Karakterisering - Vannområdet Hurdalsvassdraget og Vorma

Transcription

Karakterisering av Vannområdet
Hurdalvassdraget/Vorma
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma
Sekretariatet, c/o Nannestad kommune, Teiealleen 31, 2030 Nannestad
Tlf. 66105067/66105000. Mob. 47480207
www.huvo.no
E-post: [email protected]
Tittel:
Karakterisering av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma
Notat nr.
1/2012
Versjon
nr. 3
Utgiver
Antall sider:
Dato:
Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma
61
13.03.2012
Forfattere:
Distribusjon:
Helge B. Pedersen (prosjektleder), Eidsvoll kommune; Tor Fodstad,
Fri.
Rune Helberg og Dag E. Opsahl, Nes kommune; Leiv O. Knutson,
Sverre Rimstad og Gudbrand Sandnes, Hurdal kommune; Odd Sverre
Buraas, Stig Nordli, Ola Bihaug og Frode Wang, Ullensaker kommune;
Marie Strand, Lene Ottersen og Hans Petter Langbakk, Nannestad
kommune;, Nina Lynnebakken, Stein Egil Granli, Solveig Fagerli og Liv
Dervo, Østre Toten kommune; Kirsten Andersen, Eirik Flønæs og
Morten Løkken, Gran kommune; Trude Øverli, Fylkesmannen i Oslo og
Akershus; Simon Haraldsen, Leif Nilsen og Heidi Engelhardt-Bergsjø,
Akershus fylkeskommune; Heidi Birkeland.
Sammendrag:
Våren 2011 ble det gjennomført en fullkarakterisering av alle vassdragene i Vannområde
Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet ble ledet av fylkesmennene, og gjennomført i samarbeid med
kommunene. Arbeidet bygget videre på en tidligere grovkarakterisering, og ble supplert med
foreliggende informasjon på dette tidspunktet og ekspertskjønn.
Karakteriseringsnotatet er brukt som et prosessnotat, for å sikre bred og god involvering underveis.
Det er lagt betydelig vekt på mest mulig omforent problemforståelse, før tiltaksanalysearbeidet sattes i
gang. Den første fullkarakteriseringen ble sammenfattet i versjon 1 av notatet, etter hel- og
halvdagsmøter i kommunene. Det arbeidet resulterte i at vannområdet ble delt inn i 53
vannforekomster (VF).
Etter at Veileder 01:2011a ”Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering
av vannforekomster etter vannforskriftens § 15” ble tilgjengelig sommeren 2012, ble det foretatt en ny
vurdering i lys av den. Videre ble dette suplert med innsamlingen av foreliggende overvåkingsdata, og
ytterligere funn av rapporter og undersøkelser fra området. Dette ble sammenstilt i et
karakteriseringsnotat versjon 2. Det ble da justert slik at vannområdet ble delt inn i 47 VF, hvorav 15 er
innsjøvannforekomster og 32 er elvevannforekomster. (I tillegg er det 8 grunnvannsforekomster.) På
bakgrunn av den kunnskap som forelå og det skjønn som ble benyttet, var vurderingen nå at 16
vannforekomster har ingen risiko for ikke å nå miljømålet i år 2021, 3 mulig risiko og hele 28 har risiko.
Karakteriseringsnotatet ble deretter presentert for referansegruppa, for å kvalitetssikre opplysningene.
Innspill fra referansgruppa er tatt inn her, og dette notatet utgjør da versjon 3. Med dette notatet ferdigstilles karakteriseringsarbeidet fra Vannområdeutvalget Hurdalsvassdraget/Vorma. Notatet er å
betrakte som vannområdeutvalgets innspill til fullkarakteriseringens avslutning, og dermed også den
informasjon som skal legges inn i Vann-nett av fylkesmennene. Fortsatt gjenstår en endelig avklaring
på hva som er hensiktsmessig VF-inndeling av grytehullsjøer, men det skal gjøres av fylkesmannen.
Notatet skal også danne grunnlaget for å vurdere videre behov for problemkartlegging og senere
utarbeide tiltaksanalyse, tiltaksprogram og overvåkingsprogram. Fortsatt vil nyere kunnskaper kunne
medføre endringer i karakteriseringen, men den videre justering og oppdatering vil bli foretatt direkte
av fylkesmennene, og legges ut i vann-nett etter løpende behov og mulighet.
I notatet ligger også den foreløpige oversikten over beskyttede områder.
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma er en del av Vannregion Glomma, med
vannregionmyndigheten lagt til Østfold fylkeskommune.
Emneord: Ferskvann, vannforskriften, EUs vanndirektiv, fisk, vannkvalitet, miljøstatus, karakterisering.
1
2
Innhold
Innledning ................................................................................................................................................ 4
Karakterisering......................................................................................................................................... 4
Vannforekomst ........................................................................................................................................ 5
Karakteriseringsmøtene .......................................................................................................................... 5
Samlet oversikt over vannforekomstene ................................................................................................. 6
Samlet risikovurdering for alle vannforekomstene .................................................................................. 9
VF: Hersjøen i Ullensaker...................................................................................................................... 10
VF: Risa med tilløpsbekker.................................................................................................................... 11
VF: Elstad bekkefelt............................................................................................................................... 13
VF: Hæravassdraget ............................................................................................................................. 15
VF: Tilløpsbekker til Hurdalsjøen vest ................................................................................................... 17
VF: Hegga bekkefelt .............................................................................................................................. 18
VF: Hegga.............................................................................................................................................. 19
VF: Bekkefelt til Øyangen ...................................................................................................................... 20
VF: Langen ............................................................................................................................................ 21
VF: Huldertjernet ................................................................................................................................... 22
VF: Øyangen.......................................................................................................................................... 23
VF: Skrukkelisjøen................................................................................................................................. 24
VF: Fjellsjøen......................................................................................................................................... 25
VF: Store Svartungen ............................................................................................................................ 26
VF: Svartungselva ................................................................................................................................. 27
VF: Gjødingelva ..................................................................................................................................... 28
VF: Tilløpsbekker Gjødingelva .............................................................................................................. 29
VF: Skrukkelivassdraget........................................................................................................................ 30
VF: Høverelva - Hurdalselva ................................................................................................................. 31
VF: Høversjøen bekkefelt ...................................................................................................................... 33
VF: Høverelva bekkefelt ........................................................................................................................ 34
VF: Brennsæterelva............................................................................................................................... 35
VF: Høversjøen...................................................................................................................................... 36
VF: Garsjøen ......................................................................................................................................... 37
VF: Brennsætersjøen ............................................................................................................................ 38
VF: Hersjøen, Østre Toten .................................................................................................................... 39
VF: Bekkefelt til Hersjøen ...................................................................................................................... 40
VF: Mørka .............................................................................................................................................. 41
VF: Steinsjøvassdraget, øvre del .......................................................................................................... 42
VF: Steinsjøvassdraget, nedre del ........................................................................................................ 43
VF: Røtjern ............................................................................................................................................ 44
VF: Tisjøen ............................................................................................................................................ 45
VF: Tilløpsbekker Tisjøen...................................................................................................................... 46
VF: Tilløpsbekker til Hurdalssjøen øst................................................................................................... 47
VF: Hurdalssjøen ................................................................................................................................... 48
VF: Stensbyelva .................................................................................................................................... 50
VF: Sidebekker til Stensbyelva.............................................................................................................. 51
VF: Nord-Fløyta/Holtåa.......................................................................................................................... 52
VF: Holsjøvassdraget med tilløpsbekker............................................................................................... 53
VF: Søndre Holsjøen ............................................................................................................................. 54
VF: Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ............................................................................................. 55
VF: Sentrumsbekkene Eidsvoll.............................................................................................................. 56
VF: Nettsjøen med tilløpsbekker ........................................................................................................... 57
VF: Nessa med tilløpsbekker................................................................................................................. 58
VF: Andelva med tilløpsbekker.............................................................................................................. 59
VF: Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet ........................................................................................... 60
VF: Vorma.............................................................................................................................................. 61
Relevante dokumenter .......................................................................................................................... 62
Register over beskyttede områder ........................................................................................................ 63
3
Innledning
Dette notatet er en oppsummering av ”helsesjekken” (karakteriseringen) for vassdragene i
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet med karakteriseringen er et ledd i
oppfølging av Vannforskriften, og beskrives i § 15.
Resultatene fra karakteriseringen er tilgjengliggjort for allmennheten på internett; http://vannnett.nve.no/portal. Både for å jobbe mest mulig rasjonelt, for å få gode miljømål og for å få
mest mulig treffsikre tiltak, er det viktig med så korrekt informasjon som mulig om
miljøtilstanden. Vannområdeutvalget bestemte derfor at i tillegg til nettpubliseringen, skal det
lages et notat som gir økt tilgang til statusinformasjonen om miljøtilstanden i vassdragene.
Dette gjøres ikke minst for økt involvering fra ulike bruker- og interessegrupper. Videre at
dette skulle være et ”levende dokument”, i den forstand at det skulle oppdateres etter hvert
som ny kunnskap kom til. Versjon 1 oppsummerer status for fullkarakteriseringen etter at
fylkesmennene og kommunene var ferdige med sin første runde våren og forsommeren 2011.
Versjon 2 er en revidert utgave etter at veileder ”01:2011a. Karakterisering og analyse.
Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens
§15” ble lansert sommeren 2011. Versjon 2 er gjennomgått av prosjektgruppa, faggruppe
økologi, faggruppe landbruk og faggruppe kommunalteknikk. Versjon 2 ble presentert for
referansegruppa i Vannområdet, for å få innspill spesielt til aktuelle påvirkningsfaktorer, og
involvering i det som framkommer som utfordringer for å nå miljømålene. Versjon 3 er denne
utgaven av notatet, der også innspill fra referansegruppa er tatt inn, og utgjør sluttføringen av
karakteriseringsarbeidet. Notatet er i hovedsak utarbeidet av den administrative
prosjektgruppa, og godkjent av styringsgruppa som avslutning på hovedfasen av
karakteriseringsarbeidet. Når det i ettertiden fremkommer ny kunnskap om miljøtilstanden, vil
dette bli løpende håndert av vannområdeutvalget, og data vil bli oppdatert i http://vannnett.nve.no/statistikk/ av fylkesmennene.
Notatet inkluderer også oversikten over beskyttede områder, slik den forelå per 01.03.12.
Hele Vannområdet ligger for øvrig innenfor områder som er utpekt som sårbare iht. Forskrift
om gjødselvarer mv. av organisk opphav og iht. Forskrift om begrensing av forurensing
(rensing av avløpsvatn).
Karakterisering
Karakteriseringsprosessen består av;
1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann)
2. typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand (overflatevann),
3. identifisering av belastninger (eksisterende og forventede),
4. forenklet vurdering av miljøvirkninger og risiko.
Karakterisering er innsamling og registrering av eksisterende data for å kunne foreta en
identifisering og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst. Hovedformålet
med karakteriseringen har vært å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke
oppfylle vannforskriftens mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet.
Hver vannforekomst rapporteres som enten ”Risiko”, eller ”Ingen risiko” for ikke å nå
miljømålene i 2021. Foreligger det utilstrekkelig med data og avklaringer, kan det inntil
videre brukes ”Mulig risiko”, selv om vannforekomster fortrinnsvis skal settes i en av de to
første katagorier. Dette kan betraktes som en ”helsesjekk” av vassdragene. Karakteriseringen
skal danne grunnlaget for senere klassifisering, for å prioritere, utarbeide tiltaksprogrammer
og designe overvåkingsprogrammene som inngår i forvaltningsplanene. Det skal også være en
første sortering på hvor det er behov for ytterligere problemkartlegginger.
4
Vannforekomst
En vannforekomst (VF) er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for
eksempel innsjø, magasin, elv, bekk eller kanal. Det er gitt ulike kriterier for inndeling i de
ulike vannforekomsttypene. Det er denne enheten som risikovurderingen og miljømålet skal
relateres til.
Typifisering
Fastsetting av vanntyper kalles typifisering. Det baseres på fastsatte fysiske og kjemiske
kriterier. De viktigste egenskaper er region, kalsium, humus og størrelse. Typifisering er
nødvendig for å vite hva som er naturtilstand for de enkelte VF med hensyn til vannkvaliteter
og biologiske samfunn (økologi). Innsjøens vanntype må være kjent for at det økologiske
miljømålet skal kunne fastsettes.
Karakteriseringsmøtene
Under ledelse av fylkesmennene, ble det avholdt hel- eller halvdags arbeidsmøter i de
respektive kommunene. Grunnlagsmaterialet besto av grovkarakteriseringen, som i en
tidligere fase var blitt gjennomført over hele landet, samt fylkesmannens og kommunenes
opplysninger om de enkelte vassdragene som var kjent.
Arbeidsmøtene ble avholdt som følger:
Kommune
Dato
Deltagere
Østre Toten
29.10.10
Gran
06.04.11
Eidsvoll
28.04.11
Hurdal
02.05.11
Ullensaker
06.05.11
Nannestad
06.05.11
Nes
12.05.11
Nord-Odal
28.04.11
Stange
28.04.11
Fylkesmannen i Oppland: Ola Hegge og Tore Pedersen; Østre Toten kommune:
Roy Thomassen, Bjørn Bollum, Sverre Dysthe, Morten Løkken, Geir Glommen
og Kirsten Andersen; Daglig leder Vassdragsforbundet for Mjøsa med
tilløpselver: Odd Henning Stuen; Østre Toten Bondelag: Bjørnhild Kihle; Østre
Toten Jff lodd nr. 3: Vidar Vangen.
Fylkesmannen i Oppland: Ola Hegge, Harriet de Ruiter og Tore Pedersen; Gran
kommune: Jens Olerud og Trude Øverli; prosjektleder Vannområde
Randsfjorden: Finn Løvhøiden; Gran Bondelag: Lars Egil Blekkerud samt
prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon;
Eidsvoll kommune: Tor Fodstad, Terje Mangerud, Rune Helberg, Arne Saxhaug,
Arne Müller, Dag E. Opsahl og Odd Gundersen; Daglig leder
Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver: Odd Henning Stuen samt
Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Hurdal
kommune: Frode Wang, Stig Nordli, Ola Bihaug, Odd Sverre Buraas samt
Ullensaker kommune: Lene Ottersen, Kjersti Vik-Strandli, Marie Strand, Hans
Petter Langbakk og Bjørn Hagen samt prosjektleder Vannområdet
Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen.
Nannestad kommune: Marit Sand, Eivind Engh, Rune Storstein, Stein Egil
Granli, Solveig Fagerli, Steinar Låveg, Nina Lynnebakken samt prosjektleder
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Terje Wivestad og Sara Brækhus Zambon;
Nes kommune:Frode Frogner, Sverre Rimstad, Raymond Pedersen, Leiv
Ommund Knutson samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma:
Helge B. Pedersen.
Ble for det berørte området tatt samtidig med Eidsvoll kommune, senere
kontrollert av Nord-Odal kommune og Fylkesmannen i Hedmark.
Ble for det berørte området tatt samtidig med Eidsvoll kommune, senere
kontrollert av Stange kommune og Fylkesmannen i Hedmark.
5
Samlet oversikt over vannforekomstene
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma omfatter et areal på 1460 km2, og har i størrelsesorden 230 innsjøer og tjern (over ca. 10 daa.). Området innbefatter kommunene; Gran, Østre
Toten, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Nannestad, Nes, Nord-Odal og Stange. Det ligger i
hovedsak i Akershus fylke, men deler av vassdragene ligger i Oppland og Hedmark fylker.
