Kapitalismens høyborg. Del II. s.159-347

159
for
nye positive referanser til Henry !{allace som talsmann
de amerikanske ki.itikerne av sitt eget lands offísielle
utenrikspotitikk.
r7
4)
at
Nå har vi imidlertid sett - tidligere i framstillj-ngen de
denne form for nyansering og positiv tilknytning tiI
poliformentlig mer liberale og radikale krefter i amerikansk
tikk, slett ikke representerte noe nytt eller'bemerkelsesverå
dig. Og vi har sett at den såvÍsst hetler ikke behØvde
innebæreenaksepteringavoffisiellamerikanskpolitíkk.
Hustad misforstår derfor når han skriver om Arbeiderbladet:
om Truman-administrasjonens
"Det virker alt så somikke
har vært tíl hinder for at
Itiff
utenriksPol
nye
til Amerika i sin
en prinsiPielt posidt" holdning
(e1lel-TGtabátá¡fert
bli
t har kunnet r
allminneli
T.D. s lansering " .'u" 175)
a9e i-ãtt"t
rt?
på
Det var heller ikke stik at ArbeÍderbladet - våren
bare var en
noen måte kom tit å bli alene om det som altså
i amerihelt tradisjonell "nyanseríng" av d'e ulike krefter
kansk politikkL947
ga således
Samtliqe av de seks partÍavisene í vårt utvalg
I{aIIace;
stad.ig beskjed om sin positive holdàing til Henry
her'
Sarpsborg Arbeiderblad var altså ikke noe unntak
naturríg
Det var nok frere grunner til at man Ígjen fant det
det
å knytte særlig an til Wallace' FØrst og fremst var
hadde gått
selvsagt den at wallace selv ganske umíddelbart
offentlig ut med en voldsom kritikk av Truman-doktrinen'
L7
4.
L75.
2L"apx LL _47
Særlig poengtert av Sanness i Arbeiderbladet
tnVùallace'o
26"mars' aL
Hustad s. 24. Sanness skrev riktignok i Arbeiderbladet
amerikansk
mot
""" i motvilje
det ville være en stor feil dersom en
og ameriAmerika
mot
kapítalisme lot (seg) lede inn í et fiendsskap
framholdt
viktig
kanerne i sin alminnelighet"' Det var stadig i det amerikanske samsaitlcand med de krefter
sanness: ". " . å
var likevel selvsagt
";k;
funnet" som sto en selv nærmest' flans poeng
krefter i
progressive
de
overfor
heller ìkke at en vi-a velviljen
amerikanerne
positive t1l
usA nå uten videre skulre stille seg
alminnelighet"
sin
og amerikansk politikk "i
160
Og kritikken var i
DNA-pressens egen.
sitt innhold langt på vei ídentísk
med
Ia ub på en
Dernest kom at Wallace i midten av apríl 1947
med besØk i
omfattende rundreise i Europa - blant annet
oppmerksomo"tol?6) _ hvor han nettopp ble viet særlig stor
het på grunn av sine vedvarende angrep på Truman-doktrinen
og hovedkursen i amerikansk utenrikspolitikk'
presseopp-
Vi skal ikke her gå i det'alj omkring alle disse
slagene.Denredaksjonelleutenrikskom¡nentariBergensArbeideruttrykk for de
b1ad. ga et karakteristisk og konsentrert
stemninger partÍpressen reflekterte:
fra sin stilling hjemme
"Henry Ï¡Iallace ble avsatt hans
innstilling falt for
i Amerika på grunn "t-ái
;
lå:f, " " t z z )
il
15.
i;îJ:'
"þå1i:"'*mi:
;"f
"'::ä:"""i:
var med andre
Grunnlaget for den nye ptoff-fface-kampanjen
ordprinsipieltdensam¡nesomethalvårtidligere:lrlallace
budskap'
forkynte det forsonlige internasjonale samarbeidets
for RooseveltOg han var den mest framtredende representant
tradisjonen i amerikansk polítikk"178)
L77 .
til
Dette oslo-besØket skal vi komme tilbake
Bergens Arbeiderblad 15'april -47" "Idaq"
178.
Noen
L76.
i kapit lets neste del.
ce-oPPslagene
ler På d
il TrYkia og
Ilace er
" vår nåværen
ien mot
exramholder
for en
sa Henry Wallace
"verd'ensparti"
I gjerne
plan' og ikke
Deal
r""
ãtt
trenger
l4"april
misjon"'
Amerikas
o*
en verden splittet i to verdener" Vrlallaã"
Avrustning og
21"april "Elenry Wallace legger fram et verdensprogram"
hevn-ing av levestandarden for alle
mot Trumans Hellas-politikk' flenry
kraftverker og mat enn med tanks og
Ilegna amerikaneren som sannhetsvitn
doktrinen 14.april: "Den tidligere sammenheng mellom president
btitt spurt om han tror det er noen
gjerdende'
ãe caulre" "v. forsØk på ä g1Øre seg
Trumans rale og ;";;;i
som
"halvfascist"
omtalt
(De Gaulle b1e i partipressen pa á";;t tiden
sRH) '
forts.
f
blad:
nytt s
rorruter
2L.apx
i oslo
-161utenriksDet bildet av partÍfo1ks holdnínger til amerikansk
politikk som ví til nå har tegnet i dette avsnittet ' bØr
imid'Iertid-avslutningsvis-utfyllesytter}igerenoe:
FordetfØrsLefordiled.end.eutenrikspolitikeresomArne
ordingogJohnSanness-paralleltmedkritikkenaVTruman'
doktrinen-utovervårenogforsonmerenLg4T'pånysignalii
serte en forsiktig optimj-sme med hensyn tiI utviklingen
å registrere
amerikansk utenrikspotitikk. Det de begge mente
kraftÍg
var at den indreamerikanske debatt som var blusset så
avdekket sLore
opp etter Trumans utspill 12'mars' igjen hadde
motsetning-erisynetpåutenrikspolitíkkenshovedgrunnlag.
DetsomsåinspirertedetovaratdebattenfaktiskhaddefØr|9
til å
tir at den amerikanske rêqiër:rngen var blitt presset
leggedetomstridteforslagetomstØttetilIIeIlaSogTyrkía
fall
fram for FN.L79\ Dette og andre forhold' ble - i alle
den ameriav disse to - såredes torket som uttrykk for at
kanskeutenrikspolit'ikkenkanskjeikkevarendeligfastlagt
likevel.Slikord.inghåpefulltframstiltesituasjonenkunne
i måned'ene framman således vente "bitter strid'" om linjen
over r80 )
Enslikformforoptimismerepresentertealtsåingenaksept
uttrykk
av den harde línje vis á vis Sovjet' men var heller
Som en av de
sammenhengt
Wallace har svart at det utvilsomt er en vet han hva han snakker om"
mest fr amtredende amerik anske Poli tikere
us utenriksadvar er mot USA
Arbeider-Avi sa 14.mars "Henry Vüallace itiske
kurs kan fØre LLL
poLitikk". 12 "apr il: "uSA!s utenriksPol a*¿ Henry
Wallace. "
verdenskatas trofe" Meget alvorlig tale
er at den kan
skeheten
menne
L2. apr il: "DeL verste som kan hende
t muli g å leve i fred i en verden
splittes i to stridende Parter' Full WaLlace
i oslo".
med ulike Økonomisk-e sYstemer, sier
humØret i behold" En
har
Wallace
"HenrY
19.aPril
Arbeide rbladet
il: "Hvis Roosevelt
sjarmerende kar som går rakt På sak" " 2L"apr laces mØte med OsloWaI
ved
hadde levd i dag, En estående kontakt
av John Sanness: "ilALLAcE'
arbeidernet' , o9 samme dag en nY artikkel
Jeg velger å avstå fra
utdYPes"
og
Eksempellisten kunne forfleres
illustrasjon'
det. Vårt Poeng er forhåPentligrvis gitt
r79
"
180
"
tils trekkelig
allerede 3l'mars '47 "Truman
Sanness i ArbeiderbLadeÈ første gang
og FNtt
irn-^-¡ r-- har
Lrar flere
f I êre ideaidea^Bergen Arbeiderblad' Intervju lB"april -47' "Amerikaartj'kler av
tilsvarende
lister enn eri vanligvis rekner medi For
"Írum¿¡ns doktrine - Marshalls
sanness i Arbeiderriadet f,eks " 27.maL -47
praksis" og 29.maL -47 "Ingen hvile for Truman"
-162for at begge så visse rnuligheter for at en uheldig utenrikspolitisklinjekunnebliendreti-enmerØnskeIígretning.
og
Nå kan det nok være flere girunner til at nettopp ording
situasanness var så snare tir denne type positiv tolkning av
sjonen i USA. Én ting var selvsagt at de så og si i "embeds
medfør" med nitid. konsentrasjon og oppmerksomhet fulgte den
art
amerikanske debatten. Et annet forhold er av mer politisk
og har â giþre med at de også ble stadig mer på vakt overfor
j-deelle innSovjetisk politikk- SIik kunne deres syn på det
hold i en ,,mykere.o amerikansk utenrikspolitikk nok avvike noe
i forhold til mindre Sovjet-kritiske partifelt"t'181)
Dettelederossovertiletsistepunkt.Detvarnemligstadig
slik at partisekretæren i síne vurderinger befant seg
langt fra partiflertalf"ii
meget
Lie reagerte trotig fra fØrste øyeblikk positivt pá
president rrumans tale r2.mars L947. og íføLge ham selv var
han den eneste redende DNA-politiker som gjorde dêt.182)
Haakon
181.
LB2
"
5 /5 -'7'7
Sterkt betont av John Sanness i samtale med forfatter
tale med forfatter 2/5 -77 '
å ilenne måten' "Trumandoktrinen
. Uèn ikke uten unntak. Det er da
er det egentlig som er så galt
e i hele FoLketeaterbYgnínqen
Haakon"'
som så positivt på Truman-dokti:inen - det var'n
var sikker på at har
han
at
Lie bekreitet deretter på min forespØrsel
ledende DNA-politi-ker-"
virkelig var den enestq som reagertã slik blant
meq samme dag - og som han hadde utI det notat sot hã-ãñrleverte
kommentert det sanme
arbeidet fØr min ankomst - har han dessutenpartiflertallet)
av
"
poenget" (T.D" "ble ikke nådig opptatt"
HaakonLiehevderselvatdethannoenmånedersenereskrev(iboken
uttrykk for
et "g-E'
om den amerikanske arbeiderbevegelse) var
denvurderinghanhaddegjortgjeldendeheltfraStarten.Heleden
at vÍ anser det for sannsammenheng vi kan vurderå-dette í, qjØt
dengang om den
synlig at Lie gir en korrekt ¡estrivåtse" Lie skrev
ikke å la
akter
"Amerj-ka
sovjetiske "ekspansjonen" oqt fortsatte:
ikke mer av
Storbritannia
Når
forsette'
denne ekspansjon.r, i Et"opa
uavhengighet'
og Tyrkias
Økonomiske grunner orker ã fot=t'"te Hel1as
såskalAmerikagjØredet.Deterdettesomfordenamerikanskearfrie folk som
beider er Trumanjáoktrinen: "USA akter å forsvare
kommer utenfran
disse
enten
motsetter seg forsØk på underkastelser
selv'
"
eller fra bevæpnede grupper i landet
SellaakonLie:,,ArbeiderbevegelseniDeForenteStater.osloL94T.
s"
143"
163
L946 var såLinjen fra det utvidete sentralstyrem@tet i november
utenriksledes ubrutt. Haakon Lie var så kritisk til sovjetisk
politikk - og mer generelt, til hele den kommunisti'ske bevegelsen-athanØnsketoganerkjenteen.'Sterk,'amerÍkansk
utenriksi:olitikk"MenfortsattvarhanssynspunkterutenstØtte
i sentrare partikretser [email protected]) Forel@pig var det bare
på den borgerlige h@yresiden i norsk politikk han kunne få
gjenkrang. rB4)
Utadvarhanimidlertid'ulojaI''overforpartietídenforstand
athanforel@igunnlotågioffentliguttrykkforsinoppfatning"
på en mer indirekte måte fikk han nok likevel antydet sin posisjon. på et tidspunkt da altså partipressen r'orØvrLg, L sterke
ordelag angrep amerikanernes utenrikspolítikk - oçJ fiendtlige
antikommunismenskrevHaakonLiesineartikleriArbeid'erbladet
Lies konkluom "Kommunistene og Sovjets utenrikspolitikk" '
er
sjon var heiler ikke snau; "Kommuni-stpartiene i alle land
í dag forvandlet til en politisk jesuittorden som har ttt "18;t
gave å tjene som redskap for den russiske utenrikspolitikkt'LeJt
Vi
La oss nå imidlertid forlate d'ette temaet for en stund'
stilte
skal i det fØlgende nemlig se litt på hvordan partifolk
i den
seg til de tosidige forbindelser mellom Norge og USA
perioden som hele dette kapitlet behandler'
altså fQLge llaakon Lie
l-83" Selv ikke Martin Tranmæl eller Finn Moe kunne
i Arbeiderbladets
som
sent
her" Tranmæl markerte sin Posisj on så på denne måten:
"I Sambandstert
leder 9.mai -4 7 " f{er skev han dYs
b landet med
kapitalisme'
uhemmede
og
statene trer den rendyrkecle
fram enn På tenge. ".
sterke impe rialistiske innslag mer marke rt
Moes lolkning AV
Og Arne Ordi-ng referer i sin dagbok ti1 Finn
og antistemningen i USA som stadig vekk skremmende "reaksjoner
30.mai -47).
(Dagboken
mai
av
russísk'0, faktisk så sent som i slutten
at han
vi husker fra debatten på det utvidete sentrarstyremØtet
L84
oql AftenMorgenbladet
føLqe
nettopp mente at Arbeidãrbladet skulle
innenrikspolitikk'
og
utenposten i skarpere kritikk av Sovjetisk
- bare avísene
I mars -47 var det fortsatt - som Hustad påviser
mer lÍberaLe
lengst mot høyre som støttet Truman-doktrinen' Den
Verdens Gang var skeptisk' Se Hustad s"22-24'
og Sovjets utenArbeiderbladet 14' og 15"april -47 "Kommunistene
185
rikspolitikk"
t64 -
D. Interessen for det norsk -ame rikanske
samkvem
på et
Iar¡mål
våre kilder er svært fattige på opprysninger
om
partiforks
tankerpåd,ettefeltet.Etsliktnegativtfunnpekernaturlig
nok ikke i retning av noen særlÍg entusiasme'
Det Økonomiske samkvem mellom Norge og USA ble nok fortsatt
unngå'
viet oppmerksomhet' men mest fordi det ikke var til å
amerÍVi har allerede omtalt ên viktig side av dette: Den
partifolk
kanske økonomiske og politiske utviklingen ble av
oppfattet som ytterst bekymringsverd'ig også for norsk Økonomi
og @konornisk Politikk.
Utoverd.ettereflekterteDNA-pressenfaktiskbareênstØrre
mellom
sak som d.irekte angikk de Økonomiske forbindelser
toland.Dennesakenvakteimidlertidbetydeliginteresseog
formål'
er - av flere grunner - svært velegnet for vårt
de
Dendreiclesegsomantydetikapitletsínnledning-om
detnorskelåneoppLaketpå50millionerdollaridenstatlige
som: Eximamerikanske Export-Import-banken' (Oftest benevnt
i hemmelig
banken. ) Dette lånet ble godkjent av Stortinget
186)
mØte 23.oktober L946
bortsett
var det i og for seq ikke noe oppsiktsvekkende hadde
fra stØrrelsen - ved et slikt Iåneopptak' Regjeringen
senest i juli Le46 av et enstemmie stortíns :ltt ":":::uîg;T"""
i USA"
til å oppta et annet lån, på 10 millioner dollar'
Nå
186
Stortingsforhanillin gene f945 / 46 7b
50
187.
mil-I. u.s.$ s.
"opptakelse av kreditt
På
1879
om bemyndigelse
Stortingsforhandlin qene L945 / 46 7 a' "Innstílling
("')"
(".") tif å oppta kíeditt på fO millíoner US-dollars
Enstemmig vedtatt uten debatt'
s"1136'
16s
Når det likevel ble atskillig politisk strid' og engasjement
i titknytning til det som skjedde Í oktober, skyliltes det í
fØrste rekke at ameríkanerne d.enne gang hadde stíIt meget
bestemte betingelser: De varer som Norge for dette lånet kom
til å kjØpe i usAr skulle fraktes derfra med ameríkanske skip'
Av de avisene vi har undersØkt var Bergens Arbeiderblad den
eneste som tok opp saken allerede fØr Stortingsbehandlingen'
Dêt skjedde imidtertid fØrste gang på en litt spesiell måte
ved at den simpelthen oversatte og gjenga - in extenso - en
artikkel fra den amerikanske avisen "The Christian Science
Monitor,'. Under overskriften "Et drepende slag mot en heroisk
allíert'o gikk den amerikanske forfatteren her ut med en voldsom
kritikk av Eximbankens klausul på det norske dollarlånet.
Klausulen ble således betegnet som et slag rettet mot nettopp
,,.."den ínntektskilcl-e sorn skulle sikre Norge en framtidig ØkoI88)
nomisk velstand; handelsflåten" -
tok Bergens-avisen selv opp den saÍlme
tråden på lederplass. Her skrev redaktØren fØrst indignert
av det han kalte utenlandsk
en rekke betenkelige tilfeller
n'kapitalinvasjon" i- ltrorge og fortsatte dernest s1Ík:
Og noen dager senere
om
om at
"Vi minner også om den amerikanske beslutning
i Amerika
kreditter
amerikanske
for
kjøpes
alt som skal
utvilhar
Offensiven
skip.
pá'ämerikanske
fraktes
skal
AIIe
somt til hensitt a stabilisere þrivatkapitalismen.
for
båd'e
fare
en
ser
vi som i en slik stabilisering
vãrt land og for verden, må reise kamp mot den' Enten
vi nå er store eller små."189)
Til tross for disse ytterst kritiske signaler fra en av partíets
stØrste dagsaviser valgte DNA-potÍtikerne i stortinget likevel
i samlet tropp å stemme for låneopptaket - med klausul - noen
få dager senere.
Hvorfor gjorde de så det?
188.
r89
"
heroisk
Bergens Arbeiderblad I2 -okL.-46 "Et drepende slag mot en
den
amerikanske
mot
kritikk
kraftig
alliert,, Amerikansk avis retter
shippingpolitikk"
Bergens Arbeiderblad" Leder 17"okt.-46 "Utenlandsk kapitalinvasjon"
166
Svareterinteressantfordidetsåklartbelyseretformentlig - stadÍg stØrre dilemma for regjeringspartiets
politikere:
Finanskomiteens formann, Mons Lid, stilte
under Stortingsdebatten:
problemet slik
vis tale mellom det en
"... det er her på sett og
(:..)
På den ene side må en
vanlig kaller lo"o.tá"="
som-det viI ha'
skadevirkninger
vurdere de eventuelle
å vurdere hvilke
"*_""godtarlånevilkårenemeddenklausuldisseinneholder. på den ã""ã" side må en sØke
vi-eå grunn av
hvis
land,
iølg¿t d.et vil ha for vårt
tit å begrense
nØdt
blir
valuta
mã.rief på utenlandsk
for
betydning
livsviktig
har
som
importen uo .r.iãt
produklands
gjenreisni-ngen og utbyggingen av vårt
sjonsliv. "190)
Behovet for å sikre nØdvendig import gjennom titstrekkelig
dollarvaluta ble altså satt opp mot det prinsipielt og Øko-
nomiskbetenkeligeved'denamerikanskeskipsfartsklausulen.
Dêt var åpenbart ikke noen lett avveining" Den norske handelsflåten ble jo av DNA-regjeringen prioritert som en av d'e
viktigste næringer for den økonomiske gjenreisningen' Lettere
ble dilemrnaet heller ikke ved at kommunj-stene o9 d'e borgerlige
godinngikk en utradisjonell ',oallianse" ved samlet å fraråde
kjenning av lånet" Premissene for den alliansen var nok noe
ulike' men konklusjonen altså likevel felles: Klausulen kunne
ikke aksepteres- Og i Lillegg til dette kom så at Rederforbundet' som en betydelig part i saken' selvsagt gikk sterkt
ut mot godkjenning av lånet'
TiI tross for dette presset vatgte altså regjeringen og
å godkjenne de amerikanske betingelser'
DNA|s stortingsflertall
Det skjedde imidlertid ikke uten at det knaket i de vanligvis
sterkeindresammenfØyninger.Ifinanskomiteenskjeddef.eks.
de
det ekstraordinære at DNA's I'K' Hognestad gikk sarnmen med
borgerlige og NKP. Ved den endelÍge votering í Stortinget
190.
Stortingsforhandlingene
L945/
46 1a'
s" 1869
L67
gjorde han likevel avbigt etter å ha foreslått en rnodifiserendetilf@yelsetilpartiflertalletsforslagtilvedtak.
åpen
TilfØyelsen om at kred'itten i det lengste måtte "holdes
av finansminíster
som en valutareserveu' ble straks imØtekommet
og
Brofoss. Dermed var Hognestads verste motvilje dempet
avtalen åpenbart noe lettere å "svelge" for de sterkeste
tvilerne"191)
Viskalikkehergåinnpåallesiderveddennesaken.Déter
ikke formålstjenlig i vår sammenheng'
Detsomerinteressantforosskanímidlertidgisperspektiv
utoverdentranqestetolkningavbegivenheten.Denillustrerte
at DNA som regjeringsbdådl'ttíË parti ut fra - formentlig akseptere en amerj-kansk
Økonomisk tvang fØ]r!e seg nØdt til å
politikk som de slett ikke satte pris på" To av statsrådenes
innleggiStortingsdebattenbard'aogsårfoêtgenerelt'tydelig
nå
preg av oppfatningen om en ulyklcsalig - slik situasjonen
var - norsk Økonomisk avhengighet av USA' Finansminister
låneopptaket
Erik Brofoss snakket så1edes - i sitt forsvar for
-resignertomUsA's".'"dorninerend'estillingsomdeteneste
virkelÍge leveransedyktige land i dag " '" 'L92l ForsyningsHan brukte
minister Oscar Torp gikk mest konkret til verks'
faktisk var
det meste av sitt innlegg til å påvise at USA
for gjenleverand ør av de !lsste importvarer av betydning
ikke annet enn å akseptere
reisningen. Norge
=t*ffiåinen
ry.
den amerikanske Politikken"
de samme
i partipressen fulgte man etter Stortingsvedtaket
Spor"LojaltgamansinytterstmotvilligestØttetildollargia en typisk
lånet. Ole Øisangs lederartikkel i Arbeider-Avisa
på
formulering" vi kunne rÍsikere stans i gjenreisningen
Og
19r
"
L92.
193
"
Slortingsforhandlingene
Samme sted s.1860
SaÍune sted s .L97T-L872
L945/ 46
7a' s'
1875-1879
ij
r
ì
1l
16B
grunn av mangel På varer:
hvis vi har d'ollars nok'
"... vi kan få fr a Amerika
betYdning at
Dette hensy net er av en så avgjØrende
å frigj@re
lYkkes
en får ta I ånet, selv om det iÈl<e
194)
det for den usmak elige klausul. "
kj ØLige, n@dtvungne holdning til det økonomlske samkvem
så markert,
me110m de to land sOm denne saken illustrerer
kantrolJ-gogsåsessomtypiskforpartifolksholdninger
gjennom hele den perioden som dette kapitlet omhander' Den formentlig - ktare politiske og @konomiske h@yred'reiningen i
USA' inviterte jo j-kke nettopp til entusiasme'
Den
Men
hvameðdedirektekontaktermellompartifolkogameri-
kanere?
Kildene tyder il<ke på noen stor aktívitet. Dét skyrdes neppe
atinteressenfordennetypekontakterblevesentlÍgsvekket.
snarere var det nok et uttrykk fon at andre sp@rsmål og oppgaver kom i forgrunnen for begge parter'
aktir,'itet vi så líkevel har kunnet registrere gjennom vårt
materiale,innebarÍkkenoeprinsipieltnyttiforholdtil
tidligere.
Den
Partisekretæren var stadig det viktigste bindeled.d" Hans
brevveksling med amerikanske politikere og faglige ledere
fortsatte således som føt'195)
viktigste kontaktene i USA var den forhenværende
arbeiderattachê; I{alter Galenson' Som vi allerede har sett i
en annen sammenheng gjorde han nå særl-ig nytte - gjennom
det meste av denne perioden - som "innsíktsfull" ínformant i
ArbeíderbladetoomdenpolitiskeogfagligesituasjoniUSA.
Oq en av de
L94-
195.
Arbeider-Avisa28.okL"-46''Dol1ar1ånet.,"Tilsvarendeisammeavis
13.nov..,50millioner_lånetfraUSA'',ogLArbeiderbladet16.nov.:
"Det amerikahske dollar-lån"
1946/47'
Framgår av DNA's mappe for Internasjonal Utvalg
169
vi har også såvidt berØtL Haakon Lies usA-besØk i februar l-947 '
Dette besØket kom i stand gjennom innbydelse fra de jØdiske
fagorganisasjoner som ønsket Líe personlig - ut fra "gammelt"
vennskap - som gjest ved en stor kongress på dette tÍdspunktet'
Lie fikk imidrertid tid til atskitrig utover det å være
kongressgjest.If.@IgeArbeiderbladethaddehansamtalermed'
ledende tirlitsmenn i både AFL og cro, foruten selvsagt også
meddetilsvarendejØdiskerepresentanter"overalthad'd'ehan
(var)
her konstatert at "... interessen for Norge fortsatt
levende". Dét hadde btant annet resultert i noe så håndfast
u0... 35 000 dollars til innkjøp av
som en AFL-bevilgning på
maskiner tir yrkesskoler i Norge"'196) Likevel er det nok
liten tvil om at de ameríkanske humanitære hjelpeaksjoner ikke
lengerhaddepålangtnærsammeomfangsomunderkrigenogi
den fØrste etterkrigsfasen.
Haakon
Laossheravslutningsvisselittpåendaensaksombelyser
Den er
Haakon Lies nØkkel-roIIe i denne kontaktvirksomheten'
særliginteressantfordidenogsåillustrerervissepolitiske
forhold som vi har berØrt flere ganger underveis tÍdligere i
kapít1et.
Det var nemlig Haakon Lie som ble kontaktet av staben til
Henrylr]allacefØrdentidligereamerikanskevisepresidenten
la ut på sin store Europa-tur i april L947 ' Lie etterkom
stabens anmodninqer og oslo Arbeiderparti ble gitt i oppdrag
å arrangere et stort åpent møte med Vlalltt'"I97)
DettemØtetbledaogså-fraWallacesogdeflesLepartifolks
synspunkt_enstorsuksegs.osloArbeidersamfunnsstoresal
]-96
L97
"
fra USA" . Selv sØxgeL
Arbeiderbladet 2I.febt.-47 "Ílaakon Lie hjem på
flere måter" DeIs
Lie for å avlegge rapport fra USA-oppholdet
(25.febr. og
gjorde han det ved dã to kronikker i Arbeiderbladet vegtelsen") o 09
arbeiderbe
l.mars -47 "Nytt mØte med den amerikanske
(Sen tralstyrets
dels ved orientering til partiets sentralstyre'
protokoll fox 24.febr' -47 .)
kopier av brevveksling
Mappe for Internasjonalt Utvalg inneholder
Ffaakon Lie' om saken'
og
mellom Wallace-sekretæren Louis Dolivet
-L10blant mange
var fullsatt og stemningen stor' Tilstede var
medlemmer av
andre - ifØIge Arbeiderbladets referat: " " '
sekretariatet
regjeringen, Arbeiderpartiets stortingsgruppe'
represenog forbundsstyrer, sentralstyret og Oslopartiets
sin
tlntsrap"-r98j slik markerte man med andre ord ígjen amerisympati for - og solfdaritet med - den opposisjonelle
kanske Politikeren.
DetvarimidlertidiallefatlênsentralD}IA-politikersom
Vi tenker
ikke lot seg begeistre av dette arrangementet'
altsåherpållaakonLiesomjoslettikkedelteamerikanernes
d'eÈte påtok han
utenrikspolitiske synspunkter' Til tross for
å være tolk for
seg oppdraget - som særlig engelskkyndig i denne
hlallace. Slik ser vi påltt fifbrdan partísekretæren
partiflertallet
perioden stadig måtte avfinne seg med at
gikk ham imot-199)
Ví skal nå avrunde kapitlet
gjennom en sanmenfatninq"
198
"
199.
med
et forsøk på å samle trådene
hadde levd i dag.
Arbeiderbladet 21"april -47' "Hvís Roosevelt
med OsIo -arbeidernet'Enestående kontakt ved Wallaces mØte
L78'
Se også referanser i note
2/5 -7'7' sterkt uttrykk for at
Haakon Lie ga i samtalen med meq'
her utfØrte' Denne oppdet var en lite fystletont "iobb" han
22"aprlL -47 '
lysningen bekreftås av Arne ordings dagbok
besØk'
Wallaces
om
Lie
med
samtalt
Ording hadde da nettopp
-L7L-
E. Sammen fatning: Sterk
idetk aoitalístÍske USA
mis nØve med de
politiske forhold
vi åpnet dette kapitlet rned en referanse til Martin TranmæIs
da
dystre prognoser for den politiske utvikling i USA' Vi så
hvordan Arbeiderbladets redaktØr - allerede tidlig i september
ustoppelig
L946 - tegnet et bilde i grelle farger av en noe nær
ganske USA'
n|yrebd.Lge som nå vitle skylle videre over det
SIik fulgte han helt logisk opp den skepsis og frykt overfor
gradvis
amerikansk etterkrigsporitikk som partiets hovedorgan
sterkere hadde reflektert helt fra hØsten 1945'
Det vi deretter rerativt systematisk og inngåend.e har kunnet
kartlegge, er hvordttt áël for de fleste partifolk - i tiden
fram tir sommeren Lg47 - forLonLe seg slik at TranmæIs forut-
sigelser slo til
i íllevarslende utstrekning'
Dette gjaldt for det fØrste spØrsmåIet om de grunnleggende
itikk. Her var
retningslinjer for amerikans k innenrik
partivarslene om en vedvarende h@yredreining mange - slik
pressen forsto og formídlet situasjonen'
EttvarselkomdadenpopulæreHenryllallace-isistedelav
septemberLg46-bletvungettilåforlateposLensomhand.els_
retminister i den amerikanske regjeringen' SeIv om Wallaces
retthaddeenutenrikspolitiskkontroverssomumiddelbarbakgrunn, ble begívenheten også tolket som del av drakampen i
uttrykk
amerikansk innenrikspolitikk. såredes var det et nytt
for en beklagelig svekking av den Roosevelt-inspirerte
å se i
venstrefl@yen i det demokratÍske partiet' man mente
hlallaces avgang.
Kort tid senere - i november 19 46 ' var det så særlig det
partíamerikanske kongressvalget som virket til å bekrefte
folkspessimistiskeinntrykkavutvíklingstendensen.Hermar-
L72
kert,e således en samstenmig partipresse - så langt vårt
utvalg strekker for slutninger - en sterk misnØYe med den
republikanske valgseieren. De konservative og reaksjonære
republikanerne hadde - ble det framholdt - skrítt for skritt
presset en svak og h@yreorientert president Truman til å fØre
en politikk nær deres egen allerede fØr valget. og etter valget
hadde de så - med majoritet i Kongressen for fØrste gang
siden Lg32 - fullfØrt verket ved å ha sikret seg fulI kontroll
over amerikansk politikk. På dette grunnlag var man naturlig-vis
også svært bekymret for de vÍdere utsikter for amerikansk
innenrikspolitikk- Det var i tiden som kom - hevdet man - all
grunn tiI å regne med helt fundamentale Økonomiske og sosialpolÍtiske tilbakeslag i forhold til det president Roosevelt så
m@ysommelig hadde byggeL ÚÞp i New Deal-perioden'
I det nærmeste halvår etter kongressvalget var det ganske
særlig to n,saker,' i amerikansk innenrikspolitikk som kom til
å bli viet oppmerksomhet i DNA-pressen'
gjaldt spØrsmåIet om den arnerikanske
fagbevegelsens stJ-lIing. Her kunne vi iaktta en interessant
utviklingblantpartifolk.Tidligpåhpsten1946ogderetter
i alte fall fran til nyåret Lg47, kom det nemlig til uttrykk
en tydelig mÍsnØye med det man forsto som mangelen' på radikal'
ideologisk og politisk hold'ning i amerikansk fagbevegelse"
Sliksåmanfaktiskogsåfagbevegelsensommedansvarligfor
hØyredreiningen i det politiske lj-v i USA' Gradvis ble inidlertid denne typen bebreidelser og irritasjon dempet igjen'
utover våren Lg47. Grunnen til det var det nye republikanske
kongressflertallets forberedende opplegg til en ny - og formentlig - reaksjonær arbeidstvistlov' I en situasjon hvor
overfor
dermed den samlede amerikanske fagbevegelse var stilt
d'ens grunn- det man oppfattet som - et alvorlig anslag mot
leggende rettigheter, var det nå så1edes overordnet å markere
sin fulle stØtte tíI kampen rnot lovforslaget'
Den ene
173
også den andre av disse hovedsakene ble av de fleste forstått
sometnaturligresultatavhØyreoffensiveniamerikansk
etterkrigspolitÍkk. Den dreíde seg om en stadig heftigere
ind.reamerikansk kampanje mot "kommunister". MØnsteret for
partifolksreakjonerpådettefeltetvarlikevelikkehelt
ensartet.
sentrale DNA-politikere som MartÍn Tranmæl og Haakon Lie 9a
tydelig beskjed - gjennom Arbeiderbladet - om at de i aIIe
fall anså kampanjen mot angivelig kommunistisk aktivitet
innen fagorganisasjonen CIO for legitim og nØdvendig'
samtidig framholdt de seg begge tause og passive til spørsmålet om presidentens o9 kongressflertallets engasjement
for gjennom lovrestrikifJUfiUt å demme opp for "kommunistisk
5¿s kolonne-virksomhet"
.
Et atskillig mindre antikommunistisk preget partiflertall
vurderte imidlertid hele den amerikanske kampanjen med stor
mistroogbekymring.Forpartifolkflestframstodethelesom
enbredtiscenesattantiliberalogantÍradikaloffensi.¡.
Slikrepresentanterfordenneoppfatningenmedvoldsomindignasjonframstj-Itesaken'vardetherdetmestreaksjonære
USAsomsåensjansetilåskremmetilsegetbrederepolitisk
politisk
massegrunnlag ved hjelp av primitive slagord og
"hets'j
fant vi - logisk f@lgeriktig Innen det samme partiflertall
heller ingen form for tilfredshet med utviklingen i ameríkansk
utenrikspolitikk.
ogsåhervardetWallace-sakensomalleredevedstartenav
Det
denne perioden måtte gi ny næring til misnØye og uro"
var jo WaIIace som fulgte opp tradisjonen fra Roosevelt ved
å tale det forsonlíge internasjonale sarnarbeidets budskap"
og-somdetbleforståttipartipressen-detvarnettopp
i amerien manifestasjon av styrken í den nye h@yretendensen
L74
kansk utenrikspolitíkk
at tr{allace måtte 9å'
DertÍlk9msåkongressvalgetsom-medTranmælsordytterligere vílle ". .. bety en styrkelse av amerikansk
nasjonalisme og imperialisme". Slik ville - Lf@ge partípressen - den internasjonale spenning bare tilta' Og
ganske særlig: usA's forhold. til stormaktene sovjet og storbritannj-a ville i en enda sterkere grad enn f@r, bli preget
av fiendtlighet og motvilje. I nær sammenheng med denne type
mistrovard.etatmanogsåsåskarptformulerteenfryktfor
at den amerikanske handelspolitikk skulle videreutvik'les som
et snevert nasjonalt instrument. Et instrument som - slik man
seg dette - ville bli brukt til å sabotere en
forestilte
,,p1an@konomisk,, linje Ègf üiåL internasjonale gjenreisningsarbeidet etter krigstidens ødeleggelser'
IhalvåretsomfulgtenærmestetterUsA-valgetvardetnok
ogsåenrekkenyeforholdogsakersomkunnesti¡nulerekritikken av amerikansk utenrikspolitikk' I vår sammenheng har
vi imidlertid funnet det rímelíg å legge hovedvekten på
DNA.politikernesreaksjonerpåTruman-doktrinen,somble
offentlig lanserL l2.mars L947 '
Dette hert sentrale amerikanske utenriksporitiske ínitiativet
ble nemlig - som Haakon Lie i ettertid har formulert det "ikke nådíg opptatt" av partifolk flest. Med Truman-doktrinen
var-slikmanumiddelbartsådet-althvamanlengehadde
fryktetogadvartmotalleredeskjedd:Detmestreaksjonære
og militariske USA hadde fått fullt gjennomslag for sine
krav.Dermedvj-lIeogsåUSAmedstØrrekraftenrtnoensinne
kunne fortsette en - formentlig - provoserende og imperialistisk maktPolitikk.
SlikvardetaltsåstadigUsAsombletillagthovedansvaret
forkonfliktopptrappingeniinternasjonalpolitikk.Tiltross
175
for at det nok samtidig fantes meníngsforskjeller i synet
påsovjetiskpolitikk,vard'ettydeligvisbredenighetomet
om
slikt hovedsynspunkt. Det dreide seg her forsåvidt bare
har kunnet
en ganske logisk d'el av hete det mØnster som vi
Iegge for den perioden som dette kapitlet har behandlet'
ogdeterenannenlikelogiskdelavhovedtrekkeneidette:
særlig an
Nemlig den at man våren L947 påny valgte å knytte
de lÍbetil Henry V{altace som framtredende representant for
rale og radikale amerikanske krítikerne av uSAr s offisielle
utenrikspolitikk.
Vi har imidlertid også her kunnet peke på enkelte avvikende
Iinjer i mØnsteret"
Det gjelder for det fØrste ledende utenrÍkspolitikere
ArneordingogJohnSanness.Alleredeífebruar/marsL947
med hensyn
skrev de således begge med en forsiktig optimisme
i ameritil mulighetene for en "mykere" og mer forsonlig kurs
negativt på
kansk utenrikspolitikk. SeIv om de så reagerte
lenge fØr de påny
Trumans utspill l2-mars, varte det ikke
ga signaler om en viss omtimisme'
som
ikke sympatí
Grunnlaget for denne optímismen var tydeligvis
ved
for den "hardeo' Iinje overfor Sovjet' Men de mente nitidkonsentrasjonomdenindreamerikanskedebatt-åpenbart
utenrikså registrere stor uenighet og usikkerhet om USA's
mer
politiske linje. SeIv om de to trolig representerte en
Sovjet-kritiskholdningennmangeandrepartifellerpådette
tidspunkt,vardetaltsålikevelikketaleomnoebetydelig
awikfrapartiflertalletsholdningertilamerikanskutenrikspoI itikk.
Etsliktawikstoderimotpartisekretærenfor.HaakonLie
had'de en
markerte således ved flere anledninger at han
amerivesentlj- g s1øt;:.:e forståelse for nettopp den "harde'o
176
kanskelinjeoverforSovjet.DenneholdningenvarnaturligvisnØyerelaterttilhansvoldsommeavtisovjetiske-ogmer
generelt'antikommunistiske-engasjementgjennomheleperioreporden. Flere forsØk på å påvirke den utenrikspolitiske
tasjeiArbeiderbladetmØtteímidlertidlitenforståelseínnen
partiflertallet.
partisekretæren fikk således klar beskjed om at hovedgrunnlaget
fast' Man
for eksisterende norsl< utenrikspolitikk skulle ligge
klimavar nok her futlt oppmerksomme på at den internasjonale
forverring virket til å stadig forsterke presset på brobyggingsslags
Iinjen' men signaliserte likevel markert uvilje mot et
blokkpolitisk valg mellom Sovjets Øsl og USArs Vest'
til nasjonal norsk uavhengighet preget
ogsåDNA-politikernesvurderingeravdettosidigenorsk-amerikanske samkvem. Bakgrunnen for denne vilje til uavhengighet
er enkel nok. Man var jo servsagt ikke særrig entusiastisk
oppfattet
stemt overfor et samarbeid som nå såvisst ikke ble
eller uproblematisk for Norge'
som risikofritt
En tilsvarende vilje
særlig var det her spØrsmålet om de Økonomiske forVi har í
bindelser mellom de to land, som påkatte bekymring'
side fortdette kapitlet således sett hvordan man på den ene
sattnæretalvorligfryktfordekonsekvenserSomenkonservanorsk
ti-v amerikansk Økonomisk-politísk linje kunne få for
har vi da også på den
økonomi og økonomisk polítikk" Samtidig
fant å
annen side registrert hvordan man i viktige saker
måtte akseptere at amerikanerne sågar stilte - formentlig
megethardebetingelserforsineØkonomiskeforbind.elsermed'
langt
Norge" Slik var det regjeringsbærende partiet Iikevel
*
forsvar
på vei - som man oppfattet situasjonen tvunget til
foretydmykendeØkonomisksamkvemmedgiganteniinternasjonal
Ganske
Økonomi.
Dét forholdet gir en interessant ínnfallsvinkel
den vi skal ta for oss i neste kapíttel'
til
den perio-
L77
Kapittel
VED ET VENDEPITNKT?
4
(JUNI L947 - JULI 1948)
q
A. En ramme
problemstill inqer -
og
innfallsvinkler
I den rikholdige forskningslittaturen om internasjonal
politikk etter annen verdenskrig, er en påfallende stor
interesse konsentrert oÍt den forholdsvis korte perioden som
dette kapitlet omhandler. Ârsakene til denne særlige interessen må nok i fØrste rekke knyttes til de raske og avgj@rende endringer som da fant sted" I løpet av en - i historisk perspektiv - utrolig kort tid var således mØnsteret
for den kalde krigen lagt. ForsØkene på samarbeid mellom d'e
to verdensmakter - usA og sovjet - brØL'ilefinitivt sammen, o9
ble avlØst av en åpen og uforsonlig blokkpolitisk rivalisering mellom ØsL og Vest.
internasjonale utviklingen kom på en helt avgj@rende
måte også til å påvirke tenkningen om - 09 grunnlaget for norsk utenrikspolitikk. Brobyggingslinjen var på rask vej'
tilåblÍgittopp,ogerstattetavenharddrakampomutformingen av en ny utenrikspolitisk linje. Den utenrikspolitiske drakamp og reorientering som her foregikk var selvsagt
noe mer enn et internt anliggende for regjeringspartiet"
Forskningen som til nå foreligget om dette' reflekterer
imidlertid klart at striden var hardere og meningsforskjellene
stØrre innen DNA, enn tilsvarende forhold innen de borgerlige
partier på den ene-, og NKP på den annen side av regjeringspartiet.
Denne
r78 sIík gir litteraturen her også et nyttig utgangspunkt når
vi nå skal bevege oss inn i denne periodens særlig konplisertespennÍngsfelt.FordetfØrstefordid.engjØrd'etlettere
for oss å kunne begrense og forenkle vår egen framstilling'
ogdernestfordidenganskeumiddelbartvisertÍldemest
interessante problemstiltinger for kapitlet'
her
tidligere forskningens hovedsl'nspunkter på vårt tema
kan sammenfattes ganske kort;
Den
1)BlantatskilligesentraleDNA-politikerefØrtedenamerikanske Marshall-planenn for Økonomisk hjelp til vest-Europeisk
gjenreisning,tilenmarkertforandringihotdningentilUSA.
Knut Eriksen formuler"t bËþËätningen på denne måten:
f ØrLe MarshaIl-hj eIPen
sit iv holdn
re11
overfor
negativ
unkttaken
standP
klarere
Sõ@unionen, og til en
for vestmaktene i internasjonale strids spØrsmå1 " "1)
"Rent utenriksPolitisk
utvilsomt ti I en mer
a
til USA og en L
DetanfØresfleregrunnertildennenyeUsA-jelvilje-4.Dels
erdetaltsåØktskepsisoverforsovjetiskpolitíkk,ogdels
etsammenfallav-formentlig-sterkenorskeØkonomiske
den ameriog politiske interesser knyttet til oppslutníng om
faktorer
kanske pltn.rr.2) Vurdert under ett er det altså bare
knyttettilamerikanskutenrikspolitikk,denqenerelleinter.
nasjonale utvikling og overveielser omkring norsk utenrikspolitikk'Somansesåhahattbetydningforholdningsendringen
vis á vis USA"
beholdt
2i Regjeringspartíets utenrikspolitisk opposisjonelle
i hovedsak sin tidrigere hordning overfor usA og amerikansk
politikk.VikanogsåherlaKnutEriksengiformulerÍngt3.I
1
2
og Nato s.27
omkring dettet
Se f.eks. Knut Eriksens oppsummering av forskningen
i Vekst og Velstand s ' LBB-L92
DNA
L79 -
oppfatningen:
svakere utover
"Kritikken mot USA ble ríktígnok
DNA vurderte
innen
gruppering
denne
men
ft48,
iikke den ene stormakt som vesentlig bedre enn
den annen. "3)
De forhold som anses å ha hatt betydning for d.enne vedvarende
- men riktignok noe svekkede - motv ilien overfor USA knYttes
Iikevel til det sanme sett av faktorer som anfØrt under
punkt
1.
for
Er så det bildet som her presenteres titfredsstillende
vårt formåI? Ble de indre meningsforskjeller i synet på
amerikansk politikk så markerte som en her kan få inntrykk
av? Og var det ikke flere faktorer - enn d'e vi har referert
ovenfor - som var av vesentlíg bety'ilning i sammenhengen?
ViskalgradvissØkeågiSVarpådissespØrsmåIene.Gjennom
svarene vil det da ogrså framgå at vi mener at det bildet
forelØpig er tegnet b@r nyanseres og utfylles ytterligere
som
noe"
For det fØrste víl vi gjlre det ved å viderefØre vår kartIegging av Partifolks holdninge r til - og tolkning av - de
indre po litiske forhold i USA" Her må vi- hele veÍen basere
ikke
oss på eget arbeid med kildene' ettersom temaet overhodet
gå inn
er berØrt i tidligere litteratur" Vi kommer da til å
på tre sentrale felter: Det ene gjelder spØrsmålet om den
nye amerikanske arbeidstvistloven og de ameríkanske fagorganisasjonenes stilling. Det andre gjelder - det for partifolk
minstlikeengasjerende-spØrsmåletomamerikanskØkonomisk
politikk. Og det tredje knytter segr mer generelt til partifolks vurderinger av forholdet mellom de ulike politiske
krefter og strømninger som etterhvert Ia opp sine strateqier
fØr neste valg til presidentembedet og nasjonalforsamlíng'
3"
DNA
og Nato s.259
r80 vÍI vi så ta opp de spØrsmål som
knytte r seg til DNA-politikernes holdninger tiI amerikansk
forutenri ksoolítikk, og til de Økonomiske og politiske
er det
bind.elser mellom Norse oq USA- I d'et alt vesentlige
innfallsher nettopp vurderingene av Marshallplanen som bIÍr
om Marshallvinkel. Primært er dét selvsagt fordi spØrsmålet
utslagsplanen kom til å bri omfattet med en så vetdig og
givendeinteresseisamtíden.ogdelserdetnaturligvísoqså
til'
slik at det sær1ig er her vi direkte kan knytte an4)
foretigger'
og få nytte av - den litteraturen som
I kapi tlets
and.re hoveddel
kildedet framgår av oppgavens: hovedinnledning - og av
'også for dette kapitlet et ganske
oversikten bakerst - har vi
om at den
fyldÍg kildegrunnlag. La oss her derfor bare minne
er eneste
vesentligste þegrensning ligger i at Arbeiderbladet
L947 '
aviskilde for perioden fra 1'oktober til 3I'desember
over' êr
For de Øvr|ge I0 måneder som kapitlet også spenner
imidlertidsamtligeavdeseksutvalgteaviserbenyttet"
Som
B. For
t i
ôc
mot venstre
iqi
amer ikansk
ínnenriks
lirikk
en?
med Økende
Fra forrige kapitell husker vi hvordan partifolk
liv utover
bekymring fulgte utvj-klingen i USAr s indrepolitíske
gja1dt
i Lg46 og fØrste halvdel av året Lg47 ' Bekymringen
flereforhold.Deviktigsteavdissebteimidlertidallesatt
politisk
i sammenheng med. det man tolket som en generell
hadde qitt repuh@yredreining etter krigen' Denne drei-ningen
hovedlinjen
blikansk flertall i Kongressen' d'en hadde drevet
idetdemokratiskepartietbortfraRooseveltsradikalelinje
ogdenhad.def.ØLgeLLgresultertienillevarslendepolítisk
isoleringaVmerliberalekretseriamerikanskpolitikk.
4
ide
Vi skat senere mer konkret vise til denne litterturen
aktuelle sammenhenger "
r8t
.r de mest beklagelige konsekvenser av alt d.ette ble altså
ansett å være den amerikanske Kongressens behandling av forslaget til en ny - og formentlig: reaksjonær - arbeidst'¡istlov'
Ettersom det var på dette felteÈ det fØrst skjedde noe nytt
faller det naturlig å starte her.
Ér,
Ve dtaket om
pE9
si49!!
