Fortellinger fra Langøy: En historie om Bærums Jernverk

En
historie om
Bærums
ernverk
Elisabeth Høvås
Innhold
Opptakten
Kongelig drift og landets første masovn
Internasjonal kapital på Verket
Familien Kreftings driftige damer
Kapitalisme og moderne driftsmåter
En av flere statsministre på Bærums Jernverk
Bærums Jen1verk og Nordmarksgodset
Adel på Bærums Jernverk
Løvenskioldenes "inntog"
Bærums Verk er død, leve Bærums Verk!
Bærums Verks historie er en lang
beretning, som rommer tallrike begivenheter og omfatter mange mennesker. I denne fremstillingen brukes
eierne som fortellingens "røde tråd".
Forhåpentligvis vil den innsikt i noen
av de viktigste hendelsene gjennom
Verkets mangslugne historie.
Opptakten
I 1610 kom PAUL SMELTER til Norge
som Christian IVs mann. Trolig var det
Smelters bakgrunn som kobber-smelter
ved Marinens smelteverk i
renneherdedrift. Sterkt forenklet kan
dette beskrives som at malmen først ble
varmet opp i åpne renner, deretter ble
København, som ga ham oppdraget i
den glødende jernklumpen banket eller
smidd til det aktuelle produktet. Ved
Norge. Sannsynligvis ga det ham etter-
denne formen for jernutvinning nådde
navnet også, det var ikke uvanlig at
ikke malmen smeltepunktet.
yrkestittelen ga tilnavn eller fungerte
slik vi i dag bruker etternavn.
I gamle kilder er jernverket omtalt som
I første omgang skulle han vurdere
om det har blitt lagt på tomten til et
mulighetene for å drive ut malmen
tidligere anlegg. Pr. i dag vi tes det ikke
som var rapportert funnet i "Vestre
noe sikkert om et eventuelt eldre
Bergum". Smelter ble derfor utstyrt
jernverk. Kanskje var det bare
med et introduksjonsbrev til Statt-
bondeovner -det vil si smeltegroper
hvor bøndene smeltet og bearbeidet
holderen på Akershus, samt gitt løfte
om å få bruke det eksisterende
materiell ved Akerselven hvis han
malmen til eget forbruk. Disse har vært
mente funnet var drivverdig.
funnet malm-i myrer og andre relativt
vanlige over hele landet hvor en har
lett tilgjengelige steder.
Det er blitt diskutert når Paul Smelter
og Bærums Jernverk startet opp, nten
I forbindelse med oppstartingen av
sannsynligvis var den første produk-
jernverket på Wøyen kjøpte ledelsen
opp flere gårder. Dette ble gjort for å
sikre vann og vedforsyninger, men
sjonen i gang i 1610. Den første tiden
skal anlegget ha ligget på gården
W øyens grunn. Da var det en enkel og
gamm eldags produksjonsform m ed
også for å skaffe mat og husrom til
arbeidere og verksled elsen.
1)
Paul Smelter og hans arbeideres
han at en lokal ledelse var et fordyr-
hovedoppgave var å fremstille kanon-
ende mellomledd . Som i så meget
er og kuler. Frem til omtrent 1600
annet var ikke Christian IV så heldig
hadde Kongen dekket mye av sitt be-
her heller. De mange drømmer om
hov for krigsmateriell med uten-
inntekter og egen produksjon av våpen
landske varer, men av ulike årsaker
brast. Etter ti år fikk han nok, og overlot
fant han på denne tid å heller prod-
til Jernkompanie t å drive jernverk i
usere dette innenfor dobbeltmonarki-
Norge.
ets grenser.
I 1621 ble landets første høyovn eller
Produksjonen av krigsmateriell for
masovn bygget i Bærum av hyttemester
Kronen, statsledelsen var jernverkenes
Tobias Kiipfer. Til sam menligning er
beste inntektskilde. Ikke dermed sagt at
den eldste svenske omtale av en
utbetalingene kom ofte eller prompte:
"masugn" fra 1461!
Svært ofte måtte det purres og gang på
gang ble det ikke betalt i klingende
Med masovnen kom fly tende jern og
mynt, men ved at land-eiendommer
støpemuligheter.
ble overdratt til den kongen skyldte
En masovn er en sm elteovn, hvor
penger.
jernmalm ved hjelp av kull ble smeltet
Med tiden spesialiserte også enkelte
til en flytende masse. Enkelt forklart er
jernverk seg på krigsutstyr, deriblant
en masovn en p æreformet, lukket ovn
Fritzøe Jernverk ved Larvik. Der var
med en stor åpning p å topp en (kran-
det Kongens halvbror, grev Gylden-
sen) og en liten uttaksåpning nær
løve, som på slutten av 1600-tallet fikk
bunnen. Gjenn om kransen (topp-
privilegium eller rett til å drive. Den
åpningen) ble det sluppet ned kull og
nære tilknytningen til Kronen sørget i
malm til ildmørja nedenfor. I ovnen
mange år fremover for at Fritzøe Jern-
smeltet malmen og skilte seg, slik at
verk fikk gode kontrakter.
ren malm ble liggende underst og slaggstoffene fløt ovenpå. Malmen ble tappet
Kongelig drift og landets
ut gjennom d en lille åpningen nederst,
første
masovn
hvorfra den fløt via renn er eller ble øst
~~~~:=~~--------------------!perioden 1614-1624lå det meste av
opp i ulike former til de ulike produkt-
landets jernverksdrift og dermed også
ene. Støpingen skjedde på 1600- og
Bærums Jernverk, direkte under
1700-tallet på gulvet rett foran ovnens
KRONEN. Det er usikkert hvorfor
åpning. Der ble gulvet dekket med en
Christian IV valgte en direkte
spesiell form fo r støp esand, som ikke så
styringsform, men antageligvis mente
lett satt seg fast i støpegodset. I sanden
2)
hadde man som nevnt laget en form
Etter branner og flom ble den første
eller et avtrykk av det aktuelle pro-
doble masovnen satt opp i 1640- årene.
duktet, for eksempel en ovnsplate.
Den ble oppført omtrent der hvor d en
Modellen var skåret ut som en positiv i
siste masovnen står i dag, det vil si i
tre, gjerne med delvis utskiftbare
"Støperibygningen".
, "'
,.
•7
detaljer ( slik som årstall el.l.). Fra
f
uttaket i ovnen ble det altså tappet ut
smeltemasse til formene. Frem til
slutten av 1700-tallet ble de ulike
produktene støpt i åpne former.
"Støperibygningen"
En masovn krevde enormt med energi
og det måtte derfor fremstilles kull,
fordi ved ikke ga nok varme. Siden
Norge den gang ikke hadde kjente
kullforekomster, måtte kull fremstilles
av trevirke. En enorm kullproduksjon
fant sted. Dette var også en omstendelig
fremstillingsprosess; hugging av trær,
bygging av miler og senere brenning av
Kong Christian IV (Oslo Bymuseum 082660)
disse tok lang tid og krevde mye arbeid.
Bare brenningen av kullmila, reduser-
Den først-P norskproduserte jernovnen
ble fremstilt på slutten av 1630-årene,
enten ved Bærums eller Eidsvoll Jernverk. Det tok tid før de europeiske
stilartene nådde Norge, og mange av de
eldste norske ovnene bar derfor preg av
renessansen hvor bibelmotiv var av de
mest brukte.
ingen av ved til trekull, tok rundt tre
uker.
Jernverksledelsen kjøpte kull fra
bønder i området, siden de ikke kunne
makte å produsere alt kullet selv.
Videre måtte verket ha eid enorme
skogsområder for å kunne produsere
det nødvendige kullet selv. Ut fra dette
var det bedre økonomi i å kjøpe inn det
kullet det var behov for. Bærums Jernverk hadde en sirkumferens - det vil si
3)
et sirkelrundt areal, som verket disponerte.l Jernverket eide altså ikke
jorden, men innenfor denne sirkum-
De arbeiderne som var "på vakt" i
smeltehytta kunne ikke komme fra og
ferensen var bøndene pålagt ulike
gå til gudstjeneste på søndagene. Som
en erstatning ble det derfor lest til an-
arbeidsoppgaver. For Bærums Jern-
dakt i smeltehytta i stedet. Denne
verks del besto disse arbeidsoppgavene
av å fremstille og selge kull, med min-
arbeidsoppgaven lå på Verkets lærere.
dre bonden selv brukte kullet. Mange
I 1624 ga så kong Christian IV
steder kom det til konflikt mellom et
jernverk og lokale bønder fordi prisen
JERNKOMP ANIET rett eller privilegier
var lav og inntjeningen for bøndene
en gruppe utenlandske forretnings-
dårlig. Men selv den relativt store
menn med kapital og kunnskap -særlig
sirkumferensen var ikke nok til å
fra tysk jernproduksjon. Herman
dekke kullbehovet for Bærums
Krefting (d.e.) og Johan Post var de to
Jernverk. Derfor måtte det kjøpes
som sto bak dannelsen. De fikk utstrak-
ekstra kull fra bønder på Ringerike,
te privilegier og egentlig rett på all
videre drift av jernverk i Norge. Heller
nesten opp til Hønefoss.
til å drive jernverket videre. Dette var
ikke disse mennene hadde hellet med
Når ovnen ble blåst på, det vil si tent
seg. Det ble blant annet mye og åpen
opp etter en pause, kunne oppvarm-
uenighet partene i mellom. Både
ingen ta opp til tre uker! Etter dette må
ledelsen og driften på verket i Bærum
ovnen selvfølgelig drives døgnet rundt
og så lenge som mulig. Allerede på
var dårlig og tilfeldig i årene 1624-1640.
1600-tallet brant ovnen i mange mån-
På begynnelsen av 1600-tallet var det
eder av gangen, men på 1700-tallet ble
opp mot 30 mann ansatt på Bærums
ovnene forbedret, slik at de kunne gå i
Jernverk, hvorav mange var hentet i
flere år.
utlandet. Bakgrunnen for dette er at det
tok noe tid før det ble en norsk
1 Sirkumferensen er et sirkelrundt område, hvor
verkets masovn utgjorde senteret. l dette
området hadde det enkelte verk re tt eller
privilegier til ulike ytelser fra bøndene som bodde
der. For Bærums Jernverks del hadde det for
eksempel rett til å kreve at det bøndene fremsti lte
av kull skulle selges til verket til en fastsatt pris.
