CAMPUS ÅLESUND: Maritime Møre sin rolle i utviklingen av et

Forfatter: Berit Kvalsvik Teige
CAMPUS ÅLESUND:
Maritime Møre sin rolle i utviklingen av
et “kraftsenter for kompetanse
Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2013
Campus Ålesund
2
Utgiver:
Norgesuniversitetet
N-9037 Tromsø
Tlf. 77 64 40 00
www.norgesuniversitetet.no
Layout: Norgesuniversitetet
Omslagsdesign: Huibert de Jong
Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Materialet i denne publikasjonen er videre tilgjengelig under følgende Creative
Commons-lisens: navngivelse-delPåSammevilkår 3.0 norge, jf.:
http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/.
Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide
(remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt:
Navngivelse: Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som
disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din
bruk av verket).
Del på samme vilkår: Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du
kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.
Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2013
ISBN nr. 978-82-91308-55-5
Innholdsfortengelse
3
Innholdsfortegnelse:
Innholdsfortegnelse…………………………………………..
Introduksjon…………………………………………………..
Forord…………………………………………….……….......
Innledning…………………………………………………….
Rapportens oppbygging………………………………………
3
5
7
9
11
Del 1 Maritime Møre. Nåtid. Fortid. Nåtid
Nåtid i Maritime Møre………………………………………..
Fortid mot nåtid………………………………………………
13
15
17
Del II Hamskifte
Hamskifte .……………………………………………………
27
29
Del III Campus Ålesund i “støypeskeia”
Begynnelsen…………………………………………………..
33
35
Del IV Oppsummering og drøfting
Oppsummert…………………………………………………..
53
55
Etterord………………………………………………………..
Om forfatteren………………………………………………...
59
61
Campus Ålesund
4
Introduksjon
5
Introduksjon
Vi er glade for å presentere en historie som er nyskrevet for Norgesuniversitet:
Hvorfor er vi så dårlige på det vi er best til?
Dette var den motsetningsfylte og ettertenksomme tittelen på en publikasjon
Norgesuniversitetet ga ut i 2010. Ekspertgruppen for samarbeid mellom arbeidsliv og
høyere utdanning, med mandat fra Norgesuniversitet, gjorde opp status for arbeidet med en
artikkelsamling.Til da hadde gruppen lagt vekt på å finne fram til de gode eksemplene og
lete etter tiltak som kunne være egnet for å styrke slikt samarbeid. Det var en reise i både
det fremragende og det helt fraværende. Det fremragende var ofte drevet fram av dyktige
lærere og forskere, båret fram av entusiasme og som oftest ekstern prosjektfinansiering.
Problemet var ofte at samarbeidene var flyktige. De levde og døde med ildsjeler og tilførsel
av frisk kapital. Noe av det vi så helt tydelig, var mangelen på et virkemiddelapparat, på
incentiver for varig samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet.Dette ble bekreftet
gjennom de kontaktene vi fikk til de helt særegne suksesshistoriene.
Hva var grunnlaget for at disse kunne lykkes, ikke bare med enkeltprosjekter, men som en
institusjonalisert arbeidsform, som en godt forankret samarbeidskultur?
Ikke overaskende var det rundt noen av våre National Centres of Expertice (NCE) at vi fant
de mest spennende prosjektene. Her så vi hvordan et statlig virkemiddel skapte de
rammebetingelsene som skulle til for å bygge samarbeid mellom lokale industriklynger og
kompetansemiljøene.
I andre fase av ekspertgruppens arbeid med å dokumentere og vise fram de gode
eksemplene har vi lagt vekt på å gå dypere inn i noen av disse NCE-baserte
samarbeidsrelasjonene. Vi ville bringe på det rene hva som har skjedd og hvordan det
kunne skje.
Vi har studert Industrimasteren på Kongsberg, Integrasjonen av innovasjon, utdanning og
industriell nyskaping gjennom Oslo Cancer Cluster, Klyngesamarbeidet på Raufoss og i
Grenland og NODE-klyngen i Agder
Historien som fortelles her, er den om hvordan samarbeid mellom arbeids- og næringsliv
og utdanningssektoren på nordvestlandet har bidratt til å skape et verdensledende miljø
innenfor maritim sektor. Vi har valgt å fortelle denne historien i sin helhet, som en
utviklingsprosess, skapt av mange aktører, og som til sammen fremstår som en av våre
beste eksempler på suksess.
Campus Ålesund
6
Historien rommer alle ingredienser, men akkurat dette eksempelet er særlig interessant for
å tydeliggjøre teknologiens rolle som brobygger mellom utdanningssektoren og
næringslivet. Simulatorteknologien og kompetanse som er bygget opp i Ålesund er i seg
selv et eksempel på gjensidig nytte av digitale læringsressurser.
En historie som ikke har vært skrevet før, og som vi tror mange vil ha glede av både for å
lære og la seg inspirere
Tromsø, november 2013
Helge Halvorsen
Seniorrådgiver NHO og
Leder for Norgesuniversitetes ekspertgruppe for samarbeid mellom arbeidsliv og høyere
utdanning
Forord
7
Forord
NHO og Norgesuniversitetet har bestilt en populærvitenskapelig “kortversjon” om
Maritime Møre sin rolle i utviklingen av Campus Ålesund. Implisitt i bestillingen ligger det
et ønske fra oppdragsgiver om å få fram et godt eksempel på hvordan norsk arbeidsliv og
utdannings- og virkemiddelapparatet/offentlig sektor jobber sammen for å få til
kompetanseutvikling for næringslivet. Oppdragsgiver ønsker også at sentrale personers
roller i historien framheves.
Historien som skrives har mange fasetter, og kan sees fra flere ulike vinkler og perspektiv.
Den er lokalt ankret, og fokuserer deler av det maritime miljøet på Møre. Flere mennesker
og institusjoner har spilt en rolle for utviklingen av Campus Ålesund enn hva som har vært
mulig å framstille i dette avgrensede oppdraget.
Forfatteren har vokst opp i hjertet av – og i en periode av livet – vært en vesentlig del av
miljøet som omtales. For å sikre tilstrekkelig objektivitet i framstillingen er rapporten blitt
kvalitetssikret av respondenter, en egen redaksjonsgruppe i regi av oppdragsgiver og en
ekstern forsker.
Det er mange som skal takkes for at historien nå har fått en skriftlig form. Spesiell takk går
til NHO og Norgesuniversitetet som er oppdragsgivere. Takk til redaksjonsgruppen som
har gitt nyttige innspill i prosessen. En stor takk til min gode venn og kvalitetssikrer,
forsker Torunn Kvinge. En stor takk går også til faglig kollega og venn, postdoktor Øyvind
Strand ved Høgskolen i Ålesund, som har hjulpet meg med navn og innsikt i historien.
En hjertelig takk går til alle dere som har delt sine historier med meg. Dette er
fylkesordfører i Møre og Romsdal, Jon Aasen; fylkesrådmann i Møre og Romsdal, Ottar
Brage Guttelvik; regional- og næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot
Landstad; professor Harald Yndestad, professor Norvald Kjerstad, professor Hans Petter
Hildre – alle Høgskolen i Ålesund; styrearbeider Anne Breiby; daglig leder ved NCE
Maritime og Ålesund Kunnskapspark AS, Per Erik Dalen; Business Development Manager
ved Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter, Knut Johan Rønningen; tidligere
direktør Høgskolen i Ålesund, Leon Aurdal; påtroppende direktør Høgskolen i Ålesund,
Roar Tobro (nå daglig leder Møreforsking AS); rektor Fagskolen i Ålesund, Alf
Furland; CEO Westre Invest AS/Managing Director NMK, Kaj Westre; Chaiman Lapas,
Leif-Arne Langøy, rector ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes og tidligere
opplæringsleder i Ulsteinkonsernet og nå daglig leder i Sande Næringsforum og Sewage
Handling System AS, Jon Georg Larsen. I tillegg har jeg snakket med/hatt omvisning på
OCS-senteret ved Arnfinn Tautra Nygaard (Sales and Marketing Manager) og Bjørn Aase
Dimmen (Project Purchasing Manager).
Campus Ålesund
En stor takk går til Rolls-Royce for gjestfrihet og omvisning i bedriftens nyetablerte
opplæringssenter/simulatorsenter på Campus Ålesund.
Molde, april 2013
Berit Kvalsvik Teige
8
Innledning
9
Innledning
I Norgesuniversitetets Skriftserie nr. 2/20091 stiller Helge Halvorsen, NHO spørsmålet om
hvorfor vi er så dårlige på samarbeidet mellom arbeidsliv og universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Halvorsen stiller også spørsmålene: Leverer UH-sektoren den
kompetansen som norsk arbeidsliv trenger? Er norsk arbeidsliv tilstrekkelig engasjert og
involvert i utviklingen og gjennomføringen av studieprogrammer? Hva er nødvendige
betingelser for å utvikle et slikt samarbeid? Hvor finnes de gode eksemplene, og hvorfor
lykkes enkelte? I det følgende skal vi i lys av historien om Maritime Møre sin rolle i
utviklingen av Campus Ålesund prøve å svare på noen av de sentrale spørsmålene som
Halvorsen stiller – om enn i en noe annen rekkefølge:
1. Hvorfor er historien om Campus Ålesund et godt eksempel på at norsk arbeidsliv,
UH-sektoren og virkemiddelapparatet/offentlig sektor ønsker – og får til – samspill
om kompetanseutvikling for arbeidslivet?
2. Hva har vært nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid?
3. Hvorfor har aktørene lykkes?
Metode og datagrunnlag
Rapporten er basert på et omfattende intervjumateriale, skriftlige kilder og observasjon
gjennom flere besøk på Campus Ålesund. Data som brukes er delvis samlet inn som del av
forfatterens doktorgradsarbeid i perioden 2001-2006. Mye av dette materialet er tidligere
ikke publisert og danner i vesentlig grad bakteppet for første del av rapporten. I
sammenheng med oppdraget er det dessuten gjennomført 19 nye intervjuer og en rekke
uformelle samtaler med nøkkelpersoner. Intervjuene er kvalitetssikret med respondentene.
Avgrensinger
Møre og Romsdal sin maritime næring er spredd over hele fylket, men vi har valgt å
avgrense denne spesifikke historien til verftsmiljøet i Ulsteinregionen og offshoremiljøet på
Møre. Denne regionen er av flere sett på som selve kjernen i det verdensledende maritime
clusteret i Møre og Romsdal2. Når vi i det videre snakker om Maritime Møre, har vi også
valgt å inkludere virkemiddelapparatet og private kapitalkrefter i dette bildet. Historien
som utfolder seg nedenfor vil ikke være preget av dypdykk i definisjoner og teorier, da
dette ikke var bestillingen fra oppdragsgiverne.
1
Halvorsen, H. (2011) Hvorfor er vi så dårlige på det vi er best til? – Styrket samarbeid mellom norsk
Tilgjengelig på: http://norgesuniversitetet.no/files/Arbeidsplassen_som_campus_NUV_skrift_2-2009_.pdf
2
Jakobsen, E. W. og Bækken, J. (2008) Maritimt Møre – en integrert kunnskapsregion. MENON-publikasjon
nr. 9. Oslo: Menon Business Economic. Tilgjengelig på:www.menon.no.
Campus Ålesund
For at leseren skal forstå lokaliseringen til Maritime Møre3 og det maritime Clusteret på
Møre, prøver vi å angi dette på kartet under.
Kart over Møre og Romsdal med miljøet som omtales
3 Jeg har latt meg inspirere av Jakobsen og Bækken (2008) ved valg av begrepet Maritime Møre.
I sin publikasjon fra 2008 (se referanse i fotnote 2) bruker de to forfatterne et tilnærmet likt begrep: Maritimt
Møre.
10
Rapportens oppbygging
11
Rapportens oppbygging
Rapporten vil bli delt inn i fire hoveddeler.
Del I, som har tittelen Maritime Møre: Nåtid. Fortid. Nåtid starter med å presentere noe av
bakteppet for dagens Maritime Møre, og da med spesielt fokus på noen av bedriftene og
aktørene som vil være med oss gjennom historien, om enn i større eller mindre grad.
Vil legger så ut på en “utdanningsreise” der fortid møter nåtid. Historien som rulles ut gir
en kort oversikt over kompetanseutviklingen i det maritime miljøet på Søre-Sunnmøre fra
tidlig på nittenhundre-tallet og fram til ca. tusenårsskiftet. Historien vil spinne rundt den
legendariske interesseforeningen - Verkstedforeninga for Ulstein distrikt – i dag MAFOSS4
(Maritim Forening for Søre-Sunnmøre) – og hvordan denne har vært en sentral motor for
utviklingen av den nå verdensledende maritime klyngen på Møre. Dette historiske
tilbakeblikket vil også vise hvordan spesielt Ulsteinkonsernet (i dag Ulstein Group) med
sin tidligere eier og daglige leder gjennom mange ti-år, Idar Ulstein, har vært en vesentlig
driver for kompetanseutviklingen så vel i egen bedrift som i og rundt miljøet til
Verkstedforeninga eller rettere: I det maritime miljøet på Møre.
Del II gir en kort statusrapport om Maritime Møre sin tunge nedtur – og som jeg mener –
også førte til et hamskifte. Dette skjedde fra rundt tusenårsskiftet og fram til ca. 2005/2006.
Denne perioden var dramatisk for spesielt verftsnæringen på Møre og medførte store
omveltinger og mye nytenking og nyorientering – noe som også resulterte i at Rolls-Royce
Maritime, i tango med fflere offshore-redere på Møre, “setter seil” mot Ålesund og
området som i dag omtales som Campus Ålesund .
Del III, med tittel Campus Ålesund i “støypeskeia”, begynner med historien om et møte
mellom en kvinnelig statssekretær og en fiskebåt- og offshorereder fra Fosnavåg. Dette er
også historien om da Torger Reve brakte Porter til Norge og inspirerte et helt miljø til å
tenke “diamantmodell”, kunnskapsoverføring, klyngedannelser, innovasjon og forsking.
Ikke minst, dette er historien om hvorfor sentrale aktører, som Kunnskapsparken Ålesund
AS, NCE Maritime (National Centre of Expertise Maritime) og NMK (Norsk Maritimt
Kompetansesenter) med Rolls-Royce som hoved-leietaker, flyttet inn på Campus Ålesund.
Del IV summerer opp og drøfter spørsmålene som stilles innledningsvis.
4 For spesielt interesserte henviser vi til www.mafoss.no for mer informasjon.
Campus Ålesund
12
Del 1 – Maritime Møre – Nåtid. Fortid.Nåtid
DEL 1
Maritime Møre:
Nåtid. Fortid. Nåtid
13
Campus Ålesund
14
Nåtid i Maritime Møre
15
Nåtid i Maritime Møre
Maritime Møre5 utgjør en vesentlig del av den maritime næringen i Norge, og kan isolert
sett regnes som en egen, maritim klynge6. Per dato sysselsettes mer enn 20.000 mennesker,
og omsetningen var per 2012 på mer en 50 milliarder kroner. I Møre og Romsdal er det
totalt registrert 14 skipsverft, 15 skipskonsulenter, 19 offshorerederier og 165 leverandører
av utstyr og bedrifter7. I følge Reve og Sasson (2012:102)8 er kjernen i den
maritime klyngen på Møre de offshorebaserte rederiene, og den maritime industrien
bestående av verft og utstyrsprodusenter. Spesielt gjelder dette innfor segmentene bygging
av offshorefartøy og fiskebåter. Utviklingen av en sterk klyngefølelse og samarbeid om
viktigheten av kompetansebygging og kunnskapsoverføring, har, sier de to forfatterne,
forsterket bildet av en suksesshistorie.
Rederiene – både innen offshore og fiskeri – er viktige drivere i samarbeidet mellom de
ulike aktørene. Den økonomiske utviklingen i rederiene har vært av stor betydning for
aktiviteten som er utviklet – og utvikles – i klyngen9. I Maritime Møre er flere av rederiene
blant de største i verden10. I klyngen finnes også flere verdensledende designmiljø, verft og
utstyrsleverandører – og der design, bygging og utstyr til offshorefartøy i inn- og utland er
en vesentlig del av porteføljen11. For å få innsikt i hvorfor Maritime Møre har utviklet seg
til et verdensledende miljø vil jeg først ta leseren med på en reise bak i tid.
5
I den grad det ikke vises til spesifikk referanse, stammer informasjonen fra intervjuer og samtaler som
forfatteren hadde med Idar Ulstein og Jon Kleven i perioden 1993- og 2006.
6
Jakobsen, E. W. og Bækken, J. (2009) Maritimt Møre - en integrert kunnskapsregion. MENON-publikasjon
nr. 9. Oslo: MENON Business Economics.
7
Hervik, A. og Oterhals, O. (2012) NCE Maritime Klyngeanalysen 2012. Scenarioer for 2020. Foredrag på
Høgskolen i Ålesund, 25. September 2012.
8
Reve, T. og Sasson, A. (2012) Et kunnskapsbasert Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
9
Norges Rederiforbund (2012) Maritim nyskaping. Felles satsing gir felles fortjeneste. Ikke datert notat.
