Nr 1 - Nrapp.no

Transcription

Nr 1 - Nrapp.no

Nr. 1 – 2011
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
- Nordområdene
- Olje- og
gassnæringen
21. ÅRGANG
Snømenn
med charterfeber
Greger
Mannsverk:
Inge Falck Olsen
– Vi var fornøyd
med de vakre
kvinnelige tolkene
vi hadde rundt oss.
Hvis vi lærte oss
russisk, ville jo de
bli borte...
Side 51
– Dersom du
ikke trenger avkastning så fort, skal du
investere i Snowman
Resort…
Møt Erik Haugane i
nærportrettet
Det bør være direkte link til at de
selskapene som virkelig bidrar til næringsutvikling i nord knyttet
til oljevirksomheten,
også belønnes med
konsesjoner i nord
Kr. 40,-
Side 38
Even Hegbom
Superfisker
Ingen over. Ingen ved
siden. Bare det gamle
slagordet til Freia Melkesjokolade beskriver innsatsen til Bjarni Sigurdsson
i Tromsø-rederiet Eskøy.
To sjarker med bare en
kvote ga utrolige 16,5 millioner kroner i inntekter.
Side 55
Side 4
Pilene peker
oppover
Ketil Karlsen i Kirkenes Eiendom AS har tilegnet seg 210
dekar i Skytterhusfjellet i
Kirkenes. Tomteverdiene kan
være 75 mill. kroner.
Side 34
Hammerfest 04 - 06 april 2011
2
SKIPSREPARASJON
NR. 1 - 2011
Westcon har kjøpt halvparten av aksjene i Helgeland Maritime:
Riggservice i Nesna
– Etter hvert som petroleumsvirksomheten flyttes nordover,
så akter vi å framstå som en
attraktiv aktør for å drive med
riggservice. Vi har et anlegg
som er meget godt egnet for
dette, og med Westcon som
samarbeidspartner bør vi stå
sterkt i markedet. Dette sier
daglig leder for Helgeland Maritime AS på Nesna, Arnt Jonny
Skogsøy.
Geir Johansen
negativt resultat før skatt på 24,3
millioner kroner det året. Etter
møysommelig oppbygging av en
egenkapital som besto i 15 millioner kroner i 2006, sto man med
ett med en negativ egenkapital
på vel ni millioner kroner ved
utgangen av 2007.
Uheldige omstendigheter
– Det var et sammenfall av flere
uheldige omstendigheter som
medførte de store tapene. I tillegg til tvisten med skipsbyggeriet gikk prisen på materiell som
vi benytter i været. Vi fikk også
problemer med noen av de polske
arbeiderne som vi benyttet. Når
så finanskrisen satte inn i 2008 –
med omtrent krakk i markedet,
så virka framtidsutsiktene heller dystre, fastslår Arnt Jonny
Skogsøy.
I desember i fjor ble det klart at
Westcon AS i Ølen i Rogaland
kjøpte opp halvparten av aksjene
i Helgeland Maritime AS. De resterende aksjene eies av Skogsøy.
Westcon er landets ledende selskap for riggservice og skipsvedlikehold, og omsetter årlig for over
to milliarder kroner. Selskapet Godt anlegg
Nesna-bedriften hadde imidlertid
heter nå Westcon Helgeland.
hatt nært og godt samarbeid med
Store tap
Westcon gjennom ti år, og utført
Arnt Jonny Skogsøy og fire an- flere oppdrag for storselskapet.
dre startet opp Helgeland Mari- – For ti år siden investerte vi for
time i 1987. Man begynte med rundt 70 millioner kroner i vårt
utleie av mekaniske fagarbei- anlegg. Vi har overbygd tørrdokk,
dere, samt å drive med plate- og gode lokaler for stålproduksjon,
sveisarbeid; spesielt rettet imot ei særs god dypvannskai – og
smelteverksindustrien og bygg dyktige fagfolk. Dette var nok
og anlegg. Gjennom 20 år gikk bakgrunnen for at Westcon gikk
selskapet med overskudd på drift inn og kjøpte aksjer i vårt selskap,
– inntil man i 2007, i forbindelse soer Skogsøy. Hva aksjene ble
med et større oppdrag for skrog- kjøpt for vil han ikke ut med.
bygging, kom inn i en tvistesak
med et større skipsbyggeri sørpå. Riggservice
Det ble fullstendig skjæring, og – I nært samarbeid med Westcon
Nesna-bedriften kom ut med et satser vi nå på å utnytte de nye
GUNSTIG SAMARBEID: Daglig leder Arnt Jonny Skogsøy (til venstre) i Helgeland Maritime AS er svært
glad for at Nesna-bedriften nå har fått storselskapet Westcon inn på eiersiden. – Vi satser nå på å bli
en betydelig aktør inne riggservice i nord, sier Skogsøy, som her er sammen med Westcon-leder Georg
Matre.
mulighetene som åpner seg som
følge av økt aktivitet innen olje og
gass i nord. Vi vil fortsatt drive
med skipsvedlikehold, og vi akter
å ta imot rigger for reparasjon og
vedlikehold her i Nesna. Vi har
et anlegg der alt ligger til rette
for dette, og håper på å ha første
rigg inne i løpet av dette året eller neste år, sier Skogsøy. Han
sier at offshore vindmølleparker
også er et marked man nå retter
seg inn imot.
Dialog med Statoil
– Vi er svært glade for å ha fått
Westcon som medeier og samarbeidspartner. Selskapet er godt
innarbeidet i markedet og innehar en unik kompetanse innen
riggservice og skipsvedlikehold
her i landet. Vi setter pris på
Statoils nye strategi; som går ut
på at oppdrag i stor grad skal
tilfalle aktører som ligger nært
opp til installasjoner for olje og
gass, og vi er inne i konstruktiv
dialog med selskapet med henblikk på framtidige oppdrag, sier
Arnt Jonny Skogsøy.
I år regner han med ei omsetning
på rundt 30 millioner kroner for
Nesna-bedriften.
– Men vi har som mål å nå opp
i ei omsetning på rundt 100 millioner kroner i løpet av noen år;
noe som vil innebære rundt 60
ansatte ved bedriften, sier han.
Energi Nord ann_Energi nord as 26.01.10 08.19 Side 1
Vi har levert
utstyr og tjenester til
prosjekter i Troms og Finnmark,
og til Snøhvit på Melkøya.
En lønnsom
vedlikeholdspartner
innen elektromotorer
og generatorer
Med våre kompetente fagfolk
og sertifiseringer løser vi krevende
oppdrag for offshore- og prosessindustrien. Vi har spisskompetanse
innenfor fagfeltene vikling, revisjon
og ingeniørservice.
Kontakt oss for
behovsløsninger og tilbud.
Vi holder til i oljebyen Harstad.
Ta kontakt på 77 04 17 00 eller
besøk oss på www.teknor.as
Postboks 43, 9615 Hammerfest
Tlf: 78 41 89 00 - Faks: 78 41 89 01
E-post: [email protected] - www.energinord.no
vizuelli.no
T O TA L L E V R A N D Ø R I N N E N E R G I L Ø S N I N G E R
* * * V V S * * * E N E R G I * * * K L I M A * * * S E RV I C E * * *
LEDER
NR. 1 - 2011
3
Næring i nord
I løpet av de siste par årene har det ved
en del tilfeller hendt at journalister fra
NæringsRapport som har henvendt seg
til bedriftsledere med ønske om å lage
artikler om aktuelle bedrifter har fått
følgende spørsmål: – Hva koster det om
dere skal skrive om oss?
NæringsRapports journalister har stilt seg
undrende til tilbakemeldingen og sagt at
det selvsagt ikke koster noe å få en artikkel i bladet. Artikler i NæringsRapport
blir til etter ei journalistisk helhetsvurdering – satt opp imot det
tema og de perspektiver
som den aktuelle utgaven
av bladet belyser. Artikler
og saker av interessante
bedrifter inngår som naturlig del av en nordnorsk
næringslivshelhet; i likhet
med økonomiske analyser,
beskrivelser av historie og kultur innen
nærings- og samfunnsliv, reportasjer,
intervjuer med aktuelle personer, samt
kritisk søkelys på sider av samfunns- og
næringsliv som bladet finner det viktig å
fokusere på.
I 1947 ble «Studieselskapet for Nordnorsk
Næringsliv» stiftet. I en utfordrende etterkrigstid tok noen ildsjeler initiativ til
å få startet en «tenkeboks» som skulle
fremme interessene til nordnorsk næringsliv. Blant disse var kapasiteter som
Christian Albrecht Jakhelln (1903-1991)
fra Bodø og Anton Karl Hagbarth Jakobsen (1874-1983) fra Tromsø. Begge var
sterke talsmenn for å fremme nordnorske
interesser gjennom mange tiår. Jakhelln
kom fra en sentral handelsfamilie i Bodø,
og han utviklet familiebedriften videre,
samtidig som han engasjerte seg sterkt i politikk
og samfunnsliv. Jakobsen
tok blant annet initiativ til
å få bygd Tromsøbrua og
Ishavskatedralen.
NÆRING I NORD: Faksimile av forsiden av
«Næring i nord»; utgave nummer 1-1998.
Nå har noen unge folk i Narvik-området
startet opp et nytt blad; helt uten noen forbindelse til det tidligere, under nøyaktig
I 1971 fant Studieselska- samme navn.
pet ut at man burde ha et
eget blad for å fremme interessene til nordnorsk næringsliv. Tidsskriftet «Næring
i nord» ble stiftet, bladet vokste, og ble
etterhvert til et viktig talerør for nærings- ter i ryggen. Fra den spede begynnelse
livet i nord. I 1986 trakk Studieselskapet har NæringsRapport gjennom mer enn
seg ut. «Næring i nord» ble aksjeselskap, 20 år utviklet seg til å bli Nord-Norges
som banker og bedrifter i nord stilte seg næringslivsblad, med seks store utgaver i
bak. Studieselskapet ble oppløst i 1988. året – innbefattet to årlige nordområdeutI 1988 ble også Finn Bjørnar Hansen fra gaver hvert år siden 2006. Redaktøren er
Bodø redaktør for «Næring i nord». Han i dag den samme som startet bladet i 1988.
utviklet bladet videre, og mange som etter
hvert ble kjente journalister i landsdelen De siste årene av sitt liv var tidligere rehadde viktig læretid – nettopp i «Næring daktør i «Næring i nord», Finn Bjørnar
i nord». Finn Bjørnar Hansen fortsatte Hansen, en av de mest sentrale journasom redaktør av bladet, helt til det gikk listene i NæringsRapport. Bladet hadde
konkurs – av flere forskjellige årsaker – i stor nytte av hans unike kunnskaper gjennom flere tiårs observasjon og beskrivelser
1999.
av nordnorsk næringsliv. Finn Bjørnar
I 1988 ble det nye bladet NæringsRapport Hansen døde 62 år gammel høsten 2008.
startet opp i Tromsø. I mange henseende
ble det Davids kamp mot Goliat – da en En vesentlig del av NæringsRapports innenslig lyngsværing «med to tomme nævva» tekter kommer fra annonser – men det er
skulle konkurrere med «Næring i nord»; et viktig at leserne helt klart ser hva som er
blad som var innarbeidet gjennom mange annonser og hva som er redaksjonelt stoff.
år i markedet og hadde sterke kapitalkref- Hvorfor de unge utgiverne av nytt blad i
Narvik har valgt navnet «Næring i nord»;
– Hva koster
det om dere skal
skrive om oss?
Så viser det seg at noen bedriftsledere og
andre forveksler NæringsRapport med det
nye bladet «Næring i nord» – som noen
unge folk i Narvik-området har starta opp.
Journalistene i NæringsRapport har merket seg at også mange som har vært lenge
innen bransjene gjør denne forvekslingen.
Og det er ikke det minste rart – fordi det
nye bladet faktisk har nøyaktig samme
navn som det opprinnelige næringslivsbladet «Næring i nord»; som i mange år
var en sterk eksponent for mye av det
som skjedde innen nordnorsk næringsliv.
Opptatt av nordnorsk næringslivs historie som NæringsRapport er, så finner
bladet det på sin plass å komme med en
redegjørelse:
NÆRING I NORD II: NæringsRapports
journalister får tilbakemeldinger fra intervjuobjektene med spørsmål om det koster
penger at vi skriver om dem. I en travel
lederhverdag kan det skje at man forveksler NæringsRapport med det nye Næring
i Nord. For ordens skyld; NæringsRapport
tar ikke betalt for å skrive artikler fra og
om Nordnorsk næringsliv!
altså helt det samme navnet som det tidligere så viktige bladet hadde, er uvisst.
Men at navnevalget bidrar til å skape en
hel del forvirring er det ingen som helst
tvil om.
I motsetning til NæringsRapport og det
opprinnelige «Næring i nord», så skiller
det nye bladet overhodet ikke mellom redaksjonelt stoff og annonser. På bladets
egne hjemmesider kan man lese at man
har valget mellom å få inn «profilannonser», «salgsannonser» og det man rett og
slett kaller – «redaksjonelle annonser».
Sistnevnte består i at en aktuell bedrift
får redaksjonell omtale, som logoen til
bedriften så settes til.
Følgelig betaler man for redaksjonell omtale.
Hvor seriøs journalistikk – og annonsering
– det blir ut av dette må selvsagt leserne
og annonsørene selv avgjøre.
INNHOLD NR. 1 – 2011
Riggservice i Nesna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Næring i Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Snømenn med charterfeber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fiasko for Blånissene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Disse styrer Snowman Resort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
En fargeklatt i reiselivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skal bli en betydelig destinasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tallfakta Målselv Fjellandsby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
6
7
7
8
9
Historisk sjanse for Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ny rekord som følge av Mexico-katastrofen . . . . . . .
Hovederfaringer fra oljevernberedskapen . . . . . . . . .
Todelt ansvar for oljevernberedskap . . . . . . . . . . . . .
Oljeberedskapen trenger en «klynge» . . . . . . . . . . . .
Betaler fiskere for beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
12
12
13
15
16
Husjord «limer» næringen ihop . . . . . . . . . . . . . . . . .
Næringslivet tar hovedrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fakta om Nordøstpasasjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bort ifra lokaliseringsebatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
North Energy holder kursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
17
19
19
20
21
Helgelandbase som kraftsenter . . . . . . . . . . . . . . . .
Tar seg av avfallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Aliansebygger og infokanal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
«Klynger»-bedriftene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sterk inspirasjon til videre satsing . . . . . . . . . . . . . . .
23
25
26
27
29
Rørlagring for Shtokman i Vardø? . . . . . . . . . . . . . . . 30
Vil bidra til Goliatstrømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Pilene peker oppover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Formidabel vekst i Kirkenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Stadig flere russere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Suksess ut fra olje og gruve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
ISSN 0801-0625
Portrettet: Askeladden i oljeeventyret . . . . . . . . . . . . 38
Jan Mayen neste stopp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Store muligheter for industrien . . . . . . . . . . . . . . . . .
Rik bare på medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Brann hos støveltramperne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Langøya peker seg ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Konsekvensutredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Venter på politikerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43
44
46
47
48
48
49
Vil prioritere lokale ringvirkninger . . . . . . . . . . . . . . . 50
Profilen: Fra skrangletog til ny tid i nord . . . . . . . . . . 51
– UDI hindrer næringsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Superbåtene i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sjark fisket for 5,3 millioner kr . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fisket for 16,5 millioner kr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Rett til topps med ny båt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Altabåt debuterte på topp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
«Havets helter» er kongene på havet . . . . . . . . . . . . .
53
54
55
56
58
59
– Et byggeoppdrag å lære av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
RDA og Innovasjon Norge-tildelinger . . . . . . . . . . . . .
Ledet Nordkraft Arena vel i havn . . . . . . . . . . . . . . . .
Puck-fører og arenaleder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
60
62
64
66
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon:
400 52 883
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
Hjemmeside:www.nrapp.no
Markedskonsulenter:
André Eilertsen: [email protected]
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Johansen: [email protected]
Arne Eriksen:
[email protected]
Geir Bjørn Nilsen:[email protected]
Annonse- og abonnement:
Telefon:
400 52 883
Design/Sats:www.vargen.no
Snømenn med
4
MÅLSELV FJELLANDSBY
NR. 1 - 2011
PR-messig har Målselv scoret høyt. De skal være glade for at journalister flest ikke leser regnskaper.
Hegbom har sørget for mye gratis reklame via ukritiske journalister.
Datoen er 3.november 2007.
Traileren med VIP-teltet har
ankommet, det er noen få minusgrader og et tynt snødekke
ligger i bakken. Etter en hektisk
anleggsperiode, er den storslåtte veien opp til Målselv
Fjellandsby ferdig utsprengt
og planert. Hyttene popper opp,
EiendomsMegler1 skriver kontrakter så blekket spruter. Bare
asfalten mangler.
Bygdas VIPèr, med Eriksenfamilien i spissen, samt tilreisende spekulanter og andre
hangarounds kommer med sine
pelskledde fruer for å vise seg
frem i det gigantiske partyteltet
ved skikafeen. Hele 800 kjente
og ukjente VIPèr deltok, og
utviklingsselskapet svir av et
par millioner kroner på kalaset.
Champagnekorkene spretter, fela
til ordføreren sender skjærende
lyder gjennom forsamlingen. Det
er klondykestemning i bygda.
Lille-Tromsø
Mannen som startet det hele var
Even Hegbom (46) (se egen omtale), en fargerik investor med bakgrunn fra tilsvarende prosjekter
på Voss, samt Clear Channel. For
å få fart i salget, ordnet Hegbom
med «salgsavtaler» med kjendiser i sin omgangskrets. Fotballikonet Erik Solér hadde «kjøp»
tomt. Det samme gjorde Steinar
Nilsen, daværende TIL-trener.
Og Blackburn-spissen Morten
Gamst Pedersen. Mens FarmenMikkel vant en tomt, og sto frem
som hyttebygger. Dette skulle
bli kjendisenes lekegrind, og et
trekkplaster for tomtekjøperne.
Mens folk flest betalte fra en halv
million kroner og oppover, slapp
kjendisene unna med symbolske 50.000 for et mål tomt. Til
forbannelse for folk flest som
hadde betalt det tidobbelte for
sitt mål tomt. Siden den gang har
verken Soler, Nilsen, Gamsten
eller Farmen-Mikkel vist seg i
Målselv Fjellandsby. De hadde
Skiheiser flest går med tap, også i Målselv, der det er langt
mellom gjestene. Skikafé og heis taper 8 millioner kroner årlig.
nemlig aldri tenkt å bygge hytte
der, sånn helt på ordenlig. I beste
fall et lite pepperkakehus. Erik
Solér solgte sin tomt etter noen
måneder med 400 000 kroner i
fortjeneste, og uttalte via sms
til media at han gjerne betalte
skatt av dette om det ble krevet.
Uansett var jo det en god handel.
Og Farmen-Mikkel, stakkar, som
fikk en fullstendig ubebyggelig
tomt i premie, har ingen sett
snurten til.
fortjenesten på overskuddstomtene var håvet inn. Slik ble det
aldri. De aller fleste ble sittende
med blånisseskjegget dypt nede
i postkassa, og havnet raskt i et
uføre overfor Målselv Utvikling.
spekulanter vegret seg for å oppfylle sine forpliktelser for både to
og tre tomter. Et russisk firma,
som hadde opsjon på en rekke
tomter, fikk faktisk annullert
avtalene.
Mot slutten av 2008 ble det bom
stopp i tomtesalget, etter at vel
270 tomter var signert. Aksjeverdien ble nedskrevet med 20
millioner kroner, og champagnekorkene ble plukket fra marken.
Avdrag for 45 millioner kroner
I løpet av et par hektiske før- ble utsatt, og eierne tok telling
julsuker i desember 2005 signerte på nullpunktet.
EiendomsMegler1 i Tromsø de
første 100 kontraktene for tom- Finanskrisen har også satt sine
ter til vel en halv million kroner spor i regnskapet til morselstykket i fjellandsbyen. Folk sto skapet, Målselv Utvikling, som
i kø, det var ikke snakk om salg nådde en topp i 2008 – året da
– kun signering. En rekke nyrike tomtesalget for 2007 ble innspekulanter fra Tromsøs glohete krevd. Etter den tid har Hegbom
eiendomsmiljø kjøpte et par tre og co brukt mye av tiden på fortomter hver etter gode tider i handling, megling, tomtebytting,
Tromsø. Ideen var å selge unna konkursvarsler og rettssaker for
en til to tomter med fortjeneste å redde stumpene fra de av speså de kunne bygge sitt palass på kulantene som ikke hadde evne
en tomt som skulle bli gratis når til å gjøre opp for seg. Rundt 30
Eiendomskronprinsen Stig Henriksen fra Tromsø kjøpte landsdelens dyreste tomt i panoramafeltet, til 1,85 millioner kroner. Han
rakk ikke å betale tomta før hans
lille imperium gikk overende i
fjor. Flere andre hyttetomter ble
tvangssolgt, til glede for noen og
sorg for andre.
Også Hegbom selv har stått frem
i media med norsk flagg og champagne, og erklært at han skulle
bygge hytte i det såkalte panoramafeltet. EiendomsMegler1`s
egen avis slo det stort opp at
Hegbom selv hadde bladd opp
1,45 millioner kroner for landsdelens dyreste tomt, men ingen
har etterlyst hytta som aldri ble
bygd. Men en god nyhet var det
jo, den gang, i 2008. Media gikk
Panoramafeltet skulle bli fiffens showoff-sted. Sånn har det foreløpig ikke blitt.
charterfeber
NR. 1 - 2011
I Bygda skal det investeres
250 millioner kroner i bonderomantikk.
SENTRALE PERSONER: Styreleder Inge Falck Olsen (bakerst) og
Gründer Even Hegbom står sentralt i prosjektet hvor det skal investeres en kvart milliard kroner. (Foto: Iris Hallen, Nye Troms)
fem på, atter en gang. Og Hegbom tillit mellom ordfører Fossum og
fikk det han ville, masse gratis rådmann Endal.
reklame.
For liksom å ta igjen for at finnene rappet julenissen, kom
«Panoramafeltet» var det som aktørene på ideen om å kuppe
skulle være rosinen i pølsa. Her snømannen. Domener ble sikvar det større tomter enn nede ret, flyplassen på Bardufoss ble
hos allmuen, og priser fra 1,5 Snowman International Airport
millioner kroner og oppover. Her og Polar Zoo skulle selvsagt få
skulle de virkelig rike og vellyk- isbjørn fra Berlin. Først måtte
kede slå seg opp med sine hyt- dyreparken bare investere noen
tepalasser. – Vi har fått veldig titalls millioner i fasiliteter.
mange henvendelser fra folk og
en god del forespørsler fra en type Verden skulle erobres, og det på
kjøpegruppe som er kapitalsterke kortest mulig tid. Selskapene
og vil ha større og mer eksklusive poppet opp, Snowman Booking,
tomter, fortalte Hegbom.
Visit Snowman, Snowman ReMen det var til Nordlys 2.mai sort. You name it – the sky was
2007. I dag er det kun en nyrik the limit.
russer som har investert i hytter
i panoramafeltet, mens en rekke Statsansatte snømenn
store tomter er splittet opp og I juni 2010 kunngjorde en fornøyd
solgt i mindre enheter. Mens de
som kjøpte vanlige tomter for
folk flest, har stått for den alt
vesentlige av byggingen som har
foregått siden oppstarten.
Rett inn på Robek
Målselv kommune, med kontoen
full av kraftpenger, slapp heller
ikke unna finanskrisen. Kommunen hadde forpliktet seg, blant
annet ved å bygge infrastruktur
for de første hyttefeltene. Ordfører Viggo Fossum fikk et svare
strev med å forsvare prosjektet
overfor kommunens innbyggere,
samt å oppfylle forpliktelsene
som han hadde inngått med
sin etter hvert gode venn, Even
Hegbom. På den annen side sto
rådmannen, som skulle drive
kommunens ordinære drift på
et forsvarlig nivå. Rådmannen
fratrådte sin stilling i ferbruar.
Kraftkommunen tok steget ned
fra pallen, og havnet på den lite
aktverdige Robek-lista, i godt selskap med andre vanstyrte kommuner som er under oppsyn av
fylkesmannen. Slikt tæret kraftig
på, og det førte til offentlig mis-
styreleder, Inge Falck Olsen, at
en emisjon på hele 60 millioner
kroner var på plass. Troms Kraft
Invest, Sparebanken Nord-Norge
Invest gikk sammen inn med 20
millioner kroner. De statlige investeringsselskapene Investinor
og SIVA gikk inn med til sammen
40 millioner kroner, mens de opprinnelige, litt midre aksjonærene,
investerte ytterligere 7 millioner kroner. Samtidig ble Målselv
Fjellandsby til Snowman Resort,
med gulrot-nesa pekende mot det
internasjonale marked. Nå skulle
charter bli det saliggjørende for
prestisjeprosjektet i Målselv.
og Rikke Eiendom (Petter Vesterli), ble utvannet da statlig kapital kom inn. For første gang var
staten inne som eier i en større,
nordnorsk reiselivsbedrift. Enten
er dette politikk eller så er det butikk, mest sannsynlig det første.
For investorene sto ikke akkurat
i kø, og beslutningen satt langt
inne både hos SIVA og Investinor.
4 og en halv seng om dagen
Samme måned som siste emisjon
fant sted, uttalte Falck Olsen at
Snowman Resort (Målselv Fjellandsby) i løpet av syv til 10 år
bør ha etablert mellom 6.000 og
10.000 varme senger. «– Nå har
De opprinnelige eierne som ikke vi knapt 400.»
var med på emisjonen, var Luma
Invest (Hegbom og Falck-Olsen), I et pessimistisk anslag, det vil
Tind Konsult (Stig Gerhardsen) si 6.000 senger på 10 år, betyr
Produksjonsløsninger
som skaper resultater
▪ Fabrikkplanlegging
▪ Dosering
▪ Miksing og elting
▪ Produksjonsutstyr
5
▪ Ovner og spesialovner
▪ Kjøl og frys
▪ Pakking
▪ Automatisering
det at 1,6 nye senger blir redd
opp hver dag frem til år 2021. Og
det optimistiske, 10.000 senger
på 6 år, gir tilsvarende 4,5 nye
senger daglig frem til 2017. Enten
får reiselivet og byggebransjen i
regionen noen gullår fremover,
eller så må styret og eierne stikke fingeren i jorden og vurdere
hvor i verden Målselv Fjellandsby
egentlig er lokalisert.
Prognoser har ikke vært Målselvgjengens sterkeste side. For det
er ingen oppegående mennesker
som tror at en slik kapasitetsøkning er mulig.
Men finanskrise er ingen hindring, i hvert fall ikke i Målselv,
og i januar kunngjorde de
evige optimister at Bygda
DYNATEC leverer effektive løsninger til matindustrien.
I samarbeid med noen av verdens fremste maskinprodusenter, utvikler vi prosesslinjer og systemer som
gir våre kunder direkte og målbare resultater.
▪ Robotløsninger
▪ Produktkontroll
▪ Transportløsninger
▪ Pallettering
Ta kontakt for mer informasjon om hva vi kan gjøre for din bedrift!
R
AUTOMASJONSLØSNINGER FOR FR AMTIDEN
DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: [email protected], www.DYNATEC.no
6
skulle realiseres. 250 millioner
kroner skulle investeres i bonderomantikk, med små leiligheter, butikker, håndverk og idyll.
Sannsynligvis var dette en tabbe,
da behovet for hotellfasiliteter og
forbedring av heisanlegget var
langt større.
Charterfeber
I februar 2011 skulle tre chartermaskiner fra U.K. lande på
Snowman International Airport,
Bardufoss. Det sa Hegbom allerede i 2007, men det skjedde ikke.
Heller ikke i 2008, -9 eller -10. Og
det kan han kanskje være glad
for. For Målselv mangler mye
enda. Det holder ikke med vakker natur og store visjoner, når
det mangler både hotell med høy
standard nær bakken, flere nedfarter og et heisanlegg med god
nok standard. Når produktene
ikke finnes på bakken, så kjøper
ingen pakken.
Siden oppstarten har Målselv
Fjellandsby, som drifter heis og
skikafé, tapt 30 millioner kroner.
Blånisselandet (se egen sak) har
samtidig tapt 25 millioner kroner,
inkludert nedskrivninger. Bare i
2009, som NæringsRapport har
siste regnskapstall fra, var kontantstrømmen negativ med 23
millioner kroner for driften av
morselskapet. Til sammen har
driftsselskapene som driver heis,
kafé og Blånisselandet, tapt hele
60 millioner kroner på fire år,
det uten at en eneste avis eller
reporter i mils omkrets har hentet inn regnskaper og tatt frem
kalkulatoren for å slå sammen
tallene.
Men veien ligger der, et 70-talls
hytter er bygd og flere kommer.
Men det er langt igjen til de 1.500
hyttene Hegbom & Co drømte om
ved oppstarten. I forhold til en
investering på en halv milliard
kroner, synes kanskje et tap på 60
millioner kroner lite. Men klarer
ikke styreleder Falck-Olsen og
eierne å øke tomtesalget, stanse
driftstapene og å få finansiert opp
nødvendig overnattingskapasitet,
hotellfasiliteter og produktuvikling av selve alpinanlegget, vil
det før eller siden brenne ett blått
lys for nisseprosjektet i Målselv.
De tre flyvningene som skulle
komme i 2011, tok aldri av fra
Stansted. Det var ikke solgt nok,
enn si solgt noe i det hele tatt,
dette til tross for at Målselv-aktørene hadde saumfart utenlandske
turoperatører på jakt etter kunder. Målselv Utvikling måtte selv
stille garanti for chartermaskinene, og et par måneder før flyene
skulle landet måtte Morten Torp Helt uavhengig av hva som har
i Visit Snowman kaste kortene og skjedd i verden for øvrig, så har
kansellere.
nok eierne gjort en grunnleggende bommert. De glemte hvor
En negativ sak for reiselivet ble få mennesker det egentlig bor i
forsøkt snudd til positiv ved å regionen, og hvor få turister det
skylde på manglende garantier er som finner veien utenom de
fra staten, som ikke har fått oppgåtte stier i det nordnorske
stablet et charterfond på beina. reiselivslandskapet. DriftsselFaktum er vel heller det at et skapene er avhengige av kø i
charterfond ikke ville hjulpet heisen, nye tomtekjøpere, oppsærlig mye for en region som er redde senger, serveringstilbud
underutviklet i forhold til kon- og opplevelser og aktiviteter for
kurrerende destinasjoner. Hotell- å få regnskapene til å gå opp, og
standarden er lav, kapasiteten er å forsvare den halve milliarden
liten og opplevelsestilbudene er som er investert i fjellandsbyen.
svakt organisert.
Samtidig gikk mye fort og galt i
begynnelsen, noe fjellandsbyen
60 millioner på driften
nå må lide for. Det holder ikke
Et slikt prosjekt må regne med at det eneste riktige valget var
å tape penger i oppstarten, det å starte prosjektet, når skallet
ligger i sakens natur. I tillegg er tomt inni.
fikk eierne finanskrisen midt i
fleisen rett etter oppstart. Hadde Kanskje like greit at det ikke ble
det ikke vært for en usedvanlig charter – i denne omgang. For
rask saksbehandling for regule- det er først i 2015 at konsernet
ringsplanen i Målselv kommune, skal gå med 130 millioner kroner
ville krisen i verdensøkonomien i overskudd – i følge prognosen. stanset Målselv-prosjektet i 2007,
slik det skjedde med Torskelandsbyen ved Finnsnes året etter.
Systembygger av
aluminiumsprofiler
NR. 1 - 2011
Fiasko for Blånissene
Blånisse-fiasko: Kan Blånisselandets bygning brukes til
noe annet? Det lønner seg i hvert fall ikke å ha blånisser der.
Så langt er tapet på 25 millioner kroner.
Blånisselandet ved Målselv
Fjellandsby er en av de virkelig store attraksjons-floppene
i landsdelen, målt ut fra ambisjonene og regnskapstallenes
klare tale.
Anført av Sparebanken NordNorge hentet aksjeselskapet
inn egenkapital i form folkeaksjer for 15 millioner kroner,
20 millioner kroner fra lokale
investorer, 5,3 millioner kroner
i tilskudd fra RDA-fondet samt
to millioner kroner fra Innovasjon Norge. Sammen med lån
fra Målselv Utvikling, ble det
finansiert opp en investering på
57 millioner kroner.
13.november 2008 kunne daværende daglig leder, Toril Kjelstrup, kunngjøre at 750 gjester
var invitert til et åpningsshow
til en kostnad av 400 000 kroner. NRK Aktivum regisserte
showet, som skulle være starten
på opplevelsesturismen i bygda.
Bare to måneder senere, i februar 2009, kunngjorde ledelsen at
Blånisselandet ville holde stengt
en periode «grunnet driftsproblemer og dårlige besøkstall».
– Vi satser på sommertrafikken, og tror vi skal nå 40.000
besøkende i løpet av 2009, sa
den nye lederen, Ørnulf Vanebo,
optimistisk.
Sånn ble det langt i fra. Den godt
skjulte attraksjonen i Målselv
Fjellandsby skulle trekke over
100 000 besøkende, ble det sagt.
I forbindelse med åpningen ble
det slått fast at attraksjonen
måtte ha 35.000 besøkende for
å tjene penger. Foreløpig har
ikke Blånisselandet klart en årlig driftsinntekt på mer enn 3,6
millioner kroner, noe som kan
omregnes til cirka 20 000 besøkende. Til Finansavisen uttalte
eierne at de skulle ha en omsetning på 17 millioner kroner allerede i 2008. De bommet med
15,7 millioner kroner. Året etter,
i 2009, var differansen 25 millioner kroner mellom budsjett
og regnskap, og Finansavisen
kunne noe lakonisk konstatere
at ”prognoser er ikke det Målselv-gründerne har vært best på”.
Vanebo fra Målselv Fjellandsby
ble satt til å styre dette. Nå er
det aktivitetsleder Wenche
Nymo Trulsen som skal rette
opp skuta.
Opprinnelig skulle blånissen
være det store trekkplasteret
for attraksjonsdelen i Målselv
Fjellandsby, eller Snowman Resort som det nå heter. Og det er
nemlig det som er problemet;
Blånisser og snømenn ble sauset sammen til et ullent konsept
som ingen forsto, og nå vet snart
ikke eierne selv engang hva de
skal satse på. Det er i hvert fall
ikke plass til begge to, om man
skal selge dette som et helhetlig
konsept.
Om vi anslår et tap i 2010 på
linje med de foregående år, har
driftsunderskuddet og nedskrivninger vært på over 20 millioner
kroner, samtidig som omsetningen for driften har gitt skarve
8 – 9 millioner kroner i kassa.
Det eneste som har forhindret
stengte dører i Blånisselandet,
har vært et det var rikelig med
egenkapital å tære på. Ved utgangen av 2009 var det fortsatt
19 millioner igjen, men likviditeten var anstrengt.
Men Blånisse-bygget står der,
til en byggekostnad på 57 millioner kroner. Det kan kanskje
benyttes til noe annet, selv om
det i stor grad er spesialtilpasset
formålet. Aksjene ble nedskrevet
til null på generalforsamlingen
i 2010, og frisk kapital kom
inn. Denne kommer etter alle
solemerker til å gå tapt med det
aller første, for her er det ikke
grunnlag for lønnsom drift. Og
det eneste man kan være sikker
på, er at det ikke er lønnsomt å
Siden oppstarten har hele fem drive blånisse-virksomhet der.
ulike personer hatt daglig lederrolle ved attraksjonen. Den Men eierne er tydeligvis fornøyd
første, Nina Årvold, forsvant like med styrets innsats, og har utfort som hun kom, og rakk ikke betalt et samlet honorar på 288
åpningen av attraksjonen. Den 000 kroner for innsatsen. Sannneste, Toril Kjelstrup, rakk så synligvis er det bare blånissene
vidt åpningsfesten. Even Heg- som vet hvorfor.
bom tok da selv over, før Ørnulf
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
Tlf 09899 •www.jetpak.no
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
NR. 1 - 2011
7
Disse styrer Snowman Resort
Inge Falck-Olsen, styreleder
Suksessfull eiendomsutvikler
over mange år, med base i
Tromsø. Nøktern, verdibasert
person med høy integritet og en
betydelig personlig formue. Styregrossist, med styrelederrolle i
36 selskaper og styremedlemsskap i 13 selskaper. Adm.dir i
11 selskaper. Virksomhet i hele
landsdelen, innen teknologi,
reiseliv, eiendom, helsestudio,
investeringsfond, hytteutbygging og handelsparker. Man
Ambisjonen er å bygge kapasitet
kan spørre seg hvordan han
for inntil 10.000 senger på 10
har tid til å jobbe med Målselv
år. Det krever mye kapital, og
mange gjester. Foto: Odd Magne Fjellandsby?
Johansen
Snowman Resort har tapt 60 millioner på drift
og nedskrivninger på kafé, skitrekk og blånisser.
Prognoser har ikke vært snømennenes sterkeste
side.
Tor Lægreid, styremedlem.
«Styregrossist» med varierende resultater, Tor Lægreid.
Foto: Leiv Berg
Investment Manager i det kraftig verdijusterte såkornfondet
Sparebanken Nord-Norge Invest (se NæringsRapport Nr.
3-2010). Noe variert resultat
fra tidligere direktørjobber i
Sparebank1-systemet og TFDS/
Hurtigruten. Også han er styregrossist, med en rekke styreverv innen reiseliv, kultur, olje
og helse. Eier privat selskapet
Lægreid Invest AS.
På tide med en suksess?
En fargeklatt i reiselivet
Frank Eriksen, styremedlem
Graver, sprenger og tjener
penger; Frank Eriksen.
Foto: Iris Hallen, Nye Troms
Entreprenør-arving fra Målselv, sønn av Målselvs entreprenør-konge, Are Eriksen. Har
overtatt farens rolle i Målselv
Maskin, det selskapet som
sammen med grunneierne har
tjent mest på prosjektet. Har
lite peiling på reiseliv, men er
god på graving og sprengning.
Og å tjene penger. Burde kanskje ikke sittet i dette styret i
det hele tatt – hadde det ikke
vært for at Målselv Gruppen AS
er stor aksjonær. Det er aldri et
pluss for et prosjekt at en entreprenør er stor aksjonær. Bukken som passer havresekken?
Rolf Sandvik, styremedlem
Direktør for reiselivsutvikling
i SIVAS, Statens Industrivekst Anlegg. En rekke styreverv knyttet til reiselivet på
Vestlandet (Flåm, Aurland),
Lofoten (Lofoten Golfbane AS)
og nå også Målselv. Har sekken full av statlige midler om
det trengs mer. (Foto: Siva)
Jan Hassel, styremedlem
Investeringsdirektør i Trondheims-baserte Investinor, et
selskap som driver med mye
av det samme som SIVA. Har
beskjedent med styreverv, og
har kanskje tid til å jobbe med
Målselv? (Foto: Investinor)
Turbo-gründer Even Hegbom, nå på full fart i lignende prosjekt sørpå. Han her ikke vist seg mye i Målselv
i det siste. (Foto: Iris Hallen, Nye Troms)
I 2005 kom Even Hegbom susende inn i nordnorsk næringsliv med ideen om å skape en
fjellandsby under Myrefjellet
i Målselv kommune. Året etter
var han reiselivs-kjendis i nord,
og hadde satt Målselv på kartet.
Den fargerike, velformulerte og
engasjerte investoren og selgeren er kjent for å ha turbo-fart
når han skrider fremover med
sine prosjekter. Dette står i sterk
kontrast til den noe trauste og
langdryge kulturen han møtte i
Målselv. Men Hegbom brøt barrierene, og fikk banket gjennom
reguleringsplanen for området i
rekordfart. Allerede høsten 2007
– parallelt med finanskrisen,
ble de første hyttetakene lukket
i Målselv Fjellandsby. Påfølgende
vinter rullet tråkkemaskinene i
vei, og trekket kunne dra de første gjestene opp de innbydende
alpinbakkene.
Samtidig skulle Hegbom, i mangel på annen «destination ma-
nager» i fjellandsbyen, håndtere
de organisasjonsmessige utforinger en nyoppstartet bedrift står
overfor. Dette har han utført med
pendlerstatus fra sitt bosted i
Oslo.
Om drift og finans har gått dårlig i bygda, så har Hegbom og
hans medhjelpere hatt god hjelp
av media underveis. Svært få
kritiske artikler har stått på
trykk oppigjennom årene, dette
til tross for sviktende tomtesalg,
millionunderskudd i heisanlegget og et Blånisseland som helt
fra dag én har vært en flopp (se
egen sak). Hegbom er medievant
reklamemann, og briljerer og manipulerer journalistene på strak
arm. Alt annet unngår stort sett
trykksverte, og slik klarer han
å skape blest om fjellandsbyen
på sin egen, geniale måte. For
journalister tar seg sjelden bryet
med å lese regnskapet for den
bedriften de omtaler, derfor er
det lite kritisk omtale å finne
omkring prosjektet. Slik har han
skapt enorm publisitet omkring
sitt eiendomsprosjekt. For det er
eiendomsutvikler Hegbom først
og fremst er, reiseliv har han måttet lære seg underveis.
Samtidig har reklamemannen
vist en forbløffende evne til å
rote til merkevaren. En rekke
produktnavn og logoer har vært
lansert og utfaset, men nå ser
det ut til at Snowman Resort har
blitt fellesnavnet for destinasjonen som bygges opp.
Nå trekker Hegbom seg tilbake,
og har ifølge uttalelser en treårig
kontrakt med Målselv Utvikling
for å bistå med eiendomsutvikling. Tiden vil jo vise hvor engasjert Hegbom vil være, all den
tid han nå er på full fart inn i et
nytt fjellandsby-prosjekt sørpå.
Slik er vel en gründers liv, og av
samme grunn bør kanskje ikke
en gründer delta i driften.
8
NR. 1 - 2011
Sitater
fra
Skal bli en bety2006
–
2011
delig destinasjon
Styreleder Inge Falck Olsen:
INGEN ALPE-KOPI: Styreleder
Inge Falc k Olsen understreker
at Målselv Fjellandsby skal inneholde særegne nordnorske og
arktiske opplevelsestilbud som
retter seg mot familiesegmentet
spesiellt.
Til Troms Folkeblad sa du 12.
juni 2010 at det skal etableres
mellom 6.000 og 10.000 varme
senger i løpet av 7 til 10 år. Er
dette et realistisk mål, og finnes
det nok kapital samt et marked
for dette? Er de nye investorene
beredt til å delta i flere emisjoner?
suksess, i hvert fall i økonomiske termer. Man må huske på at
utviklingen i Målselv har gått i
rekordfart, og i slike prosesser
er det ofte at noen satsinger slår
feil. Vi har vurdert alternativ
bruk av Blånisselandet, og er
åpen for å se på justeringer av
driftskonseptet. Enn så lenge har
vi valgt å opprettholde Blånisselandet i sin nåværende form,
og betrakter det som første steg
på veien i utviklingen av et bredt
opplevelsestilbud.
Det er nærliggende å skjele til
Dyreparken i Kristiansand, som
også begynte med en enslig attraksjon, men som nå har utviklet
seg til et imponerende og bredt
sammensatt område med elementer som utfyller hverandre.
av 2012. Det arbeides konkret
med ulike konsepter, og vi tror
vi er kommet langt i beslutningsprosessen når sommeren er over.
Det satses tungt på Bygda, med
en investering på 250 millioner
kroner.
Tror du dette prosjektet blir
realisert?
– Bygda er et prosjekt som vil bli
utviklet over tid. Det er bygget
fire leiligheter der, og seks nye er
under oppføring. Etter hvert vil
det komme butikker, galleri, kafe,
samtidig som det blir bygget ut
enda mer overnattingskapasitet.
Hva vil være Even Hegboms
oppgaver i de tre årene han
nå har forpliktet seg til å jobbe
Holder alpinanlegget tilfreds- for Målselv Fjellandsby?
stillende standard, dersom
dere skal nå et internasjonalt – Uten Even ville det ikke ha vært
marked?
noen Fjellandsby. Han har gjort
en fantastisk jobb, og har også
– Målselv Fjellandsby tar ikke tatt belastningen med å være
mål av seg til å bli en internasjo- leder for virksomheten, med bonal alpin-destinasjon. Vi retter sted Oslo.
oss inn mot familiesegmentet og Nå kommer Jonas Kojan inn som
(etter hvert) kurs/konferanser, og ny leder fra 1. mai, og alle ser
ikke et alpinanlegg. Vi vil aldri frem til å få en permanent daglig
kunne hamle opp mot Alpene, leder på plass. Jonas, Even og
for eksempel, og innser at vårt styret skal i fellesskap definere
område har begrensninger som innholdet i det som Even skal
gjør at vi neppe blir valgt av dem jobbe med. Dette er ikke avklart
som ønsker masse svarte løyper ennå, men mye tyder på at hans
og lange nedfarter. Det turist- hovedfokus vil være innenfor
segmentet som vi sikter mot, eiendomsutvikling, salg og samer personer som ønsker å funnskontakt.
oppleve noe de antagelig aldri
har opplevd før. Da snakker Hvem er største aksjonærer nå,
vi om nordlys, reinkjøring, og hvilke eierandeler har de?
tur med truger, bidos i lavvo, Samlet aksjekapital?
stillhet – gjerne i kombinasjon med fiske på Senja, hur- Aksjekapitalen er på knapt 4 miltigruten til Tromsø og andre lione kroner, men totalt er det
opplevelseselementer.
tilført ca 100 mill i egenkapital
(alle emisjoner er gjennomført
Når blir det hotell i Målselv til betydelig overkurs)
Fjellandsby?
– Vi har satt oss som mål å utvikle Målselv til en betydelig destinasjon, og da ligger det implisitt
et behov for å bygge en sengekapasitet som håndterer dette.
For to uker var vi på studietur i
Finland og Sverige, og fikk (nok
en gang) se hva de har skapt i løpet av drøyt 20 år. Vi snakker da
om et område som har ca. 40.000
senger, og som for 25 år siden var
som ødemark å regne.
Vi har i dag ca 400 utleie-senger
i Fjellandsbyen, inklusive de private hyttene som leier ut. Et nytt
hotell bør ha kapasitet til ca 300
senger (100 rom + ekstrasenger),
og dessuten vil det komme nye
leilighets-konsepter etc. 6.000
senger innen år 2020 er et ambi- – Vi har som ambisjon at det førsiøst mål, men ikke umulig.
ste hotellet skal stå ferdig i løpet
Blånisselandet taper penger,
og attraksjonen kan vel betegnes som en fiasko. Er det noe
poeng å opprettholde denne
attraksjonen, spesielt når det
er Snowman Resort og snømannen som symbol som bygges opp
som konsept? Vurderer dere
alternativ bruk av bygningsmassen?
– Det er korrekt at Blånisselandet
isolert sett ikke har vært noen
– Hva skal jeg si? Vi er fullstendig overveldet… På litt
sikt snakker vi fort om 1.000 til 2.000 hytter…
Adm.dir Børge Martinussen (om det eksplosive tomtesalget)
Dagens Næringsliv, 9. desember 2005
– Vi hadde ventet oss flere. De kjøper jo aksjer på børsen,
så hvorfor skulle de ikke kjøpe i Blånisselandet?
Investor og maskinentreprenør Are Eriksen
Nordlys, 10.november 2006
– Jeg skal bruke hytta privat, og leie ut når jeg ikke er
der. Men det er en god investering.
Gründer og kommende hytteeier, Even Hegbom, på frierferd
i EiendomsMegler1`s kundeavis i 2007 (hytta ble aldri bygd)
– Vi regner med underskudd i Målselv Fjellandsby og
Blånisselandet, både i år og frem til og med 2012…
– Det er ikke champagne-stemning, men vi er nå nøkterne
optimister…
Even Hegbom, Dagens Næringsliv, 22. mai 2009
– Men prognoser er ikke det Målsev-gründerne har vært
best på. … Det har imidlertid ikke gjort noe med optimismen
blant initiativtakerne, som nå har meislet ut exit-strategier
og peker på børsnotering som høyst realistisk…
Fritt sitert etter Even Hegbom
Finansavisen, 11. desember 2009
Andel
Sparebanken Nord-Norge
31,80 %
Investinor
19,57 %
Luma Invest
13,09 %
Målselv Gruppen
13,27 %
SIVA
13,05 %
Troms Kraft
7,83 %
Stig Gerhardsen / Petter Vesterli
1,40 %
Sum
– Det er jo nesten ikke turister her oppe!
Gründer/investor, Even Hegbom.
(Observant uttalelse, et par år etter oppstarten)
– I løpet av 7 til 10 år bør vi ha etablert mellom 6.000 og
10.000 varme senger. I dag har vi knapt 400.
Inge Falck Olsen, Nye Troms, 12. juni 2010
Eierandeler etter emisjonen
Akjsonær
«– Jo, det er klart en halv million kroner er mye penger. Det er
nifst hvor fort pengene fyker av gårde. Vi har høy sigarføring, og vil
at dette skal gå bra!»
Orfører i Målselv, Viggo Fossum, til Nordlys 16.2.2011 i forbindelse
med åpningsfesten for Snowman International Airport.
100,00 %
– Vi tar nå kontakt med operatører i Berlin, London,
Paris og Amsterdam. Målet er at de første charterflyene skal
lande vinteren 2011…
Adm.dir Even Hegbom, NRK Troms og Finnmark, 9. mars 2010
– Dersom du ikke trenger avkastning så fort, skal du
investere i Snowman Resort…
Næringsrapport, februar 2011
www.dongenergy.no
Tallfakta
ET LEDENDE
ENERGISELSKAP
I NORD-EUROPA
Målselv Utvikling AS
(talll i tusen)
2009
Omsetning
2008
2007
24 613
75 616
73 631
Driftsresultat
2 742
17 263
11 902
Finansposter
147
19 603
1 753
2 051
-7 302
7 290
Omløpsmidler
26 759
45 171
44 273
Anleggsmidler
33 709
33 369
41 056
Egenkapital
42 171
40 313
17 615
Gjeld
18 297
38 227
67 714
Resultatgrad %
11,1
22,8
16,1
Likviditetsgrad
1,5
1,4
1,0
69,7
51,3
20,6
Årsresultat
Egenkapitalandel %
Gjeldsgrad
0,4
0,9
3,8
Totalrentabilitet %
6,0
24,9
14,5
Daglig leder: Even Hegbom (avløses av Jonas Kojan våren 2011)
Styreleder: Inge Falck-Olsen (Sparebanken Nord-Norges mann)
Styremedlemmer: Frank Eriksen (Målselv Maskin), Jan Hassel (Investinor), Rolf Sandvik (SIVA), Tor Lægreid (Sparebanken