Denne prisen var ikke alltid like gunstig for
bøndene som for jernverksledelsen. Alle norske
bergverk, som for eksempel Kongsberg
Sølvverk, hadde en sirkumferens. Som en følge
av dette var tilnærmet alle bønder mellom Arendal
til Eidsvoll og ned til Moss underlagt arbeidsplikt;
de gamle norske jernverkene lå som et bånd
langs kysten.
bergmanns-stand; bergverksdrift møtte
stor motstand overalt fra bønd-ene på
grunn av det pålagte pliktarbeid-et.
Følgelig tok det tilsvarende lang tid før
nordmenn lot seg verve til å arbeide
innen bergverksdrift.
4)
sin opprinnelige funksjon og rommer i
dag en av landets mest særpregete
restauranter.
Vershuset Bæmms Verk
I løpet av Jernkompaniets siste år (ca.
1640) ble Vertshuset bygget på kongelig
Vekterstuen
forordning (bestemmelse). Stedet
skulle være et skjenkested og over-
Vekterstuen, som ligger ved siden av
nattingsmulighet for reisende mellom
vertshuset, ble ikke oppført før 102 år
hovedstaden og Bergen, p å den gamle
senere: Først etter det tidligere nevnte
Kongeveien over Krokskogen.
rovmordet i 1742 på skriver Larsen,
"Aldri så ondt at det ikke er godt for
noe" heter det og slik ble det negative
avgjorde Anna Krefting at Verket
måtte få en vekter.
snudd til noe positivt når det da som
nå hendte noen fikk litt for mye "un-
I juni 1641 ga Kongen nye privilegier; i
følge de gamle kunne dette skje hvis
der vesten" på et skjenkested. Bøtene
som ble innkrevd av vedkommende
Verket lå nede i "et fjerdings aar eller
gikk til Verkets sosialkasse for"enker
meer". Det vil si tre måneder eller mer.
og fader-løse". Senere skulle et
Opplysningene omkring dette er usikre,
rovmord samme sted føre til
men sannsynligvis ble driften innstilt. I
opprettelsen av et legat til den samme
følge noen kilder skjedde dette etter
gruppen. Johan Fr. Larsen, bror til den
flommen i 1638.
drepte, ville at det på døds-dagen hvert
år skulle deles ut en skjerv til fattige og
Internasjonal kapital på Verket
husløse, samt minnes over den
Den nederlandske finansmannen
tragiske hendelsen
GABRIEL MARCELIS (1609-73) var
Vertshuset beholdt sin opprinnelige
kongelig faktor (kgl. representant i
Amsterdam fra 1640) og rådgiver. Han
funksjon frem til 1890-årene, da det ble var mannen som fikk de nye jernlegekontor og bolighus. Etter en omfatt- verksprivilegiene i Norge etter
ende restaurering har huset fått tilbake
Jernkompaniet. Han ble med andre ord
5)
Bærums Jernverks nye leder.
eiendommer i Norge. Det fortelles at
selv om Christian IV ofte var godtro-
Kong Christian IV måtte låne penger til
ende og av og til naiv, så skjønte til og
sine kriger, og hadde ikke annet enn
med han at han var blitt snytt da
jord og privilegier å betale med. Men
Marcelis kjøpte jerngruvene på Langø
ved å eie jord ville innehaveren med
fra Stattholder Sehested få dager etter at
tiden få inn leie, avgifter og inntekter
Sehested hadde mottatt disse av
etter salg av de ulike produktene.
Kongen.
Brødrene Marcelis tilhørte Europas
finansadel, de sto for finansieringen av
Marcelis hadde et atskillig bedre ut-
hele 13% av alt Christian IV lånte. I
gangspunkt for å lykkes på Bærums
pant fikk brødrene nesten 4/5 av alt
Jernverk enn sine forgjengere etter at
krongods som ble lagt ut, og disponerte
han hadde sikret seg bruksrett til
mer enn noen annen jordeier; sann-
Solberg gruver i Arendal, kjøpt Langø-
synligvis 1/10 av all jord i Norge.
gruvene i Kragerø og en 4-mils
Selius, den yngste av brødrene, bodde
sirkumferens. Samtidig overtok han
noen år i Christiania mens Gabriel,
driften av Myrland og Eidsvoll
på tross av stort jordegods nordpå,
Jernverk.
trelastvirksomhet og andre interesser i
Norge, ble boende i Amsterdam. Herfra
Malmskrivergården i Sandvika er en
drev han blant annet Bærums Jernverk
av Sandvika eldste bygninger, oppført
i årene 1641-1664. Foruten virksomhet i
av Marcelis for malmskriveren. Denne
Norge drev familien og brødrene
hadde oppsynet med malmen som
Marcelis også med handel i Sverige,
kom inn og de ferdige produktene som
Nederlandene og Østersjø-området.
gikk ut fra Verket.
Både Marcelis og Norges Stattholder,
Av kuriosa kan det nevnes at et av
Hannibal Sehested, var nære venner og
landets eldste trykk også er fra denne
rådgivere for Kong Christian IV.2
tiden, det vil si midten av 1600-tallet;
Sehestedt var forøvrig også Kongens
det er en trykksak som forteller om
svigersønn. Det sistnevnte forholdet
utprøving av kanoner på Akershus
medførte at han ble eier av en rekke
støpt på Bærums Jernverk.
2 Stattholderen var landets høyeste stilling , han
skulle fø re tilsyn med forvaltningen, være kontakledd
mellom sentralstyre, allmue og "embetsmenn". Beslo
fra 1572 til1739, med et avbrudd. Sehested
samlet hele den norske forvaltningen på en hånd;
embetet har aldri vært så betydningsfullt, hverken før
eller senere. Det var også etler 1814 en stattholder i
Norge, denne sto i spissen for den norske regjering.
Om bøndene rundt jernverket hadde
plikter, var motsatsen på mange
måter arbeidere på Verket med sine
rettigheter: Deriblant å bli fri tatt fra
6)
militær~eneste,
tillegg fikk de hjelp under sykdom og
Familien Kreftings driftige
damer
kunne slutte når de ville. Alt for å
JOHAN KREFTING (1618-74) begynte
holde på den spesialiserte arbeidskraft
sitt yrkesaktive liv som ansatt hos
Verket -og i det lange løp landet, var
Marcelis. Faren Herman Krefting korn i
avhengig av.
1624 som den førs te Krefting i Norge.
skatter og avgifter. I
Han var som nevnt en av de opprinneTross de overlegent bedre forholdene
lige to partisipantene eller partseierne i
Marcelis fikk drive under, ble hans
Jernkornpaniet. Johan Krefting overtok
virksomhet på Verket 23 år med
etter sin far på Eidsvoll Jernverk, hvor
rovdrift på både mennesker og andre
han i flere år var forvalter for Marcelis,
ressurser. Marcelis skal ha vært ute
før han så kjøpte Bærums Jernverk av
etter å hente ut mest mulig
for~eneste,
Marcelis. Kjøpsavtalen ble undertegnet
og han var lite opptatt av hvordan
i Amsterdam hvor Marcelis bodde, og
dette skjedde så lenge han fikk sitt. Det
Krefting tok med seg hele familien på
sies at hele Nordmarka var som et
turen til Holland.
uthugd månekrater etter noen år på
grunn av all trefellingen, men "derom
Jo han Krefting lærte m ye av faren, men
strides de lærde":
sannsynligvis var han også utenlands
Forstkyndige hevder at hvis dette var
for å lære bergverksdrift. Krefting skal
tilfelle, ville jordsmonnet ha blitt for
ha vært både faglig dyktig og dip-
ødelagt til å kunne være så frodig som
lomatisk; når Marcelis korn med krav
det er i dag. Udiskutabelt er det i hvert-
som ble oppfattet som strenge og harde,
fall at driften under Marcelis krevde
hadde visstnok Krefting en egen evne
helt andre mengder skog enn tidligere,
til å få tingene på gli. Han ble da også
etter at Verket og landet hadde fått sin
sendt til Trondheim, for å megle i strid-
første doble høyovn, eller masovn, i
en ved Det Østenfjeldske Kopperverk.
1640-årene. Denne ovnen krevde mer
kull enn den gamle, som bare hadde
Johan Krefting kjøpte Bærums Jern-
hatt et brenn- og smeltekarnmer.
verk i 1664 og vi kjenner heller ikke
her så mange detaljer om driften. Det
må ha vært noe produksjon på Verket,
for etter noen år mottok han 7360 riksdaler i oppgjør fra Kronen, en av jernverkenes store kjøpere.
Familiens nære tilknytning til Europa
7)
kan nok ha gitt impulser til den
1701. I følge Kreftingenes familiebibel
hjemlige ovnsproduksjonen. Ovnene
som går tilbake til 1585, opplevde hun
som ble produsert ved århundreskiftet
ikke bare å miste mann, men også 3 av
(1600-1700) ble preget av barokken.
14 barn. Sønnen Jacob døde som følge
Langt de fleste ovner som ble produsert
av et vådeskudd på jakt, i 1693.
ble solgt til Danmark, hvor de fleste
gamle norske ovnene fortsatt står. Der
Det må ha vært stritt å miste både
brukte man mye bileggere, det vil si en
ektemannen og flere av barna, men
kasseovn med fyringsåpningen i et
Anna Felbers opplevde ikke bare
tilstøtende rom.
motgang. Kort tid før hun døde fikk
hun oppleve den tredje generasjon
Anna: Herman Kreftings eldste datter,
Anna Catharina, ble da oppkalt etter sin
farmor. Også Anna Catharina opplevde
å miste sin ektemann og endte som
enke og jernverksleder. Hun overtok
sin mann Andreas W alleurs andel i
Dikemark Jernverk. Den andre andelen
Bilegger til venstre, vindovn til høyre
I motsetning til bileggeren hadde
vindovnene den vanlige åpningen i
fronten og eget røykrør, det ga "vind"
eller trekk igjennom kassen. De eldste
ovnene i Bærums Verks "Ovnsmuseet" er av denne typen.
eide moren Anna Sl. Herman Krefting!