Norges Rederiforbund. Se: www.rederi.no/nrweb/cms.nsf
10
Her kan nevnes det helnorske, men internasjonale, Farstad-rederiet i Ålesund (hovedkontor i Ålesund); det
fransk-baserte Bourbon Offshore Norway med hovedkontor i Fosnavåg; Havila ASA, som har hovedkontor i
Fosnavåg, og med Per Sævik og familie som majoritetseiere. I Fosnavåg finner vi også Olympic Shipping AS
med hovedaksjonær Stig Remøy som primus motor og majoritetseier. Rem-Offshore, som også er lokalisert i
Fosnavåg, er driftet av Åge Remøy (som også er hovedaksjonær). I Ulsteinvik finner vi Island Offshore, som er
bygget opp av deler av Ulsteinfamilien etter salget av Ulsteinkonsernet i 1999, jf. Jakobsen og Bækken (2009 –
fotnote 6).
11
Viktige aktører her er Rolls-Royce Marine, Ulstein Group, Kleven Group, STX OSV Norway, jf. Reve og
Sasson (2012 – fotnote 8).
Campus Ålesund
16
Fortid mot nåtid
17
Fortid mot nåtid
Oppspillet12
Året er 1917. Det er krig i Europa. Mange fra Sunnmøre seiler langs kysten; de er på fiske i
nære og fjerne farvann, de seiler i frakt og i utenriksfart. Bygging av båter til erstatning for
de som går tapt under krigens herjinger og et stort behov for fornying av fiskeflåten,
motiverer mange langs kyststripa av Norge – og på Mørekysten – til å starte egne skips- og
reparasjonsverksteder. I Ulsteinvik på Søre Sunnmøre legges grunnlaget for det som i vår
tid er ett av “flaggskipene” i Maritime Møre; Ulstein Mek. Verksted (i dag Ulstein Group).
Grunnleggere er Martin Ulstein og Andreas Flø. I 1939 etableres det som kan beskrives
som et annet historisk flaggskip i regionen; Kleven Mek. Verksted (i dag Kleven Group).
Grunnleggeren Marius Kleven tok med seg kunnskapen som han hadde fått gjennom
læretida på Ulstein Mek. Verksted og, flyttet – bokstavelig talt – “rett over fjorden” fra
Ulstein til Dimna der han startet for seg selv.
Arbeidsstokken på de to lokale verftene eller snarere – smiene – er beskjeden. Dette er
menn med livets skole. Fisker-bonden som de gjerne omtales som, er kjent for sin store
innsikt i fiskeri, i drift av fiskebåter og gjerne også i husbygging og gårdsdrift.
Arbeidsmoralen står høyt hos både eier og arbeider. Troa på Gud, på nøysomhet og lojalitet
er andre viktige faktorer som preger det tette og nære arbeidsmiljøet. Som Thorset
skriver:… “Noko av det særeigne med industriverksemdene som kom til på Sunnmøre i
tida mellom dei to krigane og like etter, er at opptaket (tilsetting av arbeidskraft – vår
input) vart gjort av folk med lite utdanning”13.
Fiskebåtrederne og verftseierne på Sunnmøre går gjennom tøffe år både i mellomkrigsti
den og under andre verdenskrig. Igjen er det krigens herjinger som skal danne grunnlaget
for videre vekst og utvikling av det da skjøre skipsindustrimiljøet på Sunnmøre. – Og med
den yngre garde ved roret ekspanderer både Ulstein Mek og Kleven gjennom hele 50- og
60-tallet. Begge verftene ser mot nye markeder utenfor Norges grenser. På Kleven er det de
fire Kleven-brødrene som utmerker seg med både utdanning (brevkurs gjennom Norsk
korrespondanseskole og maskinistutdanning fra Ålesund) og innovative løsninger14. På
andre siden av fjorden hadde grunnleggeren av Ulstein Mek. gått bort i ung alder, og
sønnene og kona Inga tar over ansvaret for et verft i stadig utvikling og vekst. En av
sønnene, Idar Ulstein - som hadde tatt ingeniørutdanning på universitetet i Trondheim –
12
Denne delen av historien er i stor grad basert på arbeid av Teige, B. K. (2006) Development and
Implementation of the Norwegian Competence Reform Program. Rhetoric and Reality. PhD-thesis. Leeds: The
University of Leeds, United Kingdom – samt de mange samtalene og intervjuene forfatteren hadde med blant
andre Idar Ulstein og Jon Kleven i perioden 1993-2006.
13
Thorseth, H. (1992) Frå smie til skipsverft. Ulsteinvik: Jubileumsbok for Kleven Verft.
14
Ibid.
Campus Ålesund
18
vender tilbake til hjembygda med både høy kompetanse og nettverk i bagasjen. I sin tid
som student hadde han skaffet seg nære kontakter på flere områder. I samarbeid med noen
av disse begynner han å planlegge utvidelse og en strategi for verftet, som i lokalmiljøet på
Sunnmøre representerer helt nye tanker. De to nabo-verftene satser bredt og bygger alt fra
ferger, fiskebåter, cruisebåter til fraktebåter. Vi ser to verft, som tross lokalisering i et lite
miljø “på den ytterste nakne ø”, utviser stor fleksibilitet. De er kreative og driver en
utstrakt virksomhet og kunderelasjonsbygging mot ulike markedssegmenter, både innen
fiskeri og frakt og i så vel innland som utland. På folkemunne ble de to verftene kjent for
og “snu seg på femøringen”. I dette lå det også en erkjennelse av at verftseierne, i den grad
det var mulig, prøvde å spesialtilpasse byggeprosjektene etter kundenes ønsker.
For begge bedriftene skaper det utfordringer å få stadig mer krevende kunder. Nye ståltyper
og materialer til bygging av skipene skaper også sine utfordringer. Ikke minst skal verftene
oppfylle strengere krav til sveiseteknologi, sveisemetoder og krav til formell
sveisesertifisering som begynner å dukke opp på 50-tallet. Dette gjorde at behovet for
sveisere og stålarbeidere var bortimot umettelig. Likeså var det et omfattende arbeid for
bedriftene å oppgradere kompetansen i eksisterende arbeidsstokk.
Det er liten tilgang på offentlig opplæring i denne perioden (50-60-tallet). For å
kompensere på det store behovet for blant annet å få sertifiserte sveisere15, opprettes det en
egen sveisekole på Ulstein Mek (rundt 1965). Sveiseskolen som den blir hetende, etableres
som egen datterbedrift og driver gjennom flere ti-år både med sveiseopplæring og
kurs/opplæringsløp av ulikt slag.
Det å være ekspansive bedrifter i et heller lite geografisk område, og der en må konkurrere
med et også ekspansivt fiskerimiljø, skaper store utfordringer med å skaffe nok lokal
arbeidskraft. Dette gjør sitt til at Idar Ulstein i 1969 tar initiativet til å etablere en felles
interesseforening, der formålet skal være å samordne opplæringsbehovene for den maritime
næringen i region Søre-Sunnmøre.
Verkstedforeninga
Dette initiativet resulterer i etableringen av Verkstedforeninga for Søre Sunnmøre høsten
1969. Idar Ulstein blir foreningens første styreleder. Idar sin filosofi er at en gjennom
samarbeid om rekruttering av arbeidskraft, og det å drive med felles kompetanseutvikling,
vil fremme næringen sin konkurranseevne. Formålsparagrafen som utformes for foreningen
avspeiler også denne holdningen: “Verkstedforeningen har til oppgåve å fremje
skipsbyggingsindustrien sine interesser i regionen og å finne fram til samarbeidsformer
som kan tene til å styrke medlemsverksemdene sine konkurranseevner. Ved medlemsmøter
og samvær elles, vil foreninga også legge vekt på det personlege fellesskapet mellom
15
De første kravene om sertifisering av sveisere kom på 50-tallet. Intervju med Idar Ulstein, 2003.
Fortid mot nåtid
19
medlemane og slik være med å fremje eit betre rekrutteringsdyktig, fagleg miljø I
regionen”16.
Foreningen bestod i 1969 av 12 medlemsbedrifter – alle skipsverft i regionen. De tre første
sakene som behandles på stiftelsesmøtet handler om utdannings- og kompetansebygging og
hvordan foreningen kan få til samarbeid med blant annet daværende Herøy Yrkesskole (nå
Herøy vidaregåande skule)17. I foreningens første møte blir det opprettet et eget
Opplæringsutval som får i oppdrag å kartlegge det totale opplæringsbehovet i
medlemsbedriftene. Målsettingen med kartleggingen var å utforme en felles og samlet
opplæringsplan for alle medlemsbedriftene.
Nordsjøoljen
Etableringen av Verkstedforeninga skjer samtidig med de første oljefunnene i Nordsjøen. I
et nasjonalt perspektiv er dette en heller vanskelig periode for norsk skipsbygging. Deler av
industrien ekspanderer, mens andre har store problemer med å tilpasse seg en tilspisset
internasjonal konkurranse, der blant andre Sverige, Japan og andre asiatiske land er på full
frammarsj. Ulstein og Kleven viser, imidlertid, sin evne til omstilling og “nese” for nye
marked.
For Ulstein sin del skjer det en eventyrlig og ekspansiv utvikling. Konkurstrua veft i
nabolaget kjøpes opp. Ulstein Propeller, en ny merkevare for verftet, etableres i 1965. Både
for å øke kapasiteten, og for å lære opp arbeidere til å bygge skipspropeller, opererer
bedriften i en periode med to arbeidsskift. Ulstein Propeller gir Ulstein Veft et viktig ben å
stå på i konkurransen om de mange og teknologisk utfordrende mulighetene som kommer i
kjølevannet av oppblomstringen av oljeindustrien i Nordsjøen. Verftet gjør seg også
bemerket på andre områder. Med sitt eget designselskap Ulstein Trading starter Ulstein i
denne perioden et designeventyr som få trodde var mulig. Med bakgrunn i mangeårig
kompetanse på bygging av fiskebåter og på det å samhandle tett med fiskere, redere og
byggere, blir det etter hvert så viktige og suksessrike UT-704 – designet født. I følge
Grytten (1992)18 traff Ulstein markedet med rett produkt til rett tid. - Og kontraheringene
kom på rekke og rad. Det ble så stor etterspørsel etter UT-båter at mange oppdrag måtte
settes ut til andre verft - blant annet Kleven.
I perioden 1977-1987 ekspanderer Ulstein ytterligere, nye typer UT-båter utformes og det
etableres salgskontor og verksted i Europa, Asia og i USA. Selv om Kleven ikke
ekspanderer like fort og mye som naboen Ulstein, greier verftet å holde oppe full
sysselsetting takket være den nære kontakten til framsynte rederi. En annen grunn til
bedriftens suksess er “Kleven-arbeideren” sine holdninger– nemlig at det er en æressak å
gjøre godt arbeid19.
16
Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Verkstedforeninga i Ulstein distrikt 1969-1999: Tilbakeblikk over
Verkstedforeninga sine 30 første år.
17
De kom ikke i stand noe formelt samarbeid med daværende Herøy yrkesskule før tidlig på 80-tallet.
18
Grytten, H. (1992) Maskiners arbeid og henders verk. Ulstein 1917 – 1992. Ulsteinvik: Ulsteingruppen.
19
Thorseth, H. (1992) Frå smie til skipsverft. Ulsteinvik: Jubileumsbok for Kleven Verft.
Campus Ålesund
20
Eventyret med Ulstein og Kleven skaper ringvirkninger lokalt. Flere lokale fiskere og
redere ser mulighetene som vokser fram i Nordsjøen. Noen tar sats og etablerer de første
offshorerederiene på Møre. Den første båten av typen UT-704 blir kontrahert av Sverre
Farstad i Ålesund20. En annen lokal investor som begynner å berede grunnen til sitt
kommende familieimperium innen offshore er Sævik-familien21 i Fosnavåg.
Den kritiske kompetansen
På 70- og 80 tallet skjer det en rivende utvikling i lokalsamfunnet på Søre Sunnmøre, og
konkurransen om den lokale arbeidskraften tilspisser seg ytterligere. Dersom en ser tilbake
på årsmeldingene for Verkstedforeninga i denne perioden22, omtales rekrutteringsvanskene
i de fleste meldingene. Det skrives også om det store behovet for opplæring blant så vel
arbeidere som ledelse. Spesielt er det behov for kompetanseutvikling innen språk, salg og
markedsføring, ledelse, design, økonomi og regnskap. Det er omfattende behov for
kompetanse i nye sveiseteknologier, i innredning av skip, i utviklingen av nye typer design.
Elektromontører skal skoleres, det skal gjennomføres røykdykkerkurs, truck-førerkurs, kurs
i maling og overflatebehandling mm. Verkstedforeninga inviterer også inn forskere fra
SINTEF (1981) for å fokusere på kvalitetssikring og kvalitetssirkler.
For å få gjennomført alle presserende opplæringstiltak etableres det tett samarbeid med
Herøy Yrkesskule (i dag Herøy vidaregåande skule) med rektor Gudmund Solstad23 som
ivrig medspiller. I tillegg engasjeres Møre og Romsdal Ingeniørhøgskule og de lokale
arbeidsmarkedsmyndighetene til å samarbeide om opplæring. Disse tre offentlige aktørene
strekker seg langt i å tenke skreddersøm, fleksibilitet og det å legge til rette for opplæring
av nødvendig, anvendbar kompetanse. I mange tilfeller handlet det også om å legge til rette
for opplæring nærmest mulig arbeidsplassen. Læreren reiser ofte ut til provisoriske
klasserom rundt om i Ulsteinvik og driver undervisning på både kveld- og helgebasis.
Verkstedforeninga engasjerer i denne perioden også andre opplæringsaktører, som for
eksempel Friundervisningen, Norges Korrespondanseskole, Norges Innkjøpsskole, Ulstein
ungdomsskole og Ulstein Gymnas (språk) til å bistå i kursgjennomføringen. Bransjeforeninger som TBL (Teknologibedriftenes Landsforening) bidrar med direkte støtte til
opplæringstiltakene som settes i gang.
Engasjementet til Verkstedforeninga stopper ikke med dette. En egen samarbeidsavtale
med fokus på samarbeid skole - arbeidsliv inngås med rektorene ved Møre og Romsdal
Tekniske Skole og Distriktshøgskulen i Volda (nå Høgskulen i Volda), og der de to
utdanningsinstitusjonene forplikter seg å levere opplæring innen markedsføring og
20
For den spesielt interesserte leser vil en finne mer informasjon her: www.farstdredriet.no
Se: www.havila.no for mer informasjon.
22
Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år 1969-1999.
Ført i pennen av Einar Grimstad. Ulsteinvik: Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt.
23
Gudmund Solstad, som var rektor på Herøy vidareåande skule i en årerekke, er sett på som en foregangsmann
i forhold til å utvikle samarbeid mellom skole-næringsliv på Søre-Sunnmøre.
21
Fortid mot nåtid
21
økonomi. Det blir også gjort forsøk på å få Distriktshøgskulen i Volda på banen med
opplæring I organisasjon og ledelse. Dette går ikke i boks, og er noe av bakgrunnen for at
Verkstedforeninga oppretter Møreprosjektet, som blir forløperen for stiftelsen Nordvest
Forum (1988). Nordvest Forum driver per dags dato med lederopplæring på høyt nivå for
sine eiere24. Noen mener at Nordvest Forum har vært en særdeles viktig møteplass,
idémyldringsplass og opplæringsarena for ledere og mellomledere i det maritime miljøet i
regionen25.
Utenom kurs- og opplæringsaktivitetene har Verkstedforeninga også vært svært aktive i å
drive rekrutterings- og opplysningsarbeid, og ikke minst politisk påvirkningsarbeid lokalt,
regionalt og nasjonalt. Flere merkesteiner kan nevnes i denne sammenhengen, blant annet
opprettelsen av et eget, lokalt valgfag innen skipsbygging ved ungdomsskolen i Ulsteinvik
i 198226. Helt siden 70-tallet har foreningen drevet samarbeid og skolering av lærere og
skolerådgivere om verkstedindustrien, om yrkesmulighetene, om arbeidsvilkårene og
arbeids- og lønnsforhold. Fra Verkstedforeninga sin side har dette vært en klar strategisk
satsing for å få skolene i regionen til å bli mer aktivt deltakende i å markedsføre næringen
som en sikker og trygg framtidig arbeidsplass for ungdommer.
Verkstedforeninga har også operert som arbeidsformidler. For å prøve å avhjelpe den
vanskelige situasjonen som mange av medlemsbedriftene i Verkstedforeninga hadde
opplevd gjennom flere år, beslutter styret i 1981 å opprette et eget system for utveksling av
arbeidskraft mellom skips- og verkstedindustrien i hele Møre og Romsdal (1981). Dette var
en ikke-inntektsbringende ordning som eksisterte og fungerte godt i mange år inntil Aetat
på 90-tallet satte ned foten. Næringen får tydelig beskjed om at arbeidsformidling er et
offentlig anliggende.
I 1987 ansettes en egen prosjektleder som skal arbeide med rekrutteringstiltak. Egen bok
med oversikt over alle yrker som finnes i næringen, og infoavisen Kva no? blir synlige
bevis på denne storsatsingen. Prosjektlederen er også pådriver for å få utarbeidet lokale
læreplaner med fokus på Arbeidslivskunnskap på de fire, lokale ungdomsskolene
i distriktet.
