Nr. 4 - 2010 71. årgang

ORGAN FOR N O R G E S R A S E D U E F O R B U N D
Nr. 4 - 2010 71. årgang
Duevennen 4-2010
1
NRFs lokalforeninger
Aust-Agder Rasedueforening
Formann Kenneth Knutsen
Kirkevn. 65
4817 His
tlf. 40 29 69 48
Bergen Praktdueforening
Formann Per Nielsen, Linhaugen 12, 5357 Fjell
tlf. 56 33 37 49, mobil. 909 91 634
E-post: [email protected]
Buskerud Rase & Flyvedueforening
Kontaktperson: Jan Erik Andersen
Strømshaug gt. 8
3300 Hokksund
Tlf. 32 75 33 98
E-post: [email protected]
Haugesund Rasedueforening
Formann Jan Oksnes, Stordalsveien 19
5521 Haugesund
Tlf 98 04 57 94
E-post: [email protected]
Rasedueforeningen Bergen
Formann Jan Bødtker, Hordnesveien 277, 5244 Fana
Tlf. 55 91 51 31
Mobil 907 92 820
E-post: [email protected]
Stavanger og Jæren Rasedueforening
Formann Terje Ree, Øygardsholen 20
4342 Undheim
Tlf. 51 48 42 46 Mobil 901 51 638
E-mail: [email protected]
Østfold Rasedueforening
Formann Bjørn Carlo Andersen
Lundeheim Allé 4, 1636 Gamle Fredrikstad
Mobil 90 72 79 67 - 97 73 68 72
Vestfold og Telemark Rasedueforening
Kontaktperson: André Lea, Raveien 441,
3239 Sandefjord
E-post: [email protected]
[email protected]
Tegning av abonnement
og bestilling av annonser:
NRF v/Arthur Kallevik
Kvevegen 17, 5517 Haugesund
Konto: 1503.02.30407
Org. nr: 891 847 092
Utenlandske abonnenter innbetaler til internasjonalt
kontonummer (IBAN)
No78 1503 02 30407 i DNB NOR BANK ASA
BIC (SWIFT-ADRESSE): DNBANOKKXXX
Duevennen 4-2010
2
Innhold:
Kinesere fra Hennie Schwarz
side 5
Europautstillingen i Nitra
side 10
Mine inntrykk fra Nitra
side 12
Aase og Arne Dahl på norgestur
side 14
Sykdomsforebygging
side 15
Norsk Tomler-treff på Avaldsnes
side 18
Modena på Halsnøy
side 20
Duevennen 3 - 2010
side 25
Styremøte i NRF
side 26
Jubilantar
side 28
Diverse
side 28
Annonser
Side29
Forsiden:
Sach. vingedue, svart.
Foto: Akvarell av M. Holdenried, 1987
Stoff til Duevennen nr. 1- 2011 må
være tilsendt redaktør innen
1. januar 2011.
E-post: [email protected]
Annonsepriser:
1/4-side pr. år
kr. 1125,1/2-side pr. år
kr. 1500,1/1-side pr. år
kr. 2250,1/4-side pr. gang kr. 225,1/2-side pr. gang kr. 375,1/1-side pr. gang kr. 750,Rubrikkannonse opp til 20 ord er gratis.
www.raseduen.no
Norsk Rasedueforbund
Formann:
Johan Ebeltoft
Madlavegen 85
4009 Stavanger
Tlf. 51 56 10 80
Mob. 934 34 593
[email protected]
Viseformann:
Kåre John Larsen
Hop
5307 Ask
Tlf. 56 14 99 29
Kasserer:
Arthur Kallevik
Kvevegen 17
5517 Haugesund
Tlf. 52 72 66 55
Mob. 99 29 66 50
[email protected]
Sekretær:
Jørgen Eljervik
5596 Markhus
Mob 958 13 745
[email protected]
Redaktør:
Jørgen Eljervik
God jul
og et godt nytt år
ønskes alle
duevenner
Hilsen Styret
Dommerringens styre:
Formann:
Yngve Øvstedal
Njordsgt. 6
5531 Haugesund
Tlf. 52 71 27 60
Mob 90 12 92 67
[email protected]
Duevennen 4-2010
3
Avlsråd norske dueraser:
Formann Magne Sætersdal
Kringlebotn 86
5225 Nesttun
[email protected]
Spesialklubber :
Norsk Tomler Klubb
Formann Svein Harald Vikse
Eidsbakkane 12
4230 Sand
[email protected]
Spesialklubben for Bergens Tomler
Formann
Magne Sætersdal
Kringlebotn 86
5225 Nesttun
[email protected]
Norsk Petent klubb
Formann Robin Arnesen
Svaneveien 48
1661 Rolvsøy
Dansk Tomler Klubb
Formann Bjørn Kjetil Guldbrandsen
Vollerheia 1
4821 Rykene
[email protected]
Kinesere. Illustrasjon fra 1886.
Norsk Hønsedueklubb
Formann Odd Helge Vågen
Alvanutveien 17
5570 Aksdal
International kontakt
Jan Heldal
Dyngelandsveien 111B
5226 Nesttun
[email protected]
Duevennen 4-2010
4
Kinesere. Akvarell fra 1925.
KINESERE FRA HENNIE SCHWARZ
ER BLANT VERDENS BESTE
Artikkel i Geflügel-Börse nr. 3/2010.
Det er skrevet mye om Kineserens historie, men dette blir dokumentert i boka
”Chinesertauben im Wandel der Zeit”
fra 2009 av Theo Schneider. Vi vet i dag
bl.a. fra Gustav Prütz (1886) at navnet
stammer fra en fransk duehandler som
ville introdusere sine eksotiske duer til
folk flest. At den fortsatt omtales som
Kineser, er forunderlig.
Billedgjengivelsen i Prütz’s vakre bok,
formidler en forståelse av rasen som i
begynnelsen hadde et nært slektskap
til Nordafrikansk Mefikk. Det var ikke
snakk om flipper, brystpute eller lårdusker, dette ble først fremavlet flere
tiår senere. Teorien er at disse ikke er
annet enn en videreutvikling av mefikkkrysset – som alltid har vært mefikkens
spesielle struktur, blir forsterket ved den
tidligere nevnte billedgjengivelse. Nesten 30 år senere kom den berømte boka
”Die Möwchentauben” av Paul Trübenbach. Her omtales duer med en vesentlig yppigere struktur og i tillegg starten
på lårdusker og flipper. Andre forfattere
har dokumentert utviklingen av Kineseren, bl.a. C.A.M. Spruijt i sin bok ”De
structuurduiven” (1931. Framskrittene
i avl av Kinesere, ble ødelagt i 2. verdenskrig hvor dueoppdrett som sådan
ble lagt ned.
Oppdrett av Kinesere tok seg forbausende snart opp og snart ble skikkelige
kolleksjoner fremvist. Et virkelig dytt
fremover fikk rasen da skandinaviske
Kinesere ble importert (til Tyskland) og
nye, hittil ukjente fargeslag ble utstilt.
Forskjellige oppdrettere forbedret rasen på forskjellig vis og moderniserte
Kineseravlen, som for eksempel de hollandske oppdretterne van Gelden og
Pakker. En ny generasjon oppdrettere
utstilte deretter Kinesere med en hittil
uant fjærkvalitet. Oppdretterne Beouwer, Dijkers og Maas ble internasjonalt
kjent for sine Kinesere. I datidens krav
fikserte man ikke bare på fjærkvalitet,
men også på en avstemt due mht figur,
god fjærlengde og –bredde, slik at rasens helthetsinntrykk fikk en ny dimensjon og en ny æra startet.
Kineseren er en middels stor rase med
bredt bryst og riktig kort figur med kroppsfylde og i tillegg bidrar en dyp holdning
vesentlig til dette. Rygglinjen er fallende
ved at halen fortsetter i forlengelsen av
denne. Halen er kort, smal og godt lukket. Nedre kant av vingen blir nesten båret vannrett (langs golvet) slik at vingen
ligger tydelig på halen. Sett ovenfra,
fremviser en rasetypisk Kineser en tydelig kileform og dette sees også når vi betrakter den lukkede vingen fra siden.
