Uførepensjon eller AFP?

UFØREPENSJON ELLER AFP?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
23. Sept. 2013
1 av 7
Uførepensjon eller AFP?
Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter.
En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder oppleve å ha en redusert inntektsevne og
følgelig oppfylle vilkårene for en full eller gradert uførepensjon fra Folketrygden.
Vedtektene for Ny AFP er klar på at «Ny AFP ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har
mottatt uførepensjon fra folketrygden.»
Senest ved 62 år må man ta en endelig beslutning om man skal:
·
·
Si fra seg AFP
Si fra seg uføretrygd fra folketrygden og tilknyttede ytelser
Det eneste entydige rådet som er mulig å gi til personer som ender opp i denne situasjonen,
er å sørge for å få utredet begge alternativer på en skikkelig måte, slik at man fullt ut forstår
konsekvensen av både det alternativet man velger og det alternativet man velger bort.
Ettersom beslutningen får varige konsekvenser for utbetalte pensjonsytelser, må det gjøres
beregninger for hvert enkelt fremtidige år.
Det er også viktig å være klar over at pensjonene i hvert av de to alternativene skal beskattes
til dels svært ulikt. Det er altså umulig å gi en samlet kvalifisert anbefaling uten beregning av
netto utbetaling i det enkelte fremtidige år – for hvert av alternativene.
De offentlig tilgjengelige kalkulatorene er uegnet til å gi en samlet kvalifisert vurdering.
For å illustrere hvor store økonomiske konsekvenser valget får, har vi gjort beregninger for
to ulike tilfeller:
·
·
I eksempel 1 taper arbeidstaker 1,2 million kroner etter skatt på å velge AFP
I eksempel 2 taper arbeidstaker 430.000 kroner etter skatt på å velge uføretrygd
HR-personell som bistår ansatte i en slik prosess uten å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag har enten for høy selvtillit eller for lav selvinnsikt…
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
UFØREPENSJON ELLER AFP?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
23. Sept. 2013
2 av 7
Hvilke kriterier bestemmer hvilket alternativ som er mest lønnsomt?
Nedenfor skal vi gå igjennom noen av kriteriene som medvirker til å bestemme hvilket alternativ som
vil være mest lønnsomt:
A. Uførhetsgrad
Desto høyere uføregrad man kvalifiserer for, desto mer sannsynlig er det at man vil tjene på
å velge uførealternativet.
B. Uføreytelser i tjenestepensjon
Mange AFP-bedrifter har en tjenestepensjonsordning som også inneholder uføreytelser.
Vilkårene for utbetaling av uføreytelser fra tjenestepensjonen er oftest knyttet opp mot et
vedtak om uførhet i folketrygden. Konsekvensen av at man sier fra seg uføreytelsen i
folketrygden er altså at man også mister uføreytelsen i tjenestepensjonen.
C. Alderspensjon i tjenestepensjon
Både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger inneholder
forsikringsordninger som sikrer opptjening av alderspensjon ved uførhet.
Denne alderspensjonsopptjeningen vil man kun få dersom man velger uførealternativet.
Denne effekten er langt større i bedrifter med ytelsesbaserte ordninger enn i bedrifter med
innskuddspensjon.
D. Karrierelengde og inntektsprofil
De personene som denne problemstillingen nå er relevant for, er født tidlig på 50-tallet og
har derfor opptjening av alderspensjon i folketrygden utelukkende basert på gamle
opptjeningsregler.
Dette innebærer at opptjeningen er basert på besteårsregelen og 40-årsregelen.
Relevant er da at uførepensjon kvalifiserer for pensjonsopptjening i årene fram til 66 år.
Det skal her altså beregnes pensjonspoeng på linje med opptjeningen forut for uførheten.
Arbeidstakere med korte eller mellomlange karrierer og/eller høyest inntekt på slutten av
karrieren vil altså kunne forbedre sin alderspensjonsopptjening i folketrygden vesentlig ved å
velge uførealternativet.
E. Utnyttelse av restarbeidsevne
Hvor mange år fremover planlegger arbeidstakeren å utnytte restarbeidsevnen sin til å
jobbe?
Desto større grad arbeidstakeren planlegger å benytte restarbeidsevnen til å utføre
inntektsgivende arbeid i perioden 62 til 67 år, desto mindre vil fordelen av
pensjonsopptjening under uførhet (se punkt D) være. Personer som planlegger å jobbe lite
eller ingenting etter fylte 62 år vil følgelig tendensielt tjene på å velge uførealternativet.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
UFØREPENSJON ELLER AFP?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
23. Sept. 2013
3 av 7
F. Inntektsnivå
Desto høyere inntekt man har, desto mer lønnsomt vil det tendensielt være å velge
uførealternativet. Dette skyldes delvis at AFP kun anerkjenner inntekt opp til 7,1 G. Ennå
viktigere er det at ytelsene fra tjenestepensjon (se punkt B og C) utgjør en lang viktigere del
for personer med høye inntekter enn for personer med lave og midlere inntekter.
