manifest om makt, demokrati og menneskerettigheter

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Arbeidsgruppens medlemmer
17
Ola Helmich Borchgrevink Pedersen (leder)
18
Asbjørn Lerø Kongsnes (nestleder)
19
Lars Döpker (sekretær)
20
Juni Kristensen Folge
21
Vilde Marie Ørnung
22
Frida J. Grønvold
23
Ivar Mork
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
Innholdsfortegnelse
1. Makt i Norge
7
55
1.1 Maktfordeling
7
56
1.2 Parlamentarisme
7
57
1.3 Monarki
8
58
59
60
61
1.4 Offentlig forvaltning
8
1.5 Rettsliggjøring av politikken
10
62
1.6 Media
10
63
64
1.7 Organisasjoner
12
1.4.1 Struktur og organisering
8
1.4.2 Mål og resultatstyring (MRS)
9
1.7.1 Trepartssamarbeidet
12
65
1.8 Sametinget
13
66
2. Lokaldemokrati
13
67
2.1 Kommuner
68
2.2 Regionreform
69
2.2 Fylkeskommunen
13
Feil! Bokmerke er ikke definert.
15
70
3.1 Valgkretser og mandatfordeling
71
3.2 Personstemmer
72
3.4 Valg i kommunene
18
73
74
75
76
3.5 Gjennomføring av valg
19
17
Feil! Bokmerke er ikke definert.
3.5.1 Valgkamp på valgdagen
19
3.5.3 Elektroniske valg
20
4. Utfordringer for demokratiet
21
77
78
79
4.1 Deltakelse i demokratiet
21
4.1.1 Ungdommens kommunestyre (UKS)
21
4.1.2 Demokratiopplæring
21
80
81
82
4.2 Sikre mangfold i praksis
22
4.3 Ekstremisme
23
83
4. 4 Korrupsjon
24
84
4.5 Politikere for folket
25
4.2.1 Statsborgerskap
23
85
5. Internett
27
86
5.1 Fritt og anonymt internett
27
87
5.2 Offentlig informasjon
27
88
6. Grunnleggende menneskerettigheter
31
2
89
6.1 Ytringsfrihet
30
90
6.2 Religionsfrihet
30
91
6.3 Rettsikkerhet
31
92
1.4 Minoriteters rettigheter
32
93
7. Arbeid med menneskerettigheter
35
94
7.1 Nasjonalt
33
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
7.2 Internasjonalt
34
8. Personvern
37
8.1 Datalagringsdirektivet (DLD)
38
8.2 Kontrollerende organer
38
8.2.1 EOS-utvalget
39
8.2.2 Datatilsynet og personvernnemda
40
8.3 Internasjonal overvåking
40
3.3.1 Varslere
41
8.3.2 Internasjonale avtaler
42
8.4 Nasjonale områder
43
8.4.1 Overvåkningskameraer
43
8.4.2 Helse og velferd
44
8.4.3 Økonomi
44
8.5 Tilgang til personopplysninger
45
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
3
126
127
128
129
Innledning
130
Demokrati og menneskerettigheter er det mest grunnleggende for vår frihet og velstand.
131
Kampen for folkestyret og universelle menneskerettigheter skal være en av de viktigste saken
132
for AUF i Akershus.
133
134
AUF i Akershus mener at samfunnet best organiseres gjennom et levende demokrati.
135
Demokratiet sikrer folkevilje, maktfordeling og stabilitet. Dagens velfungerende demokrati er
136
ingen selvfølgelighet. Vi må hele tiden være på vakt for trusler, som ekstremisme og
137
korrupsjon. Dessuten må demokratiet hele tiden utfordres på sine svakheter, slik at
138
nødvendige tiltak som styrker demokratiet som styreform kan diskuteres og iverksettes.
139
140
Sosialdemokratiet er en demokratisk bevegelse som gjennom historien har kjempet for at
141
folkeviljen skal styre, og krevd likestilling for all demokratisk deltakelse. Vår ideologi handler
142
om folkets makt over samfunnsutviklingen. Dagens samfunn preges av komplekse
143
sammensettinger og maktforhold, og økt globalisering. I denne tid må vi sørge for
144
fellesskapets makt og mulighet for å selv velge politisk retning.
145
146
Menneskerettigheter er universelle og må derfor sikres for alle mennesker. Vi må hele tiden
147
ha fokus på dem både nasjonalt og internasjonalt. Menneskerettighetene sikrer folk mot
148
overgrep fra myndighetene og sikrer god maktbalanse i samfunnet. Fattigdom og sult må
149
være en sentral del kampen for menneskerettighetene. Vi skal være en pådriver for at de
150
minst privilegerte i verden sikres grunnleggende menneskerettigheter. Samtidig må vi først
151
og fremst sørge for at vi respekterer menneskerettighetene her hjemme. AUF i Akershus
152
mener at både de politiske og de sosiale rettighetene er grunnleggende for velfungerende
153
samfunn av frihet, rettferdighet og velstand.
154
155
Tillit er avgjørende for det norske fellesskapet. Tillit mellom folk skaper trygghet og
156
tilhørighet. AUF i Akershus mener at å opprettholde tilliten mellom folk er et av de viktigste
157
politiske målene i Norge. Tillit er avhengig av gjensidig tillit, og om tilliten er revet ned er den
158
vanskelig å bygge opp igjen. I et stadig mer mangfoldig Norge er den viktigste faktoren for å
159
lykkes tillitt mellom alle mennesker som bor her. Integrering skje på alle plan, og vi må sørge
160
for at mangfoldet synes for alle.
161
4
162
Demokratiet er på fremmarsj i verden, og menneskerettighetene får økt fokus. AUF i
163
Akershus er kompromissløse i kampen. Vi ønsker å sette økt fokus på utfordringer, krever
164
tiltak som styrker demokratiet, og sikre alle menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt.
5
165
166
167
168
169
170
MAKT OG DEMOKRATI
171
I NORGE
172
6
173
1. Makt i Norge
174
1.1 Maktfordeling
175
Maktfordelingen i Norge er basert på Montesquieus maktfordelingsprinsipp med et skille
176
mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Dette er et sentralt prinsipp i
177
Grunnloven av 1814. Kongen og regjering er den utøvende makt. Dens oppgaver er å
178
iverksette Stortingets vedtak og har det politiske initiativet ovenfor Stortinget. Stortinget er
179
den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt. De vedtar lover, bevilger penger og
180
kontrollerer regjeringen. Domstolene er den dømmende makt og dømmer etter lovene som
181
Stortinget vedtar. De skal kontrollere at lovene vedtatt av Stortinget er i overensstemmelse
182
med Grunnloven.
183
184
1.2 Parlamentarisme
185
Norge er et parlamentarisk demokrati. Det betyr at regjeringens makt utgår fra Stortinget.
186
Dette sikrer at makten er hos til folkets representanter fordi regjeringen velges fra Stortinget,
187
og står ansvarlig ovenfor den. Den norske versjonen kalles negativ parlamentarisme og
188
innebærer at regjeringen ikke behøver et innsettingsvedtak i Stortinget for å tre i kraft..
189
Stortinget har også muligheten til å avsette regjeringen eller enkelte statsråder ved å vedta et
190
mistillitsforslag.
191
192
AUF i Akershus ønsker å videreføre ordningen med negativ parlamentarisme, siden dagens
193
system fungerer godt. Denne formen for parlamentarisme sikrer Stortingets makt ovenfor
194
Regjeringen, bidrar til maktspredning, og at mindretallet blir hørt. Negativ parlamentarisme
195
sørger for stabilitet og effektiv regjeringsdannelse, siden regjeringen ikke trenger
196
flertallsvedtak i Stortinget ved innsettelse.
197
198
Man har sett en tendens i perioder med flertallsregjeringer at Stortinget har fått en svekket
199
rolle som lovgivende organ og arena for politikk Regjeringen har ofte bestemt politikken før
200
den diskuteres i Stortinget. AUF i Akershus ønsker et sterkt og aktivt Storting, uansett
201
styrkeforhold mellom posisjon og opposisjon. Dette er viktig for å sikre at mindretallet også
202
blir hørt, og at Stortingets komiteer sikres en reell innflytelse. AUF i Akershus mener det er
203
derfor viktig å få et større fokus på at regjeringen ikke overtar Stortingets funksjoner i slike
204
perioder.
7
205
206
1.3 Monarki
207
Norge er et konstitusjonelt monarki, med Kongen som den formelle utøvende makt og
208
statsoverhode. Kongen har flere konstitusjonelle oppgaver, og har en sentral symbolsk rolle
209
ved regjeringsskifter og ved statsråd på det Kongelige Slott hver fredag. Kongehuset har en
210
rekke representative oppgaver, og de mottar apanasje og annen bevilgning gjennom
211
statsbudsjettet hvert år.
212
213
AUF i Akershus er i utgangspunktet mot at makt skal gå i arv. Dagens monarki praktiseres
214
derimot i en form som er forankret i det norske demokratiet. Kongen har ingen reell makt, og
215
alle avgjørelsene han tar er demokratisk forankret. Dessuten er kongehuset er partipolitisk
216
uavhengig og er viktig samlende symbol for Norge, og har derfor bred støtte i befolkningen.
217
Kongefamilien avlaster statsministeren med en rekke oppgaver, som gjør at statsministeren
218
kan holde fokuset på politikk. Kongefamilien og monarkiet som styreform er historisk og
219
kulturelt viktig for Norge, og er en del av både vår nasjonale kulturarv og identitet. AUF i
220
Akershus mener at dagens form for monarki skal beholdes.
221
222
Kongen er under grunnloven underlagt krav om «bekjennelse til den evangelisk-lutherske
223
religion». Med dette menes at han er forpliktet til å håndheve og beskytte religionen.
224
Bekjennelseskravet er i all hovedsak knyttet til Kongens rolle som leder av kirken.
225
Avviklingen av statskirkeordningen gjorde at kongen ikke lenger er leder for kirken, og AUF i
226
Akershus mener derfor at Kongen bør få ha religionsfrihet. Religionsfrihet er en
227
menneskerett og bør også gjelde statsoverhodet. I tillegg til dette mener vi at en slik
228
avgjørelse vil ha en sterk symbolverdi ved at ingen religion skal favoriseres gjennom
229
230
231
232
lovgivning.
AUF i Akershus vil:
233

opprettholde monarki som styreform i Norge.
234

avvikle bekjennelseskravet i grunnloven og sikre at ingen religion favoriseres
235
236
1.4 Offentlig forvaltning
237
238
1.4.1 Struktur og organisering
239
fort og vi har et profesjonelt embetsverk som sikrer stabilitet og forutsigbarhet i
Norsk offentlig sektor fungerer i det store og det hele svært godt. Behandlingen går relativt
8
240
statsforvaltningen. Likevel er det viktig at det rettes fokus på hvordan vi kan sikre en enda
241
bedre og mer effektiv organisering.
242
243
I Norge har vi i stor grad en sektoroppdelt struktur innen offentlig forvaltning med
244
utfordringer knyttet til samhandling og koordinering mellom ulike sektorer. Dette gjelder
245
både mellom og innad i ulike departementer og direktorater.
246
247
Det offentlige består av mange forskjellige institusjon og organer, med ulike oppgaver og
248
ansvar. Organiseringsstrukturen fungerer i all hovedsak bra, men en stor utfordring er at
249
ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene og avdelingene ofte er uklar. Det er et
250
demokratisk problem at velgerne ikke vet hvem som har ansvar for hva.
251
252
En slik struktur svekker en regjerings gjennomføringskraft. AUF mener derfor det er
253
nødvendig å gå igjennom ansvarsfordelingen og organiseringsstrukturen i forvaltningen.
254
255
AUF ønsker i tillegg å utrede muligheten for å utvide Statsministerens kontor (SMK) både i
256
antall ansatte og utvidelse av ansvarsområde. Dette som et ledd i å forsøke å oppnå bedre
257
samordning og koordinering mellom ulike departementer og direktorater.
258
259
260
261
AUF i Akershus vil:

gjennomgå offentlig forvaltnings struktur og organisering. En må tilstrebe bedre
samordning og koordinering mellom ulike sektorer
262
263
264
1.4.2 Mål og resultatstyring (MRS)
265
kopiert fra det private næringslivet i løpet av de siste tiårene. Ideen er at man kan gjøre
266
offentlig sektor mer effektiv ved å ”måle, veie og telle” alt, og å belønne for oppnådde mål.
267
I realiteten er det ikke mulig å måle alt, og det å forsøke kan til og med gjøre arbeidet mindre
268
effektivt. Langsiktige mål å jobbe mot er utrolig viktig, men for mange delmål fører ofte til at
269
en mister oversikt over helheten, som er det aller viktigste.
270
I tillegg vil for detaljerte mål redusere muligheten for fleksibilitet og begrense ansattes frihet
271
til å bruke eget skjønn der det er hensiktsmessig. MRS kan i mange tilfeller føre til at
272
kvantitet får forrang foran kvalitet, ved at enkle og målbare oppgaver løses til fordel for de
273
mer kompliserte (og kanskje viktigere).
Mål- og resultatstyring (MRS) er en organiseringsform som den offentlige forvaltningen har
9
274
Ikke minst har MRS ført til en massiv økning i kontrollerende tilsynsorganer. Økning
275
i kontrollerende tilsynsorganer har ført til en økning i rapporteringskrav der det bare
276
rapporteres for ”dokumentasjonens skyld”. AUF i Akershus mener unødvendig
277
rapportering er sløsing med verdifulle ressurser og bør unngås.
278
Vi ønsker et samfunn bygd på tillit der de ansatte i stor grad selv klarer å prioritere hva som
279
er de viktigste oppgavene til enhver tid. Selv om målstyring i noen tilfeller kan ha en positiv
280
effekt, ønsker AUF i Akershus å begrense de negative konsekvensene av for detaljerte mål.
281
AUF i Akershus vil:
282
• redusere omfanget av unødvendig detaljstyring og rapportering i offentlig sektor
283
• begrense antallet nye tilsynsorganer som har internkontroll som sin viktigste oppgave.
284
• satse på bedre ledelse i offentlig sektor
285
286
1.5 Rettsliggjøring av politikken
287
Gjennom lovfesting av svært mange tilbud og rettigheter og lov- og forskriftstolkninger gjort
288
av rettsvesenet og forvaltningen, blir stadig flere politikk- og samfunnsområder rettsliggjort. I
289
tillegg blir vi pålagt nye lover og forskrifter av EU og det internasjonale storsamfunnet, og
290
disse skal også tolkes og tilpasses det norske samfunnet av embetsverket. Dette innebærer at
291
de folkevalgte politikerne må forholde seg til stadig snevrere rammer som begrenser deres
292
mulighet til politiske og økonomiske prioriteringer, og kan sees på som en demokratisk
293
utfordring. AUF i Akershus er tilhenger av at grunnleggende rettigheter skal lovfestes, men
294
ønsker en utredning om rettsliggjøring av politikken og konsekvensene av dette. 295
AUF i Akershus vil:
296

ha en utredning om rettsliggjøring av politikken og konsekvensene av dette
297
1.6 Media
298
Media blir i dag omtalt som den fjerde statsmakt, dette er fordi media har en stor makt over
299
blant annet dagsorden og informering av befolkningen. AUF i Akershus ser på dette som en
300
styrke og ønsker å sikre media sin uavhengighet.
301
302
303
304
305
Likevel ser vi en god del utfordringer med måten de ulike mediene fungerer i dag. Blant annet
er nesten alle Norge sine aviser eid av to ulike selskaper. Det er utfordrende at en så sterk
makt, er fordelt på så få hender. Media virker i dag mer opptatt av å selge, fremfor å få frem
et nyansert og godt budskap. Dette går ut over den langsiktige og prinsipielle
10
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
samfunnsdebatten, men er kanskje nødvendig for å overleve når tidligere betalte tjenester
blir tilgjengelig gratis på internett. Utfordringen for media burde antagelig møtes med større
statlig støtte for å motvirke denne tendensen. En utvidelsen av støtten kan muligens
differensieres noe, for å favorisere medier som er eid av mindre foretak. Alle disse løsningene
burde inngå i en større utredning fra statlig hold med et ønske om å styrke et uavhengig
media.
AUF i Akershus ser ingen grunn til at det skal gis momsfritak for publikasjoner på
papir, men ikke for digitale publikasjoner. Vi ønsker derfor å jobbe for å innføre et
plattformnøytralt momsfritak for pressen. Dette vil være et skritt i riktig retning for at
også økonomiske støtteordninger tilpasses moderniserings- og
digitaliseringsprosesser i samtida.
Norsk Rikskringkasting (NRK) er et statlig kringkastingsselskap som arbeider etter
prinsippene om allmennkringkasting og skal sikre et bredt og mangfoldig tilbud
tilpasset dagens situasjon. AUF i Akershus ønsker at NRK fortsatt skal være statlig eid
for å sikre stabilitet og unngå drastiske endringer. Vi ønsker at NRK skal fortsette å
være fri for kommersiell reklame både på nett, TV og radio. Lisensfinansieringen
bidrar til sikringen av et bredt spekter av allmennyttige programmer, i større grad
enn det en kommersiell tv-kanal har mulighet til.
For å sikre et godt, bredt og mangfoldig tilbud er det nødvendig med en stabil og
forutsigbar finansiering av NRK. Mange tar til ordet for å avvikle ordningen med
lisensfinansiering og i stedet flytte finansieringen av NRK til en vanlig post på
statsbudsjettet, men vi frykter at en slik ordning lettere kan føre til kutt i tilskuddene
til NRK, noe som strider med AUF i Akershus’ intensjon. Dessuten er det et viktig
demokratisk prinsipp at det er folket som direkte finansierer NRK. Vi frykter at den
politiske uavhengigheten blir svekket om finansieringen flyttes til statsbudsjettet, og
dermed avhenger av hvilke partier som styrer. AUF i Akershus ønsker å opprettholde
dagens finansieringsordning med kringkastingsavgift (ofte bare kalt NRK-lisens) og
ønsker at denne skal inflasjonsjusteres.
338
339
AUF i Akershus vil:
340

innføres momsfritak på digital presse
341

at pressestøtten skal økes
342

at det skal være en statlig gjennomgang av media med sikte på å styrke den
343
uavhengige pressen
344