Taft Hartl ev-lgvee-=-9s-þe!Y$!egel-cY
-T=sÐel9 -9serre959!qe-ve!9
Det syntes i begynnelsen av juni Lg47 nemlig klart at Taft
Hartley-Ioven i lØpet av kort tid kom Lil å blj- endelig vedtatt i Kongressen. All-e rapporter fra USA tydet således på at
republikanerne sanmen med el betydelig antall demokrater
ikke hadde latt seg affisere av den heftige motstand som lovforslaget hadde utlØst på m.ange hold'
situasjonen fikk Fri Fagbevegelse - som naturlig
nok var særlig engasjerÈ i saken - til å gi en resignert
og bittert anstrøken komrnentar:
Denne d.ystre
den ikke
"Fagorganisasjon {i IJSAi har trodd atDerfor
opplever
behØvde noen politisk organisasjon'
farligste
cg
alvorligste
det
den da i dag ãet at mens
fagorganisasjonen
mot
rettet
gang
er
anslag =o* .o"t
er fagorganisai emeii:<a behandles av Kongressen,i så
nasjonalforsjonen uten forsvarere og talsmenn
sarnlingen. "5)
Det var altså - ifØLqe LOrs hovedorgan - d'en amerikanske
fagbevegelsens gamle politíske svakhet og líkegyldighet som
straffet seg d1zrt. Presset på defensiven' uten selvstendig
politisk makt , vat den således i ferd med " "' å ty til
bØnnskriÍtmidler".6) Den siste og eneste mulige utveíen var
nå nemlig å få president Truman til å legge ned veto mot
5
6
Fri Fagbeveqelse nr.
Samme sted
7,
I97
4 "Dyre erfarj-nger"
L82
loven. Det var med andre ord til ham man nå måtte vende
7l
med ydmykende "b6nner" om stØtte'
seg
i Fri Fagbevegelse var naturlíg nok íkke særlíg
optimistísk stemt i så henseende heller' Innen DNA og LO
hadde man jo gjennom lengre tid betraktet den amerikanske
presidenten som en svak og viljelØs representant for hØyrefIØyen i det demokratiske partiet'
Kommentaren
Det var derfor med stor forbauselse man mottok de fØrste
gått ut
meldi-nger om at presidenten i siste omgang hadde
1ìkevel
med en voldsom kritikk av lovutkasteto og således
gitt fagorganísasjonene den stØtte de had'de bedt o*'8)
Samtidigvardetimidlertidogsåklartatkongressflertallet
var større enn d.e nØdvendige to-tredjederer og at president
Trumansveto-isamsvarmedamerikanskkonstitusjon-dermed
varutenrettskraft.23.juniLg4TvarTaftHartley-opplegget
derfor endelig godkjent og ved'tatt som ny ameríkansk arbeidstvistlov"
DNA- og Lo-pressens reaksjoner på
det
som
her skjedde fulgte
flere spor:
Først og fremst var man naturligvis oppr@rt over at loven
var presset igjennom. Partiavisenes oppslag i slutten av
juni fulgte saflrme skarpt kritiske linje som tídligere på
gitt en rekke benevnelser
våren. Loven bre såredes stadig
g)
"tokthusloveneu' og "slaveloven
av typen: "kneblingsloven" r
7
I
9
Fri Fagbevegelse m- 7, L947
,,president rruman t.. " i ¡om¡arderes om dagen med brever og telegrammer fra enkeltpersoner og organisasjoner" ""
nedla
Først ute var Arbeider-Avisa i et stort fØrstesideoppslag: "Truman
vetomotdennyearbeidslov.(...)LovenvilfremkalleflerestreÍker
oq ikke fætte, hevder presidenten"
nederlag i Senatet"
Bergens ArbeiderbLad 24"iuni -47 "Truman led
Iheblingsloven vedtatt"
-183-
i Amerik.".I0) O.t ',ril ikke i vår sammenheng være formåIstjenlig å gå í detalj omkring alt det som utover sonmeren
og hØsten ble skrevet her. Det vesentlige er at kritj-kken
vedvarteselvomnokoppslageneomlovenetterhvertblefærre
og andre saker i amerikansk innen- og utenrikspolitikk påkalte
sLØrre oppmerkso*het.
l1
)
tolkning av situasjonen
frasluttenavjuni]-g4TvarknyttettÍld'enamerikanske
presidentens oppsiktsvekkende bruk av vetoretten'
Det prinsipielt
nye ved partifolks
Arbeiderbladets utenriksredaktØr var den fØrste som offentlig
kommenterte betydningen av presidentens beslutning. og det
skjedde - betegnende nok * I en lang artíkkel allerede 24'juni'
gikk her nØye inn på omstendighetene omkring lovvedtaket'somhaniskarpeordelagselvsagtfordØmte.Hankonkluderte likevet På denne måten:
Sanness
"Trumansvetohard'enstØrstepolitiskebetydning'
oet belyr at det demokratiske þartiet nå har valgt
Sjansene
å støtiå seg på arbeiderne i iñdustristatene"
umulig
ikke
er
det
for et-ireaje- parti er sunket og
segi
äv ae 'oliberale" igjen viI forsone
at storp;;t;
Henry
omgang
siste
i
mea regjeringen - kanskje
Wallace selv."L2l
10
rl.
L2.
Nordlys 24.iunL -47 "Tukthuslovene tvj-nges igjennom"
25.juni "Slaveloven i Amerika"
faktisk den
Den eneste avisen som nå ikke skrev noe om loven var
mer
markerte
Avisen
Arbeiderblad'
meget USA-kritiske Sarpsborq
-vea
jamerikansk
uroen
til
vise
siadig å
indirekte sin misnøye
f'eks' denne overskriften:
arbeidsliv. Et syrlig oppslaq 24'iulí hadde
,,u.s"A. Ieder - ¡_ arùeiãskonflikter!" Av siLørlle artikler i de andre
i
avisene kan summarisk nevnes: ryrqfy.g 1l' juli "Tukthusloven
arbeidere".
sambandsstatene. Et aktstykke somÑøt"t mitlioner en artikkel med
på
kronikkplass
Fire av de undersØkte avisêne bragte
overskriften "Taft-Harttey-Ioven krenker presse og talefriheten"'
DissevarNordlys23.êüg.lBergensArbeiderblad2l.âUg.rArbeidernr" 9
Avisa 2"sept. og lste Mat 2L'au9' - Dessuten Fri Fagbevegelse
-47:"UsA's nye lov om arbeidstvisterJl
Arbeiderbladet 24.}uni L947
184
og sanness ble heller íkke den eneste som tilla Trumans veto
sÈor betydning. Bergens Arbeiderblad skrev í sin utenrikskommentar at presidentens standpunkt ville skaffe ham
,'... en enorm popularitet" i arbeiderbefolkrrirrg"t.13) KontakL
var mer forsiktig i sitt resonnement:
I Fri Fagbevegelse tok v[alter Galenson utpå hØsten langt
sterkere i:
kraftige veto mot Taft-Hartley-Ioven
vil gjØre det umufig for fagbevegelsen å-nekte Min
nam ðÉøtte i 1949."Í5) (Ved presidentvalget.
o'Trumans
anmerkn.
SRH)
utik betoninq trakk altså alle disse kommentarene "
og tendensen i en rekke av avisenes telegramoppslag - í samme
Med noe
retningr:
samtidig med vedtaket om den "reaksjonære" arbeidstvistloven
var det - paradoksalL nok - skjedd noe uventet nytt ved at
president Truman hadde signalisert vilje til å komme fagorganisasjonene og de liberal-radíkale politiske kretser' mer i
mØteenntidligere.Kanskjevardetsåledesspirenetilet
politisk stemningsskifte i USA som man her kunne registrere
sonmeren L947? Hadde kampen mot Taft Hartley-Ioven likevel
ikke vært helt forgjeves?
13"
L4"
15.
Bergens Arbeíderblad 25"juni -47: "Kampen mot den amerikanske
fagorganisas j on"
Kontakt nr. 4, jwLí L947, s-7'9
Fri Fagbevegelser nrl LLu -4l "Amerikansk a-rbeiderbevegelse"
185
-
UtoverfrahØstenlg4TkomnokDNA-pressentilåkonsentrere
det vesentlige av oppmerksomheten om andre sider ved forholdeneiUSA'enndetsomgjaldtdeumiddelbarevirknínger
av strÍden omkring Taft Hartley-Ioven'
på et annet La oss ríkever fØr vL forrater temaet, se litt
og betydningsfullt - uttrykk for vurderinger her'
HØsten1947futlfØrtenemlígpartisekretærensittmanustil
tittel:
en bok om amerikansk arbei-derbevegelse' Boken - med
ble så i annen
"Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater" halvdel av janua r L948 gÍtt ut på partiets fotltg'16)
ytterligere
Her kunne Haakon Lie gi en situasjonsanalyse som
pekteiretningaVoptimisme"lfølgehamhaddeTaftHartleysom
Ioven virket som intet mindre enn " " ' et skremmeskudd
fikk serv søvnige fagforeningsledere til å hoppe i stolen"-17)
og påEåenDét hadde igj en fØrL til en vesentlig økt aktivitet
også
het. som ringer i vannet hadde denne aktiviteten samtidíg
nærmere samskapt det vesentlige av grunnlaget for et stadig
Trumanarbeid mellom fagorganisajonene på d'en ene siden oE
denne'
regjeringen og brede liberal-radikale kretser utenfor
pådenannenside.Slikvardetnå-framholdtpartisekrede tiberale og
tæren - skapt en ny politisk situasjon i USA:
tidligere
progressive krefter var faktisk i ferd med å snu den
så bedrØvelige stemningen'
Lies bok gÍr forsåvidt inntak til en rekke interessante
å ha Pekt
forhold" Vi skal for e1Øpiq líkevel bare nØye oss med
te den
på hvordan partisekretæren nå fulgte opp og viderefØr
som begiventendens til en ny USA-optimisme blant Partifolk'
allerede
hetene omkring den nye arbeidstvistloven hadde utlØst
Haakon
soÍrmeren L947 "
L6"
L7.
Lie "Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater" "
Sarì¡ne sted s' 139
ilaakon
os 1o 1948
-
186
hvor representativ var så den optimismen som her kom til
uttrykk? og hva med vurderingene av utviklingen på d.et felt
i amerikansk innenrikspolitikk som framfor noe annetn engasjerte DNA-politíkerne? Dette gjetder med andre ord fØrst
spØrsmålet om kursen i usA's indre Økonomiske politikk.
Irlen
5sr:jgs!eEits i amerikansk ókonomisk Politikk?
tra L946 og fØrsLe halvår i L947 kom her i alle
fall til å vedvare sommeren 09 tidlig på hØsten L947. Dette
kom til uttrykk på flere måter:
Mi snØyen
Under Stortingets behandlíng av nytt statsbudsjett' í
begynnelsen av juni, awiste f .eks" finansminister Brofoss
NKp's utfall mot norsk prispotitikk ved å vise til en annen
adressat for kritikken. Det uheld.ige høye, norske prisnivået
var nemlig stett ikke den norske regjeringens eneansvar.
Finansministerens egen oppfatning av hvem som nråtte bære
"Det er Amerika som behovedansvaret ble formulert slik:
stemmer vår prismessige skiebne" "18)
I begynnelsen av september bragte så fem av partÍavisene i
vårt utvalg, oppslag som - på noe ulike vis - konkretiserte
Disse oppslagene
konsekvensene av amerikansk prispolitikk.
tok imídlertirl utgangspunkt i en beregning som nettopp var
foretatt i finansdepartementet, Her var man nemlig kommet
til at den amerikanske prisstigníngen i l@pet av det siste
året, ". ". etter at priskontrollen der ble opphevd" måtte ha
kostet Norge i overkant av 5CI0 millioner kroner. Dette var
o'.. fordyringen
"
skjedd gjennom - som det het - den betydelige
av vår import fra USA''.19)
1B
Opplysningene oq sitatet fra Stortingsdebatten er her hentet fra
lste Mais referat, Referatet var trykt 4"juni -47 under overskriften:
"Stabiliseringenslinjen i faresonen, mener LØvlien" Amerika
prisene, hevder Brofoss"
i ArbeiderL9" Arbeiderbladet 5.sept,-47. Beregningen ble dessuten omtalt
Nordlys
Avisa 8.sept.: "Hva prisstigningen i USA koster Norge"'
5.sepl" -472 "Prisstigningen i USA har kostet oss 500 mill'kr"'.'" og
Berqens Arbeiderblad" Leder 30.sept. -47 "Importrestriksjoner"
sarfsborg Arbeiderblad" Leder 17.sept. -47 "MøTke utsikter"
bestemmer
I
187
og i tillegg til slíke fornyede markerj-nger av misnØye med
den liberalistiske amerikanske prispolitikken reflekterte
DNA-pressen fortsatt frykten for en ny depresjon i usA.
lste Mai, Arbeider-Avisa o9 Nord.lys gjorde det ved å trykke
en lang-, bekymret artikkel skrevet av LO-Økonomen' odd GØthe.
Hans oppfatning var qitt et kategorisk uttrykk allerede ved
valg av overskrift. Den stilte neinlig ikke sp@rsmål om
depresjonen ville komme, men heller et: "NE kommer krisen
i Amerik a?"20 ) (*in understr" sRH)
I Arbeiderbladet skrev en ikke fullt så pessímistisk
?'l I
Koht Norbye,zU og i tÍligr"iFjonal Politikk en av partiets
ynqre Økonomer, Eivind"iirichsen, om det samme problemeL.22l
vi skal ikke her gå grundiqere inn på hele den serie av
fagØkonomÍske ressonnement som ble presentert av de tre
Økonomene. Det de alle syntes enige om - på tross av visse
nyanseforskjeller - kan imidlertid angis ganske kort. Hovedpoenget var nemlig stadig at mangelen på plan og styring i
en hØykonjunktur-fase som amerikansk Økonomi nå var inne L,
ganske raskt kunne fØre til en alvorlig avsetníngskrise, med
ukontrollerbart prisfall og ny depresjon til tøtge'231
Det fØrste uttrykk for en viss svekkj-nq av mis n@yen med
amerikansk Økonomisk politikk kom paradoksalt nok fra det
ganske særlig USA-kritiske Sarpsborg Arbeiderblad. Allerede
16. juli bragte avisen som den eneste i vårt utvalg - et
telegram som viste til at den amerikanske regjerÍngen overveide en tilbakevendj-g til en noe mer restriktiv Økonomisk
lste Mai 12.sept.-47, Arbeideravisa 11.sept"-47 og Nordlys 16"sept.-47
2t" Arbeiderbladet f.eks. 23"aug.-47 "Pund og dollar" og 27.sept"-47:
Korn¡ skip og konjunkturer"
22"
Internasjonal politikk nr. 4 -4'7: "Konjunkturene i Amerika"
aa
GØthe tok sterkest i når det gjaldt å beskrive konsekvensene av den
forventede depresjonen. Han avsluttet f.eks. på denne måten: "Og
derfor lØr vi spå at liksom Amerika L L929 ble rammet av en voldsom
krise, så vil den liknende kjØpesvikt - fØr eller senere - rive bena
unna det amerikanske produksjons ogl arbej-dsliv" "
20"
r88
linje. Redaksjonens valg av overskrift tydet likevel ikke
tÍI presidenten ved sín
på noen vesentlig større tiIlit
negative formulering om hva det her dreide seg om: "En
og
bemerkelsesverdigt innrØmmelse av Truman' Restriksjoner
kontroll må til í den nåværende situasjon " .241
Dette fØrste tegnet på at partifolk mente å registrere
amerikanskkursjusteringkomimídlertidetterhverttilå
bli etterfulgt av nye og mer entusiastiske ytringer:
en
Her var det Arbeiderbraclet som fØri'e an. r oktober refererte
manriktígnokirelativtforsiktigevendingertilTrumans
av
nye signaler om antj--inflatoriske tiltak.¿5) Mot slutten
Han
november kom så rr.nmJl'lliäÉ "" vurdering På lederplass'
fanthergrunnlagforenoptimistiskkoplingmellomMarshallplanenogutsikteneforenendretlinjeiamerikanskØkonomÍsk
politikk. Tranmæl skre'rr således:
Sambandsstatene
"Den kamp som nå er tatt opp istØtteaksjon
for
en
om
og
mot infläsjonsfaren
prinsipielre
át ¿ã"- átøráte pratctiske som
;;;";;
"t
e
interess "" 261
lenger gikk avisen i et fØrsteside oppslag like fØr
årsskiftet 19 47 / 48. Dette ga utdrag f'ra en ny rapport om
utarbeidet av den amerÍkanske
USA¡ s Økonomiske stí1ling,
presidentens Økonomiske råd' Oppslagets overskrift var ikke
Og enda
srtau:
,,Bare sosialisme kan redde USA sier Trumans hjernetrust
K;;;-om plan@Lã""*i, rettferdigere fordeling av inn-
tekter og tormuãi,-i,i"¿re, utbyite'
jamning áv lØnningene ""271
24"
25"
26"
a'7
prisreduksjon' üt-
Sarpsborg Arbeiderblad 16 ' juli 47
inflasjon
Arbeiderbladet" FØrstesideoppslag 16'okt" -41 "8n lammende
over USAtt"
Arbeiderbladet" Leder 20'nov "-41''Îídssignal"
Arbeiderbladei 23 "ð'es "-47
r89
vi så tolke den raske og sterke revurderingen
som Arbeiderbladet her illustrerte så tydelig utover hØsten
Hvordan skal
L947?
En nærliggende forklaring er selvsagt de taktiske behov
for svekking av den langvarige usA-mÍsnØyen innen partiet'
på et tidspunkt hvor kampanjen for norsk tilslutnl"T-ttl'
Marshallplan-samarbeídet parallelt ble åpnet for fullt"'"
Denne forklari-ngsmåten er likevel neppe alene tilstrekkelig
for å forstå det som her skjedde. Det dreide seg nok såIed'es
rettere
om noe mer enn en rent taktisk betinget revurderíng for
å legitimere et kontroversj-elt utenrikspolítisk standpunkt'
Vi skal etter hvert gi fl€jr" momenter som kan underbygge
vår totkning her. q!! av disse gjelder den holdning som
straks etter årsskiftet kom til uttrykk også i partipressen
utenfor OsIo"
påkalte DNA-pressens særlige oppmerksomhet var
den amerikanske presidentens tale ved Kongressens åpnj-ng
7. januar. Ved siden av presidentens ord om d'en utenrikspoJ-itíske situasjon og Marshall*planens nØdvendighet t vdt
det her hans gjentatte - 09 formentlig forsterkede - erklæringer om en mer radikal @konomisk politikk som ble sIått opp i
meldingene fra usA. Gjennom overskriftene og ved utfØrlige
referanser til den britiske labour-pressens positive reaksjonergaoppslageneiArbeíderbladet'BergensArbeiderblad'
lsteMai-rNordlysogArbeider-Avisa'alleutvetydigeuttrykk
29)
for anerkjennelse og tilfredst'"t'
Det
28"
29"
som
l-nn
Vi skal - som an tydet i kaPi tlets innledníng senere komme nærmere
Marshallplanen'
på denne kampanjen for (og striden omkring)
fra Roosevelt"
Arbeiderbladet. John Sanness 9" jan' -48 "Truman ogi arvenBergens
Kongressen"í
opp
og 10.jan"-48: "Linjene blir trukket
av 193 I
Arbeiderblad B"j an" -48: t'Truman vi1 fordoble levestandarden
Vedta MarshallPl anen cg gi meg våPen tif å bekjemPe inflasjonen'
England" "
sier han til Konqressen" Budskapet f år god presse i Kongressen.
Krever
til
s
budskaP
Truman
"PresidenL
lste Mai 8.jan.-48:
Ellers
Europa"
for
@yeblikkelig qodkjenning av hjelPeProgr ammet
8-jan"48:
betegnes budskaPe t som et sosialt New-De al program". NordlYs
9"jan"-48:"VestKonqressen"
til
retter en flammende appell
"Truman
190
Sarpsborg ArbeÍderblad skrev derimot ikke noe om Trumans
tale. Det betyr likevel ikke at redaksjonen forholdt seg
likegyldig på dette feltet' Avisens oppslag i juli og i
slutten av oktob.r3oi 1947 hadde nok ikke tydet i retning
qa
av større usA-optímisme fØ! årsskiftet. l6.februar 1948
imid.lertidredaktØrennyeogklaresignaleromsinholdning
i en lederartikkel kalt ,,Amerikansk planøkonomi".31) Artikkelenerinteressantikkebarefordidenvitnetomsarpsborgavisens egen holdningsendring. Den markerte nemlig også noe
mer enn at den nå var på linje med de Øvrige fem avisene
i vurderingen av president Trumans nye linje i Økonomisk
politikk. Redaktør Nygaard víste således til ferske meldinger
på det
om at prisene nå faktisk var i ferd med å falle
ingen
amerikanske markedet. Etter hans oppfatning var det ". -.
tvil om at de amerikanske myndigheter (. . . ) står bak prisfallet,,.Detdreidesegaltså-Lf.øLgeNygaard-omenbevisstu
offentliq regulering som minnet " " ' ikke så rent lite om
plan@kono*i".32) Slik var faktisk Sarpsborg Arbeiderblad den
ha
fØrste til å gi den amerikanske regjeringen honn@r for å
satt deler av det nye Økonomiske progranmet ut i livet'
f@lger med åndelØs
Europas skjebne er i smeltedigelen. (.".) etitene
(.".) MarshallPlanen
spenning Trumans kamP for MarshallP lanen.
sine anti-inflatoriske
ennomfØrt
får
Truman
at
9j
med
står og faller
allerede 3'jan'-48:
og en tilsvarende Positiv leilerartikkel
tiltak"
ber Kongressen
jan.-48:
"Trumart
I.
"Nøktern oPtimisme". arbg_i-@¡j$þe
forutseÈning
verdensØkonomi
Sunn
straks.
godkjenne EuroPa-hje Ipen
9.jan.-48: Trumans
"
for fred. Presidentens budskap et "New Deal program"står
og faller med
budskap ble varmt mottatt i London" Mar shallplanen
Kongressen
advarer
tiltak" ' og 15.jan.-48: "Truman
de antiinflatoriske
Henstilling
Amerika.
i
krakk
mot inflasjon som kan fØre ti 1 Økonomisk
o
31.
å vedta anti-inflasjonsProgr ammett'
u"'Tvangslovgivning" på trappene
Sarpsborg Arbeiderbl ad 25' okL'-47:
for å stoppe
selv i kapitalismens h@yborE" Truman antyder tiltak
inf 1as jon "l
Sarpsborg Arbeiderblad. L6 " febr''48
32"
Samme
om
30
sted
191
-
viste det seg nok ganske raskt at Nygaards optimisme med
hensyn til de umiddelbare vÍrkninger av usA-regjerÍngens nye
Økonomíske tiltak hadde vært noe forhastet. Det viste seg
nemlig ganske snart at de amerikanske varepriser påny var på
__^r
_ 33)
ver- oppover.
Nå
Dette kor¡ likevel Íkke til å medfØre at kritíkken av den
amerikanske regjeringens holdning til den økonomiske politikk
ble gjenopptatt. vi skal derfor avstå fra å gå nærmere inn
på de mer spredte redaksjonelle kommentarer og telegramoppslag som var å finne i DNA-pressen utover våren og forsoÍlmeren
Lg48, Det vesentlige: tidspuktet for og hovedinnholdet i
revurderingen av den amerikanske regjeringens Økonomiske
politíkkn har vi nå kartlaglË¡ HeIt mot slutten av den perioden
ví her behand.ler kom da også reaksjonene på en ny' kraftig
anti-inflasjonstale av den amerikanske presidenten til å gi
utvetydig beskjed om at velviljen overfor Trumans formentlíg
34)
Økonomisk-poritiske kursdreining, fortsatt varte o"d.
Dette var imidlertid selvsagt ikke ensbetydende med at all
frykt og skepsís når det gjaldt usA¡s indre Økonomiske politikk
var borte. Det var stadig usikre faktorer å ta hensyn til"
33.
'2,L
selv 13"juli -48:
stilling"
"Dollar og politikk" og 14.juli -48 "vår
av USArs
Arbeiderbladet 27 "jc-IL -48" FørstesideoppsLag: "Fjerdedelenreguleríng
krever
Truman
tamlrrer ma unnværå visse n@dvendige varer'
-:---ã-av bØrsvirksomheten, priskontroll for manqeLvarer og særskatt på
store fortjenester", àg leder "Prisstiqning og inflasjon"'
Nordlys 30.juli -48" l,eder: "Trumans síste n@drop"'
6.aug"-48. Leder: "også Amerika"
"juli -48: "Truman foreslår priskontroll og
Kommentert på lederplass av Sarpsborg Arbeiderblad
statsregulering i USA" og
"Idag" 29"juli -48 Leder. "Kapitalismens pris"
lste MaÍ 2B. juli
-48 " "Prisstignj-n9" o9: telegramoppslag: "Truman
effektiv priskontroll"'
en
ber rongressen om
28.juLi
-48: "Truman legger fram omfattende planer
Arbeider-Avisa
fo.-ã =tarr="-inflasjonen'o og leder: "En tankestiller"
DessuÈen tilsvarende oPPslag i
Kontakt nr. I -48: "sambandsstatene' Trumans sommerkongress'u
t92 slåss på kort sikt med sterke
konservative krefter í nasjonalforsamlingen. og samtidig
pågikk en politisk kamp om posisjoner fØr presidenÈ- og
kongressvalget i november 1948' Vi skal nå se om partifolks
tolkninger av denne kampen kan forklare mer av grunnlaget
for den gradvÍse revurderingen av president Truman og andre
sentrale trekk ved' det politiske bitdet i USA' som her åpenbart var igang.
Den amerikanske presidenten
Amerikansk valqkampopptakt
Det var et broket bilde av forskjellige politiske strømninger'
av mulige presidentkand'idater og av de respektive aktØrers
taktiskemanØvrerrSoÍIDNA-politikernemåttetolkegjennom
hoved'meldingene fra usA" vi skal her forsØke å gi et riss av
mØnsteretidentolknÍngsomkomtiluLtrykkivårekilder"
Det som da fØrst og fremst interesserer er vurderingene av
den politiske drakampen mellom Henry hlallace' president
Trumarrogenrekkerivaliserinderepubtikanskepolitikere"
Det faller her naturlÍg å ta utgangspunkt i spØrsmåIet om
holdningene til Henrv V'Iallace' Vi har jo ganske nØye kunnet
kartlegge - i ,le foregående kapitler - hvor populær denne
Roosevelts gamle visepresident var blant partifolk de to
fØrste etterkrigsårene- Hvordan var det så med vurderÍngene
av hans innenrikspoì-itiske linje i det tredje etterkrigsåret?
FØrheltmotsluttenavlg4Tlnarvifåholdepunkterforet
svar. Det er trolig flere grunner tit dette' For det fØrste
var nemlig Inlallace selv kommet i en posisjon hvor han hadde
vanskeliq for å få publisitet. i amerikanske mass"m"dit'35)
35.
Se f"eks. Sirevåg' "The Dilemma of the American Left
408-4L2
Í
s
193
For det andre var nok den norske DNA-pressens lave interesse
en indikasjon på en gradvis mer kritÍsk hold'níng:
IjuniLg4TgjengariktignokNordlysuttalelserfrahlallace'
om at han overveide å danne et nytt parti til venstre for
demokratene. Dísse oppslagene var ímid'Iertid' ikke særlig
framtredende plassert og dessuten formulert i relativt
nØytrare vendinger.
36)
Etter dette ble temaet faktisk ikke berØrt for 22.desember
d.a Martin Tranmæl gíkk åpent ut i en leder i Arbeiderbladet'
Tranmæl refererte her til spekulasjonene omkring en ny partidannelse rundt Wallace og fortsatte for egen regning:
Så
forsØket blir gjort er det dømt til fiakso'
så
og
g.tii.
topartisystemet
inngrodd er det
et nytt parti'
.rà"át"rig er det å få noèn samling om
va19 av
bli
å
Det eneste resultat kunne komme til
den republikanske presidentkandidat" "37)
"Om
Ved dette hadde al-tså partiets hovedorgan kommet ut med en
klart a-¡visende holdning til et nytt vüallace-parti allerede
fØr beslutning.en
om
et slikt partÍ var fattet og offentliggjort.
Bare en dr@ye uke senere bragte så Arbeiderbladet -
som
fØrsteDNA-avis-meldingenomatpartidannelsennettoppVar
proklamert. overskriften er interessant. De fØrste linjene
ga informasjonen:
u'lrlallace tar kamPen oPP" I en tale inatt Proklamerte
han dannelsen av et nYtt Parti i USA og stilte seg
som
Oqr
36
37"
20
presidentkandiat-
o'
reservert undertone:
o'Fagorganisasjonen qår mot ham' men han får
stØtte av kommunistene"'38)
de neste linjer
med en mer
Irlordlys 6,jani -47: "Henry V'Iallace vil ikke stØtte Truman"
L7 . juni '47 z "Henry !Ùallace vil st ifte nYtt Parti"
rr
Arbeide::bladet. Leder 22-des.-4'7 " Den nye verden"
Arbelderbladet, FØrstesideoppslag 30'des "-47
L94
disse to oppslagene í Arbeiderbladet like fØr àrsskiftet Lg47 / 48 ble således grunnlaget for d'en vurdering
fØrst sígnalisert som siden kom til å prege partipressen.
Innvendingene mot Wallaces valg av innenrikspolitisk linje
kom nemlig fortsatt til å være konsentrert om disse saÎlme
Gjennom
poengene:
r). lvallace kunne - i strid med sj-n egen intensjon - bidra
til å styrke h@yrekreftene i amerikansk politikk gjennom den
splittelse av liberale og progressive som partidannelsen
medfØrte.
z',t Den stØtten han kom til å få var dessuten altfor svak
og: snever. Med de amerÍk¿ànske kommunister som nærmeste
st@ttespillere og de to fagorganisasjonene mot seg' var
utqangspunktet politisk oq taktisk håpt@st"
krit.iske analysen ble allerede i januar og februar
fulgt opp og utdypet av John sanness i Arbeiderbladet'
Arne ordíng i Internasjonal Folitikk, samt av Kontakt og
mordlys"39) Senere b1e den så, med små variasjoner, bare
Denne
1948
39. Arbeiderbladet f.eks. 19"febr" -48 ("Vandenberg får senatet med på
piãen[
Satrne=s skrev: "Wallace kan få nok stemmer Èil å hindre at
jo sterkere
Truman blir gjenvalgt" Men har har ikke selv noen sjanse og
han ståru jo lenger mot høyre kan republikanerne gå i valget av
kandidat. (...) hans svakhet er at han har kommunistene med seq - og a
Ïran har storparten av de frisinnede intellektuelle og fagrforeningsfolkene mot seg"'o Internasjqnal-lloI:ilLEE nr' L -48: "Vestblokk og
Østblokk" s.2. fotrtaLt-ãr. f -¿'g, ã. 19 og nt. 2 -48: "Henry Wallace
som presidentkandidat" .
Nordllzs 5.jan"-48: "Ikke et eneste velkomstord til 9úallaces tredje
parti. Hans venner i England synes beslutningen er meqet uheldig"-
195
gjentatt - hvor man i det hele tatt valgte å kommentere den
nederlagsdØmte vlallace - utover våren og soÍmeren 1948. Av
nye kritÍkere som korn til var sågar tradisjonelt sterke
wallace-sympatisører som Gunnar RØise í Bergens Arbeiderblad'
christian Bay i samme avis og i Internasjonal Politikk,
Sigmund Skard I J ennom Arbej-der-Avisa, og endelíg Sarpsborg
Arbeiderblad. 4 0 ) Det var med andre ord kommentatorer fra
ulike retninger innen partiet som her alle ga uttrykk for den
samme kritiske vurdering av Henry Wallaces va19 av polit'isk
linje i den aktuelle situasjonen.
riktignok med enkelte forsiktíg, modífiserende
betraktninger. Det gjaldt f.eks" Kontakt som mente at det
ennå var for tidrig å ta stilling til de "langsiktige' men
usikre" perspektiver for en ny partídannelse, samtidig som
man slo fast at prosjektet på kortere sikt var "temmelig
håpløst,'.41) Eller Sigrmund Skard som framholdt at ingen dro
wallaces "gode vilje i tvil" r rìêil som likevel tilfØyde:
u,Det faktum at han har latt seg nominere til president vitner
ikke om noen stor politisk dØmmekrafr,'"42j
Noen kom
En slik kritisk samstemmighet må selvsagt ses i nær sainmenheng med revurderingen av president Truman - og av det demokratiske partiets stillÍng. Den nye partidannelsen rundt
Henry wallace rettet seg jo i fØrsLe rekke mot presidenten og
de Lidlígere partifellers
polÍtiske kurs'
John Sanness. "!üallace og det
" Arbei-derbladet påny særlig: 16"mars -48"
gamle systemet" oq 23.mars -48" Økon" "Presidentkandidater i USAI
For de nye: Ch{++¿en_EgY. i Internas onal Politikk nr- 2 -48 "UsA
.60 u 64 oq i Bergens ArbeiderL948. Guds eget Land i valgets
i Amerika"" G'¿tttt.=-RØi"=
tvalget
blad 7. og B.april -48 "Presiden
i Amerika"
48
20"
mars
"va]går
i Bergenq_4"Þçi9e=Þf.4
Redaksjonelt i samme avis (Olav Brunvand) 24"juLL -4Bz "Idaq"
Sigmund Skard i Arbeider-Avisa 5.mars -48: "Stor inieresse for
Amerika blant studentene sier Prof' Skard" Tror ikke På vnlallaces
presidentkandidatur". Og endeì-ig en syrlig overskrift som markerte
holdnínq. 24" jttLi -48: "!r7a11ace eller krig
Sarp=b"rg Arbeider
=
vil
Kommunislenes
aqord"
partis
s1
er det lrekje
SRH
(Min
understr"
yte1se".
innfl
faqbevegelsens
4L" Kontakt nr. 2 -48
42" Se note 40 ovenfor
40
r96
det man oppfattet
var således i vesentlig
gradknyttettilvurderingeromkrÍnghansstrategíforåmØte
på dette' og
utfordring'en fra Ílallace' Vi skal nå se nærmere
på spØrsmålet om hva man mente om Trumans og demokratenes
r i denne valgoPPtakten:
muli
DNA-pressens tolkning av årsakene til
som Trumans politiske venstredreining
sett og hØsten L947 kom der nok - som vi alt har
den ameríkanske
en rekke komnentarer og oppslag som ber@rte
presidentenes linjeskifte på sentrale politiske felter'
utstrekning
Disse satte imidlertid bare i en meget beskjeden
Sommeren
linjeskifteneinnietstØrrevalgstrategiskperspektiv.
på et slikt
fØrste mer 1t"16st-Ild" og inngående analyse
Da gikk
grunnlag kom ikke før L begynnelsen av januar 1948"
ut i to lange
til gjengjeld Arbeid'erbladets utenriksredalctØr
artikler "
Den
tj-l disse artiklene var Trumans
kongresstaleT.januar.Talenmåttenemlig-ifØlqeSanness
Sanness
betraktes som en nØye gjennomtenkt valgnnan@ver"
Den umiddelbare foranledningen
skrev:
for-
ved uten
"Truman 9â valgkampen et klart innhold
Rooseveltfor
behold å stílle opp som representant
tradisjä";:-õ;"ã'þas""-i<omhan-titbaketitdet
ga uttrykk for at
som var utrettet av nóoséve1t og Roosevelts verk'
hans eget program var á fortsetlei,,?:
(. " - ) trumán trakk "pp*fi":"ãã
=to"stilt sosialt
og øl<onã;i;k framtidãþrogram' "
"'431
et av de mest sentrale motiver for denne venstreerklæringen framholdt Sanness :
" " " - grunnlaget blir- rev
Pan¡el r innenriksPoliti
annet enn holdningen til
Bortsett fra avsnítLene
Trumans tale like gjerne
Og om
AA
44.
opp i Kongressen"
Arbeiderbladet l0"jan"-48 "Linjene blir trukket
fra Roosevelt'r
Arbeiderbladet 9.1an"-48 'nTruman og arven
L97
den
Arbeiderbradets utenriksredaktØr framstilte såIed.es her
amerikanske presidentens nye linje som et radikalt og
dristig valgstrategisk trekk. Dêt siktet mot å nØytralísere
hindre
Wallace og hans utbrytere på venstresiden n foc slik å
skadevirkningene av den nye politÍske og organisatoriske
splittelsen. På den måten ville presidenten' det demokratiske
partiet og de store fagorganisasjonene fortsatt sØke å kunne
Sanness'
hevde seg overfor den republikanske h@yresiden, ifølge
nærmest
To av de kommentatorer som tok opp samme tema i tiden
etter Sanness ga interessante supplement tit utenriksredaktØrens resonnement.
IlnternasjonalPolitikkskrevsåledesArneordingatdet
egentligvarslikatTrumanforikkeåfallemellomtostoler
i
rent ut var tvunget "..' tir å gå til venstre""4s) Og
måten:
Kontakt understreket man det saÍlme poenget på denne
partiet ("') blir det
"... for det demokratiske
kraftige regurerinsspå-dãn
å gå-;iá"t*
inn
Þån med en positiv
"øå"""ãis
äratt
linjen som Trumå"-ñ"t
f:i:l"nethet
holdnins tit räõr"""gelsen ?9 .størr"
sjanser tir å
noen
på arre omraaeil"h"i; det vil ha
vinne valget."
461
her ble poengtert var med andre ord at Truman og
og at
hans parti egentlig ikke had'de noen andre muligheter
politisk
linjeskiftet således hadde presset seg fram som en
Det
som
nØd vendiqhet.
som
Det kom nok ikke senere så mange kommentarer og oppslag
gikk særlig \Øye'inn på den type vurderinger som de tre
1948" Det samovennevnte her presenterte í januar og februar
klart í retning
lede inntrykk av våre kilder peker likevel
Kontakt med dette
av at Sanness, Ording og partitidsskriftet
blant
hadde formulert den mest vanlige betraktningsmåten
45" Internasjonal Politikl< nr" L _4g ',Vestblokk oq @stblokku'
46" Kontakt nt" 2 -48 s"11
r98 -
partÍfolk' I alle fall ble det ikke fra noe hold framholdt
forøvrig benoen awikende resonnement' og blant dem som
framste
tonte det samme poenget var flere av partiets antatt
USA-kjennere'somHaakonLie,ChristianBay,FritjofFluge
et
og Per Ørsang'471 Samlet representerte disse utvilsomt
bredt politisk spekter ínnenfor partiet'
partifolks oppfatninger om Trumans muligheter
jo fØrst og
for å lykkes i sitt valgkampopptegg? Det var
fremst rruman man nå etter hvert knyttet sine forhåpninger
ril "
Men hva så med
for
Heller ikke her gir kirdene så mange krare holdepunkter
sontmeren og tidlis på hØsten L947 "
Fra midten av november 194? begynte ímidlertid Arbeiderblad'et
å gi utvetydige signaler' Det fØrste og mest illustrerende
fra
av disse ble gitt gjennom et stort oppslått USA-brev
Elsa Brita Marcussen' Overskriften var talende:
neste' år'
"Trumans aksjer stiger til vilpresi-dentvatget
rinse på dpren hos hver
De to f;s;;;;i=-siónene
å skaffe demokraLene
eneste amerikaner L Lg48 forptosent
for Truman"n'48!
galfupãt-S:
seieren. Siste
FordetfØrstebled.etheraltsåtattforgittatpresident
TrumankomtilåbIínominertsomsittpartisfremstekandi.
av at
dat ved valget. Dernest merker vi oss poengteringen
en gunstig
det var den amerikanske fagbe'regelsens stØtte og
Trumans
svingning i opinionen som nå Ia grunnlaget for
stÍgende "aksjer" /48 kom så tilsvarende signaler
direkte fra avisens redaktØr og utenriksredaktØr'
Omkrinq årsskift et
L947
sen i De Forente Stater" For dette se
" Ilaakon Lie "Ar beiderbeveqel
s " 105-146 "
siste kaPi ttel "Arbeid.erbevegelse og politikk"
Christian BaY se ovenfcr note 40"
febr'-48: "President Trumans
Fritiof Fl uge í Bergens Arbeiderblad 6,Ar'beider-Avisa
i9" juni -48 og
sosiale ttYgg ing'sprogram" " Per Øisang
"
tste Mai 23'juni -48: "Hvem blir rePub Likanernes Presidentkandidat?
48. ArbeiderLrladet l8'nov'-48
47
L99
-
på sín karakteristj-ske måte'
ville f å stØtt"ntnî" " "' d'en
Amerika" '
alt overveiende de1 av 'det progressive
samne optimismen ved' etter
John sanness fant grunnrag for den
å trekke línjer bakover i
Trumans kongresstale 7'januar'
såIedes de "reaksjonære
tid.en. I de to fØrste årene var det
partíet som hadde
stemninger" utlØst av det republikanske
T føirge sanness var det
dominert det politiske liv i uSA"
på at stemningen er ="odd'50)
imidlertid nå "." mye som tyder
Tranmæl slo'simpelthen fastn
at Trumans demokrater ved valget
arbeiderbevegelsen
og i Haakon Lies bok om den amerikanske
ved'
USA sågar dokumentert
í
stemningsskiftet
salnme
ble det
meningsen grafi"r rtu*=tit-tt"E' å# St'i"gningeneairamerikanske
målinger omkring "Trumarrs popularitet"'"-'
og Arbeiderbladet her la
Den optimismen som partisekretæren
opp på en tilsvarende
for dagen ble imidtertid ikke fulgt
Det er likevel
direkLe måte i andre deler av DNA-Pressen' slutninger omkring
vidLgående
neppe grunn til å trekke særlig
i andre
har vi allerede en slik forsiktighet" For det fØrste
av presidentens potitiske
revurderingen
at
sett
sammenhenger linjeslettikkevarbegrensettilArbeiderbladetogkretser
nok var de mest positive
rundt partiled'elsen' selv om disse
og tidlig=a ,ra".52)
som rykket fØrst
Dessuten var det nemlig også hovedorganet
seg at optímismen åpenbart
ut da det ut på våren 1948 viste
grunnlag gjennom nye
var i ferd med' å miste noe av sitt
meldinger fra USA'
49"
40"
51"
52"
nye verden"
Arbeiderbladet- Leder 22"des'-47 "Den
Arbeiderbladet" Sanness 9' jan"-48
Arbeiderbevegelsen " " " s"L42
til
Vi skal senere komme nærmere tllbake
slike forskjeller
hvgrdan vi skal tolke
200
I midten av mars ga således disse meldingene næring til en
víss tvil om hvorvidt Truman kunne klare å mestre de indre
problemer i det demokratiske partiet. Det som nå had'd'e skjedd
det var nemlig at presidenten - som John Sanness framstilte
hadde:
virket
Presidentens manøver til venstre hadde med and're ord
på
som en provokasjon mot rasistiske sØrstatsdemokrater
partiels høyre f1øy " Det samme problemet hadd'e nok også
grad'
Roosevelt møttr lllêr han hadde taklet det¡ ved i mindre
enn Truman nå gjorde "-o' å sette saken på spiss""'u'54)
som
Vi skal ikke her gå spesielt nØYe inn på de kommentarer
1948'
ble skrevet om dette forholdet på våren og sommeren
seg
Detaljene er mindre vesenttige og hovedpoengene lar
samrnenfatte ganske kort:
SpØrsmålet som måtte stilles
nå ville bli fcr Truman'
var jo bvqq alvortig Problemet
í mars
Arbeiderbladets utenriksredaktØr var i sitt svar
nØkterntawenLende.H.¡orlangtsØrstatsclemokratenevillegå
Sann"=='55)
i sine motangrep ""' vet en ennå ikke'o' framholdt
en uke senere
.A,visens økonomiske medarbeider formulerte seg
56)
i tilsvarende vendinger'
var
Blant de få Øvrige kommentarer som ble gítt så tidlig
den mest
Gunnar RØises utenríkskronikk i Bergens Arbeiderblad
interessanteivårsammenheng.RØiseganemligsinoppfatning
t.il kjenne På denne måten:
ç)
i oPPlØsning"
Arbeiderblade+- 15.mars -48 : "RooseveLts Parti
54.
Samme sterL
55.
Samme
56"
sted
i
Arbeiderbladet 23-mars -4S "Presidentkandidater
ÜSA"
20L
-
likten som (. . . ) er oppstått må IØses i påju1i,
en eller annen måte fØr nominasjonskongressen
eIlers står Trumans nominasjon i fare.''57)
,,Den konf
IIer ble det altså for fØrste gang antydet at den sittende
amerikanske presidenten faktisk sto i fare for å bli vraket
av sitt eget Parti'
Det viste seg så utover sommeren 1948 at varselet fra RØise
had.de vært på sin plass. f ukene like fØr demokratenes
partikongress, bragte såIed'es Arbej-derbladet og Bergens
Arbeiderblad (de avisene som mest ínngående dekket den
amerikanske valgopptakten) flere kommentarer og oppslag
å
omkríng et forsØk på å få géneral Dwíght Eisenhower til
stille som demokratisk presidentkandidat. Riktignok viste
EisenhowerSeguvÍlligrfR€IIforTrumanmåtteselveforsØket
på å erstatte ham fortone seg som en klar belastning¡' ifØlge
disse -oi".n"'58) og i referatene fra partikongressen i
Truman
midten av juli kom det nok til uttryrk lettelse over at
likevel sikret seg et klart flertall oq nominasjon' me¡l samtid.igbledetpoengtertatdettesåvisstikkehaddeskjedd
utenkamp.BergensArbeiderbladgaioverskriftentílsitt
fØrste telegramoppslag en konsentrert versjon av begivenheten:
nomina"Truman nominert- - Flere av delegatene forlot
sjonsmØtetiraseri"-SØrstatsdemokratenevelgeregen
kandidat i opposisjon til Trum¿nr "59)
President Truman var med andre ord' tike fØt vaLgkampens avgjØrende sluttfase, stilt overfor utfordrere blant gamle
partifeller både på h6yre og venstre side' Fire av partiavisene i vårt utvalg: Arbeiderbladet, Bergens Arbeiderbrad'
NordlysogArbeíder-Avisa,samtpartitid'sskriftetKontakt
-48 'uValgår i Amerika"
EO
Arbeiderbladetf.eks"E.juli_4Bo'BlirfolkeheltenEisenhowerdemokratenespresidentran¿idatz(..')Washington-brevfraArbeiderbladets
medarbeidernElsaBrj-taMarcussen''.BerqensArbeiderbladtilsvarende
i kommentarspalten "Idag" 6' og 9'iuli -48"
59. Bergens Arbeiderbla-d 15,juli -48
51 .
Bergens Arbeiderblad 20"mars
202
markerte da også alle at de nå fant Trumans og hans lojale
demokraters stilting bekymringsfultt svekket'6Û)
Det leder oss naturlig over til siste de1 av denne kartIeggingen av partifolks tolkninger av d'en amerikanske valgkampopptakten.
Hva skrev DNA-pressen om Truman-demokratenes formodete hoved'motstandere i det republik anske pa rtiet? Hvordan stilte man
seg til den indre drakam¡: mellom republikanske rivaler?
og hva framholdt man underveis om republikaRernes valqsjanser?
Tidligere i denne undersØkelsen har vi kunnet trekke en
ubrutt linje for Dl{A-politikernes holdning til de to store
amerikanske partene: Man var nok ikke ukritisk til trekk ved
det demokratiske partiet - men clét ble likevel hele tåden
foretrukket framfor d'et republikanske' I en periode som den
vi nå behandler måtte denne preferansen naturlig nok bli mer
markert enn ved tidspunkt hvor demokratenes politiske
hovedlj-nje hadde stått. vesentlig lavere i kurs"
utover hØsten 1947 og i tiden rundt årsskiftet L947/48 kom
dette forholdet til uttrykk på flere måter, For det fØrste
ved at mens Trumans nye politiske utspill ble viet betydelig
oppmerksomhetrsåblerepublíkanernenestenikkenevntidet
hele tatt. og når de da en sjelden gang likevel ble oinLalt,
var det - med få unntak6l) i knappe, kritiske '¡endj-nEerRepublikanerne ble her framfor alt framstilt som bre¡nse*
klosser mot den liberale regjeringens forsØk på en mer
progressiv politikk' For-usatt gjaldt det at deres parti
representerte - som Martin TranmæI formulert'e d.et i slutl--en
60
6l
Arbeiderbladet . sanness 16.juli -48 "Trumans billige Lriumf"'
BergensArbeiderblad15.juli--48''Splittelsemellomnord-og
og i
sØrstatsdemokratene" og 2ó-ju1i -4g "Nord rnot syd i ÜsÃ"
Kontakt nr. juli -48 "UsA"
vi skal komme tilbake tll disse unnlakene i kapitlets neste hoveddel
'
203
av desember:
il
-
den herskende Økonomiske klassen'
621
motsetningen mellom de to partíene
som ble presentert som det viktigste ved den forestående
valgkampen" Haakon Lie ga i sin bok om den amerikanske
arbeiderbevegelsen et illustrerende uttrykk for dette:
Det var fØIgelig den
samme
"Presidentvalget i Sambandsstatene ("') står ikke
mellom Harry iruman og en mer frisinnet politiker'
f .eks. ttenry VÙallace. Valget står ( " ' ) mellom en
og en konservativ
Iiberal demokrat, president Truman
verre er'
(Eller-9"t
Dewey.
Thcmas
republikaner som
-som
en reaksjonær republikaner sóm Taft eller Bricker.)."63)
så lengre risikoen for å få en slik ny konservativ, eller
,,reaksjonær,,, republikåtfsk'iialgseier var ansett som liten,
bte det imidlertid lagt svært liten vekt på analyser av den
indre rivalisering mellom de forskjellige republikanske
presidentkandidater" Den eneste kornmentaren som¡i januar 1948,
direkte berØrte republikanernes stilling fØr valget ble gitt
av John sanness, etter Trumans store programtale i Kongressen.