I den perioden Anna Felbers Krefting
eide Bærums Jernverk ble det bedre
tider og resultater. I løpet av sin
styringstid kjøpte Anna Felbers ikke
mindre enn 60 gårdparter. De førs te
hun kjøpte lå i Bærum, Asker og på
Ringerike. Da hun i 1696 ennå en gang
Johan fikk ikke så mange år på "egen
grunn". Etter 10 år ble han i 1674
begravet i Tanum Kirke og hans enke
måtte overta ledelsen av jernverket.
hadde store summer tilgode hos
Kongen, søkte hun om å få ta over
gårder på Romerike, Hedemark og i
Akershus. Hun fikk innvilget både
gårdene og skattefrihet på den løpende
ANNA Sl. Johan KREFTING, f.
FELBERS 3 (1633-1701) ledet driften i 25
år, fra 1674 til hun døde 68 år gammel i
3 Anna Kreftings pikenavn kan skrives både
Felber og Felber2.,. "Sl." står for "salig" og viser at
vedkommende kvinnes enkestatus
produksjonen. De 400 daler i åre t hun
allikevel måtte skatte skal alltid ha
ergret henne .. .
Gårdene hun kjøpte ble lagt til familien
og var uavhengige av jernverket,
8)
drevet av sønnene: Den nevnte sønn-
Krefting se hovedbygningen og store
en Jacob ble satt til å drive Kjørbo,
deler av Verket brenne ned.
Henrik skulle drive Wøyen og Anna
Felbers selv Bærums Jernverk. Trolig
Tanum Kirke opptok alle generasjoner
drev hun Bærum sammen med eldste
Krefting. Sakristiet ble utvidet av
sønnen Herman. Herman Krefting var
Johan Krefting mot at familien skulle
nok den som var utsett til å overta etter
få gravsted under det te, og Anna
henne.
Felbers Krefting påkostet galleriet for at
arbeiderne skulle få plass. H un fikk
også laget innelukkede kirkestoler til
W øyen og Kjørbo. Senere bekostet
Anna Vogt Krefting prekestolen, som
ble laget av jernverkets egen billedhugger Sven Svaneberg (eg. Svineberg).
~
~
Prekestolen var -og er, utsmykket med
barokke akantusblader, sannsynligvis
en de første i landet. Anna Sal. Herman
Krefting eller Anna Pouls datter Vogt
sto også for kapellet, som ble bygget året
etter at mannen Herman døde i 1712.
I 1701 døde Anna Felbers Krefting, og
ledelsen av jernverket ble lagt på den
eldste sønnen HERMAN KREFTING
(1656-1712). Da hadde han nådd godt
voksen alder, han var allerede 45 år.
Herman Krefting giftet seg sent, bare to
år før han overtok ledelsen av Jern-
De skraverte feltene angir eiendommer tilhørende
Bærums Jernverk og familien Krefting på 1600-tallet
(etter Marthinsen&Winge 1983:258).
verket: I 1699 giftet Herman Krefting
seg med Anna Poulsdatter Vogt, etter at
han anmodet om "sin Kierestes ltaand"
Tett inntil masovnen bygget Anna
som han skrev i familiens bibel.
Felbers Krefting også den første
utgaven av Verksgården; formodentlig
Herman Krefting delte sin fars skjebne
en staselig barokkbygning. Den ble
og døde bare få år etter at han overtok
dessverre flammenes rov i 1762. Da
som Bærums Jernverks leder. Hans
måtte svigerdatteren Anna Vogt
yngste sønn kom til og med til verden
9)
etter at Herman Krefting var gått bort.
Catharina, Catharina, Pauliana og
Den lille pjokken fikk navnet Herman
Alhed Sophia, vokste opp og ble gamle.
etter sin far.
Som nevnt tok den eldste av døtrene,
Heller ikke Herman levde "av jern
Anna Catharina, opp arven etter sin
alene": Som Marcelis og andre før -og
mor og farmor: Dikemark Jernverk ble
etter ham, hadde han flere ben å stå på.
overdratt til Anna Vogt Krefting og
Blant annet var han partseier i et rederi
Andreas Walleur i 1719 og drevet i
sammen med sin svigerfar Kommerse-
kompaniskap. I 1721 giftet Walleur seg
raad Poul Petersen Vogt. Flere av
m ed Anna Catharina. Da så også Anna
skipene seilte på Nederland og langt
Catharina i 1742 endte som enke, ble
mer eksotiske havner.
det mor og datter som måtte drive
Dikemark Jernverk videre. Slik ble det
Mens han levde var Herman etter
tre generasjoner Anna som drev jern-
sigende svært sjarmerende, vittig og
verk i Asker og Bærum. I 1745 trakk
enormt sterk. Historien vil ha det til at
Anna Vogt Krefting seg ut og overlot
kan kunne slåss mot både 3 og 4 mann
driften av Dikemark Jernverk til datter-
på engang...
en. Anna Catharina fortsatte driften av
Dikemark i m ange år, det ble ikke
De t var ANNA POVELSDATTER
avhendet før i 1778.
(Poul-) VOGT (1683 -1766) som 16 år
gammel ble giftet bort til den 43 år
Anna Salige Herman Krefting, Anna
gamle Herman Krefting. Som 28 år
Povelsdater Vogt eller "Madamen" på
gammel og svanger ble hun altså enke i
Bærums Jernverk, fikk mye å stri med,
august 1712. I løpet av det 13 år lange
blant annet økonomiske motkonjunk-
ekteskapet sa tte hun til verden syv
turer, krig og gruvekrangel med Fritzøe
barn; to gutter og fem jenter. Eldste-
Jernverk. At det skjedde mye i hennes
mann Jo han var svakelig og døde
ledertid på Verket skyldes også at hun
relativt tidlig (vel 50 år), den yngste
var den som har sit tet lengst som
sønnen, Herman, døde bare noen
prinsipalinne (eierinne) og leder av
måneder gammel. Anna Vogt Krefting
Bærums Jernverk.
bygde hus til Johan Krefting på
Gommerud med utsikt høyt over
Anna Vogt møtte til dels kraftige øko-
Christiania-fjorden, da frisk luft skulle
nomiske nedgangstider i sin tid som
være godt for lungesyke.
leder av Bærums Jernverk. Dette førte
A V de fem døtrene døde en som sped-
til at hun måtte selge d e fleste gård-
barn, men de fire andre, Anna
partene hennes svigermor hadde kjøpt.
1 O)
Allerede på begynnnelsen av 1700-
problemer som bunnet i at de lokale
tallet,under Herman Krefting hadde
skogene var så sterkt redusert. Dette
familien og Verket mistet noe av gods-
medførte at kull etterhvert måtte kjøres
et som hadde fulgt med fra Marcelis-
fra Krokskogen og Lommedalens all-
enes tid til Kronen. I 1720-årene stabil-
menning/ hvilket ga stadig høyere
iserte forholdene seg, men de generelle
transportutgifter. Det var den tidligere
økonomiske konjunkturene var merk-
omtalte sirkumferensen, med sine re tt-
bare for jernverkene.
igheter, som førte til at Anna Vogt og
den kommende svigersønnen Andreas
I 1716, bare fire år etter Herman
Walleur søkte om og fikk gjenoppta
Kreftings død, opplevde Anna Vogt at
Dikemark Jernverk. På denne måten
Verket ble omgjort til leirplass for 300
fikk de utvidet sirkumferensen og
svenske soldater under den store nord-
inkludert flere bønder med leverings-
iske krig (1700 -20). Stilt ovenfor
plikt, etter at en rekke bønder i Bærums
generalstaben til den svenske kriger-
Jernverks sirkumferens valgte å bruke
kongen Karl 12 (1682 -1718), skal hun
kullet selv. Mange bønder under
ha nektet hun å gi fra seg nøklene til
Verket gjenopp tok nemlig en gammel
proviantlageret. Istedet inviterte hun
geskjeft; kalkbrenning. Det ga større
Kongen på middag... En invitasjon
inntekter å bruke kullet selv og brenne
han skal ha mottatt, tross at han etter
kalk, enn å brenne og kj øre kull til
sigende mente kvinnfolk var en pine.
Bærums Jernverk. Svært mye av det
Slik går i hvertfall sagnet om Karl XIIs
kullet som ble levert fylte heller ikke
besøk på Bærums Jernverk.
lenger jernverkets krav til kvalitet. Det
Men Anna Vogt Krefting nektet ikke
kunne være at det var fremstilt for fort
bare å gi fra seg forrådsnøklene; hun
slik at det ga lite energi (varme), eller
utstyrte også verksfolkene med gevær,
kullbitene var for små slik at det brant
kuler og krutt slik at de kunne yte
for fort opp på ovnen.
svenskene motstand. Videre sørget
Anna Vogt Krefting fikk også Kongens
hun for å få sendt depesjer eller meld-
tillatelse til selv å hugge og brenne til
inger om de svenske styrkene til de
kull. Da de fornyede privilegiene ble
norske troppene som lå på Krokskogen,
innvilget, kunne hun gå rettens vei og
slik at disse ble forhåndsvarslet om
fradømme bøndene retten til å brenne
svenske angrep.
kalk. Noen steder måtte man få rettskjennelser, mens andre frivillig inn-
Verkene og jernverksdriften var land-
gikk avtaler med Madame Krefting.
ets første konjunkturutsatte bedrifter. I
tillegg slet Bærums Jernverk med
11 )
Vogt Krefting da kullhusene begynte å
Kapitalisme og moderne
driftsmåter
brenne i mars 1762. Brannen spredte
Proprietær og Zahlkasserer PEDER
seg videre til provianthuset og
HOLTER, Kjøpmann Seigneur FR.
privatboligen. Før flammene døde
CLAUSEN og Seigneur MORTEN
vekk var så og si alle bygningene på
LEUCH utgjorde det triumvirat, den
Verket lagt i aske. Hun var 79 år
trioen, som kjøpte Bærums Jernverk
gammel da hun begynte gjenreisingen.
etter familien Krefting.4 I salgspapir-
Et av de alvorligste slagene fikk Anna
ene het det at : "
Med Verket følger alle de Maskine,
Damme, Huse og andre Bygninger ... ,
Jernmalmgruber, Inventaria og
Grunde. Tvende gam·de, nemlig
Fullgaarden Gudmzmdrud
(Gommerud) og Ødegaarden Ende
(Eine)."
