Fagplan Bachelor i Sykepleie ved Haraldsplass 2014-15

Transcription

Fagplan Bachelor i Sykepleie ved Haraldsplass 2014-15
FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE
2014 – 2015
Behandlet i Fagrådet juni 2014
INNHOLDSFORTEGNELSE
FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE .............................................. 1
1. Bachelorgrad i sykepleie ................................................................................................................................... 1
2. Læringsutbyttebeskrivelser .............................................................................................................................. 3
a)
Læringsutbytte etter fullført utdanning ..................................................................................................... 3
b)
Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier ..................................................................................... 4
c)
Studiets innhold og oppbygning ............................................................................................................... 4
d)
Studieformer og læringsaktiviteter ........................................................................................................... 7
e)
Eksamensordninger og andre vurderingsformer ..................................................................................... 10
3. Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid ........................................................................................... 10
4. Studentutveksling og internasjonalisering .................................................................................................... 11
6. Studieløp .......................................................................................................................................................... 13
EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR .................................................................... 16
Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie ............................................................................................................. 16
Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring ........................................ 20
Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie .............................................................................................................. 22
Emne 1SYK-Spl Sykdomslære ........................................................................................................................... 25
EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR .................................................................... 27
Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten .............................................................................................. 27
Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie .......................................................................................... 31
Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten .............................................................................................. 34
Emne 2FF-Spl Fag – forskning – sykepleie ....................................................................................................... 36
EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR .................................................................... 39
Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (psykisk helsevern og rusomsorg) .............................................. 39
Emne 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie (utland eller innland, alternative valg) ......................... 43
Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) ............................................................ 48
Emne 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet ...................................................................... 50
KRITERIER FOR VURDERING ............................................................................... 55
Fagplan for bachelorstudiet i sykepleie
Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem som er en diakonal institusjon.
Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid. Foruten
høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og palliativ
omsorg. Høgskolen har flere tverrfaglige videreutdanningstilbud. Det er videreutdanningstilbud
innen veiledning, palliativ sykepleie, i legevaktssykepleie og i hjemmesykepleie. Institusjonen
bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste
mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker, herunder å styrke
tverrprofesjonell samhandling og samarbeid.
1. Bachelorgrad i sykepleie
Studiet som fører fram til bachelorgrad i sykepleie er på tre år og har et omfang på 180
studiepoeng. Fagplanen ved Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) bygger på Rammeplan og
forskrift for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 25.januar 2008.
Utdanningen foregår ved Avdeling for sykepleie og helsefag ved HDH og følger herværende
Fagplan for bachelorstudiet. Fra høsten 2011 er denne revidert i tråd med Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
Sykepleie
Sykepleie er et omsorgsyrke. Sykepleie vil si faglig pleie, omsorg, lindring og behandling i møte
med mennesker som trenger hjelp midlertidig eller varig, eller som skal dø. Sykepleie tar
utgangspunkt i pasientens forståelse av sin situasjon. Det handler om å møte mennesker som er
syke, og har en sykdom eller en lidelse, med profesjonell omsorg. Sentrale begreper i sykepleie er
pasient, omsorg, grunnleggende behov, helse og helsefremming, sykdom og
sykdomsforebygging. Faget baserer seg på ulike kunnskapsformer; teoretiske kunnskaper,
ferdigheter og faglig skjønn eller klokskap. Sykepleier forholder seg til pasienten som et helt
menneske ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes
livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner, livssyn og verdier.
Sykepleie retter seg mot friske, akutt og kronisk syke, døende, utsatte og sårbare mennesker, og
deres pårørende. Sykepleiere møter mennesker fra livets begynnelse til livets slutt og har
kompetanse i forhold til ulike funksjonsområder. Hvor det er mulig forholder sykepleier seg til
pasienter og pårørendes perspektiv og preferanser.
I Norsk sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer (2011) står det m.a. at sykepleieren:
 har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelsen av
sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten
 ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie,
retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket
 viser respekt og omsorg for pårørende
 viser respekt for kollegers og andres arbeid og er til støtte i vanskelige situasjoner. Dette er
ikke til hinder for å ta opp brudd på faglige, etiske eller kollegiale normer
 setter seg inn i arbeidsstedets visjon, verdier, mål og gjeldende retningslinjer, og er lojal mot
disse så langt de er i samsvar med sykepleiens grunnlag
 deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn
for sosial- og helsepolitiske beslutninger
1
Det er mange som har skrevet og gitt innhold til sykepleie som fag. Flere av disse vil bli
introdusert i utdanningen, her vises det til eksempelvis Virginia Henderson og Kari Martinsen:
V. Henderson (1997) beskriver sykepleierens funksjon slik:
”Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller
friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en
fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den
nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte
som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig” (s.9).
Sentrale begreper hos K. Martinsen (2000, 2003, 2005) er omsorg, faglig skjønn og
personorientert profesjonalitet:
Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for våre
liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i sykepleiefaglige
sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie handler om at en inngår i
en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både på faglig refleksjon og
medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk og moralsk.
Faglig skjønn handler om vurdering av, og handling i, konkrete profesjonelle situasjoner. Pasient
og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes for at
sykepleieren skal kunne handle etter beste skjønn. I det faglige skjønnet kommer ulike
kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende.
Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelig inngår i en
vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig og
faglig begrunnet måte. Det handler om et engasjement og om at en investerer noe for å gjøre det
beste for den andre.
Diakoni
Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Mennesket er skapt i Guds bilde og har en
udiskutabel og ukrenkelig verdi, og dette utfordrer oss til handling. Diakoni er ikke misjon, men å
møte medmennesker i livssituasjonen de er i og formidle Guds kjærlighet gjennom omsorg,
lindring og kamp for rettferdighet. Nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og
verdighet er sentrale verdier i diakonien.
Dannelse
All utdannelse har også i seg personlig dannelse. Mennesker dannes hele livet. En person som er
dannet ser seg som en del av større fellesskaper og i lys av historiske tradisjoner. Ved siden av å
utdanne dyktige yrkesutøvere, har enhver profesjonsutdanning som mål å bidra til dannelse av
engasjerte, ansvarlige og deltakende samfunnsborgere. Mangfoldighet og variasjon, ikke
ensidighet, er dannelsens varemerke.
2
2. Læringsutbyttebeskrivelser
Læringsutbytter i fagplanen beskrives som sluttkompetanse og som læringsutbytte etter fullførte
emner underveis i studiet.
a) Læringsutbytte etter fullført utdanning
Sykepleieutdanningenes faglige lederforum (SUFAL) formulerte våren 2013 nasjonale
sluttkompetanseanbefalinger med utgangspunkt i Rammeplanen for sykepleierutdanningen.
Disse gjøres gjeldende i denne fagplanen:
”Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for
sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og
behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie
og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om
de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.
Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid,
undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse.
De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen.
Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av
helse og sykdom” (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.4 - 5).
Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse
som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på
kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet.
Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld.
St.13, 2011-2012).
Etter endt bachelorutdanning i sykepleie ved Haraldsplass diakonale høgskole har kandidaten
følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
 har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen
sykepleievitenskapelige emner
 har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige
emner
 har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
 kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
 har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag
til helse- og velferdstjenesten
Ferdigheter
 kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
 kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette,
evaluere og dokumentere sykepleie
 kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre
helsefremmende og forebyggende tiltak
 kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
 kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
 kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
 er en endringsdyktig leder av eget fag
3

kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende
tjenestetilbud
Generell kompetanse
 kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
 kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
 kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
 kan bidra til nytenkning og innovasjon
 kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle
kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
 kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både
skriftlig og muntlig
 kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske
spørsmål
I tillegg kommer følgende læringsutbytteformuleringer som gjelder for studenter ved
Haraldsplass diakonale høgskole:
Kunnskap
 har kunnskap om sykepleiens diakonale tradisjon
Generell kompetanse
 viser respekt, forståelse og nestekjærlighet og tar andre menneskers situasjon, verdier og
opplevelse alvorlig
b) Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier
Bachelorstudiet i sykepleie kvalifiserer til autorisasjon som sykepleier i helse- og sosialvesenet
og andre relevante sektorer hvor kompetansen som sykepleier etterspørres. Bachelorgrad
betegnes som første syklus i en akademisk kompetanseutvikling. Fullført bachelorgrad gir
grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudier (andre syklus) og til PhD-utdanning (tredje
syklus).
c) Studiets innhold og oppbygning
Fagplanen er i tråd med Rammeplanen av 2008. Den er bygget opp med fire Hovedemner og 13
Delemner og angir omfanget i studiepoeng (sp). Utfra dette er studiet inndelt i 12 emner, fire pr.
studieår. Til hvert emne er det studiekrav som må være godkjent før studenten kan gå videre til
neste emne. Studiekravene med tilhørende arbeidskrav er beskrevet nærmere under hvert emne.
Emnene må ses i sammenheng og bygger på hverandre.
Totalt antall studiepoeng er 180 som inkluderer praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng:
Hovedemne 1
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag,
fagutvikling og forskning i sykepleie
Vitenskapsteori og forskningsmetode
Etikk
4
33 studiepoeng
9 sp
9 sp
6 sp
9 sp
Hovedemne 2
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget
Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten
Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten
72 studiepoeng
36 sp
36 sp
Hovedemne 3
Medisinske og naturvitenskapelige emner
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene
45 studiepoeng
12 sp
24 sp
9 sp
Hovedemne 4
Samfunnsvitenskapelige emner
Psykologi og pedagogikk
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
Sosiologi og sosialantropologi
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og Sosialpolitikk
30 studiepoeng
9 sp
6 sp
6 sp
9 sp
Faglig sammenheng mellom Hovedemner, Delemner og Emner gjennom tre studieår
I tabellen nedenfor går det fram hvordan Rammeplanens hhv. Hovedemner og Delemner, og
fagplanens Emner, henger sammen over tre år. Tabellen synliggjør kontinuitet. Progresjonen går
fram av emnenes læringsutbyttebeskrivelser i Fagplanen.
5
Emne
1- 12
→
1AF1SYKSum 1SplA Spl 1SplB Spl
Hovedemne
Delemne
Sykepleiens faglige og vitenskapelige
grunnlag
Spl.hist., tradisjon
9
yrkesetikk
Spl.vit.teoretisk
9
HE1
33 grl.fagutv.og forskn.spl
Vit.teori og
6
forskn.metode
Etikk
9
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget
Spl.funksj.og oppg. i
36
spes.helsetj.
HE2
72
Spl.funksj.og oppg.i
36
komm.helsetj.
Medisinske og naturvitenskapelige emner
Anatomi.fysiologi,
12
biokjemi
Gen.pat., sykd.lære
HE3
45
24
farmakologi
Mikrobiologi,inf.sykd.og
9
hygiene
Samfunnsvitenskapelige emner
Psykologi og pedagogikk
9
Komm.samhandl.og
6
konfliktløsning
HE4
30 Sosiologi og sos.antrop.
6
Stats-og
kommunalkunnsk. helse9
og sos.politikk
180
Sum
180
2,5
1,5
1
0,5
2SplA
2SAM2FFSpl 2SpLB Spl
3SAM3BASpl 3SplB Spl
3
1
0,5
0,5
2
4
2
12
2
2
0,5
4
3SplA
2
12
2
1,5
3
2,5
2
1
10
5
1
1
2,5
0,5
1
7
4
7
1
5
1
3
3
1
1
12
12
3
1
3
0,5
5,5
1
2
2
1
1
2
0,5
2
3
0,5
0,5
1
15
15
15
15
6
18
12
15
15
1
3,5
2
1
15
15
15
15
180
Sykepleiefokus i hvert studieår
Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag
Studenten får en teoretisk og praktisk innføring i sykepleiefaget, blir kjent med og får forståelse
for sykepleie som yrkesutøvelse. Her er ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudiene på
høgskolen og 8 ukers praksisstudier i sykehjem i kommunehelsetjenesten, foruten diskonipraksis
en uke.
Andre studieår: Sykepleierens funksjon i somatisk sykehus
Andre studieår er knyttet til spesialisthelsetjenesten. Studentene skal tilegne seg teoretiske
kunnskaper og erfaringer fra pleie og behandling av akutte og kritisk syke mennesker. Studiene
skal også gi kunnskap og forståelse for betydningen av samarbeid med andre yrkesgrupper.
Praksisstudie utgjør 19 uker i spesialisthelsetjenesten.
Tredje studieår: Sykepleierens funksjon overfor mennesker med sammensatte
sykdomsbilder og sykdomsreaksjoner
Tredje studieårs fokus er sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder i
hjemmesykepleien og innen psykisk helsevern. Praksisstudiene utgjør til sammen 22 uker ved
institusjoner innen psykisk helsevern, rusomsorg og hjemmesykepleie, foruten
sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid og svangerskap/fødsel.
d) Studieformer og læringsaktiviteter
I løpet av studiet blir ulike teorier, refleksjoner og diskusjoner om sykepleie og omsorg
problematisert, utforsket og drøftet i historiske, teoretiske og praktiske perspektiver. Læring skjer
ved studentens aktive deltakelse i ulike læringsaktiviteter. Med aktiv deltakelse menes at
studenten stiller spørsmål til og er i dialog med medstudenter, lærere, fagtekster og praksisfelt.