Befjæringen av bryst, buk og bein skal
være rik og fyldig (myk). Når duen står
i ro, skal fjærene berøre golvet. Duens dype holdning samt fjærkvalitet og
fylde, gjør at man sett forfra, ikke kan
se under duen. Lårduskenes størrelse
gjør at størstedelen av beinplasseringen
samt tær, er innhyllet (av fjær).
Duevennen 4-2010
5
Kineser,rødvinget 1,0 96p. Eier: Thor Svendsbø, HRF. Foto: Jørgen
Sagt på en annen måte, er helhetsinntrykket beskrevet som en fjærball hvor
det delvis stikker frem seks tær og således beskriver en moderne Kineser.
En god Kineser fremviser et bredt bryst
og brede skuldre i kombinasjon med
en kort figur og kort lengde. Selvsagt
hører det til et kort brystbein (fire til fem
centimeter) også når dette ikke oppnås
avlsmessig – man avler også med Kinesere med noe lengre brystbein. Når det
avles på slike duer, vil dette vise seg i
avkom med lengre figur, noe som igjen
tilsier en viss forsiktighet (ved bruk i avlen).
Det er ikke lett å få fatt i svært korte og
brede duer og de forekommer heller
ikke i alle fargeslag slik at hvis disse ikke
er tilgjengelig, kan man bruke duer som
er noe lengre enn først ønsket. Det kan
også være at lengde på figur forårsakes
Duevennen 4-2010
6
av (for) lange fjær, noe som kun kan utlignes ved bredere bryst.
Kinesere med en noe mer akseptabel
fjærlengde trenger vi likevel i avlen, da
disse bevirker en utvikling av figur og
fjærlengde. En seleksjon som kun tar
hensyn til figur, er ikke uten følger da
man på denne måten har tendens til å
velge duer med for korte fjær og dermed
miste størrelse på fjærstrukturen.
Halsen skal i motsetning til beina, være
middellang – en selvmotsigelse – m.a.o.
korte bein og ”lang” hals. Men så står
det i standarden, noe som er vanskelig
å få til i virkeligheten. På hvilken måte
kan Kineseren få en lengst mulig hals?
For det første at øvre del av fjærputen
ønskes lengre og for det andre at den
såkalte ”knekk” (lett bøying) i halsen
gjør seg gjeldende. Denne ”knekken”
er stadig vekk en skattet egenskap. Min
erfaring tilsier at duer med noe korte fjær
viser ”knekket” tydeligere enn duer med
lange fjær, m.a.o. at den høyde halsen
virkelig vises, da denne effekten svekkes ved myke og fyldig befjæring.
Over- og underputen er rikt befjæret og
fremviser den fulle fjærstrukturen. Overputen er svært iøynefallende når det
gjelder fjærdrakten da det her dreier seg
om fjær som vokser i motsatt retning av
den naturlige (retning). Hos alle andre
dueraser vokser fjærene nedover, mens
hos Kineserne vokser den oppover.
I begynnelsen av brystbenet finnes den
såkalte delingslinjen som går fra vingeknok til vingeknok. Delingslinjen (skillelinjen) skal være rett og samtidig lukket slik
at det kun er synlig en fin hudstrek – ikke
enkelt å etterkomme, når man tenker på
at det her ikke finnes lukkede fjærområder. Overputen skal være så stor som
mulig. For å oppnå bred og full virkning,
skal fjærene ikke bare være oppadrettet,
men også rettet sideveis. Denne ”forstørrelseseffekten” sees også til en viss grad
i underputen.
Det sies ofte at Kineseren ”ligger i en
muskel”. Når man snur duen, ser man at
fjærene på fjærputen rager over vingene
og dekker vingebuen. Fjærene i puten
skal være så fyldige som mulig - lange og
brede fjær er derfor et avlsmål. Å oppgi
dette i centimeter er vanskelig, men fjærlengden bør være omkring fire centimeter. Fjærene skal være myke/dunaktige
i fjærskaftet. I en god overpute ser man
at fjærene dekker over hverandre og er
”strittende” oppbygd. Når duen står i ro,
rekker fjærfylden inn i flippene. Underputen rekker til lårduskene og inngår i resten
av buken som del av underbefjæringen.
En god skillelinje blir ikke bare verdsatt
ved bedømmelsen, men også i avlen.
Dette er ikke uten grunn, da det her ofte
opptrer feil og ved etablering av en god
avlsstamme av Kinesere, skal man være
svært påpasselig i denne sammenheng.
En skjev skillelinje forekommer oftest,
men også korte og loddrette delelinjer i
den øvre delen av fjærputen kan sees,
noe som egentlig er en grov feil. Fjær
som vokser i feil retning i overputen finnes også og i så fall mest på venstre siden av duen. Ved en håndkontroll, kan
dette sjekkes på følgende måte: Når
man for eksempel berører fjærene (dunene) i overputen, kan det kjennes en
fortykning på øvre del av venstre side.
Dersom dette er tilfelle, løfter man overputen opp og vil da kunne oppdage fjær
som vokser sideveis og til og med enkelte fjær som vokser nedover.
Flippene springer ut fra den øvre del av
fjærputen i en flott, avrundet form på
begge sider av bakhodet og går deretter
over i en utpreget krage/manke. Kragen
omslutter således hele hodet. Kragens
fjær rekker ca. opp til øynene, litt kortere
er bedre da det ellers kan forekomme at
kragefjærene berører øynene og dermed irriterer disse. Dette bør ikke tolereres og mellom hodet og kragen skal det
være noe luft (plass). Noen få feilvokste
fjær for eksempel oppadvoksende fjær
i kragen får ikke forstyrre, da disse nok
kan fjernes til en utstilling. Det forekommer også at den bakre del av kragen
vokser sammen og således former en
”rundkappe”, en tendens som oppdretteren ugjerne vil se.
Lårduskene er egentlig fjærbunter som
befinner seg foran og ved siden av lå-
Duevennen 4-2010
7
rene og som vokser motsatt av normal
retning. Når lårduskene er velutviklet, tildekker de mellomrommet mellom beina
slik at dette blir tett. I dag er det ofte slik
at mange lårdusker tildekkes av fjær i
den nederste del av fjærputen slik at det
ser ut som om lårduskene mangler. Ved
en håndkontroll dukker så disse frem.
Kineserens spesielle fjærstruktur påvirker også forandringer i andre deler av
duens fjærstruktur. I halefjærene kan
det oppstå spaltede, smale styrefjær
samt en løs haleoppbygging. Avlsmålet
er den korte og lukkede hale med brede
styrefjær da det ellers kan fremkomme
sprikefjær.
Kineserens hode har full og kraftig panne. Pannen og nebblinjen dannes av en
gjennomgående linje. Også bakhodet
og toppen av hodet skal være kraftig,
men hunnene er noe finere utformet.
Kineserens øyne er ganske store. Fargen er en livlig oransje til rødt med små,
svarte pupiller. Hvite ensfargede, vingede og halede har svarte øyne. Ved
alle fargeslag tilstrebes lyse øyenrender – rødlige øyenrender ser ikke bra ut.
Øyenrendene er fint utformet, ikke grove
eller brede. Nebbet bør ikke være grovt
og langt. Knapt middellangt er ønskelig,
men nebbet må være så langt at de kan
mate egne unger. Nebbfarge i overensstemmelse med duens fjærfarge.
