LES HVA SOM SKJER I MELØY

Transcription

LES HVA
SOM SKJER
I MELØY
Fyldig kalender
side 30 og 31
Februar 2011
Dønn ærlig ungdom
Både lærere og andre meløyfjerdinger vil få gjennomgå
når denne gjengen inviterer til russerevy.
Torsdag 3. februar 2011
Foto: Jonas Bjørkli
FEBRUAR 2011
2
mitt
BLINKSKUDD
Bli med i Mitt Meløys fotokonkurranse! Hver måned vil Mitt Meløy kåre Mitt Blinkskudd. For å kunne gjøre det er vi
avhengig av ditt bidrag.
Vinnerbildet vil bli publisert på denne plass i hver utgave av magasinet. Så ta fram kamera og legg bildene dine inn på
Mitt Meløys nettside
http://mittmeloy.origo.no. Alle bildene som er lagt inn i løpet av måneden er med i kåringen av Mitt Blinkskudd.
Vinner i januar er: Åse Haraldsen
Tema for denne månedens fotokonkurranse er: Mot lysere tider.
Premie: To valgfrie billetter til Sommerdagan i Meløy
Trivselen
må økes
Som tema i denne månedens Mitt Meløy har vi valgt den
tøffe skolehverdagen som mange må gjennom. En undersøkelse fra Fylkesmannen i Nordland viser problemer med det
psykososiale miljøet ved skoler i Meløy, og vi ønsket å ta dette ned på et forståelig nivå.
Derfor har vi pratet med elever ved Ørnes skole. De forteller om forskjellsbehandling og krenkelser.
I skoleverket har man, heldigvis, med mennesker å gjøre.
Det er dermed naturlig at situasjoner blir oppfattet ulikt.
Det er likevel ikke akseptabelt at elevene må finne seg i å bli
hakket på, eller å ikke møte forståelse. Her må det tas en del
grep for å bedre trivselen. Det er skoleplikt i Norge, og følgelig bør man bestrebe seg på å gjøre skolen til et sted for læring og trivsel. Ikke et sted for frykt.
Det som er viktig å understreke er at dette ikke bare
handler om Ørnes skole. Sannsynligvis ville vi fått mange av
de samme svarene uansett hvilke skoler vi hadde henvendt
oss til i det ganske land.
I en periode var de såkalte antimobbeprogrammene svært
populære. Ulike måter å hindre mobbing på kom seilende,
med «Olweus» og «Zero» i spissen. Effekten av disse har tidvis vært gode i form av tall og statistikker, men hvor mye elevene egentlig merker i det daglige kan man nok sette spørsmålstegn ved.
Mobbing skal man selvsagt ta på alvor, men en må nok
også se bredere på det. Lærere som roper eller som krever
snorrette pulter er kanskje ikke løsningen for å få en rolig og
fin skolehverdag?
Det vil nok vise seg vanskelig å finne en fasit på godt skolemiljø. Men første bud må være at lærerne setter seg sammen for å finne ut hvordan de vil ha det. Selvfølgelig sammen med elevene.
Nå har Ørnes skole utviklet en plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø. Så får vi bare håpe at den sikrer en
lettere og tryggere skolehverdag på Ørnes skole, og for resten
av skolene i kommunen.
Det var den «harde»
delen av månedens
Mitt Meløy. Mye triveligere er det å se at revymiljøet gror, både
blant russen på videregående skole og blant
barna i Ørnesrevyens
barnerevy. Nordnorsk
revyfestival er uten
tvil en inspirasjonskilde til det videre
arbeidet.
Dersom en god
latter forlenger livet, vil vi nok leve
lenge i revykommunen Meløy.
... så får vi bare
håpe ingen blir
krenket av ungdommenes
revy. Litt gøy
må man jo få
lov å ha det.
Jonas Bjørkli,
Artig med snømann.
Foto: Åse Haraldsen
Ansvarlig redaktør: Jan-Eirik Hanssen
Bilagsredaktør: Jonas Bjørkli
E-post: [email protected] Postadresse: Mitt Meløy,
Avisa Nordland, pb 153, 8151 Ørnes
bilagsredaktør
Design og produksjon: Avisa Nordland
Trykk: AN trykk
FEBRUAR 2011
3
FORHÅNDSSALG
- av båter, motorer og ATV!
Bruk ATVen like mye sommer som vinter. Til våre ATVer finnes utstyr
som er nyttig til vinterbruk f.eks Brøyteskjær og Tiger Track beltekit.
SERVO
550
109.900,-
Pris kr.
LT-A500
T3-TRAKTOR
LT-A750
T3-TRAKTOR
$OOHGLVVH$79HQHHUUHJLVWUHUWSnKYLWHVNLOW
INKL.VINSJ
Pris kr.
SERVO
INKL. VINSJ
Pris kr.
700 PANTHER
T3-TRAKTOR M/VINSJ
119.900,-
T3-TRAKTOR M/VINSJ
93.900,-
Pris kr.
115.900,-
700 CRUISER
T3-TRAKTOR M/VINSJ
Pris kr.
124.900,-
(UTEN
KUFANGER)
700 TRV
550 TRV
T3-TRAKTOR INKL.VINSJ
T3-TRAKTOR INKL.VINSJ
Pris kr.
99.900,-
Pris kr.
119.900,-
Bestill ny båt nå til vinterpris, for levering til våren!
NYHET!
%HQHWHDX$QWDUHV
P6X]XNL')$WDNWVPRWRU
VINTERKUPP! kr. 265.900,-
%HQHWHDX$QWDUHV
P6X]XNL')
%HQHWHDX$QWDUHV
P6X]XNL')WDNWVPRWRU
%HQHWHDX$QWDUHV
P6X]XNL')WDNWVPRWRU
Vinterkupp
på alle
motorer ved
kjøp før 31.3
+5
P6X]XNL')
+5P6X]XNL')
VINTERKUPP! kr. 219.500,Vi har
ger!
re på la
e
g
n
e
BK-h
90,Kr. 12.9
+5P6X]XNL')
VINTERKUPP! kr. 159.500
9nJDKROPHQ7OI7OI
cSHQW(SRVWSRVW#DUQXOIKDQVHQQR
Prisene gjelder kun lagerførte båter ved kjøp før 31.03.2011
%HQHWHDX)O\HU2SHQ
P6X]XNL')kr. 239.000
FEBRUAR 2011
4
Tekst og foto: Johan Votvik
[email protected]
Trener Sture Karlsen (47) drømmer om en
ny vår for fotballen i Meløy.
Den bitende vinterkulda klarer
ikke lenger å dempe treningsiveren blant fotballspillerne i
Meløy.
Fotballentusiastene i Reipå
IL har nemlig sørget for tak
over hodet slik at trenere som
Sture Karlsen kan rope sine
meldinger til spillerne midtvinters uten å risikere å fryse
ørene av seg.
Den nye muligheten for vintertrening på kunstgress i Meløy fotballhall er imidlertid ikke
alene om å gi nytt liv til drømmen om fotball på høyt nivå i
kraft- og industrikommunen
Meløy.
For nå koker det av entusiasme i idrettslagene i Meløy, der
Glomfjord, Ørnes og Reipå har
realisert sine planer om kunstgressbaner og fotballhall, mens
Halsa, Engavågen og Neverdal
er i startgropa med nye prosjekter.
Ser muligheter
De voksnes kjempeinnsats for
etablering av moderne idrettsanlegg gir barn og unge nye
muligheter til å ha det gøy med
fotball, poengterer Karlsen.
– Nye anlegg og gode kunstgressbaner gir oss fine forhold
slik at flere kan utvikle sitt talent og bli virkelig gode.
Gevinsten kan bli at færre
slutter mens de er ungdommer. Det kan gi grunnlag for et
blomstrende fotballmiljø med
flere juniorlag og felles seniorlag for både kvinner og menn.
– Vi er mange nok til å få det
til. Jeg håper og tror også at
mange flere har fått økt lyst til
å være med og utvikle fotballen
i Meløy videre, sier Karlsen.
Lagbygger
Sture Karlsen vokste opp i Sulitjelma og på Finneid, og kom
til Meløy i 1993 som elektriker.
Med seg i bagasjen hadde han
erfaring som trener for aldersbestemte klasser og en væremåte som gjorde at han ble rekruttert inn i miljøet i Glomgutten IL, og som turneringsleder for fotballturneringen Baron Cup.
Like etter at han kom til Meløy besluttet daværende Norsk
Hydro å legge ned ammoniakk-
fabrikken i Glomfjord.
Det innledet en periode
med mange omstillinger for
bedriftens vedlikeholdspersonell og håndverkere. Karlsen,
som kom til Hydro i 1997, fulgte med da Hydro Production
Partner i 2008 ble kjøpt opp av
Bilfinger Berger Industrial Services (BIS).
Som leder for BIS Production Partner i Glomfjord har
Karlsen god bruk for sine egenskaper som lagbygger, ikke
minst fordi bedriften har en
verdiplattform han føler han
virkelig kan stå for.
– Åpen, ærlig og ordentlig er
begreper som samler oss i utfordringen med å oppnå gode
resultater gjennom å gjøre en
skikkelig jobb til rett tid og med
rett kvalitet, sier han.
Denne holdningen kan han
ta med seg rett ut på treningsfeltet i møtet med unge jenter
og gutter som ønsker å utvikle
seg som spillere.
– Vår oppgave som trenere
er å være til stede og legge til
rette for dem som virkelig ønsker å spille fotball.
Kravene til spillerne om
opptreden, oppmøte og innsats blir naturlig strammere etter hvert som de blir eldre.
– Det å være med på et team
som skal presetere på sitt beste
er forpliktende, sier han.
Åpen
og ærlig
lagbygger
I støpeskjeen
I år er prosessen med å hente
hjem Meløy Fotballklubb fullført. Målet nå er å etablere Meløy FK-lag på både junior- og seniornivå for begge kjønn.
– Vi må bygge videre på de
talentene vi har og samle oss
under en felles paraplyorganisasjon, sier Karlsen.
Han snakker om å gi et fullverdig tilbud til guttespillere
som for fire-fem år tilbake ble
kretsmestre i 7-er fotball og
jenter som ble kretsmestre i
fjor etter å ha oppnådd tredjeplass i Norway Cup.
– For fire år siden etablerte
vi juniorlag sammen med Ørnes IL. Nå har vi muligheten til
å bygge opp noe som kan gi seniorspillerne i Meløy mulighet
til å utvikle seg til toppnivå, sier
Sture Karlsen.
Meløy videregående skole - Voksenopplæring (MVS-VO)
Tømrerfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Nytt kurs starter uke 6 med samling èn ettermiddag i uka fram til eksamen juni 2011.
Bjørn Kristian Kildal, faglærer.
Påmelding på sms til 920 77 797, snarest.
5
FEBRUAR 2011
g
Nye muligheter. Til tross for ti
kuldegrader utendørs kan fotballtrener Sture Karlsen rope sine
meldinger til spillerne uten tegn til
frostrøyk inne i Meløy fotballhall.
Karlsen deler sin rolle som trener
for Meløy FK med Per Frøskeland
og hjelpetrener Einar Rosting.
Kurset
• utvikler kompetanse på bygging og montering av ulike typer trekonstruksjoner
og innredningsgsarbeid i nybygg og ved rehabiliteringer
• vektlegger utvikling av faglig fellesskap og bransjeforståelse og legger grunnlag
for ei bærekraftig utvikling
• sikrer kravene til helse, miljø og sikkerhet
• ved fullført og bestått opplæring fører opplæringskontoret ved Meløy BedriftsService AS
deg fram til svennebrev. Yrkestittel tømrer.
Avisa Nordland
• lar deg delta i opplæring som fremmer kreativitet, yrkesstolthet, gode og trygge arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere
FEBRUAR 2011
6
Full kontrol
Tar ansvar. Kim Adolfsen (31) (til venstre) og Remi Knudsen (33) er Christen Selstads (52) betrodde menn i støperiet, der polyuretan blandes og støpes på
