Hva passer for meg? - Strinda videregående skole

Transcription

Hva passer for meg?
Om fag og fagvalg for skoleåret 2014/15
STRINDA VIDEREGÅENDE SKOLE
Program for idrettsfag
Program for studiespesialisering
Hva passer for meg 2014_2015.doc
side 2
Innhold
GENERELLE OPPLYSNINGER ..................................................................................3
PROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING ..............................................................4
VALG AV FAG .......................................................................................................4
FELLESFAG ..........................................................................................................5
PROGRAMFAG .....................................................................................................6
PROGRAM FOR IDRETTSFAG ..................................................................................7
FELLESFAG OG PROGRAMFAG I TREÅRIG LØP .............................................7
FELLESFAG OG PROGRAMFAG I FIREÅRIG LØP ............................................8
PRAKTISK GJENNOMFØRING AV VALGENE ..........................................................9
BESKRIVELSE AV FAGENE ......................................................................................9
BIOLOGI ................................................................................................................9
BREDDEIDRETT ...................................................................................................9
ENGELSK ............................................................................................................10
GEOFAG .............................................................................................................11
KJEMI ..................................................................................................................11
MARKEDSFØRING OG LEDELSE .....................................................................12
MATEMATIKK .....................................................................................................12
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP ........................................................14
MUSIKAL .............................................................................................................14
PSYKOLOGI ........................................................................................................15
POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN ....................................................................15
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ..............................................................16
TOPPIDRETT ......................................................................................................16
EKSEMPLER PÅ VALG AV FAG ..............................................................................18
TILLEGGSPOENG ....................................................................................................18
NOEN SPESIELLE OPPTAKSKRAV PER. NOV. 2013 ............................................19
Hva passer for meg nov. 2013 .doc
side 3
GENERELLE OPPLYSNINGER
Denne teksten gjelder for elever på første og andre årstrinn i program for idrettsfag
og program for studiespesialisering skoleåret 2013/14.
Med en time menes i denne teksten en skoletime på 45 minutter.
Fellesfag er fag som elevene må ta.
Programfag er fag som i noen grad kan velges fritt, men det stilles bestemte krav til
mengde og kombinasjon. De fleste valgfrie programfag har 5 timer i uken, unntatt
noen realfag med ”X” i navnet, som har 3 timer, og musikalfagene, som har 2,5.
Programfag tilsvarer det som tidligere ble kalt studieretningsfag. Beslektede fag er
samlet i fagområder(se s.6).
Det kan bli endringer i tilbudet av programfag. Beslutning om dette blir tatt vinteren
2014 og avhenger av oppslutningen om de forskjellige fagene i prøvevalget.
Det finnes ikke lenger noe som heter valgfag.
Alle elever må lese et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Språk I er et språk som
eleven starter med på Vg1 og fortsetter med i Vg2. Språk II er et språk som elevene
fortsetter med fra ungdomskolen i Vg1 og Vg2. Språk I+II er betegnelsen på
språkfaget for de som ikke har ekstra fremmedspråk fra ungdomsskolen, og som
dermed må ha språk over 3 år i videregående skole.
Fullført og bestått utdanning gir generell studiekompetanse, dvs. mulighet til å
starte studier ved universiteter og høyskoler. Noen studiesteder har spesielle
opptakskrav. Bakerst i heftet finnes spesielle opptakskrav for noen studier.
Fullstendig oversikt finnes på www.samordnaopptak.no
