778000
METALPLAS AS
RANA
Investeringstilskudd
280000
METALPLAS AS
RANA
Landsdekkende etablererstipend
525000
KYSTFISKE AS
MELØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
KYSTFISKE AS
MELØY
800000
NORLENSE AS
HADSEL
133000
DELITEK AS
ØKSNES
110000
SIGMARINE AS
SORTLAND
163000
SKIPNES REMI
BODØ
400000
ACD PHARMACEUTICALS AS
VESTVÅGØY
400000
STIFTELSEN KSL MATMERK
NORDLAND
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
252000
BIOMO AS
RANA
500000
OPSCOM SYSTEMS AS
BODØ
750000
RANA GRUBER MINERAL AS
RANA
Tilskudd til kraftintensiv industri
481000
GALLERI BODØGAARD AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
September 2011
2800000
60000
August 2011
FUTURUM AS
NARVIK
400000
TANGVÅG AS
VESTVÅGØY
BJØRN-IVAR ARNTSEN
FLAKSTAD
BJØRN-IVAR ARNTSEN
FLAKSTAD
COD JUVENILES AS
BODØ
3000000
GURATIND AS
VESTVÅGØY
9500000
KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS
ØKSNES
10000000
LARS-GØRAN ULRIKSEN
MELØY
600000
NORDVESTTRANS AS
BODØ
9100000
SHHA EIENDOM AS
SØMNA
2500000
STELLA POLARIS AS
BODØ
LOFOTRÅDET
VESTVÅGØY
295000
RESTECH NORWAY AS
BODØ
243000
69750
1600000
680000
88500
SJØBLINK BLOKKEN AS
SORTLAND
310000
SALTIN AS
SALTDAL
280000
Europas mest
avanserte lysbjelkeserie
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
ANDØRJA ADVENTURES AS
IBESTAD
375000
CAPIA AS
TROMSØ
488000
KAIKANTEN DELIKATESSER AS
TROMSØ
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
300000
NORDTRO AS
NORDREISA
NORTHERN SOUND MANAGEMENT
TROMSØ
Etablererstipend
200000
PROCELO AS
TROMSØ
Etablererstipend
800000
TROMSØ TELEMEDICINE CONSULT
TROMSØ
Etablererstipend
200000
AQUARELLA Endresen
TROMSØ
182000
HALTI NÆRINGSHAGE AS
NORDREISA
111000
LOKALTRE AS
KÅFJORD
Etablererstipend
SØRHEIM BRYGGE AS
LYNGEN
NORD-TROMS REGIONRÅD DA
TROMS
Diverse tilskudd
SENJAHAV AS
LENVIK
5000000
KRISTOFFERSEN JAN EINAR
LENVIK
6000000
NOFI TROMSØ AS
TROMSØ
1450000
TROMS KRÅKEBOLLE AS
TROMSØ
1340000
ARNØYTIND AS
SKJERVØY
ARNØYTIND AS
SKJERVØY
ARNØYTIND AS
S. SØRENSEN P.TRANSP DIN TAXI
AS
S. SØRENSEN P.TRANSP DIN TAXI
AS
DAN STIAN HEGGESAND
SKJERVØY
TROMS
Nasjonale tiltak for regional utvikling
375000
TROMS
375000
KARLSØY
700000
NORGES BYGGM.FORB. SERVICEK.
TROMS
984000
OLIVITA AS
TROMSØ
HUSØY INVEST AS
LENVIK
POLYBAIT AS
TROMSØ
Etablererstipend
307000
FROVÅG HAVFISKE
TRANØY
420000
MEFJORD EIENDOM AS
BERG
930000
MEFJORD EIENDOM AS
BERG
700000
RINGVASSØY HAVFISKE
KARLSØY
240000
RINGVASSØY HAVFISKE
KARLSØY
110000
KURSOR CMT AS
TROMSØ
340000
IHANA! AS
NORDREISA
Etablererstipend
288000
POMOR FILM AS
TROMSØ
PROAWARE AS
TROMSØ
Industrielle forsk.- og utviklingskontr.
300000
HANSEN LEIF ARNE
TROMSØ
2400000
NÆRINGSLIV. HOVEDORG.
TROMS
600000
FJELLKYSTEN AS
LAVANGEN
225000
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
HARSTAD
STORBY MARIN
TROMSØ
Nasjonale tiltak for regional utvikling
September 2011
87000
120000
1725000
400000
2100000
43500000
3300000
700000
1000000
August 2011
92000
20000
600000
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
September 2011
KAUTOKEINO SØLVSMIE
KAUTOKEINO
180000
NORDKAPP HAVPARK ANS
NORDKAPP
946000
NORDKAPP HAVPARK ANS
NORDKAPP
281000
Nordlys Havbruk Service
ALTA
120000
CHRIS LINNES
HASVIK
656000
RANA FISK TONE JOAKIME NILSEN
GAMVIK
1350000
LEVAJOK FJELLSTUE AS
TANA
Fylkesvise BU-midler
178000
August 2011
www.egilverne.no
EGIL VERNE AS
Prof. Birkelandsvei 26B, Oslo
Telefon 22 30 68 00
ROTERENDE
LYSBJELKER
ARBEIDSLAMPER
MARKERINGSLYS
KIRKENES NÆRINGSHAGE AS
SØR-VARANGER
HAFDIS AS
BÅTSFJORD
2250000
225000
MS DONNA AS
NORDKAPP
650000
Nordlysattraksjon AS
ALTA
505000
FRODE JENSEN
LEBESBY
600000
GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF
GAMVIK
200000
GUDMUND LØKKE
LEBESBY
1030000
INNOVASJON NORGE Finnmark
SØR-VARANGER
1200000
LINKEN NÆRINGSHAGE AS
BÅTSFJORD
215250
PAPAYA INVEST AS
GAMVIK
Etablererstipend
450000
BERLEVÅG KOMMUNE
BERLEVÅG
324000
DOMSTEIN VARDØ AS
VARDØ
Lavrisikolån
860000
DOMSTEIN VARDØ AS
VARDØ
410000
DOMSTEIN VARDØ AS
VARDØ
1000000
DOMSTEIN VARDØ AS
VARDØ
550000
42
UTGAVENS PROSJEKT: Riksvei 80, Rørvik–Strømsnes
NR. 5 - 2011
Ny riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes:
