Medlemmene avgjør

Transcription

Medlemmene avgjør

Mitt tips | 20 Skattejakt med GPS Aktuelt | 22 Kartlegger på trass
Portrett | 26 Høy, mørk og modig Gylne øyeblikk | 31 Lagarbeid i særklasse
11
11. JUNI 2014
www.utdanningsnytt.no
v
Arbeidstid i skolen:
Medlemmene avgjør
Redaksjonen
Innhold
11
11. JUNI 2014
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
12
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Hovedsaken:
MENTAL HELSE
HOS BARN OG UNGDOM
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
– Det hadde vært fint om lærerne fikk
kurs sånn at de kunne kjenne igjen
faresignalene, sier Ingrid (17) om sine
år med psykisk sykdom. Årlig rammes
2,8 prosent av barn under 13 år av
depresjon, for ungdom fra 13 til 18 år
dobles tallet: 5,7 prosent.
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Gylne øyeblikk
Unni Storset Sætre velger seg én særlig
god opplevelse fra sine 46 år som lærer.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Berit Kristiansen
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Carina Dyreng
Markedskonsulent
[email protected]
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014
Innhold
Aktuelt
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Aktuelt
Portrett
Friminutt
Gylne øyeblikk
På tavla
Innspill
Debatt
4
12
18
19
20
22
26
30
31
32
34
42
Kronikk
Stilling ledig/
kurs
Lov og rett
Fra forbundet
20
48
52
55
56
Mitt tips
Bli med til barnehagen som driver med skattejakt anno 2014.
Fra v.: Øyvind Johann Ebne Sørvik, Olav Høivik Fossum og Anders Storesund.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2013: 148.711
issn: 1502-9778
26
xx
Portrett
Det skulle ta John Jeanette Solstad Remø
nesten 60 år å tørre å stå fram i offentligheten
som transkvinnen John Jeanette.
Design
Itera Gazette
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav og er svanemerket,
CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
likevel føler seg urettmessig rammet,
oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
22
Forsidebildet
Medlemmene avgjør om
Utdanningsforbundet godtar
den nye tariffavtalen med KS i
en uravstemning. Bildet er fra
mobiliseringen om arbeidstid i
Oslo 5. april.
Foto Brian Cliff Olguin
Topptung aktivitet
Både byråkrater, forskere og politikere vil
bestemme over språkkartlegginga i barnehagene. Utdanning spør om det da blir mange kokker og ditto søl.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Et debattnivå
ingen er tjent med
Tariffoppgjøret i offentlig sektor kom i mål flere timer
på overtid, etter en intens meklingsinnspurt. Det de fleste
lærerne var mest opptatt av, var hvordan det gikk med
arbeidstidsavtalen. De økonomiske uttellingene var langt
mindre interessante denne gangen. Signaturene på den
nye avtalen var knapt nok tørre før de første reaksjonene
begynte å komme. Ikke minst var det høy temperatur på
sosiale medier, slik det har vært gjennom hele vinteren og
våren. Forhandlingslederne i Unio og Utdanningsforbundet
fikk så hatten passet, for å si det mildt. Svært få har funnet
noe positivt å si om den nye avtalen, i alle fall i skrivende
stund. Unntaket er fylkeslederne i Utdanningsforbundet
som tror at medlemmene vil bli mer positive når de har
fått satt seg inn i hva avtalen innebærer.
Oppspillet til tariffoppgjøret kunne nesten ikke ha vært
mer problemfylt enn det ble denne gangen: Allerede før jul
gikk forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, ut og
sa at han ønsket å gjøre store endringer i arbeidstidsavtalen.
Det som provoserte aller mest, var hans klare signaler om at
arbeidsåret for lærerne skulle utvides til 45 uker. Lærerne
skulle med andre ord være flere uker på skolen når det ikke
var noen elever der. Det luktet Danmark lang vei, og mange
fryktet en repetisjon av det som skjedde med danske lærere
i fjor der de gjennom en fire uker lang lockout ble presset
inn i et helt nytt system. Konflikten har skapt stor splid og
mye frustrasjon i vårt naboland.
Her i landet reagerte både grasrota og ledelsen i Utdanningsforbundet tydelig og resolutt på utspillet fra ledelsen
i KS. Det kom sterke protester, og lærerne fikk mye støtte
og sympati fra folk flest. Fra lokalpolitikere mange steder i
landet kom det også reaksjoner på råkjøret fra KS. De ønsket
seg ikke en situasjon hvor lærerne ble overkjørt, og hvor
norsk skole ville bli skadelidende i lang tid framover. De
massive reaksjonene førte etter hvert til at ledelsen i KS
trakk flere av sine forslag, blant annet om å utvide arbeidsåret. Det var en viktig seier, men mange understreket at det
fortsatt gjensto viktige spørsmål.
Undertegnede har fulgt mange tariffoppgjør siden tidlig
på 1990-tallet. Reaksjonene har mange ganger vært sterke,
men sjelden så sterke som denne gangen. Det hagler med
beskyldninger mot ledelsen i forbundet, og det skal de også
tåle i en demokratisk organisasjon med stor takhøyde. Men
direkte anklager om å være marionetter for ledelsen i KS
er langt under det debattnivået en seriøs lærerorganisasjon
kan være bekjent av. Vi regner med stor deltakelse i uravstemningen, lykke til med den!
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
Aktuelt
Nei fra Skolenes Landsforbund
Forbundsstyret i LO-forbundet Skolenes Landsforbund sier nei til løsningen om arbeidstid i
kommuneoppgjøret. Dermed kan forbundets medlemmer gå ut i streik etter 9. juni. Også Musikernes
Fellesorganisasjon har sagt nei, mens hovedorganisasjonen deres, LO, godtok resultatet i oppgjøret.
Tariffoppgjøret: KS
– KS får ikke kontroll over arb
Lærere skal i utgangspunktet
være på skolen 7,5 timer hver
dag, men de har fått skjermet
tid til forog etterarbeid. De
skal heller ikke være på skolen
når elevene har ferier.
TEKST Sonja Holterman | [email protected]
– Sentrale årsrammer for undervisningen er
viktig for oss, og disse ble ikke endret, sier første
nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.
Kampen om arbeidstiden var den viktigste for
mange lærere før årets oppgjør. Utdanningsforbundet er fornøyd med avtalen med arbeidsgiver.
– KS ønsket å ha styring over lærernes arbeidstid, men det har de ikke fått, sier Terje Skyvulstad.
Nå har Utdanningsforbundet og KS blitt enige
om at lærerne fortsatt bare skal være bundet til å
være på skolen seks dager mer enn de 190 dagene
elevene er der, som i dag. I tillegg kan den enkelte
skole forhandle fram en avtale om at lærerne jobber inntil fire ekstra dager.
– Lokale parter kan avtale at lærerne skal være
på skolen inntil fire ekstra dager, men da skal det
være enighet om dette, sier Terje Skyvulstad.
Må være på skolen
Ifølge den nye avtalen skal lærerne i utgangspunktet utføre inntil 7,5 timers arbeid på skolen
hver dag. Men her er det lagt inn et krav om at
kontorforholdene skal være tilfredsstillende.
Lærere som ikke har en god arbeidsplass å jobbe
fra, omfattes ikke av kravet.
– Noen vil nok oppleve at dette rammer friheten
de har i dag, men veldig mange lærere jobber allerede på denne måten, sier Skyvulstad.
En annen endring er at 1200 av timene lærerne
er på skolen, skal være bundet til undervisning og
forog etterarbeid. Både rektorer og lærere får dermed nye bånd i den nye avtalen.
– Det er viktig at lærerne er klar over at de nå
har fått skjermet tid til forog etterarbeid, sier han.
Lokale parter skal nå forhandle egne avtaler om
arbeidstid tilbrakt på skolen.
Undervisningsplikten er ikke endret og er fortsatt sentralt gitt.
Den nye arbeidstidsavtalen:
• Årsrammene for undervisning er uendret.
• Arbeidstidsavtalen er nå en sentral avtale med
enkelte lokalt forhandlete elementer. Lærernes
arbeidsår er uendret. Ved lokal enighet kan man
avtale ytterligere 4 dager.
• Lærerne utfører arbeidet på skolen med
inntil 7,5 timer per dag, dersom de fysiske
arbeidsforholdene er tilfredsstillende.
• Innenfor arbeidstiden på skolen skjermes det
tid til forog etterarbeid, faglig oppdatering og
pausetid. Den skjermete tiden og undervisningstimene utgjør til sammen 1200 timer.
• Pålagt arbeid på skolen som overstiger
9 timer per dag og/eller 37,5 timer per uke,
gir overtidsgodtgjøring.
• 6 prosent redusert undervisningstid for alle
de to første yrkesårene etter fullført faglig og
pedagogisk utdanning.
• Redusert undervisningstid for lærere som er
55, 56 og 57 år faller bort fra 1/8-2015.
• Redusert undervisningstid for lærere fra 58 år
brukes til forog etterarbeid og faglig ajourføring.
– Sentrale årsrammer for undervisningen er
viktig for oss, og disse ble ikke endret. Det er viktig at lærerne leser avtalen og setter seg godt inn i
den. Den er ulik den forrige avtalen vi hadde, sier
Skyvulstad.
Fra 11. til 18. juni holdes uravstemning om resultatet blant Utdanningsforbundets medlemmer.
Enighet etter konfliktfylt oppgjør
Tariffoppgjøret ga rundt 18.000 kroner i
gjennomsnittlig lønnsøkning.
TEKST Jørgen Jelstad og Harald F. Wollebæk
Lærerne får i snitt et lønnstillegg på 18.000 kroner, og for lektorene vil tilleggene i snitt være
25.000 kroner. I tillegg er det en lokal pott på
1 prosent per 1. juli. Totalrammen i årets oppgjør
er om lag 3,3 prosent.
Partene kom i mål rundt åtte timer etter at
meklingsfristen, midnatt natt til mandag 26. mai,
var gått ut.
Det er spørsmålet om arbeidstid som har vært det
største konflikttemaet i dette oppgjøret.
– Vi har fått på plass en sentral arbeidstidsavtale
med sentrale årsrammer for undervisning, og dette
var det viktigste for oss. Lærerne skal ha samme
størrelse på årsverket som før, men mer av arbeidet skal gjøres på skolen. Samtidig er mer av den
bundne tiden skjermet til forog etterarbeid, sier
forhandlingslederen i Unio, Ragnhild Lied.
Norsk Lektorlag avventer
Enighet mellom Utdanningsforbundet og Spekter
Forhandlingsutvalget i Norsk Lektorlag mener den nye arbeidstidsavtalen i
realiteten åpner for kontortid for lærerne og fraråder å godta riksmeklerens
forslag til løsning, ifølge en pressemelding fra organisasjonen.
Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal ta stilling til resultatet innen 25. juni.
Utdanningsforbundet har oppnådd enighet i lønnsforhandlingene med Spekter.
Barnehagelærere og pedagoger med spesialkompetanse sikres et generelt
tillegg på minimum 3,3 prosent. Partene har blitt enige om å gjennomføre
lokale forhandlinger i helseforetakene.
beidstiden
Sterke meninger
om resultatet
Unios forhandlingsleder
Ragnhild Lied og Per
Kristian Sundnes i KS
ble enige rundt åtte timer
på overtid.
Sterke følelser og hissige ytringer preger kommentarene på Facebook og Twitter etter at resultatet av KS-oppgjøret ble kunngjort.
FOTO JØRGEN JELSTAD
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Lønnstilleggene
• Ramma for lønnsoppgjøret for lærere
er på 3,55 prosent.
For barnehagelærerne
er den på 3,34 prosent.
Totalrammen i årets
oppgjør er om lag
3,3 prosent.
Medlemmer i Unio
kommune får en lønnsøkning på nivå med
andre grupper.
På spørsmål om hun trodde dette ville bli akseptert av medlemmene, svarte Lied:
– Når vi får forklart denne avtalen for medlemmene, vil de se at vi har sikret viktige prinsipper i
fire år fremover.
Forhandlingsleder for KS, Per Kristian Sundnes,
er fornøyd med at man har fått en løsning:
– Det har vært mange vanskelige biter å få på
plass i år, blant annet har arbeidstidsspørsmålet for
lærerne vært et veldig vanskelig kapittel.
I tillegg får lærerne
kompensert for en
dårligere lønnsutvikling
enn sammenlignbare
grupper gjennom de
siste åra.
Kravet fra Unio var
på 3,8 prosent for
lærerne, resultatet
blei altså 0,25 prosent
under.
Kilde: Unio
Over 28.000 medlemmer er med i Facebookgruppa «Arbeidstidsforhandlingene». Både
forslaget om anledning til å binde mer tid på
skolen og lønnsoppgjøret fikk mange til å hive
seg på tastaturet og ytre seg i krasse ordelag.
Preben Pettersen Uthus, som startet gruppa
for to og et halvt år siden, er glad for engasjementet i gruppa.
– Arbeidstidsspørsmålet vekker sterke følelser. Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers
arbeidsdag på skolen. Det skulle ha vært et
meget godt forslag for at en fikk jubelrop hos oss,
tror jeg. Uten at jeg har rukket å sette meg helt
inn i avtalen, så virker det som om dette ikke er
en reversering av gjeldende avtale, i retning våre
krav, sier Uthus.
– Det er kontroversielt
å foreslå 7,5 timers
arbeidsdag på skolen, sier
Preben Pettersen Uthus,
initiativtaker til Facebooksiden «Arbeidstidsforhandlingene».
FOTO PRIVAT
Stor streikevilje
Utdanning spurte Facebook-gruppa om hvor stor streikevilje det var blant
medlemmene og om de var villige til å streike gjennom sommeren.
Her er noen av svarene vi fikk:
Pål Harald Hansen: «Streikevilje hos oss, mange skuffa og forbanna
lærere. Nok en gang er adjunkter med full ansiennitet taperne.»
Jan Fredrik Vogt: «Hadde man vært taktisk, hadde man gått i streik, men
tatt ut 0 stk. før skolestart og ventet til da.»
Stine Thingelstad Monsen: «Mange sinte og provoserte lærere føler seg
tråkket på og er meget skuffet over forhandlingene og Utdanningsforbundet, og streikeviljen er stor.»
Fornøyde
Men det er også lærere som støtter den nye arbeidstidsavtalen.
– Jeg synes dette er en bra avtale. Arbeidsforholdene må være tilfredsstillende, og vi må få avklart hva tilfredsstillende er. Det står også at det
gis rom for fleksible ordninger, sier Simen Spurkland, grunnskolelærer i
Bærum i Akershus.
Camilla Gramstad Hagevold er inspektør og lærer ved Gjesdal ungdomsskole i Rogaland.
– Jeg synes vi har for lite tid til å samarbeide på skolen sånn som det er i
dag, spesielt på ungdomsskolen. Så jeg synes det er bra at det gis anledning
til mer tid sammen på skolen, sier Hagevold.
> Les mer om tariffoppgjøret på utdanningsnytt.no
Aktuelt
Totalforbud mot snus og røyk
Fra 1. juli innføres totalforbud mot både snus og tobakk i skoletiden. Den nye innskjerpelsen i
tobakksskadeloven gjelder dermed også elever som er myndige. Lærere og andre ansatte får heller
ikke lenger lov til å røyke eller snuse på skolens område.
– Jeg tror ikke vi
kan streike oss til
noe bedre, sier John
G. Torsvik, leder i
Utdanningsforbundet
Hordaland.
ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN
– Frustrasjonen
må rettes mot KS.
Ikke kast skitt mot
våre forhandlere, oppfordrer Borghild Moe,
leder i Utdanningsforbundet Møre og
Romsdal.
– Det er positivt at vi
har fått bort regimet
med lokale avtaler, en
sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår
som følger eleven,
mener Petter Andersen, leder i Utdanningsforbundet Vestfold.
ARKIVFOTO BERNT BIGTON
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Tror misnøyen vil legge seg
De fleste fylkeslederne i Utdanningsforbundet tror den sterke
motstanden mot avtalen med KS vil bli mindre når lærerne får
satt seg inn i detaljene i avtalen.
TEKST Paal M. Svendsen, Kari Oliv Vedvik og Kirsten Ropeid
Utdanning snakket med samtlige ledere eller
nestledere i Utdanningsforbundets fylkeslag
27. mai. Mange av dem mener de sterke protestene
kommer av at lærerne har hengt seg opp i detaljer.
Men misnøyen kan også være velbegrunnet, mener
Petter Andersen i Vestfold:
– Bakgrunnen er blant annet at man i dag ikke
har tilfredsstillende arbeidsstasjoner mange steder,
og selv om det nå er nedfelt i avtalen, er det mange
som ikke helt tror på det, sier Andersen.
Han sier det positive med avtalen er at de har fått
bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale
om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven og
at det er sikret tid til forog etterarbeid.
– Ikke bedre med streik
I Hordaland har leder John G. Torsvik bare fått
negative tilbakemeldinger.
– Når de får satt seg inn i avtalen, håper jeg det
blir flere som ser at den er bra, sier han.
Resultatmessig mener han at en meklingsløsning
er å foretrekke.
– For organisasjonen hadde det muligens vært
best med en streik. En streik ville gitt mindre støy
i rekkene.
Han håper på et ja i uravstemmingen.
– Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre.
Det er veldig uheldig at de mindre lærerorganisasjonene har sagt nei til avtalen.
Leder i Utdanningsforbundet Akershus, Lene
Hammergren Stensli, har også registrert stor frustrasjon.
– Jeg tenker at forskjellene blir størst på videregående. Der er også reaksjonene større. Nå skal
vi møte lokallagene for å snakke om veien videre.
Hun håper også at uravstemningen ender med et ja.
– Bare folk får tenkt seg om og gemyttene har
roet seg, tror jeg det blir ja. Jeg håper at de ser fordelene med avtalen, blant annet sikring av overtid
og vern av egen tid på arbeidsplassen.
Leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal,
Borghild Moe, tror heller ikke det ville vært mulig
å streike seg til en bedre avtale, og hun mener frustrasjonen må rettes mot KS.
– Ikke kast skitt på våre forhandlere, som har
kjempet hardt. Selvsagt skal demokratiet gjelde og
> Les kommentarene fra ledelsen i alle fylkeslag på utdanningsnytt.no
Uravstemning
Ved uravstemning får hvert enkelt medlem
mulighet til å avgi skriftlig stemme om den
framforhandlete avtalen skal godtas eller ikke.
• KS-området: Uravstemningen gjennomføres
elektronisk på udf.no. Uravstemningsdokumentet
legges ut 5. juni. Avstemningen begynner 11. juni
og avsluttes 18. juni.
• Oslo kommune: Også her blir det elektronisk
uravstemning, og dokumentet legges ut 5. juni.
Her varer avstemningen i perioden 12.–19. juni.
• Staten: Uravstemningen gjennomføres av Unio
Stat. Følg med på unio.no for mer informasjon.
vi skal ha en avstemning, men jeg håper og tror at
vi får et ja til avtalen, sier hun.
Jevnt fordelt
Ifølge nestleder Anita Richardsen i Utdanningsforbundet Troms er det jevn fordeling mellom positive og negative reaksjoner til fylkeslaget.
– De som har gitt oss positive reaksjoner, viser til
at arbeidstidsavtalen er mye bedre enn det arbeidsgiver sto på for tre måneder siden. De negative
kritiserer bestemmelsene om å være 37,5 timer på
skolen i uka, sier hun.
Flere eldre blir i arbeidslivet
Skole tilbyr neste års matematikk som nytt valgfag
Stadig flere eldre personer er yrkesaktive, viser tall fra Arbeids- og velferdsetaten Nav. Andelen yrkesaktive i aldersgruppen 62–66 år har økt fra 39,5
prosent i 2010 til 44 prosent i 2013. Aller størst er økningen for 64-åringene,
skriver Aftenposten. (NTB)
Hosletoppen skole i Bærum gir fra høsten elevene i åttendeklasse muligheten
til å velge matematikk for niendeklasse som valgfag. Kunnskapsministeren sier
flere skoler kan få lov til det samme, ifølge Aftenposten. (NTB)
- Lengda på arbeidsåret
er den delen av avtalen vi
er minst nøgde med, seier
Per Kristian Sundnes, KS
sin forhandlingsleiar i
kommuneoppgjeret.
FOTO IVAR EKSETH/NTB SCANPIX
– Barnehagelærernes lønn
holder følge
med lærernes
– Oppgjøret øker ikke lønnsforskjellene
mellom skole og barnehage, konkluderer
leder i Utdanningsforbundet Hordaland,
John G. Torsvik.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
Ingen sigersrus i
Kommunenes hus
Endringane i arbeidstidsavtalen er ikkje eit første steg i ein
endringsplan for KS, seier forhandlingsleiar Per Kristian Sundnes.
– KS har ikkje gått gjennom ein vinter med
samanhengande utskjelling utan å meine alvor.
Nå er vi glade for at vi har fått ei løysing og for at
vi har fått ei endring i arbeidstidsavtalen. Vi hadde
ikkje ein millimeter meir å gå på, seier forhandlingsleiar i KS, Per Kristian Sundnes, til Utdanning.
Det er ingen sigersrus i KS etter dei avslutta forhandlingane, ifølgje Sundnes. Avtalen kom etter
at begge partar innsåg at motparten ikkje hadde
meir å gi.
– Eg legg ikkje skjul på at lengda på arbeidsåret
er den delen av avtalen vi er minst nøgde med.
Men medlemmene har sagt klart at det viktigaste
var det daglege nærværet på skolen.
– Ser KS på desse endringane i arbeidstidsavtalen som
første steg i ein endringsplan?
– Nei, vi har ingen slike planar. Nå får den nye
ordninga virke, og så må vi evaluere endringa
saman med Utdanningsforbundet og sjå om det er
noe vi bør endre. Vi trur altså, i motsetnad til dei
fleste som nå ytrar seg om saka på sosiale medium,
at vi har lagt til rette for litt meir samhandling i
skolen, og at det vil gi ein vinst, seier Per Kristian
Sundnes.
I oppgjøret for de kommuneansatte ligger
det en kompensasjon for lærerne fordi de
har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper de siste åra. Likevel
svarer John G. Torsvik nei på spørsmål om
hvorvidt dette vil øke forskjellene mellom
barnehagelærerne og lærere i skoleverket.
– Oppå tillegget på 2,15 prosent som
alle får, er det lagt en del sentrale tillegg på
noen ansiennitetstrinn både i skole og barnehage. For topplønn i barnehage er dette
tillegget på 4900 kroner. For adjunkter er
det på 3500, sier Torsvik.
Barnehageansatte får topplønn etter ti år.
I skolen fortsetter lønnsutviklinga fram til
16 år, og for skoleansatte er tillegget etter
ti år 6400 kroner. Det er 1500 kroner mer
enn i barnehagen.
– Hvordan kan du da sa si at forskjellene ikke
øker?
– Fordi vi må sammenlikne topplønn
med topplønn. Det er topplønn vi har lengst
i livet, en svært stor del av lærerne i skolen
mottar topplønn. Og barnehagelærernes
topplønn øker mest. Lønnsoppgjøret vil gi
en lønnsforskjell mellom kategoriene lærer
i skole og lærer i barnehage på drøyt 30.000
i sammenlignbare ansiennitetsgrupper.
For ti år siden var forskjellen 50.000. Men
lønna er fortsatt lav. Det er fortsatt langt
fram til at lønn blir en rekrutteringsfaktor
i skole og barnehage, sier John G. Thorsvik.
Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er
på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er
den på 3,34 prosent. Totalrammen for årets
kommuneoppgjør er på om lag 3,3 prosent.
Aktuelt
Pensjonsoppgjøret i havn tross protester
Partene i pensjonsoppgjøret landet på at grunnbeløpet økes med 3,67 prosent, mens regulering av
løpende alderspensjon er satt til 2,89 prosent. Pensjonistforbundet, som har over 210.000 medlemmer, er skuffet over utfallet, ifølge NTB.
Kampen om arbeidstidsbestemmelsene har mobilisert og engasjert lærere
over hele landet i år. Her
fra 1. mai-toget i Oslo.
FOTO MARIANNE RUUD
– Undersøkelser har vist
at lærere stort sett er på
skolen minst 7,5 timer
hver dag, og det tyder
på at motstanden mot
avtalen skyldes lærernes
uvilje mot i innblanding
i den ubundne tiden,
sier Åsmund Arup Seip,
forsker i Fafo.
ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK
– Et «nei» vil ikke endre noe
Et nei til avtalen og streik
vil ikke endre noe som helst,
mener arbeidslivsforsker
Åsmund Arup Seip. Han tror
ikke KS vil komme misfornøyde lærere i møte.
TEKST Sonja Holterman | [email protected]
– Lærere som stemmer nei, bør vite at det nesten
helt sikkert ikke kommer til å endre noe, sier Åsmund
Arup Seip, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.
Dersom det blir høy nok deltagelse og et klart nei i
uravstemningen, blir det streik. Forskeren er skeptisk
til en lærerstreik mot denne avtalen.
– Jeg tror det vil bli vanskelig for lærerne å finne
støtte i opinionen for en streik mot 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen. Det er omkostninger
ved å streike, og de vil lærerne måtte ta selv, sier
Seip.
Han tror ikke KS vil komme lærerne i møte dersom flertallet av medlemmene stemmer nei.
– Hvorfor skulle KS ønske å endre noe i denne
avtalen? De har fått en enighet med ledelsen i den
største organisasjonen i utdanningssektoren og er
nå et stykke på vei i forhold til det de ville oppnå,
sier Seip.
KS uttalte tidligere i vinter at de ønsket mer kontroll over lærernes arbeidstid, både med krav om 7,5
timers tilstedeværelse på skolen de dagene elevene
er der og at lærerne skulle være på skolen i flere av
avspaseringsdagene. Det siste fikk KS ikke gjennom.
– Små konsekvenser
– Den nye avtalen vil gi mindre fleksibilitet for
lærerne. Det har vel med følelsen av autonomi og
muligheten til å styre egen arbeidstid å gjøre, sier
Seip.
Han er ikke overrasket over reaksjonene som har
kommet.
– Det er normalt at man reagerer på endringer
som kan virke begrensende, sier Seip.
Likevel mener arbeidslivsforskeren at forsvarerne
av avtalen har et poeng når de sier at dette ikke vil
få store praktiske konsekvenser.
– Undersøkelser har vist at lærere stort sett er
på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på
at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje
mot innblanding i den ubundne tiden. Dette er noe
de vil styre selv, sier Seip.
Forskeren mener skolen og lærernes arbeid er i
ferd med å endres mot at lærerne bør være mer på
skolen. Det er et krav i avtalen at de fysiske arbeidsforholdene må være tilfredsstillende før rektor kan
forlange at lærerne skal være på skolen 7.5 timer.
– Det blir stadig viktigere at lærerne bruker mer
tid sammen. Det legges mer og mer til rette for
egenarbeid ved at skolene bygger ut egne kontorer
og arbeidsplasser til lærerne. Jo bedre arbeidsforholdene er, jo mer vil lærerne være på skolen, sier Seip.
– En lærerstreik som pågår mens elevene har sommerferie, vil vel ikke ramme veldig hardt?
– I et eventuelt nytt fratredelsesvarsel fra Utdanningsforbundet går jeg ut fra at bare noen få blir tatt
ut i streik i sommerukene, og at man heller tenker
seg en opptrapping til høsten, sier Seip.
Svake kunnskaper om væpnede konflikter
Fire fylker får støtte til mobbeombud
Halvparten av de spurte mellom 13 og 15 år kan ikke nevne tre væpnede konflikter som foregår i verden i dag. Én av fem nordmenn vet ikke at det finnes
internasjonale regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre i krig, viser en undersøkelse som Røde Kors har gjennomført, ifølge Aftenposten.
Hordaland, Nordland, Rogaland og Østfold får statlig støtte til å prøve ut mobbeombud, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Fylkene får
dekket halvparten av kostnadene. Mobbeombudene skal bidra til at elever får
ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø.
Tariffoppgjøret: Oslo kommune
I mål etter maraton-mekling
Oslo-oppgjøret har en ramme
på rundt 3,3 prosent lønnsøkning, som i KS-området og
staten. Partene kom i mål
halvannet døgn på overtid.
Oslo-oppgjøret
• Generelle tillegg på
1,9 prosent på Oslo
kommunes lønnstabell,
minimum 8000 kroner,
med virkningstidspunkt
fra 01.05. 2014.
TEKST Harald F. Wollebæk | [email protected]
Unios forhandlingsleder Terje Vilno skulle gjerne