Fagarbeideren
Status på slutten av 80-tallet er at selv med iherdig innsats over flere år, makter ikke
verftsnæringen å tiltrekke seg kritisk arbeidskraft. Det er små ungdomskull i regionen, og
den lokale ungdommen trekkes mot høyere utdanningsinstitusjoner som vokser seg
livskraftige i de store byene. Den maritime næringen erkjenner også at mange foresatte,
24
Se www.nordvestforum.no for flere opplysninger.
Samtale med Roar Tobro, direktør for Møreforsking AS, februar 2013.
26
Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år 1969-1999.
Ført i pennen av Einar Grimstad. Ulsteinvik: Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt.
25
Campus Ålesund
22
som selv har arbeidet i verftsindustrien, har større ambisjoner for sine barn enn å anbefale
dem en næring der en blir “kald og skitten på hendene”27.
Et annet forhold som opptar næringen og Verkstedforeninga, er det store gapet mellom
tilgjengelige grunnkurs på videregående nivå og de manglende mulighetene for en
fullverdig fagutdanning. Gjennom hele 80-tallet er det et stadig tilbakevendende tema på
Verkstedforeningas medlemsmøter at fagopplæringssystemet i Norge er mangelfullt. I den
grad næringen greier å få tak i unge arbeidssøkere, har de ofte en bakgrunn med flere ulike
grunnkurs på videregående nivå som ikke er adekvate for næringen sitt kompetansebehov.
Verkstedforeninga uttrykker også i denne perioden stor misnøye med utdanningsbyråkratene på fylkesnivå, som ikke legger til rette en videregående opplæring tilpasset
næringens behov. Disse forholdene gjør at Verkstedforeninga – i samarbeid med Ulstein og
Kleven, rektor på Herøy Yrkesskule og Fellesforbundet lokalt – utformer en
prosjektsøknad med ønske om å sette i gang et fullverdig videregående opplæringsløp med
fagbrev som sluttkompetanse. Verkstedforeninga og de to verftene stiller det som betegnes
for Ungdomsgarantien28. I dette ligger det at alle som begynner på utdannelsen blir
garantert lærekontrakt i en av Verkstedforeninga sine medlemsbedrifter.
Prosjektet sitter langt inne, og initiativtakerne har store utfordringer med å få gjennomslag
for tankene hos bade sentrale myndigheter og fagbevegelsen. Spesielt viser Fellesforbundet
på nasjonalt nivå sin motstand til prosjektet. TBL er derimot positive. Prosjektet får i disse
kretser stor oppmerksomhet, og blir mellom annet presentert på NHO sin årskonferanse i
1992.
Med hjelp av media, Mørebenken på Stortinget, møter i politiske korridorer lokalt,
regionalt og nasjonalt vinner prosjektgruppen omsider fram. Med prosjektmidler fra Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet (KUF) kan initiativtakerne for prosjektet29 sette i
gang VK I Skipsbygging. I seg selv representerer prosjektet et grensesprengende initiativ.
Det er imidlertid i tråd med Blegen-utvalgets innstilling30. Elevene gis garanti om
lærekontrakt. Prosjektet er innovativt i den forstand at elevene skal få en teoretisk platform
som skal kunne danne grunnlag for flere ulike fagbrev. Prosjektet skal også bidra til utvidet
kunnskap om samarbeid over faggrenser. Fokus er helskap og sammenheng i opplæringen,
at en skal få til tettere samspill skole og arbeidsliv samt at lærere og elever skal ha
opplæring i skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. - Og alt dette får en til med stor
27
Berg, L. (1998) Utdanningssuget Ungdoms utdannings- og yrkesvalg sett fra skipsindustrien i Ulsteinvik.
Fafo-rapport 258. Oslo: Fafo.
28
Notat i regi av Verkstedforeninga i Ulstein distrikt: Utdanningsgaranti i mekaniske fag for ungdom på Ytre
Søre Sunnmøre: Et prosjekt i regi av Verkstedforeninga i Ulstein distrikt, Herøy vidaregåande skule og
Fellesforbundet.
29
Sentrale personer i prosjektet var blant andre fagopplæringssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune Jon
Johnsen, TBL v/Asbjørn Johansen, Herøy Yrkesskule v/rektor Gudmund Solstad, Verkstedforeninga v/Arild
Grimstad, Kleven ved personalsjef Ove Sunnes og opplæringslederen i Ulsteinkonsernet, John Georg Larsen.
30
NOU 1991:4 Veien til videre studie- og yrkeskompetanse for alle.
Fortid mot nåtid
23
suksess. At prosjektet også er populært blant ungdommen viser deltakelsen. God
markedsføring og massiv media-omtale lokker mange unge til å søke på utdanningen. Alle
som tok utdanningen fikk garanti om læreplass, og de fleste gjennomførte med glans. Noen
mener at prosjektet VK I Skipsbygging var selve forløperen til strukturen i Reform 9431.
Februar 1993 etableres prosjektet Opplæringsringen for Verkstedforeniga på Søre
Sunnmøre. Ivaretakelse av Ungdomsgarantien, og det å skaffe opplæringsplass til elevene
på VK I Skipsbygging – samt forberede inn-fasingen av Reform
94 som skulle komme høsten 1994 – blir en viktig del av arbeidet til prosjektlederen i
Opplæringsringen32.
Et annet innovativt og nytenkende tiltak som kommer på dagsorden i regi av
Verkstedforeninga, er ønsket om å få satt i gang en pilot med fokus på opplæring for
instruktører i bedrift. Med støtte fra fagopplæringssjefen i Møre og Romsdal
fylkeskommune, TBL og KUF kjøres landets første instruktøropplæringskurs i Ulsteinvik
våren 1994. Idéene som formes i miljøet rundt Verkstedforeninga blir grunnsteinen for
videre utvikling av instruktøropplæringen i bedrift. Per dags dato er dette en integrert del
av opplæringen i bedrift på videregående nivå.
Opplæringsstrategier i Ulstein-konsernet
Vi har nevnt ordet opplæringsleder over. Tidlig på 90-tallet ansetter først Ulstein og så
Kleven egne opplæringsledere. Dette er uvanlig i verftsnæringen på denne tiden.
Opplæringslederen på Ulstein, John Georg Larsen, har troen på at en må begynne i
barnehagen med å skape forståelse og entusiasme for jobbmuligheten som finnes i
industrien. Larsen er også drivkraften bak det som blir prosjektet “Sveisekvinnene”.
Mangelen på arbeidskraft gjør at det som blir sett på som reservearbeidskraft (kvinner i
regionen) “kikkes inn”. Sammen med Verkstedforeninga, fagopplæringskontoret på fylket
og Aetat rekrutterer en kvinner til å gå på sveisekurs. Alt er gratis. I bunn ligger det også en
garanti om jobb for de som fullfører opplæringen. I denne forbindelse oppretter Ulstein sin
egen barnehage, og det legges til rette for fleksibel arbeidstid for kvinner. Damegarderober
bygges. Det spøkes sågar med at mennene må fjerne sine pin-up-bilder som henger rundt
om på lager-, verksted- og garderobedører. – “Sveisekvinne”-initiativet blir sett på som en
suksess. Den skreddersydde opplæringen som blir gitt er komprimerte moduler tilpasset
strukturen i Reform 94. Tanken bak er at kvinnene lett skal kunne bygge opp sin
kompetanse til et framtidig fagbrev33.
31
Læreplangruppen (1994) VK I Skipsbygging: Evaluering skuleåret 1993/94. Et notat i Verkstedforeninga i
Ulstein Distrikt sitt eie.
32
Forfatteren av denne rapporten var nevnte prosjektleder/daglig leder for “Opplæringsringprosjektet” som
gikk fra februar 2003 til august 2004.
33
Skivenes, M. og Teige, B. K. (2003) Employability, Partnership and Labour Displacment among Metal
Workers in the Norwegian Shipbuilding Industry. In Work and Lifelong learning in Different Context.
Proceeding Book I. 3rd International Conferance of Researching Work and Learning. July 25th-27th.
University of Tampere, Department of Education, 25-27 July.
Campus Ålesund
24
Selv om det blir rekruttert flere kvinnelige arbeidere er det fremdeles mangel på
arbeidskraft. Verkstedforeninga, i samarbeid med Aetat, Ulstein og Kleven, setter i gang en
storstilt rekrutteringskampanje i andre regioner av Norge og i utlandet. For å kunne lokke
til seg arbeidere, bygger Ulsteinkonsernet en “liten by” med boliger som kan leies ut til en
overkommelig pris. Forskning kommer på dagsorden. Blant annet utfører Fafo en
forskningsbasert undersøkelse om hvorfor unge flytter ut av regionen (Berg 1998).
Ulsteinkonsernet har også tette og nære relasjoner til forskningsmiljø I
Marintek/SINTEF/NTNU-systemet.
På midten av 90-tallet kommer landets første TAF-ordning34 i gang i Bergen. Initiativtaker
er Ulstein Bergen (del av Ulstein-konsernet). Ulstein Bergen ønsker et alternativ til Reform
94. Opplæringslederen i Ulstein er den som fronter ordningen innover mot TBL og
offentlige organer. Ordningen blir senere implementert i flere av de videregående skolene I
Møre og Romsdal og andre fylker.
Ulsteinkonsernet ved opplæringslederen engasjerer seg også i flere andre, banebrytende
prosjekter. Blant annet blir det inngått en skriftlig avtale med Høgskolen i Ålesund (1995)
om utveksling av akademikere og ingeniører. Tanken bak er at begge parter trenger
kompetanseheving. Ved å plassere akademikeren i en av bedriftene til Ulstein og vise
versa: la ingeniørene undervise ved Høgskolen ville de aktuelle personene kunne tilegne
seg ny og unik kompetanse om både hverandre sine organisasjoner, og om fagfeltet
maritim næring/skipsbygging35. I 1998 settes prosjektet På lag med Ulstein i gang. Igjen er
det behovet for å rekruttere ungdom til næringen som er driver. Prosjektet, som er
finansiert av TBL, NHO Møre og Romsdal, Næringsavdelingen i Møre og Romsdal og
Ulsteinkonsernet36, har blant annet som mål å påvirke unge sine holdninger til
skipsbyggingen i lokalmiljøet og øke de unges motivasjon til å velge en framtidig karriere i
næringen. Videre er det prosjektets målsetting å utvikle eget IKT-basert pedagogisk
materiale til skolesektoren – både på grunnskolens nivå, på videregående nivå og på
høgskolenivå37.
I sum hjelper de mange rekrutteringstiltakene som drives i regi av både Verkstedforeninga
og Ulsteinkonsernet. De storstilte kampanjene har imidlertid også sine negative sider.
Medlemsbedrifter i Verkstedforeninga kommer på en uheldig måte i konkurransesituasjon
til hverandre – både om arbeidskraft og lønn. Det skjer også en stor kompetanselekkasje fra
skipsbyggingsmiljøet på Sunnmøre. På de mange supplybåtene som bygges på Ulstein og
Kleven er det behov for arbeidskraft. Mange verftsarbeidere griper sjansen, og seiler ut
fjorden på de nybygde båtene – vel vitende at de vil få god inntekt, mye fritid og spennende
arbeidsforhold. Og med en av landets største fiskerikommuner i umiddelbar nærhet (nemlig
34
TAF står for Teknisk allmennfag som er et fireårig videregående opplæringsløp basert på teoriundervisning i
skole og praksis i bedrift gjennom hele opplæringsløpet.
35
Samtale med John Georg Larsen, februar 2013.
36
Rolls-Royce, som kjøper brorparten av Ulsteinkonsernet sine bedrifter via Vickers i 1999, blir medarbeider i
prosjektet i 1999/2000.
37
Ulstein, NHO og Rolls-Royce (2000) Rekruttering og kompetanseutvikling. Prosjekt 1998-2000. Ulsteinvik:
Fortid mot nåtid
25
Herøy kommune), lokkes også skipsbyggere inn i fiskeri med til tider stor inntjening og
mye fritid.
Livslang læring og ideen om en egen opplæringsreform for voksne – Kompetansereformen
– introduseres på slutten av 90-tallet. I startfasen viser skipsbyggermiljøet en viss interesse
for reformen, men det konkluderes raskt med at den maritime næringen på Sunnmøre ligger
“hestehoder” foran nasjonale myndigheter i forhold til å tenke viktige og nødvendige
opplæringstiltak for å være konkurransedyktige i et stadig mer krevende, globalt marked38.
Fra Verkstedforeninga sin side, drives det gjennom hele 90-tallet et utstrakt “press” mot
Høgskolen i Ålesund for å få til tettere samarbeid, men på dette tidspunktet er Høgskolen
heller tilbakeholden, og viser i følge kilder liten interesse for slikt samarbeid.
Vendepunktet
I 1997/98 skjer det mange – inkludert forfatteren – mener er et vendepunkt for det maritime
miljøet på Søre Sunnmøre. Oppspillet begynner på slutten av 80-tallet. Da hadde tredje
generasjon av Kleven-familien vokst til, og de fire Klevenbrødrene bestemmer seg for å
selge det ærverdige familieselskapet til daværende Kværnergruppen (som på denne tiden
hadde hovedkontor i London). På slutten av 90-tallet får Kværnerkonsernet problemer, og
deler av Klevenfamilien – sammen med lokale investorer – kjøper tilbake “verftet sitt”.
Videre blir det tradisjonsrike familieeide Ulsteinkonsernet børsnotert i 1998. I 1999 blir
konsernets mange suksessfulle bedrifter, inklusive Ulstein propeller og UT-designet –
minus forretningsområdet verft – kjøpt opp av det britiske investeringsselskapet Vickers.
Vickers selger ikke lenge etter videre til det verdensomspennende Rolls- Royce-konsernet.
Det som er igjen av verftsbiten av Ulsteinkonsernet blir tatt over av Idar Ulstein og hans
familie som majoritetseiere under navnet Ulstein Mekaniske Verksted Holding ASA. Dette
resulterer i at Rolls-Royce Maritime etablerer seg med hovedkontor i Ulsteinvik. Mange
dyktige, lokale arbeidere og ledere følger med på kjøpet. I realiteten sitter Ulsteinfamilien
igjen med lite eller ingen ting av de kompetanseintensive bedriftene som var blitt bygget
opp over flere ti-år. Ulsteinfamilien får også karantene mot å designe eller starte
produksjon av fartøy med UT-design eller utstyrspakker som hadde vært selve merkevaren
til Ulsteinkonsernet39.
At et mektig, internasjonalt konsern velger å kjøpe det som av mange blir sett på som selve
“gullegget” i Ulsteinvik medfører sinne, sorg, skepsis og mange tanker om hvordan dette
skal ende. Som resultat av salget må mer enn 350 arbeidere gå. Spørsmål stilles: Vil
kompetansen bli flyttet ut av distriktet, ut av landet? Hva med konkurransen om
arbeidskraften? Vil konsernet fortsatt bidra til lokalsamfunnet, til det maritime miljøet slik
38
Teige, B.K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform Program.
Rhetoric and Reality. PhD-thesis. Leeds: The University of Leeds, United Kingdom.
39
Teige, B. K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform Program.
Rhetoric and Reality. PhD- thesis. Leeds: The University of Leeds, United Kingdom.
Campus Ålesund
26
verftet hadde gjort gjennom ti-år? En informant uttrykker: “Vi tenkte: Glipper det nå. Er
dette enden på visa?“40.
Det nye årtusenet
Da den maritime næringen på Møre stod klar til å ringe det nye årtusenet inn, var det ikke
bare rosenrøde skyer i “kikkerten”. To familieeide og tradisjonsrike verft hadde gått
igjennom store omveltninger. Viktige og attractive kompetanseintensive deler av
Ulsteinkonsernet var kjøpt opp av eksterne investorer. Gjennom år-tier hadde
Ulsteinkonsernet og Kleven bygget opp kompetanse og merkevarene Ulstein og Kleven.
Begge verftene hadde operert ute i den “store verden”. Nå – ved årtusenskiftet – flyttet den
“store verden” rett inn i hjertet av et tradisjonsrik og sterkt lokalt tilknyttet maritimt miljø.
“Innbryterne” – som mange mente at Rolls-Royce var – var ikke bare truende for
lokalsamfunn og som konkurrent om arbeidskrafta. Denne aktøren hadde også med seg en
opplæringsfilosofi som i seg selv kunne virke provoserende på en del bedrifter i regionen.
Utenom kanskje Ulsteinfamilien og Kleven, hvem i verftsnæringen brydde seg egentlig om
viktigheten av “humankapital”, forskning og innovasjonsevne på denne tiden? Ikke bare
var Rolls-Royce en trussel for deler av miljøet: Like rundt hjørnet ventet en ordretørke av
en slik dimensjon at de to store sunnmørske verftsbedriftene Ulstein og Kleven skulle gå
sin verste krise i møte siden etableringen tidlig på 1900-tallet. Krisen hadde også andre
dimensjoner, ikke minst i forhold til investeringsviljen til offshore-næringen som hadde
kommet til å bety så mye for verftenes være eller ikke være. Dette bringer oss over på neste
del som vi har valgt å omtale som Hamskifte.
40
Intervju med Bergljot Landstad desember 2012.