Viktig veiframskritt for Fauske
Rådgivende ingeniør
i elektroteknikk
Drammen - Hønefoss - Lysaker
www.ect.no
Reinertsen har som underentreprenør for LNS
utført alle bruer, kulverter, portaler,
støyskjermer og støttemurer.
«ROMLEFELT»: Nyveien mellom Røvik og Strømsnes er den første hele veistrekningen
i landsdelen som har et «romlefelt» på midten. Dette for å forhindre møteulykker. I
bakgrunnen ser vi Løkåsheia bru som er bygget for å opprettholde ei flytte-lei for reinen.
Den er i limtre.
Nordkontakt takker for oppdraget med
leveransen av styresystem, telefoni,
fordelingstavler og radioløsning
til Røvika tunnel på RV 80.
Telefon +47 75 55 05 00 – www.nordkontakt.no
Leiv Erikson senter, 7492 Trondheim
Tlf. 73 96 01 11 • Telefaks 73 96 42 10
Vi har bistått med grunnarbeidene
på RV 80 Røvik-Strømsnes
Notveien 11 B • Postboks 4063 • 8089 Bodø
Telefon: 75 56 58 80 • Telefax: 75 56 58 89
www.hobmaskin.no
8283 Leinesfjord, Steigen
Telefon 97 56 00 62, Fax - 75 77 85 70
Mail: [email protected]
Vi har levert og montert
veirekkverk til
Riksvei 80 Røvik-Strømsnes
UTGAVENS PROSJEKT: Riksvei 80, Rørvik–Strømsnes
NR. 5 - 2011
43
– Et svært mangfoldig og
spennende veiprosjekt,
som det har vært en interessant utfordring å løse.
Det sier anleggsleder Roy
Arnt Erlandsen i firma Leonard Nilsen & Sønner AS;
som har hatt hovedentreprisen på ny riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes i
Fauske kommune. - Et betydelig framskritt for både
næringsliv og folk i kommunen, sier næringssjef
Gudrun Hagalindsdottir i
Fauske kommune om den
nye veien.
Nye riksvei 80 mellom Røvik og
Strømsnes i Fauske kommune ble
formelt åpnet 30. august. Arbeidet med den seks kilometer lange
veistrekningen tok til i november
2008. Veien inngår som et av tre
prosjekter i Veipakke Salten.
– Vi visste at det ville by på en
del utfordringer å få bygd den
nye veien, da trasèen ligger tett
opp til jernbanen, samtidig som
det er mye leire og kvikkleire i
grunnen, sier byggeleder i Statens MANGFOLDIG OG UTFORDRENDE: – Et mangfoldig veiprosjekt, som har bydd på flere interessante utfordringer, sier Roy Arnt Erlandssen,
som har vært anleggsleder for nye riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes på vegne av Leonard Nilsen & Sønner AS.
Vegvesen, Kjetil Vollan.
Spunting
Totalt har den nye veistrekningen kostet 520 millioner kroner.
Firma Leonard Nilsen & Sønner
har hatt hovedentreprisen, som
var på 353 millioner kroner.
– Mye leire og kvikkleire i grunnen byr på flere utfordringer,
forteller anleggsleder i LNS, Roy
Arnt Erlandsen. - Nær nordenden av den nye strekningen måtte
vi blant annet slå ned en spunt på
rundt 100 meter for å sikre mot
utglidning av jernbanesporet,
opplyser Erlandsen. (Spunting
vil si å slå ned vegger i massene
under gravearbeider hvor det
graves loddrett ned i løs masse,
som sand, bløt leire, silt og liknende. Spuntvegger brukes for å
stive av massene, slik at veggene
ikke kollapser. Etter at spuntveggene blir slått ned i den løse
massen kan så gravearbeidet påbegynnes. Red anmrk.).
Alternativ fyllmasse
Generelt må det iverksettes spesielle tiltak under veibygging når
man har med leire og kvikkleire
å gjøre.
– Problemet består i at leire ikke
bærer vanlig fyllmasse, som helst
består av stein. Derfor har vi benyttet en blanding av Leca-stein,
såkalt løs Leca, samt glasopor
(glass fyllt med luft) som fyllmasse. Dette gir langt lettere masse,
som leiren bærer. På store deler
av den nye veistrekningen har vi
benyttet slik fyllmasse, opplyser
Erlandsen.
og spennende veiprosjekt, som
vi nå mener å ha løst på en fin
måte. På det meste har vi hatt
rundt 130 personer i arbeid, og
vi har totalt benyttet oss av rundt
30 underentreprenører, opplyser
Erlandsen.
– Det innebærer en tidsbesparelse på rundt sju minutter på
denne veistrekningen, og det er
svært viktig for både næringslivet
og for folk som bor i området,
sier næringssjef Gudrun Hagalindsdatter i Fauske kommune.
Tidsbesparelse
Pendlere
Nyveien gjør at kjøretiden mel«Romlefelt»
lom Fauske sentrum og tettstedet
Den nye veistrekningen omfatter Strømsnes kuttes ned til det halve