For mer info, se www.meloyenergi.no
eller kontakt kundesenter 75 72 01 70.
spolene
7
FEBRUAR 2011
l i støperiet
[email protected]
I Semeks plaststøperi er det operatørene som har
ansvaret for kvalitet og utvikling.
Daglig leder i Semek AS, Christen
Selstad (52), har full tillit til Remi
Knudsen (33) og Kim Adolfsen (31).
De to kommer stadig med nye forslag til effektivisering og bedre logistikk i støperiet, der produksjonen
er neste tidoblet siden starten.
– Vi står nærmest utfordringene
og er de første som ser hva som kan
gjøres, sier Knudsen.
Fordelen er at tiltakene kommer
raskt og at operatørene er med på
hele prosessen fra idé til gjennomført tiltak.
– En av de største fordelene ved å
jobbe her er at vi har frie tøyler og
kan planlegge dagene selv, sier
Adolfsen.
Faglig fellesskap
Det lille, lokale industrieventyret på
Neverdal startet på midten av 1990tallet med en forespørsel fra ScanWafer (REC Wafer).
Solcellegründer Alf Bjørseth måtte kutte kostnader og ønsket en lokal leverandør som kunne dreie
spor i wireguidene til bedriftens aller første wafersager.
– I starten kjøpte vi spoler med
plastbelegg fra Sveits. Nå tar vi oss
av hele prosessen selv fra påstøping
av plast til montering av guider i sagene i Glomfjord, sier Selstad.
Den nye avdelingen med plaststøperi ble realisert etter to år med
testing i et prosjekt delvis finansiert
av Innovasjon Norge.
Den viktigste ingrediensen var likevel Semeks egen stab.
– Vi har opparbeidet en kultur
for å jobbe oss fram til løsninger i
fellesskap, sier Selstad
Han har lagt vekt på å ansette
dyktige fagfolk med praktisk sans,
nysgjerrighet og sterk vilje til å søke
enkle, praktiske løsninger.
– Vi har en lav terskel for å prøve
ut ideer, og tenker at vi må tillate oss
å feile for å kunne korrigere oss videre til løsningen er der.
som senere skal bearbeides som wireguider til REC Wafer Glomfjords wafersager.
Fibertilkopling får du gjennom Meløy
Energi. Vi bygger fremtidens nett for TV,
data og telefoni.
Utvidelser
Christen Selstad etablerte seg som
bilmekaniker på Neverdal i 1987 i familiens nedlagte verksted, som
allerede er utvidet i flere omganger.
Bilverkstedet er for lengst fortrengt av ti digre CNC-styrte freser
og dreiebenker, plaststøperi og verksted for produksjon av former til
plastprodukter.
Nå trenger bedriften mer plass
igjen for å kunne satse videre på bearbeiding og sveising av plastprodukter.
– Vi dobler nå produksjonsarealet til tusen kvadratmeter for å få
bedre lokaler for støping av plastprodukter og prefabrikasjon av nye
produkter innen plast og polyuretan.
Teknologien Selstad bygger på
utvikles i samarbeid med en fransk
leverandør, som også har laboratorium for testing og dokumentasjon
av produktenes egenskaper.
En annen viktig partner er Industrivisualisering (Invis) i Glomfjord,
som blant annet sørger for supernøyaktige arbeidstegninger og digitale 3D-modeller av produktene.
– Vi ser et stort marked for plast
innenfor både offshore, skipsfart og
landbasert industri. Dette er produkter som kan erstatte stål og aluminium.
Og når tiden er inne skal deler av
produksjonen flyttes til industriparken i Glomfjord, der Selstad har sikret seg opsjon på ei tomt på tre dekar.
Tålmodig utvikling
Selstads vilje til å satse bygger likevel aller mest på en grunnleggende
tillit til staben, som han ikke trenger
å detaljstyre.
– Vi har fått til fantastisk mye
sammen, sier han.
Resultatene finnes igjen i mange
store og små løsninger og produkter. Noen har spart kundene for
enorme kostnader. Andre er enkle
og praktiske forbedringer. Felles for
mange av dem er tålmodig produktutvikling.
– Det hender vi får oss et slag i
trynet når det viser seg at løsningen
ikke holdt. Da er det bare å jobbe videre og se på de nye erfaringene
som en gevinst, sier Selstad.
Kystveien 4, 8150 Ørnes
FEBRUAR 2011
8
[email protected]
De har rett til skoledager uten krenkelser, der alle kan
føle seg velkomne og trygge.
Slik er ikke virkeligheten.
Tvert om.
En typisk dag på Ørnes skole preges
av at flere elever og lærere må regne
med å bli krenket på måter som forsurer hverdagen deres.
Det viser dette intervjuet med elevrådet ved Ørnes skole: De som utsettes
for nedverdigelser må regne med en
jevn strøm av daglige krenkelser som
ikke nødvendigvis kan slås ned på som
mobbing eller diskriminering.
– De som krenker gir blaffen i hvordan andre føler seg og har det, sier
elevrådsmedlem Robin Hansen (14).
Straks Mitt Meløy har forsikret at
ingen av de som krenker eller utsettes
for krenkelser skal identifiseres, kommer eksemplene på rekke og rad. Dina
Elisabet Knudsen (14) deler en typisk
situasjon hentet fra salget av melk.
– Jeg har sett eksempler på at venner får kjøpe først bare for å være ekkel
mot andre som står først i køen, sier
hun.
– Det er ikke uvanlig at elever hakker på andre elever ved å gjenta og
gjenta ting de har sagt som er feil
mens andre hører på, sier Lillian Solbakken (13).
Trøbbel i klasserommet
Elevene mener det er stor forskjell på
lærerne. Noen oppnår respekt og jevnt
over et godt arbeidsmiljø i klasserommet. Andre ikke. Og noen ganger kan
det gå riktig galt.
– Det er vanskelig å respektere en
lærer som roper til elever for å få kontroll, sier elevrådsleder Oda Kristine
Breckan.
– Det kan skje når en lærer er blitt
krenket av en elev. Da blir vi andre sittende og lure på hvem vi skal føle sympati for, legger hun til.
Hun snakker på vegne av de andre,
uten å avsløre hvilke klasser dette gjelder. Bare at det skjer.
– Det ville vært bedre om læreren
tok eleven ut av klassen og varslet rektor slik at vi fikk jobbe videre, sier hun.
Robin Hansen har overhørt en lærer ta igjen ved å si til andre at vedkommende hadde mistet respekten for en
klasse.
– Jeg tror ikke dette hadde skjedd
dersom læreren hadde hatt respekt for
elevene på forhånd og tok hver enkelt
på alvor.
Han mener det eksempelvis kan
handle om å forstå at det kan føles
krenkende for noen elever om læreren
avslører for klassen at vedkommende
strever med å forstå et faglig problem.
Elevene viser til lærere som forlanger snorrette pultrekker og at elevene
må sitte forovervendt, rett i ryggen og
med full kontroll over ransel og pult.
– Slike regler føles som kollektiv
straff. Det bare irriterer oss og fører til
at vi jobber mindre, sier Breckan.
Den sterkestes rett
I gangene og i skolegården gjelder det å
sikre seg en trygg plass i en gjeng eller
klikk. For her handler det om hvem
som har makta.
– Det er de sårbare, de som blir gående alene og de som er sammen med
elever med lav status som er mest utsatt, sier Breckan.
De med høy status, de populære,
ser ut til å oppføre seg på måter som
kan oppleves som krenkende uten at
de tenker nok over det.
– En vanlig metode er å stirre eller å
himle med øynene til andre, sier hun.
De mer direkte metodene elevene
nevner er bruk av ironi, sarkasmer og
mer eller mindre åpen baksnakking.
De innser at det kan være vanskelig
å avdekke og slå ned på slik atferd. Årsaken er at psykiske blåmerker er usynlige, og at det er komplisert å bevise at
krenkelsen ble utført med overlegg eller med den hensikt å få andre til å føle
seg krenket.
Krenkel
Mener seg misforstått
Samtidig har ungdomsskoleelevene en
væremåte de mener de voksne må sette seg inn i og bare godta.
– Mye av det vi sier eller gjør er småting som alle må regne med. Det å si
«din dust» til noen er en del av vår væremåte, sier Vilde Steinåmo (13).
Eskil Evjenth (15) synes ikke problemer med krenkelser er så stort som det
kan se ut som.
– Jeg synes miljøet fungerer greit.
Elever som ble mobbet eller plaget på
barneskolen får nye muligheter her,
sier han.
Fikk det bedre
Elevene forteller at problemet med
krenkelser og retten til et godt psykososialt skolemiljø ikke tas opp i klassens time, noe de heller ikke tror vil
fungere.
– Det kan være vanskelig å ta opp
personlige ting i fellesskapet, sier Breckan.
Vilde deler en erfaring fra barneskolen, der lærerne tok tak i et klassemiljø
som var kommet ut av kontroll.
– Vi fikk det mye bedre i klassen
etterpå, sier hun.
Det ideelle ville være at lærerne ønsket å ha et åpnere forhold til elevene
sine, mener Breckan.
– Vi ønsker at lærerne skal tar mer
initiativ til å snakke med elever de må
forstå har det vanskelig eller bare en
dårlig dag, sier hun.
Ikke bare på Ørnes
Etter også å ha møtt elevene i Meløy
ungdomsråd (MUR) synes det helt
klart at historiene fra Ørnes skole er typiske for miljøet på ungdomsskolene i
kommunen.
MUR-leder Pernille Frøskeland uttaler seg på vegne av de andre, og forteller at det pågår en statuskamp rundt
om i skolegårdene.
– De populære plager de med lav
status for å gjør dem enda mer til tapere, sier hun.
Og det hjelper ikke å varsle lærere
om slike opplevelser.
– De sier bare at den som er krenket
ikke må ta det inn over seg uten å foreta seg noe mer, sier hun.
Hva mener så elevene må gjøres for
å få en slutt på krenkelsene?
– Det er håpløst om ikke de som
krenker tar inn over seg hvordan det
kan føles å være utsatt, sier Frøskeland.
fakta
Bakgrunn
n Fylkesmannen har gjennom tilsynsbesøk høsten 2010 ved Spildra skole (1.-7.
klasse) og Ørnes skole (8.-10. klasse) slått fast at de voksne har ulik oppfatning av hva som skal regnes for krenkende atferd, terskelen for å gripe inn og
om når ledelsen skal varsles.
n Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
som fremmer helse, trivsel og læring.
n Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt
miljø, der alle elever kan oppleve trygghet og tilhørighet (opplæringsloven, §
9a).
n Etter tilsynsbesøket har Ørnes skole utarbeidet dokumentet «Plan for arbeidet
