DN 800 kumtopp

Nyheter fra Basal
2007
Produktutvikling
Ens kumskjøt og ens rørskjøt
Mufferør
Type
Dimensjon Anmerkning
BASAL ig
150 - 400
Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med
innstøpt gummipakning (ig).
Falsrør
Type
Dimensjon
Anmerkning
BASAL ig
300 - 2000
Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt
med innstøpt gummipakning (ig).
BASAL
1200 - 3000 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt
med løs gummipakning.
Ny armeringsutforming
Enkel med bøyle
Oval armering
Kumskjøter
Type
Dimensjon
Anmerkning
BASAL
1000 - 3000 Spesifikasjon i.h.h.t. Basal. Falsskjøt
med glidepakning, type F118.
BASAL ig
1000 - 2000 Spesifikasjon i.h.h.t. Basal. Skjøt med
innstøpt gummipakning, (ig).
Nytt på hjemmesiden
Første halvår vil også boken ”Rør og kumsystemer av betong” bli lagt ut på
hjemmesiden i revidert utgave.
VARDAK
• Basal Produktkatalog 2006 er i sin helhet
innarbeidet i VARDAK
– Utvidede hjelpefunksjoner
– De mest sentrale produktene er tilgjengelig i 3D for
bedre produkt-forståelse hos yngre og uerfarent
personell
– Linker mellom VARDAK og Basal Produktkatalog
– Egne råd og tips-sider vil bli utviklet
VARDAK
Energitap i avløpsnett
Energitap i avløpsnett
Aktuelle problemstillinger
• Ledninger
– Har plast lavere ruhet enn betong?
– Hvordan påvirkes ruheten i røret av faktorer som
•
•
•
•
•
Kloakkhud
Forskjøvne skjøter
Svanker
Røtter
Avleiringer
• Kummer
– Hva er optimal hydraulisk utforming?
Energitap i avløpsnett
Foreslåtte verdier
– Bedre gjengivelse av virkeligheten
– Verdier som er høye nok til å være sikker på at
ledninger er ”riktig” dimensjonert og vil fungere godt
Energitap i avløpsnett
Dårlig hydraulisk utforming
• Eksempler fra Trondheim
Energitap i avløpsnett
Matematisk 3D-modell (SINTEF)
• Konisk kobling
– A) Uten konisk kobling (blå strek)
– B) Konisk kobling bare på utløp (grønn strek)
– C) Konisk kobling på inn- og utløp (rød strek)
Energitap i avløpsnett
Matematisk 3D-modell (SINTEF)
• X/Y – kum
•
•
- X – kum: 90 graders innløp
- Y – kum: 45 graders innløp
Energitap i avløpsnett
Fysisk modellforsøk
• Flatbunnet betongkum
med spesialformet
bunnseksjon
– 45 graders og 90 graders
sideinnløp i tillegg til hovedløp
– Undersøkte effekt av
• X- og Y-kum
• Møtende strømmer
• Rennehøyde
Energitap i avløpsnett
Fysisk modellforsøk
Resultater – forts.
Energitap i avløpsnett
Oppsummering
• Forslag til ruheter i ledninger
– Praktisk forekommende ruheter er høyere
enn for nye rør
– Forslag til ruhetsverdier for betong og plast
• Undersøkt hvilke forhold som
påvirker hydraulikk i kummer
– Koniske inn-/utløp
– Utforming av bunnseksjon –> rennedybde
– Møtende strømmer
VA-Miljøblad nr. 14 under
revisjon
Forslag til kb:
Flusch-kum
Vann fylles opp i kum og løfter flottør
Flottøren
åpner og
slipper inn
vann i
ventilsete
Ventilkule flyter opp og
kummen tømmes
Fordrøyning i store betongrør
•
•
•
•
Større urbanisering og økt
nedbør fører til flere og
større flommer
For å hindre økt vannføring
i ledningsnettet blir det mer
og mer vanlig at utbygger
pålegges å forsinke
nedbøren å nå ut på
ledningsnettet ved å bygge
fordrøyningsanlegg
Ved å benytte betongrør DN
1000 – 3000 kan
fordrøyningsanlegg bygges
på forholdsvis lite areal
Bruk av rør gir god adkomst
for slamsuging og annen
drift og vedlikehold.
Bruk av betongrør som
fordrøyningsmagasin
Utløpskum med
regulator
Tilløp
Adkomster
Overløp til terreng
Partikulært materiale
som tilføres
rørmagasinet, for
eksempel ved
mangelfull tømming av
sandfang, vil bli avsatt i
magasinet og kan
seinere fjernes.
Rørmagasin
I infiltrasjons- og
steinmagasiner vil
partikulært materiale
føre til gjentetting og de
settes da permanent ut
av drift.
Eksempel på rørmagasin
Øvrevoll galoppbane
Betongrør og kummer til
fordrøyningsanlegg
• Rør
– Det brukes fortrinnsvis falsrør type Basal ig
• Bend
– Blir normalt spesialprodusert i store
dimensjoner. Ofte vil retningsavvik
anordnes i kum
• Kummer
– Standard elementer/bunnseksjon kan
benyttes for tilkopling til rørdimensjon
DN < 1600.