Nord-Norge Invest)
Målselv Fjellandsby AS
(tall i tusen)
Omsetning
Driftsresultat
2010 *)
2009
2008
2007
8 500
8 875
11 073
1 309
-8 000
-7 043
-8 266
-5 857
Finansposter
-1 000
-1 600
-3 792
-1 100
Årsresultat
-9 000
-6 396
-8 686
-5 053
Omløpsmidler
-
5 133
19 385
18 440
Anleggsmidler
-
49 875
51 377
42 623
Egenkapital
-
- 700
3 854
73
Gjeld
-
55 708
66 908
60 990
-447
Resultatgrad %
-
-79
-74
Likviditetsgrad
-
0,9
1,4
1,8
Egenkapitalandelb %
-
-1,3
5,4
0,1
Gjeldsgrad
-
-79,6
17,4
835,48
Totalrentabilitet %
-
-12,8
-11,5
-9,6
DONG E&P NORGE
På PlAss I NORD
DONG E&P Norge har startet aktivitet i Nord-Norge. I høst skal vi bore vår første letebrønn
nordvest for Hammerfest (lisens PL 518). Vi håper selvsagt på funn. Da er DONG E&P Norge
klar til å ta ansvar for utbygging og drift. Som del av et europeisk energikonsern har vi både
evne og vilje til å satse på lønnsomme utviklingsprosjekter.
*) Estimat for 2010
Letekampanjene i Barentshavet er samlet sett et av Nord-Norges største industriprosjekt
akkurat nå. Tre-fire rigger skal bore over 10 brønner, en total leteinvestering i milliardklassen. Bare utbyggingsprosjekter som Skarv og Goliat i nord kan måle seg.
Blånisselandet AS
(tall i tusen)
Omsetning
Driftsresultat
Finansposter
Årsresultat
2009
2008
2007
3 386
2290
0
-14 254
-4 712
-2 846
-122
-48
1 128
-14 376
-4 760
-1 718
Omløpsmidler
1 610
2 999
16 303
Anleggsmidler
36 494
53 063
24 740
Egenkapital
19 208
33 584
38 344
Gjeld
18 896
22 478
2 699
Resultatgrad %
-397
-205
-
Likviditetsgrad
0,3
0,3
6,0
50,4
59,9
93,4
1,0
0,7
0,1
-36,5
-7,0
-4,2
Egenkapitalandel %
Gjeldsgrad
Totalrentabilitet %
*) Estimat for 2010
Daglig leder: Even Hegbom
Styreleder: Inge Falck-Olsen (Sparebanken Nord-Norges mann)
Styremedlemmer: Frank Eriksen (Målselv Maskin), Jan Hassel (Investinor), Rolf Sandvik (SIVA), Tor Lægreid (Sparebanken
Nord-Norge Invest)
Samlet styrehonorar; kr 288.000,-
DONG E&P Norge er et datterselskap av DONG Energy med ansvar for leting og produksjon
av olje og gass i Norge. Vår aktivitet har vært økende, og kontoret vårt i Stavanger har snart
100 ansatte. Vår første oppgave som utbyggingsoperatør er av funnene Trym og Oselvar.
Trym startet produksjonen 12. februar 2011, og Oselvar har planlagt produksjonsstart i slutten
av 2011. DONG E&P Norge er også partner i flere produserende felt; Ormen Lange, Alve, Ula,
Gyda og Tambar, så vel som den pågående utbyggingen av Marulk på Nordlandssokkelen.
I forbindelse med utlysningsrundene TFO 2008 og 2009 fikk vi tildelt lisensene PL518 og
PL518B som operatør. Lisensen PL518 dekker blokkene 7121/8, 9, 10, 11 & 12 og ligger
nordvest for Hammerfest ved Tromsøflaket. Våre partnere i lisensene er North Energy,
Front Exploration og Sagex. Vi er stolte og glade for å være operatør her, og ser fram til
samarbeidet med fiskerinæringen og andre interessenter langs Troms- og Finnmarkskysten.
I Barentshavet deltar vi også i lisens PL529 med Eni som operatør.
Vi har i løpet av 2009 og 2010 samlet inn og prosessert seismikk som dekker lisensene. På
bakgrunn av analyser og kart som er laget basert på denne seismikken har lisensgruppen
besluttet hvor det skal bores. Ved å bore Zapffe-prospektet i blokk 7121/9 håper vi å kunne
gjøre et vellykket petroleumsfunn. I januar/februar 2011 ble borestedet undersøkt av
seismikkskipet Fugro Searcher.
Til å gjennomføre boringen har vi leid inn riggen Aker Barents, som er en siste generasjons
halvt nedsenkbar rigg. Den vil være fullt utstyrt for å kunne operere utenfor Nord-Norge i
vintermånedene. Vi planlegger å kunne starte boringen på Zapffe en gang mellom oktober
og desember i 2011, og vil bruke ca. 45 dager på brønnen. Boring i reservoarsonen må i følge
lisensbetingelsene være avsluttet innen 1. mars året etter.
DONG Energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa. Vårt
hovedkontor ligger i Danmark. Vår forretningsvirksomhet er basert på anskaffelse,
produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i NordEuropa. Konsernet har ca. 6,000 medarbeidere og hadde en omsetning på
ca. DKK 50 milliarder (EUR 6.6 milliarder) i 2009. For ytterligere informasjon,
se www.dongenergy.com.
10
OLJEVERNBEREDSKAP
NR. 1 - 2011
Historisk sjanse for Nord-Norge
er en uavhegig
petroelumsstrategisk rådgiver.
Gjennom Ramm
Communication utgir han ”Behind The
News”, en publikasjon med analyser
av relevante temaer
knyttet til olje, gass,
økonomi, vekstteori
og norsk politikk.
Foto: Olav Heggø
Etter ulykken i Mexicogulfen vil
verden forlange en helt ny standard for beredskap, og det vil
bli større etterspørsel etter utstyr og tjenester. Samtidig kan
petroleumsvirksomhet utenfor
Lofoten og Vesterålen skape et
viktig hjemmemarked. Kombinerer vi disse mulighetene og
underbygger dem med en fornuftig strategi, har vi mulighet
for å utvikle en verdensledende
beredskapsklynge med tyngdepunkt i Nord-Norge.
KOMMENTAR AV Hans Henrik Ramm
Kommisjonen som rapporterte til
president Obama om Macondoulykken i Mexicogulfen slo fast
at innsatsen for å samle opp olje
og forhindre den i å nå kysten var
skremmende svak. Kommisjonen
påpekte at teknologien bare har
forbedret seg marginalt siden
1990.
Dette står i skarp kontrast til
alle andre deler av petroleumsvirksomheten. Det var ikke før
i 1990 at verden hadde olje- og
gassproduksjon av betydning på
havdyp større enn 300 meter.
I dag arbeider man på mange
tusen meters dyp. Vi har hatt
en eventyrlig utvikling innenfor
boreteknologi, havbunnsanlegg,
seismikk, transport, fjernstyring
og mange andre områder.
Nesten ingenting har skjedd
innen beredskap - unntatt noen
små undre fra små bedrifter i
Nord-Norge. Det var deres produkter som viste seg best i Mexicogulfen.
Ingen drivere
Bakgrunnen for dette paradokset
er at beredskapsteknologi av gode
grunner ikke har vært underlagt
de samme driverne som resten av
virksomheten.
Tre fjerdedeler av alle oljeutslipp
til havs kommer fra tankskip.
Tankskipsfarten er organisert
på en helt annen måte enn oljevirksomheten. I praksis er det
kyststatene selv som ender opp
med både det operasjonelle og
finansielle ansvaret for utslipp.
Stater er lite egnet til å drive
frem ny teknologi eller utvikle
næringsliv.
Faktisk har det i fredstid historisk bare vært ni utslipp større
enn 2000 tonn fra offshore oljeinstallasjoner. Macondo ble historisk størst med nesten 700.000
tonn. Men for å komme til det
nest største (rundt 500.000 tonn)
må vi tilbake til Mexico i 1990, og
de syv andre var alle mindre enn
12.000 tonn.
Legg så til at de fleste offshore
oljeoperasjoner foregår langt fra
land. Oljeindustrien vet at utslipp
som ikke når land ganske raskt
forsvinner av seg selv uten varige
virkninger. Faktisk er den beste
beredskap mot utslipp som aldri
vil nå land å gjøre ingenting. Men
hvis oljen når land, kan den gjøre
stor skade i en periode.
ke en gang pr. 62.500 offshore
letebrønner (svarer omtrent til
30 år). Hvis man ved hjelp av
skikkelig teknologi og stående
beredskap kunne oppnå en så
høy effektivitet at det meste av
skadene fra denne ene ulykken
kunne bli unngått, ville det berettige utgifter på flere hundre
tusen dollar pr. brønn eller mange
hundre millioner dollar pr år.
Det er alene et ganske brukbart
marked, men i tillegg ville det
også utløse større markeder ut
fra behovet for å rydde opp etter
alle mindre ulykker og ikke minst
utslipp fra tankskip, til sammen
mange ganger disse beløpene.
Sikkerhet er noe helt annet. Å
unngå utblåsinger og eksplosjoner er uhyre viktig for å sikre
personell, utstyr og produksjon.
Her er også fagbevegelsen (der
den finnes) pådriver. Sikkerhetsteknologi blir innebygget i resten
av teknologien og er meget viktig
for industrien. Det viser at industrien selvsagt kan, hvis den
er motivert.
Ingen industrielle ledere
Den amerikanske presidentens
Macondo-kommisjon påpeker
at det ikke har skjedd vesentlig
teknologiutvikling for beredskap
på 20 år og varsler omfattende
nye krav.
Når statene for det meste vil gjøre
jobben selv og i høyden kjøpe inn
utstyr for lager, og oljeindustrien
er så svakt motivert, er det heller
ikke noe rart at det ikke finnes
noen næringsmiljøer noe sted i
verden som kan sies å ha tatt den
teknologiske ledertrøya. Faktisk
finnes det ingen storskala beredny industriell klynge - forutsatt
skapsindustri i det hele tatt.
at det oppstår et plutselig behov
for bedre teknologi og et marked
Det var en dårlig nyhet for amefor å bruke den. Det kalles et tekrikanerne da Macondo blåste som
nologisk paradigmeskifte.
verst. Akkurat da var det et gigantisk marked for oljevernutstyr
Skjer det nå?
og tjenester. Men hvem kan utviVi kan ikke si helt sikkert at
kle ny teknologi for markeder som
Maconco-ulykken vil utløse et
inntreffer en gang på 30 år, eller
slikt skifte, men det virker sannbare hvert tredje år selv om vi
synlig. Ulykken sendte sjokkbølregner med de mindre? De fleste
ger gjennom både regjeringer
steder i verden er mulighetene for
og oljeselskaper, og i hvert fall
å teste ut nye teknologier meget
amerikanerne er i gang med å
begrenset, og i stor skala bare når
skjerpe planer og krav og satse
ulykken faktisk er ute.
penger på FoU.
Paradigmeskifte
Men det betyr også at vi her har
å gjøre med teknologisk ingenmannsland. Innovasjonsforskning viser at det nettopp er når
ingen andre har tatt ledertrøya at
det er mulighet for å bygge opp en
Et lite regneeksempel viser logikken: Anta at opprydning
og skader etter Macondo (ikke
usannsynlig) vil koste 20 milliarder dollar. Ifølge Veritas er
sannsynligheten for en slik ulyk-
RISNESBÅT
Ta kontakt med oss
på telefon 53 47 70 70
for en båtprat
Inn i dynamikken
Hvis vi skal få farten opp med
teknologiutvikling for beredskap,
må vi få på plass de samme driverne som i hele den norske petroleumsklyngen. Denne fantastiske dynamikken som har gjort
Norge verdensledende bygger
på et balansert samspill mellom
oljeselskapene, leverandørindustrien, forskningsinstitusjonene,
myndighetene og fagbevegelsen.
Fremfor alt opptrer oljeselskapene som sterke og krevende
sluttkunder som stiller krav til
leverandørene, bidrar med egen
kompetanse, etablerer muligheter for uttesting og førstegangsbruk, og inngår i kontrakter og alNoe av denne årlige etterspør- lianser om å utvikle ny teknologi.
selen vil rette seg mot løpende
forebyggende tiltak (sikkerhet). Oljeselskapene er objektivt anMen det er likevel opplagt at det svarlige for skader for egne utvil lønne seg både bedriftsog slipp. En viktig del av motivasjosamfunnsøkonomisk å satse mye nen er derfor allerede til stede,
større beløp på å bygge opp og men den bør underbygges som
holde en sterk og effektiv olje- ellers i denne virksomheten ved
vernberedskap.
at det gjennom det samme samspillet etableres standarder og
Også i Norge
kjøreregler som fordeler ansvaret
Derimot er det helt sikkert at vi for risikoen og oversetter den til
er på vei inn i et paradigmeskifte rutinemessige årlige tiltak (oppfor beredskap i Norge. På sørlige læring, utdanning, øvelser, tester,
deler av sokkelen har virksom- beredskapslagring, teknologiutheten stort sett foregått langt til vikling osv.)
havs, med bare moderate krav til
feltnær beredskap. Diskusjonene Omfanget av aktiviteten og styri Nord-Norge om beredskap for ken på standardene avhenger av
det kystnære Goliat-feltet viser den risiko som skal unngås. Det
allerede at tingene endrer seg. er opplagt at en slik strategi blir
Oljeselskapene er der trukket inn meget svakere hvis den ikke omogså i kystnær beredskap gjen- fatter avdekning av risikoen for
nom oljevernforeningen NOFO, oljesøl fra tankskip. Utfordrinog det er etablert private selska- gen blir derfor å finne en måte å
per som sikter mot å levere om- bringe også de ressursene tankfattende integrerte beredskaps- skipsrisikoen krever inn i den
tjenester.
samme dynamikken som styres
For Lofoten/Vesterålen må i hvert av oljeselskapene. Helst skulle
fall et helt annet beredskapsopp- jeg sett at staten betaler oljeseklegg på plass, og det vil danne toren for å overta dette ansvaret,
mønster for Barentshavet og an- slik at vi får en sterkest mulig
dre kystnære områder.
beredskap som ikke spør etter
kilden for utslippene - men det
Vi har verdens
reneste matfat.
Derfor verner vi om framtida.
NYBYGG MARITIM SERVICE OFFSHORE TEKNOLOGI
Bergen Group Risnes AS har en ledende posisjon i våre
markeder som omfatter levering av driftsikre, fleksible og
effektive arbeidsbåter til krevende kunder i Norge og utlandet.
Våre arbeidsbåter for havbruk er allsidige med god stabilitet og
stor dekksplass. Båten er utviklet i nært samarbeid med erfarne
oppdrettere og er konstruert for å dekke flest mulige
funksjoner. Skroget er bygget i skipsstål, mens styrehus og luker
er utført i aluminium.
Bergen Group Risnes AS har erfarne og dyktige medarbeidere
som gjør alt for at du som kunde skal bli fornøyd.
Sunde Industriområde 3
5450 Sunde
Tlf. 53 47 70 70
www.bergengroup.no
N
vann. Det merkes på smaken og har gjort både sild og makrell til en
verdenskjent delikatesse.
Olje og gass er verdier til låns. S
om vi steller oss rett. Norges Sildesalgslag samarbeider med forskere
Derfor er
I år kan norsk sild alene
mette 5 milliarder mennesker. Om 100 år kan vi gjøre det samme.
TIL TJENESTE
SILDELAGET.NO
www.karlsens.no. Foto: Thor Brødreskift
Hans Henrik Ramm
NR. 1 - 2011
NR. 3 - 2010
11
25
ulfen:
katastrofen i Mexicog
hendene fulle med olje
siden midten av mai hatt
NOFI Tromsø AS har
AP
OLJEVERNBEREDSK
ma
Tromsø-firma hjelper Oba
igere videreen arena til å ytterl
t slik at vi får
fen
utvikle lenseutstyre
tørselskap 29 I Mexico-gol
Norge
kt å benytte
har 11 ulike opera
uten- Når oljenæringa nådde
et ennå bedre produ
år
to
neste
de
det
for
var
e sier Olav
let
lisenser
levert 9
ved en fremtidig ulykk
. Den økte på slutten av 60-tal
NOFI Tromsø AS har
kom hit for å Småbakk.
for Finnmarkskysten
typer til BP
rt at Norsk amerikanerne som
oljelenser av ulike kroner simedfø
har
tt.
teten
motsa
aktivi
I dag er det
for Operatør- lære oss opp.
for over 10 millioner dte i mai.
ning
dte
rnfore
inntrå
Oljeve
sin base i For siden katastrofen
den katastrofen inntrånser må
selskap (NOFO) fra
en har NOFI hatt
Tradisjonelle oljele
etablere flere i Mexico-golf
i området.
båter. DisHammerfest skal
trekkes mellom to 400 meter
ark med tre mann stasjonert
ve å sikre
deponier i bl.a. Finnm
se kan være opp til
Disse har hatt til oppga
g
senfirmaet.
NØKKELTALL
nsnin
Eidkjo
fra
begre
levert til BP
en
lenser
lange, og har
at utstyret man har
en – Tid er kritisk suksessfaktor
under
på
måte.
eter
riktig
sø AS
på
astigh
på taueh
, eller når spesielt kystnære katastrofer – En annen fordel med vårt utstyr har vært brukt brukt ressur- NOFI Trom
strøm
2009
mye
det
(2008)
Er
man
et kan
har
knop.
Tall i Mill. NOK
e hastighet inntreffer. At dette utstyr
taues av relativt små Samtidig
tø70,05
kan
høyer
opera
de
at
har
e
71,09
er
lokale
er
opp
båten
at
å lære
Driftsinnt.
lensene og håndteres i opptil 5 knops fart
3,96
betyr at fiskefartøyer ser på
ede
Dette
4,01
utvikl
båter.
norsk
trekkes oljen under
det
rases.
Driftsr
da oljen
3,67
arkskysten kan bli rer å bruke
3,18
uhyre viktig, dette
måte.
Finnm
r
mulig
utenfo
skatt
best
før
når
en
man mister oljen.
Res.
et på
før den
37,51
og utrustet til å taue system
kere kan samles opp
har våre
39,49
Småbakk sertifisert
Sum Eiend.
ulykke – Ved denne katastrofen
en lensetek- strandsoner, sier Olav
kompe11,25
oljelenser dersom en
sin
våre
all
11,84
en
brukt
NOFI har utviklet
p.
fått
ivisjon
Sum Egenka
kan reagere ansatte
Buster. Ut- som leder olje og gassd
dig har
Samti
skulle hende, og de
rn.
nologi kalt Current
oljeve
på
nærhet til et even- tanse
en teknologi til NOFI.
nok gitt oss
pas- raskt med sin
styret er basert på
ulykken paradoksalt
av selskapet Antallet tankbåter som
essted.
utviklet og produsert
I tillegg tuelt ulykk
bransjen reg- serer kysten vår øker.
selv. Av mange i
å være det
nes produktene for
tstyret på
mest effektive lenseu
samle opp og
verdensbasis for å
strømutsatte
konsentrere olje i
eten denne
farvann. Slepehastigh
er opptil fem
teknologien tillater
ved bruk av
ganger høyere enn
ser.
tradisjonelle oljelen
r opp oljen etter
Current Buster samle
Nofi AS sitt lenseutstyr
n. Foto: Nofi AS
trofen i Mexicogulfe
katas-
observert i
tive Hovedkvarter har
fra Nordvestpetroleumstransport
ya. InformaRussland samt Melkø
fra
og mai måned sjonen i tallmaterialet er hentet
trafikk er det april
l
t skip per døgn. fartøyene selv, NOR VTS (Vesse
med over et passer
åpne kilder
trafic Service) og fra
eums pro- som Lloyds Ship Register, SeaBefraktning av petrol
de
rket.
basert på
Web.com og Kystve
dukter langs kysten
rets Operafartøyene som Forsva
kysten
Økt petroleumsfrakt langs
akt fartøyene
75 % av petroleumsfr
jen vår i nord
som passerer kystlin
og 75 000
er skip mellom 25 000 er nyere
bruttotonn. Hovedvekten vei fra
g på
skip med dobbeltskro
og størst
dam,
Murmansk til Rotter
Prosjekteier:
År
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
Antall
transporter
296
235
212
206
278
292
250
172
Fraktmengde
(i mill tonn)
16,48
10,75
9,79
10,57
9,57
11,84
8,12
0,44
Operatør:
Tromsø-selskap hjalp Obama: Faksimilen viser Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster som samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen forrige år
er mulig at vi må nøye oss med gene, og staten selv for store deler
mellomløsninger.
av den operative virksomheten.
Naturligvis må så mye av dette
Det ville vært meningsløst om som mulig åpnes og konkurranNorge som har den ene av bare seutsettes. Dette krever en ny
tre sterke globale petroleums- organisering.
klynger, og den som er best på
teknologi, skulle håndtere stor- Konsekvensutredning
parten av beredskapsutfordrin- En samlet strategi må utredes
gen bare gjennom offentlige orga- nærmere. Den absolutt beste måner på samme dårlige måte som ten å gjøre det på er å iverksette
alle landene som ikke har noen en konsekvensutredning for LoVe
petroleumsklynge.
straks. En slik prosess vil bringe
inn og motivere alle parter, sette
Industriell strategi
klare krav til fremdrift, og skape
Innovasjonsforskning stiller opp en konkret og operativ ramme for
visse betingelser for at en stat arbeidet. Dette vil også oppfylle
skal satse på en underbyggende viktige deler av Øksnes-kravene
strategi for en ny klynge: Et ven- fra fiskerne.
tet teknologisk paradigmeskifte,
ingen eller høyst meget få sterke Under en konsekvensutredning
lederposisjoner andre steder, re- kan dette prosjektet også sees
levant nasjonal kompetanse, og i sammenheng med mange ansterke og krevende sluttkunder. dre tiltak for å redusere risiko
og øke ringvirkningene. Målene
Alle disse forutsetningene er på og virkemiddelbruken vil i en
plass. Dessuten ser det faktisk ut viss grad være overlappende.
som om det er de små miljøene i F eks vil bruk av forskning på
Nord-Norge som bærer den enes- forutsetningene for industriell
te tynne ledertrøyen som finnes. utvikling i Nord-Norge styrke
En slik strategi bør ha alle de alle strategiene. Slik forskning
vanlige elementene: Utdanning, er f. eks. godt presentert i antoinfrastruktur, FoU, finansierings- logien «Oljevirksomhetens inntog
ordninger for venturebedrifter i nord» redigert av Peter Arbo og
osv., men den bør ikke omfatte Bjørn Hersoug, særlig kapittel 7
subsidiering av vanlig drift - da av Sveinung Eikeland, Trond Nilblir den nye klyngen dvask og sen og Stig Karlstad. Her beskriikke konkurransedyktig.
ves også utfordringene knyttet til
tynne og spredte næringsmiljøer
I tillegg må vi innse at uttesting og hvordan de kan overkommes.
av ny teknologi er en særlig utfordring for beredskap - siden For min del er jeg overbevist om
det aldri kan bli fullgodt uten at de som hevder at ressursene
at ulykken faktisk skjer, og selv i Nord-Norge er for tynt fordelt
det å simulere ulykker er svært til å kunne bygge opp klynger
vanskelig for enkeltleverandører, tar feil. Avstander krever bare
særlig små venturebedrifter.
mer nettverk, møteplasser og
Derfor bør oljeselskapene og/ infrastruktur.
eller staten etablere faste testsentre/mobiliseringsbaser med Historisk sjanse
tilhørende testområder for de Kombinasjonen av at verden etter
viktigste oppgavene (inngjerding Macondo og Norge foran LoVe
og oppsamling av olje, sanering i trenger en radikal oppgradering
kystsoner, brenning, og kanskje av beredskapsinnsatsen skaper
oppfanging av olje på bruddste- en historisk sjanse for videreutdet), slik at ulike og konkurre- vikling av de miljøene vi allerede
rende leverandører kan benytte har i Nord-Norge til en verdensseg av dem. Dette tilsvarer langt ledende delklynge innenfor den
på vei testsenteret for CCS på allerede ledende norske petroleMongstad, den såkalte «måne- umsklyngen. Hjemmemarkedet
landingen».
skaper bro til verdensmarkedet.
Denne sjansen gir også et viktig
Marked
svar på kravet om langsiktige og
Skal vi få til dette, må markedet kunnskapstunge ringvirkninger
åpnes så mye som mulig for kon- for Nord-Norge, og en mulighet
kurrerende aktører i næringsli- for å involvere fiskerne direkte
vet. I dag står oljeselskapene ved (de har egen relevant kompetanse
NOFO, de kommunale kystutval- og fartøyer).
som
følgende tjenester
i Murmansk tilbyr
med lokale partnere
enter i samarbeid
e bedrif ter:
Norsk Etableringss
ke markedet for norsk
til det nordvest russis
orming
forenkler inngangen
tiviteter (reklameutf
— Markedsføringsak
juridisk enhet
og valg av media);
— Bistand til å velge
rk;
juridisk rådgivning;
(selsk apsform) og
om SIVA sitt nettve
— Partner søk gjenn
eller
g
russisk juridisk enhet
forretningsutviklin
— Registrering av
p;
selska
— Prosjektutvikling,
et utenlandsk
en underavdeling av
ning.
og rådgiv
e og revisjon;
— Regnskapstjenest
ke marke russis
est
nordv
e bedrif ter på det
r etablering av norsk
Innovasjonssenter.
enter tilrettelegge
lbud i «Polarstjerna»
Norsk Etableringss
SIVA sitt inkubatorti
enter er en del av
det. Norsk Etableringss
Den eksisterende norske petroleumsklyngen er en av bare tre globale klynger og best på teknologi, og
består av mange regionale delklynger. I likhet med de andre mangler den en delklynge for beredskap. Den
kan komme i Nord-Norge. (Ill: AkerSolutions)
Kontakt:
.com
anna.filina@barentsnova
www.barentsnova.com
52 68 65 84
Tel Russland: +7 81
+47 91 38 31 61
Tel Norge:
Kystnær beredskapsteknologi: Nylig har Bodø Industri AS, og Rune Rørstad, innfelt, levert tilbud til
All Maritim AS for anbud til NOFO vedrørende Goliatutbyggingen og beredskapsmateriell. Det er Bodø
Industri AS som produserer «skjærgårdstraktorene», som består av katamarankonstruerte, robuste
småbåter utstyrt med kraftige pumper, slanger og oppsamlingstanker. Båtene kan kobles i kjede som et
tog og kjøres på land i fjæra. Bergensselskapet All Maritim AS har salgs-og markedsføringsrettighetene
internasjonalt.
Dette er den eneste kjente måten
å gjøre olje-Norge til ”ett rike”
også industrielt. Klyngen i SørNorge består allerede av mange
delklynger med hver sine spesialiserte produkter (se figuren).
Noen av dem har oppstått fra like
tynne startposisjoner som NordNorge (Sørlandet, Kongsberg),
men likevel blitt dominerende
på verdensmarkedet.
Vi vil trenge litt flaks, men først
og fremst kreativitet, plan, målbevissthet og en del forandringsvilje for å skape en ny delklynge
med tyngdepunkt i Nord-Norge.
Nord-Norge kan bli det globale
merkevarenavnet for fremragende utstyr og tjenester for beredskap. Uansett vil innsatsen ikke
være bortkastet, for vi vil trenge
alle forbedringer vi kan oppnå
hjemme.
Hovedkontor Skjervøy
- Avd. Tromsø
Tlf. 777 77 990
- Avd. Finnsnes
[email protected]
- Avd. Hammerfest
www.renholdsservice.as
- Avd. Alta
Daglig renhold · Temporært renhold
Vikartjenester · Engros
12
OLJEVERNBEREDSKAP
NR. 1 - 2011
Ny rekord som følge av
NorLense AS på Fiskebøl i Hadsel fikk rekordgode resultater
i 2010 som følge av utblåsingskatastrofen i Mexico-gulfen.
Selskapet omsatte for 70 millioner kroner og har et anslag
på resultatet før skatt på trefire millioner kroner.
Geir Bjørn Nilsen
Familien har laget oljelenser i
fem tiår.
Det var Terje Olavs far, Torstein,
som fikk ideen. Etter 40 år i fiskeindustrien konstruerte han i 1973
ei offshorelense som ble konstruert etter «Ringnotprinsippet». I
1974 ble den testet ut. I 1977 ble
den første avtalen inngått. Statoil var kontraktspartner. I 1979
kjøpte Statens Forurensingstilsyn 10.000 meter med oljelenser.
Kontrakten var på 17 millioner
kroner.
20. april klokken kvart på ti lokal
tid gikk det galt om bord i oljeriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogulfen. Gass, olje og sement
fra Macondobrønnen antente og
eksploderte oppe på boredekket. Så da katastrofealarmen gikk i
126 mennesker var om bord rig- Mexico, hadde NorLense produkgen, 11 døde i katastrofen.
tene det var behov for. Likevel
var det ikke lett å få solgt lenUhellet var paradoksalt. Tidli- seutstyret.
gere samme dag hadde sjefer og – BP var selvsagt mest fokusert
andre ansatte i operatørselskapet på å få stanset utslippet. I første
BP feiret at riggen hadde dre- omgang ble det etterspurt mindre
vet syv år uten skade på riggen. lenser, såkalte havnelenser. Vi
Timer senere var riggen et ka- hadde 1.400 meter med lenser på
tastrofeområde og 36 timer etter lager. Det ble solgt umiddelbart.
eksplosjonen, sank riggen. Oljen Hadde vi hatt 30.000 meter med
strømmet fritt fra borehullet. Før lenser, hadde vi sikkert fått solgt
borehullet ble tettet, hadde nær- alt. For å få solgt lenser for bruk i
mere fem millioner fat olje strøm- de åpne hav – offshorelenser – var
met ut, men før hullet ble tettet veien fram til et salg betydelig
lakk det olje. Olje som i mest mu- lengre. Vi hadde først en avtale
lig grad måtte bli samlet opp. For med et rederi. Denne avtalen
NorLense, 7.000 kilometer unna, kansellerte BP. Så fikk vi en avvar katastrofen en mulighet.
tale med en annen aktør. Også
den ble kansellert. Til sist fikk
Reagerte raskt
vi solgt fire offshore-systemer, til
– Vi var veldig tidlig på banen og sammen 1200 meter. Vi sendte
tilbød vår assistanse til BP, be- til sammen seks ansatte fra Norretter Terje Olav Hansen, admi- Lense Beredskap til USA som var
nistrerende direktør i NorLense i oljevernaksjon til sammen cirka
AS på Fiskebøl. Bedriften ligger fem uker, beretter Hansen.
i Hadsel kommune i Vesterålen,
men på Austvågøya, som av Salget av mannskapstjenester og
mange regnes som «selve Lofo- utstyr ga NorLense 10 millioner
ten». Svolvær er bare 35 kilome- kroner i inntekter i 2010, men
ter kjøring fra Fiskebøl. Hansen Hansen sier at selskapet har lagt
er andre generasjons gründer. vekt på at de ikke skulle «sko seg»
på katastrofen. Tjenester og utstyr er solgt med vanlige påslag.
– Dette var et forhold som BP var
veldig opptatt av. Og ettersom vi
er opptatt av å bygge langsiktige
relasjoner til kundene, priset vi
ikke opp produkter og tjenester
på leveransen, sier Hansen.
Petromaks er et av Forskningsrådets sju Store programmer og disponerer i
2010 cirka 230 millioner til
FoU-virksomhet. Til sammen
har Forskningsrådet i 2010 et
budsjett på 430 millioner til
petroleumsrettet FoU.
Pengene skal brukes til:
Selskapet er eid av Bømyr
• Miljøteknologi for framtiden
Eiendom 29,3 prosent (Terje
• Leting og reservoarOlav Hansen og Liv Eli Hankara-terisering
sen), Hans A. Falck Chris• Stimulert utvinning
tiansen, 21,5 prosent, Spa• Kostnadseffektiv boring
reBank1 Nord-Norge Invest
og intervensjon
19,7 prosent, Intervest As, 7,8
• Integrerte operasjoner og
prosent (et selskap som eies av
sanntids reservoarstyring
Sverre Hanssen) og Finhol• Undervannsprosessering
men Invest, 7,8 prosent (Jan
og -transport
Magne Heggelund).
• Dypvann, undervann og
arktisk produksjon
NorLense AS har NorLense
• Gassteknologi
Beredskap AS som datter• Helse, arbeidsmiljø og
selskap, eies 100 % av Norsikkerhet
Lense AS.
Dette er
Petromaks
Dette er
NorLense
Katastrofen i Mexico-gulfen har satt temaet
oljevern i et høyere gir. (Foto: BP America)
HELE VERDEN: Terje Olav
Hansen ser hele verden som
sitt marked. (Foto: Geir Bjørn
Nilsen)
LAGER TELT: Litt under en
femtedel av omsetningen
hos NorLense kommer fra
produksjon av telt.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
Beredskap
søl i havoverflaten og pumpe det
Hvordan gikk det så med ut- om bord i fartøyer som ligger bak
styret fra Fiskebøl i Mexico- i lensen. NorLense har et budsjett på 17 millioner kroner for å
gulfen?
utvikle en ny teknologi, ei lense
– Etter forholdene gikk det bra som kan samle olje som også er
med vårt utstyr, men det var et brutt ned i vannmassene på inntil
problem. BP hadde brukt veldig halvannen meters dyp. Prosjekmye kjemikalier på oljeutslippet. tet heter «Ny Lense 2008» og i
Det vanskeliggjorde oppsamlings- 2008 fikk vi støtte fra Petromaksaksjonen, sier Terje Olav Hansen. fondet.
Dagens offshorelenser baserer Det var første gang en nordnorsk
seg på at lensene skal samle olje- bedrift fikk støtte fra Petromaks-
fondet. Som hovedsponsor bidrar
fondet med 5,14 millioner men
også NOFO og oljeselskapene
Statoil, Shell, Total og det NordNorge baserte selskapet North
Energy er betydelige bidragsytere. Regionale medspillere er
Vesterålen Utvikling og Nordland
Fylkeskommune. Brytende bølger
og høg strøm i vannmassene er
problemfaktorer som gjør oljeoppsamling vanskelig.
– Dagens lenseutstyr kan brukes
Hovederfaringer fra oljevernberedskap på norsk sokkel
Effektiv oljevernberedskap og
normaliseringsplaner er basert
på multbarriereprinsippet – 4
oljevernbarrierer.
Felles ressursbase med standardiserte driftsprosedyrer er kostnadseffektivt. Logisk ansvarsfordeling hvor operatørselskapet
har det overordnede ansvaret
for bekjempelse av oljesøl, mens
NOFO er ansvarlig for taktisk
og operasjonell ledelse av beredskapsressursene som tas i
bruk. Fortløpende opplæring,
omfattende årlige øvelser og
kurs er avgjørende for å kunne
være godt forberedt.
dringer. Det unike samarbeidsforholdet mellom offentlige og
private beredskapsorganisasjoner sikrer at ansvarsområder og
kommandolinjer er klart definert, og at Norges totale beredskapsressurser er tilgjengelige
Fokus på teknologiutvikling og til enhver tid.
olje-på-vann øvelser for å teste
nye tekniske løsninger er helt
avgjørende for tekniske forbe-
Mexico-katastrofen
omsetning, og i 2011 vil den øke
til 85 prosent.
Hansen sier at myndighetenes
krav er det som fremfor noe
annet bidrar til økt omsetning.
Kort tid etter utslippet i Mexicogulfen, ble det igangsatt arbeid
flere steder i verden for å bedre
beredskapen. NorLense har posisjonert seg for å være med på
den mulige veksten.
Det er heller ingen hemmelighet
at Hansen ønsker at Stortinget
skal si ja til en konsekvensutredning for det omstridte Lofoten og
Vesterålen-området.
Hansen peker på at det er behov
for mer kunnskap hvor også lokalsamfunnet involveres som kan
avdekke de spesielle forholdene
som er med hensyn til bl.a. fiskeriaktivitet og lokale strømforhold
i øyriket Lofoten og Vesterålen.
Milliardmarked
LOKAL ARBEIDSKRAFT: De aller fleste ansatte hos NorLense er fra Vågan og Hadsel. Bildet viser produksjonshallen på Fiskebøl. Foto: Geir Bjørn Nilsen
EGEN STRØMTANK:
NorLense har sin egen
tank der modeller av
eget utstyr kan testes ut.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
13
Mens olje- og gassindustrien samlet sett omsetter for astronomiske
summer hvert eneste år, utgjør
markedet for oljevernutstyr et
lite marked.
– Jeg anslår totalmarkedet på
1,0-1,5 milliarder kroner. Norske
bedrifter, der vi og Nofi i Tromsø
er blant de større, tar et sted mellom 10 og 20 prosent av totalmarkedet. Det er et 20 tall aktører
som har produkter som brukes
til kyst- og strandsone, mens det
bare er fire-fem leverandører som
jobber med offshoreprodukter,
sier Hansen. NorLense eksporterte i 2010 ca.70 prosent av sin
HeatWork teletiner
i egen divisjon
i 50-60 prosent av tilfellene. Vårt
mål er å utvikle ei lense som gjør
at utstyret fungerer effektivt i 7080 prosent av tilfellene, sier Terje
Olav Hansen til Næringsrapport.
Det er søkt om norsk patent på
«Ny lense 2008»-teknologien. Avhengig av behandlingen av denne
søknaden, vil det bli vurdert å
søke verdenspatent på løsningen.
muligheter i at oljeindustrien
kanskje skal rykke nærmere
hans hjemmebane, Lofoten og
Vesterålen, men vil ikke ha oljevirksomhet for enhver pris. Han
understreker at han synes det
bør stilles enda strengere krav
enn det som gjøres i dag.
– Dette gjelder særlig tre områder. Bedre teknologi, bedre opplæring og mer kompetanse og
Mange muligheter
bedre samordning, sier Hansen.
Terje Olav Hansen ser mange Han ser vekstmuligheter for
Todelt ansvar for oljevernberedskap
Den norske oljevernberedskapen er organisert i to regimer,
avhengig av forurensningskilden. Ved oljesøl fra skip har
Kystverket ansvaret for bekjempelse av oljesøl, opprenskning
og normalisering. Kystverket
kan, som statlig organisasjon,
beordre mobilisering av alle norske oljevernressurser, herunder
NOFO.
Ved oljesøl fra offshore installasjoner har oljeselskapet ansvaret for bekjempelse av oljesøl,
opprensning og normalisering
og bruker NOFO til å gjennomføre alle praktiske tiltak. Gjennom avtaler kan NOFO utnytte
alle nasjonale oljevernressurser,
herunder Kystverkets ressurser.
bedriften sin på alle områder.
NorLense arbeider allerede med
å utvikle en ny og bedre lense.
NorLense driver også med kompetanseoppbygging. De holder
kurs i hvordan man samler inn
spillolje.
Til sist ser Hansen i en mulighet i bedre samordning av ulike
offentlige og private aktører. I
nærområdet er det lagret statlig
oljevernutstyr i Lødingen, Bodø
og Tromsø med et mellomlager
på Sortland. Den private beredskapen har lager i Stavanger,
Mongstad, Kristiansund, San-
NØKKELTALL
Norlense AS
Tall i 1000 NOK
Omsetning
2009
2008
46 899
45 310
1000C
Vi har økt kapasiteten
med mer enn
25%
Høyere effekt og temperatur = raskere tining!
Prinsippet er vannbåren varme. Tiner opp till 50 cm per døgn,
ca 800 m2. Vi har fornøyde kunder og gode referanser.
Møt vinteren trygt med HeatWork!
En ny standard for deg
som vil bruke det beste!
Telefon 76 96 58 90 heatwork.com
Bo godt hos oss i Finnmark
Thon Hotel Alta
Thon Hotel Kautokeino
Tel: +47 815 52 400
Tel: +47 78 48 70 00
Thon Hotel Vica, Alta
Thon Hotel Kirkenes
Tel: + 47 78 48 22 22
Tel: +47 815 52 400
Driftsresultat
1 711
-905
Res. før skatt
1 196
-3 727
Omløpsmidler
24 763
23 316
Kortsikt. gjeld
13 267
11 716
Thon Hotel Hammerfest
Egenkapital
16 255
15 027
Tel: +47 78 42 96 00
Gjeld
22 527
23 550
Eiendeler
38 782
38 577
thonhotels.no
HeatWork 10.2010
denessjøen og Hammerfest.
– Vi ser en mulighet i det ”hullet” som er på kartet i området
mellom Sandnessjøen og Hammerfest, medgir Hansen.
NR. 1 - 2011
S AT S E R I N O R D
ARBEIDSPLASSER KOMMER IKKE AV SEG SELV
Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men
vi tar politikerne på alvor og skaper arbeidsplasser der ressursene er, og der mer
av virksomheten skal komme – i nord.
Det norske disponerer Aker Barents, en moderne rigg skreddersydd for store dyp og
arktiske strøk. Vi har solid erfaring som operatør på norsk sokkel. Ingen boret flere
brønner enn oss i fjor, og vi har et omfattende samarbeid innen utdanning og
næringsliv i Nord-Norge.
Tildeling av nye letearealer og flere oppgaver i nord er en forutsetning for vekst og utvikling.
Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetens landsdel.
w w w . d e t n o r . n o
OLJEVERNBEREDSKAP
NR. 1 - 2011
15
Harald Karlstrøm i Arctic Protection:
– Oljeberedskapen trenger en «klynge»
– Nord-Norge bør ha som ambisjon å bli en «næringsklynge»
innen beredskap der vi samarbeider tett, også om å eksportere utstyr og helhetlige
beredskapskonsepter, sier administrerende direktør Harald
Karlstrøm i Arctic Protection.
Geir Bjørn Nilsen
Karlstrøm er entusiastisk tilhenger av Arena Beredskap.
– Vi er med i Arena Beredskap
og er til dels et resultat av den
samme tenkninga som ligger bak
programmet. Tidligere har nettverket hovedsakelig bestått av bedrifter fra Sør-Troms og Lofoten
og Vesterålen-området. Med et
stigende ambisjonsnivå, utvides
nettverket nå til å omfatte en
større del av Nord-Norge for å
samle både bredde og tyngde bak
satsingen. Dette støtter vi opp
om. Det er bare gjennom samarbeid at vi kan stå sterke i kompetanseoppbyggingen og kampen
om nye oppdrag, sier Karlstrøm
til Næringsrapport.
Arena Beredskap
Arena Beredskap har som mål å
representere «en komplett industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap». Visjonen
er: Verdens beste beredskap.
Prosjektet eies av Love Petro.
Ifølge en oversikt NæringsRapport har fått, har Arena Beredskap fått tilført prosjekter i størrelsesorden 37 millioner kroner.
Norlense har fått et av de største
prosjektene, 16,2 millioner kroner
til å utvikle ei ny lense. Poseidon
Maritime har fått 15,3 millioner
kroner til «operativ treningssimulator for oljeoppsamling med
lenser».
– Vi har vært med i Arena Beredskap og vi vil forsterke vår deltakelse ytterligere i tiden fremover
når nettverket utvides. Vi har
stor tro på en nordnorsk oljevernI 2008 og 2009 omsatte selskapet beredskapsklynge.
for 7,7 og 6,8 millioner kroner
og meldte om et samlet negativt I fremtiden vil det ganske sikresultat før skatt på minus to kert stilles strengere krav til både
millioner kroner. En betydelig beredskapsutstyrets og organidel av omsetningen disse årene seringens effektivitet. Spesielt i
kommer fra beredskapsoppdrag forhold til en eventuell åpning i
i forbindelse med oljeomlasting. Lofoten- og Vesterålen, vil vi stå
Resten kommer fra
overfor nye utfordringer for kystberedskapen. Vi snakker da om
Nå jobbes det med å utvikle og systemer som er noe helt annet
tilby konsepter for kystberedskap enn det som tidligere har vært i
til oljeindustrien og den statlige bruk på norsk sokkel.
oljevernberedskapen knyttet til
den økende skipstrafikken i nord- I Finnmark bygges nå Goliatområdene.
feltet ut med skjerpete krav til
effektiv kystberedskap. Operatør
Siden bedriftene som inngår Eni Norge har utviklet og preseni Arena Beredskap både skal tert et interessant kystkonsept.
samarbeide og konkurrere, skulle Det hadde vært svært interessant
man kanskje tro at den nordnor- å få anledning til å være med å
ske «bygdekrangelen» ville skape sette dette ut i livet på en eller
problemer, men slik er det ikke, annen måte, sier Karlstrøm entuifølge Harald Karlstrøm.
siastisk. Vi håper det er oppgaver
her for oss.
Haram Consult AS, Perpetuum
AS, Navigare AS, Markleen AS,
AllMaritim AS og Vakumkjempen Nord-Norge AS.
Arctic Protection AS eies av
JPB AS, Mot Nord AS, Origo
Kapital AS, Geir Hokland AS,
Nordic Investment AS, Sinuhe
AS, NOFI Tromsø Eiendom AS,
Harald Karlstrøm peker på at
Nord-Norge har et godt utgangspunkt for videre utvikling av
en oljevernberedskapsklynge.
Tromsø-baserte Nofi og Fiskebølbaserte Norlense er betydelige
leverandører og eksportører av
utstyr til det internasjonale markedet. Begge er blant de ledende
i verden innen sine segmenter.
– Norlense har sin styrke i å produsere store offshorelenser som
bl.a. brukes i de såkalte NOFOsystemen, mens Nofi har med
stor suksess utviklet sin unike
«buster»-teknologi som har bevist
sin styrke sist i Mexicogulfen.
Dette viser at vi teknologisk og
kompetansemessig allerede har
mye å bygge videre på.
Fakta Arena
Beredskap
Arene Beredskap er en del av
Innovasjon Norges Arena program, som har som mål å øke
verdiskapingen i regionale næringsmiljøer. Programmet søker
etter regionale næringsklynger
som har et potensial til å forsterke samspillet mellom deltakerne.
Arena Beredskap tok opp nye
medlemmer i januar i år.
Nettverket består i dag av: Arctic
Protection, Honningsvåg, Kunnskapsparken i Bodø, Kunnskapen
Nord. Harstad, Mercur Maritime,
Harstad, Nofi, Tromsø, Norut
Narvik, Norwegian Petro Services AS,Harstad, (Harstad), Perpetuum, Harstad, Poseidon Consulting, Leknes, Pronord, Bodø,
Seaworks, Harstad, Sparebank
1 Nord-Norge Invest, Transportutvikling, Nordområdesenteret,
Universitetet I Nordland, Bodø,
Vacumkjempen Nord-Norge,
Tromsø og Østbø AS, Bodø.
Master in Logistics and Cross
Cultural Business
Fokus på styrket kompetanse for
å møte utfordringer knyttet til
logistikk og internasjonal handel.
Nord-europeisk perspektiv.
Neste oppstart: September 2011.
Arctic Protection AS
Arctic Protection AS er en nordnorsk samling av virksomheter
som sammen leverer et totalkonsept innen beredskapstjenester
for maritime operasjoner. Selskapet er en fusjon av tidligere Maritime Preparedness Operations
AS (MAPO), med hovedkontor i
Honningsvåg, Arctic Protection
AS og Norwegian Petro Services
AS i Harstad.
Godt utgangspunkt for en
næringsklynge
vizuelli.no
Arena Beredskap – prosjektet –
har fått 4,3 millioner kroner til
kompetanseutvikling. Seks søkere har fått midler i til sammen10
ulike prosjekt.
Arena Beredskap er en del av
Arena-programmet til Innovasjon
Norge. Arenaprogrammet har
som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på
samarbeid. Innovasjon Norge har
brukt flere hundre millioner kroner på ulike Arena-programmer.
GLAD FOR SAMARBEID: Harald
Karlstrøm er glad for at nordnorNorLense er en av de store aktørene innen oljevern i Nord-Norge. Bedriftens anlegg ligger på Fiskebøl, og
ske bedrifter klarer å samarbeide
gjennom Arena Beredskap har de fått tilført 16,2 millioner kroner til å utvikle en ny lense.
i Arena Beredskap.
Foto: Geir Bjørn Nilsen.
• Deltid - samlingsbasert
• Engelskspråklig
• Erfaringsbasert
Et ledende læringsmiljø
i landsdelen
Tlf. 77 05 81 00
e-post: [email protected]
www.hih.no
Par tner for
bygging
kompetanse istikk
innen log
16
OLJEVERNBEREDSKAP
NR. 1 - 2011
Goliatutbyggingen:
Betaler fiskere for beredskap
Det legges opp til at rundt 40
fiskebåter fra Finnmark som
inngår i oljevernberedskapen
skal kunne tjene fra 120.000
til 250.000 kroner årlig; for å
delta i øvelser og være i beredskap. – Vi velger å samarbeide
med, og øve påvirkning overfor,
oljeindustrien, og fiskerne viser stor interesse for å delta
innen beredskap, sier fagsjef
Ivar Sagen i Fiskarlaget Nord.
Geir Johansen
Sagen har de siste årene arbeidet
mye med saken som omhandler
det å la aktive fiskere inngå som
en viktig del av den kystnære oljevernberedskapen i nord.
– Vi startet med arbeidet i det
som tidligere het Finnmark Fiskarlag i 2008. Fra lagets side
innså vi at oljeverksomhet var
på vei nordover; enten vi nå likte
det eller ikke. Vi fant ut at det
var bedre å inngå i samarbeid
med oljenæringen, og forsøke å
påvirke den, i stedet for å bare bli
helt «overkjørt», sier Ivar Sagen.
Statoil tok hensyn til våre råd,
og vi var godt fornøyd med det
samarbeidet, sier Sagen.
Arbeidsgruppe
Når det gjelder kystfiskeflåten
i oljevernberedskap, så har Fiskarlaget Nord; som er den nye
sammenslutningen mellom lokallagene til Norges Fiskarlag
i Finnmark og Troms, inngått
samarbeid med NOFO, Eni Norge
og Kystverket. En arbeidsgruppe
har vært i sving – for å få skapt
en modell for generell kystnær
beredskap hvor fiskebåter skal
inngå, samt en mer spesielt rettet beredskapsmodell i forhold til
den snart forestående Goliatproduksjonen.
Øvelser til sommeren
Det viste seg fort at myndighetenes regelverk ikke ga tillatelse
til at fiskebåter kunne drive med
slep av oljelenser, på lik linje med
slepe- og supplybåter.
– Her foretas det nå en justering
av regelverket, og alle signaler
tyder på at vi får den godkjenning som vi behøver. Vi håper
Rørledninger
på å komme i gang med de første
Han viser til at man blant annet øvelsene hvor fiskebåter deltar til
inngikk konstruktivt samarbeid sommeren, sier Sagen.
med Statoil, i forbindelse med
40 båter
Snøhvitutbyggingen.
– Da ble fiskarlaget dratt aktivt Når det gjelder Goliatutbyggininn i planleggingen av hvor rør- gen legges det opp til at rundt 40
ledningene på havbunnen mellom kystfiskefartøy fra kommunene
Snøhvitfeltet og Melkøya skulle Hasvik, Hammerfest, Måsøy og
legges. Vi studerte kartene nøye, Nordkapp skal kunne delta.
og ga våre råd – for å unngå kon- – Fiskerne har vist stor interesse
flikt ved de viktige fiskefeltene. for å delta i ordningen. Vi holder
OPPDRAG UTENOM SESONGEN: Fiskarlaget Nord
har inngått samarbeid med NOFO, Eni Norge og Kystverket. Nå deltar også kystfiskeflåten i oljevernberedskap. Dette bildet er tatt under øvelsen Barents
Protection i 2008 Foto: Eni Norge
nå på med å få avklart de rent
økonomiske sider av opplegget, og
også her ser det ut til at vi kommer til enighet. Det er snakk om
båter fra 10 meter til 28 meters
lengde, og hver båt vil få betalt
fra 120.000 til 250.000 kroner årlig; alt etter størrelse, for å delta
i øvelser og være i beredskap,
sier Sagen. Han understreker
at øvelsene skal legges utenom
BEDRE MED SAMARBEID: – Vi fant ut at det var
bedre å inngå i samarbeid med oljenæringen, og
forsøke å påvirke den, i stedet for å bare bli helt
”overkjørt”, sier fagsjef Ivar Sagen i Fiskarlaget
Nord.
fiskesesongene, slik at det blir skap, og dette ville nok kostet
snakk om bi-inntekt i tillegg til langt mer. Dessuten utgjør fisfiske.
kernes lokalkunnskaper en styrke. Ingen andre kjenner vær- og
Styrket og billigere beredskap strømforhold langs kysten bedre
Han mener at fiskernes deltakel- enn nettopp fiskerne, og dette er
se i beredskap bidrar til vesentlig kunnskaper som er viktig for å
styrket – og langt billigere – ol- sikre best mulig oljevernberedjevern langs Finnmarkskysten. skap langs kysten, sier Ivar Sa– Alternativet ville jo ha vært gen.
å hente supply- eller slepebåter
sørfra som skulle ligge i bered-
MERCUR MARITIME AS
- din offshore partner i Nord-Norge
Vi lever er installasjoner og tekniske løsninger til olje- og offshor eindustr ien
 Prosjektering
 Engineering
 Manufacturing