med elevenes psykososiale miljø», som nå er tilgjengelig på skolens hjemmeside.
n Her er begrepet «krenkende atferd» definert som:
Mobbing, diskriminering og rasisme.
Enkeltstående, nedsettende ytringer om utseende eller funksjonshemninger.
Ord eller handlinger som kan virke sårende eller ydmykende, eller som er ment
for å isolere/ekskludere en annen person fra fellesskapet.
Enkeltstående fysiske handlinger som påfører en annen person skade eller
smerte.
Åpenhjertige. Elevrådsmedlemmene Robin Hansen (14), Lillian Solbakken (13), Vilde Steinålærere og elever på skolen de går på.
9
FEBRUAR 2011
lser er daglig kost
a
m
e
t
TØFF
SKOLEHVERDAG
mo (13), Dina Elisabet Knudsen (14), Oda Kristine Breckan (15) (leder) og Eskil Evjenth (15) snakker åpent om det de oppleverer som krenkelser mellom elever og mellom
FEBRUAR 2011
10
Sissel Aga Hansen (43),
Tjongsfjord
– Unger er ulike og har ulik terskel for hva de tåler. De som ber
om det må få være i fred. Ingen
kan være venner hele tiden.
Odd Inge Gundersen (43),
Glomfjord
– Jeg ønsker nulltoleranse for
krenkelser og forutsigbare grenser. Lærere må være våkne og
tydelige grensesettere.
Arnt-Børre Martinussen (41),
Halsa
– Knuffing bør ikke være tillatt.
Unger har individuell terskel for
hva de tåler. Den som blir utsatt
har et ansvar for å si fra.
Trygve Danielsen (42),
Ågskardet
– Gutter blir lettere oppdaget
enn jenter, som kan såre og
ydmyke andre mer i det skjulte
med baksnakking og blikk.
Solveig Myrvoll (65),
Tjongsfjord
– Litt erting må elevene tåle,
mens sjikane som kommentarer
på utsende og klær ikke kan
godtas.
Stig Mathisen (44),
Halsa
– Krenking av andre er ikke
akseptabelt uansett, selv om det
er individuelt hvor mye den
enkelte kan tåle.
Åpenhet
og grenser
FAU ved Ørnes skole vil gjerne ha et
ord med i laget om premissene for
elevenes psykososiale skolemiljø.
– Skolen er en vesentlig del av oppvekstmiljøet for
våre unger, og vi ønsker å bidra i arbeidet med å forbedre skolemiljøet.
Det sier leder av foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)
ved Ørnes skole, Toril Svendsen.
Elevenes historie om hva de ser og opplever på
skolen (se foregående sider)
har gjort henne, Jim Follå og
Geir Inge Hansen betenkte.
tema
De viser til høstens trivselsundersøkelse, der 60
prosent av skolens elever
svarer at de varsler når de
ser mobbing. Samtidig svarer nesten 40 prosent at lærerne griper for lite inn ved konflikter og bråk.
Dette bekrefter funn i Fylkesmannens rapport,
som viser at de voksne på skolen ikke har felles forståelse av hva som kan være krenkende atferd og
hva som må til for at de skal gripe inn.
– Det virker som om elevene er en ubrukt ressurs.
Vi bør ha tillit til det de sier om sitt eget skolemiljø.
Samtidig bør elevene i større grad få medansvar for
miljøet i klassen, sier Geir Inge Hansen. Det som får
foreldrene til å stusse mest, er likevel det at lærere
lar seg provosere av enkeltelever og tar oppgjøret i
klassen.
– Dersom det er slik at lærerne mangler kompetanse på å hanskes med problematferd, må rektor
eller skoleeier sørge for at de får det, sier Hansen.
De tre tillitsvalgte foreldrene er samstemmige i
at konflikter mellom enkeltelever og lærere må løses
utenfor klasserommet.
Det bør heller ikke være noe nederlag for en lærer
å vedgå det dersom problemene tårner seg opp.
– Ut fra det elevrådet forteller kan vi få inntrykk av at
det ikke er åpenhet om det
psykososiale miljøet
mellom lærerne, sier Follå.
De tre minner om at arbeidet med det psykososiale
miljøet må være en pågående prosess året rundt.
– Lærere er ledere som bør arbeide profesjonelt
med dette. De kan lære av og støtte hverandre, sier
Svendsen.
Skolens regime for det psykososiale miljøet må
uansett hvile på et fundament av tillit og respekt,
mener foreldrene.
– De voksne på skolen må sørge for at elevene får
tillit til dem som grensesettere, sier Svendsen.
TØFF
SKOLEHVERDAG
Greta Kjerpeseth Andersen
(66), Glomfjord
– Voksne må gripe inn ved
kommentarer til klær og utseende, også via sms og internett.
Jøran Andersen (40),
Glomfjord
– Lista for hva som kan aksepteres må legges ut fra tålegrensen for de sårbare. Det må være
nok når den som blir utsatt for
krenkende atferd sier stopp.
Linn-Therese Nilsen (16),
Glomfjord
– Lærerne må passe på hele tiden, noe de gjør for lite i dag.
Det er jo lett å se på folk om de
blir såret eller lei seg for noe.
Ørjan Gornitshni (38),
Glomfjord
– Krenkelser er tabu blant lærere, også når det gjelder dem
selv. Det bør være åpen dialog
mellom lærere og elever.
Roger Stormo (48),
Ørnes
– Våkne voksne bør ha nulltoleranse når noen er ekkel mot andre. Ungene trenger å lære seg
hvordan de skal opptre og at de
skal respektere hverandre.
Vil gjerne bidra. Medlemmer av foreld
om hva som kan være krenkende og hvo
Line Helene Evjen (32),
Sandhornøy
– Det er en del av lærernes jobb
å se til at ingen krenkes. Det er
vanskelig for unger å si fra selv
at de føler seg krenket.
11
FEBRUAR 2011
Ernst Ringøy (21),
Halsa
– Grensen er nådd når den som
blir utsatt føler at det blir utrivelig. Mye foregår i det skjulte.
Alle kan lære seg å sette grenser
for hva andre kan tillate seg.
Per Hansen (64),
Halsa
– Den som blir plaget kan være
redd for å bli anklaget for sladring og risikere enda mer. Lærere bør være føre var og
reagere før det er for sent.
Sverre Torkelsen (30),
Halsa
– Det bør reageres tidlig fordi
det som oppleves som krenkelser kan starte som uskyldig
erting. Lærere bør likevel ikke
involvere seg for mye.
Christoffer Bye (20),
Ørnes
– Kompiser kan tillate seg ganske mye knuffing. Det er lov å si
fra om det går for langt – ellers
kan det jo virke som om noe er
greit selv om det ikke er det.
Karl Buvik (84),
Glomfjord
– Unger er ulike. Det en synes
er greit kan en som mer følsom
reagere på. Det er viktig at lærere gjør seg kjent med den enkelte og hjelper til.
Ann Andersen (39),
Glomfjord
– Jeg ønsker nulltoleranse for
sårende og ydmykende atferd,
ord og kommentarer, selv om
noen kan tåle mer enn andre.
drenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ørnes skole, Jim Follå, Toril Svendsen (leder) og Geir Inge Hansen, mener det er åpenbart at elevene selv vet alt
or terskelen for å gripe inn bør legges.
Mette Antonsen (20),
Ørnes
– Krenkelser er uakseptabelt.
Voksne må gripe inn allerede
ved første tilløp. Det er viktig å
ta elevene med på å diskutere
hvor grensene bør gå.
Johanne Mikkelborg (16),
Reipå
– Lærerne bør gripe inn selv
som elevene ikke sier ifra om at
de er blitt krenket. Dette er noe
som må tas med en gang.
Bitta Mikkelborg (48),
Reipå
– Det bør være lav terskel for å
gripe inn. Lærere bør lytte til
eleven uansett hva de selv tenker. En elev som virker tykkhudet trenger ikke være det.
Rune Severinsen (28),
Ørnes
– Lærere bør gripe inn så tidlig
som mulig og sjekke hvordan
eleven har det. Hvordan den
enkelte føler seg er både person- og kjønnsavhengig.
Ellinor Bergli (64),
Glomfjord
– Det er viktig å lytte til elevene,
og gjøre seg kjent med den enkelte. Det er ikke alle som sier
ifra fordi de er redd for å sladre.
Julie Andersen (38),
Ørnes
– Det er viktig at de voksne er
årvåkne på småting som foregår
i klassen og som kan være sårende. Det bør være mer åpenhet i klassene om det som skjer.
FEBRUAR 2011
12
Stikkende
underholdning
Å lage russerevy er
fryktelig mye
arbeid. År etter år
tar russen i Meløy
på seg oppgaven.
– 17. og 18. februar inviterer vi til russerevy i
Meløy kulturhus.
Nå jobber vi knallhardt for å få ferdig de siste detaljene, forteller revygeneralene Truls Eiler
Eliassen og Jørgen Aunet
Hestdahl (begge
18).
Ungdommen
gjør alt selv
for å underholde som best
de kan. Tekstskriving,
band, koreografi, kostymer, øving og sangnummer er blant det som skal
ordnes før ungdommen
Tekst og foto: Jonas Bjørkli
skal entre scenen midt i februar.
– Etter og ha skrevet ned alle
ideene starter vi med brainstormingen rundt de enkelte ideene
og finner ut hva som kan gjøres
med de. Deretter skriver vi litt og
begynner øvingene, forteller Eliassen.
Underveis i øvingene blir sketsjene utviklet, og nye elementer
kommer stadig til.
– I den siste tiden har vi prøvd
å følge med på alt det rare som
har skjedd, både i Meløy, men
også det som er rart i verden, forklarer Eliassen.
Ingen kan med andre ord føle
seg helt trygge i det de trår inn i
salen under årets revy. Men som
vanlig er det en spesiell gruppe
som må være ekstra på vakt.
– Selvfølgelig er det lærerne vi
tuller mest med, avslører Hestdahl og Eliassen.
Felles for dem begge er de
er glad i å drive med revy.
Nordnorsk revyfestival annethvert år gjør sitt til engasjementet, men samholdet er det som virkelig lager grobunn for revyen.
[email protected]
– Vi er ikke så mange som er involvert, så vi kjenner hverandre
godt. Det gjør det lettere å komme
sammen og «drite» seg litt ut,
konstaterer de to engasjerte revygeneralene, som har nok å ta seg
til. Og selv om det har vært mye
arbeid og slit, er det i alle fall én
ting som er i sikkert:
– Det blir revy i år også.
Mitt Meløy har spurt revygeneralene og fire andre revydeltakerne om deres forventninger og
oppgaver i årets russerevy. Følgelig kan vi også gi dere noen små
hint om hva som kommer under
årets forestilling.
Tina Silvik (18), Øra
– I revyen skal jeg være både fotballspiller, lærer og gammel kjerring. I tillegg har
jeg vært med på å koreografere dansenumrene som er med. Foreløpig er det to dansenummer som er planlagt, men det kan dukke opp flere. Det er utrolig artig å holde på
med revyen, men det blir deilig å bli ferdig.
Revy er mye stress, men jeg tror den blir
fettbra!
Terje Griegel (18), Ørnes
Kristoffer Pettersen (18), Meløy
