Tekstdel Kystsoneplanmai 2014

Transcription

FLEKKEFJORD KOMMUNE
Kystsoneplan
Kommunedelplan for
Hidra og Andabeløy
2011
30.05.2014
Kystsoneplan for Hidra og Andabeløy – kommunedelplan 2011-2021
Forord
Det er mange grunner til at Flekkefjord kommune prioriterer å rullere kystsoneplanen for Hidra og
Andabeløy. Gjeldende kystsoneplan ble vedtatt av Flekkefjord bystyre den 27.11.2003 etter en fem
år lang planprosess. Sterkt byggepress i kystsonen, og en forventning om fastlandsforbindelse til
Hidra har vært med og aktualisert arbeidet med kystsoneplanen. Naturen i ytre kystsone betraktes
som svært verdifull i nasjonal sammenheng og i 2005 ble et stort landskapsvernområde opprettet.
Dette er en viktig endring som understreker behovet for en revisjon av kystsoneplanen. I tillegg har
strengere nasjonale føringer for forvaltning av strandsonen medført til at rulleringen av
kystsoneplanen har blitt prioritert foran kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt
kommunedelplan for sentrum. Alle de nevnte planene er eldre enn gjeldende kystsoneplan. Slik sett
er denne rulleringen i utakt med en suksessiv rullering av kommunens overordnede planer etter
vedtaksdato. I lys av dette mener kommunen likevel at behovet for en revidert kystsoneplan veier
tyngre og er svært viktig for kommunes utvikling.
Flekkefjord kommune2011
1
Innhold
1 Innledning ........................................................................................................................................ 3
2 Hensikt ............................................................................................................................................. 4
2.1 Beskrivelse av kystsoneplanen, avgrensning: ........................................................................... 4
3 Prosess og medvirkning ................................................................................................................... 4
4 Generelt om planlegging.................................................................................................................. 7
5 Planens rettsvirkning........................................................................................................................ 7
6 Bosetting og befolkningsgrunnlag ................................................................................................... 7
7 Overordnede rammer og føringer ................................................................................................... 8
8 Mål ................................................................................................................................................... 9
8.1 Delmål ....................................................................................................................................... 9
9 Planbeskrivelse............................................................................................................................... 12
9.1 Planavgrensing ........................................................................................................................ 12
9.2 Bebyggelse og anlegg .............................................................................................................. 12
9.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur............................................................................ 13
9.4 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ................................................................ 13
9.5 LNFR-areal, spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse ....................................................... 13
9.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ................................................. 13
9.7 Hensynssoner .......................................................................................................................... 14
9.8 Linjer...................................................................................................................................... 145
9.8 Byggegrenser........................................................................................................................... 14
10 Kulturlandskapet .......................................................................................................................... 15
11 Parkerings og båtplasser .............................................................................................................. 15
12 Boligområder ............................................................................................................................... 16
13 Fritidsbebyggelse ......................................................................................................................... 16
14 Fastlandsforbindelse .................................................................................................................... 16
15 Næringsområder .......................................................................................................................... 16
16 Trafikale forhold........................................................................................................................... 16
17 Planlegging sjø ............................................................................................................................. 17
18 Havbruk ........................................................................................................................................ 17
18.1 Hensikten med temaet havbruk ........................................................................................... 17
18.2 Geografisk avgrensning av forvaltningsplanen ..................................................................... 17
18.3 Prioriteringer bak forvaltningsplanen ................................................................................... 17
2
18.4 Kjerneområder for oppdrett av laks og ørret ....................................................................... 17
18.5 Områder som er problematiske med hensyn til resipient og/eller forurensing................... 18
18.6 Eventuell dyrking av skjell, skalldyr eller havbeite hummer ................................................. 19
18.7 Konfliktområde mellom havbruksinteresser og frilufts og verneinteresser ......................... 19
18.8 Konklusjon ............................................................................................................................. 19
19 Konsekvensutredninger ............................................................................................................... 20
19.1 Fritidsboliger ......................................................................................................................... 20
19.2 Bolig....................................................................................................................................... 33
19.3 Parkerings- og båtplasser ...................................................................................................... 49
19.4 Trafikksituasjonen ................................................................................................................. 59
19.5 Næringsområder ................................................................................................................... 64
20 Vedlegg......................................................................................................................................... 72
1 Innledning
Flekkefjord er som mange andre tettsteder og byer i Norge etablert ved kysten. Den gunstige
beliggenheten innerst i en fjord med gode naturlige havneforhold gjorde at byen kunne vokse på
handel med utlandet. Det var på grunn av sjøen som transportåre at byen kunne oppnå denne
posisjonen. Selv om det meste av varene i vår tid transporteres på vei, har byen klart å befeste seg
ved fjorden med andre aktiviteter. Ikke bare på grunn av navnet er mye av identiteten til byen og
menneskene som bor der knyttet til fjorden og sjøen. Sjøen og kystlinjen har etter hvert blitt knyttet
til ulike opplevelser. Mange søker møtet mellom land og vann for avkobling og rekreasjon.
Strandsonen er et attraktivt område både til boligformål, næringsvirksomhet og fritidsbebyggelse.
Strandsonen er viktig for mange typer friluftsliv som turer, bading, fiske, og båtturer. Vår
velstandsutvikling gir mer bebyggelse, transport og mer fritidsutøvelse. Flere kan realisere båtkjøp
og hytter ved sjøen.
Strandsonen er også leveområde for planter og dyr som vi ønsker å skjerme. Kyst og havstrand er
leveområde for 456 av artene i Artsdatabankens rødlistebase1. Havbruksnæringen er blitt en viktig
næring i fremgang og har også behov for arealer i sjøen. Denne næringen drar veksler på at
havområdene og kysten forvaltes på en bærekraftig måte.
Tilgjengelig strandsone er en begrenset ressurs, og det er derfor mange grunner til at det er
nødvendig å ha en plan for kystsonen. Det er behov for å planlegge hvordan vi kan fortsette vårt liv
og virke ved sjøen samtidig som vi ikke bygger ned og beslaglegger for mye av denne begrensede
ressursen.
1
Direktoratet for naturforvaltning, 21.06. 2010
3
2 Hensikt
Hensikten med at Flekkefjord kommune har en egen kystsoneplan er å ha en helhetlig plan for
utnyttelsen av et område hvor presset på arealene er stort. Det er nødvendig å lage en plan for å
ivareta almene interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen2. I revidert plan- og bygningslov3, blir
bygging i 100-metersbeltet strammet inn.
2.1 Beskrivelse av kystsoneplanen, avgrensning:
Denne planen omfatter Hidra og Andabeløy med øyene rundt, samt et landområde inn over
fastlandet på Hidrasundets nordside som følger midtlinjen av fylkesvei nr. 44 fram til Åna Sira i vest
og avgrenses til grensene for kommunedelplanen til Åna-Sira. I øst mot Bjelland går planens
avgrensing i vannskillet som også er grensen mellom gnr 100 og 106, og 98 og 107. Bebyggelsen i
Djuvik og hele Snerthammer holdes utenfor kystsoneplanen slik at avgrensing går i foten av
Pållfjellet. Dette er en endring fra opprinnelig grense. Forslaget går ut på at bebyggelsen i Djuvik blir
lagt til sentrumsplanen sammen med hele Snerthammer. Tidligere har den bebygde del av
Snerthammer ligget under sentrumsplanen, mens den ubebygde delen har ligget under
kystsoneplanen. Ettersom det er forslag om å utvide byggeområdet på Snertammer bør hele
området ses som en enhet og legges inn under sentrumsplanen. Ny avgrensing foreslås derfor lagt til
foten av Pållfjellet. Videre avgrensing inkluderer Fjelseholmane som før, og legges i den sørlige
grensen til industriområdet i Svegeskogen. I sør avgrenses kystsoneplanen av kommunegrensen
mellom Farsund og Flekkefjord.
Hensikten med dette revisjonsarbeidet er å få en oppdatert og gjennomarbeidet plan som er et
egnet styringsverktøy for de problemstillinger som samfunnet nå står overfor og skal løse innenfor
en planperiode på 10 år. Planen skal finne løsninger for arealbruk innenfor de overordnede mål som
er satt og skal gjennom dette finne en balanse mellom bruk og vern av ressurser.
En kystsoneplan skal også være et verktøy for å ivareta kommunens overordnede prioriteringer i
arealforvaltningssaker. Plan- og bygningslov, iverksatt 01.07. 2009, legger til grunn at arealbruk først
og fremst skal avklares gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner, og bruk av dispensasjoner
skal unngås. En plan skal være en samordning og prioritering mellom ulike interesser.
3 Prosess og medvirkning
Siste revisjon av planen ble vedtatt av Flekkefjord bystyre den 27.11.2003. Denne revisjonen ble
gjort på basis av kystsoneplan vedtatt 31.03. 1992. Det fremgår av kommuneplanmelding 2008 at
arbeidet med rullering av kystsoneplanen skulle starte opp i 2008 og være avsluttet i 2009. Arbeidet
med kystsoneplanen startet opp i 2008 og det ble utarbeidet et planprogram datert september
2008. Det ble satt ned en gruppe som skulle arbeide med dette som bestod av:
Tove Marie Nybø Solheim, rådmann (leder)
Nina E. Nissestad, rådgiver
Terje Aamot, kommunalsjef for samfunn og kultur
Arne Skage, rådgiver
2
3
forskrift 2011-03-25 nr 335
iverksatt 01.07. 2009
4
Forslaget til planprogram for kystsoneplanen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 4.september
2008. Planprogrammet4 angir organiseringen av arbeidet med rullering av kystsoneplanen og hvilke
temaer som skal være gjenstand for rullering. Planprogrammet oppgir 9 tema med særlig fokus:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Kulturlandskapet
Parkerings- og båtplasser
Planlegging i sjø
Fremtidige boligområder
Fritidsbebyggelse i strandsonen
Fastlandsforbindelse til Andabeløy
Fastlandsforbindelse til Hidra
Forvaltningsplan havbruk
Næringsområder
Formannskapet bestemte i vedtak5 av 04.12.2008 at kystsoneplanen skulle vedtas etter ny plan- og
bygningslov, iverksatt fra 01.07. 2009.
Våren 2009 ble det arrangert et arbeidsmøte mellom lokale arkitekter, formannskapet og deler
kommunens administrasjon. Før sommeren 2009 vedtok formannskapet i to saker, prioriteringer i
forhold til boliger og fritidsboliger.
Høsten 2010 ble et utkast til plankart forelagt for regionalt planforum.
Våren 2011 ble det satt ned en ny prosjektgruppe og ansatt en plankoordinator. Gruppen har bestått
av:
Tone Marie Nybø Solheim, rådmann
Steinar Ness, kommunalsjef for samfunn og teknikk
Petter Rappe, arealplanlegger
Halvor Nissen, næringssjef
Ann Elin Bjerkestrand, plankoordinator
Gruppen har i første fase av arbeidet, på bakgrunn av innspill, vedtak gjort i formannskapet og egne
vurderinger, lagt vekt på å utarbeide forslag til ulike områder som kan egne seg til utbygging av flere
boliger og fritidsbebyggelse. Vi har vurdert ulike alternativer til plassering av sjøboder, båtplasser og
parkeringsplasser. Når det gjelder fritidsboliger er det lagt vekt på de premissene som ble lagt til
grunn i vedtak6 gjort i formannskapet den 07.05. 2009. Det er vurdert ny veitrase og belastning på
eksisterende vei er vurdert i forhold til realiserbare utbygginger.
Formannskapet har, ved hvert møte våren 2011, blitt presentert og orientert om fremgangen i
kystsoneplanarbeidet. De områdene som har blitt foreslått som godt egnede alternativer til
utbygging for boliger, fritidsbebyggelse og områder for småbåthavner har blitt lagt fram for
representantene. Den 09.06. 2011 ble det gjort vedtak om tilslutning til de foreslåtte områdene.
4
Vedtatt 04.09. 2008
Arkivsaksnr: 08/47, Arkiv 143, Saksnr 235/08
6
Vedtak i formannskapet, 07.05. 2009, saksnr. 064/09
5
5
Det ble holdt et seminar den 24.mai 2011 i bruk av Metode for landskapsanalyse i kommuneplan en
metode for landskapsanalyse . Denne metodikken synliggjør og presenterer et områdes kvaliteter,
muligheter og begrensninger. Som grunnlag for seminaret ble arkitektfirmaet Kristiansen og Selmer
Olsen AS, gitt i oppdrag å foreta en landskapsanalyse for Rasvåg etter nevnte metode. Dette
arbeidet har kommunen nyttiggjort seg i planarbeidet.
Sommeren 2011 iverksatte Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder en kartlegging av
biologisk mangfold på Hidra. Foreløpige kartregistreringer er gjort tilgjengelige for kommunen.
Kommunen har avholdt folkemøte på Hidra for å orientere alle innbyggerne om de aktuelle arealene
som det har vært forslag om på folkemøte den 5. september 2011. Siden det var gått en tid siden
selve planprogrammet ble laget og selve prosessen er blitt forsinket, ble det på dette møtet gitt en
åpning for å komme med nye innspill med frist frem til den 1. oktober 2011 endog til den 15.
oktober 2011 med forbehold om at innspillene ikke ble for omfattende.
Et forslag til kystsoneplanen ble lagt frem for formannskapet til behandling den 1.12.2011.
Behandlingen av planen ble i dette møtet utsatt, men hvor administrasjonen fikk i oppgave å utrede
videre ti momenter.
Den 12.1.2012 ble forslaget på nytt fremmet for formannskapet hvor det ble vedtatt 38 endringer.
Forslag til kystsoneplan ble endelig vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i møte den 1.11.2012 hvor det
også ble vedtatt 13 endringer og justeringer. Samtidig ble det nedsatt en politisk arbeidsgruppe som
fikk fullmakt til å fastsette byggelinjer sammen med administrasjonen.
Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 28. november 2012 til 8.februar 2013.
I løpet av våren 2013 ble det gjennomført to forhandlingsmøter med fylkeskommunens hovedutvalg
for samferdsel, areal og miljø.
Vinter og vår 2014 har et arbeidsutvalg arbeidet med å revidere byggelinjer og gjennomgått
innkomne merknader. Arbeidsutvalget har bestått av:
Jan Sigbjørnsen
ordfører
Jan Kåre Hansen
høyre
Ingeborg Haughom
venstre
Svein Hobbesland
arbeiderpartiet
Steinar Ness
kommunalsjef
Petter Rappe
planlegger
6
4 Generelt om planlegging
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Samfunnsdelen av
kommuneplanen skal ved hjelp av klart formulerte mål være retningsgivende for kommunens
beslutningstagere og føre kommunen fram til ønsket utvikling. Planen skal på denne måte skape
forutsigbarhet for alle aktører og for kommunens innbyggere.
Kystsoneplanen er en kommunedelplan som står i et hierarkisk forhold til kommuneplanens
samfunnsdel. Kommunedelplaner kan utarbeides som en arealplan med handlingsprogram for en
avgrenset del av kommunen. Slik sett skal en kommunedelplan være en konkretisering, en
videreføring og en utdypning av de overordnede mål som er satt i samfunnsdelen av
kommuneplanen. Kystsoneplanen er en avgrenset plan, hvor arealdelen med plankart og utfyllende
bestemmelser danner grunnlag for arealdisponeringen i planområdet.
5 Planens rettsvirkning
Vedtatt kystsoneplan eller kommunedelplan er juridisk bindende for arealbruken. Byggearbeid og
annen virksomhet i strid med planen kan avslås med hjemmel i planen. Hvis ikke annet er bestemt,
gjelder planen foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner. Reguleringsplaner som fortsatt skal
gjelde fremgår av kartet som hvite områder og tilhørende liste.
6 Bosetting og befolkningsgrunnlag
Befolkningsutviklingen er et viktig grunnlag for planlegging på alle nivå. Det forventes at
befolkningen i Norge øker sterkt de neste 50 årene og alle fylkene i Norge vil merke en økning. Fra
4,9 millioner i 2010 vil befolkningen øke til rundt 7 millioner i 2060 i henhold til Statistisk
sentralbyrås mellomalternativ7. Med få unntak er befolkningen i kystsonen konsentrert på Hidra og
Andabeløy.
Kystsoneplanen for perioden 2000-2011, var opptatt av at kystsonen var utsatt for en stadig økende
avfolkning. Som vi ser av tabell 1, har folketallet på Hidra og Andabeløy over tid gått ned. På samme
tid har folketallet i Vest Agder og i nabofylkene økt. Dette er en del av en stadig mer sentralisert
bosettingsstruktur som man regner med vil fortsette. Befolkningen øker i og rundt de store byene og
tettstedene. I dette bildet ser vi også at Flekkefjord kommune kun har en svak økning i folketallet til
tross for at folketallet i fylket under ett øker. Når det gjelder Rogaland så er økningen i folketallet
klart størst. Ser en i tillegg på folketallsframskrivninger for Rogaland så sier SSBs middelprognose at
fylket i 2030 vil øke med 117 6688 personer. Hvis denne prognosen slår til, tilsvarer dette en økning
fra dagens befolkning (2011, se tabell 1) på 27 %. Denne befolkningsøkningen er størst i hele landet.
Stavanger som største by vil i dette bildet oppleve den største befolkningskonsentrasjonen, og vil få
store utfordringer når det gjelder å finne løsninger for eksempelvis transport og bolig.
Pressproblemene der kan få flere til å utvide sin bevegelsesradius og se etter andre områder for
rekreasjon og fritid. Flekkefjord ligger omlag 1 time og 40 minutters kjøring med bil fra Stavanger.
Innbyggerne i Rogaland er en kjøpesterk gruppe som potensielt kan være på jakt etter fritidsboliger i
denne kystsonen. En fastlandsforbindelse kan også åpne opp for at flere kan tenke seg å bo på Hidra.
Arbeid er fortsatt en avgjørende faktor for hvor folk bosetter seg, men også gode boliger, tilgang
til tjenester, nærhet til familie samt steds- og miljøkvaliteter er faktorer som vi vet påvirker valg
av bosted8. I lys av dette kan vi de neste 10 årene derfor se at det blir etterspørsel etter både
7
8
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, T-1497, 2011
SSB, framskriving med middels nasjonal vekst.
7
boligtomter og fritidshus. Dette kan føre til at befolkningen på øya øker, som igjen fører til økt
etterspørsel etter offentlige tjenester og tilrettelegging.
Tabell 1 folkemengde, kilde SSB
1960
1970
1980
1990
1997
2000
2007
2011
Prosentvis endring
fra 2000 til 2011
Hidra
865
704
706
651
619
618
562
547
-11,5 %
Andabeløy
194
196
178
129
-
132
135
119
-10,9 %
Flekkefjord
8823
8532
8780
8785
8824
8851
8860
9013
1,8 %
Vest Agder
109083
124171
136718
1440509
151580
155691
163702
172 408
10,7 %
Rogaland
239052
268684
305490
33572710
360403
373210
404566
436 087
16,8 %
Aust Agder
77 066
80 839
90 629
96 95311
100211
102178
104759
110 048
7,7 %
7 Overordnede rammer og føringer
Det foreligger mange føringer for planarbeidet knyttet til lover og forskrifter, rikspolitiske
retningslinjer, stortingsmeldinger, rundskriv og planer. Denne listen er derfor ikke uttømmende.
Statlige føringer
Plan- og bygningsloven
1. Ny plandel til plan- og bygningsloven, av 27.juni 2008 nr 71 som trådte i kraft 1.juli 2009
2. Forskrift om konsekvensutredninger
3. Rikspolitiske retningslinjer:
i. Forskrift til plan- og bygningsloven, 2011-03-nr. 335, Statlige
planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.
4. Naturmangfoldsloven
Andre:
1. T-3/07 Rundskriv om friluftsloven
2. T-5/99 B, Tilgjengelighet for alle, Miljøverndepartementet
3. T-1497, 2011, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
Andre kilder:
9
31.desember 1989
31.desember 1989
11
31.desember 1989
10
8
1. Naturbase, Direktoratet For Naturforvaltning,
http://www.dirnat.no/kart/naturbase/
2. Riksantikvarens database for kulturminnesøk,
http://www.kulturminnesok.no/
3. SSB
4. Landskapsanalyse, Kristiansen & Selmer Olsen
Regionale føringer:
1. Tilstandsrapport 2010 – forventninger til kommunene. Utvalgte nøkkeltall for kommunene i
Vest-Agder, reviderte KOSTRA-tall pr.15.06.2010.
2. Regionplan 2020, Vest-Agder fylkeskommune
Kommunale føringer:
1. Kystsoneplan, kommunedelplan for Hidra og Andabeløy vedtatt, 27.11.2003
2. Kommuneplan for Flekkefjord. Langsiktige retningslinjer 1999 – 2011, vedtatt 27.01. 2000.
3. Vedtak i formannskapet datert; 19.03. 2009-sak 044/09, 23.04. 2009-sak 054/09, 07.05
2009-sak 064/09.
8 Mål
Flekkefjord kommune har i sin kommuneplan, Langsiktige retningslinjer for 1999-201112 vedtatt å
legge følgende hovedmålsetting til grunn for utviklingen:
Hovedmål for kommuneplan 2000-2011:
Flekkefjord – et aktivt regionsenter
Dette er den målsettingen som alle andre planer skal navigere etter.
Kystsoneplanen bygger derfor videre på denne målsettingen. I saksfremlegg for formannskapet i
Flekkefjord kommune ble det den 26.02. 2009 gjort vedtak om at følgende målsetting skal gjelde for
kystsonen:
Målsettinger for kystsoneplanen 2011-2021:
1. En levende kystsone med livskraftig lokalsamfunn og et aktivt næringsliv. Utviklingen skal
bygge på, videreutvikle og ta vare på ressursgrunnlaget og arealkvaliteter (natur, kultur og
sjø).
2. Det skal utarbeides delmål og strategier for temaene bosetting, næring, fritidsbebyggelse,
friluftsliv og rekreasjon.
8.1 Delmål
Det skal utarbeides delmål og strategier for følgende temaer:
1.
2.
3.
4.
12
Bosetting
Næring
Fritidsbebyggelse
Friluftsliv og rekreasjon
Vedtatt av Flekkefjord bystyre 27.01.2000.
9
8.1.1 Bosetting
Hidra skal være et attraktivt bosted der det gis mulighet for ny bebyggelse, samtidig som det tas
hensyn til de bevaringsverdige bygningsmessige områdene. Hidra er i en særstilling innenfor den
bevaringsverdige bygningsmassen i kystsonen. Dette er en del av øyas identitet og særpreg, et vitne
om tidligere kystkultur som må bevares.
Vi ønsker at en fastlandsforbindelse til Hidra skal gi best mulig samfunnsnytte slik at den blir et gode
for de som allerede bor på øya og alle innbyggerne i kommunen. Økt bosetting kan gi positive
ringvirkninger i et samfunn som har vært preget av nedgang i folketallet. Økt utbygging på øya må ta
hensyn til landskapet og den opprinnelige bebyggelsen. Denne revisjonen av kystsoneplanen skal
balansere dette. Både lovverk og geografi legger begrensninger for utbygging på øya. Likevel vil det
være slik at utvikling må medføre endringer.
Den 19.03. 2009 ble det i formannskapet fattet et vedtak om å legge noen spesifikke premisser til
grunn for videre utvikling av boligområder i kystsonen:
1. Nye boligområder kan økes i planperioden.
2. Områder regulert til fritidsbebyggelse tillates omregulert til bolig.
3. På Hidra skal alle nye reguleringsplaner for boliger regulere for full boligstandard med
tilhørende fasiliteter.
4. Foreslåtte byggeområder med forekomst av rødlistede arter vurderes ikke.
5. Kommunen stiller seg positiv til spredt boligbygging.
6. Nye byggeområder må utvikles med særlig tanke på tilpassing til eksisterende natur- og
kulturlandskap for at byggeområdene skal fremstå som attraktive, også sett utenfra.
På basis av dette, kommunens overordnede målsetting og en samlet vurdering har arbeidet med
bosetting fulgt følgende delmål:
Det må arbeides for vekst i fast bosetting slik at det utvikles levende lokalsamfunn.
Strategier:
1. 300 tomter skal tilrettelegges for fast bosetting.
2. Det skal tilbys attraktive tomter hvor tilgjengelighet og utsyn mot sjøen vektlegges.
3. Skole og andre servicefunksjoner skal være førende for hvor man legger de prioriterte
områder for fast bosetting.
4. Spekteret av boligområder skal ha en viss variasjon, f eks fortetting og spredt boligbygging.
8.1.2 Næring
Når det gjelder næring, har det under arbeidet med revideringen av delplanen for kystsonen, vært
viktig å støtte opp under nye næringer eller nisjer som kan danne grunnlag for levende
lokalsamfunn. Det har derfor vært viktig å sikre tidligere næringsområder og supplere med nye som
grunnlag for et aktivt næringsliv i kystsonen.
På basis av dette, kommunens overordnede målsetting og en samlet vurdering, har arbeidet med
temaet næring fulgt følgende delmål:
10
Kystsonen må fremstå som attraktiv slik at øysamfunnene kan utvikle et bærekraftig næringsliv
basert på det ressursgrunnlaget som finnes.
Strategier:
1.
2.
3.
4.
Støtte opp under turistanleggsatsninger.
Støtte opp under utvikling av aktuelle industriområder.
Støtte eksisterende og ny næringsvirksomhet.
Støtte opp under utvikling av infrastruktur som bygger opp under et bærekraftig næringsliv.
8.1.3 Fritidsbebyggelse
Kystsonen i Flekkefjord kommune er svært attraktiv for fritidsformål. Det har vist seg at flere boliger
blir benyttet som fritidsboliger.
I vedtak av 07.05 2009 (sak nr 064/09) ble det i formannskapet lagt premisser for
fritidsbebyggelsen i kystsonen:
1. Fritidsbebyggelse i kystsonen skal foregå etter reguleringsplan.
2. Fremtidige reguleringsplaner bør i størst mulig grad omfatte større enheter som kan gis en
naturlig avgrensning og helhetlige løsninger.
