Sikring av kjøpe- senter - Foreningen Norske Låsesmeder

4
2002
Sikring
av kjøpesenter
side12
Produktnytt
side 18-21
Ut av bakgårdstilværelsen
side 4
NLs formann har ordet:
Offisielt organ for
Foreningen Norske Låsesmeder
DESEMBER 2002 • NR. 4 • 18. ÅRGANG
Redaktør: Marion Jensen
Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding
Annonser:
NORSKE LÅSESMEDER
Postboks 506
1522 Moss
Tlf.
69 26 18 30
Fax
69 26 12 45
Internett: www.nl-lasesmed.no
E-mail: [email protected]
Layout og trykk: RM grafika as
Opplag: 3300 eks.
Låsesmeden utkommer 4 ganger i året;
mars, juni, september, desember
Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister,
produsenter, banker, forsikringskontor,
arkitekter, entreprenører, byggmestere,
postkontor, borettslag, politikammere
og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper.
Redaksjonen forbeholder seg rett til å
redigere innsendte manuskripter og
bilder.
Foreningen NORSKE LÅSESMEDER
stiftet i 1977; en landsdekkende
forening av godkjente medlemsbedrifter
VÅRE MÅLSETTINGER ER:
• heve forståelsen for fysisk sikring og
kriminalforebyggende tiltak
• bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk
utvikling av produkter og tjenester
• sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og
lærlingeplasser
• kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og
etterutdanning
• skape fornøyde kunder gjennom å
tilby førsteklasses produkter og
tjenester
ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET =
trygghet og garanti for arbeidet
LÅSESMEDEN 4-2002
Vi har nylig avviklet et meget
vellykket
årsmøte
i
Stavanger, og det utvidede
arrangementet som Bård
Eilif hadde regien av i
forbindelse med vårt 25
års jubileum, var en
minnerik opplevelse.
Det var også en anerkjennelse for styret at årsmøtet
gav
tilnærmet
enstemmig tilslutning til de
forslag og vedtektsendringer
som ble fremlagt. Endelig behandling
av vedtektsendringene skjedde på
ekstraordinær behandling 28.11.02.
NL har nå nye retningslinjer og vedtekter gjeldende fra denne dato.
Styret føler nå at vi er på rett vei, og
klare til å ta fatt på nye oppgaver for
å bringe foreningen fremover.
Arbeidet med videre –og etterutdanning av låsesmedene er en viktig og
prioritert oppgave i 2003. Det er
nedsatt arbeidsgrupper som skal tilrettelegge kursmateriale og utdanningstilbud slik at låsesmedene kan
utvide sin kompetanse og kunnskap
mot mer el. - tekniske løsninger.
Dette prosjektet finansieres i stor
grad av offentlige midler som NL
fikk tildelt fra VOX.
Utviklingen innen elektroniske låsesystemer, adgangskontroll, og tekniske løsninger i dørmiljøet krever mer elektronikkkunnskap hos låsesmeden. Hensikten med
etterutdanning er å oppgradere låsesmedenes
kunnskapsnivå, slik at vi
i større grad er rustet til å
holde dette innenfor vårt fagområde.
Kompetanseøkning
gjør at vi bedre kan møte konkurranse fra andre aktører som prøver å
spise seg inn på vårt fagområde.
Videreutdanning må vi alle ta på
alvor, for det handler om vår fremtid.
Neste samling blir vårt årlige
Låsesmedtreff på Olrud siste helgen i
januar. Kurskomiteen, utstillere og
sekretariatet er godt i gang med å tilrettelegge en weekend der oppe, som
flest mulig bør delta på. I tillegg til
den sosiale delen av dette arrangement, står faglig utbytte fra kurs og
utstillere i sentrum.
En riktig God Jul og et Godt
Nytt År til dere alle!
Trond Wang, formann
INNHOLD
NLs historie, fortsettelse
side 4
NL årsmøte – 25 års jubileum
side 6
Spørsmål og svar fra arbeidslivet
side 10
Sikring av kjøpesentre
side 12
Svenneprøve i Låsgruppen
side 15
NL medlemsoversikt
side 16
Firmaprofil
side 17
Produktnytt
side 18-21
Bransjenytt
side 22-30
Medlemsnytt
side 31
3
Ved å profilere NL, ønsker vi å synliggjøre NL og medlemmene, slik at kundene finner NL låsesmeden. De blå stripene og nøkkelen samt
garantiordning er kvalitetsbevis for medlemmer av NL.
NL 25 år -
Ut av bakgårds-
tilværelsen
I forrige nr. fortalte vi om de første årene av NLs virksomhet, og vi fortsetter
historien vår her.
L
åsesmedyrket har hatt en ekspansiv
utvikling siden 1977, den gang var
det ikke lett å finne en kvalifisert
låsesmed. NL har utviklet seg til en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter i de største byene. De er
svært forskjellige, fra store firmaer med
mange ansatte, til enmannsbedrifter.Yrkets
anseelse er betydelig hevet. Foreningen og
medlemmene har oppnådd anerkjennelse
og tillit i det norske samfunn i et yrke
hvor tillit er en ufravikelig betingelse i
kundenes krav.
Stor tillit er opparbeidet overfor instanser
som politi og forsikringsbransjen. NL har
vært rådgivende og gitt uttalelser i forskjellige spørsmål som FG har reist, og
medlemmene har også i konkrete situa-
4
sjoner vært rådgivende for forsikringsbrunsjen. Gjennom arbeidet med å skape
forståelse for riktig sikring og riktig utført
sikring, har det lykkes å påvirke så vel FG
som sluttbrukere.
Foreningens lover og
retningslinjer for medlemskap
Rolf Reinungs forslag til de første lover
skilte seg i ånd og hovedinnhold lite fra
dagens utgave. Lovene har opp gjennom
årene stadig vært supplert og endret etter
som forholdene innen foreningen og i
bransjen har gjort det nødvendig. En
grundig revidering ble gjort i 1998, og en
tilpasning er gjort i jubileumsåret.
Søkernes kvalifikasjoner og vandel skal
innfri kravene til medlemskap, og for
firmaer vurderes også økonomisk og
låsesmedfaglig drift. Medlemskap gis til
personer og næringsvirksomhet som
driver låsesmedvirksomhet mot sluttbrukermarkedet, og oppfyller foreningens
vedtekter, bestemmelser og retningslinjer.
Personlig medlemskap kan søkes av
ansatte i medlemsbedrifter.
Svennebrev i Låsesmedfaget
En offentlig anerkjent fagutdannelse var
en målsetning for foreningen fra dens
spede begynnelse. NL var på 80 tallet
pådriveren i arbeidet for å oppdatere
læreplanene slik at de stemte med kravene
til utøvelse av yrket. Blant annet ble
kravet om ”kjennskap til hest” i den
gamle opplæringsplanen fjernet. Vi kan
konstatere at NL har lykkes med de
LÅSESMEDEN 4-2002
Låsesmedens
etiske retningslinjer
-
En låsesmed har alltid sin kundes tillit i minnet.
Han skal løse sitt oppdrag på en måte som er denne tillit verdig.
Hos ham hviler "nøkkelen til" sikkerhet for kundens person og eiendom.
Som en vekter skyr han uhederlighet, intriger og havesyke.
Igjennom tusener av år har han og hans forgjengere satt tillit og ære foran
fristelser.
- Hans ærlighet skal være udiskutabel.
- Han skal være en forkjemper for lov og rett.
- Han skal være en kunstner i sitt fag, og et symbol på dyktighet og
ubestikkelighet overfor verden.
Fra Rolf Reinungs arkiv
Hele NLs historie kan du lese i NLs jubileumsbrosjyre. Den får de ved å ringe 69 26 18 30.
målene som foreningen startet med for
mange, mange år siden, låsesmedfaget ble
eget fag i 1992 og ble lagt under Lov om
mesterbrev i 1998.
Veien fram til den reviderte læreplanen
var lang og tung. I 1992 forelå opplæringsplan og prøveforskrift, og låsesmedfaget ble revidert under lov om
fagopplæring. Inntil da hadde det vært en
del av smedfagene. Ti ukers opplæring
ved Låsesmedskolen i Moss var en realitet
inntil Reform 94 ble innført. Reformen
medførte at all låsesmedteori forsvant fra
læreplanene i grunnkurs og videregående
kurs. Siden det har NL forsøkt å få tilbake denne teorien, men har hittil ikke
lykkes. Ennå er det endringer vi mener er
nødvendige før fagopplæringen er helt
tilfredstillende.
NL mener at et bedre samarbeid mellom
lærebedrift og skole, bedre hjelp og veiledning men også sterkere krav til lærebedriften, vil høyne kvaliteten og kompetanse på faget vårt.
I et så lite fag som låsesmedfaget er det
naturlig at fagopplæringen i de nordiske
land samordnes. Sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark,
SLR og DLF mener vi at en felles nordisk
utdanning er mulig.
Fagopplæringsutvalget i NL, som nøytral
bransjeorganisasjon, blir benyttet til å
lage eksamensoppgavene på oppdrag for
Læringssenteret. En nøytral, og offentlig
fagopplæring er hele bransjen tjent med,
og NL er sentrum for dette arbeidet.
Interessen for låsesmedfaget er økende
LÅSESMEDEN 4-2002
blant ungdom, noe bransjen synes er
svært gledelig.
Kanskje er kombinasjonen av videreføring av gamle håndverkstradisjoner inn
i dataalderen spesielt spennende for unge.
Mesterbrev
Gleden var stor blant medlemmene da
anledningen åpnet seg får å få mesterbrev
i Låsesmedfaget. Slagordet mesternemnda
benytter: Fagkunnskap gir trygghet,
passer ekstra godt i låsesmedbransjen,
NLs slagord har gjennom tidene vært
Ansvar, fagkunnskap, sikkerhet. Verdien
av å kunne bruke tittelen Låsesmedmester
er stor, fordi kundene kjenner til mestertittel i andre fag. En mester har fag-/svennebrev, praktisk erfaring og mesterutdanning og skal være seriøse aktører i
sitt marked.
Låsesmedtreff
Intern opplæring på Låsesmedtreffene har
gjennom årene blitt tradisjon. Medlemmene møtes i NLs regi - kontakter
knyttes og problemer belyses og løses.
Kompetansehevingen blant medlemmene
er betydelig hevet og det gode sosiale
forholdet mellom medlemmene har gjort
det mulig å utnytte den enkeltes spesialkunnskap til medlemmenes felles beste. Vi
tør også påstå at utstillingen ved Låsesmedtreffene er årets beste møteplass
mellom leverandører og låsesmeden.
Framtiden
Etikk og moral alltid har vært satt i
høysetet i foreningen Norske Låsesmeder,
og ordene fra Reinungs arkiv har fremdeles
stor betydning etter 25 år. I NLs strategi
2002-2007 er hovedsatsningsområdene
internt etikk og moral og etter - og videreutdanning. Temaet etikk og moral skal
både ha faglig fokus og relateres mot
kundebehandling.
Dagens låsesmeder blir i økende grad
etterspurt ved rehabiliterings-, restaurerings- og reparasjonsarbeider og ved
fornyelse av utstyr. De må være oppdatert
i forhold til nye produkter og hjelpemidler
og samfunnets økende behov for beskyttelse. Låsesmedene er viktige når det
gjelder kriminalforebyggende tiltak og de
bidrar til å gi mennesker større grad av
trygghet. Det er et stort behov for flere
låsesmeder, og vi må ut i skolene for å
bidra til rekruttering til faget.
Etter og videreutdanning er vesentlig for å
fortsette framgangen og følge sporene vi
har lagt etter oss i årene som har gått. I
jubileumsåret har NL fått offentlig støtte
til etter- og videreutdanning i Låsesmedfaget. I samarbeid med leverandørene i bransjen skal det lages et godt etterutdanningstilbud i et fag med store
potensialer og stolte yrkesutøvere.