at NRK skal beholdes som rikskringkasting
345

at Norge ikke skal åpne for at flere kanaler kan få lisenspenger
346

at NRK-lisensen ikke skal inntektsgraderes
347

at NRK-lisensen skal indeksreguleres vært år
348
349
11
350
1.7 Organisasjoner
351
Styrken i det norske demokratiet ligger i den store deltakelsen i befolkningen. Ikke bare
352
gjennom rene politiske organisasjoner men også andre frivillige organisasjoner. Dette fører til
353
et
bredt
engasjement
som
vi
må
verne
godt
om,
og
ta
vare
på.
354
355
Organisasjoner ønsker gjerne å få igjennom sitt syn inn i politikken, det kan handle om
356
klimakrisa eller arbeidstakernes rettigheter. Det er to måter de kan få til det uoffisielt
357
(lobbyisme) og offisielt (Korporatisme). AUF i Akershus ser flere utfordringer med at
358
lobbyismen blir sterkere siden det krever tunge og økonomisk sterke organisasjoner. Ved å
359
styrke organisasjoner sin innpass i offentlige utvalg og råd så kan vi motvirke denne
360
tendensen.
361
362
For å sørge for en balanse i organisasjonene sin styrke er det viktig å øke den statlige støtten.
363
Dette gjelder spesielt ungdomsorganisasjoner som har færre inntektsmuligheter. Derfor
364
ønsker AUF i Akershus å opprettholde frifonds støtteordningen og den generelle statsstøtten.
365
366
AUF i Akershus vil:
367
 at organisasjoners mulighet til deltakelse i offentlige organer skal styrkes
368
 at den statlige støtten til organisasjoner skal økes
369
 at støtteordningen frifond skal opprettholdes
370
 at den økonomisk støtten til ungdomsorganisasjoner skal økes spesielt.
371
372
1.7.1 Trepartssamarbeidet
373
myndighetene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. God dialog og samarbeid er
374
med på å skape forståelse, gode arbeidsvilkår og rammebetingelser og mer deltakelse i
375
beslutningsprosesser for partene. AUF i Akershus ønsker å verne om trepartssamarbeidet.
376
Fagforeningsfradraget er et viktig insentiv for at flere fagorganiserer seg. AUF i Akershus
377
mener dette må opprettholdes og inflasjonsjusteres i tråd med utviklingen i pengemarkedet
378
årene fremover.
379
AUF i Akershus vil:
380
• verne om trepartssamarbeidet og fortsette å legge til rette for dette.
381
• at fagforeningsfradraget inflasjonsjusteres hvert år
Et av de viktigste kjennetegnene ved den norske modellen er trepartssamarbeidet mellom
12
382
1.8 Sametinget
383
Norge har en gammel og tradisjonsrik urbefolkning. For å ta vare på urbefolkningen sine
384
rettigheter har Norge opprettet et eget Sameting. Sametinget forvalter egne midler og har
385
noen egne forvaltningsområder men er i al hovedsak et høringsorgan. Tinget er et politisk
386
valgt organ, med valg vært fjerde år. AUF i Akershus ser på Sametinget som et viktig ledd i
387
bevarelsen av urbefolkningen.
388
389
I 2005 ble en konsultasjonsavtal underskrevet og godkjent av Sametinget. Den ble senere
390
fastsatt ved kongelig resolusjon sommeren 2006. Som urfolk har samene rett til å bli
391
konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Formålet med konsultasjonsavtalen
392
er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre
393
lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Sametinget har også mulighet til å ta
394
opp egne saker. Konsultasjonsavtalen gir ikke Sametinget vetorett i saker som påvirker
395
samiske interesser. De formelle beslutningene tas fortsatt av statlige myndigheter og av
396
Stortinget. Ordningen gir derimot Sametinget innflytelse og mulighet til å bli hørt, noe som
397
også er hensikten med avtalen. Der det er uenighet mellom Sametinget og statlige
398
myndigheter framgår dette når sakene behandles i regjering og storting. AUF i Akershus ser
399
på konsultasjonsavtalen som en god måte å få samenes stemme inn i politikken.
400
AUF i Akershus vil:
401
• holde faste ved konsultasjonsavtalen
402
• beholde sametinget slik det fungerer i dag
403
2. Lokaldemokrati
404
For å sikre et godt folkestyre er det veldig viktig med et levende lokaldemokrati. Det sørger
405
for at beslutningene blir tatt nærme folket, og for en god maktfordeling i samfunnet. Det er
406
viktig at forvaltningens struktur legger opp til et levende lokaldemokrati. De folkevalgte
407
organer må også ha nok offentlige oppgaver å forvalte, slik at de har høy legitimitet. I en
408
stadig utvidet velferdsstat er det viktig at alle forvaltningsnivåene tar del i oppgaveløsingen.
409
Prinsippet om lik tilgang på offentlige tjenester uansett hvor i Norge en bor, må sikres.
410
411
2.1 Kommuner
412
Lokaldemokratiet er selve grunnsteinen i et demokrati. Kommuner er både viktig for å
413
iverksette statlig politikk, og ivareta demokratiet. I 1989 undertegnet Norge det europeiske
414
charteret om lokalt selvstyre. I dette charteret slås det fast at kommunalt selvstyre skal
13
415
grunnlovsfestes, der dette er mulig. Norge er en av få som ikke har grunnlovsfestet dette. AUF
416
i Akershus mener at lokalt selvstyre bør grunnlovsfestes.
417
418
Kommuner i Norge har forholdsvis stor grad av selvstyre. Utover lovpålagte oppgaver, kan
419
kommunene fritt ta på seg oppgaver. AUF i Akershus mener at dette er positivt, fordi
420
beslutningene blir tatt nærme folket.
421
422
Kommunesammenslåing er et stort stridstema og det er mange ulike hensyn som skal
423
ivaretas.
424
AUF i Akershus ønsker ikke å tallfeste verken antall kommuner eller størrelsen på
425
kommunene, men mener det overordnede målet for kommunestrukturen bør være et så godt
426
tjenestetilbud som mulig. Det er kvaliteten på tjenestene som leveres som bør avgjøre om det
427
er nødvendig med kommunesammenslåinger eller ikke.
428
429
AUF i Akershus er grunnleggende skeptisk til mange kommunesammenslåinger. Vi ønsker
430
kommuner der tjenestene er nære innbyggerne og frykter at sentralisering av viktige tjenester
431
og økt avstand mellom innbyggere og politikere vil føre til et dårlig tjenestetilbud.
432
Undersøkelser
433
påvirkningsmulighetene enn i store kommuner.
viser
at
innbyggere
i
småkommuner
er
mer
tilfreds
med
434
435
Store kommuner kommer til å organiseres med økende grad av spesialisering slik at hver
436
ansatt får et mer spisset og snevert ansvarsområde. Dette høres i utgangspunktet positivt ut,
437
men AUF i Akershus frykter at dette kan føre til manglende fokus på helheten og skape
438
koordineringsproblemer mellom ulike sektorer slik vi har sett innen sentralforvaltningen.
439
440
De siste årene har vi hatt en økning i bruken av interkommunale selskaper for å løse
441
kommunenes utfordringer. Mange interkommunale selskaper kan sees på som et
442
demokratisk problem da de interkommunale selskapene har få representanter valgt av folket
443
gjennom demokratiske valg. Undersøkelser viser at det er de største kommunene som har
444
flest interkommunale selskaper og det er lite som tyder på at større kommuner vil redusere
445
behovet for interkommunale selskaper.
446
447
Et viktig prinsipp for den norske kommunalpolitikken er likhetsprinsippet som innebærer at
448
innbyggerne skal få de samme tjenestene uavhengig av hvilken kommune de bor i. I Norge
449
finnes det flere kommuner der fagmiljøene er så små at det går utover kvaliteten på
450
tjenestetilbudet kommunen kan tilby sine innbyggere. Dette er svært uheldig og i slike
14
451
situasjoner vil det være hensiktsmessig med kommunesammenslåinger for å tilstrebe å kunne
452
tilby så gode tjenester som mulig.
453
454
AUF i Akershus ønsker å unngå bruk av tvangsammenslåinger der det er mulig. Det er
455
sjeldent hensiktsmessig å påtvinge noen å slå seg sammen mot deres ønske dersom det er
456
mulig å oppnå samme resultat med mer forenlige fremgangsmåter. Vi må tilstrebe å ha et
457
godt samarbeid mellom kommunene og staten og vi har som mål å jobbe for å finne løsninger
458
alle parter kan være fornøyde med. AUF i Akershus ønsker å bruke sterke økonomiske
459
insentiver som stimulerer til kommunesammenslåinger i tilfeller der dette anses som mest
460
hensiktsmessig. Det må til en hver tid ligge en helhetsvurdering til grunn og AUF i Akershus
461
åpner opp for muligheten til å bruke tvang dersom dette er siste utvei og en sammenslåing er
462
det klart mest hensiktsmessige alternativet sett under ett.
463
464
465
466
467
468
469
470
AUF i Akershus vil:
 at kommuner skal kunne fritt ta på seg oppgaver utover de som er lovpålagt, for at
beslutningene skal bli tatt så nære folket som mulig.
 At staten sal kunne iverksette kommunesammenslåing dersom dette er ytters
nødvendig
 grunnlovsfeste retten til lokalt selvstyre
471
472
2.2 Fylkeskommunen
473
AUF i Akershus mener det er viktig å ha tre forvaltningsnivåer i Norge, for å sikre at hensyn
474
til oppgaveløsning og lokalt selvstyre blir godt ivaretatt. Ved en nedleggelse av
475
fylkeskommunen vil alternativene være uklare. AUF i Akershus mener det ikke vil være en
476
god løsning å fordele fylkeskommunens oppgaver på kommunene og staten. Dette vil kunne
477
føre til at kommunene må inngå enda flere interkommunale samarbeider enn i dag, noe som
478
kan føre til flere mellomstrukturer med indirekte valgt ledelse. AUF i Akershus mener det er
479
viktig å ta vare på folkevalgte organer for å sikre en god maktfordeling og et levende
480
demokrati, og ønsker derfor at fylkeskommunen med direkte folkevalgt ledelse skal
481
opprettholdes.
482
483
De siste årene har fylkeskommunen fått stadig færre oppgaver. Dette ble særlig tydelig etter
484
sykehusreformen fra 2002, da fylkeskommunene mistet sitt ansvar for sykehusene. Det
485
medførte en svekkelse av fylkeskommunens legitimitet. Alle forvaltningsledd å ha høy
486
legitimitet for å ha forankring i folket. Derfor mener AUF i Akershus at fylkeskommunen bør
487
styrkes. Vi ønsker at det settes i gang en utredning om hvilke oppgaver som kan overføres til
15
488
fylkeskommunen.
489
490
AUF i Akershus vil:
491
 sikre tre forvaltningsnivåer i Norge.
492
 at fylkeskommunen med direkte folkevalgt ledelse bør opprettholdes.
493
 At
494
det settes i gang en utredning om hvilke oppgaver som kan overføres til
fylkeskommunen.
16
495
3. Valgordningen
496
Den viktigste grunnsteinen i et demokrati er folket. Hvis ikke folk deltar ved valg, er det
497
usikkert om myndighetene har et faktisk flertall av folket bak seg. Å sikre høy valgdeltakelse
498
vil også sikre at myndigheten har høy legitimitet ved sitt styre.
499
500
Spesielt ved lokalvalg har valgdeltakelsen de senere årene gått sterkt ned. Dette er uheldig
501
fordi en stor del av befolkningen ikke er med på å avgjøre hvem som skal ha innflytelse over
502
deres hverdag. Lav deltagelse ved lokalvalg reduserer også lokaldemokratiets legitimitet.
503
504
3.1 Valgkretser og mandatfordeling
505
I Norge har vi et representativt demokrati der 169 representanter velges inn på Stortinget for
506
en fireårsperiode. Norge er delt inn i 19 valgkretser tilsvarende Norges 19 fylker. Hver
507
valgkrets får tildelt et visst antall mandater som beregnes ut i fra fylkets folketall og areal.
508
AUF i Akershus mener at dette er en fornuftig ordning fordi den sikrer reell innflytelse også
509
for distriktene som ville blitt sterkt underrepresentert dersom en ikke hadde hensyntatt
510
fylkenes areal.
511
512
Det er nedfelt i grunnloven at mandatfordelingen mellom valgkretsene skal justeres hvert 8.
513
år. AUF i Akershus mener imidlertid at det vil gi et mer riktig resultat dersom denne justeres
514
foran hvert valg. Vi ønsker derfor at mandatfordelingen justeres hvert 4. år.
515
516
AUF mener det er en styrke for Norge og for demokratiet at vi har mange ulike politiske
517
partier. Ordningen med forholdstallsvalg og utjevningsmandater sikrer at partiene så godt
518
det lar seg gjøre blir representert på Stortinget i forhold til den samlede oppslutningen de har
519
i befolkningen, hele landet sett under ett. En slik ordning er viktig for å sikre mindre partiers
520
representasjon på Stortinget.
521
Distriktsmandatene fordeles etter følgende fordelingsnøkkel:
Hvert fylke får 1 poeng pr innbygger og 1,8 poeng per kvadratkilometer. 169
mandater fordeles ut fra den samlede poengsummen. Det siste mandatet i hvert fylke
er et utjevningsmandat.
Det er derfor 19 utjevningsmandater. Alle partier med mer enn 4% oppslutning på
landsbasis er med i kampen om utjevningsmandatene.
522
523
AUF i Akershus vil:
17
524
-
525
at man skal fortsette med samme ordningen for fordelingen av mandater og
opprettholde antall representanter på dagens nivå
526
-
at mandatfordelingen mellom fylkene skal justeres ved hvert stortingsvalg
527
-
at vi skal opprettholde forholdstallsvalg i flermannskretser
528
529
3.3 Stemmerett og valgbarhet
530
3.3.1 Stemmerett for 16-åringer
531
532
533
534
535
536
537
538
539
540
541
542
543
544
545
546
547
548
549
550
551
552
553
554
555
556
557
558
559
560
AUF i Akershus mener det er viktig at 16-åringer får stemmerett ved kommune- og
fylkestingsvalg. Som 16-åring har man fullført grunnskole, som er samfunnets
minstekrav for utdannelse, og bør da ha tilegnet seg de kunnskaper som er nødvendig
for å kunne foreta et selvstendig valg. Ungdom er i dag en gruppe som er lite
representert i politiske beslutninger, og det gjør at ungdomssaker ofte nedprioriteres.
16-åringer bruker mange tilbud som kommunen og fylket har ansvar for, men de har
samtidig ikke like stor mulighet til å påvirke politiske beslutninger om disse.
561
3.4 Valg i kommunene
562
De siste lokalvalgene har det vært forsøksordninger med direkte valg av ordfører i flere
563
kommuner. Kommunaldepartementet valgte imidlertid å ikke gå inn for å lovpålegge
564
direktevalg av ordførere. En av hovedgrunnene var at det ikke førte til økt valgdeltakelse, noe
565
som var en ønsket effekt av forsøksordningen.
Vi ser potensielle utfordringer ved ordningen med stemmerett for 16-åringer. Dersom
skolene ikke kan utføre sitt oppdrag med å øke demokratiforståelsen og den politiske
bevisstheten i aldersgruppen, kan valgdeltakelsen bli lav og man kan ha
vanskeligheter med å definere det som en styrking av demokratiet. Derfor ønsker
AUF i Akershus i første rekke at stemmerett for 16-åringer fortsatt skal gjennomføres
som en prøveordning i de neste to kommune- og fylkestingsvalgene. Evalueringen fra
disse forsøksordningene må allikevel avdekke store svakheter ved ordningen for at
AUF i Akershus ikke skal være for en permanent stemmerett for 16-åringer ved
lokalvalg.
I sammenheng med prøveordningen ønsker AUF i Akershus en større undersøkelse
om påvirkningsmønsterne for velgeres partivalg generelt, og en vurdering av 16åringers valg sammenlignet med disse.
AUF i Akershus mener at diskusjonen om valgbarhet ikke nødvendigvis trenger å
være avgjørende for om stemmerett for 16-åringer skal innføres.
AUF i Akershus vil
 videreføre og utvide forsøksordningen med 16-årig stemmerett ved de neste to
lokalvalg
 ha en undersøkelse om påvirkningsmønstere for velgeres partivalg
18
566
567
Et av de viktigste prinsippene i det norske demokratiet er at man avgir stemmer på partiene,
568
og programmet går til valg på. AUF i Akershus mener dette er et godt og viktig prinsipp, og
569
frykter at direkte valg av ordfører kan føre til en forsterket «amerikanisering» av valgkampen
570
med økt personfokus, og ta vekk fokuset fra det som egentlig bør stå i sentrum, nemlig
571
partiprogrammene. AUF i Akershus mener at en slik endring av maktbalansen ikke vil styrke,
572
men svekke demokratiet.
573
574
AUF i Akershus stiller seg også kritisk til preferansevalg etter metoden kalt «alternativ
575
stemmegivning», da denne metoden vil kunne bidra til at ordførere, som har et flertall mot
576
seg i befolkningen, likevel vinner valget.
577
578
AUF i Akershus vil:
579

opprettholde dagens valgsystem ved kommunevalg.
580

ikke innføre preferansevalg etter metoden kalt «alternativ stemmegivning».
581
582
3.5 Gjennomføring av valg
583
584
3.5.1 Valgkamp på valgdagen
585
med listebærere som deler ut partienes valglister utenfor valglokalet. AUF i Akershus mener
586
dette er uheldig, da valgkampen blir oppfattet som å være over på valgdagen. I tillegg kan
587
flere føle at man blir presset til å stemme på det ene eller det andre partiet. AUF i Akershus
588
ønsker derfor at det innføres et forbud mot å drive valgkamp på offisielle valgdager når
589
valglokalene er åpne. I tillegg til det ønsker AUF i Akershus at det innføres et forbud mot
590
listebærere på valgdagen.
Mange partier fortsetter å drive valgkamp helt til valglokalene åpner, og i tillegg er det vanlig
591
592
Mange partier fortsetter å drive valgkamp helt til valglokalene åpner, og i tillegg er det noen
593
steder vanlig med listebærere som deler ut partienes valglister utenfor valglokalet. AUF i
594
Akershus mener dette er uheldig, da det lett kan oppfattes som valgkamp ved valglokalet.
595
AUF i Akershus ønsker derfor at det innføres et forbud mot listebærere på valgdagen.
596
597
598
AUF i Akershus vil:
599

forby listebærere på valgdagen.
600

forby valgkamp på offisielle valgdager når valglokalene er åpne
19
601
602
603
3.5.2 Meningsmålinger
604
gjør at regjeringskonstellasjoner og statsministerrollen får stort fokus. AUF i Akershus mener
605
dette er uheldig. De siste ukene og dagene før valget bør ikke være preget av et
606
«resultathysteri». Vi ønsker derfor at det innføres et forbud mot å offentliggjøre
607
meningsmålinger de 14 siste dagene før et valg. Dette vil kunne bidra til å redusere andelen
608
som
609
befolkningens faktiske politiske ønsker.
De siste ukene før et valg er mye av den politiske debatten styrt av meningsmålinger. Dette
stemmer
taktisk,
og
dermed
gi
et
mer
ideelt
valgresultat
i
forhold
til
610
611
612
613
AUF i Akershus vil:

Forby publisering av meningsmålinger 14 dager før et valg
614
615
3.5.3 Elektroniske valg
616
dermed øke valgdeltakelsen, samt sikre bedre tilgjengelighet. Likevel mener vi elektroniske
617
valg som i denne sammenheng betyr stemmegivning via internett i ukontrollerte omgivelser
618
ikke er veien å gå. AUF i Akershus mener at det er stor risiko og usikkerhet knyttet til
619
gjennomføring av elektroniske valg. Vi frykter både hacking og systemkollaps som kan
620
påvirke valgresultatet. Dessuten er det et viktig demokratisk prinsipp at valg skal være
621
hemmelig. Vi er usikker på om elektroniske valg kan gjennomføres uten at en stemme knyttes
622
mot den personens valg. Vi er også skeptiske til at folk påvirker ditt valg i stemmeøyeblikket.
623
AUF i Akershus går derfor i mot elektroniske valg i Norge.
AUF i Akershus mener det er viktig å se på løsninger som kan motivere flere til å stemme og
624
625
626
AUF i Akershus vil:

ikke innføre elektroniske valg i Norge
20
627
4. Utfordringer for demokratiet
628
4.1 Deltakelse i demokratiet
629
630
4.1.1 Ungdommens kommunestyre (UKS) og ungdomsråd
631
(UKS) eller ungdomsråd. På denne måten kan engasjert ungdom få innflytelse, og være med å
632
diskutere viktige saker i deres nærmiljø. UKS eller ungdomsråd vil fungere som en god
633
samlingsarena for engasjert ungdom, som derfra kan videreutvikle sine kunnskaper og iver
634
etter endring i samfunnet. For å sikre reell innflytelse, mener AUF i Akershus at UKS eller
635
ungdomsråd skal være en fast høringsinstans for saker som berører ungdom i kommunen.
636
Det er viktig at UKS og ungdomsrådet også får innflytelse der vedtakene i kommunen skjer.
637
Derfor skal ordføreren i UKS ha tale-, forslagsrett i kommunestyret.
AUF i Akershus mener at alle kommuner etter loven skal ha et Ungdommens kommunestyre
638
639
AUF i Akershus vil:
640

Pålegge alle kommuner i Norge å opprette et Ungdommens kommunestyre (UKS).
641

Sikre Ungdommens kommunestyre som en fast høringsinstans og midler som de selv
642
643
disponerer.

