Mer fiber – lengre ut

Comments

Transcription

Mer fiber – lengre ut
Foto: Telenor
Mest irritert på telefonkø. Nordmenn straffer bedrifter som har dårlig telefonservice. Seks av ti har gått til konkurrenten fordi telefonkøen var for lang, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Telenor Bedrift.
58 prosent har valgt en annen bedrift eller leverandør fordi de ikke kom gjennom eller
fikk hjelp første gang de ringte bedriften.
- Mange er nok ikke klar over hvor mange kunder de taper på denne måten. God
telefon­betjening er helt avgjørende for de aller fleste bedrifter, både for å få nye kunder
og beholde eksisterende, sier Abraham Foss, leder for bedriftsmarkedet i Telenor.
43 prosent svarer at de har sagt opp et kundeforhold på grunn av måten de ble tatt imot
på telefon på. Nordmenn med årsinntekter på mer enn 900 000 kroner sier opp oftest.
IKTBILAGET
Mer fiber – lengre ut
n - Fremtidens kommunikasjonsnett baserer seg
på fiber. Vårt stamnett består kun av dette. Sakte,
men sikkert migrerer fiber utover i nettet. Det
er markedsutviklingen som bestemmer når alle
kobberkabler er erstattet med fiber. Den som ikke
- Stamnettet består kun av fiberteknologi. Også transportnettet ut til DSLAM
består stort sett av fiber. Noen steder
brukes fortsatt kobber og radiotransmisjon i denne delen av nettet. I aksessnettet
er det ennå mest kobber.
- I hvilken grad aksessnettet, den siste
biten ut til kunden, blir erstattet med
fiberteknologi avhenger både av markedsmessige forhold og teknologisk utvikling
kontra pris. I nybygde aksessnett brukes
vanligvis fiber helt fram til kunden (tripleplay, red. anm.).
- Basestasjonene i mobilnettet er knyttet
til telenettet med kabel. Her har ikke
fibringen kommet så langt som i fastnettene.
Enorm kapasitet
- Fiberteknologi gir enorm kapasitet.
Det er nesten ingen grenser for hvor mye
informasjon det kan sendes gjennom en
har lært seg å arbeide med fiberteknikk, bør gjøre
det snarest mulig, sier Øyvind Arntzen.
Han leder arbeidet med utvikling og uttesting av
fibernett i Telenor, IP & Optical Transport Technology.
fiberkabel. Det som avgjør kapasiteten er
teknologien som oversetter signalene i
begge ender. Og kostnadene med den.
- Det er WDM-systemer som multiplekser signalene ned i kanaler.
Bølgelengdemultipleksing er en teknologi
for multipleksing av flere optiske signaler
med ulike bølgelengder inn i et enkelt
fiber. Maskinvaren som brukes til multipleksing kalles ofte en MUX.
- Bølgelengdemultipleksing, som
forkortes WDM (Wavelength Division
Multiplexing) deles i to hovedtyper:
CWDM og DWDM.
- Med CWDM kan en eller begge bølgelengdene deles i delbånd med en kanalseparasjon (det vil si båndbredde) på 20 nm.
DWDM gir en ytterligere fortettet kanalstruktur. Hvilken type multipleksing som
brukes avgjøres av kapasitetsbehovet og
prisen på MUX-ene.
Arntzen forteller at de virkelig tunge
WDM-multipleksing
Bølgelengdemultipleksing, som forkortes
WDM (Wavelength Division Multiplexing),
deles i hovedtypene CWDM og DWDM.
I CWDM (Coarse Wave Division
Multiplexing) kan en eller begge bølgelengdene på 1 310 og 1 550 nm deles opp
i delbånd, med en kanalseparasjon/
båndbredde på 20 nm. Dette gir for den
mest vanlige (1 550) følgende delbånd:
1470, 1490, 1510, 1530, 1550, 1570, 1590
og 1610. 1 550-enheten kan beskrive en
normalbølgelengde med 100 nm båndbredde eller en CWDM-bølgelengde med
20 nm båndbredde.