Studieformer og læringsaktiviteter er de metoder og studieprosesser som er utformet både for den
teoretiske og den praktiske delen av studiet. Disse er konkretisert under hvert av de 12 emnene i
fagplanen og i ulike planer for praksisstudier.
Høgskolen benytter It’s learning som e-læringsplattform. Studentene er forpliktet til å bruke
dette. I tillegg er det krav om at studentene benytter programmet Praktiske prosedyrer i sykepleie
(PPS) i egen læring og forberedelse.
Studieformer og læringsaktiviteter skal bidra til at studenten:
 arbeider systematisk og selvstendig med lærestoffet
 lærer seg å ta ansvar for egen fagutvikling og for studiemiljøet
 utvikler en analytisk, kritisk og reflekterende arbeidsform
 reflekterer over og diskuterer etikk, omsorg og sykepleieutøvelse
 tilegner seg nødvendige og oppdaterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger
 arbeider fag- og forskningsbasert og fremmer tverrprofesjonelle læringsprosesser
 erkjenner yrkeskompetanse som en livslang og refleksiv læringsprosess
Det forventes at studenten er tilstede og deltar aktivt i alle læresituasjoner og på alle
læringsarenaer for å utvikle faglig og personlig kompetanse i sykepleie. Det er krav om
obligatorisk deltagelse til deler av undervisningen. Se Studiehåndboken og beskrivelse av
studiekrav under hvert Emne.
Sykepleieutdanningen består av teoretiske og praktiske studier. Praksisstudiene henter
kunnskapstilfang fra alle 12 emner i fagplanen. Praksisstudiene er tilrettelagt slik at studenten
7
skal kunne oppnå de foreskrevne læringsutbyttene. Planer for praksisstudier er utviklet til hjelp
for studenter, kontaktveiledere i praksisstudier og lærere.
Av praksisstudiene på totalt 60 uker er 10 uker lagt til høgskolen, og benevnes praksisrelatert
forberedelse. Hensikten med denne undervisningen er at studenten forbereder seg til - og
bearbeider erfaringer fra de direkte pasientrettede praksisstudiene. Tabellen nedenfor viser
fordelingen mellom praksisrelatert undervisning og praksisstudier fordelt på hvert studieår.
8
Praksisrelatert forberedelse, ferdighetstrening og
refleksjon over praksis
Uker
Studiepoeng
1. STUDIEÅR
Ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudier
Studiepoeng
Praksisstudier innen
kommunehelsetjenesten
5 (4 +1)
5 uker
7
Diakonipraksis
1
1,5
Praksisstudier i grunnleggende sykepleie i
sykehjem
8
12
9 uker
13,5
7
2. STUDIEÅR
Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til
medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie
Praksisstudier i samarbeid med pasienter og Uker
pårørende
Praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten
i inn- eller utland
3
3 uker
5
Medisinsk, kirurgisk og poliklinisk
praksisstudie
16 (6+9+1) 24
Praksisstudier ved spesialavdelinger og
poliklinikker
3
5
19 uker
29
5
3. STUDIEÅR
Praksisstudier innen
kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland
Refleksjon i tilknytning til praksisstudier, brukerperspektiv
1
1,5
Praksisstudier innen psykisk helsevern
8
12
1
1,5
Praksisstudier innen hjemmebaserte tjenester
8
12
Forebyggende og helsefremmende arbeid
inkludert svangerskap og barselomsorg
4
6
2
2,5
22 uker
32,5
50 uker
75 sp.
Fokus på yrkesidentitet, diakoni og tverrfaglig samarbeid
Forberedelse til yrkeslivet. Eks. førstehjelp,
diakoni, brukerorganisasjoner, ledelse og
samhandling
TOTALT
2 uker
3
10 uker
15 sp.
9
TOTALT
e) Eksamensordninger og andre vurderingsformer
Høgskolen bruker ulike vurderingsformer: Eksamener vurderes med gradert karakter. Prøver,
forprøver og praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Andre arbeidskrav og krav til
framlegg vurderes til godkjent/ikke godkjent. Bacheloroppgaven som tar utgangspunkt i en
prosjektplan gis det gradert karakter på.
Eksamener og andre vurderingsordninger skal sikre at studentene oppnår læringsutbytte.
Alle eksamener vurderes med gradert bokstavkarakter A - F. Det kreves karakteren E for at
eksamen skal være bestått. Ved ikke bestått eksamen, se Studiehåndboken.
Ved ikke godkjente studiekrav, se Studiehåndboken.
Oversikt over eksamener og vurderingsuttrykk:
1. år:
Emne 1SplA
4 timer
Emne 1AF-Spl
5 timer
Emne 1SYK-Spl
5 timer
2. år
Emne 2SplA og 2SplB
6 timer
Emne 2SAM-Spl
4 timer
3. år
Emne 3SplA og 3SplB
5 timer
Emne 3BA-Spl
8 uker
Symbol
A
Betegnelse
Fremragende
B
Meget god
C
God
D
Nokså god
E
Tilstrekkelig
F
Ikke bestått
Gradert
Gradert
Gradert
Gradert
Gradert
Gradert
Gradert
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor
grad av selvstendighet.
Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser
evne til selvstendighet.
Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de
fleste områder.
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige
mangler
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller
ikke mer.
Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
3. Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid
Et yrke som krever faglighet, kritisk refleksjon og ansvarsbevissthet
Haraldsplass diakonale høgskole ønsker å utdanne sykepleiere som er kvalifisert til å møte ulike
menneskers behov for sykepleie ut fra en forståelse av sykepleie som et omsorgsyrke. Diakoni
forstås både som eget fag og som et perspektiv for sykepleiefaget. Utdanningen skal stimulere til
faglig og personlig utvikling og medvirke til at studentene blir selvstendige og ansvarsbevisste
sykepleiere. Høgskolen ønsker å tilrettelegge for et engasjerende og aktivt læringsmiljø som
preges av en fagkritisk holdning, omsorg og refleksjon.
Et yrke basert på ulike kunnskapsformer
Studenten skal lære å arbeide fag- og forskningsbasert. Fordi sykepleieren arbeider i en kontekst
med sammensatte problemer kreves det at studenten arbeider med ulike kunnskapsformer.
Forskning er en sentral kilde for kvalitetssikret fagutøvelse, sammen med annen fagkunnskap og
erfaringskunnskap, herunder brukerkunnskap.
10
Deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid
Høgskolen tilstreber studentmedvirkning i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.
4. Studentutveksling og internasjonalisering
Hensikten med studentutveksling og internasjonalisering er å få større innsikt i andre lands
helseutfordringer og at studentene forstår hva globalt ansvar består i. Internasjonalisering er en
del av utdanningsaktiviteten og viktig i høgskolens verdimessige og faglige profil. Høgskolen har
stipendprogram i Norden og Europa. I tillegg har høgskolen gjensidige avtaler i Afrika, MellomAmerika og Asia.
Referanser pkt. 1 - 4
Henderson, V. (1997) ICN: sykepleiens grunnprinsipper. Utarbeidet av Virginia Henderson;
oversatt av Ingeborg Mørland. Oslo, Norsk sykepleierforbund.
Tilgjengelig fra: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:nonb_digibok_2009070601018#&struct=DIV76
Kunnskapsdepartementet (2008) Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008.
Kunnskapsdepartementet (2009) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Brev
20. mars 2009.
Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. ICNs etiske regler.
[Rev. utg.]. Tilgjengelig fra:
https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YERhefte_pdf.pdf
Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Bergen, Fagbokforlaget.
Martinsen, K. (2003/1993) Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo,
Universitetsforlaget.
Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe.
Kunnskapsdepartementet (2012) Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i
praksis
11
5. Oversikt over studiet
Emnebenevnelsene i tabellen under er angitt med tall og bokstaver. Tallene står for hhv. 1., 2. og
3. år. Spl=sykepleie, AF=anatomi/fysiologi, SYK=sykdomslære, SAM=samfunnsvitenskap,
FF=fag og forskning. Stor bokstav A og B i SplA og SplB betyr at emnet har to ulike deler. Når
Spl står hhv etter AF og SYK osv., er det for å understreke at de andre fagområdene skal
anvendes i sykepleiefaget.
Emner
1SplA
Navn
Grunnleggende sykepleie
1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi,
mikrobiologi, hygiene og
ernæring - sykepleie
1SplB
Grunnleggende sykepleie
1SYKSykdomslære - sykepleie
Spl
Studiepoeng Plassering i studiet
15
1. semester
15
1. semester
15
15
2. semester
2. semester
2SplA
Sykepleie i
spesialisthelsetjenesten
18
3. semester
2SAMSpl
Samfunnsvitenskap - sykepleie 12
3. semester
2SplB
Sykepleie i
spesialisthelsetjenesten
15
4. semester
2FF-Spl
Fag – forskning - sykepleie
15
4. semester
3SplA
Sykepleie i psykisk helsevern
15
5. semester
6. semester
3SAMSpl
Samfunnsvitenskap - sykepleie 15
5. semester
6. semester
15
5. semester
6. semester
15
6. semester
3SplB
Sykepleie i
kommunehelsetjenesten
(hjemmesykepleie)
3BA-Spl Bacheloroppgave og
forberedelse til yrkeslivet
12
6. Studieløp
Høsten 2014 1. studieår
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
J
U
L
Emne 1 SplA
Emne 1 AF-Spl
Våren 2015 1. studieår
2
3
4
5
Emne 1 SplB
6
7
8
9
10 11
12
13
Emne 1SplB
Praksisstudier i sykehjem
14
15
Emne 1SplB
Emne 1SYKSpl
Emne 1SYK-Spl
13
16
P
Å
S
K
E
17
18
19
20
21
22
Emne 1SplB
Emne 1SYK-Spl
23
24
Høsten 2014 2. studieår
34
35
36
37
Emne 2 SplA: Sykepleie i
spesialisthelsetjenesten
38
39
40
41
42
43
44
Praksis
forb.
Emne 2 SplA: 6 uker praksisstudier
medisin eller kirurgi
45
46
47
48
49
50
51
Emne 2 SAM-Spl: Samfunnsvitenskap og
sykepleie
Praksis
forb.
Emne 2 SAM-Spl: Samfunnsvitenskap og
sykepleie
Emne 2 SplA: 6 uker praksisstudier
medisin eller kirurgi
Våren 2015 2. studieår
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Emne 2
SplB
Emne 2 SplB: 9 uker praksisstudier medisin eller
kirurgi
Praksis
forb.
Emne 2 FF-Spl:
Fag-Forskning
-Sykepleie
uke 6-8
3 uker
praksisstudier
v/ulike
avdelinger
uke 9-11
3 uker
teoriblokk
uke 6-8
3 uker
teoriblokk
Uke 9-11
3 uker
praksisstudier
v/ulike avdelinger
12
13
14
Emne 2 FFSpl: FagForskningSykepleie
Emne
2
SplB
P
Å
S
K
E
Em
ne 2
Spl
B
Praksis
forb
14
15
16
Emne 2
FF-Spl:
FagForskningSykepleie
17
18
19
uke 17-19
3 uker
praksisstudier
v/ulike avdelinger
uke 17-19
3 uker teoriblokk
20
21
22
uke 20-22
3 uker teoriblokk
uke 20-22
3 uker
praksisstudier
v/ulike avdelinger
Emne 2 SplB: 9 uker praksisstudier medisin
eller kirurgi
23
24
E
K
S
A
M
E
N
S
O
A
Høst 2014 3. studieår
34
35
36
3SplA/B
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
3SplA/B
Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte
tjenester og psykisk helsevern
3SAM-Spl
Samfunnsvitenskapelige emner
3SAM-Spl
Samfunnsvitenskapelige emner
3SplA/B
Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte
tjenester og psykisk helsevern
Vår 2015 3. studieår
2
3
4
3SplA/
B
Stu
die
uke
3B
ASpl
5
6
7
8
9
10
11
12
3BA-Spl
Bacheloroppgave
13
3 Spl
AB
P
Å
S
K
E
+
eks
am
en
14
3SplA/B
Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til
hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern
3BASpl
15
16
17
18
19
21
3SplA/B
Sykepleierens ansvar og funksjonsområde
knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk
helsevern
3BA-Spl
Bacheloroppgave
15
20
22
23
24
3BA-Spl
Forberedelse til
yrkeslivet
Emnebeskrivelser 1. studieår
Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie
Studiepoeng: 15
Plassering: 1. semester
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
 gjøre rede for menneskets grunnleggende behov og forutsetninger som er nødvendige for å
dekke disse
 forstå hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke møtes
 mestre grunnleggende sykepleieferdigheter
 kjenne til sykepleiens historiske røtter, sentrale verdier og begreper i sykepleiefaget og den
diakonale tradisjonen
 reflektere over egne holdninger og fordommer i møte med mennesker i sårbare situasjoner
 ha kunnskaper om ulike kunnskapsformer, vitenskapsteoretiske retninger og ulike
forskningsmetoder
 gjøre rede for beslutningsprosessen i sykepleie
 ha kunnskaper om hva diakonien bygger på og ser diakonale utfordringer i møte med
mennesker
 ha grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i kommunikasjon, samhandling og
gruppeprosesser
 være bevisst egen kommunikasjon og væremåte i møte med andre mennesker
 anvende kunnskap om taushetsplikt
 ha kunnskap om forskjellene mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder
 forstå forholdet mellom kvantitativ og kvalitativ forskningstilnærming
 anvende skrive- og oppgavetekniske prinsipper
 ha kunnskap om søk etter faglitteratur
 forplikte seg på å bruke og være oppdatert på Its learning som læringsverktøy
 ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring
Innhold
Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (2,5sp): Sykepleiefaget, dets historiske grunnlag og
sentrale verdier, Helsevesenets historie i Norge, Den første sykepleierutdanningen, Den diakonale
sykepleietradisjonen, Yrke, profesjon, kall og vitenskap, Norsk sykepleierforbunds innvirkning
på tradisjon og funksjon.
