docMeteorologi kompendium
download 
Report Transcription
Meteorologi kompendium
MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet • Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. • Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp av sola • Luft som heves/senkes forandrer temperaturen sin adiabatisk • Tørradiabatisk temperaturendring er 1oC/100m • Fuktig-adiabatisk temperaturendring er 0,5oC/100m SFK 2 Atmosfærens stabilitet • Når en luftmasse blir løftet eller senket endrer den sin temperatur tørradiabatisk så lenge den ikke er mettet av fuktighet. Når temperaturen har sunket til DP temperaturen vil videre heving og nedkjøling foregå fuktig-adiabatisk. • Det er et viktig poeng at når en luftmasse heves eller senkes vil temperaturendringen foregå enten tørr- eller fuktig-adiabatisk uavhengig av temperaturen målt i den omgivende luften SFK 3 Atmosfærens stabilitet • I en STABIL atmosfære vil den omgivende luften være varmere enn en vilkårlig luftmasse som heves. • I en INSTABIL atmosfære vil den omgivende luften være kaldere enn en vilkårlig luftmasse som heves. • I en BETINGET INSTABIL atmosfære vil den omgivende luften være enten varmere, eller kaldere enn en vilkårlig luftmasse som heves. Dersom den luftmassen som heves kjøles fuktigadiabatisk (er mettet) er atmosfæren instabil, men kjøles den tørradiabatisk er atmosfæren stabil. SFK 4 Stabil atmosfære Stabil atmosfære med bakkeinversjon Stabil atmosfære Målt temperatur Høyde Høyde Fukt adiabatisk Tørr adiabatisk Temperatur Temperatur • Atmosfæren er stabil fordi den adiabatiske temperaturendringen som følge av heving av luft vil sørge for at den luften som blir hevet alltid vil være kaldere enn den omgivende luften. SFK 5 Instabil atmosfære Instabil atmosfære Målt temperatur Fukt adiabatisk Høyde • Atmosfæren er intabil fordi den adiabatiske temperaturendringen som følge av heving av luft vil sørge for at den luften som blir hevet alltid vil være varmere enn den omgivende luften. Tørr adiabatisk Temperatur SFK 6 Betinget instabil atmosfære Betinget instabil atmosfære Målt temperatur Fukt adiabatisk Høyde • Her ser vi at målt temperatur ligger mellom fuktig- og tørradiabatisk kurve. • Det vil gi en stabil atmosfære dersom hevet luft kjøles tørradiabatisk, fordi omgivende luft da vil være varmere enn hevet luft. • Dersom hevet luft kjøles fuktig-adiabatisk, vil atmosfæren være instabil. Omgivende luft vil da være kaldere enn hevet luft. Tørr adiabatisk Temperatur SFK 7 Fronter Frontbølge Vindpilene på tegningen til venstre angiver de mest alminnelige vindretninger omkring et frontsystem. Foran varm–fronten (linjen med røde buer) er det syd– eller sydøst vind. I varmsektoren er det oftest sydvest vind, og bak kaldfronten vest– eller nordvest vind. Hvis det er et egentlig lavtrykk i toppen av frontbølgen, vil det nord for lavtrykket være østavind. Vindspranget, fra den ene side av fronten til den andre, er av og til meget bratt, og kan, når fronten passerer et gitt sted, skje innenfor ganske få sekunder – især når det dreier seg om kaldfronter. SFK 8 Fronter Kaldfront En kaldfront skubber varm luft opp i et tårn av cumulusskyer, og etterfølges av byger og sterk vind. Virkningene av en kaldfront kan være voldsomme, men kortvarige. SFK 9 Fronter Varmfront En varmfront varsles av et stort område av cirrusskyer og regn. Det er ikke så voldsomt som en kaldfront, men kan vare meget lenge. SFK 10 Okklusjon • En okkludert front eller okklusjon er en værfront som oppstår når en kaldfront tar igjen en varmfront. Varmsektoren mellom varmfronten og kaldfronten blir løftet oppover, fordi den varme luften er lettere enn den kalde. SFK 11 Varm Okklusjon En front blir kalt varmfront når varmluft erstatter kaldere luft, og kaldfront når kaldluft erstatter varmere luft. Området mellom en kaldfront og en varmfront blir kalt en varmsektor. Når en kaldfront tar igjen en varmfront, blir varmsektoren løftet til vers, og kaldluften bak kaldfronten kommer i kontakt med luften foran varmfronten. Hvis kaldluften bak kaldfronten er varmere enn kaldluften foran varmfronten snakker vi om en varm okklusjon. SFK 12 Kald Okklusjon En front blir kalt varmfront når varmluft erstatter kaldere luft, og kaldfront når kaldluft erstatter varmere luft. Området mellom en kaldfront og en varmfront blir kalt en varmsektor. Når en kaldfront tar igjen en varmfront, blir varmsektoren løftet til vers, og kaldluften bak kaldfronten kommer i kontakt med luften foran varmfronten. Hvis kaldluften bak kaldfronten er kaldere enn luften foran varmfronten blir det kalt en kald okklusjon. SFK 13 Består stort sett av iskrystaller. Ci Cirrus SFK 1 14 Dannes ofte ved oppløsning av Cs. Består stort sett av iskrystaller. Cc Cirrocumulus SFK 2 15 Strukturløse. Gir himmelen et melkehvitt utseende. Består stort sett av iskrystaller. Cs Cirrostratus SFK 3 16 Består stort sett av vanndråper. Ac Altocumulus SFK 4 17 Danner ofte et trevlet eller stripet slør. Øverst er det iskrystaller, nederst er det vanndråper. Faller ofte noe nedbør som ikke når bakken, men som gir undersiden et slørete utseende. As Altostratus SFK 5a 18 Danner ofte et trevlet eller stripet slør. Øverst er det iskrystaller, nederst er det vanndråper. Faller ofte noe nedbør som ikke når bakken, men som gir undersiden et slørete utseende. As Altostratus SFK 5b 19 Ulne baller, består hovedsakelig av vanndråper Sc Stratocumulus SFK 6 20 Jevne og ulne. Lysegrå og likner tåke. Består som oftest av vanndråper. St Stratus SFK 7 21 Formløse, diffuse, tette og grå. Avgir jevn nedbør i lange perioder. Små iskrystaller i de øverste lagene, små vanndråper i de nederste. Ns Nimbostratus SFK 8 Nimbo- delen av skynavn indikerer at 22 skyen er regn- førende Enkeltstående tette skyer. Likner ofte på blomkål. Inneholder normalt vanndråper. Cu Cumulus SFK 9 23 En videreutviklet Cu. Nedenfra virker Cb mørk og truende. Inneholder vanndråper og iskrystaller i store mengder. Dette er en farlig skytype som vi må unngå når vi er ute og flyr. Cb Cumulonimbus SFK 10 24 Linse eller sigarformet sky. Oppstår i visse værsituasjoner, ofte når vind blåser på tvers av fjellkjeder Altocumulus lenticularis SFK 25