DWDM (Dense Wave Division
Multiplexing) gir ytterligere fortettet
kanalstruktur. I DWDM brukes frekvenser,
ikke bølgelengder, som beskrivelse. Tre
50 | Elmagasinet 4-2011
systemer er definert, med henholdsvis
200, 100 eller 50 GHz kanalseparasjon.
Ved 50 GHz separasjon er det definert 320
kanaler, som kan overføres samtidig.
For transmisjoner med lave båndbreddekrav, eksempelvis telefonsamtaler,
kan antallet som overføres på en fiber
samtidig ytterligere økes ved å bruke
andre multipleksingsteknikker sammen
med WDM, eksempelvis TDM (Time
Division Multiplexing).
Det finnes systemer som kan bruke både
CWDM og DWDM samtidig på samme
fiber. Dette gir muligheter for å starte med
CWDM-utstyr og senere bruke DWDM når
behovet øker.
Kilde: Wikipedia m.fl.
systemene går mellom de store byene.
Her er det snakk om 10 GB/sek per kanal i
systemer, som teknisk kan støtte
40 GB/sek.
- Om noen år vil det være mulig å støtte
inntil 100 GB/sek. Prisen på MUX-er,
transpondere (sender/mottaker) og
forsterkere er avgjørende for når fibrene
utnyttes så langt teknologien tillater. De
største kablene har inntil 386 fiber per
kabel. Mot kundene, i aksessnettet, er det
betydelig færre fibre.
- Frekvensene ligger tett i stamnettet.
Det krever mye av utstyret. Lenger ut i
nettet ligger de ikke like tett. Typisk for
CWDM er åtte kanaler som hver overfører
10 GB/sek.
- De første DWDM-systemene kom midt
på 90-tallet. Etter hvert har disse blitt
billigere og enklere med mer intelligens
og redundans.
Sikkerhet for kapasitet
- Lenger inn i nettet er teknologien mer
robust. Dette har både sammenheng med
sikkerhet, utnyttelse av fiber og økonomi.
- Store deler av transportnettet er også
duplisert to-tre ganger, slik at trafikken
rutes om ved eventuelle brudd. Også
krafttilførselen til nettkomponentene er
duplisert.
Installatørene må kunne fiber
- Telenor bruker eksterne installatører i
alle deler av fibernettene. Hovedtyngden
av arbeidet ligger i aksessnettet. Det være
seg fra en DSLAM-node og ut til en kunde
der det brukes kobberkabel til analoge
forbindelser, ADSL, SHDSL eller VDSL.
VDSL ble lansert av Telenor 1. februar i
fjor. Alternativet er tripleplaynett basert
på fiber. Her leveres bredbåndsforbindelsen (ofte fiber) helt fram til en ruter
hos kunden. Fra denne er det vanligvis
Oppgraderer bilregister for 350 millioner. Statens vegvesen har valgt Steria til å videreutvikle motorvogn- og førerkortregisteret Autosys. Kontrakten er på 350 millioner kroner.
Autosys, som er et av landets største datasystemer med 150 millioner oppslag i året, inneholder informasjon om kjøretøy og førerkort, EU-kontroller, avgifter og prikkbelastninger.
Dette er en av de største og mest komplekse IKT-løsninger i det offentlige i Norge.
- IT-kontrakten er en av årets aller største i vår bransje. For å utvikle en moderne, tjeneste­
orientert løsning skal vi blant annet bruke teknologi på Java og Oracle SOA Suite, sier AnnKristin Skarbøvig, forhandlingsleder i Steria.
Visma Sirius og Decisive er med som underleverandører på kontrakten.
IKTBILAGET
DSLAM
DSLAM, som er en kortform for Digital
Subscriber Line Access Multiplexer, er den
nettkomponenten som sitter på sentralsiden av et DSL-basert bredbåndsaksesssystem, som eksempelvis ADSL.
En DSLAM er felles node for et stort
antall DSL aksesslinjer og kan som oftest
terminere både ADSL, SHDSL og VDSL.
DSLAM har også en overkapasitet. Det vil
si at samlet kapasitet på alle aksesslinjene er høyere enn kapasiteten fra DSLAM
og innover i ISP-ens nett. Dette øker utnyttelsen av ressursene. Før var det vanlig
med en konsentrasjon fra 50:1 og nedover
til 15:1 for privatabonnenter. Denne er
redusert i takt med det stadig økende
behovet for kapasitet til hver enkelt.
