UD 2-1.pdf - Heimevernet

Transcription

UD 2-1
Forsvarets sikkerhetsbestemmelser
for landmilitær virksomhet
Gyldighet 2014/2015
UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser.
OM UD 2-1
Metadata
KORTTITTEL:
UD 2-1
SIKKERHETSGRADE- UGRADERT
RING:
IKRAFTTREDELSE:
2014-01-01
HJEMMEL:
Skriv fra Forsvarssjefen - Delegasjon av myndighet.
Ref skriv i DL, saksnr. 2007024301
ANSVARLIG FAGMYNDIGHET:
Generalinspektøren for Hæren
GJELDER FOR:
Forsvaret
FORRIGE VERSJON:
2012/2013 7. utgave 2012
Bakgrunn
UD 2-1 revisjon 2014 - 2015 er produsert i henhold til Forsvarets Standard for
Elektroniske Publikasjoner - FS 7610-1900. Både den elektroniske utgaven og
papirutgaven er produsert fra EN informasjonskilde, basert på standarden XML,
eXtensible Markup Language
Web utgaven
Web utgaven av UD 2-1 finnes på Forsvarets oversikt over bestemmelser, Instrukser
og Direktiver (FOBID).
Denne utgaven vil være en PDF produsert utgave av det til enhver tid gyldige
datagrunnlag for sikkerhetsbestemmelsene.
Papir utgave
I UD 2-1 henviser ord i brun tekst til at ordet er definert i kap. 0.2 DEFINISJONER
Papirutgaven finnes i et restopplag ved Grafisk/LMS OPSSTØ Østerdalen og
OPSSTØ Bardufoss.
Bidragsytere i produksjon
Omslag design og layout: Forsvarets mediesenter (ref. 0578 FMS)
Produksjon: HVS og M&K Dokumentasjon AS.
Illustrasjoner og bilder: FMS/M&K Dokumentasjon AS
Trykk og innbinding av papirutgave: AIT Otta
1
GIHs Forord
Jeg fastsetter UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser til bruk for aktiviteter
relatert til landmilitær virksomhet 1. Utdanning, trening, øvelser og gjennomføring
av operasjoner i Norge og utlandet innebærer risiko for ulykker. Realisme under
oppøving skal forberede personellet og avdelingene på å gjøre de riktige valgene når
situasjonene er uklare og vanskelige under skarpe operasjoner.
Operasjoner og militære aktiviteter er i sin natur risikobetont. For å kunne trene
realistisk er det viktig å finne en god balanse mellom sikkerhet og risiko. UD 2-1
skal bidra til å finne riktig balanse for å gi et best mulig treningsutbytte.
UD 2-1 er et regelverk som også gjelder for operasjoner i utlandet. Vi må sørge for
at forskjellen mellom trening hjemme og operasjoner i utlandet blir så liten som
mulig. Dette gjelder både bruk av materiell, trening, prosedyrer og anvendelse av
sikkerhetsbestemmelser.
Sikkerhet er et sjefsansvar, men vi er avhengige av at hver og en av oss tar et ansvar
for egen og andres sikkerhet. Vi skal redusere risikoen for ulykker og alvorlige
hendelser for vårt personell og Forsvarets omgivelser gjennom:
gode holdninger – løs oppdraget og ta vare på personellet
-
at utdanning og trening tilpasses det kompetanse – og ferdighetsnivå som
personellet har
-
rutiner og prosedyrer som tar høyde for at menneskelige feil og teknisk svikt
kan forekomme
-
rapportering av ulykker, nestenulykker og avvik
Rune Jakobsen, Chief of Staff of the Norwegian Army
1) Med landmilitær virksomhet menes utdanning, trening, øvelser eller operasjoner
på land eller i tilknytning til land, i kystmiljø, vann og vassdrag. Nærmere
avgrensning følger av den enkelte bestemmelse
Kapittelinndeling
Innhold
Innhold
Kapittel 0: Innledning og Definisjoner
Fra pkt
0
Kap-0
Kapittel 1: Alminnelige regler for sikkerhet
Fra pkt
1
Kap-1
Kapittel 2: Ammunisjon og blindgjengere, miner og sprengning
2
Kapittel 3: Skyting alle våpen
3
Kapittel 4: Fallskjermhopping
4
Kapittel 5: Kjøring og transporttjeneste
5
Kapittel 6 Øvinger og annen tjeneste
6
Kapittel 7: Militær tjenestehund og Massetjeneste
7
Kapittel 8: Aktiviteter i kystmiljø, vann og vassdrag
8
Vedlegg
Faglig ansvarsfordeling
Kap-2
Kap-3
Kap-4
Kap-5
Kap-6
Kap-7
Kap-8
Vedlegg
Fag Ansv
1
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
KAP .
Innhold
GIHs Forord
KAP 0. INNLEDNING OG DEFINISJONER
INNLEDNING
Formål........................................................................................................
Virkeområde..............................................................................................
Fravikelse...................................................................................................
Ansvar for bestemmelsene........................................................................
Ansvar for revisjon av bestemmelser, kunngjøring og publisering......
Innføring av nye aktiviteter og materielltyper.......................................
Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell..................................
Sertifisering................................................................................................
Materiellsikkerhet.....................................................................................
0.1.1
0.1.2
0.1.3
0.1.4
0.1.5
0.1.6
0.1.7
0.1.8
0.1.9
DEFINISJONER
Ammunisjon...............................................................................................
Avdelingssjef..............................................................................................
Avdelingsvåpen..........................................................................................
Blindgjengere.............................................................................................
Blindgjengerområde..................................................................................
Detonasjon..................................................................................................
Detonator....................................................................................................
Direktiv.......................................................................................................
Ekserserammunisjon................................................................................
Eksplosiv....................................................................................................
Eksplosivrydding.......................................................................................
Eksplosjon..................................................................................................
Etterbrenner..............................................................................................
Fagmyndighet............................................................................................
Forsager......................................................................................................
Gel...............................................................................................................
Hjemmelsgrunnlag....................................................................................
Høyeksplosiv..............................................................................................
Ikke eksplosiv - men farlig stoff...............................................................
Ildsektoren.................................................................................................
Ildstilling....................................................................................................
Improviserte eksplosiver (terrorbomber)...............................................
Infanterivåpen...........................................................................................
Klikk...........................................................................................................
Kortholdspatron........................................................................................
Lette terrenggående kjøretøy, Sommer, LTK/S.....................................
Lette terrenggående kjøretøy, Vinter, LTK/V.......................................
Løpssikre brannrør...................................................................................
Løsammunisjon.........................................................................................
Miner..........................................................................................................
Modifisering/konfigurasjonsendring:......................................................
Myndighet..................................................................................................
Målområdet................................................................................................
Overdrager.................................................................................................
Pyroteknisk ammunisjon..........................................................................
Restriksjonert ammunisjon......................................................................
Selvantennelse............................................................................................
3
Sikkerhetsstopper......................................................................................
Simunition..................................................................................................
Skredfarlig lende.......................................................................................
Skyte- og øvingsfelt....................................................................................
Skyting........................................................................................................
Sperret ammunisjon..................................................................................
Standplass..................................................................................................
Utgiver........................................................................................................
UTM Markeringsammunisjon.................................................................
KAP 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR SIKKERHET
INNLEDNING
Landmilitær aktivitet - Risiko..................................................................
Risikovurdering.........................................................................................
Risikohåndtering.......................................................................................
Personellets ansvar og plikter..................................................................
Ledelse av aktiviteter................................................................................
Rapportering..............................................................................................
1.1.1
1.1.2
1.1.3
1.1.4
1.1.5
1.1.6
KAP 2. AMMUNISJON OG BLINDGJENGERE, MINER OG
SPRENGNING
BRUK, BEHANDLING OG KONTROLL AV AMMUNISJON
Alminnelig..................................................................................................
Fagmyndighetens ansvar..........................................................................
Brukende avdelings ansvar......................................................................
Øvende avdelings ansvar..........................................................................
Innlevering av ammunisjon......................................................................
Innlevering av tomgods.............................................................................
Uregelmessigheter ved ammunisjon........................................................
Handling ved blindgjengere.....................................................................
Handling ved klikk under skyteøvinger..................................................
Rapportering etter skyting/sprengning/håndgranatkasting.................
Rapportering om uregelmessigheter ved bruk av ammunisjon/eksplosiver.............................................................................................................
Røyking og bruk av åpen ild....................................................................
Prøver og forsøk med ammunisjon..........................................................
Bestemmelser for skyteleder....................................................................
2.1.1
2.1.2
2.1.3
2.1.4
2.1.5
2.1.6
2.1.7
2.1.8
2.1.9
2.1.10
2.1.11
2.1.12
2.1.13
2.1.14
BLINDGJENGERE, FERDSEL I SKYTEFELT OG EKSPLOSIVRYDDING
Blindgjengere.............................................................................................
Skyte- og øvingsfelt....................................................................................
Eksplosivrydding utenfor skytefelt..........................................................
Eksplosivrydding i skyte- og øvingsfelt...................................................
Eksplosivrydding utenfor skyte- og øvingsfelt av ammunisjon og
eksplosiver av militær opprinnelse..........................................................
Rydding av improviserte eksplosiver - IED (terrorbomber)................
2.2.1
2.2.2
2.2.3
2.2.4
2.2.5
2.2.6
MINER OG MINEFELLER
Alminnelig..................................................................................................
Legging av miner.......................................................................................
Rydding av miner......................................................................................
Rydding av minefeller...............................................................................
2.3.1
2.3.2
2.3.3
2.3.4
SPRENGNING, SPRENGSTOFFER OG TENNMIDLER MV
Alminnelig..................................................................................................
4
2.4.1
Personell for ledelse og kontroll...............................................................
Kontroll av sprengstoffer og tennmidler.................................................
Særskilte bestemmelser for materiellets bruk og behandling...............
Utføring av sprengning.............................................................................
Farlig område............................................................................................
hørselsvern.................................................................................................
2.4.2
2.4.3
2.4.4
2.4.5
2.4.6
2.4.7
Innhold
TILVENNINGSØVINGER MED SPRENGLADNINGER
Alminnelig..................................................................................................
Personell som ikke må delta i tilvenningsøvinger..................................
2.5.1
2.5.2
ILDMARKERING OG ILDMARKERINGSMIDLER
Alminnelig..................................................................................................
Hørselsvern................................................................................................
Løspatron for våpen til og med 12,7mm.................................................
Knallskudd (håndgranatsimulator).........................................................
Røyk............................................................................................................
Klikk/blindgjenger/forsager.....................................................................
Sprengstoff.................................................................................................
2.6.1
2.6.2
2.6.3
2.6.4
2.6.5
2.6.6
2.6.7
KAP 3. SKYTING ALLE VÅPEN
SKYTING
Beskyttelsesutstyr......................................................................................
Ansvarsinndeling for skyte- og øvingsfelt...............................................
Direkteskytende våpen..............................................................................
Styrte våpen...............................................................................................
Krumbanevåpen........................................................................................
3.1.1
3.1.2
3.1.3
3.1.4
3.1.5
BEHANDLING AV VÅPEN OG AMMUNISJON - DEN ENKELTES ANSVAR OG PLIKTER
Alminnelig..................................................................................................
Sikkerhetsbestemmelser under instruksjon............................................
Bruk av skarp ammunisjon......................................................................
Unntak for instruksjon/blanding av skarp- og løsammunisjon............
Bruk av løsammunisjon............................................................................
3.2.1
3.2.2
3.2.3
3.2.4
3.2.5
ENKELTMANNS- OG AVDELINGSSKYTING
Alminnelig..................................................................................................
Ledelse........................................................................................................
Grunnleggende krav.................................................................................
Over- og forbiskyting................................................................................
Kruttgasser- tiltak mot kullosforgiftning................................................
Helseforebyggende tiltak..........................................................................
3.3.1
3.3.2
3.3.3
3.3.4
3.3.5
3.3.6
SKYTING MED INFANTERIVÅPEN MED KALIBER 12,7mm ELLER
MINDRE
Alminnelig..................................................................................................
Spesielle bestemmelser for skyting med Multipurpose
(MP)-ammunisjon.....................................................................................
Farlig område............................................................................................
Bestemmelser for bruk av løsammunisjon for våpen til og med
12,7mm.......................................................................................................
3.4.1
3.4.2
3.4.3
3.4.4
3.4.5
LYSRAKETTER, AMMUNISJON FOR SIGNALPISTOL, VARSLINGSBLUSS OG RØYK
Lysraketter.................................................................................................
Ammunisjon for signalpistol....................................................................
3.5.1
3.5.2
5
Nedslagsområde for lysammunisjon........................................................
Varslingsbluss............................................................................................
Røyk............................................................................................................
Klikk/blindgjengere/forsagere.................................................................
3.5.3
3.5.4
3.5.5
3.5.6
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK AV MARKERINGSAMMUNISJON SIMUNITION
Generelt......................................................................................................
Personellets standpunkt............................................................................
Farlig område............................................................................................
Unntak fra bruk av beskyttelsesutstyr....................................................
Demonstrasjoner.......................................................................................
3.6.1
3.6.2
3.6.3
3.6.4
3.6.5
3.6.6
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR 40mm GRANATUTSKYTINGSRØR
Alminnelig..................................................................................................
Kontroll av ammunisjon...........................................................................
Overskyting og forbiskyting.....................................................................
Forholdsregler ved funksjoneringsfeil....................................................
Farlig område............................................................................................
Sikkerhetsbestemmelser AG-HK416:.....................................................
3.7.1
3.7.2
3.7.3
3.7.4
3.7.5
3.7.6
3.7.7
HÅNDGRANATER
Alminnelig..................................................................................................
Videregående kasteøvinger med splint- og sjokkhåndgranater...........
Kasting med brann-, røyk-, signal- og øvingsgranater..........................
Farlig område............................................................................................
Hørselsvern................................................................................................
Blindgjengere.............................................................................................
Flashbang (FB)..........................................................................................
DM-78 Øving og Innsats for granat, hånd, sound & flash, øving.........
3.8.1
3.8.2
3.8.3
3.8.4
3.8.5
3.8.6
3.8.7
3.8.8
3.8.9
SEKTORVIRKENDE LADNINGER
Ladning, sektorvirkende, lett M-19 og tung M-100...............................
Standplass for demonstrasjonsskyting av ladning sektorvirkende M19 og M-100................................................................................................
3.9.1
3.9.2
BOMBEKASTERE
Alminnelig..................................................................................................
Øvrig personell..........................................................................................
Farlig område............................................................................................
Overskyting med bombekaster................................................................
Skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under 100
m..................................................................................................................
Hørselsvern................................................................................................
Laser avstandsmåler.................................................................................
3.10.1
3.10.2
3.10.3
3.10.4
3.10.5
3.10.6
3.10.7
3.10.8
3.10.9
3.10.10
PANSERVERNVÅPEN
PANSERVERNRAKETT M72................................................................
84mm REKYLFRI KANON....................................................................
PANSERVERNVÅPEN JAVELIN – PANSERBEKJEMPELSESSYSTEM MIDDELS REKKEVIDDE....................................................
6
3.11.1
3.11.2
3.11.3
ALMINNELIGE FELLESBESTEMMELSER FOR SKYTING MED/FRA
KJØRETØY
Alminnelig..................................................................................................
Personell som ikke deltar i øvelsen..........................................................
Hørselsvern................................................................................................
Samband.....................................................................................................
Varsling/merking av vogner.....................................................................
Skoleskyting/skyting fra standplass med flere vogner...........................
Indirekte skyting.......................................................................................
Skyting i bevegelse.....................................................................................
Skyting i og fra kjøretøy...........................................................................
Over og forbiskyting.................................................................................
Farlig område for stridsvogn- og maskinkanoner.................................
Skyting med våpenstasjon (RWS)...........................................................
Bruk av røykkastere, signalpistol og lysraketter, samt kasting av
røykboks.....................................................................................................
3.12.1
3.12.2
3.12.3
3.12.4
3.12.5
3.12.6
3.12.7
3.12.8
3.12.9
3.12.10
3.12.11
3.12.12
3.12.13
3.12.14
3.12.15
3.12.16
Innhold
SKYTING MED STRIDSVOGNVÅPEN
Alminnelig..................................................................................................
Skyting under bevegelse............................................................................
Skyting under forflyttning........................................................................
Ildmarkør HOFFMANN..........................................................................
Skyting med 27mm innleggsrør i stridsvognkanon (gjelder kun Leopard 2A4 NO med 120mm kanon) ..........................................................
Handling ved klikk med 27mm ammunisjon .........................................
Brannfare i målområdet ..........................................................................
3.13.1
3.13.2
3.13.3
3.13.4
3.13.5
3.13.6
3.13.7
3.13.8
3.13.9
SKYTING MED VÅPEN MONTERT PÅ STORMPANSERVOGN
CV9030N/F1
Alminnelig..................................................................................................
Maskinkanon MK 30 - Bushmaster II.....................................................
Skyting med håndvåpen fra stridsluke, lagførerluke og skyteskår......
Farlig område............................................................................................
Skyting mot luftmål med maskinkanon..................................................
Skyting med løsammunisjon til maskinkanon .......................................
3.14.1
3.14.2
3.14.3
3.14.4
3.14.5
3.14.6
3.14.7
3.14.8
3.14.9
3.14.10
SKYTING MED VÅPEN FRA/MONTERT PÅ HJULKJØRETØY (ULIKE
VERSJONER)
Alminnelig..................................................................................................
Samband.....................................................................................................
Personell som ikke deltar i øvelsen..........................................................
Hørselsvern................................................................................................
Skyting under bevegelse............................................................................
Kjøretøy med påmontert 12,7mm Åpen bolt med overlavett
3.15.1
3.15.2
3.15.3
3.15.4
3.15.5
3.15.6
3.15.7
3.15.8
3.15.9
3.15.10
7
Kjøretøy med påmontert MG3 med overlavett......................................
Skyting med håndvåpen fra kjøretøy......................................................
Skyting med våpenstasjon (RWS)...........................................................
Skoleskyting/skyting fra standplass med flere vogner...........................
røykboks.....................................................................................................
Skyting fra SISU/PASI..............................................................................
3.15.11
3.15.12
3.15.13
3.15.14
3.15.15
3.15.16
3.15.17
ARTILLERI, SKYTING MOT LANDMÅL
Alminnelig..................................................................................................
Uttak av skytefelt for artilleri..................................................................
Personell for ledelse og kontroll ..............................................................
Sanitetstjeneste..........................................................................................
Sikkerhetskontroll med sikkerhetsmal....................................................
Farlig område ...........................................................................................
Manuell bruk av sikkerhetsmal til sikkerhetskontroll ved
skyting:.......................................................................................................
Bruk av ildledningssystemet til sikkerhetskontroll ved skyting ..........
Direkte retting...........................................................................................
Konstruksjon av sikkerhetsmal for Feltartilleriet.................................
Konstruksjon av malene...........................................................................
Overskyting med feltartilleriskyts, kaliber 105mm og større...............
Brenning av drivladningskrutt................................................................
Hørselvern..................................................................................................
Brannfare i målområdet...........................................................................
3.16.1
3.16.2
3.16.3
3.16.4
3.16.5
3.16.6
3.16.7
3.16.8
3.16.9
3.16.10
3.16.11
3.16.12
3.16.13
3.16.14
3.16.15
3.16.16
3.16.17
3.16.18
ARTILLERI, PRØVE- OG FORSØKSSKYTING
Generelt......................................................................................................
Prøve- og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt
tilleggsbestemmelser..................................................................................
3.17.1
3.17.2
3.17.3
FORHOLDSREGLER VED FUNKSJONERINGSFEIL
Alminnelig del............................................................................................
3.18.1
SKYTING MOT LUFTMÅL
Alminnelig..................................................................................................
Farlig område ...........................................................................................
3.19.1
3.19.2
3.19.3
KAP 4. FALLSKJERMHOPPING
FALLSKJERMTJENESTE
Alminnelig..................................................................................................
Personell.....................................................................................................
Materiell.....................................................................................................
Fly/flyhastighet..........................................................................................
Hoppfelt......................................................................................................
Automathopping........................................................................................
Frittfallhopping.........................................................................................
Spesielle bestemmelser for fallskjermhopp i vann.................................
Tandemhopping.........................................................................................
Testhopping................................................................................................
8
4.1.1
4.1.2
4.1.3
4.1.4
4.1.5
4.1.6
4.1.7
4.1.8
4.1.9
4.1.10
KAP 5. KJØRING OG TRANSPORTTJENESTE
FELLESBESTEMMELSER
Alminnelig..................................................................................................
Personelltransport.....................................................................................
Materielltransport på kjøretøy................................................................
Tauing av personell på ski etter kjøretøy................................................
Rygging med militære kjøretøy...............................................................
Berging av/med militære kjøretøy...........................................................
Kjøring med personell på skytters plass i hjulkjøretøyer.....................
Vading med hjulgående kjøretøy.............................................................
Passering av bro lagt av Leguan eller bropanservogn...........................
5.1.1
5.1.2
5.1.3
5.1.4
5.1.5
5.1.6
5.1.7
5.1.8
5.1.9
Innhold
BELTEKJØRETØY P6 - 300M
Alminnelig..................................................................................................
Kjøring over islagte elver og sjøer...........................................................
Vading........................................................................................................
Sleping av beltevogn..................................................................................
5.2.1
5.2.2
5.2.3
5.2.4
KOMMANDOPLASSKONTAINER, 2x1 og 3x1
Generelt......................................................................................................
5.3.1
DRIVSTOFFTANKFLAK 10500 LITER
Kontroll før transport...............................................................................
Sjåførs kontrollplikt ved transport..........................................................
Sjåførs kontrollplikt ved avlasting...........................................................
Kontroll før bruk.......................................................................................
Sikkerhetsavstander for etablering av tankeplass.................................
5.4.1
5.4.2
5.4.3
5.4.4
5.4.5
BELTEVOGN 206
Alminnelig..................................................................................................
Kjøring over islagt vann...........................................................................
Kjøring over åpne elver og sjøer..............................................................
Beltevogn, brukt som kommandoplass/sambandsbærer.......................
5.5.1
5.5.2
5.5.3
5.5.4
LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY, SOMMER(LTK/S)
Alminnelig..................................................................................................
Overgang over islagt vann........................................................................
5.6.1
5.6.2
LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY VINTER (LTK/V)
Alminnelig..................................................................................................
Overgang over islagt vann........................................................................
5.7.1
5.7.2
MOTORSYKKEL
Alminnelig .................................................................................................
5.8.1
PATRULJEKJØRETØY
Alminnelig..................................................................................................
VIDEREGÅENDE UTDANNING OG TRENING AV PATRULJEVOGNFØRERE........................................................................................
IVECO LMV.............................................................................................
MB MULTI I, II og III..............................................................................
5.9.1
5.9.2
5.9.3
5.9.4
FELLESBESTEMMELSER FOR PANSREDE BELTEGÅENDE KJØRETØY SAMT SISU/PASI OG FUCHS
Alminnelig..................................................................................................
Forflyttning på vei og i terreng................................................................
Rygging.......................................................................................................
Samtrening/ tjeneste mellom panserkjøretøy og fotstyrke....................
5.10.1
5.10.2
5.10.3
5.10.4
9
Kjøring med periskoper/stengte luker....................................................
Overgang over vassdrag/vading...............................................................
Kjøring over islagte elver og sjøer...........................................................
Svømming...................................................................................................
Berging.......................................................................................................
5.10.5
5.10.6
5.10.7
5.10.8
5.10.9
STRIDSVOGN LEOPARD 1A5NO, STRIDSVOGN LEOPARD 2A4NO,
BERGEPANSERVOGN NM217, INGENIØRPANSERVOGN NM189 OG
BROPANSERVOGN NM190
Alminnelig..................................................................................................
På- og avstigning........................................................................................
Forflyttning på vei og terreng..................................................................
Vading og kjøring i bløtt lende.................................................................
Det transporterte personellets plikter.....................................................
5.11.1
5.11.2
5.11.3
5.11.4
5.11.5
STORMPANSERVOGN CV9030N/F1
Alminnelig..................................................................................................
5.12.1
VOGNER AV M-113-SERIEN
Alminnelig..................................................................................................
På- og avstigning........................................................................................
Forflyttning på vei og terreng..................................................................
Svømming...................................................................................................
5.13.1
5.13.2
5.13.3
5.13.4
SISU/PASI OG FUCHS
Alminnelig..................................................................................................
På- og avstigning........................................................................................
Det transporterte personellets plikter.....................................................
Rygging.......................................................................................................
Overgang over vassdrag, vading..............................................................
Svømming...................................................................................................
5.14.1
5.14.2
5.14.3
5.14.4
5.14.5
5.14.6
OPPLASTING OG TRANSPORT AV HJUL-OG BELTEKJØRETØY PÅ
JERNBANEVOGNER/ KJØRING PÅ JERNBANENS OMRÅDE
Alminnelig..................................................................................................
Opp- og avlasting fra jernbanevogn........................................................
5.15.1
5.15.2
OPP-/AVLASTING AV HJUL- OG BELTEKJØRETØY PÅ SKIP/ KJØRING PÅ HAVNEOMRÅDE
Alminnelig..................................................................................................
Opp- og avlasting av skip .........................................................................
5.16.1
5.16.2
OPP-/AVLASTNING AV BELTE- OG HJULKJØRETØY FRA SEMITRAILER (VOGNTOG)
Generelt......................................................................................................
5.17.1
STASJONÆR BRUK AV KJØRETØY/ FORHOLDSREGLER MOT
KULLOSFORGIFTNING
Alminnelig..................................................................................................
5.18.1
INSPEKSJON OG ARBEID UNDER, FORAN ELLER BAK MOTORKJØRETØY
Alminnelig..................................................................................................
5.19.1
FLYTRANSPORT
Alminnelig..................................................................................................
Ansvar........................................................................................................
Ferdsel på flyplass.....................................................................................
Inn- og utlasting.........................................................................................
10
5.20.1
5.20.2
5.20.3
5.20.4
Under flyging.............................................................................................
5.20.5
HELIKOPTERTRANSPORT
Alminnelig..................................................................................................
Fareområde................................................................................................
Ansvar........................................................................................................
Røyking/åpen ild........................................................................................
Hørselsvern................................................................................................
Landingsfelt...............................................................................................
Transport av personell..............................................................................
Transport av materiell..............................................................................
Oversikt over tegn og signaler..................................................................
Prosedyrer i innog utlastingsområder..................................................
Planlegging av operasjoner med nattoptikk...........................................
5.21.1
5.21.2
5.21.3
5.21.4
5.21.5
5.21.6
5.21.7
5.21.8
5.21.9
5.21.10
5.21.11
Innhold
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR OPERATIV KJØRING IFM ESKORTETJENESTE OG MILITÆR LIVVAKTTJENESTE
Generelt......................................................................................................
Tekniske kjøreøvelser...............................................................................
Taktiske kjøreøvelser ...............................................................................
5.22.1
5.22.2
5.22.3
KAP 6. ØVINGER OG ANNEN TJENESTE
OPPTREDEN AV PERSONELL PÅ BAKKEN NÅR PANSREDE BELTEKJØRETØY DELTAR I ØVINGER
Alminnelig..................................................................................................
6.1.1
PERSONSIKKERHET VED BRUK AV MATERIELL SOM INNEHOLDER ELLER KAN INNEHOLDE RADIOAKTIVT STOFF ELLER SOM
AVGIR STRÅLING UNDER BRUK
Alminnelig..................................................................................................
Radiologisk.................................................................................................
Røntgenstråling fra ikke medisinske strålingskilder.............................
Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet 10
KHz – 300 GHz..........................................................................................
Laserstråling..............................................................................................
Fiber............................................................................................................
6.2.1
6.2.2
6.2.3
6.2.4
6.2.5
6.2.6
ØVING MED AKUSTISK SKUDDLOKALISERINGSSYSTEM
Alminnelig..................................................................................................
Personell.....................................................................................................
Kontroll av materiell/ammunisjon..........................................................
Samband.....................................................................................................
6.3.1
6.3.2
6.3.3
6.3.4
6.3.5
BRUK AV SIMULATORER FRA SAAB TRAINING SYSTEMS
Alminnelig..................................................................................................
Krav til bruker..........................................................................................
Spesifikke bestemmelser...........................................................................
6.4.1
6.4.2
6.4.3
CBRN UTDANNING, ØVING OG OPERASJONER
Kjemisk......................................................................................................
Radiologisk.................................................................................................
Giftige industristoffer...............................................................................
Live Agent Training..................................................................................
Operativ prøvetaking................................................................................
6.5.1
6.5.2
6.5.3
6.5.4
6.5.5
DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN I FELT
Alminnelig..................................................................................................
6.6.1
11
NÆRKAMP
Alminnelig..................................................................................................
Kamp med våpen.......................................................................................
Kamp uten våpen......................................................................................
Nærkampskyting.......................................................................................
Øvingslederens (instruktørens) plikter...................................................
6.7.1
6.7.2
6.7.3
6.7.4
6.7.5
TRENING FOR STRID I BEBYGD OMRÅDE (SIBO)
Alminnelig..................................................................................................
6.8.1
FERDSEL I BRATT OG KREVENDE LENDE
Alminnelig..................................................................................................
Øvingslederens plikter..............................................................................
Over-og utforfiring av personell og båre................................................
6.9.1
6.9.2
6.9.3
SIKKERHETSREGLER VED INNSETTING FRA HELIKOPTER VED
BRUK AV RAPELL, FASTROPE, SPIE-PICKUP OG HELOCAST
Generelt ansvar.........................................................................................
Rapell..........................................................................................................
Fastrope......................................................................................................
Spie pickup.................................................................................................
Helocast......................................................................................................
6.10.1
6.10.2
6.10.3
6.10.4
6.10.5
KLIMATISK FORÅRSAKEDE SKADER
Generelt......................................................................................................
Særlige forhold ved høy temperatur........................................................
Særlige forhold ved lav temperatur.........................................................
Særlige forhold ved UV stråler (sol)........................................................
6.11.1
6.11.2
6.11.3
6.11.4
IDRETTSANLEGG OG IDRETTSARRANGEMENT
Hinderbaner og hinderløp........................................................................
Overgang over vassdrag...........................................................................
Overgang på tau eller midlertidige broarrangement.............................
Våpenbruk.................................................................................................
Fysisk aktivitet i varmt vær......................................................................
Konkurranser i kaldt vær.........................................................................
6.12.1
6.12.2
6.12.3
6.12.4
6.12.5
6.12.6
SIKKERHETSREGLER / FORSKRIFTER FOR GJENNOMFØRING AV
INFUSJONSKURS I FORSVARET
Generelt......................................................................................................
Forholdsregler...........................................................................................
Prosedyre i fm testing av HIV- og hepatitt ved infusjonskurs..............
Praktiske øvelser.......................................................................................
6.13.1
6.13.2
6.13.3
6.13.4
VINTERTJENESTE
Kompetansekrav for avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær
virksomhet i Forsvaret..............................................................................
Forberedelser og gjennomføring av øvelser i lende der det er mulighet for snøskred.........................................................................................
Sikkerhetsregler for snøhule/grop...........................................................
Opptreden i snøskredfarlig lende i spesielle situasjoner.......................
6.14.1
6.14.2
6.14.3
6.14.4
BESTEMMELSER FOR OMGANG MED ILD, FYRING I TELT, OPPFYRING AV KOKEAPPARATER OG BELYSNINGSMATERIELL
Fyring i telt.................................................................................................
Oppfyring av kokeapparater og lykter...................................................
Kullosforgiftning.......................................................................................
Bråtebrenning, gress- og lyngsviing ved Forsvarets områder..............
12
6.15.1
6.15.2
6.15.3
6.15.4
Omgang med ild under øvinger i skog og mark.....................................
6.15.5
BRUK AV MASSEFORFLYTTINGSMASKINER, KRAN, TRUCK OG ARBEIDSUTSTYR
Generelt......................................................................................................
Leguan........................................................................................................
Ingeniørpanservogn og bropanservogn...................................................
6.16.1
6.16.2
6.16.3
Innhold
SIKKERHETSREGLER VED FELTLINJEBYGGING
Generelt......................................................................................................
6.17.1
RADIO-/RADIOLINJETJENESTE
Alminnelig..................................................................................................
Behandling av akkumulatorer.................................................................
Festing av utstyr i kjøretøy.......................................................................
Jording av radio-/radiolinjeutstyr...........................................................
Antenner.....................................................................................................
Mikrobølgeutstyr.......................................................................................
Sikkerhetsregler ved feltlinjebygging......................................................
Plassering av sambandsinstallasjon, radio/radiolinje nær høyspentledning........................................................................................................
hørselsvern.................................................................................................
Transport og behandling av brannfarlige væsker.................................
6.18.1
6.18.2
6.18.3
6.18.4
6.18.5
6.18.6
6.18.7
6.18.8
6.18.9
6.18.10
SIKKERHETSREGLER FOR TRENING I OPPTREDEN VED FRIHETSBERØVELSE / CONDUCT AFTER CAPTURE (CAC)
Alminnelig..................................................................................................
6.19.1
SANITETSTJENESTEN
Generelt......................................................................................................
Kompetansekrav........................................................................................
Plan for førstehjelp, behandling og evakuering.....................................
Kullosforgiftning.......................................................................................
6.20.1
6.20.2
6.20.3
6.20.4
HØRSEL, LARMSKADER OG BESKYTTELSESUTSTYR
Larmskade.................................................................................................
Hørselsvern i Forsvaret............................................................................
6.21.1
6.21.2
TILTAK VED ULYKKER OG HENDELSER I FORSVARET
Sjekkliste til anvendelse ved hendelser og ulykker i Forsvaret............
6.22.1
REDNINGSTJENESTEN I NORGE
Generelt......................................................................................................
Koordineringsansvar ved søk og redningsaksjoner...............................
Ledelsesapparatet......................................................................................
Forsvarets støtte........................................................................................
Organisering..............................................................................................
Rapportering og gransking av ulykker og hendelser i Forsvaret.........
6.23.1
6.23.2
6.23.3
6.23.4
6.23.5
6.23.6
VEISPERRINGER – VAKTHOLD OG MERKING
Alminnelig..................................................................................................
6.24.1
KAP 7. MILITÆR TJENESTEHUND / MASSETJENESTE
BRUK AV MILITÆR TJENESTEHUND
Alminnelig..................................................................................................
Personell.....................................................................................................
Materiell og utstyr.....................................................................................
Verneutstyr................................................................................................
7.1.1
7.1.2
7.1.3
7.1.4
13
Transport...................................................................................................
Oppstalling.................................................................................................
Øvelser........................................................................................................
Skader.........................................................................................................
Generelt om bruk av militær tjenestehund i tvangssituasjon...............
Nødvergesituasjoner – straffeloven § 48.................................................
Nødrettssituasjoner – straffeloven § 47...................................................
Militære politimyndighet..........................................................................
Ansvarsforhold ved bruk av skarp hund................................................
Bruk av tjenestehund ved anvendelse av tvangsmidler.........................
Bruk av tjenestehund ved pågripelse......................................................
Merking av militær tjenestehund under trening og øvelser..................
Bruk av søkshund eksplosiver..................................................................
Søk etter skarpe miner..............................................................................
Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding
(blindgjengere)...........................................................................................
Personlig sikkerhetsutrustning................................................................
7.1.5
7.1.6
7.1.7
7.1.8
7.1.9
7.1.10
7.1.11
7.1.12
7.1.13
7.1.14
7.1.15
7.1.16
7.1.17
7.1.18
7.1.19
7.1.20
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR MASSETJENESTE
Alminnelig..................................................................................................
Øvingsleder og sikkerhets kontrollører...................................................
Markørstyrken..........................................................................................
Sanitetsberedskap......................................................................................
Krav til utrustning....................................................................................
Bruk av batong..........................................................................................
Bruk av kjøretøy........................................................................................
Bruk av hund.............................................................................................
Bruk av ild..................................................................................................
Bruk av pepperspray................................................................................
Bruk av vannkanon...................................................................................
Bruk av CS.................................................................................................
7.2.1
7.2.2
7.2.3
7.2.4
7.2.5
7.2.6
7.2.7
7.2.8
7.2.9
7.2.10
7.2.11
7.2.12
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV
MINDRE DØDELIGE VÅPEN
Alminnelig..................................................................................................
Definisjoner................................................................................................
Pepperspray...............................................................................................
Batong.........................................................................................................
7.3.1
7.3.2
7.3.3
7.3.4
KAP 8. AKTIVITETER I KYSTMILJØ, VANN OG VASSDRAG
GENERELT
Innledning..................................................................................................
Fagansvar...................................................................................................
Ledelse og ansvarsforhold........................................................................
Sertifisering................................................................................................
Tjeneste på og ved vann og vassdrag.......................................................
Klimatiske forhold.....................................................................................
Definisjoner................................................................................................
Flytemidler/Redningsutstyr......................................................................
Støttelitteratur...........................................................................................
8.1.1
8.1.2
8.1.3
8.1.4
8.1.5
8.1.6
8.1.7
8.1.8
8.1.9
SÆRBESTEMMELSER VED ULIKE AKTIVITETER
Vading over vassdrag................................................................................
Svømming over vassdrag..........................................................................
Bading.........................................................................................................
Ledelse og kontroll....................................................................................
Særskilte bestemmelser for bading i badebasseng.................................
14
8.2.1
8.2.2
8.2.3
8.2.4
8.2.5
Ferge inkl alternativ bruk av pontonger.................................................
Båt...............................................................................................................
Sjøforsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering av trykkammer..................................................................................
Bruprosjektering og bruslagning.............................................................
Overgang over islagte elver og sjøer........................................................
Isens faktiske bæredekke..........................................................................
Marsjdisiplin..............................................................................................
Under forflyttninger i lendet med beltevogner og pansrede kjøretøy
der det er vanskelig å fastslå om en kjører over islagte vann og elver,
skal følgende utføres:................................................................................
Tilvenningsøvelse ved gjennomgang av is...............................................
8.2.6
8.2.7
8.2.8
8.2.9
8.2.10
8.2.11
8.2.12
8.2.13
Innhold
8.2.14
SPESIELLE BESTEMMELSER FOR BRUK AV SIVILE FARTØY
Definisjon...................................................................................................
Transport med motorkuttere/skøyter.....................................................
Utfyllende bestemmelser for LGF, motorkuttere og skøyter................
8.3.1
8.3.2
8.3.3
15
VEDLEGG
KONSTRUKSJON AV SIKKERHETSMALER FOR
Vedlegg
DIREKTESKYTENDE VÅPEN .........................................
KONSTRUKSJON AV MAL FOR SEKTORLADNIN- Vedlegg
GER.........................................................................................
DIRIGERING AV KJØRETØY.......................................... Vedlegg
EKSEMPEL PÅ UTFYLLING AV RAPPORT VED
Vedlegg
BRUK AV AMMUNISJON/EKSPLOSIVER BL 750 ......
ENGELSK UTGAVE AV BL 750........................................ Vedlegg
REGLER FOR SIKRING AV LUFTTRAFIKKEN UN- Vedlegg
DER SKYTE OG BOMBEØVINGER, PRØVESKYTING ETC..............................................................................
RADARSETT GIRAFFE MK IV, FORBUDT
Vedlegg
OMRÅDE...............................................................................
ARTILLERILOKALISERINGSRADAR (ARTHUR), Vedlegg
FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE...................................
RADARSETT AN/PPS-15.....................................................Vedlegg
NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ-64M2............... Vedlegg
TOR JAMMEVOGN, FORBUDT OG FARLIG OMRÅ- Vedlegg
DE............................................................................................
SATELLITTUTSTYR...........................................................Vedlegg
RC-IED JAMMER................................................................ Vedlegg
RADIOLINJESTASJON NO/VRC-532.............................. Vedlegg
DEKNINGSTYKKELSER................................................... Vedlegg
TRANSPORT OG BEHANDLING AV BRANNFARLI- Vedlegg
GE VÆSKER OG FARLIGE STOFFER ..........................
TILLEGGSOPPLYSNINGER RELATERT TIL RED- Vedlegg
NINGSBEREDSKAP I HÆREN.........................................
RAPPORTERING OG GRANSKNING AV ULYKKER Vedlegg
OG HENDELSER I FORSVARET.....................................
SIKKERHETSREGLER FOR BRUK AV LASER........... Vedlegg
DIREKTIV FOR ØVELSER MV VED KRAFTFORSY- Vedlegg
NINGSANLEGG....................................................................
INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg
KERHETSMALER...............................................................
KERHETSMALER...............................................................
KERHETSMALER...............................................................
KERHETSMALER...............................................................
16
1
2
3
6A
6B
7
8A
8B
8C
8E
8F
8G
8H
8I
9
11A
12A
12 B
13
14
15
16
17
18
KERHETSMALER ..............................................................
KERHETSMALER...............................................................
KERHETSMALER...............................................................
TEST AV IKKE KVALIFISERTE VÅPENSYSTEMER Vedlegg
OG AMMUNISJON..............................................................
SKJEMA FOR VURDERING AV RISIKO........................Vedlegg
SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING - HÆREN........Vedlegg
SØKNAD OM FRAVIKELSER FRA UD 2-1.................... Vedlegg
19
20
21
Innhold
22
24
25
26
17
18
0
INNLEDNING OG DEFINISJONER
0.1
INNLEDNING
0.1.1
Formål
0.1.1.1
For å minimere risikoen for skader og tap av liv har Forsvaret rammer som regulerer
utdanning, trening, øvelser og operasjoner. UD 2-1 er et overordnet rammeverk som
regulerer et minimum av sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet.
Den virksomheten Forsvaret bedriver, både i fredstid og under øving, samt under
operasjoner, er preget av betydelig risiko. Det er samtidig en kjensgjerning at
avdelingene må trene realistisk for å være i stand til å løse de oppdrag som kan bli
pålagt. Ved å ivareta sikkerhetsbestemmelsene i UD 2-1 kombinert med annet
regelverk, og god risikohåndtering, er målet å redusere risiko til et akseptabelt nivå
som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag.
UD 2-1 skal bidra til å legge grunnlaget for det operative sikkerhetsarbeidet, hvor
operativ sikkerhet er et systematisk arbeid med sikkerhets- og risikoforhold for å
optimalisere yteevne og slagkraft, og derved minimalisere risiko for sykdom, skade,
tap og ulykker i militære operasjoner og aktiviteter.
0.1.1.2
0.1.2
Virkeområde
0.1.2.1
Bestemmelsene gjelder for landmilitær virksomhet i Norge, når ikke annet følger av
overordnet sivilt og militært regelverk, eller bestemmelser gitt av sjef FOH for
styrker underlagt hans kommando.
UD 2-1 gjelder for styrker underlagt FOHs kommando som løser oppdrag i
operasjoner i og utenfor Norge. Se også pkt 0.1.3 Fravikelse.
Bestemmelser gitt her gjelder foran evt bestemmelser i våpenreglement,
betjeningsinstrukser o.l.
0.1.3
Fravikelse
0.1.3.1
Alminnelig
Bestemmelsene kan bare fravikes når nødverge, nødrett eller andre særlige
omstendigheter gjør det nødvendig. Særlige omstendigheter kan være i forbindelse
med gjennomføring av operasjoner og trening på spesielle teknikker for løsning av
oppdrag i operasjoner. I alle tilfeller skal det gjennomføres en vurdering, herunder
vurdering av risiko, værforhold, tidsaspektet, situasjonen i området,
personellsikkerhet mv.
Søknad om fravikelser fra UD 2-1 fremsendes på eget skjema, se vedlegg 26,
Prosedyre er beskrevet i de etterfølgende punkter.
Kap-0
19
0.1.3.2
Fravik – operasjoner i og utenfor Norge.
Dersom ikke andre bestemmelser er gitt av sjef FOH, gjelder følgende retningslinjer
for norske styrker underlagt FOHs kommando:
1.
UD 2-1 gjelder, men viker for særskilte operative behov. Særskilte operative
behov foreligger når en bestemt handlemåte kreves for å løse ens oppdrag i
samsvar med gitte ordrer/instrukser og innenfor gjeldende mandat, eller det å
fravike innebærer mindre risiko enn å overholde.
dersom situasjonen tilsier det skal sjef for selvstendig avdeling i utlandet 1 gi
skriftlig forhåndsgodkjenning når UD 2-1 kan fravikes
2.
0.1.3.3
under operasjoner vil det kunne være behov for å trene på ulike oppdrag. UD
2-1 gjelder, men terskelen for å gi fravik vil normalt kunne være høyere
Fravik - Øving, trening og utdanning i og utenfor Norge.
Det kan gis fravik fra bestemmelsene i forbindelse med øving, trening og
utdanning i Norge eller utlandet. For avdelinger med behov for fravik skal følgende
prosedyre nyttes:
behovet for fravik fremmes til fagansvarlig, se vedlegg om faglig
ansvarsfordeling, gjennom linjen
-
fagansvarlige skal skriftlig gi faglig tilslutning til aktiviteten, med bakgrunn i
behov, dokumentert ferdighet og godkjent opplegg for gjennomføring
Etter faglig tilslutning kan sjef i linjen skriftlig tillate fravikelse.
Følgende skal være kopiadressater til tillatelsen:
Sikkerhetsinspektør i Hæren
0.1.3.4
-
Sikkerhetsinspektør eller tilsvarende i aktuell forsvarsgren
-
De respektive fagansvarlige
Nivå for å innvilge fravik
Det laveste nivået for skriftlig å tillate fravikelse er for forsvarsgrenene og
fellesinstitusjonene som følger:
FOH: Sjef FOH for styrker underlagt FOHs kommando i og utenfor Norge.
-
Hæren: GIH
-
SjøForsvaret: GIS
-
LuftForsvaret: GIL
-
Heimevernet: GIHV
-
Fellesinstitusjoner (f.eks VPV, FLO, FHS, FSAN): Sjef respektive
institusjoner.
1) *) Sjef for selvstendig avdeling er avdelingssjef som er avgitt av FOH og
står under kommando av en multinasjonal styrkesjef tilsv (for eksempel sjef
PRT/RCN)
20
0.1.4
Ansvar for bestemmelsene
0.1.4.1
GIH har ansvaret for å tolke og gi informasjon om bestemmelser samt det
overordnede ansvaret for generell veiledning og opplæring. Alle sjefer har ansvaret
for at eget og underlagt personell blir gjort kjent med bestemmelsene, herunder
endringer, og at de blir fulgt.
0.1.5
Ansvar for revisjon av bestemmelser, kunngjøring og publisering
0.1.5.1
Ansvar for utarbeiding av nye bestemmelser og revisjon av eldre bestemmelser
Kap-0
I henhold til delegasjonsskriv fra Forsvarssjefen, datert 8. oktober 2007, er GIH gitt
myndighet til å utgi bestemmelsene.
GIH har delegert myndighet til å utarbeide og ajourholde UD 2-1 til
Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren og fagansvarlige innenfor deres
ansvarsområder. Ref faglig ansvarsfordeling.
Den enkelte fagansvarlige har på vegne av GIH ansvar for at det blir vedtatt
nødvendige bestemmelser innenfor deres respektive ansvarsområder.
Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren er på vegne av GIH ansvarlig redaktør og
utgiver for disse bestemmelsene. Arbeidet støttes av Stab/HVS.
Kunngjøring og publisering
UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet kunngjøres
og publiseres på Forsvarets Intranett. Dokumentet finnes i FOBID-basen under
regelverksportalen.
Den publiserte elektroniske utgaven er den offisielle og til enhver tid oppdaterte
og gjeldende versjonen av dette dokumentet.
Dokumentet oppdateres normalt elektronisk hvert kvartal.
Unntak fra dette gjelder hvor det foreligger særskilte og helt nødvendige behov for
endringer utover den kvartalsvise revisjonen av dokumentet.
Revisjon og rettelser
Ved revisjon og rettelser skal utgiver påse at saken er så godt opplyst som mulig, og
skal herunder vurdere behovet for konsekvensutredning, høringsrunder samt
foreleggelse for juridisk og annen faglig gjennomgang før endelig godkjenning av
bestemmelsene.
Hovedrevisjon av bestemmelsene gjennomføres normalt hvert andre år.
Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren er ansvarlig for gjennomføring av ny
revisjon.
Ved revisjon og rettelser skal endringer og nye bestemmelser implementeres i
regelverket. Alle endringer og nye bestemmelser oppdateres i elektronisk utgave som
rettelser og tillegg. Dersom endringene har store sikkerhetsmessige konsekvenser
kan endringene i tillegg gis ut som sikkerhetsmelding.
Nettutgaven må alltid kontrolleres for endringer før en øvelse/ aktivitet iverksettes.
Prosedyre for rettelser er beskrevet under faglig ansvarsfordeling
Alle endringer siden forrige hovedrevisjon er i UD 2-1 merket med grå bakgrunn
Alle endringer siden trykket offisiell utgave er i dette dokument merket med rød
bakgrunn. NB! Dette gjelder kun nettutgaven i FOBID-basen på Forsvarets intranett.
0.1.5.2
0.1.5.3
21
0.1.5.4
Opphevelse av bestemmelser i dette dokument
Samling av bestemmelser eller enkeltbestemmelser skal oppheves når det finnes
hensiktmessig eller når det ikke lenger er behov for den aktuelle bestemmelse.
Bestemmelser skal oppheves av den som har fagansvar innen det aktuelle området.
Ref pkt 0.1.5
0.1.6
Innføring av nye aktiviteter og materielltyper
0.1.6.1
Forsvaret vil være i kontinuerlig utvikling, noe som f eks innebærer utvikling av nye
teknikker og utprøving av nytt materiell. Før avdelinger/personell i Forsvaret tar i
bruk materiell eller teknikker, enten som ordinær bruk eller som del av forsøk eller
troppeprøver, skal følgende være utarbeidet og dokumentert:
grunnleggende beskrivelse av konsept/teknikk/bruk (bla utdanningsprogram)
og opplæring i dette skal være gitt
-
sikkerhetsbestemmelser for aktuell aktivitet og opplæring i disse skal være gitt
-
risikovurdering av aktiviteten
0.1.7
Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell
0.1.7.1
Materiell i Forsvaret skal ikke brukes utover begrensinger gitt i lov, forskrift eller
militært regelverk.
Materiell skal forvaltes iht Forsvarssjefens Direktiv for materiellforvaltning i
Forsvaret, (DMF).
Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell skal ikke foretas uten godkjenning.
Alle forslag til modifikasjoner og/eller endringer av konfigurasjonen på materiell
skal forelegges fagmyndighet i FLO.
Før modifisert/endret materiell tas i bruk skal fagansvarlig (i henhold til faglig
ansvarsfordeling i UD 2-1, gule sider) avgjøre om pkt 0.1.6 kommer til anvendelse
som en følge av modifiseringen/endringen.
Tilpasning av materiell og utstyr kan utføres så lenge det ikke går inn under
definisjonen modifisering/konfigurasjonsendring.
0.1.8
Sertifisering
0.1.8.1
Sertifisering er en prosess som leder frem til en teknisk godkjenning og
dokumentasjon av absolutte og ufravikelige minimumsferdigheter som grunnlag for
videre praktisk trening og utdanning under veiledning i en definert organisatorisk
ramme. Gjennom sertifiseringer sikres dokumentasjon og et minimumsnivå av
kompetanse innen områder med stor risiko.
Ved sertifisering dokumenteres ferdighetsnivå og kvalifikasjoner i form av et
sertifikat, med angivelse av tids- og gyldighetsomfang.
Oversikt over gjeldende sertifiseringsordninger for landmilitær virksomhet finnes i
vedlegg 25. Oversikten à jour holdes i henhold til fagansvarsoversikten.
0.1.9
Materiellsikkerhet
0.1.9.1
Sikkerhetsgodkjent materiell.
Materiell til bruk i Forsvaret skal være sikkerhetsgodkjent av sjef FLO eller den som
bemyndiges. Materiell som stilles til disposisjon for bruk i Forsvaret skal være
planlagt, konstruert og innrettet slik at personell ved tiltenkt bruk av materiellet får
22
0.1.9.2
0.2
optimal funksjon og er vernet mot skader på liv og helse. Beslutning om fravikelse
på sikkerhetsgodkjent materiell kan kun fattes av FSJ eller den som er gitt fullmakt.
I nødssituasjoner kan det være nødvendig å avvike fra sikkerhetsgodkjenningen av
materiellet. Slike avvik skal i ettertid rapporteres til fagmyndighet.
Henvisninger til overordnet regelverk for materiellsikkerhet:
Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning i
forsvarssektoren
-
Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret(BMF)
-
Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ
virksomhet mv i Forsvaret.
-
FSJ Direktiv – Krav til sikkerhetsstyring.
Kap-0
DEFINISJONER
Ammunisjon
En felles betegnelse som omfatter alle slags våpen som kan sendes i en ballistisk,
eller styrt bane, så som prosjektiler, raketter, granater, torpedoer, bomber og styrte
våpen med nødvendige drivladninger, tennmidler, brannrør, detonatorer og
ladninger, kjemiske ladninger, eller ladninger av andre stoffer. I sin videste
betydning, er betegnelsen ikke begrenset til våpen som nevnt ovenfor, men
inkluderer i tillegg alle eksplosiver og pyrotekniske innretninger som kan anvendes
til belysning, saluttering, minering, utsprengning, hastighetsøkning, retarderende
atskillelse, utskytning av personell, materielloperering, eller stopping av
mekanismer, demolering, narring, øvelse, trening, bevoktning, jakt eller sport.
Avdelingssjef
Avdelingssjefer finnes på flere nivå i organisasjonen avhengig av stilling. Med
avdelingssjef menes normalt Bataljonsjef (Hær-Luft) eller Skvadronsjef (Sjø). I
enkelte tilfeller i UD 2-1 blir også avdelingssjef benyttet for ett lavere nivå som f.
eks Kompanisjef/Eskadronsjef/Batterisjef (Hær), Skipssjef (Sjø) eller
Batterisjef/Skvadronsjef (Luft).
Avdelingsvåpen
Med avdelingsvåpen menes M72 Panservern rakett, 84mm Rekylfri kanon, Eryx
(trådstyrt missil system), Javelin (missil system), LMG (5,56mm - lett
maskingevær), MMG (7,62mm - middels tungt maskingevær), HMG (12,7mm tungt maskingevær), 40mm GUR (granatutskytningsrør), GMG (granat
maskingevær), HK 417 og 12,7mm MØR (skarpskyttervåpen), signalpistol og 81mm
BK.
Blindgjengere
Blindgjengere er ammunisjon som etter å ha blitt utskutt, kastet, sluppet, eller forsøkt
omsatt på annen måte, ikke har fungert normalt i forhold til sin virkemåte. Følgende
skal i tillegg betraktes som blindgjengere:
ammunisjon, som er skadet ved brann, eller er kastet omkring av eksplosjon,
skadet ammunisjon som kan representere en risiko
23
-
funnet ammunisjon
Blindgjengerområde
Med blindgjengerområde menes et avgrenset område i skyte- og øvingsfelt hvor det
gjennomføres eller er gjennomført skyting, kasting og sprengningsøvelser med
ammunisjon og eksplosiver som kan gi blindgjengere.
Detonasjon
Detonasjon innledes av en trykkbølge, et fortetningsstøt, forårsaket av et
initieringsmiddel, f eks fenghette. Denne trykkbølgen forplanter seg gjennom
eksplosivet med en større hastighet enn lyden i emnet og etterfølges av den kjemiske
omsetningen. Detonasjonshastigheten varierer mellom ca 1500 - 9000 m/sek.
Detonator
En komponent i en sprengningskjede som kan bringes til omsetning, enten ved en
elektrisk eller mekanisk impuls, ved flamme, eller glødende partikler fra en
deflagrerende substans. Dens oppgave er å initiere en stabil detonasjon i det
påfølgende ledd i kjeden.
Direktiv
De bestemmelser som er bestemmende for rettigheter og plikter for personer eller
bestemmelser som sier hvordan underliggende avdelinger skal utføre sine gjøremål,
organiseres el.
Ekserserammunisjon
Ekserserammunisjon er kald ammunisjon beregnet til bruk ved ladeøvelser, drill osv.
Ekserserammunisjonen inneholder ingen form for eksplosiver, pyrotekniske eller
andre farlige stoffer.
Eksplosiv
Et stoff eller blanding av stoffer som skal frembringe en eksplosiv eller pyroteknisk
effekt. Betegnelsen omfatter ikke en eksplosiv atmosfære av gass, damp eller støv.
Eksplosivrydding
EOD (Explosive ordnance disposal). Med eksplosivrydding menes all tjeneste i
forbindelse med leting, merking, rapportering, fjerning eller tilintetgjøring av
blindgjengere og annen ammunisjon som må fjernes fra skytefelt eller områder
utenfor skytefelt. Fjerning/tilintetgjøring av improviserte eksplosive innretninger er å
betrakte som eksplosivrydding. Tilintetgjøring av kassert/utrangert ammunisjon
betraktes ikke som eksplosivrydding.
Eksplosjon
Den mekaniske virkning og varmevirkning fra den kjemiske reaksjon i et eksplosiv
under en detonasjon eller deflagrasjon i lukket rom. Uttrykket eksplosjon kan også
brukes som fellesbetegnelse for detonasjon og deflagrasjon i lukket rom.
Etterbrenner
Etterbrenner er en forsinket forbrenning av tenn- eller drivladning ved avfyringen.
En kan ikke forutsi hvor stor forsinkelse det blir, men i de fleste tilfeller vil den falle
innenfor et tidsområde fra brøkdelen av et sekund til flere minutter. Da en ikke kan
24
skille en etterbrenner fra en regulær klikk, må klikk betraktes som etterbrenner, og
de forholdsregler og tidsintervaller som er fastsatt for de enkelte
våpen/ammunisjonstyper, må overholdes.
Fagmyndighet
Fagmyndighet innebærer:
myndighet til å beslutte, og kontrollere faglige forhold innen et ansvarsområde
-
myndighet til å vedta regelverk
-
myndighet til å koordinere funksjoner eller aktiviteter på tvers av
kommandolinjene
-
konsultativ, koordinerende og utøvende virksomhet
Kap-0
Forsager
Forsager er sprengstoff eller sprengladning som etter forsøk på tenning ikke
detonerer.
Gel
Gel brukes her som betegnelse for et brannfarlig stoff av halvfast konsistens, som
regel en væske tilsatt et fortykningsmiddel.
Hjemmelsgrunnlag
De grunnlag som gir kompetanse til å treffe rettslig bindende normering (f. eks, lov,
forskrift, Forsvarets kommandomyndighet, organisasjons og instruksjonsrett,
eiendomsrett, sedvane, overordnet direktiv, avtaler mv.)
Høyeksplosiv
Et eksplosiv som ved normal anvendelse gir de virkninger som er karakteristisk for
en detonasjon.
Ikke eksplosiv - men farlig stoff
Stoffer som kan inngå i visse ammunisjonstyper for å frembringe spesielle
virkninger. Eksempel: Hvitt fosfor.
Ildsektoren
Ildsektoren (høyre og venstre begrensning) angir største (minste) tillatte overlegning
i side og angis enten direkte i lendet, med kompassretning eller med rettepunkt og
overlegning fra dette.
Ildstilling
Det sted hvor en skyter fra.
Improviserte eksplosiver (terrorbomber)
IED (Improvised Explosive Devices). Med improviserte eksplosiver (terror-bomber),
forstås ladninger som er laget og plassert/tenkt plassert, og som er beregnet for å
drepe, vansire, plage- og eller forstyrre personer/grupper av personer, eller for å
ødelegge og/eller okkupere privat eller offentlig eiendom. De inneholder eksplosiver
eller eksplosive, gassholdige, pyrotekniske og/eller brannstiftende kjemikalier. De
kan bestå av eller inneholde militært materiell men er ofte selvlaget av ikke militære
gjenstander.
25
Infanterivåpen
Våpen med kaliber 12,7mm eller mindre.
Klikk
Klikk er en fullstendig uteblivelse av funksjonering ved våpenavfyring. Klikk kan
skyldes feil ved avtrekkermekanismen eller feil ved tennladning eller drivladning. En
klikk er i seg selv ufarlig, dersom den ikke oppstår i varmskutte
automatvåpen/våpen, da gjelder spesielle forholdsregler som er spesifisert i de ulike
våpenreglementer. Klikk kan ikke umiddelbart skilles ut fra en etterbrenner og skal
betraktes som en etterbrenner inntil en slik mulighet er eliminert.
Kortholdspatron
Patron hvor alt unntatt endestykket er fremstilt av plast. Hylse og prosjektil er støpt i
et stykke med bruddanvisning som ved avfyring sikrer at prosjektilet løsrives og
skytes ut i en ballistisk bane. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det
skarpe prosjektilets bane. Selv om dette prosjektilets lette vekt resulterer i en kortere
rekkevidde som således medfører et i utstrekning mindre farlig område, må
kortholdspatronen likevel ansees som skarp ammunisjon. Kortholdspatron med
sporlys. Patronen er tilsvarende ovennevnte patron med unntak av at prosjektilet
inneholder en sporlyskopp av aluminium.
Lette terrenggående kjøretøy, Sommer, LTK/S
LTK/S (4- og 6 hjuls terrengsykler) er et system som består av både kjøretøy og
henger, der hele systemet er konfigurert for Forsvarets spesielle bruk.
Lette terrenggående kjøretøy, Vinter, LTK/V
LTK/V (Snøskooter) er et system som består av både kjøretøy og slede, der hele
systemet er konfigurert for Forsvarets spesielle bruk.
Løpssikre brannrør
Løpssikre brannrør er brannrør som er slik konstruert at de ikke skal kunne
eksplodere i løpet (røret) eller ved munningen og dermed forårsake skade på
personell (betjening).
Løsammunisjon
Løsammunisjon er betegnelse på all ammunisjon som er konstruert for å gi eller
markere skuddsmell. Løsammunisjon har normalt ikke prosjektil som forlater
våpenet.
Miner
En mine er en eksplosiv innretning konstruert for å plassere under, på eller i
nærheten av bakken og som blir utløst av tilstedeværelsen, nærheten eller i kontakt
med person, landkjøretøy, luftfartøy, båt eller landgangsfartøy.
Modifisering/konfigurasjonsendring:
Endring i materiellets/systemets funksjonelle eller fysiske egenskaper. På teknisk
materiell gjelder følgende definisjon:
Alle endringer på teknisk materiell utover godkjent konfigurasjon som vist i
TH-10, eller i henhold til utgitte materiell tekniske ordrer (MTO) utgitt av
fagmyndighet.
26
Myndighet
Den kompetanse en person, avdeling eller tilsvarende har til å binde seg selv eller
bestemme over andre (treffe avgjørelser)
Målområdet
Målområdet er den del av skytefeltet som det kan skytes mot fra en bestemt
standplass, og med bestemt(e) våpen. Målområdets begrensninger skal fremgå av
instruksen for vedkommende bane, og i den grad det er praktisk gjennomførbart,
synliggjøres i terrenget. Målområdet skal velges slik at blindgjengerfaren reduseres
til det minst mulige. I målområdet etableres mål avhengig av behov og muligheter.
Ut fra målområdet bestemmes farlig område ved bruk av sikkerhetsmal (er) for det
(de) våpen som tillates brukt på vedkommende bane.
Kap-0
Overdrager
Overdrager er en høyeksplosiv mellomladning som inngår i sprengningskjeden
mellom detonator og høyeksplosivfyllingen til forsterkning av detonasjonsbølgen fra
detonatoren, slik at en pålitelig initiering av hovedladningen oppnås.
Pyroteknisk ammunisjon
Ammunisjon som, foruten brennbare stoffer, inneholder kjemikalier som frembringer
ild, lys, røyk eller lyd. Pyroteknisk ammunisjon kan, under visse forhold, være
eksplosjonsfarlig.
Restriksjonert ammunisjon
Ammunisjon som er belagt med bruksrestriksjoner.
Selvantennelse
Selvantennelse av patroner og granater i ladd våpen er en funksjon av en eller flere
eksplosivkomponenter på grunn av for varmt kammer. I slike tilfeller er det
overveiende sannsynlig at drivladningen og/eller tennpatronen vil bli omsatt før
eksplosivene i granat og brannrør. Dersom tennpatronen eller drivladningen skulle
bli omsatt, vil skuddløsningen skje med normal hastighet og forsåvidt med normal
funksjonering. Det må imidlertid anses som meget viktig at ladning i for varme
våpen unngås, dersom en ikke kan foreta avfyring umiddelbart etter ladning. Under
enhver omstendighet må patronen/granat ikke ligge lenger i våpenets kammer enn
angitt for de forskjellige våpentyper.
Sikkerhetsstopper
Sikkerhetsstopper brukes for å hindre at et våpen rettes for lavt, for høyt eller utenfor
de tillatte ildsektorbegrensninger. Sikkerhetsstopper kan ordnes ved hjelp av stokker,
sandsekker, torv, skytestol e l som må plasseres på en slik måte at våpenet ikke kan
rettes feil. Dette kontrollerer man ved å bruke siktet.
Simunition
Øvingssystem for håndvåpen, deriblant MP5 og pistol. Systemet kan nyttes i både
ensidige og tosidige øvelser, og vil ved treff kunne gi en fargemarkering av
treffpunkt. Våpensystemet monteres i tjenestevåpen, eller er fast montert i våpen
avsatt til bruk med Simunition. Ammunisjonen til MP5 og pistol er for Forsvaret
9mm hylse med et underkalibret, lett deformerbart, hult, lettvektsplastprosjektil som
27
inneholder et såpebasert, vannløselig fargestoff. Den er å regne som ferskvare, da
fargestoffet etter en tid vil tørke inn. Ammunisjonen er da uegnet i tosidige øvelser.
På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det skarpe prosjektilets bane. Det er
vesentlig at nødvendig personlig beskyttelsesutstyr nyttes, da treff uten
beskyttelsesutstyr vil kunne medføre tildels alvorlige skader. Ammunisjonen må ikke
forveksles med Simunition CQT, som er en skarp kortholdsammunisjon.
Skredfarlig lende
Lende hvor det kan gå skred. Alle snødekte områder i en fjellside eller i en skråning
med større høydeforskjell enn 5 m, som er brattere enn 30o og som ikke er dekket av
tett skog.
Skyte- og øvingsfelt
Med skyte- og øvingsfelt, menes alle skytebaner, skytefelt, sprengningsfelt eller
øvingsfelt på eller utenfor militært område, som brukes eller har vært i bruk av
Forsvaret.
Skyting
Med skyting menes også skyting med løsammunisjon, håndgranatkasting,
sprengning og tilsvarende øvinger.
Sperret ammunisjon
Ammunisjon som er belagt med forbud mot utlevering og bruk.
Standplass
Et begrenset område hvor man kan ha en eller flere ildstillinger.
Utgiver
Den person, avdeling eller tilsvarende som er tillagt ansvar og myndighet for å utgi
et direktiv, reglement eller liknende.
UTM Markeringsammunisjon
Øvingssystem for håndvåpen, deriblant MP5 og pistol. Systemet kan nyttes i både
ensidige og tosidige øvelser, og vil ved treff kunne gi en fargemarkering av
treffpunktet. Våpensystemet monters i tjenestevåpen, eller er fast montert i våpen
avsatt til bruk med UTM. Ammunisjon til MP5 og pistol er for Forsvaret 9mm hylse
med et underkalibret, lett deformerbart lettvektsprosjektil som inneholder et
leppestiftbasert vannløselig fargestoff. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik
det skarpe prosjektilets bane. Det er vesentlig at nødvendig personlig
beskyttelsesutstyr nyttes, da treff uten beskyttelsesutstyr vil kunne medføre til dels
alvorlige skader. Ammunisjonen må ikke forveksles med UTMs skarpe
kortholdsammunisjon.
28
1
ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR
SIKKERHET
1.1
INNLEDNING
1.1.1
Landmilitær aktivitet - Risiko
Kap-1
Figure: 1.1
Soldater fra stormingeniørtroppen under vinterøvelsen 2013
1.1.1.1
Innledning
Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle
aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og
underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende
ledd gjennomfører risikovurderingen.
Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og
avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning
for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette
innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av
aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av
aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere
et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde.
Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i
forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag.
1.1.2
Risikovurdering
1.1.2.1
Definisjoner
Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller
nestenulykker/ulykker.
Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x
konsekvens.
29
1.1.2.2
Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko, trinn
1-3
5-trinnsprosess skjematisk
Trinn 1
Identifiser
farene
Trinn 2
Vurder
farene
Trinn 3
Utvikle
tiltak og
foreta
beslutning
Trinn 4
Iverksett
tiltakene
Trinn 5
Overvåk
og
evaluer
tiltakene
Figure: 1.2
Risikohåndteringsprosessen
1.1.2.3
5-trinns prosess - innhold
1. Identifiser farer;
a.
analyser oppdraget
b.
foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i
operasjonen
c.
liste mulige årsaker til at farene oppstår
2. Vurder farene;
a.
bestem konsekvensen av de ulike farer;
1.
ubetydelig - stort sett fravær av konsekvens
b.
c.
30
2.
lav/mindre - ubetydelig konsekvens.
3.
moderat - kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på
materiell
4.
alvorlig - kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc.
”Alvorlig skade” defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som
medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Se rutiner for
melding og tilfeller av ”alvorlig skade” beskrevet på internett under
www.arbeidstilsynet.no
5.
kritisk/svært alvorlig - kan føre til død og alvorlige skader, tap av
viktig materiell
bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe;
1.
meget liten – hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe
2.
liten - hendelsen vil sjelden inntreffe
3.
moderat - hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe
4.
stor - hendelsen vil inntreffe etter hvert
5.
svært stor - hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid
foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet
3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning;
a.
utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer;
1.
prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko
2.
bestem gjenværende risiko
3.
foreløpig beslutning
4. Iverksett tiltakene;
a.
innfør tiltakene
b.
kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen
Kap-1
5. Overvåk og evaluer tiltakene;
a.
håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå
b.
vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres
c.
gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig
Vedlegg 24 benyttes i praktisk gjennomføring av risikovurderingen
1.1.3
Risikohåndtering
1.1.3.1
Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte
rammeverket for risikohåndtering, og må tilpasse dette til det risikobilde som er
fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære ytterligere tiltak enn
det som er beskrevet i UD 2-1. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere
beskrevne sikkerhetstiltak.
UD2-1 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal
håndteres. Risikohåndtering bygger på:
fagekspertise og kompetanse, hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved
aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell aktivitet
1.1.3.2
-
erfaringslæring hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man
f.eks har avdekket risikoområder som følge av hendelser, uhell eller ulykker
-
risikohåndteringer etter trinn 1-5
Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på
denne måten å skape størst mulig trygghet i gjennomføring.
Operasjonalisering av risikovurderinger
Alle risikovurderinger skal omsettes eller operasjonaliseres til faktisk
risikohåndtering. Det innebærer at tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir utført
i praktisk handling, trinn 4-5.
Dette kan gjøres på forskjellige måter, enten at alt deltagende personell blir orientert
om risikovurderingen eller at tiltakene i vurderingen innarbeides i en evt øvingsordre
(tilsv). Den beste metoden er en kombinasjon av disse.
Dette forutsetter god kommunikasjon og systemer for formidling av
risikovurderingene.
31
1.1.4
Personellets ansvar og plikter.
Figure: 1.3
Ordre gis
1.1.4.1
1.1.4.2
Alminnelig
For å redusere risikoen ved gjennomføring av aktiviteter, skal alt deltakende
personell, befal, vervede og menige:
være klar over det ansvar de har overfor sine overordnede, andre og seg selv
-
ha inngående kjennskap til det materiell som de skal behandle, og kjenne
faren ved feilaktig behandling
-
være nøyaktige under all tjeneste som angår behandling av materiell,
gjennomføring av teknikker og overholdelse av sikkerhetsbestemmelser
-
melde fra om brudd på gjeldende sikkerhetsbestemmelser
Før en aktivitet starter, skal hver enkelt deltaker (herunder også tilskuere og
observatører) kjenne de sikkerhetsbestemmelser den enkelte plikter å følge. Alle skal
instrueres i de nødvendige utdrag av sikkerhetsbestemmelsene.
Befalet skal kjenne sine pålagte særplikter. Befalet skal videre kjenne den enkeltes
ansvar og plikter, og bestemmelsene for den enkelte materielltype.
Den enkeltes ansvar og plikter
Med den enkelte menes her: enhver militær; herunder befal, vervet eller menig, eller
sivile, som direkte eller indirekte deltar i aktiviteten (gjelder også tilskuere og
observatører).
Ingen skal på egen hånd behandle materiell, våpen, ammunisjon eller
eksplosiver:
før den enkelte har fått tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i trygg
behandling og kjenner sikkerhetsbestemmelsene for bruk av
vedkommende materiell og teknikk
-
32
dersom den enkelte er påvirket av rusmidler
1.1.4.3
1.1.4.4
Den som mener seg uskikket skal melde fra til nærmeste overordnede.
Den enkelte skal vise forsiktighet ved bruk av materiell, ammunisjon og eksplosiver
for å unngå ulykker. Det påligger den enkelte å gripe inn overfor feilaktig behandling
av materiell, ammunisjon og eksplosiver og som strider mot gjeldende
sikkerhetsbestemmelser.
Det enkelte befals ansvar og plikter
Befal som driver utdanning og trening skal ha inngående kjennskap til behandling og
bruk av det materiell og teknikker det undervises i, samt til de aktuelle (sentrale og
lokale) sikkerhetsbestemmelser. Befal som blir pålagt å planlegge, lede eller
gjennomføre aktiviteter, skal såfremt vedkommende anser seg uskikket, melde fra til
Kap-1
nærmeste foresatte. Det påhviler derfor det enkelte befal et særlig ansvar på dette
området.
Før aktiviteter igangsettes skal den ansvarlige leder for utdanningen/treningen (f eks
kompanisjef eller tilsv) sørge for at den enkelte har tilfredsstillende kjennskap til
bruk og behandling av materiell/teknikker, samt at sikkerhetsbestemmelsene for
dette er kjent.
Før instruksjon med våpen (eksempelvis våpenkjennskap, øvinger i sikting, avtrekk,
ferdig- og anleggsstilling, nærstrid mm) finner sted, skal vedkommende befal
(instruktør) ved inspeksjon forvisse seg om at alle våpen og utrustning er tømt.
Befal som blir beordret som øvingsleder, skyteleder, sprengningsleder,
sikkerhetssjef, sikkerhetsoffiser, sikkerhetskontrollør mm, plikter å sette seg inn i de
bestemmelser som gjelder for dette befal.
Alt befal skal kjenne metodikken for risikovurdering. Alt befal skal selv være i stand
til å gjennomføre risikohåndteringsprosessen og gjennomføre denne for alle typer
aktiviteter vedkommende er ansvarlig for.
Sjefens ansvar og plikter
Enhver sjef som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av aktiviteter, eller
beordrer aktivitet gjennomført, skal forsikre seg om:
at befal eller vervede som beordres, innehar rett kompetanse og er kvalifisert
for oppgaven
-
at nytt personell får nødvendig opplæring til å fungere i stilling
-
at personellet kan anvende gjeldende sikkerhetsbestemmelser for det materiell
og de teknikker som skal nyttes
-
at passende øvingsområde/fasiliteter/baner stilles til rådighet
-
at sikkerhetsinstruks for det tildelte øvingsområde (skytebane, skytefelt,
fasilitet mm) gjøres tilgjengelig
-
at riktig ammunisjon, materiell og andre ressurser stilles til rådighet
-
at befal og vervede får tilstrekkelig tid til forberedelser
-
at blant det befal og vervede som beordres til å delta i aktiviteter, er minimum
befal eller vervet med sprengningssertifikat og kompetanse for sprengning av
blindgjengere når slike kan forekomme. Avdelinger som ikke har personell
med sprengningssertifikat og kompetanse skal tildeles slik støtte
33
-
1.1.5
at plan for sanitet er forberedt og kjent, og at pålagt sanitetsmateriell og
utrustning nyttes
Ledelse av aktiviteter
Figure: 1.4
På oppdrag
1.1.5.1
Alminnelig
Aktiviteter skal bare finne sted under ledelse av en øvingsleder. Med øvingsleder
menes et hvilket som helst kvalifisert befal, uavhengig av tjenestestilling for øvrig.
Nærmeste overordnet sjef skal sørge for at vedkommende som nyttes som
øvingsleder har nødvendig kompetanse og kvalifikasjon til å lede gitt aktivitet.
Avhengig av aktivitetens omfang kan øvingsleder beordre (få tildelt) følgende
hjelpere som kan gis begrenset ansvar:
Skyteleder (sprengningsleder)
-
Sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser)
Ved sammensatte aktiviteter, beordres normalt en sikkerhetssjef som er
ansvarlig for sikkerhetstjenesten under aktiviteten. Han har under seg det
nødvendige antall sikkerhetsoffiserer, sikkerhetskontrollører og
sikkerhetsposter
-
Sikkerhetsoffiserer
-
Sikkerhetskontrollører
-
Sikkerhetsposter
-
Målsjef med nødvendig målpersonell
Øvingsleder og sikkerhetspersonell bærer vest godt synlig.
Øvingsleder kan ved aktiviteter av mindre omfang, såfremt det ikke er til hinder av
aktivitets- eller sikkerhetsmessige grunner, overta skytelederens
(sprengningslederens), sikkerhetssjefens, sikkerhetsoffiserens,
34
1.1.5.2
sikkerhetskontrollørens og målsjefens plikter. Øvingsleder kan også når
vedkommende har sprengningssertifikat, forestå sprengning av eventuelle
blindgjengere og forsagere.
Øvingslederen
Øvingslederen er ansvarlig for å planlegge og lede gjennomføringen av aktiviteter på
en slik måte at den ikke strider mot fastsatte sikkerhetsbestemmelser og instrukser.
Øvingslederen har spesielle plikter som skal følges, herunder:
sørge for at nødvendige tilleggsbestemmelser til gjeldende sikkerhetsinstruks
blir utført, basert på aktuelt risikobilde
-
sette seg inn i bestemmelser som gjelder for øvingsleder, gitt for spesifikke
aktiviteter andre steder i disse bestemmelser
-
meddele deltakende personell (herunder også tilskuere og observatører) og
hjelpere hvilke sikkerhetsbestemmelser og instrukser som gjelder under
aktiviteten
-
kommandere at alt personell er utstyrt med hørselsvern og beskyttelsesutstyr i
samsvar med bestemmelsene
-
når aktuelt fastsette ildstilling, nedslagsområde, farlig område,
ammunisjonsplass, hvileplass (f eks for personell som ikke deltar), OP mv
-
utføre de sperringer, varslinger og sikringstiltak som er angitt i
sikkerhetsinstruksen
-
ha til stede førstehjelpsutstyr og transportmidler for transport av sårede med
plass til båre/backboard og med plass til en behandler/overvåker ved siden av
pasienten, i samsvar med bestemmelser for vedkommende aktivitet og lokale
instrukser.