Gi ordføreren i Ungdommens kommunestyre tale-, forslagsrett i kommunestyret.
644
645
646
4.1.2 Demokratiopplæring
647
dårlig, og mange elever går ut av skolen uten å kunne de grunnleggende forskjellene mellom
648
de politiske partiene og ideologiene i Norge. Skolen må gi bedre opplæring i hva demokratiet
649
er, samt viktigheten av et velfungerende, demokratisk samfunn, slik at en kan danne seg en
650
mening basert på kunnskap og forståelse.
Demokratiopplæringen i norske skoler bør styrkes. I dag er demokratiopplæringen alt for
651
652
AUF i Akershus mener at det bør arrangeres en nasjonal, tverrfaglig demokratiuke for alle 9.
653
klassinger. Demokratiuken skal ha klare, nasjonale retningslinjer, men det skal være åpent
654
for tilpasning til den enkelte skole. Demokratiuken skal ha som mål å styrke kunnskapen
655
rundt demokratiet og de politiske partiene i Norge.
656
657
Dagens ordning med klassens time skal erstattes av et demokratifag. Her skal tidligere formål
658
med klassens time opprettholdes, og fagets innhold utvides. Det skal settes av tid til økt
659
forståelse av demokrati i praksis, og forbedring av skolemiljø gjennom for eksempel
660
prosjekter, diskusjoner og økt kontakt med relevante eksterne organisasjoner og
21
661
miljøarbeidere.
662
663
AUF i Akershus vil:
664

styrke demokratiopplæringen, både i grunnskolen og videregående.
665

at det skal arrangeres en tverrfaglig nasjonal demokratiuke for alle 9.-klassinger
666

at klassenes time skal videreutvikles til å bli et demokratifag.
667
668
4.2 Sikre mangfold i praksis
669
AUF i Akershus ønsker et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, der alle lever sammen i
670
harmoni. Ulike kulturer beriker samfunnet og bidrar til økt kunnskap og forståelse. Mangfold
671
symboliserer frihet til og aksept for å leve slik en ønsker. God inkludering og integrering er
672
helt avgjørende for et godt mangfoldig samfunn basert på tillit.
673
674
Norge er på mange måter et mangfoldig samfunn. Likevel er det klare tendenser til at
675
tettsteder og store byer blir delt langs etniske og sosioøkonomiske skillelinjer. Befolkningen
676
lever ikke sammen i mangfold. Når dette er tilfellet bygger det opp om fremmedfrykt og
677
fordommer, og ned tillit og samhold. Det er like problematisk at etnisk norske ikke får
678
oppleve nye kulturer som at folk med innvandrerbakgrunn i tillegg blir mindre integrert.
679
Gjennom hele livsløpet bør alle mennesker i Norge i størst mulig grad leve i et mangfold av
680
forskjellige mennesker. AUF i Akershus mener det er helt avgjørende for et samlet og
681
tillitsbasert samfunnet at det iverksettes en mer tydelig, langsiktig og forebyggende politikk i
682
hele Norge for å hindre slik deling av befolkningen.
683
684
Spesielt i Oslo har delingen av byen blitt veldig tydelig. I 2010 var det tre skoler uten etnisk
685
norske elever, samtidig som andre skoler hadde over 90%. Det gir et godt bilde på delingen
686
og på hvordan barn mange steder vokser opp i homogene miljøer uten særlig mangfold. Som i
687
et ledd i å sikre mangfold på alle skoler, ønsker AUF i Akershus at skolekretsen skal sikre et
688
variert elevgrunnlag, og å begrense ordningen med fritt skolevalg. Der disse tiltakene ikke
689
kan løse utfordringene, bør en forsøksordning med bussing vurderes. I et godt, flerkulturelt
690
samfunn må de ulike kulturene leve sammen. Lik bebyggelse er også en av hovedårsakene til
691
sterkt skille. I store områder finnes det bare blokker, i andre finnes det bare eneboliger. AUF i
692
Akershus mener at mer ulik bebyggelse vil sikre bedre mangfold, og må derfor sikres i hele
693
landet.
694
695
696
AUF i Akershus vil:

gjennomføre en forsøksordning med bussing
22
697

sikre mangfoldig bebyggelse i hele kommunen
698

kommunale boliger skal spres
699
700
701
4.2.1 Statsborgerskap
702
ha en meget liberal statsborgerskapslov, er lovgivningen i Danmark meget streng.
703
Statsborgerskapsloven i Norge er verken meget liberal eller meget streng. AUF i Akershus
704
mener det er positivt at det er mulig for mange å få norsk statsborgerskap, og ønsker ikke at
705
kravene skal innskjerpes. Vi frykter at en tendens i innskjerpende retning raskt kan føre til
706
ytterligere innskjerpinger som dermed kan ekskludere noen grupper fra å få statsborgerskap.
Det finnes forskjellige måter å utforme en statsborgerskapslov på. Mens Sverige har valgt å
707
708
Siden slutten av 1990-tallet har flere europeiske land innført dobbelt statsborgerskap,
709
deriblant Sverige, Island og Finland. Som følge av internasjonaliseringen, har flere og flere
710
mennesker sterkt knyttet til flere land. AUF i Akershus mener at det er et demokratisk
711
problem at mange innvandrere som har bodd i Norge i en lang periode, ikke søker norsk
712
statsborgerskap. Dette fører til at de ikke har stemmerett ved stortingsvalg. AUF i Akershus
713
ønsker derfor at muligheten for dobbelt statsborgerskap innføres i Norge.
714
715
AUF i Akershus vil:
716
 at kravene for å få norsk statsborgerskap ikke skal innskjerpes
717
 at dobbelt statsborgerskap innføres i Norge.
718
 at det ikke skal innføres en test i språk- og samfunnskunnskap.
719
720
4.3 Ekstremisme
721
Ekstremisme er en av de største truslene for demokratiet på grunn av dets grunnleggende,
722
antidemokratiske holdninger og fordi voldsbruk aksepteres som politisk virkemiddel. Det er
723
vanskelig å vite hvor store de ulike ekstremistiske miljøene er i Norge fordi rekrutteringen
724
foregår i det skjulte. Den største utfordringen ved lukkede ekstremistiske miljøer er at
725
radikaliseringen skjer fort, og at miljøene vokser raskt.
726
727
Både religiøst og politisk begrunnet ekstremisme er en trussel for demokratiet, og det er
728
viktig at trusselen blir tatt på alvor. AUF i Akershus mener at det raskt må komme på plass
729
tiltak som forebygger og bekjemper ekstremisme. Vi krever at det skal utredes hvordan et
730
demokratisk samfunn best mulig møter de utfordringene som ekstremisme er, både
23
731
forebyggende på samfunnsnivå og tiltak knyttet til ekstremismemiljøer som allerede har
732
oppstått.
733
734
På 1990-tallet det gjennomført mye godt arbeid ute i norske kommuner for å forebygger og
735
hindre «entry» til ekstreme miljøer og fremme «exit» ut av dem. I dag vil det kunne være
736
vanskeligere å få personer ut av slike miljøer fordi de er mindre lokalt organiserte, mer
737
nettbaserte og derved mindre synlig. AUF i Akershus vil arbeide for at en utvikler exit-
738
strategier som er mer tilpasset dagens situasjon slik at de kan fange opp og hjelpe ungdom
739
som radikaliseres og rekrutteres i det skjulte. Et kjennetegn ved arbeidet mot voldelige og
740
ekstreme miljøer på 1990-tallet var et tett samarbeid mellom praksisorienterte forskere og
741
forskningsorientere praktikere. Dette bør tas opp igjen og videreutvikles.
742
743
AUF i Akershus vil:
744

utrede hvordan tilvekst og rekruttering til ekstremistiske miljøer kan hindres
745

styrke og videreutvikle exit-programmene
746

at det raskt kommer på plass tiltak om hvordan forebygge og bekjempe ekstremisme
747
748
4. 4 Korrupsjon
749
Norge ble i 2013 rangert av Transparency International som det femte minst korrupte landet
750
i verden. Selv om omfanget av korrupsjon er mindre i Norge enn i andre land har vi
751
utfordringer knyttet til blant annet lobbyisme og tette, uformelle nettverk. Det er også en
752
utfordring med rekruttering til statsembeter på bakgrunn av partitilknytning.
753
754
Statsråder, stortingsrepresentanter, statssekretærer og andre stillinger i embetsverket er til
755
daglig utsatt for lobbyisme fra private aktører. AUF i Akershus mener det er problematisk at
756
det kun er departementsråden som får se en fullstendig kundeliste og foreta en
757
habilitetsvurdering når slike personer kommer fra en lobbystilling i privat sektor. Dette er
758
også tilfellet der den ansatte er en del av lukkede, uformelle nettverk, og kan komme i
759
habilitetskonflikt. I habilitetsvurderinger er det viktig med gjennomsiktighet, åpenhet og
760
ryddighet. I tilfeller der offentlige tjenestemenn må ta stilling til habilitet, er det i dag slik at
761
det er tjenestemannen/kvinnen selv som foretar habilitetsvurderingen. AUF i Akershus
762
mener at habilitetsvurderinger i saker av sensitiv karakter med en åpenbar konflikt skal
763
foretas av en uavhengig tredjepart. Dette sikrer en så objektiv vurdering som mulig, og størst
764
mulig ryddighet.
765
24
766
For et velfungerende demokrati ligger åpenhet og innsyn i politiske prosesser i partiene og
767
forvaltningen som et viktig premiss. I dag finnes det ingen oversikt over lobbyisme, men det
768
er grunn til å tro at personer og organisasjoner som representerer særinteresser med stort
769
økonomisk handlingsrom har særlig mye makt overfor politikere. Dette går ofte på
770
bekostning av andres viktige interesser. AUF i Akershus mener at innføring av et
771
lobbyregister er et steg i riktig retning. Dette vil medvirke til å klargjøre ulike aktørers
772
påvirkning på politikere noe AUF ser som positivt. Et slikt lobbyregister skal registrere
773
personer som oppsøker Stortinget, departementer eller politikere, enten på vegne av seg selv,
774
en klient eller en organisasjon, for å påvirke en politisk beslutning. Registeret vil omfatte
775
hvem som snakker med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer. Vi
776
ønsker at et slikt register skal være tilgjengelig for alle borgere.
777
778
AUF i Akershus ønsker å innføre strengere karanteneregler ved overgang til pr-og
779
lobbyistbransjen for ansatte i høyere politiske stillinger i regjeringsapparatet og
780
departementene samt i Stortinget. Det er i dag problematisk at kunnskap en har tilegnet seg i
781
partiapparatet og i folkevalgte organer kan selges til høystbydende etter kun en karantene på
782
seks måneder for stortingsrepresentanter. Dette kan bidra til å svekke politikkens legitimitet.
783
784
785
AUF i Akershus vil:

786
787
at habilitetsvurderinger skal foretas av en uavhengig tredjepart i saker der det kan
oppstå umiddelbar konflikt.