Og han gikk, betegnende nok, overhodet ikke inn på partiets
indre forhold. I stedenfor n@yde han seg med en generell
s
ituas j onsbedØmmelse
:
i -oppl@sni-ng da
"Republikanernes triumf-tog er gått h1{de
det nærmet seg målet- opposisjonen
ingen kontil
tilbake
ville
Den
pofitift<'
positiv
struktiv og
de gylne tyve-år""64)
En slj-k raljerende tilfredshet som Sanness her framviste
kunne likevel ikke vare særlig lenge.
parallelt med meldingene om Trumans voksende probJ-emer måtte
selvsagtdetrepublikanskepartiettasmeralvorlig.Itiden
fra slutten av mars og framover tíl republi-kanernes nomina62.
63"
64.
Arbeiderbladet. Leder 22.d'es'-4T "Den nye verdenï
Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater' s'I40
Arbeiderbladet 9.nan"-48 "Truman og arven fra Roosevelt",
204
sjonskongress i annen halvdel av juni L948 ' kom derfor
DNA-pressen etterhvert til å reflektere en større interesse
for spørsmåIet om hvilken republikaner som ville bli nominert'
vi skal ganske kort se på hvordan de fire fremste kandidatene
nå ble vurdert. Vurd-eringene er, som vi senere skal sê¡
interessante fra flere synsvinkler'
Densomtidligbleansettsomdenmestsannsynligeseierherre på nominasjonsm@tet var senator Robert Taft" Ikke
uventet var han samtidig d.en som ble tildelt d'e mest negative
karakteristikker. Bergens Arbeiderblad ga i et ar¡ sine oppslag et konsist uttrykk for hva som fØrst og fremst heftet
ved Taft: "Han er eri av fadderne til den berØmte ('"')
Taft-Hartley-Ioven".65) ui h.t dessuten allerede sett at
Haakon Lie nå omtalte Taft som "reaksjonær". Arbeiderbladets
like
Økonomiske medarbeider tok enda sterkere i og omtalte
godt Taft som "svært reaksjo"*t"'66) Gunnar RØise skrev i
BergensArbeiderbladforsindelatTaftmåtteregnestil
67ì og Per Øisang kalte ham en
"ytterste h@yre f16y"
,opoIítisk revn en slu debattant'u, i síne artikler i ArbeiderAvisa og Iste ltai.68! *o" mindre giÊtig var nok Christían Bayn
John sanness og Konta-kt, men alle markerte likevel med tydelighet at Taft var den mest fryktede republikanske presidentkandid.at"t.69
)
Etterhvert var det - sl-ik partifolk tolket utviklingen imidlertidandrekandídaterSomstosLerkereennTaft"Toav
demvarHaroldstassenogArthurVanôenberg.Beggeblet'ydligvisoppfattetsomklartåforetrekkeframforTafL.Stassen
65.
66-
67.
68.
6oi
BergensArbeiderbLad.2L.juni-48'.Hvemblirpresidentkandidat?''
Arbeiderbladet 23.mars -48 u'Presiden+-kandidater i USA"
Bergens ArbeiderbLad' 20'mars -48 "Va1går i Amerika"
Arbeide::-AvisaLg"juni-48''Hvemblirrepublikanernespresidentkandidat?,,ogtlsteMai'23"juni-48''Republikanernenominerer,'
oppBay i Internasjonal Politikk nr' 2 -48 s' 58-59' For Sanness'
"Taft
17"juni
-48;
Arbeiderbladet
i
artikkel
fatning f"eks. hans
erenfarligradikaler.'Kontaktnr.5-48:''Sambandsstatene'Hvem
b11r republikanernes presidentkandidat?"
205
ford.ihan-somGunnarRØiseskrev:""'oftesiesårepreog
sentere en venst xefLØy i det republikanske Parti"70)
forsvar for
Vandenberg vesentligst på grunn av sitt sterke
tt)
Trumanregjeringens utenrikspolitiske Iinj"'
Ienlittuklarstillingmellomden''reaksjonære''Taftog
plasserte
de - formentlig - mer liberale stassen og vandenberg
mansåhansomtilsistseiretikampenomnominasjonen.
vanligste
Det var New York-guvernøren John De\^Iey' Den åpenbart
oppfatningomårsakent'ilhanssentrunsplasseringipartiet
Munthe i
ble slik gitt en treffende formulering av Preben
Bergens Arbeiderblad:
',Devireyelskeråomgisegmedsfínxenshemmelighetsfulthet.Detersjeldã^.^'''blirklokavåIesehans
synspunkt er:'Si meg
taler. (-..) Det er sagt at hans
rede dem" "72)
viI
og
ieg
hvÍrken;"1' i"lkãt-gat''
731 var
flere andre tilsvarende kommenLarer
ble presendet altså bildet av en rund opportunist som her
tert.
Gjennom denne og
Dette betyr imidlertid ikke at man mente
Iag for vurderÍnger av hans standpunkter
tiske spØrsmåI. Men den usikkerheten som
gjeldende ga seg betegnende nok utslag i
70.
seg helt uten grunni de viktigste Poli-
likevel gjorde
en påfallende
seg
fxa Øísang,
ristikker som
rgens Arbeider7L.
72.
13.
23'juni -48: "Kampen om
Munthe, se noten ovenfor' Likeledes Sanness
-48: "PresidentkandiDet Hvite Hus". Økon. i Arbeiderbladet 23'mars
note
69, og Øisang
o F,aY ref'
ilater i usA". Røise ref. note 67 komme
i en annen
til
tilbake
ref. note 68. DeÈte skal vi senere
sammenheng '
11. juni -48
nr' 2 -48) f"eks" slik:
Christian Bay (i Internasjonal Politikk
nokså ansiktslØse administratoren med
"Dewey er den effektive, t"t
skrev likeledes om Deweys
variable pofitisfce prinsipper" ' Sanness
23"juni -48
rykte som ,,fargeløs'og unãlyoelig" i Arbeiderbladet
"Kampen om Det Hvite Hus'l
296
SpredningiVurderingene.Mestvelvillíginnstiltvarde
red.aksjonelle kommentarer i Arbeiderbladet og Bergens Arbeiderblad, samt artiklene fra Per Øisang og oppslaget i Kontakt'
Bergens-avisenminnetf.eks.isinfØrstekomrnentaretter
nominasjonen av Deweyo om hans tid som statsadvokat i
New york da han " " .. vant sine fØrste laurbær". Hans fremste
fortjeneste d.engang hadde - ifØlge avísen - vært at han
,,... faktisk klarte å sette en stopper for gangsteruvesenet"'741
og Kontakts kommentar - lenge fØr nominasjonen - pekte på at
selv om Dewey blant de republikanske kandidatene måtte regnes
som ".. . den minst betydelige av dem og på mange måter stokkkonservativ", så hadd'e han likevel det fortrinn at han ut fra
sine erfaringer Í New York hadde en noe " " ' større forståelse for den sosiale utviklingen som presser seg fram i
Sambandsstatene"
.
75)
Andre avsto fra slike positive anmerkninger og und'erstreket
heller svakhetene ved hans politiske profil. Mest kriLisk
var Koht Norbye i Arbeiderbladet. Han samrnenliknet Dewey med
TaftogfantriktignokatDe\'tteyvaråforetrekkenmenbare
fordi han var "... litt mindre reaksjonær" enn Taft'76)
Nord.lys og lste Mai bragte begge et telegram-oppslag som
simpelthen bare slo fast at Dev¡ey f4IPt og fremst var knyttet
til "... h@yrefl@yen i sitt Partio"77)
74"
'75.
tb.
77.
Bergens Arbeiderblad 25.juni -48 "Idag"
Kontakt nr" 5 -48 "Sambandsstatene" s' 10' For Arbeiderbladets
i
vurd.ering f.eks. Sanness i samme artikkel som referertå ovenfor
ta
vel
note '72: ,'Han har (nå ) vært mer villig enn Í'ør LíL spØrsmåIene"
'
overveide standpunkter i de store innenrikspolitiske
som bl"a" skrev:
MAi
Arbeider-Avisa/lsLe
i
Per
sist:
til
Øisanq
oE
"Hanmånærmestsiesåværeenslagssentrum-konservativmanninnen
I sosiale
partiet¿ tíl venstre for Taft oq tir :nøylle for stassen"(...)
noenlunde
et
Dewey
også
hevder
saker, som f.eks. i rasespØrsmål
liberalt standPunkt"
Arbeiderbladet23.mars-48''PresídentkandidateriUsA.'
Nordlys2g,juni-4S,,Republikanernespresidentkandiai"oglsteMai
26.junL -48 "Dewey ble republikanernes presidentkandidat"
207
-
to
Samlet kan vi altså her se at DNA-pressen reflekterer
samvirkende typer av vurderinger vis á vÍs republikanerne"
For det fØrste var det stadig slik at det republikanske
parti-et primært ble forstått og utlagt som de amerikanske
rekreftenes parti. Og dernest ser vi at man etterhvert
Iikevel finner grunnlag for å nyansere blant ulike strØmninger og tendenser j-nnen partíet' Dette 9ir et interessant
partiutgangspunkt når vi i neste kapittel skal ta for oss
folksoppfatningeromkringdenavsluttendeamerikanskevalg-
h.Øv
kampfasen hØsten 1948á
La oss nå imidlertid fØrst nØste noe til-bake igjen' for
seg
se hvord.an man gjennom det lredje etterkrigsåret forholdt
det
til sentrate trekk ved ambili<ansf utenrikspolitikk' Var
herentilsvarendeutviklingsomdenvinettoppharkartlagt
for vurderinger omkring USA's indrepolitiske liv? Kan vi
kanskjefinnesammenhengerSommerhelhetligforklareropp.
fatningeromamerikanskpolitikkgjennomperioden?oghvamed
spØrsmålet om norsk utenrikspolitikk vis á vis USA?
e. Marshall Ianen nas onel
amerikansk
rialisme eller inter-
filantropí?
for dette avsnittet er svært omfattende" Når det her
likevelvilbligittenhellerknappframstillingerdetoq fremst fordi
som antydet i kapitlets innledning - fØrsL
vi kan knytte an til¡og stØtte oss tiln flere tidligere
sammenforskningsarbeider. DeIs gjelder dette Knut Eriksens
fattende artj-kkel 0m norsk utenrikspolitikk etter krig"rr,78)
oghansbokomDNAogstrídenomsikkerhetspolitikksnLg4S/49.
Dernest foreligger det - ikke mindre enn - tre historiske
og - i vid
hovedoppgaver som behandler regjeringspartiet
forstand-SpørsmåletomMarshallplanen"DeterfordeLfØrste
presseSvein Andreassens oppgave' Den tar for seg norske
reaksjoner på planen fra den ble lansert av den amerikanske
Emnet
78"I"Vekst oq Velstand",
208
utenriksmínister i begynnelsen av juni 1947 t og fram ti'I
utpå hØsten L947. Andreassen har her blant annet gjennomgått
samtlige av de seks DNA-aviser som vår undersØkelse bygger på,
foruten også tidsskriftene Kontakt og rnternasjonal potitirt'79)
Der Andreassen slipper fØlger så terje Emblem opp med sin oppgave om "Arbeiderpartiet og Norges tilslutning til Marshallplanen,,80) for tiden helt fram til sonmeren 1948. Emblems
kildemateriale er også så fyldig at han i det att vesentliqe
dekker de kilder som vår undersØkelse baserer seg på for dette
kapitlet. Endelig har dernest svein Arild Aastad i sin hovedoppgavelikeledeslagtstorvektpåregjeríngspartietsveifram
til full oppslutning om oEEC-samarbeidet"Sl)
De fØrste reaks -loner
vet vi så om hvordan partifolk i utgangspunktet reagerte
på utenriksminister George Marshalls to utspill, i juni 1947?
Hva
Det vi for det fØrste vet er at en samlet DNA-presse reag:erte
medbetydeligskepsisogmistroetterMarshallstaleved
Harvard-universitetet 5. juni. Den umiddelbare tolkning gikk
her således ut på å se utspillet i nær sammenheng med, og som
en viderefØrL¡g av Truman-doktrin"rr.82) En slik tolkning innebar med andre ord at man he6_ oppfattet Marshalls tale som et
hØyrekurs som usA nytt uttrykk for den utenri*politiske
formentlig - allerede i lang tid hadde fulgt"
79-
80.
81.
82.
joner og norsk
Svein Andreassen "Norqe og Marshallplanen" Pressereaks
Oslo 1969
holdning i tiden S-iuni - 2z'september 1947" ' Utrykt'
Utrykt. Berqen. HØsten L977 "
gjennom oEEC - konsesvein Arild Aastad "Marshallhjelpas organÍsering
1974
kvenser for Norge"- Utrykt' oslo' Våren
Andreassens.5_I4.LaoSSogsåhermedengangpresisereatvinaturligkildematerialet for de temaer som
vis selv har gjennomgått og ùearbeidet
grunnlag for innvendinger eller
behandles i avsnitteÉ" o"r-vi ikl<e finner
supplemenÈîøyerviosslikevelbaremedreferansertilsekundærlitteraturen.
209
Flere av partiavisene kom imidlertid ganske raskt til å
forlate denne mest kritiske tolkningen. Dêt skjedde etter at
den amerikanske utenriksministeren i en ny tale - allerede
12.juni - faktisk hadde formulert seg slik at han åpnet for
Sovjetisk deltakelselí det foreslåtte amerikanske stØtteopplegget for økonomisk gjenreisning av det krigsherjed'e Europa'
DensomfØrstgauttrykkforennyoppfatningvarpartipressens
korrespondentiLondon.If.ØLgedenvelinformerteAnders
Buraas var det nemlíg den britiske Labour-regjering som tradde
lyktesiåpresseframMarshallsnye''erklæring'u.ogmedden
grad
hadde dermed også det amerikanske forslaget i betydelig
endret karakter. Framfor å representere en ny kile ínn i
splittelsen i internasjonal potitikk, kunne derfor kanskje
denamerikanskeplanenvendesienheltannenretnÍng.
Det var således en atskillig mer posÍtiv tolkning som her ble
gitt i store oppslag i Arbeiderbladet, Arbeider-Avisa, Nord'Iys'
Kont-Lt'83)
lste Mai og i partitid'sskriftet
Likevelvardetnokikkenoenfundamentalrevurderingavd.en
ameríkanske linje det her dreide segi om. Dels var det nemlig
srik at aviser som Bergens Arbeiderblad og sarpsborg Arbeiderblad for sin del overhodet ikke refererte til denne type oppmintrende betraktninger om et skille mellom Truman-doktrinen
og Marshalls seneste utsPill'
Dessuten var det også stor enighet med hensyn til spØrsmåIet
forom hvordan man skulle forstå motivene bak det amerikanske
slaget. FØrst oE fremst gjaldt det her - ifØl-ge partipressen at amerikanerne fikk et stadÍg sterkere behov for å skaffe
utenlandske markeder for sine egne varer' For å unngå en
83.
AndreassenharbarerefererttilArbeiderbladetogKontakt.Forde
og alle
andre avisene, ar¡å.ggr-êE"" L4.junL -47 "'Sovjetsamveldet
som
Marshalldoktrine
Iand, vestenfor esGTir-¡ri tilbudt hjelp" En
"Verdensbilledet
endrer usA,s utenrikspolitikk?". l¡or¿iys 14"juni -47
ogsa sov]et'-'
er blitt lysere. Amerikas sLore hjelpeplan omfatter
dollars på
millioner
l""ttttt
lste Mai 14.juni "Amerika vil ofie
rGpas gjenreisningu'
2L0
snarlig innenlandsk overproduksjonskrise var amerikanerne
simpelthen tvunget til å sette det svekkede Europa i bedre
å importere varer fra usA. Det dreide seg - ut fra
stand til
denneoppfatningen-ikkeomnoeÏ]'formforinternasjonal
filantropi, men om forretningsmessige kalkulasjoner^lY"t usAr s
egen økonomi var best tjent med "hjelp" til Europ.'84) ua annet
sentralt motiv gjatdt USA's mer j-deologisk pregede og dets
antatt sikkerhetspolitiske, interesser. Gjennom å sikre sin
slik
Økonomiske maktstÍtling sØkte amerikanerne samtidig
partipressen framstilte saken - å utvide sin generelle politiske
innflytelse i et Europa gjenreist med hardt tiltrengte amerikanske dottars.85)
TiI dette kom så ganske straf¡ Unda et moment. Allerede 2'juli
Lg47 var det jo klart av sovjet ikke ville komme til å delta
iMarshallplan_opplegget.Samt'aleneiParisnmellomdenbritiske'
franskeogdensovjetiskeutenriksminister,varbruttSaÍlmen
etter skarpe konfrontasjoner mellom de to vestlige statsråder
på den ene side og utenriksminister Molotov på den andre'
parti-pressens reaksjoner på det som her skjedde var - logisk
f@Lgeriktig - preget av skuffelse og bekymring" Sterkest var
reaksjonen i sarpsborg Arbeiderblad hvor usA ble titlagt all
skyldfordetbeklagelígesammenbruddetiParis,oghvoren
utvetydig motvílje mot fortsatt norsk interesse for Marshallpranen var åpent markert.36) ,rrg.r, av de @vrige kommentarene
gikk så langt. Bruddet i Paris ble såIedes t tlt:::.:::ä;,
framstirt som et resurtat av den "gjensi-dige mistillit"frammellom stormaktene. Det kunne likevel ikke - ble det her
holdt - nytte å gi opp anstrengelsene for å redusere spenningen
Andreassens.l5-Ig.HanreferererhertitkommentareneiArbeiderbladet'
til lignende kommenlste Mai og'Kontakt. vi kan tilfØye noen referanser
rg.juli -47 "BtogeL
tarer i de andre avisene: Arbeider-Avisa. Leder
juni
"Amerikas hjelp til
L7.
Sarps¡oiõ-EEãi861ã¿
utenrikspolitikk,,.
fra depresjonen" ' Bergens
Europa skal gis tor@
Arbeiderblad.Leder20.juni-47',Ewropassamling'.
85. Andreassen s"5-6, 25
Særlig i Birger Gyllenstens stort oppslåtte artikkel 9 '1:u-L1- -47
86
B4
"Europa og MarshallPlanen".
87
Sitert fra Arbeiderbladets Leder 4'iuLL
-47
'
2LL
i internasjonal politikk" og heller ikke kunne Norge bare
uten vídere trekke seg fra de forestående internasjonale
drØftínger
om MarshallPlurr"n.
88)
DetvardaogsåpågrunnlagavenslÍknØkternanalyseavden
amerikanske holdning - og av den internasjonale situasjon at den norske regjering fattet sin beslutnÍng om å delta i
disse dr@ftingene. Resonnementet vÍs á vis USA var her enkelt
nok: ganske uavhengig av amerikanske motiver' rnåtte de
europeiske Iand bestemme sin holdning til det foreslåtte
prosjektet ut fra en vurd.ering av sine Økonomiske og politiske
interesser.
seg inàrkert ut fra det mønster vi til
nå har tegnet var fortsatt partisekretæren' Haakon Lie ga i
denne sammenhengen nemlig klar beskjed orn at han for sin del
så det som en fordel at sovjet íkke ble trukket inn i samarbeidet om Marshallplanen. Både Knut Eriksen og svein Andreassen
har betont dette særstandpunktet.Sg) For vår del kan ví føye
Den eneste som skilte
til-utfratid'Iigeredeleravdenneframstillingen-at
partisekretærens holdning her forsåvidt bare var en ganske
naturlig oppf@lging av de standpunkter han gjennom lang tid
Det nye - som
hadde tatt til stormaktenes utenrikspolítikk"
vi med en gang skal merke oss - var at Haakon Lie nå gikk
offentlig ut i ArbeÍderbladet med sítt "yrr.90) Hans oppfatnínger
b1e med andre ord ikke lenger bare framfØrL i interne sanmenhenger' men åpent og direkte í partiets hovedorgan'
Mennår'ØrsLtilbaketildetsomforeLøPLgvarhovedmØnsteret
og til vurderj-nqer omkring d.e internasjonale drØftingene om
Marshallplanen.
88"
Andreassen s.30.37
89"
DNA
90.
BeqqedeovennevntereferertilHaakonLieskronikkiArbeiderbladet
20.juni -47 "Konferanse i Zurich'l
og Nato s. 4L-42. Andreassen s' 2L'
2L2
gyeryelelqe_eys!erg_eg_s_Eep
g
i g-r- lgpet-ev-Besi
s:!erþel9lllgele
juli
tember 1947
fra
-------- til_99P
i
DÍsse drØftingene - den såkalte Pariskonferansën- pågikk
norsk holdtid.en fra L2. juli til 22.sepLe*b"t.9l) offisiell
ningvarund.erheledennefasenpregetavbetydeligtilbakefor det
holdenhet og forsiktighet. Det gjardt for regjeringen
fØrste å sØke og kunne opprettholde brobyggingslinjen' Derfor
få trukket
b1e det fra norsk side lagt stor vekt på å prøve og
FN's Økonomiske kommisjon for Europa inn i bildet' samtidig qrt
meget LavL'/ot
som anslagene for de norske hjelpebehov ble satt
i partipressen fulgte man opp regjeringens linje' Andreassen
og Emblem viser i sine und'ersøkelser hvordan partiavisene'
Kontakt og Fri Fagbevegelse, dessuten tydelig signaliserte
hos amerimisnØye med de holdnÍnger man mente å registrere
Og
kanerne under denne forhandlingsprosessen'
Det ble anfØtL mange grunner for misn@ye' Den mest kommenterte
gjaldtenåpenbarkriseiforholdetmellomUsAogstorbritannia
iaugust-september.ffø:]eDNA-kommentareneskyldteskrisenet
dem til å
vedvarende amerikansk press på britene for å få
trir rovet
regge sin Økonomiske politikk lenger til hØyr..93)
gjaldt derfor
ikke rgodt for den påtenkte Marshallplanen' Det
åstyrkedetvest-europeiskesamholdforåmotståØkonomiskog
politisk press fra USArs side'94)
ArbeiderbladetsredaktØrskiltesegimidlertidnoeutidenne
forØvrig fasen" TranmæI betonte nok også - som i partipressen
farenforatamerikanernevilleknytteuakseptablepolitiskeog
pekte han likevel
Økonomiske betingelser til planen" Samtidig
s" I
91.
Andreassen
q2
Vekst og Velstand s. f89
93.
Emblem
94.
s.
10-11
sted s. l3n se oqså Andreassen s. 40-41. Av andre grunner for
misn@ye med USArs holdníng i denne fasen kan vi nevne amerikanernes Ønske
om en rask gjenreisning av Ruhr-industrien oq uviljen mot å knytte organiseringen av planen til FN
Samme
2L3
sterkere enn noen andre som skrev om dette, på de posítive
muligheter som nå tå i det foreslåtte opplegget for et Økonomisk samarbeid mellom det rike USA og det fattíge Europa.
Likeledes tenderte han mot å myke opp analysen av de amerikanske motiver for planen. Foruten de amerikanere som nok
tenkte mest på USa's behov for betalingsdyktige internasjonale
markeder, var d.et jo også dem - ifØlge Tranmæl - som la vekt pá
"... at statene har et mOralsk ansvar oVerfor resten av verden,
særrig når det gjelder kampen mot sult og nød".95) Man skulre
altså he1ler ikke glemme at der også gjorde seg gjeldende mer
uselviske og filantropiske holdninger blant ameríkanerne.
betraktninger peker naturlig over til
gradvise utvíkIing framover mot norsk
tilslutning til den amerikanske planen. I siste del av september
var d.et nemlig Paris-konferansens sluttrapport som ga nytt
grunnlag for vurderinger, ogr for enda tydeligere meningsforskjeller blant partifolk'
TranmæIs modÍfiserende
den neste fase i denne
gelr gþe!-98-Eeri e:rePPg5ËeB
vise til flere ankepunkt mot konferansens
konklusjoner. Særlig gjaldt det her at det foreslåtte OEECsamarbeidet slett ikke ville få en slik form som den norske
regjeringen hadde arbeídet for. FN's Økonomiske kommisjon for
Europa ble holdt utenfor og ranmene for samarbeidet langt mer
96)
vidtgående enn en fra norsk sj-de hadde ønsket'
De mest betenkte kunne
rapporten fra Paris ble ved flere anledninger
satt i n@ye sammenhenq med en vedvarende skepsis overfor og místro til den amerikanske holdning. Påny var det her Bergens
Arbeiderblad. og sarpsborg Arbeiderblad som pekte seg ut som de
krareste skeptiket.. 97)
Denne misn@yen med
s. 10-11. Se også Andreassen s.
96. Vekst og Velstand s. l9L-L92
o?
Andreassen s. 76-77
95"
Emblem
40-41
2L4
positive kunne på sin side vise til andre sider ved
rapporten. Det gjaldt her f.eks. anbefalingene om styrking
av handelsforbindelsene med Øst-Europa. Og det gjaldt - ikke
minst - at den amerikanske regjeringen hadde forpliktet seg
til en reduksjon i prisene på varer som skulle Ímporteres
fra use.98)
De mer
Det var særlig - i naturlig samsvar med hva vi har sett
tidtigere - Arbeiderbladet som slik tolket rapporten dithen
at opplegget syntes tilfredsstillend.e. SåIedes kom nå ikke
bare Martin TranmæIr men også Anders Buraas, John Sanness
og Koht Norbye ut med klare formuleringer som fortalte at
de fant de foreløpige amerikanske vÍlkår for planen akseptabte. 9 9 )
Det var likevel ikke fØx L november o9 desember at det helt
avgj6rende vendepunkt b1e markert i hovedorganet'
ð5Þe iderbladet
desember L947
i
ved et
a
rende
yetgePsrE!
Det som her skjedde er svært interessant fra flere synsvinkler:
Den som nå gikk ut med stØrst kraft var for det fØrste
partísekretæren. Hans avgjØrende argument for en uforbeholden stØtte til den amerikanske planen ble antydet allerede
hans lanEe artikkel 22.november: "Den
amerikanske arbeiderbevegelsen og Marshallplanen". Haakon Lie
mente nemlig nå å kunne sIå fast mønsteret bak amerikanernes
egen nasjonale stríd om Planen.
i overskriften
til
98. Emblem s. 13
99. Andreassen s. 75-76"
Ernblem
s'
13
'.1
i
2L5
- framholdt Lie - hadde Truman-regjeringen
fått full stØtte fra de to store fagorganisasjonene og forØvrLg fra "... alle framstegsvennlÍge krefter i landet'"100)
På den ene side
på den annen side sto så planens motstandere. I føtge partisekretærens agitatorisk pregede etiketter dreide det seg om
"... en front av isolasjonister,r0r)reaksjonære' republikanere'
halvfascister og kommunister" .
Lie var sterkest i ordbruk og Íntensitet var han
Iikevel ikke alene om denne måten å se tingene på' Martin
TranmæI fulgte en måned senere opp i karakteristiske vendinger:
om nok Haakon
side finnes et
"En kan idag sÍ ät' det på den ene
os på den
Amerika
i*p"tiätistisk
r<ãfilaristiãk ã9et demoktátisL og progressivt"'I02)
"nî."r,
det siste var altså nå på offensiven igjen' fylket i samlet
tropp bak president Truman og utenriksminister Marshalls Økonomiske "stØtteaksjon" for Europa'
Og
Det samme poenget ble dessuten - riktignok med en forsiktigere
språkbruk - samtidig betont av utenriksredaktør sanness såvel
som av Økonomispesialist Koht Norbye'r03)
Det argument for norsk tilslutning til Marshallplan-samarbeídet
med
som her altså ble lansert, sto såredes i togisk sammenheng
jo
forhold vi kartla i kapitlets foregående hoveddel' Det var
nettopp særlig i november og desember at Arbeiderbladet også
fant en rekke andre uttrykk for et politisk stemningsskifte i
USA.
r00.
Arbeiderbladet 22. nov" -47
l0r.
Samme
LO2.
Arbeiderbladet 22-d'es"-47. Leð'ex' "Den nye verden"
r03.
Emblem
sted
s.
16
2r6
Den foreliggende forskningslitteraturen har imidlertid ikke
berØrt denne sammenheng mellom partifolks revurderÍng av den
politiske situasjon í usA på den ene síde o9 revurderingen av
amerikansk utenrikspolitikk på den annen. I en viss motsetning
til denne ritteraturen finner vi her d.erfor grunn til å betone
rrdemokratiske og proat det posÍtíve argumentet om at det mer
gressive" USA var på offensiven Som bærere av Marshallplanent
nok var noe mer enn rent taktisk betinget'
Til dette kommer så selvsagt flere momenter som grunnlag for
å forstå regjerings- og partiorganets definitive standpunkt
for Marshallplanen i månedene like fØr årsskiftet L947-48'
Ett av disse momentene gir forsåvidt bare en ny illustrasjon
til dette bildet av sentrale DNA-polítikeres vare registrering
avamerikanskpolitikk.Tidspunktetfordenkampanjensomher
ble satt igang falt nemlig også nØYe sammen med den amerikanske
regjeringens forberedende opplegg ti1 Kongressens behandling
av Marshallplanen. I begynnelsen av november hadde den regjeringsoppnevnte Harriman-komiteen lagt fram en omfattende utredning om planens politiske implikasjoner' Og 19'd'esember
la president Truman fram for Kongressen regjeringens endelige
utkast tiI lov for "en europeísk gjenreisningsplan" "
Hele denne prosessen ble såIedes fulgt nØYe av sentrale
j
1
DNA-
politikere. og i alle fall i Arbeíderbladet var det tydelig
markertatmanpågrunnlagavdetsomherskjeddebleytterligerebestyrketisinpositíveoppfatninga\¡d.enamerikanske
104)
regjerÍngens holdnÍng.
Enkelte andre momenter er nok ikke direkte knyttet til vårt
tema' men var utvilsomt av stor betydning i sammenhengen' Det
gj elder ikke minst hvordan den akutte norske valutakrisen utpå
tungtveiende
formentlig
hØsten L947 bidro til å skYve
104.
Emblem
s.
L4-L9
2L7
Økonomiske
motivet for norsk oppslutning flt *.t"harrpranen,
mer i forgrunnen.lo5)
Dernest kommer så det økte políti-ske press for en klarere
norsk vestorientering som den internasjonale konfliktopptrapping ga. En av de mest sentrale begivenheter her var
dannelsen av Kominform i oktober. ved stiftelsesmØtet besluttet
menlig de kommunistiske partiene å sette i gang en samordnet
og bredt anlagt kampanje for å hindre realÍsering av Marshallplanen. For den kommunistiske bevegelsen sto jo planen bare
sometnyttuttrykkforenaggressivamerikanskimperialisme.
samtidig besluttet man dessuten også å trappe opp kampen mot
de såkalte "h@yresosialistero' som etter Kominform-resolusjonens ordlyd nå var i ferd' med å gå " o " den amerikanske
kapital til hand",,.106) tfif bidro åpenbart bare til å forsterke sentrale partifolks uvilje mot Sovjet og den kommunistiske bevegelsen på d'en ene side og til snarere aksepterinqt
av Marshalrplanen på den annen'107)
ForelØpigvardetlikevelikkeskaptfullavklaring¡'hverken
srík avi usA errer innen det norske regjeringspartiet. En
i 1948'
klaring kom imídlertid i tØpet av det fØrste kvartal
r05
"
106.
LO1.
Vekst og Velstand - 191
Arbeiderbladet g.okt. "Sosialisme og maktpolitikk"
EnrekkeoppslagiArbeiderbladetvistedennesammenhenqen:f.eks.
8'okt' Leder:
7.okt. -4'7 "Den tílle Komintern i Beograd" J'S' slag
i bordet" J"S' og
g.okt"
Et
"Warshava "Komintern på scenen",
sosialdemokratiet"
og
Buraas samme dag: "Et slag om Marshallplanen
2L8
-
avklarinq: Januar
Mot en endel icr
=a---;=-
:-ep¡ll- I 2!9.
SpØrsmåIet om Marshallplanen var nok i denne fasen den
viktigste konfliktfaktor
i internasjonal politikk'
selvsagt var det også en rekke andre forhold som måtte
influere på norske holdninger til den i-nternasjonale situasjon og til norsk utenrÍkspolitikk. Vi kan stikkordsmessig
vise til noen av de mest sentrale begivenheter i en slik
Men
sammenheng:
I mid.ten av desember L947 brØ t stormaktskonferansen i
London sanmen, under dramatis ke omstend.igheter- Det vanskelige Tysklandsproblem"t ffiË. s dermed å ha låst seg helt
fast.
ro8)
22.jantar l94B lanserte så den britiske utenriskminíster
Ernest Bevin forslaget om opprettelse av en vestlig forsvarsallianse.ForslagetvarriktignokganskelØstutformetog
antydet bare indirekte at det her ble tenkt på en atlantisk
allianse, hvor altså også USA skulle være en av deltakerne'
Det ble likevel, til tross for noe utike tolkninger i interansjonal presse, oppfattet som et nytt, vesentlig uttrykk for
tendensen mot en blokkpolitisk deling i internasjonal politikk. r09)
I slutten av februar kom dernest den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia og forhandlingene om den såkalte
"ikke-angrepspakten" mellom Sovjet og Fínnland' til å bIí
forstått som nye urovekkende trekk ved sovjetisk utenríkspolitikk. 110 )
109.
Skodvik "Norden eller Nato?" oslo l-971 s"62
DNA og Nato s. 29-33
110.
Samme
108.
Magne
sted s.
72
2L9
AIt det som her skjedde ble av sentrale DNA-politikere, i
og utenfor regjeringen, tolket som de avgj@rende tegn på at
de internasjonale forutsetninger for den norske brobyggings'
Iinjen ikke lenger var til st.ede. slik kom det indre presset
for en norsk utenrilcspolitÍsk reorientering til å bli stadig
sterkere - og mer åpent - i l@pet av disse tre månedene på
nyåret 1948.11r)
og parallelt med dette gikk altså partiets avklaring med
hensyn til en eventuell norsk oppslutning om det foreslåtte
oEEC-samarbeidet. Langt på vei måtte såIedes premissene for
standpunkt her gis ut fra hvilken stilling man tok til grunnlaget for norsk utenrikspolitikk i sin almj-nnelighet.
I naturlig samsr,rar med dette ble det ganske raskt avdekket
etmØnsterhvordetvarblanLdemsomivretfordenvidtgående utenrikspolitiske reorienterÍng at entusiasmen for
Marshallplanen var stØrstsærlig klart fram gjennom partisekretæren. Framfor noen var det således han som nå førte an i
partiledelsens kampanje for å sikre partiets flertall for
oppslutning om Planen:
Denne sammenhengen kom
vi har allerede nevnt hans artikkel i Arbeiderbladet i slutten
aVnovemberLg4T.Langtviktigereidennesammenhengenvar
imidlertid de to publikasjoner som ble gitt ut gjennom
Arbeidernes opplysningsforbund (AOF') i annen halvdel av
januarlg4S.DenenevaraltsåHaakonLiesbokomdenamerikanske arbeiderbevegelsen og den andre et 40 siderÈ-'s hefte:
,,Marshallplanen. - Et program for gjenreising og fred", også
dette siste fØtL i Pennen av Lie'
111.
DNA
og Nato s " 29-33
220
For Haakon Lies egen del representerte nok ikke det han
her skrev om Marshallplanen og ameríkansk utenrikspolitikk
noe nytt i forhold tÍI de standpunkter han også tÍdligere
hadde forfektet. Det nye og betydníngsfulle var at hans
synspunkter nå i hovedsak ble delt av partiled'elsen for@vrLg og formulert Í publikasjoner beregnet for massespredning blant partimedlemrner og andre interesserte. Heftet
om Marshallplanen ble således - i et opplag på 5 000
innkj@ptavpartikontoretogderetterd'istribuertgjennom
partiapparatet ut til tillitsmenn over hele landet.LL2)
Dette heftet var gått i trykken bare få dager fØr utenriksministerBevinstale22.januar.Detinneholdtderfor
ikke noe om det konkrete aíternativ for en ny norsk utenrikspolitisklinjesommangementeåhafåttvedBevíns
"plan"
113 )
"
Tilsynelatende var det såIedes heller Íngen motsetning
mellom Haakon Lies forsvar for Marshallplanen og den utenrikspolitikksomregjeringogpartiframdelesrepresenterte
utad.
Forel@pig var det fØIgelig de Økonomíske argumenter som ble
tillagtStørstvekt.Deflestevest-europeiskeland.varslik partisekretæren her framstilte saken - i en fortvilet
til hjelp
Økonomisk situasjon og trengte ganske umíddelbart
utenfra. Dette qjaldt selvsagt også Norge' For vårt land
var det faktisk - :-f'Øi'ge Haakon Lie: ''. . . ikke mindre enn rr4 )
en livsbetingelse at Marshallplanen blir til virkelighet"'
hva så med det som kunne forstås som en av de store
anstØtsteiner her? Hva med amerikanernes holdníng og vilkår
Men
LL2.
Emblem
s.
22-23
Det opplegg Bevin skisserte i sin tale ble raskt benevnt
presse'
""arri¡-p1anen" i norsk som i internasjonal
LL4. Haakon Lie. "Marshallplanen ".'' s'39
113
"
som
22L
for å gi denne "hje1Pen"?
115
)
Lie bestrebet seg ganske nØYe på å gi svar' DrØftingen
i
av den aktuerre ameríkanske holdnÍng ble såtedes foretatt
formaVensystematiskpolemikkmotkommunistenesargumenter
om at planen representerte - som han selv skrev: ""'et
reaksjonærtogimperialistiskframstØLfrad.enamerikanske
som
kapitalismens side,,.fI6) Det liberale og progressive USA
dette
bar fram planen var jo - som Haakon Lie påny anvendte
poenget - nettopp garantLs-9en mot en amerikansk imperiaå
ir=*" .LL7l Av samme årsak var det helrer ingen grunn tir
mistromotivenebakplanen.FØrstogfremstvardether
nemlig tare om en humanitær hjelpeaksjon''18) og dernesL
gjaldt det at planen ble fØrt fram som et midd'el for å sikre
,,"". fred, demokratí og Økonomisk stabilitet" i Vest-Europa'
Haakon
Det var altså en sve¡t positiv framstilling av hoveduttrykket
som
for amerikansk utenrikspolitikk som slik ble spredt
kadre utover i
"informasjonsmateriell" til partiets ledend'e
hele landet.
EtterBevinstale22.januargikksåHaakonLieogandreav
deklarestVestorienterteipartiledelsenetbetydeligskritt
vj-dere. Dêt b1e qjort ved å kople spØrsmåIet om MarshallplanenutvetydigsammenmedØnsketomnorskutenrikspolitisk
reorientering.
VinytteranfØrselherfordispØrsmåletomplanenrepresenterteen
form for ,,hjelp" eller noe anneto io selvsagt er avhengig av politisk skjØnn"
116 " Haakon Lie. Marshallplanen.. " s"4
Lt1. Samme sted s. 33-35, 22-23
Trumans tale
118. samme sted s. 28. Haakon Lie refererte til presid'ent
nØd skal rekkes
i
,,Det
folk
at
tradisjon
amerikansk
en
er
19.des.-47:
inteumíddelbare
en hjelpende hånd. Men det er også i Amerikas mest
og
fred
trygge
resse at Europa igjen kommer på fote' Bare det kan
er vítalt
stabilitet i verden. Det er grunnene til at sambandsstatene
fra
frihet
at
folk
Europas
blant
interessert i at den troen styrkes
nØdoqfryktkanblinåddunderfriedemokratiskestyreformer'.
ll5.
222
FØrst ute var Martin Tranmæl i Arbeiderbladets leder
28.januar.rr9) oeretter ble Tranmæl arlerede 3.februar furgt
opp i en enstemming uttalelse fra Oslo Arbeiderpartis
representantskap.r20) Begge steder bre det nå gitt en sterkt
betont politisk begrunnelse for norsk tílslutning tit MarshallBevins foreslåtte forsvarsallianse. I realiteten var dette dermed også et krav om det definítive brudd
med brobyggingslinjen.
planen og til
De som i fØrste rekke sto bak dette utspillet var, foruten
TranmæI og Haakon Lie, ingen ringere enn partiformann Einar
Gerhardsen og Lo-formann Konrad Nord.ahl. TiI tross for den
polítiske tyngde denne gruppen dermed hadde, mØtte de imidlertid Í denne sammenhengen så stor motstand blant partifeller
at de ble tvunget til
en vÍss - forelØpig - retrett'I2l)
Det er likevel interessant å registrere den nære sammenheng
mellom dette utspillet for en vidtgående utenrikspolitisk
reorientering og den saÍtme gruppens sterke velvilje overfor
aktuell amerikansk utenrikspclitikk. vi har riktignok íngen
klare kildebelegg for Nord.ahls vurderinger av amerikansk
politikk, men finner d'et rimeliq å tro at Haakon Lie og
Einar Gerhardsen erindrer korrekt når de anfØrer Nordahl som
meget positiv h"t.L22) cerhardsens hold'ning kom derimot f ram
i hans innlegg på den nordisk-sosialdemokratiske samarbeidskomiteens møte í Stockholm 2.-8.februar. I den tildels opphetede debatten om Marshallplanen og den internasjonale
situasjon var det nemlig Einar Gerhardsen og Haakon Lie som
leverte de sterkeste forsvar for amerikansk utenrikspoli-
119.
L20
"
Arbeiderbladet2S.jan.-4S..Positivellerdestruktivpolitikk''
Eriksen. DNA og Nato s. 34-37
L2L.
Sammae
sted
L22.
Haakon
Lie i samtale
med meg
2/5-77. Gerharsen i samtaLe 4/5-77.
223
den nye
Haakon Lie som hØsten Lg47 ' overfor
seg over
amerikanske ambassadØr i Oslo, hadde beklaget
grunn til å være
Gerharsens holdning, hadde nå altså sLø:-ï!e
politikk.r23)
tilfreds
med
Partiformann""'
124)
delte
hva så med holdningene i de partikretser som ikke
partiledernes Ønske om full norsk vestorientering?
Men
var i alle
Uviljen mot norsk deltakelse i OEEC-samarbeidet
fatr på rask retur. Bergens Arbeiderbrad, Arbeider-Avisa,
lsteMaiogKontakthaddesåledesalletattendelig,standpunktfornorskoppslutninglikeetterårsskiftet.---,Noe
Nordlys
senere, i februar-mars, kom så Sarpsbglg.Arbeiderblad''
og Fri Fagbevegelse aeü*flitilVt etter 'L261
optimistiske
Samtidig fulgte man her også opp partiledelsens
framstillingavhvilkekrefteriamerikanskpolitikksombar
dette dessuten
fram Marshallplanen" Interessant nok skjedde
revurdert sin
i ukene nærmest etter at Henrv I'Vallace hadde
gått offentlig ut
opprinnelige positive holdning og deretter
medenvoldsomkritikkavdenamerikarrskeplanen.IrlallaceIs
i DNA-pressen'
krítikk bte imidlertid nå bare såvíd't registrert
vi har tídrigere i kapitlet pekt på den nye partidannelsen
nØte i Stockholm
t23.
.a."IVästeuroPagår
den. USA's interessen
tlska Europas- För
iI MarshaLlPØanen. ( -. . )
starka amerikanska
r24.
r25
"
L26.
s'53' Lundestad refererer fra
politikk"'
detamerikanskeutenriksdepartementetsarkiver:NA7LL,57/7-L947.
H'Lie" Lundestad' skriver:
Memo of conversat-:on Fray/Galenson ville tatt "more forthright
Lange
at
Lie
"I denne samtalen sa Haakon
not for gerhardsen who is
1ine" m.h.t. Marshallplanen "if it weråinternationalãffiffs
' and
more cautious, has less experience in
cooperate
can
you
that
still crings to his concentration-camp faith
even with communists".'
Se Geir Lundestad. USA's
Emblem s. 19
filantropii'
Sarpsborg Arbeiderblad 31' jan'-48' Leder" "InternasjonaL
Leder' "MarshallFri Fagbevegelse nr. 3 -48" Nordlys l8'mars -48'
planen'J
224
mangelen
omkring v{arrace som ên av grunnene til denne nye
på interesse for ham. Trond Hegna ga i lste Mai et typisk
uttrykkforetannetmomentsorntrakkisammeretning.Det
var jo nemlig slik at Henry vÍallaces kritikk av Marshallplanen
meget
viste at han i ren naivisme var i ferd med å havne i et
slett selskap blant amerikanske ''... kommuníster, WaIl Streetpolitikere (...) mosegrodde isolasjonister
elemente r" .L2'71
og konservative
de
nok argumentet om at det for Øyeblikket var
srik bre
i
mer radikale og liberale krefter som preget hovedlinjen
med betydelig
amerikansk utenrikspotitikk¡akseptert og anvendt
kraft "
som likeSamtidig ble det På flere vís gitt en rekke signaler
slett
veI markerte at all skepsis overfor amerikansk Politikk
ikke var borte av den grunn'
om
For det fØrste var argumentasjonen for norsk oppslutning
nyttebeMarshallplanen overveiende preget av økonomiske
samtraktninger og betoning av det posítive ved Økonomísk
var holdarbeid i Vest-Europa. Når d'et gjaldt USA's rolle
ningenestortsettformulertimerreservertevendinger"Den
vilkår for
amerikanske regjeringens politiske og Økonomiske
planen var nok akseptable' Men deLte var ikke ensbetydende
innflytelse i
med at man næret noe Ønske om dkt amerikansk
L28l Torolf Elster formulerte seg i Kontakt
Vest-EuroPa.
faktisk - ganske skarpt - i en helt annen retning:
',Denenestechanset'Ílåholdeamerikanski-nnflytelse
av vest-Europa'
ute er ã., ¿.morratísk stabilisering
skje med amerimå
det
om
politisk og Økonoryi?ç --=ãf"
kanske kredítter " " l-29l
L2'7.
lste Mai
L28
Emblem
"
L29.
Leder 17"jan.-48 "[lvor står vi?"
s. L9
Kontakt nr" L -48 s.3
225
At d.et her d.reide seg om et ideologisk betinget ønske
distanse vis á vis USA kom fra på noe ulíke vis -
om
Ett vis var at Bergens Arbeiderblad i februar-mars åpenbarte at redaksjonsledelsen var på vei til å gi opp brobyggingslinjen. samtid.ig ga imidlertid også red.aktØr selvik
klar beskjed om at oppslutning om en vestblokk med amerÍkansk deltakelse ikke kunne være et egnet alternativ for
Norge. på tilsvarende grunnlag markerte også Elster seg i
Kontakt. r3o )
i samtlige av de Øvrige partiaviser som vår undersØkelse
dekker ble forsatt forsvar for brobyggingslinjen kombinert
r31)
med en klar ideologisk argumentasjonOg
Et stort fØrstesideoppslag i Arbeider-Avisa 8.mars, kan
tjene som illustrerende uttrykk for denne holdningen. Det
dreide seg her om et referat fra et foredrag av en av
partiets fremste usA-kjennere; professor sigrmund skard.
På den ene side hadde Skard formulert seg slik:
"Det er store farer både fra Øst og vest, men den
eneste utvegen er likevel Truman og Marshalls
politikk, det er ikke noe annet al-ternativ enn
kaosplanen, og vil vÍ ha den?"
Det var altså - ut fra Skard.s retorisk framfØtLe resonnement
ingen tvil om at den amerikanske regjeringens linje var å
foretrekke framfor den sovjetiske.
Det gjaldt imidlertid også å avgrense seg fra USA.
Skard gjorde det ved denne tí1f@yelsen:
Sígrmund
"Likevel skal vi ikke kaste oss i armene på amerika.
De har nol< et politisk demokrati, men noe Økonomisk
demokrati har de ikke, og de ser ikke noe alternativ
ti1 sitt eget system" Oeite alternatj-vet (.. " ) også tíl
kommunismen ligger nettopp i en byggende sosialdemokratisk politíkk.'n132)
r30.
131.
L32.
og Nato s. 91-93
Samme sted
Arbeider-Avisa 8.mars -48 "Byqgende sosialdemokrati er vårt alternativ overfor øst-vest. Professor Si-gmund Skard holder et glimrende
foredrag om amerikansk bakgrunn i verdenspolitikken'l
DNA
226
Det var med andre ord stadig koplingen mellom brobyggingse alternativ som her ble
linjen og det ídeologíske
foretatt.
Betegnende for den samrne forsiktighet overfor usA var det
Iikeledes at den idealisering av de amerikanske motíver for
Marshallplanen som man kunne finne hos Haakon Lie og Martin
TranmæI, ikke ble fulgt opp av noen andre í de publikasjoner
vi har gjennomgått.
sp@rsmåIet om motiver var j- det hele tatt påfallende lite
berØrt Den eneste avisen som tok det opp var Sarpsborg
Arbej-derblad. Foranledningen her var at høyreavisen Fredrikstad BIad hadde kommet med et voldsomt angrep på Uils HØnsvald
som i et foredrag had,ite hevdet at Marshallplanen ikke var
Bjarne Nygaard - som var
ment som 'ointernasjonal fÍlantropi".
midlertidig redakLØr under HØnsvalds tÍd som statsråd - ga
et kontant svar:
de konservative
"Fredriks tads Blads åndsfrender,
seile sin egen sjø
Europa
la
republikanere, v iI enten
slike beknytte
og
jelpens
omfang
eller redusere h
husmannsstemPelfår
mottagerne
at
den
tingel ser til
De mere Iíberale demokratene unde r Trumans ledelse vil
for å rydde
gi effektiv hj elp til EuroPa (. . . )
Dette
tbredelse.
grunnlaget vek k for kommunismens u
sikt
på
lenger
lse
vil også være en god pengeanbringe e sIåss om makten
sier de selv. Di sse to str@mningen
i USA i dag. For Euro ssk ld får en hå S at Truman
er mere
o Marshall s rer SE vom eres mot VET
a
an
tikk enn
av
svaret til h@yreavisen belyser.svært klart en holdning som
tydeligvis - ut fra hele den sammenheng vi kan vurd'ere dette
-måhaværtganskeutbredtblantpartifolk"Pådeneneside
solidariserte man seg nå med Truman og Marshall som fremste
representanter for det liberale USA' Og samt idicr opprettmotivene bak den
holdt man en relativt nØktern bedØmmelse av
I34)
offisíelIe amerikanske utenrikspolitíkk""'
133. Sarpsborg Arbeiderblad 31.jan- -4g "Internasjonal filantroPi"
denne oPPfa tningen
L34" Samme sted "Fredrikstad Bfa¡td kan gjerne mene at mener
den er nØktern
av Amerikas motive r er "rystende urettferdig" ' Vi
og korrekt" (Sic!)