også en tunnel på 2040 meter.
– og det blir 6,2 kilometer kor– Det er landsdelens hittil brei- tere vei mellom Fauske og Bodø.
este tunnel, da den har en bredde
på 10,5 meter. Det skyldes at vi
har lagt såkalt «romlefelt» på
midten langs hele den nye veistrekningen. Det dreier seg om
et felt på en meter med ujevnt
underlag som gir bilførerne et
varsel om de kommer inn på
dette, da bilen begynner å riste.
«Romlefelt» er et alternativ til
midtrabatt, og lages for å forhindre møteulykker, sier Erlandsen.
Det er beregnet at rundt 4000
kjøretøyer vil passere veistrekningen i døgnet, så her er det
stor trafikk. Mens den gamle
riksveien hadde nedsatt hastig-
het på flere strekninger, så er det
80-sone langs hele nyveien.
– Vi har mange fra Fauske som
pendler til Bodø på arbeid, og
i tillegg har Bodø-folk fritidseiendommer ute på landet. Da
kjøres denne veien for å nå disse.
Den gamle riksveien var smal
og svingete, og gikk kloss opp
til bebyggelse. Den nye veien
er et viktig skritt videre for å få
bedret kommunikasjonen i hele
området, sier næringssjefen.
30 underentreprenører
Den nye tofelts veien har også
flere mindre bruer, samt en god
del rekkverk.
– Det har vært et mangfoldig
Landsdekkende leverandør til
Anlegg - Bygg - Veg - Avløp - Tunnel
FERDIGBETONG
Leveres fra våre blandeverk - der landet bygges.
Vi har både stasjonære og mobile fabrikker og
leverer til alle type byggeprosjekter. Ved store
betongbehov setter vi opp mobile anlegg på
stedet: Tunneler, broer, flyplasser, kraftstasjoner,
industri og oljeinstallasjoner m.m
AVLØPSSYSTEMER i betong
Komplette og fleksible løsninger med rør og
kummer i betong, der integrerte pakninger er
standard. Stor styrke og lang levetid.
BRANN-, VANN- OG
FROSTSIKRING av tunneler
Betongelementer for innvendig beskyttelse
av tunneler gir:
Økt brannsikkerhet
Enklere vedlikehold
Lavere vedlikeholdskostnader
Sikrer mot vann og frost
Leveranser over hele landet
Totalt levert 1 mill. m2 elementer til
beskyttelse av 80 tunneler i Norge.
Mosjøen - Hammerfest - Kirkenes - Vadsø - Murmansk
Mobile blandeverk rigges ved større prosjekter
Hammerfest:
Kirkenes/Vadsø:
78 41 97 00
93 43 09 00
www.olenbetong.no
[email protected]
44
UTGAVENS PROSJEKT: ASKO Nord
NR. 5 - 2011
Miljøbygg for Asko Nord
Ruvende: Asko Nords nye regionlager ruver over naturen på Leirbakken i Ramfjord utenfor Tromsø. Etter hvert vil imidlertid granskogen i forkanten dekke deler av fasaden.
Bygget er på 25 000 kvadratmeter og Consto AS har vært totalentreprenør. Entrepriseverdien er ca. 200 millioner kroner. Foto: Ronald Johansen
– Nå har vi gjort så mange
miljøtiltak at det eneste
som mangler er at vi henter
strømmen fra egne vindmøller. Prosjektleder AnnMari Pedersen i Asko Nord
som har vært ansvarlig for
utbyggingen på Minken
Næringspark i Ramfjorden
er ikke lite stolt når hun
ser ut over nybygget som
nå er åpnet.
Systematisk har hun og Asko gått
gjennom hele bygget for å se på
muligheter til å spare energi og
gjøre bygget mest mulig miljøvennlig. Det har kostet selskapet
mellom syv og åtte millioner kro-
Vi har utført sanitærog varmeanlegget
på ASKO Nord
Telefon 77 75 98 00
Telefon - butikk 77 69 38 00
www.agenilsen.no
ner, og hun mener det er verdt
hvert øre. Og som skal sørge for
at Asko miljøsertifiseres etter ISO
14001 når man har flyttet inn.
Endret fronten
Miljøtiltakene har startet allerede
i fasaden til bygget som blir liggende veldig synlig i fjellsiden
på Leirbakken. Vanligvis benytter Asko kun hvite elementer på
Garasjeporter og portåpnere
NORD-NORGE A.S.
Solstrandvn. 51 • Boks 5158 • 9284 Tromsø
Tlf. 77 67 99 30 • Fax 77 67 99 31
E-mail: [email protected]
Hørmann Nord-Norge har levert
alt av porter og lastesystemer.
Vi takker for oppdraget!
Vi har levert veggelementene til administrasjonsfløya.
Vi takker for oppdraget og ønsker
ASKO Nord til lykke med nytt bygg.
www.norconsult.no
Laukhellaveien 316, 9303 Silsand
Telefon: 41 68 83 05
Sjøgata 39, 9008 Tromsø - Tlf: 77 66 70 80 - Fax: 77 66 70 90
www.norconsult.no
www.senja-elementer.no
NR. 5 - 2011
45
sine bygg for å forebygge uønsket oppvarming. Denne gang