Fortsatt er det ikke vanlig å gi garantier for
kapasiteten til privatabonnenter.
Kilde: Wikipedia
TriplePlay
TriplePlay er et uttrykk for et tilbud gitt av
internettleverandører (Internet Service
Provider = ISP). Tilbudet gir internettilgang, IP-telefoni og IPTV i samme ”pakke”
til en avtalt månedspris. Alle enkelttjenestene går over bredbånd.
IP-telefoni (VoIP) krever kun en ruter,
noe som igjen krever bredbånd, men at
hastigheten nødvendigvis ikke må være så
høy. IPTV krever hastigheter på 20-25 Mbit
for å få et klart bilde, uten forsinkelser, på
TV-en.
Kilde: Wikipedia
en kombinasjon av trådløst nettverk,
ethernet og kategori 6-kabel.
- Telenor forventer at installatørene
har kompetanse. Vi lager protokoller for
installasjon, innmåling og dokumentasjon. Disse reglene skal montørene følge.
Mer fiber
TESTER. I laboratoriet hos Telenor på Fornebu viser Øyvind Arntzen en typisk
nettinstallasjon. Her står det rekke på rekke med utstyr fra ulike leverandører til testing.
Foto: Knut Randem
Dette er blant de vanlige installasjonene i nye WDM-anlegg
- På lang sikt blir det mer fiber lenger ut i
nettet, sier Arntzen, som fra sin posisjon i
Telenor ikke kan si noe konkret om utskiftingstakten. Det avgjøres blant annet av
markedsmessige vurderinger, som gjøres
andre steder i bedriften.
- Alle nye boområder bygges med fiber.
Her brukes GPON med total kapasitet på
2,5 GB/sek ned og 1,25 GB/sek opp. Inntil 64
kunder knyttes til en OLT dynamisk, slik at
de deler kapasiteten videre inn i nettet.
- WDM-systemene utnytter fibrene
bedre. Derfor vil de flyttes utover i fiberElmagasinet 4-2011 | 51
100 Mbs. Den kinesiske telekommunikasjonsprodusenten ZTE skal levere LTEinfrastruktur til operatøren Hi3G, som planlegger å bygge verdens første dual-mode
LTE TDD/FDD-nettverk i Sverige og Danmark med datahastighet på inntil 100 Mbs.
Selskapet skal også levere infrastruktur til oppgradering av 3G-nettverket til Hi3G.
Basestasjonene er basert på Uni-RAN SDR-teknologien til ZTE, som gjør det mulig
for Hi3G å støtte alle eksisterende mobilstandarder og frekvensbånd, deriblant det
oppgraderte 3G-nettverket og de to versjonene av LTE, TDD og FDD. Med denne
teknologien kan Hi3G dessuten oppgradere infrastrukturen uten nye basestasjoner.
ZTE har arbeidet med mer enn 20 LTE-prosjekter sammen med en rekke operatører, blant andre Telenor.
IKTBILAGET
3Play over G-PON
Hjemmenett
TV
GPON
IP nett
RG
GPON
Passive Optical Distribution
Network
PC
TEL
Downstream IP-traffic @
1490nm
BRAS
STB
Upstream IP-traffic @
1310nm
Splitter
TV
RG
STB
PC
TEL
nettene. Dette er grunnen til at fiberkompetanse blir stadig viktigere når det
gjelder installasjons-, fiber- og systemkompetanse.
- Dette er grunnmuren i våre nett. Det
må derfor være godt bygget og dokumentert.
- I dag bruker vi 40 bærekanaler i WDM,
som lett kan dobles. Rekkevidden er
riktignok begrenset, men mulighetene for
elektronisk kompensasjon utvikles hele
tiden.
- De mest avanserte nettene kan i dag
kjøre 400 GB/sek. 4 TB er innen rekkevidde om noen år. I dag bygger vi for 1,6
TB.
- Et annet sentralt trekk er at systemene
blir mindre. Det øker behovet for kjøling
og stabil elkraftleveranse.
Arntzen forteller at fiberkvaliteten blir
stadig bedre.