sett et bedre økonomisk resultat.
– Fordelingen av oppgjøret er akseptabel. I den
økonomiske rammen er det satt av penger til justeringer. Det er noe vi krevde og noe som er viktig
for å heve våre grupper lønnsmessig, sier han i en
pressemelding.
Det skal forhandles om justeringer til høsten. Da
vil enkelte grupper kunne få tillegg utover det generelle tillegget som gis nå. Hva som blir det endelige
resultatet for den enkelte, vil avhenge av resultatet
i disse justeringsforhandlingene og uttelling i de
lokale forhandlingene.
– Unio er fornøyd med at Oslo kommune forplikter seg til å vurdere lønnsmessig uttelling ved
kompetanseutvikling. Det vil hjelpe Oslo kommune
til å rekruttere og beholde høyt utdannete ansatte,
noe som igjen vil sikre innbyggerne tjenester av høy
kvalitet, sier Vilno, som også er leder for Utdanningsforbundet Oslo med i overkant av 8000 medlemmer. Mellom 12. og 19. juni holdes uravstemning
om resultatet blant medlemmene.
De tre andre hovedsammenslutningene på
arbeidstakersiden, LO, YS og Akademikerne, godtok
også resultatet av meklingen.
Prøveordning om arbeidstid
– Dette har vært et krevende oppgjør, og jeg er
derfor svært glad for at vi er kommet fram til en
anbefalt løsning, sier finansbyråd i Oslo, Eirik Lae
Solberg (H), i en pressemelding.
Det er enighet om to forsøksordninger for lærernes arbeidstid på til sammen 40 skoler. Det ene
forsøket sikrer økt tilstedeværelse på skolene til et
gjennomsnitt på 35 timer i uken.
– Elevene vil tjene på økt tilstedeværelse blant
lærerne, og det vil gi oss nyttige erfaringer vi kan
bruke i utviklingen av Osloskolen, sier Lae.
• Avsetning til sentrale
lønnsmessige tiltak
(justeringer for grupper)
på 0,63 prosent av
lønnsmassen, med
virkningsdato fra 01.05.
2014.
• Lokale forhandlinger
om 1,2 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra 01.07. 2014.
– Det er viktig at vi fikk satt av penger til justeringsforhandlinger for at vi kan heve
medlemsgruppene våre lønnsmessig, sier Unios forhandlingsleder Terje Vilno, som også
er leder i Utdanningsforbundet Oslo.
• Den økonomiske
rammen for oppgjøret
i Oslo kommune er på
om lag 3,3 prosent.
ARKIVFOTO TORE BRØYN
Det er i tariffavtalen også tatt inn bestemmelser
som motiverer og stimulerer til kompetanseheving.
Tillitsvalgt kritisk til resultatet
– Jeg er svært skeptisk til forhandlingsløsninga om arbeidstid i Osloskolen. Jeg tror jeg vil anbefale
mine medlemmer å stemme nei,
sier Jorunn Folkvord.
Hun er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Seterbråten skole og
holdt appell under den store lærerdemonstrasjonen i Oslo 5. april.
– Jeg leser det som står om arbeidstidsforsøka slik at intensjonen er ei
arbeidstidsordning som er enda mer
lokal enn den vi har i dag. Målet er
lokale løsninger og lokal tilpassing.
Det betyr enda et skritt bort fra sentrale avtaler, sier Jorunn Folkvord.
To ting i avtalen synes Folkvord er
bra:
– Arbeidstidsavtalen til barnehagelærerne blir ikke endra. For en gangs
skyld har barnehagelærerne blitt
hørt, det er fint. Dessuten er jeg glad
for at vi ikke har fått samme forhandlingsresultat som i KS, sier Jorunn
Folkvord.
Jorunn Folkvord var en
av appellantene under
demonstrasjonen mot
KS i slutten av april. Nå
heller hun mot å oppfordre
medlemmene til å stemme
nei til Oslo-oppgjøret.
ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN
Aktuelt
Barns språk og motorikk henger sammen
Barn med dårlig språkutvikling har ofte problemer med motorikk og atferd også.
Stipendiat Mari Vaage Wang har skrevet doktoravhandling om temaet. Hun advarer mot å stille
bastante diagnoser tidlig. – Nivået på språklige og motoriske ferdigheter endrer seg hos barnet
over tid, sier Wang til NTB.
Tariffoppgjøret: Staten
LO Stat, YS Stat, Unio
og Akademikerne
kom kvelden 26. mai
til enighet med staten
under meklingen i årets
lønnsoppgjør.
FOTO JØRGEN JELSTAD
– Mest fornøyde med
prosentvise tillegg
– Vi skulle gjerne hevet lønnsnivået for våre grupper ytterligere, men staten var
ikke villig til å gi oss mer til sentrale forhandlinger, sier Brit-Helen Russdal-Hamre.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
Russdal-Hamre er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet.
– Unios lønnskrav lå høyere enn det privat sektor fikk. Årsaken
var at arbeidstakerne i statlig sektor er kommet dårligere ut enn i
privat sektor de siste årene, når tilleggene for funksjonærene tas
med. Selv med konkrete tall fikk vi ikke gjennomslag for å heve
rammen, sier Russdal-Hamre.
– Hvorfor sa dere ja til det siste avtaleutkastet?
– Fordi frontfaget var styrende for rammen i statlig sektor. Da
var det ikke mulig å komme over 3,3 prosent. Vi mener at det
ikke er mulig å streike seg til noe mer. Derfor sa vi ja til avtalen,
sier hun.
– Den lokale potten er i år større enn tidligere. Hva mener du om det?
– Unio ønsket en stor avsetning til sentrale justeringsforhandlinger for blant annet å prioritere høyskolelektorer, førstestillinger og lærere i staten. Det fikk vi ikke gjennomslag for, sier hun.
– Hva er dere mest fornøyde med?
– At vi klarte å motstå presset om å svekke partsforholdet i
lokale forhandlinger. Motparten ønsket en bestemmelse om
at den enkelte organisasjon må ha minst 10 prosent av medlemsmassen på det enkelte forhandlingssted for å få rett til å
forhandle. For Utdanningsforbundets del ville det ført til at vi
kunne mistet retten til å delta i forhandlinger om lokal pott på
noen arbeidsplasser, sier hun.
– Vi er fornøyde med at de sentrale midlene i hovedsak går til
prosentvise tillegg i A-tabellen. Det treffer våre medlemsgrupper
godt. Når vi først har fått en stor lokal pott, er det viktig at det legges opp til forhandlinger i tråd med omforent lokal lønnspolitikk
ved den enkelte institusjon, slik at den lokale potten kommer
våre medlemmer til gode, sier Russdal-Hamre og legger til:
– Medlemsgrupper blant annet innen faglig-administrativt
støttesystem er helt avhengige av lokal lønnsøkning for å få et
tillegg ut over det generelle tillegget.
– Hva er dere mest misfornøyde med?
– Vi er skuffet over at motparten ikke ønsket å gjøre noe med
det etterslepet vi har sammenlignet med privat sektor. Vi krevde
en større pott til sentrale justeringsforhandlinger for å rette opp
disse skjevhetene. Får vi ikke hevet lønnsnivået for våre grupper i statlig sektor, vil vi få store problemer med å rekruttere og
beholde kvalifisert arbeidskraft i universitets- og høyskolesektoren framover, sier Hamre.
Utdanningsforbundet har rundt 2200 medlemmer i statlig
sektor.
Les fullversjonen av dette intervjuet på www.utdanningsnytt.no
Enighet
i staten
Det blir altså ingen
streik i statlig sektor.
LO Stat, YS Stat, Unio
og Akademikerne kom
26. mai til enighet med
staten under meklingen
i årets lønnsoppgjør.
Oppgjøret har en
ramme på 3,3 prosent.
Unios medlemmer får
et generelt tillegg
mellom kroner 8000 og
opp til 24.000.
– Omtrent halvparten
av rammen går til
generelle tillegg og
halvparten til lokale
forhandlinger.
Dette sikrer at alle får
opprettholde kjøpekraften, samtidig som
virksomhetene gis et
nødvendig handlingsrom til å drive en aktiv
og målrettet lønns- og
personalpolitikk, sier
kommunal- og moderniseringsminister Jan
Tore Sanner (H) i en
pressemelding.
Nytt læringsverktøy
for 5.-7. klasse innen naturfag
og samfunnsfag
VI STÅR FORAN STORE ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGER. UTFORDRINGER VI KAN LØSE MED KUNNSKAP.
Energiutfordringen er et digitalt læringsverktøy fra Enova som er tilpasset 5.-7. trinn. Gjennom et ferdig laget
undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer
i klimaspørsmål. Undervisningen er delt inn i fire oppdrag og laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og
løsninger for fremtiden. Alle oppdragene er forankret i relevante kompetansemål i naturfag og samfunnsfag.
SOM LÆRER FÅR DU:
DINE ELEVER FÅR:
Et enkelt, moderne og faglig oppdatert verktøy
Innføring i grunnleggende energiforståelse
Innhold til 4x90 minutter + oppgaver og test
En oversikt over energikilder før og nå
Undervisning og vurdering på samme sted
Et bevisst forhold til eget og andres energibruk
Oversikt over innleveringer fra alle elever
Kunnskaper om klima og årsaker til klimaendringer
Lansering
høsten 2014
Besøk
enovasenergiutfordring.no
og send oss din e-postadresse.
Vi holder deg oppdatert
på nyheter og dato
for lansering.
enovasenergiutfordring.no
Hovedsaken
TITTEL
Skjulemeste
Over 55.000 barn og unge ble
behandlet i psykisk helsevern i fjor.
Ingrid gjorde alt hun kunne
for å skjule problemene.
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
erne
På barneog ungdomsskolen skjulte Ingrid
problemene sine: – Jeg ville ikke være til bry
eller skille meg ut. Alle vil jo være normale,
som de andre, sier hun.
Hovedsaken
MENTAL HELSE
Den vanligste grunnen til at ungdom blir
henvist til psykisk helsevern, er depresjon.
Og jentene sliter mest.
TEKST Sonja Holterman | [email protected] og Jørgen Jelstad | [email protected]
FOTO Erik M. Sundt
De nye barnepsykdomm
Det er vinter. Ingrid er 17 år og på klassetur på Lillehammer.
Klokken nærmer seg seks og filmpremiere. Alle har pyntet seg
og er klare. Alle utenom Ingrid.
– De ville at jeg skulle ta på meg kjole, sier Ingrid.
Det er den korte og enkle forklaringen på at hun løp ut av
hytta, sto barbent i snøen i en halv time og ble sendt til barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk for umiddelbar hjelp. Den
egentlige årsaken lå langt tilbake i tid.
55.300 barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i fjor,
viser nye tall fra Norsk pasientregister. Den vanligste henvisningsgrunnen er mistanke om ADHD, men for de eldste barna
er det i skjemaet oftest krysset av for «mistanke om depresjon».
For jentene er også «mistanke om angstlidelse» en vanlig grunn
til behandlingen i psykisk helsevern. For tre år siden var Ingrid
en av disse jentene.
I dag er hun 20 år, har lærlingplass som servicemedarbeider
innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og ser lyst
på framtida. Utdanning møter henne på Østensjø i Oslo hvor
hun løper. Å løpe er viktig for henne.
– De lo av meg når jeg løp, sier hun.
«De» er de andre elevene i klassen på barneskolen. Ingrid har
en medfødt lidelse som fører til at det vokser kuler på skjelettet. Etter hvert som hun vokste, ble utvekstene mer synlige og
preget motorikken.
– Jeg hatet måten jeg løp på. I gymmen turte jeg til slutt ikke
gjøre noen ting, for jeg var så redd for at de andre skulle synes
at jeg så dum ut, sier hun.
Den gangen gikk hun i sjette klasse.
– Kommentarer fra de andre om utvekstene førte til at jeg
allerede som 12-åring fokuserte veldig på mitt eget utseende.
Jeg følte meg annerledes og stygg, sier hun.
Selv om de andre elevene lo og kom med ekle kommentarer,
følte ikke Ingrid seg som et mobbeoffer.
– Jeg tenkte aldri at jeg ble mobba, jeg visste ikke hva mobbing innebar. Når jeg nå ser tilbake, så var det jo mobbing, det
jeg ble utsatt for, sier hun.
Ingrid brukte etter hvert all energi på ikke å skille seg ut, og
«Hvis jeg
hørte noen
le, var jeg
sikker på
at de lo av
meg.»
på ikke å vise at hun var redd for å skille seg ut.
– Du blir så redd for hva de skal tenke om deg at du ikke
tenker på noe annet. Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at
de lo av meg, sier hun.
Mot slutten av barneskolen ble det vanskelig med skolearbeid. Alt hun klarte å konsentrere seg om, var ikke å si eller
gjøre noe feil.
– Jeg smilte og lot som om jeg var blid og fornøyd, for jeg ville
ikke at noen skulle se at jeg var en «taper», sier hun.
Ikke engang foreldrene skulle få vite hva Ingrid syntes om
seg selv.
– Jeg sa ingenting til foreldrene mine. Jeg ville ikke at de
skulle synes jeg var en dårlig datter, sier hun.
Å holde seg selv under konstant oppsikt var krevende. Det
ble slitsomt for Ingrid å gå ut, men hun tvang seg på skolen.
– Jeg har vel litt av «flink pike»-syndromet og gikk på skolen
for ikke å få fravær. Men i friminuttene var jeg mye for meg selv
eller med de voksne, sier hun.
Flere lærere visste at hun slet, og Ingrid husker dem som
snille og forståelsesfulle.
– Jeg sa til læreren at jeg ikke følte meg vel med meg selv. Det
var trygt for meg å vite at læreren visste, sier hun.
I en periode gikk hun til helsesøster og pratet om problemene
sine, uten at det hjalp. Verken lærerne eller helsesøster skjønte
nok hvor dårlig hun egentlig hadde det, og Ingrid bebreider dem
ikke for det.
– Jeg skjulte det jo. Smilte og lot som om alt var greit, sier
Ingrid.
Hun mener lærere burde få bedre opplæring i å gjenkjenne
psykisk sykdom.
– Gjemmer seg bort
– Å se de usynlige barna er ikke lett. Disse barna gjemmer seg
ofte bort, og for å oppdage dem, må læreren ha en overkommelig arbeidsmengde, sier Gro Hartveit. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for faglig-administrativt
støttesystem (FAS).
Symptomer
på depresjon
hos barn og
ungdom:
Depresjon
hos barn og
ungdom
Hvor mange rammes:
< 13 år: 2,8 prosent.
13–18 år: 5,7 prosent.
senket stemningsleie
har mistet interessen
for lystbetonte
aktiviteter
l problemer med
konsentrasjon og
motivasjon
l dårlig appetitt og
søvnproblemer
l irritabilitet
l hodepine og
magesmerter
l kan ha
selvmordstanker
l
l
mene
Diagnostiske kriterier
for depresjon er like
for barn og voksne,
men barns depresjon
vil preges av hvor de er
i utviklingen. Blant tretil seksåringer er det
vist at depresjonen er
sterkt preget av skyld
og ekstrem trøtthet.
Å løpe var noe av det
vanskeligste for Ingrid.
Det var ikke det fysiske
som hindret henne, men
det psykiske.
– Alt ved meg selv som
andre kommenterte,
hatet jeg, sier hun.
Depresjon i ungdommen øker risikoen for
depresjon i voksen
alder.
To tredjedeler av barn
henvist til psykiatrisk
behandling med depresjon hadde i tillegg
minst én annen psykiatrisk diagnose, ifølge
en undersøkelse fra
2005.
Ingrid har alltid følt seg støttet av lærerne sine, men i dag
skulle hun ønske at de hadde hatt litt mer kunnskap om psykiske lidelser.
– Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne
kjenne igjen faresignalene. I mitt tilfelle visste de at jeg slet, men
de skjønte nok ikke hele omfanget, sier hun.
Tallene fra Norsk pasientregister viser at den vanligste årsaken til at barn, uansett alder, henvises til barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk, er mistanke om ADHD. Mistanke om
depresjon er nr. 2 på lista, deretter mistanke om trasslidelser
eller adferdsforstyrrelser. Mistanke om angst, traumer, spiseforstyrrelser, skolevegring, autisme og tvangstanker er også vanlige
henvisningsårsaker.
– Det er vanskelig å si helt eksakt hva en lærer bør kunne
fange opp. Det har både med kompetanse og ressurser å gjøre,
sier Gro Hartveit.
For Ingrid ble det mange tunge skoledager. I timene holdt hun
seg fast i pulten og tvang seg selv til ikke å få panikk. Det klarte
hun i fem år.
Lederen for Kontaktforum FAS skjønner at lærere sliter med
å oppdage de tause elevenes plager, men mener det er noe helt
annet når en lærer faktisk blir kontaktet av elever som sier de
sliter.
– Når elever er så tydelige at de sier at de har det vanskelig, må læreren konferere med noen som har kompetanse på
området, sier Hartveit og legger til:
– Skoler og lærere må ha enkel tilgang til spesialkompetanse,
slik at elevene får rask og riktig hjelp.
Den eneste hjelpen Ingrid fikk, var samtaler med helsesøster,
men det hjalp lite, og den unge jenta slet seg gjennom ungdomsskolen. Så begynte hun på videregående, og klassen dro på tur
til Lillehammer.
Hos deprimerte finner
man en rekke forandringer i hjernen og
sentralnervesystemet.
Arvelige faktorer
spiller sannsynligvis
en viktig rolle for om
man blir rammet av
depresjon.
Kilder:
Oversiktsartikkel fra
Cochrane Collaboration og «Om depresjon
hos barn og unge med
vekt på biologiske
modeller», Tidsskrift
for Norsk Psykologforening (2012).
>
Hovedsaken
MENTAL HELSE
«Det er
kanskje
litt mye å
forvente;
at et barn
selv skal be
om hjelp?»
Flere får
antidepressiva
Nærmere 6000 ungdommer
mellom 15 og 19 år tar nå
antidepressiva.
Det er en økning på 27 prosent siden
2010. Nesten hele økningen har
skjedd blant jenter. Det viser tall fra
Reseptregisteret.
Ingrid er aktiv i Mental
Helse ungdom og holder
foredrag om det å være ung
og ha depresjon.
Panikkangst
Klassekameratene var pyntet og klare til premierefesten. De mente at Ingrid også måtte ta på seg
kjole. Det klarte hun ikke.
– Jeg følte meg styggere i kjole enn i hverdagstøy, sier Ingrid.
Alt hun hadde fått negative kommentarer om,
mislikte hun.
– Når du ser deg selv i speilet hver dag og ikke
liker det du ser, blir du jo lei deg. Og det å prøve å
pynte seg, det gikk ikke, forklarer hun.
Dermed endte Ingrid opp barbeint i snøen. Hun
fikk endelig hjelp, og flere diagnoser. Selv samler
hun dem i én: mentalt utslitt.
Hun ble sykmeldt fra skolen i et halvt år. De
seks månedene brukte hun til å gå i samtaleterapi
og å sove: – Jeg la meg klokka to om ettermiddagen og sov til dagen etter. Jeg hadde holdt ut for
lenge, sier hun.
I dag løper hun. Hun er samboer, har lærlingplass og er sosial.
– Jeg har fortsatt sosial angst og bivirkninger fra
årene som psykisk syk, men jeg takler det mye
bedre nå. Jeg kjenner meg selv og vet hva følelsene
jeg har, skyldes. Innimellom koster det meg mye
å være med folk, men da kan jeg gi beskjed om at
jeg må ha en liten pause, sier hun.
Ingrid sliter med konsentrasjonen, og liker fortsatt ikke å pynte seg.
Hun er med i Mental Helse Ungdom og holder
foredrag for barn og unge. Det viktigste rådet hun
gir, er at de som sliter, må be om hjelp.
– Mange av problemene jeg har i dag kunne
kanskje vært unngått om jeg hadde bedt om hjelp
tidligere, sier hun, men legger til:
– Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn
selv skal be om hjelp?
– Ikke gode nok
Ikke alle skoler har like gode rutiner når de
oppdager at et barn sliter, mener Marit Hognestad i Utdanningsdirektoratet.
– Det finnes eksempler på skoler som ikke har
gode nok rutiner for å melde videre om bekymringer for en elev, sier Hognestad.
Hun er avdelingsdirektør for Læringsmiljø i
Utdanningsdirektoratet. Hognestad mener at
mange skoler har klare retningslinjer for hva som
skal gjøres når man oppdager at en elev ikke har
det bra, men at det likevel kan glippe.
– Noen ganger venter man for lenge med å ta
bekymringer videre. Loven slår fast at lærere har
plikt til å sikre at elevene har et godt læringsmiljø
som fremmer personlig og faglig utvikling. I dette
ligger det at læreren skal være oppmerksom på
hvordan elevene har det, sier Hognestad.
Lærere skal først finne ut hva eleven sliter med,
hva plagene kan skyldes og dersom plagene skyldes forhold i klasserommet eller på skolen, rette
opp i dem. Dersom årsaken ikke er skolesituasjonen eller plagene krever annen kompetanse, skal
læreren involvere for eksempel sosialpedagogisk
rådgiver ved skolen. Neste skritt er at skolen henviser videre til for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barneog
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
– Skoler som kjennetegnes ved et godt læringsmiljø; med gode relasjoner mellom lærere og
elever og der den enkelte blir sett, er godt rustet
til å oppdage elever som sliter, sier Hognestad.
- Jeg kjenner ikke til norske studier som
kan si noe om hvorfor det er en økning.
Men det er viktig å være klar over at
flere antidepressiva ikke bare brukes
til depresjonsbehandling, men også i
behandling av angst og tvangslidelser.
Det er mulig at økt fokus på denne
typen behandling har medført økt bruk
av disse medikamentene, sier Lars
Mehlum, professor i psykiatri og leder
for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.
Retningslinjer fra helsemyndighetene
i Storbritannia viser at det i hovedsak
er ett medikament, fluoxetin, som har
dokumentert effekt hos barn og unge.
De anbefaler at antidepressiva kun blir
brukt ved moderate til alvorlige depresjoner, og kun etter at man har forsøkt
psykologisk terapi i minst tre måneder
uten effekt.
- I aldersgruppen under 25 år er det
ikke et like gunstig forhold mellom
nytteeffekter på den ene siden og
mulige bivirkninger på den andre siden
som hos eldre pasientgrupper. Det
skyldes særlig at effektstørrelsen på
behandlingen med antidepressiva hos
barn og ungdom ikke er like stor som
hos voksne. Derfor bør man generelt
være varsom med å gi medikamentell
behandling for depresjon til tenåringer.
Og da bør det være fluoxetin som gis,
sier Mehlum.
Han understreker at dette er generelle
retningslinjer og at behandlende lege
må gjøre en vurdering av fordeler og
ulemper ved slik behandling.
Blir deprimerte i puberteten
Før puberteten er det like mange
gutter som jenter som er deprimerte. Men fra pubertetsalder er
det dobbelt så mange jenter som
rammes.
Mistanke om depresjon står for en stadig større
andel av henvisningene til barneog ungdomspsykiatrien. Men ifølge en stor internasjonal studie som tok for seg perioden 1965-1996, økte ikke
forekomsten av depresjon blant barn og unge i
løpet av disse 30 årene.
– Forskerne konkluderte med at like mange
har vært deprimerte tidligere, men at flere fanges
opp av systemet nå, grunnet økt bevissthet rundt
psykiske lidelser, sier Wendy Nilsen, forsker ved
Folkehelseinstituttet.
Antidepressiva, det vil
si legemidler som har
en stemningshevende,
antidepressiv, virkning, ser
ut til å ha dårligere virkning
blant barn og ungdom enn
blant voksne, ifølge Norsk
Helseinformatikk.
FOTO PAULA BORCHARDT,
CREATIVE / NTB SCANPIX
Forekomsten av depresjoner og angst øker betydelig i puberteten.
– Før puberteten rammes like mange gutter som
jenter, men fra puberteten er det mer enn dobbelt
så mange jenter, sier Nilsen.
– Hvorfor rammes jenter oftere enn gutter?
– Det kan ha sammenheng med at jenter har
mer hormonelle og kroppslige endringer i denne
perioden. Studier viser også at depresjonssymptomer hos jenter kan være mer knyttet til sosiale
relasjoner og forventninger, et område der det
skjer store endringer i ungdomstiden, sier Nilsen.
spill med miljøfaktorer. Flere faktorer gir økt risiko
for å bli rammet, og disse deles ofte i tre grupper:
– Individuelle risikofaktorer som for eksempel
mishandling og traumer. Her ligger også genetiske
faktorer.
– Familiære risikofaktorer som for eksempel å
være skilsmissebarn, psykiske lidelser eller rus
hos foreldre og å vokse opp i fattigdom.
– Miljøfaktorer som for eksempel å bo i et fattig
område med mye kriminalitet, eller dårlige forhold på skolen.
– Samtidig finnes også faktorer som beskytter, som gode venner, god sosial kompetanse eller
god støtte og oppfølging i familien. Flere ting kan
bidra positivt til å redusere risikoen for depresjon
og angst, sier Nilsen.
Risiko – og beskyttelse
– Avhengig av voksne som ser
Depresjon er en lidelse som sannsynligvis utvikler
seg på bakgrunn av en genetisk sårbarhet i sam-
Hun sier kompetansen om psykiske lidelser og
behandlingstilbudet til denne gruppen varierer fra
– Hormonelle endringer
kommune til kommune.
– De som jobber i barnehage, skole og på helsestasjonene, må få økt kunnskap om dette, slik at
de kan fange opp dem som sliter med psykiske
problemer. Man kan også fange opp barn som kan
være sårbare for senere vansker, for eksempel
barn med foreldre som har psykiske helsevansker
eller barn med foreldre i fengsel. Barn er avhengige
av at voksne ser dem, sier Nilsen.
Angst og depresjon henger også sammen med
fravær og frafall i skolen.
– Det må undervises i psykisk helse, slik at
det blir mindre stigma, og slik at alle kan kjenne
igjen symptomene. Det må bli lavere terskel for å
si ifra både hvis en selv, en elev eller en venn har
psykiske helsevansker. Skolene må også ha gode
rutiner for å fange opp elever som er mye borte, og
man må finne ut hvorfor de er borte, for det kan
bunne i psykiske problemer. Helsepersonell må
tidlig inn i oppfølgingen, sier Nilsen.
Vet for lite om hva som er god behandling
Det er gjort altfor lite god forskning på hva som
faktisk fungerer, ifølge Kunnskapssenteret for
helsetjenesten.
De har sammenfattet systematiske oversiktsartikler på feltet, og kun 13 artikler har vært av god nok
kvalitet til at de er tatt med i forskningsoversikten.
Det finnes en rekke psykososiale tiltak og psykologiske terapiformer for å forebygge og behandle
depresjon og angst. Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten er i sluttfasen med en forskningsoversikt over hva som virker best.
– Til tross for svært mye forskning på depresjon
og angst blant barn og unge, ser vi at det dessverre
finnes veldig lite forskning av høy nok kvalitet
om denne type tiltak for risikoutsatte barn. Det
er ganske trist, sier Heather Munthe-Kaas, forsker
ved Kunnskapssenteret.
Kun to tiltak med effekt
Ut fra disse kan forskerne kun konkludere med at
to typer tiltak ser ut til å ha en moderat effekt på
symptomene i depresjon og angst. De to er kognitiv atferdsterapi og den mer spesifikke varianten
traumefokusert kognitiv atferdsterapi.
– Man kan sannsynligvis vente at nesten dobbelt så mange barn som får kognitiv atferdsterapi, blir bedre etter behandling sammenlignet
med barn som får ingen behandling. Det betyr
ikke at ikke andre tiltak også fungerer, men det
finnes ikke nok forskning på det til å si noe sikkert, sier Munthe-Kaas.
– Må forske på risikogrupper
Hun fant det også overraskende at det var forsket
lite på tiltak for risikoutsatte grupper.
– I de gruppene der vi vet det er økt risiko for
depresjon og angst, er det viktig å kunne forebygge
for å hindre fremtidige problemer. Men det er gjort
altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, sier Munthe-Kaas.
Hun sier imidlertid at forskning på psykisk
helse blant barn og unge er et felt i vekst.
– Ny forskning kommer hele tiden, så kunnskapen vil bli bedre i tiden framover, sier hun.
Kort og godt
«Du skal ikke forveksle renhet med tomhet.»
Daniil Kharms (1905–42), russisk poet og dramatiker
Brannsikkerhet
Lånekassen
Norske studenter er for dårlige til å sjekke
Én av tre studenter sjekker ikke om boligen de bor i, har en
røykvarsler som fungerer, viser en ny undersøkelse.
Røykvarsler. FOTO FREEIMAGES.COM
Kryssordløsning
– Hvis det skulle begynne å