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (1sp):
Akademisk skriving, Oppgavetekniske retningslinjer. Grunnleggende søk etter faglitteratur
(Bibsys og Helsebiblioteket).
Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Vitenskapsteori, ulike kunnskapsformer og
forskningsmetoder.
Etikk (0,5sp): Verdier, normer og prinsipper. Taushetsplikt.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (8sp): Introduksjon til sykepleiefaget, Pasientologi, Helse og
sykdom, Sykepleiens funksjoner, Beslutningsprosessen, Sykepleiens funksjonsområder,
Observasjoner og prosedyrer, Grunnleggende behov, Respirasjon og sirkulasjon, Væske og
ernæring, Eliminasjon, Kroppstemperatur og regulering, Personlig hygiene, Hygieniske
16
prinsipper og arbeidsmåter, Aktivitet, søvn og hvile, Forebyggelse av komplikasjoner ved
immobilitet, Hensiktsmessig sengeleie, Forflytningsteknikk, Omsorg for åndelige/eksistensielle
behov og ressurser, Diakoni: Møtene som forandrer, Hva diakonien bygger på. Innføring i og
bruk av PPS, Aktuelle sykepleieferdigheter: Sengereiing, kroppsvask, munnstell/spesielt
munnstell, fotstell, tilberede/assistere ved måltid, pusteøvelser, hosteøvelser og
oksygenbehandling, måling av blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens, kateterisering og
permanent kateter.
Samfunnsvitenskapelige emner:
Psykologi og pedagogikk (0,5sp): Introduksjon til lærings- og studieformer, Skriveprosessen som
lærings- og formidlingsmetode.
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (2sp): Kommunikasjon, samhandling,
holdninger, Grupper og gruppeprosesser, Forutsetninger for hjelpende kommunikasjon.
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, anvendelse av
PPS, observasjonspraksis/exposure, selvstudier.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie
 gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 3sp) knyttet til:
o arbeid i åndelige og eksistensielle behov og ressurser
o arbeid i sykepleiens historie
o diakonipraksis og gruppebasert framlegg
 bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie (4sp)
 bestått skriftlig eksamen i 1SplA Grunnleggende sykepleie, 4 timer (8sp)
Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften
§ 3 (1).
Vurderingsuttrykk
Bestått/Ikke bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie.
Gradert skala A-E på skriftlig eksamen i sykepleie.
Godkjent/ikke godkjent på øvrige studiekrav.
Hjelpemidler: Ingen
Beskrivelse av studiekrav
Arbeid knyttet til åndelige og eksistensielle behov og ressurser:
Studentene skal skrive en individuell besvarelse der de reflekterer over åndelige og eksistensielle
uttrykk og ressurser, og deres betydning i sykepleien. Oppgaven legges ut på Its learning i forkant
av undervisningen. Studiekravet vurderes etter kriteriene; 3, 7, 13 og 15.
Arbeid knyttet til sykepleiens historie:
Arbeidet er todelt: Del 1 er et kort skriftlig gruppebasert arbeid knyttet til ulike tema i sykepleiens
historie. Arbeidet leveres inn. Foruten det innholdsmessige, vurderes teksten også med
utgangspunkt i skrivetekniske retningslinjer. Besvarelsen skal gjøre bruk av akademiske
skriveprinsipper, se Søk&Skriv. Del 1 vurderes etter kriteriene: 3, 5, 9 og 10. Del 2: Arbeidet
presenteres for medstudenter. Del 2 vurderes etter kriteriene: 1, 4, 9, 12 og 14.
17
Diakonipraksis:
En ukes praksis hvor studentene er ved ulike institusjoner/lavterskeltilbud eller i en
”exposuregruppe” hvor en observerer mennesker og omgivelser. Motto er: Møtene som
forandrer. Praksisen avsluttes med framlegg på høgskolen. Studiekravet vurderes etter kriteriene:
1, 6, 7, 9,13,14 og 15.
Praktisk prøve i grunnleggende sykepleie:
Pensumlitteratur, obligatorisk undervisning på øvelsespost og PPS inngår som
kunnskapsgrunnlag for prøven. Prøven innebærer at studenter i gruppe på tre gjennomfører
praktiske sykepleieprosedyrer. Rammen er 60 minutter per gruppe. Kandidatene framstiller seg
samlet i gruppen og får individuell vurdering. Studiekravet vurderes etter kriteriene: 1, 2, 3, 5 og
6, 11, 15 og 16.
Skriftlig eksamen i grunnleggende sykepleie:
Eksamen dekker hele innholdsdelen i emne 1SplA og obligatorisk undervisning.
PENSUM
Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 3.
Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2.
utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 1 - 3, 7.
Giske, T. & Cone, P. H. (2012) Opening up to learning spiritual care of patients: a grounded
theory study of nursing students. Journal of Clinical Nursing, 21(13&14), s. 2006-2015.
Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64 : med
endringer, sist ved lov av 22.juni 2012 nr. 47.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html
Kap. 5. Taushetsplikt og opplysningsrett. § 21-29b.
Hinkley, P. & Walker, S. (2005) Measuring Blood Pressure. Practice Nurse, 29 (9), s. 54-61.
Kirkerådet (2008) Plan for diakoni i Den norske kirke.
Tilgjengelig fra: www.kirken.no
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god
omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
*Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende
sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk.
Bind 1: Kap. 1, 2, 3, 5 (s. 162 – 169).
Bind 2: Kap. 9 – 12, 13 (s. 161-199), 14-18.
Bind 3: Kap. 25.
Mathisen, J. (2006) Sykepleiehistorie : ideer - mennesker – muligheter. 2. utg. Oslo, Gyldendal
akademisk.
Kap. 4 og 5.
18
Nelson A. et. al. (2003) Safe patient handling and movement. American Journal of Nursing, 103
(3), s. 32-44.
Schiøtz, A. (2003) Folkets helse – landets styrke 1850-2003. Oslo, Universitetsforlaget. s. 13-21.
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (2002) Verdidokument.
Tilgjengelig fra:
http://www.haraldsplass.no/content/download/6165/89626/version/3/file/Verdidokument%20stift
elsen%20bergen%20diakonissehjem.pdf
Stordalen, J. & Støren, I. (2010) Bare skriv! : praktisk veiledning i oppgaveskriving.
2.utg. Oslo, Cappelen akademisk forlag.
Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og
forskningsmetodik. København, Munksgaard.
Kap. 1 (s.12 – 27) og kap. 5 (s.79 – 96).
Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforl..
Kap. 1,2, 3, 14 og 15.
Wilhelmsen, L. S. & Manger, T. (2011) Effektiv læring : råd til nye studenter. 2. utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Winslow, G. R. & Wehtje-Winslow, B. J. (2007) Ethical boundaries of spiritual care. Medical
Journal of Australia, 186 (10 - suppl.), s. 63-66.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
19
Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og
ernæring
Studiepoeng: 15
Plassering: 1. semester
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
 kunne navngi og beskrive menneskekroppens oppbygning og de fysiologiske og biokjemiske
prosesser
 kunne beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i
forhold til hverandre
 kunne beskrive menneskets behov for væske og næringsstoffer
 forstå ernæringens betydning for helse og sykdom
 kunne beskrive mikroorganismer og deres betydning for sykdom
 forstå fysisk aktivitets betydning for helse
 ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper
 ha kunnskap om basal hjerte-lunge-redning
Innhold
Medisinske og naturvitenskapelige emner:
Anatomi, fysiologi og biokjemi (12sp): Celle, vev og organer, biokjemiske prosesser, Menneskets
anatomiske oppbygning og organer og organsystemers funksjon og samspill, Hormonsystemet,
Nervesystemet, Sansene, Huden, Infeksjonsforsvaret, Mannlige og kvinnelige kjønnsorganer,
Førstehjelp, Basal hjerte-lunge-redning (BHLR), defibrillering (DHLR) og Hjerte-lunge-redning
(HLR) til barn/spedbarn, Energi- og væskebehov, Næringsstoffer, Vitaminer, mineraler og
sporstoffer, Frie radikaler og antioksidanter.
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (3sp): Mikrobiologi, bakteriologi, virologi,
parasitologi og mykologi, Smittekjeden, Aseptikk og antiseptikk, immunsystemet,
infeksjonsforebyggende tiltak, Hygieneprosjekt (eget undervisningsopplegg).
Studieformer: Forelesninger og gruppearbeid.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 bestått individuell prøve i ernæring (2sp)
 bestått individuell eksamen i anatomi/fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og
ernæring, 5 timer (13sp)
Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften
§ 3 (1).
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått eksamen anatomi/fysiologi.
Bestått/ikke bestått prøve i ernæring.
Hjelpemidler til eksamen: Ingen.
20
Beskrivelse av studiekrav
Skriftlig individuell eksamen i anatomi/fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring:
Eksamen dekker i prinsippet alle emneområdene som er angitt i tittelen på eksamen.
Prøve i ernæring:
For å sikre at studenten har kunnskap om ernæringens betydning for helse og sykdom
gjennomføres en nettbasert prøve på Itslearning. Studenten må ha 75 % riktige svar for å bestå
prøven.
PENSUM
*Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor
sykehus. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
Norsk førstehjelpsråd. (2007) Førstehjelp. 6. utg. Oslo, Gyldendal undervisning.
Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Basal HLR – Voksne.
Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/2.-BHLRretningslinjer-2010.pdf
Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Bruk av hjertestarter (DHLR). Tilgjengelig
fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/3.-DHLR-retningslinjer-2010.pdf
Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for HLR på barn og spebarn. Tilgjengelig fra:
http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/6.-Barn-retningslinjer-2010.pdf
Sortland, K. (2011) Ernæring - mer enn mat og drikke. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget.
Del1: Grunnleggende ernæringskunnskaper.
Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Kap. 4-6.
Wyller, V. B. (2014) Frisk: cellebiologi, anatomi og fysiologi. 3. utg. [Oslo], Cappelen
Damm akademisk.
* For dette verket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
21
Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie
Studiepoeng: 15
Plassering: 2. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
 vise forståelse for pasientens situasjon og akseptere pasientens erfaringer og opplevelser og
livshistorie som betydningsfulle
 vurdere og anvende kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende sykepleie
 vise reflektert holdning til den eldre pasient og til egne holdninger i møte med pasienter
 se diakonale utfordringer
 anvende kunnskaper om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og
medarbeidere
 vise evne til selvinnsikt og faglig dannelse gjennom refleksjon over møte med den andre
 gjenkjenne mer komplekse pasientsituasjoner
 ha kunnskap om stell av døde og reflektere over egne tanker og holdinger til døden
 anvende beslutningsprosessen
 ha en begynnende innsikt i de ulike sykepleiefunksjonene
 anvende grunnleggende kunnskaper om søk etter forskningslitteratur
 engasjere seg i og oppsøke læringssituasjoner
 ha kunnskap om tenkningen i et utvalg sykepleieteorier
 anvende Plan for praksisstudier
Innhold
Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (1,5sp): Hvordan forstå sykepleie?, Yrkesetikk,
Perspektiv på sykepleie som fag, Sykepleieteori som begrep, Ulike tradisjoner som grunnlag for
sykepleieteorier, Sykepleieteoretikere: F. Nightingale/R. Nissen, V. Henderson og J. Travelbee.
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (0,5sp): Søk etter
forskningslitteratur (SveMed+).
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget:
Sykepleiefunksjonen og oppgaver i kommunehelsetjenesten (12sp): Beslutningsprosessen i
sykepleie anvendt i klinisk praksis, Arbeidsredskaper i praksisstudier (se Plan for praksisstudier
1. år), Det kliniske blikk, Ferdighetstrening, Urin- og avføringsprøver, Døden og stell av døde,
Ulike problem og utfordringer knyttet til den eldre pasient. Seksualitet i forhold eldre og kronisk
syke. Kommunikasjon med pasienter, Hjelpende kommunikasjon.
Samfunnsvitenskapelige emner:
Sosiologi og sosialantropologi (0,5sp): Den eldre i et samfunnsperspektiv, historisk og kulturelt.
Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (0,5): Helsevesenets oppbygning,
funksjoner og samhandling.