3. Nye reguleringsplaner må ha som forutsetning at de skal tilføre Flekkefjord kommune en
kvalitet som kan være med å gjøre kommunen mer attraktiv.
4. Fremtidige reguleringsplaner for fritidsbebyggelse må inkludere en reell tilrettelegging for
allmenheten i forhold til attraktive friluftkvaliteter.
5. Godkjente regulerte hytteområder kan revideres med hensyn på fortetting.
6. Det kan gis tillatelse til restaurering/bruksendring av sjøbuer og løer til fritidsboliger og
helårsboliger. Det skal utarbeides nærmere retningslinjer for behandling av slike søknader.
På basis av dette, kommunens overordnede målsetting og en samlet vurdering har arbeidet med
fritidsboliger fulgt følgende delmål:
Legge til rette for mer fritidsbebyggelse i planperioden slik at dette gir ringvirkninger for handel og
næringsutvikling.
Strategier:
1. Det skal totalt legges til rette for 500 fritidsboliger.
2. Fritidsbebyggelsen legges primært utenfor 100-metersbeltet. Fortetting av eksisterende
områder innenfor 100-metersbeltet, regulerte og uregulerte, kan vurderes.
3. Fritidsboligene bør også ha tilgang til båtplass.
8.1.4 Friluftsliv og rekreasjon
Ytre kystsone i Flekkefjord har et mangfoldig og kontrastfylt landskap med mektige kystheier, store
åpne sjøflater, intim skjærgård, lune poller og sund, rike og velutviklede edellauvskoger, glattskurte
svaberg, velutviklede kystfuruskoger, og åpne kystlyngheier - i sum: Nasjonal verneverdi og svært
høy verdi for friluftsliv13. Flekkefjord landskapsvernområde ble opprettet i 2005 og omfatter 40 km2
13
Forslag til Ytre kystsone Flekkefjord landskapsvernområde, forord feb. 2003.
11
landareal og 14 km2 sjøareal i ytre kystsone14. For å forvalte dette området er det blitt opprettet
verneområdestyrer med lokale representanter som skal forvalte både Flekkefjord- Oksøy-Ryvingens
verneområde. Tanken er at verneområdene skal forvaltes lokalt når det gjelder skjøtsel og
tilrettelegging av områdene. En ønsker i tråd med denne forvaltningsreformen å slutte seg til vern
gjennom bruk av verneområdene. Når det gjelder hele kystsonen sett under ett er det et ønske at en
legger til rette for at kystsonen blir allment tilgjengelig for friluftsliv og rekreasjon.
Det skal legges til rette for et aktivt friluftsliv med vekt på at tiltak kan iverksettes slik at kystsonen
gjøres mer tilgjengelig for alle.
Strategier:
1. Kystsonen gjøres mer tilgjengelig for allmenhetens benyttelse av rekreasjon og friluftsliv.
2. Landskapsvernområdet gjøres mer tilgjengelig gjennom bruk og vern.
9 Planbeskrivelse
9.1 Planavgrensing
Kommunedelplan for Åna-Sira utgjør kystsoneplanens avgrensing mot vest. Mot nord er planens
avgrensing lagt i senterlinjen til fylkesveg 44 frem til industriområdet i Sveigeskogen. Planens
avgrensing går videre i industriområdets sørlige grense, inkluderer Fjelseholmen og fortsetter langs
foten av Pållfjellet slik at Snerthammer og bebyggelsen i Djuvik holdes utenfor kystsonen. I øst er
planens avgrensing lagt i vannskillet mot Bjelland som også er grensen mellom gnr 100 og 106, og 98
og 107. Avgrensing mot syd er felles kommunegrense med Farsund.
9.2 Bebyggelse og anlegg
9.2.1 Boligbebyggelse
Sammen med ubebygde områder som videreføres fra gjeldende plan utgjør nye byggeområder i
kystsonen til sammen cirka 1000 daa. I tillegg kommer muligheter for fortetting innen Ulland, Eie og
Sønnevik. Bortsett fra Eie og Sønnevik hvor det er mulig å fortette, og byggeområdene på Ågenes
(Hidra), og Hølen-Pinnen (Andabeløy), ligger alle nye byggeområder utenfor 100 metersbeltet. Det
forutsettes regulering før utbygging.
9.2.2 Fritidsbebyggelse
Nye byggeområder for fritidsbebyggelse utgjør 930 daa i det nye planforslaget. I tillegg er det
mulighet for fortetting av byggeområdene innenfor regulerte områder på Tjugan og Urstadstrand,
samt fortetting innenfor eksisterende byggeområder på Bjørnøyan, og en liten utvidelse av Lille
Helle mot Ståbystrand. All utbygging forutsetter å foregå etter reguleringsplan.
9.2.3 Offentlig eller privat tjenesteyting
Omfatter kirken i Kirkehavn og skolen på Lega.
9.2..4 Fritids- og turistformål
Vollesfjord er en liten fjordarm som ligger 3,5 km fra E39 hvor det foreslås mulighten for å etablere
et større turistanlegg. I tillegg er det foreslått et turistanlegg ved Våge i tilknytning til foreslåtte Våge
14
Saksfremlegg for Flekkefjord kommune, 04.11.2010, sak 170/10.
12
marina på Hidra. Det gis også muligheten for å omdisponere næringsarealer nord på Ullerøy og i
Sandstø i Kirkehavn, og på Verven utenfor Rasvåg.
9.2.5 Næringsbebyggelse
Nytt næringsområde med kai i Launesbukta er vedtatt i ny områderegulering. En forutsetning for
etableringer i området er være at virksomheter som etablerer seg i området har fortrinn av nærhet
til en kai. Forslag til ny kystsoneplanen innebærer en utvidelse av industriområdet i forhold til hva
som er vedtatt i områdereguleringen. Det er også innarbeidet et forslag til utvidelse av
industriområdet på Eirikstemmen. Nytt næringsområde er foreslått øverst i Krågedal øst for
Kirkehamn.
9.2.6 Idrettsanlegg
Eksisterende fotballbane på Myran som tidligere har hatt status som LNF-område er foreslått
formalisert med mulighet for utvidelse og oppgradering.
9.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Arealformålet omfatter trafikkarealet på Eie som omfatter kanal, bro og vegkryss. Under samme
planformål inngår nye trykkbasseng for fremtidig oppgradering av vannforsyning på Andabeløy og
Hidra som er lokalisert på Gangstø og Ulland. Anleggene forutsettes lagt under terreng slik at de ikke
vil være synlige i landskapet.
9.4 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift
Området omfatter bebygde og ubebygde områder hvor kommunen i utgangspunktet ikke ønsker
utbygging. Deler av formålet er også omfattet av hensynsoner som angir nærmere hvilke kvaliteter
som er prioritert innenfor formålet.
9.5 LNFR-areal, spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse
I dette planforslaget angir dette formålet to områder henholdsvis ved Botnevatnet, og ovenfor
Kvelland hvor det kan tillates spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Her inngår ikke næringsbebyggelse
som planformålet i utgangspunktet gir åpning for.
9.5.1 LNFR-areal, spredt boligbebyggelse
Omfatter større områder hvor spredt boligbygging kan vurderes. Her inngår området Hushei ved
Kvanvik, Omland og et område over Marstad og Urstad.
9.5.2 LNFR-areal, spredt fritidsbebyggelse
Åpner opp for muligheten for fortetting av fritidsbebyggelsen på Langelandstrand og ny
fritidsbebyggelse ved Heptetjødn nordvest på fastlandet.
9.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
9.6.1 Ferdsel
Område åpent for fri ferdsel uten andre begrensninger enn gjeldende lovverk. Omfatter sjøområdet
vest for Hidra.
9.6.2 Friluftsområde
Omfatter fjordsystemet og kystsonen cirka en kilometer fra ytterste holme. Friluftsliv til sjøs har en
lang tradisjon i Flekkefjord som bør opprettholdes. Friluftsformål bør derfor ha forrang hvor andre
13
formål ikke er spesifikt angitt.
9.6.3 Småbåthavn
Omfatter småbåthavner. For foreslått småbåthavn i Vimervåg inngår også landareal i samme
formålsfarge.
9.6.4 Fiske
Større sammenhengende områder er trålfelt slik de er avgrenset av fiskeridirektoratet. I tillegg
inngår mindre lokaliteter for fiske angitt med geometriske symbol. Disse områdene er knyttet til
tradisjonelle tinglyste rettigheter. Firkaneter markerer kaste og låssettingsplasser, sirkler markerer
lokaliteter for bunngarn/paun, og trekanter markerer lokaliteter for laksefiske.
9.6.5 Akvakultur
Godkjente lokaliteter for fiskeoppdrett i mærer.
9.7 Hensynssoner
9.7.1 Angitt hensynsone - Landskap
Omfatter landskapsvernområdet.
9.7.2 Angitt hensynsone - Kulturlandskap
Registreringer gjort i forhold til kulturlandskap i 1993 er tatt inn i planforslaget og gitt særskilt status.
Områder som inngår i landskapsvernområdet er ikke vist særskilt.
9.7.3 Angitt hensynsone – Bevaringsverdig bebyggelse
Den eldre bebyggelsen inkludert influensområde i Kirkehavn, Kjøydevågen, Vågen, Eie, Rasvåg og
båtstøene i Kvellandstrand har fått status som bevaringsverdig bebyggelse. Dette innebærer at nye
tiltak må skje i samråd med fylkeskonservator.
9.7.4 Detaljeringssone
Angir areal hvor gjeldende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde.
9.7.5 Sikringssone – Akvakultur
Ankringssone for flytende oppdrettsanlegg
9.7.6 Sikringssone – Nedslagsfelt
Nedslagsfelt til vannkildene Teinelaget på Hidra og Engelsvannet på Andabeløy.
9.7.7 Faresone – Kraftlinjer
Høyspent traseer er angitt som faresone hvor bredden på sonen varierer med spenningen.
9.7.8 Faresone – Skredfare
Aktsomhetsområder for steinsprang er lagt inn i henhold til opplysninger fra Skrednett. Tilsvarende
data for snøskred er ikke lagt inn da snømengden i kystsonen ikke vurderes å utgjøre noen relevant
risiko.
14
9.8 Linjer:
Hovedveg – Eksisterende:
Eksisterende fylkesveger og kommunale veger er vist med sort strek.
Hovedveg – Fremtidig:
Er vist som røde linjer og omfatter ny vegforbindelse mellom Bukstad og Urstad, samt ny
fastlandsforbindelse til Andabeløy fra Eirikstemmen delvis i tunell til industriområdet på Abelnes, og
videre til Andabeløy på fylling og to broer. Tunell fra Kvellandstrand til Kunes er vist med rød stiplet
strek.
Gang- og sykkelveg:
Gang- og sykkelveg mellom Krågedal og Eie er vist med rødprikket linje sammen med forbindelse
mellom Skådeviga og Fjellse.
9.9 Byggegrenser
Byggegrenser er i utgangspunktet satt i strandkanten for alle byggeområder. Dette prinsippet er
imidlertid fraveket når det gjelder viktige landskapselement som bør bevares og hvor en eventuell
bebyggelse vil kunne få en uheldig eksponering i forhold til landskapsvirkning og allment friluftsliv.
Eksisterende brygger er uavhengig av dette i stor grad innlemmet med byggegrenser.
10 Kulturlandskapet
I årene 1991 til 1994 pågikk en nasjonal registrering av kulturlandskap i Norge. Større helhetlige
områder, både sjeldne, mangfoldige og representative, skulle inngå i kartleggingen. Både den
økologiske verdien og den historiske sammenhengen skulle vektlegges. Registreringene dannet
grunnlag for utvelgelsen av ni nasjonalt viktige områder i Vest-Agder fylke. I Sluttrapporten fra 1994
er Kirkehavn og området Kleppe/Dåtland/Li utpekt som nasjonalt viktige områder i Flekkefjord
kommune. Under registreringen ble det innmeldt til sammen 13 områder i kystsonen til Flekkefjord.
De av områdene som ikke allerede er omfattet av landskapsvernområdet er i det nye planforslaget
omfattet av angitt hensynssone for kulturlandskap.
11 Parkerings og båtplasser
Det har vært en prioritert oppgave å finne store sjøarealer til småbåthavner som ikke ligger for
utsatt til i forhold til vind og bølger. Samtidig skal det være mulig å kunne anlegge et tilstrekkelig
antall parkeringsplasser i tilknytning til båthavnene uten for store terrenginngrep. Det er lagt opp til
et forholdstall på 1:3 mellom parkerings- og båtplasser. Dette tilsvarer forholdet andre
sørlandskommuner opererer med.
Arbeidet med å finne båthavner bygger på en mulighetsstudie utarbeidet av tidligere teknisk sjef i
2007. Planforslaget inneholder nye båthavner i Vågen, Vimmervågen, Sønnevik, Bukstad,
Terneholmen og Hepte. I tillegg foreslås det et mindre småbåtanlegg på Ågenes ovenfor Fritun. Det
foreslås også en utvidelse av småbåthavnen på Lega. Maksimalt utnyttet vil dette kunne gi cirka 900
båtplasser.
Det er mange interesser knyttet til bruk av sjøen. Flekkefjord kommune planlegger for at det skal
15
skje en befolkningsvekst. Sjø og mulighet for småbåt er kvaliteter som trekkes frem. Planforslaget
legger derfor opp til at fjorden skal være mest mulig tilgjengelig for allment friluftsliv, men hvor
grunnlaget for næringsvirksomhet og skipsfart blir opprettholdt.
12 Boligområder
For arbeidsgruppa har det vært viktig å finne nye attraktive sjønære byggeområder for boliger. Det
er lagt opp områder som kan romme inntil 300 eneboliger selv om dette overgår de mest
optimistiske prognosene. Planforslget omfatter til sammen 387 daa byggareal til boligformål.
Innenfor eksisterende boligområder vurderes det å være et potensiale for fortetting innenfor Eie,
Ulland og Sønnevik. I tillegg foreligger det reguleringsplaner utarbeidet i privat regi med til sammen
cirka 80 ubebygde tomter.
13 Fritidsbebyggelse
På Andabeløy og Ståby er det foreslått store områder til fritidsbebyggelse med sjøutsikt og
muligheter for båtplass. Et større felt for fritidsbebyggelse på Hidra er foreslått på Sele sør for
fotballbanen. Nye fritidsboliger vil også kunne oppføres gjennom en fortetting av allerede godkjente
og utbygde områder. I tråd med nye føringer er det lagt inn byggelinjer for å unngå privatisering av
strandlinja.
14 Fastlandsforbindelse
14.1 Til Andabeløy
Forslaget fra Øyna landfast om trase for fastlandsforbindelse er lagt inn på plankartet i tråd med
formannskapets vedtak om å støtte arbeidet med fastlandsforbindelsen. Det er ikke gjort noe større
utredningsarbeid fra kommunens side. Hvis det åpnes for å finansiere traseen med ferjedriftsmidler
vil arbeidet fra komiteens side intensiveres og nødvendige utredninger gjennomføres.
14.2 Til Hidra
Vedtatt reguleringsplan er markert i plankartet med unnatak av selve tunneltraseen som er markert
som en stiplet rød strek.
15 Næringsområder
Eksisterende næringsområder foreslås opprettholdt. I tilfeller hvor det ikke er noen næringsaktivitet
åpnes det for at det kan etableres ny virksomhet som for eksempel innenfor turisme.
Industriområdet ved Launes vedtatt i ny områdeplan foreslås utvidet mot sør. Nye næringsområder
er også foreslått som utvidelse av Erikstemmen ovenfor Abelnes og i Krågedal øst for Kirkehavn.
16 Trafikale forhold
I forhold til vegstandard og aktuell trafikkmengde er det i forhold til trafikksikkerhet og
trafikkavvikling etter normen ikke tilrådelig med en vesentlig trafikkøkning på Hidra. Ny bebyggelse
bør derfor de nærmeste årene konsentreres rundt Eie, Krågedal og Ulland hvor veistandarden er
best og beliggenheten god i forhold til skole, barnehage og fremtidig småbåthavn. Større utbygging
nærmere Rasvåg bør forutsette ny avlastningsvei mellom Bukstad og Urstad. Om denne vegen ikke
er økonomisk gjennomførbar vil det som en minimumsløsning være mulig å gjøre tiltak i dagens veg
gjennom redusert fart på farlige strekninger og anlegge møteplasser.
16
17 Planlegging sjø
Det er mange interesser knyttet til bruk av sjøen. Flekkefjord kommune planlegger for at det skal
skje en befolkningsvekst. Sjø og mulighet for småbåt er kvaliteter som trekkes frem. Planforslaget
legger derfor opp til at fjorden skal være mest mulig tilgjengelig for allment friluftsliv, men hvor
grunnlaget for næringsvirksomhet og skipsfart blir opprettholdt.
18 Havbruk
18.1 Hensikten med temaet havbruk
Vi ønsker at Flekkefjord kommune skal bidra til at havbruksnæringen i Flekkefjord sikres en balansert
og bærekraftig utvikling, samt at den kan fremstå som en lønnsom og livskraftig distriktsnæring.
Dette gjelder først og fremst for tradisjonelt oppdrett av laks og ørret.
18.2 Geografisk avgrensning av forvaltningsplanen
Forvaltningsplanen for havbruk gjelder for kystområdene i Flekkefjord og ut til grunnlinja.
18.3 Prioriteringer bak forvaltningsplanen
Fra kommunens side vil enhver konsesjonssøknad måtte vurderes, for å få avklart om det er særlige
forhold knyttet til den omsøkte lokaliseringen. Det må foretas en konkret interesseavveining. Det er
knyttet mange interesser til kystsonen. I forhold til havbruksnæringen er det naturlig å trekke frem
naturverdier, landskap og estetikk, friluftsliv, ferdsel og forurensing.
I den interesseavveiningen kommunen må foreta vil de forannevnte interessene konkret vurderes
opp mot de næringsinteressene havbruksnæringen representerer. Ved all behandling av
havbrukssaker gjelder prosedyrene for konsesjonsbehandling etter akvakulturloven15.
18.4 Kjerneområder for oppdrett av laks og ørret
Areal for oppdrett av laks og ørret har første prioritet ved tildeling av nye konsesjoner og/eller
oppdrettslokaliteter. Kjerneområdet for oppdrett av laks og ørret er i hovedsak sjøområdene rundt
Hidra og Andabeløy. Farvannet er preget av sund og fjorder, med bratte fjell. Samtidig som
farvannet i sin helhet er innaskjærs er det likevel kort vei til havet og til viktige fiskefelt.
Sammenliknet med andre steder på Skagerrakkysten er området lite utbygd med helårsboliger og
hytter. Dette farvannet består av lange sund med god vannutskifting (sterk strøm). Området er ellers
godt skjermet for vær og vind og det er her de fleste oppdrettslokalitetene for laks og ørret befinner
seg i 2011. På grunn av begrenset egnet areal vil dette også være framtidig kjerneområde for laks og
ørret. Avstandskrav fastsatt i Fiskesykdomsloven gjør det problematisk med dyrking av andre marine
arter i dette området.
15
LOV-2005-06-17-79, FKD (Fiskeri- og kystdepartementet).
17
Figur 1 Det finnes pr 2011, 9 lokaliteter i flekkefjord kommune for laks og ørret.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Pinnen, størrelse
3120 tonn mtb (maksimalt tillatt biomasse16)
Tarmvikodden, størrelse 3120 tonn mtb
Buksevika, størrelse 3600 tonn mtb
Salvågvika, størrelse 3120 tonn mtb
Støytlan, størrelse 3120 tonn mtb
Skipningsdalen, størrelse 3120 tonn mtb
Napp, størrelse 2340 tonn mtb
Kvalsberget, størrelse 2340 tonn mtb
Djupavik, størrelse 1560 tonn mtb
18.5 Områder som er problematiske med hensyn til resipient og/eller forurensing
Havbruksanlegg krever generelt god vannutskifting, både langs bunnen, i vannsøylen og i overflaten.
Dette tilsier at man er varsom med å gi tillatelse til havbruksvirksomhet i terskelfjorder. Dersom det
blir gitt tillatelse bør denne følges opp med overvåkning og ekstra beredskap rettet inn mot kritiske
faktorer som oksygeninnhold i vannet og miljøgifter.
Det foreligger dokumentasjon fra SFT/NIVA at det er funnet tungmetaller, PCB, PAH, tinnorganiske
forbindelser og koliforme bakterier i Flekkefjorden innenfor Kjeøya. Prosjektet Rene Listerfjorder har
nylig gjennomført en mer omfattende kartlegging av miljøgifter, og deres konklusjoner bør vurderes
nøye i tilfelle utredning av lokaliteter inne i terskelfjorden.
16
Levende fisk
18
18.6 Eventuell dyrking av skjell, skalldyr eller havbeite hummer
Skjelldyrking omfatter arter som blåskjell, kamskjell og østers. Skjell blir dyrket i hengekulturer fra
flåte eller bøyestrekke som blir holdt oppe av blåser/bøyer, eller i bunnkultur. I hengekulturer
henger skjellene ned fra ½ - 1 meter under overflaten (evt. 3-5) og ned til 10-15 meters dyp avhengig
av saltholdighet og art. I bunnkultur ligger skjellene fritt innenfor et område på bunnen, med en
tetthet på om lag 10 skjell pr m2. Skjelldyrking er ikke regnet som lønnsomt under dagens
rammebetingelser. Det finnes også delområder som kan være godt egent til etablering av havbeite
for hummer, men dette må utredes nærmere.
18.7 Konfliktområde mellom havbruksinteresser og frilufts og verneinteresser
Området ved Prestøya og Kådøya er svært interessant både for landskapsvern, friluftsliv og havbruk,
og området er dermed et område der det er interessekonflikter.
Forvaltningsmyndigheten for landskapsvernområdet må avgjøre om en oppdrettssøknad er i strid
med verneformålet eller ikke. Dersom det omsøkte tiltak/anlegg ikke anses å være i strid med
verneformålet eller forvaltningsmyndigheten gir tillatelse på visse vilkår, skal søknaden håndteres
videre på vanlig måte i henhold til oppdrettsloven.
18.8 Konklusjon
Flekkefjord Kommune konstaterer at det er tildelt tillatelse for i overkant av 25 000 tonn mtb
(maksimalt tillatt biomasse) til en aktør, Marine Harvest, på 9 lokaliteter for laks og ørret. Ingen
andre aktører er aktuelle konkurrenter til Marine Harvest sør for Ryfylke i Rogaland.
Marine Harvest har utbygd kapasitet for 19 200 tonn hvis alle anleggene har maksimal produksjon
samtidig. Dette er imidlertid ikke tilfelle, og årlig er produksjonen på 11 200 tonn. Anleggene blir
nøye overvåket minst annet hvert år, og lakselus bekjempes med biologiske midler som leppefisk og
rognkjeks på en betryggende måte. Flekkefjord fremstår dermed som et av de beste områdene i
Norge de siste årene.
Flekkefjord Kommune vil videreføre dagens situasjon med eventuelle mindre justeringer i
kapasiteten mellom lokalitetene. Færre anlegg, men innenfor den samme totale tillatte kapasitet
som i 2011 er kommunens mål. Oppdrett av laks og ørret skal ha første prioritet.
19
19 Konsekvensutredninger
19.1 Fritidsboliger
I planprogrammet heter overskriften Fritidsbebyggelse i strandsonen. I nasjonale retningslinjer er
det byggeforbud i 100-metersbeltet til strandsonen. Gjennom kommuneplanarbeid og regulering er
det imidlertid muligheter for å vurdere om det finnes områder som likevel kan utbygges uten at det
går ut over allmennhetens interesser på en utilbørlig måte. Topografien i Flekkefjord er kupert, der
en stor del av strandlinjen er lite tilgjengelig både for ilandstigning og bebygging. I de fleste byggbare
områdene vil det derfor være en arealkonflikt mellom utbyggingsinteresser og allment friluftsliv.
Innspillene fra overordnet myndigheter er også klare på at en ikke bør legge ut nye byggeområder i
uberørte områder i strandsonen og at attraktive utbyggingsområder i strandsonen forbeholdes
boligbygging. Er bygging av fritidsboliger i strandsonen en prioritert målsetting må dette skje
gjennom fortetting av eksisterende byggeområder. Når det er en målsetting å kunne tilby 500
fritidsboliger i kystsonen må en derfor også søke attraktive byggeområder som ikke ligger i
umiddelbar nærhet til strandsonen.
19.1.1 Område Engelvannet, Andabeløy
Formål:
Tilrettelegge for et større byggeområde for fritidsboliger i kystsonen.
Beskrivelse:
Området ligger vestvendt med vidsyn utover mot Langelandstrand og Hidra. Fra sjøen opp mot kote
125 er gjennomsnittlig stigning 1:2. Ved kote 125 flater terrenget ut og gir områder egnet for
bebyggelse. Aktuelle byggeområder får beliggenhet fra ca 250 meter fra sjø målt i horisontalavstand.
Engelsvannet ligger på kote 105. Avgrenset område er 68 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området aktuelt som byggeområde status som LNF-område.
Tilstøtende kystsone har status som område hvor oppføring av fritidsbebyggelse ikke tillates av
hensyn til friluftsliv og landskapsvern. Engelsvannet er drikkevannskilde og fra vannskillet rundt
vannet har arealet status som nedslagsfelt hvor oppføring av fritidsbebyggelse ikke tillates.
Eiendomsforhold:
Aktuelt område er i privat eie og omfatter gnr. 109 bnr. 9, 26 og 205 med til sammen åtte
grunneiere.
Infrastruktur:
Fra Abelnes går det ferje til kommunal veg på Andabeløy. Vegnettet på Andabeløy betjener
tettstedet og ender i to havneområder øst og vest på øya. Fra havneområdet i vest går det en
anleggsvei opp til Engelsvannet som i dag har status som reserve drikkevannskilde. Deler av
anleggsvegen regnes med å kunne benyttes til adkomst for et eventuelt nytt byggefelt for
fritidsbebyggelse. Pågående reguleringsarbeid for boligområde Engelsdalen forutsetter en
oppgradering av anleggsvegens nedre del. Dette planforslaget inneholder også en større
småbåthavn i Danevika som vil ha kapasitet til å ta i mot båter utover antall det antall boenheter
innenfor planområdet vil generere.