"Enighet og samhold er styrke og
fremgang"
Reinungs ord fra 1977 tar vi med oss i
årene framover, og de gjenspeiles i
foreningens interne strategi: Sterkere
fokus på NL- fellesskap og engasjere medlemmene for NLs arbeid og målsetninger.
Marion Jensen
5
NL årsmøte
Jubileumsfeiringen startet på Utstein Kloster fredag kveld, hvor man fikk en annerledes opplevelse - omvisningen og
historiene fra middelalderklosteret vil nok sent glemmes. I de vakre lokalene ble stemningen spesiell, og Rønnaug Foss
Alsvigs gripende konsert gikk rett i hjertet til tilhørerne.
NL feiret sitt 25. års jubileum i Stavanger 25.-27. oktober med brask og bram. Det ble en
flott markering av 25 år med foreningen Norske Låsesmeder i selskap med leverandører og
gjester fra Danmark, Sverige, Finland og ELF.
Fokus på datasikkerhet
Lørdag formiddag var datasikkerhet
tema, og en entusiastisk Ulf Halvorsen fra
Mnemonic delte sine kunnskaper med
leverandører og medlemmer.
At det er viktig med beskyttelse av datamaskinene våre, visste de fleste. Vel synes
man at man hadde hørt mye om temaet
tidligere, men denne mannen bidro til at
forståelsen ble hevet på alle områder.
Uttrykkene brannvegger og åpne porter
fikk en annen og mer konkret betydning
etter at Halvorsen beskrev virkeligheten
på nettet. Viktigheten av å sikre seg mot
virus og ukontrollert inntrengning via de
mange bakdører som finnes ble innprentet, og man fikk mange gode råd med på
veien. Nå vet man mye mer om hvordan
man best mulig kan sikre egne data og
lage gode rutiner.
STRATEGI FRAM TIL 2007
Strategien er et viktig styringsverktøy, og man har planer for virksomheten som det
jobbes målbevisst med hele året. Her nevnes noen:
INTERNE MÅLSETTINGER
-
Etter og videreutdanning
Fokusere på etikk og moral
Fokus på NL fellesskap
Markedsføring av firmamedlemskap
Opplæring og oppdatering av
medlemmer
EKSTERNE MÅLSETTINGER
- Heve forståelsen for bransjens
produkter og løsninger mot økt
6
-
-
trygghet og høyere fysisk sikkerhet
Låsesmedfaget, egen plass i byggentre-prisen - NS standard
Pådriver for å samle prøvenemndene
for å få normerte prøver til
svenneprøven
Profilering i media, synliggjøre NL/medlemmene
Markedsføre Garantiordningen
Rekruttering til faget ved markedsføring i skolene
NL årsmøte
De viktige avgjørelsene i NL er det årsmøtet som skal fatte, men styret har den utøvende myndighet, og i løpet av året er det
mange saker som havner på styrets bord.
Det ble lagt fram en fyldig årsberetning.
Den vesentligste saken årsmøtet skulle ta
stilling til i 2002, var endringer av foreningens retningslinjer og vedtekter slik at
de passer med utviklingen i låsesmedfaget
og medlemsbedriftene. Styrets endringsforslag ble vedtatt, og vedtaket ble senere
bekreftet på ekstraordinært årsmøte 28.
november.
Fagopplæringen i skole og bedrift
NL har i mange år gjort et stort arbeid
rundt fagopplæring i Låsesmedfaget.
Målet om lik utdanning over hele landet er
fremdeles ikke nådd. Men det kan vise seg
at alternative løsninger finnes, både for
selve utdanningen og for eksamensordningen – uten at man vil miste det innhold
og den kvalitet man ønsker. En forbedring
av skoletilbudet med bedre tilpassning til
faget i skoleperioden, oppdatering av læreplaner læremidler er neste skritt.
LÅSESMEDEN 4-2002
NL ønsker å forbedre læresituasjonen i
bedriftene bl. gjennom å forberede bedriftene bedre til å ta imot lærlinger, samt å
beholde kontakten med skolesystemet helt
til svenneprøve er avlagt.
Valg
Årsmøtet valgte å gå tilbake til de gamle
titler formann og nestformann, ellers var
det kun et skifte i styret, Karl Arne Hagen
ønsket ikke gjenvalg. Gunnar Kvarsvik fra
Norsk Låsservice i Kristiansund overtok
hans plass i styret. Den geografiske dekningen er således godt ivaretatt.
Formann
Nestformann
Kasserer
Styremedlemmer
Trond Wang,
Knut Kildahl
Finn Jonstang
Tor Andersen
Arne B. Hemer
Gunnar Kvarsvik
NL styre 2003, fra venstre Tor Andersen, Arne B. Hemer, Trond Wang, Knut Kildahl, Gunnar
Kvarsvik og Finn Jonstang.
fra SLR og Tove Berg fra DLF ga også
møtet orienteringer om sine respektive foreningers arbeid.
Medlemsmøte
Man avholder alltid et medlemsmøte etter
årsmøtet, litt mer uformelt, hvor medlemmene kan snakke om alt de ønsker under
”Ordet fritt”.
Bård Eilif Hveding orienterte medlemmene
om utviklingen av NLs arbeid for etter- og
videreutdanning. Dette er kurs som bygger
videre for spesialisering, både for den nyutdannede svenn, men ikke minst for den
etablerte låsesmed, som kan stå i fare for å
bli akterutseilt på framtidens løsninger.
Dette arbeid er opprinnelig et Nordkey
samarbeid og NL fikk en ekstra oppmuntring da man fikk kr. 320.000 fra VOX til
utvikling av kurstilbud for gjennomføring i
2003- 2004. Man har planer for kurs i
elektromekanikk/elektro/data for framtidens integrerte sikkerhetsløsninger, og jobber for et samarbeid med NUSA i
Fredrikshavn. Adm. dir. Anders Pedersen
hadde tatt turen derfra for å beskrive
dansk lærlingopplæring på Nusa, samt
etterutdanningstilbudene deres. Jan Törner
Jubileumsfest
Andres Husby fra Systemsikring i
Trondheim hadde tatt utfordringen fra verten Bård Eilif Hveding, og innledet jubileumsmiddagen med en prolog spesielt
skrevet til 25 års jubileumet. Det var høytidsstemning i salen da Anders Husby
framførte sin prolog.
For feststemte medlemmer, ledsagere, samarbeidspartnere og låsesmedkollegaer fra
de nordiske land og ELF, var det duket for
jubileumsmiddag i nydelige lokaler med
utsikt over Breiavatnet. Vertskapet hadde
valgt en fantastisk meny, som gjestene nøt i
fulle monn.
NL mottok flotte gaver fra ELF, SLR og
DLF, samt NUSA. Samarbeidspartnerne
overrakte ”beviset” for støtten sin til NL, i
form av store sjekker både i beløp og format.
NL samarbeidspartnere
Våre samarbeidere i 2002 har vært
Bewator, Boyesen & Munthe AS, Copiax,
Dorma Norge, Elok Låsproduksjon,
Hveding beslag & design, Møller Undall ,
Norsk Nøkkelservice, Renag, Sikkerhetsgrossisten og TrioVing.
Samarbeidet mellom disse og NL dreier seg
i hovedsakelig om faglig utvikling og framtiden for låsesmedfaget, og støtten fra leverandørene bidrar til å opprettholde det
aktivitetsnivået NL har i dag, og samtidig
sikre oss i å møte fremtidens utfordringer.
Sverre Kvams orkester spilte opp til dans,
og musikken fikk fart på danseskoene hos
noen og enhver. Det ble det feiret og danset og pratet ut i de små timer.
Oppsummeringen lar vi en av østlendingenes uttalelse på det lokale mål i løpet av
kvelden stå for; ” Jammen er det gildt i
Stavanger.”
Gleden hos de nye medlemmene i løpet av 2002 var stor ved overrekkelsen av de gjeve beviste på
faglig dyktighet! Bak fra venstre: Torgeir Evensen, Morten K. Dahl, Hilde Johnsen, Ingeborg
Haukerud, Morten Høiseth, Frank Sørensen, Nils Magne Salte. Foran: Johnny Slåttvik, Bjørn
Harald Hagen, Harry Simensen, Robin Klo og Andreas Setting. Jan Ivar Bentsen og Svein Jarle
Ludvigsen var ikke til stede.
LÅSESMEDEN 4-2002
7
NL - 25 ÅR
Prolog av Anders Husby
Velkommen til alle, velkommen til fest.
I kveld skal vi feire, og gi dem en gest
som tok initiativet og satte i gang,
selv om veien kunne fortone seg lang.
De fleste av oss er vel autodidakter.
men dersom vi ikke skal sakke akter
trenger vi kunnskap og opplæring.
Det er nødvendig skal vi styrke vår næring.
De slet nok en del for å få ting til å skje,
men det vet vi nå; de hadde en force.
De utøvde et fag de trodde på,
selv om de i starten var ganske få.
Takk derfor til dere som holder kurs.
Det er for faget en stor ressurs.
Da treffer vi også våre kolleger.
Blir venner og kjente med de vi konkurrer.
Spesielt er der to vi her må nevne.
De hadde både pågangsmot og evne.
Det var Rolf Reinung og Bjørn Møller.
Deres minne vi gjerne forsølver.
Takk også til alle som har ytt sin skjerv,
og i styre og stell har tatt på seg verv.
Det har ikke vært på grunn av salæret.
De fortjener alle både heder og ære.
De valgte et slagord, de første sju,
som startet det hele i nittensyttisju.
Det gjelder fortsatt de sa den gang:
”Enighet og samhold er styrke og fremgang!”
Vi har oppnådd mye på 25 år.
Høyere kompetanse og gode kår.
Medlemmer har vi hele landet omkring,
og tillit både hos politi og forsikring.
De bestemte vårt navn og vårt emblem,
men arbeidet var ikke uten problem.
Vår første formann falt brått i fra.
Foreningen ble nok satt tilbake da.
Vi har gode forhold til leverandører,
og til kunder og entreprenører.
Vår posisjon anerkjennes av de fleste.
Vi føler nok ofte: Vi er de beste!
Svensker rådet den norske banden:
”Allier Dere med selve fanden!”
Da drog de hjem og ba Oddvar Andresen:
”Få fart på foreningen for låsesmeden!”
Ja, i dag er låsesmedene anerkjente.
Det har gått bedre enn en kunne forvente.
Det ble jobbet hardt, og til slutt vant vi slaget.
I dag har vi mestere i låsesmedfaget.
De ville alle løfte frem vårt fag,
og høyne kompetansen i lås og beslag.
Hva har vi greid på tjuefem år?
Har vi nådd de ambisiøse mål?
Daglig vi konkurrerer med pris og rabatter.
Ja, ofte på nivå noen vanskelig fatter.
Men gå ei på akkord med de faglige krav!
Da graver du kanskje din egn grav.
Før var faget mest mekanikk,
men stadig det blir mer elektronikk.
Vi må også kunne om volt, ohm og amper,
og forkynne sikkerhet som en emissær.
Først og fremst er vi gode kolleger.
La oss derfor feire og svinge vårt beger.
Vi reiser oss alle i denne hall,
og utbringer en jubileumsskål !
Vi takker sponsorene
som bidro til å gjøre
25 årsjubileumet til en
minneverdig fest:
SIKKERHETSGROSSISTEN
Det var høytidsstemning i salen da Anders Husby framførte sin prolog, latteren kom senere,
da toastmaster Terje Sunde fortalte sine underfundige historier på bredt stavangersk.
Låsesmedkalender
24.-26. januar
NL Låsesmedtreff,
Hamar
9.-12. mars
Køln messen
25.-27. april
SLRs årsmøte,
Sundsvall
11.-15. juni 2003 ELF Locksmith
Convention,
Helsinki
8
LÅSESMEDEN 4-2002
Nyhet
PC-basert
adgangskontroll
for smartkort.
