docGravid igjen - Onlinecatalog.dk
download 
Report Transcription
Gravid igjen - Onlinecatalog.dk
Ulla Rode Gravid igjen Graviditet, fødsel og den større familien Hvordan deler jeg kjærligheten min mellom flere barn? Hvordan følger jeg opp barnas forskjellige behov? Få svar og finn gode råd. 2013 Denne boken tilhører: Vi venter barn igjen den: Private kan f boken hos egen lege eller jordmor Foto: Lennart Nilsson (Foto fra ÓEt barn blir tilÓ Gyldendal) Christina Voigt Piotr & Co. Susanne Mertz Jonna Fuglsang Keldsen Nikolai Linares Mike Nybroe Ulla Rode Henrik Ledet Johnny Abrahamsen MILJØMÆR SK NOR DI Utgiver: SCA Hygiene Products A/S 2. utgave Redaksjonen avsluttet den 5. oktober 2012 Eftertryk tillatt med kildeangivelse ING KN Ansvarsfraskrivelse: Skj¿nt SCA Hygiene Products AS og bidragsyterne til denne boken p alle mter har bestrebet seg p s¿rge for at opplysningene i boken fremstr s n¿yaktige som mulig, kan SCA Hygiene Products AS og bokens bidragsytere p ingen mte holdes ansvarlige for eventuelle feil og un¿yaktigheter i bokens opplysninger eller for noen handling eller handlinger, som mtte v¾re utf¿rt eller foretatt p bakgrunn av disse opplysningene. Opplysninger som her videreformidles av SCA Hygiene Products AS, b¿r ikke brukes som grunnlag for diagnostisering eller behandling av sykdom og erstatter ikke profesjonell legebehandling. Hvis du eller ditt barn lider av sykdom, eller du har mistanke om, at det er problemer med din graviditet, b¿r du rdsp¿rre din egen lege og be denne om ytterligere opplysninger. Ved bruk av 2D-mobilkoder og sms tilkommer dine vanligekostnader for sms och dataoverf¿ring. Disse betales via mobiltelefonregningen. 541 006 Blandede Kilder Produktgruppe fra velforvaltede skove og andre kontrollerede kilder www.fsc.org Cert no. SW-COC-001221 © 1996 Forrest Stewardship Council Tryksag Trykk: Scanprint A|S, Danmark Denne trykksak er trykt p Multioffset, som er element¾rt klorfritt og godkjent formerking med FSC merket. Forest Stewardship Council er en internasjonal merkningsordning for b¾redyktig skogdrift. Trykt p Scanprint A/S, Svanemerket trykkeri, lisens 541 006 SCA Hygiene Products A/S har n¿ytraliseret CO2utslipp ved produksjonen av denne trykksak. Dokumentasjon for n¿ytraliseringen kan rekvireres ved henvendelse til SCA Hygiene Products A/S ISBN 978-87-85080-45-5 Illustrasjoner: Benn Bolt fra boken ÓLivets underÓ, Gyldendal Norsk Forlag Du bestiller boken gratis p www.libero.no Redaksjon og bearbeidelse: Ulla Rode, sykepleier Anne Mari R. Fredriksen Jordmor og lektor Faglig ansvarlig: Per H. Finne professor dr. med. Dag Bratlid professor dr. med. Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs hospital Trondheim Magnar Ulstein professor dr. med Gynekologisk avd. Haukeland sykehus Bergen ¯vrige medarbeidere: Britt Mari Korneliussen jordmor T¿nsberg Tine Greve jordmor, IBCLC Stabekk Torill Negaard jordmor og h¿gskolel¾rer H¿gskolen i Akershus Liv Tr¿nnes jordmor Sonja Brunvoll ern¾ringsfysiolog Anne Fjellberg jordmor F¿deriket GRAVIDITETEN Gravid igjen 7 P vei til bli ßerbarnsfar 8 En ny far 9 Til dere som venter deres 2. eller 3.barn 10 F¿rste svangerskapskontroll 13 Spesialunders¿kelser 17 Graviditeten og forandringer 21 v¾re gravid og vente barn igjen 24 Tvillinger/trillinger 29 Sykdommer og komplikasjoner 30 Levevaner 33 Kosthold 35 Samlivet som foreldre 39 Foreldreforberedelse 40 FØDSELEN DEN NYE STØRRE FAMILIEN NYTTIG INFORMASJON Nr f¿dselen starter 42 Den nye st¿rre familien 62 Stikkordsregister 108 F en god f¿dsel 45 Amming og mat 63 Anbefalt litteratur 112 Smertelindring 48 Vanlige ammeproblemer 72 Anbefalte Þlmer 114 Under f¿dselen 51 Introduksjon av fast f¿de 77 Aktuelle st¿tteforeninger 115 Tidlig kontakt og tilknytning 54 Det nyf¿dte barnet 80 Nyttige web-adresser 116 Den f¿rste unders¿kelse av barnet 55 I form etter f¿dselen 84 Liberos babyklubb Ð lukkede sider 32 A-B Hjemme igjen 85 SCA Hygiene Products A/S Ð Libero informerer 32 C-J Nr f¿dselen ikke foregr helt etter planen Keisersnitt 56 89 Stell av barnet, sykdommer og symptomer 86 Nr barnet grter 89 Barnets utvikling 92 Mor-far-barn 98 S¿sken 101 Barselgrupper 105 Besteforeldre 107 Gratulerer med et nytt barn på vei Ulla Rode, sykepleier 6 Denne boken utgis for f¿rste gang i r. Den er for det meste lik den boken som tilbys f¿rstegangsgravide men innholdet retter seg litt mer til dere som har et eller ßere barn fra f¿r. Dere kan fortsatt f¿lge med p hva som skjer under graviditeten samtidig som det gis litt rd og veildedning til hvordan man forholder seg til dette svangerskapet som familie. Det sies med rette at ingen svangerskap eller f¿dsler er like. Selv om dere har v¾rt sammen om dette tidligere kan det v¾re Þnt og samlende og lese litt i boken. Hvordan vil dere gj¿re det denne gangen? Jeg hper dere Þnner boken nyttig. Bruk den gjerne som en oppslagsbok. Det er satt av plass til egne notater. Skriv ned egne sp¿rsml eller tanker etter hvert som de dukker opp. P den mten kan kanskje denne boken bli det f¿rste bidraget til historien om deres familieliv med enda et barn. Husk snakke med lege eller jordmor dersom det er sp¿rsml du ikke Þnner svar p i boken. Boken vil bli oppdatert hvert r for gi dere oppdatert informasjon. Dere er velkomne til kontakte meg om det er temaer dere Þnner mangelfulle eller ¿nsker vite mer om. Boken henvender seg til den gravide og hennes partner. Samt til dere som par. Du er velkommen til laste ned boken via denne QR kode (se s. 117). Graviditeten Graviditetstesten er positiv Gravid igjen En graviditet skaper mer enn et lite barn. Det skaper ogs en mamma og en pappa, store s¿sken og sm s¿sken. For kvinnen er graviditeten bde en biologisk og psykologisk omstilling i livet. Det er en ni mneder lang utvikling av kropp og sjel. For de ßeste er det en god hjelp og trygghet ha kontakt med jordmor, lege og andre som arbeider med gravide og f¿dende kvinner og deres familier. Mange Þnner ogs mye nyttig stoff om svangerskap og f¿dsel i form av b¿ker eller ulike nettsider. Mange deltar ogs p diverse nettfora. Det kan v¾re Þnt men det kan ogs v¾re mange skrekkhistorier der ute. S v¾r kritisk. Graviditetstest Det f¿rste tegn p graviditet er at menstruasjonen uteblir, og at du kanskje er kvalm om morgenen. Etter hvert fr du kanskje ogs ¿mme bryster og kjenner at du trenger mer s¿vn. En graviditetstest er enkel ta hjemme. Du fr kj¿pt sikre tester p alle apotek eller i butikk. Graviditetstesten blir positiv nr det befruktede egget kommer ned i livmoren og setter seg fast i slimhinnen. Etter hvert utvikles en morkake. I denne dannes noen hormoner, som kommer ut i blodet og derfra via nyrene til urinen. Ved tilsette urinpr¿ven antistoffer mot disse hormonene kan det avgj¿res om du er gravid. Graviditetstesten blir positiv allerede ett par dager etter at menstruasjonen har uteblitt. Er testen negativ, og du fortsatt har mistanke om at du er gravid, eller menstruasjonen din har v¾rt veldig uregelmessig, kan det v¾re lurt gjenta testen etter en uke. Nr du er sikker p at du er gravid, s ta kontakt med n¾rmeste helsestasjon eller med legen din. Da kan dere avtale de videre unders¿kelser hos lege og jordmor. Svangerskapsomsorg Svangerskapsomsorgen inneholder mange elementer, men det viktigste er tilbudet om svangerskapskontroll, som er et offentlig, frivillig og gratis tilbud. Uansett hvor frisk og sunn du f¿ler deg, s b¿r du g regelmessig til kontroll i svangerskapet. Friske gravide med normale svangerskap kan selv velge om de vil g til jordmor eller fastlege eller gjennom et samarbeid med jordmor og fastlege. Legen vil v¾re n¿dvendig hvis det er usikkerhet med hensyn til sykdom hos deg og/eller fosteret. Er du helt frisk, og uten noen tegn p at noe er galt, vil du kunne ha alle kontrollene hos jordmor. Selv om du tidligere har hatt et helt ukomplisert svangerskap, er det viktig at du gr til kontroll denne gangen ogs. Helsemyndighetene har bestemt at det skal v¾re kommunalt ansatte jordm¿dre i alle kommuner her i Norge. Dessverre ser vi likevel at noen ikke fr tilbud om dette pga. for f jordm¿dre. Ved helsestasjonen du tilh¿rer vil du f n¾rmere beskjed om hvilke tilbud de har. Flere leger har dessuten jordmor ansatt p legekontoret, og etter hvert ser vi ogs at jordm¿dre pner egen privat praksis. For friske kvinner med normale svangerskap anbefales 8 kontroller til og med svangerskapsuke 40, ultralyd i uke 17-19 er inkludert. Det forutsettes videre kontroll i uke 41 og overtidskontroll i uke 42. Uansett vil det v¾re rom for individuelle tilpasninger om det skulle v¾re behov for det. 7 Graviditeten Helsekort for gravide En oversikt over hva som inngr i svangerskapskontrollen fr du ved se p ÓHelsekort for gravideÓ. Dette fr du utlevert ved f¿rste kontroll, og du skal selv oppbevare det og ta det med deg p kontrollene og nr du reiser p sykehuset. Der du gr til kontroll oppbevares ogs en kopi. Regelmessig svangerskapskontroll gir sunnere og tryggere m¿dre (og fedre) Ð og dermed fr ogs barnet den best mulige start i livet. Mens vi venter 8 Helsekort libero.no Graviditeten På vei til å bli flerbarnsfar Du er n p vei til bli far igjen. Farskapet starter ikke nr barnet blir f¿dt, men nr det unnfanges eller kanskje allerede under svangerskapet. For noen menn kan det ta tid ta innover seg at man skal bli far. Andre blir engasjert s snart graviditetstesten gir positivt svar. De ßeste opplever mange forskjellige tanker og f¿lelser p en gang som inneb¾rer bde forventning og usikkerhet til den nye situasjonen. Selv om det fysiske skjer i kvinnen, har du som mann alle muligheter til ta del i prosessen fra starten av graviditeten. Jo mer du engasjerer deg i forhold til konsultasjoner, svangerskapskurs og annet som omhandler graviditet og f¿dsel, jo mer innsikt og betydning vil du f nr barnet blir f¿dt. Det kan av og til v¾re vanskelig f¿lge med kvinnens reaksjoner og behov, og dine egne behov kan oppleves bli satt til side. Derfor er det viktig at du far er p banen og gir uttrykk for dine egne tanker Ð bde positive og negative. F¿rst og fremst vil dere f store fordeler av at dere st¿tter hverandre og str sammen, med det til felles at dere skal bli foreldre. I kapittelet uke for uke kan du f¿lge med p hva som skjer med din kj¾re og p barnets utvikling. Vet dere at i Norge Notater ¥ ble det f¿dt 60200 barn i 2011. Det er 1242 f¾rre en ret f¿r ¥ kommer over 17% av barna til verden ved keisersnitt ¥ er gjennomsnittsvekten p nyf¿dte barn 3521 gram. Normal f¿dselsvekt er alt fra 2500 gram til 4500 gram ¥ blir det f¿dt rundt 1350 ßere gutter enn jenter hvert r ¥ ble det f¿dt 973 tvillingpar og 14 trillingsett i 2011 ¥ er gjennomsnittsalder for f¿rste f¿dsel var 28,4 r for kvinner og 31,1 r for menn ¥ for at befolkningens st¿rrelse skal opprettholdes p sikt, b¿r samlet fruktbarhetstall v¾re minst 2,06-2,07 barn per kvinne. I 2011 f¿des det 1.88 barn pr.kvinne. ¥ ved samleie blir 80% gravide i l¿pet av et r ¥ kunstig befruktning blir brukt hyppigere ¥ ca. hvert 25. barn f¿des i dag ved kunstig befruktning libero.no 9 Graviditeten Til dere som venter deres 2. eller 3. barn De ßeste par er enige om, at den st¿rste omveltningen er f det f¿rste barnet. Nr dere venter et nytt barn har dere allerede erfaring som foreldre. Gleden kan v¾re like stor som f¿rste gang. Graviditeten vil sikkert f¿les ganske anderledes. Dere er kanskje roligere denne gangen. Selvf¿lgelig er dette avhengig av erfaring fra forrige svangerskap og f¿dsel. Kanskje fyker tiden av sted fordi dere har fokus p den f¿rstef¿dte og jobb i en travel hverdag? Noen opplever det nye svangerskapet mer belastende enn f¿rste gang. Spesielt i starten hvis du sliter med kvalme og tretthet. Kanskje er det ogs vanskeligere sette av tid til en liten hvil? Husk at det er lov bruke de som er rundt deg. Kj¾resten, besteforeldre eller gode venner kan v¾re til god hjelp. Det er lurt tilrettelegge aktiviteter med barn. Les en god bok eller se en Þlm med barnet ditt hvis du ikke har noen til avlaste deg. Det er naturlig at man gj¿r seg mange tanker og stiller seg mange sp¿rsml. Kanskje lurer dere p: ¥ Hvordan bli hverdagen med ßere barn? ¥ Hvordan vil det pvirke vrt parforhold? ¥ Kommer pappa til ta seg av det eldste barnet og mamma det yngste? ¥ Hvem er n dette nye lille mennesket som kommer inn i familien? 10 ¥ Er det mulig elske enda et barn like h¿yt? ¥ Hvordan vil stores¿ster/bror reagere? ¥ Blir sjalusi et problem? ¥ Mange praktiske overveielser som: ¥ Kan barna dele rom? Hva med den eldste som fortsatt sover inne hos dere? ¥ Trenger vi ny vogn? Tvillingvogn? Hvorfor flere barn? Det er en stor glede og gave f et barn til. Mange fr ßere barn fordi de har noe tilby, og fordi barn bringer med seg s mye rike opplevelser. Det er g¿y og stas og ha barn. Klart det ogs er utfordrende og slitsomt, men i det store og hele vil man ikke bytte det bort nr man har pr¿vd det. Mange lurer p nr det er best f barn nummer to og tre. Noen fr barn veldig tett, mens andre foretrekker og vente. Men uansett s hver klar over at det ikke alltid lykkes med planlegging av svangerskap. Noen graviditeter lar vente p seg. Det krever overskudd ha barn som er veldig tett i alder. Barnet i 1-rsalderen har ikke s mye sprk og er i full gang med oppdage verden. Han/hun trenger hjelp til mange ting hele tiden. Barn liker rutiner. Pr¿v la hverdagen fortsett p samme mte som f¿r nr det nye barnet kommer. For eksempel at barnet fortsetter i barnehagen hvor barnet er kjent og trives, men det kan kanskje ha litt kortere dager. Når er det best å få søsken? Barns alder har stor betydning for hvordan de reagerer nr de fr et s¿sken. Barn er veldig forskjellige og reagerer selvf¿lgelig forskjellig. Noe som innvirker p barnas reaksjon bortsett fra alder er barnets temperament og barnets forhold til foreldrene. Kanskje er dere en familie med mor,far og et barn. Kanskje har dere mange barn eller har dere sltt sammen to familier? Mine, dine og vre barn? Disse tingene har betydning for hvoran barnet vil ta i mot et nytt s¿sken, og for hvilken hjelp,st¿tte og kj¾rlig omsorg han eller hun har behov for i denne nye situasjonen. Forskjell i alder Noen fr barn med liten aldersforskjell. Andre fr barn med 2-3 rs mellomrom. Barn i 2-rsalderen er mer selvstendig og kan klare ßere ting selv. Det har mer sprk og kan lettere gj¿re seg forsttt. La ogs hverdagen for 2-ringen fortsette som f¿r, s det har en trygg base. En 3-ring er i ÓselvstendighetsfasenÓ eller ÓtrassalderenÓ hvor det vil klare alt selv. 3-ringen vil nok normalt ta mer del i den nye familiebegivenheten. Kanskje oppdager dere at han/hun leker rollelek som mor-far-barn. Fortell gjerne barnet om da han/hun var baby. Det er som regel et yndet tema. Se p bilder eller Þlm fra han/hun var baby. Jo eldre barnet er jo lettere kan barnet skj¿nne at babyens behov av og til m g foran. Er det eldste barnet enebarn og over 6 r, kan det Graviditeten v¾re en kjempe omveltning plutselig skulle dele foreldre og besteforeldre med et nytt s¿sken. La barnet f ta del i stell og lek. Fortsett med aktiviteter dere gjorde sammen tidligere og fors¿k f alenetid. Ikke bare nr den minste sover men ellers ogs slik at barnet fortsatt f¿ler seg prioritert. Dere kan lese mer om familieliv og s¿skensjalusi lenger bak i boken. Barn med 1 års mellomrom Barnet i 1-rsalderen har ikke s mye sprk men er i full gang med utforske all ting. Enten det krabber eller gr er det for lite til kunne vurdere og oppfatte farer rundt seg. En ettring m ha hjelp til alt og trenger fortsatt og sitte p armen eller fanget. En ettring Þnner seg ikke i komme i andre rekke. Pr¿v holde p barnets rutiner. Det gir trygghet. Gikk barnet i barnehage f¿r den nye babyen kom, er det en god id og fortsette der. Barn med 2 års mellemrom Barnet i 2-rs alderen har ofte full gass store deler av dagen. Barnet er mer selvstendig og klarer ßere ting selv.En toring kan kanskje kjenne p magen til mamma at det er noe som r¿rer seg der inne. Men forstr det at det er en baby? Og hvorfor kommer den ikke bare ut? Barnet forstr ikke konsekvensene av at det skal bli storebror eller stores¿ster. Smbarn lever i nuet. La ogs hverdagen for 2-ringen fortsette som f¿r, s det har en trygg base. Barn med 3 års mellomrom Treringer er i selvstendighetsalderen. ÓVIL SELVÓ er helt typisk og fremtredende. Barnet har utviklet sprket og leker ofte rollespill. Kanskje kan dere bli med p mor,far og barn leken ? Fortell barnet om da han eller hun kom til verden og tiden som nyf¿dt. Ta fram bilder og Þlmsnutter fra pc«n og kos dere. Kanskje har dere en Òmin f¿rste bokÓ med utklipp og utsagn etc. Hvor stor var foten eller hnden? Barn i trersalderen kan godt forberedes til f s¿sken. Selvf¿lgelig er det mange mter gj¿re dette p. Kanskje snakker dere mye om mors voksende mage. Kanskje kan dere ta barnet med p kontroll til jordmor for h¿re fosterlyden sammen? Har barnet lyst kan det kjenne med hndet eller kinnet inntil magen at det sparker. I god tid f¿r terminen er det viktig fortelle barnet hva som kan skje og hvordan det kan skje. Hvem skal barnet v¾re hos nr dere drar til sykehuset? Hvor lenge skal det v¾re der? Nr kan du f bes¿k p sykehuset? Hvis riene skulle starte midt p natten, er det greit at dere p forhnd har tenkt gjennom hvordan dere skal gj¿re det? Skal barnet vekkes eller ikke? Kommer det barnevakt hjem til dere eller skal barnet leveres et annet sted? Stores¿ster er med p kontroll Barn med flere års mellomrom Jo eldre stores¿ster eller storebror er, jo mer modne er de ogs. Er de begynnende tenringer kan det hende de synes det er skikkelig ßaut at mamma er gravid. Da har dere jo sex? La dem vende seg til tanken og la dem bruke den tiden det tar. Fordelen med s stor aldersforskjell er at de eldste kan delta mye mer og faktisk ogs v¾re en avlastning. V¾r ogs forberedt p at tenringer er opptatt av seg og sitt og lever i sin egen verden. 11 Graviditeten En historie fra virkeligheten Mette, mor til Sonja og Hjalte venter barn nummer 3, forteller: Det er vel alltid en stor opplevelse f barn Ð eller hva? Er det fortsatt like spennende nr man har v¾rt med p det f¿r? Bde ja og nei er mitt spontane svar. Jeg venter barn nummer tre, og jeg innr¿mmer gjerne at det ikke er like spennende v¾re gravid tredje gang som den f¿rste gangen. F¿rste gang fulgte jeg svangerskapsboken n¿ye, og jeg gledet meg til alle timene hos lege og jordmor og til ultralydunders¿kelsen. Andre gang var jeg fortsatt n¿ye med g til lege, jordmor og ultralydunders¿kelsen, men jeg fulgte ikke barnets utvikling s tett som f¿rste gang. N den tredje gangen har jeg knapt tatt meg tid til bes¿ke lege og jordmor, men ultralyden har jeg ftt med meg. ÒDet er vel tredje Omsorg og hviletid 12 gangen for deg, ikke sant?Ó sa jordmor til meg forrige gang da jeg ikke kunne Þnne svangerskapspapirene mine. Jeg er heldig som har hatt tre gode og sunne svangerskap og to ukompliserte f¿dsler. Jeg opplever at fokuset i hvert svangerskap har beveget seg stadig mer vekk fra magen og den lille nye og over p f¿rst det ene barnet og n p de to som jeg allerede har. I l¿pet av det andre svangerskapet opplevde jeg stadig skyldf¿lelse overfor min datter. ÒEr det for tidlig? Hvordan vil hun reagere? Er det bare mine egne behov jeg tenker p nr jeg fr et barn til?Ó Disse og lignende sp¿rsml stilte jeg meg selv. Heldigvis gikk det veldig bra. N tredje gangen vet jeg av erfaring at det er en gave for barna mine f s¿sken, at de vokser med oppgaven og fr st¿rre sosial kompetanse i tillegg til mange gleder i hverdagen som gr ut over det vi som foreldre kan gi dem. Det har selvsagt v¾rt sjalusi, og de er jo ikke alltid perlevenner, men jeg fr daglig bekreftelse p at de har stor glede av hverandre, og vi har gitt dem et vennskap for livet. Da jeg gikk gravid andre gangen, Þkk jeg et godt rd fra en kollega som selv hadde to barn som var f¿dt tett p hverandre. Hun foreslo at vi skulle la den store selv bestemme hvor mye oppmerksomhet hun ville gi den lille nye, og ikke tvinge henne til f¿le kj¾rlighet overfor lillebroren s tidlig i forl¿pet. Det var et veldig godt rd for oss. I tillegg oppfordret vi gjestene som kom p bes¿k, om gi det store barnet mer oppmerksomhet enn babyen. Vi hadde jo alt av utstyr til ham, s vi sa at det heller ville v¾re Þnt om stores¿ster Þkk en liten gave, slik at hun syntes det var hyggelig med barselbes¿k. Det var jo hun som mtte overlate litt av den oppmerksomheten som ellers var viet henne, til lillebroren sin. N i mitt tredje svangerskap har de ßeste av de tidligere ukjente parametrene v¾rt kjente. Det har v¾rt trygt og godt. Derfor har de store og sm bekymringene jeg tidligere har hatt, blitt avl¿st av en f¿lelse av v¾re spent p den lille nye og familiens nye tilv¾relse. Spenningsmomentet denne gangen er hvordan s¿nnen vr vil reagere. Han skal n bde v¾re storebror og lillebror samtidig. Jeg er sikker p at det kommer til g bra, men det blir uansett spennende f¿lge. Jeg har h¿rt mye om hvordan det midterste barnet kan komme i klem mellom de to andre, og jeg hper selvsagt at det ikke blir tilfellet hos oss. S¿nnen vr er en sv¾rt utadvendt gutt som er vant til mye oppmerksomhet p grunn av sitt sjarmerende vesen, s det er ikke tvil om at vi fr hendene fulle med innfri behovene hans. Heldigvis har de to ogs hverandre. Det vil alltid v¾re spennende f et barn, men de tingene som gj¿r det spennende, utvikler seg nok fra gang til gang. Graviditeten Første svangerskapskontroll Husk at selv om dere har barn fra f¿r s er det viktig g til kontroller i svangerskapet. Kontrollene skal sikkre mor og barns helse. Mange venter kanskje litt lenger f¿r de gr til f¿rste kontroll nr de har barn fra f¿r. Kanskje kan dere g til kontroll samme sted som sist. Dersom det fungerte greit s pr¿v f til det. Gikk du mest til lege sist? Dersom du hadde et ukomplisert svangerskap kan du g rett til jordmor denne gangen. Hun sender deg videre til lege dersom det skulle v¾re n¿dvendig. Dato for 1. legebesøk: Jern Hemoglobin er blodets fargestoff. Det Þnnes inne i de r¿de blodlegemer og er ansvarlig for at surstoff fraktes fra lungene og ut til kroppens vev hvor surstoffet forbrukes. Det er normalt at hemoglobinkonsentrasjonen (blodprosenten) faller noe i graviditeten. Fallet skyldes ¿kt v¾skemengde i kroppen og en fortynning av blodet. Dersom blodprosenten blir for lav behandles dette med jern. Fosteret trenger mye jern.og dette kan v¾re vanskelig dekke gjennom kostholdet. S¿rg for s jernrik mat som mulig i det daglige kostholdet. Blodpr¿ver som tas p kontrollen viser om du trenger mer jern enn det du fr i kosten. (Ferritin, forteller om jernlagrene er gode eller om du treger et tilskudd av jern). .......................................................... Sosial og helsedirektoratets faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg anbefaler ikke lenger rutinemessig gynekologisk unders¿kelse for vurdere hvor langt man er kommet i graviditeten. Dette fordi metoden regnes som noe usikker og den gir heller ikke sikker informasjon om risiko for komplikasjoner senere i svangerskapet. Gynekologisk unders¿kelse kan v¾re aktuelt p bakgrunn av opplysninger fra den gravide. Eksempler kan v¾re cellepr¿ve/kreftpr¿ve fra livmorhalsen hvis det er tre r eller mer siden forrige pr¿ve eller ved mistanke om klamydiainfeksjon. Folat Statens ern¾ringsrd anbefaler at kvinner som planlegger bli gravide tar et ekstra tilskudd av B-vitaminet folat 0,4 mg folat daglig de tre f¿rste mnedene i graviditeten. Grunnen til dette er at folat kan redusere risikoen for nevralr¿rsdefekter (blant annet ryggmargsbrokk) hos barnet. Dersom du er mer enn 3 mneder gravid er det ingen grunn til starte med Folat. Blodtypebestemmelse, immunisering og antistoffmåling De ßeste mennesker har en Rh-faktor p de r¿de blodlegemene, og kalles libero.no da Rh-positive (Rhesus+). De som mangler denne faktor, kalles Rh-negative (RhesusÖ). Hvis en Rh-negativ kvinne skal ha barn med en Rh-positiv mann, kan fosteret arve farens blodtype og bli Rh-positiv. Under svangerskapet og f¿dselen kan fosterets blodlegemer g over i morens blod der det dannes antistoffer Ð hun blir ÓimmunisertÓ. Selv har hun ingen ubehageligheter av dette, og under f¿rste svangerskap er det heller ingen fare for fosteret. Men ved senere svangerskap stimuleres morens immunapparat av fosterblodlegemer igjen, og moren kan n danne antistoffer dersom fosteret er Rh-positivt. I s fall skades fosterets blodlegemer fordi disse antistoffene passerer fra mor til barn. Rh-antistoffer Hos en Rh-negativ mor unders¿kes blodet under svangerskapet for se om det er dannet Rh-antistoffer. Hvis det viser seg at hun er immunisert, kan man f¿r f¿dselen avgj¿re sykdomsgraden ved mle antistoffmengden i morens blod og unders¿ke fosterets vekst og utvikling ved hjelp av ultralyd. Fosterets blodprosent kan ogs mles. P denne mten kan man avgj¿re om f¿dselen b¿r settes i gang f¿r tiden for at ikke ¿deleggelsen av fosterets blodlegemer skal bli for stor og medf¿re fare for barnet. Til tross for at 15% av alle gravide kvinner er Rhesus negative, er det i dag sjelden at fosteret pf¿res noen alvorlig sykdom av denne grunn. 13 Graviditeten Sykdommen viser seg nesten bestandig v¾re godartet f¿rste gang den opptrer. Dersom en Rhesus negativ kvinne f¿der et Rhesus positivt barn, skal hun ÓvaksineresÓ innen 72 timer etter f¿dselen, slik at hun ikke danner antistoffer mot barnets blodlegemer etter f¿dselen. Hun vil da i neste svangerskap (nr det gjelder Rhesusimmunisering) v¾re som en f¿rstegangs f¿dende. Dette er rsaken til at det i Norge i dag er meget sjelden at barn blir syke pga. at mor er Rhesus negativ. Det er like viktig at mor og barns Rhesusgruppe bestemmes slik at moren fr vaksine dersom hun trenger det. Ved hjelp av blodoverf¿ring har vi i dag meget gode muligheter for hindre skade barnet, selv med alvorlige tilfeller av Rhesusimmunisering. Blodoverføring En blodutskiftning er ikke s dramatisk som det kan h¿res. Det skjer ved at man tapper sm mengder av barnets blod samtidig som man hele tiden erstatter med nytt blod. Komplikasjoner er sjeldne. P grunn av immuniseringen vil barnets gulsott bli noe sterkere enn vanlig. Hvis det ikke er n¿dvendig med blodutskiftning, vil det sv¾rt ofte v¾re n¿dvendig med lysbehandling for dempe gulsotten. Dersom unders¿kelser av blodprosenten hos barnet f¿r f¿dselen viser at den er sv¾rt lav, kan barnet f blodtransfusjon ogs mens det er i livmoren. Blodprøver Wassermannreaksjonen viser om den vordende mor har eller har hatt syÞlis. Det er en rutinepr¿ve som foretas p alle gravide i vrt land. Takket v¾re denne obligatoriske pr¿ven er det uhyre sjelden at barn lider av medf¿dt syÞlis. Det tas ogs blodpr¿ve for se om du har hatt r¿de hunder. Dersom du ikke har hatt det, skal du vaksineres etter f¿dselen. Det er ogs vanlig ta pr¿ve for se om du er smittet av parasitten toksoplasmose. I dag gis det dessuten tilbud om pr¿ve p HIV-viruset, som kan gi sykdommen AIDS. Noen tar ogs pr¿ve med tanke p Hepatitt B og C virus. normalt, men er som regel tegn p at moren binder mye v¾ske i kroppen. Moderat hevelse i hendene, f¿ttene og ansiktet i siste del av svangerskapet er ganske vanlig. Urinprøven Sukker i urinen kan i enkelte tilfeller v¾re tegn p sukkersyke. Hva rsaken til sukker i urinen er, pvises ved en unders¿kelse av morens blodsukkerinnhold. Bakterier i urinen er ikke uvanlig under Blodtrykket Normalt blodtrykk ligger stabilt p ca. 120/80, men ganske mange gravide kan ha litt lavt blodtrykk uten at de har noe besv¾r med det. H¿yt blodtrykk sammen med mye v¾ske i kroppen og proteiner (eggehvitestoffer) i urinen kan v¾re tegn p svangerskapsforgiftning (se s. 48). Vekten Gjennomsnittlig vekt¿kning under svangerskapet er hos norske kvinner 12,5 kg, men det er store variasjoner og vanskelig si hva som er riktig vekt¿kning for deg. Det er likevel viktig kontrollere vekten og passe p at vekt¿kningen ikke er for stor, de siste mnedene ikke mer enn et halvt kilo i uken. St¿rre vekt¿kning kan for enkelte v¾re P vekten 14 Graviditeten svangerskapet. Moren beh¿ver ikke merke noe ubehag av dette, men hvis en bl¾rekatarr ikke blir behandlet, kan den utvikle seg til nyrebekkenbetennelse. Eggehvitestoff (protein) i urinen kan skyldes urinveisinfeksjon, utßod blandet med urin, eller det kan v¾re et tegn p svangerskapsforgiftning. Når skal du føde? Ved den f¿rste kontrollen fr dere angitt ÓterminÓ, det vil si beregnet tidspunkt for f¿dselen. Dersom man har en normal 28 dagers periode mellom menstruasjonene, beregnes f¿dselsterminen slik: Fødselstermin siste menstruasjons f¿rste dag + syv dager Ö 3 mneder Over 80% av kvinnene f¿der innenfor tidsrommet 14 dager f¿r eller etter den beregnede datoen. Ved mle barnets st¿rrelse og utvikling med ultralyd fr man i noen tilfeller en sikrere termindato enn om man regner termindato etter siste menstruasjon. Er menstruasjonen uregelmessig vil det v¾re n¿dvendig med ultralydunders¿kelse for fastsl f¿dselstermin. Ved et normalt svangerskap legges det opp til 8 kontroller: 1. Uke 10-12 2. Uke 18-20 (rutineultralyd p sykehuset) 3. Uke 24-25 4. Uke 28-29 5. Uke 32-33 6 Uke 36-37 7 Uke 38-39 8. Evt. uke 40-41 Notater Hvor skal du føde De ßeste velger f¿de p sykehus, og da fortrinnsvis det som er n¾rmest bo stedet. Jordmor eller legen din s¿ker om f¿deplass og ulytralydunders¿kelse for deg etter din f¿rste svangerskapskontroll. Har du spesielle ¿nsker om sted kan du s¿ke dit, men det er ikke alltid det er plass. Du fr vite hvor du har ftt f¿deplass i god tid f¿r terminen din. Informasjon om hva de forskjellige sykehusene kan tilby dere kan du f ved henvende deg til sykehuset, eller du vil kunne Þnne god informasjon om hvert enkelt sykehus p internett. Hjemmefødsel Noen kvinner ¿nsker f¿de hjemme. F¿rste betingelse for hjemmef¿dsel er at svangerskapet har forl¿pt normalt, og at f¿dselen forventes bli normal. Det er ikke s mange jordm¿dre som reiser ut p hjemmef¿dsler. Hvis du ikke kjenner noen, kan helsestasjonen i ditt distrikt kunne fortelle deg hvilken jordmor du b¿r henvende deg til. Gj¿r det s tidlig 15 Graviditeten nedentil f¿r pr¿vetakningen, tiss litt i toalettet f¿r et rent uringlass benyttes. Det f¿rste bes¿ket hos jordmor som mulig i svangerskapet. Da har dere tid til bli kjent med jordmor og hun med dere. P hjemmef¿dsel.no kan du/ dere lese mye mer om hjemmef¿dsel. Andre undersøkelser De samme pr¿vene tas hver gang Ð blodtrykk og urin, og av og til blodprosenten hvor eventuelle endringer registreres. Oppstr det forandringer som tyder p at noe kan v¾re galt, tar man de n¿dvendige forholdsregler. Hvis dere venter tvillinger (eller ßere), vil dere f hyppigere svangerskapskontroll for holde blodprosent og blodtrykk under oppsikt, og veiledning for i st¿rst mulig grad dempe risikoen for at f¿dselen skal komme for tidlig i gang. Fosterlyden blir ofte kontrollert ved lytte med et trestetoskop, skalt jordmorstetoskop, men dette skjer f¿rst senere i svangerskapet. 16 En vesentlig del av den l¿pende kontrollen bestr i snakke om alt dere mtte ha p hjertet. Dere har hele tiden rett til f vite hva som skjer under svangerskapet. Dersom det er noe dere ikke forstr, er det viktig at dere sp¿r selv, for det er ikke alltid at lege eller jordmor kan gjette hva dere vil vite. Det er ingen gale spr¿sml selv om man har et svangerskap eller ßer bak seg. Ingen svangerskap og ingen f¿dsler er like. Kanskje har du andre plager eller bekymringer denne gangen enn sist. Ved kontrollen i 5. mned f¿ler de ßeste kvinner seg vel. Men noen, spesielt ßergangsf¿dende, kan v¾re plaget av ryggsmerter, reknuter eller leggkramper. Urinprøve Det er viktig at urinpr¿ven ikke blir ÒforurensetÓ av utßod, da dette kan gi feil utslag p proteiner. Skyll deg godt Urinprøve Den voksende livmoren gj¿r at kroppens tyngdepunkt forandres, og dette stiller st¿rre krav til rygg- og magemuskulatur. Derfor er det bra bygge opp et godt ÓmuskelkorsettÓ. Det fr du ved daglig trene mage- og ryggmuskulaturen. Ved kontrollene tas det jevnlig ml av magen (livmoren) for kontrollere en normal vekst, og det unders¿kes ogs hvordan fosteret ligger ved kjenne utvendig p magen fra uke 36. Hos f¿rstegangs f¿dende vil hodet ofte ha festet seg i bekkeninngangen ca. 3-4 uker f¿r f¿dselen, mens det hos ßergangs f¿dende ofte ikke fester seg f¿r f¿dselen nesten er i gang. Legen/jordmoren ser om du er hoven i bena, p hendene eller i ansiktet. Du husker kanskje fra tidligere hvordan det oppleves ha kynnere. Noen kvinner synes de har ßere kynnere for v¾rt svangerskap. Husk lytte til kroppen din og ta det litt roligere hvis du har hyppige kynnere. For det meste er disse sammentrekningene helt normale og ikke noe bekymre seg over, men oppleves de hyppige og plagsomme b¿r du opps¿ke lege eller jordmor. Graviditeten Spesialundersøkelser Ultralyd Ultralydkontroll vil si at man ved hjelp av h¿yfrekvente lydb¿lger kan fremstille bilder av livmoren, barnet, morkaken, navlesnoren og fostervannet. Ultralydunders¿kelsen foregr ved at en probe f¿res utenp maven eller gjennom skjeden. Dato for ultralyd: .......................................................... Alle gravide fr tilbud om en ultralydunders¿kelse. Det diskuteres nr denne ultralyden skal foretas. I dag er det lovbestemt at alle skal f et tilbud i 1819.svangerskapsuke. Dere fr innkalling til ultralyd fra det sykehuset dere har ftt f¿deplass.Unders¿kelsen er gratis. Dersom dere ¿nsker ultralyd f¿r m dette gj¿res hos privat gynekolog og betales selv. Denne unders¿kelsen tar sikte p eventuelt justere den terminen du Þkk satt ved det f¿rste legebes¿ket, se om du har ßere fostre (tvillinger, trillinger), hvor morkaken er plassert i livmoren og om det foreligger grove misdannelser hos fosteret. Unders¿kelsen er s langt man vet ufarlig for deg og fosteret og er uten smerter. S¿rg for f god informasjon om hva ultralydunders¿kelsen gr ut p, Nakkefoldscanning i uke 13 hensikten og hvilke valgsituasjoner du kan bli stilt overfor dersom ikke alt er som det skal v¾re med fosteret. Selv om du fr skriftlig informasjon, vil du og din partner sikkert ogs ha behov for en prat med jordmor/lege p forhnd. Hvis det senere i svangerskapet er mistanke om at barnet ikke vokser normalt, kan man med ultralyd vurdere barnets vekt og tilstand, samt se p mengde fostervann, barnets bevegelser og mle blodgjennomstr¿mningen i navlestrengen. Flerlingesvangerskap har oftere ultralydkontroller for se p barnas vekst og trivsel. Er man usikker p hvordan barnet ligger, avgj¿res ogs dette ved ultralyd. Nakkefold scanning Dette er en unders¿kelse hvor man vanligvis mellom 11.-13. uke mler tykkelsen av ÓnakkefoldenÓ. Nr man kjenner graviditetens lengde og nakkefoldens tykkelse (avstanden mellom pilene p ultralydbildet ovenfor, svarer libero.no Den f¿rste ultralydunders¿kelsen til nakkefoldens tykkelse), kan man beregne risikoen for om barnet har en kromosomdefekt som medf¿rer Downs syndrom (rsak til 85% av alvorlige kromosomdefekter). Denne unders¿kelsen kan suppleres av en blodpr¿ve, noe som ¿ker muligheten for Þnne denne kromosomfeilen. Unders¿kelsene er uten risiko for barnet og tilbys kvinner over 38 r eller nr det av andre grunner er en ¿kt risiko for kromosomfeil. Ved benytte metoden kan man unng utf¿re opp til halvparten av de morkake eller fostervannspr¿ver som tidligere ble utf¿rt. Kromosomundersøkelser Dette kan gj¿res ved at man tar pr¿ver av fostervannet eller morkaken. Slike unders¿kelser tilbys kvinner som har ¿kt risiko for f¿de et barn med kromosomfeil eller visse arvelige sykdommer. Spesielt fr kvinner over 38 r tilbud om en slik unders¿kelse da vi vet at kromosomfeil 17 Graviditeten hos barnet er hyppigere hos eldre kvinner. Hvis du fr tilbud om en slik unders¿kelse er det selvf¿lgelig opp til deg selv om du vil ha den utf¿rt. Fostervannsprøve Den mest vanlige mten unders¿ke kromosomene p er ved unders¿ke fostervannet. Med en spesiell nl koplet til et ultralydapparat, fr man et stikk gjennom magen og inn i livmorhulen hvor det trekkes ut 10-15 ml fostervann, som blant annet inneholder hudceller fra fosteret. En fostervannspr¿ve gj¿res vanligvis mellom 14. og 15. uke, og det vil ta noen f dager f¿r man fr svar p pr¿ven. Morkakeprøve Morkakepr¿ven gj¿res vanligvis ved at man f¿rer en tynn sonde opp gjennom skjeden, gjennom livmorhalsen og inn i morkaken. Nr man med hjelp av ultralydapparatet ser at sonden er p plass i morkaken, suger man ut litt vev. En slik unders¿kelse foretas vanligvis i uke 10-11. Hvor fort man fr svar p pr¿ven vil avhenge av hva man ÓleterÓ etter, alt fra timer til ßere uker. Det er alltid en risik o ved ta slike pr¿ver, og man ser at risikoen for abort ¿ker med 0,5-1% over det normale hos disse kvinnene. Enkelte har reist kritikk mot bruk av kromosomunders¿kelser, fordi man da kan Óvelge hvilke barn som er verdige til leveÓ. P den annen side kan den bidra til forebygge alvorlige lidelser og forhindre at familier sliter seg ut og kanskje gr i Óoppl¿sningÓ. 