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, refleksjonsgrupper, seminar, praktiske
øvelser på øvelsespost, skriftlige oppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner.
Praksisstudie: sykehjem 8 uker.
22
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie
 gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 3sp)
 arbeid i sykepleieteori
 arbeid i litteratursøk
 ferdighetstrening
 bestått praksisstudie 1SplB Grunnleggende sykepleie, 8 uker (12sp)
Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften
§ 3 (1).
Vurderingsuttrykk
Godkjent/ikke godkjent og Bestått/Ikke bestått.
Beskrivelse av studiekrav
Arbeid i sykepleieteori:
To gruppebaserte arbeider. Ett tema innen sykepleieteori som presenteres på en temadag, ett som
grunnlag for opposisjon og evaluering av en annen gruppes presentasjon. Studiekravet vurderes
ut fra kriteriene: 1, 3, 4, 8 – 12 og 14. Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat hvor det
redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Fristen for ny innlevering
er en uke etter framlegget med mulighet for ytterligere en innlevering.
Arbeid i litteratursøk:
Et gruppebasert arbeid i litteratursøk inkludert søkehistorikkskjema, referansehåndtering og
lesing av artikkel med tilhørende spørsmål. Ved ikke godkjent leverer gruppen ny besvarelse.
Fristen for ny innlevering er en uke med mulighet for ytterligere en innlevering. Studiekravet
vurderes etter følgende kriterier; 3, 5, 6, 10 og 14.
Ferdighetstrening
I praksisforberedende uke skal det arbeides med case og utarbeidelse av sykepleieplan.
Praksisstudie:
Arbeidskrav knyttet til praksisstudier følger Plan for praksisstudier 1. studieår.
I praksisstudiene brukes Its learning som læringsverktøy, PPS anvendes i møte med
prosedyremessige utfordringer.
PENSUM
Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5.utg. Oslo, Gyldendal
akademisk.
Kap. 4 og 5.
Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning,
etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 8, 9 og 15.
Evans, L. K. & Cotter, V. T. (2008) Avoiding restraints in patients with dementia: understanding,
prevention, and management are the keys. American Journal of Nursing, 108 (3), s. 40-49.
23
Helsebiblioteket. Tilgjengelig fra: www.helsebiblioteket.no
Høye, M. M. (2005) Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori og sosial
dominansteori. Vård i Norden, 25 (4), s. 56-59.
Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier : analyse og evaluering. 2. utg. Oslo, Gyldendal
akademisk.
Kap. 1, 4 og 6.
*Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god
omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
*Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo,
Gyldendal akademisk.
Bind 1: Kap. 5 (s.169 -203), Kap. 6 (s. 207-227), Kap. 7 (s. 282-318).
Bind 3: Kap. 21, 26.
Martinsen, K. (1984) Freidige og uforsagte diakonisser: et omsorgsyrke vokser fram, 1860-1905.
[Oslo], Aschehoug.
Kap. 6.
National Institute on Aging (Apr 20, 2010 ) Sexuality in Later Life
Tilgjengelig fra: http://www.nia.nih.gov/HealthInformation/Publications/sexuality.htm
Nightingale, F. (1984) Håndbok i sykepleie : hva det er og hva det ikke er. Oslo, Gyldendal, s.
11-21.
Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler
[Rev. utg.].
Tilgjengelig fra: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428v1-YER-hefte_pdf.pdf
I tillegg anvendes aktuelle forskningsartikler, og materiale fra Nasjonalt Kunnskapssenter for
Helsetjenesten i forhold til hvordan arbeide forskningsbasert.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
24
Emne 1SYK-Spl Sykdomslære
Studiepoeng: 15
Plassering: 2. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne kunne:
 gjøre rede for generell patologi, skader på celler og vev, tilheling og reparasjon, betennelse,
sirkulasjonsforstyrrelser og svulster.
 observere, tolke og forklare tegn og symptomer på patologiske prosesser
 forklare hvordan man kan forebygge negativ utvikling av sykdom
 gjøre rede for patologiske tilstander og prosesser, prognose og behandling av de vanligste
sykdommene
 beskrive de vanligste prøver og undersøkelser samt forberedelser og observasjon knyttet til
disse
 gjøre rede for administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og
rapporteringsrutiner relatert til de viktigste medikamentergrupper
 gjøre rede for legemiddelhåndtering og forsvarlig bruk av legemidler i tråd med forskriftene
 mestre grunnleggende medikamentregning
 gjennomføre livreddende førstehjelp og førstehjelp ved skader
Innhold
Medisinske og naturvitenskapelige temaer:
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (12sp): Generell patologi, Hjerneslag, Demens,
Diabetes mellitus, Sirkulasjonssvikt, Andre vanlige nevrologiske og geriatriske sykdommer.
Allmenne indremedisinske og kirurgiske sykdommer, Pediatri, Gynekologi, Diagnostikk, prøver
og undersøkelser og behandling. Medikamentgrupper, virkning og interaksjon. Oppbygning av
Felleskatalogen. Medikamenter i forhold til indremedisinske sykdommer. Seksualitet og
medisiner. Førstehjelp (thoraxskader, abdominal- og bekkenskader, hode-, nakke- og ryggskader,
bruddskader, brannskader, BHLR & DHLR).
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Infeksjonssykdommer, Smitteforebyggelse.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget:
Sykepleiefunksjonen og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (2sp): Diagnostikk og behandling,
klinisk observasjon, injeksjoner, perifert venekateter, infusjoner, nasograstisk sonde,
Forholdsregler og observasjon ved administrering av medikamenter. Legemiddelhåndtering- og
administrering. Medikamentregning.
Studieformer: Forelesninger, selvstudie, gruppearbeid, øvelser på øvelsesposten, anvendelse av
PPS
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 feilfri besvarelse av prøve i medikamentregning, 2 timer (3sp)
 skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi, 5 timer (12sp)
Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at studiekravene i emne 1SplB er godkjent. Jfr.
Eksamensforskriften § 3 (1).
25
Vurderingsuttrykk
På eksamen gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått.
Bestått/ikke bestått på prøve i medikamentregning.
Hjelpemidler: Ingen på eksamen, kalkulator uten minne på prøve i medikamentregning.
Høgskolen holder kalkulator.
Beskrivelse av studiekrav
Prøve i medikamentregning:
Tillatt hjelpemiddel er kalkulator uten minne. Mulighet for å gå opp til prøven tre ganger i 2.
semester. Fjerde og siste forsøk i uken før oppstart av andre studieår.
Skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi:
Eksamen dekker alle emneområdene som er angitt i tittelen emne 1SYK-Spl.
PENSUM
Holm, S. G. & Notevarp, J. O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. 2. utg.
Bergen, Fagbokforlaget.
Ingram, P. & Lavery, I. (2005) Peripheral intravenous therapy: key risks and implications for
practice. Nursing Standard, 19 (46), s. 55-64.
*Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god
omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
*Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor
sykehus. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende
sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk.
Bind 2: Kap. 13 (s. 200-203).
Olsen, L. A. (2014) Praktisk medikamentregning : dose, styrke, mengde. 4. utg. Oslo, Cappelen
Damm akademisk.
Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Kap. 7og 8.
Wyller V.B. (2014) Syk: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin.
3 utg. Oslo, Cappelen Damm Forlag.
Bind 1 og 2.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
26
Emnebeskrivelser 2. studieår
Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten
Studiepoeng: 18
Plassering: 3. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav 1. studieår.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
 anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan møtes
når pasienten med somatisk sykdom ikke selv klarer det
 ha kunnskaper om helsefremming, sykdomsforebygging, diagnostikk, behandling og
prognose og anvender disse sykepleiefaglig
 forebygge komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og behandling
 anvende beslutningsprosessen relatert til pasient/pårørende i somatiske sykehus
 ta selvstendig ansvar for noen pasienter med oversiktlige problemstillinger
 reflektere over egne holdninger i klinisk praksis
 vise en reflektert holdning til sin faglige identitetsdannelse
 ha grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
 ha kunnskap om sykehusinfeksjoner, anvende hygieniske prinsipper og utøve
smitteforebygging
 mestre basal hjerte/lungeredning
 kjenne til sykepleierens ansvar og oppgaver knyttet til observasjoner og overvåkning av
pasienter i somatiske sykehus
 respektere pasienter, pårørende og medarbeidere mht integritet, autonomi og behov for
anonymitet
 identifisere problemstillinger i lys av etiske prinsipper
 ta ansvar for egen og medstudenters læring
 kjenne til kultursensitivitet og bruk av tolk
Innhold
Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Vitenskapsteori (1sp): Forholdet mellom teori og praksis i profesjonsfag, Teoretisert praksis,
Forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap.
Etikk (2sp): Etiske problemstillinger i somatisk sykehus, kristent livssyn og menneskeverd,
dannelse.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (12sp): Sykepleierens ulike funksjoner, Møte med pasienter i
ulike aldere, Forebygging og behandling relatert til somatiske sykdommer, Forebygging av
smittespredning, Palliativ/terminal sykepleie, Bruk av PPS, Førstehjelp: repetisjon, Innføring i
avansert hjerte/lungeredning, Prosedyrer, ferdighetsområder og aktuelle prøver og undersøkelser
(beskrevet i Plan for praksisstudier), Medikamentregning.
Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, Bruk av tolk.
Medisinske og naturvitenskapelige emner:
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (3sp): Sykehusinfeksjoner, Globalisering og
hygiene, Smitteforebyggelse.
27
Studieformer: Undervisning, gruppearbeid, refleksjonsgruppe, selvstudie, øvelser på
øvelsespost, praktiske studier.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie
 ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til praksisstudier og bestått
praktisk/teoretisk prøve i sykepleie (6sp)
 bestått praksisstudier 6 uker (9sp)
 bestått nettbasert prøve i medikantregning på Itslearning (3. eller 4. semester)
 skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (3sp) og
2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (2sp), 6 timer (Eksamen avlegges i 4. semester, gir
til sammen 5sp)
Forutsetning for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften
§3 (1)
Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Ferdighetstrening, forberedelse, refleksjon:
Det arbeides i grupper på øvelsespost. Studentene gjør bruk av PPS og evt. videoopptak av
øvelsessituasjoner. Ved øvelser og læring av prosedyrer trener studentene på hverandre og på
demonstrasjonsdukker.
Praktisk/teoretisk prøve i sykepleie:
Pensumlitteratur, obligatorisk undervisning på øvelsespost og PPS inngår som
kunnskapsgrunnlag for prøve. Studentene skal beherske praktiske sykepleieprosedyrer og kunne
begrunne sine handlinger. Dette testes i en praktisk/teoretisk prøve på høgskolen. Studiekravet
vurderes etter kriteriene; 1, 2, 3, 5 og 6, 11, 15 og 16.
Praksisstudier seks uker:
Denne praksisstudien skal sikre at studenten behersker praktiske prosedyrer og kan begrunne sine
handlinger. Gjennomføres enten ved kirurgisk eller medisinsk avdeling, eller ved polikliniske
avdelinger. I kirurgisk praksisstudie inngår en hospiteringsdag på operasjonsavdelingen.
Arbeidsmåtene og studiekravene er nærmere beskrevet i Plan for praksisstudier 2. studieår.
Prøve i medikamentregning:
For å sikre at studenten behersker medikamentregning gjennomføres en nettbasert prøve i
medikamentregning på Its learning i 3. eller 4. semester. Alle spørsmålene må være rett besvart
for å bestå prøven. Prøven må være bestått før studenten går ut i 9 ukers praksisstudier i somatisk
sykehus.
28
PENSUM 2SplA og 2SplB
*Almås, H., Stubberud, D.-G. & Grønseth, R. (2010) Klinisk sykepleie. 4. utg. Oslo, Gyldendal
akademisk.
Bind 1. Kap. 1-18.
Bind 2. Kap. 19-36.
Heggdal, K. (2006) Sykepleiedokumentasjon. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kelly, J. (2004) Spirituality as a coping mechanism. Dimensions of Critical Care Nursing, 23 (4),
s. 162-168.
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie : god
omsorg til den gamle pasienten. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 11-12, 14-17, 24.
*Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus. 2. utg.
Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 5 -7.
Leenderts, T. A. (2014) Person og profesjon : om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg.
3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet : om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo,
Akribe.
Kap. 1 og 10.
Mitchell, D. L., Bennett, M. J. & Manfrin-Ledet, L. (2006) Spiritual development of nursing
students: developing competence to provide spiritual care to patients at the end of life.
Journal of Nursing Education, 45 (9), s. 365-370.
Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Avansert Hjerte-LungeRedning
AHLR (Voksne).
Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/5.-AHLRretningslinjer-2010.pdf
Næss, H., Waje-Andreassen, U. & Thomassen, L. (2006) Overvåkning ved akutt hjerneinfarkt.
Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (4), s. 444-446.
Opsal, J. (2004) Utfordringer og kompetansebehov når helsevesenet møter muslimer. I: Hugaas,
J. V., Hummelvoll, J. K. & Solli, H. M. red. Helse og helhet : etiske og tverrfaglige
perspektiver på helsefaglig teori og praksis : festskrift til António Barbosa da Silva.