Pipehandling
X-mas Tree/BOP-handling-skidding
Hydraulic Systems
Manipulators - Cherry Picker
Postboks 3150, 9498 Harstad
Mercurveien 53, 9408 Harstad
Telefon 77 01 66 00 Faks 77 01 66 01
E-post: mercur@mercur -maritime.com
www.mercur-maritime.com
MARITIM NÆRING
NR. 1 - 2011
17
Husjord «limer» næringen ihop
– Gjennom å samle maritim næring i Nord-Norge i en klynge
vil vi kunne bli en ledende aktør innen den nye utviklingen
som nå skjer i nordområdene.
Responsen fra folk i næringen
er meget god, og det later til at
vi er i ferd med å nå en lenge
etterlengtet målsetting. Det
sier lederen for Maritimt Forum
Nord, Tor Kristoffer Husjord.
SAMLET MARITIM NÆRING I
NORD: Tor Kristoffer Husjord fra
Narvik har i mange år arbeidet
for å få til en samling av den
maritime næringen i Nord-Norge.
Gjennom dannelsen av ”Arktisk
maritim klynge” mener han man
har nådd en milepæl i dette viktige arbeidet.
passasjen. Jeg tror at næringen
kan utvikles til å bli den aller
største næringen i landsdelen på
litt sikt, sier han.
Geir Johansen
Tor Kristoffer Husjord (69) fra
Narvik har lang maritim fartstid:
Han har arbeidet som kaptein, i
mange år har han arbeidet innen
rederinæringen – og han har stått
på organisasjonsmessig for næringen. Fra 1998 har han ledet
Maritimt Forum Nord; som er
den nordnorske regionsavdelingen av interesseorganisasjonen
Maritimt Forum.
– Jeg har lenge ivret for «å lime
sammen» nordnorsk maritim næring, og nå føler jeg at vi er i ferd
med å komme i havn med dette
viktige arbeidet, sier Husjord.
Ei viktig næring
Ny giv
de få etablert «Arktisk maritim
klynge» – for å få til samarbeid
mellom aktørene innen maritim
næring i nord, forteller Husjord.
Finansiering
Han sier at responsen også har
vært meget god blant politikere;
både i landsdelen og sentralt. –
Det vil koste 15 millioner kroner
å få apparatet på plass som vil
sikre klyngens eksistens. Vi har
blitt enige om at næringen selv
skal stå for halvparten av finansieringen, mens vi søker om offentlig støtte for resten. Landsdelsutvalget i Nord-Norge har allerede
bevilget 1,5 millioner kroner.
Vi er nå i konstruktiv kontakt
med Utenriksdepartementet og
Næringsdepartementet, og jeg
håper og tror at finansieringen
vil gå i orden om ikke lenge, sier
Husjord.
I 2008 fikk Maritimt Forum Nord
i samarbeid med Norut i Narvik
og Menon Business Economics
utarbeidet en analyse av hvilken
betydning den samlede maritime
næringen har for den nordligste
landsdelen. Analysen viser at
næringen er fjerdestørst i nord,
at den består av rundt 1200 små,
mellomstore og store bedrifter,
som samlet omsatte for over 13
milliarder kroner i 2007. Rederiene var den største bedriftsgruppen, med rundt 3400 ansatte i Vekstpotensiale
landsdelen.
Han mener at nettopp den maritime næringen i nord; med alt
Klynge
som den innbefatter, vil ha meget
– Med dette fikk vi vist hvor stor stort vekstpotensiale i tiden som
betydning denne næringen egent- kommer.
lig har for landsdelen. Erik W. – Med økende aktivitet innen peJakobsen i Menon er spesialist i troleumssektoren vil denne nædet å få etablert næringsklynger, ringen spille en avgjørende rolle.
og vi arbeidet videre ut fra den Det samme gjelder med hensyn til
rapporten som forelå. I samråd økt skipstrafikk i nordområdene;
fra flere representanter fra næ- innbefattet det som kan komme
ringen kom vi fram til at vi bur- til å skje når det gjelder Nordøst-
GHagen kontorspar_Layout 1 26.01.10 08.41 Side 1
Din leverandør av:
• Kontorrekvisita
0,
• Datarekvisita
• Kontormøbler
• Kontormaskiner
Husjord sier at man allerede har
sett hvordan «workshops» og møter bidrar til en ny, positiv giv:
– Vi hadde et møte hvor representanter for rederiene var samlet,
og vi diskuterte hva vi i fellesskap
kunne foreta oss for å bli sterkere
innen offshorevirksomhet. Her
dukket det opp nye, unge folk –
som allerede var inne i satsing på
supplyvirksomhet. Gjennom å
trekke veksler på hverandres erfaringer – og markere oss samlet
utad, vil vi stå atskillig sterkere
som næring, framholder Husjord.
Inkluderende
Tor Kristoffer Husjord understreker at «Arktisk maritim klynge»
på ingen måte skal være et internt organ for maritim næring
i nord.
– Tvert om, så anser vi det for å
være viktig at vi er mest mulig inkluderende; at vi trekker inn aktører innen maritim næring sørfra og fra utlandet. Blant annet
diskuterer vi et nært samarbeid
med «CHNL». Det er også viktig
for oss å få med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer
som er involvert i utviklingen av
næringen. Vi har blant annet fått
til et meget godt samarbeid med
forskningsinstituttet Ocean Future – som driver forskning som
er svært viktig ut fra vårt ståsted.
Men initiativet til å få dannet
klyngen er tatt av næringslivet
selv – og jeg anser det som viktig
at det også blir aktørene innen
maritim næring i nord som får en
ledende rolle i det videre arbeidet,
sier Tor Kristoffer Husjord.
Viktig med klynge
– «Arktisk maritim klynge» vil
kunne bli et viktig organ for å
styrke en samlet maritim næring
i nord – noe som er nødvendig i ei
tid da aktivitet innen olje og gass
nå flyttes nordover, sier viseadministrerende direktør i supplybåtrederiet Troms Offshore AS,
Østen Mortvedt. Representanter
fra rederiet har deltatt på flere
møter i forbindelse med dannelsen av klyngen. – Vi har konkret
fått erfare at vi via slike møter
kan finne kompetanse her i nord,
som vi ellers har gått sørover for
å hente. Som aktør innen maritim næring i nord har vi lenge
arbeidet for å få til langt mer
utstrakt samarbeid i nord, sier
Østen Mortvedt.
VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR:
• elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg
• brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett
• ITV • belysning • mobiltelefoni etc.
Petter Gagama AS er fylkets største
elektroentreprenør og er lokalisert i
Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot
olje og gassvirksomheten som har fått sitt
inntog i Hammerfest med
Snøhvitutbyggingen.
Foto: Eiliv Leren
Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse på flere felt.
Petter Gagama AS er registrert foretak i
StartBANK og Achilles som er en kvalifikasjonsordning for anskaffelser til olje og gassindustrien. Dette betyr en målrettet satsing
på HMS/KS i bedriften.
Bedriften innehar også sentral godkjenning
for brannvarsling og nødlysanlegg.
I forbindelse med drift og vedlikehold av
Hammerfest LNG utfører vi arbeid for Statoil,
NCC, ABB og andre aktører.
På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten og slepebåter til anlegget.
NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN:
Postadresse: Petter Gagama AS
Postboks 12 13
9616 Hammerfest
Leveringsadresse: Brenneriveien 7
[email protected]
www.gagama.no
VIKTIGE TELEFONER:
Vakttelefon
Sentralbord
Økonomi
78 42 75 20
78 42 75 20
78 42 75 28
0, • Tørk/toa.
Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest
Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20
[email protected] • www.gagama.no
ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER
Det er ikke riktig at det
er gitt endelig ja til
leting ved Jan Mayen.
Det er åpnet for en
konsekvensutredning
med grundige
miljøvurderinger.
,,
Partileder Kristin Halvorsen (SV)
Dagens Næringsliv 24.07.09
Konsekvensutredning
i Lofoten og Vesterålen nå!
NORDLIGE SJØRUTE
NR. 1 - 2011
19
Jan Arne Markussen og Ocean Futures utreder arktisk sjørute:
Næringslivet tar hovedrollen
ARKTISK SJØRUTE: Lørdag 10. september i fjor, klokka 13.30, la
det danske bulkskipet MV «Nordic Barents»; tilhørende rederiet
Nordic Bulk Carriers, ut på en historisk tur. Skipet ble det første
kommersielle handelsskipet som fikk anledning til å seile gjennom
Nordøstpassasjen – med 41.000 tonn med jernmalmkonsentrat fra
Sydvaranger Gruver som skulle fraktes til Kina.
Seilingen er blitt mulig som følge av klimaendringene, som har ført
til mindre is – og mulighet til å seile i to til fire måneder; sommer/
høst, gjennom den arktiske sjøruten. Et skip av denne typen vil
bruke 26 dager på turen. Et skip som seiler via Suezkanalen vil
bruke 34 dager. På grunn av pirattrusselen i Adenbukta velger
mange skip i dag å gå rundt Afrika – noe som gjør reisen 10-15
dager lengre.
Jan Magne Markussen og hans medarbeidere i forskningsinstituttet Ocean Future
skal arbeide videre for å finne fram til
hvordan sjøverst transport i arktiske strøk
best mulig kan foregå i tiden som kommer.
– Etableringen av «Arktisk
maritim klynge» er noe av
det viktigste som har skjedd
den siste tiden når det gjelder
samarbeid mellom næringslivsaktører i nord. Med dette
viser næringslivet at man selv
vil spille en hovedrolle; mens
man knytter til seg forskningsmiljøer og andre som har noe
å bidra med innen den viktige
nordområdeutviklingen.
Geir Johansen
Videre forskning
Dette sier lederen for forskningsinstituttet Ocean Futures, Jan
Magne Markussen. Det tverrfaglige, uavhengige forskningsinstituttet har hav, havbunn og
polarområdene som forskningsområde – og har den siste tiden
framstått som et viktig forum for
analyser av utviklingen innen
skipsfart i nord; blant annet gjennom Nordøstpassasjen.
Nordområdene
i nord. Vi besitter dermed en
kompetanse som er viktig – i ei
tid med sterkt fokus på nordområdene. Da handler det om stadig
mer åpning imot Russland, om
økt aktivitet innen olje og gass i
nord, om klimaendringer og forandring i isforhold – med de nye
muligheter dette åpner for sjøverts transport. Altså; om mange
sammenfallende omstendigheter,
som gjør det desto viktigere å få
til best mulig forskning innen feltet, sier Jan Magne Markussen.
– Vi har eksistert som organisasjon i fem år nå, men innen organisasjonen har vi folk som har
arbeidet i 25-30 år med viktige
forhold knyttet til havområdene
I mai i fjor utga Ocean Futures
en rapport på 339 sider under
tittelen «Shipping in arctic waters». Oppdragsgiver var Centre
for High North Logistics.
– Rapporten legger grunnlaget
for videre forskning. Den skal
blant annet foregå gjennom det
nye forskningsprosjektet Insrop
(International Northern Sea Route) 2; hvor vi legger opp til en
bred internasjonal deltakelse,
med representanter fra Norge,
Russland, Kina , Japan og Korea.
Vi har høstet anerkjennelse for
rapporten vi ga ut i mai i fjor.
Denne skal nå gis ut på det tyske
Springerforlaget; som vel er ver-
dens største forlag for dekning
av det som skjer internasjonalt i
nordområdene, sier Jan Magne
Markussen.
Til Nord-Norge
Til nå har forskerne i Ocean Futures hatt tilhold i Oslo.
– Men nå vurderer vi også å etablere kontor i Nord-Norge, da vi
anser det for å være viktig å være
nærmere vårt forskningsområde.
Vi vurderer Bodø, Tromsø eller
Kirkenes som lokaliseringssteder. For oss er det også svært viktig å komme i nær kontakt med
næringslivsaktører i Nord-Norge.
Vår forskning skal jo komme næringslivet; og dermed samfunnet
for øvrig, til gode, påpeker Markussen. Han framholder at flere
sentrale næringslivsfolk i nord;
som Johan Petter Barlindhaug,
Tor Kristoffer Husjord og Oddgeir Danielsen har deltatt på flere
«workshops» – og ellers vist stor
interesse for det som skjer i regi
av Ocean Futures.
Arktisk maritim klynge
Han trekker fram det arbeidet
som Maritimt Forum Nord har
gjort, for å få etablert «Arktisk
maritim klynge» (se forrige side,
Red anmerk )
– Her har man fått et meget godt
redskap for det videre arbeidet
med å utvikle økt sjøverts transport i nord. Næringslivsaktører
knyttet til det maritime har gått
sammen – og det er en nødvendighet i nord; hvor bedriftene helst er
små eller mellomstore. I tillegg
er klyngen inkluderende. Den
inviterer inn aktører både sørfra
og fra utlandet – og den vil spille
på aktivt lag med forskningsmiljøer og andre aktører som har
noe å bidra med innen nordområdeutviklingen. Med denne
etableringen har næringslivet i
Nord-Norge vist at man selv vil
ha styring med utviklingen, og
det er et svært gledelig og prisverdig initiativ, sier Markussen.
Infrastruktur og logistikk
Jan Magne Markussen presiserer at det er mange brikker som
må på plass – før ordinær trafikk
gjennom Nordøstpassasjen skal
kunne bli realitet.
– Det er hittil kun foretatt prøveseilinger. Gjennom prosjekt Insrop 2 vil vi; i samarbeid med våre
internasjonale partnere, forsøke
å gå inn på de forskjellige trafikkalternativene. Vi vil vurdere
Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge
Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner
•Salg
•Service
•Rådgivning
Hovedkontor Tromsø:
Skattøra vn 71, 9018 Tromsø
Tlf. 77 62 43 70
www.tekniskservice.no
[email protected]
Transportable
kompressorer
Fakta om Nordøstpassasjen
Nordøstpassasjen er sjøveien
som går fra Vest-Europa,
oppover langs norskekysten,
videre nord for Russland og
østover til østkysten av Asia.
Den aller første seiling gjennom passasjen ble utført av
den finlandsvenske oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld
med skipet «Vega».
Han forlot Gøteborg 4. juli
1878, og frøs fast i isen noen
dagsreiser fra Beringsstredet
i september samme år. Han
nådde imidlertid fram til Asias østkyst i juli 1879. Roald
Amundsen seilte fra Oslo 24.
juni 1918 med «Maud». Han
nådde Nome i Alaska vel to år
senere – 27.juli 1920.
Det har alltid vært isdannelse
som har vært til hinder for
sjøfart gjennom passasjen.
Klimaendringene har ført til
langt mindre is de siste årene.
I august 2009 ble det konstatert at passasjen nærmest var
isfri.
I september 2009 tok to lasteskip seg for første gang gjennom passasjen, uten hjelp
fra isbrytere. Og i september 2010 fikk det aller første
vestlige handelsskipet russisk
tillatelse til å gå gjennom
passasjen – for å frakte jernmalmkonsentrat fra Kirkenes
til Kina.
mulighetene for transittseilinger,
for destinasjonsseilinger – og for
intern trafikk i Arktis. Her handler det selvsagt ikke bare om å ha
isfritt hav å seile på. Vi vil finne
ut av infrastruktur og varestrømmer. Og – alt dette er viktig for
næringslivsaktører som vil nyttiggjøre seg de nye muligheter
som åpnes. Derfor vil jeg oppfordre interesserte innen næringslivet om å ta kontakt med oss i
Ocean Futures, sier Jan Magne
Markussen.
Narvik havn
Han sier at det med økt sjøverts
transport i nord selvsagt også
vurderes opp imot frakt på jernbane og langs vei.
– Vi må hele tiden ha et helhetlig
perspektiv på det vi gjør. Og et
internasjonalt fokus. Kineserne
kjøper opp gruveindustri i hele
verden, og også gruver i NordSverige framstår som interessante for dem. Mineralene skal
fraktes – og jeg er ikke i tvil om
at havna i Narvik vil spille en
stadig viktigere internasjonal
rolle i tiden som kommer; med
den muligheten for frakt fra jernbane over til skip man har her.
Selvsagt blir også miljøaspektet
stadig viktigere, da det i mange
land kommer stadig mer tydelige politiske ønsker om å få mer
frakt over fra vei til jernbane og
båt. Vi har altså – litt av hvert å
finne ut av i tiden som kommer,
sier en entusiastisk Jan Magne
Markussen.
20
LOGISTIKK
NR. 1 - 2011
Kristin Omholt-Jensen har ledet Centre for High North Logistics i to år:
Bort ifra lokaliseringsdebatter
– Nordområdene er viktige fremtidige
strategiske områder for Norge, og jeg
vil oppfordre politikere og næringsliv
i Nord-Norge til å se bort fra regionalpolitikk og lokaliseringsdebatter og i
stedet arbeide ut ifra at nordområdene
skal skape nasjonal verdiskapning ved å
trekke på kunnskap og næringsliv både
nasjonalt og internasjonalt.
Geir Johansen
Dette sier avtroppende leder for stiftelsen
Centre for High North Logistics, Kristin Omholt- Jensen. I 2008 tok Felix H.
Tschudi initiativ til å etablere stiftelsen
Centre for High North Logistics (CHNL).
Målet er å skape et kunnskapssenter for
logistikk i nordområdene, og Tschudi ønsket å bygge en plattform for utvikling
av praktisk rettet kunnskap, samt å få
etablert et nettverk mellom næringsliv,
politikk og forskning innen fagområdet
maritim logistikk og shipping.
Kontakt over grensene
Et konkret mål for CHNL er å få med
russisk næringsliv, forskning og politikk,
å skape kontakt med internasjonale likesinnede aktører, og å delta i aktive diskusjoner via workshops for å kartlegge
utfordringer og «flaskehalser». CHNL skal
forsøke å finne fram til konkret gjennomførbare, effektive, miljøvennlige og praktisk orienterte transport-, logistikk- og
shipping- løsninger for nordområdene, slik
at nordområdene kan forvalte og kapitalisere de ressursene man besitter. Tschudi
Shipping Company har bevilget seks mil-
BORT IFRA LOKALISERINGSDEBATT: Krisin Omholt-Jensen; som har ledet arbeidet
i stiftelsen Centre for High North Logistics
i to år, oppfordrer nordnorsk næringsliv og
nordnorske politikere til å komme bort ifra
regionalpolitikk og lokaliseringsdebatter.
Nå skal senterets virksomhet flyttes til
Kirkenes, under ny daglig leder.
næringsliv i Nord-Norge ser perspektiver Regional uenighet nordpå
i nordområdesatsingen:
Hun mener at det har vært en tendens
til at man i Nord-Norge i alt for stor grad
Må inngå allianser
har hengt seg opp i regionalpolitiske ue– Det er snakk om utvinning av olje og gass nigheter og lokaliseringsdebatter i stedet
i nord, samt om økt gruvedrift; som følge for å ta en nasjonal rolle.
av økte råvarepriser i en global verden. – Nord-Norge kan framstå som en
Dette er ressurser som store land med spydspiss inn i ei satsing som er av stort
sterk økonomisk vekst mangler. Nord- nasjonalt og internasjonalt format, om
norsk næringsliv består i dag av små og politikerne i nord legger til rette for det
mellomstore bedrifter – som verken hver gjennom å vise at man kan samarbeide. Da
for seg, eller gjennom å samarbeide seg kan nordnorske bedrifter spille en viktig
imellom, kan tilfredstille de høye krav til rolle i den verdiskapning mange håper
kompetanse og kunnskap som her kre- skal skje, mener hun.
ves. Man kan heller ikke alene stå for
leveranse av varer og tjenester som her Bostedsadresse uvesentlig
behøves, påpeker hun. – Skal nordnorsk – Aktører i nord må etterspørre engasjenæringsliv ta del i den verdiskapning som ment og interesse, og vilje til å investere.
mange håper skal skje, må bedriftene i Felix H. Tschudi har for eksempel vist seg
nord inngå allianser med bedrifter som å være en sann langsiktig nordområdeenhar erfaring og kunnskap innen de områ- tusiast. Slike entusiaster må inkluderes
dene hvor man ønsker å konkurrere. Disse og inviteres med, når man diskuterer næbedriftene befinner seg i dag i andre deler ringspolitikk i nord. Man kan ikke la være
av Norge og i andre land. Slike strategiske å invitere folk med fordi de har postadresse
allianser, vil gjøre at nordnorske bedrifter Oslo vest eller Singapore for den del. I en
står bedre rustet til den internasjonale globalisert verden betyr det ikke lenger
konkurransen som vil komme i lys av en noe hvor en person har sin bostedsadresse
global etterspørsel etter råvarer, sier hun. men hvor «hjertet og engasjementet» ligger, påpeker Kristin Omholt-Jensen.
lioner kroner over 5 år, og samme beløp
Finne den beste kompetansen
er bevilget av Utenriksdepartementet.
Ny daglig leder
Nå skal senterets virksomhet lokaliseres til Kirkenes, og det skal om kort tid
ansettes ny daglig leder for stiftelsen i
Kirkenes. Kristin Omholt-Jensen; som
er utdannet siviløkonom med bakgrunn
fra shippingnæringen, har til nå ledet
arbeidet ved å etablere stiftelsen. Hun
mener at det er viktig at politikere og
der den er
– Oppstarten av AS Sydvaranger gruver er et eksempel: Initiativtakerne bak
oppstarten av gruvedriften måtte ut i
verden for å finne den kompetansen som
var nødvendig for å få til dette. Tschudi
Shipping Company inngikk samarbeid
med australske aktører for å finne den
kompetansen man trengte for å gjenåpne
gruven, men samtidig skapte det muligheter for underleverandører i nord under
prosjektfasen, og skaper nå mange lokale
arbeidsplasser når gruven er i drift. Innen
olje og gass er kompetansen tilgjengelig
i Norge, men da hos bedrifter vestfra og
sørfra som har erfaring fra offshorevirksomhet gjennom flere tiår i Nordsjøen,
sier Kristin Omholt-Jensen.
Strategiske havner
Hun sier at de to årene hun har arbeidet
med CHNL har vært givende og lærerike.
– Det er også en større interesse for å
diskutere bærekraftige løsninger nå, enn
for få år siden, blant annet ser diskusjonen
«hver mann sin havn» ut til å avta – og
man fokuserer i stedet på å etablere og
utvikle noen få strategiske havner i nord.
Å få til en god infrastruktur for sjøverts
transport i nord er viktig; både i forhold til
forventede utbygginger innen olje og gass
på norsk og russisk side, og ut fra de nye
muligheter som åpning av Nordøstpassasjen for internasjonal skipstrafikk kan
skape. Det ligger utvilsomt store muligheter i nord, sier Kristin Omholt-Jensen
– som går tilbake til shippingnæringen så
snart ny daglig leder for CHNL er på plass.
STILLING LE
NORDLYS
Current Buster-teknologi
- En ny generasjon oljelenser -
Letegeolog på Svalbard
Separerer og samler opp olje fra vann
Håndteres enkelt av en eller to båter
Tilpasset kystfiskeflåten
Store Norske Spitsbergen
Grubekompani
Postboks 613
9171 LONGYEARBYEN SVALBARD. Tlf: 79 02 52 00
Store Norske søker en geolog for å støtte
prospekteringsavdelingens kullundersøkelser på Svalbard.
Dette innebærer blant annet oppfølging av diamantboring
og feltarbeid.
E
Arbeidsstedet vil hovedsakelig være Longyearbyen, men
feltopphold og opphold i Svea må i perioder påregnes.
Vanlig arbeidstid, mandag til fredag. I hovedsesongen
innebærer stillingen i tillegg en vaktordning.
P
P
E
S
Kontaktinfo:
Geolog Malte Jochmann + 47 416 08 779
Letesjef Morten Often + 47 995 17 038
Mer informasjon og søknadsskjema finner du på
www.snsk.no. Søknadsfrist: 28.
februar 2011
Snarest
Exploration geologist
at Svalbard
Store Norske is seeking a geologist to support our coal
exploration team at Svalbard. The base of activity is in
Longyearbyen. Normal work hour is Monday to Friday. In
the main field season there also will be periods on call. The
position comprises fieldwork.
see www.snsk.no
frantz.no
Effektiv ved operasjon i høyere hastigheter og
strømutsatte farvann
Store Norske er verdens
nordligste og Norges eneste
kullprodusent. Produksjonen
foregår ved hjelp av
moderne teknologi, og
bedriften jobber aktivt for å
påvirke den arktiske naturen
minst mulig. Det drives
produksjon i to gruver,
Gruve 7 ved Longyearbyen
og Svea Nord. Svea Nord er
hovedproduksjonsområdet,
og ligger i Svea, ca. 60 km
syd for Longyearbyen.
Bedriften har ca. 350
ansatte. Store Norske er
den største
hjørnesteinsbedriften på
Svalbard og vi ønsker
fortsatt å være en viktig
bidragsyter til et stabilt og
livskraftig familiesamfunn i
Longyearbyen. Selskapet
legger derfor vekt på, og
legger til rette for, at de
ansatte og familie bosetter
seg i Longyearbyen.
Selskapet planlegger å åpne
en ny gruve i 2013 i
Lunckefjell ved Svea.
OLJESELSKAPENE
NR. 1 - 2011
21
North Energy holder kursen
Det har vært bare små endringer på aksjonærlista til oljeselskapet North Energy ASA med
hovedkontor i Alta. Blant de
største aksjonærene har utenlandske eiere samlet styrket
sin posisjon overfor nordnorske
aksjonærer.
Av Arne Eriksen
Siden den store emisjonen med
påfølgende børsnotering for ett
år siden, har de tre største aksjonærene nesten uforandret antall
aksjer. Kursen har falt fra emisjonskursen på NOK 26,50, til en
kort periode 16 kroner, løftet seg
igjen og ble ved månedsskiftet
januar-februar notert til rundt
23 kroner. Bare små poster er
omsatt, med gjennomsnitt rundt
2.000 aksjer.
børsmelding fra North Energy.
Selskapet har 25 prosent av denne blokka. Partnerskapet har besluttet boring av lisensen i 2012.
Oppstart på boringen i lisens Jette (PL 385), utafor Helgeland,som
var planlagt til første kvartal
2011, forskyves til fjerde kvartal
2011/første kvartal 2012. SelskaOptimister
pet har tidligere meldt at det skal
Hittil har North Energy måttet startes boring i tre andre lisenser
se at boring i to blokker i 2010 i 2011, alle i Barentshavet utafor
var resultatløst. Selskapet hadde Finnmark.
bare mindre andeler i de to blokkene. Imidlertid legger selska- Selskapet hadde ifølge samme
pet stor vekt på resultatene fra børsmelding en egenkapital på
Skagen.
NOK 525 millioner pr 3. kvartal
2010. North Energy arbeider
Evaluering av Skagen (PL 498), aktivt med forretningsutvikling
som er en lisens ifra 4 Sea oppfor ytterligere å styrke leteporkjøpet tidlig i 2010, har vist seg teføljen.
å være positiv, i følge en fersk
er finansielt solid med en egenkapital på NOK 525 millioner. I
2011 har selskapet tre boringer i
Barentshavet og en boring i Norskehavet. North Energy arbeider
aktivt med forretningsutvikling
for ytterligere å styrke leteporteføljen.
Solgte 560.000 aksjer
Den største forandringen blant
North Energy’s «Top Twenty» er
nok at Stavanger-selskapet IHM
Holding AS har solgt seg ned fra
1,3 millioner aksjer til 739.929
aksjer. Selskapet har likevel ikke
falt lenger ned enn fra fjerde til
sjette plass. Bak selskapet står
eierne av 4seas, som ved forrige
årsskifte solgte to blokkandeler
til North Energy, mot femti millioner kroner i aksjer ved North
Energy’s emisjon.
Blant de 20 største aksjonærene
har selskap med nordnorsk adresse aksjer pålydende om lag 7,7
millioner kroner, om er mindre
enn en tredjedel av samlet aksjekapital. Etter IHM Holding’s
salg av nær 600.000 aksjer, ser
det ut til at vekta svakt vipper i
favør av utenlandske eiere.
GODT DEKKET MED
WiikHall modell Vision
WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer
og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og
endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre.
Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.
Bulklager for gjødsel i Sirevåg.
Konsortiet for denne kreditten
består av DnB NOR og Svenska
Enskilda Banken, med DnB NOR
som koordinator for lånet. De er
også stilt i utsikt å være kredittgivere ved eventuell utbygging på
noen av feltene, ifølge administrerende direktør Erik Karlstrøm.
Selskapet har 45 ansatte og 14
lisenser. North Energy ble notert
på Oslo Axess i februar 2010 og
De tildelte lisensene er i nærheten av North Energys eksisterende lisensportefølje:
North Energy har nominert
blokker for den kommende 21.
konsesjonsrunden som ventes
å bli kunngjort før sommeren
2011.
Låner mer
Tidlig i januar i år meldte North
Energy at selskapet hadde fått
utvidet sin kreditt for leteboring
fra NOK 300 millioner til NOK
760 millioner. North Energys leteprogram på deltakelse i 8 brønner i perioden 2010 - 2012 skulle
dermed være fullfinansiert.
HOLDER KURSEN: Administrerende direktør Erik Karlstrøm
fikk for ett år siden erverve
616.135 aksjer. Disse er nå plassert i hans selskap Ninerik AS,
samtidig som posten er redusert
til 516.735 aksjer.
North Energy ASA er blitt
tildelt fem nye lisenser, deriblant ett operatøransvar i
TFO for 2010 i Norge. Selskapet har etter denne tildelingen
19 lisenser og 2 operatørskap.
Tildelingene som ble kunngjort 18. januar i år, omfatter
en lisens i Nordsjøen, to lisenser i Norskehavet og selskapet
ble tildelt begge de to tildelte
lisensområder i Barentshavet.
PL590, blokkene 6507/10 ligger sentralt på Haltenterassen
mellom produserende felt.
PL587, blokkene 6407/ 8 ligger mellom Draugen og Mikkel.
PL594 blokkene 7123/5 ligger
øst for Goliat i Hammerfestbassenget .
PL595, blokkene 7124/1, 2 ligger nordøst for Goliat i Hammerfestbassenget.
PL503, blokkene 17, 5, 6, 9
representerer tilleggsareal til
PL 503 i Nordsjøen.
Den største eieren, fondet UBS
AG i London har faktisk benyttet
periodevis lave kurser til å kjøpe
ytterligere 90.000 aksjer, og styreleder Johan Petter Barlindhaug
som tredje største aksjonær har
supplert med 13.400 aksjer, etter at han ikke kjøpte en eneste
ved emisjonen. Onshore Group
Nordland AS, Sandnessjøen, har
kjøpt ytterligere 120.000 aksjer.
Administrerende direktør Erik
Karlstrøm fikk for ett år siden
erverve 616.135 aksjer, disse er
nå plassert i hans eselskap Ninerik AS, samtidig som posten er
redusert til 516.735 aksjer.
Flere lisenser
www.obwiik.no
Vi har levert rør og tankanlegg
på utbyggingen av Helgelandsbase
i Sandnessjøen!
I forbindelse med utbyggingen av Helgelandsbase
har vi for Lars Jønsson AS utført Gulvstøp samt flytsparkling
av hulldekker på administrasjonsbygget.
Joint Qualification System
Stangnesterminalen 18, 9409 Harstad
Tlf: 77 02 28 50, Fax: 77 02 28 60
www.bmv.as
Postboks 151 Godvik, 5882 Godvik • Tlf: 55 50 02 44 • [email protected]
Leverandør av rør-, sanitær- og
tankmateriell på Helgelandsbase!
Maler- og gulvleggerarbeidene
er utført av
Takker for godt samarbeid og gratulerer.
8805 Sandnessjøen
Trollhaugmyra 8, 5353 Straume, Tlf. 55 34 66 68
www.laksevaag-malerforretning.no
Lars Jønsson AS har utført
administrasjonsbygg til
Helgelandsbase i totalentreprise.
Vi ser en spennende utvikling for Helgelandsbase
de kommende årene, og ønsker lykke til!
Leirvikflaten 11, 5179 Godvik Tlf: 55 50 69 00, Fax: 55 50 69 10
www.larsjonsson.no
BASEUTBYGGING
NR. 1 - 2011
23
Samarbeid gjør industrien klar for offshoresatsing:
Helgelandsbase som kraftsenter
– Gjennom de siste årene har
vi fått utviklet et meget godt
samarbeid mellom industrimiljøene på Helgeland. Dette har
bidratt til å heve vår samlede
kompetanse, slik at vi nå står
godt rustet til å ta oppdrag for
en voksende petroleumsindustri i nord. Helgelandsbase vil
være et kraftsenter innen denne satsingen framover. Dette
sier administrerende direktør
ved Helgelandsbase AS, Jann
Greger Winsents.
HER SKJER DET MYE: Vi ser Helgelandsbrua i bakgrunnen som binder sammen Leirfjord og Alstadhaug kommune. Bygget nede til høyre
i bildet viser Ascos baseterminal, som leies av Alstahaug havnevesen. Det hvite bygget er Petro Næringshage, som bla.a. inkluderer BP
og Helgelandsbase AS. Bygget med mange små vinduer er Helgelandsbases driftsbygning. Opp mot det grønne arealet ser vi lagerhallene til NOFO og Baker Hughes. Lengst bort ser vi Scomi Veolias renseanlegg for borekaks. Den hvite tanken er en 2000 kubikk dieseltank
samt Baker Hughes tankanlegg for borekjemikalier. De syv søstre skimtes også i bakgrunnen. Foto:BP
Geir Johansen
Winsents overtok fra nyttår av
ledelsen av selskapene Helgelandsbase AS, Helgelandsbase
Eiendom AS og Helgelandsbase
Administrasjonsbygg AS. Han
trekker dermed i de fleste tråder,
når det gjelder oppbyggingen av
det nye store baseområdet på
Horvnes, noen kilometer nord for
Sandnessjøen. Helgelandsbase
har til nå hatt begrenset med
arealer på enden av en molo kalt
Holmen i sentrum. Winsents har
utdannelse innen, og praksis fra,
Sjøforsvaret. Han har tidligere
arbeidet innen Rederienes Landsforbund, OVDS og Hurtigruten,
før han ledet transportselskapet
Helgelandske fra 2006 til 2008.
Siden 2008 har han ledet Helgelandsbase Eiendom AS.
Økende aktivitet
Helgelandsbase ble etablert i
1983, og Frans Nilsen ledet basen fra 1985 og fram til årsskiftet.
Han vil fortsatt arbeide innen
organisasjonen. Helgelandsbase
har siden 1997 vært forsyningsbase for Nornefeltet. Fra høsten
av skal drift av olje- og gassfeltet Skarv, som BP er operatør
for, komme i gang. Eni Norge
har besluttet å benytte basen
på Horvnes for sine boringer på
Marulk-feltet. I tillegg skal det
foretas flere leteboringer i havområdet utenfor Helgeland. Ut fra
dette forventes sterkt økt aktivitet innen petroleumsnæringen i
området tiden som kommer.
BASEUTVIKLEREN: Som leder av tre selskaper tilknyttet Helgelandsbase skal Jann Greger Winsenst trekke i de fleste tråder – når det gjelder
utvikling av det nye baseområdet på Horvnes ved Sandnessjøen. Winsents framhever det gode samarbeidet man har fått i stand mellom
industrimiljøene i hele Helgelands-regionen. Foto: Hilde Andreassen, Helgelands Blad.
blert seg i det nye baseområdet
på Horvnes. Selskapet Baker
Hughes skal stå for produksjon
av borevæske her. Scomi Oiltools og Veolia Miljø har etablert
anlegg for behandling av kaks
og boreslam, og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
(NOFO) har etablert egen avdeling.. Totalt er det reist nybygg
på rundt 10.000 kvadratmeter
i området; innbefattet et nytt
administrasjonsbygg for Helgelandsbase. Her skal man blant
annet; i samarbeid med Sentrum
Næringshage, etablere en egen
«Petronæringshage» – og BP skal
ha kontorlokaler i toppetasjen for
sin nye Sandnessjøen-avdeling.
Må være i forkant
– Selvsagt er mye enda uavklart
når det gjelder aktivitet framover.
Men når det gjelder petroleumsnæringen, så handler det om å
være i forkant av utviklingen –
slik at vi har all nødvendig infrastruktur og servicetilbud på
plass når behovene melder seg. I
dette ligger det en viss utfordring,
Etableringer
fordi man gjerne er vant til å ikke
Flere bedrifter har allerede eta- foreta investeringene før man har
kundegrunnlaget klart for seg. Vi
konkurrerer med større baser sørpå – og ut fra dette er det viktig at
vi sørger for å ha det tilbudet som
oljeselskapene foretrekker; med
det samme aktiviteten kommer
igang her, påpeker Jann Greger
Winsents.
Viktig del av næringslivet
Han sier at det er stor interesse
innen industrien for å etablere
virksomhet i det nye baseområdet.
– Det er ingen tvil om at dette
kommer til en bli en viktig del
av det samlede næringslivet i en
liten kommune som Alstahaug;
med vel 7000 innbyggere. Bare
Helgelandsbase sysselsetter nå
rundt 70 personer, på Holmen og
på Horvnes, og i tillegg vil rundt
100 personer være sysselsatt i
andre bedrifter som nå etablerer seg ved basen. Og dette er
bare begynnelsen. Foreløpig er
rundt 100 mål av baseområdet
opparbeidet, men vi har tilgang
på et areal på bortimot 1900 mål,
påpeker Jann Greger Winsents.
Godt samarbeid
Han mener at det samarbeidet
man har fått utviklet mellom
industrimiljøene i Helgelandregionen gjør at området samlet
nå står styrket.
– Dette med petroleumsnæringen er jo noe nytt i nord. Vi har
imidlertid bedrifter som gjennom
flere år har tatt arbeid for denne
næringen i tilknytning til aktivitet i Nordsjøen, og vi har en rekke
bedrifter som er dyktige innen
mekanisk industri. Når vi har
fått til godt samarbeid mellom
disse bedriftene, så innebærer
det en solid økning av samlet
kompetanse, sier han.
Selskapene
Selskapet Helgelandsbase Holding
AS eier alle aksjer i Helgelandsbase AS og Helgelandsbase Administrasjonsbygg AS. Coast Center
Base i Ågotnes utenfor Bergen har
50,61 prosent av aksjene i Helgelandsbase Holding AS.
Helgeland Vekst AS har 17 prosent av aksjene, mens Roi Invest
AS har 16,2 prosent. Helgeland
Sparebank har 48 prosent av aksjene i både Helgeland Vekst og
Roi Invest, mens Helgelandskraft
er neststørste aksjonær med 13,85
prosent av aksjene i begge selskapene. Øvrige aksjer i begge disse
selskapene er fordelt i mindre
poster innen næringslivet på Helgeland. Svetek Eiendom har 8,1
prosent av aksjene i holdingsselskapet, og Svetek-gründer Helge
Lillevold fra Sandnessjøen har 55
prosent av aksjene i eiendomsselskapet, mens Alf Almås har 24
prosent.
Veolia Transport Nord har også
ei eierandel på 8,1 prosent i holdingsselskapet. Helgelandsbase
Holding AS eier 93,7 prosent av
aksjene i Helgelandsbase Eiendom
AS. De øvrige aksjene i eiendomsselskapet eies av kommunene i
Helgelands-regionen.
Ferdigelementer i betong til utbyggingen av Helgelandbase i Sandnessjøen er levert av oss!
R
E
F
E
R
A
N
S
E
P
R
O
S
J
E
K
T
Dalselv Barnehage
Barnehage 10 km. utenfor Mo i Rana
HOK Eiendom
Forretningsbygg/kontorbygg i Mo i Rana
REMA 1000 Langneset
Butikk / Leiligheter i Mo i Rana
Helgeland Betong AS består av dyktige fagpersoner med bred erfaring innen produksjon, salg og prosjektledelse.
Fra vår fabrikk i Mo i Rana, med markedsområde i landets tre nordligste fylker, fremstår vi i dag som en viktig
leverandør og samarbeidspartner til entreprenører, arkitekter og andre profesjonelle kunder i vår region.
Nesnaveien 59, 8607 Mo i Rana
Telefon: 75 12 91 00
Telefaks: 75 12 91 11
www.helgelandbetong.no
Rådgivende ingeniører
BC bidrar til
et komplett produkt
• Prosjektering av industrianlegg
• Prosjektering av olje og gassinstallasjoner
• Prosjektledelse og byggeledelse
SALG
UTLEIE
PROSJEKT
Modulbaserte bygg
Vi tilbyr et bredt utvalg:
- barnehager
- skoler
- omsorgsboliger
- kontorer mm.
Du får:
- komplett levering og montering
- levering til avtalt tid, pris og kvalitet
- skreddersydde løsninger
I forbindelse med etablering av ny offshore base på
Horvnes ved Sandnessjøen, har Bomek Consulting AS
bistått Helgelandsbase AS med arealplanlegging av rør
og tanker på basen. Dette omfattet detaljprosjektering,
søknadsprosesser, byggeledelse og idriftsettelse av
Marin Diesel anlegg, samt prosjektering og planlegging
av anlegg for våtbulk og tørrbulk.
Bomek Consulting har over 25 års erfaring på rådgivning
og engineering innen struktur, rør og mekanisk for
offshore- og landbasert industri.
Bomek Consulting AS
Tollbugt 9-11, Postboks 453, 8006 Bodø
Tlf. 75 54 86 30 - Fax: 75 54 86 31
www.bomek-consulting.no
Vi takker for oppdragene
med taktekking på
Horvnes-utbyggingen.
Morgedalen barnehage, Stavanger
Malthus as, Tromsø: 77 67 90 40
Sandnessjøen Engineering AS
har hatt prosjektledelse og byggoppfølgingen
på Helgelandsbasen på Horvnes.
Vi har også hatt HMS – koordineringen
på byggeplass samt en del tegningsarbeid.
Bedriften etablerer seg snart i
Petro Næringshage, og trenger nye medarbeidere
både innen bygg og offshore/industri.
www.saneng.no • offi[email protected] • Tlf 75 07 45 70
BASEUTBYGGING
NR. 1 - 2011
25
NordMiljø satser sterkt i Sandnessjøen:
Tar seg av avfallet
MILJØARBEID: PÅ bildet ser vi en suge- og
spyletrailer som utfører tankvask om bord
i ett supplyskip ved basen i Sandnessjøen.
Foto: Nordmiljø
AVFALLSHÅNDTERING: NordMiljø AS, ledet av Bjørnulf Tverå, satser
på å håndtere farlig avfall som følger av basedriften på Horvnes. På
sikt er målet å bli ledende aktør på mottak og håndtering av næringsavfall i Nord-Norge.
Miljøselskapet NordMiljø AS økte omsetningen fra vel 76 millioner kroner
i 2009 til 120 millioner kroner i fjor.
Oppdrag for offshorenæringen utgjør
nå nær 60 prosent av omsetningen. – Vi
styrker vår avdeling i Sandnessjøen,
fordi vi ser at stadig flere tunge industriaktører rettet mot offshore etablerer
seg her, sier daglig leder for NordMiljø
AS, Bjørnulf Tverå.
Geir Johansen
I 1974 startet Eilif Reinfjell i Mo i Rana
opp med tømming av septiktanker i nærområdet, og han skaffet seg en slamsugebil. Firmaet Nordnorsk Tankrens ble
etablert i 1977. I 1988 begynte Reinfjell
også med å ta imot spesialavfall, og i 19
97 ble egen avdeling opprettet i Sandnessjøen. Denne avdelingen skulle spesielt
ivareta avfall fra petroleumsnæringen. I
2007 kjøpte Rogalandselskapet SAR 35
prosent av aksjene i selskapet; som fra
2002 har hett NordMiljø AS. Fra 1. januar
2010 overtok SAR AS også alle aksjer som
Eilif Reinfjells sønn, Sten-Tore Reinfjell,
hadde i selskapet – og selskapet er nå
heleid av SAR. Bjørnulf Tverå begynte
å arbeide som kvalitets- og HMS-leder i
selskapet i 2008, og han overtok som daglig
leder i september 2010.
Flere offshore-oppdrag
Vi vil ha deg som kunde
- Elektroinstallasjon
- Reparasjon og service
RØDØY
- Varelager lys, varme og
el. materiell
- Tyveri, brann, overvåkning og adgangskontroll
LURØY
TRÆNA
MO I RANA
NESNA
DØNNA LEIRFJORD
HERØY
SANDNESSJØEN
ALSTAHAUG
- El. service skip
og småbåt
RANA
HEMNES
MOSJØEN
VEFSN
VEGA
VEVELSTAD
HATTFJELLDAL
- El. sjekk
BRØNNØYSUND
- Telefoni og data
- Instrument/automasjon
BRØNNØY
SØMNA
GRANE
BINDAL
- Termografi
Dekningsområde: Alstahaug, Leirfjord,Vevelstad, Herøy,
Dønna, Nesna, Lurøy, Træna,Vefsn, Grane og Hattfjelldal
www.sinus247.no – tlf. 02 473
Sandnessjøen – Øyvind Lambesvei 1
Mosjøen – Leira 5
– Salget ble foretatt for å sikre bedre
strategisk grunnlag for vekst i selskapet.
SAR har lang erfaring og høy kompetanse
innen arbeid rettet mot petroleumsnæringen. Nå kan disse viktige kontaktene og
kunnskapene videreføres nordover. Innen
selskapet som helhet satser vi stadig mer
på offshore-oppdrag, og dette har resultert
i både økt omsetning og flere ansatte. Da
jeg begynte i selskapet i 2008 var vi 42
ansatte ved avdelingene i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Ved siste telling
var vi 59 ansatte, opplyser Bjørnulf Tverå.
Sandnessjøen
Han sier seg godt fornøyd med at man nå
har fått oppført et nytt sorteringsanlegg
for farlig avfall like utenfor porten til det
nye baseområdet på Horvnes.
– Her har vi også mottak og utleie av containere til næringsavfall og farlig avfall, og
vi har utvidet tankparken vår med rundt
1500 kubikkmeter. Samlet ved avdelingene våre har vi nå tankkapasitet på rundt
18000 kubikkmeter. På SIVA-området
i Sandnessjøen har vi vår avdeling for
mottak og lagring av borekaks. Vi velger
å satse sterkt i Sandnessjøen, fordi vi ser
at flere tunge aktører som arbeider mot
petroleumsnæringen etablerer seg her – i
takt med økt lete- og boreaktivitet utenfor
Helgeland. Det er viktig at vi er etablert
nær baseområdet; kloss opp til våre kunder, sier Tverå.
for å splitte borekakset i tre forskjellige
deler; nemlig tørrstoff, olje og vann. Disse
delene av avfallet sendes hver for seg så til
viderebehandling i egnede anlegg.
– Vi har foretatt investeringer for rundt 50
millioner kroner i Sandnessjøen den siste
tiden, opplyser Bjørnulf Tverå.
Videre vekst
– I løpet av den tiden vi har hatt vår avdeling i Sandnessjøen har vi bygd opp et godt
nettverk og høyst betydelig kompetanse
innen flere former for avfallshåndtering
her. Vi foretar blant annet tankrengjøring
på supplybåter. Men for selskapet som
helhet er mottak og behandling av farlig avfall fra næringslivet – også utenom
offshoresektoren – fortsatt svært viktig.
Vi har suge- og spyleutstyr for tyngre
rengjøringsjobber og at vi tilbyr tjenester
innenfor rengjøring og kontroll av tankanlegg i hele Nord-Norge. NordMiljø har
ca 30 kjøretøyer som er velegnet til tyngre
arbeidsoppdrag. Våre ansatte innehar
høy kompetanse innenfor tankrengjøring,
avfallsbehandling og rådgivning, sier han.
Ledende aktør
– Vår målsetting er å bli den ledende aktøren innen avfallshåndtering fra næringslivet i Nord-Norge. Vi mottar i dag farlig
avfall fra store deler av landsdelen. SAR
har egen avdeling i Hammerfest – og i
tiden som kommer ser vi på muligheten for
en Nordkalottsatsing. Alt burde ligge til
rette for videre vekst i vårt selskap i årene
som kommer, og for meg er det spennende
og utfordrende å få være med på å lede an
i alt det nye som nå skjer innen avfallsbehandling i nord, sier Bjørnulf Tverå.
Tverå sier at NordMiljø AS forventer omtrent samme aktivitetsnivå i 2011 som i
fjor. Spesialavfallselskapet SAR AS har
tilhold i Tananger ved Stavanger. Trygve
Jacobsen fra Stavanger og hans familie
eier alle aksjer i selskapet Westco AS, som
«Slop» og borekaks
eier 69,49 prosent av aksjene i SAR. SAR
Når det gjelder offshoredelen, så tar Nord- hadde ei omsetning på 446,6 millioner
Miljø imot «slop»; det vil si forurenset vann. kroner i 2009.
Dette lagres i tanker og videresendes til
mottak som sluttbehandler avfallet. Mottak og behandling av borekaks er en annen
viktig del. I Sandnessjøen har selskapet
investert i behandlingsutstyr – som sørger
26
BASEUTBYGGING
NR. 1 - 2011
Landets første Petro Næringshage på plass i Sandnessjøen:
Alliansebygger og infokanal
Petro Næringshage:
Den nye basen på Horvnes
får også landets første Petro
Næringshage; som Sentrum Næringshage står bak. Administrerende direktør Solveig Sverdrupsen i Sentrum Næringshage har
store forventninger til det som
skal skje i nybygget på Horvnes.
Den nye storstuen på Horvnes er på over 3 400 kvaderatmeter og