Biologisk mangfold:
20
Ikke i konflikt med kjente registreringer.
Kulturminner:
ROS:
Vurderes ikke å være aktuell problemstilling i området.
Vurdering:
Andabeløy er omfattet av Flekkefjord landskapsvernområde, Engelsvannet er drikkevannskilde og
kystsonen har spesiell status hvor fritidsbebyggelse ikke tillates. Området som peker seg ut som
aktuelt byggeområde unngår imidlertid de båndlagte områdene. Det vil være flott havutsikt fra
området, hvilket også innebærer at bebyggelsen vil være synlig fra sjøen. Det foreslåtte
byggeområdet er trukket inn på øya og vil derfor ikke bli eksponert før en kommer nærmere en
kilometer fra land. Avstanden vurderes derfor å kunne dempe fjernvirkningen av en eventuell
bebyggelse. Det vil imidlertid likevel være viktig å bygge en terrengtilpasset bebyggelse med farger
og materialvalg tilpasset omkringliggende landskap.
19.1.2 Langenes, utenfor Vollesfjord
Formål:
Tilrettelegge for et større byggeområde for fritidsboliger med strandlinje.
Beskrivelse:
Langenes mellom Djuvik og Vollesfjord er bratt og småkupert. Vegetasjonen domineres av barskog
med blandet bonitet. Det er også større partier med bart fjell. Neset er eksponert mot sjø sett fra tre
sider og synlig fra innseilingen inn Stolsfjorden. Aktuelle områder til utbygging vil være mot toppene
hvor terrenget er noe slakere og på enkelte hyller og drag. Strandsonen inn mot Vollesfjord er også
noe slakere og egnet til å bebygge. Avgrenset område er 306 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område. I tillegg er sørlig og østlig del mot
Vollesfjord omfattet av en sone hvor oppføring av ny / utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse
ikke tillates av hensyn til friluftsliv og landskapshensyn.
Eiendomsforhold:
Aktuelt område er i privat eie og omfatter del av gnr. 105 bnr. 5.
Infrastruktur:
Fra E 39 går det 3 km veg mot Djuvik og videre til vannskillet mellom Djuvik og Vollesfjord hvor den
ender. Herfra er det 800 meter ut til Langenes.
Biologisk mangfold:
Vest for Hestheia som utgjør toppen av Langenes er det registrert et felt med rik edellauvskog. Feltet
er dominert av kristorn og er verdsatt som viktig.
Kulturminner:
I grensen mot Vollesfjord er det gjort en registrering med uavklart status i draget ned mot Jubavika
hvor utenforliggende sjøområde er automatisk fredet. Disse registreringene ligger utenfor det
avgrensede byggeområdet til fritidsbebyggelse. Innenfor aktuelt byggeområde er det ikke registrert
21
funn av kulturminner.
ROS:
Det er ikke registrert hendelser i skredatlas i området. Fjellsidene er imidlertid så bratte at det vil
være et potensiale for steinsprang og skred. Selv om fjellsiden er sva med tilsynelatende fast fjell må
dette vurderes nærmere i forbindelse med en eventuell detaljregulering.
Vurdering:
Området kan ikke bebygges uten å komme i konflikt med 100-metersbeltet til sjø. Om det ikke tas
inn begrensinger i forhold til hvordan området kan bygges ut vurderes eventuell bebyggelse å kunne
bli liggende eksponert til sett fra sjøen. Strandsonen inn mot Vollesfjord har tradisjonelt blitt
benyttet til utfart med småbåter. Flekkefjord kommune mener imidlertid at store arealer er avsatt til
landskapsvernområdet hvor nybygg er utelukket. I dette perspektivet vurderes det som rimelig å
kunne frigi et område for utbygging til fritidsboliger i strandsonen.
19.1.3 Langelandstrand, Hidra
Formål:
Tilrettelegge for utbygging av fritidsboliger som ikke er i konflikt med 100-metersbeltet, registrerte
fornminner eller bevaringsverdig bebyggelse.
Beskrivelse:
Området ligger 160 til 210 meter fra sjøen, ovenfor og tilbaketrukket i forhold til eksisterende
bebyggelse på Langelandstrand. Avgrenset område ligger på en langstrakt åsrygg på varierende
høyder fra 38 til 45 meter over havnivå. Området er bevokst med lauvskog der det er innslag av bart
fjell på toppene og de bratteste skrentene. I bakkant mot vest reiser Forkammen og Fløyfjell seg opp
til henholdsvis kote 153 og 175. Avgrenset bygge-område utgjør 7 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan inngår avsatt areal i områder med status som industriområde og LNFområde. I områderegulering for Launes – Langelandstrand er forslag til industriområde på
Langelandstrand byttet ut med arealer til industri på Launes og i Launesbukta ved eksisterende
ferjeleie. Området hvor det i dag eksisterer hytter har i reguleringsplanen status som LNF-område,
men hvor eksisterende fritidsboliger kan bestå.
Eiendomsforhold:
Avgrenset område omfatter del av gnr. 29 bnr.1. 2, 4, 6, 8 og 30.
Infrastruktur:
Tilkomst fra sjøveien er det mest naturlige. Det er også mulig å gå på stier av varierende kvalitet
gjennom kratt og ulendt lende.
Biologisk mangfold:
Sør for avgrenset område er det registrert rik edellauvskog verdsatt som viktig. Samme område er
yngleområde for gråspett som er angitt som nær truet i norsk rødliste. Naturbasen inneholder ikke
registreringer innenfor avgrenset bygge-område.
Kulturminner:
Det er registrert flere funn i Langelandstrand, men ikke innenfor foreslått byggeområde.
22
ROS:
Foreslåtte byggeområder ligger på en rygg. Det er ikke registrert innrapportert hendelser til
skrednett i området. Bortsett fra behovet for eventuell fallsikring på enkelttomter ser en ikke at
risiko og sårbarhet utgjør et særskilt tema for området.
Vurdering:
Byggeområdet er trukket tilbake fra strandsonen, bakenfor eksisterende bebyggelse. Fjellene i
bakkant gjør at bebyggelse her ikke vil komme i silhuett. Bebyggelen vil være synlig fra sjøen, men
avstanden til sjø vurderes å dempe virkningen av eventuelle nybygg. Landskapsmessige forhold
vurderes å ligge til rette for at området kan bebygges. Bebyggelsen bør likevel plasseres i terrenget
og utformes på en slik måte at den ikke blir unødig fremtredende i landskapet.
19.1.4 Nauthusbakken, Ståby
Formål:
Tilrettelegge for et større byggeområde for fritidsboliger i kystsonen med utsikt til sjø uten å være i
konflikt med 100-metersbeltet til sjø og med mulighet for tilgang til båtplasser.
Beskrivelse:
Området ligger i hellende terreng vendt mot nordvest fra kote 125 til kote 270. Avstand til sjø er 600
meter. Jordsmonnet er skrint med store partier med fjell i dagen og noe myr. I nedre del er det noe
lauvskog, dyrket mark og beite hvor det også finnes et par gårdstun. Bygeområdet vil ha utsikt over
fjorden i retning mot Fjellse. Mot vest er området skjermet av en fjellrygg bestående av flere koller
med varierende høyder fra 175 til 245 meter over havet. Området er utgangspunkt for flere
merkede turstier i retning Bjelland, Helle og Undhammer. Avgrenset bygge-område utgjør 44 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område.
Eiendomsforhold:
Avgrenset område berører gnr.107 bnr.1 og 12 som er privat eiendom.
Infrastruktur:
Fra E39 ved Netland går det kommunal veg til Bjelland hvor det ved Stokkevollknuten går privat veg
til Ståby. Fra E39 til Nauthusbakken er det 4,5 km. Det finnes ikke infrastruktur for vann og avløp i
området. Det planlegges også småbåtanlegg utenfor Hepte som vil kunne betjene et byggeområde
for fritidsboliger.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registreringer i området Ståby.
Kulturminner:
ROS:
Det er ikke registrert hendelser i forhold til ROS i området. Selv om det enkelte steder er brattere en
1:3 er området som helhet slakere enn 1:3. Risiko og sårbarhet vurderes derfor ikke å være aktuelt
tema for videre utgreinger i området.
23
Vurdering:
Området vil kunne være synlig i sektoren mellom Kjeøy og Bjørnøy, men distansen vil da være over
en km. Eventuell bebyggelse øverst i området vil også kunne bli synlig fra Abelnes, men avstanden vil
da være 3km. På grunn av avstand og blindsoner vurderes det at en eventuell bebyggelse i området
vil få begrenset effekt på det store landskapsbildet. I forhold til friluftsliv vil utgangsområdet for stier
mot Helle, Unhammer med mer bli påvirket av utbygging. Dette er et område som allerede er noe
bebygget og påvirket av tekniske inngrep. Når toppene som omgir Nauthusbakken er passert vil en
bebyggelse her ikke være synlig fra selve turområdene. Etablering av et hyttefelt her vurderes ikke å
bevege seg inn i et nytt landskapsrom, men å utnytte et landskapsrom hvor det allerede eksisterer
enkelte tekniske inngrep. Nauthusbakken er utgangspunkt for turløyper og vurderes derfor ikke å
påvirke attraktiviteten til friluftsområdene. Ved regulering og utbygging til fritidsbebyggelse vil det
også være en mulighet for bedre tilrettelegging av område Nauthusbakken som utgangspunkt for
fotturer, for eksempel gjennom etablering av parkeringsplasser.
19.1.5 Urstadstrand, utvidelse, Hidra
Formål:
Utvide et eksisterende byggeområde for fritidsboliger i strandsonen.
Områdebeskrivelse:
Området ligger på østsiden av Rasvågen mellom Rasvåg og Eie. Området består av svaberg med noe
gress og krattvegetasjon innimellom. På eiendommen er det tidligere bygget en fritidsbolig. Denne
fritidsboligen inngår i et eksisterende byggeområde. Utvidelsen av byggområdet utgjør 2,5 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område. Grenser i sør til byggeområde for
fritidsboliger. Mot vest grenser arealet til reguleringsplan Urstadstrand, vedtatt 20.4.1989.
Reguleringsplanen omfatter 16 fritidsboliger, men den del av planen som grenser mot aktuellt areal
har status som landbruksområde.
Eiendomsforhold:
Avgrenset område utgjør del av gnr. 21 bnr. 9.
Infrastruktur:
Adkomst skjer enklest med båt, alternativt til fots på sti en halv kilometer fra fylkesveg.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registreringer i området.
Kulturminner:
ROS:
Bebyggelsen må legges i trygg høyde i forhold til stormflo.
Vurdering:
Sørlige del av eiendommen er bebygd med to fritidsboliger. Dette er nordlig del av et tradisonelt
område for fritidsbebyggelse som delvis er omfattet av reguleingsplan. Den aktuelle parsellen er ikke
regulert eller inngår i et byggeområde i kystsoneplanen. Det er fysisk mulig å bygge på parsellen,
men et eventuelt bygg vil bli liggende nærmere enn 30 meter fra strandkanten. Terrenget faller slik
24
at et eventuelt nybygg vil i sin helhet bli eksponert sett fra sjøen. Det bør derfor sette strenge krav til
utforming, farger og materialvalg ved en eventuell bygging på parsellen. Selv om parsellen er
forholdsvis stor ligger den til et byggeområde som oppleves som privatisert. Det er ikke kjent at det
er tradisjon for å gå i alnd her for allmennheten. Utbygging av parsellen vurderes derfor ikke å
fortrenge allment friluftsliv i området. Utbygging antas for folk flest å oppleves som en natrlig
utfylling av et eksisterende byggeområde.Utfordringen blir å bygge på den eksponerte tomta på en
måte som gjør at den privatiserende effekten av tiltaket i realiteten også vil båndlegge sjøområdet
utenfor.
19.1.6 Sele, Hidra
Formål:
Tilrettelegge for et byggeområde for fritidsboliger i kystsonen som ikke vil være i konflikt med
moderne strandsoneforvaltning.
Områdebeskrivelse:
Området ligger sør for idrettsplassen på Myran. Landskapet består av lave åser med noen flater i
mellom. Heier som omkranser området skjermer for innsyn slik at bebyggelse her ikke vil bli
eksponert. Vegetasjonen er dominert av løvskog avbrutt av beiter, myrer og fjell i dagen. Avgrenset
område er 172 daa.
Planstatus:
Eiendomsforhold:
Avgrenset område utgjør hele eller deler av gnr. 2 bnr. 1 og 4, og gnr. 3 bnr. 1, 2, 5, 6, 10, 12 og 14.
Infrastruktur:
Adkomst skjer via kommunal veg til Myran og Råga.
Biologisk mangfold:
Sele omfatter ikke registreinger knyttet til biologisk mangfold. Et område mellom Sele og Råga som
også omfattes av forslaget til avgrensing av byggeområdet er registrert som naturtype vurdert som
nasjonalt viktig. Innenfor dette området igjen er det også registrert en artsforekomst.
Kulturminner:
ROS:
Ingen registrerte hendelser.
Vurdering:
Innenfor området finnes det i dag fire fritidsboliger, et våningshus og to uthus. Området ligger i
tilknytning til et idrettsanlegg og er utgangspunkt for fotturer for turmål utenfor foreslåtte
byggeområde. En utbygging vil endre landskapet, men vil ikke nødvendigvis innebære en
fortrengning av dagens bruk.
25
19.1.7 Berrefjord, fastlandet
Formål:
Tilrettelegge for et byggeområde for fritidsboliger nordvest i kystsonen.
Områdebeskrivelse:
Parsellen som tenkes bebygget ligger mellom Kollfattjødn og Vatlandstjødna. Det går en bekk
gjennom området som forbinder de to tjernene med hverandre. Området vurderes som et steinet
beite med innslag av løvskog. Det finnes to fritidseiendommer på tilstøtende eiendommer.
Avgrenset byggeområde utgjør 5 daa.
Planstatus:
Eiendomsforhold:
Avgrenset område ligger innenfor gnr. 57 bnr. 1.
Infrastruktur:
Adkomst skjer via kommunal veg til havna i Berrefjord. Avstanden fra fylkesveg 44 er en halv km.
Biologisk mangfold:
Det er ikke registrert forekomster av særlig interesse i forhold til biologisk mangfold.
Kulturminner:
ROS:
Det er ikke registrert hendelser av steinsprang eller skred i området. Fjellet mot øst er imidlertid
brattere enn 30 grader på flere områder og rasfare må vurderes nærmere før eventuell bygging kan
tillates.
Vurdering:
Området er i dag noe utbygd med fritidsboliger og det går veg gjennom området som ender i et
havneområde. En fortetting av fritidsbebyggelsen vil selvsagt øke det utbygde preget i området, men
vurderes ikke å innebære en vesentlig endring av områdets karakter.
19.1.8 Langelandstrand, spredt fritidsbebyggelse, Hidra
Formål:
Tilrettelegge for fortetting innenfor et område hvor det allerede eksisterer fritidsbeboliger i
strandsonen.
Beskrivelse:
Området ligger i strandsonen som inkluderer en rygg med høyder varierende mellom kote 26 og 51.
Området er bevokst med lauvskog der det er innslag av bart fjell på toppene og de bratteste
skrentene. I bakkant mot vest reiser Forkammen og Fløyfjell seg opp til henholdsvis kote 153 og 175.
Avgrenset område for spredt bygging av fritidsboliger utgjør 42 daa. Innenfor området eksisterer det
26
fire fritidsboliger og seks brygger.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan inngår aktuelt areal i områder med status som industriområde og LNFområde. I områderegulering for Launes – Langelandstrand er forslag til industriområde på
Langelandstrand byttet ut med arealer til industri på Launes og i Launesbukta ved eksisterende
ferjeleie. Området hvor det i dag eksisterer hytter har i reguleringsplanen status som LNF-område,
men hvor eksisterende fritidsboliger kan bestå. Området nord for bebyggelsen i Langelandstrand er
omfattet av en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Hensynssonen omfatter et dalføre frem til
Stormyra og høydedraget nordøst for Langelandstrand. Under behandling av kystsoneplanen er det
vedtatt at det skal legges til rette for 400 daa industriareal hvilket vil innebære at områder hvor det i
dag ligger fritidsboliger i stor grad vil bli båndlagt til industriformål.
Eiendomsforhold:
Avgrenset område omfatter del av gnr. 29 bnr.1. 2, 4, 8, 16, 17, 20 og 26.
Infrastruktur:
Tilkomst fra sjøveien er det mest naturlige. Det er også mulig å gå på stier av varierende kvalitet
gjennom kratt og ulendt lende.
Biologisk mangfold:
Sør for avgrenset område er det registrert rik edellauvskog verdsatt som viktig. Samme område er
yngleområde for gråspett. Naturbasen inneholder ikke registreringer innenfor avgrenset byggeområde.
Kulturminner:
Det er registrert flere funn i Langelandstrand, men ikke innenfor foreslått byggeområde.
ROS:
Det er ikke registrert innrapportert hendelser skred eller steinsprang i området. Selv om terrenget
enkelte steder er brattere en 30 grader vurderes dette ikke å representere en fare for eventuell ny
bebyggelse. Området ligger i strandsonen og estimerte høyder i forhold til havnivåstigning og
stormflo må forutsettes respektert ved eventuelle bygg for varig opphold.
Vurdering:
Aktuell strandlinje er allerede punktert av flere fritidsboliger og private brygger. Strandområdet er
innenfor det avgrensede området såpass privatisert at det vurderes som lite aktuelt for allmenheten
å bruke området til friluftsliv i særlig grad. I forhold til landskapsvirkning vil utbygging i området øke
det bebygde preget. Ettersom terrenget er jevnt stigende fra strandsonen og opp til åsryggen vil det
være begrensede muligheter for å finne tomter der eventuell ny bebyggelse kan få en naturlig
skjerming mot Strandsfjorden. Fjellene i bakkant som rager over 150 meter over havet, vil gi dekning
i bakkant slik at bebyggelsen ikke vil komme i silhuett.
19.1.9 Launes, Hidra
Formål:
Tilrettelegge for at eksisterende fritidsbolig kan videreføres og oppgraderes samtidig som det gis
mulighet for nye fritidsboliger.
Beskrivelse:
27
Launes stiger jevnt fra havnivå til kote 16 på toppen. Det meste av neset er bevokst med lauvtraær,
men det finnes også en liten rest av tidligere beite. Det eksisterer en fritidsbolig med bryggeanlegg.
Ferjeleiet for fastlandsforbindelsen ligger sør på neset. Fylkesveg fra ferjeleiet til Eie innebærer at
Launes er avsondret fra Launesåsen. Aktuellt område er 4,1 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan er aktuelt areal avsatt til trafikkområde. Dette er i samsvar med
reguleringsplan Launes, vedtatt 27.6.1984. Områderegulering for Launes-Langelandstrand ble
vedtatt 21.6.2012 uten å ta med Launes. Intensjonen bak vedtaket var et ønske om å legge til rette
for fritidsbebyggelse på Launes, men at dette ble aktuelt så sent i planprosessen at en valgte å vedta
planen uten å ta med selve neset.
Eiendomsforhold:
Aktuelt byggeområde er gnr. 31 bnr. 32. I tillegg består Launes av gnr. 31 bnr 7.
Infrastruktur:
Tilkomst med privat båt eller via ferje fra fastlandet eller bil fra Hidra.
Biologisk mangfold:
Det foreligger ikke tilgjengelige registeringer av arter av særlig interesse i området.
Kulturminner:
Det er registrert fire automatisk fredede kulturminner på Launes.
ROS:
Det er ikke registrert innrapportert hendelser om skred eller steinsprang i området. Gjennomsnittlig
terreng er ikke brattere enn 30 grader og kan vurderes som stabilt. Området ligger i strandsonen og
estimerte høyder i forhold til havnivåstigning og stormflo må forutsettes respektert ved eventuelle
bygg for varig opphold.
Vurdering:
Launes ligger i et område preget av tekniske inngrep. Fornminnene er registrert nord og på toppen
av neset. Fylkeskonservator ønsket likevel at hele Launes skulle inngå i en hensynsynssone for
fornminner. Det er likevel mulig å anlegge et byggeområde rundt eksisterende fritidsbolig som ikke
er i direkte konflikt med de registrerte fornminnene. En slik utbygging vil innebære en omregulering
fra trafikkområde til fritidsbebyggelse.
19.1.10 Hestad camping, Hidra
Beskrivelse:
Dalføre orientert syd sydvest. Terrenget stiger bratt mot Håknuten i vest, er noe slakere mot Hestad
i øst. Vegetasjonen er dominert av løvskog. Området rundt Hestad er tidligere beite. Aktuelt areal
egnet til bruk for fritidsbebyggelse vurderes å kunne være 7,5 daa.
Eiendomsforhold:
Arealet omfatter gnr. 21 bnr. 1, 4, og 6, gnr. 23 bnr. 1, 4 og 20. Det er registrert til sammen åtte eiere
på eiendommene.
Infrastruktur:
Det går privat veg inn til området. Avstand til fylkesveg er cirka 400 meter.
28
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område. Bebyggelsesplan for Hæstad
campingplass ble vedtatt 13.12.1994. I planen inngår campinplass med campinghytter, fellesbygg og
oppstillingsplass i nedre deler av Hestaddalen. Her finnes også to mindre byggeområder for
henholdsvis bolig og en fritidsbolig. Ved Grønnåsvannet i øvre del av gnr. 21 bnr. 1 er det angitt
fiskeplass og badeplass.
Biologisk mangfold:
Det er påvist et yngleområde for bøkesanger som strekker seg fra Urstad over til Hestad.
Registreringen er datert 1993 og altså før eksisterende campingplass ble regulert og anlagt. Like
utenfor det regulerte campingområdet er det registrert store gamle trær med betydning for
ivaretakelse av naturverdier på lokalt nivå. Selve campingplassen ligger på en åpen slette og
vurderes ikke å være i vesentlig konflikt med yngleområdet for bøkesangeren selv om den ligger
innenfor avgrensingen av yngleområdet. Ved eventuell utvidelse av campingplassen bør en sørge for
at de gamle trærne kan stå av hensyn til det biologiske mangfoldet og som en positiv kvalitet for
campingplassen.
Kulturminner:
På midten av 1800-tallet ble det gjort løsfunn av to gullsmykker i området.
ROS:
Dalsiden i vest er bratt og hvor det derfor i teorien er potensiale for steinsprang. Selv om det har
eksistert campingplass her i snart 20 år bør en eventuell utvidelse eller nybtgg vurderes i forhold til
ras.
Vurdering:
Det har senere år ikke vært stor aktivitet på campingplassen. Grunneier ønsker å avvikle driften og
legge til rette for bygging av fritidsboliger. Dette er eneste campingplass på Hidra og enste
muligheten for overnatting på Hidra for folk som ikke har bekjente å legge seg inn hos. Hidra
omfatter flere severdigheter som kan trekke turister. Med tiden kan det komme overnattingsplasser
på Verven i Rasvåg og i skjærgårdssenteret i Kirkehavn. Bortfall av campingplassen vil innebære et
mindre variert tilbud av typer overnattingsplasser. Adkomsten til området er imidlertid smal og bratt
og virker som en barriere for bobiler og campingvogner. Eksisterende campingplass har i tillegg
behov for å oppgraderes. Mulighetene for å få regningssvarende drift av campingplassen vurderes
som liten og reguleringsplanen bør kunne oppheves for å frigjøre området til fritidsbebyggelse.
19.1.11 Vollesfjord, fastlandet
Beskrivelse:
Innerst i Vollesfjord legger det noen eldre hus etter tidligere fast bosetning og noen fritidsboliger.
Foran de tidligere boligene ligger innmark og tidligere beiter. Innmarka er skjermet mot sjø av
svaberg. Nord for bebyggelsen rager en bratt skrent opp til cirka 90 meter. På dette nivået flater
landskapet noe ut. Landskapet ellers er dominert av blandingsskog og fjell i dagen.
Eiendomsforhold:
Avgrenset areal omfatter helt eller delvis gnr. 105 bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 17, 22, 33, 37, 41, 42 og 46.
Infrastruktur:
Fra E 39 i Nulandsvika går det 3 km kommunal veg mot Djuvik og videre til vannskillet mellom Djuvik
og Vollesfjord hvor den ender på kote 55. Herfra går det 400 meter sti ned til Vollesfjord. Det
29
utredes å legges sjøkabel for kraftoverføring til kontinentet i Vollesfjord. I den forbindelse kan det bli
aktuelt å legge veg i området. Som alternativ kan en ankomme med båt. Fra byen er det 5,5 km
sjøveien til Vollesfjord.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område. Innerst mot øst er et område hvor
oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og
landskapsvern.
Biologisk mangfold:
Rundt eksisterende bebyggelse er det registrert artsrike småsamfunn av lokalt viktig verdi, men uten
sjeldne arter. På en annen lokalitet er det registrert store eiketrær som vurderes som en viktig
forekomst og hvor landskapet rundt med fordel kan holdes åpent. Det er registrert rik edelløvskog
som en tredje lokalitet i en bratt skogli innerst i østlig del av Vollesfjord. Denne lokaliteten er
verdsatt som svært viktig med særs god stedkvalitet. Nord i området er det registrert leveområde
for hvitryggspett. For øvrig er vegetasjonen dominert av barskog på mark av lav til middels bonitet.
Kunnskapsgrunnlaget for området vurderes å være godt og føre-var-prinsippet kommer ikke til
anvendelse jfr. Naturmangforldlovens §§ 8 og 9. Skal området utvikles for turistnæring og
fritidsbebyggelse forutsettes det at området reguleres. Gjennom en reguleringsplan kan de enkelte
registeringene gis status som opprettholder verdien. Forekomst av artsrike småsamfunn og store
eiketrær vurderes som verdifullt å ivareta. Edelløvskogen ligger i så bratt terreng at de vurderes som
lite sannsynlig at det blir aktuelt med tiltak her. Avgrensingen av leveområdet for hvitryggspett er
tilnærmet sammenfallende med planavgrensningen og lokaliteten faller i realiteten utenfor
planområdet. Gjennom reguleringskravet forutsettes det at Naturmangfoldslovens §§ 10, 11 og 12
blir ivaretatt.