Verket ble solgt for 30.000 Riksdaler
(rdl.). En ikke ublu pris, men allikevel
Anna Vogt Kreftings hovedbygning, fra 1764
Bare to år etter ferdigstillelsen av
Verksgården døde Anna Sl. Herman
Krefting (1766). Da var hun 83 år.
Ved hennes bortgang gikk Verket for
første gang på offentlig auksjon.
mer enn noen av familiens medlemmer kunne eller ønsket å gi. Da Clausen
kort tid etter kjøpte ut de andre, ga han
hver den tilsvarende sum, det vil si at
verdien av Verket steg med 200%.
Kjøpmannen Seigneur Friedrich
Clausen var opptatt av og kjent med
tidens nye industripolitikk, noe som
skulle bety innledningen til en ny mentalitet i driften av jernverket. Mens
prinsipalinnen Anna Vogt Krefting
skal ha drevet utfra prinsippet om å
sette "næring etter tæring", ønsket
derimot Clausen å heller låne penger for så å tjene inn, enn å være selvfinansierende, nøysom og sparsommelig. For ham var det ikke nok å
4 Morten Leuch døde året etter, men enken beholdt
hans del fram til salget.
12)
sette bare overskuddet inn i driften
like mange selskaper på Bærums
igjen. Clausen mente det var behov for
Jernverk, som hun kunne hatt i byen,
å sprøyte inn mer kapital og lånte det
for at hun skulle gifte seg med ham.
som var ansett som nødvendig. Slik
Det er henne vi kan takke for de to små
sett må det være riktig å si at han var
portnerboligene som Conrad bygget
en representant for den nye kapital-
bare et par år etter at han overtok, i
istiske tankegangen, som spredde seg i
1775: Da var det blitt så mye selskap-
Europa på denne tiden.
lighet at Conrad skal ha fått oppført
stuene som henholdsvis kontor og
CONRAD CLAUSEN (1754-85) ble den
hvilerom! Husene kom vel også
yngste av jernverkseierne. Han var
saktens godt med ettersom ekteparet
ikke mer en 19 år da han overtok Jern-
fikk fire barn.
verket etter sin far Friedrich Clausen.
Conrad Clausen var også en av de aller
første med en moderne bergverksutdannelse, fra både inn- og utland.
Han besøkte blant annet Tyskland,
Belgia, England og Sverige. I tillegg
lærte han økonomi. Det var ikke lett å
komme som ung og nyutdannet i
moderne driftsteknikker, for så å ville
endre de gamle arbeidsmåtene på
Verket.
Portnerboligene
Clausens ønsker om nye metoder og
nye krav til arbeiderne møtte mye motstand. Hammersmedene skulket i protest og skapte trolig Bærums første arbeidskonflikt. Conrad måtte endog
Senere har de to portnerboligene hatt
ulike funksjoner, blant annet ble
Bærums Verks Handelsforening stiftet
her.
gjennom en rettssak mot sine
gjenstridige arbeidere.
Også dagens hus langs Verksgata er fra
1770-årene, slik som portnerboligene.
Conrad Causens tilkommende frue het
Kirsten Nilsens (1757- ). Hun skal ha
Grunnflaten i arbeiderboligene var på
110m2, og fordelte seg på tre leiligheter
vært ansett som den peneste piken i
hvor det i snitt bodde seks mennesker i
Christiania, og etter sigende måtte
hver husstand. Til hver leilighet hørte
Conrad Clausen love henne å få holde
det med en liten jordflekk, omtrent så
stor at familien kunne fø opp en ku
5 Navnet skrives noen ganger Nils.Qn
13)
eller dyrke noen livsnødvendigheter.
om i første h alvdel av 1900-tallet.
Den nye, unge lederen Conrad Clausen
sto ikke bare for kuriøse nyinnføringer,
slik som levende reinsdyr til jakt, og
fiskekum til fersk fisk i Sand vika. Han
kom også med andre forbedringer og
nyvinninger. Han startet blant annet
den første faste skolen. Frem til da
hadde Verket som så mange andre sted-
Arbeiderboligene i Verksgata
er en omgangsskole. Den ble startet av
Anna Vogt Krefting i 1740, året etter at
På motsatt side av gata lå det tidligere
driftsbygninger. Dagens bygninger, på
vestsiden av Verksgata, er oppført etter
inspirasjon av den tidligere stallen,
fjøset, grisehuset og skolen.
den nye forordningen om skoler på
landet kom.
På driftssiden var det damsystemet,
som ga kontinuerlig vanntilførsel til
blåsebelgen og hammerne mesteparten
av året, som var en av Clausens
"Klokkeboden" har stått som idag siden
slutten av 1800-tallet, og har gjennom
årenes løp hatt flere funksjoner.
Klokken ble brukt til å varsle arbeidstidens start og slutt, samt brann.
store nyvinninger. Dessuten inngikk
Clausen avtaler med Peder Anker på
Bogstad, om leie av skog og foss. På
bærumssiden av fossen anla han en
stangjernshammer i 1778, som var i
drift frem til Baron Wedel Jarlsberg
stoppet den i 1874.6
Ovnsproduksjonen i Conrad Clausens
tid var preget av rokokko. Stilen
hadde grasiøst svungne linjer og rik
ornamentikk. Blant de ovnene som
Bærums Jernverk produserte på denne
tiden er de to som ut fra motivene
Klokkeboden
omtales som "Venus kjører svanevogn" og "Merkur lærer Amor å lese".
Tidligere sto det arbeiderboliger av
slaggsten i sydenden av Verksgata, opp
mot "Stortinget". De ble revet da gamle
Lommedalsveien ble utvidet og lagt
6 En stangjernshammer bearbeidet støpte jernstenger, slik at disse ble smibare. Det skjedde ved
at stengene ble varmet opp og deretter banket
man ut luftboblene og det slagg som jernet
fortsatt inneholdt. For mer informasjon se
www.jernverksmuseetlhammeren.html.
14)
Disse er blant de mest kjente
tid , på midten av 1600-tallet, ble det
ovnsmotivene, som typisk n ok var
meste av Verkets malm hentet med
preget av mytologiske eller romantiske
skip fra Arendal og Langø utenfor
kjærlighetsmotiv. Mannen bak disse to,
Kragerø.
Henrich Bech, var en av tiden og stil-
Conrad Clausen innførte ordningen
ens mestere innen utforming av
med proviant fra egne fartøyer til de
relieffer og modeller til ovnsplater.
ansatte i gruvene ute på Langø. Dette
Bech kom fra København rundt 1750,
skapte konflikt med handelsmennene i
og er en av mennene bak utsmykning-
Kragerø, og det ble ikke noe løsning på
en av Kongsberg kirke.
dette før under senere eiere. Handelsmennene hadde rett til å selge varer i
Conrad Clausen var svært oppta tt av
"sitt" område og mislikte at andre kom
kjemi og gikk vitenskapelig til verks
og "tok" deres kunder.
for å finne den best egnede malmbland- Gruvene på Langø hadde tidligere vært
ingen for hans ovn. Som en av de
grunn til konflikt. Flere ganger var
første her tillands hadde han altså
ledelsen ved Bærums Jernverk involv-
utdannelse fra utlandet i både økonomi
ert i rettssaker. Enten fordi andre hadde
og kjemi. Han synes å ha vært intelli-
tatt seg til rette eller gjort krav på
gent, og den samtidige eieren til Næs
Bærums Jernverks malmganger på
Jernverk,Jacob Aall, kaller ham "en af
Langø.
de beste" i sin samtid. Trolig tenkte
Anna Krefting og Anna Cathrina
Aall her både på de faglige og menn-
Walleur, lederene av Bærums og
eskelige egenskapene. Clausen var da
Dikemark Jernverker, måtte føre sak
også bare 21 år da han ble bedt av Grev
mot Fritzøe Jernverk over flere år (på
Gotske Molkte om å komme med en
1750- og 1760-tallet), men konflikten
offentlig vurdering av problemene for
gikk helt tilbake til 1600-tallet. Blant
norske jernverk i samtid og framtid .
annet hadde den vært oppe i Høyeste-
Selv var altså Jacob Aall mannen "bak''
rett, uten at dommen ble tatt til følge av
Næs Jernverk, et annet av landets
"de Grevelige betj enter", det vil si
viktige jernverk . Aall ble også en av de
ansatte hos Deres høy Grevelig
sentrale mennene rundt og under
Ecellerzce Herr Friedrich Ludvig, Græve
rzf Drznneskiold og til Lrzurvigen på
Fritzøe Jernverk.S Betjentene fortsatte å
ture frem som om malmgangene tilhørte Fri tzøe og Greven. Først i 1769
skal det ha blitt "fred" mellom Bærums
hendelsene som førte til unionsoppløsningen og 17. mai 1814.7
I Conrads tid fikk Kragerø-gruvene sin
ekspansjonstid. Helt fra Marcelis'
7 For mer informasjon om Jacob Aall anbefales
Jens Johan Hyviks "Fædrelandske Ideer", om
Aalls nasjonalforståelse.
8 Se bl.a. Høvås 2000 for nærmere
gjennomgåelse av sakene med Fritzø e Jernverk.
15)
Jernverk og Fritzøe, og da ble det
fritak fra en pålag te tiende-
hugget inn en inskripsjon i fjellet på
innbetalingen.