inneholder alle fasiliteter som trengs for de ulike aktørene.
Geir Johansen
Dette opplyser administrerende
direktør for Sentrum Næringshage, Solveig Sverdrupsen.
14. juni foretas den formelle åpningen av Petro Næringshage;
som skal etableres i nybygg på
3400 kvadratmeter innenfor det
nye baseområdet på Horvnes.
Det er Sentrum Næringshage;
etablert i Sandnessjøen i 2001,
senere også lokalisert i Mosjøen
og i Trofors helt sør i Nordland,
som står bak Petro Næringshage.
Nordland og mer
Før årsskiftet gjennomførte Sentrum Næringshage en emisjon
hvor eksisterende og nye aksjonærer tegnet seks millioner
kroner i frisk kapital. Kunnskapsparkene i Bodø og Harstad,
samt bedrifter rundt om i hele
Nordland, valgte å styrke sine
eierandeler i næringshagen.
– Når det gjelder petroleumsrelatert satsing, så har vi hele
Nordland som virkeområde, og
ønsket er å bygge en vekstarena
for leverandørutvikling og moderne petrologistikk. Vi skal her
bygge videre på de ressurser og til petroleumsnæringen; både i
Vi har levert løsninger i
Petro Næringshagen for:
• Data infrastruktur internt/eksternt
• Informasjonsskjermer
• Konsulenttjenester
• Besøksregistrering
• Videokonferanser
• Møteromsutstyr
• IP-Telefoni
Arkitekt på
administrasjonsbygget
Eierne av Sentrum Næringshage
Etter den siste emisjonen, hvor
man fikk inn seks millioner kroner, er disse de største eierne i
Sentrum Næringshage (prosent
av aksjene i parantes): SIVA (20),
Helgeland Vekst (16,9), Kunnskapsparken Nord AS, Harstad
(8,08), Kunnskapsparken Bodø
AS (7,54), Sparebanken NordNorge (6,25), Helgeland Sparebank (5,89). De resterende aksjene er fordelt i mindre poster
innen næringslivet på Helgeland.
Kalle Tysnes er styreleder for
Sentrum Næringshage AS.
– din IT partner på Helgeland
HELGELAND AS
IT Partner Helgeland AS
Telefon: 75 06 55 50
www.itpartner.no
– din IT partner på Helgeland
vargen.no
– Det legges opp til at landets
første Petro Næringshage;
på det nye baseområdet på
Horvnes i Sandnessjøen, både
skal fungere som en sterk alliansebygger og klynge for bedrifter med petroleumsrelatert
virksomhet – og som en viktig
informasjonskanal utad; ikke
minst rettet imot skoleverk og
realfagsatsing samt rekruttering av ungdom til næringen.
fra fylket og utenfra – i tillegg til
nystartede bedrifter. Det har vist
seg at våre medlemmer drar gode
erfaringer som allerede er oppar- veksler på hverandre – til felles
beidet her siden første oljebase- beste, sier Solveig Sverdrupsen.
etablering tidlig på 80-tallet, og
vi henter naturlig nok også inn Informasjon utad
bedrifter utenifra som kan bidra, Solveig Sverdrupsen understreker at nye Petro Næringshage
sier Solveig Sverdrupsen.
også skal ha en sterkt utadrettet
funksjon:
Bredt spekter
Sentrum Næringshage er et re- – Ved siden av det å få konkurgionalt eier- og forretningsnett- ransedyktige bedrifter inn i Peverk med over 70 bedrifter sam- tro Næringshage, så vil vi legge
lokalisert. Solveig Sverdrupsen vekt på å drive med viktig inhar ledet næringshagens arbeid formasjon utad – om aktiviteten
siden 2005. I år kan man feire utenfor kysten her, og om hvilke
muligheter dette gir for industri
10-årsjubileum.
– Vi er svært godt fornøyd med og øvrig næringsliv. Ikke minst
utviklingen av Sentrum Nærings- vil vi rette informasjonsvirksomhage. Vi har et bredt spekter het imot skoleverket – for å øke
av medlemmer – godt etablerte interessen for realfag, og generelt
Nordlands-bedrifter, selskaper for å få ungdom til å satse imot
som forvalter kapital, oljeselska- utdannelse for arbeid innen peper og viktige leverandørbedrifter troleumsnæringen, sier hun.
Vi har hatt ferdigbetongleveranse og grunnarbeid
Mob: 991 04 618
Mob: 918 57 600, Fax: 75 04 16 23 • Radåsveien 8, 8800 Sandnessjøen
BASEUTBYGGING
NR. 1 - 2011
27
Kalle Tysnes har ledet Helgeland Vekst siden 1998:
«Klynger» bedriftene
Investeringsselskapet Helgeland Vekst AS er en sentral
aktør på kapitalsiden innen
utviklingen av petroleumsindustrien i Helgelands-regionen
og i landsdelen forøvrig - Dersom vi skal få sterke miljøer i
nord er det nødvendig å bygge
forpliktende allianser, sier administrerende direktør Kalle
Tysnes i Helgeland Vekst AS.
avkastning på investert kapital
på circa 15 prosent pr år, påpeker
Tysnes. Nå foreligger det et utkast til fusjon mellom Helgeland
Vekst AS og ROI Invest AS i Mo i
Rana, hvor Helgeland Sparebank
(48 %) og HelgelandsKraft (13
%) er de to største aksjonærene
i begge selskapene. Fusjonen vil
bli endelig behandlet i løpet av våren, og dersom den går igjennom
vil det fusjonerte selskapet ha en
Større perspektiv
kapitalbase på mellom 400-500
Helgeland Vekst AS har de siste mill kroner, sier Kalle Tysnes.
årene gjort seg bemerket med
investeringer også langt utenfor
Helgelandsregionen. Man deltok
aktivt i etablering av pelagisk
industri i Svolvær og var senere også sterkt inne for å få det
nordnorske oljeselskapet North
Energy AS etablert i Alta og Nord
Norge.
– Vi ser på satsingen på olje og
gass; og leverandørindustri knyttet opp mot denne sektoren, i et
landsdels- og nordområdeper10. februar ble det klart at Torgspektiv. Det som skjer i Norhatten ASA har kjøpt 51 prosent
skehavet og utenfor kysten av
av aksjene i selskapet Maritime
Helgeland er selvsagt et nasjonalt
Venture AS. Torghatten har derprosjekt – og for oss er det en vikmed styringen med eierstruktutig oppgave å sørge for at flere
ren i flere selskaper, som består
eier- og forretningsaktører invesav Maritime Venture AS; morselterer og lokaliserer mer virksomskap til blant annet Sandnessjøen
het i denne regionen. Gjennom
Engineering AS, Seløy Underoppbygging av klynger av sterke
vannservice AS, Seløy Kystbeog konkurransedyktige fag- og
redskap AS og Onshore Group
forretningsmiljøer vil vi kunne
North AS.
Alle disse selskapene står for
vinne i konkurransen, sier Kalle
sterk satsing på petroleumsakTysnes.
samarbeidspartnere» – i «vær og
uvær» må en kjenne forpliktelsene og kunne stå i mot mange
kortsiktige fristelser og løsninger.
Vi har flere forretningsmessige
allianser og eierposisjoner med
aktører i og utenfor regionen.
Stor åpenhet til verden rundt er
vår styrke og vil være helt avgjørende for å kunne lykkes i årene
framover, sier Tysnes.
Geir Johansen
Kalle Tysnes har vært leder for
Helgeland Vekst AS siden 1998.
Han er styreleder i flere selskaper
som satser sterkt på petroleumsrelatert virksomhet i regionen
– som Onshore Group North AS,
Sandnessjøen Engineering AS,
Seløy Kystberedskap AS og Maritime Venture AS. Han er også
styreleder i innovasjonsselskapet
Sentrum Næringshage som etablerer landets aller første Petro
Næringshage i Sandnessjøen.
Torghatten
med aksjemajoritet
SENTRAL KAPITALAKTØR: Investeringsselskapet Helgeland Vekst AS;
ledet av kalle Tysnes, framstår som en sentral aktør på kapitalsiden
– Helgeland Vekst har gjennom – innen den økte satsing som nå skjer på petroleumsrelatert virksommer enn ti år investert aktivt i het i nord.
rundt 50 bedrifter, og det er lagt
øy Kystberedskap AS og Onshore
vekt på fiskeri, havbruk, mari- Nettverk
timt- og petroleumsrelaterte virk- – Helgeland Vekst AS har ulike Group North AS – alle sentrale
somheter samt tjenesteyting og faglige og forretningsmessige selskap innenfor engineering,
regionale innovasjonssystemer. allianser og nettverk i lands- maritime- og petrorelaterte tjePå forretningsmessig grunnlag delen. Selskapet har aktivt ei- nester. Konsernet har gode reinvesterer vi i foretak og bedrifter erskap i utvalgte regionale og sultater og bokført egenkapital på
som vi mener har særlige forut- nasjonale innovasjons- og ny- circa 70 millioner kroner ved utsetninger for vekst og utvikling, skapingssystemer, og jeg viser gangen av 2010, opplyser Tysnes.
her spesielt til Sentrum Næringssier Tysnes.
hage. Dette eier- og forretnings- KapNord Fond
Selskapet har ved utgangen av nettverket arbeider systematisk Helgeland Vekst AS er også
2010 en bokført egenkapital på og metodisk med å «klynge» største aksjonær i det landscirca 122 millioner kroner. Tys- enkeltbedrifter som «virkelig delsdekkende investeringsfonnes sier at Helgeland Vekst AS vil og kan noe», og dyrker fram det KapNord Fond AS i Bodø.
primært investerer i selskap som bedrifter med store faglige og Dette fondet har en samlet kapihar eksistert en tid, og som har forretningsmessige ambisjoner. talbase på 255 millioner kroner,
stort lønnsomhets- og utviklings- Dette er en meget effektiv måte å og er etablert av industri- og forvidereutvikle lønnsomme bedrif- retningsaktører i Nord Norge.
potensial.
Fondet er en statlig og privat
– Investeringsselskapet stiller ter på, påpeker Tysnes. allianse med privat eierskap og
kapital, kompetanse og nettverk
innlån fra det offentlige. Det er
til rådighet i engasjementsbedrif- Maritime Venture
tene, og investeringene har nor- Han viser til at Helgeland Vekst to slike fond i landsdelen.
malt et tidsperspektiv på mellom gjennom de siste årene har uttre og sju år. Selskapet hadde ved viklet flere solide bedriftsstruk- Allianser
– Dersom vi skal få sterke inårsskiftet eierandeler i 10 ulike turer.
dustrielle miljøer i nord er det
–
En
av
disse
strukturene
er
bedrifter, og har gjennom 2010
realisert flere større enkelten- konsernet Maritime Venture AS nødvendig å bygge forpliktende
gasjement og selskapsstrukturer som er morselskap til blant annet allianser og aktivt eierskap i virkmed gode marginer, sier Tysnes. Sandnessjøen Engineering AS, somhetsstrukturene. Det holSeløy Undervannservice AS, Sel- der ikke bestandig å være «gode
50 bedrifter
Vi har hatt
installasjonsarbeidet
på basebygget til ASCO
og Diesel Tanker HBE
7000*
nordnorske
ledere
leser
Nærings-
Fusjon Helgeland Vekst
og ROI Invest
Han kan vise til gode resultater
for Helgeland Vekst AS.
– Vi har dokumentert resultater,
og til dels gode resultater. De
siste 12 årene har vi en kalkulert
tivitet på Helgeland. Sandnessjøeen Engineering er et av selskapene i Helgeland V&M – og
Torghatten får dermed også en
finger med i spillet når det gjelden vedlikeholdskontrakten for
Skarvskipet.
“En opplevelse
i
Mosjøen”
Historisk hotell fra 1794 i Sjøgata
Beliggenhet på elvebredden av Vefsna med
vakker hotellhage
To restauranter med kortreist mat
Gamle stuer og bar med unikt miljø
Kurs og Konferanser
Rapport
Tlf.: 75 55 11 00
Fax: 75 55 11 01
www.yit.no
www.fruhaugans.no
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Tel: 75 11 41 00 • [email protected] • strandgata 39 - 8656 Mosjøen
Fransk åpning
Det høres nok dristigere ut enn det er.
Når GDF SUEZ E&P Norge overtar
Gjøa, åpner de ikke bare en helt ny
plattform, de åpner også en helt
ny del av Nordsjøen. Dessuten er
det også første gang selskapet
er driftsoperatør på norsk
kontinentalsokkel, og akkurat det
kan høres dristig ut. Men når sant
skal sies, er det alt annet enn det –
GDF SUEZ er et av verdens største
energiselskap.
Som operatør for utbyggingen, har
Statoil bistått GDF SUEZ E&P
Norge med erfaring og ekspertise,
slik nordmennene selv en gang
fikk starthjelp av amerikanske
oljeselskap.
Samarbeid var en forutsetning for å
lykkes da, og er det fortsatt.
Gjøa-prosjektet er i det hele
tatt tuftet på et unikt og
verdensomspennende samarbeid.
Fra planlegging til overlevering. Fra
Statoil til GDF SUEZ.
Kort sagt fra a til åpning.
Vi gleder oss til fortsettelsen!
25. januar ble operatørskiftet og åpning av Gjøa-feltet markert. Utbyggingen av Gjøa- og Vega-feltene
var det største prosjektet på norsk sokkel mens det pågikk. Det er investert rundt 40 milliarder kroner
i feltene, som åpner et nytt område i den nordlige delen av Nordsjøen. Gjøa-feltet utvikles ved hjelp
av en halvt nedsenkbar plattform, som også er i stand til å prosessere andre funn i området, i tillegg til
Gjøa og Vega. Bruken av landbasert elektrisitet gjør dessuten at CO2-utslippene reduseres tilsvarende
det årlige utslippet fra 100.000 biler.
Lisenspartnere:
V&M-KONTRAKTENE
NR. 1 - 2011
29
Helgeland V&M fikk vedlikeholdskontrakt for Skarvskipet:
Sterk inspirasjon til videre satsing
–Vi er det første nordnorske
selskapet som oppnår en vedlikeholdskontrakt direkte med et
oljeselskap. Dette viser viktigheten av at vi; som mindre aktører i nord, inngår samarbeid.
Det styrker oss også i arbeidet
med å få flere vedlikeholdskontrakter i landsdelen. Dette sier
styreleder for Helgeland V&M,
Morten Guttormsen.
bredt spekter – et tilbud som BP
Norge nå altså har funnet fullt ut
tilfredsstillende, påpeker Guttormsen.
Lokal fordel
Helgeland V&M fikk kontrakten
i skarp konkurranse med store
V&M-aktører sørfra.
– Vi viser at det er en fordel
med lokal tilhørighet; og dermed
nærhet til den aktiviteten som
foregår. Gjennom hele denne
prosessen har vi vært i svært
konstruktiv dialog med BP – og
oljeselskapet har vist at det mener alvor med det å prioritere
lokale leverandører. Arbeidet vi
nå skal utføre vil utvilsomt også
styrke kompetansen innen de bedrifter som utfører oppdragene,
sier Guttormsen.
Geir Johansen
10. februar ble det klart at Helgeland V&M (bakgrunn og etablering omtalt i Næringsrapport nr.
3, 2009) er tidelt vedlikeholdskontrakten for Skarvskipet fra BP
Norge. Helgeland V&M skal bistå
BP med planlegging, estimering
og optimalisering av arbeidsplaner, måling, kontroll samt koordinering av arbeidsprosesser og
endringer. Selskapet skal levere
tjenester innen mekaniske fag,
elektro og automasjon, telecom,
sveising, rørarbeider samt kranog dekkpersonell. Kontrakten
gjelder for tre år, med opsjon på
to år til. Den årlige verdien er
stipulert til 20 millioner kroner
– og totalt opp mot 100 millioner
kroner.
En milepæl
– At BP velger å gi en slik vedlikeholdskontrakt til en nordnorsk
aktør innebærer en milepæl
innen den satsingen som nordnorsk leverandørindustri foretar.
Vi går fra å være underleverandører; ofte lagt nede på stigen,
til å bli direkte leverandør til et
oljeselskap. Dette innebærer noe
Flere kontrakter
Han understreker at Helgeland
V&M er å anse som en paraplyorganisasjon for medlemsbedrifEN MILEPÆL: For første gang har et nordnorsk selskap oppnådd en
tene – og at bedriftene hver for
V&M-kontrakt direkte for et oljeselskap; noe som styrelederen i Hel- seg fortsatt vil arbeide ute i margeland V&M mener innebærer en milepæl for satsingen til nordnorsk kedet for å oppnå separate oppleverandørindustri. På bildet ses styreleder Morten Guttormsen til
drag for petroleumsindustrien.
venstre, daglig leder for Helgeland V&M; Olav Botn (midten), samt
– Kontrakten med BP viser at
Olav Fjellså, som er konserndirektør for BP Norge.
Helgeland V&M er høyst konkurransedyktig, og vi satser nå
på å oppnå flere kontrakter for
vedlikehold og modifikasjon her
helt nytt – og gir selvsagt inspira- randører i et selskap. Medlemsi nord, sier en svært godt fornøyd
sjon til videre satsing, sier Morten bedriftene omsetter for rundt 850
Morten Guttormsen.
Guttormsen – som er daglig leder millioner kroner årlig, og sysselfor elektrobedriften Sinus AS i setter rundt 600 arbeidere.
Etter planene vil produksjon på
Sandnessjøen.
– Vi har sørget for å danne et
Skarvskipet komme i gang 1. auvedlikeholds- og modifikasjonsgust klokka 12.00 i år.
Industrielt mangfold
selskap som representerer et
Helgeland V&M er den største sterkt industrielt mangfold. Ut
samlingen av nordnorske leve- fra dette kan vi gi tilbud over et
vizuelli.no
Trond Slettbakk
Direktør i Kunnskapsparken Nord
Vi speider etter bedrifter
med ambisjoner
Fakta om
Helgeland
V&M
Helgeland V&M ble etablert
i 2008. Bedriftene som nå er
med i Helgeland V&M er Slipen Mekaniske AS, Ruukki
Construction Norge AS, Svetek AS, Minic Test & Inspeksjon AS, Sinus AS, Alsten
Construction AS, Helgeland
Hydraulikk AS og Sandnessjøen Engineering AS.
Disse bedriftene eier 50 prosent av aksjene i Helgeland
V&M AS; med lik fordeling
seg imellom. Miras AS eier 25
prosent av aksjene, mens selskapet Onshore Group North
eier de resterende 25 prosent.
Maritime Venture AS og
KapNord Fond AS er de største aksjonærene i sistnevnte
selskap. 10. februar ble det
klart at Torghatten ASA overtok 51 prosent av aksjene i
Maritime Venture AS; som er
morselskap for flere selskaper
som nå satser innen petroleumsnæringen i Helgelandsregionen.
Helgeland V&M skal bistå
BP med planlegging, estimering og optimalisering av
arbeidsplaner, måling, kontroll samt koordinering av arbeidsprosesser og endringer.
Helgeland V&M skal levere
tjenester innen mekaniske
fag, elektro og automasjon,
telecom, sveising, rørarbeider
samt kranog dekkspersonell.
Helgeland V&M er kompetanse- og kapasitetsmessig gjennom eierbedriftene den klart
største nordnorske samarbeidsalliansen innen industrielt vedlikehold og fabrikasjon
offshore. Selskapet har tatt
mål av seg til å spille en viktig
rolle i den videre utviklingen.
Helgeland V&M har inngått
samarbeid med Aker Solutions
på leveranser av ressurser.
Kunnskapsparken Nord AS er en regional industriinkubator som skal bidra til å g jøre Nord-Norge
til et kraftsenter for nyskapning. Vårt overordnede mål er å bidra til utvikling av vekstkraftige bedrifter
og skape møteplasser og nettverk mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig virksomhet.
Vi skal støtte enkeltpersoner og bedrifter i å utvikle og kommersialisere ideer og produkter med
sikte mot både det nasjonale og internasjonale markedet. Et særlig satsingsområde er å skape en
konkurransedyktig leverandørindustri innen petroleum, fornybar energi, oljevern og beredskap..
Har din bedrift ambisjoner om å utvikle og kommersialisere ideer og produkter
innenfor disse forretningsområdene? Ring oss i dag på 77 04 15 10.
www.kupa.no
Helgeland V&M vil om
kort tid være etablert i
PetroNæringshagen
på
Horvnes i Sandnessjøen.
– «For Helgeland V&M, regionen og petroleumsvirksomheten i nord er dette en merkedag» sier Morten Guttormsen
styreleder i Helgeland V&M.
30
BASEUTBYGGING
NR. 1 - 2011
Vivian Lorentzen & co satser offensivt:
Hele dette bilaget er en annonse for Alta, Hammerfest og Sør-Varanger
Rørlagring for Shtokman
– Vardø ligger geografisk helt
sentralt plassert i forhold til
mye av det som vil skje; både
når det gjelder petroleumsvirksomhet og økt skipsfart i
Barentshavet. Derfor har jeg
klokketro på at Vardø Barents
Base vil spille en viktig rolle
innen den spennende utviklingen som er på gang. Dette sier
daglig leder for Vardø Barents
Base AS, Vivian Lorentzen.
fiskeindustrien. Jeg registrerte
at oljeselskapene Statoil og Total
skulle inn i den store Shtokmanutbyggingen – og jeg så hvilke nye
muligheter som måtte åpne seg
for Svartnes havn i Vardø. Bjørn
Dæhli hadde i lengre tid vært en
nær venn av vår familie – og; som
den dyktige forretningsmannen
han er, så han det samme som
meg. Vi ble enige om å satse på
å få etablert en forsyningsbase
på Svartnes, forteller Vivian Lorentzen.
rektør i Coast Center Base AS,
Kurt R. Andreassen.
Rørlagring for Shtokman
Vivian Lorentzen sier at man nå
venter i spenning på viktige avgjørelser vedrørende Shtokman.
– Vi har levert inn tilbud som
underleverandør for flere større
selskaper som skal ta seg av rørlegging til det enorme gassfeltet.
Et av landets største baseselskaper, NorSea, har valgt oss som
underleverandør innen lagring,
sementlegging; såkalt «coating»
og legging av rør. Dette styrker
vår posisjon overfor Shtokman. Vi
har de aller beste forutsetninger
for å kunne stå for omfattende
rørlagring her ved basen. Vi har
et område på 300 mål flatt areal
disponibelt – og tilgang på 2000
mål om nødvendig. I tillegg ligger vi altså nærmest feltet, med
helårlig isfri god havn. Transportører vil spare rundt sju timers
fartstid gjennom å frakte utstyr
til oss, i forhold til øvrige havner i
Russland og Norge, påpeker hun.
nor line Kirkenes AS
Geir Johansen
Vivian Loretnzen (49) er født og
oppvokst i Vardø. I 1980 forlot
hun hjemstedet for å ta utdannelse, og hun er utdannet Master of
Business Administration (MBA)
fra universitetet i Denver i USA.
Hun har arbeidet med flere store
utbyggingsprosjekter, og deltok
innen prosjektledelsen både for
realiseringen av byggetrinn 2 på
Aker Brygge og for Lillehammer
OL.
Nye muligheter
DRIFTIG VARDØKVINNE: Vivian Lorentzen fra Vardø fikk med seg
Bjørn Dæhli og CCB i satsingen på forsyningsbase på Svartnes i
Vardø. Nå satser man blant annet på å drive med lagring av rør for
Shtokmanutbyggingen på basen.
Etter seks års opphold i Sveits
kom hun tilbake til hjemstedet
i 2007.
– Det hadde vært ei dyster utvikling. Folketallet var blitt halvert siden jeg dro; hovedsaklig på
grunn av sterk nedbygging av
Erfaring
Fra første stund ville hun ha med
seg en erfaren baseoperatør, og
valget falt på selskapet Coast
Center Base utenfor Ågotnes ved
Bergen. Selskapet eier nå 50 prosent av aksjene i Vardø Barents
Base, mens Vivian Lorentzen og
Bjørn Dæhli eier 25 prosent hver.
– Vardø ligger aller nærmest
Shtokmanfeltet i luftlinje. Stedet har meget god isfri havn hele
året. I tillegg ligger Vardø helt
sentralt i forhold til petroleumsaktivitet som vil komme som
følge av enigheten om delelinjen
i Barentshavet. Ut fra dette er
jeg sikker på at basen i Vardø
vil kunne spille en viktig rolle
på sikt, sier administrerende di-
Oljevern
Men hun ser også andre bruksmuligheter for baseområdet på
Svartnes.
– Skipstrafikken i nord er økende,
og dersom man lykkes med trans-
www.Bergengroup.no
Bergen group KimeK utfører jevnlig
serviceoppdrag for Bl.a den russisKe fisKeflåten
Bergen group KimeK offshore er ett
serviceselsKap innen olje og gass industrien
Den russiske flåten er ett veldig viktig marked for oss.
På bakgrunn av vår solide forankring i Norge og Russland kan vi
utføre prosjekter i hele Barentsregionen. De fleste av våre
fagarbeidere har både norsk og russiske sertifikater.
Vår skipshall er en av de største oppvarmede skipshaller i Nord-Norge.
Vi har en spesiell skipsheis og et avansert fleksibelt transportsystem.
Bergen Group Kimek dekker følgende områder:
q Dokking og klassearbeid
q Ombygging/Utrustning/Forlengelse
q Maskinering
q Overflatebehandling – sandblåsing, metallisering og maling
q Stål og aluminiumsarbeider
q Elektroinstallasjoner
BERGEN GROUP KIMEK AS
q Generelt vedlikehold
Storgata 4, 9900 Kirkenes , Norway
q Kai service
Telefon: +47 78 97 71 00
1 regioner i Norge
Vi har erfaring innen atomsikkerhet, skipsbygging, konstruksjon,
produksjon og har mange dyktige sveisere, rørleggere, mekanikere,
isolatører og stilasjbyggere.
Vi kan tilby følgende tjenester:
q Prosjektledelse
q Ingeniørtjenester
q Utrustning
q Fabrikasjon
q Utleie av personell
BERGEN GROUP KIMEK OFFSHORE AS
Storgata 4, 9900 Kirkenes, Norway
Telefon: +47 78 97 72 60
typer energi i forhold til usikkerhet, risikobetraktninger og potensial. Daglig leder: Stig Morten
Knutsen. Styrets leder: Stig Mor-
i Vardø?
Foretaket JENSSENS UTLEIE,
Bjørnar Jenssen, Tomasjord, er
slettet i Foretaksregisteret.
/:)&5
NÆRMEST SHTOKMAN:
Vardø ligger aller nærmest
Shtokmanfeltet i luftlinje.
Operatører vil spare sju timers
sjøtransport gjennom å benytte
Vardø, i stedet for andre aktuelle
havner i Russland og Norge.
port gjennom Nordøstpassasjen
vil trafikken øke ytterligere.
Behovet for styrket oljevernberedskap melder seg allerede. Vi
tar sikte på å utvikle et senter
for oljevernberedskap knyttet til
basen. Vardø har fra før av en
sentral posisjon når det gjelder
havovervåkning i nord – blant
annet realisert gjennom Vardø
Trafikksentral. Vi ser dette med
oljevern i klar sammenheng med
havovervåkningen, påpeker Vivian Lorentzen.
EFUOZFNFHMFSCPSEFUJ/PSE/PSHF
/iÃÌ iÊ}À>ÌÃÊ>ÃiÊ}ÊÛ>ÕÌ>ÌÊÊ`>}
i ÌÛ>ÀiÌÃÊ >Ê `ÕÊ Ûi}iÊ iÊ ÛiÀÊ ££äääÊ vÀÃi
}iÊ«À`ÕÌiÀÊÃiÀ]ÊÀFÛ>ÀiÀ]ÊÛ>ÕÌ>Ê}ÊìÃÉ
®°ÊÕÊ>ÊiÌi
>ìÊÃiÛ]ÊiiÀÊ>ÊÛFÀiÊiÀv>ÀiÊi}iÀiÊÃÌÞÀiÊ`Ê«ÀÌiv©i°
>ÀÊ`ÕÊÞÃÌÊFÊ«À©Ûi¶Ê>ÊF«iÀÊ`ÕÊiÊìÌÊÛ>ÊÛFÀÊiiÃì]
ÜÜÜ°>ÌÛ°ÊÊiiÀÊÌ>ÌÊÃÃ]ÊÃFÊi«iÀÊÛÊì}ÊÊ}>}°
Samarbeid må til
Via media har det oppstått en del
diskusjon om hvor det bør satses
på oljevernberedskap i Finnmark.
Ordføreren iSTORT
Nordkapp
komOPPMØTE:
mune har blant
gått
ut og
Denannet
norske
paviljongen
omhylkritisert Vardø
for åbleville
frata
let av kinesiske
Nordkapp kommune
rollentilsom
skuere og smakere
lom ikke er egnet, mener Vivian
sentralt beredskapssted.
– som tok godt for
Lorentzen.
seg av fatene.
– Etter mitt syn bør vi heller satse
på utstrakt samarbeid, slik at Containerhavn
Vardø og Nordkapp kan utfylle Foreløpig arbeides det på prohverandre når det gjelder bered- sjektstadiet for å få utviklet basen
skap. Dette bør vi gjøre til regio- på Svartnes.
nens beste. Her er det snakk om – Vi har utarbeidet prosjektbeså store satsinger at uenighet og skrivelser for å få til både contaikiv Finnmarkskommuner imel- nerhavn og helikopterbase her.
OVERVÅKET:
Det kinesiske
mattilsynet
overvåket
fremdriften
Vi har mottatt positive
signaler
med hele ni
fra flere aktører som
er
ute
i pekontrollører.
ÕÊFÀÊÃÃÊ«F\ ÇÇÊÈxÊ{ÈÊää
ÜÜÜ°>ÌÛ°
troleumsmarkedet, og jeg er ikke
i tvil om at vi om ikke lenge vil
være inne i en investeringsfase
på Svartnes. Det vil bety mye
positivt for Vardø som sted – og
for regionen og fylket som helhet,
sier Vivian Lorentzen.
6ÊiÀÊìÌÊÀ`ÀÃiÊ>ÌiÀ>ÌÛiÌ
7000* nordnorske ledere
leser NæringsRapport!
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland, Troms og Finnmark.
Vi utfører alt innen:
Suging/blåsing av masser og forurensede stoffer
OPPDRAG VI HÅNDTERER MED LETTHET KAN VÆRE:
• Tømming av sandfang på ufremkommelige plasser.
• Rensing av kommunaltekniske rør og pumpestasjoner.
• Beredskapsdrift innen oljevern.
• Forsiktig avdekking av rør og kabler.
• Fjell- og stikkrenne-rensing.
• Tyngre industrirengjøring.
Vi blåser
i hva vi
suger!
FOKUS PÅ EFFEKTIVITET OG BESTE ØKONOMISKE LØSNING?
Vi stiller gjerne på befaring – hvor som helst i Nord-Norge,
og finner i samarbeid med oppdragsgiver den mest effektive
og beste økonomiske løsningen.
Du finner mer info på vårt nettsted: www.vacumkjempen.no
www.vargen.no
Vi er spesialist på vakuumsuging og blåsing/trykking av våte eller tørre masser i en radius på opptil 300 m, med miljøvennlig utstyr.
– bare fantasien
begrenser mulighetene!
Ringveien 71, 9018 Tromsø
Tlf: 97 48 50 00 - Mob: 95 81 66 90
Epost: [email protected] - www.vacumkjempen.no
Medlem av:
løsninger for
en verden
i bevegelse
Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk.
www.ramboll.no
ELEKTRO
NR. 1 - 2011
33
Først på Melkøya og fortsatt på hugget:
Vil bidra til Goliatstrømmen
I løpet av første halvår regner daglig leder for elektrobedriften Petter Gagama AS
i Hammerfest med en avgjørelse – angående eventuelle arbeidsoppdrag for Goliatutbyggingen. – De oppdragene vi har
hatt på Melkøya har sørget for
å styrke vår bedrift som helhet,
sier daglig leder Even Sageng.
styrscontainere for lete/borrerigger, samt en rekke andre oppdrag
for ulike aktører på Melkøya. Totalt utgjør oppdrag på Melkøya
rundt 25 prosent av bedriftens
samlede omsetning.
Styrking av bedriften
Geir Johansen
Den tradisjonsrike elektrobedriften i Hammerfest var en av de
første som gikk oppdrag i forbindelse med Melkøya-ubyggingen.
Det skjedde i år 2000 – da man
fikk oppdrag fra Statoil om å
flytte en sendestasjon som var
oppført på området hvor det nye
LNG-anlegget skulle bygges.
Olje og gass
Even Sageng har vært daglig leder for Petter Gagama AS siden
1996 – så han har fulgt bedriftens
utvikling i løpet av hele den tiden
olje og gass gjorde sitt inntog i
Hammerfest.
– Fra første stund la vi stor vekt
på å få de nødvendige kvalifikasjoner, og dette sørget vi for i nært
samarbeid med Petro Arctic og
Statoil, sier han.
STRØM TIL GOLIAT: Firma Petter
Gagama AS; som ble etablert i
gjenreisningstiden, deltar nå i
andre brytningstider i Hammerfest. Nå håper daglig leder Even
Sageng på oppdrag i forbindelse
med bygging av strømanlegget
for Goliatutbyggingen.
Vedlikehold på Melkøya
Bedriften har i dag samarbeidsavtaler med NCC og ABB vedrørende vedlikehold på Snøhvitanlegget i driftsfasen. Petter
Gagama AS utfører en rekke arbeidsoppgaver og anbud direkte
for Statoil. Bedriften er godkjent
i Achilles og Startbank. Man har
i dag arbeid med kontroll av ut-
– De oppdragene vi har hatt på
Melkøya har sørget for å styrke
vår samlede kompetanse; samtidig som vi nå har godt innarbeidede kvalitetssikringssystemer,
sier Sageng. Dette innebærer en
klar styrking av vår bedrift som
helhet – og slår også positivt ut
når det gjelder andre anbud som
vi søker på. I dag er det for eksempel flere oppdragsgivere som
spør om vi er medlem av Startbank (felles leverandørregister av
seriøse tilbydere innen bygg- og
anleggsbransjen i Norge) – da
medlemskap her regnes som en
viktig kvalifikasjon i seg selv, sier
Sageng.
Strøm til Goliat
Hammerfest-bedriften har nå
rundt 45 ansatte, og er Finnmarks største elektrofirma.
Omsetningen var i 2009 på vel
35 millioner kroner, mens omsetningen i fjor ble på 40 millioner
kroner. Bedriften har gått med
bra overskudd de siste årene. Nå
vil man også gjerne ha oppdrag
i forbindelse med strømforsyningen til Goliat. Siemens har
fått oppdraget med å bygge ut
strømforsyningssystemet for
Goliat-utbyggingen, som også
skal styrke strømforsyningen til
Hammerfest. Det skal blant annet bygges en ny transformatorstasjon ved Hyggevatn, rundt to
kilometer nord for Hammerfest.
– Vi har vært i konstruktiv kontakt med Siemens, Statoil og
Skanska angående oppdrag her,
og regner med at vi får vite om
vi får kontrakt eller ikke i løpet
av første halvår i år, sier Sageng.
Positiv utvikling
Han finner all grunn til å se lyst
på framtida:
– Vi har vedlikeholdskontrakt
på Melkøya, og vi har håp om
at det også vil komme et tog 2.
Goliatfeltet vil komme i drift, med
de muligheter det innebærer. I
tillegg er Hammerfest inne i ei
meget positiv utvikling, med stor
generell utbyggingsaktivitet. Vår
oppdragsmengde har vært økende de siste årene, og det later til
å bli tendensen også i årene som
kommer, sier Even Sageng.
Fakta om Petter
Gagama AS
Petter Gagama; som hadde sine
aner fra finske innvandrere til
Finnmark, startet opp firmaet i
1947. Det var gjenreisningstid, og
stort behov for elektriske installasjoner i boliger og næringsbygg
i Hammerfest-området.
I 1960 begynte Gagama også med
skipselektronikk, og dette ble i
mange år en viktig arbeidsoppgave i ei tid med rivende utvikling
innen fiskeriene. I 1993 utvidet
man virksomheten, til også å omfatte tele og data, samt automatisering. I 2001 flyttet man inn i nye
lokaler i Hammerfest; noe som
blant annet også innbefatter lager med utsalg til lokalmarkedet.
Selskapet Gagama Holding AS,
eid av Arvid Gagama, eier 51 prosent av aksjene i Petter Gagama
AS. Daglig leder Even Sageng
har en aksjepost på 19,6 prosent,
Stig Gunnar Lyngmo har 14,7
prosent, mens Svein Are Eriksen har 9,8 prosent av aksjene.
Omsetningen i 2009 var på 35,17
millioner kroner, med et resultat
før skatt på 608.000 kroner. Ved
utgangen av 2009 sto selskapet
oppført med en egenkapital på
4,6 millioner kroner.
PETROLEUM handler om
arbeid, velferd og miljø
Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser,
verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til
fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø.
oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte.
forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere
bein å stå på for kommende generasjoner og for
enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.
Og det handler om miljø
Det handler om arbeid
industri energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. det
handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet
for miljø, fiskeri og livet i havet.
Design: jean jahren © PetroMeDia - 2010
beregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil
legge grunnlag for en varig økning av sysselsatte
på mellom 200 og 450 i vesterålen. Tilsvarende
sysselsettingseffekt i lofoten anslås til mellom
150 og 900 nye arbeidsplasser. for helgeland og
Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra i
størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser.
for Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne
bli på mellom 150 og 200.
• vi må stille verdens strengeste miljøkrav
• Vi må satse enda mer på petroleumsforskning
• Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi
• Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter
industri energi vil arbeide for at ringvirkningene
for befolkningen i nærområdene blir størst mulig
og med betydelige lokale gevinster i form av
varierte arbeidsplasser, skatteinntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd.
* Statistisk sentralbyrå
Foto: Statoil
34
EIENDOMSUTVIKLING
NR. 1 - 2011
Trespannet Karlsen, Ulvang og Amundsen satset i Kirkenes:
Pilene peker oppover
Selskapet Kirkenes Eiendom
AS er i gang med storstilt boligutbygging i Kirkenes, og pådriverne Ketil N. Karlsen, Rune
Ulvang og Thore Amundsen er
også via selskapet Finnmark
Invest; som eneste norske aktører, på ny i gang med boligbygging i Murmansk. – Vi opererer
i et område med et veldig stort
vekstpotensiale, fastslår daglig
leder for Kirkenes Eiendom AS,
Ketil N. Karlsen.
10 av boligene er solgt og åtte er
ferdig oppført.
– I samarbeid med selskapet Kirkenes Byggservice AS har man
etablert RABAS – som står for
boligutbygging i det aktuelle området. De to selskapene eier hver
50 prosent av aksjene i Rabas AS.
Stor etterspørsel
Geir Johansen
Vekstområde
– For fem seks år siden så vi
at svært mye ville komme til å
skje på kyststrekningen VardøKirkenes-Murmansk; som følge
av ny utvinning av olje og gass
både på norsk og russisk side i
OLJE, GASS OG NYE BOLIGER: – Utviklingen innen olje og gass i
Barentshavet er viktigste drivkraft for veksten i det området som vi
nå velger å drive med boligutbygging i, sier daglig leder for Kirkenes
Eiendom AS, Ketil N. Karlsen. Foto: Leiv Berg
Barentshavet. Vi mente at den
stadig økende aktiviteten også
ville kreve behov for betydelig
boligutbygging. Områdets betydning er jo bare blitt forsterket, etter at norske og russiske
myndigheter ble enige om den
nye delelinjen i Barentshavet,
påpeker Ketil N. Karlsen.
Nye boliger i Kirkenes
Selskapet Kirkenes Eiendom
AS; tidligere Kirkenes Boligutvikling, står gjennom selskapet
RABAS AS for utviklingen av del
II av boligfeltet i Sikdalsveien på
Sandnes i Kirkenes. Her oppfører
man både eneboliger, tomannsboliger og firemannsboliger. Det
er snakk om 28 boenheter, hvor
– Det er veldig stor etterspørsel
etter boliger i Kirkenes; som følge
av ny drift ved AS Sydvaranger,
samt generelt økt næringsaktivitet – ikke minst som følge av det
stadig nærmere samarbeidet med
Russland. Det har da heller ikke
vært bygd nye boliger i Kirkenes på en masse år, så det meste
som er tilgjengelig på markedet
er nedslitte boliger fra 1950- og
1960-tallet, sier Ketil N. Karlsen.
Han opplyser at det kan bli snakk
om bygging av opptil 150 nye boliger i dette området. Hvis vi kan
anta at tomteprisen pr. dekar i
Kirkenes kan være 500 000 kroner og 150 tomter kan omsettes
i markedet snakker vi om tomteverdier i 2011-kroner på 75 millioner kroner. Kirkenes Eiendom
sitter med andre ord på betydelige verdier i Stokkvolljordet og
Skytterhusfjellet.
Tomter og næringsbygg
Selskapet har også tilegnet seg
rundt 12.000 kvadratmeter med
sentrale næringslokaler som er
under utvikling for utleie, og man
besitter betydelig med sjørettete
tomtearealer i Kirkenes sentrum
og på Jakobsnes.
I området Skytterhusfjellet tilegnet selskapet seg 210 mål med
tomtearealer i 2006. Sør- Varanger kommune har kjøpt første del
og tilstøtende område fra Fefo.
Området er nå regulert, og kommunen har igangsatt oppføring
av vei, vann og kloakk og annen
Murmansk
Aktiv i Barentshavet
North Energy har 19 lisenser i sin portefølje, er børsnotert og har fullfinansiert sitt planlagte
boreprogram.
Nå tar North Energy nye steg for å skape verdier for Norge og for sine aksjonærer. I 2011 borer
selskapet tre brønner i Barentshavet og én brønn i Norskehavet.
Vår landsdel skal utvikles gjennom ansvar for kommende generasjoner. North Energy er opptatt
av at tradisjonelle og nye næringer utvikles i gjensidig respekt for hverandre.
Vi er vokst opp i nord, vi skal leve i nord og vi skal utvikle verdiene i nord!
bjorkmanns.no - foto: OLF/ Anne Lise Norheim
Sammen med tre søsken drev Ketil N. Karlsen tidligere bedriften
Karlsen Trelast AS i Tromsø. I
2008 valgte de å selge seg ut. Ketil N. Karlsen hadde da i en del
år samarbeidet med Rune Ulvang
om boligutvikling, og nå valgte de
å satse imot - øst.
nødvendig infrastruktur. Det stipuleres å kunne bygge 700-800
boenheter i området Skytterhusfjellet, hvor også nytt sykehus
planlegges.
– Her ser vi et potensiale for storstilt boligutbygging, som vi håper
på å komme i gang med om et til
to års tid, sier Ketil N. Karlsen.
NR. 1 - 2011
35
stilt utbygging av havna i Murmansk, og øvrig infrastruktur i
området – på grunn av de kommende utbyggingene innen olje og
gass; ikke minst Shtokmanfeltet.
Den sterke utbyggingen vil også
skape stort behov for nye boliger,
og her vil vi være en aktiv aktør,
sier Ketil N. Karlsen.
Vardø
TØFF SATSING: Selskapet Nord
Global Holding AS, hvor Ketil
Karlsen og Rune Ulvang, bildet,
har nær 80 % av aksjene, eier
37,88 % av aksjene i Kirkenes
Eiendom AS
Gjennom selskapet Finnmark
Invest; som Karlsen, Ulvang og
Amundsen er sterkt inne på eiersiden i, eier man ei boligblokk
med 10 leiligheter i Pavovla i
sentrum av Murmansk. Seks
av leilighetene her leies ut til
Reinertsen AS; som har betydelig aktivitet i Murmansk. Gjennom selskapet Sp Property er
man også i gang med bygging
av flere nye større eneboliger i
Ogny Murmanska i sentrum. To
av boligene er ferdige, mens fundamentet til sju nye er støpt her.
Bedre tider
– Utbygging i Russland stanset så
å si helt opp som følge av finanskrisen. Vi valgte å ha is i magen
og vente på bedre tider. Disse ser
vi nå kommer. Det pågår et stor-
Også i Vardø mener han at det
er viktige saker på gang.
– Coast Center Base og deres
samarbeidspartnere skal utvikle ny oljebase i byen. Nye eiere
satser nå på hvitfiskproduksjon
i Svartnesanlegget. Vardø ligger
aller nærmest i sjølinje til Shotkmanfeltet, påpeker Karlsen. I
Vardø har Kirkenes Eiendom
kjøpt opp både butikk- og næringslokaler, samt leiligheter og
hybelbygg hvor man driver med
utleie.
EIER 210 DEKAR: Kirkenes Eiendom AS har tilegnet seg 210 dekar i Skytterhusfjellet i Kirkenes. Området
heter Stokkvolljordet. Dersom en beregner 500 000 kroner pr tomt for 150 tomter i området Kirkenes
Eiendom AS besitter snakker vi om tomteverdier på 75 millioner kroner, selskapet sitter med andre ord
Olje og gass
– Utviklingen innen olje og gass på store verdier Foto: Yngve Grønnvik
i Barentshavet er viktigste drivkraft for veksten i det området
Mellom 50–60.000 mennesker
som vi nå velger å drive med
bor innen 50 km fra Kirkenes
utbygging i. Vi ser nå hvordan
sentrum.
De som bor innenfor
stadig nye ting er på gang, og
det lyseblå området kvalifiserer
vi føler at vi har foretatt ei riktil grenseboerbevis og kan ved å
tig satsing – med henblikk på
ha dette fritt passere grensen så
årene som nå kommer. Det er
ofte de vil (gjelder både nordsvært spennende og utfordrende
menn og russere).
å drive med boligutvikling ut fra
Ill: Kirkenes Eiendom AS
det svært interessante som nå
skjer i nordområdene, sier Ketil
N. Karlsen.
Selskapene Sør-Varanger
Selskapet Nord Global Holding
AS, hvor Ketil Karlsen og Rune
Ulvang har nær 80 prosent av
aksjene, eier 37,88 prosent av
aksjene i Kirkenes Eiendom AS.
Selskapet Hespirholmen Invest;
eid av Thore Amundsen; opprinnelig fra Mo i Rana, nå bosatt i
Oslo, har 30,30 prosent av aksjene.
Resten av aksjene er fordelt i
mindre poster på flere investorer.
Kirkenes Eiendom har brukt 40
millioner kroner på kjøp og utvikling av eiendom i Kirkenes, og
sto ved utgangen av 2009 oppført
med anleggsmidler for 32,5 millioner kroner, eiendeler for 35,3
millioner, og med en egenkapital
på 1,1 millioner kroner.
KIRKENES SENTRUM: Kirkenes Eiendom AS eier byggene Johan Knutzensgate 2 og 3 i i Kirkenes sentrum. I samarbeid med andre næringsaktører har selskapet laget en plan for framtidig utnyttelse av dette
viktige området. (Ill: Kirkenes Eiendom AS)
kommune
• 9749 innbyggere
• Kommunesenter er Kirkenes,
som ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som
ble nedlagt i 1996 og gjenåpnet
i 2009.
• Grenser til Russland
• De viktigste næringene i Kirkenes er havnerelaterte; skipsreparasjon og- service samt
ulike virksomheter rettet mot
det nordvestlige Russland.
• Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver for kommunen, hvor
Garnisonen i Sør-Varanger er
den største enkeltenheten.
• Endepunkt for Hurtigruten og
E6
Karlsen, Ulvang og Amundsen
eier 35 prosent av aksjene i selskapet Finnmark Invest AS; som
står for boligutvikling i Russland.
• Befolkningen øker for femte
året på rad og boligprisene har
økt 27 – 29 % de siste treårene.
Eneboliger leies ut for 25.000
kroner per måned.
Kirkenes Eiendom eier 50 prosent av aksjene i utbyggingsselskapet RABAS AS – som i 2009
hadde ei omsetning på 9,0 millioner kroner og et resultat før
skatt på 2,1 millioner kroner.
• Det er nettopp gitt klarsignal for
bygging av ny barnehage, ungdomsskole, kulturskole, gymsal
og nytt lokale for Samovarteatret;
kostnadsoverslag 326 millioner
kroner. Skytterhusfjellet er i fred
med å graves ut til å bli 250 nye,
byggeklare tomter.
• Dersom grenseboerbeviset blir
godkjent øker handelsstanden i
Kirkenes kundegrunnlaget med
45 000
36
KIRKENES
NR. 1 - 2011
De 50 største bedriftene fra 2005 til 2009:
Formidabel vekst i Kirkenes
Fra 2005 til 2009 økte omsetningen i de 50 største bedriftene i Sør-Varanger fra 0,5 milliarder til 2,5 milliarder kroner.
Den samlede egenkapitalen
økte i samme periode fra 250
millioner til 800 millioner kroner. – Vi har rett og slett hatt en
fantastisk god utvikling innen
næringslivet de siste årene,
sier banksjef Liv J. Kristoffersen i DNB NOR Kirkenes.
samlet omsetning på rundt en
halv milliard kroner. I 2008 var
samlet omsetning kommet opp
i litt i underkant av to milliarder kroner – og ved utgangen av
2009 var omsetningen for disse 50
bedriftene på litt under 2,5 milliarder kroner. Gjennomsnittlig
omsetning ble mer enn fordoblet
i løpet av de fire årene – fra 20,4
millioner kroner i 2005, til 48,7
millioner kroner i 2009.
Geir Johansen
Hun har laget en analyse av den
økonomiske utviklingen innen
de 50 største bedriftene i SørVaranger i perioden fra 2005 til
og med 2009. Liv J. Kristoffersen
har ledet DNB NOR sin Kirkenesavdeling siden 2006, og hun har
fulgt utviklingen nøye.
– Det har bare vært fantastisk
å være vitne til at næringslivet i
området har gått fra nedgang og
pessimisme på tidlig 2000-tall –
til den vekst og optimisme som nå
råder. Åpningen mot Russland,
økt aktivitet innen petroleumsnæringen – og ikke minst gjenåpningen av Sydvaranger Gruve AS
har vært de viktigste årsakene til
den nye veksten, påpeker hun.
FORNØYD BANKSJEF: Banksjef
Liv J. Kristoffersen i DNB NOR
Kirkenes har analysert den økonomiske utviklingen innen de 50
største bedriftene i Sør-Varanger
i perioden fra 2005 til 2009. –
En fantastisk positiv utvikling,
fastslår hun. Foto: Tor Sandø, Sør
Varanger Avis
kenes Næringshage i desember
i fjor, framgår det at pilene de
siste årene har pekt rett oppover
for næringslivet i Sør-Varanger.
Liv J. Kristoffersen har gått
gjennom regnskapene til de 50
Fra 0,5 til 2,5 milliarder
Av analysen; som ble presentert største bedriftene i kommunen.
under 10-årsjubileumet til Kir- I 2005 hadde disse bedriftene ei
Sydvaranger Gruve AS
Hun viser til at åpningen av Sydvaranger Gruve AS spesielt fikk
gunstige virkninger for næringslivet i kommunen.
