media/ring/1219/Rapport Hoey til hest NLRRogaland 2009

2009-2011
Rapport prosjekt «høy til hest»
Forfattarar: Ragnvald Gramstad,
Eirik Sunde og Mardon Jørgensen
Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st.
Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/ E-post: [email protected]
Særheim Desember 2011
Innhold
Samandrag.................................................................................................................................. 2
Samarbeidspartnarar.................................................................................................................. 2
Mål .............................................................................................................................................. 2
Bakgrunn .................................................................................................................................... 2
Metode og aktivitet .................................................................................................................... 3
Kvalitetsbegrep for «Høy til hest».............................................................................................. 3
Resultat og vurdering ................................................................................................................. 4
HØYFORSØKRESULTATA 2009. .............................................................................................. 4
HØYFORSØKRESULTATA 2010 ............................................................................................... 5
HØYFORSØKRESULTATA 2011 .............................................................................................. 5
TABELL OVER ALLE 3 ÅRA ...................................................................................................... 6
Vurdering og anbefaling/Dyrkingsmanual ................................................................................. 8
Kva grasartar/frøblandinar skal eg velja?............................................................................. 8
Bruk av næringstoff .............................................................................................................. 9
Slåttetid .................................................................................................................................. 9
1
Samandrag
Prosjektet «Høy til Hest» har skaffa fram viktig kunnskap med omsyn til rett tilrådning for
dyrking av ulikt kvalitetshøy til hest. Resultat frå forsøksfelt over tre år og frå to ulike
jordartar (sandjord og typisk morenejord) har gitt gode svar med omsyn til val av grasartar,
gjødslingsstrategi og slåttetidspunkt. På bakgrunn av ny dokumentert kunnskap har vi kome
fram til meir rett tilråding («dyrkingsmanual») for dyrking av ulikt kvalitetshøy til hest. Vårt
informasjonsarbeid omkring «Høy til Hest» har ført til at vi i Rogaland er i stand til å dyrka
kvalitetshøy til hest med ulikt aktivitetsnivå og behov.
Samarbeidspartnarar
Dette prosjektet er økonomisk støtta av Fylkesmannen i Rogaland (landbruksavd) i alle tre
åra. Alt forsøksarbeid, bearbeiding av resultat og rapport er utført av Norsk
Landbruksrådgiving Rogaland.
Gardbrukarane Johannes Wiig, Klepp, og Magnus Folkvord, Sandnes, har vore positive til å
avstå eigna engareal til forsøk i tre år.
Mål
Målsetjing for prosjektet var å finna fram til meir rett dyrking av kvalitetshøy til hest i
Rogaland. Dette skulle klarleggjast gjennom mellom anna gjødslingsforsøk og
slåttetidsforsøk. I tillegg finna fram til rette grasartar og grasblandingar for produkson av høy
til hest. Ulike behandlingsmåtar og lagringsmetodar har føregått uavhengig av våre
forsøksfelt.
Bakgrunn
Vi har lang tradisjon i Rogaland for produksjon av ulikt kvalitetshøy til storfe og sau. Slikt høy
har tradisjonelt vore for sterkt gjødsla med nitrogen og delvis hausta for tidleg. Det har i
praksis betydd at ein stor del av slikt høy har vore av ein kvalitet som ikkje er så aktuell som
hestahøy. Høgt innhald av protein kan vera rett til unghest i vekst, men aktive travarar og
sportshestar treng lite protein . I slike høve er det auka behov for eit meir energirikt høy med
høveleg struktur.
Det har på grunn av ujamn kvalitet på høy til hest, i stor grad vore importert store mengder
eigna hestehøy frå både Sverige og Danmark. Vi har alle forutsetningar for å kunna
produsera vårt eige kvalitetshøy på Jæren og i Rogaland. Vi ville gjennom dette prosjektet
finna fram til rett dyrking sett i forhold til ønska kvalitet.
2
Metode og aktivitet
Dei to forsøksfelta vart etablert våren 2009. Eitt forsøksfelt vart etablert på sandjord hjå
Johannes Wiig på Vik i Klepp, og eitt forsøksfelt vart etablert på moldrik morenejord hjå
Magnus Folkvord på Heigre i Sandnes. Begge forsøksfelta vart etablert i ny 1.-års eng med
hovudsakleg grasarten timotei med litt innslag av engsvingel og engrapp.
Vi etablerte forsøksfelta med følgjande gjødslingsledd:
Ledd:
1.
2.
3.
4.
Vår: 4 kg N per daa (tilført som N-34)
Vår: 8 kg N per daa (
«
)
Vår: 12 kg N per daa(
”
)
Vår: Inga tilføring av mineralgjødsel - kun ca 3 tonn blautgjødsel storfe/daa
Alle rutene på begge forsøksfelta vart etter førsteslåtten tilført ca 8 kg N per daa inkl.
næringsverdien i husdyrgjødsla.