– Jeg er vel kanskje ikke den som har vært mest på øvinger, så har egentlig ikke helt kontroll over hva jeg skal gjøre, men regner med jeg skal
drite meg litt ut, rett og slett. Det jeg har fått med meg er at jeg skal gjøre rollen som ordfører. Jeg har gått ei god skole der, så det skal gå bra. Ellers har jeg som mål å finne ut av hva jeg skal gjøre senest fem minutter
før jeg entrer scenen.
– Jeg er russepresident for rødrussen på Ørnes, så det er i hovedsak det
jeg konsentrerer meg om. Det er en ganske tøff oppgave å ta vare på
denne saueflokken. Dersom det viser seg at de klarer å ta vare på seg
selv er nok jeg den som kommer til å ta mest av i russetida. Førsteprioriteten min er at jeg skal være i stand til å holde 17. mai-talen på nasjonaldagen. Når det kommer til revyen så har jeg en god del forskjellige
roller i sketsjer. Blant annet som fotballdommer.
FEBRUAR 2011
13
Utleie og vask av tekstiler
Nor Tekstil AS har vokst kraftig i de siste årene og fremstår
i dag som landets ledende leverandør av vask og utleie av
tekstiler. Selskapet har i alt 19 produksjonsenheter i Norge
som produserer vaskeritjenester primært til helsesektor,
hoteller, industri og handels-servicebedrifter. Vi har en
samlet omsetning på kr 570 mill, og har omtrent
700 medarbeidere.
Til vår avdeling i GLOMFJORD søker vi etter
Produksjonsmedarbeider
Nor Tekstil AS, avd. Glomfjord ønsker å knytte til
seg en ny produksjonsmedarbeider.
Vi ønsker en medarbeider som kan
stå på i en hektisk hverdag, og
som kan vise gode samarbeidsegenskaper med sine kolleger,
og skape resultater.
Jørgen Aunet Hestdahl (18), Ørnes
– Sammen med Truls er jeg revygeneral, og har dermed mange av de samme oppgavene
som han, men jeg har ikke skrevet så mye. Mitt hovedansvar har vært å få kontroll på at vi
har et band som kan akkompagnere sangnumrene under revyen. Bandet skal samles, og de
må tidlig få besifring og låter slik at de vet hva de må øve på. I tillegg er det jeg som ringer
rundt omkring for å ordne en del av de praktiske
tingene, siden Truls ikke tør å ta de telefonene. Revyen i år virker veldig lovende. Dersom vi klarer å få med
alle som har sagt de skal være med så blir det bra!
Viktige egenskaper er godt humør,
utadvendt og serviceinnstilt.
Det er et krav at alle søkere må
kunne beherske norsk muntlig.
For ytterlige opplysninger ta
kontakt med Valter Pedersen
på mob. 415 62 153 eller på
mailadresse
[email protected]
Send kortfattet søknad med
din cv, gjerne på mail til
[email protected]
eller til følgende adresse:
Nor Tekstil AS, avd. Glomfjord
Lars Evensensvei 22,
8160 Glomfjord
Søknadsfrist: 20. februar 2011.
Truls Eiler Eliassen
(18), Stia
– Som revygeneral sammen
med Jørgen har jeg det overordnede ansvaret for revyen. Det vil si at jeg har dratt i
gang hele greia, bestemmer
når vi skal ha møter om revyen, og når vi skal ha
øvinger. Ellers har jeg også
skrevet mange av tekstene
til revyen i år. Det er ganske
utfordrende å være revygeneral da det ikke er like lett å
få tak i alle sammen hele tiden. En stund var jeg mest
spent på om vi i det hele tatt
ville komme til å klare å
gjennomføre revyen, men
det føler jeg meg sikker på
nå at vi vil få til.
Ulrikke Berg Andreassen (18), Ørnes
– Å lage revy er kjempeartig, og jeg har mange forskjellige roller. I
ett sangnummer er jeg fjortis, mens jeg i andre nummer er gammel kjerring og lærer. Ellers har jeg vært med og skrevet på en del av
numrene. Selv om det er artig å jobbe med revyen kan jeg ikke si at
jeg supergleder meg til forestillingene. Jeg kommer nok til å være
ganske så nervøs før vi skal gå på scenen.
FEBRUAR 2011
14
Innflyttern
Trine Wetteland
Alder:42 år
Arbeidssted: Leder av tildelingskontoret i Meløy
Flyttet fra: Stavanger
Ble Meløyfjerding: 2008
1. Hvorfor flyttet du til Meløy?
– Det var på grunn av Frank (Meløysund, journ.anm.), min ektemann. Vi traff hverandre i syden og det var kjærlighet ved første blikk. Deretter var vi sammen i et
års tid før jeg flyttet opp hit. I og med at jeg ikke hadde barn var det jeg som var mest mobil, og det ble naturlig at jeg flyttet hit opp. Før jeg kom hadde jeg også
sikret meg et engasjement som jeg gikk inn i her. Men det var kjærligheten som var motivasjonen.
2. Hva er det beste med Meløy?
– Der må jeg være så ærlig å si Frank der og. Det var jo tross alt derfor jeg flyttet hit. Men utover det er det jo også en helt fantastisk fin natur
som jeg er blitt veldig glad i. Vi har en hund, en husky, som vi går mye på tur med. Både på ski, og langs veiene. Dessuten er det jo en hel
masse spennende folk å møte.
3. Hva er typisk for meløyfjerdingen?
– At folket er så ujålete og uhøytidelige. Folk er veldig naturlige. Har bena godt plantet på jorda, men samtidig veldig
rett fram. Og som sagt er det også mange spennende og kjekke mennesker her oppe.
4. Har du kommet for å bli?
– Jeg er her nå og det er det jeg forholder meg til. Jeg har funnet en jobb jeg trives med, og vi har kjøpt hus i Spildra. Framtiden er det imidlertid vanskelig å spå
om, så hvor vi er om noen år vet man aldri. Men nå er jeg her, og jeg trives
godt. Det forholder jeg meg til.
5. Hva kan Meløy bli bedre på?
– De bør vel kanskje være bedre på dette med å være nyskapende
og litt mer forutseende. For eksempel rundt boligsituasjonen i
Meløy. Kanskje man kan bli bedre på planlegging og iverksetting av
tiltak på forhånd, før problemet oppstår? Ellers savner jeg en skikkelig kafé, slik som Kafé Kafka i Bodø, for eksempel.
Tekst: Jonas Bjørkli
[email protected]
Foto: Hans Trygve Holm
[email protected]
Utflyttern
Elisabeth Sørgård
Alder: 22 år Arbeidssted: Student ved politihøgskolen
Bosted i dag: Bodø Flyttet fra Meløy: 2007
1. Hvorfor flyttet du fra Meløy?
– Jeg flyttet fra Meløy fordi jeg skulle inn i militæret, og da hadde jeg ikke så mye valg. Da dro jeg først til Sessvollmoen og deretter til
Håkonsvern. Da militærtjenesten var over gikk jeg rett over til politihøyskolen, så det har gått radig unna.
2. Hvilket forhold har du til Meløy i dag?
– Jeg har et veldig godt forhold til Meløy i dag. Det er alltid veldig trivelig å dra tilbake dit. Spesielt om sommeren når vi kan dra ut med nordlandsbåten for å fiske. Det er kanskje våren og sommeren jeg liker best. Om vinteren er det jo mange som drar til alpinbakken, men jeg er ikke
helt der.
3. Føler du deg som meløyfjerding eller bodøværing?
– Hehe, det er helt klart meløyfjerding. Er da ingen bodøværing, jeg? Skulle jeg bli det måtte jeg nok ha bodd her veldig lenge. Det er Meløy jeg
er født og oppvokst i, og skal jeg føle meg som noe annet må jeg nok ha mye lengre tid. Det handler jo litt om identitet, og egentlig tror jeg
aldri jeg blir noe annet enn meløyfjerding.
4. Kommer du noen gang til å flytte tilbake?
– Det et ikke helt utenkelig det. Som politi kan det være vanskelig å få jobb, og det er jobbmulighetene som avgjør. Men jeg ser absolutt på det som en utfordring å komme til Meløy
som politi. Det er jo en rolle der man blir svært synlig, og man må være ganske sikker
på at man klarer å håndtere den situasjonen som det er. Men jeg tror at så lenge
man er hyggelig og oppfører seg bra så går det fint.
5. Hva har Meløy som Bodø ikke har?
– Stillheten. Det er jo ikke den flystøyen der som i Bodø. Men på den annen side
så har man nok det meste i Bodø som Meløy også har, selv om jeg nok ikke er den
flinkeste til å benytte meg av bodønaturen. Men dersom jeg skal dra fram en ting vil
jeg nok framheve dette med samholdet som man får på mindre plasser. Et godt
eksempel er jo det man har fått til med fotballhallen på Reipå, som svært mange støttet
opp rundt.
Har du tips til ut- og innflyttere? Send forslag til [email protected]
FEBRUAR 2011
15
Velg mellom
12 måneder + 4 uker gratis: kr 2 285,6 måneder + 2 uker gratis: kr 1 215,Tilbudet gjelder ikke-abonnerende husstander (ikke vært abonnent de siste 3 mndr). Portotillegg
utenfor Nordland. De første 7 stoppdager refunderes ikke. Fakturaomkostning kr 25,- (frafaller ved
bruk av avatalegiro eller e-faktura)
AN1104
Bestill på www.an.no
på e-post: [email protected]
eller telefon: 75 50 00 00
www.an.no
Førr dæ - hver dag!
75 50 00 00
FEBRUAR 2011
16
Tekst og foto: Rune Slyngstad
[email protected]
Ville hjem. Isabelle Iversen Skoglund er nyutdannet frisør, og hun har åpnet salong på Halsa. Her klipper hun sin mor, Annika Iversen, som er glad for at datteren har fått
oppfylt sin drøm.
Drømmen
er oppfylt
Hun var ikke mange år da hun bestemte seg
for å bli frisør. Halsa klipp & stuss har fått
en god start.
Isabelle Iversen Skoglund (20) åpnet salongen i bygget til Halsa
auto 12. januar.
– Det er vel neppe den beste tiden på året å åpne en salong på,
siden de fleste var nyklipt til jul,
men det har gått veldig bra.
Mange dager har det vært helt
fullt her. Nå ser jeg bare fram til
fortsettelsen, for jeg er ikke i tvil
om at dette kommer til å gå bra,
sier den nyutdannede frisøren fra
Halsa.
Bra tidspunkt
Utdanningen tok Isabelle Iversen
Skoglund i Bodø, mens hun fikk
sitt fagbrev etter lærlingetiden
ved Hairlines i Glomfjord før jul.
Tidspunktet kunne ikke vært bedre for en nyutdannet frisør som
ville tilbake til hjembygda for å
utøve yrket sitt.
– Frisøren på Engavågen, Eva
Therese Dahl, sluttet sin virksomhet og flyttet herfra. Jeg fikk kjøpe
en del utstyr av henne samtidig
som det brått ble et større marked
for meg her i sørbygda, sier Isabelle.
God støtte
Hun har hatt god hjelp av forel-
drene sine til å pusse opp lokalene
og montere utstyret. Hun har investert 150.000 kroner. Det inkluderer innkjøp av en solseng som
er plassert på et rom ved siden av
frisørlokalet.