- Dagens fibre har langt mindre bøyeradius enn de første generasjonene. Selv
om det gjør dem mer anvendelige som
patchefiber, er det viktig å holde god
orden med riktige bøyeradier og bunting
av patchefiber. Dessuten må patchefibrene
beskyttes, slik at det ikke er lett å rive med
seg et fiber under arbeid.
- Det er også ekstremt viktig med renslighet og riktig håndtering. Urenslighet
kan gi demping i fibrene. Dette er feil det er
svært vanskelig å lokalisere i ettertid.
52 | Elmagasinet 4-2011
TRIPLEPLAY.
Illustrasjonen viser
hvordan tripleplay­nett
med fiber helt ut til
kunden er bygget opp
Illustrasjon: Telenor
LAN-løft
Telenor har byttet sitt nasjonale
LAN-nettverk med ny teknologi fra Cisco.
Det omfattende oppgraderingsprosjektet,
som varte i ett år, ble avsluttet på slutten
av fjoråret. Leveransen var et samarbeidsprosjekt mellom Datametrix, EDB og
Telenor.
Oppgraderingen henger sammen med
Telenors kommunikasjonskonsept «Way
of Work», som betyr at selskapet tar i bruk
nye kommunikasjonsløsninger på tale,
video og dokumentdeling. 8 500 klienter
på mer enn 50 ulike lokasjoner i Norge er
lagt inn i det nye LAN-et.
Prosjektet omfatter også et betydelig
oppgraderingsarbeid relatert til WAN, som
er basert på Telenors egen Nordic Connectløsning.
- Tradisjonelle LAN- og WAN-nettverk er
kun designet for datatrafikk. Nye, avanserte og krevende kommunikasjonsformer
krever økt kapasitet og mulighet for å
prioritere ulike typer trafikk. Nettverket
er designet og skalert for nåværende
og fremtidige behov, sier Terje Foyn
Johannessen, CIO i Telenor Norge.
Datametrix har bidratt med teknisk leveranse, prosjektledelse og ekspertkompetanse på nettverk. Selskapet har også
levert ”Quality of Service”-løsningen, som
lar Telenor prioritere tale og videotrafikk i
det nye nettet for å sikre kvaliteten.
©Fotograf John Petter Reinertsen
Videokameraovervåking. Ice og Logitech tilbyr fjernovervåking med videokamera over mobilnettet. - Mange hytteeiere ønsker å vite hvordan det står til med hytta
når de ikke er der. De vil sjekke værforhold, snømengde på taket, om oppkjørselen
er måket og bli varslet om uvedkommende nærmer seg hytta. Et videokamera over
mobilnettet er løsningen, sier daglig leder i Ice Norge, Eivind Helgaker.
Robert Jacobsen, Nordic Retail Manager i Logitech, fremhever at løsningen
dessuten kan brukes i bygge- og anleggsbransjen for å holde oversikt over maskiner
og utstyr.
- Byggeplasser er ofte er utsatt for innbrudd. Dette gjelder også båthavner som vil
stoppe båttyverier.
IKTBILAGET
1 000 telekommunikasjonsmontører
Relacom er en stor installatør av
fibernett i Norge. Selskapet, som
har 30 års erfaring på området,
utfører oppdrag for alle de større
fibernetteierne over hele landet.
- Vi har rimelig stor aktivitet i alle
fylker og de fleste kommuner, sier kvalitetssjef Rolf Næss i Relacom.
- Når vi legger inn anbud til en fibernett­
eier får vi ofte spørsmål om kompetanse
og volum. Det vil si hvor mange som har
kompetanse på fibernett. De spør ikke om
utdanningsnivå, men vi kan dokumentere
at de ansatte har fagbrev i telekommunikasjonsmontørfaget og relevant opplæring. Vi satser mye på lærlinger og få nye
fagarbeidere via lærlingordningen. Til en
hver tid har vi rundt 150 lærlinger.
- De siste årene har vi arbeidet mye i
aksessnett mot privatkundene. Vi tar
oppdrag med ulike typer fibernett. Med
egne folk som prosjekterer større utbygg­
inger og dokumenterer dem når jobben er
ferdig, utfører vi hele kjeden slik eieren
ønsker.