Kineseren er en rase med en rikholdig
fargepalett inndelt i ensfargede, ternede
og båndet, tigret, vingede, fargehalede
og hvitvingede. Oppdrettsstadiet til de
forskjellige tegningsvariantene er ikke
identisk. Grunnen er at mange farger er
forholdsvis enkle å avle slik at oppdretteren kan konsentrere seg om forbedring
Duevennen 4-2010
8
av strukturen. Ved tegnede varianter blir
dette naturligvis annerledes. Problemet
er ofte at en flott tegnet Kineser også
står tilbake mht viktige rasekjennetegn
samt en noe lang figur, for lange bein
og en ikke fullgod struktur. Derfor kan
ikke de forskjellige fargeslagene bli likt
behandlet, men vi trenger å ta hensyn til
avlsstadiet dersom vi ønsker å oppdrette
tegnede Kinesere.
I januar 2008 ble det avholdt Europautstilling for Kinesere i Herford, hvor man
kunne studere avlsstadiet til den enkelte
tegningsvariant innen rasen. Det var utstillere fra Tyskland, Danmark, Sverige,
Norge, Belgia, Frankrike, Holland, England, Østerrike og Sveits.
De hvite Kineserne var av god kvalitet,
men bør forbedres mht høy krage og
noe mer fyldige øvre og nedre fjærputer samt noe kraftigere figur. I svart ble
det vist meget skjønne dyr mht struktur,
men de bør ikke bli lengre i figuren. I
rødt og gult ble det vist nydelige Kinesere – at disse kunne forbedres mht figur og struktur samt noe dypere farge,
ligger i sakens natur. I blå, blåfahl og
ternede varianter så man enorm struktur
inklusiv krage, ikke minst ga de ternede
duene fra Per Alfred Nilsson fra Sverige
et godt inntrykk, noe som også gjelder
duene fra denne forfatteren (Hennie
Schwarz).
Rød- og gulfahlede viste tidligere ofte
frem smale dyr noe som nå er kraftig
forandret. Dagens rød- og gulfahlede
er kraftigere, bredere og kortere enn
tidligere duer og med vesentlig bedre
struktur. De tigrede blir stadig bedre
typemessig. De hvitvingede innga et
forbilledlig inntrykk – i dag gjelder det å
forbedre det som mangler i strukturen.
Fargemessig er de blitt mer intensive.
Også de ”grimete” var blitt vakrere og
bredere i figuren. De svarte ensfargede
fremstår her i første linje og viser en mettet, svart farge.
De skjoldtegnede Kineserne som tidligere ble utstilt av og til, ser ut til å ha
overvunnet sine vanskeligheter til en
viss grad. Figuren kan ytterligere forbedres, men man ser atter kraftigere typer (figurer), men en vanskelig tegning
hindrer utviklingen. De skjoldtegnede er
ganske enkelt en variant for utholdende
oppdrettere.
De fargehalede ble utstilt i svart, rødt,
gult, blått og blåfahl og viste en generell
(god) kvalitet. Ønskene er som ved de
hvite ensfargede – det ønskes en kraftigere, bredere og fyldigere struktur.
Hvilke problemer og feil møter oss på utstillingen? Det er hovedsaklig lange og
smale duer, men også duer med for høy
stand (holdning) og en kortfjæret struktur. Ofte sees en kort eller åpen delelinje
(skillelinje) eller at brystbeinet kan sees
(i så fall er fjærputen for tynn). Også
fordelingen av fjærputen samt skjevt
voksende fjær, forekommer. For lavtsittende krager, rundkapper, dårlige halsog nakkebefjæring forårsaker mange
problemer. I tillegg ødelegges inntrykket
av smale hoder, rette og for uregelmessige øyenrender og for store nebbvorter.
En rosettliknende befjæring på skuldrene kan pyntes til utstilling, men uten at
dette blir synlig. ”Blomsterbuketter” tolereres ikke lenger, kun enkelte vridde og
myke fjær. For stor overstruktur (fjærpute), betraktes som en stor feil.
Kineser,gulvinget 1,0 93p.
Eier: Thor Svendsbø, HRF.
Foto: Jørgen
De smale, oppdelte og oppadstående
styrefjær i halen samt en svak haleoppbygging, ødelegger helhetsinntrykket –
likeledes manglende lårfjær.
Men bli ikke motløs av denne opplistingen dersom du interesserer deg for Kinesere da det finnes flotte eksemplarer
av rasen og førsteklasses oppdrett.
Med hjelp av rasemessige, gode dyr i
hovedfargene, kan de andre fargeslagene bli forbedret. Til slutt må det ikke
glemmes at oppdrett av Kinesere gir
mye glede da det gjelder en svært dekorativ og fortrolig due som passer svært
godt på sitt avkom.
Hennie Schwarz.
Artikkelen er oversatt, forkortet og tilpasset norske forhold av Arthur Kallevik.
Duevennen 4-2010
9
Eoropautstillingen i Nitra, Slovakia
20 – 22. november 2009
Turen gikk først til Wien med fly. Benyttet her anledningen til å beskue byens
mange vakre og majestetiske byggverk.
Klassisk konsert på Schönbrunner Slott
var også en stor og magisk opplevelse.
Med leiebil over til Nitra tok det berre ca
2,5 time. Utstillingen var fordelt på 12
små og mellomstore haller. Lørdagen
var tydeligvis den store besøksdagen
med til dels trengsel og køgåing mellom
hallene. Lysforholdene i noen av hallene
var heller dårlige. Har kanskje noe med
alderen å gjøre, men når 80% av de besøkende er fra 50 år og oppover så har
det en del å si. Det same gjelder også
for de som er dommere.
Rundt 7500 utstillte duer er litt nedtur
når man har vært på de store Tyske utstillingene. Kvaliteten var nok også litt
skuffende i rasene som jeg kjenner best
til. Men for all del, det var nok å se på
i løpet av 2 dager. Øst Europerene har
nok litt andre interesser for raser enn
det vi har i Norge. Spesielt de mange
tomler og roller rasene var facinerende.
Her foregikk en god del kjøp og salg
blant personer fra det østlige Europa.
Språket var ikke til å forstå men det var
mye peking, fakter og fingrer i lufta for å
illustrere pris.
Formduer var den tredje største gruppen med 1535 duer. Mährisk strasser
den største rasen her med 251 utstillte.
Ikke så unaturlig siden det er en Tjekkisk/Slovakisk rase. Ellers 157 Luch og
Tysk skjønnhetsbrevdue 120 som de
mest tallrike.
196 vorteduer med 85 Carrier på rekke
og rad var facinerende.
Duevennen 4-2010
10
Tjekkisk trommedue, blå.
Foto: Terje Ree
I hønseduer var det 821 duer med 367
King som den dominerende rasen. Stor
kontrast til ”berre” 91 Eng. Modena.
Kropperter og pustere med 1720 duer
som den nest største gruppen. Hele 442
Engelsk Kroppert og dermed den mest
tallrike rasen på utstillingen blant duene.
Deretter fulgte Slovakisk og Tjekkiske
kropperter med rundt 200 i hver rase. 76
Verkhertflügel kropperter i alle fire farger var et fint syn.
Kun 354 fargeduer indikerer nok at fargeduer ikke lenger har oppdrettere i den
utstrekning det en gang var. Overraskende at gimpel var den største rasen
med 53 duer og Böhmisk vingedue, med
og og uten sokker, som nr. 2 med totalt
44 duer.
119 trommeduer var skuffende for undertegnede sitt vedkomende både i antall og kvalitet. Dette var også den min-
Damasener. Foto: Terje Ree
ste gruppen. Tjekkisk trommedue var
naturligvis med tanke på utstillingens
beliggenhet mest tallrik med 41 utstillte.
Dernest 30 Arabiske der ingen kunne
måle seg med vinneren til Jan Helge
Havsø på Sola. Ellers noen ganske få
eksemplarer i Bokharer, Tysk dobbelkappet, Tysk nebbdusk, Bernburger,
Dresdener, Harzburger og Frankiske.
473 strukturduer der påfuglduer dominerte med 147 stk. Gode dyr i hvite,
sorte og blå med god balanse, kropp og
hale. 82 parykker på nivå som hos oss.