Det var lagt inn tre haustetidspunkt for alle 4 ledda: 1.- hausting starta ved skyting av
timoteien. 2.-hausting vart gjennomført to veker etter skyting av timoteien, 3. –hausting
vart gjennomført fire veker etter skyting av timoteien.
Rutestorleiken på felta var 2,5 x 8 m = 20 m2 og kvart forsøksfelt var 10 x 24 m = 240 m2.
Førsteslåtten av forsøksfelta vart kvart år hausta med spesialutstyr for forsøkshausting. Det
vart registrert råavling, tørrstoffavling og det vart teke kvalitetsanalysar (energi og protein)
gjennom bioforsk Løken.
Kvalitetsbegrep for «Høy til hest»
Energibehovet til hest vert uttrykt i FEh = fôreining hest. Grovfôranalysen oppgjer
energiinnhaldet som tal for FEh per kg tørrstoff, og ein nyttar kvalitetsbegrepet H1 til H5.
H1-kvalitet er eit høy med høgast foreiningskonsentrasjon medan foreiningskonsentrasjonen
vert lågare til høgare talverdien vert, og lågast foreiningskonsentrasjon finn ein i
høykvaliteten H5. Sjå nedanfor.
H1:
Frå 0,63 FEh og oppover
H2:
Frå 0,62 – 0,58
H3:
Frå 0,57 – 0,52
H4:
Frå 0,51 – 0,46
H5:
Frå 0,45 og nedover
3
Proteinet får ein oppgitt som gram protein per FEh. Behovet til ein vaksen hest er om lag 80
gram protein per FEh. Alle forsøk og praktiske erfaringar viser at slåttetid påverkar både
energikonsentrasjonen og proteininnhaldet. Proteininnhaldet vert og påverka av jordarten.
Nitrogenmengda som vert tilført, har stor betydning for proteininnhaldet.
Resultat og vurdering
HØYFORSØKRESULTATA 2009.
Sandjorda
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
69
H1
80
H1
120
H1
152
2 veker etter
skyting.
H2
35
H2
77
H2
105
H2
115
4 veker etter
skyting.
H3
29
H3
49
H4
57
H3
71
Ved skyting
Moldjorda
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
150
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
147
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
155
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
155
2 veker etter
skyting.
H1
100
H2
134
H1
134
H1
151
4 veker etter
skyting.
H2
120
H3
112 H3
73
H2
147
Ved skyting
4
HØYFORSØKRESULTATA 2010
Sandjorda
Ved skyting
2 veker etter
skyting
4 veker etter
skyting
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H2
72
0,58
H3
70
0,56
H2
73
0,58
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H3
108
0,56
H3
103
0,57
H3
89
0,53
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H2
124
0,58
H3
108
0,56
H3
120
0,54
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
186
0,64
H3
107
0,56
H4
90
0,51
For 2010 og 2011 vart husdyrgjødsla kutta heilt ut på moldjorda!
Moldjorda
Ved skyting
2 veker etter
skyting
4 veker etter
skyting
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
130
0,66
H3
0,56
90
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
149
0,65
H2
150
0,61
H2
114
0,59
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
129
0,63
H1
149
0,63
H3
58
0,56
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H2
138
0,62
H2
102
0,58
H3
97
0,54
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H2
153
0,62
H2
127
0,59
H3
83
0,52
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
185
0,65
H2
112
0,58
H3
122
0,52
H2
0,62
H3
0,56
135
110
HØYFORSØKRESULTATA 2011
Sandjorda
Ved skyting
2 veker etter
skyting
4 veker etter
skyting
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H2
125
0,62
H3
88
0,56
H2
103
0,56
For 2010 og 2011 vart husdyrgjødsla kutta heilt ut på moldjorda!
5
Moldjorda
Ved skyting
2 veker etter
skyting
4 veker etter
skyting
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H2
124
0,62
H2
131
0,61
H1
46
0,67
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
157
0,65
H2
152
0,59
H2
129
0,60
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
190
0,66
H2
152
0,59
H3
114
0,56
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
183
0,65
H2
159
0,62
H3
143
0,57
Hesten sitt behov i samla rasjon, kraftfôr og grovfôr, er 80 g ford.prot./FEh. Kraftfôrtypane
inneheld min 80 g protein per FEh. Praksis viser at høy med innhald rundt 100 g
ford.protein/FEh fungerer greit dette året.
Høy for salg til vaksen hest bør derfor ikkje overskrida 100-110 g ford.protein/FEh.
Proteininnhald ned mot 50 til 60 g prot. i grovfôret er uproblematisk, her supplerer vi evt.
med kraftfôrslag som inneheld noko protein.