Detaljert informasjon om struktur i videregående skole og regler for valg av fag
finnes i utdanningsdirektoratets Rundskriv Udir-01-2013. Skrivet finnes på
http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2013/Udir-1-2013-Kunnskapsloftet-fag--ogtimefordeling-og-tilbudsstruktur/
Læreplaner med detaljerte opplysninger om de enkelte fag finnes på
http://www.udir.no/Lareplaner/
Andre nyttige adresser:
www.vilbli.no
www.utdanning.no
side 4
PROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING
VALG AV FAG
Krav til valg av programfag
Alle Vg1-elever må velge ett av følgende to programområder for Vg2 og Vg3:
- realfag
- språk, samfunnsfag og økonomi
Elever i Vg1 velger fag for Vg2 og Vg3 samtidig. Elever i Vg2 har i prinsippet allerede
valgt, men de får anledning til å justere valgene så langt det er mulig.
Innenfor valgt programområde må alle elever velge to programfag fra forskjellige
fagområder som leses med 5 timer i uken i både Vg2 og Vg3. Det vil si at de velger
to fag i Vg2 som de fortsetter med i Vg3, til sammen 20 uketimer. Det er i prinsippet
ikke noe i veien for å ta to fag fra samme fagområde med til sammen 10 timer i uken
på ett år, men dette er bare unntaksvis mulig. I tillegg må de velge enda to 5-timers
programfag, vanligvis ett i Vg2 og ett i Vg3. Disse kan velges fra eget
programområde, andre programområder eller andre programmer. Det er tillatt å bytte
dette faget fra Vg2 til Vg3, men bare hvis reglene i de enkelte fag gjør det mulig.
I Vg2 må alle dessuten velge et fjerde programfag på 3 eller 5 timer. Reglene for
dette er gitt i avsnittet ”Regler for valg av matematikk”, se nedenfor.
Regler for valg av matematikk
Alle elever må velge minst 3 timer matematikk på Vg2. Det er to 5-timerskurs å
velge mellom, R1 og S1, og dessuten ett 3-timerskurs, 2P.
Elever som har tatt matematikk 1P i Vg1 kan fortsette med 2P eller S1. Elever med
matematikk 1T fra Vg1 kan fortsette med 2P, S1 eller R1.
Elever som tar R1 eller S1 kan ikke samtidig ta 2P. Elever med R1 eller S1 må i
stedet velge et annet 3-timers eller et 5-timers fag. Dette faget kan velges fritt fra
skolens tilbud.
Regler for valg av språk I og språk II på Vg2 og Vg3
Elever med språk I og språk II fra Vg1 må fortsette med språket på Vg2. Elever med
språk 1 som ikke hadde ekstra fremmedspråk i ungdomskolen må dessuten fortsette
med språket i Vg3. Dette språket er på fem timer i uken og kommer i stedet for et av
de valgfrie programfagene.
Oppsummering av reglene for valg av fag
Alle velger til sammen syv fag for Vg2 og Vg3. For elever som valgte toppidrett eller
breddeidrett som fag i Vg1 kan det gå inn som ett av de syv fagene, men det kan
også komme i tillegg. Elever som ikke hadde ekstra fremmedspråk i ungdomsskolen
må lese språk I+II i Vg3. Dette regnes som et av de syv fagene.
side 5
De syv fagene fordeler seg med fire fag i Vg2 og tre fag i Vg3. Alle disse fagene har
fem timer i uken unntatt ett av fagene i Vg2, som kan ha tre. På visse vilkår kan 3timersfaget flyttes til Vg3, men det vil ikke alltid være mulig.
I Vg2 må derfor alle velge fire 5-timersfag eller tre 5-timersfag og ett 3-timersfag. Vi
anbefaler alle å ta minst tre 5-timersfag fra eget programområde, selv om kravet
formelt er to, for dette gir best valgfrihet ved overgangen fra Vg2 til Vg3.
I Vg3 må alle velge tre 5-timersfag. To av disse må være fortsettelse av tilsvarende
fag fra eget programområde på Vg2. Med ”tilsvarende fag” menes at fagene må
være fra samme fagområde. De som har fire 5-timersfag i Vg2 kan i Vg3 i prinsippet
erstatte ett av fagene med et 3-timersfag. Kravet om ”et fag fra samme fagområde
over to år” kan i visse tilfelle erstattes med ”to fag fra samme fagområde på ett år”.
FELLESFAG
FAG
Vg1
Vg2
Norsk
4
4
Engelsk
5
0
Samfunnsfag
3
0
Matematikk
5
3-5*
Naturfag
5
0
Religion
0
0
Geografi
2
0
Historie
0
2
Språk 1/språk 2
4
4
Kroppsøving
2
2
30
15 *
Sum fellesfag
0
15 (17) *
Timer til programfag
TOTALSUM
30
30-32 *
*: Se ”Regler for valg av matematikk på Vg2”, side 4.
**: Se ”Regler for valg av språk I og språk II på Vg2 og Vg3”, side 4.
Vg3
6
0
0
0
0
3
0
4
0 (5)**
2
15 (20)**
15 (10)**
30
side 6
PROGRAMFAG
De fleste fagene på Vg3 bygger på tilsvarende fag på Vg2, men ikke alltid. Noen av
fagene kan velges av elever både på Vg2 og Vg3. Opplysninger om fagene finnes fra
side 9 og utover.
FAGOMRÅDER
Vg2
Programområder
Vg3
R1
5t
R2
S1
5t
S2
MaX
3t
FY1**
5t
FY2
BI1**
5t
BI2
KJ1
5t
KJ2
GF1** 5t/GFX** 3t
TF1 5t/TFX 3t
3t
5t
5t
ENI: internasjonal engelsk
ENS: samfunnsfaglig engelsk
ENI
5t
Markedsføring og ledelse
Medie- og informasjonskunnskap
Psykologi
ML1**
MI1
PS1
Matematikk*
R1,R2: realfagsmatematikk
S1,S2: samfunnsfagsmatematikk
Matematikk X
Fysikk
Biologi
Kjemi
Geofag