Inndeling i vannforekomster
Vannområdet er per nå delt inn i 47 VF, hvorav 15 er innsjøforekomster og 32 er bekke- og
elvevannforekomster (delnedbørsfelter). I tillegg er det 8 grunnvannsforekomster, som pt.
ikke ligger inne i Vannområdeutvalgets arbeidsoppgaver, og derfor ikke er omtalt her.
Vanntyper
Omkring tre av fire VF er av vanntypen kalkfattig og humøs. Alle innsjø-VF, bortsett fra en,
tilhører denne vanntypen. Den siste er av typen kalkrik, klar. Blant de resterende elve-VF er
det varierende humusmengder og kalkinnhold. Bare to innsjø-VF og ti elve-VF ligger under
marin grense (lavland), de øvrige er i skog. Det er ikke registrert noen VF som har
turbiditetsverdier som er så høye at de skal betegnes som leirpåvirkede. Det finnes måledata
for minst to tredeler av VF, for de øvrige er det foretatt en skjønnsmessig typifisering
foreløpig. Dersom VF er i gruppen ”Risiko” eller ”Mulig risiko”, vil det være behov for
senere å måle de relevante parameterne for å fastsette endelig vanntype, mens det så langt
ikke har vært sett noe behov for tilsvarende der VF settes i ”Ingen risiko”.
Påvirkninger
For å beskrive ulike påvirkningsfaktorer, er det benyttet de samme kategoriene som ligger i
Water Information System for Europe (WISE), med den norske oversettelsen.
Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma er av den oppfatningen at både kategorier og
betegnelser i noen tilfeller ikke faller heldig ut, og dels kan lede til dobbelttellinger og
misforståelser. Det vil bli spilt inn i det videre arbeidet til overordnet myndighet at dette er
uheldig og bør vurderes endret. Men inntil videre brukes likevel WISE-systemet i vår
beskrivelse, fordi det skal kunne legges direkte inn i Vann-Nett.
Vassdragene i vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma er påvirket av en rekke ulike faktorer.
Ingen enkeltfaktor er i seg selv så kraftig at det kan betegnes som svært stor effekt
(påvirkningsgrad 5). Det er en god del påvirkningsfaktorer som har stor effekt (grad 4) og
mange som har middels effekt (3), det vil si som i seg selv ikke antas å gi dårligere enn god
miljøtilstand, men i kombinasjon med andre påvirkningsfaktorer kan sette tilstanden til
moderat eller dårligere. Videre er det mange påvirkninger som er satt som liten eller antatt
uvesentlig effekt (grad 2 og grad 1).
De hyppigste påvirkningsfaktorene (med grad 3 eller 4) er i minkende rekkefølge: Fremmede
arter, sur nedbør, diffuse kilder/husholdning/ikke tilkoblet kloakknett, fiskevandringshindre,
jordbruk, kraftverksdammer/annen regulering. Når det gjelder fremmede arter er ørekyt
kategiorisert som fremmed i de høyereliggende innsjøer, men den naturlige utbredelsen er
ukjent. I tillegg kan det nevnes at det er forholdsvis mange som antas å være påvirket av
salting fra veger, men påvirkningsgraden er antatt å være 2. Videre er det påvirkninger av
mulige miljøgifter fra nedlagte gruver, skytefelt og søppelfyllinger. En mer detaljert oversikt
over de ulike påvirkningsfaktorene er gitt i figuren nedenfor.
De påvirkningsfaktorene som har kraftigst påvirkning (grad 4), dvs. i seg selv antas å sette VF
ned til moderat eller dårligere, er i første rekke sur nedbør (11 VF), deretter jordbruk (3 VF),
6
dammer for tømmerfløting/kraftproduksjon/vandringshindre (4 VF) samt
husholdninger/spredt avløp (2 VF og søppelfyllinger (2 VF). I tillegg er følgende påvirkninger
registrert i grad 4 i minst en VF; Overløp/kommunalteknisk, skytefelt, bekkelukkinger og
mulig krepsepest. I forhold til forsuring, kan det nevnes at hele 35 innsjøer fortsatt kalkes, og i
tillegg er kalkingen avsluttet i ca. 10 innsjøer de siste årene. pga. reduserte tilførsler av ”sur
nedbør”. Når det gjelder påvirkninger fra jordbruket, inngår både erosjon, avrenning av
næringsstoffer fra fulldyrket mark, grøfting, planering, punktutslipp. Krepsepest er oppført,
men sannsynligvis er det ikke smitte i selve Vorma, selv om det har vært like nedstrøms.
Det gjøres oppmerksom på at påvirkningstypene og -gradene er satt skjønnsmessig og dermed
er beheftet med en rekke feilkilder. Der VF er satt i ”Risiko” eller ”Mulig risiko” vil dette bli
fulgt opp med detaljerte undersøkelser for å kunne fastsette endelig tilstand og
påvirkningsgraden bedre. Mange VF har flere typer påvirkningsfaktorer. De kan derfor ikke
oppsummeres, og de gir kun et oversiktsbilde over påvirkningene på vassdragsmiljøet.
Fremmede arter
Sur nedbør
Diffuse kilder, husholdninger
Fiskevandringshindre
Annet ikke tilknyttet avløpsnett
Fulldyrket mark
Kraftverks dam
Annen regulering
Påvirkningtyper
Husdyrhold
Landbruks tiltak
Transport og infras truktur
Gruver
Overløp, kap. 2000 pe.
Beite og eng
Avrenning i byer/tettsteder
Søppelfyllinger
Annen påvirkning
Gjødsellager
Dumping/fylling av masser
Vannforsyningsreservoir (oppdemming)
Annen punktkilde
Annen diffus kilde
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
Antall VF
Oversikt over antall vannforekomster (VF) med ulike typer antatte påvirkningstyper i forhold
til vannkvalitet og økologi i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Kun påvirkninger med
middels effekt (grad 3) og stor effekt (grad 4) er tatt med. Det er ikke registrert noen
påvirkninger som er satt i svært stor effekt (grad 5). Påvirkningstypene er etter WISE.
Påvirkningsgrader som er benyttet i karakteriseringsarbeidet:
1: Uvesentlig effekt. Antas ikke å påvirke dagens tilstandsklasse for noen av kvalitetselementene, men kan eventuelt
påvirke øvrige miljømål for VF, eller det forventes at en effekt vil komme.
2: Liten effekt. Påvirkningen alene medfører ikke at tilstandsklassen er forverret, men kan bidra til å forværre vannmiljøet i
kombinasjon med andre påvirkninger.
3: Middels effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden til minst ett kvalitetselement vurderes til dårligere enn svært
god økologisk tilstand, eller påvirkningen kan i kombinasjon med effekten av andre påvirkninger medføre dårligere enn god
vannmiljøtilstand.
4: Stor effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn god
vannmiljøtilstand.
5: Svært stor effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn
moderat vannmiljøtilstand.
7
Kartskisse over Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.
8
Samlet risikovurdering for alle vannforekomstene
Resultatene fra andre runden i fullkarakteriseringen viste at det forelå eksisterende
kunnskaper nok til å fastsette miljøtilstanden i 4 elve-VF og 2 innsjø-VF. For de øvrige
foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at en tilstand iht. Vannforskriftens krav kan
fastsettes. Risikovurderinger i forhold til om Vanndirektivets miljømål nås i år 2021 uten
tiltak ble basert på foreliggende undersøkelser og ekspertskjønn fra Fylkesmann og
kommunene. Resultatene var at kun 10 elve-VF og 6 innsjø-VF er ”gode nok”, i den forstand
at det ikke ansees nødvendig med oppfølgende kartlegginger eller vurderinger i forhold til
tiltak. For 2 elve-VF og 1 innsjø-VF må det innhentes mer kunnskaper for å kunne plassere
dem enten i ”Risiko” eller ” Ikke risiko”, og evt. for å fastsette en miljøtilstand
(klassifisering). 20 elve-VF og 8 innsjø-VF ansees for å ha ”Risiko” for ikke å nå miljømålet i
2021 uten at aktive tiltak settes i gang.
Der en VF er satt i ”Risiko” eller ”Mulig risiko” vil årsaken til risikoen være knyttet til de
opplistede påvirkningene.
Innsjø-VF
Elve-VF
Risiko
Mulig risiko
Risiko
Ikke risiko
Mulig risiko
Ikke risiko
10
6
8
20
2
1
Samlet oversikt over risikovurderingen i de 32 elve-vannforekomstene og de 15 innsjøvannforekomsten, slik den ble vurdert etter gjennomført fullkarakterisering høsten 2011 og
påfølgende vurderinge til 1. mars 2012.
Påvirkningen er knyttet til langtransportert forurensing, annen forurensing – både punktutslipp
og diffuse kilder, spredt avløp, avrenning fra byer/tettsteder/industri, jordbruk,
grøfting/erosjon, fysiske inngrep, miljøgifter/saltpåvirkning og biologisk påvirkning.
Prosentvis oversikt over risikovurdering for alle 47 overflatevannforekomstene (VF),
med antall VF i parentes bak.
Type
Innsjø-VF
Elve-VF
Alle
Risiko
53 % (8)
63 % (20)
60 % (28)
Mulig risiko
7 % (1)
6 % (2)
6 % (3)
9
Ingen risiko
40 % (6)
31 % (10)
34 % (16)
Sum
100 % (15)
100 % (32)
100 % (47)
VF: Hersjøen i Ullensaker
Gjelder kun innsjøen Hersjøen (i Ullensaker), markert med mørkeblått.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
Beskyttede områder:
Spesielle merknader:
Vanntype:
Innsjøvannforekomst
Kalkrik, klar, klar.
Vassdragsnr.
002-4158-L
002.DAA2Z
Risikovurdering:
Ullensaker
Mulig risiko
Kalkinnhold 35 mg/l* Humus: 7 Mg Pt/l*
Turbiditet:
FTU 1,4*
2
Areal: 0,64km . Drenerer til Risa, videre til Andelva.
Ja, vernet. Landskapsvernområde og utvalgt naturtype (kalksjø med kransalger).
Rødlistearter: Svanemusling Anodonta cygnea (EN). I Norge kun kjent fra Hersjøen og
Transjøen, korsandemat Lemna trisulca (NT), broddtjønnaks Potamogeton friesii (NT),
Blanktjønnaks Potamogeton lucens (VU), kransalgen stivkrans Chara strigosa (NT),
krepsdyret Oxyurella tenuicaudis (LC), Andemusling Anodonta anatina (LC), toppdykker,
busttjernaks Stuckenia pectinata (NT) samt flere plantearter knyttet til myrer og sumper.
Inngår i basisovervåkingen. Ble satt i ”Mulig risiko” av Schartau, A. K. m.fl. 2009.
WISE påvirkningstype
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals
SW-2.5.2 Diffuse –Households
SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Husholdninger
Fulldyrket mark
2
2
2
SW-2.3 Diffuse -Transport and
infrastructure
SW-2.1 Diffuse -Urban run off
Diffuse kilder
2
Diffuse kilder
SW-8.6 OtherPressures -Introduced
species
Fremmede
arter
Transport og
infrastruktur
Avrenning i
byer/tettsteder
Vasspest
Beskrivelse
Spredt avløp
Gode kantsoner, små
utfordringer ift.
erosjon
Mulig saltpåvirkning
fra E6.
2
3
Jfr. A. Langangen
2011.
Eksisterende overvåking:
Resipientovervåking, Ullensaker kommune, 1982, 1998, 2002, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009.
Inngår i forslag til den nasjonale basisovervåkingen av eutrofierte innsjøer, jfr.
http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 3.B.
Videre oppfølging:
Tidligere overvåkingsdata viser at det er stor forskjell i vannkjemi i overflate og dyp. Overflaten er gjennomgående i klassen
”God” eller ”Svært god”, mens Tot P og tot N tidvis er ”Dårlig” eller ”Svært dårlig” på dypene. Klorofyll a-verdier ligger mellom
”God” og ”Moderat”. Følges opp gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet. Vasspest må også følges opp.
Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten:
•
Frivold, A. 1963. Hersjøen på Romerike. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo
•
Lindstrøm E. og Brettum P. 1985 Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering 1983-84,
NIVA-rapport løpenr. 1751
•
* Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus
Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg.
•
Miljøvernutvalget i Ullensaker kommune 1994 Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet
•
Brandrud T.E. 1995 Vannvegetasjon i verneverdige grytehullsjøer på Romerike. Status, verneverdi og trusselsfaktorer,
•
ANØ-rapport nr. 41/03. Vassdragsovervåking 2002; Ullensaker kommune.
•
Sandaas & Enerud . 2005. Svanemusling Anodonta cygnea i Akershus. Status 2004. Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-2005..
•
Ullensaker kommune 2006. Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status 2005. 26 s.
•
•
•
•
Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge iht. Vannforskriften. Forslag. – NINA
rapport 520. 86 s. Basisovervåking eutrofierte innsjøer, vedlegg 8, tab. 3B1, s 64.
•
Langangen A. 2011. Grytehullsjøene på Gardermoen – en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på
forekomst av kransalger. Blyttia 69:87-99.
10
VF: Risa med tilløpsbekker
Gjelder kun de vassdragsstrengene som er markert ut med mørkeblått.
(Kartet må ajourføres – skal inkl. nedbørsfeltet til Løykjebekken også, og gå helt ned til Andelva.)
Type:
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Elvevannsforekomst
002-2347-R
Ullensaker og Eidsvoll
Kalkinnhold 33 mg/l*
Kalkrik, klar, klar.
002.DAA.112
Risiko
Turbiditet FTU 1,8*
:
Lengde: 31,3 km. Omfatter flere mindre bekker og delnedbørsfelter som drenerer
til elva Risa, men ikke Hersjøen (egen VF). Renner ut i Andelva.
Ja, innholder naturreservater.
Storkulemusling Sphaerium corneum (LC) og, Andemusling Anodonta anatina
(LC). Spesiell genetisk ørretstamme.
Tema
Vanntype:
Vassdragsnr.
Risikovurdering:
Humus: 10 Mg Pt/l*
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Konstruksjoner i
elv.
2
Diffuse kilder
Jordbruk
Hytter
3
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Skogbruk
Beite og eng
Husholdninger
3
2
2
3
SW-2.5.3 Diffuse –Industries
SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage
SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
1
2
3
SW-2.2.7 Diffuse – Silage effluent
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Industrier
Gjødsellager
Annet ikke
tilknyttet
avløpsnett
Fulldyrket mark
Silopressaft
Transport og
infrastruktur
Diffuse kilder
2
SW-1.2 Point -Storm overflows
Overløp
SW-1.1.1 Point -UWWT_2000
Overløp
Avrenning i
byer/tettsteder
Regnvannsoverløp
Kapasitet 2000
personekvivalenter
Jordbrukstiltak
SW-5.2 RiverManagement Engineering activities
SW-3.1 Abstraction -Agriculture
SW-2.2.5 Diffuse –Forestry
SW-2.2.2 Diffuse –Grassland
SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement
SW-4.5.3 FlowMorph –General
water flow regulation
3
3
3
Kulvert til sidebekk,
renovert, fisk
passerer.
Spredt avløp - lite
avløpsanlegg med
utslipp til Risa
Tilknyttet ledningsnett
Noen bratte områder
Antatt saltpåvirkning
og miljøgifter fra
veger, Dovrebanen
m.m.