Del II Hamskifte
27
DEL II
Hamskifte
Campus Ålesund
28
Hamskifte
29
Hamskifte
Krise
Rundt tusenårsskiftet er den maritime industrien både i Norge og elles i Europa under stort
press. Høye kostnader på hjemmemarkedet gjør det vanskelig å konkurrere mot voksende
rivaler som Kina og Korea. Den internasjonale tilstanden spiser seg også inn i det maritime
miljøet på Møre. Både “Nye Ulstein Verft” og Kleven opplever store utfordringer i årene
2001/2002 og fram til 2005/200641.
Høy kronekurs, høye renter, høye lønninger, utflagging og beinhard konkurranse med
statssubsidierte verft I utlandet var noe Gunnvor Ulstein, den nyslåtte direktøren i “Nye”
Ulstein Mekaniske har å kjempe mot da hun I 1999 tar over roret i familiebedriften etter
faren Idar Ulstein. Gunnvor Ulstein og Ulstein Mekaniske lever opp til det sunnmørske
slagordet om at en ikke livberger seg gjennom å se seg tilbake. Nedturen i den maritime
næringen utnyttes maksimalt. Etter salget av Ulsteinkonsernet har familien penger på bok.
Dette gir kapital til nye investeringer. Familien vet dessuten at dersom en skal kunne
konkurrere i framtidas skipsbyggermarked må det gjøres mange kostbare og smertefulle
grep.
På andre siden av fjorden må Kleven si opp eller permittere flere hundre av sine arbeidere,
og ved årsskiftet 2005 har arbeidsstokken krympet til 89 verftsarbeidere og 21 i
administrasjonen. Det at to store hjørnesteinsbedrifter reduserer virksomheten sprer seg
også til underskogen av andre maritime bedrifter i miljøet42.
Det nyetablerte Rolls-Royce Maritime får også oppleve tøffe tider. Det kuttes i kostnader,
men det investeres samtidig i ulike opplæringstiltak for å sikre at en beholder kompetansen
i de ulike, lokale bedriftene. Rolls-Royce er opptatt av å sikre at kompetansen ikke bare
sitter i “ett hode”, men i flere. Det å rekruttere arbeidere til å klatre I systemet stod og star
fremdeles høyt på dagsorden. Et annet vesentlig punkt ledelsen ved Rolls-Royce Maritime
er opptatt av i denne perioden er å skape et så lite angstfylt arbeidsmiljø som mulig.
41
Aslesen, S. (2008) Den maritime klynga i bevegelse. Fafos Rådsprogram 2006-2008. Fafo-notat 2008:03.
Oslo: Fafo.
42
Aslesen, S. og Teige, B. K. (2004) Towards the learning Organisation: Learning in Partnership and the
Management of Organisational Change: A Case-Study of the Norwegian Shipbuilding Industry. National Level
Report (WP4) for the 5. Framework Project: Learning in Partnership: Responding to the Restructuring of the
European Steel and Metal Industry (LEARNPARTNER). European Commission DG Research. Oslo: Fafo,
Norway.
Campus Ålesund
30
Bedriftsledelsen ved både Ulstein, Kleven og Rolls-Royce har ett mål for øye denne
perioden: å beholde sin kritiske arbeidskraft43.
I Møre og Romsdal er tallet på maritime arbeidere som er blitt arbeidsledige, permitterte
eller på tiltak oppe i 1500 personer ved årsskiftet 2005/200644. Dette er dramatiske tall, og
mye kompetanse er allerede gått tapt. Dersom ikke tiltak kommer i gang straks, kan enda
mer kritisk kompetanse forsvinne ut av distriktet. Denne innsikten resulterer i at prosjekter
på ulike nivåer snekres sammen (mer om dette kommer når jeg beveger meg over på
Campus Ålesund). Ett viktig prosjekt, det forskningsbaserte samarbeidsprosjektet mellom
Verkstedforeninga, Fafo og Møreforsking Molde, gir flere råd til næringen. Blant annet
kommer en oppfordring om at næringen bør fokusere mer på innovativ skipsbygging og
utstyrsproduksjon med høy produktivitet, mer effektiv logistikk og prosjektgjennomføring.
Næringen oppfordres å omstille seg fra arbeidsintensiv til (enda mer – min input)
kompetansebasert skipsbygging. De blir også anbefalt å etablere nye leverandørrelasjoner
og kontraktstyper, mer profesjonell styring av innkjøp og styring av underenterpriser, bedre
systemintegrasjon, verdianalyser av produktene og rutiner for forbedring av
totalproduktiviteten45
Det offentlige virkemiddelapparatet ser også farene med kompetansetapet som foregår “i
kjølvannet” til den maritime krisen. Aetat, fylkeskommunen sin næringsavdeling,
Innovasjon Norge og Verkstedforeninga tar tak. Gjennom Prosjektet Industriell
kompetanseutvikling (2003-2004)46, prøver en ikke bare å beholde kritisk arbeidskraft. En
tenker også fram i tid – at når krisa er over – vil det være høyere krav til kompetanse på
ulike områder. I et forsøk på også å beholde kritisk, høyere utdannet arbeidskraft går det
offentlige – med Møre og Romsdal fylkeskommune i spissen – tungt inn med midler til et
annet forskningsbasert prosjekt. Forskere fra NTNU, SINTEF og MARINTEK – I
samarbeid med den maritime næringen – blir satt til å utvikle “en reserveløsning” – nemlig
Offshore Vind. I følge Bergljot Landstad er finanskrisen i ferd med å snu da prosjektet er
inne i sin avslutning. Offshore Vind blir dermed idéer som legges på lagring i en skuff47.
Markedet for bygging av offshorebåter bedrer seg betraktelig rundt 2005, og dette hindrer
kollaps i verftsindustrien. Dette skyldes blant annet svekkelsen av den norske kronen i
forhold til euro, moderate lønnsoppgjør og bedret konkurranseevne i rederinæringen48.
43
Intervju av Teige 2003.
Maritim Forening for Søre Sunnmøre (MAFOSS - tidligere Verkstedforeninga) og Aetat (2004) Sluttrapport
og Evaluering Prosjekt Industriell kompetanseutvikling. Sep. 2003-des 2004. Ikke publisert notat i eie av
MAFOSS, Ulsteinvik.
45
Hervik, A.; Aslesen, S. og Oerhals, O. (2005) Maritime næringer i Norge. Omstilling til en turbulent global
framtid. Sammendragsrapport. Molde: Møreforsking Molde.
46
Maritim Forening for Søre Sunnmøre (MAFOSS - tidligere Verkstedforeninga) og Aetat (2004) Sluttrapport
og Evaluering Prosjekt Industriell kompetanseutvikling. Sep. 2003-des 2004. Ikke publisert notat i eie av
MAFOSS, Ulsteinvik.
47
Intervju desember 2012.
48
Hervik, A.; Oterhals, O. og Brein, L. (2005) Med maritime næringer inn i en turbulent fremtid. Status 2004
og scenarier 2015. Rapport 0503. Molde: Møreforsking Molde.
44
Hamskifte
31
Mot nye høyder
De tre bedriftene i Ulsteinvik kommer seg alle over krisen, men på forskjellig vis. På
Ulstein har ny, innendørs verkstedhall kommet på plass. I seg selv en dristig investering i
en bratt nedoverbakke. Verftet gjennomgår dessuten store organisatoriske, logistikkmessige
og personalmessige endringer. Nye Ulstein bruker også nedgangsperioden til å legge nye
strategier for forskning, utvikling og til ny forretningsstrategi. På designavdelingen foregår
det en intens ideutvikling og “jakt” på framtidas skipsdesign. Suksessen blir X-Bow
designet. I 2006 seiler første X-Bow-båten ut sundet til nabohavna og det Fosnavåg-baserte
Bournbon-rederiet.
Rolls-Royce – som fikk en utfordrende start i Norge – kommer seg også gjennom krisen på
en god måte. Det samme gjelder Kleven – som på tross av store problemer – greier å holde
på sine mest trofaste, lokale arbeidere49.
Under krisen i verftsnæringen hadde flere av de lokale offshoreinvestorene “lagt seg på
været”. Den dagen verftene friskmeldes står de klar med både penger, investeringslyst og
fornyet tro på markedet.
En annen hendelse som er vesentlig, er at offshorenæringen får stadig flere pålegg om å
sikre helse, miljø og sikkerheten for sine mannskaper og båter. Offshorebåtene har utviklet
seg til å bli seilende, topp-teknologi laboratorier. For å operere båtene trenger ikke bare
offiserene om bord den aller beste kompetanse. Det blir også strengere krav til sertifisering
av mannskap og båtførere i denne perioden. I følge professor Norvald Kjerstad ved
Høgskolen i Ålesund er dette en medvirkende årsak til at offshorenæringen ser seg om etter
en samarbeidspartner som kan hjelpe til med både sofistikert opplæring og sertifisering50.
Rolls-Royce med sine mange lokale utstyrsfabrikker på blant annet Møre, driver i denne
perioden utstrakt opplæring for rederier som de har levert utstyr og design til. Innføring av
nye sertifiseringsregler og strengere krav til helse, miljø og sikkerhet, gjør at de ikke lenger
ser at de kan drive fullgod opplæring i egne lokaler. De begynner å se seg om etter en
offentlig samarbeidspartner på høyere nivå til å bistå med nødvendig kompetanse.
En kan oppsummere at det på kort tid skjer store endringer i Maritime Møre. Særlig
markant er at Rolls-Royce søker en alliansepartner som kan være med på å tilfredsstille et
kritisk opplæringsbehov. Verkstedforeninga blir ikke kontaktet i denne sammenheng.
Offshorerederne, i tospann med Rolls-Royce, vil ha – og trenger – et kompetansemiljø
på høyere nivå eller fagarbeidernivå. Dette bringer oss over på Campus Ålesund.
49
Aslesen, S. og Teige, B. K. (2004) Towards the learning Organisation: Learning in Partnership and the
Management of Organisational Change: A Case-Study of the Norwegian Shipbuilding Industry. National Level
Report (WP4) for the 5. Framework Project: Learning in Partnership: Responding to the Restructuring of the
European Steel and Metal Industry (LEARNPARTNER). European Commission DG Research. Oslo: Fafo,
Norway.
50
Intervju januar 2013.
Campus Ålesund
32
Del III Campus Ålesund i “støypeskeia”
DEL III
Campus Ålesund i “støypeskeia”
33
Campus Ålesund
34
Begynnelsen
35
Begynnelsen
Tilfeldig møte
Året er 1996. Anne Breiby51 – som nylig har avsluttet fire år som statssekretær i Næringsog energidepartementet - er på vei hjem til Ålesund. På flyplassen i Oslo treffer hun Per
Sævik, offshore- og fiskebåtreder og industribygger fra Fosnavåg på Søre Sunnmøre52. Per
Sævik er på denne tiden valgt leder i Norges Rederiforbund sitt hovedstyre53 på nasjonalt
nivå. De to kommer i prat og begge er enige om at det er pinlig at Møre og Romsdal, men
sin sterke maritime næring, ikke har en egen avdeling av Maritimt Forum. Der og da enes
de om at dette er noe de vil jobbe for å få på plass54.
Stiftelsen Maritime Nordvest
Stiftelsen Maritime Nordvest er en realitet mai 1997. For første gang i den sunnmørske
historien har rederier, utstyrsleverandører, kommuner og fylkeskommunen, verft,
utdanning og fagbevegelsen gått sammen i en tverrfaglig stiftelse. Visjonen til de hundre
stifterne er å framstå som en vinnernæring. På denne måten vil en mellom annet gjøre seg
attraktiv for ungdommer som i lengre tid hadde snudd næringen ryggen55. Daglig leder for
stiftelsen blir Anne Breiby, Ålesund.
Stiftelsen har Sverre Farstad fra Farstadrederiet som styreleder. Sammen med daglig leder
har de ambisiøse planer. For å sette den maritime næringen på Møre skikkelig på
Norgeskartet inviteres representanter for Forskningsrådet, sentrale politikere, næringen og
representanter fra utdanning og offentlig sektor til idedugnad. Viktige spørsmål om
hvordan en kan utarbeide konkrete strategier for samarbeid mellom maritimt næringsliv,
51
Anne Breiby er utdannet fiskeribiolog fra Universitetet i Tromsø. Hun har jobbet som politisk rådgiver i
Fiskeridepartementet og som statssekretær i Næringsog energidepartementet. Etter at hun sluttet som daglig
leder i Maritime Nordvest, har hun jobbet som styremedlem og styreleder i en rekke selskaper.
52
Per Sævik satt som president for Norges Rederiforbund sitt hovedstyre i perioden 1996-1998. Sævik opprinnelig fra Remøy i Herøy kommune, Fosnavåg - begynte sin karriere som fisker. Han tok over farens
fiskebåt og ble i ung alder fiskebåtreder som så materialiserte seg til supply-virksomhet. Sævik, har sammen
med nær familie, stått bak etableringen av tre supply-rederi i Fosnavåg (Havila Shipping). Sævik har også hatt
en omfattende karriere som politiker og har blant annet sittet som ordfører i hjemkommunen Herøy. I tillegg har
han flere perioder på Stortinget som representant for KrF.
53
Maritimt Forum ble startet i 1990 av Norges Rederiforbund, TBL-skip, Skipsutstyrsgruppen i TBL, Norsk
Skipsmeglerforbund og Det Norske Veritas. Målet med foreningen var å markere det maritime fellesskapet i
Norge samt vise fram Norges fremste konkurransefortrinn: en komplett maritim klynge.
Se www.maritimt-forum.no for flere opplysninger.
54
Intervju med Anne Breiby, november 2012.
55
Sunnmørsposten 6. Mai 1997: Maritim maktfaktor stiftet. Skrevet av Bjørn Vatne.
Campus Ålesund
36
skoler, forskningsinstitusjoner, utvekslingsordninger mellom bedriftsledere og lærere,
doktorgradsstudier med mer diskuteres med stor iver56.
Maritime Nordvest inngår i denne perioden en samarbeidsavtale med Høgskolen i Ålesund
med ambisjoner om å utvikle et verdensledende kompetansemiljø for den maritime
næringen. SIVA (Statens Industrivekstanlegg) blir en støttespiller til ideen, og senhøsten
1999 er utviklingsselskapet Ålesund Kunnskapspark AS57 en realitet (se under for flere
detaljer).
Porter, innovasjon og forsking til Maritime Møre
I følge Anne Breiby58 var det noen sentrale hendelser rundt årtusenskiftet som skulle bli
drivere for den “akademiske” utviklingen av Maritime Møre. En var at Torgeir Reve, som
hadde oppholdt seg i USA og blant annet gjort seg kjent med Porter sin diamantmodell,
kom tilbake til Norge med noen teoretiske “sannheter” i bagasjen. “Porter-fenomenet”
skulle komme til å “pirre” flere maritime aktører. En annen var at en ny generasjon var på
vei inn i bedriftene: Høyt utdannede, dyktige unge mennesker som var opptatt av
forskning- utvikling- og innovasjon.
Merkestein nummer tre er igangsettingen av et pilotprosjekt – Innovasjon Møre og
Romsdal. I følge Roar Tobro59 som var en av utviklerne av prosjektet, vet en på denne
tiden lite om innovasjon og klyngeutvikling. Gjennom Innovasjon Møre håper en å skaffe
seg erfaringer som kan bidra til utviklingen av regionale næringsklynger. Prosjektet, som
blir gjennomført i regi av daværende SND (nå Innovasjon Norge) Møre og Romsdal, Møre
og Romsdal fylkeskommune og Norsk Forskningsråd, består totalt av 22 større og mindre
delprosjekter – alle lokalisert til Møre og Romsdal60.
Merkestein fire er at Maritime Nordvest engasjerer Møreforsking i Molde til å gjøre en
grundig kartlegging av utviklingen i den maritime næringen på Møre. Omfanget og
betydningen av næringen sin rolle er så omfattende at selv forskerne blir overrasket.
Professor Arild Hervik, som ledet arbeidet, uttaler at det var samspillseffekten mellom de
ulike aktørene i næringen som “pirret” han mest61.
56
Referanser: Sunnmørsposten 7. juni 1997: Vil støtte maritim kompetanse. Skrevet av Karl Johan Vatne;
intervju Anne Breiby, november 2012.
57
Referanser: Sunnmørsposten 11. desember 1997: Skal utvikle den maritime klyngen. Skrevet av Torbjørn
Vidhammer; intervju med Harald Yndestad oktober 2012; intervju Anne Breiby november 2012.
58
Intervju desember 2012.
59
Intervju med Roar Tobro, februar 2013. Tobro, som per dato er nyslått dirktør for Høgskolen i Ålesund, har i
regi av sine ledende posisjoner i blant annet Innovasjon Norge (tidligere SND) spilt sentrale roller i utviklingen
av både Innovasjon Norge/Innovasjon Møre og Romsdal, ARENA-programmet og ikke minst NCEprogrammet.
60
Berge, D. M. og Kjersem, E. (2003) Innovasjon Møre: En resultatundersøkelse. Arbeidsrapport M 0303.
Molde: Møreforsking Molde AS.
61
Sunnmørsposten 16. oktober 1998: Maritim omsetning på 15 milliarder. Skrevet av Karl Johan Vatne.
