OVERSYN OVER FØREBELS VEDTAK

Transcription

OVERSYN OVER FØREBELS VEDTAK
INNHALD
1 Lydverket .....................................................................................................................................3
1.1 Vokalisme..............................................................................................................................3
1.1.1
Variasjon mellom to vokalar ............................................................................................................. 3
1.1.2 Diftong eller monoftong ............................................................................................................................... 9
1.2 Konsonantisme.................................................................................................................... 11
1.2.1 Enkel eller dobbel konsonant ................................................................................................................ 11
1.2.2 Annan konsonantvariasjon ..................................................................................................................... 14
1.3 Palatal skrivemåte ............................................................................................................... 15
1.3.1 gj og kj: ............................................................................................................................................................... 15
1.3.2 gj og kj generelt, og ønske/ønskja spesielt ....................................................................................... 16
1.3.3 J framfor -ing ................................................................................................................................................... 16
1.4 Skrivemåten av ein del enkeltord......................................................................................... 17
1.5 Fore- el. føre- ...................................................................................................................... 27
1.6 -stella el. -stilla .................................................................................................................... 28
2 Formverket ................................................................................................................................ 29
2.1 Substantiv ........................................................................................................................... 29
2.1.1 Regelrett bøying av hankjønnsord ...................................................................................................... 29
2.1.2 Regelrett bøying av hokjønnsord ......................................................................................................... 29
2.1.3 Regelrett bøying av inkjekjønnsord ................................................................................................... 29
2.1.4 Bøying av nokre enkeltord ...................................................................................................................... 29
2.1.5 Folkenamn og innbyggjarnemningar ................................................................................................. 30
2.1.6 Vekedagane ..................................................................................................................................................... 30
2.1.8 Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er ....................................................................................... 30
2.1.9
Framandord (importord) på -um, -on, -us og -a................................................................... 31
2.1.10 Skrivemåte og kjønn for ein del ord på -ing og -ning............................................................. 32
2.1.11 Substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn ..................................................................... 33
2.1.12 Substantiv på -sel/-sle ............................................................................................................................ 33
2.1.13 Substantiv på -0/-er ................................................................................................................................ 35
2.1.14 Nokre substantiv på -vere/-vær ........................................................................................................ 35
1
2.1.15 Kjønn på dialekt og nokre andre ord .............................................................................................. 36
2.1
Adjektiv og adverb ......................................................................................................... 36
2.2.1 Adjektiv på -en ............................................................................................................................................... 36
2.2.2 Komparativ og superlativ av visse stadadverb ............................................................................. 37
2.2.3.
Skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb ................................................................ 37
2.2.4 Suffiks i adjektiv og adverb .................................................................................................................... 39
2.2.5 Adjektiv med og utan binde-e ............................................................................................................... 39
2.3 Pronomen og determinativ .................................................................................................. 40
2.3.1 Pronomen ......................................................................................................................................................... 40
2.3.2 Determinativ ................................................................................................................................................... 40
2.4 Verb .................................................................................................................................... 41
2.4.1 Infinitiv .............................................................................................................................................................. 41
2.4.2 Verb med e- og a-bøying ........................................................................................................................... 41
2.4.3 Presens på [-er] av sterke verb ............................................................................................................. 41
2.4.4 Perfektum partisipp av sterke verb på -i ......................................................................................... 41
2.4.5 Refleksivformer på [-s] .............................................................................................................................. 41
2.4.6 Sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre dobbelformer ......... 41
2.4.7 Verb med preteritum på -de eller -te ................................................................................................. 45
2.4.8 [-d]-bortfall i supinum og i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp........................... 51
2.5 Samsvarbøying .................................................................................................................... 51
2.5.1 Samsvar bøying av perfektum partisipp, sterke og svake verb .......................................... 51
2.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb ..................................................................... 52
2.6 Bøying av nokre enkeltverb ................................................................................................. 52
2
1 LYDVERKET
1.1 VOKALISME
1.1.1 Variasjon mellom to vokalar
Dagens rettskriving
a–e
aftan el. eftan m.
altar el. alter n.
annan [annen] determ
ansa el. ensa v.
anten [enten] subjunk.
arva el. erva v.
berr [bar] adj.
berre [bare] adv.
framand el. fremmend adj.
hanga el. henga v.
harsk el. hersk adj.
hedmarking el. hedmerking m.
Desse
formene går
ut:
alter
[annen]
[bare]
fremmend
hanga
hersk
hedmerking
Desse formene blir
ståande i ny
rettskriving:
aftan el. eftan m.
altar n.
annan determ
ansa el. ensa v.
anten el. enten subjunk.
arva el. erva v.
bar el. berr adj.
berre adv.
framand adj.
henga v.
harsk adj.
hedmarking m.
hjarte [hjerte] n.
jarn el. jern n.
kvalp el. kvelp [valp] m.
laken [lakan] n.
lamma el. lemma v.
-landsk el. -lendsk suffiks
lating el. leting m. (lat person)
massing [messing] m.
spanande el. spennande adj.
[hjerte]
jarn
[valp]
[lakan]
svarm el. sverm m.
svarm
hjarte n.
jern n.
kvalp el. kvelp m.
laken n.
lamma el. lemma v.
-landsk suffiks
lating m.
messing m.
spanande el. spennande
adj.
sverm m.
[ovund]
holdning
horr
[horv]
hank
avund f.
haldning f.
harr m.
harv f.
honk f.
longe
moske
lange f.
maske f. el. m.
tall
[tonn]
toll f.
tann f.
a–o
avund [ovund] f.
haldning el. holdning f.
harr el. horr m. (fisk)
harv [horv] f.
honk el. hank f. (band, ring til å
træ noko innpå)
lange el. longe f. (fisk)
maske el. moske f. el. m.
(garnlykkje)
tall el. toll f. (furu)
tann [tonn] f.
-lendsk
leting
massing
Merknad
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Andre ord på marking
påverkar dette.
T.d. austerlendsk
3
trapp [tropp] f.
vake el. vòke f.
vald [vold] m.
valda [volda]v.
[tropp]
vòke
[vold]
[volda]
trapp f.
vake f.
vald m.
valda v.
a–æ
arr el. ær n.
star el. stær m. (augesjukdom)
ær
star
arr n.
stær m. (augesjukdom)
a–å
aleine el. åleine adv.
allmenn [ålmenn] adj.
aleine el. åleine adv.
allmenn el. ålmenn adj.
allmente el. ålmente f.
allmuge [ålmuge] m.
drap [dråp] n.
forklara el. forklåra v.
klar el. klår adj.
kvae el. kvåe f.
lagasild el. lågåsild f.
allmente el. ålmente f.
allmuge el. ålmuge m.
drap n.
forklara el. forklåra v.
klar el. klår adj.
kvae f.
lagasild el. lågåsild f.
man [mån] f.
måla [mala] v. (stryka farge på
noko)
skap el. skåp n.
trava el. tråva v.
e–i
ekorn el. ikorn n.
fete m. (feitleik)
leppe el. lippe f.
segla el. sigla v.
siv n.
smekk el. smikk adv. (s. full)
smekk el. smikk m. (dask;
bukse-)
smekka el. smikka v.
smekke el. smikke f.
tre determ.
venstre adj.
e–æ
bre(da) [bræ(da)] v. (smelte;
få til å smelte)
breka el. brekja [bræk(j)a] v.
(om sau: gi frå seg lyd)
brekta [brækta] v.
bresa [bræsa] v. (spraka;
steikja noko feitt)
deld [dæld] f. (søkk, grop)
[dråp]
kvåe
[mån]
[mala]
man f.
måla v. (stryka farge på
noko)
skap el. skåp n.
trava el. tråva v.
ikorn
[fite]
lippe
sev
smikk
smikk
ekorn n.
fete m. (feitleik)
leppe f.
segla el. sigla v.
siv n.
smekk adv. (s. full)
smekk m. (dask; bukse-)
smikka
smikke
[tri]
[vinstre]
smekka v.
smekke f.
tre determ.
venstre adj.
[bræ(da)]
bre(da) v. (smelte; få til å
smelte)
breka v. (om sau: gi frå
seg lyd)
brekta v.
bresa v. (spraka; steikja
noko feitt)
deld f. (søkk, grop)
brekja
[bræk(j)a]
[brækta]
[bræsa]
[dæld]
Står slik inntil
vidare.
4
esa [æsa] v. (heva)
esing [æsing] f. el. m.
esj el. æsj interj.
fresa [fræsa]v.
gjeta [gjæta] v.
hær [her] m.
krekebær [krækjebær] n.
(krekling)
krela el. kræla v.
kremmar [kræmar]m.
kresen [kræsen] adj.
kvede [kvæde] n. (kvad)
kven [kvæn] m.
kvensk [kvænsk] adj.
kvesa [kvæsa] v.
samkvem [samkvæme] n.
sete [sæte] n.
seter [sæter] f.
skremma [skræma] v.
sprek [spræk] adj.
strena [stræna] v.
sær [ser] (-leg, -skild osv.) adj.
i–y
byrke el. byrkje el. bjørkje
[bjørke] el. birkje [birke] f.
(bjørkesevje)
drikk el. drykk m.
klippa [klyppa] v.
jo – y, jo – ju
by(da) [bjoda] v.
gysa [gjosa] v.
gyta [gjota] v.
lyd m.; ljod m. el. n.
lys el. ljos n.
lyta el. ljota v. (måtta)
skyta [skjota] v.
syda el. sjoda v. (koka, brusa)
tyr el. tjor m. (okse)
o–u
boble [buble] f.
bol el. bul m. (kropp på
klesplagg)
bolung el. bulung m. (bol)
[æsa]
[æsing]
esj
[fræsa]
[gjæta]
[her]
[krækjebær]
esa v. (heva)
esing f. el. m.
æsj interj.
fresa v.
gjeta v.
kræla
[kræmar]
[kræsen]
[kvæde]
[kvæn]
[kvænsk]
[kvæsa]
[samkvæme]
[sæte]
[sæter]
[skræma]
[spræk]
[stræna]
[ser] ([serleg],
[serskild] osv.)
krela v.
kremmar m.
kresen adj.
kvede n. (kvad)
kven m.
kvensk adj.
kvesa v.
samkvem n.
sete n.
seter f.
skremma v.
sprek adj.
strena v.
sær (-leg, -skild osv.) adj.
bjørkje
[bjørke] el.
birkje [birke]
hær m.
krekebær n. (krekling)
i–y
byrke el. byrkje f.
(bjørkesevje)
[klyppa]
drikk el. drykk m.
klippa v.
[bjoda]
[gjosa]
[gjota]
ljod
ljos
ljota
[skjota]
sjoda
tjor
by(da) v.
gysa v.
gyta v.
lyd m.
lys n.
lyta v. (måtta)
skyta v.
syda v. (koka, brusa)
tyr m. (okse)
[buble]
bul
bulung
o–u
boble f.
bol m. (kropp på
klesplagg)
bolung m. (bol)
5
fomla [fumla] v.
fomlen [fumlen] adj.
fomma [ fuma] v. (fomla)
gjorda el. gjurda v.
gote el. gutu f.
grom [grum] adj. (framifrå)
jul [jol] f.
[fumla]
[fumlen]
[fuma]
gjurda
[grum]
[jol]
knopp el. knupp m.
fomla v.
fomlen adj.
fomma v. (fomla)
gjorda v.
gote el. gutu f.
grom adj.
jul f.
knopp el. knupp m.
koppul el. kuppul m. (liten
stein)
mogleg el. mogeleg [muleg]
adj.
okse el. ukse m.
skjul el. skjol n. (gøymestad,
skur)
kuppul
koppul m.
mogeleg
mogleg el. muleg adj.
ukse
skjol
okse m.
skjul n. (gøymestad, skur)
skolera v.
skule el. skole m.
smult [smolt] n. (svinefeitt)
snorka [snurka] v.
sog el. sug n.
somla [sumla] v.
skolera
skulera v.
skule m.
smult n. (svinefeitt)
snorka v.
sog el. sug n.
somla v.
[smolt]
[snurka]
[sumla]
sommar [sumar] m.
somme [sume] determ.
stoll el. stull m. (gruvegang)
stove el. stue f.
[sume]
stull
tomsen [tumsen] adj.
[tumsen]
tomsen adj.
blodga
o–ø
bløgga v.
dorg
gor
gor
bøk m. el. bok f.
dørg adv.
gørr adj.
gørr n.
o–ø
blodga el. bløgga v.
bøk m. el. bok f. (treslag)
dorg el. dørg adv. (d. stille)
gor el. gørr adj.
gor el. gørr n. (gjørme;
innvolar)
hovding el. høvding m.
hovudsmann el. høvedsmann m.
hovding el. høvding m.
hovudsmann el.
høvedsmann m.
kodd el. kødd m.
kodd el. kødd m. (testikkel;
pung)
morr el. mòr [mør] m.
møll el. mòl m. (insekt)
ròde el. røde m. (morgon-)
sommar el. sumar m.
somme determ.
stoll m.
stove el. stue f.
mòr [mør]
mòl
morr m.
møll m. (insekt)
ròde el. røde m. (morgon-)
To oppslag:
knopp =
blomeknopp;
knupp = framifrå
person
Ny form
Ulike oppslag
Nytt framlegg i
tillegg: stugu
Ulike oppslag
To oppslag:
kodd = testikkel,
kødd = dritsekk
Litterært ord;
6
begge bør kunna
stå
rosta el. røsta v. (gløda malm)
snòr n. el. snørr f. el. n.
sòl el. søl n. (tareslag)
sorgmodig el. sørgmodig adj.
storkna el. størkna v.
strok el. strøk n.
tøffel m. el. tofle f.
o–å
brote [bråte] m.
drope [dråpe] m.
dråk f., fl. dræker el. drok f., fl.
dreker (jente)
flåte el. flòte m.
no [nå] adv.
så [so]
tola [tåla] v.
tolmod [tålmod] n.
u–y
burda el. byrja v. infinitiv
(måtta, skulla)
dukkar el. dykkar m.
krubbe el. krybbe f.
lukke el. lykke f.
rydning [rudning] m.
skuld el. skyld f.
skulda el. skylda v.
skunda [skynda] v.
skutel el. skyttel m.
skuva el. skyva v.
sturt el. styrt m.
stytta el. stutta v. (gjera
stuttare)
stytting el. stutting f. (det å
stutta) og m. (stutt slede)
sydfrukt el. sudfrukt f.
sydlandsk el. sudlandsk adj.