- En forutsetning for å gjennomføre
prosjektene er å sette seg nøye inn i
kundenes ønsker. Vår kompetanse dekker
dette.
Forskjellig struktur
Ifølge Næss er det ikke store forskjeller på
utbyggerne.
- I aksessnettet er det to typer nettverk,
gpon og triple-play. Selv om de bygges
på ulike måter er teknologien ganske lik.
Forskjellen ligger blant annet i elektronikkpunktene, om det skal være mellomliggende skap fra node til kunde eller
heltrukket fiber fra node til kunde. Det er
først og fremst strukturen som er ulik.
- Sluttkontrollen kan utføres på to
måter. Det enkleste er å kjøre lys gjennom
nettet. Det kan være godt nok for enklere
54 | Elmagasinet 4-2011
Storaktør. Med
rundt 1 000 telekommunikasjonsmontører er
Relacom en stor installatør av fibernett i Norge
Foto: Knut Randem
målinger. I andre sammenhenger krever
kunden konkrete måleresultater i form av
en kvalitetsmåling.
- Det er montørene som gjør dette. Stort
sett lærer de dette i læretiden. Dessuten
kjører vi en del interne kurs om fiberteknikk og strukturer.
- Fordi fibermengden har økt så mye,
kjører vi også arbeidsplassopplæring
for de som har eldre fagbrev. Dette er
montører som har erfaring med kobber.
Det er våre erfarne fibermontører som er
ansvarlig for denne opplæringen.
- Vi har en god og stabil stab, som vi
legger stor vekt på skal være oppdatert på
arbeidsmetodene. Måle- og skjøteteknologien har utviklet seg mye. Derfor er det
nødvendig med kompetanseoverføring
både med kurs og ute i felten.
Mange montører
Næss opplyser at Relacom har rundt 1 000
telekommunikasjonsmontører.
- Nærmere halvparten har fiberkompetanse på ulike nivåer. Noen har
skjøtekompetanse, andre har måle- og
termineringskompetanse og noen er
spesialister på å få fram fiber. I noen
tilfeller kan det være nødvendig å trekke
mikrorør inn i større plastrør for å få
fram fiber. Inn i disse mikrorørene blåses
enkeltfibre.
- Noen av elektrikerne får også opplæring i fiberarbeid, slik at de kan utføre
dette i kombinasjon med elektroarbeid.
- Relecom arbeider også i stamnettet.
Med litt andre kompetansekrav har vi her
egne spesialister.
- I stamnett er det utrolig mye trafikk. Vi
må ha tillatelse av kabel- og trafikkeier for
å arbeide her. Selv om teknikken mer eller
mindre er den samme, er det mye høyere
krav til demping i skjøter og terminerings­
punkter. Dette krever dokumenterte
måleresultater. Derfor bruker vi spesialiserte medarbeidere. Kompleksiteten og
konsekvensene er større om det gjøres feil
her. En stamfiberkabel er også bygget opp
annerledes enn fiberstrukturen i aksessnett.
- Forskjellen mellom aksess- og
stamnett består egentlig i å kjenne
rutinene til kundene.
- Vi har rundt 150 ingeniører som
arbeider sammen med montørene i stamnettet. Som regel utføres montasje og
skjøting av montørene, mens ingeniørene
tar innmåling og idriftssetting.
bredbåndshøring. Regjeringen har sendt et forslag til hvordan ledige frekvenser kan brukes til mobilt bredbånd
ut på høring. Frekvensene ble frigjort ved overgangen til digitalt bakkenett for fjernsyn.
I følge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er dette et skikkelig kapasitetsløft for bredbånd i hele landet.
- Det er snakk om investeringer i moderne bredbåndsløsinger for flere milliarder kroner. I løpet av en fireårsperiode
vil folk flest oppleve en helt ny bredbåndshverdag.
Frekvensene det i hovedsak er snakk om er det såkalte bånd IV/V, nærmere bestemt 790-862 MHz. Disse frekvensene er velegnet til kostnadseffektiv utbygging av mobilt bredbånd utenfor sentrale områder. De kan også bidra til å
bedre dekningen innendørs.