Passer for
skandinaviske
modullåskasser
tlf: 67 17 50 00
[email protected]
Dette lurer vi på
SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET
Hvilke forhold skal avklares i
prøvetiden til en arbeidstaker?
arbeidet på en tilstrekkelig måte, vil det
være grunnlag for oppsigelse.
§
Det er mange henvendelser vedrørende
oppsigelsesvernet for arbeidstakere som
har arbeidsavtaler med skriftlig avtalt
prøvetid. Viktige spørsmål i den forbindelse er hva en eventuell oppsigelse skal
være begrunnet i, og om det foreligger
mindre vern i prøvetiden enn når det gjelder øvrige ansettelsesavtaler.
En eventuell oppsigelse av en arbeidstaker
som skriftlig er tilsatt på en bestemt
prøvetid, må i henhold til arbeidsmiljølovens § 63 være begrunnet i arbeidstakerens tilpassing til arbeidet, faglig
dyktighet eller pålitelighet. Disse formuleringene er ikke uproblematiske. De
saker som har fått sine avgjørelser i
domstolene, viser at det må avgjøres konkret om oppsigelsene har tilstrekkelig
grunn etter lovens § 63. Noen av avgjørelsene går også inn på spørsmålet om det
er nødvendig at arbeidstakeren er gitt
advarsel som ikke er etterkommet, før
han eventuelt sies opp som uskikket. Det
foreligger avgjørelser der oppsigelser er
kjent ugyldige under henvisning til at
advarsler ikke er gitt. I andre saker kan
dette bli vurdert annerledes, for eksempel
ble det i en dom lagt til grunn at særskilt
advarsel ikke var nødvendig, da arbeidstakeren ”stadig fikk kommentarer og kritikk på det arbeid hun gjorde, og således
må ha fått et klart inntrykk av hvordan
hun lå an”.
Rettspraksis viser for øvrig at det er viktig
at arbeidsgiveren dokumenterer tilstrekkelig opplæring og oppfølging når det gjelder arbeidstakeren. Dersom dette er gjort,
men arbeidstakeren ikke har tilpasset seg
For oversiktens skyld nevnes at også en
arbeidstaker som er tilsatt på en bestemt
prøvetid, kan sies opp for eksempel på
grunn av innskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak.
Det er uriktig som mange tror at det er
mye lettere å bringe ansettelser på prøvetid til opphør enn øvrige ansettelsesavtaler. Det er liten forskjell i domstolenes
vurderinger av kravet til saklighet som er
nedfelt i §§ 60 og 63, men det er noe rommeligere oppsigelsesadgang i prøvetiden.
Dette må som utgangspunkt være riktig,
da prøvetiden er ment å skulle avklare om
arbeidstakeren er skikket for stillingen.
Opphør av midlertidige
ansettelsesforhold
Eier og daglig leder i en mellomstor
bedrift har følgende spørsmål:
1. Må en arbeidstaker som er ansatt i et
midlertidig ansettelsesforhold, for eksempel et vikariat, sies opp før utløpet av den
avtalte ansettelsestiden?
2. Har en arbeidstaker på midlertidig
kontrakt ifølge arbeidsmiljøloven fortrinnsrett til stillinger som blir ledige i
bedriften, forutsatt at vedkommende er
kvalifisert, etter at det midlertidige
arbeidsforholdet er avsluttet?
1. Midlertidige ansettelsesforhold opphører når det bestemte arbeidet er avsluttet
eller ved det avtalte tidsrommets utløp.
Slike arbeidsforhold opphører uten forutgående oppsigelse, med mindre noe annet
Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås,
Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige
spørsmål.
er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale,
jfr. arbeidsmiljølovens § 58A nr. 2.
Dersom arbeidstakeren har vært midlertidig ansatt i mer enn ett år, skal arbeidsgiveren gi skriftlig varsel om tidspunktet
for fratreden senest én måned før arbeidstakeren skal fratre. Et slikt varsel er ikke
det samme som oppsigelse. Hvis arbeidsgiveren ikke gir arbeidstakeren varsel,
kan arbeidstakeren fortsette i stillingen i
inntil én måned etter at et slikt varsel er
gitt, jfr. § 58A nr. 3. Selv om varsel ikke
er gitt, kan arbeidstakeren fratre ved det
avtalte tidsrommets utløp.
2. Det finnes ikke noen bestemmelser i
arbeidsmiljøloven som sier at en arbeidstaker som er ansatt på midlertidig
kontrakt, har fortrinnsrett til stillinger i
bedriften etter utløpet av det avtalte tidsrommet. Arbeidstakeren må derfor søke
på stillingene på samme måte som andre
søkere, med mindre det finnes avtaler
som regulerer slike forhold.
GEZE dørlukker TS 5000 med glideskinne har en
patentert løsning med eksentrisk tanndrev. Dette gjør
at den har en av markedets beste virkningsgrader.
Ta kontakt for ytterligere informasjon.
GEZE Scandinavia AB avd. Norge,
Postboks 63, 2081 Eidsvoll
Tlf 63 95 71 70 Fax 63 95 71 73
E-mail: [email protected]
10
LÅSESMEDEN 4-2002
Ingeborg Haukerud -
Fyrtårn for kvinnelige etablerere
Våren 2001 fikk NL sine to første kvinnelige medlemmer i nyere tid. Ingeborg Haukerud fra
Odalen var en av dem. Ingeborg er en driftig kvinne, hun begynte karrieren med å file
nøkler i Lexow AS i 1989, nå er hun innehaver av Ingeborg Beslag & Låssystemer AS, med
butikk på Kongsvinger og avdelig på Jessheim åpnes på nyåret.
F
aglig regnes Ingeborg som meget
dyktig i låsesmedkretser, hun har
tatt svennebrev og er innehaver av
det gjeve mesterbrevet, men det stopper
ikke der. I løpet av de fire årene hun har
drevet låsesmedbedriften, har det blitt
sju ansatte, og ledelsesansvaret blir en
større og større del av arbeidsdagen
hennes.
Ingeborg har evnen til å få med seg hva
som skjer, også utenfor bransjen, og hun
fikk nyss om at Statens Nærings- og
Distriktsutviklingsprogram (SND), har
et utviklingsprogram for kvinnelige
bedriftsledere og eiere; Fyrtårnprosjektet. Programmet trekker fram
kvinner som allerede har lykkes i
næringslivet og gjør dem til rollemodeller - såkalte fyrtårn - for andre kvinnelige etablerere.
Gjennom prosjektet ønsker SND å synliggjøre og ta i bruk kvinners kompetanse i næringsutviklingen. Årets prosjekt er
det tredje i rekken. Stikkord er lederutvikling, bedriftsutvikling, synliggjøring
og nettverksbygging. Programmet retter
seg mot forretningskvinner som oppfyller flere av følgende kriterier; er bedriftsledere/ -eiere, eier minimum 51 % av
bedrifter, har minst fem ansatte, en
omsetning på mer enn fem millioner kr.
og overskudd det siste året.
Ingeborg tilfredstilte kriteriene, og søkte
om å få delta i årets fyrtårnprosjekt.
LÅSESMEDEN 4-2002
-Vi skal ha seks samlinger i Fyrtårnprosjektet, forteller Ingeborg, og det blir hardt arbeid. Målet
er at deltagerne skal utvikle seg som ledere, noe som igjen vil ha en god virkning på firmaene.
Blant 50 søkere var hun blant de 28
som ble plukket ut.
For foreningen Norske Låsesmeder er
dette prosjektet også spennende, godt
skolerte medlemmer er viktig. Vi håper
å dra nytte av Ingeborgs kompetanseoppbygging også i framtidens styre og
stell i NL.
Kilde: Raumnes
11
Innbruddssikring
av kjøpesentre
I kjøpesentre eller forretningsbygg med flere forretninger eller virksomheter, er det i
tillegg til publikum et stort personale som skal ha adgang til sin arbeidsplass i hele eller
deler av døgnet. Innbruddssikring av forretninger, rømningsveier og ikke minst bekvem
bruk er vesentlige elementer for låsing av dører i bygget. Hans Erik Andresen fra If
Forsikring har i denne artikkelen tatt for seg ulike dører i kjøpesenter, og gir gode råd om
riktig sikring i de forskjellige dørtypene:
ler krav til rømningsvei, og eventuelle
brukerkrav om misbruk når det er påkrevet, og låsenheter som tilfredsstiller forsikringsselskapenes krav til sikring, og
som brukes når behov for innbruddssikring er til stede.
Dørtypene i kjøpesentre kan
deles i følgende kategorier:
1. Felles inngangsdører til innvendige fellesarealer
2. Inngangsdører til den enkelte forretning/bedrift,
enten direkte fra det fri, eller fra innvendig fellesareal.
3. Bakdører og andre bidører til den enkelte
forretning, enten direkte fra det fri, eller fra
innvendig fellesareal.
4. Bidører fra det fri til innvendig fellesareal, f.eks.
vareinntak/transportdører, som også er
rømningsveier.
5. Ytterdører og -porter som ikke er offentlig
påbudte rømningsveier.
6. I tillegg kommer forretningsarealer i innvendige
fellesarealer, uten fysiske vegger og dører.
TEKST: HANS ERIK ANDRESEN, FOTO SVEIN
ERIK STORSVEEN, B&T LÅSSERVICE, HAMAR
N
år det planlegges alarm- og sikkerhetssystem i kjøpesentre og
lignende bygg , må det legges vekt
på enkelhet i betjeningsfunksjoner og høy
sikkerhet på nøkkel- og kodekontroll,
også over tid. Betjening av anlegget skal
ikke sette andre deler enn den delen som
operatøren har ansvar for, åpen eller ut av
funksjon. En feilbetjening skal ikke resultere i svakere sikkerhet, større kostnader
eller annen ulempe for andre enn den som
gjør feilen.
Er det flere brukere til samme område, for
eksempel inngangsdører eller fellesarealer,
bør det være automatisk overvåkning av
sikkerhetsfunksjoner (alarm AV eller PÅ,
12
Kravene kan teoretisk tilfredsstilles med
en og samme låsenhet, men dette vil resultere i en kostbar og komplisert styring,
med låsenheter som blir utsatt for en urimelig stor slitasje med økte vedlikeholdskostnader, samtidig som løsningen ikke
tar optimalt vare på alle krav.
Hans Erik Andresen
dørerlåst/ulåst ) og automatisk logging av
bruker, eller automatisk tilbakestilling til
sikker funksjon.
Hver enkelt leietaker skal ha innbruddssikring som tilfredsstiller forsikringsselskapenes krav til åpninger i omslutningsflatene
(vegger, gulv, tak) for sin egen virksomhet.
Låsing av dører
Det kan komme til konflikter mellom
brannforskriftenes krav til dører i rømningsveier, og forsikringsselskapenes krav
til innbruddssikring. I tillegg er det ofte
brukerkrav om at rømningsdører ikke
skal kunne misbrukes av uvedkommende.
Disse konfliktene må løses ved at dørene
utstyres med låstyper som tilfredsstiller de
aktuelle krav på tider hvor kravene er
aktuelle. Låsanordninger som tilfredsstil-
1. Felles inngangsdører til
innvendige fellesarealer
Slike dører er normalt rømningsveier hele
døgnet, fordi det er vanskelig er å ha full
oversikt over om det er personale til stede
i den enkelte forretning. Dørene må derfor låses best mulig, og det må tas hensyn
til rømning, bekvemmelighet og innbruddssikkerhet.
Det stilles generelt ikke krav fra forsikringsselskapene om FG-godkjent avlåsing
av disse dørene, da krav til FG-godkjent
avlåsing skal tilfredsstilles i dørene til den
enkelte forretning.
Rømning
Døren må ha innvendig knappvrider, eller
panikkbeslag, slik byggeforskriftene krever.