2
3
3
Morfologi
Annen regulering
3
SW-7.1 OtherMorph -Barriers
Morfologi
3
SW-7.3 OtherMorph -Dumping and
filling of masses
Morfologi
Fiskevandringshinder
Dumping/fylling
av masser
11
Beskrivelse
3
Bekkelukking/grøfting/
planering
Gammel mølledam v
krysningen med Fv
501
Demning
SW-8.9 OtherPressures -Land
drainage
Grøfting av
landområder
2
Dreneringsgrøfter
oppstrøms Risebru
•
Resipientovervåking, Ullensaker kommune. Målestasjon øverst i Risa (2002, 2005, 2007, 2008, 2009) og ved
kommunegrense til Eidsvoll Risebro (2005, 2006, 2009). (Målt på Tot P, løst P, Tot. N og TKB.).
•
Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, fire stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire
ganger per år.
Videre oppfølging:
Målt Tot. P og Tot. N har variert mellom tilstandsklassene ”Moderat” og ”God”. Bør klassifiseres fullt ut.
•
•
•
Dønnum, B.O. 2000: Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Norges Jeger- og fiskerforbund Akershus. 38 sider.
•
Diseth V. 2003. Vassdragsovervåking 2002. Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 41/03.
•
Strand M. 2005. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2004 Status. Ullensaker kommune. 26 s
•
Strand M. 2006. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status 2005. Ullensaker kommune. 26 s.
•
Strand M. 2007. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status 2008. Ullensaker kommune. 27 s.
•
Strand M. 2008. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2007. Ullensaker kommune. 27 s.
•
Strand M. 2009. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2008.. Ullensaker kommune. 30 s.
•
Lindholm M., Haaland S. og Skarbøvik E. 2009. Overvåking Romerike 2008. NIVA og Bioforsk. NIVA. Rapp. 5765-2009.
•
Lindholm M., Gjemlestad L. J. og Haaland S. 2010. Overvåking av vassdrag på Romerike 2009. NIVA. Rapp. 5933-2010.
12
VF: Elstad bekkefelt
Gjelder kun de vassdragsstrengene og innsjøene som er markert ut med mørkeblått. (Inndelingen av
grytehullsjøer er per dd. Ikke endelig fastsatt. )
Type:
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Elvevannsforekomst
002-2348-R
Ullensaker
Kalkinnhold 52 mg/l*
Svært kalkrik, klar, klar.
002.DAA.112
Risiko
Turbiditet FTU 0,5*
:
Lengde: 10,8 km. Omfatter flere mindre bekker, grytehullsjøer, tjern og
delnedbørsfelter som drenerer til Hersjøen, men ikke selve innsjøen (egen VF).
Renner ut i Andelva.
Ja, vernet. Landskapsvernområde og utvalgt naturtype (kalksjøer med
kransalger).
Denne VF omfatter mindre tjern og vann i nedbørfeltet. Gardermo-området er
limnologisk sett helt unikt, og med en samling av lokaliteter som viser en
usedvanlig stor variasjon innen et svært begrenset område Det er derfor stor
variasjon i hydrologiske og fysisk-kjemiske forhold innen en og samme
vannforekomst.
Rødlistearter: Svanemusling Anodonta cygnea (EN). I Norge kun kjent fra
Hersjøen og Transjøen, Blanktjønnaks Potamogeton lucens (VU), kransalgen
piggkrans Chara aculeolata (NT), kransalgen stivkrans Chara strigosa (NT) og
krepsdyret Oxyurella tenuicaudis (LC).
Vanntype:
Vassdragsnr.
Risikovurdering:
Humus: 6 Mg Pt/l*
Tema
Påvirkningsnavn
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Skogbruk
Husholdninger
Diffuse kilder
Industrier
3
SW-2.6 Diffuse -Other
Diffuse kilder
Annen diffus
kilde
3
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fulldyrket mark
Transport og
infrastruktur
Avrenning i
byer/tettsteder
2
3
Diffuse kilder
Påvirkningsgrad
2
2-3
3
Beskrivelse
Spredt avløp, Gode
infiltrasjonsforhold.
Asfaltverk, betongindustri,
næringspark med
masseuttak.
Alunskiferdeponi på
Vilberg, stor usikkerhet om
mulig fremtidig
forurensningsfare
(utlekking startet?)
Liten erosjon.
Salting av E6,
overvannshåndtering
OSL, Forsvarets områder
Gardermoen, Trandum
Resipientovervåking, Ullensaker kommune (Aurtjern: TP, TN, TKB og bunndyr i 2003, ), (Transjøen: TP, TN, TKB, klorofyll a og
bunndyr i 2002, vannkjemi også i 1982, 1990, 2005).
Pålagt konsesjonsovervåking, Oslo Lufthavn Gardermoen, generelle og PFOS spesielt. OSL legger miljørapporter på sine
hjemmesider.
Pålagt overvåking av alunskifterdeponiet til Feiring Bruk (avrenning til grunnvann og evt. til Dagsjøen).
13
Statens vegvesen i 2005 en kartlegging av alle vann med nærhet til riksveger innenfor 200 meter. Grytehullsjøer i Elstad
landskapsvernområde ble i kartleggingen vurdert til problemområder i forhold til påvirkning fra veg.
Det foreslås i utarbeidelsen av forvaltningsplan at det bør etableres et overvåkingsprogram slik at man kan fange opp eventuelle
endringer i den økologiske tilstanden til vannforekomstene i de fredede områdene.
Videre oppfølging:
Aurtjern var i 2003 i miljøtilstand ”dårlig” mht. TP og TN, og ”meget god” mht. TKB). Etter det gamle SFTs klassifiseringssystem,
og bunndyrsamfunn varierte fra ”meget god” til ”mindre god”.
Transjøen hadde i 2002 og 2005 en vannkjemi som vil kunne klassifiseres (iht. klassifiseringsveileder 01:2009) som; ”Svært god
i overflaten (mht. Tot P og Tot N og ammonium, og svært dårlig mht. Tot P og Tot N i dypet. Transjøbekken var svært god mht.
de samme parameterne. Klorofyll a-verdiene i Transjøen i 2002 og 2005 gir klassen ”Svært god”. Bjørtomtbekken var i 2006 i
klassen ”Dårlig” når det gjaldt Tot P og ”Moderat” for Tot N. Bør klassifiseres fullt ut. Bør vurdere integrert overvåking som del av
verneplanen.
Vurdere problemkartlegging ift. Saltpåvirkning, alunskiferdeponi og industripåvirkningen.
Ikke endelig avklart om grytehullsjøene skal inn i denne VF.
•
Lande, B.I. 1969. Dagssjøen og Vilbergtjern. En limnologisk undersøkelse av to små grytehullsjøer på Romerike. Hfagsoppg. i limnologi; Univ. Oslo.
•
Bremmeng, G.S. 1972. Transjøen, Vesletjern og Mjøntjern på Romerike. En limnologisk undersøkelse 1969-70.
Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo
•
Østmo, S.R. 1976. Hydrogeologisk kart over øvre Romerike; grunnvann I løsmasser mellom jessheim og Hurdalssjøen – M
1:20 000. Norges geologiske undersøkelse.
•
•
Løvhøiden, F. 1985. En limnologisk undersøkelse av to myrtjern på Øvre Romerike med hovedvekt på planteplanktonets
kvalitative og kvantitative sammenheng. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo
•
Hvoslef, S. 1988. Skjøtsel av gjengroingsområder i næringsrike innsjøer. Økoforsk utredning 1988:2. Ås.
•
•
Hongve, D. & Løvstad, Ø. 1991. Verneverdige innsjøer i Gardemo-området. Rapport. Oslo (upubl.).Erikstad, L. &
Halvorsen, G. 1992. Områder med nasjonal og internasjonal naturverdi ved Hauerseter-trinnet, Akershus fylke. NINA
Oppdragsmelding 396.
•
Ullensaker kommune. 1994. Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet. Brosjyre utgitt av Miljøvernutvalget i Ullensaker
kommune.
•
Brettum. P. 1994. Referanseundersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoen-området 1993. NIVA-rapp. 3015.
•
Erikstad & Halvorsen 1992
•
Halvorsen, G., Sloreid, S.-E, Sporsheim, P & Walseng B. 1994. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i
Gardermoområdet. NINA Forskningsrapport 57: 1-42.
•
Erikstad, L. (red.), Brettum, P., Halvorsen, G, Sloreid, S.-E. og Walseng, B. 1996. Gardermoen - limnologiske
undersøkelser 1994-95. -NINA oppdragsmelding 396: 1-46.
•
Diseth V. 2003. Vassdragsovervåking 2002. Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 41/03. (Gjelder Transjøen og
Transjøbekken).
•
Diseth V. 2004. Vassdragsovervåking 2003. Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 37/04. (gjelder Aurtjern i denne VF).
•
Sandaas & Enerud . 2005. Svanemusling Anodonta cygnea i Akershus. Status 2004. Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-2005.
•
Strand M. 2006. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status 2005. Ullensaker kommune. 26 s. (Gjelder
Transjøen).
•
Strand M. 2007. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2007 Status 2006. Ullensaker kommune 24 s. (Gjelder,
Transjøbekken, Bjørtomtbekken og Aurtjern).
•
Lindholm M., Gjemlestad L. J. og Haaland S. 2010. Overvåking av vassdrag på Romerike 2009. NIVA. Rapp. 5933-2010.
(Gjelder Aurtjern).
•
Brandrud.T. E. 1995 Vannvegetasjon i verneverdige grytehullsjøer på Romerike, Supplerende undersøkelser 1995, samt
en vurdering av vasspestutviklingen i Nordbytjern. NIVA-rapport Lnr: 3368-95.
•
Lars Erikstad, Odd E. Stabbetorp, Gunnar Halvorsen (NINA). Forvaltningsplan for Elstad landskapsvernområde,
Ullensaker kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr X. In prepp.
•
Langangen A. 2011. Grytehullsjøene på Gardermoen – en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på
forekomst av kransalger. Blyttia 69:87-99.
14
VF: Hæravassdraget
Gjelder kun de vassdragsstrengene som er markert ut med mørkeblått. (Inndelingen av grytehullsjøer er per dd.
Ikke endelig fastsatt. )
Type:
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Moderat kalkrik, humøs, klar
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-1576-R
002.DAB.20
Risikovurdering:
Risiko
Nannestad, Eidsvoll
Kalkinnhold Moderat Humus: Antatt humøs
Turbiditet:
Antatt klar
kalkrik
Lengde: 37,4 km. Omfatter flere mindre bekker, tjern og delnedbørsfelter som
drenerer til Hurdalssjøen i sør, men ikke selve innsjøen.
Del av Verneplan III for vassdrag.
Denne VF omfatter også noen mindre grytehullsjøer. Det kan være forskjeller i
vannkjemi og fauna i disse til tross for at de tilhører samme vannforekomst.
Vanntypen er usikker, kun fastsatt skjønnsmessig.
Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn.
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
SW-3.1 Abstraction Agriculture
Jordbruk
3
SW-3.3 Abstraction Manufacturing
Industri
3
2
Beskrivelse
Stedvis manglende
kantsoner, fulldyrka mark
ned til vannkilde.
Kopperudmoen industriområde (nåværende og
tidligere virksomheter), samt
div. mottak ved Herstua
grustak.
Trav/hestesportssenter,
gjødselhåndtering
Storfebeite helt ned til
vassdrag. Elva er
drikkevann for storfe
SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture
other
SW-2.2.3 Diffuse –Farm
animals
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Annen
jordbrukskilde
Husdyrhold
SW-2.2.4 Diffuse -Manure
storage
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Beite og eng
Gjødsellager
2
2
Diffuse kilder
3
SW-2.5.4 Diffuse –Refuse
dumps
infrastructure
SW-1.5 Point -Other
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Annet ikke
tilknyttet
avløpsnett
Fulldyrket mark
Søppelfyllinger
Mellomlagring av slam på
Herstua
Spredt avløp
3
2
Gammel søppelfylling
Transport og
infrastruktur
Annen
punktkilde
Grøfting av
landområder
2
Jordbrukstiltak
2
Sur nedbør
2
Diffuse kilder
drainage
SW-9.1 Transboundary -Acid
rain
Langtransport
15
3
3
3
Vegsalting fra fv. 120, 35,
176 og E6
Forurensa masser Herstua
grustak
Deler av vannforekomst er
preget av grøfting og
drenering mht jordbruk
Tiltak i elva som på grunn
av jordbruk/skogbruk, for
eksempel senking,
grøfting, utfylling etc.
Nitrogentilførsler
Overvåking av mellomlagring av slam, med krav til drift, internkontroll og rapportering. Måling av koliforme bakterier og TKB 2 –
3 ganger per år. Drift av mellomlager for avløpslam fra Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) i grustak på Maura,
Nannestad kommune. Årsrapporter til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Videre oppfølging:
FM bes avklare hvorvidt denne vannforekomst skal inneholde de små grytehullsjøene i sørøst.
•
Halvorsen, G., Sloreid, S.-E, Sporsheim, P & Walseng B. 1994. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i
Gardermoområdet. NINA Forskningsrapport 57: 1-42.
•
Egede-Nissen. 2010. Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan. Herstua grustak. Overvåking utført av Sweco på
oppdrag for Herstua Grus AS.
16
VF: Tilløpsbekker til Hurdalsjøen vest
Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblått.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Små, kalkfattig, humøse
Vassdragsnr.
002-1574-R
002.DAB20
Risikovurdering:
Risiko
Nannestad, Hurdal
Kalkinnhold 1,4 mg/l* Humus: 34 Mg Pt/l*
Turbiditet Lengde: 67,7 km. Omfatter flere mindre bekker og delnedbørsfelter som drenerer
til Hurdalssjøen i vest, men ikke selve innsjøen.
SW-3.7 Abstraction -Quarries
SW-2.5.5 Diffuse -Mines
infrastructure
SW-8.6 OtherPressures Introduced species
SW-5.2 RiverManagement Engineering activities
SW-5.1 RiverManagement Physical alteration of channel
SW-9.1 Transboundary -Acid
rain
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Morfologi
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Jordbruk
1
Steinbrudd
Hytter
1
1
Skogbruk
Husholdninger
Gruver
Transport og
infrastruktur
Andre
introduserte arter
Konstruksjoner i
elv
2
2
2
2
Spredt avløp
Mangangruve
Salting av veger
3
Fiskelus sp. Honsjøen
2
Inngrep for
tømmerfløting
Sur nedbør
2
Demning i Honsjøen, mulig
barriere for utløpsvandring.
Ingen aktiv regulering
Inngrep pga tidligere
tømmerfløting
Honsjøen er forsuret og
kalkes
Demning Honsjøen
4
2
Tangen pukkverk
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas
sammen med kalksøkere (Bjerke JFF, Hurdal JFF, Mathiesen Eidsvoll Verk).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av Honsjøen.
•
•
Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon.
Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider.
•
Pedersen H. B., Dønnum B og Oppegård B. 1995. Effekter av korallgruskalkingen. Rapport fra Akershus Jeger- og
Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 28 sider + vedlegg.
•
Dønnum B. O. 2001. Kartlegging av gytebekker i Nannestad kommune. NJFF-Akershus og Nannestad kommune. 112 s.
•
Dønnum B.O.2003.Vurdering av prøvefiskeresultater fra Honsjøen i Nannestad, 2001.NJFF-Akershus og Bjerke JFF. 10 s.
•
Dønnum B. O.2004.Vurdering av prøvefiskeresultater fra Honsjøen i Nannestad, 2003. NJFF-Akershus og Bjerke JFF. 9 s.