-
ha etablert brannvern som angitt i sikkerhetsinstruksen for vedkommende
skyte- og øvingsfelt/treningsfasilitet. I den utstrekning det er mulig skal
brannfaren reduseres ved:
hensiktsmessig valg av øvingsområde/nedslagsområde
-
Kap-1
hensiktsmessig valg, bruk og behandling av ammunisjon og materiell
Oppstår det brann innen et område som er definert som blindgjengerområde
skal alt personell trekkes ut straks. Det er under ingen omstendighet tillatt å
utføre brannslokking med personell i et slikt område. Blindgjengerområde
skal ved brann avsperres og ilden tillates å brenne ut innenfor dette området
-
stanse skyting, eventuelt avbryte aktivitet, når det er nødvendig av
sikkerhetsmessige grunner
-
når aktuelt sørge for at sprengstoff og tennmidler er til stede for sprenging av
blindgjengere og forsagere, og til enhver tid vite hvor befal og vervede med
sprengningssertifikat oppholder seg
-
når aktuelt sørge for at blindgjengere og forsagere blir sprengt straks, eller
umiddelbart etter avsluttet aktivitet
-
hvis spesielle forhold umuliggjør sprengning av blindgjenger(e) og forsagere
35
samme dag som aktiviteten pågår, skal rapport snarest leveres til administrativ
sjef, området merkes og vakthold vurderes etablert
-
1.1.5.3
1.1.5.4
når aktuelt sørge for at rapport ved bruk av ammunisjon/eksplosiver blir fylt ut
etter skyting/sprengning (Blankett 750) Se vedlegg 6A
Øvingsleder skal hele tiden være tilstede under øvelsen, på en slik måte at
vedkommende er i stand til å løse pålagte plikter beskrevet ovenfor. Dersom
øvingsleder blir satt til andre oppgaver utenom øvelsen, må det utpekes en ny
øvingsleder.
Skyteleder/sprengningsleder
Skyteleder/sprengningsleder beordres blant kvalifisert befal eller vervede. Vervet
personell kan autoriseres som skyteleder av avdelingssjef. Det forutsettes minimum
2 års relevant tjeneste som grenader og vedkommende innehar de faglige og
personlige egenskapene som avdelingssjefen anser nødvendig.
Vervet personell som leder skyting/sprengning skal også følge bestemmelsene i pkt
1.1.4.3: Det enkelte befals ansvar og plikter.
Skyteleder/sprengningsleder leder en spesiell del av en øving.
Vedkommende får sitt ansvar, sine plikter og sitt virkeområde angitt av
øvingslederen. Skytelederens øvrige plikter framgår under kap 3; skyting og
detaljbestemmelser for de respektive våpen. Sprengningslederens plikter fremgår av
pkt 2.4.2.3 .
Skyteleder skal visitere våpen etter endt skyting.
Sikkerhetssjef og sikkerhetsoffiserer
Sikkerhetsoffiserer beordres blant kvalifiserte offiserer (eller annet kvalifisert befal).
Det beordres normalt en sikkerhetsoffiser til hver pågående aktivitet. Pågår to eller
flere aktiviteter i umiddelbar nærhet av hverandre, kan det om det er god oversikt,
beordres en felles sikkerhetsoffiser for aktivitetene.
Drives aktiviteten så spredt at en sikkerhetsoffiser ikke kan lede sikkerhetstjenesten
ved alle aktivitetssteder, beordres ytterligere sikkerhetsoffiser(er). Er det beordret
flere sikkerhetsoffiserer, skal det beordres en sjef for disse (sikkerhetssjef).
Sikkerhetssjefen har ansvaret for sikkerhetstjenesten ved alle aktivitetssteder,
sikkerhetsoffiseren for sikkerheten ved den aktiviteten han er beordret til.
Sikkerhetssjefen har under seg det nødvendige antall sikkerhetskontrollører og
sikkerhetsposter.
Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) er ansvarlig overfor øvingslederen for:
at sikkerhetsoffiserer og sikkerhetskontrollører kjenner sine plikter
-
at aktiviteten stanses eller reduseres når det er nødvendig av
-
at all ildgivning skjer innenfor den fastsatte sektor og begrensninger i dybde
-
at ammunisjonen er kontrollert på foreskreven måte
-
at uvedkommende ikke befinner seg innenfor det farlige området
Forøvrig plikter sikkerhetssjefen og sikkerhetsoffiseren å følge de bestemmelser som
framgår i kap 3 og under de respektive våpen
36
1.1.5.5
1.1.5.6
1.1.5.7
Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) er faglig foresatt avdelingens personell i
sikkerhetsspørsmål.
Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) skal oppholde seg der vedkommende best kan
kontrollere aktiviteten. Vedkommende skal om mulig oppholde seg i nærheten av
øvingslederen eller ha direkte samband. Samband skal normalt etableres mellom
sikkerhetssjef, sikkerhetsoffiser og sikkerhetskontrollør. Sikkerhetssjefen
(sikkerhetsoffiseren) kan, når det er hensiktsmessig, overta sikkerhetskontrollørens
plikter.
Sikkerhetskontrollør
Nødvendig antall sikkerhetskontrollører beordres blant kvalifiserte offiserer,
sersjanter, vervede, korporaler og menige. Befal og vervede som deltar i aktiviteten Kap-1
kan ikke, med de unntak som framgår senere i de enkelte avsnitt, samtidig gjøre
tjeneste som sikkerhetskontrollører. Sikkerhetskontrollør skal ikke gis
tilleggsoppgaver.
Sikkerhetskontrolløren er ansvarlig overfor sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) for
at sikkerhetsbestemmelsene blir overholdt. Angitte plikter for sikkerhetssjefen
(sikkerhetsoffiseren) gjelder også tillempet for sikkerhetskontrolløren, likeledes de
spesielle plikter for sikkerhetskontrollør som er beskrevet for den enkelte
aktivitet/materielltype senere i disse bestemmelser. Sikkerhetskontrolløren skal ikke
forlate det våpen, eller det område vedkommende er tildelt, så lenge aktiviteten
pågår.
Sikkerhetspost
Sikkerhetspost settes ut, etter øvingsleders/ sikkerhetssjefs nærmere bestemmelse,
for å løse en begrenset oppgave som:
å hindre at noen slipper inn i det farlige området
-
å melde fra når fly eller fartøy kommer inn i det farlige området
-
å melde fra om brann
-
å gjøre oppmerksom på signaler (tegn)
Målsjef
Målsjefen er ansvarlig overfor øvingslederen for at målene er riktig plassert og at
målpersonellets sikkerhet er ivaretatt. Vedkommende skal oppholde seg der det er
best å lede og kontrollere tjenesten, og skal om mulig ha samband med øvingsleder
og sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser). Målsjefen har følgende spesielle plikter:
forberede og holde i orden mål og ildmarkering(er)
-
instruere målpersonellet
-
melde fra til øvingslederen når målarrangementet er klart og målpersonellet er
i sikker dekning
-
melde fra (gi signal) når aktiviteten av sikkerhetsmessige hensyn må stanses
-
merke seg eller få melding om blindgjengere, samt melde dette til foresatt
-
eventuelt gjerde inn områder der det finnes blindgjengere
37
1.1.6
Rapportering
1.1.6.1
Alt personell skal pålegges:
å rapportere uønskede hendelser, avvik og nestenulykker gjennom pålagte
rapporteringssystemer.
38
-
å rapportere forhold som antas å kunne føre til endring og forbedring i
gjeldende sentrale og lokale sikkerhetsbestemmelser.
-
å rapportere brudd på sikkerhetsbestemmelser
2
AMMUNISJON OG BLINDGJENGERE,
MINER OG SPRENGNING
2.1
BRUK, BEHANDLING OG KONTROLL AV
AMMUNISJON
Kap-2
Figure: 2.1
Eksplosjon
2.1.1
Alminnelig
2.1.1.1
Ammunisjon kan av sikkerhetsmessige eller andre årsaker bli pålagt restriksjoner
eller sperret for bruk. Disse restriksjoner eller sperringer meddeles i form av
Ammunisjonsrestriksjoner for Forsvaret eller på annen måte. Før en
ammunisjonstype tas i bruk, skal det kontrolleres om den er belagt med restriksjoner
eller sperringer. Dette avsnitt omhandler ikke bestemmelser for lagring, transport,
kontroll, vedlikehold og tilintetgjørelse av kassert/utrangert ammunisjon. (Detaljerte
bestemmelser vedrørende disse forhold, finnes i gjeldende Retningslinjer for
ammunisjonstjenesten i Forsvaret). Unntatt er de bestemmelser som er spesielt
anført. Før skyting skal ammunisjonen kontrolleres og klargjøres som bestemt for
vedkommende ammunisjons- og våpentype. Jfr øvrige pkt i disse bestemmelser,
våpenreglementer og tekniske håndbøker. Det er forbudt:
å nytte annen type ammunisjon enn den som er reglementert for det enkelte
våpen
39
-
å nytte ammunisjon til andre formål eller på annen måte enn fastsatt i
gjeldende tekniske reglementer
-
å drive ladningsøvinger med skarp ammunisjon unntatt i forbindelse med
skyting
-
å lade (sette i magasin/bånd) før på ordre eller før tillatelse er gitt. Våpen skal
under lading (isetting av magasin/bånd) peke i ufarlig retning
-
Det er ikke tillatt å atskille ammunisjon, brannrør eller andre
ammunisjonskomponenter uten tillatelse fra FLO FELLESKAP AMM
AMMSIKKERHET. Unntak fra dette gjelder under utførelse av EOD-tjeneste,
herunder utdanning og skarpe oppdrag. Det forutsettes at godkjente
prosedyrer, publikasjoner og verktøy nyttes. Alle prosedyrer skal være
skriftlig og godkjent av FLO FELLESKAP AMM AMMSIKKERHET før
arbeidet med å atskille ammunisjon, brannrør eller andre
ammunisjonskomponenter kan settes i gang. Tømte ammunisjonskomponenter
til bruk i øvings- og undervisnings øyemed, skal merkes og regnskapsføres
iht. godkjenningen for oppdraget. Personellet som leder EOD utdanningen,
samt personellet på skarpe EOD oppdrag, som må foreta slike håndgrep, skal
ha sprengningssertifikat iht. STANAG 2389.
-
å drive prøve- og forsøksvirksomhet med ammunisjon uten tillatelse fra FLO
FELLESKAP AMM AMMSIKKERHET
2.1.2
Fagmyndighetens ansvar
2.1.2.1
FLO FELLESKAP AMM AMMSIKKERHET er ansvarlig for å føre den
rutinemessige kontroll med ammunisjon. Fagmyndigheten er ansvarlig for å gi
bestemmelser om behandling og kontroll av ammunisjon, vedlikehold, lagring,
transport og hvilke bestemmelser som skal følges for rapportering etter bruk.
Fagmyndigheten skal sørge for at meldinger om ammunisjon som er pålagt
restriksjoner blir utgitt. Meldinger av sikkerhetsmessig art om ammunisjon utgis
normalt i form av Ammunisjonsrestriksjoner for Forsvaret. Ved utlevering av
ammunisjon pålagt restriksjoner skal depot (ammunisjonslager) gjøre brukende
avdeling oppmerksom på restriksjonen og levere med kopi av denne.
2.1.3
Brukende avdelings ansvar
2.1.3.1
Ved mottak av ammunisjon er brukende avdeling ansvarlig for å kontrollere at
ammunisjonen er av riktig type. Når ammunisjon pålagt restriksjoner mottas, skal det
kontrolleres at en kopi av ammunsjonsrestriksjonen følger med. Brukende avdeling
skal forsikre seg om at restriksjoner som senere blir gitt, blir forsvarlig registrert og
ammunisjonen merket. Brukende avdeling er ansvarlig for at ammunisjonen lagres
forskriftsmessig. Ved utlevering skal øvende avdeling gjøres oppmerksom på
eventuelle restriksjoner og gis en kopi av denne.
2.1.4
Øvende avdelings ansvar
2.1.4.1
Sjef for øvende avdeling skal ta ut kvalifisert personell for å hente ammunisjon.
Personellet skal ved uttaket ved forespørsel forvisse seg om eventuelle restriksjoner
på ammunisjonen, og meddele disse til avdelingssjefen. Før skyting skal
ammunisjonen kontrolleres og klargjøres på fastsatt måte, jfr øvrige punkter i disse
40
2.1.4.2
bestemmelser, våpenreglement og tekniske meddelelser, særskilt det som angår
sikkerhetsanordninger og tennanordninger (brannrør).
Ammunisjon som er pakket ut av originalemballasje skal legges tilbake i
originalemballasje når den ikke nyttes. Ammunisjon skal under øvinger plasseres
slik at den ikke utsettes for påkjenninger som kan være årsak til ulykker.
Ammunisjon skal behandles varsomt og beskyttes mot fuktighet og høy temperatur.
2.1.5
Innlevering av ammunisjon
Kap-2
Figure: 2.2
Desarmering
2.1.5.1
Ammunisjon som blir til overs etter øvinger skal returneres utleverende avdeling.
Før slik innlevering finner sted, skal det foretas en inspeksjon av ammunisjonen hvor
følgende forhold skal kontrolleres dersom emballasjen har vært åpnet:
at ammunisjonen er uten skader eller mangler
-
at alle transportsikringer og andre beskyttelsesanretninger er satt på plass
-
at ammunisjonen er pakket i den emballasjen den ble mottatt i, slik at bla lot
nr stemmer overens på ammunisjon og emballasje
-
at innhold i restpakninger er avstivet, slik at det ikke oppstår skade på
ammunisjonen
2.1.6
Innlevering av tomgods
2.1.6.1
Returpliktig tomgods (paller, kasser, kogger, mv.) skal returneres uskadet, tørre og
rene. Tomhylser skal innleveres tørre og rene. Det er tillatt å bruke tomme
41
ammunisjonskasser som emballasje for tomme hylser og annet tomgods som skal
returneres. Slike kasser mv skal være påsatt merkelapp (blankett 755-1(2)) som viser
hvilken avdeling som har tømt pakningen og gått god for at den er tom for
ammunisjon/eksplosiver. Den som har kontrollert tomgodset, er ved sin underskrift
på merkelappen ansvarlig for at alt eksplosivt stoff er fjernet. Foresatt befal skal også
underskrive merkelappen som bekreftelse på at kontroll er foretatt. Gjenpart av
merkelappen med underskrift skal legges inn i tomgodset. Merkelapp og
overføringspapirer skal være påført «Fri for eksplosiver». Mottakende avdeling skal
kontrollere tomgodset før lagring mv. Tomgods skal ikke lagres sammen med
ammunisjon/ eksplosiver. Jfr forøvrig Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i
Forsvaret
2.1.7
Uregelmessigheter ved ammunisjon
2.1.7.1
Hvis det under skyteøvinger med skarp og/eller øvingsammunisjon forekommer
følgende uregelmessigheter:
2 klikk (gjelder ikke for ammunisjon til og med 12,7mm), eller
-
2 blindgjengere etter hverandre fra ett våpen under samme skyting, eller
-
2 forsagere etter hverandre, eller at
-
gjennomsnittet av blindgjengere overstiger 10 % av det totale antall
skudd/avfyringer/sprengninger
skal øvingen stoppes.
2.1.8
Handling ved blindgjengere
2.1.8.1
Mener øvings- (skyte-)leder at årsaken til blindgjengere kan være:
ugunstig anslagsvinkel
-
ugunstig nedslagsfelt
-
for lite målobjekt eller dårlig skivemateriell
Søkes den eventuelle årsak eliminert ved at man velger:
ny standplass og/eller ny skyteretning (nedslagsfelt)
-
2.1.8.2
2.1.8.3
42
større og/eller solidere skivemateriell
Forekommer det fremdeles uregelmessigheter under skyting, skal skytingen stoppes
etter de retningslinjer som er nevnt i pkt 2.1.7.1, og forholdet skal da straks
rapporteres (se pkt 2.1.11.1).
Er øvings-/skyteleder av den mening at ammunisjonen fra en bestemt lot er årsaken
til blindgjengere, skal skytingen ikke fortsette med mindre en har ammunisjon fra en
annen lot til disposisjon. Dette gjelder også ved sprengningsøvelser ol dersom
forsagere eller andre uregelmessigheter oppstår. Forholdet rapporteres som angitt i
pkt 2.1.11.1
Under skyting av større konsentrasjoner med artilleri og/eller bombekastere skal den
ansvarlige øvings-/skyteleder på grunnlag av antall observerte blindgjengere vurdere
om skytingen skal stoppes eller ikke.
2.1.9
Handling ved klikk under skyteøvinger
2.1.9.1
Skulle årsaken til klikk skyldes feil ved våpenet, bytter øvingsleder/skyteleder dette
ut og skytingen kan fortsette. Forekommer det fremdeles klikk, skal skytingen
stoppes etter retningslinjer angitt i pkt 2.1.7.1 og forholdet skal rapporteres straks jfr
pkt 2.1.11.1.
2.1.10
Rapportering etter skyting/sprengning/håndgranatkasting
2.1.10.1
Alminnelig
Enhver øvende avdeling skal etter skyting med ammunisjon uansett kaliber,
sprengning, håndgranatkasting mv fylle ut blankett 750 ”Skyte- og miljørapport ved
bruk av ammunisjon/eksplosiver” (Jfr vedlegg 6). For missiler gjelder i tillegg egne
rutiner for rapportering av hvert individ avhengig av system. Rapporten skal fylles ut
med størst mulig nøyaktighet hva gjelder:
ammunisjonstype, katalognummer, lot-nummer, antall granater skutt/kastet
totalt, derav eventuelt antall blindgjengere, klikk eller andre uregelmessigheter Kap-2
-
ved uregelmessigheter: en best mulig beskrivelse av uregelmessigheten,
dessuten værforhold, temperatur og nedslagsfeltets beskaffenhet - hvorvidt
eventuelle blindgjengere er sprengt eller ikke
Hvis én eller flere blindgjengere ikke er sprengt, skal det angis 6- eller 8-sifret
kartreferanse over beliggenhet på hver blindgjenger. Hvis det oppstår
uregelmessigheter, skal det rapporteres i henhold til pkt 2.1.11.1. Etter endt skyting
skal opplysningene registreres i nettportalen på FISBasis, Digital Blankett 750
(DBL_750). Når skytefelt /skytebane er bestilt gjennom SMART/Remedy og tid for
gjennomført skyting er passert, vil det automatisk bli generert en e-post til
skyteleder/ øvingsleder med link til DBL_750 for registrering av
ammunisjonsforbruket. Denne linken må benyttes for at bestillings ID skal
registreres og purring opphøre. Hvis skytefelt /skytebane ikke er bestilt gjennom
SMART/Remedy skal følgende link benyttes:
http://webby.ffi.mil.no/MDB/TeamsSR.html?FormName=DBL750MainForm
Eksempel på utfylling av blankett 750 ligger som vedlegg 6a. I tillegg er vedlegg 6b
en engelsk utgave som fylles ut av utenlandske avdelinger ved skyting i norske
skytefelt
2.1.11
Rapportering om uregelmessigheter ved bruk av
ammunisjon/eksplosiver.
2.1.11.1
Dersom det ved bruk av ammunisjon og eksplosiver (uansett kaliber, se også pkt
2.1.7.1, 2.1.8.1 og 2.1.10.1 ) forekommer eller oppdages uregelmessigheter, skal
dette rapporteres snarest mulig. Rapporten skrives på blankett 750 (i tillegg egen
rapportering for missiler) og registreres i nettportalen på FISBasis (DBL_750), jfr
pkt 2.1.10.1. Det er viktig at avviksrapporten blir korrekt utfylt.
Ved ulykker /uregelmessigheter med person- og/eller materiellskade der ammunisjon
eller eksplosiver er involvert, skal foreløpig rapport/melding gis til FLO
FELLESKAP AMM AMMSIKKERHET hurtigst mulig pr telefon, tlf 62 51 57
40/41, mobil 992 15 740/41 og FLO landkap våpen på tlf 0515 3298 mobil 934 83
270.
43
Denne rapporteringsrutinen gjelder også når uregelmessigheten har påført skader på
et våpen/våpensystem. For å lette fagmyndighetens arbeid med å finne årsaken til
uregelmessigheten er det viktig at våpenet/våpensystemet ikke demonteres og
pusses, da kan verdifulle spor gå tapt. Unntak herfra er når det er igjen ammunisjon i
våpenet, som må fjernes for å gjøre det håndterings- og transportsikkert. Dersom
mulig, skal våpenet avleveres umiddelbart til våpenteknisk personell.
Fagmyndigheten vil i hvert enkelt tilfelle gi retningslinjer for hva som skal skje
videre med våpenet/våpensystemet.
2.1.12
Røyking og bruk av åpen ild
2.1.12.1
Røyking er forbudt nærmere enn 5 m fra ammunisjonstyper som har kruttladninger
innenfor bk, artilleri og 120mm ammunisjon som ikke er opplagret i transport bokser
eller ammunisjonsbunker. Praktisk skjønn legges her til grunn.
Bruk av åpen ild er forbudt nærmere enn 30 meter fra ammunisjonstyper med
kruttladninger for BK og artilleri.
2.1.13
Prøver og forsøk med ammunisjon
2.1.13.1
Prøver og forsøk i regi av fagmyndighet ved FLO gis dispensasjon fra
bestemmelsene gitt i UD 2-1. Det skal fastlegges et detaljert prøveprogram der
risikomomentet søkes redusert til et absolutt minimum. For Sikkerhetsregler ifm test
av ikke kvalifiserte våpensystemer og ammunisjon vises det til vedlegg 22.
2.1.14
Bestemmelser for skyteleder
2.1.14.1
Før skyting
Kontrollere Tilstandskode (TK)/ restriksjoner og visuelt inspisere for ammunisjonen
(Natokatalognr./ Lot) som skal benyttes.
Transportere ammunisjon iht Klassifisering og forenlighet iht gjeldende
bestemmelser.
Følge regler som gjelder for håndtering og åpning av emballasje
Følge nødvendige instrukser for gjennomføring av skyting (våpen, ammunisjon,
skytefelt/ -bane)
Medbringe papirversjon av BL750 - Skyte og miljørapport ved bruk av ammunisjon
eksplosiver.
Etter skyting
Ammunisjon som ikke er brukt skal tilbake i original emballasje og merkes på
korrekt måte og bringes tilbake til lager / depot.
Retur av emballasje og tomgods.
Returemballasje være fri foreksplosiver.
Emballasjen skal kontrolleres og merkes tydelig med "Fri for eksplosiver", dato og
kontrollert av/ underskrift.
Notere resultat av skyting på manuell BL750
NB! Riktig Niin / Lot / TK må benyttes.
resultatet skal rapporteres på nettportalen til Miljødatabasen (MDB) iht link
som mottas på FisBasis mail hvis skytefelt/bane er bestilt i SMART/Remedy,
2.1.14.2
-
44
hvis skytefelt/ bane ikke er bestilt i SMART/Remedy benyttes linken:
http://webby.ffi.mil.no/MDB/TeamsSR.html?FormName=DBL750MainForm
2.2
BLINDGJENGERE, FERDSEL I SKYTEFELT
OG EKSPLOSIVRYDDING
Kap-2
Figure: 2.3
Blindgjenger
2.2.1
Blindgjengere
2.2.1.1
Generell regel ved funn av blindgjengere:
RØR DEM IKKE
MERK FUNNSTEDET
MELD FRA OM FUNNET
2.2.1.2
2.2.1.3
2.2.1.4
Blindgjengere kan være meget ømfintlige, og den minste bevegelse kan føre til at de
går av med full virkning. Blindgjengere som har ligget i årevis er fortsatt like farlige.
Håndtering/flytting av blindgjengere
Blindgjengere skal tilintetgjøres der de ligger av personell med sprengningssertifikat
og kompetanse for sprengning av blindgjengere.
Må en blindgjenger flyttes skal dette gjøres ihht retningslinjer gitt i "Håndbok for
eksplosivrydding i Forsvaret – Eksplosivrydding i skytefelt" (HEOD-SØF). Avvik
fra HEOD-SØF kan bare gjøres av personell med sprengningssertifikat klasse III B,
eller den denne bemyndiger.
Registrering og rapportering
Det skal beordres personell til observasjon og/eller telling av detonasjoner for å
fastslå om blindgjengere forekommer samt deres posisjon. Når utenlandske
avdelinger øver i norske skytefelt, skal norsk liasonoffiser påse at dette blir ivaretatt
45
2.2.1.5
2.2.1.6
og at rapport etter endt skyting blir utfylt og levert skytefeltadministrasjonen.
Se forøvrig pkt 2.1.10.1 og 2.1.11.1.
Merking
I militære skytefelt som er i bruk, skal blindgjengere som blir funnet, merkes med
merkestikke. Merkestikken settes i nærheten av blindgjengeren, men uten å berøre
eller bevege den . Merkestikker skal være tilgjengelig i alle skytefelt. (Stikkene bør
være ca. 1,5 m lange og med 20-30 cm malt rød eller oransje topp). Ved all
organisert leting etter blindgjengere, skal merking utføres som beskrevet i ”Håndbok
for eksplosivrydding – Eksplosivrydding i skytefelt” (HEOD-SØF).
Vakthold
Dersom det ansees nødvendig, skal militært vakthold etableres eller området
avsperres for å hindre at mennesker eller husdyr kan bli drept eller skadet pga
blindgjengere. Vakthold på sivilt område er sivil politimyndighets ansvar.
2.2.2
Skyte- og øvingsfelt
2.2.2.1
Ferdsel i skyte- og øvingsfelt
All ferdsel i skyte- og øvingsfelter vil kunne innebære risiko, selv utenfor de
etablerte blindgjengerområder. Det må alltid utvises generell årvåkenhet ved ferdsel i
skyte- og øvingsfelter.
Ansvar:
avdelingssjef for vedkommende avdeling som ferdes i skyte- og øvingsfelt
herunder blindgjengerområder, er ansvarlig for sikkerheten til personellet og
at bestemmelsene følges
-
sjef for skytefeltadministrasjonen skal støtte øvende avdeling med
informasjon om risiko og farer ved bruk av feltet
Følgende bestemmelser gjelder for ferdsel i skyte- og øvingsfelter:
a.
all ferdsel skal skje etter retningslinjer gitt av skytefeltadministrasjonen
gjennom skytefeltinstruksen, varslingsrutiner og angitte varsler etc
46
b.
rute/område som skal nyttes, samt aktivitet som skal gjennomføres, skal
forelegges skytefeltadministrasjonen før aktiviteten starter
c.
personell skal være informert om blindgjengerfaren og eventuelle spesielle
tiltak som må iverksettes
d.
eventuelle funn skal merkes og rapporteres til skytefeltadministrasjonen
e.
samband skal være opprettet med skytefeltadministrasjonen under
gjennomføring av aktiviteter
f.
det skal overfor sivile bekjentgjøres gjennom merking/skilting/oppslag at all
ferdsel skjer på eget ansvar innenfor merket område
g.
brenning av bål, bruk av engangsgrill og tilsvarende er forbudt i
blindgjengerområder. Unntak kan beskrives i den enkelte skytefeltinstruks
hvis blindgjengerfaren er svært liten
2.2.2.2
Ferdsel i blindgjengerområde
Det skilles mellom:
militært og sivilt ansatte
-
personell i skytefeltadministrasjonen
-
sivile
a.
Militært og sivilt ansatte
All ferdsel innenfor inngjerdede blindgjengerområder er forbudt med unntak
av for eksplosivryddegrupper.
Ferdsel i blindgjengerområde skal som en hovedregel begrenses eller unngås.
Ferdsel i blindgjengerområder kan gjennomføres under visse forutsetninger:
Det kreves spesiell årvåkenhet, utarbeidelse av en ordre samt
risikovurdering av aktiviteten som skal gjennomføres. En ordre med
risikovurdering og tiltak skal utarbeides i samråd med
skytefeltadministrasjonen før aktiviteten gjennomføres. Det
understrekes at skytefeltets status i hvert enkelt tilfelle gjennomgås for
å vurdere hvilke aktiviteter som kan gjennomføres. Med skytefeltets
status menes her blant annet feltets alder og bruk, status på årlig
hovedryddinger og type ammunisjon som er nyttet
-
Kap-2
ordren skal utarbeides av øvende avdeling og som et minimum skal den
inneholde:
type aktivitet som skal gjennomføres
-
ruter/områder i blindgjengerområdet som skal nyttes
-
vurdering om hvorfor blindgjengerområdet skal/må nyttes
-
sanitetsberedskap med spesielt henblikk på den stedlige
blindgjengerfare
-
brannvernberedskap med spesielt henblikk på den stedlige
blindgjengerfare
-
håndtering av blindgjengere
-
vurdering av treningsutbytte opp mot risiko/blindgjengerfare
-
risikovurdering gjennomføres i henhold til UD 2-1, pkt 1.1.2
Brukerne skal ikke selv starte slokking av brann i nedslagsfelt for ammunisjon
som kan gi blindgjengere og i reelle blindgjengerområder.
Lokale reguleringer for å redusere risiko ved ferdsel i blindgjengerområde
skal fremgå av lokal skytefeltinstruks.
b.
Personell i skytefeltadministrasjonen
Alt arbeid i blingjengerområder vedrørende klargjøring og vedlikehold av
målmateriell, samt annet arbeid, skal godkjennes av sjef skyte- og øvingsfelt.
Det skal for alle arbeidsformål utarbeides stående operasjonsprosedyrer (SOP)
eller generelle operasjonsprosedyrer (GOP).
47
SOP/GOP skal som minimum inneholde:
rutiner for hvordan arbeidet skal utføres
-
faremomenter ved ammunisjon/blindgjengere
-
håndtering ved funn av ammunisjon/blindgjengere
-
bruk av kjøretøyer/maskiner
-
bruk av sambandsmidler
-
sanitetsberedskap
-
brannvernberedskap
Når arbeid skal utføres av eksterne/innleide, skal personell fra
skytefeltadministrasjonen følge disse under arbeidets utførelse, eller gi
nødvendig opplæring i de bestemmelser som gjelder.
Skytefeltadministrasjonen bør ha personell med kompetanse innen
eksplosivrydding (klasse III) til vurdering av alle forhold i skyte- og
øvingsfeltet.
c.
Sivile
Siviles ferdsel i blindgjengerområder skal begrenses i størst mulig grad.
Regler for ferdsel i blindgjengerområder skal reguleres/bekjentgjøres i
flerbruksplaner, samt ved generell og spesiell merking/skilting. Det skal ved
slik bekjentgjøring komme klart frem at all ferdsel innenfor merket område
skjer på eget ansvar.
2.2.2.3
Skytefelt og blindgjengerområde – merking og varsling
Blindgjengerområder for M-72 og 40mm geværgranat/automatisk granatkaster skal
gjerdes inn og merkes.
Merking og gjerde skal tilpasses og være hensiktsmessig etter en felles
risikovurdering mellom Fagmyndighet (GIH) og Forsvarsbygg.
Forsvarsbygg er ansvarlig for merking og varsling av blindgjengerfelt i henhold til
”Håndbok for skyte- og øvingsfelt.
2.2.3
Eksplosivrydding utenfor skytefelt
2.2.3.1
Dette avsnitt gir bestemmelser for eksplosivrydding gjennomført av Forsvaret
utenfor skyte- og øvingsfelt. Bestemmelsene er i det etterfølgende delt i tre
hovedgrupper:
fellesbestemmelser
2.2.3.2
48
-
eksplosivrydding utenfor skyte- og øvingsfelt av ammunisjon og eksplosiver
av militær opprinnelse
-
rydding av improviserte eksplosiver (terrorbomber)
Fellesbestemmelser Eksplosivryddekategorier (EOD-kategorier)
Eksplosivryddeoppdrag deles inn i kategorier etter den prioritet de må løses.
Inndeling i kategorier er avhengig av den potensielle fare eller trussel som tilfellene
representerer. Kategorien på oppdraget skal gis av FOH til den som beordres som
sjef ERG.
Kategori A.
Denne kategori omfatter tilfeller som representerer en alvorlig og øyeblikkelig
fare eller trussel ovenfor personell eller spesielt viktige installasjoner/
bygninger.
Kategori A-tilfeller skal gå foran alle andre tilfeller, og ryddeoperasjoner skal
iverksettes øyeblikkelig, uten hensyn til risiko for ryddepersonellet.
Kategori B.
Denne kategori omfatter tilfeller som representerer en indirekte fare eller
trussel ovenfor personell eller viktige installasjoner/bygninger. Analyse av
oppdraget og eventuell sikkerhetsventetid skal gjennomføres for å redusere
fare for eksplosivryddepersonellet.
Kategori C.
Denne kategori omfatter tilfeller som representerer liten fare eller trussel
ovenfor personell eller viktige installasjoner/bygninger. Analyse og
planlegging av oppdraget skal gjennomføres. Sikkerhetsventetid skal
gjennomføres, og disse oppdrag skal utføres på den måte som utsetter
eksplosivryddepersonellet for minst mulig fare.
Kap-2
Kategori D.
Denne kategori omfatter tilfeller som ikke representerer noen øyeblikkelig
fare eller trussel for personell eller installasjoner/bygninger. Disse
ryddeoperasjonene planlegges og gjennomføres på avtalt tidspunkt.
Oppdragene skal gjennomføres slik at de utsetter ryddepersonellet for liten
eller ingen risiko. Sikkerhetsventetider gjennomføres som beskrevet for
kategori C.
2.2.3.3
2.2.3.4
Samband (del av fellesbestemmelser )
Sikkerhetssamband skal ivaretas i nødvendig grad i forbindelse med
oppdragsløsning.
Rapportering (del av fellesbestemmelser )
Sjef ERG skal etter oppdrag sende skriftlig rapport til FOH og angjeldende
politidistrikt. Gjenpart av rapporten skal sendes til FAES. Normalt settes graderingen
av rapporten til FORTROLIG da dette letter politiets arbeid hvis rapporten skal
brukes i videre politiarbeid.
2.2.4
Eksplosivrydding i skyte- og øvingsfelt
2.2.4.1
Eksplosivrydding planlegges og gjennomføres i samsvar med ”Reglement for
eksplosivrydding i Forsvaret – Eksplosivrydding i skytefelt” (REF-SØF), og
”Håndbok for eksplosivrydding – Eksplosivrydding i skytefelt” (HEOD-SØF).
49
2.2.5
Eksplosivrydding utenfor skyte- og øvingsfelt av ammunisjon og
eksplosiver av militær opprinnelse
Figure: 2.4
Demolering av eksplosiver
2.2.5.1
2.2.5.2
50
Ansvar og myndighet
Forsvaret er pålagt ansvaret for uskadeliggjøring av ammunisjon og eksplosiver av
militær opprinnelse som blir funnet på både militært og sivilt område. Funn av
ammunisjon og eksplosiver på sivilt område meldes til sivil politimyndighet. Sivil
politimyndighet kan, ved behov, anmode FOH om bistand for uskadeliggjøring av
funnet.
FOH skal vurdere bistandens omfang og beordre EOD-offiserer i Forsvaret for
bistand til sivil politimyndighet. Sjefen for eksplosivryddegruppen (ERG) som blir
beordret, skal løse oppdraget i samarbeid med vedkommende politimyndighet og i
samsvar med gjeldende prosedyrer for uskadeliggjøring. Vedkommende
politimyndighet er ansvarlig for operasjonen, inkludert evakuering av sivilt område,
vakthold, sanitet og brannberedskap. Funn på militært område meldes direkte til
FOH. Hvis oppdraget er av en slik art at sivil grunn/ sivile blir berørt skal lokal
politimyndighet kontaktes for videre koordinering.
Gjennomføring
Rydding av ammunisjon og eksplosiver av militær opprinnelse utenfor skytefelt og
øvingsfelt skal utføres av en eksplosivryddegruppe (ERG). ERG skal bestå av
minimum 2 personer. Sjefen for gruppen skal ha sprengningssertifikat kl III.
Uskadeliggjøringen skal skje i samsvar med fastsatte eksplosivryddeprosedyrer. Sjef
ERG skal forelegge sin plan for løsning av oppdraget for politiets innsatsleder, som
skal godkjenne planen før den iverksettes.
Planen skal inneholde:
akseptable alternative løsninger med risikovurdering og sannsynlig
skadeomfang
-
anbefaling av alternativ, evt. i prioritetsrekkefølge.
Dersom det oppstår uenighet mellom sjef ERG og stedlig politimyndighet
vedrørende oppdragets gjennomføring, eller at sjef ERG ikke er i stand til å løse
oppdraget, skal sjef Erg straks melde dette til FOH og anmode om avklaring av
saken, eller støtte til løsing av oppdraget.
2.2.6
Rydding av improviserte eksplosiver - IED (terrorbomber)
Kap-2
Figure: 2.5
Eksplosiv rydding
2.2.6.1
2.2.6.2
Ansvar og myndighet
Forsvaret kan bistå politiet etter anmodning i uskadeliggjøring av improviserte
eksplosiver IED (terrorbomber) Anmodning må rutes til FOH som har myndighet til
å beordre ERG til bistand for sivil politimyndighet. Sjef ERG skal løse oppdraget i
samarbeid med angjeldende politi distrikt, der politidistriktet er ansvarlig for
gjennomføring av operasjonen inkludert evakuering, vakthold, sanitets- og
brannberedskap.
Gjennomføring
Gjennomføringen av rydding av IEDer skal gjennomføres av en ERG. Denne skal
bestå av minimum 2 autoriserte IEDD operatører. Tilintetgjøring av terrorbomber
skal gjennomføres i samsvar med fastsatte teknikker, taktikker og prosedyrer. Sjef
ERG skal forelegge sin plan for nøytralisering av terrorbomber for politiets
innsatsleder som skal godkjenne planen før den iverksettes.
Planen skal inneholde:
akseptable alternativer med risikovurdering og sannsynlig skadeomfang
-
anbefaling av alternativ, eventuelt alternativer i prioritetsrekkefølge.
Dersom det oppstår konflikt med stedlig politidistrikt med hensyn til oppdragets
gjennomføring, eller at sjef ERG finner ut at oppdraget ikke er i stand til å løses, skal
sjef ERG straks melde dette til FOH og anmode om støtte og avklaring av saken.
51
2.3
MINER OG MINEFELLER
Figure: 2.6
Innsamling av miner
2.3.1
Alminnelig
2.3.1.1
Med skarpe miner menes:
særlig tillagde miner med en viss ladning sprengstoff og tennanordning, som
oftest en spesiell tenner
2.3.1.2
2.3.1.3
2.3.1.4
52
-
granater og flybomber (raketter) med sprengstoff nyttet som miner, og med
tennanordninger
-
improviserte miner utført ved hjelp av ferdigladninger eller annet sprengstoff
og med tenner
Skarpe miner skal i fredstid bare nyttes ved instruksjon i materiellbeskrivelse og ved
demonstrasjoner. Ved instruksjon er det ikke tillatt å klargjøre minen. Under
demonstrasjoner skal bare en mine sprenges om gangen. Under den øvrige utdanning
i minetjeneste nyttes ekserser- eller øvingsminer. I de sistnevnte skal bare nyttes
øvingsladning som fastsatt. Tenner uten fenghette kan nyttes også under øvinger.
Om ikke embaleringsmåten forutsetter noe annet, skal miner og tennere oppbevares
og transporteres hver for seg slik at overslag ikke kan finne sted.
En mine med sprengstoff uten tenner skal fra et sikkerhetsmessig synspunkt
betraktes som en sprengladning uten tennmidler.
2.3.1.5
Ved demonstrasjonssprengning, gjelder følgende:
minen skal ikke være utstyrt med tenner, men sprenges med fenghette avsatt
med ikke-elektrisk eller med elektrisk tenning. Når fenghette ikke anses
tilstrekkelig som initieringsladning, skal det nyttes passende tennlegeme
-
utlagte miner og ladninger skal merkes
-
personell som ikke deltar i forberedelsene til demonstrasjonene, skal være i
dekning minst 10 m fra minene eller på sikker avstand
-
en slik demonstrasjon er en regulær sprengning som har til hensikt å vise
effekten av den enkelte mine. Sikkerhetsbestemmelsene for sprengning skal
følges, med unntak av dem som gjelder for det farlige området. Dette går fram
av etterfølgende
2.3.2
Legging av miner
2.3.2.1
I fredstid kan følgende miner legges:
ekserserminer
-
2.3.2.2
Kap-2
øvingsminer.
Feltene skal:
registreres
-
rapporteres
-
bevoktes.
Dette iht reglementariske bestemmelser. Felter inneholdende miner med
øvingsladninger og skarpe tennere skal bevoktes inntil feltet er ryddet.
2.3.3
Rydding av miner
Figure: 2.7
Markering av mine
53
2.3.3.1
2.3.3.2
2.3.3.3
2.3.3.4
Under rydding av skarpe miner i fredstid skal, om mulig, minene etter å ha blitt
lokalisert, sprenges på stedet. Sprenglegemet skal gjøres i stand på forhånd, og bare
en mann skal plassere ladningen på minen. En mine skal sprenges om gangen. De
Sikkerhetsregler som gjelder for sprengning, skal under denne delen av arbeidet
følges. Jfr likevel dette kapittel pkt 2.2.1.1 o flg.
Dersom minen av hensyn til skadevirkninger ikke kan sprenges på stedet, må den
desarmeres og fjernes. Deretter uskadeliggjøres den ved sprengning på sikkert sted.
Dette skjer i samsvar med gjeldende forskrifter. Desarmering beordres utført av
ansvarlig sjef for ryddearbeidet. Ved desarmering (behandling/ åpning) av miner skal
våpenbeskrivelser/ reglementer følges. Dette skal gjøres av kvalifisert personell.
Ved rydding av miner med øvingsladning og/eller skarpe tennere skal det utvises
ekstra aktsomhet for å unngå skader. Opplysninger om feltets innhold
(sammensetning) skal innhentes før rydding iverksettes.
Lett bærbart mineryddesystem
Farlig område:
15
o
15 o
800 m
Farlig
område
Skyteretning
100 m
Utskytningspunkt
200 m
Figure: 2.8
Handling ved klikk:
rakettmotoren tenner ikke: Vent i minimum 30 min. Kontakt øvingsleder
MERKNAD
Øvingsleder destruerer rakett og tenner på egnet sted.
detonerende lunte med ladninger omsettes ikke etter utskytning: Vent
minimum 30 min. Kontakt øvingsleder.
54
2.3.3.5
Tungt bærbart mineryddesystem
Farlig område:
o
15
o
15
1500 m
Farlig
Kap-2
område
Skyteretning
200 m
Utskytningspunkt
400 m
Figure: 2.9
Handling ved klikk:
rakettmotoren tenner ikke: Vent i minimum 30 min. Kontakt øvingsleder
MERKNAD
Øvingsleder destruerer rakett og tenner på egnet sted.
detonerende lunte med ladninger omsettes ikke etter utskytning: Vent
minimum 30 min. Kontakt øvingsleder
2.3.3.6
Eksplosivt mineryddesystem, kjøretøymontert
Alminnelig
Forsvarets logistikkorganisasjon/Systemstyringsavdelingen (FLO/S) har tidligere
anskaffet eksplosivt mineryddesystem, kjøretøymontert (MICLIC) for integrasjon på
beltevogn BV 206. Dette systemet er i dag i bruk ved Ingeniørbataljonen
55
Personell
For eksplosivslange M58
Personell innenfor "OMRÅDE F" skal oppholde seg i pansret kjøretøy (M113,
LEO 1 osv) eller tilsvarende dekning samt benytte ørepropper og øreklokker
Tilskuere uten hørselsvern skal ikke oppholde seg innenfor "FARLIG
OMRÅDE" eller "STØYSONEN". Tilskuere med ørepropper og øreklokker skal
oppholde seg minst 1000 m unna og bak detonasjonsområdet
For eksplosivslange M68
Personell innenfor "OMRÅDE F", unntatt vognmannskapet, skal oppholde seg i
pansret kjøretøy (M113, LEO 1 osv) eller tilsvarende dekning samt benytte
ørepropper og øreklokker.
Tilskuere skal ikke oppholde seg innenfor "FARLIG OMRÅDE" eller
"STØYSONEN" ved avfyring.
Farlig område for avfyring av eksplosivslange, detaljert skisse av fragmentsone
for M58 og farlig område for ekplosiveslange M68
X-2538M
Skuddlinje
Støysone
30
o
30
Fragmentsone
o
16
00
M
Rakettutskytingsrampen
peker mot toppen
av siden
Område F
o
o
_ 47 + 2
Utskytningsvinkel
Figure: 2.10
Farlig område M58
56
Line of fire
30
o
30
o
Fragmentzone
Kap-2
183M
Area F
30 m
412M
Rocket launch ramp
points to the top
of page
778M
Figure: 2.11
Detaljert skisse av fragmentsonen ved avfyring av eksplosivslange (M58)
57
X-2538M
Skuddlinje
Støysone
366M radius
30
o
30
o
Rakettutskytingsrampen
peker mot toppen
av siden
Område F 30m radius
o
o
_ + 2
Utskytningsvinkel 47
Figure: 2.12
Farlig område M68
Handling ved klikk av rakettmotor
FARE!
Vent i min 30 minutter etter siste forsøk på å avfyre raketten før du nærmer deg
utskytningsrampen.
1.
visuelt sjekk at styreskinnen til raketten har riktig elevasjon (45-470)
58
2.
sjekk koblingene mellom kontrollboksen og avfyringsapparatet og mellom
kontrollboksen og hovedkabelen til utskytningsrampen.
3.
sjekk at velgeren på kontrollboksen står på "ROCKET", og operer
avfyringsapparatet en gang til, mens du forsikrer deg om at hendelen presses
helt ned gjentatte ganger
4.
hvis raketten fungerer, fortsett som normalt til avfyring av eksplosiv slange
5.
hvis de elektriske koblingene virker å være i orden, så kan problemet være
avfyringsapparatet
6.
koble fra avfyringsapparatet, sett velgeren på kontrollboksen på
"TEST/SAFE"
7.
aktiver avfyringsapparatet til grønn lampe lyser.
a.
hvis grønn diode ikke lyser bytt til et annet avfyringsapparat og prøv å
avfyre raketten igjen
b.
hvis dioden lyser, koble testapparatet M51 til kretsen. Sett velgeren på
"ROCKET" og operer testapparatet
8.
hvis dioden på testapparatet ikke lyser, sett velgeren på "TEST/SAFE" å koble
fra testapparatet. Vent 30 min. Fjern kontakten for raketten i panelet på
ladningscontaineren. Installer kortslutningspluggen i stedet. Koble på
testapparatet. Sett velgeren på "ROCKET". Operer testapparatet
9.
hvis dioden på test apparatet ikke lyser da er det et problem med den
elektriske kretsen. Fortsett med punkt 11
10.
hvis lysdioden på testapparatet lyser, da er det et problem med
avfyringsapparatet eller med rakettmotoren. Hvis avfyringsapparatet fungerer,
fortsett med punkt 12
11.
koble fra testapparatet. Sett på beskyttelseshetten på kontakten til raketten, på
strømpanelet. Senk styreskinnen, fjern sikringsbolten i utblåsningspluggen i
enden av raketten. Koble fra kontakten til den eksplosive slangen og sett på
beskyttelseshetten
Kap-2
MERK! Mål strømpanelet på ladningscontaineren med
multimeter.
12.
koble fra testapparatet. Sett på beskyttelseshetten på kontakten til raketten, på
strømpanelet. Senk styreskinnen, fjern sikringsbolten i utblåsningspluggen i
enden av raketten. Fjern raketten fra styreskinnen. Merk raketten med
"BLINDGJENGER", og pakk denne ned i originalkassen igjen. Merk kassen
med "BLINDGJENGER"
13.
raketten destrueres av kvalifisert personell
Handling ved klikk av eksplosiv slange
Koble fra avfyringsapparatet.
FARE!
Vent minimum 30 minutter etter siste forsøk på å avfyre
eksplosivslangen, før en forlater
dekningsrommet/bærekjøretøyet.
-
sjekk at den elektriske kontakten fra ladningen er ordentlig festet til
strømpanelet på ladningscontaineren. Returner til
59
dekningsrommet/bærekjøretøyet. Prøv og initier den eksplosive slangen
engang til
-
hvis slangen fremdeles ikke detonerer, reduser strekket i forankringstauet ved
å flytte vognen noe bakover. Prøv og initier den eksplosive slangen engang til.
Hvis den eksplosive slangen ikke lar seg initiere, er den klassifisert som
blindgjenger
FARE!
Det å nærme seg en utlagt eksplosiv slange krever ytterst
varsomhet da tenneren i de fleste tilfeller vil være armert
og sensitiv mot statisk elektrisitet
-
I fredstid: Hvis den eksplosive slangen ikke vil detonere. Vent 30 min.
Deretter kontakt kvalifisert personell. Den eksplosive slangen kan detoneres
ved å plassere en tenner i første C-4 blokka på slangen. Ikke rør tenneren til
eksplosiv slangen, men hvis mulig se om tenneren er armert (rødt merke vises
i vinduet)
-
I krigstid: Hvis den eksplosive slangen ikke vil detonere. Prøv å detonere
slangen ved bruk av våpen fra bærekjøretøyet eller fra beskyttende kjøretøy i
nærheten. Hvis dette ikke går, koble den eksplosive slangen fra
ladningscontaineren og evakuer bærekjøretøyet til sikker avstand. Deretter
kan eksplosiv slangen forsøkes detonert ved hjelp av artilleri
-
av og til er det deler av eksplosiv slangen som ikke detonerer, dette skyldes
oftest brudd i de detonerende luntene der hvor de ulike seksjonene av
eksplosiv slangen er koblet sammen. Disse udetonerte bitene kan detoneres av
kyndig personell ved bruk av en tenner som settes i en av C-4 blokkene.
-
hvis forankringstauet ryker under utskyting, vil den elektriske kabelen rives i
stykker. Det er da umulig å detonere eksplosiv slangen fra bærekjøretøyet.
Kyndig personell kan da detonere eksplosiv slangen ved å plassere en tenner i
en av de første C-4 blokkene
2.3.4
Rydding av minefeller
2.3.4.1
En minefelle er en sprengladning som utløses ved en tilsynelatende ufarlig ytre
påvirkning.
Under utlegging av minefeller for ryddetrening skal det ikke nyttes skarpe ladninger
eller miner. Heller ikke skal det nyttes tenner som har detonator (fenghette) fast
montert. Tenner med tennhette kan nyttes. Andre skarpe markeringsmidler eller
øvingsladninger er ikke tillatt.
Under utlegging av minefeller er tennerens sikringsstift(er) det siste som skal fjernes
ved hjelp av snor. Tenner skal da være på plass i ekserserladningen. For korrekt og
forsvarlig behandling av de enkelte tennere som kan nyttes til minefeller, vises til
gjeldende våpenbeskrivelse og reglementer.
Før øving tar til, skal øvingleder (instruktør) sørge for kontroll av alt materiell.
2.3.4.2
2.3.4.3
2.3.4.4
60
2.4
SPRENGNING, SPRENGSTOFFER OG
TENNMIDLER MV
Kap-2
Figure: 2.13
Sprengningskurs
2.4.1
Alminnelig
2.4.1.1
2.4.1.2
Skarpe tennmidler skal bare plasseres i ladning når denne skal sprenges.
Tennmidler som ikke har gått av eller tennmidler og sprengstoff som ikke har
detonert fullstendig, skal betraktes som forsagere og uskadeliggjøres i samsvar med
bestemmelsene for dette.
Største tillatte ladning for skytefelt og øvingsplasser skal fastsettes i
sikkerhetsinstruksene for disse.
Etter at ladning i lukket rom, tunneler m v er avfyrt, skal personell ikke gå inn før
etter minimum 15 minutter, eller etter at utlufting har funnet sted.
På et sprengningsfelt kan det, om utstrekningen av feltet gjør det mulig, utføres
sprengninger på mer enn en standplass. Feltet bør da gi muligheter for observasjon
mellom standplassene. Dersom lendet gir absolutt sikkerhet mot splinter, steinsprut
m v kan sprengninger skje uavhengig av hverandre.
Befal og vervet som beordres som øvingsleder og/eller sprengningsleder, skal ha
sprengningssertifikat, som er et militært bevis for at vedkommende er autorisert for å
lede sprengningsøvinger/ demonstrasjoner/sprengning av konstruksjoner.
2.4.1.3
2.4.1.4
2.4.1.5
2.4.1.6
2.4.2
Personell for ledelse og kontroll
2.4.2.1
Ved sprengningsøvinger skal følgende funksjoner dekkes:
øvingsleder
-
sprengningsleder
-
sikkerhetsoffiser
61
2.4.2.2
2.4.2.3
62
-
sikkerhetskontrollør
-
sikkerhetsposter
For generelle ansvarsområder og plikter se 1.1.5. Ved øvinger på en standplass kan
øvingsleder ivareta sprengningslederens, sikkerhetsoffiserens og
sikkerhetskontrollørens plikter. Under øvinger på lagsnivå kan en sersjant være
øvingsleder. Foregår det sprengning på flere standplasser, skal det beordres en
sprengningsleder til hver standplass. Sprengningsleder kan da ivareta
sikkerhetskontrollørens plikter og øvingsleder kan ivareta sikkerhetsoffiserens
plikter. Ved omfattende øvinger, er øvingsleder ansvarlig for å ha tilstrekkelig med
sikkerhetskontrollører, og det skal da også beordres sikkerhetssjef og
sikkerhetsoffiser(er). Ved sprengningsøvinger skal det alltid beordres
sikkerhetsposter. Antallet bestemmes av øvingsleder etter øvingens omfang og feltets
utstrekning. I etablerte sprengningsfelt skal instruksene for feltet følges.
Øvingslederen skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.2:
sørge for at sivile myndigheter, politimester, lensmann, blir kontaktet for å
klarlegge de særskilte sikkerhetstiltak som kreves om sprengningsarbeider
skal utføres nær tettbebyggelse, offentlige kommunikasjonslinjer o l
-
påse at bare det strengt nødvendige antall personer som forbereder
sprengningen og plasserer tennmidlene, er til stede
-
påse at annet personell holdes i dekning eller utenfor det farlige området
-
påse at sprengstoff, tennmidler og øvrig sprengningsutstyr holdes adskilt og
under bevoktning
-
påse at bestemmelsene om behandling, oppbevaring og transport av
sprengstoff og tennmidler blir fulgt (Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i
Forsvaret)
Foretas sprengning på flere standplasser som delvis overlapper hverandres farlige
område, skal øvingsleder gi ordre om avfyring. Jfr også: Regler for sikring av
lufttrafikken,vedlegg 7 pkt 6.
Sprengningslederen skal:
påse at alle Sikkerhetsbestemmelsene følges
-
selv eller ved underordnet befal og vervet kontrollere at sprengstoff,
tennmidler samt fordemning er i forskriftsmessig stand
-
påse at største tillatte ladningsvekt ikke overskrides
-
påse at nøkkelen til elektrisk avfyringsapparatet eller annen tennanordning
oppbevares utilgjengelig for uvedkommende
-
påse at sprengstoff og tennmidler blir beskyttet mot detonasjoner under
pågående øvinger
-
frita for bruk av hjelm om denne vanskeliggjør sprengningsforberedelsene
-
gi melding til øvingsleder når det er klart for avfyring
-
kontrollere at alt personell innen det farlige området er i splintsikker dekning
og i dekning mot detonasjonsbølgen, før ordre om avfyring gis
2.4.2.4
2.4.2.5
2.4.2.6
2.4.2.7
-
påse at de som skal avfyre ladningen, melder dette ved å rope “Varsko her” tre
ganger, og når alle som ikke er direkte sysselsatt med avfyringen er kommet i
dekning, rope “Fyr her”, og deretter tenne lunten eller koble til
avfyringsapparat og sette av ladningen(e)
-
sørge for tidsintervall mellom detonasjonene slik at disse lett kan observeres
og telles. Antall detonasjoner skal registreres
-
observere eller la andre observere forløpet av sprengningen
-
undersøke eller la andre undersøke samtlige sprengningsobjekter
-
ved ordren “Kom igjen” gi tillatelse til å forlate dekning.
Sprengningsstedet(ene) skal være kontrollert før ordren gis
-
påse at forsagere blir sprengt så snart ventetiden er overholdt
-
Sikkerhetsoffiser kontrollere at sprengningsutstyr, sprengstoff og tennmidler
ikke blir liggende igjen etter øvingene
Kap-2
Sikkerhetsoffiser beordres kun ved omfattende sprengningsøvinger. Hans plikter
fremgår av 1.1.5.4.
Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter i 1.1.5.5 :
kontrollere personellets utstyr (hjelm, hørselsvern, enkeltmannspakke)
-
påse at sprengstoff, tennmidler og fordemning er kontrollert
-
oppbevare nøkkel til avfyringsapparatet og først utlevere denne når det er klart
til avfyring eller ordre om avfyring er gitt av øvingslederen
-
kontrollere at sikkerhetsposter som er satt ut, gjentar signal/rop “Varsko her”
om forestående sprengning
-
telle antall detonasjoner
-
sammen med sprengningslederen eller den han peker ut, undersøke samtlige
sprengningsobjekter som er sprengt
-
kontrollere at ingen forlater dekning før sikkerhetspostene har gjentatt ropet
“Kom igjen”
-
påse at ingen mobiltelefoner bringes med på sprengningsfeltet
Sikkerhetsposten skal i tillegg til de alminnelige plikter i 1.1.5.6 gjenta rop som
“Varsko her”, “Fyr her” og “Kom igjen”.
Øvrig personell. På standplass der sprengning forberedes, skal bare det personell
oppholde seg som er strengt nødvendig for beregning og plassering av de enkelte
ladninger, utlegging av avfyringskretser, plassering av tennmidler og personell for
ledelse og kontroll. Unntak fra dette tillates under opplærings- og
demonstrasjonssprengning. Slik tillatelse gis av kompanisjef eller høyere sjef.
Plassering av fenghette i ladning eller i kontakt med avfyringskretsene skal ikke
finne sted før tilskuerne er i de områder som før demonstrasjonen er tatt ut og merket
for dem.
63
2.4.3
Kontroll av sprengstoffer og tennmidler
2.4.3.1
Før øvinger skal sprengstoff og tennmidler kontrolleres i samsvar med gjeldende
reglementer og bestemmelser. Se Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i
Forsvaret.
2.4.4
Særskilte bestemmelser for materiellets bruk og behandling
2.4.4.1
2.4.4.2
Sprengstoff skal behandles i samsvar med gjeldende våpenreglementer.
Måle-, tenn- og initieringsmidler skal nyttes og behandles i samsvar med gjeldende
våpenreglementer. For øvrig skal følgende iakttas:
a.
kruttlunte. Minste tillatte lengde ved bruk av lunte forbundet med fenghette er
25 cm. Ved bruk av lunte til avfyring av sprengstoff er minste tillatte lengde
l00 cm med tillegg av 1 cm for hvert sekund det tar å gå i dekning. Lunten
tennes med fyrstikk eller luntetenner. Ved tenning av flere ladninger skal man
kutte lunten i ulike lengder for å gjøre det mulig å telle de enkelte
detonasjoner. Ca 15 cm forskjell i lengdene anses som passende
b.
detonerende lunte. Detonerende lunte er sprengstoff, og skal behandles i hht
gjeldende våpenreglement
c.
kopling av lunte og fenghette. Fenghette festes til kruttlunte med luntetang
eller annen egnet tang
d.
luntetenner. For tenning av lunte nyttes en rekke forskjellige tennere
(slagtenner, rivtenner, friksjonstenner m fl)
e.
tennslange (som f eks “Nonel”). Tennslangen i seg selv regnes ikke som
sprengstoff, men dersom den er påkrympet fenghette betraktes enheten som
sprengstoff. De fleste noneltennere er av type NPED. Av denne grunn
fastlegges en sikkerhetsavstand på 50 m ved sprengning av tenner alene når
den ikke er tildekket
f.
Elektrisk avfyring. Ved bruk av elektrisk avfyring gjelder følgende:
elektrisk avfyring skal ikke nyttes under tordenvær eller under
værforhold hvis elektriske utladninger er sannsynlige
1.
64
-
elektrisk avfyringsapparat kobles ikke til kretsen før etter at det er ropt
“FYR - HER”
-
sprengning i nærheten av radar må ikke finne sted før denne er slått av
-
det er forbudt å ha påslått mobiltelefon der elektriske fenghetter
benyttes
-
pga NPED teknikken (tenner uten primærsprengstoff) inneholder
tenneren en liten stålhylse. Av denne grunn fastlegges en
sikkerhetsavstand på 50 m ved sprengning av tenner alene når den ikke
er tildekket. Dette gjelder vår nye elektriske tenner GR U (1A)
-
elektrisk avfyring skal ikke nyttes nærmere høyspentlinjer og
høyspentkabler enn hva som er oppgitt under
Gruppe A tennere (std elektrisk mil nr 8) skal ikke benyttes nærmere
høyspentlinjer enn 200 meter
2.
Gruppe 1 tennere
Fordelingsnettets drifts- Luftledning avstand i
spn (kV)
m
Jordkabel avstand i m
0.4- 6
20
2
6-12
50
3
12 - 24
70
6
24 - 52
100
10
>52
200
16
3.
Gruppe 2 - og gruppe 3 tennere
Fordelingsnettets drifts- Luftledning avstand i
spn (kV)
m
Jordkabel avstand i m
< 24
5
2
24-72
6
3
72-123
10
10
123-245
12
10
> 245
16
16
Kap-2
Avstandene regnes som horisontalavstand unntatt for ladearbeid under jord,
hvor de er å betrakte som totalavstand
elektrisk avfyring i nærheten av sendere som utstråler elektromagnetisk
energi må ikke finne sted nærmere enn hva som er angitt i
nedenstående tabeller:
4.
Gruppe A tennere
Utstrålt effekt i watt
Avstand i meter
0-30
30
30-50
50
50-100
110
100-200
150
200-300
200
300-500
5.
230
1
Gruppe 1 tennere
1) Ved bruk av trege tennere i gr. 2 og 3 kan avstandene reduseres inntil det
halve av det angitte. Opplysninger om radiosenderens effekt og frekvens får
man ved å kontakte senderstasjonen.
65
Utstrålt effekt i
watt
Avstand i meter
Utstrålt effekt i
kilowatt
Avstand i meter
5
4
1
40
10
10
5
75
50
15
10
95
100
20
50
150
200
25
100
200
300
30
200
250
500
35
300
300
500
350
750
400
1000
500
2000
650
-
sikkerhetsavstandene gjelder ikke for radaranlegg
-
ved seriekobling av fenghetter må ikke overflødig ledning kuttes. (Det
vil endre motstand og følsomheten i fenghetten.) Tennledninger som er
for lange foldes forsiktig sammen.
2.4.4.3
Avfyringssystem, radiokontrollert (TASS – Taktisk Aktiviserings- og
SikringsSystem). Før bruk skal man kode originale koder inn i mottakeren(e). Dette
for å unngå at koder fra andre enheter kan ligge i mottakeren(e).
2.4.5
Utføring av sprengning
Figure: 2.14
Sprengning
66
2.4.5.1
2.4.5.2
Enhver sprengning skal utføres i samsvar med gjeldende våpenreglement. For øvrig
skal følgende bestemmelser alltid overholdes:
før fenghetten føres inn i sprengstoffet skal det lages fenghettebrønn
-
ved ladning av borehull skal det bare nyttes ladestokk av tre. Ladning som
setter seg fast må ikke støtes ned, men sprenges bort
-
etter at brenning er foretatt, er det forbudt å bore i hullet. Det kan ligge igjen
udetonert sprengstoff i gryta
-
før gryta lades på nytt må den avkjøles i minst 30 minutter
-
fordemning må ikke inneholde stein
Når forsagere forekommer, skal en overholde fastsatt ventetid (jfr neste punkt ). Ved
elektrisk avfyring skal avfyringsapparatet frakobles og det kontrolleres om kretsen er
sluttet. Finner en ikke feil i kretsen, skal avfyring prøves med et annet
avfyringsapparat. Detonerer ikke ladningen etter dette, må en anta at fenghetten(e) er Kap-2
defekt(e). Den (de) defekte fenghetter skal ikke fjernes fra ladningen, men en ekstra
ladning skal legges på, hvoretter hele ladningen settes av.
Når en ladning ikke har gått av (forsager), eller når det er tvil om den har gått av skal
ingen forlate dekning før:
ved kruttluntetenning: 30 minutter.
-
2.4.5.3
2.4.5.4
ved elektrisk tenning og tennslange (som NONEL): 10 minutter.
Borehullsladninger som forsager, må ikke bores eller pirkes ut. Eventuell
fordemning fjernes forsiktig til ca 15 cm fra den gamle ladningen – aldri nærmere.
(Ladningshøyden fremgår av borplanen). Ny borehullsladning med fenghette
plasseres så over den gamle ladningen, og hullet sprenges på nytt. En kan også bore
et nytt borehull minst 1 m fra det gamle hullet maksimalt ned til ladningshøyden.
Avstanden må økes i fjell hvor det forekommer slepper og åpninger. Det nye
borehullet skal være parallelt med det gamle. Når den nye ladningen detonerer, vil
det som regel bli utkast av sprengstoff fra borehullet med forsager. Dette sprengstoff
må snarest ødelegges. Flytende sprengstoffer og sprengstoffer basert på
ammoniumnitrat og brenselolje (som Anolit), kan nøytraliseres med vann.
Ved borehullssprengninger kan det forekomme at ikke omsatt sprengstoff blir
liggende i den utsprengte massen. Før tømming eller utlasting av utsprengt masse
skal det visuelt kontrolleres at det ikke finnes uomsatt sprengstoff i røysa. Slikt
sprengstoff fjernes for hånd og ødelegges, fortrinnsvis ved brenning. Dersom det
under arbeidets gang oppdages uomsatt løst sprengstoff, skal arbeidet straks stanses
og sprengstoffet fjernes slik som nevnt ovenfor.
2.4.6
Farlig område
2.4.6.1
Det farlige område begrenses av en sirkel med ladningen i sentrum. Ved sprengning
oppstår følgende virkninger:
splintvirkning
-
lufttrykkvirkning
-
markvibrasjoner
67
2.4.6.2
Utstrekningen av det farlige området avgjøres derfor av ladningens størrelse,
materialet i sprengningsobjektet, fordemning, markens beskaffenhet og det
omliggende lende. Retningslinjer for å kunne bestemme det farlige områdets
utstrekning går fram av etterfølgende tabeller:
Farlig område på grunn av splintvirkning.
Sprengningsobjektet
Ladningens størrelse
Farlig områdes radius i
åpent lende og ved
sprengningsplass uten
dekning
Tre, steinfri jord og sand
eller is
Inntil 0,1 kg
50 m
0,1- 0,5 kg
50 -150 m
Over 0,5 kg
Minst 200 m
Inntil 0,5 kg
400 m
Over 0,5 kg
Minst 500 m
Inntil 0,5 kg
500 m
0,5 - 5,0 kg
800 m
Over 5,0 kg
1000 m
Stein og steinholdig jord
Jern, tre og jern sammen
2.4.6.3
Det farlige området kan reduseres dersom objektet er dekket på betryggende vis med
skytematter, sammenbundne stokker, faskiner o l. Ved sprengning av blindgjengere,
jfr punktene om splintavstandene for de ulike granater. Ildmarkering, se dette
kapittel pkt 2.6.7.1 o flg.
Farlig område på grunn av lufttrykkvirkningen mot vindusruter.
Ladningens størrelse
Farlig områdes radius i åpent lende og ved sprengningsplass uten dekning
Inntil 0,1 kg
75 m
0,1 - 0,5 kg
75 - 150 m
0,5 - 2,0 kg
150 - 225 m
3,0 kg
230 m
4,0 kg
275 m
5,0 - 10,0 kg
300 - 400 m
10,0 - 15,0 kg
400 - 450 m
15,0 - 20,0 kg
450 - 500 m
20,0 - 25,0 kg
500 - 550 m
Over - 25,0 kg
Minst 700 m
I trange dalsøkk o l har detonasjonsbølgen en kraftigere virkning enn i åpent lende.
68
2.4.6.4
Det farlige området blir da noe større enn nevnt ovenfor.
Farlig område på grunn av markvibrasjoner. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle,
slik at bygninger, bruer, rørledninger m v ikke skades. Ved sprengning i borehull nær
bygninger eller andre verdier som kan skades av vibrasjoner, må borehullene ikke
være for dype eller overlades. Følgende data skal følges:
Tillatt avstand til objektet Borehullsdybde
Ladning
1 m (min avstand)
0,6 m
0,2 kg
1,0 - 1,5 m
0,8 m
0,3 kg
1,5 - 2,5 m
1,2 m
0,4 kg
2,5 - 5,0 m
2,0 m
0,7 kg
2.4.6.5
Farlig område for fenghette. Fenghetter inneholder sprengstoff og skal behandles
deretter. Ved sprengning av en enkelt fenghette på åpen sprengningsplass er det
farlige områdets radius 20 m.
Se også pkt 2.4.4.2 e og f.
2.4.7
hørselsvern
2.4.7.1
Alt personell innenfor radius 100 m fra ladningen, skal normalt nytte både
ørepropper og øreklokker jfr også pkt 6.21
2.5
Kap-2
TILVENNINGSØVINGER MED
SPRENGLADNINGER
2.5.1
Alminnelig
2.5.1.1
Ved tilvenningsøvinger skal følgende iakttas:
alt personell skal bære hjelm og ha hørselsvern samt enkeltmannspakke
-
under detonasjonen skal hodet holdes slik at detonasjonsbølgen ikke river av
hjelmen
-
øvingene skal ledes av en offiser (om mulig kompanisjef eller tilsv)
-
øvingene skal gi økende ladning etter hvert (progresjonsnorm 1-3-5 kg)
-
personellet skal ha sikker dekning mot splinter, steinsprut o l. Ingen må være
nærmere enn 5 m når konsentrerte ladninger på opp til 5 kg sprenges. Ved 5
kg ladning utsettes man da for en trykkvirkning på ca 1 bar = 1 atmosfære =
194 dB, som er på grensen av hva et menneske tåler uten å få indre
trykkskader (kfr neste punkt)
-
ved konsentrerte ladninger over 5 kg økes sikkerhetsavstanden til 10 meter
-
for ladninger på 5 kg eller mer tillates kun en påvirkning pr døgn
-
det må ikke nyttes større konsentrerte ladninger enn 15 kg ved
tilvenningsøvinger. Ladningene plasseres slik at stein ikke kan bli kastet opp
ved sprengningen
-
ved sprengning av langstrakte ladninger av større vekt enn 15 kg
69
(hindersprengning) skal personellet være i ladningens lengderetning og minst
5 m fra ladningens nærmeste del på grunn av lufttrykkvirkningen
-
Normalt nyttes TNT som sprengstoff. Dersom sprengstoff med lavere
sprengstoffkoeffisient benyttes, skal maksimal ladningsstørrelse reduseres
med tilsvarende forhold. For sprengstoff med høyere koeffisient gjelder de
oppgitte maksimale ladningsstørrelser
-
ildmarkering ved stridstilvenningsøving, se pkt 3.4.5.4.
-
ladningen(e) skal ikke være pakket inn i metall, tre, papp el lign, og må heller
ikke inneholde slike materialer
2.5.2
Personell som ikke må delta i tilvenningsøvinger
2.5.2.1
Følgende personell må ikke delta i tilvenningsøvinger:
personell med hørselsmåltall 2 (jfr pkt 6.21)
-
personell som ved tidligere tilvenningsøvinger eller smell fra grovkalibret
våpen har vist tegn/symptomer på hørselskade (nedsatt hørsel, øresmerter,
øresus, utover et meget kort tidsrom)
-
personell som etter siste sprengladning viser symptomer/tegn på hørselskader
(nedsatt hørsel, øresmerter, øresus, utover et meget kort tidsrom). Ved slike
symptomer skal vedkommende straks tas ut av enhver form for støytjeneste og
straks fremstilles for hørselundersøkelse hos lege.
-
personell som etter forutgående sprengladnings påvirkning viser symptomer
på indre trykkskader (nedsatt oppmerksomhet, tungpusten, hjerteklapp,
hodepine, mavesmerter) skal straks fremstilles for undersøkelse hos lege.
2.6
ILDMARKERING OG
ILDMARKERINGSMIDLER
2.6.1
Alminnelig
2.6.1.1
Ildmarkering skal kun foregå med godkjente markeringsmidler:
løsammunisjon
2.6.1.2
-
knallskudd (håndgranatsimulator)
-
røyk
-
sprengstoff/tennmidler.
Sikkerhetsregler for de forskjellige typer markeringsmidler fremgår under de enkelte
våpen/kaliber, samt de etterfølgende punkter.
Bruk av løsammunisjon
Viser til "Skyting alle våpen" pkt 3.2.5
2.6.2
Hørselsvern
2.6.2.1
Støy fra omsetting av ildmarkeringsmidler/løsammunisjon medfører risiko for
hørselskader. Ved bruk av slike midler skal alle innen en radius av 25 m fra våpnet/
ladningen nytte hørselsvern, minimum ørepropper. Et lite antall skudd ved
innledende/overraskende sammenstøtstrid kan dog aksepteres uten at hørselsvern
70
brukes, i det tidsrommet som kreves for å ta på hørselsvern.
Ved mistanke om hørselskade (nedsatt hørsel, øresmerter, øresus, utover et meget
kort tidsrom), skal vedkommende fremstilles for lege til kontroll. Jfr pkt 6.21.
2.6.3
Løspatron for våpen til og med 12,7mm
2.6.3.1
Viser til pkt 3.4.4
2.6.4
Knallskudd (håndgranatsimulator)
2.6.4.1
Knallskudd (håndgranatsimulator) må ikke kastes nærmere personell enn 10 m.
Det er forbudt å bruke knallskudd (håndgranatsimulator) i lukket rom hvor personell
oppholder seg.
Beskyttelseskapsel skal bare tas av ripeflaten umiddelbart før bruk. Lokk over
fyrstikkhodet skal alltid sitte på knallskuddet (håndgranatsimulatoren) når det ikke er
i bruk. Ved mistanke om forsager skal lokket settes på, etter gjeldende ventetid. Jfr
pkt 2.6.6.
Kap-2
2.6.5
Røyk
2.6.5.1
Bestemmelsene for bruk av røyk står i pkt 3.5.5.1 o flg.
2.6.6
Klikk/blindgjenger/forsager
2.6.6.1
Ildmarkeringsmidler som ikke omsettes ved avfyring skal behandles iht følgende
bestemmelser:
løsammunisjon for pistol, gevær og mitraljøser. Se under det enkelte
våpen/kaliber.
-
løspatron for KNALLSKUDD (HÅNDGRANATSIMULATOR) og
RØYKBOKSER skal bli i sine utskytingsanordninger/bli liggende på bakken i
min 30 minutter før de berøres. Etter foreskrevet ventetid skal disse
ildmarkeringsmidlene tas hånd om av brukeren og tilintetgjøres av personell
med minimum sprengningssertifikat kl I. Om nødvendig skal de merkes der de
ligger, slik at de kan gjenfinnes for senere tilintetgjørelse
2.6.7
Sprengstoff
2.6.7.1
For ildmarkering med sprengstoff gjelder følgende bestemmelser:
den enkelte ladning skal være på maksimum 0,1 kg hvis avstanden til
personell er mindre enn 50 m. Over denne avstand brukes tabellen i dette
kapittel - ladningen avfyres elektrisk eller med tennslange
-
ladningen skal normalt avfyres i sprengningsgrop (jfr pkt 2.6.7.2) hvis
avstanden fra personell er mindre enn 50 m
-
det skal bare være en ladning i hver grop
-
hvis avfyringen ikke kan skje fra et sted med oversikt over hver enkelt
ladning, skal øvingsleder eller sikkerhetskontrollør fra et slikt oversiktssted ha
telefon- eller radiosamband med det befal eller vervet som avfyrer ladningen
(ved elektrisk avfyring, se pkt 2.4.4.2)
-
personell i oppreist stilling skal ikke kunne komme nærmere ladningen
(kanten av gropen) enn 7 m, og personell i krypende eller ålende stilling eller i
skytegroper ikke nærmere enn 2 m når ladningen sprenges
71
2.6.7.2
2.6.7.3
2.6.7.4
72
alt personell skal ha hjelm samt øreklokker og ørepropper. Jfr pkt 6.21
Sprengningsgrop som nevnt i pkt 2.6.7.1 lages ved at det graves ut et krater ikke
mindre enn 1 m i diameter og minst 0,6 m dypt. Sidene i krateret skal skråne inn mot
midten. Jordsmonnet krateret graves i, må ikke inneholde stein større enn 1 cm i
diameter. Hvis dette er tilfelle, må krateret graves større og “fores” med finkornet
sand av minst 10 cm tykkelse overalt, slik at formen blir som nevnt ovenfor. Gropen
kan være fylt med vann. I så fall skal ladningen henge i et snøre (hyssing) slik at den
ikke berører bunn eller side av gropen (jfr pkt 2.6.7.3). Vannet må være fritt for
flytende gjenstander som pinner, blikkbokser, is o l. Om vinteren kan gropen graves i
snø. Snøen må ikke inneholde is eller hardfrosne snøklumper. Ladningen må ikke
dekkes med annet enn vann eller snø. For å hindre personell i å komme for nær
ladningene, skal gropene omgis av et piggtrådgjerde eller annen form for hindring.
Det skal være minst 10 m mellom hver grop. Gjerdet settes opp i en avstand av 2 m
fra kanten av gropene. Avfyringskabler eller tennslanger skal graves ned eller legges
slik at personell ikke kan komme i berøring med dem.
Ildmarkering med sprengstoff kan også foregå uten at ladningen er plassert i
avfyringsgroper. Hvis avstanden til personell er mindre enn 50 m, skal ladningen
være på maksimum 0,1 kg og henge i snøre/hyssing minst 25 cm fra bakken eller fra
gjenstander som kan gi splinter (stein, tre, metall, is ol). Ladningen skal ikke være
pakket inn i metall, tre, papp e 1, og må heller ikke inneholde slike materialer
(unntatt fenghette med ledning). Fenghetten skal være helt dekket av sprengstoffet.
Personell må hindres i å komme nærmere ladningen enn 20 m. Ladningene må
plasseres slik at de ikke kan bli truffet av fragmenter. Det skal være minst 5 m
mellom hver ladning. Avfyringskabelen skal behandles som i pkt 2.6.7.2. På
avstander over 50 m skal bestemmelsen for sprengning følges, jfr pkt 2.4.5.1 o flg.
Ildmarkering med sprengstoff er tillatt under stridstilvenningsøvinger (jfr pkt
3.4.5.4). Ildmarkering skal foregå etter bestemmelsene i pkt 2.6.7.1 - 2.6.7.3. For
stridstilvenningsøvinger gjelder spesielt at markeringsladning ikke skal være større
enn 0,1 kg. Det skal være minst 10 m mellom sprengningsgropene. Avyring må ikke
skje mens det skytes eller umiddelbart etter skyting over ladningene eller deres
nærhet. Det er bare tillatt å avfyre en ladning om gangen. Avfyring må bare foregå
når personellet kan ses klart fra avfyringssted og våpen. Før øvingen tar til,
kontrolleres at sprengningsgropene er laget som beskrevet i pkt 2.6.7.2, og at der
ikke finnes ting som kan skade personell (stein, kvist o l).
3
SKYTING ALLE VÅPEN
3.1
SKYTING
Kap-3
Figure: 3.1
Angripende Leopard
3.1.1
Beskyttelsesutstyr
3.1.1.1
Alminnelig
Dobbelt hørselsvern (både propper og øreklokker) bør nyttes ved all skarpskyting. Se
pkt 6.21.