G. Redusert levealdersforventning?
Dersom årsaken til uføreytelsen ikke bare reduserer inntektsevnen, men også reduserer
levealdersforventningen, innebærer dette at forutsetningene for prinsippet om nøytrale
uttaksregler ikke lenger er oppfylt.
Tapet av pensjonsverdi som følge av kortere levealdersforventning kan reduseres betydelig
ved å utnytte reglene om fleksibelt uttak av pensjon.
Denne fleksibiliteten er langt større om man velger AFP-alternativet enn uførealternativet.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
UFØREPENSJON ELLER AFP?
00
23. Sept. 2013
4 av 7
9
Eksempel 1
8
7
6
Forutsetninger
5
4
Mulig antall PP
3
Pensjonspoeng
2
Besteår
Omsorgspoeng
1
·
75
73
71
Uførepensjon (FT)
400 000
Innsk TP (Priv)
200 000
Total AFP
Folketrygd
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
0
600 000
Lønnsinntekt
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
Skatteprosent
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
2012
Netto
utbetalt
Figur 1 – Uførealternativet
9
8
AFP-alternativet
Brutto P-økonomi:
Netto P-økonomi:
67
Alderspensjon (TP)
600 000
0
9 049 000 kr
6 950 000 kr
65
Uførepensjon (TP)
800 000
Uførealternativet
Brutto P-økonomi:
Netto P-økonomi:
63
61
59
57
55
53
51
49
47
45
43
41
39
37
35
33
31
29
27
25
23
21
19
1 000 000
7
6 823 000 kr
5 726 000 kr
6
5
4
Mulig antall PP
3
Pensjonspoeng
Sammenligning
2
Besteår
Uførealternativet har en verdi etter
skatt som er over 1,2 million høyere
enn AFP-alternativet.
0
Omsorgspoeng
1
Inntekten er langt høyere enn
maksimalt grunnlag for opptjening av
rettigheter i AFP.
73
71
Uførepensjon (TP)
800 000
Alderspensjon (TP)
Uførepensjon (FT)
400 000
Innsk TP (Priv)
200 000
Total AFP
Folketrygd
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
2012
0
600 000
Lønnsinntekt
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
0
2012
I vel så stor grad skyldes det at
uførealternativet gir uføreytelser både
fra folketrygd og fra tjenestepensjon.
69
1 000 000
600 000
Dette skyldes delvis at uføreytelsen
innebærer fortsatt opptjening av
alderspensjon i folketrygden (som i
dette tilfelle vil gi full opptjening og
høyere sluttpoengtall).
67
65
63
61
59
57
55
53
51
49
47
45
43
41
39
37
35
33
31
29
27
25
23
21
19
17
Sluttpoengtall
75
·
Sluttpoengtall
0
2012
·
·
Født januar 1952
Stigende inntekt gjennom hele
karrieren med en inntekt ved 62 år
på 850.000 kr.
Yrkesaktiv fra 27 år
Kvalifiserer for 100 prosent
uføretrygd
Tjenestepensjon med
uførepensjon og ytelsesbasert
alderspensjon (66% ordning).
Ansatt i bedriften fra fylte 47 år
17
·
·
69
Forutsetningene for eksempelet er i
hovedsak:
Figur 2 – AFP-alternativet
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Netto
utbetalt
Skatteprosent
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
UFØREPENSJON ELLER AFP?
00
23. Sept. 2013
5 av 7
9
Eksempel 2
8
7
6
Forutsetninger
5
4
Mulig antall PP
3
Pensjonspoeng
2
Besteår
Omsorgspoeng
1
6 224 000 kr
5 194 000 kr
Innsk TP (Priv)
100 000
Total AFP
Folketrygd
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
2012
0
Lønnsinntekt
350 000
30 %
300 000
25 %
250 000
20 %
200 000
Netto
utbetalt
15 %
150 000
10 %
100 000
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
0%
2024
0
2022
5%
2020
50 000
Figur 3 – Uførealternativet
6 722 000 kr
5 622 000 kr
Sammenligning
AFP-alternativet har en verdi etter
skatt som er omlag 430.000 kr høyere
enn uførealternativet.
Dette skyldes delvis at arbeidstakeren
uansett har full opptjening og at
uføreopptjeningen ikke øker
sluttpoengtallet.
Bortfallet av den graderte
uførepensjonen fra folketrygden blir et
relativt lite offer i forhold til AFP-en
som er opptjent gjennom hele 40 år.