Begynnelsen
37
Professor Arild Hervik har fortsatt sin forskning på klyngen. Årlig kommer det en “ta-på
pulsen-rapport” fra Hervik som summerer opp den maritime næringen i Møre og Romsdal
sin status og framtidsutsikter. Presentasjonen av Hervik sine scenarier er en stor hendelse –
noen mener de årlige Hervik-rapportene er nesten like viktige for næringen som
sentralbanksjefens års-rapportering er for det norske folk. Siste rapporten til Hervik som
kom I 2012 er klokkeklar: Den maritime industrien i Møre og Romsdal går så det suser.
Det er god vekst i omsetningen, og det er svært gode utsikter fram mot 202062.
Viktig tale
Det er ikke bare Hervik som har påvirket den maritime næringen gjennom viktige taler. Det
kan være at daværende direktør for Vickers, Morten Ulstein (Morten var co-deleier I
Ulsteinkonsernet) ser noen truende skyer i horisonten når han på årsmøtet til Maritime
Nordvest i 1999 maner sine “venner” i den maritime næringen til å samle seg for å møte en
ny tid og at en må begynne å tenke i nye baner. Mulighetene til å lære av hverandre må
bedre utnyttes. En må trekke mer på hverandre sine ressurser og få til bedre arbeidsdeling
mellom bedrifter til felles beste for alle. Ved å samarbeide på denne måten, vil næringen – i
følge Ulstein – kunne utvikle en konkurransefordel av dimensjoner. Ulstein er også
klokkeklar på at i et marked der stadig flere arbeidsoppgaver flyttes til Øst-Europa eller
andre lavkostland, vil en måtte jobbe enda mer effektivt på hjemmemarkedet. En må ha det
beste produksjonsutstyret, de beste lokalene, den beste organiseringen av produksjon, det
må legges vekt på spesialisering og det må sørges for at rammevilkårene for næringen ikke
blir dårligere enn de konkurrentene andre steder i Norge eller i utlandet har. Ikke minst:
Den maritime næringen på Møre trenger å lokke til seg de beste hodene samt sørge for at
den tradisjonelt gode arbeidsmoralen som er en merkevare i regionen, blir dyrket og
ivaretatt. Ulstein drar også fram viktigheten av lagspill med offentlig sektor. ...”Vi har et
felles ansvar for å ta vare på våre arbeidsplasser og våre lokalsamfunn. Da må alle partene
ta ansvar, ganske enkelt fordi vi er i samme båt”63.
Ålesund Kunnskapspark AS
Som jeg har nevnt over, etableres Ålesund Kunnskapspark AS (ÅKP) senhøstes 1999 (i
leide lokaler). I seg selv er dette konseptet en heller ukjent faktor for den maritime
næringen. Med på laget er flere lokale bedrifter og offentlig sektor representert blant annet
av Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Høgskolen i Ålesund og SIVA.
Kunnskapsparken sin visjon er å utvikle et innovativt sterkt maritimt kompetanse-miljø
som bidrar til at flere idéer blir omsatt til kommersielle produkter og tjenester og å være en
attraktiv arena for nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere64.
62
Referanser: Norwegian Centre of Expertise Maritime (2012) Driftsrapport 2012; Hervik. A., Oterhals, O.,
Bergem, B. G. og Johannesen, G. (2012) NCE Maritime klyngeanalyse 2012. Status for maritime næringer i
Møre og Romsdal. Molde: Møreforsking Molde.
63
Sunnmørsposten 25. august 1999: Nødvendig med nytenking i den maritime industrien. Skrevet av Torbjørn
Vidhammer.
64
Intervju med Anne Breiby, november 2012.
Campus Ålesund
38
I ÅKP jobbes det parallelt med å få satt opp et eget bygg ved siden av Høgskolen i Ålesund
samt å forme rollen som utviklingsaktør. Rundt årsskiftet 2003 flytter en inn i flunkende
nytt, moderne bygg vegg-i-vegg med Høgskolen, uten å få den kick-starten en hadde håpet
på. ÅKP sliter med å tiltrekke seg nok interessenter og økonomien er krevende.
En problemstilling for ÅKPs rolle som utviklingsaktør er at en ikke klarer å lokke til seg
forsker-miljøene. Dette gjør at styret i Kunnskapsparken ser seg om etter nye virkemidler
for å få skikkelig fart på FoU- og innovasjonsaktiviteten. Blikket vendes mot konseptet
Centres of Expertise som er blitt utviklet i Finland. Det blir også besluttet å koble seg enda
tettere mot Høgskolen i Ålesund for å trekke på akademiske ressurser.
Centre of Expertise-konseptet utvikles i Ålesund
Igjen er det Anne Breiby som tar på seg rollen som motor og utnytter kontakter og
nettverk. Hun allierer seg med assisterende næringssjef i Møre og Romsdal
fylkeskommune, Bergljot Landstad og forsker og doktorgradsstudent Martha Kold
Bakkevig fra BI. Sistnevnte er nettopp kommet ut med en bok om innovasjonssystemer
sammen med Torgeir Reve, og sitter på unik nøkkelkompetanse.
Kampen for å få på plass et Centre of Expertise skulle vise seg å bli utfordrende og
innfløkt, men noen ganger forekommer lykketreff. Erna Solberg, som på daværende
tidspunkt er kommunalminister I Bondevik II- regjeringen, er denne våren (2002) på besøk
i Ålesund sammen med sin sunnmørske mann. Tilfeldighetene vil at Anne Breiby og Per
Erik Dalen, som på dette tidspunktet er direktør i ÅKP; får nyss om besøket og inviterer
henne til en kaffeprat i kunnskapsparken en søndagsmorgen for å presentere planene. Hva
som blir sagt i løpet av møtet vites ikke, men ting begynner å skje.
I følge Roar Tobro, som var divisjonsdirektør i daværende SND på nasjonalt nivå (nå
Innovasjon Norge) har etableringen av Centre of Expertise-programmet sin helt spesielle
historie. I 2002 kommer det et initiativ fra tre kvinner på “utsiden” av det ordinære
virkemiddelapparatet. De tre, Anne Breiby, Bergljot Landstad fra fylkeskommunen og
Martha Kold Bakkevig fra BI, er målbevisste. Historien sier at disse tre kvinnene greier å
komme seg inn “kjøkkenveien” og får tak i pengene og mandat for utvikling av en pilot i
Ålesund65.
Så skjer to ting samtidig: For det første ønsker SND, SIVA og forskningsrådet (NFR) å
etablere et tettere kunderettet samarbeid. Dette krever at de tre aktørene sammen må utvikle
nye tanker og nye virkemidler. For det andre formidler Regional- og kommunalminister
Erna Solberg en forventning om at nettopp disse tre aktørene skal “skru sammen” et norsktilpasset Centre of Expertise-program66.
65
To andre piloter utvikles også i dette tidsrommet etter inspirasjon av det som skjer på Møre: En i Horten (nå
NCE Raufoss) og en på Kongsberg (NCE Systems Engineering Kongsberg).
66
Intervju med Roar Tobro, februar 2013.
Begynnelsen
39
Ut kommer forslag til et nytt norsk klyngeprogram – kalt Norwegian Centre of Expertise
(NCE). Erna Solberg bestemmer selv navnet. Programmet blir godkjent og får finansiering
fra NHD (Nærings- og handelsdepartementet) og KRD (Kommunal- og
Regionaldepartementet) i fellesskap. Det nye NCE-programmet har sin første utlysning og
totalt 11 søknader kommer inn. Seks miljøer får tilslag. I Ålesund kan Maritime Møre og
Anne Breiby med flere heise flagget: Et Nasjonalt Centre og Expertise for den maritime
næringen i Møre og Romsdal er – etter mye og intens jobbing og lobbing – kommet i havn
(2005).
NCE Maritime per dags dato
Norwegian Centre of Expertise Maritime (NCE Maritime) er i utgangspunktet del av det
overordna programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE)67. Målsettingen med
programmet er å videreutvikle vekstkraftige regionale klynger. SIVA, Norges
Forskningsråd og Innovasjon Norge (som er hovedansvarlig for programmet) er sammen
med bedriftene i klyngen sentrale bidragsytere til driften av NCE-miljøene. For NCE
Maritime er Ålesund Kunnskapspark fasilitator. Dette betyr mellom annet at
Kunnskapsparken hjelper kunnskapsdrevne og innovative bedrifter til å utnyttet sitt
forretningspotensiale på en best mulig måte. NCE Maritime ledes av en gruppe
nøkkelpersoner fra Maritime Møre68.
NCE Maritime har mange prosjekter og konsepter på sin agenda. Blant annet jobbes det
målbevisst med tiltak som skal styrke klyngens samhandling i globale verdikjeder. Andre
sentrale oppgaver er igangsetting av kompetanseprosjekter, rekruttering og forskning. Det
jobbes med inkubasjon, og det legges til rette for at SMB-er skal få drahjelp til å bli
internasjonale. Videre arbeider NCE Maritime målbevisst med å binde sammen ulike
miljøer på Campus og med å stimulere til at Høgskolen skal få på plass flere mastergrader.
Det jobbes også med å få etablert en større kongressal på Campus, til at byggetrinn II av
Norsk Maritimt Kompetansesenter kommer på plass samt å styrke Fagskolen sin rolle på
Campus69. Ikke minst: i samarbeid med tre andre Centre of Expertise ser NCE Maritime på
mulighetene for å etablere et Global Centre of Expertise Program70. Parallelt med
etableringen av Ålesund Kunnskapspark og NCE Maritime sin etablering på området til
Høgskolen i Ålesund, skjer det også endringer hos denne viktige naboen.
67
Econ Poyry (2011) Evaluering av NCE-programmet. Utarbeidet for Innovasjon Norge. Oslo: Econ Poyry.
Per dato sitter Magne Aarset, Ålesund Kunnskapspark som leder. Med seg på laget har han rektor ved
Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes, President for Offshore Rolls-Royce, Anders Almestad, CEO Ulstein
Group Gunnvor Ulstein, CEO STX OSV Roy Reite, CEO Farstad Shipping Karl Johan Bakken og Regional- og
næringssjef for Møre og Romsdal fylke, Bergljot Landstad.
69
Norwegian Centre of Expertise Maritime (2012) Breaking Waves. Driftsrapport 2012. Ålesund: Norwegian
Centres of Expertise.
70
Se: Innovasjon Norge (2012) Nytt helhetlig klyngeprogram: rammeverk for innhold og organisering.
68
Campus Ålesund
40
Høgskolen og simulatormiljøet i Ålesund71
Historien om Høgskolen i Ålesund (HiÅ) er historien om tre høyere utdanninger som
fusjoneres under samme tak i 199472. Nettopp hjemkommet fra USA med en doktorgrad I
simulering, blir Per Ekelund valgt som første rector ved den nyetablerte institusjonen.
I sin tidlige fase hadde den nye høgskolen ikke de beste lokalitetene for å bli profilert
flaggskip for høyere utdanning i Ålesundsregionen. Etter en storstilt kampanje for å få
nybygg, kan statsminister Bondevik (Bondevik-II) åpne dørene til et tipp, topp modern
bygg i 1999. Samtidig får også skolen ny direktør – Per Kibsgaard Pedersen, som kommer
fra stillingen som fylkesrådmann for Møre og Romsdal fylkeskommune.
Maritim utdanning
Maritim utdanning har lange tradisjoner for opplæring av skippere, styrmenn og
maskinister til fiske- og handelsflåten både i Ålesund, Kristiansund og på Aukra
(Romsdalsregionen). Den fiskeritekniske høyskolen i Ålesund eller rettere, Møre og
Romsdal Fiskeritekniske Høgskole startet sin virksomhet samlokalisert med maritime
utdanning på fylkeskommunalt nivå i 1983. En maktkamp om de maritime skolene i Norge
utspant seg på 80-tallet – og der Ålesund som ett av de “mest maritime” områdene i landet
holdt på å bli skviset av utdanningskartet. For å gjøre en lang historie kort, greier det
maritime miljøet på Høgskolen i Ålesund – godt hjulpet fram av ulike ressurspersoner – å
tilskrive seg både høgskolestatus og “knutepunktstatus”73. I følge professor Norvald
Kjerstad74 har det maritime miljøet i Ålesund fått mer og mer fotfeste og anerkjennelse i
det akademiske og maritime miljøet.
En har utmerket seg med flere dyktige maritime lærere og professorer. Det produseres
lærebøker og FoU-prosjekt som blir lagt merke til. Ikke minst: Simulatormiljøet, som har
sprunget ut fra denne utdanningsgreinen, er kommet både på Norges- og verdenskartet.
71
Denne delen av historien bygger på nyere intervjuer med nylig avgått direktør for Høgskolen i Ålesund, Leon
Aurdal, professor Harald Yndestad, professor Norvald Kjerstad, professor Hans Petter Hildre, rektor Marianne
Synnes.
72
Dette var daværende Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund, Møre og Romsdal Ingeniørhøgskole og Møre og
Romsdal Fiskeritekniske Høgskole.
73
Kampen om å få høgskolestatus (innvilget i 1988) og knutepunktfunskjon var langvarig. Sentrale navn som
kan nevnes for at en lykkes med å få knutepunktfunksjon (1997) var blant andre styreleder av Maritime
Nordvest/direktøren for Farstadrederiet Sverre Farstad, Stortingsrepresentant for AP fra Møre og Romsdal,
Ottar Kaldhol (jobbet tett opp mot Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet), Anne Breiby, Maritime
Nordvest og daværende rektor ved Høgskolen i Ålesund, Peder Solem.
74
Intervju januar 2013.
Begynnelsen
41
“Ut av skapet”
Det mange kanskje ikke visste om – eller kanskje ikke hadde lagt merke til – var det
gryende simulatormiljøet som hadde vokst fram i det fiskeritekniske miljøet i Ålesund. I
følge Norvald Kjerstad starter det hele i en liten, nedslitt gymsal på Volsdalsberga I
Ålesund på 1990-tallet. Her eksperimenterer en med å bygge enkle simulatorer for
navigasjon, skipshåndtering og dynamisk posisjonering (DP). Mye av utstyret kommer fra
Kongsberg og ABB. Kongsbergmiljøet engasjerer også Norvald Kjerstad for å bidra til
videreutvikling av deres simulatorer. Parallelt med dette skjer det forandringer I
sertifikatregimet – blant annet kommer det strengere krav til bruk av simulatorer I
sertifisering av skipsførere. Norvald ser mulighetene for å koble forskning og utvikling, og
flere prosjekter igangsettes.
Ny-rektoren på Høgskolen, Per Ekelund (1994-1998), er som nevnt tidligere, tilbake i byen
med doktorgrad og forskerkompetanse på simulatorer fra USA. Norvald, førstelektor,
nautikker, og mangeårig lærer; nautikker og studieleder Harald Eide – og etter hvert
“simulatorentusiasten” Ove Bjørneseth75, setter i gang å utvikle det som skulle bli et
grensesprengende prosjekt i form av simulatormiljøet ved Høgskolen. Veien mot mål
skulle bli lang.
Etter sin periode som rektor installerer Per Ekelund seg på et lite og bortgjemt kontor i et
nabobygg til Høgskolen for å drive fram simulatorprosjektet. “Firkløveret” må “kjempe
mot alle” – og blir mellom annet beskyldt for å lukte fisk. Tross motgang, sys
prosjektsøknader sammen – og som kommer i retur. Men de står på – natt og dag – fast i
troen på at de skal få det til. En uke før Sleipnerulykken i 1999 får de avslag på en av sine
prosjektsøknader. Så skjer det: 16 mennesker blir drept i den største hurtigbåtulykken i
Norge. Det blir en stor offentlig debatt om sikkerheten til sjøs. I følge Kjerstad var dette en
ulykke som var “positiv” for prosjektet som en prøver å drive fram i Ålesund. Igjen går
“simulatorgjengen” på med krum hals. Med stor støtte fra sin kone Anne Breiby og
Maritime Nordvest, og viktige medspillere som Per Sævik, stortingspolitiker Ottar Kaldhol,
Farstadrederiet, ABB, ESSO, Stig Remøy og Olympic-rederiet, Åge Remøy og Rem
rederiet, Hagenes-rederiet, Rieber, Rovde-rederiet, og ikke minst: Leif Arne Langøy i
Røkke-systemet – greier Norvald Kjerstad sammen med de andre “simulatorkameratene” i
Ålesund å framskaffe nødvendig kapital til å få realisert drømmen om å utvikle både en
fullverdig hurtigbåtsimulator og en DP-simulator.
Ved å spille på hverandre, jobbe natt og dag, lobbe ulike miljøer kommer simulatormiljøet
for alvor “ut av skapet” i april 2005, og kan stolt vise fram sitt mesterverk til Kronprinsen
og andre gjester fra inn- og utland – nemlig en fullverdig ankerhåndteringssimulator.
75
Intervju med Norvald Kjerstad januar 2013. I følge Kjerstad kom Ove Bjørnseth hjem til Ålesund fra USA
tidlig på nittitallet. Der hadde han påbegynt en doktorgrad i flysimulering. Han avsluttet studiene sine før han
kom i mål, vendte tilbake til Norge og sluttet seg så til simulatormiljøet i Ålesund.