Kulturminner:
Vest i utkanten av området er det registrert et arkeologisk minne med uavklart status. Det finnes
også to lokaliteter i sjøen med status som automatisk fredet havneområde. En oppmurt veg i øst
hevdes å stamme fra hollendertiden.
ROS:
Fjellet nord for eksisterende bebyggelse har helling på cirka 30 grader og vurderes som stabil. Øst og
vest er fjellsidene brattere og må vurderes geoteknisk før en eventuell utbygging.
Vurdering:
Vollesfjord ligger forholdsvis nært E39 og sentralt i fjorden orientert mot sydvest. Forhold som i
utgangspunktet skulle være attraktivt i forhold til en satsing på turisme. Området er i imidlertid i
privat eie og disponert som fritidseiendommer. Omdisponering fra dagens bruk vil derfor måtte
innebære avtaler med grunneierne. Vollesfjord er omfattet av en hensynssone for bevaring av
kulturlandskap som er videreført fra gjeldende kystsoneplan. En eventuell utvikling av området må
ta stilling til hvor viktig denne lokaliteten er i forhold til kulturlandskap eller hvordan
kulturlandskapet kan integreres i en utbygging. Registreringene av kulturminner og viktige
naturforekomster bør hensyntas som viktige kvaliteter i området. I forhold til naturforekomster og
fornminner vurderes arealkonflikten som moderat. De tyngste motforestillingene vil være knyttet til
eierforhold og hvordan det kan oppnås en tilfredsstillende adkomst over fjellet og ned til sjøen.
Første gang planforslaget lå ute til offentlig ettersyn var området foreslått til fritids og turistformål.
Ettersom det foreløpig ikke foreligger interessenter for utvikling av området er planformålet
30
foreslått endret til kombinasjonsformål som tilrettelegger for turistnæring og fritidsbebyggelse.
19.1.12 Kjeøy, Stolsfjorden
Beskrivelse:
Kjeøy ligger sør for Lille Torsøy på høyde med Djupvikbukta. Det sørlige neset av Kjeøy som vender
mot Djuvikbukta er foreslått utbygget til fritidsbebyggelse.
Eiendomsforhold:
Arealet omfatter gnr. 61 bnr. 20, 22 og 135.
Infrastruktur:
Det er ingen offentlig infrastruktur på øya og adkomst må skje med båt. Kjeøy ligger 1,6 km fra
Fjellse, 3 km fra småbåthavna på Abelnes og 4 km fra Flekkefjord bysentrum.
Planstatus:
Biologisk mangfold:
Det er ikke påvist områder knyttet opp til interesser i forbindelse med biologisk mangfold.
Kulturminner:
Det er ikke gjort funn på denne siden av Kjeøy.
ROS:
Foruten at en eventuell fremtidig bebyggelse må ta hensyn til muligheten for stormflo ser en ikke
andre utfordringer i forhold til risiko og sårbarhet.
Vurdering:
Sjøområdet rundt Kjeøy er mye brukt for ferdsel med fritidsbåter og av hobbyfiskere. Ved første
gangs offentligettersyn var samme området foreslått til turistanlegg. Fylkeskommunen har innsigelse
til at det kan etableres turistanlegg med begrunnelse i konflikt med landskap og friluftsinteresser i
100-metersbeltet langs sjø. Fritidsbebyggelse vurderes som mindre konfliktfylt enn et turistanlegg
som vil generere mer trafikk og vil kunne ha større konsekvenser for allment friluftsliv.
19.1.13 Krågedal , Hidra
Beskrivelse:
Område ligger på en kolle øverst i Krågedal. Aktuelt areal er 4,4 daa. I Økonomisk kartverk er arealet
registrert som beite. Innenfor området ligger i dag en fritidsbolig og det er utskilt ytterligere fire
tomter. Kollen grenser til slåttemark som utgjør en del av det største sammenhengende
jordbruksareal på Hidra.
Eiendomsforhold:
Arealet avsatt til fritidsbebyggelse består av gnr. 8 bnr. 5, 6, 7, 9, 10 og 11.
Infrastruktur:
Fra fylkesvei går det privat veg inn i området.
Planstatus:
31
Biologisk mangfold:
Området grenser inn til lokalt viktig slåttemark. Byggeområdet som består av en liten kolle vil ikke
beskjære slottemarka.
Kulturminner:
Det er registrert flere automatisk fredede kulturminner og et kulturminne uten vernestatus i
områdets nærhet, men ikke innfor området som her foreslås til fritidsbebyggelse.
ROS:
Området avgrenses av fjell mot nord og øst hvilket innebærer en teoretisk rasfare. Databasen til
Skrednett har imidlertid ikke markert området som et aktsomhetsområde for skred. Andre tema for
vurdering av risiko og sårbarhet vurderes ikke å være aktuelle. Risiko og sårbarhet vurderes derfor
ikke å være til hinder for at området kan utnyttes til byggeformål.
Vurdering:
Tomtene ligger på en liten kolle hevet over jordbruksarealet og øvrig bebyggelse i Krågedal. Kollen
med toppunkt på kote 37 blir imidlertid dominert av Birkåsen på kote 148 og planlagt byggefelt i
Ågenes utmark med mulig byggeområde på cirka kote 57. Utbygging av de tre aktuelle tomtene
vurderes derfor å være forenelig med eksisterende kulturlandskap og allerede planlagt utbygging.
19.1.14 Heptetjønn, spredt fritidsbebyggelse, nordvest på fatlandet
Formål:
Tilrettelegge for spredt fritidsbebyggelse for inntil 10 fritidsboliger.
Beskrivelse:
Området ligger sør for fylkesveg 44 mellom Kvanvik og Åsnes nordvest på fastlandet. Området som
tenkes åpnet for spredt fritidsbebyggelse ligger hovedsakelig på en flate på cirka kote 200.
Fylkesvegen ligger på cirka kote 55. Lia fra fylkesvegen og opp til flaten er dominert av løvskog av
forskjellig kvalitet fra middels bonitet til områder med fjell i dagen. Vegetasjonen i øvre del av
området er skrinn med stort innslag av fjell i dagen. Avgrenset område for spredt bygging av
fritidsboliger utgjør 190 daa. Det er ikke eksisterende bebyggelse i området.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan inngår aktuelt areal i område avsatt LNF-område.
Eiendomsforhold:
Avgrenset område omfatter del av gnr. 51 bnr. 3 og 5.
Infrastruktur:
Foreslått område for spredt fritidsbebyggelse grenser opp til fylkesveg 44. Det eksisterer en
traktorveg inn i området.
Biologisk mangfold:
Det er ikke påvist forekomster realtert til biologisk mangfold innenfor planområdet. Yttergrensen til
landskapsvernområdet går 350 meter fra Heptetjønn men vil bli liggende bak Storåsen som rager
opp til kote 225. I lia ned mot Åsnes er det registrert leveområde for Gråspett. Ingen av de nevnte
registreringene vurderes å utløse særlige tiltak i henhold til Naturmangfoldloven.
Kulturminner:
32
Det er registrert funn av kulturhistorisk interesse i området.
ROS:
Ytterkanten av området er i analysen som ligger til grunn i skrednett vurdert som
aktsomhetsområde for steinsprang. Det vil være naturlig å legge eventuell bebyggelse utenom dette
området.
Vurdering:
Fjellene i området mot nord, øst og sør er høyere enn 200 meter slik at byggeområdet vil bli
eksponert for et begrenset område. Mot vest er fjellene lavere med et sterkt kuppert landskap med
markerte daler vurderes også her å begrense eksponeringen. Utenom i lia opp mot flaten på cirka
kote 200 er det ikke vegetasjon som kan skjerme bebyggelsen i landskapet. Området vurderes
imidlertid å være eksponert for et begrenset område. Konfliktnivået i forhold til landskap,
naturverdier og friluftsliv vurderes derfor som lavt. Bebyggelsen bør likevel søkes innordnet i
landskapet med hensyn til lokalisering, størrelse og fargevalg.
19.2 Bolig
Den tidlige bebyggelsen i kystsonen ble gjerne lokalisert hvor det var gode havneforhold. Etter som
folkemengden har øket har bebyggelsen bredt seg opp i fjellsidene rundt den første bebyggelsen.
Bygge-områder i strandsonen er i dag en begrenset resurs. Samtidig er strandsonen attraktiv i
forhold til allment friluftsliv og utgjør en særlig produktiv sone med stort artsmangfold. Moderne
byggeteknikk gjør det mulig å bygge på steder hvor det tidligere ikke var aktuelt å bygge tidligere.
Værutsatte utsiktspunkt nær sjøen kan i dag være utsatt for nedbygging. Samtidig kan bygging i
fjellsiden og på heiene på den annen side gi uheldig landskapsvirkning. Det er derfor en utfordring å
finne attraktive boligområder som også ivaretar de kvalitetene i kystsonen som gjør det attraktivt å
bo og oppholde seg her. I det følgende er det gjort en vurdering av områder som har vært til
vurdering i forhold til fremtidig boligutbygging i kystsonen.
19.2.1 Valås vest, Hidra
Formål:
Tilrettelegge for et nytt byggefelt i umiddelbar nærhet til Kirkehavn som kan utvikles og bygges ut
etter hvert som eksisterende byggefelt på Valås blir utbygget.
Beskrivelse
Området ligger i et søkk i landskapet mellom eksisterende byggeområde på Valås, Kirkehavn og
Kjøydevågen. Landskapet er omkranset av koller på tre sider, og åpner seg opp mot sør over
Kirkehavn. Vegetasjonen bærer preg av å være tidligere beite, men hvor det i liene finnes løvskog og
bart fjell på toppen av kollene. Bortsett fra enkelte spor etter veger i forbindelse med uttak av is fra
tidligere tider, fremstår området som lite preget av tekniske inngrep. Avgrenset område utgjør 82
daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område og LNF-område hvor oppføring av ny
og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til fast bosetting.
Eiendomsforhold:
Hele eller deler av følgende eiendommer er omfattet av forslaget: gnr. 12 bnr. 3 og 6 gnr. 13 bnr. 3
33
gnr. 14 bnr. 2, 3, 5, 6, 11, 16, 17 og 26.
Infrastruktur:
Området grenser opp til fylkesveg.
Biologisk mangfold:
Der hvor området grenser opp mot fylkesveg er det registrert viktig slåttemark.
Kulturminner:
Et løsfunn ble gjort i forbindelse med vegarbeid i 1946. Kirkehavn er et av ni områder i Vest-Agder
utpekt i forbindelse med registrering av kulturlandskap av nasjonal verdi. Det ble skåret is på tjernet
den tiden det var tradisjonell drift ved Isbua.
ROS:
Det er ikke registrert hendelser av skred eller steinsprang i området. Tilstøtende fjellformasjoner er
imidlertid flere steder brattere enn 30 grader og innebærer en potensiell fare for skred eller
steinsprang. Fjelloverflaten fremstår som blankskurte sva med vegetasjon i forsenkninger. Faren for
steinsprang vurderes derfor som liten. Snømengden ved kysten vurderes som liten og fjellene er
såpass lave at risikoen for snøskred vurderes som minimal. Ytterligere utredninger for risiko- og
sårbarhet i området vurderes derfor ikke som aktuelt tema.
Vurdering:
I forhold til Kirkehavn er det viktig å ivareta helheten i kulturlandskapet. Det bevarte samspillet
mellom kulturbeitet som omgir bygningsmiljøet i Kirkehavn er en viktig kvalitet for stedet. En
utbygging av Valås bør derfor skje på en måte som ikke forstyrrer denne helheten på en utilbørlig
måte. Adkomst inn i et nytt byggefelt på Valås er en utfordring. Høydeforskjell i forhold til
fylkesvegen som passerer i utkanten av området er stor og gjør det krevende å komme til med veg. I
innspillet om å bygge ut Valås ligger det forslag om å anlegge tunell fra Kirkehavn og opp i området,
hvilket også kan innebære en avlastning for eksisterende veg til Valås. Bebyggelse i området kan
komme i konflikt med bevaringsverdien i Kirkehavn om denne komme for nær den bevaringsverdige
bebyggelse eller om en tillater dominerende nybygg. Det vurderes likevel at det er mulig å bygge ut i
området på en måte som føyer seg godt inn i landskapet samtidig som forholdet til det
bevaringsverdige bygningsmiljøet blir ivaretatt.
19.2.2 Ågenes utmark, Kirkehavn
Formål:
Videreføre et byggeområde for boliger som i gjeldende kystsoneplan har status som fremtidig
byggeområde.
Beskrivelse:
Et område lokalisert 5 km fra Launes langs fylkesvegen til Kirkehavn. Arealet ligger i sørhelling.
Høyeste punkt er på kote 80. Nivåforskjell fra punktet der atkomst vil være naturlig til toppen av
området er 40 meter og stedvis bratt. Området er dominert av fjell i dagen, men det inngår også 9
daa beite og innslag av myr og lauvskog. Avstanden til butikken i Kirkehavn er 600 meter og avstand
til Hidra skole er 650 meter. Området ligger i sin helhet utenfor 100-metersbeltet til sjø. Deler av
området vil få utsikt over Kirkehavn og det må ved detaljplanlegging sikres at bygninger ikke blir
uheldig eksponert eller kommer i silhuett sett fra Kirkehavn. Byggeområdet vil være skjermet mot
34
vest av Hågåsen 158 meter høy og Birkåsen 148 meter høy. Avgrenset areal utgjør 43 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan er området avsatt som reserveområde til bolig. Området må reguleres før
det kan bebygges.
Eiendomsforhold:
Området omfatter del av sameiet Ågenes utmark som består av følgende registreringsnummer: gnr.
1 bnr. 1, 2, 3, 9, 10 og 18.
Infrastruktur:
Grenser til fylkesveg til Kirkehavn. Kommunale ledninger for vann og avløp er lagt ned langs
fylkesvegen til Kirkehavn.
Biologisk mangfold:
Området ligger delvis innenfor påvist yngleområde for bøksanger.
Kulturminner:
Området er ikke i konflikt med registrerte kulturminner i Askeladden, men i økonomisk kartverk er
det registrert et kulturminne.
ROS:
Innenfor området finnes to cirka ti meter høye skrenter og to skråninger brattere enn 30 grader som
må vurderes sikret ved en eventuell utbygging. Det er imidlertid ikke registrert hendelser i forhold til
skred i området. Utover dette vurderes ikke ROS å være aktuelt tema i området.
Vurdering:
I forhold til eksisterende infrastruktur er området gunstig å bygge ut. Deler av området vil kunne få
utsikt til sjø. Det bør påses at bebyggelsen får en god plassering i terreng slik at uheldig eksponering
og silhuett kan unngås sett fra Kirkehavn og Rasvågen. Konfliktnivået vurderes som lavt i forhold til
andre interesser i området. Bøksangere hekker i åpen løvskog. Det meste av foreslått byggeområde
er uten skog og vurderes som marginalt i forhold til fuglens yngleområde. Fuglen er også tatt ut av
rødlisten og vurderes ikke lenger som en truet art.
19.2.3 Ulland, Hidra
Formål:
Fortette og utvide et eksisterende boligområde.
Beskrivelse:
Ulland ligger på en østvendt ton med Hågåsen i vest. Her eksisterer spredt bebyggelse i et småkupert
landskap med mellomliggende myrer, beiter, fulldyrka jord av bonitet B og drenerte myrer av
bonitet A. Nedre del av området, grensende til Våge, domineres av løvskog med innslag av fulldyrket
jord og tidligere beite. Området ligger cirka en kilometer fra butikk, barnehage og skole. Avgrenset
område er 153 daa og omfatter 13 eksisterende boliger.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som utbygd boligområde og LNF-område hvor det helt i
øst ikke er tillatt å føre opp ny/utvide eksisterende fritidsbebyggelse av hensyn til fast bosetting.
Området er ikke regulert.
35
Eiendomsforhold:
Området omfatter hele eller deler av gnr. 2 bnr. 2, gnr. 5 bnr. 3,4, 5, 6, 7, 16, 17 og 19, og bnr. 6 gnr.
1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 16, 17 og 18.
Infrastruktur:
Det eksisterer kommunale veger inn i området. Det ligger kommunalt vann og avløp i veg inn til
Ulland. Det er ikke lagt ned tilsvarende ledninger i vegen mot Våge og Myran.
Biologisk mangfold:
Hele området er registret som lokalt viktig område i forhold til biologisk mangfold. I tillegg er det
registrert yngleområde for bøkesanger, viktig rik edelløvskog og viktig hagemark.
Kulturminner:
To automatisk fredede kulturminner er registrert innenfor området.
ROS:
Mellom Ulland og nedre del av det avgrensede området går det en 45 meter høy skrent med helling
brattere en 45 grader. Det er ikke registrert skred eller steinsprang i området, men hellingsgraden
indikerer potensiell fare for skred eller steinsprang og må undergis geoteknisk vurdering før
utbygging. Andre trusler i forhold til risiko og sårbarhet anses som lite aktuelle.
Vurdering:
Ulland fremstår i dag som et landlig område med spredt bebyggelse. Området ligger skjermet mot
vest samtidig som det har gode solforhold. Landskapet har en verdi slik det fremstår i dag, men det
kan være gunstig å fortette et slikt område fremfor å legge ut områder hvor det tidligere ikke er
foretatt tekniske inngrep. Avgrensingen av området er endret i forhold til gjeldende kystsoneplan.
Ved ny avgrensing er alle eksisterende boliger tatt inn i bygge-området samtidig som det er tatt
hensyn til registreringen av edelløvskog og hagemark slik de fremkommer i Direktoratet for
naturforvaltning sin naturbase. Bøksanger er tatt ut av rødlista og vurderes ikke lenger som truet. At
arten hekker i området bør derfor ikke være til hinder for å foreta fortetting innenfor et område
allerede preget av tekniske inngrep.
19.2.4 Ågenes, Hidra
Formål:
Fortette bebyggelsen innenfor et sjønært område nær skole, barnehage butikk og eksisterende
infrastruktur.
Beskrivelse:
Ågenes er et nes i Rasvåg ovenfor Hidra skole. Neset består av tre koller med maksimal høyde 25
meter over havet. Mellom kollene er noe dyrket mark og beite. Ågenes er preget av lauvskog. Det er
i dag 9 boliger på Ågenes. Avstand til henholdsvis butikk og skole er 1,5 km og 650 meter. Avgrenset
areal er 36 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan er Ågenes angitt som reserveområde for bolig hvor det ikke er påregnet
utbygging i planperioden. Strandlinjen rundt Ågenes har status som LNF-område. Den 27.11.2008 ble
det vedtatt en reguleringsplan for nordøstre del av Ågenes som omfattet to fritidsboliger og fire
boliger.
36
Eiendomsforhold:
Gnr. 1 Bnr. 1, 3, 6, 7, 8, 16, 20, 21, 22, 25, 26, 27, 36 og 47.
Infrastruktur:
Ågenes er tilknyttet fylkesvegen til Kirkehavn via kommunal veg og felles avkjørsel internt på selve
neset. Området har nærhet til offentlig vannledning som er lagt ned ved fylkesvegen.
Biologisk mangfold:
Hele Ågenes er påvist yngleområde for Bøksanger.
Kulturminner:
Automatisk fredet kulturminne som omfatter boplass og mulig gravhaug. Området hvor det tidligere
lå en kantsensgrav har uavklart vernestatus.
ROS:
Inne i området ligger en 24 meter høy skrent hvor det er potensiell fare for steinsprang. Det er
imidlertid ikke registret hendelser av steinsparang i området. Dette vil likevel måtte bli et tema ved
utarbeidelse av en reguleringsplan. En stor del av slettende nord på neset ligger lavere enn to meter.
Inne på neset ligger flatene på kote seks. Risiko og sårbarhet i forhold til stormflo vil her ikke utgjøre
en trussel.
Vurdering:
Ågenes er omgitt av sjø på tre kanter og består av tre eksponerte koller med forholdsvis bratte sider
som vil begrense mulighetene for utnyttelse. Et 25 meter bredt LNF-område i strandsonen
opprettholdes i henhold gjeldende kystsoneplan og vedtak i sak 012/12 fattet av formannskapet den
12.1.2012. Bøksanger er tatt ut av rødlista og er ikke lenger vurdert som en truet art. Artens
tildtedeværelse bør derfor ikke være til hinder for fortetting av områder allerede preget av tekniske
inngrep. De registrerte fornminnene har begrenset utbredelse slik at disse ikke bevares som
hensynssoner uten at dette vil innebære vesentlig reduksjon av byggeområdet. Ågenes vurderes
derfor å ha et potensiale for ytterligere utbygging.
19.2.5 Øvre Veisdal, Hidra
Formål:
Utnytte eksisterende infrastruktur gjennom å utvide et eksisterende byggefelt.
Beskrivelse:
Området består av småkupert landskap nord for eksisterende byggefelt i Veisdal. Landskapet er
sammensatt av beite, løvskog, fjell i dagen og fulldyrket mark. Høyspentlinje avgreines i to linjer
innenfor området. Avgrenset område utgjør 28 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område. I sør avgrenses området av to
regulerte byggefelt til boliger med plantittlene Veisdal, vedtatt 1.9.1986, og reguleringsendring
Veisdal, vedtatt 1.7.2004.
Eiendomsforhold:
Gnr. 25 Bnr. 1, 3, 6, 7, 8, 16, 20, 21, 22, 25, 26, 27, og 36.
Infrastruktur:
37
Kommunal veg passerer inntil området. Det går vann og avløpsledninger gjennom området.
Biologisk mangfold:
Hele området er registrert som viktig hagemark av svært god stedskvalitet.
Kulturminner:
Det foreligger opplysninger om at det er gjort funn av kulturminner innen planområdet.
ROS:
En høyspentlinje forgreiner seg til ytterligere tre linjer innenfor området. Usikkerhet omkring
virkningen av elektromagnetiske felt innebærer at linjetraseer er båndlagt som fareområder hvor
arealbruk som innebærer varig opphold ikke kan tillates. Området avgrenses i nord av en bratt
skrent som innebærer et potensiale for steinsprang og skred. Det er imidlertid ikke registrert slike
hendelser i området.
Vurdering:
Registreringer viser at området anses som verdifullt i forhold til biologisk mangfold. Samtidig vil
høyspentlinjene gjennom området generere faresoner som ikke kan tillates bebygget. Skrent mot
nord må klareres geoteknisk før en eventuell utbygging. Området vil derfor ha utfordringer i forhold
til biologisk mangfold samtidig som fareområder vil begrense en eventuell utbygging. Tilgjengelig
byggeareal vurderes derfor som begrenset.
19.2.6 Eie, Hidra
Formål:
Utvide og fortetting av byggeområde sentralt beliggende på Hidra i forhold til eksisterende vegnett
og skole.
Beskrivelse:
Eie ligger i kryssningspunktet mellom de fire fylkesvegene på Hidra. Grenda blir delt i to av
Eiekanalen som er en viktig sjøvei for småbåter og som forbinder Rasvågen med Hidrasundet.
Bebyggelsen både på østsiden og vestsiden av kanalen ligger i helling ned mot strandsonen og
kanalen. På vestsiden av Eiekanalen ligger boligen på oversiden av kommunal veg. Strandsonen
domineres av brygger, båtstøer og båthus. Bebyggelsen er dominert av eldre bygg som utgjør et
helhetlig byggningsmiljø. Strandkanten i sør hvor det ikke er anlagt brygger er preget av erosjon som
innebærer at deler av jordet her raser ut i kanalen. På østsiden av Eiekanalen grenser
boligeiendommene i nord helt ned til kanalen. Lenger sør blir boligbebyggelsen begrenset av
fylkesveg hvor strandsonen, som er en våtmark, ligger ubebygget. Hovedtyngden av bebyggelsen
ligger vest for fylkesvegen i en helling som blir brattere mot øst. Eksisterende bebyggelse er en
blanding av eldre og nyere bygg. Innimellom bebyggelsen er det tidligere beiter og noe fulldyrka jord
med bonitet B. Bak bebyggelsen blir landskapet brattere og løvskog er dominerende vegetasjon med
innslag av fjell i dagen. Utvidelsen av området utgjør 50 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område og LNF-område hvor oppføring av ny /
utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til fast bosetting. Det foreligger
ikke godkjente reguleringsplaner innenfor området.
Eiendomsforhold:
38
Utvidelsen av byggeområdet omfatter hele eller deler av gnr. 19 Bnr. 1, 2, 9, 10, 11, 12 og 69.
Infrastruktur:
Fylkesveg og Eiekanalen går gjennom området. Det er ikke lagt ned ledninger for kommunal vann og
avløp. Eksisterende boliger blir betjent av et privat vannverk. Kapasiteten til det private anlegget er
tilnærmet fullt utnyttet.
Biologisk mangfold:
Sørlig del av området i øst hvor utvidelsen av byggeområdet ønsker å foregå, inngår i et belte med
rik edellauvskog som strekker seg fra Eie til Marstad. Lokaliteten anses som svært viktig og av særs
god stedskvalitet. Kanalen med tilstøtende strandsone er registret som viktig strandeng og
strandsump som inneholder flere lokalt sjeldne arter.
Kulturminner:
Det er registret to funn innenfor eksisterende bebyggelse. Funnene ble gjort i forbindelse med
husbygging. Funnstedene har uavklart status.
ROS:
Åsen i bakkant av Eie vest har en 10 meter høy skrent bak bebyggelsen. Tilsvarende ligger også en
skrent i bakkant av bebyggelsen av Eie øst, men denne er 25 meter høy. Det er imidlertid ikke
registrert hendelser i skredatlas. En høyspentlinje går gjennom byggeområdet på østsiden av
Eiekanalen.