228
vis á vis USA'
var den usíkkerhet som parallelt var knyttet til den ameriegnet til
beklzmring og Ønske om distanse
kanske Kongressens behand,ling av Marshallplanen'
utfallet av denne behandlingen ble nok imØtesett med stØrre
forhåpninger nettopp nå som man mente å se en gradvis forskyvningmotvenstreÍamerikanskpolitiskliv.Menfortsatt
vardetjodetrepublikanskepartietsomutgjordedenamerikanske nasjonalforsamlingens flertal1"
I[ed det avgj@rende vedtak i den amerikanske Kongressen 3'april
Lg48, var det imidlertid klart at Trumans lovforslaq om
Marshallplanen var godkjent uten vesentlige forandringer'
Dét hadde slett ikke skjedd uten kamp. Under d'enne kampen
En stor
var imidlertid republÍkanerne blÍtt sterkt splittet'
gruppe republÍkanere - under ledelse av formannen Í Senates
utenrikb:komite, Arthur VandenbeEg - hadde valgt å stØtte
regjeringens opplegg" Slik DNA-pressen nå framstilte saken
had'ded'ermedenkoalisjonavliberaledemokrateroqmer
klart å
"internasjonalt" orienterte repubÌikanere dermed
horde stand mot pranens suspekte motstandere av ulike slag"139)
Blant annet hadde denne koalisjonen i siste Øyebtikk også slått
tilbake et konservativt forsØk på å trekke det fascistÍske
r 40)
Franco.SpaniainnunderetoppleggforMarshallplanen.-.
var den amerikanske - oq den norske - holdning til
planen prinsipielt avklart' Og d'en interne partidebatt om
juli måned'
saken så og si avsluttet. Helt avsluttet ble d'en i
Dêt skjedde under stortingets ratifikasjonsbehandling av
saken 3.juli 1948.
Dermed
139.
L40.
Emblem s " 69-71
leder
Særlige inngående kommentarer til dette i Arbeiderbladets
kommentar
Sannessr
S.aprit -ae. "HasardiØst spill" og i John
Europa og Spania"'
=-**" sted 6"¡pril: "Amerika,
229
9enge r L948
- Stort
et-s IetleE-ees-!r!-epplesse!-Ee5
UergbelIPlerel
De forslag som DNA-regjeringen her ba Stortinget om å ta
stilling til måtte selvsagt regnes for å være av vesentlÍg
betydning for norsk Økonomi - og for norsk utenrikspolit'ikk'
Når det likevel ikke var knyttet noen spenning til debatten'
eller til selve voteringen, hang det naturligvis sammen med
den avklaring som god tid i forveien altså hadde funnet sted'
innen regjeringspartiet. stortingsdebaten er likevel interessant for vårt formål:
Hovedskillelinjen gikk her mellom det store flertall av DNA
og de borgerliges representanter på den ene siden og NKPrs
elleve på den andre. Dette skillet bestemte dermed også d'e
viktigste premÍsser for diskusjonen' Først og fremst ble det
ut fra dette et spØrsmål om Norge ved å slutte opp om Marshallplanen kunne komme i et slikt Økonomisk og politisk-avhengighetsforhord tiI UsA at norsk suverenítet var truet.r4r)
Hvordan markerte så oue's
talere
seg
i en slík
sammenheng?
Densomgíkklengstogmestsystematiskipro-amerikansk
retning var Konrad Knudsen. Han avfeide for det fØrste
kommunistenes advarsler mot amerikansk politikk som "hysterísk
agitasjon (... ) totalt over måIet" '
L4t F'ormelt var innsti-llingen fra den forsterkede utenrj-ks- og konstitusjonskomit,é c1e1t Í fire:
"L) om futlmakt tíl å ta ímot dol-larvatuta under det europeiske
g
j enre isningsProgram.
rat.ifikasjãr, u.t overenskomst om europeisk Økonomisk samarbeid underskrevet i Paris 16'aprit L948'
3) Om Stortingets samtykke til å inngå en avtale med Amerikas
Forente Stater om Økonomisk samarbeid i forbindelse med det
europeiske gjenreisningsprogram'
4) Om tillegg til St"prp" ir. 62 (1948) om fullmakt til å ta Ímot
dollarvaluta under det europeiske gjenreisningsprogram"'
Stortingsforhandl . 1948 7b. s.L872
2)
Om
,q
230
sto bak MarshallDet var jo slett ikke slik at Vlall-Street
planen
t
men:
oner.
srik furgte
tt
Knudsen med
fleste partifolk
Han nØyde seg
stor kraft opp det argument
som de
L42l
nå avendte mot kommunistenes angrep'
imidlertid
ikke
med
dette' men fortsatte:
oss
Forente Stater til nå gir
"Det vi har sett av De
har
de
den nØkkeIstiIling
en tryggtretsføiãlJe tv at
misbrukt"'
bli
vif
i verden i Aag-ik[å
Og om
het det:
de amerj-kanske motiver for MarshallPlanen
"stØtte-
amerikanske
Konrad Knudsens framstilling av den
befilantropi'
aksjon" for Europa som ren internasjonal
av amerilyser med stor klarhet hvor langt revurdering'en
vedkommende' Knudsen
kanske nå gikk for enkelte partifolks
var jo en av de manse som bare- ": n": î:_üÎit:ï:u;"ïi::
Stortingsdebatten om Bretton Vloodsavtalen-
klare uttrykk for
misn@ye med
utenrikspolitikk'
DNA-talerne'
Så langt gíkk nok ikke noeR av de ØvrLge
utenriksminister Halvard 14s )
Nærmest kom, d.e klart mer nØkterne'
utenrikskomitê' Terje Wold'
Lange og formannen i Stortingets
L42.
Stortingsforhandl" L948" 7b s'L872
r43.
Samme
L44.
L45.
Se
sted
kap. 2 s 77
Stortingsforhandlingene 1948 7a s'L874-'75 for
!Ùo1ds
innlegg'
23L
Lange illustrerer dette godt ved sin omtale av de amerikanske motiver i sakens antedning. På den ene side dreide
det seg nemlig - framholdt, utenriksministeren - om usA's
"... humani_tære og idealistiske tradisjon". Dernest var
det selvsagt også slik at den amerikanske politll.\:l her var
formet ut fra o'... vel forsLått egen interesse".146)
Finansmj-nister Erik Brofoss - en sentral politiker i sammenhengen - var enda forsiktigere. Hans j-nnlegg var således hele
veien preget av de - for ham - sedvanlige pragmatiske¡ økonomiske nyttebetraktnínger. Brofossr framste poeng var
enkelt nok:
fra amerikansk side
"Den Økonomiske
som er avgjØrende, er at d'enne
er klar' men det=çe'rrintersse
egeninteressen ikke står i strid med d'eltagerlandenes."L47l
påny var det Jakob Friis
som den siste av DNA-talerne som markerte den åpne skepsis overfor amerikansk politikk'
Han startet karakteristisk nok sitt innlegg slik:
ínnstillet like
"Jeg har vært og er fremdeles kritisk står
fremdeles
Jeg
o.r"ífot den såkált Marshallplan.
amerikansk
i
led'd'
jeg
et
ser den som
ved (...) at
verd.enspolitikk i dag. o' 148 )
Likevet - kunne Friis opplyse - var han nå kommet til at
han kunne forsvare å stemme for norsk tilslutníng rir
Marshal lplansamarbeidet
L46.
t47.
148.
.
Stortingsforhandlingene 1948 7a. s:1906
Samme sted s. 1899
Samme sted s.1B8l
-232tid'ligere
Dét skyldtes at en rekke av de betenkeligheter han
hadde
hatt var blitt vesentlig mindre:
Dels var han tilfreds med at innstillingen fra utenriksav
komiteen hadde vært relativt nØktern i sín avveining
fordeler og mulige ulemper og dels gjaldt d'et at de vesteuropeiskelandsamlethaddeklartåhevde''...segutmerket
inneoverfor de farer for amerikanske overgrep som planen
hold'er,,.Hann@ydesegimidlertídikkemedensliknegativ
avgrensningiforhotdtilamerikanskpolitikk.Friisviste
j'nnen
også til det han oppfattet som en positiv utvikling
USA selv som en viktig årsak til sin holdning:
,,Der er utvilsdlfrt,,,{$'l .) foregått en endring i den
amerikanske opinion' oen voldsomme antikommunisthar avtatt"
hetsen som foregikk rãr--rrr"i=ha1l-planen,
.l'
til
Det var derfor etterhvert mindre grunn enn tid.ligere
redskap
å frykte for at Marshallplanen ville bli brukt som
større
for en amerikansk ',poritisk verdenslÍnje" og desto
rent "Økosjanse for at den ville begrenses til å bli av
149)
nomisk natur" "
og
ser vi altså at avstanden mellom Konrad Knudsen
innen
Jakob Friis - som representanter for flØystandpunkter
samme parti - nok var ganske betydelig"
Sam1et
på den annen síde ser vi at begge disse gir illustrasjon
på vei hadde
til vårt poeng om det partifolk likevel langt
mer
Dette gjelder med andre ord den tendens til en
f, ell
kunnet
positiv vurdering av amerikansk politikk som vi har
fØLge gjennom stØrstedelen av dette kapítlet'
L49
her under
L948 7ao s.1882-83. Nå var nok Friis
imid" Stortings forhandling'ene
valger
Vi
et sterkt Press fra partiledelse oq P artiflertallnå
han
det
mente
virkelig
lertid i hovedsak likevel å tro at Fr iis
vL
g)þr
De
Ls
kansk
Politikksa om en mer Posi tiv utvikling i ameri
polirevurdering av det
det ut fra det vi ellers vet om Partif oLks
skal vi serere r
dels
Og
tiske bilde i USA' for denne Perioden. k lart undetbYgger
vât
framstillingen belYse forhold som meget
tolkning her" (raP. 6)
Ï
I[
233
Dette kom også fram gjennom partiavisenes oppslag om
stortíngsdebatten 3.ju]i. Vi skal ikke her gå nærmere inn
å vise til
på disse oppslagene. Det kan være tilstrekkelig
Emblem som i sin hovedoppgave 9iØt rede for hvordan regjeringen og partiets standpunkt nå ble forfektet. med stor
styrke over hele linjen.l50) La oss likevel tilf@ye et
illustrerende uttrykk for argumentasjonen - og bre'ilden bak
d.enne. Det var nå nemlig Sarpsborg Arbeiderblad som leverte
et av de mest polemiske utfall mot NKP's hovedtalsmann i
Stortinget:
fraser om at
"strand Johansen avleverte de obligate av
dollaranslag
en her sto overfor et skummelt
overlite
var
bevisfØring
hans
imperialismen, men
bevj-sende . " 151)
Denne enhetlige linjen i partipressen skjulte selvsagt likevel betydelig uenighet med hensyn til norsk utenrikspolitikk
vis á vis USA. Forsvaret for Marshallplanen var stadig gitt
på temmelig ulke premÍsser i så henseende'
ForelØpig var det ikke mulig for de mest vestoríenterte í
partiledelsen å få noe avgjørende gjennomslag for Ønsket om
en vi-d.tgående¡atlantisk utenrikspolitisk reorientering"
partiflertallet
var ikl<e villig til å totke norsk oppslutning
om Marshallplanen på en elik måte. Marshallplanen dreide seg samslik de fleste så det - om et primært avgrenset økonomísk
kvemsomikkeskullefØretilnoenformforpolitiskbinding
rit
usA .L521
Det var denne utbredte uvíljen mot en atlantisk linje som
kon til uttrykk i den indre partidiskusjonen som utover våren
og sonmeren 1948 også ble fØrt om framtidig norsk forsvarsog sikkerhetspolit.ikk. ForelØpig var imidlertid' denne diskusjonen bare i en sped startfase. De viktigste posisjoner var
nok likevel inntatt" Partiledelse, regjeríngens utenriksledelse og Arbeiderbladets mest sentrale redaksjonelle medlsO.
151.
L52.
Emblem
s.
78
Sarpsborg Arbeiderblad. Leder 7.juLi -4g "Norge og Marshallhjelpen'l
Emblem s.79
234
arbeidere, arbeidet for norsk tilslutning til det.=l*rfãT""'
tilenatlantiskforsvarsallianserrettetmotsovjet'--ulike
Store deler av partiet forØvring trakk nok i svært
retninger,menhaddealtsåfellesmotviljenmotdetatlantiske
alternat'v.154)
Dette forholdet gir ên av de sentrale ínnfallsvinkler
framstillingens to siste kaPit1er.155)
tíl
det vi
Vi skal imidlertid nå fØrsL sØke å samle trådene i
har behand.let i dette kaPitlet'
D.
Sammenfa
blant
Utgangspunktet var - som vi husker - at det
DNA-
politikereflestråddeensterkogutbred'tmisnØyemedutvÍktíngen i amerikansk politikk de to fØrste etterkirg¡sårene'
Viharidettekapitletsåfunnetatdettredjeetterkrigspå vei
året - fra soInmeren Lg47 til sommeren Lg48 - Iangt
Det falter derfor
kom til å representere et vendepunkt her'
av
naturlig å betegne dette som en fase for revurdering
sentrale trekk ved det politiske bildet i USA'
uttrykk på forskjellige vÍs' og
som har berØrt
i motsetning til tidligere fagtr-ige arbeider
innfalrsvinker
dette har vi - ut fra en annen og mer direkte
beti'nget
kunnet se at dette gjaldt noe annet enn en slags
En slik revurdering kom til
og Nato. KaP 4, s'98-L26
153 .
DNA
L54.
Samme
r55
"
sted
på de t::1"11
l?*
Vi avstår således foretØpi9 fta ä gå nærmere inn
knyttersegtilheledennediskusjonensomforØv-rigergittensa
DNA og Nato' Når vi senere
minutiØs framstilling av fnut Eriúsen i hvor
vi kan knytte direkte
bare
derimot går inn på aátte blir det
hvor vi samtidig mener
an til denne undersØkelsens hovedformål og
vil særlig gjetde
å kunne supplere og "korrigere" Eriksen' Dette
for kaPittel 6.
235
refleks av utviklingen i internasjonal politikk'
partifolk mente nemlig etterhvert å fÍnne en rekke tegn som
tydetpåattyngdepunktetiusAIspolitiskelivpånyvirkelig
bevegetsegiretningvenstre.SliketegnsåmanfordetfØrste
i den amerikanske innenrikspolitikken"
og
Her kunne man allerde i juni L947 ' til sin forbauselse tilfredshet - registrere at, den formentlig svake og h@Yreorienden
terte, president Truman tross att hadde nedlagt veto mot
Selv om presidentens veto
ikke hindret Kongressens store flertall i å vedta den omstridte
Taft Hartley-Ioven, viste likevel kommentarene i store deler
avDNA-pressen,atpartifolktolketTrumansstand'punktsom
varselomenpolitiskkursjusteríng.Dettekunne-slikmand,a
de
så det - på noe lenger sikt innebære en ny styrking av
liberal-radikale kreftene' og en gunstig tilnærming mellom
Det Hvite Hus og d'e to store fagorganisasjonene'
nye amerikanske arbeidstvistloven'
om
utover fra hØsten 1947 kom så Trumans stadige erklæringer
indre
behovet for en rad.ikat omlegging av kursen i USA's
Økonomiskepolitikktilåstyrkeinntrykketavenpolitisk
tidligere
venstredreining i den amerikanske regjering- Der man
hadde bebreideL regjeringen for en inflasjonsdrivende'
gikk man gradvis over til å beliberalistisk prispolitikk,
Og tilrømme dens vilje til prisregulering og kontroll'
svarende:fryktenforenkommendeamerikanskdepresjonsom
vilje til
følge av en konservati-v politikks mangel på styring og
merkbart svekket
Økonomiske restriksjoner, ble etterhvert
i tiden fram til sonmeren L948'
Ingentingavdettebleimidlertidansettsomfenomenerísolert
oppfra den índrepolitiske drakamp i USA' Det var således
taktentildetforeståendeamerikanskevalget-inovember
for de poliLg4g - som bre betraktet som forkraringsrammen
tiske forskyvnínger man mente å registrere'
I
236
det her bragt pa
Allerede i begynnelsen av januar 1948 var
Wallace ' hadd'e
det rene at den tidligere så populære Henry
bruttmeddetdemokratiskepartietogstiltsegispissenfor
reagerte så en
et nytt, radikalt partÍ' I denne sítuasjonen
partidannelsen'
samret DNA-presse med å beklage den nye
I¡IaIIaces initiatÍv
Begrunnelsen for en slik avvisning av
anså det hele som
gjaldt flere forhold' ViktÍgst var at man
progressive kreftene
et trekk som bare kunne splitte de mest
ny valgseier i
og således kanskje virke til å spille en
potítikk'
armene på h@yresiden i amerikansk
president Trumans
Samtidig fØtLe også revurderingen av
mente å se den
potítiske linje til at man i ham etterhvert
og radikal
og mest samlende talsmann for en liberal
ledende
linjeiamerikanski¡nerrrikspolitikk.Presidentenhaddenemlig
sin nye venstredreining
LføLge partifolks oppfatning - ved
fagbevegelsen' trådt
sikret seg støtte fra den amerikanske
og således
fram som fanebærer for Roosevelt-tradisjonen
langtpåveinØytralisertogoverfLødLggjortHenryV'Iallace.
oktober 1947 og fram
Det var fØrst og fremst i månedene fra
tilmars/apríLlg4SatmaninnenDNAmenteåhagrunnlagfor
enoptimistiskvurderingavpresident.Trmanogdetdemokratiske
1948'
partiets sjanser for å vinne valget i november
svekket som en fØIge av
Gradvis ble likevel denne optimismen
gjaldt det
nye meldinger fra USA' Denne gang
Truman fra h@yre'
rasistiske sørstatsdemokrater som presset
noe uklar i månedene fran
Nå ble nok stillingen oppfattet som
nominert som demokratísk
til Truman, i siste del av juni' ble
presidentkandidat.Måtenhandablenominertpå-vedsØrkom j-midlertid til å
statsdemokratenes brud.d med partiet på en d'emokratisk
Îøre til en mer markert svekking av troen
valgseier.
237
EnsliksvekkingfØrt;e-somviharsett-naturlÍgnoktil
Øktinteressefordemokratenestradisjonellehovedmotstandere i det republikanske partiet' De holdninger tiI
republíkanernes innenrikspolitiske linje som her ble signalisert fulgte et gammelt spor' Fortsatt var republikanernes
primære politiske funksjon således ansett å være bremseklosser mot de fleste forsØk på en progressiv politikk'
Likevelvistedetseg-vedutsiktertilenkonservatív
valgseier-atmanfantåkunnenyanseremellomulikepolitiske strØmninger blant republikanerne' Det var derfor med
en-:Ët€glettelsemanmottokmel,dingenomatsentrumsflØyens
JohnDeweyvarnomínertsompresidentkandidat-ijuli1948.
Hanvarriktignok-í1-øLgeDNA-pr:essen-enrund'konservativ opportunist' men tross alt å foretrekke framfor verre
alternativ lenger til hþYre'
DensammenfatningViherhargitterselvsagtbareuttrykk
for en hovedtendens.
Det er også påkrevet at vi gjentar - og understreker - den
rolleArbeiderbladetogpartisekretærenspilte.Viharjo
sett at det var disse som tidligst og mest inngående behandlet utviklingen. Det var likeledes Arbeiderbladet og
HaakonLiesomsyntesmestbegeistretogoptimistiskhØsten
tyder nok
ir947 og framover på nyåret 1948' Vårt materiale
påatstØrstedelenavpartieLf.orØvriglfulgteoppmedtil.
ogi
svarende vurderinger. lled det skjedde stort sett senere
ikke helt med den samrne kraft og entusiasme som preget
politikeresomMartínTranmæInJohnSannessogHaakonLiepå
det mest Pågående"
Disse forskjellene må naturligvis ses i nær sammenheng
medvurderingeneomkringheledeninternasjonalesituasjonn
såve1 som omkring amerikansk- og norsk utenrikspolítikk'
den
Vi har på dette feltet konsentrert oppmerksomheten om
saksomkomtilåbliansettsommestsentralialledisse
sammenhenger; MarshaIlPlanen'
238
sommeren
Partipressens fØrste, forbeholdne reaksjoner for en gigantisk, Øk.oLg47 - på denne amerikanske pranen
av det krÍgsherjede
nomisk ,,stØtteaksjon" for gjenreisníng
til amerikansk
Europa' var politisk logiske nok' Den mistro
utenrikspolitikksomgjennomlangtid'varopparbeidetblant
partifolkslosåIedesnaturligutihellerkjØIigebetraktin.
med, dette
ger over de ameríkanske motiver for, og hensikter
nyeinitiativet.FØrstogfremstbleMarshallplanenderfor
kjØpedyktige
forstått som et amerikansk forsØk på å sikre
og
utenlandske markeder for sin egen overskuddsproduksjon'
som et nytt uttrykk
dernest ble den selvsagt også oppfattet
ekspansjon
for uSA's tendens til ideologisk og politisk
utover egne grenser"
delta i de interNår DNA-regjeringen likevel fant å ville
av det amerikanske
nasjonale drØftinger om konkret utforming
synderlig entuforslaget¡ skjedde da heller ikke det med
hele o'Pariskonferansen"
siasme eller pågåenhet" Og gjennom
det offisielre
utover sommeren og tidlig hØst Tg47, markerte
tilbakeholdne av de
Norge seg fØIgelig som det klart mest
her frykt for at
deltakende t6 land. primært gjaldt det
strekkes slik at de kom
ranmene for oEEC-samarbeidet skulle
frykt var jo hØyst
i konflikt med brobyggingslinjen' En slik
tok til var
naturligt etter at det allerede fØr konferansen
ktarlagtatsovjetogd'eØst-europeiskeland'ikkekomtil
tilbakeholdenheten
å slutte seg til samarbeidet' Dels var
motvilje mot sterk
selvsagt også betinget av en vedvarende
Økonomisk avhengighet av USA"
denne linjen i løpet
Partipressen fulgte nok i hovedsak opp
Parallelt
âvr og i tiden nærmest etter' Pariskonferansen' om en mer
fram signaler
kom det imid'tertid gradvis sterkere
var i ferd med å
positiv holdning og at motforestíItingene
svekkes btant sentrale partifolk'
{
239
-
Det var J- særlíg grad Arbeiderbladet som reflekterte denne
holdningsdreíningen. Dels kom det fram ved at partisekretæren allerede tidlig på sommeren gikk åpent ut på sitt fortsatt noe awikende - grunnlag. Dels var det redaktØr
TranmæI selv som - Iikevel klart mer problematiserende enn
Haakon LÍe - ga varsler om en mer positiv vurdering av amerikanernes linje í saken. og dels fikk redaktØren her f.ØLge
av sentrale medarbeidere som John Sanness og Koht Norbye.
Det avgj@rende gjennombrud.d for denne tendensen kom så i
november-desember L947. Nå var det d.a også partisekretæren som
med stØrst kraft presenterte den betraktningsmåten s6m gjennom
hele avqjØreLsesprosessen i spØrsmålet om norsk tilslutning
til Marshallplanen, kom til å prege partiets hovedorgan.
Det gjatdt her fØrsL og fremst at amerikanernes egen strid
om planen ble forstått som et nyt9 uttrykk for klimaskiftet
i amerikansk politisk Iiv. Det viste seg jo - slik man analyserte situasjonen ' at den amerikanske regjeringens utenrikspoti-tÍske hovedsak fikk oppslutning fra de store fagorganisasjonene og fra stØrstedelen av de politisk mest "framstegsvennlige" krefter i landet. 09 mot Marshallplanen kjempet
fØ1geIig i fremste rekke en koalÍsjon av: kommunister'
konservative ogr reaksjonære amerikanere.
Utover i fØrste kvartal L94B ble denne linjen førL ytterligere
videre. Dét kom til uttrykk på forskjellige vis'
Dels skjedde det i form av en klar tendens til idealisering
av de amerikanske motiver for planen. og dels var det slik
at sentrale deler av partiledelsen ganske snart gjorde åpne
framstØt for å knytte spØrsmålet om norsk oppslutning om
Marshallplanen sarnmen. med Ønsket om en mer vidtgående utenrikspolitisk reorj-entering" Brobyggingslinjen var her således
i ferd med definítivt å bIi gítt opp i en tid hvor den tiltakende internasjonale spenning og Økt frykt for Sovjetísk
utenrikspolitikk - paradoksalt nok - syntes å falle sammen
240
-
medenVenstreforskyvningiamerikanskinnen-ogutenrikspolitikk. Dermed framsto selvsagt et nærmere politisk og
mer påkrevetr lrlêrl
Økonomisk samarbeid med USA, ikke bare som
også som mer uproblematísk enn tidligere'
innen partiledelsen - forelØpig - for langt. Et godt stykke på vei fikk de likevel
føIger i denne fasen av avklaring omkring Marshallplanen'
Nå gikk nok de mest aktivístiske
GradviskomsåledesrestenaVpartipressen.etter,ikkebar
men også
med hensyn tiI standpunktet fç¡ norsk oppstutning'
når det gjaldt forståel'sen - og betoningen - av at det var
detliberaleogradikaleUsAsombarframl{arshallplanen.
Dels var dette et forhold som partifolk flest selvsagt oppfattet som grunnlag for svekket misnØye med amerikansk utenrikspolitikkidenaktuellesituasjonen.Dernestvardetnok
kommuogså forstått, og utnyttet' som et godt argument mot
nistenes skarpe anklager om at Marshallplanen bare var et
nytt ut-trykk for den amerikanske imperialismens ekspansjonsplaner.
samtidiq ble det imidtertid gitt en rekke, klare signarer
fortsatt Ønsket å holde avstand vis á
om at partiflertallet
vis USA. I stor utstrekning ble her brobyggingslinjen som
grunnlag for norsk utenriskpolitikk stadig kombinert med
argumantasjonfordettredjealternativ:forideologisk
lite
avstand til amerikansk kapitalisme såvel som til en
fant
attraktiv form for sovjetísk kommunisme. og herler ikke
utenriks*
rnan her grunn til den idealisering av amerikanske
politi_ske motiver for Marshallpranen, som særrig partisekretæren eksPonerte.
partíet
Grunnlaget for slik-avstand' meIlom ulike deler av
Det
utgj@r selvsagt et sanmensatt og komplisert mØnster'
etter
var dels tale om tradisjonell utenríkspolitisk uenighet
av Soven h@yre-venstre-skala, det var ulike vurderinger
jetisk politikk og det var - i naturlig sammenheng - altså
24L -
meningsforskjeller
utenrikspolitikk.
med hensyn
til
hovedlinjen i norsk
Dernest' og sentralt for vårt formål, var det fortsatt
knyttet en rekke usikkerhetsmomenter til utvildingen i amerikansk potitikk. Her bte det nok våren 1948 med tilfredshet
registrer at Trumans demokrater sanmen med deler av det
republikanske partiet, hadde fått flertall under Kongressens
behandling av lovforslaget om det "europeiske gjenreisningsprogrammet".
Likevel var det jo utover våren o9 sommeren under oppseiling
en diskusjon om norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk hvor
ett av alternativene pekr-e i retning av en atlantisk militærallianse'merellermindreund.erUsA!s]-ed'else.ogdette
skjedde altså parallelt med at meldingene fra USA igjen
kunnetydepåathøyrekrefteneiamerikanskpolitíkkstyrket
sine posisjoner fØr det store valgslaqet i november'
Vi skal i kapitlet som f@lger nettopp gå nærmere inn på
partifolks tolkninger - og framstilling av - amerikansk
politikk i vatgkampens avgjØrende fase' høsten 1948'
242
-
KapÍttel
FORBEHOLDENHET OG VE}ITING
A. Dís
-
5
FøR VAT'GET
lemstillin
ost-s on
I USA (HøSTEN 1948)
t
gjelder
Det er særlig tre forhold som er av interesse når det
partifolks holdninger til arnerikansk politikk i disse hØstnovember 1948'
månedene før Presiclent- dE KdñEressvalget í
forsto og
For det fØrste gjeI,Jer det naturligvis hvordan man
demokratiske
beskrev grunnlaget for president Truman og det
partiets
valqkarnP
-
stilte
For det andre gjelder det så hvordan DNA-politikerne
skrevet om
seg til demokrateRes hovedmotstand'ere' Hva ble
JohnDeweyogdetrepublikanskepartietundervalgkampen?
til en
Og framfor alt, hvorden reagerte man ved utsiktene
i USA for
republikansk valqseier og en republíkansk president
fØrste gang siden llerbert Hoover under depresjonen?
DettredjeforholdetdreierSegomsidervednorsk-amerikanske
forbÍndelser. Kom tol-kninger av d.et arnerikanske valgoppgiØreL
pånoenmåtetilåvirkeínnpåholdningenetildetomfattende
Økonomiskesamarbeidetsomnåskulleínnledes,ettervedtaket
til det europeiske gjenreisníngsprogrammet?
om norsk tilslutning
B. Solídaris ering med en nederlag sdØm t
Truman
for
Det demokratiske partiets innenriksporitiske plattform
valgkanrpenvar-Lf.øLgeAr]oeiderbladetsutenriksredaktØr-
den
243
aller gunstigste. I sin fØrste kommentar etter demokratenes
nominasjonskongress sIo han simpelthen fast at båd.e partiet
og president Truman nå gikk klart ut som talsmenn for
HØyresidens forsØk
"Roosevelts sosiale og liberale linje".I)
på å svekke partiets radikale profil hadde såIedes ikke fØtL
fram, men snarere provosert kongressen soÍl - slík Sanness
formulerte det - "-..feide sØrstatsdemokratene tit side"'2)
utover hØsten ko¡n så denne markeringen av tilfredshet med
demokratenes politiske linje tíI å bli futgt opp gjennom nye
artikler av Sanness selv - og av and're kommentatorer i DNApressen. Det man her la vekt på, gjaldt flere forhold som alle
må ses i naturlig forlengelse av clet vi allerede har kartlagt
i forrige kapittel. vi skal, derfor ikke gå grundigere inn på
dette, men heller nøye oss med en kort omtale av det vesentligste.
Det var nemlig stadig samarbeidet ¡neIlom demokratene og fagbevegelsenn kampen mot den nye amerikanske arbeidstvistloven
og kursen i den Økonomiske gotitikk, som ble framstilt som
det helt sentrale. Foruten altså Sanness, var det Koht Norbye'
Arvicl sveum og Trond ËIegna som gjennom ArbeiderFritjof Fluge,
-;"';"ns
;;;;.;;tj
Arbeiae'¡r.a,a) Nordrvs,s)
oet
rste
tuai6) =o*
ga de mest inngående vurderinger her" En rekke telegramoppslag
omkring politiske utspill fra president TrumanTl og klipp fra
1. Arbeiderbladet. 16"ju1i-48 "Trumans billige triumf"
2. Samme sted
3. ArbeiderbLadet. sanness påny særl].q 29" juLi-48 'nvalgkampen begrynner
i Kongressen" ogt 30"okt.-48 "Foran valget i UsA"
4. Bergens Arbeiderblad. Koht Norbye 20"sept.-48 "Amerika foran presidentvalg'et'," Fritjof Fluge 26.okL.-48 "styrkeforholdet mellom Truman og
Dewey". Arvid Sveum 5-aug.-48 "Truman oq Konglressen"
5. Nordlys. Koht Nordbye" samne artikkel som referert ovenfox, L2'okt'-49
6. lste Mai, Lecler 16.sept"-48 "For -Truman - mot inf lasjon"
j. se f.eks. referansene i note zaþlåt oppslagene - og redaksjoneLle
kommentarer - etter Trumans ekstraordinære ínnkalling av Kongressen'
i slutten av juli,
244
deninternasjonalepressenangåended'enamerikanskevalgkom¡rentatorene
kamp"nS) ga dessuten tyderig beskjed om at disse
ikke sto alene om sine synspunkter' Så tangt vårt materiale
rekkervardetensamletDNA-pressesornhermarkertesinstØtte
til president Truman og det demokratíske partiet'
pågåend'e eller
Til tross for dette var det líkevel Íngen særlig
Ârsaken
entusiastisk reportasje omkring demokratenes valgkamp.
enkel' Man
til denne påfaltende tilbakeholdenheten synes ganske
demokratene kunne
hadde i stadig mindre grad' tro på at Truman og
vinne valget"
(etter
John Sanness formulerte stemningen ved utgangspunktet
måten:
to store partienes nominasjonskongresser) på denne
de
appell på d'et nye
grunnlaget vil tio¡t" tilbake ãêt gamrei Roosevelt^\
flertallet i n:¡""ã-óg industristrØkene nordDetsermØrktut,menmege.l."i"-=[Tã..pa_småneaer.u,I
"sp@rsmålet er om en kraftig
som kunne
var clet nok utover hØsten nepÞe mange partifork
fåinntrykkavatdemokratenesvalgkampikkebleførl'medstyrke
fleste av
og "kraftig'o innsatsvilje" Tvertimot b1e det i de
det motsatte'
kommentarene i DNA-pressen nettopp understreket
Tru¡nan som - med
Og ganske særlig gjaldt dette for president
Det Hvite Hus
Arvid Sveums ord - slètt ikke vil-le " " ' forlate
uten kamp". lo¡
Nå
lste Mai 21.aug.-48
8" Arbeider-Avisa" 24"august-48 "Et ameríkansk synspunkt"'
"SosialÈ demokrati er utveient'
Arbeiderbladet f6" juli-48' "Trumans bi11i9e triumf"
9
l0
Bergens Arbeiderblad 5"aug'-48 "Truman og Kongressen"'
JohnsannessvarforØvrigdensomgapoengetdenmestengasjerteformen.
han f'eks':
r sin artikkel i Arbeideint-att 30'okt'-480 skrev
,,Hanharførtenpågåendevalgkampanjederhanappellerertilarbei.
som stråderne, opptrer =o* N"'u Dealer og ãtempler republikanerne
mennfortrusteneogWaltstreet.ForTrumanvarrollensomuvøren
i@ynefallende kontrast
sosial agitator nokså nY t oi det var en nokså
sterke og radikale
de.
09'
mellom den mildt småborgerlige personen
djervere og
blitt
opp'
seq
ordene. Men han har etterhvert lalt
sier"'
han
hva
mener
han
sikrere, og han gir inntrykk av at
245
-
Likevel var det altså få som etterhvert ventet at demokratenes
innsats kunne gi tilstrekkelig uttelling på valgdagene i
november. Den eneste som - ut fra vårt materiale - signaliserte
en viss optimj-sme var Koht lforbye' I september og senere mot
slutten av oktober, kom han - gjennom sine artikler í ArbeiderbladetogBergensArbeiderblad''fleregangermedadvarsler
mot å ta et demokratisk valgnederlag for gitt. Han tok imidlertid Íkke sterkere i enn så forsiktige formulerínger som:
,'(...) Truman (...) har faktisk en sjanse til å vinne over
sine mang'e motstand"s" " .11)
Dette leder oss naturlÍg over til spØrsmåIet om hvordan man
Ídenneperiodenstiltesegtílrepublikanerneivalgkampfasen - og hvorledes man rêagerte ved utsiktene til en republikanskvalgseier.t4ensholdningentildemokratenehadde
vært ganske uproblematisk etter at Truman og partiet hadde
etablert seg på en - formentlig - venstrelínje' måtte vel
slíke utsikter være langt mer besværlige å forholde seg til?
C. Republ ikanerne -
og amerikansk
innenriksPol irikk
Iklarmotsetningtiloppslagogkonmentareromkringdemokratenes innenrikspolitiske profil bragte i alle fall DNApressen bare i ganske beskjeden utstrekning stoff direkte
knyttet til republikanernes innenrikspolitiske linje Í valgat vi
kampen. Den lave prioriteringen her betyr likevel ikke
er uten holdepunkter for å kartlegge oppfatninger:
t1
Arbeiderbladet20.sept"-4g:"Amerikaforanpresidentvalget"ogr
samme artikkel i Nordlys L2.akL.-48 "
Tilsvarende i Arbeiderbladet 21.okt.-48 "Er Dewey fortil sikker?"
Koht NorbYe
referansen
Vi n@yer oss her for enkelthe ts sky ld med.valgkommentarene
vi
som unntaket. ForuLen i de fleste av de
på
inn
nærmere
ned.over
allerede har referert ovenfor kommer vi
hvor
grad
viser
t
utprege
et gan ske omfattende materiale som i
sikre man fØlte seg på at valget ville 9i ne derlag for demokratene'
246
De to eneste som - kort tid fØr valget - berØrte den republikanske presidentkandidatens personlige Iinje i valgkampen
presenterte i alle fatl ikke noe nytt i forhold tit det bildet
av en rund opportunist som ble tegnet Í DNA-pressen tidligere
på våren 09 soÍtmeren. Fritjof F1uge skrev fØIgelig syrlig om
Deweys evne til ".. o å ordlegge seg etter den forsamlingen han
Sanness formulerte seg tikeledes slik: "Han
taler til."l2)
tar ingen risiko og det er.' ikke noe nytt at han taler et vagt
og fargelØst orakelsptS¡. "I3)
Heller ikke kom det tí1 uttrykk noen andre former for revurdering av hverken Dewey eller det republíkanske partiets profil
og stilling i amerikansk innenrikspotitikk. snarere kan vi i
vårt materiale - ad en mer indirekte vei - registrere en Økt
tendens til uro og irritasjon over den amerikanske hØyresidens
innenrikspolitiske 1inje.
Dette kom fram på flere vis. Ett av disse var en påfallend'e oppblussing av kommentarer og oppslag i tilknytning tíl virksomheten i den amerikanske kongresskomiteen for såkalt "uamerikansk
virksomhet". Denne oppblussingen gjenspeilet nok fØrst o9 fremst
komiteens egen Økte aktivitet i samband med valgkampen. samtídig
kom den imidlertid også til å klargjØre DNA-pressens uvílje
mot komiteens virke - og i ganske særlig grad mot dens repuArbeÍderbladet reflekterte dette gjennom
blikanske flertall.
kommentar fra utenrj-ksredaktØren 09 en dobbeltkronikk av
ArbeÍderblad bragte på sin
Elsa Brita Marcusserr.14)
""tg".rs
side, likeledes på kronÍkkplass, en "kynd.ig" artikkel fra en
norsk student som akkurat da var i usA for å drive spesialL2.
Berqens ArbeiderbLad 26.okt.-4S. "Styrkeforholdet mellom Truman
og Dewey"
13. ArbeiderbLadet 30.okt.-48."Foran valget i USA"
L4. Arbeiderbladet 22.ittLí-48- Telegramoppslag: "Ledende kommunister
anklaget for sammensvergelse i USA"
SanneÀs kom så med kommenLar 27.ju1i-48; "Spioner løslatt mot
kausjon". Etsa Brita ¡4arcussen 26. oq 27"auq.-48 "Den amerikanske
komiteen - en fare for friheten i USA"
247
srudier på komireens arbeid.15) Redaksjonen fulst" =:1r1_îåT
dagen etter med en kommentar i den faste utenrj-ksspaltenog ytterlígere noen uker senere med et stØrre klipp fra det
partiengelslce uketidsskriftet Tribrrn..lT) on av de Øvtige
avisene slo t{ordlys opp meldinger om at komiteen krevde nye
av
avhØr av Henry wallace,18) mens Arbeider-Avisa i midten
gått
september refererte tÍl en tale av presidenten som had'd'e
kraftig til felts ".. . mot kongresskomiteens "bakholdsangrep" re)
på vitenskapsmenn" som beskyldes for å ha radikale sympatier'
Det som stadig Iå bak den kritiske holdningen ble gitt en
mentypiskformiArbeiderbladetsingresstildenfØrsteaV
Marcussens kronikker. Her siterte man fØrsL enkelte forc-itrede'
allment antÍ-radikale uttalelser fra komiteens republikanske
formann og EiLføycle d'eretter, fox egen regning:
knapp'
"SIik bruker
cl'e
ytterliggående' reaksjonære frykten
:ii'nx:i*t;:"-::l=:':áË".î',';
15
16.
;:tå-3ffi
og
Bergens Arbeiderblacl 9.aug'-48' "Antikomnunisme
Sambandsstatene"
Bergens Arbeiderblad 10- aug'-48
:g"l'ï:;''
"
20
talefrihet i
"'Idagl"
18.
BergensArbeiderblad3.sept.-48"'nBakgrunnenfor..hekseprosessene.'.
En amerikaner setter tingene på plass ' "
avhØrt av
Nordlys 9.aug.-48. "Er Henry Wallace "uamerikansk"' Kreves
19.
Arbeider-Avisa 14.sept.-48. "Truman går sterkt imot diktatur-tendensene
L7.
20
)
undersØkeI seskommis j onen"
i
usA'o
selv både
Ref.note 13" I kronikkene utdypet l-otØvtrg fru Marcussen
spØrsmåletomdenrepublikanskekomitéformannenspolitiskeholdninger
for eksempeL
og premissene for motstand mot komiteen' Hun refererte
til formannens syn på Roosevelt-perioden slik:
,,Han (parnell J. Thomas) har sagt: "For meg' er The New Deal bare
Mussolinis
en form for sosialisme, den er itre utit Hitlers eller
sosialisme eller Stalins kommunisme""
Og om komiteen mer generelt skrev hun:
blitt hevdet
mot komiteen har vært og er kraftig" Det er
"Kritikken
at det er viktigere for Amerika å kvitte seg med den uamerikanske
komiteenenndeteråerklærekommunistpartiet,urovligrfordiden
somunderdekkeavpatriotismeundergravermenings-ogytringsfriheten'
i pannen går
er en farligere motstander enn den som med sovjet-merket
,,the
party-line" i alle spØrsmåI"
inn for
248
Det dreide seg attså
om
en situasjon hvor de mest h@yreorien-
terterepublikanereutnyttetvalgkampentilåscore-formentlig - "reaksjonære" poenger mot sina mest brysomrne motpolistandere på den liberale og radikale siden í amerikansk
rikk.
ví kan registrere en liknende uro også når d.et gjelder spørsat
måIet om usA, s indre Økonomiske politikk. Én tíng var nemlig
partiets
man nå var tilfreds med presidentens og det demokratiske
et rent
holdning til problemene. IrToe annet var det imÍdlertid at
linjer'
republikansk regjert USA neppe kom til å fØlge de samme
Fra siste halvdel av august og utover i september 09 oktober
bragte såIedes samtlige av DNA-avisene i vårt utvalg' foruten
tydeFri Fagbevegelse, forskjellige oppslag og kommentarer som
Iig reflekterte bekymring over sítuasjonen"
av
Fortsatt var det fØrsL og fremst inflasjonsfaren o9 valg
av
linje i prispolitikken som interesserte' Gjennom det meste
detsomherbleskrevetvardetnåtoforhold.somblesærlig
poengtert.
r) De amerikanske republikanere i Kongressen forsØkte systeregumatisk å sabotere president Trumans radikate forslaq om
Ieringogkontrollvedatdisse-somKohtNorbyefrarnstilte
saken: "... b1e forbigått i all stillhet"'2Lj
2t Den amerikanske prisstigningen kunne stadig minne repuhvordan
blikanernes menijrgsfeller gå den norske hØyresiden om
ble
konservativ Økonomisk politikk slo ut i praksis'221 slik
altsåamerikanskØkonomipånybruktsometskremmebildeipolemikken mot hØ]¡rekreftene i norsk innenrikspolitikk'
2L.
en
Sitatet er hentet fra Nordbyes artikkel i lste Mai' I.sept.-48. "InfIasjonsproblemet"
22
samlet under ett.
vi velger her å referere ce Øvrige artikler og oppslag
DetvilleSPrengerimeligerammerfoxvàrframstj-ltingomviskulle
ref i note 2I)
gá-n-t..t" irrn pa c.tt" stoffet" -For lste Mai (foruten
Truman - mot in flaL7.auq.-48z "tti pti"dannelse"' 6"sept" L"det "T:t
glede"
sjon", 16.okt.-48: "Den menige arnerii<aner deler ikke H@yres
forts
z
249
hva så med den garntre frykten for en ny amerikansk depresjon? Måtte ikke også den fornyes ved utsiktene til en republikansk valgseier?
Iv1en
Kildene gÍr et heller spinkelt grunnlag for svar. Noe kan vi
imidlertid antyde.
Det var nok bare én DIIA-journalist som tok oPp temaet. Dêt var
til gjengjeld en så sentral mann i sammenhengen som Arbeider-
bladets Økonomiske medarbeíder"
I en kronikk i Arbeíderbladet, en knapp måned fØr usA-valget,
gikk Koht Norbye relativt grtindig ínn på problemet. Hans konklusjon er interessant: På den,¡gr.]*,,,,uiden trakk han her fram flere
faktorer som skulle tyde i retning av en kornmende krise í amerikansk Økonomi. Dels var det "...rent Økonomiske forhold som 23)
produksjon, inntektsnÍvå, kredittmulígheter og etterspørsel" .
Og dels var det selvsagt store ".." sjanser for en reaksjonær'
republikansk valgseíer i hØst". På den annen side fant han likevel mer posj-tive faktorer som tilsa at en så Ødeleggende krise
son i Lgzg ikke ville gjenta seg. Det han her pekte på var for
det fØrste at en del av de institusjoner og sosiale trygd-eordninger som var utviklet under l{ew Deal-perioden ikke så lett
lot seg bryte ned nå' For det andre - oq|' mest interessant
f ramholdt ltrordbye:
av de republikanske
"Det er (.. . ) sant at svært lnange
intet siden
eller
Iite
lært
kongressmedlemmene har
gooúer eller Cooligdes tid. l4en Dewey er i-kke noen ny
Hoover."24'j
)2.
24.
Nordlys19.aug.-48''VeldiqprisstigningiAmerikaetteropphevelsenav
priskontrollen,,. Sarpsboré Árbeiderblad L6.okt.-48. "Den menige amerikaner".".,Bergenm-48''Denmeningeamerikanet...,,
20.okt.-48,,TvanSSAko"ü;;"" bedØml- av amerikanske eksperter"' êrbeiderbladet, Kronikker av Koht Norbye 6.og 11'sept'-48 "Hvor mye koster det
å leve?". Arbeider-Avisa l8"aug.-4g, Leder "En bil uten bremser"'
Bratten:
isl""s.-4g-"Fri úi"dr""else". Fri Fagbevegelse nr. 10-48' Magnus
,,Hovedlinjene i den Økonomiske ãq=ãsiale utvij<ling verden over"
Arbeiderbladet B.okt.-48 "Kommer l<risen Kreml venter på?"
av
Samne sted. Tilsvarende synspunkter oqså i en annen artikkel
Amerikanske
lØnninger'
og
8-48
nr"
"Profitt
Koht Norbye i Fri Fagbevegelse
erfaringertt
250
her presenterte må
åpenbart forstås på flere måter. Dels reflekterte den selvsagt bekymringen for utsiktene framover. samtidig var den også
et nytt uttrykk for mange partifolks nyansering av de politiske strØmninger blant republikanerne. Det var nok - Lf'ØLge
av
d.enne oppfatninqen - grunn til å frykte for konsekvensene
en republikansk valgseier, men d'en antatt nye presidenten'
Dewey,oghansnærmestemeningsfetlervartrossaltenviss
garanti mot det verst tenkelíge'
Den både-og-holdnÍng som Koht Norbye
Vi skal nå se nærmere På hvorvídt liknend.e sYnsmåter gjorde
seS gjeldende-også når det gjaldt amerikansk utenriksPolitikk'
D
Valq
n
oc[
ame rikansk
uten rikspolítíkk
Detsombleskrevetpådettefe]-tetkomiallefallikketil
å være mindre preget av den avsluttende amerikanske valgkampen'
en
enn spØrsmålet om innenrikspolitikken' Den oppfatningen om
nærsanmenhengmellomvalgetogamerikanskutenrikspolítikkSom
ble presentert her var således gitt en rekke, forskjelligartede uttrYkk.
DNA-pressenskorrespondentiLondonformulertef.eks"poenget
på et heller flegmatisk vis. I sine artikler i Bergens Arbeiderblad.oglsteMai-sistiaugust-referertehannemligtil
hvor
samtaler med en verinformert utenlandsk presseforbindelse,
han hadcle fått et godt råd: "Det vil ikke skje noe oppsiktsvekkendefØrdetamerikanskevalgeterveloverstått.Dekan
trygt befatte dem med andre ting i melromtiden."25l
arnrentende ro som Anders Buraas her
å
signaliserte var imidlertid sl-ett ikke det som kom til
av kommentarer og oppslaE'
prege flertallet
En slik tilsynelatende,
25" Bergens ArbeiderbLad, 26.aug. og lste lr{ai 27 'awq'-48:
"Vestsambandet - UsA - Norden"
25L
l.fer typisk var det at deler av DNA-pressen allerede i utgangspunktet stitte syrlige spørsmål ved hvorvidt amerikansk utenrikspolitikk i det hele taLt burde omfattes som tema i den
demokratiske valgprosessen. Torolf Elster ga i Kontakt synspunktet d.en mest tilspissed'e form:
demokratÍske valg er en
"Vi må kunne være enige om at folk'
Men av og til fristes
goã ti.rg for det amerikanske
utykke for verden
en
er
de
at
tanke
vi til den frivole
noen anti-amerii
ut
oss
(..