3-D Ultralydscanning Dette er en type ultralyd som gir et tredimensjonalt bilde av barnet inne i livmoren. Unders¿kelsen gj¿res p private klinikker og dere m selv betale for den. CTG – Kardiotokografi Ved de ßeste svangerskapskontroller hos jordmor/lege vil man lytte p fosterets hjerteslag med et jordmorstetoskop eller en skalt doppler (et apparat som gj¿r det mulig h¿re fosterlyden gjennon en h¿yttaler). Hvis det er tvil om fosterets hjerterytme eller tilstanden ellers, vil man som regel ta en mer n¿yaktig kontroll. Dette kan gj¿res med CTG. Du m da ligge med to belter med hjertelydsmler rundt magen fra en halv til en hel time. P et apparat kan man s lese av barnets hjerteaktivitet og livmorens sammentrekkninger (rier). Dette er ogs en unders¿kelse mange f¿deavdelinger har som rutine ta nr man kommer inn for f¿dsel. Da kan man f¿lge med p hvordan barnet har det i forhold til riene. Stores¿ster er med hos jordmor 18 Graviditeten Notater Nakkefoldscanning i uke 13 3D-ultralydsscanning uke 32 Be om informasjon om hvorfor jordmor/ lege ¿nsker foreta en slik unders¿kelse. Fosterdiagnostikk Noen gravide kvinner fr tilbud om fosterdiagnostikk. Formlet med dette er f informasjon om fosterets genetiske egenskapereller for pvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Denne unders¿kelsen gj¿res ved hjelp av ultralyd, morkakepr¿ve eller fostervannspr¿ve.Tilbudet om fosterdiagnostikk skal gis til gravide kvinner som er: ¥ 38 r eller eldre ved forventet termin ¥ Kvinner og/eller partner som tidligerer har ftt et barn med kromosomavvik eller nevralr¿rsdefekt ¥ Kvinner eller par som tidligere har ftt barn med stoffskiftesykdom ¥ Kvinner eller par som tidligere har fatt et barn med alvorlig X-bundet reces- ¥ ¥ ¥ ¥ siv sykdom eller hvor det er hoy risiko for at kvinnene er b¾rer av et slikt sykdomsanlegg Hvor en av foreldrene er b¾rer av en kromosomanomali og dermed har hoy risiko for f barn med alvorlig utviklingsforstyrrelse Kvinner som har tatt et fosterbeskadigende medikament Kvinner som bruker medisiner fordi de har epilepsi I spesielle tilfeller kan kvinner eller par som er i en vanskelig livssituasjon, og som mener de ikke vil klare den ekstra belastning et funksjonshemmet barn kan medf¿re, f tilbud om genetisk fosterdiagnostikk Kilde: Nasjonale rettningslinjer for svangerskapsomsorgen (IS -1179) 19 Graviditeten En historie fra virkeligheten Rikke, moren til Ludvig og Inge, som venter barn nummer, forteller: ÒDa skal dere vel ha n til.Ó Et n¾rmest selvf¿lgelig sp¿rsml da vi viste frem pbygget av huset. Og svaret var det samme hver gang, sagt med latter, et stort smil og hodet lett bakoverb¿yd: ÒNeeida, det er pbygget som er det tredje barnet vrt.Ó Jeg tenkte ofte p det med st¿rrelsen p barneßokken. Kanskje var jeg ekstra oppmerksom p det fordi jeg i virkeligheten ikke var sikker p om vi skulle ha ßere barn. Vi trivdes veldig godt med den lille familien vr med to ßotte barn p Þre og tte r, men jeg sto jo der med et stort smil og kanskje litt for rasjonelle forklaringer p ÒtreerenÓ som var bygget i murstein, og ÒglemteÓ fortelle at vi enn tok vare p barnevogn og bilsete. Men som med det meste her i livet kan jeg skrive under p at alt ikke lar seg styre. Litt for ¿mme bryster Þkk en liten alarmklokke til ringe, og jeg hadde knapt nok lagt testen fra meg f¿r to veldig bl streker enda en gang fortalte meg at jeg ikke hadde den kontrollen i livet som jeg trodde. Med min deilige manns armer rundt meg hadde jeg to minutters krise med trer som veltet ut av hodet. Var det n egentlig det vi ville akkurat n? Ville vil klare hverdagen med det overskuddet vi ¿nsket ha til de to store (og den lille)? Vi hadde en lang prat den kvelden, alts den praten jeg hadde sett for oss at vi skulle ha f¿r vi bestemte oss for f ßere barn. Men vi tok det i omvendt rekkef¿lge og snakket oss ut p viddene. 20 Praten ble full av glede og gode f¿lelser og Þkk oss frem til et lykkelig ÒjaÓ der i sofaen. Ja, til den lille nye, til et nytt familiemedlem, til barn nummer tre. Alt ble preget av Òde to storeÓ. For selv om vi ikke hadde fortalt om de to forrige svangerskapene tidlig i forl¿pet, var det spesielt viktig for oss vente denne gangen. Det var mye forholde seg til, og ikke minst ventet det en ultralyd for vurdering av nakkefold. Den var lengre fremme i bevisstheten enn i de tidligere svangerskapene. Og hvis det viste seg v¾re noe, var det vanskelig avgj¿re om barna skulle involveres. Det er ikke det at jeg har sett s mange nakkefoldskanninger i livet. Men det jeg s p skjermen var en stor nakkefold, s mye visste jeg. Og de mlte og studerte, og til slutt snudde legen seg og trillet stolen helt bort til sengekanten. ÒDere er i en risikogruppe som fr tilbud om morkakebiopsi.Ó Han hadde en utrolig behagelig stemme og sa det med en innlevelse som p n eller annen mte Þkk beskjeden til synke inn. Han fortalte om risikofaktorer ved inngrepet, om muligheten for vurdere om vi ¿nsket en slik unders¿kelse (n eller senere) og nr vi ville f svar p den ene pr¿ven og den andre. Vi tok pr¿ven en halv time senere. Det var raskt oversttt, rent praktisk. Men tankene og f¿lelsene vre var preget de to dagene det tok f¿r svaret kom (og i tiden etterp, men ved fortelle historien om og om igjen, klarte vi bearbeide den). Det fysiske ubehaget som fulgte med, var ukjent og ubehagelig. Tanker og ubehag som det var vanskelig skille. En ting slo oss. Vi valgte en risiko p 2,5 % for abortere (0,5 % h¿yere enn den vanlige risikoen for abortere i uke 12), mot en risiko p 0,5 % for f et funksjonshemmet barn. Merkelig tenke p at vi fryktet noe som det var lavere risiko for bli rammet av. Men vi var enige om at den risikoen vi var s engstelige for, den halve prosenten, ville f livsvarige konsekvenser for oss, ikke bare for oss som foreldre, men ogs for barna vre. Og derfor var det viktig for oss foreta unders¿kelsen. Vi Þkk svaret over telefon. Sykepleieren som hadde v¾rt med p skanningen, ringte til oss kl. 15.30 to dager senere. ÒJeg har et positivt svar til dere.Ó h. Lettelse og en etterlengtet glede over graviditeten igjen. N kunne vi fortelle barna vre, familie og venner om babyen. Jeg hadde ikke gjort meg de helt store tankene om at reaksjonene kunne v¾re forskjellige denne gangen, men der ble vi overrasket. Heldigvis var det ßest glade svar og lykke¿nskinger, men jeg m¿tte ogs mer... ja, la oss si dempede reaksjoner. ÒOK, s det synes dere at dere har overskudd til?Ó Þkk jeg h¿re fra en av kollegaene mine. Hjernen min sluttet virke i noen sekunder Ð hva skulle jeg svare? Hun Þkk et ¾rlig svar: ÒNei, det synes vi kanskje ikke, men vi gleder oss likevel.Ó Heldigvis var det veldig f slike responser, og det var gleden som fylte hverdagene vre og fremdeles gj¿r det i takt med at mage vokser. Og vokser gj¿r den Ð det er ikke noe som holder den tilbake. Det er som om kroppen husker alt for godt hva det er den skal, og jeg nyter det. Det er tredje og siste gang. Graviditeten Ultralydsscanning 5 uker gammel Graviditeten og forandringer Uke for uke I praksis regner man f¿rste dagen i siste menstruasjon som graviditetens f¿rste dag. Men i virkeligheten er det f¿rst to uker senere, nr du har eggl¿sning, at egget kan befruktes og et nytt liv utvikle seg. Beregning av termindato De f¿rste to ukene av din graviditet er du egentlig ikke gravid. Ditt barn er alts to uker yngre enn lengden p graviditeten. De ßeste kvinner husker nr de hadde siste menstruasjon, men ikke alle merker nr de har eggl¿sning. Derfor regner man som nevnt ovenfor. Her kan dere f¿lge alle graviditetsukene fram til f¿dselen, og dere kan se hvor stort fosteret er og hva det veier. Begge deler kan variere fra kvinne til kvinne. 5 uker gammel Fram til midten av graviditeten vokser de ßeste fostre nesten likt, deretter begynner det bli st¿rre forskjell. Bde barn som veier 3000 g og barn som veier 4000 g ved f¿dselen er imidlertid normalvektige. Allerede p et tidlig stadium kan man mle fosterets st¿rrelse med ultralyd. Opp til uke 14 mles fosterets lengde i mm fra hode til stump (Crown-RumpLength=CRL). Deretter mles fosteret fra hode til f¿tter i cm. Man kan ogs mle fosterets hodeomkrets i mm (lengden mellom hodets bredeste punkter). Hvis man legger til mlet av fosterets lrknokkel, fr man et helt n¿yaktig bilde av hvor stort fosteret er, og hvor lenge du har v¾rt gravid. Du kan bruke datorubrikken til skrive datoen for din graviditetsuke. Les av koden her eller g inn p libero.no for lese mer om ditt barns utvikling. Uke 2 Dato: ...................... Egget modnes i en av eggstokkene, og legger seg klart i egglederen og venter p bli befruktet. I dette n¾ringsrike milj¿et kan det ligge i et par d¿gn. Det befruktede egget er mindre enn et knappenlshode. Uke 3 Dato: ...................... N har en s¾dcelle trengt inn i egget og blir noen d¿gn i egglederens ytre del, hvor det befruktede egget deler seg om og om igjen. 4 celler, 8 celler og s videre. I graviditetens 4. d¿gn ligner det befruktede egget p et bringeb¾r. Det befruktede egget bestr n av ca. 100 celler og er 0,2 mm i diameter, som et knappenlshode. De f¿rste primitive anlegg for hjerne- og nerveceller dannes. Din morgentemperatur har steget til ca. 37 grader, det skyldes ogs hormonet progesteron. Se s. 117 libero.no 21 Graviditeten Uke 14 Dato: ...................... Fosteret mler ca. 85 mm fra hode til stump og er ca. det samme rundt magen. Uke 15 Dato: ...................... Fosteret er ca. 16 cm langt fra topp til t og veier ca. 85 g. Uke 16 Dato: ...................... Fosteret er ca. 17 cm langt og veier ca. 140 g. Hodets tverrml ca. 30 mm. Kanskje kan du merke de f¿rste spede tegnene til liv allerede? Jordmor lytter etter fosterlyden Uke 4 Dato: ...................... Du er kanskje mer tr¿tt enn vanlig, og kan ogs ha hodepine. Egget er 0,5 mm stort og kan ses med det blotte ¿ye. Uke 5 Dato: ...................... Fosteret er 24 dager og 4 mm stort. Uke 6 Dato: ...................... Fosteret mler ca. 5 mm i sitteh¿yde. Vekten er ca. 1 g. Uke 7 Dato: ...................... Fosteret mler 10 mm fra hode til stump. Det lille fosteret vokser ca. 1 mm hver dag n. Uke 8 Dato: ...................... Fosteret mler ca. 15 mm fra hode til stump. Vekten er ca. 2 g. Uke 9 Dato: ...................... Fosteret mler ca. 25 mm fra hode til stump. 22 Uke 10 Dato: ...................... Fosteret mler ca. 35 mm fra hode til stump. Vekt ca. 15 g Hvis du venter tvillinger, kan det ses p ultralyd. Din livmor er p st¿rrelse med en grapefrukt. Uke 17 Dato: ...................... Fosteret er ca. 20 cm langt og veier ca. 190 g. Fosteret veier n mer enn morkaken, og det beveger seg sv¾rt hurtig rundt i fostervannet. Uke 11 Dato: ...................... Fra hode til stump mler fosteret 45 mm. Uke 18 Dato: ...................... Fosteret er ca. 21 cm langt og veier ca. 230 g. Fosterets talgkjertler er utviklet tidligere, og det er disse som produserer talget som dekker fosteret med fosterfett. Uke 12 Dato: ...................... Fosteret veier ca. 25 g. Fra hode til stump 55 mm. Hvis du skal gjennomf¿re morkakebiopsi, skal dette skje n rundt uke 11-12 (se s. 18). Unders¿kelsen kan ogs gi svar p om barnet er en gutt eller en jente, hvis dere ¿nsker vite det. Uke 13 Dato: ...................... Fosterets kropp mler ca. 70 mm fra hode til stump. N er det et fullt utviklet, om enn et sv¾rt lite barn, som vokser i din livmor. libero.no Uke 19 Dato: ...................... Fosteret er ca. 23 cm langt og veier ca. 300 g. Uke 20 Dato: ...................... Fosteret er ca. 25 cm langt og veier ca. 350 g. Hjernen er inne i en intensiv utviklingsperiode. Det beh¿ves ßere hundre millioner nerveceller til barnets motorikk. Graviditeten Uke 21 Dato: ...................... Fosteret veier ca. 400 g. og er ca. 26 cm langt. Det er nesten halvparten s langt som nr det f¿des. Det veier imidlertid kun 10% av f¿dselsvekten. Uke 22 Dato: ...................... Fosteret er ca. 27 cm langt og veier ca. 450 g. Fosterets hjerte slr omkring dobbelt s mange slag som ditt. Uke 23 Dato: ...................... Fosteret er ca. 28 cm langt og veier ca. 550 g. Uke 24 Dato: ...................... Fosteret er ca. 28 cm langt og veier 700 g. Hvis barnet ble f¿dt n har det stor sjanse til overleve. Uke 25 Dato: ...................... Barnet er ca. 29 cm langt og veier ca. 800 g. Barnets knokler har begynt bli faste. Hendene er fullt funksjonsdyktige, og Þngrene har negler. Uke 26 Dato: ...................... Barnet er ca. 30 cm langt og veier 900 g. Barnets hud blir mindre gjennomsiktig. ¯ynene kan skjelne lys og m¿rke, og de pner og lukker seg og ser til sidene. 1150 g. Den gjennomsnittlige vekt¿kningen videre er ca. 200 g/uke. Uke 29 Dato: ...................... Barnet er ca. 37 cm langt og veier ca. 1300 g. Barnet tisser og drikker fostervann hver dag. Uke 30 Dato: ...................... Barnet er ca. 38,5 cm langt og veier ca. 1400 g. Uke 31 Dato: ...................... Barnet er ca. 40 cm langt og veier ca. 1.5 kilo. Uke 32 Dato: ...................... Barnet er ca. 41 cm langt og veier ca. 1750 g. Morkaken veier ca. 380 g. Fettlaget vokser, og barnet har ndd halvparten av sin f¿dselsvekt. Det kommer til legge p seg ytterligere 2 kilo de siste 8 ukene. Uke 33 Dato: ...................... Barnet er ca. 42 cm langt og veier ca. 2 kilo. Uke 34 Dato: ...................... Barnet er ca. 43 cm langt og veier ca. 2150 g. Foten mler 6-7 cm. Uke 27 Dato: ...................... Barnet er ca. 1 kilo og 35 cm langt. Uke 35 Dato: ...................... Barnet er ca. 44 cm langt og veier ca. 2300 g., og foten mler ca. 65 mm. Uke 28 Dato: ...................... Barnet er ca. 36 cm langt og veier ca. Uke 36 Dato: ...................... Barnet er ca. 45 langt og veier ca. 2,5 libero.no Ultralydsscanning 21 uker gammel kilo. Hodet er ca. 90 mm i tverrml. Barnet er nesten fullt utviklet. Det ¿ker sin vekt med 200-250 g hver uke. Uke 38 Dato: ...................... Barnet er ca. 46,5 cm langt og veier ca. 3100 g., og det er dr¿ye 1 liter fostervann rundt barnet. Uke 38 Dato: ...................... Barnet er ca. 50 cm langt og veier ca 3250 g.Det har det litt trangere n, men det kan fortsatt legge p seg 30-40 g per dag. Du kjenner godt det beveger seg mange ganger om dagen. Uke 39 Dato: ...................... Barnet er ca. 50 cm langt og veier ca. 3500 g. og hodets tverrml er ca. 90 mm Uke 40 Dato: ...................... De ßeste barn er mellom 50-53 cm langt og veier mellom 3500-4000 g. Lykke til. 23 Graviditeten Å være gravid og vente barn igjen Vanlige forandringer For de ßeste er dette en periode med omveltninger, bde fysiske, psykiske og sosiale. Det er helt vanlig f¿le glede, forventning, boblende energi, begeistring, redsel og fortvilelse. Man kjenner godt at kroppen forandrer seg, bde fysisk og psykisk nr man er gravid. Og selv om man har gjort dette f¿r skal det mange svangerskap til f¿r man kan alt. Psykiske forandringer Du kjenner sikkert igjen de hormonelle svingningene i kroppen din. De ßeste opplever psykiske forandringer i graviditeten. De kan oppleves foskjellig fra en graviditet til en ennen. N er dere allerede foreldre s dette kan dere noe om. Bekymringene ßytter ofte fokus. Hva med barnet dere alle rede har? Er det for tidlig f en til? Kan jeg elske nestemann like h¿yt? Mange sp¿rsml dukker opp og det er helt vanlig. Noen opplever ogs bekymring i forhold til f¿de igjen. Dersom du hadde en drlig f¿dslsopplevelse s er det lurt snakke med lege/jodmor om dette n. Hva skjedde og hvorfor? Husk: Det trenger ikke skje igjen. Tanker om barnet i maven De ßeste kvinner har en forestilling om hvordan barnet i maven er. Du tolker den mten, barnet beveger seg p. For eksempel vil et barn som beveger seg stille og rolig i magen ofte forventes v¾re et rolig barn. Du ser kanskje for deg stille og rolige kosestunder med den lille. Et barn som turner rundt i magen og lager et leven til alle d¿gnets tider forventes kanskje og bli familiens s¾rdeles aktive barn. F¿lg med p barnets bevegelse og del det med din partner og vordende s¿sken. Dette kan gi en god kontakt, for dere alle, til det uf¿dte barnet. De ßeste gravide kan fortelle om romantiske dr¿mmer som blir avbrutt med angst. Hvordan ser barnet ut? Er det friskt? Tenk om osv. Da er det godt huske p at forventninger og bekymringer ogs er et uttrykk for Stores¿ster venter uttlmodig 24 nhi.no omsorg. En begynende tilknyttning og kj¾rlighet til barnet som skal komme. Fysiske forandringer kan påvirke ditt humør Under graviditeten blir hum¿rsvingningene ofte som de kan v¾re i forbindelse med mensen. Ð bare st¿rre. Hvis du er veldig plaget av ¿mme bryster, kvalme og er konstant tr¿tt, er det helt naturlig. Denne gangen oppleves det kanskje mer slitsomt enn sist. N har du jo ikke bare deg selv og tenke p. Du har ogs et barn eller ßer som krever sitt. Etter hvert kan det v¾re ganske tungt kl¿nete med en mage som stadig er i veien, nr du skal hjelpe barnet ditt med skolisser osv. Trøtt Tretthet og s¿vnl¿shet er vanlig i perioder. S¾rlig de f¿rste 8-10 ukene av svangerskapet kan tretthet v¾re et problem. rsaken er hormonelle forandringer. Du b¿r ganske enkelt unne deg den ekstra s¿vnen kroppen krever. Mot slutten av svangerskapet kan hyppig vannlating forstyrre s¿vnen. Mange f¿ler seg dessuten s ubekvemme at det er vanskelig f sove. Et varmt bad eller noe varmt drikke kan virke beroligende. Noen synes det er greit sove i Ó¿kterÓ Ð noen timer n og da Ð og for ¿vrig legge seg nedp nr behovet for hvile melder seg. Graviditeten Brystene Som du husker fra sist skjer det forholdsvis store forandringer med brystene dine alerede tidlig i svangerskapet. Selv om du har f¿dt f¿r vil de samme forandringene skje n. Brystene blir st¿rre,¿mme og kan enda tidligere lekke melk. Dersom du fortsatt ammer forrige barn kan du fortsette med dette. Noen opplever at melkemengden reduseres under svangerskapet. De vanlige rdene for ¿ke melkeproduksjonen har desverre ikke samme virkning nr du er gravid. Senere i svangerskapet vil amming kunne provosere fram kynnere. Dersom disse blir veldig hyppige og kraftige b¿r du diskutere det med jordmor eller lege. Du kan lese mer om dette p ammehjelpen.no. Blodtrykket Blodtrykket kan v¾re ustabilt i denne perioden og kan synke hvis du reiser deg fort eller str lenge. Da har det lett for svartne for ¿ynene, og du blir svimmel. For hindre dette, b¿r du unng reise deg raskt eller st lenge stille. Hvis du merker at det svartner for deg, skal du b¿ye hodet ned mellom kn¾rne eller aller helst legge deg litt. Pass p drikke mye vann. Carpal tunell syndrom Mange gravide opplever nedsatt f¿lelse i hender og Þngre. Fingrene kjennes numne eller som om de ÓsoverÓ og det kan stikke og prikke i hndßatene. Plagende kommer gjerne fra 6-9 mned i svangerskapet og er gjerne verst om kvelden. Hos de ßeste skyldes dette v¾skeansamling. Hos noen kan denne v¾sken klemme av en nerve i hnden (nervus medianus) og gi nevnte symptomer. Tilstanden kalles da for Carpal tunell syndrom. Noen har f¾rre plager ved bruke en skinne eller st¿ttebandasje. H¿r gjerne med jordmor eller legen din. Hos de aller ßeste gr symptomene over etter f¿dsel nr v¾skeansamlinger forsvinner og vekten normaliseres. Menstruasjonslignende smerter Mange kvinner kan ha menstruasjonslignende smerter de f¿rste mnedene. Dette skyldes at livmoren vokser, gir tyngdefornemmelse og at bndene rundt livmoren strekker seg. Hvis smertene blir sterkere eller det kommer bl¿dning, b¿r du straks kontakte lege/jordmor. mer. Forsett med trening eller Þnn en treningsform som passer deg fram mot f¿dselen. S¿rg for ha gode arbeidsstillinger bde hjemme og p jobb. Varier gjerne mellom ulike sittestillinger og ta deg gjerne en hvil p ryggen med bena h¿yt minst en gang om dagen. Unng for tunge l¿ft. M du l¿fte tungt er det viktig at du spenner magemusklene og knipper i bekkenbunnen mens du l¿fter s n¾rt kroppen som mulig. Smerter i bekkenet Det er veldig vanlig at gravide kvinner Leggkramper Kramper i leggene er helt vanlig. De kommer fordi leggmusklene trekker seg sammen og at blodet ditt sirkulerer saktere. Dette er ubehagelig men ikke farlig. Kanskje kan det hjelpe med de ¿velsene som er vist under ÓHold deg i form f¿r f¿dselenÓ. Be om rd hos lege/jordmor. Ryggsmerter Nr magen vokser forandres din kroppsholdning. Den ¿kte belastningen gj¿r at dine ryggmuskler m jobbe mer. Har du tidligere hatt plager med ryggen eller har en fysisk tung jobb, er det ekstra viktig at du pr¿ver forebygge ryggprobleHvem beveger seg der inne? 25 Graviditeten kjenner en viss ¿mhet i bekkenet. Mer enn halvparten av alle gravide opplever innimellom smerter i korsrygg og eller bekken. Under svangerskapet skjer det en oppmyking av brusk og bindevev i bekkenet. Det er naturens mte forberede bekkenet p den utvidelsen og tilpassningen som m til for gj¿re plass til barnet. Dette er alts en helt normal prosess. Hos en del kvinner gir denne prosessen av ukjent grunn st¿rre smerter. Det kan verke i korsrygg og ned i rumpeballene. Det kan kjennes som at smerte strler ned fra skambenet(symfysen) og ut i lysken. F¿lelsen av at ben og hofteparti lser seg er ogs vanlig. g i trapper, st¿vsuge eller det snu seg i sengen er typiske aktiviteter som er smertefulle. Kosestund for mor og datter 26 Hva kan jeg gjøre hvis jeg har vondt? Unng bevegelser som gj¿r vondt. Typisk er det at etter et par timers hvile etter aktivitet kjennes det enda mer st¿lt og vondt. Det er ufarlig og det anbefales at man allikevel skal v¾re s aktiv som man kan. Det kan v¾re godt bruke en form for st¿tte til rygg/bekken. Det kan v¾re et elastisk belte eller et sjal som man strammer rundt hoftene for stabilisere. Mange opplever at det lindrer og bidrar til at man kan v¾re oppe og bevege seg mer som normalt. Unng ekstra belastning nr du gr (for eksempel tunge handleposer). St ikke og hvil hele kroppstyngden p en side. Fortsett og mosjonere med noe som kjennes bra. Mange opplever ogs lindring av varme og massasje. Noen synes at kalde omslag kan dempe smertene. Pr¿v i s fall legge en ispose eller lignende 5-15 minutter over det smertefulle omrdet. Akupunktur kan gi smertelindring. Sp¿r jordmoren eller legen din om rd. F gjerne en henvisning til fysioterapeut som kan gi deg behandling og gode rd. Vann i kroppen Det er stor forskjell p hvor mye vann som hopes opp i kroppen under svangerskapet, og det oppleves ogs ofte forskjellig. Noen gravide f¿ler at de Óeser oppÓ, s¾rlig den siste tiden av svangerskapet. Hender, f¿tter og ansikt hovner opp. Dette kan avhjelpes ved at du hviler deg ßere ganger om dagen; legg deg p siden eller p ryggen med bena h¿yt hevet. Hvis det er spesielt mye hevelse i bena kan det hjelpe med st¿ttestr¿mper. P libero.no kan du Þnne ¿velser som skal hjelpe p blodsirkulasjonen. Unng salt mat. Salt binder v¾ske. Åreknuter Det er vanlig f reknuter p bena mot slutten av svangerskapet. I noen grad kan du forebygge dette ved stimulere blodoml¿pet, dels med aktiv bengymnastikk, dels ved st lite. Sitt hvis det er mulig, hvil med bena h¿yt s ofte som mulig. Start dagen med ta p elastiske str¿mper hvis du har ftt reknuter eller har mye hevelser i bena. Hemoroider Hemoroider er det samme som reknuter, men her sitter de i endetarmspningen. De kan kl¿, bli sre og vonde. rsaken er ofte treg mage og st¿rre press p endetarmen. Fiberrik kost, rikelig med vann, og regelmessig mosjon bde forebygger og bidrar til helbrede. Plagene lindres med stikkpiller og/eller salve som fs kj¿pt reseptfritt p apotek. Tenner og tannkjøtt Tenner og tannkj¿tt er utsatt i denne tiden. Grunnen er at bakterießoraen i munnen endres ved graviditet. Dette kan disponere for tannrte. Bl¿dende tannkj¿tt er ikke uvanlig. God tannhygiene er meget viktig, og pass p g til tannlegen under svangerskapet. Det anbefales ikke ta r¿ntgen av tennene og foreta store fyllinger, eks. rotfyllinger med amalgan nr man er gravid. Graviditeten Hyppig vannlatning I de f¿rste mnedene og helt p slutten av graviditeten er det helt vanlig ha hyppig vannlatning. I begynnelsen skyldes det ¿kt blodtilf¿rsel til livmoren og rundt urinbl¾ren, samt at livmoren vokser og presser mot urinbl¾ren. Etter ca.12 uker vokser livmoren oppover i magen i stedet for ligge fremover i bekkenet, og det blir igjen plass til mer urin i bl¾ren. I siste del av svangerskapet skyldes hyppig vannlatning at barnets hode trykker mot urinbl¾ren. Forstoppelse Treg mage og forstoppelse er noe de ßeste gravide opplever. Det kan inntre tidlig i svangerskapet og skyldes tarmens hormonelle pvirkning. Det tar lenger tid ford¿ye maten, og tarmen jobber ikke like godt som f¿r. Kanskje er du ogs mindre aktiv enn du pleier.Tar du jerntabletter kan dette ogs pvirketarmen din. Den beste mten forebygge slike plager p er spise Þberrik kost. Svisker og linfr¿ er supert. En spiseskje linfr¿ r¿rt t i et stort glass vann f¿r du legger deg kan gj¿re underverker. Drikk rikelig medvann til alle mltider og gjerne et glassimellom mltidene. Bytt gjerne ut vanlig melk med ÓsureÓ melkeprodukter som kultura eller Biola. Hvis du trenger avf¿ringsmidler s h¿r med jordmoren din hvilke du skal bruke. Halsbrann Halsbrann er en ganske vanlig plage i deler av svangerskapet. En rsak er at Lett hevelse i f¿ttene er normalt lukkemuskelen mellom magesekken og nedre del av spiser¿ret, den som skal hindre maten i st¿tes opp igjen, blir slappere som f¿lge av endringer i hormonbalansen. Nr magen vokser presses magesekken oppover, dermed renner surt mageinnhold opp i spiserr¿ret og forrsaker halsbrann. Du kan delvis forebygge halsbrann med sm hyppige mltider. Unng sterkt krydret mat og fet mat. Nr du skal hvile, vil det v¾re bedre innta en mer eller mindre sittende stilling fremfor legge deg ned. Om natten er det best ligge h¿yt med overkroppen. P apotek kan du kj¿pe Gaviscon som er et syren¿ytraliserende middel spesielt beregnet for gravide. Svangerskapskløe Hudkl¿e i graviditeten er normalt spesielt mot slutten av svangerskapet. Huden strammer seg stadig mer over libero.no Akkupunktur settes mot hevelser den voksende magen og den kan bli t¿rr og irritert.Det kan hjelpe sm¿re huden med en uparfymert fuktighetskrem eller olje for holde den myk. Av og til kan rsaken v¾re mer alvorlig. Intens kl¿e p magen og spesielt inne i hendene og under fotslene kan v¾re et symptom p opphopning av gallesyrer under huden. Dette krever behandling. Ta derfor kontakt med lege eller jordmor dersom du fr plagsom kl¿e. Pigmentflekker i huden Du vil legge merke til at ringen rundt brystknoppene blir m¿rkere (pigmentert). Men det kan ogs komme pigmenteringer ßekkvis ellers p kroppen. Spesielt plagsomt kan det v¾re hvis det kommer i ansiktet. P magen er det vanlig med en m¿rk stripe nedover fra navlen. En slik pigmentering i huden blir verre hvis du soler deg. rsaken til disse pigmentßekkene er svangerskapshormonene. 27 Graviditeten Strekkmerker De f¾rreste unngr f striper i huden over magen, setet og brystene i svangerskapet. Disse m¿rke stripene er tegn p at underhuden er blitt utsatt for strekk. De vil aldri forsvinne helt, men etter f¿dselen vil de bli gradvis blekere og ikke s synlige. Det anbefales kremer av ulike slag, mange laget spesielt for strekkmerker, men til tross for h¿y pris har de liten eller ingen effekt. Regn ikke med at noen form for kremer eller oljer kan spare deg for strekkmerker Ð men huden og du selv har alltid godt av en lett massasje med en god hudkrem. Mor datter mler mave 28 Hormoner Under en vanlig menstruasjon svinger hormonene. Under et svangerskap blir svingningene enda st¿rre. Hvis du er klar over hvilke hum¿rsvingninger du har i forbindelse med menstruasjonen, kan du kanskje oppleve dem sterkere n. Hvis du svetter mer og mister mer hr enn vanlig, skyldes det det melkedannende hormonet prolaktin. Utflod ¯kt utßod er vanlig under svangerskap. rsaken er til dels ¿ket celleavst¿tning fra skjedeveggene, men f¿rst og fremst st¿rre slimproduksjon i livmorhalsen. Dette krever ikke medisinsk behandling, derimot god personlig hygiene. Dusj nedentil morgen og kveld, og bruk eventuelt truseinnlegg som skiftes hyppig. Ligg uten truse om natten. I svangerskapet er utßoden normalt mer hvit-aktig enn ellers og av en annen konsistens. Skulle du ha ftt soppinfeksjon, kan ogs dette medvirke til forandringer av utßoden. Typisk ved soppinfeksjon er klumper i utßoden samt kl¿e og svie. Snakk med legen/jordmoren din. Kynnere Dette er uregelmessige sammentrekninger i livmoren. Livmoren er en muskelsekk som trekker seg sammen innimellom uten at vi merker det. Det fortsetter den med under svangerskapet og jo st¿rre den blir, jo tydeligere blir sammentrekningene. Alle gravide har kynnere. Magen blir plutselig hard, for s slappe av og bli bl¿t igjen. Antall slike sammentrekninger og hvordan de f¿les, er veldig forskjellig. Noen har dette gjennom hele svangerskapet, andre bare i de siste ukene f¿r f¿dselen. De kan komme hvis du beveger deg mye, fr et st¿t mot magen, har forstoppelse, bl¾rekatarr, eller hvis du er stresset. De kan ogs utl¿ses under orgasme. Hvis du blir nerv¿s og er redd for at det kan v¾re for tidlige rier, s snakk med legen/jordmoren din. Bekymring og angst Hvis du er bekymret for f¿dselen s snakk med legen eller jordmoren din om dette. Ved behov vil du f en henvisning til avdelingen hvor du skal f¿de. Her kan du snakke med en jordmor som kanskje kan gi deg svar p dine bekymringer og sammen kan dere legge opp en plan for f¿dselen (se avsnitt om f¿dselsangst p s. 40). Graviditeten Tvillinger/trillinger I 201 ble det f¿dt 973 tvillingpar og 14 trillingsett i Norge. dette tilsvarer 16,5 prosent ßerf¿dsler per 100 f¿dsler. Tvillinger på vei Nr man er gravid og kommer til kontroll, kan det v¾re overveldende f beskjeden om at dere venter tvillinger. For mange er det dobbel lykke, og for andre er det kanskje en sjokk beskjed man mottar med bekymring. Men de aller ßeste opplever familiesituasjonen med tvillinger som positiv. Gjennomsnittsalderen p tvillingm¿dre er h¿yere enn tidligere og det skyldes blant annet at kvinner i dag oftere mottar hjelp i form av assistert befruktning. 15 av 1000 f¿dte er tvillinger, de ßeste toeggete. Disse har hver sin morkake og ligner ikke mer enn s¿sken ßest. Eneggete er alltid av samme kj¿nn og har samme arveegenskaper. De er s godt som identiske og mange ser ikke forskjell p dem. Ved tidlig ultralyd i uke 12-15 kan man se om tvillingene har felles morkake. Hvis de har felles morkake er det st¿rre risiko for barna og de f¿lges opp hyppigere og med tette ultralyder. Om de utvikler transfusjonssyndrom (TTTS), som medf¿rer at den ene vokser og ikke den andre, kan dette laser behandles i uke 15-25. Mange gravide har selv mistanke til at det kan v¾re tvillinger, da magen vokser fortere enn forventet. Den tvilling gravi- de er oftere mer trett og har kraftigere og lengre morgenkvalme. Alle fysiologiske plager ved et svangerskap forsterker seg nr man venter to. Gledesjokket over vente to babyer forandrer seg til tenke praktisk. De vordende foreldrene lurer ofte p: ¥ Hva venter oss? ¥ Hvordan vil svangerskapet forl¿pe? ¥ Kommer jeg til g til termin? ¥ M jeg sykmeldes og i hvilken uke er det vanlig? ¥Hvor ofte m jeg g til kontroll? ¥ Utstyr Ð hva m vi kj¿pe? ¥ Har vi rett til offentlig hjelp? Dette og mye mer stiller foreldrene sp¿rsml om. De ßeste bruker internett aktivt til Þnne svar. Tvillingforeldreforeningen (TFF), tvlling.no har bde litteratur og kurs for tvilling-gravide. Man vil jo v¾re s godt forberedt som mulig. Man gr hyppigere til kontroll med 2 i magen bde til lege og jordmor. Sykmelding vurderes fortl¿pende i samsvar med lege etter hvordan mor og barn har det, og de aller ßeste er sykmeldt innen uke 28. Svangerskapsomsorgen i Norge er god og ßere er i jobb tettere p termin enn tidligere ved f arbeidssituasjonen tilrettelagt. Fødsel og opphold på sykehuset Som tidligere nevnt, er det ikke uvanlig at tvillinger f¿des f¿r tiden. Nr dere kommer til f¿deavdelingen blir dere tatt tvilling.no i mot og alle papirer blir ordnet. Det er ofte mange mennesker til stede ved tvillingf¿dsel, men med unntak av studenter s har bde jordm¿dre, barnepleiere, anestesi lege og f¿dselslege sin funksjon. Husk de er der for ta godt vare p deg som gravid, barna og far. pningstiden for f¿dselen er felles, men du vil ha utdrivningsrier for hvert barn. Akutt keisersnitt forekommer og kan virke voldsomt da ting skjer fort. Is¾r far som er p sidelinjen kan oppleve dette skremmende.Det er alltid noen tilstede for ta vare p og informere far. Ved planlagte keisersnitt er begge foreldre informert p forhnd. Det er derfor viktig at dere har ftt s mye informasjon som mulig om hva som skjer p sykehuset f¿r dere kommer dit. Ikke v¾r redd for stille sp¿rsml nr dere er p f¿deavdelingen p omvisning. Jo mer dere vet jo lettere er det m¿te forberedt. Om alt er normalt sendes mor og barn hjem etter 3-5 dager. Med keisersnitt kan det ta noe lenger tid. Er barna f¿dt for tidlig kan man oppleve at de blir p nyf¿dt intensivavdelingen og at foreldrene sendes hjem. Dialogen mellom foreldre og personalet er viktig slik at foreldrene f¿ler seg trygge. Ved hjemkomst, s¿rg for at mor og far har de f¿rste ukene sammen til bli kjent med de nye babyene. Utnytt permisjonsukene dere kan ta ut samtidig og v¾r sammen de f¿rste ukene i den nye familiesituasjonen. 