39 kinesere kunne ikke matsje den kvalitet vi har i Norge for tiden.
Mefikker er heller ikke særlig utbredt
i denne regionen. 200 utstillt i denne
gruppen der blant annet Antwerpensmerle var helt fraværende. Dominerende i antall var Orientalsk mefikk i satinetter og blondinetter.
Til slutt kom tomlere, den aller største
gruppen. 1968 utstillte duer var fordelt
Hollandsk ballong, blå.
Foto: Terje Ree
på hele 129 raser. Mange nye fremmende og sjeldne raser var å se. Særlig de
små positur tomlerene er sjarmerende
med Sibirsk positur tomler som den
mest eksotiske i mine øyne.
Terje Ree
Duevennen 4-2010
11
Mine inntrykk fra
S.D.F.s nationalutstilling 2010
Først vil jeg takke for gleden av igjen
å treffe alle våre svenske venner, samt
æren av igjen å dømme deres duer. Skal
herved gå igjennom de jeg dømte, samt
gi noen helhetsinntrykk.
Gøteborg Tomlerne har de siste år gått
klart framover, spesielt i de sorte, de har
nå fått både strekk i hals, og eleganse,
samt at øynene nå snart er perfekt på
en del. Hodet og kappen er også blitt
meget gode. Her er denne fargen nå i
særklasse best i rasen.
Og når Erland Allansson fikk 97 på en
eldre han, så sier dette mye. Også hannen i buret etter var meget god, men
den var litt bred i halen. De gule mangler
fortsatt noe i elleganse og i øynene, men
håper de også kommer etter. De stålgrå
varierer for mye i farge og tegning etter
min mening, så her har dere noe å gjøre. Lennart Alm viste fram en meget god
eldre han som fikk 95, den mener jeg
har den rette farge og tegning. De hvite
mener jeg å ha dømt bedre tidligere,
men noen lovende ganske unge dyr fra
Erland, har sikkert utviklingsmuligheter.
I Svenske Kråsdue har fortsatt Clas
Jansson de klart beste dyr. Hans røde
utmerker seg helt klart. De har hode og
kappe, samt farge og tegning som gjør
at duene fra ham ligger klart forran de
øvrige fargene i kvalitet, 3 med 96 poeng, og hadde ikke den beste hatt en liten antydning kantvinge, hadde det vært
97. De 2 rødbåndede ligner nok mest
på standardbildet i type, men de hadde
sine øvrige mangler. Dette er muligens
den rette type slik de er ønsket, om en
Duevennen 4-2010
12
Gøteborgtumler, svart, 1,0, 97 p.
Eier: Erlend Allandson.
Foto: Sten Jønson
litt større, slik at her han oppdretterne
en jobb å gjøre for hvilken type som
bør utvikles i fremtiden. (Hørte nemlig
noen røster om dette). De blå har store
mangler i farge og tegning, og er heller ikke gode i hode og kappe. De sorte
har også flere mangler som jeg nevnte
på kortene, ikke minst var de stort sett
store.
De sortvingede Kobbergimplene hadde
flere gode dyr, og Per­- Erik Larsson fikk
fortjent 97 på en eldre han. Noen ønsket
jeg litt bedre kobbefarge på, ikke minst
under buk og i kile, mens grønnglansen
var stort sett god. De blåvingede og 1
blåhamret fra Sten Jønson, var også
meget gode i disse vanskelige variantene. En gang blått igjen på den hamrede, og det skal bli interresant å se. Har
selv laget denne varianten i gull, så det
er bare snakk om tålmodighet.
Blå Thyringer vingeduer fra Per-Erik
Koppergimpel, sortvinget, 1,0 97 p. Eier: Erlend Allandson.
hadde god tegning og farge, men kunne ønsket dem noe kraftigere i figuren.
Pass også på rygglukningen, den skal
være godt lukket.
Blandt trommerne kunne Bernburgerne
fra Ossian Siegmund vært noe fastere i
kappen, samt noe kraftigere i figur, den
beste på 94. Men hvorfor stille ut en han
fra 2005 med 2 farger på øynene?
Bucharerne fra Faik Hadzimuratovic
hadde en sort som best på 95. Den var
ganske god, men ønskes noe kraftigere i figuren på dem alle. Også kappen
ønskes noe fastere, og litt bedre nebbdusker, samt kraftigere i sokkene. Dette
gjeldt alle fargeduene.
Det som forøvrig gledet mag var at den
Svenske Tumlet er i framgang siden sist
jeg så dem. Den nærmest fantastiske
Bloninetthuen fra Lars Sjøstedt, som
ble Best in Schow, de mange gode dyrene blandt puster/kroppertene. Og ikke
å forglemme Per-Alfred sine Kinesere.
Men jeg hadde ventet de beste Romerne noe bedre, håper de kommer tilbake
i bedre kvalitet neste gang.
Arrangementet var jo meget vellykket
med all publikum, og det er å håpe at
dette gir nye medlemmer til vår kjære
hobby.
Så til slutt takk for all gjestfrihet vi ble
vist, og oppvarting forøvrig.
Bjørn Carlo Andersen.
Duevennen 4-2010
13
Aase og Arne Dahl på norgestur
Arne Dahl og undertegnede (hans kone
Aase) har været på en kombineret ferie
og duetur rundt i det sydlige Norge. Vi
har besøgt mange søde og rigtig rare
mennesker og blev alle steder rigtig flot
modtaget og flot beværtet. Tusind tak til
jer alle, også for overnatningerne.
Arne fik også set mange smerler hos
vore norske duevenner og andre raceduer bl.a.
kinesere og tyske kappede og bucharer
hos Terje Ree, som vi besøgte først.
Terje kørte med os op til Aastein Aase,
hvor vi så smerler og eng. modenaer.
Herefter gik turen op over til Haugesund
i flot sensommervejr. Her havde vi et
også et dejligt ophold, hvor vi ud over at
se Yngvars smerler også var på en dejlig udflugt til nogle øer helt ude vestpå.
Arne var med Yngvar i deres klubhus
hvor han hilste på Jan Oksner og andre
duevenner.
Så gik turen igen nordpå i det flotte
landskab op i nærheden af Bergen, og vi
gik en tur i Fanas flotte park og så vandfald, og også overværede, at der kom
mange menneske til kirken iført flotte
nationaldragter, sikkert til et bryllup.
Næste dueven vi besøgte var Jan Bødtker. Her var afrikanske mæfikker og andre på slaget.
Efter vores ophold på en campingplads
kørte vi videre mod nordøst igen igennem fantastiske landskaber og Europas
længste tunnel (en flot oplevelse med
de farvede lys inde i midten.) Herefter
kørte vi igennem Hemsedal, hvor vi så
de gamle sæterhytter.
Vores tur førte os også igennem de for
danske populære skisportssteder Telemarken og Vrådal.
Duevennen 4-2010
14
Smerle.
Dun 0,1 97p. 2009.
Opdræt Arne Dahl
Foto: Duus.
Vores sidste ophold var hos Paul Jensen i Rykene, også her var det smerler
og danske tumlinger og turbits, som
skulle beses. Pauls søn Paul Øjvind
deltog i diskussionerne om duerne. Det
samme gjorde Jon Fløjstad, og hvis
smerler Arne var henne og se sammen
med Paul.
Tusind tak for alt til vore norske duevenner, nu håber vi bare, at vi får mulighed
for at gøre gengæld.
Arne og Aase
Sykdomsforebygging og medisinering
i dueslaget
Artikkelen ble publisert i danske Raceduen nr. 1 i 2001.
Som raseduemann og dyrlege har jeg
en naturlig interesse for duesykdommer
og medisinering av duer. Jeg støter på
uvitenhet og derav følgende feilmedisinering når jeg snakker med duefolk om
sykdomsproblemer og medisin.
Jeg
håper, at denne artikkelen kan avhjelpe
noen av de verste misforståelser.