•
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter.
17
VF: Hegga bekkefelt
Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblått, unntatt Heggas hovedløp.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
WISE
påvirkningstype
SW-2.2.5 Diffuse –
Forestry
Households
SW-2.3 Diffuse Transport and
infrastructure
SW-9.1 Transboundary Acid rain
SW-4.3 FlowMorph Water supply reservoir
SW-7.1 OtherMorph Barriers
Elvevannsforekomst
Små, kalkfattig,
humøse
Vassdragsnr.
002-1736-R
002.DAB2A
Risikovurdering:
Risiko
Gran, Hurdal, Nannestad
Kalkinnhold 2,6 mg/l*
Humus:
Turbiditet 33 Mg Pt/l*
Lengde: 36 km. Omfatter flere mindre bekker og innsjøer nedstrøms Øyangen,
som drenerer til Hurdalssjøen i vest, men ikke selve innsjøen.
Ja, omfatter to natturreservater og er del av Verneplan III for vassdrag.
Tema
Vanntype:
Påvirknings-navn
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Jordbruk
1
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Husholdninger
2
Spredt avløp
Diffuse kilder
Transport og
infrastruktur
2
Vegsalting
Langtransport
Sur nedbør
4
Morfologi
Vannforsyningsreservoir
(oppdemming)
2
Langvatn og Heggtjern
kalkes
Heggtjern er tidligere
drikkevannskilde
Demning Heggtjern
Morfologi
2
Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring
og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Bjerke JFF, Hurdal JFF).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av Langvatn og Heggtjern.
Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten:
•
•
Pedersen H. B, Dønnum B. O. og Oppegård B. 1995 Effekter av korallgruskalkinger. Akershus JFF og Fylkesmannen i
Oslo og Akershus. ISBN 82-91143-15-3. (Elektrofisking og gytekartlegging i bekker til Hegga).
•
18
VF: Hegga
Gjelder kun den vassdragsstrengen som er markert ut med mørkeblått.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
WISE
påvirkningstype
Forestry
Households
Elvevannsforekomst
Små, kalkfattig,
humøse
Vassdragsnr.
002-1735-R
002.DAB2A
Risikovurdering:
Ingen risiko
Hurdal, Gran, Nannestad
Humus:
Turbiditet 33 Mg Pt/l*
Lengde: 6,7 km. Kun hovedelva fra Øyangen til Hurdalssjøen i vest.
Tema
Vanntype:
Påvirknings-navn
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Jordbruk
2
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Husholdninger
2
Spredt avløp
Langtransport
Sur nedbør
3
Fremmede arter
Ørekyt
3
Delvis kalkede innsjøer
oppstrøms
Usikker opprinnelse
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
•
•
Brabrand Å. 2009. Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i 1997-2008. Rapport nr. 270 – 2009. LFIUniversitetet i Oslo.
19
VF: Bekkefelt til Øyangen
Gjelder kun de vassdragsstrengene, tjern og innsjøene som er markert ut med mørkeblått.
Type:
Elvevannsforekomst
Vanntype:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
002-1734-R
Gran, Hurdal
Kalkinnhold
Vassdragsnr.
Risikovurdering:
34-73 Mg
Humus:
Elvedata:
Lengde: 74 km. Vann og vassdrag til Øyangen, bortsett fra Langen. Omfatter
ikke Øyangen. Drenerer til Hurdalssjøen i vest.
Omfatter naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag.
WISE
påvirkningstype
Forestry
Households
Tema
1,08-1,6
mg/l*
Pt/l*
Påvirknings-navn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
1
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Husholdninger
1
Langtransport
Sur nedbør
3
Fremmede arter
Ørekyt
3
Små, kalkfattig,
humøse
002.DAB2A
Risiko
Turbiditet -
Beskrivelse
Tidligere ble følgende
innsjøer kalket: Ø. og
V. Sandbotntjerna,
Hekkentjern,
Hankleputten og
Merratjern. Recovery
ansees tilfredsstillende,
selv om Huldertjern
fortsatt må kalkes.
Usikker opprinnelse
og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Mathiesen Eidsvoll Verk).
Videre oppfølging:
Overvåking ift. mulig reforsuring.
•
•
Heibo, E. og Østby, K. 1994. Prøvefiske i Østre Sandbotnvatn og Avalsjøen, Gran og Lunner kommuner, Oppland fylke
1994. Rapport Gran jeger og fiskerforening.
•
Rustadbakken A. og Westly T. 2000. Undersøkelse av fiskebestandene i 17 kalkede lokaliteter i Oppland i 1999.
Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 2/00. 73 sider. (Inkluderer: Østre Sandbotntjern).
•
Lund E. 2005. Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005. Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune. Naturkompetanse
AS. 5 sider.
•
Torgersen P. 2007. Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering.
Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 6/07. 52 sider + vedlegg. (Inkluderer: Østre Sandbotntjern, Lomtjern, Handkleputten).
•
Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter.
20
VF: Langen
Gjelder kun innsjøen Langen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
WISE
påvirkningstype
Innsjøvannsforekomst
Liten-middels, kalkfattig, humøs, klar, dyp
Vassdragsnr.
002-4789-L
002.DAB2C
Risikovurdering:
Ingen risiko
Gran
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet 2
Areal: 0,59 km . Omfatter kun Langen. (Drenerer til Øyangen og videre til
Vestsiden av Hurdalssjøen)..
Vanntype:
Tema
Påvirkningsnavn
Fremmede arter
Ørekyt
Påvirkningsgrad
3
Beskrivelse
Usikker opprinnelse
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Rustadbakken A. og Westly T. 2000. Undersøkelse av fiskebestandene i 17 kalkede lokaliteter i Oppland i 1999. Fylkesmannen
i Oppland. Rapp. nr. 2/00. 73 sider. (Inkluderer Langen).
21
VF: Huldertjernet
Gjelder kun innsjøen Huldertjernet, markert med sort linje rundt tjernet.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
WISE
påvirkningstype
Små, kalkfattig,
humøse
Vassdragsnr.
002-4736-L
002.DAB2B
Risikovurdering:
Risiko
Gran
Kalkinnhold:
Humus:
Turbiditet 2
Areal: 0,14 km . Omfatter kun Huldertjernet. (Drenerer til Øyangen og videre til
Vestsiden av Hurdalssjøen).
Vanntype:
Tema
Påvirknings-navn
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Langtransport
Sur nedbør
4
Huldertjernet kalkes.
Fremmede arter
Ørekyt
3
Usikker opprinnelse
og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Gran JFF).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av tjernet.
•
Fylkesmannen i Oppland. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter.
•
Rustadbakken A. og T. Westly. 2000.
•
Torgersen P. 2007. Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering.
Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 6/07. 52 sider + vedlegg. (Inkluderer Huldretjern)..
22
VF: Øyangen
Gjelder kun innsjøen Øyangen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
Hoh: > 200 moh
Innsjødata:
WISE
påvirkningstype
Agriculture other
SW-2.2.3 Diffuse –Farm
animals
Forestry
Grassland
Households
SW-2.1 Diffuse -Urban run
off
SW-8.4 OtherPressures Recreation
SW-4.5.3 FlowMorph –
General water flow
regulation
SW-7.1 OtherMorph Barriers
Liten-middels, kalkfattig,
humøs, klar, dyp
Vassdragsnr.
002-251-L
002.DAB2B
Risikovurdering:
Risiko
Gran, Hurdal
2,6 mg/l*
47 mg Pt/l*
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet
2
Areal: 4,03 km . Omfatter kun Øyangen. (Vest for Hurdalssjøen).
Tema
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Jordbruk
2
2
Grøfting
Diffuse kilder
Annen
jordbrukskilde
Husdyrhold
2
Hovedsakelig hester
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Beite og eng
2
Diffuse kilder
Husholdninger
2
Avrenning/erosjon i forbindelse
med skogsdrift
Husdyrbeite på
utmark/innmark
Spredt avløp
Diffuse kilder
Avrenning i
byer/tettsteder
Fritidsaktivitet
2
Langtransportert
Sur nedbør
3
Morfologi
Tømmerfløtingsdam
4
Morfologi
4
Diffuse kilder
1
Kalking avsluttet, antatt
recovery.
Gammel dam i utløpet som
reguleres pt. I fiskekultiveringssammenheng og vannkraftproduksjonen i Hurdalssjøen.
3,7 m reguleringshøyde.
Gammel dam i utløpet, se
over.
Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen
med tidligere kalksøker (Mathiesen Eidsvoll Verk).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/tidligere kalking og vurdering av fiskevandringshinder/reguleringspåvirkning. Biologiske og kjemiske
undersøkelser pågår i regi av Fylkesmannen i Oppland.
•
Wilberg, J.H. 1998. Fiskeribiologiske undersøkelser i Øyangen høsten 1998. Rapport fra Akershus Jeger - og
Fiskerforbund.
•
•
Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter.
23
VF: Skrukkelisjøen
Gjelder kun innsjøen Skrukkelisjøen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
Små-middels, kalkfattig,
humøs
Vassdragsnr.
002-188-L
002.DABB
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal
Humus: 51 Mg Pt/l*
Turbiditet 2
Areal: 1,7 km . Omfatter kun selve innsjøen. Til Hurdalssjøens vestside, via
Gjødingelva.
Tema
SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture other
Diffuse kilder
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
2
2
Diffuse kilder
Jordbruk
Annen
jordbrukskilde
Skogbruk
Diffuse kilder
Beite og eng
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
2
2
species
SW-9.1 Transboundary -Acid rain
Fremmede
arter
Langtransportert
Morfologi
Husholdninger
Avrenning i
byer/tettsteder
Ørekyt
Sur nedbør
2
Vannkraftsdam
4
4
SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric
dam
Morfologi
2
3
Beskrivelse
Grøfting
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Husdyrbeite på
utmark/innmark
Spredt avløp
Opprinnelse ukjent.
Gammel dam i utløpet
som reguleres i
forbindelse med vannkraftproduksjon i
Hurdalssjøen. Høy
vannstand med
oversvømming.
Reguleringshøye ukjent.
Dam i utløpet av
Skrukkelisjøen gir
fiskevandringshinder
Ingen.
Videre oppfølging:
Vurdering av fiskehinder/reguleringen.
•
24
VF: Fjellsjøen
Gjelder kun innsjøen Fjellsjøen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
humøs
Vassdragsnr.
002-4711-L
002.DABA
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal
Humus: 36 Mg Pt/l*
Turbiditet 2
Gjødingelva.
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
species
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransportert
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Annen
jordbrukskilde
Skogbruk
2
Beite og eng
Husholdninger
Fulldyrket mark
Ørekyt
2
2
2
2
Sur nedbør
4
Beskrivelse
2
2 Grøfting
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Dyr på utmarksbeite
Spredt avløp
Ukjent opprinnelse
Innsjøen kalkes
sammen med kalksøker (Hurdal JFF).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av innsjøen og gytebekkene.
•
•
25
VF: Store Svartungen
Gjelder kun innsjøen Store Svartungen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
humøs
Vassdragsnr.
002-4678-L
002.DABC
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal, Østre Toten
Humus: 25 Mg Pt/l*
Turbiditet 2
Gjødingelva.
Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN).
species
dam
Tema
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Diffuse kilder
Jordbruk
Hytter
2
2
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
ert
Morfologi
Beite og eng
Ørekyt
2
3
Sur nedbør
2
Vannkraftsdam
3
Morfologi
4
Beskrivelse
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Ukjent opprinnelse
Dam ved utløpet, i
forbindelse med vannkraftproduksjon i
Hurdalssjøen.
Regulert 1,8 m.
Damanlegg i sørenden
er fiskevandringshinder
Ingen.
Videre oppfølging:
Vurdering av fiskehinder/reguleringen.
•
•
Larsen, B.H., Olsen K.M. Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig utredning
Rapport 2004 - 69: 1-39 + vedlegg.
26
VF: Svartungselva
Gjelder kun hovedelva som drenerer fra Store Svartungen og til Skrukkelisjøen, markert ut med mørkeblått.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Kalkfattig, humøs
Vassdragsnr.
002-1569-R
002.DABB
Risikovurdering:
Hurdal
Ingen risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet Antatt
Antatt
Lengde: 4,8 km. Gjelder kun hovedelva (Svartungselva) som drenerer fra Store
Svartungen og til Skrukkelisjøen, og videre til Hurdalssjøen i nord-vest.
Usikker typifisering. Ekspertskjønn, basert på ovenforliggende innsjø.
species
SW-9.1 Transboundary - Acid rain
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Diffuse kilder
Jordbruk
Hytter
2
1
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Beite og eng
Ørekyt
2
3
Sur nedbør
3
Beskrivelse
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Husdyr på utmarksbeite
Ukjent opprinnelse
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
•
27
VF: Gjødingelva
Gjelder kun hovedvassdragsstrengen som er markert ut med mørkeblått, fra utløpet av Skrukkelisjøen og til
Hurdalssjøen (i nordvest).
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Kalkfattig, humøs
Vassdragsnr.
002-317-R
002.DABA
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal, Eidsvoll
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet Antatt
Antatt
Lengde: 7,5 km. Omfatter kun hovedløpet av Gjødingelva (uten delnedbørsfelter)
fra utløpet av Skrukkelisjøen og til Hurdalssjøen (i nordvest).
Rødlistearter: Elvemusling Margaritifera margaritifera (VU), sensitiv og prioritert art.
Usikker typifisering. Ekspertskjønn, basert på ovenforliggende innsjø.
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Diffuse kilder
Jordbruk
Skogbruk
2
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Beite og eng
Husholdninger
Industrier
2
3
2
SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fulldyrket mark
Søppelfyllinger
2
2
Diffuse kilder
2
Langtransport
Avrenning i
byer/tettsteder
Sur nedbør
Beskrivelse
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Spredt avløp
Massetak ved
Lundbymoen
Nedlagt søppelfylling
ved Klokkermoen
2
Ingen.
Videre oppfølging:
Problemkartlegging, særlig mht. elvemusling og vannkvalitet. Følge opp minstevannføring fra Skrukkelisjøen samt evt. sjekk av
eldre fylling og spredt avløp/eutrofiering.
•
Søk etter elvemusling (Margaritifera margaritifera) i 2 vassdrag i Hurdal kommune Akershus. Rapport 2009, Kistefos
Skogtjenester AS.
•
•
28
VF: Tilløpsbekker Gjødingelva
Gjelder innsjøer, tjern og bekker som drenerer til Gjødingelva , og som er markert ut med mørkeblått.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Elvevannsforekomst
Små, kalkfattig,
humøs
Vassdragsnr.
002-1572-R
002.DAB20
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal
Kalkinnhold 1,6 – 3,6 mg/l* Humus: 36 - 106 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 56,5 km. Gjelder innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter som drenerer
til Gjødingelva, fra utløpet av Skrukkelisjøen og til Hurdalssjøen (i nordvest), men
ikke Fjellsjøen og ikke hovedstrengen i Gjødingelva.
Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag..
Drenerer til Gjødingelva med elvemusling (rødlistet, sensitiv og prioritert art).
Tema
Diffuse kilder
species
SW-4.3 FlowMorph -Water supply
reservoir
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Skogbruk
2
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Beite og eng
Husholdninger
Ørekyt
2
3
2
Sur nedbør
4
Morfologi
(oppdemming)
2
Beskrivelse
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Spredt avløp
Ukjent opprinnelse
Bjørtomttjern, Fåtjern,
Abbortjern, Bjørnåstjern,
Midttjern samt
gytebekker kalkes
Gammel vannforsyning
(m/oppdemming) til
Klokkermoen i bekken
ved Svartdalen,
nedenfor Kabberud.