29 Graviditeten Sykdommer og komplikasjoner De ßeste bakterier og virus skader ikke barnet, men det Þnnes et par unntak. Eksempler p dette er r¿de hunder (rubella) og toxoplasmose. Vaksinasjoner, med unntak av stivkrampe, frardes under graviditet. Det er en fordel holde seg s frisk som mulig. Det kan v¾re lurt ikke opps¿k venner eller andre som du vet har en pgende smittsom sykdom (f. eks. inßuensa, omgangssyke). Røde hunder De ßeste bakterier og virus som moren kommer i kontakt med under svangerskapet, skader ikke Barnet. Et unntak er r¿de hunder som p et tidlig stadium av svangerskapet kan forrsake misdannelser og fosterskade. De ßeste unge kvinner er n vaksinert, men er man ikke det, b¿r man v¾re forsiktig. Jo tidligere i svangerskapet man er utsatt for smitten, desto st¿rre er faren for at fosteret blir skadet. En mor som ikke har hatt, eller som ikke vet om hun har hatt r¿de hunder Ð og som utsettes for smitte i de f¿rste graviditetsmnedene, skal straks kontakte lege eller helsestasjon. En blodpr¿ve kan konstatere om hun tidligere har hatt r¿de hunder uten vite om det. Toksoplasmose Toksoplasmose fremkalles av en mikrobe kalt protozo og er meget vanlig i Norge. Toksoplasmose smitter via katteavf¿ring. I tillegg kan mikroben forekomme i kj¿tt 30 fra forskjellige dyr og i r gr¿nnsaker. Beskytt deg mot smitte ved f¿lge noen enkle rd: ¥ Unng kontakt med fremmede katter. ¥ Unng helt kontakt med din egen katts avf¿ring ¥ S¿rg for at alle typer kj¿tt er godt gjennomstekt/kokt ¥ Vask frukt og gr¿nnsaker godt f¿r bruk ¥ Vask hendene ofte og straks du har v¾rt i direkte kontakt med rtt kj¿tt, uvaskede gr¿nnsaker og jord Klamydia Klamydia er den vanligste kj¿nnsykdommen i Norge. Klamydia er en bakterie, som hos smittede ofte Þnnes i livmorhalsen og bl¾ren. Har man en infeksjon, gir den som regel ingen symptomer, men ubehandlet kan den v¾re medvirkende rsak til barnl¿shet. Infeksjonen kan overf¿res til barnet under f¿dselen og gi en ¿ye og eller luftveisinfeksjon.Klamydia behandles med antibiotika. Herpes Det er to typer herpesvirus. Type 1 gir forkj¿lelsessr, mens type 2 (herpes genitalis) gir sr p kj¿nnsorganene. For et nyf¿dt barn er herpes genitalis en alvorlig sykdom. Hepatit B Er en virussykdom som kan forrsake betennelse i leveren og gi smittsom gulsot. Hepatitt B smitter via bloder og kan overf¿res fra mor til barn. Den vanligste libero.no formen for smitte er via samleie eller deling av spr¿yter. P svangerskapskontroll kan man f utf¿rt en blodpr¿ve dersom man tror man kan v¾re smittet eller ¿nsker og utelukke dette. Barn som f¿des av Hepatitt B positive m¿dre fr i dag en vaksine straks etter f¿dselen. Denne gjentas to ganger i l¿pet av f¿rste lever. Vaksinen er sikker og gir barnet god beskyttelse. Soppinfeksjon En del kvinner fr lett sopp i skjeden under svangerskapet. Symptomene er ostelignende, hvit utßod, samt kl¿e og svie. Det er ikke farlig og kan behandles med stikkpiller, men snakk likevel med legen/jordmoren din om behandlingen. Parvovirus – den femte barnesykdom Blir den gravide smittet kan viruset angripe fosterets lever, som frem til 18. uke s¿rger for bloddannelsen. En slik smitte i disse ukene kan f¿re til ufrivillig abort, fosterd¿d og blodmangel hos fosteret. HIV/AIDS HIV viruset kan overf¿res fra mor til barn under svangerskapet eller under f¿dselen. Det er derfor viktig for den gravide vite om hun er smittet. Alle gravide som er HIV smittet vil f ekstra medisinsk oppf¿lging. Dersom det taes riktige forholdsregler vil faren for at barnet smittes reduseres. Barnet vil ogs trenge n¿ye oppf¿lging etter f¿dselen. Graviditeten Barnet vokser lite I noen graviditeter vokser barnet mindre enn normalt. Det kan f.eks. vise seg ved, at magen vokser for lite. Dette mles av jordmor eller lege p kontrollene. Kanskje har du selv en fornemmelse av at magen vokser for lite. Dette skal du ta p alvor og ta det opp med jordmor/lege. Noen ganger vil man da bli sendt til en ekstra vekstkontroll. Dette utf¿res med ultralyd. Dersom du merker mindre liv i magen enn det pleier v¾re skal du p samme mte ta kontakt der du gr til kontroll. Tiltak som i verksettes dersom det viser seg at barnet vokser for lite avhenger av hvor langt i svangersapet du er og hvor redusert veksten er. Det kan handle om alt fra og ta det litt med ro til fullt sengeleie. rsaken til liten vekst er som regel redusert morkakefunksjon av en eller annen grunn. Man vet at r¿yking,alkohol eller medikamentinntak kan v¾re en rsak. Svangerskapsforgiftning kan ogs v¾re en rsak. For tidlig fødsel Iblant kan det hende at riene starter for tidlig. Hvis dette skjer mer enn 3 uker f¿r beregnet f¿dselsdato kalles barnet ÒprematurÓ (for tidlig). En litt for tidlig f¿dsel inneb¾rer ikke s stor risiko for barnet, men barnets vanskeligheter ved omstillingen etter f¿dselen ¿ker selvf¿lgelig jo tidligere barnet f¿des. Hvis riene starter f¿r tiden m du ringe til f¿deavdelingen og belage deg p reise til sykehuset. Avhengig av hvor langt svangerskapet har kommet vil man kanskje fors¿ke stanse riene. Etter fullgtt 33 uker er det sjeldent at f¿dselen stoppes. Blødninger Bl¿dninger tidlig i svangerskapet , trenger ikke hver ensbetydende med spontanabort. Dersom bl¿dninger inntrer i l¿pet av de f¿rste 12 ukene av svangerskapet kalles dette tidlig bl¿dninger. Bl¿dninger skal alltid kontroleres hos lege. Ta kontakt med fastlegen eller f¿deavdelingen du h¿rer til. Mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner opplever en bl¿dning tidlig i svangerskapet. Denne bl¿dningen opptrer nr egget fester seg i livmorveggen og kalles implanasjonsbl¿dning. Dersom morkaken ligger langt nede og foran livmorpningen mot skjeden kan dette av og til f¿re til bl¿dninger. Dette oppdages ved rutineultralyd og vil bli fulgt opp under svangerskapet. Som regel endrer dette seg nr livmoren vokser. Svangerskapsforgiftning Svangerskapsforgiftning er en komplikasjon som sjelden opptrer f¿r 20. uke. Symptomene er f¿rst og fremst h¿yt blodtrykk, proteiner i urinen og opphopning av v¾ske i kroppen. Hver for seg trenger ikke disse symptomene bety noe, men sammen er det st¿rre mulighet for at det dreier seg om svangerskapsforgiftning, preeklampsi. Svangerskapsforgiftning kan f¿re til sykehus innleggelse med total hvile og n¿ye overvking av barnet. naaf.no Ekstrem oppkast Ca 1 % av alle gravide opplever ekstrem kvalme og oppkast. Denne tilstanden kalles for hyperemesis gravidarum. Dersom kvalmen er s uttalt at den f¿rer til manglende vekt¿kning Ð eller vekttap og/eller dehydrering, gir det grunn til ekstra n¿ye oppf¿lging og behandling. Legen din vil ved hjelp av vekstkurven din og blodpr¿ver kunne vurdere hvor alvorlig tilstanden er. For noen er det n¿dvendig med sykehusinnleggelse. Den trygghet og ro en innleggelse gir, kan i seg selv gi en bedring av plagene. Intraven¿s n¾ring kan v¾re aktuelt i alvorlige tilfeller. Overvekt Kvinner med en BMI p over 27 f¿r graviditeten regnes som overvektige. (BMI = vekt : h¿yde x h¿yde). En slik overvekt gir ¿kt risiko for ¥ Svangerskapsdiabetes ¥ H¿yt blodtrykk ¥ Blodpropp ¥ Svangerskapsforgiftning ¥ Stort barn ¥ F¿dsel med sugekopp eller keisersnitt De ßeste kommuner eller sykehus tilbyr kostholdsveiledning tIl gravide. Er du overvektig eller la du p deg mye ved forrige svangerskap? Be om veiledning til sette opp en kostholdsplan og f ekstra oppf¿lging. 31 Graviditeten Svangerskapsdiabetes I l¿pet av graviditeten skjer det en endring av stoffskiftet, slik at den gravide har st¿rre risiko for utvikling av skalt svangerskapsdiabetes. Denne type sukkersyke forsvinner oftest etter f¿dselen, men det er en ¿kt risiko for utvikle sukkersyke senere i livet. Den kan som regel behandles ved at den gravide spiser en sukkerfattig diett i kombinasjon med tilpasset fysisk aktivitet. Svangerskapsdiabetes utvikles hos ca. 1,5-2% av alle gravide. Noen gravide har ¿kt risiko for utvikle svangerskapsdiabetes: ¥ Hvis det er sukkersyke i familien ¥ Alder over 37 r ¥ Hvis kvinnen tidligere har f¿dt et stort barn (over 4500 g) ¥ Hvis kvinnen tidligere har hatt svangerskapsdiabetes ¥ Hvis kvinnen tidligere har f¿dt et d¿dt barn ¥ Ved overvekt (BMI) over 27 ¥ Kvinner f¿dt i asiatiske land Er kvinnen i risikogruppen tilbys hun en skalt ÓglucosebelastningÓ. Dette utf¿res p laboratoriet. Her mles blodsukkeret ved en blodpr¿ve f¿r og etter at kvinnen inntar sukkervann. Ut fra svarene dette gir, kan svangerskapsdiabetes bekreftes eller avkreftes. Astma Hvis du har astma og bruker medisiner for dette (tabletter, inhalator eller nesespray), er det viktig at du fortsetter ta medisinene dine og at du tidlig tar kontakt med legen din. Kanskje er det noen av medisinene som b¿r endres. De ßeste medisiner gr over til barnet via morkaken i st¿rre eller mindre grad. Men ikke alle har betydning for barnets utvikling. Legen din har tilgang p Norsk Legemiddelhndbok. Der er det oppdaterte sider om hvilke medisiner som egner seg best under svangerskapet og under amming. Blivende mor 32 nav.no Allergi Mange allergikere opplever at deres allergi endrer seg under svangerskapet. Noen blir bedre og noen blir dessverre verre. Dersom du bruker medisiner Þnnes det mange trygge medisiner du kan bruke under graviditeten. Ta kontakt med legen din s tidlig som mulig i svangerskapet. Sammen kan dere Þnne ut av hvilke medisiner du kan bruke. Depresjon og medikamenter Forskning viser at ca. 16% av den norske befolkningen har depressive plager. Av disse vil en liten andel av de gravide v¾re under medikamentell behandling. Til tross for at medikamentet passerer morkaken og man Þnner spor av det igjen i morsmelken, vil i mange tilfeller pasienten bli rdet til fortsette behandlingen. Dette vil vurderes i hvert enkelt tilfelle i samrd med fastlege og evt. behandler. Noen medikamenter kan ha plagsomme bivirkninger som f.eks. ¿kt irritasjon, uro og skjelvinger. Hvis kvinnen slutter ta medisiner kan imidlertid konsekvensene for hennes psykiske helse v¾re st¿rre enn bivirkningene. Et tilbud til deg De neste sidene er lukket … … fordi de inneholder reklame. Vi synes det skal være helt opp til deg om du vil lese dem. Tips! Sidene handler om både dere og barnet og inneholder mange inspirerende råd, hyggelige tilbud og praktiske gaver. God fornøyelse – når du åpner dem … Storesøster er nysgjerrig Et nytt liv vokser i magen din Fremdeles nysgjerrig – selv om du har vært med på det før? Ulla Rode Sykepleier – gir deg råd og kunnskap om svangerskapet og det lille barnet i Liberoklubbens e-poster. Husker du oss fra sist? Libero er mest kjent for Liberobleiene. Men Liberoklubben handler mest om alt mulig annet. Liberoklubben ble opprettet fordi vi gjerne ville videreføre all den erfaringen som vi gjennom årene har samlet fra de tusenvis av gravide og foreldre som vi hele tiden er i dialog med. Det er til sammen veldig mange erfaringer om alt fra graviditet og fødsel til livet med barn. E-poster som utvikler i takt med magen din seg I Liberoklubben får du en frisket opp kunnskapene dine om svangerskapet på en enkel og trivelig måte. Og det er kanskje også kommet ny kunnskap til siden sist? Vi sender deg løpende e-poster som handler om alt det som følger med i svangerskapet – forandringene i kroppen din, barnets utvikling, kosthold og vitaminer, legekontroller og jordmorbesøk. Når du har født, skriver vi til deg om amming, barnets utvikling, søskenrelasjoner, søvn og mat. Les mer og meld deg inn på libero.no, eller skann koden nedenfor. HUSK! Hvis du allerede er meldt inn i Liberoklubben med et eldre søsken, registrerer du den nye termindatoen i profilen din på klubbsiden. Da får dere alle fordelene også til den yngste. Meld deg inn på libero.no Gaver – vi feirer dere i Liberoklubben! Som medlem i Liberoklubben får du en stor gavepakke og gratisprøver på bleier! Libero startboks – når du nærmer deg fødselen UP&GO 1-årspakke – vi sender den gratis til dere i posten Gavepakken er full av flotte ting til deg og barnet deres, for eksempel Liberobleier, Libero babypleie og leker. Innholdet i gaveboksen kan variere. Pakken på bildet er et eksempel. Poeng blir til lek I Liberoklubben har dere den spesielle fordelen at dere tjener opp poeng, blant annet hver gang dere svarer på de korte spørreskjemaene i e-postene våre. For poengene kan dere handle gaver som er utvalgt etter prinsippet om ”utvikling gjennom lek”. Poengshopens gaver og verdien av disse kan variere. Følg barnets utvikling på mobilen Når slår hjertet sitt første slag? Når kan øynene se? Når tar barnet de første ustøe skrittene? Med Liberoklubbens app kan dere følge med i svangerskapet og barnets utvikling – uke for uke og måned for måned. Den opprettes på grunnlag av termin- og fødselsdatoen og er derfor tilpasset barnets utvikling. Last den ned gratis i App Store eller Google Playbutikken. Søk etter Liberoklubben Den aller første våte bleien! Ganske kort tid etter det første møtet med barnet – en liten varm baby – er det på tide å ta på den aller første bleien. Norske sykehus har valgt å bruke Liberobleier, så hvis barnet fødes på sykehus, er barnets første bleie en Libero. Dere vil kanskje oppleve at personalet rett etter fødselen tar en bleie på barnet. Det gjør de for å observere om barnet har tisset, og at ting fungerer som de skal. Deretter er det deres tur til å ta bleie på barnet. M M Ø ILJ ME R K ET Skåner navlen ØMERKE ILJ T Den første bleien på sykehuset er Svanemerket Den heter Libero Baby Soft og er utviklet spesielt til nyfødte. Svanen stiller strenge krav til både helse- og miljøhensyn, kvalitet og uavhengig kontroll. Libero Baby Soft er ekstra myk mot barnets nye, sarte hud. Bleien er utviklet slik at den skåner navlen, som trenger å få gro i fred de første par ukene. En Liberobleie inneholder verken lotion, salve eller krem – vi mener dette er unødvendige tilsetningsstoffer i bleier. En hjertesak Når dere velger Libero, er dere med på å ta stilling Vi har et ansvar for å gi jorden videre til barna våre i en så god tilstand som mulig. Hos Libero arbeider vi systematisk for å redusere miljøpåvirkningen fra bleiene våre, slik at vi i størst mulig grad skåner naturen. Det gjelder helt fra råvarene vi bruker, til bleien ender som søppel. Siden 1987 har vi redusert utslippet av CO2 og andre drivhusgasser for de vanlige bleiene våre med 49 %. M Kjenner du til forskjellene mellom babyhud og voksen hud? Vi har et lynkurs du kan ta, som vi har kalt ”Hudskole på 5 minutter”. Spedbarnets hud er for eksempel mye tynnere og mer sårbar. Få mer informasjon om forskjellen på voksen hud og et lite barns hud i Liberoklubbens Hudskole. Libero babypleie inneholder rapsolje og pleiende ekstrakt fra sukkerroer. Se hele utvalget på libero.no, eller skann koden nedenfor. Våre anbefalinger for de første ukene Ø M E R KE ILJ T Hvilke produkter trenger du når du er gravid? Det er helt normalt å oppleve mer utflod mens du er gravid. Libresse har derfor utviklet ulike typer truseinnlegg som alle er myke, former seg etter kroppen din og ikke minst lar huden puste. Husk å tenke på deg selv også I de siste månedene av svangerskapet og etter at du har født, kan du oppleve at du tisser på deg. Det er normalt, siden bekkenbunnen har vært utsatt for en kjempestor belastning. Du kan hjelpe bekkenbunnen ved å gjøre knipeøvelser – les mer om dette i Liberoklubben eller lenger bak i boken her. Frem til bekkenbunnen er tilbake i form, har mange glede av TENA bind eller truseinnlegg som er utviklet spesielt for å absorbere urin. Det er stor forskjell på om du bruker TENA eller et vanlig bind. TENA absorberer mye raskere og mer enn et vanlig bind av samme størrelse. Samtidig motvirker TENA urinlukt, som slett ikke trenger å være en del av svangerskapet ditt. Visste du … … at TENA er tynnere enn vanlige sanitetsbind? Et tilbud til deg Her slutter de lukkede sidene Vi håper dere fikk svar på noen av de praktiske spørsmålene om dere selv og barnet. Les mer på libero.no Et tilbud til deg Viktig informasjon til far! Det er flott å skulle bli far igjen. Mange fedre opplever at de knytter spesielt tette bånd til de større barna når mor er gravid og senere kanskje ammer. Det kan være en god idé å gjøre noe hyggelig sammen – bare du og storebror eller storesøster. Ta gjerne en tur ut av huset, så mor kan få litt ro. Vi har laget en liten brosjyre med nyttig informasjon som heter ”Til deg som skal bli pappa”. Du kan laste den ned fra libero.no. Det kan være vanskelig å dekke alles behov i en travel barnefamilie. Prøv å finne tid til å snakke sammen og sette ord på følelsene, både når det gjelder forventninger, bekymringer og gleder. Støtt hverandre – dere er sammen om å være en familie. • Hvordan du og kjæresten kan forberede dere på barnet som kommer • Hva du kan gjøre for å hjelpe kjæresten din under fødselen • Dine reaksjoner etter fødselen • Den første tiden sammen med det lille barnet • Kontakten og tilknytningen mellom deg og barnet På libero.no kan du friske opp kunnskapen din fra sist gang og lese mer om: Far og barn leker Et tilbud til deg Graviditeten Levevaner i graviditeten Jobb Normalt skal du kunne fortsette med ditt vanlige arbeide under svangerskapet. Hvis det er belastende, s snakk med arbeidsgiveren din for f til forandringer. Stadig ßere arbeidsplasser har regler for gravide i sin personalpolitikk. Formlet er unng at du blir utsatt for belastninger under svangerskapet, at du kan klare arbeide og ikke m sykemeldes mens du er gravid. En graviditetspolitikk kan for eksempel inneholde en personlig samtale mellom deg og din leder eller tillitsvalgt. Her vil dere kunne dr¿fte behov og muligheter for ta s¾rlige hensyn til deg og din graviditet. Konstant overbelastning, f.eks. tunge l¿ft og stende arbeide ¿ker risikoen for tidlig f¿dsel. Oppstr det problemer, s snakk med legen/jordmoren din eller evt. en sosialrdgiver. Arbeidstilsynet har dessuten utarbeidet en rekke forskrifter som tilsier at din arbeidsgiver skal kunne legge forholdene til rette for deg. Arbeidsmiljøet Det er ikke mulig gi en oversikt over alle stoffer som kan pvirke deg og barnet ditt, samt grenseverdiene for konsentrasjonen som er tillatt. Forh¿r deg p arbeidsplassen hvilke stoffer du kan bli utsatt for og kontakt bedriftshelsetjenesten, hvis dette Þnnes. Hvis ikke diskuterer du dette med legen/ jordmoren din. Det er ikke pvist at det skal v¾re farlig for gravide arbeide ved dataterminaler, men det kan v¾re stressende og tungt for rygg og skuldre sitte foran en terminal i timevis. Det i seg selv kan f¿re til problemer i svangerskapet. Det er derfor viktig ha en godt tilrettelagt arbeidsplass og at du bevilger deg pauser med ÒpausegymnastikkÓ. Arbeidsmilj¿forhold som kan v¾re uheldige for den gravide kvinnen, og i blant ogs for barnet kan v¾re: ¥ Langvarig arbeid i stende stilling ¥ Arbeid som inneb¾rer tunge l¿ft og fysisk tungt arbeid ¥ Vibrasjon/risting usikker p hvilke eller hvordan du skal forholde deg til kjemiske stoffer p arbeidsplasen din? Arbeidstilsynet har utarbeidet en god brosjyre om arbeidsmilj¿ under svangerskapet. Du Þnner den p arbeistilsynet.no. Les av koden og f gode rd fra Arbeidstilsynet. Se s. 165 Reise Du kan foreta reiser under et normalt svangerskap. Flyselskapene tillater vanligvis ikke ßyving de to siste uker av svangerskapet. Hvis du skal ßy tre eller Þre uker f¿r beregnet termin, krever ßyselskapene en legeerkl¾ring for at det ikke foreligger risiko for en for tidlig f¿dsel. ¥ Arbeid som krever god balanse, smidighet eller raskhet ¥ Arbeid ved h¿ye temperaturer ¥ Arbeid med risiko for surstoffmangel ¥ Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og nattarbeid ¥ Lange arbeidsreiser ¥ Arbeid uten adgang til hvilepauser Kjemiske stoffer Som en god regel kan man si at fosteret har det bra nr den gravide har det best mulig og unngr uheldige belastninger. Det er viktig at du som gravid skal f¿le deg helt trygg p jobben din. Er du arbeidstilsynet.no Gravid p jobb 33 Graviditeten Lange ßyreiser ¿ker risikoen noe for dype venetromboser (blodpropp). Pass p bevege bena og ta p st¿ttestr¿mper under turen. Hvis du planlegger reise til utlandet, b¿r du unders¿ke hvilke regler og rd som gjelder for gravide. Ved reiser i E¯S land er det praktisk ha med et europeisk helsetrygdkort som du fr fra ditt lokale NAV kontor. Du b¿r si i fra til forsikringsselskapet at du er gravid og skal reise. Slik fr du relevante opplysninger om forsikring f¿r avreise. Snakk med legen/jordmoren din om dette. Røyking under graviditet Det meste moren spiser eller puster inn nr frem til fosteret gjennom morkaken. Det gjelder bde nyttige og skadelige stoffer. Kullosen fra r¿yken nr barnet ditt gjennom blodet i morkaken, og fortrenger det livsviktige surstoffet. Nikotin fra tobakken medf¿rer at blodrene trekker seg sammen slik at barnet fr drligere blodtilf¿rsel. Disse, og mange andre stoffer i tobakksr¿yken, gj¿r at barnet tler pkjenninger drligere. Hva er det som skjer med barnet? R¿yking ¿ker risikoen for abort, d¿df¿dsel, for tidlig f¿dsel og l¿sning av morka- 34 ken. Barna er ofte litt mindre og svakere og har oftere umodne lunger hvis moren har r¿kt i graviditeten. Det er st¿rre fare for krybbed¿d hvis moren r¿yker gjennom hele svangerskapet, og foreldrene fortsetter r¿yke etter at barnet er f¿dt. Det Þnnes en del studier som tyder p at barnet til en mor som r¿yker kan henge litt etter i vekst og intellektuell utvikling senere i livet. Alkohol Nr du drikker alkohol, s gj¿r ditt uf¿dte barn det ogs. Alkoholen overf¿res direkte til barnet og virker som en gift. De alvorligste skadene kan best av veksthemming av hele organismen (vekt,lengde, liten hjerne), hjerneskade og karakteristiske ansiktstrekk. Dette kalles F¿talt alkohol syndrom. Barn kan ogs f lettere hjerneskader, som ikke er synlige verken p vekst eller utseende, men som senere viser seg inßuere uheldig p barnets utvikling. Av alle organer er det sentralnervesystemet som er mest f¿lsomt for alkohol. Uansett om skaden blir stor eller liten, vil disse barna slite med dette hele livet. Problemene kan arte seg som unormal adferd (f.eks. hyperaktivitet), konsentrasjonsvansker og innl¾ringsproblemer nr de begynner p skolen. Den skaden som er pf¿rt hjernen, er uopprettelig, slik at disse barna m tilbys de beste oppvekstvilkr for at de skal kunne f utvikle seg maksimalt ut fra sine forutsetninger. Under svangerskapet er det viktig for barnets utvikling at du gir det de beste betingelser; grunnlaget som barnet skal bygge videre p etter f¿dselen legges da. Morens og ogs farens livsf¿rsel har innvirkning p dette. Det sikreste er at du ikke bruker rusmidler av noe slag s lenge graviditeten varer og den tiden du ammer. Mosjon for deg som venter barn igjen Ta med barn du har fra f¿r og mosjoner i vei. G eller sykkelen,hvis det er mulig, til og fra barnehagen s ofte du kan. En ettermiddagstur i sv¿mmehallen er ofte popul¾rt. Helgene kan dere sikkert bruke til en tur i skog og mark. Det gj¿r godt for dere alle og er en ßott familieaktivitet. Hvis det er ubehagelig l¿fte p minsten, kan det v¾re en fordel og g ned p kn¾rne. Finn en stol og sett deg ned s kan han eller hun selv klattre opp til deg. Kos er det viktig ta seg tid til s ikke la magen komme i veien. Graviditeten Kosthold Du har ikke behov for s¾rlig mye mer mat under svangerskapet enn ellers. Har du et vanlig godt kosthold er det ingen grunn til legge om spisevaner eller telle kalorier. Likevel skal du jo p en mte spise Ófor toÓ. Du m s¿rge for f i deg nok av en rekke viktige n¾ringsstoffer. Samtidig vil du selvf¿lgelig unng legge p deg for mye. Dermed blir det Sunn livsstil ekstra viktig at kostholdet ditt i disse mnedene Ð og etterp, mens du ammer, er variert og fornuftig sammensatt. De tre energikildene er karbohydrater, protein og fett: ¥ Fett trenger du ikke mer av enn ellers Ð tvert imot, du kan med fordel skj¾re ned p fettinntaket og heller spise mer av de to andre gruppene ¥ Karbohydrater i form av kornvarer, grovt mel og poteter gir deg en rekke viktige vitaminer, mineraler og sporstoffer p kj¿pet ¥ Proteiner, ikke minst i form av melk og melkeprodukter, Þsk og i noen grad kj¿tt og egg, er byggematerialer til bde din og barnets kropp. Et vanlig kosthold dekker som oftest proteinbehove Notater Dersom du, av en eller annen grunn, har et kosthold som avviker fra den ÓvanligeÓ, b¿r du diskutere dette med legen/jordmoren din. Det samme gjelder kalsium, som du trenger mye av for at barnet ikke skal t¾re p deg for f sitt behov dekket. Melk og ost er gode kalsiumkilder. For mye melk er un¿dvendig, s hvis du t¿rster mye, er vann det beste drikke. Til mltider kan det imidlertid v¾re gunstig med juice. S¾rlig hvis du ikke spiser frukt eller r gr¿nnsaker samtidig, vil du trenge C-vitaminet fra juicen for bedre jernopptaket fra br¿dmat og kj¿ttprodukter. Til korn- og gr¿nnsaksmltider er det Þnt med melk Ð eventuelt en ostebit Ð for utnytte proteinene best mulig. Salt mat b¿r du generelt v¾re forsiktig matportalen.no 35 Graviditeten Dette bør du unngå når du er gravid: ¥ Rtt kj¿tt som spekemat/spekep¿lse gravet kj¿tt og biff tartar (kan inneholde bakterier/parasitter ¥ Oppskret vakuumpakket kj¿ttplegg b¿r spises godt innenfor holdbarhetsdato (bakterier/parasitter) Grovt br¿d, pasta og gryn ¥ 1/3 skal v¾re kj¿tt, fj¾rkre, egg, Þsk eller ost ¥ 1/3 skal v¾re br¿d, poteter, ris eller pasta ¥ 1/3 skal v¾re gr¿nnsaker ¥ Upasteuriserte melkeprodukter(de er ikke varmebehandlet og kan inneholde uheldige bakterier med, bde fordi saltet binder v¾ske i kroppen og fordi det kan bidra til ¿ke blodtrykket. Hvis du ikke har lyst til gj¿re vitenskap av maten din, kan du stort sett n¿ye deg med spise mest mulig variert kost med hovedvekt p grove melvarer og gr¿nnsaker,melk og Þsk. Som en tommelÞngerregel kan du huske p at: Jo mindre behandlet og ÓforedletÓ maten er, desto ßere av de viktige n¾ringsstoffene har den vanligvis i behold.Du b¿r s¿rge for spise kj¿tt som er gjennomstekt eller kokt. Videre b¿r du v¾re oppmerksom p unng vakumpakket kj¿ttplegg,gravet og r¿kt Þsk og enkelte oster mot slutten av holdbarhetstiden. Du b¿r unng raket Þsk og spekemat. For mer detaljert informasjon om kosthold for gravide anbefaler vi nettstedet: matportalen.no/Emner/Gravide eller helsedirktoratet.no/gravid. Les av koden. Her kan du lese mer om kosthold til gravide. Se s. 117 36 Spis som en Y ¥ Unng ogs myke pasteuriserte oster som blmuggost, brie, camenbert og lignende (bakterier) Faste oster av upasteuriserte melk regnes som trygge ¥ RakÞsk, hvalkj¿tt, selkj¿tt, blkveite,fersk tunÞsk (og annen eksotisk Þsk) kan inneholde bakterier og fremmedstoffer ¥ Fiskelever og produkter med Þskelever som Lofotpos.tei og Svolv¾rpostei (fremmedstoffer) ¥ Brunmat i krabbe og hummer (fremmedstoffer) Sushi Gravide kan spise sushi laget av r fersk marin Þsk. Unng tunÞsk da man har funnet milj¿gifter i tunÞsk fra tid til annen. Vitaminer og mineraler Nyere forskning har pvist at et kosthold rikt p B-vitaminet folat reduserer risikoen for ryggmargsbrokk hos barnet. Folinsyre Þnnes i gr¿nne gr¿nnsaker som f. eks spinat, brokkoli og gr¿nnkl samt i t¿rkede b¿nner. Da det er vanskelig f i seg nok folat gjennom kostholdet er det anbefalt ta en tablett folinsyre daglig fra du planlegger bli gravid og fram til slutten av 3. graviditetsmned. Anbefalt dosering er 0,4 mg daglig. Graviditeten Friske gravide med normalt kosthold trenger oftest ikke jerntilskudd ettersom jernopptaket ¿ker i svangerskapet. Det er gunstig med et tilskudd av vitamin D fordi det ¿ker opptaket av kalk i kroppen. Det er anbefalt ta et D-vitamintilskudd daglig i form av en skje (5ml.) tran. Det er ogs mulig ta et multivitaminpreparat eller D-vitamindrper. Ikke bruk ßere kosttilskudd som inneholder A-vitamin da for store doser A-vitamin kan gi fosterskader. Råd til vegetarianere Er du vegetarianer er det spesielt viktig v¾re oppmerksom p den maten du spiser. Proteiner er det viktig f nok av, og disse Þnnes i melk, ost, egg, kornprodukter, n¿tter og belgfrukter. Fosteret har behov for forskjellige typer protein, s s¿rg for at du varierer mellom ulike typer matvarer. Gode kilder til jern kan v¾re fullkornsprodukter, belgfrukter, gr¿nne gr¿nnsaker og t¿rkede frukter. Spiser du ikke melkeprodukter anbefales kalktabletter. Vit B-12 kan fs i tablettform. Du kan lese mer om vegetarmat for m¿dre og barn p vegetar.com. Koffeinholdige drikker Kaffe, te og cola og skalte ÓenergidrikkerÓ inneholder koffein. Koffein i store men gder under graviditeten kan ¿ke risikoen for spontanabort. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 100-200 mg daglig. Notater Det Þnnes andre kilder til jern enn kj¿tt Koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker er (per dl drikke): ¥ ¥ ¥ ¥ ¥ ¥ Koke- og Þlterkaffe: 50-60 mg Pulverkaffe: 40 mg Espresso: 120 mg Te: 26 mg Coca Cola: 13 mg Energidrikk: 12-32 mg (avhengig av produkt) Kilde: Matportalen.no Fast food Det meste av det vi kjenner som fast food, har en rekke ern¾ringsmessige mangler: ¥ ¥ ¥ ¥ For h¿yt innhold av fett For lite Þber For mye sukker For f vitaminer og mineraler Dersom du spiser en hamburger eller pizza kan du forbedre kvaliteten p 37 Graviditeten Proteiner: kj¿tt á fj¾rkre á Þsk á egg á b¿nner á linser á cottage- Sunne fettstoffer: solsikke á sesam á valn¿tter á cheese á mager yoghurt á melk, soya melk á gulost hasseln¿tter á cashew n¿tter á mandler á pinjekjerner á avokado á oliven á kaldpressede oljer á sesam-, pean¿ttsm¿r Protein Fett Stivelse Grønt Stivelse: fullkornspasta á fullkornsbr¿d á gr¿t á upolert ris á Frukt og grønt: brokkoli á kl á purre á hvitl¿k á salat á hel hirse á bokhvete á poteter á mais á t¿rket frukt spinat ásquash á paprika á tomat á gr¿nne b¿nner á gulrot á r¿dbeter á alle typer b¾r á frukt mltidet ved lage en salat til eller skj¾re opp noen gulr¿tter, litt blomkl eller brokkoli. En fruktsmoothie til dessert er ogs veldig bra. Vekten Det er helt normalt ha en vekt¿kning p 11-16 kilo dersom man er normalvektig i utgangspunktet. Vekt¿kningen i et svangerskap er gjennomsnittlig 12,5 kilo. Av dette skyldes halvparten foster, liv- 38 mor, fostervann, morkake og at brystene blir st¿rre. Mengden av blod og annen kroppsv¾ske ¿ker, til sammen et par kilo. Resten av vekt¿kningen, 3-4 kilo, er hovedsakelig fett. Dette skyldes at man spiser mer under et svangerskap, s¾rlig den siste tiden. Men det daglige kaloribehov ¿ker ikke mer enn ca. 10%. Det er ikke mer enn hva et ostesm¿rbr¿d, et glass melk og et eple utgj¿r til sammen. helsedirektoratet.no Hvis man spiser Ófor toÓ under svangerskapet, kan resultatet bli un¿dig fedme som senere kan v¾re vanskelig bli kvitt. V¾r derfor oppmerksom p vekten og spis ikke mer enn vanlig de f¿rste mnedene. Ved utl¿pet av fjerde mned b¿r ikke vekt¿kningen v¾re mer enn et par kilo. I slutten av svangerskapet b¿r man ikke tillate en vekt¿kning p mer enn et halvt kilo pr. uke. Graviditeten Samlivet som foreldre Humøret kan svinge Det kan komme perioder hos dere begge med hum¿rsvingninger og reaksjoner som kan v¾re vanskelig for den andre forst. Typisk nok kommer tanker, f¿lelser og hum¿rsvingninger til dere p ulikt tidspunkt. Noen ganger er den ene opptatt av noe som den andre kanskje ikke forstr. At kvinnen har fysiske opplevelser av graviditeten som mannen naturlig nok ikke har kan v¾re en forklaring p mange ulike reaksjoner og f¿lelser. Svangerskapet er en periode som kan berike forholdet deres med helt nye perspektiver. Andre ganger er det en periode hvor samhold, toleranse og omsorg blir satt p pr¿ve. Det akseptere den andres f¿lelser og reaksjoner er viktig. Seksuallivet Sex er for de ßeste en viktig del av samlivet. Det kunne uttrykke for hverandre hvilke behov man har er viktig ogs gjennom gravititeten. Dette har gj¿re med den ¿kte hormonproduksjonen i kroppen. Dessuten slipper man jo bekymre seg om prevensjon. Kvalme og tretthet kan virke hemmende for enkelte i begynnelsen av svangerskapet, og mot slutten kan selve Þguren f¿les som et hinder Ð s her gjelder det v¾re kreativ. Mange menn Þnner sin kvinne enda mer sensuell ,frodig og tiltrekkende i denne perioden. Hvis dere begge er godt forn¿yd med seksuallivet slik det er n, s nyt det. Det Þnnes s mange mter gj¿re hverandre godt p. Ellers kan de ßeste problemer p dette omrdet l¿ses ved en samtale Ð og gjerne litt utpr¿ving i praksis. Det Þnnes brukbare samleiestillinger for selv den st¿rste mage, og stillinger som gj¿r at han ikke trenger for dypt inn. S lenge lysten er til stede og det ikke gr altfor voldsomt for seg, er seksualitet bare sunt for dere begge. Barnet kan ikke skades av normal seksuell aktivitet. Det ligger trygt beskyttet i vannsekken sin, og livmoren er beskyttet mot infeksjon ved en slimpropp. Fare for infeksjon ved samleie oppstr f¿rst hvis mormunnen pner seg for tidlig eller hvis vannet gr. Men selvf¿lgelig er god hygiene i seksuallivet minst like viktig under et svangerskap som ellers. Det er viktig snakke sammen 39 Graviditeten Foreldreforberedelse Svangerskapskurs I de ßeste byer og tettsteder holdes det f¿dselsforberedende kurs. Interessen er gjerne stor slik at man b¿r v¾re ute i god tid for komme med. F¿rstegangsf¿dende har ofte fortrinnsrett. Kursene holdes i regi av helsestasjonen, f¿deavdelingen, jordm¿dre i privatpraksis eller interesseforeninger som Mental Helse og F¿dsel i Fokus. Hensikten med kurset er forberede deg og din partner p hva som skjer med kropp og sinn i l¿pet av svangerskapet, f¿dselsforl¿pet og hvilke muligheter for hjelp dere kan forvente under f¿dselen. Rd vedr¿rende kosthold, hygiene og stell av mor og barn under barseltiden inngr ogs gjerne i undervisningen. Det blir mer og mer vanlig at fedrene ogs deltar p kurset, men det er selvf¿lgelig helt frivillig. Er du alene og er redd for f¿le deg litt ÓutenforÓ nr alle de andre har med seg sin partner, er det sikkert i orden om du tar med deg en venninne eller en annen som str deg n¾r. Finnes det ikke tilbud om f¿dselsforberedende kurs p ditt hjemsted eller om du ikke har anledning til delta, Þnnes det i dag videoÞlmer og annen litteratur som isteden kan gi deg en del informasjon. Fødselsangst Hos noen kvinner blir tanken p f¿de s fylt av angst at det helt overskygger gleden ved v¾re gravid. F¿dselsangst kan ha mange ulike rsaker: Tidligere f¿dselsopplevelser, sykhusopphold som barn, seksuelle overgrep o.l. Man vet at kroppen kan erindre tidligere vonde erfaringer som man ikke n¿dvendigvis husker selv. I forbindelse med svangerskap, f¿dsel og barseltid er kvinnen srbar og hun kan ha nytte av en god samtalepartner, f.eks jordmor, fastlege, helses¿ster, psykolog. De ßeste f¿deavdelinger har jordm¿dre som har f¿dselsforberedende samtaler med gravide. Gjennom disse samtalene kan man ogs g gjennom tidligere f¿dselsopplevelser. Hvis kvinnen har alvorlig f¿dselsangst som har sin rsak i tidligere traumatiske opplevelser kan jordmor henvise kvinnen til psykolog innenfor kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Hvis du som er gravid kjenner deg igjen i noe av dette s ta tidlig kontakt med sykehuset enten via kommunejordmor eller din fastlege slik at du kan f time til en jordmorsamtale. Jordmor vil ogs kunne lage en f¿dselsplan sammen med deg og tilrettelegge for en trygg og god opplevelse under f¿de-og barseloppholdet. Yoga for gravide Yoga tilrettelagt for gravide kan v¾re en god form for f¿dselsforberedelse. Fokus p avspenning, puste¿velser og ulike fysiske ¿velser kan bidra til en positiv forberedelse. Yoga gir ikke kondisjonstrening, s du b¿r ogs s¿rge for v¾re aktiv p andre mter, f. eks g turer, sv¿mme eller sykle. Vanntrening for gravide Vannaerobic for gravide er ogs blitt et tilbud mange steder. Fordelen ved denne formen for trening er at kroppen kan bevege seg fritt i vannet uten belaste rygg eller bekken. Sp¿r gjerne jordmor om det Þnnes et slikt tilbud der du bor. Svangerskapskurs 40 Yoga Få en god fødsel Nr du skal f¿de, b¿r du ha fokus p Þnne en balanse mellom ro, hvile og aktivitet. Det er gunstig motvirke Graviditeten un¿dvendig stress og uro. Hormonet oxytocin, som du kan lese om ßere steder i boka, spille en viktig rolle for f¿dselens framgang. Oxytocin blir ofte kalt forl¿snings- og ammehormonet. Det stimulerer livmoren til trekke seg sammen, og frigis ogs senere nr du ammer barnet ditt, se s.45. Når kroppen forstyrres Oxytocin har alts betydning for f¿dselens framgang, og ved ¿kt utskillelse av hormonet, s ¿ker livmorens sammentrekninger. Stress og uro kan svekke utskillelsen av oxytocin, og ogs bidra til at f¿dselen oppleves som mer smertefull. Nr du er stresset, vil du ogs kunne puste mer overßadisk og pulsen stige. Ro og hvile Mange kvinner vil instinktivt kjenne behov for ro, trygghet samt bevege seg og hvile ettersom f¿dselen skrider fram. Det kan hjelpe deg f¿lge disse instinktene, noe som ogs vil fremme oxytocin utskillelsen. Ulike stressreaksjoner kan skape spenninger og gj¿re veene mindre effektive. Snakk gjerne med jordmor om dette. God f¿dselsforberedelse kan bidra til at du opplever mindre stress under f¿dselen. Bilsete Et bilsete er den sikreste mten transportere barnet hjem fra sykehuset i. Barnet skal v¾re spent fast mot kj¿reretningen fordi det da blir mest beskyttet mot nakke og ryggskader om uhellet skulle v¾re ute. Det er viktig bruke bilsetet kun til transport de f¿rste mnedene Ð helst ikke over 35-40 minutter daglig. Skal dere p en enkelt lengre kj¿retur kan barnet tle et par timer om gangen. Les av koden og f gode rd for sikkring av barn i bil fra Trygg TraÞkk. Øvelser for blodsirkulasjonen Se s. 117 Her er 5 gode råd: 1) Legg deg p ryggen med b¿yde ben og f¿ttene mot underlaget. Legg gjerne en pute under baken. Trekk pusten dypt og rolig 3-5 ganger. ¥ Vask alle kl¾r og alt leket¿y f¿r bruk. Innholdet av u¿nskede kjemikalier faller av allerede etter f¿rste vask. Sp¿r etter leket¿y som er merket Óikke-giftigÓ eller Óvaskbart/hygienisk materialeÓ Alle leker skal v¾re CE merket. Du kan lese mer om kjemiske stoffer p ecolabel.no 2) L¿ft og senk baken 5-10 ganger. Hold evt. baken oppe og stram bekkenet. ¥ Unng kj¿pe babykl¾r med plast trykk. Plasttrykk inneholder eftalater for gj¿re det mykere ¥ Bruk gjerne produkter merket med svanen, EU-blomsten eller ¯-merket. Disse milj¿merkene er en garanti for at produktet ikke inneholder kjente allergifremkallende stoffer ¥ Bruk svanemerkede bleier og hudpleieprodukter. Alle bleier og hudpleieprodukter fra Libero er Svanemerket. Du kan lese mer om dette p libero.no ¥ F¿lg alltid med p hva barnet putter i munnen tryggtrafikk.no 3) L¿ft h¿yre ben opp mot taket og b¿y og strekk i kneet 10-15 ganger. 4) Hold benet opp mot taket og b¿y og strekk i ankelen 10-15 ganger. Senk benet, rist l¿s og sett det i gulvet. Gjenta ¿velsen med det venstre benet. 