Vurdering:
Utvidelse av byggeområdet på Eie ble vurdert i landskapsanalyse utført av Kristiansen & SelmerOlsen. Her ble det pekt på muligheten av å utvide byggeområdet øst for Eiekanalen opp til cirka kote
25. Byggeområdet vest for Eiekanalen ble vurdert å kunne bygges ut opp til kote 11. En ytterligere
utvidelse vil måtte skje i et terreng som er gjennomsnittlig brattere enn 1:4. Vanligvis anbefales det
ikke å bygge eneboliger i så bratt terreng da dette vurderes som landskapsmessig uheldig.
Terrenginngrep vil bli store og bygninger vil bli liggende eksponert til. Utbygging i området må
forutsette boligtyper tilpasset bratt terreng. Registreringer viser at området øst for Eiekanalen anses
som verdifullt i forhold til biologisk mangfold. Utbygging i området vil innebære at en del av den
nordlige delen av denne lokaliteten vil bli ødelagt. Gjennom byggeområdet i øst går en høyspentlinje
som vil innebære at arealet under linja er omfattet av faresone.
19.2.7 Urstad, Hidra
Formål:
Videreføre et ikke påbegynt byggeområde.
Beskrivelse:
Området ligger 5,7 km fra Launes. Avstand til butikken på Rasvåg er 2,8 km og avstand til Hidra skole
er 2,7 km. Området ligger hovedsakelig utenfor 100-meteressonen til strandlinje. Sørvestlige del av
området blir omfattet av 100-meterssonen. Området ligger i vesthelling. Nordre del av området vil
ligge bak en åsrygg, men vil ha utsikt ut dalføret mot Rasvåg i sør. Sørlige del av området vil også få
utsikt mot vest. Håknuten ligger i bakkant øst for området 100 meter høy. Området er dominert av
lauvskog med middels bonitet mellom myrer og til dels snaue koller. Landskapet er småkupert med
stup, hyller og et terreng som heller mot vest. På plankartet er Urstad slått sammen med
39
Langenesheia som til sammen utgjør et byggeområde på 321 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan er området avsatt som reserveområde til bolig. Området må reguleres før
det kan bebygges.
Eiendomsforhold:
I området ingår helt eller delvis følgende eiendommer: gnr. 21 bnr. 4, 6, 12, 13, 14, 15, 23, 28, 29,
30, 39, 40, 56, 67, 68, og 95.
Infrastruktur:
Området grenser til fylkesveg mot Rasvåg. Fra fylkesveg går det kommunal veg opp til byttingskaret.
Oppgradering av eksisterende veg til Byttingeskaret må påregnes ved en eventuell utbygging. Det
går vannledning fra Hestad, over Byttingskaret til Sønnevik. Videre fra Sønnevik går vanledningen
langs fylkesveg til Urstad og videre nordover. Avløpsledning ligger fra Byttingskaret mot Hestad og
ledes inn på kommunal slamavskiller i Veisdal. Ved utbygging må dette anlegget sannsynligvis
oppgraderes.
Biologisk mangfold:
Deler av området inngår i påvist yngleområde for Bøksanger.
Kulturminner:
Berører ikke registrerte kulturminner.
ROS:
Flere brattheng i området er brattere enn 35 grader. Dette innbærer en potensiell risiko for
steinsprang og skred. Utvikling av området til byggeformål må derfor undergis geoteknisk vurdering
og eventuell sikring. Det foreligger imidlertid ikke innrapporterte hendelser i området. Utover dette
vurderes ikke ROS å være et aktuelt tema i området.
Vurdering:
Deler av området er allerede påvirket av tekniske inngrep i form av veg og bebyggelse. Bortsett fra
leveområde for bøkesanger som ikke er rødlistet vurderes arealkonfliktene i området som små. I
forhold solforhold og utsikt vurderes området som attraktiv til boligformål. I forhold til
samfunnsikkerhet og terrengtilpasning vurderes området å kunne by på enkelte utfordringer som
må løses før utbygging kan skje.
19.2.8 Langenesheia, Hidra
Formål:
Etablere et nytt større byggefelt med attraktive tomter for å møte fremtidig behov for ny bosetting
på Hidra.
Beskrivelse:
er 3,3 km. Landskapet heller mot sør og vest avbrutt av flere koller. Området avgrenses naturlig mot
øst i en brattkant. Lauvskog av middels bonitet dominerer, men i områdets ytterkant mot sør hvor
landskapet blir brattere dominerer fjell i dagen. Området har utsikt mot sør og vest. Høyden på
ryggen av Langenesheia varierer fra kote 72 til kote 101. På plankartet er Langenesheia slått sammen
40
med Urstad som til sammen utgjør et byggeområde på 321 daa.
Planstatus:
LNF-område hvor det i halve området ikke tillates oppføring av ny eller utvidelse av eksisterende
fritidsbebyggelse av hensyn til fast bosetning. Planutvalget har tidligere uttalt seg positivt til
utnyttelse av området til boligformål.
Eiendomsforhold:
Hele eller deler av gnr. 25 bnr. 11, 12, 14, 49, 71, 80, 82, 83, 86, 87, og 157 inngår i avgrenset
område.
Infrastruktur:
Området grenser til fylkesveg mot Rasvåg. Det går vannledning fra Hestad, over Byttingskaret til
Sønnevik. Videre fra Sønnevik går vanledningen langs fylkesveg til Urstad og videre nordover.
Avløpsledning ligger fra Byttingskaret mot Hestad og ledes inn på kommunal slamavskiller i Veisdal.
Ved utbygging må dette anlegget sannsynligvis oppgraderes.
Biologisk mangfold:
Ikke i konflikt med registrerte forekomster.
Kulturminner:
ROS:
Landskapet er småkupert hvor det også finnes større og mindre skrenter brattere enn 35 grader.
Dette innebærer at det er potensiell rasfare innenfor området som må vurderes nærmere ved
detaljplanleggeing med tanke på utbygging. Det er imidlertid ikke registrert hendelser av ras eller
steinsprang innenfor området slik at utbygging ikke vurderes som urealistisk i forhold til risiko og
sårbarhet.
Vurdering:
Det foreligger avtaler mellom grunneier og utbygger i området. En eventuell utbygging av området
vurderes derfor å være avklart i forhold til grunneiere. Ettersom en utbygging her ikke vil være i
konflikt med viktige verdier i forhold til biologisk mangfold eller fornminner vurderes det å være lite
motstridende arealinteresser i området. Eventuelle utfordringer i forhold til risiko og sårbarhet
vurderes å være overkommelig. Hovedutfordringen knyttet til en eventuell utbygging vil derfor være
i forhold til landskapsbildet. Området ligger eksponert til i forhold til Rasvåg og innseilingen sett fra
sør og vest. Landskapet er mange steder bratt slik at terrenginngrep og bebyggelse vil bli eksponert.
Ettersom landskapet er småkupert vil en likevel kunne ha muligheten for en landskapstilpasset
bbebyggelse.
19.2.9 Sønnevik, Hidra
Formål:
Fortette et bebygget område med nærhet til sjø.
Beskrivelse:
er 3,1 km. Her eksisterer det i dag sju boliger hvor arkitekturen tyder på at byggingen har foregått i
tidsrommet fra før krigen til 80-tallet. Bygningene ligger innenfor 100-metersbeltet til sjø. De fleste
41
eiendommene er store. Området er preget av løvskog på middels og høy bonitet samt tidligere
beite. Avgrenset område er 25 daa stort.
Planstatus:
LNF-område.
Eiendomsforhold:
gnr. 21 bnr. 1, 2, 8, 12, 24, 25, 27, 49, 50, 58, 59 og 60.
Infrastruktur:
Området grenser til fylkesveg mot Rasvåg. Det ligger vannledning ned fra Byttingskaret som ender
på østsiden av fylkesvegen.
Biologisk mangfold:
Kulturminner:
Det er registrert et automatisk fredet kulturminne i området.
ROS:
Området avgrenses i sør av en ti meter høy skrent. Innenfor området finnes flere små brattskrenter.
Det vurderes ikke at disse vil representere noen vesentlig fare for en eventuell fremtidig bebyggelse.
Eventuell bebyggelse i strandkanten må planlegges i forhold til høyeste stormflo.
Vurdering:
Området fremstår som et spredt utbygget boligområde hvor det vurderes å være et potensiale for
fortetting. Eventuell utbygging må ta hensyn til automatisk fredet kulturminne og må forholde seg til
at området ligger innenfor 100-metersbeltet til sjø. I plankartet er det avsatt en byggelinje som
innebærer at ny bebyggelse må lokaliseres bakenfor eksisterende boliger.
19.2.10 Fidje, utvidelse, Hidra
Formål:
Ønsket om å kunne utvide byggeområdet på Fidje og åpne opp for fortetting slik at bosettingen ved
Kirkehavn kan bli styrket.
Beskrivelse:
Arealet ligger øst, det vil si bakenfor eksisterende bebyggelse på Fidje og strekker seg noe oppover
foten til Hågåsen. Området heller mot vest og består hovedsakelig av beite med innslag av fulldyrket
mark. Utvidelsen utgjør 36 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan er området avsatt til LNF-område hvor oppføring og utvidelse av
eksisterende fritidsboliger ikke tillates av hensyn til fast bosetting. Området grenser opp til
reguleringsplan Jonsvoll, vedtatt 14.5.2002, i nord, delvis til reguleringsplan Deaholmen, vedtatt
3.4.2003, i nordvest og reguleringsplan Hidra aldershjem, vedtatt 19.2.2004, i sør. Det foreligger ikke
reguleringsplaner øst og vest for foreslåtte utvidelse. Avgrenset område er 36 daa.
Eiendomsforhold:
Forslaget omfatter hele eller deler av eiendommene gnr. 11 bnr. 1, 2, 5, 6, 7, 8, 10, 21, og 31.
42
Infrastruktur:
Det går kommunal veg inn til Fidje som ender på Ysthus. Det er også lagt vann og avløp i vegen eller i
nærheten til denne.
Biologisk mangfold:
Området er registrert som nasjonalt viktig kulturlandskap som er svært interessant i forhold til
kulturhistoriske interesse og botanisk, og økologisk interesse. Dette arealet grenser opp mot svært
viktig hagemark av meget god stedskvalitet.
Kulturminner:
Innenfor eller i ytterkant av avgrenset område er det registrert fire forekomster av ikke fredede
dyrkningsspor.
ROS:
Gjennomsnittlig helling fra foten av Hågåsen til terrenget flater ut mot toppen er 40 grader og
høydeforskjellen er over 150 meter. Dette innebærer potensiell fare for steinsprang og skred. Det er
tidligere konstatert steinsprang i området og det har blitt gjennomført sikringstiltak i forhold til en
eiendom.
Vurdering:
Forslaget utfordrer problemstillinger i forhold til kulturlandskapet og risiko og sårbarhet. Slik
forslaget oppfattes vil ikke dette være noen feltutbygging. Intensjonen vurderes imidlertid å
gjennom planarbeidet å signalisere at det er mulig å fortette bebyggelsen i området gjennom at det
foreslås en utvidelse av bebyggbart areal. En begrenset utvidelse vurderes å kunne tilpasses
eksisterende bebyggelse og kulturlandskap samtidig som det må gjennomføres rassikring før ny
bebyggelse kan godkjennes langs foten av Hågåsen.
19.2.11 Nondalen, Andabeløy
Formål:
Legge til rette for et større byggeområde som en naturlig utvidelse av eksisterende bebyggelse på
Andabeløy.
Beskrivelse:
Ligger i nordhelling med utsikt mot Abelnes. Området består hovedsakelig av tidligere beite med
lauvskog av middels bonitet i østre kant. Området er i sin helhet utenfor 100-meters sone til sjø.
Noneknuten og Glosan er cirka 150 meter høye og ligger i bakkant i sør. Avgrenset areal er 100 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område hvor oppføring av ny eller utvidelse av
eksisterende fritidsbebyggelse, ikke tillates av hensyn til fast bosetting.
Eiendomsforhold:
Følgende eiendommer inngår helt eller delvis i avgrenset byggeområde: gnr. 109 bnr. 1, 2, 9, 10, 14,
17, 18, 25, 28, 30, 38, 44, 80, 89, 108, 124, 135, 162, 165, 206, 212, 217 og 221.
Infrastruktur:
Fra Abelnes går det ferje til kommunal veg på Andabeløy. Foreslått område grenser til offentlig veg.
Det går kommunal vannledning ut til Andabeløy fra Abelnes som forgrenes rundt til eksisterende
bebyggelse. Det går også en forgrening til Engelsvannet som har funksjon som reservevannskilde.
43
Det meste av bebyggelsen på Andabeløy har enkeltutslipp. Ved en større utbygging må en påregne å
anlegge et nytt avløpsanlegg.
Biologisk mangfold:
Kulturminner:
Automatisk fredet boplass nær eksisterende bolig og vegtrase, men vurderes å være utenfor
foreslått byggeområde.
ROS:
Området ligger i forholdsvis bratt helling hvor fjellet i bakkant flere ster er brattere en 40 grader og
derfor representerer en potensiell rasfare. Det er imidlertid ikke registret hendelser i området.
Andre formoer for risiko og sårbarhet vurderes ikke å representere en utfordring i området.
Vurdering:
Ekspansjon av bebyggelsen på Andabeløy kan ses på som en naturlig utvidelse av den eksisterende
bebyggelsen som starter i strandkanten og vokser oppover i terrenget. Utfordringen er imidlertid at
landskapet blir brattere dess lenger opp i Nondalen en kommer. Flere steder vil derfor være brattere
enn 1: 4 og vil derfor være en utfordring å bygge ut med tradisjonelle eneboliger. I tillegg vil det
være vanskelig å oppnå god landskapstilpassning. Dette vil være spesielt viktig ettersom området blir
liggende eksponert til sett fra tre sider.
19.2.12 Hølen – Pinnen, Andabeløy
Formål:
Videreføre et byggeområde som tidligere har hatt status som fremtidig byggeområde. Planforslaget
innebærer også sjønær bebyggelse mot tidligere fiskerihavn i Andableøy hvor strandsonen allerede
er preget av tekniske inngrep.
Beskrivelse:
Området ligger på østsiden av Andabeløy vendt mot Stolsfjorden. Består av noe dyrket mark, beite
og fjell i dagen, Området strekker seg fra ei ton 30 meter over havet til en utfylling i strandsonen der
kommunal veg slutter. Utenfor Pinnen er det en lokalitet for fiskeoppdrett. Før fiskeoppdrettet ble
etablert var Pinnen et utfartssted for folk med fritidsbåter. Avgrenset område er 33 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som reserveområde for bolig og LNF-område hvor
oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsboliger ikke tillates av hensyn til friluftsliv og
landskapsvern.
Eiendomsforhold:
4 eiendommer.
Infrastruktur:
Grenser opp til kommunal veg. Fra Abelnes går det ferje til kommunal veg på Andabeløy. Foreslått
område grenser til offentlig veg. Det går kommunal vannledning ut til Andabeløy med forgreining ut
til bebyggelsen. Det meste av bebyggelsen på Andabeløy har enkeltutslipp og ved en større
utbygging må en påregne anleggelse av nytt avløpsanlegg.
44
Biologisk mangfold:
Sørlige del av området er innenfor del av påvist yngleområde for Bøksanger.
Kulturminner:
ROS:
I bakkant av området er det ur og bratt fjell. Det vil derfor være potensiell fare for steinsprang som
må vurderes nærmere i forbindelse med planlegging av en eventuell utbygging.
Vurdering:
Eventuell bebyggelse kan plasseres diskret i terrenget og ligger i nivå med eksisterende bebyggelse
på Andabeløy. Berører noe dyrket mark og beite, men utnyttelse til bolig vurderes å være forenelig
med samfunnsinteressen knyttet til utbygging. I strandsonen er det foretatt utfylling og vurderes
derfor som lite hensiktsmessig å opprettholde som LNF-område. Det kan derfor her være åpning for
å videreføre tradisjonelt bygge-mønster i strandsonen i tilknytning til foreslått småbåthavn.
Bøksanger er ikke lenger rødlistet. Arten vurderes ikke lenger å være truet og vurderes derfor ikke å
være til hinder for utbygging av området.
19.2.13 Åsen, gnr. 61 bnr. 26 – Fjellse
Formål:
Legge til rette for et nytt byggeområde i tilknytning til Fjellse med utsikt over fjorden.
Beskrivelse:
Åsen ligger like sør for tettstedet Fjellse. Åssidene er ganske bratte, men på toppen flater terrenget
ut slik at det kan være egnet for bebyggelse. Avgrenset areal utgjør cirka 33 daa ligger mellom 75 og
100 meter over havnivå. Området ligger cirka 6 km fra Flekkefjord sentrum.
Planstatus:
I gjeldende kommuneplan har området status som LNF-område hvor deling eller bygging for andre
formål enn stedegen næring ikke tillates. Området i strandsonen er omfattet av generelt bygge- og
deleforbud.
Eiendomsforhold:
Gnr. 61 Bnr. 26
Infrastruktur:
Fylkesveg til Abelsnes og Hidra passerer i rimelig nærhet. Det går vannledning til Fjellse som
innebærer at området kan få offentlig vannforsyning.
Biologisk mangfold:
Kulturminner:
Ikke i konflikt med registrerte kulturminner.
ROS:
Ved eventuell regulering av området til boliger må det vurderes om det er nødvendig å sikre
åssidene mot fallulykker. For øvrig vurderes ROS ikke å være tema i området.
45
Vurdering:
Største delen av foreslått byggeområde ligger innenfor 100 meters beltet til sjø. I og med at byggeområdet ligger mellom 75 til 100 meter over havnivå er en av den oppfatning at avstanden til sjø
ikke er avgjørende. Et boligområde her skulle ikke være til nevneverdig fortrengelse av allment
friluftsliv i strandsonen. Deler av området ligger eksponert til sett fra innseilingen til Flekkefjord. Ved
planlegging av ny bebyggelse i området må det derfor tas særlig hensyn til landskapsvirkningen.
Koien som ble oppført i 2011 kan gi en pekepinn på hvor synlig et eventuelt byggefelt vil kunne bli.
19.2.14 Vimrevåg, Hidra
Formål:
Tirettelegge for et sentralt beliggende byggeområde med gode bokvaliteter uten å være i konflikt
med 100-metersbeltet til sjø.
Beskrivelse:
Området ligger i et skar mellom Vågen og Eie. Mot nord er området avgrenset av fylkesveg. I sør
grenser området opp mot eiendom bebygget med en bolig og en fritidsbolig. Innenfor det
avgrensede området ligger det to eldre våningshus på topen i skaret og to boliger av nyere dato i
nord. Området er i Økonomisk kartverk hovedsakelig registrert som beite. Høyere opp, bakenfor
eksisterende bebyggelse ligger flere karakteristiske rydningsrøyser. Vimrevåg har en enestående
utsikt mot vestlandsnatur i nord mot Kjørsfjell og mot skjærgården utenfor Rasvåg i sør. Avgrenset
område er 41 daa.
Planstatus:
Eiendomsforhold:
Foreslått bygge-område omfatter deler av gnr. 18 bnr. 2, 3, 14 og 19.
Infrastruktur:
Fra fylkesveg går det en avstikker fra Vågen som leder opp til Vimrevåg. Det går også en privat
adkomst fra fylkesveg i sør til fritidsbolig av nyere dato.
Biologisk mangfold:
Naturbase inneholder ingen registreringer i området.
Kulturminner:
I området vest for bebyggelsen er det registrert flere rydningsrøyser med uavklart status. Det er også
registrert et løsfunn av en steinøks i samme området.
ROS:
Vurderes ikke som aktuelt tema i området.
Vurdering:
Områdets avgrensing unngår areal hvor rydningsrøysene er registrert. Eventuell ny bebyggelsen vil
ligge nedenfor eksisterende bebyggelse. Vurderes ikke å komme i silhuett. Tiltak innenfor avgrenset
område vil ikke være i konflikt med kjente registreringer. Utbygging i området må vurderes i forhold
til kulturlandskapet.
46
19.2.15 Rasvåg
Formål:
Legge til rette for flere boliger ved Rasvåg som er et attraktivt sted å bo med tradisjonell
sørlandsbebyggelse og nærhet til sjø.
Beskrivelse:
Området som foreslås å legges til byggeområdet i Rasvåg ligger i lia bakenfor og øst for eksisterende
bebyggelse. Lia er vestvendt og vegetasjonen består av rik edelløvskog. Terrenget er småkupert med
fremspring og hyller som er mulig å bebygge. Det eksisterer fire fritidsboliger som har adkomst via
stier gjennom skogen. Området omfatter også et byggeområde på 14 daa ved Sandviksdalen i
gjeldende kystsoneplan. Planlagt utvidelse av byggeområdet omfatter 70 daa.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område hvor det i nordlig del ikke tillates
oppføring av ny / utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse av hensyn til fast bosetting, og hvor det
innenfor sørlig del ikke tillates oppføring av ny / utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse av
hensyn til friluftsliv og landskapsvern.
Eiendomsforhold:
Følgende eiendommer vil helt eller delvis inngå i området: gnr. 26 bnr. 10, 13, 14, 16, 20, 25, 26, 61,
71, 96, 101, 115, 124, 128, 143, 144, 168, 177, 180, 185 og 205.
Infrastruktur:
Det vil være mulig å knytte området til fylkesveg i nord eller kommunal veg til Hummerås. Det er
også foreslått tilknytning fra fylkesvegens endepunkt i Sandviksdalen. Det er ikke offentlig vann og
avløp innenfor området. Eventuell vannledning enten knyttes direkte til Nedre Veisdal eller Rasvåg.
Biologisk mangfold:
Det er registrert rik edellauskog av svært viktig verdi i området. Innenfor samme avgrensing er det
også registrert yngleområde for gråspett som har status som nær truet og yngleområde for
rosenfink.
Kulturminner:
Det er ikke registrerte fornminner innenfor det avgrensede området.
ROS:
Terrenget øst for Rasvåg heller mot vest. Innenfor det store bildet består terrenget av skrenter,
koller og hyller. Flere steder er det både høye og lave skrenter brattere enn 35 grader som
innebærer en potensiell fare for steinsprang og ras. Området kan derfor ikke utvikles som
byggeområde før det er geoteknisk klarert og eventuelt sikret. Gjennom området går også en
høyspentlinje som innebærer at et tilsvarende areal må båndlegges som faresone hvor det ikke kan
bygges med tanke på varig opphold.
Vurdering:
Utbygging av området vurderes å omfatte utfordringer i forhold til biologisk mangfold, ROS og
landskapshensyn både i forhold til naturlandskapet og tradisjonelt byggemønster i Rasvåg.
Samfunnsnytten må derfor vektes i forhold til ulempene ved en eventuell utbygging. Det finnes
imidlertid hyller og drag i terrenget hvor det er mulig å anlegge bebyggelse og infrastruktur. En
47
eventuell utbygging må imidlertid forutsette en terrengtilpasning som tar hensyn til innseilingen og
den bevaringsvedige bebyggelsen i Rasvåg.
19.2.16 Omland, Kåda og Kjøyda, utvidelse, Hidra
Formål:
Moderne boligbygging skjer i dag i stor grad innenfor regulerte byggefelt. Det er ønskelig at det
fortsatt skal være mulig å bygge spredt på Hidra. Området rundt Omland som i dag er åpent for
spredt bebyggelse ønskes derfor utvidet.
Beskrivelse:
Omland er en liten grend mellom Kirkehavn og Eie langs fylkesveg. Landskapet mellom Omland og
Eie er småkupert og består av tidligere beite og løvskog med varierende bonitet. Innenfor den
foreslåtte utvidelsen inngår de to grendene Reistad og Reistadstrand.
Planstatus:
I gjeldende kommuneplan har området status som LNF-område hvor deling eller bygging for andre
formål enn stedegen næring ikke tillates. Nærmere Vågen angir planen at oppføring av ny / utvidelse
av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til fast bosetning.
Eiendomsforhold:
Eiendommer tilhørende gnr. 13, 16 og 17 på strekningen Omland, Opsal, Reistad og Vågen.
Infrastruktur:
Fylkesveg mellom Eie og Kirkehavn passerer gjennom området. Det er ikke lagt ledningsnett for
kommunalt vann og avløp i området.
Biologisk mangfold:
Innenfor området som i eksisterende kystsoneplan er åpnet for spredt utbygging er det registrert to
lokaliteter av naturtyper av nasjonal interesse. Dette dreier seg om en naturbeitemark og
slåttemark. I tillegg er det registrert et mindre område med kilder og kildebekker med uvanlige
våtmarksarterog som er vurdert som lokalt viktig. Innenfor det foreslåtte utvidede området er det
registrert en slåttemark verdsatt som lokalt viktig.
Kulturminner:
Innenfor eksisterende avgrensing forekommer et uavklart funnsted. Innenfor forslag til utvidelse av
området er det fem registreringer hvorav et er automatisk fredet og fire har uavklart status. Blant
registreringene med uavklart status inngår et større gårdsanlegg som strekker seg over et betydelig
område.
ROS:
Området er småkupert og inneholder større og mindre skrenter. Geotekniske forhold må vurderes i
hvert enkelt tilfelle der enkelttomter skal arronderes.
Vurdering:
Innenfor området finnes det flere registreringer av fornminner og verdifulle naturtyper viktige i
forhold til biologisk mangfold. Disse registreringene vil innebære begrensninger i forhold til hvor det
kan godkjennes nye tomter innenfor området. Det går fylkesveg gjennom området og det finnes
allerede spredt bebyggelse på strekningen som i eksisterende kystsoneplan har status som LNFområde. Området er så stort at selv om det foreligger registeringer av kulturminner og
48
naturforekomster som innebærer restriksjoner bør det være muligheter for å finne tomter der en
unngår alvorlige arealkonflikter.
19.2.17 Lindøy, Hidra
Formål:
Ønske om å styrke bosettingen i Kirkehavn gjennom å tilrettelegge for et sjønært boligområde.
Beskrivelse:
Lindøy ligger mellom Laugøy og Fidje på fastlandet. Øyas utstrekning er 10 daa. Høyeste punkt er 19
meter over havet. Terrenget er noe ulendt med to koller. Det ligger en fritidsbolig helt i syd og et
naust i nord. Det er noe lautrevegetasjon i nord, men jorden blir skrinnere mot sør.