Der hvor opprasjonelle behov eller sikkerhetsmessige tiltak gjør det nødvendig å
bruke enkelt hørselsvern vil dette være styrende.
Øyebeskyttelse skal nyttes ved all skyting med infanterivåpen, godkjent
øyebeskyttelse er:
Verne briller utlevert av Forsvaret
Snø-/støvbriller utlevert av Forsvaret
Natt optikk utlevert av Forsvaret
Vernemaske utlevert av Forsvaret
3.1.1.2
Bruk av hjelm
Hjelm skal bæres av personell som oppholder seg innenfor det farlige området, deltar
i tilvenningsøvelser, øvinger med miner, sprengstoff og stridsgranater av enhver
type. Hakerem skal være festet. Unntak fra bruk av hjelm er:
Personell i sikker dekning
-
Opphold i anvisergrav
-
Opplasting av ammunisjon på stridsvogn
-
Behandling av artilleriammunisjon, samt skarpskyting med feltartilleri
73
3.1.2
Ansvarsinndeling for skyte- og øvingsfelt
3.1.2.1
Generalinspektøren for Hæren (GIH) er ansvarlig for å fastsette nasjonale verdier
som grunnlag til bruk i utarbeidelse av sikkerhetsmaler. Sikkerhetsmaler utarbeides i
henhold til metodikk angitt i disse bestemmelser.
Forsvarsbygg (FB) skal godkjenne skytebaner, skyte-, bombe-, og sprengningsfelter
som skal brukes av avdelinger i Forsvaret. FB skal oppdatere og forvalte
bestemmelser for teknisk konstruksjon av baner og anlegg. FB skal forsikre seg om
at baner, felter og sikkerhetsinstrukser er i samsvar med gjeldende
sikkerhetsbestemmelser. Ved skarpskytingsøvinger utenfor militært område skal det
alltid innhentes tillatelse fra grunneiere og lensmann (politimester). Bruk av
tilfeldige felter skal unngås eller reduseres til et minimum.
Sjef Driftsenhet i Forsvaret (Sjef DIF) skal gi brukerinnspill til, og godkjenne
sikkerhetsinstruks som skal gjelde for bruken av aktuelle skytebaner, skyte-, bombe-,
og sprengningsfelter, før skyting tar til. Der det er flere Sjef DIF i samme område, er
det største bruker som er ansvarlig. Han er også ansvarlig for å:
Koordinere skytingen når flere avdelinger skyter samtidig på banen/ feltet
3.1.2.2
3.1.2.3
3.1.2.4
-
At det blir meddelt tid og sted for skytinger
-
At det blir meddelt den sivile befolkning når og hvor skyting finner sted i
henhold til gjeldende prosedyrer
-
Bruksendringer av baner/ anlegg skal godkjennes av Sjef DIF og FB
FB har ansvar for forvalting av skytebane, skyte-, bombe-, og sprengningsfelt, og
skal sørge for:
At sikkerhetsmaler etter gitte inngangsverdier er tilgjengelig lokalt, slik at
standard maler er tilgjengelig for lokal bruker
-
74
At sikkerhetsinstruks for skytebane/felt tilsv, med brukers innspill innarbeidet,
utarbeides og godkjennes av FB og Sjef DIF. Skal inneholde:
Inndeling i spesielle felter (for gevær-, maskingevær-, mitraljøse-,
bombekasterskyting, håndgranatkasting tilsv.)
-
Begrensning av skuddretningene og avstandsbegrensninger for ulike
våpen
-
Nødvendige sperre og vaktanordninger
-
Bestemmelse om hvordan skyting skal bekjentgjøres, og hvem som skal
sørge for dette
-
Bestemmelser om blenderinger, målarrangementer og annet materiell
-
Brukerinstruks, spesielle brukerbestemmelser som for eksempel krav til
materiell/ utrustning, spesielle aktiviteter, krav til ferdighetsnivå
-
At skivevoller, blenderinger, dekningsrom, signalarrangementer mm holdes
ved like innenfor gjeldende sikkerhetsbestemmelser og instrukser
-
At anleggene kontrolleres lokalt hvert år, på sentralt nivå hvert andre år, og av
ekstern kontrollør hvert femte år
3.1.3
Direkteskytende våpen
3.1.3.1
Konstruksjon av sikkerhetsmal
Konstruksjon av sikkerhetsmal for direkteskytende våpen utføres iht. ratifisert
NATO Stanag nr 2240 og 2401. Disse finnes på Forsvarets intranett- FOBID- NATO
dokumenter.
Ved beregning av sikkerhetsmaler og konstruksjon av anlegg er det tatt utgangspunkt
i ugunstigste tilfeller, fremfor å skille en stor mengde scenarier/ skytemåter. Det
innebærer at anlegget sikkerhetsmessig tar høyde for skyting beskrevet i instruks for
angitt anlegg.
Det tas utgangspunkt i TO forskjellige skyteformer for å beregne sikkerhetsmal,
basisskyting og feltskyting.
Detaljer for konstruksjon av sikkerhetsmal se vedlegg 1. Inngangsverdier for
utarbeidelse av sikkerhetsmaler for det enkelte våpen er gitt i vedlegg 15 til 21.
Basisskyting
Defineres som skyting hvor både skytters og målets posisjon er fastsatt før skytingen
starter. Følgende metode nyttes:
Kap-3
Som utgangspunkt for å beregne sikkerhetsmal og bakgrunnshøyde, skal det
beregnes vinkler ut fra våpenets siktelinje mot senter av målskive.
Verdier på spredning i høyde er gitt i vedlegg 15-21 og på figuren under.
3.1.3.2
Voll
Standplass
α opp
α ned
Terrengprofil
Målskive
Siktelinje
Min. bakgrunns
høyde 3,5m
Skivevoll
Figure: 3.2
Beregning av sikkerhetsmal og bakgrunnshøyde
3.1.3.3
Feltskyting
Defineres som skyting hvor både skytters og målets posisjon er valgfri innenfor
banens/ feltets begrensninger. Følgende metode nyttes:
Utgangspunktet for å beregne sikkerhetsmal og bakgrunnshøyde er som for
basisskyting, med samme verdier. I tillegg kommer følgende:
Dersom det er flere mulige skyteretninger fra standplass og til et mål eller et
målområde må den totale sikkerhetsmalen konstrueres som summen (unionen) av
alle mulige enkeltmaler.
75
Figuren nedenfor viser det generelle tilfellet hvor både standplass og mål er et
område. Figuren viser kun 4 av de mulige sikkerhetsmalene som danner den totale
malen. I prinsippet skal alle mulige kombinasjoner av posisjon for skyts og mål tas
hensyn til. Alle disse maler vil danne en omhylningskurve som vist på figuren som
da blir den totale malen.
Må
lom
råd
e
Standplass
Figure: 3.3
Beregning av sikkerhetsmal i feltskyting
I praksis er det tilstrekkelig å begrense kombinasjonene til å gjelde forskjellige
punkter på randen (kanten) av standplassområdet og randen av målområdet.
Nabopunkter under en slik konstruksjon kan ha en innbyrdes avstand på ca 100 m.
Figuren nedenfor viser et eksempel med linjeformet standplass og et firkantet
målområde. Figuren viser hvordan slike punkter kan velges og de tilhørende
skyteretninger. For oversiktens skyld er malene ikke vist her.
76
Mål
Kap-3
Standplass
Figure: 3.4
Beregning av sikkerhetsmal i feltskyting, eksempel
3.1.4
Styrte våpen
3.1.4.1
Alminnelig
Ved beregning av sikkerhetsmaler tas det utgangspunkt i de 2 skyteformene som er
gitt i punktet over. Inngangsverdier og detaljer for konstruksjon av sikkerhetsmal er
angitt under det enkelte våpen.
3.1.5
Krumbanevåpen
3.1.5.1
Alminnelig
Gjeldende grunnlag for utarbeidelse av sikkerhetsmaler er angitt under det enkelte
våpen. Metodikk for beregning av sikkerhetsmaler iht. ratifisert NATO Stanag nr
2240 og 2401 vil bli innført så snart det ildledningstekniske materiellet er oppgradert
og grunnlag utarbeidet.
77
3.2
BEHANDLING AV VÅPEN OG
AMMUNISJON - DEN ENKELTES ANSVAR
OG PLIKTER
Figure: 3.5
Kontroll av våpen under inspeksjon
3.2.1
Alminnelig
3.2.1.1
Generelt
ladning av våpen skal foregå på standplass eller på det sted hvor
skyteaktiviteten begynner
3.2.1.2
78
-
detaljbestemmelser for det enkelte våpen/ammunisjonstype er angitt under
bestemmelser for det enkelte våpen
-
det påligger enhver å gripe inn overfor behandling og bruk av våpen eller
ammunisjon som strider mot gjeldende sikkerhetsbestemmelser
-
den enkelte skal aldri røre blindgjengere/forsagere eller gjenstander
vedkommende ikke kjenner. Ved funn av blindgjengere/forsagere eller
ukjente gjenstander skal stedet merkes. Nærmeste overordnede skal
øyeblikkelig varsles.
Våpenregler
1.
behandle alltid alle våpen som om de er ladd
2.
pek eller sikt aldri på noe du ikke er beredt på å bekjempe
3.
avsikre våpenet først i det øyeblikk våpenet rettes mot målet
4.
hold fingeren av avtrekkeren til siktene er på målet og du har til hensikt å
skyte
5.
kjenn ditt mål, hva som er rundt, foran og bak det
Unntak fra regel nr 2 kan gjøres:
på ordre fra befal
-
i forbindelse med forberedende skyteøvelser, nærstrid og lignende
-
under instruksjon og øvelse i spredt orden med og uten løsammunisjon
Våpen/magasin/utrustning skal på forhånd være kontrollert og visitert av øvingsleder
eller tilsvarende
Det er forbudt:
å nytte annen type ammunisjon enn den som er reglementert
-
å nytte ammunisjon til andre formål eller på annen måte enn fastsatt i
gjeldende tekniske reglementer
-
å drive ladningsøvinger med skarp ammunisjon unntatt i forbindelse med
skyting
-
å lade våpen og/eller sette i magasin/bånd før på ordre eller før tillatelse er gitt
-
å montere ikke godkjente anordninger på våpen for å oppnå rekylforsterkning
-
å atskille ammunisjon, brannrør eller andre ammunisjonskomponenter uten
tillatelse fra Forsvarets logistikkorganisasjon/Ammunisjon (FLO
FELLESKAP AMM AMMSIKKERHET). Unntak fra dette gjelder under
utførelse av EOD- tjeneste, herunder utdanning og skarpe oppdrag. Det
forutsettes at godkjente prosedyrer, publikasjoner og verktøy nyttes.
Personellet som leder EOD utdanningen, og personellet på skarpe EOD
oppdrag som må foreta slike håndgrep skal ha sprengningssertifikat klasse III
3.2.2
Sikkerhetsbestemmelser under instruksjon
3.2.2.1
Det er tillatt å nytte skarp (løs) ammunisjon under instruksjon i materiellkjennskap.
Ansvarlig instruktør skal under slik instruksjon nøye påse at ingen ukontrollert får ta
i (behandle) ammunisjon. Han skal særlig understreke at det er strengt forbudt å røre
sikringsanordningene.
Når skarp (løs) ammunisjon nyttes i undervisningsøyemed, skal vedkommende
instruktør kontrollere:
at ammunisjonen er av riktig type, ren og uskadd
-
at ammunisjonens sikkerhetsanordning er i forskriftsmessig stand
-
at behandling av ammunisjon foregår betryggende og under full kontroll
-
at all ammunisjon samles inn etter instruksjonen
Kap-3
For øvrig forholder den enkelte seg som bestemt for vedkommende
ammunisjonstype.
3.2.3
Bruk av skarp ammunisjon
3.2.3.1
Kortholdsammunisjon skal behandles som skarp ammunisjon og må ikke under noen
omstendighet brukes som eller blandes med løsammunisjon.
Se bestemmelser for de respektive våpen og forholdsregler om funksjoneringsfeil.
All skyting skal øyeblikkelig stanse:
79
3.2.3.2
3.2.3.3
3.2.3.4
80
-
når mennesker eller dyr oppdages innenfor, eller beveger seg inn i det farlige
området
-
når det oppstår andre forhold som oppfattes som farlige
Enhver som ser eller hører forhold som beskrevet over, plikter å varsle, eventuelt
gjenta varslingen.
Når det av slike årsaker er nødvendig å stanse ilden, skal alle våpen øyeblikkelig
sikres og legges ned. Maskingevær og mitraljøser skal tømmes. Den som har
kommandoen, avgjør om alle våpen skal tømmes. For øvrig skal den enkelte
forholde seg som bestemt for det aktuelle våpen.
Før skyting skal den enkelte kontrollere:
at den ammunisjon som er mottatt er av riktig type (skarp, panserbrytende,
sporlys o l)
-
at ammunisjonen er ren og uskadd
-
at feil type eller skadet ammunisjon blir tilbakelevert
-
at våpenet har riktig pipe
-
at riktig rekylforsterker og sluttstykke er montert
-
at løsskytningsanordning ikke er montert
-
at løpet er tørrpusset, rent og uskadd og at flammedemper er forsvarlig festet
-
at våpenet er riktig justert (mitr)
-
at munningshette er tatt av
Under skyting har den enkelte ansvar for:
at munningen aldri peker i farlig retning
-
at munning, pipe, kammer, magasin (patronbånd) holdes fritt for
fremmedlegemer (sand, jord, snø, is, vann, prosjektil- og hylserester mm)
-
at munningen ved skuddløsning ikke kommer nærmere sidemannens øre enn
fastsatt for vedkommende våpen
-
at våpenet ved klikk holdes i anleggsstilling (tilsv) og ikke åpnes i det tidsrom
som er fastsatt for vedkommende våpen (etterbrenner)
-
at makker sjekker at våpenet er tomt ved prosedyrene ”tøm våpen”, ”tøm
våpen – kontroller” og ”tøm våpen – kontroller – klar til visitasjon”.
(Makkersjekk)
Etter endt skyting skal den enkelte uten ordre:
forvisse seg om at våpenet er tømt og klargjøre sitt våpen for visitasjon
-
levere tilbake all resterende ammunisjon og påse at unyttet ammunisjon og
hylser ikke blandes sammen
-
rive istykker brukt ammunisjonsemballasje. Det er den enkeltes ansvar å kun
kaste kontrollert emballasje
-
kontrollere at man ikke er i besittelse av ammunisjon, verken i sin bekledning
eller annen utrustning
-
ikke forlate skytebane eller øvingsfelt med skarp ammunisjon uten spesiell
tillatelse
3.2.4
Unntak for instruksjon/blanding av skarp- og løsammunisjon
3.2.4.1
Ved skyteøvinger med skarp og kortholdsammunisjon på skytebane er det tillatt for
instruktør å blande inn (lade med) løs- eller ekserserammunisjon. Dette for å
avdekke avtrekksfeil m.m. Vedkommende som leder aktiviteten, skal forsikre seg
om:
Før skyting:
at ammunisjonen er av riktig type, tillatt for bruk, ren og uskadd
-
at anordninger for løs, kortholds- og skarp ammunisjon ikke forveksles
-
at løs, kostholds- og skarp ammunisjon ikke oppbevares sammen eller
transporteres sammen såfremt ikke den løse og skarpe ammunisjon er pakket i
ulike pakninger
Etter skyting:
at unyttet ammunisjon blir samlet inn
-
Kap-3
at våpen, magasin, ammunisjonsbokser, stridsutrustning og uniform blir
visitert
3.2.5
Bruk av løsammunisjon
3.2.5.1
Den enkelte skal vise forsiktighet ved bruk av løsammunisjon, slik at ulykker
unngås. Demontering av ildmarkeringsmidler er forbudt.
Før øving med løsammunisjon skal den enkelte uten ordre forvisse seg om:
at han ikke har skarp ammunisjon hverken i våpen, bekledning eller i annen
utrustning
-
at han ikke får utlevert skarp ammunisjon sammen med løsammunisjon
(kontroll av belter, magasin, mv)
-
at løsskytingsanordninger (rekylforsterker, lett sluttstykke, løsskytingshylse)
er montert og forsvarlig festet
-
at løpet er tørrpusset, rent og uskadd.
Under øving med løsammunisjon er den enkelte ansvarlig for:
at vedkommende ikke løsner skudd når noen befinner seg innenfor farlig
område for det aktuelle våpen
-
at vedkommende under øvingen ikke berører, eller på annen måte påvirker
våpnene til deltakerne
-
at munning, pipe, kammer, magasin (patronbånd) holdes frie for
fremmedlegemer (sand, jord, snø osv)
-
følge angitte detaljbestemmelser under den enkelte våpen/ammunisjonstype
Etter øving gjelder de samme bestemmelser for innlevering av resterende
ammunisjon, kontroll av våpen og utrustning m v som gitt for skarp ammunisjon.
81
3.3
Figure: 3.6
HK416
3.3.1
Alminnelig
3.3.1.1
All skyting skal foregå innenfor bestemmelsene gitt i instruks for gjeldende bane/
felt. Den enkelte bane og anlegg har sikkerhetsmaler som er beregnet ut fra tillatt
aktivitet i instruks. Ved behov for nye teknikker, skytemetoder og liknende, skal
instruks endres og sikkerhetsmessig klareres ut, før skytingen tar til. Forsvarsbygg
(FB) er ansvarlig for å kontrollere at en slik endring er i henhold til gjeldende
bestemmelser.
Det er sikkerhetsmalen til det enkelte våpen og ammunisjon som er gjeldende for all
våpenbehandling og pipeføring under trening, øving, skarpskyting og operasjoner,
med løs- og skarp ammunisjon. ”45 graders regelen” kan være en god rettesnor i
lende eller situasjoner der det kan være utfordrende å beregne korrekt vinkel i
forhold til sikkerhetsmalen (pkt 3.3.3.2).
3.3.1.2
3.3.2
Ledelse
3.3.2.1
All skyting skal foregå under ledelse av en kvalifisert øvingsleder, etter
bestemmelser fastsatt under "Ledelse av aktiviteter". Se pkt 1.1.5.
Øvingsleder skal kunne lede skytinger på samme nivå vedkommende er på, det vil si
en troppssjef kan lede troppsøvelser for nabotropp. Tilsvarende for Esk/ Kp nivå.
Skyteutdannelse i ”ild og bevegelse” skal ledes av kvalifisert øvingsleder som har
gjennomført og bestått utdanning iht. fagplaner som GOU(KS), troppssjef fagkurs
eller tilsvarende realkompetanse. Øvingsleder skal være godkjent lokalt av
avdelingssjef.
Tørrøving
Behov for at skarpskytningsøvelser i lyse ”tørrøves” avgjøres av øvingsleder,
skyteleder eller sikkerhetssjef.
3.3.2.2
82
Vurderingene skal være knyttet til øvelsenes kompleksitet og avdelingens
treningsstandard, og denne vurdering og avgjørelse skal skriftlig fremkomme av
ORM for aktiviteten.
I mørke eller dårlig sikt skal hele øvelsen være gjennomført på forhånd i lyse.
3.3.3
Grunnleggende krav
3.3.3.1
All skyting skal skje i forhold til ferdighet, med progresjon angitt i tabeller og
reglementer. Før skyting med ild og bevegelse (soldat/enhet gir dekningsild mens
annen soldat/enhet flytter), skal følgende grunnleggende ferdigheter beherskes:
sikker våpenføring (kontroll på piperetning og omgivelser, også under
utførelse av ildhåndgrep.)
3.3.3.2
-
pekefinger (skal ligge langs avtrekkermekanismen når våpenet ikke er i
anleggsstilling)
-
sikring (våpenet sikres mellom hver ildgivning og ved forflyttning)
-
drill og situasjonsbevissthet (bevegelsesmønster, hvor er andre
soldater/enheter i forhold til egen posisjon)
Kap-3
Ild og bevegelse
All skyting som innebærer at et element gir dekningsild fra en posisjon mens et annet
element flytter, betegnes som ild og bevegelse. Under all ild og bevegelse gjelder
alltid sikkerhetsmalene for det enkelte våpen og ammunisjon, som rettesnor i lende
eller situasjoner hvor det er utfordrende å vurdere sikkerhetsmalen bør ”45 graders
reglen” nyttes:
”45 graders regelen”:Avstanden mellom den soldat/enhet som forflytter seg
framover eller bakover, og den soldat/enhet som avgir dekningsild (skyter) bør ikke
være større enn luken mellom dem. Vinkelen regnes i skyteretning fra våpenets
munning.
83
Skuddretning
45
45
O
O
45
O
Skytter
Løpsmunning
Fremste kroppsdel
Skytter
Skytter
Figure: 3.7
45 graders regelen
Denne type skyting vil gjennomføres av soldater/enheter med forskjellig
ferdighetsnivå, avhengig av hvor de befinner seg i progresjon og treningsstandard.
Av denne grunn kan ikke aktiviteten detaljreguleres likt for alle. Det påligger derfor
øvingsleder et særskilt ansvar for å tilpasse ambisjonsnivå til ferdighet, og tilpasse
opplegg for sikkerhet etter følgende kriterier:
deltakere behersker grunnleggende krav
84
-
aktiviteten er i forhold til progresjon for deltakere
-
aktiviteten gjennomføres som tørrøving eller med løsammunisjon som del av
progresjon. Avdelingssjef (kp/esk tilsvarende) skal godkjenne enheter vurdert
ferdighetsmessig skikket til å gjennomføre aktuell skarp gjennomføring
direkte
-
deltakere, vær, føre og lys aktuell gjennomføringsdag vurderes
-
at soldat/ enhet som avgir dekningsild ikke er i bevegelse, men i en god
skytestilling under ildgivning (unntak er spesielle skytetabeller i UD 6-86 som
åpner for dette)
3.3.3.3
-
at den soldat/enhet som avgir dekningsild, har kontroll på den del som er
nærmest ildlinjen
-
at antall sikkerhetskontrollører er tilstrekkelig til å kunne ha kontroll på
aktiviteten (soldater/enheter som flytter), og i stand til å gripe inn ved farlige
situasjoner. En norm for antall sikkerhetskontrollører angis under det enkelte
våpen. I tillegg skal hver tropp tilsvarende normalt følges av en
-
at ildsektorbegrensninger er kjent og oppfattet av hver enkelt. Spesielt gjelder
dette skyting i mørke
-
ved skyting i uoversiktlig lende, ild under bevegelse (ild fra hofte eller
skulder), og ved storming av stillinger skal det paret (parene) som
gjennomfører innbruddet være på høyde med hverandre. Våpenet skal hele
tiden peke i skyteretningen
Skyting i mørke og under forhold med lite lys
Skyting i mørke og under forhold med lite lys stiller økte krav til opplegg for
håndtering av risiko.
Kap-3
Skytingen skal gjennomføres etter kriterier beskrevet under avsnittet ild og bevegelse
i dette kapittel. I tillegg gjelder følgende bestemmelser:
Generelt:
øvelsen skal være drillet i lyse
-
øvingsleder avgjør om alle våpen skal være tømt ved forflyttning
-
sikkerhetsstopper skal nyttes for avdelingsvåpen når det anses nødvendig
-
støttevåpen skal nytte rettemidler ved skyting i mørke (jfr våpenreglementene)
Krav til øvende personell:
avdelingen skal være god øvet i stridteknikk i lyse og mørke
-
avdelingen og personellet skal beherske korrekt bruk av optiske siktemidler,
monokler og belysere
-
deltakende personell skal vite nøyaktige grenser for fremrykningen,
fremrykningslinjer, signaler (merking) og skytefeltets/banens begrensninger
-
øvelsen skal være godkjent av avdelingssjef
Krav til sikkerhetskontrollører:
som en grunnregel skal det være en sikkerhetskontrollør på hver enhet (eks:
geværgjeng/makkerpar) som gjennomfører forflytningen
-
sikkerhetskontrollørene skal minimum kunne observere like godt som de som
gjennomfører øvelsen (eks nattoptikk)
-
samtlige sikkerhetskontrollører skal ha fløyte for å kunne stanse øvelsen ved
behov
-
samtlige sikkerhetskontrollører skal ha lykt
-
sikkerhetskontrollører skal bære refleksvest
85
Merking:
sikkerhetskontrollør skal kunne skilles fra øvende personell
3.3.3.4
-
øvende personell og sikkerhetskontrollører skal merkes med minimum to
lyskilder på kropp, eksempelvis lightsticks på hjelm og rygg
-
alt personell skal merkes slik at de synes for alle deltakere, eksempelvis
lightsticks og IR-flasher
-
alle håndholdte våpen kan nytte taktisk lys med IR-filter på forskjeftet eller
tilsvarende, for å markere pipeføring under forflytning
Ildstøtte fra kvalifiserte skarpskyttere
Etter mal fra Våpenskolen defineres skarpskyttere med ulike ferdigheter, til ulikt
nivå. Disse er:
Nivå 1: Finskytter i laget
-
Nivå 2: 12,7 MØR operatør
-
Nivå 3: Skarpskytter/spotter i makkerpar
-
Nivå 4: Skarpskytterlagfører
-
Nivå 5: Skarpskytter instruktør
Basert på kvalifiseringsnivå definert av Hærens Våpenskole, kan skarpskyttere nyttes
til å avgi dekningsild, eller presis støtte ild for fremrykkende eller statisk personell
(forbiskyting). Skarpskytterne skal kun avgi ild der hvor området definert av
siktelinjen, er fri for terreng eller fremmedlegemer. Unntak dersom målet befinner
seg umiddelbart bakenfor hindringen (Eks. bak glassvindu eller vegg/dør i kjøretøy,
bygg eller fortifikasjoner).
3.3.4
Over- og forbiskyting
3.3.4.1
Alminnelig
Dette er en spesiell type skyting som krever nøye planlegging. Spesielt når det skytes
med ikke stabiliserte våpen, krever skytingen en rekke praktiske sikkerhetstiltak.
Over- og forbiskyting er etter de følgende retningslinjer tillatt ved avdelinger som
har tilfredsstillende ferdighet i behandling av våpen og opptreden som avdelinger.
Før øving i over- og forbiskyting skal:
siktejustering, pipejustering og skuddstilling være utført og kontrollert
-
helautomatiske våpen og våpen med kaliber > 20mm være kalibrert. Kaliberet
må ikke være større enn største tillatte kaliber for vedkommende våpen
Det farlige områdets grenser i side og dybde skal være angitt for sikkerhetsbefal og
deltakende personell slik at grensene uten vansker kan finnes. Når det anses
nødvendig, skal øvingsleder sørge for at grensene blir forsvarlig merket
Over- og forbiskyting er forbudt:
fra kjøretøyer i fart. For strv kanon se pkt 3.13.2.2
86
-
mot bevegelige mål
-
med pistol, revolver, maskinpistol, panservernrakettkaster, geværgranater og
håndgranater
3.3.4.2
-
med underkalibrert ammunisjon
-
med 84mm rekylfri kanon
Bestemmelser om over- og forbiskyting for de respektive våpen står under disse.
Sikkerhetsvinkler for forbiskyting for kvalifiserte skarpskyttere
Sikkerhetsmessige forutsetninger:
personellet som skal avfyre skudd, samt spotter, er kvalifisert etter standard
for Hærens skarpskyttere, nivå 1-5
-
det kan kun skytes dersom den maksimale vindhastighet på standplass, 90
grader på skyteretningen, er mindre enn 10m/s
-
eget personell som skal forbiskytes, kan ikke være på linje med, eller lenger
unna skytteren enn målet det skal skytes på
-
for 5,56mm ammunisjon er maksimal avstand til målet 400 meter
-
for 7,62mm ammunisjon er maksimal avstand til målet inntil 800 meter,
avhengig av nivåklassifisering
-
for skarpskytterrifler med kaliber >7,62mm er maksimal avstand til målet
1000 meter
-
det skal være full maskeklaring mellom pipen og målet, det vil si fri flukt for
prosjektilet gjennom hele kulebanen. Målet kan imidlertid være delvis skjult
bak harde eller myke materialer, men maksimalt 1 meter fra hindringen (eks:
glass, bildør, trevegg)
-
det er kun tillatt å bruke helmantlet, stålfri ammunisjon i alle kaliber, med
tanke på splint og rikosjettfare
-
Testskyting skal gjennomføres i forkant av øvelsen mot de aktuelle målene for
forbiskytingen dersom det er hensiktsmessig
Kap-3
Dette danner grunnlaget for alle sikkerhetsvinkler på avstander under 800
meter. Sikkerheten ivaretas ytterligere ved at maksimalt tillat skyteavstand til
målet reguleres av skytterens nivåklassifisering.
Sikkerhetsvinkler i streker/meter:
87
Nivå Våpentype
Avstand til målet i meter
50 – 100 250 350 450 550 600 650 700 750 800 850 950100 1000
250 350 450 550 600 650 700 750 800 850 900
3.3.5
1
HK416N
40` 40` 40` 40`
med forstør- 4m 10m 14m 18m
rende optikk
(>3x)
1
HK417 med 40` 40` 40` 40`
forstørrende 4m 10m 14m 18m
optikk (>3x)
2
12,7MØR
2
HK417
40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40`
10m 14m 18m 22m 24m 26m 28m 30m 32m
40` 40` 40` 40` 40` 40`
4m 10m 14m 18m 22m 24m
3/4/5 HK417
40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40`
4m 10m 14m 18m 22m 24m 26m 28m 30m 32m
3/4/5 Kaliber
>7,62mm
40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40` 40`
4m 10m 14m 18m 22m 24m 26m 28m 30m 32m 34m 36m 40m
Kruttgasser- tiltak mot kullosforgiftning
Figure: 3.8
Kruttrøyk i fm skyting
88
3.3.5.1
Ved skyting med strids-, øvings- og løsammunisjon fra overdekkede og innebygde
stillinger, kjøretøyer, stridsvogner o l kan kruttgassen forårsake kullosforgiftning.
Ved øvingsskyting skal en derfor iaktta følgende dersom det er fare for
kullosforgiftning:
eventuelt ventilasjonsanlegg (luke) skal være i funksjon (åpen)
-
så snart det er mulig, skal en foreta fullstendig utluftning
-
stillingen og/eller kjøretøyet må under ingen omstendighet låses eller stenges
innenfra
Vanlige filterpatroner for vernemaske beskytter ikke mot kullos. For Innendørs
skytebaner gjelder egne bestemmelser iht. miljølovgivning, skal være regulert i
instruksen for banen.
3.3.6
Helseforebyggende tiltak
3.3.6.1
Helseforebyggende tiltak relatert til skyting med blyfri ammunisjon 5,56mm
NM255/256:
Skyting tillates kun på utendørsbaner eller på innebygde/overbygde
standplasser med bruk av godkjent ventilasjon
3.3.6.2
Kap-3
-
Ved indikasjoner på helseplager skal skyting umiddelbart stanse. Skyteleder
vurderer situasjonen og bestemmer om skyting kan fortsette. Personell som
har fått påvist plager, skal alltid framstilles for helsepersonell
-
Det skal alltid tas pause i skytingen hver hele time
-
Den totale skytetiden pr normal arbeidsdag (8-timers dag) skal ikke overskride
4 timer
Helseforebyggende tiltak relatert til skyting med blyholdig ammunisjon:
De samme tiltakene i pkt 3.3.6.1 gjelder
89
3.4
SKYTING MED INFANTERIVÅPEN MED
KALIBER 12,7mm ELLER MINDRE
Figure: 3.9
Skyting med 12,7mm mitraljøse på 3-fot
3.4.1
Alminnelig
3.4.1.1
Detaljer omkring konstruksjon av sikkerhetsmaler er beskrevet i vedlegg 1
"Konstruksjon av maler for direkteskytende våpen " og verdier for de enkelte
våpentypenes maler se vedleggene 15 og 16, "Inngangverdier for utarbeidelse av
sikkerhetsmal". Eksemplarer av utregnet mal til bruk ved planlegging skal gjøres
tilgjengelig av Forsvarsbygg (FB) lokalt.
Våpentekniske reglementer og utdanningsdirektiver gir retningslinjer for bruk av
våpen og ammunisjon. Skytefeltinstruks gir spesielle retningslinjer tilpasset stedegne
forhold. Ansvarlig skyteleder skal påse at gitte retningslinjer følges.
Under skyting med våpen med kaliber mindre enn eller lik 12,7mm er avfyring ikke
tillatt når sidemannens øre er nærmere munningen enn 1 m. Økes avstanden i dybde
skal luken økes tilsvarende.
Nedslagsfelt for prosjektiler som ligger nærmere skytteren enn 20 m skal
kontrolleres, slik at det sikres at sprut og tilbakekast ikke generer eller skader
personellet.
Ved automatvåpen som er blitt så varme at fare for selvantennelse foreligger, skal
våpenet tømmes før 10 sekunder er gått. Lar dette seg ikke gjøre, skal man vente
minst 5 minutter før tømming finner sted.
Kortholdsammunisjon skal behandles som skarp ammunisjon og må ikke under noen
omstendighet brukes som eller blandes med løsammunisjon
3.4.1.2
3.4.1.3
3.4.1.4
3.4.1.5
3.4.1.6
90
3.4.2
Spesielle bestemmelser for skyting med Multipurpose
(MP)-ammunisjon
3.4.2.1
For skyting med 12,7mm Multipurpose (MP, MP-T) og APS ammunisjon gjelder
spesielle bestemmelser for skyting mot bakkemål og luftmål. Prosjektilet er å regne
som en blindgjenger dersom det ikke omsettes ved anslag. Nedslagsfeltet for skyting
mot bakkemål skal være et blindgjengerfelt , fortrinnsvis med hardt underlag for å
øke muligheten for omsettning. Minste tillatte skyteavstand (A min) med skarp
ammunisjon (MP, MP-T og APS) mot godkjente bakkemål er 100 meter. Skyting
mot luftmål skal foregå i godkjente skytefelt der nedslaget er over sjø.
3.4.3
Farlig område
3.4.3.1
Farlig område fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen. Tabell
med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for det enkelte våpen/kaliber
er satt inn som vedleggene 15, 16 og 19. Metode for konstruksjon av sikkerhetsmal
er gitt i Vedlegg 1.
Forsvarsbygg(FB) har ansvaret for at verktøy for produksjon av sikkerhetsmaler etter
gitte inngangsverdier er tilgjengelig lokalt, slik at standard maler er tilgjengelig for
lokal bruker.
Kap-3
3.4.4
Bestemmelser for bruk av løsammunisjon for våpen til og med 12,7mm.
3.4.4.1
Alminnelig
Det er forbudt å sikte (rette våpenet) mot levende mål på avtander under 20 meter
under skyting med løsammunisjon med kaliber til og med 12,7mm hvor
rekylforsterker ikke er montert på våpenet.
Når godkjent rekylforsterker er montert på våpenet, gjelder følgende
sikkerhetsavstander:
Våpentype
Sikkerhetsavstand
MP7
2 meter
MP5
2 meter
HK416
2 meter
HK417
2 meter
MINIMI 5,56mm
2 meter
AG3
2 meter
MG-3
2 meter
FN MAG
2 meter
12,7mm MITR
10 meter
Ved bruk av ovenfor nevnte løsskytingssystemer skal øyebeskyttelse nyttes av
skytter.
Ved tosidig øvelse hvor skyteavstand er innenfor 20 meter, skal øyebeskyttelse
nyttes av alle deltagerne i øvelsen.
91
3.4.4.2
Handling ved klikk/blindgjenger/forsager
Løsammunisjon for pistol, gevær og mitraljøser som ikke omsettes ved avfyring skal
behandles iht. følgende bestemmelser:
ammunisjonen skal tas vare på av den enkelte og leveres nærmeste foresatte.
Avdelingen skal sørge for at ammunisjonen blir tilbakelevert forsyningslager
3.4.5
3.4.5.1
Ved over- og forbiskyting med våpen mindre enn eller lik 12,7mm mot nærmål, skal
en nytte ammunisjon med samme lotnummer.
Overskyting med maskingevær, automatgevær og gevær kan skje under forutsetning
av:
at siktelinjen går minst 70 streker (men ikke under 6m) over
overskytingspunktet (avdelingen). Vinkelen (avstanden) måles fra bakken.
Dersom bakken er skogbevokst, skal siktelinjen gå minst 70 streker (likevel
ikke under 4 m) over høyeste tretopp eller lendegjenstand
3.4.5.2
3.4.5.3
92
-
at det skytes korte serier, 3-4 skudd, med maskingevær. Lengre serier er ikke
tillatt
-
at det med automatgevær bare skytes patronvis ild
-
at avstanden til overskytingspunktet med maskingevær, automatgevær og
gevær ikke overstiger 300 m.
-
at det nyttes sikkerhetsstopper for å hindre at siktelinjen ufrivillig senkes.
-
at det er god sikt
-
at grensene for farlig område angis for skytteren. Særlig skal hitre grense
(laveste linje) det er tillatt å skyte mot, være tydelig angitt
-
at skytter til enhver tid vet hvor den avdeling han skyter over, er, og avstanden
til dette punkt
-
at innskyting mot målet(ene) foretas på forhånd.
Overskyting med mitraljøse (7,62mm og 12,7mm) kan skje:
når siktelinjen til overskytingspunktet og målet det skytes mot, er lik eller
større enn vinkelen i tabellen nedenfor. Vinkelen måles fra bakken eller fra
høyeste tretopp/ lendegjenstand
-
når avstanden til overskytingspunktet ikke overstiger 1000 m for 12,7mm og
600m for 7,62mm med skarp (kald) ammunisjon, eller dersom avstanden til
overskytingspunktet ikke overstiger 500 m med sporlysammunisjon. Likevel
bør kulebanen før øvingen starter, kontrolleres med sporlys på lengre hold.
Overskyting med mitraljøse 12,7mm M2 eller HPS er bare tillatt fra trefot M3
ev Vingfot. Overskyting er kun tillatt med kald ammunisjon (ikke MP, MP-T
eller APS). For stridsvognmitraljøse (jfr egne bestemmelser)
-
når benene på trefoten belastes med sandsekker
-
når sikkerhetsstopper nyttes for å hindre at siktelinjen (skuddlinjen) ufrivillig
senkes under det tillatte, ved at eksempelvis trefoten glir eller
rettemekanismen løsner. Denne bestemmelsen gjelder uansett om særlig
sikkerhetsstopper finnes på våpenet
3.4.5.4
-
når våpenet ikke skytes unormalt varmt
-
når ildhastigheten ikke er større enn ca 70 skudd pr minutt. Løp som det har
vært skutt 750 skudd eller mer med, med større ildhastighet, skal avkjøles
eller skiftes ut før fortsatt overskyting
-
når lengre skuddserier enn 7-8 skudd pr serie forbys
-
når grensene for farlig område angis nøyaktig for skytteren. Særlig må hitre
grense (laveste linje) det er tillatt å skyte mot, være tydelig angitt og
avstanden til denne være kjent (målt). Før overskyting tar til, skal denne
grense kontrolleres ved innskyting
-
øvingsleder eller annet ansvarlig befal skal til enhver tid vite hvor avdelingen
han skyter over er.
Avstand til overskytningspunkt
Vinkel for 7,62mm og 12,7mm
100
90 streker
200
45 streker
300
39 streker
400
34 streker
500
37 streker
600
37 streker
700
39 streker
800
41 streker
900
47 streker
1000
52 streker
Kap-3
Overskyting med mitraljøser på kortere hold enn 100 m. Stridstilvenningsøving har
til hensikt å venne personellet til lyden og følelsen av fiendtlig ild. Etterfølgende
bestemmelser gjelder for stridstilvenningsøvinger ved skyting på kortere hold enn
100 m. Ildmarkering kan tillates.
Bestemmelsene i de foregående punkter skal følges dersom ikke andre bestemmelser
er gitt nedenfor. Personell som deltar, skal være vel øvd. Spesielt skal fremheves at
mitraljøseskytterne må være vel kvalifisert. Før stridstilvenningsøving med skarp
ammunisjon finner sted, skal øvingen være gjennomført minst en gang uten
ammunisjon. Stridstilvenning er tillatt med alle typer mitraljøser av kaliber 7,62 mm.
Løp som nyttes, skal måles med utbrenningstolk (NATO nr 5210-12-137-4345) før
skyting og høyeste tillatt utbrenning er delstrek 10. Pipen skal måles igjen for hvert
750 skudd. Ved synlig oval pipemunning eller annen skade i munningen skal pipen
ikke nyttes.
Det skal gjennomføres MBK på våpnene før skyting. Våpnene kontrolleres også
93
under skyting. Det skal spesielt kontrolleres at alle klemskruer er trukket fast til,
pivotlås er låst og flammedemper fast tilskrudd. Det er tillatt å skyte med inntil 4
våpen samtidig. Trefot skal belastes med sandsekker eller på annen måte være
forsvarlig forankret til det underlag våpenet står på. Sikkerhetsstopper i høyde og
side skal nyttes. Sikkerhetsstopper må være slik konstruert at det ikke foreligger
muligheter for at siktelinjen ufrivillig kan bli senket eller forlagt i side.
Sikkerhetsstoppere skal kontrolleres før og under skyting. Før en
stridstilvenningsøving tar til, skal våpen og ammunisjon prøveskytes. Mål settes opp
på en avstand av ca 75 m fra våpnene. Det skal skytes minst 250 skudd med hvert
våpen.
Prøveskytingen skal fastslå spredningen i høyde. Laveste treff i spredningsbildet skal
nyttes ved fastsettelse av overskytingshøyden. Under prøveskytingen skal det også
kontrolleres om det forekommer kulesprengninger, kulbutering eller andre
uregelmessigheter. Forekommer dette, må vedkommende våpen og ammunisjon ikke
nyttes. Prøveskyting skal foretas umiddelbart før en stridstilvenningsøving tar til.
Det er tillatt å nytte følgende typer ammunisjon:
for MG3 som mitraljøse:
skarp patron NM 60
-
3.4.5.5
3.4.5.6
94
sporlyspatron NM 62
For øvrige mitraljøser:
ball
-
armourpiercing
-
tracer.
Det skal nyttes samme lottnr under prøveskyting og øving. Når personellet kryper
eller åler, må overskytingshøyden minst være 3 m. Overskytingshøyden regnes fra
det høyeste sted (bakkehinder) som personell skal krype eller åle over, til laveste
treff i spredningsbildet. Finnes det gjenstander som stikker høyere opp, skal
overskytingshøyden regnes fra disse.
Når personell forflytter seg i oppreist stilling, økes overskytingshøyden til 5 m. Når
det skytes med mer enn en mitraljøse, skal mitraljøsene tildeles hver sin ildsektor.
Ildsektorene må ikke overlappe hverandre i det område overskyting pågår.
Forbiskyting er tillatt med gevær, automatgevær, maskingevær og mitraljøse.
Bestemmelsene for overskyting gjelder også for forbiskyting med følgende tillegg:
målet(ene) det skytes mot, skal ligge bortenfor den avdeling det skytes forbi
-
det stilles ingen andre krav til siktelinjen (skuddlinjen) våpen - mål, enn at alle
skudd med sikkerhet treffer bortenfor den avdeling det skytes forbi
(maskeklaring)
-
vinkelen (avstanden) mellom avdeling det skytes forbi, og nærmeste
ildsektorgrense skal være minst 100 streker (likevel ikke mindre enn 6 m)
-
våpnenes sideretningsfrihet skal begrenses av sikkerhetsstopper. For øvrig
gjelder bestemmelsene om sikkerhetsstopper under overskyting for å hindre at
siktelinjen ufrivillig senkes slik at det oppstår fare for nedslag mellom våpen
og den avdeling det skytes forbi
3.4.5.7
3.4.5.8
3.5
skytteren må vite hvor den avdeling han skal skyte forbi er, og avstanden til
den
Sikkerhetsbefalet skal forsikre seg om:
at vilkårene for over- og forbiskyting er til stede
-
at anlegg og sikkerhetsstopper er forsvarlig montert og svarer til
sikkerhetsvinkelen
-
at skytteren kjenner grensene for minste tillatte elevasjon (sidevinkel) og til
enhver tid vet hvor avdelingen han skyter over (forbi) er
-
at skytteren nytter riktig oppsats (sikte)
-
at personell det skytes over (forbi) kjenner grensene for det farlige området
Hørselsvern. Alt personell innenfor radius 100 m fra våpenet/våpnene skal normalt
nytte både ørepropper og øreklokker. Se dette kapittel pkt 6.21
LYSRAKETTER, AMMUNISJON FOR
SIGNALPISTOL, VARSLINGSBLUSS OG
RØYK
Kap-3
3.5.1
Lysraketter
3.5.1.1
Lysrakett NM 151, L5A4 og HELIOS
Kontroller før utskyting at utskytingsrøret ikke er bulket, og at det er fri bane for
raketten. Ved utskyting vil det oppstå en mindre varmeblåst. Hold derfor
utskytingsrøret på venstre - (høyre) side av kroppen under avfyring. Ved klikk eller
annen grunn til manglende avfyring, handles det iht pkt 3.5.6. Under flytting av disse
raketter må en være klar over at forsinket avfyring kan finne sted. Raketten må
derfor hele tiden ha fri bane.
Hørselsvern. Ørepropper skal benyttes av skytter samt personell i umiddelbar
nærhet. Se pkt 6.21 i dette kapittel. Se også pkt 3.5.3.1 og pkt 3.5.6 om
funksjoneringsfeil.
Bruk av lysrakett fra pansrede kjøretøy:
klargjøring og ildhåndgrep på håndavfyrte lysraketter skal foretas med
raketten over og til siden for lukekant
3.5.1.2
3.5.2
Ammunisjon for signalpistol
3.5.2.1
Ammunisjon for signalpistol tillates også nyttet i andre godkjente
utskytningsanordninger for signallys. Signalpistol og utskytingsanordninger skal
ikke rettes mot personell eller levende vesener, eller monteres på slik måte at det
innebærer fare for personell.
Hørselsvern. Ørepropper skal benyttes av skytter samt personell i umiddelbar
nærhet. Se pkt 6.21 i dette kapittel.
95
3.5.2.3
Inntreffer klikk, gjentas avtrekk minst 2 ganger. Dersom skuddet enda ikke går,
handles iht pkt 3.5.6.
Se også pkt 3.5.3
Bruk av signalpistol fra pansrede kjøretøy:
signalpistol må ikke lades inne i eller oppbevares ladd i vognen.
Signalpistolen skal lades først like før bruk og med munningen utenfor
vognen.
3.5.3
Nedslagsområde for lysammunisjon
3.5.3.1
Nedslagsområdet skal velges slik at bygninger og lett antennelige materialer og
gjenstander (lendegjenstander) ikke finnes innen en avstand av 250 m. Lyskjernen
kan i visse tilfelle brenne unormalt lenge. Lyspistol og utskytingsanordninger skal
rettes så høyt at Lyskjernen er slokt (utbrent) innen den treffer bakken. Fallskjermen
skal om mulig samles inn.
3.5.2.2
Figure: 3.10
Anbefalt skytestilling for signalpistol
3.5.4
Varslingsbluss
3.5.4.1
For å hindre brann og skade på personell skal:
varslingsbluss bare brukes utendørs
96
-
varslingsbluss plasseres over mannshøyde og slik at personell ikke kan bli
skadet av virkningen av blusset. Om mulig skal knallsatsen på varslingsbluss
NM 4 skytes rett opp
-
den som monterer blusset forvisse seg om at holderen er godt festet slik at den
ikke kan trekkes ut av stilling ved belastning av snubletråden
-
brennbart materiale rundt blusset fjernes i en avstand av 0,5m
-
utsatte varslingsbluss registreres på en enkel områdeskisse, med henvisning til
kart og kartreferanse
-
utsatte varslingsbluss tas med av utleggende avdeling når områder forlates.
Ved manglende avfyring handles iht pkt 3.5.6
3.5.5
Røyk
3.5.5.1
Personell som skal utløse eller kaste røyk skal benytte stridsbriller. Personellet skal
ha gjennomgått opplæring i bruk og behandling av aktuell type. Spesielt skal innsikt
og forståelse for utskytningssektor, rekkevidder og virkning av røyktypen være kjent.
Dette for å være i stand til å vurdere sikkerheten i forhold til egen manøver, og
personellets eksponering for røyk.
For behandling av røykammunisjon henvises til gjeldende reglementsbestemmelser
for røykammunisjonen og for de våpen røykammunisjonen eventuelt leveres med.
Røyken som utvikles, spesielt HC-røyk, er giftig. Dette skyldes at røykpartikler ved
innnånding av røyk trenger ned i lungeblærene og skader og i verste fall ødelegger
disse. Det er vanskelig å angi en nedre grense for påvirkningstid eller for
konsentrasjon av røyk der en med sikkerhet kan si at røyken ikke er skadelig.
Kap-3
Bruk av røyk skal ikke forekomme i lukket eller i delvis lukket rom f eks rørgater,
unntatt for spesielle øvelser for trening i bruk av godkjent røykdykkerutstyr.
Utendørs skal røyk nyttes i en slik utstrekning at hensikten oppnås uten at personell
kommer til skade. Normalt vil hensikten være å hindre innsyn eller skape skjul, og
konsentrasjonen skal ikke være høyere enn nødvendig for å oppnå øvingsmessig
utbytte etter hensikten.
3.5.5.2
VERNEMASKE SKAL BRUKES VED PASSERING
GJENNOM ELLER OPPHOLD I RØYK
3.5.5.3
3.5.5.4
3.5.5.5
Under øving skal ikke flere røykbokser som ligger på linje i vindretningen antennes
samtidig. Røyk må ikke legges slik at tett røyk driver inn over områder hvor det
befinner seg sivilpersoner eller husdyr, bebodde strøk, sterkt trafikkerte veger mv.
Ved symptomer på røykforgiftning, (sterke hosteanfall, svie, hodepine, kvalme,
åndedrettsbesvær etc) skal personellet gis frisk luft, hvile og om nødvendig
surstofftilførsel. Personellet bringes til lege liggende og på hurtigst mulige måte.
Bruk av røykkastere på kjøretøy
Ved avfyring av røykkastere, skal en sektor med 80 m radius og en bredde på 120
grader, være fri for personell. Ved lading/tømming av rørene skal anleggets
strømbryter være slått av.
Kasting av røyk fra kjøretøy
Ved kasting av røykbokser fra kjøretøy, skal boksen holdes på utsiden av kjøretøyet
når sikringssplinten trekkes ut.
3.5.6
Klikk/blindgjengere/forsagere
3.5.6.1
Ved klikk holdes utskytinganordning for røyk, lysrakett, varslingsbluss og
signalpistol i skyteretningen i minimum 30 sek. Ammunisjonen legges deretter
tilside, evt blir liggende, og merkes. Røykbokser i utskytingsanordninger forblir i
disse i minimum 30 minutter. Lysraketter, varslingsbluss og ammunisjon for
97
3.6
signalpistol legges slik at de peker i ufarlig retning. Etter ventetid på minimum 30
min, kan ammunisjonen tilintetgjøres av personell med kompetanse på
blindgjengere.
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK
AV MARKERINGSAMMUNISJON
SIMUNITION
3.6.1
Generelt
3.6.1.1
Dette er sikkerhetsbestemmelser utarbeidet for bruk av SIMUNITION FX, og må
ikke anvendes ved bruk av UTM. SIMUNITION FX må ikke forveksles med
SIMUNITION kortholdsammunisjon (SIMUNITION CQT) eller med
SIMUNITION SHORT STOP. UTM.
Bruksområdet for SIMUNITION FX vil være ensidige eller tosidige øvelser både
innendørs og utendørs.
Alt personell som deltar eller oppholder seg i øvingsområdets farlige område i
øvelser med SIMUNITION FX skal benytte beskyttelsesutstyr. Farlig område
defineres til 75 m i radius fra der øvelsen pågår. Hvis øvelsen foregår i et avskjermet
og begrenset område, hvor det er fysisk umulig at skudd kommer utenfor området,
settes farlig område lik det avgrensede området. Beskyttelsesutstyret består av
feltuniform med hette, eller minimum to lag tøy på hele kroppen inkl. hode. Hjelm,
halskrage, og suspensorium med hardt skall og hansker, skal benyttes. For
beskyttelse av ansiktet brukes spesiell ansiktsmaske som tilpasset dekker hele
ansiktet. Masken skal være slik laget at all øyne- og ansiktsbeskytelse ikke kan avgi
splinter ved knusing. Masken (all øyne- og ansiktsbeskytelse) må tåle ballistiske
prosjektiler laget av plast, med en utgangshastighet opp til 250 m/s. Oversikt over til
enhver tid godkjente produkter finnes hos Fagmyndighet manøver.
Personell innen for øvingsområdet må ikke fjerne beskyttelsesutstyr under øvelsen,
men kan ved ubehag beordre stans i øvingen. Beskyttelsesutstyr kan først fjernes når
øvingsleder beordrer stans, tøm våpen- kontroller og stans i øvelse.
Alt personell som er innenfor øvingsområdets sikkerhetsone, kan beordre stans i
øvelsen, hvis det er sikkerhetsmessige begrunnelser for dette. Dette gjelder øvende
personell, markører, sikkerhetssjefer, øvingsleder eller personell som er i umiddelbar
nærhet av farlig område(se denne seksjon).
Ordren som nyttes er STANS, alt øvende personell, inkl markører fryser i sin
stilling, sikrer våpen og avventer inntil øvingsleder kommer til, for å vurdere om
øvingen kan fortsette. Skal øvelsen fortsette skal øvingsleder beordre GJØR KLAR
- FORTSETT! Hvis øvelsen må avbrytes beordrer øvingsleder, TØM VÅPENKONTROLLER, ØVELSE SLUTT.
SIMUNITION FX er å regne som ferskvare, da fargestoffet (såpe, farge og vann)
etter en tid vil tørke inn. Alle pakker med SIMUNITION FX har en datostempling
for produksjonsdato. Lagring bør være i temperaturer mellom 5-20 grader
Co.Lagring ved ved en temperaturer på rundt 20 grader Cº lavere enn 5 grader C o vil
kunne føre til kortere holdbarhet.
Ved ammunisjons temperatur under 5 grader C o, vil prosjektilets fargestoff kunne
3.6.1.2
3.6.1.3
98
påvirkes til å bli hardere, ammunisjonen skal i slike tilfeller ikke nyttes til tosidige
øvelser.
SIMUNITION FX som er tørket inn skal ikke nyttes ved tosidige øvelser.
SIMUNITION FX har følgende utgangshastigheter:
9mm. P80 eller tilsvaren- 125 m/s
de:
9mm. MP5 eller tilsvarende:
150 m/s
5,56mm, HK416 eller til- 200 m/s
svarende:
3.6.1.4
Våpen som skal påmonteres SIMUNITION FX øvingssystem, skal være i god stand
og skal ha tørrpusset pipe.
Våpen og magasiner som nyttes til SIMUNITION FX øvingssystem skal være
merket med blå tape, for å skille dem fra andre våpen. Øvingsleder bør gi en
kvalifisert person ansvaret med å konvertere samtlige våpen, samt å merke våpen
som skal nyttes.
Magasiner skal kun fylles med maks 70% av magasinkapasiteten. Dette for å hindre
feilfunksjonering.
Når det er skutt ca 100 skudd skal, øvingssystemets pipe dras igjennom med
kobberbørste (ca 4-5 ganger), for å fjerne plast som legger seg i pipa. Dette hindrer
at prosjektil setter seg fast i pipa.
Kap-3
3.6.2
Personellets standpunkt
3.6.2.1
Alt personell som deltar i øvelser med SIMUNITION FX, skal gjennomføre en
innføring i bruk og vedlikehold av våpen og øvingssystem. Dette gjøres i regi av
kvalifisert øvingsleder.
Alt personell som deltar i øving med SIMUNITION FX, skal være kjent med hvilke
rutiner som gjelder dersom øvelsen må avbrytes øyeblikkelig, samt rutiner ved tøm
våpen.
3.6.3
Farlig område
3.6.3.1
For personell uten beskyttelsesutstyr regnes farlig område ut til 75 meter i radius fra
stedet skyting pågår. Ved avstander over 75 meter, vil prosjektilet, om det skulle
komme så langt, ha minimal effekt uansett hvor eller hva det treffer. Det er kun
personell med godkjent sikkerhetsutstyr, jfr pkt "Generelt", som kan oppholde seg
innenfor farlig område.
3.6.4
Unntak fra bruk av beskyttelsesutstyr
3.6.4.1
Ved enkelte ensidige øvelser, som beskrevet under, kan bruk av beskyttelsesutstyr
beskrevet i pkt 3.6.1.2 fravikes av øvende personell. Uansett skal beskyttelsesbriller
og hjelm nyttes. Markører i ensidige øvelser skal alltid ha beskyttelsesutstyr som
beskrevet i pkt 3.6.1.2.
For å oppfylle kravet til fravikelse av beskyttelsesutstyr må følgende faktorer være
tilstede:
99
-
det er kun en person av gangen som øves
-
blinker eller markører utgjør målspillet
-
markører involvert i øvelsen kan ikke ha våpen som kan skyte SIMUNITION
FX mot øvende personell
Sikkerhetspersonell som til enhver tid oppholder seg bak øvende person kan ha
samme beskyttelsesutstyr som denne. Sikkerhetspersonell på markørside eller i
målområdet skal alltid bære beskyttelsesutstyr i henhold til pkt 3.6.1.2. Annet
personell i området må bruke beskyttelsesutstyr så sant de befinner seg i farlig
område, som beskrevet i pkt 3.6.1.2 og 3.6.3.1
3.6.5
Demonstrasjoner
3.6.5.1
Ved demonstrasjoner i bruk av SIMUNITION FX skal tilskuere/ observatører som er
utenfor farlig område bruke beskyttelsesbriller.
3.6.6
3.6.6.1
Ved all øvelse med SIMUNITION FX skal det være utpekt en ansvarlig øvingsleder.
Det påligger øvingsleder å kontrollere at øvelsen gjennomføres i henhold til disse
Sikkerhetsbestemmelser, og plikter gitt i pkt 1.1.5.2 o flg. Øvingsleder for mindre
øvinger er samtidig sikkerhetssjef. Øvingsleder for større sammensatte øvelser skal
utpeke et nødvendig antall sikkerhetssjefer for øvelsene.
Avdelingssjef tar ut kvalifisert personell til øvingsleder og sikkerhetssjefer, og
forsikrer seg at disse innehar nødvendig kompetanse. Øvingsleder skal ha bestått
instruktørkurs i bruk av SIMUNITION FX øvingssystem. Kurset skal være
gjennomført i regi av fagsjef Manøver i henhold til program og bestemmelser gitt av
ham. Øvingsleder sørger for at sikkerhetssjefer innehar nødvendig kompetanse.
Øvingsleder skal iverksette nødvendige tiltak for å hindre at uvedkommende
kommer innenfor farlig område mens øvelsen pågår.
Øvingsleder og sikkerhetssjefer skal nytte vest godt synlig, samt det
beskyttelsesutstyret som er beskrevet i pkt 3.6.1
Øvingsleder skal påse at alle våpen som ikke har innmontert øvingssats, blir visitert
før de blir brukt under øvelsen, samt etablere kontrollrutiner for å hindre at uriktig
ammunisjon kommer inn i øvingsområdet. Det er ikke tillatt å benytte noen annen
form for håndvåpenammunisjon under øvelser der SIMUNITION FX
markeringsammunisjon blir benyttet, med unntak av løsammunisjon.
Det påligger øvingsleder å påse at personellets standpunkt og sikkerhetsutstyr er
tilfredsstillende før øvelsen starter (jfr pkt 3.6.1 og 3.6.3).
Øvingsleder skal påse at alle deltakere innehar erfaring i å bli truffet med
SIMUNITION FX.
Øvingsleder skal spesielt påse at alle deltakere er kjent med hvilke rutiner som
gjelder dersom øvelsen må avbrytes øyeblikkelig, samt rutiner for tøm våpenkontroller.
100
3.7
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR 40mm
GRANATUTSKYTINGSRØR
Kap-3
Figure: 3.11
40mm granatutskytingsrør på AG3
3.7.1
Alminnelig
3.7.1.1
Skyting med 40mm granatutskytingsrør krever to typer skytefelt. Øvingsgranaten
kan normalt skytes på alle feltbaner der skyting med AG3 foregår. Brukeren må
kjenne til bestemmelser om brann i skytefelt mm da det er en sporlyssats i granaten
som brenner ut til ca 200 m. Sprenggranaten krever godkjent blindgjengerfelt med
samme krav til gjerding og merking som for nedslagsfelt til M72 jfr
Skytefelthåndboka. Alle skytestillinger for skyting med AG3 kan også nyttes for
skyting med granatutskytingsrør.
3.7.2
3.7.2.1
Ved skyting med 40mm granater skal normalt følgende personell beordres:
øvingsleder (skyteleder)
-
sikkerhetskontrollør.
Sprenggranaten har en innebygget selvødelegger som setter av granaten etter ca 8
sekunder. Øvingsleder er ansvarlig for innrapportering etter skyting på blankett 750
B i vedlegg 6. Ved eventuelle blindgjengere skal han registrere hvor disse har landet
og melde dette til den ansvarlige for skytefeltet umiddelbart etter skyting.
101
Sikkerhetskontrollør skal påse at:
våpenet peker i skytesektor
-
munningen på granatrøret er fri for snø og smuss, skytteren er klar over hvor
målet er
-
granaten har fri bane
Skyting med sprenggranater krever en sikkerhetskontrollør ved hvert våpen hvis man
øver samlet ildåpning. Øvingsleder (skyteleder) beordrer antall
sikkerhetskontrollører som er nødvendig for å gjennomføre skytingen etter de nevnte
krav.
3.7.3
Kontroll av ammunisjon
3.7.3.1
Granaten krever en visuell kontroll av bruker før skyting. Den skal ikke ha tegn på
ytre skader og skal i størst mulig grad oppbevares i sin originalemballasje.
Ammunisjon med feil eller skader skal ikke nyttes.
3.7.4
Overskyting og forbiskyting
3.7.4.1
Det er ikke tillatt med overskyting og forbiskyting.
3.7.5
Forholdsregler ved funksjoneringsfeil
3.7.5.1
Dersom skuddløsning uteblir/klikk skal våpenet umiddelbart spennes på nytt og nytt
avtrekk tas. Ved fortsatt klikk holdes våpenet i skyteretningen og man venter 1 min
før avtrekk nummer tre tas. Hvis det er anslag i tennhetta skal granaten behandles
som en blindgjenger og fraktes til dertil egnet sted og sprenges.
3.7.6
Farlig område
3.7.6.1
med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for 40mm granatutskytingsrør
er satt inn som Vedlegg 15. Metode for konstruksjon av sikkerhetsmal er gitt i
Vedlegg 1.
3.7.7
Sikkerhetsbestemmelser AG-HK416:
Figure: 3.12
HK416 påmontert GUR
102
3.7.7.1
Under trening for operasjoner med granatrøret gjelder følgende:
Det er tillatt å rykke fram med våpenet ladd og sikret, dog skal våpenet peke i
ufarlig retning til enhver tid og først avsikres når målet er lokalisert og
våpenet er pekende mot dette
-
Ammunisjonen skal behandles varsomt og oppbevares mest mulig i sin
originale emballasje eller patronbelte. Granaten skal gå lett inn i kammeret
uten noen form for lirking. Er ammunisjonen skadet skal den ikke nyttes
-
På grunn av rørets plassering skal det om vinteren eller i områder med mye
støv og sand være påmontert en munningshette som hindrer
fremmedelementer i å trenge inn i våpenet
-
Når våpen ikke er montert på HK416 eller ikke nyttes som primærvåpen, skal
lading foregå i stilling
-
Dersom det oppstår klikk på ammunisjonen ved skyting gjennomføres
følgende prosedyre:
1.
sikre AG-HK416
2.
slå på røret bak på venstre side, for å kontrollere at det er i låst stilling
3.
ta avtrekk nummer to umiddelbart
Kap-3
Ved fortsatt klikk gjøres følgende:
1.
tøm granatrøret og lad med en ny granat
2.
ta avtrekk.
Man skal vente 1-ETT-minutt før granat med klikk tas ut.
Ikke avfyrte granater med klikk behandles som blindgjengere.
103
3.8
HÅNDGRANATER
Figure: 3.13
Trening på granatkasting
3.8.1
Alminnelig
3.8.1.1
Grunnleggende kasteøvinger med splint og sjokkgranater skal foregå fra egen
forberedt kastegrop. Kasteøvinger skal normalt bare skje fra en grop. Kasting fra
flere groper innen samme farlige område er tillatt på permanente baner, men bare fra
en grop om gangen. Kastegropen skal gi sikker dekning for kaster og
sikkerhetskontrollør (instruktør).
Ved videregående kasteøvinger er det tillatt å kaste fra naturlige dekninger som gir
sikker dekning. Slik kasting er bare tillatt når kasteren har oppnådd tilstrekkelig
ferdighet.
På snødekket mark skal snøen måkes vekk eller hardtrampes før kasting iverksettes.
Se pkt 3.8.7.
Sikkerhetsutstyr
Alt øvende personell skal bruke:
heldekkende uniform hvor jakken skal ha hette
3.8.1.2
3.8.1.3
3.8.1.4
3.8.1.5
104
-
stridsbriller
-
hansker/vindvotter
-
hjelm
-
dobbelt hørselsvern
Forbud mot merking og bruk av tape på håndgranater
Merking av, og bruk av tape på håndgranater, skal ikke forekomme. Dette gjelder
alle typer, som for eksempel bånd, minetape, tape og maling. Merking er å anse som
modifisering av granaten og kan hindre riktig virkemåte, eller hindre detonasjon.
Forbudet gjelder for alle typer håndgranater, med ladninger og/eller tennere.
3.8.2
3.8.2.1
Ved kasting med håndgranater skal normalt følgende personell beordres:
-
3.8.2.2
3.8.2.3
sikkerhetskontrollør (instruktør) i hver kastegrop
Øvingslederen (skytelederen) kan selv fungere som sikkerhetskontrollør (instruktør)
når det kastes fra en grop. Det tas ut befal som sjef for vente- og hvileplass.
Øvingslederen (skytelederen) skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.2:
før kasting beordre annet personell enn kasteren og sikkerhetskontrolløren
(instruktøren) i dekning
-
beordre kasting
-
gi ordre om avløsning av kastere
-
sørge for at blindgjengere straks sprenges før øvingen fortsetter (jfr dog UD
16-15)
-
for øvrig bestemme tjenesteordenen i hvert enkelt tilfelle
Kap-3
Sikkerhetskontrolløren (instruktøren) skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt
1.1.5.5:
oppholde seg sammen med kasteren i kastegropen. Han skal ikke sjenere
kasteren, men stå slik at han kan gripe inn øyeblikkelig ved feilaktig
behandling av håndgranaten
-
kontrollere at kasteren ikke har på seg utstyr som kan sjenere kastingen
-
kontrollere klargjøringen av håndgranatene
-
melde fra til øvingslederen når håndgranaten(e) er klargjort
-
kontrollere at sikringen ikke oppheves (tennmekanismen settes i funksjon) før
på ordre
-
sørge for at kasteren og han selv følger granatens bane med øynene, slik at de
kan se omtrent hvor den vil komme til å treffe. Deretter sørge for at begge
øyeblikkelig inntar dekning
-
være oppmerksom på at flyvetiden ved særlig høye kast kan gå opp mot
tennmekanismens brennetid, slik at han i så fall må sørge for dekning tidligere
enn normalt i forhold til granatens bane
-
dersom granaten faller ned ved siden av kasteren etter at sikringsstiften er
fjernet (tennmekanismen satt i funksjon) skal han øyeblikkelig ta den opp og
kaste den.
Deretter tas dekning. Dersom det ikke er mulig å kaste granaten, tas øyeblikkelig
dekning (utenfor kastegropen eller i dekningsgropen(e). Standard kastegrop er
beskrevet i "Skytefelthåndbok (FB)".
105
3.8.2.4
3.8.2.5
Øvrig personell
I kastegropen skal bare kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør) oppholde seg.
Øvrig personell skal være i sikker dekning eller utenfor det farlige området.
Ved skolemessig kasting bæres granaten i fiberboksen fram til kastegropen. Når det
skal kastes åpnes boksen, og det kontrolleres at sikringsarm og sikringssplint med
ring er på plass før granaten tas ut av boksen. Ved feltmessig kasting kan granaten
tas ut av fiberboksen før øvingen starter. Dette må skje i god avstand fra
ammunisjonslager (-plass) og minst 100 m fra bygninger. Når ekserser- og
øvingshåndgranater nyttes, skal de så langt konstruksjonen tillater det, behandles på
samme måte som stridshåndgranater. Bruk av improviserte håndgranater er ikke
tillatt i fred. Dette gjelder ikke improviserte brannflasker så lenge de ikke inneholder
sprengstoff utover fenghette.
3.8.3
Videregående kasteøvinger med splint- og sjokkhåndgranater
3.8.3.1
Under videregående kasteøvinger og feltmessige øvinger der håndgranatkasting
inngår, avgjør øvingslederen den tjenesteorden som skal følges. Videregående
kasteøvinger er tillatt når de som skal delta, har oppnådd god ferdighet. Som
minimum for å oppnå god ferdighet må man ha gjennomført utdanningsprogram for
håndgranater og vist at man behersker stridsdriller med bruk av øvingsgranater
korrekt over flere gjennomføringer. Det vektlegges at de som skal kaste skarpe
håndgranater må føle seg komfortabel med bruk av håndgranater, og er drillet i
prosedyrer for hva de skal gjøre hvis granaten ikke lander i definert nedslagsområde.
Under videregående kasteøving gjelder følgende spesielle bestemmelser:
øvingen skal være gjennomgått på forhånd
106
-
Nedslagsområde for håndgranaten skal være tatt ut på forhånd og gjort klart
(se figur 3.14 for nedslagsområdets dimensjoner). Det skal være mulig å
observere granatens nedslag. Vegetasjon som hindrer slik observasjon skal
fjernes, og ved snødekket mark skal snøen måkes vekk eller området
hardtrampes før kasting, for å unngå at granaten forsvinner under snøen.
Vegetasjon og gjenstander i nedslagsområdet som kan føre til tilbakekast av
granaten skal fjernes. Kastestedet (er) og dekninger skal være tatt ut på
forhånd
-
ved valg av dekning for kaster og deltakende personell som er innenfor det
farlige området, skal det tas hensyn til at splinter fra håndgranater kan ha
meget uregelmessige og krumme baner
-
kasting er forbudt i mørke og dårlig sikt
-
kasting i skog er forbudt
-
det er bare tillatt å kaste en håndgranat om gangen fra hvert kastested
Kap-3
Figure: 3.14
Nedslagsområde hvor granatens nedslag skal kunne observeres, og hvor snøen skal
måkes vekk ved snødekket mark, eller hardtrampes.
3.8.4
Kasting med brann-, røyk-, signal- og øvingsgranater
3.8.4.1
Brann-, røyk-, signal- og øvingsgranater skal av sikkerhetshensyn behandles etter de
samme regler som splint- og sjokkgranater. De farlige områder for de ulike typer
(modeller) går frem av neste punkt. Øvingsgranater kan også kastes fra feltmessige
stillinger. Kastested og dekning må tas ut på forhånd.
107
3.8.5
Farlig område
3.8.5.1
Det farlige området for håndgranater begrenses av en sirkel med sentrum i midten av
målområdet (fig 3.15).
Far
lig
rad
ius
X
Målområde
Kastegrop
Venteplass
Hvileområde
Figure: 3.15
Farlig område for håndgranater
Farlig radius går fram av følgende tabell:
Håndgranattype
(modell)
Farlig radius
Merknad
Stridshåndgranater:
GRANAT, HÅND, splint, 150 m
DM 61
Forbudt i (delvis) lukket
rom og nær vegg/flate pga
trykkskaderisiko jfr 2.5.1.1
GRANAT, HÅND, sjokk
M100
100 m
Som pkt over
MK3A2
100 m
Som pkt over
HGR 85
75 m
Disse er ikke forbudt i
(delvis) lukket rom
,flash-bang
5m
Som pkt over. Kan settes
til 1m hvis pkt. 3.8.1.4 følges
GRANAT, HÅND, sound 5 m
& flash
108
Som pkt over
Øvingshåndgranater:
GRANAT, HÅND, øving, 10 m
DM 78
Kan settes til 1m hvis pkt.
3.8.9.1 følges.
GRANAT, HÅND, sound 5 m
& flash, øving
Som pkt over
Ekserserhåndgranater:
GRANAT, HÅND, ekser- 0 m
ser, (alle typer)
Brannhåndgranater:
GRANAT, HÅND, brann, 10 m
(alle typer)
Gasshåndgranater:
GRANAT HÅND, CS,
(alle typer)
5m
Forbudt i lukket rom.
Vernemaske skal nyttes
nærmere enn 5 meter.
Kap-3
Røykhåndgranater/ Røykbokser:
GRANAT, HÅND,
RØYK, SPONTAN
10 m
Forbudt i lukket rom. Ved
opphold i/passering gjennom røyk skal vernemaske
nyttes. TTC-røyk kan være
etsende ved innånding
grunnet dannelse av saltsyre.
GRANAT, HÅND,
RØYK, M88 HC
5m
Forbudt i lukket rom. Ved
opphold i/passering gjennom røyk skal vernemaske
nyttes. HC-røyk er meget
giftig ved innånding.
GRANAT, HÅND,
RØYK, M8HC
5m
Som pkt over
GRANAT, HÅND,
RØYK, RØD M 18
5m
Som pkt over
GRANAT, HÅND, farget 5 m
røyk (alle typer)
Som pkt over
GRANAT, 76mm, SPON- 25 m
TAN - HC, DM 45 og DM
45 F1
Som pkt over
109
3.8.6
Hørselsvern
3.8.6.1
Alt personell innenfor radius 100 m fra våpenet/våpnene, skal normalt nytte både
ørepropper og øreklokker. Se pkt 6.21.
3.8.7
Blindgjengere
3.8.7.1
Ved blindgjengere skal alt personell bli i dekning i 30 minutter, jfr dog evt
memorandum som kan fastsette andre tider. Det skal ikke kastes flere granater på
den samme bane i ventetiden. Blindgjengeren skal finnes og sprenges før kasting
fortsetter. Flytting av blindgjenger er kun tillatt av personell med
sprengningssertifikat kl III.
3.8.8
Flashbang (FB)
3.8.8.1
Generelt
Det er ikke tillatt å bruke Flashbang på tosidige øvelser.
Sikkerhetsbestemmelser ved bruk av markør
Ved bruk av markør skal øvingsleder forvisse seg om følgende:
kontrollere rommene hvor det skal kastes Flashbang og sørge for at
gjenstander, inventar eller byggtekniske løsninger ikke har mulighet til å ”slå”
tilbake granaten mot øvende personell eller markører.
3.8.8.2
-
sørge for at søppel eller lignende som kan utgjøre en fare for øvende personell
og markører ved omsetning av FB blir fjernet.
-
instruere markøren i sine gjøremål
-
plassere markøren der hvor det er minst sannsynlig at granaten treffer i
rommet
-
markør skal stå oppreist under gjennomføringer, for å minske faren for at FB
lander på kropp
-
ingen hindringer i veien for markøren hvis han må flytte seg
-
stanse øvelsen ved dårlig sikt (røyk, støv osv)
-
markør skal stå oppreist under gjennomføringer, for å minske faren for at FB
lander på kropp
Alle markører skal bruke:
feltuniform (Bomull) med hette
-
hjelm, halskrage og hansker
-
hansker/vindvotter
Personell innenfor øvingsområdet må ikke fjerne beskyttelsesutstyr under øvelsen.
Beskyttelses utstyr kan først fjernes når øvingsleder beordrer: Stans, tøm våpen
kontroller, øvelsen slutt.
Merknad! Hvis gammel type av FB brukes, hvor trykket kommer ut på sidene av
granaten, skal suspensorium med hardt skall og godkjent ansiktsmaske som ikke
avgir splinter ved knusing brukes i tillegg. Dette fordi denne typen flashbang kan
”hoppe” i det den går av.
110
3.8.8.3
Personellets standpunkt
Personellet skal være godt øvet og gjennomført videregående kasteøvelser for
stridsteknisk bruk av Flashbang.
Alt personell som deltar i øvelse med Flashbang skal få en innføring i bruk,
behandling og sikkerhet som omfatter granaten og bruk av denne.
Alt personell som deltar i øving med Flashbang skal være kjent med hvilke rutiner
og signaler som gjelder dersom øvelsen må avbrytes øyeblikkelig.
3.8.9
DM-78 Øving og Innsats for granat, hånd, sound & flash, øving.
3.8.9.1
Generelt
Sikkerhetsavstanden til DM-78 og Innsats for granat, hånd, sound & flash, øving kan
settes til 1 meter hvis følgende sikkerhetsutstyr benyttes:
hjelm
3.8.9.2
-
stridsbriller
-
hørselsvern
Sikkerhetsbestemmelser ved bruk av DM-78 og Innsats for granat, hånd, sound
Kap-3
& flash, øving under tosidige øvelser og bruk av markører.
Deltagende personell skal gis en innføring i følgende bestemmelser:
øvingsgranaten skal kontrolleres for sprekker og avskalling. Hvis dette
forefinnes skal granaten ikke brukes ved tosidige øvelser
-
det skal tilstrebes at øvingsgranaten ikke treffer motstanderen fysisk
-
øvende personell skal plassere seg slik at de ikke er i umiddelbar fare for å få
direkte treff av granaten
-
det skal ikke være hindringer i veien for markøren hvis han må flytte seg
-
hvis en øvingsgranat lander innenfor 1m fra personell, skal dette personellet
flytte seg for å oppnå 1 meters avstand til øvingsgranaten
-
en granat som er kastet skal ikke plukkes opp igjen før den er gått av
-
ved øving i bebygde områder skal i tillegg følgende tiltak iverksettes:
kontrollere rommene hvor det skal kastes DM-78 og Innsats for granat,
hånd, sound & flash, øving, for å minske faren for at granaten blir slått
tilbake og treffer øvende personell
-
plassere markøren der hvor det er minst sannsynlig at granaten treffer i
rommet
111
3.9
Figure: 3.16
Sektorvirkende ladning M-100
3.9.1
Ladning, sektorvirkende, lett M-19 og tung M-100
3.9.1.1
Detaljer for konstruksjon av sikkerhetsmal og inngangsverdier for utarbeidelse av
sikkerhetsmal se vedlegg 21
hvis blendering benyttes kan oppgitte avstander reduseres i samsvar med UD
2-1, vedlegg 9 (Splintene fra ladningen betraktes som prosjektil geværskudd)
For sprengning/avfyring av ladningen skal det beordres personell som angitt i UD
2-1 pkt 2.4.2.1.
Ved eventuelle forsagere skal man forholde seg til de bestemmelser som gjelder for
det materiell som benyttes til avfyring.
3.9.2
Standplass for demonstrasjonsskyting av ladning sektorvirkende M-19
og M-100
3.9.2.1
Personell kan oppholde seg bak blenderingen ved sprengning av M-19 og M-100 i
blendering bygd iht fig 3.16 og 3.17. Minimumsavstand fra personellet til
blenderingen er 50 m.
Det er ingen restriksjoner angående bruk av avfyringssystem, radiokontrollert (TASS
– Taktisk Aktiverings- og Sikringssystem) i forbindelse med bruk av ladning M-19
og M-100. Før bruk skal man kode originale koder inn i mottakeren(e). Dette for å
unngå at koder fra andre enheter kan ligge i mottakeren(e).