Vannkilden er ikke
lenger i bruk, men
anlegget ligger intakt.
sammen med kalksøkere (Hurdal JFF).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av Bjørtomttjern, Fåtjern, Abbortjern, Bjørnåstjern, Midttjern samt gytebekkene..
•
Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg (elektrofiske i Fjellhamarbekken).
•
Pedersen H. B., Dønnum B og Oppegård B. 1995. Effekter av korallgruskalkingen. Rapport fra Akershus Jeger- og
•
•
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter
29
VF: Skrukkelivassdraget
Gjelder innsjøer, tjern og bekker som drenerer til Skrukkelisjøen, som er markert ut med mørkeblått.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Elvevannsforekomst
Små, kalkfattig,
humøs
Vassdragsnr.
002-1571-R
002.DABB
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal, Østre Toten, Gran
Kalkinnhold 0,5 - 2,2 mg/l* Humus: 40 - 129 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 135,7 km. Gjelder innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter som drenerer
til Skrukkelisjøen og videre til Hurdalssjøen i Nordvest, unntatt Store Svartungen og
Skrukkelisjøen (egne VF).
Del av Verneplan III for vassdrag..
Tema
Diffuse kilder
SW-9.1 Transboundary - Acid rain
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Skogbruk
2
2
Beite og eng
Husholdninger
Fulldyrket mark
Ørekyt
2
2
2
3
Sur nedbør
4
Beskrivelse
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Spredt avløp
Ukjent opprinnelse
Osttjern, Damtjern,
Rødsteintjern, Vesle
Svartungen, samt gytebekker kalkes
sammen med kalksøkere (Hurdal JFF).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av Osttjern, Damtjern, Rødsteintjern, Vesle Svartungen, samt gytebekker.
•
•
•
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter
30
VF: Høverelva - Hurdalselva
Gjelder kun hovedelva som er markert ut med mørke blå linje, mellom Høversjøen og til Hurdalssjøen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Små, kalkfattig, humøs
Vassdragsnr.
002-1568-R
002.DAC10
Risikovurdering:
Risiko
Hurdal, Østre Toten
Humus: 37 Mg Pt/l*
Turbiditet Lengde: 14,25 km. Omfatter kun hovedelva mellom Høversjøen og Hurdalssjøen.
Drenerer til Hurdalssjøen i nordenden.
Del av Verneplan III for vassdrag..
Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN) og elvemusling (rødlistet, sensitiv
og prioritert art).
Tema
SW-2.4 Diffuse -Abandoned
industrial sites
Diffuse kilder
Jordbruk
Nedlagt
industriområde
3
3
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Skogbruk
2
2
Diffuse kilder
Beite og eng
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Overløp
3
2
2
2
2
v/Hurdal sentrum
Overløp
3
Kommunalt renseanlegg
species
SW-5.6 RiverManagement –
Dredging
Fremmede
arter
Husholdninger
Industrier
Gjødsellager
Fulldyrket mark
Regnvannsoverløp
Kapasitet 2000
personekvivalenter
Ørekyt
2
Ukjent opprinnelse
Renskning/
mudring
2
Fisketiltak
1
Morfologisk endring av
elva fra Hurdal Verk til
Hurdalssjøen
Fisketrapp ved
"Verkensdammen"
(Hurdal Verk) og ved
SW-5.4 RiverManagement Fisheries enhancement
Påvirkningsnavn
31
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Rustad planteskole lagt
ned, men det har vært
høye DDT-verdier,
slamdeponi og noe
diffuse kilder.
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Husdyr på
utmarksbeite/innmarksb
eite
Spredt avløp
Industri i sentrum
Mølla (Mølledammen)
like sør for Erikstellet.
SW-4.4 FlowMorph -Flood defence
dams
Langtransport
Morfologi
Sur nedbør
Flomverk og
forbygninger
2
2
dam
Morfologi
Kraftverksdam
2
SW-4.5.3 FlowMorph – General
SW-7.2 OtherMorph -Land sealing
Morfologi
Annen regulering
2
Morfologi
Permanent
tørrlegging/avskj
erming av areal
2
Tiltak for sikring mot
flom og erosjon ved
grustak vest for Dalheim
med hensikt på
tørrlegge/sikre areal for
jordbruksdrift
Elvekraftverksdammer
hvor vannkroppen
oppstrøms dammen
fortsatt defineres som
elv. Mølledammen er i
bruk som kraftverksdam
for minikraftverk.
Dam ved Hurdal Verk,
fiskesperre/fisketrapp.
Deponering av masser
langs og ved
Hurdalselva ved grustak
vest for Dalheim med
hensikt på
tørrlegge/sikre areal for
jordbruksdrift
Resipientovervåking Hurdal kommune.
Videre oppfølging:
Problemkartlegging ift. jordbruk og kommunalteknikk, miljøgifter, hydromorfologi, fisketrapp.
Problemkarttlegging/vurdering i forhold til miljøgifter (bl.a. DDT) fra tidligere virksomhet (planteskole).
Vurderinger i forhold til elvemusling.
•
•
Søk etter elvemusling (Margaritifera margaritifera) i 2 vassdrag i Hurdal kommune. Akershus. Rapport 2009, Kistefos
Skogtjenester AS
•
•
ANØ - rapport 52/02, Tilstandsundersøkelse og tiltaksplan for avløpssituasjonen i grendene Rustad og Erikstellet.
•
Sæland S. 2011. Hurdal kommune, ny skole Brustad. Miljøgeologiske undersøkelser. Tilstandsvurdering
grunnforurensning og tiltaksplan. Multikconsult. Rapport nr. 812677/1.
•
32
VF: Høversjøen bekkefelt
Gjelder kun bekker som er markert ut med mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-2731-R
002.DAC3
Risikovurdering:
Ingen risiko
Østre Toten
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
Lengde: 80 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Høversjøen, og drenerer
videre til Høverelva ned til samløpet med Steinsjøelva, og så til Hurdalssjøen i
nord.
Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag.
Tema
Påvirkningsnavn
SW-9.1 Transboundary - Acid
rain
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Husholdninger
Beite og eng
Ørekyt
2
2
3
Sur nedbør
3
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Ingen.
33
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Spredt avløp.
VF: Høverelva bekkefelt
Gjelder kun bekker som er markert ut med mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-2735-R
002.DAC3
Risikovurdering:
Østre Toten, Hurdal
Ingen risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
Lengde: 25 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Høversjøen, og drenerer
videre til Høverelva ned til samløpet med Steinsjøelva, og så til Hurdalssjøen i
nord.
Tema
Påvirkningsnavn
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Husholdninger
Ørekyt
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Ingen.
34
Påvirkningsgrad
2
3
Beskrivelse
Spredt avløp.
VF: Brennsæterelva
Gjelder kun bekke og delnedbørsfelter som er markert ut med mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-2734-R
002.DAC3
Risikovurdering:
Ingen risiko
Østre Toten, Hurdal
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
Lengde: 50 km. Omfatter tjern, bekker og delnedbørsfelter til Høversjøen og
Høverelva ned til samløpet med Steinsjøelva, og videre til Hurdalssjøen i nord.
Men ikke innsjøene Garsjøen og Brennsætersjøen som er egne VF.
Tema
Påvirkningsnavn
rain
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Husholdninger
Beite og eng
Ørekyt
2
2
3
Sur nedbør
3
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Ingen.
35
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Spredt avløp.
VF: Høversjøen
Gjelder kun innsjøen Høversjøen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
humøse
Vassdragsnr.
002-142-L
002.DAD
Risikovurdering:
Østre Toten
Ingen risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
2
Areal: 1,19 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer via Høverelva til
nordenden av Hurdalssjøen.
Vanntype:
Tema
Påvirkningsnavn
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Husholdninger
Ørekyt
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Ingen.
36
Påvirkningsgrad
2
3
Beskrivelse
Spredt avløp.
VF: Garsjøen
Gjelder kun innsjøen Garsjøen (merket med sort ring rundt innsjøen).
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
humøse
Vassdragsnr.
002-4627-L
002.DAC3
Risikovurdering:
Ingen risiko
Østre Toten
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
2
Areal: 0,25 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Høverelva, og videre til
Innsjøen kalkes for å beskytte edelkreps i Brennsætersjøen nedstrøms.
Vanntype:
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Tema
Påvirkningsnavn
rain
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Husholdninger
Beite og eng
Ørekyt
2
2
3
Spredt avløp.
Sur nedbør
2
Innsjøkalkes for å avsyre
nedenforliggende innsjø
med edelkreps.
med kalksøker (Toten Jeger- og Fiskeforening lodd nr. 3).
Videre oppfølging:
Følge opp vassdragskalkingen, som gjøres for krepsen i VF Brennsætersjøen.
37
VF: Brennsætersjøen
Gjelder kun innsjøen Brennsætersjøen (merket med sort ring rundt innsjøen).
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
humøse
Vassdragsnr.
002-4651-L
002.DAC3
Risikovurdering Risiko
Østre Toten
Kalkinnhold 1,8 – 2,5 mg/l*
Humus:
Turbiditet:
2
Areal: 0,53 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Høverelva, og videre til
Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN).
Vanntype:
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Tema
Påvirkningsnavn
rain
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Langtransport
Husholdninger
Beite og eng
Ørekyt
2
2
3
Spredt avløp.
Sur nedbør
4
Innsjøkalkes.
med kalksøker (Toten Jeger- og Fiskeforening lodd nr. 3).
Videre oppfølging:
Følge opp vassdragskalkingen, primært for krepsen.
* Rustadbakken A. 2003. Krepsen i Brennsætersjøen, Østre Toten kommune 2003. Naturkompetanse AS. 19 sider.
38
VF: Hersjøen, Østre Toten
Gjelder kun innsjøen Hersjøen (merket med sort ring rundt innsjøen).
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
Vassdragsnr.
002-252-L
Risikovurdering:
Østre Toten
Kalkinnhold
Humus
1-4 mg/l*
> 30 mg Pt/l*
2
Areal: 2,26 km . Omfatter kun selve innsjøen.
Inngår i den nasjonale basisoveråkingen som ”Referansenettverk innsjøer”.
SW-5.1 RiverManagement Physical alteration of channel
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Fremmede
arter
Små-middels,
kalkfattig, humøse.
LN6*
002.DAC1B
Ingen risiko
Turbiditet
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Husholdninger
Beite og eng
Inngrep for
tømmerfløting
Ørekyt
1
2
1
3
3
Gjedde
3
Beskrivelse
Spredt avløp.
Tømmerfløtingsdam.
*Inngår i forslaget til den nasjonale basisovervåkingen av innsjøer, jfr.
http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 1B.
Videre oppfølging:
Ingen, utenom basisovervåkingen.
Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht. Vannforskriften. Forslag. NINA rapport
520. 86 s. Referansenettverk innsjøer, Vedlegg 8, tabell 1B, s 52.
39
VF: Bekkefelt til Hersjøen
Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørke blå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Elvevannsforekomst
humøs
Vassdragsnr.
002-1691-R
002.DAC1B
Risikovurdering:
Østre Toten
Ingen risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet Lengde: 43 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til
Hersjøen i Østre Toten. Drenerer via Høverelva til nordenden av Hurdalssjøen.
species
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Hytter
1
2
Beite og eng
Ørekyt
1
3
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Ingen.
40
Beskrivelse
VF: Mørka
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Liten, kalkrik, humøs
Vassdragsnr.
002-2547-R
002.DAC10
Risikovurdering:
Østre Toten
Ingen risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet Lengde: 38 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter vest for
Steinsjøen og som drenerer til Høverelva og videre til Hurdalssjøen i nord.
Tema
Påvirkningsnavn
species
Diffuse kilder
Hytter
2
Fremmede
arter
Ørekyt
3
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
Ingen.
41
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
VF: Steinsjøvassdraget, øvre del
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Liten, kalkrik, humøs
Vassdragsnr.
002-947-R
002.DAC10
Risikovurdering:
Østre Toten, Eidsvoll
Risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet Lengde: 17 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter nordøst
for Steinsjøen, som løper sammen med utløpselva fra Steinsjøen. Drenerer til
Høverelva og videre til Hurdalssjøen i nord.
Tema
SW-8.10 OtherPressures -Other
species
Fremmede
arter
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Annen påvirkning
Ørekyt
4
3
Beskrivelse
Forsvarets øvingsfelt
Det pågår en overvåking av metaller mm fra øvingsfeltet i regi av Forsvaret. Påvist høye verdier av kobber og bly.
Videre oppfølging:
Følges opp med videre kartlegging, tiltak og overvåking på utlekking av miljøgifter. Samordnes med Forsvaret.
Breyholtz B., Lambertsen E., Størseth L.,Været L., Mørch T. og Pedersen R. 2010. Avrenning fra Forsvarets skyte- og
øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning. 1991-2009. MO Oslofjord. Utgitt av Sweco på
oppdrag for Forsvarsbygg. 93 sider.
42
VF: Steinsjøvassdraget, nedre del
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Elvevannsforekomst
Liten, moderat
kalkrik, klar
Vassdragsnr.
002-2548-R
002.DAC10
Risikovurdering:
Østre Toten, Hurdal, Eidsvoll
Ingen risiko
Kalkinnhold 2,6 – 5,2 mg/l*
Humus:
Turbiditet 13 – 20 mg Pt/l*
Lengde: 33 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter
nedstrøms Steinsjøen. Drenerer til Høverelva og videre til Hurdalssjøen i nord.
Vanntype:
Tema
Påvirkningsnavn
species
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Husholdninger
Ørekyt
3
3
Spredt avløp
Annen påvirkning
Sur nedbør
3
3
Forsvarets øvingsfelt
.
Langtransport
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Ingen.
Videre oppfølging:
Bør likevel følges opp med videre vurdering ift. vurderinger av miljøgift fra VF 002-947-R. Påvirkningene fra Forsvarets
øvingsfelt så langt ned er svært usikker. Må sees sammen med videre undersøkelser i VF 002-947-R.
•
43
VF: Røtjern
Gjelder kun innsjøen Røtjern.
Liten, moderat kalkrik,
klar.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
Vassdragsnr.
002-4679-L
002.DAC1A
Risikovurdering:
Eidsvoll, Hurdal
Ingen risiko
Kalkinnhold 3,7 - 4,9 mg/l* Humus: 19 - 25 Mg Pt/l*
Turbiditet
2
Areal: 0,92 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Høverelva og
Hurdalssjøen i nord.
Ja, drikkevannskilde Hurdal kommune, samt del av Verneplan III for vassdrag.
Vanntype:
Tema
Påvirkningsnavn
species
SW-8.4 OtherPressures -Recreation
Diffuse kilder
Hytter
1
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Fremmede
arter
Husdyrhold
Skogbruk
Ørekyt
2
1
1
Fritidsaktivitet
Sur nedbør
1
2
Langtransport
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Beitedyr
Finnes trolig, ukjent
opprinnelse.
Bading
Sur nedbør
Overvåkes iht. Mattilsynets krav til drikkevannskilde.
Videre oppfølging:
Ingen.
•
44
VF: Tisjøen
Gjelder kun innsjøen Tisjøen.
klar
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
Vassdragsnr.