at det opprettes et lobbyregister for Stortinget, regjeringen og forvaltningen. Et
788
slikt register bør omfatte hvem som snakker med hvem, hvilken sak det gjelder og
789
hvem lobbyisten representerer.
790

at lobbyregisteret gjøres tilgjengelig for alle borgere.
791

at det skal innføres strengere karanteneregler ved overgang til pr-og
792
lobbybransjen.
793
794
795
796
4.5 Politikere for folket
797
En politikers jobb er først og fremst å være en god representant for folket som gjennom
798
demokratiske valg har valgt vedkommende som sin representant. Å være politiker er et stort
799
ansvar, som alle politikere må være bevisst.
800
25
801
Ærlighet er kanskje den viktigste verdien i tillitsforholdet mellom folket og politikerne.
802
Åpenheten i Norge er relativt stor, og det er et gode som må styrkes. AUF i Akershus mener
803
likevel at politikerne må bli mer bevisst på å fremstille sine poeng og fakta mest mulig
804
korrekt. Unyansert og feil bruk av tall og statistikk må unngås. Dessuten må politikerne bruke
805
formuleringer slik at vanlige folk tolker det som blir sagt, slik det faktisk er. Av og til hender
806
det at politikere enkelte bruker ord, utrykk og formuleringer bevisst for å få formuleringene
807
til å høres ut som noe annet enn slik det egentlig er. Dette må unngås. De fleste politikerne i
808
Norge har vanskelig for å innrømme feil knyttet til problemstillingene ovenfor. Det er viktig
809
at det skapes en kultur for å unnskylde slike feil, og vi mener dette vil være med på å øke
810
tilliten mellom folket og politikerne.
811
812
Mange av dagens politikere blir oppfattet som svært folkelige. Det er kort avstand mellom
813
politikerne og folket, og mange opplever å møte folkevalgte på gata, i skiløypen eller på
814
trikken. Dette er et fantastisk gode, som vi bevisst må ivareta og styrke.
815
816
AUF i Akershus mener at det bør utarbeides en slags «vær varsom-plakat» for norske
817
folkevalgte, som alle bør slutte seg til etter å ha blitt valgt. Den må inneholde følgende
818
punkter:
819
-
820
Jeg bruker et forståelig språk, og fremstiller saker slik at det folk oppfatter når de hører
det samstemmer med realiteten
821
-
Jeg bruker tall, fakta og statistikk på en nyansert og korrekt måte
822
-
Jeg snakker ærlig
823
-
Jeg skal åpent innrømme feil bruk av fakta
824
-
Jeg skal aldri motta noen form for bestikkelser og plikter å varsle om korrupsjon om jeg
825
kjenner til det
826
-
Jeg skal jobbe for å ivareta den korte avstanden mellom politikerne og folket i Norge
827
-
Jeg skal aktiv fremme «vær varsom-plakatens» budskap om tillit, ærlighet og demokrati
828
ovenfor andre politikere
829
26
830
5. Internett
831
5.1 Fritt og anonymt internett
832
Internettet har det siste tiåret for alvor tredd inn i vår hverdag og våre liv. Stadig mer
833
digitaliseres og baserer seg på tilgang til internett. Internettet bidrar til en mer effektiv og
834
enkel hverdag for vanlige folk. Men kanskje viktigst av alt gjør det samfunnet mer
835
demokratisk.
836
837
Internett er først og fremst et kommunikasjonsverktøy, som gir alle stor tilgang på
838
informasjon og gratis kommunikasjon, som i stor grad er fri fra kontroll. Internett er en
839
gullgruve for kunnskap, debatt, organisering og kommunikasjon. Internetts inntreden er den
840
viktigste demokratiske hendelsen siden menneskerettighetene ble introdusert. AUF i
841
Akershus mener at internett grunnleggende sett skal være åpent, fritt og tilgjengelig for alle i
842
vårt demokrati.
843
844
AUF i Akershus mener at internett grunnleggende sett må være anonymt. Med mindre en
845
bryter norsk lov skal man fritt kunne ytre seg, kommunisere og dele informasjon med andre.
846
Det er bare dem som administrerer nettsider som skal kunne kreve identifikasjon på
847
kommentarfelt. Dette er en naturlig følge av ytringsfriheten, og er en norm som har stått
848
sterkt i Norge i mange hundre år, og som også må gjelde i det digitale samfunnet.
849
850
I flere debatter oppstår det trussel om vold. Dette er i følge loven noe som kan anmeldes. På
851
nettaviser burde det informeres om dette. På den måten kan de som opplever trusler vite at
852
de kan gjøre noe med det. Og de som truer med vold at det de gjør faktisk er ulovlig og
853
alvorlig.
854
855
AUF i Akershus vil:
856

sørge for et fritt, åpent og anonymt internett
857

sørge for fortsatt utbygging av høyhastighets bredbåndsnett
858
859
5.2 Offentlig informasjon
860
Kunnskap er en av grunnsteinene i dagens samfunn. Derfor brukes det enorme ressurser på å
861
finne statistikk og analysere denne. Dette finner man i form av forskningsartikler, statistiske
862
nettsider og masteroppgaver. Det å finne frem i denne jungelen av informasjon krever store
27
863
kunnskaper
om
kildekritikk
og
hvor
man
finner
informasjon.
864
865
For å gjøre informasjonen tilgjengelig for alle ønsker AUF i Akershus en statlig samleside for
866
forskningsbasert kunnskap. Her skal man enkelt kunne finne masteroppgaver, og
867
statistikker. Mye statistikk er også hemmelig grunnet personvern, i disse tilfellene skal siden
868
informere om hvordan man søker om å mota denne statistikken. Det å tolke riktigheten av
869
kunnskapen krever god kunnskap om kildekritikk og metode. Derfor ønsker AUF i Akershus
870
et større fokus på dette gjennom hele studieløpet.
871
Stadig mer kommunikasjon mellom folket og myndighetene vil skje over internett. Dette er en
872
kostnadseffektiv og enkelt måte å kommunisere på som AUF i Akershus mener er positiv.
873
Imidlertid kan det være vanskelig å finne frem på internett. AUF i Akershus mener derfor det
874
må utarbeides enkle nettsider som gjør kommunikasjonen mellom folk og myndigheter
875
enklere. Det må samtidig også sikres tradisjonell kommunikasjon for dem som ønsker det.
876
Noe informasjon blir i dag tilgjengeliggjort gjennom kvalitetssikrete nettsider, slikt som
877
Statistisk sentralbyrå (SSB) og Store Norske leksikon på nett. Nå som kilder stadig oftere blir
878
hentet på nett er det viktig at slik grunnleggende informasjon er tilgjengelig på trygge og
879
kjente sider. For å videreutvikle et godt tilbud ønsker AUF i Akershus å styrke den
880
økonomiske
støtten
til
slike
organisasjoner.
881
882
883
AUF i Akershus vil:

884
at det skal opprettes en statlig oversiktsside om hvor man får tak i forskningsbaserte
artikler og statistikk
885

at det skal bevilges mer penger til kvalitetssikrede kunnskapsnettsider
886

at kildekritikk og metode skal bli en større del av skolen
887

etablere nettsider som gjør det enkelt for vanlige folk å finne frem til riktig offentlig
888
889
sted

øke støtten til SSB
28
890
891
892
893
894
895
896
897
898
MENNESKERETTIGHETE
899
R
29
900
6. Grunnleggende menneskerettigheter
901
6.1 Ytringsfrihet
902
Ytringsfrihet er en av de viktigste grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Ytringsfrihet
903
sikrer retten til å kunne si og mene det man vil, og bør i størst mulig grad være ubegrenset.
904
Dette er viktig for å sikre uenighet og debatt, sannhetssøken og fri meningsdannelse. Det er
905
viktig at man arbeider for å sikre de kritiske røstene, de som stiller spørsmål til de etablerte
906
maktinnhaverne. Den dagen vi mister de kritiske røstene, vil vi også miste en fundamental
907
del av demokratiet.
908
909
I dag er det mange som ikke blir inkludert eller engasjerer seg i den politiske debatten. AUF
910
i Akershus ønsker å styrke bibliotek og litteraturhus rundt om i landet. Vi tror dette gjør den
911
politiske debatten mer synlig og kan øke det politiske engasjementet både på lokalt og
912
nasjonalt plan.
913
914
Rasismeparagrafen gjør det ulovlig å ytre rasistiske meninger. AUF i Akershus mener
915
rasismeparagrafen bør beholdes. Terskelen for å begrense ytringer skal være høy, men vi
916
godtar ikke ekstreme og hatefulle holdninger som baserer seg på et fjernt menneskesyn, som
917
diskriminerer på bakgrunn av hudfarge, religion eller etnisitet. AUF i Akershus mener at
918
hatefulle ytringer skal bekjempes innenfor ytringsfrihetens rammer.
919
920
AUF i Akershus vil:
921

styrke bibliotek og litteraturhus rundt om i landet.
922

at rasismeparagrafen skal opprettholdes.
923
6.2 Religionsfrihet
924
Vi lever i et flerkulturelt samfunn der alle skal kunne tro på det de vil og respekteres for det.
925
Religionsfrihet er en av de mest fundamentale menneskerettighetene som til enhver tid må
926
ivaretas.
927
928
AUF i Akershus mener alle skal ha rett til å gå med de religiøse klesplaggene og symboler de
929
ønsker. Et eventuelt forbud mot dette kan ekskludere religiøse personer fra arbeidsmarkedet,
930
og religiøse elever kan boikotte skolen. Plaggene/symbolene endrer ikke tankegangen til
931
personen som bruker det, og hindrer ikke personen som benytter seg av plagget i å utføre sitt
932
arbeid. Derimot får det frem mangfoldet i samfunnet. Vi mener derfor at mennesker skal ha
933
rett til å bære religiøse plagg også i skolen, politiet, rettsvesenet, og media.
934
30
935
Omskjæring av guttebarn er et kirurgisk inngrep som er en grunnleggende praksis i mange
936
religioner og kulturer. Et forbud mot å utføre dette inngrepet i Norge, vil føre til at det kan gå
937
over i illegal praksis, noe som vil reise store helsemessige problemer. Dette er en vanskelig
938
sak der religionsfriheten strider med andre menneskerettigheter. Det fysiske inngrepet er et
939
uforanderlig, men gir relativt ubetydelige fysiske konsekvenser for barnet. Et forbud kan føre
940
til ekskludering av enkelte grupper. AUF i Akershus mener konsekvensene av et forbud er
941
betydelig større enn konsekvensene av å tillate omskjæring av guttebarn. Det er viktig at
942
inngrepet skjer under trygge helsemessige omstendigheter.
943
944
Vi mener innføringen av det nye faget KRLE diskriminerer de andre religionene, og ønsker på
945
grunnlag av dette ikke å endre RLE faget i den norske grunnskolen. Vi lever i et multikulturelt
946
samfunn der det er viktig at innbyggerne har kjennskap til alle verdensreligionene og får
947
tilstrekkelig med undervisningstid i dem. Å redusere undervisningstiden i enkelte religioner
948
til fordel for vår egen er umoderne, og er ikke tilpasset samfunnet vi lever i.
949
950
951
AUF i Akershus vil:

952
953
at alle skal ha rett til å benytte seg av religiøse plagg i skolen, politiet, rettsvesenet og i
media

at det ikke skal innføres forbud mot omskjæring av guttebarn i Norge
954
955
6.3 Rettsikkerhet
956
Rettsikkerhet er avgjørende for et velfungerende samfunn. Det innebærer at alle har rett på
957
en forsvarer og at ingen kan bli dømt uten dom i en rettsak.. Lovene det dømmes etter er
958
vedtatt av Stortinget og har dermed forankring i folket. Legalitetsprinsippet sikrer at
959
myndighetene ikke kan gripe inn i folks privatliv uten hjemmel i loven.
960
961
Maktfordelingsprinsippet innebærer at domstolen skal være uavhengig av Storting og
962
regjering. Stortinget og regjeringen bør ikke ha reell makt til å utnevne dommere. Vi frykter
963
en slik ordning vil viske ut dommernes politiske uavhengighet. AUF i Akershus vil videreføre
964
dagens ordning der fagfolk har ansvaret for utnevnelsen av nye dommere.
965
I dag er det mange som ikke får tatt opp sin sak i retten, fordi de ikke får nok rettshjelp fra
966
staten. Dette bryter med rettssikkerheten, en av de viktigste grunnpilarene i samfunnet vårt.
967
AUF i Akershus mener at dagens rettshjelpsordning ikke er god nok, siden økonomisk evne
968
ikke skal være til hinder for å kunne prøve sin sak i domstolene. Dette skaper ulikheter i
969
samfunnet som går utover de med dårlig økonomi. AUF i Akershus ønsker å styrke
970
rettshjelpen i Norge.
31
971
972
AUF i Akershus vil:
973

opprettholde dagens ordning for utnevnelse av dommere.
974

sikre ordningen med fri rettshjelp.
975
1.4 Minoriteters rettigheter
976
Gjennom historien har vi sett mange eksempler på at et lands minoriteter har blitt undertrykt
977
til fordel for majoritetens interesser. En viktig forutsetning for demokratiets eksistens er at
978
både mindretallets og minoritetenes interesser blir ivaretatt. Hvis ikke kan vi risikere et
979
flertallsdiktatur der majoriteten står fritt til å undertrykke resten av befolkningen. I Norge
980
har for eksempel jødene, samene og kvenene vært et offer for majoritetens interesser.
981
982
Det er viktig at minoriteter føler seg velkomne i det norske samfunn, og at vi arbeider for å
983
styrke innsatsen for å fremme utsatte minoriteter i Norge. Diskusjon om minoriteters
984
levemåte, kultur og tradisjoner må foregå på en ordentlig, verdig og gjensidig respektfull
985
måte.
32
986
7. Arbeid med menneskerettigheter
987
7.1 Nasjonalt
988
Selv om veldig mye fungerer godt i Norge, brytes mange menneskerettigheter også her til
989
lands. AUF i Akershus mener det er nødvendig med økt politisk bevissthet rundt arbeid med
990
menneskerettighetene også i eget hjemland.
991
992
FN legger frem flere internasjonale erklæringer som land kan ratifisere for å sikre innbyggere
993
ulike fundamentale rettigheter Norge har enda ikke ratifisert FN sin tilleggsprotokoll til
994
barnekonvensjonen, FN sin konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt
995
funksjonsevne, tilleggsprotokollen til torturprotokollen og tilleggsprotokollen til FN-
996
konvensjonen om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. Mange av disse erklæringene
997
møter mye motstand internasjonalt. Derfor er det viktig at Norge går frem som en forkjemper
998
for disse erklæringene, og bidrar aktivt i arbeidet for å få andre land til å ratifisere dem.
999
1000
Romfolket står i en svært vanskelig situasjon og Norge har sviktet i arbeidet med å bedre
1001
romfolkets levekår. AUF i Akershus mener det er nødvendig å sette opp offentlig
1002
sanitæranlegg egnede steder for å bedre situasjonen. Vi ønsker også å spisse EØS-midlene
1003
mot andre tiltak som kan bedre romfolkets situasjon i Norge. Vi mener også at Norge skal ha
1004
en aktiv rolle i samarbeidet med andre Europeiske land om å bedre romfolkets situasjon, og
1005
ta initiativ til enda mer samarbeid.
1006
1007
Et tiggerforbud vil ramme de svakeste og vanskeligstilte i samfunnet. AUF i Akershus ønsker
1008
ikke et samfunn der det er straffbart å be om hjelp. Sosial nød kan ikke forbys og vi går derfor
1009
imot innføring av et tiggeforbud i Norge.
1010
1011
Norge har blitt kritisert for standarden på norske glattceller, og flere hold kritiserer dem for å
1012
være i strid med FN sine menneskerettigheter. AUF i Akershus mener at norske glattceller
1013
skal pusses opp, slik at de ikke lenger skal motstride menneskerettighetene.
1014
1015
1016
1017
1018
1019
1020
1021
1022
1023
1024
1025
Det finnes i dag bare to juridisk anerkjente kjønnskategorier, mann og kvinne. I tillegg har vi
i Norge en helt særegen ordning som gjør at personnummer er knyttet til biologisk kjønn.
Dette fører til at det for noen ikke vil være samsvar mellom egen oppfattelse av kjønn og det
kjønnet du er registrert som juridisk. Eneste mulighet for å endre juridisk kjønn er ved å få
diagnosen F64.0 og gå gjennom en «fullstendig» kjønnskorrigerende behandling, noe som
inkluderer å la seg kastrere.
Kravet om å la seg kastrere er et brudd på menneskerettighetene og retten til å bestemme
over egen kropp. Når valget om å la seg kastere står i mellom en selv og juridisk
anerkjennelse av egen kjønnsidentitet kan dette lett oppfattes som press utøvet av
myndigheten. Videre umuliggjør dette kravet endring av juridisk kjønn for en gruppe
33
1026
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1034
1035
1036
mennesker som har underliggende sykdommer som gjør slike operasjoner for risikabelt. Det
er imidlertid viktig å understreke at kastrasjon skal være et tilbud til de som ønsker dette som
en del av sin egen kroppslige kjønnsbekreftelse.
Det eksisterer i dag bare ett behandlingstilbud for de som ønsker å gå gjennom en
kjønnskorrigerende behandling. For å få innvilget dette, må man få diagnosen F64.0. Bare
rundt 20 % av de som søker om denne behandlingen får innvilget sin søknad. Diagnosen kan
bare stilles av de som jobber ved Seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet i Oslo. De
har dermed monopol på å definere folks kjønn. I tillegg har de et behandlingsmonopol, i det
seksjonen er den eneste som utfører kjønnskorrigerende behandling i Norge.
1037
1038
AUF i Akershus vil:
1039

styrke den politiske bevisstheten rundt arbeid med menneskerettigheter nasjonalt.
1040

at Norge skal ratifisere viktige internasjonale erklæringer.
1041

at Norge skal være en aktiv bidragsyter under utformingen av internasjonale
1042
erklæringer.
1043

sette opp offentlige sanitæranlegg på egnede steder
1044

at norske glattceller pusses opp
1045

gå imot innføring av tiggeforbud
1046

at myndighetene må anerkjenne at det eksisterer flere enn to kjønn, og at dette må
1047
gjenspeiles ved flere enn to avkrysningsmuligheter i alle offentlige dokumenter og
1048
identifikasjonspapirer
1049

at Norge endrer praksisen, i tråd med blant annet anbefalinger fra Europarådets
1050
menneskerettighetskommissær,
1051
kjønnsbekreftende behandling
1052
1053

og
fjerner
vilkåret
om
kastrasjon
for
at behandlingsmonopolet skal oppheves og at det opprettes seksologiske sentere i
hver av de fem helseforetakene i landet
1054
1055
7.2 Internasjonalt
1056
Flere av verdens land har sammen gått inn for å utarbeide menneskerettighetene i FN, for å
1057
sikre verdens borgere grunnleggende og fundamentale rettigheter i livet. AUF i Akershus
1058
mener Norge aktivt må arbeide for å fremme viktigheten av menneskerettighetene
1059
internasjonalt. Vår unike situasjon forplikter oss i å bistå andre nasjoner i deres arbeid med
1060
menneskerettigheter.
1061
1062
Norske aktører benytter seg av svært mange tjenester i utlandet. Det er blitt avdekket
1063
alvorlige brudd på menneskerettighetene i flere av underleverandørene som den norske stat
34
1064
og andre norske bedrifter benytter seg av. Vi mener at den norske stat skal stille strengere
1065
krav til næringslivet og gi dem etiske handlingsrammer å forholde seg til.
1066
1067
AUF i Akershus mener Norge må arbeide for et internasjonalt totalforbud mot dødsstraff.
1068
Statsledere/regjeringen i et land har ingen rett til å ta livet av egne innbyggere. Dødsstraff
1069
strider imot menneskets rett til liv, og er en svært inhuman straff.
1070
1071
Bistand er et viktig økonomisk middel som brukes for å fremme internasjonal utvikling. AUF
1072
i Akershus mener det er viktig at Norge i enda større grad bruker bistand som et aktivt
1073
virkemiddel i kampen for menneskerettighetene. Statens Pensjonsfond Utland (SPU)
1074
investerer sine verdier i det internasjonale markedet, og er en økonomisk maktfaktor som
1075
kan påvirke andre lands utvikling. AUF i Akershus mener Norge aktiv må bruke både bistand
1076
og SPU til å fremme menneskerettighetene internasjonalt, og i situasjoner det kan ha
1077
effekt, skal Norge kunne si nei til samarbeid hvis samarbeidspartene ikke følger
1078
menneskerettighetene
1079
1080
Norge bidrar med økonomisk støtte til den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvert
1081
år. Dette gjøres for å støtte og sørge for at menneskerettighetsdomstolens uavhengighet og
1082
autoritet
1083
menneskerettighetsdomstolen tilstrekkelig med ressurser.
styrkes.
AUF
i
Akershus
mener
Norge
skal
fortsette
å
sikre
1084
1085
AUF i Akershus vil opprettholde loven som forbyr norsk eksport av våpen til krigsrammede
1086
områder. Det må også sikres sluttbrukererklæringer ved eksport av våpen og våpendeler.
1087
1088
Kina
1089
menneskerettighetene, blant annet alvorlige brudd på homofiles rettigheter, og krenkelse av
1090
ytrings- og organisasjonsfriheten.
1091
regjeringer i disse landene ta tydelig avstand fra disse handlingene. I situasjoner det kan ha
1092
effekt, skal Norge kunne si nei til samarbeid hvis samarbeidspartene ikke følger
1093
menneskerettighetene.
og
Russland
er
eksempler
på
stormakter
som
velger
å
ikke
overholde
Norge må i samtaler og møter med statsledere og
1094
1095
International Labour Organization (ILO) er unikt i FN-systemet med sin trepartsstruktur
1096
bestående av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter,
1097
alle fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet. ILO er FNs vaktbikkje i arbeidslivet.
1098
ILO lager internasjonale arbeidsstandarder for arbeidslivet gjennom sine konvensjoner og
1099
anbefalinger.
1100
overvåkningsmekanismer som sikrer at medlemslandene gjennomfører og overholder
Medlemsland
ratifiserer
konvensjoner
35
og
ILO
har
permanente
1101
vedtakene. AUF i Akershus mener Norge bør jobbe for å styrke ILO, slik at enda flere
1102
mennesker får verdige arbeidskår.
1103
1104
1105
AUF i Akershus vil:

1106
1107
at den norske stat skal stille strengere krav til norsk næringsliv knyttet til brudd på
menneskerettigheter

1108
at bedrifter der staten eier mer enn 50 % av aksjene skal ha klare retningslinjer for
menneskerettigheter rundt deres virksomhet
1109

at Norge arbeider for et internasjonalt totalforbud mot dødsstraff
1110

arbeide for at Norge skal få en ledende rolle i det europeiske samarbeidet om
1111
1112
menneskerettigheter

styrke ILO
36
1113
8. Personvern
1114
Et sterkt personvern er avgjørende for å ivareta folks grunnleggende rett til privatliv samt
1115
maktfordelingen i demokratiet. Folkets rettigheter skal ivaretas like godt i den digitale verden
1116
som i den analoge verden. I en tid der stadig mer av hverdagen til vanlig folk, offentlige og
1117
private aktører skjer gjennom internett eller annen elektronisk kommunikasjon, er det viktig
1118
å ha et sterkt regelverk som verner om folkets rettigheter og begrenser muligheten til lagring,
1119
bruk og videreformidling av personinformasjon.
1120
1121
AUF i Akershus mener at det må settes klare rammer for personvernet. Innenfor disse
1122
rammene kan overvåking og etterretning foregå på lovlig vis, uten at det krenker rettighetene
1123
til vanlige folk. AUF i Akershus mener disse prinsippene må ligge til grunne:
1124
1125
1126
-
kommunikasjon
1127
1128
Alle mennesker har rett til privatliv, personvern, privat informasjon og
-
Overvåking av nasjonale og internasjonale etterretningsmyndigheter
skal bare forekomme om det er skjellig grunn til mistanke
1129
1130
-
Mennesket er grunnleggende sett eier av egen personinformasjon
1131
-
All norsk overvåking skal skje innenfor lovverket
1132
-
Alle skal enkelt kunne skaffe seg oversikt over hvilke rettigheter en har
1133
knyttet til personvern og overvåking
1134
1135
1136
I løpet av de siste årene har overvåkingen blitt stadig mer omfattende. De hemmelige
1137
tjenestene overvåker mer og samarbeider tettere internasjonalt. Næringslivet henter ut,
1138
systematiserer og utveksler mer og mer informasjon som vi etterlater oss når vi bruker deres
1139
tjenester. Vi vet at informasjonen blir hentet ut i større og større grad, av flere og flere
1140
aktører. Likevel vet vi, blant annet gjennom nylige avsløringer fra varslere, at situasjonen er
1141
uoversiktlig og at mye som ikke burde foregå likevel skjer. AUF i Akershus mener derfor at
1142
det bør nedsettes en kommisjon som skal gjennomgå situasjonen knyttet til overvåking og
1143
personvern i Norge.
1144
1145
Et velfungerende og trygt samfunn er avhengig av tillit mellom folk, og mellom folk og
1146
myndigheter. Et tillitsforhold er avhengig av gjensidig tillit. AUF i Akershus mener at allmenn
1147
overvåking fremmer mistillit og mistenksomhet ovenfor folket. Ønsket om stadig mer
1148
overvåking er som regel et resultat av at noen få har utnyttet tilliten i samfunnet og skapt
1149
frykt for at flere vil gjøre det samme. AUF i Akershus mener at den beste måten å møte brudd
37
1150
på tillit er ved å opprettholde tilliten og demokratiet, ikke innskrenke den. Ubegrenset
1151
kontroll og innskrenket personvern må aldri være svaret.
1152
1153
AUF i Akershus mener folket må være klar over viktigheten av sine rettigheter og at en stat
1154
ikke overvåker sitt folk. Det er derfor viktig at personvernets betydning kommuniseres
1155
tydelig til folket og slik at forståelsen for dette dermed blir bedre.
1156
1157
1158
AUF i Akershus vil:

1159
1160
1161
oppnevne en kommisjon som skal kartlegge situasjonen knyttet til overvåking og
personvern.

fremme viktigheten av et sterkt personvern.
8.1 Datalagringsdirektivet (DLD)
1162
1163
Datalagringsdirektivet (DLD) fra EU sier at informasjon som etterlates etter bruk
1164
av mobiltelefon, fasttelefon, bredbånd, epost og internett skal lagres i seks
1165
måneder. Disse opplysningene skal kunne hentes ut av politiet til bruk under
1166
etterforskning og etterretning, etter godkjennelse fra en domstol. DLD ble vedtatt
1167
å implementeres i Norge april 2011. Implementeringen av lovene har ikke startet,
1168
1169
men forventes å begynne i januar 2015.
1170
1171
DLD bryter med grunnleggende personvernprinsipper. Sensitiv informasjon om vanlige folks
1172
hverdag blir lagret og gjort tilgjengelig for myndighetene, uten at innhentingen er begrunnet.
1173
DLD truer også kildevernet i journalistikken, et viktig prinsipp som ikke kan svekkes. AUF i
1174
Akershus støtter en rettsak mot innføringen av lovene, og mener at direktivet ikke skal være
1175
en del av norsk lovverk.
1176
AUF i Akershus vil:
1177

jobbe for at DLD ikke blir en del av norsk lovverk.
1178
1179
8.2 Kontrollerende organer
1180
Etterretningsmyndighetenes aktivitet er som regel hemmelige og skjult for offentligheten. Da
1181
er det helt avgjørende at de blir kontrollert av ressurssterke organer som sørger for at
1182
overvåkingen foregår innenfor lovens rammer, og kan varsle om aktivitet eller
1183
utviklingstrekk som er kritikkverdige. For vanlige folk og bedrifter er det ofte vanskelig og
38
1184
komplisert å finne frem til lover, regler og rettigheter knyttet til personvern. Derfor er det
1185
også viktig med organer som driver tilsyn og kan gi god informasjon.
1186
1187
Overvåkingen blir stadig mer global. Nasjonale myndigheter samarbeider i stort omfang for å
1188
skaffe seg den informasjonen de trenger. AUF i Akershus mener det er viktig at de
1189
kontrollerende organene også inngår tettere samarbeid for å sikre et bedre og mer helhetlig
1190
bilde på situasjonen i verden.
1191
1192
8.2.1 EOS-utvalget
EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget og har som oppgave å drive tilsyn og kontroll med
dem som driver med overvåkings-, etterretnings- eller sikkerhetstjenester. Hovedsakelig
innebærer dette Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM),
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). Utvalget har syv
medlemmer og et sekretariat som bidrar til at kontrollen blir effektiv og grundig utført.
1193
1194
EOS-utvalgets kontroll over de hemmelige tjenestene sikrer at overvåkingen foregår innenfor
1195
regelverket. EOS-utvalget må styrkes og utvikles i takt med den stadig mer komplekse
1196
utviklingen for personvern og overvåking.
1197
1198
EOS-utvalgets sekretariat består i dag av en leder, fem juridiske rådgivere og to
1199
administrative rådgivere, som alle besitter viktig kompetanse. Sekretariatet har derimot
1200
ingen ansatte med fordypet teknisk kompetanse. Flere personer nært knyttet til utvalgets
1201
virksomhet peker på dette som en utfordring grunnet rask teknologisk utvikling. AUF i
1202
Akershus mener det er hensiktsmessig med en gjennomgang av EOS-utvalget og dets
1203
sekretariats arbeidsmengde, metode og sammensetning.
1204
1205
1206
AUF i Akershus vil:

1207
at EOS-utvalget og dets sekretariats arbeidsmengde, metode og sammensetning
skal gjennomgås.
1208

sikre flere med fordypet teknisk kompetanse i EOS-utvalgets sekretariat
1209

øke utvalgets ressurser.
1210

sørge for at EOS-utvalget for økt tilgang til de hemmelige tjenestenes metoder og
1211
opplysninger.
1212
39
1213
1214
8.2.2 Datatilsynet og personvernnemda
1215
følger opp gjeldene lover, veileder virksomheter og vanlige folk, og somfølger med på
1216
utviklingen i samfunnet. I dag praktiseres tilsynsrollen i større grad enn ombudsrollen.
1217
Oppgaver som innebærer samarbeid med eller rådgivning til andre, for eksempel rådgivning
1218
til bedrifter, blir ofte prioritert foran utredninger og andre ombudsoppgaver. Det er en
1219
konsekvens av for lite ressurser i forhold til tilsynets store mandat. AUF i Akershus mener at
1220
ombudsrollen er en veldig viktig rolle som må styrkes.
Datatilsynet er avgjørende for å ivareta personvernet. Det er både et tilsyn og et ombud, som
1221
1222
En av Datatilsynets viktigste oppgaver er å stimulere til opprettelse av personvernombud i
1223
bedrifter, slik at reglene for personvern ivaretas på vanlige folks arbeidsplasser. I dag er det
1224
frivillig for virksomheter å opprette personvernombud, og det finnes i dag 207 stykker.
1225
Virksomheter fristes av omdømmeforbedring, ressursbesparelser, kompetansebygging og
1226
fritak fra meldeplikten. Dette er gode insentiver for mange virksomheter, men ikke nok for de
1227
aller fleste. Det må derfor innføres flere økonomiske insentiver for å opprette
1228
personvernombud i store og mellomstore bedrifter.
1229
1230
Personvernnemda er klageorganet for Datatilsynets vedtak, og består av syv medlemmer som
1231
oppnevnes av Stortinget. Personvernnemda behandler og fatter vedtak om klager
1232
fortløpende, noe som sikrer god kontinuitet og rask tilbakemelding. Personvernombudets
1233
virksomhet gjør at vanlige folk kan føle seg trygge på at deres saker blir behandlet ordentlig
1234
og at utfallet blir mest mulig riktig. Personvernombudet må sikres tilstrekkelig ressurser slik
1235
at kvaliteten opprettholdes.
1236
1237
AUF i Akershus vil:
1238

at Datatilsynet skal bytte navn til Data- og personverntilsynet.
1239

at Datatilsynet i større grad skal fungere som et aktivt ombud.
1240

at Datatilsynet skal sikres større betydning.
1241

at Datatilsynet skal få mer ressurser.
1242

at Personvernnemda skal sikres tilstrekkelig ressurser.
1243
8.3 Internasjonal overvåking
1244
Overvåking skjer i stadig større grad på et internasjonalt nivå. Det blir stadig lettere å
1245
overvåke utenlandske borgere grunnet økende globalisering og rask teknologisk utvikling. I
1246
løpet av det siste året har verdenssamfunnet fått vite om stadig mer omfattende overvåking.
1247
Dette handler først og fremst om USA, men vi vet at de aller fleste land i verden, inkludert
1248
Norge, henter ut stadig mer informasjon om sine og andre nasjoners borgere.
40
1249
Etterretningsmyndigheter er bare underlagt regelverket i landet de kommer fra, ikke landet
1250
de opererer i. Dessuten er ofte nasjonale lover og beskyttelse rettet mot landets statsborgere.
1251
Siden internettet og kommunikasjon er internasjonalt og går gjennom nett og kabler i mange
1252
land er dette et stort problem. At folk ikke er beskyttet mot overvåking fra utenlandske
1253
myndigheter er det største problemet knyttet til overgrep mot personvernet.
1254
3.3.1 Varslere
En varsler er en person som avslører menneskerettighetsstridige eller svært alvorlige
forhold, knyttet til etterretning, overvåking eller personvern, i en bedrift, organisasjon,
eller offentlige myndigheter.
1255
1256
Når de kontrollerende organene ikke fanger opp aktivitet som er ulovlig eller høyst
1257
kritikkverdig er det bare dem som faktisk jobber med det som har muligheten til å si ifra. Det
1258
ligger et ansvar på dem som er vitne til slik aktivitet om å varsle samfunnet. Denne
1259
problemstillingen er vanskelig, fordi en selv må avgjøre hva som er verdt å lekke. AUF i
1260
Akershus mener at taushetsplikten og lojalitet til hemmeligstemplet informasjon er veldig
1261
viktig og som hovedregel skal den alltid følges. Likevel må informasjon som forteller om
1262
alvorlige forhold og uakseptabel praksis avsløres til folket.
1263
1264
Mange nasjoner har nytt godt av avsløringene og anerkjenner dem deretter. Likevel har ikke
1265
varslerne fått anerkjennelse i form av beskyttelse. AUF i Akershus mener Norge skal ta imot
1266
varslere som avslører kritikkverdige og ulovlige forhold og gi dem beskyttelse. Likevel mener
1267
AUF i Akershus at det er viktig og rimelig å vurdere asylsøknadene fra eventuelle varslerne
1268
individuelt, slik at det de som får opphold virkelig oppfyller de kravene som er satt for å være
1269
en varsler som trenger politisk beskyttelse.
1270
1271
De landene som varslerne lekker informasjon om kan ville gi Norge harde sanksjoner om vi
1272
beskytter dem. For å ha større tyngde og for å redusere risikoen for harde sanksjoner mener
1273
AUF i Akershus at Norge først om fremst skal ta initiativ til et nordisk samarbeid om politisk
1274
asyl og beskyttelse av varslere. Dessuten mener vi at norske varslere ikke skal straffes.
1275
1276
1277
AUF i Akershus vil:

1278
at Norge tar initiativ til et nordisk samarbeid for politisk asyl og beskyttelse av
varslere.
1279

at Norge inntil da gir politisk asyl og beskyttelse til varslere.
1280

at norske varslere ikke skal straffes.
41
1281
1282
1283
8.3.2 Internasjonale avtaler
1284
regulert. Det er avgjørende for personvernet at det kommer på plass en omfattende
1285
internasjonal avtale, som skal sette standarden for alle folks rettigheter knyttet til
1286
personvern. AUF i Akershus mener Norge må være en svært aktiv pådriver for en slik avtale.
1287
Den må også omfatte staters behandling av personopplysningene til egne og utenlandske
1288
borgere, og i hvilket omfang overvåking skal foregå. Dessuten mener AUF i Akershus at det
1289
må opprettes et kontrollerende organ underlagt FN, som også skal rapportere om utviklingen
1290
i verden. Dette bør inngå i avtalen.
Den største utfordringen knyttet til personvern er at internasjonal overvåking nesten ikke er
1291
1292
EU-kommisjonen kom i januar 2012 med et fremlegg om ny personvernreform i Unionen
1293
som også vil gjelde for Norge. Det er svært viktig og bra at EU ønsker nye og mer omfattende
1294
regler for personvern, som er tilpasset dagens situasjon. AUF i Akershus mener at Norge må
1295
være så aktive som mulig i prosessen for utforming av avtalen, med mål om et betydelig
1296
sterkere personvern.
1297
1298
Sosiale medier har blitt en sentral del av folks liv. Den nye kommunikasjonsformen bidrar til
1299
mye bra, men fører også til utfordringer knyttet til personvern. Vilkårene, som alle må godta
1300
for å bli en del av nettsamfunnet, gir ofte de sosiale mediene mulighet å hente ut mange
1301
sensitive personopplysningene. AUF i Akershus mener at det bør fremforhandles et felles
1302
regelverk
1303
personopplysninger, bilder osv., som skal kunne bli hentet ut, må være med. Dessuten bør
1304
forbrukerne ha krav om at ingen personinformasjon videresendes uten samtykke, å vite
1305
hvilke opplysninger som er lagret, og hvem opplysningene er delt med.
for
sosiale
medier.
Muligheten
for
å
selv
kunne
bestemme
hvilke
1306
1307
Rundt 80 % av norsk datatrafikk med utlandet går gjennom Sverige. Det betyr at Sverige har
1308
stor makt over mye av norsk kommunikasjon, fordi det er de som bestemmer lovene om
1309
hvordan disse opplysningene kan behandles. I dag tillater de svenske FRA-lovene at
1310
Forsvarets Radioanstalt (FRA) kan innhente informasjon fra norsk datatrafikk som går
1311
igjennom Sverige. Det har også blitt avslørt at FRA deler mye av sin innhentede informasjon
1312
med amerikansk etterretning. AUF i Akershus mener dette er høyst problematisk, og mener
1313
at Norge må jobbe for at kommunikasjon som går gjennom Sverige ikke skal overvåkes.
1314
1315
1316
AUF i Akershus vil:
42
1317