3.9.2.2
112
Armert betong med 20mm stålplate på toppen
Armert betong
0,60 m
3,50 m
0,60 m
1,75 m
1,50 m
min 1,05 m
Fylling sand/grus/jord
Tykkelsen på blendering må være
min 60 cm, min 100 cm over bakkenivå
Kap-3
Figure: 3.17
Standplass, sett fra siden
113
7,50 m
3,00 m
5,00 m
3,50 m
Armert betong med 20mm stålplate på toppen
Armert betong
Bakvegg og sidevegger tildekkes med 10mm stålplate
Figure: 3.18
Standplass, sett ovenfra
114
3,25 m
1,50 m
1,50 m
Hovedskuddretning = 00
Farlig område
ved bruk av blendering
o
80 (1425)
Kap-3
Armert betong med stålplate på toppen
Armert betong
Figure: 3.19
Farlig område i horisontalplanet
115
3.10
BOMBEKASTERE
Figure: 3.20
Skyting med BK fra BV
3.10.1
Alminnelig
3.10.1.1
Målområdet ved skytinger mot mål på land bør velges på fast grunn og være mest
mulig fritt for krattskog, lyng, høyt gress o l som vanskeliggjør leting etter
blindgjengere. Ved skyting med røyk- eller lysammunisjon må en være særlig
oppmerksom på brannfaren.
3.10.2
3.10.2.1
Ved skytinger med bombekaster skal følgende personell beordres:
3.10.2.2
116
-
sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser) i ko som regner ut skytedata
-
en sikkerhetskontrollør pr våpen som skyter. Lagfører kan være
sikkerhetskontrollør selv om han ellers deltar i øvingen siden hans oppgaver
under skytingen tilsvarer sikkerhetskontrolløren
Øvingslederen/(skyteleder) skal i tillegg til de alminnelige plikter i 1.1.5.2:
fastslå de sikkerhetsmessige restriksjoner for skytingen, bla grensene for det
farlige området, ildsektorbegrensningene og målområdet, OP-enes plassering
mm
-
på grunnlag av innskytingen, observasjoner, erfaringer mm ved behov endre
ildsektorbegrensningene (nedslagsområdets grenser). Endringene kan
meddeles på forhånd og tre i kraft på nærmere ordre
-
kontrollere at overskyting ikke finner sted
-
sørge for at blindgjengere så langt det er mulig blir registrert
-
stanse skytingen når fly kommer inn mot (i) det farlige området i slik høyde at
det kan bli truffet. Om nødvendig beordre luftobservasjonspost(er) (jfr
vedlegg 7)
3.10.2.3
Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt
1.1.5.4:
instruere sikkerhetskontrollørene om ildsektorbegrensningene, største og
minste tillatte oppsats og ladning
-
før skyting kontrollere at det ildtekniske grunnlaget (ITG) og utregning av
skytedata er så nøyaktige at skudd ikke faller utenfor målområdet under
innskyting
-
før skyting kontrollere at ildledningsterminal, målebord/måleskive eller tilsv
er riktig klargjort og at de nødvendige data, også de sikkerhetsmessige, er
riktig programmert/plottet/avmerket
-
melde fra til øvingslederen når skyting kan begynne
Ved skyting med spredt gruppering kan gruppesjef ivareta sikkerhetssjefens plikter
og gjøremål ved våpen, som er:
dersom det skytes fra bakkemontert BK skal grunnforholdene under hver
fotplate kontrolleres før skyting
-
3.10.2.4
Kap-3
før skyting, ved bruk av kompass, kontrollere at høyre og venstre
ildsektorbegrensning er korrekt merket for hver enkelt bombekaster med
merkestokker som ikke kan forveksles med rettestokkene
-
før skyting kontrollere at det er minst 20 m mellom hver bombekaster
-
før skyting kontrollere bombekasterens fiksering og orientering
Sikkerhetskontrollør på bombekasterstandplass skal i tillegg til de alminnelige plikter
i 1.1.5.5 og 1.1.5.4:
kontrollere at røret er tørrpusset før skyting (undersøkes med pussestokk og
rent pussegarn)
-
ved skyting om vinteren være særlig oppmerksom på kondens i røret
-
ved nedbør kontrollere at det ikke kommer vann i røret og at ammunisjonen
beskyttes mot fuktighet
-
beordre merking av ildsektorgrensene i samsvar med gjeldende restriksjoner
og kontrollere at merkingen er tilfredsstillende utført
-
ved skyting om vinteren og på dårlig grunn være særlig oppmerksom på
oppstillingen av våpenet, slik at det ikke faller over ende under skytingen
-
være på vakt mot unormal setting av fotplaten. Stanse skytingen, og melde fra
til sikkerhetsoffiseren dersom settingen utgjør mer enn 10 streker pr skudd
-
kontrollere at grener, kvister el ikke kommer i veien for granater som blir
skutt ut (maskeklaring)
-
kontrollere at bombekasteren(e) ikke rettes inn utenfor de merkede
ildsektorbegrensninger
-
notere og forsikre seg om at pålagte restriksjoner som angår ladning og
117
oppsats, blir overholdt
-
kontrollere at ildordre blir riktig forstått av betjeningen.
-
kontinuerlig kontrollere at det kun er EN mann som lader bombekasteren
(Dobbeltlading er ikke tillatt) og at riktig teknikk benyttes
-
påse at sikkerhetsanordninger kontrolleres av betjeningen og at ammunisjonen
klargjøres på fastsatt måte
-
personlig være til stede og kontrollere at klikkprosedyre følges og tømming av
klikk foregår på fastsatt måte
-
påse at hørselsvern og hjelm nyttes av personell på og ved våpen. Se pkt 6.21
3.10.3
Øvrig personell
3.10.3.1
Personellet
På bombekasterstandplassen skal det ikke oppholde seg mer personell enn det som er
nødvendig for ildledelse, betjening og kontroll av våpenet. Unntakelser fra denne
bestemmelse kan tillates under demonstrasjonsskyting. Slik tillatelse kan gis av
kompanisjef og høyere sjef. Tilskuerne skal oppholde seg bak bombekasterne og
ikke komme nærmere disse enn 50 m.
3.10.4
3.10.4.1
Før skyting skal alle granater (brannrør) kontrolleres nøyaktig og alle granater
(brannrør) skal klargjøres og kontrolleres på fastsatt måte, (jfr våpenreglement og
teknisk håndbok):
det skal kontrolleres at granaten med drivpatron er ren og tørr og at
delladningene er hele, tørre og forsvarlig festet
-
umiddelbart før skyting skal det kontrolleres at granaten er forsynt med riktig
antall delladninger. Oppheving av sikring (fjerning av transportsikring) er bare
tillatt umiddelbart før lading
-
er det muligheter for at brannrøret kan være skadd, skal granaten legges til
side og sprenges ved første anledning (jfr forøvrig pkt 2.1.3 o flg)
3.10.5
Farlig område
3.10.5.1
Farlig område fremgår av figur 3.21. Det tillates ikke personell innefor dette området
med unntak av overskyting iht pkt 3.10.6.
118
3.10.5.2
Følgende data legges til grunn for alle ammunisjonstyper:
Usikkert ildteknisk grunnlag
(ITG)
Sikkert ITG
Amax
Lengste skyteavstand for aktuell
ladning
A
Faktisk skyteavstand
Amin
Korteste skyteavstand for aktuelle
ladning
l
farlig avstand for 20% av A, men mi- 10% av A, men mitreff bortenfor må- nimum 340 meter nimum 170 meter
let
f+k
farlig avstand for 0,4 x Amin, men
treff hitenfor målet minst 500 meter
0,4 x Amin, men
minst 500 meter
W
Sidespredningsvin- 100 streker
kel
50 streker
M
Sikkerhetsvinkel
500 streker
500 streker
k
Splintavstand
300 m
300 m
Kap-3
Merk: Ved bruk av manuelle sikkerhetsmaler, nyttes A max for å beregne verdien l.
Verdier for sikkert ITG kan brukes når følgende faktorer er oppfylt:
Fastskutt fotplate på samtlige våpen
-
Treffbilde tilsier sikker ITG
-
Vær, kruttemp, innmåling (mål, OP, vpn) iht FR 8-16
Bruk av sikkerhetsmal for sikkert ITG avgjøres av skyteleder.
119
3.10.5.3
Tabell for A min og Amax for de enkelte ladninger:
Granat type
NM 123 (SPR)
WP G40 (RØYK)
NM 150 (LYS)
Ladning
Amin
Amax
Amin
Amax
Amin
Amax
1
500
1480
300
1200
600
1300
2
840
2440
450
2100
1000
2300
3
1160
3380
650
3000
1300
3200
4
1480
4240
800
3800
1700
4000
5
1740
5030
950
4500
2000
4700
6
2010
5800
1100
5200
4500
5500
0
500
520
300
450
Skyting på ladning 0 i fredstid tillates ikke.
k
W
l
Mål
f
k
k
M
Benyttes kun når
(k) ikke dekkes
av (M)
Våpen
Figure: 3.21
Farlig område ved skyting med løpssikre brannrør. Personell på bombekasterplass
kan være uten dekning
120
3.10.5.4
Bruk av ildledningssystemet til sikkerhetskontroll ved skyting
I ildledningssystemet er det et sikkerhetsprogram for skarpskyting i fred. Dette
programmet er basert på samme grunnlagsdata som er brukt ved konstruksjon av
sikkerhetsmaler.
Når ildledningssystemet er klargjort som beskrevet under vil ildledningssystemet
automatisk foreta sikkerhetskontroll før skytedata fremvises. Følgende data skal
være satt inn i ildledningssystemet og kontrollert av sikkerhetsoffiser før skyting:
Våpenets fikseringsdata
-
OP posisjoner og punkter med restriksjoner
-
Skytefeltets grenser med minste og største tillatte høyde
-
Ugyldige data for vær slettes
Følgende data settes inn når de er klare:
Kretedata (ved behov)
-
Værdata
-
Kruttemperatur
Sikkerhetskontrollen i ildledningssystemet utføres for hvert enkelt våpen, og det
kontrolleres i rekkefølge at:
a.
brukt målhøyde er mellom angitt minste og største tillatte høyde. Denne
kontrollen utføres for å sikre at eventuell grov feil i høydeangivelsen på målet
ikke skal resultere i farlig område utenfor skytefeltet
b.
farlig område rundt målet er innenfor angitt skytefelt
c.
lagrede OP-punkter er utenfor farlig område. Denne kontrollen utføres for å
sikre at ingen OPer eller punkter med restriksjoner (lagret som OPer) er
innenfor:
farlig område rundt målet
-
Kap-3
overskytingsområdet
Ildledningssystemet er ikke i stand til å håndtere bestemmelsene i pkt 3.10.6
Overskyting med bombekaster. Ved behov for overskyting, må derfor sikkert
område beregnes manuelt.
3.10.6
Overskyting med bombekaster
3.10.6.1
Overskyting med bombekaster er ikke tillatt med mindre personellet det skytes over
oppholder seg i fulltreffsikker dekning.
Med fulltreffsikker dekning menes: M113 familien (eller vogner med bedre
pansring) under skalkede luker (lukket og låst med låseanordning). Splintavstand (k)
settes til 50 m for alle ammunisjonstyper
Det er uansett ikke tillatt med overskyting når nærhetsfunksjon er valgt på brannrøret
3.10.7
Skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under 100 m
3.10.7.1
Ved skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under 100 m, skal en påse
at ingen befinner seg i skuddretningen innenfor maksimums avstand. Andre
sikkerhetshensyn er ikke påkrevet.
121
3.10.8
Hørselsvern
3.10.8.1
Alt personell innenfor radius 100 m fra våpenet/våpnene, skal nytte hørselsvern,
ørepropper og øreklokker i kombinasjon, eller andre midler som gir tilsvarende
beskyttelse. Se også pkt 6.21 o flg.
3.10.9
3.10.9.1
3.10.9.2
Dersom en ikke oppnår skuddløsning når granaten slippes ned i røret, er dette en
klikk. Ved klikk skal en vente i 1 minutt fra skuddløsningsforsøket før granaten tas
ut av røret. Sikkerhetskontrollør skal tilkalles for å kontrollere arbeidet med å tømme
klikken iht UD6-20-1 pkt 191-193.
Dersom det ikke er synlig skader på granaten (anslag i tennhette er ikke en skade)
kan granaten forsøkes nyttet en gang til, da i den påfølgende skyting og uten
stillingsskifte (dette er en endring ift UD6-20-1 pkt 193)
Dersom en granat etter to avfyringsforsøk fremdeles klikker, skal brannrør om mulig
sikres, granaten legges bort på anvist sted for sprengning.
Blindgjengere . Se pkt 2.2 o flg.
3.10.10
Laser avstandsmåler
3.10.10.1 Se vedlegg 13.
3.11
3.11.1
PANSERVERNVÅPEN
PANSERVERNRAKETT M72
Figure: 3.22
Skarpskyting med M72
3.11.1.1
122
Alminnelig
Skytefeltet må gi åpen siktelinje og bør være fritt for trær, busker, lyng, høyt gress
o.l. Målområdet skal om mulig velges der det er fast, naken grunn. Myr, sumpig
mark, snø mm vil lett kunne gi blindgjengere. Bakgrunnen bør være så høy at den
fanger alle raketter som ikke treffer målene. Nødvendig hensyn skal tas til
brannfaren ved gassutstrømming bak våpenet.
3.11.1.2
Ved skyting med panservernrakett M72 skal normalt følgende personell beordres:
-
sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser)
-
en sikkerhetskontrollør ved hvert våpen.
Øvingslederen
Øvingslederen kan dersom aktivitetens omfang tillater det, fungere som
sikkerhetssjef og sikkerhetskontrollør. Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) kan
under samme forutsetning overta sikkerhetskontrollørens plikter.
Øvingslederen (skytelederen)
Øvingslederen (skytelederen) skal i tillegg til å ivareta øvingsleders alminnelige
plikter gi ordre om lading og avfyring til ett våpen om gangen dersom skyting med
flere våpen ledes sentralt.
Sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser)
Sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser) er ansvarlig for sikkerheten på skytebanen.
Sikkerhetssjef under denne type aktivitet har følgende særplikter:
kontrollere at skytter har sikker dekning foran seg
Kap-3
-
påse at det bak våpenet ikke er bratt skråning (loddrett vegg) nærmere enn 2 m
og at bakkant av våpenet er minst 20 cm over bakken
-
forby skyting fra overdekket stilling og fra (delvis) lukket rom pga
trykkskaderisiko (jfr pkt 2.5.1.1)
-
forby skyting i høyere (lavere) temperatur enn fastsatt for vedkommende
ammunisjonstype
Sikkerhetskontrolløren
Sikkerhetskontrolløren er ansvarlig for sikkerheten rundt og bak våpenet.
Sikkerhetskontrollør har ved denne type aktivitet følgende særplikter:
ha full oversikt over det farlige område for bakflammen og påse at ingen er i
eller beveger seg inn i dette mens våpenet er ladd
-
påse at skytter ikke har noen kroppsdel i en slik stilling at de kan skades av
bakflammen
-
påse at kontroll av ammunisjon, klargjøring, ildhåndgrep og betjening av
våpenet foregår på fastsatt måte, herunder at våpenet trekkes ut slik at låsing
mellom indre og ytre rør oppstår.
-
bare tillate opphevelse av rakettens sikring i forbindelse med ladingen
-
forby flytting (stillingsskifte) med ladd våpen
-
straks rapportere til sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser, øvingsleder) om
blindgjenger
-
påse at handling ved klikk foregår på fastsatt måte
123
3.11.1.3
3.11.1.4
3.11.1.5
Øvrig personell.
På standplassen skal bare det personell oppholde seg som er nødvendig for ledelse,
kontroll og behandling av våpenet. En kan tillate unntak fra dette under
demonstrasjonsskyting når en nytter øvingsammunisjon. Tilskuere skal i slike
tilfeller stå minst 10 m fra våpenet og til siden for dette.
Før skyting skal ammunisjonen kontrolleres nøye slik forskriftene forutsetter.
Skadde våpen skal merkes forsvarlig, legges til side og sprenges ved første mulighet
etter øvingsleders bestemmelse.
Farlig område
Det farlige område for panservernrakett består av et område foran og et område bak
våpenet.
med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for M72 er satt inn som
vedlegg 17. Metode for konstruksjon av sikkerhetsmal er gitt i Vedlegg 1.
Farlig område for bakflammen
Fragmentutkast må forventes innenfor farlig område for bakflamme.(se fig 3.23)
Krigstidsbestemmelser finnes i UD 6-21.
u= 40m
u= 50m
NM-72
M-72
y= 25m
y= 100m
Figure: 3.23
Farlig område for bakflamme rakettsystem NM72 til venstre, M72 modellene og
21mm øvingssystem til høyre.
3.11.1.6
124
Minste skuddavstand for Panserrakett er 75 m.
Ved skyting med rakettsystem M72 og NM72 modellene:
a.
Ved manglende avfyring (klikk eller etterbrenner) skal følgende gjøres:
ta nytt avtrekk
-
meld "KLIKK", vent 10 sek og før deretter avtrekkersikringen tilbake
mot SAFE til den henger seg opp, (hvis klikk går den bare 1 cm tilbake
før den stopper)
-
vent 1 min med våpenet innrettet mot målet, ta våpenet ned fra
skulderen og trykk på stoppeplatens deksel til låsingen oppheves
-
skyv våpenet 15 cm sammen (tennstempelets returfjær hindrer
tennstempelet i å sette av tennhetten)
-
trekk ut våpenet, ta det på skulderen, opphev sikringen og skyt.
Hvis avfyringen fortsatt uteblir, vent 10 sek og sikre, meld "KLIKK", vent ytterligere
1 min, transporter deretter våpenet bort og spreng det på dertil egnet sted (se
nedenforstående pkt 3.11.1.9).
3.11.1.7 Sprengning av blindgjenger
Ved blindgjenger av M72 og NM72 modellene skal det ventes i sikker avstand eller i
sikker dekning i minst 5 minutter fra blindgjenger har oppstått til personell går inn i
nedslagsfeltet.
3.11.1.8 Blindgjenger av M72 og NM72 modellene skal ikke røres/flyttes på, men sprenges
på stedet. Avbrukket motorrør hvor brannrør og/eller deler av stridshode sitter på, må
betraktes som blindgjenger og sprenges på stedet. Hvis det blir fastslått at motorrøret
ikke inneholder eksplosive komponenter kan det behandles som skrap. Vedrørende
behandling av blindgjengere; se UD 16-15.
3.11.1.9 Sprengning av klikk
Kap-3
Rakettsystem M72 og NM72 modellene som etter behandling v/ ildavbrudd iht UD
6-21 fortsatt ikke lar seg avfyre, skal behandles meget forsiktig. Etter foreskreven
ventetid bæres våpensystemet til et egnet sted og sprenges. Sprengningen utføres i
samsvar med UD 16-15.
3.11.1.10 Bestemmelser for skyting med øvingssystem 21mm M72-S
Under skyting med øvingssystemet gjelder følgende:
det er ikke tillatt å skyte med systemene når personell, kjøretøyer eller utstyr
er innenfor aktuell sikkerhetsmal for 21mm øvingssystem
-
det er forbudt å skyte når det er personell innenfor en sektor bak våpenet som
vist i fig 3.23
-
øvingssystemene skal være fri for fett, sand, fuktighet, rim, snø og andre
forurensninger før de lades
-
de våpen som nyttes til skyting med øvingssystem må ikke blandes med
skarpe våpen
-
fragmentutkast må forventes innenfor farlig område for bakflamme.
3.11.1.11 Spesielle bestemmelser for bruk av øvingssystem 21mm M72-S
kontroller at røret er fritt for sand, fuktighet, rim, snø, fett og rester etter
pussemidler f eks stålull og lignende
-
kontroller at 1005-25-122-1566 Tolk, passerer LETT gjennom røret
-
røret SKAL pusses og tolkes før HVERT skudd. Strihårsbørsten brukes først,
avslutt med ullbørste ("sudd")
-
kontroller at raketten er fri for korrosjon, og ikke har skjevheter eller andre
skader. Beskytt raketten mot fuktighet
-
før lading, kontroller at skiven med fikseringsstiftene sitter fast. Kontroller at
125
fikseringsstiftene er fjærbelastet.
3.11.1.12 Lading
innføring av rakett i røret skjer ved å holde/føre ned tennrøret. Raketten skal
gli lett inn til plastringen på raketten treffer fikseringsstiftene. Rakettens
plastring presses videre inn over fikseringsstiftene slik at disse kommer ut bak
raketten
-
etter spenning av våpenet på standplass før ildordre, skal sikkerhetskontrollør
sjekke alle våpen ved å påse at fikseringstiftene er i riktig posisjon bak
raketten. Kontrollen foretas skrått tilside bakfra. Etter kontrollen gis ildordre
med opphevelse av sikring og avtrekk.
3.11.1.13 Modfisering av øvingssystem 21mm M72-S
Det vil i en overgangsfase finnes to typer øvingsraketter til M72-S. Den nye raketten
har betegnelsen NM 36 F1. Denne raketten har en O-ring (gummiring) på
raketthodet som har til hensikt å låse raketten i utskytningsrøret, og den trenger
derfor ingen låseinnretning i bakkant, dvs ingen fikseringsstifter. Øvingssystemene
vil derfor etter hvert som den nye ammunisjonen innføres, bli ombygget. Dette skjer
ved at en fjerner utfyllingsstykket med fikseringsstiftene.
Denne nye raketten NM 36 F1, må derfor KUN nyttes i
øvingssystemer der det ikke finnes utfyllingsstykker med
fikseringsstifter. Det er videre FORBUDT å nytte den gamle
raketten i de ombygde øvingssystemene.
3.11.1.14 Generelt
Uregelmessigheter under skyting varsles straks. All form for improvisasjon i
forbindelse med skyting med 21mm M72-S er forbudt.
3.11.1.15 Hørselsvern
ørepropper og øreklokker. Se pkt 6.21.
3.11.1.16 Løspatron for M72
Under skyting med løspatron gjelder følgende:
det er ikke tillatt å skyte når personell eller kjøretøy er innenfor en sektor
foran våpenet som vist i fig 3.24.
r = 40 m
20 m
Skyteretning
Figure: 3.24
Farlig område foran våpenet
-
126
under øvinger skal det bare skytes på ordre fra den ansvarlige sjef
-
ved forflyttning med ladd M72 skal våpnet være sikret og lukket
-
det er videre forbudt å skyte når det er personell innenfor en sektor bak
våpenet som vist i fig 3.25.
-
når ammunisjonen ikke bæres i originalemballasjen, skal den emballeres slik
at den ikke tar skade.
y = 25 m
u = 40 m
Skyteretning
Figure: 3.25
Farlig område bak våpenet
3.11.1.17 Klikk/blindgjenger/forsager
Kap-3
Ved klikk på løspatron for M72 skal denne bli i sin utskytingsanordning/bli liggende
på bakken i min 30 minutter før den berøres. Etter foreskrevet ventetid skal den tas
hånd om av brukeren og tilintetgjøres av personell med minimum
sprengningssertifikat kl I. Om nødvendig skal den merkes der den ligger, slik at den
kan gjenfinnes for senere tilintetgjørelse.
3.11.2
84mm REKYLFRI KANON
Figure: 3.26
84mm Carl Gustav under ildgivning
3.11.2.1
Alminnelig
Skytefeltet må gi åpen siktelinje og bør være fritt for trær, busker, lyng og høyt gress
mm. Nedslagsområdet skal om mulig velges der det er fast, bar grunn. Myr, sumpig
mark, snø m m vil lett kunne gi blindgjengere. Bakgrunnen bør være så høy at den
fanger alle granater som ikke treffer målene. Nødvendig hensyn skal tas til
127
3.11.2.2
3.11.2.3
brannfaren ved gassutstrømming bak våpenet, og under skyting med røyk - og
lysgranater.
Det må ikke skytes med mer enn 9 stk 84mm fra samme standplass. For øvrig
gjelder:
når det skytes med flere våpen fra samme standplass under sentral ledelse,
skal det være minst 5 m mellom våpnene
-
når skytingen ledes av en befal ved hvert våpen, skal avstanden mellom
våpnene være minst 25 m
-
skyting fra kjøretøy under fart er forbudt
-
skyting fra (delvis innelukket) kjøretøy er forbudt
-
skyting fra overdekket stilling og fra (delvis) lukket rom er forbudt pga
trykkskaderisiko
Ved skyting med rekylfri kanon skal normalt følgende personell beordres:
øvingsleder (skyteleder).
-
sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser).
-
en sikkerhetskontrollør ved hvert våpen.
Øvingslederen kan dersom aktivitetens omfang tillater det, fungere som
sikkerhetssjef, sikkerhetsoffiser og sikkerhetskontrollør. Sikkerhetssjefen
(sikkerhetsoffiseren) kan under samme forutsetning overta sikkerhetskontrollørens
plikter.
Øvingslederen (skytelederen)
Øvingslederen (skytelederen) lede skytingen og ivaretar øvingsleders alminnelige
plikter. Han/hun kan ved feltmessige skytinger gi ordre om lading og avfyring til en
lagfører som leder inntil 3 kanoner. Dette under forutsetning av at lagfører oppfyller
sikkerhetssjef og sikkerhetskontrollørs særplikter,
Sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiseren)
Sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiseren) under denne type aktivitet har følgende
særplikter:
påse at det bak våpen ikke er bratt skråning/loddrett vegg nærmere enn 5 m
128
-
ikke tillate skyting fra overdekket stilling
-
ikke tillate overskyting
-
påse at personell, unntatt skytter, lader og sikkerhetskontrollør, som oppholder
seg i det farlige området ved våpenet, har sikker dekning (jfr
sikkerhetsinstruks for bane/felt)
-
påse at lysgranat bare skytes fra stående eller knestående stilling
-
påse at personell nærmere enn 100 m fra våpenet nytter hørselsvern og
ørepropper. Se pkt 6.21
Sikkerhetskontrollør har ved denne type aktivitet følgende særplikter:
kontrollere at våpenet er riktig satt sammen og satt opp
3.11.2.4
3.11.2.5
-
kontrollere at hørselsvern nyttes
-
ha full oversikt over det farlige området for bakflammen og påse at ingen er i
eller beveger seg inn i dette mens våpenet er ladet
-
overvåke tjenesten ved kanonen ved klargjøring og ildhåndgrep og påse at alle
ordrer etterkommes
-
påse at ingen del av kroppen hverken på skytter eller lader er i det farlige
området for bakflammen. Ved liggende stilling skal skytteren legge høyre fot
over venstre ankel
-
ved ildavbrudd (ved klikk, påse at kanonen fortsatt holdes innrettet mot
nedslagsområdet og at det for øvrig forholdes som angitt i de enkelte
våpenreglementer
-
før lading kontrollere at tennstempelet ikke står ut i røret når bakstykket er
åpent
Kap-3
Øvrig personell.
På standplassen skal det ikke være mer personell enn det som trengs for ledelse,
kontroll og betjening. Annet personell skal oppholde seg i sikker dekning eller
utenfor det farlige området for bakblåst. Ved skyting i avdelingsforband og ved
skyting med øvingsgranater er det tillatt å oppholde seg nærmere våpnene, men ikke
nærmere enn 5 m. Dog aldri innenfor farlig område for bakblåsten.
(jfr pkt 2.1.3.1)
Ammunisjonen skal behandles varsomt og skånes mot sterke støt, sollys og høy
temperatur. En 84mm granat som er pakket ut, men ikke skutt, skal straks legges
tilbake i koggeret, og lokket skrus fast til. Koggeret skal merkes, og granaten nyttes
ved første høve. Lysgranater har en svart gummihette som beskytter brannrøret.
Hetten skal settes på plass etter at forhåndstempering av granaten er utført pga fare
for fuktighet. Før skyting skal ammunisjon og fiberhylse kontrolleres for å bringe på
det rene at krutt ikke har rent ut. Ammunisjon med feil eller skader skal ikke nyttes.
Den skal merkes forsvarlig og legges til side for sprengning ved første mulighet etter
øvingslederens bestemmelse.
Farlig område
Det farlige område for panservernrakett består av et område foran og et område bak
våpenet.
med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for M72 er satt inn som
Vedlegg 17. Metode for konstruksjon av sikkerhetsmal er gitt i Vedlegg 1.
Farlig område for bakflammen se pkt 3.11.2.14 nedenfor
129
3.11.2.6
3.11.2.7
3.11.2.8
Farlig avstand for splinter (k)
Ammunisjon
84mm
Sprenggranat
400 m
Pansergranat, hulladn
150 m
Røykgranat
150 m
Lysgranat
100 m
For øvingsgranater og 7,62mm og øvingssystem er k = 0 m. Når det skytes
miniatyrskyting med 7,62mm og mot mål av metall er k = 15 m.
Ved skyting på kortere hold enn angitt i tabellen under, skal alt personell på
standplass ha sikker dekning.
Minste skyteavstand (A min). Det er forbudt å skyte på kortere avstand enn angitt i
nedenstående tabell om ikke betjening og annet personell innen det farlige område
har sikker dekning Ved skyting med sprenggranat er minste skyteavstand 150 meter
selv om dekning benyttes.
Ammunisjon
84mm
Sprenggranat
400 m
Pansergranat, hulladn
150 m
Røykgranat
150 m
Lysgranat
300 m
Øvingsgranat
50 m
3.11.2.9
Over- og forbiskyting er ikke tillatt med 84mm RFK i fredstid.
3.11.2.10 Fallskjermlys
For å unngå skade på dyr skal landingsområde for fallskjermlys registreres, og
fallskjermen(e) fjernes umiddelbart etter skyting.
3.11.2.11 Forholdsregler ved funksjoneringsfeil
Ved skyting med 84mm RFK:
våpenet skal spennes umiddelbart etter klikk, nytt avtrekk (dersom ikke
avfyring- MELD "KLIKK") deretter vent 1 minutt før mekanismen åpnes og
skuddet fjernes fra kammeret
130
-
dersom våpenet er varmt slik at fare for selvantennelse er til stede, forlates
våpenet om funksjoneringsfeil oppstår, og alt personell evakueres til et trygt
sted. Etter 1 time kan våpenet tømmes
-
etter at skuddet er fjernet fra våpenet, skal det holdes adskilt fra annen
ammunisjon inntil det er undersøkt om det er ammunisjon eller våpen som har
forårsaket feilen. Bringer undersøkelsen på det rene at det er feil med
ammunisjonen, skal skuddet fjernes fra alt annet materiell og søkes
tilintetgjort snarest
-
dersom feilen skyldes våpenet, kan skuddet lades på ny og skytes enten i annet
våpen eller i samme våpen etter at feilen ved våpenet er utbedret
3.11.2.12 Hørselsvern.
ørepropper og øreklokker. Se pkt 6.21
3.11.2.13 Skyting med 63mm øvingssystem til 84mm rekylfri kanon
Øvingssystemet skal følge de håndterings-, sikkerhets- og brukerprosedyrer som
gjelder for 84mm rekylfri kanon. UD 6-22 og TH 9-1010-25/202-13 (Øvingssystem,
63mm, for RFK) skal følges. Raketten må ikke skytes i 84mm RFK uten at 63mm
innleggsrør er montert. Hvis dette gjøres, er det fare for sprut av kruttpartikler mot
skytter. Trykk og støynivå vil i et slikt tilfelle være vesentlig høyere enn ved korrekt
bruk av øvingssystemet. Selvantennelsestemperaturen for krutt i raketten er ca 170
o
C. Hvis kammerhylsen under skyting blir for varm å håndtere med bare hender, skal
den kjøles før videre bruk. Før skarpskyting med øvingssystemet skal innleggsrøret
alltid tolkes. Har våpenet under bruk blitt utsatt for slag eller lignende må røret
tolkes på nytt før skyting. Ved skarpskyting skal kun kikkertsikte som følger
øvingssystemet brukes da dette er kalibrert for øvingsraketten.
Kap-3
Ved skarpskyting skal beskyttelsesbriller brukes.
3.11.2.14 Farlig område for bakflammen
y= 60m
Skyteretning
u= 40m
Figure: 3.27
3.11.2.15 Skyting med indregevær og øvingssystem kan foregå på miniatyrbane,
kortholdsbane, vanlig skytebane eller godkjent skytefelt. Med hensyn til farlig
område bak våpenet skal betjeningen og annet personell opptre på samme måte som
ved bruk av skarp ammunisjon i strid, se fig 3.28.
131
3.11.2.16 Farlig område for bakflammen ved skyting med løspatron, indregevær og
øvingssystem
15m
Skyteretning
15m
Figure: 3.28
3.11.2.17 Løspatron for rekylfri kanon.
Under skyting med løspatron for rekylfri kanon skal følgende iakttas:
det er ikke tillatt å skyte når personell, dyr eller materiell er innenfor et
område foran våpenet som vist i fig 3.29.
r = 40 m
20 m
Skyteretning
Figure: 3.29
Farlig område foran våpenet
-
under øvinger skal en ikke skyte uten på ordre fra ansvarlig sjef for våpenet
-
forflyttning med ladd våpen er forbudt
-
det er ikke tillatt å skyte når det bak våpenet er personell innenfor et område
som vist i fig 3.28
-
når ammunisjonen ikke bæres i originalemballasjen, skal den emballeres slik
at den ikke tar skade
3.11.2.18 Klikk/blindgjenger/forsager
Løspatron som ikke omsettes ved avfyring skal behandles iht følgende
bestemmelser:
Løspatron for RFK skal bli i sin utskytingsanordning/bli liggende på bakken i min 30
minutter før den berøres. Etter foreskrevet ventetid skal den tas hånd om av brukeren
og tilintetgjøres av personell med minimum sprengningssertifikat kl I. Om
nødvendig skal den merkes der den ligger, slik at den kan gjenfinnes for senere
tilintetgjørelse.
132
3.11.3
PANSERVERNVÅPEN JAVELIN –
PANSERBEKJEMPELSESSYSTEM MIDDELS REKKEVIDDE
Kap-3
Figure: 3.30
Trening med Javelin
3.11.3.1
Alminnelig
Ved valg av ildstilling skal det tas hensyn til muligheten for brann ved
gassutstrømmingen bak våpenet og rett foran stillingen. Skuddfeltet skal velges slik
at det innenfor det farlige område ikke forekommer strømførende ledninger.
Det skal være fri sikt mellom standplass og målområdet. Siktelinjen fra våpenet til
målet må ha en maskeklaring hvor det ikke skal være vegetasjon over missilet i
nærheten av den forventede missilbanen. Det skal siktes langs missiltuben. Missilet
vil ikke falle under stillingen Javelin skytes fra.
Stillingen skal ikke ha en vertikal hindring nærmere enn 2 m bak våpenet. Ved
skyting fra overbygd stilling skal det være en åpning bak våpenet som tillater
avgassene å unnslippe. Størrelsen på denne åpningen skal være minst 30 cm høy og
90 cm bred. Skyteåpningen skal være minst 30 cm høy og 60 cm bred. Se UD 6-27-2
Javelinlaget i felt punkt 12.3 stillingsbygging for nærmere beskrivelse.
Målområdet skal om mulig velges der det er fast grunn. Myrlendt mark, snø mm vil
kunne gi blindgjengere dersom missilet skulle bomme på målet.
Det er ikke tillatt å se gjennom CLU mot sola eller andre sterke lyskilder (f eks
lyskaster). Det kan medføre alvorlige skader på øyet.
Det er ikke tillatt å gjennomføre skarpskyting dersom temperaturen er under -30
grader C eller over + 60 grader C.
Alt personell nærmere våpenet enn 25 m skal bruke hørselsvern, se pkt 6.21.
Det er ikke tillatt å skyte når fly kommer inn i det farlige området.
Overskyting med JAVELIN er ikke tillatt.
Forbiskyting er tillatt etter 45 graders regelen.
133
3.11.3.2
134
Personell
Ved skyting fra flere standplasser skal det være en sikkerhetskontrollør ved vært
våpen. Dersom det skytes fra en standplass er det nok med en sikkerhetskontrollør.
Øvingslederen (skytelederen) skal gi ordre om lading og avfyring av ett våpen om
gangen.
Sikkerhetskontrolløren er ansvarlig for sikkerheten rundt og bak våpenet.
Sikkerhetskontrollør har ved denne type aktivitet følgende spesielle plikter:
Kontrollere at alle skyttere har på seg hjelm og minst splintsikker vest. I
tillegg skal lader (2er) ha på seg beskyttelsesbriller. Dette gjelder alt personell
som befinner seg innen for forsiktighetsområde 1 (caution area 1)
-
Være plassert slik at han kan høre skytteren og se hele missilbanen
-
Kontrollere at våpenet er montert og klargjort i henhold til prosedyre
beskrevet i våpenreglement
-
Påse at ingen del av kroppen verken på skytter eller lader er i det farlige
området for bakblåst, ved liggende skyting skal kroppen ligge minst 30 grader
vekk fra kjernelinjen
-
Ansiktsbeskyttelsen beskytter skytterens ansikt ved avfyring. Det er mulig å
skade denne beskyttelsen mellom siktet og CLUen til venstre for dagsiktet.
Dersom denne beskyttelsen blir borte må skytteren benytte venstre øyet til å
sikte med, slik at ansiktet får den nødvendige beskyttelse ved avfyring
-
Ved ildavbrudd, påse at våpenet fortsatt holdes rettet mot målområdet og
personell ikke kommer inn i farlig område for bakblåsten. Forøvrig følges
bestemmelsene gitt i våpenreglementet under handling ved ildavbrudd
-
Annet personell skal oppholde seg i sikker dekning, eller utenfor det farlige
området minst 100 m bak eller minst 25 meter rett ut til siden for våpenet.
Unntak herfra kan gjøres ved stridsskyting i avdelingsforband hvor annet
personell kan oppholde seg inntil 5 m rett ut til siden for våpenet
Kap-3
Figure: 3.31
Farlige områder
3.11.3.3
Kontroll av materiell/ammunisjon
Det forseglede missilet skal behandles varsomt og skånes mot støt, sollys, høy
temperatur og fuktighet. Den skal normalt ikke tas ut av transport- og lagringskassen
før den skal brukes. I forbindelse med operasjoner og planlagte skarpskytinger hvor
det ikke er hensiktsmessig eller plassmessig mulig å frakte missilene i
transportkassene, kan missilet tas ut av kassen. Etter kontroll av ammunisjonen,
plasseres missilet i kjøretøyets ammunisjonsstativ. Hensikten er å oppnå en mer
stridsmessig standplasstjeneste. Ved mottak skal følgende utføres:
Kontroll av transport- og lagringskassen. Dersom denne har skader som gjør
det rimelig å anta at den har vært utsatt for et kraftig støt el, skal den
forseglede missilet ikke nyttes
-
Kontroll av den forseglede missilet. Dersom utskytningsrøret (LTA – Launch
Tube Assembly) har synlige ytre skader, skal den ikke nyttes
Kontroll av fuktighetsindikatoren. Dersom denne har lyserød / rosa farge, skal den
135
3.11.3.4
3.11.3.5
3.11.3.6
forseglede missilet ikke nyttes. Det er forbudt å atskille missilet fra koggeret.
Dersom et ladd våpen tømmes uten at avtrekk er tatt, skal fremre lokk og kontaktens
deksel straks settes på den forseglede missil.
Se UD 6- 27-1 og UD 6-27-2
Blindgjengere
Panserbrytende missil som ikke har detonert ved anslag eller fordi banemotoren ikke
har tent, skal om mulig sprenges på stedet. Det er ikke tillatt å sprenge en
blindgjenger før etter 60 minutter. Ved ladningsplassering før 100 timer etter
avfyring er det absolutt forbudt å berøre missilet. Ladningen legges nær inntil
missilet. Etter 100 timer kan ladning legges på missilet (Jfr UD 16-15).
Skyting fra bygning
Javelin kan skytes fra innsiden av en bygning. Størrelsen på rommet må minst ha de
mål som er angitt i tabellen under. Følgende sikkerhetsbestemmelser gjelder i tillegg
til pkt 3.11.3.2:
Løse gjenstander bak våpenet skal fjernes
-
Dør(er) og vindu(er) åpnes for å slippe ut bakblåsten og overtrykket
-
Avgasser fra utskytingsmotoren er varme og kan antenne brennbart materiale.
Lettantennelige gjenstander skal derfor fjernes før skyting.
Brannslukningsutstyr skal være tilgjengelig når det skytes fra lukkede rom
Mål på rommet ved skyting fra lukket rom:
Ved skyting fra rom gjelder følgende sikkerhetsmaler, angitt som et minimum:
- Rommets størrelse
(grunnflate)
:
370cm x 460 cm
- Høyde
:
215 cm
- Vinduets åpning
:
0,45 m 2(61cm x 77 cm)
- Dørens åpning
:
1,8 m2 (90cm x 201cm)
- Rommets volum
:
36 m3
Skytteren skal enten nytte vinduskarmen for støtte eller bruke trefoten. Ved bruk av
trefoten må skytteren forsikre seg om at startmotoren klarer å skyve missilet ut
gjennom vinduet. Rommet skal ha minst et vindu og en dør av den størrelsen som er
nevnt i tabellen over. Dette fordi skadelige avgasser skal ha mulighet til å unnslippe
rommet.
136
Figure: 3.32
Kap-3
Skytestilling i lukket rom
3.12
ALMINNELIGE FELLESBESTEMMELSER
FOR SKYTING MED/FRA KJØRETØY
3.12.1
Alminnelig
3.12.1.1
De følgende punkter regulerer all skyting med tårnmonterte og håndholdte våpen på
kjøretøyer. Sikkerhetsregler fastsatt i ekserserreglementer, Utdannings Direktiv,
tekniske håndbøker og skytefeltinstrukser gjelder i tillegg til disse bestemmelser.
For kjøretøytyper hvor det ikke er laget egne skytetabeller, henvises det til
”Skyterekker for IVECO laget og IVECO troppen, til Prøve fra Fagsjef Manøver fra
2009”, og Reglement for stormpanservognlaget, CV9030N/F1, Strid fra luke. Disse
skal danne utgangspunkt for skyting også fra andre hjulplattformer.
3.12.2
3.12.2.1
Følgende personell skal beordres:
Øvingsleder
-
skyteleder, når øvingslederen ikke også kan utføre denne oppgave
-
sikkerhetssjef, når øvingsleder/skyteleder ikke selv kan ivareta denne
funksjonen og i den grad dette er nødvendig.
-
sikkerhetsoffiser(er), når øvingsleder ikke også kan utføre denne oppgave
-
sikkerhetssjef skal beordres:
ved skyting i høyere forband enn tropp
-
ved skytinger som medfører koordinering av ild og bevegelse mellom
vogn- og fotstyrke på troppsnivå og høyere
-
ved øvelser hvor det deltar avdelinger som ikke er trenet i samvirke
137
med panseravdelinger, skal det beordres sikkerhetssjef ved skytinger på
lagsnivå og høyere
-
sikkerhetskontrollør(er)
vognkommandøren fungerer normalt som ansvarlig
sikkerhetskontrollør på sin egen vogn
-
i utdanningsøyemed kan det utpekes egen sikkerhetskontrollør for
vognlaget. For vogner med intercom system skal sikkerhetskontrollør
for vognlaget være tilknyttet dette
Krav til sikkerhetskontrollører:
under avdelingsskytinger skal sikkerhetskontrollører være kvalifisert
personell, og som selv har gjennomført tilsvarende tabell/øvelse
-
3.12.2.2
de skal være inneforstått med hva og hvordan de skal kontrollere, hvordan de
skal gripe inn/reagere ved sikkerhetsbrudd, og hvordan de skal varsle
skyteleder ved uregelmessigheter
Oppgaver
Øvingsleder skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.2 ved feltmessige
skytinger (la) utarbeide et særskilt øvingsopplegg. Dersom dette ikke på forhånd er
gitt i instruks for vedkommende skytefelt og/eller øvingsdirektiv/skyterekker, skal
opplegget bla inneholde:
skisse som viser øvingens gjennomføring og farlige områder,
-
ildsektor og mål,
-
oversikt over særskilte sikkerhetstiltak
Øvingsopplegget fordeles til evt skyteleder(e), evt sikkerhetssjef,
sikkerhetsoffiser(er), troppssjefer og vognkommandører.
Skyteleder er underlagt øvingslederen, og har plikter iht pkt 1.1.5.3 og pkt 2.1.14.
Skyteleder kan samtidig være øvingsleder og sikkerhetssjef, dersom aktiviteten
tillater det. Skytelederen er normalt den som gjennomfører den praktiske skytingen,
og ser til at dette gjøres iht gjeldene bestemmelser. Skyteleder skal inneha følgende
kvalifikasjoner:
Skytelederkurs Manøver eller kp/Esk sj. kurs eller troppssjef fagkurs.
Sikkerhetssjefen er underlagt øvingslederen og har plikter iht. pkt 1.1.5.4
Han skal ha følgende utstyr:
UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet
-
instruks for skytefeltet og oversikt over pågående skyting når slik er utarbeidet
-
kart og transportør
-
signalpistol med ammunisjon
-
refleksvest
Sikkerhetssjefen skal:
før skyting:
138
-
-
sette av skytefeltgrenser og punkter (områder) med restriksjoner på kart
-
orientere troppssjefer, sikkerhetskontrollører/vognkommandører om
standplasser og skytefeltbegrensninger i side og høyde, herunder
merking av høyre og venstre ildsektorbegrensninger
-
forvisse seg om at det beordrede samband til deltakende
vogner/kjøretøyer virker
under skyting:
stoppe skytingen når han oppdager brudd på sikkerhetsbestemmelsene
og bestemmelsene i våpenreglementene, og når det av annen grunn
oppstår fare
-
gi ordre om signaler for stans av skyting
-
sikkerhetsoffiseren er underlagt sikkerhetssjefen når slik er beordret og har i
slikt tilfelle sikkerhetsmessig ansvar for deler av øvingen. Til hjelp kan han ha
underlagt sikkerhetskontrollører
-
når sikkerhetssjef ikke er beordret, er sikkerhetsoffiseren underlagt
Kap-3
øvingslederen. Han har da tilsvarende plikter som sikkerhetssjefen, og skal ha
utstyr som nevnt i pkt 1.1.5.4
-
sikkerhetskontrolløren er direkte underlagt sikkerhetsoffiseren. Han skal i
tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.5:
-
før skyting:
motta direktiver fra sikkerhetsoffiser vedrørende sikkerhetsmessige
bestemmelser, herunder signaler og tegn
-
-
gjøre seg kjent med standplasser og merking av høyre og venstre
ildsektorbegrensninger
-
kontrollere at det interne samband i kjøretøyene virker
under skyting:
oppholde seg på det stedet hvor vedkommende til enhver tid har best
oversikt
-
være særlig oppmerksom på at deltakende personell på bakken og
kjøretøy ikke kommer innenfor våpenets farlige område
-
på kjøretøy med egen vognkommandør, sersjant eller høyere grad, kan denne
beordres som sikkerhetskontrollør under øvelser
-
dersom VK sitter av kjøretøyet for å lede striden til fots/fra bakken, skal det
beordres en ny VK for kjøretøyet
-
befalets ansvar
Ledelse av aktiviteter se pkt 1.1.5.
139
3.12.3
Personell som ikke deltar i øvelsen
3.12.3.1
Personell som ikke deltar i skytingen skal oppholde seg minst 50 m bak vognen(e),
eller i anvist område
3.12.4
Hørselsvern
3.12.4.1
Vognbesetningen (vognkommandør, skytter og vognfører) nytter alltid vognens eget
hjelmheadset som hørselsvern (ved behov også ørepropper).
Personell som oppholder seg i, rundt eller i nærheten av skytende vogn skal normalt
nytte både øreklokker og ørepropper. Ingen skal uten hørselsvern oppholde seg
innenfor en avstand på 100 m fra våpenet / våpnene. Se også pkt 6.21
3.12.5
3.12.5.1
Der dette benyttes gjelder alminnelige bestemmelser for bruk av laser pkt 6.2.5, og
eventuelle spesielle bestemmelser for det enkelte våpensystem.
3.12.6
3.12.6.1
Ammunisjon skal være kontrollert før den lastes inn (fri for bulker, ren) (jfr
bestemmelsene i pkt 2.1.4 o flg ). Ammunisjon skal plasseres iht. tekniske
forskrifter, eksersersreglementer og pakningsplaner for de enkelte kjøretøy.
3.12.7
Samband
3.12.7.1
Linje eller radiosamband skal være etablert mellom øvingsleder/skyteleder og alle
deltakende kjøretøy, likeledes til sikkerhetssjef/sikkerhetsoffiser når dette ansees
påkrevd.
For kjøretøy med intercom, skal dette nyttes.
Skyting (øvelse) skal stanse om sambandet svikter.
3.12.8
Varsling/merking av vogner
3.12.8.1
Ved skytetrening, skal kjøretøy føre flagg, i mørke lykter med farget glass.
Flagg og lykter skal være godt synlige.
Disse bestemmelsene gjelder alle former for skytetrening fra kjøretøy, både i Norge
og for norske avdelinger i utlandet. Bestemmelsene gjelder på både regulære
skytebaner/ -felt og på improviserte baner.
Grønt flagg eller lykt:
betyr at våpen er tømt og kontrollert
-
-
skal føres av alle kjøretøy som har skarp ammunisjon ombord og skal i
tillegg nyttes av kjøretøy som ikke aktivt deltar i pågående skyteøvelse
-
personell kan sitte opp eller sitte av kjøretøyet
Rødt flagg eller lykt:
betyr at våpen er ladd og klar til skyting, skal føres av alle kjøretøy som
aktivt deltar i skyteøvelsen fra våpen lades
-
-
140
personell skal ikke sitte opp eller sitte av kjøretøyet uten at våpen først
tømmes og kontrolleres og grønt flagg heises (Unntak: Vognens
fotstyrke kan sitte av eller sitte opp under pågående skyteøvelse)
Rødt og gult flagg eller lykt:
-
-
betyr at våpen er ladd og at teknisk feil har oppstått
-
skal etableres på alle kjøretøy der teknisk feil har oppstått og som
fremdeles har ladd våpen
-
personell skal ikke sitte opp eller sitte av kjøretøyet uten på ordre fra
skyteleder
Grønt og gult flagg eller lykt:
betyr at våpen er tømt og kontrollert og at teknisk feil har oppstått
-
skal etableres på alle kjøretøy der teknisk feil har oppstått og våpen er
tømt og kontrollert
-
personell kan sitte opp eller sitte av kjøretøyet
-
Blått flagg:
nyttes til kolonnekjøring og er ikke en del av signal settet for
skarpskyting
Dersom flagg ikke er utlevert, kan skyttere/kjøretøy som et alternativ utrustes med
vest godt synlig for å skille skytende vogn fra de som ikke skyter (gjelder skyting i
lyse).
For kjøretøy med våpenstasjon (RWS) skal det nyttes flaggsett (og lykt i mørke).
Ved skyting i mørke skal det nyttes lykt med rødt og grønt lys.
3.12.9
Skoleskyting/skyting fra standplass med flere vogner
3.12.9.1
Ved skyting skal vognene/kjøretøyene normalt stå på linje.
3.12.10
Indirekte skyting
Kap-3
3.12.10.1 Indirekte skyting (ildledelse fra OP) er ikke tillatt.
3.12.11
Skyting i bevegelse
3.12.11.1 Denne type skyting stiller store krav til øvingsleder og deltakere. Enheter som skal
gjennomføre denne type aktivitet skal på forhånd godkjennes av avdelingssjef.
Under fremrykning, ved utført prosedyre ”STRID” og ved ”RØDT FLAGG” gjelder
følgende:
antall kjøretøy og kompleksitet på øvelsen skal tilpasses utdanningsnivået iht
avdelingssjefens bestemmelser. Erfaring og kompetanse hos den enkelte
vognkommandør er spesielt viktig ift hvor vanskelig/realistisk/kompleks
øvelsen kan legges opp
-
røret/piper skal aldri peke direkte mot personell eller andre kjøretøy. Ved
eksempelvis passering bak skal våpen sikres, eventuelt elektrisk for de
våpensystemer som har denne muligheten eleveres og ikke oppheves før
ildsektoren igjen er fri
-
sikkerheten ivaretas primært gjennom fokus og bevisstgjøring på detaljer på
alle nivå fra dag én i utdanningen, tilpassing av forflyttning og målspill iht
terrengets beskaffenhet opp mot sikkerhetsvinkler og ikke minst tilpassing av
øvelsen til utdanningsnivået
141
-
i forhold til plassering i bredde og dybde henvises det til sikkerhetsmal for alle
typer våpen og ammunisjon
-
ved feltmessig skyting under forflytting med flere kjøretøy skal det være en
luke på minst 5 meter mellom hvert kjøretøy. For Leopard stridsvogn gjelder
20 meter
-
det skal alltid tas hensyn til at det er tilstrekkelig sideretningsfrihet for det
enkelte kjøretøy. Sikkerhetsvinkel i side fastsettes av hver enkelt
ammunisjonstypes sikkerhetsmal,
-
når personell er avsittet må en ta spesielle hensyn mtp avstand mellom
kjøretøy og personell, og farene ved over- og forbiskyting
Ved skyting under forflytting i stridsløype/skyteløype gjelder følgende:
det bare skal være ett kjøretøy med avsikret våpen om gangen i hver løype
3.12.12
-
sikkerhetskontrolløren skal være slik utstyrt at han er i forbindelse med
vognmannskapet over intercom
-
at prøvekjøring eller rekognosering/befaring av skyteløypen foretas av
skyteleder og vognkommandører ved behov før skyting for å vurdere og
fastsette minimum tillatt elevasjon under kjøringen
Skyting i og fra kjøretøy
3.12.12.1 Det er anledning til å skyte med alle typer håndvåpen fra kjøretøy.
Unntatt er skyting med pistol ut gjennom skytterskår/gitter, på grunn av
manglende mulighet for innfesting av våpenet og rikosjettfare.
Øvelsen skal være tørrtrent på forhånd.
Under skyting:
skal skytteren sitte/stå stødig, og rette våpenet i angitt sektor
-
skal minst en tredjedel av våpenet være ut over lukekanten (maskeklaring)
-
fra vogn i bevegelse skal farten tilpasses terrengets beskaffenhet, og skytters
erfaringsnivå for å unngå ukontrollert våpenføring
-
med håndvåpen fra stridsluke og lagførerluke, skal alle ildhåndgrep (lading og
tømming) gjennomføres over lukekanten
-
er det ikke tillatt med ladd våpen (patron i kammer) i stridsrom, unntatt ved
skyting gjennom skyteskår. Under operasjoner, hvor det ansees nødvendig å
operere med ladd våpen i stridsrom, kan dette gjøres
-
Gjennom skyteskår eller gitter, skal:
munningen på våpenet være inne i skyteskår/gitter
-
våpenet festes til vognen med reim i våpenets avtrekkerbøyle før
våpenet lades
Ved skyting fra upansrede kjøretøy hvor vinduskarmer og karosseri brukes som
anlegg skal våpenets flammedemper som et minimum være på kjøretøyets utside
under ildgivning.
142
3.12.12.2 Skyteøvelse fra innsiden av upansret kjøretøy gjennom frontrute
skytter skal som et minimum nytte heldekkende bekledning (det anbefales
bruk av kjeledress eller tilsvarende), skytebriller, hansker og maske/hette for
beskyttelse mot glassplinter
3.12.13
-
bilen skal normalt stå i ro, med P-brems på og motor avslått
-
sikkerhetskontrollør skal kontrollere maskeklaring før skyting
Over og forbiskyting
3.12.13.1 Det er tillat med over og forbiskyting i ht dette pkt samt bestemmelser for de enkelte
vogn/kjøretøytypene.
Overskyting er tillatt med stridsvogn- og maskinkanon ved skyting på større avstand
enn summen av r+f+k under forutsetning av:
at kulebanen i overskytingsområdet går minst 8 m over overskytingspunktet
(den avdeling det skal skytes over) regnet fra bakken. Den samme regel
gjelder for maske, toppen av trær og andre lendegjenstander
-
at overskytingsområdets bortre grense er minst f+k fra nedslagsområdets hitre
Kap-3
grense
-
at det ikke brukes APDS/APFSDS/TPDS/TPFSDS ammunisjon
-
at stridsvognene ikke beveger seg under ildgivningen. Se også alminnelig del
pkt 3.3.4 o flg
-
at det ikke skytes i driftstrinn STAB PÅ for Leopard 2A4 og med full
ildledningsfunksjon med CV9030N/F1
For overskyting med stridsvogn- og maskinkanon ved Amin < 2000 m, beregnes
r+f+k slik:
Når Amin >2000m, settes verdien av (f) til 400m.
Amm type
r
f
k
r+f+k
30mm TP
250 m
200 m
75 m
525 m
30mm MP
250 m
200 m
150 m
600 m
120mm ØV
250 m
200 m
100 m
550 m
120mm HEAT
250 m
200 m
500 m
950 m
120mm HE
250 m
200 m
500 m
950 m
r = farlig avstand foran våpnet
f = farlig avstand for treff hitenfor målområdet
k = splintavstand
Ved overskyting med tårnmitraljøse gjelder bestemmelsene i pkt 3.4.5.3.
Sikkerhetsstopper forlanges ikke. Se også alminnelig del pkt 3.3.4 o flg.
3.12.14
Farlig område for stridsvogn- og maskinkanoner
3.12.14.1 Farlig område fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen. Tabell
med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for stridsvogn- og
143
maskinkanoner er satt inn som vedlegg 16 og 20. Metode for konstruksjon av
sikkerhetsmal er gitt i Vedlegg 1. Personell på bakken bør ikke være lengre frem enn
fjerde løpehjul for stridsvognen og ha visuell forbindelse med vognkommandøren på
stridsvognen. Det er da påkrevd å benytte beskyttelsesutstyr som hjelm, briller og
hørselsvern.
3.12.14.2 Farlig område rundt skytende vogn i urbane områder
Ved skyting med stridsvognkanon i bebygd område kan bebyggelsens plassering tett
inntil skytende vogn føre til trykkskader for personell på bakken. I slike tilfeller skal
det etableres en sikkerhetssone på 50m rundt skytende vogn hvor det er påkrevd å
benytte beskyttelsesutstyr som hjelm, briller og hørselsvern, samt at det må vises
aktsomhet i forhold til at glass og andre bygningsmaterialer kan knuse/løsne og falle
ned ved skuddløsning. Avsittet personell kan bli skadet av overtrykk ved
skuddløsning og må derfor plassere seg minst 10 meter bak skytende vogn. Skytende
vogn skal benytte signalhorn for å varsle andre egne før skuddløsning. Ved samvirke
der bruk av infanteritelefon montert bak på stridsvogn kan komme til anvendelse,
skal dette øves og koordineres slik at alle kjenner avtalt prosedyre for dette. Farlig
område for stridsvognammunisjon - se tabell pkt 3.12.14 Farlig sektor for
stridsvogn- og maskinkanoner.
50 m
10 m
Figure: 3.33
Sikkerhetssone rundt skytende vogn
Farlig sektor for stridsvogn- og maskinkanoner
FARLIG SEKTOR 30mm APFS- 120MM
DS og TPFS- APFSDS og
DS
TPFSDS
All Spreng
Amm
All kald amm
Avstand Foran
250m
250m
Vinkel side
500m
500
-
700m
1000
-
500
-
100-
Dette området er farlig pga drivspeilene som faller av. Det er forbudt å skyte på
kortere avstand enn summen av farlig avstand for treff hitenfor målet (f) og
splintavstand (k). Se tabell i pkt 3.12.13.1
144
3.12.15
Skyting med våpenstasjon (RWS)
3.12.15.1 Stor aktsomhet skal utvises ved samvirkeskyting med fotstyrker da RWS skytter har
svært begrenset observasjon i det nære området rundt sitt kjøretøy. RWS Skytter er
derfor helt avhengig av å ha kontroll på andre egne styrker ved hjelp fra VF og/eller
VK.
Ildåpning kan gjøres kun etter ildkommando fra VK.
Betjening (Ildhåndgrep) av våpen montert i våpenstasjon skal kun skje av personell
som er opplært i betjening av systemet.
Ved lading og tømming skal våpenstasjon settes i ”ammo-reload” posisjon kl 1, og
vippebryter GUN/ARM settes til SAFE.
Ved siktejustering der kjernelinjekikkert er montert skal laveste rettehastighet
benyttes.
3.12.16
røykboks
3.12.16.1 Se bestemmelsene i pkt 3.5.
3.13
Kap-3
Figure: 3.34
Leopard 2 under vinterforhold
3.13.1
Alminnelig
3.13.1.1
Sikkerhetsregler fastsatt i våpen- og ekserserreglementene er bare delvis tatt med i
dette avsnitt. De bestemmelser som er fastsatt i slike reglementer og i
skytefeltinstrukser, gjelder i tillegg til disse bestemmelser.
Stridsvognvåpen skal være siktekontrollert og null-innskutt før skyteøvelse starter
eventuelt skal tidligere null-innskyting være kontrollert. Før ildgivning skal
stridsvognvåpen være klargjort iht bestemmelser for vedkommende våpen.
Spesielt for Leopard 2A4:
3.13.1.2
145
3.13.1.3
3.13.1.4
3.13.1.5
3.13.1.6
3.13.1.7
-
hylsene til 120mm stridsvognammunisjon er laget av cellulose og er sårbare
for sterk varme og harde støt. Derfor er det forbudt å ta ut ekstra granat fra
beredskapsbunker i tårnet før granaten i kammeret er skutt.
Døra til beredskapsbunker skal alltid være lukket i avfyringsøyeblikket, og
lader skal holde seg fast og observere bakstykket på kanonen når det skytes.
Sikkerhetskontrollør skal foreta teknisk kontroll av beredskapsbunker før
skyting tar til.
-
for øvrige Sikkerhetsregler for betjening av Leopard 2A4 henvises det til
Reglement for stridsvognlag, Leopard 2 A4 NO/NO2 og Håndbok for
stridsvognstroppen i felt.
Ved skyting i fred skal våpnene holdes rettet i ildsektoren til de er tømt.
Hjelm eller stridsvognhjelm skal benyttes av personell utenpå vognen. Vognførers
luke skal være lukket. Det er ikke påbudt med hjelm under opplasting av
ammunisjon.
Tårn- og luftvern mitraljøse
Tårnmitraljøse. Ved skyting med tårnmitraljøse fra stillestående stridsvogn gjelder
bestemmelsene i dette kapittel pkt 3.4.
Dette farlige området vil være en del av sikkerhetsmalen beskrevet i punktet over.
Luftvernmitraljøse. Ved skyting med luftvernmitraljøse mot bakkemål gjelder
bestemmelsene i pkt 3.4. Ved skyting under bevegelse skal A max tilsvare maksimal
skuddavstand for den ammunisjon som brukes.
Ved skyting med luftvernmitraljøse mot luftmål gjelder bestemmelsene i pkt 3.4.
Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.5 og pkt
3.12 påse:
at deltakende personell på bakken og andre vogner ikke kommer innenfor
våpenets farlige område
3.13.2
3.13.2.1
3.13.2.2
Overskyting er ikke tillatt ved skyting med luftvernmitraljøse.
Forbiskyting med strvkanoner er tillatt under forutsetning av:
at avstanden til forbiskytingspunktet er minst lik r, slik at det ikke er
muligheter for nedslag mellom kanon og forbiskytingspunkt (tropp)
146
-
at den vinkel som ildsektorbegrensningen og linjen tropp - kanon danner, ikke
er mindre enn 70 streker med vogn i ro
-
at den vinkel som ildsektorbegrensningen og linjen tropp - kanon danner, ikke
er mindre enn 100 streker med vogn i bevegelse (skyting i bevegelse jfr pkt
3.13.3.1)
-
at avstanden mellom tropp og ildsektorbegrensning ikke er mindre enn 6 m
-
at det bare skytes mot faste mål eller stillestående oppdukkende mål innefor
ildsektorbegrensningen
-
at det nyttes godkjent ammunisjon
-
hvis APDS/APFSDS/TPDS/TPFSDS nyttes må overskytingspunktet være
minst 800 m fra munningen
-
at kanonrørenes slitasje ikke overstiger det som er tillatt
-
at grense for det aktuelle farlige området i side og dybde er merket eller angitt,
slik at deltakende personell uten vansker kan se (finne) dem. Det vises
dessuten til pkt 3.3.4.
Forbiskyting med tårnmitraljøse er tillatt og likestilles med skyting fra trefot (jfr
bestemmelsene i pkt 3.4.5.3 og pkt 3.3.4).
Forbiskyting med front- og luftvernmitraljøse er forbudt.
3.13.3
Skyting under bevegelse
3.13.3.1
Skyting med stridsvognkanon under bevegelse er kun tillatt med stridsvogn utstyrt
med stabilisator i side og høyde.
3.13.4
Skyting under forflyttning
3.13.4.1
Ved skyting under forflytting i stridsløype/skyteløype gjelder følgende:
at prøvekjøring eller alternativ rekognosering/befaring av skyteløypen foretas
av skyteleder før skyting for å sikre at våpen har bæring.
3.13.5
Ildmarkør HOFFMANN
3.13.5.1
-
ved lading av, og skyting med ildmarkeringsutstyr (Hoffmann) skal personell
som deltar i skytingen benytte øreklokker og ørepropper
-
farlig område er 50 m foran munningen og 25 m til hver side for
skyteretningen
-
det er ikke tillatt å avfyre løsskudd DM 54 i tettsteder eller nærmere
bygninger enn 150 m
-
løsskudd DM 54 har ingen forsinkelse og omsettes momentant. Det er ikke
tillatt å bruke dette materiell på ikke foreskreven måte eller ved hjelp av
improviserte avfyringssystemer
-
lading, hovedbryter og sikring skal være avslått på kontrollboks (Hoffmann)
Løsskuddenes støpsel skal være dekket av kortslutningshetten til alle
1øsskuddene er plassert i utskytingsrørene. Lader skal stå til siden for eller
bak utskytingsrørene under lading. Når løsskuddenes støpsler settes i
kontaktene, skal det ikke være personell innenfor farlig område
-
tømming, omvendt rekkefølge av ved lading. Hovedbryter og sikring skal
være avslått på kontrollboks (Hoffmann).
3.13.5.2
Handling ved klikk/blindgjenger/forsager
Ildmarkør HOFFMANN skal bli i sin utskytningsanordning i minimum 10 minutter.
Etter foreskrevet ventetid skal disse ildmarkeringsmidlene tas hånd om av brukeren
og tilintetgjøres av personell med minimum sprengningssertifikat kl I.
3.13.6
Skyting med 27mm innleggsrør i stridsvognkanon (gjelder kun Leopard
2A4 NO med 120mm kanon)
3.13.6.1
Farlig område går fram av fig 3.35.
Kap-3
147
3.13.6.2
Skyting gjennomføres iht bestemmelsene i pkt 3.13.1.1 og pkt 3.13.4.1 foran.
Over-og forbiskyting er ikke tillatt
Figure: 3.35
Farlig område ved skyting med 27mm SCORE
3.13.7
Handling ved klikk med 27mm ammunisjon
3.13.7.1
Forholdsbestemmelser ved funksjoneringsfeil ved skyting med stridsvognkanon. Det
henvises til Ekserserreglement for LEOPARD 2A4NO, og TH for SCORE 27mm
underkalibrert øvingssystem.
3.13.8
Brannfare i målområdet
3.13.8.1
Øvingslederen (Skyteleder) er ansvarlig for slukking av evt branner etter de
retningslinjer som er trukket opp i aktuell skytefeltinstruks
3.13.9
3.13.9.1
Se pkt 6.2.5 om Laserstråling
Laser på Leopard 2 er ikke øyesikker.
148
3.14
SKYTING MED VÅPEN MONTERT PÅ
Kap-3
Figure: 3.36
Skyting fra CV9030N/F1
3.14.1
Alminnelig
3.14.1.1
De følgende punkter regulerer all skyting med tårnmonterte og håndholdte våpen fra
CV9030N/F1.
Sikkerhetsregler fastsatt i ekserserreglement (Reglement for stormpanservognlaget,
CV9030N/F1), tekniske håndbøker (TH-10 Tårn og bevæpning CV9030N) og
skytefeltinstrukser gjelder i tillegg til disse bestemmelser.
Ved skyting i fred skal våpnene ikke rettes mot personell eller andre vogner (jfr ”pek
eller sikt aldri, pkt 3.2.1.2) så lenge det opereres med ”RØDT FLAGG”. Før skyting
er sikkerhetskontrollør ansvarlig for å kontrollere at ildsektoren er fri og at våpenet
har bæring ut til 100 m slik at ammunisjon ikke avsettes utilsiktet før den har passert
sikkerhetssonen.
Før ildgivning skal våpnene være klargjort iht KTS jfr Reglement for
stormpanservognlaget, CV9030N/F1.
3.14.1.2
3.14.1.3
3.14.2
3.14.2.1
Når skyting pågår i fred, skal vognene føre flagg. I mørke nyttes lykter med farget
glass for å signalisere våpenklargjøringsstatus. Flagg og lykter skal være godt
synlige. Forøvrig henvises det til Reglement for stormpanservognlaget,
CV9030N/F1. Se pkt 3.12.8.1.
3.14.3
3.14.3.1
Jfr pkt 3.13.2 o flg.
Merk for øvrig at:
Ved behov kan sikkerhetskontrollør for fotlag og eller vognlag oppholde seg sittende
149
i utstyrsrom 10 eller 11. Sikkerhetskontrollør skal bære hjelm eller hjelmheadset
samt hørselsvern og splintbriller. Vognkommandør plikter i denne situasjon å vise
særlig aktpågivenhet ved forflyttning av vognen
3.14.4
3.14.4.1
Laseren er øyesikker for det frie øyet.
Det skal ikke skytes laser på personell som bruker optikk og som befinner seg
nærmere enn 80 m fra vognen.
3.14.5
Maskinkanon MK 30 - Bushmaster II
3.14.5.1
a.
Tøm våpen – kontroller skal gjennomføres før enhver befatning med kanonen
(jfr Våpenreglene pkt 3.2.1.1). Tilbringer (rotor), sluttstykke og kammer må
kontrolleres nøye, evt med lykt for å verifisere at det er tømt.
b.
Før det skytes med kanonen, skal det kontrolleres at:
kanonrøret er fritt for fremmedlegemer f eks. snø og is
c.
d.
-
prosedyre KTS, iht Reglement for stormpanservognlaget,
CV9030N/F1, er gjennomført
-
prosedyre STRID, iht Reglement for stormpanservognlaget,
CV9030N/F1, er gjennomført
Ved skyting skal:
friskluftsviften være slått på (og stå på i minst 10 minutter etter
avsluttet skyting)
-
ved skyting med kanon skal alt personell med hode over luke samt
personell innen en radius på 15 meter fra kanonmunning nytte
splintbriller, eller dekke til øyne på annen måte f.eks ved bruk av
kikkert eller håndflate
-
ved skyting i lavere driftstrinn kan eller vil deler av systemets
sikkerhetsfunksjoner være utkoblet. Vognkommandør må derfor vise
ekstra stor aktsomhet
Etter skyting
det kan oppstå lenkebrudd under skyting. Dette kan medføre at noe av
ammunisjonen glir tilbake i fleksikanalen/magasinet. Dette må derfor
kontrolleres nøye etter endt skyting
3.14.6
Skyting med håndvåpen fra stridsluke, lagførerluke og skyteskår
3.14.6.1
Alminnelig
se også Reglement for stormpanservognlaget, CV9030N/F1, Strid fra luke
150
-
det er ikke tillatt å skyte med M72/NM72, 84mm RFK/tilsv fra stridsluke eller
lagførerluke
-
ved skyting fra vogn i bevegelse skal farten tilpasses terrengets beskaffenhet,
samt skytterens erfaringsnivå, slik at ikke ukontrollert våpenføring hos
skytteren oppstår
-
ved skyting med håndvåpen fra stridsluke og lagførerluke skal alle
ildhåndgrep (lading og tømming) gjennomføres over lukekanten
-
er det ikke tillatt med ladd våpen (patron i kammer) i stridsrom, unntatt ved
skyting gjennom skyteskår. Under operasjoner, hvor det ansees nødvendig å
operere med ladd våpen i stridsrom, kan dette gjøres ref pkt 3.12.12.1
-
ved skyting gjennom skyteskår med MP7, AG3 og HK416 skal våpenet være
festet til vognen med reim i våpenets avtrekkerbøyle før våpenet lades og
være festet inntil våpenet er tømt og kontrollert
-
all skyting fra stridsluke, lagførerluke og skyteskår på CV9030N/F1 skal
foregå fra skulderen
-
ildsektor for skyting med 30mm MK på CV9030N/F1 samtidig som det skytes
fra stridsluke/lagførerluke med forflyttning er fra kl 11 - 1 (jfr figurene 3.37 til
3.39)
-
for øvrige ildsektorer ved strid fra luke se figurene 3.37 til 3.39
Kap-3
Figure: 3.37
a.
Ildsektor CV9030N/F1 når lagførers luke er lukket
begrensning 30mm MK ved strid fra luke
b.
ildsektor stridsluke
c.
ildsektor skyteskår
151
Figure: 3.38
a.
152
Ildsektor CV9030N/F1 når lagførers luke er åpen
b.
ildsektor stridsluke
c.
ildsektor lagførers luke
d.
Kap-3
Figure: 3.39
a.
Ildsektor CV9030N/F1 når stridsluken er lukket
b.
ildsektor lagførers luke
c.
3.14.7
Farlig område
3.14.7.1
Farlig område fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen og
ammunisjonstype. Tabell med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for
mitraljøse og MK30 er satt inn som vedlegg 15 og vedlegg 16. Forklaring til
konstruksjon av sikkerhetsmal er gitt i Vedlegg 1.
For mitraljøse henvises det også til pkt 3.4 o flg.
Farlig område foran munning er hhv l sa og ßsa jfr vedlegg 15 og 16 (også definert
som sikkerhetsavstand og sikkerhetsvinkel).
3.14.8
3.14.8.1
Alminnelig
Dette er en type skyting som krever planlegging. Det stilles høye krav til
våpenkjennskap og våpenbehandling hos den enkelte vognkommandør og avdeling
som helhet.
153
3.14.8.2
Overskyting
Overskyting med MK30 er tillatt under følgende forutsetninger:
det nyttes full ildledningsfunksjon
-
vognene ikke forflytter seg under ildgivningen
-
hvis APFSDS/TPDS/ nyttes må overskytingspunktet være minst 500 m fra
munningen (grunnet drivspeil – sabot)
-
kulebanen i overskytingsområdet går minst 8 m over overskytingspunktet (den
avdeling det skytes over) regnet fra bakken. Den samme bestemmelse gjelder
for maske, toppen av trær og andre lendegjenstander
-
skyteavstanden er større en summen av l sa + f + s
-
overskytingsområdets bortre grense er minst f + s fra nedslagsområdets hitre
grense l sa = sikkerhetsavstand
farlig område foran munning f = 20% av lm (A min) men minimum 200 m =
splintavstand
Overskyting med mitraljøse er tillatt under følgende forutsetninger:
Se pkt 3.4.5.3, dog sikkerhetsstopper forlanges IKKE
3.14.8.3
Se pkt 3.4.4 o flg.
Forbiskyting
Forbiskyting med MK30 er tillatt under følgende forutsetninger:
avstanden til forbiskytingspunktet (avdelingen det skytes forbi) er minst lik l
, slik at det ikke er muligheter for nedslag mellom kanon og
sa
forbiskytingspunkt.
-
vinkelen som ildsektorbegrensningen og forbiskytingspunkt - kanon danner,
ikke er mindre enn 70 streker ved skyting fra stillestående vogn.
-
vinkelen som ildsektorbegrensningen og forbiskytingspunkt - kanon danner,
ikke er mindre enn 100 streker ved skyting fra vogn i bevegelse.
-
avstanden mellom forbiskytingspunkt og ildsektorbegrensning er minst 6 m
-
hvis APFSDS/TPDS/ nyttes må forbiskytingspunktet være minst 500 m fra
munningen (grunnet drivspeil – sabot)
-
at det bare skytes mot faste mål eller stillestående oppdukkende mål innefor
ildsektorbegrensningen
Forbiskyting med mitraljøse likestilles med skyting fra trefot:
Se pkt 3.4.5.3 og pkt 3.4.4
3.14.9
Skyting mot luftmål med maskinkanon
3.14.9.1
Når luftmålsmodus nyttes kan ukontrollert retting av våpen forekomme hvis målet
forsvinner utenfor kanonens rettebegrensning i høyde. Derfor skal
stridsluke/lagførerluke være åpen og sikkerhetssløyfe innkoblet ved all skyting mot
luftmål i fredstid. Dette vil medføre at elektrisk retting utenfor sektoren kl 9 til kl 3
ikke er mulig I tillegg skal det være minst 20 meter avstand mellom vognene. Se for
154
øvrig pkt 3.22.1.2
3.14.10
Skyting med løsammunisjon til maskinkanon
3.14.10.1 Ved skyting/øving med 30mm løsammunisjon er sikkerhetsavstanden minst 30 meter
og 20 grader til hver side.
3.15
SKYTING MED VÅPEN FRA/MONTERT PÅ
HJULKJØRETØY (ULIKE VERSJONER)
Kap-3
Figure: 3.40
Skyting fra SISU/PASI
3.15.1
Alminnelig
3.15.1.1
Sikkerhetsregler fastsatt i våpenreglementer, tekniske håndbøker, skytetabeller og
skytefeltinstrukser gjelder i tillegg til disse bestemmelser.
Ved skyting i fred skal våpnene holdes rettet i ildsektoren til de er tømt og
kontrollert. Det må kontrolleres at ildsektoren er fri i forkant av våpenet slik at
ammunisjon ikke avsettes utilsiktet før den har passert sikkerhetssonen. Spesielle
hensyn må tas ved øvelser med flere vogner og personell avsittet i tilknytning til
vognene.
Indirekte skyting (ildledelse fra OP) er ikke tillatt.
Før ildgivning skal våpnene være klargjort iht bestemmelser for vedkommende
våpen.
Ved pipeskift skal ikke varme piper plasseres inne i kjøretøyet grunnet fare for
brannskader på personell og materiell.
3.15.1.2
3.15.1.3
3.15.1.4
3.15.1.5
3.15.2
3.15.2.1
Når skyting pågår, skal vognene føre flagg, i mørke lykter med farget glass. Flagg og
lykter skal være godt synlige og tilgjengelig for skytter.
155
Grønt flagg eller lykt:
Våpen tømt og kontrollert
Rødt flagg eller lykt:
Våpen ladd og klar til skyting. Ingen opp eller avstigning. Dette gjelder ikke personell som deltar i skyteøvelsen
Rødt og gult flagg eller
lykter:
Våpen ladd. Teknisk feil har oppstått.
Grønt og gult flagg eller Våpen tømt og kontrollert. Teknisk feil har oppstått.
lykter:
Som alternativ til flagg, dersom dette ikke er utlevert, kan skyttere utrustes med vest
godt synlig for å skille skytende vogn fra de som ikke skyter (gjelder skyting i lyse).
For kjøretøy med våpenstasjon (RWS) skal det nyttes flaggsett.
Ved skyting i mørke skal det nyttes lykt med rødt og grønt lys.