Inntekten er gjennomgående lavere
enn maksimalt grunnlag for opptjening
av rettigheter i AFP.
75
Uførepensjon (FT)
200 000
AFP-alternativet
Brutto P-økonomi:
Netto P-økonomi:
73
71
67
65
63
61
59
57
55
53
51
49
47
45
43
41
39
37
35
33
31
29
27
25
21
19
23
Alderspensjon (TP)
300 000
2018
Uførealternativet
Brutto P-økonomi:
Netto P-økonomi:
Uførepensjon (TP)
400 000
2016
·
500 000
2014
·
Sluttpoengtall
0
2012
·
·
Født januar 1952
Høyest inntekt midt i karrieren
med en inntekt ved 62 år på
450.000 kr.
Yrkesaktiv fra 22 år
Kvalifiserer for 50 prosent
uføretrygd og planlegger å jobbe
videre
Innskuddspensjon (2 % innskudd)
uten uføreytelse.
Pensjonsopptjening fra 2006
17
·
·
69
Forutsetningene for eksempelet er i
hovedsak:
Figur 4 – AFP-alternativet
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Skatteprosent
UFØREPENSJON ELLER AFP?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
23. Sept. 2013
6 av 7
Generelle forutsetninger for beregninger
Pensjonsøkonomi («P-økonomi»)
For å kunne beregne og sammenligne de enkelte alternativene opp mot hverandre har vi definert
begrepet Pensjonsøkonomi.
Pensjonsøkonomi er summen av nåverdien av hvert enkelt pensjonselement og hvert enkelt
inntektselement i perioden fra 62 år og utover. Pensjonsøkonomi kan vi beregne for alle mulige
kombinasjoner av lønnsinntekt, næringsinntekt, kapitalinntekt, pensjonsinntekt, skattefrie inntekter
og ulike typer av uføreytelser.
Sentralt i beregningen av
pensjonsøkonomi er
levealdersforventning, som for
eksempel kan se ut som vist i
figuren til høyre.
Pensjonsøkonomi kan vi videre
beregne før og etter skatt. Vi
bruker derfor begrepene Brutto
Pensjonsøkonomi og Netto
Pensjonsøkonomi.
100 %
"Eksempel"
90 %
Årskull 1952
Årskull 1950
80 %
Årskull 1960
Årskull 1970
70 %
Årskull 1980
60 %
50 %
40 %
30 %
I de foregående kapitlene vises for
hvert av alternativene en figur
bestående av tre diagrammer.
20 %
10 %
0%
Den øverste figuren viser
opptjening av pensjonsrettigheter
i folketrygden – gammelt
regelverk.
60 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 100
Figur 5 – Levealdersforventning for mann født 1952
Den midterste viser inntekter i fremtidige år fordelt på lønnsinntekter og ulike uføre- og
alderspensjonselementer.
I nederste figur er skatten netto utbetaling beregnet ved hjelp av det nye systemet for beskatning av
pensjonsinntekter. Beregningene tar ikke hensyn til eventuell formuesskatt og kapitalinntekter og
kapitalkostnader som ellers ikke er omtalt som del av forutsetningene for alternativet.
Alle beløp er presentert i dagens pengeverdi. Det faktum at de fleste pensjonselementene har en
høyere verdi (høyere søyle) til høyre enn til venstre skyldes altså at årlig regulering er større enn
inflasjonen.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
UFØREPENSJON ELLER AFP?
00
23. Sept. 2013
7 av 7
Endring av varig uføreytelse fra folketrygden
Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret. Endringene vil tre i kraft fra januar 2015.
Endringene er omfattende og innebærer blant annet at den nye varige uføreytelsen – som skal hele
uføretrygd – skal beskattes som lønnsinntekt og ikke som pensjonsinntekt (altså gammelt regelverk
for beskatning av pensjoner med minstefradrag for alder og skattebegrensningsregel).
Den nye ytelsen blir altså beskattet langt hardere enn den gamle. Dette gir seg spesielt utslag for
personer med lave uførepensjoner.
Netto utbetaling er uansett riktig i henhold til
gjeldende skatteregler.
25%
20%
15%
10%
5%
350 000
325 000
300 000
275 000
250 000
225 000
200 000
0%
175 000
I beregningene i dette notatet er de nye
reglene lagt til grunn helt fra 2013.
30%
150 000
I de tilfeller hvor arbeidstaker er blitt innvilget
uførepensjon før endringen iverksettes, vil
effekten av økt skatt ble nøytralisert ved at
brutto uføretrygd økes i forhold til brutto
uførepensjon. Faktoren som skal benyttes er
som figuren til høyre viser langt høyere for
lave inntekter enn for høye.
Figur 6 – Justeringsfaktor ved omregning av allerede innvilget
uførepensjon til ny uføretrygd i 2015.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no