Generelt gjelder selvfølgelig at forebyggende er bedre enn helbredelse samt at
medisin, med få unntagelser, kun skal
gis til syke duer og så vidt mulig, etter at
en dyrlege har stilt en presis diagnose.
Forebyggelse uten medisin
Dersom man skal oppstille noen få, enkle regler for hvordan man best forebygger sykdommer uten medisin, kunne det
se ut som følger:
- Unngå overfylte og dårlig ventilerte
slag (500 gr due har bruk for minst
¼ - ½ m2 og ¼-1/2 m3 luftrum)
- Daglig utskifting av drikkevannet.
- Hyppig rengjøring og regelmessig
desinfeksjon av slaget. Sørg for at
slag og reder er laget av et materiale
som lett kan rengjøres; dette gjelder
også volierer.
- Bruk for av god kvalitet.
- Regelmessig tildeling av vitaminer
og mineraler.
- Nye duer settes i karantene i 3 uker
når de kommer til et nytt slag.
- Årlig eller halvårlig undersøkelse av
gjødningsprøve og eventuelt av kadavre etter behov.
Forebyggelse med medisin
Enkelte lidelser kan være vanskelige å
forebygge uten bruk av medisin; dette
gjelder for innvollsorm, hud- og fjærparasitter samt Gul knop. Hvis man erfaringsmessig vet at disse lidelser forekommer på slaget, kan det være aktuelt
å forebygge dem medisinsk.
Orm
Duer infiseres av en rekke forskjellige
arter av orm. I Danmark er det oftest
rundorm (hårorm og spolorm) som gir
problemer. Symptomene på infeksjon
av orm varierer, men typisk ses løs avføring, avmagring, generell svekkelse og i
sjeldne tilfeller manglende egglegging og
tynnskallede egg.
Dersom en due har innvollsorm, kan
dette konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve som undersøkes av dyrlege.
Er man i tvil om det finnes orm på slaget,
bør man få undersøkt en gjødningsprøve
for å spare duene for unødig behandling.
Ved slaktning kan man selv undersøke
tarmen for tilstedeværelse av voksne
orm; metoden er dog ikke 100% pålitelig.
Ormekur er reseptpliktig og kan kun fås
ved henvendelse til en dyrlege og mange
dyrleger krever å få en gjødningsprøve
undersøkt, før ormekuren kan utleveres.
Ormekur bør i problembesetninger gis
to ganger årlig, best ved avlssesongens
begynnelse og ved avslutning. Det er en
fordel å skifte mellom forskjellige preparater, slik at man hvert eller annen hvert
år, bruker en ny type ormekur. Dette gjøres for å minske resistensutviklingen hos
ormene. Ormekur gis i drikkevannet, di-
Duevennen 4-2010
15
rekte i nebbet på den enkelte due eller
som injeksjon; oftest er det enklest å gi
det i drikkevannet.
Visse typer av ormemidler har også effekt på fjær- og hudparasitter. Dette er
for eksempel tilfelle for Ivermectin. Ivermectin har ikke tidligere vært anvendt i
særlig stor grad til duer, men finnes for.
eks i Americas ”Anti-utøy/orm”, et preparat som dryppes i nakken på den enkelte
due og opptas herfra i hele kroppen. Visse typer ormekur påvirker fjærdannelsen
og skal derfor ikke gis i felleperioden;
dette gjelder spesielt stoffer av benzimidazolgruppen – spør dyrlegen til råds
om dette. Trådbunn i slag og voliere er
for øvrig en meget effektiv måte å unngå
spredning av orm på.
Hud- og fjærparasitter
Det finnes en hel rekke av parasitter i
denne gruppen. De hyppigst forekommende under danske forhold er fjærmidd
og –lus.
Som tidligere nevnt, kan Ivermectin benyttes. Andre effektive preparater er
Vaponastrip, diverse utøy- og insektssprays samt permethrin pudder mot utøy.
De tre sistnevnte bør anvendes løpende
gjennom hele året. Ukentlige bad eventuelt tilsatt badesalt og hyppig rengjøring
er også effektivt.
Gul knop
Gul knop forårsakes av en mikroskopisk
parasitt – en såkalt trichomonade. Parasitten er nesten umulig å unngå i dueslaget og langt de fleste slag har problemer
med gul knop. Sykdommen forårsaker
ofte et gulaktig belegg i halsen og medfører høy dødelighet. Gul knop rammer
hyppigst unger som får smitten gjennom
duemelken eller drikkevannet. Skal gul
knop forebygges medisinsk, bør hele
Duevennen 4-2010
16
slaget behandles umiddelbart før avlssesongen innledes.
Det er dessverre ikke spesielt mange
effektive midler tilbake på markedet til
behandling av gul knop. I Danmark anvendes metronidazol som finnes i Flagyl.
Metronidazol kan i noen tilfelle gi problemer med befruktningen og bør derfor
ikke overdoseres. Jeg anvender drikkevannsmedisinering i en dosis på 50 mg/
kg legemsvekt daglig i 4 dager. Man bør
være oppmerksom på at etter gjeldende
lovgivning må duer, som er behandlet
med metronidazol, ikke anvendes til
menneskeføde.
Behandling kun ved sykdomsutbrudd
Stort sett alle andre typer av lidelser enn
de tre ovennevnte, skal ikke behandles
med mindre det er konstatert sykdomsutbrudd. Årlige eller halvårlige ”kurer”
med Baytril eller andre typer antibiotika
er det glade vanvidd og fremmer kun to
ting: Resistensutvikling og medisinalvarefirmaenes inntjening. Det tjener derfor
intet gavnlig formål å gi friske duer antibiotika. Jeg omtaler kort tre lidelser som
mange forsøker å forebygge ved å gi medisin. For alle tre sykdommer gjelder det
at man kun bør behandle ved utbrudd.
Coccidier
Coccidier kan til en hver tid finnes i stort
sett alle friske duers tarmsystem. Coccidiene blir kun et problem i det øyeblikk
duens imunforsvar svekkes, for eksempel som følge av stress på grunn av
overfylte slag, utstilling eller sykdomsutbrudd.
Hvis ikke duene er syke av coccidier, er
det altså meningsløst å behandle da duene vil bli infisert igjen straks behandlingen er overstått. For øvrig tjener de ”naturlig” forekommende coccidier i duens
tarm et gavnlig formål, idet de er med
til å utvikle duenes naturlige resistens
mot sykdommen. Coccidier er etter min
mening en overbehandlet sykdom i danske dueslag. Det er meget få danske
slag hvor coccidier er et reelt problem.
Coccidier kan konstateres ved hjelp av
en gjødningsprøve; så er man i tvil om
infeksjonspresset på slaget, bør man få
undersøkt en gjødningsprøve.
Paratyfus
Paratyfus er vel nok – med unntakelse av
paramyxo – den mest fryktede duesykdom, vi kjenner. Sykdommen forårsakes
av en salmonellabakterie. Paratyfus kan
vise seg på en rekke forskjellige måter
som jeg ikke vil komme inn på her.
Sykdommen er vanskelig å komme til
livs da friske duer godt kan huse bakterien (friske smittebærere), og da den kan
overføres med ville fugler og andre smådyr – bl.a. rotter og mus. Smitte via foret
forekommer likeledes.
Paratyfus kan konstateres ved hjelp av
en gjødningsprøve. Gjødningsprøven
fra eventuelle nyinnkjøpte dyr kan sikre,
at man ikke kjøper seg til sykdommen.
Behandling mot paratyfus bør kun foretas ved utbrudd.
Forkjølelse
Forkjølelse kan forårsakes av en rekke
forskjellige organismer – både bakterier,
virus o.a. Forkjølelse er i seg selv ikke
det store problemet og duene bekjemper
oftest lidelsen av seg selv. I alvorlige tilfelle kan forkjølelse bane vei for andre
mer alvorlige lidelser fordi duenes immunforsvar er svekket. Hvorvidt en forkjølelse krever behandling, må avhenge
av utbruddets karakter. Forkjølelse kan
ikke forebygges medisinsk.