sydlending el. sudlending m.
tynn [tunn] adj.
uruggeleg el. uryggeleg adj.
(urikkeleg)
u–ø
brunn el. brønn m.
snòr n.
sorgmodig
rosta el. røsta v. (gløda
malm)
snørr f. el. n.
sòl el. søl n. (tareslag)
sørgmodig adj.
storkna el. størkna v.
strok el. strøk n.
tøffel m. el. tofle f.
[brote]
[dråpe]
drok
o–å
bråte m.
drope m.
dråk f., fl. dræker (jente)
flòte
[nå]
[so]
[tåla]
[tålmod]
flåte m.
no adv.
så
tola v.
tolmod n.
u–y
byrja (i
burda v. infinitiv (måtta,
tydinga ’måtta, skulla)
skulla’)
dukkar el. dykkar m.
krubbe el. krybbe f.
lukke el. lykke f.
[rudning]
rydning m.
skuld el. skyld f.
skulda el. skylda v.
[skynda]
skunda v.
skutel
skyttel m.
skuva el. skyva v.
sturt
styrt m.
stutta
stytta v. (gjera stuttare)
stutting
sudfrukt
sudlandsk
sudlending
[tunn]
uryggeleg
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
stytting f. (det å stutta) og
m. (stutt slede)
sydfrukt f.
sydlandsk adj.
sydlending m.
tynn adj.
uruggeleg adj. (urikkeleg)
brunn el. brønn m.
7
jutul el. jøtul m.
kluft el. kløft f.
klufta el. kløfta adj.
sundag el. søndag m.
jøtul
kluft
klufta
turka [tørka] v.
turr [tørr] adj.
y – ju
ljuga el. lyga v.
ljug n.
sjuke el. sykje f.
spjut el. spyd n.
y–ø
byrd el. byrde f. og bør f.
bytte [bøtte] f.
bølgja [bylgja] v.
bølgje [bylgje] f.
drynja [drønna] v.
dønna [dynja] v.
fyrst el. først adv.
fylgja el. følgja v.
fylgje el. følgje f., n.
gløtt [glytt] m.
gløtta [glytta]v.
grøppa[grypja] v.
grøssa [grysja] v.
hjørne el. hyrne n.
kløppar [klyppar] m.
lyfta [løfta] v.
lygn el. løgn f.
løkke el. lykkje f. (om
jordstykke)
mylnar el. møllar m.
mylne el. mølle f.
nykel el. nøkkel m.
nykk [nøkk] m.
nyste [nøste] n.
ryllik el. røllik m. (plante)
rysja v. el. røsa v. (røs, røste,
røst)
stynja [stønna] v.
støtta v.
støtte f.
støl og stør adj.
sysken el. søsken fl.
jutul m.
kløft f.
kløfta adj.
sundag el. søndag m.
turka el. tørka v.
turr el. tørr adj.
ljuga
juga el. lyga v.
ljug
jug n.
sjuke el. sykje f.
spjot el. spyd n.
spjut
byrd f.
bytte f.
[bylgja]
[bylgje]
drynja
[dynja]
[glytt]
[glytta]
[grypja]
[grysja]
hyrne
[klyppar]
lykkje (i
tydinga
jordstykke)
nykk
stynja
stytta
stytte
styrd
Juga får svak
bøying (som everb).
Meir belegg for
spjot enn for
spjut i Dnt.
byrde f. og bør f.
bøtte f.
bølgja v.
bølgje f.
drønna v.
dønna v.
fyrst el. først adv.
fylgja el. følgja v.
fylgje el. følgje f., n.
gløtt m.
gløtta v.
grøppa v.
grøssa v.
hjørne n.
kløppar m.
lyfta el. løfta v.
lygn el. løgn f.
løkke f. (om jordstykke)
Ulike oppslag
mylnar el. møllar m.
mylne el. mølle f.
nykel el. nøkkel m.
nøkk m.
nyste el. nøste n.
ryllik el. røllik m. (plante)
rysja v. el. røsa v. (røs,
røste, røst)
stønna v.
støtta v.
støtte f.
støl og stør adj.
sysken el. søsken fl.
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Ulike oppslag
8
syster el. søster f.
sølje [sylgje] f.
sølv [sylv] n.
symja v.
sørgja [syrgja] v.
tynne el. tønne [tunne] f.
tyrst el. tørst adj.
tytte el. tøtte f.
vyrd el. vørd adj.
vyrda el. vørda v.
yksen el. øksen adj.
ynske el. ønske n.
ynskja el. ønskja v.
sylgje
[syrgja]
tynne [tunne]
tytte
yksen
æ–ø
fjæra el. fjøra v.
fjære el. fjøre f.
æ–å
forrædar el. forrådar s.
læsa el. låsa v.
mæla el. måla v.
pæl el. påle m.
syster el. søster f.
sølje el. sylje f.
sølv el. sylv n.
symja el. svømma v.
sørgja v.
tønne f.
tyrst el. tørst adj.
tøtte f.
vyrd el. vørd adj.
vyrda el. vørda v.
øksen adj.
ynske el. ønske n.
ynskja el. ønskja v.
sølje [sylgje] f.
sølv [sylv] n.
Ulike oppslag
fjæra el. fjøra v.
fjære el. fjøre f.
forrådar
læsa
mæla
ø – jo
fljot el. fløt adj. (rask, snøgg)
forrædar s.
låsa v.
måla v.
pæl el. påle m.
Ulike oppslag
fljot el. fløt adj.
1.1.2 Diftong eller monoftong
Dagens rettskriving
Desse
formene går
ut:
Desse formene blir
ståande i ny
rettskriving:
[greive]
[greivinne]
greve m.
grevinne f.
leist el. lest m.
meiska el. meska v.
peik el. pek n. (prette)
peik el. pek n. (frampeik,
ymt, vink)
peika v.
sleisk el. slesk adj.
treisk adj.
Merknad
EI/E
greve [greive] m.
grevinne [greivinne] f.
leist [lest] m.
meiska el. meska v.
pek [peik] n. (prette)
peik [pek] n. (frampeik, ymt,
vink)
peika [peka] v.
sleisk [slesk] adj.
treisk [tresk] adj.
FØRE M: AU/O
au el. òg el. også
[peka]
[tresk]
au el. òg el. også
9
flaum [flom] m.
flauma [flomma] v.
fortaum el. fortom m. (del av
fiskesnøre)
taum [tom] m. (snor)
[flom]
[flomma]
flaum m.
flauma v.
fortaum el. fortom m.
[tom]
taum m. (snor)
[drøm]
[strøm]
draum n.
straum m.
trauske el. trøske f.
FØRE M: ØY/Ø
drøyma [drømma] v.
fløyma [flømma] v.
gløyma [glømma] v.
gløymen [glømmen] adj.
gløymske [glømske] s.
gløymsk(en) [glømsk(en)] adj.
gløymsle [glømsle] f.
gøyma [gjømma] v.
gøymsle [gjømsle] f.
strøyma [strømma] v.
[drømma]
[flømma]
[glømma]
[glømmen]
[glømske]
[glømsk(en)]
[glømsle]
[gjømma]
[gjømsle]
[strømma]
drøyma v.
fløyma v.
gløyma v.
gløymen adj.
gløymske s.
gløymsk(en) adj.
gløymsle f.
gøyma v.
gøymsle f.
strøyma v.
FØRE ST: AU/Ø
raust el. røst n. (takrygg)
rausta el. røsta v.
røst
røsta
raust n. (takrygg)
rausta v.
FØRE ST: ØY/Ø
røyst el. røst f.
røysta el. røsta v.
trøyst el. trøst f.
trøysta el. trøsta v.
røst
røsta
trøst
trøsta
røyst f.
røysta v.
trøyst f.
trøysta v.
FØRE SK: ØY/Ø
trausk el. trøsk m. (frosk)
trøsk
trausk m. (frosk)
FØRE R: ØY/Ø
høyra el. høra v.
køyra el. kjøra v.
møyr el. mør adj.
røyr el. rør f. el. n.
skøyr el. skjør adj.
øyr el. ør f. (sandbanke)
øyra el. øra v. (om elv)
øyre [øre] n. (lekamsdel)
høra
kjøra
mør
rør
skjør
ør
øra
[øre]
høyra v.
køyra v.
møyr adj.
røyr f. el. n.
skøyr adj.
øyr f. (sandbanke)
øyra v. (om elv)
øyre n. (lekamsdel)
baune
bønne f.
lauk el. løk m.
daud el. død adj.
daude el. død m.
dauv el. døv adj.
FØRE M: AU/Ø
draum [drøm] m.
straum [strøm] m.
trauske el. trøske f. (soppinf.)
FØRE ANDRE LYDAR: AU/Ø
bønne el. baune f.
lauk el. løk m.
daud el. død adj.
daude el. død m.
dauv el. døv adj.
Ulike oppslag
Ulike oppslag
10
laugsta el. løgsta v. (skulda
nokon for å lyga)
laup el. løp n.
løpar el. laupar m.
naud el. nød f.
FØRE ANDRE LYDAR: AU/O
jau el. jo interj.
kong [kaun] m. (svull)
smau n. el. smog n.
raun m. el. rogn f. el. m.
tau el. tog n.
trau el. trog n.
FØRE ANDRE LYDAR: ØY/Ø
døy [dø] v.
døyeleg el. dødeleg adj.
lønsk el. løynsk adj.
strø el. strøy n.
strø el. strøya v.
trøtt el. trøytt adj.
tø el. tøy m.
tø el. tøya v.
ty el. tøy n.
laugsta
laup
laupar
[kaun]
tog
trog
[dø]
lønsk
trøtt
ty
løgsta v. (skulda nokon for
å lyga)
løp n.
løpar m.
naud el. nød f.
jau el. jo interj.
kong m. (svull)
smau n. el. smog n.
raun m. el. rogn f. el. m.
tau n.
trau n.
døy v.
døyeleg el. dødeleg adj.
løynsk adj.
strø el. strøy n.
strø el. strøya v.
trøytt adj.
tø el. tøy m.
tø el. tøya v.
tøy n.
Ulike oppslag
Ulike oppslag
1.2 KONSONANTISME
1.2.1 Enkel eller dobbel konsonant
Dagens rettskriving
Desse
formene går
ut:
Desse formene blir
Merknad
ståande i ny rettskriving:
bed
nuddel
bedd m.
nudel m.
D/DD
bed el. bedd m. (jordlag; seng)
nudel el. nuddel m.
G/GG
bag el. bagg m.
bag el. bagg m.
gag el. gagg m. (komisk innfall
el. påfunn)
gag el. gagg adj. (tilbakebøygd)
gag el. gagg m. (komisk
innfall el. påfunn)
gag el. gagg adj.
(tilbakebøygd)
nag n.
nag el. nagg n.
nagg
Framandord som
skal behandlast
likt i bm. og nyn.
Som ovanfor.
11
K/KK
fok el. fokk n.
frak el. frakk adj. (dugande;
sterk; helsug)
gnika el. gnikka v.
kika el. kikka v.
kikert el. kikkert m.
kjøken el. kjøkken n.
kuk el. kukk m.
lek el. lekk m. (lekkasje), lek el.
lekk adj.
lok el. lokk n.
møk el. møkk f.
ròk el. rokk n.
slak el. slakk adj.
kikert
kukk
fok el. fokk n.
frak el. frakk adj. (dugande;
sterk; helsug)
gnika el. gnikka v.
kika el. kikka v.
kikkert m.
kjøken el. kjøkken n.
kuk m. (kjønnsorgan)
lek el. lekk m. (lekkasje), lek
el. lekk adj.
lok el. lokk n.
møk el. møkk f.
ròk el. rokk n.
slak el. slakk adj.
Ulike oppslag
M/MM ER JAMSTELTE:
alderdomleg el. alderdommeleg
adj.
bramma el. brama v. (sjå godt
ut, skryta)
brudgom,
brudgomen/brudgommen m.
-døme/-dømme suffiks
forsøma el. forsømma v.
fremja el. fremma v.
hamar el. hammar m.
homma el. homa v. (få hest til å homa
ryggja)
kimming el. kiming f. (synsrand) kiming
koma el. komma v.
lem, lemen/lemmen m.
(kroppsdel)
lema el. lemma v. (partera)
lom, lomen/lommen m.
medlem, medlemen/medlemmen
m.
søma el. sømma v.
alderdomleg el.
alderdommeleg adj.
bramma v. (sjå godt ut,
skryta)
brudgom,
brudgomen/brudgommen
m.
-dom, -domen/-dommen
suffiks
-døme/-dømme suffiks
forsøma el. forsømma v.
hamar el. hammar m.
homma v. (få hest til å
ryggja)
kimming f. (synsrand)
koma el. komma v.
lem, lemen/lemmen m.
(kroppsdel)
lema el. lemma v. (partera)
lom, lomen/lommen m.
medlem,
medlemen/medlemmen m.
søma el. sømma v.
ENKEL M ER KLAMMEFORM NO
dom, dommen el. domen m.
(rettsavgjerd)
dommar el. domar m.
dommedag el. domedag m.
dømma el. døma v.
gamal el. gammal adj.
kram, krammet [kramet] n.
kram, kramme [krame] adj.
kummar [kumar] m. (knopp;
dom, dommen el. domen m.
(rettsavgjerd)
dommar el. domar m.
dommedag el. domedag m.
dømma el. døma v.
gamal el. gammal adj.
kram, krammet n.
kram, kramme adj.
kummar m. (knopp; rakle)
brama
-dom, -domen/-dommen suffiks
[kramet]
[krame]
[kumar]
Jf. søma.
Ulike oppslag
12
rakle)
lam, lamme [lame] adj.
lamma [lama] v. (gjera lam)
plomme [plome] f.
ram, ramme [rame] adj. (stram)
ramma [rama] v. (vera ram i
smaken)
ramma [råma] v. (setja ramme
på)
ramme [råme] f.
ramma [råma]v. (råka)
rom, rommet [romet] n.
romma [roma] v. (ha plass til)
rømma [røma] v. (romma;
flykta)
rømme el. rjome m.
skum, skummet [skumet] n. (laga
skum)
skumma [skuma] v.
stam, stamme [stame] adj. (som
stammar)
stamma [stama] v. (stotra)
stram, stramme [strame] adj.
stramma [strama] v.
sommar el. sumar m.
somme [sume] determ
tam, tamme [tame] adj.
temja el. temma v.
tom, tomme [tome] adj.
tømma [tøma] v.
[lame]
[lama]
[plome]
[rame]
[rama]
[råma]
lam, lamme adj.
lamma v. (gjera lam)
plomme f.
ram, ramme adj. (stram)
ramma v. (vera ram i
smaken)
ramma v. (setja ramme på)
[råme]
[råma]
[romet]
[roma]
[røma]
ramme f.
ramma v. (råka)
rom, rommet n.
romma v. (ha plass til)
rømma v. (romma; flykta)
[tome]
[tøma]
rømme el. rjome m.
skum, skummet n. (laga
skum)
skumma v.
stam, stamme adj. (som
stammar)
stamma v. (stotra)
stram, stramme adj.
stramma v.
sommar el. sumar m.
somme determ
tam, tamme adj.
temja el. temma v.
tom, tomme adj.
tømma v.
dana
døn
bøn el. bønn f.
danna v.
dønn n.
[skumet]
[skuma]
[stame]
[stama]
[strame]
[strama]
[sume]
[tame]
Ulike oppslag
N/NN
bøn el. bønn f.
dana el. danna v.
døn el. dønn n.
drøn el. drønn n.
lining el. linning f. el. m.
løn el. lønn f. (betaling)
løn el. lønn f. el. m. (tre)
mon el. monn m.
skjøn el. skjønn n.
stønn el. støn n.
tenar el. tennar m. (hardved)
trin el. trinn n.
ven el. venn m.
venja [venna] v.
drøn
lining
løn
støn
tenar
trin
drønn n.
linning f. el. m.
løn el. lønn f. (betaling)
løn el. lønn f. el. m. (tre)
mon el. monn m.
skjøn el. skjønn n.
stønn n.
tennar m. (hardved)
trinn n.
ven el. venn m.
venja el. venna v.
Jf. drønn, som me
har sagt skal vera
eineform.
Ulike oppslag
P/PP
kopar [koppar] m.
nupereller el. nuppereller s.fl.
[koppar]
nuppereller
kopar m.
nupereller s.fl.
13
(kniplingsarbeid)
pappa el. papa m.
rap el. rapp m. (plante)
papa
rap
(kniplingsarbeid)
pappa m.
rapp m.
Rapp brukt i Lids
flora.
S/SS
bos el. boss n.
bus el. buss m. (garn, not)
flas el. flass n.
flasa el. flassa v.
gisen el. gissen adj.
glisen el. glissen adj.
grisen el. grissen adj.
grisgrendt el. grissgrendt adj.
jås el. jåss n.
kompas el. kompass m. el. n.
visen el. vissen adj.
flas
flasa
grissgrendt
jås
kompas
bos el. boss n.
bus el. buss m.
flass n.
flassa v.
gisen el. gissen adj.
glisen el. glissen adj.
grisen el. grissen adj.
grisgrendt adj.
jåss n.
kompass m. el. n.
visen el. vissen adj.
T/TT
brot el. brott n.
flòt el. flott adj. (flytande)
gat el. gatt n. (hol, opning)
kjøt el. kjøtt n.
kott [kot] n.
krøter el. krøtter n.
let el. lett m. (farge)
lut el. lott m.
nett [net] n.
nøtt [not] f.
set [sett] n. (det å setja, noko
som er sett; i eitt s.)
setja el. setta, set [sett] v.
sitja el. sitta, sit [sitt], sat [satt]
v.
skit el. skitt m.
skiten el. skitten adj.
skot el. skott n.
skott el. skut m. (rom i båt)
spygat el. spygatt n. (opning i
skipssida for overvatn)
utbyte el. utbytte n.
vit el. vett n.
vita el. veta v.
vitug el. vettug, vitig el. vettig
adj.
brot el. brott n.
flòt el. flott adj.
gat
gatt n.
kjøt el. kjøtt n.
[kot]
kott n.
krøter el. krøtter n.
lett
let m. (farge)
lut el. lott m.
[net]
nett n.
[not] (og nate-) nøtt f.
set [sett] n. (det å setja,
noko som er sett; i eitt s.)
[sett]
setja el. setta, set v.
[ sitt, satt]
sitja el. sitta, sit, sat v.
spygat
Ulike oppslag
skit el. skitt m.
skiten el. skitten adj.
skot el. skott n.
skott el. skut m. (rom i båt)
spygatt n. (opning i
skipssida for overvatn)
utbyte el. utbytte n.
vit el. vett n.
vita el. veta v.
vitug el. vettug, vitig el.
vettig adj.
Adjektivsuffiks
ikkje bestemt.
Desse formene blir
Merknad
1.2.2 Annan konsonantvariasjon
Dagens rettskriving
Desse
14
formene går
ut:
D/0
mo el. mod adj. (trøytt)
speida el. speia v.
speidar el. speiar m.
speia
speiar
mo el. mod adj. (trøytt)
speida v.
speidar m.
D/T
flid el. flit m.
mot el. mod n.
mota el. moda v.
radt [ratt]adv.
sludd el. slut n.
tidt el. titt adv.
flit
mod
moda
[ratt]
slut
flid m.
mot n.
mota v.
radt adv.
sludd n.
tidt el. titt adv.
blei
bøygning
drya
bleig m.
bøying f.
dryga v.
stig [sti] m. (skogs-)
G/0
bleig m.
bøying f.
dryga v.
stig [sti] m. (skogs-)
trua el. truga v.
trugsel el. trussel m.
trua el. truga v.
trugsel el. trussel m.
SL/TL
esla el. etla v.
fasle el. fatle n.
fesl el. fetl n. (bandasje)
firfisle el. firføsle el. firføtle f.
kislen el. kitlen adj.
krisla el. kritla v.
lisle el. litle adj.
pusla el. putla v.
puslete el. putlete adj.
rasla el. ratla v.
skrasla el. skratla v.
skusla el. skutla v.
susla el. sutla v.
tasla el. tatla m.
tusla el. tutla v.
firføsle el.
firføtle
kislen
lisle
ratla
skutla
esla el. etla v.
fasle el. fatle n.
fesl el. fetl n. (bandasje)
firfisle f.
kitlen adj.
krisla el. kritla v.
litle adj.
pusla el. putla v.
puslete el. putlete adj.
rasla v.
skrasla el. skratla v.
skusla v.
susla el. sutla v.
tasla el. tatla m.
tusla el. tutla v.
Ulike tydingar; to
oppslag
Ulike tydingar; to
oppslag
1.3 PALATAL SKRIVEMÅTE
1.3.1 gj og kj:
15
Førebels vedtak:
Det skal vera valfridom mellom skrivemåtane gj og kj på den eine sida og g og k på den andre
sida, i former som i dag har gj eller kj som hovudform, og former utan j som sideform. Døme:
bygga/byggja, tenka/tenkja.
1.3.2 gj og kj generelt, og ønske/ønskja spesielt
Førebels vedtak:
Alle verb og svake hokjønnsord som i dag har gj eller kj som hovudform, og former utan j som
sideform framfor endingsstavinga, skal ha valfridom mellom skrivemåtane gj og kj på den eine
sida og g og k på den andre sida. Skrivemåten med eller utan j blir dessutan valfri i ord som
tidlegare har hatt obligatorisk j etter vokal + g, lg og rg, bortsett frå i desse orda:






lægja v. (gjera lågare)
lægje n. (leie)
tægje f. (teie, fletta korg)
fylgja v.
fylgje f.
fylgje n.
Det inneber at desse orda som før hadde obligatorisk j, no kan skrivast med eller utan j:









bølgja / bølga v.
bølgje / bølge f.
elgja / elga v. (bli kvalm; gjere kvalm)
følgja / følga v.
følgje / følge f.
følgje / følge n.
svelgja / svelga v.
sørgja / sørga v.
telgja / telga v.
Verbet ynskja/ønskja får òg valfri skrivemåte med eller utan j:

ynskja / ynska el. ønskja / ønska v.
1.3.3 J framfor -ing
Førebels vedtak:
Nemnda ser det ikkje som aktuell politikk å ta inn j-en i verbalsubstantiv som er avleidde av
stammar som endar på gj eller kj (t.d. byggjing, tenkjing).
16
1.4 SKRIVEMÅTEN AV EIN DEL ENKELTORD
Dagens rettskriving
Desse
formene går
ut:
Desse formene blir
ståande i ny
rettskriving:
akterdekk el. atterdekk n.
akterut el. atterut adv.
andredag el. annandag m.
angest el. angst m.
alsdyr el. avlsdyr n.
armbrøst el. armbøst m.
audmjuka el. audmykja
[audmyka] v.
augekast el. augnekast n.
augna el. øygna v.
avgjerd el. avgjersle f.
avkom el. avkjøme n.
atterdekk
atterut
akterdekk n.
akterut adv.
andredag el. annandag m.
angst m.
alsdyr el. avlsdyr n.
armbrøst m.
audmjuka v.
babbel el. babl n.
bakkels el. bakkelse m. el. n
babl
bard el. barde m. (kant)
begge el. båe adv.
beksel [beksel] n.
beksla [beisla] v.
belar el. bele -en (friar)
belga el. belgja v. (b. i seg)
berm el. berme m.
bilete [bilde] n.
billeg el. billig adj.
bing el. binge m.
blidleg el. blidsleg adj.
blom el. blome el. blomster m.
bose el. boso f. (halmseng)
bre el. brede m. (ismasse)
breddfull el. breiddfull adj.
briks el. brisk m. (sovebenk)
brud el. brur f.
bye el. bøye f.
bøle el. børe f. (stor kiste)
børse el. bøsse f. (spare-)
båk el. båke m. (sjømerke)
bår el. båre f. (trille-)
derfor el. difor adv.
dermed el. dimed adv.
dernest el. dinest adv.
dess el. di adv.
angest
armbøst
audmykja
[audmyka]
avkjøme
[beksel]
[beksla]
[bilde]
boso
brede
briks
børse
Merknad
augekast el. augnekast n.
augna el. øygna v.
avgjerd el. avgjersle f.
avkom n.
babbel n.
bakkels el. bakkelse m. el.
n.
bard el. barde m. (kant)
begge el. båe adv.
beisel n.
beisla v.
belar el. bele –en (friar)
belga el. belgja v. (b. i seg)
berm el. berme m.
bilete el. bilde n.
billeg el. billig adj.
bing el. binge m.
blidleg el. blidsleg adj.
blom el. blome el. blomster
m.
bose f. (halmseng)
bre m. (ismasse)
breddfull el. breiddfull adj.
brisk m. (sovebenk)
brud el. brur f.
bye el. bøye f.
bøle el. børe f. (stor kiste)
bøsse f. (spare-)
båk el. båke m. (sjømerke)
bår el. båre f. (trille-)
derfor el. difor adv.
dermed el. dimed adv.
dernest el. dinest adv.
dess el. di adv.
17
dessverre el. diverre adv.
dobbel el. dobbelt adj.
doktera el. dokterera v. (lækja)
drusta el. druste adj.
drysja [dryssa] v.
drøpel el. drøvel m.
dvela el. dvelja v.
dødeleg el. døyeleg adj.
døger el. døgn n.
egd el. egde m.
eigenleg el. eigentleg adj.
eignelott el. eignelut m.
ervelott el. ervelut m.
einast el. einaste adv.
eine el. einer m. (plante)
einøre el. eittøre m.
einøring el. eittøring m.
eksere el. eksersere v.
eksersis el. eksis m.
erga el. ergra v.
faen el. fan m.
faldar el. foldar v.
faut el. faute f. el. m. (fuge,
gjenge)
fennikel el. finkel m. (plante)
fiendsleg el. fiendtleg adj.
fivreld el. fivrelde n.
flu el. flua v. (strø lokkemat til
fisk)
fòr f. (renne i åker; reise; spor)
forbrødring el. forbrøring f.
forfar el. forfader m.
forfæld el. forfærd adj.
forkle el. forklede n.
formor el. formoder f.
forstua el. forstuva v.
fortusta el. fortustra adj.
frakk el. frakke m.
frisersalong el. frisørsalong m.
fryd m. el. frygd f.
fryda el. frygda v.
fråssa v. (øydsla)
fure el. furu f.
fyldig el. fyllug adj.
fyraben el. fyrabend m. (fritid
etter ferdig arbeidsdag)
doktera
drøpel
egd
eignelott
ervelott
einaste
einøre
einøring
eksere
eksis
erga
finkel
fivrelde
forbrøring
forklede
frisersalong
fråssa
fyllug
fyraben
dessverre el. diverre adv.
dobbel el. dobbelt adj.
dokterera v.
Doktorera = ta
doktorgrad.
drusta el. druste adj.
drysja el. dryssa v.
drøvel m.
dvela el. dvelja v.
dødeleg el. døyeleg adj.
døger el. døgn n.
egde m.
eigenleg el. eigentleg adj.
eignelut m.
ervelut m.
einast adv.
eine el. einer m. (plante)
eittøre m.
eittøring m.
eksersere v.
eksersis m.
ergra v.
fan el. faen m.
faldar el. foldar v.
faut el. faute f. el. m. (fuge,
gjenge)
fennikel m. (plante)
fiendsleg el. fiendtleg adj.
fivreld n.
flu el. flua v. (strø
lokkemat til fisk)
fòr f.
forbrødring f.
forfader el. forfar m.
forfæld el. forfærd adj.
forkle n.
formoder el. formor f.
forstua el. forstuva v.
fortusta el. fortustra adj.
frakk el. frakke m.
frisørsalong m.
fryd m. el. frygd f.
fryda el. frygda v.
fråtsa v. (øydsla)
fure el. furu f.
fyldig adj.
fyrabend m. (fritid etter
ferdig arbeidsdag)
Flu er e-verb,
flua er a-verb.
18
fyrverk el. fyrverkeri n.
fødeflekk el. føflekk m.
galehus el. galnehus n.
galenheie el. galneheie f.
galenmannsferd el.
galmannsferd m.
galenskap el. galskap m.
gall n. el. galle m.
galt el. galte m.
geil el. geile f. el. m.
geisp el. gjesp m.
gimber el. gimmer f.
gjennomtrengeleg el.
gjennomtrengjeleg adj.
gjera [gjøra] v.
gjerrig el. gjerug adj.
gjerst [gjers el. gjørs(t)] (på g.)
fyrverk
fødeflekk
galenheie
galenskap
gimber
[gjøra]
gjerug
[gjers el.
gjørs(t)]
gleppa v.
glugg el. glugge m.
gremja el. gremma v.
guddomleg el. guddommeleg
adj.
gudeleg el. gudleg adj.
hasp m. el. haspe f.
havfru el. havfrue f.
hegd el. hogd f. (trebøyel)
heilskru el. heilskruv m.
heimleg el. heimsleg adj.
hemja el. hemma v.
hems el. hemse m.
galehus el. galnehus n.
galneheie f.
galenmannsferd el.
galmannsferd m.
galskap m.
gall n. el. galle m.
galt el. galte m.
geil el. geile f. el. m.
geisp el. gjesp m.
gimmer f.
gjennomtrengeleg el.
gjennomtrengjeleg adj.
gjera v.
gjerrig adj.
gjerst
glepp el. glipp m. (i tydinga Før glipp berre i
”gå glipp av”
’mistak’)
gleppa v.
glugg el. glugge m.
gremja el. gremma v.
guddomleg el.
guddommeleg adj.
gudeleg el. gudleg adj.
glepp m. (i tydinga ’mistak’)
hafelle el. hagfelle f. (gjerde)
hakapik el. hakepik el. hakepigg
m.
hakkels el. hakkelse m.
handkle el. handklede n.
hann el. hanne m.
hankjønn el. hannkjønn m.
hanleg el. hannleg m.
harm el. harme m.
harp el. harpe f. (fiskereiskap)
fyrverkeri n.
føflekk m.
hagfelle
hakepik
hakepigg
handklede
hannkjønn
hannleg
hafelle f. (gjerde)
hakapik m.
hakkels el. hakkelse m.
handkle n.
hann el. hanne m.
hankjønn m.
hanleg m.
harm el. harme m.
harp el. harpe f.
(fiskereiskap)
hasp m. el. haspe f.
havfru el. havfrue f.
hegd el. hogd f. (trebøyel)
heilskru el. heilskruv m.
heimleg el. heimsleg adj.
hemja el. hemma v.
hems el. hemse m.
19
henta el. hente adj. (sjeldan)
herberge el. herbyrge n.
hjå el. hos prep.
ho el. hoe f.
hoft el. hofte f.
holm el. holme m.
hovel el. hovold f.
hue el. huve el. lue el. luve f.
huia el. huja v.
hutaheiti el. huttaheiti subst.
hyggeleg el. hyggjeleg adj.
håk el. håke m. (tosk)
idrett [idrott] m.
jar el. jare m. (kant)
julestrid f.
kabyss el. kabysse f.
kagg el. kagge m.
kahytt el. kahytte f.
kal el. kale m. (tau)
kaldleg el. kaldsleg adj.
kanevas el. kanvas m.
kei el. kjei f. (jente)
kenning el. kjenning m.
(omskriving i skaldekvad)
kim el. kime m.
kip el. kipe f. (korg)
kjel el. kjele m.
kjerald el. kjørel n.
kjukling el. kylling m.
kjærast el. kjæraste m.
klaff el. klaffe m.
klode el. klote m.
knagg el. knagge m.
knips el. knipsk adj. (avvisande)
knok el. knoke m.
knut el. knute m.
knøtrande el. knøttande adj.
kogg el. kogge m.
korleis [koss el. hoss(en)] adv.
herbyrge
holm
hovold
huttaheiti
henta el. hente adj.
(sjeldan)
herberge n.
hjå el. hos prep.
ho el. hoe f.
hoft el. hofte f.
holme m.
hovel f.
hue el. huve el. lue el. luve f.
huia el. huja v.
hutaheiti subst.
hyggeleg el. hyggjeleg adj.
håk el. håke m. (tosk)
[idrott]
idrett m.
julestrid
jar el. jare m. (kant)
julestri f.
kaldleg
kanevas
knips
knøtrande
[koss el.
Separate
oppslag i NOB,
og bør sjåast
slik.
kabyss el. kabysse f.
kagg el. kagge m.
kahytt el. kahytte f.
kal el. kale m. (tau)
kaldsleg adj.
kanvas m.
kei el. kjei f. (jente)
kenning el. kjenning m.
(omskriving i skaldekvad)
kim el. kime m.
kip el. kipe f. (korg)
kjel el. kjele m.
kjerald el. kjørel n.
kjukling el. kylling m.
kjærast el. kjæraste m.
klaff el. klaffe m.
klode el. klote m.
knagg el. knagge m.
knipsk adj. (avvisande)
knok el. knoke m.
knut el. knute m.
knøttande adj.
kogg el. kogge m.
korleis adv.
20
hoss(en)]
kòs el. koss f.
kran f. el. krane m.
krik el. krike m.
kross [kors ]m.
krønik el. krønike f.
kusma m. el. kusme f.
kvarg el. kvark m. (fersk
ostemasse)
kvefs el. veps m.
kven [hokken]
kvidesam el. kvisam adj.
kviksølv el. kvikksølv [kviksylv
el. kvikksylv] n.
krønik
[hokken]
kviksølv el.
kviksylv
kòs el. koss f.
kran f. el. krane m.
krik el. krike m.
kross el. kors m.
krønike f.
kusma m. el. kusme f.
kvarg el. kvark m.
kvefs el. veps m.
kven
kvidesam el. kvisam adj.
kvikksølv el. kvikksylv n.
køy el. køye f.
køy el. køye f.
lagom el. lugom adj.
lea el. leda v.
lealaus el. ledlaus el. ledalaus
adj.
led m. el. lekk m. el. ledd n.
lagom el. lugom adj.
lea el. leda v.
lealaus adj.
ledlaus el.
ledalaus
led m. el. lekk m. el. ledd n.
legd el. legde f.
lege el. lækjar m.
leie [lægje] n.
leira el. lægra v. (slå leir)
lekkje el. lenkje f.
lekt el. lekte f.
lereft el. lerret n.
line el. linje f.
lynde el. lynne n.
legd el. legde f.
lege el. lækjar m.
[lægje]
lereft
makk el. mark m.
malm el. malme m. (kjerneved)
marianykleband el.
marianøkleband el.
marinykleband el.
marinøkleband n.
marianykleblom el.
marianøkleblom el.
marinykleblom el.
marinøkleblom m.
marimess el. marimesse f.
marinykleband
el.
marinøkleband
leie el. lægje n.
leira el. lægra v. (slå leir)
lekkje el. lenkje f.
lekt el. lekte f.
lerret n.
line el. linje f.
lynde el. lynne n.
Ulike oppslag
Ulike oppslag
Det er ikkje
gjort vedtak om
sølv/sylv.
Ikkje heilt
synonyme, jf.
armled/armledd.
To oppslagsord.
Ulike oppslag
To oppslagsord.
To oppslagsord.
makk el. mark m.
malm el. malme m.
(kjerneved)
marianykleband el.
marianøkleband n.
marinykleblom marianykleblom el.
el.
marianøkleblom m.
marinøkleblom
marimess el. marimesse f.
-mess berre i
samansetningar.
21
masta el. mastra adj. (tre-)
matauk el. matauke m.
medan el. mens subjunk.
medel- el. middel- (klasse)
medels el. middels adj.
meis el. meise m. (fugl)
midd el. mit m.
midt- el. mid- prefiks (-gang)
mikjelsbær el. mikkelsbær n.
mildleg el. mildsleg adj.
milt el. milte m.
minder el. minders adj.
miss el. mist m. (ta i m.)
missa el. mista v.
mjell el. mjøll m. (tørrsnø)
mjuka el. mykja v.
moden el. mogen adj.
modig el. motig adj.
modna el. mogna v.
mora el. moroa v. (m. seg)seg)
mudd el. mutt m. (pelskufte)
mue el. muge f. (dunge)
mykje el. mye adj.
mylse el. mylske f. (gumme)
masta el. mastra adj. (tre-)
matauk el. matauke m.
medelmedels
mit
midmikjelsbær
mildleg
mykja
motig
moroa
mye
måke f. el. m.; el. måse m.
måta el. måte adv. (m. stor)
nabb el. nabbe m.
nashorn n. el. nashyrning m.
nip el. nipe m. (berghammar)
nashyrning m.
nokk el. nokke m. (jernkrok)
nyss el. nyst adv. (nyleg)
nysn el. njos el. njosn f.
njos el. njosn
okle f. el. n., el. ankel m.
olboge m.
omrømma [omrøma] v.
ongel el. ongul m.
[omrøma]
ongul
Auk brukt i
smn.setn.; elles
helst auke.
medan el. mens subjunk.
middel- (klasse)
middels adj.
meis el. meise m. (fugl)
midd m.
midtmikkelsbær n.
mildsleg adj.
milt el. milte m.
minder el. minders adj.
miss el. mist m. (ta i m.)
missa el. mista v.
mjell el. mjøll m. (tørrsnø)
mjuka v.
moden el. mogen adj.
modig adj.
modna el. mogna v.
mora v. (m. seg)
mudd el. mutt m.
(pelskufte)
mue el. muge f. (dunge)