41 Fødselen Når fødselen starter Å føde igjen De ßeste har stort fokus p det eldste barnet nr man venter barn igjen. Man har sunget alle vuggeviser og regler for dem fra de ble f¿dt.Mange opplever at de fr drlig samvittighet og skyldf¿lelse nr f¿dselen n¾rmer seg. Det nye familiemedlemmet har ikke ftt like oppmerksomhet som f¿rstemann. Da var det mer tid til kose med magen og synge for den hver kveld. Det er helt normalt og det er helt ok. Det hjelper ikke tenke at man skulle gjort ting annerledes eller Midt i en ri 42 bedre. Man gj¿r s godt man kan. Mange opplever en bedre f¿dselsopplevelse andre gang. Det oppleves kanskje tryggere nr man vet hva man gr til. Ofte gr det ogs raskere andre gang. Din partner er ogs tryggere n og vet mer om hva som skal skje, selv om ingen f¿dsler er like. Hvis du har en god f¿dselsopplevelse fra sist, s bruk den. Ta med deg de gode erfaringene. Dersom dere har en drlig f¿dslsopplevelse fra forrige f¿dsel, er det viktig at dere pr¿ver bearbeide dette s godt som mulig f¿r neste f¿dsel. Du eller jordmoren du gr til kontroll hos kan innhente data fra forrige f¿dsel. Sammen kan dere g gjennom dette og kanskje Þnne svar p hva som skjedde og hvorfor. De ßeste f¿deavdelinger tar ogs imot kvinner til samtale dersom de ¿nsker det. Her kan man sammen legge en plan for neste f¿dsel. Husk at hver f¿dsel er unik s det som skjedde sist, trenger ikke skje igjen. Tegn på at fødselen nærmer seg: ¥ Nr f¿dselen n¾rmer seg modnes livmorhalsen. Moden livmorhals vil si at det ellers tykke, seige vevet er myknet og strukket, slik at livmorhalsen omtrent er ßatet ut. Dette skjer fordi musklene i livmoren arbeider og trykket inne i livmoren ¿ker Hvis livmorhalsen fortsatt er lang og uten pning, er den umoden. Det betyr at f¿dselen ikke er umiddelbart forestende. Du kan ikke unders¿ke dette selv ¥ Kynnere minner om rier og kan oppleves fra ca. 30. uke av svangerskapet. Kynnere bearbeider livmorhalsen. Som regel er de ikke s¾rlig smertefulle Ð kan minne om menstruasjonssmerter. De er gjerne uregelmessige og stopper etter en stund, men de kan ogs komme regelmessig som rier et par timer. Hvis disse ÓrieneÓ bare kommer mens du ligger, og gir seg nr du reiser deg, er de kynnere. Eller omvendt, de kommer nr du er i aktivitet men stopper helt nr du ligger rolig ¥ Magen synker ned de siste ukene og det blir igjen lettere puste, men trykket mot bekkenet ¿ker og barnet trykker p nedover ¥ Slimproppen i livmorhalsen kan l¿sne og det kommer en mer seig og tykk utßod. V¾r oppmerksom p at slimproppen kan l¿sne dager og uker f¿r f¿dselen, s det er ikke et sikkert tegn p at f¿dselen er i gang Fødselen ¥ Mange opplever Òl¿s mageÓ f¿r riene starter. Dette skyldes at tarmen pvirkes av hormoner ¥ Hvis utßoden er blodblandet, betyr det at livmorhalsen holder p pne seg. Hvis bl¿dningen er kraftigere Ð som menstruasjon eller mer Ð kan den komme fra morkaken. Da skal du straks kontakte sykehuset. En slik bl¿dning kan komme uten forutgende rier ¥ F¿dselsrier forsvinner ikke om du str oppreist Ð de blir snarere kraftigere. V¾r oppmerksom p at riene kan oppfattes helt forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen har mest vondt i ryggen mens andre kun kjenner riene i magen eller at de er ÓoveraltÓ. Det karakteristiske er at riene f¿les fra hofteh¿yde og nedover. De kommer ikke helt plutselig, men begynner svakt og ¿ker for s avta igjen. I pausene er man fullstendig fri for smerter. Hvor vonde de er, kan heller ikke beskrives. Det oppleves forskjellig fra kvinne til kvinne ¥ Vannavgang: Vanligvis gr fostervannet ganske sent under f¿dselsforl¿pet. Men av og til hender det at vannet gr uten noen forutgende rier. Det kan komme mye vann, alt fra 500-1500 ml fostervann regnes som normal mengde. Hvis vannet gr skal du ringe til avtalt f¿dested og snakke med en jordmor. Hun vil sammen med deg vurdere nr og hvordan du skal komme deg til f¿destedet Når skal du ringe til sykehuset? Notater 1. Nr sammentrekningene blir kraftigere og kommer regelmessig med 5-10 minutters mellomrom, s¾rlig nr de er kombinert med slimaktig, blodblandet utßod 2. Om det kommer kraftig bl¿dning fra underlivet 3. Nr fostervannet har gtt 4. Konstante magesmerter HUSK: Du kan alltid ringe til sykehuset for råd og veiledning Hva skal jeg ha med til fødestedet? Husk ta med deg ÒHelsekortet for gravideÓ, blodgruppe og Rh lapp samt svar p syÞlis test. Har du papirer fra tidligere sykehusopphold, tar du ogs med disse. Du kan ikke regne med komme inn i dine vanlige kl¾r igjen innen hjemreisen, s ta med deg noe du vet ikke strammer. Brystene kan vokse ganske kraftig nr melken kommer, s skaff deg like godt en god, romslig ammebh p forhnd. Husk at du selv er ansvarlig for verdisaker. 43 Fødselen Ta ogs med deg: ¥ Morgenkpe/joggedress (lette kl¾r som er enkle amme i) ¥ TENA nettingtruser (kj¿pes p apotek) ¥ Mobiltelefon med lader ¥ Kamera ¥ Denne boken kan v¾re Þn sl opp i ¥ Amme innlegg ¥ T¿ßer og slippers som du kan bruke i dusjen ¥ Str¿mpebukse/sokker ¥ Toalettsaker ¥ Bind ¥ Hrt¿rrer (Þn t¿rke seg med nedentil nr man er sr og ¿m etter f¿dselen) Dere fr bleier til barnet p sykehuset, men disse er kanskje ikke av den kvalitet dere ¿nsker for barnet deres. Det kan v¾re lurt ta med en pakke svanemerkede Liberobleier st¿rrelse 1. Ved hjemreisen vil du trenge dette til barnet: ¥ Tr¿ye/body ¥ Sparkebukse ¥ Jakke eller utedress ¥ Lue ¥ Teppe og skinnpose eller lignende i kaldt v¾r ¥ Godkjent bilsete Opplysning om mor og barn Avtal p forhnd med familie og venner at alle opplysninger om mor og barn formidles av far/ledsager. Sykehuspersonalet har taushetsplikt og kan ikke svare p sp¿rsml om sine pasienter. For tidlig fødsel Iblant kan det hende at riene starter for tidlig. Hvis dette skjer mer enn 3 uker f¿r beregnet f¿dselsdato kalles barnet ÒprematurÓ (for tidlig). En litt for tidlig f¿dsel inneb¾rer ikke s stor risiko for barnet, men barnets vanskeligheter ved omstillingen etter f¿dselen ¿ker selvf¿lgelig jo tidligere barnet f¿des. Hvis riene starter f¿r tiden m du ringe til f¿deavdelingen og belage deg p reise til sykehuset. Avhengig av hvor langt svangerskapet har kommet vil man kanskje fors¿ke stanse riene. Du kan lese mer om for tidlig f¿dsel p s.59. Etter fullgtt 33 uker er det sjeldent at f¿dselen stoppes. Over tiden Det er like normalt f¿de to uker f¿r termin som to uker etter termin. Men de Intraven¿st drypp 44 siste ukene av svangerskapet kan v¾re en pkjenning. Det er helt naturlig at du blir rastl¿s og kanskje litt skuffet hvis f¿dselen ikke inntreffer omtrent p det beregnede tidspunkt. Det kan v¾re en stor stressfaktor at velmenende familie og venner daglig ringer og sp¿r hvordan det gr og om det har skjedd noe. Noen gravide f¿ler det nesten som en plage svare p telefonen. Pr¿v husk at det er godt ment og at alle tenker p dere, er spente,nysgjerrige og utlmodige p deres vegne. Nr det gr mer enn to uker over den beregnede f¿dselsdato, sier man at kvinnen har gtt over tiden. Nr det gr mer enn to uker over tiden, ¿ker risikoen for fosterkomplikasjoner og man pleier derfor sette i gang f¿dselen. Det Þnnes ogs andre rsaker til sette i gang en f¿dsel Ð f.eks. spesielle sykdommer hos fosteret eller hos mor. Igangsetting av fødselen Igangsetting av f¿dselen vil si at man ved forskjellige metoder vil hjelpe f¿dselen i gang. Hvilken metode som benyttes avhenger av hvor moden livmorhalsen er. Noen ganger holder det at jordmor skaldt ÒstripperÓ hinnene i mormunn. Det vil si at hun med to Þngre l¿sner fosterhinnene fra livmorhalsen. Denne stimuleringen kan f¿re til at det frigj¿res Prostaglandin som er et hormon som modner livmorhalsen. En annen metode som benyttes er at man via et kateter i skjeden blser opp en liten ballong som Fødselen mekanisk pner mormunn. Dette frigj¿r ogs Prostaglandin. Noen ganger m livmorhalsen modnes ved hjelp av piller eller gele som settes inn i skjeden. Dette kan v¾re nok til at riene starter etter en dag eller to. Andre ganger holder det at man tar hull p fosterhinnene slik at vannet gr. Dette virker stimulerende slik at riene starter. Hvis det ikke kommer rier etter modningsgele eller vannavgang settes det et drypp i en vene i armen som gir rier. Overtidige barn beh¿ver ikke v¾re spesielt store da vekten vanligvis ¿ker litt langsommere etter 40-41 svangerskapsuker. Barnet er som regel i Þn form, vken og aktiv. Huden kan v¾re litt t¿rr og ÓsmskrukketÓ. Neglene er ofte lange, og mange har godt med hr p hodet. Rask fødsel I noen familier er det nesten som en tradisjon at kvinnene f¿der raskt. Det kan v¾re en id h¿re hvordan dette har v¾rt i din familie. Hvordan f¿dte din mor? Ofte er det likheter mellom mor og datter. Det er heldigvis sjelden at f¿rstegangsf¿dende ikke nr fram til f¿destedet. Men, har man f¿dt raskt f¿rste gang er det sansynlig at du f¿der raskt andre gang ogs. Er du i tvil kan du alltid ringe snakke med jormor p f¿destedet. Oxytocin Kroppens eget velv¾re hormon Oxytocin kalles ogs Ókj¾rlighetshormonetÓ. Forskning har vist at Oxytocin pvirker mange viktige funksjoner i kroppen: ¥ Senker blodtrykket og medf¿rer ro og avspenning. ¥ S¿rger for etterrier som minsker risikoen for bl¿dning. ¥ Aktiverer utdrivningsreßeksen i forbindelse med amming. ¥ Styrker kontakten mellem mor og barn. Notater Nr morkaken l¿sner fra livmorveggen, stiger oxytocin nivet i blodet og en spesiell sensitiv periode oppstr i forholdet mellom mor og barn. Uforstyrret hud mot hud kontakt stimulerer morens oxytocinproduksjon. Produksjonen av oxytocin er selvforsterkende. Man vet at ßere faktorer pvirker oxytocinnivet, blant annet epidural, stress og angst. Har det v¾rt en lang og/eller vanskelig f¿dsel, eller har du hatt epidural, s er det en god anledning til nettopp utnytte kroppens evne til berolige seg selv, ved s¿ke ro og avspenning samt uforstyrret hud mot hud kontakt med barnet ditt. libero.no 45 Fødselen Fødselens forløp for kunne rotere seg ned i bekkenet og til slutt ut i verden. Hvordan føles en ri? Ofte starter riene med ¿mhet eller murring i korsryggen. Dette kan minne om sterke menstruasjonssmerter. Gradvis ¿ker smertene og riene kommer gjerne hyppigere og intensiteten ¿ker. Noen kjenner riene f¿rst og fremst i korsryggen mens andre kjenner det best i magen. Det er heller ikke uvanlig at smertene sprer seg nedover i lrene. Smertene kommer f¿rst og fremst fra livmoren som trekker seg sammen og jobber for at livmorhalsen skal pne seg, men ogs fra barnet som roter seg ned i bekkenet. Riene kommer som b¿lger. De bygger seg opp til en topp f¿r de ÓrullerÓ ned igjen. Etter at rien er over kommer det en pause som er tiln¾rmet smertefri. Pausene gir et pusterom hvor det er viktig hvile og puste ut f¿r neste ri. Nr du jobber deg gjennom riene kan du pr¿ve huske p at du jobber for en ßott premie. Babyen jobber sammen med deg. Den er helt avhengig av rier Fødselen inndeles i 3 faser: 1. pningstiden ¥ latensfasen ¥ den aktive fasen ¥ overgangsfasen 2. Utdrivningstiden 3. Etterbyrdstiden Fødselen begynner når det er smertefulle og regelmessige rier oftere enn hvert 10. minutt På mors mage Det nyf¿dte barnet kan ha en bllig farge, men blir fort lyser¿dt nr det begynner puste selv. De ßeste nyter f barnet lagt opp p magen. Noen barn vil,om de fr tid og ro til det, Þnne fram til mors bryst helt p egenhnd. Nr barnet ligger p magen din, kjenner det igjen hjertelyden din og fr varme fra deg. Den n¾rhet og kontakt dere fr nr du legger dine armer rundt ditt nyf¿dte barn er noe helt spesielt.Hold det godt og varmt. Ved keisersnitt sier det seg selv at denne stunden blir litt annerledes men minst like sterk. Barnet vil s raskt det lar seg gj¿re, bli lagt p mors eller fars bryst, hud mot hud. Etterbyrdstiden Etter noen minutters hvile begynner livmoren trekke seg sammen igjen. Denne gang for st¿te ut morkaken (etterbyrden). Dette medf¿rer ofte en bl¿dning. For Óf¿deÓ morkaken blir du bedt om presse. For at bl¿dningen skal vare kortest mulig, setter man vanligvis Livmorhals Livmormunn Skjede 1. Ved f¿dselens begynnelse 46 2. Under pningsfasen 3. Under utdrivningsfasen Fødselen Notater Massasje av kj¾resten en hormonspr¿yte eller en tablett i endetarmen som forsterker etterriene s morkaken kommer raskere ut. Et hormon (oxytocin) med samme virkning dannes naturlig i kroppen din nr du ser p og ber¿rer barnet ditt, og fremfor alt nr du legger det til brystet. dere vel undt litt fred og ro. Bruk litt tid sammen, dere tre, f¿r storebror eller stores¿ster kommer p bes¿k. N starter tilknytningen for alvor til nok et barn i familien. Flere og ßere f¿desteder tilbyr far og bli boende med mor og barn. Benytt dere gjerne av dette hvis dere har mulighet og pass til barnet/barna hjemme. Fred og ro Etter at f¿dselen er over, morkaken er ute og jordmor og barnepleier har gjort seg ferdig med mor og barn, er det 4. Hodet er f¿dt libero.no 47 Fødselen Smertelindring Opplevelsen av smerte Mange faktorer pvirker hvordan man opplever smerte. Uro, tr¿tthet, sinne eller sykdom er faktorer som kan ¿ke smerteopplevelsen. Dette kan f¿re til en vond sirkel med for eksempel uro-smerte og dermed ¿kt uro-og ¿kt smerte osv. Alt som kan bidra til avslapning for f¿dekvinnen kan v¾re til stor hjelp. St¿tte fra jordmor og partner, ber¿ring, varme eller hjelp til puste riktig er eksempler p dette. Nr livmorhalsen har pnet seg helt og barnets hode presser mot bekkenbunnen endrer smerten karakter. Smerten konsentrerer seg rundt lysken og Det kan v¾re avlastende ÒhengeÓ p sin partner 48 skjeden og det presser intenst mot endetarmen (se mere s. 40 En god f¿dsel). Trykketrang Du vil kjenne en impulsiv trykketrang. Mange kvinner opplever smerten mer hndterbar nr du selv kan v¾re mer aktiv i f¿dselen. Under pningstiden kan smertene v¾re veldig vonde, og de kan overrumple deg bde mentalt og fysisk. Da kan det v¾re lett bli usikker og redd og noen mister troen p at de skal klare dette. Som regel er dette forbigende. De ßeste Þnner ny styrke underveis. Du kommer inn i en rytme og blir kjent med riene og hvordan du skal hndtere dem. Du tar en ri av gangen og kommer stadig n¾rmere mlet. Hvor langt man kan g i bruken av Huksittende f¿destilling smertestillende midler, avhenger f¿rst og fremst av f¿lgende: ¥ Du m kunne delta aktivt i f¿dselen. Det er viktig at du f¿ler deg trygg og avklarer dine ¿nsker i forhold til smertelindring med jordmor, og at dere er i dialog om hva som er best for deg og barnet underveis i f¿dselen ¥ Alle beroligende, smertestillende eller narkosemidler passerer morkaken og gr over til fosteret. Hvis barnet skulle ha vanskeligheter med tilpasningen til livet utenfor livmoren, kan virkningen av et legemiddel v¾re en ekstra belastning. Ved omstillingen etter f¿dselen b¿r barnet v¾re ÓvkentÓ og i best mulig form. Hos et nyf¿dt barn varer virkningen av et legemiddel lengre enn hos moren. Dette skyldes Knestende f¿destilling Fødselen at barnets evne til bryte ned og utskille forskjellige legemidler enn ikke er fullt utviklet Du kan heller ikke p forhnd gis noe l¿fte om en bestemt type smertelindring Det avhenger av hvordan f¿dselen forl¿per. De forskjellige f¿deavdelinger har ofte ogs noe forskjellige rutiner nr det gjelder smertelindring, og det kommer an p hva jordmor eller lege mener er riktig etter ha unders¿kt bde deg og barnet. Visualisering styre tankene inn p noe positivt og danne seg bilder, kan ha en smertestillende virkning. Et mye brukt bilde er at man surfer p en stor b¿lge i takt med en ri. Pusten din Nr du bruker en dyp og rolig pust, oppnr du en avspenning av hele kroppen. Trekk pusten helt rolig, inn gjennom nesen og ut gjennom munn. Jo mer du konsentrerer deg om f pusten under kontroll, jo lettere vil du slappe av mellom riene. Har du behov for lage lyder, s gj¿r det. Det kan f¿les befriende. Noen kvinner Þnner en egen rytme for komme gjennom riene. Det er ikke uvanlig at man fr hjelp av sin partner ved f.eks at han teller h¿yt gjennom hele rien. ¯v deg gjerne p pusteteknikker gjennom svangerskapet. F¿r du skal sove er det en deilig avslappende ting gj¿re. Vannfødsel Flere og ßere f¿desteder tilbyr vannf¿dsel, men hvorfor f¿de i vann? Vannet gir oppdrift som gj¿r deg mer avslappet og vektl¿sheten gj¿r det lettere bevege seg i bassenget. For eksempel bevege seg fra en f¿destilling til en annen. Produksjon av kroppens stresshormoner bl.a. adrenalin nedsettes pga det varme vannets avslappende effekt ogs blodtrykket blir lavere. Vannets varme og bevegelse i vannet gj¿r at smerteimpulsene fra hjernen blir redusert. Derfor er vann et s bra hjelpemiddel for alle f¿dende som ¿nsker seg smertelindring uten bivirkninger. Vann er s smertelindrende at riene kan forsvinner hvis du gr oppi bassenget for tidlig. Oxcitocin produksjonen ¿ker (hormon som gj¿r riene sterkere) og f¿dselen gr raskere. Bassenget skal v¾re et rolig og intimt sted som bare er deres. Dette gj¿r det lettere rette oppmerksomheten innover og v¾re i f¿deprosessen. Fordeler for barnet å bli født i vann: ¥ Mindre smerte, angst og spenninger hos mor, ¿ker blodgjennomstr¿mningen til barnet. Barnet f¿des i samme element som det har ligget i fosterlivet og gir en mykere overgang for barnet ¥ En f¿rste kontakt mellom mor/far og barn kan etableres raskere. Partner kan l¿fte sitt eget barn opp til mor hvis ¿nskelig Rygbed¿velse Kriterier for bruk av basseng i fødsel: Svangerskapet m v¾re normalt, fra uke 37 til og med uke 42. Du m ha temperatur under 38 grader, normal puls og ikke infeksjoner. Riene m ha startet innen 24 timer etter vannavgang og fostervannets utseende m v¾re normalt. Massasje Massasje har mange positive effekter ogs under f¿dselen. La din partner eller jordmor massere deg.Hvis smerten sitter mest i korsryggen kan massasje her ogs ha en avledende effekt. Ber¿ringen i seg selv kan virke beroligende og stressdempende. Det er ikke alle som liker ber¿ring nr de har vondt, noen foretrekker f v¾re helt i fred, men pr¿v dere fram. Varme i form av varme hndkl¾r, risposer eller lignende kan v¾re et godt alternativ. 49 Fødselen Sterilvannspapler Peditin Peditin har bde smertestillende og beroligende effekt, men nyere unders¿kelser viser at den smertestillende effekten ikke er s god som man trodde. Kvinnen blir mest sl¿v, uklar og mister lettere kontrollen. Noen blir ogs kvalme. Barna kan bli sl¿ve og en sjelden gang f pustebesv¾r. Dersom barnet f¿des pvirket av Petidin, gir man motgift. Denne motgiften er igjen en ulempe da den nedsetter barnets egen evne til produsere smertestillende stoffer Ð endorÞner, som barnet s absolutt kan trenge etter en kanskje smertefull tur gjennom f¿dselskanalen. Epidural Epidural er en lokalbed¿velse som settes i ryggmargskanalen. Det avhenger av hvilken type bed¿velsesmiddel som brukes om du kan v¾re oppe og bevege deg eller om du m ligge til sengs. Det 50 er viktig at f¿dselen er godt i gang f¿r epidural settes, ellers har den en tendens til stanse riene. Epidural settes av anestesipersonale/ lege, som vil v¾re tilstede til de ser at bed¿velsen fungerer som den skal. Derfor lar det seg ikke alltid gj¿re f slik bed¿velse ved alle f¿deavdelinger. Nr bed¿velsen skal settes fr du beskjed om ligge p siden med bena trukket opp/evt. sitte foroverb¿yd. Etter at du har ftt lokalbed¿velse i huden, blir en tynn plastslange f¿rt inn i epiduralrommet som ligger utenfor ryggmargen. Slangen festes med plaster oppover ryggen slik at bed¿velsesmidlet kan fylles p etter behov. Epidural er en trygg metode for mor og barn og man ser veldig sjelden alvorlige komplikasjoner. Hvis blodtrykket skulle falle blir det gitt medisiner som fr det til stige igjen. Det er derfor vanlig kontrollere blodtrykket med jevne mellomrom. Lystgass Lystgass er et lettere bed¿vende middel som tar toppen av smertene uten pvirke barnet eller rieaktiviteten. Virkningen kommer etter 15-30 sekunder og varer mens du puster i masken. Det er derfor viktig tilpasse innpustingen av lystgass til oppbyggingen av hver ri. Dette h¿res kanskje innviklet ut, men jordmor vil veilede deg. P f¿deavdelinger med drlig ventilasjon og avsug er lystgass fjernet, fordi lystgas- sen kan pvirke de andre som er tilstede p f¿destuen. Pudendalblokade Pudendalblokade er lokalbed¿velse av en nerve som f¿rer nervetrder til skjeden, kj¿nnsleppene og mellomkj¿ttet, som strekkes og utspiles kraftig. Bed¿velsen settes nr mormunnen nesten er fullt pnet. Dessverre kan den naturlige trangen til trykke bli noe nedsatt. Narkose Narkose brukes som regel kun i de tilfeller hvor det haster med keisernitt og man ikke har tid til legge inn epidural eller spinal. Akupunktur Akupunktur blir mer og mer tatt i bruk som smertestillende middel under f¿dsel. Jordmor vil avgj¿re hvilke punkter og hvor mange nler hun skal bruke. Dette avhenger av hvilken effekt man ¿nsker. Erfaringen hittil tilsier at dette nok vil v¾re til god hjelp for mange f¿dekvinner i fremtiden. Steriltvannspapler Steriltvannspapler kan gis mot ryggsmerter i pningsfasen. Det er Þre nlestikk med sterilt vann som settes under huden i korsryggen. Det svir noe med en gang, men deretter vil de aller ßeste oppleve god lindring i 1-2 timer. Fødselen Under fødselen Partners rolle under fødsel Du er s¾rdeles viktig for din kvinne Under f¿dselen. Du er hennes trygghet og st¿tte. Det kan v¾re vanskelig se sin kj¾re ha det s vondt, og det er lett f¿le seg bortkommen og hjelpel¿s. God st¿tte og hjelp under f¿dselen Praktiske råd til partner om hva som kan gi avslappning mellom riene: f¿rer mange ganger til f¾rre inngrep og mindre behov for smertestillende. Det er enkle ting du kan gj¿re for gi din kj¾re st¿tte og trygghet. For eksempel kan du tilby en hnd eller arm og holde i nr riene er smertefulle. Du trengs for st¿tte og motivere og ikke minst dele hendelsene. Du kan hente noe drikke og t¿rke pannen med en kald klut. Du kan ogs hjelpe henne til Þnne gode hvilestillinger mellom riene. Sett p musikk eller gi henne massasje. Kanskje kan det lindre med en dusj eller et bad hvis hun har lyst til pr¿ve det. Bare v¾r der og v¾r lydh¿r. ¥ Tilby noe drikke mellom hver ri ¥ Gi st¿ttende og oppmuntrene ord ¥ Hva er hennes behov og ¿nsker? V¾r kvinnens talsr¿r til jordmor, du kjenner den f¿dende best. Du kan kanskje formiddle det hun ikke orker si selv. Massasje kan lindre godt Søsken under fødslen Kanskje har dere st¿rre barn som gjerne vil v¾re med p f¿dselen? Dette m dere avklare med f¿destedet. Mange steder har en anbefalt aldersgrense som dere bes forholde dere til. Husk at en f¿dsel kan v¾re en voldsom opplevelse. Det kan v¾re t¿ft se og h¿re at ens mor har s store smerter. Et s¿sken b¿r ikke erstatte din partner under f¿dselen. Han m v¾re forberedt p at han ogs m holde et ekstra ¿ye med barnet. Snakk sammen og se gjerne f¿dselsÞlmer f¿r dere tar med s¿sken p f¿destuen. Overvåking av barnet under fødselen Under f¿dselen lytter jordmoren ßere ganger p barnets hjertelyd. Hun bruker et trestetoskop, og hun legger en hnd p magen din for kjenne p riene. Hun kan ogs bruke doppler, et slags ultralydapparat som registrerer barnets hjerteslag. P den mten kan bde du, din ledsager og jordmoren h¿re hjerteslagene til barnet. Hvis barnets hjertelyd forandrer seg, vil man nok ogs registrere fosterlyden med CTG ßere ganger under f¿dselen. Av og til blir hele f¿dselen overvket med CTG. Partneren er en viktig st¿tte libero.no 51 Fødselen forebygge noen av de risikoer som er beskrevet nedenfor.Hvordan barnet opplever en f¿dsel, har vi nok lite kjennskap til, men vi vet at barnet under f¿dselen utsettes for store belastninger. F¿rst og fremst rent mekanisk, fordi barnet skal tilpasse seg f¿dselskanalen. Det kan som regel sees p barnets hode etter f¿dselen, hvor bakhodet ofte er avlangt. Siden hodeskallen ikke er vokst sammen enn er dette ikke farlig for barnet. CTG Stores¿ster hilser p lillebror for f¿rste gang Stan-ST-analyse I de senere r er det utviklet et apparat som mler barnets elektrokardiogram ved hjelp av avansert computerteknikk. Dette apparatet kalles STAN. Hvis et barn er truet med surstoffmangel under f¿dselen vil barnets elektrokardiogram forandre seg som uttrykk for at det t¾res p barnets ressurser. Med STAN-apparatet fr jordmoren eller legen supplerende opplysninger om barnets tilstand sammen med CTG overvkningen. f¿re et fall i Ph- verdien. Ved hjelp av en hrr¿rs tynn kanyle tas en blodpr¿ve fra hodet til barnet. Pr¿ven analyseres med det samme, og svaret er klart i l¿pet av ett minutt. Man kan eventuelt ta ßere pr¿ver av barnet med 15- 20 minutters mellomrom for avgj¿re om tilstanden er stabil, eller om det er risiko for surstoffmangel hos barnet. P bakgrunn av blodpr¿vesvarene vil man ta stilling til om f¿dselen kan fortsette normalt, eller om man m avslutte med en hurtig forl¿sning, evt. keisersnitt. PH Dersom det under f¿dselen oppstr mistanke om surstoffmangel hos barnet (f.eks. pvirket hjertelyd eller misfarget fostervann), kan man f svar p dette ved mle Ph- verdien i blodet til barnet. Ph er et ml for surhetsgraden i blodet. Ved surstoffmangel skjer det en endring i barnets stoffskifte, s det produseres ¿kt mengde melkesyre. Melkesyren vil med- Hvordan påvirkes barnet av fødselen? bli f¿dt gjennom skjeden er det naturlige. Barnets binyrer stimuleres slik at det blir i stand til klare f¿dselsprosessen. Dessuten presses barnets brystkasse sammen slik at den v¾sken som er i lungene t¿mmes ut. Overvkningen av barnet gj¿res for 52 Barnets omstilling etter fødselen I minuttene etter f¿dselen skal barnets ndedrett og kretsl¿p omstilles. F¿r f¿dselen fr barnet blod og n¾ring gjennom navlestrengen. Lungene er fylt med Ólungev¾skeÓ som dannes i lungene, og som er med p danne fostervann. Mens barnet er foster, er kretsl¿pet spesielt, ved at blodet ledes utenom lungene. I den siste tiden f¿r f¿dselen forberedes barnet p alle endringene som skal skje ved f¿dselen. Lungene modnes og det lagres sukker i leveren. Under f¿dselen t¿mmes lungene for lungev¾ske, som renner ut gjennom barnets nese og munn. I l¿pet av de f¿rste ndedragene etter f¿dselen fylles lungene i stedet med luft. Samtidig forandres kretsl¿pet. Blodsirkulasjonen til morkaken avbrytes og blodet ledes gjennom lungene, og surstoff fra luften kan tas opp i blodet. De f¿rste ndedrag er veldig kraftige og barnet tar som regel godt i nr det skriker. De ßeste barn faller fort til ro, men Fødselen Notater Far med sin nyf¿dte s¿nn er ofte veldig aktive og vkne de f¿rste timene etter f¿dselen, som en f¿lge av den omveltning og kraftanstrengelse som f¿dselen har v¾rt. Det gr noen timer f¿r lungene er helt utfoldet, og noen uker f¿r kretsl¿pet er helt omstilt. De f¿rste ukene er det ikke uvanlig at barnet av og til puster litt uregelmessig. Apgar skår Barnets tilstand de f¿rste minuttene etter f¿dselen beskrives av jordmoren ved hjelp av Apgar skr. Det gis 0, 1, 2 poeng ut fra en vurdering av hvordan barnet puster, muskelspenning (om barnet er slapt), farge, reßekser og hjertefunksjon. Barnet kan f maks 10 poeng til sammen. Skren mles 1 og 5 minutter etter f¿dselen. 7 poeng og bedre viser at barnet har det Þnt. Sp¿r gjerne jordmor hvilken Apgar skr barnet har ftt. libero.no 53 Fødselen Tidlig kontakt og tilknytning Alle det nyf¿dte barns sanser fungerer fra f¿dselen. Det elsker kikke p sine foreldres ansikter og ser tydeligst p ca. 20-30 cm avstand de f¿rste par ukene. Dere kan kommunisere med barnet p mange forskjellige mter. Barnet bruker sine sanser til l¾re verden kjenne, og til knytte seg til en eller noen f bestemte personer. Raskt gjenkjenner barnet de personer det h¿rer til hos. F¿rst via lukten, s stemmene og etter hvert, utseende, spesielt ansiktene. Mange nyf¿dte ligger med store pne ¿yne rett etter f¿dselen. Nr man ser inn i barnets ¿yne, kan man oppleve et sterkt og intenst blikk, en dyp kontakt. Barnet gir foreldrene en sterk opplevelse av kontakt og tilknytning. Det nyf¿dte barnet har behov for knytte seg til noen som det h¿rer til hos. Selvf¿lgelig er barn forskjellige, og det er ikke alle som uttrykker behov for kontakt p samme mte, men trangen til tilknytning Þnnes hos alle barn. Det er en n¿dvendighet i deres liv og en forutsetning for all videre utvikling. Hud mot hud Hud mot hud kontakt er en deilig mte v¾re sammen med sitt barn p (barnet ligger naken p mors eller fars nakne bryst med en dyne over seg). Noen barn fr ikke mulighet for f den tidlige kon- 54 takten. Det kan f.eks. skyldes sykdom eller frav¾r av mor eller far. Heldigvis er barn utstyrt med evnen til komme igjen og igjen i deres ¿nske om kontakt, s hvis det gr et par dager, en uke eller to er det fortsatt mulighet for starte med hud mot hud kontakt. Barn som ligger hud mot hud: ¥ Urolig og utilpass vkenhet; hvor barnet vil begynne grte om du ikke raskt Þnner ut av hva som er rsaken til ubehaget ¥ Grt; som igjen er forskjellig slags grt etter hva som er rsaken Den nyf¿dte beveger seg fram og tilbake mellom disse forskjellige tilstandene. Hvis dere kan Þnne ut av hvilken tilstand barnet er i, er det mulighet for samspill og for at barnet f¿ler seg m¿tt. ¥ har en mer stabil kroppstemperatur ¥ har et h¿yere blodsukker ¥ har en mer regelmessig pust ¥ grter mindre ¥ falder raskere til ro Samspill med den nyf¿dte skjer p mange mter: Ved fysisk ber¿ring, ved ¿yenkontakt, ved lyden av prat og sang. Det skjer under mating, ved bleieskift, og ellers ved alle sm episoder. ¥ sover bedre ¥ bliver raskere klar til suge Det nyfødte barnets bevisthet Spedbarnet kan beÞnne seg i seks forskjellige tilstander: ¥ Dyp s¿vn; hvor det sover s tungt at det nesten ikke kan vekkes ¥ Lett s¿vn; hvor bare den minste lyd vekker barnet ¥ D¿sig vkenhet; hvor barnet er vkent og vendt innover mot seg selv og ikke er i kontakt med omgivelsene ¥ Oppmerksom vkenhet; hvor det er mulig v¾re i kontakt og samspill med barnet libero.no Far med sin nyf¿dte s¿nn Fødselen Den første undersøkelse av barnet Etter at navlestrengen er klippet over blir den lukket ved hjelp av en strikk. Jordmor vil se litt p barnet,at alt er i orden. For at barnet skal kunne suge sjekkes luftveiene, gane og munn. Kj¿nnsorgan og endetarm sjekkes ogs. Dette gj¿res ofte mens barnet ligger p mors mage. Dere vil sikkert telle Þngre og t¾r selv. Kanskje overveldes dere av f¿lelser over et perfekt lite barn. Barn har ulik mengde fett p kroppen, som vil suges opp av huden i l¿pet av f dager. Fettet beskytter barnets hud og skal ikke vaskes bort. Det sitter spesielt inne i alle hudfolder og mellom kj¿nnsleppene p piker. Vi vet n at for f en vellykket startp ammingen, trenger dere og barnet ditt fred og ro inntil barnet har suttet p brystet for f¿rste gang. Jordmor vil derfor vente med videre unders¿kelse av barnet til senere. Mener hun at det likevel er n¿dvendig unders¿ke barnet straks, vil hun forklare hvorfor. Nr det passer blir barnet veid og det blir tatt et ca. lengdeml, f¿r det blir Den f¿rste unders¿kelse kledd p, slik at det ikke blir un¿dvendig avkj¿lt. Deretter vil dere f den lille inn til dere igjen, slik at dere kan kose dere sammen og slappe av etter noen slitsomme timer. F¿r dere fr reise hjem skal barnet ha en grundig unders¿kelse av barnelege. Les om denne p s. 96. K-Vitamin K-vitamin bidrar til at blodet koagulerer Ð levrer seg. Siden produksjonen av K-vitamin ikke kommer i gang umiddelbart etter f¿dselen, velger man gi barnet dette straks etter det er f¿dt. Dette gis enten som en spr¿yte i lret eller som drper i barnets munn. Barnets øyne Hvis barnet fr eller har litt betennelse p ¿ynene, kan det som oftest behandles med saltvann. Man kan ogs massere ¿yekrokene (trekanalen) lett. Det gj¿r man ved massere med en ren lilleÞnger i barnets ¿yekrok. P den mten kan en puss i en tilstoppet trekanal komme ut. Barns trekanaler er ikke helt ferdigutviklet f¿r omkring 1-rs alderen.Det samme gjelder ¿yefargen. 55 Fødselen Hud mot hud Når fødselen ikke foregår helt etter planen Noen ganger kan det hende ting som gj¿r at f¿dselen ikke helt blir som du trodde. Det kan skje at man m ta i bruk tekniske hjelpemidler. Avvikende fosterstilling Det mest vanlige er at barnet f¿des i bakhodestilling, det vil si at det kommer med bakhodet f¿rst. I enkelte tilfeller kan hodet v¾re b¿yd bakover slik at issen, pannen eller ansiktet kommer f¿rst. I 3-4% av alle f¿dsler er det setet eller f¿ttene som kommer f¿rst Ð seteleie. Det er forskjellige rutiner p f¿deavdelingene hvordan man ÓbehandlerÓ seteleie. Hos de ßeste har man to alternativ, vaginal f¿dsel eller keisersnitt. Noen f¿deavdelinger fors¿ker vende fosteret til hodeleie. 