Arv i Tre - formidlingstekst

1|Side
ARV I TRE
Kristendom og kirkebygg
Fra slutten av 900 tallet innføres kristendommen i Norge og i
Hålogaland. Etter hvert bygges det mange kirker i Nord-Norge,
kanskje så mange som 97 stykker. Først kirker av tre, såkalte
stavkirker. Ingen av de stavkirkene som vi antar ble bygget i
Nord-Norge er bevart. I Norge er det bevart 28 stykker. De
eldste stavkirkene som står i Norge går tilbake til 1100-tallet.
Visste du at en norsk
stavkirke står i Polen?
Stavkirken fra Vang i
Valdres ble flyttet til
Karpacz i 1842!
Fram til året 1536 var den norske kirken katolsk.
Stavkirke
De første kirkene i Norge var stavkirker. Det ble bygget stavkirker i andre deler av Europa
også men det er kun i Norge at denne kirketypen er blitt bevart. Stavkirkene er derfor blitt
Norges betydeligste bidrag til Europeisk byggekunst. De er en viktig del av Norges arv i tre.
En stavkirke er et kirkebygg i tre. Stavkirkene har fått sitt navn etter hjørnestolpene som
kalles ”staver”.
De første stavkirkene var en enkel type, med vegger av jordgravde stokker satt side om side.
Neste ledd i utviklingen var kirker med skjelettvegg med jordgravde stolper (staver) og
utfyllende plankevegg som hvilte på svill mellom stolpene (stavene).
Den fullt utviklede stavvegg med hjørnestolper som hviler på en svill som igjen ligger på stein
for å unngå råte. Dette systemet bygger på en ramme av sviller, som de kraftige
hjørnestolpene (stavene) hviler på; oventil var disse igjen bundet sammen av et tilsvarende
rammeverk (stavlægjer). Mellom disse rammer var veggplankene (tilene) felt inn.
Jordgravde stokker.
Jordgravde staver, vegg på svill
Fullt utviklet stavvegg
2|Side
ARV I TRE
Ulike typer stavkirker
De tidligste stavkirkene var enkle og små bygninger. Et rektangulært hovedrom som kalles
skip, og et smalere kortilbygg mot øst.
I Nord-Norge og på Island kan disse kirkene hatt
torvvegger og torvtak for bedre isolering. Ingen slike
kirker er bevart men det er laget rekonstruksjoner både
på Island og Grønland.
Haltdalen stavkirke er et godt eksempel på den enkle typen stavkirker i Norge. Den er fra
1100-tallet og de første kirkene i Nord-Norge kan godt ha sett slik ut.
Haltdalen stavkirke fra 1100-tallet
Den virkelige storhetstiden for stavkirkene var på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet.
Stavkirkene utviklet seg mye på denne tiden. Kirkene fikk på denne tiden et hevet midtrom. I
stavkirkene med hevet midtrom danner skipet et sentralrom med tilnærmet kvadratisk grunnplan og
består av et hovedrom som reiser seg tårnaktig på høye stolper.
3|Side
ARV I TRE
Et typisk eksempel på en slik kirke er Borgund Stavkirke.
Visste du at alle kirker
ligger med
lengderetningen fra øst
mot vest?
Kortilbygget er alltid i
øst.
Borgund stavkirke fra ca.1150-1250 e.Kr.
For de aller fleste er denne typen stavkirker de vi tenker på når vi hører om stavkirker.
Byggematerialer
Det var viktig å ha godt og riktig type trevirke til stavkirkene. Vanligvis benyttet man furu i Norge.
Byggemåten til stavkirkene gjorde at enkelte deler av bygget var mer utsatt enn andre. Dette var
spesielt stavene, svillene og taksponene. Til dette foretrakk man malmfuru. Malmfuru er furu som
har hatt sein vekst. ”Malmingen” skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av treet
slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua.
Malmfuru er derfor naturlig impregnert. Malmfuru var tilgjengelig lokalt også i Nord-Norge.
Byggingen ble gjort med håndredskaper som øks og kniv, og stavkirkene ble holdt sammen ved hjelp
av tapper og kiler og helt uten bruk av spiker. Det viktigste redskapet var øksa. Å bygge større bygg
av tre var noe befolkningen i Nord-Norge kunne før kristendommen og kirkebyggene kom. Det var
ikke nødvendig å lære opp nye håndverkere for å kunne reise en stavkirke.
Da var det kanskje annerledes med steinkirkene?
4|Side
ARV I TRE
Steinkirkene i Nord-Norge
Stein ble ikke brukt til større bygninger i Nord-Norge før kirka kommer. Det var derfor ingen som
kunne dette lokalt. Til dette måtte det derfor ekspertise og håndverkere til utenfra.
Fra slutten av 1100 tallet bygges det også noen steinkirker Nord-Norge. I alt 11 steinkirker
ble reist i Hålogaland i middelalderen. Fra nord til sør var disse; Trondenes, Ibestad, Steigen,
Bodin, Gildeskål, Dønnes, Herøy, Alstahaug, Tjøtta, Tilrem og Brønnøy. Kun syv av disse
finnes i dag, og flere av disse syv er ombygget.