– Det gjenspeiles i en betydelig
omsetningsøkning og resultatforbedring fra 2007 og fram til
2009. Spesielt entreprenørbransjen opplevde gode tider i forbindelse med forberedelsene til ny
gruvedrift. Min analyse viser at
det nye gruveselskapet i veldig
Egenkapital
stor grad har benyttet lokale leDen særs gode utviklingen fram- verandører, sier hun.
kommer også dersom man ser på
egenkapitalen. I 2005 var den All grunn til optimisme
samlede egenkapitalen for de 50 Liv J. Kristoffersen tror at tallene
bedriftene på 250 millioner kro- nå vil flate noe ut; etter at det
ner, mens den i 2009 var kommet store krafttaket for å få gjenåpnet
opp i hele 800 millioner kroner. gruvene er unnagjort.
Gjennomsnittlig egenkapital steg – Men fortsatt ser jeg all grunn til
fra 5,3 millioner kroner i 2005 – optimisme for næringslivet i komtil 15,7 millioner kroner i 2009. munen. Jeg tror at det vil bli økt
aktivitet innen maritim sektor –
Færrest konkurser
og den stadig tettere kontakten
– I så gode tider så skulle man mellom Russland og Kirkenes vil
kanskje tro at det ble startet opp også utvilsomt gi positive utslag
en rekke bedrifter som det skulle – ikke minst når vi får ordningen
vise seg ikke hadde livets rett. med grenseboerbevis på plass.
Dette er imidlertid ikke tilfelle. Ut fra den positive utviklingen
Min analyse viser at vi hadde er det rett og slett artig å være
færrest konkurser i Finnmark banksjef i Kirkenes, sier Liv J.
i 2009, og vi lå også godt under Kristoffersen.
landsgjennomsnitt med hensyn
til antall konkurser i forhold til
antall bedrifter, sier Liv J. Kristoffersen.
Stadig flere
russere
Russerne strømmer til Kirkenes
som aldri før. Stein Hansen er
daglig leder for Storfoss Grensestasjon. Han opplyser at man
i løpet av 2010 hadde 140.855
grensepasseringer – mot 109.030
i 2009; altså ei økning på over
30.000 passeringer.
– Russerne har innført en ny ordning som gjør at folk fra Arkangelsk- og Murmansk-regionen nå
får visum uten å måtte ha invitasjon fra noen i Norge, og jeg tror
at dette har bidratt til å øke trafikken. Men rent generelt fatter
russerne tydelig stadig større interesse for å komme til Kirkenes
for å handle. Russerne har også
økt kvoten for hvor mye varer de
kan ta med seg over grensen –
til 50 kilo pr.dag, påpeker Stein
Hansen.
Han mener at en klar årsak til
den økte trafikken også ligger i
at russerne har fått mer penger.
– Jeg begynte som sommervikar
her ved grensestasjonen i 2002.
Da hadde russerne som kom
Lada, Volga eller andre billige
russiske biler. Nå kommer de i
de samme bilene som vi kjører
rundt med her i landet. Spesielt
i helgene og på dager som er
helligdager for russerne er det
mange som tar seg over grensen.
Smugling har vi minimalt av på
denne grenseovergangen, sier
Stein Hansen.
GRAFISK STYLING: ZIP MEDIA | HEGE E. JOHANSEN. FOTO: JPFOTO.NET
Nye utfordringer – nye løsninger
Helhetlig og effektivt vern
av den arktiske kystlinjen
OPERATIV | ORGANISERT | TRENT | UTRUSTET
WWW.ARCTICPROTECTION.COM
Operativt hovedkvarter
+47 976 75 838 / +47 954 17 822
Postboks 164, 9751 Honningsvåg
KIRKENES
NR. 1 - 2011
37
Mudenia Elektro i Kirkenes:
Suksess ut fra olje og gruve
Bedriften Mudenia Elektro AS
i Kirkenes har hatt en meget
sterk utvikling siden oppstarten i 2006. Kontrakt for utforming og montering av elektroanlegget ved AS Sydvaranger,
samt mye arbeid for offshorenæringen, har resultert i imponerende omsetningsøkning
og over 100 ansatte. – Dyktige
ansatte og levering av kvalitet i
alle ledd til våre kunder er hovedårsaken til vår suksess, sier
daglig leder Kaare Ramberg.
RETT STED TIL RETT TID: - Vi er på rett sted til rett tid, og har hele
tida lagt sterk vekt på markedsarbeid, sier styreleder Kate Johansen i
Mudenia Elektro AS. Sammen med Kaare Ramberg har hun sørget for
meget rask vekst i Kirkenes-bedriften.
Geir Johansen
Kaare Ramberg (56) fra Kirkenes
har lang fartstid som bedriftsutvikler. I fem år arbeidet han i
Bedriftskompetanse, og i noen
år var han daglig leder for utviklingsselskapet TSC Boreal; eid
av Tschudi Shipping Company.
Han har også vært prosjektleder
for samarbeidsorganet Barents
Logistics. I 2007 kjøpte han seg
inn i selskapet Mudenia Elektro
AS, og siden har han vært daglig leder.
Egne kontrakter
I 2006 drev Kate Johansen fra
Hammerfest et firma for utleie
av fagpersonell elektro og ingeniører til Snøhvitutbyggingen,
og John Oskar Mudenia drev sin
elektrobedrift, Mudenia Elektro,
med tre ansatte i Kirkenes. Kate
Johansen kjøpte 80 prosent av
aksjene i Mudenia Elektro, og
sammen med Kaare Ramberg la
hun nye strategier for utvikling
av bedriften, som kun satser på
industri-elektro; eller «tjukke
kabler». Meget raskt fikk man
egne kontrakter. Mens rundt 90
prosent av aktiviteten i 2006 og
2007 kom fra utleie av elektrikere
og annet fagpersonell knyttet til
elektro, så utgjorde egne kontrakter for oppdrag rundt 85 prosent
av virksomheten i 2008.
AS Sydvaranger
– En viktig milepæl for oss var
at vi fikk kontrakt for utforming
og montering av elektroanlegget for AS Sydvaranger – i skarp
konkurranse med store firmaer
sørfra. På det meste hadde vi
240 arbeidere i sving i Kirkenes
og Bjørnevatn for å renovere og
gjenoppbygge de gamle anleggene, og det ble totalt utført arbeid
for rundt 250 millioner kroner.
I ettertid har vi fått meget gode
tilbakemeldinger for det arbeidet
vi utførte her. Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) har blant annet uttalt at
dette elektro-anlegget kan nyttes som en mal for hvordan slike
anlegg skal utføres, sier Kaare
Ramberg.
Offshore-oppdrag
I tillegg til dette lyktes man fort i
å få flere offshoreoppdrag i Nordsjøen.
– Vi er godkjent som leverandør
av flere store oljeselskaper. Det
arbeidet som ble utført gjennom
VIKTIG OPPDRAG: Scarabeo 8 er en rigg Eni leier for å bore alle produksjonsbrønnene på Goliatfeltet. Riggen skal bore hullene i fjellet
over reservoarene hvor oljen skal tappes ut. Oljen blir transportert i
rør (strenger) opp til flyteren, hvor oljen blir mellomlageret før den
tappes i tankskip. Mundenia har oppdrag med planlegging, organisering og gjennomføring av alt elektroarbeid på riggen, som ligger i
Ølensvåg utenfor Haugesund. Foto:Mundenia Elekro
62 millioner kroner, mens den i
rekordåret 2009 – med spesielt
mye arbeid for AS Sydvaranger
– kom opp i hele 150 millioner
kroner. Hele tiden har man gått
med fine overskudd. Driftsoverskudd i 2009 ble på 4,5 millioner
kroner. Antall ansatte varierer
etter hvor mye arbeid man har.
– På det meste har vi hatt 288
personer på våre lønningslister
Rask vekst
en enkelt måned, opplyser RamDen økonomiske utviklingen i berg.
selskapet må sies å være imponerende: Første hele driftsår i Fra nord til sør
2007 hadde Mudenia Elektro ei Fagfolkene kommer hovedsakomsetning på 38 millioner kro- lig fra hele Norge og Sverige,
ner. I 2008 var omsetningen på men man har også arbeidere fra
Kate Johansen sitt firma på
Melkøya sørget for et godt kontaktnett – som vi igjen har utviklet videre. Vi har Achilles- og
Selicha-godkjenning, og vi regner
med å ha ISO-sertifisering klar i
løpet av sommeren. I dag er det
fleste av våre ansatte i arbeid ute
på oljeinstallasjoner i Nordsjøen,
sier Kaare Ramberg.
Irland, Finland, Danmark og
Tyskland. Ved hovedkontoret
i Kirkenes arbeider det nå 12
personer. Selskapet har ansatt
rundt 30 ingeniører. Og Ramberg mener at det absolutt ikke
er noen ulempe å være lokalisert
i Kirkenes.
– Når det gjelder offshorearbeid,
så er vi jo så alt for godt vant til at
folk kommer sørfra for også å arbeide her oppe. Vi viser i praksis
at det motsatte faktisk går an, og
det er vi jo litt stolte av, sier han.
Ny organisasjon bygges
Fjorårsomsetningen ble på vel
70 millioner kroner, og ved utgangen av 2010 hadde man 120
personer på lønningslista. Etter
at det har vært en del stillstand
innen petroleumssektoren ei tid,
så regner Ramberg med atskillig
mer trøkk fra høsten av og utover
i 2012 og 2013.
– Vi budsjetterer med ei omsetning på minimum rundt 100 mil-
lioner kroner i år. Både jeg og
Kate Johansen har mellom 100
og 120 reisedager i året – for å
markedsføre oss og etablere nye
kontakter. Vi er jo en ny organisasjon – som møysommelig
skal bygges opp. Men mest av
alt skyldes vår suksess hittil
særs dyktige fagarbeidere – som
leverer kvalitet i alle ledd; noe
som kundene legger merke til og
videreformidler. Vi har selvsagt
også håp om å inngå som en aktør
innen økt petroleumsvirksomhet
i nord – etter hvert som denne
kommer, sier Kaare Ramberg.
Kaare Ramber og Kate Johansen
eier hver 40 prosent av aksjene i
Mudenia Elektro AS. John Oskar Mudenia har 10 prosent av
aksjene, mens Inge Fredriksen
har en aksjeandel på fem prosent. Kate Johansen er styreleder
i selskapet.
Askeladden i
38
PORTRETTET
NR. 1 - 2011
Erik Haugane intervjuet for NæringsRapport av journalist Odd Magne Johansen
Erik Haugane trives i Trondheim og
ser Det norsk som en garantist for at
oljevirksomhet vil skape arbeidsplasser
i nord. (Foto: Thor Nielsen)
Hvis noen i det hele tatt skal
kunne kalles Askeladden i
det norske oljeeventyret, må
det vel være Erik Haugane.
Han tok utfordringen med å
produsere olje fra reservoarer som de store selskapene
ville plugge igjen. Vargfeltet
som Erik Haugane «gjenoppdaget” i 2002 produserer
fortsatt 20 000 fat om dagen.
oljeselskapet Pertra solgt til det mann på jernverket og etter hvert
kanadiske oljeselskapet Talisman verksmester på Rana Mekaniske
for 1 milliard norske kroner.
Verksted. På sistnevnte var det
kuriøst nok faren til Gro Brækken
Haugane ble dermed en lønnsom i Oljeindustriens Landsforening
mann for sin arbeidsgiver, det som var sjef.
børsnoterte selskapet Petroleum
Geo-Services ASA (PGS). Det Historien om oljedirektøren starhevdes sågar at han med olje- ter imidlertid i 1974. Den 20 år
aktiviteten bidro til å redde sin gamle sønnen av jernverksbyen
arbeidsgiver fra konkurs. PGS som til da hadde dyrket sine geobefant seg i en hardt prøvet situa- logiske interesser i lokale grusjon og produksjonsinntektene
ga selskapet den nødvendige
kontantstrøm som man trengte.
Jeg er oppfosI tillegg var 1 milliard et kjærtret i et sosialdemokommet bidrag til PGS-kassa.
Radikaleren, som i studietida ved
Universitetet i Tromsø knyttet
neven mot myndighetene fra en
ledende rolle i miljøbevegelsen.
Men som nå gjerne vil bore etter
olje i bassenget utenfor Lofoten
PGS er imidlertid et selskap for
og Vesterålen.
seismikk og reservoartjenester
og ville ikke bli til et oljeselskap.
Seks kroner ble til en milliard
Han entret selvfølgelig ikke olje- Derfor kvittet de sitt datterselnæringen med to tomme hender. skap Pertra så snart en lukrativ
Slett ikke. Han hadde seks kroner mulighet dukket opp. Dermed
i lomma og var utstyrt med man- forlot Erik Haugane PGS for å
dat fra sin daværende arbeids- starte sitt eget oljeselskap.
giver. For de tre første kronene
kjøpte han Hydros andel av Vargfeltet. Deretter la han ytterligere Preget av jernverksby
tre kroner på bordet og kjøpte Erik Haugane (58) er født og oppvokst i Mo i Rana. Byen som på
Statoils andel.
grunn av jernverket økte grasEtter å ha boret en ekstra brønn sat fra 4 – 5 000 til 20 000 på et
på feltet og økt produksjonen til tiår. Vokst opp i blokkleilighet på
20 000 fat per døgn, ble det lille Stormyra med en far som var for-
kratisk Mo i Rana.
Selv under geologistudiet hadde jeg
aldri noen tanker om
business og karriere i
framtida
ver og grotter, ville lære mer.
De fleste reiste sørover til NTH
i Trondheimfor å studere. Direktør Erik Haugane i oljeselskapet
Det norsk reiste nordover. Fra Mo
til Tromsø. Riktignok var det en
kvinnelig lærerstudent som dro
han med seg.
Selv om kjærlighetene til denne
lærerstudenten tok slutt, har han
aldri angret på det valget. Ikke
fordi han fant en annen lærerstudent som senere skulle bli hans
kone. Og som fortsatt er hans
kone. Men fordi det nordligste
universitetet hadde få studenter,
og mange og gode lærekrefter.
Privilegert student
Vi var få studenter som studerte geologi i Tromsø. Da jeg
begynte med hovedfag var vi bare
fire studenter igjen. Det skapte
lukseriøse tilstander der vi fikk
tilgang på topp lærekrefter i en
helt annen grad enn man gjorde
ved andre universiteter. Hadde
vi problemstillinger, enten det
gjaldt biologi eller ulike områder
vi arbeidet med i geologien så var
det bare å gå rett inn på kontorene til professorene for å få diskutert problemet og få veiledning.
Det var en mulighet man misunte
oss ved de andre Universitetene.
De hadde ikke en gang hilst på
professorene sine.
sistenter rundt om i Nord-Norge.
Jeg jobbet en del sammen med
Karl Dag Vorren med botanikk,
klima og dateringsoppdrag som
var svært lærerikt.
Penger ikke drivkraft
Han forventer å bli trodd når han
hevder at det ikke er egen vinning
som er den største drivkraften for
ham. Det til tross for at han i 2009
hadde en inntekt på over 11 millioner og drøyt 9 millioner kroner
i formue. Hans ene prosent av
aksjene i Det norsk er verdsatt
til 29 millioner kroner.
– Jeg er oppfostret i et sosialdemokratisk Mo i Rana. Selv
under geologistudiet hadde jeg
aldri noen tanker om business
og karriere i framtida. Vi så jo at
studentene på fiskerifag fikk med
seg starten på oppdrettseventyret, og noen av dem var jo allerede
søkkrike da de ble uteksaminert
fra Universitetet. Selv ikke det
fikk meg til å tenke tanken på
at jeg en dag skulle lede norges
nest største oljeselskap, sier Erik
Det var et utrolig bra studiemiljø Haugane.
i Tromsø. Vi var veldig opptatt av
faget, husker jeg. I tillegg hadde
vi tilgang på jobber som feltas-
oljeeventyret
NR. 1 - 2011
39
Erik Haugane er kjent for å gå sine egne veier, både når det gjelder forretningsdrift og ordskifte i det offentlige rom. (Foto: Thor Nielsen)
Ledertype
– Her tror jeg noe av forklaringen på hvorfor det er så mange
økonomer og finansfolk i ledende
posisjoner i næringslivet. Nettopp
fordi de på Handelshøyskolen og
BI lærer å jakte etter lederposisjoner. Det er mer en del av utdanningen. Vi visste og alle visste at
som geolog ville det bli arbeid å få
innen oljevirksomheten, men det
ble aldri lagt vekt på at vi skulle
inn i ledende posisjoner.
For Erik Haugane ble det naturlig nok litt annerledes. Han var
vant til å skli inn i en ledende
posisjon. Alt fra han som ung
speidergutt pekte seg ut som
leder, via gymnaset der han ble
tillitsvalgt, til miljøengasjementet der han også fikk en ledende
posisjon.
Bakgrunn fra miljøbevegelsen
– Jeg jobbet aktivt i Naturvernforbundet og var i tillegg leder for
noe vi kalte SNM på Universitetet, Samarbeidsgruppa for Natur
og Miljøvern. Vi jobbet mest med
vassdragsvern. Her var det naturlig for meg å ta en ledende rolle
etter at jeg hadde vært med på å
starte Saltfjellsaksjonen. I studie-
tiden var det jo Alta-saken som blitt mangel på verken mineraler ikke kunne fø flere enn det. Nå
var viktig, og der hadde jeg et eller metaller, til tross for at ver- er vi snart åtte milliarder menganske stort engasjement.
dens befolkning har økt kollosalt. nesker, der de fleste har det bedre
enn noen gang. Det viste seg at
– Hvor sto du i spørsmålet om – Miljøbevegelsen tok feil. Jeg ved hjelp av kunstgjødsel og nye
boring nord for 62. breddegrad innser i dag at også jeg tok feil driftmetoder kunne vi produsere
i studietida?
på mange områder og at jeg dels mer mat enn noen var i stand til
som mange unge i dag, hadde et å forutsi.
– Da var jeg var nok mer skeptisk for pessimistisk syn på verden.
til det. SNM var imot, men det
– Vi må heller ikke glemme
var ikke først og fremst basert
betydningen av at verdenssampå forurensingsproblematikk. Vi
funnet er blitt tilført billig energi.
Det bør være
var mer redd for at oljeindustrien
Nå kan vi dyrke korn der det er
direkte link til at
ville ødelegge næringslivsstrukbest vekstvilkår for det, og så å
turene i nord. At eksempelvis
transportere kornet rimelig til de
de selskapene som
verftene som jobbet for fiskeflåten
områder der menneskene trenger
virkelig bidrar til
skulle gå over til andre ting, og at
det, sier han.
næringsutvikling i
man dermed skulle miste noe av
nord knyttet til oljeden dynamikken som var i fiskerivirksomheten, også
Eksemplarisk karrierevei
ene og det øvrige næringslivet i
Sett i ettertid har Erik Hauganes
Nord-Norge.
belønnes med konvei til direktørstolen vært eksemsesjoner i nord.
plarisk. Først hovedfag i geologi,
Teknologipessimister
senere SINTEF der han arbeidet
– Det har jo ikke skjedd. Og miljø- Men kanskje må det være slik med forskningsprosjekter. Her
bevegelsen, da som nå, er jo veldig at unge mennesker må gå ut og ble han først leid ut til Esso som
teknologipessimister. Det er jo forsøke å være korrektiv. Da skal letegeolog, der han blant annet
ikke grunn til det. Hvis vi går det gjerne være provokativt!
deltok i feltarbeid på Svalbard
tilbake til 70-tallets postulater
og Bjørnøya. Her fikk han på en
fra miljøbevegelsen, de skremme- – Barnedødeligheten har gått måte videreutdannelse ved at han
bilder som vi da fremmet, så ser ned samtidig som levealderen ble sendt på en rekke kurs i USA.
vi at det faktisk er det motsatte har økt dramatisk i alle land. På SINTEF fikk han også mer
som har skjedd. Byene har blitt Thomas Malthus satte en strek generell erfaring gjennom å orgarenere, utslippet fra tungindus- på 1 milliard mennesker tidlig nisere prosjekter og etter hvert
trien har minsket, det har ikke på 1800-tallet og mente at jorda også lede prosjekter. Her var et
tverrfaglig miljø der man hadde
mulighet til å trekke inn andre
teknologier i prosjektene.
– Det var fint på den måten at
man ikke lenger bare var trygg på
sitt eget fagområde, men måtte
forstå andre områder og lære å
se ting i sammenheng.
Det førte han etter hvert inn i en
rolle som byråkrat, i jobben som
energirådgiver i Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Her fikk han
forståelsen av oljenæringen i et
større samfunnsperspektiv. Opprinnelig hadde han tenkt seg et
par år i stillingen, men jobben
må ha vært spennende for det
skulle gå fire år før han søkte
andre utfordringer.
– Jeg lærte enormt mye verdifullt
på disse årene. Bare det å være så
heldig å Ivar Ytreland som sjef,
med hans bakgrunn fra å være
fangstmann på Øst-Grønland i
mange år, til å bli sivilingeniør og
senere fylkesordfører. Han hadde
et godt politisk blikk, tuftet på
faglige ballast. Her fikk jeg innblikk i en tenkning, som for en
fagperson kunne fortone seg som
litt idiotisk, nemlig at det
er mange hensyn å ta før
40
PORTRETTET
man kan treffe en avgjørelse. Jeg
lærte mye om beslutningsprosessens dynamikk her, at selv om
man bruker et halvt år eller mer
på en faglig utredning, så fattes ikke beslutningen neste dag.
Kanskje vil beslutningsprosessen
ta like lang tid.
NR. 1 - 2011
med de som hever sine røster i
debatten kan jeg like godt holde
kjeft. Jeg liker heller ikke markedstilpasset meningsutveksling,
der alle håper at det de sier skal
falle i god jord og de skal få mange
tilhengere. Det hadde vært bedre
om man kunne si hva man egentlig mener, og så kunne vi tatt en
diskusjon derfra.
Erik Haugane har i mange tiår
vært den mest betydningsfulle
person for oljevirksomhet i
Midt-Norge, men dette er nok
det nærmeste han kommer
når det gjelder å rage på påle
over Olav Tryggvason.
(Foto: Thor Nielsen)
Perioden i fylkeskommunen
var i forkant av både Heidrun
og utbyggingen på Tjeldbergodden. Dermed ble det mye jobbing
både for fylkeskommunen og i
regi av Midt-norsk Oljeråd mot
blant annet Olje- og energidepartementet og Stortinget.
I januar fikk NPF-prisen og
begrunnelsen fra Norsk Petroleumsforening var nettopp hans
vilje til å kommunisere åpent om
oljeindustrien fra oljeindustrien
lagt til grunn.
Veien gikk videre til PGS der Erik
Haugane først ble utstasjonert
i Asia.
– For det første er det mange
ting jeg sier som jeg håper folk
skal være uenig i. Vi som fagfolk,
som kjenner «hvor skoen trykker»
må si fra hvordan vi oppfatter at
tingene er, så får myndigheter
og politikere utforme politikken
deretter.
– Her slo tanken meg hvor
grunnleggende likt med Norge,
byråkrater og politikere tenker
andre steder i verden. Alle forsøker å gjøre det beste for nasjonen, for oljeressurser er jo statlig
eiendom over hele verden. Det
finnes jo selvfølgelig også korupte nasjoner hvor man tenker
på egen lomme og hvor det er litt
mer kinkig å jobbe.
Fagforståelse og samfunnsperspektiv
– Jeg tror det å være leder i et
oljeselskap betinger at du har et
samfunnsperspektiv koblet opp
mot en fagforståelse for å lykkes
på lang sikt. Kortsiktig kan man
selvfølgelig lykkes med å ta en
sjanse og gjøre noe spekulativt.
Men langsiktig er oljevirksomhet
å bygge opp verdier for Staten.
Det betyr at man må spille med
myndighetene, samtidig som man
rettleder dem.
Bakgrunn med gjennombruddsstyrke
– Den bakgrunnen jeg hadde
hjalp meg til å få til avtaler som
mange store selskaper fra andre
land ikke fikk til. Det har også
blitt en styrke etter at jeg kom
tilbake til Norge og begynte i oljebransjen her, sier han.
– Det jeg er mest opptatt av nå
er at vi ikke har lett etter olje på
om lag halvparten av det norske
området. Lofoten og Vesterålen er
ett av disse områdene. Men hele
«det nye Norge» som har kommet til nå som delelinje-avtalen
er kommet på plass. Det er ikke
lenger grunn til at vi ikke skal
lete etter olje i hele Barentshavet. De som er redd for Svalbardtraktaten får vi komme i møte
med å løse opp i det.
Erik Haugane taler varmt for
norsk leverandørindustri til oljenæringen. Og ser Det norsk som
en garantist for å sikre dette i
fremtiden. – Det er ingen tvil om
at selskaper som Statoil, Hydro
og Saga har hatt stor betydning
for norsk leverandørindustri. Vi,
som et lite selskap med ambisjoner om å bli større, vil spille på
lag med norsk industri.
Barentshavet er et «Arctic light»
sammenlignet med de nordlige
farvann i Russland og Canada.
Det er ikke været som er det verste med Barentshavet. Nordsjøen
kan være mye værre enn Barentshavet. I nord er det imidlertid
is og mørke som er de største
utfordringene.
At man ønsker å knytte seg nærmere norsk industri viser også det
faktum ved at Det norsk inviterte
Aker og Kjell Inge Røkke inn på
eiersiden. Både styret i Det norsk
og Røkke syntes det var en god
idé og dermed har man fått til et
samarbeid som forhåpentligvis
vil bli positivt for begge parter.
– Røkke har jo hatt oljeselskap
selv og kjenner jo bransjen. Men
viktigst for oss er å ha en stor
eier som tenker langsiktig, sier tri oppdrag. Får Total oppdrag,
Haugane.
så får fransk industri oppdrag.
Det betyr ikke at leverandørin– Man fleiper gjerne med at det dustrien ikke må tilby sine løsbeste man kan gjøre for norsk ninger til konkurransedyktige
leverandørindustri er å fjerne priser, men at det er bedrifter
tollfrikvoten på flyplassene. Da man kjenner, som man kommuvil det ikke lenger være noe incen- niserer godt med, og som man
tiv til å reise ut av landet.
derfor gir oppdrag.
– Motsatt ser man jo at når Eni
får oppdrag så får italiensk indus-
Frittalende
Erik Haugane har fått ord på seg
for å være frittalende. Og uttalelsene kan like gjerne ramme oljenæringen som myndighetene. Da
de store selskapene krevde lavere
skatt for å prioritere aktivitet i
Norge, var det Erik Haugane som
ble deres sterkeste kritiker. Det
førte til at han fikk mye ros fra
myndighetene.
– Det bør være direkte link til
at de selskapene som virkelig
bidrar til næringsutvikling i nord
knyttet til oljevirksomheten, også
belønnes med konsesjoner i nord,
sier han. Selv har Det norsk opprettet en 11 manns stor avdeling
i Harstad. I tillegg har Statoil
rundt 200 mennesker i arbeid
i byen.
– Dette ville vært en skattelette
som ville gått ut over Statens
inntekter. De argumenterte med
at økt aktivitet ville økt Statens
inntekter likevel. Dette blir feil,
mener jeg. Den aktiviteten de sier
de skal gjøre hvis de får skattelette, skal vi kunne gjøre uten – Men hvor er de andre selskapene? spør han, og legger til at
skattelette, sier Haugane.
oljeselskapet Total har en mann
– Jeg sier det jeg mener om jeg i rollen som samfunnskontakt.
har noe å bidra med. Er jeg enig
NR. 1 - 2011
41
Spenningen er ikke lenger den samme når det gjøres et funn. Tidligere kunne han stå opp
og gå på kontoret for å følge utviklingen på det mest spennende. I dag sover han godt om
natta og blir oppdatert så snart han kommer på kontoret. (Foto: Thor Nielsen)
– Stryker man Statoil av kartet,
så står man igjen uten noenting.
Norske myndigheter har heller
ikke gjort noe de siste 20 årene
for å bøte på det. Den manglende
fulle oppslutning om oljevirksomhet i utenfor Lofoten skyldes etter
min mening at folk ikke har stor
nok tro på at de eller deres barn
i fremtiden vil få interessante
arbeidsplasser ut av det.
Arbeidsplasser av selskapsetableringer
Det snakkes om at ilandføring
må skje i nord, men det er ikke
sikkert at det er det mest fornuftige. Det er jo heller ikke det som
skaper arbeidsplasser. Arbeidsplassene skapes gjennom først og
fremst gjennom at oljeselskapene
legger sine kontorer i de områdene. Dernest gjennom at små
og store industribedrifter spiller
inn hva de er gode på og hva de
kan produsere.
– Dersom det blir gjort et funn
i Nord-Norge i dag, så ville 20 –
30 mann i Stavanger gå i gang
allerede i morgen med å finne ut
hvordan funnet skal bygges ut.
Da er det for sent for nordnorske
bedrifter å begynne å røre på seg.
De som jobber med utbygging vil
allerede samme dag begynne å
snakke med leverandørindustrien
i Stavanger. Når man eventuelt
vedtar å bygge ut så vil 90 prosent
av innkjøpsstrukturen være lagt
og så ville man jobbe på spreng
med å finne noen underleverandører i Nord-Norge. Statoil har jo
selv sagt at halvparten av det de
kjøper i Norge har fakturaadresse
i Rogaland.
Miljøbevegelsen tok feil. Jeg
innser i dag at også
jeg tok feil på mange områder og at
jeg dels som mange
unge i dag, hadde et
for pessimistisk syn
på verden.
– Derimot, hvis de som skal
jobbe med utbyggingen har sine
arbeidsplasser nord for Dovre,
enten det er i Trøndelag eller
Nord-Norge, så vil det være mer
naturlig at de ser seg om etter
muligheter der de er. Det ville
gjøre det lettere for nordnorske
bedrifter å komme i betraktning.
Boreforbud i Skreisesongen
– Men vi må altså ofre fødestuen for en av de største og viktigste torskestammene, Skreien
for å få i gang økt industri i
nord?
– Nei, man må ikke ofre den.
Oljeindustrien representerer
ingen fare for fiskeriene i området. Tankbåter og andre store
lastefartøy utgjør i dag en større
trussel for oljelekkasjer enn oljeboring vil gjøre. Men det er helt
naturlig å innføre boreforbud i
skreisesongen i området. Det vil
oljeindustrien kunne leve med.
Vi har jo allerede områder der
det sesongmessig boreforbud,
blant annet der industrifisket
av Tobis foregår i Nordsjøen. Da
kan industrien time boringene. Vi
ønsker ikke å komme i konflikt
med fiskeriene. Det er jo derfor
det er viktig å komme i gang med
en konsekvensutredning.
Aldri ambisjon om eierskap
– Jeg har aldri hatt ambisjoner
om å bli noen eier. Men vi måtte jo
ta ansvar for de vi hadde ansatt,
og dermed ble løsningen å starte
vårt eget selskap. Så gikk vi ut
og lånte penger og installerte oss
i noen rimelige lokaler ute i et en langt større organisasjon.
industriområde og fikk registrert
selskapet.
Erik Haugane leder Norges nest
største oljeselskap, Det norsk.
De fikk beholde navnet Pertra, Han liker ikke å bli kalt «oljeeller «Pærrtra», som Erik Hauga- mygg», som de små selskapene
ne selv uttrykker det på en blan- populært omtales som i media.
ding av Mo- og Tromsødialekt.
– Mygg er noe plagsomt, og det
Så fikk vi en avtale om å kjøpe er vi jo slett ikke. Spurv ville vært
tilbake fem prosent av Varg-feltet mer dekkende, mener han.
Det er helt
naturlig å innføre
boreforbud i skreisesongen i Lofoten.
Det vil oljeindustrien
kunne leve med. Vi
har jo allerede områder der det sesongmessig boreforbud i
Nordsjøen.
fra Talisman. 50 millioner kroner måtte til for å sikre andelen.
Med hjelp av trøndersk kapital
og noen engelske investorer fikk
man raskt stablet på beina 100
millioner kroner. Pertra hadde
stor suksess og i 2007 lot de seg
innfusjonere i Den Norske. Dermed ble Erik Haugane leder for
Vil trimme organisasjonen
– Men vi er en liten organisasjon og mitt neste prosjekt internt
blir å bevise det ved at vi kan
handle raskere. Det er imidlertid
en tung materie å endre. Mange hos oss kommer fra store og
tungrodde organisasjoner og er
ikke vant med å handle raskt.
Det synes også vanskelig i forhold til underleverandører. Men
jeg har på ingen måte gitt opp
og jeg tror vi i fremtida vil se en
mer trimmet organisasjon som
raskere vil kunne snu seg rundt,
sier en optimistisk direktør for en
aktør som helt sikkert vil gjøre
seg sterkere gjeldende i nord i
tida som kommer.
Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim
Kreativitet er en
viktig energikilde
Our creative energy: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene
finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår
evne til å tenke annerledes – i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs.
Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt
etter nye krefter. Les mer på www.total.no
TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens
samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.
OLJE- OG GASSRESSURSENE
Til slutt
NR. 1 - 2011
43
Jan Mayen neste stopp?
I desember i fjor skjedde det
en «stille revolusjon» i regjeringen. Regjeringen bestemte
seg for å starte arbeidet med
å åpne Jan Mayen-området for
oljeleting.
Nå er det på tide at vi norske i
Finnmark får stedsnavnskilt på
NORSK i indre strøk! Ikke gjør
Geir
Bjørnpå
Nilsen
forskjell
folk i Norge!
TB
Dette skjedde ved at regjeringen
sendte ut «Forslag til program for
Nu når det blir skiltet på samisk
konsekvensutredning».
over det ganske land, såÅpning
er det
av
ved
JaninnvanMayen
velhavområdene
ikke lenge før
alle
for
petroleumsvirksomhet.
drerene
også krever skilting på
Beslutningen
var produksen«historisk»
deres språk,så skilt
tene
får grunner.
nok og gjøre
Staav
flere
Denogså
første
og
tens Vegvesen.
viktigste
er at vi faktisk må helt
tilbake til 1994 for å finne forkom igjen å få igang en ånkli
rige gang det ble satt i gang en
krangel hær, d e jo så go underåpningsprosess.
områder
holdning å læse Da
alt dble
tulle
dåkk
på
dypt
vann
i
Norskehavet
og
slæng til værandre :-D
deler av Nordland VI åpnet.
synes d burde vært p- avgift ved
fiskebruket
i forsøl.. De
selger
Den
andre historiske
hendelsen
jo at
fiskJan
i konnkuranse
med torger
Mayen-området
ble
selgerne.
åpnet
for utredning av regjerinHilsen sv velger.
gen til tross for at øyegruppen
er
til UNESCOs
verTilnominert
‘rovdyrhater’
Du vil utrydde
densarvliste,
som
en
del
av
det
rovdyrene blant annet fordi den
geologiske
fenomenet
midter en trussel
for våreDen
barn...?
Hvor mange
barn kjenner du til
atlantiske
rygg.
som
har gjort
blitt drept
eller skadet
Alt
dette
av en regjering
der
av er
andre
rovdyr enn mennesSV
medlem.
ker??? Hvis det er argumentet
ditt, da må vi jo også utrydde
Islendingene
biler, kniver, kjemikalier og anDen
norske
av Jan
dre ting
somåpningen
er MYE farligere
Mayen-området kommer etter
seg i området, sier Johan Petter
Barlindhaug til Næringsrapport.
Han sier at siden Norge allerede
har sikret seg andeler i eventuelle
funn i Islandsk sone, vil Norge
prioritere andre områder for eksempel i Barentshavet. Han spår
derfor at seismikkinnsatsen til
Norge vil bli satt inn i Barentshavet fremfor å bli brukt ved Jan
Mayen i 2011.
LESERBILDE: Rune og Mickey på tur. Stemningsbilde fra Honningsvåg
tatt 2. februar det er vel kanskje de første solstrålene i 2011?.
Foto: Rune Seppola.
Logistikken
for barn enn det gaupa er...
nestyre. Dem har glemt at vi ikke
bruker hest og kjærre lenger. TiEndelig noen som torte å si noe den og utviklinga har stoppet
sant om nyorgelet i h.fest. D er helt opp for dem. Nei pakk sampå langt nær så bra lyd som d men tulle prate dokkers, og gje
gamle. D har en kvassere lyd og plassene til noen som kan og vil
dertil stilt alt for høyt! D gamle utvikle hammerfest. D e ingen
hadde en unik myk og behagelig som kan ta di snevre forslagene
klang og vi pleide gå i kirka og som dem kommer med, seriøst.
høre musikken, d var en fin kon- Hilsen C.E.
ILLUSTRASJON: Området risset i gult rektangel viser fellesområdet som Norge og Island allerede i 1981
sertopplevelse. Men d gjør vi
laget en egen oljeavtale for. Illustrasjon: Regjeringen.
ikke mer. Vi har vært på orgel- Ka e d som feile SVs godeste reikonserter i utlandet og kom til dar johansen? Park. avgift utafor
avtaltprix
å etablere
et særlig
samnord for delelinjen (norsk konat Island
2009
gjennomførte
h.fest
og vari høyt
forfær
over den rema,
å bunnpris?
Så ofte
å
vakre
lydklangen som
langt så
dyrt som
d e å ta buss.. Maten
arbeid
for petroleumsvirksomhet
tinentalsokkel), skal Island ha
en konsesjonsrunde
i området
overgikk
av d vi hørteRunden
i utl. Vi når
jo å landene.
gå ut på dato før man
mellom
adgang til å delta med en andel
mot Janmye
Mayen-sonen.
var
ikke begeistret
hørte
at kommer sæ Jæm! Skal vel ikke
på 25 prosent. I den delen av sammedførte
ikke at da
detvible
tildelt
et nytt orgel var planlagt, for kva- ha
sånn avgift i distriktan å? Kan
konsesjoner, men Island tar sikte Et området på til sammen 45.000 arbeidsområdet som ligger syd for
liteten på materialene i dag, er bare fortelle en ting, automatan
kvadratkilometer inngår. Av det- delelinjen skal
på ensemrere
ny rundeenn
i 2012.
langt
før. Og des- står ikke lenge før dem heng ette ligger
Faktisk
for oljeleverre
fikkble
vi muligheten
rett. Vi sørger
over ter
en bil!32.0000 kvadratkilome- Norge kunne delta med 25 proter
på norsk side av delelinjen og sent.
ting
forutsett
allerede
i
1981.
Da
gammelorgelet.
-waldemar
inngikk Norge og Island en avtale 12.000 kvadratkilometer ligger
SV
han reidar johansenmellom
burde
på islandsk side. I den delen av – Denne avtalen gjør at jeg ikke
omog
kontinentalsokkelen
ikke
fåttog
lovJan
til å Mayen.
sitte i kommuIsland
Det ble samarbeidsområdet som ligger tror Norge kommer til å forhaste
Jan Mayen ligger midt ut i havet.
Det er nesten 1.000 kilometer til
Norges fastland, 550 kilometer
til Island og nesten like langt til
Grønland. Øygruppen ligger på
71-graden, samme breddegrad
som Nordkapp.
– Eventuell oljeutbygging ved Jan
Mayen vil bli en logistikkmessig
utfordring, spår Johan Petter
Barlindhaug overfor Næringsrapport.
Havområdene på norsk side ved
Jan Mayen som er med i denne
åpningen er på 100.000 kvadratkilometer. Det grenser mot Grønland og Island. Høringsfristen går
ut 22. mars.
Regjeringen skriver selv at eventuell oljevirksomhet ikke vil kunne starte før i 2020-2030.
drivkraft.no
SAR har økt
kapasitet på suge/
spylebiler og tilbyr
raske og kostnadseffektive tjenester
s3UGINGBLÍSINGAVLSMASSEOGPUKKSTEIN
s4MMINGAVSLUKOGKUMMER
s2ENGJRINGAVTANKERPÍBÍTTRRBULKTANKER
s!VDEKKINGAVKABLEROGRRLEDNINGER
s0AKKINGISTORSEKKBIGBAGS
s0UMPINGAVVSKEROGMUD
SAR Hammerfest, Havneveien 49 Leirvika, 9610 Rypefjord. For informasjon og tilbud: 78 40 77 70 / 970 89 500 (vaktnr.)
s4RYKKINGOGBLÍSINGAVRENSEPIGGER
s)NNVENDIGSKADESANERINGSUGINGAVISOLASJON
s5TTAKAVMASSEFORDRENERINGKJELLER
s/PPSUGINGSKIFTINGAVGRUSOGSTEINPUKK
PÍTAKPARKERETC
s3UGINGOGBLÍSINGAVmIS
www.sargruppen.no
44
LOFOTEN OG VESTERÅLEN
NR. 1 - 2011
Store muligheter for
ENTUSIASTEN: Ørjan Robertsen er trolig landsdelens største oljeentusiast. Her viser han hullet i norgeskartet. Det området der
det ennå ikke er åpnet for oljeleting. Foto: Geir Bjørn Nilsen.
– Vi har sovet i timen. Jeg, politikere, industrien og alle andre,
konstaterer Ørjan Robertsen,
som trolig er Nord-Norges
mest markante oljestemme.
I 1980- og 1990-årene opplevde
han fusjonsbølgen innen bank
på nært hold. Lokalbanken ble
regional, så fylkeseid via Sparebanken Nordland for å ende opp
som en filial under Tromsø-styrte
Sparebank1 Nord-Norge. I store
Geir Bjørn Nilsen
deler av denne tiden arbeidet RoÅret er 1980. Oljeriggen «Trea- bertsen enten som banksjef eller
sure Seaker» ankrer opp utenfor som næringsbanksjef.
Harstad. Det skal bores på Tromsøflaket. 2010: Nordnorske leve- I disse årene møtte Robertsen
randører til oljeindustrien kan svært mange bedriftsledere som
telles på noen få fingre. Vedlike- slet. En fot i skifteretten var mer
holdskontraktene til Norne-ski- normalt enn en fot unna suksess,
pet er riktignok vunnet gjennom men de hadde ikke ressurser til
samarbeid, men mange holder på å omstille virksomheten, starte
med det samme i 2010 som de med blanke ark og gjøre noe nytt.
gjorde i 1980. Det vil gjerne Ørjan Det er akkurat på dette området
Robertsen gjøre noe med. Han Robertsen i dag bruker sine krefleder nettverket Love Petro og ter etter at lokale, oljevennlige
i år har han 13 millioner kroner krefter ba han begynne å arbeide
til å bygge nettverk for. Den store for dem. Love Petro så dagslyset.
kampsaken er å få Stortinget til Robertsen sa farvel til banken og
å vedta ei konsekvensutredning begynte i Love Petro.
på oljefeltene utenfor Lofoten og
Vesterålen.
– 1. januar 2006 låste jeg opp
Bankmann
Ørjan Robertsen (57) er egentlig
bankmann. Han begynte å jobbe i en lokal sparebank midt på
1970-tallet, noen år før «Treasure
Seaker» dukket opp i Harstad.
kontordøra og gikk inn. Det som
møtte meg var et helt tomt kontor
og en ikke velfylt konto. Her var
ingenting! Jeg satte meg ned på
gulvet og tenkte: – Ka i helvete
e det du har gjort, Ørjan?
Etter at den første skrekken
hadde avtatt, tok han kontakt
med sin gamle arbeidsgiver, som
donerte litt kontormøbler til Love
Petro. Resten er historie. Ved å
bygge nettverk har Love Petro
fått tilgang til millioner. Prosjekter organisasjonen eier, har sikret
inntektene. I år har Robertsen
& co. 13 millioner kroner å rutte
Nok kunnskap
Robertsen er enig med Folkeaksjonen i et spørsmål: Det er nok
kunnskap, men han trekker, ikke
uventet, motsatt konklusjon av
det Folkeaksjonen gjør: - Det er
nok kunnskap til å si ja til en
konsekvensutredning. Argumentene ramler ut av Robertsen som
småstein fra en bil som gruser
vinterglatte veier:
– Har du sett hvordan det gikk
med partiene SV, KrF, Venstre
og Sp i denne regionen i forrige
Det er synd at
valg. Nei-partiene fikk juling! I
leverandørindustrien Vesterålen fikk Venstre fikk 37
i Nord-Norge sov i
prosent færre stemmer (faktiske
timen da oljenærinstemmer) i 2009 enn i 2005, SV
gen flyttet seg nord- fikk 32 prosent færre stemmer,
KrF fikk 29 prosent færre stemover.
mer og Sp fikk 18 prosent færre
stemmer. Dette var partiene som
sa de var i mot konsekvensutredning og gikk på valg med dette
med, men Robertsen misliker programmet:
sterkt stempelet som pressen
tidvis gir organisasjonen.
• I Lofoten fikk Venstre 36 prosent
– Vi er ikke en lobbyorganisasjon. færre stemmer ved valget i 2009
Vi er en nettverksorganisasjon. enn i 2005, SV fikk 11 prosent
Vi jobber for å utvikle næringsli- færre, Sp fikk 21 prosent færre
vet i regionen og landsdelen, sier stemmer. Bare KrF fikk flere.
Robertsen.
• 82 prosent av dem som blir
spurt, vil ha konsekvensutredning.
• 11 av 12 kommunestyrer i Lofoten og Vesterålen har sagt ja til
en konsekvensutredning.
• Seks av syv kommuner i SørTroms har sagt ja til konsekvensutredning. Dermed har så godt
som alle kommuner som er berørt
sagt ja til utredning!
• SP-ungdommen vil ha utredning
• Selv 60 prosent av SV sine velgere har sagt ja til utredning,
messer Robertsen og presiserer:
• Selv om Stortinget sier ja til
konsekvensutredning av området,
så betyr det ikke at feltene skal
bygges ut.
– Jeg kan vise til en rekke eksempel der Stortinget har latt være
å bygge ut felt til tross for at det
fantes positive konsekvensutredninger, sier Robertsen og ramser
opp:
– Troms II i 1989, Nordland VII
i 1994, deler av Nordland IV i
1994, Trøndelag I Øst i 1994,
østlige blokker av Nordland VI i
1994, Møre-blokkene, store deler
av Skagerrak og deler av Nordland V. Troms II er utredet minst
fem ganger!
45
NR. 1 - 2011
r industrien
FØRST I NORD: Geir Bjørn Nilsen tok dette bildet da han som ungdomsskoleelev skulle på klassetur til Tromsø i 1980. Oljeeventyret
var kommet til Nord-Norge. En oljerigg lå i Harstad.
Foto: Geir Bjørn Nilsen.
Han sier han ikke kan skjønne
noe annet enn at Stortinget om
kort tid kommer til å vedta at
det omstridte havområdet skal
konsekvensutredes.
– Jeg synes det er et paradoks at
oljemotstanderne sier de ikke vil
ha mer kunnskap om området,
sier Robertsen til Næringsrapport.
Sovet i timen
Robertsen er overbevist om at
dersom området utenfor Lofoten
og Vesterålen åpnes for leting, så
vil en eventuell utbygging gi store
ringvirkninger. Han mener det
ikke er grunn til å tvile på oljeindustrien når de sier at området
vil få i størrelsesorden 2.000 nye
arbeidsplasser.
– Det er veldig mye for området.
Områdene beredskap, ilandføring
og base vil gi ringvirkningene,
mener han.
Robertsen sier det er synd at leverandørindustrien i Nord-Norge
sov i timen etter at oljenæringen
flyttet seg nordover. Han peker på
at en utbygging gir muligheter,
men da må industrien kvalifisere
seg. En del av dem som deltok i
utbyggingen i Hammerfest tjente
ikke penger fordi de ikke hadde
gjort hjemmeleksen sin godt nok.
Derfor må, påpeker Robertsen,
alle som vil kvalifisere seg til å
vinne kontrakter for en oljeindustri som eventuelt får bygge ut i
denne regionen, være mer forberedt enn en del av utbyggerne i
Hammerfest-området.
De nordnorske ringvirkningene
har ikke vært store. Harstad
bygde ut Stangnes-området for
store penger. I dag er det driftsorganisasjonene som dominerer
i Harstad. Andenes fikk helikopterbase, som det ikke har vært
aktivitet på de siste 20 årene.
Utbyggingene har kommet nord
og sør for Vesterålen- og Sør-
Troms-området.
– Bedriftene må vite hvilke krav
som stilles, sier Robertsen.
Love Petro har 200 medlemsbedrifter. Før nyttår hadde Love
Petro en vervingsaksjon. Det ga
20 nye medlemmer. Love Petro
har fått tilgang til noe oljepenger
også. Fire oljeselskaper støtter organisasjonen, men støtten utgjør
ikke mer enn 18-19 prosent av
inntektene. Over 60 prosent av
inntektene til Love Petro kommer
fra ulike prosjekter som organisasjonen arbeider med.
Endring i folketallet i Lofoten og Vesterålen
1980
Røst
1990
I et par tier var han en midtbanesliter på Melbu IL. Han har
også vært medlem og leder av
valgkomiteen til Norges Fotballforbund. I tillegg har han hatt
lokale og regionale verv innen
fotballen.
Han er medlem av kommunestyret i Hadsel og har vært ordfører i kommunen i fire år. Han
representerer Arbeiderpartiet.
Ved forrige kommunevalg ble
det Frp-ordfører i kommunen
for første gang i historien.
2010
1980-2010
1990-2010
796
813
666
605
-24,0
-25,6
Værøy
1152
1061
775
758
-34,2
-28,6
Moskenes
1667
1445
1352
1130
-32,2
-21,8
Flakstad
1960
1604
1575
1363
-30,5
-15,0
11111
10547
10725
10674
-3,9
1,2
Vågan
9766
9353
9242
9065
-7,2
-3,1
Hadsel
8837
8706
8321
7981
-9,7
-8,3
Sortland
7882
8301
9230
9837
24,8
18,5
Andøy
7441
6574
5744
5002
-32,8
-23,9
Bø
4503
3814
3288
2789
-38,1
-26,9
Øksnes
5276
4866
4758
4438
-15,9
-8,8
60391
57084
55676
53642
-11,2
-6,0
Vestvågøy
Totalt
FOLKETALLET: Slik har det gått med folketallet i Lofoten og Vesterålen de siste tiårene. Kilde: SSB.
Wonderland offshore mattresses allow a comfortable and
continuous rest through the night leaving you fresh and
totally restituted. As a result, less risk of mistakes and accidents
in demanding working environment and where performance is of the essence.
By combining our 40 years of experience and knowledge