Bekvemmelighet
Med den innvendige åpningsmekanismen
er døren bekvem å åpne fra innsiden. Da
den kan åpnes uten nøkkel, må det være
LÅSESMEDEN 4-2002
Innbruddssikring av forretninger, rømningsveier og ikke minst bekvem bruk er vesentlige elementer for låsing av dører i kjøpesenter og lignende bygg.
en lås som automatisk går tilbake i låst
stilling etter bruk, det vil si en mekanisk
fallelås. Slike låser er vesentlig svakere
innbruddsmessig enn FG-godkjente låser.
Innbruddssikkerhet
Døren må sikres best mulig når det gjelder oppbryting fra utsiden, og gå tilbake i
låst stilling etter at den har vært åpnet fra
innsiden.
Fallelåser, som tilfredsstiller den siste
kravet, har ikke tilfredsstillende styrke
mot innbrudd, og man må vurdere å
montere to låser: En fallelås, som alltid vil
tilfredsstille behov for automatisk låsing,
og en FG-godkjent reile- eller hakereile
låskasse, med innvendig knappvrider, som
vil tilfredsstille krav til oppbryting fra
utsiden. Det er imidlertid minst to betenkeligheter ved en slik løsning: Dersom
døren åpnes, er det ikke garanti for at
vedkommende som bruker døren har
nøkkel, og låser reilelåsen etter seg.
Videre vil ikke løsningen fullt ut tilfredsstille brannforskriftenes bestemmelser om
enkel åpning fra innsiden, da to knappvridere må betjenes, og i riktig rekkefølge,
LÅSESMEDEN 4-2002
reilelåsen først, eller begge samtidig. I en
panikksituasjon kan dette være fatalt.
Best sikring av slike dører, og som vil tilfredsstille krav til dør i rømningsvei, og
ønske om FG-godkjent avlåsing (kun
beskyttelsesklasse B1), er å installere elektronisk lås, motorlås eller el -sluttstykke i
overensstemmelse med FGs “Krav til
elektronisk låsesystem”.
2. Inngangsdører til den enkelte
forretning, enten direkte fra det
fri, eller fra innvendig fellesareal.
Slike dører har alltid FG-krav til avlåsing,
etter den beskyttelsesklasse (B1, B2 eller
B3) som virksomheten/varetypene krever.
Dørene vil videre normalt alltid være
dører i offentlig påbudte rømningsveier.
De to motstridende krav er imidlertid
aktuelle til to forskjellige tidspunkter,
rømning når det er kunder og ansatte personer tilstede, og innbrudd når det ikke er
personer til stede.
Innbrudd
Krav om FG-godkjent avlåsing kan derfor
tilfredsstilles med FG-godkjent låsenhet
som brukes som “NATTLÅS”. Dersom
det er behov for å holde slik dør låst mens
det er personer til stede, kan døren låses
med lås med innvendig knappvrider eller
panikkbeslag, “DAGLÅS”, i tillegg.
Rømning
Dersom det er mange slike dører til
samme virksomhet, og det ikke kan etableres tilfredsstillende rutiner for opplåsing, kan det i henhold til brannforskriftene kreves at nattlåsene kobles til et signalsystem som gir varsel dersom en eller
flere, men ikke alle rømningsveiene er låst
opp.
3. Bakdører og andre bidører til
den enkelte forretning, enten
direkte fra det fri, eller fra
innvendig fellesareal.
Innbrudd/Rømning
Slike dører låses som foregående. Dersom
det er aktuelt med adgangskontrollanlegg
på slike dører, f.eks. i personalinngang, og
virksomheten ikke skal sikres etter
beskyttelsesklasse B2 eller B3, kan det
13
Bidører fra det fri er det normalt ikke FG krav til.
som alternativ monteres elektronisk lås i
overensstemmelse med FGs regler for
slike låser.
Misbruk av rømningsdører
Det kan også være behov for kontroll mot
misbruk i forretningstiden av slike dører.
Dørene kan utstyres med magnetlåser tilkoblet brannalarm (Veiledning til
Forskrift om brannforebyggende tiltak og
brannsyn, 4.utg. 1995 § 4-1, kap.2 side
44).
Lovlig passasje gjennom slike magnetlåser gjøres med nøkkelbryter, kodebryter
eller lignende. Merk at slike magnetlåser
IKKE er FG-godkjente låser.
Det kan ikke anbefales å bruke elektrisk
Ytterdører og porter som ikke er offentlig påbudte rømningsveier låses
med FG-godkjente låser, men må ikke merkes som rømningsveier
sluttstykke eller motorlås i automatisk
åpnende lås, da disse kan forkiles, og
døren forbli låst selv om strømmen blir
brutt.
El.låser med omvendt funksjon, dvs.
åpner i strømløs tilstand, er ikke FG-godkjent.
5. Ytterdører og porter som ikke er
offentlig påbudte rømningsveier.
4. Bidører fra det fri til innvendig
fellesareal, f.eks. vareinntak/transportdører, som også er
rømningsveier.
Slike forretninger, som oftest serveringssteder o.l., ligger ofte utenfor sikret område. Innbruddsforsikringen gjelder under
forutsetning av at brudd på gjeldende sikkerhetsforskrift for innbrudd, f.eks.
beskyttelsesklasse B1, ikke har betydning
for aktuell skade. Det vil si at tyveri fra
slik virksomhet foretatt av noen med lovlig adgang til fellesarealene, eller tyver
som gjemmer seg inne lokalet i åpningstiden ikke er erstatningsmessig skade.
Tyveriattraktive varer i slike forretninger
som tobakksvarer, musikkanlegg eller
PCer, må derfor sikres spesielt, f.eks. låses
inn i FG-godkjent sikkerhetsskap, og forsikringsdekning må avtales spesielt med
forsikringsselskapet.
Det er normalt ikke FG-krav til bidører,
og de kan låses som hovedinngangsdørene. Dørene må ofte ha panikkbeslag, og
det kan være nødvendig med magnetlås
for kontroll, som for forannevnte dørtype.
Dørene låses med FG-godkjente låser,
men må ikke merkes som rømningsveier.
6. Forretningsarealer i innvendige fellesarealer, uten fysiske
vegger og dører.
Adgangskontrollanlegg
Et automatisk adgangskontrollanlegg kan
kun brukes i dører hvor det ikke er forsikringskrav til innbruddssikring, eller i
dører hvor det kun er B1-krav fra forsikringsselskapene. Merk at mange virksomheter med B2-krav til sikring kan velge
"sonesikring", og dermed sikre ytterskallet fysisk etter reglene for B1!
I dører hvor det ikke stilles forsikringskrav til innbruddssikring, for eksempel
internt i bedriften kan det velges systemer
ut fra det behov man har.
Bakdører bør sikres som inngangsdører.
14
LÅSESMEDEN 4-2002
Dersom behovet kun er kontroll, kan systemets mekaniske styrke og den elektroniske
sikkerhet ligge på et lavt (og billig) nivå.
Dersom det er behov for en viss innbruddstyrke, bør det søkes å legge sikkerhetsnivået opp mot minstekravene i FGs regler.
Dersom det er forsikringskrav til låsingen, skal FGs regler følges. Dette innebærer at det skal være FG-godkjent elektromekanisk låsenhet, at det skal være kortog kodeleser på utsiden, og minst korteller kodeleser på innsiden. En eventuell
trykk-knapp for døråpning fra innsiden
skal være utkoblet utenom normal forretningstid. Den elektromekaniske låsenheten kan utstyres med plombert nødvrider
på innsiden, dersom bruk av denne utløser godkjent innbruddsalarm.
Det skal utløses alarm dersom døren ikke
lukkes, eller låsen ikke låses.
Som tidligere nevnt er ikke låsanordninger med "omvendt funksjon" godkjent.
Innbruddsalarmanlegg
I et innbruddsalarmanlegg kan det inngå
bevegelsesdetektorer (romsikring) og
skallsikringsdetektorer. Fordi innbruddsrisiko er knyttet til varer i en virksomhet,
og ikke til den tomme bygningen, er forsikringskrav om innbruddsalarm og eventuelle rabatter for slike alarmanlegg knyttet til varer og inventar. Den enkelte enheten (butikk, kontorvirksomhet osv.) skal
ha et alarmanlegg som dekker egen virksomhet, og som fungerer uavhengig av
eventuell alarm i andre virksomheter og
alarm i fellesarealer. Dette kan enten være
et separat anlegg, eller det kan være en
egen del av et fellesanlegg.
Innbruddsalarm i fellesarealer, basert på
romdeteksjon, vil i det fleste tilfeller fungere dårlig dersom personalet i noen av
det selvstendige virksomhetene skal ha
adgang gjennom disse arealene for å
komme til sine lokaler. Dette fordi AV- og
PÅ-kontrollen blir komplisert, med det
resultat at alarmen utløses uønsket, eller
at anlegget ikke settes på som forutsatt.
Et alarmanlegg basert på skallsikring,
med forbikobling av aktuelle dører som
en funksjon i låsenheten, vil normalt være
det beste.
Alarmanlegg med mange brukere skal
(bør) ha påslagskontroll, med overvåkning av anleggets status, og logging av
transaksjoner.
Alarmanlegg skal selvfølgelig ha (overvåket) alarmoverføring til alarmstasjon, slik
at relevant aksjon kan iverksettes. Brukes
PIR bevegelsesdetektorer må behov for
maskeringssikrede detektorer vurderes.
Første Låsesmedlærling
utdannet i Låsgruppen
Etter å ha gått i låsesmedlære hos
Låsgruppen Drammen avd. Sandefjord i to
år, har endelig André E. Lind kommet så
langt at Svenneprøven er avlagt. Leder i
prøvenemnda, Arild Næss, var fredag 6.
september på plass for å bedømme
”svennestykket”.
P
røven tok fem dager; en dag til planlegging, tre dager til gjennomføring,
og en dag til evaluering sammen med
Arild og undertegnede. Svenneprøven
besto av shimsing av sylinder, montering
av dørautomatikk med kodetastatur, sikkerhetslås med microbryter, gjennomboring av dør, og montering av karmoverføring. I tillegg ble det montert elektrisk sluttstykke i dørkarmen, og full
utskifting av eksisterende lås i døra, med
langskilt og det hele.
All montering var prikkfritt utført på en
fagmessig måte. Det elektriske ble også
koplet opp, slik at tastatur, sikkerhetslås
med microbryter, og dørautomatikk fungerte iht. spesifikasjon. Lærlingen måtte
også besvare noen faglige oppgaver skriftlig, før dommen falt. André bar tydelig
preg av nervøsitet, og gleden var stor da
prøven ble godkjent uten merknader.
LÅSESMEDEN 4-2002
På spørsmål om
hvordan læretiden
har vært, svarer
André at det har
vært meget interessant, og mye å sette
seg inn i. Han har
vært innom alle
områdene innen
l å s e s m e d f a g e t ; Lærling André Ekenes Lind besto Svenneprøven med glans. Fra
betjent kunder i venstre: Den nybakte låsesmedsvennen sammen med avd. leder
butikken, lært å Morten Høiseth, Arild Næss fra prøvenemnda i Vestfold og fagbygge systemer, har lig leder Svein Dyve Pedersen.
god kjennskap om
billåser, og vært ute og montert låser og Vi gratulere André med bestått svenneprøve, og håper han vil bli en trofast
beslag hos diverse oppdragsgivere.
André har trivdes meget godt hos Lås- mann i bransjen i mange år fremover.
gruppen i Sandefjord. Det er et godt miljø
mellom arbeidskollegaene, og han kommer
godt overens med alle. Trivsel og samhold
Svein Dyve Pedersen
er noe av det viktigste som finnes dersom
Faglig leder
man skal kunne gjøre en god jobb, og det
Låsgruppen Drammen AS
har vi i Sandefjord, sier André.