Planstatus:
I gjeldende kommuneplan har området status som LNF-område hvor oppføring av ny og utvidelse av
eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og landskapsvern. Lindøy er også
omfattet av reguleringsplan Fiskerihavn i Kirkehavn, vedtatt 26.5.1987. Her har Lindøy status som
spesialområde - friluftsområde.
Eiendomsforhold:
Lindøy er omfattet av følgende eiendommer: gnr. 9 bnr. 3 og 12, og gnr. 10 bnr. 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10,
15, og 22.
Infrastruktur:
Lindøy er forbundet med fastland via en gangbro. Øya ligger ikke langt fra land og kommunale veger
slik at adkomst ikke burde være problem i tilfellet utbygging.
Biologisk mangfold:
Lindøy inngår i et svært viktig kulturlandskap som omfatter hele Kirkehavn inkludert Laugøy og
skråningene opp mot Hågåsen.
Kulturminner:
Det er ikke kjente kulturminner registrert på Lindøy.
ROS:
Området ligger eksponert mot sørvest, men ligger inntrukket i forhold til Laugøy og blir liggende
bakenfor Grotøy i sør. Det ligger en fritidsbolig helt syd på øya kun 25 meter fra strandlinjen. Bygging
i henhold til arealet avgrenset med byggelinje vurderes å være forsvarlig.
Vurdering:
For å styrke bosetningen i Kirkehavn foreslås det å bygge ut Lindøy som vil kunne gi attraktive
tomter sentralt i forhold til eksisterende tettsted.
19.3 Parkerings- og båtplasser
Som et premiss for planarbeidet er det ønske om å legge til rette for å kunne bygge 300 boliger og
500 fritidsboliger i kystsonen. Hovedattraksjonen i kystsonen er sjø og båtliv. Begrensningen i
bosettingen innenfor kystsonen er ikke nødvendigvis tilgjengelige tomter, men også tilgjengelige
båtplasser med tilhørende parkering. Ved økt befolkning vil det også bli økt press på attraktive
strandområder. Dette innebærer at utbygging i strandsonen vil få konsekvenser for mange og må
forvaltes som en begrenset ressurs. For at kystsonen skal fremstå som attraktiv for befolkningen
49
generelt, må det sikres tilstrekkelig allment tilgjengelige områder i strandsonen i nærheten av der
hvor folk bor og ferdes til daglig. Det må derfor legges opp til en intensiv utnyttelse av
strandområder som legges ut til småbåthavner slik at forbruk av areal i strandsonen kan begrenses.
19.3.1 Byggvika, Fjellse
Beskrivelse:
Byggvika ligger sør for Fjellse like ovenfor Torsøy. Aktuelt sjøareal er 12 daa.
Eiendomsforhold:
Tiltaket vil omfatte eiendom til en grunneier. Gnr. 61 bnr. 5, 15, 16, 17, og 55.
Infrastruktur:
Ligger langs hovedleden. Avkjørsel til fylkesveg kan etableres på kote 42 hvor det er 300 meter ned
til sjøen. Mulig å etablere parkering i øvre del av området.
Planstatus:
Området er ikke regulert. Har i gjeldende kystsoneplan status som LNF-område.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registreringer av viktige forekomster i området.
Kulturminner:
Databasen for kulturminner inneholder ikke registreringer i området.
ROS:
Byggvika er avgrenset av høye skråninger i nord og vest. Skråningene blir brattere dess høyere opp i
terrenget en kommer. I de øvre områdene opp mot fylkesvegen og Åsen vil hellingen være cirka 35
grader og det vil derfor være potensiell fare for ras eller steinsprang. Det er ikke registrert hendelser
av skred eller steinsprang i området.
Vurdering:
Byggevika er et av få områder med sandbunn i Flekkefjorden. Tidligere, da båtene som regel ikke var
større enn 23 fot og de færreste ikke gikk fortere enn 10 knop, ble Byggevika benyttet til rekreasjon.
Å gå i land her i dag for å oppholde seg i strandsonen vurderes likevel som lite aktuelt. Fordelen med
å ha båter liggende her er at det ikke vil føre til økt båttrafikk i indre fjord. I forhold til tilgjengelighet
vil en være avhengig av bil for å komme til småbåthavna og adkomsten ned til havna vil bli bratt.
Lokalisering av en småbåthavn i et viktig rekreasjonsområde hvor det utbygde preget bør holdes
dempet vurderes som uheldig i forhold til landskapsvirkning og friluftsliv. Dette må holdes sammen
med behovet for båtplasser og i hvilken grad dette vil fremme det allmenne friluftsliv.
19.3.2 Terneholmen, Andabeløy
Beskrivelse:
Sjøområde utenfor og sør for moloen til fiskerihavn mellom Terneholmen og hovedøya.
Eiendomsforhold:
Tilgrensende eiendommer er gnr. 109 bnr. 3, 33, 50, 59, 93, 119, 120, og 122 med til sammen ti
grunneiere foruten Flekkefjord kommune. Aktuelt sjøareal er cirka 20 daa. Parkering må etableres på
fylling.
50
Infrastruktur:
Det går i dag kjørbar vei frem til Terneholmen.
Planstatus:
Området er ikke regulert, men det er regulert veg frem til eksisterende molo. I gjeldende
kystsoneplan har tilgrensende områder status som LNF-område, trafikkområde og utbygd
boligområde. Innenfor området avgrenset til småbåthavn finnes også en kaste og låssettingsplass.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registrert viktige forekomster i området verken i sjø eller på land.
En ser derfor ikke det foreligger forhold som krever ytterligere utredning i forhold til
Naturmangfoldlovens §§ 8 til 12.
Kulturminner:
ROS:
Området ligger i le for fremherskende vindretninger. Er utsatt for stormflo.
Vurdering:
Området ved Ternholmen er allerede påvirket av tekniske inngrep i form av utfylling i strandsonen,
molo, bebyggelse og fiskeoppdrettsanlegg. Anleggelse av en ny molo og et turistanlegg sørøst for
Terneholmen vil øke det utbygde preget sett fra sør. Samtidig som dette altså vil skje innenfor et
område allerede påvirket av tekniske inngrep. Tidligere har den lille odden kalt Pinnen blitt benyttet
som rekreasjonsområde av småbåtfolk. Dette vurderes som lite aktuelt i dag ettersom området har
blitt lokalitet for fiskeoppdrett. Blir det aktuelt å bygge ut tilstøtende fremtidig byggeområde
vurderes ikke dette som et aktuelt friluftsområde selv om fiskeoppdrettsanlegget skulle forlate
gjeldende lokaliteter. En havn her vurderes å ligge godt skjermet for både vind og bølger. Området
er også så stort at det vil kunne romme et turistanlegg med fritidsboliger eller utleieboøliger.
Landskapet omkring reiser seg bratt i fra sjø og vil dominere en småbåthavn. Sett fra nord vil
småbåthavna være skjult av Terneholmen. Skal småbåthavn anlegges som foreslått må kaste- og
låssettingsplassen vike.
19.3.3 Barlastskuffa, Rasvåg
Beskrivelse:
Lokaliteten ligger i forlengelse av Langenesheia langs vegfyllingen til fylkesveg til Rasvåg. Her ligger
også en fjellformasjon på utsiden av fylkesvegen med svaberg ned i sjøen. Vegen ligger på kote 6 og
vegfyllingen går bratt ned i sjøen på begge sider av svaberget. Foreslått småbåthavn omfatter to
anlegg adskilt av nevnte svaberg. Parkering er tenkt anlagt i fjellhall under Langenesheia. Ut fra
skisser utarbeidet av Hidra Tomteutvikling anslås de to havnene å kunne inneholde over 200
båtplasser etablert bak molo og med parkering i fjell. Parkeringen i fjell er også tenkt å betjene
planlagt boligområde på Langenesheia.
Eiendomsforhold:
Innenfor området er det flere teiger uten registrert eier. Foruten offentlig veigrunn inngår i tillegg
gnr. 25 bnr. 11, hvor det er registrert tre eiere.
Infrastruktur:
Lokaliteten grenser til fylkesvei mellom Eie og Rasvåg. I sjøområdet utenfor går en viktig småbåtled
med forbindelse til Hidrasund gjennom Eiekanalen.
51
Planstatus:
Området er ikke regulert, men har i kystsoneplanen status som LNF-område og grenser opp til et
område med særlig stor verdi for friluftslivet.
Biologisk mangfold:
Naturbasen inneholder ikke registreringer i aktuelt område.
Kulturminner:
ROS:
Lokaliteten vender mot sørvest og er eksponert for sjø og vind. Bølger fra havområdet utenfor blir
imidlertid brutt opp av skjærgården vest for Rasvåg. Området vurderes likevel som vindeksponert
og utsatt for stormflo. På innsiden av fylkesvegen er det et bratt fjellparti med potensiale for ras eller
skred. Det er imidlertid ikke registrert hendelser av skred eller ras i området.
Vurdering:
Det er stor etterspørsel etter båtplasser på Hidra og et stort småbåtanlegg her vil være rimelig
sentralt i forhold til Rasvåg og planlagte utbyggingsområder. Sett fra sjøsiden vurderes
fjellformasjonene som utgjør Langenesheia å dominere landskapsbildet. Et flytende småbåtanlegg vil
derfor få en god ryggdekning sett fra sjøsiden. Sett fra nord vider Rasvågen seg her ut mot
skjærgården i innseilingen til Rasvåg. Et svaberg som vil grense opp mot småbåthavna har status som
særlig stor verdi for friluftslivet. Fra en parkeringsplass over svaberget har en god utsikt mot Rasvåg
og skjærgården utenfor. Anleggelse av en småbåthavn her vurderes som negativt i forhold til dette
panoramaet.
19.3.4 Vimmervågen (Åslybukta), Eie
Beskrivelse:
Bukt orientert mot sørvest i det sørlige utløpet av Eiekanalen. Området er omkranset av fjell og et
nes på tre av sidene og åpner seg mot Lega i sørvest. Bukta ligger på innsiden i et område hvor
fjordarmen gjør en bøy slik at den er lite synlig før en er tett innpå.
Eiendomsforhold:
Foruten kommunal eiendom og offentlig veigrunn, er seks private eiendommer med til sammen ni
grunneiere berørt. Gnr. 19 bnr. 1, 40, 42, 51, 64, og 89. Det er bygget to naust i området og det er
anlagt tre private brygger.
Infrastruktur:
Området ligger langs fylkesveg.
Planstatus:
Området er ikke regulert og tilstøtende landareal har i gjeldende kystsoneplan status som LNFområde, utbygd boligområde, areal til offentlige bygninger og fritidsbebyggelse.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ingen registreringer i området.
Kulturminner:
Det er gjort to registreringer i området på oversiden av veien.
52
ROS:
Området ligger i skjermet farvann innerst i Rasvågen. Vind og bølger vurderes derfor ikke å utgjøre
en vesentlig trussel i området. Bratte fjellskråninger reiser seg på innsiden av fylkesvegen og kan
representere en trussel i form av steinsprang eller ras. Det er imidlertid ikke registrert slike
hendelser i området. Fylkevegen vil uansett ligge mellom småbåthavna og fjellformasjonene.
Vurdering:
Området ligger sentralt på Eie i avstand 2,1 km og 4,3 km henholdsvis til Kirkehavn og Rasvåg.
Strandsonen er i stor grad vegfylling. Sentral beliggenhet, skjermet farvann og lavt konfliktnivå i
forhold til nasjonale prioriteringer tilsier at dette området bør gis en høy utnyttelse da dette er et av
få lokaliteter med disse forutsetningene. Ulempen er innslag av private eiendommer hvor det også
allerede er etablert naust og brygger. Med hensyn til at det allerede er stor etterspørsel etter
båtplasser og økt fast bosetting på Hidra er et mål, bør de private interessene vike i dette tilfellet for
å sikre en god utnyttelse som vil komme lokalsamfunnet til gode.
19.3.5 Lega, Eie
Beskrivelse:
Eksisterende småbåtanlegg mellom Fritun og Lega ligger i en liten arm til Rasvågen. Farvannet er
grunt og godt skjermet. Det ligger i dag en utligger med plass til 16 småbåter. Med en mer intensiv
utnyttelse burde det være mulig å oppnå mer enn 30 båtplasser med utgangspunkt i strandlinjen til
gnr. 1 bnr. 18.
Eiendomsforhold:
Offentlig veggrunn og kommunal grunn, gnr. 1 bnr. 18.
Infrastruktur:
Ligger langs fylkesveg med mulighet for parkering.
Planstatus:
Under regulering. Landarealet har i kystsoneplanen status som utbygd område til bolig.
Biologisk mangfold:
Ved Fritun er det registrert viktig ålegrassamfunn med kraftige planter. En lokal kilde påstår at dette
må være en feilregistrering.
Kulturminner:
Ikke i konflikt med registrerte kulturminner.
ROS:
Området er et skjermet farvann hvor en ikke kan se at risiko og sårbarhet skal være et særlig tema.
Vurdering:
Området er preget av eksisterende småbåthavn, vegfylling, båtstø og en eldre skolebygning som
nyttes til bibliotek og barnehage. I og med at området allerede er preget av tekniske inngrep
vurderes det som gunstig om det lar seg gjøre med en utvidelse av kapasiteten i en eksisterende
småbåthavn. Lega er i stor grad skjermet i forhold til innsyn fra småbåtleden gjennom Eiekanalen.
Relieffet i omkringliggende landskap vil redusere småbåthavna sin effekt på landskapet.
Småbåthavna vil komme i berøring med del av en større lokalitet ålegress. Ved lignende tilfeller er
det tillatt bygging av flytebrygger over ålegress slik at en mindre overlapping av småbåthavna bør
53
kunne vurderes.
19.3.6 Våge
Beskrivelse:
Lokalitet foreslått til småbåthavn ligger i en bukt innenfor Vågsholman sør for bebyggelsen i Våge.
Innerst i bukta eksisterer det fire naust, men det er mulig det kan ha stått flere naust her tidligere.
Like øst for bukta eksisterer det to fritidsboliger. I bakkant av bukta stiger landskapet forholdsvis
bratt og selve strandlinjen er smal. I et tidligere reguleringsforslag som ble avvist etter megling er
det antydet at det kunne anlegges 100 båtplasser her.
Eiendomsforhold:
Følgende eiendommer støter til sjøområdet: gnr. 2 bnr. 1, 2, 4, 21, 23 og 24, og gnr. 3 bnr. 1, 2 og 5.
Infrastruktur:
Det er i dag opparbeidet veg til Våge. Videre er det regulert veg helt frem til Tjugan, men denne er
ikke opparbeidet. Det må derfor opparbeides ny veg fra Våge og frem til eventuell båthavn.
Planstatus:
Område tenkt til småbåthavn er ikke regulert. Det er imidlertid regulert en vei fra Myran til et
regulert hytteområde på Tjugan, sør for Våge. I gjeldende kystsoneplan har landområdet status som
LNF-område der deler i tillegg har restriksjoner i forhold til utbygging av fritidsbebyggelse hensyn til
fast bosetning. Innerst i bukta mot Tjugan har strandområdet status som særlig viktig område for
friluftsliv.
Biologisk mangfold:
I bukta innenfor Vågsholman er det registrert tette ålegressenger med kraftige planter.
Kulturminner:
Nord i bukta er det registrert et automatisk fredet kulturminne under vann.
ROS:
Vurderes ikke å være aktuell problemstilling i området.
Potensial:
Ved fratrekk av areal i konflikt med ålegresseng kan utnyttbart sjøareal være 10 daa. Forslagstiller til
reguleringsforslaget har antydet 100 båtplasser.
Vurdering:
Det foreligger et forslag til regulering som ble stilt i bero som følge av at det var i konflikt med
gjeldende kystsoneplan. Innenfor området er det registrert ålegraseng og kulturminne under vann.
Området har også nærhet til bevaringsverdig bebyggelse på Våge. I Stedsanalyse for Hidra, Rasvågen
– Eie, konkludereres det med at området bør forbli ubebygd. Her er det tatt utgangspunkt i at
området fremstår som relativt urørt. Situasjonen er imidlertid den at det er godkjent reguleringsplan
for 10 nye fritidsboliger i området Legeviga – Tjugan. På grunn av en liten odde med utenforliggende
holmer er Vågebukta i stor grad skjermet for både vern og innsyn. Bakenforliggende landskap rager
mer enn 100 meter over havet. En småbåthavn vurderes å kunne anlegges her uten å være i for stor
konflikt med landskapsbildet. Småbåthavnas avgrensing i kartet er gjort slik at havna ikke kommer i
direkte konflikt med ålegraseng. Oppankring av småbåthavna må ikke utføres slik at fornminnet blir
54
ødelagt.
19.3.7 Hepte, Ståbystrand
Beskrivelse:
Hepte ligger innenfor Ståbystrand i en trang fjordarm som leder inn til Grunnevik. Fra sjøen stiger
landskapet bratt opp til 200 meter over havnivå. Fjordarmen i det aktuelle området er cirka 150
meter brei. Det ligger et naust med brygge på Hepte i dag. Om en aksepterer å utnytte en tredjedel
av fjordarmens bredde i det aktuelle området til småbåthavn, kan dette gi i størrelsesorden 100
båtplasser.
Eiendomsforhold:
En småbåthavn vil kunne omfatte hele eller deler av gnr. 104 bnr. 4 og 5. Sannsynlig adkomst vil
måtte berøre gnr. 107 bnr. 3.
Infrastruktur:
Fra kommunal veg til Bjelland går det privat bomveg fra Stokkvollen til Ståby som ender opp i
opparbeidet sti som leder ned til Ståbystrand.
Planstatus:
Område er ikke regulert. Status i gjeldende kystsoneplan er LNF-område hvor oppføring av ny eller
utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og landskapsvern.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registreringer innenfor eller i umiddelbar nærhet til området. Det er
registrert ålegresseng i Grunnevik 400 meter lenger inne i fjordarmen.
Kulturminner:
Automatisk fredede fornminner er ikke påvist i området.
ROS:
Fjellsidene i området er høye og bratte. Det vil derfor alltid være en risiko for steinsprang. I det
aktuelle området vil en eventuell småbåthavn bli liggende utenfor en landstripe hvor det eksisterer
et naust. I forhold til en småbåthavn vurderes derfor ikke rasfare å innebære en vesentlig trussel. En
småbåthavn vil her også bli liggende i le for tung sjø som kommer innover Stolsfjorden. Tidligere, da
båtene var mindre og fortøyningsanleggene var dårligere, søkte ofte hyttefolket på Lille Helle lehavn
i Grunnevik i påvente av at sjøen skulle legge seg slik at de kunne lande og fortøye båt til brygga
utenfor hytta.
Vurdering:
Flekkefjord har et ønske om å kunne tilby et større antall fritidsboliger i kystsonen. På Ståby er det et
større område 1,5 km fra Ståbystrand som er vurdert egnet til utbygging. Selv om det her er flott
utsikt og gode turområder ser en at det kan bli vanskelig å markedsføre et slikt byggefelt uten å
kunne tilby båtplasser. Hepte ligger cirka 350 meter fra fjordmunningen i et område hvor fjordarmen
er 150 meter brei. Fjellsidene stiger bratte opp til cirka 200 meter over havnivå. Et flytende
småbåtanlegg vurderes her i stor grad å bli dominert av landskapet. I og met at et småbåtanlegg her
vil bli liggende inntrukket fra munningen i en smal fjordarm, vil anlegget være synlig i en begrenset
sektor som strekker seg fra Lille Stampen til Terneholmen på Andabeløy. Sett fra Ståbystrand vil det
meste av et småbåtanlegg her ligge i dødvinkel. Grunnevik var tidligere et benyttet utfartssted for
folk med småbåter. Anleggelse av en småbåthavn her vil innebære at områdets naturpreg endres. I
55
den grad Grunnevik i dag er aktuelt som utfartsområde kan anleggelse av en småbåthavn her av
enkelte oppleves som at området får redusert kvalitet som utfartsområde.
19.3.8 Vollesfjord
Beskrivelse:
Innerst i Vollesfjord ligger det noen eldre hus etter tidligere fast bosetning og noen fritidsboliger.
Foran de tidligere boligene ligger innmark og tidligere beiter. Innmarka er skjermet mot sjø av
svaberg. Planlagt småbåthavn er tenkt lokalisert foran et forholdsvis høyt og bratt svabeg.
Eiendomsforhold:
Småbåthavna vil bli hovedsakelig bli liggende utenfor gnr. 105 bnr. 33, men vil også berøre
strandlinje til bnr. 2. Sannsynlig adkomst vil måtte berøre gnr. 105 bnr. 2.
Infrastruktur:
og Vollesfjord hvor den ender på kote 55. Herfra går det 400 meter sti ned til Vollesfjord. Det
utredes å legges sjøkabel for kraftoverføring til kontinentet i Vollesfjord. I den forbindelse kan det bli
aktuelt å legge veg i området. Som alternativ kan en ankomme med båt. Fra byen er det 5,5 km
sjøveien til Vollesfjord.
Planstatus:
Sjøareal er ikke gitt spesiell status i gjeldende plan. Tilgrensende landskap har status som LNFområde hvor oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn
til friluftsliv og landskapshensyn.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registreringer innenfor eller i umiddelbar nærhet til området.
Tiltaket vurderes derfor ikke å være i konflikt med naturmangfoldlovens §§ 8 til 12.
Kulturminner:
Det er registrert flere fornminner under vann i Vollesfjord, men foreslått småbåthavn er ikke i
konflikt med disse.
ROS:
Skrenten som rager over småbåthavna i nord er 25 meter høy. Fjellet er i et sva med noe vegeatsjon
på hyller. Svaet vurderes som stabilt og steinsprang er lite sannsynlig. Området kan være utsatt for
stormflo. Dette gjelder generelt for hele fjorden og skulle derfor ikke utelukke anleggelse av en
småbåthavn her.
Vurdering:
Blir det aktuelt med turistanlegg eller utbygging med fritidsboliger bør det også kunne tilbys
båtplasser. Arealkonflikter knyttet til aktuelt sjøareal vurderes å være minimale og bør kunne
realiseres om arealformålet på tilstøtende landområde blir realisert.
19.3.9 Langenes, Vollesfjord
Beskrivelse:
Småbåthavna er lokalisert mellom Langnesvika og Skuteodden langs vestsiden av Vollesfjord.
Innenfor planlagt småbåthavn finnes en kaste og låssettingsplass.
56
Eiendomsforhold:
Forslått lokalisering ligger utenfor gnr. 105 bnr. 5. Adkomst må skje over samme eiendom.
Infrastruktur:
og Vollesfjord hvor den ender på kote 55. Herfra må det anlegges adkomst inn i område planlagt for
fritidsboliger som også må føres ned til sjøen til friluftsområde og småbåthavn.
Planstatus:
Område er ikke regulert. Status i gjeldende kystsoneplan er LNF-område hvor oppføring av ny eller
utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og landskapsvern.
Biologisk mangfold:
Naturdatabasen inneholder ikke registreringer innenfor eller i umiddelbar nærhet til området.
Kulturminner:
Det er registrert fornminner innerst i Vollesfjord ved Skutevikodden. Avgrensingen av foreslått
småbåthavn er ikke i konflikt med avgrensingen rundt fornminnet.
ROS:
Fjellsidene i området er høye og bratte. Skrentene er likevel ikke registrert som skredutsatt på denne
siden av Vollesfjord. Området kan være utsatt for stormflo. Dette gjelder generelt for hele fjorden og
skulle derfor ikke utelukke anleggelse av en småbåthavn her.
Vurdering:
I forbindelse med foreslått byggeområde for fritidsbebyggelse på Langenes bør det også finnes en
småbåthavn med kapasitet til å betjene behovet for båtplasser. Lokaliteten er trukket inn i
fjordarmen for ikke å sjenere friområdet ytterst på neset. Samtidig er det søkt å unngå konflikt med
fornminne og kaste og låssettingsplass. Arealkonfliktene knyttet til foreslått lokalitet vurderes derfor
å være små. En småbåthavn her bør kunne etableres i forbindelse med en fremtidig utbygging av
Langenes.
19.3.10 Eie, Rasvågen
Beskrivelse:
Småbåthavna er lokalisert etter sørlig utløp av Eiekanalen hvor det i dag befinner seg fire båthus. To
av dem er nybygg etter at to elsre båthus ble revet. mellom Langnesvika og Skuteodden langs
vestsiden av Vollesfjord. Innenfor planlagt småbåthavn finnes en kaste og låssettingsplass.
Eiendomsforhold:
Forslått lokalisering omfatter deler av gnr. 18 bnr. 4 og tilstøtende sjøareal. I tillegg er også gnr. 19
bnr. 76 og 90 inkludert.
Infrastruktur:
Området grenser inn til fylkesveg 908 som går mellom Eie og Kirkehamn. Anleggelse av småbåthavn
må ta hensyn til at det i fremtiden skal kunne anlegges gang og sykkelsti langs fylkesvegen.
Planstatus:
Område er ikke regulert. Status i gjeldende kystsoneplan for arealet på land er byggeområde for
57
boligformål.
Biologisk mangfold:
Det er registrert ålegresseng utenfor Vonheim som ligger lenger sør. Naturdatabasen inneholder
ikke andre registreinger i området. Det er med andre ord ikke gjort registreringer som er i direkte
konflikt med foreslått småbåthavn. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig og særskilte
tiltak vurderes ikke som påkrevd jfr. Naturmangfoldlovens §§ 8 til 12.
Kulturminner:
Det er registrert fornminner som vurderes å influere på planlagt småbåthavn.
ROS:
Området er lokalisert innerst i Rasvågen i smult farvann på utsiden av fylkesveg 908. ROS vurderes
ikke å være aktuelt tema i området.
Vurdering:
Oppsumert er det faglig sett ikke gjort registreringer i området i forhold til biologisk mangfold,
kulturminner og risiko og sårbarhet som skulle være til hinder for etablering av en småbåthavn her.