Teknologi og forskningslære
Engelsk
5t
5t
5t
5t
SO**
GES**
ENS
ML2
MI2
PS2
5t
Politikk, individ og samfunn
5t
SO: sosiologi og sosialantropologi
GES: samfunnsgeografi
PM
PM: Poltikk og menneskerettigheter
SK: Sosialkunnskap
SK
*:
Se også ”Regler for valg av matematikk på Vg2”, side 4.
**:
Tilbys både i Vg2 og Vg3.
5t
5t
5t
Realfag
5t
5t Språk,
5t samfunnsfag
og økonomi
5t
5t
I tillegg kan elevene velge Breddeidrett eller Toppidrett fra Program for idrettsfag, og
de kan delta i skolens musikal.
Musikal som programfag gjøres ved å velge ett av følgende fag:
FAG
Scenografi og kostyme
Teaterensemble
Musikk
Vg2/Vg3
2SC/3SC 5t
2TE/3TE 5t
2MU/3MU 5t
Program/programområde
Studiespes. med formgivningsfag
Musikk, dans, drama
Musikk, dans, drama
For at faget skal telle som ett av programfagene, må det velges både i Vg2 og Vg3.
Nærmere opplysninger på side 14.
side 7
PROGRAM FOR IDRETTSFAG
De fleste elever gjennomfører idrettsfag på tre år, dvs. i det som kalles ”treårig løp”.
Vi har også et fireårig løp for toppidrettsutøvere, hvor inntak gjøres etter innstilling fra
skolen i samarbeid med idretten og både idrettsresultater og skoleresultater legges til
grunn. Sluttkompetansen for de to løpene er den samme, men fireårig løp gir bedre
muligheter for trening. Nærmere opplysninger om fireårig løp fås hos avdelingsleder
Berit Grøtte.
FELLESFAG OG PROGRAMFAG I TREÅRIG LØP
FAG
Norsk
Engelsk
Samfunnsfag
Geografi
Matematikk
Naturfag
Religion og etikk
Språk I/språk II**
Historie
Aktivitetslære
Treningslære
Idrett og samfunn
Treningsledelse
Toppidrett
Breddeidrett
Andre programfag***
Timetall i uken
*:
**:
***:
Vg1
4
5
0
0
5
5
0
4
0
5
2
0
0
5
0
35
Vg2
4
0
3
2
3-5*
0
0
4
2
5
3
2
2
Vg3
6
0
0
0
0
0
3
0-5**
4
5
5
3
4
5
0-5**
35-37
35
Fellesfag
Felles programfag
Valgfrie programfag
Se ”Regler for valg av matematikk på Vg2”, side 4. Reglene gjelder for også
idrettsfagselever.
Se ”Regler for valg av språk 1 og språk 2 på Vg2”, side 4. Reglene gjelder
også for idrettsfagselever.
Programfag fra andre program.
side 8
FELLESFAG OG PROGRAMFAG I FIREÅRIG LØP
I stedet for å si at en elev går på fireårig løp sier vi ofte at eleven går på ”spisset
toppidrett”. Det er imidlertid ikke helt korrekt, for det hender at elever slutter med
toppidrettsatsingen, men likevel må fortsette på fireårig løp for å få full fagkrets.
Dette vil si at alle elever på ”spisset toppidrett” går på fireårig løp, men ikke
nødvendigvis omvendt.
FAG
Norsk
Religion og etikk
Engelsk
Språk I/språk II**
Matematikk*
Naturfag
Historie
Geografi
Samfunnsfag
Treningslære
Aktivitetslære
Idrett og samfunn
Treningsledelse
Toppidrett***
Andre programfag
Timetall i uken
*:
**:
***:
****:
1. ÅR
4
0
5
4
5
5
0
0
0
2
5
0
0
5
0
35
2. ÅR 3. ÅR 4. ÅR
4
6
0
0
3
0
0
0
0
4
0-5**
0
3-5*
0
0
0
0
0
0
0
6
0
0
2
0
0
3
3
5
0
5
5
0
0
0
5
0
2
4
5
0
5
Etter avtale****
24-26 21-26 25-30
Se ”Regler for valg av matematikk på Vg2”, side 4. Reglene gjelder for også
idrettsfagselever.
Se ”Regler for valg av språk 1 og språk 2 på Vg2”, side 4. Reglene gjelder
også for idrettsfagselever.
Faget er obligatorisk for elevene på ”spisset toppidrett”. Elevene går i egne
grupper og bare delvis sammen med elevene på treårig løp.
Strinda vgs legger til rette for at elevene kan ta matematikkfagene R1 og R2 i
henholdsvis 2. og 3. år og fysikk 1 i 4. år. Dette tilfredsstiller de ”spesielle
opptakskrav” som kreves f. eks. ved teknologistudiene ved NTNU. Om vi kan
tilby andre programfag vil bli vurdert fra år til år.
side 9
PRAKTISK GJENNOMFØRING AV VALGENE
I november besøker rådgivere og avdelingsledere alle klasser på Vg1 og Vg2 for å
orientere om de ulike programfagene og om regler for fagvalg. Deretter blir det
foretatt et foreløpig fagvalg (prøvevalg), med frist 9.desember. På grunnlag av dette
bestemmes fagtilbudet for 2014/15. I januar 2014 vil rådgiverne/avdelingslederne
besøke klassene på nytt. Det endelige valget foregår deretter ved at elevene fyller ut
et nytt skjema med innlevering senest fredag 31.januar. Skjemaene fås av rådgiver,
og de finnes på skolens hjemmeside. Ved fravær kan valgene sendes på e-post til
[email protected].
Elever som får oppfylt sine ønsker fra det foreløpige valget, kan ikke regne med å få
velge annerledes ved det endelige valget. De som leverer etter fristens utløp kan ikke
regne med å få plass hvis et fag blir fulltegnet.
BESKRIVELSE AV FAGENE
Skrivemåten ”0-5-0” forteller hvor mange timer et fag har på hvert trinn. 0-5-0 betyr f.
eks at faget leses med 5 timer i uken i Vg2.
BIOLOGI
Biologi handler om alt som skjer fra cellebiologisk og biokjemisk mikronivå inne i
cellene til samspillet i økosystemene på jorda. Mengden av kunnskap øker raskt, og
det er viktig å kunne bruke kjent fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomener,