Langø. Den ble gjenfunnet av Petter
Kirsten Nilsen var den eneste av jern-
Amundsen høsten 1999 og lyder som
verksenkene som giftet seg igjen. Det
følger "Hertil og icke lenger// gaaer
skjedde allerede året etter Conrad
Fritzøe og Bæmm// om de dertil
trenger".
Clausens bortgang. Da ektet hun
Conrad Clausen fikk også bare noen få
år som eier og leder av Bærums Jern-
En av flere Statsministre på
Bærums Jernverk
verk (1773-1785). Etter kun tolv år døde
FREDRIK JULIUS VON KAAS var
han av lungebetennelse. Etter sigende
dansk, stattholder, stiftamtmann og
gikk det et ordtak på Verket om at dets
kammerjunker. Han skulle bli mannen
"skjæbne var at blive styrt aj
Madamen" ...
Som de to Krefting-enkene satt heller
ikke Clausens enke, KIRSTEN NILSEN
som senere, i embets medfør som
Fredrik Julius von Kaas.
dansk statsminister, overga Norge til
svenskene. I tillegg var han den første
av flere statsministere med tilknytning
uvirksom i sitt enkeår. Hun var etter
til Bærums Jernverk. Etter ham kom
sigende "like smuk, som hun var vel-
Peder Anker (St.min.: 1814-22) og Carl
edukeret". Ikke så rart da at det finnes
Otto Løvenskiold (St.min.: 1884, "April-
flere brev av hennes hånd angående
ministeriet"). Det må vel kunne kalles
driften av Bærums Jernverk i Bergamt-
en skjebnens ironi at kjøperen var
ets arkiver. Blant annet sendte hun en
mannen som skulle bli Norges første
forespørsel til Oberberg Amtet,
statsminister (Peder Anker) fordi
jernverkenes statlige tilsynsorgan, om
Danmark -altså ved von Kaas, måtte
å få selge noen bygninger. Disse
avstå Norge!
bygningene ble oppført av Conrad i
forbindelse med at han prøver å
Da Anker kjøp te jernverket i 1791 var
igangsette det hun omtaler som
det ingen liten sum han måtte betale
"Sognedahls Werks Maesovn". Dette
for Bærum "med tilliggende
mislyktes og Kirsten ønsker derfor
herligheter"; Kaas fikk hele 167.000
Riksdaler for Bærums Jernverk. Verket
hadde med andre ord nok en gang
steget med innpå 200% i løpet av få år.
selge, for i det minste å få tilbake noen
av de investerte pengene. Videre ble
hun og Verket også utsatt for en
"Jernbrand" hvilket medførte et beregnet tap på omtrent 6000 Riksdaler. På
von Kaas drev jernverket i årene 1786-
grunn av denne brannen søkte hun
1791. Da han viste seg å være flinkere
16)
til å bruke enn til å skape penger, solgte
inn i Riksforsamlingen og ble siden
han. Fredrik Juli us von Kaas hadde
dets første valgte president.
ikke de samme forutsetninger for å
Peder Anker ble Norges første stats-
drive Verket som Conrad. I tillegg var
minister, med sete i Stockholms-
det nok en gang stramme økonomiske
regjeringen fra 1814-1822.
forhold for jernverket på denne tiden.
von Kaas tok opp lån på stålverket,
Peder Anker var en foregangsmann,
som Conrad Clausen hadde startet på
særlig innen jord-, skogbruk og berg-
Kjørbo, men lånevilkårene påla ham å
verk. Etter å ha kjøpt b åde Bærums
bruke beløpet annerledes enn han
Jernverk og H akadals Jernverk målte
ønsket.
"Nordmarksgodset" 550.000 mål.
Kjerneområdet var Bogs tad hvor det
Grauer, Peder Ankers gartner fra
praktfulle gårdsanlegg ble skapt av
Bogstad, leide Kjørbo av Kaas . I leie-
Anker, slik at d et fremsto om trent slik
kontrakten ble han pålagt å levere driv-
vi kjenner det i dag.
husets grøde (vindruer, ferskner o.a) til
Fusjonen mellom N ordmarks-god set
eierne på Verket.
og Bærums Jernverk var avgjørende
for jernverket; uten denne kunne
Kaas ble hyllet med fest og spesial-
neppe driften h a fortsa tt. Allerede
komponerte sanger, blant annet av
Conrad Clausen hadde inngå tt avtaler
Pastor Neumann, da han i 1791 reiste
med Anker om van nrettigheter og leie
fra jernverket i Bærum.
av skog, fordi Bærums egne hjem-
Med ham var det slutt på Bærums Jern-
trakter var så hardt beskattet. Conrad
verk som en selvstendig bedrift: Etter
Clausen startet derfor opp Fossum
181 år ble det nå innlemmet blant Peder
Jernverk i 1778, som et underbruk av
Ankers store eiendommer.
Bærums Jernverk.9 Masovn en p å
Fossum lå p å eiendommen til Voksen
Bærums Jernverk og
Nordmarksgodset
årlige leie på et skip pund jern betales
PEDER ANKER (1749 -1824) var
fortsatt. Om enn omregnet til kron er og
godseier og politiker, og var blant de
øre.
menn som ledet jernverket lengst. Han
fikk virke i ikke mindre en 33 år, i
Allerede i første halvdel av 1700-tallet
perioden 1791-1824. Blant hans offent-
hadde skog, mangel på skog og grenser
lige verv og oppdrag bør det nevnes at
førte til ueni ghet mellom Anna Vogt
han i februar 1814 deltok på det såkalte
Krefting på Bærums Jernverk og
"Notabelmøtet" på Eidsvoll, ble valgt
9 Må ikke forveklsles med Fossum Jernverk, ved
Skien
Gård. Leieavtalen løper ennå og d en
17)
Madame Leuch på Bogstad. Denne
av engelske Jacob Morath i 1786. Ikke
Madame Karen Leuch var bestemor til
bare ble den produsert i 1796, 1802, 1824
Morten Leuch, en av de tre som senere
og 1830, den ble også satt i produksjon
på 1700-tallet kjøpte Bærum etter net-
igjen i 1920-årene. Ovnen er preget av
topp Anna Vogt Krefting.
nyklassisisme, en stil som ble utviklet i
For å gjøre en lang historie kort;
1750-årenes Frankrike og Tyskland i
Mathia Collett, enken etter Morten
protest mot rokokkoens utskeielser.
Leuch giftet seg igjen med Bernt Anker.
Da hun så ble enke for annen gang,
solgte hun så Bogstad til Peder Anker.
Han var ikke bare bror til Bernt Anker,
men også svigersønn av Mathia Anker.
Senere kjøpte Peder Anker Hakadal
Jernverk fra fideikomissetlO etter sin
avdøde bror Bernt Anker. Denne var
sannsynligvis sin tids rikeste mann.
Gjennom Peder Anker ble så det hele
en stor eiendom, under et stramt styre.
Særlig var Anker bekymret for skogen
og slo hardt ned på de oppsitterne og
brukerne som ikke fulgte hans
retningslinjer for hugging. Ung skog
skulle vernes og alt gjøres for å forhindre ødeleggelse, så som felling for
høyt opp på stammen og annen uvettig
skogsdrift. Han ønsket ingen gjentagelse av utpiningen han kjente fra
Bærums Jernverk.
En av Bærums Jernverks mest
populære ovnsmodeller ble utviklet og
produsert i 1780-årene. Den kalles
"Bukkevaseovnen", og er trolig skåret
Vestalinne
10 Et fideikomiss er en formue, i jord el. kapital, som
gjennom en rettslig disposisjon er gjort uangripelig el.
avhendelig for å kunne tjene til stadig underhold for en
familie. "... fide ikommiss ... eiendom som ikke må
selges, men er båndlagt ror familien, el.l." T.
Christensen, s. 32
I følge historikeren Arne NygårdNilsen ble to av Norges fineste ovnsmodeller produsert på Bærums
18)
Jernverk, under Ankers ledelse. Den
Ankers død (1805) var da gått i opp-
ene var en figur-ovn som fikk navnet
løsning. Senere ble det innført en til-
"Vestalinnen". Den kom i to utførelser,
svarende båndleggelse av Nordmarks-
hvorav den ene kan ses i dagens "Ovn-
godset inkludert Bærums Jernverk;
smuseurn" på Verket.
eiendommen skal gå udelt til eldste
Sammen med Jacob Aall på Næs Jern-
sønn.
verk var det bare ved disse to jernverkene at det ble fremstilt figurovner i her
Anleggelsen og oppdelingen av driften
i landet.
var en følge av de dårlige forholdene på
Peder Anker skal ellers hatt som
Bærum, men skulle vise seg å være
retningslinje for ovnsproduksjonen at
heldig. Om det ellers var dårlige tider
ovnene skulle fylle både funksjonelle
for norsk jernverk, skal Anker ha
og estetiske krav. Både i hans egen
vurdert sine jernverks stilling som god.
og senere eieres tid beholdt en
Trolig fordi han hadde flere ben å stå på
tradisjonen om å tilknytte seg dyktige
med sin trelastvirksomhet.
kunstnere.
Anker eide heller ikke bare skog i
Christiania-området, han hadde også
Anker var i en periode landets
store eiendommer i Land og Valdres.
Generalvei intendant, nærmest hva
Han var en av initiativtakerne bak
som i dag ville bli kalt en samferdsels-
planen om en vannvei fra Øyern til
minister med et moderne ord. Han
hovedstaden. Denne skulle frak te
gjorde en stor jobb med å utbedre og
tømmer til de mange sagbrukene. Dette
bygge flere veier i hele landet.
ble skrinlagt og tømmeret ble istedet
Ankerveien var hans private prosjekt
fløtet frem til Åsa hvor Valdres-
for å få lettet transporten mellom de
tømmeret ble trukket opp til Kroks-
ulike produksjonsstedene Bærum,
kogen på den berømmelige kjerraten.l l
Maridalen og Fossum Verk.