– Mamma har støttet meg veldig, sier hun, mens hun klipper
håret til sin mor.
– Jeg synes det er flott at min
datter får muligheten til dette.
Det er bra at hun får gjøre det hun
har aller mest lyst til. Isabelle har
hatt dette i tankene sine siden
hun klippet håret på dukkene sine
fra hun fikk lov til å bruke saks,
smiler Annika Iversen.
Sterke bånd
– Jeg er sterkt knyttet til hjembygda mi og familien min. Kjæresten
min er fra Ågskardet. Begge har
lyst til å bo i Meløy. Akkurat nå tar
han videreutdanning som maskinist i Bodø. Når han blir ferdig
med utdannelsen, kan vi like godt
bo her, sier Isabelle.
– Hvilke egenskaper er viktig å
ha for en frisør bortsett fra det å
kunne det tekniske ved faget?
– Man må være serviceinnstilt,
blid og imøtekommende. Det er
også viktig å være tålmodig. Jeg er
en sosial person som er veldig
glad i å prate. Det er ikke alle som
ønsker å si så mye. Da må jeg
være profesjonell og ta det med
ro med snakkingen, smiler hun.
Kreativt yrke
Isabelle Iversen Skoglund har
klare meninger om hvorfor hun
synes frisøryrket er topp:
– Det er sosialt og kreativt, og
jeg gjør aldri det samme, sier hun,
og hevder at hun har lagt seg på
en prislinje som er mer en konkurransedyktig i forhold til det
som er vanlig i større salonger.
Unge kunder
– Hva skal du gjøre for å få de
unge til å klippe seg hos deg og
ikke hos de store frisørsalongene?
– Jeg har faktisk hatt veldig
mange kunder mellom 20 og 30
år. De tar gjerne også med seg barna sine, sier den nybakte frisøren,
som har dette å si om framtiden.
– Jeg ser veldig lyst på dette.
Det gjør jeg virkelig, sier Isabelle
Iversen Skoglund, med full støtte
fra sin mor.
FEBRUAR 2011
Avisa Nordland
Glomfjord
Kiropraktikk
Avisa Nordland
17
Lars Evensens vei 4, Glomfjord
NY TOPPMODELL!
t
* Te s t e
er
es
Te
pris!
Tilbuds
E9
H
ig
kn
is
a
k
• Ikke nødvendig med henvisning fra lege
Sv
• Sykemelder og henviser til legespesialist
av
• Henviser til røntgen, CT og MR
Fo
rs
kn
in
gs
in
s ti
tu t
LKE
. H
E9
LK E ha r o
bes
pp nådd
).
• Høy kompetanse på akutte og kroniske
plager i muskler og skjelett
O
te C
P
(e
ffe
k
tf
ak
to
r
• Time på dagen
eks. montering
Timebestilling 971 12 831
CS/CU-HE9LKE Max varmekapasitet 6500W
• Nominell COP (effektfaktor) 5.52 (fabrikkdata)
• Effektforbruk, varme min - max: 115 - 1720W
• Kapasitet, kjøling min - max: 600 - 3000W
Peer og Ståle ønsker gamle og nye pasienter
velkommen!
Avisa Nordland
Tlf. 901 14 775 www.altoservice.no [email protected]
K.Hansen Optik Glomfjord
VI UTFØRER
SYNSUNDERSØKELSE
AV BARN OG VOKSNE
Lave priser. Alltid.
- Kontaktlinsetilpasning
- Brilletilpasning
- Uttak av vernebriller
- Salg av brilleinnfatning
og solbriller
- Trykkmåling
FORLENGET
ÅPNINGSTID
LØRDAGER
TIL KL. 21.00
ÅPNINGSTIDER:
Mand-fred kl. 09.00-22.00
Lørdag kl. 09.00-21.00
Timebestilling hos Glomen Helsehus
på tel. 75 72 19 50
Coop Prix Ørnes
www.coopnordland.no
FEBRUAR 2011
18
Fyller bygda
Noen bygder er fornøyd om
de har ett barnekor.
På Halsa har de tre,
takket være disse damene.
Og de synes langt fra at det er et ork å bruke
så mye av fritiden sin på å dirigere og holde
orden på 17-18 barn.
Alle tre korene har nemlig så mange aktive hver.
De utfyller hverandre, og korene har
hvert sitt konsept. Halsa soulchildren har
med barn fra 5. klasse og oppover. Ranveig
Sørensen og Eli Halsos er dirigenter.
– Vi følger det samme konseptet som
Oslo soulchildren. Vi får alt av noter derfra.
Det er et kristent budskap i sangene og tekstene, sier Ranveig Sørensen (30). Eli Halsos
kunne ikke være med på kveldsmøtet med
Mitt Meløy.
Sosialisering. Soulchildren-bevegelsen er
spredt over hele landet, og kan gjerne
sammenlignes med det som en gang het
Tensing.
– Da jeg selv var på den alderen, ga det
masse glede å være med i et kor. Jeg ønsker
at andre skal få oppleve det samme. Å
synge i kor er rett og slett artig, og den sosiale biten og de andre aktivitetene vi steller i
stand er også viktig, sier Ranveig Sørensen.
Tøffe øvinger. Ann Helen Nilsen (35) er
leder for Kenanya. Hun har med barn i fra
6. klasse og oppover. I dette koret stilles
det en del krav om innsats og ferdigheter.
– Alle får prøve seg på å synge solopartier på øvingene. Det vokser de på. Vi har tøffe øvinger, og jeg forsøker å hente mest
mulig ut av dem, sier Ann Helen Nilsen,
som selv er med i Meløy sitt store damekor,
MeSDames.
– Sang og musikk betyr så utrolig mye
for meg. Det er så givende å lære barna å bli
glad i å synge.
Jeg får gåsehud når de øver. Jeg er krevende og streng. Noen synes at det kan bli
litt for alvorlig. Derfor er det fint at vi har
tre kor slik at barna og ungdommene får
19
FEBRUAR 2011
[email protected]
med sang
Ildsjeler. Ranveig Sørensen (t.v.), Ann Helen Nilsen og Inger Helle dirigerer hvert sitt barnekor på Halsa.
Dirigentene samarbeider så godt de kan, og de spiser gjerne kveldsmat sammen på kjøkkenet i Halsa kirke.
mulighet til å velge, mener Ann Helen Nilsen. Hun fortsetter:
– Det er jeg som plukker ut sangene. I repertoaret vårt fins alt mulig. Vi synger både
«In the ghetto» og «Somewhere over the
rainbow». Vi er så heldig å ha en fast pianist
i Kenanya, nemlig Oliver Engstad (13). Han
er så utrolig dyktig.
– Vi synger hovedsaklig barnegospel.
Gleden av å synge gir meg mye. Jeg får mer
energi enn det jeg gir, sier Inger Helle. Etter
hver mandagsøving spiser hun og barna
kveldsmat sammen. Foreldrene støtter
opp, og mange gir seg tid til å spise sammen med oss, sier Inger Helle. Hun synger
selv bygdas voksenkor, Halsakoret.
Menigheten. Inger Helle (38) har lengst
erfaring som dirigent. Hun overtok Halsa
barnekor for drøyt ti år siden. Dette koret er
knyttet til menigheten i Halsa kirke.
Glede og inspirasjon. Også Ranveig Sørensen og Ann Helen Nilsen opplever at
foreldrene og hele bygda støtter opp om
korene.
– Det er kjempepositivt for bygda at vi
har tre kor. Vi behøver dem alle. Foreldrene
er glad for at barna deres får et annet tilbud
enn bare fotball. Samtidig samarbeider vi
med IL Halsakameratene på den måten at
vi slakker av på øvingene og aktivitetene
når fotballsesongen pågår, sier de.
Korene opptrer i mange ulike sammenhenger. De drar rundt i sørbygda for å
synge på institusjoner, og de opptrer veldig
ofte i kirka og i ulike andre kulturmønstringer. De reiser også ut på utflukter med
korene. Halsa barnekor har nettopp vært
på helgesamling sammen i Saltstraumen
sammen med gospelkoret der.
– Folk blir veldig ofte rørt når barn synger. Vi ser noen tårer i øyekrokene ute blant
foreldre og publikum. Å synge i kor gir glede og inspirasjon, sier dirigentene.
FEBRUAR 2011
20
Meløytesten:
[email protected]
Vil til Rana
Lederen for IL Halsakameratene elsker å gå i fjellet, men
prøver å unngå stiene til fjelltrimpostene.
01
02
Hvor mange ganger har du vært på Svartisen?
– Jeg drar dit i alle fall en gang i året.
Trine Solhaug Alder:45
Arbeidssted: Lærer ved Halsa skole
Bosted i dag: Halsa
2 poeng
2
Nevn fem bedrifter som holder til i Glomfjord industripark?
– Miras, REC, MBS, SiTech, Mono og Yara.
3 poeng
03
04
Hva heter artisten fra Meløy som gjorde seg sterkt gjeldene under
siste X-faktor?
– Ingrid Haukland.
3 poeng
Bor du i Meløy om fem år?
– Ja. Hvis jeg ikke blir jaget bort. Ærlig talt, jeg sikker på at jeg blir boende her.
3 poeng
05
Anbefaler du andre å flytte til Meløy?
– Ja, det skulle jeg gjerne ha gjort mer av om det hadde vært leiligheter og hus til
folk. ort mer enn jeg gjør. Men her er jo ikke leiligheter og hus til f
2 poeng
06
Hvor mange generasjoner i din familie har bodd i Meløy?
– Pappa sin familie har bodd her siden 1700-tallet. Mor er fra Rødøy. Jeg har et ønske om en
sammenslåing av kommunene mellom Rana og Meløy.
2 poeng
07
Hvilket år ble Svartistunnelen åpnet?
– I 1987.
3 poeng
08
Hvor mange fjelltrimposter gikk du i fjor?
– En eller to. Går jeg forbi dem, så skriver jeg meg inn. Men jeg går heller i fjellområder der jeg får
være for meg selv.
1 poeng
09
Hvor ofte spiser du gammelsalta sei?
– Kanskje en gang i året. Jeg liker det veldig godt, men det er ikke så lett å få tak i. Min far vil nok
protestere på det.
1 poeng
10
Hvor mange ganger har du vært på Helgelandsbukken?
– En gang, men det er lenge siden nå.
1 poeng
11
Hvor ofte fisker du?
– Vi er ofte ute og fisker, min mann Elling og jeg. Men jeg må som oftest ro. Vi fisker ofte når vi er
på feriestedet vårt i Melfjorden.
2 poeng
12
Hvor mange ganger har du vært på Sommerdagan i Meløy?
– Da jeg bodde i Rana, dro jeg alltid hjem for å gå på konserter og være med. Nå er det mest i
sammenheng med at jeg jobber for IL Halsakameratene.
2 poeng
13
Hvor ofte benytter du deg av kultur- og utelivet i Meløy?
– Jeg er nok ute og spiser fire-fem ganger i året. Dessuten går jeg på en og annen konsert.
2 poeng
14
Hvor mange politiske partier er representert i Meløy kommunestyre? Det er Høyre, AP, SV, Venstre, Samlingslista, SP, KrF og Frp. Det blir åtte.
3 poeng
30 av42 mulige poeng
Vi er i tvil om du i det hele
tatt vet hvor du bor.
Du er ei rotløs sjel som ikke
føler tilhørighet noe sted. En godt
merket tur til en fjelltrimpost
ville nok hjulpet på.
11-20 poeng: Du er det vi kaller en skap-meløyfjerding. Det betyr at det er håp. En
dagstur på ferja i Meløy-bassenget er å anbefale og er kanskje nok til å
rykke opp til neste nivå.
21-30 poeng: Du føler det godt å bo i Meløy og kjenner til og med et lite snev av stolthet
over det. Litt mer jobbing kreves likevel før det kan begynne å lukte
ekte vare.
31-37 poeng: Du har motiver fra Meløy som bakgrunnsbilde både på pc og mobil,
og har kjøkkenhyllene fulle av fjelltrimkrus.
1-10 poeng:
38-42 poeng: Du har røtter i Meløy helt tilbake til vikingtiden, har
alle bind av historielagets årbok «Meløy – den stille fjerding» og deltar på alle lokale festivaler. Med andre ord, en ekte meløyfjerding og
en ordførers drøm!
Hvem mener du bør testes? Send forslag til [email protected]
FEBRUAR 2011
Avisa Nordland
21
Lasagne
Ukens
Knorr, pr.pk
10’er
Tilbudene gjelder f.o.m. 1/2 t.o.m. 5/2 – eller så langt beholdningen rekker.
Kjøttdeig
First Price Epler
1 kg's pose
storfe/kylling, Gilde/Prior, 400g
10’er
22
90
Maks 5 pk. pr. kunde
nt
Enh.pris 57,25 pr.kg
rø
frukt & g
Joker Jektvik
Tlf. 75 09 76 21
Joker Halsa
Tlf. 75 75 05 16
Joker Glomfjord
Tlf. 75 75 21 51
Joker Neverdal
Tlf. 75 75 51 11
Joker Reipå
Tlf. 75 75 08 00
Joker Inndyr
Dersom du ikke finner Ukens Joker i butikken for gjeldende uke, kontakt betjeningen
og få en verdikupong som gir deg rett til å få Ukens Joker til samme pris uken etter.
Tlf. 75 75 72 05
Gla'mandag med gratis Ali kaffe!
Bare Joker har Gla’mandag, med 5% rabatt på absolutt alle dagligvarer. Og nå vil vi at det skal
bli enda gladere! Derfor spanderer vi en gratis pose Ali kaffe på deg, når du handler for over
400 kroner på en mandag. Du får en verdikupong der og da, og den veksler du i en pose gratis
Ali kaffe neste gang du er innom samme uka. Vi vil jo gjerne se deg oftere hos oss! Så legg
handleturen til Joker på mandag, kjøp inn litt ekstra siden du sparer 5% likevel, og topp det
hele med en gratis pose Ali kaffe! En god start på en ny uke? Som vi skulle sagt det selv.
Ali blir du gla' i! Og Joker også.
Trumf-bonus på alt du handler!
Hos Joker får du 1% Trumf-bonus på alt du handler. Du kan når som helst ta ut opptjent bonus i produkter
eller i kontanter. Med Trumf Visa får du hele 3% bonus på alt du handler hos Joker.
Hvordan bli Trumf-medlem?
Det er enkelt og gratis å bli Trumf-medlem. Registrer deg her og nå, og i løpet av 1-3 uker vil du motta
et bekreftelsesbrev med Trumf-kortet. Du vil også motta en e-post med ditt kundenummer og passord. Da kan du
når som helst gå inn på www.trumf.no og sjekke din Trumf-saldo, bestille produkter eller ta ut bonusen i kontanter.
FEBRUAR 2011
22
Drømmer
om irsk aften
fakta
Meløy mannskor, 8157 Meløy
n Meløy mannskor ble stiftet på slutten av 1880-tallet, og fungerte da
n
n
n
n
n
n
mye som kirkekor på øya. Koret hadde et opphold i aktiviteten mellom
1990 og 1998, da Roar Sørgård tak opp tråden etter sin far, dirigent
Rolf Sørgård.
Koret ledes av dirigent Lise Bakke og har 11 medlemmer, hvorav en bor
på Bolga og en på Tverlandet.
Repertoaret er preget av irskinspirerte låter, pub- og drikkeviser, barbershop, mannskorslagere og popmusikk fra 1980-tallet.
Øvingene, som foregår ukentlig tirsdag kveld, fungerer som en sosial
happening på øyas lokale pub, Henrikhålla Kro.
Koret definerer seg selv som en sangglad kameratgjeng.
Kontingenten er på 150 kroner per år.
Meløy mannskor har ingen hjemmeside på internett.
23
FEBRUAR 2011
Meløy mannskor avslutter alltid
øvingene sine med sangen «Dans og
drikk».
Den sangglade kameratgjengen møtes hver tirsdag på
den lokale puben Henrikhålla kro på øya Meløy, der de
svinger litt på Guinness-seidelen og synger drikkeviser så
det durer i veggene.
Dirigent Lise Bakke (31) er stolt av de malmstemte
sangerne sine.
– De er noen kjernekarer som er mottakelig for alle
mine krumspring, sier hun smilende, og legger til:
– Det er lett å være dirigent for et kor med så mange
dyktige og lærevillige herrer. Over halvparten av dem er
faktisk også med i Meløy Hornmusikk.
Med så mye musikalsk erfaring innabords gjør det
ingenting at målsettingen med koret preges
av at ønsket om å ha det trivelig og sosialt
har første prioritet når de møtes.
Sving og sang
Den lettlivede gjengen starter da også alle øvingene med
en pils og sangen «Vårt øl», eller Gambrinius-vise som
den også kalles. Og til avslutning går den faste avslutningssangen «Dans og drikk» gjennom marg og bein med
ekte innlevelse.
For det de elsker å skape er den gode pubstemningen,
og legger på i tykke lag med irske drikkeviser, barbershop
og sing around-sanger.
Meløy mannskor har i den senere tid så langt vært på
turné rett over fjorden til Bolga og Halsa i egne småbåter.
Og til Ørnes med ferga.
Drømmen de bærer på er imidlertid å reise til Irland for
å oppleve det ekte, irske pubmiljøet.
– Der som hos oss er puben en sosial møteplass. Der
kan folk som tilhører mindre lokalmiljø koble ut og dyrke
den befriende stemningen, sier Roger Stub (40).
Han har så langt ikke satt av penger til tiltaket, men synes at det er godt å føle litt sjelefellesskap med befolkningen på den litt større øya i vest. Hans eget hjemsted er
lett å forstå seg på.
[email protected]
– Vi har koret, korpset, puben og samvirkelaget som
våre sosiale møteplasser, og trives med det, sier Stub.
Avhengig
For HelgeTvenning (50) er øvingene blitt en uunnværlig
del av tilværelsen.
Han ble med i det forrige koret en gang på 1970-tallet, og
var snar til å si ja da Roar Sørgård tok opp tradisjonen i
1998 etter at kortet hadde hatt et opphold på noen år –
som en form for generasjonsskifte.
– Du kan si at jeg nærmest er blitt avhengig. Det er artig å synge i et kor, og denne gjengen er svært sosial og trivelig å være sammen med, sier Tvenning.
Det er ikke alltid alle har anledning til å komme på
øvelsene.
– De møter opp de som kan, sier han enkelt.
Tanken på at koret noen gang skulle finne på å gå i oppløsning kan han ikke tillate seg å tenke på en gang.
– Nei, det er ikke aktuelt, sier han.
Blid gjeng. Meløy Mannskor består av: (fra venstre) Per Trygve Olsen, Ole Tvenning, Helge Edvard Tvenning, Geir Helgesen, Roar Sørgård, Roger Stub, Bjørn Solholm, Einar Tvenning, Trond
Skoglund og Håkon Sakkariassen. Dirigent Lise
Bakke foran. Hans Kristian Helgesen var ikke til
stede da bildet ble tatt.
FEBRUAR 2011
24
Revylærer
[email protected]
Sigurd
Det er tirsdag kveld, og lydnivået på Jokern ungdomsklubb på Ørnes er like høyt
som på en gjennomsnittlig klubbkveld.
Det er imidlertid ikke diskotek, men i lokalet flyr seks ivrige barn rundt. Sigurd
Stormo forsøker etter beste evne å instruere.
– Det vi driver med er teatersport. Det
vil si styrt improvisasjon, forklarer Stormo, og setter barna i gang med kasting av
en usynlig ball med lyd.
Siden før jul har Sigurd, og broren Roger, hatt en times revyøving i uka med
opp til 12 barn på Jokern. Bakgrunnen er
et ønske om større rekruttering til revymiljøet på Ørnes.
– Ideen er at vi en eller annen gang der
framme skal ha ei forestilling. Formen
har vi ikke helt bestemt. Det kan bli alt fra
sketsjer, til teatersport eller et teaterstykke, forteller Stormo, som også møter teatersporten for første gang.
Selv om han skal instruere, er det ikke
ennå fritt for at han kommer med noen
spillopper selv innimellom barnas framføringer.
Ung debutant
Den yngste deltakeren i revygruppa er
seks år, mens den eldste er 12 år. De som
er eldre enn 12 år er med i Ørnesrevyens
hovedgruppe. Ifølge Stormo er det en
krevende gruppe å jobbe med.
– Men det har gått veldig greit, og etter
hvert har de sluppet seg mye løs. Teatersport er et verktøy for å tørre å stå på en
scene, og det er det vi trener på, fortsetter
Stormo.
Interessen for tilbudet har vært stor,
og nå vurderer Ørnesrevyen hvordan de
skal håndtere satsingen videre. Det er
ikke plass til mange flere i revygruppa,
men da Mitt Meløy var til stede debuterte Marion Alexandra Brattøy (11) som re-
vyartist. Hun ble kastet rett inn i de ulike
rollene.
– Det var ganske artig. Jeg kjenner ingen av disse fra før så det var litt skummelt
i begynnelsen, sier hun etter øvingen.
Det var faren, Paul Brattøy, som hadde
hørt om øvingene. Marion var ikke vanskelig å be.
– Nå i dag var jo de fleste på hennes alder borte, men det ser jo veldig artig ut.
Det er en fin måte å lære seg å stå foran et
publikum på, fastslår pappa Paul Brattøy,
som avviser at han selv er noe skuespillertalent.
– Jeg kommer nok tilbake neste gang
også, smiler Marion.
Improvisasjon
Fantasien får fritt spillerom med ulike
improvisasjonsleker, og en sketsj blir en
helt annen når man gjør den i operastil. I
en annen lek dikter barna videre på hverandres fortellinger, mens de i en tredje
bytter hverandre ut i en dialog. Det hele
krever stor konsentrasjon og innsats fra
barna.
Dermed blir en time evig nok. Etter en
stund med revyøving blir man fort urolig.
– Å sette opp en revyforestilling er
utrolig mye arbeid, mens teatersport er
en helt ny form. Nå får vi testet det på
barna, og etter hvert kan vi ta med videre
til ungdom og voksne, sier Stormo.
Han tror den nye måten å drive underholdning på kanskje kan friste flere til å
prøve seg.
Løvebakken
– En del vil kanskje kjenne igjen stilen
fra Løvebakken på NRK, forklarer Stormo.
Selv er han nordnorsk mester i revy to
ganger, og er nominert i norgesmesterskap én gang. Han har et brennende ønsker om at revymiljøet ikke skal dø hen.
Da Ørnesrevyen gjorde comeback i
fjor ble vi veldig godt mottatt, så det viser
jo at vi er ønsket. Jeg føler det er bare rett
og rimelig at jeg skal lære bort noe av det
har tilegnet meg i de 25 årene jeg har
holdt på, avslutter Stormo.
– Og snipp snapp snute, så var denne
kvelden ute, improviserer en av ungene
når kveldens øving er over.
John Kildal & Sønner as
E N G AV Å G E N
VI UTFØRER ALT INNEN:
Kommunalteknisk arbeid
Graving - Sprenging
Uttak av tomter
Teknisk isolering
Ventilasjon og kjøkkenventilasjon
Glomveien, 8160 Glomfjord
Tlf. 757 52 474 Fax 757 52 399 Mob. 992 13 498
Rehablitering
av alle typer skorsteiner
Levering og montering av tak, takrenne
og diverse beslag
TA
KONTAKT
MED