3.15.3
Samband
3.15.3.1
Linje- eller radiosamband skal være etablert mellom øvingsleder/skyteleder og alle
deltakende vogner, likeledes til sikkerhetssjef/sikkerhetsoffiser når dette blir ansett
som påkrevd. Skyting (øvelsen) skal stanse om sambandet svikter.
3.15.4
3.15.4.1
Jfr Seksjon "Almindelige bestemmelser for skyting med/fra kjøretøy" pkt 3.12.2
Merk for øvrig at:
vognkommandør kan fungere som sikkerhetskontrollør på eget kjøretøy når
det primært er kjøretøyets avdelingsvåpen som nyttes
dersom VK sitter av kjøretøyet for å lede striden til fots/ fra bakken, skal det
beordres en ny sikkerhetskontrollør for kjøretøyet
der personell er avsittet i tilknytning til vognene skal det være 1
sikkerhetskontrollør pr enhet på bakken
3.15.5
Personell som ikke deltar i øvelsen
3.15.5.1
Personell som ikke deltar i skytingen skal oppholde seg minst 50 m bak vognen(e),
eller i anvist område.
3.15.6
Hørselsvern
3.15.6.1
Annet personell som oppholder seg i, rundt eller i nærheten av skytende vogn skal
normalt nytte både øreklokker og ørepropper. Ingen skal uten hørselsvern oppholde
seg innenfor en avstand på 100 m fra våpenet / våpnene. Henviser til pkt 6.21
3.15.7
3.15.7.1
Der vognkommandør benytter denne gjelder alminnelige bestemmelser. Se vedlegg
13.
3.15.8
3.15.8.1
Ammunisjon skal være kontrollert før den lastes inn (fri for bulker, ren) (jfr
bestemmelsene i pkt 2.1.4 o flg ). Ammunisjon skal plasseres iht. pakningsplan for
den enkelte versjon av kjøretøyet.
156
3.15.9
Skyting under bevegelse
3.15.9.1
Denne type skyting stiller store krav til øvingsleder og deltakere. Enheter som skal
gjennomføre denne type aktivitet skal på forhånd godkjennes av avdelingssjef.
Henvisning til gjeldende skytetabeller se skyterekker for IVECO laget og IVECO
troppen, til Prøve fra Fagsjef Manøver fra 2009.
Disse skal danne utgangspunkt for skyting også fra andre hjulplattformer.
Skyting under forflyttning
Ved feltmessig skyting under forflytting med flere vogner skal det alltid tas hensyn
til at det er tilstrekkelig sideretningsfrihet for den enkelte vogn. Under ingen
omstendigheter skal vognene komme lenger fra hverandre i dybde enn at det er
forsvarlig sikkerhet for alle vogner og personell (avstand i dybde må aldri overstige
avstand i side, 45 graders regelen). Ved skyting skal vognene/kjøretøyene normalt
kjøre på linje.
Når personell er avsittet må spesielle hensyn tas mtp avstand mellom vogner.
3.15.9.2
3.15.10
Kjøretøy med påmontert 12,7mm Åpen bolt med overlavett NM152
3.15.10.1 Pipe- og avtrekkskontroll gjennomføres før skyting.
Både pipe og reservepipe trekkes gjennom.
Pipekontroll skal gjennomføres etter pipeskift (fred)
Pipeskift etter 100 skudd (fred).
Ved ildavbrudd tas umiddelbart nytt ladegrep.
Alt personell som deltar i øvelsen skal benytte hjelm, stridsbriller, ørepropper og
øreklokker.
3.15.11
Kap-3
Kjøretøy med påmontert MG3 med overlavett
3.15.11.1 Både pipe og reservepipe trekkes gjennom.
Pipeskift etter 200 skudd (fred).
Ved ildavbrudd tas umiddelbart nytt ladegrep.
Alt personell som deltar i øvelsen skal benytte ørepropper og øreklokker.
3.15.12
Skyting med håndvåpen fra kjøretøy
3.15.12.1 Det er anledning til å skyte med alle typer håndvåpen fra kjøretøyet. Unntak er
skyting med pistol ut gjennom gitter ref pkt 3.12.12.1 (grunnet rikosjettfare/mulighet
for festing). Kun spesielt godt øvet personell tillates å skyte fra VK sin plass når
kjøretøyet er i bevegelse.
Sikkerhetsmaler for det aktuelle våpenet og ammunisjon skal legges til grunn, ”45
graders regel” bør benyttes for skyting fra kjøretøy.
Ved skyting fra vogn i bevegelse skal farten tilpasses terrengets beskaffenhet, samt
skytterens erfaringsnivå, slik at ikke ukontrollert våpenføring hos skytteren oppstår.
Våpenet skal holdes med minst en tredjedel av våpenet utenfor kjøretøyets skrog.
Ved skyting gjennom gitter (pipen må være på utsiden på grunn av rikosjettfare),
skal våpenet være festet til gitteret med reim før våpenet lades, og være festet inntil
våpenet er tømt og kontrollert.
Avdelingsvåpen skal normalt kun skytes fra kjøretøy der overlavett er montert.
157
Våpen med bakblåst skal kun nyttes av avsittet personell i tilknytning til kjøretøyet.
3.15.13
Skyting med våpenstasjon (RWS)
3.15.13.1 Ildhåndgrep
Betjening (Ildhåndgrep) av våpen montert i våpenstasjon skal kun skje av personell
som er opplært i betjening av systemet.
3.15.13.2 Lading og tømming av RWS
Ved lading og tømming skal våpenstasjon vippebryter GUN/ARM settes til SAFE.
Ved CROWS 2 skal "tøm våpen" gjennomføres før strøm til RWS skrues av og/eller
på.
3.15.13.3 Skyting
Ildåpning kan gjøres kun etter ildkommando fra VK.
Under fredsmessig skyting skal det være sikkerhetskontrollør i kjøretøyet inntil
skytter og VK har et tilfredsstillende trenings/utdanningsnivå slik at VK kan være
sikkerhetskontrollør.
3.15.13.4 Samvirke
Stor aktsomhet skal utvises ved samvirkeskyting med fotstyrker og andre kjøretøyer
da RWS skytter har begrenset observasjon i det nære området rundt sitt kjøretøy.
RWS Skytter er derfor helt avhengig av å ha kontroll på andre egne styrker ved hjelp
fra VF og/eller VK.
3.15.13.5 Skyting i mørke og under forhold med lite lys
Ref pkt 3.3.3.3
3.15.14
Skoleskyting/skyting fra standplass med flere vogner
3.15.14.1 Ved skoleskyting skal vognene stå på linje med minst 5 m avstand, ved
luftmålskyting 8 m. Vognene bør stå mest mulig horisontalt.
3.15.15
røykboks
3.15.15.1 Se bestemmelsene i pkt 3.5 .
3.15.16
3.15.16.1 Se dette kapittel pkt 3.4.5
3.15.17
Skyting fra SISU/PASI
3.15.17.1 Når to personer står samtidig i lukene, for observasjon/ildgivning, skal disse ikke
være iført grunnutrustning. Dette for å forhindre at personellet blir hengende i luken
ved en eventuell velt.
3.15.17.2 Ved skyting fra luke og skyteskår samtidig skal det være to sikkerhetskontrollører,
en i vognen og en oppe på vognen. Sikkerhetskontrolløren kan i forbindelse med
skyting under bevegelse ri på vognen. Hastigheten skal ikke overstige 10 km/t, og
sikkerhetskontrolløren skal være sikret.
3.15.17.3 Sektorer:
Når lukene bak benyttes har skytter en sektor fra kl 9 til kl 3.
-
158
Ved skyting fra vognkommandørluken skal skytter ikke være iført stridsvest.
Når begge lukene er bemannet samtidig gjelder følgende sektorer:
Skytter(e) i høyre luke har sektor fra kl 1 til kl 6
-
Skytter(e) i venstre luke har sektor fra kl 5 til kl 10
Når vognkommandør benytter fremre høyre luke har skytter sektor fra kl 2 til kl 11.
3.15.17.4 Det er tillatt med skyting i bevegelse med kjøretøymonterte våpen. Se også pkt
3.15.9 til 3.15.13 om skyting i bevegelse.
3.16
Kap-3
Figure: 3.41
155mm feltartilleri M109
3.16.1
Alminnelig
3.16.1.1
3.16.1.4
Bestemmelsene i disse bestemmelser gjelder foran eventuelle bestemmelser i
våpenreglementene. Spesielle sikkerhetsregler som angår betjening og bruk av
våpenet og som ikke er beskrevet i disse bestemmelser gjelder fullt ut.
Betegnelsen kanon er nyttet som fellesbetegnelse for kanon og haubits.
Ladd kanon skal være rettet mot målområdet. Kanonen er ladd når granat, krutt og
tennpatron er satt i røret. Ved skyting på høye elevasjoner kan lading foretas med
lavere elevasjon for å muliggjøre lading.
Varsling om skyting skal skje i samsvar med skytefeltinstruks og skytefelthåndbok.
3.16.2
Uttak av skytefelt for artilleri
3.16.2.1
Skytefelt for artilleri er det område artilleri kan skyte mot når det tas hensyn til alle
faktorer som danner grunnlag for bestemmelse av farlig område rundt målet. Ved
skyting skal det kontrolleres om farlig område rundt målet er innenfor skytefeltet.
Kontrollen utføres mot skytefeltets yttergrense med ildledningssystem eller
sikkerhetsmal. Unntatt herfra er enkelte skytefelt hvor det sees bort fra rikosjettfare
pga sikkert kulefang i form av høye fjellformasjoner. Skytefeltinstruksen regulerer
slike forhold.
3.16.1.2
3.16.1.3
159
3.16.2.2
Et skytefelt for artilleri skal være angitt med minste og største tillatte målhøyde
innenfor skytefeltet og 10-sifret rutetilvisning for alle brekkpunkter på
skytefeltgrensen. Øvingsleder er ansvarlig for å fastsette skytefelt og gjøre dette
kjent for skyteleder, sikkerhetssjef og sikkerhetsoffiser (jfr pkt 3.16.3.2). 10-sifret
rutetilvisning for nærmere angitte skytefelt for artilleri kan være listet i instruksen for
vedkommende skytefelt. Dersom dette ikke er tilfelle må 10-sifret rutetilvisning for
brekkpunktene bestemmes ut fra kartet med transportør FA.
Merk: Ved bruk av ildledningssystem bør innvendig vinkel i et brekkpunkt IKKE
være større enn 3200 streker.
3.16.3
3.16.3.1
Under skyting er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell:
øvingsleder
3.16.3.2
-
skyteleder, når øvingsleder av øvingsmessige grunner ikke kan eller bør
fungere som skyteleder
-
sikkerhetssjef
-
sikkerhetsoffiser
-
sikkerhetsposter
-
målsjef, når dette av øvingsmessige grunner er nødvendig.
Øvingsleder
Skyting med feltartilleri skal bare finne sted under ledelse av en ansvarlig
øvingsleder. Normalt er øvingsleder sjef for den avdeling som skal øves. Der dette
ikke er ønskelig eller hensiktsmessig kan det beordres en kvalifisert befal som
øvingsleder. Ref pkt 1.1.5.2.
Eksempel:
ved skyting i bataljonsforband er Bataljonssjef øvingsleder
-
ved skyting i batteriforband er Batterisjef øvingsleder
-
ved skyting for kurser, demonstrasjoner, avdelingsprøver o l beordres en
øvingsleder.
Alle pliktene til øvingslederen i forbindelse med skyting med feltartilleri mot
landmål er beskrevet i dette punktet. Øvingslederen er ansvarlig for å planlegge, lede
og drive en øving (samvirkeøving) på en slik måte at den ikke strider mot fastsatte
Sikkerhetsbestemmelser og instrukser. Han skal:
utarbeide nødvendige tilleggsbestemmelser til gjeldende sikkerhetsinstruks og
gi dette skriftlig til sikkerhetspersonellet
160
-
meddele deltakende personell (herunder også tilskuere og observatører) og
hjelpere sikkerhetsbestemmelser og instrukser som gjelder under øvingen
-
fastsette stillingsområde(r), OP-område(r), skytefelt, helst også målområde, og
sørge for at sikkerhetspersonell er kjent med dette
-
angi ildsektor for sikkerhetspersonell som er engasjert ved direkte retting
-
sørge for å utføre de sperrings-, varslings- og sikringstiltak som er angitt i
instruksene
3.16.3.3
-
sørge for at sanitetstjenesten er i overensstemmelse med pkt 6.20 o flg
-
sørge for at brannvernet er i overenstemmelse med lokale bestemmelser
-
stanse skytingen, ev avbryte øvingen, når det er nødvendig av
-
sørge for registrering og rapportering av blindgjengere i samsvar med pkt
2.1.11.1, pkt 2.2.1.4 og instruksen for skytefeltet
-
sørge for at personell som oppholder seg nærmere kanonene enn 100 m er
utstyrt med hørselsvern (jfr pkt 3.16.16.1 og pkt 6.21).
Skyteleder
Skyteleder beordres blant kvalifisert befal. Normalt tas han ut blant øvende avdelings
befal. Når det er flere skyteledere som nytter samme målområde skal det være
samband mellom skytelederne. Av øvingsmessige årsaker bør han være utstyrt med
kart hvor tildelt skytefelt, helst også målområde, samt områder/ punkter med
restriksjoner er påtegnet.
Kap-3
Han skal:
a.
Før skyting:
motta direktiver for hvor OP skal plasseres og eventuell
manøvreringsområde for OPer
b.
-
kontrollere at OP-posisjonene sendes ko og at OPene er i den posisjon
som er sendt ko. Er det flere OPer i samme posisjon er det
sikkerhetsmessig tilfredsstillende at en OP sender sin posisjon. Når en
OP-posisjon beregnes i ko, kontrolleres at OP er i den posisjon som ko
sender tilbake til OP. Melde til sikkerhetssjef og øvrige skyteledere
som nytter samme målområde om eventuelle bevegelser som endrer
OPenes posisjon
-
av øvingsmessige årsaker velge mål som sikkerhetsmessig kan
beskytes. Når det er praktisk mulig bør skyteleder ha inntegnet
målområdet på sitt kart
Under skyting:
melde til ko om eventuelle unormale skudd og eventuelt stoppe
skytingen dersom disse forårsaker fare utenfor skytefeltets grenser eller
innenfor område med restriksjoner
-
stoppe skytingen dersom det observeres eller mottas melding om
personell innenfor farlig område
-
registrere eventuelle blindgjengere (posisjon) for senere rapportering.
c.
Etter skyting:
fyll ut og lever Blankett 750 se Vedlegg 6A, til
skytebaneadministrasjonen (jfr pkt 2.1.10.1).
d.
Ved skyting, direkte retting, se pkt 3.16.9.3.
161
3.16.3.4
3.16.3.5
3.16.3.6
3.16.3.7
162
Sikkerhetssjef
Det skal beordres en sikkerhetssjef ved skyting i bataljon- og høyere forband. Som
sikkerhetssjef beordres normalt avdelingens S-3. Han må ha samband med
skyteleder(e), sikkerhetsoffiserer samt sikkerhetsposter som skal regulere trafikk
etter sikkerhetssjefens bestemmelser. Ref pkt 1.1.5.3.
Alle pliktene til sikkerhetssjefen i forbindelse med skyting med feltartilleri mot
landmål er beskrevet i dette punktet. Han er overfor øvingsleder ansvarlig for:
å iverksette utsetting av sikkerhetsposter etter direktiv fra øvingsleder
-
å stoppe skytingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker (f eks
når han har godkjent trafikk i farlig område)
-
at alle rapporterte OPer og punkter med restriksjoner er kjent av
sikkerhetsoffiserene
Sikkerhetsoffiser
Det skal være en sikkerhetsoffiser i hvert batteri (stillingsområde). ILS offiser er
normalt sikkerhetsoffiser. I hans fravær er vakthavende offiser sikkerhetsoffiser.
Dersom batteriet skyter fra to forskjellige stillingsområder samtidig må det være en
sikkerhetsoffiser i hvert område. Alle pliktene til sikkerhetsoffiseren er beskrevet i
dette og følgende punkter. Han er overfor øvingsleder ansvarlig for at gjeldende
Sikkerhetsbestemmelser blir overholdt, herunder: ref pkt 1.1.5.3 og 1.1.5.4.
klargjøring av regnemaskin før skyting
-
sirkulering av OP-posisjoner samt sending av beregnet OP-posisjon tilbake til
OP (Dersom denne er beregnet annet sted enn hos OP)
-
kontroll av GR (jfr pkt 3.16.3.9), og bestemmelse av skytedata samt
sikkerhetskontroll, herunder kontrollere målets beliggenhet mot skytekartet
(papir eller elektronisk)
-
overføring av skytedata til kanonene
-
bruk, behandling og kontroll av ammunisjon i batteriet
-
stoppe skytingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker
-
utsetting av sikkerhetsposter i batteriområdet.
Manuell innsetting av data i ildledningsystemet
Manuell innsetting av data skal gjøres med dobbeltkontroll, dvs en person setter inn
data som så leses ut av systemet til offiser som kontrollerer mot blankett.
Klargjøring av ildledningssystem før skyting
Sikkerhetsoffiser skal før skyting kontrollere at følgende er satt riktig inn i
regnemaskinen:
kanonens fikseringsdata
-
OP-posisjoner og punkter med restriksjoner
-
skytefeltets grenser med minste og største tillatt høyde og skytefelt aktivert
-
ugyldige data for Vo og værtelegram skal nullstilles eller erstattes med
standarddata
Følgende skal settes inn når data er klare:
kretedata - når det er behov for disse fra gjeldende batteristilling
3.16.3.8
3.16.3.9
-
Vo-data for kanonene (kalibreringsdata) for de batterier som har kalibrerte
kanoner
-
Vo-data for ammunisjon (lot Vo)
-
værdata.
-
kruttemperatur og vektklasse for granatene
Sirkulering av OP-posisjoner
Sikkerhetsoffiser skal påse at alle OP-posisjoner blir sirkulert til sikkerhetssjef.
Dersom OP-posisjon er beregnet i KO, skal OP-posisjoner sendes til OP for kontroll
(6-sifret rute, høyde og ruteretning til siktepunktet).
Kontroll av grunnretning (GR) og skytsets posisjon
a.
gruppesjef (eller annen kvalifisert kontrollør) melder klar til KO når GR er
kontrollert og skytsets posisjon i NAVPOS er sjekket mot ekstern militær
GPS. Skyting skal ikke startes før GR og posisjon er kontrollert og funnet i
Kap-3
orden.
Kontroll av GR og posisjon skal gjennomføres etter flytting og minimum en
gang per døgn.
3.16.3.10 Overføring av skytedata til kanonene
a.
Digital overføring. Skytedata skal primært overføres digitalt til kanonene ved
hjelp av ildledningsystem
b.
Muntlige ordrer. Dersom digital overføring svikter skal skytedata overføres
muntlig. Ved muntlig overføring av skytedata skal kanon alltid lese tilbake
skytedata til ILS for kontroll.
Vakthavende offiser (VO) skal bruke en assistent som ser på datavinduet eller
koblanketten samtidig som VO leser skytedata til kanonene. Assistenten skal
melde "feil . . . . ." dersom VO leser feil data til kanonene. Når reserveutstyr
nyttes skal assistenten som fører koblanketten melde "feil" på samme måte
som nevnt ovenfor.
Eksempel: VO: 1. kanon retning 1426, elevasjon 211.
Koass: Feil elevasjon.
VO: Rettelse, elevasjon 311.
Kanon : 1. kanon retning 1426, elevasjon 311.
3.16.3.11 Bruk, behandling og kontroll av ammunisjon i batteriet
Sikkerhetsoffiser skal sørge for at batteriet:
behandler ammunisjonen varsomt og at den skånes mot vær og vind, sterke
støt, sollys og høy temperatur
-
følger mottatte bestemmelser ved bruk av ammunisjon med restriksjoner
-
ikke fjerner transportsikring på mekaniske tidsbrannrør eller gummihetten på
nærhetsbrannrør før like før lading
163
3.16.3.12 Stoppe skytingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker
Personell med sikkerhetsansvar skal stoppe all skyting i batteriet når dette er
nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Sikkerhetsmessige årsaker er bla:
farlig område utenfor skytefeltgrensen
-
OP eller punkter med restriksjoner innenfor farlig område
-
personell innenfor farlig område foran kanonene
-
fly eller helikopter innenfor farlig område
-
andre årsaker spesifisert i skytefeltinstruks
Sikkerhetsoffiser skal gi melding til skyteleder/sikkerhetssjef dersom det ikke kan
skytes av sikkerhetsmessige årsaker.
3.16.3.13 Utsetting av sikkerhetsposter
Sikkerhetsoffiser skal sette ut nødvendige sikkerhetsposter (i tillegg til poster
beordret av øvingsleder/sikkerhetssjef) til å regulere eventuell trafikk i det farlige
område foran kanonene. Han skal forvisse seg om at sikkerhetsposten kjenner sine
plikter.
3.16.3.14 Kanonkommandør
Kanonkommandør er overfor sikkerhetsoffiser ansvarlig for at hans kanon skyter på
ordre fra batteriko med beordret ammunisjon og skytedata.
Alle sikkerhetsmessige plikter for kanonkommandøren i forbindelse med indirekte
skyting er beskrevet i dette punktet. Han skal påse at:
behandling av ammunisjon i/ved kanonen er sikkerhetsmessig forsvarlig
-
betjening av kanonen utføres som beskrevet i ekserserreglementet for kanonen
-
kanonbetjeningen bruker hørselsvern
-
kanonbetjeningen ikke beveger seg inn i farlig område foran andre kanoner i
stillingsområdet
Før hvert skudd som avfyres skal han spesielt kontrollere at:
a.
Kanon lades med beordret:
granattype
b.
-
brannrør og tempering
-
ladning
Kanonen innrettes med beordret:
retning
-
c.
Det fra kanonen ikke er synlig:
personell i farlig område foran kanonen
-
d.
164
elevasjon
fly/helikopter i eller på vei inn i farlig område
Det ikke skytes i nærkrete eller andre hindringer i farlig område
Merk: Når det er formålstjenlig, f eks ved selvdrevne skyts, beordrer han en av
kanonbetjeningen som har sin arbeidsplass utenfor vognen til å observere og varsle.
3.16.3.15 Kurselever
Når kurselever som ledd i opplæringen gjør tjeneste som normalt gir
sikkerhetsmessig ansvar beordres annet befal som tillegges det sikkerhetsmessige
ansvar. Øvingsleder kan ut fra elevens standpunkt bestemme at eleven skal ha det
sikkerhetsmessige ansvaret som følger tjenestestillingen.
3.16.4
Sanitetstjeneste
3.16.4.1
Se pkt 6.20 o flg
3.16.5
Sikkerhetskontroll med sikkerhetsmal
3.16.5.1
Sikkerhetskontroll med sikkerhetsmal skal alltid foretas før skytedata gis ut til
kanonene. Når ildledningssystemet brukes for beregning av skytedata, skal
sikkerhetskontrollen utføres med sikkerhetsprogrammet i computeren. Bestemmes
skytedata med grafisk reserveutstyr, kan sikkerhetskontrollen utføres enten med
sikkerhetsmal eller med ildledningssystem. (Bruk av ildledningssystemet kan være
aktuelt dersom grafisk reservekoutstyr nyttes i opplæringsøyemed)
3.16.6
Farlig område
3.16.6.1
Det farlige område i horisontalplanet går frem av sikkerhetsmalene for
vedkommende ammunisjon- og skytstype.
Det farlige område kan deles i følgende tre områder (fig 3.42):
farlig område ved kanonene
3.16.6.2
-
-
overskytingsområde (område mellom farlig område ved kanonene og farlig
område rundt målet)
a.
Farlig område ved kanonene. Farlig område ved kanonene er begrenset av
sikkerhetsvinkelen (M) i forhold til skyteretningen og farlig avstand foran
kanonene. Sikkerhetsvinkel (M) er 500 streker og angitt på sikkerhetsmalen.
Farlig avstand foran kanonene er 300 m og kan ved behov avsettes på malen
med fettstift ol. På enkelte maler er det markert en avstand(r). Denne avstand
har ingen praktisk anvendelse ved bruk av malene.
b.
Farlig område rundt målet. I det farlige område rundt målet inngår:
farlig avstand for treff hitenfor målet (f)
-
farlig avstand for treff bortenfor målet (I)
-
sidespredningsvinkel (W)
-
rikosjettvinkel (Q) og rikosjettavstand (c)
-
splintavstand (k).
Kap-3
Da virkningen av en del av disse faktorene er avhengig av skyteavstand vil
farlig område rundt målet variere med skyteavstand.
c.
Overskytningsområdet. I dette farlige område inngår:
sikkerhetsvinkel (M)
165
-
splintavstand (k).
Overskyting av dette område er tillatt når spesielle forutsetninger er oppfylt
(jfr pkt 3.16.14.1).
3.16.6.3
Farlig område i høyde er luftrommet over det (de) farlige område(r) opp til den
største toppunkthøyde som vil bli nyttet under skytingen, pluss splintavstand (k).
Toppunkthøyden beregnes på grunnlag av ammunisjon, ladning og elevasjon. Sikker
høyde regnes ut på grunnlag av dette og avrundes oppad til nærmeste 1000 fot (jfr
Vedlegg 7).
3.16.7
Manuell bruk av sikkerhetsmal til sikkerhetskontroll ved skyting:
3.16.7.1
Når sikkerhetsmal brukes til sikkerhetskontroll skal dette gjøres av sikkerhetsoffiser.
Det skal nøye påses at malen har riktig målestokk og ladning. Eksempel på
sikkerhetsmal er gitt i fig 3.47.
166
2000
3000
4000
5000
Stiplet linje angir farlig
område ved usikkert
ITG og når skytedata
bestemmes med
skytetabell
6000
Dr -Dmaks
Farlig område
rundt målet for
skyteavstander
fra 2000-7000 m
+
2-4000
5000
6000
D r Dmaks
2000 (Amin)
Kap-3
3000
Overskytingsområde
4000
(Ikke i målestokk)
5000
6000
7000 (Dr)
M M
Farlig område ved kanonene
Figure: 3.42
Eksempel på farlig område angitt på sikkerhetsmal
3.16.7.2
Forberedelse for skyting utføres slik:
a.
Sett av på kart:
yttergrensen på tildelt skytefelt
b.
-
1. kanons posisjon
-
OPer og eventuelt andre punkter med restriksjoner i området.
Ved overskyting bestemmes minste tillatte elevasjon til overskytingspunktet
for aktuell(e) ladning(er) slik:
bestem elevasjon til overskytingspunktet; legg til sikkerhetstillegget i
167
høyde (20 streker)
3.16.7.3
noter minste tillatte elevasjon på sikkerhetsmalen for vedkommende
ladning (fig 3.47).
Kontroll ved skyting
a.
sett av punktet (målet) det skal bestemmes skytedata til på kartet. Kontroller at
angitt målhøyde er mellom minste og største tillatte målhøyde
b.
legg sikkerhetsmalens målmerke over det avsatte punktet og orienter malen
slik at midtlinjen (BMlinjen) ligger over kanonstillingen. Påse at riktig
sikkerhetsmal nyttes (målestokk og ladning)
c.
kontroller at ingen del av linje som representerer farlig område rundt målet er
utenfor skytefeltets grenser
d.
kontroller at ingen punkter med restriksjoner er innenfor det farlige området
rundt målet
e.
ved overskyting kontroller i tillegg til a-d at elevasjon er større enn minste
tillatte elevasjon notert på malen
f.
ved skyting med andre granat/brannrørskombinasjoner enn det som er nevnt i
pkt 3.16.14.1 kontroller i tillegg at a-d at områder med personell ikke er
innenfor overskytingsområdet.
g.
Dersom en skyter med usikkert ildteknisk grunnlag eller skytedata bestemmes
med skytetabell, skal første skyting sikkerhetskontrolleres slik:
a.
farlig område hitenfor målet begrenses av linjen D r - Dmaks , farlig
område på siden av målet begrenses av stiplet linje på sikkerhetsmalen
og farlig område bortenfor målet begrenses av linjen for gjeldende
skyteavstand. Overskyting er ikke tillatt i siste fjerdedel av kulebanen
h.
dersom det skytes på overgrader behøver ikke rikosjettfaren tas hensyn til.
Linjen Dr -Dmaks begrenser farlig område
3.16.8
Bruk av ildledningssystemet til sikkerhetskontroll ved skyting
3.16.8.1
I ildledningssystemet er det et sikkerhetsprogram for skarpskyting i fred. Dette
programmet er basert på samme grunnlagsdata som er brukt ved konstruksjon av
sikkerhetsmaler. Når ildledningssystemet er klargjort som beskrevet i pkt 3.16.3.7 vil
ildledningssystemet automatisk foreta sikkerhetskontroll før skytedata fremvises.
Kontrollen utføres for hver enkelt kanon, og det kontrolleres i rekkefølge at:
a.
brukt målhøyde er mellom angitt minste og største tillatte høyde. Denne
kontrollen utføres for å sikre at eventuell grov feil i høydeangivelsen på målet
ikke skal resultere i farlig område utenfor skytefeltet
168
b.
farlig område rundt målet er innenfor angitt skytefelt
c.
lagrede OP-punkter er utenfor farlig område. Denne kontrollen utføres for å
sikre at ingen OPer eller punkter med restriksjoner (lagret som OPer) er
innenfor:
-
overskytingsområdet ved skyting av sprenggranater med
nærhetsbrannrør
d.
Kulebanens høyde er høyere enn overskytingens høyde pluss sikkerhetstillegg
e.
Dersom sikkert ildteknisk grunnlag ikke er etablert, må sikkerhetskontroll
utføres manuelt (jfr pkt 3.16.7.3 underpkt g)
3.16.8.2
Sikkerhetsprogrammet i ildledningssystemet stopper beregningen av skytedata til et
mål som ikke kan beskytes av årsaker nevnt i pkt 3.16.8.1 underpunktene b-d.
Spesielle varsler i ildledningssystemet tilkjennegir årsaken til at skytedata ikke
beregnes. Ved målhøydevarsel (pkt 3.16.8.1 a) er det mulig å beregne fikseringsdata
og skytedata. I slike tilfeller kan en utføre skytingen dersom det etter plotting av
fikseringsdata på kartet viser seg at angitt målhøyde er i overensstemmelse med
avlest høyde på kartet.
3.16.9
Direkte retting
3.16.9.1
Under skyting med direkte retting er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende
personell:
øvingsleder
3.16.9.2
3.16.9.3
3.16.9.4
-
skyteleder
-
kanonkommandør
Kap-3
Øvingsleder skal utføre de relevante plikter som er listet i pkt 3.16.3.2. Ved uttak av
farlig område, skal det nyttes egen sikkerhetsmal for direkte retting (fig 3.44).
Skyteleder er overfor øvingsleder ansvarlig for at gjeldende Sikkerhetsbestemmelser
blir overholdt. Alle sikkerhetsmessige plikter i forbindelse med skyting, direkte
retting, er beskrevet i dette punktet.
Han skal:
påse at kanonene står på linje
-
påse at målene er innenfor angitt ildsektor
-
påse at avstand kanon - mål er over 800 m for 155mm FH og 600 m for
105mm FH
-
påse at ladd kanon ikke rettes utenfor angitt ildsektor. Sektormerker eller
sikkerhetsstoppere kan brukes for å markere ildsektoren
-
påse at mottatte bestemmelser for bruk av ammunisjon med restriksjoner blir
fulgt
-
stoppe skytingen når det oppdages brudd på Sikkerhetsbestemmelsene og når
det av annen grunn oppstår fare
Kanonkommandør er ovenfor skyteleder ansvarlig for at hans kanon kun skyter mot
angitte mål. Alle sikkerhetsmessige plikter i forbindelse med skyting, direkte retting,
er beskrevet i dette punktet.
Han skal påse at:
kanonen lades med beordret granattype og ladning
169
-
3.16.10
kanonen innrettes mot angitt mål
-
behandling av ammunisjon i/ved kanonen er sikkerhetsmessig forsvarlig
-
betjening av kanonen utføres som beskrevet i ekserserreglementet for kanonen
-
kanonbetjeningen bruker hørselsvern
3.16.10.1 Jf kap 2.
3.16.11
3.16.11.1 En klikk er feilfunksjonering hvor intet "skjer" når avtrekk og to repeteravtrekk er
foretatt. Dette kan skyldes feil i avtrekkermekanismen, tennpatronen, drivladningen
eller tett flammekanal.
En kan ikke umiddelbart skille mellom en etterbrenner og en ufullstendig
funksjonering av avtrekkermekanismen og/eller tennmidlene. Derfor betraktes klikk
som en etterbrenner inntil en slik mulighet er borte.
Fjerning av tennpatron, eller åpning av skrue/kile skal derfor ikke foretas før 10 min
etter siste avtrekk. Kanonen skal hele tiden være rettet mot målet.
a.
Når klikk har oppstått utføres følgende:
kanonen sikres om mulig
b.
-
avtrekkersnoren hektes av og leveres til KK
-
personellet evakueres under kontroll
Etter 10 minutters ventetid tar KK med en kanonmann som hjelper. Hjelperen
tar ut tennpatronen og viser den til KK:
er tennpatronen ikke omsatt, kan feilen skyldes enten selve patronen
eller avtrekkermekanismen. Er det tydelig anslag mot tennpatronen,
settes en ny tennpatron i og skytingen kan fortsette.
-
den gamle tennpatronen holdes adskilt fra de øvrige inntil den kan
tilintetgjøres. Er der ikke anslag, eller dårlig anslag i tennpatronen,
skyldes feilen avtrekkermekanismen. Skruen/kilen åpnes, ladningen tas
ut og feilen utbedres. Skytingen kan fortsette.
3.16.11.2 for alle ammunisjonstyper med brannrør gjelder at en ikke skal nytte granater som er
støtt ut av kammeret forfra. For å unngå utstøting bør en alltid forsøke å skyte ut
granater som er ansatt. En utstøtt granat skal fraktes bort fra batteriområdet og
sprenges.
3.16.12
Konstruksjon av sikkerhetsmal for Feltartilleriet
3.16.12.1 For skarpskyting i fred, skal det konstrueres sikkerhetsmaler for de aktuelle
ladninger. Malene skal være for målestokk 1:50 000 og/eller 1:25 000. Det
konstrueres egen sikkerhetsmal for direkte retting. Hver mal gjelder for en bestemt
ladning og for et bestemt intervall av utgangshastighet (Vo). Dersom to skytstyper er
ballistisk like, kan det nyttes felles maler. Avgjørelse om dette tas av Fagsjef
Artilleri og Luftvern. Malene skal merkes med målestokk, skytstype, ladning og Vo
område. Sikkerhetsmalens utseende og merking framgår av fig 3.47.
170
3.16.13
Konstruksjon av malene
3.16.13.1 a.
Følgende faktorer legges til grunn for konstruksjon av malene:
Dmax:
Største skyteavstand som kan oppnås med en bestemt
ladning/ granatkombinasjon
Amin:
Minste tillatte skyteavstand for en bestemt ladning/
granatkombinasjon
Dr:
Dersom skyteavstand er større enn D r, behøver ikke
rikosjettfaren å tas hensyn til
A:
Aktuell skyteavstand (hver 1000 m fra A min til D
maks)
Qp:
Avstand fra målet til det punkt rikosjettvinkelen Q
skal måles fra
c:
Rikosjettavstand
BRh:
Bredden på farlig område hitenfor målet
k:
Splintavstand
M:
Sikkerhetsvinkel
Q:
Rikosjettvinkel
W:
Sidespredningsvinkel
l:
Farlig avstand bortenfor målet
f:
Farlig avstand hitenfor målet
Kap-3
Oversikt over D maks, Drog Aminfor 155mm og 105mm NM 28 og OEF3
HB/BB i M109A3GNM framgår av følgende tabell:
Ammunisjon
Ladn
Dmax
Dr
Amin
Vo-område
NM28/OEF3 3W
HB
8000
7000
2000
275-310
NM28/OEF3 4W
HB
9000
8000
4000
310-355
NM28/OEF3 5W
HB
11000
9000
5000
370-415
NM28/OEF3 6W
HB
13000
11000
6000
445-490
NM28/OEF3 7W
HB
15000
12000
7000
530-580
NM28/OEF3 30
HB
14000
11000
6000
475-550
171
NM28/OEF3 40
HB
18000
14000
8000
610-690
NM28/OEF3 50
HB
23000
16000
12000
765-850
OEF3 BB
7W
18000
14000
9000
550-600
OEF3 BB
40
22000
16000
11000
635-700
OEF3 BB
50
29000
20000
15000
780-870
Ved skyting med Base Bleed ammuinsjon må det tas hensyn til at det er en
teoretisk mulighet for at Base Bleed elementet ikke fungerer, og at granaten
dermed vil gå betydelig kortere enn beregnet. For å ta hensyn til dette ved
beregning av sikkerhetsmal, skal Farlig avstand hitenfor målet beregnes med
grunnlag i en forkortet skyteavstand A i henhold til følgende tabell:
Ladn 7W BB
Skyteavstand(km) Forkortet skyteavstand (km)
172
Ladn 40 BB
Ladn 50 BB
Forkortet skyteavstand (km)
Forkortet skyteavstand (km)
9
7,9
10
8,7
11
9,5
9,6
12
10,4
10,3
13
11,2
11,1
14
12,1
11,9
15
12,9
12,7
12,9
16
13,7
13,5
13,7
17
14,5
14,4
14,4
18
15,2
15,2
15,2
19
16,1
16,0
20
16,9
16,8
21
17,7
17,6
22
18,4
18,4
23
19,2
24
20,0
25
20,8
26
21,6
27
22,4
28
23,2
29
23,8
b.
l
c
BRh
f
Farlig område beregnes slik:
For A < Dr (rikosjett kan forekomme)
=0,4 x Dr - 0,3 x A
= 0,001 x (Dmaks x W) + 0,1 x (Dr -A)
= 0,001 x Dmaks x W
= 0,1 x A
NB! f min = 400 meter
For A > Dr (rikosjettfare tas ikke hensyn til)
l
c
= f = 0,1 x Dr
= BRh = 0,001 x Dmaks x W
Avst < D r
Kap-3
Avst > D r
c+k
l+k
l+k
f+k
Br h+k
Q
f+k
Q p+k
Figure: 3.43
Konstruksjon av sikkerhetsmal for feltartilleri
173
3.16.13.2 Fellesverdier
a.
Qp= 0,1 x Dr + k NB! Qp min = 1200 meter
W = 20 (streker)
Q = 400 (streker)
M = 500 (streker)
b.
Verdi for k er kaliberavhengig. For 155mm settes k lik 600 meter.
Ved beregning skal alle avstander angis i meter. Farlig område bortenfor målet
framkommer ved å slå en sirkelbue om målet med radius (l + k). Farlig område hiten
for målet framkommer ved å slå en sirkelbue om målet med radius (f + k).
Overskytingsområdet
Overskytingsområdet har bredden BRh der farlig område hitenfor målet slutter, og
smalner av til bredden k 300 m foran skytset.
Farlig område ved usikkert ildteknisk grunnlag
Området framkommer ved å trekke linjen D r - Dmaks ut til maksimal bredde for farlig
område bortenfor målet, og deretter trekke linjen for maksimal bredde ned til
knekkpunktet. Linjene stiples.
Konstruksjon av mal framgår av fig 3.43.
3.16.13.3 For skytefelt med bestemte stillingsområder og begrensede nedslagsområder kan det
konstrueres spesialmaler hvor Dmakssettes lik største tillatte skyteavstand i
vedkommende felt (Dtillatt). Malen skal da i tillegg til vanlig merking merkes
SPESIALMAL FOR STILLINGSOMRÅDE RU........ I SKYTEFELT..........
Dtillatt=.........M.
3.16.13.4 Sikkerhetsmal, direkte retting (fig 3.44) konstrueres for følgende skyteavstander:
155mm FH 800-2000 m
-
105mm FH 600-2000 m.
Dersom det skal skytes på større avstand enn 2000 m, brukes mal for indirekte
retting. Grunnlagsdata for konstruksjon av sikkerhetsmal fremgår av følgende tabell:
174
Farlig avst for
nedslag hitenfor
målet (f)
Splintavst (k) Rikosjettvinkel (Q)
Rikosjett avst (c)
Farlig avst
for nedslag
bortenfor
nedslagsområdet (l)
20% av A min
minst 200 m
155mm:600 m 400 streker
0.1 (D max A min)
D 0.4 x D max
- 0.3 x A max
2000
Kap-3
600
Kanon
Mål 1:25000
105/Ladn 6
Direkte retting
Minste avstand
Største avstand
600 m
2000 m
Figure: 3.44
Eksempel på sikkerhetsmal, direkte retting. NB! Ikke i målestokk
Dersom det ikke skal tas hensyn til rikosjetter, faller rikosjettvinkelen (Q) og
rikosjettavstanden (c) bort.
Farlig avstand for nedslag bortenfor nedslagsområdet (l) beregnes da slik:
l = 0,1 x Dmax.
Sidespredningsvinkel W er:
20 streker ved faste mål
-
100 streker ved bevegelige mål
I praksis kan sikkerhetsmal for direkte retting som gjelder for både faste og
bevegelige mål konstrueres slik:
175
a.
Farlig område hitenfor målet fremkommer slik (fig 3.45):
bestem f+k
-
b.
c.
slå en halvsirkel om minste tillatte skyteavstand med radius f+k.
Farlig område bortenfor målet fremkommer slik (fig 3.45):
avsett Q
-
avsett k fra Q
-
avsett f+k fra skyteretningen der denne er større enn Q+k
-
bestem c+k og avsett denne fra skyteretningen der denne er mindre enn
Q+k
-
bestem l+k og denne som radius slå en sirkelbue fra avstand 2000 m.
eksempel på merking av malen fremgår av fig 3.44
l+k
c+k
w
Q
2000
f+k
k
800
f
Kanon
Figure: 3.45
Konstruksjon av sikkerhetsmal, direkte retting
176
3.16.14
Overskyting med feltartilleriskyts, kaliber 105mm og større
Figure: 3.46
Kap-3
Skyting med feltartilleri
3.16.14.1 Med overskyting menes skyting over personell som oppholder seg i
overskytingsområdet mellom kanonstillingen og målet.
Overskyting er tillatt med følgende ammunisjon:
sprenggranater med anslagsbrannrør
-
sprenggranater med tidsbrannrør i den del av kulebanen som er mer enn
splintavstanden k over bakkeplan
-
fosforgranater med anslagsbrannrør
-
lysgranater med tidsbrannrør
Overskyting med andre ammunisjonstyper er ikke tillatt.
Ved overskyting må følgende betingelser være oppfylt:
personellet innenfor sikkerhetsvinkelen (M) må være minst 300 m fra
skytsene
-
personellet må være minst f+k fra målets hitre grense (dersom forholdsregler
er tatt for å beskytte personellet mot splinter, kan virkningen av rk reduseres)
-
kulebanens høyde over overskytingspunktet må være høyere enn
overskytingspunktets høyde pluss et sikkerhets tillegg i høyde. 1
1) Sikkerhetstillegget i høyde er for å unngå nedslag i overskytingspunktet på
grunn av våpenets høydespredning, unøyaktigheter ved bestemmelse av høyde
på batteri og overskytingspunkt samt endringer i værets innflytelse. Ved bruk
av regnemaskin er sikkerhetstillegget meterverdien av 4 fsh +75 m. Ved
skyting med spr/tp kommer i tillegg høydetillegg som angitt ovenfor. Ved
manuell sikkerhetskontroll er sikkerhetstillegget 20 streker, se 3.16.7.2
177
2000
3000
4000
5000
6000
Dr -Dmaks
+
2-4000
5000
6000
D
r
Dmaks
2000 (Amin)
Min elev 250
min tp 13,6
3000
4000
5000
(Ikke i målestokk)
6000
7000 (Dr)
M M
MAL 1:50000
155/LADN 3 W
Vo: 275 - 310 m/s
Figure: 3.47
Eksempel på merking av minste elevasjon på sikkerhetsmal
3.16.15
Brenning av drivladningskrutt
3.16.15.1 Følgende bestemmelser gjelder for brenning av delladninger som har blitt til overs
etter skarpskyting i skytefelt. Disse bestemmelser gir tilstrekkelig grunnlag for
brenning av drivladningskrutt i små mengder (inntil 30 kg)i tilknyttning til
ildstillinger. Bestemmelser angående tilintetgjørelse av større mengder krutt
(demolering) fremgår av Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret.
178
Eventuelle restriksjoner ved de respektive skytefelt (f eks årstid etc) må sees i
sammenheng med bestemmelsene.
3.16.15.2 Brenningen skal foregå på et egnet brennsted ved de repektive kanongrupper før
ansvarlig kanonkommandør forlater gruppeområdet. I motsatt fall skal delladninger
som har blitt til overs samles opp og fraktes i merkede kogger.
a.
gruppesjefer og kanonkommandører skal være opplært i teknikken med
brenning av krutt i små mengder. Personell som skal brenne større mengder
krutt skal ha sprengningssertifikat kl I evt kl III. Sikkerhetsoffiser skal
forvisse seg om at personellet kjenner utfyllende bestemmelser som gjelder
skytefeltet
b.
gruppesjefen skal bestemme egnet brennsted for sin gruppe og beordre en av
kanonkommandørene som ansvarlig brennleder i gruppeområdet.
Gruppesjefen skal påvise brennstedet for brennlederen, forvisse seg om at
brennlederen kan bestemmelsene og gi nødvendige tilleggsbestemmelser om
brenningen
Ved valg av egnet brennsted skal gruppesjefen ta hensyn til:
vindretning
Kap-3
-
vindstyrke som ikke kan medføre fare for personell og antenne materiell,
vegetasjon etc
-
brennstedet skal være minst 300 m fra bolighus, offentlige trafikklinjer etc
-
faresoneradius på 100 m slik at personell og materiell ikke skades
-
brennstedet velges slik at vegetasjon eller annet materiale ikke kan spre ilden
3.16.15.3 Kanonkommandør beordret som ansvarlig brennleder er overfor sikkerhetsoffiser
ansvarlig for at brenningen foregår forskriftsmessig. Som medhjelper benyttes den
andre kanonkommandøren i gruppen.
3.16.15.4 Bestemmelser for brenningen
I en omgang kan det brennes inntil 20 (155mm FH). Delladningsposene legges ut i
ett lag som vist på fig 3.48. Tenning foregår ved bruk av 1 m svartkruttlunte som det
er tapet en bunt stormstikker til. Har man ikke stormstikker, kan det brukes en hel
eske vanlige fyrstikker. Esken åpnes ca 10mm slik at svovelendene synes godt.
Svartkruttlunten stikkes inn i esken fra andre enden og helt fram til svovelet.
Svovelet legges i kontakt med første kruttpose/ bunt. Det skal aldri brennes krutt ved
å sette direkte fyr på det med fyrstikk. Slik tenning kan meget lett forårsake
brannskader på personell. Kruttbålet skal ikke mates ved påkasting av mer krutt.
Etter brenning skal det særlig kontrolleres at ilden er helt slukket, slik at omliggende
vegetasjon ikke blir antent senere. Eventuelle kruttrester skal samles sammen og
brennes separat.
På samme sted skal det ikke foretas mer enn en brenning pr dag. Dersom en ny
brenning foretas samme dag, skal denne foregå minst 50 m fra det område som ble
berørt av den foregående brenning.
179
Vindretning
5 poser
5 poser
5 poser
For 105 mm FH:
Inntil 75 drivladningsposer
4 poser
3 poser
For 155 mm FH
Inntil 20 drivladningsposer
2 poser
1 poser
Påtenningsstedet
Konstruksjon av tenn-system
1. Stormstikke-metoden
En stormstikke
foran lunteende
i midten
LUNTE
Tape
Lunte
2. Fyrstikkeske-metoden
LUNTE
Lunte
Figure: 3.48
Brenning av drivladningskrutt
3.16.16
Hørselvern
3.16.16.1 Alt personell innenfor en radius 100 m fra våpenet/våpnene, skal nytte hørselvern,
øreklokker og ørepropper i kombinasjon, eller andre godkjente midler som gir
tilsvarende beskyttelse. Se også pkt 6.21 o flg.
3.16.16.2 Skyting på store ladninger
Med store ladninger menes ladninger tilsvarende ladning DM72 4 moduler og større.
Ved skyting på store ladninger skal skytsene grupperes med minst 50 meters
avstand. Kanonbetjeningen skal oppholde seg på skytset eller rett bak skytset.
180
3.16.17
Brannfare i målområdet
3.16.17.1 Se bestemmelser for branntjeneste i lokal instruks for skytebane
3.16.18
3.16.18.1 Se pkt 6.2.5 om Laserstråling
3.17
Kap-3
Figure: 3.49
Nytt materiell må testes
3.17.1
Generelt
3.17.1.1
Bestemmelsene i avsnitt "Artilleri, skyting mot landmål" gjelder også for dette
avsnittet. Bestemmelsene nevnt i dette avsnittet kommer i tillegg. Med prøve- og
forsøksskyting forstås følgende:
all skyting med ikke kvalifisert våpen og/eller ammunisjon.
3.17.1.2
Våpen og ammunisjon skal være godkjent for prøven/forsøket av ansvarlig
myndighet.
3.17.2
3.17.2.1
Under prøve- og forsøksskyting skal følgende personell med ansvar for sikkerheten
beordres:
prøve- og forsøksleder (kan samtidig være skyteleder)
3.17.2.2
-
skyteleder
-
sikkerhetsoffiser
-
-
sikkerhetsposter (iht instruks og type forsøk)
Prøve- og forsøksleder beordres blant godt kvalifisert personell fra den
avdeling/institusjon som er ansvarlig for prøven/forsøket. Den som beordres må ha
181
gode kunnskaper om det materiellet som inngår i prøven/forsøket. Ved prøve- og
forsøksskytinger overtar prøve- og forsøksleder øvingsleders oppgaver og plikter (jfr
pkt 3.16.3.2). I tillegg skal han:
utarbeide plan (beskrivelse) for prøven/forsøket med nødvendige
Sikkerhetsbestemmelser. Planen skal fremmes fagmyndigheten for
godkjenning 1 måned før prøven/forsøket skal finne sted
-
orientere alt involvert personell om prøven/forsøket og forvisse seg om at alt
personell har mottatt og forstått instrukser og ordrer
-
gi tillatelse til avvik fra planen dersom dette anses nødvendig og det ikke
medfører sikkerhetsmessige konsekvenser av betydelig omfang
3.17.2.3
Skyteleder beordres blant godt kvalifisert personell. Han kan samtidig være
prøve-/forsøksleder, og skal da beordres fra den avdeling/institusjon som er ansvarlig
for prøven/forsøket. Han har plikter som nevnt i pkt 3.16.3.3. Sikkerhetsoffiser
beordres blant godt kvalifisert personell. Han har de samme plikter som nevnt i pkt
3.16.3.5. I tillegg skal han:
ta ut v/h begrensning og max/min elevasjon.
3.17.2.4
Sikkerhetskontrollør beordres dersom prøve- og forsøksleder finner det nødvendig
for gjennomføringen av prøven/forsøket. Sikkerhetskontrollør skal alltid beordres
ved prøve- og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt.
Sikkerhetskontrollørens plikter er listet i pkt 3.17.3.7.
Sikkerhetsposter beordres iht gjeldende skytefeltinstruks samt i den grad prøve og
forsøksleder finner det nødvendig for gjennomføring av prøven/forsøket.
3.17.2.5
3.17.3
Prøve- og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt
tilleggsbestemmelser
3.17.3.1
3.17.3.2
Området som skal brukes, må godkjennes av vedkommende DIF.
Varsling iverksettes iht Skytefeltinstruksen og Skytefelthåndboka samt Vedlegg 7. I
tillegg må prøve- og forsøksleder vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig i hvert
enkelt tilfelle.
Skyting kan normalt ikke foregå over offentlig vei, jernbane eller fast bebodd
område med mindre området kan sperres/kontrolleres for personell under pågående
skyting. Dog kan skyting foregå over mindre veier som kan sperres/kontrolleres, og
over bebygd område hvor det ikke befinner seg personell, feks hytteområder (jfr
varsling iht. skytefelthåndbok).
For å kontrollere at personell ikke befinner seg i overskytingsområdet bør søk
gjennomføres. Primært gjennomføres søk fra luften med helikopter/fly hver dag før
skytingen starter. Eventuelt kan søk på bakken foretas dersom dette er mer praktisk.
Rett antall ladninger med rett størrelse skal klargjøres og kontrolleres før skyting tar
til. Ladninger som har blitt til overs og delladninger skal fjernes fra kanonen før
skyting.
Ved skyting med mekaniske tidsbrannrør skal brannrørets tidsinnstilling (tp)
kontrolleres av KK og sikkerhetskontrollør.
Det skal beordres en sikkerhetskontrollør pr kanon (tilsv). Sikkerhetskontrolløren har
følgende plikter:
3.17.3.3
3.17.3.4
3.17.3.5
3.17.3.6
3.17.3.7
182
3.18
-
påse at det skytes innenfor v/h begrensning og max/min elevasjon
-
sørge for merking på/ved kanonene for å gjennomføre ovennevnte kontroll
-
kontrollere klargjort ammunisjon - riktig antall og størrelse på ladningene
-
kontrollere tiloversblevne delladninger, antall og tilstand
-
kontrollere brannrørets tidsinnstilling når dette er aktuelt
-
stoppe skytingen dersom sikkerheten krever det
Sikkerhetskontrolløren kan ikke pålegges gjøremål utenom de sikkerhetsmessige.
FORHOLDSREGLER VED
FUNKSJONERINGSFEIL
3.18.1
Alminnelig del
3.18.1.1
Ved skyting med automatisk kanon fra 20mm og større, unntatt stridsvognkanon (jfr
pkt 3.13) og maskinkanon MK 30 - Bushmaster (jfr pkt 3.14.5), skal følgende
forholdsregler tas når feilfunksjonering oppstår:
Kap-3
a.
oppstår en feilfunksjonering (ikke skuddløsning), skal en, dersom
avtrekkermekanismen kan spennes på ny uten at kileeller
sluttstykkemekanismen må åpnes eller låsing av denne oppheves, foreta et
nytt avfyringsforsøk. Dersom skuddløsning fortsatt ikke oppnås, skal en vente
i ett minutt før kile eller sluttstykkemekanisme åpnes og patron fjernes fra
kammeret
b.
for våpen hvor avtrekkermekanismen ikke kan spennes på ny uten å åpne kileeller sluttstykkemekanismen og/eller oppheve låsningen, skal en vente i ett
minutt etter avtrekksforsøket før kileeller sluttstykkemekanismen åpnes og
patronen fjernes
c.
etter at patronen er fjernet fra våpenet, skal det holdes adskilt fra annen
ammunisjon inntil det er undersøkt om det er ammunisjonen eller våpenet som
har forårsaket feilen. Bringer undersøkelsen på det rene at det er feil med
ammunisjonen (patronen), skal patronen fjernes fra alt annet materiell og
søkes tilintetgjort snarest.
d.
dersom feilen skyldes våpenet, kan patronen lades på ny og skytes enten i
annet våpen eller i samme våpen etter at feilen ved våpenet er utbedret
e.
før kile- og sluttstykkemekanismen åpnes for å fjerne en patron hvor
skuddløsning ikke er oppnådd, skal det personell som ikke må delta i
operasjonen, evakueres til dekning eller til betryggende avstand fra våpenet
f.
våpenmunningen skal hele tiden være rettet mot målet, og alt personell skal
være unna eventuell munningsblåst
g.
dersom man lader et våpen med svært varmt kammer, og patronen ikke kan
avfyres eller fjernes fra våpenet innen 15 sekunder, skal det ikke gjøres forsøk
på å fjerne patronen fra kammeret før våpenet er avkjølt
h.
for 20mm RH 202 gjelder følgende rutine når funksjoneringsfeil oppstår:
183
Oppstår en funksjoneringsfeil skal en vente i 30 sek. før patronen fjernes fra
kammeret. Om det er skutt mer enn 75 skudd regnes kanonen som varm. I de
tilfeller kanonen må regnes som varm skal patronen fjernes fra kammeret
innen 1 minutt. Om patronen ikke lar seg fjerne fra kammeret innen 1 minutt
fra funksjoneringsfeil oppstod, skal overflødig personell evakueres og
kanonrøret kjøles inntil en kan ta på røret uten å føle ubehag. Deretter kan
patronen fjernes fra kammeret
3.18.1.2
184
Ved skyting med:
40mm kanoner alle amtyper (unntatt automat- og stridsvognkanoner jfr pkt
3.13 og punkt over)
-
75mm kanoner alle amtyper
-
105mm kanoner alle amtyper skal følgende forholdsregler tas når
feilfunksjonering oppstår:
a.
oppstår en funksjoneringsfeil (ikke skuddløsning), skal en, dersom
avtrekkermekanismen kan spennes på ny uten at kilemekanismen åpnes
eller låsingen oppheves, foreta ytterligere 2 avfyringsforsøk. Dersom
skuddløsning fortsatt ikke oppnås, skal en vente i 2 minutter fra siste
forsøk før kilemekanismen åpnes og patronen fjernes
b.
for våpen hvor avtrekkermekanismen ikke kan spennes på ny uten at
kilemekaniamen åpnes eller låsingen oppheves, skal en vente i 2
minutter fra første avtrekksforsøk før kilemekanismen åpnes, og
patronen fjernes
c.
etter at patronen er fjernet fra våpenet, skal det holdes adskilt fra annen
ammunisjon inntil det er undersøkt om det er ammunisjonen eller
våpenet som har forårsaket feilen. Bringer undersøkelsen på det rene at
det er feil med ammunisjonen, skal patronen fjernes fra alt annet
materiell og søkes tilintetgjort snarest
d.
dersom feilen skyldes våpenet, kan patronen lades på ny og skytes
enten i annet våpen eller i samme våpen etter at feilen ved våpenet er
utbedret
e.
før kilemekanismen åpnes for å fjerne en patron hvor skuddløsning ikke
er oppnådd, skal det personell som ikke må betjene operasjonen,
evakueres til dekning eller betryggende avstand
f.
våpenmunningen skal hele tiden være rettet mot målet (ufarlig retning),
og alt personell skal være unna eventuell munningsblåst
g.
dersom man lader et våpen med svært varmt kammer og patronen ikke
kan avfyres eller fjernes fra våpenet innen 5 minutter, evakueres alt
personell til et sikkert sted i en 2 timers periode. Etter 2-timersperioden
og dersom det ansees nødvendig, skal våpenet bringes til et sikkert eller
fjerntliggende sted, før patronen fjernes. Dersom flytting av våpen blir
foretatt, iakttas følgende:
ved delt ammunisjon hvor kilemekanismen skal være lukket,
skal hylsen tas ut før flytting foretas og kammer og
kilemekanisme dekkes med f eks tvist for å beskytte kammer og
kilens frontside hvis granat skulle falle ut av løpet under
transport
h.
3.18.1.3
3.18.1.4
3.18.1.5
ved enhetsammunisjon ventes med tømming av våpen til
kanonen er brakt til det nye sted.
ved tømming av våpen under forhold nevnt i dette pkt, bør
ammunisjonskyndig personell være til stede
Spesielle merknader. For alle ammunisjonstyper med brannrør gjelder at en ikke skal
nytte granat/patron som har vært støtt ut av kammeret forfra. At patronen sitter fast i
kammeret kan være dimensjonsfeil på patronen (hylse og/eller prosjektil), dessuten
kan brannrøret være skadet ved utstøtningsprosessen.
Høyt trykk i kanonen
Enkelte forhold kan imidlertid resultere i for høyt trykk, og for å eliminere
denne mulighet skal følgende iakttas:
en skal ikke nytte ammunisjon som har temperatur utenfor de fastsatte
grenser
Kap-3
-
unngå å lade med for varmt kammer
-
en må kun nytte drivladning som er bestemt for ammunisjons- og/eller
våpentype
-
en må heller ikke nytte flere delladninger enn bestemt som full ladning
for den spesielle ammunisjons- og/eller våpentype.
Utfyllende bestemmelser finnes i de respektive våpenreglementer.
185
3.19
Figure: 3.50
3.19.1
Alminnelig
3.19.1.1
Når en nytter radarfølging for retting av kanoner, skal skyting avbrytes når målfly
ikke lenger kan følges med øynene.
For berging av sluppet wire skal øvingslederen beordre personell, om ikke særskilte
forhold tilsier noe annet (for eksempel gjeldende kontraktbestemmelser med
flyselskapet). Personellet skal instrueres om ikke å berøre wiren før en er sikker på at
den ikke er i berøring med elektrisk ledning.
Ved skyting med direkte retting skal kikkertsiktet (retteinstrumentet) være forsynt
med øyebeskytter og pannestøtte, når dette inngår i utrustningen.
Ved klikk skal skytset holdes i skyteretningen. Personell som ikke er i dekning, skal
ikke oppholde seg foran eller i høyde med munningen når feilen rettes. For øvrig
forholdes som fastsatt i våpenreglement.
Ved skyting over sjøen skal det være til stede en (om nødvendig to) bemannet(e)
motorbåt(er) med samband til øvingslederen, slik at begge sektorgrensene kan voktes
effektivt mot innseiling. Sikringsbåt kan unnværes når øvingsleder har den
nødvendige oversikt over skytesektoren fra standplass eller ved hjelp av
observasjonsposter utenfor standplass, slik at det kan tas hensyn til all trafikk som
passerer inn i skytefeltet.
Når skyts er påmontert hjelpevåpen, gjelder i tillegg Sikkerhetsbestemmelsene for
dette.
Ved skyting med norske avdelinger på skytefelt i utlandet, skal det aktuelle
skytefeltets Sikkerhetsregler følges. Dersom skytefeltets bestemmelser ikke overtrer
bestemmelser gitt i UD2-1, nyttes skytefeltets bestemmelser fullt ut. Skulle det være
uoverensstemmelser mellom skytefeltets bestemmelser og UD2-1, skal den
strengeste fortolkning av sikkerhetsbegrepet legges til grunn.
3.19.1.2
3.19.1.3
3.19.1.4
3.19.1.5
3.19.1.6
3.19.1.7
186
3.19.2
3.19.2.1
Ved skyting skal normalt følgende personell beordres:
3.19.2.2
-
sikkerhetsoffiser(er)
-
sikkerhetskontrollør(er)
-
assisterende sikkerhetskontrollør(er)
-
sikkerhetsplotter
-
sikkerhetsplottepost(er)
-
sikkerhetspost(er)
Øvingslederen beordrer etter behov skyteleder(e), for eksempel når det samtidig skal
skytes fra to ulike standplasser eller med ulike våpen. Øvingslederen skal i tillegg til
de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.2:
a.
Før skyting:
sørge for kontroll av ammunisjon
b.
3.19.2.3
kontrollere orienteringen av skytset
Kap-3
Etter skyting:
sørge for telling av resterende ammunisjon
-
kontrollere at skytsene er tømt
-
sørge for eventuell vekktransportering av ammunisjon
-
sørge for vakthold ved ammunisjon som ikke skal transporteres vekk
Sikkerhetsoffiseren skal være offiser. Han har kommandoen over alt
sikkerhetspersonell ved avdelingen. Overfor øvingslederen er han ansvarlig for at
sikkerhetstjenesten ordnes i samsvar med sikkerhetsinstruksen og gitte ordrer, og for
ledelsen av sikkerhetstjenesten. I tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.4 skal
han:
instruere sikkerhetskontrollørene om de bestemmelser som gjelder for den
særskilte øving
-
kontrollere sikkerhetskontrollørenes virksomhet og stadig holde dem ajour om
båter, fly el i området
-
kontrollere personellets utstyr (hjelm, hørselsvern, flagg mm)
-
påse at bestemmelsene om klikk følges
-
påse at ingen er foran munningen etter at ordre om lading er gitt
-
instruere sikkerhetsposter
-
sette ut, instruere og kontrollere sikkerhetsplotteposter
-
ved kanonvis ildgiving forvisse seg om at skyting kan finne sted, før ordre om
ildåpning gis
-
melde fra til øvingsleder når ild kan åpnes og når noe hindrer skyting av
187
-
3.19.2.4
2.
når luft- og/eller sjøfartøyer er i (eller under skyting ventes å komme
inn i) det farlige området
3.
når målflyet kan utsettes for fare på grunn av rikosjetter mm
4.
når han ser at granaten(e) (sporlyset) passerer nær målflyet(innen halve
lengden av slepewiren)
5.
når målflyet er nær ved å havarere, har fått motorskade eller har gitt
signal stopp ilden (radio eller lyssignal)
Sikkerhetsoffiseren skal ha en sirene for å stanse ilden når det anses nødvendig, for
eksempel når skuddløsningen hindrer personellet i å høre vanlig fløytesignal.
Sikkerhetskontrolløren. Sikkerhetskontrollør beordres til hvert skyts.
Sikkerhetskontrollør beordres til følgeradar når det skytes med fjernstyrt skyts.
Sikkerhetskontrollør ved skyts skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt 1.1.5.5:
påse at skytset ikke er rettet utenfor den grense for sidevinkel og elevasjon
sikkerhetsoffiseren har gitt, og at røret ikke peker mot eller foran målflyet,
eller mot et punkt bak flyet som er nærmere flyet enn 1/4 avslep virens lengde
(jfr pkt 3.19.2.3)
-
3.19.2.5
stanse enhver skyting:
når røret peker mot eller foran målflyet, eller mot et punkt bak flyet,
1.
som er nærmere enn 1/4 av slepwirens lengde
når målet følges, ved tegn angi når det av sikkerhetsmessige grunner ikke er
noe til hinder for ildgivning. Som tegn på at skyting kan finne sted, skal han
holde opp et rødt flagg. Ved fjernstyrt skyts skal han stå slik at han ikke
skades av røret dersom det svinges hurtig.
Sikkerhetskontrollør ved radar overvåker materiell og mål og gir tillatelse til
ildgivning når alt fungerer normalt og kanonenes sikkerhetskontrollører holder sine
røde flagg oppe.
Assisterende sikkerhetskontrollør. Assisterende sikkerhetskontrollør beordres til
hvert skyts:
ved skyting over eller forbi tropper
-
ved skyting mot kommende mål når angrepsvinkelens horisontalprojeksjon er
< 20 grader
Assisterende sikkerhetskontrollør ved skyts skal:
melde til sikkerhetskontrolløren når skytset er rettet utenfor den gitte grense
for sideretning eller elevasjon
3.19.2.6
188
assistere sikkerhetskontrolløren etter dennes nærmere bestemmelse
Sikkerhetsplotteren. Han beordres når observasjonforholdene gjør det nødvendig.
Sikkerhetsplotteren skal på grunnlag av sikkerhetsplottepostenes rapporter hele tiden
plotte båter el i det farlige området og holde sikkerhetsoffiseren orientert om dette.
3.19.2.7
Sikkerhetsplotteposten. Sikkerhetsplottepost beordres når observasjonsforholdene
gjør det nødvendig. Plottepost kan være utstyrt med radarsett. Plotteposten skal bestå
av et passende antall mann (minst to) med god erfaring i å betjene instrumentet.
Plotteposten skal:
kontinuerlig overvåke det gitte sjø- og/eller landområdet
-
melde til sikkerhetsplotteren om båter el som ikke deltar i øvingen, oppholder
seg i eller nærmer seg det farlige området
-
melde fra dersom oppdrag ikke kan løses på grunn av tretthet, dårlig sikt o.l.
3.19.2.8
Sikkerhetsposten. Han beordres etter behov for overvåkning av luftområdet.
3.19.3
Farlig område
3.19.3.1
Ved skyting (unntatt speilskyting) kan målflygeren og det nødvendige personell for
skyting oppholde seg i det farlige området. For sikkerheten til målflygeren gjelder
særskilte bestemmelser. Det øvrige personell trenger ikke ta dekning ved
skuddløsningen.
Karakteren av luftmålskyting (stort skyteområde, hurtig mål) gjør det nødvendig at
fastlegging av det farlige området forenkles sammenlignet med skyting mot
markmål. Normalt er det ikke mulig å stenge av det farlige området helt. Det blir
derfor som regel nødvendig, foruten det farlige området, å regne med et tilfeldig
indre farlig område som er bevegelig med målet. Ved samtidig skyting mot to slepte
mål regnes med to (indre) farlige områder. Om fartøy el kommer inn i det farlige
området, kan skytingen fortsette så lenge det med sikkerhet kan fastslås at fartøyet
ikke kommer inn i det indre farlige området.
Det farlige området fastlegges tillempet slik som angitt i skytefelthåndboken.
Utseendet av det farlige området går fram av eksemplet i fig 3.51.
Delt farlig område kan tillates under forutsetning av:
at skyting skjer med en kombinasjon av prosjektiler og rør som tillater delt
farlig område
3.19.3.2
3.19.3.3
3.19.3.4
3.19.3.5
3.19.3.6
Kap-3
at kulebanen innen overskytingsområdet går minst 8 m over marknivået og 6
m over lendegjenstander.
Ved skyting over og forbi tropp med luftvernmitraljøse og luftvernautomatkanon og
med kanon med maskinretting, skal det tas forholdsregler som hindrer at røret rettes i
farlig retning.
Ved skyting over og forbi tropp med luftvernmitraljøse og luftvernautomatkanon og
med kanon med maskinretting, skal det tas forholdsregler som hindrer at røret rettes i
farlig retning.
189
Prosjektiler og
brannrør
3.19.3.7
Delt farlig
Munnings av- Sikkerhets
Område Til- stand r i me- vinkel M i
latt
ter
streker
Sidesprednings vinkel
W i streker
12,7mm og mindre Ja
kaliber
50
100
100
20 - 40mm, Alle
Ja
massive prosjektiler
50
100
100
Alle sprenggranater Ja
inkludert MPgranater
Vo
250
100
Alle pansergranater Nei
Vo
250
100
Indre farlig område utgjøres av en sektor:
med spissen i skytset
-
med sentrumslinjen gjennom forsprangspunktet
-
med bortre begrensning lik en bue med radius h
-
med sidespredningsvinkel W.
Det skal ikke etableres indre farlig område når det skytes med skyts på fjernstyring
radarretting. Dette innebærer at farlig område alltid må være fritt for personell og
fartøyer. Ved håndretting/nærstyring og fjernstyring optisk retting kan indre farlig
område etableres. All skyting skal øyeblikkelig opphøre når luftfartøyer (unntatt
slepemålsfly) beveger seg inn i farlig område, uansett om indre farlig område er
etablert eller ikke. Det farlige området ved skytset avgjøres av:
sikkerhetsvinkel (M)
-
munningsavstand (r)
-
splintavstand (h).
Disse verdiene tas fram ved å benytte tabellene i 3.19.3.6.
190
Sentrumslinje =
kjernelinjens forlengelse
Forsprangspunkt
Bevegelig mål
k
M
M
W
Bevegelig indre
farlig område
W
M
W W
k
k
M
h
k
r
Kap-3
r
Figure: 3.51
Eksempel på bevegelig indre farlig område ved skyting mot luftmål.
Forsprangspunkt
Forsprang
Målkurs
Bevegelig mål
Bevegelig indre
farlig område
Farlig område
Skytesektor
Farlig område ved skytset
Standplass
Figure: 3.52
Eksempel på farlig område og indre farlig område som kan brukes ved skyting mot
luftmål ved håndretting/nærstyring og fjernstyring optisk retting. Ved fjernstyring
radarretting er skytesektoren lik sektoren for farlig område minus 25 grader på
begge sider. (Indre farlig område brukes ikke ved fjernstyring radarretting).
191
3.19.3.8
Farlig avstand i skuddretningen (h) og splintavstand (k).
K
Kaliber
3.19.3.9
h
Sprenggrana- Kalde prosjektiler og
ter og MPøvingsgranater
granater
Panserprosjektiler
Øvingsammunisjon
12,7mm
7 000 m
50 m
25 m
25 m
20mm
7 200 m
75 m
40 m
40 m
40mm L/60
12 000 m
400 m
75 m
75 m
40mm L/70
14 000 m
400 m
75 m
75 m
Farlig område (indre farlig område) bestemmer i samsvar med foranstående
områdets utstrekning på bakken (sjøen). Ved skyting tas med i det farlige området
(indre farlig område) det luftrom som er over dette bakke-(sjø-)området opp til
følgende høyder:
Kaliber
Høyde
20mm
5 000 m
40mm L/60
8 000 m
40mm L/70
9 000 m
>40mm
12 000 m
3.19.3.10 Største tillatte elevasjon er 65 grader. Denne elevasjon tillates bare overskredet ved
særskilte forsøksskytinger. Ved skyting med luftvernmitraljøse (unntatt hjelpevåpen
på 40mm og større skyts) og 20mm luftvernautomatkanon mot mål på kommende
kurs (angrepsvinkelens horisontalprosjeksjon < 20 grader), er det først tillatt å åpne
ild når slepflyet har nådd 65 graders høydevinkel (målvinkel).
192
4
FALLSKJERMHOPPING
4.1
FALLSKJERMTJENESTE
Kap-4
Figure: 4.1
Fallskjermhopper m firkant skjerm
4.1.1
Alminnelig
4.1.1.1
Sikkerhetsbestemmelser for fallskjermtjeneste omfatter:
personell
4.1.1.2
-
materiell
-
fly
-
hoppfelt
-
automathopping
-
frittfallhopping
-
bestemmelser for vannhopp
-
tandemhopping
-
testhopping
Avdeling godkjent for å gjennomføre selvstendig fallskjermtjeneste godkjennes av
Sjef FSK/HJK etter vurdering av personellets kompetanse. Avdelingen betegnes som
hoppende avdeling.
4.1.2
Personell
4.1.2.1
Generelt
Rekruttering av personell til fallskjermtjeneste skjer på frivillig basis. Personell
193
4.1.2.2
4.1.2.3
4.1.2.4
4.1.2.5
4.1.2.6
4.1.2.7
4.1.2.8
4.1.2.9
4.1.2.10
4.1.2.11
under utdannelse kan etter eget ønske bli fritatt for fallskjermtjeneste. Utdannet
personell som stadig tjenestegjør i hoppende avdeling kan bli beordret til
fallskjermtjeneste.
Personell skal før utdannelse påbegynnes, tilfredsstille de til enhver tid gjeldende
fysiske krav.
Personell med godkjent norsk militær fallskjermutdannelse kan delta i militær
fallskjermhopping. Dersom hopper ikke har oppfylt gjeldende vedlikeholdskrav, skal
trening med instruktør gjennomføres inntil tilfredsstillende standpunkt er nådd.
Sivilt personell som har gyldig fallskjermsertifikat, kan etter godkjennelse fra Sjef
FSK/HJK delta i militær hopping
Militært personell i tjeneste, som har gjennomført utenlandsk militær
fallskjermutdannelse, kan etter søknad til Sjef FSK/HJK få godkjent denne
utdannelsen som for tilsvarende norsk utdannelse. Egen utsjekk gis i hvert enkelt
tilfelle etter Sjef FSK/HJK’s bestemmelser. Alliert militært personell kan delta i
norsk militær fallskjermhopping på eget ansvar etter godkjenning av sjef hoppende
avdeling.
For alt personell gjelder plikten til å melde fra dersom det oppdages forhold som kan
innebære risiko for skade på personell og materiell.
Personellets ansvar
Hoppleder (HL) er ansvarlig for gjennomføring av all hopptjeneste etter gjeldende
Sikkerhetsbestemmelser, instrukser og reglementer. Han har kommando over alt
personell som er involvert i hoppetjenesten, og skal påse at disse handler i h t
instrukser. Som HL beordres Hoppmester(HM) godkjent av Sjef FSK/HJK. HL kan
delta som HM under øvingens gang.
Hoppmester (HM) skal gjennomføre hoppetjenesten etter gjeldende
Sikkerhetsbestemmelser, instrukser og reglementer, samt føringer fra HL.
Som HM beordres personell som har bestått HM kurs i regi av FSK-HJK.
Hoppfeltleder (HFL) skal gjennomføre hoppfelttjenesten etter gjeldende
Sikkerhetsbestemmelser, instrukser og reglementer, samt føringer fra HL.
Som HFL beordres befal/grenaderer evt kvalifiserte menige godkjent av HL.
HFL kan i særlige tilfeller beordres blant hoppere i flyet.
HFL skal følge HFL-instruks beskrevet i fallskjermmanualen FSK/HJK.
Ved grunnleggende utdanning, vannhopp, natthopp og feltmessig hopping, skal lege
eller ambulanse være tilgjengelig til å møte på hoppfeltet innen 10 minutter etter
varsling. Legen kan følge med i flyet klar til å hoppe etter ved behov.
Flyger er ansvarlig for at tjenesten i flyet gjennomføres i samsvar med gjeldende
regler for vedkommende flytype, og at flygingen gjennomføres i samsvar med
gjeldende regler for luftsikkerhet og lufttrafikk. Han har den overordnede kommando
over alt personell i flyet.
4.1.3
Materiell
4.1.3.1
Generelt
Fallskjermmateriell, herunder fallskjermer, instrumenter, utstyr til oksygenhopping
og fallskjermtreningsmateriell (seler og stropper til bruk i tårn og gynge) skal være
194
4.1.3.2
4.1.3.3
4.1.3.4
godkjent til bruk av fagmyndighet.
Det skal alltid nyttes to fallskjermer under hoppetjeneste, en hovedfallskjerm og en
reservefallskjerm. Hovedfallskjermen skal være utstyrt for manuell eller automatisk
utløsning (lineutløst). Reservefallskjermen skal være utstyrt for manuell utløsning.
Ved frittfallhopping skal reserveskjermen være utstyrt med automatisk utløser.
Unntak er ved planlagt vannlanding, ved spesielle hopptyper som testhopping, eller
dersom høydeforskjellen mellom planlagt innlastingssted og planlagt hoppfelt
overstiger justeringstoleransen for automatåpneren.
Annet utstyr:
fallskjermhopper skal være utstyrt med hjelm under all hopptjeneste
-
ved frittfallhopping skal hopper være utstyrt med høydemåler. Unntak fra
dette er ved vannhopp
-
flytevest som nyttes ved fallskjermhopping skal være godkjent av Sjef
FSK/HJK
4.1.3.5
Fallskjermmateriell som nyttes til fallskjermhopping, skal være underlagt militær
kontroll og vedlikeholdsrutiner. Sivilt fallskjermmateriell skal godkjennes av militær
materiellkontrollør eller HM før det kan nyttes.
4.1.4
Fly/flyhastighet
4.1.4.1
Når militære fly nyttes under hopptjeneste, skal tjenesten gjennomføres i samsvar
Kap-4
med gjeldende bestemmelser for vedkommende flytype.
Når sivile fly nyttes under hopptjeneste, skal typen være godkjent av Sjef FSK/HJK.
Godkjenning skal gis særskilt for bruk av automatiske og frittfall skjermer. Det skal
videre angis om dørlaster kan nyttes.
Ved automathopping, skal ankerkabel ha en slitestyrke på minimum 500kg.
Ved grunnleggende utdanning av automathoppere skal flyhastighet være høyere enn
80 kts ved dropp.