Høringsdokumentet omfatter blant annet spørsmål og forslag til bruk av dekningskrav, frekvenstak, frekvensplan,
tekniske vilkår og tildelingsmetode.
IKTBILAGET
230 000 fiberkunder
n Lyse Energi er den store utfordreren til Telenor på fiberutbygging. Gjennom selskapet Altibox
og partnere har Lyse Energi
kablet 230 000 kunder med
triple-playnett over fiber.
Kundene får telefoni, internett og
kabel-tv gjennom fiberkabel helt fram til
ruteren hjemme.
Et av utbyggings- og partnerselskapene
er Oslo-baserte Viken Fibernett, som
ble etablert i 2005. Fram til i vinter har
selskapet installert fibernett hos 20 000
kunder i Oslo og 10 000 kunder i Østfold
og i nærliggende Akershus-kommuner.
- Vi går gjerne inn i områder med 500
boligenheter. For å starte utbyggingen
må vi ha tilslag på rundt 60 prosent av
boligenhetene, forteller daglig leder Lise
Skarpås i Viken Fibernett.
- Området vi har best tilslutning på er
på Malmøya i Oslo. Her er 98 prosent av
boligenhetene med. I Oslo møter vi alle
konkurrentene. Ellers kan nok antall
aktører i markedet variere.
Skarpås forteller at Altibox-systemet
er landets største tilbyder av fibernett
til private husholdninger, men både Get
og Canal Digital er større på kabel-tv om
dette ikke er begrenset til fiberkabel.
Klart mål
- I startfasen satset vi på utbygging i
villastrøk. Etter hvert har også blokkbebyggelse og borettslag blitt kunder. Rundt
20 prosent av kundene er i blokkbebygg­
else.
- Selv om vi foreløpig er noe avventende
til bedriftsmarkedet, vurderer vi områder
som ligger til rette for det.
- Vi sørger for salg, leveranse og drift
i vårt område. Produktene kjøper vi av
Altibox, som er et søsterselskap til Lyse
Fiberinvest. Begge selskapene eies av Lyse
Energi.
- Lyse Fiberinvest eier Viken Fibernett
og Skagerak Fibernett. Ellers i landet er
det 36 partnere som bygger ut og formidler
produktene fra Altibox. De fleste av disse
GODT OMDØMME. - For oss er det viktig at installatørene har et godt omdømme hos
kundene, sier Lise Skarpås, daglig leder i Viken Fibernett
leier eksterne entreprenører til graving og
fiberutbygging.
- I landsnettet leies kapasitet av eksempelvis Telenor, Ventelo og TD Song. Lyse
har også en eierandel i Ventelo. Vesterålen
er det nordligste området i Altibox-riket,
som også er stort i Trøndelag.
Færre installatører
De første årene brukte Viken Fibenett
mange små installatører. Da de for ett
år siden gikk over til å legge kablene i
bakken, ble antall entreprenører redusert
for å ha færre å forholde seg til og redusere
koordineringskostnaden.
Skarpås er opptatt av at installatørene
har et godt omdømme hos kundene.
- Å kunne forholde seg til kundekjemi
og -behandling er like viktig som god
fagkunnskap.
- Med overgang til bakkeframføring
av kablene, har terskelen for å bygge ut
områder blitt noe høyere på grunn av
større anleggskostnader. Næringskjeden
i Altibox-familien investerer 20-30 000
kroner per kunde.
Derfor tar det tid å tjene inn investeringene i hver enkelt kunde. Med ett års
bindingstid på internett bør tilbudet være
så godt at investeringen er tjent inn før
kundene eventuelt bytter leverandør.
Kabelnetteieren kan kreve at kun deres
produkter formidles i nettene. Skarpås
utelukker ikke at det kan bli åpnet for
tredjeparts leveranser i Viken Fibernett,
men skjer det for tidlig vil utbyggingen
stoppe.
- Vi må tjene på investeringene og ha
forutsigbarhet. Kundene foretrekker også
vanligvis å få alt fra én leverandør.
Elmagasinet 4-2011 | 57
Verktøy mot digital mobbing. Norges største kampanje mot digital mobbing, ”Bruk Hue”,
som har besøkt mer enn 50 000 skoleelever over hele landet blir digital.