Campus Ålesund
42
Offshore Simulator Centre AS (OSC as) etableres
Utviklingsselskapet Offshore Simulator Center (OSC as) stiftes i juni 2004 med de
likeverdige eierne Høgskolen I Ålesund, Marintek, Rolls-Royce og Farstad Shipping.
Selskapet har nære linker til “simulatorgjengen” ved Høgskolen.
En annen tragisk ulykke har betydd mye – både på godt og vondt – for den videre
utviklingen av simulatormiljøet ved Høgskolen. Bourbon Dolphin-ulykken i april 2007
skulle komme til å sette dype sår I både folk og det maritime miljøet på Møre. Bourbonulykken setter også ny fart i lov og regelverk. Blant annet kommer det nye, internasjonale
stabilitetskriterier for fartøyer, engasjert i tauing og ankerhåndtering. Videre blir det
strengere krav for opplæring av offiserer76. Det maritime miljøet ved Høgskolen er active
medspillere til myndighetene for å utforme de nye kravene. Disse forholdene får
simulatormiljøet i Ålesund til å erkjenne at det de har jobbet med faktisk er mye mer
aktuelt en hva de har vært klar over.
Simulatorgjengen er blitt utfordret på hvordan finansiere nye prosjekter og det å kunne
utvikle seg videre. Å få offentlige midler har vært vanskelig. Å finne innpass til de “store”
forskningspengene har vært bortimot umulig. I følge Professor Norvald Kjerstad …”er det
dette forholdet som kanskje har gjort oss sterke”. Kjerstad sier at næringslivet er mye mer
positive en Forskningsrådet når det kommer til bevilgning og utvikling av simulatormiljøet
i Ålesund. …”Det er mye lettere å ta en telefon til næringslivet. I dag står det ikke på
penger og utstyr. Miljøene leverer i stor grad utstyr og “know how”, og Høgskolen leverer
kompetansen”77.
Simulatormiljøet ved Høgskolen er ikke opptatt av å tjene penger. I følge informantene jeg
har snakket med går det mye på “gentlemen agreements” som betyr stor grad av
gjentjenester mellom næringslivet og fagmiljøet ved skolen. Innstillingen i arbeidet handler
om å drive hverandre framover – mot stadig nye mål. Professorene, som normalt burde sitte
bak sine skrivebord og produsere artikler for profilerte tidsskrifter – noe som gjerne er
kriteriet for å få forskningsmidler fra virkemiddelapparatet – bruker tiden sin på
innovasjon, undervisning og samarbeid. En av dem sier det slik: …”Arbeidet vårt males
ikke i publikasjoner. Vi gir F… i den slags! Industrien er kjernen i arbeidet vårt”. En annen
sier: …”En artikkel leses i gjennomsnitt av 1.5 menneske. Det er meningsløst å kaste bort
tiden sin til artikkelskriving når det er slik. Det er mye viktigere å skrive lærebøker og
drive kunnskapsformidling gjennom undervisning, foredrag og samarbeid”.
76
77
Teknisk Ukeblad (2010) Nye regler etter Bourbon-ulykken. Terje Stensvold, 30.november 2010.
Intervju januar 2013.
Begynnelsen
43
OSC as per dato78
OSC as er per dato fortsatt et kommersielt teknologiselskap som utvikler løsninger for
simulering og visualisering av krevende maritime operasjoner. Den mest spektakulære
delen av senteret er lokalisert i NMK-bygget (Norsk Maritimt Kompetansesenter). Når en
går inn døra til NMK, møter blikket en stor og to mindre kuler som henger ned fra taket.
Første tanke som slår en er at dette er “volumiøs” kunst. Det er lett å tenke at det er
egentlig veldig u-sunnmørsk å bruke penger og romareal på noen store, runde kuler. Slik er
det heller ikke. Kulene er “Store-Domen” og “to søstre”, som har sitt klare formål: å drive
simulering på høyt nivå for offshoreflåten og for studenter ved Høgskolen.
Store-Domen – som det finnes bare to andre av i verden (Apple og Volkswagen) – har to
etasjer. Øverste etasje består i en 360-graders skipsbro med visualisering, flere
dekkspersonell stasjoner, instruktørstasjon og flere interactive “kontrollrom” for
observasjon og styring av operasjonene som foregår i simulatoren. Selve “styrehuset” er
utstyrt med det siste av høyteknologisk utstyr. Utstyret, som kan komme fra ulike
produsenter, kan skiftes ut etter behov alt etter hva for mannskap som skal trenes og hva
for type skip en skal føre. Simuleringen som utføres har som formal å trene mannskap og
offiserer til å beherske supplybåt- og ankerhåndteringsoperasjoner under varierende vind,
vær, strøm og bølgeforhold. En kan også simulere ulike faresituasjoner. Den andre etasjen
er rigget som et fleksibelt visualiseringsteater som kan benyttes til “virtuell” trening av
dekksmannskap eller til andre spesielle oppgaver.
I domens to “søstre” kan en drive kransimulering, vinsj-simulering, og maskinromsimulering. Operasjonene i de to “søstrene” kan kobles sammen for å trene på operasjoner
som involverer både mannskap på dekk og personell på broa, kranpersonell og
maskinpersonell. Dette innebærer at hele mannskapet på et skip eller grupper av skip kan
delta i simulerte oppgaver som skal løses sammen.
Bak OSC-miljøet befinner det seg en komplett organisasjon. Det er egen avdeling for SW
Development and Technology samt for Support/Installation, Design & Concept og
Marketing & Sale. Styreleder for OSC er professor og dekan på avdeling for maritime
teknologi og operasjoner ved Høgskolen i Ålesund, Hans Petter Hildre79. OSC-miljøet er
ikke alene i verden om å tilby simulering, men det er få miljøer som puster Ålesundsmiljøet
i nakken80. OSC-miljøet har levert komplette simulatorer til en rekke rederier rundt om i
verden, og flere har lagt inn bestilling. De største sentrene utenom Ålesund er lokalisert i
Perth (eies av Farstad Shipping) og i Singapore (eies av Rolls-Royce). Offshoremiljøet i
Fosnavåg på Sunnmøre har bestilt egen simulator som skal inn i et “partnerskaps-hotellbygg” i regi av blant annet Havila (Per Sævik) og Olympic Shipping (Stig Remøy) april
2014. Foruten “kulene” som henger i taket, er det flere rom på NMK-bygget der det drives
78
Denne delen bygger på samtaler med Bjørn Aase Dimmen og Arnfinn Tautra Nygård, som tok forfatteren
med på omvisning i OSC-kulene/klasserommene november 2012. Forfatteren har også fått nyttige innspill fra
professor Norvald Kjerstad.
79
Se: www.offsim.no for flere opplysninger.
80
Sunnmørsposten 18. januar 2013: Mer avansert simulering. Skrevet av Johan Behrentz.
Campus Ålesund
44
simulering på ulike områder. OSC-miljøet jobber tett med simulatormiljøet til Rolls-Royce
som er lokalisert i same bygget.
Informanter sier at det kan være en krevende øvelse å drive kommersiell virksomhet i regi
av Høgskolen, men at det har gått bra så langt. Det positive med å drive “butikk” er at en
kan få penger inn i kassen som kan investeres til å drive fram nye innovative løsninger og
mer kompetanse, som igjen kan pløyes inn i studentmiljøet og ulike fagmiljøer både på
Høgskolen, i næringslivet og for samfunnet som helhet81.
Simuleringsmiljøet ved Høgskolen er et eksempel på at programmerere og forskere,
sjøfolk, teknikere, salgspersoner og utviklere av avansert teknologisk skips- og
offshoreutstyr jobber sammen i kompliserte operasjoner. Neste generasjon simulatorer er
allerede under utvikling – dette gjelder ikke minst undervannsoperasjoner82. I følge flere
jeg har snakket med jobbes det for fullt med å få til trening av mannskap mens båten
fortsatt er på tegnebrettet. Dette vil gi uante muligheter for å teste ut utstyr og operasjoner
som igjen kan rettes på før de installeres om bord i båten.
Det offensive simulatormiljøet er av mange sett på som en viktig “sammenbinder” mellom
Maritime Møre sine opplæringsbehov og det å være “pusher” for å få Høgskolen til å være
aktiv utdanningsaktør.
Utdanninger, studenttall og gjesteprofessorer
En av våre informanter er klar i sin tale: …”For noen år siden var Høgskolen i Ålesund
likegyldig til samarbeid med næringslivet. En tok for gitt at som statlig institusjon var det
statens oppgave å legge føringer på innhold og aktivitet”. Dette bildet har, slik sittende
rektor Marianne Synnes ser det, endret seg radikalt. Næringen har i følge rektor vært flinke
til “å sparke” Høgskolen i leggen. Høgskolen må ofte “snu seg på fem-øringen” og prøve å
levere det som næringen etterspør.
Det er full enighet blant våre mange informanter om at de tette koblingene mellom ulike
aktører i Maritime Møre, NCE Maritime, Simulatormiljøet, Norsk Maritimt
Kompetansesenter (NMK – og som vi skal lære mer om under) og Høgskolen har resultert i
nye studier, nye samarbeidsrelasjoner og nye måter å drive undervisning på. Høgskolen
har, sier rektor, kommet på det utdanningspolitiske kartet på en annen måte en tidligere –
og at det er egentlig ikke før nå en ser hvor mye den maritime næringen og etableringen av
NMK har hatt å bety for skolen.
...”Vi opplever et styrket samarbeid både innen forskning og utdanning, og at også våre
studenter inviteres inn i samarbeid med næringslivet”83.
81
Intervju januar/februar 2013 med Leon Aurdal, Marianne Synnes, Hans Petter Hildre, Harald Yndestad.
Sunnmørsposten fredag 18. januar 2013: Mer avansert simulering. Skrevet av Johan Behrentz. Intervju med
Harald Yndestad oktober 2012.
83
Intervju med Marianne Synnes.
82
Begynnelsen
45
Per dags dato kan Høgskolen tilby flere nyetablerte bachelor-program innen mange ulike
retninger som kan brukes for videre studier innover mot maritim sektor84. Det er etablert tre
masterutdanninger. En søker også å kunne tilby Phd-studier. For å styrke forskningsmiljøet
innen de maritime fagene, har næringslivet bidratt med til sammen fem gjesteprofessorater.
Bidragsytere er Ulstein Group, NCE Maritime, Farstad Shipping, Island Offshore, Havila
Shipping, DNV (Det Norske Veritas) og Sparebanken Møre85.
Simulering som del av studiene
Både Høgskolen selv og den maritime næringen har sammen lagt store ressurser på bordet
for å skape et best mulig – og mest mulig attraktivt studiemiljø innenfor de maritime
fagene. OSC-miljøet og Rolls-Royce sitt treningssenter (som vi skal lære mer om under)
gjør det mulig for studentene – og også elever på Fagskolen som ligger vegg i vegg – å
trene på grunnleggende navigasjon og avanserte maritime operasjoner. Dette vil normalt
ikke studenter ha tilgang til unntatt når de er om bord i et “ekte” fartøy. I følge informanter
bidrar simulatorsystemet kanskje til den mest komplette og avanserte “maritime
studenttreningen” i verden. En ser også at simulatormiljøet ved Høgskolen kan være et
springbrett for å skape nye “utdanningsinnovasjoner”. Blant annet er skolen offentlig på
banen for å få på plass yrkesfaglærerutdanning. En informant sier at simulatormiljøet også
muliggjør at deler av en students fartstid, som normalt foregår om bord i et skip, kan legges
til simulatormiljøet. På denne måten kan en få kortet ned fartstiden samt sørge for at alle
studenter i realiteten får en likeverdig opplæring86.
I følge nylig avgått direktør for Høgskolen, Leon Aurdal87 har ikke bare studenttallene gått
“rett til himmels” den siste tiden. Også karaktersnittet på de studentene som søker seg til
Høgskolen har gått opp. Dette indikerer, sier Aurdal, at ungdommen tiltrekkes av det
spennende miljøet som har utviklet seg på Campus.
Noe som likevel ikke har vært så mye omsnakket – er hvordan begrepet Campus paret med
Ålesund er blitt en del av dagligtalen både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Konseptet Campus… og Ålesund
Leon Aurdal88 omtaler sine ti år som direktør som en fantastisk reise. Han er også stolt over
å ha brakt begrepet Campus – og fokus på utviklingen av Campus Ålesund – “til torgs”.
Han tok over en topp moderne statlig skole I 2003. I dag framstår Høgskolen i følge Aurdal
dessuten som en topp moderne arena for samarbeid utdanning – arbeidsliv. Det har hele
tiden vært et bevisst valg – at Høgskolen skulle utvikles til å være en utdanningsinstitusjon
for næringslivet.
84
Maritim sektor har et utall med yrker en kan utdanne seg mot – totalt snakker en om nærmere hundre ulike
kompetanseområder.
85
Se hjemmesidene til Høgskolen i Ålesund – www-hials.no - for flere opplysninger.
86
Intervju med rektor Alf Furland på fagskolen i Ålesund, februar 2013.
87
Intervju januar 2013. Leon Aurdal gikk av som direktør ved Høgskolen i Ålesund 31. januar 2013.
88
Leon Aurdal var direktør for Høgskolen i Ålesund fra 2003 – 2013.
Campus Ålesund
46
Begrepet Campus ble for første gang presentert for Leon Aurdal i 2007 på Ås, der
Statbbygg holdt en konferanse89. UH-sektoren inviteres inn til å søke om å få delta i et
pilotprosjekt der Statsbygg ønsker å få fram metoder for å drive Campus-utvikling i Norge.
Leon tenner på ideen, reiser hjem, får satt ned en arbeidsgruppe og sydd sammen en
søknad. Fire miljøer får pilotprosjektstatus (2008) – heriblant Ålesund90. Hensikten med å
delta i et slikt prosjekt var – i følge Aurdal – å prøve å få styrket Høgskolen sin posisjon for
utviklingen i Ålesund-regionen.
Piloten settes i gang, og det konkluderes at Høgskolens næringsorientering bør videreføres
samt at Høgskolen skal være kjernen i Campus Ålesund. Navnet Campus Ålesund er valgt
for å markere at området skolen ligger på skal være hovedområde for høyere utdanning og
forskning i Ålesundsregionen også i framtida91.
En aktør som ligger vegg-i-vegg med Høgskolen – og som har fått liten oppmerksomhet i
utviklingen av Campus Ålesund – er Fagskolen i Ålesund.
Fagskolen: Campus sitt “stebarn” eller… ?92
Rektor på Fagskolen i Ålesund, Alf Furland93, mener at skolen er blitt utelatt fra laget som
har utviklet Campus Ålesund. Rektor sier det har oppstått en slag form for “isolasjonisme”
på området – der hver aktør dyrker sine særegenheter. …”Slik er det også på Fagskolen.
Det er ikke uten videre gitt at alle i miljøet på Fagskolen vil være med på utviklingen som
skjer på Campus. Noen vil rett og slett ikke ha forandring – som betyr mye skole-skoletenking”94.
Rektor tror at noe av utfordringen med at Fagskolen er “lillebror” på Campus også beror på
den usikkerheten skolen lever med – om hva fagskoleutdanningen er – og skal være I
framtiden. Per dags dato er fagskolene konkurrenter til høgskolene. Dette er ikke veien å
gå. Framtida, mener rektor, ligger i at det må utvikles et system med “yrkeshøgskoler” etter
modellen en har i Danmark. …”Det er bruk for å ha en utdanning for de med yrkesfaglig
bakgrunn som ikke ønsker seg opp i akademia – men som allikevel vil ha noe akademisk
ballast. Slik det er i dag har fagskolene kommet i skvis”.
89
Intervju med Leon Aurdal januar 2013.
De andre miljøene var Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitet i Stavanger.
91
Se: Campus Ålesund 2011-2030: Utviklingsplan for Høgskolen i Ålesund. Tilgjengelig på: www.hials.no
92
Det er skrevet lite eller ingen ting om fagskolesystemet i Møre og Romsdal og historien under har derfor
svært tynt materiale å bygge på. Det som gjengis bygger for det meste på en samtale med sittende rektor, Alf
Furland, gjort i februar 2013. Historien til Fagskolen er heller innfløkt og det er mange og til dels store
diskusjoner i både politiske leirer og i byråkratiet om framtida. Jeg går ikke inn på denne diskusjonen her, men
konsentrerer meg om hovedfokus som er hvordan rektor har oppfattet skolens rolle i utviklingen av Campus
Ålesund.
93
Fagskolen i Ålesund eies av Møre og Romsdal Fylkeskommune og sorterer under Lov om
Fagskoleutdanning. Utdanningene som tilbys bygger på fagbrev og kvalifiserer til redusert studietid ved opptak
til de fleste høgskoler i landet.
94
Intervju februar 2013.
90
Begynnelsen
47
Fagskolen har lite penger å “rutte med”. Hverdagen for en rektor går ikke ut på å få til
utvikling, men sørge for å holde budsjett. …”Vi skulle ha jobbet med det som kirurgen gjør
– det indre livet – men slik er det ikke i dag”.
Både NCE Maritime, Rolls-Royce, Maritimt Forum Nordvest og Westregruppen (som vi
skal lære mer om under) signaliserer at de nå skal satse på Fagskolen – få den inn i
“varmen” – fordi næringslivet trenger denne type utdanning. Dette bekrefter rektor er
tilfellet. Både NCE Maritime og Rolls-Royce sitt opplæringssenter har invitert skolen med
på samarbeid samt gitt lovnad om at elevene skal få tilgang på trening I simulatorene.