skape ny kunnskap og delta med faglig kompetanse i samfunnsdebatten.
Programfaget gir grunnlag for videre studier i biologi, men samtidig legges stor vekt
på de allmenndannende sidene ved faget. Faget er preget av vekselvirkning mellom
teori, praktisk arbeid i laboratoriet og feltarbeid.
Biologi 1 (BI1) 0-5-0 eller 0-0-5
Kurset bygger på naturfag fra Vg1. Viktige emner er cellebiologi, menneskets
fysiologi, biologisk tilpassing og mangfold.
Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen.
Biologi 2 (BI2) 0-0-5
Kurset kan tas av alle, også de som ikke har tatt BI1. Viktige emner er energi i
biokjemiske prosesser, genetikk, bioteknologi, økologi og evolusjon.
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen.
BREDDEIDRETT
Dette er et tilbud til elever som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg
kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Faget har tre
hovedelementer: idrettsaktiviteter, basistrening og fysisk aktivitet og helse. Aktiviteter
kan være ulike typer ballspill, stuping, kampsport, kajakk og klatring, - disse varierer
noe fra år til år.
side 10
Breddeidrett 1 (BID1) 5-0-0, 0-5-0 eller 0-0-5
Kurset kan tas av alle.
Breddeidrett 2 (BID2) 0-5-0 eller 0-0-5
Kurset bygger på BID1.
Breddeidrett 3 (BID3) 0-0-5
Kurset bygger på BID2.
Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen (gjelder både BID1, BID2 og BID3)
ENGELSK
Engelsk brukes over hele verden. Økende internasjonalisering gjør at stadig flere må
kunne engelsk for å klare seg i jobb, studier og på reiser. Engelsk er framfor alt blitt
et hovedspråk for fag og kunnskapsformidling på akademisk og vitenskapelig nivå, i
data- og mediesammenheng, i internasjonal handel og politikk, i sport og idrett, i
ulike kultursammenhenger og på svært mange andre felt. Uansett hvilken utdanning
du velger er det stor sjanse for at du før eller senere møter engelsk som fagspråk.
Internasjonal engelsk (ENI) 0-5-0
ENI bygger på engelsk fra Vg1. I dagens internasjonale samfunn er det viktig å
videreutvikle engelskferdighetene. Derfor passer dette faget både for deg som
allerede er dyktig i faget, og for deg som synes du trenger å styrke ferdighetene dine
med tanke på videre studier og arbeidsmuligheter senere i livet. I dette faget får du
blant annet lære om internasjonale utdanningstilbud og om medias rolle i samfunnet.
Vi lærer også om flerkulturelle samfunn, globale utfordringer og hvordan
kulturforskjeller kan påvirke kommunikasjon. Arbeid med ulike tekster og film står
sentralt i faget.
Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen.
Samfunnsfaglig engelsk (ENS) 0-0-5
Faget bygger på og er en videreutvikling av ENI fra VG2 og kan velges på VG3. Det
passer for den som er interessert i samfunnsfag og politikk. Faget legger opp til at du
skal øke din kunnskap om britisk og amerikansk politikk, sosiale og økonomiske
forhold i andre engelsktalende land og historiske hendelser i den britiske og
amerikanske verden. Dersom du ser for deg et studium eller en karriere hvor det
engelske språk eller god kjennskap til den engelskspråklige verden kan bli en
nødvendighet, så er dette faget for deg. Som ENI legger dette faget også opp til
arbeid med ulike tekster og film.
Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen.
FYSIKK
Fysikken skal bidra til forståelse av både natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. I
programfaget fysikk brukes matematikk til å lage beskrivelser av virkeligheten og det
side 11
legges stor vekt på å knytte teori og beregninger til observasjoner og praktisk
laboratoriearbeid, men samtidig skal opplæringen legge vekt på de
allmenndannende sidene ved faget. Hovedemnene er krefter og bevegelse, bølger,
elektriske og magnetiske felt, atomfysikk, astrofysikk, kvanteteori, relativitetsteori,
beskrivelse av naturen med matematikk, ”den unge forskeren” og fysiske prinsipper
som ligger til grunn for komponenter i moderne teknologi. FY2 er stort sett en
videreutvikling av FY1 på alle områder, men FY2 er mer matematisk preget.
Fysikk 1 (FY1) 0-5-0, 0-0-5
FY1 bygger på naturfag fra Vg1. Det er en fordel at elever som tar FY1, samtidig tar
matematikk R1.
Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen
Fysikk 2 (FY2) 0-0-5
FY2 bygger på FY1. Det er en stor fordel at man samtidig tar matematikk R2.
GEOFAG
Geofag passer for alle som er interessert i fysisk natur og hvilke grenser den setter
for menneskelig virksomhet. Undervisningen er i stor grad IKT-basert. Vi planlegger å
tilby GFX/GF1 og GF2 annethvert år. I 2013/14 vil vi tilby GF2.
Geofag X (GFX) 0-3-0 eller 0-0-3 (tilbys ikke i 2013/14)
Geofag 1 (GF1) 0-5-0 eller 0-0-5 (tilbys ikke i 2013/14)