har man valgt grå elementer for
å redusere synligheten noe i naturen.
– Vi måtte gå noen runder med
konsulenten på kulde, og fikk
til slutt gjennomslag for å endre
fargen. Vi har jo, med unntak av
den fantastiske sommeren i år,
ikke store problemer med overoppheting i nord, sier Ann-Mari
Pedersen. Hun legger til at kontorfløyen opprinnelig var tegnet
med en glassfasade. Denne er nå
endret og bygget har fått en fasade av Otta-skifer og malmfuru
i fronten.
– Vi synes resultatet har blitt veldig fint, og nøler ikke med å si at
det er det flotteste Asko-bygget i
landet. På verdens fineste tomt,
smiler hun.
200 millioner kroner er budsjettet for selve bygget. I tillegg kommer inventar og utstyr.
Ut av trengselen: Inge Torbrå, sjefen i Asko Nord har god lagerplass i det nye regionlageret. Foto: Ronald Johansen
Sparer mye energi
Mye er investert i å skape miljøprofil. Vi utnytter maksimalt den
energien kuldeanleggene avgir til
å dekke varmebehov i den øvrige
bygningskropp. Denne varmen
antas å dekke 70% av det totale
energibehovet over året. Resten
dekkes av en varmepumpeløsning og skulle kulda bli ekstra
sterk er det laget et anlegg for
oppvarming med bioolje til å
sørge for det resterende varmebehov. Bare på tørrlageret er det
beregnet en besparelse på opp- anlegg, et energieffektivt og milvarmingskostnadene med hele jøvennlig anlegg som benytter
40 prosent.
eksisterende CO₂ i stedet for
andre klimagasser. En million
Nytt CO2-anlegg
kroner er også brukt til å bygge
Kuldeanlegget er et såkalt CO₂- inn fordampere til kjøle- og fry-
seanlegg. I både kjøle- og fryseanlegg er det montert LEDbelysning som er miljøvennlig
fordi det ikke produserer så mye
varme som tradisjonelle
lysstoffrør. Tørrvarelager
Vi er stolte over å ha levert bærekraftige løsninger
i totalentreprise. Profesjonell byggherre og
profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid.
Lykke til!
vargen.no
Vi gratulerer ASKO Nord med det nye og flotte regionlageret
på 25 000 kvm i Ramfjord, Tromsø
46
NR. 5 - 2011
Tanke for logistikk: Vareflyten er effektiv, bl.a har arbeiderne på lageret tilgang på 75 trucker som kan gå i skytteltrafikk. Foto: Ronald Johansen
og kontor har dynamisk belys- resirkuleres og bidrar blant annet
ning med berøringssensor.
til 20 prosent redusert kjemikaliebruk.
En topp moderne vaskehall er – Vi har sett på alle muligheter
også en del av bygget. Også dette til spare energi og bli mer miljømed tydelig miljøprofil. Alt vann vennlig. Og det har vært vilje til
å legge penger på bordet for å få
de beste og mest miljøvennlige
løsningene. Totalt er det investert mellom syv og åtte millioner
kroner i miljøtiltak. Av dette har
vi fått tilsagn fra Enova om til-
Schneider Electric har levert:
Toppsystemet for de tekniske anleggene - Satchwell Sigma.
Energiovervåking - ERM
Teknisk fjernservice - eService.
Styring og reguleringstekniske komponenter og løsninger for:
• Varmesentralen
• Ventilasjonsanleggene
• Lys
skudd på rundt 900 000 kroner, fjord. De ansatte får nå en utsikt
sier Pedersen.
som mange bare kan drømme
om. Men kanskje ikke minst, de
Gode arbeidsforhold
ansatte får arbeidsforhold som
Bygget kneiser i fjellskråningen de tidligere bare kunne drømme
og speider utover den vakre Ram- om. Selskapet har for lengst vokst
Vi har avrettet rundt 3.000 kvm gulv,
med produkter fra Heydi AS.
Vi gratulerer ASKO Nord med nytt regionlager i Ramfjord,
og takker Consto AS for oppdraget.
Ingvald Ystgaards vei 23
7047 Trondheim
Telefon: 48 22 22 00
www.schneider-electric.com
Klima og ventilasjonsanlegg kobber og blikkenslagermester
Branntetting og brannisolering av stål
Vårt firma leverer komplette løsninger
innenfor følgende virksomhetsområder:
• Ventilasjonsanlegg • Automatikk • Service • Kjøleanlegg
• Røranlegg • Fasader og beslag • Prosjektering av VVS anlegg
• Energiberegning og energimerking av bygg
Nord-Klima a.s.
Evjenveien 144, 9024 Tomasjord, Postboks 5305, 9286 Tromsø
Telefon: 77 75 73 00 • Telefax: 77 75 73 01
www.nord-klima.no
Telefon: 77 67 74 97 • Telefaks: 77 67 74 96
Ringveien 71 • Postboks 3376 • 9276 Tromsø
www.firesafe.no