[Oslo], Unipub, s. 211-231.
Pfeiffer, R. (2002) Sykepleier og leder : den administrative og den faglige sykepleielederens
funksjon. Bergen, Fagbokforlaget.
Kap. 1 - 6
Pitorak, E. F. (2003) Care at the time of death. How nurses can make the last hours of life a
richer, more comfortable experience. American Journal of Nursing, 103 (7), s. 42-53.
29
Rosland, J. H., von Hofacker, S. & Paulsen, O. (2006) Den døende pasient. Tidsskrift for Den
norske legeforening, 126 (4), s. 467-470.
Simonsen, K. A., Aarbakke, J. & Lysaa, R. (2010-2012) Illustrert farmakologi. 3.utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Bind 2: kap 15.
Sortland, K. (2011) Ernæring - mer enn mat og drikke. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget.
Del 2: Kap. 10 -18.
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (2002) Verdidokument.
Tilgjengelig fra:
http://www.haraldsplass.no/content/download/6165/89626/version/3/file/Verdidokument
%20stiftelsen%20bergen%20diakonissehjem.pdf
Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4 utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Vi kommer tilbake til aktuelle kapitler i undervisningen.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
30
Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie
Studiepoeng: 12
Plassering: 3. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekravene i 1. studieår.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
•
kunne beskrive grunnleggende kunnskaper i psykologi og pedagogikk
•
kunne anvende kunnskap i helsefremmende og rehabiliterende prosesser på individnivå
•
kunne dokumentere grunnleggende kunnskap i psykologifaget som redskap i møte med
enkeltpersoner
•
ha kritisk og reflektert tilnærming til konflikthåndteringvære forberedt til møter med
mennesker i sorg og krise
•
beskrive og anvende grunnleggende begreper innen sosiologi i møte med situasjoner og
fenomener i helsevesenet
•
ha grunnleggende kunnskap om hvordan en kommuniserer og samhandler med pasienter,
pårørende og medarbeidere
•
kjenne til lovverk, forskrifter og avtaler som gjelder for spesialisthelsetjenesten
•
ha kunnskaper om pasienters rettigheter
•
reflektere over etiske dilemmaer som kan oppstå i forhold til prioriteringer og gjeldende
lovverk i spesialisthelsetjenesten
•
vise begynnende innsikt i hvordan en fagtekst bygges opp i tråd med akademiske krav
Innhold
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Kritisk tenkning og akademisk skriving relatert til
oppgave i pedagogikk.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (2sp): Helsefremming på individnivå, Rehabilitering,
Empowerment/brukermedvirkning, Informasjon, veiledning, helseopplysning og undervisning til
pasient og pårørende. Tverrfaglig samhandling, Seminardag om mennesker i sorg og krise.
Samfunnsvitenskapelige emner:
Psykologi og pedagogikk (5,5sp): Utviklingsteorier, Motivasjon, Læringspsykologi og
læringsprinsipper, Emosjoner, Holdninger og holdningsdanning, Selvbilde, Persepsjon, Stress og
mestring, Sorg og teorier om sorgreaksjoner, Kriseteori, krise- forståelse og bearbeidelse,
Helsepsykologi.
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (1sp): Seminardag med kommunikasjon,
Konfliktløsning, Samhandling og kommunikasjon med pasient, pårørende og medarbeidere.
Sosiologi og sosialantropologi (2sp): Innføring i sosiologisk tenkemåte, tradisjoner og
skoleretninger, Sosiologiske begreper relevant for helse- og sosialsektoren, Medisinsk sosiologi,
Sosiale systemer, sosial kontroll, makt, sosialisering, Pasientrolle, Profesjoner og
profesjonalisering med vekt på sykepleieprofesjonen, Sosiologiske teorier om helse, sykdom,
medisin og helsevesen.
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1sp): Grunnleggende juridiske begreper,
taushetsplikt og personvern, Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven,
Pasientrettighetsloven, Smittevernloven, Faglig forsvarlighet, Kvalitetssikring, internkontroll og
kvalitetsutvikling.
31
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, seminar, selvstudie, skriftlig arbeid, framlegg,
praktiske øvelser.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og gruppevirksomhet
 arbeid i pedagogikk (5sp)
 eksamen i 2SAM-Spl Samfunnsvitenskapelige emner, 4 timer (7sp)
Forutsetningen for å ta eksamen er at studiekravene er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1).
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått på eksamen.
Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent
Hjelpemidler: Ingen
Beskrivelse av studiekrav
Arbeid i pedagogikk:
Gruppebasert todelt arbeid med fokus på pedagogisk verktøy ut fra beskrivelsen av et
pasientkasus eller basert på en erfart pasientsituasjon. Del 1: Gruppen skal erfare og utfordres
gjennom rollespill hvordan oppgaven kan løses. Del 2 Rapport som vurderes etter kriterier
vedlagt oppgaven. Akademiske skriveprinsipper skal følges (se Søk&Skriv).
Eksamen i Samfunnsvitenskaplige emner:
Skriftlig individuell eksamen hvor studentene vurderes i sosiologi, psykologi og helselovgivning.
PENSUM
Christiansen, B. red. (2013) Helseveiledning. Oslo, Gyldendal akademisk.
Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. 2.
utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 6, 10-14 og 16.
*Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. (2012) Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis.
Bergen, Fagbokforlaget.
Kap. 5, 7-9.
Heinrich, C. (2012) Health literacy: the sixth vital sign. Journal of the American Academy of
Nurse Practitioners, 24(4), s. 218-223.
Kalfoss, M. H. (2010) Møte med lidende og døende pasienter - sykepleierens møte med seg selv.
I: Almås, H., Stubberud, D.G. & R. Grønseth, red. Klinisk sykepleie. Bind 2. 4. utg. Oslo,
Gyldendal akademisk.
Kap. 35.
Molven, O. (2012) Sykepleie og jus. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 1-3, 6, 10-18.
32
Pfeiffer, R. (2002) Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens
funksjon. Bergen, Fagbokforlaget.
Kap. 7.
Renolen, Å. (2008) Forståelse av mennesker: innføring i psykologi for helsefag. Bergen,
Fagbokforlaget.
Kap. 1-5, 8-9.
Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. red. (2009) Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og
sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 1- 4.
Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt
århundre. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 8-9.
*Thorsen, K. & Jeppsson- Grassmann, E. red. (2012) Livsløp med funksjonshemming. Oslo,
Cappelen Damm akademisk.
Kap. 1-2.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
Aktuelle lover og forskifter
Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64: med endringer, sist
ved lov av 20.juni 2014 nr. 49.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html
Helse- og omsorgsdepartementet (2000) Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon
av 1.desember 2000 nr. 1217: med endringer, sist 17.januar 2013 nr. 61.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20001201-1217.html
Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999) Lov om pasientrettigheter og brukerrettigheter av 2.juli
1999 nr. 63: med endringer, sist ved lov av 21.juni 2013 nr.79.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html
Smittevernloven (1994) Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.august 1994 nr. 55 : med
endringer, sist ved lov av 22.juni 2012 nr. 46.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19940805-055.html
Spesialisthelsetjenesteloven (1999) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2.juli 1999 nr. 61:
med endringer, sist ved lov av 7.juni 2013 nr. 29.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19990702-061.html
33
Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten
Studiepoeng: 15
Semester: 4. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav knyttet til 6 ukers praksisstudier.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
 vise et reflektert forhold til sykepleierens ulike funksjoner i spesialisthelsetjenesten, herunder
også konfliktløsning og kvalitetsrutiner
 gjøre rede for sykepleierens rolle i et tverrfaglig team i somatiske sykehus
 forstå betydningen av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten og kan gjøre rede for sykepleierens oppgaver og ansvar på dette
området
 utøve sykepleie i forhold til diagnostisering, sykdomsforebygging, helsefremming,
behandling og prognose
 anvende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til pasient- og pårørendesituasjoner
 anvende hygieniske prinsipper
 vise kunnskap om administrasjonsform, virkning og bivirkning, observasjon og
rapporteringsrutiner relatert til medikamentell behandling
 kunne forberede til, vurdere prøvesvar og observere pasienten i forhold til de vanligste prøver
og undersøkelser i somatiske sykehus
 gjøre rede for sykepleierens ansvar og oppgaver knyttet til observasjoner og overvåkning av
pasienter i somatiske sykehus
 være bevisst egne holdninger, vise respekt for pasienter, pårørende og medarbeidere, herunder
også deres kulturelle og religiøse uttrykk
 ha kjennskap til diakonale symboler og ressurser og kunne uttrykke og anvende disse
 engasjere seg i og vise respekt for pasienter og pårørendes integritet, autonomi og behov for
anonymitet
 vurdere etiske problemstillinger og dilemmaer
 anvende lover som regulerer spesialisthelsetjenesten
 anvende ulike kunnskapsformer i kvalitetssikringen av sykepleie og i møte med pasienter,
pårørende og kolleger
 anvende pedagogiske prinsipper i utøvelse og formidling av sykepleie
 utøve tverrkulturell kommunikasjon
Innhold
Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Vitenskapsteori og forskningsmetode (1,5sp): Forholdet mellom teori og praksis i profesjonsfag,
teoretisert praksis, Forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap.
Etikk (2,5sp): Etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn, Etiske problemstillinger i somatisk
sykehus, Kristent livssyn og menneskeverd.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget:
Sykepleierfunksjonen og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (10sp):
Sykepleierens ulike funksjoner, Møte med pasienter i ulike aldere - også den geriatriske pasient i
spesialisthelsetjenesten, Forebygging, mestring og behandling av somatiske sykdommer,
34
Avansert hjerte-lunge-redning (AHLR), Forebygging av smittespredning, Åndelig omsorg/hjelpe
pasienter til å praktisere sitt livssyn, Temadager i diakoni relatert til utfordringer i møte med den
somatiske sykehuspasienten, Dokumentasjon av sykepleie, administrasjon og ledelse av
sykepleietjenesten i sykehus, Bruk av PPS, Medikamenthåndtering.
Sykepleierfunksjonen og oppgaver i kommunehelsetjenesten (1sp): Samhandling mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Studieformer: Undervisning, gruppearbeid, seminar, refleksjonsgruppe, selvstudie, øvelser på
øvelsespost, praktiske studier
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie
 ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til praksisstudier
 nettbasert prøve i medikamentregning på Its Learning
 praksisstudier 9 uker (12sp)
 Student-overta-avdeling (SOA) (1sp)
 skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 2SplA Sykepleie i sspesialisthelsetjenesten (3sp) og
2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (2sp), 6 timer (Eksamen avlegges i 4. semester, gir
til sammen 5sp)
Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at studiekravene med unntak av SOA er godkjente. Jfr.
Eksamensforskriften § 3 (1).
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått på eksamen.
Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Hjelpemidler: Ingen
Beskrivelse av studiekrav
Ferdighetstrening:
I denne treningen utfordres studentene spesielt i forhold til sammensatte og kompliserte
pasientsituasjoner. Det anvendes rollespill med vekt på kommunikasjon og samhandling.
Diakoni:
Diakonidag(er) er inkludert i uken med teoretiske studier på høgskolen samt knyttet til 9 ukers
praksisstudier.
Praksisstudier ni uker:
Gjennomføres enten ved kirurgisk eller medisinsk avdeling, eller ved polikliniske avdelinger. I
kirurgisk praksisstudie inngår en hospiteringsdag på operasjonsavdelingen. Arbeidsmåtene og
studiekravene er nærmere beskrevet i Plan for praksisstudier 2.studieår.
SOA (Studenter overtar avdeling):
Siste uke av vårsemesteret tar studentkullet ansvaret for deler eller hele sengeposter ved
Haraldsplass diakonale sykehus (SOA).
Skriftlig individuell eksamen i sykepleie Emne 2SplA og 2SplB:
Eksamen dekker pensum i Emnene 2SplA og 2SplB. Studiepengene er fordelt på to ulike emner
mens prøving skjer i en og samme eksamen.
PENSUM
se 2SplA
35
Emne 2FF-Spl Fag – forskning – sykepleie
Studiepoeng: 15
Semester: 4. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav og eksamen i 2SAM-Spl
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne:
 kunne vurdere og beskrive hvordan vitenskapsteoretiske perspektiv kan innvirke på
beslutningsprosessen
 anvende beslutningsprosessen i lys av teoretisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
 beskrive ulike forskningsdesigns styrke og svakhet
 gjøre rede for hva som kjennetegner kvalitetssikret praksis
 identifisere situasjoner hvor det trengs forskning
 finne og vurdere publisert forskning
 implementere forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap tilpasset pasientens situasjon
 reflektere over betydningen av forskning relatert til kvalitetssikret sykepleietjeneste
 gjenkjenne og forstå etiske teorier og prinsipper i sykepleien
 reagere på, vurdere og ta bevisste etiske valg relatert til etiske teorier og prinsipper og den
aktuelle pasient- og pårørendesituasjon
 verdsette ulike sykepleieteorier og deres betydning i møte med pasient og pårørende
 beskrive og vurdere sykepleieteorier og anvende disse i beslutningsprosessen
Innhold
Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag:
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (3sp): Tre ulike sykepleieteorier representert ved P.