I faget jobbes det mye med vær og klima, men også med bla. isbreer, vulkaner,
jordskjelv og tsunamier. Varsling og forebygging er sentralt, dessuten hvordan
mediene dekker de forskjellige sakene. GFX og GF1 har samme innhold, men GF1
inneholder et stort prosjektarbeid i tillegg. GFX og GF1 vil undervises i samme
gruppe, men slik at de som skal ha GFX slutter i mars. GFX kan bare velges i
kombinasjon med matematikkfagene R1 eller S1.
Geofag 2 (GF2) 0-5-0 eller 0-0-5
GF2 kan velges av alle, også de som ikke har GFX eller GF1. Viktige emner er vær
og værvarsling, ozonlaget, klima og klimaendringer,
energikilder og
ferskvannsressurser. Det legges vekt på praktisk arbeid som observasjoner og
presentasjoner.
KJEMI
Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer oppbygd på mikronivå,
og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Kjemikere er
viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi,
miljøfag, nye materialer og energikilder. Faget passer for de som er interessert kjemi
og naturvitenskap, og samtidig for de som ønsker kunnskaper som er nødvendige for
å delta i samfunnsdebatten.
side 12
I kjemi er det en stadig vekselvirkning mellom teori og praksis. Planlegging og
gjennomføring av forsøk, med vurdering og presentasjon av resultater, er viktig.
Kjemi 1 (KJ1)
0-5-0
Kurset bygger på naturfag fra Vg1. Viktige emner er kjemisk språk og reaksjonsligninger, syrer og baser, vannkjemi og organisk kjemi.
Kjemi 2 (KJ2)
0-0-5
Kurset bygger på KJ1. Viktige områder er forskningslære, kjemisk analyse, mer
organisk kjemi, redoksreaksjoner og materiallære.
MARKEDSFØRING OG LEDELSE
Markedsføring handler både om en tankemåte og om ulike teknikker. Tankemåten er
å sette kunden i fokus, forstå kunden og forstå markedet. Teknikkene dreier seg om
å handle deretter. Markedsføringens midler oppsummeres ofte i de fem P-er:
prissetting, plassering, produktegenskaper, påvirkning eller personale.
Ledelse handler om å forstå oppbygningen av organisasjoner, og hvordan en bør
oppføre seg som leder i forhold til de mennesker man leder, for å få det beste ut av
folk.
Markedsføring og ledelse 1 (ML1) 0-5-0
Kurset er en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og teknikker. Du lærer
å forstå mennesket som forbruker, og hvordan bedrifter tenker og handler når de
skal legge opp sin markedsføring. Du lærer å tenke effektiv markedsføring som du
kan bruke i ulike sammenhenger senere.
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.
Markedsføring og ledelse 2 (ML2)
0-0-5
ML2 bygger på ML1. Kurset går videre i bruk og vurdering av systematisk
markedsføring. Du lærer også å kritisk vurdere virkningen dette har på en
organisasjon og på samfunnet. Etiske vurderinger er en sentral del av dette.
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen.
MATEMATIKK
Opp gjennom tidene har matematikk og samfunnsutviklingen påvirket hverandre,
bl.a. innen områder som jordbruk, handel og transport. I våre dager er det umulig å
tenke seg en utvikling innen vitenskap og teknikk uten bruk av matematikk.
Matematikken spiller også en stor rolle i dagliglivet. Matematiske modeller gjør for
eksempel at vi kan varsle været mer nøyaktig enn tidligere, at vi kan beregne
korrekte forsikringspremier og at vi kan beregne antall skoleplasser som blir
nødvendig om 30 år. Derfor vil det alltid være bruk for personer med gode
matematikk-kunnskaper.
side 13
Legg merke til at matematikk for samfunnsfag, S1 og S2, er programfag i
programområdet for realfag, ikke i området for språk, samfunnsfag og økonomi.
Se også avsnittet ”Regler for valg av matematikk på Vg2” på side 4.
2P er et fellesfag og ikke et programfag, men dette får ingen betydning for valgene.
2P
0-3-0
Kurset bygger på 1P, men kan også tas av elever med 1T.
Nye emner er potenser, standardform og eksponentiell vekst; planlegging,
gjennomføring og presentasjon av problemstillinger innen statistikk og utforsking av
matematiske modeller.
R1
0-5-0
Kurset bygger på 1T og er beregnet primært på realfagselever og andre som tenker
på videre studier i realfag eller f eks økonomi.
I R1 arbeider elevene videre med algebra, funksjonslære og sannsynlighetsregning.
Nytt emne er utforsking av geometri, både i form av analyse, konstruksjon og bruk av
dynamisk programvare.
R2
0-0-5
Kurset bygger på R1 og er obligatorisk for opptak ved studier i bl.a. teknologiske fag.
Det arbeides videre med algebra, geometri og funksjoner. Et nytt emne er
differensialligninger.
S1
0-5-0
Kurset bygger på 1P, men kan også tas av elever med 1T. Kurset er beregnet på
elever som vil bruke matematikk til å støtte opp under samfunnsfagene.
I S1 arbeides det videre med sannsynlighetsregning og funksjoner. Nye emner er
algebra og lineær optimering.
S2
0-0-5