Ankerveien sto ferdig en gang i 1790-
Tross positivt syn på egne forhold fikk
årene, og gikk mellom Bærums Jern-
også Peder Anker store problemer da
verk og Hammern i Maridalen.
norsk næringsliv ble rammet av ned-
Svigersønnen Lensgreve Jo han Caspar
turer og sviktende konjunkturer på
Herman Wedel Jarlsberg bygget senere
begynnelsen av 1800-tallet. Særlig var
forlengelsen Greveveien, slik at den
krigen mot England en svøpe for den
gikk videre fra Hammern til Hakadals
norske trelasteksporten, og Anker var
Verk. Dette verket kjøpte altså Peder
sterkt i mot Danmark-Norges inntred-
Anker i 1820. Fideikommisset som
en og deltagelse i Napoleons-krigen.
hadde styrt eiendommen fra Bernt
11 Kjerrat er kjetti nger ti l å trekke tømme r oppover
tørrmark(Krokskogen) el. motstrøms (Hokksund)
19)
Peder Anker, hustruen Anna Elisabeth
årene 1806-1810. Kommisjonen ble
Cold og datteren Karen tilbrakte mye
under Wedel Jarlsbergs ledelse et organ
tid på Langø, det vil si ved Verkets
for norsk selvstendighet. Han var også
gruver i Kragerø skjærgården. Der
på Eidsvoll i 1814 og innehadde videre
startet han i 1797 en av landets aller
embetet stattholder. Ifølge Jacob Aalls
første skoler for arbeiderbarn. På
erindringer kunne Grev Wedel Jarls-
Bærums Jernverk samarbeidet han
berg og justisråd Diriks, begge i
med sognepresten og oppnådde at
konstitusjonskomiteen, ha fullført
Bærums Verks skole ble en mønster-
grunnloven alene. Og ingen andre ville
skole. Lærerplanen der var kraftig
ha blitt savnet! Wedel Jarlsberg var den
utvidet i forhold til tilsvarende skoler
første oppnevnte norske regjerings
og ble altså senere fremholdt som
ledende mann (i Norge), og finans-
mønster til etterfølgelse. Den faste
minister. Han ble senere anklaget for å
skolen på Bærums Jernverk ble som
være for egenmektig i sine trans-
tidligere nevnt startet av Clausen, men
aksjoner i stillingen som minister og
først i 1773 fikk det eget hus av Anker.
stilt for Riksre tt i 1821, men han ble fri-
15 år etter(1788) startet han
kjent. I denne perioden ble han støttet
"Brugsskolen" på Bogstad.
av Peder Anker, som også var enig
hans politiske linje. Wedel Jarlsberg
Da Peder Anker i 1814 ble norsk
var en sterk motstander av kong
statsminister, med sete i Stockholm,
Christian Frederiks politikk. Som fører
overlot han driften til svigersønnen.
for foreningspartiet gikk han inn for en
forening mellom Norge og Sverige da
Adel på Bærums Jernverk
Christian August ble valgt til svensk
GREV HERMAN WEDEL JARLSBERG
tronfølger.
(1779 -1840) hadde en allsidig
bakgrunn da han korn inn i familien
I 1807 giftet Herman Wedel Jarlsberg
Anker og med det til Bærums
seg med Peder Anker og Anna
Jernverk. Han vokste opp som
Elisabeth Colds eneste datter, den 18 år
diplornatsønn i Frankrike og England,
gamle Karen. I 1811 ble han som eldste
og studerte i København. Wedel Jarls-
sønn lensgreve, med tittelen Lensgreve
berg innehadde en rekke offentlige
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg
verv og stillinger, deriblant var han
til Jarlsberg grevskap. Etter dette hadde
amtmann i Buskerud (1803-13), i 1807
han altså ikke bare politiske verv,
satt han som medlem av Providerings-
familien samt det enorme Nordmarks-
kommisjonen under Napoleonskrigen
godset med Bærums Jernverk å ta seg
og han ledet Regjeringskommisjonen i
av, men i tillegg også grevskapet.
20)
Bærums Je rnverk sett fra nord. Midt på tegningen ses
masovnsbygget og hovedbygningen med to fløyer. Det er
trolig to kullhus til venstre. Langs elven ses arbeiderboliger og driftsbyg ninger sør for hovedbygningen
(Riksantikvarens arkiv).
For Karen var d et alltid Bogstad som
politisk virksomhet i noen år. Men i
var "hjemme" -kanskje særlig fordi
1836 ble Wedel Jarlsberg stattholder og i
hun tildels hadde fungert som stedets
hans periode fikk Statsråd en langt mer
vertinne etter morens død i 1803. Da
selvstendig stilling i forhold til den
Peder Anker ble norsk statsminister i
Sverige overtok som nevnt Wedel
regjerende kongen, enn tidligere. I
tiden som stattholder delte Wedel
Jarlsberg også d en daglige driften av det
Jarlsberg sin oppmerksomhet ved å bo i
enorme Nordmarksgodse t. Etter
Christiania og på Bogstad, men han
Ankers død (1824) red han i perioder
fikk bare virket i fire år før han døde.
frem og tilbake mellom Bogstad,
Bærums Jernverk og Jarlsberg opptil
flere ganger i uken. Som ikke dette var
nok var han i årene 1824 -30 regjering-
GREVINNE KAREN WEDEL
JARLSBERG drev verket og
Nordmarksgodset i årene 1840-49
ens presiden t, før han trakk seg ut av
sammen med sine 3 sønner.
2 1)
Både som barn og voksen var hun som
Jarlsberg opplevde også at landets siste
tidligere nevnt mye på Langø. Der er
kolera-epedemi tok fem av Verksgatas
den største og rikeste gruve oppkalt
innbyggerne.
etter henne: Grevinne Wedels gruve
eller Grevinna, på folkemunne. Den
BARON HARALD WEDEL
har også øyas lengste sammen-
JARLSBERG (1811-97; 2'sønn) var
hengende gruvegang på 305 meter.
marineoffiseren som gikk i land for å ta
seg av Verket og Nordmarkas store
I årene under Anker, grev Wedel Jarls-
skoger12 i årene 1849-97. Han fikk sin
berg og grevinne Karen var det empire-
utdannelse i marinen, men ble fra
og arkitektoniske ovner som preget
guttedagene strengt oppdratt med tanke
Bærums Jernverks produksjon. Som
på det store ansvaret han ville få, ved å
tidligere nevnt ble både "bukkevase-
drive den enorme eiendommen.
ovnen" og figurovnene utviklet i disse
Han begynte i bedriftens admin-
årene. Empirovnene, som ofte var
istrasjon i 1837, men brødrene delte
høye og tunge, var en videreutvikling.
ikke farsarven før i 1853, fire år etter
Svært mange var firkantete og hadde
morens død.13 Da overtok Harald
en vase eller en byste som dekorasjon
Bærums Jernverk, Fossum Jernverk,
på toppen. De ble tegnet av arkitekter
skogen i Nordmarka samt Hakadals
som H.Chr. Grosch og Henrik Meldahl.
Jernverk. I etterkant kan det synes som
Sistnevnte jobbet blant annet også for
om Harald Wedel Jarlsberg fikk "den
Næs Jernverk.
beste biten av kaken", men samtiden
Videre var maleren Flintoe blant de
mente de andre brødrene var heldigere:
som skapte ovnsmodeller for Verket.
Baronen arvet bare en sosial posisjon,
Hans gotiske ovn fra 1838 skal ha vært
en ridehest og den store gjelden!
starten på "historismens lek med
stilartene".
Hvordan det enorme eiendomskomplekset skulle deles var fastlagt, og
Grevinne Karen mistet sin mann i det
Wedel Jarlsberg hadde allerede før
store nødsåret 1840. Dette skal ha vært
delingen bygget det nye hovedhuset på
det siste året hvor det ble blandet bark i
Bærums Jernverk; "Slottet". Det er
melet på Bærums Jernverk og forvalt-
tegnet og oppført av Arkitekt Johan
eren ble igjen innskjerpet å alltid ha
Henrik Nebelong og kan nesten ses
nok korn til verkets befolkning til
12 P. Anker hadde bestemt at Bærums Verk skulle
forenes med Nordmarka, etendommen fra
Sørkedalsgodset og Hakadals verk med jord og skog.
krisetilfeller. Også på Langø var det
vanskelig i 1840 årene, med lave lønninger og dyr mat. Karen Wedel
131flg. Y. Hauge kan det virke som om han driver dette
fra omtrent 1840 allerede. Muligens har han hatt
den daglige driften, men at arveoppgjø ret ikke ble
formelt foretatt før i 1853.
22)
som et "svennestykke" til Oscarshall.
men langt billigere enn det norske.
Nebelong sto for begge bygningene,
Norsk masovnsdrift var lite energi-
som har mange arkitektoniske og
økonomisk og tross bedre pris gikk
konstruksjonsmessige likhetstrekk.
vinningen opp spinningen. Nye, bedre
Enkelte hevder at det var brødrene som
produksjonsmetoder var vanskelige å
bekostet huset, som kompensasjon for
innføre i et lukket og tradisjonelt miljø,
den dårlige arvelotten ... Men planene
og fremsynte verkseiere innså at det
om å få noe nytt må ha vært gamle;
var bedre økonomi å bruke skogene
allerede Conrad Clausen plantet alleen
som trevirke, fremfor til kull.14
og grev Herman Wedel Jarlsberg stakk
1850 årene hadde stort sett vært gode år
ut tomten.
og brakt med seg nye behov og bruksområder, som for eksempel jernskip,
I 1815 ble jernverks privilegiene fjernet
fyrtårn, industri og industribygging.lS
og det ble vanskelig å få frem tilstrekkelig kullmengder, fordi jernverkene
med dette mistet retten til å kreve
arbeidsytelser fra bøndene i sirkumferensen. På 1830 l 40-tallet måtte man
gå til offentlig innkreving av gjeld og
flere gårder ble overtatt. På disse og
med samtlige av leilendingene på
Bogstad ble det akkordert (forhandlet
frem avtale) om brenning av trekull og
fremkjøring til jernverket.