brenne om natten, er røykvarsleren det viktigste livreddende hjelpemiddelet man
har, sier Dagfinn Kalheim,
administrerende direktør i
Norsk brannvernforening.
I undersøkelsen sier rundt
én av fem studenter at de ikke
har, eller ikke vet om de har,
tilgang til slokkeutstyr. Videre
sier ni av ti at de ikke har hatt
brannøvelse der de bor.
– Undersøkelsen viser
at det er et stort behov for
informasjonskampanjer som
bevisstgjør studenter og deres
boligutleiere, mener Kalheim.
Over 5000 studenter har
deltatt i undersøkelsen, som er
gjennomført av Norsk brannvernforening og forsikringsselskapet Tryg. (©NTB)
Dikt
Vår vår i vår?
Siv, Erna og Skogen Lund
leier nå KS som sin bandhund
nå kan den bjeffe i vei
dom trur det går utover deg og meg
men her er de tre på feil spor
det er vi som veit åssen det blir læring for onga
hennes mor
vi skal kjempe for vår idealisme og våre retter
Nå kommer regningen hver måned
Fire forfall i året fra Lånekassen er snart historie. Snart må studielånet betales én gang i
måneden.
15. mai er siste gang Lånekassens 600.000 kunder
betaler på studielånet én gang i kvartalet. Framover må studielånet betales én gang i måneden, og
den første regningen kommer tilsendt i juli, med
forfall i august.
Samtidig kommer også nye ordninger som fleksibel forfallsdato og avtalegiro.
– Månedlig betaling harmonerer bedre med
lønnsutbetalingene enn kvartalsvis fakturering,
og dette har lenge vært et ønske fra kundene våre.
Sammen med muligheten til å velge avtalegiro og
endre forfallsdato i samsvar med lønningsdato,
vil månedlig betaling kunne gjøre det lettere for
kundene å betale ned på lånet, sier Anne-Berit
Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.
Det vil også bli mulig å justere ned nedbetalingstiden på lånet. Det betyr at kundene kan bruke
kortere tid på nedbetalingen, mens fakturabeløpet
vil øke. Nedbetalingstiden kan eventuelt justeres
opp igjen senere. (©NTB)
Litteratur
Langt liv for bok om
lærergjerningen
Inge Eidsvågs bok «Læreren. Betraktninger om
kjærlighetens gjerninger» ble utgitt for 14 år
siden. «Måtte boken (…) komme i mange opplag.
Det fortjener den,» skrev Finn Stoveland i sin
anmeldelse i tidsskriftet Skolefokus den gang.
Cappelen Damm trykker nå 8. opplag av boka.
Eidsvåg har selv vært lærer i grunnskolen, ved
Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer. Der var han også rektor i mange år.
helt til de blåblå og deres undersåtter svetter
likhet vil vi ha i alle fylker og sektorer
Vinnerne av påskekryssordet i Utdanning nr. 7 ble:
Kari Askerøi, 3120 Nøtterøy og Otto Johansen,
3022 Drammen, som vil motta boksjekker på 500
kroner. Vi gratulerer!
og ikke det som blir kokt sammen av
småkongerektorer.
Alf
Inge Eidsvåg, i forbindelse
med et intervju i Utdanning i 2007.
ARKIVFOTO LENA OPSETH
Ut i verden
Russland
Forklarer annekteringa
Det russiske utdanningsdepartementet har skrive
ein rettleiar om korleis lærarane bør forklare kvifor Krim-halvøya vart ein del av Russland.
18. mars vart Krim ein del av Russland, trass i sterke
internasjonale protestar. Men eit klart fleirtal av dei som
deltok i folkerøystinga, var godt nøgde med resultatet.
FOTO JURIJ KOTSJEKOV/EPA/NTB SCANPIX
Russland tok over Krim-halvøya frå Ukraina i
mars, etter at 96,6 prosent røysta «ja» i ei folkerøysting som vart halden under eit sterkt nærvær
av russiske og pro-russiske væpna styrker.
Departementet ber lærarane leggje vekt på at
annekteringa er i samsvar med folkeretten og etiske
normer, ifølgje nettsidene til det tyske kringkastingsselskapet Deutsche Welle.
I tilrådingane til lærarane står det mellom anna:
«På Krim gjekk det føre seg ei kunstig ukrainisering i aukande fart, som undertrykte rettane
BLI MED PÅ
til både det russiske fleirtalet og andre folk på
halvøya». Om den politiske maktovertakinga i
Ukraina, skriv departementet: «Høgreradikale og
russofobiske element som vert støtta av NATOlanda, tok makta i landet».
Deutsche Welle siterer ein lærar i Moskva som
meiner tilrådingane er einsidige og propagandistiske, men han seier samstundes at mange av kollegaene nyttar materialet aktivt.
– Fleirtalet av russiske lærarar ser dessverre
på eit kvart skriv som eit pålegg som må utførast,
seier læraren Aleksej Kuznetsov, som likevel ikkje
vil dømme kollegaene sine.
– Dei fleste lærarane i verda gjer dei oppgåvene
dei får frå styresmaktene, understrekar han.
Påmeldin
g:
skolejog
gen.no
De 50 fø
rste skole
ne får sta
rt
og målse
gl!
17. SEPTEMBER
35 000 elever deltok i Skolejoggen 2013. Disse elevene
gjorde en innsats for sårbare barn i Tanzania, samtidig
som de selv fikk en flott joggetur.
Bli med på en meningsfull og aktiv skoledag
onsdag 17. september!
Undervisningsopplegg for alle trinn!
Mitt
tips
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips».
Janne Kristin
Tørresdal (40)
Hvem
Assistent i Storesund
barnehage på Karmøy
i Rogaland.
Aktuell
Ivrig geocacher som tar
med seg barnehagebarn på skattejakt.
Skattejakt med
Barna i Storesund barnehage på Karmøy går ofte på skattejakt.
I fjor fant de ved hjelp av geocaching-nettverket over 20 skatter.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
FOTO Janne Kristin Tørresdal
Geocaching
Geocaching er en slags
høyteknologisk orienteringslek med satelittsignalmottaker; GPS.
Poster, som kalles
cacher, finnes over hele
Norge.
De som legger ut
cachene (eller skattene, som barna sier),
kaller seg geocachere.
Etter at cachen er lagt
ut, blir nøyaktige GPSkoordinater lagt ut på
internett for at andre
geocachere skal finne
«skatten».
Les mer
gcinfo.no/
På Karmøy går de eldste barna i Storesund
barnehage jevnlig på tur for å finne cacher.
– Alle barna på storgruppa har funnet én hver,
forteller Janne Kristin Tørresdal, som tok initiativet
til opplegget i barnehagen.
– Jeg hadde hørt om det fra en av pappaene i
barnehagen og tenkte at dette ville ungene synes
var stas. Det gjør de virkelig. Det er veldig spennende.
I geocaching (etter geo: jorden, cache: gjemmested) taster man inn cachens koordinater, for
eksempel på en smarttelefon. Deretter er det bare
å starte jakten.
– Av og til må vi lete litt. Ungene synes alltid det
er moro når vi finner cachen. Når en tar «skatten»
ut, må en legge oppi en ny, sånn at nestemann også
får noe. I tillegg signerer vi en logg i boksen for
å vise at vi har funnet «skatten», sier Tørresdal.
Barnehagen har fått en del gjenstander til å
putte ned som erstatning for skattene de finner.
Når cachen er funnet, må den legges tilbake på
nøyaktig samme plass, slik at flere kan finne den.
Ulike cacher
Noen ganger er cachen en ganske stor plastboks,
andre ganger en liten beholder kamuflert som en
naturtro kongle eller en stein. Noen ganger er det
bare en liten magnetbeholder festet på baksiden av
et trafikkskilt midt i byen, andre ganger må man
langt til skogs for å komme frem til skatten.
– Vi har også funnet en «travelbug», en bamse.
En mann fra Tyskland hadde plassert den ut og
skrev at han håpet at den skulle reise hjem igjen.
Da la vi den ut i en ny cache nærmere Tyskland.
Over hele verden
finnes cacher, til
sammen over én og en
halv million av dem.
GPS
Vi følger med på nett hvor den er nå. Geocaching
foregår på flere plan, sier Tørresdal.
Egen cache
– Vi planlegger å legge ut en egen cache, for
eksempel en bamse, merket med chip, som skal
reise en strekning. Vi kan likevel ikke sende den
rundt jorden. Da vil jo barna ha sluttet i barnehagen før den er tilbake.
– Lærer ungene noe av å være med på dette?
– Tålmodigheten settes aller mest på prøve. En
av ungene får holde kompasset, men koordinatene
er jo plottet inn, dermed lærer de ikke så mye om
bruk av kompass. I første omgang har dette vært
en gøyal måte å gå på tur på, men vi skal også legge
til at vi skal plukke med oss søppel vi eventuelt
finner.
Å bruke nettverket er gratis, men for tilgang til
alle tjenestene må en betale en medlemsavgift.
– Faren som selv hadde drevet med dette, kjøpte
premium-medlemskap til barnehagen. I beskrivelsen til hver enkelt cache står det om det er lett
å ta seg fram, og andre som har funnet den kan
legge inn kommentarer. I vår barnehage er dette
en populær aktivitet som er kjekk for alle, liten
som stor, sier Tørresdal.
Hoppende glade gutter
(f.v.) Anders Storesund
(snart 6 år), Olav Høivik
Fossum (snart 6 år) og
Øyvind Johann Ebne
Sørvik (6 år).
Aktuelt
– Flott å ikke følge Utda
Politikerne i Oslo og Bergen pålegger barnehageansatte ikke å følge
Utdanningsdirektoratets pedagogiske veileder. Det høster bifall i
departementet og direktoratet.
Leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bjarne Mohn
Olsvold, sier til Utdanning at det blir et sterkt krysspress på barnehagestyrere som får krav fra barnehageeier om å gjøre det motsatte av det en veileder fra
Utdanningsdirektoratet råder til.
Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet og direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, er derimot enige om at det er
positivt at kommunene lager sine egne pedagogiske
opplegg, også når de går på tvers av direktoratets råd.
Og det er nettopp det som nå skjer i Oslo og Bergen. I «Oslostandard for systematisk oppfølging av
barns språkutvikling» står det at når barnehagene
skal kartlegge barnas språkferdigheter, skal verktøyet Tras (Tidlig registrering av språkutvikling)
brukes. Terskelen for språkkartlegging skal være lav.
Bergen kommune sendte 20. januar i år ut et
rundskriv som slår fast at alle barnehager skal bruke
Tras, og barna skal testes fra de er to år.
Dette er i klar motsetning til veilederen «Språk i
barnehagen – mye mer enn prat» fra Utdanningsdirektoratet. Her understrekes det at helhetlig observasjon er den viktigste formen for språkobservasjon
i barnehagen. Skal kartleggingsverktøy brukes i tillegg, er det pedagogens avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. Pedagogen skal velge kartleggingsverktøy.
Det er positivt at Oslo og Bergen er så godt skodd med barnehagepedagogisk ekspertise at de kan lage et språkpedagogisk opplegg som går imot Utdanningsdirektoratets veileder,
ifølge statssekretær Birgitte Jordahl. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN
anningsdirektoratets råd
– Svekker ikke autoriteten
– Oslo og Bergen pålegger de ansatte å arbeide på tvers av
sentrale punkt i veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Er
det greit?
– Det viktige er at kommunene driver i tråd med
barnehageloven. De har ingen plikt til å følge en
veileder, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet.
– Ja, det er jussen. Men svekker det ikke Utdanningsdirektoratets autoritet at de to største kommunene i landet
lager sine egne opplegg for språkarbeidet der og ikke tar
hensyn til det arbeidet Utdanningsdirektoratet har gjort?
– Den koblinga synes jeg var veldig rar. Det kan
ikke svekke direktoratet at to kommuner ikke følger
en veileder.
– Utdanningsdirektoratet skal være navet i kvalitetsarbeidet, sa daværende statsråd Kristin Clemet da direktoratet
ble oppretta i 2004. Organet skulle ha mer tyngde og status
enn det gamle Læringssenteret. Oppnår man det når veiledere ikke har større prestisje enn å være et forslag man uten
diskusjon kan se bort fra?
– Veilederne er viktige når kommunene lurer på
hvordan de skal tolke et punkt i lovverk og rammeverk eller har andre spørsmål til hvordan de skal
operere.
– Høyre er opptatt av at tiltak i utdanningspolitikken skal
være forskningsbasert. Utdanningsdirektoratets veileder er
forskningsbasert. Har landets største kommuner kapasitet
til å utarbeide forskningsbaserte tiltak med samme vitenskapelig tyngde?
– En veileder er aldri altomfattende. Kommunene
er kvalifisert til å være uenige med en veileder. At
Oslo og Bergen er så godt skodd med barnehagepedagogisk ekspertise at de i stor grad kan legge opp
sine egne løp, er positivt, sier Birgitte Jordahl.
Dette er saka
Barnehageansatte i Oslo og Bergen er pålagt å
bruke kartleggingsverktøyet Tras (Tidlig registrering av språkutvikling) når barn skal språkkartlegges. Det forventes at terskelen for å kartlegge
barn skal være lav. Dette er i strid ved veilederen
«Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat» fra
Utdanningsdirektoratet.
Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (H).
Petter Skarheim, direktør
i Utdanningsdirektoratet.
FOTO TOMMY NORMANN
FOTO MARTE GARMANN
– Veilederne burde vært unødvendige
Utdanningsdirektoratets direktør Petter Skarheim
sier det er glimrende at kommuner har ressurser og
kompetanse til å lage sine egne pedagogiske opplegg.
Han synes det er helt greit at direktoratets råd ikke
blir fulgt.
– Ideelt sett burde ikke kommunene trengt våre
veiledere. De burde vært sterke nok til å lage egne
opplegg uten våre råd. Men slik er det ikke. Mange
kommuner er små, og de har derfor ikke ressurser og
kompetanse til det. Derfor etterspør de våre råd, og
jeg håper de er til hjelp og inspirasjon, sier Skarheim,
som understreker at veilederne ikke er omfatta av
lovverket.
– Ønsker du ikke likevel at veilederne dere lager, skal ha
høy faglig autoritet og status?
– Jo da, vi prøver alltid å få de beste fagfolkene til
å lage veilederne våre. Likevel er det som sagt glimrende hvis kommunene er så robuste faglig sett at de
kan være uenige med oss. På våre områder er fagfolk
ofte uenige, og vi har ikke noe lovmessig grunnlag
for å imøtegå kommunene som er uenige med fagfolkene vi har engasjert.
– Vi har ikke noe syn på hvordan virksomheten
skal drives. Det er i stor metodefrihet fra statens side,
skole- og barnehageeiere kan velge de metodene
de vil. Vår myndighet på dette området stopper ved
kommunegrensa.
– Hører arbeidet med veiledere med blant kjerneoppgavene til direktoratet, på samme måte som for eksempel det
arbeidet som følger lovverket?
– Utdanningsdirektoratets kjerneoppgave er å
bidra til utviklingen av barnehage, grunnskole og
videregående opplæring. Veilederne er et av mange
virkemidler, sammen med blant annet etter- og
videreutdanning av lærere, rektorskoler og slike ting,
sier Petter Skarheim.
– Bergen følger veilederen
– Å pålegge de barnehageansatte å språkkartlegge med Tras er en lokal tilpasning til Utdanningsdirektoratets veileder om språkarbeid,
sier Harald Victor Hove.
Hove er byråd for barnehage og skole i Bergen og
representerer Høyre. Han understreker at han ikke
ser noen motsetning mellom Bergen kommunes
kvalitetsutviklingsplan og rundskriv på den ene
sida, og veilederen til Utdanningsdirektoratet på
den andre.
– Veilederen sier at den pedagogen som bestemmer seg
for å bruke et verktøy, skal gjøre seg opp ei meining om
hva ved språket som skal kartlegges. Så skal pedagogen
velge verktøy ut fra hvilket problem som skal belyses. Er
ikke dette noe annet enn at kommunen pålegger pedagogene å bruke ett verktøy?
– Nei. Utdanningsdirektoratet bygger på et >
Aktuelt
«Vi fjerner ikke all annen helhetsvurdering
sjøl om vi velger Tras.»
Harald Victor Hove (H
byråd for utdanning i Bergen
ekspertutvalg som har vurdert åtte verktøy. De
konkluderer med at ingen verktøy er fullgode. De
rangerer ikke verktøyene. Etter min meining er
dette ganske defensivt. Da må vi lokalt ta et valg.
Vi har valgt Tras fordi det er et verktøy som kan
brukes ikke bare på flerspråklige barn. Det kan
brukes med utbytte på alle.
– Det springende punktet er at de som utfører
kartleggingen, er godt skolert. Vi kan ikke risikere
at barnet feiltolkes, det kan føre til at barnet lider.
Derfor gir vi de barnehageansatte opplæring i Tras.
Vi kan ikke gi opplæring i åtte forskjellige verktøy.
– Høyre er opptatt av at politikken skal være forskningsbasert. Utdanningsdirektoratet bygger sine råd på
et ekspertutvalg av forskere. Hva slags forskning bygger
Bergen kommune på?
– Det er generell og udiskutabel kunnskap at
språkarbeid i barnehagen må være systematisert
hvis det skal ha effekt. Derfor gir vi opplæring som
skal gi råd og støtte til dem som skal strukturere
arbeidet gjennom å bruke kartleggingsverktøy.
– Vi veit at Tras er omdiskutert. Når noen sier
«Tras» i en forsamling, sukker den ene halvparten, mens den andre smiler. Vår oppfatning er at
Tras utfordrer systematikken som er påkrevd for
hele språkutviklingen.
– I veilederen kommer det
tydelig fram at helhetsvurdering
er den viktige observasjonen av
språket, kartlegging skal bare
eventuelt komme i tillegg. Hvorfor legger ikke dere større vekt
på helhetlig observasjon?
– Vi fjerner ikke all annen
helhetsvurdering sjøl om vi
velger Tras. Og vi understreHarald Victor Hove,
ker at verktøyet må brukes
byråd for barnehage
med varsomhet, det er ingen
og skole i Bergen (H).
FOTO MORTEN WANVIK
fasit. Dessuten åpner vi for at
det verktøyet som kalles «Språkpermen» også kan
brukes, sjøl om det er Tras vi går sterkest inn for.
– Veilederen legger stor vekt på observasjon av det
språkpedagogiske miljøet i barnehagen. Hvorfor sier dere
ingenting om det?
– Vi skal utdype veilederen og gjøre den mer
håndfast. Men det er ikke noe poeng å lage noe
annet enn det Utdanningsdirektoratet har gjort.
– Hvorfor skal dere også skolere skolelærere i Tras?
– Tras-observasjonene skal følge barnet med
over i skolen. Men skolelærerne klarer ofte ikke å
lese barnehagelærernes bemerkninger om språket.
Det er et stort problem.
– Mange krav skal være tilfredsstilt for at Tras-dokumentasjon kan overføres fra barnehage til skole. Har dere
det på plass?
- Jeg skal ikke påstå at vi er gode nok til å opplyse
om lovverket. Men det skal være gitt tillatelse, naturligvis, sier Harald Victor Hove.
Fastkjørt i programmer
– Harald Victor Hove kjører seg fast i programmer,
sier Sofie Marhaug i komité for oppvekst i Bergen
bystyre.
Da Utdanning tok kontakt med leder for komiteen, Pål Hafstad Thorsen fra Arbeiderpartiet, for
å få opposisjonens syn på saka viste han videre
til Rødt-representanten Sofie Marhaug. Sjøl hadde
han vært sjukmeldt under behandlinga av saka.
– I skolen står Hove hardt på at mobbebekjempingsprogrammet til Dan Olweus skal brukes.
Det gjør han trass i kritikk om at programmet
ikke omfatter seksuell mobbing. I barnehagen er
programmet altså Tras. Pålegget om bruk av Tras
har vært kritisert flere ganger i kommunalpolitiske sammenhenger. Dessuten har Utdanningsforbundet Hordaland levert solid argumentasjon
mot denne bruken av Tras. At byråden ikke er mer
lydhør, er svært beklagelig, sier hun.
–Total misforståelse om bruk av verktø
– Politikerne i Bergen må ha misforstått
fullstendig, sier Peter Østergaard Andersen.
Han ledet ekspertutvalget om verktøy for
språkkartlegging.
Utvalget var nedsatt av Kunnskapsdepartementet, og det leverte sin innstilling i desember 2011.
Veilederens kapittel om språkkartlegging i barnehagen bygger på ekspertutvalgets innstilling.
– Vi sier ikke at ingen verktøy er fullgode. Vi sier
at ingen kan brukes til alt. At et verktøy kan være
det, er helt urealistisk. Tras, for eksempel, er dårlig
egnet til tospråklige barn. Poenget i veilederen er
at pedagogen må reflektere over om det vil kunne
være opplysende eller ikke å bruke et verktøy på
et bestemt barn, sier Østergaard Andersen, som er
lektor ved Københavns Universitet.
– Blir valget å bruke verktøy, må det være klart
hva som skal kartlegges hos akkurat dette barnet.
Ut fra det må pedagogen velge egnet verktøy. Brukt
på den måten kan kartleggingsverktøy være med
på å høyne kvaliteten på refleksjon om språkutvikling blant barnehagelærerne, sier Østergaard
Andersen.
– I Bergen blir resultatet omvendt, fortsetter han:
– Når alle pedagogene skal skoleres i bruk av
en metode, fører ikke det til noen dypere og mer
nyansert refleksjon. Tvert om, det snevrer inn
refleksjonen. Opplegget i Bergen er ikke noe opplegg for å styrke de barnehageansattes forståelse
for kompleksiteten i språk og språkpedagogikk,
sier han.
Om Tras sier Østergaard Andersen videre at
det ikke finnes noen vitenskapelig enighet om at
språksynet og læringssynet verktøyet bygger på,
er riktig.
- Men verktøyet «Språkpermen» kan også brukes?
- Det gir ikke særlig mye større mulighet for
pedagogen til å velge verktøy ut fra hensikten
Mistillit til
barnehagelærerne
– Å kreve bruk av kartleggingsverktøy og pedagogiske programmer er mistillit til barnehagelærerne, sier Solveig Østrem.
Hun er førsteamanuensis ved barnehagesentret
ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
– Trenger barnehagene at veilederne fra Utdanningsdirektoratet har faglig autoritet?
– Det veit jeg ikke. Det jeg veit er at barnehagelærerne trenger tillit til sin faglighet. Når politikere får kreve at de skal arbeide etter systemer
som bryter med barnehagelærernes kunnskap og
kompetanse, er det et grovt tillitsbrudd. Jeg veit
også at dette er svært vanskelig for mange barnehagelærere. De bruker mye tid og tanke på å finne
ut hvordan de kan arbeide slik de veit er best og
samtidig sikre seg mot kritikk om at de boikotter politikernes krav om kartleggingsverktøy og
program.
– Hva synes du om Utdanningsdirektoratets veileder?
– Jeg synes den er svært god. Den beskriver på
fint vis hvordan barnehagene skal arbeide systematisk med språk, og den gir gode retningslinjer
for når kartleggingsverktøy kan brukes. Ikke minst
går den grundig inn på lovverket rundt bruk av
kartleggingsverktøy. Lovverket her er både strengt
og detaljert, og mange bryter det, sier Solveig Østrem.
Utdanningsdirektoratets
veileder om språkarbeid i
barnehagen er svært god,
sier Solveig Østrem.
ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN
øy
med kartleggingen. Det er dessuten tydelig at Tras
skal være det foretrukne verktøyet, sier Østergaard
Andersen.
Mest bekymra for opplegget i Bergen er Østergaard Andersen for de barna der foreldre er urolige
for om barnet har språkproblemer.
– Hvordan vil prosessen bli hvis Tras ikke er
egnet til å kaste særlig lys over akkurat disse spesifikke problemene? Og hvilket tilbud får familien
hvis de ikke vil være med på Tras-test, spør han.
– Hvilken status var dere forespeila at arbeidet deres
ville få, da Kunnskapsdepartementet nedsatte ekspertutvalget om språkkartleggingsverktøy?
– Vi skulle lage en faglig og vitenskapelig utredning, og vi håpa vel at vi kunne være med og bidra
til fornuftige refleksjoner. Men at vitenskapelige
utredninger blir oversett, er langt fra uvanlig, og
vi var ikke lovet at den ville få betydning. Likevel
synes jeg det er ergerlig når et så forstokket, gammeldags og uvitenskapelig opplegg som det Bergen kommune presenterer, gis forrang framfor det
vi har presentert, sier Peder Østergaard Andersen.
I utvalget satt også Bente Hagtvedt fra Universitetet i Oslo, Dorthe Bleses fra Syddansk Universitet, Helene Valvatne fra Høgskolen i Oslo,
Marit Gjervan fra Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring, og Elisabeth Björklund fra Högskolan
i Gävle.
Hagtvedt og Bleses tok dissens i innstillingen.
De meinte flertallets innstilling til kartlegging var
for kritisk. Bente Hagtvedt bor sammen med Jørgen Frost, en av de fire som har utarbeidet Tras.
«Forstokket, gammeldags og
uvitenskapelig.»
Peder Østergaard Andersen
om opplegget i Bergen
Portrettet
Høy, mørk
og modig
John er maskulin og macho. Han har vært ubåtkaptein og statslos.
Jeanette er feminin og forsiktig.
Hun har i årevis levd i skjul, i et skap, i en safe og i en skipssekk.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
FOTO Bo Mathisen
Allerede som fi reåring ønsket John Remø å kle
seg som jente og leke med jenter. I skoletiden
utforsket han morens klesskap. I dypeste hemmelighet snek han seg ut i skjørt og pumps som
Jeanette Solstad.
Det skulle ta John Jeanette Solstad Remø nesten
60 år å tørre å stå fram i offentligheten som transkvinnen John Jeanette. Det skjedde i 2010, bare en
måned før han skulle gå av med pensjon.
John skjønte tidlig at familien hans ville bli
utstøtt fra det lille bygdesamfunnet han vokste
opp i på Sunnmøre dersom naboer eller klassekamerater hadde avslørt ham i jenteklær.
Som ubåtkaptein var han sikkerhetsklarert på
høyeste NATO-nivå. Som åpen transe ville han
aldri fått den jobben. En mann tatt på fersken i
kvinneklær ville fått sparken eller blitt plassert på
en utpost, ifølge John.
antrukket i en elegant blå sommerkjole og sandaler.
John, som i kjønnsuttrykk er Jeanette i dag, rekker fram en smal hånd med lange, rødlakkerte
negler. Håndtrykket er fast. Blikket er vennlig.
Sminken er diskret, ikke overdrevet.
Da Utdanning ringte og ba om å få gjøre et intervju, kom svaret raskt:
– Ja da. Bare kom du. Jeg stiller opp for saka jeg,
vet du.
Både John Jeanette og kona Kristin er vant til
medieoppmerksomheten nå. Kjendisstatusen kom
i 2010, samme år som den Gullrutevinnende TVserien «Jentene på Toten» ble vist på NRK.
Året etter kom boka «Mann er da kvinne». Der
forteller jentene på Toten i dagboks form om livet
som transpersoner. Både John og Kristin bidrar i
boka. Hun skriver om å være gift med en transe.
Endelig fri
Vi benker oss i sofaen med kaffe. På bordet ligger
flere sort/hvitt-bilder. Ett av dem er av John med
uniform og helskjegg. Som 27-åring var han Norges yngste ubåtkaptein.
– Jeg er født i 1949 og vokste opp i en liten bygd.
Foreldrene mine var stolte da deres førstefødte
viste seg å være en sønn. Senere fikk jeg to søstre.
Det lå i kortene at jeg skulle bære slektens navn
og tradisjoner videre. Begge mine bestefedre var
ishavsskippere. Far og flere onkler hadde vært
krigsseilere. Etter krigen var min far sjøkaptein.
– Kommer du fra en religiøs familie?
I dag er John Jeanette pensjonist og endelig fri til
å leve slik han vil. I praksis betyr det både som
mann og kvinne. Han er lykkelig gift med Kristin
Skorpen. I 1987 flyttet hun til ham på hans hjemsted Ulsteinvik i Møre og Romsdal. De giftet seg
i 1992.
I 1993 flyttet ekteparet til Oslo. Her fikk Kristin
jobb i administrasjonen på Høgskolen i Oslo. Også
hun er pensjonist. Paret bor midt i en av hovedstadens travleste handlegater.
– Bare kom inn, sier John Jeanette. Hun er
John Jeanette
Solstad Remø
(65)
Yrke
Leder for Menneskerettsalliansen.
Bakgrunn
Pensjonert ubåtkaptein
og statslos. Lever som
transperson og holder
foredrag om temaet
blant annet i barnehager og skoler.
Forventningspress
>
>
Kristin Skorpen (t.v.)
giftet seg med John
Jeanette Solstad Remø i
1992. Kristin er venninne
med Jeanette og gift med
John. Nå bidrar de begge til
å åpne en lukket verden.