TABELL OVER ALLE 3 ÅRA
Sandjorda
Ved skyting
2009
Ved skyting
2010
Ved skyting
2011
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
69
0,66
H2
72
0,58
H2
125
0,62
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
80
0,65
H3
108
0,56
H2
138
0,62
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
120
0,66
H2
124
0,58
H2
153
0,62
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
152
O,67
H1
186
0,64
H1
185
0,65
2 veker etter
skyting. 2009
2 veker etter
skyting. 2010
2 veker etter
skyting. 2011
H2
0,61
H3
0,56
H3
0,56
H2
0,60
H3
0,57
H2
0,58
H2
0,58
H3
0,56
H2
0,59
H2
0,61
H3
0,56
H2
0,58
6
35
70
88
77
103
102
105
108
127
115
107
112
4 veker etter
skyting. 2009
4 veker etter
skyting. 2010
4 veker etter
skyting. 2011
H3
0,56
H2
0,58
H3
0,56
29
73
103
H3
0,55
H3
0,53
H3
0,54
49
89
97
H4
0,48
H3
0,54
H3
0,52
57
120
83
H3
0,53
H4
0,51
H3
0,52
71
90
122
Moldjorda
Ved skyting
2009
Ved skyting
2010
Ved skyting
2011
0 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
150
0,66
H1
130
0,66
H2
124
0,62
4 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
147
0,64
H1
149
0,65
H1
157
0,65
8 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
155
0,64
H1
129
0,63
H1
190
0,66
12 kg nitrogen
Energi g prot.
per FEh
H1
155
0,67
H1
0,65
183
H2
0,61
H2
0,61
H2
0,59
H1
0,65
H1
0,63
H2
0,59
H1
0,64
H2
0,62
H2
0,62
151
2 veker etter
skyting. 2009
2 veker etter
skyting. 2010
2 veker etter
skyting. 2011
H1
0,63
100
H2
0,61
131
4 veker etter
skyting. 2009
4 veker etter
skyting. 2010
4 veker etter
skyting. 2011
H2
0,58
H3
0,56
H1
0,67
120
7
90
46
H3
0,55
H2
0,59
H2
0,60
134
150
152
112
114
129
H3
0,56
H3
0,56
H3
0,56
134
149
152
73
58
114
H2
0,58
H3
0,56
H3
0,57
135
159
147
110
143
Vurdering og anbefaling/Dyrkingsmanual
Kva grasartar/frøblandinar skal eg velja?
Dersom ein vil starta opp med produksjon av høy til hest, vil det vera rett å tenkja rett val av
grasartar/blandingar. Generelt kan ein sei at vi gjennom ulike forsøk og prøvingar, og i
samråd med flinke dyrkarar, har kome fram til gode blandingar for høy til hest. Hesten er
særs glad i timotei.
Ein skal likevel ikkje utelukka at grasartar som bladfaks og sortar innan raisvingel og kan
nyttast som høy, men begge desse frøblandingane bør vera aktuelle:
Frå Felleskjøpet Rogaland og Agder:
Spire Høy: 80% Timotei Grindstad
15% Engsvingel Fure
5% Engrapp Entopper
Frå Fiskå Mølle/Strand Brenderi:
Frøbl. Nr. 12: 65% Timotei Grindstad
25% Engsvingel Fure
10% Engrapp Knut
Begge blandingane bør vera aktuelle til etblering av eng kor ein tek sikte på produksjon av
hestahøy. Det er ikkje innslag av kløver i nokon av blandingane. Det er eitt bevisst val av
8
omsyn til vanskelegare opptørking, og som oftast vil ein unngå for høgt proteinnivå i høy til
hest.
Bruk av næringstoff
Ei klar målsetjing vil kanskje vera produksjon av H1 høy, og med om lag 9-11% protein i fôret.
Husdyrgjødsel vil som oftast gå greit å nytta som ein del av grunngjødslinga tidleg om våren.
Tynn blautgjødsel kan på god jord og under gunstige vertilhøve gi god nitrogen verknad – vel
1,5 kg N/tonn blautgjødsel.
I praksis vil vanlegvis ca 3-4 tonn blautgjødsel/daa dekka opp behovet for både fosfor og
kalium. I tillegg vil det som oftast vera tilstrekkeleg med 4-5 kg N i NS-27 eller Kan 27. Det vil
i praksis sei om lag 15-20 kg vare per daa. Hugs at både husdyrgjødsel og mineralgjødsel bør
tilførast så tidleg som praktisk mogleg om våren.
Hugs at ein godt planlagt og gjennomført gjødslingsplan vil vera med på å sikra rett
kvalitetshøy kvart år.
Slåttetid
Slåttetid for H1-høy vert i grove trekk ca 2 veker etter byrjande skyting av enga – eller ca 20.24. juni eit normalt år på Sør og Vestlandet.
Dersom ein vel høykvalitet som H2 og eventuelt lågare kvalitet må ein justera haustetida til
ein stad mellom 2 og 4 veker etter byrjande skyting av timoteien.
9