Rischewer, stjernehale, rød.
Foto: de Koster
Gode råd når det gis medisin:
Når det medisineres i dueslaget, skjer
det oftest via drikkevannet. Mange former for medisin nedsetter duenes drikkelyst med opp til 50%, så skal duene
ha fullt utbytte av medisinen, bør man gi
dem mindre vann enn vanlig så man sikrer seg at de drikker opp.
Når det gis medisin, bør man til enhver
tid behandle med den av dyrlegen angitte dosis og i det angitte tidsrom. Skjærer
man ned på dosis eller behandlingstid,
har behandlingen ingen effekt og kan i
verste fall være skadelig.
Med mindre annet er nevnt, bør behandlede duer først spises etter 45 dager.
Duer behandlet mot Gul knop med metronidazol, må aldri spises.
Avslutningsvis vil jeg ennå en gang understreke viktigheten av god hygiene og
lav belegningsgrad i sykdomsforebyggelsen. Tar man hensyn til disse to faktorer,
kan våre duer spares for mye lidelse og
medisinering.
Anders Christiansen.
Artikkelen er oversatt og bearbeidet av
Arthur Kallevik.
Duevennen 4-2010
17
Norsk Tomler-treff på Avaldsnes
En den harde kjerne av NT-oppdrettere. Foto: Jan H.
Lørdag 18. September arrangerte Norsk
Tomlerklubb treff på Henderson Airport Hotell i flyplasskrysset på Avaldsnes. Hotellet
ligger ca. 7 km fra Haugesund sentrum.
På dagsorden stod følgende:
• Gjennomgang av endringene som
er gjort i standarden.
• Hvordan skal oppdretterne forholde
seg til disse fremover?
• På oppfordring fra NTK styret hadde
Jan Heldal påtatt seg å komme med forslag til ”oppjustering av
standardbildet.
• Gjennomgang av ungdyr.
• Eventuelt.
Duevennen 4-2010
18
Deltagere på treffet var:
Ole Kjell Løvås, Jan Oksnes, Yngve
Øvstedal, Sigurd Haukås, Ådne Olsen,
Trond Børseth, Jarl Undahl, Jan Heldal,
Arthur Kallevik, Hans Petter Nernes,
Rolf Tollaksen, Svein Harald Vikse og
Gunnar Brandal.
Formannen i NTK, Svein Harald Vikse
ønsket velkommen til treffet. Han kunne
blant annet fortelle at en oppdatert standard skulle være klar til LU i Østfold i
februar 2011.
På treffet ønsket NTK fokus på plassering og form på krone/rosetter, fotbe-
fjæring og rygglukking. Disse punktene
er noe forandret i den nye utgaven av
standarden. Mange dyr står med noe
lave rosetter og ønsket er at plasseringen kommer opp på høyde med øret.
Korte, og ujevne sokker er nå til dels
historie. Sokkene ønskes mellom 5 til 10
cm, og ikke kortere enn 5 cm. Lengden
er målt fra midt under foten og utover.
Rygglukking ser ut til å bli bedre, og oppdretterne er blitt mer oppmerksomme på
problemet.
Det ble foreslått at NT skulle bedømmes
mest mulig i buret. Dette var det bare
delvis enighet om. Erfarne dommere
hevdet at mange detaljer må sjekkes
med duen i hånden, og spesielt når duer
skal sammenlignes på detaljer som øye,
panne, nebb, rosetter, fjærkvalitet osv,
er det helt nødvendig at duene håndteres.
Det ble påpekt at det ville være ønskelig at den nye utgaven av standarden ble
satt opp etter malen som blir brukt og
anbefalt av EE.
Jan Heldal hadde deretter et interessant
foredrag om standardbildet til NT. Han
viste utviklingen fra vel hundre år tilbake
og frem til i dag. Flere hadde nok hatt
interesse av å ta del i dette. Det gjelder
å kjenne sin besøkelsestid og møte opp
på treffene.
Avaldsnes, 18. September 2010.
Gunnar Brandal (Sekr. NTK)
Duevennen 4-2010
19
Modena på Halsnøy 2010
Igjen en flott helg på Halsnøy med god
stemming, god mat og godt vær.
Bedømmelsen av Modena var denne
gangen lagt opp som et kombinert undervisnings-og gruppearbeid. Etter en
kort gjennomgang av standarden startet
bedømmelsen som var etter det amerikanske systemet med sammenligning og
klassesystem.
10 deltagere utgjorde “dommer-juryen”
som fungerte slik at det ble gitt plasseringer, og duen med de beste (laveste) plasseringene ble nummer en i klassen, nestbeste de nest laveste osv.
Systemet har som fordeler at “dommerne”
blir sterkt involvert og har mulighet for å
få en god oversikt hva gjelder egen vurderingsevne i forhold til de andre i dommergruppen. Selvsagt er det nødvendig med
god kjennskap til standard og detaljer i rasen for å kunne avgi en god vurdering. Det
viste seg også snart at det var stor sprik i
gruppen, og grunnene kan nok være flere.
Dette var delvis forventet, og det viktigste
var å få et engasjement og sterkere interesse for rasen.
Denne gangen var hovedvekten lagt på
følelse for type og mindre vekt ble lagt på
andre detaljer. Det var likevel overraskende at punkter som underlinje og “splittet”
vinge gikk hus forbi for mange. Underlinje
har vært på agendaen på Halsnøy rundt
regnet de siste 10 årene og vingeføring
ble spesielt nevnt før bedømmelsen startet.
Det endelige resultatet var slett ikke dårlig
utgangspuntet tatt i betraktning, men rekkefølgen ville nok blitt adskillig mer konsekvent med en kyndig dommer.
Duevennen 4-2010
20
Eksempel på
bedømmelse
som viser
spredningen og som
gir grunn til
ettertanke.
Foto: Per
Nielsen
Formannen vår, Odd Helge, ble forespeilet en enkel oppgave som sekretær. Fasiten viste at han fikk seks timer med intens
konsentrasjon og skrive-arbeid. Modenagruppen er Odd Helge stor takk skyldig.
Spørsmålet er hvordan vi skal kunne utnytte den øvelsen og interessen som dette
skapte på best mulig måte? Så vidt jeg kan
se vil det aller beste være å få en god dommer som forklarer grundig hva han gjør
og hvorfor. Willi Reichert fra Kansas har
sagt seg villig til å besøke oss på Halsnøy
i 2011. Willi er en meget erfaren oppdretter og dommer som er spesielt flink til å
fortelle hvorfor og hvordan. Måten han
håndterer duene på er også et eksempel
til etterfølgelse. Jeg har foreslått for styret
i Hønsedueklubben at Willi Reichert inviteres under forutsetning at han selv står for
transporten til og fra Norge, og at klubben
dekker utgiftene på Halsnøy. En forutset-
ning er at vi igjen bruker det amerikanske
bedømmelses-systemet slik at utstillerne
kan følge hele bedømmelsen, og at vi med
visse begrensninger tillates å stille spørsmål. Den tradisjonelle diskusjonen forventes etter bedømmelsen, og med tanke på
årets sprikende vurdering av duene er det
viktig at vi får korrekte retningslinjer.
Interessen for Modena i Norge synes å
være stigende, og det samme kan sies om
kvaliteten. Det var mange gode ungdyr, og
nå er det også flere som satser på gazzi.
For å finne Modena av tilsvarende kvalitet
og “Holmes-type” må en I alle fall utenfor
Europa. Glenn Gundersen tok den siste
delen av dommerprøven og er nå godkjent
som Modena-dommer.
Beste Modena, eldre sort han. Utstiller Bjørn
Olsen. Legg merke til den vannrette ryggen
som viser at duen er i balanse.
Foto: Per Nielsen
Jon Fløistad takker for maten.
Foto: JanH
Beste sorte, unge han.