27 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014
Portrettet
John var flink på skolen
og god i idrett. Her er han
ti år og fjerdeklassing på
Ulstein folkeskole.
– Det var den gangen
sveisen skulle være litt
rufsete, sier han og ler.
FOTO PRIVAT
John har alltid vært
musikalsk. I dag synes han
det er morsomt at han
gikk i «guttemusikken».
Senere har han spilt i flere
rockeband, mest keyboard.
Han spiller også trompet
og piano.
De første kvinneklærne John prøvde,
tilhørte moren, Agny Charlotte Remø.
FOTO PRIVAT
FOTO PRIVAT
– Egentlig ikke. Men i bygda satte kristenmoralistene dagsorden. Og bygdedyret gjorde det umulig å skille seg ut. Jeg skjønte at hvis jeg ble avslørt,
ville alt være over. Derfor lærte jeg meg å lyve.
– Hvordan overlevde du i skolehverdagen?
– Jeg var flink på skolen, god i idrett og over
snittet musikalsk. Jeg overlevde fordi jeg lyktes på
disse arenaene. Samtidig var det sårt og vanskelig å
oppdage at jeg ikke var som andre gutter.
Blir avslørt
– Ble du aldri avslørt?
– Da jeg var femten, var det nære på. Det var
fredagsnatt og jeg var ute og gikk iført mors trange
skjørt og pumps. Bak meg kom tre gutter som var
fire-fem år eldre enn meg. Jeg visste hvem de var,
og det gjorde meg livredd. I desperasjon løp jeg alt
jeg kunne på høye hæler. Samtidig forberedte jeg
meg på å slåss. En av mennene fikk tak i armen
min og trakk meg tilbake. Han var ustø på beina.
«Men i alle … Er det deg, John?». Jeg var avslørt og
skrek i panikk. Jeg ville slå, men var som lammet,
forteller John Jeanette.
John forsøkte å overtale mannen som gjenkjente
ham til å holde tett med historien. Nytteløst selvsagt.
– Der og da ønsket jeg å ta livet mitt. Jeg ville
henge meg. Men jeg slo det fra meg. Jeg ville jo
leve. Til kameratflokken sa jeg at de ikke måtte
tro på fyllerør. Utrolig nok fungerte det. Jeg pustet
lettet ut.
En annen gang opplevde John at en kamerat
kommenterte hans lange hår og negler. Som rockemusiker fant han en troverdig forklaring:
- «Spiller du gitar?» spurte kameraten min. Jeg
bekreftet det.
John Jeanette ble også avslørt av sin første kone.
I 1975 fant hun en skipssekk med kvinneklær i
kjellerboden.
– Jeg var løytnant og vaktsjef om bord på ubåten
KNM Utvær. Kvelden før vi skulle legge fra kai i
Vadsø, fikk jeg en telefon fra kona mi som spurte
om skipssekken med kvinneklær i kjelleren var
min. Det var som å få et knyttneveslag i magen. Jeg
gjorde det klart at vi ikke kunne ta det på telefonen. I stedet brukte jeg hele natten på å skrive et
brev. Jeg regnet med at ekteskapet vårt var over og
at jeg kom til å miste jobben.
– Hva skjedde?
– Utrolig nok ble hun lettet. Da hun fant sekken med kvinneklær, fryktet hun at jeg hadde tatt
livet av noen og gjemt klærne. Etter oppklaringen fortsatte vi å være gift, og vi fikk en sønn. Nå
øynet jeg et håp om at kona mi ville akseptere meg
både som mann og kvinne. Det greide hun ikke.
Da lovet jeg henne å slutte å kle meg om. Men det
førte til at livet mitt ble et helvete. Jeg klarte ikke å
kutte ut Jeanette. Situasjonen ble til slutt uholdbar.
Om bord i ubåten låste John inn Jeanette i safen.
Der lå hun trygt sammen med hans NATO Cosmic
Top Secret-dokumenter.
Finner Kristin
Et halvt år etter skilsmissen leser John Jeanette en
kontaktannonse i Dagbladets spalte «Noen som
passer for meg». Kontaktannonsen er skrevet av
Kristin Skorpen. Seks år etter sin skilsmisse er hun
moden for å finne seg en ny mann. Hun skriver at
hun søker en som har kontakt med den kvinnelige delen i seg.
I flere måneder brevveksler de to, og det blir
stadig flere telefonsamtaler. Men denne gangen
bestemmer John Jeanette seg for å være åpen om
at han er transe. Kristin vet knapt hva det er og lar
seg ikke skremme.
Nå kommer hun feiende inn døren, men forsikrer
at hun straks skal ut igjen. En flott dame, som utstrå-
ler masse energi og varme. Hun gjør det klart at hun
har stilt opp nok i media. Men så går hun likevel med
på å bli fotografert sammen med sin mann.
For i likhet med ektemannen synes også Kristin
det er viktig at kjønnsmangfoldet synliggjøres.
Kristin vokste opp i Os kommune syd for Bergen
og var lærer da hun flyttet sammen med John i 1987.
– De første gangene John kom på middag som
Jeanette, var han som en forskremt alv som nettopp hadde forvillet seg ut fra skogen. Han var så
sårbar, sier Kristin.
Selv undervurderte hun hvor vanskelig det ville
bli å leve med en transe. I begynnelsen var hun
bare spent.
– Jeanette har tatt veldig mye plass. I tillegg fikk
jeg en hel forening på kjøpet, sier Kristin og sikter
til Foreningen for transpersoner, som John Jeanette
ledet i mange år.
Har overlevd på humor
– Hadde vi ikke hatt humor, ville ikke dette ekteskapet overlevd, sier Kristin, og John bekrefter det.
Kristin er klar på én ting. Det er John hun er gift
med, Jeanette er en venninne. Hun tar ikke med
seg Jeanette til sengs. Hun er ikke lesbisk.
Jeg spør om John noen gang har vurdert å skifte
kjønn.
– Jeg har vurdert det, men slo fra meg tanken.
Transe vil jeg alltid være. Det er ikke en rolle jeg
kan gå inn og ut av. Det tok litt tid før Kristin forsto
det. Samtidig har jeg alltid vært trygg på seksualiteten min. Jeg har bestandig visst at jeg er heterofil. Jeg pleier ofte å si – litt forenklet – at jeg har
mannskropp og kvinnehode, forklarer Jeanette.
Er bestefarmor
Da sønnen til John Jeanette fylte 21 år, bestemte
faren seg for å fortelle at han er transe. Kristin var
Da John var ubåtkaptein,
lå Jeanette innelåst i en
safe om bord i ubåten
sammen med topp hemmelige NATO-dokumenter.
FOTO JON HAUGE, AFTENPOSTEN, SCANPIX
John levde med Jeanette
i skjul i nesten 60 år. I dag
har alle hans nærmeste
akseptert at han er både
John og Jeanette. Endelig
får han være seg selv.
«Jeg har
mannskropp
og kvinnehode.»
til stede. De grudde seg, men tenkte at tidspunktet
passet. Sønnen hadde begynt å studere.
– Først ble han helt paff. Så sa han: «Alt du har
greid, pappa!» forteller John Jeanette stolt.
De to har et godt og nært forhold. Det var en
lettelse både for John Jeanette og Kristin at sønnen taklet det så bra. Nå har sønnen fått to barn,
og John Jeanette kaller seg bestefarmor.
– Jeg har det kjempefint med barnebarna.
Nylig spurte fireåringen; «Hvorfor kler du deg
som kvinne, bestefar?». Jeg forklarte at jeg også
har en kvinnelig side. «- Å ja,» sa fireåringen og
lekte videre.
Akkurat så naturlig håper John Jeanette det skal
bli å treffe en transperson i framtiden.
– Selv trodde jeg at jeg var helt alene om å
være transe. Men vi er kanskje 100.000 transer i
Norge. De aller fleste lever skjult, slik jeg gjorde.
De frykter negative reaksjoner fra familie, venner og arbeidskolleger. Når noen ber meg om
råd, forbereder jeg dem alltid på at de vil bli møtt
med fordommer. Å stå fram som transe har noen
omkostninger som hver enkelt må tenke igjennom. Men jo mer åpenhet vi får, jo enklere blir
det å stå fram, sier John Jeanette.
En annen av hjertesakene hans er mer kunnskap om transpersoner i skolen. På skoler opplever
han ofte at elever og lærere kommer til ham etter
foredraget for å snakke om personlige erfaringer
som de selv, slekt eller venner har hatt.
- Det er kommet en ny bok som bør inn i lærerutdanningen. Den heter «Det usynlige kjønn», sier
John Jeanette.
Ny diskrimineringslov
John Jeanette meldte seg inn i Foreningen for
transpersoner i 1986 og var leder for foreningen
i flere år. Nå er han daglig leder for Menneske-
rettsalliansen, i tillegg til en rekke andre verv.
Og nå kan han endelig kjempe for transpersoners rettigheter med en helt fersk lov i hånden.
Fra 1. januar 2014 har Norge innført en ny lov om
diskriminering på grunn av seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
– Transpersoner har endelig fått anerkjennelse
i lovverket, sier John Jeanette, som nylig har fått
endret navnet sitt i både passet og førerkortet. Det
føles bra.
– Hva sier de i passkontrollen?
– Det hender at de kikker over brillene og sier
spørrende: «Dette går vel ikke?» Da svarer jeg;
«Å jo da, dette går fint!» Og så viser jeg til lovverket. I slike situasjoner må du være bestemt og
vise styrke.
Helt fram til 2010 var transvestittisme karakterisert som en sykdom i den norske versjonen av
sykdomsregisteret til Verdens helseorganisasjon,
kalt ICD-10.
– Først i 2010 ble transvestittisme «friskmeldt»
og tatt ut av den norske versjonen av ICD-10. Jeg
var med andre ord 51 år forut for min tid da jeg
friskmeldte meg selv, sier John Jeanette.
– For de aller fleste sitter det langt inne å stå
fram som transe. I likhet med meg har nok de aller
fleste kjent på angsten og tenkt på konsekvensene.
Men jo mer åpenhet vi får i samfunnet og jo mer
informasjon og kunnskap folk får, jo lettere blir det
å være åpen, sier John Jeanette.
– Selv om åpenhet koster er det nesten alltid
bedre enn det motsatte. De fleste tilbakemeldinger
jeg har fått er positive, sier han og legger til: – Jeg
får høre at jeg er tøff og modig.
– For John Jeanette har det alltid handlet om å få
være seg selv. Kvinne og mann. Uten skap og skam.
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Hvorfor er det sterke
fordommer og stor
uvilje mot annerledeshet, mot mennesker
som bryter normene,
mot dem som våger å
skille seg ut og være
seg selv fullt og helt?
Fordi vi i vår redsel
for å skille oss ut tenker «normalt versus
unormalt». Fastgrodde
normer stenger for
naturlig utvikling. Ingen
mennesker er like. Vi
er alle annerledes og
unike. Derfor er det så
viktig at ethvert individ
blir gitt mulighet til å
utvikle sine talenter
gjennom prøving og
feiling uten angst for å
gjøre feil og bli stemplet «unormal».
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Lønnsstatistikk
Petit
Dårlig forberedt 2
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO PRIVAT
Alle elevene har garderobeskap. Der skal de ha
bøkene sine, sko og yttertøy. Her må de ansvarliggjøres, og det kan ta litt tid:
– Har du ikke med pennal? Ut og hent!
– Nei, du kan ikke låne blyantspisser, ut og hent.
– Du kan ikke ha ytterjakke på deg, ut! Nei, det
er ikke kaldt her. Du er altfor tynnkledt.
Jeg går langsomt rundt og sjekker at alle har tatt
av seg på bena. Holder et lite foredrag om fordelen
ved å bruke tøfler eller innesko. Diskuterer med
noen elever som påstår at de har innesko på seg og
at sanden under pulten var der da de kom.
Når alle elevene endelig har slengt stumpen ned
på plastsetet, begynner neste fase:
– Legg noe papir under det pultbenet, du kan
ikke jobbe skikkelig når den vipper.
– Plukk opp det papiret fra golvet. Det har ingen
ting å si at det ikke var du som kastet det.
– Legg bort mobilen. Nei, klokka på veggen er
riktig, den er satellittstyrt.
Kjefter litt på elevene fordi de løper ut og inn
og ikke har med seg ting. De sløser med alles tid
og gjør at læreren ikke får begynt undervisningen.
Repeterer ordensreglementet og grensene for hvor
mange anmerkninger man kan ha før man går ned
i orden og oppførsel. Snakker en stund om hvor
viktige disse karakterene er.
Det er etter hvert blitt forholdsvis vanlig med prosjektorer i alle klasserom. Dette kan også utnyttes:
Nettkabelen mangler. Går og henter. Oi, laptopen
var tom for strøm, skal bare hente strømkabelen.
Fomler en stund med ledninger. Finner et klipp på
Youtube. Lover å vise dette så fort lydkabelen er
lokalisert. Bruker litt tid på å klage på kolleger som
aldri legger ting på plass og elever som muligens
stjeler eller somler bort skolens materiell.
Det er etter hvert blitt forholdsvis
vanlig med prosjektorer i alle klasserom.
Dette kan også utnyttes.
To svært populære uthalingsteknikker i lærerstanden er kjepphester og digresjoner. Jeg velger
å ikke gå nærmere inn på disse ettersom de er av
svært individuell karakter og varighet. Men effektive, det er de.
Sånn! Friminutt!
Hvorfor dekker lektorer
mellom 40 og 49 år så
mye av den samlede
overtid? Hvorfor er de
kvinnelige kolleger mer
mottakelige for sjarmen
ved «dolce far niente»
enn sine mannlige kolleger? Hvor stort er tallet
på de overarbeidedes
frustrerte hustruer?
(…) Kort sagt, en hop
ubesvarte spørsmål
melder seg når en ser
at overtidsgodtgjørelsen er regnet med i
regulativlønnen..
Den Høgre Skolen
nr. 9/1964
For 25 år siden
KS nok en gang
I slutten av mars påla
Kommunenes Sentralforbund kommunene å holde
tilbake utbetalinger for
tilfeldige vikartimer og
feriepenger til lærerne.
KS er uenig i tolkningen
av UFA-oppgjøret som
Kirke- og undervisningsdepartementet og
lærerorganisasjonene er
kommet fram til på dette
punktet (…)
- Det virker som om
KS nekter å akseptere
at det er KUD som har
instruksjonsmyndighet
i skoleverket og som er
lærernes avtalemotpart,
sier NLs leder Per Wøien
om KS-utspillet.
GLIMT
Norsk Skoleblad
nr. 19/1989
Klare for neste trekk
Læraren går systematisk til verks når elevane i landsbyen Borstendorf i Tyskland får undervisning i sjakk.
Biletet er teke ein gong på 1930-talet.
FOTO NTB SCANPIX
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærerer og førskolelærerer om
noe de har lyktes særlig godt med.
Lagarbeid
i særklasse
– Jeg kunne selvfølgelig ta den gangen klassen min
gjorde det så godt i KappAbel. Det kunne jeg!
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
FOTO Privat
Unni
Margrete
Storset Sætre
(70)
Hvem:
Realfagslærer ved
Hellerasten ungdomsskole i Oppegård
kommune i Akershus.
Fylte 70 år 7. mai og
går av med pensjon
dette skoleåret.
Godt å tenke på:
At hele klassen var like
ivrig, de sto på gjennom
alle fasene.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til [email protected].
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
– Det er så vanskelig å velge, var Unni Storset
Sætres første ord etter at Utdanning gjorde rede
for målet med intervjuet.
– Etter så mange år som lærer har du vel litt å velge i?
– Nettopp derfor!
46 år som lærer på ungdomstrinnet har Unni
Storset Sætre bak seg. Den gode opplevelsen hun
vil dele med leserne, fant sted for seks år siden,
utpå nyåret 2008.
Klassen hennes, den gang 9c, skulle delta i matematikk-konkurransen KappAbel. Først arbeidet
de gruppevis med 1. rundes oppgaver, så 2. runde.
– Trivdes de svakeste elevene med dette konkurransearbeidet?
– Mitt inntrykk er, ja.
I gruppene satte Storset Sætre alltid både svake
og sterke elever. I hver gruppe måtte alle være
enige om et svar og kunne argumentere for det,
også i plenum når gruppene la fram svarene for å
finne felles klasse-svar.
Dette førte dem til topp-plassering i Akershus.
oppgave om dyr og matematikk. 9c bestemte seg
for å kartlegge kjæledyr i hele skolekretsen og hva
livskostnadene var for kjæledyrhold. Til utstillingen brettet de papirdyr til søyletoppene på diagrammet: hamster, katt og hund.
Sånn sett fulgte klassen det Storset Sætre
bekjenner som sitt credo i matematikk: å gjøre
faget konkret og praktisk.
– Elevene brukte mye tid, ikke minst mye fritid
på dette, sier hun.
Med dyreoppgaven i bagasjen dro fire utvalgte
elever for å konkurrere med de andre fylkesfinalistene.
– Alle i 9c kunne ikke bli med, og det var ikke
lett å velge de fire, to jenter og to gutter, som skulle
få æren av å presentere.
I Arendal ble utstillingen og fremføringen bedømt.
– De fire hadde øvd og øvd og øvd. De framførte
med alvor. I ettertid tenkte jeg at jeg kanskje skulle
bedt dem opptre friere; en annen deltaker spilte
og sang forkledd som ku! sier Unni Storset Sætre.
Prosjektoppgaven talte en tredjedel i semifinalen, de andre to tredjedelene var et oppgavesett
som skulle løses på 90 minutter.
– Øvd og øvd og øvd
– Alle var flinke i sitt
– Det feiret vi!
På tavla står det KappAbel. Foran tavla sitter
en gjeng smilende elever og Unni og vifter med
armene i været. En kan nesten høre hurraropene
fra bildet i nettartikkelen på oblad.no: «Stolt lærer
jubler med elevene».
– Østlandets Blad skrev om oss og trykket et
svært bilde. Stor stas!
Den landsomfattende semifinalen fant sted i
Arendal 24. april. Til den skulle klassen levere en
– Selv om bare fire fikk reise til semifinalen, fikk
jeg ikke inntrykk av misunnelse blant de andre.
Dette var en klasse som var topptung i faget, men
også en sosial, fin gjeng. Alle var flinke i sitt. Jeg
hørte i all fall ingen vonde kommentarer!
– Vi landet vel på sjetteplassen, eller var det
femte, sier Storset Sætre.
Så ler hun ekstra godt: – Dette må du ikke
skrive, altså. Men vi slo i alle fall Bærum i Akershus-finalen!
Deltok i matematikk-konkurransen
KappAbel
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Den inkluderende fellesskolen
Den inkluderende
fellesskolen – læringskraft for elever og
lærere?
Av Halvor Bjørnsrud
Gyldendal Akademisk
2014
Halvor Bjørnsruds bok er et
viktig bidrag i debatten om
inkludering i skolen.
Professor Halvor Bjørnsrud har gjennom de
siste tjue årene vært kanskje den mest produktive
artikkel- og bokskriveren av pedagogisk faglitteratur i Norge. I tillegg til å skrive og undervise har
Bjørnsrud lang erfaring med skoleutvikling gjennom ulike former for samarbeid med skoleledere
og lærere. Samarbeidet har ofte hatt tilpasset opplæring og inkludering som mål. Begrepene tilpasset opplæring, utvikling og inkludering er derfor
gjennomgående i titler og undertitler i hans bøker
og artikler.
Internasjonalt ble inkludering som en pedagogisk hedersbetegnelse vanlig etter Salamancaerklæringen i 1994. I Norge ble den inkluderende
skolen forstått som en videreutvikling av enhetsskolen. Den skulle gi alle barn skoleplass i lokalmiljøet og i stor grad realiseres gjennom tilpasset
opplæring i klasserommet.
I dag er inkluderingsprinsippet under angrep fra
flere hold. I enkelte skoler blir elevene delt inn i
relativt varige grupper som i praksis blir basert på
elevenes evnenivå. Behovet for spesialundervisning er økende, og fortsatt får omtrent 4000 elever
sin opplæring i kommunale og interkommunale
spesialskoler. Videre har enkelte kommuner søkt
om å opprette såkalte mestringsgrupper og klasser
for de flinkeste elevene.
Bjørnsrud har ikke kastet seg på denne trenden.
Gjennom hele boka viser han hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere sammen kan arbeide
for å fremme tilpasset opplæring og inkludering.
Bjørnsrud viser til det individuelle og kollektive
arbeidet som må til for å fremme den gode skole.
Han er opptatt av å legge til rette for prosesser som
resulterer i læring og utvikling, både for skoleledere, lærere og elever. Vellykket inkludering er
en forutsetning for redusert frafall i videregående,
hevder han.
Boka preges av at det er en erfaren pedagog som
snakker. Forfatteren er ikke opptatt av å gi oppskrifter for hvordan gode lære- og utviklingsprosesser skal drives. Rollen hans er betrakterens,
en som ser hva som skjer og har skjedd i skolen.
Særlig i de første to tredjedelene av boka er den
reflekterende betrakterrollen tydelig.
Forskerens viktige rolle for en vellykket skoleutvikling ligger forfatterens hjerte nær. Han viser
hvordan suksess kan oppnås gjennom et forskende
partnerskap der forskeren tar tak i lærernes erfaringer, spiller dem tilbake med koblinger til pedagogisk teori og formidler lærerens stemme i sin
vitenskapelige produksjon. Her trekker Bjørnsrud
veksler på sine erfaringer fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet.
Bjørnsrud bruker også denne gangen sin ITPmodell, som eksempel på hvordan skoleutvikling
kan drives. ITP-modellen står for en prosess der
lærere både individuelt og kollektivt gjennom
team og plenumsdiskusjoner tar felles beslutninger for å utvikle skolen og sin klasseromspraksis.
Bjørnsrud har en klar oppfatning av at skoleutvikling skal føre til en kvalitetsheving av undervisningen. Elevenes læring skal bli bedre gjennom
tilpasset opplæring, inkludering og meningsfylte
læreprosesser i klasserommet.
I bokas siste del kritiserer Bjørnsrud styringsdokumentene for manglende fokus på tidlig satsing, og han vil ha dette inn i læreplanen. Han
mener skolen dreper mange evnerike elevers
læringspotensial og er bekymret for den manglende satsingen på estetiske fag. Med begrepet
«kameleonskolen» kritiserer Bjørnsrud skolens
Forfatteren viser hvordan skoleeiere, skoleledere og
lærere sammen kan fremme tilpasset opplæring og
inkludering.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
tilpasning til ytre press som for eksempel undersøkelsene PISA og Timss, og han hevder at dette
går på tvers av overordnete idealer som inkludering og likeverd. Uten å bli konkret etterlyser
Bjørnsrud nye arenaer for elever der inkluderingsprinsippet og det hele mennesket ivaretas.
I boka formulerer Bjørnsrud sine innledninger og
oppsummeringer i passiv form. Jeg vil oppfordre
ham til å bruke jeg-formen og dermed markere
sine meninger tydeligere i seinere skrifter. Med sin
kompetanse og erfaring har han en stemme som
bør veie tungt i nasjonale, skolepolitiske overveielser.
Med denne boka bidrar Bjørnsrud til oppdaterte
perspektiver på inkluderingsidealet i norsk skole.
Boka er relevant for alle skoleledere og masterstudenter i pedagogiske fag. Den er et solid bidrag til
diskursen om en likeverdig og inkluderende skole
i alle lærerkollegier, og er derfor leseverdig for alle
som er opptatt av skolen.
LES
G
N
I
N
N
UTDA
:
T
L
A
T
I
DIG
tt.no/eblad
y
n
s
g
in
n
n
a
d
ut
1 Gå inn på
ve
2 Velg utga
g!
3 God lesin
Innspill
Ta i bruk veiledningene til
de reviderte læreplanene!
Bente Heian
seniorrådgiver i
Utdanningsdirektoratet
Anniken Hotvedt
Sundby
rådgiver i
Utdanningsdirektoratet
FOTO UTDANNINGSDIREKTORATET
De gjennomgående læreplanene i Kunnskapsløftet ble revidert i 2013,
og til alle de reviderte læreplanene er det utviklet veiledninger.
Veiledningene er viktige fordi de tar utgangspunkt i nye eller justerte læreplanmål i fagene og
viser hvordan du som lærer kan integrere viktige
prinsipper i Kunnskapsløftet i det daglige arbeidet.
Det ligger mange ressurser på udir.no, og det
kan være utfordrende å velge ut det som vil fungere som verdifull input i nettopp din skolehverdag. Vi ønsker derfor at flere gjør seg kjent med
veiledningene og at de blir lest, diskutert og brukt
som grunnlag for det daglige arbeidet i klasserommet.
Hva er veiledningene?
Det er ikke lovpålagt å følge veiledningene. De er
en tilleggsressurs til læreplanene som gir eksempler på hvordan du kan utvikle, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i tråd
med føringene i Kunnskapsløftet og i nasjonale
satsinger. Samtidig kan veiledningene fungere
som et refleksjonsverktøy og en idébank for egne
opplegg.
Med Kunnskapsløftet gikk vi over til kompetansebaserte læreplaner som beskriver hva elevene
skal kunne mestre etter endt opplæring. Læreplanene sier noe om hvilken kompetanse elevene skal oppnå, men de sier ikke noe om hvordan
opplæringen kan legges til rette for at elevene skal
nå kompetansemålene. Dette gir veiledningene
råd om og eksempler på. Veiledningene er utviklet i samarbeid med lærere og andre fagpersoner
med nær tilknytning til praksisfeltet, og har altså
et annet siktemål enn sensor- og vurderingsveiledningene du finner på udir.no.
Hvorfor bruke veiledningene?
«Veiledningene kan
brukes som de er, eller de
kan danne utgangspunkt for
videre arbeid.»
Tanken bak veiledningene er at de kan brukes
både av skolen som helhet, i fagteam og av den
enkelte lærer. Det å bruke veiledningene kan være
nyttig både for erfarne og mindre erfarne lærere
fordi veiledningene gir eksempler på god praksis
i tråd med Kunnskapsløftet. Det å bruke veiledningene kan bevisstgjøre egne faglige perspektiver
og begrunnelser og bidra til samtale og refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanene
på alle trinn. Veiledningene viser også hvordan
arbeid med grunnleggende ferdigheter, vurdering
for læring og tilpasset opplæring kan integreres i
undervisningen. Veiledningene kan brukes som
de er, eller de kan danne utgangspunkt for videre
arbeid.
Hvordan er veiledningene bygd opp?
Alle veiledningene starter med en innledning
fulgt av en beskrivelse av fagets egenart. Deretter
kommer en refleksjonsmodell som setter søkelys på hvilke spørsmål det er viktig å stille når en
skal planlegge, gjennomføre og vurdere et opplæringsforløp. Denne modellen ligger til grunn
for de praktiske eksemplene som følger. Det er i
hovedsak to eksempler for hvert hovedtrinn; det
vil si barnetrinn, mellomtrinn, ungdomstrinn og
videregående opplæring. Hvert eksempel viser
hvordan du kan formulere læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse, hvordan du kan arbeide
med grunnleggende ferdigheter, hvordan du kan gi
tilbakemeldinger som fremmer læring underveis
og hvordan du kan tilpasse opplæringen til den
elevgruppen du har. Til slutt i hver veiledning vil
du finne støttemateriell og lenkesamlinger. Alle
veiledningene har lik struktur, slik at du som lærer
lett kan finne fram i veiledningene uansett fag.
Hvor finner du veiledningene?
På udir.no ligger veiledningene under fanen Læreplaner. Du kan også finne veiledningene ved å
klikke på en av snarveiene til et av de gjennomgående fagene, for eksempel norsk, engelsk eller
matematikk. Der ligger de under fanen Veiledninger og fagstoff.
Vi vil oppfordre lærere til å bruke veiledningene
til de reviderte læreplanene. Dersom du vil sikre at
undervisningen din er oppdatert etter revisjonen
og at den er i samsvar med de nasjonale satsingene
etter Kunnskapsløftet, er veiledningene et nyttig
verktøy. Ta dem i bruk!
Abdullah – samfunnsressursen
som gikk tapt
Lars Mæhlen
lærer
FOTO PRIVAT
Hvorfor raner barn andre barn? Hvorfor havner noen barn i gjenger, all
den tid Norge har en gratis grunnskole for alle barn? Fortjener Norge
som samfunn mye av den kriminaliteten vi har?
Tenk deg de to bestevennene Ronny og Abdullah. De bor begge i Groruddalen. Jeg vil nå fortelle
mer om Abdullah, men skole- og hjemmesituasjonen er ganske lik for dem begge. Abdullah er
12 år og har fem søsken. På skolen sliter han med
de fleste fagene. Moren og faren kan ikke hjelpe
ham med skolearbeidet og lærerne hans sliter seg
i håret. Skolen vet hvordan Abdullah har det, men
sier de har få ressurser og mener at foreldrene
også må gjøre mer. Skolen tilbyr leksehjelp, men
denne møter han ikke alltid opp til. På kartleggingsprøver skårer han under kritisk grense, men
han er ikke svak nok til å få en egen individuell