56 De siste rene er det blitt mer vanlig med keisersnitt. Surstoffmangel under fødselen Har barnet normal hjertelyd (puls) under f¿dselen, er det tegn p at barnet har det bra. Seteleie Det er normalt at hjertelyden blir langsommere under riene. Hvis hjertelyden er langsom over lenger tid, kan det v¾re tegn p at blodtilf¿rselen og dermed surstofftilf¿rselen til barnet ikke er god nok. Det kan skyldes ßere ting: enten at navlestrengen er i klem eller at blodgjennomstr¿mningen i morkaken er utilstrekkelig. rsaken til dette kan v¾re at morkaken ikke klarer den ekstra belastningen som riene er. Hvis barnet har hatt surstoffmangel under f¿dselen, kan det v¾re litt slapt og ha behov for tilf¿rsel av surstoff de f¿rst dagene. Ved langvarig surstoffmangel er det fare for hjerneskader hos barnet. Grønt fostervann Mifarget fostervann er betegnelsen p en gr¿nnlig farge p fostervannet som skyldes at noe spebarnsavf¿ring (barnebek) er kommet ut i fostervannet. Det skjer ofte. Misfarget forstervann sees ved ca. 15 % av alle f¿dsler, men det er mange grader av det. Ved sterk misfarge kan det v¾re et tegn p at barnet har hatt drlig surstofftilf¿rsel, f. eks. p grunn av sykdom i morkaken. Avhengig av nr i f¿dselen dette skjer, vil jordmor sannsynligvis koble til CTG eller STAN (se s. 52) for overvke fosterlyden. Noen barn blir kvalme etter f¿dsel hvis de fr i seg det misfargede fostervannet, men som regel gr dette fort over. Det samme gjelder nyf¿dte som fr misfarget fostervann i lungene. De trenger noen ganger litt ekstra surstoff for komme i gang med puste p egenhnd. Fødselen Notater Keisersnitt Sugekopp og tang Noen ganger m man bruke hjelpemidler som sugekopp eller tang for f forl¿st barnet. Ved vakuum festes en sugekopp med undertrykk p barnets hode. Ved trekke i sugekoppen samtidig som du har en ri og presser, kan man hjelpe til med avslutte f¿dselen. P barnets hode vil man som regel se merke etter sugekoppen, kanskje som en hevelse, bltt merke og/eller mindre sr. Dette er helt ufarlig og vil forsvinne i l¿pet av f dager. Tangen, som bestr av to deler Ð to store skjeer, festes omkring barnets hode. Tangen lses s sammen og barnet kan trekkes gjennom f¿dselskanalen samtidig med en ri. Her kan det ogs bli noen ufarlige merker p barnets hode de f¿rste dagene. KeIsersnitt Hvis det under f¿dselen blir n¿dvendig utf¿re keisersnitt (akutt), blir du kj¿rt til operasjonsavdelingen. I full narkose eller med ryggmargsbed¿velse vil livmoren bli pnet gjennom bukveggen og barnet samt morkaken tas ut. Hvis dette skjer med deg, kan det hende du vil f¿le som om du bde har mttet klare alt det ubehagelige Ð riene og n smertene i operasjonssret. Det er ogs normalt f¿le skuffelse over at det ikke ble en vanlig f¿dsel. Gi deg selv lov til ha disse f¿lelsene og snakk om dem, det vil hjelpe. Det kan kanskje hjelpe deg til v¾re lettet for at alt gikk bra. Planlagt keisersnitt Nr man velger planlegge et keisersnitt kan det v¾re av forskjellige grunner: ¥ Barnet ligger i seteleie og uders¿kelser viser at barnet er stort eller bekkenet er litt trangt slik at vaginal f¿dsel frardes ¥ Tidligere keisersnitt og er frardet vaginal f¿dsel 57 Fødselen ¥ Vanskelig f¿dsel tidligere ¥ Kvinnen har et sterkt ¿nske om keisersnitt. (Det kan v¾re forskjellige grunner til det: tidligere erfaring, f¿dselsangst eller f.eks. overgrep) Akutt keisersnitt Et akutt keisersnitt kan skje veldig raskt. Da er det ikke alltid jordmoren eller legen har tid til informere den f¿dende og hennes ledsager om hva som skjer og hvorfor. Det er da viktig at dere fr rikelig med informasjon etterp. Hvis dere f¿ler dere trenger mer informasjon ogs etter at dere har kommet hjem, s ikke n¿l med ta kontakt med f¿deavdelingen igjen. Følelser etter et keisersnitt Uansett hvilke f¿lelser dere sitter igjen med etter et keisersnittet, s er det en god id , og helt vanlig, snakke med legen eller jordmor om f¿dselens forl¿p og om hvorfor ting ble som det ble. Mange tanker kan surre rundt etter en akutt opplevelse som dette, og noen kan f¿le seg uttilstrekkelige og ÒsnyttÓ for en f¿dsel. Kankje lurer dere begge p om dette kan skje igjen. Det er heller ikke usannsynlig at dere kan oppleve denne episoden forskjellig. Begge kan ha behov for noen svar. Slik foregår et keisersnitt Keisersnitt et en operasjon og foregr derfor p en opersjonsstue. Hvis keisersnittet er planlagt p forhnd, fr du beskjed om m¿te fastende for at magesekken din skal v¾re tom. Du 58 vil f lagt et katerer inn i bl¾ren din og en kanyle inn i en blodre p hnden din. Hvis du ikke har fjernet hret i bikinilinjen vil du f hjelp til dette ogs. P mange sykehus tar de p pasientene st¿ttestr¿mper p bena. Dette er for forhindre blodpropp. Nr du er bed¿vet, som regel med en spinalbed¿velse i ryggen, kan operasjonen starte. Du er vken og kan selvf¿lgelig ha din partner med deg. Det er bare ved akutte keisersnitt at kvinner blir lagt i narkose og at partneren ikke fr v¾re med. Det legges et snitt p ca15 cm i bikinilinjen (se bildet). Fra operasjonen starter til barnet er ute tar det bare noen f minutter. Kirurgen overlater babyen til jordmor som s t¿rker av barnet og suger det lett i luftveiene om n¿dvendig. Noen ganger er det barnelege til stede som ogs unders¿ker barnet. Hvis alt er greit med barnet, kan det f ligge p mors bryst eller i fars armer til kirugen er ferdig med sy igjen sret. Du blir s trillet inn p en observasjonspost hvor du blir overvket noen timer, f¿r dere ßyttes til barselavdelingen. Som regel kan du ha barnet og din partner hos deg hele tiden. S fort du er klar til det kan barnet f pr¿ve suge. Gi det godt tid til lukte og f¿le seg fram ved brystet. Jormor eller barnepleier vil veilede dere hvis dere har behov for det. Dagene etter keisersnittet De f¿rste dagene etter keisersnittet vil du nok bde kjenne smerter i sret og f¿le deg litt elendig. Du vil f smertestillende etter behov. Sp¿r ogs hvilke smertestillende medisiner du kan ta nr du kommer hjem. Keisersnitt er jo et kirurgisk inngrep, og du m regne med at sret vil v¾re ¿mt og srt noen uker fremover. Det er viktig at du kommer deg opp og ut av sengen, da kommer blodsirkulasjonen i gang, slik at hevelsen i underlivet avtar, stingene gror og tarmene dine kommer i gang igjen. Litt mosjon er ikke farlig, men h¿r med fysioterapeut eller jordmor, hvilke ¿velser du kan ta og nr du kan starte med mage¿velser. Du skal v¾re litt forsiktig med l¿fte, man sier gjerne at man ikke skal l¿fte mer enn hva barnet veier. Vent 4-6 uker med trening og mage¿velser. Hvis det da fortsatt gj¿r vondt i sret, kan dey tyde p at du tar i litt for hardt eller at du b¿r vente litt til. Selv om du ikkehar hatt en vaginal f¿dsel, s har alikevel bekkenbunnen din blitt belastet under svangerskapet s det er bare komme i gang med knipe¿velser. Stell av såret Nr du gr i dusjen kan du bare skylle sret med rent vann.La det luftt¿rke godt. Etter et par dager er det ikke n¿dvendig med bandasje p sret med mindre det v¾sker. Det kan godt v¾re det kl¿r. Dette er helt normalt og bare et tegn p at det gror. Dersom sret blir vondt og det v¾sker og hovner opp,og eller du fr feber, skal du ta kontakt med barselavdelingen. Dette kan v¾re tegn p en infeksjon. Etter ca. tre uker er sret helet og trdene som holder sret sammen er Fødselen Notater Barnet hilser p mor og far etter keisersnittet absorbert.Unng direkte sollys p arret de f¿rste 6 mnedene etter operasjonen. Det kan ta noen mneder f¿r hevelsen rundt arret er borte. Barnet etter keisersnitt Barn som er f¿dt ved keisersnitt,fr ikke den samme pvirkning under f¿dselen som et barn f¿dt ved en vaginal f¿dsel. Ved en f¿dsel vil barnets lunger bli presset sammen og p den mten kvitter barnet seg med lungev¾ske. Noen ÒkeisersnittbarnÓ kan derfor ha litt problemer med puste ubesv¾ret til begynne med. Av og til er det n¿dvendig med litt ekstra varme og oksygen. Dette kan de f p operasjonsavdelingen eller i en kuv¿se p nyf¿dtavdelingen. S fort det er forsvarlig blir babyen lagt p mors eller fars bryst. Det kan av og til v¾re litt vanskeligere, og det kan ta litt lenger tid for disse barna komme i gang med ammingen. Prematur fødsel Et barn som blir f¿dt mer enn tre uker f¿r beregnet termin, regnes som for tidlig f¿dt (prematurt). Omkring 5% av f¿dslene i Norge skjer for tidlig. Svikt i livmorhalsen, sykdom eller feilern¾ring hos moren, svangerskapsforgiftning, r¿yking, bl¿dninger, underlivsinfeksjoner eller ßerf¿dsel er bare noen av mange rsaker. Ogs sosiale forhold, som fysisk slit og drlige boforhold, kan spille inn. Ved spesielle sykdommer som truer mor eller barn, kan det v¾re aktuelt sette i gang f¿dselen f¿r terminen. Et prematurt barn krever spesiell omsorg Arr etter keisersnitt libero.no 59 Fødselen En historie fra virkeligheten Pernille, mor til Andreas 10, Jonas 7 og nyf¿dte tvillinger, Jakob & Magnus, forteller: Forventningen: Alle gravide forventer vel, etter et normalt svangerskap, at man raskt kommer hjem fra sykehuset med sine nyf¿dte. Hjem til resten av familien og gjenoppta den trygge hverdagen. Jeg ventet eneggede tvillinger. Ikke planlagt, men etter en tur i tenkeboksen var vi veldig glade for det. Jeg Þkk god oppf¿lgning. Ultralyd hver 14. dag etter uke 20. Hele svangerskapet gikk etter planen. Guttene vokste godt og i takt. Det til tross for at de som eneggende l i samme fostersekk og derfor mtte dele p morkaken. Det ble bestemt at de skulle f¿des med keisersnitt, noe som er vanlig ved eneggede tvillinger. Det hadde jeg aldri v¾rt borti, og tanken var fjern for meg, siden jeg hadde hatt to gode f¿dsler tidligere. Keisersnittet skulle utf¿res seneste i uke 37 + 0. Jeg ble satt opp i uke 36 + 5. Innleggelsen: Tvillingene ble derfor kj¿rt til prematuravdelingen sammen med min mann, og jeg ble innlagt p m¿dreavdelingen. Tvillingene Þkk sonde og mat hver tredje time d¿gnet rundt. S lenge man er innlagt, kan man ikke sove og spise hos sine nyf¿dte. Prematuravdelingen er for nyf¿dte og ikke for innlagte m¿dre. S jeg pendlet sengeliggende mellom avdelingene de f¿rste dagene. Idet jeg ble utskrevet, ßyttet jeg inn p prematuren Ð p enerom med tvillingene mine. Virkeligheten: Det tar lang tid f opp vekten p tidligf¿dte. Den f¿rste uken gr de ned i vekt. De er tr¿ttere p grunn av den for tidlige starten, og i vrt tilfelle ogs fordi de hadde v¾rt gjennom lysbehandling mot gulsott. Vi ligger fremdeles p prematuren Ð snart 14 dager etter keisersnittet. Tvillingene fr fremdeles mat med sonde, men de spiser stadig ßere mltider selv n. Vekten gr ogs opp. Det gr raskt fremover, 35Ð50 g i d¿gnet. Jeg hper at vi snart kan dra hjem til familien p grden. og pleie. Det kan meget raskt inntreffe endringer i helsetilstanden, s barnet m v¾re under konstant overvking. Barnets evne til puste, spise og kontrollere kroppstemperaturen sin er avgj¿rende for om det skal pleies i kuv¿se den f¿rste tiden. Hud mot hud ved for tidlig fødsel En god mte v¾re sammen med det lille for tidligt f¿dte barnet p, er ved at la det ligge hud mot hud hos mor eller far.Dere kan lese mer om dette i avsnittet om tidlig kontakt og tilknyttning p side. Personalet p avdelingen vil helt sikkert hjelpe dere legge barnet godt til rette. Det kan v¾re utfordrende bli foreldre til et prematurt barn. Barnet ligner rett og slett ikke p deres tidligere forestillinger om en deilig nyf¿dt baby. Heldigvis vil over 90% av barn med f¿dselsvekt over 1000 g overleve. De ßeste vil utvikle seg helt normalt med den st¿tte og behandling som er tilgjengelig i dag. Keisersnittet: Dagen f¿r det planlagte keisersnittet ble tvillingene vektskannet, og vekten ble vurdert til rundt 2500 g hver. Jeg forventet kunne dra hjem med tvillingene s snart jeg var frisk nok til det. Keisersnittet gikk bra. Tvillingene ble unders¿kt og til slutt veid. Vekten viste ca. 2000 g. Nyf¿dte under 2300 g blir overf¿rt til prematuravdelingen. Prematurtbarn med sonde 60 Fødselen Notater Mor med sin for tidlig f¿dte datter hud mot hud Selv om du f¿der for tidlig vil du produsere morsmelk s fort barnet er f¿dt. Nettopp denne melken er perfekt tilpasset barnet ditt. Du vil f hjelp til pumpe ut melken dersom barnet er for lite til suge selv. Melken vil bli gitt til barnet ved hjelp av et lite beger eller ved en sode som gr via barnets nese og ned i magesekken. Fastsittende morkake En sjelden gang hender det at morkaken ikke l¿sner av seg selv. Ved gi medisiner som fr livmoren til trekke seg sammen og bli hard, fors¿ker man f¿rst trykke morkaken ut. Gr ikke dette m man ta den ut under spinalbed¿velse eller narkose. Oppstr det en kraftig bl¿dning, kan det nok bli litt hektisk p f¿destuen, men du kan ta det helt med ro Ð alle vet hva de har gj¿re for at ikke blodtapet skal bli for stort, og de har effektive midler hjelpe deg med. En rift i livmorhalsen eller skjeden kan ogs forrsake bl¿dning Ð i s fall blir du greit og udramatisk sydd. Utßoden fra livmoren etter en f¿dsel Ð ÓrenselsenÓ Ð er vanligvis ikke klart r¿d mer enn en dag eller to. Skulle det senere oppst en bl¿dning s ÓrenselsenÓ blir klart r¿d igjen, kontakter du legen din. Sannsynligvis har du bare overanstrengt deg og vil f beskjed om ta det med ro noen dager. Det kan ogs tenkes at legen vil ha deg inn p sykehuset igjen for Þnne ut om bl¿dningen kan skyldes hinnerester eller infeksjon. I s fall blir du behandlet umiddelbart. V¾r ogs oppmerksom p at du 10-12 dager etter f¿dselen kan f en friskere bl¿dning Ð da l¿sner ÓskorpenÓ hvor morkaken satt. Dette er helt normalt og bl¿dningen avtar etter et par dager. prematurforeningen.no 61 Den nye større familien Den nye større familien Tidlig hjem etter fødselen Noen familier er hjemme allerede etter 48 timer eller f¿r hvis alt har gtt ukomplisert. Hvis det er behov for det fr man gjerne bli lenger, enten p barselhotell eller p barselavdelingen. Pr¿v om dere kan planlegge innkj¿p, rydding osv. f¿r dere reiser p sykehuset. Det gj¿r alt greiere nr dere kommer hjem. Meld dere gjerne inn i Liberoklubben via li- En god samtale med mor og far 62 bero.no. Da vil dere motta nyttige e-poster med gode rd om de f¿rste dagene hjemme som handler om amming, s¿vn og mye mer. Du kan p de neste sidene lese mye mer om barseltiden, amming, barnets avf¿ring med mer. Gjester Visst er det hyggelig med gjester, og stas f vise frem nykomlingen. Men det blir fort for mye bes¿k. Blir du sliten, b¿r du vennlig og bestemt stenge d¿ren. Eller enda bedre, sette gjestene i arbeid. Ta en god hvil mens gjestene vasker opp og passer barn. Kanskje pappa trenger en lur ogs. Etterp kan dere glade og uthvilte kose dere rundt kaffebordet med stolte og forn¿yde gjester, som vet at de har gjort nytte for seg og er hjertelig velkomne igjen. Blodprøve Det tas en blodpr¿ve av alle barn i Norge nr de er 4 dager gamle. Denne pr¿ven tas for Þnne ut om barnet har sjeldne stoffskiftesykdommer. Det er to sykdommer man ser etter. Den ene heter hypothyreose og den andre heter PKU (tidligere kaldt F¿llings sykdom). Det oppdages ca. 17 barn med hypothyreose og 3-5 barn med PKU rlig. Den nye større familien Amming og mat Vær oppmerksom på barnets tegn Det er viktig og v¾re oppmerksom p barnets tegn s det kan legges til brystet s ofte det Òber om detÓ. Disse tegn kan v¾re: ¥ Sutte og gape bevegelser med munn og tunge ¥ Urolig bevegelser med armer og ben ¥ ¯yebeveglesr under lukkede ¿yelokk ¥ Fingre i munnen ¥ Veiver med hodet i s¿ken etter brystet Et nyf¿dt barn med normal vekt skal legges til brystet minimum hver 3-4 time. Søsken og amming Ammestundene kan av og til bli en utfordring nr man har barn fra f¿r. Sm barn er ikke vant til at det er en annen som trenger mor s mye. Det kan oppleves som en pr¿velse nr eldstemann stadig vekk kommer i andre rekke fordi minsten skal ha mat. Pr¿v om dere kan lage ammestundene til en hyggestund for dere alle. Kanskje har dere en bok dere kan se i eller h¿re en lydbok sammen? Morsmelk Morsmelk er den beste ern¾ring for spedbarn. Norske helsemyndigheter anbefaler at barn utelukkende fr morsmelk de f¿rste seks levemneder, sfremt barnet trives og vokser p morsmelk alene. Videre at barnet ammes i 12 mneder dersom mor og barn er forn¿yd med dette. Morsmelk inneholder n¿yaktig de n¾ringsstoffene, i den mengden og det forhold som barnet ditt har bruk for. Fettsyrer og proteiner som er livsviktige for oppbygging av celler, har akkurat den st¿rrelsen som gj¿r det enklest for barnets mage omsette dem. Morsmelkens sammensetning endrer seg s den hele tiden f¿lger barnets behov. Morsmelk gir ogs barnet en naturlig beskyttelse i de f¿rste levemneder mot barne- og infeksjonssykdommer, og allergi kan forebygges og/eller forsinkes. Unders¿kelser viser at morsmelk p langt sikt forebygger en rekke kroniske sykdommer og tilstander. Morsmelk er billig, den er alltid klar og har rett temperatur. Var ammingen vanskelig sist gang Hvis du tidligere har hatt problemer med amme, s pr¿v om du kan Þnne ut av hvorfor det gikk som det gjorde. Kanskje kan dette forhindre at historien gjentar seg. Noen steder tilbys kvinner med et tidligere problematisk ammeforl¿p, samatale med en ammerdgiver. Du kan eventuelt selv ta kontakt med ammepoliklinikken eller ammehjelpen, for g gjennom forl¿pet fra sist. Gode rd og veiledning vil forhpentligvis gj¿re deg bedre rustet denne gangen. Ta gjerne din partner med til rdgivning.Snakk gjennom hvordan dere begge opplevde ammingen sist. Han vil v¾re den beste st¿tten for deg nr han ogs tror p at det skal g bra denne gangen, og at du kan amme. Dersom han ikke er der, kan ammehjelpen.no S¿skenkj¾rlighet det v¾re mye god st¿tte i en mor,s¿ster eller vennine. Det viktigste er at du har tillitt til at du kan produsere den mengde melk barnet ditt trenger og at du har lyst å amme Ammehjelpen Du kan kontakte Ammehjelpen hvis du har sp¿rsml om amming og morsmelk, eller har et ammeproblem du trenger hjelp til l¿se. Ammehjelpen er en frivillig organisasjon med ca. 150 ammehjelpere (rdgivere) p landsbasis, som p fritiden driver mor til mor st¿tte ved amming. Rdgivningen er gratis og foregr hovedsakelig pr. telefon, men ogs p e-post og ved hjemmebes¿k. En ammehjelper er en mor som har egen ammeerfaring, interesse for amming, og har gjennomf¿rt ammehjelperoppgaven, en skriftlig oppgave som l¿ses 63 Den nye større familien individuelt og godkjennes av Ammehjelpen. Organisasjonens ml er verne og fremme amming. Deres oppgave er ikke overtale noen til amme, men gi rd og st¿tte til dem som henvender seg til Ammehjelpen. Du kan Þnne en ammehjelper i n¾rheten av der du bor ved g inn p ammehjelpen.no. P hjemmesiden Þnnes bl.a. gode ammerd samt videoklipp om amming. Sår og sprekker Sr og sprekker kan v¾re inngangsport for bakterier og kan i verste tilfelle f¿re til brystbetennelse. Det viktigste hvis du har blitt sr eller ftt sprekker er f korrigert ammestilling og sugetak. Nr barnet fr riktig tak vil smerten i de ßeste tilfelle avta og sr og revner vil hele i l¿pet av et par d¿gn. Hvis det fortsatt er srt eller du har sprekker som ikke vil hele b¿r du kontakte lege eller helses¿ster, det kan hende du har ftt en infeksjon i brystknoppen. Mat og drikke mens du ammer Mistenker du selv at en bestemt matvare gir barnet ditt uro i magen, s fors¿k utelukke det i kosten noen uker og se om det hjelper. Nr du da spiser den maten du hadde mistanke til igjen, kan du jo f bekreftet om det var riktig eller ikke. Drikk s mye du har lyst p , prim¾rt vann. V¾r litt tilbakeholden med kaffe og te samt mye sukkerholdig drikke som saft, brus og juice. Alkohol gr over i melken slik at barnet drikker melk med samme promille som mor har i blodet. Barnets promille blir lavere fordi melken med promille f¿rst drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp. Nyf¿dte barn er umodne og klarer ikke s godt bryte ned alkohol. Det er lurt og ikke drikke noe alkohol, i alle fall de f¿rste 6 ukene etter f¿dselen. Har du lyst p et glass vin eller en ¿l senere i ammeperioden b¿r du begrense mengden. Har du drukket alkohol b¿r du vente minst tre timer f¿r du ammer igjen. Alkohol lagres ikke i melken og promillen i morsmelken faller i takt med nivet i mors blod. Du trenger bare pumpe deg hvis du opplever ubehagelig spreng i tiden f¿r du kan gjenoppta ammingen. En god start Stort sett alle kvinner kan amme helt uavhengig av hvordan brystet eller brystknoppene ser ut. Amming er noe du og barnet ditt skal l¾re gjennom ¿ving. Tro p at det skal lykkes. Den f¿rste ammestunden 64 ammehjelpen.no Gi deg tid. Amming krever både ro og konsentrasjon i starten Det beste er om barnet kan komme opp til deg rett etter f¿dselen. Babyen skal ligge uforstyrret hud-mot-hud og f ro til selv Þnne brystet. De ßeste barn Þnner veien til brystet i l¿pet av de f¿rste timene etter f¿dselen. Andre trenger sove litt f¿rst. De ßeste barn viser tydelig nr de er klar til bli ammet. Jo oftere barnet suger riktig, jo fortere kommer melkeproduksjonen din i gang. Barnet har med n¾ring nok til de f¿rste dagene. Det bruker av den v¾ske det har med seg fra svangerskapet. Ha barnet hos deg s mye som mulig og la det komme til brystet s ofte det viser lyst. Hvil deg nr barnet sover, slik samler du krefter etter f¿dselen. Stol p at du er den som best kan Þnne ut hva som er godt for deg og barnet ditt. Tegn på sult Barnet vil vise nr det er sultent og gjerne vil til brystet. Barnet gj¿r, som nevnt i starten av avsnittet, suttebevegelser med munn og tunge, sikler, putter Þngrene i munnen eller s¿ker med munnen og gaper opp. Det beveger armer og ben og kan bevege ¿ynene under ¿yelokkene. Det er lettere legge barnet til brystet, om du ser disse tegnene. Den nye større familien Ammestillinger for barnet S¿ke-og sugereßeksen er medf¿dt og utnyttes best nr barnet ligger tett inntil brystet, som ber¿rer barnets kinn. Barnet vil n s¿ke, gape opp og gripe med pen munn rundt hele brystknoppen og mye av det brune omrdet rundt. Det er kun fantasien som setter grenser for hvilken ammestilling du velger. Uansett hvilken stilling du velger, s legg barnet s brystknoppen peker mot barnets nese. Hvis barnet ditt ligger som vist p bildene i boken, skal barnet og barnets mage ligge mot din mage. St¿tt barnets kropp og dra det tett inntil deg, slik at barnets nese er fri. Hodet skal v¾re lett bakoverb¿yd s barnet lett kan ÓdrikkeÓ av brystet. Bruk eventuelt den frie hnden til st¿tte under brystet. Unng ÓsaksegrepÓ- det forhindrer barnet i f tak om brystknoppen. Ammestillinger for mor og barn Ligg eller sitt, bde om dagen og om natten, s slapper du godt av og kan holde barnet tett inntil deg Ð uansett hvor lenge ammingen varer. Kanskje du henter inspirasjon ved se p de forskjellige bildene her. Pr¿v deg fram. Hvis du ammer liggende, har du kanskje bruk for puter i forskjellige st¿rrelser. Har du tendens til melkeknuter, kan det v¾re en god id skifte mellom forskjellige ammestillinger. Fars st¿tte er viktig Tilbakelent stilling Gode ammestillinger Det er barnet ditt som skal opp til brystet ditt, og ikke du som skal b¿ye nakken og falle sammen i ryggen for komme ned til barnet. Bruk en ammepute eller et stort teppe til st¿tte armene dine. Slapp av i skuldre, armer og hndledd. S¿rg for at ryggen din er helt inne ved stolryggen og s¿rg for at f¿ttene hviler p gulvet eller p en skammel. Tilbakelent stilling, som ses p det ¿verst bildet, er en god stilling for barnet, fordi det ikke blir holdt fast i noen stilling. Det kan selv kravle opp til brystet og bruke sine basale reßekser. Indianerstillingen som er vist p neste bilde, er en stilling hvor mor ikke beh¿ver holde barnet slik at hun fr spenninger i nakke og skulder. Samtidig dier barnet p yttersiden av brystet, som ofte er der mor fr st¿rst brystsp¾nding. Indianerstilling Råmelk Rmelken er klar i brystet fra f¿dselen av. Den dekker det nyf¿dte barnets behov fult ut sfremt barnet har uhindret tilgang p brystet. Rmelken er rik p antistoffer som beskytter barnet mot infeksjoner. Dessuten medvirker den til f barnets tarmfunksjon i gang. Rmelken endrer ikke sammensetning i l¿pet av mltidet. Tilby derfor begge bryst ved hver amming. Skift side nr barnet selv slipper brystet. 65 Den nye større familien Når melken kommer Melken kommer gjerne for fullt mellom 24 og 72 timer etter f¿dselen. Jo mer barnet har ftt lov til die uten tillegg av morsmelkserstatning og/eller narresmokk de f¿rste dagene jo fortere kommer melken. Mange kvinner fr i denne overgangsperioden brystspreng med harde, ¿mme bryst. Det hjelper la barnet suge ofte. Er det vanskelig for barnet f tak om brystknoppen, kan du melke litt melk ut for hnd for gj¿re brystet mykere. Det kan ogs v¾re bra med en varm dusj og/eller varme omslag p brystet. Fors¿k bytte ammestilling. Barnet t¿mmer brystet best p den siden hvor barnets underkjeve er. Utdrivningsrefleks Nr barnet suger p brystet ditt sendes beskjed til hjernen om utskille to hormoner: ¥ Det ene (prolaktin) er melkedannende. Jo mer barnet suger, jo mer prolaktin utskilles, dvs. jo mer melk dannes. En time etter et brystmltid er det gjendannet 40% av melkemengden. Etter to timer ca. 75%. Det dannes mest melk under de f¿rste par timene etter et mltid ¥ Det andre hormonet (oxytocin) s¿rger for at melken str¿mmer fra melkekjertlene, gjennom melkegangene og ned til brystknoppen. Det kalles utdrivningsreßeksen. Effektiv t¿mming av brystet krever bde en aktiv utdrivningsreßeks og en god sugeteknikk 66 Etterrier I dagene etter f¿dselen fremkaller hormonet oxytocin sammentrekninger av livmoren. Det kalles etterrier. Livmoren blir mindre og bl¿dningen etter f¿dselen minker. Etterriene er spesielt kraftige hos ßergangsf¿dende. hvor barnet ikke sv¿per munnen sin godt om brystet, kan medf¿re un¿dvendig langvarige mltider Ð dvs.mltider som varer mye mer enn 30 minutter ved hvert bryst. Drlig sugeteknikk kan f¿re til drlig vekt¿kning og sre brystknopper. Hvis du har mistanke om a banet ditt har drlig sugeteknikk, b¿r du ta kontakt med personalet p barselavdelingen eller helses¿ster. Mange nyf¿dte ¿nsker bli ammet opp til 10-12 ganger i d¿gnet, men de ßeste reduserer selv antallet av mltider i l¿pet av den f¿rste mneden. Noen barn spiser bare fra et bryst p hvert mltid, andre spiser fra begge for bli forn¿yd. Det er heller ikke uvanlig at et barn som f¿r bare spise fra et bryst, i perioder krever begge til hvert mltid og omvendt. I l¿pet av d¿gnet kan det variere hvor lenge det er mellom hver amming. Som regel er det lengre pauser mellom ammingene i l¿pet av formiddagen og de tidlige ettermiddagstimer. Mange barn vil ammes mye oftere sist p ettermiddagen og p kvelden. Dette er helt normalt. Noen barn ¿nsker spise ofte i en 3-4 timers periode, for deretter sove sammenhengende i 3-4 timer. Brystmelk er lettford¿yelig. Det er derfor vanlig at brystbarn spiser oftere enn ßaskebarn. Hvor ofte skal du amme? Hvor lenge og hvor ofte barnet ditt skal suge vil dere sammen Þnne ut etter hvert som du l¾rer barnet ditt kjenne. Pauser hvor barnet ikke suger s effektivt er en del av mltidet. Det er viktig v¾re oppmerksom p at en drlig sugeteknikk, Regulering av melkeproduksjonen Melkeproduksjonen reguleres av Ótilbud og ettersp¿rselÓ Dvs. jo oftere barnet ammes og brystet t¿mmes, jo mer melk dannes det. Barnet b¿r legges til brystet hver gang det viser tegn p sult. I takt Utdrivningsreßeksen kommer som regel i gang i l¿pet av de f¿rste 45-90 sekunder etter barnet er lagt til brystet. Utdrivningsreßeksen utl¿ses gjerne ßere ganger i l¿pet av et mltid. Du kan kjenne reßeksen som en prikkende eller stikkende fornemmelse i brystet, og melken kan dryppe eller st ut i strler. Noen kvinner kjenner den kun svakt eller slett ikke, mens andre kjenner melken renner bare barnet grter. Utdrivningsreßeksen kan svikte hvis du for eksempel er anspent eller nerv¿s. Det er derfor viktig at du stoler p deg selv og har tillit til at du kan amme. Utdrivningsreßeksen kan ogs hemmes om du har drukket alkohol. Du kan kjenne reßeksen som en prikkende eller stikkende fornemmelse i brystet, og melken kan dryppe eller st ut i strler. Noen kvinner kjenner den kun svakt eller slett ikke, mens andre kjenner melken renner bare barnet grter. libero.no Den nye større familien med at barnet vokser og behovet for melk ¿ker, kan du oppleve at barnet er urolig og vil spise oftere enn vanlig. Legg barnet til brystet hver gang det ber om mat, slik ¿kes melkemengden til barnets nye behov. Sommer Hvis barnet i sommervarmen trenger ekstra v¾ske, vil det be om komme til brystet og f dekket v¾skebehovet sitt der. Nattamming Nattamming er en naturlig del av ammeforl¿pet, og det medvirker til holde ammingen og melkeproduksjonen i gang. Den f¿rste tiden kan barnet kreve mat ßere ganger i l¿pet av natten. Etter hvert vender barnet seg til ha lengre perioder mellom mltidene, og er forn¿yd med mat 1-2 ganger i l¿pet av natten. De ßeste brystbarn trenger nattmltid fram til 6 mneders alder, og noen barn trenger det enda lenger. Trygg samsoving Barnet sover trygt og godt i egen seng p foreldrenes soverom eller sammen med foreldrene dersom det praktiseres forsvarlig samsoving. Nyere forskning viser at sove i samme seng som voksne, er forbundet med ¿kt risiko hvis mor eller far er r¿ykere og/eller barnet har uheldig sovemilj¿. Forsvarlig samsoving betyr: ¥ at mor/far er ikke-r¿yker eller pvirket av alkohol, andre rusmidler eller sl¿vende medikamenter ¥ at foreldresengen er bred og har en fast madrass ¥ at barnet m ha egen liten og lett barnedyne ¥ s¿rge for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk ¥ at man ikke samsover p en sofa eller lignende Avføringens farge den første måneden Dag 1-2 Mye og grundig forskning har vist at tallet p antall barn som d¿r har gtt drastisk ned etter at barn ble lagt p ryggen. Vannlating og avføring Barnet har normalt sin f¿rste vannlating innen 24 timer etter f¿dselen, og tisser 26 ganger daglig de f¿rste par dagene. Som ml for at barnet fr nok spise, brukes, fra det er 3-5 dager gammelt ,at barnet har minst 6-8 vte bleier daglig. Urinen er klar og luktfri, hvis barnet fr nok spise. Den f¿rste avf¿ringen, meconium, kommer ogs innen 24 timer etter f¿dslen. Den er sort og klebrig. Etter 2-3 dager skifter avf¿ringen farge til gr¿nn-sort eller gr¿nn-brun og blir litt tynnere i konsistens. Fra 4. dag blir avf¿ringen gul og grynet, med en litt syrlig lukt. At avf¿ringen er tynn er normalt, og har ikke noe med hva mor har spist gj¿re. Et barn f¿dt til termin, som fortsatt har meconium avf¿ring p 4.-5.dag, fr sannsynligvis for lite melk og vil sikkert ogs v¾re veldig urolig. Ofte har det nyf¿dte barnet avf¿ring i forbindelse med mltidene. Den f¿rste mneden kan det ha 1-8 avf¿ringer i libero.no Dag 3-4 Dag 5-7 Dag 7-30 67 Den nye større familien l¿pet av en dag, men noen barn har det sjeldnere. Nr barnet er rundt 2-3 mneder, har det sjeldnere avf¿ring, og fargen og lukten endrer seg. Hvis barnet fr morsmelkserstatning, er avf¿ringen lysebrun og har en ÓvoksenÓ avf¿ringslukt, barnet skal normalt helst ha avf¿ring hver dag. Sp¿r helses¿ster om du er i tvil om barnets avf¿ring ser normal ut. P Þguren kan du se hvilken farge avf¿ringen skal ha til hvilke tidspunkter. Appetit I takt med at barnet vokser og behovet for melk ¿ker, kan du oppleve at barnet er urolig og vil spise oftere enn vanlig. Legg barnet til brystet hver gang det ber om mat, slik ¿kes melkemengden til barnets behov. Barnet skal spise minimum 6 ganger i d¿gnet ved utgangen av f¿rste leveuke. Noen barn som fr for lite mat reagerer med sove mye. Det er viktig at barnet vekkes og legges hyppig til brystet, gjerne hver annen time. Ogs om natten. Dette vil v¾re med p ¿ke melkemengden. Er dere i tvil om barnet fr nok mat, er det viktig at dere tar kontakt med barselpoliklinikken p sykehuset eller p helsestasjonen. Orange flekker i bleien Noen ganger kan man se sm orange ßekker i bleien. Det er urater, salter. Det er helt vanlig og ses kanskje en eller to ganger i l¿pet av barnets f¿rste 3 leved¿gn. Dersom de fortsetter med komme, kan de v¾re tegn p at barnet ikke fr nok melk. Snakk med helses¿ster eller legen din, hvis du er i tvil. Røde flekker i bleien Dette ses kun hos nyf¿dte piker og det skyldes hormonpvirkning fra mor som gir en liten bl¿dning fra skjeden. Hvit utßod er ogs vanlig. Er du i tvil, s snakk med helses¿ster eller legen din, spesielt hvis det fortsetter etter en uke. En god b¾restilling 68 Vekten Nyf¿dte gr vanligvis ned i vekt i den f¿rste leveuken. Dette skyldes tap av v¾ske.De kan g ned 10% av f¿dselsvekten sin uten at det gj¿r noe. Barnet b¿r ha gjenvunnet f¿dselsvekten omkring 10. leved¿gn. Etter de to f¿rste ukene vil den gjennomsnittlige vekt¿kning v¾re ca. 150-250 gram i uken. De f¿rste 2-3 mneder vokser det ammede barnet raskt, og det legger noen ganger mer p seg i vekt enn det ßaskeern¾rte barnet. Veksthastigheten avtar s igjen ved 4 mneders alder. Det brystern¾rte barnet har alts en annen vekstkurve enn det ßaskeern¾rte barnet. Morsmelkens sammensetning Melkens sammensetning og mengde endrer seg underveis i mltidet. Den tynne, vannrike og sukkerholdige melken kommer f¿rst og slukker t¿rsten. Nr barnet suger videre fr det gradvis mindre melk som til gjengjeld er mer fettrik og n¾rende og som metter barnet. Det er derfor viktig at barnet suger det f¿rste brystet mykt f¿r du bytter til det andre brystet. Det spiller ingen rolle om barnet bare vil suge ved et bryst per mltid. Det er ogs vanlig at barnet vil suge ved begge bryst ved hvert mltid. Det avgj¿rende er at barnet fr den fete ettermelken. Den fete melken er mer gulaktig enn den tyntßytende, bllige melken fra starten av ammemltidet. Den nye større familien Å rape De f¿rste dagene etter f¿dselen svelger barnet vanligvis ikke s mye luft nr det suger. Nr melken kommer for fullt og barnet fr st¿rre mengde mat p kort tid, kan det ha behov for rape. Noen barn trenger rape et par ganger i l¿pet av et mltid. Andre raper sjeldent eller aldri. Tilby barnet rapepauser i l¿pet av mltidet. Du vil etter hvert Þnne ut om barnet trenger det eller ikke. Legg barnet tilbake til samme bryst etter rapepausen inntil det avviser dette brystet. Hvis barnet er veldig urolig etter mltidet og du er sikker p det har spist bra, s kan det v¾re en rap som trenger komme opp. Noen barn gulper ogs nr de raper. Det er oftest et overskudd av melk barnet gulper opp. Dette har ingen betydning lenge barnet trives. Å håndmelke Vanligvis er det ikke n¿dvendig melke ut. Men du kan f.eks. f bruk for det hvis brystet ditt er s sprengt at barnet ikke f tak i brystknoppen, hvis dine brystknopper er sre, hvis du vil stimulere melkeproduksjonen din, eller s andre kan gi barnet morsmelk dersom du skal v¾re borte fra det en stund. Håndmelke gjør du slik: 1) Start med vaske hendene. Ha en ren skl til samle opp melken i. F melken til renne ved massere brystknoppene forsiktig med Þngrene. Dette kan du evt. gj¿re utenp kl¾rne 2) Plasser tommelen p oversiden av brystknoppen og de to neste Þngrene under brystknoppen p overgangen mellom det brune omrdet og huden 3) Press forsiktig inn mot brystkassen. Klem Þngrene sammen og gi slipp. Ikke la Þngrene skli over huden men hold Þngrene p samme sted. Fortsett med klemme og slippe til det ikke renner mer melk. S ßytter du Þngrene s du kommer rundt hele brystet. Slik etterligner du barnets sugerytme Plasser den ene hnds tommelÞnger over brystknoppen i kanten av det brune omrdet og de to neste Þngre under Ð og la de to siste Þngre sprike Press forsiktig hele hnden inn i brystet mot brystkassen Ikke bli utlmodig hvis det ikke kommer melk med en gang. Det kan godt g ßere minutter f¿r melken begynner renne. Oppbevaring og bruk av utmelket morsmelk Hvis du vil ta vare p morsmelk for senere bruk, s hell den utmelkede melken p en rengjort kokt ßaske og sett den rett i kj¿leskap eller fryser. Melken kan oppbevares i kj¿leskap i 3-5 d¿gn ved 5 grader c eller 3-6 mneder i fryseren. Dersom man ikke har tilgang p kj¿leskap, kan fersk ubehandlet morsmelk Klem Þngrene mot hverandre. Klem og slipp ... klem og slipp. .. klem og. .. 