NR. 5 - 2011
47
Anleggsarbeid: Byggingen av Asko Nords regionlager har pågått i snart to år. Bygget har plass-støpt såle, bæring i stål og fasade av sandwich-elementer. Vanligvis bruker Asko
hvite sandwich-elementer for å forebygge uønsket oppvarming. Her er valgt grå elementer for å redusere det visuelle uttrykket i naturen.
ut av de sentrumsnære lokalene.
I ti år har man diskutert med
Tromsø kommune om å få tilrettelagt en løsning for ny lokalisering. Endelig har man lykkes i å
finne en akseptabel løsning. Men
heller ikke denne lokaliseringen
har gått upåaktet hen. Både fra
miljøvernhold og blant beboere
i Ramfjord har diskusjonen i avisene gått høyt.
Flere selskaper inn
I tillegg til Asko Nord, skal en
rekke av selskapene til Norgesgruppen i nord, inn i nybygget.
På en kontorfløy på 3 800 kvadratmeter blir det kontorer for
Kjøpmannshuset som blant annet
er profilhus for Spar-butikkene i
området. I tillegg skal administrasjonen for kjedene Kiwi, Mix
og Fresh (Shell) Nord-Norge inn.
Vi har levert kjøle- og fryseanlegget
Vi gratulerer med flott bygg
og takker for oppdraget!
Vi har montert yttervegger innervegger samt taktekking
på ASKO Nord sitt nye distribusjonsbygg i Tromsø.
Otto Sverdrups gt. 7b
Postboks 6340
9293 Tromsø
Telefon: 77 66 87 00
Mobil: 90 51 88 67
Telefax: 77 66 87 01
www.johnsoncontrols.com
Vi gratulerer
ASKO Nord
med nye lokaler
Leverandør av ventilasjon
og stenderverk til prosjektet
Lindab - en sterk
samarbeidspartner
6230 Sykkylven, Tlf.: 40 02 89 70, Fax: 70 24 68 79
www.brenneentreprenor.no
48
NR. 5 - 2011
Næringspark etter
ti års debatt
Eiendomsutvikler Roy Lyngra i Barlindhaug Eiendom
kan trygt juble. Endelig åpner første bygg i det som
skal bli Minken Næringspark. Jubler gjør også ansatte i Asko Nord som nå får
moderne arbeidsforhold.
Men det har hatt sin pris; ti
års lokaliseringsdebatt der
Tromsø kommune har vist
manglende evne til å gjøre
de grep som var nødvendig.
En stor miljøgevinst for kommunen ligger også i at Tromsø
sentrum får redusert trafikken
av vogntog fra jernbane i Narvik
og inn til Asko Nords lager på
Strandveien i Tromsø.
tar form og at første bygg åpner.
– Nå fortsetter vi utbyggingen og
neste ut er Kraemer Maritime.
Så får vi se hva som kommer til
etter hvert.
– Satser dere på denne type logistikkbedrifter?
– Vi er i dialog med en rekke
mulige selskaper for etablering i
Minken Næringspark. Blant annet et selskap som driver med
verktøy. Det er også mulig at
det blir etablering av rene kontormiljøer på deler av området,
sier han, og legger til at vilkårene
for etablering av næringsparken
utelukker etablering av ren detaljhandel.
Men dette får ikke lage skår i
Totalt er det 185 dekar som skal
gleden for Roy Lyngra og Barutnyttes til næringsutbygging.
LANG FERD MOT FERDIGSTILLING: PÅ bildet Roy Lyngra i Barlindhaug lindhaug Eiendom i dag. I dag er 71 av dekarene er nå solgt og
Eiendom, som både er grunneier og utvikler av Minken Næringspark. man glad for at næringsparken
bygget ut av Asko Nord. Kraemer
Maritime har kjøpt 6,5 dekar der
de skal bygge nytt lager.
Vi har utført el - kraft og teletekniske
installasjoner på ASKO Nord sitt
nye regionlager i Ramfjord
– Vi tror området skal bli flott
og samtidig vise at byen vokser,
sier Roy Lyngra. Barlindhaug
Eiendom er både grunneier og
utvikler av Minken Næringspark.
Han innrømmer at det ikke har
vært helt uten utfordringer å
starte opp et slikt prosjekt langt
borte fra den infrastruktur man
er vant til.
7000*
nordnorske
ledere
leser
NæringsRapport
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
– I dag legger vi diskusjonen bak
oss og gleder oss over at vi er i
gang, sier Roy Lyngra, og gratulerer Asko Nord som første selskap
ut, med sitt nybygg.
Dette er
Asko Nord
Asko Nord AS er en del
av Norgesgruppen ASA
og er heleiet av Asko
Norge. Selskapet er en
videreføring av Nordnorsk Importkompani
AS som har vært en
nordnorsk distributør av
dagligvarer til butikker,
kiosker, storhusholdning og restauranter
helt siden 1917.
NorgesGruppen ASA er en av
landets største aktører innenfor daglige forbruksvarer, med