Benner & J. Wrubel, K. Martinsen og D. Orem.
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (2sp): Søk i
databaser etter litteratur relatert til forskbare problemstillinger innen sykepleie – vurdere relevans
og anvendbarhet. Vurdering av ulike vitenskapsteoretiske perspektiv og metoder, møte med
pasientens livsverden.
Vitenskapsteori og forskningsmetode (3sp): Forholdet mellom naturvitenskap,
hermeneutikk/fenomenologi, kritisk teori og systemteori, Ulike forskningsmetoders styrke og
svakhet, Utfordringer i forholdet mellom forskningsbasert kunnskap, teorier, modeller og
erfaringsbasert kunnskap, Randomiserte kontrollerte forsøk, Kohort- og casuskontrollstudier,
Prevalens- og innsidens, innføring i statistiske beregninger og systematiske oversiktsstudier,
Tekst- og fortellingsanalyse, Det kvalitative forskningsintervju, Feltstudier, Forskningsprosjekter
med vekt på vitenskapsteoretiske forutsetninger, Gjennomføring, analyse og tolkning av
resultater, Systematisk vurdering av forskningsartikler, Empiri og produksjon av data.
Etikk (2sp): Etiske teorier, Etiske grunnprinsipper med vekt på autonomi og paternalisme, etiske
problemstillinger med utgangspunkt i medisinsk teknologi og kunnskapsutvikling, beslutninger i
forhold til etiske dilemmaer, etikk og pasientrettigheter.
Sykepleierfunksjonen og yrkesgrunnlaget:
Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (5sp). Se under studiekrav og
vurderingsformer.
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, seminar, praksisstudier.
36
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie
 arbeid i vitenskapsteori og forskningsmetode (3sp)
 arbeid i vurdering av forskningsartikler (2sp)
 fagtekst i sykepleie (5sp)
 praksisstudier 3 uker (5sp)
Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Arbeid i vurdering av forskningsartikler:
Arbeidet er gruppebasert og består i å vurdere fem forskningsartikler. Arbeidet presenteres som
muntlig framlegg for medstudenter. Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat hvor det
redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiler kravene.
Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 11, 12, 14 og 15.
Arbeid i vitenskapsteori og forskningsmetode:
Gruppebasert arbeid med fokus på vitenskapsteori og forskningsmetode. Arbeidet presenteres
som muntlig framlegg for medstudenter. Arbeidet innbefatter også gjennomførte og skriftlig
dokumentere systematisk søk i referansedatabaser. Ved ikke godkjent arbeid leverer gruppen et
notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene.
Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 11, 12, 14 og 15.
Fagtekst i sykepleie:
Denne skrives av grupper på to. Utgangspunktet er en situasjonsbeskrivelse. Besvarelsen skal i
belysning og drøfting av situasjonen vise innsikt i beslutningsprosessen, vitenskapsteori,
sykepleieteori, relevant forskning, litteratur og erfaringskunnskap. I besvarelsen skal det gjøres
bruk av akademiske skriveprinsipper (se Søk&Skriv). Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat
hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiler kravene.
Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 3, 5, 6, 8, 9 og 10.
Praksisstudier – prosjektorientert praksis:
Praksisstudier – prosjektorientert praksis innen spesialisthelsetjenesten eller i
kommunehelsetjenesten. Første uke i perioden skriver studenten en kort læringsplan basert på
læringsmuligheter i avdelingen og vurderinger fra tidligere praksisstudier. Denne har studenten
selv ansvar for å legge fram for sin kontaktperson i praksisfeltet. I praksisstudier inngår en
samling på høgskolen. Deler av studentgruppen gjennomfører prosjektorientert praksisstudier. Se
nærmere Plan for praksisstudier 2. studieår.
37
PENSUM
*Brinchmann, B. S. red. (2012) Etikk i sykepleien. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Drageset, S. & Ellingsen, S. (2009) Forståelse av kvantitativ helseforskning – en introduksjon og
oversikt. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 5 (2), s. 100-113.
Drageset, S., Ellingsen, S. & Lindstrøm, T. C. (2008) Sykepleieforskning : kvantitativ
tilnærming - en diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (4), s.
28-40.
Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008) Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning : en introduksjon
og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (3), s. 23-39.
Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier: analyse og evaluering. 2. utg. Oslo,
Gyldendal akademisk.
Kap. 3, 7, 9,11 og 12.
Kristoffersen, N.J. (2011) Teoretiske perspektiv på sykepleie. I: Kristoffersen, N. J.,
Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal
akademisk.
Bind 1: Kap. 6 (s. 227-240 og s. 247-266).
Malmsten, K. red. (2007) Etik i basal omvårdnad. 2. uppl. Lund, Studentlitteratur.
s. 9-12 og s. 135-164.
Martinsen, K. & Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie.
Tidsskriftet Sykepleien, 92 (13), s. 58-61.
Nortvedt, M. W., et. al. (2012) Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. 2. utg. Oslo, Akribe.
Kap. 1 – 4.
Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og
forskningsmetodik. København, Munksgaard.
Kap. 2-4, kap. 5 (s.97-101), kap. 6-11.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
38
Emnebeskrivelser 3. studieår
Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (psykisk helsevern og
rusomsorg)
Studiepoeng: 15
Semester: 5. eller 6. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne kunne
 vise respekt for pasienter og pårørende mht integritet, autonomi og behov for anonymitet
 vise reflekterte kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter og pårørende
 anvende egostyrkende prinsipper i utøvelsen av sykepleie
 anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan møtes
når pasienten med psykisk tilstand/rusproblematikk ikke selv kan utføre det
 utøve selvstendig, faglig begrunnet sykepleie med grunnlag i reflektert fagidentitet
 engasjere seg i, og vise forståelse og respekt for pasientens og pårørendes situasjon, også
barn.
 møte pasientenes sykdomsuttrykk og delta aktivt i den tverrfaglige behandlingen
 redegjøre for hvordan psykiatriske og rusrelaterte tilstander kan uttrykke seg
 anvende kunnskaper om diagnostisering, forebygging, behandling, habilitering og
rehabilitering, reflektert og sykepleiefaglig
 vise en reflektert og kritisk holdning til legemiddelhåndtering og reflektere over de spesielle
utfordringene knyttet til psykofarmaka
 fremme helse, forebygge komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og
behandling
 anvende ulike klassifikasjons- og dokumentasjonssystemer i sykepleie i tråd med gjeldende
retningslinjer
 forstå betydningen av samhandlingsrelasjoner mellom helsetjenestens ulike nivå
 analysere og vurdere kliniske problemstillinger i lys av etiske prinsipper
 anvende kunnskaper i kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling
 innhente, analysere og diskutere relevant forskningsbasert kunnskap med medstudenter og
fagpersonalet i praksisstudiene
 redegjøre for avdelingens plassering og organiseringen, samt relevant lovverk og gjeldende
retningslinjer
 reflektere over diakonale utfordringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt
 viser et reflektert forhold til eget verdigrunnlag og livssyn
Innhold
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Etikk (1sp): Autonomi, paternalisme og etiske prinsipper relatert til pasienters/
klienters/brukere/pårørende i klinisk praksis. Etiske utfordringer ved tvangsbehandling.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget:
Sykepleiens funksjon og oppgaver i kommune- og spesialisthelsetjenesten (7+1sp):
Kommunikasjon og samhandling, Egostyrkende sykepleie, Ressurser, interesser, mestring og
39
motivering til aktiviteter og sosialt samvær, Tilrettelegging av miljø og miljøterapi,
Dagsplaner, ukeplaner og individuelle planer, Samarbeid med familie og nære pårørende
(herunder barn) og sosialt nettverk, Ettervern og samarbeid med andre etater,
Selvmordsproblematikk, Tro, mening, håp, tilgivelse og livssyn. Rehabilitering relatert til
pasienter med kronisk sykdom.
Medisinske og naturvitenskapelige emner:
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (5sp): Psykiatriske sykdommer, årsaker,
diagnostisering og behandling, Psykofarmaka, Rus, rusavhengighet og rusbehandling, Rus og
psykiatri, Dobbelindikasjon og dobbeldiagnoser, Symptomer og uttrykksformer ved
psykiatriske lidelser og rusrelaterte lidelser.
Samfunnsvitenskapelige emner:
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1sp): Lov om psykisk helsevern, Helse- og
omsorgstjenesteloven.
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, seminarer, refleksjonssgruppe.
Praksisstudier
8 ukers praksisstudier i psykisk helsevern eller rusomsorg
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 praksisstudier 8 ukers psykisk helsevern eller rusomsorg (12sp)
 nettbasert prøve i medikamentregning (6.semester)
 skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (3sp) og
3SplB Sykepleie i kommunehelsetjeneste (3sp), 5 timer (Eksamen avlegges i 6. semester, gir
til sammen 6sp)
Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at studiekravene er godkjent, jfr. Eksamensforskriftens
§ 3 (1).
Vurderingsuttrykk
Eksamen vurderes med gradert karakter A-E, F er ikke bestått
Nettbasert prøve i medikamentregning vurderes til Bestått/ikke bestått
Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Hjelpemidler: Ingen
Beskrivelse av studiekrav
Praksisstudier:
Praksisstudier 8 uker følger Plan for praksisstudier Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern.
Skriftlig individuell eksamen i sykepleie:
I denne eksamen prøves kunnskaper fra alle fire hovedemner i Rammeplanen relatert til 3SplA og
3SplB. Eksamen avlegges i 6. semester.
Nettbasert prøve i medikamentregning:
For å sikre at studenten behersker medikamentregning skal studenten gjennomføre en nettbasert
prøve i medikamentregning på Its learning. Alle spørsmålene skal være rett besvart for å få
bestått. Prøven gjennomføres i 6. semester og skal være bestått før start på ”Forberedelse til
yrkeslivet” i emne 3BA-Spl.
40
PENSUM 3SplAB
Alvsvåg, H. (2010) På sporet av et dannet helsevesen : om nære pårørende og pasienters møte
med helsevesenet. Oslo, Akribe.
Fjørtoft, A.-K. (2012) Hjemmesykepleie : ansvar, utfordringer og muligheter . 2. utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Giske, T., & Cone, P. H. (2012) Opening up to learning spiritual care of patients: a grounded
theory study of nursing students. Journal of Clinical Nursing, 21(13&14), s. 2006-2015.
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
(helse- og omsorgstjenesteloven) av 24.juni 2011 nr 30, med endringer, sist ved lov av
22.juni 2012 nr. 46.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html
Hummelvoll, J. K., & Dahl, T. E. (2012) Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og
psykisk helse. 7. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap.1, 3, 4-13, 16, 18, 20-22.
Koslander, T., Lindstrom, U. Å. & Barbosa da Silva, A. (2012) The human being's spiritual
experiences in a mental healthcare context; their positive and negative meaning and
impact on health - a hermeneutic approach. Scandinavian Journal of Caring Sciences.
Epub ahead of print: doi: 10.1111/j.1471-6712.2012.01067.x
Langeland, E. (2012) Salutogenese som forståelsesramme i psykisk helsearbeid.
I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis.
Bergen, Fagbokforlaget.
Kap. 10.
Lossius, K. red. (2012) Håndbok i rusbehandling : til pasienter med moderat til alvorlig
rusmiddelavhengighet. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Lystrup, L. S. et al. (2006) Omsorgstilbud til hjemmeboende personer med demens. Tidsskrift for
Den norske legeforening, 126(15), s.1917-1920.
Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe.
Norsk sykepleierforbund. (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler
[Rev. utg.].
Tilgjengelig fra: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf
*Nygaard, H. A. & Bondevik, M. red. (2012) Tverrfaglig geriatri : en innføring. 3. utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Kap. 12, 16, 21, 23 -25, og 27.
41
Psykisk helsevernloven. (1999) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
(psykisk helsevernloven) av 2.juli 1999 nr. 62 : med endringer, sist ved lov av 22.juni
2012 nr. 48.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html
Simonsen, T., Aarbakke, J. & Lysaa, R. (2010-2012) Illustrert farmakologi. 3. utg. Bergen,
Fagbokforlaget.
Bind 1: Kap.10, 13. Bind 2: Kap. 3
Snoek, J. E., & Engedal, K. (2008) Psykiatri : kunnskap, forståelse, utfordringer.
3. utg. [Oslo], Akribe.
Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet : psykiatrisk sykepleie til psykotiske
pasienter. [Oslo], Gyldendal akademisk.
s. 74 - 129.
Vatne, S. (2006) Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo, Gyldendal
akademisk.
* For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt.