opplæringsplan.
Abdullah er en snill gutt. Han liker å hjelpe eldre
damer over veien. Han liker å bære inn handleposene til den eldre mannen i oppgangen. Abdullah
har drømmer i livet. Han vil gjerne bli politi eller
gå på BI. Da har han hørt at han kan tjene mye
penger. For penger er noe han har skjønt er viktig i Norge. Jakker og bukser kan koste flere tusen
kroner. Det har familien hans selvfølgelig ikke råd
til. Mamma jobber litt i en barnehage gjennom et
Nav-tiltak, men denne kontrakten får hun ikke
forlenget. Faren hans er uføretrygdet på grunn
av traumer fra hjemlandet. På ettermiddagen går
Abdullah på koranskole. Han har veldig lyst på en
liten jobb, siden han ikke får lommepenger slik
som de andre. Med en jobb kan han ha råd til de
samme klærne og tingene som de andre i klassen. Hver dag er han redd for kommentarer fra de
andre, og det har hendt han har løyet om hvor mye
penger foreldrene har i hjemlandet.
«Skolen kunne vært mer
praktisk, mindre styrt av
prinsippet om at alle skal
lære det samme.»
Abdullah har noen eldre venner. De stjeler av og
til i butikken. Abdullah har bare stjålet én gang. Da
var han livredd for å bli tatt. Han vet det er galt å
stjele. Dessuten er han redd for hva faren hans vil
gjøre med ham om han blir tatt. Det går rykter om
at storebroren til Abdullah har ranet til seg den nye
Iphonen han har, men Abdullah tror ikke noe på
det, selv om han synes det er rart at storebroren
har råd til en så dyr telefon.
Abdullah skulle ønske han kunne begynt å jobbe
med en gang etter ungdomsskolen. Han er flink til
å tegne og til å hjelpe faren og moren sin hjemme.
Men på skolen er det nesten bare teori. Læreren
sier han vil få bruk for det han lærer en dag, men
Abdullah føler det annerledes. Han føler at han
mister troen på seg selv litt og litt mer for hver
dag som går. Abdullah vet han ikke er god i matematikk og norsk. Hjemme vil foreldrene hans at
han bare snakker morsmålet. Han vil ikke skuffe
dem. På skolen ser lærerne stygt på ham når han
snakker morsmålet sitt.
Hvis Abdullah fikk bestemme, hadde han lært
seg det mest grunnleggende for å fungere i Norge,
slik at han kunne skrive en søknad og få seg en
jobb. Så kunne han videreutdanne seg senere.
Istedenfor er sannsynligheten stor for at Abdullah
fullfører ungdomsskolen med dårlige karakterer
og aldri kommer til å fullføre videregående. Fin
bil, fint hus og en anerkjent jobb kan han se langt
etter. Iallfall om han skal skaffe seg dette på lovlig
vis. Da er det kanskje ikke så rart at han med stor
sannsynlighet blir ønsket velkommen i den lokale
gjengen, begår sitt første barneran – slik som broren – og fortsetter på en videre kriminell karrière
med narkotika og kriminalitet. Istedenfor å få seg
en meningsfull jobb havner kanskje Abdullah i
Nav-kø og fengsel.
Det finnes mange Abdullah-er og Ronny-er som
hver dag blir oversett i Norge. Disse kunne blitt
hjulpet. Skolen kunne vært mer praktisk, mindre
styrt av prinsippet om at alle skal lære det samme.
Naboer og hjelpeapparat vet om hvordan Ronny og
Abdullah har det, men ofte ser de som kan hjelpe
en annen vei. Abdullah er en ressurs som kanskje går tapt. Det er derfor på høy tid å stille seg
spørsmålet om Norge som samfunn fortjener den
kriminaliteten som finnes her.
Innspill
Å møte barn med atferdsvansker
Hilde Jakobsen
Bachelorstudent i
spesialpedagogikk
Høgskolen i Telemark,
Notodden
FOTO PRIVAT
Anerkjennelse kan være en form
for tidlig innsats, i tillegg til en
forebyggende faktor. Hva påvirker
oss når vi skal møte barnet med
anerkjennelse?
Denne artikkelen handler om anerkjennelse
overfor barn med atferdsvansker. Jeg vil derfor
starte med å si noe om hva anerkjennelse er og
hva atferdsvansker er. Stortingsmelding 16 (2007)
vektlegger betydningen av tidlig innsats. Anerkjennelse kan være en form for tidlig innsats, i
tillegg til å kunne være en forebyggende faktor.
Videre stiller jeg derfor noen spørsmål om hva som
påvirker oss når vi skal møte barnet med anerkjennelse.
Anerkjennelse, hva er det?
«I denne
definisjonen
legger
man vekt på
at barnet er
problemet.»
Anerkjennelse innebærer ifølge Kinge (2006: 73)
at man ser den andre (barnet) som et individ med
rettigheter, integritet og en separat identitet. Man
gir barnet rett til å ha egne erfaringer, sitt eget syn
og sin egen opplevelse. Å opptre anerkjennende
innebærer å ta i bruk hele seg, både intellekt og
følelser. Den voksne må bekrefte barnets initiativ
og forstå/anerkjenne det barnet kommuniserer
til oss. På den måten får vi en utvidelse av samhandlingen, og barnet får en positiv opplevelse av
egen verdi. Kinge (2006: 73) sier videre at dersom
barnet ikke blir møtt på denne måten, hindres den
videre samhandlingen og utvidelsen av kommunikasjonen. Og kanskje verst, barnet vil ikke oppleve seg bekreftet.
En slags motsetning til anerkjennelse er argumentasjon. Hvor ofte svarer vi ikke på barns atferd
ved å underkjenne barnets opplevelse og følelser
i situasjonen? Utsagn som «dette er ikke noe å
gråte for, nå har jeg jo blåst» eller «det er ikke
noe å være redd for, sint for, sur for» med mer.
Når vi responderer slik på barnets atferd, forteller
vi dem at følelsene deres er «feil» (Kinge, 2006:
67). Kanskje ligger det noe mer bak enn det vi kan
se, kanskje er det ikke smerten etter et fall som er
grunnen til at barnet er oppløst i tårer. Kanskje har
barnet et behov for å føle seg sett?
Å «se» barnet
De fleste pedagogiske arenaer har et mål om at alle
barn skal bli sett. Kanskje spesielt fordi det til tider
kan bli store barnegrupper, enten det er på skolen
eller i barnehagen. Men hva menes egentlig med
at alle barn skal bli sett? Kinge (2006: 80) sier at
mange barn blir sett mye, spesielt de med en utagerende atferd. Noen barn blir derimot sett lite, for
eksempel barn med en innagerende atferdsvanske. Men er det dette som menes i målet om at alle
barn skal bli sett? Å «se» i denne sammenhengen
innebærer ifølge Kinge (2006: 80) noe mer enn å
se det som er synlig. «… vi må bevege oss ned på
et dypere plan, på et plan der «å bli sett» handler om å bli anerkjent; dvs. forstått, bekreftet og
akseptert for den du er, under overflaten» (Kinge,
2006: 80). Kinge (2006: 92) hevder at «å se» barna
etter denne definisjonen krever en stor grad av ro,
tilstedeværelse og oppriktighet når det gjelder å
ville forstå.
Atferdsvansker
Nordahl (2006:33) definerer atferdsvansker slik:
«Legger særlig vekt på barnet som en handlende
og fortolkende aktør i sitt eget liv. Dette innebærer for eksempel at atferden i klasserommet som
lærer oppfatter som problematisk eller avvikende
fra elevens ståsted kan oppfattes som rasjonell og
intensjonal. Problematferd kan dermed i noen
grad ses som en form for mestringsstrategi».
Kinge (2006: 17) hevder at disse barna ofte blir
møtt med mindre anerkjennelse enn andre på
grunn av sin atferd, men at nettopp disse barna
trenger det mest. Dette er barn som utfordrer oss
med sin væremåte, som opponerer, protesterer,
argumenterer og bryter grenser.
I definisjonen til Nordahl (2006:33) ser man at
atferden til barnet kan være rasjonell og intensjonal, en mestringsstrategi. Dette burde vi som
fagpersoner være interesserte i å finne ut av når
det gjelder «våre» barn som har en atferdsvanske.
Hvorfor har barnet denne atferden? Den eneste
måten å få litt klarhet i dette på er å snakke med
barnet. Ikke i form av å gjennomføre et avhør, men
ved å lytte til det barnet vil fortelle, ikke bare verbalt, men også med handlinger. Er det et mønster
i den utfordrende atferden?
Hva påvirker oss når vi skal møte
barnet med anerkjennelse?
1. Atferdsvanskene i seg selv
Som tidligere nevnt har barn med atferdsvansker
en væremåte som utfordrer oss som fagpersoner. Barn og unge med problematferd har også et
behov for å bli likt, satt pris på, rost og verdsatt,
men atferden til barna gjør dette ofte vanskelig.
Nordahl (2006: 16) hevder at «Et barn som er et
uromoment og en plage for sine omgivelser, vil stå
i fare for å få en rekke negative tilbakemeldinger,
korreksjoner og påpekninger av hva han/hun gjør
galt».
Men selv barn som har en alvorlig og omfattende atferdsvanske, viser ikke denne problematferden hele tiden. Barnet har i tillegg en rekke
positive sider og situasjoner hvor problematferden
ikke oppstår i. Nordahl (2006:16) sier videre at
det må jobbes med å endre den negative atferden
samtidig med at man oppmuntrer og påpeker det
som er bra.
2. «Gammel» definisjon – ikke så gammel
I 1969 definerte Bowler (Nordahl, 2006: 32)
atferdsvansker som «manglende evne hos barnet
til å etablere sosiale relasjoner, at han eller hun
viser en avvikende atferd og følelser i normale
situasjoner, at han eller hun gjennomgående viser
et nedstemt stemningsleie, samt en tendens til
psykosomatiske plager».
I denne definisjonen legger man vekt på at barnet er problemet. Det har heldigvis kommet nye
definisjoner på atferdsvansker etter dette som
fremstiller vanskene som mer sammensatte enn
som så. Utfordringen er at definisjonen kom ut i
1969. Det vil si at man kan anta at det finnes fagfolk i skole og barnehage som har tatt sin utdanning med denne definisjonen som grunnlag. Selv
om mange er flinke til å oppdatere seg faglig, tror
jeg helt sikkert at det finnes fagpersoner som legger denne definisjonen til grunn når de skal møte
barna med atferdsvansker. Kanskje ikke dette gjelder deg, men kanskje har du en kollega som har
denne holdningen til barnet med atferdsvansker.
Det er klart en utfordring når man skal jobbe med
anerkjennelse overfor barn med atferdsproblemer.
3. Kampen om ressursene. Pedagogikken versus
spesialpedagogikken
I dagens skole og barnehage foregår det daglig en
kamp om ressursene. Jeg har selv sittet i utallige
møter både som fagperson og som forelder og hørt
på denne kampen. Det er på sett og vis en kamp
mellom pedagogikken og spesialpedagogikken.
Der læreren (pedagogikken) på den ene siden
snakker om ressurser ut ifra et perspektiv om at
likhet er det samme som rettferdighet, mens den
andre siden i form av spesialpedagogen (spesialpedagogikken) argumenterer ut ifra et perspektiv
der rettferdighet er når de «svake» får støtte til å
utvikle seg ut ifra sine muligheter. Det virker som
om pedagogikken (lærer med mer) er interessert
i «hjelp» til elevene som har utfordringer spesielt
med utagerende atferd, men at de på ingen måte er
villige til å miste ressursene klassen/barnegruppa
har til disposisjon. Utfordringen blir derfor at barn
og unge med enkeltvedtak etter paragrafene 5–1 og
5–7 i opplæringsloven ikke får sine tildelte timer
med de ressursene som kreves. I stedet må skolene og barnehagene omdisponere midler slik at
vedtakene blir fulgt.
Etter min erfaring utvikles en form for bitterhet
overfor de elevene som krever mye ressurser (fra
pedagogikkens side) fordi disse barna krever tiltak,
de krever støtte og når de ikke får hjelpen de har
behov for, skaper de et rabalder som det er umulig
for læreren (pedagogikken) å overse. Verre er det
med de elevene som burde hatt like mye støtte fra
spesialpedagogen, men som ikke har en atferd som
krever det slik som de utagerende barna.
Hva gjør denne daglige kampen om ressursene
med hvordan personalet møter barn og unge med
atferdsvansker? Det kan virke som om læreren er
villig til å la en prinsippsak om ressursene i skolen/
barnehagen gå ut over de barn og unge som trenger
det mest. Hvilken holdning har disse personene
med seg når de etter møte om ressurser skal møte
barnet med atferdsvansker? Og hva gjør dette med
atferdsvanskene?
Verden er naturligvis ikke så firkantet som dette.
Det finnes lærere som er fantastisk flinke i ressursbruk, og det finnes spesialpedagoger som ikke
er det. Kinge (2006: 22) hevder at skole og barnehage ofte ber om ekstra ressurser med bakgrunn
i at de da vil «takle» barnet bedre. Hun mener at
dette burde handlet om mye mer en det. Det burde
handle om at man må jobbe for at de skal kunne
takle seg selv bedre gjennom bevisst arbeid. Hun
sier videre at barnet selv må involveres og hjelpes til å bevisstgjøre seg egne ressurser, men også
sine egne vansker og svakheter. Videre må barnet
gjennom kontakten med en anerkjennende og forståelsesfull voksen få hjelp til å finne alternative
handlings- og uttrykksmåter.
Hvordan kan vi vente at barn skal forstå andres
følelser når det ikke forstår sine egne? Dette skal
vi som fagpersoner hjelpe barnet med. Vi må speile
barnets følelser slik vi ser dem, slik at barnets
følelser blir anerkjent og ikke minst at barnet blir
bevisst sine egne følelser (Kinge, 2006: 173).
Avslutning
Om du hadde jobbet i en skole med en elev som
nektet å gjøre oppgaver på skolen fordi han syntes prinsippet om at man skal gjøre oppgaver på
skolen er helt feil, hvordan hadde du da møtt den
eleven? Eller om det hadde vært et barn i barnehagen som ikke ville rydde fordi det var prinsipielt
uenig i at barna skulle rydde, hvordan hadde du
møtt barnet? Den følelsen du sitter med når du
tenker på barnet/eleven, er den samme følelsen
jeg sitter med når jeg tenker på de fagpersonene
som ikke klarer å se forbi atferdsvansken, en gammel definisjon eller hvordan ressursene er i klassen/barnehagen.
Vi burde jobbe politisk med å endre ressursene
i skolen/barnehagen dersom vi mener at det er et
behov, men vi kan ikke la det stoppe oss når vi
skal møte barnet. Da må vi akseptere at vi har de
rammene vi har og gjøre det beste ut av det. Vi må
finne tilbake til det som er viktig, nemlig barnet.
Litteratur:
Kinge, E. (2006): Barnesamtaler – det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn
med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal akademisk.
Nordahl, T. Sørlie, M-A. Mager, T. Tveit, A. (2006):
Atferdsproblemer blant barn og unge – teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen:
Fagbokforlaget.
St.meld. nr. 16 2006–2007 (2007): … og ingen
sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Innspill
Utdanningsforbundet på ville veier
Erik Bye
dr.philos. (kjemi)
FOTO PRIVAT
«Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli
en slutt på, mener Utdanningsforbundet.» Hva vil dere med dette
utspillet?
Ønsker dere et statlig skolediktatur, der autoriteten bestemmer hva elevene skal mene? Norge
trenger aktive, tenkende, selvstendige deltagere i
samfunnsutviklingen, ikke passive tilskuere, som
marsjerer i åndelig takt. Norge trenger å utdanne
elever som tenker selv og er i stand til å stille kritiske spørsmål om samfunnsutviklingen. Kunnskap trumfer alt.
Dette virker vel uten videre opplagt for de fleste
nordmenn. For de fleste, men ikke for Utdanningsforbundet! Det er altså den organisasjonen
som organiserer flest lærere i norsk skole, fra
grunnskolen til videregående. Utdanningsforbundet uttalte til Dagsavisen 15. april:
«Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet.»
Utspillet er også presentert på kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundets sider i
Utdanning nr. 9.
Dette høres jo grunnleggende skremmende ut.
Hvilken forbrytelse er det disse skeptiske elevene
begår? Jo, de stiller spørsmål om de klimaendringene vi opplever nå, er menneskeskapte. Dette er
elevenes selvstendige tanker, og dette vil lærernes
fagforening ha en slutt på. Du tror det ikke før du
hører det, og knapt da heller!
«Hadde det ikke vært bedre
å konfrontere elevene med
denne skepsisen og alle de
kritiske spørsmålene til hele
klimasaken?»
Her er mer av det Utdanningsforbundet står for i
klimasaken (fra Dagsavisen):
«Utdanningsforbundet vil nå at alle norske
barn, helt fra barnehagestadiet, skal få omfattende
tverrfaglig opplæring, slik at de innser at de aktivt
må ta opp kampen mot klimaendringene.»
– Vi kan utdanne morgendagens lavutslippsmennesker, sier nestleder Steffen Handal.»
Litt mer fra Dagsavisen:
«- Én av fem tviler.»
Om lag hver femte nordmann er klimaskeptiker, går det fram av flere spørreundersøkelser
gjennomført de seneste årene. En enda større
klimaskepsis kommer til syne i en spørreundersøkelse gjennomført for Landsrådet for Norges
barne – og ungdomsorganisasjoner. Her svarer
hele 48 prosent i alderen 15 til 24 år at de ikke tror
at mesteparten av den globale temperaturøkningen er menneskeskapt.
Den store klimaskepsisen blant de unge gjør seg
gjeldende til tross for at det helt siden 2005 har
eksistert strategiplaner for hvordan skolen skal
sette søkelyset på en bærekraftig utvikling. Gjeldende strategiplan ble lansert av Kunnskapsdepartementet i 2012.
Mer fra Utdanningsforbundet (fra Dagsavisen):
– Men den inneholder ingen ambisjoner, er utydelig og fordeler ikke noe ansvar. Strategiplanen er
ikke verdt papiret den er skrevet på, sier Handal.
Han mener en ny og langt mer offensiv og konkret strategiplan er nødvendig for å få redusert klimaskepsisen blant elevene.
– Klima og miljø må gjennomsyre alle fag. Vi må
få klar beskjed om hva hver lærer, rektor, skole,
kommune og ikke minst Kunnskapsdepartementet skal ha ansvaret for å få til, sier Handal.
– Hvor viktig er det å få til dette?
– Mye av omstillingen til nullutslippssamfunnet må gjennomføres av dagens barn og unge fordi
politikerne ikke har kommet særlig langt. Det hviler et stort ansvar på små skuldre. Vi må gjøre alt
vi kan for at de skal være best mulig rustet, og det
haster mer og mer. De neste 15 årene er det nødt
til å skje store endringer.
– Er du sikker på at klimaskepsisen hos mange elever
ikke skyldes lærere som er klimaskeptikere?
– Ja, det er jeg helt trygg på, svarer Handal.
Denne holdningen til våre fremtidige borgere,
som skal være med på å forme fremtidens samfunn, med muligheter og utfordringer, bærer et
sterkt preg av det orwellske samfunn, omtalt i
boka 1984 (George Orwell).
Tankene går til Aldous Huxleys roman «Brave
New World» og kondisjonering av embryoer.
Ennå tar det tid før frembringelsen av alfa-, beta-,
gamma- og delta-menneskene er fullbyrdet. Men
en kan faktisk undre seg om norsk skole har overordnete tanker om retning og mål, for å ensrette og
forme fremtidens borgere til en fullstendig autoritetstro befolkning, uten evne til kritisk tenkning
og selvstendige handlinger.
Det ropes etter realfagslærere i norsk skole. Jeg
hadde imidlertid ikke trodd at det sto så dårlig til.
FNs klimapanel IPCCs virksomhet bygger på en
hypotese om menneskeskapt global oppvarming
(AGW). Denne hypotesen (modellen) er ikke verifisert mot observasjoner, noe som er fundamentalt og helt nødvendig i vitenskapen, dersom man
skal ha tillit til en modell. Her svikter lærerne i
skoleverket.
For dem som kjenner litt til modellkonstruksjoner, er det slett ikke underlig at klimamodellene
ikke er verifisert. Kvaliteten og verdien av modellene er så dårlig at det ikke vil være mulig å verifisere dette materialet, uten at det blir falsifisert.
Modellene mangler gode beskrivelser, forståelse
og modellkonstruksjoner av flere viktige klimavariabler. Dette omfatter vanndamp, skyer, vulkansk
aktivitet og aerosoler. Dessuten er også albedoeffekten dårlig modellert, globalt sett.
Norske forskere har vist at CO2-nivået endrer
seg etter temperaturen, da kan selvfølgelig ikke
CO2 være en temperatur- eller klimadriver.
Og hva slags gass er denne CO2, som utpekes
som verstingen i klimasammenheng? Alt biologisk liv på kloden er avhengig av tilførsel av CO2.
Vi mennesker puster det ut. Det er fullstendig feil
å tenke på CO2 som gift eller en helse-, miljø- og
matvaretrussel. I gartneriene benyttes 700 – 900
ppm CO2, for å få gode vekstvilkår. Hvordan kan
man da rope ulv, ulv, når nivået kun er 400 ppm?
Spør Miljødirektoratet om de har dokumentasjon
på at CO2 er en miljø- eller helsetrussel. Svaret er
nei. Det finnes ingen toksikologiske data på CO2.
Etter at FNs klimapanel IPCC friga sin femte
hovedrapport (AR 5 I, II, III), ropes det et unisont og globalt varsku om at det blir umulig for
oss å holde oss under 2 graders oppvarming. Men
dette målet er et politisk mål, presset frem under
COP15-møtet i København i 2009. Dette har
professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret
bekreftet i et intervju med NRK. Det finnes ingen
dokumentasjon for at en slik grense har noen som
helst vitenskapelig begrunnelse. Den er mer som
et tall tatt ut av luften. Det var visstnok en minister som ropte: «Dette er for komplisert, gi meg et
tall!».
Til det kjedsommelige hører vi også at det nå
blir villere, våtere, mer regn, tørrere, mer snø, og
den globale temperaturen stiger. Men Met Office
i Storbritannia har meldt at temperaturen ikke
har endret seg de siste nær 18 årene, etter 1997.
CO2-nivået stiger jevnt og trutt og avviket mellom
IPCCs modeller og de empiriske temperaturdataene spriker mer og mer.
Basert på dette er det komplett umulig å forstå
at norsk skole skal tvinge elevene til å se vekk fra
all denne empirien. Hadde det ikke vært bedre å
konfrontere elevene med denne skepsisen og alle
de kritiske spørsmålene til hele klimasaken? Der-
nest å oppfordre elevene til å gå under overflaten
på hele klimaspørsmålet, søke kunnskap gjennom oppdaterte kilder, og gjøre seg opp sin egen
mening om klimaendringene?
Og hvordan tenker Utdanningsforbundet seg
fremtiden, neste gang det dukker opp et kontroversielt og vanskelig samfunnsspørsmål? Elevene
de sendte ut i samfunnet, fikk ikke med seg evnen
til kritisk holdning i verktøykassa. De har ingen
«lærer» å lene seg til (og takk for det!). Hvordan
har Utdanningsforbundet tenkt at disse borgerne
skal forholde seg til nye problemstillinger, når de
rett og slett bare har lært å hoppe fordi læreren
sier hopp?
De elevene som bruker læreboka «Tellus 10» i
naturfag i 10. klasse på ungdomsskolen er spesielt utsatt for manglende bakgrunn. I den boka er
det ingen andre klimafaktorer enn CO2 som blir
behandlet. Boka har svaret: Klimaendringene er
menneskeskapte, CO2 er verstingen og har ansvaret for den innbilte temperaturøkningen. For riktig
å sette to streker under svaret: «menneskeskapt
global oppvarming», bruker boka hockeykølla
som illustrasjon. Der går temperaturgrafen selvfølgelig rett til værs.
Og vi er i en merkelig situasjon. Utdanningsforbundet sluker rått de dommedagsprofetiene IPCC
alarmerer om. På den andre siden ble Det Norske
Videnskaps-Akademi ikke enige i synet på menneskeskapte klimaendringer eller ikke. De kunne
ikke legge frem et samlet syn i saken. Men Utdanningsforbundet vet kanskje bedre?
Til Utdanningsforbundet: Science is not settled.
Innspill
Barnehagelærerens usynlige kompetanse
Royne K. Berget
daglig leder i Smedhusåsen barnehage
i Rygge i Østfold
FOTO GLENN MELING
«I dag er
jeg utrolig
fornøyd med
valget jeg
tok.»
Allerede da jeg gikk på barneskolen, hadde jeg en forestilling
om at jeg skulle jobbe med
mennesker når jeg ble voksen.
Tiden gikk, og da jeg endelig skulle velge yrkesretning, tenkte jeg at førskolelærerstudiet kunne
passe meg bra, ikke minst fordi veien inn i skoleverket var en mulighet dersom jeg ble lei eller
oppdaget at barnehagejobbing ikke var noe for
meg. Etter ca. tre-fire år ut i barnehagekarrièren
fant jeg ut at en grei leveregel i barnehagen er følgende: «Det eneste som er sikkert, er at ingenting
blir som du tror.»
Retrospektivt sett har faktisk hvert eneste av de
17 årene jeg har jobbet i barnehage oppfylt denne
leveregelen. En skulle kanskje tro at denne uforutsigbarheten ville få meg til å bli lei eller frustrert,
og det kan jeg love at jeg ble den første tida. Etter
hvert har dette snudd, og blitt en del av tankesettet
mitt. Det blir stort sett ikke som jeg tenker eller
planlegger i forkant, men det kan godt hende jeg
kommer til målet allikevel. Det kan godt hende
at den krokete veien til målet mitt gjør meg bitte
litte grann klokere underveis også. Uansett er det
lærdom å ta med seg videre. Tilbake til yrkesvalget mitt, hadde jeg faktisk et åpent tilbud om å
begynne i skoleverket etter å ha jobbet en treårs
tid i barnehagen.
Etter noen runder med meg selv bestemte jeg
meg for å fortsette der jeg var, til tross for stadige
frustrasjoner i en barnehage der stort sett ingenting
fungerte den første tiden. Gradvis forandret dette
seg, og jeg fikk mer og mer grep om min arbeidstilværelse. I dag er jeg utrolig fornøyd med valget
jeg tok. Jeg kan faktisk ikke tenke meg et bedre
yrke enn det jeg har. Ved å være tålmodig har jeg
sammen med kollegaene mine i stor grad kunnet
forme en arbeidsplass der trivsel og engasjement
går hånd i hånd med et stort og utviklende fagmiljø. Det er nesten så jeg bobler over av stolthet og
glede til tider, og jeg kan vanskelig forestille meg
en arbeidsplass eller et yrke som kunne gitt meg
mer pågangsmot, mulighet for utvikling og mer
inspirasjon enn det jeg befinner meg i.
Men det er en ting som opptar meg i større og
større grad: Hvordan vi som jobber i barnehagene
tydeligere kan formidle den viktige jobben som
blir utført, sånn at de som tar de viktige politiske
beslutningene her i landet, skal få mer innsikt i
hva barnehagehverdagen faktisk rommer. Barnehagesektoren fortjener anerkjennelse, forutsigbarhet og et rammeverk som behandler alle barn
likt, uansett hva slags barnehage de går i eller på
hvilken side av kommunegrensene de bor.
Hvor mange har kunnskap om hva som faktisk
foregår i barnehagen, bortsett fra oss som jobber
der? Ikke mange, tror jeg. Gang på gang blir barnehagesektoren utsatt for politiske beslutninger uten
at det overhodet virker gjennomtenkt. Forskere
stiller spørsmål om barnehagelærere egentlig har
en profesjon, fordi arbeidsoppgavene pedagoger og
assistenter utfører, er for like. Dessuten gjør mange
kommuner så godt de kan for å finne smutthull,
slik at de kan gi minst mulig tilskudd til barnehagene sine.
Til tider kan det føles som å være utsatt for
kryssild fra alle kanter, der målet er å tråkke hele
barnehagesektoren lengst ned i søla. Hvorfor er det
sånn? Vet ikke folk flest hvor mye en god barnehage med bygging av relasjoner og samspill med
andre kan bety for barnets sosiale utvikling? Er vi
ikke tydelige nok i å synliggjøre tankene som ligger
bak handlingene våre i arbeidet? Er vi som jobber i
og driver barnehager for dårlige til å vise utenforstående hvordan teorien vår blir omsatt i praksis?
Er det så stort sprik i barnehagemangfoldet at hele
sektoren framstår som en eksperimentell smelteovn der pedagogikken drukner i all staffasjen?