virksomhet i alle fylker. Kjernevirksomheten er grossist
- og detaljvirksomhet, og konsernet har kunder innenfor
servicehandel, storhusholdning og dagligvarehandel.
Engrosvirksomheten er organisert i 13 ASKO-selskaper over hele landet. Detaljvirksomheten er organisert
innenfor tre profilhus på dagligvarehandel (Meny/Ultra,
Kjøpmannshuset og KIWI)
og ett innenfor servicehandel
(NG Servicehandel). Konsernet er posisjonert i en rekke
andre selskaper i Norge, Danmark og Sverige.
I 2010 hadde konsernet driftsinntekter på 55 675 MNOK
og driftsresultatet før av- og
nedskrivninger (EBITDA) ble
3 161 millioner kroner. NorgesGruppen har over 1900
dagligvarebutikker, rundt
700 kiosker og rundt 27 000
medarbeidere tilknyttet seg.
Vi har utført grunn- og utenomhusarbeidene på ASKO Nord-tomta.
Gratulerer med ferdigstillelsen!
Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta
Telefon: 77 66 70 10
www.installatoren.no
Postboks 2098, 9266 Tromsø
Telefon: 77 75 19 50
www.jensen-elektriske.no
Målselv Maskin & Transport AS • Rossvoll • 9322 KARLSTAD
Telefon: 77 83 28 80 • E-post: [email protected]
www.mmt-as.no
UTGAVENS PROSJEKT: K1 Storhandel
NR. 5 - 2011
49
Genistrek i kjøpesenterkampen
K1 STORHANDEL: Fronten av det nye K1 kjøpesenter i Tromsø viser størrelse. Legger vi til at dybden er ytterligere større, sier det kanskje litt om dimensjonene.
Tromsø-selskapet Taco
AS gjorde en aldri så liten
genistrek da de bygde sitt
nye kjøpesenter på tomta
der Farmen tidligere lå.
Tilrettelegging for store
butikker ble en «nisje» i
den store kampen om kunder og kroner som utspiller
seg i Langnes Handelspark.
– Det kan se ut som om vi har
lykkes med vår strategi om å
legge en infrastruktur for store
butikker i bygget. Vi har klart å
fylle hele senteret uten en eneste
annonse.
Flere av butikkene har hatt tilhold andre steder i byen, mens en
del av butikkene er kjeder som for
første gang er i Tromsø, sier Ivar
Austad, daglig leder hos Taco AS sport, Skeidar, Jysk, Staples og
som eier bygget.
Elkjøp er blant de store som
Tromsø-publikummet allerede
Mange publikumsmagneter
kjenner godt. Nye trekkplastre
Inn i nybygget, som har fått nav- blir blant annet Jula, XXL Sport
net K1 Storhandel, har man fått og Villmark og leketøyskjeden
flere typiske publikumsmagneter, Toys R Us. Mange av dem butikbåde fra andre steder i byen og ker som isolert sett trekker til seg
av nye store kjeder som etablerer store publikumshorder. I tillegg
seg i Ishavsbyen. Rema 1000, G- inneholder senteret kjente og
Vi har utført golvstøpingen på
K1 Storhandel i Tromsø!
Vi takker for oppdraget og gratulerer
TACO AS med et flott handelssenter!
SOLLI
GULVSTØPING A/S
ukjente navn på mindre arealer
som Narvesen, Friluftsbutikken,
Vitus Apotek, Kontur Frisør og
Smak Bakeri.
Rendyrket konsept
Ivar Austad legger til at de har
rendyrket et konsept for butikker
med solide merkevarenavn. Alle
butikkene som flytter inn er store
Vi har avrettet rundt 30.000 kvm gulv,
med produkter fra Heydi AS.
Vi gratulerer TACO AS med et flott handelssenter i Tromsø,
og takker HENT AS for oppdraget.
TLF: 95900220-90094220
Berglandsveien 3 • 2640 Vinstra
www.solligulvstoping.no
Vi har utført flisarbeidet
www.norconsult.no
Postboks 104, 4297 SKUDENESHAVN
Tlf:+47 52 82 57 00, Faks:+47 52 82 57 • [email protected] • www.br-olsen.no
Rådgivende ingeniør
Brann - Energi - VVS
Sjøgata 39, 9008 Tromsø - Tlf: 77 66 70 80 - Fax: 77 66 70 90
www.norconsult.no
Systeminnredning - Systemhimling - Byggservice
Trøndelag Bygg- og Systeminnredning AS
www.teknoconsult-as.no
www.tbsi.no
50
NR. 5 - 2011
STORT FELLESAREAL: Samtlige butikker har fasade ut mot fellesarealet, noe som gjør
senteret oversiktlig. Her navigerer du deg i løpet av sekunder til rett butikk.
butikker med egne markedsfolk
som kjører all markedsføring i
egen regi. Dermed blir det heller
ingen senterledelse og markedsføring i tradisjonell kjøpesenterstil.
ger i romslige publikumsarealer
gir lys og trivsel til de handlende.
Samtidig er det gjort på sekunder
å orientere seg ettersom fellesarealene er både store og åpne. To
rulletrapper, hvorav den ene er
trinnløs, fører kundene mellom