42
Emne 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie (utland eller innland,
alternative valg)
Studiepoeng: 15
Semester: 5. eller 6. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne kunne
 beskrive og anvende grunnleggende begreper innen sosialantropologi i møte med fenomener i
helsevesenet
 redegjøre for forskjeller, likheter og særtrekk mellom ulike kulturer, menneskesyn og helseog sykdomsforståelse
 forholde seg bevisst til egne holdninger i møte med andre kulturelle uttrykk, religiøs og etnisk
bakgrunn
 redegjøre for sammenhenger mellom helse og samfunn, velferd og levekår
 redegjøre for helseutfordringer, satsingsområder, strategier og etiske dilemmaer i
folkehelsearbeidet nasjonalt og globalt
 forstå sammenhengen mellom sykdomsrisiko og sykdomsutvikling, helsefremmende og
sykdomsforebyggende arbeid på individ- og samfunnsnivå
 beskrive helsefremmende, sykdomsforebyggende og rehabiliterende arbeid på ulike arenaer i
helsetjenesten
 redegjøre for normalt svangerskap og komplikasjoner som kan oppstå ved svangerskap og
fødsel
 innhente, analysere, problematisere og formidle sentralt fagstoff innenfor folkehelse,
samfunn, helse, kultur og sosialantropologi relatert til sykepleie, skriftlig og muntlig
 kjenne til sentrale begreper innenfor transkulturell sykepleie
 reflektere over sykepleiefaglige utfordringer som følge av økt globalisering
Innhold
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Epidemiologi og epidemiologisk forskning.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget:
Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten/spesialisthelsetjeneste (4sp):
Sykepleierens rolle og oppgaver i det forebyggende og helsefremmende arbeidet knyttet til
ulike arenaer nasjonalt og globalt, Transkulturell sykepleie, Rehabilitering, Pasientprosessen,
Barn som pårørende.
Naturvitenskapelige emner:
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (1sp): Det normale svangerskap,
Komplikasjoner i svangerskapet, Fødsel.
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Innføring i epidemiologi. Hygiene i et
globalt perspektiv, Smittevernberedskap nasjonalt og globalt.
43
Samfunnsvitenskapelige emner:
Psykologi og pedagogikk (1sp): Kultursensitivitet, Helsevesenet i møte med pasienter fra
andre kulturer.
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (1sp): Interkulturelle perspektiver,
sentrale kulturbegreper, tolketjeneste, Etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn.
Sosiologi og sosialantropologi (3sp):
Innføring i nasjonal og global folkehelse og sosialantropologi, historikk og helsefaglige
utfordringer globalt og nasjonalt, helsebegreper, helsedeterminanter, helsepolitiske trender,
helse- og menneskerettigheter, introduksjon til sentrale begreper relatert til kultur,
kommunikasjon, etnosensitivitet og kulturrelativisme.
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (3,5sp): Velferdsstat, velferdssamfunn,
markedsstat, Helse- og sosialpolitiske veivalg, beslutningsprosesser og prioriteringer,
Internasjonal helsepolitikk, Menneskerettigheter, Folkehelseloven.
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, individuelle arbeid, muntlige presentasjoner og
praksisstudier.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 obligatorisk tilstedeværelse ved seminar og gruppevirksomhet
 4 ukers praksisstudier i inn- eller utland (5sp)
 arbeid i Global nursing (2sp)
 refleksjonsnotat om helsefremming/sykdomsforebygging nasjonalt/globalt og framlegg i
forbindelse med praktisk prosjekt eller praksisstudier i utland (2sp)
 gruppebasert oppgave i folkehelse/global helse/sosialantropologi (6sp)
Forutsetning for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften
§3 (1)
Vurderingsuttrykk: Godkjent / Ikke godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Praksisstudier:
Praksisstudiene følger Plan for praksisstudier 3. studieår.
Praksisstudier – muligheter for valg:
Enten 4 ukers praksisstudier med fordypning i internasjonalt helsearbeid i utland, eller
observasjonsstudier, hospitering og fordypning i forebyggende og helsefremmende arbeid på
ulike arenaer i Norge.
Noen studenter organiserer egne opplegg og søker høgskolen om godkjenning som ”free
movers”. For å ivareta internasjonalisering ”hjemme”, deler studentene sine utenlandserfaringer
med faglige framlegg for studenter på en internasjonal kveld. De presenterer sine erfaringer,
læringsutbytte og hvordan de er blitt utfordret sykepleiefaglig i møte med andre kulturer. I tillegg
deltar alle studentene i 3. studieår i en ukes undervisningsopplegg med gruppearbeid og framlegg
i tema ”global nursing”. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 7, 13, 14 og 15.
Arbeid i Global nursing:
44
Arbeidet er gruppebasert. Hensikten er å få større innsikt i andre lands helseutfordringer knyttet
til helsedeterminanter. Arbeidet munner ut i et framlegg som skal godkjennes. Arbeidet vurderes
etter kriteriene 2, 4, 6, 11, 12 og 14.
Refleksjonsnotat om helsefremming/sykdomsforebygging nasjonalt/globalt:
Notatet skal vise refleksjoner over erfaringer og læringsutbytter i praksisstudier i
utland/alternativt erfaringer fra praktisk prosjekt i innland.
 Studenter med praksis i Norge gjennomfører et praktisk prosjekt knyttet til temaer innenfor
nasjonale helseutfordringer, og knytter refleksjonsnotatet til dette.
 For studenter med praksis i utland skal notatet inneholde refleksjoner over hvordan en
forholder seg til egne holdninger i møte med andres kulturelle uttrykk, religiøs og etnisk
bakgrunn. Videre reflekteres det over hvordan denne erfaringen kan anvendes i sykepleie
generelt.
 Refleksjonsnotatet legges fram på refleksjonsdag med medstudenter og lærer.
 Refleksjonsnotatet vurderes etter kriteriene 2, 5, 7 og 15.
Arbeid i folkehelse/global helse/sosialantropologi:
Arbeidet er gruppebasert. Gruppen velger en problemstilling innenfor folkehelse i et lokalt,
nasjonalt eller globalt perspektiv. Problemstillingen belyses i forhold til strategier og
arbeidsmåter i helsefremmende arbeid, der også sammenhengen mellom kultur, helse og sykdom
blir problematisert.
Besvarelsen skal ha en logisk oppbygning. Det skal kort redegjøres for metodisk framgangsmåte;
det vil si hvordan det er gått fram for å svare på oppgaven og hvilke kilder som er brukt.
Oppgaven skal være fag- og forskningsbasert. Erfaringskunnskap kan også reflekteres inn.
Oppgavetekniske retningslinjer skal brukes (Søk&Skriv). Oppgaven skal inneholde innledning,
metode, teori, drøfting og konklusjon.
Det gis en felles innføring i denne oppgaven og tema skal godkjennes av lærer. Oppgaven legges
fram på studentseminar ved slutten av emnet og leveres til lærer for godkjenning. Arbeidet
vurderes etter kriteriene 2, 3, 5, 6, 8, 9, 10 og 14.
PENSUM
Claus, I. B. & Viken, B. (2004) Sykepleie og kulturell trygghet. Tidsskriftet Sykepleien,
92 (7), s. 40-43.
Eckersley, R. (2006) Is modern Western culture a health hazard? International Journal of
Epidemiology 35 (2), s. 252-258.
Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen,
Fagbokforlaget.
Kap 1- 3.
Glavin K., Helseth S. & Kvarme, L. G. red. (2007) Fra tanke til handling : metoder og
arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Oslo, Akribe.
Kap. 3.1 - 3.3 (s. 105-142), Kap. 4.5 - 4.7 (s.238-280).
Helse- og omsorgsdepartementet (2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles
ansvar. Meld. St. 34. (2012-2013).
Tilgjengelig fra:http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20122013/meld-st-34-20122013.html?id=723818
45
Holan, S. & Hagtvedt, M. L. red. (2010) Det Nye livet : svangerskap, fødsel og barseltid. 2. utg.
Bergen, Fagbokforlaget
Kap. 3, 4, 7, 11-15, 18, 20.
Jacobsen, F. F. (2010) Omsorgens kroppslige og arkitektoniske vilkår: et fokus på kontinuitet
framfor endring i omsorgsarbeid i norske sykehjem. Michael Quarterly, 7 (2), s. 198-217.
Klepp, K.-I. & Aarø, L. E. red. (2009) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid.
3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 2, 9 - 12.
Leininger, M. M. & McFarland, M. R. (2006) Culture care diversity and universality : a
worldwide nursing theory. 2. utg. Sudbury, Mass., Jones and Bartlett. s. 4-63.
Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet : om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo, Akribe.
Kap. 2, 3, 4, 8, 9.
Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2013) Epidemiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 1-8.
Molven, O. (2012) Sykepleie og jus. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 4, 7 – 9, 16-17.
Myskja, A. (2008). På vei mot en integrert medisin: en innføring i komplementær og alternativ
behandling. Bergen: Fagbokforl. Kap. 2 -4.
Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. red. (2009) Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og
sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 5, 7-8.
Skolnik, R. (2012) Global health 101. 2nd ed. Burlington, Mass., Jones and Bartlett
Learning.
Kap. 1-5, 9 og 15.
Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt
århundre. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 2- 5.
Torsvik, M. & Hedlund, M. (2008) Cultural encounters in reflective dialogue about nursing care:
a qualitative study. Journal of Advanced Nursing, 63 (4), s. 389-396.
World Health Organization (1986) Ottawa Charter for Health Promotion.
Tilgjengelig fra:
http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/index.html
World Health Organization (2007) New health threat in the 21st century. The world health report.
Chapter 3.
Tilgjengelig fra: http://www.who.int/whr/2007/07_chap3_en.pdf
World Health Organization (2008) The challenges of a changing world. The world health report.
Chapter 1.
Tilgjengelig fra: http://www.who.int/whr/2008/chapter1/en/index.html
46
Alternative lover og forskrifter:
Folkehelseloven (2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) m.v. av 24. juni 2011 nr. 29,
med endringer, sist 22.juni 2012 nr. 46.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html
Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
(helse- og omsorgstjenesteloven) m.v. av 24. juni 2011 nr. 30, med endringer, sist ved lov
av 21.juni 2013 nr. 82.
Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html
47
Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie)
Studiepoeng: 15
Semester: 5. eller 6. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne kunne
 vise respekt for pasienter og pårørende mht integritet, autonomi og behov for anonymitet
 vise reflekterte kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter og pårørende
 anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan møtes
når pasienten bor hjemme og ikke kan ivareta dette selv
 utøve selvstendig, faglig begrunnet sykepleie med grunnlag i reflektert fagidentitet
 engasjere seg i og vise forståelse og respekt for pasientens og pårørendes situasjon
 vise reflektert og kritisk holdning til legemiddelhåndtering og reflektere over de spesielle
utfordringene knyttet til hjemmesykepleie
 fremme helse, forebygge komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og
behandling
 anvende ulike klassifikasjons- og dokumentasjonssystemer i sykepleie i tråd med gjeldende
retningslinjer
 forstå betydningen av samhandlingsrelasjoner mellom helsetjenestens ulike nivå
 analysere og vurdere kliniske problemstillinger i lys av etiske prinsipper
 anvende kunnskaper i kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innenfor
kommunehelsetjenesten
 innhente, analysere og diskutere relevant forskningsbasert kunnskap med medstudenter og
fagpersonalet i praksisstudier
 reflektere over diakonale utfordringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt
 ha et reflektert forhold til eget verdigrunnlag og livssyn
 redegjøre for organisering av kommunehelsetjenesten og relevant lovverk
 redegjøre for kjennetegnene ved offentlig-, privat ideell- og privat kommersiell helsetjeneste
Innhold
Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag:
Sykepleierens vitenskaplige grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (2sp):
Kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget:
Sykepleiens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten (7sp): Beslutningsprosessen i
møte med hjemmeboende pasienter, Etiske prinsipper i møte med hjemmeboende
pasienter og deres pårørende, Møte med pasienten/bruker i eget hjem, Ulike pasientgrupper
med sammensatte problemer, Ulike behov mht diagnoser, medikamenter,
funksjonsbegrensing og helseproblem, Velferdsteknologi, Problemløsninger og beslutninger i
møte med problemfylte pasientsituasjoner, Bruk av PPS ved aktuelle prosedyrer,
Sykepleiedokumentasjon, Rutiner for kvalitetssikring og avviksmeldinger.
48
Medisinske og naturvitenskapelige emner:
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (3sp): Den hjemmeboende syke eldre, Pasienten
med langvarig funksjonssvikt og/eller sammensatt sykdomsbilde utenfor institusjon.
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Hygiene i hjemmesykepleien,
Behandling av infeksjonssykdommer i hjemmet, Ernæringshygiene i hjemmesykepleien.
Samfunnsvitenskapelige emner:
Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (2sp): Etiske og politiske dilemma ved
fordeling og prioritering i helsevesenet, Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, Ulike deler av
kommunehelsetjenesten i bydelen/kommunen, Kommunal sosialpolitikk, Brukerperspektiv på
velferdsstatens tjenester, Helse- og omsorgstjenesteloven, Folketrygdloven, Arbeidsmiljøloven.
Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, seminarer, refleksjonsgruppe.
Praksisstudier: 8 ukers praksisstudier i kommunehelsetjenesten, hjemmesykepleie
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 praksisstudier 8 uker (12sp)
 nettbasert prøve i medikamentregning (6.semester)
 skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (3sp) og
3SplB Sykepleie i kommunehelsetjeneste (3sp), 5 timer (Eksamen avlegges i 6. semester, gir
til sammen 6sp)
Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at studiekravene er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften §
3 (1).