Norsk jernproduksjon led alltid av
mangelen på kull; det måtte som
Vindusrammer
tidligere nevnt fremstilles ved milebrenning, hvilket var både dyrt og langsommelig. I tillegg krevde det mye
transport siden det ble produsert på
ulike steder. Da England kunne frembringe koks, og Bessemer-måten for
fremstilling av jern kom omtrent
samtidig, var dette blant de faktorene
som førte til nedlegging av de fleste
norske jernverkene. Det engelske
jernet var trolig av dårligere kvalitet,
14 Se Pål Thonstad Sandvik, "Hist.Tidsskrift 3/1995"
15 Platene til Norges første jernskip ble produsert på
Verket og Færder fyr likeså.
23)
På 1860-tallet kom det derimot bare
inne fra Krokskogen.
noen få, gode år. Ifølge historikeren Pål
T. Sandvik kunne Siemens-Martins-
Landet opplevde oppgangstider med
prosessen trolig ha berget de norske
høykonjuktur på midten av 1870- tallet,
jernverk, men da den kom i 1880-årene
med god pris på trelasten. Og med
var det bare Næs som fortsatt var i drift
tilsvarende høye priser på kullet, kan
med masovnsproduksjon.
dette være med på å forklare jernverkets nedleggelse. En annen årsak til
Bærums Jernverk ble et av de aller siste
at grunnen falt bort under jernverkene
av de gamle jernverkene som la om til
var opphevelsen av sagbruks-
ren støperidrift. Uten utsmeltings-
privilegiene; det var ikke lenger res-
prosessen fra malm (bare omsmel ting l
triksjoner på hvem som kunne drive
støpning) syntes ikke Harald Wedel
med slikt. Derfor kunne bøndene igjen
Jarlsberg å kunne forsvare å kalle
selge og drive ut sin egen skog som
Bærums Jernverk for et jernverk:
trelast, fremfor bare å kunne selge det
"Baron Wedel Jarlsberg underretter om
at Bærums Værk må ansees som ned-
som kull til jernverkene. Etter at priv-
lagt som Jernverk fra den 22. mai 1874,
idet til nevllte tid den siste udsmelting
rekke nedleggelser over hele landet,
ilegiene ble opphevet i 1860 fulgte en
deriblant Fossum Jernverk som ble
foregaar aj Jern, produseret aj Malm fra
Gruber",
drift. På Hakadals Jernverk sluknet
(Bærum formannskaps Copiebog 14. mai 1874)
masovnen i 1869.
Da Wedel Jarlsberg måtte gå til det
tunge skritt å "blåse ned"16 ovnen for
siste gang i 1872/74, ble alle ansatte omplassert innen driften; ingen av de vel
100 ansatte ble sagt opp. Noen var det
som reiste; både til Amerika og Christiania. Men de fleste ble boende og ble
med på utbyggingen av støperiet, et
mekanisk verksted, jordbruket og ikke
minst skogsdriften. Et sagbruk ble også
startet og tømmeret fløtet på Lomma
16 Den viktige oksygentilførselen har gitt navn til
oppstartings- og slukkingsprosessen. Å starte opp er
"å blåse på", å slukke er "å blåse ned" en ovn. Særlig
ved starten hørte det til en rekke ritualer og
seremonier, bl.a. med bønn, for at det hele skulle gå
godt.
nedlagt i 1867 etter omtrent 100 års
Det var selve utsmeltingen av malm
en sluttet med, ikke bearbeidelsen av
jern. Verket fortsatte å produsere fine
ting i støpejern. På Bærums Verk ble
det etter hvert mange spesialoppdrag
for industrien, men ikke minst i
ovnene førte man videre tradisjonen
med å fremstille kvalitetsprodukter.
Slutten av 1800-tallet blir ofte kalt
"stilforvirringens tid" hvor ovnene
fikk trekk og innslag av både gotikk,
barokk og rokokko. Rund t 1890 ble
stilen mer enhetlig med den moderne
Jugendstilen. Det er særlig noen
24)
kaminovner samt 202-, 203- og 215-
bygning på verket ved århundreskiftet.
serien av Bærums ovner som er
Den hadde lærerleilighet i 2' etasje.
jugendinspirert. Drakestilen var en
Fra 1936 var det ut med ungene og inn
/lnorsk" variant, og kom også til
med Handelsforeningen. Da hadde
uttrykk på for eksempel 1918-ovnen
Verksskolen så få elever igjen at disse
som kan ses i "Ovnsmuseet".
ble overflyttet til skolen i Lommedalen.
Harald Wedel Jarsberg var Vestre
Bærums ordfører i flere år, og historien
forteller at han ofte skrev referatene fra
formannskapsmøtet før det var avholdt. Og at han sjelden trengte endre
det etterpå! Han fikk det nesten alltid
slik han ville ha det, takket være sine
Skolebygningen ved Lonunedalsveien
utrolige forhandlingsevner.
De fleste av bygdas og verkets innbyggere kalte Wedel Jarlsberg " Baronen
" eller "Barron" gjennom hele hans
levetid, tross opphevelse av adelskapet
i 1821. Han skal ha vært godt likt og
vært opphavet til mange gode
Bygget ble restaurert i 1987 og huser i
dag Bærum Kunsthåndverk, med adresse Lommedalsveien. "Barron" selv
ga Maridalens første skole dets tomt, da
dalen fikk fastskole i 1857.
Frk. Harriet skjenket i 1911 Bryn Kirke
prekestot altertavle og vakre glass-
historier.
malerier signert Emanuel Vigeland.
Han etterlot seg ingen sønner, men tre
aktive og virksomme døtre. De to eld-
Løvenskioldenes "inntog''
ste, Caroline og Harriet, ble kalt Baron-
CARL OTIO LØVENSKIOLD (1839-
frøknene. De bodde hele sitt liv på
1916) giftet seg med den tredje og yngs te
"Slottet" og hver søndag gikk de opp til
av Baronens døtre; kusinen Elise.
det som senere har fått navnet
Som sin svigerfar var han utdannet
"Frøkenutsikten".
sjøoffiser. Løvenskiold hadde til og
Caroline og Harriet var svært opptatt
med fått tillatelse til å tjenestegjøre i
av de sosiale forholdene på Verket.
den engelske marine -og var på tokt til
Sammen ga Caroline og Harriet arbeid-
Australia, for å lære ny teknologi og
erne og beboerne et nytt tilholdssted i
taktikk!
forsamlingshuset
~~Lokalet".
Videre ble
det bygget en ny og tidsmessig skole-
Etter bryllupet i 1865, bodde Carl Otto
25)
Løvenskiold og fru Elise noen år i
summer til Universitetet i Oslo. Videre
Horten, hvor den eldste sønnen og ver-
stiftet han også flere legat, blant annet
kets neste leder ble født i 1868. I Horten
"Otto Løvenskiolds legat for unge
arbeidet Løvenskiold med konstruk-
jurister til vitenskapelige studier". Da
sjon og teknisk utvikling innen skips-
l.verdens krig brø t ut sørget han for å få
bygging.
fylt opp det gamle kornlageret på
Bærums Verk og siden så han til at det
Løvenskiolds flyttet til Christiania i
ble holdt fylt hele krigen igjennom.
1870 og Carl Otto overtok styringen av
enkelte av Nordmarksgodsets eien-
Som gammel mistet Carl O tto Løven-
dommer.
skiold synet og da han døde i 1916, var
Den nåværende hovedbygningen på
han blitt blind. De siste årene var det i
Vækerø stammer fra denne tiden; den
realiteten sønnen Harald som sto for
gamle var ikke lenger egnet til vinter-
ledelsen av bedriften.
bolig, så den ble revet og familien
Fru Elise gikk bort i 1923.
kunne flytte inn i nybygget hus i 1882.
Løvenskiolds vilje til å modernisere
HARALD LØVENSKIOLD (1868-1934)
kom også med tiden til uttrykk på
gikk inn i driften i 1892, 24 år gammel.
Bærums Verk.
Han var eldste sønn, oppkalt etter morfaren og hadde en pasjon for hester.
Carl Otto Løvenskiold var som sine
Han red alltid en hvit hest, fikk til-
forgjengere svært opptatt av politikk.
navnet "Heste-Harald" og hadde et
Han ble den tredje statsministeren fra
spesielt lag med vanskelige dyr. På Dæli
Bærums Verk, da han deltok i
ved Fossum opprettet han et stort stutt-
Schweigaards Aprilrninisteriurn i 1884.
eri. Harald Løvenskiold ble utdannet til
Men før den tid hadde han alle-rede tre
forstmann for å kunne drive de store
perioder i Aker formannskap bak seg. I
skogene forsvarlig. Da faren døde
1889-97 var han stortings-representant
hadde han altså allerede fungert som
for Høyre. Han var som sin svigerfar
daglig leder i lengre tid.
en glimrende forhandlingsleder, blant
annet mellom Kongen og Venstres
Harald Løvenskiold videreførte mod-
leder, Schweigaard (i forbindelse med
erniseringen på mange områder; blant
ministeriet).
annet ble strømtilførselen ytter-ligere
øket. Omleggingen fra like- til
Carl Otto Løvenskiold var svært gav-
vekselstrøm hadde funnet sted i 1914.
mild. Dette korn verksarbeiderne til
Da det mekaniske verkstedet fra beste-
gode og han donerte også store
farens tid brant, ble driften enda mer
26)
lagt om. Nå satset Harald Løvenskiold
Med sin patriarkalske bakgrunn og
på snekkerverksted for å styrke sag-
tradisjon hadde Harald Løvenskiold
bruksvirksornheten i bedriften. Men
vanskeligere for å godta tidens nye,
fortsatt var støperidelen av virksom-
moderne krav om ulike former for
heten viktig, og ikke minst den delen
omorganisering, enn endringer av
som var rettet mot publikum. For de
teknisk art. Han ga etter for kravet om
fleste kjente nok Bærums Verk som
fagorganisering, men opplevde sann-
ovnsprodusent.
synligvis et slikt krav som en form for
mistillit.