Fra hov til kirke
Før Norge ble kristnet, dominerte Åsatroen blant den norrøne befolkningen. Samene hadde sin egen
tro og egne guder.
I denne førkristne perioden ble de religiøse ritualene ble utført på gården. Ritualene ble ledet av
storbonden eller høvdingen. Høvdingen var altså både en politisk, økonomisk og religiøs leder på en
gang. De eldste kirkene i landet var små gårdskirker reist av høvdingene eller storbøndene. Også
kongen reiste kirker, dette var såkalte hovedkirker.
Innføringen av kristendommen fant sted først i de øverste lagene i befolkningen – i aristokratiet.
Religionsutøvelsen hadde tradisjonelt blitt ledet av samfunnets ledere; høvdingene og slik kom det
også til å bli med den nye religionen.
I den første kristningsperioden rundt år 1000 e.Kr. var både prester og bisper en del av kongens følge
(hirdbisper).
Fra Tor og Odin til Jomfru Maria og Jesus
Overgangen fra den gamle gudelæren til kristendommen var en gradvis prosess som endte i en
etablert offisiell kirke med enerett på religiøs forkynnelse og gudsdyrkelse.
Det første møte med kristendommen fant sted gjennom viking- og
handelsferder så tidlig som på 700 – 800 – tallet. Fra
sagalitteraturen kan vi lese om en rekke brutale konfrontasjoner
mellom misjonskongene og befolkningen i tiden mellom 995 og
1030. Kristningen av landet var ikke bare et religionsskifte, men
også en endring i styresett fra høvdingdømme til
rikskongedømme.
Odin
Den nye religionen kom til å legitimere rikssamlingssprosjektet til misjonskongene. Kirka på sin side
var i den eldste kristningsfasen avhengig av kongsmakta for både sin egen sikkerhet og for den
økonomiske gjennomføringen av misjonen.
For kirka ble det utover i mellomalderen viktig å bygge ut sin egen kirkeorganisasjon. Innføringen av
tienden – som kom til å sikre kirkas egne inntekter – ble ett viktig punkt i dette prosjektet. Samtidig
5|Side
ARV I TRE
kom etableringen av erkebispesetet i Nidaros i 1152/53 til å bli svært viktig. I løpet av mellomalderen
bygde kirka seg opp til å få en sterk religiøs, økonomisk og politisk posisjon i samfunnet.
Religionsskiftet hos samene
Samene var svært forskjellig fra sine norske naboer, de hadde sitt eget språk, egne klær og de bodde
utenfor det norrøne samfunnet.
Samenes land ble kalt Finnmórk (som ikke må forveksles med dagens Finnmark), og var i de indre
fjordstrøkene og i innlandet. Finnmórk var administrativt utenfor det norrøne kongedømmet, og
samene var heller ikke kongens og høvdingenes undersåtter på samme måten som den norrøne
befolkningen. Finnmórk strakte seg fra de indre delen av Sør-Norge nordover hele Nordkalotten, og
omfattet også de indre delene av øyene langs kysten.
Kong Håkon Håkonsson bygget i ca. 1250 kirker på Tromsøya og på Evenes i Ofoten som
misjonskirker for hedningene. ”Hedningene” i denne sammenheng var den samiske befolkningen.
I 1307 var kirken i Vardø den ytterste utpost mot hedningene.
Fra 1300-tallet begynte misjoneringen blant samene. Først på 1600- og 1700-tallet ble denne trappet
kraftig opp. Da ble runebommer brent og samisk religionsutøvelse aktivt forfulgt, slik man hadde
brent de gamle gudehovene til den norrøne befolkningen 600 år tidligere.
6|Side
ARV I TRE
Bevarte stavkirker i Norge
Borgund
Lærdal, Sogn og Fjordane
Eidsborg
Tokke, Telemark
Flesberg
Flesberg, Buskerud
Garmo
Maihaugen, Oppland
Gol
Norsk Folkemuseum, Oslo
Grip
Kristiansund, Møre og Romsdal
Haltdalen
Sverresborg, Sør-Trøndelag
Hedalen
Sør-Aurdal, Oppland
Heddal
Notodden, Telemark
Hegge
Øystre Slidre, Oppland
Hopperstad Vik, Sogn og Fjordane
Høre
Vang, Oppland
Høyjord
Andebu, Vestfold
Kaupanger
Sogndal, Sogn og Fjordane
Kvernes
Averøy, Sogn og Fjordane
Lom
Lom, Oppland
Lomen
Vestre Slidre, Oppland
Nore
Nore og Uvdal, Buskerud
Reinli
Sør-Aurdal, Oppland
Ringebu
Ringebu, Oppland
Rollag
Rollag, Buskerud
Rødven
Rauma, Møre og Romsdal
Røldal
Odda, Hordaland
Torpo
Ål, Buskerud
Undredal
Aurland, Sogn og Fjordane
Urnes
Luster, Sogn og Fjordane
Uvdal
Nore og Uvdal, Buskerud
Øye
Vang, Oppland
7|Side
ARV I TRE