Eller er det for mange barnehager som «bare»
framstår som et sted for barnepass? Er rett og slett
barnehagemangfoldet, som i utgangspunktet er
vår største styrke, også vår verste fiende?
Jeg tror ikke det finnes noe enkeltstående fasit-
svar, men at barnehagelærere i større grad bør
tenke over hva som er viktig å vise fram utad, er
jeg ikke i tvil om. Det er ikke nødvendigvis noe
galt å markedsføre egen spa-avdeling, idrettsbarnehager, ekstra friluftstilbud, gårdsbarnehager, kostholdssatsing og musikkbarnehager, men
vi må ikke glemme å formidle hvorfor vi drifter
og jobber i barnehagen i utgangspunktet. Barnehagelærere innehar mye kunnskap om barns
utvikling, vi vet mye om samspill og dynamikk
i barnegrupper, hva som er viktig å formidle og
tilrettelegge for barna, hvordan vi kan være i forkant med å forebygge og hvorfor vi gjør det. Vi vet
også at det er gjennom leken og i samspill med
andre at barna lærer seg de fleste grunnleggende
ferdighetene. Det meste handler egentlig om å
skape rom for gode relasjoner mellom barn–barn
og barn–voksne.
Ofte sies det at kunnskapen til barnehagelæreren sitter i ryggmargen, og nettopp den kunnskapen kan være vanskelig å se for utenforstående.
Et av de viktigste satsingsområdene er etter min
mening derfor å synliggjøre de kompetente og
engasjerte pedagogene vi har hos oss, og utfordre
oss selv til å by på fagkompetansen vi besitter. Jeg
tror nemlig at vi ofte kan møte oss selv i døra. På
en side ønsker vi anerkjennelse og respekt for
den viktige jobben vi gjør og for kompetansen vi
besitter. På den andre siden er mange barnehagelærere passive og beskjedne når det kommer til
å vise fram kunnskapen sin. Jeg er ganske sikker
på at mange tenker at de ikke er dyktige nok eller
at andre fagpersoner sitter på mer ekspertise enn
dem selv. Blås i det, sier jeg da. Personlig tenker
jeg at vi skal være stolte av yrket vårt og vite at
vi kan mye om mye, ikke fryktelig mye om lite.
Utfordringen vår er å finne en måte å «markedsføre» yrket vårt og kompetansen vi besitter på en
forståelig, men profesjonell måte. Vi må tørre å by
på det vi sitter inne med, ikke sutre over at vi ikke
har bedre lønn eller anerkjennelse. Å klage over
lav status uten at en legger ned en innsats for å
bevise hva en står for, blir for meg nesten som å
la være å stemme ved stortingsvalget, for deretter
å klage over alle vedtak som blir gjort. Ansvarliggjøring er her et helt sentralt nøkkelord.
For å illustrere barnehagelærerens møte med
fagfolk fra andre instanser kan jeg dra fram et
eksempel fra egen virksomhet. Når vi får besøk
av fagfolk fra andre instanser, opplever vi gang
på gang at de blir overrasket og imponert over
jobben som blir lagt ned med både enkeltbarn
og barnegruppene hos oss. Dette dreier seg om
organisering, metoder, planer og det praktiske
arbeidet som blir utført. Det hender etter et besøk
at vi i lederteamet sitter igjen og klør oss i hodet
i forbauselse over at vi tilsynelatende sitter på
minst like mye kompetanse og i hvert fall tenker mer helhetlig enn ekspertene som har vært
inne for å bistå med hjelp. For oss har dette blitt
et stort tankekors, og den siste tiden har vi kommet fram til at vi må tørre å vise fram hva vi kan
og stole på egen kompetanse i mye større grad. Vi
sitter på mye generell kunnskap, blir godt kjent
med barna i løpet av barnehagehverdagen og har
et godt sammenligningsgrunnlag å jobbe ut ifra.
Det er så mange komplekse samspillssituasjoner
som foregår i barnehagen at du skal være relativt
oppegående for å legge til rette for og utnytte disse
situasjonene optimalt, dessuten skal vi alltid tenke
barnets beste.
At politikere flest ikke har inngående kjennskap til de pedagogiske tankene som ligger bak
organisering og planverk i barnehagene, er forståelig, men da er det faktisk vårt ansvar, vi som
har tilegnet oss barnehagefaglig kompetanse, å
engasjere oss ved å formidle det vi kan og sitter
inne med. Kanskje er det sånn at vi har stått for
lenge med lua i hånda og vært for utydelige i å vise
hva vi faktisk besitter av kunnskap? Vi vet med
bakgrunn i forskning at barnehagene kan ha stor
betydning for barns helhetlige utvikling, og at det
i visse tilfeller kan bidra til å spare samfunnet for
mange problemer i et langsiktig perspektiv. Det er
helt riktig at barnehagedrift ikke genererer penger i form av at vi produserer en vare, men god
forebygging og styrking av enkeltbarn i barnehagen kan bety gode sosialpolitiske ringvirkninger
på lengre sikt, og da kan vi begynne å snakke om
økonomisk gevinst. Jeg vil derfor mane til kamp,
der opplysningsarbeid om barnehagens innfløkte
pedagogiske innhold står øverst på lista.
Hvordan hver enkelt barnehagelærer eller
lederteam i barnehagene velger å synliggjøre kompetansen og arbeidet sitt skal ikke jeg si noe om,
men at det finnes flere måter, er det ikke tvil om. I
min barnehage har vi for eksempel valgt å droppe
eksterne kursholdere for foreldregruppen. I stedet kurser / foreleser vi selv for de foresatte innen
temaer som vi har mye kompetanse i. For å få til
dette trengs det engasjerte og oppegående pedagoger som ønsker og tør å ta en utfordring, og akkurat særdeles oppegående og engasjerte pedagoger
har jeg mange av. De fagbaserte foreldremøtene
våre har vært en ubetinget suksess på flere måter.
Foreldrene får mye mer innsikt i det som foregår
i barnehagehverdagen og tankene som ligger bak
handlingene, samtidig som de får et innblikk i fagkunnskapen de ansatte sitter inne med. Rosinen i
pølsa er at pedagogene mine får større anerkjennelse av foreldrene, utvikler seg og blir enda mer
inspirerte. Dette kommer selvfølgelig ikke gratis,
for det betyr mye ekstra arbeid i forkant og en solid
porsjon med peptalk før podiet entres. Til tross
for det er vi skjønt enige om at strevet og arbeidet
som legges ned er verdt det når fruktene høstes.
Vi må ikke bli så opptatt av å skaffe oss kunder ved
blendende profilering at vi glemmer det viktigste,
nemlig det pedagogiske innholdet og at barna skal
få et allsidig tilbud i trygge omgivelser, med kompetente og omsorgsfulle ansatte rundt seg. For meg
er det viktig å få fram at det ikke behøver å være
motsetninger mellom å synliggjøre læringsprosesser og å bevare barnehagens egenart og innhold.
Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler».
Andre yrkesgrupper er seg selv nærmest, og det
må da jammen vi også være.
Vi vet, vi kan og vi gjør!
Debatt
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire
meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men
nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar:
Rådgivning
Dyre karrièreråd
Konkrete mål for læringsutbytte,
ei sikring av kvaliteten i barnehagen?
No er det tid for å halde stø kurs. Innsnevra læringsmål og jakta på raske, målbare resultat er ikkje rett
veg å gå, skriv Torill Marie Kufaas Karlsen og Gunn
Marit Haugsbø. [04.03.]
Hvor ble det av de åpne dørene?
Én av tre bachelorstudenter fullfører ikke graden
sin. For språkstudenter kan det, ifølge flere medieoppslag i senere tid, dreie seg om så mange som
to av tre, skriver Ane Christiansen, Julián CosmesCuesta, Eli-Marie Drange og Berit Grønn. [04.03.]
Pedagogens rolle –
bare en bleieskiftarbeider eller noe mer?
Barna skiller ikke på om du har en utdanning eller
ei, men er likevel de som opplever på hvilken måte
ting blir gjort, skriver Elisabeth Ravneng, Kristin
Brogård-Olsen, Torunn Lorentzen Sørby og
Cathrine Aasgaard Eide i Utdanningsforbundet
Østfold. [30.04.]
Språk
Må sikre god
opplæring til
nynorskelevane
I dag er det slik at nynorskelevane berre får opplæring på opplæringsmålet sitt halve delen av
den 13-årige skulegangen. Slik kan me ikkje ha
det. Kampen for betre vilkår for dei elevane som
har nynorsk som hovudmål, må løftast fram som
nasjonal sak nett fordi nynorsken berre kan halde
seg som nasjonalt mål om han har ein trygg base i
språkleg trygge nynorskbrukarar. Dette vil Noregs
Mållag bidra til.
Marit Aakre Tennø
leiar i Noregs Mållag
Bedre rammebetingelser for rådgiverne i skolen vil føre til at færre ungdommer velger studier som ikke passer for
dem, mener innsenderen.
I forkant av fristen for å søke høyere utdanning i
april kom det opp en debatt om kvaliteten på karrièreveiledningen i videregående skole. Bakgrunnen
var at mange elever finner rådgivningstjenesten
i videregående skole for dårlig og heller betaler
5000 kroner for to timer karrièreveiledning hos
private karrièreveiledningsbyråer.
For oss som jobber med rådgivning og veiledning
i videregående skole, bør denne utviklingen mane
til refleksjon over vår egen praksis og våre muligheter for å drive god karrièreveiledning.
Jeg vil reflektere over vår faglige kompetanse
og dyktighet og de rammebetingelsene vi jobber
under.
Myten er at rådgiverjobber i videregående skole
tildeles slitne lærere som en «retrettstilling» og
belønning for lang og tro tjeneste i yrket. Dette
er faktisk myter som snarest bør skrotes. Dagens
rådgivere har i stor grad relevant utdanning og
bakgrunn. De seneste år har en rekke høyskoler og
universiteter tilbudt studier i karrièreveiledning
mange rådgivere har benyttet. Fra høsten tilbys
også for første gang i Norge en master i karrièreveiledning ved høyskolene på Lillehammer og i
Vestfold/Buskerud. Med den realkompetanse og
formelle utdanning rådgiverne har, mener vi at vårt
faglige nivå er forsvarlig.
Rammebetingelsene våre må bedres. Tidsressursen til rådgivning er den samme i dag som på
1960-tallet. Det betyr at man grovt sett kan regne
én rådgiver på rundt 400 elever. Det sier seg selv
at rådgiverne ikke har tid til systematisk, langvarig
rådgivning til enkeltelever. Rådgiverne er prisgitt
den enkelte skoleeier for å få en økt ressurs. Rådgiverforum-Norge ønsker en dobling av tidsressursen. Opplæringslovens paragraf 22 fastslår at alle
elever har rett til rådgivning, på lik linje med retten
til undervisning. Det er vanskelig å se at denne retten kan brukes fullt ut med dagens tidsressurs.
Rådgiverforum-Norge ønsker debatten om kvaliteten på rådgivningen i videregående skole velkommen. Vi ønsker også private aktører velkommen,
men mener at offentlige skoleeiere og politiske
beslutningstakere må gi elevene den rett de faktisk
har til å få profesjonell rådgivning og veiledning i
løpet av videregående skole.
God og tilstrekkelig rådgivning kan ha vital
betydning for å øke gjennomføringen i videregående skole. Rådgivningstjenesten i videregående
skole kan også bety mye for å hindre feilvalg til, og
frafall fra, høyere studier.
Rådgiverforum-Norge vil konstruktivt bidra til
en bedre rådgivningstjeneste for alle elever. De
trenger det og har krav på det, helt gratis.
Geir Lauvdal
leder i Rådgiverforum-Norge
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Språk
Resolusjon
Finansieringen
for barnehager må endres
Odda-modellen
må verta allmenn
Finansieringen av kommunale og private barnehager ble overført fra stat til kommune i 2011.
Notodden kommune har vært «flinke» til å ta
i bruk den innsparingsmuligheten som ligger i
finansieringsmodellen. Ved å spare i kommunale
barnehager sparer man også i tilskudd til private
barnehager. Dette har ført til et kvalitativt dårligere barnehagetilbud i Notodden, både i kommunale og i private barnehager.
Man har fått mindre penger å drive barnehager
for. Dette har også vært med på, mener vi, ikke
å prioritere vedlikehold i kommunale barnehager. Vedlikehold av kommunale barnehager ville
ført til et høyere kapitaltilskudd til de private
barnehagene.
Når det gjelder voksentetthet i kommunale
barnehager, har overføringen fra statlig tilskudd til
kommunalt tilskudd ført til at Notodden kommune
har falt fra 245. plass i 2010 til 421. plass i 2013
på kommunebarometeret når det gjelder antall
barn pr. årsverk. Vi har et vedtak om økt pedagogbemanning fra før finansieringen ble overført. Etter
2011 har det ikke vært mulig å få endret assistent-/ fagarbeiderstillinger til pedagogstillinger
med begrunnelse i økonomi og overføringer.
Dagens finansieringsmodell mener vi har en økonomisk motivasjon, ikke et kvalitetsperspektiv.
Denne finansieringsmodellen samt mangel på
bemanningsnorm svekker kvaliteten i vår kommunes barnehager. Vår kommune har vært raske
Me vil ha full språkdeling ut ungdomsskulen i målblanda skulekrinsar.
I Odda kommune har det i over hundre år vore
høve for foreldra å velja om elevane skal gå i
nynorsk- eller bokmålsklasse. Denne ordninga har
vore gjennomført til og med ungdomssteget; den
såkalla Odda-modellen.
Denne språkdelinga i heile grunnskulen i Odda
gjer at elevane får all undervisning og alt undervisningsmateriell i alle fag på hovudmålet sitt. Dette
gjer elevane til trygge språkbrukarar.
Denne ordninga hindrar målbyte i grunnskulen og
medverkar til at så godt som alle nynorskelevane
held fram med nynorsk i den vidaregåande skulen.
På grunn av sparetiltak i kommunen er denne unike
og gode ordninga no komen under sterkt press.
Både Odda Mållag, elevrådet og Utdanningsforbundet ved Odda ungdomsskole har engasjert seg
sterkt for å halda oppe språkdelinga ved Odda
ungdomsskole og har førebels vunne fram i to budsjettrundar. Hausten 2014 kjem saka opp på nytt i
kommunestyret. Før den tid skal kommunen gjennomføra ei brei evaluering og ein høyringsrunde.
Landsmøtet i Noregs Mållag gir full støtte til
kampen for å halda oppe språkdelinga ved Odda
ungdomsskole, både på eit målpolitisk og pedagogisk grunnlag. Landsmøtet vil at Noregs Mållag
arbeider for at Stortinget løyver ekstra midlar til å
halda oppe språkdelinga i Odda, slik at ein unngår
debatt om dette ved kvar budsjetthandsaming.
Landsmøtet vil at Noregs Mållag arbeider for
at andre ungdomsskular i målblanda område i landet skal kunna gjennomføra full språkdeling og få
ekstrakostnadene med dette dekte av staten.
Redd barnehagene og barna nå! skriver innsenderne,
og viser til at Notodden kommune falt fra 245. plass til
421. plass på kommunebarometeret over antall barn per
årsverk.
til å «utnytte» handlingsrommet som er gitt. Dette
vil ganske sikkert også skje i andre kommuner hvor
man ikke har sett muligheten enda. Redd barnehagene og den oppvoksende generasjon nå!
Utdanningsforbundet Notodden | årsmøtet
Økonomi
40 år med moderate oppgjør har
ført til tragisk dårlig rekruttering
I år har jeg 40 år med moderate oppgjør bak meg.
Uansett hvordan det står til i norsk økonomi,
har oppgjørene vært moderate. Som et eksempel på galskapen, har vi 30. april 2014 mellom
klokka 17 og 19 fått slanket oljefondet vårt med
20.000.000.000 norske kroner. Tjue milliarder har
blitt borte på to timer. Hva i huleste havet er det vi
krangler om femtiøringer for, når staten gambler
bort pengene våre på all verdens spillebørser?
Stopp for guds skyld dette skuespillet. Det tjener
ingen til ære å holde på med dette tullet. Vi lever i
en stat uten frie forhandlinger, og vi må ta til takke
med de smulene som staten gir oss, mens direktørene gir seg selv bonuser tilsvarende våre årslønner. Usmakelig, spør du meg.
Kai Bråthen
Marit Aakre Tennø
leiar i Noregs Mållag
Knut O. Dale
leiar i Odda Mållag
> Delta i debatten:
utdanningsnytt.no
Debatt
Likelønn
Kampen om likelønn: Kvinner må bli tøffere!
Til tross for økt fokus på likestilling og likelønn
har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt
de siste årene. Høytlønnete yrker i privat sektor er mannsdominert, mens lavtlønnete yrker i
offentlig sektor er kvinnedominert. Det finnes
lavtlønnete yrker i privat sektor, men disse har en
tendens til å være kvinnedominert, og det finnes
høytlønnete stillinger i offentlig sektor som tenderer til å være mannsdominert.
Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen viser at
kvinner tjener 86,5 prosent av menn. Dette tallet
var 84,3 prosent i 2003. En økning, ja, men kun
på 2 prosent. For høyskolegruppene går det enda
saktere: her tjener kvinner 80,6 prosent av menn
med sammenlignbar utdanning. Det tallet var 80,2
i 2003. På 10 år er forskjellen redusert med kun
0,4 prosent.
Det burde selvfølgelig være lik lønn for likt
arbeid og lik utdanning. Når man samtidig vet
at det er stadig flere kvinner som tar høyere
utdanning enn tilfellet er for menn, og at kvinneandelen ved de høyere utdanningsinstitusjonene er på 62 prosent, burde dette gjøre utslag
Videre- og etterutdanning
Relevant
utdanning
En liten del av meg, som er adjunkt med tilleggsutdannelse og nok studiepoeng til å være lektor med
tilleggsutdannelse og vel så det, har alltid hatt
lyst til å se nærmere på sosiolekter i Normandie,
eller kanskje fransk dekadent poesi sammenlignet
med italienske oversettelser. Jeg kan sikkert få
utdanningspermisjon her og der for det, uavhengig
av om skolen har råd til å sette inn kvalifiserte
vikarer, og i tillegg vil jeg få et realt lønnsløft. Kanskje det er på tide med den mastergraden, men
det spørs om det vil gagne engelsk- og matematikkelevene mine.
Bård Andreas Skjeggestad
Innsenderen drømmer om fransk etterutdanning, men spør seg om dette vil gagne
engelsk- og matematikkelevene hans.
FOTO FREEIMAGES.COM
på kvinners lønn, men gjør det ikke.
Og så vil enkelte hevde, blant annet Kristin
Clemet i Civita, at når for eksempel lærerne
nekter å akseptere mer individuell lønnsfastsettelse, har det en pris: De flinkeste lærerne får
ikke den lønnsøkningen de ellers kunne fått, mens
de dårligste lærerne får mer enn de fortjener. Og
alle får ganske lite, fordi det er så mange som
skal ha. Hvordan denne tankegangen kan brukes
om likelønn, er for oss uforståelig. Hadde all lønn
vært forhandlet lokalt, er vi overbevist om at de
urettmessige lønnsforskjellene ville blitt ytterligere forverret.
Slik vi erfarer det, er menn «mer frampå» og
tør å fremheve seg selv i lønnsforhandlinger,
mens kvinner ofte er usikre med tanke på å skulle
argumentere for økning av sin egen lønn. Dette
har sjelden sammenheng med faktisk kompetanse, men er sterkt relatert til kjønnsroller som
absolutt burde høre fortiden til. Derfor må kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, blant annet
i barnehage- og skolesektoren, prioriteres høyt i
årene som kommer.
Likelønn må naturligvis gå begge veier. Skulle
kvinner ha høyere lønn enn menn for samme
arbeid og samme kvalifikasjoner, ville dette være
like galt som det motsatte.
Kvinner må innse at de ikke har noen grunn til å
mistro sin kompetanse sammenlignet med menns
– de må bli «tøffere» i møte med arbeidsgiver når
lønn skal fastsettes! Menn, derimot, burde kanskje
bli «tøfflere»?
Utdanningsforbundet
Hammerfest, Vardø, Karasjok, Måsøy
Til «Den norske skolen på Gran
Canaria må betale erstatning til
lærer»
En sak for
Utdanningsdirektoratet?
En lærer ved Den norske skolen på Gran Canaria
(Colegio Noruego) har mottatt 780.000 kroner
etter usaklig oppsigelse ifølge Aftenposten,
skriver utdanningsnytt.no 6. mai.
Det er veldig betenkelig at norske statsmidler
renner ut i erstatninger fordi denne skolen har en
ledelse som ikke kjenner til reglene for arbeidsliv
i Spania. Slik må jo elevene bli skadelidende, og
Utdanningsdirektoratet bør absolutt se nærmere
på denne saken.
Rolf Johansen
Mangler det
viktigste poenget
Utdanningsnytt.no gjengir deler av artikkelen fra
Aftenposten, men mangler det viktigste poenget:
at rektoren på skolen erkjenner at hun ikke har
peiling på noen ting. Hun overlater saker til advokatene , som vi fra Norge betaler for!
Karen Bernløv
Delta i debatten på utdanningsnytt.no
Språk
Undervisningsplikt i fremmedspråk
Slik er undervisningsplikten fordelt i dag på ungdomstrinnet:
Fag
Gj.sn. ukentlig
Årsramme
leseplikt
norsk
21,2
808
samisk som førstespråk
21,2
808
tegnspråk som førstespråk 21,2
808
norsk fordypning
21,2
808
tegnspråk fordypning
21,2
808
engelsk
22,3
847
engelsk fordypning
22,3
847
heimkunnskap
22,3
847
øvrige fag
23,3
885
kunst og håndverk
25,0
948
kroppsøving
25,0
948
Per dags dato har fremmedspråkene samme undervisningsplikt, det vil si
såkalt leseplikt, som øvrige fag. Er dette logisk, med tanke på at både engelsk
og norsk fordypning har lavere leseplikt? Burde ikke disse fagene sidestilles?
Slik vi ser det, finnes det ingen logikk i at de tre fremmedspråkene tysk,
fransk og spansk har leseplikt som øvrige fag. Fremmedspråk har nå blitt eksamensfag, uten at dette har påvirket lesebrøken. Opplæringen i fremmedspråk
er både muntlig og skriftlig, noe som er krevende med tanke på forog etterar-
beid dersom elevene skal få den opplæringen de har krav på, og en tilbakemelding/underveisvurdering som er til hjelp.
I læreplanen for fremmedspråk står det: Språkkompetanse gir mulighet for
deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert
bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I tillegg står det under punktet
om kommunikasjon at det er et mål for opplæringen at elevene skal kunne
bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk.
Svært mange av fremmedspråklærerne er aktive innen internasjonalt
samarbeid som eTwinning og Comenius, krevende prosjekter som fordrer
stor egeninnsats av dem som jobber med fagene. Fremmedspråk er nye fag
for elevene på 8. trinn. Dét, kombinert med fulle klasser (opp til 29 elever)
gjør at det er svært krevende dersom hver enkelt elev skal følges opp
tilfredsstillende.
Telemarksforskning gjennomførte i 2002 en undersøkelse «Status for
2. fremmedspråk i norsk ungdomsskole». Konklusjonen var at den var dårlig
både for lærere og elever. I dag har statusen, slik vi ser det, økt blant elevene,
men for lærerne er det «bare» et valgfag. Nå er tiden snart inne for å endre
dette. Fremmedspråkene må få en leseplikt lik de andre fordypningsfagene.
Klubben ved Åretta ungdomsskole | Lillehammer
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Lillehammer støtter uttalelsen
Til «Elever sjikanerer lærere i skjema for lærerevaluering» på utdanningsnytt.no/11414
Har hatt stor glede av kommentarfelt i lærervurdering
Elever i Møre- og Romsdal får skrive inn egne, anonyme kommentarer om lærerne sine i en lærerevaluering. Det har ført til flere sykmeldinger, skriver
utdanningsnytt.no 11. april.
Selv synes jeg ikke uten videre at slike kommentarfelt bør fjernes. Særlig i de første årene som ny
lærer ba jeg elevene mine fylle ut evalueringer av
min undervisning relativt hyppig. Elevene valgte selv
om de ville gjøre dette anonymt eller med fullt navn.
Avkrysningsdelen av et vurderingsskjema inneholder
noe informasjon, men det er de kommentarene som
elevene skrev i fritekst, som mest har hjulpet meg til
å forbedre egen undervisningspraksis.
I et elev-lærer-forhold er vi lærere den profesjonelle part. Like fullt tilegner elevene våre seg mye
kompetanse om våre styrker og svakheter i klasserommet i løpet av et år. Jeg synes det er bra at
elevene har et rom hvor de føler seg trygge til å skrive
en ærlig tilbakemelding uten frykt for represalier. De
sitter faktisk inne med viktig informasjon om oss, og
denne er det nyttig om vi får tilgang til.
Elever som ønsker å sjikanere en lærer, har flust
med muligheter til det gjennom andre fora.
Aleksander Husøy
Til reportasje i Utdanning nr. 8/2014
Anonym rapportering om uskikkede lærerstudenter
I reportasjen fra landsmøtet til Pedagogikkstudentene i Utdanningsforbundet framkommer
det at den påtroppende lederen for Pedagogikkstudentene vil arbeide for å gjøre det lettere for
studenter å rapportere potensielt uskikkede med-
studenter til skolens ledelse, og at det bør åpnes
for anonym rapportering om slikt. Jeg skvatt litt
da jeg leste dette og håper jeg har misforstått
noe her. Det høres ikke bra ut at de som skal fylle
lærerværelsene etter oss, anser angiveri som det
mest effektive for å sikre landet skikkede lærere.
Erling Torkildsen | Oslo
Debatt
Til «Hjernevasking av unger» i Utdanning nr. 8/2014
Kristen-taliban-skoler?
Kai Bråthen gjør saltomortale i egen tankesmie og
lander med følgende absurde påstand: Friskoler
med kristen formålsparagraf er taliban-skoler!
Ganske meningsløst, men manglende seriøsitet på
dette feltet synes å være Bråthens varemerke. Hva
vet han om kristne skoler? Tydeligvis ingen ting!
I neste nummer av bladet har han en religionskritisk artikkel, «Hvorfor må man si nei til muslimsk
skole?». Det er helt greit, men da bør kritikken
være saklig.
Hvordan står det så til med den offentlige skolen? Et leserinnlegg i herværende blad nr. 21 i fjor,
hadde overskriften «Norsk skole i full oppløsning».
Feilslått skolepolitikk er grunnen.
Kristne skoler drives selvsagt ikke etter Moseloven, men har evangelisk tro og lære som basis.
Moselovens «øye for øye og tann for tann» var kanskje likevel et fremskritt, med tanke på blodhevnen
som aldri tok slutt, og som fremdeles ikke helt er
historie? Imidlertid sa Jesus: «Om noen slår deg på
høyre kinn, så vend også det andre til». Neppe ment
bokstavelig, men vi skjønner tanken bak. Bråthen
har nok også hørt lignelsen om den barmhjertige
samaritan.
Knapt noen ting som mennesker er innblandet i,
er fullkomment. Heller ikke den kristne kirke. Likevel, på frukten skal treet kjennes. Kristendommen
har lagt grunnlaget for demokrati og velstand i den
vestlige verden. Det er her frihet og menneskerettigheter er odlet frem. De ti bud er livsbejaende!
Samvittigheten er tøyelig. Den må ha en standard å
justeres etter.
Den britiske ukeavisa The Economist forklarte
Nordens velstand ikke bare med naturressurser og
institusjoner, men også med den kristne kulturarv
(Dagen 28. august 2013). Og se på Sør-Korea: Tidlig
på 1960-tallet mottok landet bistandsmidler fra
Vesten. I dag er Sør-Korea en av verdens sterkeste
økonomier. Landet har opplevd store kristne vekkelser, og en stor del av befolkningen er aktive kristne.
Når Bråthen beskylder kristne skoler for hjernevask, møter han seg selv i døra. I mange år har
norske barn blitt foret med Charles Darwins utviklingslære. Troen på Gud som skaper og oppholder
er frarøvet flere generasjoner. Nå ser vi resultatet:
Et samfunn i moralsk oppløsning. At verdensaltet
er blitt til ved en blind tilfeldighet, er ikke vitenskapelig bevist. Liv kan ikke oppstå av seg selv!
Halvard Lars Udnesseter
Til Halvard Lars Udnesseters innlegg: «Kristen-taliban-skoler?»
Takk for et godt svar,
som fastslår det jeg skrev!
Du skriver: «Når Kai Bråthen beskylder kristne skoler for hjernevask, møter han seg selv i døra. I mange