4.1.4.2
4.1.4.3
4.1.4.4
195
4.1.5
Hoppfelt
Figure: 4.2
Over feltet
4.1.5.1
4.1.5.2
4.1.5.3
4.1.5.4
4.1.5.5
196
Generelt
Alle hoppfelt skal rekognoseres av kvalifisert personell og godkjennes av militær
HM. Feltets beskaffenhet må i hvert tilfelle vurderes i forhold til type hopping og
hoppernes erfaringsnivå. Rundt hoppfeltet skal det være en sikkerhetssone.
Sikkerhetssonen skal ikke inneholde høyspentledninger, hus høyere enn en etasje,
jernbanelinje, trafikkert vei, eller tettbebyggelse. Dersom det er dypt vann innenfor
sikkerhetssonen, skal bemannet redningsbåt være til stede og hoppere være utstyrt
med flytevest. Redningspersonell kan være på land dersom vannet består av elv
smalere enn 10m eller vann mindre enn 500kvm.
Rund skjerm
Ved fallskjermhopping med rundskjerm skal hoppfeltet ha følgende utstrekning:
Lengde på området skal være minimum 100m, og 70 m ekstra per påfølgende hopper
i kobbelet (det beregnes 1 hopper per sekund). Rundt landingsområdet skal det være
en sikkerhetssone på ytterligere 200m i bredde og 300m i lengde.
Firkant skjerm
Ved fallskjermhopping med vingfallskjerm skal hoppfeltet ha følgende utstrekning:
Landingsområdet skal ha bredde 50m i forhold til planlagt landingsretning. Lengde
på området skal være minimum 100m. Rundt landingsområdet skal det være en
sikkerhetssone på ytterligere 100m i alle retninger.
For feltmessig fallskjermhopping og annen ikke skolemessig fallskjermhopping, kan
de regler vedrørende hoppfeltets utstrekning og beskaffenhet som er gitt foran,
fravikes.
Tillatelse til eventuelle fravikelser fra de generelle bestemmelser vedrørende
utstrekning og beskaffenhet gis for en enkelt øvelse/hopping av HL.
4.1.5.6
4.1.5.7
4.1.5.8
4.1.5.9
Hoppfelt merkes med vindindikator, T eller tilsvarende anretning som indikerer
landingsretningen. På demo og taktiske hoppfelt, og trening til dette, kan merking
utelates.
I mørket eller når forholdene gjør det nødvendig, merkes hoppfeltet med lyspunkter.
På taktiske hoppfelt, kan merking utelates.
Det skal ved all hopping være en plan for å markere hoppforbud dersom
radiokommunikasjon mellom HFL og fly ikke fungerer.
Hoppfelt for fallskjermoppvisning skal rekognoseres av kvalifisert personell.
Hoppfeltet skal godkjennes av HL. Hopperne skal godkjennes av HL i hvert enkelt
tilfelle.
4.1.6
Automathopping
4.1.6.1
Vindgrenser
Følgende bakkevindgrenser gjelder all hopptjeneste med automatutløst
rundfallskjerm:
elevhopp: 7m/s (14 kts)
4.1.6.2
-
øvrig hopping: 10m/s (20 kts)
-
vannhopp: 12m/s (24 kts)
Utsprangshøyde
Laveste tillatte utsprangshøyde ved bruk av automatutløst rundfallskjerm er 500 fot
AGL
4.1.7
Frittfallhopping
4.1.7.1
Vindgrenser
Følgende bakkevindgrenser gjelder under all hopptjeneste med ving fall skjerm:
de første åtte elevhopp: 8m/s (16 kts)
4.1.7.2
4.1.7.3
4.1.7.4
-
øvrige hopp: 12m/s (24 kts)
-
vannhopp: 12m/s (24 kts)
-
natthopp: 8m/s (16 kts)
Kap-4
Lokale forhold og hopperens treningsstandard og kvalifikasjoner kan gjøre det
nødvendig å fastsette lavere vindgrenser enn de som er angitt. Disse fastsettes i
tilfelle av HL.
Trekkhøyde
Trekkhøyde i terminalhastighet er for fritt fall hopping 3000 fot (915 m) over
terrenget. Ved konkurransehopping, demonstrasjonshopping og spesielle hopp kan
denne regel fravikes etter Sjef FSK/HJK’s bestemmelser.
Utsprangshøyde
Laveste tillatte utsprangshøyde ved fritt fall hopping er:
for elever: 3000 fot (915 m) over terrenget
-
for andre hoppere: 1500 fot (458 m) over terrenget
-
for tandemekvipasje: 5000 fot (1525 m) over terrenget
-
uUtsprang kan foregå fra alle høyder ned til laveste utsprangshøyde
197
4.1.7.5
4.1.7.6
-
ved utsprang fra og med 3000 fot til og med 2000 fot tillates maksimum 4
sekunder frittfall
-
ved utsprang fra og med 1999 fot til og med 1500 fot tillates maksimum 2
sekunder frittfall
-
høyeste tillatte utsprangshøyde uten tilgang på oksygen er 15000 for msl.
Hoppere skal ikke eksponeres i mer enn 10 minutter fra 13.000 til 15.000 fot
msl. For utsprang over 15000 fot skal bestemmelser om oksygen følges
Oksygenhopp
Hoppere som beordres til hopptjeneste hvor bruk av oksygenutstyr er påbudt, skal ha
gjennomgått lavtrykkskammer kurs iht. Flymedisinsk institutts bestemmelser.
Ved utsprangshøyder over FL150 skal hopperen, som beskyttelse mot Hypoxi og
trykkfallsyke, puste 100 % oksygen kontinuerlig i nedenfor angitte tidsperioder før
kabintrykket stiger over FL100:
utsprangshøyde FL150 - FL179: Oksygenpusting starter når kabintrykket
passerer FL100
-
utsprangshøyde FL180 - FL249: 30 minutter oksygenpusting i kabinhøyde
under FL100
-
utsprangshøyde FL250 - FL299: 45 minutter oksygenpusting i kabinhøyde
under FL100
-
utsprangshøyde over FL300: 75 minutter oksygenpusting i kabinhøyde under
FL100
Ved utsprang fra høyder som krever tilførsel av oksygen, skal oksygentilførselen i
flyet være tilstrekkelig for all flytid og frittfall-/skjermtid over FL130.
Dersom en eller flere av hopperne, under oppstigningen, hvor det nyttes tilførsel av
oksygen, føler seg uvel, kvalme, kløe, svimmelhet, besvimelse, skal vedkommende
gis 100% oksygen under trykk.
Oppstigningen avbrytes og flyet bringes ned til ufarlig høyde (under FL100) snarest.
Hopperen plikter å melde fra om eventuelle dekompresjonssymptomer (leddsmerter,
kraftnedsettelse, sanseforstyrrelser)
Opptrer slike symptomer, skal hopperen avstå fra å hoppe og fortsette pustingen av
100% oksygen. Ved eventuelle dekompresjonssymptomer på bakken (etter hopp),
skal vedkommende snarest gis 100% oksygen.
Bare kvalifiserte HM kan lede forberedelsen for og gjennomføring av hopp med
oksygen. HM må være godkjent av Sjef FSK/HJK. Personell som har gjennomført
kurs i flymedisin ved Flymedisinsk institutt bør medfølge flyet ved utsprang fra
høyder over FL180
4.1.8
Spesielle bestemmelser for fallskjermhopp i vann
4.1.8.1
Hoppfeltets utstrekning skal være som angitt for den skjermtype det hoppes med.
Sikkerhetssone kan være på land.
Ved vannhopp skal godkjent flytevest nyttes. Hopperen skal være utstyrt med kniv
som er lett tilgjengelig.
198
4.1.8.2
Ved vannhopp skal en bemannet arbeidsbåt pr 5 hoppere være disponibel på feltet.
Bemanning pr båt, minst 2 mann, hvorav minst en har kjennskap til førstehjelp,
aktuell fallskjermtjeneste og er utstyrt med kniv. Båten skal være utstyrt med egnet
motor. Det skal ytterligere være 1 HFL-båt som hele tiden skal holde kontroll over
hopperne i luften og i vannet. Båten skal raskt kunne bistå hoppere som evt får
problemer. Denne båten skal ha lege, og skal ikke ha faste oppgaver ifm berging av
utstyr. For øvrig samme krav som for arbeidsbåt.
Ved fallskjermhopping i vann skal lege med egnet gjenopplivningsutstyr være til
stede på feltet.
4.1.9
Tandemhopping
4.1.9.1
Tandemhopping i militær regi kan kun utføres av tandemhoppmester.
Kriterier som en tandemhoppmester skal oppfylle:
tandemhoppmester skal være godkjent av sjef FSK/HJK
-
skal være tjenestegjørende befal ved hoppende avdeling
-
bestått Tandemhoppmesterkurs i regi av Fallskjermseksjonen/Norges
Luftsportsforbund(F/NLF) eller tilsvarende kurs i regi av FSK/HJK
-
opprettholde operativitet ved å tilfredsstille minimumskravet: 100 frittfallhopp
i året, hvorav minimum 15 som tandemhoppmester
Tandemhoppmesteren avgjør i hvert enkelt tilfelle som siste instans hvorvidt
passasjeren kan godkjennes
4.1.10
Testhopping
4.1.10.1
Personell som gjennomfører testhopping av spesielt materiell som strekker seg
utover de maksimum/minimums grenser som beskrevet i UD 2-1 skal være erfarne
fallskjerminstruktører og som har dette som sitt hovedvirke i Forsvaret og være
godkjent av sjef FSK/HJK.
Kap-4
199
5
KJØRING OG TRANSPORTTJENESTE
5.1
FELLESBESTEMMELSER
Figure: 5.1
Sjåfør på PPK
5.1.1
Alminnelig
5.1.1.1
Dette avsnittet omfatter alminnelige bestemmelser for bruk av kjøretøyer i militær
regi. Særskilte bestemmelser for det enkelte kjøretøy kommer i tillegg.
Utdanning
For å føre Forsvarets kjøretøy må vognfører ha førerrett i riktig klasse og Forsvarets
førerbevis for aktuelt kjøretøy.
Unntak:
Alder:
Militært personell i tjeneste for Forsvaret eller Sivilforsvaret som har førerrett i
klasse B, kan avlegge praktisk førerprøve i klassene C, CE, C1, C1E, D1 eller D1E.
Tilsvarende gjelder for klassene D og DE fra fylte 20 år.
Forsvarets førerbevis utstedes etter bestått førerprøve ved Statens Vegvesen og
bestått militærspesifikk utdanning på vedkommende kjøretøy.
MB 240GD/290GD(N)/300GD(N): Kan med og uten tilhenger føres med førerkort
klasse B etter bestått vognførerutdanning MB feltvogn uavhengig av hvilken
førerkortklasse kjøretøyet er registert for.
Klasse E:
MB 240GD/290GD(N)/300GD(N) med tilhenger kan føres med førerkort klasse B
etter bestått vognførerutdanning MB feltvogn uavhengig av hvilken førerkortklasse
kjøretøyet er registert for.
Scania P92/P93/P113 med tilhenger tillatt totalvekt inntil 5 tonn kan føres med
5.1.1.2
200
førerrett klasse C etter bestått vognførerutdanning Mil C.
Klasse S:
Ved bruk i Forsvarets tjeneste kreves det for førere av LTK/V førerkort klasse B og
bestått vognførerutdanning på LTK/V. Forsvarets førerbevis sammen med førerkort
klasse B dokumenterer lovligheten av kjøringen i Forsvarets tjeneste.
Kode 160 (utrykning):
Utrykningskjøring krever kode 160. (sivil godkjenning) For vernepliktig personell
som ikke oppfyller alderskravet utstedes Forsvarets førerbevis etter bestått militært
utrykningskurs.
Godkjenning av vognførere
Før militærspesifikk vognførerutdanning påbegynnes skal vognføreren ha førerrett
for den førerkortklassen som kjøretøyet krever, med mindre annet er spesifisert i
godkjent utdanningsprogram. Minimumskravet om førerkort klasse B, kan aldri
fravikes. Godkjenning som militær vognfører gjøres av godkjent instruktør iht.
gjeldende utdanningsprogram. Utdanningen registreres i rulleblad. Registrering i
rulleblad hjemler utstedelse av Forsvarets førerbevis, som er eneste gyldige
dokumentasjon på at militær utdanning er gjennomført.
Forsvarets førerbevis med tidsbegrensning er gyldig også etter utløpsdato.
Krav til sivile førerkort for føring av følgende kjøretøy:
Type kjøretøy
Miltærspesifikk utdan- Sivilt førerkort
ning
MB 240GD/ 290
GD(N)/300GD(N)
MB feltvogn
Kl.B
Kap-5
MB
MB feltvogn + tilleggs- Kl.B
270CDI/280CDI/300CDI modul
upansret
MB Pansret, alle modeller MB feltvogn + tilleggs- Kl. C1
modul
MB 270CDI/280CDI/290 MB feltvogn + tilleggs- Kl. C1
NTOC, NADR, NEOS
modul
MB Multi III
MB Multi
Kl. C1
MB 813/814/815/816
Mil C + tilleggsmodul
Kl. C1
Toyota Land Cruiser 200
ATM
TLC Arctic Mod.
Kl. C1
Toyota Land Cruiser
TLC modellspesifikk ut- Kl. B
78/79/100/105/120 upans- danning
ret
Toyota Land Cruiser
100/105 pansret
TLC Arctic Mod.
Kl. C1
Iveco LMV
Iveco LMV
Kl. C1
201
LTK /S
LTK/S
Kl. B
LTK /V
LTK/V
Kl. B
BV 206
BV206 sommer/vinter
Kl. B
Scania P92/ P93/ 113
Mil C + evt. tilleggsmo- Kl. C
dul
MAN
Mil C + evt. Tilleggsmo- Kl. C
dul
Dingo 2
Dingo 2
Kl. C
SISU/PASI
SISU/PASI
Kl. C
Fuchs
Fuchs
Kl. C
Scania R143 m/ henger
(TT)
TT
Kl. CE
LOG- henger
LOG-henger
Kl. CE
Motorsykkel
MC-utdanning
Kl. A
For øvrige kjøretøy refereres det til vognkort.
Bruk av arbeidsutstyr:
I henhold til Arbeidsmiljølovens § 3-2 og Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av
arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav FOR-2011-12-06-1357 kapittel 10 , samt
sikkerhetsgodkjenningen av materiell (FLO fagmyndighetskrav) kreves
dokumentasjon på godkjent opplæring for bruk av arbeidsutstyr. Eksempel på slikt
utstyr er bakløfter, krokløft, kran, vinsj og lignende. Dokumentasjon på gjennomført
opplæring registreres i rulleblad.
Teknisk personell
Verkstedpersonell og teknikere ved Forsvarets verksteder, skal ha gjennomført
nødvendig dokumentert utdanning gitt av verksmester eller avdelingssjef, for å
kunne nytte kjøretøy ifm reparasjonsarbeid. Arbeidsordre for oppdraget skal
medbringes. Verkstedpersonell behøver ikke Forsvarets førerbevis ifm
reparasjonsarbeid. Gyldig sivilt førerkort og arbeidsordre skal fremvises.
Fravikelse av bestemmelsene gitt i dette punkt
Bestemmelsene gitt i pkt 5.1.1.2 kan bare fravikes når særlige omstendigheter gjør
dette nødvendig. Fravikelser fra UD 2-1 er beskrevet i pkt 0.1.3
5.1.1.3
5.1.1.4
202
Krigsskadereparasjon
Kun personell med bestått minimum 1.linjes Krigsskadereparasjonskurs, kan
gjennomføre KSR-reparasjoner.
Personell som oppholder seg i støysone >85db skal nytte ørepropper. I støysoner
>110db skal ørepropper og øreklokker nyttes. Se pkt 6.21
Sjef for avdeling som gjennomfører transporttjenesten eller den han bemyndiger er
ansvarlig for at sikkerhetsbestemmelsene for tjenesten blir overholdt.
5.1.1.5
5.1.1.6
På hjulkjøretøy unntatt SISU/PASI og FUCHS benyttes begrepene dirigent og
hjelpemann. Disse defineres slik: Dirigent: Styrer kjøretøyets bevegelser vha.
standardiserte tegn ref. vedlegg 3.
Hjelpemann: Til støtte for vognfører.
Det skal beordres hjelpemann:
Ved kjøring i krevende og uoversiktlig terreng for å ved behov støtte
vognfører.
-
Ved transport av personell. Hjelpemannen skal påse at transportert personell
og vognfører overholder sikkerhetsreglene.
-
Hjelpemannen skal beordres av sjef for transportert avdeling.
Vognførers ansvar, jf. Vegtrafikkloven § 23
Før kjøringen begynner, skal vognfører forvisse seg om at kjøretøyet er i
forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig
lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand
og forsvarlig lastet.
-
5.1.1.7
5.1.1.8
5.1.1.9
5.1.1.10
5.1.1.11
Etter kjøring skal vognfører kontrollere kjøretøyets tilstand og rapportere
avvik.
Selv om hjelpemann/dirigent nyttes har vognfører ansvaret. Unntak pansrede
kampkjøretøy, ref. pkt. 5.10.1.1.
Opptreden i skredfarlig lende, se pkt 6.14.4.1.
Ved bruk av BT- og andre ildmarkerings -systemer, må det utvises særskilt
aktsomhet mtp personell- og materielltransport , slik at markørladninger ikke volder
skade ved avsetting. Det skal under kjøring, tas høyde for at samband kan kutte ved
treff fra andre BT-systemer. Se pkt 6.4.
Sikkerhetsseler
Alle som fører eller er passasjer i militære kjøretøy skal nytte
sikkerhetsseler/sitteslynge der slike er montert. Unntatt der det er nevnt andre steder
i UD 2-1 at sikkerhetsselene ikke skal nyttes grunnet oppdragets art. Kjøretøy som
transporterer usikret personell, skal ikke overskride 50 km/t.
Vognførers hvile
Hviletid for vognførere skal planlegges. Vognfører skal uansett ikke føre vogn
dersom han er for trett eller sliten, jf. Vegtrafikkloven § 21.
Gående personell på veg
For ferdsel langs kjørebane på trafikkert veg uten gang- eller sykkelveg skal
personellet gå ytterst langs venstre vegkant i gangretningen. Dersom det eksisterer
gang- eller sykkelveg på stedet, skal denne nyttes.
For personell av minimum lags størrelse, i marsj langs trafikkert veg, skal i
skumring, i mørke eller i grålysning følgende minimums tiltak iverksettes:
Hver mann skal ha refleksbånd festet på høyre ankel
-
Kap-5
Ved administrative forflytninger skal i tillegg fremste og bakerste mann bære
refleksvest og lighstick.
203
5.1.1.12
Enkeltpersonell skal under de samme forhold bruke refleks. Personell med
tilknytning til kjøretøy, skal under samme forhold bruke refleksvest ved opphold
langs vegen.
Kjøring med nattoptikk og mørkelagt kjøretøy
Under øving på offentlig vei skal nattoptikk bare nyttes sammen med
kjøretøyets vanlige kjørelys, jf. Trafikkreglene § 15.
-
Øving med nattoptikk langs vei i Forsvarets skyte- og øvingsfelt eller
rekvirerte øvingsområder med forskriftsmessig merking, skal kun
gjennomføres etter avdelingssjefens godkjennelse, basert på lokale
trafikkforhold og besetningens utdanningsnivå, samt gjeldene regelverk i
vedkommende skytefelt.
-
Ved kjøring på vei med avskjermede lykter/stridslys, eller mørklagt, skal
nattoptikk være klargjort og lett tilgjengelig for vognkommandør/hjelpemann
og/eller skytter slik at disse kan benyttes for observasjon.
-
Ved skarpskytingsøvelser er det tillat å observere med nattoptikk og
våpensikter i lyse og mørke når forflyttningen skjer langs forberedte
kjøreløyper.
5.1.1.13
Opphold utenpå kjøretøy
Ved utførelse av arbeid, ved instruksjon, og i rollen som sikkerhetskontrollør, som
medfører opphold utenpå kjøretøyet, skal det i hvert enkelte tilfelle vurderes tiltak
om å ta i bruk beskyttelses- og/ eller sikringsutstyr for å unngå fallskader.
5.1.2
Personelltransport
5.1.2.1
Antall personer i kjøretøyet må ikke overskride antall gitt i vognkort. Transport av
personell på utsiden av kjøretøy er ikke tillatt med mindre dette er gitt dispensasjon
for andre steder i UD 2-1.
Ved personelltransport med følgende kjøretøytyper kan følgende antall transporteres
i tillegg til registrerte sitteplasser jf. Forskrift om bruk av kjøretøy § 3.1 pkt. 2c:
5.1.2.2
5.1.2.3
5.1.2.4
204
Kjøretøy
Antall personer
Scania 8 tonn
26 personer på plan
Scania 8 tonn m/kran
Scania 5 tonn
BV 206
6 i fremvogn inklusiv fører, 11 i bakvogn
LTK/S
2 på LTK inklusiv fører, 2 i henger
LTK/V
2 på LTK inklusiv fører, 4 i slede
P6-300M
4 personer inklusiv fører i fremvogn
Personell skal ikke transporteres i henger så fremt den ikke er konstruert til formålet.
Personell skal ikke transporteres sammen med brannfarlig væske eller sprengstoff.
Dog kan personell transporteres i kommandoplassvogner som har bensin til
generatorsett. Øvrige unntak står beskrevet under den enkelte kjøretøytype.
5.1.2.9
Personell kan fraktes med avdelingsutrustning under øvelse.
Kjøretøyet skal være konstruert for dette og materiell skal være forsvarlig sikret.
Kjøretøy som sleper eller blir slept skal ikke nyttes til personelltransport. Unntatt er
2 manns besetning på LTK.
Ved kjøring under krevende terreng, der det synes hensiktsmessig, skal passasjerer
stige av inntil den aktuelle strekningen er passert.
Personelltransport er ikke tillatt på lastevogner med bakløfter.
Lastevogner som nyttes til personelltransport skal være utstyrt med veltebøyler,
benker med sikkerhetsbelter, presenning samt kommunikasjonsmulighet mellom
førerplass og lasterom. Maks hastighet 60 km/t. Ved enkeltvis kjøring skal det
beordres hjelpemann. Ved større personelltransporter (fire kjøretøyer eller mer),skal
transporten organiseres som kolonne, med ansvarlig hjelpemann i første og i siste
kjøretøy. Maks hastighet 40 km/t.
Ved personelltransport med personlig våpen skal pipen peke nedover.
5.1.3
Materielltransport på kjøretøy
5.1.3.1
Fører av militært motorkjøretøy som transporterer materiell skal være kvalifisert for
transport av vedkommende materiell.
Kjøretøyets tillatte totalvekt skal ikke overskrides.
All last skal sikres i henhold til lastsikringsprogram LADOK som ligger åpent på
FISBasis. Programmet bygger på Europeiske-, Norske- og Forsvarets egne
standarder, krav og bestemmelser om lastsikring.
Kjøretøy som ikke er beskrevet i LADOK må ha, og følge egen godkjent
pakningsplan. Eks: San-SISU, Dingo, Iveco, etc.
Helse- miljø- og sikkerhetslovgivningen stiller krav om synliggjøring av ansvar på
alle nivå. I LADOK er ansvaret for oppdatering, vedlikehold, opplæring og
lastsikring i praksis klart definert. Følgende nivå er tillagt ansvar:
Forsvarets Logistikkorganisasjon/Landkapasiteter/Kjøretøyavdelingen
(FLO/L/K).
5.1.2.5
5.1.2.6
5.1.2.7
5.1.2.8
5.1.3.2
-
Forsvarets Transportskole (FTS).
-
alle sjefer som har kjøretøy under sin kommando
-
alle vognførere
5.1.3.3
Transport av brannfarlige væsker og farlige stoffer.
Gjeldende ADR- bestemmelser følges
5.1.3.4
Transport av ammunisjon og eksplosiver:
Det vises til:
Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret
5.1.3.5
Veltefare
Scania P93 må grunnet stor veltefare ikke benyttes til transport av containere med
høyt tyngdepunkt, siden kjøretøyet ikke har stabilsatorstag eller tilsvarende.
Kap-5
205
5.1.4
Tauing av personell på ski etter kjøretøy
5.1.4.1
Tauing av personell på ski er tillatt etter alle kjøretøy. Alt personell som taues samt
vognførere skal kvalifiseres før personellet taues på offentlig vei.
Det skal kommanderes en sjef for hvert taulag. Taulagsjefen skal plassere seg
bakerst i taulaget. Han skal beordre en utkikksmann på tauende kjøretøy. Han skal
videre påse at alt personell følger gjeldende bestemmelser, herunder sørge for at
personellet slipper tauet når det er påkrevd pga lendet.
Utkikksmann på tauende kjøretøy skal ha kommunikasjon med vognfører.
Utkikksmann varsler vognfører hvis tauet personell faller eller har andre problemer.
Han varsler videre tauet personell ved endring i hastighet, start, stopp, rygging osv.
Ved kolonnekjøring skal det være minimum 50 meter mellom sistemann i et taulag
og neste kjøretøy. Køkjører skal ikke taue personell.
Ved kjøring i mørke skal sistemann i hvert taulag nytte refleksvest og lightstick.
Hastigheten ved tauing skal ikke overstige 30 km/t.
De beste skiløperne skal plasseres fremst i tauet. Antallet løpere som taues må
avpasses etter kjøretøytype og forholdene på stedet. For avstander og øvrig
plassering se fig 5.2.
5.1.4.2
5.1.4.3
5.1.4.4
5.1.4.5
5.1.4.6
5.1.4.7
Figure: 5.2
Snørekjøring, eksempel
206
5.1.5
Rygging med militære kjøretøy
5.1.5.1
Rygging med militære kjøretøy må ikke finne sted hvis ikke vognfører har full
kontroll over området der det skal rygges. Nyttes det hjelpemann skal denne ha
visuell forbindelse og/eller radiokontakt med vognfører samt kontroll på hindringer i
nærheten av kjøretøyet.
Ved dirigering skal tegn nyttes i henhold til vedlegg 3 - Dirigering av kjøretøy.
5.1.6
Berging av/med militære kjøretøy
5.1.6.1
5.1.6.9
I forbindelse med berging, herunder også selvberging, skal reglene for
bergingstjeneste i tekniske håndbøker, TF 1-3 Håndbok for motorvognførere, HF
16-2 Nyttige tips for bilberger, MS 16-7 Veiledning for bilberger og
ekserserreglementet følges.
Ved bergingsoperasjoner skal den eldste fagmann innen bergingsfaget eller den han
beordrer, lede bergingen.
Personell på bakken skal følge bergingsleders henvisninger, samt sikkerhetsregler
beskrevet i HF 16-2. Personell i vogner skal også lukke luker over sin plass.
Ved utførelse av 1 linjes berging, skal personellet ha opplæring ihht Forsvarets
utdanningsprogram for vognførere.
utdanningsprogram for Felt/avdelings berging.
utdanningsprogram for 3 linjes personell.
Ved sleping av Forsvarets materiell skal Sikkerhetsbestemmelsene og reglene i
Kap-5
Teknisk håndbok følges for det aktuelle kjøretøy. Sleping på offentlig veg med tau,
stropp, wire og lignende skal begrenses til 1 km og maks hastighet 10km/t.
Ved sleping av Forsvarets hjulkjøretøy skal Sikkerhetsbestemmelsene og reglene i
Teknisk håndbok følges for det aktuelle kjøretøy. Maksimal hastighet ved sleping på
offentlig vei med stag er likevel 60 km/ t.
Max vekt på slep iht Forskrift om bruk av kjøretøy § 4-2 pkt 4.a.
Ved sleping i terreng, eller havarist uten bremser, skal havaristen vekt ikke
overskride vekten på sleper.
Kjøretøy som sleper eller slepes skal ikke nyttes til personelltransport.
5.1.7
Kjøring med personell på skytters plass i hjulkjøretøyer
5.1.7.1
Disse bestemmelsene er gitt etter innvilget søknad og presisering fra Vegdirektoratet,
ref. skriv 2006/002337-001/Forsvaret/444 og 2013/059657-002:
For hjulkjøretøyer er det tillatt å kjøre med personell på skytters plass under øvelse
og trening i Norge samt ved internasjonale operasjoner. Dette under forutsetning av
at kjøretøyene er registrert på og i bruk av Forsvaret.
Dispensasjonen for kjøring med personell på skytters plass gir ikke anledning til å
overskride kjøretøyets registrerte antall sitteplasser.
Det er ikke tillatt å oppholde seg på plassen ved kjøring som ikke er i tilknytning til
øvelser og treninger. Det gjelder også daglige administrative transporter.
Maksimal hastighet med personell på skytters plasser 50 km/t.
5.1.6.2
5.1.6.3
5.1.6.4
5.1.6.5
5.1.6.6
5.1.6.7
5.1.6.8
5.1.7.2
207
5.1.7.3
5.1.7.4
Hjulkjøretøy med personell på skytters plass skal være utrustet med wirekutter der
dette finnes til kjøretøytypen.
Personell på skytters plass skal benytte følgende beskyttelsesutstyr:
Hjelm. Påmontering av utstyr vurderes i det enkelte tilfelle.
-
Beskyttelsesbriller bør nyttes dersom operative hensyn tillater det.
-
Beskyttelsesvest. Lang med krave og skulderplate bør nyttes dersom operative
hensyn tillater det.
5.1.8
Vading med hjulgående kjøretøy
5.1.8.1
Med vading menes kryssing av bekk/elv/vassdrag der festet for slepestropp går under
vann. Før vading med hjulgående kjøretøy skal alle vogner klargjøres med
fastmontert slepestropp .
Før vading skal kjøretøyet klargjøres etter bestemmelser i Teknisk Håndbok. Der
denne ikke er dekkende, bør følgende utføres ifm vading:
Motor og bremser kjøles ned.
5.1.8.2
5.1.8.3
208
-
Eksternt varmeapparat skrus av før vading og kjøres 30 min etter vading.
-
Lys og unødige strømforbrukere skrues av, og lamper kjøles ned før vading.
-
Ta av sikkerhetsbelter.
-
Evakueringsruter klargjøres.
-
Gjennomfør rekognosering av vadestedet før vading iverksettes.
-
Flerhjulsdrift bør settes på der dette er mulig.
-
Hengerkontakt tas ut.
-
Steng tappekraner, bunnplugger og dreneringsskruer.
-
Kjør sakte, hold jevn hastighet.
Bremser skal funksjonstestes etter vading.
5.1.9
Passering av bro lagt av Leguan eller bropanservogn
Figure: 5.3
Leguanbro
5.1.9.1
5.1.9.2
Generelt
Passering av leguanbro MLC 60/70 skal kun skje med trent personell. Med trent
personell menes mannskaper som under kontrollerte former har trent på passering av
Leguanbro tidligere.
Passering
Kap-5
Ved passering av leguan bro gjelder følgende passeringsbestemmelser:
Kjøretøyet skal rettes inn før det kjøres opp på broen.
-
Maks hastighet er 16 km/t.
-
Unngå kraftig sving oppå broen.
-
Unngå kraftig retardasjon/akslerasjon på broen.
-
Påse at hele kjøretøyet er av broen før det svinges.
-
Påse at det ikke er gjørme, snø eller is på brodekke som kan føre til at
kjøretøyet kan skli av broen.
209
5.2
Figure: 5.4
P6-300 i terreng
5.2.1
Alminnelig
5.2.1.1
5.2.1.2
Beltevognen skal føres med lukkede dører. Alt personell skal nytte sikkerhetsseler.
Karosseriet har luke i tak. Det er forberedt for montering av 12,7mm mitraljøse på
tak.
Personell skal ikke transporteres på utsiden av beltevogn.
5.2.2
Kjøring over islagte elver og sjøer
5.2.2.1
Det vises til pkt 8.2.10 .
5.2.3
Vading
5.2.3.1
Beltevognen kan ikke svømme.
Vading kan skje inntil 0,8 meters dybde.
Da vading kan forekomme under meget ulike forhold, kan det bare gis alminnelige
sikkerhetsanvisninger for denne tjenesten. Øvingsleder skal i hvert enkelt tilfelle
vurdere hvordan sikkerhetstjenesten skal ordnes. Han skal ta hensyn til de særegne
forhold på stedet, herunder vanndybde, strøm, vind, bølger, grunnforhold, trafikk,
årstid og avdelingens utdannelsesnivå.
Krav til overgangssted:
stranden og bunnen skal være slik at vognene kan kjøre mest mulig vinkelrett
på ut- og ilandkjøringsstedet
5.2.3.2
5.2.3.3
210
-
ved ut- og ilandkjøringsstedet skal det være jevn skråning over og under
vannet, og det skal ikke være så bratt at vannet kan renne inn i vognene
-
bunnen på overgangsstedet skal være fast nok til å bære vognene og være fri
for hindringer
-
vanndybden på øvingsstedet må ikke overskride hva som er bestemt for
vogntypen under vading, og det må tas hensyn til oppdemning som forårsakes
av vognens kjørefart og vannets strømhastighet
5.2.3.4
5.2.3.5
Øvingsleder skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om utkjøringssted, rute og
ilandkjøringssted skal merkes.
Ved vading med beltevogn når vannstrømmen er så stri at personell ikke kan vade,
vises det til pkt 8.2.1, spesielt vading og svømming.
5.2.3.6
Klargjøring, kontroll og gjennomføring av vading, skal være i samsvar med tekniske
håndbøker og ekserserreglementer.
5.2.4
Sleping av beltevogn
5.2.4.1
Viser til dette kapittel pkt 5.1.6 .
5.3
Kap-5
Figure: 5.5
KO plass i full aktivitet
5.3.1
Generelt
5.3.1.1
Kommandoplasscontainer blir fraktet av krokløfter eller containerkjøretøy, og
sikkerhetsbestemmelser ved av- og pålasting på kjøretøy reguleres i
Sikkerhetsbestemmelsene for transporttjeneste.
Kommandoplasscontainer skal ikke transporteres med Scania P 93 eller tilsvarende,
av stabilitetshensyn.
Regulering av sammenslåing av container
Ansvarlig offiser for tjenesten ved aktuell container skal alltid forsikre seg om at det
ikke befinner seg personell inne i containeren når denne skal slås sammen og
klargjøres for transport, da det er fare for klemskader.
5.3.1.2
211
5.4
Personell som skal ta i bruk Forsvarets tankflak skal ha gjennomført dokumentert
opplæring.
5.4.1
Kontroll før transport
5.4.1.1
Følgende punkter skal være klargjort av bruker, men skal sjekkes av hentende sjåfør.
Sjåføren skal:
sjekk at hovedstrømsbryter står av
-
sjekk at nødutløser står inne og er stengt
-
sjekk at trekk foran på vifte er nede
-
sjekk at domlokkene er igjen og at stigtrinn er oppe og rekkverk nede
-
sjekk at ADR-skiltene og faresedlene er til stede og samsvarer med last
-
gå en runde rundt tankcontaineren og sjekke at det ikke er noe løst i skapene ,
sjekke at alle dører er stengt og at det ikke er synlige skader
5.4.2
Sjåførs kontrollplikt ved transport
5.4.2.1
sjåføren skal sjekke at følgende er til stede:
transportdokument/fraktbrev
-
SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER – Tiltak ved ulykker eller nødsituasjoner
-
godkjennelsesattest på tankcontainer(skal ligge i venstre framskap på
tankcontainer)
-
ADR-godkjennelsesattest på kjøretøyet
-
ADR-tank kompetansebevis skal følge sjåføren sammen med førerkort
5.4.3
Sjåførs kontrollplikt ved avlasting
5.4.3.1
Sjåføren skal:
gå ut av bilen å sjekke at underlaget er jevnt og flatt for å unngå skader på
tankcontaineren når denne settes på bakken
-
212
sjekke at det ikke er oppstått lekkasje på tankcontaineren under
5.4.4
Kontroll før bruk
5.4.4.1
Sikkerhetsbestemmelser før bruk:
merking av området
-
absorbenter klargjøres og legges ut
-
jording av tankcontainer ned i bakken
-
brannslokkingsapparater tas ut, og settes i det området det skal arbeides
-
vernebekledning tas på (dress, hansker, maske og vernebriller )
-
peiling av tankcontainer for å fastslå mengde
bruker skal sjekke følgende før start av aggregat:
at det er F-34 på drivstofftanken til aggregatet
-
rulle opp trekket som er foran vifta
-
sjekke batterier for smuss og irr.
-
sjekk at jordingen er i orden
-
peile olje
-
skru på hovedstrømsbryter
-
trekke ut nødutløseren
-
gløde i 5-8 sek. hvis aggregatet er kaldt
-
starte aggregat
5.4.5
Sikkerhetsavstander for etablering av tankeplass
5.4.5.1
Offentlig plass -og vei
7,5 meter
Jernbane/Høyspentledning
25 meter
Åpen flamme
50 meter
Forlegning/kjøkken
50 meter
Mellom kannestabler
3 meter
Kap-5
213
5.5
BELTEVOGN 206
Figure: 5.6
Beltevogn på vei ut i terrenget
5.5.1
Alminnelig
5.5.1.1
-
vognfører skal ha sivilt førerkort klasse B og godkjent militært vognførerkurs
på BV
-
det stilles krav til dokumentert og godkjent tilleggsutdanning for kjøring med
BV under vinterforhold (BV-V)
-
vognfører er ansvarlig for at medfølgende personell informeres og drilles i
bruk av nødutganger, og at vognen ikke føres med mer personell og last enn
det som er angitt i vognkort
-
maks tillatt hastighet med BV 206 er 40 km/t
-
beltevognene skal føres med lukkede luker. Unntatt fra dette er vading,
overgang over vassdrag, under ombord- og avstigning av landgangsfartøyer
samt tauing av personell på ski. I lett terreng kan luker åpnes for å lette
rekognoseringsoppdrag og med BV 206 påmontert ringmontasje og 12,7mm
mitraljøse, tillates skytter å stå i luke for betjening av mitraljøse. NB! Fremre
luke skal være stengt når våpnet er ute av transportstilling/transportsikring
-
alt personell skal nytte sikkerhetseler, unntatt ved trening av stridsteknikk i
terreng, vading, overgang over vassdrag og under av- og ombordstigning av
landgangsfartøy
-
Dette kapittel og pkt 8.2.10 i UD 2-1, Forsvarets sikkerhetsreglement for
landmilitær virksomhet skal gjennomgås med alt befal og BV-vognførere.
Disse bestemmelsene er styrende for hvordan aktiviteten gjennomføres!
-
det presiseres at etablering av kjøreløyper og rekognosering av mulige
vannhull er meget viktig for å unngå potensielt farlige situasjoner
5.5.1.2
214
5.5.1.3
-
vognfører er ansvarlig for at alle bunnplugger er montert ved all kjøring, og at
disse er fjernet ved parkering slik av vognen dreneres
-
tetteduker foran og bak skal monteres når vognen parkeres ute over lengre tid.
Vognfører er ansvarlig for at disse fjernes ved start av motor og bruk av
vognen
-
ved transport av personell og materiell i bakvogn skal nødutganger være
tilgjengelig for eventuell evakuering
-
ved transport av personell og materiell i bakvogn, skal materiellet være
lastsikret i.h.t LADOK
Det skal ikke gjennomføres personelltransport i bakvogn med
lasteramme/lastenett før ramme/nett er justert slik at nødutganger er
tilgjengelig og nødprosedyrer er øvet.
-
ved lasting på tak skal ikke rømning via takluker hindres
-
det skal ikke transporteres personell i bakvogn på versoner av BV 206 som
ikke har godkjente nødutganger (over vannlinjen når vognen flyter i vann).
Dette innebærer at lasteveggen må bygges om, alternativt at lasterammen tas
ut.
Nødprosedyrer/drill ved brann i beltevogn (tilsvarende drill som nyttes ved
flyangrep)
korte støt med signalhorn
-
alt personell laster ut gjennom nærmeste dør og trekker raskt vekk, minimum
30 meter, fra beltevogna
-
personell som har kommando forsikrer seg om at alle er ute av vogna og
evakuert til sikkert område
5.5.2
Kjøring over islagt vann.
5.5.2.1
Fellesbestemmelsene i pkt 8.2.10 skal følges. Følgende punkter skal kontrolleres før
overgang med BV 206:
dreneringsplugger montert
5.5.2.2
-
dører lukket og pakninger i orden
-
takluker åpne
-
ved personelltransport i bakvogn skal dens sideluke være åpen
-
et skitau festes i slepekrok og legges i åpen kveil på taket med livbøye/tom
jerrykanne som festes i enden
Kap-5
Nødprosedyre/drill dersom beltevogn går gjennom is:
langt støt med signalknapp
-
alt personell legger personlig våpen, GRU og annet utstyr på gulvet i vogna
-
kun nødutganger nyttes ved evakuering
-
bak- og sidedører skal ikke benyttes. (Kontroller merking)
215
-
personellet klatrer opp på taket av vogna
-
skitau nr 2 legges i kveil i bakvogna slik at det kan nyttes i tilfelle noen får
problemer i forbindelse med evakuering av eller fra vogna
-
derfra vurderes situasjonen med hensyn til å ta seg ned til sikker is på en
forsvarlig måte
-
personell som har kommando forsikrer seg at alle er ute av vogna og evakuert
til sikker grunn
I radiobeltevogn skal telthammer eller lignende gjenstand være lett tilgjengelig, for å
kunne knuse vinduet i bakdøra på bakvogna og nytte dette som nødutgang.
5.5.3
Kjøring over åpne elver og sjøer
5.5.3.1
5.5.3.2
For kjøring over åpne elver og sjøer vises det til kapittel 8
Beltevogner kan nyttes på dypt vann (over 1 meter) dersom bølgehøyden ikke
overskrider 10 cm og strømhastigheten ikke overskrider 1 m/s. Følgende BV
206DN6 versjoner, kan ikke svømmes med: BK- versjon, Mellomramme versjon og
Krokløft versjon.
Alt personell skal bruke godkjente flytemidler kategori 2.
Sidemann skal stå oppreist i takluke og se etter hindringer i vannet. Sidemann
kontrollerer at pakninger er tette.
Passasjer i bakvogn fordeles jevnt i vognen. Pakning og utrustning bæres løsspent.
Ingen oppholder seg på utsiden av vogna.
Før utkjøring i vannet skal følgende momenter kontrolleres/iverksettes:
BV 206:
at dreneringspluggene sitter godt tilskrudd. At vognas takluker er åpne
5.5.3.3
5.5.3.4
5.5.3.5
5.5.3.6
-
at dørlister er rengjorte/tette og dørene er stengt
-
at sambandet mellom bak og fremvogn fungerer
-
at lensepumpene fungerer (Funksjonskontroll; minst 20 ltr vann må helles inn
i hver vogndel)
-
tildekk fremre luftinntak med tetteduk og sett gitteret opp i fremkant
-
fest slepewiren til slepekroken på bakvogna og fest en slepesjakkel i andre
enden.
Fest så en ca 30 m lang line med en flottør i enden av sjakkelen. Lina legges
på taket av fremvogna i en åpen kveil
-
ved transport av personell i bakvogn skal vognas sideluke åpnes
5.5.4
Beltevogn, brukt som kommandoplass/sambandsbærer
5.5.4.1
Under transport hvor funksjonsvogner, KO-plass og sambandsbærere (tilsvarende)
skal være operative kan det transporteres generatorsett og inntil 4 drivstoffkanner
med generatorbensin sammen med nødvendig personell. Generatorsettets bensintank
eller drivstoffkanner skal ikke åpnes inne i kjøretøyet.
Drivstoffkannene skal ved risteprøve vise tetthet (ikke synbar fuktighet) før de lastes
inn i kjøretøyet. Generatorsett og drivstoffkanner skal plasseres lengst mulig bort fra
216
5.6
varmekilder i kjøretøyet.
Det er forbudt å røyke under slik transport. Når varmeapparat brukes under kjøring
skal hendelen for lufttilførsel stå slik at apparatet tilføres luft utenfra (ikke omluft fra
vogna). Finnes annen transportmulighet skal generatorsett og drivstoffkanner
transporteres adskilt fra personell.
Ved stasjonær drift skal generatorsett og drivstoff til disse tas ut av vogna.
Forholdsregler mot eksosforgiftning ved stasjonær bruk av kjøretøyet, se dette
kapittel punkt 5.18.
LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY,
SOMMER(LTK/S)
Kap-5
Figure: 5.7
LTK/S i vanskelig terreng
5.6.1
Alminnelig
5.6.1.1
For å føre LTK/S skal vognfører ha sivilt førerkort klasse B og godkjent militært
vognførerkurs på LTK/S
Fører og passasjer skal nytte styrthjelm godkjent av vegdirektoratet(E-merket hjelm).
Refleksvest bør nyttes.
Under kjøring i større hastigheter enn gangfart bør fører og passasjerer bruke briller.
Fører og passasjer skal bruke kraftige sko som går over ankelhøyde (f.eks
marsjstøvler). Under kjøring bør det benyttes antrekk som gir en god
beskyttelse(ryggskinne anbefales). Unngå å bruke løst hengende klesplagg (f.esk
5.6.1.2
217
5.6.1.3
5.6.1.4
5.6.1.5
5.6.1.6
5.6.1.7
skjerf) da dette kan henge seg fast i roterende utstyr eller trær/busker under kjøring.
Bruk av militær hjelm kan etter en risikovurdering utført av avdelingssjef eller den
han bemyndiger godkjennes brukt. Maks hastigheten er da begrenset til 40 km/t.
Eksempel kan være bruk i internasjonale operasjoner der splintfare har større risiko
enn veltefare.
Før start av LTKS med variatordrift skal fører kontrollere at gasswire løper fritt.
Vading
Maksimal vadedybde for LTKS er 60 cm. Forøvrig vises det til pkt 8.2.1
Hastighet
Maksimal hastighet for LTK/S er 60 km/t. Med henger 40Km/t. Personelltransport i
godkjent tilhenger skal maks være med 2 personer, og hastigheten skal ikke
overstige 30 km/t.
Ved sleping av LTK/S henvises det til dette kapittel pkt 5.1.6
LTK/S er utstyrt med terrengdekk med lavt dekktrykk. Dekkene har ikke like gode
kjøreegenskaper som vanlige dekk, derfor må en vise forsiktighet ved kjøring på vei.
Spesielt i kryss og skarpe svinger.
Den enkelte avdeling kan ha egne hastighetsbestemmelser som er lavere enn 60
km/t.
Tauing av personell på ski skal skje iht dette kapittel pkt 5.1.4.
Kjetting
maksimal hastighet for LTK/S med kjettinger er 40 km/t
-
2 styrekjettinger monteres sammen med spacere til samtlige bolter på forhjul,
2 drivhjulskjettinger skal alltid være montert (bakerste aksling på 6x6)
-
mindre antall kjettinger tillates ikke benyttet pga kjøreegenskaper og slitasje
-
kjettinger skal kun brukes på vei
-
bruk av kjettinger i utmark eller LTK trasè, skal godkjennes av
miljøvernoffiser
-
ved bruk av kjetting skal stramming av hjulmuttere utføres daglig
5.6.2
Overgang over islagt vann
5.6.2.1
Ved overgang over islagt vann skal en følge bestemmelsene i pkt 8.2.10
218
5.7
LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY
VINTER (LTK/V)
Figure: 5.8
LTK/V på patrulje
5.7.1
Alminnelig
5.7.1.1
Vognfører skal ha sivilt førerkort klasse S og B og godkjent militært vognførerkurs
Kap-5
på LTK/V. Vognførere som mangler klasse S, kan etter militært vognførerkurs
LTK/V kjøre på dispensasjon fra førerkortforskriften, men med følgende
begrensninger:
Kun lov til å bruke LTK/V på Forsvarets øvelser, forflyttninger og transporter.
All kjøring av privat karakter, velferdsturer og lignende er dermed ikke tillatt
-
5.7.1.2
5.7.1.3
Kjøring på offentlig veg er ikke tillatt.
Fører og passasjer skal nytte styrthjelm godkjent av vegdirektoratet(E-merket hjelm).
Under kjøring i større hastigheter enn gangfart bør fører og passasjerer bruke briller.
Under kjøring bør det benyttes antrekk som gir en god beskyttelse(ryggskinne
anbefales). Unngå å bruke løst hengende klesplagg (f. eks skjerf) da dette kan henge
seg fast i roterende utstyr eller trær/busker under kjøring.
Bruk av militær hjelm kan etter en risikovurdering utført av avdelingssjef eller den
han bemyndiger godkjennes brukt. Maks hastigheten er da begrenset til 40 km/t. (På
offentlig vei 30 km/t). Eksempel kan være bruk i internasjonale operasjoner der
splintfare har større risiko enn veltefare.
Før motoren startes skal det kontrolleres at gasswiren løper fritt. Når nødstoppsnor
er montert skal denne normalt festes til fører før kjøring. Ved kjøring i vanskelig
terreng hvor det er stor risiko for velt/skade grunnet at nødstoppen utløses, kan leder
av aktiviteten pålegge fører å ikke feste nødstoppsnor.
219
5.7.1.4
5.7.1.5
Tauing av personell på ski skal skje iht dette kapittel pkt 5.1.4.
Maksimal hastighet i terreng og på vei ikke åpen for alminnelig ferdsel er 60 km/t.
Med slede med og uten personell er maksimal hastighet 40 km/t
Maksimal hastighet på offentlig vei er 30 km/t med og uten slede.
Maks antall personer i slede er 4 stk.
Ved sleping av LTK/V henvises det til pkt 5.1.6.6 og pkt 5.1.6.7
Kjøring på vei skal generelt kun forekomme unntaksvis dersom veiskulder eller
annen lendetrasè er utilgjengelig. Under kjøring på snø- og islagte veier mister
LTK/V mange av sine styre og gripeegenskaper. Det skal derfor vises meget stor
aktsomhet ved ferdsel på vei. Det skal nyttes sivil belysning ved ferdsel på offentlig
vei.
Den enkelte avdeling kan ha egne hastighetsbestemmelser som er lavere enn angitt
ovenfor.
5.7.2
Overgang over islagt vann.
5.7.2.1
Ved overgang over islagt vann skal en følge bestemmelsene i pkt 8.2.10.
5.8.1
Alminnelig
5.8.1.1
Fører og passasjer på motorsykkel skal alltid nytte E-merket (godkjent) hjelm.
Videre nyttes motorsykkeldress, støvler, hansker og refleksvest. Våpen festes i stativ
eller bæres over ryggen med pipen pekende mot høyre skulder.
5.8
5.9
MOTORSYKKEL
PATRULJEKJØRETØY
5.9.1
Alminnelig
5.9.1.1
Utfyllende bestemmelser står beskrevet i ”Utdanningsprogram for
patruljevognførere”
Patruljekjøretøy er en fellesbetegnelse for kjøretøy med påmontert våpen, der selve
kjøretøyet er essensielt for å løse oppdraget. Kjøretøyet er definert som
patruljekjøretøy under gjennomføring av oppdrag, med fullt oppsatt mannskap.
For kjøring med kjøretøy der våpen er montert i ringmontasje kreves særlig
aktsomhet. Når skytters plass er bemannet, kreves spesiell vurdering av
fremrykningsakse i forhold til hastighet. Beskyttelsesbriller bør nyttes av skytter. Når
skytters plass ikke er bemannet skal våpen være montert ned, dersom det ikke finnes
tilstrekkelig transportsikring. Maksimal hastighet med personell stående på skytters
plass under øvelse er 50 km/t.
Alt materiell skal være stroppet fast og sikret før kjøring starter. Det skal legges
spesielt vekt på at kjøretøyet ikke blir lastet slik at veltefaren øker, samt at fester
tåler den belastning som utstyret påføres under kjøring.
Ved kjøring på offentlig vei skal frontrutegitter ikke være i synsfeltet. Skal
kjøretøymontert vinsj benyttes, skal bruker ha gjennomført 1. linjes bergningskurs
220
5.9.2
VIDEREGÅENDE UTDANNING OG TRENING AV
PATRULJEVOGNFØRERE
5.9.2.1
For videregående utdanning og trening av patruljevognførere gjelder
sikkerhetsbestemmelsene i pkt 5.22, med unntak av pkt. 5.22.1.2 Ansvar, 1. setning.
For videregående utdanning og trening av patruljevognførere skal instruktør være
godkjent av fagmyndighet (Fagsjef manøver).
5.9.3
IVECO LMV
Figure: 5.9
Kap-5
Forsvarets LMV
5.9.3.1
Alminnelig
Utfyllende bestemmelser står beskrevet i HUP IVECO.
HUP IVECO
-
TH 9-2320-25/238-10
-
TH 9-2320-25/238-10D
-
TH 9-2320-25/238-24
-
TH 9-2320-25/238-24E
Alt personell skal benytte sikkerhetsseler der dette er montert unntatt ved vading,
overgang over vassdrag og under av- og ombordstigning i landgangsfartøy.
Dører til mannskapskabin skal låses med nøkkel ved parkering, da det ikke finnes
tenningsnøkkel til kjøretøyet.
Alt materiell skal være stroppet fast og sikret før kjøring startes. Det skal legges
spesielt vekt på at kjøretøyet ikke blir lesset slik at veltefaren øker, samt at fester på
siden og bak tåler den belastning som utstyret påfører under kjøring.
For kjøretøy med påmontert vinsj skal bruker ha som minimum ha gjennomført
selvbergingskurs, før vinsj kan nyttes. (pkt 5.1.6)
221
5.9.3.2
5.9.3.3
5.9.3.4
5.9.3.5
5.9.4
På- og avstigning
Det skal kun tråkkes på plasser som er beregnet for det.
Åpning og lukking av dører skal skje forsvarlig og ved hjelp av rette håndtak for å
hindre skade på låsemekanismen.
Det transporterte personellets plikter
Dører skal være lukket og låst med minelås under kjøring.
Forflytning på vei og i terreng
Under kjøring i terreng skal det utvises særlig forsiktighet i sidehelling.
Under kjøring med personell på skytters plass skal hastigheten spesielt vurderes i
forhold til veistandarden.
Handling ved velt
For å begrense skadeomfanget ved velt, skal alt inventar i kjøretøyet være sikret i
godkjente holdere (GPS-holder bør sjekkes).
Under velt skal mannskapet holde seg godt fast og presse kroppen bakover mot
seteryggen.
Ved kjøring med toppsikrer, skal mannskapet bak i bilen dra toppsikrer ned i bilen
og holde denne nede til bilen har kommet til ro.
Når bilen har kommet til ro, skal VF stoppe motoren, melde hendelse på nett til nest
høyere sjef og kutte hovedstrøm (NB! Jammer).
Lås opp dører og toppluke, slik at berging og sanitetsmannskaper kommer til.
Utfør førstehjelp på personell og klargjør for berging.
Sikre skadestedet/ egen posisjon.
MB MULTI I, II og III
På grunn av fare for hodeskader skal hjelm som beskytter mot slag og støt benyttes
av alt personell som opererer på MULTI.
222
5.10
FELLESBESTEMMELSER FOR PANSREDE
BELTEGÅENDE KJØRETØY SAMT
SISU/PASI OG FUCHS
Figure: 5.10
Bergepanser på oppdrag
5.10.1
5.10.1.1
Alminnelig
I tillegg til fellesbestemmelser for kjøring og transporttjeneste, omfatter dette avsnitt Kap-5
alminnelige bestemmelser, bestemmelser for på- og avstigning, forflyttning på vei og
terreng, kjøring med observasjon gjennom periskop og med avskjermede
lykter/stridslys, bruk av lysforsterkningsperiskop og oversetting over vassdrag på
tyngre, pansrede kjøretøyer.
Antrekk: Alt personell som har sin primærfunksjon som besetning på pansrede
kampkjøretøy skal bære godkjent stridsvogndress/kjøredress når feltmessig manøver
finner sted. Dersom kroppspansring nyttes, skal denne bæres under dressen i den
hensikt å lette evakuering ved havari eller skade.
Med pansrede kampkjøretøy menes kjøretøy der oppgavene løses fra eller med
plattformen, herunder:
Stridsvogner, alle typer samt familiekjøretøy på stridsvognchassis
-
Stormpanservogner, alle typer samt familiekjøretøy på SPV chassis
-
M-113 med våpen (Javelin, våpenstasjon, 12,7mm)
Unntak kan gjøres for troppsjefer og kp-/esk sjefer som ofte leder enhet/ avdeling
oppsittet eller avsittet.
Jakker (Felt/ membran) kan nyttes som ytterplagg av personell i åpne luker
Utfyllende bestemmelser står i pkt 5.1.1.1 i dette kapittel, i tekniske håndbøker og
ekserserreglement.
223
5.10.1.2
5.10.1.3
5.10.1.4
5.10.1.5
5.10.1.6
224
Når motoren er i gang, skal alltid en av besetningen sitte på vognførers plass eller
vognen skal være parkert iht gjeldende bestemmelser:
vognen skal parkeres på best mulig underlag.
-
parkeringsbrems skal være på.
-
på offentlig vei skal parklys nyttes.
-
automatisk stabiliserte systemer skal være slått av.
-
våpensystemer skal sikres.
-
girvelger skal settes i nøytral.
Under forflyttning av kjøretøyer innenfor leirområdet, parkeringsplass, innog ut av
bygninger, inne i bygninger, opp- og avlasting på tilhenger, båt, jernbane- og
havneområder og i bivuakk skal alltid en veiviser dirigere forflyttningen.
I forbindelse med spesielle øvelser der leirområde inngår som del av et
øvingsområde, kan Lokal Koordinerende Myndighet (LKM)/Plassmajor godkjenne
at forflyttning tillates gjennomført uten veiviser på bakken.
For hvert kjøretøy skal det være en veiviser som er ansvarlig for at forflyttningen
skjer på en trygg måte. Under vanskelige forhold hvor veiviser ikke har full oversikt,
skal det brukes en hjelper.
Veiviser skal:
alltid nyttes under forflyttning av kjøretøyer innenfor leirområdet,
parkeringsplass, innog ut av bygninger, inne i bygninger, opp- og avlasting
på tilhenger og i bivuakk
-
bruke standardiserte tegn og signaler.
-
før kjøretøyet settes i bevegelse, påse at ingen befinner seg under, like foran
eller bak vognen
-
være minst 5 m unna beltekjøretøyet
-
påse at det ikke befinner seg personell mellom vogn med motor i gang og en
fast gjenstand, dersom avstanden er mindre enn 10 meter.
-
påse at det ikke befinner seg personell utenpå vognen under forflytning.
-
raskt kunne oppnå øyesamband med vognfører.
-
bevege seg i gå-tempo.
-
gå kun framover og i side. Aldri gå baklengs
-
nytte hjelpemann ved rygging og i uoversiktlig lende
Røyking og bruk av åpen ild på og i vognene er ikke tillatt.
Luker og dører skal være sikret, uansett om de er åpne eller lukket.
Når personell forflytter seg fra tårn til vognførerplass (nødluke) eller omvendt, skal
tårnet være låst og de hydrauliske/elektriske rettemekanismer slått av (gjelder ikke
M109 A3GN). Ingen skal bevege seg under kanonens bakstykke når det
hydrauliske/elektriske rettesystem er slått på.
5.10.1.14
Vognene kan bare brukes når brannsluknings- og førstehjelpsutstyr er tilstede og i
orden. Brannslukningsapparat skal være kontrollert innen siste 12 måneder.
Førstehjelpsutstyr skal være komplett.
I situasjoner hvor det er personell til fots i nærområdet, skal vognførere og
vognkommandører varsles om dette. Vognkommandør eller lader skal observere fra
åpen luke og være spesielt oppmerksom på dette personellet. Under øvinger hvor
pansrede beltekjøretøy deltar, skal personell på bakken gå frem fra skjul, groper,
dekningsrom m v, og gi seg tydelig til kjenne når kjøretøyene kommer nærmere enn
50 m.
Under øvinger hvor pansrede beltekjøretøy deltar, skal personell på bakken gå frem
fra skjul, groper, dekningsrom mv, og gi seg tydelig til kjenne når pansrede
beltekjøretøy, samt SISU/PASI og FUCHS kommer nærmere enn 50 m
Hørselsvern. Mannskap skal normalt bruke både øreklokker (headset) og ørepropper.
Jfr pkt 6.21.
Transport av personell utenpå/ridning, er ikke tillatt.
På- og avstigning
Jfr pkt 5.1.1.1
På- og avstigning må bare finne sted når vogna står stille og parkeringsbrems er satt
på. All på-, avstigning og forflyttning skal ledes av vognkommandøren.
Når motoren er i gang, skal vognføreren varsles om all opp- og avstigning.
5.10.2
Forflyttning på vei og i terreng
5.10.2.1
All forflyttning uten veiviser skal ledes av en person som har gjennomført godkjent
Kap-5
vognkommandørutdanning på det aktuelle kjøretøyet som skal føres.
Personen skal normalt stå i vognkommandørens luke med internsamband til
vognføreren. Imidlertid skal vognkommandøren oppholde seg der hvor han best kan
lede vognen. Når vognkommandøren ikke effektivt kan løse sin oppgave fra vognen,
skal han stige av og lede vognen fra bakken.
All dirigering skal skje med standardiserte tegn og ordre.
Vognkommandørens plikter:
vognkommandøren skal forvisse seg om at Sikkerhetsbestemmelsene er kjent
av det personell som skal transporteres, før på- og avstigning tar til
5.10.1.7
5.10.1.8
5.10.1.9
5.10.1.10
5.10.1.11
5.10.1.12
5.10.1.13
5.10.2.2
-
vognkommandøren har kommandoen over alt personell som oppholder seg på
kjøretøyet
-
vognkommandøren skal kontrollere at tårnet er låst med låsen og at
luftvernmitraljøsen er låst i side og høyde før oppstigningen tar til
-
vognkommandøren gir ordre om på- eller avstigning.
-
å kontrollere at deksler er på plass og lukket, og at motorluken er på plass og
låst.
-
å kontrollere at alle lukene er lukket og låst eller åpne og sikret.
-
å kontrollere at bakdørene er lukket og låst.
-
å kontrollere at alle utstyrsrom er lukket og låst
225
5.10.2.3
5.10.2.4
5.10.2.5
5.10.2.6
5.10.2.7
5.10.2.8
-
vognkommandøren skal alltid forsikre seg om at det er klart rundt sitt kjøretøy
før det settes i bevegelse.
-
vognkommandøren varsler personellet som transporteres ved tilrop når det er
nødvendig, f eks ved brå sving, lave grener, ledninger over bakken mv.
-
å passe på at skyting med kanon og/eller mitraljøse (skarp- eller
løsammunisjon) ikke skal finne sted når personell oppholder seg utenpå
kjøretøyet. (Unntatt er skyteleder/S-off/S-kontrollør. Ved skyting med
luftvernmitraljøse er også skytter/lader unntatt)
Når motoren er i gang og under all kjøring, samt ved bruk av rettesystem og
stabilisering, skal de av vognbesetningen som oppholder seg i vognen ha
internsamband. For vogner med stridsrom uten internsamband på alle plasser, skal
minst en ha kontakt med vognfører, dersom dette er montert.
Før kjøring starter, skal tårnet være låst med tårnlås. Unntatt herfra er feltmessig
kjøring med stridsvogn, kanon og stormpanservogn. Under slike forhold skal
besetningen være særlig aktpågivende, slik at materiell eller personell ikke skades
ved dreining av tårnet. Ved dreining av tårn skal vognførers luke være lukket.
Under kjøring på vei skal observasjon holdes forover og bakover, slik at forbikjøring
kan skje forsvarlig.
Under kjøring skal det påses at antennene ikke tar opp i elektriske ledninger.
Under kjøring skal besetning sitte på sine respektive plasser inne i vognen, men kan
stå dersom utdannelsen eller andre årsaker gjør det nødvendig. Når personellet sitter
skal sikkerhetsbeltet nyttes, der det er montert.
Instruktør kan under skolemessig utdanning og skarpskyting tillates å oppholde seg
utenpå vogn som er i bevegelse. Instruktøren skal da ha internsamband til øvrig
mannskap, være sikret og det skal utvises særskilt forsiktighet mtp hastighet og
manøvrering. Under slik utdannelse er det tillatt å dreie tårn.
5.10.3
Rygging
5.10.3.1
Under rygging av tyngre, pansrede kjøretøyer innenfor leirområdet, parkeringsplass,
innog ut av bygninger, inne i bygninger, opp- og avlasting på tilhenger og i bivuakk
skal alltid TO veivisere dirigere forflyttningen.
Se pkt 5.10.6.1
I øvingsområde kan vognkommandøren dirigere vognfører ved hjelp av
internsamband. Vognkommandøren skal forvisse seg om at rygging kan foregå uten
at skader oppstår.
Rygging med vogner utstyrt med ryggekamera:
VK må imidlertid på forhånd forvisse seg om at området bak vognen er fritt. Denne
bestemmelsen gjelder ifm opplæring, trening og feltmessig øvelser på lukkede
militære øvingsfelt/skytefelt.
Ved stans på trafikkert vei skal det tilstrebes å få kjøretøyet ut av veibanen slik at
man ikke er til hinder for øvrig trafikk eller skaper unødig risiko for trafikkuhell.
Kjøretøyet skal, i den grad det er mulig, helt ut av veibanen. Dersom deler av
kjøretøyet blir stående i veibanen SKAL kjøretøyet være lett synlig og i mørke
minimum sidebegrensningslys/ parklys være slått på.
5.10.3.2
5.10.3.3
226
5.10.4
Samtrening/ tjeneste mellom panserkjøretøy og fotstyrke
5.10.4.1
Ved samtrening mellom panserkjøretøy og fotstyrke, gjelder følgende:
alt personell i vognen/ kjøretøyet og på bakken skal vise særdeles aktsomhet
ved denne type tjeneste for å unngå ulykker
-
vognens/ kjøretøyets blindsoner skal unngås, avstand fra vogn til fast
gjenstand skal være minst 5 meter forutsatt at øyesamband er etablert mellom
fotstyrke og vognstyrke (normalt FLF og VK/Baksikrer). Dersom
øyesamband ikke er etablert er kravet 10 meter
-
det er ikke tillatt å bli sittende rett bak vogner, dersom bakdør eller rampe er
lukket eller lukkes etter avsitting. Unntak kan gjøres dersom rampe/ dør er
åpen for videre utlasting av utstyr og materiell som skal nyttes av fotstyrken
-
vogn/ kjøretøy skal ikke svinge, kjøre framover/ bakover uten at vognfører,
vognkommandør og evt baksikrer, har forsikret seg om at manøvrering kan
gjennomføres uten fare for skade på personell
-
fotlagfører og fotstyrken skal forsikre seg om at ingen oppholder seg i
vognens blindsoner, men befinner seg på sikker avstand før vognen kan flyttes
-
tegn og/ eller signal skal være avtalt og etablert mellom vogn og fotstyrke om
at område er klart før kjøretøyet kan flyttes
-
se pkt 6.1 om spesielle bestemmelser for annet personell på bakken
-
se pkt 6.8 om spesielle bestemmelser under SIBO/ MOUT trening
5.10.5
Kjøring med periskoper/stengte luker
5.10.5.1
Bestemmelser om kjøring med avskjermede lykter/stridslys er tatt med i
“Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 1-010)”.
På offentlig vei skal alle kjøretøy nytte kjørelys. Manøver i terreng tillates uten bruk
av belysning. Den enkelte vognkommandør plikter imidlertid å vurdere om stridslys
skal nyttes sammen med lysforsterkningsperiskop også utenfor vei. Denne
vurderingen baseres på treningsstandard og siktforhold. Stridslys bør nyttes når
personell på bakken opptrer nærmere enn 50 meter fra vognen, eksempelvis i
biuvakkområde og i forsyningspunkt hvor personell er på bakken og tett inntil
vogner. Operative ordrer vil kunne regulere detaljer og avvik.
Under forflyttninger der vognfører observerer gjennom periskoper i lyse eller mørke
skal vognkommandør eller lader observere fra åpen luke.
Dersom vognkommandøren sitter nede for å betjene VK-sikte ifm med taktisk marsj,
skal lader/skytter observere fra sin luke og varsle om evt hindringer i forflytningen.
Ved kjøring på vei med avskjermede lykter/stridslys eller mørklagt, skal
lysforsterkningsbrille være klargjort og lett tilgjengelig for vognkommandør eller
lader/ skytter slik at disse kan benyttes for observasjon til dirigering og varsling om
evt hindringer.
Ved ABC-øvelser eller trening av vognkommandøren tillates det i oversiktlig
terreng, at også vognkommandør observerer fra periskopene med luke igjen.
Vognens lader/skytter skal da observere fra sin luke og varsle om evt hindringer i
forflytingen.
5.10.5.2
5.10.5.3
5.10.5.4
5.10.5.5
Kap-5
227
5.10.5.6
Ved skarpskyting tillates at det under forflyttning observeres fra vognens periskoper
og sikter i lyse og mørke når forflyttningen skjer langs forberedte kjøreløyper.
5.10.6
Overgang over vassdrag/vading
5.10.6.1
Da vading kan forekomme under meget ulike forhold kan det bare gis alminnelige
sikkerhetsanvisninger for denne tjenesten. Øvingsleder eller kvalifisert befal, utpekt
av avd sjef, skal i hvert enkelt tilfelle vurdere hvordan sikkerhets tjenesten skal
ordnes.
Generelt vises det til pkt 8.2.1
Han skal ta hensyn til de særegne forhold på stedet, herunder vanndybde, strøm,
vind, bølger, grunnforhold, trafikk, lysforhold, årstid og avdelingens utdanningsnivå.
Han skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om utkjøringssted, rute og ilandkjøringsted
skal merkes.
Før vading og overgang over vassdrag finner sted, skal vognen klargjøres etter
gjeldende reglementer.
Nødpusteutstyr: Før vading og overgang over vassdrag finner sted, skal personellet
ha trent evakuering fra vogn. På vogner med nødpusteutstyr montert, skal personell
som har dette ha gjennomført utdanning og trening etter fagmyndighetens krav.
Flaskene skal være tilstede og i henhold til krav.
Krav til overgangsstedet:
stranden og bunnen skal være slik at vognen kan kjøre og vade mest mulig
vinkelrett på ut- og ilandkjøringsstedet
5.10.6.2
5.10.6.3
5.10.6.4
5.10.6.5
5.10.6.6
5.10.6.7
228
-
ved ut- og ilandkjøringsstedet skal det være jevn skråning over og under
vannet, og det bør være langgrunt
-
ut- og ilandkjøringsstedet skal være fritt for hindringer, både over og under
vannet, og bør ikke være myrlendt
-
ut- og ilandkjøringsstedet skal ikke være så bratt at vannet utilsiktet kan renne
inn gjennom vognens luker
-
vannflaten skal være fri for større grener. stokker o l.
-
bunnen på overgangsstedet skal være fast nok til å bære vognen og være fri
for hindringer
-
strømhastigheten og vannføringen må ikke kunne medføre at vognen blir revet
med av strømmen
Før vading skal grunnforholdene på steder hvor vognene skal vade, undersøkes
grundig av dykker. Ved vading over bekker og vassdrag med liten vannføring
(strøm) og der bunnforholdene er kjent, slik at det ikke er fare for personell/
materiell, kan kravet om dykker fravikes.
Før vading skal alle pansrede kjøretøy klargjøres med fastmontert slepewire bak, og
den andre enden av wiren skal festes med tau i tårntak/skrogtak, slik at ved å dra i
tauet løses wiren ut og kan trekkes opp. I den andre enden av tauet skal det festes en
blåse/tom vannkanne som vil flyte opp med tauet hvis vogna går under
Vogn for berging skal være klargjort/kontrollert for vading. Den skal være bemannet
med vognkommandør og vognfører samt 2 hjelpere, men ikke ha ytterligere last. I
5.10.6.8
5.10.6.9
5.10.6.10
5.10.6.11
5.10.6.12
5.10.6.13
stedet for vogn kan det også brukes båt til redning/berging. Båt for redning/berging
skal være utrustet i henhold til krav til Rednings/sikringsbåt pkt 8.1.7.
Under vading/svømming og overgang over islagte elver og sjøer, skal det være
radiosamband mellom alle vognene som deltar, samt øvingsleder.
Ved vading på tvers av vassdraget skal det, hvis vassdraget er under 100 m bredt,
være en vogn for berging. Vognen skal plasseres nedstrøms ved eller nær hitre bredd
. Er vassdraget over 100 m bredt, skal det være 2 vogner for berging, fortrinnsvis en
på hver side.
Ved vading langs vassdrag, skal det, hvis avstanden til nærmeste bredd er under 100
m være en vogn for redning/berging.
Vognen skal til enhver tid være nedstrøms for dem som vader, og ha øyesamband
med disse. Er det over 100 m til nærmeste bredd, skal det være to vogner for
berging.
Vognene skal til enhver tid være nedstrøms for dem som vader, og ha øyesamband
med disse. En av vognene skal være i vannet og like langt fra bredden som ytterste
vogn av dem som vader.
Ved dypvading når vannet er så dypt eller strømmen så stri at personell ikke kan
vade, skal alt personell, unntatt vognfører, sitte iført redningsvest utenpå vognen med
bena ned i stridsluken. Vognkommandør skal sitte på lukekanten med beina ned i
vogna. Redningvest til vognfører skal ligge ved vognkommandørens luke.
Ved vading kan vannet nå høyere opp enn den egentlige vanndybde avhengig av
bølgen som oppstår pga vognens og/eller vannets hastighet. Det er høyden på bølgen
som bestemmer praktisk vanndybde for vogna. Vognfører og vognkommandør skal
Kap-5
forut for og under kjøring vurdere om det egentlige vanndybden er eller kan bli så
dypt at vannet slår over frontpanseret. Hvis så er tilfelle, eller det er risiko for at det
kan skje, skal forberedelser for dypere vading/svømming, slik de er beskrevet i
gjeldende reglement utføres.
Ved vading/svømming når vannet er så dypt og strømmen så stri at personell ikke
kan vade skal følgende materiell/personell være klargjort ved overgangsstedet:
froskemann/dykker
-
vogn for bergning (klargjort/kontrollert for vading inntil dypest klargjorte
vadedybde for vognene som vader.)
-
redningsbåt, jfr pkt 8.1.7.
5.10.6.14 Ved vading over bekker og mindre vassdrag med liten vannføring hvor det ikke er
fare for personell og materiell, kan kravet om båt/vogn for berging fravikes.
5.10.7
Kjøring over islagte elver og sjøer
5.10.7.1
Under forflyttninger i lendet med beltevogner og pansrede kjøretøy der det er
vanskelig å fastslå om en kjører over islagte vann og elver, skal følgende utføres:
Stridsvogner og selvdrevet artilleri:
dersom avdelingen skal passere slike områder skal det gjennomføres
målinger for å fastslå istykkelsen og dybden i vannet. Detaljer for
gjennomføring og kravene til istykkelse, se pkt 8.2.10 til pkt 8.2.12
-
vognene kjøres med åpne luker. Vognføreren kjører med lukket luke og
229
observerer gjennom periskopene
-
-
nødpusteutstyr skal være klargjort
-
tårnet skal låses i den stilling som sikrer at vognføreren kan forlate
vognen øyeblikkelig gjennom nødutgangen og vognførerluken
-
sikre at vogn er forsvarlig pakket, at nødutgangen til vognfører er fri for
utstyr (løsutstyr, lagsutstyr o l) og at vognfører, skytter, lader og
vognkommandør lett kan evakuere ut gjennom nødluke eller tårnlukene
-
stridsvogn, stormpanservogn og pansret bergingsvogn klargjøres for
vading. (Se ekserserreglement og teknisk håndbok.)
-
betjening på selvdrevet artilleri lastes ut og forflyttes evt til fots og
fotlag CV9030N/F1 / M113 og SISU/PASI lastes ut
Øvrige pansrede kjøretøy:
vognene skal kjøres med åpne luker
-
vogner av M113-familien skal være klargjort for svømming
-
evakuering fra vogn skal være øvd før forflyttning
-
se detaljer i ekserserreglement og teknisk håndbok
5.10.8
Svømming
5.10.8.1
Ved svømming skal alltid froskemann/dykker (jfr pkt 8.2.2.1 ) være til stede ved
svømmestedet.
Følgende materiell skal være klargjort ved svømmestedet:
vogn for berging
-
redningsbåt (jfr pkt 8.1.7 )
5.10.8.2
Ved svømming når vannet er så dypt eller strømmen så stri at personell ikke kan
vade, skal alt personell, unntatt vognfører, sitte iført redningsvest utenpå vognen med
bena ned i stridsluken. Vognkommandør skal sitte på lukekanten med beina ned i
vogna. Redningvest til vognfører skal ligge ved vognkommandørens luke.
5.10.9
Berging
5.10.9.1
Viser til pkt 5.1.6 i dette kapittel
230
5.11
STRIDSVOGN LEOPARD 1A5NO,
STRIDSVOGN LEOPARD 2A4NO,
BERGEPANSERVOGN NM217,
INGENIØRPANSERVOGN NM189 OG
BROPANSERVOGN NM190
Figure: 5.11
Leopard 2A4
5.11.1
Alminnelig
5.11.1.1
Utfyllende bestemmelser står beskrevet i:
Reglement for stridsvognlaget, Leopard 2 A4 NO/NO2
Kap-5
Håndbok for stridsvogntroppen i felt
HUP Utdanningsplan vognfører, Leopard 2
TH 9-2350-25/203-13B Leopard 1, skrog, ettersynsforskrifter
TH 9-2350-25/203-10 Leopard 1 A5 NO, kjøretøydelen
TH 9-2350-25/204-10 Leopard 2, kjøretøydelen
TH 9-1015-25/200-10 Leopard 2, tårndelen
TH 9-2350-25/203-10 Leopard 1 A5 NO, kjøretøydelen
TH 9-2350-25/204-10 Leopard 2, kjøretøydelen
TH 9-1015-25/200-10 Leopard 2, tårndelen
Håndbok for spesialpansertroppen i felt
TH 9-2350-25/228-10 Bropanservogn, broleggerdelen
TH 9-2350-25/228-13B Bropanservogn, ettersynsforskrifter
UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser
231
TH 9-2350-25/227-10 Ingeniørpanservogn
TH 9-2350-25/227-13B Ingeniørpanservogn, ettersyneforskrifter
TH 9-2350-25/204-13B Leopard 2 A4, Ettersynforskrift
UD 7-0 Hovedprogram for Utdanningen i Kavaleriet
UD 7-1 Skyteinstruks for Kavaleriet
UD 7-2-2 Kavaleriets skyterekker
FR 7-4-1 Stridsvogneskadronen i felt
KUP 7-7-5 Detaljprogram, Befalsutdanning stridsvognlinje
Bergepanservogn NM217:
TH 9-2350-25/219-10
-
TH 9-2350-28/219-10D
-
TH 9-2350-25/219-13B
-
SO 9-2350-25/219-10
5.11.1.2
Ved fyring av primus skal opptenning foregå på bakken. Ref pkt 5.10.1.4 Røyking og
bruk av åpen ild på vogn. Når primus er varmet opp kan den benyttes på hekken.
Særskilt aktsomhet skal utvises og bærbart slokningsutstyr skal være tilgjengelig på
hekken.
5.11.2
På- og avstigning
5.11.2.1
Under på- og avstigning skal håndbrems være tiltrukket og rattlås være på (kun
Leopard 1 har rattlås).
5.11.3
Forflyttning på vei og terreng
5.11.3.1
Under feltmessig øving og spesielt kjøring på vei med Leopard 2, skal det utvises
ekstra stor årvåkenhet ved bruk og betjening av vognkommandørsikte PERI.