15
Godkjente firmaer pr. 1. desember 2002
ALTA
Thermoglass AS
Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken
9501 Alta
Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99
ARENDAL
Arve Karlsen
Pb. 1630, 4857 Arendal
Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40
ASKER
Låsservice AS
Billingstadsletta 14, Pb. 291
1377 Billingstad
Tlf. 66 98 08 73. Fax 66 98 01 44
BERGEN
Bergen Låsservice
Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen
Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60
Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS
Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen
Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01
Døgnservice: 94 68 79 75
Låsmesteren AS
Kanalvn. 54, Pb. 6105 Postterminalen,
5892 Bergen
Tlf. 55 20 74 80. Fax 55 20 74 99
Låsservice A/S
Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen
Tlf. 55 23 28 00. Fax 55 23 44 72
HAUGESUND
Glass & Låsservice as
Karmsundgt. 176, Pb. 63,
5501 Haugesund
Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19
Sikring & Låsservice A/S
Raglamyrvn. 11, Pb. 2158
5504 Haugesund
Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05
HOKKSUND
Eiker Lås-service AS
Sundmoen Næringsområde
3301 Hokksund
Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91
Servicetlf. 94 38 64 50
HØNEFOSS
Brann & Låsservice
Hauggt. 10, 3513 Hønefoss
Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90
KONGSBERG
Byggsikkerhet A/S
Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg
Tlf. 32 73 10 93. Fax 32 73 10 87
KONGSVINGER
Ingeborg Beslag & Låssystemer
Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger
Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54
BODØ
Låssenteret Bodø AS
Storgt. 25, 8006 Bodø
Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15
KRISTIANSAND
Lås & Nøkkel service
Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb.
4668 Kristiansand
Tlf. 38 07 05 58. Fax 38 07 05 30
BÆRUM
Låsbua A.S
Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika
Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90
KRISTIANSUND
Norsk Låsservice AS
Industrivn. 13, 6517 Kristiansund
Tlf. 71 68 51 00. Fax 71 68 51 01
DRAMMEN
Låsgruppen Drammen AS
Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy
3002 Drammen
Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50
LARVIK
Låsesmeden Larvik AS
Olavs gt. 5, 3256 Larvik
Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22.
Servicetlf. 94 30 93 30
Møller Undall AS
Hamborggt. 21, Pb. 3634
3007 Drammen
Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60
LILLEHAMMER
b&t Låsservice Lillehammer as
Korgvn. 33, 2609 Lillehammer
Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11
ELVERUM
Lås & Sikring AS
Per Sivles vei 38, Pb. 384
2405 Elverum
Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49
LILLESTRØM
Karl Jensen Lås og Nøkkel service
Nittedalsgt. 12, Pb. 176
2001 Lillestrøm
Tlf. 63 81 11 30. Fax 63 80 05 70
FREDRIKSTAD
Fredrikstad Butikkmontering Lås og
Nøkkelservice AS
Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad
Tlf. 69 31 75 59
LOFOTEN
Låseservice
Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal
Tlf. 76 08 09 99. Fax 76 08 23 20
Låsgruppen Fredrikstad AS
Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby
1616 Fredrikstad
Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70
GJØVIK
b&t Låsservice as
Østre Toten vei 35, 2816 Gjøvik
Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01
Låssmeden Gjøvik AS
Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik
Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22
HALDEN
Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden
Oscars gt. 1, 1771 Halden
Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59
HAMAR
b&t Låsservice as Hamar
Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar
Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81
b&t Låsservice as
Furnesveien 81-83, Pb. 578
2304 Hamar
Tlf. 62 55 34 00. Fax 62 55 34 01
HARSTAD
Låsservice Nor as
Mercurvn. 6, 9408 Harstad
Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21
MO I RANA
Nordland Lås & Sikkerhet AS
Ranheimgt. 10, Pb. 528, 8601 Mo
Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56
MOLDE
Norsk Låsservice AS
Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde
Tlf. 71 25 16 33. Fax 71 25 17 99
MOSS
Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice
Storgt. 9, 1531 Moss
Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81
Vakttlf. 952 89 788
Moss Låsservice
Skoggt. 2, 1530 Moss
Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15
MYSEN
El-LÅS AS
Vandugbakken 7, 1850 Mysen
Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52
NAMSOS
Lås & Sikring AS
Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos
Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81
NITTEDAL
Myhre Lås og Mekaniske Verksted as
Sørliveien 2, Pb. 66, 1482 Nittedal
Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 30
ODDA
Glass & Låsservice A/S
Bustetungt. 4, 5750 Odda
Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59
SARPSBORG
Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice
Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg
Tlf./fax 69 15 47 05
OSLO
Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer
Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodeløkka,
0501 Oslo
Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89
SKI
Follo Lås og Glass-sikring AS
Jernbaneveien 2, 1400 Ski
Tlf. 64 87 69 70. Fax 64 87 71 11
Eiendomssikring A/S
Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru,
0614 Oslo
Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20
Groruddalen Låsservice
Bergensvn. 4 B (Grorud Senter),
0963 Oslo
Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59
Låshuset Larsens Eftf. AS
Dronningens gt. 32, 0154 Oslo
Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70
Låsmester 1
Kjølberggt. 23, 0653 Oslo
Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80
Døgnvakt
Låsspesialisten AS
Grefsenvn. 15, Pb. 4232 Torshov,
0401 Oslo
Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78
Låssystemer A/S
Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo
Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44
Låsgruppen Oslo AS
Essendropsgt. 7, Pb. 5021 Maj.,
0301 Oslo
Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10
Møller Undall AS
Tvetenvn. 152, 0671 Oslo
Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70
Norsk Nøkkelservice A/S
Sinsenvn. 4, 0572 Oslo
Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97
SKIEN
Låshuset AS
Postboks 1024, 3704 Skien
Tlf. 35 53 35 00. Fax 35 53 35 02
STAVANGER
Låsgruppen Stavanger AS
Forusbeen 80, 4033 Stavanger
Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81
Marvik Service AS
Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger
Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51
SANDNES
Sikring & Låsservice
Stavangervn. 36, 4313 Sandnes
Tlf. 51 96 22 50. Fax 51 96 22 51
STEINKJER
Følstad & Jørgensen A/S
Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer
Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60
STRØMMEN
Romerike Lås-Service
Stasjonsvn. 20, 2010 Strømmen
Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54
TROMSØ
Nøkler & Lås AS
Storgt. 110, 9008 Tromsø
Tlf. 77 68 05 22. Fax 77 68 82 83
Tromsø Låsservice AS
Strangt. 144, 9008 Tromsø
Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90
TRONDHEIM
Beslag-Consult A/S
Industrivn. 57, 7484 Trondheim
Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61
R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice
Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo
Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17
Låsgruppen Trondheim AS
Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577,
7413 Trondheim
Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70
Oslo Lås og Nøkkelfix AS
Jens Bjelkes gt. 37, Pb. 2819 Tøyen,
0608 Oslo
Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25
SystemSikring A/S
Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe,
7438 Trondheim
Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 54 10
Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice
Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo
Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21
TØNSBERG
Alarmkompaniet A/S
Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561,
3101 Tønsberg
Tlf. 33 31 11 77. Fax 33 31 12 16
Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S
Neuberggt. 21, 0367 Oslo
Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34
Vakt Service Alarm & Lås AS
Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo
Tlf. 22 19 14 10. Fax 22 67 70 20
Døgnvakt
Vrio Lås & Nøkkel A/S
Chr. Krogs gt. 2, Pb. 9014 Grønl.,
0134 Oslo
Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00
PORSGRUNN
Brann- og sikringservice AS
Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn
Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30
Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS
Kilengt. 10, 3117 Tønsberg
Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81
VERDAL
P. A. Elektro AS
Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal
Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41
ÅLESUND
Møre Beslag A/S
Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik,
6022 Ålesund
Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90
SANDEFJORD
Lås & Prosjektservice AS
Raveien 224, 3242 Sandefjord
Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35
Låsgruppen Drammen AS,
avd. Sandefjord
Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord
Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26
Medlemmenes e-post og
www.adresser finner du
på www.nl-lasesmed.no
Marvik Service
– safespesialisten i Stavanger
Marvik Service-verksted &
Co. startet opp i 1971 som
leverandør av kontormaskiner. Etter 30 år, er det ikke
en kontormaskin å spore.
Hvis man da ser bort i fra
maskinene som bedriften
bruker til daglig (som selvfølgelig er like moderne
som resten av utstyret).
AV JOHN ERIK MYHRE
D
aglig leder i firmaet er Børge
Marvik, men kona Meibel deler
den oppgaven med ham med entusiasme, og har oversikt over det meste av
det som foregår i virksomheten. Vi er
totalleverandør av sikkerhets-produkter,
forteller Børge og Meibel, og vårt motto
er: Det umulige tar bare litt lengre tid!
De som ikke lar seg lure av den rolige fasaden, men drister seg inn, finner utrolige
mengder med utstyr og moderne sikkerhetsprodukter. Det du ikke finner av produkter hos Marvik Service, har antagelig
ikke Børge hørt om. Marvik Service har
nok også en av Norges største samlinger av
nøkkelfilemaskiner, som alle er i bruk.
I tillegg til alt av inventar, syder det av
aktivitet. For å kunne holde et så høyt faglig nivå, har Marvik fire dyktige medarbeidere som kan sitt fag! Låsesmedene Eirik
Hallberg, Dag Finnesand, Odd A. Rage og
Asbjørn Skailand har solide kunnskaper
og erfaring. De holder seg også løpende
orientert om hva som skjer i bransjen.
Børge er andre generasjon Marvik i virksomheten. Men som så mange andre
låsesmeder, begynte han selvfølgelig ikke
med låser. I ti år jobbet han i dagligvarebransjen, og gikk gradene fra lagergutt til
salgskonsulent og sist butikksjef. I 1986
gikk han inn på heltid i Marvik Service,
og har hatt ansvaret for den daglige driften siden det. Marvik Service er MU-partner og de ble i oktober fjor medlem i NL.
I de innholdsrike lokalene finner man
postkasser, skilter i emalje, stål og messing, brannslukkingsapparater, gitter for
innbruddssikring av vinduer, hjemmesafe
LÅSESMEDEN 4-2002
I et hvitmalt hus i utkanten av Stavanger sentrum, nærmere bestemt på Våland, finner vi en
ganske spesiell Låsesmedbedrift - Marvik Service. Bak en rolig, nesten litt gammeldags fasade,
finner vi en bedrift spekket med det siste innen produkter og utstyr.
og våpenskap, for å nevne noe. Marvik
Service leverer alt fra enkeltstående sylindere og hengelåser til hovednøkkelsystemer på flere sikkerhetsnivåer.
De produserer og leverer et komplett
utvalg av sylindere for et hvert behov, det
være seg standard profil eller låssystem
med FG-godkjente sylindere. Deres tekniske løsninger, sammen med rutiner for
behandling av nøkler og opplysninger, har
tilfredsstilt Norges mest kresne brukere.
Sikker oppbevaring
Som Rosengrens representant i Rogaland,
leverer de alt innen brann- og innbruddsikrede safer; våpenskap, dataskap, nattsafer, bankhvelv og hjemmesafer. I tillegg er
Børge Marvik en av Norges fremste når
det gjelder å åpne safer.
Egenproduksjon
Under mottoet ”Slipp brannvesenet til”
har Marvik utviklet, og produserer egne
nøkkelsafer. Disse monteres inn i fasaden
på bygg for å oppbevare nøkler andre skal
kunne ha tilgang til, f.eks. brannvesen,
vaktselskaper, tele- og strømleverandører.
I butikken møter kundene Meibel Marvik,
som finner råd for det meste. - Tenk nøye
gjennom hva du ønsker å beskytte, og hva du
vil beskytte det mot, sier Meibel. Da kan vi
lettere komme med våre anbefalinger om hva
du bør kjøpe. Vi filer også nøkler mens du
venter, legger hun til.
På www.marvik.no kan kundene
laste ned et Excel-skjema for selv å
lage et forslag til låsplan. Dette kan
så sendes til Marvik som E-post, slik
at kunden og låsesmeden i felleskap
kan komme frem til den beste løsningen. Smart!