K O N TA K T O S S F O R P R I S T I L B U D
Tlf. 75 75 03 60 - 970 00 745 - 415 01 411
Glomveien, 8160 Glomfjord
Tlf. 757 52 474 Fax 757 52 399 Mob. 992 13 498
Avisa Nordland
«Boing!», «Plopp!»,
«Voff!», «Ostekake»,
«Søren». Lyder og enkeltord flyr veggimellom når
barna improviserer på
revyscenen.
25
FEBRUAR 2011
Brennende engasjert. Sigurd
Stormo instruerer ivrig barna i
revygruppa. Debutant Marion
Alexandra Brattøy (i forgrunen
til høyre) følger nøye med, før
hun blir kastet rett ut i rollen
som tulletolk.
-
Beslagarbeider
Pipebeslag
Takrenner
Ventilasjon
Liftutleie
Ta kontakt for fagarbeid!
ØRNES BLIKK
Tlf. 75 75 41 40 - 95 04 71 29
Vi tar det meste innen
SNEKKERARBEID
Tlf 92 20 35 80
Storhaugveien 28, 8150 Ørnes
FEBRUAR 2011
26
Nyfødte. Tvillingene er så ferske
at de ennå ikke har fått navn.
Foreldrene Asgeir og Silje tror alt
ligger til rette for en trygg oppvekst i
Meløy. Toåringen befant seg i barnehagen da Mitt Meløy var på besøk.
Mye tanker
om oppvekst
Med tre barn med seg
til Meløy har Asgeir
Vatndal Johnsen (33)
og Silje Endal (28)
gjort sitt til å snu
befolkningsutviklinga.
I romjula kom de flyttende til Ørnes etter at Johnsen ble ansatt
som ny ungdoms- og fritidskonsulent i Meløy kommune mot
slutten av fjoråret. Sist uke startet
han i jobben, og har klare tanker
om hvordan tilnærmingen skal
være.
– Jeg har lyst å være litt snøplog og brøyte nye veier. For meg
er det ikke noen vits i å komme
hit for å starte opp igjen med alt
det gamle. Hva ungdom behøver
er det viktigste å finne ut, samtidig som informasjon er et nøkkelord, sier han.
Paret har de siste årene bodd i
Tromsø, men med nybakte tvillinger passer det godt å komme
seg litt bort fra byen. Rolige omgivelser på Ørnes er utmerket.
– Dessuten er vi jo fra små
plasser begge to, så vi vet jo hva vi
går til, forklarer Endal. Hennes
foreldre er bosatt i Meløy, og det å
komme nærmere familien er et
svært viktig poeng. Johnsen er
opprinnelig fra Stokmarknes, og
er nå bare en kort tur med Hurtigruten unna hjemme.
– Vi er også svært glad i å benytte oss av naturen, noe vi får
alle muligheter til her. Jeg har
tenkt flere ganger når jeg har kjørt
til Meløy at «her kan jeg godt bo»,
forteller Johnsen.
Nå har tankene altså blitt virkelighet, og paret har allerede funnet seg vel til rette. Savnet etter
bylivet er foreløpig ikke så stort.
– Med så små barn som vi har
nå får vi uansett ikke brukt fasilitetene som byen har. Det frister
vel så mye å ta dem med ut på en
sykkeltur, sier Silje.
De forventer også en mindre
stressende hverdag uten køkjøring og venting.
Korte avstander til ønskede tilbud er også et stort pluss for paret.
Men en ting savner de.
– Jeg skulle ønske det var en
skikkelig kafé, litt slik som Kafé
Kafka i Bodø, sier Endal, som avslører at hun går rundt med en liten drøm om å starte for seg selv.
[email protected]
Men først venter et år hjemme
med tvillingene.
– Så får man se hva det blir til.
Jeg kan gjerne tenke meg en annen jobb enn lærer, konkluderer
hun.
Nå skal de først og fremst finne
roen i den stille fjerding, så vil
trivselen til sjuende og siste avgjøre om de blir værende.
– Men vi kunne godt tenkt oss
et hus eller ei veldig fin tomt, så
dersom noen har noe å selge hører vi gjerne fra dem, smiler paret
lurt.
FEBRUAR 2011
27
min
GJESTESKRIBENT
[email protected]
John Howard Bottolfsen
Alder: 51 år
Arbeidssted: Lektor og
leder for DÅS
(Den Åpne Skolen)
studieverksted Meløy
Framtidens
Nordland har 17 videregående skoler
spredt over et langstrakt fylke. Meløy
videregående med tre avdelinger i Gildeskål og Meløy, har om lag 250 elever
fordelt på programfagene Elektro,
Helse- og sosial, Teknikk og industriell
produksjon, Naturbruk og Studiespesialisering.
Noen mener å huske at skolen
noen år tilbake i tid også hadde tilbud
innen programfagene Salg og service
og Design og håndverk. Det stemmer.
Lav søkning to år på rad førte til at fylkesrådet vedtok midlertidig nedlegging, for så å legge ned permanent det
andre året med lav søkning. Nedleggelsen skjedde til tross for virkelighetsnær undervisning med spennende oppdrag fra Meløy kommune i
forbindelse med Kongens og Dronningens middag i Meløy kulturhus.
Under festmiddagen klappet en tydelig imponert dronning Sonja fram
elever og lærere, hvoretter hun ga en
improvisert tale som gjorde tilstedeværende stolt og glad over at dronningen både så og anerkjente estetisk
kvalitet når hun møtte den- selv i et
slitt – Meløy kulturhus. Også utsmykningen i fellesrommene på ”Meløytunet”, viser at kommunen har vært seg
sitt ansvar og sine muligheter som
oppdragsgiver bevisst.
På tross av alt dette, mistet skolen
tilbudet og fremsto en dimensjon fattigere. Noen år etter spør man seg om
noen savner tilbudet? Tja, var det ikke
mer enn et folkehøyskoleår å regne,
hører jeg deg spørre for mitt indre øre
… Kanskje det. Men kan det ikke like
gjerne tenkes at noen i vårt inntaksområde har behov og lyst til nettopp
et fag som har innslag av det? Tenk
deg år på år med teoritung grunnskole, og så, endelig finne igjen tråden –
på design og håndverk! I tillegg kommer de som tok grunnkurset for å gå
Vg2 frisørfag eller Vg2 blomsterdekoratør andre steder – før de vendte nesene hjem, der opplæringskontoret til
Meløy Bedriftsservice AS, sto parat og
kunne føre dem fram til fagbrev i
blomsterdekoratørfaget.
Status er at fire unge jenter jobber i
blomsterbutikk eller gartneri. Skal vi
beholde jentene i våre kommuner må
vi erkjenne at ikke alle ser for seg en
karriere i industriparken.
Noen har også lyst til å
studere for å bli noe de ikke har begrep om ennå. Studiespesialisering
har en særskilt utfordring her. Feltekskursjon innen fysikk/glasiologi til
Engenbreen og prosjektet med Statkraft, er begge gode indikasjoner på at
det kan finnes karrieremuligheter
utenfor industriparken. For sterkt fokus på det som finnes kan fort stenge
for en bedre idé; «kill your darlings»,
er parolen. Jeg hater å måtte si det,
men det samme gjelder vel for vanvittig populære kjemiprosessfag.
Tilbudsbredde er altså ikke noe vi
kan skryte på oss på Meløy videregående. Til det er fagtilbudet for smalt.
Utfordringen er å kompensere for
egen smalhet gjennom å tilføre utdanning og opplæring økt kvalitet. Tilbudet i akvakultur vg2, som er enestående for Meløy videregående skole,
samt fiske og fangst vg2, der Meløy
videregående skole er en av to skoler i
Nordland som gir tilbud, er nok et
politisk bidrag til å bygge opp tilbud
rundt et fagmiljø. Det handler om å
skape synergier.
Praksishallen som nå oppføres er
et lysende eksempel, på samme måte
som en revitalisering av partnerskapsavtaler med industrien og bedrifter
som leverer tjenester der, vil være det
for «Industriskolen». Studiespesialiserings samarbeid med Statkraft om å
utvikle et realfaglig undervisningsopplegg er et prosjekt det skinner av
før det har startet. Og når et lenge
varslet partnerskap mellom programfagene helse- og barn og ungdom og
Meløy kommune, formaliseres, vil det
gjøre forskjell for rekruttering og utvikling begge steder.
For å tilføre økt kvalitet har skolen
gjennom det siste tiåret valgt å satse
på partnerskap og internasjonalisering gjennom EUs utdannings- og
opplæringsprogrammer Leonardo da
Vinci og Comenius. Skolen avslutter denne våren et toårig
multilateralt skolepartnerskap med fem land.
Gjennom to år har alle elevene i prosjektklassen
som har villet det, fått
delta på et arbeidsmøte
utenlands. Deltakerne
har bodd hos verts-
familier, slik de vil gjøre det
under «The Final Meeting» i
Glomfjord 25–30 mai i år. Parallelt med EU-prosjektet har 100
elever fra studiespesialisering og
yrkesfaglig program vært på
«MiniTinget», et rollespill for
elever i regi av Stortinget.
Politisk spiller elevene rollen
som stortingsrepresentanter.
Interaktivt påvirker elevene det
som skjer.
Tilbakemeldinger forteller at
spillet har vært både lærerikt, utfordrende og morsomt. Finansiering er mulig ved at Stortinget
yter betydelig bidrag til reisen.
Jeg nevner i samme slengen Solidaritetsdagen, «Soldagen»,
«EWOS-stafetten», spinning på
«PustogPes», svømming på fritidsbadet og alpinbakken, samt
egen buss, som viktige kvaliteter
når vi snakker framtidens skole.
skole
FEBRUAR 2011
28
mitt
KRYSSORD
Løsning og vinner
av forrige kryssord
Julie Thoresen, Sandhornøy
Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
..........................................................
Postnr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kupongen må være hos oss innen den 30. i hver måned.
Merk konvolutten
«Kryssord Mitt Meløy»
Løsningen sendes til Mitt Meløy,
Avisa Nordland, Pb. 153, 8151 Ørnes.
Premie: Fem Flaxlodd.
min
KONKURRANSE
Følg med i Avisa Nordland i måneden som kommer og
finn svar på følgende spørsmål:
1. Hva er tittelen på coversiden til bilaget Fri den 8.
februar?
Svar: .....................................................................................
2. Hvem har tatt værbildet den 14. februar?
Svar: ...............................................................................
4. Hvem har skrevet Sidesprang den 21. februar?
Svar: ...............................................................................
5. Hvem har skrevet apropos den 22. februar?
Svar:...........................................................................
3. Hvor mange sider har hovedavisa den 19. februar?
Svar: ...............................................................................
Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Send svar til Mitt Meløy/
Avisa Nordland, pb 153, 8151 Ørnes
innen den 30. i måneden.
Vinneren blir trukket ut og presentert i neste utgave