002-189-L
002.DB2B
Risikovurdering:
Eidsvoll, Hurdal
Ingen risiko
Humus: 11 Mg Pt/l*
Turbiditet
2
Areal: 1,56 km . Omfatter kun selve innsjøen. NØ for Hurdalssjøen. Drenerer til
Vorma, via Stensbyelva.
Ja, drikkevannskilde. Hoveddrikkevannskilde for Eidsvoll kommune.
SW-3.2 Abstraction -Public water
supply
reservoir
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Langtransport
ert
Morfologi
Morfologi
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Drikkevannsfors
yning
Hytter
1
klausulert
drikkevannskilde
Husdyrhold
Skogbruk
Sur nedbør
1
1
1
Beiting
2
Reservoir for
drikkevannsforsyning
Demning
1
3
Overvåkes iht. Mattilsynets krav til drikkevannskilde. Kilde: Eidsvoll kommune.
Videre oppfølging:
Ingen.
•
45
VF: Tilløpsbekker Tisjøen
Gjelder bekker og innsjøer til Tisjøen, som er markert ut med mørke blå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Små, kalkfattig, klar
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-1538-R
002.DB2A
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll, Hurdal
Turbiditet
Lengde: 14, km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til
Tisjøen, men ikke Tisjøen (egen VF). Drenerer til Vorma, via Stensbyelva.
Nei. (Men drenerer til Tisjøen som er drikkevannskilde).
Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN) i S. Agavatnet og Tasketjennet.
Tema
Påvirkningsnavn
Diffuse kilder
Hytter
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Skogbruk
Fritidsaktivitet
Sur nedbør
2
1
2
4
Langtransport
Påvirkningsgrad
Beskrivelse
Beiting
Bading
Nordre- og Søndre
Morttjern og Agavatnet
kalkes
sammen med kalksøkere (Feiring JFF).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av Nordre- og Søndre Morttjern og Agavatnet.
•
•
Enerud, J. 2000. Prøvefiske i kalkingslokaliteter i Oslo og Akershus 1996-1999. Rapport nr 3/2000 fra Fylkesmannen i Oslo
og Akershus. ISBN-nr 82-7473-054-2. 48 sider + vedlegg.
•
46
VF: Tilløpsbekker til Hurdalssjøen øst
Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblå linje.
Type:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
ID/Nr.
Vassdragsnr.
002-1566-R
002.DAB1
Kommune:
Risikovurdering:
Hurdal, Eidsvoll
Risiko
> 200 moh
Hoh:
Turbiditet
Elvedata:
Lengde: 48,85 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til
Hurdalssjøen på østsiden.
Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag.
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Diffuse kilder
Jordbruk
Annen
jordbrukskilde
2
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Skogbruk
2
2
Diffuse kilder
Beite og eng
2
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
2
2
2
2
Diffuse kilder
Morfologi
Husholdninger
Gruver
Fulldyrket mark
Transport og
infrastruktur
Avrenning i
byer/tettsteder
species
Fremmede
arter
Langtransport
Beskrivelse
Grøfting, bl.a. større
intakte grøftesystemer i
skog på østsiden av
sjøen (Eidsvoll
prestegårdsskog)
Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift
Husdyr på utmarksbeite/innmarksbeite
Spredt avløp
Nedlagt mangangruve
Saltpåvirkning med mer
fra FV 180
2
3
Ørekyt
3
Sur nedbør
4
Mulig fiskebarrierer pga.
Fv. 180 (Snøplogbkn. og
makrellbkn.)
Byfella, Kinna, Krafttjern,
Lomtjernet, Rakkertjern
og Svartputten kalkes.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med
kalksøkere (Eidsvoll Fiskesamvirke).
Videre oppfølging:
Oppfølging ift. forsuring/kalking av Byfella, Kinna, Krafttjern, Lomtjernet, Rakkertjern og Svartputten med gytebekker. Sjekk av
fiskevandringshinder.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
* Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og
Pedersen, H. B., Wilberg J. H. & Oppegård B. 1990, Prøvefiske i Eidsvoll 1989. Akershus JFF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 32 s.
•Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. 69 s.
Dønnum B. O. 1996. Resultater fra prøvefiske i Krafttjern og Nordre Hoelsjø, 1995. Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 12 sider.
Dønnum B. O.1996.Notat fra befaring og el-fiske i innløpsbekk til Krafttjernet og i bekken mellom Svartputten og Kinna. Notat fra Eidsvoll FS.
Dønnum B. O. 1997. Elfiske i gytebekker i Eidsvoll 1997. Notat fra NJFF-Akershus. 16 sider.
Dønnum B. O. 1998. Prøvefiskerapport fra Kinna, Svartputten og Grønnsjøen. Notat fra Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 17 sider.
Dønnum B. O. 2000. Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Notat fra NJFF-Akershus og Eidsvoll FS. 38 s.
Dønnum B. O. 2002. Analyse av prøvefiskeresultater fra Byfella. NJFF-Akershus, Eidsvoll Fiskesamvirke og ESJFF. 11 sider.
47
VF: Hurdalssjøen
Gjelder kun innsjøen Hurdalssjøen.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
002-141-L
Vanntype:
Stor, kalkfattig, humøs.
Vassdragsnr.
002.DAB1
Eidsvoll, Hurdal, Nannestad
Risikovurdering:
Risiko
Humus: 36-39 Mg Pt/l* Turbiditet FTU 1,8*
2
Areal: 32,81 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Vorma, via Andelva.
Ja, reservedrikkevannskilde (mulig fremtidig drikkevannskilde), naturreservat
(Hurdalselvdeltaet) og flere sikrede friluftsområder.
Er ført opp med Risiko i Schartau, A. K. m.fl. 2009, men ligger pt. i Vann-nett
med ”god”.
Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN), krepsdyrene Mysis relicta (LC)
og firetornet istidskreps Pallasea quadrispinosa) (LC), fireøyet flatigle
Hemiclepsis marginata (DD), samt andemusling Anodonta anatina (LC).
SW-3.3 Abstraction -Manufacturing
supply
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
3
2
1
Diffuse kilder
Jordbruk
Industri
Drikkevannsfors
yning
Annen
jordbrukskilde
Hytter
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Skogbruk
2
2
Diffuse kilder
Beite og eng
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husholdninger
Industrier
2
2
Diffuse kilder
Gjødsellager
1
Diffuse kilder
3
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Annen diffus
kilde
Fulldyrket mark
Transport og
infrastruktur
Grøfting av
Diffuse kilder
48
1
Beskrivelse
Overflateavrenning,
jorderosjon
1
2
2
2
Avrenning/erosjon i
forbindelse med
skogsdrift
Husdyrbeite på
utmark/innmark
Spredt avløp
Esso ved
Prestegårdshagen og
Næringsområdet på
Ruud (tidligere Hurdal
treindustri)
Ett gjødsellager ved
Ruud
PCB og Dioksin
drainage
SW-8.1 OtherPressures -Litter/fly
tipping
landområde
Ulovlig
søppeldumping
Annen
påvirkning
3
Fritidsaktivitet
Sur nedbør
3
2
Tungmetaller
3
Vannkraftsdam
4
SW-9.2 Transboundary -Heavy
metals
dam
Langtransportert
Langtransportert
Morfologi
2
Årlige tilfeller med
dumping av avfall ved
parkeringsplasser ved
Hurdalssjøen.
Saltpåvirkning fra FV
180 & 120 samt
ukjent effekt
vedrørende
forurensning fra fly
Båttrafikk
Dam i sørenden, stor
sedimenttransport
grunnet regulering.
Reguleres 3,6 m.
•
Badevannskvaliteten mht. bakterienivåer overvåkes av Hurdal kommune (2-3 ganger i sesongen på badestrendene
Åssanden, Meieriodden og Haraldvangen), Nannestad kommune (2 - 3 ganger i sesongen på badestranda Lima) og av
Eidsvoll kommune (4- 5 ganger i sesongen på badestrendene Pressand og Langton).
•
Overvåkingsdata ved utløpet (100 m nedenfor brua), i regi av Eidsvoll kommune.
•
Inngår i forslaget til den nasjonale basisovervåkingen av store innsjøer, jfr.
http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 2.B.
Videre oppfølging:
Vurdering av reguleringen/hydromorfologien, muligens kandidat til SMVF. Men med foreliggende opplysninger, er kommunene,
fylkesmannen og NVE av den oppfatning at det ikke er en SMVF.
•
Holtan H. 1970. Hurdalssjøen. En limnologisk undersøkelse 1965-1966. Norsk institutt for vannforskning. 28 sider.
•
Kildal, T. og Skurdal, J. 1982. Fiskeribiologiske undersøkelser i Hurdalssjøen 1977-79.Fiskerikonsulenten i Øst -Norge;
rapport nr 17/82.
•
Brabrand, Å., Saltveit, S. J. og Aas, P. 1990. En vurdering av storørretstammene i Hurdalssjøen og Vorma/Glomma i
Akershus. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport nr.
119.
•
•
Wilberg, J.H. 1995. Fiskeribiologiske undersøkelser i Hurdalssjøen i 1990 - 1992. Rapport fra Akershus Jeger - og
fiskerforbund.
•
Hurdalssjøen, Andelva og sidevassdragene. Slik kan vi bevare et unikt naturområde. 1996. Vannbruksplanutvalget/Akershus fylkeskommune i samarbeid med kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker. 12 s.
•
ANØ-rapporter nr. 35/97, 54/99 ,25/99, 42/00, 59/01, 46/02, 47/03, Vassdragsovervåkning.
•
NIVA -rapport 827/01. 2001. Halogenerte organiske miljøgifter og kvikksølv i norsk ferskvannsfisk, 1995 – 1999.
•
ANØ - rapport 52/02. Tilstandsundersøkelse og tiltaksplan for avløpssituasjonen i grendene Rustad og Erikstellet
•
Hurdalssjøen, en limnologisk undersøkelse, Norsk Institutt for vannforskning, 1965 - 1966
•
Larsen, B. H., Olsen K. M. Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig utredning
•
Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht. Vannforskriften. Forslag. – NINA
rapport 520. 86 s. Jfr. Basisovervåking store vannforekomster – innsjøer. Tabell 2B, s 59.
•
Jensen C. T. 1998. Truete akvatiske invertebrater i Akershus og Oslo. Rapport fra NJFF – Akershus. 44 s.
•
49
VF: Stensbyelva
Gjelder selve Stensbyelva, markert ut med mørkeblå linje.
Moderat kalkrik, klar,
klar.
ID/Nr.
Vassdragsnr.
002-1540-R
002.DB2A
Kommune:
Risikovurdering:
Mulig risiko
Eidsvoll
Hoh:
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet
< 200 moh
Antatt
Antatt
Antatt
Elvedata:
Lengde: 10,1 km. Omfatter kun Stensbyelva (hovedelva). Drenerer til Vorma vest ved
Minnesund.
Nei.
Hoveddelen er under 200 moh. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn.
Tema
Påvirknings-navn
PåvirkningsBeskrivelse
grad
Jordbruk
2
Diffuse kilder
Husdyrhold
2
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Beite og eng
2
Diffuse kilder
Husholdninger
2
Diffuse kilder
Gjødsellager
2
SW-2.5.6 Diffuse Diffuse kilder
Annet ikke tilknyttet
2
Spredt avløp
NotConnectSewageOther
avløpsnett
Diffuse kilder
Fulldyrket mark
2
Diffuse kilder
Transport og
3
Avrenning/erosjon fra
infrastructure
infrastruktur
E6
SW-1.5 Point -Other
Annen punktkilde
3
Bilverksted
Ulovlig
2
tipping
søppeldumping
Fritidsaktivitet
2
Bading
SW-5.3 RiverManagement Jordbrukstiltak
2
.
Agricultural enhancement
SW-5.1 RiverManagement -Physical
Fysisk endring av
2
alteration of channel
elveløp
SW-5.6 RiverManagement –
Renskning/mudring
2
Dredging
Langtransport
Sur nedbør
2
Morfologi
Annen regulering
3
Rekreasjon/bading.
Stensbydammen. er
ute av drift for tiden,
skal repareres
Morfologi
Vannforsynings3
Jordbruksvatning
reservoir
reservoir
(oppdemming)
Morfologi
Fiskevandrings3
Flere hindre
hinder
(demninger)
SW-7.3 OtherMorph -Dumping and
Morfologi
Dumping/fylling av
3
Utfylling nedstrøms
filling of masses
masser
Fv 501
Type:
Elvevannsforekomst
Vanntype:
Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, to stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per
år. Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år ved Stensbydammen, i regi av Eidsvoll kommune.
Videre oppfølging:
Følge opp med problemkartlegging/klassifisering mht. eutrofiering, morfologi og vandringshindre/demninger. Klassifisering
igangsatt i regi av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.
Ingen.
50
VF: Sidebekker til Stensbyelva
Gjelder bekker og innsjøer til Stensbyelva, men ikke hovedelva, er markert ut med mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-1541-R
002.DB2A
Risikovurdering:
Eidsvoll
Ingen risiko
*Antatt
Kalkinnhold Antatt
Humus:
Turbiditet
Lengde: 15,6 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Stensbyelva, men ikke
hovedelva (egen VF). Drenerer til Vorma vest ved Minnesund
Nei.
supply
infrastructure
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Langtransport
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Drikkevannsforsyning
Skogbruk
Beite og eng
Husholdninger
Gruver
avløpsnett
Fulldyrket mark
Transport og
infrastruktur
Jordbrukstiltak
3
Sur nedbør
2
Beskrivelse
2
2
2
2
2
1
2
2
1
Planering/grøfting
Ingen.
Videre oppfølging:
Ingen.
•
Gravem, F. R. og Gregersen, H. 2007. E6 Dal-Minnesund. Naturfaglig utredning - naturtyper, amfibier og
ferskvannsorganismer. Sweco Grøner - Rapport nr 246400-6. 67 sider
•
Dønnum, B.O. 2009. Kartlegging av gytebekker langs Vorma og mJøsa i Eidsvoll og Stange kommuner. Sweco Norge AS.
Dokumentnr. UEH-00-A-30302. 44 sider + vedlegg.
51
VF: Nord-Fløyta/Holtåa
Gjelder innsjøer, tjern og bekker til Holtåa, markert ut med mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
Hoh:
Elvedata:
> 200 moh
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-1543-R
002.DB3B
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll, Stange
Kalkinnhold
Turbiditet
2,6 – 3,7 mg/l* Humus:
94-176 Mg Pt/l*
Lengde: 70,7 km. Omfatter innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til innsjøen Nord-Fløyta
og går videre som elva Holtåa, før det drenerer ut i Vorma på østsiden. Småbekkene fra
samløpet med Vorma og opp til Mjøsas utløp er også inkludert.
Nei.
SW-3.6 Abstraction -Hydro-energy
not cooling
tipping
SW-5.1 RiverManagement -Physical
alteration of channel
dam
Tema
Påvirkningsnavn
Jordbruk
Vannkraftverk
Påvirkningsgrad
2
2
Diffuse kilder
Hytter
2
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Skogbruk
Husholdninger
Gruver
2
3
3
Diffuse kilder
avløpsnett
Fulldyrket mark
Ulovlig
søppeldumping
Fritidsaktivitet
Jordbrukstiltak
3
Diffuse kilder
Beskrivelse
Minikraftverk
Gamle gruver
(Gullverket)
3
3
2
2
3
Langtransport
Morfologi
Inngrep for
tømmerfløting
Sur nedbør
Kraftverksdam
Morfologi
Annen regulering
3
Morfologi
3
2
3
Bading
Planering/grøfting
Eldre kraftverksdemninger. Ingen
regulering i dag.