Bygget, slik det fremstår i dag, er etasjene.
et svært oversiktlig og funksjonelt
senter i to etasjer. Store glassveg-
750 parkeringsplasser
K1 har bygget ut betydelig parkeringskapasitet med hele 750
parkeringsplasser. En parkeringskjeller med 500 innendørs parkeringsplasser og 250 plasser på
utsiden. Fra parkeringskjelleren
er bygget bundet sammen med
nabo-senteret Jekta med en tunell
under den kommunale veien. I
tillegg vil det bli bygget en gangbro i andre etasje over til parkeringshuset til Jekta. Sistnevnte
er under full utbygging til Jekta
Storsenter og vil ventelig stå helt
ferdig i 2013.
– Vi samarbeider om trygge veier
mellom sentrene, utover det har
vi ikke noe kommersielt samarbeid. Med mottoet «det som
er bra for kundene er bra for
oss» har vi knyttet oss sammen.
Det reduserer intern bilkjøring
– Dere klarer å samarbeide til i området for de som ønsker å
tross for at dere er rivaler?
besøke flere sentre og gir også
en miljøgevinst, sier Ivar Austad.
Vi har levert ferdig monterte betongelementer til K1 Storhandel:
•
•
•
•
•
40.000 kvm hulldekker
Fundament og bæresystem
Vegg mot grunn
Heissjakter
Trapper/repos
Stormoen
9050 Storsteinnes
Telefon: 47 46 98 50
[email protected]
www.elementnor.no
NR. 5 - 2011
51
Fjernvarme
K1 blir det første private bygg
som knyttes opp mot fjernvarmeanlegget til Troms Kraft Varme.
I påvente av at føringene av det
varme vannet legges fra hovedanlegget, vil K1 bli forsynt med
varme fra et mindre, midlertidig
anlegg.
Binder sentrene sammen
K1 er på totalt 45 000 kvadratmeter. En tredel går bort i parkeringskjeller og tekniske rom,
mens handelsarealet er 30 000
kvadratmeter. Det nye Jekta Storsenter som er under utbygging
over gaten vil, til sammenligning,
bli på totalt 60 000 kvadratmeter
og inneha rundt 150 butikker.
– Vi har bygget slik at vi har
store arealer tilgjengelig om vi
skulle føle behov for det. Vi kan
fortsette utbyggingen helt ned til
bussterminalen og nærmest bli
en del av denne. Men nå skal vi LYS OG LUFT: Store glassflater i fronten og betyfå sluttført dette byggetrinnet og delige fellesarealer gjør K1-senteret både lyst og
se at det får satt seg i markedet. luftig.
Så får vi på et senere tidspunkt
se på det videre potensialet, sier
Austad.
Mange lokale bedrifter med
Totalentreprenøren Hent AS er
hjemmehørende i Trondheim,
men har likevel sørget for at lokale bedrifter har fått være med
på utbyggingen. Betongelementene er prefabrikkert hos Element
Nord AS i Balsfjord, underentre-
prenør er bl.a. på elektro Tromsø
Elektro, på rør Åge Nilsen AS i
tillegg til en rekke andre større
og mindre kontrakter. Ikke minst
har arkitekten, Acona Technopole, sitt eget kontor i Tromsø.
Vi har forestå� fasademontering og brannsikring på K1 Storhandel.
Vi takker for oppdraget og gratulerer med ferdigs�llelsen
av et flo� handelssenter!
Effek�v
Prosjektutvikling
Entreprenør – Eiendom – Brannsikring
Postboks 11 • 9251 Tromsø • Telefon: 97 47 00 00• Telefaks: 77 63 04 88
Vi takker for oppdraget!
Vi har utført løfting
og montering!
Tlf.: 950 25 092
www.malselvkran.no
- Vi er av de beste og løfter det meste -
Stålarbeidene er utført av:
Terminalgata 175, Postboks 3604, 9278 Tromsø • Telefon: +47 776 008 90 • [email protected]
Alt av elektroarbeider
er utført av oss
Tlf. 77 60 88 00 • www.tr-elektro.no
JERNBANE
Finnmark Fremskrittsparti:
Vil ha jernbane til Kirkenes
– Finnmark Fremskrittsparti sine forslag om å
snarest iverksette en utredning av jernbane fra
Murmansk til Kirkenes er
utarbeidet i nært samarbeid med næringslivet i
Øst-Finnmark. I løpet av
de siste årene har også representanter for russisk
næringsliv, samt høytstående russiske politikere,
stilt seg positive til en slik
jernbaneutvidelse.
STADIG MER AKTUELLT: Jan
Henrik Fredriksen i Finnmark Frp
Det sier lederen for Finnmark mener at utviklingen i nord tilsier
at en forlengelse av jernbanen
Fremskrittsparti, Jan Henrik Fred- fra Murmansk til Kirkenes er mer
riksen. Fredriksen er stortingsre- aktuell enn noensinne.
Geir Johansen
presentant for Fremskrittspartiet,
og medlem av transport- og kommunikasjonskomitèen. Han er selv av jernbane fra Sverige, Finland og