with leading oil companies and shipowners, Wonderland
has managed to develope a product range designed to
satisfy the needs within these sectors.
Toppjobb
i fotball
Ørjan Robertsen er ikke bare
kjent som oljetilhenger og bankmann. Han har også en fortid fra
fotballbanen.
2000
Endring i folketall i prosent
Quality sleep
ensures an efficient worker
Handle at both sides
Product labeling
Security and reliability
Achilles approved
All our offfshore mattresses are approved and tested according to:
•
•
•
•
•
IMO Res.A.688(17)
NT FIRE 037
NS-EN 597-1
Øko-Tex Standard 100
CE
For more information:
phone +47 71 22 78 00
www.wonderland.no
Zip fastner
Available certificate:
• DNV - MED-B-4206, MED-E-96
Protection cover
46
NR. 1 - 2011
Rik bare på medlemmer
Gaute Wahl og Folkeaksjonen
Oljefritt Lofoten, Vesterålen
og Senja er rik på medlemmer,
men fattig på penger. Han har
et totalbudsjett på bare drøyt
en million kroner!
Geir Bjørn Nilsen
Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten,
Vesterålen og Senja har 4.000
medlemmer, en ansatt og et budsjett i 2011 på bare drøyt en million kroner. Wahl er krysstallklar:
– Det er nok kunnskap til å si
nei til at områdene åpnes for oljeboring. Det er ikke behov for å
vedta en konsekvensutredning
etter petroleumsloven.
I løpet av våren/sommeren 2011
skal Stortinget bestemme om
Lofoten- , Vesterålen- og Senjaområdet skal åpnes for oljeboring.
Forvaltningsplanen skal rulleres.
Det skjedde sist i stortingsmelding nummer 8 (2005/2006). Oljeentusiastene håper at denne
behandlingen skal ende i et vedtak der de omstridte områdene
åpnes for oljeleting. Sterke krefter trykker hardt på. Deriblant
Statoil-sjef Helge Lund, som ofte
i det siste har gått i bresjen for å
få til en åpning av de omstridte
havområdene.
En lokal forankret folkeaksjon,
med et lite kontor i Kabelvåg,
er den viktigste «motmakten» i
debatten. Den øvrige motmakten
består av to regjeringsparti, SV og
Sp, og en samlet miljøbevegelse.
– Og, presiserer Gaute Wahl, flere
ganger i løpet av et par timers intervju; – Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturfor-
olje
gass
grunn verken som politiker eller
miljøverner.
– Den eneste bakgrunnen jeg har,
har jeg fra Bodø Unge Høyre. Der
var jeg organisatorisk nestleder
i 1992, sier Wahl til Næringsrapport.
Han engasjerte seg i oljesaken da
den ble aktuell, først i Lofotaksjonen deretter som betalt medarbeider etter at Lofotaksjonen
slo seg sammen med Vesterålsaksjonen.
– Først hadde jeg en 50 prosents
stilling. Senere ble den 100 prosent, sier Wahl.
I motsetning til «oljelobbyen»,
vasser ikke Folkeaksjonen OlSLÅSS MOT OLJA: Gaute Wahl
jefritt Lofoten, Vesterålen og
slåss mot at Lofoten og VesterSenja i penger.
ålen skal åpnes for oljeboring.
– Vi har et budsjett på 1,1 milFoto: Geir Bjørn Nilsen.
lioner kroner, min lønn inkludert.
Det rekker vel knapt til å betale
valtning, som frarår at områdene
en informasjonsmedarbeider i
åpnes for oljeleting.
Statoil i årslønn, humrer Wahl.
Direktoratet har konkludert slik:
«Lofoten/Vesterålen og de andre
særlig verdifulle områdene er
kjerneområder for produksjonsevne, mangfold og funksjon i hele
Barentshavet og også deler av
Norskehavet. Hvert av områdene
har sin helt spesielle funksjon, de
utfyller hverandre og kan ikke
erstattes. På grunn av områdenes viktige funksjoner er det ikke
forsvarlig å utsette dem for den
risikoen som petroleumsaktivitet
medføre».
Lærer
Folkeaksjonen ledes av Gaute
Wahl, literaturviter fra Universitetet i Bergen. Wahl sier han
ikke har noen lang og tung bak-
Mens Kong Øystein var en bygger, er Gaute Wahl og Folkeaksjonen en bevarer. Oljen bør bli
liggende i havet utenfor Lofoten
og Vesterålen. Blant annet for å
bevare de rike fiskebestandene,
deriblant torsken, som var grunnlaget for at Kong Øystein bygde
i Vågan.
– Du kan nesten ikke nevne navnet på en eneste fiskeart uten at
det kan påvises at Lofoten- og
Vesterålen-området har betydning for arten, sier Wahl.
Konsekvensutredning
man legger dem oppå hverandre, utgjør en formidabel dokumenthaug. Disse dokumentene
vil oljetilhengerne erstatte med
et mye tynnere dokument, en
konsekvensutredning. Men hva
er en konsekvensutredning? Jo,
det er en utredning som Olje- og
energidepartementet lager med
hensyn på utbygging av et felt,
sier Wahl.
Han mener at politikerne ved
denne korsveien har fått mye mer
kunnskaper i form av delrapportene. Wahl mener at den kunnskap som er presentert i utredningene, er så god at politikerne
har et godt nok grunnlag til å si
nei til oljeindustriens ønsker om
å verne Lofoten-, Vesterålen- og
Senja-området for oljeboring.
Å forklare folk, gjennom et «radioog tv-vennlig» svar, forskjellen
på en konsekvensutredning etter petroleumsloven og en bred
konsekvensutredning er veldig
vanskelig, selv for en literaturviter, medgir Wahl.
Det politiske ordskiftet om Lofoten, Vesterålen og Senja har
blitt mer fortettet etter nyttår.
Sannheten skal for dagen om
ikke altfor lenge. Vil politikerne
utsette den betente saken, eller
vil de vedta noe bindende nå?
Oljetilhengerne ønsker at det
skal komme et vedtak om konsekvensutredning. Få kan med
troverdighet spå utfallet nå.
Kontoret til Folkeaksjonen ligger – Jeg har for lengst sluttet å la
i andre etasje på Mix-kiosken i meg overraske. Man kan tro, synKabelvåg. Så snart Wahl kom- se og mene og så kan resultatet
Gode argumenter
mer utenfor ytterdøren, står han bli noe helt annet, sier Wahl.
– Hvilke tre argumenter fra
på torget i Kabelvåg. Han kan se
Kong Øystein-statuen i fjellsiden. Han medgir at han har et retorisk motstanderens side tror du
Øystein I Magnusson var konge problem. De som ønsker utbyg- appellerer mest til folket i
i Norge fra 1103 til 1123. Han ging, argumenterer sterkt for at området?
skuer fra fjellsiden ned på Torget det må skje en konsekvensutredi Kabelvåg. Kong Øystein bygget ning. Når Wahl & co. motsetter – Arbeidsplasser, det økonomiske
havn og Kirke i Vågan og han flyt- seg dette, klebes det merkelap- perspektivet og kompetansen,
tet kongesetet fra Alrekstad til per til organisasjonen: Hvorfor er svarer Wahl. – Jeg synes det er
Holmen, ytterst i Vågen i Bergen. dere mot mer kunnskap, spørres mistenkelig at etter hvert som
motstanden mot oljeplanene øker
Historikere mener at dette valget det?
kan ha sammenheng med tørrfis- – Vi er ikke i mot mer kunnskap. i området, så øker oljeselskapenes
khandelen mellom Nord-Norge og Snarere tvert i mot. Vi har fått «løfter» om antall arbeidsplasser.
Lofoten. Kirkebyggingen i Vågan masse kunnskap gjennom det De er nå oppe i 2.000 arbeidsplaser også sett i sammenheng med arbeidet som har vært gjort de ser. Det er mange gode grunner
tørrfisken og ønsket om å skatt- siste fire-fem årene. Det er laget til å ikke tro oljeselskapene på
åtte tykke delrapporter, som, hvis deres løfter, sier Wahl. Han tror
legge innbyggerne.
at eventuelle oljeeller gassfunn i
området er så små at det vil være
mer lønnsomt å enten sende oljen
og gassen sørover i rørledning, eller drive med bøyelasting der produksjonen skjer. Det blir ingen
Som kunde hos oss får du
prosessanlegg på land i Lofoten
og Vesterålen, mener Wahl. Han
en engasjert og ansvarlig
viser til Hasvik og Goliat-feltet.
kontaktperson, som i tillegg
til egen kompetanse og
finansiell erfaring trekker
på spesialkompetanse fra
konsernets fagmiljøer.
Slik får du tilgang til
markedets mest komplette
produkt- og tjenestetilbud.
Wahl har heller ikke tro på at
nordnorske arbeidstakere plutselig skal bli kvalifisert til å jobbe i
oljeindustrien.
– De vil måtte stille seg i kø bak
arbeidstakere som allerede har
kompetansen fra kjente «industriclustre» lengre sør i landet.
– Hva er alternativet deres?
Vil du vite mer, kontakt våre
bedriftskundeavdelinger
i Harstad, Hammerfest
eller Tromsø, eller se
www.dnbnor.no
Foto: StatoilHydro
– Ottar Brox har sagt: – En
diskusjon om hva Nord-Norge
skal leve av i fremtiden, må ta
utgangspunkt av hva de lever
av i dag. Det er med grunnlag i
den geografien, infrastrukturen
og kompetansen vi besitter i dag
vi bør bygge framtida. Og det
handler ikke om olje. Vårt største
potensiale for utvikling og vekstkraft ligger i ei oljefri framtid.
NR. 1 - 2011
47
Ja, Tja eller Nei?
Brann hos støveltramperne
Norsk fiskerinæring har gått
fra å si tja til oljeboring i nord
– til å si nei etter en beinhard
intern kamp.
Geir Bjørn Nilsen
Er Norges Fiskarlag tilhengere
eller motstandere av oljeboring
i nord? En kikk i avisarkivene
viser at det slett ikke er lett å
svare på spørsmålet.
Det kan være en krevende øvelse
å lese hva Norges Fiskarlag har
ment om oljeboring siden 2001.
I Fiskarlaget sier de at organisasjonen er sterkest når de 1000
støvler tramper i takt. I oljesaken
har noen av støvlene trampet i
utakt i 10 år, går det fram av
klipparkivet.
Nei, men ja
I 2001 overtok Reidar Nilsen som
leder av Norges Fiskarlag. Nilsen
kom fra Hasvik, en kort flytur, en
middels lang fergetur fra Hammerfest, hvor man drømte om å
få gass ilandført fra Snøhvitfeltet.
Reidar Nilsen overtok som leder
for et Fiskarlag som var massivt
i mot oljeboring, så mang en fisker fikk kaffen i vranghalsen da
de leste et intervju med Nilsen i
Fiskaren høsten 2001. Tittelen
var illevarslende for oljemotstanderne i Fiskarlaget: Til sengs med
Snøhvit. Reidar Nilsen sa blant
annet følgende i intervjuet:
– Teknologien som skal brukes
er helt spesiell, forklarer Reidar
Nilsen tålmodig. Det slippes ikke
ut produksjonsvann i det hele
tatt. Teknologien er så bra at den
kommer til å bli norsk eksportvare. Jeg forstår motstanden mot
Snøhvit-utbyggingen fordi man
dermed åpner porten til Barentshavet for petroleumsvirksomhet.
Men gass etter Snøhvit-prinsippet og oljevirksomhet etter gamle
prinsipper, er to helt forskjellige
ting, sa Nilsen til Fiskaren 26.
oktober 2001.
Den nyvalgte lederen mente at
100-milliarderskontrakten betød
mye for Hammerfest, for NordNorge og for hele landet.
– Poenget er at det må tas nødvendig hensyn til miljøet, fiskeforekomstene og fiskerivirksomheten, sa Nilsen.
• I 2009 fikk han kjeft fordi Fiskarlaget sa ja til oljeleting ved
jan Mayen.
• 1. april 2006 skrev Fiskeribladets mektige redaksjonssjef,
Terje Jensen, at Reidar Nilsen
og Norges Fiskarlag «svikter kysten». Bakgrunnen var et nytt oljevennlig vedtak fra Fiskarlaget
der det ble sagt ja til oljenær
boring langs hele norskekysten,
med unntak av blokkene Nordland VI, VII og Troms II. Grensa
ble satt ved 35 kilometer fra land.
preget av de dårlige tidene i fiskeindustrien.
Reaksjonene på uttalelsen lot
ikke vente på seg. Tobiassen
måtte til og med uttale at han
var edru da han kom med uttalelsen. Han presiserte overfor
Fiskeribladet at uttalelsen kom i
et tenkende øyeblikk, men at det
reflekterte hans syn på saken,
ikke fylkesfiskarlagets. På det
tidspunktet uttalelsen kom, var
Tobiassen nestleder i Nordland
fylkes fiskarlaget, Norges største
– Altfor nært, mente Jensen fylkeslag i Fiskarlaget.
i 2006. Han ville ha grensa til
Strid
minst 100 kilometer fra land.
Norges Fiskarlag har deltatt i Ved flere anledninger har Tobiassamråd med oljeindustrien, men sen høstet sterk kritikk for sitt
har senere presisert at de er i mot påståtte oljevennlige syn. Særat blokkene Nordland VI, VII , lig har fiskerne fra Andøy vært
Troms II og Møre-blokkene skal hissige på å kritisere Tobiassen.
De har truet med både det ene og
åpnes for oljeboring.
det andre. I år kom kritikken på
Også i Nordland
banen nok en gang, men denne
I Nordland har det vært bråk om gangen var det ikke Tobiassen
olje helt fram til i midten av ja- som stod i stormen.
nuar i år. Tom Tobiassen fra Bø Øksnes Fiskarlag fattet et vedi Vesterålen er leder av fylkes- tak som ble tatt meget ille opp.
fiskarlaget i Nordland. Også han Øksnes Fiskarlag fattet et langt
Faksimile fra Fiskeribladet
Fiskaren 14. januar i år.
«tok en Reidar» før han ble valgt.
Han talte næringa midt i mot. Det
skjedde gjennom et intervju med
Fiskeribladet 3. august i 2005.
vedtak, som ble kjent ei god uke
før jul i fjor. Vedtaket ble innledet
med setningen:
«Det er derfor en klar forutsetning når vi anbefaler
en konsekvensutredning at
følgende konkrete problemstillinger og krav klargjøres
gjennom utredningen».
– Det blir stadig færre av oss. Jeg
vil ha en revitalisering av distriktene. Oljevirksomhet utenfor
Vesterålen vil gi aktivitet i minst
40 år. Det betyr at vi kan fø på
en hel generasjon med nordlen- Øksnes Fiskarlag fikk snart svar
dinger om vi finner olje utenfor på tiltale. Gjennom Fiskeriblaher, sier Tobiassen.
det Fiskaren kom det raskt tilbakemeldinger via Einar Helge
Meløysund, en av Nord-Norges
rikeste kystfiskere.
Sverg heller
ikke ved ditt hode,
for du kan ikke gjøre
et eneste hårstrå
hvitt eller svart.
La et ja være ja og et
nei være nei! Alt som
er mer enn det, er av
det onde.
Matteus 5,36-5,37
Det var ikke populær tale i Norges Fiskarlags lokaler.
Han understreker at oljeindustrien også vil lette arbeidet med
å rekruttere ny arbeidskraft om
Ikke siste gang
bord i båtene. Tobiassen nevner
Det er imidlertid ikke siste gang også sentraliseringa av kvoter
Reidar Nilsen får «snut» for sin som en medvirkende årsak til
holdning til oljeindustrien. Han hans «olje-ja». Stadig færre har
har snakket om sak-eksistens. rett til å drive fiske. Tobiassen
Fått kjeft for at han har latt seg vil ha optimismen i lokalsamfunavbilde, og av alle ting – smilen- net tilbake. Han bor i en skikde, med Statoil-ledelsen.
kelig fraflyttingskommune, som
de siste årene sterkt har vært
– Olje-utspillet fra Kurt Karlsen
i Øksnes Fiskarlag i går er forferdelig uheldig og jeg er voldsomt
skuffet over at et styremedlem i
Nordland Fylkes Fiskarlag for
egen regning går ut og eliminerer det vedtaket som årsmøtet i
Nordland ble enige om i høst, sier
Einar Meløysund til Fiskeribladetfiskaren.no.
Etter flere runder med oppklaringer i media, satte Nordland
fylkes fiskarlag skapet på plass
17. januar. I et vedtak heter det:
– Styret beklager at et lokallag med et slikt innspill
har skapt tvil om hva som er
Nordland Fylkes Fiskarlags
holdning til saken. Styreleder
beklager det dersom styrelederens uttalelser i saken har
bidratt til å så ytterligere tvil
om hva som er fiskarlagets
holdning til spørsmålet om
konsekvensutredning. Nordland Fylkes Fiskarlag har et
enstemmig årsmøtevedtak
JA, JA, NEI, NEI: Reidar Nilsen
fikk «oljesnut» av sine egne da
han ble valgt til leder i Norges
Fiskarlag i 2001. Foto: Norsk
Fiskerinæring
JA, JA, NEI, NEI: Tom Tobiassen
fikk «oljesnut» av sine egne før
han ble valgt til leder i Nordland
fylkes fiskarlag. Foto: Norsk
Fiskerinæring
der en går imot at det skal
foretas en konsekvensutredning i medhold av Petroleumsloven av havområdene
utenfor Lofoten og Vesterålen. Det må ikke herske tvil
om at dette vedtaket står fast.
Det er derfor ingen grunn til
å trekke den konklusjonen
at Nordland Fylkes Fiskarlag «setter døra på gløtt» i
forhold til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og
Vesterålen.
Dermed er det klart: Når Stortinget skal vedta om Lofoten-,
Vesterålen- og Senja-området
skal åpnes opp for oljeboring, så
er Norges Fiskarlag og Nordland
fylkes fiskarlag i mot.
Om ikke Reidar Nilsen og Tom
Tobiassen skulle komme med nye
oljeutspill i siste liten.
48
NR. 1 - 2011
Trenger areal, energi og gode maritime forhold:
Langøya peker seg ut
Gavlfjorden
Andøya
Gavlfjorden
Langøya
SKISSE: Statoil har operert med en skisse som viser at utskipning kan gjøres via Gavelfjorden. Fjorden går mellom Andøyas
sørspiss og Langøya, Øksnes og Sortland peker seg dermed ut
slik prosjektet står nå.
Dersom Lofoten- og Vesterålen-området blir åpnet for oljeboring, blir trolig eventuelle
landanlegg etablert på østsiden
av Langøya, spår Johan Petter
Barlindhaug.
Geir Bjørn Nilsen
Statoil mener at en eventuell oljeeller gassutbygging i Lofoten og
Vesterålen vil gi cirka 2.000 nye
arbeidsplasser. Kommunene har
fra før fattet et vedtak om å dele
på oljerikdommen om det skulle
bli ilandføring i regionen, men
hvilke steder peker seg ut for industriutvikling?
Johan Petter Barlindhaug følger
den nordnorske oljeutbygginga
tett, særlig som styreleder i det
norske oljeselskapet North Energy, men han har fulgt bransjen
tett i flere tiår fra konsulentstolen
i Barlindhaug i Tromsø. Han mener at det ikke er mange områder
som kan få industriutvikling.
To områder
Barlindhaug sier at det selvsagt
er eventuelle funn som først og
fremst vil avgjøre hvor eventuelle
anlegg på land skal ligge. Dernest
er det avgjørende hvilken type
funn som blir gjort.
– Seismikken avslører at de mest
interessante områdene er sør og
vest for Røst. På nordsida av Lofoten – på yttersiden – er seismikkfunnene ikke så interessante. Men i Vesterålen-området er
seismikken lovende. Det samme
gjelder områder nord for Andøya,
sier Barlindhaug.
Dermed er det trolig Vesterålenområdet som er mest aktuell for
utbygging, om området blir åpnet
for oljeleting og drivverdige funn
blir gjort.
Ilandføring
eventuell ilandført olje kan utskipes fra.
– Det er veldig mange maritime
krav som må tilfredsstilles, påpeker han. Barlindhaug viser til
Melkøya ved Hammerfest.
– Gasstankere som skal til
Melkøya må ta opp los ved Fruholmen fyr. Når de kommer til
Sørøya, må de hekte på en slepebåt på akterenden. Om de mislykkes med denne operasjonen, må
båten gå rundt hele Sørøya for å
prøve på nytt. Før båtene kommer
til tankanlegget på Melkøya, må
ytterligere to slepebåter kople seg
på. Disse båtene opererer med
ei styrefart på 10 knop. Da sier
det seg selv at de trenger store
områder for å manøvrere, sier
Barlindhaug.
Det gjør at eventuelle utbyggere
har begrensede områder å velge i
Se på kartet
Lofoten- og Vesterålen-området.
Barlindhaug peker på at en rekke Statoil har operert med en skismaritime krav begrenser hvor se som viser at utskipning kan
Barlindhaug peker på at det
stedet eventuell olje og gass blir
ilandført på, ikke nødvendigvis
behøver å være det samme stedet
der oljen eller gassen blir produsert eller skipet ut.
– Ilandføringsstedet kommer til
å bli valgt mest mulig optimalt i
forhold til eventuelle funn. For
å kunne begynne en utbygging,
trenger man et areal som man
kan vokse på. Bruk Kårstø som
eksempel. I begynnelsen var det
et lite areal i bruk. Det har vokst
seg stort med årene, sier Barlindhaug.
Flere områder i Vesterålen har
arealer til å ha et industrianlegg,
men legger man på ytterligere et
krav; krav til maritim stabilitet,
er valgene mer begrenset.
gjøres via Gavelfjorden. Fjorden
går mellom Andøyas sørspiss og
Langøya, Øksnes og Sortland peker seg dermed ut slik prosjektet
står nå.
Strøm
En kjent problemstilling i Norge
er debatten om kraftverk. Olje- og
gassutvinning er særdeles kraftkrevende. Det har vært ført store
nasjonale diskusjoner om energi.
Den norske befolkningen klager
over høg strømpris. Samtidig er
det betydelig opposisjon mot å
sette flere gasskraftverk i drift på
grunn av utslippene av drivhusgasser. I Hordaland diskuteres
det beinhardt om hvordan strømtilførselen til oljeindustrien skal
løses. ”Monstermast-debatten”
er kjent. Den debatten vil kunne
flytte seg også til Vesterålen.
– Energi er en helt klar flaskehals
for både Lofoten og Vesterålen,
kraftnettet i regionen er blant
LANGØYA BEST: Johan Petter
Barlindhaug tror at østsiden av
Langøya passer best som område
for utskiping av eventuelle oljefull i regionen.
det dårligste i Norge. Det må utbedres, sier Barlindhaug. Han
peker på at en slik utbedring i så
fall vil komme alle innbyggerne i
regionen til gode.
Informasjonssjef Bjørnar Olsen i
Statkraft bekrefter dette overfor
Næringsrapport.
– Dersom det skal bli en industriutbygging i Vesterlen eller Loftoen basert på fornybar
energi, må ledningsnettet mellom
Bjerkvik og regionen opprustes
med i 420 kv-linje. Det er samme
debatt som gjelder Hammerfestområdet og Goliat-utbyggingen.
Det er selvsagt mulig å dekke
et eventuelt energibehov ved en
industriutbygging i Vesterålenområdet med gasskraftverk, men
om man ønsker å bruke fornybar
energi må nettet mest sannsynlig
oppgraderes til en 420 kv-linje
fra Bjerkvik, via Kanstadfjorden
og til Lofoten og Vesterålen, sier
Olsen til Næringsrapport.
Han understreker at dette gjelder
enten om man ønsker å elektrifisere produksjonen ute i sjøen,
eller å drifte også et eventuelt
prosessanlegg. Olsen sier at
Nordland har nok egenproduksjon av energi. Det vil derfor
ikke være snakk om noen energimangel for området. Problemet
er energitilførselen.
Kommunikasjoner
På ett område er regionen godt
forspent med ressurser. Det er
innen området kommunikasjon.
– Det er flyplasser på Andenes og
Stokmarknes. Det er kort vei til
Evenes og i vest har du flyplasser i Svolvær og på Leknes, sier
Barlindhaug.
Konsekvensutredning
Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten fra 2006
skal oppdateres, og i den sammenheng skal regjeringen
denne vinteren/våren ta stilling til om det skal igangsettes
såkalt konsekvensutredning.
sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Regjeringspartiet SV
og miljøbevegelsen vil ikke ha oljevirksomhet utenfor Lofoten og
er motstander av konsekvensutredning. Oljebransjen mener det
må åpnes, og blokkene utenfor
Lofoten og Vesterålen og Senjen
anslås til å inneholde omtrent
3,4 milliarder tonn olje og gass,
noe som utgjør verdier for drøyt
1300 milliarder kroner.
En konsekvensutredning er en
bred innhenting av kunnskap
om oljeforekomster, fremtidige
arbeidsplasser, lokale myndigheters synspunkter, påvirkning av
miljøstandarden og muligheten Striden gjelder blokkene Nordfor å drive annen næringsaktivi- land VI (Lofoten), Nordland VII
tet i havområdet, som fiskerier, (Vesterålen) og Troms II (Senjen)
havbruk og sjøtransport.
En konsekvensutredning vil
ifølge petroleumsloven skje med
ILANDFØRINGSMODELL
NR. 1 - 2011
49
Tunnelbasrt oljeutbygging:
Venter på politikerne
Knut Aneland mener at tunnelløsningen kan være et alternativ i
kystnære strøk.
POLITISK RESPONS? Den artistiske illustrasjonen viser et prosessanlegg på land og utskipingsterminal
for råolje. Tunneltraseen er skjematisk vist. Fra land går tunnelene (tre stykker) ned til en omlastingshall før den ender ca. 30 km ut og 150 meter under havbunnen i en fjellhall – 20 m bred og 40 m høy. Fra
fjellhallen bores alle produksjonsbrønnene ned i reservoaret som ligger ca. 2000 m under havbunnen.
Oljelagertanker ligger innsprengt i fjellet Illustrasjon: Acona Wellpro
Produksjon av olje under jorda
trenger ikke være dyrere enn å
bygge et flytende produksjonsskip ala Norneskipet.
Geir Bjørn Nilsen
Dette er konklusjonene fra arbeidsgruppen som har arbeidet
med å planlegge ei tunnelbasert
oljeutbygging utenfor Lofoten og
Vesterålen. Planene er imidlertid
lagt øverst i en skuff i påvente av
en politisk avklaring. Den nærmer seg med stormskritt.
Tradisjonell
– Primært ønsker vi at det skal
bli akseptert å lete og bore etter olje på normale vilkår, sier
Knut Aaneland i North Energy
Forprosjektet til Eureka – som
er navnet tunnelalternativet –
viser imidlertid at dersom politikerne skulle komme til at vanlig
oljeteknologi ikke er akseptabel
Rapport.
De viktigste utfordringene i
prosjektet er faren for vanninntrengning, grunne gasslommer
i tunnelfasen, deteksjon av hydrokarbonlekkasjer, eventuelle
utblåsninger og fastheten i de
sedimentære lag.
Aaneland sier at prosjektet samtidig har avslørt at man kan eliminere annen type risiko. Det
gjelder for eksempel faren for helikopterulykker, uhell som følge
av boring på rigg i produsksjonsfasen, supplybåtulykker, risikoen
for utslipp til sjø under produksjon og økt risiko som følge av
kaldt klima. Samtidig er tunnelalternativet gunstig fordi det ikke
innebærer konflikt med fiskere i
produksjonsfasen
– Den største risikoen i et tunnelprosjekt er knyttet til produkIngen «showstoppere»
sjonstiden på tunnelen. Dersom
– Det er ikke funnet «showstop- man møter for hard grunn, går
pere» som ikke kan håndteres, produksjonstiden opp. Møter man
sier Knut Aaneland til Nærings- altfor løs, kan produksjonstiden
i Lofoten og Vesterålen, så kan
tunnelprosjektet raskt komme
opp av skrivebordsskuffen.
North Energy har samarbeidet med Leonard Nilsen &
Sønner, Tromsøbaserte Acona
Wellpro(konsepteier), Sintef,
NTNU, Barlindhaug og Multiconsult. Det er med andre ord
nesten et rent nordnorsk prosjekt.
North Energy har vurdert tunneltraseer og geologi, Acona har
hatt prosjektledelsen og vurdert
teknologiske forhold, økonomi,
sikkerhet og miljø. Sintef og
NTNU har vurdert tunnelanlegg,
fremdrift og gjennomføring, LNS
og Muliticonsult har jobbet med
verifikasjon av tunneldrift. mens
Barlindhaug har vurdert maritime forhold og muligheter for
utskipninger.
3
3
3
3
3
3
3
Avfall fra petroleumsindustri
Farlig avfall
Ordinært avfall
Tømming av spillolje, slop og forurenset vann
Tankrens av alle typer olje- og drivstofftanker
Egne dypvannskaier med tankanlegg
Beredskap ved uønskede hendelser/utslipp
24-timers service
næringSbygg/boliger
n Totalleverandør av elektriske installasjoner.
n Prosjektering av nybygg/ombygninger,
samt installasjon og service.
n Termografering.
n El. kontroll næringsbygg og boliger.
n Varmestyring.
n Varmepumper.
Foto: Stian Klaussen
Fagtrykk Ide AS
www.perpetuum.no
340 00 29 29
u [email protected]
Vi tilbyr følgende tjenester:
SkipSelektronikk
n Dekker alle behov innen maritim elektronikk.
n Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon.
Perpetuum er Nord-Norges største private avfallsselskap og er engasjert i hele verdikjeden
for oppsamling, innsamling, sortering, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Vi har den
nødvendige ekspertisen, utstyret og tillatelsene, og besørger forsvarlig og miljøriktig behandling eller destruksjon av alle typer farlig avfall både fra land- og offshorevirksomhet.
Perpetuum AS
Vi kobler deg til fremtiden...
SkipSelektro
n Totalleverandør av elektriske installasjoner
av fartøy i alle størrelser.
TOTALLEVERANDØR AV AVFALLSTJENESTER I NORD
3
på tunnelen gå kraftig opp, påpe- ringer på sjøen i størrelsesorden seks-ni milliarder kroner.
ker Aaneland.
Brønnkostnadene er anslått til
Kalkyler
nesten to milliarder kroner for
Arbeidsgruppen har laget en kal- tunnelalternativet, men til 6,4
kyle som viser at tunnelprosjektet milliarder kroner for de to andre
kan være konkurransedyktig på alternativene.
visse vilkår. Tunnelalternativet «Break even» oljepris er beregnet
er sammenlignet med et middels til å være omrent den samme for
stort landanlegg og et flytende alle tre alternativer.
produksjonsskip ala Norneskipet. De tre alternativene varierer Venter på politikerne
bare med en halv milliard kroner Arbeidsgruppen som har utredet
i verdi, ifølge gruppen. Beregnin- en tunnelbasert oljeboringsløsgene – som er høyst foreløpige ning utenfor Lofoten og Vester– viser at tunnelalternativet er ålen venter på at politikerne skal
dyrest med en kostnad på 22,6 bestemme seg før de eventuelt
milliarder kroner. Et industri- drar planene opp av skuffen.
anlegg på land er billigst med en Knut Aaneland legger til at tunkostnad på 22,1 milliarder, mens nelløsningen ikke nødvendigvis
alternativet med et produksjons- er ment for Lofoten/Vesterålen,
skip vil koste 22,5 milliarder kro- men kan være aktuell i kystnære
ner. Tunnelkostnadene er anslått strøk hvor konvensjonelle løsnintil 11,5 milliarder kroner. Dette ger av ulike grunner ikke blir funoppveies av at produksjonsskipet net samfunnsmessig akseptable.
og landanlegget krever investe-
Stakkevollveien 31, 9010 Tromsø
Tlf. 77 66 46 00 • [email protected] • www.imes.no
50
SNØHVIT
NR. 1 - 2011
Øivind Nilsen er ny produksjonsdirektør ved Hammerfest LNG:
Vil prioritere lokale ringvirkninger
– 301 av totalt 333 ansatte ved
Hammerfest LNG er nå bosatt
i Finnmark; hvorav 283 i Hammerfest. Snittalderen blant
de ansatte er på under 36 år;
noe som gjør at vi har en betydelig yngre organisasjon enn
innen konsernet som helhet.
For meg vil det være en prioritert oppgave at LNG anlegget
på Melkøya både kan gi varige
ringvirkninger for det lokale
næringslivet og videreutvikle
en driftsorganisasjon med
kompetente lokale ansatte.
Geir Johansen
Dette sier produksjonsdirektør
Øivind Nilsen ved Hammerfest
LNG på Melkøya. Nilsen tiltrådte stillingen 1. januar, og overtar
etter Knut Henrik Dalland, som
har vært produksjonsdirektør
de siste to årene. Farfaren til
52-åringen kom fra Akkarfjord
på Sørøya. Han flyttet sørover
og tok ingeniørutdanning med
et yrkesaktivt liv på ulike smelteverk. Også Nilsens far valgte
det samme arbeidet, og Nilsen
hadde sin barndom i Glomfjord
og Sauda.
– Der vokste jeg opp; på et lite
sted med en hjørnesteinsbedrift
og vakker natur. Hammerfest
LNG har blitt til hjørnesteinsbedriften i Hammerfest – og ivrig
friluftsmann som jeg er, så ser
jeg fram til å bevege meg mye i
den særs vakre naturen her oppe,
sier Nilsen.
Har fulgt Snøhvit
Nilsen er langt ifra ukjent med
Snøhvit-anlegget. Han var ferdig
utdannet sivilingeniør i 1982, og
han ble ansatt innen rørledningsteknologi i Statoil i 1991. Sitt
første møte med Snøhvit fikk han
allerede da rørleggingsalternativene ble vurdert. Han ledet i flere
år ingeniørmiljøer som arbeidet
nettopp med Snøhvitanlegget.
vel må kunne levere til Brazil så
vel som til Hammerfest. Om det
oppstår konflikter i et slikt henseende, så vil vi ta dette opp internt
innen organisasjonen. Vårt mål
er at nordnorsk leverandørindustri skal få utvikle seg videre.
At vi i stor grad har lyktes med
dette viste da også den analysen
av nordnorske leveranser som
Petro Arctic og Kunnskapsparken
i Bodø gjennomførte i 2008, sier
Nilsen.
Positiv stemning
– Jeg deltok nylig på et folkemøte
her i Hammerfest sammen med
representanter for Eni, og jeg har
et klart inntrykk av at det hersker ei positiv og framtidsrettet
stemning i Hammerfest-regionen.
Vi har lyktes i å rekruttere unge,
dyktige fagfolk herfra – og mange
har valgt å flytte tilbake til sin
fødeby etter å ha tatt utdannelse
Lokale ringvirkninger: – Det vil det være en prioritert oppgave at LNG anlegget på Melkøya både kan gi
og arbeidet noen år sørpå. Jeg
varige ringvirkninger for det lokale næringslivet og videreutvikle en driftsorganisasjon med kompetente
lokale ansatte, sier Øivind Nilsen – som overtok stillingen som produksjonsdirektør ved LNG hammerfest tror at realisering av byggetrinn
fra nyttår av. Her ser vi Øyvind Nilsen til venstre sammen med konserndirektør Øystein Michelsen i Statoil to ytterligere vil forsterke denne
Foto: Erik Palm
tendensen – og at vår satsing her
Før han tiltrådte stillingen som gen kommet opp på det nivået mange brikker må på plass – ut vil slå positivt ut for Finnmark
ny produksjonsdirektør ledet han vi har lagt opp til. Med sikrere fra den konseptfasen vi nå er i. som helhet, sier han.
arbeidet med å innføre en felles drift og god inntjening ser dermed Og lønnsomheten vil selvsagt ha
Samarbeid med Russland
driftsmodell for Hydros olje- og framtida lys ut for LNG-anlegget, avgjørende betydning. PersonØivind Nilsen ser det som har
gassvirksomhet og Statoils virk- sier Nilsen.
lig tror jeg imidlertid at tog 2 vil
skjedd og det som kommer til å
komme, sier Nilsen.
somhet innen feltet etter samskje på Melkøya også i en større
Tror på tog 2
menslåingen av selskapene.
sammenheng.
I likhet med forgjenger Dalland, Nordnorske leverandører
så tror Øivind Nilsen på at byg- Om framdriftsplanen følges, så vil – Jeg er helt enig med Johan PetUplanlagt driftstans
Han blir produksjonsdirektør getrinn to på Melkøya vil bli en det bli tatt en investeringsbeslut- ter Barlindhaug i at det er veldig
tre og et halvt år etter at LNG- realitet.
ning i 2013, og produksjonsstart viktig å få bygd opp et sterkest
mulig industrimiljø i Finnmark; i
anlegget ble satt i drift.
– Vi har fått tre og et halvt års er- vil komme i gang i 2018.
– Ingen grunn til å legge skjul på faring med drift, vi har fått bedre – Et eventuelt byggetrinn to vil forhold til de store utbyggingene
at vi har hatt en del problemer, oversikt over reservoarene, og innebære nye muligheter for som vil komme på russisk side.
med for mye uplanlagt driftstans. det er gjort nye gassfunn. Ny nordnorsk næringsliv. Innen Sta- Det stadig økende samarbeidet
I fjor hadde vi slik uplanlagt teknologi gjør at utvinning kan toil har vi besluttet at vi i størst over grensen i nord åpner for en
driftstans i 19 prosent av drifts- skje mer effektivt. Økt kapasitet mulig grad skal benytte lokale helt ny utvikling i nordområdene.
tiden, og det er for mye. Men ved anlegget på Melkøya gjør at leveranser av varer og tjenester. Jeg er glad for at jeg som leder
– de problemene vi har hatt har vi også vil kunne ta imot gass Næringslivet i nord har til nå av LNG-anlegget på Melkøya nå
styrket den dyktige staben ved fra Goliat-feltet. Snøhvit er et vist stor evne og vilje til å inngå får anledning til å bidra med mitt
anlegget; samtidig som vi kjører pilotprosjekt i nord; i et område samarbeid med store aktører som innen denne spennende utviklinprogrammer som skal sikre at hvor den generelle petroleums- Aibel og Aker, og dette er veien å gen, sier Øivind Nilsen.
driften ved anlegget blir mer ro- aktiviteten vil øke i tiden som gå. Så er det noen som innvender
bust. Til tross for mye uplanlagt kommer. Mye taler derfor for en at Statoil stiller alt for store krav
driftstans i fjor, så har inntjenin- økt kapasitet på Melkøya. Men til leverandører; om at man meget
www.vargen.no
Bodø – det komplette knutepunkt i nord!
Stamnettshavn
Stamvei
Stamflyplass
Stambane
og Nord-Norges største
containerhavn
www.bodo.kommune.no
www.bodohavn.no
www.teambodo.no
PROFILEN
NR. 1 - 2011
51
Kimek-leder Greger Mannsverk:
Fra skrangletog til ny tid i nord
I 1988 satt da 27 år gamle Greger Mannsverk på et skranglende tog; som tok åtte timer på å
kjøre strekningen mellom Nikel
og Murmansk. Som fersk ansatt
ingeniør på plate- og sveisavdelingen til Kimek i Kirkenes var
han på vei for å utføre arbeid
om bord i russiske båter. Over
20 år senere leder han selve
fyrtårnet innen norsk-russisk
samarbeid i nord; nemlig Bergen Group Kimek AS.
Solide overskudd
Geir Johansen
– Det var som å komme til en
annen verden; å komme til det
som enda var Sovjetunionen på
den tida. Om bord i toget gikk det
ei «babusjka» som serverte oss te
til matpakken vi hadde med oss.
Vi brukte å fleipe om at togene
gikk så sakte at om vi gikk av på
en stasjon, så rakk vi å plukke
en hel ryggsekk med bær før vi
Greger Mannsverk fra Vadsø, ble ansatt som ingeniør i Kimek året etter oppstarten i 1987, 20 år senere
skulle på toget igjen.
leder han Bergen Group Kimek. (Foto: Tor Sandø)
Nytt selskap
– og personlig tror jeg at det er
nødvendig for å få det store russiske samfunnet til å fungere.
Arv, miljø og kultur er nok mer
rotfestet enn mange gjerne vil tro,
sier Greger Mannsverk.
Kirkenes sin kompetanse
Med «perestrojka» og åpningen
mot vest skulle mye bli vesentlig
forandret.
– I det nye Russland fikk man
øynene opp for det å tjene penger.
«Babusjkane» om bord i toget begynte å servere Vodka og en del
lokalt framstilte spritvarianter, i
tillegg til teen. Varer fra vest ble
«Handelshus»
– I mange år fungerte bedriften i
praksis som betydelig «handelshus» for sovjetrusserne. Før vi
fikk anledning til å arbeide ombord i båtene ble vi spurt om å
skaffe til veie omtrent alt av varer; fra damestøvletter, via bildeler til mekaniske deler som kunne
brukes på atomkraftanlegg. I en
periode, under bilkrisen på slutten av 1980-tallet, tror jeg vi var
landets største Volvoforhandler
overfor Sovjet! I flere år var sekssju personer i selskapet kun sysselsatt med handelsvirksomheten, forteller Greger Mannsverk.
Lærte av finlenderne
Han mener man lærte mye fra
de finske samarbeidspartnerne
på den tiden:
– Finlenderne kjente bedre til det
russiske systemet; den spesielle
kulturen. De visste hvilke knapper man burde trykke på for å få
gjennomslag, i de fleste henseender. Å drive forretning overfor
russerne handler om langsiktighet og tålmodig relasjonsbygging.
Om vi her i landet ønsker å tro
at andre folk og nasjoner tenker
og handler likt det vi gjør, så er
nok ikke realitetene slik. Russland har alltid hatt sterke ledere
Vi var fornøyd
med de vakre kvinnelige tolkene vi
hadde rundt oss.
Lærte vi russisk, ville
jo de bli borte...
enklere å få tak i, og Kimek gikk
over til kun å konsentrere seg
om arbeid på båtene igjen. Bare
i løpet av disse vel 20 årene har
det skjedd ei rivende utvikling –
og i Kirkenes har vi vært midt i
sentrum av denne på norsk side.
Kirkenes-miljøet har en unik
kompetanse på kontakt, samarbeid og handel med Russland – og
jeg skulle ønske at vi var flinkere til å profilere denne sterke
kompetansen; både nasjonalt og
internasjonalt. Det vi har lært
og erfart gjennom disse årene
i forhold til vår enorme nabo i
øst har ikke bare betydning for
Finnmark – men for industrien
i landet som helhet, sier Greger
Mannsverk.
Hyggelige folk å handle med
Til tross for sine hyppige opphold
i Russland – så lærte han seg aldri russisk.
– Men her hadde vi et solid argument: Vi var særs godt fornøyd
med de vakre kvinnelige tolkene
vi alltid hadde rundt oss. Om vi
lærte oss russisk, så ville jo de ble
borte – så det var tross alt saken
ikke verdt! Men – jeg har gjennom alle disse årene lært at russerne er svært så hyggelige folk
å drive handel med. For Kimeks
vedkommende, så har vi tapt mer
penger på vestlige redere enn hva
vi har tapt på russiske redere –
til tross for at arbeid om bord i
russiske båter i lange perioder
utgjorde mellom 75 og 80 prosent
av omsetningen vår, sier han.
Russiske arbeidere
Greger mannsverk ser positivt på
den utviklingen som har skjedd.
– Ordningen med grenseboerbevis er et solid framskritt. I perioder har rundt en tredjedel av de
ansatte i de to selskapene som jeg
er daglig leder for, nemlig Bergen
Group Kimek og Bergen Group
Kimek Offshore, vært russere. Vi
har gjennom alle år hatt meget
godt samarbeid med konsulatet
i Murmansk, og med politiet i
Sør-Varanger. Derimot henger
det igjen noe gammelt rigid regelverk i UDI – men jeg har håp
om at dette også vil bli ordnet
opp i, sier han.
Mangfold
Han mener at ikke minst Kirkenes-samfunnet har tjent på
åpningen imot øst.
– Tidligere var vi ensidig avhengig av gruvedriften. Vi sto og
hakka i fjellet; med ryggen mot
sjøen. Nedleggingen av gruvene
innebar en hestekur – som i sum
har tilført noe positivt: Vi lærte å
se ut mot sjøen, og å nyttiggjøre
oss de muligheter som ligger der.
Vi har bygd opp en sterk sjørettet mekanisk industri – samtidig
som ny gruvedrift har kommet i
gang igjen. Åpenheten har rett
og slett medført at allsidighet og
det givende gode mangfoldet er
blitt langt større, mener Greger
Mannsverk.
Grensen
– Vi har brukt betydelig med ressurser til å foreta opplæring av
russiske arbeidere innen offshorearbeid. Men – for oss har det
ikke vært noe uttrykt ønske at de
skal bosette seg i Norge. Vi vil
ha behov for dem for å arbeide i
Russland – så snart aktiviteten
på russisk side tar seg opp; og det
vil den gjøre. For meg er det ikke
særlig viktig å se grensen – men
å se hvordan best mulig arbeid
kan utføres på begge sider av den,
sier han.
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Videreutdanning på masternivå
ved Universitetet i Tromsø vår 2011
STV-6302 LEDELSE OG
ORGANISASJONSDESIGN
- 20 studiepoeng
overfor krav om både å være tilpasningsdyktige
trygghet og vekst skal ivaretas. Dette stiller
igjen store krav til organisasjonsutforming og
lederskap. Emnet tar sikte på å gi deltakerne
dypere innsikt i moderne organisasjonsdesign
og i lederroller i dynamiske og fremtidsrettede
organisasjoner. Undervisningen er forskningsbasert, men spiller også på deltakernes egne
erfaringer fra organisasjoner. Deltakerne vil
derfor bli engasjert i et interaktivt pedagogisk
opplegg som innebærer veksling mellom
forelesninger, gruppediskusjoner og oppgaveløsninger på samlingene.
Emnet retter seg både mot privat næringsliv
Undervisninga gis samlingsbasert i uke 4, 9 og 15
Søknadsfrist: Snarest
Deltakeravgift kr. 20 000,Informasjon og søknadsskjema:
Web: http://uit.no/evu/studieprogram/em-led
Oppstart med forbehold om godkjenning
og tilstrekkelig antall søkere.
uit.no/tavla
jobbnorge.no
Greger Mannsverk, som opprinnelig er fra Vadsø, ble ansatt
som ingeniør i Kimek året etter
oppstarten i 1987. Det var tatt
beslutning om at gruvedriften i
Sydvaranger skulle legges ned
– og man så etter nye veier for
å nyttiggjøre seg den betydelige
mekaniske kompetansen som var
bygd opp gjennom gruvedriften.
Det finske selskapet Wartsila Marine, AS Sydvaranger og investeringsselskapet Sør-Varanger
Invest AS gikk sammen om å
starte opp en ny mekanisk bedrift – som skulle rette hovedfokus mot den russiske fiskeflåten
i Barentshavet.
Verftet som han har ledet siden
1998 er nå heleid av Bergen
Group. Mannsverk og hans
dyktige stab har kunnet vise til
svært så solide overskudd år etter
år. Fortsatt er arbeid om bord i
russiske båter svært viktig – han
regner med at det utgjør rundt
halvparten av omsetningen i dag.
Ny gruvedrift i AS Sydvaranger
har ført til økt etterspørsel etter
de varer og tjenester Kimek har
å tilby. På grunn av stillstand i
lete- og boreaktivitet i Barentshavet har aktiviteten Bergen
Group Kimek Offshore vært laber det siste året. Men Greger
Mannsverk regner med at det vil
ta seg opp igjen – når det igjen
blir aktivitet innen olje og gass i
Barentshavet mot slutten av året.
52
KIRKENES OG RUSSLAND
NR. 1 - 2011
Næringsdrivende i Kirkenes opprørt over saksbehandling i etaten:
– UDI hindrer næringsutvikling
Næringsdrivende i Kirkenes
som benytter russisk arbeidskraft reagerer kraftig imot den
måten Utlendingsdirektoratet
(UDI) driver saksbehandling
på. – Praksisen til UDI er så
fjernt fra festtalene om enklere
utveksling av arbeidskraft som
det vel er mulig å komme. UDI
sin praksis utgjør reelt sett et
hinder for næringsutvikling i
området, sier kontorsjef Terje
Meyer ved Villa Arctic AS.
næringsutvikling. En næringsaktør som hadde vært i kontakt med
en saksbehandler i UDI kvakk
da vedkommende saksbehandler
brukte benevnelsen «Sovjet» om
dagens Russland. Men det er
kanskje symptomatisk for ståa
– når saksbehandlerne befinner
seg så veldig langt unna det området det her er snakk om. Fra
LO sin side ser vi på det å bruke
russisk arbeidskraft i Finnmark
som positivt – og vi er av den
samme formening som innen næringslivet – nemlig at UDI sin
praksis snarest må endres på
viktige punkter, sier Bjørn Johansen.
Geir Johansen
Oppdrettselskapet Villa Arctic har etablert lakseslakteri i
Kirkenes. Det er omtrent null
arbeidsledighet og mangel på
arbeidskraft i området – og derfor bestemte man seg for to år
siden for å hente arbeidere rett
over grensa; fra Russland. I de to
årene som har gått har de russiske arbeiderne fått opplæring og
satt seg inn i arbeidsoppgavene.
Rundt halvparten av de ansatte
ved slakteriet er nå russere.
Nedslående erfaringer
– Reglene er slik at ufaglærte russiske arbeidere kun får opphold
i to år. Da må de ut av landet
og være borte i minst et år før
de kan komme tilbake igjen. Vi
har hatt eksempler på hvor rigid og stivbeint saksbehandling
i UDI kan være. For en russisk
arbeider som UDI – ut fra helt
feil grunnlag – fant ikke lenger
burde få opphold her i landet, så
tok det et halvt år å få ryddet
opp i misforståelsene. Ut fra de
nedslående erfaringer vi har gjort
med UDI, så er vi nå ikke sikker
på om vi orker en ny runde med
å få arbeidere fra Russland fra
sommeren av; når oppholdstillatelsen til de arbeiderne vi nå
har går ut, sier Terje Meyer.