69 Kilde: videncenterforamning.dk Spent eller mykt bryst Det er vanlig kjenne spreng i brystene den f¿rste tiden etter f¿dselen, spesielt hvis det har gtt noen timer siden forrige amming. Etter hvert, nr hormonproduksjonen stabiliserer seg, vil brystene kjennes mykere ut. Mange tror at et mykt bryst er ensbetydende med lite melk. Det stemmer heldigvis ikke, melken er der like fullt. Den nye større familien oppbevares i 6-8 timer i romtemperatur. Tint, tidligere frosset morsmelk er holdbar 24 timer i kj¿leskap. Melken b¿r varmes i vannbad og ikke i mikrob¿lgeovn nr den skal brukes. Rester av oppvarmet morsmelk kan ikke brukes senere og m kastes. Utmelket morsmelk kan gis til barnet enten p kopp, skje eller med ßaske. Smokk Barn har behov for suge. Mange foreldre gir barnet sitt en smokk. Det kan hende det er godt for barnet hvis det har et sv¾rt stort sugebehov. Det er en god id vente med tilby spedbarnet smokk inntil ammingen er veletablert. Det vil si at barnet uten problemer tar godt tak om brystet ved hver amming, du ikke har sre brystknopper, du f¿ler deg trygg p ammingen og har rikelig med melk til barnet. V¾r oppmerksom p at et spedbarn kan suge seg tilfreds p en smokk, og p den mten ¿ke intervallene mellom ammingene. Bde smokk og tillegg av morsmelkerstatning kan f¿re til at barnet ikke ber om brystet ofte nok til stimulere melkeproduksjonen tilstrekkelig. Kok alltid smokkene f¿r de tas i bruk og bruk kun smokker som er godkjent. v¾re mer arbeidskrevende enn gi ßaske. Noen ammer begge barn samtidig. Nr begge bryst t¿mmes samtidig medvirker det til ¿ke melkemengden. Hvis barna suger forskjellig, kan det v¾re en ide` la barna bytte plass ved hvert mltid, s det ikke er det samme barnet som hver gang fr den siste fete ettermelken. I tillegg vil brystene blir mer jevnt stimulert. Snakk med en ammehjelper eller en tvillingmamma med gode ammeerfaringer. Helses¿ster kan ogs veilede deg. Se ogs i litteraturlisten. Røyking Det frardes ammende kvinner r¿yke og at det r¿ykes i barnets omgivelser. Unders¿kelser viser at m¿dre som r¿yker, ammer gjennomsnittlig barna deres i kortere tid enn ikke-r¿ykende m¿dre. Melkemengden pvirkes fordi mengden av det melkedannende hormonet prolaktin nedsettes ved r¿yking. Det beste Amming av tvillinger Tvillinger er ingen hindring for amming. Hvis du er tvillingmamma og er motivert for amme, og har st¿tte og hjelp fra omgivelsene dine, trenger det ikke Tvillinger ammes i tilbakelent stilling 70 er selvf¿lgelig slutte r¿yke, men barn av r¿ykende m¿dre har spesielt behov for morsmelkens helsefremmende egenskaper. Hvis du r¿yker er det enda viktigere at du fortsetter amme. Nikotin og andre skadelige stoffer skilles ut i morsmelken, s hvis du skal r¿yke er det best gj¿re det rett etter du har ammet s det er minst mulig nikotin i melken ved det neste mltidet. Lag en Ór¿ykepolitikkÓ og fortell det nr dere fr bes¿k. R¿yk aldri der hvor barnet er. Foresl for gjestene dine at dere/de gr utenfor og r¿yker. Nikotintyggegummi eller plaster anbefales ikke til ammende men foretrekkes fremfor r¿yking. Sp¿r jordmor, helses¿ster eller lege om hjelp til slutte r¿yke. Unders¿kelser viser bl.a.: ¥ R¿yking under graviditeten kan medf¿re abort, for tidlig f¿dsel, mindre f¿dselsvekt og mindre organer ¥ Risikoen for krybbed¿d ¿kes med en faktor 2-4 avhengig av tobakksforbru- Den nye større familien ket hos moren under graviditeten. Det er ¿kt forekomst av krybbed¿d bde hvis barnet utsettes for tobakksr¿yk etter f¿dselen og hvis kvinnen r¿yker i graviditeten ¥ Et barn som utsettes for passiv r¿yking har ¿kt risiko for utvikle allergiske sykdommer, luftveisinfeksjoner, ¿rebetennelse og for f kolikk Medisin Har du behov for fast medisin s snakk med legen din om du kan fortsette med det nr du ammer. Det er de f¾rreste medisinene som ikke kan brukes under amming. Risikoen for bivirkninger hos barnet m n¿ye veies opp mot fordelene ved ammingen. Flaske og den gode mor Det er forskjellige rsaker til at noen m¿dre ikke ammer. Det kan v¾re eget valg og ¿nske eller det kan skyldes sykdom eller tidligere drlig ammeerfaring. Uansett rsak er det absolutt ingenting som gj¿r deg til en drligere eller bedre mor fordi du ammer. Behov for å stoppe ammingen I sjeldne tilfeller m man avslutte ammingen brtt f.eks. hvis mor blir syk og m ta medisiner. Hvis du m stoppe med amming i l¿pet av kort tid kan du ta p en stram bh. Melkeproduksjonen kan ogs stoppes med medisin. Melk litt ut hvis du fr spreng eller tendenser til tilstoppede melkeganger, s du unngr brystbetennelse. Etter hvert vil melkeproduksjonen avta. Les mer om hndmelking p s. 69. G inn p ammehjelpen.no eller les av koden her og f gode rd og videosnutter om amming fra Ammehjelpen. Se s. 117 Flaskeernæring – morsmelkerstatning For noen er det den rette l¿sningen at barnet fr morsmelkerstatning p ßaske. Morsmelkerstatning er fremstilt av kumelk som er endret slik at n¾ringsinnholdet svarer mer til innholdet i morsmelk. Morsmelkerstatning Þnnes bde i pulverform og som ferdigblandet melk. Ved tilberedning av morsmelkerstatning skal alltid veiledningen p pakken f¿lges. Barn er forskjellige bde i st¿rrelse og temperament. Dere vil se det i barnets v¾remte og matvaner. Nr dere gir ßaske m dere Þnne ut den daglige rytmen som passer best for dere og barnet. Tilby barnet mat nr det viser tegn til sult. Aksepter at barnet spiser forskjellig mengde og med forskjellige tidsintervaller. Unng presse barnet til t¿mme ßasken. Nr dere skal gi barnet ßaske, er det viktig med god kroppskontakt for at det skal bli en positiv opplevelse bde for barnet og den voksne. Barn som fr morsmelkerstatning kan begynne med fast f¿de fra 4 mneders alder. Spisestilling Nr dere skal gi barnet ßaske er det viktig med god kroppskontakt for at det skal bli en positiv opplevelse bde for barnet og den voksne.Ha barnet i armkroken s dere har ¿yekontakt, som vist p bildet. Barnet skal ha kontakt og f¿le varme og trygghet under mltidet. Spesielt i starten er det Þnt om det kun er dere foreldre som gir barnet mat slik at dere l¾rer barnets signsler kjenne. La ikke barnete ligge ßatt eller alene med ßasken nr det spiser. Barnet trenger ikke t¿mme ßasken til hvert mltid. . God kontakt med barnet som fr ßaske flaskeposten.org 71 Den nye større familien Vanlige ammeproblemer Hvis barnet har problemer med f et godt sugetak p brystet, eller ammingen har gtt helt i st, Kan dere pr¿ve starte helt forfra igjen. Det vil si pr¿ve gjenskape den f¿rste kontakten dere hadde fra rett etter f¿dselen. Dette er en mte hjelpe barnet til Þnne sine naturlige instinkter, samt til f mor til slappe godt av p og Þnne igjen troen p at dere vil lykkes med ammingen. Dere kan nr som helst starte forfra. For lite melk Det er vanlig at det er tidspunkter eller dager hvor du f¿ler at du ikke har nok melk. Mange barn vil ogs be om hyppige mltider om kvelden hvor mange kvinner fr opplevelsen av ha for lite melk. Dette er et normalt fenomen fordi melkeproduksjonen varierer i l¿pet av d¿gnet. ¯kedager er perioder hvor barnets behov for melk ¿ker. I disse periodene vil barnet kanskje spise oftere enn vanlig. Dette skjer med ujevne mellomrom hele ammeperioden. La barnet suge s ofte det vil. Dette ¿ker melkeproduksjonen s den f¿lger bar- Å starte forfra Råd ved for lite melk: ¥ Kle av deg p overkroppen. Du kan ha p en skjorte som kan sv¿pes rundt barnet, eller en dyne til ta over dere ¥ Barnet skal kun ha p en bleie ¥ Legg barnet til ofte, evt. 2. hver time. La det suge ved begge bryst. V¾r oppmerksom p om barnet ditt fr gjort seg ferdig ved det ene brystet f¿r det andre tilbys ¥ Barnet legges mellom brystene dine ¥ Am ogs om natten ¥ Ofte sovner barnet her. Nr det vkner, tilby brystet med det samme. Noen ganger er det lettere for barnet ta tak i brystet nr det ikke er for sultent ¥ S¿rg for at barnet har riktig sugeteknikk hver gang Ð s stimulerer det best mulig melkeproduksjonen ¥ Nyt den n¾re stunden dere har sammen og hver tlmodig ¥ Ta i mot hjelp og la andre gi deg omsorg Ammestund 72 nets behov. Verken hyppig amming p kvelden eller ¿kedager er Ófor lite melkÓ hvis barnet ellers trives og legger p seg. For lite melk skyldes som regel at barnet ikke suger hyppig eller lenge nok. Det kan ogs skyldes at barnet ikke har godt nok tak p brystet, eller du er anspent s utdrivningsreßeksen forstyrres. I sjeldne tilfeller kan sykdommer hos mor, for eksempel hormonforstyrrelser, gj¿re at mor ikke fr nok melk, uansett hvor mye hun ammer. Hvis du er bekymret for om du har for lite melk, s kontakt din helses¿ster, ammehjelper eller lege. ¥ Sitt eller ligg avslappet nr du ammer, da virker utdrivningsreßeksen optimalt ¥ Hvil deg s mye som mulig ¥ Melk eventuelt ut etter amming ¥ Ikke gi barnet narresmokk ¥ Innstill deg p et par dager hvor du ikke skal gj¿re annet enn amme og hvile Den nye større familien For mye melk Spesielt i starten av ammeforl¿pet er det mange som opplever de har mer melk enn det barnet trenger. Melkeproduksjonen innstiller seg vanligvis gradvis etter barnets behov. Hvis barnet ikke t¿mmer brystet helt, vil melkeproduksjonen etter hvert g ned. Brystet skal kjennes mykt ut og du skal ikke kjenne noen kuler eller klumper etter amming. Noen kvinner har s mye melk at de fr gjentatte problemer med tilstoppede melkeganger, se ÓRd ved for mye melkÓ og ÓRd ved tilstoppede melkegangerÓ. Råd ved for mye melk: ¥ La barnet gj¿re seg ferdig ved det f¿rste brystet f¿r du eventuelt legger barnet til det andre brystet ¥ F¿lg og respekter barnets signaler om nr det er sultent og nr det er mett ¥ Ved vedvarende problemer med overproduksjon kan man fors¿ke det som heter ÓblokkammingÓ. Se ammehjelpen.no for mer informasjon om dette Tilstoppede melkeganger eller brystbetennelse Tilstoppede melkeganger skyldes opphopning av melk i brystet. Brystet vil kjennes varmt, ¿mt, r¿dt og hardt ut p det omrdet av brystet hvor tilstoppingen har skjedd. Du kan ha feber og f¿le deg uvel som hvis du har inßuensa. Det krever tlmodighet f l¿snet opp i de tilstoppede melkegangene. Du kan forebygge tilstoppede melkeganger ved bytte mellom forskjellige ammestillinger s barnet fr sugd fra alle omrder av brystet. S¿rg for at barnet har godt tak p brystet. Kjenn etter hver amming om brystene dine kjennes myke ut og uten ¿mme eller harde omrder. Unng for lange intervaller mellom hver amming. Unng for stram bh eller at du blokkerer for melkegangene med Þngrene. Unng avkj¿ling. Bruk evt. ammeinnlegg av ull eller silke Ð de holder brystet varmt. Hvis du ikke har ftt l¿snet opp og feberen ikke er gtt ned i l¿pet av 24 timer, kan det v¾re tegn p brystbetennelse, og du b¿r kontakte lege. Du kan fortsatt amme selv om du evt. m f antibiotika. Vonde brystknopper De f¿rste par dagene etter f¿dselen kan brystknoppene v¾re litt vonde akkurat nr barnet legges til, og de f¿rste minuttene etter det har begynt suge. Denne smerten skal gi seg raskt. Brystknoppene kan ogs kjennes litt ¿mme ut mellom ammingene, men hvis barnet ellers har et godt sugetak vil dette gi seg i l¿pet ammehjelpen.no Råd ved tilstoppede melkeganger: ¥ Ta et varmt bad eller legg et varmt omslag p det omrde av brystet hvor tilstoppingen er, f¿r du skal amme. Det kan l¿sne opp i de tilstoppede melkegangene ¥ Legg barnet til brystet s underkjeven er plassert ut for det omrdet av brystet hvor tilstoppingen er. Hvis tilstoppingen er p undersiden av brystet, kan du la barnet ligge p stellebordet med hodet vendt mot deg og selv st lent over barnet mens det suger. Du kan ogs st p kne i sengen med barnet liggende under deg. Barnet t¿mmer best det omrdet av brystet som underkjeven peker mot ¥ Masser lett med ßat hnd over kulene og ned mot brystknoppen mens barnet suger. Ikke masser for hardt, det kan skade brystvevet ¥ Legg deg i sengen, hold deg varm og s¿rg for ro og hvile. La deg varte opp ¥ Fortsett med amme hyppig, ca. annen hver time, selv om det kan v¾re vondt nr barnet suger ¥ Melk eventuelt ut for hnd eller med en brystpumpe etter ammingen, inntil brystet kjennes mykt ut igjen ¥ Kontakt legen din hvis du ikke kan f i gang utdrivningsreßeksen, eller hvis du ikke fr det bedre i l¿pet av et d¿gn 73 Den nye større familien Råd ved såre brystknopper/ sprekker på brystknoppene: ¥ S¿rg for at barnet har et godt tak p brystet ¥ Sett i gang utdrivningsreßeksen med Þngrene f¿r du legger til barnet. Melk litt ut f¿rst hvis brystet er sprengt ¥ Siden det kan v¾re vondt nr barnet tar tak p den ¿mme brystknoppen, er det viktig slappe godt av og trekke pusten dypt f¿r barnet legges til ¥ Legg barnet til det minst ¿mme brystet f¿rst, og bytt side nr utdrivningsreßeksen har kommet i gang og barnet ikke suger s kraftig lengre ¥ V¾r veldig forsiktig nr du tar barnet fra brystet. Stikk en Þnger inn i munnviken p barnet og opphev vakuumet av de f¿rste dagene. Hvis barnet ikke har godt tak p brystet vil ammingen fortsette v¾re smertefull, fordi belastningen p brystknoppen blir feil. Derved skades knoppen og det kan oppst sr og sprekker. Brystskjold Brystskjold er myke silikonhetter, formet som en smokk, som settes over brystknoppen og omrdet rundt (areola). De blir benyttet for lindre sre brystvorter, sr p brystknoppen og ved innadvendte brystvorter. Du b¿r ikke starte med brystskjold f¿r du har snakket med en ammeveileder. Det viktigste er Þnne ut av hvorfor du har blitt s sr. Det er vanskelig stimulere brystet riktig nr barnet suger p et skjold. Melkemengden kan dermed reduseres og barnet fr en gal sugeteknikk. ¥ La brystknoppene luftt¿rke med de siste melkerester p. S¿rg for luft til brystknoppene s de kan hele. Du kan evt. bruke melkeoppsamlere i BHen som beskytter brystknoppene mot gnissing fra kl¾rne, samtidig med at brystknoppene fr luft. Disse kan kj¿pes p apoteket ¥ Unng fuktige ammeinnlegg av papir. Hold brystene t¿rre og varme, evt. med ammeinnlegg i ull eller silke ¥ Hvis det er for vondt amme kan du hndmelke en dag eller to, og gi melken p kopp eller skje Hav barnet t¾t hos dig 74 ammehjelpen.no Vedvarende såre brystknopper Noen kvinner opplever at brystknoppene fortsatt er sre trass i korrigering av ammestilling og evt. behandling for sopp eller andre infeksjoner. Noen ganger kan srheten skyldes overf¿lsomhet for vaskemidler, kremer eller spe eller det kan skyldes eksem, psoriasis eller andre hudlidelser. I sjeldne tilfeller kan det skyldes det som heter Raynauds fenomen, som er en sammentrekning av de sm blodkarene i brystknoppen. Brystknoppen blir da typisk helt hvit, og kan deretter skifte farge til bl eller r¿d i l¿pet av f sekunder. Det er en smertefull, men heldigvis ufarlig tilstand. Ved vedvarende srhet b¿r du s¿ke hjelp hos helses¿ster eller lege. Soppinfeksjon på brystknoppene Smerter ved amming kan ogs skyldes sopp, candida albicans. Sopp kan blant annet oppst som f¿lge av antibiotika behandling f.eks. ved brystbetennelse eller urinveisinfeksjon. Det kan ogs oppst plutselig etter en periode med problemfri amming. Soppinfeksjon kan gi brennende, sviende eller kl¿ende smerter p brystknoppen og/eller i brystet. Mange beskriver det som en gl¿dende eller brennende streng i brystet. Det kan v¾re vondt under, mellom og etter ammingene. Sm sr eller rifter kan ta lang tid hele. Brystknoppene dine kan v¾re r¿de, skinnende eller ßassende. Kanskje har barnet ditt et hvitt belegg i Den nye større familien munnen (tr¿ske), som gjennom tarmen ogs kan gi sopp i bleieomrdet. Du kan f sopp i skjeden og kl¿e og r¿dme rundt endetarmspningen. Snakk med legen din om medisinsk behandling. Det er viktig at bde du og barnet behandles samtidig. Stramt tungebånd Det kan hende at barnets tungebnd er for kort. Da kan barnet slite med f et effektivt og bra sugetak. Barnet vil da be om brystet hele tiden for f nok melk, og du risikerer f sr og sprekker p brystknoppen. Dersom barnets tunge ser hjerteformet ut og kommer ikke ut over gommekanten nr det geiper, er dette tegn p at tungebndet er for stramt. Et lite klipp i tungebndet kan avhjelpe problemet. Snakk med personalet p barselavdelingen, helses¿ster eller legen din hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha for kort tungebnd. Råd ved soppinfeksjon på brystet: Notater ¥ Ammeinnlegg i ull b¿r ikke brukes i behandlingsperioden med mindre de kan kokes ¥ Bytt ammeinnlegg etter hver amming s lenge du blir behandlet. Bruk gjerne Libero ammeinnlegg. De loer ikke og er sknsomme mot huden ¥ Bruk BH som er i ren bomull, kunststoff kan ikke vaskes ved 60û C ¥ Vask BH, senget¿y og hndkl¾r p minst 60û C ¥ Vask hendene n¿ye etter toalettbes¿k og nr du har byttet bleie ¥ Kok smokker, ßaskesmokker og eventuelt pumpe utstyr, 10 min hver dag ¥ Hvis du har ftt sopp i skjeden behandles dette ogs med Canesten ¥ Pumpemelk som er melket ut nr man har en soppinfeksjon, b¿r ikke fryses og gis p et senere tidspunkt. Frysing dreper ikke sopp, og det er usikkert om melken kan smitte barnet igjen, hvis man gir den til barnet etter at behandlingen er ferdig Stramt tungebnd 75 Den nye større familien Flate eller innadvendte brystknopper Selv om dine brystknopper er innadvente eller ßate, vil du kunne amme. Fasongen p brystknoppen betyr mindre enn elastisiteten i vevet rundt. Det er nemlig det som har betydning for om barnet kan f et godt sugetak p brystet. Brystene og brystknoppene forandrer seg under graviditeten, s du kan ikke p forhnd vite om det blir problematisk. Hvis barnet ikke klarer gape over brystknoppen og f rtil et godt sugetak, kan det noen ganger v¾re en l¿sning bruke ammeskjold. Dette er en slags silikonsmokk som legges over brystknoppen. Det er viktig at du har ftt rd og veiledning f¿r om ammeskjold f¿r du starter med dette. V¾r oppmerksom p at barnet ofte m suge kraftigere og lengere p et slikt skjold for f melken til renne. Brystet blir ikke stimulert p samme mten som uten skjold. Dette kan f¿re til at melkeproduskjonen nedsettes. Det kan hjelpe at du pumper brystene etter hvert mltid. Se mer om hndmelking p side 69. Råd ved flate eller innadvente brystknopper ¥ Ha god tid og ro rundt deg nr du legger til barnetl ¥ La gjerne barnet ligge hud mot hud ¥ Massr eller form brystknoppen og det brune omrde ¥ Hvis brystknoppen knopper seg er det lettere f tak ¥ Klem ut et par melkedrper som barnet kan slikke i seg. Barnet opplever at her er det mat f ¥ Bruk evtuelt en brytspumpe til trekke ut brystknoppen. ¥ Pr¿v med forskellige ammestillinger ¥ Hvis barnet ikke fr tak, s pump ut eller hndmelk deg s kan barnet f melken fra et lite beger (f.eks.et medidinglass) ¥ Noen ganger er det lettere for barnet f tak hvis du pumper deg litt f¿rst snn at melken har begynt renne ¥ S¿k hjelp p ammepoliklinikken eller hos ammehjelpen hvis du sliter med dette p egenhnd 76 Brystopererte kvinner Kvinner som har ftt operert brystene mindre eller har ftt lagt inn silikon kan amme. Men det er umulig si p forhnd hvor mye melk hun vil f. I dag brukes operasjonsteknikker hvor nervene til brystknoppene og melkegangene blir bevart. Det er alltid et fors¿k verd starte p ammingen. Snakk med jordmoren din allerede i svangerskapet om hvordan man kan tilrettelegge ammingen for deg. Det er viktig med en god ammestart, med hyppig og effektiv stimulering av brystene. Be om hjelp av personalet p barselavdelingen og av helses¿steren din. Dersom mor ikke har nok melk, kan man helt Þnt suplere med morsmelkserstatning. Den nye større familien Introduksjon av fast føde Morsmelk de først 6 måneder De ßeste barn trives og vokser Þnt p morsmelk alene frem til de er 6 mneder. De statlige anbefalningene sier at nr barnet er 6 mneder gammelt, b¿r fast f¿de gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og n¾ringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast f¿de f¿r dette, men introduksjonen b¿r skje tidligst ved 4 mneders alder. P dette tidspunktet kan dere sakte begynne introdusere fast f¿de som vil mette mer enn melk. I starten gis fast f¿de eller ßaske som supplement til ammingen, etter hvert vil fast f¿de erstatte ett og ett bryst/ßaske mltid. Tran og andre vitamin D-tilskudd Vitamin D-tilskudd anbefales til alle spedbarn fra Þre ukers alder. Vitamin D hjelper kroppen med ta opp kalsium og fosfat som barn trenger for bygge opp et sterkt skjelett. Langvarig mangel p vitamin D kan f¿re til Rakitt eller engelsk syke. Dette er en tilstand som f¿rer til veksthemming og forsinket utvikling av skjelettet. Knoklene til barna blir myke og svake. Nr barna begynner reise seg og g, vil vektbelastningen f¿re til at leggene buer utover og gir stor hjulbenthet. Det anbefales vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke fr tran, b¿r f vitamin D-drper. Det anbefales en gradvis introduksjon av tran fra 2,5 ml til 5 ml i l¿pet av de f¿rste seks levemnedene. Fra seks mneders alder anbefales 5 ml tran pr. dag eller 5 vitamin D-drper. Ikke gi bde tran og annet vitamintilskudd samtidig. Dette kan f¿re til at barnet fr for mye vitamin D, noe som over tid kan v¾re sv¾rt uheldig. Rdet om bruk av tran (ev. Vitamin D-drper) gjelder ogs barn som fr morsmelkerstatning, enten den er med eller uten lange omega-3-fettsyrer. Du kan lese mer om D-vitaminer til barn p helsedirektoratet.no/ern¾ring. Jern Nr barnet f¿des har det med seg et lite jern lager. Dette varer i ca. 6 mneder. Ved jernmangel fr man f¾rre r¿de blodlegemer (anemi) og nedsatt immunforsvar. Barnet blir lettere utsatt for virusinfeksjoner og sykdom. Det er derfor viktig at barnet fr nok jern. Nr barnet introduseres for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning, er det lurt tenke p bruke matvarer som inneholder jern. Helsedirektoratet anbefaler bruk av jernberiket gr¿t. Gr¿ten skal introduseres sakte og gradvis, s¾rlig gjelder dette gr¿t som inneholder gluten (se neste avsnitt). Les av koden s kan du se hva helsedirektoratet anbefa- Se s. 117 ler om kosthold til barn. P helsedirektoratet.no kan du laste ned en Þn brosjyre som heter Òmat for spedbarnÓ. Deilig mos matportalen.no 77 Den nye større familien Kostholdet det første året ¥ Spedbarn b¿r f morsmelk som eneste n¾ring i de f¿rste seks levemnedene ¥ Ammingen b¿r opprettholdes gjennom hele det f¿rste leveret ¥ Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, b¿r hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 mneders alder ¥ Nr spedbarnet er seks mneder gammelt, b¿r fast f¿de gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og n¾ringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast f¿de f¿r seks mneders alder, men introduksjon b¿r skje tidligst ved Þre mneders alder ¥ Den f¿rste gr¿ten kan gjerne v¾re en glutenholdig gr¿t. Introduksjon av gluten b¿r skje gradvis nr barnet begynner med fast f¿de og mens barnet fortsatt ammes, slik at det blir en overlappingsperiode der sm mengder gluten gis sammen med morsmelk. Varier med gr¿t av ulike kornslag i f¿rste lever, slik at det ikke blir ensidig bruk av hvete ¥ I annet levehalvr er det s¾rlig viktig at kosten inneholder nok jern. Det anbefales bruk av jernberiket gr¿t, grovt br¿d, magert kj¿tt og andre jernrike matvarer ¥ Alle spedbarn b¿r f daglig tilskudd av vitamin D fra de er Þre uker gamle. Det anbefales at spedbarn fr vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke fr tran, b¿r gis vitamin D-drper ¥ Det frardes at honning gis til barn under ett r p grunn av faren for spedbarnsbotulisme Kilde: Helsedirektoratet, Mat for spedbarn Disse rvarer kan jeres barn spise 78 helsedirektoratet.no 4-6 måneder Slik kan dagen se ut: ¥ Fr fortsatt bryst eller ßaske ¥ Kan kanskje begynne med skje Barnet kan spise: ¥ morsmelk og/eller morsmelkerstatning ¥ poteter og ris ¥ gr¿nnsaker ¥ frukt og b¾r, r og kokte ¥ vann Forslag: ¥ Tynn gr¿t som gradvis gj¿res tykkere ¥ Fruktmos av friske eller kokte frukt og b¾r ¥ Gr¿ntsaksmos av poteter, gulerot, blomkl, brokkoli og mais Den nye større familien 6-9 måneder 8-12 måneder ¥ ¥ ¥ ¥ Barnet kan spise selv med Þngrene, kan tygge. Kun harde matvarer m deles. Den lille kan selv holde koppen med begge hender og vil gjerne pr¿ve seg selv med skje og gaffel. Barnet kan spise den samme maten som resten av familien, men skal fortsatt ha morsmelk og/eller morsmelkserstattning. Kumelk kan gradvis introduseres fra 10 mneders alder. Fra barnet er et r kan det spise etter de regler som b¿r gjelde for resten av livet. Et sunt og variert kosthold et en god ting f med seg s tidlig som mulig. Pr¿v dere fram med hva deres barn liker, men tving aldri i barnet mat. Barnet kan n starte med skje Kan tygge litt smbiter Kan l¾re bruke en kopp Spiser med Þngrene (pinsettgrep) Barnet skal fortsatt ha morsmelk og/eller morsmelkerstattning og kan spise alle slags kornsorter. Havregr¿t og gr¿t med spelt og fullkorn. Start gjerne med kj¿tt og Þsk. matportalen.no Notater 79 Den nye større familien Det nyfødte barn God hygiene Den f¿rste tiden etter f¿dselen er kravene til god pleie og god hygienisk standard ekstra store. Det nyf¿dte barnets hud er sensibel, og irritasjoner eller srhet kan lett oppst. I uheldige tilfeller kan bakterier forrsake infeksjoner. F¿rste bud for god hygiene er hndvask. Den som tar i et nyf¿dt barn, skal alltid vaske hendene f¿rst (etter at ringer og klokke er fjernet). Det gjelder mor,far, barnepleiere, jordm¿dre og leger. Far og det nyf¿dte barn 80 Søvn Spedbarn sover veldig forskjellig. Noen sover mye, andre lite. For lite synes dere kanskje. Nyf¿dte sover i gjennomsnitt 16 timer i d¿gnet. Under s¿vnen beÞnner spedbarnet seg i forskjellige s¿vnfaser, og det er forklaringen p, at barnet i perioder under s¿vnen ligger helt rolig, og i andre perioder sover meget urolig. Nyf¿dtes s¿vn er kjennetegnet ved at halvparten av s¿vnen er den aktive, lette s¿vn eller dr¿mmes¿vnen, ogs kalt REM-s¿vn (Rapid Eye Movement). Barnet trekker pusten uregelmessig, r¿rer p seg, lager grimaser, beveger armer og ben og kan klynke og grte i s¿vne. Barnet har mange sm oppvkninger i denne s¿vnfasen. Det har dere sikker oppdaget. Nr barnet sover i dyp s¿vn, er det helt avslappet, og det skal mye til for vekke det. Dere kan lese mye mer om barnets s¿vn p libero.no. Her Þnnes det ogs en Þn brosyre som kan lastes ned: ÒBarnets s¿vnÓ. Tretthetstegn, behov og rutiner Nyf¿dte har et stort s¿vnbehov, og vil ofte vise tegn p tretthet allerede etter 12 timer i vken tilstand. Det er viktig la barnet f ro til falle i s¿vn igjen. Stryk det f.eks.forsiktig over ¿ynene Ð det kan v¾re en god begynnelse til gode sovevaner. Noen ganger kan det nyf¿dte barnet ha behov for falle i s¿vn hos foreldrene, hvor det beroliges av h¿re hjertelyden. Gode sovevaner: ¥ Barn skal sove p ryggen, inntil de selv kan snu seg rundt. Ikke ha det for varmt. Det anbefales at temperaturen er p 16-20 grader i sovev¾relset ¥ De ßeste barn sover og utend¿rs i barnevogn om dagen, og jo bedre barnet sover om dagen, jo bedre vil det ogs sove om natten. Det er derfor ingen grunn til begrense s¿vnen i l¿pet av dagen i hp om mer nattero ¥ Vis barnet at det er forskjell p dag og natt ved gi mindre ÒserviceÓ om natten. S¿rg for at nattmltidene blir s korte som mulig Ð skift kun bleie hvis det er avf¿ring i den Ð og unng mye lys og prat ¥ Hvis barnets s¿vnm¿nster er veldig uregelmessig etter de f¿rste mnedene, s snakk med helses¿ster om hun har noen gode rd Nr barn som er noen mneder gamle skal legges for sove, m dere passe p ikke stimulere barnet for mye f¿r leggetid. Det er umulig for et lite barn falle i s¿vn hvis det er oppspilt. V¾r oppmerksom p tretthetstegn Ð noen ganger grter barnet av sult, andre ganger av tretthet, og noen ganger av begge deler. Innf¿r faste ritualer i forbindelse med legging. Ha et fast kveldstell hver kveld. Ta p pysj. Ha Den nye større familien ¥ Hjelp barnet med falle i s¿vn ved fore eksempel stryke det forsiktig over ¿ynene ¥ Unng forstyrre barnet hvis dere er usikre p om barnet er vkent eller ikke. Vent litt se ¥ Pr¿v vend barnet til sovne uten at det allerede har sovnet under for eksempel mating. La barnet sove formiddag og ettermiddag etter at det har spist og lekt ¥ Nr barnet er et par mneder gammelt,s unng stimulere barnet like f¿r leggetid. Tenk p at barnet skal f roe ned f¿r det legges. Det er umulig falle i s¿vn rett etter oppkavende lek ¥ Nr barnet er over et 1/2 r, er det en god id la barnet f legge seg til fast tid og rituale. Slutt kj¿re barnet i s¿vn i barnevognen osv. La barnet f en kosebamse og et varmt ÒgodnattÓ. Mange barn trenger ¿ve seg p falle i s¿vn helt av seg selv det rolig og demp belysningen. Syng en godnattsang. I de f¿rste mnedene faller barnet ofte i s¿vn i forbindelse med mltidene. Senere faller barnet lettere i s¿vn hvis det fr f¿lge sitt faste sovem¿nster. Det er hensiktsmessig vende barnet til sove formiddags- og ettermiddagslur, etter at det har spist og kost, og uten at innsovningen alltid er forbundet med mat. Pusten Barnets pust er de f¿rste ukene uregelmessig. Noen perioder puster det raskt og noen ganger sakte og rolig. Det er helt normalt. Notater Forebygging av krybbedød Takket v¾re forskning og aktivt forebyggingsarbeid har vi sett en enorm reduksjon av krybbed¿d i Norge. S¾rlig snuoperasjonen fra mage til rygg som spedbarnets sovestilling har v¾rt av enestende forebyggende betydning. I dag d¿r 15-25 barn hvert r av krybbed¿d eller plutselig uventet barned¿d. Man vet fortsatt ikke hvorfor disse barna d¿r. Trygg samsoving Barnet sover trygt og godt i egen seng p foreldrenes soverom eller sammen med foreldrene dersom det praktiseres forsvarlig samsoving. Nyere forskning viser at sove i samme seng som voksne er forbundet med ¿kt risiko hvis mor eller far er r¿ykere og/eller barnet har uheldig sovemilj¿. Forsvarlig samsoving betyr: ¥ at mor/far er ikke-r¿yker eller pvirket av alkohol, andre rusmidler eller sl¿vende medikamenter ¥ at foreldresengen er bred og har en fast madrass ¥ at barnet m ha egen liten og lett barnedyne ¥ s¿rge for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk ¥ at man ikke samsover p en sofa eller lignende libero.no 81 Den nye større familien Skjevt hode og flat nakke Det anbefales at barn skal sove p ryggen. Etter at denne anbefalingen kom har man sett at ßere barn enn tidligere fr skjeve hoder. Kraniet hos de sm er mykt og kan ÓformesÓ. For unng at barnet fr skjevt kranium skal du huske p snu barnets hode til forskjellige sider nr du legger det til sengs eller i vognen sin. Nr du har barnet p brystet ditt etter amming eller i en deilig kosestund, skal du v¾re obs p om barnet har hodet til begge sider. Unng at barnet fr en favorittside. Nr barnet er vkent er det viktig la barnet ligge p magen. Dette styrker rygg og nakke. La for eksempel barnet f en stund i mageleie ved hvert bleieskift. Forklaring til bildene: 1a: Legg alltid barnet p magen nr det er vkent. Gjerne under stelle situasjoner eller p deres egen mage 1b: Barn, som helst snur seg kun til en side, ligger ofte og stritter med motsatt arm, b¿y den inn under barnet s begge armene ligger likt 2: B¾r barnet vekselvis p h¿yre og venstre arm 3: Hvis barnet snur seg mot den ene siden hele tiden, s snakk til det fra den andre siden. Lokk med stemmen eller en leke s barnet ÓtvingesÓ til snu hodet andre vei 4: Nr dere har barnet liggende p brystet eller magen, s¿rg for at hodet ligger vekselvis mot h¿yre og venstre 82 1a 1b 2 2 3 4 libero.no Den nye større familien Gulsott Hudfargen og hudens utseende for ¿vrig kan v¾re forskjellig fra barn til barn. Mange barn er ildr¿de med tendens til bli litt bl p hender og f¿tter. Dette skyldes det h¿ye innhold av r¿de blodlegemer, som er normalt hos nyf¿dte. Mange barn Ð s¾rlig de som er f¿dt for tidlig Ð utvikler gulsott de f¿rste levedagene. Det skyldes at nr r¿de blodlegemer gr til grunne, dannes det avfallsstoffer, som m skilles ut av kroppen. Dette skjer gjennom leveren Ð som s¾rlig hos de for tidlig f¿dte er umoden de f¿rste levedagene. Senere har ikke leveren noen vanskeligheter med disse nedbrytningsproduktene. Blir gulsotten for sterk, ÓlysbehandlesÓ barnet. Det vil si at huden bestrles med en lampe. Dette forandrer det gule farge- stoffet, slik at kroppen klarer skille det ut. I sjeldne tilfeller av gulsott kan det v¾re n¿dvendig skifte blod for holde konsentrasjonen av det gule fargestoffet under kontroll. Som regel er gulsotten borte f¿r du reiser hjem fra klinikken. Hvis gulsotten skulle vare ekstra lenge (ßere uker), b¿r du kontakte helses¿ster eller lege. Notater Hørselstest Ved enkelte st¿rre barselavdelinger blir alle nyf¿dte sjekket med h¿rselstest. Ved de andre barselavdelingene blir barn med ¿kt risiko for h¿rselsskade henvist til en slik kontroll. Senere vil kontrollen av barnet foreg p helsestasjonen, som har ftt beskjed fra klinikken om f¿dselen og de viktigste opplysninger om barnet. H¿rselstest 83 Den nye større familien I form etter fødselen Trening Uansett hvilken form du var i f¿r du ble gravid, skal du ikke regne med at du er klar til l¿pe og hoppe f¿r 3 mneder etter f¿dselen. Du kan godt trene f¿r hvis du f¿ler deg klar til det ,men fr du tyngdefornemmelse eller smerter, er det et tegn p at du trener for hardt. Mange opplever at de lekker urin ved trening. Ikke fortvil, dette gr som regel over men det krever en innsats fra deg selv. Knipe¿velser daglig m til. Blødninger og utflod I livmoren din har du etter f¿dselen et s der hvor morkaken satt festet. Fra sret vil du de f¿rste dagene ha en bl¿dning som senere gr over til en brunlig utßod Ð renselsen. Lukten kan v¾re litt emmen og ukarakteristisk, men det skal ikke lukte vondt, f. eks. stinkende og rttent. Merker du slik lukt kan du ha en betennelse. Snakk i tilfelle med lege, jordmor eller helses¿ster. Bekkenbunnen Bekkenbunnen er en muskelgruppe som omslutter bekkenet ditt nedentil. Den lukker for urinr¿r, skjede og endetarmspning, s du ikke tisser eller promper ufrivillig. Den lager samtidig en fast ÓsengÓ for urinbl¾re, livmor og endetarm, s disse ikke synker ned. Rett ettr f¿dselen kan det v¾re vanskelig knipe sammen, fordi bde bekkenbunnsmusklene og nervene rundt er blitt strukket maksimalt. Selv om det er vanskelig, m du ikke gi opp. Det kan ta opp til 12 uker med daglig trening f¿r du igjen har kontroll over disse musklene. Som med andre muskler blir de svake igjen hvis du stopper treningen. Det er derfor viktig at du fortsetter trene. En veltrent bekkenbunn skal kunne holde tett, uansett hva du foretar deg av bevegelser Husk å knipe Unders¿kelser viser at mange kvinner glemmer knipe nr de for eksempel l¿fter, hoster eller nyser. Hvis du skal beholde en god bekkenbunn skal du l¾re deg selv til knipe fort sammen mange ganger om dagen nr du for eksempel: ¥ ¥ ¥ ¥ reiser deg opp fra seng eller stol f¿r du hoster og nyser f¿r du ler f¿r du hopper og l¿fter Nr du kniper lukker du for alle pningene p en gang, og du begynner knipe bakfra. Tenk deg at du skal holde tilbake en promp. I begynnelsen kan du kanskje bare f til et lite knip, men mlet for treningen b¿r v¾re at du skal kunne knipe 20 ganger i trekk, og holde hvert knip i 8 sek.( en kort pause mellom hvert knip). Kan du klare 20 knip i trekk 2-3 ganger daglig, har du en god bekkenmuskulatur som vil fungere bra. Nr du synes knipingen begynner fungere bra, kan du ¿ve deg p holde knipet lenger, opptil 30 sek., samtidig som du ogs kniper kraftigere (spenner s mye du kan i bekkenbunnen uten bruke andre muskler). Du skal huske ta pause mellom hvert knip, for ikke stresse musklene. Hvis du for eksempel holder knipet i 5 sek., skal pausen ogs v¾re 5 sek. Hvis du synes det er vanskelig Þnne de riktige muskler og du merker liten bedring, kan du kanskje melde deg p et kurs i barseltrim og/eller kontakte en fysioterapeut for f litt veiledning. Magemuskler Kanskje gr du og dr¿mmer om f en ßat mage igjen. Kanskje tenker du p at du m se komme i gang med masse mage¿velser? Fysioterapeuter anbefaler at du unngr gj¿re mage¿velser til du har blitt skikkelig god p knipe¿velser. Kanskje har du ogs et keisersnittsr som skal gro f¿rst? Se mer p libero.no. Les av koden og f gode treningstips fra TENA eller g inn p tena.no. Se s. 117 84 libero.no Den nye større familien Hjemme igen Følelsesmessige forandringer De store hormonelle forandringene som n foregr i kroppen din, er rsaken til at hum¿ret kan svinge opp og ned. Dessuten er du ganske enkelt bde fysisk og psykisk sliten. Det m bde du og dine omgivelser erkjenne og ta konsekvensene av. Dersom du f¿ler at tungsinn Knibeøvelser St p alle Þre med rett rygg. Forestill deg at det str et glass p ryggen din som ikke m knuses. Uten bevege ryggen, trekker du n inn den nederste delen av magen mens du teller til ti. Nr du slipper magen, skal ryggen stadig ikke bevege seg. vedvarer og du er deprimert, snakk med noen om det Ð s¿k rd hos jordmor, helses¿ster eller lege. F fagkyndig hjelp s ikke depresjonen fr sette seg fast. Far Dere hadde kanskje liten tid til hverandre f¿r, du og din partner. N er det enda en liten krabat som krever dere til alle d¿gnets tider. Bde hver for dere og sammen m dere tilpasse tilv¾relsen etter barnea. Det er kankje ikke s stor omveltning denne gangen siden dere n kjenner til ansvaret det inneb¾rer ha barn.Snakk sammen om hvordan dere skal fordele oppgaver. Du kan v¾re en fantstisk avlaster ved ta hnd om eldstemann mens mor ammer, f¿lge i barnehagen osv. Men pass p at dere begge fr tid med barna ,sammen og hver for seg. En hel natts sammenhengende s¿vn fortoner seg raskt som en uoppnelig luksus. Hverdagslivet blir lett et forvirrende kaos av skrik og bekymring, tretthet og mas. Fors¿k gj¿re det beste ut av dagene. Etter hvert vil dere venne dere til den nye situasjonen, og Þnne en rytme som passer hele familien. Søsken Forhpentligvis har barnets eldre s¿sken rukket gj¿re seg litt kjent med den nye allerede p sykehuset. Men det er ingen garanti for at alt skal g glatt nr dere kommer hjem. Sjalusi kan v¾re vrient hndtere. Inkludering Det beste dere kan gj¿re er la deres andre barn f delta og inkluderes s mye som mulig, og s mye som det/de har lyst. Vis s¿sken at de ikke kan unnv¾res. Fortell dem at verden ikke hadde v¾rt det samme uten dem. La de f sm oppgaver hvor de har eget ansvar. Uansett om det tar en time rydde bort tallerken etter middag, er det deres oppgave. De skal delta fordi de er uunv¾rlige. Gjester Visst er det hyggelig med gjester, og stas f vise frem nykomlingen. Men det blir fort for mye bes¿k. Blir du sliten, b¿r du vennlig og bestemt stenge d¿ren. Eller enda bedre, sette gjestene i arbeid. Ta en god hvil mens gjestene vasker opp og passer barn. Pr¿v knipe samtidig som du trekker inn magen. Gjenta ¿velsen 10 ganger, med en pause p 10 sekunder mellom hvert fors¿k. Hvis du fr vondt i hndleddene, kan du st p albuene, men fremdeles holde ryggen stille. 