Som mange tidligere eiere var også
Harald Løvenskiold engasjert i politisk
og annen virksomhet utenfor Verket.
Han hadde flere kommunale tillitsverv og var styremedlem i flere økonomiske institusjoner. Løvenskiold
hadde rausheten til sin far og garanterte alene for 750.000 Rikssdaler da en
bank var truet av sammenbrudd.
CARL OTIO LØVENSKIOLD (1898-
1969) hadde navnet etter farfaren, yrket
etter faren (forstmann) og ledelsen i 18
år (1934-1952 ). Han drev skogen i noen
år med sete på Hakadal Verk, men kom
i 1928 til Bærum. Der bosatte han seg
En slik liten kull-eller koksovn har stått på Vertshuset.
sammen med sin kone Henny (f. Størmer) i "Barongården" eller "Slottet",
som de pusset opp. De ga også den flotte
Innpå 1900-tallet var det funksjonalismen som preget utformingen av
ovnene. De ble renskårne, ofte
firkantete i tråd med funksjonalistiske
ideer om lys, luft og rene flater. På 1940
og 1950-tallet kom "kasseovner" og
kaminer.
parken sin fordums prakt tilbake. Det
unge paret ga nytt liv til gamle
tradisjoner, blant annet "blusset"
St.Hans-feiringen opp igjen, og musikkorpset fikk også nytt liv. Henny tok
opp arven etter familiens tidligere
kvinner, og var sosialt aktiv med et
stort engasjement.
27)
det store sagbruket i 1938. I forbindelse
Bærums Verk er død, leve
Bærums Verk!
med byggingen ble kransen på den
HARALD LØVENSKIOLD (1926-94)
gamle masovnen fjernet og ovnen fylt
opplevde å avslutte en æra og star te en
igjen. En noe ivrig forvalter gjorde seg
ny: Det ble liggende på ham å ta den
herostratisk berømt ved å brenne
tunge avgjørelsen om å stenge støperiet
mange av de gamle ovnsmodellene.
i 1964, bare fire år etter at den nye
Men som en spire til dagens museum
støperibygningen sto ferdig. Men den
fikk Carl Otto Løvenskiold kjøpt inn en
mekaniske produksjonen av maskin-
rekke modeller og ovner.
og motordeler, luker, ventiler og
Også på denne tiden ble flere av
trapper kunne ikke makte konkurran-
ovnene ble skapt av samtidskunstnere.
sen fra 60-tallets sterkt voksende met-
Carl Otto bygget nytt støperi i 1936 og
allindustri. Elektrisk oppvarming og
Videre flyttet Løvenskiold også "Jord-
sentralfyring begynte etterhvert å dom-
bruket" med de store driftsbygningene,
inere, slik at det ikke lenger var særlig
ned til Kastet. Frem til brannen i 1934
etterspørsel etter støpjernsovner.
lå de oppe ved Hammerfallet. Det nye
Etter den siste arbeidsdagen 2. juli 1964,
anlegget ble bygget under ledelse av
gikk mange av Jerns tøperiets arbeidere
arkitektene Arneberg og Løvenskiold.
rett over i trevareindustrien. Dørfabrikken Harald Løvenskiold hadde
Til glede for mange bygget han også
startet i 1952 vokste jevnt og var Bær-
skytebanen "Løvenskioldbanen", som
ums viktigste arbeidsplass, frem til den
senere ble gitt til kommunen.
ble flyttet til Telemark i 1978.
Under siste krig ble "Slottet" en tid
konfiskert av tyskerne.1 7 De ville
bruke bygningen til tilholdssted for
norske kvinner som skulle føde de såkalte "lebensborn". Istedet ble det flyktninger fra Nord-Norge og verksarbeidete med familer som flyttet inn. Etter å
ha bodd på verkets eiendom "Diget",
ved Hammerbakken, flyttet Harald
Løvenskild og Fru Ingegjerd til
"Slottet" igjen i 1960-årene.
17 Senere konfiskerte tyskerne Vækerø!
28)
Tidlig på 80-tallet ga en større boligutbygging i området grunnlaget for en
ny æra på Bærums Verk.
Ekteparet Løvenskiold virkeliggjorde i
1985 ideen om et annerledes handelssenter. Da åpnet blant annet de gamle
gassverkslokalene sine dører mot en ny
tid som bokhandel. På grunnen til det
restaurerings- og arkitekturarbeid
funnet sted. I dag er fortsatt det
Bærumske Jærnværk et levende og
pulserende sted, med et sterkt særpreg
og en egen atmosfære. Mange hundreårs industrihistorie kan ikke unngå å
sette spor!
Beretningen om Bærums Verk er ikke
på noen måte en avsluttet historie.
Ikke bare finnes det mye uoppdaget i
fortiden, men Verket er fortsatt en
høyst levende historieprodusent. Her
er og skal det fortsatt være liv og røre!
Oversiktstegning av Handelsstedet Bærums Verk , 1998
29)
• L t / \ 1L1A
l u I l l - i lJ l '-t
T\ .... 1 {" __ .'t L .. 1 (l.UI .yna:;n.c:
1614-1624
Kong Christian 4. Jernverket ble drevet tor Kronenes regning.
1624-1641
Jemkompaniet ved llerman Krefting og Johan Post.
1641-1664
Gabriel :Marselis.
t LC A
Johan Kn;fung. (Sønn uv Hemran Krdhng).
1L'"1A
IIJ\1'-t-l U /'"t
.
1674-1701
Anna Pelbers Sl: Johan Krefting.
1701-1712
llerman Krefting.
1712-1766
A"'ma Uouls...ln++e~ '/~gt
1
-, ~L
J.
~
U.U.LL
l
V._
Hormnn K..e~; .. o-
~1-• .1.
U
V
JU.
"''rro..l
J.UJ.15.
1 ,..,,..,_.,
l IIJlJ - l l l _j
1773-1785
Conrad Clausen. faren (friedrich Clausen) kjøpte ut de andre eierne og ga
j emverket til sønnen.
1785-1786
1 ,.,0 /.'
i '
Kirsten Nilsen Sl: Conrad Clausen.
1 ,..,f\1
(\l)- l
'7 l
Nilsen.
179 1-1824
Peder Anker.
1824-1840
Grev Hem:un V/edel Jarlsberg g.m. Kan;n Anker.
1840-184!.)
(j-revinne Karen Wedel Jarlsberg
1849-lSYl
Baron llarald V/edel Jarlsberg (d. 1897)
1891-1916
Carl Otto Løvenskiold g.m. Elise V/edel Jarlsberg
1r\1 r.
TT ___ l .JT --------1 - :_ t .J
1('\""A
17 li.J- 17.1'-t
D.UHHU LUV:::H:.-1\.LUiU .
n_ J _: .J:::i.. ___
D:::Ullltvil~
..:! __ ;_,L_ 2: __ __ 1:----- ..... -..a.l:"--- l:::llvl::>::: m li:;; ::.l::,lt;; m:;;u;;; H Clll lili.Jl HU vil.
1 _ .J __ , __ 1!!
Carl Otto Løvenskiolds død på Harald.
Carl Otto Løvenskiold
17..) 1 - 177'-t
TT..-.. 1.1 -r ...... - ..1 .: .. 1.1
nUl(.UU J.,fr:7\fCii:";r.. H .HV
1994-
Carl Otto Løvenskiold
1 f\ C' 1
1 (\f\ A
Litteratur
Asker og Bærums Budstikke. Ulike artikler; div. årganger og dato
Asker og Bærum historielag. Diverse årsskrifter.
"BÆRUM VERK I går Idag I nzorgw"
Bærums Verks Idrettsforening.1996. Idrettsglede gjennom 100 år.
Christensen, Trygve. 1995. Ankerveien. Cappelen Fakta, Oslo.
Davidsen, Trygve. 1969. Min barndoms dal. Eget Forlag, Oslo
1971. Mer om livet i min ... Eget Forlag, Oslo
Espelund, Arne.1999. Bondejem i Norge. Arketype Forlag, Trondheim.
Focus familieleksikon. 1961
Hauge, Yngvar.1953. Bærums Verks historie. Oslo
1955. Bogstad 1649 -1772 og Bogstad 1773 -1955
Hamran, Ulf. 1989. Gamle norske ovner. C.Huitfeldt forlag a.s. Oslo
Hopstock, Carsten. 1997. Bogstad -Et storgods gjennom 300 år, bind I og Il
Boksenteret/Bogstad stiftelse, Oslo.
Høvås, Elisabeth. 2000. Anna Krefting født Vogt -et ltusholdsoverhode på 1700-tallet .
Hovedfagsoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo.
Imsen og Winge.1999. Norsk historisk leksikon.
Cappelen Akademisk forlag, Oslo.
Kvisle, Sigrid. 1997. Div. tekster til Ovnsmuseet
Larsen, Sigbjørn.1993. Mellom holmer og skjær.
Østre Øydistrikts Vel, Kragerø.
Marthinsen, Liv og Harald Winge. 1983. Asker og Bærum til 1840.
Universitetsforlaget, Oslo.
Næs Jernverksmuseum. 1999. Hjemmesidene
http:/ /www.mu seumsnett.no/jernverksmuseet/ utskr. 30/10
Sandvik, Pål Thonstad. 1995. Det svenske stålets seiersgang og de norske
jernverkenes undergang 1835 -75
Hist. tidsskrift 3/1995
Sogner, Sølvi (red).l996.Krig og fred.
Aschehougs Norges historie, bd.6. Oslo
Teksten bygger blant annet på ovenstående litteratur. Mye av det jeg kan har jeg lært i
samtale med "Ovnsgutta", av Bærums Verks guider og publikum på Ovnsmuseet.
Takk til alle sammen. Feilene er mine egne!
Ikke minst har jeg forenklet de tekninske beskrivelsene sterkt. For nærmere innføring
i fremstilling av jern anbefales all litteratur av Arne Espelund, seniorforsker NTNU
samt hjemmesidene til Nes Jernverk: www.museumsnett.no / jernverksmuseet