å
kaste
Uten
.
forøvrig.
i
var muligt
tãnsf kámpanje, kunne det være nyttig om det
ikke
verden
av
resten
ã gtøtu ameríkanerne klar over aÈgiØte
for
lettere
det
er noen fotball-plass- Det ville
krefter"'261
splíttede
oss å forene demokratienes
) on lste Irlai 281
ArbeideratadzT
Bergens
i
komrnentarer
Redaksjonelle
signaliserte - faktisk allered-e Í mai/juni - en tilsvarend'e
irritasjon over at utenrikspolitikken ble brukt som en del av
valgspillet i amerikansk innenrikspolitikk. Det fra¡ngikk forrettet
@vriq i to av disse utbruddene at misn/yen her forsåvidt
Trumanregjeringens- som mot det republikanske
seg like mye mot
.t
partis linje.- 9l
irritasjonen må likevel - som vi allerede har antydet fØrsEogfremstsespåbakgrunnaVantakelsenomatrepublireflekkanerne kom til å vinne i november. vårt kíldemateriale
terer klarest dette ved en påfallende taushet omkring president
Trumanogdemokratensutenrj-kspolitiskelinje.DetvarsåIedes
utsiktenetilensnarlig,rentrepublikanskkontrollertutenrikspolitikksomkomtitåståÍsentrumforD}TA-politikernes
i hvilken
oppmerksomhet også her" HovedspØrsmålet var selvsagt
Denne
Kontakt nr. 6 -48 "Mot kaos?"
refererte her til
'r'1
Bergens Arbeiderblad, 17.juni: "rdag"' Brunvand
fØlgende:
den danske avisen Information som bl"a. hadde skrevet partipolitiske
,,Det er en beklemmende tanke at personlige intriger,
mindre tilmanøvrer og alle slags indre amerikanske' mer eller
som verdens
valg
det
lotteri
feldige interesser nesten g)þr l-i-L et
fred og framganq kan bli avhengig av'"
bl'a' om det
28. Iste Mai, Leder 14-mai -48. "Tilbakeslag"" Hegna skrev
26.
29-
spenteforholdetmellomsovjetogUsAogfortsatte:''Hersomisåmange
andreforholderdetpresidentvalgetsomkastersinskyggeoverdagens
politikk. "
I Kontakt og lste Mai
252
-
gradmandervedkunneregnemed.end'ringeriUSA|sutenrikspolítiske kurs. De svar som etter hvert ble gitt fulgte mange
spor og berØrte komplekse utenrikspolitiske sammenhenger som
det vil være uråd. for oss å behandle í sin fulle bredde her'
Vi skal derfor nØYe oss med, å se på noe av det som synes mest
vesentlig og interessant. Dét gjelder partífolks vurderinger
vís
omkring de republikanske utenríkspolitíkeres Iinje vis á
Sovjet mer generelt, og deres holdninger til den amerikanske
Marshallptan-politikken mer spesíeIt :
Arbeiderbladets utenriksredaktØr var utvilsomt den DNA-poIítiker som offentlig ga disse problemene den mest inngående behand.ling. Gjennom en serie artikler i Arbeid'erbladet markerte
han tydelig en viss beklzmring for utsiktene' Etter hans oppfatning var det nemlig klart at en republikansk Dewey-regjering
ville være ""..mer fØlsom for pressu'30) fra d'e sterkest
h@yreorienterte utenrikspolitikere blant republikanerne' enn
Iå i
Trumans regjering var det' Den stØrste faren ved dette
atamerikanskutenrikspolitikketterhvertkunnetrekkesnærmere
og
en posisjon hvor man anså et ensidig, militært maktspråk
allianser med antikommunistiske "reaksjonære diktaturkretserfrl
SometegneËSVarpåd'ensovjetiskeutenrikspolitikken.Den
i fØIge
mest ekstreme h@yretendensen ville således slett ikke til
Sanness - betenke seg på å gi betingelseslØs stØtte
og
korrupte meningsfeller "." i China' i Hellas' i Frankrike
i amerikansk
mange andre stedern,. En slik mulig h@yredreining
utenrikspolitikkbleavSannessframstiltsomfarligavflere
grunner. Viktigst var at den ganske raskt kunne fØre til en
ytterligere spenninq i internasjonal politikk, Øke faren for
krígogalvorligbelastenyelpositivebåndmellomUSAogprogressive, ikke-kommunistiske krefter i Asia og Europt'31)
30.
31
"
Arbej-derbladet 4.okt,-48 "Hytlest tíl fascismen"
t
var særlig utpenslet i Sanness artikl-er
Ðenne typen ressonnement,,cuerney,
ó¡"oËr.n og Belsebub" og 14.okt'-48
i Arbeiderbladet g.okt.
er hentet fra dÍsse
"Beste bok om USA og verden" " Sitalene ovenfor
artiklene.
253
Til tross for disse bekymrede overveielsene var Sanness likevel ganske forsiktig i sine prognoser: "Hvor merkbart presid'entskiftet blir i utenrikspolitikken kan ingen ennå spå'r.32)
Inntil videre vilIe han derfor ikke avskrive muligheten for og håpet om - at Dewey og d.e mer liberale, republikanske
utenríkspolitikere kunne holde stand mot presset fra ljlØyresiden og "... vise seg like nØktern" som demokratene, i
ansvarlig regjeringsposi"iorr. 3 3 )
En tilsvarende forsiktighet preget også llalvard Lange under
hans utenríkspolitiske redegjØrelse for Stortinget' sist i
oktober, og likeledes Arne ording i dennes dagboknotater på
samme tid. selv om ingen av disse formul-erte sine synspunkter
så direkte og utfØrlig som sanness var det åpenbart den saÍlme
ti1 moderate republiblanding av bekymring og håpefull tillit
34)
kanere som preget alle tre.-
vi kan her av flere grunner skille det denne gruppen av ledende
DNA-politikere signal iserte , fra andre utenrikspoJ-itiske strØmninger i partiet. sanness, ording og Lange sto alle stadig som
sentrale representanter for partiledelsens Ønske om en mer
således
vidtgående reorj-entering' í norsk utenrikspolitikk.
var de også fortsatt av den oppfatning - på tross av prognosene
for det amerikanske valget - at Norge burde tilknyttes den
32"
33.
1,Ã
Arbeiderbladet 4 " okt. -48
Sitatet er hentet fra Sanness' artikkel i Arbeiderbladet 25.okL'-48
"MiLitær fred. - Politisk krig"
s.
litikk etter kr
Langes ínnlegg er gjengitt i: Norsk utenr
UsA-valgets
av
en
vurdering
71-80. Lanqe gikk altså ikke direkte inn
mulige konsekvenserr men ga i sin lange redegj@relse 30.oktober en
omtale av de ulike strØmninger í amerikans k utenríksPolitikk som klart
peker i samme retning som Sannesst resonnement' Vi skal i neste kaPittel
dessuten se hvordan utenriksministeren senere' i februar 1949,
retrospekti vt formulerte seg mer dj-rekte om sine vurderinger like fØr
til
USA-valget . Arne Ordinqs dagboknotat-er var nok me r direkte knYtteÈ
svært
også
samtidig
men
tikk,
utsiktene for en republikansk utenriksPoli
åPenbart
knappe. Det som syntes å bekymre ham mest var at: fl "Man risikerer
tilbakeslag i Kongressen når det gjelder M-planen Sitert fra dagboken'
har vi
datert oktober -48. (ft sakt dato for Ordings bekl agende utsagn
m@Ysommelige
desverre ikke på grunn av en selvforskYldt "gliPP " ved den
avskrift av dagbokenJ
254
planlagÈe Atlanterhavsalliansen. Dette gir nok en vesentlig
del av bakgrunnen for det vi her må betegne som en heller moderat formulert bekymring for utviklingen i framtidig amerikansk
utenríkspolitikk.
I en annen gruppe kan vi så plassere dem som - med noe ulike
utgangspunkt - markerte en klart ner pessimistísk vurdering.
En slik pessimisme kom f@rst og fremst tit uttrykk i partitidsskriftet. I oktober gikk såIedes Torolf Elster gjennom en lang
artikkel omkring hele den internasjonale situasjon, spesielt
nØye inn på drakampen om hovedlinjene i amerikansk utenrikspolitikk" Det perspektivet for en mulig utvikling som her ble
trukket oop skilte seg forsåvidt bare i formutering fra hva
også John Sanness hadde antYdet:
betydnÍng
"Det er klart at d.et kan få en skjebnesvanger
vest-europeiske
for vest-unionen og framfor alt for den
sosialismen om den nye amerikanske regjeringen vi får
etter valgene i november, f-eks. stØtter De Gaulle
eller innleder oppbyggningen av en stor kapitalistisk
krigsindustri i TYskland. "35)
Det som altså skilte deres vurderinger var sp@rsmålet om hvor
sannsvnlis en slik uLvikling var. som motstander av norsk tilknytning til Atlanterhavsalliansen og allerede i utgangspunktet
relativtforbeholdenoverfordenrådendelinjefþrvaIgeL'fant
Elster líten grunn tíl optimisme. Han refererte tvert i mot
dystert til uttalelser fra "framtredende" amerikanske militære
Iedere som mente at usA heretter bl.a. måtte "... legge tíI side
alle prinsipÍelle betenkeligheter mot et militært samarbeid med
sine tidligere motstandere - tyskerne o9 japanerne". og Elster
tilf@yde for egen regning: n'... det er også fra amerikansk
synspunkt innlysende logisk ã gi@re S¡rania til en strategisk
hovedbasi=".36)
35. Kontakt nr. 10 -48 "Styrke eller avmakt.. vest-Europa i militærpolitikkens tvangstrøYe" s "2L-23t 3l
36. Samme sted
255
-
vi skal ikke gå i detalj omkring andre tíIsvarende pessimistiske
ytringer i Kontakt og DNA-pressen forøvrig' Eksemplet fra
Elsters artikkel kan tjene som viktigste illustrasjon til
synspunkter som nå åpenbart var temmelig utbredt blant partifolk. Her skal vi derfor bare ganske sumrnarisk vise til det
viktígste av det vårt kildemateriale gir som betegg for en slik
påstand.
Kontakt tok nå f.eks. inn en artíkkel av d'en liberale tyskamerikaneren Frits sternberg, angående konservative amerikanske
utenrikspolitikeres stadige forsØk på å hemme den rad'ikale
37) Likeledes trykket tid'sskriftet
Labour-regjeringens politikk.
i september en lang, bekymret artikkel om "Europa' Amerika og
sosialismen". Forfatter var Koht Norbyer solTl i alle fall på
dette tidspunktet regnet med en republikansk valgseier' Det som
derved særrig uroet ham var faren for at Truman-regjeringens
,....forståelsesfulle(holdning}overfordensosialistiske
bevegelsen i Europa" når som helst kunne erstattes av en ny
arnerÍkansk regjerings ,0. .. aktive kamp mot vest-europeisk
sosiaris*"".38) I{orbye hadd'e tyderigvÍs sp@rsmålet om rinjene
for den amerikanske l,larshallplan-potitikken fremst i tankene
her.
Bergens Arbeiderblad kommenterte íkke problemene redaksjonelt'
bragte på fast kronikkplass artikler fra sine utenriksn som begge
politiske medarbeidere Gunnar RØise og Gerhard Stoltz
39)
også gaklare uttrykk for bekymring og pessrml-sme'
men
37.
38.
39.
Kontakt nr. I -48 ,,Amerikansk motstand mot den sosiale utviklingen
i Storbritannia" s.23-24
Kontakt nr. I -48, s.L7-L9
VeSt - oq Øst,'
Bergens Arbeiderblad, RØise 1.sept.-48 ',Sovjet mellom
ogr
sosialismen"
europeiske
den
og
Stoítz 22.sepl. ',MarshãfÍ-planen
28-kt.-48 "Amerika og verdensherredØmmet"
256
Dekommentarerogoppslagsombtepresentert'oïll'uer-Avisa
og i
og Sarpsborg Arbeiderblad pel<te i samme retníng.=",
påny et
stortinget holdt Jakob Friis - i slutten av oktober ytterst forbeholdent Ínnlegg om amerikansk utenrikspolitikk'
ogmergenereltomUsAsom',.".dogerdetstorekapitalistiske
land i verden idag"-4I¡
såvidt vi har
De to eneste avisene i vårt utvarg som ikke -
for tolkning'
registrert - bragte noe som direkte gir grunnlag
neppe grunn
var altså lste Mai og Nordlys. Det er imidlertid'
Jaklin
til å anta annet enn at også Trond Hegna og Ingvald
sterke
hØrte med blant de mest skeptiske' Begge var d'e
HistandereavnorsktilslutningtilAtlanterhavsalliansen.-,o9
ga
vi skal også senere se hvordan de straks etter USA-valget
i de foregående
meget klare uttrykk for hva de hadde fryktet
43)
hØstmånedene-'
Det var altså en klar tendens í retning av at motstanderne
avdenmestvidtgåendereorienteringinorskutenrikspolitikk'
jevnt over også stilte seg mer fryktsomme til de utenrÍkspolitiskekonsekvenseravenrepublikanskvalgseieriUSA,enn
for vår
det tilhenqerne gjorde' Det ville sprenge ra¡nmene
Lie til USA og Sovjet'
Arbeiiler-Avisa f-eks. 10"aug' "Appell fta lrygve
med Økonomisk eller
imPerium
nytt
et
Ingen kan oPPret te eller forsvare
uten krig?
militær makt" og leder 23.okt.-48 "Kan russerne stansesenhet"
Arbeiderblad i leder 30.sept--48 "Europeisk
s'35-37'
4L. Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen.om n'et langtidsprogram
debatten
under
28.okt.-48
Inntegget ble holdt
for t. . . I europeisk Økonomísk samarbeid"
40
DNAogNato.s.l2L-L22.EriksenreferererhersærligtilJaklinsom
i en leder t4.sept.-48 (s'282 note 99) had'de framholdt at Stalin
tokheltfeilnårdennehevdetatennordiskforsvarsalliansevar
egen
et ledd i vestmaktenes- og særrig usA's strategi. Jaklins
oppfatni-ng ble formulert slik:
nær om en sier at sympatien
"... en kommer kanskje sannheten like
det motsatte av proav
utslag
for et nordisk samarbeid er
amerikanisme",
i nær
Vi finner det rimelig å se denne USA-kritiske uttalelsen
sammenhengmedpartifolksantakelseomensnarliqforeståenderepublikansk valgseier.
43. Se kap, 6 s"284
L')
257
framstilling om vi skulle gå inn på en nærmere drØfting av
dette. ForelØpig var i alle faIl spørsmåIet om valg av norsk
sikkerhetspolitisk linje ennå ikke avgjort, og det nordiske
alternativ stadig i hØy grad aktuelt'44)
Derimot hadde jo Norge - etter stortingets vedtak 3.juli allerede bundet seg til et framtidig nært Økonomisk samarbeid'
medUsAgjennomoppleggetfordeteuropeiskegjenreisningsprogrammet. vi skal avslutte denne kartleggingen av stemnÍnger
hØsten I94B med et kort riss av hvorledes partifolk nå stilte
seg på dette feltet.
E. NØkternhet ved
tartin
n av },larshal
Ian- samarbeidet
ikke særlig stor her. Det ví
har registrert i vårt materiale skulle líkevel gÍ et visst
grunnlag for svar på sp@rsmåIet om hvordan de politiske prognoser for usA, virket inn på engasjementeL omkring Marshallpressedekningen var i alle fall
plan-samarbeidet mellom- Norge og
USA"
Informasjon om etableringen av de nye administrajsons-organer
for samarbeidet var det framfor alt Arbeiderbladet som sto for'
Dette gjatdt for det fØrste oppnevningen av det norske
,'Marshall-rådet,' som skulle ha som oppgave å lede og koordinere
norsk politikk. Formann for rådet ble handelsminister Brofoss'
i
Som nestformenn ble utpekt Gunnar Jahn, sjefdirektØr
Norges Bank og Arne Skaug, statssekretæren i finansdeparte*".t"t"45) Og dernest gjaldt det Marshall-rådets nærmeste
amerikanske samarbeidspartneri den såkatte ECA-misjonen i
44. DNA og Nato" F.eks' s.131 "Debatten stilner av"
45. Arbeiderbladet allerede 29"maL -48 "Norqe og Marshall-planen"
Et råd med statsråd Brofoss som formann"
2s8
- som
l{orge. 461 Ledere fOr den amerikanske administrasjonen
Staley og
var plassert i Oslo - ble opplyst å være Augustus
John sast.47)
at denne ínstituDe konunentarer og oppslag som futgte etter
sjonelleetableringsfasenvarover.framidtenavaugust.kom
imidlertidíkketilåbærepregavsynderlígpågåenheteller
begrepene
entusiasme. Snarere må de karakteriseres ved
på fornØkternhet og forbeholdenhet. Dette korn tíI uttrykk
skjellige vis:
EttavdissevaratArbeiderbladetienpåfallendegradkonsider'
sentrerte seg om samarbeidets mer snevert Økonomiske og
i fonn av statistiske oversíkter over vareforsyninger polidets
pri="r.aB) Samtidig ble det skrevet svært lite om
sett' liten grunn
tiske implikasjoner' Nå var det nok isolert
Samarbeidet var
til å tøye en tolknÍng av dette særlÍg langt'
var
selvsagt prirnært av Økonomisk art og regjeringsorganet prevar slike
stadig på det rene med at det i fØrste rekke
om aksepteríng av
misser som hadde samlet et sprikencle parti
MarshaIIPlanen.
det likevel
I den sanunenheng vi her kan vurdere dette er
som uttrykk for en
rimelig å tolke Arbeiderbladets; oppslag
avísens egen redakhelIer nØktern, awentende holdning også i
sjon"Víharflereindisierforenslikslutning.Definnervi
om samarbeidets mer
i det ganske beskjedne som avisen så skrev
oPP en ganske
46. Såvet i USA som i Europa ble det samlet bYgget
16 europe iske land
De
fattende administras jon for MarshallPlanen"
i paris (OEEC) "
hovedsete
med
som var med hadde sin f ellesorganisasjon
(Economic
ECA
adminis trasjon,
Ameri-kanerne på sin side hadde en egen
Paris"
og
i Washinqton
om-
Coopera tion Administration), med hovedseter en egen administrasjon
Hvert enke Lt av de euroPeiske Iand hadde så
og
jonen i Paris
som dels skulle ha kontakt med fe Iles-organisas
hvert deltagende land.
47.
48.
til
amerikanernes sPesielle de Iegasjoner
(ECA's countrY mision)
i Arbeide-rbladet dagen etter at
Den fØrste meldingen om dette ble gitt
"Mr' Staley valte Norge'
amerikanerne hadde ankommet Norge" 18'aug"-48
oslo i går"
Sjefen for Marshall-hjelpen ! Norqe kom til
,,Hva betyr Marshallhjelpen for Norge?" 30"sept-
med.
Arbeiderbladet 3.sept.
i
,,vi skal få mer uutZt fra usA'u" L3.sept. "*?tn: fär 2lo millioner
23'okt'-48
foidelingen"'
om
Marshallgave. Fore LøpLg enighet i-;;;;=
Marshallhjelpen"
"Hva vi har skaff.t ãs= gjennom
259
politiske sider. vi skal se litt på noe av dette 09 på tíl'
svarende fenomen i andre deler av Dl'lA-pressen'
det meste av det som ble skrevet var det nemlíg også
her markert en Økt, kritisk distanse til det kapitalistiske og snart; rent republikansk regjerte - USA;
Gjennom
Dette
holdt
ble framkom blant annet fram ved det som utover hØsten
tidligere
om usA,s motiver for planen. Arbeiderblad'ets
å betone den filantropiske og idearistiske motiveringforsvantsåIedeshelt.Ïstedenforbragteavisenenkelte
trekk
oppslag som heller pekte på mer praktiske og verdslige
refererte
ved amerÍkanernes motÍver" I annen halvdel av august
d'enf.eks.ietfØrstesideoppslagtiluttalelserfraAugustus
Staley'somselvhaddeunderstreketatMarshallplanenikkevar
,u. . . et humanitær:t program", merÌ at USA fØts|- og f remst
halvannen
"... handtet i sin egen interess""'49) on tilsvarende gang i
måned senere hvor Finn l'loe ble referert - også denne
være
fØrstesideoppsl.ag - med nØkterne utsagn om at man måtte
"...realistiskenoktilåforståatfårmanhardttiltrengt
for den' Hverken i øst
finansiell hjelp, må man betale noe
50)
e1ler vest kan en f å Iån gratís'u '
tendens tir
Blant dem som også tídtígere hadde vært ganske forbeholdne
i
her var nok srÍke betraktningsmåter neppe mindre utpreget
underd.enne perioden. De få ytringer som vi har registrert
i
stØtter da også en slik antakelse' Det gjelder oppslag
poliArbeider-aoi=r5l) ogi innlegg i Stortínget av en sentral
tiker som Gustav Natvig Pederst"'52)
ikke et
Arbeiderbladet, 20.aug"-48 "Marshal1-hjelpen er
gang"
i
program. USA's rolle ãr å sette virksomheten
50.Arbeiderbtadet12.okt'_4S,,EtstabiltEuropaavhengingavØkonomisk
humanitært
49.
samarbeid Øst-vest"
sak' Hjelp til
51. Arbeider-Avisa 20 "aug.-4g,,Marshalrhjelpen en europeisk
selvhjelP for USA"
52.Underdebatten28.okt.-48'st.forh.T"b.s"LgTo.NatvigPedersensab.a.
...".igrunnenerdetikkelengernØdvendigformegådiskutereSpørSmåletomamerikanskveldedighetellerikke,elLergradenavamerikansk
er korunet til det
veldedighet med denne ptaneá' Jeg for min dellangt
fram' selv om en
resultat "; ;; t"" to-tstå at denne plan er
260
for MarsharlNår man så skulre gi en mer aktiv argumentasjon
USA fram også på
plan-samarbeidet kom distanseringen overfor
andre måter.
EtteksempelvardetreferatsomNordlysimidtenavseptember
bragtefraentaleavhandelsrninísteren.Brofossganokmange
grunnerfornorskdeltakelse'menpresiserteSamtidigatdette
ikkeinnebar"-..atvigirvårtilstutníngtilamerikanske
enig Í dette
synspunkter på økonomj-sk politikk' Vi er ikke
synet og det er det viktig å holde fast ved"'53)
i Nordlys og
En annen variant ble presentert på red.erprass
pekte på - som Jaklin
Bergens Arbeiderblad' Disse avisene
privatkapitalisformulerte poenget: " "' det paradoksale at
forlanqe at alle Marshall-Iandene legger
framenplanforutbyggingenavsittlandscrod'uksjonsapparaË.
Detvar-LfØLgedetteresonnementet-slikatganskeuavhengig
mot sosi-al1;ii "U
av mange arnerikanske politikeres motvilje
var USA heretter av "det praktiske livs nØdvendigheLttrJ'
plan@konomi ' f or
símpelthen t-vurrget ,;i1 å f oreskrive
å få det here til å fot'gtt"'56)
mens Amerika må
54)
, at det i denne siÈuaser helt bort fra sPØ rsmålet om veldedighet
ledenile amerikanske
kan framstille seg som et valg for tif å gjenreise et
s lon (...)
i sta¡d
poli tikere enten ("') å sette EuroPamed
åPne Pyne å se fram mot en
eller
sunt grunnlaq fo r sin @konomi'
@konomi vil bli trukket
utvikling hvor grunnl aget for amerikansk
har her i EuroPa"
vi
neil i retning av det samme la ve nivå som
en stab ilitet uten sidestYkke i
53" NordlYs 14"sePt .-48 "Vi har oPPnådd
en tal e som Brofoss noen få dager
vår historie" - Det dreide seg: her om beiilerforbunds
landsmØte'
tidligere holdt på Norsk Bekledningar
og virkelighet"
54" Nordlys 19"okt"-48 Leder" "Teorier
L4'sept'-48 "Verdens55. Sitert fra lederen i Eergens Arbeiderblad
handeLens Plan6koncmiI
56.
i direkte sanmenhenq
Jàklin satte forivÈt-g denne betraktningen
i USA" Om utsiktene
situasjon
meil den aktuelle, dystre politiske
framover skrev han således:
,,Amerikaerprivatkapitalismenshovedbrukogpresidentvalgeti
av avãøde president Roosevelts
neste måned er et oppsjør ro"a t."i"neregulering"
forsØk på å etablerã samfunnsmessigl
26L
-
Dette bringer oss over til et siste punkt. Forsvaret for den
norske oppslutning om l4arshallplanen fulgte nemlig to hovedtinjer.Denenevaraltsåatdetherdreidesegominternasjonal plan@konomÍ og den andre med vekt på at vest-Europa
og usA var to uavhengige parter som hver fulgte selvstendÍge
mål. Vi skal ikke 9å nærmere inn på detten dét ville falle
utenfor vårt emne. Poenget i vår sammenheng er enkelt nok'
Når Arbej_derbladet, Bergens Arbeiderblad, sarpsborg Arbeiderblad',Arbej-der-AvisaogNordlysnåalleunderstreketbehovet
for å glØre "Vest-Europa uavhengig av viðere amerikansk hjelp
etter Marshall-planens utløp",57) så er det naturlig å forstå
d.ette som enda ett uttrykk for hvordan man Ønsket å holde avstand til usA. og da til et usA som snart formodentlig ville
bli helt kontrollert av konservative republikanere for fØrste
gang siden fØr Roosevelts tíd'58)
NåernckdettebildetavennØkternoghellerforbeholden
DNA-presse tegnet ganske grovt' Det kunne temmelig sikkert
í
nyanseres en god del. Der fantes nok utvilsomme forskjeller
på
holdninger til det forestående samarbeidet med usA' mellom
mest
den ene siden de minst forbeholdne i partiledelsen t og de
opposísjonelle venstre-strØmninger innen partiet på den annen'
Når vi likever ikke foretar en ytterlígere konkretiserÍng av
dette er det av flere årsaker" DeIs er det ford'i vårt relatívt
spinklematerialeherikkegirtilstrekkeligbasisfornoe
annet. Og dels er det selvsagt fordi vi - ut fra hele d'en
grunn til å leqqte vel<sammenheng' dette må vurderes - f ínner størst
påÞre4den'bakpartifolksUsA-skepsískorttidf.Øtval-geti
november L948"
vi skal nå trekke enkêlte sammenfattende tinjer
korte perioden som dette kapitlet omhandler'
57.
58"
for den
ganske
enhett'
Sitat fra Sarpsborg Arbeiderblad' Leder 30'sept' "Europeisk
til en del av dette
Vi skal her nØYe oss med en summar ísk referering
ArbeíderbLadet
ovenfor):
stoffet (foruten det som finnes i referanser
(Buraas
Marshall-Iandene
23.aug.-48 "uSA krever priskontrol I i
ordskifte
Leder"Kort
2 " okt. Leder "En stor dugnad". 28. okt.-48,
22" sept.-48, Gerh- Stoltz:
om viktig Prog'ram" - Berqens ArbeiderbLad
il
20.okL.-48 "Vestsosialismen
"Marshallplanen oqt del euroPeiske
og Politisk sikkerhet
USA
av
uavhengighet
unionen har to mål : Økonomisk
mot Sovjet". NordIYs 23. auq.-48 "USA krever planØkonomr
262
F.
En oppsumrner inq
HØsten 1948 var det framfor alt det forestående amerikanske
valgoppgjØreLsomkomtilåpregeDNA.politikernesvurderinger
av amerikansk politikk. ví har nå kartlagt at dette ble en fase
hvor stikkord som: venting og fryktsom usikkerhet, betegner det
vesentligste.
på den ene side vedvarte nok den nye, positive vurderingen av
president Truman - og av den radikale politiske linjen som
han hadde bragt det demokratiske partíet inn på. Når DNA-pressen
likevel ikke syntes sær1i9 pågående i reportasjen omkring
demokratenes valgkamp hang det selvsagt saÍlmen med den stadig
sterkere troen på at det var Dewey og republikanerne som kom
tit å vinne valget"
Det var f@Igelíg denne antakelsen som nå kom til å dominere
vurderinger av - og stemninger overfor - amerikansk politikk'
Dette kom for det fØrste til uttrykk ved en rekke, irriterte
og kritiske, oppslag og konunentarer i tilknytnÍng tiI republikanernes innenrikspolitiske linje. Dels gjaldt det en formentlÍg - Økt antiliberal aktivitet av "reaksjonære" republikanere, gjennom Kongress-komiteen for såka1t uamerikansk
virksomhet.
Dernest var det særlig republikanernes liberalistiske
hold-
ningeridenØkonomiskepolítikksomirriterte-oguroet
DNA-politikerne"Fryktenforennyukontrollert'amerikansk
prísstigning, og for en d'erpå fØIgende Økonomisk krise fíkk
åpenbartnygrobunnutoveridíssehØstmånedene.}.[anmente
joåhagodgrunntilåregnemedensnarlig'nYhØYredreining
i amerikansk Økonomisk politikk - som på de fleste andre
felter i innenriksPolítikken'
263
Detsombleskrevetomutsikteneforframtidigamerikansk
utenrÍkspolítikk konsentrerte seg likeledes om hvorvidt man
kunne regne med endringer i hØyreretning' Her var man nok
enigeomfaremomentene.DetVar-bled.etframholdt.grunn
til å frykte for at reaksjonære amerikanske utenrikspolitikere
kunne nå lenger ved press på sitt eget partis regjering enn
d.ehad'd'egiortoverforTruman-regjeríngen.Isåfallrisjkerteman
prioritere
påny en amerikansk, mílitær maktpolitikk som ville
allianser med tvilsonme h@yrekrefter i andre land', framfor med
d.emerprogressiveogradikalekreftene.Ensliklinjeville
ikke bare skape Økte vansker i forhotdet til Sovjet¡ lIt€rr også
t nØYgradbelasteforbindelsenemellomVest-EuropaogUSA.
IIår det så gjaldt spØrsmålet om hvor sannsynlig en slik utvikling var , kom det imidlertid fram interessante meningsforskj e1Ier.
Ledende utenrikspolitikere
- og tiJ-hengere av norsk tilknytning
til Atlanterhavsalliansen - som John sanness, Halvard' Lange
Arneordingvarnokbekymret'menlikevelVarsommeogfor.
siktige i sine prognoser for framtiden. Etter deres oppfatning
burde man ha grunn tíl å tro - og håpe - at de mer moderate
ogliberalerepublikanernevilleVæreistandtilåholdeen
stort sett stØ og nØktern utenríkspotitisk kurs"
og
Blantandre-medTorolfElstersomfremstetalerør-var
frykten rnarkert stØrre. Dette skyldtes nok bl'a' en noe ulik
vurdering også av Truman-regjeringens utenrikspolitikk og må
likeled.es ses i sammenheng med at vi her fØrst og fremst
finner motstanderne av norsk militært alliansefellesskap med
USA.
Til tross for slike forskjeller har vi likevel funnet at utsiktene til et rent republikansk regjert USA fØrte tíl en langt
på vei fetles og relativt lunken holdning overfor samarbeidet
264 -
mellom}trorgeogUSA,itÍlknytningtildeteuropeiskegjenreisningsproqrammet. Samarbej-det gikk sín gang og ble nok
aktivt forsvart' men santidig sØrget man nå - i hele DNApressen - for å markere en vi-ss avstand overfor det kapítalístiske USA.
Vi skal i oppgavens neste - og siste - kapittel se hvordan
utfallet av det ameríkanske valget kom til å skape en helt ny
stemning.igjen.DNA-polítikernevistesegfortsattsvært
vare overfor de politiske konjunkturer i USA'
Kapittel
6
EI{ NY "Ì.{EW DEAL" BÆRER
FRAMSKRITTET VIDERE.
FRAPRESIDEI{TVALG TIL
ATLANITERHAVSPAKT
(I.üOVEMBER -48 TILMARS -49)
266
Den litteraturen som til nå foreligger
har imidlertid bare ganske perifert. berØrt betydningen av den
politiske utviklíng i USA i sanmenheng med DNArs Nato-d-ebatt
i den s'iste tiden fram til landsmØtet i februar. Vi skal her
derfor sØke å begrunne en ny påstand om at en vesentlig årsak
amerikansk politikk.
til Nato-motstandernes svake stilling nettopp skyldtes partifolks tolkning av utvj-klingen i USA i måned'ene rund't årsskiftet L948/ 49.
B. "Roosevelts femte seier"
Reaks-joner på USA-valget
(november l94B)
3.nov.-48 var va:!.gre.:ìultatet klart. samme dag skrev
Arne Ording i sin dagbok: "Stor sensasjon. Truman gjenvalgt!
r)
Gunstig - og fornØyelig at alle eksperter har gått i vannet."
onsd.ag
Ordings knappe kommentar qir et karakteristisk bilde av den
begeistring som de fØrste meldingene fra USA utlØste blant
DNA-politikerne. og ikke bare hadde Truman blitt gjenvalgt
som presid.ent, hans demokrater hadde sogar gjenerobret flertall-et i både Senatet og Representantenes hus ! Med' 6-spalters
kjempeoverskrifter på fØrstesidene presenterte partt":;T"""
nyheten om det lykkelige valg: "Stor valgsensasjon ":"
"Demokratenes valgsei-er et nederlagr,ot reaksionen"3)
'' osv.
"Truman fortsatt ved roret i USA",
Yslss!I3lIe!-€srElerel
Det spØrsmålet som umiddelbart måtte stilles gjaldt hvordan
Plva hadd-e egentlig skjedd?
man skulle forklare valgutfallet.
I
2
3
4
Ordings dagbok 3.nov.-48
Sarpsborg Arbeiderblad 3.nov.-48.
Arbeider-Avisa 4.nov. -48.
Bergens Arbeid.erblad 3.nov.-48. Dessuten Arbeiderbladet 4.nov.
"Arbej-derne bar Truman framtil Seieren", lste 3.nov. "OverraskelSe ved
presj.dentvalget" og NordJ-ys 3.nov. "President Truman seiret stort"'
265
Kapittel
6
EN NY ''NEW DEALI' BÆRER FRA}'ISKRITTET VIDERE -.
FRA PRESIDENTVALG TIL A-PAKT. (NOV.-48IMARS-49)
A. Disposísion
og
r¡roblemstillinqer
Dette siste kapitlet omhandler i det vesentlige d.e knappe
4 måneder fra det amerikanske valget, 2.november l94B og fram
til DNA's landsmØtevedtak om norsk tilslutning til Atlanterhavspakten,20.februar Lg|g. USA-valget bragte en avklaríng oq skapte en stemning - som i stor grad kom til å prege denne
avgj@rende fasen i diskusjonen om norsk forsvars- og utenrikspolitikk.
Vårt siktemåI her blir derfor tosidig. For det fØrste blir
det en oppgave å gi en analyse av DNA-politikernes reaksjoner
på det amerikanske valgresultatet. Hvordan forklarte de det
som hadde skjedd og hvilke konsekvenser mente de at d.et ville
få for amerikansk og internasjonal polj-tikk?
dernest: hvordan virket valgutfallet inn på vurd.eringene
omkring d.e norsk-amerikanske relasjoner? Vi skal her sær1ig
gå inn på to felter som var av betydning'Og
Det ene d.reide seg om de bilaterale samarbeidskontaktene i
tilknytning til Økonomi og produksjonsliv.
og víktigste - gjald't spørsmålet om norsk Natomedlemskap. Selvsagt måtte mange hensyn telle med' i en slik
sammenheng. Et av de vesentligste var likevel vurd'eringen av
Det andre
267
Hva var årsakene
vannettt?
tiI
at "alle eksperter" had'de "gått i
på samme måte som etter Kongressvalget í 1946 ble én forklaring sØkt i presidentens personlige egenskaper og hans
politiske profil. Dengang var det bildet av en kraftl@s'
h@yreorientert politiker sofü ble tegpeL.--Sammenliknet med
Roosevelt hadåe Truman Værr" "en liteh og ubetydelig mann".
trl
.
i
Valqned.eridget hadde i fØrste rekke Vært hans skyld.-'
Nå het det * Ëom red.aktØr Selvik forfnulerte det i Bergens
Arbeid.er¡1ad:
slagen mann'
"frrltitah som på fqrhånd var ansett som en
gjennom
en seig
vant valget ior demokratene, fordi det
DeaIgjenoppvekke
New
å
ham
og energisk valgkamp lyktes
I
Roosevelt,
som
overbevisende
og
ikke så sterkt
vifjen
ikká så stormend.e entusiastisk' men klart nok til å
rette kursen opp, til å stanse reaksjonens tidevannsb@Ige. " 6 )
Ingvald Jaklin skrev i ifg kommentar:
""Den lille mann i Det Hvite Hus" som overtok etter
den store Roosevelt har vist seg som en stØrre polien
tiker enn noen hittit har våget å tro' (ved)
enestående."7)
er
politísk manØvrering som nesten
disse og en rekke andre tilsvarende kommentarer framsto det altså som den alminnelige oppfatning at det nettopp
var Trumans personlige styrke og nye rradikale' politiske profil som hadde gitt det avgjØrende grunnlaget for d'en uventede
Gjennom
5. Kap. 3 s.13.
6. Bergens Arbeid.erblad. Leder 4.nov.-48" "En demokratisk manifestasjon""
7. Nordlys. Leder 4.nov.-48" "Presidentvalget".
268
valgsej-eren.
B)
Enkelte av kommentatorene stilte i en slik sammenheng Trumans
styrke opp mot Deweys svakhet. John Sanness ga en typisk
karakteristikk i Arbeiderbladet:
"Positive planer og ideer hadde han (Dewey) få av:
han talte i sine vanlige fargelØse og forsiktige
vendinger om hva han mente staten burd.e giØre. Mot
ham sto Truman som talsmann for Roosevelts sYn, og
det ble
ham som
seiret."9)
I kritisk retning gikk også vurd.eringene av Henry WaIIace som
de amerikanske arbeiderne angivelig had.d.e oppfattet som
"en blanding av demagog og politisk bajas".I0) Sarpsborgt
Arbeiderblad. tok sterkésit f :
seg inn i kommunistens spill.
"Wallace har filtret
(. . . ) Vi kan forsikre at vi ville funnet d'et ytterst
beklagelig om Wallace hadde vunnet valget."11)
valget kunne selvsagt ikke alene forstås som en personlig,
politisk styrkeprØve mellom presídentkandj-datene. Martin
Tranmæl slo på sin karakteristiske måte fast at det mer funda-
Men
9
r0.
tl"
Tilsvarende kommentarer: Internasjonal Politikk | 6-68 (Arne Ording)
"Presidentvalget i De Forente Stater". ording skrev om betydningen
av "det personlige moment". "Truman (. . . ) hadde evnen til å komme
i kontakt med gjennomsnj-ttsamerikaneren. Det viktigste var imidlertid
at han hadde et program og
han sloss for det - til tross for a'
kampen tilsynelatende var håplØs." Arbeiderbladet, I. Sanness
4.nov.-48 "Seier for Truman og arbeidernett.: "Truman f@rte en
pågående og kraftig valgkamp (."-). Han tok opp igjen ideene og
slagordene fra Roosevelts Ne\^/ Deal og han solidariserte seg med. fagbevegeLsen. Han vek ikke en tomme ...".
Sarpsborg Arbeiderblad 3.nov.-48 "Valget i Amerika": I'Det viste seg
at Truman var langt sterkere enn selv hans varmeste tilhenqere hadde
turdet å tro", Likeledes: KorÌtakt nr, 11-48: "Mannen som trod.d.e på seg
selv", lste Mai 4.nov. "Folkets vilje", Arbeider-Avisa 13.nov-48
"The Truman Story".
Arbeid.erbladet 8.nov-48: "DET NYE AMERIKA". også Arne ording skrev
i fnternasjonal Politikk om Der^rey i syrlige vendinqer: "FoIk fikk
en mistanke om at han var en ærgjerring mann som gjerne ville bli
presidentf men som ikke hadde noen politisk overbevisning".
Bergens Arbeid.erblad. Leder 4.nov.-48.
Sarpsborg Arbeiderblad. Leder 12.nov.-48. "Truman 09 HØyre"
WaIIace ble i det hele tatt viet svært liten oppmerksomhet, ogi da
bare i knappe kritiske vendinger tilsvarende de eksernpler vi her
har hentet fra Bergens- og Sarpsborg Arbeiderblad.
ll
269
mentalt sett hadde dreiet seg om "pengeinteressene kontra
folkets velferd" .L2l Som under Roosevelt var det påny d.e
Økonomiske og sosiale stridsspØrsmåI som kom tj-I å stå i
sentrum og dét hadde vært avgj@rende for valgutfallet.
Tranmæl skrev:
"Fagorganisasjonen(e) kastet sitt lod.d i vektskålen
til fordel for det demokratiske partiet, som gikk
i brodden for den alminnelige manns syn og interesser.
Og republikanerne hentet seg et nederlag som aldri
før. .. . "13)
Ved siden av Trumans kampvilje var det altså fagorganisasjonene og arbeid.ernes holdning som hadde vært utslagsgivende
for den demokratiske seieren. De hadde - i-f.@Lge DNA-pressen -
mobilisert mot "slaveió{¡ og ukontrollert prisstigning"14) og
for "prisregulering og sosial sikkerhet". Denne sterke betoningen av fagbeveg'elsens og arbeidernes betyd.ning gikk
igj en i samtliqre av de valqoppslag og valgkommentarer som vårt
material-e bygger på. Betegnende for hvor enj-ge partifolk var
i vurderingen av dette var Jakob Friis' begeistrede artikkel
om USA-valget. Uten noen form for mod.ifikasjoner erklærte
den ti-d.lj-gere så usa-skeptiske Friis at valget utvilsomt var
"en veldig seier for arbeid.erne" som i fØrste rekke måtte
tilkjenrìes "hovedæren" for utfallet- FriÍs henviste likeledes
ti1 den demokratiske partiformannen McGrath som også hadde
understreket betydningen av "arbeiderbevegelsens organiserte
politiske innsat=" . l5)
L2.
Arbeiderbladet. Leder 8.nov.-48 "Lys,punkter".
13.
sted.
Arbeiderbladet 4.nov.-48 1.s "Arbeiderne bar Truman fram til seieren".
Artlkkelen var trykt 9.nov.-48 Í både Arbeiderbladet og Bergens
Arbeiderblad under overskriften "Folkerevolten i USA". For enkelthets skyld n@yer vi oss med referanser til TranmæI og Friis her. Som
kjente representanter for ulike utenrikspotitiske fL@yer i partÍet
Iar vi dem på den måten illustrere bredden her,
L4.
15.
Samme
270
Enkelte av kommentarene utvidet også perspektivet noe ved å
peke på bpndenes stilling i den aktuelle politiske sj-tuasjonen. Valgresultatene viste nemlig at Truman hadde fått
uventet "stØtte fra farmerne i nordvestog midtvest"rt".16)
Det var uventet fordi farmerne tradisjonelt var regnet som
konservaLive republikanere. OIe D.K. Norbye som i sine artikler i Arbeiderbladet'og Bergens Arbeiderblad lett triumferende tillot seg å minne leserne om at han på forhånd hadde
tiltrodd Truman sei-ersjanser , LLLf.Øyd.e betegnende nok at
han aldri hadde regnet med at dette skulle skje ved. "forsterkninger fra bØndene".17) Den forklaring som nå b1e gitt
på b@ndenes sving^ning over til demokratene var enkel: Etter
en god hØst had.de kornprisene falt drastisk like fØr valget'
Truman hadde så kommet bØndene i mØte ved å love minstepriser
på kornet, mens Dewey hadde forhold.t seg' passiv til hele
problemet.
Dette poengiet med betydni-ngen av bØndenes politiske svingning ble imidlertid. påfallende lite berØrt. Foruten Koht
Norbye var det faktísk bare Kontakt, Internasjonal Politikk
(Arne ordj-ng) og Jakob Friis som såvidt nevnte noe o* d"t-lB)
.A.rsakene til den manglende interesse og den svake vektlegging
her kan være flere. For det fØrste var det jo bred enighet om
at fagbevegelsen og i-ndustriarbeid.ernes stilling var langt
viktigere enn bØndenes. Dernest er det nærliggiende å antyde
at visse taktiske motiver kan ha gjort seg gjeldend.e; etterson
valg.resultatet primært ble oppfattet og framstilt som en
seier for d.e liberale og radikale krefter, var jo de konservative bØndenes frykt for kornpríser bare et forstyrrende moment
som ville svekke en slik tolkning,
16.
L]
.
18.
Internasj. Politikk nr, 6 -48, Arne ording "Presidentvalget".
Arbeiderbladet 15.nov. "Men han vant likevel" o9' Bergens Arbeiderblad
20.nov.-48 "Da Sambandsstatene valgte Truñan"'
Internasjonal Politikk 6 -48 s-L62. FriÍs 9'nov'-48 i Berqens
Arbeiderblad og Arbeiderbladet. - Kontakt nr. L -49 "Om presidentvalg'ett'.
27L
i retning av vesentlig å understreke de forklaringsfaktorer som kunne underbygge forståelsen av valget
som en radikal seier kom fram på flere måter. Ved sj-den av
Trumans personlige egenskaper og betydningen av faqbevegelsens og arbeidernes mobilisering, var det nemlíg en tredje
forklaring som ble tillagt avgjØrende vekt. Arne Ording 9a
resonnementet en kort og treffende formulering: "Valget viser
at d.e sosiale og liberale ideer som Roosevelt bygde på hadde
gått lenger ned i folket og hadde et fastere tak enn man
regnet *"¿".I9) Jaktin slo på sin side simpelthen fast at
Roosevelt-linjen nå bar frukter i form av "stØrre politisk
modenhet hos gjennomsnj-ttsamerikaneren" -201 Lenqst i retning av å poengtere betydningen av en slik folkelig radika=
lisme gikk faktisk Kontalit I sin fØrste - og fyld.ige - valgkommentar. Den var da også giLt en dristig overskrift:
"RooseveltS femte seier!'r. Her het det at "hovedforklaringen"
til valgutfallet måtte sØkes i det forhold at den gamle folkelige "mistilliten mot en bevisst ordnede samfunnspolitikk"
var brutt ned etter Roosevelt-perioden. Isteden var det nå
til den hensynst@se pengemakt"2l- ute
skapt en ny "mistillit
i det amerikanske folket.
Denne tendensen
noe ulik betoning og med språklige variasjoner gikk denne
22l.
oppfatningen igjen i de fleste av de Øvrige valg'kommentarene.
I'Ied.
Internasjonal Politikk 6 -48 s'L62'
20. Nordlys. Leder 4-nov.-48 "Presidentvalget""
19.
2L.
))
Kontakt nr. 11 -48 s.6-7 '
lste Mai'
Arbeiderbladet. Sanness 8'nov-4g "Det nye Amerika"'Leder 6'nov'-48
erbeiáer-Avisa'
Leder 4.nov.-¿g- r"iLets vilje",
''Presidentvalget,,'BergensArbeiderblad,Leder4.nov.-48''Endemokratisk manifestas jon" .
272
Samlet sett ble altså valgutfallet forklart og forstått i
fØrste rekke som uttrykk for en bred indrepolitisk radikalisering i USA. Derimot b1e spørsmåIet om velgernes holdning
til utenrikspolÍtikk tillagt svært liten betydnÍng, som etter
kongressvalget i 1946. Snarere ble det understreket at både
Dewey og Truman i hovedsak hadde "respektert borgerfreden på det utenrikspolitiske området".23) De store velgermasser hadde fØrsL
og fremst awist den utenrikspolitiske avvikeren Wallace og
så tatt stilling til d.e to hovedkandidatene ut fra deres
holdning til de indre Økonomiske og sosiale =-k"..24) SeIv om
d.ette var den helt dominerende oppfatning var det nok likevel
enkelte som tilla utenrikspolitikken en noe stØrre betydning.
Trond Hegna hevd.et f .elcSi at republikanernes "Iunkne" holdning til det internasjonale samarbeid. hadde "straffet seg:r'.
Truman og' utenriksmínister Marshall hadde derimot forfektet
en klar linje for USA| s "innsats i verdens oppbygging etter
krig'en" og dette hadd.e nå medvirket til valgsuksessen.25)
For Heginas d.el var resonnementet likevel bare nevnt i et lite
avsnitt som åpenbart ytterliqere skulle understreke den posiHverken Hegina
tive og rad.ikale bakgrunn for valgutfallet.
eller noen andre unnlot å poengtere at det fØrst og fremst
var innenrikspolitikken som hadde vært utslagsgivende.
Hva mente så
partifolk
om
de politiske
konsekvenser av
USA-
valget?
Arbei-derbladet 12.nov.-48, John Sanness "Utenrikspolitikken
ogt
valqet".
24
,q
Foruten sanness som sitert ovenfor: Arne ording i Intern Politikk
6 -48. "Utenrikspolitikken spitte liten rolle under valgkampen ' ' ' " '
Kontakt 11 -48: "Langt mindre rolle (enn innenrikssaker. sElll) har
Trumans utenrikspol-itikk spi1t" .
Bergens Arbeiderblad 4.nov.-48 "T dagi": "Utenrikspolitikken har vært
hevet over valgkampen". Flere andre kommentatorer viste sin vurdering
mer indirekte ved i det hele tatt ikke å nevne noe om utenrikspoli-
tikken som forklaringsfaktor for valgutfallet'
lste Mai. Leder 4.nov.-48.