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått på eksamen. Øvrige studiekrav vurderes til
godkjent/ikke godkjent. Nettbasert prøve i medikamentregning vurderes til bestått/ikke bestått.
Hjelpemidler: Ingen
Beskrivelse av studiekrav
Praksisstudier:
Praksistudie følger Plan for praksisstudier Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten.
Skriftlig individuell eksamen i sykepleie:
I denne eksamen prøves kunnskaper fra alle fire hovedemner i Rammeplanen relatert til 3SplA og
3SplB. Eksamen avlegges i 6. semester skal være bestått før start på ”Forberedelse til yrkeslivet”
i emne 3BA-Spl.
Nettbasert prøve i medikamentregning: Se beskrivelse under Emne 3SplA.
PENSUM se 3SplA
49
Emne 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet
Studiepoeng: 13 + 2
Semester: 6. semester
Forkunnskaper
Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår.
Bacheloroppgave:
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne kunne
 forberede og følge opp et planlagt skriftlig prosjekt innenfor sykepleie
 redegjøre for og analysere sykepleiefaglig(e) problemstilling(er)
 anvende teoretisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap relatert til sykepleiepraksis
 vurdere kritisk vitenskapelige artikler som anvendes i eget arbeid
 anvende sykepleiefaglige begreper og teorier som basis for forståelse av sykepleie som fag og
yrke
 vise etiske refleksjon i forhold til sykepleiefaglig tema og problemstilling
 anvende ”Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden” og diskutere hvordan disse
kan anvendes i eget arbeid og i forskningsprosessen
 anvende etiske retningslinjer relatert til oppgaveskriving
Innhold
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (5,5sp)
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (0,5sp)
Medisinske og naturvitenskapelige emner (2,5sp)
Samfunnsvitenskapelige emner (4,5sp)
Studieformer: Forelesning, selvstudie, prosjektplanseminar, gruppearbeid, diskusjonsgrupper på
Itslearning.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 Tema og problemstilling
 Prosjektplan
 Deltakelse på prosjektplanseminar
 To individuelle veiledningstimer
 Bacheloroppgave (13sp)
Vurderingsuttrykk
Gradert karakter på bacheloroppgaven, bestått karakter A- E, ikke bestått er F.
Beskrivelse av studiekrav
Tema og problemstilling:
Ved starten av 5. semester presenteres rammer, arbeidsmåter og mål knyttet til
bacheloroppgaven. Kullet deles inn i to puljer og skriver bacheloroppgaven i to ulike perioder i 6.
semester. Innen gitte frister i 6. semester leverer studentene i pulje 1 og 2 inn oppgavens tema og
foreløpig problemstilling for godkjenning i høgskolens eksamensutvalg. Hver student får tildelt
veileder etter at tema og foreløpig problemstilling er godkjent.
50
Prosjektplanseminar, studentdrevne seminar, diskusjonsgrupper og veiledning:
- Som del av veiledningen i forhold til bacheloroppgaven inngår et prosjektplanseminar med
aktiv studentdeltakelse. Studentene presenterer her sine prosjektplaner for hverandre og får
tilbakemeldinger fra medstudenter og veiledere.
- Det legges til rette for studentdrevne seminarer og diskusjonsgrupper på Its learning.
Prosjektplan:
Prosjektplanen ferdigstilles innen oppgitte frister og vurderes av veileder, legges frem for
medstudenter og veiledere på prosjektplanseminaret.. Studenten får tilbakemelding fra
medstudenter og veiledere på prosjektplanen.
Prosjektplanen skal være på ca. 1000 ord og skal inneholde:
 Tema for oppgaven, bakgrunn for valg av tema, relevans for sykepleie og mål og hensikt med
oppgaven
 problemformulering og avgrensning
 metodisk tilnærming og vitenskapsteoretiske refleksjoner
 redegjørelse for hvordan etiske retningslinjer for oppgaveskriving skal ivaretas
 kort om aktuell teori og forskning
 forslag til oppgavens disposisjon
 framdriftsplan
 referanser
Veiledning:
Prosjektplanseminaret er en del av veiledningen. I tillegg til seminaret er det et krav om at
studenten møter forberedt til en individuel veiledningstime. Det gis eventuelt mulighet til en
andre veiledning ved behov. Veiledning gis til avtalt tid på initiativ fra studenten.
Bacheloroppgave:
Oppgaven skal leveres individuelt og ha et omfang av 10.000 ord +/- 10 %. Innholdsfortegnelse,
sammendrag og litteraturliste er ikke inkludert i dette omfanget. Innleveringstidspunktet blir
kunngjort over Itslearning. Bacheloroppgaven skal leveres i 3 eksemplar i papirutgave som
beholdes av høgskolen. I tillegg leveres oppgaven via Itslearning for plagiatkontroll. Studentene
dekker selv utgifter til skriving, kopiering og innbinding.
Fristen for innlevering kan forlenges med inntil 3 uker på bakgrunn av skriftlig søknad til
administrasjonen hvor behovet for forlengelse er dokumentert. Forlenget frist gis kun ved
sykdom hos studenten selv eller nærmeste familie, eller ved dødsfall i nær familie. Dersom
kandidaten trekker seg fra eksamen skal dette meddeles skriftlig til høgskolen senest 1 uke før
innleveringsfrist.
Ved bedømming til ikke bestått, gis det mulighet til å skrive ny oppgave i løpet av påfølgende
høstsemester. Kandidaten kan da ikke omarbeide oppgaven som ble bedømt til ikke bestått, men
må skrive ut fra en ny problemstilling. Den nye problemstillingen kan velges innenfor det samme
eller nytt tema.
Etter skriftlig samtykke kan oppgaven bli gjort tilgjengelig for andre eller brukes i undervisning.
Bedømmelse av bacheloroppgaven skjer i henhold til:
 Tema og problemformulering skal være tydelig beskrevet og relevant for sykepleie
 Det skal gjøres rede for hvordan kandidaten har gått fram for å samle ulike former for
kunnskap i arbeidet med oppgaven, eksempel forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og
hvordan denne er anvendt. Herunder hvordan kandidaten har funnet litteratur og hvordan søk i
51






referansedatabaser etter forskningsartikler er gjennomført, samt hvilke referansedatabaser det
er søkt i. Både metodisk tilnærming og kilder skal vurderes kritisk. Det skal redegjøres for
hvordan etiske retningslinjer er ivaretatt.
Det skal redegjøres for teori, begreper og forskning som er relevant for sykepleie og
oppgavens problemformulering, og vises til sammenhenger mellom disse områdene.
Oppgavens problemformulering skal drøftes i lys av aktuell erfaringsbasert-, teoribasert- og
forskningsbasert kunnskap. Konsekvenser for sykepleie skal vektlegges.
Avhengig av tematikk skal kandidaten gjøre bruk av norsk- og internasjonal forskning
Oppgaven skal ha et norsk og engelsk sammendrag på 200-300 ord
Oppgaven skal ha 3-6 sentrale nøkkelord/keywords på norsk og engelsk som er særlig
sentrale for oppgavens problemstilling.
Oppgaven skal følge anerkjente oppgavetekniske retningslinjer (se Søk & Skriv:
http://www.sokogskriv.no/)
Oppgaven vurderes i forhold til:
 Selvstendighet,
 Dybde og bredde,
 Refleksjonsnivå
 Kreativitet,
 Språklig framstilling.
For bacheloroppgaven i sykepleie er det ikke spesifisert eget pensum. I oppgaven skal studenten
benytte aktuell litteratur fra alle de tre studieårene, og annen relevant litteratur. Søk etter aktuell
forskningslitteratur inngår i dette.
Forberedelse til yrkeslivet:
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne kunne
 redegjøre for betingelser og prinsipper for god ledelse på ulike nivå i en organisasjon
 ha et reflektert forhold til sykepleiernes ansvar for ledelse av sykepleietjenesten
 forstå samhandlingsprinsipper i arbeidsfellesskap på ulike nivå i en organisasjon
 utvikle og vedlikeholde egen fagkompetanse og bidra til kritisk fagutvikling
 anvende anerkjente prinsipper for kvalitetsutvikling av fag og organisasjon
 utøve avansert DHRL-redning, grunnleggende førstehjelp og kunne gjøre rede for sykepleiers
deltakelse i katastrofesituasjoner i tråd med sykepleiers ansvar og samfunnets krav
 redegjøre for hvordan diakoni kan virkeliggjøres i helsetjenesten
 bidra til diakonal og modig tjeneste i en sykepleiesammenheng
 diskutere etiske dilemmaer i forhold til helse- og sosialvesenets organisering,
beslutningsprosesser, prioriteringer og gjeldende lovverk
Innhold
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (0,5sp): Diakonalt arbeid, forskning og
fagutvikling.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (0,5sp): Ledelse i organisasjonen, ledelse i sykepleie;
prinsipper, ansvar og plikter, kvalitetsutvikling, fagutvikling og å utvikle seg som fagperson.
Diakoni; modig tjeneste, diakoni i arbeid og i møte med urettferdighet.
Medisinske og naturvitenskapelige emner (0,5sp): Førstehjelp og katastrofeberedskap.
Samfunnsvitenskapelige emner (0,5sp): Sykepleierollen i et
samfunnsperspektiv, endringskunnskap, repetisjon av relevant lovverk.
52
Studieformer: Gruppearbeid, selvstudium, seminar, refleksjonssamlinger, praksisstudie.
Studiekrav og vurderingsformer
 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning
 førstehjelpsprosjekt, og
 arbeid i diakoni. (Til sammen 2 sp)
Beskrivelse av studiekrav
Førstehjelpsprosjekt:
Prosjektet varer en uke. Her inngår teoretisk undervisning i førstehjelp, repetisjon av DHRL og
katastrofeberedskap, foruten gjennomføring av praktiske førstehjelpsøvelser sammen med
studenter og lærere i 1. studieår. Studentene lager case gruppevis, og alle studentene
gjennomfører simuleringsøvelser med utgangspunkt i casene i løpet av øvelsesdagen. Hver
gruppe veileder en annen gruppe og reflekterer sammen med lærer over gjennomføringen av
casene de selv har laget. Ved dagens slutt er det felles oppsummering der både 1. og 3.
årsstudenter og lærere deltar. Førstehjelpsprosjektet godkjennes etter kriteriene 1, 2, 3, 4, 5, 7,
12,14 og 16.
Arbeid i diakoni:
Tema er modige møter med seg selv og andre i en sykepleiesammenheng. Diakonidagene starter
med refleksjoner over hvordan diakoni kan virkeliggjøres i helsetjenesten. Deretter arbeider
studentene i grupper. De skal skrive et refleksjonsnotat der de beskriver og reflekterer over en
utfordrende situasjon fra praksisstudiene. Arbeidet legges fram muntlig for medstudenter hvor det
sammen med lærere reflekteres over erfaringene. Arbeidet skal godkjennes etter kriteriene 1, 4, 5,
7, 13 og 14.
PENSUM
Dunn, D. (2005) Substance abuse among nurses--defining the issue. AORN Journal, 82 (4), s.
573-582, 585-578, 592-596; quiz 599-602.
Gjestad, R. (2003) Komplekse traumer hos barn og ungdom. Et sammendrag. White Paper from
the National Child Traumatic Stress Network. Complex Trauma Task Force.
Tilgjengelig fra: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/ComplekseTraumer.pdf
Hjort, P. F. (2007) Uheldige hendelser i helsetjenesten : en lære-, tenke- og faktabok. Oslo,
Gyldendal akademisk.
Kap. 6-10, 13.
Jakobsen, R. (2005) Klar for fremtiden? : om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse.
2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kirkerådet (2008) Plan for diakoni i Den norske kirke.
Tilgjengelig fra: www.kirken.no
Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus 2. utg.
Oslo, Gyldendal akademisk.
Kyte, L. & Hauge, S. (2010) Mennesket i DRG-systemets bilde - helt eller stykkpriset og delt?
Michael Quarterly, 7 (2), s. 234-243.
53
Leenderts, T. A. (1997) Person og profesjon : om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg.
Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 9 og 11.
Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt
århundre. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kap. 2-3.
54
KRITERIER FOR VURDERING
ved Bachelor i sykepleie
1. Viser sykepleiefaglig forankring
2. Ser sammenheng mellom teori og praksis
3. Er presis, nøyaktig og systematisk
4. Motiverer andre
5. Viser tilfredsstillende faglig utvikling
6. Viser selvstendighet og evne til kritisk tenkning
7. Reflekterer på forventet nivå over egen og andres erfaringer
8. Analyserer, tolker og vurderer faglige problemstillinger eller dilemma på et forventet
kunnskapsnivå
9. Belyser relevante fagområder og begrep
10. Bruker anerkjent og relevant litteratur med korrekt henvisning
11. Kommuniserer godt muntlig
12. Gir konstruktiv kritikk og tilbakemelding
13. Viser evne til kommunikasjon og etisk adferd
14. Tar ansvar ved å være aktiv og deltagende
15. Har innsikt i egen læringsprosess og kompetanse
16. Har et godt håndlag
55