mykje adj.
mylse el. mylske f.
(gumme)
måke f. el. m.; el. måse m.
måta el. måte adv. (m.
stor)
nabb el. nabbe m.
nashorn n.
nip el. nipe m.
(berghammar)
nokk el. nokke m.
(jernkrok)
nyss el. nyst adv. (nyleg)
nysn f.
okle f. el. n., el. ankel m.
Ulike oppslag
olboge m.
omrømma v.
angel el. ongel m.
Som før
Ny form angel
føreslått.
22
ongla v.
openberra [openbara] v.
oppstylta el. oppstyltra adj.
oske f.
ostre el. østers f.
overtru el. ovtru f.
peng el. penge m.
pinn el. pinne m.
pins el. pinse f. el. m. (-helg)
poda el. pota v.
pols el. polsk m. (dans)
premi el. premie m.
publikumar el. publikummar m.
rabb el. rabbe m. (berg-)
rakkel el. rakl n.
ramnsvart el. ramsvart adj.
angla el. ongla v.
oppstyltra
ostre
pins
pota
polsk
premi
publikumar
rakl
openberra el. openbara v.
oppstylta adj.
oske f.
østers f.
ovtru el. overtru f.
rabb el. rabbe m. (berg-)
rakkel n.
ramsvart el. ramnsvart
adj.
rang el. vrang adj.
raudåt el. raudåte f.
(småkreps)
rein el. reine f. (åker-)
reis el. reise f.
rekkevidd el. rekkjevidd f.
raudåt el. raudåte f.
rygga el. ryggja [rygga] v.
rein el. reine f. (åker-)
reis el. reise f.
rekkevidd el. rekkjevidd f.
rengja [renga]
renga el. vrengja v.
rinskvin
rhinskvin m.
rip el. ripe f. (båt-)
rip n. el. ripe f. (strek)
rode f. (adm. eining)
rosenkål m.
ròte m.
rotna v.
rue el. ruve f. (dunge)
runn el. runne m. (kratt)
rydja el. rydda v.
ryft f. el. ryfte n.
(vevbreidd; del av veg,
stund)
rygga el. ryggja v.
rote
rosekål
Som før
peng el. penge m.
pinn el. pinne m.
pinse f. el. m. (-helg)
poda v.
pols m. (dans)
premie m.
publikummar m.
rang el. vrang adj.
rengja [renga] el. vrengja
[vrenga] v.
rinskvin el. rhinskvin m.
rip el. ripe f. (båt-)
rip n. el. ripe f. (strek)
rode el. rote f. (adm. eining)
rosekål el. rosenkål m.
ròte m.
rotna v.
rue el. ruve f. (dunge)
runn el. runne m. (kratt)
rydja el. rydda v.
ryft f. el. ryfte n. (vevbreidd; del
av veg, stund)
Ny form angla
føreslått.
Jf. berr el. bar.
Av ramn- og
ram-, jf. ramsalt.
To oppslag.
Ulik tyding, to
oppslag
Sjå det i
samanheng med
breidd, lengd,
vidd.
To oppføringar.
Som før
Som før
To oppføringar
23
røye el. røyr f. (fisk)
rånokk el. rånokke m. (enden
av ei rå)
røye el. røyr f. (fisk)
rånokk el. rånokke m.
(enden av ei rå)
samvere f.; el. samvær el.
samvære n.
samvere f.; el. samvær el.
samvære n.
sausenebb m. el. n.; el.
sausenebbe f.
sen el. sene f.
sidan el. sia adv.
sipet el. sipete el. siput; el.
sippet el. sippete el. sipput adj.
sausenebb m. el. n.; el.
sausenebbe f.
sen el. sene f.
sidan adv.
sipet el. sipete el. siput adj.
sjaga el. skjaga v.
sjapp el. sjappe f.
sjuking el. sjukling m.
skantil el. skantile n.
(gjødselrenne i fjøs)
skar el. skard n. (fjell-, glas-)
skilaupar el. skiløpar el.
skiløypar m.
skir el. skjær adj.
skjeggjet el. skjeggjete el.
skjeggjut [skjegget el. skjeggete
el. skjeggut]
skjærseld [skirseld] m.
skjærtorsdag [skirtorsdag] m.
skjørna el. skøyrna v.
sia
sippet el.
sippete el.
sipput
skjaga
sjapp
sjuking
skilaupar
skjeggjet el.
skjeggjete el.
skjeggjut
sjaga v.
sjappe f.
sjukling m.
skantil el. skantile n.
(gjødselrenne i fjøs)
skar el. skard n. (fjell-,
glas-)
skiløpar el. skiløypar m.
skjærseld m.
skjærtorsdag m.
skøyrna v.
skjøtta el. skøyta v. (stella,
passa)
skodd el. skodde f.
skramme el. skråme f. (rispe)
skrog el. skrov n. (fly-)
skru el. skrua el. skruva v.
skøyta
skjøtta v.
skrue el. skruve m.
skugge m. el. skygge n.
skuls el. skult adj.
skur el. skurd m. (det å skjera)
skruve
skår el. skåre m. (ljådrag)
skårung el. skårunge m.
skult
Laupar er ute
før. Løypar er
eige
oppslagsord.
skir el. skjær adj.
skjegget el. skjeggete el.
skjeggut adj.
[skirseld]
[skirtorsdag]
skjørna
skråme
skrov
skrua el.
skruva
(Jf. fråvær og
nærvær) eiga
sak
skodd el. skodde f.
skramme f.
skrog n. (fly-)
skru v.
skrue m.
skugge m. el. skygge n.
skuls adj.
skur el. skurd m. (det å
skjera)
skår el. skåre m. (ljådrag)
skårung el. skårunge m.
Jf. skøyr (skjør er
ute).
Skru og skrua er
a- el. e-verb;
skruva er a-verb.
Ulike oppslag
Jf. treskurd, som
er eineform.
24
(måkeunge; førstereisgut)
slegel el. sliul m. (tust)
sleid el. sleide m. (maskindel)
slett el. slette f.
sli el. sly n. (slim)
slir el. slire f. (kniv og s.)
slisk el. sliske m. (planke)
sliss el. slisse m. (spalte)
slodd el. slodde f. el. m.
(reiskap)
slunta el. sluntra v.
slåstkjempe [slåsskjempe] f.
snekke el. snekkje f. (båt)
snerk el. snerke m. (hinne)
snitt el. snitte m. (smørbrød)
slett
slunta
[slåsskjempe]
sno el. snoa v.
snurrebass el. snurrebasse m.
snut el. snute m.
snylta el. snyltra v.
snyt el. snyta adv. (s. full)
snø el. snøa v.
sponsar el. sponsor m.
sprel el. sprell n.
sprela el. sprella v.
spryd el. spryt f. (baugspryd)
snyltra
sponsar
sprel
sprela
spryt
spyttebakk el. spyttebakke m.
spøkeri el. spøkri n.
stallar el. stallare m.
(hovmeister i norrøn tid)
stapp el. stappa adv. (s. mett)
star el. stare m. (fugl)
stebarn el. stykbarn n.
steins el. steinsens adv.
stiftelse m. el. stifting f.
still el. stille adj.
streta el. stritta v.
strid [stri] adj.
stua el. stuva v.
stygg el. stygge m. (mothug)
spøkri
steins
(måkeunge; førstereisgut)
slegel el. sliul m. (tust)
sleid el. sleide m.
(maskindel)
slette f.
sli el. sly n. (slim)
slir el. slire f. (kniv og s.)
slisk el. sliske m. (planke)
sliss el. slisse m. (spalte)
slodd el. slodde f. el. m.
(reiskap)
sluntra v.
slåstkjempe f.
snekke el. snekkje f. (båt)
snerk el. snerke m. (hinne)
snitt el. snitte m.
(smørbrød)
sno el. snoa v.
snurrebass el. snurrebasse
m.
snut el. snute m.
snylta v.
snyt el. snyta adv. (s. full)
snø el. snøa v.
sponsor m.
sprell n.
sprella v.
spryd f.
spyttebakk el. spyttebakke
m.
spøkeri n.
stallar el. stallare m.
(hovmeister i norrøn tid)
stapp el. stappa adv. (s.
mett)
star el. stare m. (fugl)
stebarn el. stykbarn n.
stein el. steinsens adv.
stiftelse m. el. stifting f.
still el. stille adj.
streta el. stritta v.
stri el. strid adj.
stua el. stuva v.
stygg el. stygge m.
(mothug)
To oppslag
Nytt: stein
Ulike oppslag
25
styggeleg el. styggjeleg adv.
stylte el. styltre f.
styrkebelte el. styrkjebelte n.
styggjeleg
styltre
sul el. suvl n. (kjøtmat)
sve el. svede f. (avsvidd mark)
sveia el. sveiga v. (bøya)
svevn el. søvn m.
svimla el. svimra v.
svor el. svord m.
sykn el. sykne f.
tagg el. tagge m. (sinna-)
tagg el. takk m. (hjorte-)
tallerk el. tallerken m.
tars el. tarse m. (mellomfot på
fugl)
tass el. tasse m.
teie el. tægje f. (fletta korg)
teiebær el. tågebær n.
teist el. teiste m. (fugl)
tenest el. teneste f.
terskel el. treskel m.
testament el. testamente n.
tilfeldig el. tilfelleleg adj.
tilhengar el. tilhengjar m.
tipp el. tips n.
tiriltunge el. tiritunge f.
tistet el. tistete el. tistut; el.
tistret el. tistrete el. tistrut
tit el. tite f. (fugl)
tjære el. tjøre f.
toddi el. toddy m.
tommelfinger el. tumarsfinger
m.
tomreipa el. tomreipes adj.
tora el. torna v.
trakta el. trekta v.
torste el. tørst el. tørste m.
torstug el. tørstig adj.
trekt
trøde f. (pedal)
trikk el. triks n. (knep)
trillebør el. trillebår f.
trøde n. (kve)
trøndersk el. trøndsk adj.
tvore [turu] f.
tenest
treskel
tilfelleleg
tipp
tiritunge
tumarsfinger
torste
torstug
trikk
trillebør
trøndsk
styggeleg adv.
stylte f.
styrkebelte el. styrkjebelte
n.
sul el. suvl n. (kjøtmat)
sve el. svede f. (avsvidd
mark)
sveia el. sveiga v. (bøya)
svevn el. søvn m.
svimla el. svimra v.
svor el. svord m.
sykn el. sykne f.
tagg el. tagge m. (sinna-)
tagg el. takk m. (hjorte-)
tallerk el. tallerken m.
tars el. tarse m.
(mellomfot på fugl)
tass el. tasse m.
teie el. tægje f. (fletta korg)
teiebær el. tågebær n.
teist el. teiste m. (fugl)
teneste f.
terskel m.
testament el. testamente n.
tilfeldig adj.
tilhengar el. tilhengjar m.
tips n.
tiriltunge f.
tistet el. tistete el. tistut; el.
tistret el. tistrete el. tistrut
tit el. tite f. (fugl)
tjære el. tjøre f.
toddi el. toddy m.
tommelfinger m.
tomreipa el. tomreipes adj.
tora el. torna v.
trakta el. trekta v.
tørst el. tørste m.
tørstig adj.
trakt el. trekt f.
trøde el. trøe f. (pedal)
triks n. (knep)
trillebår el. trillebåre f.
trøde el. trøe n. (kve)
trøndersk adj.
tvore el. turu f.
26
tyre el. tyri m. el. n.
tørkle el. tørklede n.
tyre
tørklede
tyri m. el. n.
tørkle n.
usturteleg el. ustyrteleg adj.
utdana el. utdanna v.
utstrakt el. utstrekt adj.
utvertes el. utvortes adj.
usturteleg
utdana
utstrakt
utvertes
ustyrteleg adj.
utdanna v.
utstrekt adj.
utvortes adj.
van el. vand [vant] adj.
vatersott el. vattersott f.
veikje el. vækje f. (jente)
vel el. vell n. (-foreining)
verdi m. el. verd el. verde n.
vri el. vrid m.
vriar el. vridar m.
vrien el. vriden adj. (vrang)
vattersott
vækje
vell
verde n.
vrid
vriar
vriden
van adj.; vand el. vant adj.
vatersott f.
veikje f. (jente)
vel n. (-foreining)
verdi m. el. verd n.
vri m.
vridar m.
vrien adj. (vrang)
øgle el. ødle f.
ørsk el. ørsken adj.
åkle el. åklede n.
ødle
ørsk
åklede
øgle f.
ørsken adj.
åkle n.
Ulike oppslag
Ulike oppslag
1.5 FORE- EL. FØREFørebels vedtak:
Fordelinga av for-, fore- og føre- blir som før. Former som i dag er klammeformer, blir no
jamstelte former.
Gjeldande rettskriving
Ord med fore-/føreforedrag el. føredrag n.
forelesa el. førelesa v.
forelesing el. førelesing f.
foreslå el. føreslå v.
Ny rettskriving.
Ord med fore-/føreforedrag el. føredrag n.
forelesa el. førelesa v.
forelesing el. førelesing f.
foreslå el. føreslå v.
Ord med for-/føre-:
forarbeid el. førearbeid n.
[forbilde] førebilete n.
forbokstav el. førebokstav m.
forgard el. føregard m.
forheng el. føreheng n.
forlaupar el. førelaupar m. el. -løpar
forled el. føreled m.
forledd el. føreledd n.
formiddag el. føremiddag m.
formål el. føremål n.
fornamn el. førenamn n.
forord el. føreord n.
Ord med for-/føre-:
forarbeid el. førearbeid n.
forbilde el. førebilete n.
forbokstav el. førebokstav m.
forgard el. føregard m.
forheng el. føreheng n.
forløpar el. føreløpar m.
forled el. føreled m.
forledd el. føreledd n.
formiddag el. føremiddag m.
formål el. føremål n.
fornamn el. førenamn n.
forord el. føreord n.
27
forprosjekt el. føreprosjekt n.
forprøve el. føreprøve f. el. m.
forrang el. førerang m.
forrett el. førerett m. (særrett)
forrett el. førerett m. (matrett)
forrom el. førerom n.
forslag el. føreslag n. (i musikk)
forsmak el. føresmak m.
forsommar el. forsumar el. føresommar el.
føresumar m.
forsongar el. føresongar m.
forspel el. førespel n.
forspent el. førespent adj. (vere godt f. med)
forstaving el. førestaving f.
fortropp el. føretropp m.
forvarsel el. førevarsel n.
forvask el. førevask m. el. n.
forvern el. førevern n.
forprosjekt el. føreprosjekt n.
forprøve el. føreprøve f. el. m.
forrang el. førerang m.
forrett el. førerett m. (særrett)
forrett el. førerett m. (matrett)
forrom el. førerom n.
forslag el. føreslag n. (i musikk)
forsmak el. føresmak m.
forsommar el. forsumar el. føresommar el.
føresumar m.
forsongar el. føresongar m.
forspel el. førespel n.
forspent el. førespent adj. (vere godt f. med)
forstaving el. førestaving f.
fortropp el. føretropp m.
forvarsel el. førevarsel n.
forvask el. førevask m. el. n.
forvern el. førevern n.
1.6 -STELLA EL. -STILLA
Førebels vedtak:
Desse to formene blir jamstelte:
førestella el. førestilla v.
førestelling/førestilling f.
Desse orda har to jamstelte former som før:
framstella el. framstilla
jamstella el. jamstilla
omstella el. omstilla
likestella el. likestilla
tilfredsstella el. tilfredsstilla
framstelling el. framstilling
jamstelling el. jamstilling
omstelling el. omstilling
likestelling el. likestilling
tilfredsstelling el. tilfredsstilling
utstelling el. utstilling
28
2 FORMVERKET
2.1 SUBSTANTIV
2.1.1 Regelrett bøying av hankjønnsord