273
Arbeiderblad.ets utenrj-ksredaktØr slo an tonen: "Vi står overfor en varig forskyving mot venstre i amerikansk politikk
og samfunnsliv".26) Jakob Friis furgte opp - dagen etter
Sanness - ved å trekke en paralleIl:
"Valget i USA I94B (får)
i Storbritannía í
i 1945 ville nemlig
Trumans seier bety en sterk stimulans og et [email protected] gjennombrudd for de progressive kreftene. SeIv om det nok var bred
enighet om en slÍk generell vurdering av valgets konsekven27 al
ser-'*'
var det likevel visse nyanseforskjeller.
sanme historiske betydning som valget
Lg45"?l ) na sanme måte som Labour-seieren
Arbeiderbladets oppslag gikk utvilsomt lengst i retning av
Så positiv var
å betone de positl-ve fØIger av valgutfallet.
avisen at Arne Ording i si-he d.agboksnotater anførte at den
ved å gjØre Trumans seier "til en seier for DNA" sogar gikk
noe "for lang¡".28) Mest forsiktig var Kontakt som nok oqså
mente at "pendelen svinger mot venstre" / men som Iikevel
modererte forventningene noe: "Noe mirakel må vi íkke .r"rtt".29)
(understr.
SRH)
26. Arbeiderbladet, I. sanness I.nov.-48 "Det nye Amerika'r.
2'7. Arbeiderbladet og Bergens Arbeiderblad 9.nov'-48
27 a. Andre tilsvarende utsagn f.eks- i: lste Mai, Leder 9'nov'-48
("Ulykketige H@yre"); Med "republikanernes nederlag og Trumans seier"
måtte det etter ltegnas oppfatning s1ås fast at amerikansk politikk
hadde tatt ,'et langt skritt til venstre". Nordlys, Leder 4-nov.-48
(,'presid.entvalget") "oppslutningen omkring Roosevelt og hans
New Deal b1e i sin tid tydet som innledningen til et nytt tidsavsnitt i Sambandsstatenes politiske historie. (...) Det ser ut som
om denne spådommen holder".
og:
". .. det er de framskrittsvennlige krefter som nå får overtaket
i statsadministrasjonen". Arbeider-Avi.sa 6.nov.-48, Leder ("Presidentvalget") "valget markerer (...) en langtidsforskyvning fra
h@yre mot venstre av tynqdepunktet i ameríkansk politikk, det betyr
en viderefØring av den sosialpotitiske tradisjon fra Roosevelttiden". sarpsborg Arbeiderblad 12.nov.-48, Leder (Truman og HØyre).
Hvor langt redaktØr Nygård qikk i denne artikkelen skal vi snart
komme nærmere inn på. Se s.276)
Sterkt optimistisk var også Torstej-n Selvik i sin leder i Bergens
Arbeiderblad 4.nov.-48 "En demokratisk manifestasjon".
zÕ-
)a
Ordings dagbok 8.nov.-48.
Kontakt 11 -48 "Roosevelts femte seier".
274
konkretiseringen av de forventede konsekvenser for
amerikansk innenrikspolítikk i d.en påfØlgende presidentperioden ble det imidlertid. bare formulert ên oppfatning.
Trumans radikale program for innenrikspolitikken ville slik DltrA-kommentatorene så det - i l@pet av kort tid komme
til å bli fØri- ut i livet. Nå hadde han jo flertallet'...i
Kong.ressen og i fo.Iket, bak seg. Han kunne derfor handle
med en langt stØrre kraft og autoritet enn f@r valget' Vi
skal ikke gå i detalj omkring det som her ble skrevet. Vi må
Iikevel gi noen eksempler som kan illustrere stemningen og
gi et mer konkret bilde av hva man var mest opptatt av'
Ved.
Et uttrykk for d.ette var at flere av partiavisene noen få
dager etter valget bragte store fØrstesideoppslag for et
NTB-telegram som kommenLerte innhold.et i Trumans program.
Overskriftene var ikke særlig tilbakeholdene:
mer radikal enn Roosevelts",30) "Trtman legger fram radikalt program' Han går
lenger enn Roosevelts "New Deal" r 3I) "nti=kontroll gjennomf@res, mi_nimumslØnnen heves, sosiale tiltak og like rettigheter for alre ...u,321 og tilsvarend.e i d.e prrrige .ti=.^".33)
"Trumans liew Deal nr. 2 er atskillig
Et annet uttrykk for slike optimistiske forventninger til den
framtidige Økonomiske ogi sosiale politikken ble gitt av Fri
Fagbevegelse som refererte tiI en artikkel i det amerikanske
',Business Week". LO-organet pekte entusiastisk på at selv
denne amerikanske "Farmand (. . . ) en lidenskapelig forfekter
av kapitalens ogr storfinansens interesser" nå hadde Iest
skriften på veggen. Den hadde nemlig skrevet at en i USA
heretLer måtte innstille seg på en politikk med' "Økte offentlige inngrep i næringslivet (. . . ) nye sosiale reformer ( " .. )
og beskyttelse mot de kalde stormer fra en ukontrollert
30.
Bergens Arbeiderblad 8.nov.-48.
3I.
Arbeiderbladet 8.nov. -48.
lste Mai B-nov,-48.
Arbeider-Avisa B-nov.-48 "Radikal 4-års plan skissert av Truman.
Den går lenger enn Roosevelts New Deal". Liknende i Nordlys 13.nov.-48
"Landet er langt mere ¡ad.ikalt enn ekspertene har trodd", 09 8.novr-48
"Truman har fått mandat tif å viderefØre New Deal".
J¿.
33.
275
Økonomis virre krefter".34 slik kunne íngen - skrev
Fagbevegelse - være i tvil om utviklingens retning'
Fri
var ikke alene de nye utsiktene til stØrre offentlig
aktivitet i Økonomisk og sosial politikk som sto i sentrum
for oppmerksomheten. selvsagt var spørsmåIet om den amerikanske fagbevegelsens arbeidsmulígheter og kampkraft like
aktuelt som tid.ligere-
Men d.et
og engasjert formulerjng for
Jakob Friis ga en fortettet
d.en
vanlige oppfatning:
blir
"At Taft Hartley-loven mot fagforening:ene
politiske
(.
den
Med
.-)
opphevet sier sãg selvmãÈt i ryg'gen vi-Í den (fagbevegelsen, sRH) få en
veldig slagkraft. "35)
Valgutfallet ble altså ansett som en sikker garanti for at
den utskjelte amerikanske arbeidstvístloven sto foran en
snarlig opphevelse og at sarnarbeidet mellom fagbevegelsen
og Truman nå ville fØre til nye offensive framstØt.
Hvordan vurd.erte man så disse utsiktene i et mer ideologisk
perspektiv
E
som
sosialister?
er!t Is lE -er-qqê: reqlEe 1 i snels - iÊe s I g gr- ske
be qrensnr-nger
¿-------1----
-
e9-[rs]1eþs!e¡
De kildene som kan belyse dette er, fra flere
synsvinkler'
interessante.
For det fØrste var det som her bLe skrevet i det a1t vesentIi-ge foranlediget av valgkommentarer i den konservative
pressen og derfor ment som polemikk mot denne' Den hadde
34.
35.
vant valget i USA?"
Arbeiderbladet/Bergens Arbeiderblad 9.nov. -48 -
Fri Fagvevegelse 12 -48
"Hvem
276
etter Trumans seier skrevet om hvor komplisert amerikansk
partipolitikk var og at seieren således ikke markerte noen
klar tendens i verrstreretning. Samtid,ig hadde de konservative også ironisert over DNA-pressen som angj-velig gjorde
Truman til sosialist.
"H@yrepressens', forsØk på "å tåke1egge det amerikanske valg-
resultatet"36) ¡t. omgående awist. Arbeiderblad'ets utenriksredaktØr og lederskribentene i lste Mai og sarpsborg Arbeiderblad slo alle fast at DNA-politi-kere aldri haitde "9jort
hverken Roosevelt eller Truman til sosialister".3T) Likevel
var de to begge å regne som alt annet enn konservative. I
sitt land sto de tvertimot som ledende representanter for de
radikale framskrittskreiteäb. John Sanness og redaktØren i
Sarpsborg Arbeid.erblad formulerte med d'ette utgangspunkt
svært opti-mistiske prognoser for den framtidige utviklingen
i usA. sanness refererte til New York Herald Tribune:
,'Trrman og Barkley er ganske visst ufullkomne uttrykk for
(...) tendensen i retning av sosialisme, sier avisen' men
tendensen er der" " Og Sanness tilfØyd'e deretter for egen
regning: "Amerikansk politikk i dag må ta sitt utgangspunkt
der Roosevelt sruttet".3B) r sarpsborg Arbeid-erblad' skrev
red.aktØr Nygård at Trumans reformprogram ikke var "sosialisme
i og for seg. Vi betrakter d.et som et steg på veien mot
, ar___,,39)
sosralrsme".
Her var det altså påny det mest optimistiske utviklingsperspektivet på amerikansk politikk som kom til uttrykk' De
36"
31
38
39
.
Fri Fagbeveqelse L2 -48 "Hvem vant valget i USA?"
sitatet er fra sarpsborg Arbeiderblad 12.nov.-48 "Truman og Høyre.
De to andre avj-sene formulerte seq nær likelydende'
Arbeiderbladet 8.nov,-48 "Det nye Amerika". (Barkley var den nyvalgte visepresident. )
Sarpsborg Arbeiderblad I2.nov'-48 "Truman og H@yre"'
278
liberale og radikale krefter var på offensiven og ville
uvergerlig stimulere og utlØse nye krefter som på lengre
sikt ville komme til å overskrÍd.e de borgerlig-líberale
ranmer. også usA beveget seg således litt senere og mer
indirekte enn i europeiske land riktignok - i sosialistisk
retni-ng.
i d.enne potemikken med konservativ
presse leverte ikke slike direkte prognoser for utviklingen
av amerikansk sosialisme. Derimot gikk både Fri Fagbevegelse
og lste Mai nærmere inn på president Trumans innenriksprogram. Hensikten og konklusjonen var klar: Selv om Truman og
hans meningsfeller aldri had.de oppfattet seg selv som sosialister sto de likevel''i.:ìË.ËÈtktisk politikk svært nær "grunntankene i de ideer"40) som europeiske sosialíster representerte. Trond. Heg'na markerte derfor sin indignasjon over
h@yrepressens "tåkelegging" med en avsluttend'e kraftsalve:
De andre DNA-innleggene
går
"... Trumans program er farlig HØyrelesning' Det
nemlig ut på (. . . ) alt det som d'en ortodokse H@yrepolitlkk anser som den stØrste vederstyggelíghet."41)
Aller minst hadde altså de konservative - ut fra en ideologisk synsvinkel - noen grunn Lil å glede seg over utvikIi-ngen i amerikansk Politikk.
Dette ble i flere DNA-aviser også poengtert på and.re måter'
Noen gjord.e det ved å vise til usA-reportasjene i store
deler av den internasjonale presse. Tendensen var entydig som John Sanness formulerte det - "begeistring i alle sosia42\
listiske aviser" og "d-e konservative avisene er mistr@stige" '
40.
41.
4)
Fri Fagbevegelse 12 -48 "Hvem vant . . . . "
lste Mai: Leder 9.nov.-48 "ulykkelige H@yre".
Arbeiderbladet 8.nov.-48. Tilsvarende i Friis artikkel i Arbeiderbladet oq Bergens Arbeiderblad 9.nov.-48. Anders Buraas i telegramoppslag lste Mai, 6.nov.-48 ("',- Stor begeistring i engelske
arbe
iderkretser
")
,
279
var å se usA-radikalísmen som del av en
stØrre internasjonal bevegelse i venstreretning. Hegna
En annen måte
skrev f. eks. :
av det siste år har det vist seg at konservatismen befinner seg på en stadig raskere ned.ad.gående kurve. Dêt har vist seg ved valgene ien
rekke Iand. "43)
"I
1@pet
I llordlys eksemplifiserte Jaklin likeledes ved. en
Iíqninq:
sammerl-
"Det er mangie likhetspunkter mellom riksdagsvalget
i Sverige og valgene i Amerike- I begge Iandene
tok de som er tilhengere av den hemningslØse spekulasjon seíeren på forskudd. "
Men så had.d.e de altså blitt snytt for seieren. Grunnen var i fþLge Jaklin - den at velgerne " i Amerika og andre Iand"
simpelthen ikke lenger gikk på "Iettkj@pt agitasjon" fra
d.e konsetvttirr".44)
Slik var det nok - som vi nå har sett visse nyanseforskjeller
i vurderinqene av framtidig amerikansk innenrikspolitikk
etter Trumans og d.emokratenes overraskende valgseier.
I{est optimistiske var John sanness i Arbeiderbladet og
RagnvaId. Nygård. i sarpsborg Arbeiderblad i sine kommentarer.
Kontakt, Arbeider-Avisa og Arne Ording'var i sine prognoser
de mest forsiktige. Vi skal senere komme tilbake til spØrsmålet om hvorled.es vj- kan tolke slil<e forskjeller. Forel@pig
har vi imidlertid lagt hovedvekten på det mer dominerende
inntrykk av optimisme og nye forventninger blant sâm lirre av
de DNA-kommentatorer som vårt materiale bygger på' Men hvor-
43. lste Mai: Leder 6.nov.-48 "Konservatismens kurve" dessuten Leder
4.nov.-48 "Folkets vJ-lje" "
44. Nordlys, Leder 8.nov.-48 "To VaIq". Tj-lsvarende hos sanness i
Arbeiderbladet 8.nov.-48, Fri Fagbevegelse 12 -48, Friis (i AB/BA)
9.nov.-48, Iste Mai, Leder 9.nov. -48 og Martin Tranmæl i sin Leder
i Arbeiderbladet 8.nov.-48 "Lyspunkter".
280
var det så med utsiktene for USA's utenrikspolitikk?
var det kanskje rimelig å vente større meningsforskjeller blant partifolk?
dan
Her
Y3lse!- eEeper-lve-
!e!Ye!!lie r til
amerikansk utenriks-
pgl!!rbb
Knut Einar Eriksen har i sin bok om DNA og striden om
sikkerhetspoJ-itikken i 1948/49 såvÍdt berØrt betydningen av
USA-valget. Han påpeker at tilhengerne av norsk tilslutning
til Atlanterhavspak-ten etter flere måneders titbakehold'enhet, i november 1948 påny gikk åpent ut i en kampanje for
sitt standpunkt. Det skjedde særlig gjennom bruk av Arbeid'erbladet og Bergens Arbeiderbtad. Eriksen skriver:
"I kampanjen spilte ikke minst Trumans seier i
presid.ãntvalgel en sentral rolle. I regjeringsórganet og i kommentarene fra Arbeidernes Pressekoñtor ble Truman framstilt som helt vesensfor-
å overbetone Trumans rad.ikalisme
'"45)
samtidig understreker Eriksen at det her j-kke bare dreide
seg. om en taktisk betinget begeistring over Trumans seier.
sentrale DNA-politikere hadd.e, allerede fra sommeren 1947,
kommet til å se svært positivt på Trumans politiske linje.
46l,
Eriksens utsagn og antydninger reiser flere ínteressante
sp@rsmål for vårt formål. For det fØrste er det nok viktig
å ta hensyn tíI den nære sammenhengen mellom diskusjonen
om norsk sikkerhets- ogi utenri-kspolitikk på den ene siden
og vurderingene av amerikansk utenrikspoJ-itikk etter valget
på d.en andre. Men var det da slik at det bare var Nato-
og Nato s. 139-140"
45.
DNA
46.
Samme
sted. s.
140
2BL
tilhengerne som knyttet direkte an tj-I valgresultatet for
sitt formål? Eriksen synes ut fra sin j-nnfallsvinkel til
kildene å mene dét. For det andre: Eriksen formulerer her
som en sikker påstand at USA had.de "liten prestisje i store
deler av partiet". Nå har vi imidlertid. sett at den tidligere
kritiske holdningen til president Truman i god tid fØr valget var revurdert innen d.e fleste partÍkretser. Likeledes
har vi sett at Trumans innenrikspolitiske program for den
påfølgende presidentperioden, etter valget ble omtalt med
tilfredshet og entusiasme.
Ingen av delene peker i retning av at Trumans USA etter
valgeÈ skulle stå lavt i kurs blant særlig mange partifolk.
Var da vurderingene omkring framtidig amerikansk utenrikspolitikk unntaket som likevel gjØr Eriksens påstand mer
rimelig? var det nå slik at de positive forventni-ngene på
dette området i fØrste rekke var forbeholdt enkelte "sentrale
Ìed.ere" i partiet? vi kan starte med dette sj-ste - som det
(ForelØpig
mest sentrale av de spØrsmål vi nå har stilt.
holder vi det som ble skrevet i tilknytning ti1 diskusjonen
om Atlanterhavspakten utenfor. ) :
Svaret kan klarest illustreres ved Jakob Friis' artikkel
i Arbeiderbladet og Bergens Arbeiderblad.. Av alle - var det
nemlig han som gikk lengst i retning av å betone vaÌgutfallets positi-ve betydni-ng fot amerikansk utenrikspolitikk
og for den j-nternasjonale situasjon. Riktígnok - skrev Fr'iis
- kunne en lett bli ".., fristet tj-l å overdrive en glede
som kommer så helt uventet't. Nå hadde han imidlertid brukt
flere dager til et grundig studium av valg'kommentarer i norsk
og internasjonal pfesse og mente seg "tryggere" på en vurdering:
i
". . . med dette valgret er så og si alt blitt nytt
folk
amerikanske
arbeidende
Det
verdenspolitikken.
har gitl den et nytt innhold og en ny retnir'g"'A7\
47
. Arbeiderbladet/Bergens Arbeiderblad 9.nov--48- "Folkerevolten
i USA''.
282
Friis var hellef ikke alene om sin optimisme blant dem som
nok hadde tilhØrt de mest skeptiske fØr valget. I Nordlys
fulgte Ingvald Jaklin opp: "Etter valget er den internasjonale situasjon blitt en helt .nr,."t".48) Kontakt var mer
nØktern, men slo likevel fast at man hadde "aII grunn til
å sette pris på" de utánrikspolitiske "virkningene" av valgutfaIlet.49) og Hegna uttrykte seg i tílsvarende vendi.tg"t.50)
Det kan umidd.elbart synes som et paradoks at det faktisk
blant partiets mer sentrale politikere ble brukt forsiktigere
formuleringer enn d.e sær1ig Friis og Jaklin nyttet. Sarpsborg
Arbeiderbtad. ga f.eks. fØrstesid.eoppslag for et NTB-telegram med kommentar fra statsministeren. Gerhardsen ga her
et typisk uttrykk for tonen i d.e fØrste reaksjonene fra
denne gruppen:
". .. gjenvalget av Truman er en stor ford.el ford.i
det vil sikre stabiliteten i De Forente Staters
utenrikspolitikk" . 5l )
Den usikkerhet som nok hadde vært tilstede f@r valget var
altså - ífQLge Gerhardsen - nå fjernet. Med. Truman som
presl-dent kunne man i alle falt være trygge på at hovedtrekkene i den etablerte linje for USA's utenrikspolitikk
viIle forblí uend.retDenne generelle oppfatningen om at man nå f@rsL og fremst
ble betont i en
kunne regne med kontinuitet og stabilitet
rekke kommentarer. Det gjaldt i artiklene fra Arne Ording,
John Sanness og Koht Norbye såvel sorn fra Hegna' Øisang'
s2)
og í Kontakt.'
Nordlys, Leder 4.nov.-48 "Presidentvalget".
¿.Q
Kontakt nr. 1l -48 "Roosevelts femte seier"
50. lste Maif Leder 4.nov.-48 "Folkets vilje""
51. Sarpsborg Arbeiderblad 4.nov.-4S "Arbeiderne skaffet Truman seieren'
Trumans valg er en stor fordel sier statsminister Gerhardsen".
52- Arne Ording skrev i fnternasjonal Poli-tikk nr.6 -48 slik: "..- utenrlkspoli-tikken (...) vil (...) i hovedsaken f@lge de samme linjer som
fØr", tilsvarende: John Sanness Í Arbeiderbladet 12'nov'-48,
Koth Norbye i Bergens Arbeiderblad 20.nov.-48, Hegnai lederen i
lste Mai 4.nov.49, Øisang i sin leder i Arbeider-Avisa 6.nov'-48 og
Kontakt nr. fl -48.
+(f.
283
De fleste gikk imidlertid videre ut fra dette felles utgangspunkt. Det at man på forhånd had.de innstilt seg på et
helt annet valgresultat kom da på en helt dominerende måte
til å plege betraktingene. Hva man tid.Iigere had'de forestilt
s€9, ventet og fy'yktetrble nå stilt opp mot de nye utsikter.
Vi skat se nærmere på det viktigste her. Kommentarene avdekker nemlig et interessant mØnster:
Kontakt qa et konsentrert - og presist - uttrykk for sin
holdning på denne ¡nåten:
"For oss er det viktigste ved valgresultatet det
vi unngikk - alt d.et vi allerede regnet som uhyggelige realiteter i internasjonal politikk i
tiden framover. Freden har fått stØrre sjanser'
(. . . ) Og vi f år mind.re betenkeligheter ved å tilpasse oss Marshaltplanens krav-"53)
Her ble altså lettelsen over å slippe en republikansk valgseier bemerkelsesverdig sterkt poengtert. Likevel var forventningene i den nye situasjonen relativt nØkternt formu-
Iert.
Både Trond Hegna og Jakob Friis la også stor vekt på det
negatj-ve som var f orhindret, men var samtid'ig mer uforbe-
holdne i sine optimÍstiske prognoser for framtiden: Hegna
skrev såIedes at man ved en republikansk valgseier hadde
som hardhendt kredikunnet regne med at "...USA's stilling
tor-nasjon vi11e blitt utfoldet som det egentlige innhold i
Marshallhjelpen". Nå ville den held.igvis likevel komme tíl
formål som et hjetpeå b1i utviklet vj-dere etter "...sitt
program både i Europas og usAts interesse". Hegna viste
deretter til hvordan Truman like fØr val-get hadde tatt
overfor den sovjetiske regjeringen"
d.ristige fredsinitiativ
Nå var han gì-tt mandat av "den amerikanske folkeopi"l?1" til
å gå videre på denne veien "for å sj-kre avspenniogtr'""
53.
54.
Kontakt 1l -48 "Roosevelts femte seier".
Iste Mai, Leder 4.nov.-48 "Folkets vj-lje".
284
I Jakob Friis'
artikkel het det sågar:
"rsted.enfor en amerikansk hjelpeaksjon til Europa
fordekte strategiske formåI mot Sovjetsamveldet
ser vi (nå¡ en samarbeidspolitikk med hele Europa
og med varig fred som formål for hele verden."55)
med
Felles for de tre valgkommentarene var I som vi ser, at de
spesielt pekte på spØrsmåIet om den internasjonale spenning
eller snarere: de nye muli-gheter for avspenningr - og på
det gunstige for d.en amerikanske Europa-politikk gjennom
Marshallplanen. Felles var også den sterke betoningen av
kontrast rnellom det man had.de ventet og det som vil1e komme
i-
steden.
I en mellongruppe kom så irlordlys, Sarpsborg Arbeiderblad. og
Arbeid.er-Avj-sa. Ingien av dem skrev i annet enn helt generelle vendingel om de utenrikspolitiske konsekvenser av USAvalget. Jaklin og Nygård la her begge også stor vekt på be56
tyd.ningen aV at de "reaksjonære krefter" nå var utmanØvrert,
OIe Øisang n@yde seg helt enkelt med å vise til en erklæring
fra Truman om at han heretter ville sette " -. . alle
5t)
krefter ínn i arbeidet for internasjonal fred og forståelse".
)
I den siste qruppen gikk kommentatorene grundigere til verks
og er fØIgelig lettere å tolke. så dreide det seg da også om
partj-ets ledende utenrikspolítiske skribenter: John Sanness
og Arne Ording.
Ord.ings analyse var preget av hans sedvanlige forsiktighet
og nØkternhet. på den ene side pekte han på at USA's uten-
rikspolitikk ville komme til å fortsette som et fellesanliggend.e for demokrater og republikanere. Det var altså 55.
56.
57.
Arbeiderbladet,/Bergens Arbeiderblad 9.nov.-4S "Folkerevolten i usA".
Nordlys, Leder 4.nov.- 48 f.eks. "De framstøt reasksjonære krefter
har gjort de siste årene har hentet impulser og vært forankret i den
politlske situasjon i Sambandsstatene. Fra nå av har reaksjonen ikke
annet å falle tilbake på enn pengemakt og et slagent politisk parti",
og i Sarpsborg Arbeiderbl-ads leder 12.nov.-48 het det at man nå kunne
være helt trygg på at "den amerikanske utenrikspolitikken ikke vil
ta sikte på å fremme en reaksjonær utvikling ute i verden" '
Arbeider-Avisa, Leder 6.nov--48 "Presidentvalget"'
I
I
285
i samsvar med hva han hadde hevdet f@r valget - ikke snakk
om noen fundamentale ulikheter mellom en Deweys eller en
Trumans utenrikspolitiske linjer. På den annen side fant
ording likevel grunn ti1 å antyde flere fordeler ved valgutfallet. For det fØrste var det en fordel for de Økonomiske
overfØringene til Vest-Europa gjennom Marshallplanen. .A.rsaken var denne: "... isolasjonistene vil spille en mÍndre
rolle i den nye kongress".58 Like forsiktig var han i omtalen av mulj-ghetene for et bedre ktima i internasjonal
storpolitikk. Man kunh ë 'FË!9ne med. at Truman personlig ville
markere " en lher aktiv ìI h.teresse" foL utenrikspolitikken
å regne
enn fØr. Det var derfof - ifØLge ord.ing - grunn til
for om mulig
med at han ville ta ". i. Ëielvstendig initiativ
å bidra til en internasjonal avspenning"-j9)
¡
John Sanness var nok ikke så dempet og forsiktig som Ording.
Allerede i sin fØrste valgkommentar s@rget han for å slå
fast at valgutfallet vi1Ie spare "Europa og ikke minst (.. . )
d.en europeiske arbeiderbevegel-sen" for d.et han kalte "ubehagelige overraskerser og mange vanskelige probre*"t".60)
Samtidig vi]le - eller kunne (av taktj-ske grunner?) - heller
ikke han tØye den negative avgrensi-ng overfor d-e republikanske
utenrikspolitikere for langt. Han hadde jo også vært- ganske
varsom fØr valget i så henseende. Fortsatt hevdet han d'erfor
at Dewey og Truman "i_prj-ñe].ppgt" hadd.e sanme syn på usA's
utenrikspofititct<.61) Likevel f antes det ". . . viktige nyanser
mel-Iom republikanernes og demokratenes utenrikspolitiske
lini"".62) på dette qrunnlaget fant han så innfallsvinkel for
å belyse utsiktene for amerikansk utenrikspolitikk etter
valget:
61.
Internasjonal Politikk nr. 6 -48 "Presidentvalget i De Forente
Stater" Samme sted.
Arbeiderbladet 4.nov.-48 "Seier for Truman og arbeiderne"Arbeiderbladet l2-nov.-4S "Utenrikspolitikken og valget" -
62"
Samme sted..
5Bqo
60.
286
-
Framfor a1t var valget et nederlag for isolasjonismen. Det
dreide seg her - ifØIge Sanness -u sågar om "... isolasjonistene tiI venstre som for isolasjoni-stene til hØyr"".63)
Den fØrste kategoriens fremste representant, Henry Wallace,
had.de imid.Iertid. overhodet ikke representert noen politisk
fare av betydnlng. Derimot hadde atskillige av de republikanske konqresskandidatene utgjort en vesentl-ig utfordring
fra h@yre. At disse nå var svekket vitle d.erfor merkes ved
en viss forsk
"til venstre (.. . når det elder
ansene" (understr,SRH) i utenrikspolitikken framover.
Denne forskyvningen kom til å slå positivt ut når det gjaldt
l4arshallplanen og likeledes ved USA! s valg av "venner" rundt
omkring i verden. Framfor allianser med tvilsomme antikonmu-
nistiske "diktatorer" ville landet sØke nærmere samarbeid
*"t'
med. "de sosialdemokratiske partiene" i Europ-'65)
'i=t
ikke minst ville kursjusteringen slå ut i form av en mer
"... nØktern og rasjonell politikk i forholdet til sovjetSamveldet", mente S.rr.r"==.
66)
Det bild.et vi her har tegnet framviser dermed et iøynefallende m@nster. Alte valgkommentatorene var enige om at
det amerikanske valgresultatet ga grunnlag for optimistiske
vurd.eringer omkring stormaktens utenrikspolitiske linje og
den internasjonale situasjon. De av kommentatorene som gikk
nærmere ínn på dette trakk likeled.es alle fram sp@rsmålet
om Marshallplanen og de Økte muligheter for avspenning i
forhol-det mellom stormaktene.
De som f@r valget had.de fryktet mest for konsekvensene av
en republikansk seier la imiclertid. langt stØrre vekt på
forskjellen ved de to alternative valgutfall enn de Øvrige
gjorde. Dette var jo logísk og politisk helt f@lgeriktig.
Arbeiderbladet 12.nov.-43 "utenrikspolitikken og valget"
64. Sitatet er hentet fra Sanness' artikket i Arbeiderbladet 6'des'-48
"uSA for Trumans f@tter".
65. Arbeiderbladet 12 .nov. -48.
66. Samme sted.
63.
287
Det
umiddelbart kunne synes som et paradoks - at nettopp regjeringsorganet og mer sentrale politikere var hell-er
dempet og forsiktig i sin analyse - var således slett ikke
uten rimelig forklaring. Der hvor Friis, Hegna, Kontakt og delvj-s Nordlys og Sarpsborg Arbeiderblad - betonte store
forskjellerr skrev OrdÍng og Sanness heller om "nyansene"
mellom demokrater og republikanere. Noe annet ville da også
ha underg'ravet deres egne analyser fra tiden fØr valget.
Slik ser vi at Knut Eriksens påstand. faktisk må snus opp
ned. Det var slett ikke - når det gjald.t vurderinger av
USArs utenrikspolitikk etter valget - regjeringsorganet og
p artiledel-sen¡ rnên motstanderne av norsk Nato-medlemskap
som her beskrev Truman som "helt vesensforskjellig" fra
Dewey og republikanerne.
som
generelle justeringen av Eriksens framstilling ma
imidl-ertid problemateres og nyanseres endel, Den innebærer
selvsagt j-kke at Nato-tilhengerne var mindre tilfreds med.
valgutfallet enn motstanderne" Heller ikke innebærer d.en
at premissene for den felles optimismen var helt sammenfallende. Det eksisterte fortsatt meningsforskjeller i
synet på Sovjetisk utenrikspolitikk og på hvordan USA, d.e
@vri-ge Vestmaktene - og Norge - burde forholde seg overfor
Sovjet-Samveldet og Ínternasjonal kommunisme. På den ene
sj-de Ønsket og forventet nok alle - i det utvalget vi her
bygger på - nye amerikanske avspenningsinitiativ. Likeledes
ga også flere, med ulike utgangspunkt, klart uttrykk for
nØdvendígheten av varsomhet og besinnelse i amerikansk
utenríkspolitikk. På den annen side er det samtidig klart
at f,eks. en politiker som Jakob Friis med sine forestillinger om en "samarbeidspolitikk med hele Europa" (implisitt
også Sovjet og Øst-Europa) ikke tenkte på helt det samme som
Arbeiderbladets utenriksredaktØr når denne skrev om en
"nØktern og rasjonell politikk" vis á vis Sovjet. Slike
meningsforskjeller var altså ikke borte med det amerikanske
valget. Dette leder oss over tif dÍskusjonen om AtlanterDenne
288
havspakten og en eventuell norsk tíIslutning til denneUSA-vatget fØrte nemlig likevel for en tid diskusjonen ínn
i et nytt - ogt Ínteressant - spor. Dét kommer fram ved
sp@rsmålet om hvorda¡ valgresultatet b1e "brukt" i meningslike etter valget.
bryt.ningren blant partifeller
Knut Erj-ksen har selvsagt rett i at Nato-tílhengerne bIe
stimulert av - og forsto å utnytte - begívenhetene i USA
for sitt standpunkt. Han går imid.lertid. i liten g'rad' Ínn
på dette, men n@yer seg med å vise ÈiI enkelte av Martin
lederartikler i Arbeid.erbladet i november og
d.e"embet.67) Poenget kan dokumenteres utover det og bØr
i alle fall for vårt formål - belyses litt nærmere.
Tranmæls
Ettersom Eriksen åpenbart ikke kan ha vært helt oppmerksom
på USa-valgets betydning synes det ut fra hans framstilling
at Tranmæls nye offensiv for
nærmest som en tilfeldighet
Nato-med.Iemskap kom nettopp i november, At TranmæI og hans
meningsfeller akkurat da også kunne dra taktiske fordeler
av Trumans seíer framstår stik som et heldig sammentreff.
Vi har imidlertid tidligere antydet at d.et her slett ikke
dreide seg: om noen tilfeldig sanmenheng. Tranmæls umiddelbare offensiv reflekterte derfor nettopp at en flere måneders
"tomgangsperiode" i internasjonal polítikk - i påvente av
det amerikanske valgutfallet - nå var over. Forsåvíd.t var
det også overraskende at avklaringen skulle komme så raskt
som den nå gjorde. Fra DNArs Nato-tilhengere ble det således und.erstreket at man fØr valget hadd.e måttet regne
ytterligere flere måneder med internasjonal uklarhet
under etableringsfasen for en ny amerikansk regjeringsadministrasjon. Etter valget var det så líkevel skapt en
rask avklaring ved at Truman ble sittende. Arne Ording formulerte den nye forventningen slik: "Planene om en nord'med
67.
DNA
oq Nato s. 287, notene 10-77 09 s.139-140.
289
atlantisk pakt vil derfor (. .. ) bli påskyndet". 68)
Denne
antakelsen om en forsert behandling av paktplanene kom
også fram gjennom en rekke telegramoppslag í Arbeid'erbladet og Bergens Arbeiderblad.69)
Det var slik d.enne nye og uventede situasjonen som ga tidspunktet for - og mye av innhold.et i - TranmæI, Sanness'
selvj_k og ordings fornyede kampanje for norsk paktilslutning. Alle kunne de nå berolige sine lesere. TranmæL
gjorde det ved å vise ti1 at de reaksjonære krefter i usA
ved valqet var ". .. s1ått så grundig at fra den kant truer
det ingen ¡-t"".70) selvik valgte en mer ¡rositiv formu-
Iering: tlecl Trumans seier
hadde
". . . det samarbeid (. . . ) mellom de demokratiske
frarnstegskrefter som i denne alvorlige tid er så
bydende nØdvendig (... ) fått et sterkere og bedre
grunnlag. "71)
en tryggere forbundsfell-e etter valget.
Hva så med Nato-motstand.ernes reaksjoner her? Eriksen tar
som nevnt ikke opp tspørsmålet' Dét er tikevel ikke ensbetydende med at der ikke var reaksjoner å spore. De var
riktignok ikke så mange, men de som kom åpent fram er svært
interessante: Igjen var det Jakob Friis som uttrykte seg
mest di-rekte. Med en klar henvisning tiJ- de av sine partifeller som ivret sterkest for en norsk pakttilslutning
skrev han om USA-valgets betydnì-ng:
USA
var altså blitt
"Nå bØr det bti slutt med alt det nedslående
snakket om akuLt krigsfare og med den altfor ensidige sikkerhetspotitikken som har vært en f@Lge
av kri'gsfrykten."72l
Internasjonal Politikk nr. 6 -48 "Presidentvalget i De Forente Stater"
69. Arbeiderbladet, f.eks. 4.nov.-48 "Trumans seier skapte nervØsitet
blant kapitatistene" ogt Bergens Arbeiderblad 6.nov. "Trumans
valgtaler blir nå studert med lupe. îøy brydde ingen seg om dem,
men nå er de grunnlaget for ivrige spekulasjoner om A-pakt og forholdet til Sovjet", 09 8.nov.-48 " 7 makter skal drØfte Atlanterhavspakten i lVashington- Utålmodighet ettet â fâ pakten i orden ..."
70. Arbeiderblad,et, Leder I0 . nov. -48 " r sarnme båt" .
7L. Bergens Arbeiderblad, Leder 4.nov.-48 "En demokratisk manifestasjon".
1)
Arbeiderbladet/Sergens Arbeiderblad 9.nov.-4S "Folkerevolten i USA"'
68.
290
-
utsikter til ínternasjonal avspenning hadde
altså - ifØlge Friis - i vesentlig grad svekket grunnlaget
for pakt-tíIhengernes arg'umentasjon. I Kontakt tok Torolf
Elster opp d.et samme poenget. Han advarte på samme måte
mot dem som fryktet at en ny storkrig kunne væTe like om
hjørnet. Denne frykten var i seg selv urovekkende og
De bedrede
burde svekkes:
"La oss for Guds sky1d. ikke glemme Truman-valget
advarsel mot vanetenkning og for stor
skråsikkerhet. "73)
som en
Vi ser altså her at to kjente Nato-motstand.ere fant grunnIag for å bruke USA-valget som et argument mot norsk
Nato-medlemsskap. Den positive utviklingen i USA hadde i
fØIge dette synet skapt en internasjonal situasjon som i
enda mindre grad enn fØr valget tilsa at Norge av frykt
skulle gå ned i en atlantisk militærallians..l4l
de to ovennevnte var og:så redaksjonene i lste Mai'
Arbeider-Avisa og Nordlys blant de klareste motstandere
av norsk med.lemsk-p.75) Srtp=borg Arbeiderblad. derimot var
på dette tidspunkt - like fØr årsskiftet - på vei over til
tilhenger=id...76) rnqen av disse avisene 9'a direkte uttrykk for synspunkt på hvordan det amerikanske valgresultatet kunne - eller burde - virke inn på diskusjonen om
norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi skal senere
komrne nærmere tilbake ti-l hvordan vi kan tolke en slik
taushet. EØr vi gjØr det skal vi imidlertid se hvorvÍdt
den mye USA-begeistringen etter valget kom til å påvirke
andre sider ved de norsk-amerikanske forbíndelsene.
Som
73- Kontakt nr. I -49 "Fred på jorden" (p.g.a. Trykningsfristen var
artikkelen trolig skrevet t.idlig i desember. )
74. Se også Friis' innlegrgr j- Stortinget lO.des.-48 fra debatten om
utenriksministerens redegj@relser 30.okt. og 6.des.-48.
Trykt i J. Friis: "Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen".
Falken forlag, Oslo L952 s.38-49 ("Står vi foran en umiddelbar
75.
krigsfare?', ) .
DNA og Nato s.I82.
16.
Samme
sted s. 181.
29L
-
C. StØrre entusiasme for norsk-amerikansk
samarbeid
det nå var Norges stilling til den formentlig
USA-dominerte Atlanterhavspakten som sto i sentrurn for
oppmerksomheten, var det likevel íngen passivitet e1ler
stillstand når det gjald.t andre saker. OEEc-samarbeidet
var i fult gang og den amerikanske ECA-administrasjonen
i Oslo vel etablert. Dette maskineriet for et nært Økonomisk samarbeid var jo allered.e oppbygd og satt i funksjon fØr USA-va1get. l{en dét betØd selvsagt ikke at samarbeidet deretter var å betraktè som et Økonomisk anliggende av rent teknisk eller administrativ art. Engasjementet sto - som vi har sett tidligere - også på dette
feltet i n@ye sammenheng med tolkningren av de politiske
konjunkturer i USA. John Sanness ga i Arbeid.erbladet et
åpenbart treffende bilde av den nye stemningen i ledende
partikretser: Etter valget var d.et nå klart at arbeiderbevegelsens organisasjoner vilIe ha betydelig ". .. Iettere for
ä gjþre seg hØrt og forstått. i I,rfashingtolì", enn man på f orhånd. hadde regnet med. Ogi Sanness tilf@yde; "Atlanterhavet
er blitt atskillig smalere i nøsL".17\ Det uventede valgresuliatet kom da også til å gi klare utslag i retning av
stØrre entusiasme, Økt aktivitet og nye tiltak- Vi skal
belyse to viktige og illustrerende eksempler på dette:
Selv
om
Amerikansk "arbeider-rårL g íver" ti1
No
Noe av det fØrste som skjed.de ble oppfattet som en gest
fra amerikansk side. Arbej-derbladet bragte meldinqen om
dette i et fØrstesideoppstag allerede f9.november. over-
skriften lØd: "Amerikansk L.O,-rådgiver tiI Norge. Marshallkommísjonen i oslo blir utvidet". TB) Det dreide seg her om
Mr. John Gross, en av lederne for den amerikanske maskinistAFL. ) Gross skulle tilknyttes
organisasjonen (tilsluttet
11 .
78.
Arbeiderbladet 6.des.-48 "USA for Trumans føtter",
Arbeiderbladet 19.nov. -48.
292
ECA-stasjonene j- Danmark og Norge - med hovedkontor i OsIo.
Avisen hadde intervjuet den nye "arbej-der-råd.giveren" som
utla sin hovedoppgave på denne måten:
"Min oÞpgave er å skape forståelse for I''Iarshallplanen blant d.e fagorganisérte arbeidere (. . . ) og
på den annen sj-de skaffe M-kommisjonen et grundíg
kjennskap ti1 faqorganisasjonenes organisasjonsformer og etablere den nØdvendige kontakt mellom
org'anisasjonenes ledelse og kommisjonen -"791
Gross var med andre ord ment som et særlig bindeledd mellom
den amerikanske administrasjonen og den norske LO-Iedelsen.
Dêt innebar
også noe mer. På samrne måte som nord"-*iiaig
mennene var klar over d.et nære forhold mellom USArs politiske ledelse og de amerikanske fagorganisasjonene var
amerikanerne selvsagt også helt på d.et rene med de enda
sterkere forbind.elsestinjer på tilsvarende norsk (og dansk)
side.
På denne måten tok altså amerj-kanerne opp igjen tråden som
ble sluppet da Walter Galenson - USA's daværende arbeíderattachê - forlot tIorge sonmeren 1946. Formen og formålet
var ikke helt sammenfallende' men mye var likt. Galenson
og cross fungerte begge som sær]ige politiske bindeledd. i
perioder hvor interessen for samkvem mellom Norge og USA
var stor. I store deler av den mellomliggende perioden da
interessen hadde vært betydelig mer lunken had.de gjensidig
mistillit
og usikkerhet stått som hinder for slike ordninger.
Utnevnelsen av Gross bl-e da også tydelig hilst velkommen
både av DNA og Lo-ledelsen. Foruten en rekke velvillige
oppslag i Arbeiderbladet ga såled.es også Frj- Iragbevegelse en
klar markering av sin holdning gjennom en entusiastisk pre-
19. Arbeiderbtadet 19.nov.-48.
293
Sentasjon av den nye amerikanske samarbeidskontakten.
Haakon
Lie
80)
med LO-dele sseiet-!iI-uqê
vi kan trekke flere slike linjer fra den fØrste frigjØringsperioden oq fram tiI situasjonen Iike etter USA-valget'
ved årsskiftet L94B/49. Som d.et i 1945/46 ble henvist gani produksjonslivet
ske særlig til amerikansk effektivitet
var det også nå fra uSA at inspirasjonen skulle hentes.
Ideen bak Ifaakon Lies hefte fra L945 - om "Produksjonsutvalgene j- De Forente Stater"BI) kom for full styrke til
heder og verdighet igjen. Og påny var det Haakon Lie selv
som sto i sentrurn for det hele,
Det ville imidlertid være lite hensiktsmessíg om vi gikk i
detalj omkring alle sider ved cet som skjedd.e på d'ette feltet. vi får heller nøye oss med et riss av det som synes
mest interessant í vår sammenheng:
Den 30.november 1948 kunne nemlig Arbeiderbladet opplyse
om at det straks etter det amerikanske valget var satt
igang et arbeid med sikte på "... å sende en norsk fagforeninqsdelegasjon til Àmerika".82) Om formåIet med reisen
80, I Arbeiderbladet foruten 19.nov. f.eks. også 2.des.-48 "Arbej-derne
vil gjerne lære Marshall-planens arbeiderrepresentant å kjenne" ogr
1.feb.-49 John Gross: "Mitt oppdrag i Norge". Fri Faqbevegelses
presentasjon sto i nr. L2 -48 "Fag'organisasjonens representant i
Marshall-kommis j onen " .
:\
olav Larssen har j- en av sine êrindringsbØker skrevet om John Gross
tilårskommen norsk
som han velvi1lig sammenlikner med; "... en litt
fagforeningsmann". Han erindrer imidlertid Íkke helt nØyaktig når
han skriver at Gross kom hit tiL landet som ECA-administrasjonens
sjef om sommeren 1947 (eller L948? det er ikke helt klart hva Larssen
mener her) John Gross kom altså i slutten av november 1948 og ble
fØrst ut på våren 1949 tilsatt som sjef for ECA-administrasionen i
Norge. (For dette siste se: Fri Fagbevegelse nr.5 -49). Ny "arbeiderattaché" etter Gross ble Edward J.Rowell (den formelle utnevningen
var kunngjort i Arbeiderbladet 23.febr. -49). For Larssens avsnitt
om Gross se: Den langsomme revolusjonen, Oslo L973 s-6481. Se Kap. 2 =. gl
294
het det: "Folkene skal studere arbeids- og produksjonsforhold.".83) Det hele var tenkt som led.d i samarbeÍdet
ornkring MarshalI-pIanen.
Det ble ikke en "ren" LO-delegasjon som kom til å reise
til USA. Riktignok var 5 av dens 7 medlemmer faglige tillitsmen.t.84) En av disse var også formelt gitt status som
delegasjonens for^-nn,B5) De to @vrige medlemmene var imidlertid. av en noe annen kategori. Den ene var ingeniØr Egil
Ahlsen fra LO's rasjonaliseringskontor. Og den síste var
altså Haakon Lie som var utpekt ti1 å være delegasjonens
"reiseleder og sekretær".86) Oppholdet i USA som varte fra
28.desember 1948 ttl 22.janaar L949 ble viet en veldíg oppmerksomhet i DNA-pressen - både fØr, under og etter. Særlig
gjaldt dette Arbeiderbladet, men også flere av de lokale
partiavisene og LOrs Fri Fagbevegelse fulgte godt opp. Disse
presseoppslagene konsentrerte seg stort sett om det sarnme:
For det fØrste ble det langt vekt på den good.will d.en norske
d.elegasjonen b1e mØtt med i USA, og tilsvarende: de norske
med.lemmenes begeistring over det d.e nå opplevde í Trumans
USA like etter valget. For det andre gjaldt det reisens
erklærte formål; nordmennenes studium av amerikansk effekti-
Arbeiderbladet 30.nov.-48 "Lo-folk til Amerika,'.
83. Samme sted.
84. Disse var: Edvard. Stenklev, forretningsf/rer i Papirindustriarbeid.erforbundet, Hans Johnsen fra Norsk Blikkvalseverk. Bergien, Matias
Osl-and. Høiangerr, Alf Rummelhoff, formann i Norsk Nærings og
Nytelsesarb.forbund, avd. Oslo og Kaare Hansen, montør, Oslo.
Kilder: "Beretning fra Amerika", Oslo L949 og Arbeiderbladet for
15.des.-49 "LO-foIk til usA".
85. Det var ovennevnte Kaare [Iansen.
86. Se kilder som for note 84.
82.
295
vitet i produksjons- og arbeidslivet.ST) Foruten de oppslag som direkte knyttet seg til de norske USA-farerne
s@rget Arbeiderbladet for å spe på med en rekke reportasjer
om amerikanske produks jonsutvalg, ras jonaliseringsteknikker
og om norske forsØksopplegg med et USA-importert kurs i
"arbeidsinstruksjon". ("Training Within Industri")BB) I
tillegg til alt dette kom så at Haakon Líe kort tid etter
hjemkomsten - som d.en eneste engelsk-kyndige av delegaB9) - utarbeid.et en fyld-ig rapport
s jonens med.lemmer (sic I )
om USA-reisen. Rapporten som var på 86 sider forelå ferd.ig
87. I Arbeiilerbladet - foruten de. som allerede er referert, f.eks
28.des.-48 "Norske arbeidereti'l USA først av Marshall-Iandene",
6.jan,-49 "Lo-deleg:asjonen i Amerika". L2.1an-49 "Lo-delegasjonen
hos CIO". 25.jan.-49 "Trumans program mer radikalt enn Roosevelts.
Veldig optimisme i Sambandsstatene sier den hjemvendte lO-delegasjonen". 10.feb.-49 "Norske arbeidere bØr komme til Amerika.
Haakon Lie forteller om LO-folkenes reise". For Bergens Arbeiderblad
f.eks. 25. jan.-49 "Optimisme blant USA's arbeid.ere. Valgresultatet
ga dem en sterk fØlelse av politisk kraft. LO-delegasjonen imponert
over effektiviteten og presisjonen innen ind.ustrien", og I0.feb.-49
"De amerikanske arbeidere.har det bra Økonomisk (. . . ) En samtale med
Hans Johnsen som var med i LO's delegasjon til USA". For ArbeiderAvisa f.eks. 4.jan.-49 "Den norske fagforeningsilelegasjon i usAI{aakon Lie om arbeiderne og Marshallplanen", 09 27.1an.-49 "Trumans
proqram er fagbevegelsens. Medlemmene i den amerikanske fagbevegelse
mere politisk j-nteressert enn fØr". For lste Mai 10.jan.-49: "Den
norske LO-delegasjonen i USA blir vist stor opPmerksomhet. Haakon l,ie
svarer på et fyrverkeri av spØrsmåI". For Nordlys 9.des.-48 i oppslaget: ,'Britisk-amerikansk samarbeid for å ølte engelsk produksjon,' og 5.jan.-48 "Arbeiderdelegasjonen i usA". 09 endelig i rri
Fagbevegelse nr . L -49 "Faglig studiedelegasjon til USA" og nr. 2 49 "Den norske fagforeningsdelegasjon i USA''.