Avdelingssjefen skal ha vurdert de lokale trafikale forhold og besetningens
utdanningsnivå. Vognkommandører plikter å varsle dersom han/hun føler seg
usikker ved å øve langs vei. Hvis nødvendig, skal siktet slås av for å forhindre at
tårnet ved feil dreier inn på siktelinjen til PERI.
Ved bruk av stridsvogner Leopard 1 og Leopard 2 i høyeste driftstrinn skal alle
plasser være besatt.
5.11.3.2
5.11.4
Vading og kjøring i bløtt lende
5.11.4.1
Ved kjøring med stridsvogn Leopard 1 eller Leopard 2 i vann der dybden er 50 cm
eller kan synes dypere, skal dykkerhydraulikken pumpes, øvrig prosedyre skal følges
iht pkt 5.10.6.2 og pkt 8.2.1.1.
5.11.5
5.11.5.1
Transport av personell utenpå/ridning, er kun tillatt på stridsvogn Leopard 1. Antallet
som transporteres skal ikke overstige 9 personer. Personene som transporteres skal
sitte på huk og holde seg i grinda med begge hender. Tårnet skal være låst kl 12,
rettesystem skal være på og STAB KLAR etablert. Ridning skal kun foregå med øvet
personell.
232
5.12
Figure: 5.12
CV9030N/F1 på fremmarsj
5.12.1
Alminnelig
5.12.1.1
HUP CV9030N
TH 9-2350-25/202-10 (Kjøretøydelen)
Reglement for stormpanservognlaget, CV9030N/F1
Kap-5
TH 9-1005-25/203-10 (Tårn)
TH 9-2350-25/202-10D (Tårn og skrog)
UD 7-1 Skyteinstruks for kavaleriet
UD 7-2-2 Kavaleriets skyterekker
5.12.1.2
5.12.1.3
Øving med åpen stridsluke og/eller lagførerluke ("Strid fra luke") skal gjennomføres
i passende lende hvor avdelingssjefen mener det er sikkerhetsmessig forsvarlig å
gjennomføre drillen ”strid fra luke”, og reduserer mulighetene for ulykker til et
minimum.
Under all forflytting med åpen stridsluke og/eller lagførerluke SKAL kanonrøret
være innenfor skrogets ytterkanter.
Videre skal vognkommandør ha hodet over lukekanten og en hånd på rettehåndtaket
for dermed å redusere risikoen for at kanonrøret dreier utenfor skrogets ytterkanter.
Bakdøren skal være stengt under kjøring. På- og avstigning må bare finne sted når
vognen står stille. Før forflyttning iverksettes skal det kontrolleres at personell ikke
gjennomfører av- eller oppsitting i stridsrommet.
Av- og oppsitting skal foregå over rampen, eller gjennom døren.
Vognfører, vognkommandør og skytter kan stige av og på, i fronten.
På- og avstigning på siden er ikke tillatt.
233
5.13
Figure: 5.13
Fra luka på M-113
5.13.1
Alminnelig
5.13.1.1
HUP M-113
TH 9-2350-25/230-10
5.13.2
På- og avstigning
5.13.2.1
På- og avstigning må bare finne sted når vognen står stille. Ut- og innlastning skal
foregå over rampen eller gjennom døren. Vognfører, vognkommandør og skytter kan
stige av og på i fronten.
På- og avstigning på siden er ikke tillatt (gjelder ikke M 548).
5.13.3
Forflyttning på vei og terreng
5.13.3.1
Ved transport av drivstoff skal ikke varmeapparat nyttes. Drivstoffkannene skal ikke
åpnes inne i vognen.
5.13.4
Svømming
5.13.4.1
Svømming er ikke tillatt på følgende spesialversjoner: NM 195, NM 196, NM 197,
NM 198, NM 200, NM 201, NM 202, NM 204, NM 205, NM 209 og NM 216.
Vogner med tilleggspansring kan ikke svømme.
5.13.4.2
234
5.14
SISU/PASI OG FUCHS
Figure: 5.14
SISU i sanitesvognversjon
5.14.1
Alminnelig
5.14.1.1
HUP SISU
5.14.1.2
-
TH 9-2320-25/232-10 Panservogn, hjul, XA-185
-
TH 9-2320-25/232-24E Panservogn, hjul, XA-185
-
-
-
-
Kap-5
Forflyttning av Sisu/Pasi og Fuchs innenfor leirområdet kan det ledes fra vogn under
følgende betingelser:
Det skal nyttes en Vognkommandør opp av fremre høyre luke samt en
baksikrer opp av bakluken.
-
Vognen skal låses i første gir, og vognen skal bevege seg i gå-tempo.
5.14.1.4
Under rygging av Sisu/Pasi og Fuchs innenfor leirområdet skal alltid TO veivisere
dirigere forflyttningen fra bakken.
Alt personell skal benytte sikkerhetsseler der dette er montert, unntatt ved trening av
stridsteknikk i terreng, vading, overgang over vassdrag og under av- og
ombordstigning av langangsfartøy.
5.14.2
På- og avstigning
5.14.2.1
Ut- og innlasting av fotlag skal kun skje gjennom bakdør.
5.14.1.3
235
5.14.3
5.14.3.1
Bakdøren skal være stengt under kjøring. Når infanteriet er oppsittet, bør
hydraulikkanlegget på bakdøren slåes av (kobles ut), slik at bakdører kan åpnes
manuelt ved uhell. Før forflyttning iverksettes skal det kontrolleres at personell ikke
holder på med av- eller oppsitting i stridsrommet.
Når laget har lastet ut av SISU/PASI, kan i enkelte tilfeller mannskapet på vognen
bare bestå av vognfører og skytter. Skytter overtar da som vognkommandør og leder
vogna fra vognkommandørs plass. Skytters funksjon som skytter opphører fra
samme tidspunkt. Særlig aktsomhet skal utvisesved kjøring i slike situasjoner.
5.14.3.2
5.14.4
Rygging
5.14.4.1
Ved rygging som dirigeres fra vogn, skal det benyttes tre personer: En vognfører, en
vognkommandør og en baksikrer.
5.14.5
Overgang over vassdrag, vading
5.14.5.1
Viser til pkt 8.2.1.1
Vognkommandøren skal oppholde seg på sin plass (fremre høyre), i den perioden
vognen svømmer/vader. I hver vogn skal det være en baksikrer med internsamband
til vognkommandør. Baksikrer skal overvåke stridsrommet og straks melde fra,
dersom han oppdager lekkasjer eller andre forhold som gjør at overgangen må
avbrytes.
5.14.6
Svømming
5.14.6.1
Svømming er ikke tillatt med SISU XA-185, XA-186 og PASI XA-203N
Fuchs med massespektometer (MM1) skal lukke alle luker i stridsrom ved
svømming.
5.15
OPPLASTING OG TRANSPORT AV HJUL-OG
BELTEKJØRETØY PÅ JERNBANEVOGNER/
KJØRING PÅ JERNBANENS OMRÅDE
5.15.1
Alminnelig
5.15.1.1
Kjøretøy skal ikke kjøre inn på eller krysse jernbanens område før tillatelse er gitt av
ansvarlig transportkontrollpersonell.
Når det på jernbanens område er kontaktledning for elektriske lokomotiv, skal
antenner tas ned før kjøretøy kjører inn på området. De skal ikke settes opp igjen før
området er forlatt. Antenner skal også tas ned ved kryssing av jernbanespor med
kontaktledning.
Når kjøretøy skal krysse jernbanespor innenfor stasjonsområder som ikke er sikret
med bom og/eller lyssignal, skal det plasseres en vakt ved krysningsstedet.
Standardiserte tegn skal benyttes, og det skal være øyekontakt mellom vakt og
vognfører. Er det flere parallelle spor ved krysningsstedet, skal det settes ut flere
vakter slik at kryssing av jernbanespor kan foregå sikkert.
5.15.1.2
5.15.1.3
5.15.2
Opp- og avlasting fra jernbanevogn
5.15.2.1
Opp- og avlastning skal ikke starte før tillatelse er gitt av ansvarlig
transportkontrollpersonell.
236
5.15.2.2
5.15.2.3
5.15.2.4
5.15.2.5
5.15.2.6
5.15.2.7
5.15.2.8
5.15.2.9
Før opp-/avlasting starter skal ansvarlig transportkontrollpersonell innhente
bekreftelse fra ansvarlig jernbanefunksjonær om:
at toget står på rett spor
-
at bremsene på vognene er slått på og er koblet til kroken på enderampen
-
at strøm på eventuell kontaktledning er koblet fra, og om det eventuelt er
andre strømførende ledninger i nærheten
Det må ikke klatres på tak av kjøretøy eller last før det er gitt klarsignal fra ansvarlig
transportkontrollpersonell. Klarsignal blir gitt når ansvarlig
transportkontrollpersonell har forvisset seg at strømmen i kjøreledninger er frakoblet
og jordet.
Under opp-/avlasting av godsvogner må lasten håndteres med aktsomhet, slik at
lasten eller de som håndterer den ikke kommer i farlig nærhet av kontaktledningen
eller andre spenningsførende deler (farlig nærhet er avstander på mindre enn 1 meter
fra spenningsførende deler).
Ved sporskifte som krever innkobling av kontaktledning må ALT arbeid innstilles på
gjeldende jernbanespor. Arbeidet skal ikke starte opp igjen før tillatelse blir gitt fra
ansvarlig transportkontrollpersonell.
Det skal være en veiviser/dirigent for hvert kjøretøy som skal kjøre på eller av
jernbanevogn. Veiviseren/dirigenten skal opptre i samsvar med veivisers plikter i pkt
5.10.1.3 i dette kapittel, med unntak av kulepunkt 8 og 9. Dersom veiviser/dirigent
må flytte seg under på-/ avlasting, skal kjøretøyet stanses, veiviser/dirigenten flytte
seg til ny posisjon og der gjenoppta dirigeringen.
Kap-5
Ved eventuell opp-/avlasting på fri linje (utenom stasjonsområde) må det treffes
spesielle sikkerhetstiltak i samråd med linjeeier.
Opp-/avlastning samt sikring av kjøretøy skal skje i samsvar med TF 2-1,
"Reglement for militære jernbanetransporter" og TF 2-2, "Lastehåndbok for militære
jernbanetransporter" .
Ansvarlig befal fra transportert avdeling plikter å orientere alt militært personell som
skal ferdes på jernbanens område, eller deltar i jernbanetransport om bestemmelsene
gitt i denne seksjon før ankomst stasjonsområdet.
237
5.16
OPP-/AVLASTING AV HJUL- OG
BELTEKJØRETØY PÅ SKIP/ KJØRING PÅ
HAVNEOMRÅDE
5.16.1
Alminnelig
5.16.1.1
Kjøretøy skal ikke kjøre inn på havneområdet før tillatelse er gitt fra ansvarlig
havnefunksjonær, eventuelt av transportkontrollpersonell.
Kjøring inn på havneområdet skal kun skje på ordre fra transportkontrollpersonell,
eventuelt fra ansvarlig havnefunksjonær.
Personell som beveger seg inne på havneområdet skal bære refleksvest og på ordre
gitt av transportkontrollpersonell eller ansvarlig havnefunksjonær benytte hjelm.
Kjøretøy som kjører inne på havneområdet skal bruke varselblink eller vanlig
rotorlys for å være synlig.
Enkeltpersoner skal ikke bevege seg inne på havneområdet uten tillatelse fra
transportkontrollpersonell. All militær transport skal organiseres slik at ikke annen
aktivitet på havneområdet blir hindret.
5.16.1.2
5.16.1.3
5.16.2
Opp- og avlasting av skip
5.16.2.1
Havnemyndighetene er ansvarlig for havnens sikkerhet. Transportkontrollpersonell
setter i gang opp- eller avlasting etter tillatelse fra ansvarlig havnefunksjonær. Hvert
dekk på fartøyet skal ha en ansvarlig dekksjef (fra en avdeling), som skal sørge for
en sikker og kontrollert opp/avlasting henhold til transportkontrollpersonellets
retningslinjer.
Ved ombord/ilandstigning fra landgangsfartøyer og ferger skal kun fører og
eventuell vognkommandør oppholde seg i motorvognen.
Ansvarlig befal fra transportert avdeling plikter å orientere alt militært personell som
skal ferdes på havneområdet eller deltar i transport om bestemmelsene gitt i denne
seksjon før ankomst havneområdet.
5.16.2.2
5.16.2.3
5.17
OPP-/AVLASTNING AV BELTE- OG
HJULKJØRETØY FRA SEMITRAILER
(VOGNTOG)
5.17.1
Generelt
5.17.1.1
-
Vognfører på semitrailer (vogntoget) er ansvarlig for opplasting/ avlasting.
-
Området som nyttes skal være oversiktlig. Lastes eller losses det på offentlig
veg skal det være etablert varsling, og om nødvendig, dirigering av andre
trafikkanter.
-
Vogntoget skal nytte parkeringslys.
-
Ved dirigering skal korrekte tegn nyttes i henhold til vedlegg 3(Dirigering av
kjøretøy).
-
Ved dårlig sikt når tegngiving med armer er umulig, skal tegn gis med
238
lommelykt.
5.17.1.2
5.17.1.3
5.17.1.4
-
Alt personell unntatt vognføreren på det dirigerte kjøretøy og eventuelt en
hjelpemann for dirigenten, skal holdes på en avstand som er minst fire ganger
lengden av kjøretøyet som lastes på eller av.
-
Dersom det er behov for en hjelpemann under opplastingen/avlastingen skal
han stå med øyekontakt til dirigenten og på sikker avstand inntil det dirigerte
kjøretøy står i ro med motoren stanset og bremsene satt på.
-
Vognføreren på dirigert kjøretøy skal bare flytte kjøretøyet når han har
øyekontakt med/mottar signal fra den som dirigerer opplasting/ avlasting.
-
Det er forbudt å oppholde seg på semitrailerens lasteplan når vognen er
opplastet og har motoren i gang.
Opplasting
Når det dirigerte kjøretøy er kjørt/dirigert inntil kjørebroene skal den som
dirigerer opplastingen med en gang flytte seg fra semitrailerens plan og innta
en sikker posisjon på svanehalsen før videre dirigering foretas.
-
Oppstår det behov for justering av kjørebroene etter at det dirigerte kjøretøy er
dirigert inntil, skal det dirigeres tilbake og motoren stoppes.
-
Det dirigerte kjøretøy skal bli stående ved kjørebroen inntil den som dirigerer
har flyttet seg fra semitrailerens plan og opp på svanehalsen.
Avlasting
Avlasting skal skje i omvendt rekkefølge.
Alle unntatt vognføreren skal oppholde seg i sikker avstand som anført i pkt
5.17.1.1, pkt 6.
Kap-5
-
Dirigenten på plass på semitraileren.
-
Vognføreren på det dirigerte kjøretøy skal IKKE starte motoren før han har
øyekontakt med og får tegn fra dirigenten.
-
Ved lossing av pansret beltekjøretøy skal vognfører på beltekjøretøyet slippe
styrespakene/rattet og trille kontrollert ned når vognen bikker ned på
kjørebruene.
-
dirigenten blir stående helt til avlastet kjøretøy har forlatt semitraileren
Festing/avtaking av festeanordninger.
Før festing/avtaking av festeanordninger tar til skal opplastet kjøretøy stå i ro med
motoren slått av og bremsene satt på.
239
5.18
STASJONÆR BRUK AV KJØRETØY/
FORHOLDSREGLER MOT
KULLOSFORGIFTNING
5.18.1
Alminnelig
5.18.1.1
Etter kjøring i terreng skal eksosanlegg kontrolleres for brekkasje etc før kjøretøyets
motor nyttes stasjonært.
Når personell må oppholde seg i stridsrom eller førerhus, og kjøretøyets motor
brukes stasjonært, bensin-/dieseldrevet varmeapparat er i drift eller hvis aggregat
brukes, skal en luke/vindu alltid holdes åpen og en person skal til enhver tid være
våken for å påse at hvilende personell ikke kullosforgiftes.
Det påligger ansvarlig sjef å føre kontroll med at nevnte forbud/påbud overholdes.
Førstehjelp ved kullosforgiftning, se pkt 6.20.4.
5.18.1.2
5.18.1.3
5.19
INSPEKSJON OG ARBEID UNDER, FORAN
ELLER BAK MOTORKJØRETØY
Figure: 5.15
Reparasjon av kjøretøy i felt
5.19.1
Alminnelig
5.19.1.1
Kryp aldri under oppjekket motorkjøretøy med mindre kjøretøyet er sikret mot å
falle ned. Sikring foretas med bukker el.
Før arbeid eller inspeksjon av motorkjøretøy igangsettes skal den som er ansvarlig
for reparasjonen/inspeksjonen kontrollere at:
eventuell tenningsnøkkel fjernes fra kjøretøyet og at stopphendelen er trukket
ut på dieselkjøretøyer.
5.19.1.2
-
240
kjøretøy som ikke har motoren i gang har parkeringsbremsen tilkoblet og giret
i lavgir
-
annen person ikke oppholder seg i kjøretøyets førerhus med mindre dette er
avtalt og nødvendig for å løse arbeidsoppdraget
-
kjøretøy som på grunn av inspeksjon/arbeid må ha motoren igang har
parkeringsbremsen tilkoblet
-
kjøretøy som står i bakke eller på glatt underlag er sikret mot å rulle eller gli
ved hjelp av skoringsklosser, evt kileformede treklosser (minstestigning 35
grader), stein eller lignende
5.20
FLYTRANSPORT
Kap-5
Figure: 5.16
Ombordstigning på C-130 Hercules
5.20.1
Alminnelig
5.20.1.1
Nedennevnte Sikkerhetsbestemmelser for flytransport er i overensstemmelse med:
BSL E 4-1 "Forskrift om adgang og ferdsel på flyplasser på land"
-
BTF 4-002 "Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret"
-
BTF 4-005 "Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret", planlegging og
gjennomføring av lufttransport i fred
-
IATA "International Air Transport Assosiation"
-
AFMAN US Airforce Manual 24-204
5.20.1.2
Bestemmelsene i dette avsnitt tar først og fremst sikte på transport av personell med
fly. Angående transport av materiell – og da spesielt farlig gods – vises til
bestemmelser i IATA og AFMAN.
5.20.2
Ansvar
5.20.2.1
Transportert avdeling er ansvarlig for å instruere personellet i gjeldende
Sikkerhetsbestemmelser for transport med fly. Ved transport av materiell (gods) bør
241
avsenderen ta kontakt med transportkontrollorganisasjonens representanter eller
FLO/Transport.
5.20.3
Ferdsel på flyplass
5.20.3.1
All ferdsel på flyplass reguleres av autorisert personell. Transportert avdeling skal
forholde seg til anvisninger gitt av disse.
5.20.4
Inn- og utlasting
5.20.4.1
5.20.4.2
Inn- og utlasting skal ledes av autorisert personell..
Følgende sikkerhetsbestemmelser gjelder:
Røyking er forbudt.
-
Ørepropper eller hørselvern skal nyttes ved opphold innenfor 50 m fra
propellfly, og innenfor 150 m fra jetfly med motoren i gang.
-
Løst hodeplagg som lue, beret og lignende skal ikke nyttes.
5.20.5
Under flyging
5.20.5.1
Fra det øyeblikk et fly er lastet og oppsatt for avgang, har flyets kaptein
kommandoen over alle som er om bord uansett grad. Hørselvern/ørepropper skal på
ordre nyttes under transporten.
5.21
HELIKOPTERTRANSPORT
Figure: 5.17
Sårede transporteres bort
5.21.1
Alminnelig
5.21.1.1
Sikkerhetsbestemmelser samt bestemmelser som er spesielle for de forskjellige
helikoptertyper skal følges. Se også TF 4-2 (Hefte 1 og 2), Helikoptertransporter i
felt.
For personell som oppholder seg i eller ved helikopter skal mobiltelefon alltid være
slått av når helikopteret er i gang.
242
5.21.1.2
Transportert personell må være spesielt oppmerksom på følgende faremomenter når
helikopteret står på bakken med motoren i gang (se fig 5.18):
Hovedrotorens høyde over bakken.
-
Halerotorens høyde over bakken.
-
Utblåsningsgassen fra helikopter med turbinmotor.
-
Støynivået som gjør det umulig å høre f eks varselrop.
-
Blåsten fra hovedrotoren (løse gjenstander, sand, snø ol).
-
Flere helikoptere samtidig eller like etter hverandre på samme landingsfelt.
-
Eventuell motorsvikt under landing, avgang og hovring. Inntreffer dette skal
helikopteret gå til VENSTRE, og personell på bakken til HØYRE sett i
flyretningen.
-
Utstikkende antenner med mer i nesen på en del helikoptertyper som lett kan
bli skadet/ deformert dersom f eks personell holder seg fast i, eller kommer
bort i disse. Personell som beveger seg i nærheten av helikopternesen må
derfor være aktpågivende.
5.21.2
Fareområde
5.21.2.1
I forbindelse med helikoptertransport er et område som strekker seg fra helikopteret
og 15 m utenfor rotorbanene (ytre ende av hoved- og halerotorene) definert som
fareområde (ref ATP 49). Personell og kjøretøybevegelser i fareområdet skal være
ledet/ kontrollert og bare skje etter klarsignal fra helikopterbesetningen og i angitte
retninger/sektorer. I skrånende terreng skal personellbevegelser skje på nedhellende
side av helikopteret.
5.21.3
Ansvar
5.21.3.1
Transportert avdeling er ansvarlig for å sette seg inn i/instruere i gjeldende
Sikkerhetsbestemmelser for transport av personell og materiell med helikopter.
Nødvendig assistanse fås hos støttende helikopteravdeling. Helikopteravdelingen er
ansvarlig for:
At helikoptrene er utstyrt i samsvar med pålagt oppdrag.
-
At personellet blir utstyrt med redningsvest samt instruert i bruken av den
dersom det skal flys over vann.
-
Å bistå bruker/transportert avdeling med instruksjon i sikkerhetsbestemmelser
og opptreden ved nødlanding samt eventuelle spesielle bestemmelser for
vedkommende helikoptertype.
-
At all last blir forsvarlig surret i henhold til bestemmelsene.
-
Å kontrollere/godkjenne underhengende last.
Kap-5
243
VIKTIG: GÅ ALDRI BAKOVER LANGS
HELIKOPTERETS HALEBOM (BAK
HELIKOPTERKROPPEN) NÅR HELIKOPTERET STÅR
MED MOTOREN I GANG!
Hovedrotor
Utblåsningsåpning
for gass
Halerotor
Figure: 5.18
Faremomenter ved helikopter
5.21.4
Røyking/åpen ild
5.21.4.1
Røyking og annen bruk av åpen ild er forbudt inne i og på bakken, innenfor en radius
på 30 m fra et helikopter.
5.21.5
Hørselsvern
5.21.5.1
Ørepropper eller annet godkjent hørselsvern skal brukes av alt personell som
oppholder seg på bakken innenfor en radius på 50 m fra et helikopter. For opphold i
helikopter se pkt 6.21
5.21.6
Landingsfelt
5.21.6.1
På landingsfeltet skal:
Det alltid herske god orden, nøye ledelse og kontroll av virksomheten.
244
-
Bare personell som er beordret til tjeneste i direkte tilknytning til helikoptrene,
eller personell under inn-/utlasting, oppholde seg.
-
Jordtegnduker eller annet løst materiell brukt til merking av feltet, fjernes før
helikoptrene lander, for å unngå at de blåses opp i rotorene.
-
Personell- og kjøretøyforflyttninger være ledet/kontrollert. Når det er
helikopter på bakken, skal klarsignal fra helikopterbesetningen være gitt før
forflyttninger settes i gang (jfr pkt om 5.21.2.1 over).
-
Tilstrekkelig førstehjelps- og brannslokkingsorganisering være etablert,
minimum pr landingspunkt:
1.
Sekk, sanveskeitetssoldat.
2.
Båre.
3.
Brannslukningsapparat, 6kg.
Forbudt sektor
Figure: 5.19
Forflyttning til og fra helikopter
5.21.7
5.21.7.1
Transport av personell
Kap-5
Ved innlasting skal:
Hver personellast ledes av en på forhånd beordret transportfører.
-
Klargjort personellast oppholde seg på anvist venteplass til innlasting
beordres.
-
Innlasting settes i gang etter klarsignal fra helikopterbesetningen.
forflyttning fra venteplass til helikopteret skal gå skrått forfra,
fortrinnsvis på helikopterets høyre side sett i flyretningen, eller i
skrånende terreng på nedhellende side av helikopteret (jfr fig 5.19).
-
Pakning bæres løsspent over en skulder/i en hånd og plasseres i
helikopteret. Pakninger og utstyr må aldri kastes til eller fra helikopter.
-
Våpen være tømt og sikret.
-
Lange gjenstander (ski, staver, våpen, antenner ol) bæres horisontalt .
-
Ved forflyttning under helikopterets hovedrotor, skal en gå
framoverbøyd og holde fast på lue og eventuelle andre løse, lette
gjenstander.
-
Sikkerhetsbelte spennes fast og holdes fastspent fra en er på plass i
helikopteret og til utlasting beordres.
-
Helikopterdører lukkes forsvarlig så de ikke blir vrengt av blåsten fra
rotoren.
245
Under flyging skal:
Alt personell sitte fastspent i sine sikkerhetsbelter til utlasting beordres.
-
Våpen holdes mellom knærne med kolben opp (for å unngå eventuell
beskadigelse av taket i lasterommet).
-
Anvisninger/ordre fra helikopterbesetningen, eventuelt gjennom
transportføreren, følges fullt ut og umiddelbart av hensyn til
flysikkerheten.
-
Ved varsel om nødsituasjon/nødlanding (se tabell i pkt 5.21.9 under)
følges fastsatte prosedyrer og helikopterbesetningens ordrer.
Generelt gjelder følgende:
1.
legg våpen på gulvet, plasser begge beina på våpenet. Stram
sikkerhetsbeltet, bøy framover så langt som mulig og ta godt tak
under knærne med armene. Bli i denne stilling til helikopteret er
i ro
2.
etter landing: bli i helikopteret til besetningen eller
transportføreren gir ordre om utlasting.
3.
ved landing på vann: blås ikke opp redningsvestene før en er ute
av helikopteret.
Ved utlasting:
Skal personellet raskt forlate helikopteret til en eller begge sider,
avhengig av helikoptertype og forholdsordre, laste ut eventuell
avdelingsutrustning og legge seg ned på bakken innenfor rotorbanen .
5.21.8
5.21.8.1
-
Være spesielt oppmerksom på andre helikoptre i nærheten.
-
Når helikopteret har tatt av igjen, ledes personellet bort fra
landingsfeltet.
Transport av materiell
Klargjøring:
Farlig last (ammunisjon, eksplosiver, brannfarlige eller etsende væsker/
stoffer, gassbeholdere ol) for innvending lasting, skal
forhåndsgodkjennes av helikopteravdeling/besetning.
-
Kontroller emballasje, spesielt at beholdere for brannfarlige væsker og
gass er tette.
-
Kontroller løfteredskap for underhengende last, at den er ubeskadiget
og har tilstrekkelig løfteevne (SWL/WLL).
-
Kontroller at hver helikopterlast er forsvarlig klargjort og pakket i nett/
påfestet stropper og at lastens vekt ikke overskrider oppgitt nyttelast.
Inn- og utlasting:
1.
Ved transport av materiell som innvendig eller utvendig last, skjer innog utlasting etter anvisning fra helikopterbesetningen.
246
2.
Ved transport av materiell som underhengende last skal følgende
iakttas:
For hvert landingspunkt skal det være en signalmann.
Vedkommende bør være utstyrt/merket på en måte som gjør det
lett for flygeren å se hvem som har ansvaret for dirigeringen.
-
Antall personell som arbeider under helikopteret med påhuking
av last, skal holdes så lavt som mulig.
-
Både signalmann og opphuker (og eventuell hjelpemann) bør
være utstyrt med briller for å beskytte øynene mot sand eller snø
som virvles opp av rotoren. Opphukeren bør benytte jordingssett
på grunn av statisk elektrisitet i helikopteret ved hovring.
-
Ved motorsvikt under opphuking av last går helikopteret til
venstre (sett i helikopterets lengderetning).
Personell under helikopteret skal dersom dette merkes, hurtigst mulig gå til høyre (se
fig 5.20)
Vind
Signalmann
Kap-5
30x
Opphuker
Last
Ved opphuking
10x
Ved innflyging
og avgang
Figure: 5.20
Plassering av personell ved flyging med underhengende last. (jf ATP490g TF4-2-1)
NØDPROSEDYRE: Helikopter går til VENSTRE, personell går til HØYRE.
247
5.21.9
Oversikt over tegn og signaler
5.21.9.1
5.21.9.2
Tegn og signaler gis iht. ATP 49.
Generelt
Lysforsterkningsbriller/nattoptikk er blitt et vanlig hjelpemiddel i forbindelse med
helikopteroperasjoner om natten. Fordelen er at besetningen kan fly tilnærmet på
samme vis som om dagen samtidig som man gis skjul av mørket.
5.21.10
Prosedyrer i innog utlastingsområder
5.21.10.1 Det er viktig at lys benyttes så lite som mulig i et inn- utlastningsområde ved
operasjoner der nattoptikk brukes da dette forstyrrer helikopterbesetningen. Om
nødvendig bør det utarbeides en lysplan der konvensjonelle lys eller IR-lys blir
benyttet.
Røde lys skal unngås da denne fargen er forbeholdt merking av luftfartshindringer
samt at lysforsterkningsbrillene er sensitive for denne fargen. Det enkelte
landingspunkt kan merkes med lightstick eller lommelykt.
Dersom det er fare for oppvirvling av snø, gress, sand og lignende må merking av
landingspunkter gjøres med tanke på å sikre besetningen gode referanser for landing
og avgang. Personell på landingspunktet kan i dette tilfellet være gode referanser.
5.21.11
Planlegging av operasjoner med nattoptikk
5.21.11.1 Generelt vil planlegging av en operasjon med nattoptikk kreve mer detaljert
planlegging enn en tilsvarende operasjon om dagen.
5.22
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR
OPERATIV KJØRING IFM
ESKORTETJENESTE OG MILITÆR
LIVVAKTTJENESTE
5.22.1
Generelt
5.22.1.1
Disse sikkerhetsbestemmelser gjelder for følgende trening/øving og kjørekurs; VIP
sjåfør og taktisk /teknisk kjørekurs samt eskorte- bruker og instruktørkurs
Sikkerhetsbestemmelsene skal gjennomgås med elever før kjøreleksjon
gjennomføres. Tekniske og taktiske kjøreøvelser skal trenes hver for seg.
Ansvar
Ansvarlig instruktør skal være godkjent av fagmyndighet (FMPA). Instruktører skal i
tillegg være godkjente av avdelingssjef. Antall elever pr instruktør skal normalt ikke
overskride 6 stk. Elevene skal ha førerkort kl B (fremvises før kjøring begynner), og
skal ha kjørt bil i min 1 år.
Sjåføren er ansvarlig jfr vegtrafikkloven.
Alle kjøretøy som benyttes i undervisningen skal være registrerte, kontrollerte og
godkjente iht. vegtrafikkloven og kjøretøyforskriftene. Unntak gis for kjøretøy som
skal benyttes til øvelser i gjennombrudd, samt kjøretøy som skal nyttes til spesifikke
øvelser på lukket bane. Slik bruk skal godkjennes av instruktør i det enkelte tilfelle.
Se pkt 5.22.2.2. Kjøretøyene skal før øvelsene kontrolleres og tømmes for alt løst
utstyr.
5.22.1.2
248
5.22.1.3
Kjøretøykontroll
Følgende skal vektlegges under kjøretøykontroll før moment og
høyhastighetsøvelser:
dekkenes beskaffenhet (luft, slitasje, rift, buler, fremmedlegemer i gummi,
osv)
-
felger (hele, merk baksiden av felg, hjulmutter fastskrudd )
-
fjærbein og støtdempere (knekt fjær, evt lekkasje eller slitte støtdempere)
-
bremser (bremsekraftforsterker, jevn bremsevirkning, brudd/lekkasje i system)
-
motor (merk spesielt: Oljenivå, oljelekkasje, evt oljekjøler, kjølevæske,
lekkasje i drivstoffanlegg)
Før øvelsen starter, skal elevene gjennomgå opplæring i riktig handling ved skader
på kjøretøy, ulykker, handling ved brann, miljøskader etc. Ved alle standplasser skal
følgende være på plass:
minimum sanitetsveske sanitetssoldat, ullpledd, båre + evakueringskjøretøy
5.22.1.4
5.22.2
5.22.2.1
5.22.2.2
-
spett, slegge, vindusknuser, beltekutter
-
4 stk brannslukkerapparat, 12 kg (kontrolleres)
-
mobiltelefon og annet sikkerhetssamband
Øvelser
Alle tekniske kjøreøvelser skal gjennomføres på lukket bane, avsperret for annen
trafikk med kjegler/minetape. Egne områder kan tas ut for å gi elevene mulighet til
selvøvelser. Disse skal også merkes på samme måte.
Parkering, rednings- og hvile- område på banen skal defineres og bekjentgjøres for
alt personell som deltar.
KUN øvelser som er gjennomgått av instruktør skal øves. Ved øvelser som er
komplekse i forhold til drill, og øvelser som krever spesiell stor grad av fokus på
sikkerhet, skal øvelsen gjennomføres av instruktør før elevene gjennomfører.
Øvelsen skal kun øves når instruktør har gitt ordre om dette.
Det kreves at elevene utviser en fornuftig og voksen holdning til bl.a
hastighetstilpasning både på og utenfor øvelsesområdet.
Elever og/eller instruktør er ansvarlig for å avbryte øvelser når en faresituasjon
oppstår.
Kap-5
Tekniske kjøreøvelser
Teknisk kjøring
Med teknisk kjøring menes her isolerte øvelser eller trening hvor det fokuseres på
den enkeltes tekniske utførelse. Eks: kjøregårdsøvelser, kjeglekjøring, nødbrems,
unnamanøver, gjennombrudd, vipping, platekontakt osv.
Fellesbestemmelser
Instruktør skal påse at det blir gjennomført hvilepauser
-
Sikkerhetsbelte skal nyttes av alle i kjøretøy
-
Vinduene skal være lukket
249
5.22.2.3
5.22.2.4
5.22.2.5
5.22.3
5.22.3.1
5.22.3.2
5.22.3.3
250
Kjøreøvelser på momentbane
kun ett kjøretøy i øvelsesbanen av gangen
-
ved bremseøvelser skal banen ikke være rettet mot noen form for hindring
-
instruktører skal være plassert slik at han ikke utsetter seg selv for fare.
Instruktøren skal normalt ikke stå i kjørebanen
-
elev skal forholde seg til tegn/signaler gitt av instruktør
-
returvei og ventepunkt skal defineres på alle øvelser
Øvelser i gjennombrudd, platekontakt og "fish tail"
hjelm og hansker skal benyttes
-
evt skarpe gjenstander på bil skal fjernes
-
hastigheten skal normalt ikke overskride 30 km/t
Kjøring på høyhastighetsbane
Lokal sikkerhetsinstruks for aktuell bane skal gjennomgås med elever og instruktører
Taktiske kjøreøvelser
Taktisk kjøring
Med taktisk kjøring menes her øvelser eller trening hvor det fokuseres på
sammensatte taktiske handlinger. Eks: blokkering front/bak, to-bils kjøring,
plassering ift av- og påkjøring, kryss og rundkjøring, utlastingsdrill, anslagsdrill osv.
Militært øvingsområde
vegtrafikkloven og lokal SO skal følges
-
øvelsene skal gjennomgås før gjennomføring
-
instruktør skal styre progresjon og tempo
-
instruktør må varsle / merke vei ved øvelser som kan hindre annen trafikk
-
vognfører skal være spesielt oppmerksom ved utlastingsdriller og
anslagsdriller
-
vognfører skal påse at kjøretøyets P-brems er på før han/hun evakuerer
Utenfor militært øvingsområde
instruktør skal påse at trafikkreglene overholdes
-
sivilt politi skal varsles om pågående aktivitet
-
ved øvelser som krever spesiell oppmerksomhet fra publikum skal kjøretøy
merkes med "Forsvaret- øvelse pågår"
6
ØVINGER OG ANNEN TJENESTE
6.1
OPPTREDEN AV PERSONELL PÅ BAKKEN
NÅR PANSREDE BELTEKJØRETØY DELTAR
I ØVINGER
Figure: 6.1
Vintertjeneste
6.1.1
6.1.1.1
6.1.1.2
6.1.1.3
Alminnelig
De følgende bestemmelser kommer til anvendelse når pansrede beltekjøretøy deltar Kap-6
under øvinger i fred.
Personellet på bakken skal gå frem fra skjul, groper, dekningsrom m v og gi seg
tydelig til kjenne når slike kjøretøy kommer nærmere enn 50 m. Når personell på
bakken kommer nærmere kjøretøyet enn 50 m, skal vognkommandøren observere fra
åpen luke. I forbindelse med øving i SIBO der vogn og fotenheter opptrer sammen
må det utvises særskilt årvåkenhet.
Soving under eller nærmere enn 20 m bak og foran pansrede beltekjøretøy er forbudt
(soving på hekken er tillatt.)
251
6.2
PERSONSIKKERHET VED BRUK AV
MATERIELL SOM INNEHOLDER ELLER
KAN INNEHOLDE RADIOAKTIVT STOFF
ELLER SOM AVGIR STRÅLING UNDER
BRUK
Figure: 6.2
Observasjonspost i aktiv tjenste
6.2.1
6.2.1.1
Alminnelig
Stråling er inndelt i ioniserende og ikke ioniserende stråling. Ioniserende stråling
omfatter stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
Ikke-ioniserende stråling omfatter optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske
og magnetiske felt og ultralyd.
Strålevernorganisasjon
Den enkelte DIF skal ha en strålevernorganisasjon. Strålevernledere skal være utpekt
med klart ansvar og myndighet til å ivareta DIF sin lovpålagte forpliktelse innen
strålevern. Følgende roller ivaretar strålevern i Forsvaret:
Strålevernansvarlig
Dette begrepet skal kun brukes om Forsvarets utpekte øverste ansvarlige innen
strålevern i FLO.
Strålevernleder
Omtaler en person med ansvar for oppfølging av strålevern lokalt i DIF-ene. Det kan
være behov for flere strålevernledere ved hver DIF. Ansvar og myndighet som følger
rollen avklares skriftlig for den enkelte. Brukes betegnelsen uten tillegg omfatter
252
dette et overordnet ansvar for alt strålevern innen vedkommendes enhet/ avdeling.
Strålevernleder – Laser
På engelsk omtales dette Laser Safety Officer (LSO). Begrepet brukes både i
STANAG 3606 og europeisk laserstandard IEC 60825 -1 som Forsvaret er lovpålagt
å følge. Strålevernleder – Laser er en strålevernleder med ansvar begrenset til å
gjelde laser.
Strålevernleder – Ioniserende stråling
Dette er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde ioniserende stråling
(røntgen, radiologisk stråling…)
Strålevernleder – Radiofrekvent stråling
Dette er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde stråling fra radar og
kommunikasjonsutstyr. Dette innebærer blant annet kontroll og oversikt med at bruk
av radiofrekvent stråling brukes i godkjente materiellkonfigurasjoner og i henhold til
bestemmelser gitt av forvaltningen.
Strålevernledere ved DIF eller ved avdelinger i DIF skal ha oversikt over alle
strålingskilder innen sitt ansvarsområde.
Bruker skal ikke benytte andre strålingskilder enn de som er godkjent av FLO.
Operatør av materiell som avgir stråling skal nytte disse i henhold til bestemmelser
gitt av FLO.
Operatør av strålingskilder skal ha nødvendig opplæring i anvendelse og bruk av
strålingskilden og være autorisert for bruk av disse.
Hendelser og ulykker ved anvendelse av stråling skal umiddelbart varsles til lokal
strålevernansvarlig. Rapportering i henhold til pkt 1.1.6
6.2.2
Radiologisk
6.2.2.1
Se pkt 6.5.2, Radiologisk.
6.2.3
Røntgenstråling fra ikke medisinske strålingskilder
6.2.3.1
Operatører av røntgenkilder skal ha grundig opplæring innen sikker håndtering av
disse og være sertifisert som operatør.
Operatører av røntgenkilder skal være autorisert for bruk av disse.
6.2.3.2
6.2.4
6.2.4.1
Kap-6
Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet 10
KHz – 300 GHz
Radarmateriell og enkelte typer sambandsmateriell stråler ut radiobølger med høyt
energiinnhold. Hvis disse bølgene treffer personell forårsaker de oppvarming av det
bestrålte kroppsvevet. Kroppsdeler med dårlig evne til å lede bort varme, spesielt
øynene og testiklene, kan bli påført skade. Skadens omfang er avhengig av strålingens intensitet og varighet. Sannsynligheten for at skade skal oppstå avtar med økende avstand til strålingskilden, men øker med økende bestrålingstid. Grenseverdier for
fastsettelse av farlig område er bestemt av ICNIRP sine grenseverdier. Fagmyndighet skal omsette disse til sikkerhetsmal for radiofrekvente strålingskilder til anvendelse for bruker.
Det er kun elektromagnetisk strålende systemer som er i henhold til godkjent
konfigurasjon gitt av fagmyndighet som er tillatt brukt.
253
6.2.4.2
6.2.4.3
6.2.4.4
Gjeldende sikkerhetsmal for den enkelte radiofrekvente strålingskilde skal følges.
Farlig område skal være merket i henhold til fagmyndighets krav.
Alt personell plikter å utvise stor forsiktighet under omgang med materiell som kan
sende ut radiobølger innenfor dette frekvensområdet. Selv om de beskrevne
sikkerhetssoner overholdes, kan skader oppstå. Spesielt kan skader på arvestoffene
oppstå selv ved meget lav intensitet dersom bestrålingen gjentas regelmessig over en
periode.
6.2.5
Laserstråling
6.2.5.1
Risiko
Bruk av laser avstandsmålere og annet laserbasert utstyr kan forårsake øyeskade på
personell som blir truffet av laserstrålen, enten direkte eller via en refleks. Skader
kan oppstå dersom avstanden mellom laser og person er mindre enn laserens sikre
avstand. Ved tilstrekkelig høye intensiteter kan laserstråling også gi alvorlige
brannskader på både personell (hud, klær) og materiell. Eksponering med ultrafiolett
laserstråling kan føre til solbrenthet eller snøblindhet, og eksponering med store
doser av slik stråling kan gi økt risiko for kreft.
Lasere i det synlige område medfører også risiko for blending av personell som
utfører kritiske funksjoner, f.eks. førere av fly, kjøretøyer og kraner.
Laser fareklasser
Lasere er i henhold til den internasjonale standarden IEC 60825-1 klassifisert i
følgende fareklasser i forhold til den risikoen de representerer:
6.2.5.2
254
Klasse 1:
Lasere som ikke representerer noen reell risiko for
øyeskader
Klasse 1M:
Lasere som kun er farlige dersom man ser inn i strålen
gjennom forstørrende optikk
Klasse 2:
Lasere med bølgelengde i den synlige delen av spekteret, som ikke vil forårsake skade dersom den som
belyses lukker øyet når han merker at han blir belyst
(naturlig blunkerefleks).
Klasse 2M:
Lasere med bølgelengde i den synlige del av spekteret, som normalt er ufarlige pga. øyets naturlige blunkerefleks (jf. Klasse 2), men som kan forårsake skade
dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende optikk.
Klasse 3R:
Lasere som representerer en potensiell, men lav, risiko for øyeskader. Dette betyr at man skal være svært
uforsiktig eller uheldig for å få en permanent øyeskade. Noen av de laserpekerne som benyttes i forbindelse med foredrag, etc. tilhører denne klassen. Tidligere
standarder benyttet fareklasse 3A, som på de fleste
områder tilsvarer den nye klassen 3R.
Klasse 3B:
Lasere som gir gradvis økende risiko fra lav for effek-
ter ned mot grensen for Klasse 3R til svært høy for effekter opp mot grensen for Klasse 4. Lasere i denne
klassen vil normalt gi øyeskade dersom man får hele
effekten inn i øyet, og skadeomfanget vil øke med
økende effekt. Mindre skader på hud vil også kunne
forekomme.
Klasse 4:
-
6.2.5.3
Lasere som alltid representerer en svært høy risiko for
øyeskader. Slike lasere kan også gi øyeskade dersom
man ser på en diffus refleks fra det punktet strålen
treffer, og de kan gi alvorlige brannskader på hud,
klær, etc.
Lasere som ikke er klassifisert i henhold til IEC 60825-1 er ikke lovlige etter
norsk lov.
Det fremgår at det bare er lasere i klasse 1 som kan benyttes fritt uten tanke på risiko
for skade. Bruk av alle andre lasertyper forutsetter kunnskap om den faren de
representerer og at man iverksetter nødvendige tiltak for å hindre at noen blir belyst
på en slik måte at skader kan forekomme. Dette innebærer at man må ha full oversikt
over det området hvor det kan foreligge fare (risikosonen) og at personell som
befinner seg i risikosonen benytter godkjent verneutstyr (f.eks. beskyttelsesbriller
eller beskyttelsesfilter på observasjonsutstyr).
Sikkerhetsavstander og risikosoner
Alle lasere unntatt lasere i fareklasse 1 kan forårsake øyeskader på personell som
befinner seg innenfor en viss sikkerhetsavstand. Den sikre avstanden mot et nakent
øye kalles gjerne NOHD (nominal ocular hazard distance) i utstyrsmanualer. Hvis
man ser inn i laserstrålen med kikkert, øker energien som treffer øyet, og sikker
avstand vil grovt regnet øke proporsjonalt med forstørrelsen til kikkerten. Man
Kap-6
benytter da gjerne uttrykket EOHD (extended ocular hazard distance). Den sikre
avstanden er bestemt av laserens egenskaper, slik som utgangseffekt, pulsenergi,
pulsrate, bølgelengde, og stråledivergens (spredningsvinkel). Hvis flere lasere
benyttes samtidig fra samme plattform vil sikkerhetsavstanden kunne øke ytterligere.
En liste over lasere som benyttes i Forsvaret, med spesifikasjon av fareklasse og
verdier for NOHD og EOHD er gitt i Vedlegg 13.
NOHD og EOHD gjengitt i vedlegg 13 for de enkelte laserne skal følges
Objekter med speilende overflater i målområdet kan føre til at det farlige området
utvides ukontrollert ved at stråler fortsetter i andre retninger enn det man har
planlagt. Eksempler på slike overflater kan være vindusglass, sladrespeil på
kjøretøyer og blanke metalldeler. Det gir derfor generelt ikke tilstrekkelig
beskyttelse at personer som oppholder seg i det farlige området vender ansiktet bort
eller unnlater å se mot laseren. Slike objekter i måleområdet bør fjernes, overmales
med matt maling eller tildekkes før laser brukes. Dersom dette ikke er mulig eller
ønskelig, må hvert enkelt mål observeres nøye slik at måling mot speilende objekter
unngås. Måles det mot speilende objekter, må farlig område utvides.
speilende overflater i øvingsområde skal i den utstrekning det er praktisk
mulig eller nødvendig tildekkes eller fjernes før laser anvendes
255
Risikosonen i en øving bestemmes av de nevnte sikkerhetsavstandene (NOHD,
EOHD) og de retningene (sektorene) som laserstrålene tillates pekt i under øvingen.
Det må også tas hensyn til muligheten for at strålen kan treffe speilende overflater i
målområdet (se ovenfor). Det er avgjørende for sikkerheten at både laser-operatørene
og de andre involverte er kjent med risikosonens utstrekning.
risikosonens yttergrense skal merkes tydelig.
6.2.5.4
6.2.5.5
6.2.5.6
6.2.5.7
6.2.5.8
256
Øyebeskyttelse
Dersom det under en øving er nødvendig at personell oppholder seg inne i
risikosonen, må disse være utstyrt med tilstrekkelig øyebeskyttelse. Dette kan være
spesialbriller med høy optisk dempning på de aktuelle laserbølgelengdene eller det
kan være dempefiltre som monteres i observasjonsutstyr (kikkert, etc.). En tabell
som viser sammenheng mellom optisk demping og korreksjonsfaktorer som benyttes
til å beregne korrigerte sikkerhetsavstander finnes i Vedlegg 13.
Det er strålevernleder - Laser som godkjenner bruken av briller og optikk i forhold til
lasere og laserbølgelengder som anvendes.
Operatører har under ingen omstendighet myndighet til å bestemme hva som er
riktige briller å benytte under øving med laser hvor personell befinner seg bestrålt
område.
Beskyttelse av hud og klær
Ved bruk av Klasse 4 lasere skal man også ta hensyn til faren for forbrenning av hud
og antennelse av klær eller andre gjenstander.
For lasere med bølgelengder i det ultrafiolette området (under 400 nm) kan det være
nødvendig å beskytte huden for å unngå ”solbrenthet” og økt risiko for hudkreft.
Øvingsfelt og godkjenning
Bruk av laser skal hovedsakelig foregå på steder som er godkjent for dette. Ved
øving utenfor godkjente skytefelt forestår strålevernleder ved DIF godkjenning av
laserbruken.
Innendørs bruk av laser
Ansvarlig instruktør eller bruker skal sikre at bruken av laser skjer på en trygg måte
som ikke medfører risiko for tredje person. Sikringstiltak skal være i henhold til
laserklasse og godkjent av person med kompetanse innen lasersikkerhet.
Presentasjoner
Tillatte laserpekere anvendt i forbindelse med presentasjoner inne (f.eks Power
Point) skal være av laser fareklasse 1, 2 eller 3R.
Merking
Faste øvingsfelt skal være merket med varselskilt. Ved bruk av tilfeldige øvingsfelt
bedømmer øvingsleder i samråd med lokal strålevernleder eller lasersikkerhetsoffiser
behovet for og omfanget av merking og behovet for å sette ut vaktposter.
Risikosonens yttergrense skal merkes tydelig, og informasjon om dette skal gis til
alle involverte.
Forsvarsbygg er ansvarlig for riktig merking av etablerte skytefelt.
6.2.5.9
6.2.5.10
6.2.5.11
Øvrige tiltak
Ved bruk av lasere med bølgelengder i det synlige spekteret skal risiko for blending
av sjåfører, piloter, båtførere og øvrige som er kritisk avhengige av synet under
utførelse av sine gjøremål vurderes, og identifiserte sikkerhetstiltak iverksettes.
Direkte belysning med laser mot følsomt optisk og infrarødt deteksjonsutstyr, som
for eksempel TV-kamera og lysforsterker, skal unngås.
Under bruk skal det tas hensyn til at laser også kan forårsake øyeskader på dyr.
Rutiner ved ulykker
Dersom det er grunn til å anta at noen har mottatt en for stor dose laserlys i øynene,
skal vedkommende omgående framstilles for lege, og lokal strålevernleder eller
lasersikkerhetsoffiser skal straks varsles om hendelsen.
Roller i linjen
Ved bruk av lasere er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell:
øvingsleder
-
sikkerhetsoffiser
-
sikkerhetssjef (ved målinger fra flere standplasser samtidig)
-
operatør av lasersystem
Øvingsleder
Det skal alltid være en ansvarlig øvingsleder. I tillegg til pliktene oppført i pkt
1.1.5.2 skal han ved øvinger hvor det benyttes laserutstyr:
sørge for at det utarbeides sikkerhetsinstruks for bruk av laserlys under
øvingen
-
Kap-6
kontrollere at sikkerhetsinstruksen blir fulgt
Dersom øvingsleder ikke selv har nødvendig autorisasjon til å utarbeide
sikkerhetsinstruksen, skal han benytte en autorisert rådgiver til dette. Dette kan være
strålevernleder dersom denne har nødvendig opplæring i lasersikkerhet, eller
strålevernleder – Laser.
Sikkerhetsoffiser (se pkt 1.1.5.4)
Sikkerhetsoffiser skal beordres når øvingsleder ikke kan delta i øvingen.
Sikkerhetsoffiseren kan samtidig være leder for annen øving der strålingskilder
brukes som hjelpemiddel. Sikkerhetsoffiseren overtar de av øvingsleders plikter som
angår bruken av strålingskilde på standplass etter øvingsleders bestemmelse.
Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at sikkerhetstiltak gitt i øvingsordre ivaretas.
Sikkerhetssjef (se pkt 1.1.5.4)
Dersom strålingskilder brukes samtidig på flere standplasser slik at
øvingsleder/sikkerhetsoffiser ikke kan utøve sikkerhetsmessig kontroll, skal det
beordres en sikkerhetssjef. Sikkerhetssjefen skal koordinere sikkerheten og varsle
personell innom farlig område før strålingskildene anvendes.
257
Operatør av lasersystem
Operatør av lasersystem skal:
ha gjennomgått opplæring innen lasersikkerhet i henhold til pkt 6.2.5.13
6.2.5.12
6.2.5.13
258
-
være autorisert bruker av det aktuelle lasersystemet
-
kjenne sikkerhetsinstruksen mht bruk av laser i øvingen
-
før bruk kontrollere at optikken ikke har synlige skader
-
påse at laser alltid er rettet mot måleområdet når kraftkilden er tilkoblet,
eventuelt at den er rettet mot bakken når retting mot målområdet ikke er
hensiktsmessig
-
observere målet gjennom laserens siktemidler før laseren aktiveres
-
aldri aktivere laseren før nødvendig varsling om dette er gitt til alle involverte
-
aldri rette strålen mot personer dersom disse befinner seg inne i risikosonen og
det er usikkert om de benytter påbudt øyebeskyttelse
-
ved påbudt bruk av laser i treningsmodus, kontrollere at denne er aktivert
Sikkerhetsinstruks
Ved øvingsmessig bruk av laser skal øvingsleder sørge for at det utarbeides en
sikkerhetsinstruks som inntas i øvingsordre eller stående ordre, jfr pkt 6.2.5.11.
Instruksen skal gjøres kjent for alt involvert personell og skal inneholde informasjon
om følgende:
krav til opplæring av laser operatører og øvrige involverte
-
hvilke lasersystemer som blir benyttet og deres fareklasser
-
NOHD og evt. EHD for de enkelte systemene
-
hvilke observasjonssystemer (kikkert, etc.) som er tillatt brukt
-
spesifikasjon av risikosoner
-
krav til merking av risikosoner
-
krav til beskyttelsesutstyr (briller, filtre, etc.), hvis noen skal befinne seg
innenfor risikosonen, og kontroll av dette
-
hvordan lasersystemene skal brukes (f.eks. hvor det er tillatt å rette strålen, om
det skal benyttes treningsmodus, etc.)
-
hvordan speilende objekter skal håndteres (tildekking, etc.)
-
varslingsrutiner (hvordan alle involverte skal varsles før laser aktiveres og
hvordan de varsles om at lasere ikke lenger er i bruk eller tillatt brukt)
-
adgangskontroll (hvordan kontrolleres at uvedkommende og personell uten
godkjent beskyttelse ikke kommer inn i risikosonen)
Opplæring
Forsvarets kompetansesenter logistikk ved Forsvarets logistikkskole (FKL FLS) er
ansvarlig for all opplæring innen lasersikkerhet av operative brukere i Forsvaret.
Kurs for Strålevernleder – Laser. Strålevernansvarlig i FLO
Systemstyringsavdelingen er ansvarlig for opplæringen av strålevernledere _ Laser.
Kurs for Hovedinstruktører i lasersikkerhet. FKL FLS utdanner og godkjenner
hovedinstruktør laser for berørte avdelinger etter behov.
Grunnkurs i lasersikkerhet for laseroperatører. Godkjente hovedinstruktører laser er
ansvarlig for opplæring av laseroperatører ved egen avdeling i henhold til føringer
gitt av FKL FLS.
Autorisasjonskurs for lasersystem. Avdelingene er selv ansvarlige for at nødvendig
materiell spesifikk opplæring av laseroperatør med fokus på riktig bruk og
håndtering av aktuelt lasermateriell gjennomføres forut for autorisasjon av
laseroperatør.
personell som ikke har nødvendig opplæring innen lasersikkerhet og
autorisasjon for bruk av lasermateriell skal ikke anvende lasermateriell
6.2.6
Fiber
6.2.6.1
Alminnelig
Ved arbeid med fiberkabler skal man ta noen forhåndsregler.
Arbeidet kan deles i to faser:
1.
Konnekteringsfasen: der fiber legges og deretter gjøres i stand til bruk ved å
konnekteres i endene. Dette bør utføres av trent personell med kunnskap om
hvordan fiber skal behandles, samt hvordan verktøyet skal opereres. Dette har
flere årsaker. Utstyret er dyrt og feil bruk vil ødelegge det. Eksempelvis er
kappen på fiberen av kevlar.
Selve fiberen er av glass. Dersom man knekker av en tupp av dette glasset, og
deretter ikke klarer å lokalisere tuppen må man være varsom. En slik glassbit
kan i noen tilfeller penetrere huden og havne i blodstrømmen. Dette legger
også krav på hvordan gulv og bordflater ryddes etter fiberarbeid
Kap-6
2.
Bruksfasen: etter at kabelen er tatt i bruk og utstyr koblet til skal man unngå å
se inn i fiberen. I de fleste tilfeller er lyset fra fiberen infrarødt, og dermed
usynlig for øyet. Selv om man ikke ser noe lys kan strålingseffekten være så
høy at man får alvorlig øyeskade ved å se inn i fiberen.
Feilsøking på fiber SKAL kun gjøres med lys fra lommelykt, eller fra dertil
egnet fibergjennomlysningsutstyr.
6.3
6.3.1
ØVING MED AKUSTISK
SKUDDLOKALISERINGSSYSTEM
Alminnelig
De følgende bestemmelser kommer til anvendelse ved øving på bruk av akustisk
skuddlokaliseringssystem med skarp ammunisjon.
6.3.2
Personell
Øving på bruk av akustisk skuddlokaliseringssystem med skarp ammunisjon skal ledes av en kvalifisert offiser eller kvalifisert befalingsmann. Med kvalifisert forstås at
vedkommende har gjennomgått instruktørkurs på det akustiske skuddlokaliseringssy-
259
stemet, og at avdelingssjef anser vedkommende kvalifisert til å lede slike øvinger.
6.3.3
Over- og forbiskyting skal utføres iht bestemmelser i pkt 3.3.4.
Dersom det skal øves med ikke-pansrede vogner eller utenfor skuddsikker overdekning skal skyttere være kvalifiserte skarpskyttere, se pkt 3.3.3.4.
6.3.4
Kontroll av materiell/ammunisjon
Akustisk skuddlokaliseringssystem skal kontrolleres og gjøres klart til strid før øvelsen starter.
Våpen skal være innskutt/kontrollskutt.
6.3.5
6.4
Samband
Det skal etableres radiosamband mellom den som leder øvelsen, skyttere og vogner/
standplasser med akustisk skuddlokaliseringssystem.
I tillegg til radiosamband skal det avtales et utvetydig tegn for ”Stans skyting” mellom den som leder øvelsen, skyttere og vogner/standplasser.
BRUK AV SIMULATORER FRA SAAB
TRAINING SYSTEMS
6.4.1
Alminnelig
6.4.1.1
Simulatormateriell tilhørende Kamptreningssenteret/HTTS er anskaffet for å trene
enkeltmenn og avdelinger i stridshandlinger. Simulatormateriellet simulerer
beskytning vha laserlys og radiosignaler. Konsekvensene for de/det som har blitt
truffet av laserlyset, evt. har mottatt en radiomelding som tilsier detonasjon av tyngre
våpen i nærheten, blir formidlet til den enkelte via høyttalere og/eller i display
tilhørende utrustningen.
Alle lasere som nyttes er øyesikre (Klasse 1).
Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av standard løsammunisjon gjelder. Hørselsvern
skal nyttes ved bruk av pyroteknikk i simulatorene til panservernvåpen, hovedskyts
stridsvogn og signalpenn, ildmarkering. Hørselsvern skal også nyttes når simulator
for sektorvirkende ladninger avfyres (høyt lydnivå i høyttaler som markerer
avfyring).
Sikkerhetsbestemmelsene med tanke på farlig avstand for den pyrotekniske
ammunisjonen som simulerer smell/glimt/røyk fra den enkelte simulator, er lik
krigstidsbestemmelsene for det enkelte våpen simulatorene erstatter. Unntakene fra
dette er listet nedenfor sammen med sikkerhetsbestemmelsene for annen
markeringsammunisjon.
Holder for pyroteknikk som viser at et kjøretøy er utslått (Target Effect Signature
Simulator - TESS) er montert på alle pansrede kjøretøy. Pyroteknikken (rød røyk)
utløses automatisk når kjøretøyet blir slått ut.
Etter utlevering skal all pyroteknisk ammunisjon oppbevares i egne futteral når den
ikke er ladet i simulatorene.
Detaljerte beskrivelser av den enkelte simulator og hva brukerne må ta hensyn til
framkommer i instruktørhåndbøker og brukerhåndbøker (foldere) som er
260
tilgjengelige via Forsvarets intranett.
6.4.2
Krav til bruker
6.4.2.1
Utlevering og bruk av simulatormateriellet krever opplæring fra godkjent (sertifisert)
instruktør. Instruktørkurs/sertifisering gjennomføres i regi av Kamptreningssenteret.
6.4.3
Spesifikke bestemmelser
6.4.3.1
Simulator for vernemaskefilter
Simulatoren gir INGEN beskyttelse mot røyk/gass
TESS på pansrede kjøre- Farlig område rundt holderen; avstand 0,5 m (vertikalt
tøy
og horisontalt)
Utskytningsenhet for ild- Farlig område rundt holderen; avstand 0.5 m (vertikalt
markering
og horisontalt)
Håndholdt ildmarkering
Vendes vekk fra kroppen ved bruk. Aluminiumsrøret
kan bli svært varmt (brannskade/brannfare)
Signalpenn, ildmarkering Vendes vekk fra kroppen ved bruk. Påse at det ikke er
hindringer i veien for markeringssatsen som skytes ut
Universal Target System Når strømsatt sensorutrustning er plassert på panseret
(UTS)
av et kjøretøy, og man kjører i mørke eller dårlig sikt,
skal LED-lysene som vender bakover mot vognføreren dekkes til (fare for at vognføreren blir blendet hvis
kjøretøyet får en simulert skade eller blir utslått)
Kap-6
261
6.5
CBRN UTDANNING, ØVING OG
OPERASJONER
Figure: 6.3
Kjemisk søk med CAM (Chemical Agent Monitor)
6.5.1
Kjemisk
6.5.1.1
Simulanter, kjemiske stridsmidler og CS
CS er klassifisert som ammunisjon og skal oppbevares i henhold til retningslinjer for
ammunisjon. CS tablettene skal alltid oppbevares i orginalembalasjen.
CS tabletter skal behandles med bruk av beskyttelseshansker.
Simulanter, kjemiske stridsmidler skal ikke lagres sammen med eksplosiver,
brannfarlige stoffer elektronisk utstyr, optiske instrumenter eller næringsmidler. De
skal i hovedsak transporteres i orginalemballasje. Benyttes annen emballasje SKAL
den merkes tydelig med type innhold. Under transport skal vernemaske være i
umiddelbar nærhet.
Simulantene skal behandles med vernemaske og beskyttelseshansker. De skal ikke
brukes mot ubeskyttet personell. Simulantene skal ikke lagres i bygninger hvor
personell har permanent opphold, samt at lageret skal kunne låses forsvarlig.
Datablad skal være tilgjengelig der CS og simulanter lagres.
Øvinger med simulanter, kjemiske stridsmidler og CS
Simulanter, kjemiske stridsmidler og CS skal KUN brukes til utdanning og øving.
Før øvinger med simulanter, kjemiske stridsmidler og CS skal personellet ha foretatt
tetthetskontroll av vernemaske.
Simulantene SIFON, SIFOS og SIFOX er på vei ut av Forsvaret, men brukes inntil
lagrene er tomme.
Simulantene C-gul (ikke-varig nervestridsmiddel) og C-grønn (varig
nervestridsmiddel). Simulantene er i varierende grad irriterende og etsende.
C-rød (sennepstridsmiddel) er klassifisert som helseskadelig og miljøfarlig, farlig
gods klasse 9 med farenummer 90 og UN-nr 3082.
6.5.1.2
262
6.5.1.3
C-rød kan gi forgiftninger og kontakt kan gi irritasjon. Det kan være svært giftig for
organismer i vann og kan forårsake skadelig langtidseffekter i vannmiljø.
Øvinger med disse simulanterer skal foregå under ledelse av befal som tilfredsstiller
krav til kompetanse gitt i Bestemmelser for CBRN-vernutdanning i Forsvaret.
Ved bruk av simulantene skal vernemaske og hansker brukes for å unngå at
simulantene kommer i kontakt med bar hud. Sprayflaske bør benyttes for å spre
simulantene for å få best mulig effekt samt at det er mer miljøvennlig.
Ved bruk av CS tabletter og CS granat skal vernemaske og hansker brukes for å
unngå kontakt med bar hud.
Tetthetskontroll av vernemaske
Vernemasken skal tetthetskontrolleres minimum 1 gang pr år.
-
Ved gjennomføring av tetthetskontroll av vernemaske skal følgende utregning
av konsentrasjoner benyttes:
grovkontroll (lav konsentrasjon): rommets volum (m3) / 30. En bruker
alltid hele tabletter og avrunder nedover til nærmeste hele tablett
(minst 1 tablett). Eks. 70m3 : 30 = 2,3 = 2 tabl.
-
finkontroll (høy konsentrasjon): rommets volum (m3) / 4. Her avrundes
oppover til nærmeste hele tablett. Eks. 70m3 : 4 = 17,5 = 18 tabl.
-
tetthetskontrollen kan kombineres med en tilvenningsøvelse (“sniffe-prøven”)
hvor soldaten får kjenne hvordan CS virker uten vernemaske i maksimalt 10
sekunder. Konsentrasjonen skal være som for grovkontroll (lav konsentrasjon)
-
alt personell bør ha på personlig vernedrakt ved gjennomføring av
tetthetskontroll
-
CS-granat skal IKKE brukes i lukket rom til gjennomføring av tetthetskontroll
av vernemaske
Kap-6
personell som føler ubehag eller har vernemaske som ikke er tett må straks
forlate rommet/teltet hvor tilpasningen foregår. Videre tilpassing og justering
skjer i frisk luft før ny tetthetskontroll foretas
-
-
ved gjennomføring av tetthetskontroll skal det være minst 2 instruktører, en
inne i rommet/teltet og en utenfor
-
skal tetthetskontrollen gjennomføres ved fast installasjon som gassbu eller
lignende skal det være en plakat eller tilsvarende informasjon som viser
utregningen av konsentrasjonene og antall CS-tabletter som gjelder for
akkurat det rommet
-
der tetthetskontroll av vernemaske foregår skal det være slått opp synlig
informasjon med følgende tekst:
Ved lav konsentrasjon kan man gjøre følgende:
sniffeprøven
-
spise og drikking
-
bytte av filterpatron
263
-
personlig rensing
-
andre oppgaver man ønsker å øve i et forurenset område som f.eks: samband,
våpenpuss, reparasjoner, vedlikehold
-
aontroller maskens tetthet før man bruker høy konsentrasjon
Ved høy konsentrasjon er aktiviteten begrenset til:
kontroll av maskens tetthet ved å gjennomføre følgende øvelser:
bevege hodet fra side til side, så langt som mulig
-
bevege hodet opp og ned, så langt som mulig
-
fremoverbøyd bevege hodet fra side til side, så langt det går
-
snakketest
-
hoppe på stede 10 ganger
Symptomer ved lav konsentrasjon:
svie/kløe i øyne
-
lett irritasjon i nese og luftveier
-
lett svie på eksponert hud
Symptomer ved høy konsentrasjon
brysttetthet
6.5.1.4
-
kvalme og brekninger
-
slim fra nese og munn
-
sterk svie på eksponert hud
Symptomene kommer nesten umiddelbart og man kan redusere dem ved å ta på
vernemaske eller komme seg ut i frisk luft. Unngå å bruke vann eller gni deg i
ansiktet, øynene eller på eksponert hud da dette vil forsterke symptomene.
Putepakket Fullers jord kan brukes for å lindre svie på huden.
Bruk av CS under utdanning og øving
Bruk av CS må ikke finne sted:
nærmere sivil bebyggelse eller steder der sivile vanligvis ferdes enn
800 m i medvindsretningen
-
264
-
nærmere landingsplasser for fly og helikoptre enn 500 m i
medvindsretningen når flyoperasjoner pågår
-
nærmere enn 500 m fra operasjonsfasiliteter ved radarstasjoner og
radiostasjoner for luftkontroll
-
i lukkede rom, telt eller kjøretøyer (unntak: tetthetskontroll)
-
når CS-granater nyttes, skal innbyrdes avstand være minst 20 m og
plasseringen på tvers av vindretningen. For kontroll av vindretningen
kan vanlig røykboks nyttes
Ansvarlig øvingsleder ved øvinger hvor CS blir brukt skal sørge for å
kontrollere at deltakende personell er:
orientert om at CS kan bli brukt
-
kjent med virkningene av CS og tiltak som skal iverksettes om sterkt
ubehag skulle inntreffe
-
trent i bruk av vernemaske og at masken er tilpasset og kontrollert
-
utstyrt med vernemaske og at denne bæres i beredskapsstilling
-
forut for øvelsen skal den enkelte kontrollere at vernemasken er fri for skader
og at den fungerer ved å holde for vernemaskefilterets innåndingsåpning og
trekke pusten (masken skal klebe seg til ansiktet uten at luft siver inn).
Filterpatroner skal kontrolleres og patroner med stor pustemotstand skal
erstattes
-
ansvarlig øvingsleder skal sørge for å hindre sivil trafikk inn i forurenset
område samt kontrollere at militære vognførere har påsatt vernemaske før
passering og at kjørehastigheten settes ned slik at sikker kjøring finner sted
-
personell med sterke ubehagsymptomer må snarest hjelpes ut av det
forurensede området og hindres i å ta av vernemasken før rent område er
nådd.
-
personell som er sterkt forkjølet, har astma, problemer med luftveiene, er
gravide eller viser nedsatt allmenntilstand, skal ikke utsettes for CS under
feltøvinger.
-
nedsatt allmenntilstand som f.eks under mestringsøvelser og andre harde
fysiske påkjenninger er i utgangspunktet ikke grunnlag for ikke å bli utsatt for
CS
-
ved øvelser i mørke der CS skal brukes,skal en påse at ovennevnte
sikkerhetsregler overholdes.
Kap-6
6.5.2
Radiologisk
6.5.2.1
Dosegrenser
Forsvaret er i fredstid underlagt nasjonale lover og forskrifter for eksponering av
ioniserende stråling. Personell i Forsvaret er underlagt de samme bestemmelser som
befolkningen for øvrig og skal ikke eksponeres for mer enn 1mSv pr år utover
normal bakgrunnsstråling.
Ved forvaltning av radioaktive kilder, materiell som inneholder radioaktive kilder
eller materiell som kan avgi radioaktiv stråling ved bruk skal Forsvaret forholde seg
til nasjonale bestemmelser og forskrifter, samt materiellets egen brukerhåndbok og
sikkerhetsbestemmelse.
Videre henvises det til:
”Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)”
-
”Bestemmelse for beskyttelse av personell mot ioniserende stråling”
-
”Bestemmelse for bruk av Forsvarets dosemålersystem for ioniserende
stråling”
265
6.5.3
Giftige industristoffer
6.5.3.1
Bestemmelser og krav
Sivilt lovverk og sivile bestemmelser gjelder som godkjenning for Forsvarets
personell som skal operere i områder som kan være forurenset med giftige
industristoffer.
Sivile krav skal følges i forhold til innsats og rutiner for vedlikehold og kontroll av
alt materiell.
6.5.4
Live Agent Training
6.5.4.1
Øving med skarpe trusselstoffer
Under all trening, øving og håndtering av radioaktive kilder skal det benyttes
personlig dosemåler. Mottatt dose skal registreres og dokumenteres i
doseprotokoll.
-
Forsvarets ABC skole (FABCS) har radiologiske kilder og er autorisert til å
drive utdanning og øving med skarpe kilder. Dette skal gjennomføres i
FABCS øvingsområde med autoriserte instruktører.
-
Øving og trening med reelle kjemiske stridsmidler og radiologiske kilder er
avgrenset til Forsvarets CBRN-spesialister og avdelinger med operativt behov
og gjennomført relevant utdanning.
-
Før øvelser med reelle kjemiske stridsmidler skal personellet gjennomføre
tetthetskontroll av sin personlige vernemaske, uavhengig av den årlige
kontrollen av vernemasken.
-
Vernedrakter som er beregnet til øving skal IKKE brukes under Live Agent
Training.
-
Det skal tas blodprøver med tilhørende analyse av personellet før og etter slik
øving og trening for å avklare om noen er blitt eksponert for stridsmidler.
-
Materiellet som skal brukes til f.eks søk og påvisning skal være i forsvarlig
stand
-
FABCS skal rådføres før gjennomføring av Live Agent Training
6.5.5
Operativ prøvetaking
6.5.5.1
Henviser til:
”Bestemmelser for operativ prøvetaking og identifikasjon av CBR-midler”
-
266
Bestemmelsene gir grunnlaget for prosedyrene for prøvetaking, prøvetransport
og analyse. Disse er fortsatt under utarbeidelse.
6.6
6.6.1
Alminnelig
6.6.1.1
Militært personell skal i felt forsynes med drikkevann av god hygienisk kvalitet.
Drikkevann i felt godkjennes av veterinær dersom dette er praktisk mulig.
Drikkevannet skal, der hvor det ikke benyttes godkjent flaskevann, være desinfisert
med et klorpreparat som er godkjent av Kontorsjef
Næringsmiddelhygiene/VETINSP .
Klortilsetningen dreper sykdomsfremkallende mikrober som finnes i vannet, og
sikrer at vannets kvalitet ikke blir dårligere under lagring i lukket beholder.
Flaskevann har en holdbarhet på ett døgn etter at den er åpnet. Denne holdbarheten
kan forlenges ved tilsetting av klor.
I fredstid skal drikkevannet være desinfisert med klor, slik at vannet etter 30
minutters virketid har et innhold av fritt klor som er minst 0,5 mg pr liter.
Ved internasjonale operasjoner/krise/krig skal drikkevannet etter 30 minutters
virketid inneholde 1 mg fritt klor pr liter.
Når forholdene krever at personell forsynes med vann fra en naturlig vannkilde som
ikke er godkjent av veterinær, bør drikkevannet kokes i minst 10 minutter og / eller
filtreres gjennom MSR vannrensesett og deretter desinfiseres på feltflaske /
camelback.
Til desinfeksjon av vann på feltflaske/ camelback tilsettes 1 klortablett til 1 liter
vann. Etter 30 minutters virketid er vannet ferdig til bruk. Når vannet er grumset
eller gulbrunt på farge, bør det brukes 2 desinfeksjonstabletter pr liter. Etter bruk må
feltflasker / camelback skylles rene med klorert vann, og settes opp slik at de tørkes
fullstendig innvendig.
"Vanndesinfeksjonstabletter, enkeltmann, Klortabletter" foliepakning a 10 stk (
Kap-6
6850-25-148-8052) kan rekvireres fra FLO.
Klormåling kan utføres av veterinær eller vannrenselag.
267
6.7
NÆRKAMP
Figure: 6.4
Soldat forberedt for nærkamp trening
6.7.1
Alminnelig
6.7.1.1
Instruksjon og øvinger i nærkamp skal ledes av en kvalifisert instruktør som har
gjennomført og bestått Instruktørkurs nærkamp nivå 1, nivå 2 eller nivå 3 i regi av
fagmyndighet etter 2006, eller eget instruktørkurs fra Krigsskolen etter 2001.
Tidligere kurs gjennomført ved BS, KS eller egne instruktørkurs gjennomført før
2001 gir ingen godkjenning til å instruere i militær nærkamp etter nye bestemmelser.
Stadig tjenestegjørende militært personell med nærkampkurs gjennomført før 2001
kan nyttes som hjelpeinstruktører (HJI) ved instruksjoner, under ledelse av
kvalifisert instruktør.
Sivile instruktører eller sivile kurs, graderinger eller sertifiseringer gir ingen
sertifisering eller myndighet til å instruere i militær nærkamp.
Nærkampinstruktør Nivå 1:
Instruktøren kan selvstendig drive utdanning, trening og øving med egen avdeling i
kompanirammen.
Nivå 1 godkjenning gis etter fullført og bestått Nærkamp-instruktør Nivå 1 kurs i
regi av fagmyndighet.
Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til
selvstendig å drive utdanning, trening og øving med egen avdeling i
kompanirammen.
268
Instruktøren kan selvstendig drive utdanning, trening og øving med egen avdeling i
kompanirammen, samt godkjenne nye instruktører til Nivå 1 i regi av Fagmyndighet.
Nivå 2 godkjenning gis etter fullført og bestått Nærkamp-instruktør Nivå 1 og Nivå 2
kurs i regi av fagmyndighet, samt minimum 2 års virke som Nivå 1 instruktør ved
egen avdeling.
Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til
selvstendig å drive utdanning, trening og øving med egen avdeling i
kompanirammen, samt myndighet til å sertifisere nye instruktører til Nivå 1.
Nivå 3 godkjenning gis etter fullført og bestått Nærkampinstruktør Nivå 1 og Nivå 2
kurs, og med minimum 5 års virke som instruktør totalt på Nivå 1 og 2. Nivå 3
godkjenning gis etter særskilt søknad og behov.
Instruktøren skal drive utdanning, sertifisering og godkjenning av nye instruktører til
Nivå 1 og 2, samt utvikling av stridstekniske prinsipper og taktikker,
reglementsutvikling, faglige innspill og råd.
6.7.2
Kamp med våpen
6.7.2.1
Det er ikke tillatt å trene blokkeringer og slagteknikker med våpen mann mot mann,
da dette kan medføre skader på personell eller våpen. Attrappvåpen skal nyttes ved
trening på blokkeringer og slagteknikker med våpen.
Skarpt våpen kan brukes ved sparring når motstanderen har et slagvåpen som ikke
skader det skarpe våpenet, eksempelvis lette treningsbatonger eller lette trestokker.
Under kombinerte SIBO- og nærkamptreninger og øvelser kan skarpe våpen nyttes. I
denne sammenheng skal det byttes til attrappvåpen hvis våpen underveis skal nyttes
til blokkeringer og slagteknikker.
Kap-6
Sikkerhetsbestemmelsene for SIBO og Simunition må ses i sammenheng med
sikkerhetsbestemmelsene for nærkamp ved trening og øving der disse
stridsteknikkene og ammunisjon nyttes.
Når det er behov for å trene teknikker med hode og hals som mål, og uten
beskyttelsesutstyr kan våpen nyttes mot en motstander, men uten at våpenet kommer
i direkte kontakt med motstanderen. Teknikkene tilstrebes korrekt gjennomført , men
avstanden reguleres slik at det ikke oppstår kroppskontakt.
Kamp mann mot mann med attrappvåpen tilpasses etter ferdighetsnivå og
tilgjengelig beskyttelsesutstyr.
Det er ikke tillatt å bruke blank bajonett i nærkamp. Med blank bajonett menes
bajonett uten balg.