Gamle i-stammar (typen benk, vegg) skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller er, -ene.

Hankjønnsord på -nad og -a skal ha fleirtal valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller er, -ene.
2.1.2 Regelrett bøying av hokjønnsord




Gamle o-stammar (typen elv, myr) skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller er, -ene.
Bunden form eintal av sterke hokjønnsord får -a som eineform (bygda, sola).
Ubunden form eintal [-a] av svake hokjønnsord går ut or rettskrivinga.
Fleirtalsformene [-or], [-one] av svake hokjønnsord fell ut or rettskrivinga.
2.1.3 Regelrett bøying av inkjekjønnsord


Orda auge, hjarte og øyre skal ha berre regelrett bøying -et, -, -a.
Bunden form fleirtal av inkjekjønnsord får -a som eineform (husa, taka).
2.1.4 Bøying av nokre enkeltord
Desse formene blir ståande i ny rettskriving:
mann – mannen – menn– mennene
Denne forma går ut:
menner
feil – feilen – feil – feila
feilar – feilane
sko – skoen – sko – skoa
skor – skorne [skoi]
vom – vomma– vommer – vommene
[vommi] – vemmer – vemmene
lus – lusa – lus – lusene
[lusi] – lyser – lysene
mus – musa – mus – musene
[musi] – myser – mysene
29
mil – mila – mil – milene
[mili] – miler
møbel – møbelet – møblar – møblane
møblet – møbel – møbla [møbli]
2.1.5 Folkenamn og innbyggjarnemningar
Førebels vedtak:


Folkenamn på -ar skal bøyast regelrett i fleirtal, også dei som før hadde valfri form utan
ending i ubunden form fleirtal, t.d. ein anglar – anglaren – fleire anglarar – anglarane.
Innbyggjarnemningar som før hadde valfri ending (-ar) i ubestemt form eintal, får no
obligatorisk ending -ar, t.d. afghanar, afrikanar osv.
2.1.6 Vekedagane
Førebels vedtak:
Vekedagane skal framleis ha dei same namna som før:
sundag el. søndag, måndag, tysdag, onsdag, torsdag, fredag, laurdag.
2.1.8 Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er
Førebels vedtak:
Inkjekjønnsord som endar på trykklett -el, -en og -er, skal følgja mønstera nedanfor:
Dagens rettskriving:
middel – midlet el. middelet –
middel – midla [midli]
teater – teatret el. teateret –
teater – teatra [teatri] el.
teatera [teateri]
laken – lakenet – laken –
lakena [lakeni]
Desse
formene går
ut:
midlet [midli]
teatret, teatra
[teatri]
[teateri]
[lakeni]
Desse formene blir
Merknad:
middel –middelet – middel –
midla
teater – teateret – teater –
teatera
laken – lakenet – laken –
lakena
Bøying som før.
Unntak er våpen,
som har
våpena/våpna i bfl.
30
Regel 1: Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er får ikkje samandraging i bestemt form eintal.
For ord på -en blir det dermed inga endring.
Regel 2: Inkjekjønnsord på trykklett -el får samandraging i bestemt form fleirtal, som før.
Regel 3: Inkjekjønnsord på trykklett -er får obligatorisk full form også i bestemt form fleirtal.
Regel 4: Orda på -en har full form som før, bortsett frå våpen, som har samandraging som før.
Altså: Fullform i alle kjønn og tal av desse orda, bortsett frå fleirtal av ord på -el.
2.1.9 Framandord (importord) på -um, -on, -us og -a
Førebels vedtak:
Alle framandord av gresk og latinsk opphav på -on, -um, -us og -a får som hovudregel bøying
i samsvar med hovudmønsteret for norske ord. Hovudmønstera blir slik:
Inkjekjønn -on og -um:
leksikon – leksikonet –
leksikon – leksikona
[leksikoni]; el. leksika –
leksika/leksikaa [leksikai]
depositum – depositumet –
depositum – deposituma
[depositumi] ; el. deposita –
deposita/depositaa
[depositai]
spektrum – spektrumet /
spektret – spektrum –
spektruma [spektrumi] /
spektra/spektraa [spektrai]
Inkjekjønn -um, unntak 1
jubileum – jubileet –
jubileum – jubilea [jubilei]
atrium – atriet – atrium –
atria [atrii]
Inkjekjønn -on eller -um,
unntak 2
forum – forumet – forum –
foruma [forumi]; el. fora –
fora/foraa [forai]
akrostikon – akrostikonet –
akrostikon – akrostikona
Desse formene går
ut:
Desse formene blir
ståande i ny
rettskriving:
leksika –
leksika/leksikaa
[leksikai] [leksikoni]
leksikon – leksikonet –
leksikon – leksikona
deposita – deposita/
depositaa [depositai]
[depositumi]
depositum – depositumet –
depositum – deposituma
spektret –
spektra/spektraa
[spektrai] [spektrumi]
spektrum – spektrumet –
spektrum – spektruma
[jubilei]
jubileum – jubileet –
jubileum – jubilea
atrium – atriet – atrium –
atria
[atrii]
Merknad:
fora – fora/foraa
[forai] [forumi]
forum – forumet – forum–
foruma
fora – foraa
[forai] før
føreslått som
klammeformer.
akrostika –
akrostika/akrostikaa
akrostikon – akrostikonet
– akrostikon– akrostikona
akrostika/
akrostikaa
31
[akrostikoni]; el. akrostika
– akrostika/akrostikaa
[akrostikai]
[akrostikai]
[akrostikoni]
[akrostikai] før
føreslått som
klammeformer.
antibiotikum –
antibiotikumet –
antibiotikum –
antibiotikuma
[antibiotikumi]; el.
antibiotika –
antibiotika/antibiotikaa
[antibiotikai]
faktum – faktumet – faktum
– faktuma [faktumi]; el.
fakta – fakta/faktaa
[faktai]
Inkjekjønn -us
genus – genuset – genus –
genusa [genusi]; el. genera
– genera/generaa [generai]
Bfl. antibiotika
[antibiotikai]
[antibiotikumi]
antibiotikum –
antibiotikumet –
antibiotikum –
antibiotikuma; el.
antibiotika – antibiotikaa
Bfl. fakta [faktai]
[faktumi]
faktum – faktumet –
faktum – faktuma; el.
fakta – faktaa
genera –
genera/generaa
[generai] [genusi]
genus – genuset – genus –
genusa
tempus – tempuset –
tempus – tempusa
[tempusi]; el. tempora –
tempora/temporaa
[temporai]
Inkjekjønn -a
skjema – skjemaet – skjema
– skjema/skjemaa
[skjemai]
Hokjønn -a
donna – donna el. donnaa
[donnai]– donnaer –
donnaene
Hankjønn -ium og -ius
geranium –
geranien/geraniumen –
geraniar – geraniane
radius – radien/radiusen –
radiar – radiane
tempora –
tempora/temporaa
[temporai] [tempusi]
tempus – tempuset –
tempus– tempusa
Bfl. skjema [skjemai]
skjema – skjemaet –
skjema– skjemaa
B. f. donna [donnai]
donna – donnaa – donnaer
– donnaene
geranien – geraniar –
geraniane
radien – radiar –
radiane
geranium – geraniumen –
geraniumar –
geraniumane
radius – radiusen –
radiusar – radiusane
justitiarius – justitiarien –
justitiariar – justitiariane
justitiarien –
justitiariar –
justitiariane
justitiarius – justitiariusen
– justitiariusar –
justitiariusane
Jf. b.f. eintal av
hokjønnsord på
-a lenger nede:
berre -aa
Genus kan òg
vera
hankjønnsord.
Diva bør bøyast
som eit
hankjønnsord.
2.1.10 Skrivemåte og kjønn for ein del ord på -ing og -ning
Førebels vedtak om reglar for kjønn på ord som endar på -ing og -ning:
1. Verbalsubstantiv med -(n)ing som står for ei handling, er hokjønnsord utan unntak (t.d.
32
skriving, modning, utbygging, forvalt(n)ing).
2. Dei orda på -ing som er avleidde av substantiv og adjektiv, er hankjønnsord (m.a.
innbyggjarnamn som sørlending, totning og riking, raring).
3. Person- og dyrenemningar på -(n)ing er hankjønnsord (t.d. villstyring, flyktning,
slektning), unnateke når det biologiske kjønnet tilseier hokjønn (t.d. dronning, kjerring).
4. Nemningar for omgrep som har fjerna seg langt frå det verbale innhaldet, er ofte
hankjønn (t.d. bygning, lusing, smurning).
5. Suffiksa -ing og -ning er i prinsippet hokjønnssuffiks. Ord som ikkje passar inn under
punkt 1, 2, 3 eller 4, er oftast hokjønnsord.
Nemnda utarbeider ei liste over ord som får endra genus som konsekvens av vedtaket.
2.1.11 Substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn
Førebels vedtak om nokre substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn:
blekksprut m. el. blekksprute f.
kleppfisk el. klippfisk m.
krydde f.; el. krydd el. krydder n.
muskedunder m. el. muskedundre f.
trikin m. el. trikine f.
trug m. el. truge f.
Desse formene
går ut:
blekksprute f.
Desse formene blir ståande i ny
rettskriving:
blekksprut m.
kleppfisk
krydde f. el. krydd
n.
muskedundre f.
trikine f.
trug m.
klippfisk m.
krydder n.
muskedunder m.
trikin m.
truge f.
Verv og verft bør førast opp som ulike oppslag.
2.1.12 Substantiv på -sel/-sle
Førebels vedtak om ord på -sel/-sle:
Substantiv med suffikset -sel er hankjønn (i nokre tilfelle også inkjekjønn), mens substantiv
på -sle er hokjønn.
Gjeldande rettskriving
blygsel el. blygsle blygsla
Framlegg til ny rettskriving
blygsel blygselen; el. blygsle
Merknad
33
drygsel el. drygsle drygsla
ferdsel el. ferdsle ferdsla
hørsel el. høyrsel el. hørsle el.
høyrsle hørsla el. høyrsla
kveiksel el. kveiksle kveiksla
pløgsel el. pløgsle pløgsla
skirsel el. skirsle skirsla, skirsler,
skirslene
trengsel el. trengsle trengsla,
trengsler, trengslene
tyngsel el. tyngsle tyngsla,
tyngsler, tyngslene
førsel førselen, førslar, førslane;
el. førsle førsla, førsler, førslene
kjørsel kjørselen, kjørslar,
kjørslane; el. køyrsel køyrselen,
køyrslar, køyrslane; el.
kjørsel/kjørsle kjørsla, kjørsler,
kjørslene; el. køyrsel/køyrsle
køyrsla, køyrsler, køyrslene
lengsel lengselen, lengslar,
lengslane; el. lengsle –lengsla –
lengsler – lengslene
redsel redselen, redslar, redslane;
el. redsle, redsla, redsler, redslene
vigsel vigselen, vigslar, vigslane;
el. vigsle vigsla, vigsler, vigslene
hengsel hengsla, hengsler,
hengslene; el. hengselet el.
hengslet, hengsel, hengsla;
el. hengsle hengsla, hengsler,
hengslene; el hengslet, hengsel,
hengsla
skremsel skremselet el. skremslet,
skremsel, skremsla;
el. skremsle skremsla, skremsler,
skremslene
stengsel stengselet el. stengslet,
stengsel, stengsla;
el. stengsle stengsla, stengsler,
stengslene
blygsla
drygsel drygselen; el. drygsle
drygsla
ferdsel ferdselen; el. ferdsle
ferdsla
høyrsel høyrselen; el. høyrsle
høyrsla
kveiksel kveikselen; el. kveiksle
kveiksla
pløgsel pløgselen; el. pløgsle
pløgsla
skirsel skirselen, skirslar,
skirslane; el. skirsle skirsla,
skirsler, skirslene
trengsel trengselen, trengslar,
trengslane; el. trengsle, trengsla,
trengsler, trengslene
tyngsel tyngselen, tyngslar,
tyngslane; el. tyngsle tyngsla,
tyngsler, tyngslene
førsel førselen, førslar, førslane;
el. førsle førsla, førsler, førslene
køyrsel køyrselen, køyrslar,
køyrslane; el.
køyrsle køyrsla, køyrsler,
køyrslene
Høre er føreslått ut av
rettskrivinga.
Som før.
Kjøra er føreslått ut.
lengsel lengselen, lengslar,
lengslane; el. lengsle –lengsla –
lengsler – lengslene
redsel redselen, redslar, redslane;
el. redsle, redsla, redsler, redslene
vigsel vigselen, vigslar, vigslane;
el. vigsle vigsla, vigsler, vigslene
hengsel hengselet el. hengslet,
hengsel, hengsla;
el. hengsle, hengsla, hengsler,
hengslene
Som før.
skremsel skremselet el. skremslet,
skremsel, skremsla;
el. skremsle skremsla, skremsler,
skremslene
stengsel stengselet el. stengslet,
stengsel, stengsla;
el. stengsle stengsla, stengsler,
stengslene
Som før.
Som før.
Som før.
Som før.
34
2.1.13 Substantiv på -0/-er
Førebels vedtak om substantiv med valfri ending på -er:
Desse substantiva som før har hatt ei alternativ form med -er, skal no berre ha kortform:
Desse formene
går ut:
blåst el. blåster m. (vind)
ert el. erter f.
fest el. fester f. (fangline)
hogst el. hogster m.
jest el. jester m. (gjær)
mast el. master f.
rakst el. rakster m.
blåster
fester
hogster
master
rakster
Desse formene blir
Merknad
ståande i ny
rettskriving:
blåst m. (vind)
ert el. erter f.
Som før.
fest f. (fangline)
hogst el. m.
jest el. jester m. (gjær) Som før.
mast f.
rakst m.
2.1.14 Nokre substantiv på -vere/-vær
Førebels vedtak om substantiv som endar på -vere el. -vær(e):
Suffikset -vere går ut av rettskrivinga. Dei fleste orda med dette suffikset får forma -være, men
fråvær, gladvær, nærvær og samvær får forma utan -e.
Desse
formene går
ut:
Desse formene blir
ståande i ny
rettskriving:
einvære n.
fråvære
fråvær n.
einvere f. el. einvære n.
fråvere f. el. fråvær n. el.
fråvære n.
gladvere f. el. gladvær n.
gladvær n.
husvære n.
husvære n.
mellomvere f. el.
mellomvære n.
mellomvære n.
nærvere f. el. nærvær n. el.
nærvære n.
nærvære n.
omvere f. el. omvære n.
(omgivnad)
samvere f. el. samvær n. el.
samvære n.
Merknad:
nærvær n.
omvære n. (omgivnad)
samvære n.
samvær n.
35
tilvere f. el. tilvære n.
tilvære n.
velvere f. el. velvære n.
velvære n.
2.1.15 Kjønn på dialekt og nokre andre ord
Førebels vedtak:
Nemnda har diskutert kjønn på dialekt ofl. og ser at det er gode grunnar for å innføra valfritt
hankjønn eller hokjønn på det ordet. Nemnda ønskjer å sjå saka i samanheng med fleire ord som
kan ha ulike kjønn.
Nemndmedlemmene sender framlegg til Aud på ord som bør vurderast med tanke på å få valfritt
kjønn, ev. få endra kjønn.
Førebels vedtak om endring av kjønn på nokre ord:
Denne bøyinga gjeld i dag:
bise -en, -ar, -ane
dialekt -en, -ar, -ane
Denne bøyinga blir gjeldande i Merknad
ny rettskriving:
bise -a, -er, -ene; el. -en, -ar, -ane
dialekt -a, -er, -ene; el -en, -ar, Andre ord med same suffiks
ane
får òg valfri bøying.
Av tidsomsyn går ikkje nemnda djupare inn i saka om kjønn på enkeltord.
2.1
ADJEKTIV OG ADVERB
2.2.1 Adjektiv på -en
Førebels vedtak, adjektiv på -en:
open – open [opi] – ope/opi
[opent] – opne
liten – lita [liti] – lite – små(e)
Desse formene Denne bøyinga blir
går ut:
gjeldande i ny
rettskriving:
opi [opi]
open – open – ope el.
opent – opne
[liti]
liten – lita – lite – små(e)
Merknad
36
2.2.2 Komparativ og superlativ av visse stadadverb
Førebels vedtak, komparativ og superlativ av visse stadadverb:
att – attare/attre –
attarst/attast
bak – bakare/bakre –
bakarst/bakast
bort(e) – bortare/bortre –
bortast
hit – hitare/hitre – hitast
inn(e) – indre – innarst/inst
nord – nordre/nørdre – nørdst
sør – syndre/søre – synst
under – undre – underst/undst
ytre – ytst/yttarst
Desse formene
går ut:
attare – attast
Denne bøyinga blir gjeldande
i ny rettskriving:
att – attre – attarst
bakare – bakast
bak – bakre – bakarst
bortare
bort(e) – bortre – bortast
hitare
hit – hitre – hitast
inn(e) – indre – innarst/inst
nord – nordre – nørdst
sør – søre – synst
under – undre – underst/undst
ytre – yttarst/ytst
nørdre
syndre
Merknad
2.2.3. Skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb
Førebels vedtak om skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb:
Desse formene går ut:
attafor el. attanfor prep.
attafrå el. attanfrå adv.
austafrå el. austfrå prep., adv.
austantil el. austatil prep., adv.
bakafor el. bakanfor prep., adv.
bakafrå el. bakanfrå el. bakanifrå
adv.
bergemellom el. bergimellom adv.
bortafor el. bortanfor prep.
bortafrå el. bortanfrå prep.
bygdemellom el. bygdimellom adv.
bergemellom adv.
bygdemellom adv.
Desse formene blir ståande
i ny rettskriving:
attafor el. attanfor prep.
attafrå el. attanfrå adv.
austafrå el. austanfrå el.
austfrå prep., adv.
austatil el. austantil prep.,
adv.
bakafor el. bakanfor prep.,
adv.
bakafrå el. bakanfrå el.
bakanifrå adv.
bergimellom adv.
bortafor el. bortanfor prep.
bortafrå el. bortanfrå prep.
bygdimellom adv.
derfrå el. derifrå adv.
derfrå el. derifrå adv.
framafor el. framanfor prep.
framafrå el. framanfrå prep.
framaføre el. framanføre prep.
framantil el. framatil prep., adv.
framafor el. framanfor prep.
framafrå el. framanfrå prep.
framaføre el. framanføre prep.
framatil el. framantil prep.,
adv.
37
framgjennom el. framigjennom prep.
frami el. frammi prep.
fyrstundes el. førstundes adv. (dativ
av fyrstunni)
frammi prep.
fyrstundes adv.
framgjennom el.
framigjennom prep.
frami prep.
førstundes adv.
gardemellom el. gardimellom adv.
gardemellom adv.
gardimellom adv.
halvveges el. halvvegs adv.
heimafor el. heimanfor prep.
heimafrå el. heimanfrå adv.
heimantil el. heimatil adv.
herfrå el. herifrå adv.
hitafor el. hitanfor prep., adv.
hovudstup el. hovudstupes el.
hovudstups adv.
husemellom el. husimellom adv.
hovudstup el.
hovudstupes adv.
husemellom adv.
innafor el. innanfor prep., adv.
innafrå el. innanfrå prep., adv.
innaføre el. innanføre prep.
innatil el. innantil prep.
landemellom el. landimellom adv.
langveges el. langvegs adv.
longe el. longo adv.
landemellom adv.
longo adv.
nedatil el. nedantil prep., adv.
nordafrå el. nordfrå prep., adv.
nordatil el. nordantil prep., adv.
ovafor el. ovanfor prep., adv.
ovafrå el. ovanfrå el. ovanifrå prep.
ovafor el. ovanfor prep., adv.
ovafrå el. ovanfrå el. ovanifrå
prep.
ovapå el. ovanpå prep., adv.
ovatil el. ovantil prep., adv.
ovapå el. ovanpå prep., adv.
ovatil el. ovantil prep., adv.
utaboks el. utanboks adv.
utafor el. utanfor prep.
utafrå el. utanfrå prep.
landimellom adv.
langveges el. langvegs adv.
longe adv.
nedafor el. nedanfor prep.,
adv.
nedafrå el. nedanfrå prep.,
adv.
nedatil el. nedantil prep., adv.
nordafrå el. nordanfrå el.
nordfrå prep., adv.
nordatil el. nordantil prep.,
adv.
nedafrå el. nedanfrå prep., adv.
sørafrå el. sørfrå prep., adv.
husimellom adv.
innafor el. innanfor prep., adv.
innafrå el. innanfrå prep., adv.
innaføre el. innanføre prep.
innatil el. innantil prep.
nedafor el. nedanfor prep., adv.
stundemellom el. stundimellom adv.
sønnatil el. sønnantil prep., adv.
halvveges el. halvvegs adv.
heimafor el. heimanfor prep.
heimafrå el. heimanfrå adv.
heimatil el. heimantil adv.
herfrå el. herifrå adv.
hitafor el. hitanfor prep., adv.
hovudstups adv.
stundemellom adv.
stundimellom adv.
sønnatil el. sønnantil prep.,
adv.
sørafrå el. søranfrå el. sørfrå
prep., adv.
utaboks el. utanboks adv.
utafor el. utanfor prep.
utafrå el. utanfrå prep.
38
utalands el. utanlands adv.
utapå el. utanpå prep.
utatil el. utantil prep.
veggemellom el. veggimellom adv.
vestafrå el. vestfrå prep., adv.
utalands el. utanlands adv.
utapå el. utanpå prep.
utatil el. utantil prep.
veggemellom adv.
veggimellom adv.
vestafrå el. vestanfrå el.
vestfrå prep., adv.
vonom el. vonoms adv.
vonom el. vonoms adv.
2.2.4 Suffiks i adjektiv og adverb
Denne saka dreier seg om valfrie former av suffiks som blir brukte til å laga adjektiv eller adverb.
Førebels vedtak om nokre adjektiv- og adverbsuffiks:
-ande el. -ende
-beina el. -beint
-egga el. eggja
-et el. -ete el. -ut
-ig el. -ug
-høgda el. -høgdes
-leg [-lig]
-lenges el. -lengs
-lyndt el. -lynt
-rygga el. -ryggja
-skjeggja [-skjegga]
-søles el. -sølt
-veges el. -vegs
-vend [-vendt]
-vertes el. -vortes
-vinn el. -vint
-viljug el. -villig
-værig el. -værug
-øyra [øra] el. -øyrd [ørt]
Desse formene
går ut:
-ende
-eggja
-et el. -ut
-høgdes
[-lig]
-lenges
-ryggja
-skjeggja
-vertes
[øra] el. [ørt]
rettskriving:
-ande
-beina el. -beint
-egga
-ete
-ig el. -ug
-høgda
-leg
-lengs
-lyndt el. -lynt
-rygga
-skjegga
-søles el. -sølt
-veges el. -vegs
-vend el. -vendt
-vortes
-vinn el. -vint
-viljug el. -villig
-værig el. -værug
-øyra el. -øyrd
2.2.5 Adjektiv med og utan binde-e
Førebels vedtak om adjektiv med og utan binde-e:



Adjektiv med og utan binde-e blir ståande som før.
Adjektivforma opphaveleg blir jamstelt med opphavleg.
Adjektivforma sjukeleg blir jamstelt med sjukleg.
39
Desse orda kan eventuelt vurderast dersom det blir tid: makleg, appetittleg
2.3 PRONOMEN OG DETERMINATIV
2.3.1 Pronomen
Førebels vedtak, personlege pronomen:
eg – meg
du – deg
han – han el. honom
ho – ho el. henne
det – det
me el. vi – oss
de – dykk
dei – dei
går ut:
gjeldande i ny
rettskriving:
eg – meg
du – deg
honom
han – han
ho – ho el. henne
det – det
me el. vi – oss
de – dykk
dei – dei
Merknad
Jf. Dykkar
Vedtak:
Åse, Marit og Tore Elias lagar eit diskusjonsgrunnlag om de/dykk og dokker/dåkker og legg det
ut på bloggen.
2.3.2 Determinativ
Førebels vedtak, ein del determinativ:
hennar [hennes]
deira [deires]
annan [annen], anna [onnor],
anna, andre
nokon – noka [nokor] – noko –
nokon/nokre
[noen – noen – noe – noen]
eigen – eiga [eigi] – eige – eigne
sjølv, fl. sjølv el. sjølve
Merknad
går ut:
gjeldande i ny
rettskriving:
[hennes]
hennar
[deires]
deira
[annen] [onnor] annan, anna, anna, andre
[nokor]; noen –
noen – noe –
noen
[eigi]
nokon – noka– noko –
nokon/nokre
eigen – eiga– eige – eigne
sjølv, fl. sjølv el. sjølve
40
2.4 VERB
2.4.1 Infinitiv
Førebels vedtak om infinitivsendinga i nynorsk:
Innanfor nynorskrettskrivinga skal ein kunna bruka a-infinitiv eller e-infinitiv. Kløyvd infinitiv
går ut av rettskrivinga.
2.4.2 Verb med e- og a-bøying
Førebels vedtak om e- og a-bøying:
I verb som etter rettskrivinga har både a- og e-bøying, kan ein nytta såkalla "blanda bøying". Det
vil seia at desse verba kan få -ar i presens og -de eller -te i preteritum.
2.4.3 Presens på [-er] av sterke verb
Førebels vedtak, presens på [-er] av sterke verb:
Klammeforma [-er] går ut, slik at presensforma blir f.eks. bit, kjem (før: bit [biter], kjem
[kjemer]).
2.4.4 Perfektum partisipp av sterke verb på -i
Førebels vedtak, perfektum partisipp av sterke verb på -i:
Perfektum partisipp av sterke verb på -i går ut av nynorsk rettskriving (før: valfritt lese/lesi).
2.4.5 Refleksivformer på [-s]
Førebels vedtak, refleksivformer på [-s]
Refleksivforma -s går ut av nynorsk rettskriving, og forma med -st blir eineform (før: t.d. finnast
[finnas]).
2.4.6 Sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre
dobbelformer
41
Verba det her er gjort vedtak om, inneheld fleire problemstillingar:
1. Kort eller lang form i infinitiv: gli(da)
2. Valfridom mellom sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som i
infinitiv sluttar på trykktung rotvokal: glid el. glir, glide el. glidd
3. Sluttkonsonant i preteritum av ein del sterke verb: bad, glei/gleid
4. Svak eller sterk bøying i preteritum av nokre få verb: gneid/gnidde
5. -dd eller -dt i verb som har svak bøying i perfektum partisipp: glidd el. glidt
6. Variantane gi/gje(va), gå/ganga, stå/standa
Framlegg til førebels vedtak, sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre
dobbelformer:
1. Dei lange infinitivsformene av verba ovanfor går ut av rettskrivinga, med desse unntaka:
li/lida, ri/rida, skri/skrida, stri/strida; vidare fly/flyga/, fø/føda/, og skada, som blir
eineform.
2. Sterke verb på utlydande trykktung vokal kan ha svakt presens og svakt perfektum
partisipp ved sida av dei sterke formene: glir – glidd ved sida av glid – glide.
Når det gjeld verba dra, la og ta, blir den svake bøyinga (som tidlegare var klammeform,)
jamstelt med den sterke: drar – dratt.
3. Preteritumsformene bad, drog og gav skal framleis vera eineformer i nynorskrettskrivinga. Preteritumsforma [sto] fell bort, og stod blir eineform.
Verba med valfri sluttkonsonant etter diftongen ei i preteritum skal framleis ha valfrie
former med eller utan sluttkonsonant: glei/gleid.
4. Det skal framleis vera valfritt å kunna bruka sterk eller svak bøying av verba gni, skli, stri
og vri i preteritum: gni – gnir – gridde – gnidd el. gni – gnid – gneid – gnide.
5. Verb med stamme som endar på -0, -d, -g eller -v i infinitiv, får -dd eller -d som ending i
perfektum partisipp: sydd, gnidd, bygd, levd. Det gjeld likevel ikkje partisippformene av
seia, ta, la, som skal heita sagt, tatt, latt.
6. Ganga og standa går ut av nynorsk rettskriving. Gi og gje skal vera jamstelte
verbbøyingar framleis.
Nedanfor følgjer eit samla oversyn over følgjene av vedtaka ovanfor:
Sterke verb som har både kortform og langform i infinitiv:
Dagens rettskriving
i ny rettskriving:
Desse fem verba går likt:
42
gli/glida, glir/glid, glei/gleid,
glide/glidi/glidd/glidt
li/lida, lir/lid, lei/leid,
lide/lidi/lidd/lidt
ri/rida, rir/rid, rei/reid,
ride/ridi/ridd/ridt
skri/skrida, skrir/skrid,
skrei/skreid,
skride/skridi/skridd/skridt
svi/svida, svir/svid, svei/sveid,
svide/svidi/svidd/svidt
Desse fire verba går likt:
gni/gnida, gnir/gnid,
gnei/gneid, gnide/gnidi; el.
gnir/gnider, gnidde,
gnidd/gnidt
skli/sklida, sklir/sklid,
sklei/skleid, sklide/sklidi; el.
sklir/sklider, sklidde,
sklidd/sklidt
stri/strida, strir/strid,
strei/streid, stride/stridi; el.
strir/strider, stridde,
stridd/stridt
vri/vrida, vrir/vrid,
vrei/vreid, vride/vridi; el.
vrir/vrider, vridde, vridd/vridt
Enkeltverb:
be/beda, ber/bed, bad,
bede/bedi/bedd/bedt
by/byda [bjoda], byr/byd,
baud, bode/bodi; el. byr/byder,
bydde, bydd/bydt
dra, dreg [drar], drog,
drege/dregi [dradd/dratt]; el.
draga, dreg, drog, drege/dregi
fly/flyga, flyr/flyg, flaug,
floge/flogi
gi, gir, gav, gitt; el. gje/gjeva,
gjev, gav, gjeve/gjevi
la/lata, lèt [lar], lét, late/lati
[latt] (som hjelpeverb)
ta/taka, tek [tar], tok,
teke/teki [tatt]
tre/treda, trer/tred, tro/trod,
trede/tredi; el. trer/treder,
tredde, tredd/tredt (trø)
glida, glidi/glidt
lidi/lidt
ridi/ridt
skridi/skridt
gli, glir/glid, glei/gleid,
glidd/glide
li/lida, lir/lid, lei/leid,
lidd/lide
ri/rida, rir/rid, rei/reid,
ridd/ride
skri/skrida, skrir/skrid,
skrei/skreid, skridd/skride
svida, svidi/svidt
svi, svir/svid, svei/sveid,
svidd/svide
gnida, gnidi; gnider, gnidt
gni, gnir/gnid, gnei/gneid,
gnidd/gnide
sklida, sklidi; sklider, sklidt
skli, sklir/sklid, sklei/skleid,
sklidd/sklide
stridi; strider, stridt
stri/strida, strir/strid,
strei/streid, stridd/stride
vrida, vridi; vrider, vridt
vri, vrir/vrid, vrei/vreid,
vridd/vride
beda, bedi/bedt
be, ber/bed, bad, bedd/bede
byda [bjoda], bodi; byder,
bydt
by, byr/byd, baud, bode; el.
byr, bydde, bydd
draga, dregi
dra, dreg, drog, drege; el. drar,
drog, dradd/dratt
flogi
fly/flyga, flyr/flyg, flaug, floge
gjeva, gjevi
gi, gir, gav, gitt; el. gje, gjev,
gav, gjeve
la, lèt, lét, late; el. lar, lét, latt
(som hjelpeverb)
ta, tek, tok, teke; el. tar, tok,
tatt
tre, trer, tredde, tredd (trø)
lata, lati
taka, teki
treda, tred, tro/trod,
trede/tredi; treder, tredt
Svake verb som har både kortform og langform i infinitiv:
43
Dagens rettskriving
bla/blada, blader/blar,
bladde, bladd/bladt
blø/bløda, bløder/blør,
blødde, blødd/blødt
flø/fløda, fløder/flør, flødde,
flødd/flødt
fø/føda, føder/før, fødde,
fødd/født (fôra; få barn)
gjø/gjøda, gjøder/gjør,
gjødde, gjødd/gjødt (fôre)
gla/glada, glader/glar,
gladde, gladd/gladt
gle/gleda, gleder/gler, gledde,
gledd/gledt
glø/gløda, gløder/glør,
glødde, glødd/glødt
grø/grøda, grøder/grør,
grødde, grødd/grødt
ha/hava, har, hadde, hatt
kle/kleda, kleder/kler, kledde,
kledd/kledt
kvi/kvida, kvider/kvir, kvidde,
kvidd/kvidt
la/lada, lader/lar, ladde,
ladd/ladt (laste, l. børsa)
lø/løda, løder/lør, lødde,
lødd/lødt
rå/råda, råder/rår, rådde,
rådd/rådt
ska/skada, skader/skar,
skadde, skadd/skadt
skru/skrua, skruar, skrua,
skrua; el. skruer/skrur,
skrudde, skrudd/skrutt; el.
skruva, -ar, -a, -a
spa/spada, spader/spar,
spadde, spadd/spadt
ste/steda, steder/ster, stedde,
stedd/stedt (ta i teneste)
sva/svada, svader/svar,
svadde, svadd/svadt (sleppe
borken)
træ/træda, træder/trær,
trædde, trædd/trædt (t. nåla)
va/vada, vader/var, vadde,
vadd/vadt (vassa)
blada, blader, bladt
i ny rettskriving:
bla, blar, bladde, bladd
bløda, bløder, blødt
blø, blør, blødde, blødd
fløda, fløder, flødt
flø, flør, flødde, flødd
født
gjøda, gjøder, gjødt
fø el. føda, før el. føder, fødde,
fødd (fôra; få barn)
gjø, gjør, gjødde, gjødd (fôre)
glada, glader, gladt
gla, glar, gladde, gladd
gleda, gleder, gledt
gle, gler, gledde, gledd
gløda, gløder, glødt
glø, glør, glødde, glødd
grøda, grøder, grødt
grø, grør, grødde, grødd
hava
kleda, kleder, kledt
ha, har, hadde, hatt
kle, kler, kledde, kledd
kvida, kvider, kvidt
kvi, kvir, kvidde, kvidd
lada, lader, ladt
løda, løder, lødt
la, lar, ladde, ladd (laste, l.
børsa)
lø, lør, lødde, lødd
råda, råder, rådt
rå, rår, rådde, rådd
ska, skar, skadt
skada, skader, skadde, skadd
skrua, skruar, skrua, skrua; el.
skruer, skrutt; el. skruva, ar, -a, -a
skru, skrur, skrudde, skrudd
spada, spader, spadt
spa, spar, spadde, spadd
steda, steder, stedt
ste, ster, stedde, stedd
svada, svader, svadt
sva, svar, svadde, svadd
træda, træder, trædt
træ, trær, trædde, trædd
vada, vader, vadt
va, var, vadde, vadd
44
Ganga og standa:
Dagens rettskriving
ganga, gjeng, gjenge/gjengi
og imp. gakk
standa, stend, stade/stadi
ganga, gjeng, gjenge/gjengi
og imp. gakk
standa, stend, stade/stadi
i ny rettskriving:
Partisipp av verb med stamme som endar på 0, -d, -g, -v
Mønster
Dagens rettskriving (døma er
mønster for si gruppe):
Desse formene går
ut:
0
-d
-g
nå, når, nådde, nådd/nått
nått
blø/bløda, bløder/blør, blødde,
bløda, bløder, blødt
blødd/blødt
byggja, byggjer, bygde, bygd/bygt bygt
-v
leva, lever, levde, levd/levt
levt
Desse formene blir
ståande i ny
rettskriving:
nå, når, nådde, nådd
blø, blør, blødde, blødd
byggja, byggjer, bygde,
bygd
leva, lever, levde, levd
2.4.7 Verb med preteritum på -de eller -te
Alternativa er:
A. Full jamstelling mellom -de og -te i dei orda som i dag har slik jamstelling, ev. -de/-te som
hovudform og sideform.
B. Ei mellomløysing der hovudgrupper får -de eller -te, men valfridom på nokre verb.
C. Innstramming til den tradisjonelle regelen om -de etter stemd konsonant og -te etter
ustemd konsonant.
Førebels vedtak om preteritum av j- og e-verb:
 J-verb har endinga -de som eineform i preteritum. Nokre j-verb kan i tillegg ha -te:
 fortalte, talte, smurte, spurte
 E-verb med stammeutgang på v, g, d eller m (konsonantane i VI BYGDE OM) får
endinga -de i preteritum. Nokre av desse kan i tillegg ha -te:
 bestemte, dømte, limte, svømte
 E-verb med stammeutgang på f, l, k, p, n, s, t eller r (konsonantane i
FOLKEPENSJONISTAR) har endinga -te i preteritum. Nokre av desse kan i tillegg ha -de:
 neglde, siglde
 brende, brynde, egnde, erkjende, femnde, kjende, løynde, nemnde, regnde, røynde,
stemnde, tende
 høyrde, køyrde
45
Følgjer for j-verb:
Infinitiv
Presens
Preteritum i dag:
Framlegg i
2010:
Merknad
-ljdvelja
dvel
dvalde [dvalte]
dvalde
Dvela er jamstelt form i
dag, e-verb.
dølja
fortelja
døl
fortel
dulde [dulte]
fortalde [fortalte]
hylja (sveipa)
hyl
hylde [hylte]
dulde
fortalde el.
fortalte
hylde
kylja
mylja
selja
skilja
skylja
kyl
myl
sel
skil
skyl
kylde [kylte]
mulde [multe]
selde [selte]
skilde [skilte]
skylde [skylte]
kylde
mulde
selde
skilde
skylde
telja
velja
ylja
tel
vel
yl
talde [talte]
valde [valte]
ulde [ulte]
talde el. talte
valde
ulde
glym
grem
glumde [glumte]
gramde [gramte]
glumde
gramde
grym
lem
sem
grumde [grumte]
lamde [lamte]
samde [samte]
grumde
lamde
samde
symja
sym
sumde [sumte]
sumde
temja
tem
tamde [tamte]
tamde
timja (skimta)
vemjast
tim
vemst
timde [timte]
vemdest [vemtest]
timde
vemdest
ymja (lyda; mulla)
ym
umde [umte]
umde
-njbynja (hamra)
drynja (dundra)
byn
dryn
bunde [bunte]
drunde [drunte]
bunde
drunde
dynja (dundra)
dyn
dunde [dunte]
dunde
rynja (ramla ned;
dundra)
skrynja (rumla)
stynja
ryn
runde [runte]
runde
skryn
styn
skrunde [skrunte]
stunde [stunte]
skrunde
stunde
tenja (strekkja ut)
ten
tande [tante]
tande
-mjglymja (ljoma)
gremja (ergra
seg)
grymja (gryla)
lemja (lamslå)
semja (sameina)
Føreslår inn forma
hylla, som a-verb
Føreslår inn forma
skyla – skyler – skylte
Gremma er jamstelt
form, er e-verb.
Jf. semjast, samdest
[samtest].
Svømma er føreslått
inn før, som e-verb.
Temma er sideform no,
er e-verb.
Vemmast er jamstelt
form, er a-verb.
Drønna er sideform no,
er e-verb.
Dønna er sideform no,
er e-verb.
Stønna er sideform no,
er e-verb.
46
venja
ven
vande [vante]
vande
-rjberja (slå; kasta)
myrja (bala; ulma)
smørja
ber
myr
smør
barde [barte]
murde [murte]
smurde [smurte]
spørja
verja
spør
ver
spurde [spurte]
varde [varte]
barde
murde
smurde el.
smurte
spurde el. spurte
varde
yrja (yra, myldra)
yr
urde [urte]
urde
Venna er sideform no,
er e-verb.
Verja kan òg vera averb.
Følgjer for e-verb med stamme som endar på konsonantane i VI BYGDE OM (tvilstilfella oppstår i
ord med stammeutlyd på -ng, -d og -m:
Infinitiv
Presens
Preteritum i dag:
Framlegg i
2010:
-ng
blengja [blenga]
dengja [denga]
fengja [fenga]
flengja [flenga]
hengja [henga]
klengja [klenga]
krengja [krenga]
kyngja [kynga]
lengja [lenga]
mengja [menga]
rengja [renga]
ringja [ringa]
slengja [slenga]
slyngja [slynga]
sprengja
[sprenga]
stengja [stenga]
svengja [svenga]
trengja [trenga]
tyngja [tynga]
vrengja [vrenga]
yngja [ynga]
-ld
eldast
elda
melda
mylda
sælda
Merknad
Infinitivsformene utan
j er føreslått jamstelte.
blengde [blengte]
dengde [dengte]
fengde [fengte]
flengde [flengte]
hengde [hengte]
klengde [klengte]
krengde [krengte]
kyngde [kyngte]
lengde [lengte]
mengde [mengte]
rengde[rengte]
ringde [ringte]
slengde [slengte]
slyngde [slyngte]
sprengde [sprengte]
blengde
dengde
fengde
flengde
hengde
klengde
krengde
kyngde
lengde
mengde
rengde
ringde
slengde
slyngde
sprengde
stengde [stengte]
svengde [svengte]
trengde [trengte]
tyngde [tyngte]
vrengde [vrengte]
yngde [yngte]
stengde
svengde
trengde
tyngde
vrengde
yngde
eldest [eldtest]
elde [eldte]
melde [meldte]
mylde [myldte]
sælde [sældte]
eldest
elde
melde
mylde
sælde
-nd
47
henda
senda
venda
hende [hendte]
sende [sendte]
vende [vendte]
hende
sende
vende
gyrde [gyrdte]
herde [herdte]
vyrde el. vørde
[vyrdte el. vørdte]
gyrde
herde
vyrde el. vørde
-m
bestemma
bestemde/bestemte
drøyma
drøymde [drøymte]
bestemde el.
bestemte
drøymde
dømma
fløyma
dømde [dømte]
fløymde [fløymte]
dømde el. dømte
fløymde
fremma
gløyma
fremde [fremte]
gløymde [gløymte]
fremde
gløymde
gremma
gremde [gremte]
gremde
gøyma
gøymde [gøymte]
gøymde
lima
limde/limte
limde el. limte
skremma
[skræma]
strøyma
skremde [skræmde]
[skremte] [skræmte]
strøymde [strøymte]
skremde
-rd
gyrda
herda
vyrda el. vørda
(svømma)
[temma]
strøymde
svømde el.
svømte
[temmer]
ylmast
[temte]
temde
ylmdest [ylmtest]
ylmdest
Bestemte var eineform
lenge, er innarbeidd.
[Drømma – drømte] er
føreslått ut.
[Flømma –flømte] er
føreslått ut.
[Glømma – glømte] er
føreslått ut.
[Gjømma – gjømte] er
føreslått ut.
Sidan limte var
eineform lenge, er
forma så innarbeidd at
ho ikkje bør gå ut.
[Skræma] er føreslått
ut av rettskrivinga.
[Strømma – strømte] er
føreslått ut.
Svømma er føreslått
inn i rettskrivinga,
forslag til bøying:
svømmer – svømde –
svømt
Temma er føreslått
som eige oppslagsord,
bør følgja andre verb
med utgang på -m-.
Følgjer for e-verb med stamme som endar på konsonantane i FOLKEPENSJONISTAR (tvilstilfella
oppstår i ord med stammeutlyd på -l, -n og -r:
Infinitiv
-l
tola [tåla]
Presens
Preteritum i dag:
Framlegg i
2010:
Merknad
tolte el. tolde [tålte
tolte
[tåla] er teken ut av
48
el. tålde]
-gl
negla
segla/sigla
rettskrivinga.
neglde [neglte]
siglde [siglte]
neglte el. neglde
siglte el. siglde
Kan òg vera a-verb.
-n
ana
begynna
brenna
bryna (kvessa)
brynna (gi vatn)
[drønna]
aner
begynner
brenner
bryner
brynner
[drønner]
ante
begynte
brende [brente]
brynte
brynde [brynte]
[drønte]
ante
begynte
brente el. brende
brynte
brynte el. brynde
drønte
[dønna]
[dønner]
[dønte]
dønte
egna
eina (sameina)
erkjenna
egner
einer
erkjenner
egnde [regnte]
einte
erkjende [erkjente]
femna
femner
femnde [femnte]
egnte el. egnde
einte
erkjente el.
erkjende
femnte el. femnde
fleina (berrleggja)
fryna (skrukka på
nasen)
frøyna (frøsa)
geina (geipa;
skjena)
gjøna (apa; erta)
glana
grynna (nå
botnen, grunnen)
gyna (gløtta; lura)
hemna
fleiner
fryner
fleinte
frynte
fleinte
frynte
frøyner
geiner
frøynte
geinte
frøynte
geinte
gjøner
glaner
grynner
gjønte
glante
grynte
gjønte
glante
grynte
gyner
hemner
gynte
hemnde [hemnte]
håna
kjenna
klina
kløna
kryna (kua;
krona)
kynna (forkynna;
gjera tam)
lena
lyna
løna el. lønna
løyna (skjula)
låna
mana
meina
mina
minna (m. om)
håner
kjenner
kliner
kløner
kryner
hånte
kjende [kjente]
klinte
klønte
krynte
gynte
hemnte el.
hemnde
hånte
kjente el. kjende
klinte
klønte
krynte
kynner
kynte
kynte
lener
lyner
løn(n)er
løyner
låner
maner
meiner
miner
minner
lente
lynte
lønte
løynde [løynte]
lånte
mante
meinte
minte
minte
lente
lynte
lønte
løynte el. løynde
lånte
mante
meinte
minte
minte
Er føreslått som eige
oppslagsord.
oppslagsord.
Kan òg vera a-verb;
famna er berre a-verb.
49
nemna
nemner
nemnde [nemnte]
nenna (få seg til)
pina
rana
regna
røyna (erfara)
skeina (rispa;
flyga skeivt)
skjenna
skjøna el. skjønna
skrøna
spenna (strekkja
ut)
stana (stansa)
stemna
nenner
piner
raner
regner
røyner
skeiner
nente
pinte
rante
regnde [regnte]
røynde [røynte]
skeinte
nemnte el.
nemnde
nente
pinte
rante
regnte el. regnde
røynte el. røynde
skeinte
skjenner
skjøn(n)er
skrøner
spenner
skjente
skjønte
skrønte
spente
skjente
skjønte
skrønte
spente
staner
stemner
stante
stemnde [stemnte]
strena
[stønna]
strener
[stønner]
strente
[stønte]
stante
stemnte el.
stemnde
strente
stønte
syna
tena
tenna
tenna (setja
tenner i)
tina
tyna (kverka)
tynna (fortynna;
gjera grissen)
una (kosa seg)
unna (unna seg
noko)
[venna]
syner
tener
tenner
tenner
synte
tente
tende [tente]
tennte
synte
tente
tente el. tende
tennte
tiner
tyner
tynner
tinte
tynte
tynnte
tinte
tynte
tynnte
uner
unner
unte
unnte
unte
unnte
[venner]
[vente]
vente
firde/firte
flirde/flirte
førde/førte
hørde/hørte
høyrde [høyrte]
kjørde/kjørte
klarde/klarte
køyrde [køyrte]
lærde/lærte
styrde/styrte
svarde/svarte
torde [torte]
firte
flirte
førte
hørte
høyrte el. høyrde
kjørte
klarte
køyrte el. køyrde
lærte
styrte
svarte
torde
-r
fira
flira
føra
høra
høyra
kjøra
klara
køyra
læra
styra
svara
tora
oppslagsord.
Jf. tenna – tennte
oppslagsord.
Høra er føreslått ut.
Kjøra er føreslått ut.
50
2.4.8 [-d]-bortfall i supinum og i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp
Førebels vedtak om supinum av svake verb på -de:
Svake verb med preteritum på -de skal ha supinum (= inkjekjønn av perfektum partisipp) på -t.
Klammeforma på [-d] i supinum (t.d. kjend, dvs. ”han har kjend smerte”) fell bort.
Unntak er verb med -dde, -gde og -vde etter vokal, som skal ha -d i supinum (typen arbeidd, bygd,
kravd).
2.5 SAMSVARBØYING
2.5.1 Samsvar bøying av perfektum partisipp, sterke og svake verb
Alternativa er:
A. full samsvarbøying i sterke og svake verb i attributiv og predikativ stilling
B. samsvarbøying i sterke verb i attributiv og predikativ stilling, men ikkje i svake verb
(anna enn i attributiv stilling, fleirtal)
C. samsvarbøying i sterke verb i attributiv stilling, men ikkje i predikativ stilling, og ikkje
samsvarbøying i svake verb (anna enn i attributiv stilling, fleirtal).
Eksemplifisert:
A.
Sterkt verb
Svakt verb
B.
Sterkt verb
Svakt verb
C.
Sterkt verb
Svakt verb
Predikativt
Han/ho er bunden.
Det er bunde.
Dei er bundne.
Han, ho er kjend.
Det er kjent.
Dei er kjende.
Han/ho er bunden.
Det er bunde.
Dei er bundne.
Han, ho er kjent.
Det er kjent.
Dei er kjent.
Han/ho er bunde.
Det er bunde.
Dei er bunde.
Han, ho er kjent.
Det er kjent.
Dei er kjent.
Attributtivt
Ein bunden hest, ei bunden geit
Eit bunde føl
Bundne kyr
Ein kjend mann, ei kjend kvinne
Eit kjent sitat
Kjende politikarar
Eit bunde føl
Bundne kyr
Ein kjent mann, ei kjent kvinne
Eit kjent sitat
Kjente politikarar
Eit bunde føl
Bundne kyr
Ein kjent mann, ei kjent kvinne
Eit kjent sitat
Kjente politikarar
Frå debatten:
51