85 Den nye større familien Stell av barnet, sykdommer og symptomer Har dere bruk for ßere rd eller opplysninger en det som str p de f¿lgende sider? Har dere boken fra forrige svangerskap,ÓGraviditet, f¿dsel og den nye familienÓ? Sl opp i den eller ta en titt p nettsidene til Libero, libero.no. Trøske Tr¿ske er en form for soppinfeksjon som ofte kommer hos spedbarn. Det kan forebygges ved holde smokker rene ved koke de daglig, og unng at andre sutter p smokken. Tr¿ske sees som et hvitt belegg p tunge, gane og p innsiden av kinnene. Det gj¿r ikke vondt, men uttalt tr¿ske kan hindre barnet i spise. Det behandles ved rense barnets munnhule med en kompress eller bomullspinne som er dyppet med et Barneeksem 86 soppmiddel (forskrevet av lege eller helses¿ster). Ammes barnet m mors bryst behandles p samme mte. Tr¿ske i munnen kan f¿re til at det sprer seg gjennom tarmsystemet, slik at barnet fr sopp i bleieomrdet. Barneeksem Opp mot hvert 5. barn har barneeksem. Det kalles ogs atopisk eksem. Halvparten fr det allerede i l¿pet av f¿rste lever. Hos de aller ßeste forsvinner det innen skolealder, men, det kan komme tilbake igjen. Det er ofte arvelig og skyldes at barnet mangler de naturlige fettstoffene som holder hudcellene sammen. Eksemet er t¿rt og kan kl¿. Huden er ofte litt r¿d og sr. Hos de minste barna ses ofte eksemet i ansiktet, p kinnene, bak ¿rene og p halsen. Noen ganger ser man det spredt rundt p kroppen, og typisk er p innsiden av albuen og i knehasene. God hudpleie kan forebygge eksemet og sikre at det ikke blir verre. ¥ Sm¿r huden med en fet uparfymert krem (gjerne en som inneholder Vaseline eller Petrolatum) ßere ganger daglig ¥ Ha litt olje i badevannet til barnet ¥ Pass p at barnet har korte negler s det ikke klorer opp huden nr det kl¿r. ¥ Bruk bomullskl¾r ¥ Ha det kj¿lig der barnet skal sove Barneeksem varierer veldig i alvorlighetsgrad. Ved forverring kan det i perioder v¾re n¿dvendig behandle med stereoidkrem. libero.no Barnet skal alltid behandles i samrd med lege. Gulp og oppkast De ßeste barn vil gulpe etter mltidene. Det kan komme sammen med en rap eller helt p slutten av mltidet. Barnet kvitter seg med det overß¿dige. Barnet kan ogs gulpe og rape selv om det ikke fr for mye mat, for eksempel ved at det spiser for fort slik at det sluker for mye luft. La derfor barnet f noen pauser under mltidet og hold det opp slik at det fr rape innimellom. Hvis du synes barnet gulper mye, men likevel legger p seg og trives har du ingen grunn til engste deg. Men dersom det er store mengder oppkast og barnet ikke legger p seg som det skal, b¿r du kontakte lege. Avføring Avf¿ringen til brystbarn er vanligvis gul, grynet og lukter syrlig. Noen brystbarn har avf¿ring ßere ganger daglig, andre kanskje bare en gang i uken. Begge deler er like normalt. Barn som ammes har som regel tynn avf¿ring og fr normalt ikke hard mage og forstoppelse. Hard mage Barn som fr morsmelkerstatning har som regel en mer brun og illeluktende avf¿ring. Disse barna har ogs oftere hard avf¿ring, som kan f¿re til forstoppelse. Det kan da v¾re n¿dvendig tilsette for eksempel maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Den nye større familien Notater Lek p stellebordet Dette kj¿per du i dagligvarebutikker eller p apotek. Har barnet diar, kan det skyldes en infeksjon. Da er det viktig at barnet fr i seg nok v¾ske. Barn som ammes skal fortsatt ammes. Morsmelkerstatning tles drligere ved diar og m ofte erstattes for kort tid med saft og/eller spesiell v¾ske, som du fr kj¿pt p apoteket. Snakk med legen din om dette. Tynn mage Har barnet mange og tynne avf¿ringer, kan dette skyldes en infeksjon. Det er viktig sikkre at barnet fr tilstrekkelig med v¾ske. Husk vaske hender grundig og alltid etter bleieskift. V¾r oppmerksom p at l¿s avf¿ring er helt normalt for brystbarn.Hvis dere mistenker at barnet kan v¾re sykt, er det viktig kontakte lege. Rød stump Uansett hvor godt barnet stelles, er det Kos med bad ikke til unng at hudirritasjoner kan oppst Ð s¾rlig i stumpen. Iblant kan store hudpartier i stumpen bli ildr¿de. I verste fall kan det bli ordentlige sr. rsaken til disse hudirritasjoneneer f¿rst og fremst fuktighet, men bde urin og avf¿ring inneholder stoffer som kan ¿ke hudirritasjonene. Det tar som regel et par ukers omhyggelig stell f¿r spedbarnshuden har ftt tilbake sin normale motstand mot fuktighet. Forkjølet Selv om barnet er tett i nesen, er det slett ikke sikkert at det er forkj¿let. Det er nemlig veldig vanlig at spedbarn er tett i nesen, fordi den f¿rste tiden er ofte neseslimhinnen oppsvulmet, og nesevingene ligger lavt. Det kan da hjelpe dryppe med morsmelk eller saltvannsdrper, som fs kj¿pt p apoteket. Fors¿k ogs heve hodeenden p sengen, slik at barnet ligger h¿yere med overkroppen (hjelper ogs hvis barnet gulper mye). libero.no 87 Den nye større familien ¥ Vask hender grundig f¿r og etter at man steller barn ¥ Kast brukte servietter og snytepapir ¥ La barnet ha egne hndkl¾r ¥ Hold friske barn unna syke lekekamerater eller s¿sken ¥ Hold barn og voksne med forkj¿lelse unna spedbarn ¥ Ikke utsett barnet for passiv r¿yki Forebygging For barn under 6 mneder b¿r man unng kontakt med forkj¿lte personer. Grundig hndhygiene (hndvask med vann og spe) er viktig. Hold barnet varmt p hender, f¿tter og hode, s det ikke blir avkj¿lt. Gode rd: ¥ Hold ¿ye med om barnet dier/spiser normalt og har vte bleier ¥ Hold ¿ye med barnets pust. Er den normal eller puster barnet raskere eller mer besv¾ret enn det pleier? ¥ Hvis barnet er sl¿vt og/eller har feber over 38 grader, har pvirket pust, spiser mindre enn normalt og har f¾rre vte bleier, eller, forkj¿lelsen trekker ut over en ukes tid b¿r man kontakte lege ¥ Hvis barnet i l¿pet av et par dager utvikler mer uttalt hoste med vesende, pipende pust, skal man kontakte lege 88 RS-virus (Respiratorisksyncytialt-virus) RS-virus hos spedbarn vil som regel vise seg ved at barnet i l¿pet av et par dager fr mer uttalt hoste med vesende/pipende pust og sliter med trekke pusten, og kan i forbindelse med hosteanfall evt. kaste opp slim. Barnet vil ofte avvise brystet eller ßaske. Hvis spedbarnet har disse symptomene, skal man s¿ke egen lege eller legevakt. Behandling er avhengig av symptomene. Barnet skal overvkes og har kanskje behov for hjelp til puste. Feber Det er veldig sjelden at spedbarn under tre mneder fr feber, men de har vanskeligere for regulere kroppsvarmen. Spedbarn er sjelden syke, s hvis barnet ellers er opplagt, spiser og legger p seg som det skal, er det ingen grunn til engste seg. Men hvis barnet ditt virker slapp og varm uten v¾re for varmt kledd, har tempe- ratur over 38.5 grader og ikke spiser som vanlig, b¿r du kontakte lege. Spedbarn under 3 mneder skal alltid ses p av lege dersom de har feber. Sykdomstegn hos spedbarn kan v¾re mindre tydelige enn hos st¿rre barn. Spedbarn under 3 måneder skal alltid undersøkes av lege dersom de har feber Øyebetennelse Hvis barnets ¿yne blir betente, dvs sammenklistrete og r¿de kan det v¾re ¿yebetennelse. Ofte kan det hjelpe vaske ¿ynene med en bomullsdott gjennomfuktet med kokt, avkj¿lt vann. Bruk vattdotten kun en gang per str¿k. Blir barnets ¿yne ytterligere r¿de og det kommer tiltagende med puss skal det behandles. Kontakt da fastlegen din. Den nye større familien Når barnet gråter Barn er forskjellige, og spedbarn viser tidlig sin legning og sitt hum¿r. Dere merker kanskje at et barn som under svangerskapet var stille og rolig, fortsetter v¾re slik. Et barn som var livlig under fosterstadiet, kommer med ganske stor sikkerhet til fortsette v¾re et livligt barn ogs i fremtiden. Gråt er uttrykksmiddel For barnet er grt det viktigste uttrykksmiddelet. Et spedbarns grt kan fortelle mye. De ßeste foreldre l¾rer seg ogs ganske raskt forst hva grten betyr. Det er stor forskjell p en grt som uttrykker sult eller irritasjon over ikke bli stelt med, og et skrik som virkelig Barnet grter skyldes smerte, f. eks. kolikksmerter. I de f¿rste mnedene er de vanligste rsaker til skrikingen at barnet p en eller annen mte kjenner ubehag. Det kan v¾re sult, og det avgj¿res best ved pr¿ve med mat. Et barn som fortsetter skrike etter et mltid, har enten ikke ftt nok mat eller det har kommet ut av rytmen. Forspisning kan ogs f¿re til spenningssmerter i magen, med grt som f¿lge. Vte eller fulle bleier irriterer fort spedbarnets f¿lsomme hud. Bleien kan sitte galt, kl¾rne kan stramme eller ligge i klumper. Barnet kan v¾re for kaldt eller for varmt. Slike irritasjonsmomenter vil nok barnet fortelle om ved grte. Et spedbarn l¾rer snart sette pris p selskap og har naturligvis rett til kreve det. De f¿rste mnedene er barnet til- freds med selskapsperiodene under stell og mating, men alt ved 2-3 mneders alder kan behovet for selskap ha ¿kt vesentlig, noe barnet ofte gir uttrykk for ved skriking. Hvor mye av barnets selskapsbehov som skal tilgodeses, kan naturligvis ikke besvares enkelt. Det er et sp¿rsml om hva foreldrene rekker, men stort sett har sikkert alle parter godt av en stund samv¾r. Man skal ta opp et spedbarn som penbart har behov for kontakt med foreldrene. Mageknip eller sult Skrikeperioder som kommer etter mltider skyldes trolig mageknip eller at barnet ikke har ftt nok mat. I forhold til kroppsvekten er barnets mltider betydelig st¿rre enn hos voksne. Dette kan v¾re rsak til luftsmerter. Dessuten er det vanlig at bde brystbarn og ßaskebarn spiser fort og grdig. Det kan medf¿re at de svelger masse luft. Hvis man har mistanke om dette, l¿nner det seg avbryte mltidet etter noen minutter og ikke legge barnet til brystet igjen f¿r det har rapet et par ganger. Ogs smokk kan v¾re rsak til at barnet sluker luft. Man kan kjenne at barnet fr ÓtrommemageÓ og at det ofte kan h¿res ordentlig rumling i magen nr luften passerer ned i tarmene. Det kan ogs v¾re rikelig med gassavgang. Hvis barnet ßaskemates, kan det v¾re nyttig pr¿ve mate med skje som alternativ, da dette ikke f¿rer til s mye luft i magen, eller bruke en ßaskesmokk med mindre hull. Det ser ut til at barna til ammende Barmet tr¿stes av far og faller til ro 89 Den nye større familien kvinner som r¿yker fr kolikk oftere enn barna til ikke-r¿ykere. Nikotin gr nemlig over i melken. Vi anbefaler at du pr¿ver helt slutte r¿yke, eller at du i hvertfall ikke ammer like etter at du har r¿kt. Kolikkbarn er ofte overf¿lsomme for ytre pvirkning som mye lys, varme, osv., mens de beroliges av jevn dur og vibrasjoner. De trives ofte med bli bret rundt, og mange roer seg nr man vugger dem. Som du skj¿nner er det mange rsaker til skrik og magesmerter hos barn. Noen rsaker kjenner vi Ð andre er ukjente. Du vil f mange Ógode rdÓ av kjente, men krever rdene for drastiske tiltak, b¿r du rdf¿re deg med lege. Kolikk Det er nok mange foreldre som uroer seg for f et barn med kolikk. Koilikk er ikke en sykdom men en tilstand. Man sier ofte at dersom et barn under 3 mneder skriker minst 3 timer i strekk minst 3 dager i uken s har det kolikk. Tilstanden er relativt vanlig og opptrer hos hvert 5.spedbarn. Barn som har kolikk er ofte helt utr¿stelige. Uansett hva man gj¿r s hjelper det kun i korte perioder. Barna skriker og trekker bena opp mot magen. Ofte kommer det masse promp ogs. Utenom skrikeperiodene som beskrevet er barnet ellers friskt og viser normal utvikling. rsaken til kolikk vet man faktisk ikke, men det Þnnes ulike teorier som blant annet fokuserer p mage/tarmproblemer, umodent sentralnervesystem, eller at det har sammenheng med barnets personlighet eller foreldrenes atferd. Ingen av disse teoriene gir imdilertid noen god forklaring p tilstanden, og man tror at det kan skyldes en kombinasjon av ßere forhold. Det som er felles for disse barna er at grtetoktene gir seg. Like brtt som de kom, ofte rundt 3 mneders alder. Senere hos noen. Skriketoktene kommer gjerne til samme tid p d¿gnet. Det kan v¾re lurt s¿rge for ha litt avlastning i disse periodene, da det unekteliger slitsomt og ikke minst vondt se at barnet har det vondt. F¿lelse avmaktesl¿shet er vanlig. Opps¿k lege dersom dere tror at deres barn grter mer enn det som er vanlig, og virker plaget som beskrevet over, s skal dere uansett opps¿ke lege. Det er viktig at man unders¿ker barnet, slik at ikke en eventuelt behandlingskrevende tilstand blir oversett. Rist aldri barnet De ßeste foreldre kan kjenne panikken bre seg hvis barnet fortsetter skrike, uansett hva man gj¿r for roe det. Man kan f lyst til riste i barnet. Gj¿r aldri Barn p mors bryst 90 det. Det er meget farlig for spedbarnet bli ristet. Det kan medf¿re varige hjerneskader, og i verste fall kan barn d¿ av det. Legg barnet fra deg og g litt vekk, til du igjen har kontroll over deg selv. Be venner og familie om hjelp eller opps¿k gjerne helsestasjonen. Barnet merker ogs din uro. S snart du er rolig igjen vil det pvirke barnet positivt. Shaken baby syndrom Husk at uansett hvor sliten eller irritert du er s m et barn aldri ristes. Risting kan forrsake nakkeslengskader, akutte skader i hjernevevet og medf¿re bl¿dninger utenp hjernen og i ¿ynenes netthinner. Dette kalles Shaken baby syndrom. Temperament Alle spedbarn er unike og f¿des med helt forskjellig temperement. Temperemenetet har stor betydning for barnets mte grte p. Noen barn grter mye andre lite. Noen barn legger stor ÒstemmekraftÓ i sin grt. Har dere et barn som grter h¿yt og iherdig kan det v¾re en stor utfordring, og krever ekstra krefter og tlmodighet i starten. Det er i midlertid positvivt ha et temperementsfult barn. Etterhvert som dere l¾rer barnet kjenne blir det lettere Den nye større familien tolke barnets grt. Det er ganske vanlig at et nyf¿dt barn er urolig og grter fodri det er tr¿tt. Selvom det kanskje bare har v¾rt vken i en times tid. S v¾r oppmerksom p tretthetstegn. Er dere i tvil s del det med hverandre eller sp¿r helses¿ster til rds. Helsesøster på besøk Selv om dere har barn fra f¿r vil helses¿ster etter noen dager komme p hjemmebes¿k. Hun ringer f¿rst og avtaler tid med dere. Nr man har f¿dt f¿r blir man gjerne sendt hjem fra sykehuset etter et par dager. Da kan det v¾re godt at helses¿ster kommer innom og ser til familien. Helsestasjonen er et frivillig tilbud, noe de aller ßeste foreldre takker ja til. Den f¿rste legeunders¿kelsen foretas vanligvis ved 6 ukers alder. Legen unders¿ker da barnets allmenne helsetilstand og er naturligvis s¾rlig interessert i hvordan barnet har utviklet seg siden f¿dselen. Hvis det er mistanke om at barnet feiler noe, blir dette fulgt opp ved hyppigere unders¿kelser, kanskje med henvisning til spesialunders¿kelser og behandling. En del helsestasjoner har ogs tilbud om helsekontroll av kvinner som nylig har f¿dt, familieplanlegging og veiledning i samlivssp¿rsml og prevensjon.Tjenestene fra helsestasjonen er gratis. Vaksiner Et nyf¿dt barn har i siste del av fosterstadiet mottatt en del antistoffer fra morens blod. Dette betyr at den nyf¿dte har ganske god beskyttelse mot de sykdommer som moren har v¾rt i kontakt med. Dette gjelder f¿rst og fremst forskjellige virussykdommer som meslinger og vannkopper. Derfor er det sjelden at barnet angripes av disse sykdommene de f¿rste Alder levemnedene. Beskyttelsen fra morens antistoffer er imidlertid kortvarig og erstattes etter hvert med barnets egne nr det selv kommer i kontakt med smittestoffene. Gjennom vaksinasjoner kan man for en del sykdommers vedkommende oppn en tilsvarende beskyttelse. Vaksinasjonsprogrammet som brukes i Norge i dag inneholder seks forskjellige vaksiner mot ni forskjellige sykdommer. Vaksinasjonsprogrammet har endret seg over tid, og har v¾rt en viktig faktor i bedring av helsen hos barn i vrt land. Det er kjent at enkelte vaksiner kan gi u¿nskede bivirkninger eller komplikasjoner. Alvorlige komplikasjoner er imidlertid sjeldne og forekomsten er mindre enn 1 pr. 100.000 doser. Les av koden og se hva Folkehelseinstituttet sier om vaksiner. Se s. 117 Vaksinasjon mot 3 mneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP),Haemophilus inßuenzae type b (Hib),Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 mneder DTP, Hib, poliomye-litt, pneumokokk-sykdom 12 mneder DTP, Hib, polio-mye-litt, pneumokokk-sykdom 15 mneder Meslinger, kusma, r¿de hunder (MMR) 7 r DTP, poliomyelitt 11-12 r MMR,HPV (HUmant papillomavirus ny vaksine innf¿rt h¿sten 2009 som skal beskytte mot livmorhalskreft 0-25 r Hepatitt B (tilbud til risikogrupper) libero.no 91 Den nye større familien Barnets utvikling De første månedene Det nyf¿dte barnet er godt rustet til klare seg i den verden det er f¿dt inn i. Tenk bare p den omstillingen det akkurat har v¾rt gjennom ved selve f¿dselen. Kontakt Det nyf¿dte barnet har perioder hvor det er vkent og ser seg omkring, men ofte sover det mesteparten av tiden. Nr det er vkent kan dere ha ¿yekontakt, og med en avstand p 20-30 cm kan barnet se deg tydelig. Sanser Alle sanser fungerer fra f¿dselen. Det betyr ikke at barnet f¿des med en bevissthet og erkjennelse av sine opplevelser Ð det er noe som krever erfaring og utvikling. Barnet er med sine sanser i stand til ta imot inntrykk med nytelse og behag. Dette foregr i samv¾ret med mor og far. Snakk med barnet, fortell det for eksempel hva dere gj¿r og tenker. Spedbarn trenger at mennesker snakker til dem for kunne f¿le trygghet og kontakt.Sprkutviklingen begynner allerede nr barnet er helt lite.Nyf¿dte reagerer p det sprket de h¿rer rundt seg og med de bevegelser som f¿lger sprkets rytme. Pr¿v legge merke til hvordan barnet lytter til stemmene, ser lys, farger og ansiktsuttrykk. Barnets syn er velutviklet og det er meget intens i sin ¿yekontakt. Det kan ligge stille med pne ¿yne og 92 3 mneder gammel iaktta dere med en imponerende oppmerksomhet. Fra barnet er et par uker gammelt, kan det vanligvis se dere dypt inn i ¿ynene Ð se tilbake og kjenn p den dybden og intensiteten av kontakt dere fr. Det er gjennom kroppssprk, lyder, smil, grt, ¿yekontakt og samspilletmellom mor/far/barn at barnet deres utvikler sitt sprk. Barnet kan ogs lukte og f¿le mten dere holder det p. Sansene hos det lille spedbarnet er helt pne og de erfaringer barnet gj¿r seg, danner bakgrunn for dets utvikling. Erfaring Nr barnet blir trett av stimulering, vender det for eksempel hodet vekk, gjesper, grter eller blir urolig. Spedbarn l¾rer veldig fort ut fra sine opplever, men det er ofte p en annen mte enn vi voksne umiddelbart opplever. Barn l¾rer det ikke ved Ó Þnne det utÓ, men l¾rer p et mer grunnleggende Ð mange mter Òsnakke Òp plan, om de kan stole p omverdenen, og om deres aktivitet har virkning. P denne mten oppnr barnet det som heter basal tillit. svare p et barns grt f¿rer ikke til at det blir bortskjemt, men til at det opplever at verden er til stole p. Dette er med p styrke barnet og gi det trygghet. Et spedbarn kan ikke skjemmes bort Behov spise seg mett, v¾re t¿rr og varm i tett kroppskontakt med mor og far, som koser og smsnakker med det, er livets h¿ydepunkt. Sm barn kan som nevnt ikke koses med for mye. De kjente ting og gjentagelser gir det trygghet i hverdagen. Pr¿v og v¾r oppmerksom p barnets signaler: Den nye større familien ¥ Er det sultent ¥ Vil det ha kontakt ¥ Vil det f v¾re i fred Barn grter for f oppmerksomhet. Forskjellig slags grt kan bety forskjellige ting. Ulikheter Barn er allerede fra de er helt sm veldig forskjellige. De er p mange mter like ulike som mennesker senere i livet. De er forskjellige med hensyn til hva som tr¿ster dem og hvor lett de lar seg tr¿ste. De er ogs veldig forskjellige p hva de liker og ikke liker, for eksempel hvordan de liker bli holdt og hvilke ting de elsker se p. De foreldre som fr ßere barn, blir mer oppmerksomme p hvor tidlig barn reagerer individuelt. Ingen barn er like. For nybakte foreldre, som kanskje f¿ler seg usikre, er det viktig vite at nettopp foreldre reagerer med spesielle f¿lelser p sine egne barn, og er mye mer samstemt enn de selv kanskje er oppmerksomme p. Hvem vet best Det er godt vite at et normalt spedbarn som trives godt, utvikler seg best i et ganske vanlig avslappet samv¾r med sine foreldre, og ofte mest gjennom sin egen aktivitet. Mange foreldre tror de m stimulere barnet og anstrenger seg for stadig ÓÞnne p noeÓ. Men sm barn har ikke behov Babysv¿mning for et massivt storml¿p av pvirkninger og stimulering. Det beste utgangspunkt for et samv¾r med et lite barn er iaktta og v¾re oppmerksom p hva barnet selv uttrykker, hvordan det beveger seg, kommer med av lyder og andre aktiviteter, og s besvare det p en blid og lekende mte. Samv¾ret foregr da p begges premisser og gir bde dere og barnet gode opplevelser, velbehag og videre utvikling. Synes dere det er hyggelig g p babysv¿mming, spedbarnsmassasje eller andre former for stimulering, er det deres valg. Det som er viktig er at det dere gj¿r passer bde dere og barnet. Merker dere at det er hyggelig og moro med babysv¿mming, er det sannsynlig at barnet ogs liker dette. Men passer det ikke for dere, vil nok heller ikke barnet ha noen glede av det. Babysvømning Nr barnet er 6-8 uker eller veier minimum 4 kg kan det starte med babysv¿m- ming. Finnes det en sv¿mmehall i n¾rheten av dere som arrangerer kurs? Babysv¿mming stimulerer alle barnets sanser og styrker barnets motoriske utvikling. I tillegg er denne aktiviteten en ßott mulighet til sosialt samv¾r med andre store og sm. Her utveksles mange tanker, ideer og erfaringer. Barna vender seg til bli trygge bde over og under vann. De ßeste barna viser tydelig at de nyter bevege seg i det lune vannet som skal holde 32-34 grader. Planlegg det f¿rste bes¿ket i sv¿mmehallen godt. Det er viktig at barnet ikke er sultent eller tr¿tt dersom det skal bli en god opplevelse for barnet. La babyen f god tid til venne seg til sv¿mmehallmilj¿et. God kroppskontakt er det som fr den til f¿le seg mest trygg. Babymassasje Synes dere det er godt og hyggelig gi massasje er det sannsynlig at barnet deres ogs koser seg med det. 93 Den nye større familien Velg et tidspunkt hvor barnet er vkent og forn¿yd og ikke akkurat har spist. Gni litt olje i hendene nr dere masserer. S¿rg for at det er godt og varmt i rommet. Masser med myke bevegelser. Og husk at dette er ingen vitenskap. Observer barnet. Liker det massasje? Dersom den lille ser bort, grter, gulper eller blir urolig er det kanskje et tegn p at det ikke gj¿r det. Avslutt og pr¿v eventuelt igjen senere. Les og l¾r mer om babymassasje p libero.no. Og utviklingen går fort Utviklingen gr med stormskritt de f¿rste mnedene. Hvis dere er borte fra barnet noen dager, vil dere oppdage hvor fort det virkelig gr. Det skjer noe nytt hver dag. På magen Spedbarn har godt av ligge p magen nr det er vkent. Det styrker hals- og ryggmusklene. Liker ikke barnet ditt ligge p magen, kan du ved 2 mneders alderen legge et sammenrullet hndkle under brystet, slik at barnet ikke faller p nesen hver gang det strekker frem armene for gripe etter noe. P gulvet med et godt og lunt underlag, og med god varme i huset, vil barnet som regel kose seg hvis det kan f ligge uten kl¾r og riktig f sprelle og bevege seg bde p rygg og mage. 94 Om p maven Tips til hvordan dere kan motivere barnet til å like å ligge på magen: ¥ Start fra f¿dselen av s det blir en god vane ¥ I begynnelsen kan barnet lettere l¿fte hodet hvis dere legger en hnd p barnets stomp og samler barnets albuer foran kroppen ¥ Legg barnet p kanten av et bord, gjerne stellebordet. Sitt foran og pr¿v f ¿yekontakt med barnet. Bruk dere selv, leket¿y, speil lyder og farger for gj¿re det spennende ¥ Ligg p ryggen i sengen eller p gulvet og la barnet ligge p magen din s dere kan ÓsnakkeÓ sammen libero.no Se og gripe Noe se p, et speil, et fargerikt bilde, eller noe som beveger seg og helst i kontrastfarger over vognen, sengen, vippestol eller i lekegrinden er ofte til stor glede. Liggestolen kan gi god variasjon for barnet, men bruk den kun 10-15 minutter av gangen. Å snakke og synge Selv om barnet ikke forstr hva dere sier, er det viktig at bde foreldre og s¿sken snakker med og synger for barnet. Jo lenger barnet er vkent, jo ßere muligheter har dere, og jo mer hygger barnet seg med selskap og ¿nsker v¾re med. La barnet ligge p gulvet i n¾rheten av der dere selv oppholder dere. Syng og snakk med barnet mens dere utf¿rer daglige gj¿reml. Den nye større familien 0-3 måneder Babymassage Det er viktig å fortelle barnet hva dere ser på og leker med Lek Hvis dere leker med klosser, s si Òdette er en klossÓ. Hvis dere hopper kan du si Òdu hopperÓ. P den mten tilegner barnet seg sprk. V¾r oppmerksom p at dersom TV str p hele tiden, kan dette forsinke barnets sprkutvikling fordi det ÒforstyrrerÓ deres stemmer. Det er bra og eterligne barnets lyder og bevegelser. V¾r tlmodig og ta pauser. Lytt til barnet, s det fr anledning til bruke sprket. Fortell alltid barnet hva dere gj¿r. Det skaper trygghet og forutsigbarhet og et samarbeidsvillig barn. Dette kan barnet Barnet kan ikke holde hodet sitt selv. Det sover det meste av tiden. Barnet ser best p 20-25 cm avstand. Det ser med et intenst blikk p sine foreldre, kan holde ¿yenkontakt og reagerer p kjente stemmer og musikk. Barnets gripereßeks er s sterk, at det kan b¾re sin egen vekt. Barnet har grt som eneste utryksform for ubehag, sult eller smerte. Spising handler om bli mett i begynnelsen men i slutten av barnets 3. levemned er det ogs en sosial hyggestund. nr dere snakker til det. Soverytmen stabiliserer seg ofte i slutten av denne perioden. Leketøy Rangler (velg helst en myk en), uro, sanseteppe og rolig musikk. L¾s mere i Birte Servais Bentsens, Bev¾geleg med den sp¾de eller p libero.dk. Notater Ro og regelmessighet er viktig Gi barnet mye fysisk kontakt. Syng, spill rolig musikk og snakk med barnet. La det kikke p en sort/hvit og senere farget ting, som det etter hvert f¿lger med ¿ynene. L¾r barnet ligge p magen helt fra starten, nr det er vkent og under tilsyn. B¾r det tett inntil kroppen, og litt etter litt oppover s det kan se over skulderen din. Lag gyngebevegelser eller legg barnet i en hengek¿ye. Det beroliger og stimulerer balansesansen. Barnet begynner og smile mer bevist til dere og blir sterkere s det kan holde hodet selv. Legg den lille p magen og legg deg selv i ¿yeh¿yde med barnet. Da er det mer stas og ligge der. Barnet beveger armer og ben og strekker seg etter ting. Et sanseteppe kan v¾re Þnt bruke fra to mneders alder. Grt er et uttryksmiddel for misn¿ye (sulten, tr¿tt osv), men n kan barnet pludre og smile En uro i kravlegrden 95 Den nye større familien 3-6 måneder Barnet oppdager snart og fr senere kontroll over sine hender og f¿tter og putter dem gjerne i munnen. Alt puttes i munnen, for smake og l¾re. Barnet kan holde en rangle. Det kan skifte stilling og snart rulle fra rygg til side. Det har god kontroll over hodet og kan sitte med st¿tte p fanget. Det kan holde seg oppe p albuene nr det ligger p magen. Det ligger med knyttede hender, men kan etter hvert strekke seg ut etter en leke. Rundt 5 mneder kan det rulle fra rygg til mage. Du kan hjelpe til litt ved dra lett i den ene armen og trekke det rundt. Pr¿v hold et lekespeil i den retningen du vil at barnet skal snu seg. Bruk din egen kropp som leketøy Gi barnet masse fysisk kontakt. Du kan bde ligges , sittes og hoppes p. Plaser en leke p brystet ditt og legg barnet p magen p din mage. Da trener du ogs barnet p ligge p magen. Fin og Nu kan f¿dderne ns 96 viktig trening for barnets rygg og nakke. Barnets synsvidde utvides, og det kikker p fremmede. Barnet viser sin glede og frustrasjon, reagerer p deres smil. Barnets bite og tygge reßeks kommer ved 5-6 mneders alder. Nr det fr noe i munnen, biter det sammen. Det har bedre kontroll p tunge og lepper og kan p slutten av denne perioden pr¿ve seg p litt gr¿t eller moset frukt. La gjerne barnet f ligge litt i fred leke nr det er vkent. Det kan v¾re godt f litt fred fra alle inntrykk. Leketøy Legg babyen under et stativ med leker Ð start med en enkelt ting i stativet, Leget¿y med klare farger, rangler og baller med lyd, bamser,speil. Les mer i Arnlaug Steines bok: Jeg er meg Ð du er deg. En bok om barnets motoriske og sansemotoriske utvikling fra 0-2 r. De f¿rst skridt til at kravle libero.no 6-9 måneder Barnets balanse forbedres, det kan sitte, rulle og snart trekke seg baklengs. Senere frem og til siden nr det ligger p magen. Barnet kan l¿fte seg fra magen og opp p strake armer. Det bruker bevist begge hendene og kan Þnt holde i lekene sine. Snart str barnet p alle Þre. Det er viktig stimulerer krabbebevegelsen. Barne lager ßere ßyder og kan lokalisere hvor lyder kommer fra. Syng og snakk med barnet. Fortell hva dere ser. Buss, bil, dame osv. Gi barnet masse kos og fysisk kontakt. Seperasjonsangst Hos noen barn starter angsten for seperasjon fra forldrene rundt 8 mneders alder. La derfor barnet v¾re der hvor det f¿ler seg trygdt og press det ikke til adskillelse. Hvis barnet krabber vekk, s fortel barnet at det er i orden. Nikk og si for eksempel ÓJa, det er greit,det er ÞntÓ, s vet barnet at det er trygt og at du er der. Hvis barnet grter, nr du gr ut av Den nye større familien rommet, s snakk til det kan h¿re at du er i n¾rheten, eller ta barnet med deg. Dette er som regel en forbigende fase. De ßeste barn er litt skeptiske i denne alderen. Leketøy Bruk fantasien. Kj¿kkenredskaper som boller og sleiver i forskjellige st¿rrelser er ofte popul¾rt. Kanskje kan barnet f nederste kj¿kkenskuff med sine egne leker. Se i pekeb¿ker og les for barnet. Sett p barnemusikk og nyt barnet som gleder seg over rytmen og allerede n beveger seg i takt med musikken. Les mer i Gro Nylanders bok; Smen 0-2 r, om utvikling, omsorg og utfordringer. Å bære sitt barn De ßeste synes at det b¾re sitt nyf¿dte barn er en herlig f¿lelse. Et hjelpemiddel til b¾re sitt barn med, kan v¾re en god investering om dere vil ha et alternativ til b¾re barnet p armen. Det er trygt og godt for barnet v¾re tett inntil sin mamma eller pappa, og det virker ofte beroligende p barn, som sliter med falle til ro. Flere studier viser at tidlig ¿yekontakt og tett kroppskontakt mellom foreldrene og deres nyf¿dte barn utvikler en strek samh¿righet med det lille barnet som er gunstig for barnets utvikling og familiens samhold. b¾re barnet har vist seg v¾re viktigst de f¿rste seks mnedene. I dag Þnnes det et stort utvalg av b¾resjal og b¾reseler p markedet. Hva man velger er opp til hver og en, men v¾r n¿ye med lese bruksanvisningen. V¾r ogs oppmerksom p om barnet p noen mte signaliserer ubehag ved bli mer urolig, fors¿ker endre stilling, grter, gir fra seg misforn¿yde lyder eller grimaser. Bæresjal I mange kulturer brukes b¾resjal s barnet enten ligger eller sitter p mammas rygg store deler av dagen. Dette kan brukes allerede til et nyf¿dt barn som b¾res p magen. Da ligger barnet i fosterstilling som det gjorde i mammas mage. V¾r oppmerksom p at barnet ligger s det kan puste fritt. Det er viktig knyte sjalet riktig. Pass p at barnet ikke blir for varmt. Nr barnet blir litt st¿rre vil det selv kunne r¿re seg og skifte stilling ved behov. Tenk p at det er sjalet som skal tilpasses barnet og ikke omvendt. Etter hvert som barnet vokser vil det kunne sitte mer oppreist og se ut mot verden. Bæresele Det nyf¿dte barnet skal alltid sitte inn mot magen din og ha god st¿tte til nakken. Velg en b¾resele som gir god st¿tte til rygg og nakke, og som lar armer og ben ha full bevegelsesfrihet. Dette er viktig for varmeregulering og ogs for ford¿yelsessystemet. Velg en sele som kan justeres ettersom barnet vokser. Nr barnet er 4-6 mneder kan man b¾re barnet b¾res andre vei s det ser ut mot verden, men v¾r oppmerksom p at for mange sanseinntrykk kan v¾re vanskelig for barnet og bearbeide, og det kan reagere med uro. 15 minutter kan v¾re nok til begynne med. V¾r oppmerksom p barnets behov og la det styre. B¾reslynge barnvedhjertet.no 97 Den nye større familien Mor-far-barn Familiemønstre Mor-far-barn betraktes som en klassisk trekant. Innenfor denne rammen kan man ogs danne par: mor-barn, far-barn og mor-far, eller kanskje bedre kvinnemann. Svel det v¾re tre som to, rommer et forhold med f¿lelser av varme, harmoni, glede, men ogs det motsatte. Tiden rundt det f¿rste barns f¿dsel kan f¿re til en utviklingskrise i samlivet. Det er vesentlig, at dere holder fast ved v¾re et par, men med et barn. Har dere mulighet for det, s bruk tiden mens barnet sover, til v¾re par. Det kan bde v¾re en prat i sofaen eller en hvil i hverandres armer. Å være familie Nr dere kommer hjem fra sykehuset med barnet skal dere Þnne en rytme sammen, l¾re hverandre kjenne og samtidig ha det hyggelig sammen. Dere har sett frem til denne dagen hvor familien er samlet hjemme. Men kanskje blir det ikke helt slik dere hadde planlagt. De store varme f¿lesene for barnet kommer ikke alltid av seg selv. Det kan ta tid Finn situasjoner hvor dere begge og hver for seg er sammen med barnet. Sm barn har ikke de voksnes hemninger. De fr hikke, mageknip, skriker og vil ikke sove nr det passer dere. De krever oppmerksomhet og omsorg. Dere m kanskje endre p spisetider og la v¾re 98 Far, mor og barn legge for mange planer, som dere vanligvis gj¿r. Nr dere endelig sitter til bords er det vanskelig Þnne ro og slappe av. Det er vanskelig konsentrere seg om hverandre og f pratet sammen. Det er som om hele tilv¾relsen av og til blir kaotisk. Noen ganger kan det v¾re veldig frustrerende, andre ganger n¾rmest komisk. le av situasjonen kan v¾re den beste hjelp.Det kan ogs komme netter med lite s¿vn, noe som vil f¿re til tretthet og irritasjon neste dag. Kanskje dr¿mmer dere om tiden f¿r dere Þkk barn. Hverdagen er plutselig en helt annen enn den gang dere bare var to. En dag kan v¾re Þn, men til gjengjeld kan neste dag bli nesten uoverkommelig. Kanskje t¿r dere ikke snakke s mye om dette, hva dere f¿ler og tenker, i redsel for bli misforsttt. Det er helt normalt at dere har det slik. Derfor skal dere ikke fortrenge og bagatellisere dette, det er vanskelig. Snakk om det som irriterer dere, og som dere barnvedhjertet.no gjerne vil fors¿ke forandre p. Barna kan ogs merke at dere er utrygge p hverandre, og vil ofte reagere med uro. Dine, mine og våre barn f et nytt familiemedlem i en familie som allerede bestr av dine og mine barn vil ofte by p ekstra utfordringer. Avhengig av hvordan deres barn gr sammen med steforeldre og stes¿sken vil mange sp¿rsml kunne dukke opp. Sp¿rsml man slapp og forholde seg til f¿rste gang man Þkk barn. Hvordan takle og hvordan svare p alle f¿lelser og sp¿rsml som dukker opp? Det er ikke uvanlig at barn tenker at det nye barnet er mer ¿nsket og elsket enn en selv fordi det er foreldrenes ÓriktigeÓ barn i det nye forholdet. I tilegg har man kanskje tidligere partnere forholde seg til. De kan ha sine meninger og krav om hvordan ting skal gripes ann i deres barns hverdag. Det kan v¾re vanskelig men det er viktig akseptere at et samarbeid er helt Den nye større familien n¿dvendig av hensyn til barna. F¿lgende sp¿rsml dukker opp hos de ßeste: ¥ Nr skal barna f vite at det er en baby p vei? ¥ Hvem skal fortelle det? Og hvordan? ¥ Hvor skal barna v¾re under f¿dselen og tiden etterp? ¥ Skal de v¾re hyppigere sammen med den nyf¿dte, eller skal de nye foreldrene ha mest tid alene med den nyf¿dte? Svarene er forskjellige fra familie til familie. Men det er utrolig viktig, at sp¿rsmlene er diskutert med familien og dens nettverk. Det aller viktigste er hensynet til barna. De skal ikke mte f¿le at de kommer i andre rekke, mindre elsket eller er i veien. Dersom dere Þnner disse sp¿rsmlene vanskelig s kan det v¾re en god id s¿ke hjelp. Snakk med venner i samme situasjon. Snakk om erfaringer p godt og vondt. Er det konßikter mellom dere voksne er det lurt s¿ke profesjonell hjelp. Det kan dere f p et av familievern kontorene der dere bor. Å dele seg mellom to barn Det er ikke uvanlig at f¿lelsene for det st¿rste barnet forandrer seg nr det minste blir f¿dt. Den eldste kan v¾re utrolig stolt og glad over ha blitt stores¿ster. Kanskje har hun bare fokus p hjelpe til nr hun raskt l¾rer at smokken er en god tr¿st, og at det trengs en ny bleie nr lillebror skal skiftes p. Kankje vil hun ogs gjerne vise fram lillebror til alt og alle. Den eldste kan ogs noen ganger bli litt for voldsom i sin iver etter kose og klemme. Kanskje blir hun til irritasjon nr hun brker for mye s den minste vkner osv. kanskje har hun vanskelig for forst at du ikke kan gj¿re alt n og med en gang, snn som f¿r. Det er annerledes ha to barn. N m du dele deg mellom dem. Heldigvis har du n mange erfaringer fra da f¿rstemann ble f¿dt. Det betyr blant annet at du vet hvor mye en baby kan tle. Du vet nr du m sette grenser og beskytte den lille. Mange fr drlig samvittighet fordi de n m dele sin oppmerksomhet og kj¾rlighet p to barn med helt forskjellige behov. Hver bevisst p om dere tar med parti den ene eller andre vei. Husk at dere gjerne m bruke litt tid kun med den eldste. Enten alene eller sammen. S lenge den yngste ammes blir det fort til at pappa tar seg mest av den eldste. Det er ok s lenge man er oppmerksom p det og vil endre seg etter hvert. Notater Hvordan håndtere konflikter Kravene og utfordringene fra det lille barnet kan komme uventet p dere. Ganske sikkert er barnet deres en magnet som holder dere sammen, og det kan godt v¾re, det som nevnt, bare er fantastisk deilig. Men, et barn kan ogs noen ganger snu opp ned p alt s dere opplever at dere st¿tes vekk fra hverandre. Pr¿v bde akseptere og respektere hverandres mte v¾re forelder p. V¾r oppmerksom p at sm uenigheter kan vokse 99 Den nye større familien seg store, og noen ganger virker de helt uoverkommelige, og det kan v¾re vanskelig Þnne en felles vei ut av konßikten. Det er ikke sikkert dere ¿nsker pr¿ve parterapi. Det er heller ikke sikkert at det er n¿dvendig. Mange kan f snakket gjennom ting p egenhnd, men det kan ogs hende at dere kan ha glede av noen rd for konßikthndtering. Kanskje dere har noen gode venner, helses¿ster eller fastlege som kan hjelpe dere, eller henvise dere videre til noen andre som kan hjelpe dere? Uansett er det viktig, og det kan v¾re positivt f en forstelse av hva som ligger bak deres uenigheter/konßikt. Samtidig kan dere kanskje f hjelp til snakke sammen p en konstruktiv mte som gj¿r konßikten mindre og gj¿r at dere n¾rmer dere hverandre igjen. Mlet m v¾re komme ut av situasjonen dere er i, og at dere oppnr trygghet, tillit og aksept av hverandre. Alene med ansvaret Det oppleves veldig forskjellig v¾re alenemor. Det har stor betydning om det er kvinnens eget valg v¾re alene, eller om hun har blitt forlatt under graviditeten eller umiddelbart etter f¿dselen. De f¿rste dagene hjemme kan godt bli positive, men de kan ogs v¾re et slit. Ansvaret f¿les ofte s¾rlig tungt for den som er alene. Mange opplever at ensomhetsf¿lelsen forsterkes ved at de ikke har noen dele gleden over barnet med. Disse f¿rste dagene hjemme kan du 100 med god samvittighet sove, mate, stelle, spise Ð og ikke s mye mer. Men n¿l ikke med be om hjelp hvis du trenger det. Dersom du ikke har noen rundt deg kan du ta kontakt med helsestasjonen for rd og hjelp.I noen kommuner Þnnes det frivillige organisasjoner som kan tilby hjelp og avlastning. Det kan v¾re lurt sjekke ut dette f¿r du f¿der. Les f.eks mer p amathea.no eller home-start-norge.no. Det er en stor omveltning bli mor, ikke minst nr man er alene om ansvaret i alle d¿gnets 24 timer. Det kan det v¾re behov for st¿tte og avlastning fra familie og venner, dersom det er mulig f til. Mange m¿dre som er alene om ansvaret, gir utrykk for at de savner en dele de