Utstiller og foto: J. Heldal
Beste gazzi, bronse tri ung han.
Utstiller og foto: J. Heldal
Duevennen 4-2010
21
100-års jubileumsutstilling for
den britiske Modena-klubben - NMC
Duevennens utsendte sammen med Bill Rogers fra Cape Town. Foto: Jan H.
Siste helgen i oktober feiret NMC at det
var et hundre år siden klubben ble stiftet.
Sammen med Rick Barker, Ricks sønn
Jason og Willi Reichert kjørte vi med bil
nordover fra London. Hotellet de fleste
besøkende Modena oppdretterne bodde på lå mellom Nottingham og Lincoln,
et område omtrent midt i England. Her
møtte vi Modena-venner fra Danmark
(Chr. V., Houpst og Bruun), Nederland,
Belgia, Frankrike og Ungarn .
Selve utstillingen var lørdag, og lagt opp
som endags-utstilling. Før bedømmelsen startet fikk vi anledning til å se over
de 583 utstilte duene. Her møtte vi også
representanten for den internasjonale
Modena klubben (IMC) i Sørafrika, Bill
Rogers. Bill bor i Cape Town og var på
Duevennen 4-2010
22
besøk hos sønnen Clay som har flyttet
til England. Clay både dømte og stilte
ut, og har dessuten innsett at det beste
stedet i Europa en kan se Modena som
følger den engelske standarden er på
den norske vestkysten.
Formannen (presidenten) i NMC er David Barraclough som imponerte med å
stille ut 68 dyr. Et annet medlem av styret, David Iddon (lærer med fransk som
hovedfag) deltok bare i gazzi, men hadde til gjengjeld påmeldt 27 duer. En annen gazzi spesialist er Roger Guillemot.
Til tross for at han nylig er blitt behandlet
for en alvorlig sykdom og har
passert 80-års merket, kjørte han selv
fra Paris og stilte 17 duer. Det er slike
medlemmer enhver klubb kunne ønske
seg!
Beste Modena, mealy, ung hun. Tommy
Elton, England. Foto: Jan H.
Beste hvite på utstillingen utstilt av Peter Leijten, Holland. Duen har norsk bakgrunn men
er dessverre utvannet med noe “løst og langt”.
Beste gazzi, AOC, ung han. Utstiller Rorer
Guillemot, Frankrike. Foto: Jan H.
Gul gazzi, sertifikatvinner med kontinental
type, benstilling og balanse.
Foto: Patrick Laval
Duevennen 4-2010
23
Bedømmelses-systemet var lagt opp på
en etter mitt syn tungvint og lite effektiv
måte.
Dommerne skulle heller ikke ta duene ut
av buret, visstnok fordi endel duer skal
ha så dårlig temperament at de da ville
bli umulig å bedømme ??? Dette førte til
at det f.eks stod sertifikatvinnere i gazzi
med brutt øye, hvite slagfjær og dårlig
kondisjon. Dommerne nominerte sine
kandidater til en egen burrekke kalt “seiersrekken” (Victory row). Etter lange forhandlinger ble beste Modena (Supreme
Modena) en ung, mealy hun fra briten
Tommy Elton. Beste gazzi ble en AOC
(!) grislet fra maestro Roger Guillemot.
Begge disse to hadde rimelig rette ben,
og alle Rogers duer hadde gode panner.
Typen Modena på utstillingen holdt som
ventet ikke de kravene som stilles i den
engelske standarden (Holmes 1911), og
de aller fleste så ut til å være avlet etter
de kontinentale standardene for engelsk
Modena.
Utstillingen var i hovedsak feiringen av
klubbens 100-årsjubileum og derfor
også W. F. Holmes som både startet
klubben, skrev standarden og var ledende oppdretter de første 48 årene i klubbens historie. Holmes beskriver helt klart
en annen type enn den vi kunne se her.
Initiativtaker og drivende kraft i arbeidet
opp mot utstillingen var Dennis Thornton, en pensjonert major fra den britiske
hæren som startet med Modena for 6 år
siden. I forbindelse med jubileet ga Dennis Thornton ut en bok der han har samlet artikler og synspunkter fra Holmes,
Sears, Sharpe Magee og Watmough.
Boken er trykket i 100 eksemplarer og
viser også bilder av dagens Modena i
England. Under dette arbeidet ble han
Duevennen 4-2010
24
Dennis Thornton
Foto: Jan H.
mer og mer klar over at en i Storbrittania
hadde mistet den korrekte typen. Med
den sytematikken og energien Thornton
legger for dagen er det håp om at britene snart kan være tilbake på rett spor.
Søndag morgen var det årsmøte i NMC.
Bortsett fra innfødte deltok tre utenlandske medlemmer (Barker, Reichert og
Heldal). På møtet ble det gjort helt klart
at NMC ikke ville tillate noen forandringer i den gjeldende (1911) standarden.
Dette var av stor viktighet for oss i Norge
(og i Sverige) som har avlet denne typen
Modena i alle fall de siste 60 år. Britene
er ikke klar for å godkjenne et standardbilde nå, men kanskje vil et samarbeid
med den amerikanske NMC og Rick
Barker kunne gi resultater?
Utstillingen var en viktig markering av
klubbens 100-års jubileum, men også
en mulighet for medlemmer av NMC til
å vurdere sitt syn mot standarden, kontinentet og resten av Modena-verden.
JanH
Duevennen 3 - 2010
Forrige nummer av Duevennen var et
“prøvenummer” med tanke på å ha et
felles blad med Sverige. Både Sverige
og Norge har 4 nummer i året. Til å være
det første felles blad, så må jeg si at det
ble bra. Har forresten bare fått positive
tilbakemeldinger. Det er klart at det blir
noen feil og de skal jeg rette opp nå i
dette nummer.
Når det gjelder våre medlemsblad, så
mener jeg at dette er veien å gå. I begge
landene får vi da lese om hva som skjer i
det andre landet, for vi har så mye ellers
med hverandre å gjøre. Vi er heller ikke
flere medlemmer i disse landene, enn at
alt for mye av forbundenes økonomi, går
til medlemsbladet.
Jeg mener også at Danmark må være
med i bladsamarbeidet. Danskene skal
nå ned i 10 medlemsblad i året. De skal
også litt ned i sideantallet. Kontigenten i
DRF stiger til kr 400,-(dkr) pr.år.
I et felles blad, må det for eksempel
gå ann å fordele sideantallet etter hvor
mange % medlemmer de forskjellige
landene har. Blir bladet trykket i Danmark, så sender vi andre det ferdig koreturlest til Danmark.
Dette er mine meninger.
Jørgen (redaktør).
Mellankrigstiden
Under tiden efter första världskriget
var det inte bara tumlettodlingen som
växte fram och tog form. Kontakterna
med prisdomarna från både England
och kontinenten och framförallt Danmark ledde till en omfattande import
av dyra och värdefulla avelsdjur i de
andra europeiska duvraserna.
En känd svensk duvman från denna
tid var den myndige bryggmästaren
Nils A.T. Ahlbom i Halmstad. Med
sina importer från Tysklands främste
duvman, dr. Trübenbach i Chemnitz
lade han grunden till den berömda
svenska isduvestammen som bidrog
till att isduvan efter kriget kunde hämta sig på kontinenten. Han var även
en stor odlare av peruker och påfågelduvor.
Ohjälpligt förblindad av Stortyskland
förblev dock Ahlbom en kontroversiell
person i SDF. - En som vägrade att
lägga bort titlarna med honom var för
övrigt den unge Gunnar Nordqvist.
Duevennen 4-2010
25
Styremøte 20. april 2010 i Ølen
Tilstede var Johan Ebeltoft, Kåre John
Larsen, Arthur Kallevik og Jørgen Eljervik.
1. Referat Representantskapsmøte
2010.
Referatet godkjent.
2. Referat styremøte 5.2.2010.
Referatet godkjent.
3. Økonomi.