Samsvarbøying må framleis bestå for dei som ønskjer å bruka det.
Å ta bort samsvarbøying i sterke verb verkar framandt.
Argumentet for å føreslå at samsvarbøying skal vera valfritt i svake verb, er at det er
mange som ikkje meistrar systemet.
Også dei som bruker bokmål, har stundom samsvarbøying av partisipp i predikativ
stilling, sjølv om det ikkje er rekna som korrekt i bokmål i dag.
Me bør òg be om reaksjonar på å fjerna samsvarbøying i sterke verb. Tore Elias og Aud
lagar eit innlegg om det til Nynorsk 2011.
Førebels vedtak om samsvarbøying av perfektum partisipp:
1. Svake perfektum partisipp i predikativ stilling kan anten ha samsvarbøying eller stå i
supinum:
a. han er kjend / kjent
b. dei er kjende / kjent
han er presentert
dei er presenterte
2. Blir systemet utan samsvarbøying av svake verb brukt i predikativ stilling, skal det òg
brukast i attributiv stilling, bortsett frå at partisippet skal bøyast i fleirtal:
ein kjent politikar / kjente politikarar
3. Sterke perfektum partisipp skal ha obligatorisk samsvarbøying i predikativ og attributiv
stilling:
fisken er frosen
vatnet er frose
bollane er frosne
ei frosen grein
eit frose bær
frosne greiner
2.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb
Førebels vedtak om samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb:
Desse supinumformene skal ikkje ha samsvarbøying:
blitt, dradd/dratt, fått, gitt, gått, latt, slått, stått, tatt
2.6 BØYING AV NOKRE ENKELTVERB
Førebels vedtak om endring i bøyinga av nokre verb:
Dagens rettskriving
Desse
formene går
rettskriving:
52
ut:
brøyta brøyter, brøytte, brøytt
eiga eig, åtte, ått [eigde, eigd/eigt]
lada lader, ladde, ladd
merkja merkjer, merkte, merkt
(setja merke på)
nyta nyt, naut, note
skada skader, skadde, skadd
strekkje [strekke] -er, strakte el.
strekte, strakt/strekt
svekka/svekkja svekkjer, svekte,
svekt
strakte, strakt
brøyta brøyter, brøytte, brøytt; el. brøytar,
brøyta, brøyta
eiga eig, åtte, ått; el. eigde, eigd
lada lader, ladde, ladd; el. ladar, lada, lada
merkja merkjer, merkte, merkt; el. merka
merkar, merka, merka (setja merke på)
nyta nyt, naut, note el. nytt
skada skader, skadde, skadd; el. skadar,
skada, skada
strekkje el. strekke -er, strekte, strekt
svekka/svekkja svekkjer, svekte, svekt; el.
svekka svekkar, svekka, svekka
53

OVERSYN OVER FØREBELS VEDTAK

Transcription

Similar documents

"Piller de store på nesen" Faksimile fra Dagens Næringsliv

1 bo n. (eiendom, bosted) διαµονή, η [i ðiamɔni] # περιουσία, η

1 mon v (mon tro, skal tro, jeg lurer på, (jeg) gadd vite) (konj.:) άραγε

kildekatalogen 2014

6.trinn 2015-2016

Stangnes 2000

1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [ǥavjizɔ] # γαβγίζω - Norsk

Minigrammatikk fra Fabel 9

Captiva instruksjonsboken (PDF)

Liste med definisjoner av fagtermer

Endringane i bokmålsrettskrivinga i 2005

Last ned ordlista! - Verdal historielag

Trøndersk ordliste - Verdal historielag

File