sm dagligdagse opplevelsene med. Eksempler kan v¾re nr barnet er urolig, kanskje p grunn av vondt i magen, og ikke minst den dagen barnet smiler for f¿rste gang. Snakk med jordmor eller helses¿ster om situasjonen din, s kan hun gi deg st¿tte og kanskje formidle kontakt med andre enslige m¿dre, f eks. i en m¿dregruppe. I noen tilfeller kan det v¾re aktuelt f kontakt med en sosialrdgiver eller psykolog. Nedstemthet Hvis en eller begge to er mer eller mindre nedfor og mismodig over lengre tid, kan det v¾re verdt snakke med en psykolog. Snakk med jordmor, helses¿ster eller legen deres. De vil kunne hjelpe dere videre med dette. Samtaler med en annen person kan ofte Ól¿sne oppÓ det vonde, som hindrer dere i oppleve glede, trygghet og tillit i forhold til barnet. Fødselsdepresjon Mellom 10 og 14% av alle kvinner fr psykiske reaksjoner i forbindelse med f¿dselen, hvor depresjonen blir meget uttalt og langvarig. En slik tilstand kan komme til syne p mange mter. De vanligste tegn er at kvinnen f¿ler: ¥ Hpl¿shet ¥ Hjelpel¿shet ¥ Skyldf¿lelse overfor barnet ¥ At hun ikke duger som mor ¥ At hverdagen kan virke helt uoverkommelig ¥ Angstfylte og /eller aggresive tanker om barnet Mange kvinner og familier pr¿ver holde dette for seg selv, men da blir det ofte bare verre. Snakk med jordmor, helses¿ster eller legen deres, slik at mor fr hjelp s fort som mulig. Erfaringer viser at nedstemthet og f¿dselsdepresjoner kan bedres ved samtaleterapi. Ca. 7% av mennene opplever ogs f f¿dselsdepresjon. Fedre og fødselsdepresjon For bde kvinner og menn er det f barn og bli foreldre psykologisk og identitetsmessig voldsomt og omveltende. Mange sterke f¿lelser settes i sving hos alle. Hos noen blir f¿lelsene s sterke at de fr behov for hjelp Ð dette kalles en f¿dselsdepresjon. En ny dansk unders¿kelse blant fedre i Den nye større familien Danmark viser at cirka 7% av alle menn kan f en f¿dselsdepresjon innen 6 uker etter at barnet er f¿dt.Det er ingen grunn til tro at dette er annerledes blant norske menn. Med ca. 60 000 f¿dsler i ret i Norge betyr det at cirka 4100 fedre rlig fr en f¿dselsdepresjon. En f¿dselsdepresjon bunner ofte i konßikter som er ikke er bearbeidet eller som man ikke har ftt p avstand. Mange tilstander, tanker, f¿lelser, reaksjoner og symptomer som opptrer ved en ÓvanligÓ depresjon, er ogs synlige ved en f¿dselsdepresjon. Men i en f¿dselsdepresjon er f¿lelsene nettopp knyttet til det bli foreldre. Menn kan ha ßere symptomer og tilstander nr det gjelder f¿dselsdepresjon. De tradisjonelle symptomene p depresjon, som ofte er synlig hos kvinner, er bl.a. hpl¿shet, skyldf¿lelse, nedsatt selvf¿lelse, hjelpel¿shet osv. Menn kan i tillegg ogs ha reaksjoner som f.eks.: ¥ Manglende stressterskel ¥ Misbruk av alkohol ¥ Utbrudd av sinne ¥ Uro ¥ Trekke seg tilbake ¥ G ekstra opp i jobb ¥ Avvise fors¿k p hjelp hjelp. Mange menn vil lett bli oppfattet som et problem, i stedet for en som har et problem. Menn har i en slik tilstand ofte en tendens til f¿le at de f.eks. er overveldet av v¾re bundet. I tillegg kommer ansvar og angst for at det er noe galt med barnet, for barnets reaksjoner og behov, eller for atskillelse fra barnet. Mange kan ogs v¾re redd for miste besinnelsen i forhold til barnet, nr f.eks. barnet er vanskelig roe. Man b¿r s¿ke hjelp dersom man som nybakt far opplever det som er beskrevet her. Ta kontakt med helsestasjon eller fastlege. Det er viktig f snakke med en fagperson om hvordan faren har det, og hans forhold til barnet og det bli far. Libero har utarbeidet en Þn brosjyre som tar for seg f¿dselsdepresjoner hos far som eget tema. Barn er personligheter Akkurat som voksne er barn forskjellige. Barnet deres er unikt og utstyrt med mange spesielle egenskaper helt fra f¿dselen. Disse egenskapene har betydning for samspillet mellom dere. Mten dere reagerer p hverandre, pvirker dere alle p en helt spesiell mte. Derfor utvikler barnet seg til nettopp bli det barnet det blir. Et aktivt eller følsomt barn Et barn som er aktivt, temperamentsfull eller et f¿lsomt barn, som grter mye og blir lett redd, stiller st¿rre krav til dere enn et barn som alltid er glad, veltilpasset og regelmessig. Et sjenert barn Tilsvarende stilles det store krav til foreldre hvor barnet er sjenert, lett blir sur, krever oppmerksomhet hele tiden eller som det tar lang tid tr¿ste. Vi er disponerte for bli korte, lange, tykke, tynne, fulle av temperament eller det motsatte. Men vi kan pvirkes av milj¿et og forandres med tiden. Et vanskelig barn Som foreldre kan dere ha behov for st¿tte og veiledning hvis barnet er vanskelig, slik at utviklingen gr i riktig retning. Helses¿ster og eller noen venner kan v¾re Ógull verdtÓ diskutere problemene med. Det kan iallfall v¾re verdt pr¿ve. Slike reaksjoner er man normalt ikke oppmerksom p, og det kan v¾re vanskelig tolke det som behov for libero.no 101 Den nye større familien Søsken S¿sken bestemmer ikke selv, at de skal f en lillebror eller en lilles¿ster. Som foreldre er det dere som velger at deres barn skal ha en eller ßere s¿sken resten av livet. Fantastiske øyeblikk I s¿skenrelasjoner er det bde fantastiske og kritiske ¿yeblikk. De fantastiske er alt det vidunderlige og spesielle barna l¾rer av hverandre. Den eldste kan l¾re vise omsorg, hensyn og kj¾rlighet. Og at denne kj¾rligheten gir stor beundring og hengivenhet tilbake fra den lille. Lilles¿ster vil gjerne ligne stores¿ster og v¾re S¿skenkj¾rlighet 102 som henne. Pr¿v unng sammenligne for mye. Mor dere heller over forskjeller. Det kan v¾re koselig for den eldste at den minste skal sove i samme vugge som hun sov i da hun var liten. Etter hvert vil lillebror garantert leke med storebrors leker, og gjerne p samme tid. Her er det viktig at det blir en balanse. Storebror skal ogs respekteres og ikke alltid gi etter for lillebror som kanskje skriker seg til sin vilje. Ikke noe er bedre enn se s¿skens spontane s¿skenkj¾rlighet. En spontan klem nr glede og kj¾rlighet overskygger alt. Store s¿sken tar ofte over etter sine foreldre. De spiller rollespill og leker, l¾rer, og kanskje de til og med kjefter som foreldrene sine, p sine yngre s¿sken. Minner fra barndommen sitter i kroppen resten av livet. Var du minst husker du kanskje godt hvordan eldre s¿sken beskyttet deg i enkelte situasjoner, eller lot deg f gjennomg i andre. Som voksen er det kanskje disse minnene fra barnas barndom man tar frem og minnes og ler av sammen. Når passer det best? Mange mener at det er klokt vente til barnet er 2 r, f¿r det fr en lillebror eller lilles¿ster. Det begrunnes med at barnet ikke skj¿nner eller tler at det m dele mor og far med en annen. Andre mener, at man kan ha utrolig stor glede av Den nye større familien hverandre nr man er nesten like gamle. Unner alle omstendigheter er det en god id forberede barnet p at det kommer et barn til i familien. Det er bra og la barnet f delta i graviditeten, bde i morens og babyens utvikling. La barnet f kjenne p maven. Hvordan beveger babyen seg? Er det spark eller slag? Ta ogs barnet med p de praktiske forberedelsene. Jo mer dere gj¿r sammen jo st¿rre f¿lelse av samh¿righet vil dere kjenne. Etter f¿dselen er det Þnt om storebror eller stores¿ster fr komme p bes¿k s fort og s mye som mulig. Ta han/henne med p stell av babyen og hvis at de er uunv¾rlige og til god hjelp. La ogs den eldste f tid for seg selv om det er det han/hun vil. Det kan noen ganger bli vel mye fokus p babyen. Å være den store Noen stores¿sken har behov for en f¿lelse av at det er bruk for dem, og de har behov for vite at de er elsket av dere nettopp p grunn av sin egen spesielle personlighet. Andre stores¿sken blir sm igjen. Kanskje vil de bruke smokk og sove i vognen selv om de har sluttet med det. Finn p ting gj¿re med den store som passer inn i familien. Dyrk hvert barns fantastiske evner og fremhev det eldste barnet. Pr¿v unng drlig samvittighet for at dere n har mindre tid enn tidligere p det eldste barnet. Fortell at det er snn fordi babyen rett og slett ikke kan klare seg selv. Pr¿v f til litt alene tid med han/henne innimellom, s ikke alt fokuset ligger p babyen. Tid til den nyfødte Mange ßergangsforeldre fr drlig samvittighet over at de ikke har s mye tid til det nyf¿dte barnet som de hadde til det f¿rstef¿ste barnet. Bruk den tiden dere har til rdighet under disse nye forutsettningene. Hvis den eldste gr i barnehagen, kan dere f god til til n¾rhet og stell av den minste. Det ettårige søskenet Det ettrige barner som fr s¿sken har vanskelig for forst og akseptere at Søskensjalusi Hvor mye og p hvilke mter s¿skensjalusi kommer til uttrykk avhenger av mange forhold. Alder er avgj¿rende for bde hvilket uttrykk sjalusien fr og for nr og hvor den oppstr. Hos litt st¿rre barn kan det hende at sjalusien f¿rst viser seg etter noen mneder. Det kan f.eks. v¾re nr lillebror/s¿ster inntar en klar, permanent og selvf¿lgelig plass i familiens hverdag. Hos barn rundt skolealder kan sjalusien v¾re s vanskelig for barnet uttrykke, at den slett ikke blir umiddelbart synlig. Den kommer kanskje mer indirekte til syne gjennom ÒstrengeÓ moraliserende irettesettelser overfor den lille, eller en overdreven ÒmoderligÓ omsorg. Tr¾tte s¿skende 103 Den nye større familien det m vente p f dekket sine egne behov. Noen smbarn synes at den lille nye babyen er veldig spennende. De vil gjerne se og r¿re hele tiden. Andre barn har mindre eller ingen interesse for babyen. Pr¿v at ta tingene i barnets tempo og ikke press det til noe det ikke vil. Hvis barnet gjerne vil kysse og r¿re, s la det f lov, gi det en hjepende hnd. Ikke ha forventninger om den store s¿skenkj¾rligheten p nv¾rende tidspunkt. Pr¿v la hverdagen for den eldste v¾re s lik som mulig, snn den var f¿r babyen kom. Gikk barnet i barnehage s fortsett med det. Benytt heller anledningen til litt kortere dager innimellom. Det toårige søskenet Mange toringer kan noen ganger v¾re veldig hardhendt interssert i sine sms¿sken. De kan plutselig klappe eller klemme den lille babyen veldig hardt og intenst, akkurat som de gj¿r med en bamse. Pr¿v unng si: ÒNei, det m du ikkeÓ. Vis i stedet barnet hvordan han skal klemme forsiktig. Han kan pr¿ve p deg. Gi masse ros nr det kjennes bra. Det kan hende dere m gjenta dette mange mange ganger. Barn i denne alderen har drlig kortidshukommelse. Ha alltid barna under oppsyn. Hvis det oppstr farlige situasjoner, m dere selvf¿lgelig gripe inn. Det 3-5 årige søskenet Nr du har f¿dt og stores¿ster skal hilse p sitt nye s¿sken, s pr¿v om dere kan s¿rge for at det bare er deres lille familie til stede. Stores¿ster fortjener denne stunden i fred og ro til hilse p sitt s¿sken, som endelig har kommet til verden. Barn i denne alderen er ofte andektige og stolte i denne stunden. La stores¿ster f komme opp i sengen, sofaen eller stolen. De kan Þnt holde babyen selv med litt st¿tte og tilsyn hvis de ¿nsker det. Lekekamerater Det eldeste barnet kan lettere forst at den lille nyf¿dte babyen ikke kan noen ting i starten. Noen barn i denne alderen blir skuffet over at lillebror eller lilles¿ster ikke umiddelbart er en ny lekekamerat. Forklar barnet at dette kommer etter hvert og at det i starten kun kan kose og leke forsiktig med den lille. Det gir til Stores¿ster og lillebror 104 gjengjeld god tid for den eldste nr den lille sover mye av tiden i starten. Omsorg Nr dere viser omsorg for spedbarnet som grter kan det eldste barnet l¾re hvordan man tr¿ster det. Noen ganger kommer kanskje storebror l¿pende med smokken eller en liten bok som han vil vise fram og tr¿ste med, akkurat snn som han selv liker bli tr¿stet. Ros han for det han gj¿r og si til han:ÓSe Ð n ble lilles¿ster gladÓ. Barn som opplever mye kj¾rlighet og omsorg rundt seg vil naturligvis lettere selv gi omsorg. Gi det eldste barnet sm oppgaver han vil mestre. Skryt mye nr oppgaven er utf¿rt. Dette gir barnet selvtillit og god mestringsf¿lelse. Det er viktig l¾re elsdstemann at den lille endda ikke har forsttt konsekvensene av sine handlinger. Han eller hun tar ikke lekene for v¾re slem osv. Den lille skal ogs l¾re og m selvf¿lgelig gi fra seg lekene, men p en skikkelig mte. Sove i samme rom Mange barn deler rom med sine s¿sken. Det kan fungere helt Þnt, men det er lurt vente legge barna p samme rom til den yngste ikke lenger vkner mange ganger hver natt for f mat.Har den eldste en mening om sitt rom, s ta henne med p planlegging og innredning. Barna vender seg som regel fort til sove p samme rom. Dersom aldersforskjellen ikke er s stor, kan man etter hvert legge barna samtidig. Men, husk at den elsdte er eldst. Dette er barn ofte veldig opptatt av. Den nye større familien En historie fra virkeligheten Mai, mor til Vigga p 4 r og tvillingerne Espen og Dagmar p 1 r, forteller: Man ligger der og ser p en utydelig skjerm i svart-hvitt og begynner langsomt forst at det er to hjerter som banker ved siden av hverandre der inne i magen Ð det er en opplevelse som er vanskelig beskrive. Man gr ned for telling av n enkelt opplysning, og tusen tanker farer gjennom hodet samtidig: Hvor stor og tung kommer jeg til bli? Har vi rd og plass til to? Hvordan ammer jeg to samtidig? Hvordan skal vi klare v¾re til stede for begge? Og hvor blir det av den store datteren vr oppi alt dette? Selv opplevde jeg en form for f¿lelsesmessig sjokk da det plutselig gikk opp for meg hvordan livene vre ville endres. Jeg boblet av ubeskrivelig glede og samtidig fortvilelse i mange uker etterp. Men langsomt begynte det synke inn, og vi ble vant til tanken p at fremtiden ville bli annerledes enn forventet. Spesielt da jeg begynte kjenne liv, trdte bekymringene i bakgrunnen, og vi begyndte glede oss til alt det nye og spennende vi skulle oppleve med den lille jenta og gutten. Folk sp¿r ofte om det ikke er t¿ft ha tvillinger. Og da svarer jeg alltid: ÒJo, det er veldig utfordrende, men hvis jeg kunne velge, ville jeg velge tvillinger igjen Ð uten tvil.Ó For det er ikke bare dobbelt opp med arbeid og bekymringer nr man har tvillinger. Det er t¿ft, men det er ogs dobbelt opp med glede og forundring over den store morsf¿lelsen disse sm livene gir. Jeg kan huske den f¿rste dagen p sykehuset etter f¿dselen. Jeg skulle opp for f veid tvillingene og gikk nedover gangen p barselavdelingen med de to sm liggende ved siden av hverandre i den gjennomsiktige krybben. Jeg gikk langsomt, avkreftet som jeg var etter f¿dselen, forbi de pne d¿rene og kikket inn p alle de andre nybakte m¿drene som satt der med babyene sine i armene. Og den f¿rste innskytelsen min var at det var synd p dem Ð for der satt de med bare ett barn, og jeg mtte v¾re den heldigste kvinnen i hele verden som kunne g her med to lys levende mirakler. Det var en f¿lelse jeg hadde i ßere mneder etter f¿dselen og som jeg fremdeles kan varme meg p nr ting trner seg opp her hjemme, og de tre barna vre stormer gjennom rommene for komme f¿rst ut i hagen og leke. Tvillingene vre er s heldige at de har en skj¿nn stores¿ster. Hun var tre r da de kom til verden, og plutselig var hun stores¿ster med veldig stor S. Vi pr¿vde forberede henne s godt vi kunne p den omveltningen som ville komme. Nr jeg slet med graviditeten, hadde smerter eller mtte hvile ßere ganger om dagen, pr¿vde vi unng si at det var p grunn av at jeg hadde barn i magen, slik at hun ikke alleredef¿r tvillingene ble f¿dt, Þkk et inntrykk av at det var babyene sin skyld at mor ikke kunne v¾re der for henne. Det har v¾rt veldig positivt for henne bli stores¿ster, men det har ogs v¾rt t¿ft plutselig mtte dele foreldrenes oppmerksomhet, og i perioder har hun reagert med grt og frustrasjon. Men det har heldigvis alltid v¾rt rettet mot oss som foreldre, hun har aldri v¾rt sur p farslegestue.dk sms¿sknene sine. Det er fantastisk se de tre sammen, og den store jenta vr har en helt egen evne til f de sm til le h¿yt og sette i gang med leker som de har stor glede av, og dette gj¿r hun oss selvsagt oppmerksom p ßere ganger om dagen. Hun har utviklet stor empati og omsorg som stores¿ster, hun har alltid v¾rt til stor hjelp, og siden hun snakker godt, har hun ogs hatt mulighet for gi sprklig uttrykk for nr hun ikke syntes det var moro lete etter smokker eller h¿re p babygrt lenger. Tvillingene vre er n snart halvannet r gamle, og vi f¿ler p mange mter at vi er kommet helskinnet ut p den andre siden. Vi fr litt mer s¿vn om nettene, og amming, mating med skje og nattevandringer med barn p armen er vi i ferd med legge langt bak oss. Og som alltid ser jeg tilbake p denne tiden med vemod, for s utfordrende og t¿ft har det egentlig ikke v¾rt f tvillinger. Og jeg gleder meg fantastisk mye til se hva fremtiden bringer for familien vr p fem. 105 Den nye større familien Barselgrupper I alle kommuner i Norge skal det v¾re et tilbud til nybakte foreldre delta i en barsel gruppe. Det er deres lokale helsestasjon som inviterer dere. Gruppene settes gjerne sammen av helses¿ster som har oversikt over hvem som har f¿dt og nr. Da pr¿ver de s langt det er mulig f barn i samme alder i en gruppe. Gruppen kan best av bde f¿rstegangsf¿dende og ßergangsf¿dende. Noen helsestasjoner har ogs egne grupper til for eksempel pappar, alenem¿dre eller unge m¿dre. Det f¿rste m¿tet holdes gjerne av jordmor eller helses¿ster. Deretter er det opp til gruppen selv og avtale videre. Barselgruppe 106 Gruppene er viktige for etablere nettverk mellom foreldre i samme situasjon. Temaer som gjerne diskuteres p gruppene kan v¾re: ¥ Amming ¥ Barnestell ¥ Kosthold ¥ Tannhelse ¥ Lek ¥ Barnets utvikling ¥ Inneklima ¥ Ulykkesforebygging ¥ Samliv ¥ Sosialt nettverk Noen m¿dre tar ogs selv initiativet til samle de m¿dre man ble kjent med p barselavdelingen til regelmessige ÓtreffÓ senere. Ja, noen blir meget gode venner og knytter kanskje et livslangt vennskap. Slike foreldregrupper skal fungere som et ÓfriromÓ hvor det er mulig dele tanker, f¿lelser og erfaringer med andre i samme situasjon, samt f nyttig informasjon og yte st¿tte til hver enkelt mor/far. Slike grupper kan v¾re nyttige, spesielt for de foreldre som f¿ler seg alene, ikke har et nettverk rundt seg eller kanskje er nyinnßyttede i n¾rmilj¿et. Den nye større familien En historie fra virkeligheten Rebecca, moren til Jonas p 4 r og Katrine p 2 mneder, forteller: ÒDet er enklere med nummer toÓ ble jeg fortalt f¿r jeg Þkk barn. Det er p sett og vis riktig, siden selve opplevelsen med bli foreldre og den omveltningen det er, er s overveldende f¿rste gang man opplever det, og den andre gangen er man mye mer forberedt. P den andre siden er det deÞnitivt ikke enklere, siden det plutselig er to som trekker i deg og trenger ekstra oppmerksomhet. Stillhet og ro som en baby trenger, lar seg ikke kombinere med en gutt p Þre har jeg erfart. Jeg kan sitte og pr¿ve f den lille p to mneder til sove, mens den store gutten p Þre roper at han vil se Þlm og er t¿rst, og hvem skal man da ta seg av f¿rst? Det er hverdagslige sp¿rsml som en fortvilet mor stiller seg. Her en kveld Þkk jeg en melding fra en venninne av meg der hun skrev at den st¿rste var i seng, s n kunne hun konsentrere seg 100 % om den mnedsgamle babyen. Jeg sendte melding tilbake og spurte nr hun hadde tid til konsentrere seg om seg selv. Tiden er plutselig delt opp i tid med den store og tid med den lille, og litt tid for seg selv (stort sett begrenset til nr man sover eller tar ut av oppvaskmaskinen). N med barn nummer to er den romantiske tiden som nybakte foreldre veldig raskt over, og hverdagen kj¿rer videre. Og det er spesielt viktig videref¿re en normal hverdag for det store barnets skyld. S¿nnen vr p Þre r trenger i stor grad en normal og forutsigbar hverdag. Han er nemlig autist og har derfor s¾rlig behov for vite at han har folk rundt seg som hjelper ham. Og dette er f¿rst og fremst far og mor. Far og mor er de som forteller hva som skal skje, og de hjelper til med f det til fungere. Jonas har kraft og vilje som en Þrering, men forstelsen og empatien henger ikke med. Det er vanskelig for meg hele tiden vurdere om Jonas reagerer slik han gj¿r fordi han er autist, eller om det er en normal reaksjon for en Þrering som akkurat har blitt storebror. n ting er iallfall sikkert, og det er at s¿nnen vr har vanskelig for knytte bnd til andre og sette ord p hva han tenker og f¿ler. Det bli storebror er en stor omveltning for ham. Konkret betyr det at han har blitt n¿dt til l¾re bruke andre enn foreldrene sine (spesielt besteforeldrene) til leke og kommunisere med, men fordi Jonas har de utfordringene han har, er det vi som foreldre som forstr ham best. Besteforeldrene gj¿r ting p en annen mte, og det kan v¾re vanskelig for Jonas akseptere at de ikke alltid forstr hva han mener. overlate s¿nnen min s mye til besteforeldre og faktisk ogs i stor grad til hans egen far har v¾rt en omveltning for meg. Det er mange dager da jeg verken vekker ham om morgenen eller legger ham om kvelden, og dette har v¾rt en s stor del av hverdagen min tidligere. n ting som virkelig har gtt opp for meg etter at jeg ble mor for andre gang, er hvor vanskelig det er hndtere to barn alene. Normalt tar mannen min seg mye av Jonas, og jeg tar meg av den yngste. libero.no Nr jeg en gang iblant er alene, oppstr det gjerne situasjoner der begge barna trenger meg samtidig. Det er vanskelig forklare s¿nnen min at jeg ikke har tid akkurat n. Han kan grte noe s hjerteskj¾rende at det gj¿r vondt langt inni meg, eller ogs komme med uttalelser som at Òlilles¿ster m i fengselÓ (da tenker han p fengselet i lekeridderborgen sin). Ofte er det komplisert forklare Jonas at n m vi skynde oss hjem fordi lilles¿ster er sulten nr han akkurat er i gang med noe spennende i barnehagen. Og dessuten er den tiden jeg har sammen med Jonas preget av at jeg m kunne kaste meg rundt for hjelpe lilles¿ster. Lilles¿ster m nok ligge og grte av og til ogs, men det gj¿r ikke godnatthistorien for Jonas spesielt koselig. Nr noen sp¿r meg om det gr Þnt v¾re alene med barna, sier jeg gjerne at det gr greit, men at det ikke er optimalt. Det er ikke optimalt fordi jeg ikke kan ta meg fullt og helt av begge barna, og det er ofte Jonas det gr ut over. Han kan jeg nemlig plassere foran TV, og der kan han sitte ganske lenge Ð ikke akkurat bra for en gutt som trenger l¾re v¾re mer sosial og kommunikativ. Nr alt dette er sagt, er barna mine skj¿nne Ð de er bare best v¾re med hver for seg fordi de har forskjellige behov og enda ikke har glede av hverandre. Det skal bli godt den dagen vi kan leke sammen alle tre, og jeg ikke trenger dele meg for oppfylle de forskjellige behovene de har. 107 Den nye større familien 108 Den nye større familien Besteforeldre De aller ßeste synes det er spennende og stas og skulle bli besteforeldre. Tenk n skal deres egne barn bli foreldre. Kanskje blir livet satt litt i perspektiv. En ny generasjon er f¿dt. Mange besteforeldre er fortsatt aktive i arbeidslivet og de bor kanskje langt vekk. Det er ikke en gang sikkert at de bor sammen. Kanskje deres barnebarn ogs har ßere Óbonus besteforeldreÓ. Dersom det er mulig kan det v¾re en gave for alle tre generasjoner, bde barn, foreldre og besteforeldre, at dere fr et n¾rt forhold til hverandre. Et forhold, hvor partene er preget av hverandre og avhengige av hverandres vilje til bde skape n¾rhet og samtidig holde en viss avstand. Besteforeldre og barnebarn kan l¾re hverandre godt kjenne og kan ha mange gode felles opplevelser sammen. Det kan v¾re vanskelig f s tett kontakt som man kanskje skulle ¿nske. Dersom man bor langt fra hverandre fr man ta feriene til hjelp. Besteforeldre kan v¾re glimrende barnevakter. Kanskje kan man etter hvert f til en avtale om en fast dag i uken hvor bestemor eller bestefar kan hente i barnehagen osv. Husk bare som forelder og besteforelder p ikke utnytte hverandre. Dere har ganske sikkert forskjellige oppfatninger av barneoppdragelse, hva barn kan og ikke kan. Det kan v¾re en god id alt fra starten gj¿re oppmerksom p at dere bestemmer i deres hjem, mens besteforeldrene bestemmer i sitt hjem. Det er noe bde barn og voksne forstr. Et godt forhold mellom barn og besteforeldre kan v¾re gull verdt, men det er viktig respektere hverandres grenser. Notater 109 Stikkordsregister Stikkordsregister A AIDS 30 Akupunktur 50 Alenemor 85 Alkohol Ð i svangerskapet 34 Ð nr du ammer 70 Allergi Ð hos mor 32 Ð hos barn 63, 71 Ammehjelpen 63 Amming 63 Antistoffer 13 Arbeidsmilj¿ 33 Apgar skr 53 Appetitt 67 Astma 31 Avf¿ring Ð barnet 67, 86 B Babymassasje 93 Babysv¿mming 93 Barnebek 29, 67 Barneeksem 86 Barnets utvikling 92 Barselgrupper 105 BCG 91 Bekkenbunnstrening 84 Bekkenl¿sning 25 Bekkenrelaterte smerter 25 Besteforeldre 107 Bilsete 40 Blodprosent Ð mor 13 Ð barn 110 Blodpr¿ver Ð mor 13 Ð barn 62 Blodtrykk 14, 25 Ð h¿yt 14 Blodtype 13 Blodutskiftning 14 Bl¾rekatarr 14 Bl¿dning Ð f¿r f¿dsel 31 Ð etter f¿dsel 84 Brystbetennelse 73 Brystene 24 Brystknopper 74 Ð innadvendte (ßate) 76 Brystoperert 76 Brystskjold 74 Brystspreng 68 B¾resele 97 B¾resjal 97 C Carpal tunell syndrom 25 Cellepr¿ve 13 Cola 37 CTG 18 D Depresjon 32, 100 Diar 87 Drypp 45 D-vitaminer 77 E Eggehvite (proteiner) i urinen 14 Eggl¿sning 21 Epidural 50 Ern¾ring 35 Etterbyrdstiden 46 Etterrier 66 F Familiem¿nstre 98 Farsrollen 9 Fast f¿de 77 Fast food 37 Fastsittende morkake 61 Feber Ð barnet 88 Ð mor 58, 73 Flaskeern¾ring 71 Flaskesupplement 71 Folat 13 Foreldreforberedelse 40 Forkj¿lelse (hos barnet) 88 Forstoppelse 26 Fosterbevegelser 21 Fosterdiagnostikk 19 Fostervann 56 Fostervannspr¿ve 17 Fysiske forandringer 24 F¿dested 43 F¿dsel i vann 49 F¿dselen 42-61 Ð pningstiden 46 Ð latensfase 46 Ð aktiv fase 46 Ð overganngsfase 46 Ð utdrivningsfasen 47 Ð etterbyrdstiden 46 Ð for tidlig 44 Ð overtid 44 Ð rask 45 F¿dselsangst 40 F¿dselsdepresjon 99 F¿dselssmerter 50 Stikkordsregister F¿dselstermin 15, 21 F¿dselsvekt 5 F¿llings sykdom 62 F¿llingspr¿ve 62 G Gjester 62 Grt (barnet) 89 Gulping 68, 86 Gulsott 83 Gr¿nt fostervann 56 Gr¿t 77 H Halsbrann 26 Helsekort for gravide 8 Helses¿ster 91 Hemoroider 26 Hepatitt 30 Herpes 30 Hevelser (vann i kroppen) 26 Hikke 50 HIV 30 Hjemmef¿dsel 15 Hormoner 28 Huden Ð barnet 96 Hypothyreose 62 H¿rselstest 83 Hud mot hud 54, 60 Hum¿rsvingninger 28, 39 Hndmelking 69 I Igangsetting av f¿dsel 44 Immunisering 13 Induksjon 44 Infeksjoner (barnet) 41 Infeksjoner (mor) 59 Intraven¿st drypp 45 Introduksjon fast f¿de 77 J Jern (barnet) 77 Jernmangel 13 Jerntilskudd (mor) 13 Jobb 33 Jordmor 13 K Kaffe 37 Kaloribehov 38 KardiotokograÞ 18 Keisersnitt 57 Ð planlagt 57 Ð akutt 58 Kjemiske stoffer 33 Klamydia 30 Kl¿e 27 Knipe¿velser 84 Koffein 37 Kolikk 90 Komplikasjoner i graviditeten 30 Konßikthndtering 99 Kontakt og tilknytning 61 Kosthold i svangerskapet 35 Kosthold til barnet 77 Kromosomunders¿kelse 17 Kromosomanomali 19 Krybbed¿d 81 Kvalme 31 K-vitamin 55 Kynnere 28, 42 L Latensfasen 46 Legebes¿k 16 Legeunders¿kelse Ð barnet 55 Leggkramper 25 Levevaner 33 Lite barn 30 Livmorhals 43, 46 Lunger barnets 55 Lystgass 50 M Mageleie 82 Magemuskler 84 Massasje 49 Medikamenter 32, 71 Melkeproduksjon 66 Menstruasjonssmerter 25 Mineraler 36 Misfarget fostrevann 57 Morkake 47, 61 Morkakebiopsi 17 Morkakepr¿ve 17 Morsjon 34 Morsmelk 63 Ð for lite melk 72 Ð for mye melk 73 Morsmelkserstattning 71 N Nakkefoldscanning 17 Narkose 50 Navlesnoren 17 Navlen 27 Nattamming 66 Nedstemthet 99 Nyrebekkenbetennelse 15 111 Stikkordsregister O Oppbevaring av morsmelk 69 Oppkast i svangerskapet 31 Oppkast/gulping 86 Orange ßekker i bleien 68 Over tiden 44 Overgangsfasen 46 Overvekt 31 Overvking under f¿dsel 51 Oxytocin 40, 45 Ryggsmerter 25 R¿d stump 87 R¿de ßekker i bleien 68 R¿de hunder Ð mor 30 Ð barn 91 R¿yking Ð under graviditet 34 Ð under amming 70 Rmelk 65 P Parvovirus 30 Petidin 50 Ph 52 Pigmentßekker 27 PKU (F¿llingspr¿ve) 62 Placenta (morkake) 47, 61 Preeklampsi 31 Prematur 59 Prematur f¿dsel 59 Psykiske foranringer 24 Pudendalblokade 50 Pust (barnets) 81 Puste¿velser 49 S Samliv 39 Samsoving 67 Sanser barnets 92 Seksuallivet Ð f¿r f¿dsel 39 Ð etter f¿dsel 98 Shaken baby syndrom 90 Skjevt hode 82 Smertelindring 50 Ð under f¿dsel 50 Smerteopplevelse 48 Smertestillende midler 50 Smokk 70 Soppinfeksjon 30 Ð p brystknopper 74 Sovestilling 80 Sovevaner 80 Spesialunders¿kelser 16 Spontanabort 31 STAN ST- analyse 52 Steriltvannspapler 50 Sting 58 Stramt tungebnd 75 Strekkmerker 28 St¿ttestr¿mper 26 Sugekopp 57 R Raping 68 Reßekser 53 Reise 33 Renselsen 61, 84 Rh Ð antistoffer 13 Rh Ð bestemmelse 13 Rh Ð immunisering 13 Rier 46 Ristimulerende drypp 45 RS virus 88 Ryggbed¿velse 50 112 Sukker i urinen 14 Surstoffmangel 56 Sushi 36 Svangerskapsdiabetes 31 Svangerskapsforgiftning 31 Svangerskapskl¿e 26 Svangerskapskontroll 13 Svangerskapskurs 40 Svangerskapsomsorg 13 S¿sken 10,101 S¿skensjalusi 101 S¿vn 80 Sre brystknopper 64, 73 Srstell (keisersnitt) 58 T Tang 57 Tannkj¿tt 26 Te 37 Tenner (mor) 26 Termin 15, 21 Tilstoppede melkeganger 73 Toksoplasmose 30 Tran 77 Trening Ð f¿r f¿dsel 34 Ð etter f¿dsel 84 Trillinger 29 Trykketrang 48 Tr¿ske 86 Tr¿tt 24 Tvillinger 29 Tvillingf¿dse 29 Tteßaske 71 Stikkordsregister U Ultralyd 17 Ð 3D 18 Unders¿kelser Ð barnet 55 Urin barnets 67 Urinpr¿ve (mor) 14 Utdrivningsfasen 45 Utdrivningsreßeks 65 Utßod 28 Utvikling (barnets) 92 Urinveisinfeksjon 14 Y Yoga 40 Notater Ø ¯yebetennelse (barnet) 55, 88 Å pningsfasen 46 reknuter 26 V Vaksinasjoner 91 Vakum 57 Vann i kroppen 26 Vannavgang 43 Vannf¿dsel 49 Vanntrening 40 Vegetar 37 Vekstretardasjon 30 Vekt Ð mor 38 Ð barn 68 Venepumpe¿velser 35 Visualisering 48 Vitaminer 37 113 Anbefalt litteratur Anbefalt litteratur Amming av tvillinger Ð et temahefte skrevet av Anette Haugen utgitt av tvillingforeldreforeningen. Bestilles p: tvilling.no Engen, Liv Foreldrenes ABC Damm, 2003 Juul, Jesper Livet i familien, 2005 Nylander, Gro Smen 0-2 r Utvikling, omsorg og utfordringer Ð om barnestell fra barnet blir f¿dt til det er to r. Her fr du blant annet vite nr det kan ventes at barnet sitter, gr, sover om natten, snakker osv Gyldendal, 2009 Smil, vi skal spise, 1998 Abel, Marianne Hope m.ß Sunn start Ð Alt om ¾rn¾ring i svangerskapet Tun Forlag, 2008 Andresen, Helle Barn i vente BAM, 2000 Her er jeg? hvem er du? 2000 Pedagogisk forum, cop Klemetsen , Vibeke Yoga for gravide og y Blikstad, Eivind Nr menn blir fedre Pax,1990 Kitzinger, Sheila Den nye boken om svangerskap og f¿dsel Rev. Utgave Teknologisk forlag, cop. 2000 Broden, Margareta Berg Graviditetens muligheter Akademisk forlag, 2004 Manniche, Vibeke Aschehougs store bok om barnet Aschehoug, 2002 Brudal, Lisbeth Fanny Psykiske reaksjoner ved svangerskap, f¿dsel og barseltid Fagbokforlaget, cop.2000 Nilsson, Lennart Et barn blir til Ny rev.utgave Gyldendal fakta, 2003 Brun Hansen, Margrethe Kompetente foreldre Pedagogisk forum, cop. 2001 Nylander, Gro P vei Gyldendal fakta, 2002 B¿, Kari Sprek, slank og sunn mamma Boksenteret, 2004 114 Lille venn, hva n? Ð om sm barn, fra de er seks mneder til de er Þre r. Den tar for seg barns utvikling og modning og deres problemer og sykdommer Gyldendal, 2009 Stoppard, Miriam Unnfangelse, svangerskap og f¿dsel Ny rev. utgave Damm, 2003 Bjelke, Finn Pappa for f¿rste gang Gyldendal, 2006 Smbarnspappa for f¿rste gang Lydbokforlaget 2004, 2 kompaktplater Risnes Jr, Per Asbj¿rn Verdens beste pappa Kagge, 2007 Slettan, Olav Viksmo Pappa: norske fedre snakker ut Kagge, 2001 Anbefalt litteratur Sonstad, Klaus Far p ferde Damm, 2007 Tholstrup, Annette Det lille barn og dig Fremad Lars-Ludvig R¿ed Pappaboka Cappelen , 2006 Ulvund, Stein Erik Forst dit barn 0-2 r Politikken 2008 Steine, Arnlaug Jeg er meg- du er deg Ð en bok om barnets motoriske og sansemotoriske utvikling fra 0-2 r Fagbokforlaget, 2010 Van De Rijt, Hetty og Plootij, Frans Vidunderlige uger Ð 10 skridt i dit barns mentale udvikling Human 2007 Tvedt, Elin Gravid, jeg; Dagbok fra et svangerskap Kagge forlag, 2009 Yoga for alle Ð om yoga¿velser for gravide kvinner. Den legger ogs vekt p pusteteknikker og avslapning. Aschehoug, 2010 ¯hrn, Hege Ingvoldstad Rettigheter og plikter ved sykdom, svangerskap, f¿dsel og adopsjon Kommuneforlaget, 2005-10-25 Hans Reitzel Notater Wegloop, Mette Wainer og Lone Spliid Leg med dit barn 0-12 mneder Politikens Forlag 2006 Weinrich, Jacob Det blev en far Borgen 2007 Witt, Kristian Bare vent til far kommer hjem Aronsen 2006 ¯stergaard, Susanne At miste et barn er en livsproces Frydenlund Thorning, Marion B¿rns s¿vn Borgen Mormor Ð din datter er blevet mor Gyldendal 115 Anbefalte filmer • Aktuelle støtteforeninger Anbefalte filmer F¿dsel Ð gode rd til deg som skal f¿de og den du vil ha med deg. Realistisk uten v¾re skremmende Bestilles p: fodselsÞlm.no Bryst er best Ð Þlm om amming Av Dr.Gro Nylander ( Statens helsetilsyn) 1+1=2 Ð en Þlm om f tvillinger tvilling.no Hodet under vann Ð en Þlm om f¿de i vann foderiket.no Aktuelle støtteforeninger ADHD foreningen adhdnorge.no Celebral parese foreningen cp.no Den Norske PKU foreningen pkuno.org Foreldreforeningen for d¿vblinde ffdb.org Foreningen for hjertesyke barn ffhb.no Foreningen ÒVi som har et barn for liteÓ etbarnforlite.no Funksjonshemmedes fellesorganisasjon ffo.no Kreftforeningen kreftforeningen.no Landsforeningen uventet barned¿d lub.no Leppe og ganespalteforeningen lgs.no Norges Astma- og Allergiforbund naaf.no Norges Blindeforbund blindeforbundet.no 116 Norsk C¿liaki Forening ncf.no Norges Diabetesforbund diabetes.no Norsk Dysmeliforening dysmeli.no Norsk Epilepsiforbund epilepsi.no Norges Handikapforbund nhf.no Norges D¿veforbund deafnet.no Norsk Forening for analatresi analatresi.no Norsk Forening for ¿sofaguatresi nfoe.no Organisasjonen Voksne for Barn vfb.no Ryggmargsbrokkforeningen ryggmargsbrokk.org Tvillingforeldreforeningen tvilling.no ¯nskebarn Ð Norsk forening for fertilitet og barnl¿shet onskebarn.no Nyttige web adresser Nyttige web adresser Aleneforeldreforeningen.no Ð for deg som er alene med barn Amathea.no Ð informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort ammehjelpen.no Ð for hjelp og rd om amming arbeidstilsynet.no corewellness.no Ð for gode rd om bekkenbunnstrening doktoronline.no Ð f svar p dine sp¿rsml online ecolabel.no Ð en side med informasjon om milj¿merking giftinformasjonssentralen.no Ð gir hjelp og rd ved sp¿rsml om fare forgiftning prematurforeningen.no Ð en foreldredrevet forening for foreldre med for tidligf¿dte barn libero.no Ð f¿lg svangerskap og barseltid med Liberoklubben tvilling.no Ð en foreldreforening for alle med tvillinger liv-laga.no Ð Liv laga er en organisasjon som jobber for svangerskaps-, f¿dsels- og barselsomsorg tena.no Ð gode rd for gravide og deg som har f¿dt lkb.no Ð Landsforeningen for kvinner med bekkenl¿sning lommelegen.no Ð f svar p sp¿rsml online lub.no Landsforeningen for uventet barned¿d matportalen.no Ð gode rd for gravide farogbarn.no fhi.no Ð for et friskere folk Informasjon fra folkehelseinstituttet ßaskeposten.org Ð informasjon om ßaskemating tryggtraÞkk.no Ð informasjon om sikring av barn i bil * Skan inn koden med din smarttelefon. Har du ikke app for kodeleser Þnner du den i App Store eller i Market for android. naaf.no Ð Norges astma -og allergi forbund nav.no Ð her Þnnes alt om rettigheter i forbindelse med svangerskap og f¿dsel fodselifokus.no Ð organisasjon for svangerskap,f¿dsel og spedbarnstid 117 Vi har den riktige boken for deg ”Gravid igjen – graviditet, fødsel og den større familien” er en uunnværlig hånd- og oppslagsbok som gir dere svar på mange nye spørsmålene som dukker opp når dere venter barn igjen. ”Gravid for første gang” er en håndbok for dere som venter deres første barn. Dere kan følge kroppens forandringer og fosterets utvikling uke for uke, lese om ulike typer fødsler og få råd om hva dere kan gjøre hvis ammingen ikke fungerer helt. ”Gravid igjen” er en håndbok for barnefamilien som har en ny liten underveis. Boken inneholder bl.a. gode råd om hvordan dere takler søskensjalusi og om hverdagen med flere barn. Dere kan lese oppdatert informasjon om graviditet, fødsel og amming og friske opp kunnskapen deres fra sist gang. Boken er svanemerket, CO2-nøytral og FSC-merket. FSC er en sertifiseringsstandard for bærekraftig skogsdrift. Denne boken kan leses sammen med de e-postene du og barnet mottar i løpet av de første årene. Meld deg inn på libero.no Dere kan lese om hvordan barnet utvikler seg uke for uke, hva som skjer med mors kropp, hvordan dere får en god start på ammingen, og hvordan dere skaper rammer for gode søskenrelasjoner. Boken har plass til deres egne notater, slik at den kan bli deres personlige historiefortelling om et helt nytt familiemedlem.