Planer om senking av
vannstanden i NordFløyta (NVE). Ikke
endelig avgjort.
år. Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år ved Nordfløyta, i regi av Eidsvoll kommune.
Videre oppfølging:
Følge opp med problemkartlegging/klassifisering. spredt avløp og Jordbruk, miljøgifter, fiskevandringer. Klassifisering igangsatt
i regi av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.
•
•
•
•
•
•
Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. 69 s.
Arnesen R. T. og Iversen E. R. 1997. Brøstadgruva, Gullverket ved Eidsvoll. Undersøkelse av forurensingssituasjonen 1996-97. NIVA-rapp.
3711-97.
Dønnum B. O. 1998. Prøvefiskerapport fra Kinna, Svartputten og Grønnsjøen. Notat fra Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 17 sider.
52
VF: Holsjøvassdraget med tilløpsbekker
Gjelder innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til
Holsjøvassdraget/Jøndalsåa som er markert ut med mørkeblå linje. Ikke
Søndre Holsjø (egen VF).
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Kalkfattig, humøs
Vassdragsnr.
002-307-R
002.DA5Z
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll, Nord-Odal.
Kalkinnhold
Turbiditet
> 200 moh
1,9 – 2,2 mg/l* Humus:
79-90 Mg Pt/l*
Lengde: 79,6 km. Omfatter innsjøer, tjern og bekker til Holsjøvassdraget/Jøndalsåa (unntatt
Søndre Holsjø som er egen VF). Drenerer videre til Vormas østside.
Ja. Dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning.
Rødlistearter: Bekkebuksvømmer Sigara hellensii (EN) (Jøndalsåa) og edelkreps Astacus
astacus (EN) i Jønsjøen og Jøndalsåa.
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkning
Beskrivelse
s-grad
Jordbruk
2
Hytter
2
Diffuse kilder
Husdyrhold
1
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Beite og eng
1
Diffuse kilder
Husholdninger
3
Diffuse kilder
Gruver
3
Tidligere gullverk.
3
Spredt avløp
avløpsnett
Diffuse kilder
Fulldyrket mark
2
Diffuse kilder
Transport og
2
infrastructure
infrastruktur
Grøfting av landområder
2
drainage
Ulovlig søppeldumping
2
tipping
Fritidsaktivitet
2
Bading
2
Grøfting
SW-5.5 RiverManagement -Land
Infrastruktur på land
3
Veg (steinfylling, ikke
infrastructure
barriere)
Langtransport
Sur nedbør
4
Nordre Holsjø kalkes.
Morfologi
Kraftverksdam
3
Gamle kraftverksdam
demninger (5). Ingen
regulering i dag.
Morfologi
3
Type:
ID/Nr.
Kommune:
Hoh:
Elvedata:
•
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking,
foretas sammen med kalksøkere (Eidsvoll Fiskesamvirke).
•
Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, fire stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire
ganger per år.
•
Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år ved Fløyta, i regi av Eidsvoll kommune.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. vassdragskalkingen av N. Holsjø, spredt avløp, miljøgifter og fiskevandringshindre. Klassifisering igangsatt i regi
av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.
•
•
•
•
•
•
•
Dønnum B. O. 1996. Resultater fra prøvefiske i Krafttjern og Nordre Hoelsjø, 1995. Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 12 sider.
Arnesen R. T. og Iversen E. R. 1997. Brøstadgruva, Gullverket ved Eidsvoll. Undersøkelse av forurensingssituasjonen 1996-97. NIVA-rapp.
3711-97.
Løvik J.E og Rognerud S. 2002.Undersøkelser av graden av kvikksølvforurensing fra tidligere drift ved Eidsvoll Gullverk. NIVA-rapp.4513-02
53
VF: Søndre Holsjøen
Gjelder kun innsjøen Søndre Holsjø (markert med sort ramme rundt sjøen).
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Innsjødata:
Vanntype:
Vassdragsnr.
002-4016-L
002.DA5Z
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll
Humus: 90 Mg Pt/l*
Turbiditet
2
Areal: 0,67 km . Omfatter kun selve innsjøen (Søndre Holsjø). Drenerer til Vorma,
via Jøndalsåa.
Ja. Dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning
Tema
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Diffuse kilder
Jordbruk
Hytter
1
3
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Husdyrhold
Skogbruk
Beite og eng
Husholdninger
Gruver
1
2
1
3
3
Diffuse kilder
3
Diffuse kilder
Annet ikke
tilknyttet
avløpsnett
Fulldyrket mark
Fritidsaktivitet
Sur nedbør
Vannkraftsdam
3
dam
Langtransportert
Morfologi
1
2
4
Beskrivelse
Gamle gruver
(Gullverket)
Bading
Innsjøen kalkes.
Gammel kraftverksdam.
Ingen regulering i dag.
sammen med kalksøkere (Eidsvoll Fiskesamvirke). Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år, i regi av
Eidsvoll kommune.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. vassdragskalkingen, spredt avløp, miljøgifter og fiskevandringshindre.
•
•
Løvik J. E og Rogrerud S. 2002. Undersøkelser av grade\n av kvikksølvforurensing fra tidligere drift ved Eidsvoll Gullverk.
NIVA-rapp. 4513-2002.
•
54
VF: Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet
Gjelder mindre delnedbørsfelter som drenerer til Vorma, markert ut med mørkeblå linje.
klar
Type:
Elvevannsforekomst
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vassdragsnr.
002-1545-R
002.DB1
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet
Lengde: 26,2 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Vorma mellom Sundet og
Minnesund, unntatt Holtåa og Stensbyelva (egne VF).
Nei.
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Hytter
4
1
Husdyrhold
Skogbruk
Beite og eng
Husholdninger
Gjødsellager
Annet ikke
tilknyttet
avløpsnett
Fulldyrket mark
Transport og
infrastruktur
3
2
2
3
2
3
Søppelfyllinger
Jordbrukstiltak
4
3
Ingen.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. spredt avløp og Jordbruk og miljøgifter.
Ingen. Er klassifisert med økologisk tilstand: Dårlig.
55
4
3
Beskrivelse
med mer fra tunnelvask
E6.
Bilkirkegård
Bekkelukking/grøfting
VF: Sentrumsbekkene Eidsvoll
Gjelder mindre delnedbørsfelter i Eidsvoll sentrum som drenerer til Vorma, markert ut med mørkeblå linje.
klar
Type:
Elvevannsforekomst
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vassdragsnr.
002-1582-R
002.DB1
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet
Lengde: 11,4 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Vorma i Eidsvoll sentrum,
øst- og vestsiden.
Nei.
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Overløp
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Husdyrhold
Skogbruk
Beite og eng
Husholdninger
Industrier
Gjødsellager
Annet ikke
tilknyttet
avløpsnett
Fulldyrket mark
Søppelfyllinger
4
4
1
3
3
2
2
2
Transport og
infrastruktur
Avrenning i
byer/tettsteder
Regnvannsoverløp
Jordbrukstiltak
3
3
4
Beskrivelse
Erosjon/husdyr
Vinterbeite av hest
Tallelagring
Myhrer 1 og 2 (gamle
kommunale fyllinger)
med mer fra veger.
3
3
4
planering
Vannprøver tas 3 x per år fra sigevann fra nedlagt søppelfylling/avfallsdeponi (lite miljøgifter men høye spormetaller – jern og
bor). Nedlagt på 70-tallet. Overvåkes av Eidsvoll kommune, inkl. bakterienivåer, 4 – 5 ganger per år.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. kommunalteknikk, spredt avløp, jordbruk og miljøgifter. Evt. også bekkelukking.
Ingen. Er klassifisert i Vann-nett med økologisk tilstand: Dårlig.
56
VF: Nettsjøen med tilløpsbekker
Gjelder mindre delnedbørsfelter til Nettsjøen og Nessa fra nord, markert ut med mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
> 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-1549-R
002.DAA112
Risikovurdering:
Eidsvoll
Ingen risiko
Humus: 19 Mg Pt/l*
Turbiditet
Lengde: 22,0 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Nettsjøen samt innsjø,
bekker og delnedbørsfelter nord for elva Nessa (som er egen VF). Disse drenerer
videre til Nessa så i Andelva og ut i Vorma på vestsiden.
Ja, reservedrikkevannskilde.
Tema
supply
reservoir
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Drikkevannsforsyning
3
Diffuse kilder
Hytter
1
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Morfologi
Husdyrhold
Skogbruk
(oppdemming)
2
2
3
Morfologi
3
Beskrivelse
Reservevannkilde for
Eidsvoll kommune.
Klausulert.
Utmarksbeite.
Oppdemming av elv for
vannforsyning
vannkroppen oppstrøms
dammen fortsatt
defineres som elv
Alle hindre i elv som
stopper fiskevandring
Ingen.
Videre oppfølging:
Fiskevandringshindringer, evt. også miljøgifter tunnelvask.
•
57
VF: Nessa med tilløpsbekker
Gjelder bekker/mindre delnedbørsfelter til Nessa som er markert ut med mørkeblå linje.
klar.
Type:
Elvevannsforekomst
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vassdragsnr.
002-1551-R
002.DAA112
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll
Antatt
Antatt
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet
Antatt
Lengde: 24,1 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Nessa (unntatt Nettsjøen
og delnedbørsfeltet nord for Nessa som er egen VF). Drenerer videre til Andelva og
ut i Vorma på vestsiden.
Ja, dyrelivsfredning , tema fuglelivsfredning.
Rødlistearter: Sørlig slamdøgnflue (NT). og edelkreps Astacus astacus (EN).
Tema
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
infrastructure
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Overløp
Vanntype:
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Husdyrhold
Skogbruk
Beite og eng
Husholdninger
Gjødsellager
Annet ikke
tilknyttet
avløpsnett
Fulldyrket mark
Transport og
infrastruktur
4
3
2
4
4
4
4
Kapasitet 2000
personekvivalent
er
Jordbrukstiltak
4
3
3
4
Beskrivelse
Spredt avløp
Flere
med mer fra veger, samt
tunnelvask E6.
Problemer med innlekk
på avløpsnettet.
planering
år.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. Kommunalteknikk, spredt avløp, jordbruk og miljøgifter. Evt. også bekkelukking. Klassifisering igangsatt i regi av
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma.
•
•
Er klassifisert med økologisk tilstand: Dårlig.
58
VF: Andelva med tilløpsbekker
Gjelder bekker/mindre delnedbørsfelter til Andelva som er markert ut
med mørkeblå linje. (Kartet må ajourføres. Løykjebekkens nedbørsfelt
(alt i sørøst) er flyttet til Risa.)
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Moderat kalkrik, klar, klar.
Vassdragsnr.
002-1553-R
002.DAA112
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
< 200 moh
5,2 mg/l*
18 Mg Pt/l*
FTU 2,3*
Lengde: 51,5 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Andelva (unntatt Nessa og Risa
som er egne VF). Drenerer videre i Vorma på vestsiden.
Ja, dyrelivsfredning , tema fuglelivsfredning.
Rødlistearter: Sørlig slamdøgnflue Caenis lactea (NT). og edelkreps Astacus astacus (EN).
Inneholder et naturreservat.
Tema
PåvirkningsPåvirkningsBeskrivelse
navn
grad
Jordbruk
3
SW-3.6 Abstraction -Hydro-energy
Vannkraftverk
3
not cooling
SW-3.3 Abstraction -Manufacturing
Industri
2
SW-2.4 Diffuse -Abandoned
Diffuse kilder
Nedlagt
3 Bønsdalen
industrial sites
industriområde
Diffuse kilder
Husdyrhold
3
Diffuse kilder
Skogbruk
2
Diffuse kilder
Beite og eng
3
Diffuse kilder
Husholdninger
4 Spredt avløp
Diffuse kilder
Industrier
2
Diffuse kilder
Gjødsellager
3
Diffuse kilder
Annet ikke
4
tilknyttet
avløpsnett
Diffuse kilder
Fulldyrket mark
3
Diffuse kilder
Søppelfyllinger
3 Nedlagt priv. fylling,
Hjera
Diffuse kilder
Transport og
3 Antatt saltpåvirkning
infrastructure
infrastruktur
med mer fra veger
Diffuse kilder
Avrenning i
3
byer/tettsteder
Overløp
Regnvanns2
overløp
Overløp
Kapasitet 15000
3
personekv.
4 Bekkelukking/grøfting/
planering
Morfologi
Kraftverksdam
3 5 demninger.
dam
Kraftproduksjon.
Morfologi
Fiskevandrings3
hinder
Type:
ID/Nr.
Kommune:
Hoh:
Elvedata:
Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, tre stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per
år.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. kommunalteknikk, spredt avløp, jordbruk, fiskesperrer og miljøgifter. Evt. også bekkelukking.
•
•
Hurdalssjøen, Andelva og sidevassdragene. Slik kan vi bevare et unikt naturområde. 1996. Vannbruksplanutvalget/Akershus fylkeskommune i samarbeid med kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker. 12 s.
•
59
VF: Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet
Gjelder bekker og mindre delnedbørsfelt som drenerer direkte ut i Vorma mellom Eidsvoll (Sundet) og samløpet
Vorma/Glomma. Aktuelle bekker er markert met mørkeblå linje.
Type:
ID/Nr.
Kommune:
< 200 moh
Hoh:
Elvedata:
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-1581-R
002.DB1.
Risikovurdering:
Risiko
Eidsvoll, Nes
Antatt
Humus: Antatt
Turbiditet:
Kalkinnhold Antatt
Lengde: 147,7 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Vorma på begge sider
på strekningen fra Sundet til samløpet Vorma/Glomma. Risa utgjør 2 egne VF.
Nei.
Tema
SW-2.6 Diffuse –Other
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
Diffuse kilder
SW-1.1.1 Point –UWWT_2000
Overløp
Påvirkningsnavn
Påvirkningsgrad
Jordbruk
Husdyrhold
Fulldyrket mark
Beite og eng
Husholdninger
Annen diffus
kilde
3
1
3
1
3
2
Kapasitet 2000
personekvivalenter
2
Ingen.
Videre oppfølging:
Følge opp ift. Spredt avløp og jordbruk. Evt. Også bekkelukking.
Ingen.
Foreslått av VOU lagt inn som del av VF Vorma, nr. 002-1547-R.
60
Beskrivelse
Golfbane, Esvaldeponi/søppelfylling
med sigevannsbasseng
og godkjent bunntetting
Renseanlegg, overløp.
VF: Vorma
Gjelder hele Vorma (hovedløpet) fra Minnesund til samløpet med
Glomma, markert med mørkeblå linje.
Vanntype:
Elvevannsforekomst
Vassdragsnr.
002-2648-R
002.DA1.
Risikovurdering:
Eidsvoll, Nes
Mulig risiko
Kalkinnhold
Humus:
Turbiditet:
< 200 moh
5,2 mg/l*
12 Mg Pt/l*
FTU 0,7 *
Lengde: 33,8 km. Gjelder hele Vorma (hovedløpet) fra Minnesund til samløpet med Glomma.
Delnedbørsfelter er egne VF.
Ja, omfatter naturreservatet Frilset, samt dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning.
Er oppført som Risiko i Schartau, A. K. m.fl. 2009.
Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN) i Vorma og Vardrumstjernnet og
storertemusling Psidium amnicum (DD).