88. F.eks. 6.d.es.-48 "LO i England tar opp arbeidet for Økt produktivitetStudiereiser i stor stil til Amerika. Felles britisk-ameri-kansk
produksjonsutvalg". 8.jan.-49 "Han som nasjonaliserer" ("Portrett
av statens rasjonaliseringsdirektØr Hartvig Nissen - som har lært
sÍtt yrke i Amerika", 2L.1an.-49 "Vi har syndet kolossalt i arbeidsinstruksjonen. Twl-proqranmet, som bidro til den enorme @kníng av
Amerikas produksjon, er blitt aktuelt i norsk industri"'
89. Haakon Lie beklaget seg da også over dette forholdet i et personlig
brev til Konrad Nordahl. I brevet/ som er datert Washington 5.jan--49
heter det blant annet: "Programmet som er satt opp er så kolossalt
at det blir en fæl job å komme gjennom det. Det at ingen av gutta
snakker engelsk, øiØr jo alt tungvint". Kilde: Konrad Nordahls
private arkiv. (oppbevart i Arbeiderbevegelsens Arkiv')
296
skrevet allerede tidlig j- februar L949 og ble en snau måned
senere trykket og utgitt som eget hefte gjennom Lo.9o)
l{å var d.et ve1 i og for seg ikke noe oppsiktsvekkende i at
USA. Noen måneder
DNA og LO sendte en slik delegasjon til
tidligere hadde en tilsvarende d.elegasjon vært på reise i
Sovjet, etter invítasjon fra sovjetisk LO- Denne typen reiser
var med. andre ord. íkke nØdvend.igvis uttrykk for sympati for
de politiske forhold i det land som ble besØkt'
Omstendighetene omkrinq Sovjet-reisen i august 1948, kan
imidlertid. nettopp nyttes til ytterligere å understreke betydningen av usA-besØket. For det fØrste var pressedekningen
dengang minimal. For det andre var den rapporten som ble
sendt ut Iike f@r nyttår - og vesentlig utarbeid.et av Trond
Dét utlØste straks heftige angrep
Hegna - svært kritisk.
fra NKp,s Friheten og fra Moskva t-dio.9l) Betegnende nok
var det også dette som interesserte amerikanske journalister
mest under en av Haakon Lies pressekonferanser i USA i begynnelsen av januar ;-g49.92\ NTBrs New York-korrespondent
refererte DNA-sekretærens syrlige kommentar slik: "Jeg tror
ikke besØkets utbytte Ol:, "lik russerne hadde ventet det da
innbydelsen ble sendt.tYrl Svaret var åpenbart egnet til å
i alle fall det amerikanske vertskapet'
tilfred.sstílle
90. "Beretning fra Amerika. LO-deleqasjonens studiereise i De Forente
Stater" Oslo 1949.
91. omtaler av dette f.eks. i: Fri Fagbevegelse I -49 "Beretningen for
LO's delegasjon til Sovjet-Samveldet" og Arbeiderbladet L7 -:,ebr--49
"Levestandarden i Sovjet-Samveldet" 92. lste Ma1 l0.jan,-49 "Den norske LO-delegasjonen i usA blir vist
stor oppmerksomhet". Det heter i denne telegram-artikkelen b1'a':
"Journalistene var uncler pressekonferansen sterkt interessert i å få
vite litt nærmere beskjed om d.en norske LO-delegasjonens besØk i
Sovjet-Samveldet og hva den hadde opplevd der"'
93, Samme sted.
297
Slik ser vi at atmosfæren omkring de to norske LO-delegaDen goodwill som
sjonenes reiser var ytterst forskjellige'
sovjet hadde hatt i vide partÍ- og Lo-kretser like etter
krigen var vesentlig svekketr mens interessen for denne
typen norsk-amerikansk samkvem og samarbeid ve1 var sterkere
enn noensinne tidligere. Dette bild.et er likevel ikke titfredsstillende tegnet uten enkelte modifiserende betraktninger:
Det var som vi har sett i fØrste rekke Arbeiderbladet som
engasjerte seg for en opptrapping av de norsk-amerj-kanske
forbind.elser. Regjeringsorganets holdning kunne det således
ikke herske noen tvil om. LO's Frí Fagbevegelse - som jo
bare utkom én gang månedlig - markerte seg også ganske utve-
tydig
i
samme
retning-
De@vrigepartiaviseneivårtutvalghad.deimidlertidfærre
ogmerbeskjed'neoppslagpådetteområdet.sarpsborgArbeid'erblad hadde - såvidt vi har registrert - ingen' Det sanme
Kontakt. Denne lavere prioriteringien
gjaldt partitidsskriftet
kan selvsagt tolkes på flere måter. Den minst ytterliggående
forekommer mest rimeligt:
Det var nok forskjeller i g¡raden av engasjement blant de
Dl.JA-politikerne og pressefolkene det her dreier segi om- Likevel var forskjellene neppe fundamentale' Vi husker jo f'eks'
at den eneste tause partiavisen - Sarpsborg Arbeiderblad
under Bjarne liygaards ledelse og |Iils HØnsvalds oppsyn -
samtidig var blant dem som like etter valget gikk lengst i
sin USA-optimi-sme- Torolf Elster i Kontakt var nok på sj-n
sj-de mer dempet i så henseende og trolig også mindre entusiastisk overfor sider ved norsk-arnerikanske forbíndelser'
Likevelhaddedaogsåhanettervalgetgittklartuttrykk
forop.timismemedhenblíkkpågrunnlagetforMarshallplansamarbeidet.
298
Vi skal- nå avslutte med å se nærmere på hvordan partifolks
USA-holdninger kom til uttrykk i den sikkerhetspolitske
debattens sluttfase like fØr og - vesentligst - på det avgj@rende partilandsmØte 19. og 20. februar L949.
D. Stemninger i den sikkerhetspolitiske
fase. (Januar - februar l-949)
debattens slutt-
Partipressens oppslag om LO-delegasjonens besØk i USA ga
klare signaler om at den optimistiske stemningsb@lgen' som
var utlØst ved. valget, foreL@pig holdt seg sterk utover i
januar og februar. Det ble også gitt flere slike signaler.
Samtidig kom imidlerÈid .den sikkerhetspolitiske diskusjonen
nå også tit å blottlegge nye interessante holdningsforskjeller og at ikke alle DNA-politikere var like begeistret
for den nye USA-entusiasmen j- partiet"
Hvorclan
var det så disse ulike tend.ensene kom til
Kort tid f
1a
uttrykk?
t et
FØr landsmøtet var det i særlig grad. president Trumans tale
til den nyvalgte amerikanske Kongressen som påkalte DNApressens oppmerksomhet. Reaksjonene på talen - som ble
holdt 4,januar - var i- hoved.sak formet som fornyede stØtteerklærínger ti1 presidentens politiske Iínje. Helt ensartede
var disse reaksjonene- likevel ikke:
felles var gleden over at Truman syntes å ville
fþ7ge opp sitt radikale innenrikspolitíske program også i
den politske hverdagen etter valqet. I Arbeider-Avisa ble
denne tolkningen gitt en karakteristisk formulering í overskriften til et fØrstesides telegramoppslag:
Det
d.e hadde
299
valgl@ftene: Forslag om radikale
reformer som overgår lÏew Deal. Skjerpet priskontroll for å bekjempe inftasjonen- Taft-Hartleyloven opphevesr nYê trygd.er ínnfØres."94)
"Truman innfrir
Her var det altså med alt det som DNA-pressen gjennom lang
tid. had.de betraktet som positivt og vesentlig for amerikansk
innenrikspolitikk: Referansen til Roosevelts program var med
- og likeledes de store progressive merkesakene'
Foruten Arbeider-Avisa bragte Arbeiderbladet, Bergens Arbeiderblad, lste Mai og Kontakt en rekke tilsvarende oppotrì
slag'."' I tillegg til dette var det i de avisene som her
er nevnt egne redaksjonelle kommentarer til presídentens
ord. om innenrikspolitikke4. 96) På dette feltet var det altså
ikke noe nytt i forhold til valgkommentarene i november 1948.
Det som skilte de reaksjoner som ble gitt gjaldt Trumans
utsagn om usA,s utenrikspolitiske kurs. Her kan vi nemlígt
registrere et påfa1lende rnØnster.
94.
qq
96.
Arbeider-Avisa 6 . jan.'49 .
F.eks.: lste Mai 6.jan.-49 "President Truman ber om fullmakt til å
gjennomf@re sj-tt radikale program. (.. . ) Trumans program er mer
omfattende og radikalt enn Roosevelts New Deal" 8.jan.-49 "Begeistring for Trumans tale innen det britiske arbeiderparti". Kontakt nr. 2,-49 "En ny New Deal?" Bêrg:ens Arbeiderblad
6.jan.-49 ""Vi går mot en sosialistisk staL". R.epublikanerne jamrer
over Trumans reformprogram...". Samme dagr: "Et nytt New Deal-program
for usA,,. Arbeiderbladet 8.jan.-49: "Trumans tale godt mottatt i
England". For flere referanser se også notene 98 og 99. (Det kan
også her summarisk nevnes oppslag som i jan./febx. i optimistiske
vendinger anslo en meget snarlig opphevelse av Taft-Hartley-Ioven:
Fri Fagbevegelse nr. L-49 "Fagikonger i samb.statene", 1.ste Mai 18.
febr.-49: ,'Den amerikanske arbeiderlovgirming skal qJØres mer liberal"
Arbeiderbladet L7.febr.-49 "De arbeiderfiendtlige lover oppheves i
De Forente Stater". Bergens Arbeiderblad 17.febr.-49: "Streikeretten
blir innf@rt igjen Í USA".)
Arbeiderbladet 7.jan.-49, John Sanness: "Trumans New Deal".
Iste Mai 7.jan.-49 "Trumans program".
Bergens Arbeiderblad
Arbei-der-Avisa 13.jan.-49 "Trumans politikk".
(AIle
tre siste var
de
vei".
6.jan.-49 "Demokratiet og fredens
lederartikler)
300
-
For det fØrste var det slik at Arbeiderbladet og Bergens
Arbeiderblad som tilhengere av norsk Nato-medlemsskap, la
stor vekt på å ínformere nærmere om presidentens uttalelser
også på dette feltet.
Overskriften til
var typisk:
Arbej-d.erblad.ets fØrste telegramoppslag
er president
"Fred med. Sovjet og llew DeaI i USA
på 43 milliard'er
til rustningèr, sosiale reformer og hjetp ti1
utlandet."97)
Trumans nye program. Rekordsum
Her ser vj- altså at når Truman nå talte om politikken overfor sovjet og om behovet for @kt tempo i arbeidet med
planene for Atlanterhqj(Hþå3ten b1e dette referert síde om
side med. avsnittene om innenrikspolitikken. Slik Ønsket tilhengreravisene å markere sitt bifall gjennom en positiv
kopring melrom Trumans ínnen- og utenrikspol-itiske kot".98)
For Nato-motstanderne var situasjonen en helt annen. Det
var helL påfa1lende hvord.an Kontakt, Arbeider- o"t:" "n å;j'"
Mai unngikk å slå opp Trumans utenrikspolitíske utsagn.
Den mest rimeJ-ige tolkning av d.enne tilbakehold'enheten må
være at ingen av dem på dette tídspunktet Ønsket hverken å
rette kritikk mot eller eller å bifalle d.en populære presidentens ord her.
Leseren vil nå ha savnet en omtale av de ØvrLge to avisene i
vårt utvalq. Grunnen ti1 at den forelØpig er utelatt er at
ingen av disse avisene bragte noe stoff om Trumans tale
4.januar. Hva kan så forklare deres taushet?
. Arbeiderbladet 5 - jan. -49 ', I dag''
98. Bergens ArbeÍderblad, f .eks 4 .1an,_49. Den red.aksjonelle
Îrumans
President
i
dag'
åpnes
kongress
oq salnme dag "USA's 8l'
program: Fred med Sovjet - New DeaI i USA' Han vil foresfå 43 milliarder dollars til forsvaret, sosiale reformer og hjelp til utlandet"'
gg. Kontakts oppsett n@yde seg f.eks. med denne lakoniske vendingen:
,,om utenrikspolitikken sa Truman ikke noe særlig nytt".
97
301
forklaringen er samtidig den minst
dramatiske. Heller ikke gir den grunnlag for å plassere
hverken Nordlys eller Sarpsborg Arbeiderblad i noen ny'
særlig stilling i forhold t.il situasjonen i november. Når
ingen av dem skrev noe.om presidentens tale ti1 Kongressen
er det mest rimelig å forstå dette som uttrykk for at man
simpelthen ikke vurderte den nyhetsmessige verdien som sær1ì-g stor etter alle oppslagene i valgets kjØIvann- Det er i
alle fall lite trolig at noen av dem skulle ha endret sin
positive holdning til den - formentlig - liberale offensiven
i amerikansk innenrikspolitikk. Men hva med USA's utenrikspolitikk som den nå avtegnet seg etter valget?
Den mest sannsynlige
Vi får en viss pekepinn om de to avisenes hold.ning til
dette ved telegramoppslag etter den amerikanske presidentens
neste store tale, 20.januar. Talen som i- sin helhet dreid.e
seg om internasjonale sp@rsmål ble åpenbart oppfattet som
viktig og slått opp på fØrsteside i begge avisene' Overskriftene tydet imidlertid på ulike vurderi-nger. Natomotstanderen Nordlys formulerte seg med en kritisk und'ertone:
"Trumans (... tale bærer bud om altomfattende
offensiv mot kommunistene. Blir konflikten mellom
Amerika og Sovjet-Samveld.et førL over ti1 andre
deler av verden?"100)
Her var trolig
rikspolitikk
frykten for en unØdig hard amerikansk utentilbake i TromsØ-avisen.
sarpsborg Arbeiderblad valgte - på sitt nye grunnlag som
Nato-tilhenger - en helt annen innfallsvinkel. Avisen siterte
presidentens egne ord:
stor
"Amerika Ønsker ikke kríg - men vi har en
setter
(...)
Kommunismen
nasjon (...) mot oss.
enkeltmennesket i fengsel. Demokratiet setter
mennesket i h@ysetet. "101)
100.
101.
Nordlys 22.jan.-49.
Sarpsborg Arbeid.erblad 2l . jan.-49.
302
etter kom et nytt oppslag som Í retoriske vendinger
fastslo at Moskva-pressen ikke hadde våget å fortelle hva
den amerikanske presid.enten hadde sagt i sin tale-102)
Og dagen
Kontrasten mellom de to avisene var altså påfallende og en
ny interessant ill-ustrasjon tj-I hvorledes synet på d'en
amerikanske Sovjet-politikken fulgte den hjemlÍge sikkerhetspolitiske diskusjonens skillelinjer.
I d.et utvalget av aviser og andre regelmessige publikasjoner
som denne undersØkelsen i det vesentlige bygger på, var det
nok således fortsatt ulike redaksjonelle oppfatninger om
Norges forhold til Atlanterhavspakten og - i sammenheng med.
dette - om usA's utenrikspolitikk. TiI tross for disse
meningsforskjellene kom d.et her li-kevel ikke - som vi nå
har kartlagt - ti1 uttrykk det vi kan karakterisere som mer
grunnleggende USA-kritiske holdninger. I rnotsetning til ved
Marshalls utnevnelse i januar L947 ble det derfor he1ler
ikke lansert kritiske forhåndsdommer over den nyutnevnte
i
Dean Acheson ved det amerikanske utenriksministerskiftet
r03)
Den vedvarend.e ettervalgbegynnelsen av januar Lg¡g.
stemníngen ga jo ikke grunnlag for slike dommer eller noen
form for fundamental kritikk. Men det fantes også kretser
utenfor d.ette utvalget som skilte seg ut fra hovedmØnsteret'
Nato-diskusjonen fikk enkelte av dem ti1 å gå åpent ut:
FØrst og fremst dreide det seg om Karl Evang. I0.januar L949
trykket nemlig Arbeiderbladet en lengre artikkel- skrevet at
ham. Den bar overskriften "Det tredje alternt¡1o"'104) og
artet seg som et kratig oppgj@r med Arbeiderbladets argumentasjon for norsk Nato-medlemskap. Det som særlig forarget
Evang var det han oppfattet som mangelen på i-deologisk holdning. Hvorfor skulle en sosialistisk regjering ha det så
1î)
sarpsborg ArbeiderbLad 22.jan.-49 "Tør ikke Moskva fortelle hva
Truman sa?"
103.
r04.
Skiftet ble kommenùert i flere av DNA-avisene i dagene 8-12 januar.
Vj- avstår i denne sammenhengen fra å gå nærmere inn på eller referere
disse oppslagene. De bragte lite nytt for vårt formål.
Arbeiderbladet 10. jan- -49.
303
travelt meil å fØre Norge inn i "USA't's maktsfære"? spurte
Evang. Hans karakteristikk av USA v¿*r formet med polemísk
snert: "... et land som - for å uttrykke seg forsiktig iallfall
står,oss betydelig fjernere enn Danmark og
sverige. " 105 )
Mj-ndre USA-kritisk var ikke Sigurd Evensmo i en artikkel i
samme avis to uker senere. Han kom såIedes med en kraftsalve
om usA: ,,...som angivelÍg bare had.de ti] må1 å sikre verden
for denoJcratiet,', rnen som likevel ikke vek tilbake for å
"... alliere seg ned- reaksjonen i lllançfe land', (... ned- klart
antidemokratiske krefter" . I06 )
Vi ser altså at Evang og EVensmo her offentlig markerte en
generell ideologisf aiStánse til USA som syntes ganske
upåvirket av det amerikanske valget noen måned'er tidligere.
Denne holdningen er interessant og kan belyses nærmere
gjennom et dokument som ikke var beregnet "til offentlig
bruk" .107
)
I et langt personleg brev til statsminister og partiformann
Ej-nar Gerhard.sen, utdypet nemlig Evang sine synspunkter'
Brevet, datert 14-februar (5 dager fØr landsm@tets start),
var ment som et siste forsØk på å få Gerhard.sen til å ta
r0B) Brant de
endelig stirring mot norsk Nato-medlemssk-p.
mange arqumenter Som ble framfØrt var frykten for "... sterk
avhengighet - politì_sk og militært - av usA", påny und.erstreket som det mest sentrale. Man hadde nok kunnet akseptere
Marshallplan-samarbeidet/ men Evang tilf@yde en modifikasjoni "HeIler ikke l"larshaIIhjelpen svarer til det mang'e
hadde håpet på... " tidliqere. For Evang framsto det nå imid-
105.
Sanrne sted..
106.
Arbeiderbladet 25.jan.-49 "Før loddet blir kastet".
Sitatet ogr opplysningen om dokqmentets interne karakter er hentet
fra kilden som refereres i neste note.
oppbevart i Arbeiderbevegelsens Arkiv. Nils Langhelles papirer,
dokument 8: ,,KarI Evangs brev til E. Gerhardsen i anledning den
utenrikspolitiske situasjon L949."
107 -
108.
304
Iertid slik at utviklingen var kommet dithen at evnen tiI
en kritisk, ideotogisk vurdering av USA var vesentlig
svekket innen partiet. Evangs kritikk på d.ette punktet var
uvanlig skarpt formet:
"Når Sovjetsamveldet (...) beskrives brukes de
mØrkeste farger' mens USA ofte hvitmales. Det forekomrner oss at det innenfor vårt parti finnes medlemmer som stiller seg omtrent like kritikklØst
til forholdene i USA som mange kommunister stiller
seg til forholdene i Sovjetsamveldet".f09)
("forekonmer oss") var
Når Evang her benyttet flertallsform
det ford.i han mente å skrive på vegne av flere- Hans oppf atning ble neml-ig - hevdet Evang - d.elt av " - - . mange god'e
partifeller utover hele landet".Il0) Vi skal forel@pig Ia en
nærmere vurd.ering av utsagnet bero- Det kan her være tilstrekkelig å ha kartlagt at kjente partímedlemmer som Evang
og Evensmo, kort tid. fØr det avgj@rende landsmØtet demonstrerte sterk mj-snØye med andre partifellers USA-holdninger.
Samtidig må d.et også betones at vi i vårt kild.emateriale til
nå ikke har registrert flere tilsvarende kritiske synspunkt"t.11I) o" svar som Arbeiderbladets utenriksredakt@r ga
Evang og Evensmo tydet heller ikke på at de opposisjonelle
109.
1r0.
1ll.
Sitatene ovenfor er hentet fra Evangs brev'
sted.
Bergens
Ett mulig unntak gjeld.er Trygve Bulls anti-Nato artikkel i jeg
at
til
Grunnen
Arbeiderblad 17.jan.-49 "Ennå er det tid".
nevner den er en pasus i Bulls artikkel som kan tolkes i samme
retning som EvangTE-r"n=*o: "Vi er ved ä qiØre om igjen Finnlands
politikk fra 1939 bare med den forskjell at de hadde ffskland - som
var deres reserve i annen omgang - adskilLig nærmere segr enn vi har
Amerika". Vi velqer likevet å se bort fra denne tolkningen: For
det fØrste er formulering:en tvetydíg' Den bóhøver jo slett ikke
å innebære en politisk sammenligning mellom Nazi-\zsk1and og Trumans
For det andre tyder Trygve
USA¡ selv om den nok muliggj@r noe slikt'
Bulls egen UsA-analyse i en annen sammenheng på noe helt annet' Der
skrev han nemlig slik om usA-valgets betydning: "valgene i nov.-48
har (...) vist at "New Deal"-tradisjonen íkke er dØd' og mulighetene
for at Amerika i sin Økonomiske ¡rolitikk vil fØIge i de nord-vesteuropeiske lands spor er dermed rned ett blitt meget, meget stØrre" '
Kild;: ,,Iqår og Iclàg". Arbeiderbevegelsen i demokratiets tidsalder"'
AoF 1949- Om USA: s. 35-38"
Samme
305
innleggene påvirket redaksjonen i særlig grad. Tvertimot
ga Sanness utilslØrt uttrykk for at deres argumentasjonsform snarere - som han selv skrev - "irriterer meg" .LL2)
Men hva så med stemningen i den ideelt sett mest representative og h@yeste forsamling av partj-med.lemmer: landsmØtet?
1949-IandsmØtet om USA
Dette landsmØtet har tidligere vært viet atskillig oppmerkonhet j- politiske pamfletter og artikler av ulike slagr i en
rekke politikeres erindringsbØker, og i flere forskningsarbeider. Den store interessen er selvsagt vesentligst
knyttet til diskusjoneñ om partiets stilling til norsk Natomecl.lemssL.p.lr3) uå. så denne oppgaven tar opp den samme
tråden kan det være greít å presisere grunnlaget for detl
Vi skal naturligvis ikke behandle diskusjonen i sin fuLle
bredde. Heller ikke kommer vi til å gå noe særlig inn på
striden om USA's holdning ti1 et nordisk forsvarsforbund og
rr_4
vil-kårene for eventuelle våpenleveranser til nordiske land.
Vår primære interesse ligger i en analyse av hvordan diskusjonen reflekterte partifolks generelle ideologiske og politiske vurderinger av USA. Det blir da gjort gjennom et forsom vi har
søk på å gjenfinne de tendenser og skillelinjer
reqistrert
í den nærmeste tid.en fØr landsmØtet. Hva kan
vi i såfall si om styrkefordelinqen mellom de ulike synspunkter? Og - kom der eventuelt helt nye signaler fra noe
hold?
LL2.
113.
ti4.
Arbeiderbladet 26. jan.-4g "Ordskiftet om vår fredspolitíkk"vi avstår fra å henvise til all denne litteraturen og nøyer oss
nedenfor med det vi finner aktuelt for vårt formåI
-
Dette er jo en strid som fortsatt er gjenstand for forskning og
heftlg enqasjement på flere hold. senest har den wært ført av en
rekke (yngre) historikere i det svenske tidsskrj-ftet fnternationella studier (IS) og det norske Internasjonal Politikk (lp) ' se
IS Häfte B -13 og nr. 5-76 for artikler av Krister wairlbäck.
Dessuten i IP for fØlgende bidrag: Knut Eriksen i nt' 2 og 4 -77'
Grethe Vernø nr. 2 -71, Geir Lundestad nr' L, 2 og :J -77 '
Niels Jþrgen Haagerup nr. 2 -77 oq Helge Pharo nr' 4 -76'
)
306
Denne begrensede tilnærmingen har
To av dem som har hatt et bredere
vidt berØrt den.
ingen foretatt tidligere.
síkte har imidlertid' så-
Det gjelder fØrst og framst Johanne Amlid med sin bok:
Ut av kurs. Fru Ã.mlid var selv en av Hed.marks d.elegater på
landsmØtet og skriver som engasjert Nato-motstand.er uten
historie-faglige pretensjoner.rl5) Den andre er så Knut
Erj-ksens faglige framstilling av Nato-striden i partiet.
Det fa11er naturlig å forholde seg tíI begge to her. Primærkilden er det trykte referat fra land.smØtets plenum, som ble
fI6)
"utarbeidet ved partikontoret" .
Nato-tilhengernes tone ble anslått av utenriksminister Lange
som diskusjonens fØrste taler. Gjennom en bred utenrikspolitisk oversikt fant han rimeligvis flere innfallsvinkler
til vurd.ering av usA og ameríkansk politikk. Den viktigste
formulerte han på denne måtenvil sPØrre om vi kan stole På det kaPitalisog på at det driver en virkelig - - I I 7 I
Amerika'
tiske
fredspolitikk og eir virkelíg demokratisk politikk .--' '
"Mange
utenriksministerens svar på sp@rsmålet var entydig. Det
kunne nok - framholdt han - være "grunn til tvit i så måte"
fØr det amerikanske valget i november, men íkke etter
,,Trumans valgseier".IlB) Det program som den amerikanske
presidenten hadde lagt fram for Kongressen i januar viste
således slik Lange så det - at usA både på det internasjonale områd.et, og når d.et gjaldt den índre Økonomiske og
sosiale polítikk' mer og mer nærmet seg " " ' Iiknende veier
(...) som de vi f@lger i Skandinavia"'1f9)
r15
rl6
LL7.
1r8.
119.
kurs" Pax forlag, oslo 1966 L26 s'
protokoll over forhandlingene på det 33. ordinære landsmØte 17.-20.
februar 1949 i oslo. Arbeidernes Aktietrykkeri Oslo 1950'
Johanne Amlid; "Ut av
Lansm.protokoll s. I32
SaÍìme sted.
Samme sted.
.
307
Slik ser vi altså at Halvard Lange fulgte opp Arbeiderbladet og Bergens Arbeidärblads linje fØr landsmØtet:
Poengteringen av valgets betydning, tilslutningen tiL Trumans
programtale i januar og betoningen'av en positiv sammenheng
mellom amerikansk innen- og utenrikspolitikk var de sentrale
elementer her. r2o)
¡,mlid siterer i sin bok enkelte av Langies proamerikanske utsagn í talen, men velger framfor nærmere analyse av d.isse å polemisere mot hans angivelige mangel på
kritisk hold.ning til USA's bombe over Hiroshima i august
1945 og Truman-doktrinen i mars Lg47.L2Ll Det er mull-g at
Lange i I949 retrospektivt var ukritisk tit disse amerikanske
iniativene, vi har ikke her material-e som kan belyse dette.
Derimot husker vi at nettopp Lange rnarkerte seg Som en av de
mest USA-kritj-ske DNA-politikere sonmeren L945L22) on at han
var svært kritisk
sammen med at overveld.ende partiflertall
til Truman-doktrinen da den bre lansert.L23) Hovedpoenget
må vel imidlertid være å forstå Langes vurderinger på d.et
tidspunkt og i den situasjon han befant seg i, på februarlandsmØtet i L949. Fru Âlnlid glØr íkke noe forsØk i d.en
retning og lar f.eks. Langes ord' om betyd-ningen av USAvalget stå ukommentert. Dêt er en åpenbar svakhet.
Johanne
Halvard Lange fikk også Í.øLge av andre i diskusjonen. Særlig
gjaldt dette Haakon Lie og Martin Tranmæl. Begge supplerte
interessant nok utenriksministeren ved å vise til amerikansk
krigsinnsats under krigen. Slik kunne de trekke linjene fra
1940-45 og fram til Lg49. Det demokratiske og progressive USA
viste seg - ífþLge denne oppfatningen - påny som en trygg forbundsfelle. Haakon Lie tok sterkest i ved å konkludere poenget
slik: "... takket være Roosevelt og de amerikanske arbeidere
For flere tilsvarende vurderinger fra Langes side, se særliq s.L23.
L2L. Ut av kurs s.26.
1)i
Se Kap. 2 s. 2L og 27
'r,l
se Kap. 3 s. l5I -163
L20.
-308er usA i d.ag langt, Iangt framfor oss i sp@rsmålet om vilje
tit å satse noe for freden og friheten internasjonalt. I dag
er amerikansk utenrikspolitkkk fastlagt på Roosevelts
tradisjon.r. "124)
Vi skal ikke gå nærmere inn på de Øvrige innleggene fra
tilhengersiden. Ledende politikere som Terje WoId, formann
i Stortingets utenrikskomite og Oscar Torp, led'er for
partiets stortingsgruppe, ga i klare vendinger beskjed. om
sine positive USA-hold.ring"r.l25) Andre gikk ikke spesifikt
inn på vurd.eringer av USA, men snakket mer generelt om samholdet mellom det man gjerne kalte "de vestlige demokraL26\
tier.--'-,
Blant alle disse var ¿er nok forskjeller i hver
enkelt sitt syn på usA og sider ved amerikansk politikk.
Fundamentale var likevel slike forskjeller neppe ut fra
here den sammenheng vi nå kan vurdere dett"-I26a)
Hvor representativ var så denne pro-atlanti-ske og klarest'e
pro-amerikanske tend.ensen? Vi kan i aIIe falI uten videre
sIå fast at den domj-nerte landsmØte-debatten' Av de 45 som
hadde ordet talte 30 for norsk Nato-m;:d.Iemskap, 12 mot eller
for en utsettelse av avgjØrelsen, og 3 kom i en mellomgruppe
uklare standpunkt. og ved pr@vesom "tvilere" med litt
1 )71
avstemningen stemte hele 329 delegatet for 09 35 mot.*er således hevet
At det her Creide seg om et solid flertall
over tvil. Likeledes at dêt ikke bare ínnbefattet DNA og
LO-ledelsen, men et betydelig sjikt av partimedlemmer på
lavere nivåer.
L24.
L25.
L26.
LandsmØteprotokoll s.168. For Tranmæls innlegg s.150-152'
Landsmøteprotokoll: Terje wold s.159-161, Oscar Torp s.L7O-'LIL"
LandsmØteprotol<oll: Einar Gerhardsen s.135-I38, Konrad Nordahl s.
L43-L46, Halvdan Koht s.L48-L49, Jens Christian Hauge s.155-159'
Trygve Bratteli s.L64-L66, Torstein Selvik s.169-170. r.K. tfognestad s.171, Enok Slettengen s.176, Aase Lionæs s.L77, Sverre StØstad
s.I77-L78, Hjalmar BerqsjØ s.179, sverre sand s.L79, AIf Sewerj-n
s.179-180, Bendik Øyan s.180, Harald Olsen s.180-181' HesselbergJohansen s.18Ir Sverre Enger s.182' Jonar Brunvoll s'L82,
Olav Larssen s.182-183/ Anna Guttetvik s.183, Ivar Skjaanes s.184'
Bertrand olsen s.LIL-L72, A. Ødegård s.L72-L13, Oscar Nilssen s.
I73-L74, Jon Vrå s.178 og Eugen Pettersen s.l-78'179'
I26a. Vi skal begrunne denne antakelsen nærmere senere.
L2t
.
LandsmØteprotokoll s. 189.
309
Enkelte modifikasjoner er likevel påkrevet. For det fØrste
hadde partiledelsen en rekke instrumenter for innflytelse
som dens motstandere ikke hadde. Denne fordelen ble da også
i en viss utstreknÍng benyttet. Dette forholdet en grundig
behandlet av Knut Eriksen og skal ikke utdypes her. Det
dreide seg kort sagt om slikt som: kontroll over taleliste
og taletid., sterke lojalitetsbånd overfor parti og ledelse
fra lavere nj-våer, j-nformasjonsoverlegenhet
uot
"t..128)
det andre er det reist spØrsmål om landsmØteforsamlingens
representativitet for partiet som helhet- Båd.e Johanne Amlid
og Knut Eriksen synes å ha rimelig grunnlag for å hevde at
partiledelsen og Nato-tilhengernes aktívitet for å sikre
seg flertall
allerede ved valg av utsendinger, bar slike
frukter at l-andsmØtets sammensetning ikke var helt "normalt"
representativ .L29)
Til tross for disse modifíkasjonene står vi likevel igjen
med at denne tendensen, på dette tidspunktet, trolig må ha
vært i flertall i partiet som den var d.et på landsmØtet.l-30)
de l-andsmØte-delegatene som fortsatt talte og
stemte mot en endelig avgjØrelse om norsk Nato-medlemskap?
Hvordan vurderte de USA og amerikansk politíkk?
Men hva med.
Vi kan d.e1e disse inn i to hovedgrupper; én "mildt skeptisk"
og én klart USA-kritisk. En slik deting samsvarer da også
godt med de inntrykk vi fikk for tiden Iike fØr landsmØtet.
La oss starte med den fØrste gruppen. Dens hovedtalsmenn
var på sanme tid også hele Nato-opposisjonens hovedtalsmenn.
Det var fØrst OIav Oksvj-k' som en av partiets mest framtredende stortingsrepresentanter. Og dernest var det
reclaktØr Trond Heqna.
og Nato s.L98-2L9 og 239-245.
L28.
DNA
I29.
Samme
sted s.197-L99-
130.
Samme
sted.
310
Knut Erj-ksen har pekt på at disse "opposisjonslederne"lpà
forhånd var på det rene med at de ville lide nederlag-I31)
I sær1ig grad preget denne defensive utgangsposísjonen
OIav Oksviks innlegg. D.e innvendinger som han rettet mot
ameríkansk politikk var tilsvarende forsiktige: På den ene
siden trakk han fram flere momenter for en positiv USAvurdering. Den mest sentrale var av ideologisk art; "Vi er
enige om at det ikke er noe demokrati bak jernteppet og anerkjenner ful1t ut at Storbritannia og USA er demokratier ..."I32)
Likeledes karakteriserte han USA-valget i november som
"... det lykkelige vi hadde i fjor". Heller ikke mente han
som enkelte andre - at det forelå amerikansk press mot
Norqe for å framtvinge norsk Nato-medlemskap.l33) slik var
hadd.e
han altså opptatt av å betone det han og flertallet
felles ved vurderíngeri äv bsa.
På den annen side - framholdt Oksvik - knyttet det seg
Iikevel en del betenkeligheter ved. å bli bundet opp i en
militærallianse med et land. som USA. Først og fremst fordi
man slett ikke kunne være sikker på at de gunstige politiske
konjunkturer i USA vi11e vedvare:
"Idag har Amerika en velvitlig president, et
velvitlig senat og Kongress og en god' @konomisk
basis. Men det kan komme en tid da den Økonomiske
basis ikke er så god, vi kan få et systemskifte
der (. . . ) selv om det ikke blir et d'iktatur i
europeisk forstand. " I34 )
Det var med andre ord muligheten for et politisk og @konomisk
omslag i usA som oksvik fryktet mest. I tillegg til dette
var det etter hans oppfatning også et problem at det selv
i den sittende amerikanske utenriksledelse syntes å herske
ueníghet og uklarhet om dens utenrikspolitÍske kurs.135)
og Nato s.199.
r31.
DNA
L32.
Landsmøteprotokoll s. L4O
Samme sted s. l4t.
Samme sted s. L42.
Sarnme sted s. I40-141.
133.
134.
135.
3II
OIav Oksvik framsto altså likevel íkke som noen skarp USAkrÍtj-ker på landsmØtet. Nå kan man naturligvis godt tenke
seg at hans forsíktighet i noen grad var taktisk motivertDet kunne kanskje være hensiktsmessig å unngå harde konfrontasjoner for å vinne stØrst mulig oppslutning for sitt syn?
Slik
En slik forklaring er likevel neppe tilstrekkelig.
stemningen var i store deler av partiet er: det rimelig å tro
at han også selv sto inne for de positive formuleringene om
de polÍtiske forholdene i USA etter valget. Oksvik hadde jo
aldri tilhØrt parti-ets ytre venstre fIøy' men som gammel
sosialdemokrat snarere vært på dets h@yre side og med tiden;
dets =".rttrr*. 136 )
Johanne Ämfid, som naturlig nok også víer oksvik stor oppmerksomhet i sin bok, velger imidlertid å tillegge harn en
anti-amerikansk pågåenhet som står i motsetníng til d.et vi
hevder her. Det er flere svakheter ved hennes framstilling
på d.ette punktet. For det fØrste refererer hun Íkke tíI noen
av hans USA-positive utsaqn¡ lltêrl bare hans mer forbeholdneMest alvorlig er det likevel at hun manipulerer med. sitat
fra Oksviks innlegg. Hun hevder at Oksvik avsluttet med en
polemisk adresse til dem han angivelig omtalte som partíets
"amerikanere".r3T) oksvik hadde nok partiets ivrigste Natotilhengere i tankene ved sin avslutnj-ng, men denne Var helt
generelt formet og rettet seg. ikke spesifikt mot deres holdnínger til USA. Han bukte således slett i-kke benevnelsen
"amerikanere". Dén er fru Amlids egfen.
Trond Hegna var faktisk mer forbeholden i sin omtale av
amerikansk politikk enn Oksvik. I motsetning til Oksvik
mente han nå nemlig at Norge i behandli-ngen av det sikkerhetspolitiske spØrsmåI ble utsatt for amerÍkansk press. Hegna
refererte for sin del til engelske aviser som hadde skrevet
at det her dreide seg om et "utidig press fra usA's side".l38)
136.
L37 .
138.
Han kommenterte da også
landsmØtet, s.L42.
Ut av kurs s.36.
LandsmØteprotokoll s.L46
selv noe av dette i sitt innlegg
på
3L2
Utover d.ette gikk Hegna ikke inn på vurderinger av USA
eller sider ved amerikansk politÍkk. Ettersom vi tidligere
Í denne oppgaven har hatt rikelig anledning til å stifte
bekjentskap med hans synspunkter har vi likevel et solid
grunnlag for å plassere ham. Dêt gir heller ikke ham status
som en generelt skarp usA-kritiker. Hegna var nok oppriktig
indignert over det han oppfattet som amerikansk utenrikspolitisk press på Norger ITIên hadde jo i lste Maí gjennom
lang tid markert betydelig velvílje overfor president Trumans
politiske linje, og da ganske særlig overfor hans @konomiske
og sosiale politikk.
Hvor utbredt var denne form for "mild USA-skepsis" som oksvik
og Hegna nå sto som representanter for? De Øvrige innlegg fra
Nato-motstanderne på landsmØtet gir et heller svakt grunnlag
for vurd.ering. Innleggene var korte og svært få av dem omtalte usA spesielt. De som dét gjorde ligger dessuten utenfor d.en retning vi nå behandler.
Det er likevel sannsynlig at Hegna og Oksvik var representative for temmelig mange - både blant land'smØtedelegatene 09utover i partiet for@vrig. De var da også' sorn nevnt' ansett
somNato_opposisjonensledendetalsmenn.Vihardertiltidligere kartlagt at andre framtredende Nato-motstandere som
Jakob Friis, Toro1f Elster, Ingvald' Jaklin og Ote Øisang
alIe hadde vært så usa-optimistiske etter valget i november
at også de trygt kan plasseres på linje med Hegna/Oksvik'
La oss så til
gruppen.
slutt se litt
nærmere
på den mest USA-kritiske
ì
En av dens representanter var utvilsomt Aani Rysstadr êî
139)
gikk voldsomt
Aust-Agders to landsstyremedlemm"r.
"rn
ut mot amerikansk politikk uten noen slags modifiserende
139. DNA's Beretning 1949 s.5. Landsstyrets
sarnrnensetning'
AV
313
betraktninger: Rysstad henviste f.eks. til presseoppslag om
at Norge had.de tapt 1700 millioner kroner som f@Ige av prísstignÍng på verdensmarkedet, og tilfØYde uat det var ". . .
amerj-kanerne som hovedsakelig har skylden.I40) Likeledes
minnet han om de tid.Iige motsetningene mellom USA og Storbritannia omkrj-ng Marshall-planen. Dengang hadde - framholdt
Rysstad. - USA stj-lt krav om at det måtte komme til ".. . en
slutt rned sosialiseringen". Engelskmennene hadde imidlertíd
stått imot, men "... for hvor lang tid. vet vi ikke". Et
tred.je ankepunkt gikk direkte på Atlanterhavspakten og
Rysstad næret ingen
sp@rsmålet om Franco-Spanias stilling.
forhåpninger: "... hvis USA mener at Spani-a skal komme med,
da blir det vel også ti1 det".I41)
Rysstad var ikke alene om sin hold.ning overfor USA. Østfold'-
delegaten Reinert Lauritsen viste i et kort innlegg til
partiets fortid som motstander av kostbare milj-tær-bevilgninger. Nå beklaget han sterkt at det hadde utviklet seg
dithen at "... vi står foran en militærallianse med Amerikar
som er verdenssenteret for kapitalisme og' reaksjon"'I42)
Disse innleggene skj-lte seg såled.es klart ut med sin sterkt
awisende USA-holdning. Her dreide d.et seg tydelig nok om
en uforbehol-d.en og generell ideologisk motvilje mot USA og
amerikansk politikk.
Det er imid.lertid lite som tyder på at denne tend'ensen var
sær1ig utbredt innen partiet på dette tidspunktet. På selve
landsmØtet b1e den ikke åpent markert utover de mindre kjente
Rysstad og Lauritsen. Deres USA-kritikk ble' med ett unntak,
ikke kommentert av Nato-tilhengerne som i det alt vesentlige
konsentrerte seg om Hegna og Oksvik. Unntaket var Haakon Lie
som i en setning repliserte til Rysstad at Norge måtte betale
141.
LandsmØteProtokoll s- 166 '
Samme sted"
L42.
Samme
140.
sted s.I73.
314
,,. . . for kornet i Amerika mind.re enn halvparten av det vi
må betale russern"".l43) Denne neglisjeringen av Rysstad/
Lauritsen taler ikke for at deres krÍtikk
noe stort problem for partiledelsen.
ble oppfattet
som
Nå hadde nok disse USA-kritikerne enkelte kjente partifeller
som Karl Evang og Sigurfl Evensmo utenfor land.smØtesalen, mer
med seg. ut fra alt d.et vi nå har skrevet om de ulike ten-
denser er det likevel overveiende sannsynlig at det her dreide
seg om en heller svak strØmning. usA-valget i november 1948
hadd.e skapt en stemning av velvilje overfor amerikansk politikk som gikk langt inn i rekker som ved en republikansk valgseier ville ha vært vesentlig mer kritiske og forbeholdne'
Det er denne n vanse ri noen av det Politiske liv í USA og det
faktiske valgutfallets betydning som er helt forbisett av
Johanne Amlid og i alle fall und.ervurdert av Knut ErÍksen.
vi skal runde av med en oppsummering av hva vi har funnet i
d.ette kapitlet.
E.
op
unmerr-ng: En dominerende
U
SA-veIvilliq
stemningt sbØI9e
Denne stemningsb@lgen kom, som det framgår av framstillingen
tidligere, ikke som noen ti-lf eldi het. Det var et klart
samsvar mellom d.e fleste DNA-politikernes analyse av de poli-
tiske krefter i
USA
og reaksjonen på valgresultatet
i
novernber L9 48 .
Derimot kom demokratenes valgsej-er som en s tor overraskelse.
Dette momentet - at det hele var så uventet - kan nok d-erfor
forklare noe av den veldige styrken i de fØrste gledesytringene i DNA-Pressen.
f43. . LandsmØteprotokoll, s-L67.
315
I stor grad var det den samme forståelse av de amerikanske
begivenhetene som kom til uttrykk i valgkommentarer i
aIIe partiavisene, i Internasjonal Politikk, Kontakt, Fri
Fagbevegelse og flere and.re publikasjoner knyttet ti1 parti
og fagbevegelse:
For d.et fØrste gjaldt det her sp@rsmåIet om hva som kunne
forklare valgutfallet. Det ble anfØrt flere faktorer; president Trumans personlj-ge innsats og hans radikale politiske
linje, fagbevegelsens stØtte og dens evne til å rnobilisere
store stemmeressurser blant industriarbeid'erne, og sist' men
ikke minst, en allmenn fotkelig radikalisering. Denne siste
faktoren var gjerne ledsaget av sosiologj-ske betraktninger
(f.eks. i Arbeiderblddet, Nordlys, Iste Mal, Internasjonal
Politikk og Kontakt) som gikk ut på at den potitiske linje
som president Roosevelt lanserte ved. begynnelsen av 1930tatlet hadde satt igang en dyptgripende, orogressiv omveltningsprosess som nå bar frukter. Andre mulige forklaringsfaktorer som f.eks. et visst demokratisk stemmetilsig fra
traclisjonelt konservative amerikanske bØnder - og velgeratskillig
massens utenrikspolitiske preferanser - ble tillagt
mindre betydning.
Valgutfallet fØrte naturligt nok også ganske umiddelbart til
en justering av tidligere prognoser for amerikansk innenrikspol j-tíkk.
De nye forventningene til den innenrikspolitiske utvikling
var entyd.ige. De knyttet seg i det vesentlige til Økonomisk
ogi sosial- utvikling på en rekke felter1, økL offentlig kontro1l over det Økonomíske liv, strengere prisregulering' lY€
sosiale ordninger, opphevelse av den antiliberale Taft
Hartley-loven o.a. Disse forventningene hold't seg også i
ukene etter årsskiftet Lg48/49. Dét kom klart til uttrykk
gjennom en rekke, ûY€ presseoppslag etter at den nyvalgte
amerikanske Kongressen var trådt sammen i begynnelsen av
januar l-949.
316
Begeistringen over det man nå opplevde som en klar venstredreining i usA's politiske liv ga seg raskt klare utslag i
retning av stØrre entusiasme for det norsk-amerikanske politiske og Økonomiske samarbeidet. Kort tÍd etter USA-Valget
kom her flere nye samarbeidstiltak som på samme tid åpenbart
bid.ro til å forsterke fØlelsen av gjensidighet og fellesskap.
Amerikanerne send.te på sin side fagforeningslederen John
Gross til Norge for å vj-rke som særlig "arbeider-rådgiver"
ved ECA-administrasjonen i osLo- Fra norsk side ble (som
fØrste OEEC-land) en 7 mann sterk LO-d.elegasjon sendt til
USA for - som d.et het - å studere og ta lærdom av amerikansk
,'produksjons- og arbeidsliv". I Arbeiderbladet o9 Fri Fagbevegelse fikk dj-sse begivenhetene en dekning soln med' all
tydelighet markerte at partiets og LOrs ledelse satte pris
på - og ønsket å stimulere - denne utvj-klingen. Partiets
Iokalpresse fulg;te nok ikke l-ike aktivt opp på dette området,
o9
men d.e oppslagene som kom signaliserte likevel velvilje
samtykke. Det @konomiske og politiske samarbeid.et som uavhengig av de amerikanske valg allerede var instituert
gjennom oppJ-egget for Marshall-planen kom således tiI å
vise seg ganske fØlsomt for de polítiske konjunkturer i USA.
overfor amerikansk politikk
når det gjald.t forventninger
til og vurderinger av stormaktens utenrikspolitiske linje.
MØnsteret for partifolks holdninger var likevel íkke helt
ukomplisert på dette feltet:
Denne tradisjonelle varheten
kom selvsagt også til uttrykk
Vårt kildeutvalg qjenspeiler nok en bred enighet, blant flertallet av DNA-politi-kere, om at valget ville få gunstige
utenrikspolitiske konsekvenser. Lettelsen over å slippe et
amerikansk regjeringsskifte 09- over de nye utsikter for en
framtidig, stabil utenrj-kspolitikk u¡der demokratenes
ledelse var således poengert over hele linjen. ved generelle
vurderinqer av sentrale sp@rsmåt som den amerikanske Iinje
for gjennomfØringT av Marshall-planen, âv usA's sovjet-
3r7
politikk og mulighetene for internasjonal avspenning ble
- og kond.enne felles optimismen ytterligere illustrert
kretisert. Her var d.et faktisk slik at sentrale Nato-motstandere som Jakob Friis, Ingvald Jaklin og Trond Hegna sågar
gikk lenger enn partiets tilhengere av norsk Nato-medlemskap. sammenhengen var enkel nok: De som fØr vaLget hadde
fryktet mest for d.e utenrikspolitiske konsekvenser av en
republikansk seier var selvsagt mer lettet enn de som i
svakere grad hadde betont forskjellene mellom republikanere
og demokrater.
Det som imidlertid kompliserte mØnsteret sto selvsagt i nær
sammenheng med partiets parallelle síkkerhetspolitiske diskusj on.
For Nato-tithengerne var si-tuasjonen grei nok. De kunne
ganske umíd.delbart etter USA-valget med tilfredshet regístrere at det forberedende arbeid for opprettelse av l{atoDêt
pakten ville bli påskyndet som fØl9e av valgutfallet.
ga også tidspunktet for en fornyet kampanje for norsk tilslutning. For d.em betØd. det som hadde skjedd at usA nå
i alle fsl.L framsto som en trygg forbundsfelle. Dette ga en
politisk og taktisk stimulans som d.erfor kom til å avtegne
seg på flere måter: Argumentasjonen for norsk Nato-tilslutning kunne b1i dristigere og mer pågående' USA var ikke
Ienger et vanskelig usikkerhetsmoment. Tvertimot kunne Natotilhengerne med styrke betone at der var et nært samband
og de
mellom Trumans kurs i innen- og utenrikspolitikk.
på landskunne som Haakon Lie - som talsmann for flertaltet
mØtet - hevde at denne kursen var "fastlagt på Roosevelts
tradisjoner".