Arthur opplyser at økonomien er tilfredstillende. Regner med en nedgang i abonnementer av Duevennen, etter at vi la på prisen.
4. Oppgaver i 2010.
De viktigste oppgavene i 2010 blir:
- Duevennen,
-felles svensk-norsk medlemsblad.
-utdannelse av dommere,
-Skandiaskue, å få duene hjem
igjen til Norge. Uten for lang karantenetid,
5. Referat fra nordisk formannsmøte på Sola under landsutstillingen.
Johan Ebeltoft og Kåre John Larsen stilte for oss. Fra Sverige var
Lars-Olof Valemark (formann) og
fra Danmark var Hans Ove Christiansen (formann). De sakene som
var oppe her var først Skandiautstilling i Fredericia 2011, med duer fra
norden. Det som er vårt problem
her, er å få duene hjem til Norge
igjen, uten at de må være i lengre
karantene.
Det neste punktet, er å få til et felles
Duevennen 4-2010
26
medlemsblad. Her var ikke danskene videre interessert , slik at vi kommer til å lage et nummer(3-2010)
sammen med Sverige. Om det blir
bare med det ene bladet, eller vi går
videre, får vi diskutere etter prøvenummeret (til høsten).
6. Skandiaskue
2011
i
Fredericia,Danmark.
Kåre John arbeider med dette for
NRF. Han redegjorde fra møtene
han har hatt med Mattilsynet i forbindelse med Skandiaskuet, og det
å få duene hjem rett etter utstillingen. Problemet er at duene skal i
karantene, før vi får de hjem.
Kåre føler at Mattilsynet er på glid.
Det er klart at vi må pålegge oss
selv noen restriksjoner for å få dette
til. Slik vi andre i styret tolket Kåre,
så kan det bli norske duer på Skandiaskuet.
7. Duevennen 3-2010, et norsksvensk dueblad.
Duevennen 3-2010, blir i år et fellesblad med Sverige. Bladet skal
lages og trykkes her hos oss. Antallet blad blir 600 stk. Johan snakker
med den svenske formannen om
hvordan vi skal gå videre med den
svenske delen av bladet.
Er alle fornøyd med å ha et felles
blad, så går vi videre og utvikler et
felles norsk-svensk dueblad.
8. Samling norske dueraser. Oktober 2010 i Stavanger.
Etter litt diskusjon, kom vi frem til at
det var bedre å ha det i Haugesund,
siden det ligger midt mellom Stavanger og Bergen. Vi bruker bare
lørdagen, slik at folk fra disse foreningene (områdene) kan reise på
dagen.
NRFs styre mener at vi må konsentrere oss mer om de norske rasene,
dette gjelder både standard og
dømming av disse rasene. Vi ser
at Norsk Tomler er kommet til Danmark, Sverige og Tyskland. Interessen er etter som vi forstår økende.
Det blir sendt ut innbydelse til spesialklubber, dommerringen og avlsråd. Det er også åpent for andre interesserte. Johan lager agendaen.
For å ta videre tak om dommere,
har styret bestemt at vi vil lage noen
retningslinjer. Vi bestemte i fjor at vi
ikke gir foreningene støtte til dommerutgifter. Det å få en dommer fra
for eksempel Danmark, er ikke noe
dyrere enn å få en dommer fra andre siden av fjellene. Det er vel heller billigere.
Styret har derfor bestemt at NRFs
styre i samarbeid med dommerringen og arrangerende forening,
henter inn to topp internasjonale
dommere. Disse dommerne skal
da holde kurs- foredrag om duene i den gruppa de dømmer. Her
skal da de norske dommerne som
er godkjent i denne gruppen møte
opp. Det skal også være åpent for
andre dommere (og nye dommere)
,og IKKE minst oppdrettere i disse
rasene.
Vi mener at dette må være bedre
enn å sende dommere til utlandet.
Nå får dommerne god tid til å høre
og spørre. Vi så på siste landsutstillingen hva Theo Schneider gjorde.
NRF tar utgiftene med å få dommerne til utstillingen.
For 2011 har vi besluttet å hente
dommere i gruppene Utenlandsk
tomler, kortnebbet og i Formduer.
Vi vil evaluere denne ordningen etter landsutstillingen i 2013.
9. Oppdatering utstillingsreglement
etter vedtak om championat.
Dette ble vedtatt på siste rep.møte.
Vi ber Hans Petter legge det inn i
utstillingsreglementet. Her må det
også legges inn rekkefølgen når det
gjelder å finne ut hvilken due som
er vinner ved lik poengsum.
10. Søknad ØRF.
Søknad om kr.5000,- i støtte til
dommere på landsutstillingen 2011.
Det er ikke avsatt midler på årets
budsjett til dette.
Henviser ellers til punkt 8.
11. Søknad fra Norsk Kineser Klubb.
Søknad fra Norsk Kineser Klubb
om å bli godkjent som spesialklubb
for Kinesere. Styret i NRF godkjenner klubben, og ønsker de velkommen og lykke til.
Hjemmesiden til NRF,
www.raseduen.no
Styret ønsker nå å fornye siden.
Det er ikke gjort noe siden den ble
laget. Jørgen tar kontakt med Hans
Petter, og hører om han kan gjøre
dette.
Jørgen Eljervik.
Duevennen 4-2010
27
Jubilanter
Johnny Larsen 40 år
Johnny rundet 40 år 13. november og
noen ord herom er absolutt berettiget.
Interessen for duer begynte som guttunge og de første duer ble hentet hos Stein
Thorsen. Det var imidlertid Rolf Helgesen som ble mentor og det store forbilde
siden oppveksten var på Ask. Resultatet
ser vi i dag. Sammen med Johne Alex
Larsen ble hobbyen forsterket og heldigvis spikret fast. I dag kjenner vi Johnny
som engasjert ildsjel, alltid positiv og ikke
minst smilende. Han spør aldri hva foreningen kan gjøre for ham, men istedenfor
”gyver” han løs alt han kan for foreningen
og miljøet. Vi i Bergens Praktdueforening
har allerede mangt og mye å takke Johnny for. Undertegnede sa til sjefen i huset
på Lokøy at nå må jeg skrive noen ord
om Johnny som er 40 år. Hennes kjappe
reaksjon var: Skriv at han er et GULL !
Foto: Per Nielsen
Johnny, Gratuler med overstått
40 års dag.
For hele Bergens Praktdueforening
og alle hans venner.
Per
Diverse
Fra Dommerringen
Det blir anledning til å ta dommerprøven
i en rase eller ei gruppe på Landsutstillingen i Sarpsborg. Interesserte må
melde seg til Yngve Øvstedal senest
torsdag 3. februar.
Hittil i år har 3 dommere bestått prøven
og er godkjent dommer i rasen .
Svein H. Vikse i Norsk Tomler.
Johnny Larsen i Modena.
Glenn Gundersen i Modena.
Dødsfall. Æresmedlem i Norsk Rasedueforbund og Norsk Tomler klubb,
Asbjørn W. Knudsen, Fredrikstad døde stille og rolig fredag 12 november
2010, 92 år gammel.
Duevennen 4-2010
28
Annonser
2 par Carrier
til salgs
Kan leveres på Høstutstillinga
Henvendelse Y. Øvstedal
Engelsk Modena,
schietti til salgs
Terje Eljervik.
tlf.52824886, 94169766.
Svein Harald ble observert på Halsnøy i høst.
Hva ligger bak?
Vikse og Børseth på Modenahandel i 1992.
Duevennen 4-2010
29
Duevennen 4-2010
30
Pb. 209 5588 Ølen
Tlf. 53 76 60 80 Faks 53 76 60 81
Duevennen 4-2010
31
Returadresse:
Arthur Kallevik
Kvevegen 17
5517 Haugesund
Er du interessert i mer informasjon?
Kontakt Erik Tufte
Tel. 56 17 84 47 eller 977 79 019
E-post: [email protected]
Duevennen 4-2010
32