Området er i dag allerede bebygget med fire båthus hvor to og to er sammenbygd. Å utvikle et
område som allerede er preget av tekniske inngrep slik at det kan oppnås flere båtplasser vurderes i
dette tilfellet å kunne være gunstig. Småbåthavnas avgrensing vurderes også å være forenelig med
trafikken gjennom Eiekanalen.
19.3.11 Ågenes
Beskrivelse:
Småbåthavna er foreslått lokalisert ovenfor Fredheim innerst i en vik som ligger som en kile mellom
Fredheim og Ågenes.
Eiendomsforhold:
Forslått lokalisering ligger utenfor gnr. 1 bnr. 21, 36 og 47. Adkomst må skje fra kommunal veg over
privat grunn.
Infrastruktur:
Fra fylkesveg 908 ved Fredheim går det kommunal inntil aktuelle eiendommer.
Planstatus:
Område er ikke regulert. Status i gjeldende kystsoneplan er utbygd område for boliger.
Biologisk mangfold:
I naturdatabasen er det registrert ålegresseng utenfor aktuelle eiendommer. Ålegresseng går
imidlertid ikke helt inn til land. En småbåthavn kan derfor ikke anlegges slik at den kommer i konflikt
med ålegresseng. I henhold til naturmangfoldlovens § 12 må derfor båthavna begrenses slik at
anlegget eller fortøyde båter ikke kommer i konflikt med den registrerte lokaliteten.
Kunnskapsnivået i henhold til § 8 vurderes å være tilstrekkelig og ytterligere utredninger i henhold til
naturmangfoldloven vurderes ikke å være påkrevd.
Kulturminner:
Det er registrert fornminner i sjø eller tilstøtende landareal.
ROS:
58
Området er lokalisert innerst i Rasvågen i smult farvann hvor tilstøtende landskap er forholdsvis
slakt. ROS vurderes ikke å være aktuelt tema i området.
Vurdering:
Småbåthavna er tenkt etablert utenfor bebygde eiendommer til boligformål. En utbygging
forutsetter at en småbåthavn anlegges på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med registrert
ålegressamfunn. Utover dette vurderes tiltaket ikke å være i vesentlig strid med andre interesser i
området. Småbåthavna er lokalisert utenfor privat bebygd eiendom innerst i en vik hvor den ikke vil
være til hinder for allmenn ferdsel eller innebære et vesentlig inngrep i landskapet.
19.4 Trafikksituasjonen
19.4.1 Eksisterende situasjon:
I utgangspunktet har kommunikasjon på Hidra foregått med båt. I tillegg har det eksistert stier
mellom bosetningene. Stiene har gradvis blitt utvidet ettersom fremkomstmidlene har utviklet seg
og trafikken på land har øket.
Veinettet på Hidra mellom fergekai på Launes og hovedstedene Kirkehavn og Rasvåg er fylkesveier.
Fylkesvei 469 mellom fergekaien på Launes og Eie er 3,6 km lang og deler seg i fylkesvei 910 til
Rasvåg, fylkesvei 908 til Kirkehavn gjennom Krågedal og fylkesvei 916 til Kirkehavn over Reistad.
Vegene er enfeltsveier med mellom tre til fire meters bredde. Kurvene er krappe og det er langt
mellom møteplassene. Øvrige veier er kommunale og private stikkveier. I henhold til Statens
vegvesen kan det aksepteres enfeltsveier der ÅDT17 er mindre enn 300 biler. Enkel veistandard kan
imidlertid ha en positiv effekt på trafikksikkerheten ved at det kan virke skjerpende på bilføreren.
Dette synes å være tilfellet for Hidra. I en trettiårsperiode har politiet registrert seks ulykker på
vegene, to møteulykker og fire utforkjøringer. Tre av ulykkene skjedde mellom Launes og Eie, og tre
på strekningene mellom Eie og Rasvåg.
I henhold til Nasjonal vegdatabank er det på fylkesvei 469 mellom Launes og Eie registrert 515 ÅDT.
Trafikkmengden på fylkesveg 469 tilsier altså at den skulle ha vært en tofeltsvei.
Fylkesveg 910 fra Eie til Rasvåg er i samme vegdatabank registrert med en trafikkmengde på 275
ÅDT. Tilsvarende er fylkesveg 908 fra Eie til Kirkehavn gjennom Krågedal registret med 225 ÅDT.
Fylkesveg 916 mellom Eie og Kirkehavn over Reistad er registrert med 150 ÅDT. I forhold til dagens
situasjon er vegstandarden på de tre sistnevnte strekninger innenfor toleranse i forhold til
trafikkmengde.
19.4.2 Veinett i forhold til fremtidige planer:
I Statens vegvesens utredning knyttet til reguleringsplanen for fastlandsforbindelsen ble det lagt til
grunn en økning av trafikkmengde til 7-800 ÅDT. Dette tallet er fremkommet etter erfaringen med
Flekkerøytunellen, men justert i forhold til at befolkningen på Flekkerøya i utgangspunktet var større
enn på Hidra, og at Flekkerøya ligger til et omland med større befolkningsgrunnlag enn Flekkefjord.
Ettersom ny fastlandsforbindelse anlegges uten at fylkesveg 469 blir utbedret, må dette bety at det i
alle fall er akseptabelt med en trafikkøkning på inntil 300 ÅDT på fylkesveg 469 med dagens
vegstandard.
17
Årsdøgngjennomsnitt, ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året, og det blir
estimert et gjennomsnitt, Wikipedia.
59
Våren 2009 ble det foretatt en gjennomgang av gjeldende reguleringsplaner med tanke på å få en
oversikt over hvor mange regulerte tomter som enda ikke er utbygd. I retning Kirkehavn fant en da
et det forelå 52 ubebygde boligtomter og 8 tomter til fritidsboliger. Mot Rasvåg fant en 27 ubebygde
boligtomter og 19 tomter til fritidsboliger. Da resultatet av undersøkelsen ble presentert gikk noe av
tilbakemeldingen ut på at dette i stor grad var tomter i privat eie som ikke kunne regnes som
tilgjengelige for det åpne marked. Selv om det er usikkert om og når disse tomtene blir utbygd kan
en ikke utelukke at de vil bli bygget ut. Slår de forventede effektene av ny fastlandsforbindelse til
vurderer en at det vil øke sannsynligheten for at disse tomtene vil bli utbygd. De bør derfor regnes
med i det store bildet om en ikke går til det drastiske steget og opphever eldre planer som ikke har
blitt realisert.
Skjærgårdssenteret opererer i sine beregninger med en økning med 23 % biltrafikk. Beregnet ut i fra
trafikktallene mellom Eie og Launes vil dette gi en økning på 120 ÅDT. Sammen med vegvesenets
estimat i forbindelse med fastlandsforbindelsen vil dette gi ÅDT inntil 950 på fylkesveg 469.
Etableringen av et skjærgårdssenter vil også innebære at trafikkmengden på fylkesveg 908 vil
overskride det som er ønskelig. Med utgangspunkt i foreliggende tall kan trafikkmengden her bli 345
ÅDT. Det ble ikke reist innsigelse til planforslaget knyttet til trafikk da planforslaget lå ute til offentlig
ettersyn sommeren 2009.
Det foreligger som innspill til planarbeidet en utbygging av Langeheia med 100 boliger. Fullt utbygd
vil dette kunne generere mellom 350 og 400 ÅDT. Dette tiltaket alene vil innebære en overskridelse
av det som vegvesenet anbefaler for eksisterende vei. Det er også foreslått betydelige arealer
utbygd til boligformål i området Hummerås. Samlet sett foreligger det forslag til utbygging av areal
som innebærer en trafikkmengde i størrelsesorden tre ganger det som er anbefalt i forhold til aktuell
veistandard. Ettersom det i eksisterende kystsoneplan ligger inne et område for fremtidig
boligbygging på Urstad, vurderer en at det likevel er en mulighet til å åpne opp for utbygging av et
nytt felt i Rasvåg med dagens trafikkløsning.
Flekkefjord vil arbeide for å gjeninnta sin posisjon som regionalt senter mellom Stavanger og
Kristiansand. Bystyret har derfor vedtatt at det i planleggingen skal legges til grunn en vekst i
folketallet tilsvarende landsgjennomsnittet. Dette er mer enn prognosene for befolkningsutviklingen
i Flekkefjord slik de er vurdert av Statistisk sentralbyrå. I forbindelse med etableringen av ny
fastlandsforbindelse vurderes Hidra å kunne bli et attraktivt bosted. Ettersom befolkningen har blitt
svært mobil, flere har fleksibel arbeidstid og muligheter for hjemmekontor, kan en se for seg nye
innbyggere som ikke nødvendigvis har arbeid innenfor kommunegrensen. Det er heller ikke uvanlig
at husholdninger kan disponere flere boenheter som benyttes periodevis. Rogaland forventes å ha
den største befolkningsveksten i Norge den kommende perioden. En stor del av arbeidstakerne er
også knyttet virksomheter som har gode lønninger. Det vurderes derfor som ikke usannsynlig at en
andel av forventet befolkningsvekst i Rogaland faktisk kan velge å bosette seg på Hidra, om
boligområdene blir attraktive nok. Det er derfor satt som mål å planlegge for 300 nye boliger i
kystsonen hvorav 250 lokaliseres til Hidra. Sett i forhold til at bosettingen på Hidra i stor grad vil
være avhengig av daglig bilbruk vil dette kunne generere en økning i biltrafikk på mellom 875 og
1000 ÅDT. I tillegg er det også et mål å kunne tilby større områder for fritidsbebyggelse. Det har
derfor blitt en målsetting å legge til rette for 500 fritidsboliger på Hidra.
60
19.4.3 Muligheter for utvikling av veinett:
Dagens veger går i stor grad gjennom sårbare områder og vanskelig terreng. Fylkesveg 469 langs
Hidrasund ligger eksponert til i en til dels bratt fjellside ned mot sjøen. Utvidelse til tofeltsvei vil
innebære høye skjæringer og fyllinger. En utvidelse vil bli forholdsvis kostbar og innebære store
inngrep i et verdifullt kystlandskap.
Landskapet er ikke like dramatisk når det gjelder traseene til fylkesvegene 410 og 408. Her har en
imidlertid en tilleggsutfordring ved at veiene til dels går gjennom etablerte boligområder. I tillegg til
de landskapsutfordringene, vil en stå ovenfor kostbare eiendomsinngrep. Langs fylkesveg 408 pågår
det imidlertid et reguleringsarbeid i området Lega – Fritun. Planarbeid for området mellom Lega og
Eie er også meldt oppstartet. En ser her mulighet for at en gjennom disse to planarbeidene kan
oppnå en akseptabel vegstandard mellom Eie og Fritun som også kan omfatte gang- og sykkelveg.
Etablering av møteplasser er også et alternativ for å øke trafikksikkerhet og kapasitet. Ideelt bør det
være mulig å se fra den ene møteplassen til den andre for å oppnå en forutsigbar trafikksituasjon og
derved bedre sikkerhet og flyt i trafikken.
Et annet tiltak som gjerne kan komme i tillegg til andre, er å sette fartsgrensen på Hidra til 30 km/t. I
tillegg kan det etableres miljøgater gjennom tettstedene som vil være med på å holde farten nede.
Erfaring viser at det gjerne svarer seg å bygge helt nye veier i nye traseer fremfor å utbedre
eksisterende veier. Et forslag til alternativ veitrase er ny veg fra Bukstad til Hæstad. Denne
veitraseen vil avlaste fylkesveg 469 og en stor del av 410 for trafikken til Rasvåg. Denne veitraseen
eksisterer i dag som delvis opparbeidet vei, skogsvei og sti. Hovedutfordringer ved denne traseen er
at terrenget stiger bratt opp fra Bukstad og at det rundt Urstadvann er registrert en viktig naturtype i
tillegg til at det er registrert flere arter med forskjellig grad av truethet. Det er mulig å se for seg to
alternative veitraseer. Eksisterende sti som ligger nord for Urstadvannet går tvers gjennom
områdene registrert i naturdatabasen. Som et mulig alternativ to, kan en se for seg en veitrase sør
for Urstadvann utenom områdene registrert i naturdatabasen.
Blir det etablert ny veiforbindelse mellom Bukstad og Hæstad vil en ha muligheten til å gjøre mer
drastiske tiltak på strekningen mellom Hæstad og Eiefor å fremme trafikksikkerheten og legge bedre
til rette for myke trafikkanter. For eksempel kan det etableres flere møteplasser og bruke en del av
dagens kjørebane til gang- og sykkelvei, eller å gjøre strekningen enveiskjørt.
19.4.4 Ny vegforbindelse Bukstad – Hæstad, alternativ 1:
Naturdatabasen viser betydelige registreringer i området. Kunnskapsgrunnlaget i forhold til biologisk
mangfold må her vurderes som godt slik Naturmangfoldslovens § 8 forutsetter. Her fremkommer at
eksisterende sti går langs et våtmarksområde hvor det er påvist bustsivaks som er en sterkt truet art
sammen med småsalamander som er nær truet. Stien går videre gjennom et leveområde for
gråspett, og dvergspett som henholdsvis er nær truede og sårbare arter. Delvis samme område er
også yngle- og leveområde for hvitryggspett som er en nær truet art. En stor del av området hvor
spettene er registrert er rik edelløvskog av svært viktig verdi.
Spettene er ikke spesielt sårbare for menneskelig aktivitet og kan leve nær vei. Næringsgrunnlaget
for spettene er hovedsakelig innsekter og larver som finnes i råtnende trær. En bestand vil derfor
være sårbar for en vesentlig reduksjon av skogareal hvor den finner sin næring. Det er selvsagt
61
gunstig å ha en sammenhengende skog som leveområde som gjør matsanking effektiv, men fuglene
henter gjerne næring innenfor en radius av 1 km. Innenfor denne radiusen finnes flere områder med
lauvskog og blandingsskog. Aktuell edelløvskog registrert i Naturdatabasen er på 53 daa. Aktuell
vegstrekning gjennom edelløvskogen vil være 400 meter hvilket vil innebære en reduksjon av skogen
på 3 daa som igjen utgjør 5,5 % av det avgrensede skogsområdet. En slik reduksjon vurderes å være
bærekraftig i forhold til både skogen og fuglenes leveområde. Anleggelse av veien må derfor også
kunne aksepteres i forhold til Naturmangfoldlovens §§ 9 og 10.
Overgangssonene hvor naturtyper møtes er særlig artsrike områder og derfor verdifulle. Ved
anleggelse av en eventuell veg i området bør en derfor unngå fylling i strandsonen til Urstadvannet.
Dette kan innebære en merkostnad, men vil være positivt i forhold til det biologiske mangfoldet
samtidig som det vil dempe inntrykket av de tekniske inngrep om en kan beholde en
vegetasjonssone mellom veien og vannet. Dette også for å tilfredsstille forutsetningen i
Naturmangfoldslovens §§ 11 og 12.
Veitraseen vil på flere partier ligge i foten av høye og bratte fjell. Dette vil alltid innebære en risiko
for steinsprang. Fjellet virker likevel i utgangspunktet som solid og skogen i foten av fjellet vil kunne
ta av for eventuelle steinsprang. Det er heller ikke kjent at det har gått steinsprang i området.
Risikoen i forhold til steinsprang vurderes derfor som liten. Blir det aktuelt å anlegge vei her må en
likevel påregne og undersøke dette forholdet nærmere. En ser ikke andre forhold som krever
utredning i forhold til risiko og sårbarhet.
19.4.5 Ny veiforbindelse Bukstad – Hæstad, alternativ 2
I dette veialternativet søkes det i størst mulig grad å legge vegen utenom registreringene for å
minimalisere inngrepene i nær truede eller sårbare arter. Registreringene i Naturdatabasen vurderes
å tilfredsstille kravene til kunnskapsgrunnlag i henhold til Naturmangfoldslovens § 8.
En slik veiføring vil ligge i utkanten av leveområder for småsalamander og gråspett som begge er nær
truede arter. For å unngå å legge veg i randsonen til Sommerhustjødna kan en også overveie å legge
vegen gjennom området hvor det er påvist gråspett. Dette vurderes å kunne forsvares ettersom
spettene ikke er spesielt vare for menneskelig aktivitet og det innenfor en radius av 1 km finnes flere
områder med lauvskog som er med på å danne livsgrunnlaget for fuglen. I forhold til
Naturmangfoldslovens §§ 9 og 10 vurderes det at denne vegtrase ikke vil gjøre vesentlige inngrep i
de respektive biotopene på en måte som vil true økosystemet i området. Tilgjengelig
kunnskapsgrunnlag tilsier derved ikke at tiltaket kan avvises på dette grunnlaget.
Vegtraseen vil sno seg gjennom et småkupert landskap over myr og skogkledde åser med til dels
bratte sider. Nordsiden av Grønåsen domineres av en 25 meter høy brattkant som bør vurderes
nærmere i forhold til ras om det skulle bli aktuelt å anlegge veg her. En ser imidlertid ikke at det
finnes andre problemstillinger i området som skulle utløse særlige tiltak i forhold til risiko og
sårbarhet.
19.4.6 Oppsummering /Konklusjon
I forhold til registrert trafikkmengde og vegstandard, går det mer trafikk på riksveg 469 enn det som
standarden skulle tilsi. Statens vegvesen har likevel akseptert en viss trafikkøkning på dette
veistrekket ved å etablere ny fastlandsforbindelse uten å oppruste det aktuelle vegstrekket. Dette
62
vurderes å være i samsvar med gjeldende kystsoneplan som også omfatter tre områder til fremtidig
boligutbygging.
Det foreligger reguleringsplaner med et potensiale for utbygging sammen med planforslag under
utarbeidelse som også vil innebære generering av trafikk. Selv om det kan se ut til å være et visst
slingringsmonn når det gjelder hva en kan tillate av trafikk på vegene, kan en ikke bygge ubegrenset
uten å gjøre tiltak i forhold til veg. Vesentlig utbygging bør ikke skje uten vegutbedring eller
anleggelse av nye veger med tilfredsstillende standard
Ut fra trafikale forhold og økonomi vurderes det derfor som mest gunstig med utbygging rund
området Eie. Vegen frem til Krågedal oppleves også som bedre enn vegen videre til Kirkehavn og
Vegen til Rasvåg som er noe smalere og mer svingete med flere uoversiktlige partier. Her er det også
mulig å anlegge gang- og sykkelveg som kan bidra til sikrere skoleveg.
Utbedring av eksiterende veger kan være like kostbart som å anlegge nye. Det kan derfor se ut til at
en veiløsning mellom Bukstad og Urstad kan bli en forutsetning for å kunne foreta vesentlige
utbygginger i Rasvåg. Ut i fra en helhetsvurdering vil en derfor anbefale utbygging etter alternativ 2.
Dette alternativet vurderes å ta mest hensyn til biologisk sårbarhet samtidig som det gir den beste
tilkomsten til foreslått bygge-område.
19.4.7 Gangveg Svege - Bygevika
Formål:
Etablere en turveg mellom Svege og Bygevika på Fjellse.
Beskrivelse:
Det eksisterer i dag gang- og sykkelveg fra Flekkefjord sentrum til Tankveien på Svege. Fra Svege går
det kommunal veg til Skådeviga hvor det ligger renseanlegg, båtstøer i rekke og et industrianlegg.
Denne vegstrekning bør kunne brukes som kombinert kjøreveg og gang- og sykkelveg. Det mangler
et lite stykke gang- og sykkelveg langs fylkesveg 44 mellom Tankvegen og Skådeviksveien for å oppnå
sammenhengende gang- og sykkelveg mellom sentrum og Skådevika. Mellom Skådevika og Fjellse
må det anlegges en 1 km lang veistrekning i fjellsiden ned mot sjøen som også må forsere et par
urer. På denne strekningen eksisterer det i dag en fritidseiendom med tilhørende bolig. Gjennom
Fjellse kan eksisterende vegsystem benyttes fram til foten av Åsen. For å komme videre til Byggevika
må en turveg enten legges i strandkanten langs bratte svaberg over et strekk på 300 meter, eller
over Åsen som vil innebære at en må forsere 40 meter stigning opp og ned over en distanse på 500
meter.
Planstatus:
Den del av gang- og sykkelvegen som er foreslått innenfor avgrensingen til kystsoneplanen inngår i
LNF-område og tettstedet Fjellse som har status som utbygd boligområde. Strekningen fra Svege
frem til kystsoneplanens nordlige avgrensing er omfattet av tre reguleringsplaner:
•
•
•
Parkeringsplass for Sveiga, vedtatt 29.8.1996, omfatter også gang- og sykkelveg mellom
Tankvegen og Skådeviksvegen.
Skådeviga, vedtatt 20.3.1975, omfatter Skådeviksvegen frem til kommunalt renseanlegg.
Industriområde i Skådeviga, vedtatt 25.3.1982, og som omfatter sørlig del av Skådeviga mot
63
Fjellse.
Eiendomsforhold:
Arealet hvor det foreslås anlagt ny gang- og sykkelveg berører følgende eiendommer: gnr. 61 bnr. 3,
4, 5, 9, 10, 11, 12, 14, 15, 16, 17, 23, 24, 26, 48, 58, 66, 90, 97, 98, 121, 134, 139, 145, og 156.
Infrastruktur:
Foreslått vegforbindelse vil binde sammen fylkesveg 44 på Svege med kommunal veg på Fjellse.
Gang- og sykkelvegen vil være 1 km kortere enn dagens veg mellom Fjellse og byen, og vil i tillegg
inneholde lite stigning. Det er i dag drøyt 5 km mellom Fjellse og byen.
Biologisk mangfold:
Kulturminner:
Ikke i konflikt med registrerte kulturminne.
ROS:
Fjellformasjonen mellom Fjellse og Svege rager mer enn 100 meter over havet. Fjellsiden i for det
meste brattere enn 35 grader og representerer en fare for ras og skred.
Vurdering:
Dagens veg mellom Fjellse og byen er over 5 km lang. Landskapet er kupert og vegene er smale og
trafikkerte, og oppleves som utrygge for myke trafikanter. Vegtraseen foreslått som turveg
innebærer 1 km kortere veg til byen samtidig som den vil inneholde lite stigning og vil ligge i et
attraktivt landskap. Anleggelse av turveg vil gi allmenheten en turmulighet i strandsonen hvor det
tidligere kun har vært tilgjengelig med båt. En turveg her vil også representere en gangforbindelse
mellom byen og Fjellse som et alternativ til å kjøre til byen. Ulempen er at turvegen vil bli liggende i
bratte skrenter hvor det kan være en utfordring å oppnå en terrengtilpasset trase. Terrenginngrep vil
kunne bli store samtidig som anlegget vil bli liggende eksponert til sett fra innseilingen til
Flekkefjord.
19.5 Næringsområder
Kystsonen er møte mellom land og hav og har tradisjonelt vært en produktiv sone og gitt grunnlag
for bosetting på øyer og uthavner. Krav om økt effektivitet har tvunget frem stordrift og
sentralisering. Steder hvor det tidligere var stor aktivitet har opplevd stagnasjon. Det er derfor viktig
å finne nye næringer eller nisjer som kan danne grunnlag for levende lokalsamfunn. Å sikre tidligere
næringsområder og supplere med nye som grunnlag for et aktivt næringsliv i kystsonen er derfor
viktig. I det følgende beskrives kort eksisterende næringsområder som videreføres fra gjeldende
reguleringsplan sammen med nye områder som gis en noe mer utfyllende vurdering.
19.5.1 Abelnes, fastlandet
Beskrivelse:
Industriområde etablert i 1960 årene. Har vært benyttet til havn, fiskemottak, sildoljefabrikk, fryseri
og fiskeforedling. Benyttes i dag som havnelager.
Infrastruktur:
Havneområde med kai og landverts forbindelse via fylkesveg.
64
Planstatus:
Industriområdet er omfattet av reguleringsplan Abelnes næringsområde vedtatt 28.10.2010.
Biologisk mangfold:
Avklart i reguleringsplan.
Kulturminner:
ROS:
Vurdering:
Eksisterende industriområde videreføres i revidert kystsoneplan i henhold til vedtatt
reguleringsplan.
19.5.2 Launes, Hidra
Beskrivelse:
Nes og bukt i området ved ferjeleiet på Hidra. Strandlinjen er smal og landskapet stiger bratt opp fra
sjøen til mer enn 200 meter høye heier. Vegetasjonen består av tett løvskog.
Infrastruktur:
Ferjekai med anløp av ferje mellom Launes og Kvellandstrand på fastlandet 22 ganger per døgn fra
kokken 6.25 til 23.35. Fylkesveg 469 går videre fra ferjeleiet til tettstedene på Hidra.
Planstatus:
Selve Launes er omfattet av reguleringsplan Trafikkområde Launes, vedtatt 26.4.1984. Planen åpner
for etablering av brohode og ferjeleie. Den 21.6.2012 ble det vedtatt en områderegulering som
åpner for industri i området fra Launes til Støytland. Planen innebærer at området sør for fylkesveg
469 på Launes reguleres til industriområde med kai med utfylling av Launesbukta. Industriområde på
Langelandstrand i eksisterende kystsoneplan er tatt ut. Selve Launes ble unntatt
områdereguleringen slik at reguleringsplanen fra 1984 fortsatt vil være gjeldende for neset.
Formannskapet har i møte den 12.1.2012 vedtatt at industriområdet skal utvides slik at det omfatter
200 daa næringsområde med 400 meter kai.
Biologisk mangfold:
Utvidelsen av industriområdet vil ikke være i konflikt med kjente registreringer innenfor biologi.
Kulturminner:
Utvidelse av industriområdet utover hva som er vedtatt i reguleringsplan vil være i konflikt med tre
automatisk fredede fornminner og fire med uavklart status. Fornminnene er lokalisert på Kråkenes
og Støytland.