- I tre år har vi vært i direkte kontakt med elever, lærere og foreldre. Vi ønsker også å spre positive
holdninger i kanalene den digitale mobbingen skjer, sier Ragnar Kårhus, leder av Telenor Norge.
- På www.brukhue.com kan alle teste sine holdninger og kunnskaper om digital mobbing. Består
de testen kan de laste ned et stempel på profilbildet sitt på Facebook. På denne måten viser de at
de tar avstand fra digital mobbing.
Røde Kors, Barnevakten, Telenor og Medietilsynet har siden 2009 arbeidet systematisk mot
digital mobbing. Ni av ti elever som har hatt besøk av Bruk Hue-turneen sier at de nå vet hva de kan
gjøre for å unngå digital mobbing, og hvor de kan henvende seg for å få hjelp.
IKTBILAGET
- Kobberkablene kan
brukes lenge
n Telenor, som er landets
desidert største kobberkabel­
eier, utnytter dette nettet med ny
teknologi.
Nylig lanserte selskapet
”superbredbånd” basert på
VDSL-teknologien.
Salgsdirektør Petter Bilden i Telenor
mener dette vil dekke abonnentenes
behov i overskuelig framtid. Samtidig
øker de utbyggingen av
fibernett.
- Vi når kundene
mye raskere med
kobber enn om vi
skulle skifte infrastrukturen fram til
kundene med fiberkabel.
Salgsdirektør
Petter Bilden i
­- På verdensbasis
Telenor mener
dominerer kobberkaselskapet kan gi
blene i abonnementkundene en god
brukeropplevelse snettene. Vi har stor
med kobberkabler tro på at nye løsninger
i mange år ennå
blir utviklet i takt med
behovet for høyere hastigheter. Om noen
år kan det godt være at vi kan levere 100
Mb over kobberkablene.
Kundene er opptatt av brukeropplevelsene, ikke kablene.
- I år har vi lansert VDSL med en overføringshastighet på 40 Mb. Svært mange
kan oppgradere fra ADSL til VDSL. I løpet
av året vil dobbelt så mange få denne
muligheten. VDSL vil gi kundene meget
god brukeropplevelse.
Bilden varsler også at Telenor i løpet av
året vil levere tripleplay-nett over kobberkabler med VDSL. Triple-play er nett der
telefon, kabel-tv og internett leveres over
samme forbindelse.
Dobler fiber i år
Telenor bruker kobberet som allerede
58 | Elmagasinet 4-2011
100 Mb? Om noen år tror Telenor det kan leveres 100 Mb over kobberkablene
VDSL – Very high-speed Digital Subscriber Line
• VDSL er den ypperste av DSL-teknologiene når det gjelder bitrate, og den som gir kortest
rekkevidde. Teknologien er basert på ADSL, men laget for linjelengder inntil 1,5 km og høyere
bitrater enn ADSL.
• For å få nok kunder med slike bitrater må DSLAM flyttes langt ut i aksessnettet, og ha fiberkabel derfra og inn til transportnettet.
ligger der. I nye abonnementsnett
bygger de fiber helt ut til sluttkundene.
Hovedtrenden er fiber i nye utbygningsfelt
og kobber i gamle.
Bilden opplyser at Telenor har rundt
13 500 fiberkunder.
- Disse har selvfølgelig mulighet for
triple-play. Med mange prosjekter over
hele landet, regner vi med at antall
kunder med fibertilknytting vil dobles i
løpet av året.
- I tillegg til vår fiberutbygging av fiber
i abonnementsnettet, satser også vårt
datterselskap Canal Digital på fiberbaserte abonnementsnett. Selv om vi langt
fra er den største fiberutbyggeren på dette
området, følger vi konkurransen nøye når
det gjelder kundenes forventninger.
Få entreprenører
- Siden vi kun har utbyggingsavtaler med
Sønnico, Relacom og Eltel, er det relativt
vanskelig for elinstallatører å få en direkte
avtale med oss. Vi har valgt å forholde
oss til de store entreprenørene. Mange
selskaper er underleverandører til disse
tre. Lokale elinstallatører, som vil ha
utbyggingsoppdrag for oss, må derfor ha
underentrepriser.