av Mitt Meløy. Vinneren får fem flaxslodd.
Forrige måneds vinner er
Svein L. Johnsen, Ørnes
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Har du ikke fått Mitt Meløy, ta kontakt med Avisa Nordland. Tlf. 75 50 00 00
FEBRUAR 2011
29
UTGIVELSESDATOER
2011
Mitt Meløy blir i tillegg
lagt ut på nettstedet Origo
MITT MELØY
I tillegg til spreke reportasjer,
har Mitt Meløy også kulturkalender og tester, konkurranser og gjesteskribenter.
Mitt Meløy blir distribuert
som innstikk i hele ANs
opplag. I tillegg vil alle
husstander i Meløy
få dette
magasinet
gratis.
BILAG
28 0S0ER0
AVI
UT I POSTKASSENE
Salgsleder
Hege Eidissen
på tlf. 906 54 168
mail: [email protected]
Du når 70 000 lesere hver dag når du annonsere i AN - Prøv oss også på nettannonsering - det funker!
30
FEBRUAR 2011
Ønsker du at ditt arrangement
skal få plass i meløykalenderen,
legg inn arrangementet på
http://mittmeloy.origo.no
Hva skjer i Meløy i februar?
Torsdag 3. februar
Fredag 18. februar
11.00 Formiddagstreff, Osa frikirke
18.30 Strikkekafe, Breidablikk. Reidun Sørheim viser bilder og forteller.
19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa
19:00 Årsmøte i Meløy revmatikerforening.
Glomfjord hotell
19:00 Quiz på Svartiskroa
12.00 Seniortrim, Ørneshallen
18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i Spildervika, Ørnes
22.30 Ragnar Grande spiller på Mammas vertshus,
Halsa
Lørdag 19. februar
Hele helga: Kurs: kvinnfolk og folkestyre.
Utviklingskurs for kvinner.
Statkrafts infosenter, Glomfjord
Lørdag: seriekamper i volleyball, Ørneshallen
11:00 Eldretreff. «Hvordan kan vi forbedre vår
helse og hverdagsstyrke?». Kantina,
Meløy videregående skole på Ørnes
21:00 Ragnar Grande spiller på
Trubadur’n Pub & Bistro
Fredag 4. februar
Hele helga: Swingkurs v/Halsaswingen, Idun
12:00 Seniortrim, Ørneshallen, ingen påmelding
18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i
Spildervika, Ørnes
18:00 Års- og nominasjonsmøte, Meløy KrF,
Corner på Halsa
Lørdag 5. februar
Søndag 20. februar
11:00 Eldretreff, «Et portrett av den nordnorske
dikteren Arvid Hansen», kantina ved Meløy
videregående skole på Ørnes
21:00 Karl Olav Aronsen spiller på
11:00 Gudstjeneste, Halsa frikirke
11:00 Gudstjeneste, Fore kirke
11:00 Gudstjeneste, Halsa kirke
20:00 «Morning Glory», Glomfjord kino. Komedie,
tillatt for alle.
Søndag 6. februar
11:00 Gudstjeneste, Halsa frikirke
11:00 Gudstjeneste, Halsa kirke
13:00 Telenorkarusell, fristil parstart,
Spilderdalen skianlegg
13:30 Cuprenn fristil, Bjærangen
18:00 «Tron: Legacy», sci-fi ved Glomfjord kino.
Aldersgrense 7 år.
Mandag 7. februar
10.00 Bønn, Osa frikirke
17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor
og Halsa jentekor
18.30 Ørnes Soul Children har korøvelse i gymsalen
i Spildervika. Opptak av nye medlemmer.
19.00 Bønn, Halsa frikirke
20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, mixtrening
20:00 Klatring i Ørneshallen
Tirsdag 8. februar
21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, Neverdal
Onsdag 9. februar
11:00 Seniordans, Mosvold eldresenter
14:30 Sirkeltrening, Glomfjordhallen
18:00 Historisk onsdag. «Operasjon Muskedunder: flukten og døden» v/Håvard J.
Nilsen, Ørnes gamle handelssted
18:00 Nominasjonsmøte, Meløy Arbeiderparti,
Ørnes hotell
18:30 Års- og nominasjonsmøte, Meløy Høyre,
Ørnes hotell
19:00 Hundehjørnet, Ørnes skole
20:00 Sirkeltrening, Ørneshallen
20.00 Klatring i Ørneshallen
Mandag 21. februar
På norsk. Den kritikerroste «Kongen av Bastøy» går både på Glomfjord kino og
på bygdekinoen i februar.
Torsdag 10. februar
Fredag 11. februar
11:45 Gudstjeneste, Bolga bedehus
13:30 Cuprenn, skicross, Bjærangen
17:00 Gudstjeneste, Åg frikirke
Lørdag 12. februar
15.30 Elfag minifotballturnering, Ørneshallen
18.00 «Legenden om Narnia», bygdekinoen Vidsyn på Åmnes, 11 år
20.00 «Kongen av Bastøy», bygdekinoen Vidsyn
på Åmnes, 11 år
21:00 Trygve og Anders spiller på
Søndag 13. februar
11:00 Gudstjeneste, Osa frikirke
11:00 Gudstjeneste, Glomfjord kirke
Tirsdag 22. februar
Mandag 14. februar
17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor og
Halsa jentekor
Tirsdag 15. februar
Hele helga: Slagverkhelg med Rubbel&Beat,
Meløy kulturskole
17.00 «Legenden om Narnia», Bygdekinoen URD
på Meløy. 11 år
18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i
Spildervika, Ørnes
19.00 «Kongen av Bastøy», Bygdekinoen URD på
Meløy. 11 år
19:00 Ungdomskveld, Halsa frikirke
17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor
og Halsa jentekor
16.00 Diakonitreff, Det hvite hus, Ørnes
17.30 «Legenden om Narnia», Bygdekinoen i Åg
samfunnssal, 11 år
19:00 Årsmøte i Meløy jeger- og fiskeforening,
Spildra skole
19.30 «Kongen av Bastøy», Bygdekinoen i Åg
samfunssal, 11 år
Onsdag 23. februar
18:00 Historisk onsdag. «Gartner i eget liv»
v/Gro Rykkelid, Ørnes gamle handelssted
20:00 Talent 2011». Konsert på
Trubadur’n pub & Bistro, Neverdal.
Til inntekt for musikkbinge.
Torsdag 24. februar
Onsdag 16. februar
11:00 Seniordans, Meløy kulturhus
Torsdag 17. februar
19:00 Årsmøte i Ørnes båtforening, Ørnes hotell
Fredag 25. februar
18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen
i Spildervika, Ørnes
19:00 Ungdomskveld, Halsa frikirke
Lørdag 26. februar
11:00 Lørdagskafé, Husflidsloftet Halsa
21:00 Arild Sandberg spiller på
Søndag 27. februar
11:00 Gudstjeneste, Støtt bedehus
31
Infotavle
sparebank1
arena
meløy fotballhall
11.-13. FEBRUAR:
Gartner. Illustratør og billedkunstner Gro Torvaldsen Rykkelid
skal holde foredrag om å være gartner i eget liv under historisk
onsdag den 23. februar.
Foto: Connie Slettan Olsen
11:00 Gudstjeneste, Osa frikirke
13:00 Cuprenn klassisk m/skibytte,
Spilderdalen skianlegg
13:30 Cuprenn klassisk, Bjærangen
13:30 Klubbmesterskap klassisk, Bjærangen
20:00 «Kongen av Bastøy», Glomfjord
kino, drama (11 år)
Mandag 28. februar
17:00 Korøvelse, Halsa kirke.
Halsa barnekor og Halsa jentekor
18:00 Årsmøte, Neverdal skolekorps
20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen,
mixtrening
Tirsdag 1. mars
21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro,
Neverdal
Onsdag 2. mars
19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på
Halsa
Meløy fritidsbad
Åpningstider:
Tirsdag 16.30-20.30
Revmatikere fra 19.30-20.30
Torsdag 16.30-20.30
Voksensvømming fra 18.30-20.30
Fredag 16.30-20.30
Meløy bibliotek
Åpningstider:
Tirsdag 10.00 – 19.00
Onsdag 10.00 – 15.30
Torsdag 13.00 – 19.00
Fredag 10.00 – 15.30
Lørdag 11.00 – 15.00
Glomfjord alpinsenter
Åpningstider:
Tirsdag: 17.00 – 20.00
Onsdag: 17:00 – 20:00
Torsdag: 17:00 – 20:00
Lørdag: 11:00 – 16:00
Søndag: 11:00 – 16:00
Alltid værforbehold. Se glomfjordalpinsenter.no for siste oppdateringer.
Torsdag 3. mars
Meløy Energi Vintercup
Vi arrangerer vintercup i fotball i helt nye Sparebank1 Arena på Reipå,
med samme kunstgress som på Telenor Arena. Velkommen!
5’er kamper for alle miniklassene, lillegutter og lillejenter.
7’er kamper for smågutter – småjenter – gutter – jenter.
7’er kamper for juniorlag, damelag og herrelag, først til mølla...
Vi oppfordrer alle som har muligheten til å stille
med egne jentelag.
Fire kamper pr. lag, og 20 min spilletid. Hallen er ikke oppvarmet – så varme klær er viktig.
Påmeldingsavgift kr 700,- pr lag. Beløpet betales inn til konto: 46212005878.
Vi vil ha kafé og kino inne på klubbhuset under hele cup’en,
samt arrangement for barna på bygdehuset på lørdagskvelden.
Kontakt vår sponsor Reipå Camping på tlf 909 56 047
for KNALLPRISER PÅ OVERNATTING i hytter eller leilighet
med høy standard.
Turneringsansvarlig: Hanne Edvardsen på [email protected]
eller mobil 958 90 174.
8. MARS KL. 19.00:
Årsmøte
Innkalling årsmøte i Reipå idrettslag tirsdag 8.mars kl.19.00 på Bygdahuset.
Vanlige årsmøtesaker.
Saker som ønskes tatt opp på møtet må være styret i hende innen 22. februar.
Velkommen!
LØRDAG 9. JULI:
Reipå River
Festival
Reipå IL presenterer
Reipå River Festival
lørdag 9. juli 2011
(Reipå Stadion eller Sparebank1 Arena)
Følg med i Mitt Meløy for mer info...
Bestill overnatting allerede nå på
www.reipacamping.no
VÅRE HOVEDSPONSORER:
Sangglede. Ørnes Soul Children tar i mot nye medlemmer med
åpne armer til og med 7. februar.
Foto: Johan Votvik
r e i på i d r e t t s l a g
Avisa Nordland
FEBRUAR 2011
FEBRUAR 2011
32
Dette er bare litt av
det du finner på
våre nettsider:
Barnehage/Sfo:
1. mars går fristen ut for å søke plass i
barnehage og skolefritidsordning for
2011/2012. Elektronisk søknadsskjema
finner du på nettsiden.
Kulturskolen:
Er du interessert i å lære mer om
instrumenter, sang, jazz-ballett, klassisk
ballett, Dj eller Hip-Hop? Meløy kulturskole
har mange spennende aktiviteter å tilby
for skoleåret 2011/2012. Frist for å søke
om plass er 1. mars. Elektronisk skjema
finner du på nettsiden.
Følg kommunestyremøtet:
17. februar har kommunestyret sitt
neste møte. Følg behandlingen på
Meløy kommunes nettsider.
Rammet av kreft?
Meløy kommune har egen kreftsykepleier. Les mer om hva hun kan
bistå med når sykdommen rammer
deg eller noen du kjenner.
Visste du at:
Kommunestyret plikter å
ta stilling til et forslag som
to prosent av innbyggerne
står bak?
Les mer om dette
og mye mer på
meloy.kommune.no
Meløy
kommune
Servicetorget: 75 71 00 00
www.meloy.kommune.no

LES HVA SOM SKJER I MELØY

Transcription

Similar documents

Valgprogram for Meløy Venstre 2015

Gratulerer med dagen Dødsfall

september 2011

LES HVA SOM SKJER I MELØY

Restaurant - Meløyavisa

oktober 2010 - Boligbodo.no

Bilderegister MELØY - KALENDEREN

Meløy vgs i Meløyavisa

Skikkelig liv med Erik og Kriss

SOMMERDAGAN I MELØY

Tocircle Industries i Avisa Nordland