fra Kirkenes.
Russland til Finnmark.
– Vi har full støtte for vårt forslag
Forslag i Stortinget
i vårt partis stortingsgruppe, og
Fylkesårsmøtet til Finnmark Fremfor rundt et år siden fremmet storskrittsparti fattet 6. februar i år et
tingsgruppa forslag om at en slik
vedtak hvor man krever utredning
utredning bør komme. Forslaget
ble imidlertid nedstemt – da kun
representanter fra Høyre og Kristelig Folkeparti støttet vårt forslag,
sier Fredriksen.
Nye transportruter
Fredriksen sier at den siste tids
utvikling i forholdet mellom
Norge og Russland i nord tilsier
at en forlengelse av jernbanen fra
Murmansk til Kirkenes blir stadig
mer aktuell.
– De nåværende russiske transportrutene; både fra Svartehavet
og videre nordover, samt ved Østersjøen forbi Danmark er i dag
overbelastet. Etterhvert som stor
utbygging innen olje og gass kommer igang i Nord-Vest Russland,
så blir det tvingende nødvendig å
finne fram til nye transportruter.
Tilgang til isfri havn i Kirkenes –
og mulig videre transport til Asia
gjennom Nordøstpassasjen, gjør
videreføring av jernbane til Kirkenes stadig mer aktuell, mener
Fredriksen.
Næringslivet positive
Han viser til at dette også er noe
som man har kommet fram til,
både blant høyerestående russiske
politikere, samt innen store russiske næringsselskaper.
– Det har skjedd en betydelig holdningsendring til dette i Russland
i løpet av de siste årene. Og næringslivet i Øst-Finnmark er sterkt
positive til en jernbaneforlengelse
– med alt hva det vil innebære av
ny vekst i denne regionen næringsmessig. Alle de forslag vi har fremmet fra Finnmark Fremskrittsparti
i denne saken er blitt nøye utarbeidet, i nettopp i samråd med
næringslivet i regionen, påpeker
Fredriksen.
Oslo
– Men, så er det veldig langt fra
Kirkenes til Oslo. Mens næringslivet i Kirkenes; som gjennom år har
sett den utviklingen som skjer mot
Russland, også har en klar forståelse for hvilke nye transportløsninger som bør komme, så har norske
sentrale myndigheter langtifra en
slik forståelse. På høyt norsk politisk nivå blir nordområdesatsingen
mest til festtaler og store vyer – og
langt mindre til konkret tilrettelegging for den nye utviklingen,
mener Fredriksen.
Investeringsfondet
Han ser mangelen på interesse
for jernbaneutredning i Finnmark
i sammenheng med nei til flere
forslag som Fremskrittspartiet har
fremmet.
– Vi har blant annet flere ganger
foreslått at administrasjonen for
Investeringsfondet for Nord-Vest
Russland bør flyttes fra Oslo til
Kirkenes. Fordi det selvsagt er der
hvor pengene på mest fornuftig vis
kan brukes at fondet er mest aktuelt å plassere. Men de som sitter
med makta i Oslo har bestemt at
fondet fortsatt skal ha tilhold i hovedstaden – noe som de siste årene
har resultert i at fondsmidlene i alt
for liten grad blir benyttet, sier
Fredriksen.
Ingen kjenner nordnorske føreforhold bedre enn oss
– vi er født her, med dekk på bena
Nord Norsk Dekkimport er landsdelens
største grossist innen dekk og felg, med et
moderne logistikksenter midt i NordNorge, på Bertnes i Bodø.
Våre forhandlere har tilgang til vår nettbutikk 24 timer i døgnet. Her kan det
legges bestillinger både fra vårt lager i
Bodø og fra «fjernlagre» andre steder i
Norge.
Vi fører produkter fra de største og beste
produsentene innenfor vårt fagfelt.
1980 - 2010
Munarvollveien 1, 8030 Bodø - Tlf: 75 55 02 10 - Epost: [email protected]
www.dekkimport.no
vargen.no
Vi har over 30 års erfaring med et av
verdens mest uberegnelige føreforhold,
sommer som vinter, og vet hva som
holder yrkessjåførene trygt på veien.

Nr 5 - Nrapp.no

Transcription

Similar documents

ANTAKELSE ANBUD OG GODKJENNING AV

Telefon-/Epostadresser til fartøy

ASKO vil ta over Tines fraktruter

Asko Fryselager - Philips Lighting

dokumentasjon av offentlige anskaffelser i hole kommune arkiv

Atea Connected WiFi

yout 1 - Sporttorghatten

Nr. 6 - Boreal

Avfallsdagene Erik Osmundsen

Kupongbevis II Brosjyre

2014-2.pdf - Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

Vegbyggerdagen Albert Hæhre

organisasjonskultur

Årsrapport 2013