S2 bygger på S1 og er beregnet på elever som vil bruke matematikk til å støtte opp
under samfunnsfagene.
Det arbeides videre med emnene fra S1, unntatt lineær optimering. Et nytt emne er
statistikk.
S1 og S2 til sammen kan for enkelte studier gi samme kompetanse som R1
side 14
Matematikk X
MaX 0-3-0
Matematikk X er et ekstra matematikkurs med 3 timer per uke for elever som tar R1,
eller det kan velges som ett av de obligatoriske programfagene. Faget har tre tema,
tallteori, komplekse tall og statistikk. I tallteori lærer vi om de hele tallene og ender
opp med hvordan vi kan sende avlyttingssikre meldinger. Komplekse tall er en
utviding av tallmengden slik at alle andregradslikninger er løsbare, også likningen x2
= 1. Statistikk bygger på sannsynlighetsregning. Der finner vi blant annet ut hvor
sikre meningsmålinger er.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP
Makt og påvirkningsmuligheter er nært knyttet til massemediene nasjonalt og
internasjonalt. I faget studerer vi blant annet dette forholdet mellom medier og
samfunn. I faget skal også den enkelte få trening i å uttrykke sine egne meninger og
delta aktivt i demokratiske prosesser. Det er viktig å ta imot, håndtere, integrere og
evaluere informasjon som basis for egne uttrykksformer i tekst-, lyd- og bildemedium.
Det legges derfor vekt på medieproduksjon og journalistisk metode.
Medie- og informasjonskunnskap 1 (MI1) 0-5-0
Det arbeides med uttrykksformer og medium, individ og samfunn og om
medieutvikling i Norge
Medie- og informasjonskunnskap 2 (MI2) 0-0-5
MI2 bygger på MI1. Vi arbeider videre med de samme emnene, men MI2 har et mer
internasjonalt fokus
MUSIKAL
Hvert år setter Strinda vgs opp en musikal. Elevene må velge ett av de tre fagene
som er nevnt samtidig for Vg2 og Vg3. Etter Vg3 teller faget som et vanlig 5timersfag. Elever som velger faget for bare ett år kan delta på lik linje med andre,
men faget teller ikke og de får ikke avsluttende karakter.
Scenografi og kostyme (2SC, 3SC) 0-2,5-2,5 er faget for de som ønsker å arbeide
med den tekniske delen av musikalen. Elever som søker faget får ansvar for å lage
kostymer, kjøre lys og lyd, og å konstruere musikalens scenografi. Elevene
spesialiserer seg innenfor ett av disse områdene i løpet av 1. termin i Vg2.
Elevene kan trekkes ut til praktisk eksamen
Teaterensemble (2TE, 3TE) 0-2,5-2,5 er faget for de som ønsker å prøve seg som
skuespillere i musikalen. Elevene må igjennom en tredelt audition bestående av
sang, dans og skuespill før de blir tatt inn.
Elevene kan trekkes ut til praktisk-muntlig eksamen.
side 15
Musikk (2MU, 3MU) 0-2,5-2,5 er faget for de som ønsker å være musikere. Elever
som søker faget må beherske et instrument tilfredsstillende. Musikken blir
spesialarrangert til hver musikal, så alle typer instrumenter er interessante.
Elevene kan trekkes ut til praktisk-muntlig eksamen.
PSYKOLOGI
Programfaget psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse
er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger. Du
vil kunne møte noe psykologi i flere fag også, men her kan du få en innføring i
sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forskningsog anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie.
Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har
som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. Du
utfordres i faget på evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre
skaffer du deg kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som
grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning.
Psykologi 1 (0-5-0)
Psykologi 2 (0-0-5)
Psykologi 2 bygger på psykologi 1
POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN
Møtet mellom samfunnets krav og individets ønsker utløser ofte spørsmål om
hvordan et samfunn skal organiseres. Politikk, individ og samfunn skal gi kunnskap
om slike spørsmål, samtidig som det skal trene opp evnen til å forstå og tenke over
samspillet mellom individ og samfunn. Fagene kan tas uavhengig av hverandre.
Sosiologi og sosialantropologi (SO) 0-5-0 eller 0-0-5
Emner som tas opp er sosialisering, kulturforståelse, produksjon og arbeid, fordeling
av goder og samfunnsvitenskaplige tenkemåter.
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen
Samfunnsgeografi (GES) 0-5-0 eller 0-0-5
Samfunnsgeografi er faget for deg som er interessert i det som skjer i samfunnet,
både lokalt og globalt. Faget fokuserer mye på aktuelle hendelser, og en god del av
undervisningen skjer i form av utflukter og besøk på ulike bedrifter og institusjoner.
Tema som inngår i faget: forskjeller i verden, fattige og rike land, befolkning, flytting,
globalisering, næringsliv og forholdet mellom mennesker og miljø.
Politikk og menneskerettigheter (PM) 0-0-5