år har norske barn blitt foret med Darwins utviklingslære. Troen på Gud som skaper og oppholder
er frarøvet flere generasjoner. Nå ser vi resultatet:
Et samfunn i moralsk oppløsning. At verdensaltet er
blitt til ved en blind tilfeldighet, er ikke vitenskapelig bevist. Liv kan ikke oppstå av seg selv!»
Sitatet viser hvor meningsløs og farlig en «naturvitenskapelig» opplæring etter Bibelen er. I USA
prøver kreasjonistene å få innført bibelske forklaringer på naturen som likeverdige til de vitenskapelige
forklaringene. Det kreasjonistene ikke har skjønt,
er at vitenskapen opererer med viten om det den
vet og sier ærlig hva den ikke har kunnskap om.
Kreasjonistene vet ingen ting, men tror alt. Uansett
hva slags kunnskap verden måtte ha om noe felt, vil
kreasjonistene sjekke om Bibelen mener noe annet.
Er det divergens, tar vitenskapen feil. En slik skole
vil de lage for elevene sine. Det verste er at Utdanningsdirektoratet har godkjent det.
Her er noen bibelvers med på kjøpet: 1. Mosebok
30:25-43. Det er så mye artig å lese i Bibelen at jeg
virkelig anbefaler boka på det varmeste. Jeg har
satt boka i hylla merket mytologi og eventyr. Husk
at både enhjørninger og dinosaurer ble utryddet
under syndefloden. Verden ble jo skapt for 6018 år
siden, og jorda, sola, månen og alt levende ble skapt
i løpet av seks dager. På den sjuende dagen trengte
jo denne guden en velfortjent hvil.
Tenk så flott, dinosaurer og mennesker gikk hånd
i hånd. Lykke til med den kristne skolen!
Til «I dette fylket er elevene mest fornøyd
Hva med
elevtettheten?
Elever i Sogn og Fjordane sier oftere at læreren
hjelper dem til å forstå det de skal lære, enn elever
andre steder i landet, ifølge omtalen av Elevundersøkelsen 2013 på utdanningsnytt.no 13. mai.
Jeg savner en viktig faktor her: klassestørrelsen,
eller antall elever pr. lærer. På bildet som illustrerer nettartikkelen, ser vi jo idyllen med én lærer og
15 elever. Da blir tiden til hver elev og oppfølging
og tilpassing for denne en helt annen enn om man
har klassestørrelse på 24/25 elever eller mer, og
hvor flere av elevene strever med adferd, læring
eller har andre sosiale oppfølgingsbehov, som man
bare ser mer og mer av i skolehverdagen. Jeg traff
en lærer på butikken en dag og hun sa, tenk om vi
bare kunne arbeide med fag og god undervisning?
Tida vår går til å være pådrivere mellom barneog
ungdomspsykiatrisk poliklinikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste og fortvilte foreldre som føler
de ikke får hjelp noe sted. Og alle løser sin ressursmangel ved å henvise til hverandre og til slutt si: vi
har ikke kapasitet, dette tilpasser læreren i klasserommet! Jo, takk. Av dette blir det veldig mange
fornøyde lærere, som egentlig bare vil bruke tiden
sin på å lage god undervisning! Nå bruker vi mye
av tida vår hver dag til å diskutere løsninger og
gå igjennom ulike hendelser som burde vært unngått, hvis ungene hadde fått hjelpen de trenger i
hjelpeapparatet.
Kristin Hoel Kampesveen
Analyse av Elevundersøkelsen 2012
I analysen av resultatene fra Elevundersøkelsen
2012 så forskerne fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Samfunnsforskning AS
på betydningen av diverse bakgrunnsvariabler,
deriblant antall elever og antall elever per årsverk.
Analysen viser at det stort sett kun er årstrinn og
til dels kjønn som har en betydning for hvordan
elevene svarer på de ulike læringsmiljøindeksene. Se analysen: udir.no/Tilstand/Forskning/
Rapporter/NTNU/Elevundersokelsen-2012
– analyse-av-resultatene/
Petter Haagensen
Kai Bråthen
Rett
på sak
med lærerne» på utdanningsnytt.no/13414
Sammenligninger –
Norge rundt
Etter å ha bodd både på landet, i tettbygde strøk
samt i storby under egen skolegang fra 1. til 10.
trinn (3. real) + gymnas og frem til og med endt
utdanning (seks år ved høyskole og universitet),
samt å ha undervist barn på tettsted og vært vitne
til lærere i Sogn og Fjordane samt undervisning
i Ellingsrud-traktene i Oslo, ser jeg egentlig ikke
grunnlag sterkt nok til å lage en jevnt over rettferdig sammenligning.
Dette skyldes at omgivelsene ikke utøver helt det
samme påtrykket på disse svært ulike stedene. Ikke
har vi heller helt de samme trendene i fritidsaktiviteter, hverken for barn eller unge. Mange steder hender
det faktisk også at barn og foreldre følger de samme
aktivitetene, hvilket gjerne kan påvirke dit hen at
barn og voksne lever i et ganske flott respektfullt
forhold til hverandre, om det skulle kunne sammenlignes med bybeboeres aktiviteter.
Kanskje gjør det også mye med samholdet/samarbeidet/respekten at disse aktivitetene nås ved å
kjøre i bil sammen. Det kan gi mye mer kvalitetstid
mellom generasjonene. Derfor tenker jeg at elevene kjenner seg tryggere, forhåpentlig mer elsket,
anerkjent, og følgelig trygge på at det de utfører
blir sett og respektert. Det gir mersmak og lyst til å
prestere for begge parter. Mine barn har vokst opp
i en tid og et miljø der skyss ble delt med andre foreldre, barna tok også buss til ballett og speider og
fotball. Etter hvert syklet ungdommene selv mellom
alle gjøremål. Hva betyr det at mor og far alltid er
hjemme, hvilke ulikheter kan leses i statistikker, der
det tas høyde for enslige foreldre. Forholdene er
like mange som familiekonstellasjonene!
Tove Schatvet-Riisager
Lærertetthet er viktig
Jeg er ikke uenig med Kristin Hoel Kampesveen
over. Heldigvis får vi svar på dette når forskningen
på skolene i Sogn og Fjordane er klar innen et par
år. Jeg tviler på om dette bare handler om klassestørrelser, men vi trenger ikke utelukke det. Jeg
er uansett uenig i at vi lærere har så lite tid i klasserommet. Det er en parole for mange lærere har
sett seg blind på. Tilstedeværelsens kvalitet er
betydelig viktigere enn de kvantitative minuttene til
disposisjon. Og det har ikke så veldig mye med hva
vi bruker den bundne tiden til.
Olav Øygard
Skikkethetsvurdering
Holdes utenfor
mot sin vilje!
Arnt Gunnar Johansen
Leder, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
FOTO PEDAGOGSTUDENTENE
26 studier er omfattet av
«Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning». Spesialpedagogstudentene holdes utenfor
denne ordningen mot sin vilje.
Barnehagelærer-, grunnskolelærer-, tannlege-, lege-, farmasi- og psykologiutdanning
er blant studiene som omfattes av forskriften. Også tannteknikere, «håndverkere»
som lager tannerstatninger, er på listen
over studenter som blir vurdert om de har
de faglige og personlige forutsetningene som
trengs for å jobbe med mennesker. Spesialpedagoger står derimot ikke på listen. Etter
tips fra Egil Gabrielsen, førsteamanuensis
ved Universitetet i Stavanger, fikk Pedagogstudentene rullet opp en sak i Dagens
Næringsliv (DN) som tok for seg manglende
skikkethetsvurdering av spesialpedagoger.
I forskrift om skikkethetsvurdering blir en
«ikke skikket» student definert som en person som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og
brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet. Institusjonene som
omfattes av forskriftene, har plikt til å vurdere om studentene er skikket til yrket, både
fortløpende og som en egen sak dersom det
kommer inn konkrete bekymringsmeldinger fra lærere eller medstudenter.
For min egen del ble jeg sjokkert over at
mine fremtidige kollegaer ikke omfattes av
ordningen. Jeg var sikker på at jeg og mine
medstudenter som tok master i spesialpedagogikk, var omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering. Noe som viste seg å være
feil. Berit Rognhaug, leder for Institutt for
spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo,
fortalte til DN at alle studentene deres må
levere politiattest før de får lov til å gå ut i
praksis, og at det gir en viss sikkerhet, men,
attesten dekker ikke alt. Rognhaug fortalte
også at hun har vært instituttleder i fire år,
og at hun på den tiden har hatt saker der
hun har savnet å kunne gjøre en skikkethetsvurdering.
Kunnskapsdepartementet (KD) bestemmer hvilke utdanninger som skal omfattes
av forskriften. Hverken spesialpedagogikk
eller ulike videreutdanning innen helse,
sosial og lærerfag er på listen, noe som ble
nevnt i en nasjonal rapport om skikkethetsvurdering som departementet fikk i 2011.
Statssekretær Bjørn Haugstad i KD sier de
nå går gjennom forskriftene om skikkethet,
og at det vil komme en høring med forslag
til endringer til høsten.
For Pedagogstudentene er det viktig at
noe nå blir gjort. Rapporten fra 2011 hadde
flere konkrete forslag, men lite har foreløpig
skjedd. I profesjonsetisk plattform stadfestes det at: «Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elver for å fremme deres beste.»
Skikkethetsarbeid er på ingen måte en mistillitserklæring til fremtidige yrkesutøvere
som skal jobbe med mennesker. Ordningen
sier derimot at det ikke er en menneskerett
å ta denne type utdanninger.
Kronikk
Vil noen lese om omsorg i skolen nå?
Magne Raundalen
barnepsykolog
Senter for Krisepsykologi,
Bergen
Spørsmålet i overskriften kan
besvares kort og godt med: Ja,
jeg tror det. Noen lærere.
ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | [email protected]
ARKIVFOTO LENA OPSETH
Blant annet fordi de opplever at de har for mange
omsorgsoppgaver allerede. I alle fall er det noen
som med jevne mellomrom uttrykker det både
muntlig og skriftlig. Akkurat det temaet skal vi
komme tilbake til. For øvrig er det ikke etterutdanning i omsorg som står på den politiske timeplanen for tiden.
Vi kan jo starte med et helseperspektiv. Og et
nytt begrep: allostase, nærmere bestemt allostatisk overbelastning. Dette handler om ny, helhetlig forståelse for hvordan kroppen, sentrum for
den fysiske og psykiske helsen, kommer i ubalanse dersom de forhold som tærer, overstiger de
forhold som nærer, for å bruke terminologien til
professor dr. med. Linn Getz ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). (Se Getz
& Vogt, Oppvekstrapporten 2013, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). De slår fast
at den menneskelige biologi er mettet med erfaring, pluss og minus, nærende og tærende.
På plussiden er omsorg en av de sterkeste psykiske
faktorene som holder kroppen frisk, tett fulgt av
betydningsfulle, positive relasjoner og opplevd
mening i daglige aktiviteter og i livet generelt. Studier av friskhetsfaktorer har fått et stort oppsving
i den senere tid. Fagfeltet kalles salutogenese, og
nettopp ved NTNU har vi fått et eget professorat i
emnet. Riktignok måtte vi hente professoren fra
Finland, men han snakker svensk, og en fremragende pedagog er han også. Jeg har kjent ham i
mange år. Hans navn er Bengt Lindstrøm. Følg med!
«Kroppen, sentrum for den
fysiske og psykiske helsen,
kommer i ubalanse dersom de forhold som tærer,
overstiger de forhold som
nærer.»
På den negative siden, tæringsfaktorene, også
kalt toksisk stress, er det mange nok, men opplevd trussel, isolasjon, forlatthet, krenkelser, skyld,
skam og avmakt, er blant de dominerende. Toksisk stress handler blant annet om at «hjernens
apotek» utløser en rekke medikamenter via det
medfødte stress-systemet under vedvarende
påkjenninger beskrevet ovenfor. Disse kan i det
lange løp føre til redusert kraft i immunsystemet
og ved overdosering medføre direkte forgiftninger;
derav ordet toksisk. Spesielt i sentrum for dagens
nevrotoksiske forskning er hippocampus, en hjernestruktur som er viktig for hukommelsen. På
denne bakgrunn vil omsorgsarbeidet i skolen bli
både mer interessant og givende ved systematisk
fokus på både de tærende og de nærende faktorene. Allostatisk balanse burde for lengst vært topp
prioritert siden det handler om hjernens effektivitet og velvære.
Dersom lærerne fi kk penger fra regjeringen til
etterutdanning i omsorg, kunne de utfordre nettopp Getz og Lindstrøm til å lage et kartleggingsinstrument for salutogen tilpasning og allostatisk
balanse med dialogpreget veiledning av lærerne
for praktiske omsorgstiltak som styrket plussiden
og reduserte minussiden og dermed gjenopprettet
balansen. Mange sentrale hjernefunksjoner ville
ha gledet seg. Corpus callosum for eksempel, den
såkalte hjernebroen som forbinder og samordner
høyre og venstre hjernehalvdel. Forskerne mener
at den også har fått plass til mye av hjernens
musikk-konservatorium. Og det kommer vel ikke
som noen overraskelse at musikk aktiviserer og
gleder hele hjernen.
Da vi hadde skrevet boken «Krisepedagogikk»,
(Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz, 2006),
inviterte Universitetsforlaget til lansering i de store
norske byene. Siden vi for en gangs skyld hadde
salen full av skoleledere og lærere fra de fleste fylkene i Norge, konsentrerte vi oss om å stille dem ett
spørsmål, fra Tromsø til Kristiansand. Spørsmålet
var litt omstendelig formulert og lød som følger:
«Har du som skoleleder, eller noen på din skole,
sendt et brev hjem om at dere gjerne vil ha en
dialog når barna ikke har det så bra. Der hjemme.
Fordi skolen har en dobbeltoppgave for bedre
omsorg. For det første skal barna ha det bra i sitt
psykososiale miljø, beskrevet i opplæringslovens
paragraf 9a, blant annet, og for det andre vil læreren bli bedre til å tilrettelegge undervisningen og
tempo i progresjonen dersom han eller hun får
innsikt i det barnet sliter med på hjemmebane».
I tillegg kom vi med noen spredte eksempler fra >
Kronikk
så vel uunngåelige som unødvendige påkjenninger
dette kunne dreie seg om. Alt fra alvorlig sykdom,
psykisk sykdom, plutselige dødsfall, selvmord i det
nære nettverket, og videre høyt konfliktnivå mellom foreldre, om å leve på randen av skilsmisse,
om vold og overgrep fra familiemedlemmer. Vi
gjorde et skikkelig nummer av utfordringen vår,
og for å komme raskt til sluttresultatet, var svarene fra lærerne helt entydige. Vi fikk intet kjent
eksempel på et slikt brev. Norge på langs. Etter
første bomtur spurte vi på de neste stedene om
de hadde hørt om et slikt brev. Nei.
Når lærerne ikke gikk i forsvar, kan det ha sammenheng med at vi på forhånd roste skolen mye
når det gjaldt omsorg i krisepedagogisk sammenheng. Vår ros handlet om de mange rapporter vi hadde om aktivering av lett tilgjengelige
beredskapsplaner for så vel kriser og katastrofer
i lokalsamfunnet som kritiske hendelser knyttet til skolesamfunnet, inkludert kjente dødsfall i
nære relasjoner hvor elever var pårørende. Det var
ikke vår hensikt å gjøre lærerne beskjemmet, men
etter responsen å dømme var det akkurat det som
skjedde. De rettet imidlertid blikket innover mot
seg selv, og konkluderte med behovet for «bedre
bedriftskultur for omsorg i skolen!»
Underveis fi kk vi mange spørsmål om hva et
slikt brev burde inneholde, mange detaljspørsmål som tydet på at de tenkte å skrive et slikt
brev, og spørsmål om hvordan man skulle unngå
å gi foreldre en følelse av at man trådte over den
fine linjen som heter «privatlivets fred». Lærerne
skjønte umiddelbart at det siste punktet kunne de
lett håndtere ved å snakke om barnets beste, som
faktisk er nevnt i Barnekonvensjonen, og knytte
det til bedring av relasjonen, som alltid bedrer
undervisningen. Vi oppfordret ikke lærerne til å
bruke barnet som mellomperson, men å gå rett
til foreldrene. Dette handlet om voksenansvar på
«Sjelden hadde de fått så
mange positive reaksjoner
hjemmefra etter et brev fra
skolen.»
regjeringsplanet. Dessuten dreiet det seg om skolens åpne hånd ut mot alle foreldre. Vi foreslo at
barnet skulle bli orientert om brevet av foreldrene
når det kom hjem. Til slutt, og da har vi kommet til
Kristiansand, reiste en rektor fra Lyngdal seg i forsamlingen og sa: «Skriv et utkast og send meg, så
skal jeg sende det til alle foreldrene med en gang!
Jeg ber om det fordi jeg vil at det skal være krisepedagogisk patent». Det gjorde vi og publiserte
brevet i bladet «Utdanning» som leses av hundre
og femti tusen norske pedagoger!
De rapportene vi har fått fra lærere vi senere har
møtt, har også vært entydige: Brevet førte ikke til
en strøm av nye omsorgsbehov, men noen veldig
viktige beretninger. Sjelden hadde de fått så mange
positive reaksjoner hjemmefra etter et brev fra
skolen. Rektoren fra Sørlandet opplevde det som
«en strøm av takksigelser!»
Salutogenesens far, Aaron Antonovsky, som i
1987 skrev boken «The Mystery of Health», oversatt til norsk 25 år etter (!), gikk på jakt etter faktorer som hang sammen med at personer som
hadde opplevd det aller verste i noen tilfeller
kunne komme videre med forstanden i behold,
og de rapporterte rimelig god livskvalitet. Det var
dette han kalte «helsens mysterium», og det ville
han avsløre. For å gjøre en lang historie kort samlet
han konklusjonen sin i begrepet «sammenheng i
livet». Til tross for at de katastrofale hendelsene så
å si hadde revet livet fra hverandre («disrupted»),
hadde visse faktorer bundet det sammen igjen.
Med sin firepunktsliste er han blitt en veiviser for
omsorgen for barn som har opplevd harde vilkår.
Det første Antonovsky nevner som viktig, er at
livet og hendelsene ble begripelige. Det vil si at
utsatte barn må få en forklaring på det som har
hendt, en forklaring i et språk de kan forstå. Det
er i tråd med Antonovsky at to nye, norske doktorgrader (Universitetet i Stavanger) om bedre
hjelp til små barn etter skilsmisse blant annet
handler om at de får hjelp til å begripe årsaken til
at mamma og pappa ikke lenger vil eller kan bo
sammen. Dernest understreker han at livet må bli
forutsigbart, og deretter må hendelsene bli håndterbare. Det vil kort og godt si at det går an å sette
ord på dem, snakke om dem, skrive dem ned. Det
er viktig å minne lærerne om at mange vonde ting
som hender der hjemme, er vanskelig håndterbare, i alle fall til å begynne med, fordi følelsene
ofte er så kraftige og spenningen så sterk. Da er det
viktig at skolen, ved hjelp av helsesøster og alle de
andre, kan fremme den viktige håndterbarheten,
for en bedre mental helse. Det siste punktet handler blant annet om at det er meningsfylt. Vi vil her
understreke betydningen av å forklare barn hvorfor det kan gjøre godt å snakke med noen. Hvorfor
vi tar opp temaer som kanskje får dem til å gråte.
De skal åpne for å forstå, og så skal vi hjelpe dem
til å lukke for å få fred.
Menneskelig omsorg og omtanke er blitt et spesielt «hett» forskningsområde i den senere tid. Da
handler forskningen om forsøk på å forstå kildene
til praktisert empati og omtanke, den sistnevnte
også kalt mentalisering. Om disse temaene er
det skrevet og forsket meget det siste tiåret, men
den siste runden som jeg vil ta her under temaet
omsorg i skolen, går gjennom hjernen. Det vil
si den omfattende oppmerksomhet empati og
omtanke har fått innen det som har fått betegnelsen kognitiv nevrovitenskap. Den er like mangfoldig som all annen vitenskap, men for vårt formål
er det nok å understreke at disse forskerne anser
hjernen som bruksavhengig, den bygges av erfaringene. «Det finnes ikke noe mer biologisk enn
erfaringer», sier en av de fremste forskerne, Bruce
D. Perry. Det vil si at empatien i utgangspunktet
som uferdig struktur, er medfødt, for deretter å
bli formet av opplevelsene, erfaringene, og vektleggingen i barneoppdragelsen. Når det gjelder
omtanke, mentalisering, så bygger nok den på den
medfødte og tidlige sosialiserte empatien, men den
hører hjemme i høyere, kognitive, lag i storhjernen. Omtanke er dermed et oppvekstresultat som
utvikles langsomt og antas å bli bygget til et foreløpig høydepunkt omkring tjuefemårsalder! Den
videre finpussing og «tilsliping» vil finne sted i det
levende liv som for eksempel lærer eller psykolog.
Og selvsagt som mor og far.
Én av pionérene på dette forskningsfeltet heter
Tania Singer, tysk psykolog med hjerneforskning
som spesialområde, og første kvinnelige direktør
ved et eget Max Planck-institutt i Leipzig. Ved å gå
til selve kilden, hjernesentrene, studerer hun nå
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
[email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
omsorgens opprinnelse og videre utvikling. Hva
er hennes hovedkonklusjoner fra hjernevisittene?
Hun finner ikke noe spesifikt empatisenter i hjernen, skriver hun. Men det er medfødte anslag av
forskjellig art, forskjellige steder. Fra observasjoner av «empatisk smitte» sett allerede på fødeavdelingen, én baby som skriker kan få med seg
mange, vet vi at det handler om medfødte anlegg
som evolusjonen har prioritert. Med årene bygges
dette nettverket ut, slik at et barn kan kjenne en
grunnleggende glede når det kan få en annen som
ikke har det så bra, til å føle seg bra. Dette kalles
prososial adferd. Empatien aktiveres, omsorg kan
kurere. Og man vet i dag at omsorg og kjærlighet aktiverer positive kjemikalier fra det jeg har
valgt å kalle hjernens apotek: dopamin, serotonin
og oksytocin for å nevne tre du kan slå opp. Det
empatiske nettverket danner grunnlaget for nye
påbygginger, og da heter etasjen over, som allerede nevnt, mentalisering; det vil si evnen til å
forstå og tolke andre personers behov, intensjoner,
ønsker og planer. Mest oppsikt har hun fått for sin
forskning ved å kartlegge på hjernenivå hva som
skjer dersom man trener opp evnen til omsorgsfull
omtanke, mentalisering. Da begynner vi å nærme
oss pensum for et etterutdanningskurs i omsorg
for lærere. Jeg tror det vil melde seg mange interesserte. Blant annet har man studert og fotografert
de omfattende ekstraressursene som ble utviklet i
hjernen hos «omtanke-eksperter», nemlig buddhistmunker! Mye tyder på at også former for yoga
er med på å møblere hjerneavsnittene som fremmer mentalisering.
Tania Singer konkluderer med at hjernen er
spesielt lærevillig på det sosiale feltet, empati og
omsorg, fordi evolusjonen krevde at den, hjernen,
først og fremst ble sosial. Det vil si i stand til å leve
i omfattende gruppefellesskap med mangfoldige
sosiale relasjoner og krav til smidighet og tilpasning.
Én av grunnene til at jeg valgte den litt polemiske
overskriften med spørsmål om noen i dag gidder å
lese om omsorg i skolen, kan jeg godt forklare. Det
handler blant annet om den overveldende oppmerksomhet og makt som PISA-testene har fått
over hjernene, fra statsrådene og ned til dem som
sitter ved skolepultene. Det er ikke relasjonsbyg-
gingens betydning for læring og motivasjon som
måles, det er ikke utviklingen av den grunnleggende sosiale kompetanse for samarbeid, hjelpsomhet og omsorg som mål for den gode skole.
Det er ikke forming av viktige karakteregenskaper som amerikanske økonomer har funnet så
lønnsomme: selvfølelse, pågangsmot, tro på egne
krefter, ambisjoner.
Aldri i sin lærergjerning hadde de opplevd et så
godt samarbeid og en så god kontakt med foreldrene. De fikk etablert en fellesforstått omsorg for
barnets beste i og utenfor skolen. Så var prosjektet
slutt. Det er synd for alt viktig omsorgsarbeid mellom hjem og skole at dette lysende eksempel nå
kun eksisterer som en pedagogisk raritet!
Den mest ansette tyske avisen Frankfurter Allgemeine tar for tiden et kraftig oppgjør med denne
forskyvningen av utdannelsestenkningen som har
skjedd i PISA-politikkens «skinnverden», hvor
tekniske prestasjoner og tilpasning har kommet i
førersetet i flere tiår. Med styrke hevder troverdige
pedagoger at selve målingsprosessen og resultatenes hensikt ødelegger den pedagogiske samhandlingen i skolen. Det er på tide at norske politikere
følger eksempelet til stortingsrepresentant Jonas
Gahr Støre (Ap) og lærer seg tysk og bringer denne
viktige debatten noen hakk opp.
Litteratur:
Debatten om skolen gradvis har fått seg tildelt
omsorgs- og oppdrageroppgaver som egentlig
hører hjemme i hjemmet, nevnte jeg også i innledningen. Her vil jeg begrense meg til å minne om
begrepet omsorgskjeden, lansert for barnehagen
av professor Agnes Andenæs (se Oppvekstrapporten, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013). Omsorgskjeden handler om
fordelingen av samfunnsoppdraget oppvekst mellom hovedaktørene foreldrene og sentrale instanser som barnehage og skole. Det som er vesentlig,
og som er et hovedanliggende i denne artikkelen,
og i professor Andenæs’ begrep, er at kvaliteten i
omsorgskjeden skapes av sammenheng og helhet. Hva innebærer det? Først og fremst krever
det åpen og hyppig kommunikasjon, slik at de
der hjemme vet det som er viktig og nødvendig
at skolen formidler. Det er ikke nok med barnas
korte, ofte snøftende svar, «ok dag, bare bra, bare
dritt, ikke spør.» Det er klart at nettet og skolens
hjemmesider gir nye muligheter for å forbedre
denne viktige sammenhengen, men det er ikke
nok. Det må handle om personer og personlige
møter. Foreldre-barn-lærere. For noen år siden
laget pedagogisk-psykologisk tjeneste i Skien et
omsorgsprosjekt hvor lærerne på de yngste årstrinnene inviterte seg hjem en gang i halvåret.
Singer, Tania: The Past, Present and Future of
Social Neuroscience: A European Perspective.
NeuroImage, 2012, 61, 437–449
Singer, Tania: The Neuronal Basis and Ontogeny of
Empathy and Mind Reading: Review of Literature
and Implications for Future Research. ScienceDirect, 2006, 30, 855–863.
Antonovsky, Aaron: Helsens mysterium, Gyldendal, 2012
Lindstrøm, Bengt: Hitchhikers Guide to Salutogenese, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2010
Getz, Linn & Vogt, Henrik: Hva betyr frykt og
konflikt for barns biologiske utvikling? Om
stressresponser, epigenetikk og den formbare
barnehjernen. Oppvekstrapporten 2013, Barneungdoms- og familiedirektoratet.
Perry, Bruce D.: Examining Child Maltreatment
Through a Neurodevelopmental Lens. Journal of
Loss and Traume, 2009, 14: 240–255.
Andenæs, Agnes: Hverdagslivets usynlige innsats.
Oppvekstrapporten 2013, Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet.
«Aldri i sin lærergjerning
hadde de opplevd et så godt
samarbeid og en så god
kontakt med foreldrene.»
Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Vest-Norge
Avdeling for barn og familie, Hamarregionens interkommunale
pedagogisk- psykologisk tjeneste (HIPPT) har ledige stillinger:
Farsund kommune
Psykolog / Pedagogisk-psykologisk rådgiver
Følgende stillinger utlyses:
• Fast stilling i 100 % som psykolog/pedagogisk-psykologisk
rådgiver
• Årsvikariat i inntil 2 x 100 % stilling i forbindelse med utdanning
og sykefravær
Stillingene er ledige fra 15. august 2014.