For komplisert
Han hevder at UDI sin praksis er
fjernt fra festtalene om enklere
utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland.
– UDI sin praksis fører til det
motsatte. Det blir rett og slett
for komplisert og tidkrevende å
få russiske arbeidere hit. Da er
det langt enklere å få arbeidere
fra EØS-området; som for eksempel fra Polen eller Litauen, sier
Meyer.
KASTES UT: Daglig leder i Kirkenes Maritime Electronic, Andrej
Chudniov er nektet videre oppholdstillatelse i Norge på det grunnlag
at han er for lite i Norge. (Faksimile: Nordlys 22. januar 2011).
Reglene bør endres
Han mener at reglene for arbeidsinnvandring fra Russland
må gjøre langt enklere.
– I tillegg bør deler av regelverket endres. Det gjelder regelen
om at vi som næringsdrivende
først må lyse ut ledige stillinger
i EØS-området – før vi tilbyr stillinger til vårt nabofolk like over
grensen. Og – bestemmelsen
om at russere kun får være to
år her i landet bør oppheves, da
dette skaper alt for stor usikkerhet omkring det å bruke russisk
arbeidskraft. Her må både lokale
og sentrale politikere rett og slett
nå gjøre noe! sier Meyer.
Nektet opphold etter ti år
Nina Danielsen fra Kirkenes driver sitt eget personlige selskap
som konsulent for norske næringsdrivende som vil samarbeide
med russerne – og hun er medeier i firmaet Kirkenes Maritime
Electronic, som driver med salg
og service av skipselektronikk til
russiske båter. I desember i fjor
ble den russiske daglige lederen
for firmaet, Andrej Chudinov,
nektet videre oppholdstillatelse
i Norge – etter å ha arbeidet i ti
år som daglig leder for bedriften.
Russland; og at han dermed ikke
hadde nær nok tilknytning til
Norge. Men – her er det snakk
om en mann som har det som en
viktig del av arbeidet sitt å reise i
Russland, for å knytte kontakter
og undertegne kontrakter. UDI
viser rett og slett en nærmest totalt manglende forståelse for hva
vi egentlig holder på med innen
næringslivet her oppe. Vi regner
med at anken til slutt vil bli tatt
til følge – men da har det gått over
et halvt år. For en liten bedrift
som vår er det selvsagt høst alvorlig at den daglige lederen - på
grunn av steil regeltolkning i UDI
– blir tatt ut av arbeid for en så
lang periode. Dette går bare ikke
an lenger! sier Nina Danielsen.
SUA-kontoret
Både Nina Danielsen og Terje
Meyer reagerer sterkt imot at
UDI ikke er representert ved
SUA-kontoret (Servicesenteret
for utenlandske arbeidstakere)
som nå er etablert i Kirkenes.
Her er både politiet, skatteetaten
og arbeidstilsynet representert
– og formålet med kontoret er å
gjøre det enklere å få til utveksling av arbeidskraft mellom de
to landene.
– UDI bør snarest også få noen
Manglende forståelse
ved dette kontoret, slik at vi let– UDI begrunnet blant annet tere kan få kontakt med etaten,
avslaget med at Chudinov hadde mener Meyer og Danielsen.
oppholdt seg mer enn 180 dager i
Gode arbeidsvilkår
Tilbakeviser kritikken
– Utlendingsdirektoratet (UDI)
kjenner seg ikke igjen i denne
kritikken. Det gjøres mye for
å bidra til smidige saksbehandlingsprosesser og korte saksbehandlingstider for at søknader om arbeidstillatelser blir
prioritert tilstrekkelig høyt, sier
områdeleder for arbeidstillatelser i UDI, Hanna Krange.
– Fersk statistikk viser at det i
desember kom inn 15 søknader
ved Servicesenteret for Utenlandske Arbeidstakere (SUA) i
Kirkenes. I 12 av disse sakene
ble det fattet vedtak og saksbehandlingstiden var i gjennom-
OPPRØRT OVER UDI: Kontorsjef
Terje Meyer ved Villa Arctic AS
sier at man vurderer å slutte med
å ta inn russisk arbeidskraft til
lakseslakteriet i Kirkenes – på
grunn av rigid regeltolkning og
treg saksbehandling i UDI.
snitt én dag, det vil si løpende
saksbehandling. Dersom saker
tar lengre tid skyldes dette ofte
at arbeidsgiver eller søker ikke
har gitt oss tilstrekkelig dokumentasjon eller informasjon i
sakene. Hvis arbeidsgivere har
spørsmål vedrørende regelverket kan de kontakte Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA) som har kontor i
Kirkenes. Senteret er etablert
som et samarbeid mellom politiet, UDI, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. UDI har et tett
og godt samarbeid med SUA i
Kirkenes, sier Hanna Krange.
LO-sekretær Bjørn Johansen i
Finnmark har Kirkenes som kontorsted – og han har stor forståelse for den kritikken mot UDI
som fremmes fra næringslivet.
– Det er mangel på arbeidskraft
i Øst-Finnmark, og bedriftene i
regionen har et meget godt forhold til dette å benytte russisk
arbeidskraft. Vi har påvist at
russerne gis lønn og øvrige arbeidsvilkår på lik linje med norske arbeidstakere, og bedriftene
fortjener ros for den måten de
behandler russiske arbeidere på,
sier Bjørn Johansen.
«Sovjet»
– Da er det sterkt nedslående at
næringslivet i regionen opplever
at rigid og steil regeltolkning fra
UDI virker som et hinder for god
Fagkompetanse:
•Ingeniører
•Lav&Høyspent
•Automasjon
•Tele&Data
•Fiber
•Instrument
Marked:
•On/Offshore
•Industri
•Installasjon
•Utleie
www.mudenia.no
SUPERBÅTENE
NR. 1 - 2011
53
Superbåtene i Nord-Norge
Noen få, mindre båter skiller
seg klart ut som vinnere i 2010.
De har fisket betydelig mer enn
konkurrentene med like store
båter.
«Nordic Prince» er eid av Senjen
Sjø As. Båten er eid av Jimmy
og Rolf Bjørnar Tøllefsen, kjent
fra TV2-serien «Da damene dro».
«Senja» er eid av Vidar Tøllefsen
gjennom Senja AS. Disse to båtene gjør det skarpt fordi de har
Geir Bjørn Nilsen
veldig høge torskekvoter og får
I Nordland er det to båter som noe sei i tillegg.
skiller seg klart ut:
«Ida Therese», som fisker i grupMartin Solhaug (40) fra Fredvang pen 15-21 meter, har også fått
eier «Vibeke Cathrin», en tradi- såpass mye fisk i 2010 at de fortjesjonell sjark på 10,9 meter. Den ner å bli nevnt som superfiskere.
er bygget ved Båt og Motorservice Båten eies av Jan Magne Solbaki 1996.
ken og Wichtor Ivar Johannessen
gjennom Ida Therese As.
Mikal Steffensen (32) fra Myre i
Øksnes står også oppført på lis- I Finnmark er det fire båter som
tene med kjempefangst på bå- møter vilkårene for å bli kåret til
ten «Litj-Klotind», men dette er «superbåt»:
fangst som er tatt på en større
båt. Den nye båten ble levert før I gruppen 11-15 meter har «Vårjul i 2010. I 2011 driver Steffen- buen», eid av Harry Emil Severinsen i klassen under 11 meter med sen i Kamøyvær, fisket bortimot
Norges største torskekvote for 600 tonn. I samme klasse har
båter i denne klassen.
Øystein Enoksen om bord i «Vardøyfisk II» fisket over 430 tonn.
I Troms er det fem superbåter:
I gruppa over – 15-21 meter – er
I klassen for båter under 11 meter det to spesielt gode fiskere. Det er
finner vi «Saga K». Med island- «Soya» og «Skarberg», som du kan
ske eiere, islandske fiskere og lese mer om under presentasjoislandsk fisketeknologi – kom nen av Finnmarks beste fiskere.
båten på land med hele 583 tonn
fangst. 447 tonn var hyse, viser
tallene fra Fiskeridirektoratet.
«Saga K» fisket nesten 400 tonn
mer enn sjark nummer to i Troms
i gruppen!
Superbåter i Vesterålen: Mikal Steffensen (32) fra Myre i Øksnes står oppført på listene med kjempefangst på båten ”Litj-Klotind”, men dette er fangst som er tatt på en større båt. Den nye båten ble levert
før jul i 2010. I 2011 driver Steffensen i klassen under 11 meter med Norges største torskekvote for båter
i denne klassen Foto: Svein Arne Nilsen
I klassen for båter mellom 11 og
15 meter er det tre båter som skiller seg klart ut:
«Åsta B» var i en klasse for seg
med nesten 900 tonn fangst. «Åsta
B» og «Saga K» har samme eier.
Det vil si Eskøy AS, som kontrolleres av Bjarni Sigurdsson, som
på 1990-tallet var direktør for
Macks fiskerisatsing Mackzymal.
«Senja» og «Nordic Prince» er de
to andre superbåtene fra Troms.
20,9 meter lange ”Soya” ble levert til redernes selskap Arthur AS
for ett år siden. Båten ble bygget i Mandal. Foto: Bjørn Hansen
Superbåter i Troms: Nordic Prince er eid av Senjen Sjø AS. Båten
er eid av Jimmy og Rolf Bjørnar Tøllefsen, kjent fra TV2-serien ”Da
damene dro”. Foto: Vidar Bjørkli
Fakta
Fiskerne i Norge er regulert etter
strenge regler for hvor mye de får
fiske.
Fiskerne er inndelt i et A- og et Blag. A-laget består av fiskerne som
står på blad B, det som registrerer
yrkesfiskerne. B-laget består av
fiskerne på blad A, de som har fiske
som bierverv.
Kvoteeierne, de som har båter, er
inndelt i grupper; 0-11 meter, 11-15
meter, 15-21 meter, 21-28-meter
og over 28 meter.
enn de mattematisk har krav på.
I tillegg brukes et annet virkemiddel: «Refordeling».
bord, eller litt større kystbåter som
er flinke til å fiske sei og hyse.
Den tredje muligheten de minste
båtene har til å øke kvotene sine,
Refordeling kan skje internt i ei er å utnytte en «bifangstordning».
lengdegruppe, eller mellom grup- Det er avsatt et eget kvantum med
pene. Refordeling betyr at kvoter torsk som brukes om høstene. Båenten flyttes mellom båter internt tene kan ha inntil 30 prosent torsk
i ei gruppe, eller mellom gruppene. som bifangst i sei- og hysefisket
De siste årene har sei- og hysekov- (eller andre fiskerier). Denne bitene vært så høge at det i praksis fangsten av torsk får båtene ta
har vært fritt fiske på disse artene uavhengig av om de har egen torfor de minste båtene.
skekvote til overs eller ikke.
De minste båtene har fartøykvoter,
men jo mindre båtene er jo høgere
enn «overreguleringen».
For å sikre at alle kvoter blir fisket
av gruppene, tildeler Fiskeridepartementet den enkelte båt mer kvote
Evnen og viljen til å fiske på disse
«frie» kvotene varierer imidlertid
veldig mye fra båt til båt.
Vinnerne så langt har vært speedsjarkene med autolinesystem om
De båtene som best kan utnytte
disse ulike ordningene, og er flinke
til å fiske, får de beste resultatene.
NØKKELTALL
NØKKELTALL
Senja AS
Senjen Sjø AS
Tall i Mill. NOK
2008
2009
Tall i Mill. NOK
2008
2009
Omsetning
6,70
10,40
Omsetning
7,20
16,70
Driftsresultat
1,00
4,90
Driftsresultat
0,01
6,90
Res. før skatt
0,10
3,90
Res. før skatt
-1,00
5,50
Omløpsmidler
5,90
4,30
Omløpsmidler
32,70
32,00
Kortsikt. gjeld
2,00
2,10
Kortsikt. gjeld
0,90
4,80
Egenkapital
4,60
4,70
Egenkapital
3,50
4,20
NØKKELTALL
NØKKELTALL
Ida Therese AS
Eskøy AS
Tall i Mill. NOK
2008
2009
Tall i Mill. NOK
2008
2009
Omsetning
Driftsresultat
6,50
3,40
Omsetning
4,40
3,70
0,50
-1,00
Driftsresultat
0,30
0,30
Res. før skatt
0,10
-1,20
Res. før skatt
0,02
0,06
Omløpsmidler
3,40
0,30
Omløpsmidler
0,80
0,70
1,50
0,70
Kortsikt. gjeld
2,50
0,30
-0,30
-0,40
Egenkapital
0,30
0,30
Kortsikt. gjeld
Egenkapital
54
DE BESTE FISKERNE
NR. 1 - 2011
Nordland:
Sjark fisket for 5,3 millioner kr
Sjarkfisker Martin Solhaug fra
Fredvang i Lofoten fisket for
hele 5,3 millioner kroner i fjor.
Det klarte han på en båt som er
tett under 11 meter!
Geir Bjørn Nilsen
Noen sjarkfiskere er ikke som
andre fiskere. Martin Solhaug fra
Fredvang er en av dem. Han eier
en sjark som er under 11 meter.
De fleste fiskere som har en like
stor sjark, fisker for mindre enn
en million kroner. Martin Solhaug fisket for over fem millioner
kroner i fjor!
I 2010 var det ingen båter under
11 meter i Nordland som fisket
mer enn Solhaug. En båt fra
Øksnes var i nærheten. Båten på
tredjeplass var flere hundre tonn
bak Solhaug. I Troms er det flere
«supersjarker» og i Finnmark er
det et par (se tabeller).
Ingen båter fra Nordland i gruppen for båter mellom 11 og 15
meter klarte å fiske mer torsk,
sei og hyse enn Solhaug, som fisket på en mindre båt. Faktisk er
det bare 12 båter i gruppa 15-21
meter i Nordland som fisket mer
torsk, sei og hyse enn Solhaug.
Hemmeligheten
YRKESSTOLTHET I FISKERIENE:
Om bord i «Vibeke Cathrin»,
Solhaugs 10,98 meter lange
sjark, er det bare to mann, eieren og en mann til. Han selv er
den eneste som står om bord ett
helt år. Om noen andre hadde
gjort det samme, ville de tjent
ca en million kroner.
for fiskeren. Hysefisket med line
skjer nemlig i Finnmark på sommeren. Årets sesong var på ni
og ei halv uke. I tillegg har han
vært en lang tur på kongekrabbefisker. Solhaug var i fjor i hele
fem måneder i Finnmark. Når
«Vibeke Cathrin» har ligget i ro,
har skipperen vært i arbeid. Han
har nemlig en sjark til som heter
«Vibeke Cathrin», med noe mindre kvoter enn den andre «Vibeke
Cathrin».
– Det ble ikke mye fritid i fjor.
Jeg var fem dager i Liverpool for
å se på fotball. Ellers var kona og
ungene på besøk 14 dager i Berlevåg. Helt fritt har jeg kun når
jeg er i Syden eller andre steder
i utlandet og i fjor ble det ikke tid
til Syden-tur. Det er ikke sikkert
det blir tid i år heller. Martin Solhaug beretter til Næringsrapport
at han teller på knappene om han
skal ta båten sørover til Ålesundområdet for å fiske sei i vinter.
Om det blir tur sørover eller ikke
avhenger av hvordan torskefisket
utvikler seg. Han må være trygg
på at torskekvoten blir tatt.
Hemmeligheten for Solhaug bak
suksessen har et navn: Hyse.
De fleste fiskere klarerer å fiske sine torskekvoter, men med
sei- og hysekvotene stiller det
seg annerledes. Dette utnytter
Solhaug. Ettersom veldig mange
av de minste båteierne ikke klarer å fiske sei- og hysekvotene
sine, er det fritt fiske på disse
artene. Solhaug og noen få båter
til i Nord-Norge drifter stort etter disse artene og får dermed en
kjempegevinst i fisket. Særlig bra
går det for dem som har autolinesystemer. Det vil si maskiner som
egner lina selv. Det har imidlertid FLINKEST I NORDLAND: Martin
ikke Martin Solhaug.
Solhaug er trolig Nordlands flinkeste fisker. I fjor fikk han over
– Nei, vi håndegner lina selv. I år 500 tonn fisk på en sjark på under
har jeg hatt fem litauere i sving 11 meter. Foto: FiskeribladetFisfor å egne lina, beretter Solhaug karen.
til Næringsrapport. Han har
driftet med 50 stamper line på
det meste. Dermed har de litauTøffe tak
iske egnerne hatt nok å henge
Martin Solhaug er stolt over båfingrene i. Om bord i «Vibeke
ten sin. Han vet hva den tåler.
Cathrin», Solhaugs 10,98 meter
Og han har et prinsipp: Kan de
lange sjark, er det bare to mann,
andre – større båtene – være på
eieren og en mann til.
havet, så kan han også.
– Jeg er den eneste som har stått
– Jeg er veldig nøye med å følge
om bord i hele år, men om noen
med været. Jeg sjekker på yr.no
andre hadde gjort det samme,
og snakker med metrologene. I
ville de tjent cirka en million
hysefisket opererer jeg så langt
kroner, beretter Solhaug til Nætil havs som jeg har lov til. Det vil
ringsrapport.
si fire-fem timer fra land. Båten
Det er omtrent den samme avlønmin laster veldig godt. Jeg har
ningen et mannskap om bord i en
hatt åtte tonn blåkveite om bord
stor ringnotbåt kan regne med i
og like mye torsk. Siden den har
de beste årene.
vært usløyd, betyr det at jeg har
hatt 12-13 tonn last om bord. Det
Nordpå
går greit, sier Solhaug.
Det blir imidlertid veldig mange
dager borte fra idylliske Fredvang
0-11 METER
BÅT
VIBEKE CATHRIN
LITJ-KLOTIND
UNNI
SANDFLÆSA
SJØNAPP
NEMO
SOLBUEN
HESTHOLMEN
AUSTNESFJORD
NORDSANDGUTT
BJØRNSTEIN
VEGARD
VÅGASKJÆR
RØSTHAVET
SVERRE ANDRE
GULLFISK
HILDE HELENE
HANNE
LYSTIND
MARIA
EIER
MARTIN SOLHAUG
MIKAL STEFFENSEN
JACOBSEN KNUT KRISTIAN
PARTREDERIET SANDFLÆSA
ARNTZEN SVEIN ARNE
BJ INVEST AS
MARKUSSEN INGE
PEDERSEN HOLGER RUNE
AMUNDSEN TERJE
RØSTAD & SØNN AS
ALF-VIDAR MORTENSEN
ØRSNESFISK AS
HAFSMO HALLGEIR
RØNNEBERG ROY
NILSEN & ANDREASSEN, KYSTFISKE
ARNTZEN BERNHARD
SIGBJØRN AMUNDSEN
JARLE HENRIKSEN
OLSEN SVENN MAGNUS
VASSVIK VIGGO
TORSK
168,74
226,73
60,83
108,05
65,32
73,00
71,87
93,72
62,58
99,56
47,95
67,71
77,64
90,80
58,16
51,87
44,64
41,56
61,74
46,43
SEI
0,53
4,73
42,95
27,61
0,01
0,02
0,04
3,48
44,44
1,83
0,82
33,12
29,63
2,93
3,14
3,64
43,82
49,46
35,84
38,56
HYSE
294,42
225,54
38,86
3,90
73,84
55,42
54,33
24,15
12,75
17,55
69,01
13,20
4,27
13,05
44,29
46,43
11,95
7,21
0,01
9,66
TOTALT
463,69
457,00
142,64
139,56
139,17
128,44
126,24
121,35
119,77
118,94
117,78
114,03
111,54
106,78
105,59
101,94
100,41
98,23
97,59
94,65
11-15 METER
BÅTNAVN
RØSTADJENTA
MORGENSTJERNE
HAVSULA VEST
STAMSUNDVÆRING
NORDHAUG SENIOR
ROSØY
HORISONT
BRATTHOLMEN
NORDBØEN
FRANKEN
HORNSUND
SENHOLMBUEN
ULVANGSØY
LOFOTHAV
STRAUMVÆRING
SIVERTSEN JUNIOR
VEINES
RØYKEN
GURATIND
FRØKNA
EIER
RØSTAD & SØNN AS
FUGLØYSKJÆR AS
HAVSULA VEST PARTREDERIET ANS
PARTREDERIET M/S STAMSUNDVÆRIN
NORDHAUG HARALD
HENRIKSEN TORFINN
REIDAR/AMUND SIVERTSEN AS
ERNSTSEN OLE ANDREAS
OLA HENRIK BRUN
JOHANNESSEN FRANK
PEDERSEN GEIR
ODD EINAR BENUM
BJØRSVIK JAN IVAR
HÅKONSEN KURT STEN ARNE
KRISTENSEN MARTIN KARL
LAUKVIKFISK AS
PARTREDERIET M KR FALKEN
Røyken Fisk AS
BERTHEUSSENS PARTREDERI DA
PARTREDERIET MK FRØKNA ANS
TORSK
216,00
163,75
92,92
106,65
81,25
67,75
130,99
74,04
48,34
132,07
104,63
156,94
85,33
148,29
76,48
195,47
115,04
120,10
121,77
152,79
SEI
19,37
35,76
221,00
194,84
217,09
217,74
145,91
6,03
98,70
109,28
4,86
48,59
117,26
49,65
120,14
0,90
78,11
67,58
63,66
30,05
HYSE
187,32
136,88
19,38
29,73
27,85
12,07
37,16
174,37
98,70
1,79
106,03
2,30
7,45
56,85
27,90
60,92
5,63
1,17
4,55
0,68
TOTALT
422,69
336,39
333,30
331,22
326,19
297,56
314,06
254,44
245,74
243,14
215,52
207,83
210,04
254,79
224,52
257,29
198,78
188,85
189,98
183,52
15-21 METER
BÅTNAVN
MÅTIND
ØYNES
TOMMY JUNIOR
KARL WILHELM
HAVSTEIN
JAN OSKAR
ANDENESVÆRING
TANGSTADVÆRING
KARL-VIKTOR
ROHOLMEN
MEA
BUKSNESFJORD
NORDMELAVÆRING
RINGSKJÆR NORD
FRED-HUGO
BERNT STEINAR
HAVBRÅTT
JOKER
KLÆVTIND
SANDVÆR
EIER
MÅTIND AS
Øynes Kystfiske AS
NORDSTEN AS
ANDENES KYSTFISKE AS
HAVSTEIN AS
JACOBSEN FISKEBÅT AS
ANDENESVÆRING AS
TANGSTADVÆRING AS
KARL VIKTOR AS
PETTERSEN JAN-IVAR EGIL
MEA KYSTFISKE AS
KYTO FISK DA
NORDMELAVÆRING AS
Nordbris AS
NORDMELAVÆRING AS
STRAND BERNT
TINDBOEN AS
TETLIE KETIL
G. T. MADSEN AS
SANDVÆR AS
TORSK
416,92
408,48
282,73
415,63
314,42
331,43
335,94
269,98
231,45
237,45
252,47
180,90
272,22
243,92
287,80
175,36
245,35
168,69
252,22
243,47
SEI
335,31
65,89
68,08
58,90
197,00
114,64
114,36
89,40
185,93
101,53
62,62
112,08
9,36
7,11
14,87
216,44
109,37
19,97
109,31
115,10
HYSE
12,51
287,61
378,18
204,07
143,74
165,36
141,45
222,88
153,05
209,12
217,16
230,19
166,64
155,74
104,04
2,98
37,53
201,51
6,26
6,33
TOTALT
764,74
761,98
728,99
678,60
655,16
611,43
591,75
582,26
570,43
548,10
532,25
523,17
448,22
406,77
406,71
394,78
392,25
390,17
367,79
364,90
TORSK
273,87
165,76
486,91
240,46
602,48
271,76
571,67
418,31
418,02
365,57
501,14
154,28
272,35
283,90
148,49
446,53
290,91
338,50
410,84
336,11
SEI
1758,00
1819,00
1282,00
1194,00
451,00
909,00
536,00
480,00
114,00
159,00
26,70
502,00
324,00
308,00
506,00
1,70
284,00
97,00
3,80
22,10
HYSE
21,80
9,10
43,50
7,00
321,00
66,30
44,50
141,00
219,00
218,00
159,00
28,10
76,20
74,00
0,80
186,00
18,50
153,00
159,00
154,00
TOTALT
2053,67
1993,86
1812,41
1441,46
1374,48
1247,06
1152,17
1039,31
751,02
742,57
686,84
684,38
672,55
665,90
655,29
634,23
593,41
588,50
573,64
512,21
21-28 METER
BÅT
EIER
SKLINNABANKEN
BRØNNØY HAVFISKE AS
STØTTFJORD
BRØDRENE BAKKEN AS
MELØYFJORD
MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS
LURØYBAS
LURØYVEIDING AS
TRINTO
ÅGE SIVERTSEN AS
VIKANØY
HAVBØR AS
SKOLMEN
STEINFJORDFISK AS
MELØYFJELL
MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS
OLE ELVAN
ANDENES KYSTFISKE AS
HAAKON-JR
MOSKENES TORSK AS
STØTTVÆRINGEN
KRANSVIK AS
SKARHOLMEN
SKARHOLMEN AS
OLAGUTT
OLAGUTT AS
SKOLPEN
SKOLPEN AS
MATS-ERIK
FORRØY AS
LOFOTVÆRING
LOFOTVÆRING AS
ROLLON
ROLLON AS
SKARSJØ
SKARSJØ AS
BAASGRUNN
ARNTSEN BRØDRENE PARTREDERIET
STIAN ANDREAS
HELLODDEN AS
Kilde: Fiskeridirektoratet/fbfi.no
DE BESTE FISKERNE
NR. 1 - 2011
55
Troms:
Fisket for 16,5 millioner kr
INGEN OVER, INGEN VED SIDE:
Bjarni Sigurdsson & co fisket
for over 16 millioner kroner i
fjor på to sjarker.
Foto: FiskeribladetFiskaren
BEST I NORGE: «Saga K» var Norges beste i gruppen 0-11 meter.
Foto: Geir-Arne Jensen
Ingen over. Ingen ved siden
av. Bare det gamle slagordet
til Freia Melkesjokolade beskriver innsatsen til Tromsørederiet Eskøy. To sjarker med
bare en kvote ga utrolige 16,5
millioner kroner i inntekter.
Dermed har både «Saga K» og
«Åsta B» fått fiske mer torsk enn
de mattematisk har krav på. Dertil har det vært egne ordninger for
å stimulere til fiske om høsten.
Det har vært avsatt egne kvoter
til «bifangst» til kystfiskeflåten.
Hver uke kunne flåten fiske inntil
30 prosent torsk som «innblanding» i andre fiskerier selv om
Geir Bjørn Nilsen
båtens torskekvote egentlig var
Når landsdelens største storfis- oppfisket. Slik er de verdifulle
kere skal kåres, må vi til Tromsø torskekvotene blitt mangedoblet.
for å finne de soleklare vinnerne.
Næringsrapports tabelloversikt – Og det er flere fisker i havet.
viser samlet fangst av torsk, «Åsta B» har fisket 81 tonn gråsei og hyse per primo desem- steinbit, 30 tonn flekksteinbit, 75
ber. Eskøy-eide «Saga K», som tonn brosme, 45 tonn blåkveite,
havarerte etter et ublidt møte åtte tonn kvitlange, ni tonn kveite
med ei monsterbølge 30 mil ut i og ett tonn breiflabb. «Saga K»
havet fra Slettnes fyr har fisket har fisket 48 tonn brosme, 68
suverent mest av båtene i gruppa tonn gråsteinbit, 18 tonn flekk0-11 meter. Like suveren er «Åsta steinbit, 13 tonn blåkveite, 10
B» i klassen for båter mellom 11 tonn kveite, tre tonn kvitlange
og 15 meter. Statistikken vi har og fire tonn sei, sier Sigurdsson.
fått fra Fiskeridirektoratet, viser
imidlertid bare halve sannheten. Gode tall
2010 ble et utrolig godt år for reStorfiskere
deriet. Bjarni Sigurdsson anslår
– «Åsta B» fisket i fjor hele 1.280 at overskuddet etter avskrivnintonn med fisk. «Saga K» fisket 782 ger kommer til å ende på rundt to
tonn fram til havariet i desember. millioner kroner. Også mannskaTil sammen har dette gitt Eskøy pet har det greit om bord.
As et sted mellom 16 og 17 mil- – Vi har to fulle mannskap på
lioner kroner i inntekter, beretter hver båt, fire om bord i «Åsta B»
Bjarni Sigurdsson. Han eier 51 og tre om bord i «Saga K». De
prosent av selskapet. Resten eies arbeider fire uker hver om bord.
av Hrafn og Helgi Sigvaldsson. Mannskapet om bord i «Åsta B»
får ei lønn på cirka 500.000 kroSigurdsson er utdannet fiskeri- ner for seks måneder om bord,
kandidat ved Norges Fiskerihøg- mens mannskapet om bord «Saga
skole. På 1990-tallet var han sjef K» får ei lønn på rundt 400.000
for Macks satsing på fisk, som for seks måneders arbeid, sier
skjedde gjennom selskapet Mack- Sigurdsson.
zymal. De siste årene har han Rederiet har et uttalt mål om å
slått seg stort opp som sjarkfisker vokse til 3-5 sjarker, men vekstmed base i Tromsø. Det spesielle planene fikk seg ei bølge for
med Eskøy er at de drifter to små baugen i desember, da «Saga K»
båter som bare har ei kvote hver, møtte ei monsterbølge.
men de fisker langt mer enn de
fleste av kystfiskebåtene i Norge, – Saken er oppgjort. Båten
uansett lengde. De to Eskøy-bå- er solgt «som den er» og forsitene omsetter til sammen mer kringsoppgjøret er ferdig. Vi er
enn 15-16 andre båter av tilsva- på utkikk etter en ny båt til errende lengde! Resultatene er rett statning for «Saga K». Ingenting
og slett fenomenale.
er bestemt, men vi kjøper trolig
en ny islandsk båt, sier Bjarni
Fisker alt
Sigurdsson.
– Nøkkelen for oss ligger i å unngå torsken, sier Bjarni Sigurds- Havariet medfører at rederne
son. Den lille torskekvoten båtene tar et steg tilbake. Før «Saga K»
har, blir utelukkende brukt til havarerte, snakket eierne om å
bifangst i andre fiskerier, særlig kjøpe en tredje båt. Nå er de mest
i hysefisket. De siste årene har innstilt på å få båt nummer to i
det dessuten vært overført kvoter skikkelig drift før de snakker om
mellom de mindre flinke og de flere nye båter.
flinkeste båtene i båtgruppene.
BEST I NORGE: «Åsta B» er best i
Norge i gruppen 11-15 meter.
Foto: FiskeribladetFiskaren
0-11 METER
BÅTNAVN
SAGA K
ROHIT
SOMMARØYBUEN
RIKARDSON
LEIF-HELGE
KVALØYGUTT
PAUL KJETIL
VESLEMØY
SEGLVIK
SUNNØY
STRAUMVÆRING
THINA IRENE
ISBÅEN
LEIF HARALD
MARNSKJÆR
FJORDBUEN
MARI
BREITIND
REISAVÆRINGEN
HØKEN
EIER
ESKØY AS
FRANK MIKKELSEN
SOMMARØYBUEN AS
ELISEUSSEN BJØRNAR
HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS
FREDRIKSEN LARS
SOLHEIM MAGNE
KLAUDIUSSEN RUNE
HANSEN JAN
HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS
NILSEN HALLGEIR
MIKKELSEN THOR HELGE
PARTREDERIET TRONBUEN DA
HANSEN LEIF SIGURD
SØRENSEN JOHN-ARILD
ROBERTSEN HANS IVAR
Gabrielsen Kim Andre
KARLSEN SIGMUND
SLOTTET FISKEBÅTREDERI ANS
JAKOBSEN RUNE
TORSK
132,17
115,86
117,89
66,14
126,81
87,55
126,08
57,63
69,26
112,98
57,93
108,37
105,50
69,33
94,81
95,17
96,95
48,10
77,14
61,50
11-15 METER
BÅTNAVN
ÅSTA B
SENJA
NORDIC PRINCE
NINA MARI
JUVEL
BEN HUR
ODD YNGVE
VENGSØYBUEN
HUSØYSUND
ELISE KRISTIN
GRIMEN
BRATTFJELL
VIKSKJÆR
VANNØYVÆRINGEN
LYNGØYBUEN
JAKOB
DALGÅRD
FJORD PIONER
VALAJENTA
HUSØYVÆRING II
EIER
ESKØY AS
SENJA AS
SENJEN SJØ AS
Nina Mari AS
JUVEL AS
JUDA BEN HUR AS
PARTREDERIET FAGERTUN DA
VENGSØYBUEN AS
HUSØYSUND AS
KASTOR AS
MTR GRIMEN T22T FRANK KLAUDIUS
MORTENSON INVEST AS
KARLSEN JR AS
BEKKEFISK AS
TÅRNES JENS
ODDVAR NES AS
TROPAS AS
RØDSAND KYSTFISKE AS
PARTSREDERIET GEIR JONNY ANS
HUSØYVÆRING II AS
TORSK
179,87
439,13
401,78
163,69
205,93
225,09
162,29
174,48
178,18
189,75
112,27
168,44
93,23
156,91
65,00
181,60
162,10
118,77
118,07
156,02
HYSE
699,00
12,00
3,10
1,00
0,60
43,30
3,20
5,20
2,70
6,10
103,00
1,80
0,30
3,40
4,60
1,30
0,50
6,60
3,20
2,10
15-21 METER
BÅTNAVN
IDA THERESE
BERGLIBUEN
DUNØY
NINA MARI
TOROLV
SVANFJELL
LUNDBERG
JUBÅEN
BOVIKFISK
NOVOS
ARIAN
VESTVÆRING
SOLSTRAND
NORRØNNA
AUVÆR
VENGSØYVÆRING
SALTVÆRING
ALF SENIOR
SENJASUND
TRÅLFISK
EIER
IDA THERESE AS
TROMSTIND II AS
SENJAHAV AS
SIV JANNE AS
INDAHL STAR AS
ENGENESFISK AS
LUNDBERG TORFINN
SØRENSEN YNGVE
BOVIKFISK AS
REIERSEN TOR MAGNE
TERNHOLM AS
KORNELIUSSEN OLE JOHAN
STÅLHOLM AS
DUFI AS
PARTSREDERIET TOR-HENRIK ANS
GABRIELSEN KETIL
BREIVIK SENIOR AS
ALF SENIOR AS
SENJAHAV AS
PARTREDERIET MK TÅLFISK T 182
TORSK
365,56
408,81
345,41
304,89
357,66
162,04
206,23
152,86
292,38
144,28
247,35
189,81
202,22
96,22
122,39
111,42
103,20
132,35
131,31
90,46
21-28 METER
BÅTNAVN
SKULBAREN
SEGLA
SKAGØYSUND
NORDSILD
TJELDØY
E.H. SENIOR
EINARSON
MJOSUND
FUGLØYFJORD
ØRVUR
ÅRVIKSAND
LISE-BEATE
SLETTENBERG
NYMODENA
FUGLØYFJELL
HEIDI ANITA
EIER
SKULBAREN REDERI AS
SEGLA FISKEBÅTREDERI AS
SKAGØYSUND AS
NORDSILD HAVFISKE AS
Båragutt Havfiske AS
SELFJORDBUEN AS
BOTNHAMN SJØ AS
BERG FISKERISELSKAP AS
LENANGEN FISKERISELSKAP AS
UTVIK SENIOR AS
ÅRVIKSAND AS
ODDVAR NES AS
Granli Fiskeri AS
A/S NYMODENA
BARENTS SEA AS
INDAHL STAR AS
TORSK
324,03
485,13
456,49
241,69
573,14
284,85
463,50
551,34
343,71
294,14
398,96
334,78
243,19
195,05
334,37
321,51
SEI
4,00
1,10
54,90
102,40
35,30
1,10
0,50
1,30
48,20
7,50
62,30
8,20
3,50
30,10
0,17
3,70
1,70
37,20
14,30
23,00
HYSE
447,00
68,60
2,90
0,62
1,80
56,70
11,50
75,50
9,70
1,75
0,51
2,20
4,00
12,90
12,70
2,30
0,67
13,90
6,30
12,70
SEI
TOTALT
583,17
185,56
175,69
169,16
163,91
145,35
138,08
134,43
127,16
122,23
120,74
118,77
113,00
112,33
107,68
101,17
99,32
99,20
97,74
97,20
6,70
128,00
127,00
163,00
111,00
46,00
86,00
47,50
46,00
26,50
3,00
47,00
100,00
31,50
121,26
1,20
7,70
39,00
40,00
4,80
TOTALT
885,57
579,13
531,88
327,69
317,53
314,39
251,49
227,18
226,88
222,35
218,27
217,24
193,53
191,81
190,86
184,10
170,30
164,37
161,27
162,92
SEI
122,00
74,00
55,00
70,00
2,00
46,00
1,00
1,00
38,00
6,00
1,00
35,00
10,00
1,00
74,00
46,00
34,00
1,00
1,00
2,00
HYSE
146,00
2,00
4,00
6,00
5,00
155,00
151,00
198,00
3,00
102,00
2,00
19,00
31,00
109,00
4,00
8,00
5,00
5,00
1,00
1,00
TOTALT
633,56
484,81
404,41
380,89
364,66
363,04
358,23
351,86
333,38
252,28
250,35
243,81
243,22
206,22
200,39
165,42
142,20
138,35
133,31
93,46
SEI
2339,00
2117,00
1465,00
998,00
153,00
824,00
377,00
172,00
211,00
178,00
41,00
98,00
104,00
62,00
1,00
1,00
HYSE
15,00
7,00
6,00
57,00
449,00
50,00
7,00
5,00
50,00
19,00
1,00
3,00
47,00
84,00
4,00
13,00
TOTALT
2678,03
2609,13
1927,49
1296,69
1175,14
1158,85
847,50
728,34
604,71
491,14
440,96
435,78
394,19
341,05
339,37
335,51
DE BESTE FISKERNE
56
NR. 1 - 2011
Finnmark:
Rett til topps med ny båt
Jarl Ronny Erlandsen (44) fra
Kongsfjord fikk et kanonår på
havet i fjor. På bare ni måneder fisket han og mannskapet
over 1.000 tonn fisk på nybåten
«Soya».
det meste fra Berlevåg og østover,
sier Erlandsen.
«Soya» har ikke fulle kvoterettigheter. Erlandsen er på utkikk
etter mer torskekvoter, men vil
ikke forhaste seg. Og han vil i
alle fall ikke betale for dyrt. De
mindre båtene som kan fiske sei
og hyse, har nemlig svært gode
tider. Det er praktisk talt fritt
fiske på disse artene.
– «Gull», nye torskekvoter, kan
kjøpes for dyrt. Vi prioriterer
derfor å fiske sei og hyse. Det er
det som gir oss overskudd. Derfor
vil jeg ikke betale altfor mye for
å skaffe meg flere torskekvoter,
sier Erlandsen.
Geir Bjørn Nilsen
20,9 meter lange «Soya» ble levert
til rederens selskap Arthur AS
for ett år siden. Båten ble bygget
i Mandal. 2. mars ble den satt inn
i fiske. Fangsttallene fra Finnmark viser at båtgruppa mellom
15 og 21 meter hadde to klare
storfiskere: Erlandsens «Soya»
og «Skarberg» (Odd Arne Harjo)
fra Båtsfjord. Årsaken til at disse
båtene fisker mest, er at de får
flere hundre tonn mer sei og hyse
enn konkurrentene.
Også det har en forklaring.
Ny rekord
Nattfiske
– Dersom man vil fange mye sei,
gjelder det å fiske om natta. I perioder av året snur vi døgnet og
fisker når det er mørkt ute. Da
får man mer sei, noen ganger
nesten bare sei, sier Erlandsen
BEST MED NY BÅT: Jarl Ronny Erlandsen fisket mest torsk, sei og hyse i Finnmark i klassen 15-21 meter
i 2010. Dette til tross for at han og mannskapet bare fisket i ni måneder. Foto: FiskeribladetFiskaren Willy
Hauge
Før «Soya» ble satt inn i fisket
brukte Erlandsen 50 år gamle
«Arthur Olsen», som er en båt
som er godt kjent i leia. I mange
år var båten i Vesterålen om
vinteren. Erlandsen holder seg
i Finnmark. Det er blitt så mye
torsk, sei og hyse i Finnmark at
Kunnskap og råd
2010 ble et rekordår for Kongsfjord-rederen. Omsetningen til rederiet passerte for første gang syv
millioner kroner. Siste oppgjør
med mannskapet er ikke ferdig
ennå, men rederen sier han håper
det blir gode tall i 2010.
han ikke ser noen grunn til å for- I 2008 omsatte Arthur AS, som
late fylket.
er Erlandsens selskap, for 6,5
– Fiskeområdet vårt ligger fra millioner kroner. I 2010 ble omSlettnes til Grense Jakobselv, for
Kontrollordning fiskefartøy –
10,67–15 meter
for rike og reine hav- og kystområder
Havforskningsinstituttet studerer hele
økosystemet, også klima, havstrømmer,
bunnfauna, saltinnhold og
forurensning både på kysten og i havet.
www.imr.no
Slik overvåkning
og forskning øker
forståelsen av hvordan økosystemet
fungerer. Dette gir bedre grunnlag for
rådene vi leverer til myndighetene om
hvordan vi bør ta vare på miljøet og livet
i havet og hvordan vi kan høste av
økosystemet på en bærekraftig måte –
Havforskningsinstituttets viktigste
oppgave!
Fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter skal kontrolleres av godkjent kontrollforetak senest hver 30. måned.
Som klasseselskap og godkjent kontrollforetak for fiskeflåten er DNV tilgjengelige
også i Nordland, Troms og Finnmark. Vi har kontor i Mo i Rana, Bodø, Harstad og
Tromsø. Ta kontakt med DNV for å planlegge i god tid før fristen for kontrollen
utløper.
DNV kan også bidra med nødvendige kontrollskjema og om mulig kombinere
besøk om bord med andre tilsyn.
Tromsø-Harstad-Bodø 77 01 65 50, Mo i Rana 75 16 01 75.
Les mer på www.imr.no
DE BESTE FISKERNE
setningen på hele 7,7 millioner
kroner. Både i 2007 og 2008 leverte Erlandsen overskudd på
1,3 millioner kroner før skatt.
Hvordan 2010-regnskapene blir,
vet Erlandsen ennå ikke med sikkerhet. Noen ekstrakostnader er
det når man kjøper ny båt.
Det har vært noen innkjøringsproblemer med nybåten. Disse
er rettet under veis. Dette gjelder
blant annet måten fisken håndteres på. Erlandsen er likevel
veldig godt fornøyd med 2010.
Også for mannskapet ble det et
brukbart år. Rederen anslår at
mannskapet har tjent en halv
million kroner de ni månedene
båten har vært i gang.
NR. 1 - 2011
20,9 meter lange «Soya» ble
levert til redernes selskap
Arthur AS for ett år siden. Båten
ble bygget i Mandal. Foto: Bjørn
Hansen
Gode fiskere
Harry Emil Severinsen i Kamøyvær. «Kamøyfjord» er den beste
båten i gruppa 11-15 meter i
Finnmark. «Kamøyfjord» fisket
i overkant av 100 tonn mer enn
neste beste båt. Severinsens selskap, Vårbuen AS, leverte millionoverskudd i 2008 og 2007, mye
takket være godt fiske av andre
arter enn torsk. Severinsen fikk
i fjor svært god dreis på seifisket.
«Soya» og «Skarberg» var suverent beste båter fra Finnmark i
klassen 15-21 meter i hvitfisknæringa, det vil si de båtene som
fisker fiskeslag som torsk, sei og
hyse. Det skiller fangst 900 tonn
mellom den beste båten i denne
gruppa og båt nummer 20. Det
skiller 800 tonn mellom den beste
båten og den tiende beste båten i
gruppa. Et gjennomgående trekk
for de minste båtene er at evnen
til å fiske sei og hyse skiller de
beste fra de nest beste. Det betyr at båter med rettigheter til å
fiske sei med not, ofte kommer ut
øverst på listene. Slik er det også i
Finnmark når man ser på båtene
mellom 21 og 28 meter. Det skiller mange hundre tonn i seifisket
mellom de beste og de nest beste
i denne gruppa (tabellen).
Men det finnes enda en metode
for å sikre pene tall på siste linje
i regnskapet ved årsslutt.
De siste årene har det vært avsatt
et eget kvantum med torsk som
kan fiskes sent på høsten. Denne
fisken må blandes inn i andre
fiskerier slik at torsken hver uke
maksimalt utgjør 30 prosent. I
desember, når torsken siger tilbake til kysten, kan mange fiskere
gjøre et kupp hvis de vet hvordan
man kan få sei og hyse sammen
med torsken. Lykkes man i dette
fisket, kan man fiske langt mer
torsk enn den torskekvoten man
får utdelt ved årets begynnelse.
En av båtene som lyktes i fjor
med dette fisket var «Soya», som
fisket mer enn 400 tonn torsk regnet i rund vekt.
Seien var også helt avgjørende
for «Kamøyfjord», som eies av
NØKKELTALL
NØKKELTALL
Vårbuen AS
Tall i Mill. NOK
Omsetning
57
Arthur AS («Soya»)
2009
2008
2009
2008
4,6
6,0
Tall i Mill. NOK
Omsetning
5,7
6,5
Driftsresultat
0,4
1,8
Driftsresultat
1,7
1,3
Res. før skatt
0,2
1,7
Res. før skatt
0,1
1,3
Omløpsmidler
1,7
1,7
Omløpsmidler
1,6
0,6
Kortsikt. gjeld
1,2
1,0
Kortsikt. gjeld
0,8
1,4
Egenkapital
3,1
3,0
Egenkapital
2,1
1,1
3D VISUALISERING & DESIGN
DIGITAL MODELLERING OG VISUALISERING AV
TEKNISKE LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER OG OPPFINNELSER.
STILLBILDER OG/ELLER ANIMERTE LØSNINGER
www.vargen.no
0-11 METER
BÅTNAVN
SOLENG SENIOR
INGØYVÆRING
TROLLSUND
VARDØJENTA
VIGRUNN
ØRNTIND
STRIPTIND
ANN RENATE
VIGRUNN
VÅRLINER
REIPNAKKEN
LEAH MARIE
PER ROGER
ALBATROSS
INGRID ALEKSANDRA
MONSNES
VEMA
ELLINORA
KJELL STEINAR
KENNETH
EIER
JOHANSEN ULF HELGE
SIMONSEN ROY MAGNE
ERLEND HESTEN
KENT ARE ESBENSEN
HENRIKSEN TROND
STRIPTIND AS
STRIPTIND AS
JOHANSEN KJELL G
VEGARD ERIKSEN BANGSUND
STRIPTIND AS
BERTHEUSSEN HÅVARD
SOLSTAD STIG TORE
PER INGEBRIGTSEN
PETTERSEN JONNY
Andersen John Asle
GØRAN WESTVANG
PETTERSEN RAGNAR
KRISTIANSEN TOM-RICHARD
OLSEN KNUT STÅLE
Kenneth AS
TORSK
73,74
117,59
113,81
70,45
56,09
46,70
31,60
47,70
61,53
62,30
36,40
61,59
74,67
20,10
56,78
58,27
58,66
70,37
61,00
74,15
HYSE
123,62
31,30
25,80
76,50
85,48
16,21
0,00
1,00
16,20
0,02
0,01
0,00
0,05
30,50
0,16
3,80
0,93
29,20
26,10
0,01
SEI
4,70
12,70
11,90
2,60
7,30
74,20
105,40
83,50
53,50
62,30
87,00
59,20
45,80
58,90
50,70
41,70
44,10
1,80
14,00
26,00
TOTALT
202,06
161,59
151,51
149,55
148,87
137,11
137,00
132,20
131,23
124,62
123,41
120,79
120,52
109,50
107,64
103,77
103,69
101,37
101,10
100,16
11-15 METER
BÅTNAVN
KAMØYFJORD
VARDØYFISK II
BØRNES
PONTOS
JAN GUNNAR
KAISA EILIN
SANDVIKNES
SØYLABUEN
THOR ARILD
FORSØLJENTA
JR SENIOR
RISVIK
UREVÆRINGEN
SØRVIK
KENNETH
MARLOV SENIOR
CHARMI
VESTERBØEN
LILJO
MARTIN
EIER
VÅRBUEN AS
Øystein Enoksen
PEDERSEN ROAR ÅGE
KHH AS
JAN GUNNAR A/S
K2 FISK AS
JENSSEN JENS ERLING
JENSEN SVEIN
SKARSVÅG KYSTFISKE AS
FORSØLJENTA AS
VIKRAN FISK AS
ELLFISK A/S
TETLIE ODD EINAR
MOT BERLEVÅG AS
BERLEVÅG AUTOSALG JIM KENNETH
BERNARDSON AS
NOBØ AS
WI-JA FISK AS
TONY JOHANSEN
MARIUS ELIASSEN
TORSK
159,17
125,13
201,76
197,87
143,70
229,95
194,46
88,90
193,36
161,33
163,94
240,20
124,48
126,83
159,91
135,48
206,19
97,06
110,41
99,52
HYSE
3,20
221,20
136,60
146,20
162,50
0,92
111,40
1,00
83,90
105,00
3,60
13,90
145,80
137,30
108,90
2,20
1,30
106,60
77,40
77,10
SEI
403,55
84,00
6,80
0,65
17,10
86,60
0,39
201,30
13,50
17,40
105,30
16,70
0,17
5,90
0,03
127,60
23,80
0,44
0,03
3,30
TOTALT
565,92
430,33
345,16
344,72
323,30
317,47
306,25
291,20
290,76
283,73
272,84
270,80
270,45
270,03
268,84
265,28
231,29
204,10
187,84
179,92
15-21 METER
BÅTNAVN
SOYA
SKARBERG
ANDOPSVÆRING
BRATTHOLMEN
HELLVÆRING
KING NORDKAPP
RYGGEFJORD
SOLRAND
STRØMVÆR
INGER-ANN
BREIVIKVÆRING
Y.B.J.
SILJE KATRIN
KAMPEGGA
ARKTOS
REINBØEN
GRUNNBAKK
NYTIND
KAPAS
SATURN
EIER
ARTHUR AS
ØSTBAS AS
ANDOPSVÆRING AS
ØRJAN FURØY
HELLVÆRINGEN AS
NORDKAPP FISKEBÅT REDERI AS
MATHISEN FISKEBÅTREDERI
SOLRAND AS
BANG FISKE
JAN EDVARD BENONISEN
RERO KYSTFISKE AS
BJØRN JOHAN JOHANSEN
SILJE KATRIN DA
KAMPEGGA AS
SØRSTRAND BIRGER
ANDERSEN TERJE
Holmen Fiske AS
NYTIND AS
KARLSEN NILS-THORALF
SKARVØY FISK AS
TORSK
473,23
375,06
274,22
135,10
292,91
168,12
398,32
118,44
151,70
126,85
211,97
138,83
154,58
140,91
143,09
136,85
8,04
118,88
59,89
100,44
HYSE
252,00
362,80
249,00
435,90
233,00
353,70
41,60
128,40
77,70
102,10
12,00
76,00
51,60
63,10
26,70
SEI
348,70
199,30
102,00
2,20
7,30
2,10
72,70
1,00
1,00
1,00
1,00
1,00
6,90
1,00
32,40
1,00
1,00
1,00
1,00
1,00
TOTALT
1073,93
937,16
625,22
573,20
533,21
523,92
512,62
247,84
230,40
229,95
224,97
215,83
213,08
205,01
202,19
137,85
130,44
126,28
105,39
102,14
21-28 METER
BÅTNAVN
CARMONA
KORSNESFISK
OSVALDSON
STRØMSNES
NESHOLMEN
GEIR ROGER
M.SOLHAUG
DYPFJORD
MYREFISK
TORJO
KJØLLEFJORD
NEVERFJORD
LEIF ROALD
SVENØR
EIER
BROCHMANN AS
ALTA FISKERISELSKAP AS
FINNMARK KYSTFISKE AS
RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI AS
Fruholmen Seafood AS
KVALØY KYSTFISKE AS
MIKAL SOLHAUG
DYPFJORD AS
T. HANSEN KYSTFISKE AS
THULE AS
KVITNAKKEN AS
ANDERSEN FISKEBÅTREDERI AS
TORSK
405,21
438,50
608,81
327,21
474,15
275,76
380,90
503,57
360,16
100,37
309,12
398,26
147,70
364,56
HYSE
1687,00
1455,00
185,00
877,00
499,00
435,90
0,01
134,00
30,00
470,00
25,00
51,00
272,00
228,00
SEI
33,00
97,00
498,00
8,00
TOTALT
2125,21
1990,50
1291,81
1212,21
973,15
945,66
853,91
813,57
584,16
570,37
538,12
467,26
419,70
597,56
121,40
6,40
44,50
0,70
234,00
473,00
176,00
194,00
204,00
18,00
5,00
BREIFLABBFISKE
NR. 1 - 2011
58
Flest breiflabber i Karlsøy, men:
Altabåt debuterte på topp
Fiskerne fra Karlsøy er Norges beste breiflabbfiskere,
men alle måtte se seg slått av
en aktiv 28-åring fra Kvalfjord
i Alta kommune.
DEBUTERTE PÅ TOPP: Knut
Magnus Kristiansen debuterte i breiflabbfisket med å
fiske mest av alle, ifølge tallene fra Fiskeridirektoratet.
Foto: Finnmark Dagblad
NØKKELTALL
K2 Fisk AS - «Kaisa-Eilin»
Tall i Mill. NOK
2009
2008
3,2
5,3
Driftsresultat
-0,6
1,1
Res. før skatt
-1,1
0,4
Omløpsmidler
1,2
1,4
Kortsikt. gjeld
0,9
0,5
-0,3
0,5
Omsetning
Egenkapital
Geir Bjørn Nilsen
2010 var et usedvanlig godt år
for nordnorske breiflabbfiskere.
Det viser tall som Norges Råfisklag har laget til Næringsrapport.
Fisken, som har et svært karakteristisk utseende, bærer sitt navn
med rette. Den består av en diger
munn og en hale med fantastisk
fiskekjøtt. Fiskerne får mer enn
50 kroner kiloet for halene. Ifølge
tall fra Norges Råfisklag økte norske fiskere fangsten av breiflabb
fra 2009 til 2010 fra 3,4 millioner
kilo til 4,7 millioner kilo. Verdien
økte fra 64 til 91 millioner kroner.
Tall som Fiskeridirektoratet har
satt sammen til Næringsrapport
viser at fiskerne i Karlsøy har
vært utrolig flinke til å få «styggen» om bord båtene sine.
Gode fiskere
han fisket breiflabb systematisk.
Han synes breiflabbsesongen
gikk strålende når man tar i betraktning at 2010 var den første
sesongen noen sinne.
– Vi har hatt 500 garn i sjøen,
vanligvis i fem «lenker», noen
ganger flere. Fisket har utelukkende skjedd i Vest-Finnmark,
sier Kvalfjord-skipperen.
Fem av de 20 beste breiflabbfiskerne i Norge kommer faktisk
fra Karlsøy. De fem båtene har
samlet fisket 330 tonn breiflabb
verdt drøyt halvannen millioner
kroner. De som kan fiske breiflabb, synes dette er et behagelig
fiske. Først og fremst fordi det
skjer i om sommeren og høsten.
Dernest fordi garnene røktes bare Knut Magnus har drevet med
fiske siden har var 14 år gammel.
2-3 ganger i uka.
Da var han på tur med autoline«Burøyværing», eid av Eivind båter fra Vestlandet. Der lærte
Larsen og Hugo Johannesen, ble han seg den vestnorske arbeidsden beste båten fra Karlsøy med metoden, som går ut på at man
bor om bord i båten og reiser dit
en fangst på 81,8 tonn.
Alle måtte imidlertid se seg slått fisken er. Dette i motsetning til
av en båt fra Alta, nærmere be- den nordnorske metoden, som i
stemt Kvalfjord. ”Kaisa-Eilin” hovedsak går ut på at man fisvar i en klasse for seg med en ker ut fra hjemplassen og sover
hjemme.
totalfangst på 110,2 tonn.
– Jeg vil ikke klage på mine
fiskerkolleger, men jeg synes
Moro
– Dette visste jeg faktisk ingen- av og til at det blir litt vel mye
ting om, sier Knut Magnus Kris- svarmaling, sier Kristiansen til
tiansen (28 år). Som 16-åring Næringsrapport.
kjøpte han sin første båt, en
Selv har ikke Kristiansen særlig
50-foting.
Kristiansen er overrasket over tid til å male svart eller andre
at «Kaisa-Eilin» kom ut på topp. farger for den saks skyld. Han er
2010 var nemlig det første året på havet. Kristiansen er for øvrig
Norges beste breiflabbfiskere
Båt
Kommune
Kaisa-Eilin
Alta
Stamsundværing
Vestvågøy
Fangst
Rangert
110,2
1
95,2
2
Dunøy
Lenvik
88,1
3
Burøyværing
Karlsøy
81,8
4
Bjørnson
Hammerfest
69,9
5
MT Senior
Karlsøy
67,7
6
Marianne
Karlsøy
65,3
7
Vannøyværing
Karlsøy
62,8
8
Stormfuglen
Hammerfest
54,9
12
Herøyland
Herøy
54,2
14
Klubben
Leirfjord
Nina Mari
Karlsøy
Senja
Lenvik
Snarsetværing
Bø
Kilde: Fiskeridirektoratet
54
15
53,5
16
52
17
49,4
19
en av få nordnorske fiskere som
stikker sørover om vinteren for
å fiske. Det gjør han i Ålesundområdet. I fjor klarte han å fiske
86 tonn sei, mye av det ble tatt
i sør.
Jobber mye
Kristiansen legger ikke skjul på
at de som skal være med han på
havet, må regne med å jobbe en
del. Mannskapet om bord er fra
Alta og Helgeland. De jobber en
måned hver om bord. I fjor ga
strevet ei lønn på drøyt 500.000
kroner, anslår Kristiansen. I 2010
jobbet også han annen hver måned om bord, men det vil endre
seg i år. K2 Fisk, som er selskapet
til Kristiansen, har kjøpt hammerfestreder Svein Lyders gamle
båt «Charlotte». Dermed må det
være to skippere i sving.
– Det blir ingen fritidsproblemer
i 2011, konkluderer fiskeren. Han
har planer om å utvide driften.
Da vi snakket med han tidlig i
januar, fortalte han at han var i
sluttforhandlinger med en reder
fra Ålesund-området om å overta
en båt. Denne båten skal etter
planen få kvotene fra «Kaisa-Eilin». Rederiet skal deretter drifte
«Charlotte» og «Kaisa-Eilin».
De minste båtene i Norge har
romslige vilkår til å fiske sei og
hyse. Dersom det planlagte innkjøpet går i boks, vil Kristiansen få hånd om en båt som har
autolinesystem om bord. Det vil
gi økt mulighet til å fiske enda
mer hyse.
Kvalfjord-rederen er for øvrig en
av de flinkeste fiskerne i Finnmark. Det viser tall som NæringsRapport har samlet. Bare fem
fiskere klarte å fange mer torsk,
sei og hyse enn Kristiansen i fjor.
For kystens verdier
Telefon: 77 66 01 00
www.rafisklaget.no
KONGEKRABBEFISKET
NR. 1 - 2011
59