Faget tar for seg politiske prosesser og institusjoner, demokrati og medborgerskap,
internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale samarbeidsforhold og
side 16
konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag og menneskerettighetene i politisk
praksis. Det legges opp til arbeid med dagsaktuelle problemstillinger.
Sosialkunnskap (SK) 0-0-5
Faget tar for seg de fem hovedområdene i læreplanen for faget. Hovedtema er:
Sosiale problemer, samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder, livsfasene, velferdsstat
og menneskerettigheter, velferdsforskjeller.
Hvorfor blir man akkurat slik man er? Naturforskerne vil kanskje hevde at
forklaringen ligger i genene dine, men det er ikke hele forklaringen. Miljøet vi vokser
opp i og lever i, påvirker oss og former oss. Sosialkunnskap gir deg temaer som
psykiske kriser, omsorgssvikt, barnemishandling, samlivsproblemer, aldring,
kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Hvorfor klarer ikke Norge, som et av verdens
rikeste land, å ta vare på sine eldre, syke og mennesker i en vanskelig livssituasjon?
Hvordan kan samfunnet bli mer inkluderende og mindre utstøtende og utestengende
når det gjelder grupper i samfunnet som har det vanskelig?
Har du noen gang lurt på hvor all informasjon i samfunnet kommer fra, hvordan den
lages og hvem som lager den? Mye av dette er resultatet av samfunnsvitenskapelig
forskning, og den bør være troverdig og pålitelig. I dette faget vil du kanskje få prøve
deg i forskerrollen ved at du skal planlegge, gjennomføre og analysere egne
undersøkelser om faglige problemstillinger og tolke resultatene.
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE
Teknologi og forskningslære er to ulike kunnskapsområder som er nært knyttet
sammen. Opplæringen tar utgangspunkt i realfag og prøver å skape kontakt mellom
skole på den ene siden og forskning og næringsliv på den andre siden.
Teknologi og forskningslære 1 (TFX) 0-5-0
Teknologi og forskningslære X (TFX) 0-3-0
I TFX jobber vi prosjektbasert. Hovedprosjektet går ut på å bygge en CanSat – en
satellitt i en brusboks – som består av en mikroprosessor og forskjellige sensorer,
som kan måle f.eks. temperatur, lufttrykk, CO2 innhold mm. Satellitten heises opp i
luften i en heliumballong for så å slippes i fallskjerm. Underveis i fallet sender den
data fra sensorene via radio. Av mindre prosjekter som gjennomføres, er bla. å
besøke og undersøke en teknologisk bedrift, samt undersøke en teknologisk
oppfinnelse, eksempelvis bilen.
TFX og TF1 undervises i samme gruppe. Forskjellen er at de som velger TF1 har i
tillegg Design og produktutvikling som tema.
TFX/TF1 er beregnet på elever som tar matematikk R1 eller S1.
TOPPIDRETT
Opplæringen i programfaget toppidrett skal bidra til at Norge får bevisste
idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og
side 17
internasjonalt. Det kreves at elevene er aktive utøvere av konkurranseidrett i en
klubb med en trener eller kontaktperson som lærerne kan samarbeide med.
Hovedmomentene i hvert kurs er treningsplanlegging, basistrening og
ferdighetsutvikling. Vi tilbyr grupper i håndball, fotball, ishockey, kjelkehockey, friidrett
og ei gruppe Toppidrett/andre idretter bestående av elever som driver ulike andre
idretter.
I gruppa Toppidrett/andre idretter legger vi hovedsakelig til rette for idretter som er
tatt opp i Norges Idrettsforbund. I to av fagets fem timer er det basistrening med
Toppidrett friidrett og i tre-timers økta er det egentrening på eller utenfor skolen etter
avtale med gruppas faglærer.
Toppidrett 1 (TID1) 5-0-0, 0-5-0, 0-0-5
Kurset kan tas av alle elever som tilfredsstiller kravene.
Toppidrett 2 (TID2) 0-5-0 eller 0-0-5
Kurset bygger på TID1.
Toppidrett 3 (TID3) 0-0-5
Kurset bygger på TID2.
Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen (gjelder både TID1, TID2 og TID3)
side 18
EKSEMPLER PÅ VALG AV FAG
Ett av musikalfagene kan velges i tillegg på Vg2 i alle eksemplene og kan, såfremt
kravene til fordypning oppfylles, erstatte et fag på Vg3.
Realfag:
Vg2
Vg3
R1
R2
Eksempel 1
FY1
KJ1
FY2
BI2
TFX
S1
S2
Eksempel 2
BI1
GF2
SO
GF1
Språk, samfunnsfag og økonomi:
Eksempel 3
Vg2
MI1
SO
ENI
2P
Vg3
MI2
SP II
ENS
ML1
ML2
Idrettsfag, treårig løp:
Eksempel 5
Vg2
TID2
2P
Vg3
TID3
Eksempel 6
S1
BID1
S2
Eksempel 7
R1
FY1
SP II
Idrettsfag, fireårig løp:
Eksempel 8
2. år
TID2
2P
3. år
4. år
TID3
Eksempel 9
TID2
R1
R2
TID3
FY1
Eksempel 4
SO
S1
GES
S2
ENI
MI1
TILLEGGSPOENG
Noen fagkombinasjoner gir tilleggspoeng ved opptak til høyskoler og universitet:
Realfagspoeng
0,5 poeng for hvert 5-timerskurs i realfag unntatt Fysikk 2 og R2 som gir 1 poeng
Maks 4 realfagpoeng totalt
Språkpoeng