Tema
PåvirkningsPåvirkningsBeskrivelse
navn
grad
SW-3.1 Abstraction –Agriculture
Jordbruk
2
Diffuse kilder
Fulldyrket mark
2
Diffuse kilder
Husdyrhold
1
Diffuse kilder
Beite og eng
1
Diffuse kilder
Husholdninger
2
Diffuse kilder
Søppelfyllinger
1
Diffuse kilder
Transport og
1
infrastructure
infrastruktur
Diffuse kilder
Annen diffus
2
Golfbane, Esvalkilde
deponi/søppelfylling med
sigevannsbasseng og
godkjent bunntetting.
Miljøgifter via Mjøsa
(Bromerte flammehemmere (PBDE og
HBCD, PCB og kvikksølv)
Sykdommer
Krepsepest
(4)
Krepsepest i Glomma, men
diseases
ikke påvist opp i Vorma.
SW-4.7 FlowMorph -Locks
Morfologi
Sluser
3
Morfologi
Fiskevandrings3
hinder
Type:
ID/Nr.
Kommune:
Hoh:
Elvedata:
Inngår i forslaget til den nasjonale basisovervåkingen av store elver, jfr.
http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 2. A. Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5
ganger per år, i regi av Eidsvoll kommune.
Videre oppfølging:
Risko uavklart. Pt. Ingen risiko mht. eutrofiering målt på bunndyr og begroingsalger. Fisk som kvalitetselement og vurdering av
fiskevandring/gyteforhold er uavklart. Bør overvåkes/følges også opp/informeres ift. krepsepest, for å unngå spredning av smitte
dersom pesten igjen bryter ut.
Det er betydelig erosjonsrisiko/rasfare langs Vorma. Bør følges opp i evt. reguleringsplaner med mer.
•
•
Brabrand, Å., Saltveit, S. J. og Aas P. 1990. En vurdering av storørretstammene i Hurdalssjøen og Vorma/Glomma i
Akershus. Rapp. Lab. Ferskvan.Økol.Innlandsfiske. Oslo, 119. 19 s R
•
Johnsen S. 2004.Registrering av gyte- og oppvekstområder for ørret i Vorma. Fylkesmannen i Oppland. Rapp.nr.5/04.20 s.
•
Aas, M. Borgstrøm R. & Brabrand, Å. 2006. Harren i Vorma og Glomma i Akershus - biologi og forvaltning. Rapport nr.
242. 15 s.
•
Gregersen F. og Johnsen S. 2007. En vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og
kartlegging av gyte- og oppvekstområder. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 5/07. 14 sider.
•
Ørreten i Vorma. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. 4/1996.
•
Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht. Vannforskriften. Forslag. – NINA
rapport 520. 86 s. Jfr. Basisovervåking store vannforekomster – elver. Tabell 2A, s 58.
61
•
•
Johnsen S. I., Andersen O, & Kraabøl M. 2011. Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 20082010. Miljøoppfølging av gyteområder ved Svanfoss og Ertesekken. NINA-rapp. 679. 19 s.
Bækken T., Røst Kile M., Skjelbred B. og Eriksen T. E. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2010. NIVA på
oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Hedmark og Østfold. NIVA-rapp. 6142-2011. 32 sider.
Foreslått av VOU lagt inn som del av VF Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet, nr. 002-1581-R.
Relevante dokumenter
I tillegg til den litteraturoversikten som er gitt for hver av de aktuelle vannforekomstene, finnes en del
andre rapporter, brosjyrer, undersøkelser og planer som kan være relevante for det videre arbeidet i
Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. De som så langt er kjent, er listet opp nedenfor:
Natur/miljø
• Wærvågen S. B. & Nilssen J. P. 2002. Effekter av kalking og naturlig restaurering av forsurede
innsjøer i Oppland 2001. Fylkesmannen i Oppland. Rapport nr. 3/02. 55 sider + vedlegg.
Inkluderer innsjøene: Langen, Nedre Lomtjern og V. Sandbotntjern.
• Nilssen J. P. og Wærvågen S. B. 2003. Analyse av kalkede innsjøer i Oslo og Akershus. En
sammenligning med referanselokaliteter 2002. Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
miljøvernavdelingen rapp. 1/2003.
• Hansen H. 2000. Status for ørretgyting i kalkede bekker – Akershus. NJFF-Akershus. ISBN 8291143-24-2. 17 sider.
• Olsen K. M. og Reiso. 2005. Viktige naturtyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. Siste
Sjanse-rapport 2005-5. På oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 30 sider + vedlegg.
Inkluderer vassdragene: Jøndalsåa, Vorma, Risa.
• Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1992, Praktiske erfaringer med korallgruskalking. Akershus JFF
og Akershus fylkeskommune. 32 sider.
• Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av
naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider.
• Kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging) i ferskvann. Innsjøer. Fylkesoversikt i
Oslo og Akershus. Brandrud, T.E. 2002. NINA Oppdragsmelding 764: 1-97.
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus. In. Prepp. Kalkingsplan for Oslo og Akershus 2011 – 2015.
Kommunale planer
Østre Toten: Revisjon av kommunedelplan for vassdragsforvaltning for Østre Toten kommune.
Under utarbeiding i 2011. Ventes ferdig i mai 2012.
Eidsvoll kommune: Hovedplan avløp ventes å bli rullert i løpet av et par år.
Hurdal kommune: Planprosess for ny hovedplan avløp tenkes igangsatt siste kvartal 2012.
Ullensaker kommune: Hovedplan avløp og vannmiljø for Ullensaker kommune 2010-2014. Vedtatt
i Herredstyret 14.06.10.
Nannestad kommune: "Handlingsplan 2011-2015. Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse".
"Hovedplan avløp 2011-2015". Vedtatt av kommunestyret 14.02.12.
Nes kommune: Hovedplan avløp og hovedplan vann skal samordnes, forventes ferdigstilt
01.01.2013.
62
Register over beskyttede områder
Oversikt over beskyttede områder i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Oversikt per 13.03.12.
Navn
Kommune Lokaliteter
Vannforekomst
Type
Hele
Vannområdet
Alle
Alle
Alle
Innsjø og
Områder følsomme for
Elveforekomst næringsstoffer.
002/1 Hurdalsvassdragene
Nannestad,
Eidsvoll,
Hurdal,
Gran, Østre
Toten
Alle tilløpselvene som
renner ned til Hurdalssjøen på 33 km2, men
ikke selve
Hurdalssjøen.
Mange
Innsjø og
Verneplan III for vassdrag.
Elveforekomst St.prp. nr. 89 (1984-85).
Vernet i 1986.
Marifjell
Nannestad,
Gran
Lomtjern, Langvatn,
Kroktjern, Sjuputtane
og småbekker
Hegga bekkefelt
002-1736-R
Elveforekomst Naturreservat
Gullenhaugen
Gran
Sandbotntjern Vestre.
Bekkefelt til Øyangen
002-1734-R
Elstad*
Ullensaker
Hersjøen- 002-4158-L
Innsjø og
Landskapsvernområde
og Elstad – Hovinfjellet: elveforekomst
002-1579-R)
Verneformål: Kvartærgeologi, limnologi.
Landskap, deriblant grytehullsjøene
Elstad*
Ullensaker
Hersjøen, Transjøen,
Vesletjern, Mjøntjern,
Vesle Bakketjern,
Stormosan, Dagsjøen,
Vilbertjern.
Hersjøen,
Danielsetertjern,
Transjøen
Hersjøen- 002-4158-L
Innsjø og
Utvalgt naturtype.
og Elstad – Hovinfjellet: elveforekomst
002-1579-R
Aurmoen*
Ullensaker,
Nannestad,
Eidsvoll
Kalksjøer med kransalger. Kalksjøer som
omfattes av forskrift om utvalgte
naturtyper (av 12.mai 2011).
Kartleggingen viser at alle 3 har svært
viktig verdi (A). Kalksjøer er vurdert som
en truet naturtype i Norge.
Verneformål: Kvartærgeologi, limnologi.
Landskap, deriblant grytehullsjøene
Aurtjern,
Hæravassdraget:
Vollsnesputten,
002-1576-R
Fugletjern, Sørmotjern,
Flatnertjern
Grunnlag for beskyttelsen Kommentar
Elveforekomst Landskapsvernområde
Tilhører områder utpekt som sårbare
soner i henhold til Forskrift om
gjødselvarer mv. av organisk opphav og
områder utpekt som følsomme områder i
henhold til Forskrift om begrensning av
forurensning (rensing av avløpsvatn).
Vernegrunnlag: Anbefalt typeobjekt for
barskogsområder på Østlandet. Elver og
vann er viktige deler av et variert og
attraktivt landskap. Stort naturmangfold
knyttet til elveløpsformer, geomorfologi,
botanikk, landfauna og vannfauna. Store
kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig
bruk.
Verneformål: Område med gammelskog
Verneformål: Urskogspreget skogområde
m/sjeldne og truede arter
Jøndalsåen med Eidsvoll
flere tjern og
vann
Øvre Hoelsjøen Nedre
Holsjøen, Fløyta,
Jønnsjøen, Morttjernet,
Ørekytetjernet og
Fiskeløysa.
Vorma
Søndre Holsjøen002-4016-L og
Holsjøvassdraget med
tilløpsbekker
002-307-R.
Vorma- 002-1547-R
Sandtjern og
Nordkulpen
Risa med tilløpsbekker- Elveforekomst Naturreservat
002-1577-R
Formålet med fredningen er å bevare et
område med verdifulle limnologiske
forekomster, samt botaniske og
zoologiske elementer.
Tilløpsbekker
Gjødingalva:
002-1572-R
Verneformål: Et område med naturskog,
plante- og dyreliv.
Bekkefelt til Hersjøen002-1691-R og
Mørka - 002-1738-R
Verneformål: Gammelskog med gran,
fuktig fjellgranskog
Steinsjøvassdraget
Nord - 002-947-R
Verneformål: Typeområde for
høyereliggende granskog
Frilset
Eidsvoll
Sandtjern*
Ullensaker
Fjellsjøkampen
Hurdal,
Bjørnåstjern, Midttjern,
Østre Toten Blankputten,
Abbortjern og
småbekker.
Østre Toten Svartdalstjerna,
Ormtjernet Vestre,
Gyridalselva, Fløyta
Vesle og div.
vassdragsavsnitt
Østre Toten Fugletjernet,
vassdragsavsnitt
Svartdalstjerna
Totenåsen
Innsjø og
Dyrelivsfredning, tema
Elveforekomst fuglelivsfredning.
Fredningen gjelder fuglelivet i
vannføringen i Jøndalsåen f.o.m. Øvre
Hoelsjøen t.o.m. utløpet i Vorma samt
Morttjernet (Motjernet), Ørekyttjernet og
Fiskeløysa med 10 meter strandlinje.
Verneformål: Ravinelandskap og
ravineskog, men går helt langs elve- og
vassdragskantene.
Torsæterkampen Østre Toten Vassdragsavsnitt
Jensseterelva/Krokelva- Elveforekomst Naturreservat
002-904-R
Verneformål: Bevare et lite påvirket
barskogområde
Hurdalselvdeltaet*
Hurdal
Del av Hurdalssjøen
Hurdalssjøen002-141-L
Innsjø
Naturreservat
Verneformål: En del av et større og
spesielt våtmarksområde.
Andelva, Nessa
og Risa
Eidsvoll
Andelva, Risa, Nessa
og Vorma
Andelva med
tilløpsbekker002-1553-R og Vorma002-1547-R
Elveforekomster
Dyrelivsfredning, tema
fuglelivsfredning.
Fredningen gjelder i et område med evjer
og strandkanter på strekningen fra
Minnesund til Svanefossen i Vorma, samt
sideelvene Andelva, Risa og Nessa.
Verneformål: Fugleliv
Eidsvoll
prestegård
Eidsvoll
Andelvas kantsoner i
nordenden ved utløpet
Andelva med
tilløpsbekker002-1553-R
Elveforekomster
Naturreservat
Verneformål: Bevare et område som
inneholder et særegent ravinelandskap,
ravineskog og kulturmark på nordsiden av
Andelva med dets biologiske mangfold i
form av naturtyper, økosystemer og arter.
1
Åsanden
Hurdal
Innsjø
Statlig sikret friluftsområde og i Formål: bading og strandbaserte
tillegg sikret i kommunal
aktiviteter Ble regulert til formålet i 1987.
planlegging iht. PBL.
Rødvika
Eidsvoll
Innsjø
Lima
Nannestad
Kommunal avtale med
grunneier.
Kommunal avtale med
grunneier.
Formål: bading og strandbaserte
aktiviteter
aktiviteter
Vormsund
Nes
Vorma
Vorma- 002-1547-R
Elveforekomster
Statlig sikret friluftsområde
aktiviteter
Tisjøen
Eidsvoll
Tisjøen
Tisjøen- 002-189-L
Innsjø
Drikkevannskilde
Drikkevannskilde for Eidsvoll kommunale
Vannverk.
Nettsjøen
Eidsvoll
Nettsjøen
002-1549-R Nettsjøen
med tilløpsbekker
Innsjø
Drikkevannskilde
Reservedrikkevannskilde for Eidsvoll
kommunale Vannverk.
Røtjern
Hurdalssjøen
Hurdal
Hurdal,
Eidsvoll,
Nannestad
Røtjern
Hurdalssjøen
Røtjern 002-4679-L
Innsjø
Innsjø
Drikkevannskilde
Reserverdrikkevannskilde og
Fremtidig drikkevannskilde
Vannkilde for Hurdal kommunale vannverk
Reservedrikkevannskilde for Hurdal og
Mulig framtidig drikkevannskilde for Øvre
Romerike. Utredning pågår.
Innsjø
* Vern som går direkte på det akvatiske miljøet og vannkvaliteten.
Kilder: www.naturbase.no per 8. juni 2011 og Folkehelseinstituttets Vannverksregister samt de enkelte kommuner.
Statlig sikrede områder innebærer: områder som er sikra for allmenne friluftslivsformål ved statlig hjelp. Staten, v/ Direktoratet for naturforvaltning, har da skaffet seg råderett
over arealet. Råderetten kan ha form av at området er kjøpt av staten, ved at området omfattes av en langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved at staten sitter
med en tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål.
Vern innebærer: områder vernet etter naturmangfoldloven av 2009, områder vernet etter naturvernloven av 1970, enkeltobjekter og områder vernet etter lov om naturvern av
1954 (ny lov i 1970), enkeltobjekter og områder fredet etter lov om naturfredning av 1910 (ny lov i 1954) eller biotopvern etter viltloven av 1981.
Drikkevann omfatter kun kilder (overflatevann) som forsyner minst 50 personer eller minst 20 husstander/hytter (Jfr. Vannverksregisteret hos Folkehelseinstituttet).
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter med økologisk funksjonsområde. Forskrift av 12. mai 2011 om utvalgte naturtyper, etter naturmangfoldloven. Ingen av de prioriterte
artene etter naturmangfoldloven finnes per 2011 i Vannområdet.
Vi har ikke lagt inn prioriterte naturtyper gjennom kommunal kartlegging, etter DN-håndbok 13 - 1999. I den kategorien har vi flere aktuelle forekomster i flere vannforekomster.
Dersom de også skal kartlegges og inngå i registeret over beskyttede områder, ber vi om å få beskjed om det.
Generell merknad:
En lang rekke innsjøer og elvestrekninger benyttes til bading. De aller fleste vassdragene brukes til fiske, kano/båt og annen rekreasjon. De er ikke tatt med her.
2
3

Karakterisering - Vannområdet Hurdalsvassdraget og Vorma

Transcription

Similar documents

hurdalinfo.no