Vurdering:
Industriområdet er utvidet mot sør i forhold til vedtatt områderegulering for å kunne tilby 200 daa
industriareal. Avgrenset areal strekker seg fra strandkanten og opp til kote 25. Industriområdets
utstrekning vil omfatte 2 km strandsone. Utvidelsen vil ikke være i konflikt med kjente registreringer
av biologisk mangfold, men vil ha en stor effekt på landskapet i området. Før anleggsarbeidet må det
foretas utgraving av fornminner om lokalitetenes areal ikke kan unngås. Fjellsiden innenfor
65
strandsonen er høy og bratt. Sikringsarbeid må derfor påregnes før området kan tas i bruk til
byggeformål. Fullt utbygget vil industriområdet være langstrakt og med høye skjæringer i bakkant.
Dette vil være et anlegg som vil innebære en varig endring av landskapet langs Strandsfjorden.
19.5.3 Bukstad, Hidra
Beskrivelse:
Bukstad ble etablert som industriområde for havbruk. I dag rommer de samme lokalene forskjellig
lokale næringsvirksomheter.
Infrastruktur:
Industriområdet ligger i tilknytning til fylkesveg 469.
Planstatus:
Havbruksvirksomheten ble etablert i henhold til reguleringplan Bukstad Kuneset, vedtatt 15.3.1990.
Denne reguleringsplanen er i de vesentligste erstattet av reguleringsplan Rv 469, Kvellandstrand –
Kunes, vedtatt 24.5.2007. Gjennom reguleringsplanen vedtatt i 2007 er industriområdet Bukstad
vesentlig endret. Rundkjøring i forbindelse med fastlandsforbindelsen legger beslag på en stor del av
arealet både på land og til sjøs. Reguleringsplanen legger til rette for gjenvinning av noe areal ved at
det åpnes for utfylling i sjø foran eksisterende bygningsmasse.
Biologisk mangfold:
Området er en høyt utnyttet bebygd industritomt hvor problemstillinger i forhold til
Naturmangfoldslovens §§ 8 til 12 ikke anses som relevante.
Kulturminner:
Det er ikke registrert kulturminner på eiendommen.
ROS:
Kan være utsatt for stormflo.
Vurdering:
Reguleringsplan Rv 469, Kvellandstrand – Kunes legges til grunn for revidering av ny kystsoneplan.
19.5.4 Ulland AS, Kirkehavn
Beskrivelse:
Eksisterende industriområde hvor Ulland AS driver fiskemottak. På området ligger bygget til
fiskemottaket og et naust med tilhørende kai.
Eiendomsforhold:
Gnr. 12 bnr.79, 80, og 82, eid av Ulland AS.
Infrastruktur:
Har kai til Kirkehavn og grenser til fylkesveg 909.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har gnr. 12 bnr.79, 80, og 82 status som industri. Området er ikke regulert.
Biologisk mangfold:
66
Kulturminner:
Inne på området er det ved flere anledninger gjort funn. Status på funnstedet er likevel uavklart.
ROS:
Vurdering:
På eiendommen er det lokalisert et fiskemottak som er i drift. Det anses som viktig å legge grunnlag
for å opprettholde tradisjonell næring. For å opprettholde gjeldende arealbruk er området gitt status
som nåværende næringsbebyggelse.
19.5.5 Sandstø, Hidra
Beskrivelse:
Området er bebygd med et tre etasjers sjøhus hvor det tidligere har vært fiskemottak. En kjenner
ikke til at det pågår noen form for virksomhet i lokalene i dag,
Eiendomsforhold:
Gnr. 11 bnr. 3, 10.
Infrastruktur:
Har kai til Kirkehavn og har adkomst til kommunal veg over gnr. 11 bnr. 3 hvor det ligger en bolig
med naust.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har gnr. 11 bnr. 3 og 10 sammen med deler av bnr. 47 og 48 status som
industri. I reguleringsplan Manshaus vedtatt 29.8.2002, har bnr. 47 og 48 status som friluftsområde
og bygge-område for bolig.
Biologisk mangfold:
Kulturminner:
Det er ikke registrert kulturminner på eiendommen. I gjeldende kystsoneplan er eiendommen heller
ikke gitt skravur for bygningsmiljø av høy arkitektonisk og eller kulturhistorisk verdi som
boligbebyggelsen i Kirkehavn.
ROS:
Vurdering:
På eiendommen er det lokalisert bygningsmasse som tidligere har rommet et fiskemottak. Byggene
er i tradisjonell stil og inngår som et naturlig element i kulturlandskapet i Kirkehavn. Eier ønsker
bygningsmassen omgjort til fritidsboliger. Samtidig er det registrert et ønske om å legge til rette for
ny næringsvirksomhet på Hidra. Normalt ble de store sjøhusene solid bygget og bør derfor kunne
romme ny næringsvirksomhet. Området er i forslag til ny kystsoneplan avgrenset i samsvar med
tilgrensende reguleringsplaner og gitt planstatus som nåværende næringsbebyggelse. Ved eventuell
tilretteleggelse for ny virksomhet bør eksteriøret beholdes av hensyn til bygningsmiljøet i Kirkehavn.
67
19.5.6 Ullerøy, Hidra
Beskrivelse:
Ullerøy ligger i Kirkehavn grensende opp til fiskerihavna. Øya er småkuppert med flere bratte
skrenter. Høysete punkt ligger 55 meter over havet. Nord på øya har det tidligere vært fiskemottak
hvor gjenstående bygninger fremstår som fritidsboliger.
Eiendomsforhold:
Ullerøy omfatter 16 parseller fordelt på følgende eiendommer: gnr. 11 bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 13, 43,
62, 65, Det er registrert 31 eiere.
Infrastruktur:
Adkomst med båt.
Planstatus:
Østlig del av Ullerøy, den delen som vender mot fiskerihavna, er i reguleringsplan Fiskerihavn i
Kirkehavn, vedtatt 26.5.1987, regulert til industri. Dette dreier seg om hele eller deler av gnr. 11 bnr.
3, 4, 5, 6, 43, 62, og 65. I reguleringsplanen tillates også deler av sundet mellom Ullerøy og
fiskerihavna fylt ut. Øvrige deler av øya er regulert til friluftsområde. Ullerøya inngår også i ny
reguleringsplan for fiskerihavna som tar sikte på å gi muligheten for etablering av et
skjærgårdssenter med blant annet akvarium. På bygeområdene på Ullerøy er det planlagt leirskole
og muligheter for overnatting i mindre enheter. Det nye planforslaget lå til offentlig ettersyn
ettersommeren 2009. Det foreligger to innsigelser til planforslaget som må avklares før det kan
fremmes for endelig vedtak.
Biologisk mangfold:
Naturbasen inneholder ikke registreringer på Ullerøy.
Kulturminner:
I brattkanten ned mot fiskerihavna er det registrert flere automatisk fredede kulturminner
ROS:
De regulerte bygge-områdene ligger i le. Høyde på brygger er i underkant av en meter over havnivå.
Planerte flater ligger opp til 1,6 meter over havnivå. Rom for varig opphold og kostbart inventar må
legges med gulv over beregnet stormflo.
Vurdering:
En naturlig konsekvens av pågående reguleringsarbeid er at gjeldende industriområde blir videreført
som næringsområde. Reguleringsforslag revidert i henhold til innsigelser er tegnet inn i planforslaget
til ny kystsoneplan.
19.5.7 Krågedal , Hidra
Beskrivelse:
Område øverst i Krågedal registrert som beite i Økonomisk kartverk. Aktuelt areal er 6 daa.
Eiendomsforhold:
Arealet utgjør deler av Ågenes utmark som består av gnr. 1 bnr. 1, 2, 3, 9, 10 og 18. Det er registrert
til sammen 19 eiere på sameiet.
68
Infrastruktur:
Området ligger inntil fylkesvei hvor det også er lagt ned ledninger til vann og avløp.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som fremtidig byggeområde for boliger.
Biologisk mangfold:
Området er ikke i konflikt med kjente registreinger i forhold til biologisk mangfold.
Kulturminner:
Det er registrert flere automatisk fredede kulturminner og et kulturminne uten vernestatus i
områdets nærhet, men ikke innfor området som her foreslås til næringsformål.
ROS:
Området avgrenses av fjell mot nord og øst hvilket innebærer en teoretisk rasfare. Det er ikke
registrert rasfare i området og eventuelt behov for sikringstiltak vurderes som overkommelige.
Risiko og sårbarhet vurderes derfor ikke å være avgjørende for om området kan utnyttes til bygging.
Vurdering:
Hovednæring på Hidra har tradisjonelt vært knyttet til fiske og næringsområdene har tradisjonelt
vært lokalisert ved sjøen. Det er liten tilgang til næringsområder for lett industri eller
håndverksnæringer på Hidra. Det etterspørres derfor arealer til slik virksomhet for å danne grunnlag
for et mangfoldig næringsliv. Arealkonfliktene i området vurderes som små bortsett fra estetiske
hensyn og hensyn til fremtidig boligområde. Krågedal er innfallsporten til Kirkehavn og utgangspunkt
for turer til Hågåsen. Eventuell industri bør derfor anlegges og drives på en slik måte at det ikke
skapes unødig konflikt med to av de viktigste severdighetene på Hidra.
19.5.8 Verven, Hidra
Beskrivelse:
Verven er en liten holme 55 meter fra land i Rasvåg. Anlegg og bygninger preger holmen og vitner
om tidligere næringsvirksomhet. Det meste av holmen er planert og utfylt areal. Arealet er 1,3 daa.
Av dette er 212 m2 bebygd areal pluss en saltkumme på 55 m2.
Eiendomsforhold:
Verven har en eier og eiendommen består av gnr. 26 bnr. 62 og 126.
Infrastruktur:
Adkomst må skje med båt.
Planstatus:
Verven er ikke regulert. I gjeldende kystsoneplan har Verven status som LNF-område hvor oppføring
eller utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke tillates av hensyn til fast bosetting
Biologisk mangfold:
Naturbasen inneholder ikke registreringer på Verven. Ettersom arealet i stor grad er utfylt, planert
og belagt med betong ser en ikke behov for ytterligere vurderinger etter Naturmangfoldslovens §§ 8
til 12.
Kulturminner:
Det er ikke registrert kulturminner på Veven. Eksisterende bygg og anlegg vitner om tidligere
69
aktivitet, men bærer ikke preg av å være svært gammelt eller å være viktig for Rasvågs identitet.
ROS:
Planert nivået på Verven er i underkant av en meter og vil være utsatt for stormflo. Holmen ligger i
le bak andre holmer i forhold til tung sjø. Skal det foretas betydelige nyinvesteringer på Veven må en
vurdere problemstillingen vedrørende stormflo mer spesifikt.
Vurdering:
Verven er preget av tidligere næringsvirksomhet. Det kan derfor virke rart at den har status som
LNF-område i gjeldende kystsoneplan. Eier har ideer om å utvikle anlegget med tanke på turisme og
ønsker endret status til fritidsbebyggelse. Nord for Verven, skilt med et sund som på det smaleste er
mindre enn seks meter bredt, ligger Gunnarsholmen. Holmen har status som område for bolig med
bygningsmiljø av høy arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi. På denne bakgrunn er det forståelig at
Verven har begrensinger i utnyttelsen i forhold til fritidsbebyggelse. Tradisjonelt har det foregått
næringsvirksomhet på Verven og det ligger en bygningsmasse av en viss verdi som vurderes som
samfunnsøkonomisk riktig å utnytte. Ettersom bygningsmassen har utviklet seg over år og omfatter
forskjellig arkitektur og byggekvalitet, fremstår den ikke som enhetlig eller særlig verdifull. Det kan
derfor være positivt om bygningsmassen kan utvikles. Det må i tilfellet være en forutsetning at
endringer, påbygg eller nybygg gjøres i harmoni bygningsmiljøet i Rasvåg. Ettersom eier ønsker å
utvikle området for turisme vil det være nærliggende å foreslå Verven til fritids og turistformål
fremfor fritidsbebyggelse.
19.5.9 Tuemyr, fastlandet
Beskrivelse:
Tuemyr ligger på veien til Erikstemmen 400 meter fra fylkesvei. Området består av myr, fjell og
barskog med lav bonitet. Arealet er cirka 37 daa.
Eiendomsforhold:
Område foreslått til industriformål utgjør del av gnr. 32 bnr. 8 som har to eiere.
Infrastruktur:
Ligger inntil kommunal veg.
Planstatus:
I gjeldende kystsoneplan har området status som LNF-område og utbygd område til industri. Aktuelt
areal er ikke regulert, men grenser opp til reguleringsplane Erikstemmen gnr. 32 bnr. 120, vedtatt
27.11.2003.
Biologisk mangfold:
Området avsatt til næringsområde er i stor grad dominert av blandingsskog på middels bonitet.
Skogtypen vurderes å være typisk for området. I naturbasen er det gjort registreringer av
leveområde for hvitryggspett i området Eirikstemmen mot øst og yngleområde for dvergspett på
Bjørkåsen. Tuemyr ligger lavere i terrenget enn både Eirikstemmen og Bjørkåsen og fremstår som et
annet landskapsrom. Et næringsområde på Tuemyr vurderes derfor ikke å komme i konflikt med
fuglene. Det fremkommer ikke registreringer på selve Tuemyr i naturbasen. Informasjonsgrunnlaget
vurderes å være tilstrekkelig og det vurderes videre at kunnskapen om området ikke utløser
ytterligere utredninger eller tiltak etter Naturmangfoldslovens §§ 8 til 12.
70
Kulturminner:
Det er ikke registrert kulturminner ved Tuemyr i Databasen for kulturminner.
ROS:
Det går flere bratte skrenter i området, men disse vurderes ikke å være så høye at det skulle by på
vesentlige utfordringer og eventuelt få sikret disse i forbindelse med en utbygging. Risiko og
sårbarhet vurderes ikke å være en vesentlig problemstilling i forbindelse med en utbygging av
området.
Vurdering:
Tuemyr vurderes å være et område hvor arealkonfliktene ikke er vesentlige. Det er ikke registrert
sårbare arter innenfor området eller viktige naturtyper. En utbygging til industri her vil kunne skjules
godt i landskapet samtidig som en får utnyttet eksisterende infrastruktur. Negative virkninger
vurderes ikke å gå ut over effekten av eksisterende virksomhet på naboeiendom.
19.5.10Medheia, fastlandet
Beskrivelse:
Medheia ligger innenfor Vollesfjord. Avsatt areal til turistnæring ligger cirka 250 meter fra sjø i et
terreng som heller mot vest. Høyeste punkt på kote 128 ligger 670 meter fra sjøen. På dette nivået
flater landskapet noe ut. Landskapet ellers er dominert av barskog og fjell i dagen.
Eiendomsforhold:
Avgrenset areal omfatter helt eller delvis gnr. 105 bnr. 3, 5, 26 og 41.
Infrastruktur:
og Vollesfjord hvor den ender på kote 55. Herfra går det sti opp til Medhea og videre innover
heia.ned til Vollesfjord. Det utredes å legges sjøkabel for kraftoverføring til kontinentet i Vollesfjord.
I den forbindelse kan det bli aktuelt å legge veg i området.
Planstatus:
I kommuneplan vedtatt i bystyret den 19.10.1989 har området status som LNF-område. I senere
planer har dette området ikke blitt med i verken Kommuneplanens arealdel vedtatt 29.8.2002 eller
kystsoneplanen vedtatt 27.11.2003.
Biologisk mangfold:
Vegetasjonen i området er skrinn, dominert av barskog på mark av lav bonitet med innslag av fjell i
dagen. I den nordlige avgrensingen av området er det registrert leveområde for hvitryggspett.
Avgrensingen av leveområdet for hvitryggspett er tilnærmet sammenfallende med
planavgrensningen og lokaliteten faller i realiteten utenfor planområdet. Kunnskapsgrunnlaget for
området vurderes å være tilstrekkelig og tiltaket vurderes ikke å innebære ytterligere utredninger i
forhold til Naturmangforldlovens §§ 8 til 12.
Kulturminner:
Det er ikke registrert kulturminner innenfor formålets avgresning.
ROS:
Området ligger på en hei hvor formene er avrundet. Bortsett at det kan forekomme enkelte skrenter
vurderes ikke ROS å innebære en særskilt utfordring innenfor området.
71
Vurdering:
Meheia ligger forholdsvis nært E39 og sentralt i fjorden orientert mot sydvest. Foreslått
turistområde er en rest etter et område som også omfattet Vollesfjord. På grunn av at Vollesfjord i
stor grad er bebygget med private fritidsboliger er denne delen av turistområdet endret til
kombinasjonsformål for fritidsboliger og turistnæring. Skal området utvikles må det skaffes
tilfredsstillende adkomst til sjøen og kvalitetsikres i forhold til landskapsvirkning.
20 Vedlegg
20.1 Vedlegg 1, Havbruk
20.1 Pinnen
Beskrivelse: Den nordligste av to lokaliteter på østsiden av Andabeløy. Størrelse på 3120 tonn MTB.
Godkjent for stålanlegg med inntil 14 bur pluss flåte.
Miljøtilstand: God på maks produksjon i februar 2010. Problemer med periodevis høyt aluminiums innhold i havvannet.
Vurdering: Fra kommunens ståsted en god lokalitet, men muligheter for at Marine Harvest vurderer
aluminiumsproblemet som så stort at de på sikt vurderer endringer i forbindelse med denne
lokaliteten.
20.2 Tarmvikodden:
Beskrivelse: Den sørligste lokaliteten på østsiden av Andabeløy. Størrelse 3120 tonn MTB. Godkjent
for stålanlegg med 14 bur pluss flåte.
Miljøtilstand: Meget god ved maks produksjon februar 2010. Problemer med periodevis høyt
aluminiums innhold i hav vannet.
Vurdering: Fra kommunens ståsted en god lokalitet, men muligheter for at Marine Harvest vurderer
aluminiumsproblemet som så stort at de på sikt vurderer endringer i forbindelse med denne
lokaliteten.
20.3 Buksevika:
Beskrivelse: Sørligste lokalitet øst av Hidra. Størrelse 3600 tonn MTB. Godkjent for 12 plastringer
med flåte.
Miljøtilstand: Meget god på maks produksjon i 2010. Omfattende rapporter fra blant andre UniFob
(Universitetet i Bergen), Rådgivende Biologer og BioConsult er ikke foruroligende. Sistnevnte skriver:
”Hovedkonklusjonen er at lokaliteten har en god miljøtilstand uten synlig akkumulering av organisk
materiale fra oppdrettsvirksomheten”. Strømforholdene er gode.
Vurdering: Dette vurderes som en meget god lokalitet som kan satses på i framtiden i Flekkefjord
Kommune, og eventuelt utvide kapasiteten.
72
20.4 Salvågvika:
Beskrivelse: Ligger øst av Hidra. Størrelse 3120 tonn MTB. Godkjent for stålanlegg med 14 bur pluss
flåte.
Miljøtilstand: God på maks produksjon i 2011.
Vurdering: De er gode lokaliteter og produserer godt, men har neppe noe utviklingspotensial med
den konfigurasjonen den har i dag.
20.5 Støytland:
Beskrivelse: Ligger øst av Hidra. Størrelse 3120 tonn MTB. Godkjent for stålanlegg med 14 bur pluss
flåte.
Miljøtilstand: God på maks produksjon i 2011.
Vurdering: De er gode lokaliteter og produserer godt, men har neppe noe utviklingspotensial med
den konfigurasjonen den har i dag
20.6 Skipningsdalen:
Beskrivelse: Ligger nord i Hidrasundet på fastlandssiden. Størrelse 3120 tonn MTB. Godkjent for
stålanlegg med 24 bur pluss flåte.
Miljøtilstand: Meget god på maks produksjon i 2011.
Vurdering: Dette vurderes som en meget god lokalitet man kan satse på i framtiden i Flekkefjord
Kommune, og eventuelt utvide kapasiteten.
20.7 Napp:
Beskrivelse: Ligger nordvest i Hidrasundet. Størrelse 2340 tonn MTB. Godkjent for ringanlegg med
tre ringer pluss flåte.
Miljøtilstand: Meget god ved prøvetaking i 2011.
Vurdering: Tillatelse er nylig gitt til en endring av beliggenheten av anlegget. Lokaliteten forventes å
bli tatt i bruk i løpet av ett til tre år. Her er det en fin balanse mellom hensynet til brukere av
skjærgårdspark, landskapsvernområdet, trålfelt, skipstrafikk og et ellers særskilt verneverdig område
på land.
20.8 Kvalsberget:
Beskrivelse: Ligger nord for Hidra. Størrelse 2340 tonn MTB. Godkjent for stålanlegg med 14 bur
pluss flåte.
Miljøtilstand: Lokaliteten har ikke vært i bruk de senere år og nyere miljøundersøkelser finnes derfor
ikke.
Vurdering: Dette kan være en lokalitet som både Flekkefjord Kommune og Marine Harvest ønsker å
73
avvikle, til fordel for økning av kapasiteten ved andre lokaliteter.
20.9 Djupavik:
Beskrivelse: Ligger vest av Andabeløy. Størrelse 1560 tonn MTB. Godkjent for stålanlegg med 12 bur
pluss flåte.
Miljøtilstand: Lokaliteten har ikke vært i bruk de senere år og nyere miljøundersøkelser finnes derfor
ikke.
Vurdering: Denne lokaliteten ønsker Marine Harvest å ta i bruk igjen, men ønsker å gjøre grundige
miljøundersøkelser først. Kanskje denne lokaliteten kan fungere som alternativ lokalitet til Pinnen
eller Tarmvikodden i tilfelle en eller begge legges ned som følge av aluminiumsproblemet.
20.10 Breili, Rasvåg:
Beskrivelse: Lokaliteten ligger i Storvågen under Dyrefjellan vest for Rasvåg. Det har tidligere lagt
oppdrettsanlegg her og lokaliteten er hjemlet i gjeldende kystsoneplan.
Miljøtilstand: Lokaliteten har ikke vært i bruk de senere år og miljøtilstand er derfor ukjent.
Vurdering: Det forskes lokalt på oppdrett av Rognkjeks som kan beite på parasitter i oppdrettsanlegg
for matfisk. Til dette vil det i fremtiden være behov for et havbruksanlegg. Breili har tidligere vært
benyttet innen havbruk og vurderes ikke å være i konflikt med eksisterende oppdrettsanlegg i
Hidrasund, Strandsfjorden eller Stolsfjorden. Lokaliteten ligger innenfor landskapsvernområdet slik
også flere andre fiskeoppdrettsanlegg i Flekkefjord gjør.
Vedlegg 2, havbruk
20.8 Saksgang for søknad om oppdrett av fisk og skalldyr
Det er skjedd store endringer i saksgangen for behandling av akvakultursøknader de siste årene.
Uten at man vet hvor lenge dagens ordning vil vare, er likevel en utførlig beskrivelse på sin plass.
Forvaltningsreformen fant sted 1.1.2010, og førte til at ansvaret for tildeling etter akvakulturloven
ble overført fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunene.
Fra 7.12.2010 ble en samarbeidsavtale mellom Rogaland og Vest-Agder fylkeskommune vedtatt. I
korte trekk består avtalen i at Rogaland fylkeskommune står for den faglige behandlingen av
søknadene, mens Vest Agder fylkeskommune formelt fatter vedtaket og kommuniserer det til søker.
20.8.1 Saksgangen for behandling av akvakultursøknader er for tiden som følger:
Søker sender en komplett søknad til fylkeskommunen i det fylket der den omsøkte lokaliteten ligger,
altså Vest Agder, som umiddelbart oversender søknaden til Rogaland fylkeskommune.
Fylkeskommunen videresender søknaden til lokaliseringskommunen innen 2 uker. Søknaden sendes
samtidig til statlige sektormyndigheter. Det betyr at sektormyndighetene kan starte saksbehandling
allerede på dette tidspunktet.
Lokaliseringskommunen sørger for at søknaden legges ut til offentlig utlegning i 4 uker; kommunens
74
hjemmeside, i lokalaviser og i Norsk Lysingsblad.
Lokaliseringskommunen skal også gi uttalelse om forholdet til kommunale planer og interesser.
(Konkrete saker de siste to år har uten unntak blitt behandlet politisk, selv om det har vært åpning
for administrativ behandling i regelverket for noen av sakene.)
Denne prosessen skal være gjennomført innen 12 uker.
Statlige sektormyndigheter skal fatte vedtak og/eller avgi uttalelse i løpet av 4 uker fra mottakelse av
merknader fra offentlig utlegning og kommunal uttalelse.
Fylkesmannen i Vest-Agder avgjør søknaden etter forurensningsloven i form av vedtak, og avgir
uttalelse om naturvern-, frilufts-, fiske-, og viltinteresser i form av en uttalelse. Områdestyret for
landskapsvernområdet gir uttalelse.
Mattilsynets distriktskontor (i Egersund) avgjør søknad etter matloven og eventuelt
dyrevelferdsloven, i form av vedtak.
Kystverkets regionkontor (i Arendal) avgjør søknad etter havne- og farvannsloven i form av vedtak.
(Denne behandlingen erstatter havnestyrets omfattende behandling av havbrukssaker for bare få år
siden, og havnestyret i Flekkefjord behøver ikke lenger gi noen uttalelse eller fatte noe vedtak).
Fiskeridirektoratets regionkontor (i Egersund) avgir uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser,
herunder samiske i form av en uttalelse.
Fylkeskommunen i Rogaland fatter vedtak innen 4 uker etter akvakulturloven og andre
myndighetsuttalelser og vedtak. Vedtak sendes søker med kopi til sektormyndigheter og
lokaliseringskommunen. (I det siste har altså Rogaland fylkeskommune behandlet saken, mens VestAgder fylkeskommune formidler vedtaket, i henhold til samarbeidsavtalen fra 7.12.2010, som nevnt
innledningsvis). Hele prosessen skal etter disse føringene være gjennomført i løpet av 22 uker.
75

Tekstdel Kystsoneplanmai 2014

Transcription

Similar documents

Menighetsbladet nr 2, 2010 - Flekkefjord.kirken.no

Menighetsbladet nr 1, 2012 - Flekkefjord.kirken.no

TRENINGSTIDER UENESHALLEN – IDRETTSHALL KVELD OG

Kommuneplan for Rana 2015 -20127. Offentlig ettersyn (andre