17
PRODUKT
•
NYTT
Ny slagdørsautomatikk ED 180
Informasjon om el. produkter
Abloy solenoidlås 8380 og 8381 bytter navn
Høsten 2002 byttet 8380 navn til EL412 og 8381 til EL413.
Det er ingen forandring på funksjon eller pris.
Informasjon om tradingprodukter
KARMFESTE FIX 5550T
Fix har kommet med nytt karmfeste for vindusbrems 160 og
160s. Karmfestet er i zink med utvendige gjenger. Spor i bunn
for innskruing med enten Torx T20 eller vanlig skruetrekker(slisset spor). Borrdiam. 20 mm Armen festes i karmfeste
ved inntrykking og låses med en fjær. Frikobles ved å dra
armen ut av festet.
DORMA ED 180 er en pris- og konkurransedyktig slagdørautomatikk, som passer til de fleste dørmiljøer. ED 180 er i disse
dager leveringsklar for salg i Norge. Dørautomaten er lett å
tilpasse alle typer av løsninger til bruk på dører med stor trafikk
som sykehus, institusjoner, hotell, butikker, restauranter etc. Den
egner seg også spesielt godt til bruk på handicap-tilpassningsmarkedet, som f.eks. hjemme hos funksjonshemmede.
ED 180 leveres i fast lukkestyrke
EN 5 for dører opp til 150 kg
og leveres som standard med
styrekort A. Alt tilbehør og
armsystemer for ED 200/98,
passer ED 180.
Utførelse: Sølv med sorte endekapper, men uten armsystemer.
FG-godkjent motorlås på
SIS mål fra Møller Undall
Møller Undall presenterer nå sin motorlås for innvendige og
utvendige dører i FG-godkjent versjon.
(Se http://fg.fnh.no/Godkjennelser/låser/sikkerhetslåser/låskasser)
Låsen finnes i fire varianter; reile og falle-reile med eller uten
kodet signal. Åpnings- og lukketid er mindre enn ett halvt
sekund! Hvis døren holdes åpen mer enn to minutter vil en
summer gi alarm. Etter ytterligere 30 sekunder gis signal til
eventuelt alarmanlegg. Ved blokkering av reilen og etter tre
mislykkede forsøk på å låse, gis varsling om sperret reile. Etter
ytterligere to forsøk gis signal til eventuelt alarmanlegg. Låsen
opereres på vanlig måte om spenning mangler.
Sylinderoverføring 2937 benyttes når sylinder 2520 eller
TrioVing sylinder 5520 ønskes brukt på sylinderlåskasser i
MU’s 1200-serie eller andre låskasser i SIS standard. 2937 er
særlig aktuell ved utskifting av "gamle" låskasser, med tilhørende "gamle" systemsylindere.
Ved å benytte 2937 kan eksisterende sylinder benyttes.
Sylinderoverføringen monteres på sylinderen, og kan så monteres på samme måte som 2537 eller tilsvarende.
Sylinderoverføringen leveres i Zamak.
Rustfritt skiltsett for dører
med dørautomatikk
Skiltsettet 2850 er spesielt godt egnet for entrédører eller tilsvarende med dørautomatikk. Utvendig betjenes låskassen av
sylinder 2537 og håndtak fastmontert i langskiltet.
Innvendig betjenes døren med
dørvrider 2802 eller annen type
vrider i 28-serien. Låskasse
MU1233 benyttes sammen med
f.eks. Robust 280, slik at håndsender eller annen elektronisk
betjening vil styre dørautomatikken på tradisjonelt vis.
Se for øvrig www.mu.no
2850 er skreddersydd for
entrédører med dørautomatikk!
LÅSESMEDEN 4-2002
19
DORMA Norge A/S
Brobekkveien 100
PB 195 Alnabru
0614 OSLO
Tel. 22 72 05 70
Faks. 22 72 05 74
e-mail:
[email protected]
Internett: www.dorma.no
PRODUKT
•
NYTT
Beslaget som sikrer tilhengeren
eller campingvognen
SIKKERHETSGROSSISTEN
Lavere strømforbruk på ELOKs
elektriske sluttstykker.
Original Trailerlås er like enkel som den er effektiv. Den settes
direkte på tilhengerens koblingsanordning, og låses med en
hengelås.
Selve beslaget er utført i 5 mm tykk el-galv. stål med spesialherdet sikringsstang, og det gjør beslaget utrolig solid. Samtidig
sørger den Originale Trailerlåsens patenterte konstruksjon for
avskjermning av hengelåsen - og dermed optimal avlåsning.
Det vil kreve spesialverktøy og mer tid enn tyver normalt bryr
seg om, hvis låsen skal brytes opp.
Original Trailerlås leveres uten hengelås, og det er velbegrunnet, da det ofte kan være praktisk å anskaffe en hengelås, som
kan inngå i et låsesystem, hvor nøkkelen også passer til døren.
Til Original Trailerlås er det mulig å skaffe ekstra tilbehør i
form av en holder montert direkte på draget på tilhengeren, slik
at beslaget kan oppbevares når hengeren er i bruk.
Et fast eller avtagbart støtteben til nedstøpning finnes også.
Oppbevares traileren i garasjen eller mot en vegg ute kan et
veggbeslag være løsningen.
I forbindelse med overgangen til multispenning, 8-30 Volt,
var konstruksjonen av elektronikken i sluttstykket slik at
strømforbruket i innslagsøyeblikket var på 0,7A ved 24
Volt, og etter ca 1 sekund sank strømforbruket til 0,1 A.
Dette var spesielt problematisk på steder med brannvarslingsanlegg og elektriske sluttstykker med omvendt funksjon. Der vil mange sluttstykker slå seg på samtidig etter en
test av anlegget, og strømforsyningene er ikke alltid dimensjonert for dette.
Fra september 2002 ble strømforbruket endret til 0,4A i
innslagsøyeblikket, og til ca. 0,1A etter ca 1 sekund. Dette
gjelder alle spenninger. Det holder altså å prosjektere med
en strømforsyning på 8-30 Volt AC eller DC, som gir min.
0,5A til hver dør. Sluttstykkene blir bare svakt lunkne når
de står med permanent strøm på, dvs. omvendt funksjon
eller med tidsur.
Ytterligere informasjon: Kontakt SIKKERHETSgrossisten
tlf: 69 88 74 74 eller e- mail [email protected]
Nytt produkt: Batteri backup, 24 VDC
2,5A-7Ah/ 5A-7Ah/ 10A-7Ah
Bewator presenterer ny batteri backup;
ADA serien. ADA er kompakt utført
(317x188x110 hxbxd), sikker kon-
struksjon i metall som er meget enkel å
installere. ADA kan monteres side ved
side, eller overfor hverandre.
BATTERI BACKUP’EN HAR MANGE FINESSER SOM:
• Temperatur kompensering
• Batterivakt
• Nett/Modul feil signal
• 15A kortslutnings sikring
• Dør åpner alarm (sabotasje)
• Kan utvides med ekstra batteriskap dersom man ønsker mer kapasitet.
LÅSESMEDEN 4-2002
21
BRANSJE
•
NYTT
KODELÅS
- en enkel
og sikker måte å låse på
Kodelås er blitt et naturlig valg når man vil låse dørene sine
enkelt og sikkert. Bewator kan i dag tilby markedets største
og mest velprøvde kodelåsprogram. Ved å installere
kodelås, kan du enkelt la personalet passere, samtidig som
du effektivt stenger uvedkommende ute.
M
ange bedrifter opplever økt
antall tyverier av bedriftens og
ansattes eiendeler. Å dele ut
nøkler til de ansatte, gir ikke alltid god
nok sikkerhet. Nøkler kan lett kan mistes
eller havne i gale hender.
Bewators kodelås program:
Sikker og enkel hverdag
Bewators kodelåser er delt inn i to hovedmodeller; kompakt kodelås og kodelås
med separat kodelåssentral. Kompakt
betyr at alt det elektroniske er innebygd i
selve tastaturet. Dette fører til enkel installasjon og lav kostnad. Hvis du vil endre
koden, gjør du det direkte på tastaturet.
Nøkler til privatboliger og borettslag blir
også borte av og til, noen av dem kommer på avveie. Ved å installere en kodelås
fjernes problemet med dårlig nøkkelkontroll. Dessuten blir det enklere for beboere/leietagere, som bare trenger en firesifret kode for å åpne. Dørene holdes låst,
og man kan slippe problemet med at
uvedkommende bruker trappeoppgangen
som varmestue.
Codoor er vår batteridrevne kodelås med
ni koder og innebygd elektrisk lås. Den er
beregnet til bruk inne og passer til de fleste dører som smekkes eller åpnes med
dørvrider. Codoor monteres direkte på
døren, og ettersom den har alt innebygd i
en og samme enhet, trenger du verken
trekke ledninger eller foreta inngrep i
døren.
Holder det med to koder, velger du K42,
verdens mest solgte kodelås. Hvis du
trenger flere koder, velger du storebror
K44 Duo. Den omfatter også integrert
ringeklokkefunksjon, trusselkode og har
to releér.
Delt løsning vil si at man har kodelås med
separat kodelåssentral. Tastaturet plasseres ved døren, mens sentralenheten plasseres inni i bygningen, gjerne i et låst rom.
Med en separat kodelåssentral får du en
sikrere løsning enn med en kompakt
kodelås. På utsiden sitter det bare et
enkelt tastatur uten intelligens. Alt det
elektroniske er inne i kodelåssentralen og
utilgjengelig for uvedkommende. Separat
montering åpner også store muligheter
for fjernstyring av koder og tidsintervaller via telefon eller PC.
K. Ytterhus
Bewator
Til vår nye avdeling på Jessheim
søkes både Avdelingsleder med
prosjektansvar ogMontør
Søknadsfrist 14.januar
For nærmere informasjon, se under stillingsmarked på
www.nl-lasesmed.no eller kontakt Ingeborg Haukerud på
tlf. 62 82 31 50 / 41 41 39 33
22
LÅSESMEDEN 3-2002
BRANSJE
•
NYTT
DLF inn i nye lokaler
og med nytt mannskap
Lars Asklöfs fremste oppgaver blir å jobbe
med de nye framtidsspørsmålene og bidra til
at SLR utvikles til det sterke bransjeforbund
de svenske låsesmedene vil ha.
Ny forbundsdirektør i SLR
D
Lars Asklöf ble ansatt som forbundsdirektør i SLR tidlig i høst. Asklöf har
bransjeerfaring bl.a. fra Abloy og som
markedsdirektør i Assa. Styret i SLR har
bestemt seg for å satse for å være med å
påvirke utviklingen i sikkerhetsbransjen i
Sverige, og har opprettet et eget
Framtidsprosjekt.
I et intervju i det svenske fagbladet
Låsmästaren forteller Asklöf om hovedsatsingsområdene:
Benno Holms viktigste oppgaver de første årene, blir å
gjennomføre DLFs handlingsplan og det daglige arbeid i
DLFs sekretariat sammen med
sekretær Tina.
1. Fornøyde kunder
2. Fornøyde medlemsbedrifter og et
sterkt forbund
3. Skape gode relasjoner til leveran
dørene og skape sterke medlemsbedrifter
4. Gode relasjoner til produsentene
5. SLR skal være en viktig aktør i sikker
hetsbransjens utvikling
den danske låsesmed-
foreningen DLF flyttet i
november inn i nye
lokaler i ”Håndværkets Hus” i
København.Samtidig begynte
den nyansatte direktøren
Benno Holm sitt arbeid for foreningen. Holm er kjent i den
danske låsesmedbransjen fra
jobben som salgsjef i firmaet
Henning Jepsen.
Sekretær Simon Nielsen trekker seg nå tilbake fra sitt
mangeårige arbeid for DLF. Benno Holm, DLFs første
direktør, er klar for nye oppgaver for danske låsesmeder i
framtiden.