«Havets helter» er kongene på havet
FISKET MYE: Ari Pietikäinen og Jacob West ble kjent for norske tv-seere i fjor høst da de var med i
Viaset4-serien «Havets helter». Foto: VIASAT 4
Havets helter: Nordlys,( Pietikainen) og Forsøljenta (West, bildet)
var de to eneste båtene i Norge som fisket mer enn 100 tonn kongekrabbe i 2010 Foto: FiskeribladetFiskaren
Koste du deg med Viasat 4-serien «Havets helter» i fjor høst?
Du visste kanskje ikke at to av
dem som ble mest filmet, Ari Pietikäinen og Jacob West, eiere
av henholdsvis «Nordlys» og
«Forsøljenta», i fjor ble Norges
beste kongekrabbefiskere.
med fjernsynsteam om bord
i store deler av året. De var
særlig med på snurrevadfiske.
cobWest til NæringsRapport. cirka ved 30 mil, mens den
Han sier at han ikke har reg- er cirka 70 mil fra land ved
net på hvor mye inntekter Vardø. Dermed ble det uakkongekrabben ga i fjor, men tuelt å delta i dette frie fisket
en bra slump penger ble det. øst for 26-graden. Vest for 26
«Nordlys» (Pietikäinen) og grader øst er det fritt fiske,
«Forsøljenta» (West) var de men her er det ennå veldig
to eneste båtene i Norge som mye småfallen krabbe. Den er
fisket mer enn 100 tonn kon- mindre verdt, påpeker West.
Geir Bjørn Nilsen
gekrabbe i fjor, men de hadde Han vet derfor ennå ikke
Kongekrabben krabbet på altså flaks med når de fisket. hvordan 2011 blir.
1990-tallet fra russisk til
norsk sone. I 2000-årene ble På begynnelsen av året var – Det skal holdes en stor konkrabben definert som en mil- krabben nokså dårlig betalt, gekrabbekonferanse i begynjøtrussel. Vest for 26-grader men prisen ble satt opp utover nelsen av mars. Vi håper at
østlig lengde, cirka ved Nord- høsten. Mest sannsynlig har Fiskeridepartementet vil omkapp, mente myndighetene «Nordlys» og «Forsøljenta» fis- bestemme seg og gå tilbake til
at krabben skulle utryddes. ket kongekrabber for mer enn de gamle reglene som gjaldt
før juni 2010. I så fall kan
Øst for 26-graden skulle den fire millioner kroner.
2011 bli et like godt år som
forvaltes. I fjor sommer ble
Strid
2010, spår West.
Kontorets
designendret.
er et strategisk Ansatte i cellekontor (eget rom)
reglene
verktøy for å oppnå fremgang for og fleksikontor (ingenKongekrabbefisket
egen
er regulert
virksomheten. Det påvirker de
arbeidsplass, men med god
etter
to ulike metoder. Kvote- Blant fiskerne står det strid
Heldigvis
for Jacob
West
og rom
ansattes
helse og tilfredshet,
og
tilgang
på ”back-up”
og
fisket
de ansattes syn på virksomheten fleksible arbeidsmetoder)
trives etter krabber skjer øst om kongekrabben. Noen ønAri Pietikäinen prioritert
de
og arbeidsfelleskapet, sier hun.
best med sitt arbeidsmiljø.
Disse
for 26-graden
nært land. Fram sker at det skal være fritt fiske
å
krabbe vinteren
før
Når fiske
kontor designes
to formene for
kontor kan synes
til
juni
i
fjor
sommer kunne på arten med henblikk på å få
undervurderes
betydningen
å
stå
i
motsetning
til
hverandre,
reglene ble endret.
av det estetiske i forhold til
men det de har til felles
er at de fiske fritt etter kongeman
kongekrabben mest mulig utfunksjonalitet. Men det er
gir medarbeiderne mulighet til å
den
estetiske
opplevelsen
utøve egenkontroll. Dekrabbe
kan selv også øst for 26-graden ryddet. Andre vil følge dagens
Tok
mye
som dominerer de ansattes
bestemme når de vil ha
lenge man holdt seg 12 mil modell, som er en blanding
– Kongekrabben utgjør
cirka såsosial
opplevelse av arbeidsplassen og
kontakt og når de vil arbeide i
utenfor
grunnlinja.
organisasjonen.
fred ogDet
ro. Det er
kan man ikke i
av forvaltning og «utrydding».
halve inntekten min.
tradisjonelle kontorlandskap.
bare
«Førseljenta»
og
«NordBedre med cellekontor enn
Tradisjonelle åpne kontorland– Iforjuni ble det bestemt å Tv-helter
landskap
lys» som har satsetskap
tungt
påøkt risiko
gir dermed
Videre
viser
Christina
Bodin
sykmeldinger,
lavere
arbeidstilkongekrabbefiske. Selv
drifter trekke denne linja mye lengre De gode 2010-tallene til «ForDanielssons forskning at
fredshet og lavere trivsel.
Både det visuelle uttrykket
den fysiske utformingen
av kontoreneog
er viktig
for
gåroggrensa
søljenta»
«Nordlys»
hadde
vi medhar400-500
teiner, sier Ja- ut, ved Nordkapp
kontortypen
stor betydning.
trivsel og prestasjoner. (Ill.foto: Colourbox).
ke i åpent landskap
Trene på atferd og kommunikasjon?
Da trenger du et verktøy som
er lett å forstå, tilgjengelig
for hele organisasjonen,
enkelt å administrere, og
ikke minst – som er utprøvd
og kvalitetssikret for norsk
språk og kultur. Kort sagt
et verktøy som gir effekt fra
dag en!
Ønsker du en løsning som
gir varig verdi, både for deg
og bedriften vil vi anbefale
en 2 dagers sertifisering som
DiSC®-instruktør.
•kunnskapomhvordandukantrene
profesjonelt innad i egen organisasjon, eller som ekstern konsulent
overfor bedrifter/organisasjoner.
Volo as er Norges
ledende distributør av
DiSC®verktøyfraInscape
PublishingInc.
DiSC®verktøy benyttes til
bevisstgjøring om egen og
andres atferd, og hvordan
en kan tilpasse egen atferd
i ulike situasjoner for å
oppnå god og effektiv
kommunikasjon.
•tilgangtiletnettverkavnorske
DiSC®-instruktører - over hele landet,
for erfaringsutveksling, og samarbeid.
Volo sertifiserer, og støtter
DiSC®-instruktører i det
norske markedet.
DiSC®-sertifiseringen gir deg:
•tilgangtilDiSC®fraInscapePublishing
Inc.–verdensledendeuavhengige
utvikler og utgiver av forskningsbaserte
læringsverktøy knyttet til DiSC®.
Tilgjengelig på 29 språk.
Les mer på vår hjemmeside www.volo.no eller ring oss på tlf. 488 95 655 / 414 60 265
for utfyllende informasjon og tidspunkt for DiSC-sertifiseringer.
Volo annonse 185x130.indd 1
| 6-10
24-09-10 09:46:48
NØKKELTALL
Hava AS - «Nordlys»
Tall i Mill. NOK
2009
Omsetning
4,5
Driftsresultat
0,8
Res. før skatt
0,7
Omløpsmidler
0,1
Kortsikt. gjeld
2,9
Egenkapital
0,6
NØKKELTALL
Forsøljenta AS
Tall i Mill. NOK
2009
2008
Omsetning
4,9
5,1
Driftsresultat
0,6
0,7
Res. før skatt
0,5
0,6
Omløpsmidler
0,6
0,5
Kortsikt. gjeld
1,7
2,7
Egenkapital
1,1
0,7
Fangsten av kongekrabbe
falt kraftig fra 2009 til
2010. I 2009 ble det fanget
hele 5,6 millioner kilo kongekrabbe i Norge. Denne
hadde en samlet verdi på
129 millioner kroner.
I 2010 falt fangsten til 1,9
millioner kilo. Verdien endte på 88 millioner kroner.
Kongekrabbefisket er delt
inn i to. Et «forvaltningsfiske», der kvotene er veldig lave, øst for 26 grader
østlig lengde (grensa går
cirka ved Nordkapp) og et
«utryddingsfiske», et fritt
fiske, vest for denne grensen. Men det har vært lov
til å fiske krabber uten
kvote også øst for grensa.
Forutsetningen har da
vært at båtene holdt seg
et stykke fra land. Denne
grensa ble kraftig utvidet
i juni i fjor, med det resultatet at fangsten sank som
en stein.
Imidlertid økte prisen på
kongekrabbe slik at inntektsnedgangen for fiskerne ikke ble like dramatisk
som fangstnedgangen.
Norges beste kongekrabbefiskere
www.volo.no
per sonal og le de lse
– De var om bord hos oss i flere
måneder, i 2009 på krabbefisket og i 2010 på snurrevadfisket. Vi gjorde det for å gi
mer PR til fiskerinæringa. For
øvrig var det mest utgifter og
«heft» å ha dem om bord. I begynnelsen var de mye plaget
med sjøsyke, humrer West.
Kraftig fall
7
Båt
Fylke
Kommune
Nordlys
Forsøljenta
Helga P.
Arktos
Maybell
Polar Sirkel
Kamilla Katrine
Havnefjell
Marie Christine
Øragutt
Fiksen
Stormfuglen
Rubin
Norwastern
Jotun
Charmi
Luna
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Nordland
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Troms
Måsøy
Hammerfest
Porsanger
Vardø
Måsøy
Vestvågøy
Måsøy
Båtsfjord
Hammerfest
Måsøy
Alta
Hammerfest
Berlevåg
Tana
Kautokeino
Gamvik
Storfjord
Fangst Rangering
144,6
115,8
45,0
33,6
29,4
27,4
23,2
19,9
19,3
19,1
18,9
17,8
17,5
16,2
15,1
15,0
14,9
1
2
4
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
17
18
19
20
60
NR. 1 - 2011
Econor AS fikk kontrakten for flerbrukshall 2 på Skjold:
– Et byggeoppdrag å lære av
PÅ LINJE: Forsvaret tar Flerbrukshall 2 på Skjold i bruk.
Arbeidet med byggeprosjektet har også gått på strak linje.
– Byggeprosessen har vært preget av god planlegging og
presis gjennomføring, opplyser Tommy Mjøs i Econor AS.
– Gjennom realiseringen av
flerbrukshall 2 på Skjold har
vi hatt en særs god dialog med
Forsvarsbygg; noe som har
gitt oss verdifulle kunnskaper
– spesielt innen alt det viktige
som har med HMS å gjøre. Dette styrker oss som bedrift for
andre byggeprosjekter som vi
skal ta fatt på.
Dette sier Tommy Mjøs – som har
vært anleggsleder for Tromsø-firmaet Econor AS for byggingen av
flerbrukshall 2 på Skjold. Econor
har hatt generalentreprisen for
byggeprosjektet. Flerbrukshall
2 ble påbegynt i november 2009,
og den formelle overleveringen
av bygget skjedde 1. februar i år.
Ryddighet
I byggeperioden har Econor benyttet en rekke med underleverandører, og de fleste av disse
kommer fra Tromsø, Nord-Troms
og Målselv.
– Alt arbeid har gått som planlagt,
og for vårt firma har det vært nyttig og svært lærerikt å ha løpende
god dialog med Forsvarsbygg som
byggherre. Forsvarsbygg legger
spesielt stor vekt på den viktige
HMS-delen. Hele byggeprosessen
har vært preget av god planlegging og ryddighet på alle mulige
måter, sier Tommy Mjøs – som vil
benytte anledningen til å takke
og rose underleverandørene for
vel utført arbeid.
Flerbrukshallene
Dette er den sjette flerbrukshallen som Forsvaret bygger, og det
er hall nummer to på Skjold. De
nye flerbrukshallene skal gi økt
kapasitet for innendørs oppvarmede forhold for undervisning,
instruksjon, lagring og trening
på alle typer kjøretøyer og utstyr.
Den nye hallen er nesten helt
GENERALENTEPRISE
Vi takker for oppdraget og gratulerer byggherren med prosjektet
Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for godt samarbeid
Entreprenørcompaniet Nord AS
Kløvervegen 12
9016 Tromsø
Telefon: 77 66 65 55
NR. 1 - 2011
61
identisk med den første hallen
som sto ferdig på Skjold i 2009;
kun med noen få arkitektoniske
endringer. Flerbrukshall 2 består
av fire enkelthaller; tre med en
bredde på 20 meter og en med
bredde på 25 meter. Takhøyden
er på åtte meter.
1,9 milliarder
Statssekretær Roger Ingebrigtsen sto for den formelle åpningen på Skjold. Han viste til at
Forsvaret de siste årene har
investert 1,9 milliarder kroner
i indre Troms. Den nye hallen
koster vel 110 millioner kroner,
og har en total grunnfalte på 4600
kvadratmeter. Hallens bærende
konstruksjoner er i stål og betong.
Fra før av er det bygd fire slike
haller på Setermoen.
Største byggeoppdrag
Tromsø-selskapet Econor ble
etablert i 2005 – og siden den
gang har selskapet hatt flere
større byggeoppdrag; også utenfor
Tromsø-regionen. Dette er første
byggeoppdrag for Forsvarsbygg.
– Flerbrukshall 2 utgjør en kontrakt på rundt 70 millioner kroner, og dette er det største enkeltprosjektet vi har hatt til nå.
På det meste har vårt firma hatt
rundt 30 personer i arbeid på hallen, og med våre underleverandører har 60-70 arbeidere stått på
samtidig her, sier Tommy Mjøs.
Nytt oppdrag
NY FLERBRUKSHALL: Bilde fra åpningen av flerbrukshall 2 på Skjold. Fra venstre oberstløytnant Kristian Ouren, oberstløytnant Håkon Warø,
statssekretær Roger Ingebrigtsen, Målselv-ordfører Viggo Fossum og generalinspektør Per Sverre Opedal. (Foto: Terje Bartholsen).
for Forsvarsbygg – da Econor
skal stå for oppføring av Skjold
Kvarter, som består av 30 leiligheter i fire bygninger på Skjold.
Leilighetene skal ferdigstilles i
løpet av sommeren.
– De kunnskapene vi har tilegnet
oss gjennom arbeid for Forsvarsbygg hittil blir viktige å ha med
videre; når vi skal ta fatt på nye
byggeprosjekter, sier Tommy
Mjøs.
Han sier at man innen Econor er
svært glad for å ha fått oppdraget.
Nå har man fått nok et oppdrag
BLIKKENSLAGER
TOM DREYER AS
Pb 2101 - 9266 Tromsø
[email protected] - www.blikkenslagerdreyer.no
Skattøra vegen 39 (Gamle flyhangeren på skattøra)
Tlf - 77 67 35 88, Faks - 77 67 35 89, Mobil - 950 090 07
Vi har levert og montert
takbelegget
Telefon 909 16650 * 907 31 420 * www.tromsotakmontering.no
Grunn- og utenomhusarbeid
Gulvavrettningen er utført av:
ING. ODD LORENTZEN AS
Postboks 13, 9335 Øverbygd
Tlf - 77838130 - Mob - 91538130
Vi har levert betongelementer
Stormoen
9050 Storsteinnes
Tlf: 47 46 98 50
www.elementnor.no
Postboks 3266, 9275 Tromsø
91 55 45 78 - [email protected]
62
RDA / Innovasjon Norge
NR. 1 - 2011
Tildelinger fra
RDA-midlene
RDA-tildelinger - TROMS 2010
Prosjekteier
Prosjektnavn
Fylkesrådsføringer
Tromsø kommune
Tromsø kommune
Tromsø kulturnæringsfond
Bredbånd i distrikts-Tromsø
Ramme Reiseliv
Visit Tromsø-Region AS
Kurs og konferanseprosjekt i Tromsø
Ramme Store regionale prosjekter
Sjakk Tromsø 2014 AS
Troms Kraft Nett AS
Tromsø havn
IUA Midt- og Nord-Troms
Tromsø idrettsråd
Tromsøområdets Regionråd
NHO Troms
Nordnorsk vitensenter
Tromsø kommune
Stiftelsen Polaria
Næringsforeningen Tromsø
Tromsø kommune
Sjakk-OL i Tromsø 2014, fase 3
Kraftledning til Brendsholmeneidet (Buvik)
Utvikling av kai og terminal på Prostneset
Samarbeid om beredskap til sjøs - lokaler for IUA
Idrettsbyen Tromsø
Ung region - fase 2
Samarbeid med Nord-Norges Europakontor
Nordnorsk Vitensenter - tilleggsbevilgning
Pilotprosjekt- Proaktiv enhet, Tromsø kulturnæringsfond
ICE -Arctic Expo Centre - Atomic Icebreaker Lenin
PetroPoint Greater Tromsø 2010
Utviklingsprogram for Tromsø sentrum - sentrumsløftet
Ramme Kompetanse- og forskningsprosjekter
Karri
Lærlingsatsing i Troms
Universitetet i Tromsø
Tektonisk genererte fjellskred, Tromsø, Balsfjord og Lyngen
MABIT
MABIT-programmet 2010
Profilering av Nord-Norge som studentregion
Etablering av simulator for isnavigasjon ved SESINOR
Troms fylkeskommune
Karrieresenter i Troms
Frafall i videregående skole, årsaker, konsekvenser, tiltak
Tromsø International School
Tromsø International School
Kystens Hus AS
Planlegging multiamfiscene, mat og kystkultur i Kystens hus
Prosjekt frafall Forskningsbasert kunnskap for regionale løsn.
Arkitektutdanning i Nord
Akvaplan Niva AS
Konsolidering, videreutvikling av konferansen Arctic Frontiers
Ramme FoU-basert næringsutvikling
Avsatte midler til FoU-basert næringsutvikling
Akvaplan-Niva AS
Miljørisiko, ansvar og erstatning for miljøskader i Russland
Energirett for nordområdene
Forskerskole Fiskehelse, sjømatvitensk. bioprospekt.
Nofima Marin
Gull fra havets sølv
Connect Nord-Norge
Connect Interreg med norra Foretagsacceleratorn - CIFA
Skolelaboratorium i realfag og teknologi, Forprosjekt
Den kystnære oljevernberedskapen
Sum Tildelinger 2010
Beløp
15 000 000
30 000 000
3 000 000
5 900 000
5 000 000
40 720 000
700 000
800 000
1 500 000
450 000
3 894 500
11 850 000
245 000
2 750 000
1 480 000
5 000 000
104 600
4 000 000
1 481 500
1 670 000
3 721 250
4 565 900
7 365 000
875 000
1 800 000
136 250
790 000
15 000 000
442 500
1 800 000
5 200 000
5 200 000
1 360 051
933 500
150 000
184 855 051
RDA-tildelinger - NORDLAND 2010/2011
Prosjekteier
Prosjektnavn
Beløp
Januar 2011
Salten kultursamarbeid
Kunnskapsparken Bodø AS
Bodø kirkelige fellesråd
Handelshøgskolen i Bodø
Team Bodø KF
Barents Youth Film Festival
Eierskifte i bedrifter i Nordland
Klokkespill - Bodø domkirke
Et kunnskapsbasert Nord-Norge
Videreføring av Startegisk Utviklingsprogram Luftfart
640 000
250 000
1 000 000
323 000
800 000
Tildelinger 2010
Visit Bodø
Valnesfjord Helsesportsenter
Fauna KF
Ungt Entreprenørskap Nordland
Kjerringøy Markedsråd BA
Nasjonalt senter, kunst og kultur
Salten Museum - Sulitjelma B.gr.
Mørkvedhallen BA
Team Bodø KF
Høgskolen i Narvik
Bodø kunstforening
First Scandinavia
Team Bodø KF
Bodø kommune
Nordland fylkeskommune
Høyskolen i Bodø
Bodin vgs og maritime fagskole
Team Bodø KF
Høgskolen i Narvik
Nordland Idrettskrets
Bodø Idrettsråd
Høgskolen i Bodø
Team Bodø KF
Nordlandia Southeast Asia Art
Stiftelsen Parkenfestivalen
Nordlandsforskning
Bodø Jazz Open
ReMida Kreativt gjenbrukssenter
Bodø Håndballklubb
Fauske IL
Nordland kultursenter
Fauna KF
Nordlandsforskning AS
Nordnorsk Opera og Symfoniork.
Videreutvikling av reisemålet Bodø
Forprosjekt "En nasjonalpark for alle"
Forprosjekt "Filmprosjektet Sulis"
Vizions 2016
Forprosjekt Kjerringøy Ramsarsenter
Nettverk for nordområdene og de kreative industriene
Sikring og oppgradering av besøksgruve
Basis- og motorikkhall
Utviklingsprogram for unge bedrifter
Forkurs ingeniørutdanning 2009/2010, Bodø
Strategiplan og styreutvikling
Realfag i barnehagen
Basevalg kampfly - utredning
Seminar "Hvordan forme gode byrom i Nordland?"
Arena for sceneproduksjon
Klubb Nordland
Maskinromsimulator
Startstipend
Forkurs for ingeniørutdanning 2010/2011
Til topps fra Nordland
Idrettsbyen Bodø - 2016, forstudie
MarLip, forskning på torskeoppdrett
Bodø i vinden fase II 2010
Lengt
Trainee Salten kull 6
Parkscena
Forskningskonferansen RENT 2011
Bodø Jazz Open 2011
ReMida Kreativt gjenbrukssenter i Salten
Møbelringen Cup i Bodø
NM på ski i 2012
Reetablering av vinterhage
Start Opp Salten
INOVUS 2011
Etablering av OVE-senter
Turné til Kina
4 000 000
300 000
500 000
225 000
300 000
150 000
400 000
150 000
395 000
275 000
215 000
500 000
500 000
100 000
405 000
5 250 000
1 300 000
1 000 000
1 000 000
400 000
350 000
2 000 000
3 000 000
585 000
3 900 000
300 000
120 000
300 000
150 000
50 000
800 000
350 000
660 000
1 900 000
1 700 000
750 000
Tildelinger fra
Innovasjon Norge
Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak
fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend,
tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet
mot realisering av gode innovative prosjekter
innen norsk næringsliv.
Innovasjon Norge forvalter også de bedriftsog bransjerettede RDA-midlene for Troms og
Nordland. Disse er merket i vår tabell som
“Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift RDA”.
Nordland
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Januar 2011
LOFOTENMAT BA
BELLAFRAKK AS
SJØGATO 9A DA
AKVADESIGN Anders Næss
WEMO PRODUCTS AS
REISELIV I HAMSUNS RIKE
SYDAMAN DA
VESTERÅLEN REGIONRÅD
TUVSJYEN AS
NN. ENTREPRENØRERS SERV.ORG.
KREATIVT GJENBRUKSSENTER
NESNA MASKINSTASJON AS
NJORDS AS
HELGELAND MARITIME AS
HVALSAFARI AS
KNUT ÅLAND
LOFOTEN SJOKOLADE
LOFOTEN SJOKOLADE
VESTVÅGØY
BODØ
VEFSN
BRØNNØY
SALTDAL
HAMARØY
BODØ
SORTLAND
BODØ
NORDLAND
BODØ
NESNA
VÅGAN
NESNA
ANDØY
VESTVÅGØY
VÆRØY
VÆRØY
Verdiskapingsprogram mat
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
Distriktsrettede risikolån
Desember 2010
RANA PLAST AS
DATA PROCESS AUTOMASJON AS
INNOTECH SOLAR AS
SIGVALD MEISFJORD
TRÆNA RORBUFERIE AS
DRÅGEN DESIGN OG GRAFISK
STADSSALG AS
TEKNIKK OG PROSJEKT AS
AMPLIUS Frank Rizzo
AQUAKULTUR I VESTERÅLEN AS
BOLGA KRO AS
BOLGA KRO AS
HELGELAND BIOENERGI AS
IZIFIX VED RITA ANGLER
NORDLAND BETONG AS
RUSÅNES FABRIKKER AS
STØTTFJORD HOLDING AS
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
MARINE FRESH AS
MARINE FRESH AS
SKOGING AS
LOFOTFERGA AS
AKER SEAFOODS ASA
BODØGAARD EIENDOM AS
BODØGAARD EIENDOM AS
CLEAN CARGO AS
LAKSFORSEN TURIST CAFE AS
LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO
LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO
SIKKERHETSALLIANSEN AS
STATLES EIENDOM AS
STATLES EIENDOM AS
STATLES EIENDOM AS
HVALSAFARI AS
OX PRODUCTION V/PETTERSEN
TORGAR NÆRINGSHAGE AS
VIDAR TVERÅ
ANDØY NATURSENTER AS
ARCTIC REIN OG VILT AS
LOFOTR NÆRINGSDRIFT AS
PARTREDERIET ANS SOLBJØRN
VISIT BODØ
WAAG.BIZ
BJ INVEST AS
BRØDRENE BERG AS
GRAFO AS
HIMMEL & HAVN ANS
JOBBNORGE AS
MYE I MEDIA AS
OSO MARITIM AS
PR HANS ANGELSEN OG SØNNER DA
STIFTELSEN NORDLANDSMUSEET
VIVISION ROLLER AS
KVARØY SKALLDYR AS
HEMNES
NARVIK
NARVIK
LEIRFJORD
TRÆNA
BRØNNØY
BODØ
VEFSN
BODØ
SORTLAND
MELØY
MELØY
VEFSN
SALTDAL
BODØ
SALTDAL
BODØ
BODØ
BODØ
FLAKSTAD
FLAKSTAD
STEIGEN
VÅGAN
NORDLAND
BODØ
BODØ
NARVIK
NORDLAND
GRANE
NORDLAND
NORDLAND
BODØ
VESTVÅGØY
VESTVÅGØY
VESTVÅGØY
ANDØY
HADSEL
BRØNNØY
HEMNES
ANDØY
RANA
VESTVÅGØY
MOSKENES
BODØ
NARVIK
BODØ
VÆRØY
VÅGAN
VESTVÅGØY
BODØ
RANA
ANDØY
FLAKSTAD
HAMARØY
NARVIK
LURØY
Bioenergiprogrammet
Etablererstipend
Grunnfinansieringslån Fiskeriflåten
Skog, klima og energitiltak
Lavrisikolån
Lavrisikolån
Bioenergiprogrammet
Verdiskapingsprogram reindrift
Diverse tilskudd
Etablererstipend
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Etablererstipend
Beløp
240 000
55 000
500 000
90 000
165 000
120 000
40 000
397 425
27 000
396 500
50 000
120 000
60 000
150 000
149 000
85 500
300 000
210 000
38 750
363 000
200 000
150 000
230 000
140 000
665 000
350 000
44 000
1 024 000
112 000
1 850 000
2 000 000
50 000
4 000 000
1 500 000
15 000 000
700 000
491 000
2 500 000
3 750 000
300 000
175 500
889 227
2 200 000
2 000 000
44 000
5 000 000
275 000
1 700 000
2 300 000
100 000
2 000 000
3 500 000
7 000 000
300 000
44 000
322 700
300 000
90 000
500 000
177 000
700 000
140 000
75 000
4 000 000
1 050 000
220 000
366 000
980 000
100 000
300 000
2 450 000
243 500
995 000
230 000
INNOVASJON NORGE
NR. 1 - 2011
Troms
Finnmark
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Firma
Januar 2011
MÅLSELV UTVIKLING AS
HAVBRUKSSTASJONEN I TROMSØ
AS
WESTBYTUNET AS
KVALVIK ENGINEERING
RØRLEGGER BENT GABRIELSEN
SCANDINAVIAN DERMAL INNOV.
SENJAHAV AS
TROMSØ ADVENTURE AS
CLARE AS
ART NOR AS
IHANA! AS
JUPITER SYSTEM PARTNER AS
63
Kommune
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Virkemiddelgruppe
Beløp
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
GAMVIK
ALTA
BÅTSFJORD
ALTA
LEBESBY
FINNMARK
FINNMARK
GAMVIK
VARDØ
BÅTSFJORD
VARDØ
HASVIK
HASVIK
KAUTOKEINO
KAUTOKEINO
Landbrukslån
Fylkesvise BU-midler
700 000
550 000
300 000
900 000
1 500 000
600 000
300 000
200 000
1 815 000
125 000
1 850 000
150 000
150 000
695 000
358 000
400 000
279 000
600 000
1 100 000
Januar 2011
MÅLSELV
TROMSØ
275 000
86 000
BALSFJORD
TROMSØ
KARLSØY
TROMSØ
LENVIK
TROMSØ
TROMSØ
LENVIK
NORDREISA
TROMSØ
Utviklingstilskudd
Etablererstipend
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
89 700
190 000
1 950 000
400 000
11 000 000
100 000
1 000 000
260 000
176 250
73 000
Desember 2010
BARDUFOSS HOTELL EIENDOM AS
TØNSVIK FISK Jan Viktor Nilsen
VILLMARKSTUR AS
ANDØRJA ADVENTURES AS
JACOB KULSENG-HANSEN
MARCUSSENS METALLSTØPERI AS
PARTREDERIET POLARIS DA
SJÅVIK INGE M/B TØFFE
NORDFISKEREN AS
Foreningen Storby Marin
MARTINSEN STÅLE
AVIKOM AS
IN STYREKANDIDAT TROMS
MALANGSFJORD AS
PARTREDERIET JENS-HÅVARD DA
DIN TAXI AS
TEKNOR AS
I. LORENTZEN FISKEFORRETN. AS
MARIA SØBSTAD
NORDNORSK REISELIV AS
SARA KARIN AS
BÅRD IVAR TOLLEFSEN
GLOBESAR AS
MARIBELL Harder Oliver Pettersen
NORVEGG AS
ORIGINAL FILM AS
PALLEXPERTEN AS
PALLEXPERTEN AS
PALLEXPERTEN AS
VERDDE AS
AFRIKA OASE CONSULTING
AKTIV MEDIA AS
DREYER KOMPETANSE AS
DUALOG FISKNETT AS
DYRØY BIOENERGI A/S
ENFO NORGE AS
FINNFJORD AS
FINNFJORD AS
FINNFJORD AS
IN Troms
IN Troms
MEDIACENTER ENTERTAINMENT AS
NORD NORSK BIOENERGI AS
NÆRINGSFORENINGEN I TROMSØ
OLDERVIK FISKEINDUSTRI AS
PALLEXPERTEN AS
VARM I NORD AS
MÅLSELV
LENVIK
BARDU
IBESTAD
HARSTAD
HARSTAD
KARLSØY
KARLSØY
KARLSØY
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMS
LENVIK
KARLSØY
TROMS
HARSTAD
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMS
LYNGEN
BALSFJORD
TROMSØ
LYNGEN
LYNGEN
TROMSØ
LYNGEN
TROMSØ
LYNGEN
LYNGEN
LYNGEN
KVÆNANGEN
TROMSØ
TROMSØ
HARSTAD
TROMSØ
DYRØY
DYRØY
DYRØY
DYRØY
LENVIK
LENVIK
LENVIK
TROMS
TROMS
TROMSØ
SKÅNLAND
TROMSØ
TROMSØ
LYNGEN
SØRREISA
Bioenergiprogrammet
Lavrisikolån
Fylkesvise BU-midler
Lavrisikolån
Etablererstipend
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
Lavrisikolån
Lavrisikolån
Landsdekkende risikolån
Etablererstipend
Trebasert innovasjonsprogram
400 000
270 000
35 000
400 000
30 000
400 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
600 000
1 400 000
2 300 000
600 000
3 600 000
1 300 000
100 000
144 000
200 000
500 000
1 700 000
1 206 000
1 025 000
5 500 000
1 900 000
54 000
30 000 000
3 000 000
781 900
875 000
980 000
400 000
258 000
600 000
500 000
400 000
300 000
540 000
600 000
1 000 000
1 900 000
1 800 000
725 000
60 000 000
20 000 000
20 000 000
885 000
330 000
393 000
400 000
131 000
300 000
849 000
370 000
November 2010
FROVÅG HAVFISKE Charles Olsen
REIDAR JACOBSEN
SKOGLI FISKERISELSKAP AS
NORDLYSFESTIVALEN TROMSØ
NORINNOVA AS
KYSTENS HUS AS
NORD-TROMS BIOENERGI AS
NORD-TROMS BIOENERGI AS
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
PINNACLE DESIGN AS
AKVA REN AS
AKVA REN AS
HUSØYSUND AS
VINTERTROMS AS
BEWI POLAR AS
BEWI POLAR AS
TEKNA-FORENING
A2A PRODUCTIONS A.A. Nilsen
H MYDLAND AS
NÆRINGSLIVETS HOVEDORG.
RØKENES GÅRD AS
PARTREDERIET VIKING FISH DA
TROMSØ FISKEINDUSTRI 2 AS
FILM CAMP AS
MOOSE ON THE LOOSE AS
NORDIC UNMANNED ARIAL SYS.
TRANØY
HARSTAD
LENVIK
TROMS
TROMSØ
TROMSØ
NORDREISA
NORDREISA
HARSTAD
BARDU
KÅFJORD
KÅFJORD
LENVIK
TROMS
BALSFJORD
BALSFJORD
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMS
HARSTAD
TROMSØ
TROMSØ
MÅLSELV
TROMSØ
MÅLSELV
Skog, klima og energitiltak
Inkubatoretablering
720 000
1 400 000
1 500 000
200 000
150 000
517 500
250 000
250 000
20 000
84 000
1 000 000
1 000 000
2 700 000
2 000 000
1 100 000
8 900 000
20 000
55 000
300 000
600 000
300 000
2 100 000
60 000
100 000
55 000
100 000
SUS Keila v/Øystein Eilertsen
CAPE FISH GROUP AS
NORDIC EMBALLASJE AS
ØYVIND NILSEN
ELLFISK AS
NÆRINGSLIVETS HOVEDORG.
HAMMERFEST FISKERIBASE AS
PARTREDERIET GAMNESVAAG DA
AS BÅTSFJORDBRUKET
KENT ARE ESBENSEN
KRANES KJØKKEN AS
KRANES KJØKKEN AS
SUOLOVUOPMI FJELLSTUE AS
SUOLOVUOPMI FJELLSTUE AS
Desember 2010
MAUSETH AS
NAMAHIS AS
DESTINASJON 71 GRADER NORD AS
ELENA VLADIMIROVNA ALEKSANDERSEN
KJELL-VIDAR FORSBERG
ROAR ÅGE PEDERSEN
BÅRABUEN DA
ALTA NÆRINGSFORENING
IN Finnmark
HAMMERFEST KOMMUNE
LERØY AURORA AS
DESTINASJON VARANGER AS
IN Finnmark
KONGSFJORD GJESTEHUS AS
AAGE PEDERSEN AS
ARCTIC PROTECTION AS
AUDIOLAND AS
BOAZU AS
DANIEL LAURITZEN
DATAMANN AS
DATAMANN AS
FINNMARK FYLKESKOMMUNE
FORSØL AS
FORSØL AS
FORSØL AS
FRUHOLMEN SEAFOOD AS
GØRAN WESTVANG
JIMMY ALEKSANDER TRONDAL
NEVERFJORD KYSTFISKE AS
NORDKAPP NÆRINGSHAGE AS
NORWAY KINGCRAB PRODUCTION AS
STIG MEYER
TOPAS AS
VARANGER NÆRINGSSENTER AS
LEBESBY
PORSANGER
NORDKAPP
BERLEVÅG
Lavrisikolån
NORDKAPP
NORDKAPP
LOPPA
ALTA
FINNMARK
HAMMERFEST
LEBESBY
NESSEBY
NORDKAPP
BERLEVÅG
TANA
NORDKAPP
ALTA
NESSEBY
LEBESBY
LOPPA
LOPPA
FINNMARK
LOPPA
LOPPA
LOPPA
MÅSØY
VARDØ
NORDKAPP
HAMMERFEST
NORDKAPP
SØR-VARANGER
MÅSØY
BÅTSFJORD
FINNMARK
Konfliktforeb. tiltak reindrift/jordbruk
Lavrisikolån
Lavrisikolån
410 000
500 000
300 000
70 000
176 000
400 000
18 000 000
26 000
100 000
58 000
300 000
1 350 000
512 000
1 000 000
762 000
21 000
800 000
273 425
1 275 000
2 800 000
432 500
1 000 000
2 410 000
1 000 000
1 686 000
80 000
659 500
3 350 000
300 000
153 000
November 2010
CAPE FISH GROUP AS
CAPE FISH GROUP AS
ELLE RAVDNA SARA
SØRØYREIN AS
KUNES OPPLEVELSE OG HANDEL AS
NORDØSTKOMPANIET AMUNDSEN
POLARIA SEAFOOD AS
POLARIA SEAFOOD AS
ØKSFJORD SJØFISKE AS
FIKSENFISK Martin Fiksen
MIKKELGAMMEN AS
STIFT. BARENTSHAVKONFERANSER
CLAUDINES GJESTEHUS
GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF
KREATIV INDUSTRI AS
LAKSELV GRUNNEIERFORENING
VIDDEMULTA v/Siv P Utsi
ALTA
ALTA
PORSANGER
HASVIK
LEBESBY
LEBESBY
LEBESBY
VARDØ
GAMVIK
GAMVIK
LOPPA
ALTA
HAMMERFEST
HAMMERFEST
MÅSØY
GAMVIK
VADSØ
VARDØ
PORSANGER
KAUTOKEINO
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Etablererstipend
Etablererstipend
Lavrisikolån
Omstilling og nyskaping
Utviklingsprogram for grønt reiseliv
70 000
450 000
182 000
24 000
100 000
545 000
235 000
400 000
347 250
810 250
84 000
2 200 000
24 000
100 000
600 000
37 500
370 000
1 745 000
983 000
24 000
EN GOD IDE?
DIGITAL MODELLERING OG
VISUALISERING AV TEKNISKE
LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER,
OPPFINNELSER, OG SELVSAGT –
GODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI
SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT!
STILLBILDER OG/ELLER
ANIMERTE LØSNINGER
www.vargen.no
64
NR. 1 - 2011
Alf Jonny Horrigmo har solid erfaring i prosjektledelse:
Ledet Nordkraft Arena vel i havn
Når den nye store Coop-butikken åpner i Nordkraft Arena
i Narvik 17.mars regner prosjektleder Alf Jonny Horrigmo
i firma Laksaa AS med at hans
arbeid med prosjektet kan avsluttes. – Det å skulle bygge
en ishall i tredje etasje har
bydd på en del interessante
utfordringer, sier den erfarne
prosjektlederen.
for flere store byggeprosjekter i
NCC. Narvikfirmaet Ingeniør S
Laksaa AS ble etablert i 1993.
Formålet var først å utvikle, eie
og leie ut bolig- og forretningseiendommer. Senere har man
gått over til å utvikle bolig- og
næringseiendommer, samt å
drive med entreprenørtjenester.
Bedriften, som hadde i omsetning
på vel 82 millioner kroner og et
resultat før skatt på 12,8 millioAlf Jonny Horrigmo har arbeidet ner kroner i 2009, har blitt til en
i byggebransjen siden slutten av betydelig aktør innen sin bransje
1980-tallet, og før han begynte i i landsdelen.
firma Laksaa AS (tidligere Ingeniør S. Laksaa AS) i Narvik i Større prosjekter
2001var han i flere år byggeleder Som totalentreprenør for det
nye senteret i Demag-området i
Narvik sentrum har firmaet hatt
sitt til nå største byggeprosjekt.
Man har tidligere hatt hovedansvaret for oppføring av en rekke
andre bygg i Narvik – som den
nye produksjonshallen til Kuraas AS, Handelshuset Narvik AS,
Fjellheisen og Fjellheisrestauranten, samt utvidelsen av Folkets
Hus. Man har også hatt ansvaret
for flere større boligprosjekter;
deriblant Brekkegården i Narvik
sentrum.
Ishall
– Opprinnelig var det jo meningen at det isolert sett skulle bygges en ny ishall på bakkenivå på
den aktuelle tomta. Da det etter
Vi har levert
miljøvennlig kjøle- og
fryseanlegg til Coop OBS
Stakkevollvn.
69B • Tlf 77 66 15 50
med
varmegjenvinningsanlegg.
www.kuldeteknisk.no
service
Vaktelefon
24
timers
vakt
91 65 58 20
ERFAREN PROSJEKTLEDER: Alf Jonny Horrigmo har solid erfaring
fra ledelse av byggeprosjekter; både fra NCC og fra Laksaa AS. Han
har ledet arbeidet med å få realisert byggingen av Nordkraft Arena.
Foto: Ole Petter Barø Høgset
hvert meldte seg andre interessenter i byggeprosjektet fant man
fram til den mest hensiktsmessige utnyttelsen av tomta. Da
ble det besluttet at ishallen skulle
legges til tredje etasje – og det
førte til en del interessante byggetekniske utfordringer for oss. Vi
måtte finne godt egnede løsninger
for brannsikring og tilgjengelighet; blant annet for en ismaskin
som skal betjene hallen, påpeker
Alf Jonny Horrigmo.
Fra Sverige
Narvik har altså med dette fått
landsdelens andre ishall. Den
første ble åpnet i Tromsø i fjor.
– For mesteparten av byggearbeidet har vi benyttet lokale entreprenører, men når det gjaldt
ishallen, så valgte vi bevisst å
hente inn ekspertise fra Sverige. Svenske firmaer har lang
erfaring med bygging av ishaller,
både i hjemlandet og her i landet. Svenskene har utført meget
Vi har levert
belegningsstein og kantstein
Tlf.: 76 95 90 90, Mobil: 97 01 25 99
Fagernesveien 56, Postboks 312, 8504 NARVIK
[email protected] • www.2tal.as
Hovedentreprenør på
Nordkraft Arena / Demag Forretning
i Narvik
Stakkevollvn. 69B • Tlf 77 66 15 50
www.kuldeteknisk.no
service
Vaktelefon
24
timers
vakt
91 65 58 20
Industriveien 12 • Postboks 509 • 8517 Narvik
Telefon: 76 96 96 00 • Telefaks: 76 94 58 18
www.laksaa.no
NR. 1 - 2011
65
15.000 KVADRATMETER: Nye
Nordkraft Arena i Demag-området i Narvik sentrum har totalt
arealer på rundt 15.000 kvadratmeter, fordelt over fire etasjer.
Fakta
Nordkraft Arena, eiere:
1 og 2 etasje:
Demag Utvikling AS
Eies av Kubera Utvikling AS 35 %,
Coop Nord SA 30%, Coop Eiendom Utvikling AS 17,50 % og Siv
øk Inge Falck Olsen AS 17,50 %.
3 og 4 etasje:
Narvik Spektrum AS.
Eies av Narvikgården AS (kommunalt selskap) og Narvik Ishockeyklubb 1,42 %.
Driften av ishallene:
Narvik Spektrum Drift AS.
godt arbeid, og energi fra ishallen benyttes til å varme opp både
garderober og andre lokaler i 3.
og 4. etasje, opplyser Horrigmo.
ter. I første etasje er grunnflaten etasjene er oppført av betongelepå rundt 3500 kvadratmeter, og menter, så er de to øverste bygget
her skal Nord-Norges største av stål.
Coop-butikk inn 17. mars.
15.000 kvadratmeter
I andre etasje har foreløpig Biltema og Expert funnet plass, og
flere butikker vil komme. Ishallen ligger i tredje etasje, mens det
foreløpig er et treningssenter i
fjerde etasje. Mens de to nederste
Byggingen av Nordkraft Arena
tok til våren 2009. Horrigmo opplyser at bygget, som er oppført i
fire etasjer, totalt har en grunnflate på rundt 15000 kvadratme-
praksis, sier Horrigmo. Ishallen
har plass til 900 personer på tribunene, og når den ikke benyttes
til ishall vil den være flerbruksFlerbrukshall
hall som benyttes til både idretts– Alt av arbeid har gått som plan- lige og andre formål; som messer
lagt, og jeg sier meg fornøyd med og konserter.
den løsningen vi har fått til. Det
er jo litt spesielt at et forretnings- – Så ved påsketider skal prosenter inneholder en ishall, men sjektlederen ta en lang og veldet har vist seg å fungere fint i fortjent pause og feire at nok
et stort prosjekt er rodd vel i
havn?
– Nei, det blir det nok ikke snakk
om. Det blir «business as usual».
Da skal jeg rett inn i prosjektledelsen av noen nye boligblokker
som skal oppføres, sier Alf Jonny
Horrigmo.
ÅPNER
Nordkraft Arena
– regionens nye storstue NÅ
Under Vinterfestuka i Narvik fra 25. – 27. mars åpner Nordkraft Arena
med store konserter med bl.a. Madcon og Postgirobygget! Nordkraft Arena inneholder
Nord-Norges største ishockeyhall, og er i tillegg et flerbrukshus for idrett, kultur og
handel. Nå er også en av Nord-Norges største Coop-butikker flyttet inn!
Velkommen til et flott arrangement!
Bygget er hele 15.000 kvm – og er ført opp
midt i Narvik sentrum – i regionsenterets
nye bydel Trekanten – med plass for langt
flere attraktive etableringer. Dette bygget
er viktig for regionens attraktivitet og
utvikling, og kommer i en fase der det
skjer veldig mye spennende!
,
Madcon og
Postgirobygget
kommer!
66
NR. 1 - 2011
Kjell Rognsås:
Puck-fører og arenaleder
I 18 år har ishockey-entusiast
Kjell Rognsås kjempet for å få
bygd en ishall i Narvik. Nå er
han daglig leder for senteret
Nordkraft Arena; som innbefatter landsdelens andre ishall.
– Nordkraft Arena innebærer
en milepæl for hockeysporten
i nord, og for meg føles det som
et privilegium å kunne lede utviklingen av dette spennende
senteret, sier Kjell Rognsås.
Kjell Rognsås fra Narvik begynte å spille ishockey ute i det
fri sammen med barndomsvennene sine – og en ishall i Narvik
framsto som en fjern, fjern guttedrøm. Interessen for spillet har
imidlertid vært sterkt til stede i
byen. Narvik Ishockeyklubb ble
stiftet i 1960 – og narvikværingene tok med seg puck og kølle og
reiste over grensa for å slå lag fra
Nord-Sverige.
Ny ishall
– Men alle fra nord kjenner til
hvordan vintrene helst er her
oppe. Været setter sine klare
begrensninger for ishockeyspill
utendørs. Da jeg overtok som
leder av Narvik Ishockeyklubb
i 1992 begynte jeg og andre å se
på muligheten for å få en ishall
til byen. Det har i sannhet snedd
en god del siden den gang. Derfor er det desto mer gledelig at
vi nå endelig har fått vår egen
ishall. Vi kan nå spille hockey
innendørs sju måneder i året. Besøket i nyhallen har vært over
all forventning. Den nye hallen
vil utvilsomt føre til økt rekruttering til hockeysporten – noe jeg
personlig selvsagt er svært glad
for, sier Kjell Rognsås.
Butikker
Den nye ishallen i tredje etasje
i Nordkraft Arena ble åpnet
27. desember. I andre etasje i
senteret har butikkene Biltema
og Expert åpnet, og flere andre
butikker skal inn her. 17. mars
åpnes landsdelens største Coopbutikk i første etasje. I fjerde
ANDRE ISHALL I NORD: Barna i Narvik kan nå spille ishockey inne i
sju av årets måneder. Kjell Rognsås er ikke i tvil om at dette vil bedre
rekrutteringen til idretten betraktelig.
etasje er det treningssenter. Kjell
Rognsås mener at man har fått
til en spennende og god løsning i
Narviks tredje store kjøpesenter.
Idrett og forretning
– Det er jo unikt her i nord at vi
kombinerer dette med idrett og
forretningsvirksomhet. Jeg er
ikke i tvil om at dette kommer til
Vi takker for oppdraget og gratulerer byggherren med prosjektet.
Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for godt samarbeid.
Entreprenørcompaniet Nord AS
Postboks 2435, 9272 Tromsø
Tlf. 77 66 65 55, Fax. 77 61 85 65, www.econoras.no
Vi har gjort beslagsarbeid i børstet stål vedrørende Coop.
Vi gratulerer Narvik by med flott kultur -og forretningssenter.
John M. Føre AS
Blikkenslagermester
Alt innen faget!
Verkstedbakken 14
8514 Narvik
Tlf: 769 45 087
[email protected]
•Vi har saget ut for nye vinduer i betongvegger,
og kjerneboret for rør og strøm.
• Vi har også saget opp i gulv for nye avløp på COOP OBS,
samt utført armering/isolering og gjenstøping etter at
rørlegger har lagt nye rør.
Roald Jørgensen AS
Tømmerbakkveien 75, 8522 Beisfjord
Tlf.: 76 95 41 86, Mobil: 90 90 92 05
Vi har utført
hulldekkemontering
på prosjektet
Postboks 17, 8501 NARVIK • Telefon: 76 96 90 50 • Telefaks: 76 96 90 59 • www.losvikbygg.no
Vi har levert membrantekking og isolasjon
til ishallen og parkeringsdekket ved Nordkraft Arena.
Tlf: 77 84 04 20 • Trollvikveien 1, 9300 Finnsnes • www.tromstak.no
NR. 1 - 2011
67
Vekst i Narvik
Da Nordkraft bestemte seg for å inngå avtalen
som til slutt sikret realiseringa av hallen,
skyldtes det delvis ønsket om å gi ishockey
en ny framtid i regionen. Men det ville ikke
vært grunn nok. Minst like viktig var troen
på at det ville gjøre regionsenteret Narvik
og dermed hele regionen mer attraktiv. Man
håpet og trodde også på en psykologisk dominoeffekt. Altså at alle som har bidratt til
Nordkraft Arena kan påvirke andre til investeringsbeslutninger med forventning om
ytterligere vekst.
Den nye storstua vil styrke handels- og
opplevelses-Narvik. Hålogalandsbrua vil
forsterke dette.
18 ÅRS KAMP: Etter å ha kjempet i 18 år
for å få ishall i Narvik er Kjell Rognsås
nå daglig leder for Nordkraft Arena AS;
innbefattet ishall i tredje etasje. Han er
svært godt fornøyd med det man har fått
realisert.
å slå godt an. Ishallen trekker til seg en
masse med folk; spesielt i helgene kommer
det også en god del folk fra distriktet rundt
Narvik. Besøket i hallen vil slå gunstig
ut for de som driver butikk i senteret.
Ut fra dette framstår Nordkraft Arena
som et spennende alternativ til andre
kjøpesentre, mener Rognsås.
Narvikgården og Nordkraft
Narvik Ishockeyklubb fikk for flere år
siden tildelt tomt av Narvik kommune
for å bygge ishall i nær tilknytning til
ski-anlegget i Narvik.
– Så ble det bestemt at vi likevel ikke
skulle få den aktuelle tomta. Omtrent på
samme tid ble det kommunale selskapet
Narvikgården AS stiftet. Dette selskapet hadde som oppgave å utvikle Demagområdet i sentrum. Først var det planen
at det kun skulle bygges ishall – men så
meldte flere forretningsaktører sin interesse for å ta i bruk området. Det ble inngått samarbeid med Nordkraft AS – ikke
Nordkraft Arena har også blitt utløsende for
realiseringa av Trekantområdet. Området
har nesten stått brakk siden ervervet av de
tidligere NSB-eiendommene for ca 10 år
siden. Nå har det fått navnet Malmporten
Handelspark og infrastruktur med vei, lys,
strøm mm. er i ferd med å komme på plass.
minst med henblikk på finansieringen.
Resultat ble altså det senteret som jeg nå
sitter som daglig leder for, sier Rognsås.
Rognsås har mangeårig arbeid fra forretningslivet i Narvik bak seg – blant annet
som produksjonsleder leder av Narvikavdelingen av Kongsberg Våpenfabrikk
og Natech.
Mange vekstimpulser
Nordkraft Arena er en vekstimpuls. Riktig
nok er det flere byggekraner i Shanghai, men
de få vi har, har en positiv psykologisk effekt
på mange. Andre viktige bidrag for tida er
bygginga av nytt hotell, varslet utbygging
av tidligere Grand Royal Hotell, ett eller to
nye malmselskap som ønsker å skipe ut fra
Narvik, vindkraftutbygging på Nygårdsfjellet
og vekst i viktige bedrifter. Hålogalandsbrua
er allerede nevnt. Vi kan også laste på med
at planene om å legge E6 gjennom sentrum
i tunnel er hentet ut av møllposen. Et mulig
nytt sykehus er på tegnebrettet. Kanskje
kommer Jagerflybasen til Evenes. IKEA-håpet lever ennå. Studenttallet på HiN stiger,
og får vi ei god løsning i forhold til de andre
institusjonene i nord, blir det et uvurderlig
bidrag. Bevares, det er også mange trusler
som kan trekkes frem, men det er mulighetene vi kan gjøre noe med. Og snart kan vi
gå og se på ishockeykamp!
Vi har levert og montert
VA-anlegg, sanitær og sprinkler
Todelt åpning
Nordkraft AS går inn med betydelige
driftstilskudd i Nordkraft Arena. Den
offisielle kulturelle åpningen av Nordkraft
Arena skjer i forbindelse med Vinterfestuka i Narvik i perioden fra 25-27. mars
i år. Da blir det blant annet konserter
med gruppene Postgirobygget og Madcon, barnetog, samt Dacapo mimrekveld
med Vidar Lønn Arnesen. I midten av
september i år skjer den offisielle idrettslige åpningen – når isen igjen er på plass
inne i hallen. Totalt har det nye senteret
kostet nær 130 millioner kroner.
Telefon: 76 94 60 40
Telefaks: 76 94 70 21
www.comfort-narvikror.no
Narvik Rørleggerforretning AS
Vi har levert malingsarbeider,
flisemontering og gulvbelegg.
Postboks 602, 8514 Narvik
Telefon: 76 94 72 98
Mobil: 93 21 94 61
Telefaks: 76 94 51 70
Betongelementene til
Nordkraft Arena er levert av oss.
Betongprodukter til
landbruk, industri, forretningsbygg,
boliger m.m.
Vi har levert ventilasjonsanleggene til
Coop OBS butikk samt Coop OBS Kafeteria ved
Nordkraft Arena / Demag Forretningssenter i Narvik!
Vi takker for tilliten!
Harstad as
LUFT - VANN - ENERGI
Tlf. 47 46 98 50
Stormoen, 9050 Storsteinnes
www.elementnor.no - [email protected]
Postboks 6, 9481 Harstad • Tlf.: 77 01 89 00, Mobil: 91 16 56 00, Fax: 77 01 89 10
www.entek.no
Gulventeprisene er utført av:
Postboks 116, Heimdal
7473 Trondheim
[email protected]
Vi takker hoventreprenør Laksaa AS for leveransen av
byggevarer på Nordkraft Arena / Demag Forretning!
PER STRAND NARVIK
Fagernes
8500 Narvik
Telefon 72 84 13 00
Telefaks 72 84 13 01
www.gulvbetong.no
Per Strand
Tlf. 76 96 94 00
Åpent: 8 - 17 (19) 10 - 14.
Lager fra 7 ma-fre
www.byggmakker.no/narvik
Goliat tar form
2000
første funn
juni 2009
april 2011
2013
Goliat godkjent av Stortinget
oppstart installasjoner
ferdigstilt
De første installasjonene på Goliat
Vi er glade og stolte over at arbeidet med å bygge Goliat nå går over i en ny fase. I april starter
de første fysiske leveransene til Goliat. Åtte brønnrammer skipes fra Aker Solutions i Egersund
opp til Polarbase i Rypefjord. Deretter vil Technip Norge starte arbeidet med å installere
disse på havbunnen over feltet. I 2012 vil rørledningene på havbunnen bli installert. Rørledningene
klargjøres for installasjon ved Technip Norge sitt anlegg på Orkanger.
Stadig flere norske bedrifter involveres i arbeidet med å bygge ut det første oljefeltet i Barentshavet.
Også lokale aktører begynner å merke at Goliat skal bygges. Utbyggingen av Goliat øker behovet
for havnekapasitet, servicetjenester og personell ved for eksempel Polarbase i Hammerfest.
Totalt har nå 65% av leveransene til Goliat gått til norske underleverandører. Flere av disse er
verdensledende innen sitt fagfelt.
- Sammen bygger vi Goliat!
Lisenspartner

Nr 1 - Nrapp.no

Transcription

Similar documents

Lokalhistorie og kulturstoff fra hele Helgeland 200 sider rikt illustrert

HElT KoNGE! KoNGEKRaBBESaFaRI tromsø • kirkenes

nordlys i enden av tunnelen

Artikkel i Dagens Næringsliv

Program Barentsdagene 2015 - Sør

NÆRING 

Helgelendingen nr 2 2012

1. divisjon Letohallen 1 Midt-Trøndelag 3 John Kristen Våge Petter

Helgelendingen nr 1 2011

Helgelendingen nr 1 2014

Nr 1 - Nrapp.no

Nr 2 - NæringsRapport