Viktige arbeidsområder for stillingene er kompetanseheving
for barnehager og skoler, sakkyndig vurdering av behov for
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, samt veiledning til
barnehager og skoler.
Den som tilsettes må disponere bil.
Lønn etter avtale. HIPPT har som målsetting å tilby konkurransedyktige
betingelser.
Farsund er en kommune med ca. 9 500 innbyggere. Kommunen
er en kystkommune og har en sterk historisk og næringsmessig
tilknytning til havet. Kommunen har en rekke store og mellomstore
industribedrifter og er i tillegg Agders største jordbruks-kommune. Våre
kilometerlange sandstrender, merkede turstier og idylliske skjærgård innbyr
til aktivitet og rekreasjon for egne innbyggere og besøkende.
Farsund satser på en strukturert skoleutvikling gjennom målrettet
kompetanseheving av ansatte. Det er en viktig utfordring for Farsund
kommune å synliggjøre lokale satsningsområder og kvalitetstrekk i
”Farsundskolen”.
___________________________________________________________
Søknadsfrist 16. juni 2014.
Nærmere opplysninger om stillingen, kontaktinformasjon og
søknadsskjema finner du på nettsiden
www.hamar.kommune.no/ledigestillinger
Rektor
– Farsund barneog ungdomsskole
(2. gangs utlysning)
Fra 1.8.2014 er det ledig stilling som rektor ved Farsund barneog ungdomsskole.
Giske kommune
Vårt PPT-kontor har ledige stillingar:
Pedagogisk-psykologisk rådgjevar
•
•
100 % fast nyoppretta stilling ledig frå snarast.
100 % vikariat frå 01.08.14 – 31.07.15.
Kontoret har 4,6 fagstillingar. PP-tenesta dekkje
førskulebarn, grunnskule og vaksenopplæring. I tillegg har
kommunen eit spesialpedagogisk team for barnehage.
Skolen er kommunens største skole, flott beliggende på
Varbak, skuende utover Farsund by. Skolen er en 1 – 10 skole
med i overkant av 551 elever og 80 ansatte, hvorav 55 ansatte
er pedagoger. Ved skolen er det en administrasjonsressurs på
300 % fordelt på rektor og to inspektører, samt en merkantil
ressurs på 140 %. Som rektor vil du også inngå i kommunens
fellesskap for enhetsledere.
Vi søker etter en person med følgende kvalifikasjoner:
• Pedagogisk utdanning
• Lederutdanning eller ledererfaring
• Utviklingsorientering
• Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
• Selvstendighet og fleksibilitet
• God kjennskap til arbeid både på barneog
ungdomsskoletrinnet
Personlig egnethet tillegges stor vekt. I forkant av evt. intervju,
kan det bli aktuelt å be søker gjennomføre en personlighetstest.
Vi ønskjer primært ein medarbeidar som er psykolog eller
har hovudfag/mastergrad i spesialpedagogikk, pedagogikk
eller psykologi.
For nærmere informasjon om stillingen kontakt kommunalsjef
Tore K. Haus på tlf. 38 38 20 00 eller mobil 975 34 344.
Personlege eigenskapar vert tillagt stor vekt.
Fullstendig utlysningstekst finnes på
www.farsund.kommune.no.
Søkere oppfordres til å søke elektronisk.
Sjå fullstendig utlysingstekst på www.giske.kommune.no
Søknadsfrist 25. juni 2014
Søknadsfrist: 13.06.14
PPT for Ytre Nordmøre
Kristiansund
Ledig fast stilling for psykolog/
pedagogisk-psykologisk rådgiver +
midlertidig stilling.
Kontoret har i dag ca. 15 fagstillinger. Godt og
stabilt tverrfaglig arbeidsmiljø, med store krav til
selvstendighet.
Søkere som har spesiell interesse å jobbe opp mot
ungdom, som strever med mestring som følge av
psykiske vansker, oppfordres spesielt til å søke. Må
like å jobbe tverrfaglig, interesse for veiledning og
systemarbeid.
Mye spennende utviklingsarbeid. Konkurransedyktig
lønn og betingelser. Det tilrettelegges for etterutdanning
og veiledning.
Søknadsfrist: 15. juni 2014.
Se fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema på
www.kristiansund.no
LEDIGE STILLINGER PÅ SVALBARD
Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med
gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca.
2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full barnehagedekning,
svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv
Longyearbyen lokalstyre har 3 barnehager(ca.130 barn) og 1 skole som dekker
hele det 13-årige skoleløpet (ca. 275 elever).
I tillegg til har skolen SFO, og tilbyr norskopplæring for fremmedspråklige
voksne.
Longyearbyen lokalstyre har oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune
har på fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for kommunene.
Pedagogisk psykologisk rådgiver
Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Longyearbyen har ledig 100 % fast
stilling som PP-rådgiver fra 01.09.2014. PPT er organisert i enhet barn og
unge sammen med barneog familietjenesten og ungdomsvirksomheten.
Tiltredelsesdato er 01.09.2014
For ytterligere informasjon kontakt:Anne Jahre, enhetsleder barn og unge,
e-post: [email protected], tlf.: 79 02 23 74 / 415 04 045
Annonser Vest-Norge/Midt-Norge/Svalbard/Kurs
Ledige stillinger i
Kristiansund kommune
Elektronisk søknad sendes på www.lokalstyre.no innen 15.06.2014.
Strategisk, utfordrende og spennende skolelederstilling i Trondheim
kommune
Vi søker etter en pedagogisk ildsjel med solid høyere utdanning
som ønsker å bli
Rektor
1
Skolens visjon er
«Læring i fellesskapet: Faglig utvikling – daglige gleder!»
3
4
ved Dalgård skole og ressurssenter
2
Utfyllende informasjon får du ved å gå til fullstendig
utlysningstekst på:
http://www.trondheim.kommune.no/rektor-dalgard
Søknadsfrist mandag 9. juni 2014
www.trondheim.kommune.no
Annonser Kurs
Nettbasert kurs
Nettbasert kurs
PRAKTISK BRUK AV IKT I LESE- OG
SKRIVEOPPLÆRINGA
KORLEIS ARBEIDA MED SKRIVING AV
FAGTEKSTAR I EIGEN KLASSE?
I dette kurset legg vi vekt på gje innføringar til digitale
verktøy som på ulike måtar kan brukast til å motivere for
lesing og skriving av tekst. Dette kan tene til å motivere
for å arbeide med eit vidt spekter tekstar, og det kan
også tene til å lære meir om bruk av digitale verktøy for å
skape digitale tekstar i ulike sjangrar.
Skriving som grunnleggjande dugleik i alle fag er eit
uttalt mål i Kunnskapsløftet, og det har blitt endå
tydelegare etter revisjonen av læreplanane som vart gjort
hausten 2013. Med dette kurset får du innsikter i ny
forsking på feltet samstundes som du sjølv får prøva ut
arbeidsmetodar i eigen klasse.
For meir informasjon og påmelding - sjå
www.uis.no/lesesenterkurs eller
www.lesesenteret.no
For meir informasjon og påmelding - sjå
www.uis.no/lesesenterkurs eller
www.lesesenteret.no
frå Lesesenteret
frå Lesesenteret
Foto: © UiO/Francesco Saggio
Skolelederdagene 2014
Ledelse for danning og demokrati
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) inviterer til konferanse for skoleledere, forskere og andre interesserte innen
utdanningsfeltet. Tema for årets konferanse er: “Ledelse for danning og demokrati”. Fungerer skolen på demokratiske vilkår?
Hvordan fremme danning og demokrati blant elever og profesjonsutøvere i skolen?
Hovedbidragsytere:
Michael Fielding, University of London bidrar med viktige
tanker i sitt foredrag “Democracy and Leadership”. Han er
internasjonalt kjent for sin forskning og sitt engasjement for
skoleledelse, demokrati i skolen og elevenes stemmer.
Margreth Olin, forfatter og filmregissør vil med sitt bidrag
“Hvert barn har en flamme i brystet. Om voksne i møte med
barn” gi oss et tankevekkende og viktig innspill i debatten
om ledelse av den gode skolen.
Tid: 24-25. juni 2014
Sted: Universitetet i Oslo, Helga Engs hus,
Informasjon om påmelding og program: www.uv.uio.no/ils/om/aktuelt/arrangementer/skolelederdagene-2014
Påmelding er innen 18/6 2014
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Juss
Mari Mjøs |
Advokat i Utdanningsforbundet
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Ny uføretrygd
1. januar 2015 trer reglene om ny uføretrygd og alderspensjon for uføre i kraft.
I tillegg til å sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan
jobbe på grunn av sykdom eller skade, har lovgiver ønsket en
mer fleksibel uføreordning som gjør det enklere å kombinere
arbeid og uføretrygd. De nye reglene er dessuten en nødvendig
tilpasning til det nye pensjonssystemet og kan ses på som et
uttrykk for Arbeidslinja, som også Intensjonsavtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et resultat av.
Med den nye uføreordningen blir det mulig å jobbe uten å risikere at uføretrygden faller bort. Særlig for personer med varierende arbeidsevne vil det være en stor fordel å vite at de kan
jobbe og samtidig ha uføretrygden å falle tilbake på i perioder
når helsa er til hinder for hel eller delvis yrkesaktivitet. For å
motivere flest mulig til å forsøke seg i arbeid er reglene utformet
slik at en kombinasjon av uføretrygd og inntekt alltid vil være
høyere enn uføretrygd alene.
Når den nye uføretrygden skal beregnes, fastsettes det et beregningsgrunnlag med bakgrunn i arbeidsinntektene vedkommende hadde før sykmelding. Som hovedregel skal inntekten i
de tre beste av de fem siste årene legges til grunn for beregningsgrunnlaget. Som ved beregning av arbeidsavklaringspenger regnes ikke inntekter over 6 G med, og uføretrygden skal utgjøre
66 prosent av beregningsgrunnlaget. Fra 1. mai 2014 utgjør G
(folketrygdens grunnbeløp) kroner 88.370 kroner. Målet med
de nye beregningsreglene har fra lovgivers side vært å få til en
tettere sammenheng mellom størrelsen på uføretrygden, og den
inntekten som faller bort på grunn av uførhet.
«Det blir
enklere å
kombinere
arbeid og
uføretrygd.»
Nivået på den nye uføretrygden vil bli noe høyere enn etter
de gamle reglene. Ordningen med særskilte beregningsregler
for personer som blir uføre i ung alder, videreføres. Det samme
gjelder særreglene ved yrkesskade og behovsprøvd barnetillegg. For dem som av ulike grunner ikke har hatt mulighet til
yrkesdeltakelse finnes en bestemmelse om minsteytelse. Denne
erstatter særtillegget som gis etter dagens regler.
Vilkårene for rett til uføretrygd er stort sett like dagens regler
for rett til uførepensjon. Etter dagens regler er ett av vilkårene
for rett til uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt med
minst 50 prosent. Etter de nye reglene kan personer som har
mottatt arbeidsavklaringspenger når de setter frem krav om
uføretrygd, få innvilget denne, når inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.
Uføretrygden gir en varig inntektssikring for uføre personer
frem til fylte 67. Som et ledd i endringen av uføretrygden er det
også vedtatt nye regler om alderspensjon for personer som har
mottatt uføretrygd. Uføretrygden fra Nav vil som før samordnes
med tjenestepensjonene. Stortinget har også nylig vedtatt ny
uførepensjon i tjenestepensjonsordningen. Endringer i samordningsreglene har nylig vært ute på høring, og vil bli behandlet
av Stortinget senere.
Enkelt sagt består uførepensjonen, i henhold til dagens regler,
av en grunnpensjon som er uavhengig av tidligere inntekt, og
en tilleggspensjon som blir beregnet ut ifra tidligere inntekt.
Grunnlaget for tilleggspensjonen er de 20 beste inntektsårene,
eventuelt gjennomsnittet av de inntektsårene vedkommende
har, dersom disse utgjør mindre enn 20 år. De som ikke har hatt
inntekt, får et særtillegg istedenfor tilleggspensjon.
Det er gitt overgangsregler for dem som mottar uførepensjon pr.
31. desember 2014. Deres pensjon skal gradvis tilpasses den nye
beregningsmåten i den nye uføretrygden, og overgangsreglene
sørger for at overgangen til nye beregningen av ytelsen ikke skal
gi et dårligere resultat. For dem som mottar uførepensjon etter
dagens regler, vil det også bli lettere og mer fleksibelt å være i
arbeid.
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad | 1. nestleder
FOTO STIG BRUSEGARD
Meklingsløsning med KS
Åtte timer på overtid fikk vi en meklingsløsning i tariffoppgjøret med KS. Når et oppgjør løses gjennom mekling, ligger det i
kortene at resultatet blir preget av kompromiss. Og at det derfor
også blir mottatt både med ris og ros. Slik er det for begge parter.
er opptatte av å få mest mulig for hver krone. I kommunenes
avveining mellom disse to interessene vet vi, gjennom mange
års erfaring, at det siste som oftest vinner fram. Da trengs tariffavtaler som så å si beskranker innsparingsmulighetene.
For oss sto mye på spill i dette oppgjøret. Spesielt når det gjelder arbeidstid for lærerne. Avstanden mellom partene var svært
stor. Vi hadde offensive krav om forbedringer i gjeldende avtale.
Spissformulert var det KS’ intensjon å oppheve hele det sentrale avtaleregimet og overlate alt til lokale prosesser og rektors
styringsrett.
En svært viktig del av vårt forhandlingsmandat var å sikre de
prinsippene i avtalen som skaper disse skrankene. Det vil si at
det fortsatt skulle være sentral avtale, at det skulle være sentralt
fastsatte årsrammer for undervisning, at det skulle være sikring
av lærernes tid til forog etterarbeid og av arbeidsårets lengde.
Dette veide også tungt for oss da avgjørelsen skulle tas.
Om KS hadde vunnet fram, slik deres søsterorganisasjon KL
har gjort i Danmark, ville landskapet ligge åpent for lokalt å
hugge løs på betingelser som i dag gjelder for alle kommunalt
ansatte lærere her i landet. Det ville rammet hardt. Det kan vi
si med sikkerhet, ikke minst fordi vi vet hva som nå skjer i vårt
naboland. Og fordi vi vet at også i Norge er kommuneøkonomien mange steder slik at rådmenn rundt om leter med lys og
lykte etter innsparingsmulighetene.
På det tidspunkt tariffmekleren presenterer sin skisse til løsning, avsluttes også selve meklingsprosessen. Da er det enten
å anbefale skissen eller å gå til konflikt som er alternativene.
Å gjøre denne avveiningen er også en del av en forhandlingsledelses mandat og oppdrag. Hva vil tjene våre medlemmers
interesser best? Vi valgte å anbefale skissen.
Selvsagt har ikke KS argumentert med dette. De har løftet fram
begreper som fleksibilitet og gode lokale prosesser for å kunne
bruke ressursene der de som kjenner forholdene best vet at
de trengs mest. Den type argumentasjon bommer på et svært
vesentlig aspekt ved arbeidstidsavtalen: å verne arbeidstakerinteresser for å sikre at lærere kan få gjort en god jobb.
Verneperspektivet må være der fordi kommunene har doble
interesser. Som skoleansvarlige tror vi på at kommunene er
opptatte av å levere gode tilbud til sine innbyggere. Like sikre er
vi på at kommunene, som arbeidsgivere og økonomiforvaltere,
Vår vurdering var denne: arbeidstidsdelen i meklingsmannens skisse kom oss ikke i møte på våre offensive krav, men
den opprettholdt de helt sentrale verneaspektene i avtalen. Ikke
minst ved at tiden til forog etterarbeid nå er eksplisitt sikret,
også innenfor den tiden lærerne er på skolen. Dette var det på
ingen måte opplagt at ville bli resultatet dersom dette skulle
ende i lønnsnemnd etter konflikt.
Nå skal dette til uravstemning blant medlemmene. Dere får
samme valget. Det er et veivalg mer enn en meningsmåling.
Hva vil tjene medlemmenes interesser best? Vi har sagt vårt.
Bruk organisasjonsdemokratiet. Studér avtalen, drøft den med
tillitsvalgte og kolleger. Og ta stilling.
«Tiden til forog etterarbeid
er nå eksplisitt
sikret, også
innenfor den
tiden lærerne
er på skolen.»
Nyheter
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen: Marius G. Vik, Nina Ansteensen og Stig Brusegard
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Tittel
Xxxx
Xxxx
Generelt tillegg på
8000 – 24.000 kroner i staten
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Xxxx
– Dette er ikke et godt oppgjør for
www.nettside.no
Xxxx
Unio, men det er samtidig ikke
Xxxx
så dårlig at vi valgte å streike, sier
forhandlingsleder for Unio stat,
Sigrid Lem.
Etter forhandlinger langt på overtid ble det mandag formiddag oppnådd enighet i statlig sektor –
etter at det først var blitt enighet i kommunal.
– Passer Unios grupper
Staten fikk en totalramme på drøyt 3,3 prosent,
som i kommunene.
Unios medlemmer får et generelt tillegg fra
8000 og opp til 24.000 kroner. Det generelle tillegget er gitt som en kombinasjon av krone og
prosent på hovedlønnstabellen.
– Profilen på det generelle tillegget passer Unios
grupper, understreket Sigrid Lem rett etter at
meklingen var i havn.
Hovedsammenslutningene Unio stat, YS stat og
LO stat gikk inn i oppgjøret med et felles krav om
en ramme som ville redusere lønnsgapet mellom
offentlig og privat sektor.
– Unio er opptatt av at staten også framover
skal beholde og rekruttere de beste. På den måten
kan vi alle få gode velferdstjenester for våre barn,
oss selv og våre foreldre. Da er lønn et helt nødvendig virkemiddel. Unio krevde avsetning til
sentral justeringspott. Dessverre har Staten heller
ikke denne gangen imøtekommet kravet. Dette
ville ha vært et godt virkemiddel for å rekruttere
og beholde kompetente folk, sier Sigrid Lem.
Stor lokal pott
Unio fikk gjennomslag for en klausul som gjør at
det skal tas en gjennomgang av grunnlagsmateria-
Sigrid Lem, forhandlingsleder for Unio stat. FOTO UNIO
let for mellomoppgjøret i 2015. Eventuell mindrelønnsutvikling tas hensyn til i oppgjøret i 2015. I
tillegg ble det gjort noen få sentrale justeringsgrep.
Resultatet innebærer dessuten en stor lokal pott.
– Vi valgte ikke å gå til streik når de andre
hovedsammenslutningene ville akseptere. Også
denne gangen opplevde vi framstøt for å endre
lønnssystemet i staten. Det greide vi å rydde unna,
og det er også et positivt element, sier Sigrid Lem.
Forhandlingsutvalget anbefaler meklingsforslaget. Nå er det medlemmene som skal ta stilling til
resultatet gjennom uravstemning.
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Krevende mekling
– Det har vært en svært krevende mekling med trang ramme og
mange vanskelige temaer, innrømmet Ragnhild Lied da hun godtok
riksmeklerens skisse. Hun ville ikke ut i storstreik i fjerde hovedoppgjør på rad.
Etter mange timers mekling på overtid ble det en
løsning i kommuneoppgjøret. Medlemmer i Unio
kommune får en lønnsøkning på nivå med andre
grupper. I tillegg får lærerne kompensert noe av
etterslepet. De viktigste prinsippene i lærernes
arbeidstidsavtale består.
– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått en høyere
ramme og en bedre fordeling, men samlet sett over
to år er det et akseptabelt resultat, sier Ragnhild
Lied, forhandlingsleder i Unio kommune.
Økonomi
Unios høyskolegrupper, det vil si barnehagelærere,
sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter, får i snitt et
lønnstillegg på 13.500 kroner. Lærerne får i snitt et
lønnstillegg på 18.000 kroner, mens for lektorene
vil tilleggene i snitt være 25.000 kroner. I tillegg er
Resultatet
l Alle i KS-området får et generelt
tillegg på 2,1 prosent eller minimum
8500 kroner.
l Alle vil også få et tillegg som tilsvarer den størrelsen minstelønnen
har økt utover det generelle tillegget,
jamfør tabell 1.
l I tillegg er det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli.
l Totalrammen i oppgjøret i 2014 er i
overkant av 3,3 prosent.
l Skissen inneholder også fordeling av
penger for mellomoppgjøret i 2015.
Det gir Unios grupper en ytterligere
lønnsvekst på tre prosent neste år.
l Partene er blitt enige om en ny
hovedtariffavtale. Den gjelder fra
1. mai 2014.
det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. Totalrammen i oppgjøret i år er om lag 3,3 prosent.
Skissen inneholder også fordeling av penger for
mellomoppgjøret i 2015. Det gir en ytterligere årslønnsvekst på tre prosent neste år.
– KS må ta ansvaret
Unio mener KS har bidratt til å skape forventninger blant sine ansatte i forkant av oppgjøret ved å
gi inntrykk av at de vil at utdanning skal lønne seg
mer for kommuneansatte.
– Når det kommer til stykket viser KS liten vilje
til å bruke lønn for å stoppe kunnskapsflukten fra
offentlig sektor. Det er et valg de som arbeidsgiver
må ta ansvar for. Vi frykter at unge arbeidstakere
vil velge seg bort fra kommunal sektor dersom
denne utviklingen fortsetter, sier Lied.
Unio mener kunnskapsrike ansatte med høyere utdanning er en forutsetning for å levere gode
kommunale tjenester.
Lærernes arbeidstid
– Kampen om lærernes arbeidstidsavtale har stått
om helt grunnleggende prinsipper for hvordan den
gode skolen skal drives og organiseres. Vi har klart
å bevare grunnmuren vi har kjempet for og unngått «danske tilstander», understreker Lied.
Lærerne skal undervise samme antall timer
som i dag og de samlede arbeidsoppgaver skal
utføres innenfor samme årsverk som i dag (1687,5
timer). De skal bruke mer av tiden sin på oppgaver de selv mener er til beste for elevene. Der de
fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, skal
lærerne bruke mer av arbeidstiden sin på skolen.
– Denne tiden skal skjermes, slik at det blir mer
tid til lærernes forog etterarbeid og til samarbeid,
understreker Lied.
Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med
utgangspunkt i elevenes skoleår slik det er i dag.
Unge nyutdannede lærere skal de to første årene
ha nedsatt undervisningstid. Det skal fortsatt være
en sentral arbeidstidsavtale.
Løsning i Oslo
– Det har vært en krevende mekling, men vi har fått gjennomslag
for mange av våre viktige krav, sier
forhandlingsleder Terje Vilno i Unio
Oslo kommune etter meklingsresultatet kom i havn 34 timer på overtid.
Den økonomiske rammen er på om
lag 3,3 prosent på linje med oppgjøret
i staten og KS.
– Fordelingen av oppgjøret er
akseptabelt. Den økonomiske rammen har penger til justeringer som er
viktig for å heve våre grupper lønnsmessig, sier Terje Vilno.
Vilno er også fornøyd med at kommunen forplikter seg til å vurdere
lønnsmessig uttelling ved kompetanseutvikling.
Økonomi:
Generelt tillegg på 1,9 prosent på
Oslo kommunes lønnstabell, minimum 8000 kroner. Virkning fra
1. mai 2014.
l Avsetning til sentrale lønnsmessige
tiltak (justeringer for grupper) på 0,63
prosent av lønnsmassen, med virkning fra 1. mai 2014.
l Lokale forhandlinger på 1,2 prosent
av lønnsmassen med virkning fra
1. juli 2014.
l
Arbeidstid:
Barnehage: Oslo kommune krevde
full styringsrett over barnehagelærernes arbeidstid, og ingen sikring av
tid til planlegging. Kommunen frafalt
kravet, som betyr at ubunden tid til
planlegging fortsatt gjelder. Det er
Vilno svært fornøyd med.
Skole: Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Oslo-skolen videreføres. Det
iverksettes to forsøk, hver ved 20
skoler. Det ene innebærer 35 timer
tilstedeværelse per uke, det andre er
basert på en revitalisering av dagens
avtale. For Utdanningsforbundet har
det vært særlig viktig med en prosess
hvor lærere og ledere selv vurderer
hvilke arbeidstidsordninger som best
tjener elever og lærere på skolen.
Resultater blir sendt på uravstemning, og uravstemningsdokumentet
blir lagt ut 5. juni på udf.no.
Spørsmål og svar om Oslo-oppgjøret finnes på udf.no.
Forhandlingsleder Ragnhild Lied i Unio kommune og forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes i meklingsinnspurten.
FOTO ELI KRISTINE KORSMO
Hvordan er den nye arbeidstidsavtalen?
Ragnhild Lied forklarer konsekvensene av den
nye arbeidstidsavtalen.
Mange engasjerte seg da den nye arbeidstidsavtalen ble klar, men Utdanningsforbundets leder
Ragnhild Lied mener man kunne ha endt opp med
en dårligere avtale om man hadde gått til streik og
en påfølgende lønnsnemnd.
– Vi hadde håpet at KS ville strukket seg lenger,
men mener likevel at det ville vært et sjansespill å
gå til streik på dette meklingsresultatet. Vi kunne
satt alt i spill og risikert å ende opp med en dårligere løsning i en lønnsnemd, sier Ragnhild Lied,
som har vært forhandlingsleder for Unio kommune.
Grunnleggende prinsipper
For Unio og Utdanningsforbundet ble forhandlingene en kamp om grunnleggende prinsipper
for organiseringen av skolen og lærerhverdagen
– prinsipper som KS satte i spill.
– Vi har forsvart disse prinsippene. Det blir ikke
«danske tilstander». Vi har slått tilbake angrepet
på en sentral avtale og sentralt fastsatte årsrammer
for undervisning. Dette er faktisk grunnmuren i
hele arbeidstidsavtalen, mener Lied.
Det betyr at man nå har:
l En sentral avtale – som nå enda tydeligere er en
sentral avtale med enkelte lokalt forhandlede elementer. – Tidligere var alle avtaler egentlig lokale,
sier Lied.
l Sikret tid til forog etterarbeid. Tiden avsatt
til dette, sammen med summen av den enkelte
lærers undervisningstimer, utgjør 1200 timer på
årsbasis. – Nå skjermes det tid til forog etterarbeid, faglig ajourføring og pausetid innenfor
arbeidstiden på skolen, sier Lied.
l Uendrede årsrammer for undervisning. – Vi har
ikke veket en tomme på at de fastsettes sentralt,
understreker Lied.
l Redusert undervisningstimetall de to første
årene av yrkeskarrieren. – Det har vi kjempet for
lenge, sier Lied.
Tilstedeværelse
Når det gjelder tilstedeværelse, er lærernes
arbeidsår som før, på seks dager i tillegg til elevens skoleår. Det nye er at det KAN avtales ytterligere fire dager til forog etterarbeid, evaluering
og faglig ajourføring, forutsatt at partene lokalt blir
enige om dette.
Det nye nå er at de lærerne som jobber på skoler
med tilfredsstillende fysiske arbeidsforhold skal
være på arbeidsplassen inntil 7,5 timer daglig.
Dette er slik hovedtyngden av Utdanningsforbundets medlemmer allerede jobber: En undersøkelse
Respons gjorde i mai i år, viste at ni av ti lærere er
til stede på skolen minst 7,5 timer hver dag. Bare
fem prosent svarte at de i snitt var på skolen mindre enn 7,5 timer på en vanlig arbeidsdag.
– Vi er opptatt et godt profesjonsfellesskap på
skolene. Et sterkt lærerkollektiv er en viktig motkraft mot myndighetenes økende detaljstyring i
skolen. Derfor ser også vi behovet for at lærerne
har tid nok til å utvikle det faglige fellesskapet,
påpeker Ragnhild Lied.
B-POSTABONNEMENT
Returadresse:
Utdanning
Postboks 9191, Grønland
0134 Oslo
ER DU LÆRER
OG SØKER JOBB?
Barnehage
Grunnskole
Videregående
Universitet/
Høyskole

Medlemmene avgjør

Transcription

Similar documents

Utdanning nummer 18 2012

papirutgave her (pdf)

Utdanning nummer 14 2010

Utdanning 8 2015

Sammen i kampen mot hatet

– skolemekler fordi det funker > medisin mot

Mer informasjon og bilder

Utdanning 9 2015

Bagte æbler i filodej m. marcipan og kanel

XXXXXXXXX XXXXX

utdanningsnytt.no

Les rapporten her fra 2013

Koncert på Roskilde Bibliotek tirsdag d. 12. maj kl. 19.30

Protokoll - Spesialpedagogikk

SFS 2201 - Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER Inger