Tyske GEZE inn på det norske marked
Kilde: Låsmãstaren 2-2002
GEZE har jobbet med egen representasjon i Norge et års tid Copiax Norge avviklet
og er etablert med kontor på Eidsvoll.
Copiax - konsernet har besluttet å legge
GEZE har et vidt produktspekter innen dørlukkere, dørautomatikk, skyvedørsbeslag,
vindusåpnebeslag for høytsittende vinduer, vindusautomatikk, rømningskontroll, spesielle profiler med glass og mer vanlige glassbeslag. Tidligere har de konsentrert seg om
hjemmemarkedet i Tyskland og er der en av markedslederne. De senere år har de imidlertid etablert seg med egne kontorer i store deler av Europa og har også satset sterkt
i Østen
Totalt er det i dag ca. 1100 ansatte i GEZE, mens det i Skandinavia er 28 stillinger
knyttet til salg, service og logistikk.
LÅSESMEDEN 4-2002
ned virksomheten i Norge. Årsaken er at
Copiax Norge AS gjennom årene har
hatt relativt store underskudd, og at man
ikke har oppnådd ”fotfeste” i det norske
marked. Konsernet har hatt store tap i
forbindelse med TeleTec saken i Sverige,
og styret har besluttet å satse på de lønnsomme delene av virksomheten.
Copiax Norge avvikles ved utløpet av
2002.
23
BRANSJE
•
NYTT
Nye samarbeidspartnere i NL
Foreningen Norske Låsesmeder har samarbeidsavtaler med leverandører og produsenter
som ønsker å delta i foreningens arbeid bl.a. for å utvikle låsesmedfaget og fremme interessen for gode fysiske sikringstiltak.
Ved årsmøtet 2002 var det svært hyggelig å hilse to nye samarbeidspartnere velkommen:
Møller Undall AS og Hveding beslag & design. Begge firmaene vil være representert ved
utstillingen på Låsesmedtreff 2003.
Møller Undall
Da Odd Møller sammen Tom Undall
startet Emmu Lås og Beslag AS i januar
1997, ble merkenavnet MU etablert i
form av MU sylindere. Gjennom årene i
låsesmedbransjen hadde Odd Møller sett
et behov for alternative produkter i det
norske markedet. Møller Undall navnet
ble tatt i bruk i 2000, og nå produserer og
leverer man et komplett utvalg av sylindere, låskasser, vridere og skilt for innvendige og utvendige dører. MU sin låskasseserie på SIS målemotorlåser er FG
godkjent, og de leverer elektriske sluttstykker som tilfredsstiller alle krav til
brann- og rømningsdører og FG-krav,
samt en rekke beslag. Sortimentet utvides
kontinuerlig og man utvikler egne produkter tilpasset markedets krav. Se
www.mu.no for de siste produktnyhetene. Der finner du også komplett
produkt katalog
Møller Undall en stor leverandør og produsent innen lås, beslag og fysisk sikring i
Norge. Kundene er forhandlere og dørfabrikker, og det er MU produkter man i
hovedsak satser på. Fordi løsninger settes
i høysetet, forhandler Møller Undall AS
alle kjente merkevarer.
Møller Undall har bl. a. overtatt Kabas
virksomhet i Norge og Danmark, og har
ansvaret for alle Kaba, Kaba Grundmann
og Kaba Sveits sine produkter i disse to
land.
Sverige
LÅSESMEDEN 4-2002
Hveding beslag &
design
Hveding beslag &
design er et spesialfirma for lås og
beslagvarer der tid
og form er satt i
fokus. Restaurering og konservering av
dørmiljø, beslag og lås i den ene enden
- tidløst dansk design i den andre.
Låsesmed Hveding drives og eies av
Låsesmedmester Bård Eilif Hveding, som
et enkeltmannsforetak. Hveding er også
ansatt i en halv stilling i NL med hovedansvar for utdanning både for lærlinger
og på området etterutdanning. Disse oppgavene gir mulighet til å kombinere nytt
og gammelt. Restaurerings og bevaringsarbeid på lås og beslag der en lærer litt for
hver dag om gamle teknikker og tradisjoner. - Konsulentarbeid innen låsesmedfaget og sikkerhetsbransjen samt arbeid
med framtidsrettet utdanning tvinger en
til å være oppdatert på det siste innen
produkter og forskrifter, skriver Hveding
på hjemmesidene sine. ( se www.beh.no)
Danmark, hos
Søe-Jensen &
Co, som har
produsert dørvridere siden
1862. Dette er
en liten familiebedrift der de
gamle håndverkskunster
fremdeles holdes i hevd. De
nye dørvriderne er resultat
av vårt gode
samarbeid
med dem. Disse første tre er alle utført i
sandstøpt og deretter manuelt slip, dreiet
og polert messing. De leveres selvfølgelig
ulakkert.
To av vriderne har ukjent opphav, og
ingen merking på original modellene
Disse har fått navn fra Stavanger - der
begge er funnet på eldre bebyggelse - men
de finnes trolig over store deler av landet.
Den siste er en kopi fra "De Forenede
Norske Laase og Beslag fabrikker", altså
opphavet til TrioVing i Norge.
Gamle beslagdesign vekkes til
nytt liv
Tema for Hvedings firma, design og
beslag, åpner for kontrastene - moderne
design og gammel tradisjon.
Nå foreligger de første tre dørvridere med
skilt i beslagserien "Klassisk Norsk".
Beslag som var vanlig i Norge fra ca 1860
og fra til ca 1930.Vriderne er produsert i
Dannmark
25
Tett på
Mr. Automatikk
Neste gang du går gjennom en automatisk skyvedør, se opp på automatikken på dørens
innside, – det er stor sannsynlighet at du der finner et klistermerke med navnet ”Natskår”.
I Rogaland og Agderfylkene har det vært slik i mange år – nå begynner det å bli slik over
hele landet. Låsesmeden ville finne litt mer ut om hva som ligger bak dette navnet.
Medbrakt blokk, blyant, kamera og napoleonskake tok jeg derfor turen til ”Mr. Automatikk
himself”, Trond Natskår.
Bård E.: Det er et uttrykk som heter;
”dåren skriver navnet sitt alle steder”. Er
du i den forbindelse stolt over at du har
navnet ditt ”klistret” opp på dørautomatikker over snart hele Norge?
Trond: Jeg er stolt over resultatet – det
har jo godt bra! Men, det kunne godt ha
vært et annet navn enn Natskår. Det kan
være en belastning å ha navnet ditt direkte knyttet til firmaet på en slik måte.
BE: Du solgte firmaet ditt for noen år
siden til Dorma, Tyskland. Har salget
innfridd dine forventninger, og eventuelt
på hvilken måte?
T: Ja, nå får jeg gjøre mer av det jeg liker
å jobbe med, kunder, salg og marked.
Mindre administrasjon.
BE: Og arbeidsdagen, hvor lang er den?
T: Den har blitt litt kortere enn før, er nå
9-10 timer.
(Vi unnlot å spørre hva den var før)
D
et er ikke vanskelig å snakke med
Trond, han er for det meste blid og
helt klart en selger av rang. Enda
lettere gikk det da kake og kaffe kom på
bordet. Vi ”varmet opp” med fakta om
både firmaet Natskår og personen Trond.
FAKTA OM TROND:
• Født: 1958
• Sivilstand: Gift med Reidun,
to barn.
• Interesser: Hytteliv, reiser,
friluftsliv (og jobb).
• Yndlingsleketøy:
Båt (Vi går ikke i detaljer her,
men mener å vite at det ikke er en
rød Pioner 8 han tenkte på!)
26
BE: Hva synes du om kompetansenivået
til norske låsesmeder med tanke på salg
og service på ”dine produkter”.
T: Hadde tidligere mindre kontakt med
låsesmedene, men har i det siste fått lov å
besøke flere ”Dorma” forhandlere – og
jeg er imponert over kunnskapen som
denne bransjen har. Tror at noe av dette
kan tilskrives Dormas mangeårige pleie
og kursing av sine forhandlere. De har
godt kursopplegg og godt tilgjengelig
dokumentasjon på sine produkter.
BE: Du har i mange år hatt god omsetning på hjelpemidler, eller omgivelseskontroll, for handikappede. I den forbindelse
får en innblikk i mange menneskeskjebner – gir dette deg noen spesielle tanker?
T: Du skal være ganske tøff. En kommer
veldig nær de menneskene dette gjelder.
Da er det viktig at du har empati, samtidig som du har et profesjonelt forhold til
dette. Vi har hatt personer ansatt som
ikke kunne jobbe med dette – de ble ringt
til på kvelder og helger, og hadde ikke
hjerte til å si nei til brukeren – reiste ut og
kunne ikke anføre jobben. Her er det en
fin balanse en må finne for at det skal
fungere godt. Ellers blir en overrasket
over hvor mange menneske skjebner det
er som vi aldri ser ute blant folk – da er
det flott at disse kan få hjelp og at vi er et
ledd i denne hjelpen.
BE: Hva synes du om tittelen Mr.
Automatikk?
T: Det er personer som har jobbet med
automatikk mye lengre enn meg i Norge,
som har vel så god kompetanse som meg
på området – de jobber litt mer anonymt,
men hadde kanskje heller fortjent den tittelen. En av mine gode ansatte, Håvard
Østmo, har jobbet med automatikk i 36
år!
(Jeg må her legge til at dette var en tittel
han ble tillagt fra en av Dormas tidligere
selgere – som var imponert over det
Trond hadde fått til)
BE: Hva gjør Trond om fem år - om ti år?
T: Om fem år er jeg vel her – håper jeg.
Om ti år, vet jeg ikke – da er jeg jo nesten
pensjonist.
Jeg ble en smule betenkt – han var jo bare
to år eldre enn meg.
Kaken var borte, det var tid for fotografering.
TEKST OG FOTO:
Bård Eilif Hveding, [email protected]
LÅSESMEDEN 4-2002
Fakta Trond Natskår as
• 1980, firmaet ble etablert. Trond jobbet som freelance montør på automatikk
(Besam, Dorma og Tormax) og
lås/beslag. Hadde lokaler i et drivhus i østre bydel, Stavanger. Flyttet til Hillevåg etter noen år. Noen ansatte hadde
kommet til – bedriften tar form. Kurt Hagen, den første ansatte i firmaet, er der enda.
• 1992-1998. Dette er perioden med størst vekst. Trond kjøper et 1600 kvm. stort bygg på Vibemyr, Sandnes.
Omgivelseskontroll (styring av dører, vinduer, gardiner, porter, lys – alt som egentlig kan automatiseres og styres)
blir satsingsområde sammen med karuselldører, ramper og trapper og vertikalheiser. Blir en viktig leverandør til
dørprodusentene og hjelpemiddelsentralen. Det geografiske området utvides, med kontor i Kristiansand, Skien og
Oslo. Starter også opp egen lås og beslagavdeling (MU-partner). Ble etter hvert 26 mann – med en omsetning på
ca. 40 millioner kroner.
• 2000 Firmaet selges til Dorma Gmbh, Tyskland, og blir søsterfirma til Dorma Norge as. Beslagavdelingen ”selges ut” til Marvik Service i Stavanger. Navnet Trond Natskår as, lever videre – og alle avdelingene beholdes.
Hovedkontoret ligger fremdeles på Sandnes.
• I dag har Dorma følgende intensjon for Natskår: Skal være Dormas avdeling for automatikk i Norge samt et
bygningsautomatikkfirma som skal tilby det kunden spør etter, også av andre merkevarer, for dører, vinduer, røykog komfortventilasjon, karusell og sikkerhetsdører.
LÅSESMEDEN 4-2002
27
Eiendomssikring jubilerer
For 15 år siden startet tre
”unggutter” for seg selv i låsbransjen i hovedstaden. Terje
Krogstad, Steinar Jensvold og
Knut Kildahl hadde jobbet
sammen som servicemontører i TrioVing fram til 1983, og
fant etter hvert tiden moden
for å begynne for seg selv.