Engelsk regnes i denne sammenheng ikke som fremmedspråk: Språkpoengene er:
1 poeng for fremmedspråk III (f.eks. Tysk III, Fransk III, Spansk III)
Språkpoengene er innenfor den samme rammen på 4 poeng som gjelder for
realfagspoeng, slik at ingen kan få mer enn 4 poeng til sammen for realfag og
fremmedspråk.
side 19
NOEN SPESIELLE OPPTAKSKRAV PER. NOV. 2013
Noen studier har spesielle opptakskrav. Nedenfor er et utvalg kravkoder hentet fra
www.samordnaopptak.no
ARKN
Du må ha Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1.
Har du 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger) må
du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2. Har du godkjent teknisk
fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du dokumentere
kunnskaper tilsvarende (R1+R2) og FYS1. Det stilles ikke krav om generell
studiekompetanse for søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole.
BIOI
Du må ha Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og
enten Fysikk 1 eller Kjemi 1 eller Biologi 1.
FLYFAG
Du må ha Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og FYS1. Du må også bestå
en opptaksprøve, se uit.no/luftfartsfag.
HING
Har du bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere
ordninger) eller 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning er du
kvalifisert uten hensyn til generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav. Har
du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må
du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk1.
ING4R2
Du må ha karakteren 4 eller bedre i R2.
Har du bestått 1-årig forkurs for ingeniør (krav om karakteren C eller bedre i
matematikk) er du kvalifisert uten hensyn til kravet om generell studiekompetanse
Har du 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger) må
du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2 med karakteren 4 eller
bedre Har du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av
2003, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk
1. Det stilles ikke krav om generell studiekompetanse for søkere med bestått 2-årig
teknisk fagskole.
LÆREAL
Du må ha
• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk hovedmål, sidemål og muntlig
• minst 35 skolepoeng, og
• matematikk R1/(S1 og S2) og enten matematikk R1 og R2 eller fysikk 1 og 2 eller
side 20
kjemi 1 og 2 eller biologi 1 og 2 eller informasjonsteknologi 1 og 2 eller geofag 1 og 2
eller teknologi og forskningslære 1 og 2
LÆRER
Du må ha
• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i studiekompetansefaget matematikk, eller
bestått matematikk på høyere nivå
• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk hovedmål, sidemål og muntlig, og
• minst 35 skolepoeng
MATRS
Du må ha Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2.
MEROD
Du må ha Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.
ORTO
REALFA
Du må ha matematikk R1(eller matematikk S1og S2)
og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2
eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og
forskningslære 1 og 2.
SIVING
Du må ha Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1
Har du bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning er du
kvalifisert uten hensyn til kravet om generell studiekompetanse eller spesielle
opptakskrav. Har du 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere
ordninger) må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2. Har du
godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du
dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1. Det stilles
ikke krav om generell studiekompetanse for søkere med bestått 2-årig teknisk
fagskole.
TANN
Du må ha Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) eller Fysikk1 eller Kjemi 1.
VETE
Du må ha Matematikk R1(eller Matematikk S1 og S2) og Kjemi 1 og 2.

Hva passer for meg? - Strinda videregående skole

Transcription

Similar documents

realfag - Lambertseter videregående skole

10 timer norsk 3 timer naturfag 5 timer praktisk matematikk 5 timer

skoletidsplan - Lambertseter videregående skole

fagvalget: vg3 2016-17 - Ullern videregående skole

orientering til Vg1-elevene - Blindern videregående skole

Eksamen i videregående skole

Presentasjon av rektor - Heggen videregående skole

Fysikk info.pdf - Levanger videregående skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lambertseter videregående skole

Tariffrevisjon 2014 mellom KS og

Programfag Musikk, Dans og Drama Vg1/Vg2/Vg3.

Eksempel løp for voksne - oppdatert 14-09-2012.pdf

Elektriske anlegg

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for akuttmottak og legevakt

Løsningsskisser - Hans

Document

Organisationsdiagram

AD87 Test Rapport Holdekraft mellom KD utviklet

MNP - sátnelistu /Ordliste –BUP