…”Det er vanskelig å flytte skolen ut. Det utfordrer tankens makt – og det er en stor
utfordring for noen lærere å inngå slikt samarbeid”95. Rektor sier han ikke vil tvinge noen
til samarbeid.
Hva kan en slutte av denne historien? Først og fremst en rector som står klar til å kjempe
for at fagskoletilbudet fortsatt skal være del av både det utdanningspolitiske kartet og
Campus Ålesund. Det vi også kan slutte er at Høgskolen i Ålesund er den ledende
utdanningsaktøren på Campus. Dette sagt, er kanskje det største trekkplasteret akkurat nå
“Huset med de mange kjelenavnene”: Norsk Maritimt Kompetansesenter.
Etableringen av Norsk Maritimt Kompetansesenter
“12 firmanavn og logoer lyser opp på veggen. Flere er det ikke plass til. Norsk Maritimt
Kompetansesenter (NMK) er i ferd med å vokse ut av lokalene. Det ble klart bare noen
uker etter den kongelige åpningen 8. november 2012. Kapasiteten til NMK er allerede på
bristepunktet”96.
Superlativene om det som har seilet opp til kanskje å bli Sunnmøres nye “flaggskip” er
mange. NMK har siden den storstilte åpningen i november 2012 fått svært mye
oppmerksomhet fra inn og utland. Det er skrevet spalte opp og spalte ned om bygget.
Stadig nye “kjælenavn” rulles ut: Tusenhuset97, Maritimt kompetansesenter i
verdensklasse98, Magneten, Utstillingsvinduet, Kraftsenter for kompetanse er noen av de
mange av navnene som er på “folks lepper”.
Det er ikke hvem som helst som befinner seg bak den storslåtte fasaden. Nesten “alle” de
tunge og viktige aktørene innen forskning, virkemiddelapparat og næringsliv i regionen har
tatt sete i det spesialbygde bygget – hvis målsetting er å være en smeltedigel for
kunnskapsutvikling, innovasjon og forskning99. Den helt store- og vesentlige aktøren –
Rolls-Royce var i følge en av de private investorene bak bygget, Kaj Westre, “tunga på
95
Intervju med rektor på Fagskolen februar 2013.
Sunnmørsposten Helg lørdag 27. oktober 2012: Bak sena i tusenhuset. Skrevet av Bjørn Vatne.
97
Sunnmørsposten Helg lørdag 27. oktober 2012.
98
Ingeniørnytt nr. 07.12 – 48. ÅRGANG.
99
Rolls-Royce, Offshore Simulator Centre AS, Ålesund Kunnskapspark AS, NCE Maritime, Møreforsking AS,
SINTEF, MITIE Group, Møre og Romsdal fylkeskommune, Brattvåg Elektro AS, Aker Solutions, Zacco
Norway, LAPAS AS, Segel,AS og V.Ships Norway AS.
96
Campus Ålesund
48
vektskåla” for at senteret i det hele tatt ble etablert. I følge samme Westre var det også
andre utfordringer som måtte forseres før den storstilte åpningen.
“Kapitalkreftene”
Jon Aasen, daglig leder for prosjektet Norsk Maritimt Kompetansesenter100, er veldig klar
på at uten fødselshjelpen fra Møre og Romsdal fylkeskommune hadde en ikke kommet i
mål med NMK-bygget101. Det er også andre informanter som sier - at uten Røkke sin høgre
hånd gjennom mange år, Leif-Arne Langøy, ville ikke sentret blitt bygd. Enda andre
informanter mener at uten Ålesund kommune sin innsats, ville en ikke hatt NMK-bygg. Et
faktum er at den endelige prosjekteringen av NMK startet midt under finanskrisen.
I følge største private investor, Kaj Westre, startet prosessen med NMK 2. april 2008. Det
gikk da “rykter på bygda” om at Rolls-Royce Marine var på jakt etter kontorlokaler I
“byen” (Ålesund). Som eiendomsinvestor er dette “spennende nytt” og Westre “kaster seg
over telefonen” og inviterer seg selv på et møte med Rolls-Royce. På møtet kommer det
fram at bedriften ikke er på jakt etter kontorlokaler, men et bygg som kan romme RollsRoyce sitt mulige europeiske opplæringssenter. Dette skal ligge så nær opp til Høgskolen I
Ålesund som mulig. Informasjonen setter investorens “nerveceller” i høygir.
Westre gruppen eier til alt overmål en bygningsmasse på nabotomta til Høgskolen, men
grunnen er festet. Ikke nok med det: På tomten ligger en videregående skole som egentlig
skulle ha vært fraflyttet i 2001. Westre ser ikke mørkt på saken. Ermer brettes opp.
Arkitekter engasjeres. Politikere og byråkrater i fylkeskommunen og Ålesund kommune får
sine porsjoner med telefoner og “lobbyisme”. Nøkkelpersonell – deriblant prosjektleder
Jon Aasen “kjøpes” inn. Sågar, en hel liten kontainerlandsby som skal huse elever og
lærere på den videregående skolen som ligger på tomten – og som må flyttes til et annet
sted – rekvireres fra Nederland. Dette er den praktiske siden av saken. Den andre siden er
utfordringen med å stille nok kapital. Finanskrisen holder på å kvele hele prosjektet. Første
aktør som legger penger på bordet er Møre og Romsdal fylkeskommune.
At fylkeskommunen har engasjerer seg så sterkt i utviklingen av Campus Ålesund, og ikke
minst NMK, har i følge fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik en historie bak seg. Gjennom
flere år hadde fylkeskommunen prøvd å være pådriver for å få de tre høyskolene i fylket til
å slå seg sammen til en allianse102…”men høgskolene i Volda og Molde viste i så måte
100
Jon Aasen vart headhunta til jobben som prosjektleder for bygging/etableringa av Norsk Maritimt
Kompetansesenter, og tok til i stillinga 1. november 2008. Aasen er kjent som politiker, ordfører, fylkesordfører
og sitt sterke engasjement til næringslivspolitikk. Han kom fra stillingen som daglig leder i MAFOSS. Aasen er
inne i en ny periode som fylkesordfører for AP (2011-2015.)
101
Intervju med Jon Aasen juli 2012.
102
MøreAlliansen ble etablert som et eget prosjekt med Professor Arild Hervik, Møreforsking som leder. Det
ble oppnevnt en egen prosjektgruppe som fikk i mandat å gjennomføre et forprosjekt i form av et
utredningsarbeid. Januar 2011 la leder og prosjektgruppen fram sitt arbeid. Rapporten var en felles bestilling fra
Begynnelsen
49
liten interesse for fellesskapet”103. Gjennom etableringen av NMK så fylkeskommunen
mulighetene for at en kunne bidra til å bygge et livskraftig kompetansemiljø. Fylkeskommunen hadde en del kapital etter salget av energiaksjer. Når en så fikk forespørsel fra
Westre-gruppen ved Jon Aasen om å bidra til etableringen av senteret, bestemmer en seg
for å gå inn med fødselshjelp (8-9 mill). Guttelvik sier at:…”Det er ikke veldig vanlig at
fylkeskommunen går inn på denne måten – men det ble en suksessfaktor”.
Fylkeskommunens engasjement var også begrunnet i et ønske om å bidra til videre
utvikling av den maritime klyngen samt å bidra til å utvikle Høgskolen i Ålesund til en
“næringslivshøgskole”. I følge regional- og næringssjef Bergljot Landstad var det viktig
for fylkeskommunen å bidra til å bygge et sterkt miljø enda sterkere – fordi livskraftig
input gir livskraftig output104.
Et tredje argument for å bidra med startkapital, var å prøve å være tilrettelegger og pådriver
for å få til mer FoUsamarbeid mellom næringsliv og UH sektoren. …”Dette fordi Møre og
Romsdal i utgangspunktet er svak på FoU – herunder også Høgskolen i Ålesund”105.
Begliot Landstad sier at all erfaring viser at når en bygger opp spisskompetanse der
næringslivet er, vil en tiltrekke seg flere bedrifter, mer kompetanse og kapital, flere
forskere og akademikere106.
Fylkeskommunen sitt bidrag var ikke nok til å dekke kapitalbehovet, som i følge Aasen
nærmet seg en halv milliard kroner. For å kunne realisere NMK måtte derfor Westre se seg
om etter flere aktører med “finansielle muskler”. I en av nabobygdene til Ålesund bor Leif
Arne Langøy. Etter at han “pensjonerte” seg fra jobben som konsernsjef i Aker januar
2009, har Langøy blant annet drevet med investering i eiendom. Langøy er kjent I
finansmiljøet for å være en person med “stålkontroll”. Han nyter også stor tillit i den
maritime næringen for sin rolle i oppbyggingen av Aker. Langøy er dessuten kjent for å
drive “management by walking” – som betyr at han er en aktiv nettverksbygger, tillitsbygger og vennskapsbygger. Langøy hadde tro på NMK-prosjektet. Han var – og er –
opptatt av at dersom den maritime næringen skal overleve må det investeres, og det må
drives innovasjon. … “Det er også viktig at det legges til rette for at de rette menneska
treffes – noe som NMK med sin utforming gjør”107.
Høgskulen i Volda, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Molde. Rapporten kan leses i sin helhet ved å følge
linken: www.hials.no/content/download/50380/989797/file/Samledokument
103
Intervju med Ottar Brage Guttelvik, oktober 2012.
104
Intervju med Bergliot Landstad, desember 2012.
105
Regional- og næringssjefen i Møre og Romsdal, Bergljot Landstad, har vært en av driverne bak etableringen
av VRI og det regionale Reginonalt Forskningsfond
(RFF). Målet er å koble næringsliv og FoU tett sammen. For flere detaljer om programmet henvises det til:
www.regionaleforskningsfond.no.
106
107
Intervju desember 2012.
Intervju med Leif Arne Langøy februar 2013.
Campus Ålesund
50
Med Langøy og andre viktige medfinansiører – som Innovasjon Norge108 og Sparebanken
Møre – på laget sys det sammen en finansieringspakke som lokker fram flere leieboere til
NMK-bygget. Grunnsteinen kan legges ned – noe som skjer 14. april 2010. Høsten 2012
klipper Kronprinsen snoren og dørene kan åpnes.
Som mange har uttalt, ville ikke bygget blitt realisert uten etableringen av Rolls-Royce sitt
opplæringssenter. Per dato leier Rolls-Royce ca 60 prosent av arealet på NMK.
Rolls-Royce: Flaggskipet i NMK-bygget109
Det var ingen selvfølge at Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter skulle havne på
Campus Ålesund. Da ledelsen begynte å tenke plassering – og region – av sitt nye senter,
tenkte en region Europa. Grunnen til at valget falt på Campus Ålesund var flere.
Informanter har pekt på at takket være en sterkt lokalt forankret ledelse fant Rolls-Royce
veien til Campus Ålesund. Det var også andre, tungtveiende grunner til at Campus ble
valgt. I følge Knut Johan Rønningen, som er Business Development Manager ved
opplæringssenteret110, hadde Rolls-Royce mest aktivitet i dette miljøet. Flest ansatte. Flest
fabrikker. Det var også gunstig at opplæringssenteret hadde nærhet til Høgskolen I
Ålesund. En tenkte at dette kunne være en vinn vinn situasjon for både Rolls-Royce og
Høgskolen – blant annet gjennom bruk av hverandre i opplæringssammenheng. Spesielt
viktig for Rolls-Royce var nærheten til den maritime klyngen og simulatormiljøet på
Høgskolen.
Gjennom flere år hadde bedriften drevet utstrakt trening på mange av sine utstyrsfabrikker
rundt om i de nordiske landene. En så etter hvert behov for å samle all opplæring under
samme tak. Gjennom et slikt tiltak ville det være mulig å øke kvaliteten på opplæringen.
Selskapet ville kunne få til en felles tilnærming på opplæringen, som i tillegg kunne
rasjonaliseres ved å vise fram – og få – opplæring på mange produkt samtidig. Videre
kunne en etablere en opplæringsorganisasjon som er profesjonell og som tar ansvar. Ikke
minst: selskapet kunne få dekket opplæringsbehovet for egne ansatte på en god måte.
Rolls-Royce-senteret er kommersielt, men i følge flere informanter har senteret på en
imponerende måte åpnet sine dører for lærere og studenter både fra Høgskolen og
Fagskolen. Rektor ved Høgskolen sier: …”Rolls-Royce er en utrolig samarbeidspartner. De
108
Totalt har Innovasjon Norge bidratt med 167 millioner kroner i tilskudd til NMK. Bidraget, som er en
blanding av tilskudd, utredningsfinansiering og topplån, er det største enkeltstående engasjementet til
Innovasjon Norge i Møre og Romsdal noensinne. Referanser: Intervju med Kaj Westre februar 2013 og
Sunnmørsposten 7. November 2012
109
Historien om Rolls-Royce sitt opplæringssenter er basert på intervju og samtaler med daglig leder for
senteret, Knut Johan Rønningen (januar og februar 2013) og på Rolls-Royce sitt magasin: in-depth, Issue 17,
2012 s, 60-63.
110
Intervju med daglig leder ved Rolls-Royce sitt opplæringssenter, Knut Johan Rønningen, januar 2013.
Begynnelsen
51
åpner dørene. Vil ha studentene inn. Dersom vi ikke har ledig kapasitet – og de har ledige
klasserom – stilles disse til disposisjon for skolen”111.
Mange av Rolls-Royce sine egne utviklere og ansatte sitter bak glassveggene på NMK travelt opptatt med å klekke ut nye, grensesprengende løsninger. Disse menneskene er
imidlertid ikke alene. Rolls-Royce og flere miljøer på NMK-bygget inngår i et tett vev når
det gjelder forskning og innovasjon. Nylig kunne NCE Maritime annonsere at Norges
Forskningsråd hadde innvilget 15 millioner kroner til MAROFF-prosjektet Virtual
Prototyping of Maritime Systems and Operations (VIPROMA). Prosjektet, som er et
samarbeid mellom Rolls-Royce Marine, STX OSV, Det Norske Veritas, SINTEF, NTNU
og Høgskolen i Ålesund, har som formål å utvikle simuleringsbaserte arbeidsprosesser for
den maritime industrien og å utvikle kunnskap, metoder og programvare for bedre
optimalisering av ytelsen til skip og avanserte offshore-fartøy112.
Rolls-Royce om framtiden
Karl Johan Rønningen113 mener at en gjennom samarbeidet som foregår både har styrket
klyngetenkningen og dessuten fått til mange interessante spin-offs. Rønningen sier også at
det er mye enklere å tenke samarbeid og fellesskap når en er samlet under samme tak slik
som på NMK/Campus. For Rolls-Royce betyr NMK og Campus positive tall for bedriftens
egen rekruttering av arbeidskraft. Det er også en arena for nytenking og nye innovasjoner.
Opplæringssenteret er dessuten et utstillings-vindu. En får ofte tilbakemeldinger fra
kursdeltakere med forslag om forbedringer av produkt. Nye idéer kommer opp. Disse går I
noen tilfeller rett til ingeniørstaben og utviklerne som sitter på huset. Tegninger kommer ut
som så går til fabrikken. Det “nye” produktet går så tilbake til opplæringssenteret for
utprøving i simulator eller til “hands-on-hallen”114.
At senteret er blitt en suksess viser besøkstallene og antall kursdeltakere. Mer en 5.500 var
innom dørene til Rolls-Royce alene i 2012 (Rolls Royce flyttet inn i sine lokaler i senteret I
2011). I følge Rønningen skyldes kanskje suksessen til NMK og Campus Ålesund at Rolls
Royce sitt opplæringssenter flyttet inn. I følge Rønningen er det noen kritiske faktorer for
en “lykkelig framtid”, blant annet vil tilgangen på kompetent arbeidskraft være helt
avgjørende.
Ikke bare solskinnshistorier
Der er ikke bare solskinn og glede som har preget – og preger - utviklingen av Campus
Ålesund. Det har vært skeptikere til Campus-utviklingen og det faktum at “kapitalister”
skulle etablere seg i et akademisk miljø. Flere av informantene kan fortelle historier om
sterke krefter både blant akademikere, politikere og byråkrater, som var tilbakeholdne til –
111
Intervju med Marianne Synnes februar 2013.
Se: www.ncemaritime.no for flere detaljer
113
Intervju jauar 2013.
114
Karl Johan Rønningen, januar 2013.
112
Campus Ålesund
52
og direkte imot – at NMK-bygget og det maritime miljøet skulle toge inn på Campus
området. Noen ville også at NMK-tomten skulle spares for å romme framtidas bygninger
for et Møre og Romsdal Universitet.
En annen utfordring som blant annet ledelsen ved Høgskolen har fått føle, er at Høgskolen
som statlig utdanningsinstitusjon skal ivareta manges interesser. I følge Aurdal …”ønsker
alle avdelingene ved Høgskolen å utvikle seg. Føle seg viktige”115.