Norgesrekord i antall personlige
medlemmer, åtte av låsesmedene har
fått sitt NL medlemskap. Alle ansatte i Eiendomsikring takker kunder,
leverandører og låsesmedkollegaer
for godt samarbeid i de siste femten
år.
Redaksjonen gratulerer jubilanten og
alle ansatte, og ønsker lykke til i en
travel hverdag i låsesmedbransjen i
årene framover!
I første omgang prøvde de seg på hver sin
kant, men i 1987 fant de ut at ”sammen er
vi sterkere”, og firmaet Eiendomssikring så
dagens lys. Erfaring og kompetanse
hadde de, og pågangsmotet var det heller
intet i veien med. Siden den gang har veksten vært god, nå har de opparbeidet en
stor og trofast kundegruppe hovedsakelig
i næringslivet. Å beholde eksisterende
kunder er viktig for Eiendomssikring, og
helt fra starten har mottoet vært: ”Ta
vare på kundene som de skulle være våre
overordnede.”
Grunnet avvikling/nedtrapping av firma
vurderes Bodex i Halden solgt.
Adr.
Prisantydning:
BTA:
Selveietomt:
Bygget er oppført i
Jernbanegt. 2, 1767 Halden
Konf. Megler
43 kvm
Fellesarealer.
1937.
Forretningslokale i bygård sentralt i Halden sentrum. Bygården er oppdelt i totalt 15 seksjoner hvorav
8 er leiligheter og resterende er næring. BODEX er en låsesmedforretning som har vært drevet i ca.
14 år og har fått et innarbeidet navn i Halden med et godt renomè. Lokalene er på ca. 43 kvm. fordelt
på mottagelsesrom, arbeidsrom/verksted, bakrom og WC. Lyse og trivelige lokaler sentralt på sydsiden av Halden sentrum med gode offentlige p-muligheter i området. Med i overdragelsen følger varelager, maskiner, div. utstyr, PC, safe o. l. etter avtale med selger.
Visning avtales selger Birger Rustbakken tlf. 69 17 61 00 eller megler Haavard G. Hoffstrøm
69 21 37 77.
Firmamedlemskapet i NL fikk gutta i
1988, og etter som årene har gått og
mannskapet har økt, har de
Ø52
BFS-30-04
BFS-30-02
BFS-20-05
BFS.30-03
BFS-20-02
BFS-30-01
BFS-20-04
BFS-30-05
BFS.20-03
BFS-2-400-32
BFS-3-200-19
BFS-3-200-19-B
(backplate)
BFS-2-300-25
195 X 52
BFS-3-400-25
BFS-3-600-25
Profilo lagerføres med fire varianter dørvridere.
BFS-1-300-25
BFS-168-19
BFS-178-19
BFS-11-19
BFS-10-19
- Vridere leveres med over 20 forskjellige design.
- BFS har spesialisert seg på produksjon av
rustfritt beslag til meget konkurransedyktige
priser.
BFS-1-400-32
VINDUSVRIDERE
BFS-16-16-R
BFS-16-16-L
BFS16-16-S
- Vi har mulighet for spesialproduksjon på
egen fabrikk.
Våre produkter kan
om ønskelig leveres
med logotrykk.
BFS-1815
- Produktkatalog og hjemmeside er klar
januar 2003
Ta kontakt for nærmere informasjon !
BEDRIFT & FRITIDS
SERVICE AS
Raveien 224
3242 SANDEFJORD
Tlf.:
33 44 03 40
Faks.: 33 44 03 41
E-post: [email protected]
Hj.side: www.bfs.as
Alarmkompaniet i
Tønsberg 25 år
Alarmkompaniet kan spore
sin historie tilbake til 1. juni
1977, da de startet som
Alarmkompaniet Jonstang i
Tønsberg.
Det startet med alarm installasjoner og Alta-kons as i Oslo var leverandør. Som av og
påslag av alarmanleggene ble det benyttet
en Boda 428 sikkerhetslås, dette var forløperen til det som i dag står for omkring
halvparten av produksjonen i selskapet.
Man kom tidlig i kontakt med Oddvar
Andresen i NL, da firmaet leverte et stort
anlegg til Jarlsberg Hovedgård. - Etter
denne kontakten kom vi inn i ”varmen”
hos Oddvar og ble invitert til medlemskap
i NL i 1984, forteller Finn Jonstang.
Hvis du titter i Brønnøysund-registeret
finner du etableringsdato i 1985, det har
med å gjøre at man gjorde om til aksjeselskap dette året. Samtidig kjøpte de driftige
sjelene hovedleverandøren på alarmutstyr;
Al-Ta-Kons as av Fru Westersøe, og døpte
det hele til Alarmkompaniet AS Oslo.
Trond Wang (som i dag er formann i NL)
var ansvarlig for Oslo avdelingen.
Alarmkompaniet as Oslo ble overtatt av de
ansatte i 1988, og drevet videre under
samme navn inntil de skiftet navn til Alarm
& Låskompaniet as. Senere ble dette selskapet solgt til Vakt-Service as.
Finn Jonstang har i disse 25 årene vært en
hovedmann i daglig drift og har hatt framtidsvisjonene for virksomheten. Jonstang er
en fargerik og aktiv person, som liker å ha
flere baller i luften samtidig. Han bestemte
seg for å starte import av MUL-T-LOCK i
1988.
Alarmkompaniet solgte ut MUL-T-LOCK
aktiviteten til eget selskap i 1991. Selskapet
ble etablert i 1985, men som sovende selskap ble det omdøpt fra Låsmesteren AS til
MUL-T-LOCK NORGE AS. MTL ble i
2000 solgt til AssaAbloy Norge as, med
Jonstang som daglig leder.
Ny vekst
Ønsket om å prøve seg i andre deler av landet medførte at man høsten 2001 etablerte
selskapet Låskompaniet Ellingsrud as på
Skedsmokorset, ved oppkjøp av Lås og
Sikring på Nordkisa og Ellingsrud Lås og
Beslag as. Alarmkompaniet as har i dag
elleve ansatte og omsetter for omkring ni
mill. Låskompaniet Ellingsrud as har to
ansatte og omsetter for omkring tre mill.
Majoritetseier og styreformann har hele
tiden vært Finn Jonstang. Fra omkring
1994 gikk Ivar Svanevik inn i ledelsen av
selskapet og har senere også kommet inn
på eiersiden.
- Vi benytter anledningen til å takke våre
kunder for samarbeidet i disse årene, sier
Jonstang. - Gode relasjoner til andre kolleger i låsbransjen gjør sitt til at faget blir fargerikt og hyggelig å være i. Hvis ting går en
imot er det bare å lete i medlemslisten og
ringe eller ta seg en tur - hyggelige samtaler med gode kunder er bedre enn tusen
psykologer!
Jonstang er i jubileumsåret også styremedlem i NL, og når vi spør om hvilke planer
han har for de neste 25 år, svarer han: - Jeg
ser frem til utviklingen av etter – og videreutdanning i Låsesmedfaget og gleder meg
til å være med på å øke kompetansen i eget
selskap og i bransjen generelt.
Redaksjonen gratulerer med 25 års
jubileum!
Vi gratulerer
Vi ønsker fire nye personlige medlemmer velkommen inn i NL fellesskapet!
Morten Høiseth
Bjørn Harald Hagen
Morten K. Dahl
Torgeir Evensen
Fra Sandefjord kommer denne
låsesmeden, og han er leder i
Låsgruppens avdeling der. Da han
begynte hos Låsgruppen i 1995
hadde han erfaring fra ståldørproduksjon, platearbeid/mekaniker
og som tømrer, før han fikk
interessen for lås & beslagbransjen. Medlem fra 10.10.02
Hos Eiendomsikring i Oslo har
nå den åttende låsesmeden i firmaet fått sitt medlemskap i NL.
Bjørn Harald har vært i firmaet
som låsmontør siden 1999, og
svennebrevet hans som tømrer har
vært nyttig også i dette arbeidet.
Kunnskapen fra tømreryrket er
utvidet med adskillig låsteori og
praksis etter hvert. Medlem fra
10.10.02
Morten har femten års erfaring i
låsbransjen. Disse årene har han
brukt på å tilegne seg sin kunnskap, som han i dag bruker i jobben som leder for låsavdelingen i
Vakt Service Alarm & Lås i Oslo.
Medlem fra 26.9.02
Torgeir har vært innom tømrerarbeid og har tatt fagbrev i
Glassfaget, før han i 1999 begynte i låsbransjen. Nå er han
arbeidsformann hos Groruddalen
låsservice i Oslo, og trives godt i
den hektiske låsesmedhverdagen
der. Medlem fra 26.9.02
Låsesmedtreff 2003, 24.-26.
januar Rica Olrud Hotell Hamar.
Tiden nærmer seg for det tradisjonelle
Låsesmedtreffet; kurs og minimesse for
medlemmer, ansatte i medlemsbedrifter
og potensielle medlemmer. Kurset og
messen blir holdt i kjent stil, som man av
erfaring vet gir stort utbytte for deltagerne.
På ”minimessen” som utstillingen lørdag
ofte blir omtalt, vil Bewator, Boyesen &
Munthe, Dorma, ELOK Låsproduksjon,
Hveding Beslag & Design, Møller Undall,
Norsk Nøkkelservice, Renag, Sikkerhetsgrossisten og TrioVing presentere sine
produkter. Egentlig er det veldig misvisende å kalle denne utstillingen en ”minimesse”, for selv om den er åpen kun en
dag, legger utstillerne sjelen sin i å møte
låsesmedene på beste måte, og omtrent
alt som tilbys i bransjen kan man beskue
denne lørdagen i januar.
for bransjen er også svært viktig. En
dyktig låsesmed må holde seg oppdatert,
og gjennom NLs interne kurs får deltakerne tilført kunnskap og kan dele
erfaring med kollegaer og leverandører.
Norske Låsesmeders
samarbeidspartnere
Vi støtter foreningens
arbeid for å øke kvalitetskrav
i låsesmedfaget:
Kurs i markedsføring, ledelse og arbeidsrettslige forhold er med på å heve kompetansen for de daglige lederne i medlemsbedriftene.
/&)4!,9
SIKKERHETSGROSSISTEN
Kurstilbudet Låsesmedtreff 2003:
Noen kurs vil aldri forsvinne fra tilbudet
på Låsesmedtreffet, det er alltid nyansatte
i bransjen, og rekruttene må også få
anledning til å lære seg fagets ”hemmeligheter”, i form av åpningsteknikk,dirking
og impressionig. FG regler og forskrifter
LÅSESMEDEN 4-2002
%UREHNNYHLHQ
3E7YHLWD26/2
7OI
)D[
Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL for
å anerkjenne det aktive arbeid foreningen
gjør for å fremme interessen for gode fysiske
sikringstiltak, og dens opplæring og informasjon til sine medlemmer om riktig bruk
og montering av utstyr og materiell.
31
B
RETURADRESSE:
Norske Låsesmeder
Pb. 506, 1522 Moss
Bewacom
Porttelefonen som tilkobles bedriftens telefonsentral
Økt krav til sikkerhet gjør at bedrifter i
dag vil ha en mulighet til å låse dører
for uvedkommende. Samtidig skal man
enkelt kunne slippe inn besøkende og
ansatte. Den enkleste og mest effektive
måten å løse problemet på, er å velge
et moderne porttelefonsystem. Med
Bewacom kan de ansatte kommunisere
og åpne døren fra sin vanlige telefon.
BM 3
BM 31
Metric AS, Divisjon Bewator
PB 164, Holmlia, 1203 Oslo
Tel: 22 76 40 60 Faks: 22 76 40 80
E-mail: [email protected]
www.bewator.no