– Bunnseksjon kan utføres med sandfang
og/eller med retningsforandring og med
adkomst for inspeksjon
•
Endesteng på rørmagasin
– Det benyttes fortrinnsvis kortrør med
innstøpt plugg
Infiltrasjonssandfang
Helt ny patentert teknologi for
slamavskiller
• I Basal slamavskiller type
Baga blir vannstrømmen
fordelt over et stort areal
gjennom vannfordelingsskiven og vannhastigheten
blir redusert til et minimum
• I Basal slamavskiller blir
ikke allerede sedimentert
slam revet opp ved store
vannstrømmer og høy
vannhastighet
Ny oljeutskiller
• Tilfredsstiller NS-EN 858 klasse 1: <5 mg/l
Optikum DN 650 og 1000
Kumbunn i PP materiale med
sklisikker bunn
Heft mellom plast og betong
Bunnseksjonen er
sandstrødd for å sikre
heft mellom plast og
betong
Innmuringskrage
for økt heft ved
muffe
Renneløpsvarianter DN 650 og 1000
Optimal minikum leveres med løp som vist i DN 110, 160 og 200.
I DN 200 er vinkelen 75 grader. DN 250 og 315 leveres kun som rettløp.
Optikum DN 1000 leveres i tillegg med X-løp og tilpasset rørdimensjon 110, 160,
200, 250 og 315
Andre dimensjoner og løp-varianter kan leveres på bestilling
Avvinkling i muffe
Stabil ved omfylling og
komprimering
Stor stabil anleggsflate
mellom elementene
sikrer stabilitet ved
omfylling og
komprimering
Oppgravde masser kan
gjenbrukes
I praksis kan man spare 1 pukk-lass per kum!!!!
Fordeler ved drift
• Ingen skader ved gjentatt
spyling
• Optimale hydrauliske
egenskaper
• Standard gategods kan
benyttes
• Tyngde som nær eliminerer
oppdriftsfaren
Uttalelser av Steinar Nilo og Svein Tollefsen
Oslo Kummene VAV
• Alle minikummer skal ha en tilnærmet rett åpen renne
på 400 mm for å sikre tilfredsstillende adkomst for
spyling, slamsuging og TV-kjøring
• I overgang mellom vertikal kumvegg av plast og rør har
det blitt stor slitasje og materialbrudd ved gjentatt bruk
av spyleslange.
• Erfaringer fra spylekurs i regi av NORVAR er at små
minikummer (DN300-400) er meget upopulære blant
drifts- og spylepersonell.
Innstøpingsmuffe
DN 110 - 400
Flexibend
Tilknytning/sadelgren
• Vribar muffe (0-13 grader)
reduserer behovet for antall
rørdeler og bend.
• Vesentlig bedre hydraulisk
vannføring ved å vri tilkoplingen
13 grader
• Kan tilkoples på frilagt hovedrør
uten å undergrave hovedrør.
Dette sikrer hovedrør mot
svanker eller bjelkebrudd etter
gjenfylling
Flexibend
Tilknytning/sadelgren
Dimensjoner som vil bli lagerført i Norge:
Hovedrør (DN)
Tilknytning (DN)
Hovedrør (DN)
Tilknytning (DN)
300
160
400
200*
400
160
500-600
200*
500-600
160
800-1000
200*
800-1000
160
*Leveres ikke med vribar muffe
Flexibend
Innstøpingsmuffe
•
•
•
•
Muffe er sandstrødd for å sikre heft mellom betong og plast
Muffen har svellebånd som gir dokumentert tetthet mellom betong
og plast (NB! Det vil lekke noen timer før svellebåndet har oppnådd
full effekt)
Muffen kan avvinkles 13 grader i alle retninger
Muffen leveres i DN160 og 200
Flexibend
Dobbeltmuffe
Dobbeltmuffen er vribar
0-13 grader (Kun den
ene av muffene.)
Leveres i DN160 og 200
Flexibend
Kortrør
Kortrør kan avvinkles
0 – 13 grader
Kortrør leveres i DN
160 og 200.
Vannkonsoll
DN
Lastkrav
PN 16
100
39 kN
150
81 kN
200
139 kN
250
210 kN
300
300 kN
400
515 kN
Sikring av sideområder til veg
• Basal har dialog på gang med Vegdirektoratet mht
utforming av sikringstiltak på følgende produkter:
– Stikkrenner
– Vingemurer
– Forstøtningsskjold
Kumtopp
Mål og lysåpning kumtopp
• DN650 kumtopp
– Betong DN 650
– Rammeskjørt:
• 630?
• 633?
• 638?
• NS 1990: 633+/-5
• DN 800 kumtopp
– Betong DN 800/900?
– Rammeskjørt:
• 776-789 utv
• 733-747 lysåpning
• HMS-krav: minimum
800 lysåpning?
Himmelbrøleren
Punktbelastning mot
betongrør
•
Særlig stikkrenner kan være utsatt for
punktdeformasjon fra stein som
presses mot rørvegg
•
Luftgjennomgang i stikkrenner
(skorsteinseffekt) vil kunne gi en
betydelig frostsone rundt rennen
•
Er omkringliggende masser telefarlige
og samtidig inneholder stein, vil stein
under fundament over tid bevege seg
mot røret (ref: bondens jorde
Granittsteinen på bildet ble knust ved 14 tonns belastning. Da røret senere ble
belastet med en stålsylinder (ø30mm) oppsto brudd i betongrøret ved 24 tonn.
Godstykkelse og
punktdeformasjon DV-rør