Pål Kjetil Eian ”bygningsfysiker”

Pål Kjetil Eian
”bygningsfysiker”
™Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk,
Norconsult AS i Sandvika
™Bygningsingeniør fra NTH -89 med maksimal
fordypning innen husbyggingstekniske fag
™Etterutdannelse innen VVS- og klimateknikk
™Tverrfaglig arbeidende innen hovedsaklig:
‹Bygningsfysikk
‹Inneklima og miljøforhold
‹Ventilasjonsteknikk og validering av renrom og
laboratorier
1
Hva er bygningsfysikk?
™ Bygningsfysikk omfatter de prosesser som påvirker
bygningen som følge av ytre og indre klima. Dette kan
sammenfattes i følgende hovedpunkter:
‹ Varmetransport
‹ Lufttransport
‹ Fukttransport
‹ Materialbruk
™ Faget bygningsfysikk overlapper flere fagfelt, først og
fremst arkitektur, klimateknikk og byggeteknikk
2
Målsettingen med vår
bygningsfysiske rådgivning
™At risikoen for byggskader blir minimalisert
™At bygget får et godt inneklima over sin
levetid
™At bygget for et akseptabelt energiforbruk, og
som dokumentert ligger innenfor norsk lov
™Vi bistår arkitektene til å realisere sine ideer
innenfor de ovenstående rammer. Jo mer
spenstig, desto større bruk for kunnskaper i
bygningsfysikk!
3
Hva bør vi forvente av et godt hus?
™ Tilpasset dagens og fremtidens funksjonelle krav
™ Godt innemiljø
• Positiv estetisk opplevelse
• Gode termiske forhold
• Gode lysforhold
• God luftkvalitet
• Gode akustiske forhold
™ Akseptable og forutsigbare investerings- og
driftskostnader
™ At huset ikke får byggskader, og har akseptabel og
forutsigbar levetid
™ At huset tilfredsstiller dagens lover og forskrifter
4
Branntomta i Trondheim
™ Ikke nødvendigvis noe godt eksempel på bruk av
massivtre fra en bygningsfysisk synsvinkel…
™ Where the brain stops, the silicone starts..?
5
”All good architecture leaks”
6
Prinsippene bak to-trinns tetting
™Tettingen foregår i to trinn;
‹Slagregntetting i det ytterste laget
‹Vindtetting i det innnerste laget
‹En utnytter oppstuvingstrykket til å hindre
vanninntregning
7
To-trinns tettesystemer?
8
Klimatilpasning i Norge
(like forskrifter, men svært ulikt klima)
™Temperaturer
‹Årsmiddeltemperatur Lindesnes Fyr 9,4°C i 1990
‹Årsmiddeltemperatur Sihccajavri -3,1 °C i 1985
™Regnbelastning
‹Brekke ved Sognefjorden, årsmiddel på 3575 mm
og 5596 millimeter i 1990
‹Øigarden i Sjåk årsmiddel på 278 mm
‹Saltdal i Nordland 118 mm i 1996
9
Massivtre - mange muligheter
10
Åpenbare fordeler med massivtre
™Meget god råstofftilgang
™Lite energikrevende tilvirking
™Kontrollert tilvirking på fabrikk
™Standardisert prosess gir jevn kvalitet
™Rask montasje
™Enkle og forståelige konstruksjoner med klar
generisk karakter
™Enkelt å modifisere mht. statiske forhold,
varmeisolering, lydforhold m.m
™Robust
11
Ulemper (?)
™Krever nøye prosjektering. Lite rom for
etterpåløsninger (men er dette egentlig noen
ulempe??)
™Krevende å bruke i bygninger med strenge
lydkrav, spesielt vertikalt
12
Hva er det som er så ”fint” med laft?
Følgende minstekrav skal ikke overskrides (generelt):
U-verdi
yttervegg,
W/m2 K
Bygning
0,22
U-verdi tak,
W/m2 K
0,18
U-verdi gulv på
grunn og mot
det fri,
W/m2 K
U-verdi vindu,
W/m2 K
Lufttetthet,
luftvekslinger
pr. time ved 50
Pa trykkforskjell
0,18
1,6
3,0
For bygning med laftede yttervegger gjelder følgende minstekrav:
U-verdi
yttervegg,
W/m2 K
U-verdi tak,
W/m2 K
U-verdi gulv på
grunn og mot
det fri,
W/m2 K
U-verdi vindu,
W/m2 K
Lufttetthet,
luftvekslinger
pr. time ved 50
Pa trykkforskjell
Bygning med
laftede
yttervegger
0,60
0,13
0,15
1,4
-
Fritidsboliger
under 150 m2
BRA med
laftede
yttervegger
0,72
0,18
0,18
1,6
-
13
Modulbygging under tak - rask montering
14
Leilighetene ødelagt før de er ferdige
”En seks etasjes
lidelseshistorie”
”Vi angrer på at vi ikke dekket til litt bedre”
15
Takk for oppmerksomheten!
Pål Kjetil Eian
Sivilingeniør MRIF
Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk
Telefon: 67 57 18 19
Fax: 67 54 45 76
Mobil: 45 40 48 19
e-post: [email protected]
www.norconsult.no
16