En annen vesentlig utfordring spesielt for Høgskolen, er “kannibalismen” som foregår. I et
marked der det “skrikes og ropes høyt” om viktigheten av å eie de “beste hodene”, lokker
det private næringslivet ofte til seg de beste akademikerne med høye lønninger og andre
goder. Næringen, vil i følge informanter, møte seg selv i døren når de tapper akademia for
kritisk kompetanse. Ikke bare driver næringen lønnsnivået oppover – noe som igjen vil gå
utover egen konkurransekraft på sikt – næringen tapper også akademia for viktig og
nødvendig forskerkompetanse. En informant utaler at det er helt vesentlig at en får beholde
de beste folkene i akademia fordi forskningen er nøkkelen til framtida116.
Roar Tobro, nå nyslått direktør for Høgskolen i Ålesund117, trekker fram et annet viktig
moment i “Campusbildet” – nemlig utfordringen med å ha et kunnskapsbasert næringsliv.
Dersom en ikke får tilgang på nok kompetanse, kan slike miljø i følge Tobro flytte seg
raskt over hele verden. De maritime kompetansemiljøene flytter ikke til Oslo, Bergen eller
Trondheim, men ut av Norge. Tobro peker også på viktigheten med å se utdannings-,
forsknings-, nærings- og regionalpolitikk i sammenheng. I dag henger disse politikkområdene ikke nok sammen. Jo mer kunnskapsbasert næringslivet blir, jo mer sårbar blir
regionen hvis en ikke har tilgang på relevant høyt utdannet arbeidskraft, FOU miljøer og
andre nødvendige støttefunksjoner. Sist, sier Tobro: …”fordelingen av forskningsmidler i
Norge støtter i liten grad opp under utviklingen av FoU-miljøer utenom universitetsbyene.
Samtidig er alle de sterkeste NCE/næringsklyngene lokalisert utenfor storbyregionene. En
må lage forskningsprogrammer som henger bedre sammen med NCE programmene”118.
Tobro sin bekymring for manglende FoU-midler støttes av andre informanter. Flere vi har
snakket med – og sågar den maritime næringen selv – peker på at det er svært vanskelig å
få tak i forskningsmidler for UH-miljøer som ligger utenom universitetene.
Som flere informanter, og Sunnmørsposten gjennom en serie artikler den siste tiden peker
på119, er det en utfordring som kan komme til å prege både det maritime miljøet og
regionen: Hva skjer om oljeprisene stuper eller om økonomien går inn i en ny, alvorlig
resesjon? Den maritime næringen er syklisk – og den er sårbar. Det har fortiden vist. Så
hva kan vi slutte av historien foran?
115
Intervju januar 2013.
Intervju med Hans Petter Hildre, desember 2012.
117
Intervju februar 2013.
118
Intervju februar 2013.
119
Se: Sunnmørsposten onsdag 6. februar 2013: Maritim styrke i særklasse. Skrevet av Karl Johan Vatne og
Sunnmørsposten onsdag 13. Februar 2013: Skremmende avhengig av verftsnæringa. Skrevet av Inger Otterlei.
116
Del IV Oppsummering og drøfting
53
DEL IV
Oppsummering og drøfting
Campus Ålesund
54
Oppsummert
55
Oppsummert
Det er ikke helt lett å skulle tidfeste når utviklingen av dagens Campus Ålesund egentlig
startet. Må vi tilbake til etableringen av en liten smie i Ulsteinvik i 1917? Var det ved
etableringen av Verkstedforeninga i 1969 eller var det rundt tusenårsskiftet da mange av de
sentrale aktørene i Maritime Møre gjennomgikk sin verste krise på flere tiår? Startet
historien på Volsdalsberga i Ålesund, der noen ildsjeler begynte å eksperimentere med
simulering eller startet historien da drivkrefter som Anne Breiby, Bergliot Landstad og
doktorgradsstudenten Martha Kold Bakkevig fra BI drev igjennom piloten for NCE
Maritime? Er det takket være NCE Maritime eller investorene bak NMK-bygget at Campus
er blitt en magnet for studenter og bedrifter? Eller skyldes dette det faktum at Rolls- Royce
etablerte sitt europeiske opplæringssenter her?
Maritim næring sitt opplæringsbehov har endret seg gjennom tidene. For å forstå
utviklingen mot et Campus Ålesund må en lese og forstå – flere historier og hendelser som
gjennom årtier er blitt spunnet i hverandre. I disse historiene er det mange stå-på-personer
– både i og utenfor det Maritime Møre – som har gitt sine bidrag til at Campus Ålesund I
dag framstår som en suksess. Dersom en skal snevre inn ytterligere, er det spesielt noen
hendelser som må trekkes fram:
1. Etableringen av det som i dag er Ulstein Group (1917) og Kleven Group (1939)
2. Etableringen av Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt (nå MAFOSS) i 1969
3. Framvoksteren av offshorenæringen på Møre som startet med oljen i 1979
4. Etableringen av Høgskolen i Ålesund 1994
5. Utviklingen av simulerings-/OSC-miljøet ved Høgskolen i Ålesund
6. Etableringen av Maritime Nordvest (nå Maritimt Forum Nordvest) 1997
7. Rolls-Royce sitt oppkjøp av den kunnskapsdrevne delen av Ulsteinkonsernet i 1999
8. Etableringen av Ålesund Kunnskapspark AS i 1999
9. Etableringen av NCE Maritime i 2006 (pilot fra 2003)
10. Etableringen av NMK-bygget i 2012.
Vi skal ikke trøtte leseren med en lang oppsummering av disse hendelsene, men heller slå
fast at Maritime Møre er en næring som har vokst fram fra fjæresteinene på Sunnmøre til å
bli verdensledende – også hva gjelder kompetanse og innovasjonskraft. Hvordan greidde de
det?
Mye av suksessen som i dag utspinner seg på Campus Ålesund kan spores tilbake til en
framsynt industrileder og samfunnsbygger fra Ulsteinvik på Sunnmøre, Idar Ulstein, og
hans idé om å etablere Verkstedforeninga for Ulstein Distrikt i 1969. Verkstedforeninga
(nå MAFOSS) har vært en viktig tenkesmie, møteplass og “utdanningscampus” for
maritime medlemsbedrifter gjennom flere tiår – og er det fortsatt. Miljøet i og rundt
Verkstedforeninga har drevet fram nye, utdanningspolitiske tiltak som igjen er blitt
implementert og spredd til hele nasjonen Norge.
Campus Ålesund
56
Selve grunntanken til Idar Ulstein var at gjennom å dele og å bry seg om hverandre – selv
om en var rivaler – ville en stå sterkere i møtet med stadig tøffere eksterne konkurrenter og
markeder. Det var også en sterk tro hos Idar – og etter hvert i miljøet rundt Verkstedforeninga – at de store skulle dele med de små. Filosofien var at Ulstein og Kleven, som de
to store bedriftene i regionen – og som ofte satte bort arbeid til andre medlemsbedrifter –
kunne “pushe” de små til å sørge for at arbeidsstokken hadde kompetanse til å utføre
byggeoppdrag på en effektiv og kvalitativt god måte.
Miljøet i Verkstedforeninga/MAFOSS har vist at de både ville – og kunne utnytte det å
jobbe i partnerskap med andre for å nå nødvendige opplærings- og rekrutteringsmål. Det er
umulig å si noe med sikkerhet, men det er nærliggende å konkludere at den unike støtten
næringen fikk via det offentlige virkemiddelapparatet og TBL – og til en viss grad gjennom
nasjonal støtte til viktige utviklingsprosjekter – har hatt stor betydning for utviklingen av
Maritime Møre.
Medlemmene i Verkstedforeninga/MAFOSS har sterk lokal tilknytning og de er opptatt av
å tiltrekke seg mest mulig lokal arbeidskraft. Miljøet som har utviklet seg i foreninga har
resultert i mange “spin-offs”. Verkstedforeninga/ MAFOSS hadde – og har ønsket å legge
til rette for at medlemsbedriftene skal ha en kompetansebase til å møte nye teknologiske,
materialmessige, organisasjonsmessige, samfunnsmessige og globale utfordringer.
Verkstedforeningen/MAFOSS, i tett samarbeid med spesielt Ulstein og Kleven, har vært
dyktige til å påvirke politikkutformere på ulike nivå. De har også vært flinke til å skaffe
offentlige midler til opplærings- og rekrutteringstiltak både i oppgangs- og nedgangstider.
Et vesentlig punkt å trekke fram er at Idar Ulstein og daværende Ulsteinkonsernet bygde
opp et kompetanseimperium som skulle vise seg å bli svært attraktivt for utenlandske
investorer. Som vi har lært, var det Rolls-Royce som til slutt (1999) satt på det som er
betegnet som et “gullegg” – nemlig de mest kompetanseintensive delene av
Ulsteinkonsernet. Verftsdelen ble værende i Idar Ulstein og hans familie sitt eie og ble
videreutviklet til det som i dag er Ulstein Group.
At det ble offshorenæringen som skulle “seile” inn i miljøet rundt Høgskolen i Ålesund og
etablere seg på NMK-bygget har også, som vi har lært, sin spesielle historie. Det er vel
ikke å ta for hardt i at “hovedmotoren” bak denne hendelsen har vært Rolls-Royce. For
skeptikerne, som mener at kapitalkreftene skal holde seg unna de akademiske/pedagogiske
miljøene, var etableringen av Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter midt i hjertet av
Campus i Ålesund kanskje ikke hyggelig nytt. Ut fra historien som har utfoldet seg foran,
framgår imidlertid at etableringen av Rolls-Royce sitt senter og NMK bygget har vært mer
positivt enn mange kunne spå på forhånd. Flere står nå i kø for å komme inn i det som
planlegges å bli NMK-bygg nummer to. Studentene strømmer til Campus og nye
utdanninger meisles ut. NMK-bygget er blitt et trekkplaster for delegasjoner av forskere,
byråkrater, politikere, fagpersoner, studenter og andre interesserte som vil se og lære om
det unike miljøet.
Oppsummert
57
Dersom vi skal forsøke å svare mer direkte på spørsmålene som vi stilte innledningsvis om:
1. Hvorfor er historien om Campus Ålesund et godt eksempel på at norsk arbeidsliv,
UH sektoren og virkemiddelapparatet/ offentlig sektor ønsker – og får til - samspill
om kompetanseutvikling for arbeidslivet?
2. Hva har vært nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid?
3. Hvorfor har aktørene lykkes?
må dette bli som følger:
Utviklingen av Campus Ålesund speiler flere forhold, først og fremst at ulike aktører har
ønsket – og fått til – samspill om kompetanseutvikling for både arbeidslivet, for regionen
Møre og Romsdal og for enkeltmennesker (studenter, kursdeltakere, forskere, lærere,
instruktører mfl.).
Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, Møre og Romsdal
fylkeskommune, mfl. har vært vesentlige bidragsytere til at Campus Ålesund i dag framstår
som en suksess.
En kommer ikke utenom en gjentakelse: at Rolls-Royce sin avgjørelse om å etablere sitt
europeiske opplæringssenter har vært helt avgjørende for at en i dag har NMK-bygget. I
dette “Tusenhuset” driver forskere, ingeniører, instruktører, lærere, professorer studenter,
kursdeltakere – og mange flere – hverandre mot nye, innovative og “kompetansemessige”
høyder.
Den maritime næringen trenger tilgang på framtidige fagfolk. Høgskolen i Ålesund – om
enn etter noen “leggspark” – har vist at de kan samarbeide med næringslivet og bidra til å
utvikle framtidens arbeidskraft.
Viktigheten av målrettet forskning og utvikling som motor for innovasjon,
kompetanseutvikling og utvikling av nye produkter, speiles i miljøet som vokser fram i
Ålesund. Det at en tradisjonelt konservativ næring som offshore tar spranget inn i de
akademiske kretser har skjedd fort. Igjen er det noen sentrale aktører som har vært
pådrivere. Dette gjenspeiler seg blant annet i etableringen av Maritime Nordvest (i dag
Maritimt Forum Nordvest), i etableringen av Ålesund Kunnskapspark og NCE Maritime.
Ikke minst, når vi ser hvem som er aktørene bak kjøpet av gjesteprofessoratene på
Høgskolen (nemlig Ulstein Group, Farstad Shipping, Island offshore, Havila Shipping,
Olympic Shipping, STX Norway Offshore, Sparebanken Møre og Det Norske Veritas)
tilsier dette at næringen har seriøse planer med å bidra til utviklingen av Campus Ålesund.
Historien om Campus Ålesund illustrerer at det har vært vilje – og at en har fått til –
samarbeid på tvers av ulike interesser. Men en har måttet “svelge kameler”. Det har vært
inngått kompromisser. Faktum er at i dag opplever mange av interessentene en vinn vinn
situasjon. Med andre ord har de ulike aktørene muliggjort det flere trodde var umulig.
Campus Ålesund
58
Hva har så vært nødvendig betingelser for å utvikle et slikt privat/offentlig samarbeid om
kompetanseutvikling for næringslivet? Mange vi si at ildsjelene har vært de vesentlige
pådriverne bak Campus Ålesund. Dette er helt klart et sentralt punkt. Kjennetegn ved flere
av disse personene er at de har beveget seg i og mellom ulike miljøer som nevnes i denne
historien, både næringsliv og offentlige verv. De fleste sitter i posisjoner, der de har makt
og myndighet til å handle. Kanskje har disse menneskene også “pushet” hverandre
framover – mot nye utfordringer?
Det at mennesker besitter spesiell kompetanse har også, slik jeg ser det, vært en vesentlig
faktor for suksessen. Det er vanskelig å ikke framheve “simulatorgjengen” ved Høgskolen i
Ålesund som tross massiv motstand, stod fast i troen på at de kunne greie å drive fram et
grensesprengende simulatorprosjekt – noe som gjorde at professor Norvald Kjerstad,
professor Per Ekelund, professor Harald Yndestad og simulatoreksperten Ove Bjørneseth
kunne komme “ut av skapet” med sitt “simulatorflaggskip” i 2005.
Selv om mange, mange andre personer fortjener sine navn bak historien til Campus
Ålesund, er det noen som flere av informantene trekker fram som nøkkelspillere. Dette er
Anne Breiby, Per Erik Dalen, toppledelsen i Rolls-Royce og regional- og næringssjefen i
Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad. En person framheves spesielt,
nemlig professor og dekan Hans Petter Hildre ved Høgskolen i Ålesund. Han blir trukket
fram for sin evne til å være selve “limet” mellom de ulike miljøene på Campus.
Suksessfaktorene bak Campus er, som vi ser, mange. Noen er nevnt. Noen kan leseren bli
utfordret på å finne ut av. En faktor som jeg spesielt vil framheve er det maritime miljøets
tiltrekningskraft eller som professor Hans Petter Hildre sier det: …”Det at så mange
bedrifter har blitt tiltrukket av, vil bo, vil etablere seg her (på Campus – vår input) er viktig.
Det er ikke MacDonald eller Posten som har flyttet inn – men selv kjernen i det maritime
clusteret”120.
120
Intervju november 2012.
Etterord
59
Etterord
Per dags dato går det så det “koker” i både i Maritime Møre og på Campus Ålesund. I
skrivende stund er det inngått samarbeid om forskerlinje for elever på videregående nivå
mellom Fagerlia videregående skole, Høgskolen, Sparebanken Møre og Rolls-Royce.
Rolls-Royce og Fagskolen i Ålesund har signert samarbeidsavtale om vederlagsfritt bruk
av utstyr på Rolls-Royce sitt opplæringssenter. På “MAFOSS-campusen” har Ulstein
Group fått DNB’s innovasjonspris for 2012 for konseptet Ulstein Bridge Vision. Kleven
Group har “insourcet” som betyr at bedriften nå flytter bygging av skrog hjem til
Ulsteinvik. Etter flere år i “utlendighet” begynte Kleven å leke med tanken om at de kunne
utvikle roboter til å ta seg av sveisingen av skrog. Teknologien er ferdigutviklet og de
første skrogene er under sveising – av roboter. Kleven Group er også kåret til årets bedrift
av regional- og næringsutvalget i Møre og Romsdal. Også Rolls-Royce har vunnet pris for
å ha utviklet framtidens styrehus.
Båtkontrakter “renner inn” til de lokale verftene. Det er konkurranse mellom redere om å
kontrahere den største, flotteste, “hotteste” båten… . Nye maritime bedrifter etableres I
hopetall. Ungdommen strømmer til Campus og maritime utdanninger.
Er det med etableringen av Campus Ålesund lagt et nytt “gullegg” i Maritime Møre?
Campus Ålesund
60
Om forfatteren
Om forfatteren:
Berit Teiges Consulting er et enkeltpersonforetak som tilbyr konsulenttjenester og
forsking på flere områder.
Fokus for mye av arbeidet til foretakets eier, Berit Kvalsvik Teige, har vært opplæring
og kompetanseutvikling i maritim sektor både nasjonalt og internasjonalt. Videre har
Teige blant annet forsket på relasjonen globalisering, livslang læring/fagopplæring,/
utdanningspolitikk arbeidsmarked, næringspolitikk og partssamarbeid. Disse temaene
inngår blant annet i doktorgradsarbeidet (PhD) fra Leeds University Business School ,
University of Leeds, UK (2006).
I tillegg til forskeropphold i USA og UK, har Teige vært ansatt som forsker på Fafo og
SINTEF Teknologi og samfunn.
61
Campus Ålesund
62