1318
1319
sikrer enkeltmenneskers personvern

1320
1321
at Norge skal være en aktiv pådriver for internasjonale avtaler som i høyst mulig grad
at Norge aktivt skal kjempe for at personvern blir betydelig sterkere ivaretatt i EUS
nye personvernforordning

arbeide for en internasjonal avtale om sosiale medier som blant annet må inneholde
1322
at brukere har krav om at ingen personinformasjon videreselges uten samtykke, å vite
1323
hvilke opplysninger som er lagret, og hvem opplysningene er delt med.
1324
1325

jobbe for at norsk datatrafikk som går igjennom Sverige ikke blir overvåket av svenske
myndigheter.
1326
1327
8.4 Nasjonale områder
1328
1329
8.4.1 Overvåkningskameraer
1330
overvåkingsperspektiv. Derimot er det stadig flere som setter opp overvåkningskameraer, og
1331
lagrer opptakene. Så lenge reglene for lagring og sletting overholdes, er i utgangspunktet
1332
kameraovervåking en overvåkingsform som ikke krenker personvernet i stor grad. Derimot
1333
vet vi at disse reglene er vanskelig å kontrollere at blir overholdt. Dagens regler sier at opptak
1334
skal slettes etter senest syv dager med mindre det er sannsynlig at politiet får bruk for det.
1335
Dette ansvaret ligger i stor grad hos dem som sitter med opptakene, fordi en kontrollordning
1336
vil være veldig omfattende og kostbar. AUF i Akershus mener at kontroll av lagringstider for
1337
kameraovervåking må utføres så smart og effektivt som mulig. Dessuten mener vi at dagens
1338
lagringsregler for kameraovervåking skal beholdes.
Overvåkningskameraer har vært brukt i mange år, og er ikke et nytt fenomen i et
1339
1340
I dag plikter alle som monterer kameraer å melde fra til Datatilsynet. Det er imidlertid store
1341
mørketall. AUF i Akershus mener at Datatilsynet skal opprette et kart med oversikt over alle
1342
godkjente kameraer som overvåker offentlig rom. På denne måten blir det lettere å finne ut
1343
av hvilke kameraer som er ulovlig satt opp, og dessuten vil vanlige folk ha bedre oversikt over
1344
hvem som filmer dem. Om det er satt opp kameraer uten å meldt ifra skal Datatilsynet kunne
1345
sanksjonere vedkommende.
1346
1347
AUF i Akershus mener også at kameraer som automatisk gjenkjenner og etterfølger spesielle
1348
kjennetegn må forbys. Det er flere eksempler på at mange uskyldige blir mistenkt for
1349
forbrytelser på et slikt grunnlag, for eksempel ved at noen har gått med en bestemt type klær.
1350
1351
AUF i Akershus vil:
43
1352

1353
1354
offentlig rom.

1355
1356
at Datatilsynet skal kunne sanksjonere dem som uten å ha meldt ifra monterer
overvåkningskameraer.

1357
1358
at Datatilsynet skal opprette et kart over aller registrerte kameraer som overvåker
at det skal være forbudt med kameraer som automatisk gjenkjenner, retter fokus på
eller forfølger folk ut i fra enkelte kjennetegn.

1359
at all kameraovervåking skal varsles tydelig, slik at ingen blir overvåket uten å være
klar over det.
1360
1361
8.4.2 Helse og velferd
1362
er positivt, men medfører samtidig at mange sensitive personopplysninger lagres. Derfor er
1363
det særdeles viktig at personvernet ivaretas og får en sentral rolle under utforming og bruk av
1364
ny velferdsteknologi.
Ny velferdsteknologi skaper muligheter for å utføre mer effektiv og tilrettelagt velferd. Dette
1365
1366
AUF i Akershus mener det er viktig å ivareta personvernet, men den kan ikke gå løs på
1367
pasientsikkerheten. At legen ikke kjenner til pasientens medisinske historie kan ha fatale
1368
følger for pasienten selv. Kjennskap til pasientjournalen vil også sikre en mer effektiv
1369
behandling av pasienten. AUF i Akershus vil derfor at gi legen som behandler tilgang til
1370
pasientjournalen. AUF i Akershus vil at informasjon legen får gjennom pasientjournalen er
1371
taushetsbelagt.
1372
AUF i Akershus vil:
1373

stille strenge krav til personvern under av velferdsteknologi.
1374

stille strenge krav til sikkerhet rundt helseopplysninger.
1375

behandlende lege skal ha tilgang til pasientjournalen til sin pasient.
1376
1377
8.4.3 Økonomi
1378
vanlig og er i sterk vekst. Dette er mer praktisk for både kjøperne og selgerne av varer og
1379
tjenester. Tid, ressurser og penger blir spart. Elektronisk betaling har derimot en viktig
1380
bakside. Når transaksjoner foregår elektronisk lagres også personopplysninger hvem som har
1381
kjøpt, på hvilken tid og hvilket sted. Dette skal lagres i flere år i henhold til bestemmelsene i
1382
bokføringsloven. For de fleste er ikke dette et problem. Likevel mener vi at folk bør ha rett til
1383
å kunne handle uten å utlevere denne informasjon, slik det er når kontanter brukes som
1384
betalingsmiddel.
Flere og flere bruker bankkort som fast betalingsmiddel, og betaling over internett blir mer
1385
44
1386
AUF i Akershus vil:
1387

sikre kontanter som et gyldig betalingsmiddel.
1388

sikre mulighet og god informasjon om bruk av anonyme betalingskort.
1389

utrede muligheten for
1390
å skille
lagringsplikten for
forskjellige
tjenester
i
bokføringsloven.
1391
1392
8.5 Tilgang til personopplysninger
1393
Et viktig prinsipp om personvern er at alle eier av egen informasjon. Daglig etterlater vi oss
1394
mange titalls opplysninger som blir plukket opp av andre, uten at personene det gjelder har
1395
så mye makt over hva den informasjonen blir brukt til eller hvordan den blir brukt. Dette er
1396
uheldig og er en noe som må unngås i så stor grad som mulig. Derfor er det viktig at disse
1397
opplysningene bare deles med andre dersom det er tillatt av den det gjelder eller hvis politiet
1398
bevislig trenger informasjonen til lovmessige forhold.
1399
Inntil en internasjonal avtale er på plass, er det et viktig demokratisk prinsipp at informasjon,
1400
som er hentes inn grunnet et viktig behov, i all hovedsak skjer av norske myndigheter. De er
1401
underlagt demokratisk vedtatte lover forankret i det norske folket. Det er et viktig mål at
1402
personinformasjon i all hovedsak skal utleveres til utenlandske myndigheter gjennom norske
1403
myndigheter, ikke at de henter dem ut selv. Informasjonen må dessuten bare utleveres
1404
dersom det er et særskilt behov knyttet til etterretning eller andre lovmessige forhold.
1405
1406
1407
AUF i Akershus vil:

1408
1409
behov knyttet til lovmessige forhold

1410
1411
1412
at utlevering av personopplysninger til politiet bare skal forekomme ved særskilt
at utenlandske myndigheter bare skal kunne hente ut personvernopplysninger om
norske borgere i Norge gjennom norsk etterretning

at personinformasjon om norske borgere ikke utleveres til utenlandske myndigheter
hvis det ikke forekommer et særskilt behov
45
1413
1414
1415
1416
1417
1418
1419
1420
1421
1422
1423
1424
DEMOKRATI I EGEN
1425
ORGANISASJON
46
1426
Demokrati er fundamentet i det norske samfunnet. Det samme gjelder vår organisasjon.
1427
Organisasjonsdemokrati må alltid være i fokus, og vi må aktivt jobbe for et styrket demokrati
1428
i AUF i Akershus.
1429
1430
AUF i Akershus skal være en åpen og inkluderende organisasjon der alle synspunkter blir tatt
1431
på alvor. Vi vil strebe etter å ha en god uenighetskultur der diskusjon og debatt skal være
1432
regelen. Det er viktig at uenighet og diskusjon i organisasjonens styre kommer klart frem.
1433
Fylkesstyret har et spesielt ansvar i å være gode forbilder i forhold til diskusjon og debatt.
1434
1435
Politisk uenighet er egentlig et gode. Det er gjennom gode diskusjoner, der ulike mennesker
1436
tenker forskjellig, at vi sammen kan finne de beste løsningene. Samtidig som vi skal ha en
1437
kultur som oppfordrer til uenighet er det helt nødvendig for en politisk organisasjon at etter
1438
at vedtak er fattet er alle parter innforstått med det.
1439
1440
AUF i Akershus ser viktigheten av å ha skolerte medlemmer. Vi ønsker derfor å ha høy
1441
aktivitet året rundt med temamøter om aktuelle politiske saker, kurs i debatteknikker,
1442
verving og skriving av leserinnlegg og uttalelser. AUF i Akershus ønsker en debatt som bygger
1443
på faglig argumentasjon. Derfor vil vi etterstrebe en debatt fri for hersketeknikker. Målet er et
1444
miljø der en alltid klarer å skille person og sak noe som er viktig for å bevare et godt
1445
debattklima i organisasjonen.
1446
1447
Et viktig demokratisk prinsipp er at alle skal ha en reell mulighet til å delta i politiske
1448
diskusjoner og debatter. I AUF i Akershus betyr det at årsmøter og representantskap er
1449
spesielt viktige arenaer. For at det skal være mulig er det viktig at sakspapirene gjøres
1450
tilgjengelig for alle AUF i Akershus’ medlemmer så raskt som mulig. For å sikre god debatt i
1451
lokallagene og hos øvrige medlemmene i utformingen av ny politikk, er det viktig å involvere
1452
dem raskt. Når en arbeidsgruppe har jobbet med et manifest, program eller lignende vil vi at
1453
et ferdig utkast skal være ferdigstilt i god tid før behandlingsmøtet finner sted. Derfor ønsker
1454
vi følgende vedtektsendring:
1455

Alle større dokumenter som manifester, programmer etc., skal sendes på
1456
høringsrunde til lokallagene og medlemmene i god tid før behandlingsmøtet.
1457
Førsteutkast av dokumentet skal gjøres kjent 4 uker før møtet finner sted.
1458
1459

1460
1461
1462
Ferdig behandlede sakspapirer til årsmøtet skal gjøres tilgjengelig for alle fylkeslagets
medlemmer senest 14 dager før årsmøtet begynner.

Ferdig behandlede sakspapirer til representantskapsmøter skal gjøres tilgjengelig for
alle fylkeslagets medlemmer senest 7 dager før møtet finner sted.
47
1463
1464
Like viktig er det at det i god tid blir bestemt når slike møter skal avholdes. Derfor må det
1465
innkalles til årsmøter og representantskap så raskt som mulig. Vi ønsker også følgende
1466
vedtektsendringer:
1467

1468
1469
1470
Innkalling til årsmøte i fylkeslaget skal sendes ut senest 2 måned før møtet finner
sted.

Innkalling til representantskapsmøter skal sendes ut senest 1 måned før møtet finner
sted.
1471
1472
Det hjelper lite å vedta masse god politikk hvis den ikke er tilgjengelig i ettertid. AUF i
1473
Akershus ønsker at all vedtatt politikk skal finnes lett tilgjengelig på vår nettside. Årsmøtet
1474
gir fylkesstyret oppgaven med å utforme dette på en enkel og oversiktlig måte og ber
1475
fylkesstyret om å oppdatere sidene med tidligere vedtatt politikk for AUF i Akershus.
1476
1477
For AUFs lokallag i Akerhus er det nyttig å vite hvem som er medlemmer, spesielt i
1478
begynnelsen av året. Dette for å kunne planlegge medlemsaktiviteten det kommende året
1479
med tanke på antall medlemmer og alderssammensetning. Derfor skal medlemslister
1480
foreligge lokallagslederne i de ulike lokallagene så fort som mulig, senest utgangen av
1481
januar.”
1482
1483
Vi skal være ærlige og påse at vi bruker riktig fakta og vi skal være ærlige å innrømme når vi
1484
har gjort feil i stedet for å komme med dårlige bortforklaringer og unnskyldninger.
1485
Ikke minst skal vi berømme også andre partier når de gjør noe riktig eller tar valg også vi kan
1486
være enige i. Dette vil bygge opp tilliten mellom politikere og folket og den tilliten er helt
1487
avgjørende for demokratiets bærekraft.
1488
48