Nato-motstand.erne hadde det verre. Enkelte, av dern som vi
har kunnet registrere, gikk faktisk kort tid. etter usAvalget ut med valgresultatet som argument mot norsk paktFra politikere som Jakob Friis og Torolf EIster
tilslutning.
ble d.et således anfØrt at Trumans valgseier ville lede til
3lB
den stØrre internasjonale ro som burde få de mest fryktsonme norske Nato-tilhengerne til å besínne seg.
Andre valgte å være forsiktigere. Denne forsiktigheten kom
til uttrykk ved flere anledninger og på noe ulíke vis.
Partiavisene Nordlys, Arbeider-Avisa og Iste Mai avsto simpelthen fra å kommentere paktspØrsmåIet i tilknytning til
USA-valget. På nyåret L949 Iå de likeled.es lavt når det
gjafd.t å formidl-e de amerikanske signaler om paktpolitikken
Oq på det avgjØrend-e partilandsmØtet i februar ble enkelte
ínnvend.inger mot USA og amerikansk politikk relativt dempet
formulert. Land.smØteopposisjonens ledende talsmenn l-a helle
ikke vekt på det sanme. Olav Oksvik fryktet for konsekvense
av et eventuelt framtidig omslag i USA!s politiske og Økonomiske liv. Trond Hegna var på siil side indignert over det
han - i motsetninq til Oksvik (síc. ) - oppfattet som amerikansk press for å sikre norsk Nato-tilslutning.
Det var såIedes ingen av disse Nato-motstanderne som på noe
tidspunkt etter USA-valget formulerte det vi kan kalle en
mer grunnleggende kritikk av USA eller landets utenrikspolj
tiske linje. Blant deres premisser for Nato-motstand var nc
en viss motvilje mot at Norge skul-Ie inngå í en militærallianse med USA, og ulíke grader av skepsis overfor hele i
atlantiske paktpolitikken som nidd.el for å mØte Sovjet. Li}
ve1 var deres tilbakeholdenhet ikke bare taktisk, men i
vesentlig grad også politisk betinget av en utstrakt USAvelvilje etter valget i november.
Det var i d.enne avgj@rende sluttfasen av den si-kkerhetspolitiske diskusjonen trolig bare en ganske beskjeden sLrØt
ning innen partiet som ikke syntes særlÍg påvirket av den
nye politiske sítuasjonen i USA. f januar gikk rikti-gnok
KarI Evang og Sigurd Evensmo ut i partiets hoved'organ med
kraftige advarsler mot norsk-amerikansk alliansefellesskap
Hovedpremisset var en sterk ideologisk fundert motvilje mo'
På landsmØtet var ingen av disr
USA og amerikansk politikk.
3r9
to representert' men to andre - oq mindre kjente - partifeller fulgte opp med en voldsom kritikk av d.et kapitalistis
USA. Betegnende nok valgte imidlertid landsmØtets flert.all
mer eller mindre å overse argumentasjonen fra de to: Aanni
Rysstad og Reinert Lauritsen. Den ved.varende USA-veIviIIige
stemningsb@Igen som ble utlØst ved det amerikanske valget
i november l-948 var så utbredt innen partiet at den faktisk
i seg selv virket til å n@ytralisere de mest pågående usekritikerne.
Den betydning som usA-valget på denne måten fikk er
inid-
lertid dels oversett og dels undervurd.ert i tidligere
litteratur om den siste beslutningsfasen fØr det mest v.'
gåend.e vedtak i norsk utenrikspotitisk historie. Vi har i
d.ette kapitlet lagt stor vekt på å sØke og korrigere en
sIík skjevhet. vi skal avstå fra spekulasjoner omkring en
kontrafaktisk hypotese om hva som alternativt kunne ha skje<
hvis USA's republikanere hadde seiret i november 1948. Her
kan det være nok å ha pekt på betydningen av hva som faktisl
skjedde. Det ble jo derved i a1le fall betydelíg lettere fo:
de mest aktive pakt-tilhengerne å gjennomfØre sitt forsett.
var også den prosessen avsluttet som vi i oppgavens
innled.ning satte oss som måI å belyse én viktig side ved:
Økonomiske og
Med, Iand.smØtets ved.tak var den politiske,
militære usA-tilnærmingen í realiteten fullfØrt. Dêt fi'
også vidtrekkende konsekvenser for forholdene innad i DNA.
To dager etter landsmØtet slo Arbeiderbladet fast den nye
linjen: ,'Diskusjonen om retningslinjene for vår utenrikspolitikk er etter landsmØtets enstemminge vedtak opph@rt i
partiet."L44) on omtrent samtid-ig kunne avisen gi en konsentrert versjon av partiets gjeldende UsA-analyse:
Dermed.
pågår
"r Amerika som i de andre landene i vest'
(
reaksjonkampen mellom framskritt og
'. ) Men
Den
utviklíngen.
i
ingen kan ta feil av retningen
politisk
makt
en
blitt
er
Amérj_kanske fagbevegelsen
tradiav
bærere
er
som
liberale
de
i forbund med
L44. Arbeiderbladet, Leder 22"f.ebt.-49 "Etter landsmØtet".
320
sjonen fra Roosevelt. I{er enn noensinne er det
nódvendig at framskrittets krefter på begge sider
av havet sØker nærmere sammen og arbeíder hand i
hand. "I45)
Dette var altså stillÍngen ved sluttpunktet. Den Iå temmeliç
nær utgangsposisjonen. Partiets solidarisering med. det formentlig - progressive usA, og i særlig grad. med Roosevelts
USA var jo gammel. En slik tradisjon var da også den vesentligste forutsetning for at prosessen kunne ende så smertefritt som d.en nå gjorde i februar L949.
L45
Arbeiderbladet, Leder 22'mars-Ag "Framskritt
og
reaksjon i
USA".
32L
-
". . .overalt hvor mennesker kjemper
for framskritt og fred vil Roosevelts
navn lyse og inspirere ti1 dåd"
(Finn t4oe i Arbeiderblade.t 7- juni -50
"Franklin Delano Roosevelt"I)
KO}TKLUSJO}I
PERSPEKTIV OG HOVEDLINJER
Det har und.erveis j- denne framstillingen blitt stilt mange
spØrsmål. De fleste av disse er st.ilt og sØkt besvart, Ínnenfor hvert enkelt kaoittel. De mest sentrale ble imid.lertid
formulert allerede i innledningen og må - etter sj-n art besvares end.elig i en konklusjon.
Her er d.et begrepe t kontinuitet
sØkel-sens
viktigste
sorn
gir stikkord for under-
resultat.
Vi har så1edes - gjennom hele undersØkelsesperioden - kunnet
observere en i@ynefallende og prinsípielt uforanderlig kjerne
i DltrA-polj-tikeres holdninger til USA.' Denne tesen trenger nok
til nærmere drØfting, men kan forelØpLg stå i sin generelle
form - for en presisering' og en konkretj-serende oversikt:
Kjernens innhold. 1å framfor alt i partifolks NY anserr-ncf av
Holdninqfene var således aldri
USA og amerikansk politikk.
preget. av forestiltinger
om et fast og enhetlig amerikansk
funn. f naturlig samsvar med egne ideologj-ske og politiske
grunnhol-dninger differensierte man rnellom ulike politiske
I
sam-
Det dreier seg her om en lang kronikk som nå var tatt inn i anledning
avdukingen av den store Roosevelt-statuen í oslo'
Interessant nok ble det i ingressen påpekt at Moes manuskriptdØdopprinnetig var en nekrolog "... skrevet tike etter Roosevelts
den 12.april 1945"
322
krefter og str@mninger i amerikansk politikk. På den ene
side Jcnyttet d.erfor DNA-politikerne positivt an til - ell-er:
solidariserte seg med - dem man oppfattet som representanter
for de mest demokratiske og progressive strØmninger. Og
tilsvarende markerte man avstand og kritikk overfor dem som
- formentlig - representerte det kapitalistiske USA's mer
konserr¡ative og reaksjonære krefter. Når partifolks vurderinger
av situasjonen i amerikansk politikk nok kunne svinge og
end.res i betydelig grad var dette derfor primært uttrykk for
det vi kan kalle, stemninqsvariasioner. Her var d.et ti1 enhver
tid tolkninger av de politiske konjunkturer i USA - det vil
si: av styrkeforholdet mellom de ulike krefter - som virket
til å betinge stemningsleie.
og forutsetningene for denne faste måten å forholde
seg til amerikansk politikk på var imidlertid skj-ftende og
under stadig utvikling.
Formene
f utgangspunktet - frLgjØringssommeren L945 - var i alle fall
fundamentet lagt for en rekke forhåpninger og antakelser med
hensyn ti1 framtidig amerikansk politikk,
og til forbindelser
mellom Norge og USA.
Forhåpning'ene var qanske entydig knyttet til
d.en
politiske
arv etter nettopp avd@de president Franklin Delano Roosevelt.
Den USA-ve.lvilje som var så utbredt i Norge i disse dagene,
gjaldt for partifolk så1edes noe mer enn festrusens allmenne
hyllestfraser til en nØdtvungen alliert i krigstid. For de
fleste partifolk sto Roosevelts USA d,em id.eologisk og politisk
svært nær. Det var jo dernokraten Roosevelt som på 193O-tallet
hadde stått i spissen for den radikale New Deal-politikken.
En politikk som i sin praktíske utforming ikke ble ansett å
skÍI1e seg vesentlig fra DNA's eglen Økonomiske og sosiale
reformlinje i kriSetíd.er. Og det var Roosevelt som hadde fØrl
ârtr allerede ved verdenskriqens utbrudd, for å nedkjempe den
gamler sflevêrsynte "isolasjonisrnen" i amerikansk utenríkspolitikk.
323
Det var således bred enighet bak Ønsket om at den nye amerikanske presid.enten og det demokratislce partiet skulle Iykkes
i å fØre Roosevelts formentlig - progressive hovedlinjer
for amerikansk politikk videre.
utsiktene framover var det imid.lertid
meningsforskjeller blant DNA-potitikerne. Noen - sorn Arbeid'erbladets utenriksredaktØr Fínn }foe og den nye partisekretær
Haakon Lie - var svært optimistiske. De fant utover sommeren
1945 allerede en rekke tegn som skulle tyde på at president
Trurnan fulgte opp sin store forgjeng:er. Denne optimismen ga
fØlgelig også grunnlag for engasjement for Økt politisk, Økonomiske og kulturelt samkvem mellom Norge og USA'
Ved bedØmming av
- som Torolf Elster, Hallvard. Lange og Trygve Bull klart
representerte mer forbeholdne og i noen tilfeller'
pessimistiske str@mninger. For dern sto det slik at president
Roosevelts personlige styrke og politiske betydning hadde vært
så stor at man slett ikke kunne være trygge for hva som ville
skje i den vanskelige overgangsperiod.en etter hans bortgang.
Frykten for en h@yreutvikling i amerikansk innen- og utenrikspoJ-itikk ble hos flere av d,isse derfor betont sterkere enn
muligheten for en ner progressiv kontinuitet'
And.re
vi har i denne undersØkelsen så kunnet fØIge de faktiske
gjennom det vi
vurderinger av amerikansk etterkrigspolitikk
grovt sett kan regne som fire stemningsfaser, fra hØsten L945
og fram til mars Lg|g . Likeledes har ví kunnet iakta et visst
potitisk mønster ved de gjerne glidende overganger fra én fase
til en annen:
Den fØrste av disse fasene strakk seg helt fram til
sorlmeren
L947. Det var en periode med. en etterhvert utbredt og skarpt
formulert misnøye med. utviklingen i amerikanske politikk'
Tidligst ble misnøyen signalisert på partiets utenrikspolitiske
venstreside av folk som Arbeiderbladets Torolf Elster og
ole D, Koht Norbye særliq fra årsskiftet i945/46. Senest
r1
324
etter kom det vi kan betegne som partiets h@yre- o9 led'ende
kretser. l.{ed få unntak var Iikevel misnøye og USA-kritikk den
hett dominerende tendens fra sommeren L946. Dette kom til
uttrl'kk På f lere felter:
Ett felt var vurderingene av a¡nerikansk innenrikspolitikk'
Her fant DNA-politikerne en rekke forhold som for dem måtte
oppfattes som uttrykk for en klar forskyvning i retning' hØyre'
FØrst og fremst gjaldt d.ette i den Økonomiske politikken hvor
overg:angen fra krigs- til fredsproduksjon la grunnlaget for
en hard drakamp me11om ulike krefter- TiI tross for langvarige
slik DNA-pressen
streikebØLger i amerikansk industri var det
forsto saken - høyrekreftene som trakk det lengste strået og
fikk presset fram en opphevelse av priskontrollen - o9 and-re
liberalistj-ske tiltak. En slik utvÍkling ble selvsagt beklaget
av ideologtiske grunner såvel som av mer pragmatiske norske
egenhensyn.DNA-politikernesfryktforenukontrollertamerikansk prisstigning og en etterfØlgende depresjon var jo i hØy
grad også knyttet til de alvorlige konsekvenser dette i så
fal1 ville få for norsk Økonomi.
En slik Økonomisk-politisk kursdreining ble naturligvis sett
i nær sammenheng med den innenrikspolitiske utviklingen mer
generelt.Varsleneomh@yredreíningvarhermange.Delskunne
DNA-potitikerne registrere en betydelig styrkingi av avdØd'e
Roosevelts fremste motstandere i det republikanske partiet
j- Kongressen'
som - for fØrste gang siden Lg2B fikk flertall
ved mellomvalgene i november Lg46' Og d'e1s mente man å finne
flereuttrykkforh@yredreiningogsplittelseÍetsvekket
demokratisk parti, under ledefse av en svak og handlingslammet president Truman.
Konsekvensene av denne utviklingen var ikke bare en politisk
isolering av tidlígere nære Roosevelt-medardbeiderer soÍl
Henry Wall-ace. De viste seg også ved forberedelser til den -
formentlig - "arbeiderfiendtlige" Taft Hartley-loven utpå
våren :-g47. Man hadde nok aldri fullt ut kunnet anerkjenne de
-325nokså borgerlige amerikanske fagorganisasjonene AFL og CIO på
et rent ideologisk grunnlag. Men ved utsiktene tíI en så
"reaksjonær" arbeidstvistlov ble det framfor a1t markert
sympati for deres kamp mot lovforslaget. Her noterte man seg
med titfredshet at de to organísasjonene tíI tross for strid
dem imellom, i alle fall samlet seg i denne saken'
på et annet område var det imidlertid meningsforskjeller blant
DNA-politikere. Det gjaldt synet på en bredt anlagt ind'reamerikansk kampanje mot "kommunister". Gjennom Arbeiderbladet
markerte Haakon Lie og Martin TranmæI holdningen på partiets
skarpest antikommunistiske fLQy ved å uttrykke forståelse for
kampanjen ínnen fagorganisasjonen clo. samtidig avsto d'e fra
kommentarer i tilknytning til de politiske myndígheters forsØk
på lovrestriksjoner mot angivetj-ge amerikanske kommunisters
virksomhet. På venstrefl@yen gikk derimot kjente utenrikspolitiske skribenter - som Torolf Elster, Nils HØnsvald og Gunnar
RØise-voldsomtutmotbegged.eler.Etterd.eresoppfatning
dreid.e det seg her om et nytt uttrykk for en farlig, reaksjonær
stemningsbØlge som rammet aIIe liberale og-proglessive kretser
i amerikansk polÍtikk.
Slike menj-ngsforskjeller måtte selvsagt ses i sammenheng med
flere forhold. De var i fØrste rekke knyttet til vurd'erinqer
av arnerikansk utenríkspotitikk og den internasjonale situasjor
Det man her i de mest pessimistiske kretser hadde fryktet like
etter Roosevelts dØd, framsto faktisk for de fleste som en
dyster realitet utover í Lg46 oq fØrste halvår L L947. I steclenfor den tradisjonelle isolasjonisrnen i fredstid had'de USArs
ledende kretser ikke valgt Roosevelts åpne internasjonalisme,
men en uforsonlig og imperialistisk maktpolitikk - ifø1ge
denne oppfatningen. DNA-pressen reflekterte denne pessimismen
-ogkritíkken-itilknytningtilenrekkesakerogbegrivenheter. Det qjaldt f.eks. hva man mente var amerikanske utenrikspolitikeres holdning til atornbomben som et storpolitisk
maktmiddel, det gjaldt handelsminister wallaces ydmykende
demisjonfraTruman_regjeringen,[email protected]
326
valgene i november L946, utnevningen av den yrkesmilitære
i januar L947
Marshall til utenriksminister-stillíngen
- og ikke minst: lanseringen av den såka}te Truman-d'oktrinen
George
12.mars L947.
Alt dette ble etterhvert tolket som klare tegn på at usA's nye
utenrikspolitiske stilling som styrket og d.ominerende stormakt
kom til å bli hevdet i form av en arrogant og pågåend'e militær, Økonomisk og politisk ekspansjon i alte verdensdeler.
Slik var det altså - innen DNA - først og fremst USA som i de
to fØrste etterkrigsårene ble tillagt skylden for den Økende
internasjonale spenning. Med sin provoserende anti-sovjetisme
og tilbØyelighet til allianser med "reaksjonære og antikverte"
regimer var det - ifØl]e partifolk - usA's utenrikspolitikk
som derved også utgjorde den stØrste trussel mot hovedgrunnlaget for norsk utenrikspolitikk. Brobyggingspolitikk og en
linje for norsk all-iansefrj-het had.de jo i fØrste rekke forutsatt en mer avspent j-nternasjonal situasjon og stØrre grad av
samarbeid mellom USA og Sovjet.
Naturlig nok var det derfor blant de ameríkanske kritíkerne
utenrikspolitikk man rnente å ha forbundsav usArs offisielle
felter. partifolks eqen kritikk ble således ofte presentert
ti1 synsÞunkter formulert av radikale oppogjennom tilslutning
sisjonelle som tidligere vÍseutenriksminister Sumner Welles og
- særlig - d.en populære Henry lVallace'
Fult enighet i vurderingene av usA's utenrikspolitiske linje
var det likevel ikke. Dels gjorde det seg nok blant det overgjetdende visse nyanseforveiende kritiske partiflertal-let,
skjeller i nær sammenheng med ulike syn på Sovjet og sovjetisk
utenrikspolitikk. Og dels markerte partisekretæren at han
slett ikke delte sine partifellers misnØye med amerikansk
utenrikspolítikk. I fØLge ÊIaakon Lie var Truman-regjeringens
Iinje, for en hard og konsekvent motstand mot det han opplevde
327
helt
som en brutal og ekspansiv sovjetisk utenrikspolitikk'
[email protected]. Dette synet kunne Lie imidlertid bare signalisere
innad og i mer indirelcte former på et tidspunkt hvor han selv
bare fant meningsfeller utenfor - og til lnøyre for - sitt eget
parti.
partiflertallets
mísnØye med utvÍklingen i amerikansk etterkrigspolitikk - i denne fØrste fasen fram til sommeren L947
slo rimeligvis oqså ut i stØrre skepsis overfor norsk-amerikansk samkvem på ulike felterDetengasjementsomdemestUsA-optimistiskeherhaddevist
Sonmerenogh@stenIg45avtoksåledesgradvisitid.enSom
fulgte. Det var nok slik at norsk Økonomi ble trukket stadig
mer inn i en usA-dominert internasjonal Økonomi. DNA-polítikerne
markerte lj-kevel at de her opplevde et dilemma' På den ene
síden rnente man at ansvaret for norsk Økonomi i den vanskelige
gjenreisningsperioden etter ki-rgen, nok krevde et betydelig
så om
Økonomisk samkvem med USA. På den annen síde var det
å gjØre og sikre stØrst mulig selvstendighet og uavhengighet
av et illevarslende h@yreorientert USA'
FØrstutid.ettredjeetterkrig¡såretfantmanqrunnlagfor
en revurderinq av de politiske konjunkturene i USA' Det man
da mente å registrere var en gradvis forskyvning i en mer
progressiv retning igjenpå det innenrikspolitiske feltet var det tid'ligst - i slutten
avjuniLgll-presidentTrumansvetomotd'ennyearbeidstvistIoven som ble tolket som uttrykk for at noe nytt var i ferd
hindre at
med. å skje. Presidentens veto klarte nok ikke å
lovenblevedtattidenrepublikansk.dominerteKonqressen.
Det ble likevel oppfattet som et positivt varsel om at Tmman
vi1le satse på å komme den amerikanske fagbevegelsen og and're
Iiberal--rad.ikale kretser mer i mØte enn tidligere'
Tilsvarende registrerte man utover hØsten 1947 og frarn tí1
at president Truman tok stadig
sofltmeren 1948 med tilfredshet
329
mest konservative og reakjonære USA i en - formentlíg uhellig aLlianse med en naiv Henry Wallace og amerikanske
kommunister.
Slik har vi i denne undersØkelsen - til forskjell fra tidligere
litteratur - funnet grunn til å Iegge stor vekt på å se regjeringspartiets akseptering av Marshall-planen som en ganske
naturlig del av et generelt stemningsskifte i synet på de
politiske styrkeforholdene i USA'
Andre momenter - og enkerte modifikasjoner - bØr naturligvis
også betones i en srik forbinderse. Den Økte internasjonale
spenning, frykten for Sovjetisk politikk etter beqivenheter som
maktskiftet i rsjekkoslovakia i februar 1948, og ansvaret for
en presset norsk Økonomi virket a1t tiL å foisterke presset
forenklarerevestvendiginorskutenrikspolitikk.Denne
utviklinqen og dette presset skapte derved Økt indre uenighet
i DNA. Det var således Arbeid,erblad.et og partiets ledelse som
gikktid.IigstoglengstiretningavUsA-velvilje.Påvenstresiden og på " Iavere" nivåer f'orØvríg var man hele tiden forsiktig.erebåd.emedhensyntilomtaleavamerikanernesmotiver
for ir{arshall-pranen og til sp@rsmålet om hvor nært samarbeidet
med USA burde være.
fra
De to siste stemnì-ngsfasene í lØpet av den korte tiden
ytterliqere
sommeren 1948 og fram til rnars Ig4g, kom imidlertid
tilåklargjØrebetydningenavpartifolksvareregistrering
av den stadig skj-ftende politiske situasjonen i USA'
ti1 ny forbeholdenDen tredje fasen markerte et "tilbakefall"
het og svekket optimisme' USA-meldingene ga fra sonmeren og
særlig - utover hØsten 1948, nemlig liten grunn til å tro
valget
annet enn at det republikanske oartj-et kon til å vinne
for
i november. På tross av at man nå kunne gi klart uttrykk
stØttetitenradikalisertTrumanispissenfordetdemokratiskepartietogd.estorefagorqanisasjonene'vard'etderfor
ingen girød og optimisme som preget DNA-pressens reportasje
fra den amerikanske valgkamPen'
330
Det man fryktet - og for en stor de1 regnet med. - var at en
republikansk valgseier påny ville drive amerikansk innen- og
utenrikspotitikk mot hØyre: Taft Hartley-loven ville bli
stående, linjen j- regjeringTens Økonomiske politikk vilte bli
mer konservativ igjen og andre hovedspØrsmål tilsvarende h@yrepreget, ifØLge denne tradisjonelle forestillingen om republikansk j-nnenrikspolitikk.
Likeledes gjaldt frykten for en rent republikansk kontrollert
utenrikspolitikk at USA igjen skulle satse på et ensídig militært maktspråk vis á vis Sovjet og på nærmere tilknytning til
tvilsomme reaksjonære krefter i andre land. Det var her
imidlertid. klare meningsforskjeller når det gjaldt spørsmåIet
om hvor sannsynlig en slik utvikling var. t4inst pessimisti-ske
var naturlig nok tilhengerne av,,norsk tilknytning til den planlagte Atlanterhavspakten. Blant dÍsse b1e dei berolignede
betont at de mest llberale og "ínternasjonalistiske" av republikanerne ikke uten videre ville komme tÍI å gi etter for press
fra partiets ytre h@yre. Ogi mest engstelige var fþLgelig
paktmotstanderne, som for det meste også var mer varsomme ved
kritikken av Sovjet.
Uavhengig av slike meningsforskjeller har vi Í undersØkelsen
kunnet påvise at der tikevel var en utbred.t tend.ens til nå å
markere en viss, kritisk, ideologisk distanse ved spØrsmålet
former og forutsetninger for norsk-amerikansk samkvem. l4an
var nok høsten l94B allerede bund.et til et vidtgående Økonomisk
og politisk samkvem gjennom lvlarshall-planen. Og den sikkerhetspolitiske diskusjonen rommet dessuten alternativet om en
ytterligere utvidelse av forbindelsene mellom de to land.
Til tross for dette sj-gnaliserte man altså på nytt sin skepsis
ti1 det republikanske usA. slik var det slett ikke - som vi
innledning:svis refererte Geir Lundestad - "uunngiåelig" at den
Økonomiske oq politiske tilnærmingen til USA i seg selv ga en
st@rre senerell USA-velvitje.
om
Derimot var det helt naturlig - og forsåvidt ganske uavhengíg
av den kalde krigens spesielle klima - at det amerikanske
331
valgresultatet i november 1948 utlØste en sterk og utbredt
begeistring blant partifolk. Ringen var i så måte sluttet fra
USA-velviljeir und.er Roosevelts tid. i mellomkrigs- og krigsårene, og fram ti1 Trumans overraskende valgseier í sfutten
Kontakt karakteriav 1948. Det var så1edes det partitidsskríftet
serte som "Roosevelts femte seier'r, de f l-este nå mente å opp1eve.
framtidig amerikansk politikk ble da også
justert i forhold. til den nye situasjonen etter
Forventningene tiI
omgående
valg;et.
om en avgjØrende
Generelt dreide det seg her om forestillinger
og varig venstred.reining i det polítiske liv i USA.
På kort sikt regnet man med at dette for det fØrste ville
segT utslag i opphevelse av Taft Hartley-loven' og en ny
gi
radikal offensiv i Økonomisk og sosial politikk'
Og for utenrikspolitikkens del regnet man dernest med' gunstige
konsekvenser både med hensyn ti1 mulighetene for internasjonal
avspenning og for stØrre amerikansk velvilje vis á vis det
vest-europej-ske sosialdemokratiet.
Denne USA-positive stemningsb@lgen' som varte ved. i alle fall
d.e nærmeste 4 måned.er etter valget, måtte selvsagt også fØre
ti1 nytt engasjement for samkvenmetmellom l{orge og usA. Det
gjaldt her for d.et fØrste de Økonomj-ske og politiske forbindelser som forekom langt mindre problematiske enn i månedene
like f@r valget. og det gjaldt for partiledelsen og tilhengerne
av Norsk Nato-medlemskap at USA, under en radi-kal, demokratj-sk
president og kongressmajoritet påny framsto som en trygg
internasjonal forbundsfelle, Slik ble USA-kritikk som premiss
for utenrikspolitisk opposisjon i Nato-striden, i vesentlig
grad n@ytralisert og devaluert i stridens [email protected] sluttfase.
332
I forhold ti1 antakelser ved starten av arbeid'et med denne
som
undersØkelsen - og sammenlignet med. tidligere litteratur
har berØrt emnet - må det således være rimelig å si at vi
gj ennom framstillingen har kunnet avdramatisere atskillig:
Det var nok hele tiden forskjeller i syn blant ulike strØmninger innen DNA i årene fra 1945 til landsmØtet på nyåret
i-glg. Partiets h@yreside (inkludert partiledelsen) hadde
utvilsomt Iettere for å finne grtrnnlaq for posítive holdninger
og USA-optimisme enn dets venstreside hadde. Det er også
fortsatt grunn tiI å betone at partiledefsen tidvis markerte
et sterkt press for å få gjennomslag for sine vurd.eringer i
situasjoner hvor uenighet om amerikansk politÍkk kunne være
ganske betydelig.
Likevel har vi funnet at slike forhold har vært overbetont i
Vårt bidrag har derfor framfor
tidligere forskningslitteratur.
alt vært å peke på et overraskende inntrykk - ikke bare av
kontinuitet - men også av relativt stor samstemmighet i
partifolks holdninqer til usA o9 amerikansk politikk.
I hovedsak hadde rnan felles de potitiske raÍlmene for vurdering:
sympatien for Roosevelt-tradisjonen oq skepsis overfor de
krefter som motarbeidet denne. Derfor var det ikke mind're
deler av, men et nært samlet parti Som reagerte med misn@ye
og kritikk over utviklingen i de to fØrste etterkrigsårene'
Og likeledes - derfor var det en slík overveldend'e optimistisk
sarnstemmighet som preget reaksjonene på Trumans valgseíer i
1948.
Vel var nok det ytre presset for en norsk'- politisk, @konomisk
og militær - tilknytning til verd.ensmakten usA' stort i den
kalde kriqens fØrste og mest avgj@rende period.e. Men dét alene
ga ikke med nØdvendighet DltrA-politikernes holdninger til usA.
De hadde sitt eget ideologiske og polítiske referansesystem
som d.en viktigste faktor.
333
-
Derimot er det et spØrsmåI - som Senere undersØkelser må
besvare - om íkke den norske tilslutningen til Nato i april
Lglg, skapte en ny situasjon i så måte. Var det - med
Knut Erj-ksens formulering - slik at Norge også vis á vis usA
?ì
ble "en litt brysom alliert" innen Nato.'' Eller var det
snarere slik at alliansetilknytningen virket til å binde og
debatt om usA,
hemme en selvstendig ideologisk og politisk
Ínnen det norske regjeringspartiet?''
2
3
Vekst og VeJ-stand. s.23L
for
Som antydet i innledningen har vi gjennomgått kíld'ematerialet
avslutte
å
tiden helt fram til august 1950. Når vi likevel valgte
framstillingen ved DNA's landsmØte i februar 1949, var det nettopp
fordi vi mente å registrere at en slík prinsipielt ny situasjon
faktisk var inntrådt ved alliansetilknytningen'
Detvilleformod.entlighaSprengtranmenefordenneoppgavenomvi
skulle ha grått systematisk inn også på dette
334
PRIMÆRKILDER
Utrykt
DNA
DNA
DNA
DNA
Stortingsgruppas protokoll 1945-50
- Sentralstyrets protokoll 1945-50
- Land.sstyrets protokoll 1945-50 (Fínnes i sentralstyrets
protokoll )
- Arkiv for Internasjonalt utvalg
- ArbeÍderbevegelsens arkiv
DNA
- Den nord.i-sk-sosialdemokratisek samarbeid.skomiteens
protokoller 1945-50
- Arbeid.erbevegelsens arkiv
LarS
Evensens LO-papirer fra Stockholm.
Arbeiderbevegelsens arkiv
Nils Langhelles private PaPirerArbeiderbevegelsens ar kiv
Konrad Nordahls private PaPÍrerAñeTderbevegel s ens arkiv
Arne Ordings dagbØker og andre etterlatte
papirer'
håndskriftsamlinqen
-Oppnevará=klausùIertpåUniversitetsbiblioteket
Martin
Tranmæls private papirer. Arbeiderbevegelsens arkiv
Trykt
Diverse publikasjoner
DNA
DNA
DNA
- LandsmØteprotokoller
- Beretning 1945-50
Tnformasjon I945-5I
1945-50
335
Arbeidernes Ungdomsfylking
Land.smØteprotoko
11
(AUF)
/Be
retnin
g
LO (AFL) Kongressprotokoller
LO-delegasjonens studiereíse i De Forente Stater - Beretning.
Utg. av AFL, Oslo L949 (86s. lb. IrI)
("Landsorganisasjonen i Norge. Beretning fra Arnerika")
Trans-atl-antic from Office of Labor Advisors.
ECA Labor News Letter.
Volume frl - No. Il, August 195I
Kilder til moderne historie I. Norsk utenrikspolitikk
(red. Lundestad./Eríksen)
Oslo, Universitetsforlaget L972
Norske mening'er I. Norge, nordmenn og verden.
(red. Bjarne Alstad)
os10. PAX L969
336
Bull, Trygve: I går og i dag: arbeid.erbevegelsen i d'emokratisk
tidsalder. AOF. Oslo L949
Elster, Torolf: Frihet og demokrati.
OsIo, Tiden 1947
Øst og vest. Etterkrigstidens problemer"
OsIo. Tiden 1948
Sosialísmen under debatt.
OsIo. Tiden 1950
Evang, KarI: Oppd.ragelse til
oslo. Tiden 1948
fred.
Fred er å skape, artikler
og taler.
PAX 1964
Mere
frimodighet om utenrikspolitikk.
OsIo. Tiden 195I
Friis,
Jakob: Kritikk
OsIo 1952
Koht, Halvd.an: The American Spirit in Europe'
OsIo l-949.
(Svensk utg. m/tilleggskap. Stockholm
Lange,
etter krigen'
av norsk utenrikspolitikk
Ilalvard: Norsk utenrikspolitikk
OsIo. Tanum L952
1950)
siden L945'
Lie, Haakon: Amerika Í krig.
Toronto l-944
Arbeiderbevegelsen í Amerika.
Stockholm 1944
produksjonsutvalg'ene i De Forente stater under krigen-
Oslo.
AOF f945
Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater'
Os1o. Tiden 1947
Marshall-planen - Et program f.ox gjenreising
Osl,o. AOF 1948
og fred.
337
Moe, Finn: Norge i den nYe verden.
Os1o. Tid.en 1946
Ording, Arne: I00 kronikker.
Os1o. Gyld.endal L946
til
Festskrift
Oslo 1958
A.O- på 6O-årsdagen 7'mai I95B'
Forord. i boken: Roosevelt taler'
Os1o. Aschehoug L946
RYgg
'
A.N.: American Relief for
ChÍcago
Norv'ray'
L947
Skard, Sigmund: Ameri-kanske problem'
Trondhèim 1949
Tidsskrifter
Fri Fagbevegelse:
1945-50
Internasjonal Politikkz
' (LO's med'lemsblad)
1-947-50
Kontakt: I9 47-l-950
Samtiden: l-945-50
Syn og Segn: 1945-50
Veien framz l-945r L949-5L
338
Avi-ser
Arbeiderbtad.et (Osto) mai 1945-august I950
Bergens Arbeid.erblad (Bergen)
mai-I. sept. -45
2l l. sept. -1.des. -46
3) I.mars-1.okt.-47
4) 1. jan. -31. des . -48
s) l.jan.-15.apr.-49
6) I.juni-1.aug.-50
1)
Arbeider-Avisa (Trondheim)
Nordlys
(TromsØ)
Iste Mai (Stavanger)
Sarpsborg Arbeiderblad (Sarpsborg)
Stortinqsfor handlinqer 1945-1950
Samtal-er oq skriftliqe
red
Ørelser
Brundvand, Olav, brev datert S/L2-I977
Bu1I, Trygi-ve, samtale 6/5-1977
Elster, Torolf. Samtale 6/5-1977
Gerhardsen, Einar. Samtale 4/5-L977
Greve, Tim. Samtale L5/7-L977
Hegna, Trond.. Samtale 5/5-L977
Lie, Haakon. Samtale 2/5-1977
Overl-evert lengre notat ti1
forfatter samme dag.
Sanness, John. Samtale 5/5-1977
Brev datert 1,9/I-L978
Skard, Sigmund. Samtale 3/5-1977
339
SEKU}IDÆRLTTTERÀTUR
Pressereaksjoner
Andreassen, svein: "Norge og Marshall-planen.
L947"
jüni22.sepbernber_
5.
tid.en
í
og norsk holdning
L969
Utrykt hovedoppgave j- historie,
UIf: "starten av Orientering"
Hovedoppgave í historie. Våren
Arnesen,
Benum, Edgeir: "Maktsentra og
Norge 19 46- 47 "
Os1o.
Oslo' HØsten
1968
opposisjon' Spaniasaken i
Universitetsforlaget
L969
Bergh, Trond. og Helge Pharo (red) : Vekst.-og velstand"
Norsk pofit¡-sl< historie 1945-65"
Oslo. Úníversitetsforlaqet L976
BuIÌ, Edvard: "Norsk fagbevegelse"
Oslo. Tiden I967
Bull, Edvard: "Fra bØndenes og husmennenes samfunn til den
organiserte kaPitali sme"
(Síar på Seips "Fra embeds" .'')
irykt i i"r.rl'og Motiv. Et festskrift til J.A. seip.
(oslo f975)
historisk kilde"
Bull, Edvard d.e. "Den moderne pressen somforskning'
Scandia TidsskrÍft för hÍstorisk
Lund 1929
BulI, Trygve: "Mot Dag og Erling Fa1k"
Oslo. CaPPelen 1955
Foreign PolicY Outcomes '
Columbus. The Ohio State Univ. Press 1968
: "Elite Images
A study of NorwaY"
Burgiess, P.M.
BØe, Einar Christian:
Hoved.oPPgave
Clausen
t
and.
"Fra n@yLtaLLtet til
Atlanterhavspakt"
196r. r
H.P.: "Aviser som historisk kílde"
Stensil. Ïnstitutt for presseforsknÍng
historie. Á,rhus. 3-opplag 1965' 38 s'
om samtíds-
340
Dahl, H.F. "Når politikken blir historie" I og II.
Trykt som kronikker i Dagbladet 17. og lS.oktober L977.
(Anmeldelse av boka "Vekst og Velstand.. Norsk politisk historie 1945-65"
En kritisk kommentar fra und.ertegnede (Sten Helland) b1e trykt i Dagbladet 27.des.1977. "Når historikeren
"bare" er politiker"
Kommentaren gjelder Dahls utsagn om girunnlaget for
norsk utenrikspolítikk etter krigen.
Svar fra Dah1, DagbladeL 7/2-7Bz "UIv i fårepels?"
"Portrett av en reaksjonær tid."
Kontrast nr. 55, s.4-I0. ("Norske 50-år")
Dyrland., Dan Daatli: 'rDen mangfold.ige Martin
Samtiden I976' nr. 5. s.303-307
Tranmæl"
Elvebakk, Almar: "Krigsfrykt, demokrati og lovgivning'
Ideologiske premisser for beredskapslovgivningen 1950"
Trond.heim 1970 II. Hoved.oppgave
Engh, Bjdrn Øyvind: "Øst-Vest konflikt eller nasjonal
uavhenqighetskamp. Indokina-krigen og norsk opinion"
Utrykt hovedoppgave í historie. Oslo. Våren 1968.
Enholm, Kari: "Nato-basen Norge"
Oslo.
PAX L973
Nato. Stríden om norsk Natomecllemskap innen regjeringspartiet l94B-49"
Os1o. Gyldendal l-972
"IrJato, Norden og "den utro tjener" Halvard Lange"
Internasjonal Politíkk nr. 2 | apríL/ juni 1977
s. 26L-302
"Nato, Norden og "den utro tjener" Halvard Lange"
Sluttreplikk. Internasjonal PolitÍkk nr. 4. Okt./des.
L977 . s-7 47-752
Eriksen, Knut Einar:
"DNA og
Etterkrigshistorie 2z Et alliert Norge.
Oslo. Universitetsforlaget L97L
Evensmo, Sigurd: Dagbladet L2/B-78 "Da Nato-motstanden i Norge
b1e valset ned"
"ut i kulda"
Os1o.
L97B
341 -
Knut: "Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens
Frydenlund,
internasjonale samarbeid"
Oslo. NUPI 1966
FØrde, Einar: "Amerika og vi"
Oslo 196 9
Galenson, I'lalter: "Labor in Norway"
Camb. Mass. Harward Univ. Press
L9 49
Gerhardsen, Einar: "Samarbeid og sLrid"
ErÍndringer I945-55.
OsIo. Tiden
L945
Gerhardsen, RoIf: "Einar Gerhardsen som en bror ser ham"
Oslo.
Aschehoug L967
Greve, Tim og Jakob SverdruP: "Med Nato gjennom l0 år"
Oslo r966
Gustavsen, Finn: "Rett På sak"
OsIo.
PAX L969
Gyrstad, ole M.: ,,Venstre, ØsL-Vest_konflíkten og NATo 1945_55.
Venstreshold.ningtilendelutenriks-ogsikkerhetspolitiske saker på Stortinget 1945-55"
Historisk hovedoþpgave' trõnd'heim' Våren L974
Haagerup' Niels Jørgen: "Kommentarer til Geir Lund'estad"
Internas j onal Politikk nr. 2, aPriL/juni L977
s. 336-37.
Hagli, Claus: "lrleimarånd, avspenning og brubyggLng? Eller
kald krig og vestorientering?':
presseholdnincfer ti1 internásional politikk og norsk
utenriks_ og =it kårhetspotitikk fra L945 til Fultonavtalen 5.mars :..946
Halvorsen, Terje: "Oppgj øreL med. d.et 2. sentrum"
Kontrast (ivxÞ-- 50 år) 43 s.30-42
342
Hansen, Halle JØrn: "Skandinavia - europeisk eller
Internasjonal Politikk nr. 2,
Hermansen, Hans
atlantisk?"
L967
Petter: "Fra krigstillstand
allianse.
til
Norges polítiske behandling av den míIitære side
ved TysklandsspØrsmålet L947-55"
Hoved.oppgave i historie. Oslo. HØsten L976
Hoffmann, Fredrik: Påskeoppgj@ret 1958.
Oslo.
PAX 1966
Hurwitz, Howard: "An Encyclopedic Dictíonary of American
History"
I{ew York Vtash. Square Press L970
'
Hustad, Lars f.: "Anglo-amerikanske relasjoner mellom krig
og kald krig"
Hovedoppgave L97L, î
Hveem,
Helge: "Fakta og verdier i utenrikspolitikken.
En undersØkelse basert på et norsk eliteutvalg"
Magistergradsavhandling L967 . TI
Internas jonal Politikk nr. '7 , 1968 og nr. 6 L969:
"Om avgj@relsesprosessen i norsk utenrikspolitíkk"
Flere bidragsytere
Internasjonal Politikk nr. IB, supplement 1973:
"Det amerikanske samfunn"
Jensen, BjØrn: "Møte med Amerika. 25 nordmenn oppfatter
amerikansk historie og nåtid"
Oslo. Ä,schehougr
L97 6
Kjeld.stadlí, Knud og Vidar Keul (red.):
tit statsstØtte"
Oslo.
"DNA
fra folkebevegelse
PAX L973
Kokkvoll, Arne: Anmefdelse av "Vekst ogv elstand"
Historj-sk Tidsskrift L/lA s. r 15-l 2L
Kontrast nr. '7, L967.
Temanummer om DNA
343
-
Koritzinsky, Theo: "Velgere, partier og utenrikspolitikk"
Oslo. PAX L97 0
Lange, Halvard: "Norges vei til
Oslo.
NATO"
PAX L966
Larson, David. Ltoyd: "Marshallplanen og Norge"-InternasJonal politikk nr. 2/L972 s.25L-275
Larssen, Olav: "Den langsomme revolusjonen"
OsIo. Aschehoug L973
Laski, J. Harold: "The American Democraq/"
London L949
Lie, Haakon: (red) "tran$ätlantisk krise. Europa og Amerika
i I970-årene"
Oslo. Tiden L974
"Slik jeg ser d.et"
Oslo. Tid.en L97 5
"Kaderpartiet, komm.strategi og taktikk"
Oslo. Fram L954
Lie, Trygve: "Syv år for freden"
Oslo. Tiden L954
"Med England i ild.linjen"
Oslo. Tiden 1956
"
Hj emover"
OsIo. Tiden t95B
"Osl-o - Moskva - London"
Os1o. Tiden 1968
Lorentz, Einhart:',Arbeiderbevegelsens historie
OsIo. PAX :.974
II,
1930-73"
Lundestad, Geir: "Norske holdninger overfor vest-Tyskland
L9 4l -5L"
UtrYkt hovedoPPgave i historie'
OsIo. Våren l.970
''USA'spolitikkoverforNorgeLg45-48.Trumanadminislt."iott.tts holdning Lit brobyggíng og sosial-
demokratí"
Inst. for samfunnsvítenskap, Universítetet i
Stensilser ie Bt îT. 6 L916
TromsØ'
344
"det nordatlantiske samarbeid- og Norge,
Internasjonal Politikk nr. 2, april/juni L977 ,
Lundestad. forts.
Om
19 48- 49"
s.321-328
"USA, skandinavísk forsvarsforbund og Halvard LangeEn revurdering"
Internasjonal Politikk nr. L/I977 s.139-173
"USA, SkandinavÍsk forsvarsforbund. oq Halvard LangeSIuttrepIikk"
Internasjonal politikk nr.3, okt./des. L977 s- 561-566.
LØvlien, EmiI: "Hva gjør regjeringen
Oslo l95I
med Norge?"
LØvås, Hans og Hans Stoklandz "20 Lange Ar"
Os1o. PAX 1964
l4yrdal, Gunnar:
"AN American Dilemma,
Modern Democracy"
New York L964
the Negro Problems
and
Nordahl, Konrad: "Med LO for friheten"
Oslo. Tíden. I969
"Gode arbeidsår"
Os1o. Tiden L973
NKP
NP
"I kamp for freden og for arbeiderklassens enhet.
Beslutningene på d.e kommunsitistiske partiers
informasjonsbyrå, november 1949. "
OsIo. L949
Norske pressefolk: Bi-ografiske opplysninger om Norske
Prèsseforbunds medlemrner. 3-utg. OsIo 1950
01sen, Thorbj@rn: "Arbeiderpartiet og sosialismen 1945-50"
Utrykt hovedopPgave I973. TI
Palme, Sven Ulrik:
Intervjumetodens vetenskapliga användbar-
"
het" Trykt i serj-en: Stud.i-er i historísk metode fI,
Oslo L966, 3l s.
Pharo, Helge: "Det nordatlantiske samarbeid og Norge L948-49.
Uòen refleksjoner over Forei-gn Relations of the
United States, bínd IV 1949" (GPO Vüashington L975.
fnternasjonal Politikk nr. 4/lø s-859-897
,,rài.,1{t
Pharo, IIelge: "Bridgebuilding and reconstructions. Norway
faces the Marshall P1an"
NUPI-raPPort nr. 27, febr. L976
Riste, Olav: "Londonregjerinqa (L940-421"
Oslo 1973
Sanness,
John: Anmeldelse av "Vekst og Velstand"
fnternasjonal Politikk nr. 3. Okt./des'
L977 s. 579-581
schrage, L.M:: "sentrale norske presseorganers reaksjon på o9
den politiske utvikling i Øst-Europa fra L945-til
med. den kom¡nunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia i februar 1948"
HovedoPPgave i historie, OsIo l97L
Seip, Jens Arup: "Om å skrive hovedoppgave i historie"
Oslo. Universitetsforlaget L967
"Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre
essays "
Oslo
1963
Dagblad.eL 29 / B-7 B "l4ed Jens Arup
gjennom dramatiske år" Intervju
z
Seip
som
veívj-ser
sirevåg, Torbj@rn: "The Dilenma of the Arnerican Left ín the
Cold.WarYears.TheCaseofl{enryA.V'Ia]-lace''
Unj-versitetsforlaget' Off ' print L973 ' to(emericana
American
Norvegica IV) - Norwegian ContributÍon
Studies.
for
Sj@lyst, Steinar: "Kriglov og d@dss!f"-ff ' .om bakgrunnen
lovomkring
diskusjonen
beredskapslovfivninlen og
forslagene hØsten 1950"
HovedoPPgave.
Skar, A1fred: Fagorganisasjonen i Norge bd'
4
Oslo 1949
Skard, Sigmund.: "USA i norsk historie"
Det norske samlaget 1976
Skodvin, Magne: "Norden eller Nato? UD og alliansesp@rsmåIet
L947-49" Oslo. UnÍversitetsforlaget l-97 L
346
Sparring, Âke: (red):
"Kommunismen
kommunistiske bevegelse"
Oslo. Dreyer
Í Norden og krisen i
den
1965
Statistisk Sentralbyrå: Norges Økonomi etter krígen. Nr. L2 i
serien "SamfunnsØkonomiske studier (SøS) . Oslo I965 '
Steiro, Jens Ragnar: "Om opprettelsen av Norsk Produktivitetsinstitutt"
Hovedoppgave i historie. Oslo. Våren L974
Stenersen, Øyvind: "Om opprettelsen og utvikling
sjonsutvalg i norsk ind.ustri"
av produk-
Hovedoppgave. HØsten L972
Stolz, Gerhard: "Marshallplanen"
Berg:en L9 49
i
Titlestad., Torgrim: "Den kalde krigen"
Kontrast 43, s¡ 43-51
Udgaard, Nils Morten: "Great Power Politics
Foreign Polices 1940-48"
Oslo. Universitetsforlaget
VærnØ,
and Norwegian
l-973
Grethe: "Norge og A-pakten 1948-49"
Internasjonal Politikk nr. 2, april/juni
s. 303-320
Wahlbäck, Krister:
"USA'
Internationella
L977
i SkandinavÍen L948-49"
studier L976 nr- 5
"Norden och Blockuppdelingen L948-49"
Internatíonel-Ia Studier Häfte B. L973
lVold, Knut GeLz: "Plan for velstancl,. TVA og' Norge"
OsIo L947
Ørvik, Nils: "Kampen om Arbeiderpartiet.
vestorienteringen"
Os1o. GrØndahls Søn A/S L977
Amlld, Johanne "Ut av kurs"
Oslo. PAX 1,966
Venstrefl@yen og
347
Aasheim,
NiIs: "H6yres holdnihg til utenrikspolitske spØrsmå1 L945-49"
Hovedoppgave í histore. OsIo. HØsten 1972
Aastad, Svein Arild:
"Marshallhjelpas organisering gjennom
OEEC-konsekvensen for Norge"
Hovedoppgave L974 f