Ved trening i angrep og forsvar mot stikkvåpen som bajonett, kniv, skarpe
gjenstander etc. skal det benyttes attrappkniver av gummi eller tykke tusjer med butt
tupp (Penol 100 tilsvarende) som angrepsvåpen. Beskyttelsesbriller (stridsbriller
tilsvarende) og tannbeskytter skal benyttes.
Fokuset på offensive bajonett-/knivteknikker skal ha overkroppen, armer og ben som
primærmål. Det skal ikke brukes offensive bajonett-/knivteknikker mot hodet, hals,
nakke.
269
Hvis det er nødvendig å trene på offensive bajonett-/knivteknikker med hodet, hals,
nakke som mål skal dette trenes på ved bruk av Nærkampdukke ”Poor Bob”
tilsvarende.
6.7.3
Kamp uten våpen
6.7.3.1
Fall, kast og nedrivningsteknikker skal trenes uten hjelm, med grundig oppvarming
og med rett progresjon pga faren for nakkeskader. Hjelm kan brukes etter
instruktørens vurdering av ferdighetsnivået, men ikke før videregående teknikker
beherskes.
Sparring med bruk av slag, spark og støtteknikker kan trenes uten beskyttelsesutstyr
hvis intensiteten er lav, og det fokuseres på teknisk utførelse. Tannbeskytter skal
benyttes.
Sparring med høy intensitet og kraftfulle teknikker skal kun trenes med utøvere på et
videregående og erfarent nivå. Det er instruktørens ansvar og vurdere om den enkelte
er skikket til dette.
Ved sparring med høy intensitet og kraftfulle teknikker kan hele kroppen benyttes
som mål. Alle slag, spark og støt mot hode og hals skal være kontrollert, og primært
benyttes for å markere for manglende guard. I denne forbindelse skal det benyttes
beskyttelsesutstyr, minimum boksehjelm, hansker, susp og leggskinn. Intensiteten
skal være tilpasset ferdighetsnivået.
6.7.4
Nærkampskyting
6.7.4.1
Ved gjennomføring av kombinerte nærkamp- og skyteøvelser med skarp
ammunisjon plikter øvingsleder å ha satt seg inn i Sikkerhetsregler for de aktuelle
skytevåpen og ammunisjonstyper.
Øvingsleder er ansvarlig for å beordre skyteleder og nødvendig antall
sikkerhetskontrollører for at øvelsene skal kunne gjennomføres sikkerhetsmessig
forsvarlig.
Øvingsområdet med standplass skal deles inn i tydelige avmerkede soner,
eksempelvis sone 1 - skyting, sone 2 - nærkamp, sone 3 - løp.
Det er tillatt med halvladd våpen, samt å bære magasiner med skarp ammunisjon i
GRU/stridsvest. Sikkerhetskontrollørene skal spesielt påse at våpen ikke lades før
skytteren er i stilling, og har fått ordre om "ILD" av skytebaneleder.
6.7.5
Øvingslederens (instruktørens) plikter
6.7.5.1
Øvingsleder plikter å ha satt seg inn i sikkerhetsregler for de enkelte øvinger. Han er
også ansvarlig for at deltakende personell kjenner sikkerhetsbestemmelsene.
Øvingslederen skal påse at samtlige deltakere har fått demonstrert og
instruksjonsmessig innøvet de enkelte slag, spark, grep, våpenteknikker mm før
hurtighet og kraft legges inn i øvingene. Han skal herunder påpeke hva som må
utføres med forsiktighet. Ved øvinger hvor samspill med motstanderen er nødvendig,
gjelder tilsvarende bestemmelser for motstanderens opptreden. Samarbeidet under
slike øvinger skal vektlegges. En egen plan for markørspillet skal utarbeides ved alle
to-sidige nærkampløyper og øvelser.
Øvingslederen skal velge standplass for disse øvinger med tanke på å oppnå god
kontroll, slik at skader unngås ved fall o l.
6.7.5.2
6.7.5.3
270
6.7.5.4
6.7.5.5
6.7.5.6
6.7.5.7
Nærkamptrening søker å utvikle evne til kontrollert aggresjon. Deltakere som ikke
klarer å kontrollere sin aggresjon, beordres til å tre ut.
Øvingsleder skal kontrollere at egnet beskyttelsesutstyr er tilgjengelig og i godkjent
tilstand før all trening og øving starter. Egnet beskyttelsesutstyr skal nyttes ved
trening og øvinger med høy intensitett, og kontrolleres jevnlig under bruk av
sikkerhetskontrollørene. Ved tosidige øvelser skal markørene benytte heldekkende
beskyttelsesantrekk og heldekkende hjelm med visir, på alle poster hvor det er kamp
med våpen/ våpenattrapper.
Alle teknikker mot hode/ hals/ nakke skal gjennomføres med kontrollert kraft. Hvis
det er behov for å trene teknikkene med full kraft, trenes dette ensidig mot
nærkampdukke av type "Poor-Bob" tilsvarende. Boksehjelm skal kun nyttes på
poster hvor det sparres kontrollert uten våpen/ våpenattrapper.
Tannbeskytter skal alltid benyttes ved nærkampaktivitet uansett intensitet og
ferdighetsnivå.
Nærkamp er tillatt gjennomført under tosidige felttjenesteøvelser, dersom dette er en
del av øvingsopplegget og ledes av kvalifisert nærkampinstruktør.
Ved tosidig nærkamptrening skal det tilstrebes at markørene har tilfredsstillende og
tilsvarende fysisk form som øvende styrke.
Ved fysisk krevende poster skal det tilstrebes at markørene kan dubbleres og rulleres
med jevne mellomrom.
Ved tosidig nærkamptrening skal den antatt beste eleven fra den øvende styrken
gjennomføre nærkampmomentet som første elev. Dette vil gi instruktøren et
utgangspunkt for å tilpasse nærkamptreningens tekniske innhold, progresjon og
intensitet.
Båre, ullteppe, sanitetsveske nr 1 eller større, ispose og teip samt sanitetskjøretøy
skal være til stede under nærkampøving.
Kap-6
271
6.8
TRENING FOR STRID I BEBYGD OMRÅDE
(SIBO)
Figure: 6.5
Trening på strid i bebygd område
6.8.1
Alminnelig
6.8.1.1
Ved tosidig øvelser i hus hvor løsammunisjon blir brukt, skal beskyttelsesbriller eller
vernemaske nyttes. Hjelm skal brukes ved øvelser som innebærer entring og rydding
av bygninger.
Ved bruk av øvingshåndgranat DM-78, FlashBang og ekserserhåndgranat skal det
utvises stor aktsomhet slik at personell ikke blir skadet som følge av at de treffes av
granatene. Ved bruk av FlashBang skal markører under ingen omstendighet være
liggende. Se pkt 3.8.8
Ved øvelser i oppstigning/nedfiring fra 3. etasje eller høyere eller ved høyder over 5
meter skal personell sikres fra toppen. Fester til forankring av tau ved
oppstigning/nedstigning skal godkjennes av øvingsleder, eller kvalifisert
sikkerhetspersonell godkjent av øvingsleder. Ved bruk av hus til øvelser i
oppstigning/nedfiring må grunnen rundt huset være av et støtdempende materiale
slik som sand, gummi, bark eller gress.
Improviserte stiger eller lignende hjelpemidler skal godkjennes av øvingsleder, eller
kvalifisert sikkerhetspersonell godkjent av øvingsleder.
Båre, ullteppe, sanitetsveske nr 1 og sanitetskjøretøy skal være tilstede ved øving.
272
SIBO-anlegg skal ha egen sikkerhetsinstruks.
Ved samtrening av fotstyrker og panser/kjøretøy, gjelder følgende:
alt personell i kjøretøy og på bakken må vise særdeles aktsomhet for å unngå
ulykker
-
spesielt vognenes dødsoner på siden og bak skal unngås, avstand fra vogn til
fast gjenstand kan være minst 5 meter så lenge øyesamband er etablert mellom
personell på bakken og vognbesetning (Ekserserreglement for Kavaleriet,
Leopard 2 A4 NO). Dersom ikke øyesamband er etablert er kravet minst 10
meter
-
vognen må ikke svinge, kjøre fremover/bakover uten at vognfører,
vognkommandør og evt. baksikrer(gjelder SPV) har forsikret seg om at dette
er mulig (for eksempel unngå klemfare for personell som oppholder seg
mellom kjøretøy og bygninger)
-
ved trening av SIBO, gis det unntak fra pkt 5.12.1.3, om at bakdøren skal
være lukket ved forflyttning av vognen. Det skal dog ikke gås inn eller ut av
vognen når denne er i bevegelse
I tillegg presiseres bestemmelsene i følgende kapitler/punkter
Kap
Punkt
3 "Skyting alle våpen"
Pkt 3.4.4 Bestemmelser for bruk av løsammunisjon
for våpen til og med 12,7mm. Pkt 3.8.5.1 Farlig område ved bruk av håndgranater. Pkt 3.5.4 Varslingsbluss
5 "Kjøring og transporttjeneste"
Pkt 5.10.1.3 Forflyttning med panser. Pkt 5.10.2 Forflyttning med CV9030N/F1
Kap-6
273
6.9
Figure: 6.6
Rapellering ned fjellskrent
6.9.1
Alminnelig
6.9.1.1
Bestemmelsene kommer til anvendelse ved øvinger og aktivitet i bratt og krevende
terreng, hvor ferdsel innebærer eksponering for risikomomenter som fall, steinsprang
og ras. Bestemmelsene gjelder for hele året og innebefatter også ferdsel på bre.
Øvingsaktivitet knyttet til klatring/ferdsel i krevende terreng tjener primært to
hensikter i Forsvaret:
Som tilkomstteknikk i avdelinger som har dette som del av operativt konsept.
-
6.9.1.2
274
Som klatreaktivitet anvendt som element i mestringsøvelser og annen
treningsaktivitet. Aktivitet knyttet til begge hensikter faller inn under
sikkerhetsbestemmelsene i UD 2-1. Avdelingssjef avgjør på bakgrunn av
vurdering, om avdelingens øvingsaktivitet er av en karakter som medfører at
bestemmelsene kommer til anvendelse.
Kvalifisert personell
Øvinger av denne karakter skal ledes av kvalifisert personell. Med kvalifisert
personell menes det at vedkommende skal ha gjennomført grundig opplæring i
klatremetodikk, enten gjennom militære eller sivile opplæringsprogram, og at dette
kan dokumenteres.
Vel så viktig er det at vedkommende praktiserer ulike former for klatring jevnlig og
holder seg oppdatert på hva som er gjeldende metodikk og anbefalt materiell til ulik
type klatreaktivitet. Øvingsleder skal også ha erfaring i å drive opplæringsaktivitet i
klatring.
Avdelingssjef har ansvar for å avgjøre om leder av slike øvinger anses som skikket.
Øvingsleders reelle kompetanse skal fremlegges for avdelingssjef i forkant av aktuell
øvelse som grunnlag for vurdering.
6.9.2
Øvingslederens plikter.
6.9.2.1
Øvingslederen skal på forhånd ha satt seg inn i øvingsleders plikter i kap 1, samt
avdelingens egne instrukser for ferdsel i bratt og krevende lende. Øvingsleder er
også ansvarlig for at deltakende personell kjenner disse. Øvingsleder skal sørge for
at øvingens kompleksitet ikke overskrider deltakernes forutsetninger. Øvingsleder er
videre ansvarlig for at ferdsel i krevende lende ikke blir igangsatt før personellet har
tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å ivareta egen sikkerhet.
Øvingslederen er ansvarlig for følgende sikringstiltak:
velge et egnet øvingsområde for aktiviteten og administrere personell og
materiell på en slik måte at risikofylte situasjoner minimeres
6.9.2.2
-
påse at tilstrekkelig med hensiktsmessig sikringsmateriell er tilgjengelig for
deltakerne
-
kontrollere at tauverk og øvrig sikringsmateriell er i god stand
-
påse at anvendt utstyr er godkjent for den aktuelle bruken
-
ha nødvendig førstehjelpsutstyr disponibelt
-
påse at alle deltakere bruker hjelm når situasjonen krever dette
-
ha planlagte tiltak for eventuell evakuering av skadet personell
-
sørge for å anvende egnet sikringsmateriell ved ferdsel på bre
-
sørge for at rappell/utfiring alltid blir gjennomført med sikring
6.9.2.3
Klatre materiell
Avdelinger som besitter klatreutstyr skal utvikle gode rutiner for oppbevaring,
vedlikehold og kassering av materiell.
6.9.3
Over-og utforfiring av personell og båre
6.9.3.1
Trening og øving på disse områdene skal kun forekomme i avdelinger med definerte
behov for denne type aktivitet, og skal av sikkerhetsmessige årsaker gjennomføres i
samsvar med spesifikke retningslinjer utarbeidet av fagmyndigheten i hvert enkelt
tilfelle.
Kap-6
275
6.10
SIKKERHETSREGLER VED INNSETTING
FRA HELIKOPTER VED BRUK AV RAPELL,
FASTROPE, SPIE-PICKUP OG HELOCAST
Figure: 6.7
Trening på "Fastrope"
6.10.1
Generelt ansvar
6.10.1.1
Ansvar for gjennomføring ligger hos helikopter koordinator(HKO), han er ansvarlig
for at personellet innehar nødvendig kjennskap til øvelsen og at det benyttes
sikkerhetsutstyr som har et tilfredstillende nivå. Personellet skal ha gjennomført
statisk utsjekk av teknikker og prosedyrer før praktisk innsetting gjennomføres.
Alt personell skal nytte hjelm og hansker.
Ut over denne bestemmelse gjelder retningslinjer beskrevet i HFL 191
"Spesialoperasjoner med helikopter i LuftForsvaret" og "Bestemmelser for Militær
Luftfart" BML -100.
6.10.2
Rapell
6.10.2.1
Før praktisk gjennomføring skal utsjekk gjennomføres, dette gjennomføres vertikalt.
Det skal minimum nyttes klatresele med taubrems eller rapell 8'er. Ved førstegangs
gjennomføring i apparatur el tilsvarende skal sikring nedenfra nyttes.
For personell under utdanning skal de to første innsettingene gjennomføres med
helikopter i hover med sikring nedenfra. De påfølgende innsettinger kan
276
gjennomføres uten sikring nedenfra. Under praktisk innsetting bør taubrems
benyttes, ved bruk av rapell 8'er bør klemknute benyttes som sikring.
6.10.3
Fastrope
6.10.3.1
Før praktisk gjennomføring skal utsjekk i fastropeapparatur el tilsvarende
gjennomføres. Personellet skal ikke nytte fottøy med hemper, hvis fottøyet innehar
hemper skal disse tildekkes av ducktape, gamasjer el tilsvarende. For personell under
utdanning skal de to første innsettingene gjennomføres med helikopter i hover.
Fastrope innsetting innebærer en meget høy risiko, derfor har personell under
førstegangstjeneste IKKE anledning til å delta i denne innsettingsmetoden.
6.10.4
Spie pickup
6.10.4.1
Personell skal nytte klatresele og sekundærsikring, prosedyre, tegn og signaler skal
være koordinert og kjent hos personellet.
6.10.5
Helocast
6.10.5.1
Personellet skal være sikret ved hjelp av slynge fastmontert i helikopterets dørk, som
minimum skal personellet holde fast i slynge inntil helikopteret har redusert farten til
helocast hastighet.
Ved helocast i vann skal flytevest nyttes.
Kap-6
277
6.11
Figure: 6.8
Tjeneste i kalde strøk
6.11.1
Generelt
6.11.1.1
Tjeneste i områder med høye og lave temperaturer utgjør en helserisiko for
Forsvarets personell. Forebygging av klimaskader er et sjefsansvar. Generell
forebygging og førstehjelp ved temperaturskader er beskrevet i Lærebok i
sanitetsfagtjenesten. .
Faktorer som eksponeringstid, grad av fysisk aktivitet, væskeforbruk/tilgang,
luftfuktighet og akklimatisering må inkluderes i vurderingen sammen med den
øvrige sikkerhetsrisiko.
Avdelingens lege har det medisinske ansvar og skal inkluderes i en slik vurdering.
Befalet har ansvaret for oppfølging og kontroll av mannskapet og for at nødvendige
tiltak iverksettes for å forebygge skader.
6.11.2
Særlige forhold ved høy temperatur
6.11.2.1
For å forebygge heteutmattelse og heteslag, skal det tas hensyn til temperaturen ved
påkledning og fysisk aktivitet. Når dagtemperaturen antaes å overstige 25 grader skal
hard fysisk aktivitet tilpasses temperaturen og den fysiske aktiviteten tilstrebes
gjennomført på den tiden av dagen når temperaturen er lavere (for eksempel før
10.00 eller etter 16.00). Personellet skal ha tilgang på tilstrekkelig elektrolyttholdig
drikke.
278
I forbindelse med deployering til Internasjonale operasjoner, eller trening/øvelser i
andre klimasoner, er det påkrevet å ta spesielle hensyn. For å redusere helserisikoen
skal fysisk aktivitet begrenses den første tiden etter deployering, slik at kroppen får
akklimatisert seg. Dette skjer i samråd med ansvarlig lege.
Begrensninger i fysisk aktivitet som øvelser og konkurranser er beskrevet i pkt
6.12.6.
6.11.3
Særlige forhold ved lav temperatur
Kap-6
Figure: 6.9
Full kontroll ved hjelp av telemark teknikk
6.11.3.1
Befalet skal sørge for at mannskapet er hensiktsmessig kledd etter forholdene. Ved
temperaturer under minus 10 grader Celsius, når det er lav temperatur i kombinasjon
med vind (windchill-faktoren er minus 10 eller kaldere) og/eller når det er lav
temperatur i kombinasjon med høy luftfuktighet, skal makker-tjeneste kontroll
iverksettes og følges opp.
Særlig vaktsomhet skal vises ved forebygging av skader på ekstremitetene. Ved mer
enn ett døgns opphold i kjølig og fuktig miljø skal det gjennomføres daglig
fot-inspeksjon med tanke på symptomer på skyttergravsfot.
Ved frostskader skal tiltak beskrevet i UD 4-1-5 iverksettes.
Her finnes en oversikt på symptomer på frostskader og øyeblikkelige tiltak og
behandling av disse.
Kortfattet informasjon finnes også i Sikkerhetshåndboken.
279
Konkurranser i kaldt vær er beskrevet i pkt 6.12.6.
Vindstille
0
o
-10
o
-20
o
-30
o
-40
o
-50
o
-60
o
Lett bris
5 m/sek
Frisk bris
10 m/sek
Stiv kuling
15 m/sek
Normogrammet viser hvordan kuldeeffekten på åpen hud øker
når vindhastigheten øker.
Figure: 6.10
Windchill-faktoren tabell
6.11.4
Særlige forhold ved UV stråler (sol)
6.11.4.1
Når soldaten utsettes for sollys medfører det fare for skader på hud
(hudforbrenning/hudkreft) og øyne (”snøblindhet”). Dette skal forebygges. Når
soldaten utsettes for sterkt sollys skal all eksponert hud beskyttes. Dette medfører
enten at huden tildekkes eller bruk av solkrem med sterk beskyttelsesfaktor. Når det
er sol, lettskyet eller tåke og soldaten oppholder seg over lengre tid (over 2 timer)
ved reflekterende flater som snø, sand eller vann, skal solbriller benyttes .
280
6.12
6.12.1
IDRETTSANLEGG OG
IDRETTSARRANGEMENT
Hinderbaner og hinderløp
Figure: 6.11
Hinderløype
6.12.1.1
6.12.1.2
6.12.1.3
6.12.1.4
Hinder baner som er forutsatt brukt til konkurranser i samsvar med gjeldende regler
for militær femkamp, skal være konstruert i samsvar med Det internasjonale militære
idrettsforbunds (CISMs) regler og etter godkjente tegninger. Tillempninger av slik
Kap-6
hinderbane er ikke tillatt. Spesiell baneinstruks er ikke nødvendig.
Konkurransehinderbaner skal godkjennes og registreres ved Norges
idrettshøgskole/Forsvarets institutt(NIH/F)
Permanente hinderbaneanlegg av annen art som er forutsatt brukt til utdanning/
trening og interne konkurranser utenom forannevnte CISM-anlegg, skal forelegges
vedkommende forsvarsgrenstab for godkjenning. Det skal utarbeides instruks for
bruk av slike baner. Hinder i andre feltmessige øvinger og konkurranser godkjennes
av vedkommende avdelingssjef/øvingsleder. Generelle Sikkerhetsregler for
hinderbaner/hinderløp skal følges.
Byggelederen (Forsvarsbygg/ andre) er ansvarlig for at banen bygningsteknisk er
tilfredsstillende utført.
Baneinstruksen for hinderbaner som ikke er CISM-baner, skal inneholde
bestemmelser om:
utsatte steder i hinderbanen hvor særlige tiltak er påkrevet.Dette kan omfatte
varsling om de utsatte steder ved hjelp av merking eller poster
-
plassering av sanitetspersonell og -materiell og eventuelt annet personell og
materiell som anses påkrevet for en sikkerhetsmessig forsvarlig
281
gjennomføring av hinderløpet
6.12.1.5
6.12.1.6
6.12.1.7
retningslinjer for banens bruk. Baneinstruksen bør inneholde en
instruksjonsmessig beskrivelse for riktig passering av de aktuelle hindre.
Øvingslederens plikter. Øvingslederen skal på forhånd ha satt seg inn i gjeldende
Sikkerhetsregler om hinderløp og vedkommende baneinstruks. Før øvingen tar til,
skal han kontrollere at materiell som nyttes under hinderløpet (tauverk, stillaser
mm), er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, og at klargjøring av nedhoppsgroper
ol blir iverksatt. Han skal særlig vurdere hvorvidt spesielle forhold (ising, sleipt
treverk, dårlig sikt mm) gjør det nødvendig å sløyfe (sperre) enkelte hindre, eventuelt
utsette løpets avvikling. Han skal sørge for at nødvendig sanitetsmateriell er til stede.
Øvingslederen skal påse at samtlige deltakere har fått demonstrert og
instruksjonsmessig innøvet passering av hvert enkelt hinder før de beordres til å gå
igjennom hinderbanen. For øvrig skal øvingene legges opp med en naturlig og riktig
progresjon og ta hensyn til såvel fysiske og psykiske faktorer. Konkurransemomentet
skal ikke legges inn før deltakeren har oppnådd en teknisk tilfredsstillende utførelse i
passering av de enkelte hindre.
Særskilte bestemmelser. Når skyting, svømming, vading eller andre risikobetonte
øvelser er innlagt i hinderløpet, skal gjeldende Sikkerhetsregler for disse disipliner
legges til grunn. Ved arrangement av hinderløp for flere avdelinger, er påmeldende
avdeling ansvarlig for at deltakerne har fått demonstrert og instruksjonsmessig
innøvet passering av hvert enkelt hinder og har oppnådd en tilfredsstillende ferdighet
i passering av disse. Dette gjelder likevel bare for de hindre som er av standard type.
Arrangøren er ansvarlig for at deltakerne blir orientert om og får mulighet til å gjøre
seg kjent med de hindre som ikke er av standard type (hindre som ikke inngår i
hinderbane etter Det internasjonale militære idrettsforbunds mønster). Ved
hinderbaner som er åpne for alminnelig ferdsel, må LFM påse at hindrene ikke
representerer noen fare for f. eks lekende barn. Spesielt må taustigene sikres slik at
de ikke kan nyttes som huske. Defekte hindre, som ikke kan repareres, skal rives
omgående dersom de representerer fare ved bruk.
6.12.2
Overgang over vassdrag
6.12.2.1
Vading under idrettskonkurranser kan forekomme under ulike forhold. Det kan
derfor bare gis alminnelige Sikkerhetsregler for dette.
Avdelingssjef eller øvingsleder skal rekognosere vadestedet før øvingen settes i
gang. Vadestedets bredde, dybde, strøm og bunnforhold skal undersøkes. Bunnen
skal være så fast at deltakeren ikke synker. Vanndybden bør ikke være over 1 meter
og strømhastigheten skal ikke være så stor at fotfestet svikter (prøves). Bredden skal
ikke være større enn at redningspersonell med sikkerhet kan nå deltakere som får
vanskeligheter.
Vadestedet skal begrenses og merkes grundig. Det skal spennes opp ledetau/
redningstau. Er det strøm i vannet skal tauet spennes nedstrøms. Tauet skal være
synlig og lett å gripe fatt i. Flytende nylontau bør benyttes.
Redningspersonell skal normalt beordres (se unntak i pkt 6.12.2.5), ha klargjort og
kunne bruke redningsmateriell tilpasset det aktuelle behov. Se pkt 8.2.1.
6.12.2.2
6.12.2.3
6.12.2.4
282
6.12.2.5
Ved vading over bekker og mindre vassdrag med liten vannføring hvor det er
minimal fare for ulykke, kan bestemmelsene i pkt 6.12.2.3 og pkt 6.12.2.4 fravikes.
6.12.3
Overgang på tau eller midlertidige broarrangement.
Figure: 6.12
Bruk av to tau gir bedre stabilitet og kontroll
Kap-6
6.12.3.1
Overgang på tau eller midlertidige broarrangement.
I tillegg til bestemmelsene i pkt 6.12.2.2, pkt 6.12.2.4 og pkt 8.2.1, skal tauene ikke
spennes så høyt at det er fare for at deltakerne skader seg om de faller ned. Tau-/
broarrangementet skal også dimensjoneres slik at det tåler belastningen det utsettes
for.
6.12.4
Våpenbruk
6.12.4.1
Ved gjennomføring av militære idrettsarrangementer hvor skarpskyting er en del av
gjennomføringen skal følgende bestemmelser følges:
a.
Kontroll av våpen skal gjennomføres umiddelbart før skyting ved at våpenet
trekkes gjennom med pussestokk. (Dette gjelder ikke for våpen cal. 22 som
har egen munningsbeskytter.)
b.
Magasin på - lad våpen skal først gjennomføres når deltakeren er i stilling på
standplass. Det er ikke tillatt å ha skudd i våpenet (kammer/ magasin/bånd)
under løpet.
c.
Tøm våpen - kontroller skal gjennomføres av den enkelte før ildstillingen på
standplass forlates.
283
d.
e.
Visitasjon av at våpen er tømt skal gjennomføres slik:
når konkurransen eller arrangementet gjennomføres som lags- eller
patruljeløp skal lagfører eller patruljefører visitere de våpen det er skutt
med før ildstillingene på standplass forlates
-
automatvåpen som maskingevær, pistol og maskinpistol skal alltid
visiteres før ildstilling på standplass forlates
-
under arrangementer hvor det er treffteller eller kontrollør for hver
skytter skal våpenet alltid visiteres før standplass forlates.
Gjennomføres flere skytinger under ett og samme løp (skiskyting) skal
våpen, hvis det er treffteller eller kontrollør for hver skytter, visiteres
våpen etter siste skyting
-
under større mesterskap og konkurranser i skiskyting hvor Norges
skiskytterforbunds (NSSF) regler følges, gjelder disse
-
i alle andre tilfeller skal våpen visiteres senest rett etter målpassering
Ammunisjon som ikke er benyttet, skal samles inn i forbindelse med
visitasjonen
Se også kap 3 pkt 3.2.1.1 Våpenregler.
Hørselsvern. Se pkt 6.21. I konkurranser med skyting med kaliber 22 eller enda mer
støysvake våpen skal minimum ørepropper eller øreklokker benyttes. Vernepliktig
personell med hørselsmåletall 2 tillates ikke å delta i idrettsarrangementer med
skarpskyting.
6.12.5
Fysisk aktivitet i varmt vær
6.12.5.1
Bakgrunnslitteratur for Sikkerhetsregler for fysisk aktivitet i varmt vær er Norges
Idrettsforbunds emnehefte nr 5. Idrett i varmt klima utarbeidet av professor Sigmund
B Strømme og Lærebok om "Menneskets Fysiologi", kapittel 12 om
temperatureguleringen av Sand, Sjaastad og Haug. Videre vises også til UD 12-7-9
"Faglige meddelelser fra sanitetssjefen, varme og kulde, UD 4-1-5, Lærebok i
sanitetsfagstjeneste kap 22, samt Hærens Sikkerhetshåndbok. Alt befal som skal lede
fysisk aktivitet, herunder også sluttet og spredt orden samt konkurranser, må sette
seg inn i ovennevnte litteratur. Dette gjelder uansett hvilke klimatiske forhold man
befinner seg i.
Når temperaturen (målt i skyggen) er 25 grader C eller høyere, bør fysisk aktivitet
flyttes til før kl 1000 eller etter kl 1600. Når temperaturen er fra 25 - 27 grader C i
skyggen, skal det foretas lettelser i antrekket og en bør tilstrebe bruk av kortbukse og
singlet. Dersom spesielle øvinger må foregå i feltuniform eller arbeidsuniform skal:
uniformsjakken knappes opp, eventuelt bare holdes sammen i livet ved hjelp
av livsnor
6.12.5.2
6.12.5.3
284
-
buksene brettes opp til knehøyde
-
lue tas av
Når temperaturen er fra 27 - 28 grader C i skyggen skal det utvises varsomhet med
anstrengende fysisk aktivitet. Det skal ikke arrangeres langdistanseløp o.lign på over
6.12.5.4
1500 m, eller utmarsjer/ marsjkonkurranser eller lignende av mer enn 30 min
varighet. Øvelser i sluttet- og spredt orden skal ikke vare mer enn 30 min. Pause
mellom to leksjoner skal være minst 30 min med mulighet for inntak av kald drikke
og opphold i skyggen.
Når temperaturen er 28 - 30 grader C eller høyere i skyggen bør langvarige
utmarsjer, marsjkonkurranser o.lign. unngås. Medisinsk personell skal være tilstede.
Når temperaturen overskrider 30 grader skal all fysisk aktivitet innstilles. Dette
gjelder også sluttet og spredt orden.
Når temperaturen er 25 grader C eller mer, skal det være anledning til å innta drikke
før, under og umiddelbart etter fysisk anstrengelse. Ved løp og utmarsj over 5000 m
skal væske kunne inntas hver 4-5 km. Ved sluttet og spredt orden skal væske kunne
inntas mellom hver time. Væsken som drikkes skal fortrinnsvis inneholde mellom 30
og 70 g sukker pr liter. 1-2 g koksalt pr liter samt tilsetting av smaksstoffer, f eks
appelsinekstrakt, sitronekstrakt, eplesaft o l. Væsken skal være avkjølet til ca 10 - 15
grader C. Det bør også være mulighet for inntak av iskald drikke.
Noen generelle anbefalinger på væskeinntak (den enkelte må prøve seg frem under
trening og individualisere disse etter egne behov):
sørg for å være i væskebalanse før trening
-
tren på å tåle hyppige inntak av væske
-
drikk minimum 5-7 dl pr time under tyngre fysisk belastning
-
drikk før du føler deg tørst.
-
drikk ofte (hvert 10-15 min), men gjerne i små porsjoner (100-150 ml)
-
bruk sportsdrikke med både karbohydrat (4-7%) og salt ved aktiviteter på over
1 time
-
øk væske og saltinntaket i forbindelse med tyngre fysisk belastning over 1000 Kap-6
moh
-
øk vann- og saltandelen i drikken
6.12.5.5
Når temperaturen er 25 grader C eller mer, påligger det ansvarlig offiser å informere
befal og deltakere om symptomer på heteutmatting og heteslag. (Se Norges
Idrettsforbunds emnehefte nr 5, s 40 og 41). Det skal informeres om betydningen av
å innta rikelig med drikke før, under og etter fysisk aktivitet.Det skal også gis
informasjon om førstehjelpstiltak.
6.12.6
Konkurranser i kaldt vær
6.12.6.1
Kuldegrensen for arrangement av militære konkurranser følger Norges Skiforbunds
regelverk. Dette innebærer en temperaturgrense på -15 grader C for løp over 15 km
lengde og -18 grader for løp kortere enn 15 km. Ved temperaturer under denne
grense skal avdelingens sjef i samråd med avdelingslege og idrettsoffiser avgjøre om
og eventuelt hvordan konkurransen skal gjennomføres.
I tillegg til temperatur og varighet av kuldepåvirkningen er luftens fuktighet og
vindhastighet viktige faktorer som må tas med i vurderingen av om konkurransen
skal gjennomføres. Det kan derfor være situasjoner hvor værforholdene betinger en
vurdering av sikkerhet før temperaturen er så lav som -15 grader C.
6.12.6.2
285
6.12.6.3
6.13
Den effektive temperatur (hensyn tatt til avkjøling ved vind) kan avleses av tabell
6.10.
SIKKERHETSREGLER / FORSKRIFTER FOR
GJENNOMFØRING AV INFUSJONSKURS I
FORSVARET
Figure: 6.13
Infusjon av skadd personell
6.13.1
Generelt
6.13.1.1
All tjeneste som innbærer kontakt med blod innebærer en risiko for overføring av
bakterier/virus (smitte). Nødvendige tiltak skal iverksettes for å begrense
direktekontakt med blod, for å redusere smittefare dersom slik kontakt finner sted og
for å avklare smitterisiko dersom direktekontakt eventuelt skulle ha funnet sted.
Alt personell som deltar på infusjonskurs skal orienteres om foranstående og
pålegges å melde seg for lege dersom de har hatt eller har mistanke om at de kan ha
hatt sykdom som nevnt i pkt 6.13.1.1.
6.13.1.2
6.13.2
Forholdsregler
6.13.2.1
Før praktiske øvelser iverksettes SKAL instruktøren gjennomgå de hygieniske
forholdsregler som gjelder for øvelser hvor det kan oppstå blodsøl:
blodsøl skal begrenses til det minst mulige
286
-
alt blodforurenset forbruksmateriell skal kastes i egne beholdere og sekker.
Dette avfallet destrueres ved forbrenningsanlegg i mottak for risikoavfall
-
blodtilsølt utstyr og inventar som ikke destrueres skal etter endt undervisning
rengjøres. Ved massiv forurensning fjernes det meste av sølet med
absorberende materiale, emballeres og behandles som risikoavfall i gul
smittesekk. Egnet desinfeksjonsmiddel, KLORAMIN 5%, påføres forurenset
flate/utstyr med klut eller svamp. Virketid 60 minutter ved tilsølt flate, ved
avtørket flate er virketiden 30 minutter. Etter endt desinfeksjonstid er
smittestoff uskadeliggjort og vanlig rengjøring kan foretas
-
Personell som har sår/rifter på hendene skal før undervisningen tar til plastre
slike skader og plasteret skal ikke tas av før vask/desinfeksjon har funnet sted
ved bruk av KLORHEXIDIN 0,5mg/ml eller 70% sprit.
-
ALT PERSONELL SKAL ALLTID NYTTE ENGANGSHANSKER .
6.13.3
Prosedyre i fm testing av HIV- og hepatitt ved infusjonskurs.
6.13.3.1
Prosedyre for oppfølging etter stikkskade/blodsøl:
Førstehjelp ved stikk:
tilstreb blødning fra skadestedet, for eksempel ved lett trykk omkring, men
unngå kraftig klemming eller massasje
-
vask og skyll stikkstedet med såpe og vann
-
desinfiser med klorhexidinsprit 5 mg/ml eller 70% sprit
Førstehjelp ved blodsprut i munnen:
skyll gjentatte ganger med vann og hydrogenperoksyd 3% i 3-4 min. (vanlig
munnskyllevann med hydrogenperoksyd)
Førstehjelp ved blodsøl i øyne:
skyll med rikelig fysiologisk saltvann/vann i 3-4 min.
Videre tiltak:
Kursansvarlig lege må vurdere hendelsen og de tiltak som ut i fra situasjonen må
iverksettes. Ved stikkuhell som kan medføre smitte gjennomføres følgende tiltak:
det tas blodprøve samme dag av personen som kanylen ble brukt på. Denne
skal testes på HIV-antistoff, hepatitt C-antistoff, hepatitt B-antistoff
(anti-HBc) og hepatitt B-antigen (HbsAg). Det tas en "nullprøve av personen
som stakk seg på kanylen. Denne skal testes på HIV-antistoff, hepatitt
C-antistoff, hepatitt B-antistoff (anti-HBc) og hepatitt B-antigen (HbsAg)
-
etter stikkuhell gis den eksponerte tilbud om hepatitt B vaksine og spesifikt
immunglobulin (HBIG). Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare
vaksine. Vaksinasjon utføres som hurtigvaksinasjon, dvs en dose ved 0, 1 og 2
måneder og booster etter ett år. Vaksinen gis før svaret på blodprøvene
foreligger.
Ved mistanke om HIV bør posteksposisjonell medikamentell profylakse
iverksettes innen 2 timer. Hvis dette tilfellet oppstår skal spesialist i
infeksjonsmedisin kontaktes
-
den videre oppfølging av personen som er blitt eksponert for mulig blodsmitte
er avhengig av resultatene av de serologiske testene. Dersom kildepersonen er
negativ er ingen flere tiltak nødvendig, bortsett fra kontrollprøve 6 måneder
etter hendelsen. Det er opp til den enkelte lege, i samarbeid med pasienten, om
vaksinasjonsprogrammet skal fortsette. Personer som tester positivt må følges
opp av avdelingens sykestue/legekontor
-
ansvarlig for kurset varsles alltid om stikkuhell. Det skal alltid skrives
Kap-6
287
skademelding til Rikstrygdeverket, RTV-blankett 4022. Den utfylte
blanketten sendes frem som det fremkommer av skjemaet. Utgifter til hepatitt
B-vaksine og spesifikt immunglobulin brukt som posteksponeringsprofylakse
dekkes av Folketrygden etter "blåresept" ordningen. Vaksine og spesifikt
immunglobulin bestilles fra nasjonalt folkehelseinstitutt, vaksineavdelingen
eller nærmeste sykehus
6.13.4
Praktiske øvelser
6.13.4.1
Det skal alltid være en medisinsk ansvarlig lege for kurset. Legen skal kunne
kontaktes under kursets praktiske del. Legen godkjenner kursets instruktører. Det
stilles krav til at alle instruktører og hjelpeinstruktører har relevant praksis for å
kunne lede og veilede i denne type trening.
Praktiske øvelser i venepunksjon skal legges opp slik at en instruktør kontrollerer
den praktiske gjennomføringen ved hver enkelt venepunksjon. Minstekrav for
instruktører er autorisasjon som fagarbeider ambulanse eller sykepleier.
Vernepliktige mannskaper som har autorisasjon som fagarbeider ambulanse eller
sykepleier kan nyttes som hjelpeinstruktør/ kontrollør.
Instruktør skal før praktisk øvelse i venepunksjon kontrollere at det utstyr som nyttes
er sterilt. Videre kontrolleres at utstyr som har vært i bruk tidligere, er skikkelig
rengjort for blodsøl.
Det skal ikke, under vanlig øvelse, infunderes væske inn i åre eller i kanyle som
ligger i, eller skal stikkes gjennom hud
I forbindelse med opplæring i å sette kanyle kan det gis tillatelse til å administrere
sterilt fysiologisk saltvann, etter følgende kriterier:
gjennomført undervisning og trening i bruken av utstyr og væsker på
infusjons-attrapp
6.13.4.2
6.13.4.3
6.13.4.4
288
-
trening med bruk av infusjons-attrapp skal holdes klart atskilt fra skarp
trening. Sammenblanding av utstyr og væsker, mellom trening på attrapp og
skarp gjennomføring skal ikke forekomme
-
utstyr og væsker som skal brukes til skarp øving, skal være innenfor
holdbarhetsdato og prinsipper om renhet og sterilitet skal følges strengt
-
kun fysiologiske saltvann-løsning(NaCl 0,9 %) skal nyttes
-
infundert væske skal aldri overstige 10 ml
6.14
VINTERTJENESTE
Figure: 6.14
Vassdalen
6.14.1
Kap-6
Kompetansekrav for avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær
virksomhet i Forsvaret
Forsvarssjefen har fastsatt Direktiv for kompetansekrav til avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær virksomhet i Forsvaret til bruk i Forsvaret.
J.fr. Direktivet, fravikelse fra dette direktiv følger de samme bestemmelser som for
UD 2-1 og er beskrevet i UD 2-1 pkt. 0.1.3. Fagansvarlig i denne sammenheng er
sjef Forsvarets Vinterskole (FVS) og behov for fravikelse skal rettes til FVS.
6.14.2
Forberedelser og gjennomføring av øvelser i lende der det er mulighet
for snøskred
6.14.2.1
Øvingsleders ansvar
Øvingsleder er ansvarlig for å vurdere og iverksette tiltak for å fastslå snøskredfaren.
Forhold som har innvirkning på snøskredfaren er:
været med nedbør, vind og temperatur
-
snødekkets lagdeling og stabilitet
-
terrengform og bratthet
Dette gjelder under planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Under
gjennomføring av øvelsen er det øvingsleders ansvar, til enhver tid, å holde seg
289
orientert om den aktuelle snøskredfare, Dette for at han kan foreta eventuelle
justeringer på øvingsopplegget som f. eks. marsjrute, bivuakkplasser og iverksette
nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten. Det faglige ansvar skal tillegges en
spesielt utdannet person eller gruppe.
Jfr UD 6-81-8 Veiledning i vintertjeneste, Snøkjennskap.
6.14.2.2 Vurdering av snøskredfare før øvelser
Vurdering av snøskredfaren skal starte når planleggingen av øvelsen har kommet så
langt at øvingsområdet er fastsatt. Øvingslederen, eller den han utpeker, skal foreta
en grundig kartstudie av øvingsområdet, med tanke på skredfarlige områder. I tillegg
skal det innhentes informasjon om de fremherskende værforhold i øvingsområdet.
6.14.2.3 Snøskredkart skal benyttes. Hvis ikke snøskredkart forefinnes, skal både
utløsningsområder (SONE 1) og utløpsområder (SONE 2) markeres på kart.
Områdene skal stadfestes under en lenderekognosering.
6.14.2.4 Det skal gjennomføres en rekognosering så tett opp til øvingsstart som mulig for å ha
et mest mulig oppdatert bilde av snø- og lendeforholdene. I tillegg bør det
gjennomføres rekognosering av øvingsområdet på barmark.
6.14.2.5 Snøskredfarevarsel skal gis ut før øvingsstart
6.14.2.6 Vurdering av snøskredfaren under øvelser
Det skal foretas daglig og rutinemessig kontroll av snødekket for å se om stabiliteten
i snøen forandrer seg. Øvingsleder skal ha tilgang til værmelding minimum to ganger
i døgnet.
6.14.2.7 Snøskredfarevarsel skal sendes ut minst en gang i døgnet.
6.14.2.8 Øvingsleder skal ha en kvalifisert person eller gruppe som minimum har
gjennomført skredvarslingskurs hos fagmyndighet for vintertjeneste, eller tilsvarende
utdanning godkjent av sjef Forsvarets vinterskole. Denne person/gruppe er faglig
ansvarlig for utarbeidelse av daglige snøskredfarevarsler.
6.14.2.9 Skredgruppe
Ved større felttjenesteøvelser (brigade eller høyere) skal det etableres egen
skredgruppe. Bemanning av skredgruppen avhenger av øvingsområdets geografiske
utstrekning, antall deltakende avdelinger og fastsettes for den enkelte øvelse.
6.14.2.10 Sjef Skredgruppe skal være underlagt øvingsledelsen.
6.14.2.11 Figurantgrop, Bruk av helt nedgravd figurant ved redningsøvelser i snøskred.
Generelt
Under skredredningsøvelser og utdanning innenfor redning i snøskred vil bruk av
figuranter være naturlig. Dersom figurant nedgraves fullstendig skal figurantgrop
nyttes. Øvingsleder har ansvaret for at øvelsen går i terreng som ikke er skredfarlig
og at figurantgrop tilfredsstiller gitte krav.
6.14.2.12 Følgende krav skal ivaretas:
snøen over figurantgrop skal være fast
290
-
figuranten skal være frivillig
-
figuranten bør ikke ligge nedgravd lenger enn 3 timer og skal ikke ligge
nedgravd lenger enn 4 timer
-
figuranten skal ha med søkestang som er delvis satt sammen og ført opp
igjennom taket
-
figuranten skal ha med radiosamband med ekstra batteri og det skal
gjennomføres sambandssjekk FØR gjengraving
-
figuranten skal ha med liggeunderlag og være iført varme og tette klær
-
figuranten skal ha beskyttelse foran ansikt mot søkestenger, for eksempel en
spade
-
figurantens komfort skal prioriteres
6.14.2.13 Krav til figurantgropen
Figure: 6.15
Kap-6
Graving av figurantgrop
-
grav rett ned i snøen ca 2 m. Deretter graver man seg inn under fast snø, ca 75
cm med en bredde (kroppslengde) på ca 220 cm
-
høyden på figurantgropen må være stor nok til at figuranten kan ligge fritt
minimum 60-75 cm
-
søkestang monteres og føres ned hvor figuranten har sin høyre hånd. Den
kobles slik at den ikke syns fra overflaten
-
figurantgropens posisjon skal kunne lokaliseres på minimum to uavhengige
måter
6.14.3
Sikkerhetsregler for snøhule/grop
6.14.3.1
Alminnelig
Snøskavlen det graves snøhule/grop i, skal ikke være høyere enn 5 m. Dette måles
fra bunnen av slukta under skavlen til høyeste punkt på skavlen – dette måles
loddrett.
Snøhulen/gropen skal graves inn så høyt som mulig i skavlen
6.14.3.2
291
6.14.3.3
6.14.3.4
6.14.3.5
6.14.3.6
Gjennomføring
Vegger og tak skal ha en minimums tykkelse på 30 cm hardpakket snø, både i
forhold til stabilitet og isolasjon.
Hulen skal ventileres med et hull i taket på minimum 10 cm i diameter, her skal en
skistav tres gjennom slik at hullet holdes åpent ved å bevege skistaven fra hulens
innside ved markfokk.
Ved overnatting i snøhule/grop skal det beordres streifvakt som kontrollerer:
oppbygging av snø
-
om taket i hula siger
-
at luftehullet med skistav er åpent
Forholdet i hulen/gropen og været avgjør hvor ofte streifvakt skal gjennomføres.
Inngang skal merkes tydelig med søkestang/stav/spade eller tilsvarende. Merkingen
må også være tydelig i dårlig sikt og mørke. Spade skal være tilgjengelig på både
innsiden og utsiden av inngangen til hule og grop. Streifvakt kan medbringe spade.
Bruk av varmekilde/ kokeapparat er forbudt inne i snøhulen/snøgropen
Jfr UD 6-81-6 Veiledning i vintertjeneste, Bivuakk.
6.14.4
Opptreden i snøskredfarlig lende i spesielle situasjoner
6.14.4.1
Spesielt
En avdeling kan bli tvunget til å passere og/eller oppholde seg i snøskredfarlig
område i spesielle situasjoner som f eks ved:
rednings- og leteoperasjoner
-
6.14.4.2
6.14.4.3
6.14.4.4
292
utilsiktet og uforvarende kommet inn i et snøskredfarlig område.
Det må presiseres at øvinger ikke er tvingende grunn for å passere og/eller oppholde
seg i snøskredfarlig område
Forholdsregler
Ved rednings- og leteoperasjoner må sjef på stedet vurdere lendet og velge den
marsjvei som ut fra hans kunnskaper, erfaring og rådende forhold tilsier minst mulig
risiko for egen avdeling.
Ved søk og redningsarbeide i et snøskred skal sjefen for redningsarbeidet ta ut
fluktvei (er)
Har en avdeling utilsiktet og uforvarende kommet inn i et snøskredfarlig område
roper den som først oppdager dette: “Skredfarlig område - Frys fast”. Sjefen på
stedet må da vurdere ulike handlemåter. Enten bli i området eller komme seg ut av
området på sikrest mulig måte.
6.15
BESTEMMELSER FOR OMGANG MED ILD,
FYRING I TELT, OPPFYRING AV
KOKEAPPARATER OG
BELYSNINGSMATERIELL
6.15.1
Fyring i telt
6.15.1.1
Når det nyttes varmekilde i telt (kokeapparat, vedovn, multifuel M94) eller
stearinlys/lykter som lyskilde, skal alltid fyringsvakt beordres. Ved bruk av
varmluftsaggregat VA/M - 15/40 som varmekilde skal det kontrolleres 1 gang pr
time at aggregatet fungerer tilfredsstillende.
Før teltovner tas i bruk i telt, skal avdelingen forsikre seg om at de ikke er malt med
aluminiumsmaling eller tilsvarende.
Hensikten med fyringsvakt er kontinuerlig kontroll med lys og varmekilder slik at
teltbrann unngås og varmen ikke slukner.
Dersom varmekilde med åpen flamme nyttes (Optimus, Primus m.f) skal flammen
brenne med en ren blå flamme. Da er forbrenningen så effektiv som mulig.
Fyringsvakten skal være spesielt oppmerksom når det er kjele/panne på brenneren.
Det skal da luftes i teltet.
Fyringsvakten kan ikke kombineres med vakthold utenfor teltet. Vakten skal sitte på
sitt liggeunderlag eller på annen måte overvåke lys og varme. Han skal ikke være
opptatt med gjøremål som hindrer ham i å passe varmen.
Ved bytte av fyringsvakter er det avtroppende vakts ansvar å vekke neste vakt.
Avtroppende fyringsvakt skal ikke avslutte som fyringsvakt før neste med sikkerhet
er våken, kommet ut av posen og er i sittende stilling
I telt hvor varmekilde nyttes, skal kniver eller bajonetter være til stede og plassert
Kap-6
hensiktsmessig for eventuell utskjæring gjennom teltduk ved brann.
I teltovner beregnet for kun vedfyring er det strengt forbudt å bruke bensin, parafin,
sprit, eller andre meget ildsfarlige væsker. Ved oppfyring i kald ovn kan en dog,
under meget stor aktpågivenhet, fukte veden i parafin som ikke under noen
omstendigheter må helles fra kanne/flaske o l direkte i ovnen.
Teltovnen, multifuel er utviklet for flytende og fast brensel. Det viktigste brenselet er
drivstoff F-34, men teltovnen fungerer også bra med parafin, diesel eller ved.
Før bruk av ovnen skal det kontrolleres at jerrykanner inneholder drivstoff F-34,
parafin eller diesel. Jerrykannen må ikke inneholde bensin, og skal plasseres på
utsiden av teltet. For å unngå smelting, knekk eller tilstopping av drivstoffslangen, er
det viktig at denne strekkes mest mulig ut, og ikke under noen omstendigheter ligger
sammen kveilet innenfor beskyttelsesburet til ovnen.
Slangen må anbringes slik at en unngår de mest trafikkerte områdene i teltet, dette
for å hindre at slangen blir skadet ved at man tråkker på den.
Plassering av drivstoffkanne og slange skal sammenfalle med definert " skitten side"
i teltet
6.15.1.2
6.15.1.3
6.15.1.4
6.15.1.5
6.15.1.6
293
6.15.2
Oppfyring av kokeapparater og lykter
6.15.2.1
Kokeapparater og lykter(Primus Optimus 111, teltlykter ”feuerhand” og Petromax)
som brukes i Forsvaret er konstruert for bruk av parafin og enhetsdrivstoff F-34. De
tåler ikke den belastning som bruk av andre væsker kan medføre. Bruk av BENSIN
og KATALYTTBENSIN på disse typer KOKEAPPARATER og LYKTER er derfor
forbudt
Kokeapparater som er konstruert for andre typer drivstoff kan benytte de
drivstofftypene som produsenten anbefaler.
Når bensin, etanol, denaturert sprit (rødsprit) nyttes til oppvarming av kokeapparater
og belysningsmateriell, eller som drivstoff til kokeapparatet skal brukerne vise den
største aktsomhet av hensyn til brann- og eksplosjonsfaren. For å unngå uhell skal
følgende iakttas:
oppfyring og fylling av drivstofflasker skal foregå under kontrollerte forhold
utenfor sovedel i teltet (helst utenfor teltet). Ved fylling er all bruk av åpen ild
forbudt, vær spesielt oppmerksom på forbud mot røyking
6.15.2.2
-
ved skifte av brennstoff-flaske skal kokeapparatet som fyres med bensin være
slukket og apparatet nedkjølt før ny oppfyring
-
all varme skal være slukket og lufteskrue åpnet før væske fylles i spritskålen
-
spritskålen skal fylles fra liten kanne
-
væsken brenner i dagslys med nesten usynlig flamme – væsken skal behandles
som A-væske
-
væsken er tilsatt stoffer som gjør den farlig å drikke
6.15.3
Kullosforgiftning
6.15.3.1
Se pkt 6.20.4
6.15.4
Bråtebrenning, gress- og lyngsviing ved Forsvarets områder
6.15.4.1
Forsvarsdepartementet har 5. september 1958 bestemt at det i og ved militære
etablissementer er forbudt å brenne bråte, foreta gress- og lyngsviing o l uten særskilt
tillatelse av etablissementets brannsjef. Forbudet gjelder uansett årstid og kommer i
tillegg til Forskrifter for bråtebrenning, lyngsviing m v i Forskrifter til lov om
brannvesenet av 19. november 1954. (Branntekniske lover og forskrifter, Del HI, s
16). Se også skogbrannloven av 14. juli 1893 med forskrifter. (Del VI i nevnte
publikasjon.)
6.15.5
Omgang med ild under øvinger i skog og mark
6.15.5.1
Forsvarsdepartementet har 25. november 1958 gitt følgende påbud m.v :
“En gjør merksam på lov av 14. juli 1893 om innskrenkningen i bruk av ild i skog og
mark. I lovens paragraf 1 er bestemt:
Under tørt Veir eller stærk Vind skal det være Enhver forbudt i Skog eller Mark at
bruge Ild paa saadanne Steder og under saadanne Omsten digheder, at Skogbrand
deraf kan befryktes at opstaa.”
“Som følge av inntrufne tilfelle av skogbrann hvor årsaken etter alt å dømme har
vært uforsiktig omgang med ild, pålegges alt befal under øvinger i skog og mark å
føre en skjerpet kontroll med at mannskapene viser tilbørlig aktsomhet. Befalet bør i
294
denne forbindelse gjøre mannskapene merksam på straffelovens paragraf 352 om
uforsiktighet med ild eller ildsfarlige stoffer.”
6.16
BRUK AV
MASSEFORFLYTTINGSMASKINER, KRAN,
TRUCK OG ARBEIDSUTSTYR
6.16.1
Generelt
6.16.1.1
Alminnelig
Fører av masseforflyttingsmaskin, kran og truck skal ha gyldig kompetansebevis på
maskintypen som brukes.
Fører av masseforflyttingsmaskin, kran eller truck skal også ha gjennomført
dokumentert opplæring på materiellet.(For eksempel bedriftsintern opplæring - BIO
kurs)
Dokumentert opplæring på masseforflyttingsmaskin, kran og truck skal være
registrert i Forsvarets database for Sertifisert sikkerhetsopplæring i Forsvaret(SOPP).
Brukere av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet, skal ha gjennomført
dokumentert opplæring før materiellet taes i bruk.
Dokumentert opplæring på arbeidsutstyr skal være registrert i Forsvarets
personaldatabase.(P-3)
Krav til førerkort fremkommer av førerkortforskriften.
Det vises til Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende
tekniske krav FOR-2011-12-06-1357. Forskriften gjelder bruk av alle typer
arbeidsutstyr. Med arbeidsutstyr menes alle tekniske innretninger som benyttes i
fremstillingen av produkter eller ved utførelse av arbeid. Med særlig forsiktighet,
forstås materiell som etter en risikovurdering kan medføre fare for brukeren
Kap-6
Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte hørselsvern
der dette er påkrevd. Se pkt 6.21.
Bruk av motorkjedesager m/tilleggsatser og ryddesager
a.
Alminnelig
Det henvises til pkt 6.16.1.1 om bruk av arbeidsutstyr. I tillegg gjelder
følgende:
6.16.1.2
b.
Vernemateriell
Vernemateriellet skal tilfredsstille Arbeidstilsynets spesifikasjoner. De som
skal betjene motorsag, skal ha utlevert og bruke:
bukse, verne, skogsarbeider
-
hjelm, verne, plast, monterbar, m/kort brem og nettingvisir
-
støvler, verne, skogsarbeider, evt gummistøvler m/verneinnlegg
-
votter, verne, skogsarbeider, fiberpels, m/verneinnlegg over venstre
hånd
295
c.
Sanitetstjeneste
Den enkelte operatør skal ha enkeltmannspakke i vanntett pakning i
brystlomma. Der hvor flere operatører er i virksomhet, skal det være
organisert sanitetstjeneste. Dette krever at følgende materiell skal være
tilstede:
båre, sanitet, m/to ulltepper og surretau
-
veske, sanitet 1
-
transportmiddel.
d.
forskrifter for bruk
Det bør være minst to personer sammen ved bruk av motorkjedesag. Ved
større arbeider hvor flere sager benyttes samtidig, skal det være kyndig
arbeidsledelse.
e.
Bestemmelser for is- og teleborsats
Ved bruk av is og telebor, skal følgende verneutstyr nyttes:
støvler, verne m/innlegg
-
briller, verne eller hjelm m/visir
-
hansker/votter, verne
Forøvrig må det vises forsiktighet ved ansetting av boret (spesielt isbor).
Arbeidet startes på lavt turtall, og økes jevnt (for å unngå at boret skal
vandre). Ved skifte av bor stoppes motor
Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte
hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt 6.21.
6.16.1.3
Bruk av fjellboremaskin m/utstyr
a.
Alminnelig
Det henvises til pkt 6.16.1.1 om bruk av arbeidsutstyr. I tillegg gjelder
følgende:
b.
Vernemateriell
Materiellet skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av
Direktoratet for arbeidstilsynet.
Det personell som betjener fjellboremaskin, skal ha utlevert og bruke:
arbeidshansker
-
hjelm, verne
-
maske, luftfiltrering
-
støvler, verne
-
vernebriller
Dersom bruk av hjelm er særlig uhensiktsmessig og krav til sikkerhet tillater
det, kan hjelmen sløyfes
Personell som borer, eller befinner seg i nærheten, skal benytte støvmaske så
lenge det er støv i luften. Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader.
Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte
296
hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt 6.21.
6.16.1.4
6.16.1.5
6.16.1.6
Borerigg
Det henvises til pkt 6.16.1.1 om bruk av arbeidsutstyr.
Dokumentert opplæring på borerigg skal være registrert i Forsvarets database for
Sertifisert sikkerhetsopplæring i Forsvaret(SOPP).
I tillegg gjelder følgende:
personell som oppholder seg ved boreriggen, skal benytte støvmaske hvis det
er støv i luften. Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader
Markforsterkning system MLC 70
Det henvises til pkt 6.16.1.1 om bruk av arbeidsutstyr.
Dokumentert opplæring på Markforsterknings system MLC 70 skal være registrert i
Forsvarets database for Sertifisert sikkerhetsopplæring i Forsvaret(SOPP).
I tillegg gjelder følgende:
personell som opererer systemet skal alltid benytte seg av hørselsvern. Se pkt
6.21
Personell som ikke opererer systemet skal holde minimum 10 m avstand
Spesielle bestemmelser masseforflytningsmaskiner
a.
Skulle bremsene svikte under kjøring i utforbakke, gir ned, eventuelt sett
retningsvelgeren i revers og gi forsiktig gass. Skulle ikke dette være nok, bruk
håndbrekket og eventuelt skuffen/skjæret til å få stanset.
b.
En maskin med hydraulisk girkasse må ikke taues uten at spesielle
forholdsregler er tatt. Se maskinens/vognens instruksjonsbok.
c.
Vær oppmerksom på faren ved leddede maskiner. Ved reparasjoner i leddet,
ved oppjekking og ved frakting av maskinen på tilhenger eller jernbane, skal
svinglåsen alltid være montert.
d.
Ved bruk av vinsj for berging el lign , se TF 1-3, hefte 3.
Kap-6
297
6.16.1.7
Trykkluftanlegg/kompressorer
a.
Alt personell som har ansvar for bruk/tilsyn med kompressorer og
trykkluftanlegg, plikter å følge disse bestemmelser:
lek aldri med trykkluft. Rett aldri luftslanger mot noen. På kort hold er
lufttrykket så kraftig at det kan medføre stor skade
b.
-
kontroller sikkerhetsventiler før bruk. En trykkluftsbeholder har samme
sprengvirkning som en bombe
-
fjern ikke beskyttelsesdeksler, skjermer o l og foreta aldri justeringer på
kompressoren mens motoren er i gang, hvis ikke beskrevet i TH
-
kontroller at luften er avstengt før slanger kobles fra
-
kluss aldri med sikkerhetsventilenes innstilling eller montering
-
fylling av drivstoff må aldri skje mens motoren er i gang eller i
nærheten av åpen ild. Bruk aldri lettflyktige væsker ved rengjøring av
anleggets deler/utstyr (bensin, lynol)
-
kontroller at kompressorens styresystem virker normalt etter
oppstartingen.
ved bruk av trykkluftdrevet arbeidsutstyr gjelder følgende:
rett aldri trykkluftdrevet slagverktøy mot noen. Bor, spader, meisler o l
kan løsne og bli slengt ut med stor kraft.
-
6.16.1.8
før renblåsing av slanger må disse sikres.
Forskrifter for bruk av maskinelt utstyr på verkstedvogn
Alminnelige bestemmelser
Den ansvarlige verkstedleder skal til enhver tid påse at maskiner og verktøy
på verkstedvognen blir vedlikeholdt, kontrollert og passet på en slik måte at
det personell som betjener dem er sikret mot skade.
Sikring mot brann
Brannslukningsapparat skal være oppsatt på et lett tilgjengelig sted på vognen.
Vedlikehold og kontrollert etter gjeldende forskrift, herunder Forskrift om
bruk av arbeidsutstyr. 26 juni 1998. Det må kontrolleres at apparatet til enhver
tid er fullt.
Bruk av aggregatet
Aggregatet må ikke kjøres inne i lukket rom uten at det er sørget for tett
eksosledning som fører ut i det fri. Under arbeid med aggregatet må det sørges
for god jordledning. hørselsvern. Minimum ørepropper skal benyttes, jfr pkt
6.16.1.1.
Bruk av slipemaskin
Det høyest tillatte omdreiningstall for slipeskiven skal være kontrollert og
funnet riktig (for spindelhastigheten) før den blir montert i maskinen.
298
Jfr Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. 26. juni 1998. Påse at montasje gjøres
etter brukerhåndbok.
hørselsvern. Minimum ørepropper skal benyttes, jfr pkt 6.16.1.1.
Gass-sveiseapparat
Viser til "forskrift om sveisning, termisk skjæring, termisk sprøyting,
kullbuemesling, lodding og sliping (varmt arbeid), 26. febr 1998.
Gass- og surstoffbeholdere må være solid montert på vognen. Flaskene må
ikke støte mot hverandre eller falle ned. Under flytting av vognen skal
manometrene monteres av og beskyttelseskapslene skrues på. Flasker,
manometre, slanger og sveisehåndtak må kontrolleres for lekkasje.
Gassflaskene må ikke utsettes for varme. Kun personell med opplæring i
sveising må ha adgang til å bruke apparatet. Briller eller skjerm brukes under
sveising.
Dreiebenken
Jfr Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. 26. juni 1998. Dreiebenken må kun
tillates brukt av kyndig personell. Dreieren må ha tilstrekkelig plass og
arbeidsro slik at han ikke uforvarende kan komme i berøring med bevegelige
maskindeler og at heller ikke hans klær kan bli fanget opp av slike deler.
Dreieren skal bruke tettsittende lærmansjetter e l på armene og ellers ikke
bære fritthengende klesplagg som kan fanges av arbeidsstykket. Langt hår bør
sikres. Chocksnøkkel tas ut.
Hørselsvern. Minimum ørepropper skal benyttes, jfr pkt 6.16.1.1.
6.16.1.9
Sikkerhetsregler og bruk av verneutstyr ved øvelser med boltepistol
a.
boltepistolen er et skuddverktøy, som må behandles med samme omtanke og
forsiktighet som et vanlig skytevåpen.
b.
boltepistolen skal under lagring oppbevares i en solid kasse der patroner,
bolter og annet utstyr plasseres i separate rom.
c.
kontroller at pistolen fungerer normalt før skyting. Ved lading gjelder samme
sikkerhetsregler som for håndvåpen.
d.
under skyting skal det brukes hjelm, hørselsvern (kombinasjon av ørepropper
og øreklokker) og vernebriller. Det skal brukes riktig type splintvern under
skytingen.
e.
advarselskiltene (A-5 format), med tekst: “Advarsel. Skyting med boltepistol
pågår”, skal før skyting settes opp på nødvendige steder i nærheten av
skyteplassen.
Husk faren for avbøying og gjennomskyting
f.
ammunisjon må ikke bæres løst i lommene, men oppbevares i formfaste esker.
Disse skal være merket slik at ammunisjonen kan identifiseres
g.
ved klikk kan boltepistolen tidligst åpnes 30 sekunder etter avfyringen
Kap-6
299
6.16.2
Leguan
6.16.2.1
Leguan hjulgående brolegger
Broleggeren skal kun kjøres og opereres av personell med godkjent utdannelse på
kjøretøyet, samt inneha sivilt førerkort klasse C.
Utfyllende bestemmelser på betjening av Leguan står i TH 5-5420-25/200-10 del 1
og TH 5-5420-25/200-10 del 2.
6.16.3
Ingeniørpanservogn og bropanservogn
6.16.3.1
Generelt
Se pkt 5.11.
Ved betjening av vogn med tilhørende spesialutrustning skal, i tillegg til pkt 5.11,
vognkommandøren og vognfører ha gjennomført og bestått operatørkurs på den
aktuelle vogntype
Utfyllende bestemmelser på betjening av bropanservogn står i TH 9-2350-25/228-10.
Utfyllende bestemmelser på betjening av ingeniørpanservogn står i TH
9-2350-25/227-10
300
6.17
SIKKERHETSREGLER VED
FELTLINJEBYGGING
Figure: 6.16
Bygging av feltlinjer
Kap-6
6.17.1
Generelt
6.17.1.1
Alminnelig
Ved bygging av feltlinje skal bestemmelsene i “Felthåndbok i sambands tjeneste”,
Del 4 Feltlinjetjeneste, følges. Spesielt må en være oppmerksom på bestemmelsene
om kryssing av veier, jernbaner og sterkstrømkurser. Klatring i stolper og master for
sterkstrømlinjer, lavspente så vel som høyspente, er forbudt. Ved bruk av
utleggerstenger, rajer ol i nærheten av sterkstrømlinjer må det utvises forsiktighet og
omtanke slik at de ikke kommer i berøring med de strømførende ledninger.
Linjebygging langs vei
Ved bygging av feltlinje langs vei skal trafikkreglene overholdes. Kjøretøyet skal
alltid kjøre på høyre side av veien. Ved stopp skal kjøretøyet kjøres så langt ut mot
siden av veien som mulig slik at det er til minst mulig hindring for den øvrige
trafikk. På uoversiktlig vei og under dårlige vær-, føre- og lysforhold må personellet
være ekstra oppmerksomme slik at farlige situasjoner ikke oppstår. Refleksvester
skal nyttes av feltlinjepersonell ved linjebygging langs trafikkert vei uansett
lysforhold. Likeledes skal kjøretøyet være utstyrt med, og ha i bruk gult roterende
varsellys.
6.17.1.2
301
6.17.1.3
6.17.1.4
6.17.1.5
6.17.1.6
6.17.1.7
6.17.1.8
302
Festing av utstyr i feltlinjekjøretøyer
Utleggerapparatet skal være forsvarlig festet til kjøretøyet slik at det ikke rives løs
om kabelen under utlegging/inntaking skulle feste seg, dvs at kabelen (WD1/1T) må
kunne slites av uten at apparatet løsner. Øvrig utstyr så som kabeltromler,
utstyrskasser osv skal også være sikret slik at det ikke kan forskyve seg under
kjøringen.
Kryssing av sterkstrømkurser
Kryssing av sterkstrømkurser skal utføres slik som beskrevet i “Felthåndbok i
sambandstjenesten del 4. Klatring i stolper og master for sterkstrømlinjer, lavspente
så vel som høyspente, er forbudt. Ved bruk av utleggerstenger og feltlinjestolper i
nærheten av sterkstrømlinjer må det utvises forsiktighet og omtanke slik at de ikke
kommer i berøring med strømførende ledninger
Bruk av klatreutstyr og klatring i stolper
Før klatringen tar til skal det alltid undersøkes om stolpene tåler påkjenningen.
Sikkerhetsbelte
Ved arbeid i stolper, master og i høyden for øvrig, skal det alltid brukes
sikkerhetsbelte. Sikkerhetsbelte med stropper, remmer og kroker skal alltid
kontrolleres før utstyret tas på. Sikkerhetsbeltet spennes på før en går opp. Ved
arbeid i stolper skal festestroppen brukes også ved opp- og nedstigning.
Festestroppen justeres til riktig lengde slik:
stå med stolpeskoene festet i stolpen
-
før festestroppen rundt stolpen og fest krokene
-
len bakover med strak kropp til festestroppen strammes
-
når festestroppen er riktig regulert skal hendene kunne møtes på baksiden av
stolpen uten å overlappe hverandre (strake armer)
Stolpesko
Før stolpesko tas på kontrolleres det at:
alle pigger sitter fast og har tilstrekkelig lengde og skarphet
-
skoene ikke har farlige rustskader
-
gripearmer og fotplate ikke er deformert
-
lærremmene er i god stand
Stolpeskoene skal slutte godt rundt stolpen. Remmene skal være skikkelig fastspent.
Øvde klatrere kan la være å bruke bakremmene. Ved oppklatring løftes hælen slik at
piggene frigjøres. Skoene føres opp langs stolpen 15 – 25 cm, hvoretter hælen senkes
og piggene trykkes inn. Skoenes gripearmer skal ikke løftes ut til siden. Når en er
kommet opp i riktig arbeidshøyde, festes skoene like overfor hverandre.
Kroppstyngden skal hvile på hælene. Både sikkerhetsbelte og stolpesko skal årlig
kontrolleres ved høyere linjes verksted. Kontrollmerke skal være festet til utstyret.
Merking av sperrevakter ved militær veisperring. Se pkt 6.24.1.3.
6.18
6.18.1
Alminnelig
6.18.1.1
Opphold i stasjonære kjøretøy når motor er i gang og/eller generatorsett brukes.
Se pkt 5.18.1.1 o flg.
6.18.2
Behandling av akkumulatorer
6.18.2.1
Akkumulatorer må behandles med forsiktighet slik at elektrolytt ikke lekker ut. Dette
gjelder spesielt under innsetting/uttaking av kjøretøy og under transport. Spesiell
forsiktighet må vises ved transport med helikopter, etc. Syren er sterkt etsende og
kan påføre personell og materiell store skader. Dersom elektrolytt lekker ut må den
vaskes vekk med vann så fort som mulig.
Batteriluke på vogner med ekstra batterisett må være i åpen posisjon ved stans og
lading av batteri, da lading medfører utvikling av lettantennelig gass.
6.18.3
Festing av utstyr i kjøretøy
6.18.3.1
Alt K2IS materiell SKAL være montert i kjøretøyet iht godkjente MTOer. Det er
ikke tillat å gjøre endringer på monteringen av K2IS materiellet i kjøretøyet, da
monteringen iht godkjent MTO, er godkjent med tanke på RADHAZ, EMC og
TEMPEST.
Annet utstyr skal også være sikret slik at det ikke kan forskyve seg under kjøringen.
Pakningsplan for kjøretøyet skal overholdes.
6.18.4
Jording av radio-/radiolinjeutstyr
6.18.4.1
Jording av K2IS materiellet skal utføres iht beskrivelsene i godkjente MTOer. Denne
jordingen er også en forutsetning for at radioantennene skal kunne få et best mulig
stålingsbilde.
Stasjonert utstyr montert i bygning. Dersom radio-/radiolinjeutstyr krever jording av
Kap-6
funksjonelle eller sikkerhetsmessige grunner, skal slikt anlegg ikke monteres eller
benyttes i bygning eller deler av bygning (rom) hvor det elektriske anlegget ikke er
jordet, uten at faren for berøringsspenning mellom fast elektrisk anlegg og
radioutstyret er vurdert. Er det elektriske anlegget i rommet fastmontert og i god
stand, og er det liten fare for samtidig berøring av radioutstyr og elektrisk anlegg,
vurderes risikoen som lav.
Slikt radio-/radiolinjeutstyr bør helst kun benyttes i bygning eller deler av bygning
(rom) hvor det elektriske anlegget allerede er jordet.
Jording av utstyret skal skje ved tilkobling til jord i elektrisk tavle. Dersom utstyret
jordes ved bruk av jordspyd skal det likevel legges en utjevningsforbindelse til
bygningens jordingsanlegg, med tilkobling i elektrisk tavle. Jording kun ved
tilkobling til vannrør i bygget er ikke tillatt.
6.18.5
Antenner
6.18.5.1
Antennene skal reises som beskrevet i “Felthåndbok i sambandstjeneste”, del 2 og 3.
Korte antennemaster kan festes på annen måte enn beskrevet (til trær, stolper o l),
dersom dette er mer praktisk og ikke innebærer noen fare for personell eller skade av
materiell. For meget korte antennemaster kan bestemmelsene om bardunering
fravikes dersom det ikke er noen fare for at antennemast og/eller antenneelement kan
303
6.18.5.2
6.18.5.3
skades eller være til fare for personell.
På radiosett med høy maksimal utgangseffekt (100 w og oppover) vil det være meget
høye spenninger på antennetilkoplingen. Berøring kan være livsfarlig. Ved til- og
frakopling av antennen skal derfor settet slås av.
Nedbinding av antenner under kjøring. Under kjøring skal kjøretøymonterte
glassfiber-antenner bindes ned slik at de ikke når opp i kraftlinjer, telefonledninger
og andre gjenstander som kan skade personell og materiell. Stålpisk-antenner og
andre korte antenner slik som f.eks GPS- og UHF-antenner trenger ikke å bindes
ned. Kraftlinjers frie høyde ved kryssing av offentlig vei skal være min 5 m. Over
private veier, innkjøringer og i terrenget kan kraftlinjers frie høyde gå helt ned til 4
m. Fører av radiokjøretøy skal også ha sin oppmerksomhet rettet mot andre
kryssende ledninger, veiunderganger, bruer osv hvor den frie høyden kan være enda
mindre. Kjøretøymonterte antenner skal aldri bindes ned mer enn 45 gr. Hvis dette
ikke er nok, skal antenner skrus ut av sokkelen. Dette kan være aktuelt ved passering
av lave underganger, kjøring under trær osv og særlig ved innkjøring i garasjer og
verksteder. Ved rygging med nedbundet antenne skal det kontrolleres at antennen
ikke hekter seg fast i ledninger, grener på trær osv.
6.18.6
Mikrobølgeutstyr
6.18.6.1
Generelt
Nøye forhåndsregler må tas når man håndterer feltkablene mellom basisbåndenheten
og kontrollenheten, da de kan føre en spenning på 148 volt.
Ved bruk av radiolinjeutstyr i Ghz-området skal ikke personellet oppholde seg for
nær reflektoren hvis utstyret er i drift. Selv om det er små effekter kan disse
radiostrålene skade øynene dersom en ser direkte på reflektoren. Sikkerhetsavstand
til antennen er 1 meter.
Strålingsfare forøvrig, se pkt 6.2.4 o flg.
6.18.7
Sikkerhetsregler ved feltlinjebygging
6.18.7.1
Se pkt 6.17.1.1.
6.18.8
Plassering av sambandsinstallasjon, radio/radiolinje nær
høyspentledning
6.18.8.1
En sambandsinstallasjon, radio/radiolinje, eller kjøretøy som inneholder
sambandsmateriell skal ikke plasseres nærmere en strømførende høyspentledning
enn 20 m. Denne avstanden gjelder også installasjonens tilleggsutstyr, så som
antenner, barduner og generatorsett.
6.18.9
hørselsvern
6.18.9.1
Ved sambandstjenesten og spesielt ved enhver bruk av headset (også “walkman”),
vil lydstyrken på signal/tale ofte bli så sterk at det innebærer risiko for larmskade.
Lydstyrken skal derfor settes så svakt som mulig uten at signaloppfattelsen
reduseres. I sterk bakgrunnsstøy (over 85 dBA, dvs i eller nær kjøretøy, fartøy, fly,
aggregat mm) skal ørepropper benyttes, også innenfor eventuelt headset. Dette vil
oftest gi uendret eller bedret taleoppfattelsesevne, fordi øreproppen demper både
signalet og støyen slik at tydeligheten (dvs styrkeforholdet mellom signal og
bakgrunnsstøy) blir uendret med lydstyrken i et litt mer behagelig leie. Bruk av åpen
mikrofon i støy bør reduseres til et minimum da mikrofonen plukker opp støyen og
304
sender denne forsterket inn i headsettet (ørene) både hos sender og mottaker og gir
økende risiko for larmskade, samt forverrede høreforhold for begge. Se også pkt 6.21
6.18.10
Transport og behandling av brannfarlige væsker
6.18.10.1 Se Vedlegg 11a
6.19
SIKKERHETSREGLER FOR TRENING I
OPPTREDEN VED FRIHETSBERØVELSE /
CONDUCT AFTER CAPTURE (CAC)
6.19.1
Alminnelig
6.19.1.1
Trening i opptreden ved frihetsberøvelse / Conduct after Capture (CAC), er regulert
av Forsvarssjefens direktiv for opptreden ved frihetsberøvelse under militære
operasjoner ”Conduct After Capture” (CAC).
Sjefen for Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) er
fagansvarlig for CAC trening. Som fagansvarlig er sjef FSES ansvarlig for å utforme
sikkerhetsregler for CAC-trening.
Det er kun personell som er utdannet og autorisert av sjef for FSES som kan
gjennomføre CAC-trening.
Uautorisert CAC-trening er ikke tillatt, og kan bli gjenstand for etterforskning og
disiplinære forføyninger. Oppdragsgiver og kursleder regnes som ansvarlig ved
gjennomføring av slik trening.
6.19.1.2
6.20
SANITETSTJENESTEN
Kap-6
Figure: 6.17
Feltsykehus
305
6.20.1
Generelt
6.20.1.1
Selv om sikkerhet er høyt prioritert i Forsvaret, er aktiviteten av en slik karakter at
skader kan inntreffe. Dette gjelder ved gjennomføring av øvelser/trening så vel som i
skarpe oppdrag. For å begrense skader skal alt personell har tilstrekkelig
førstehjelpskompetanse. Det skal være tilstrekkelig, kvalitativt tilfredsstillende
sanitetsmateriell til å ivareta personellsikkerhet. Hver avdeling skal ha en
sanitetsplan. Dette er et sjefsansvar.
6.20.2
Kompetansekrav
6.20.2.1
-
Befalingsmenn skal minimum ha sanitetskompetanse tilsvarende nivå 2 i
førstehjelp før de beordres til å lede avdelinger eller deler av en avdeling
under felttjeneste/ øvelser.
-
Alt vernepliktig personell skal gjennomgå nivå 2 i førstehjelp i løpet av
førstegangstjenesten.
-
Alt personell som deltar på øvinger skal ha med seg personlig
førstehjelpsutstyr etter eget utdanningsnivå, dog minimum enkeltmannspakke.
-
Alt personell skal være i stand til å bruke utlevert sanitetsutstyr korrekt.
Sanitetsutstyr som inngår i avdelingen skal ivaretas slik at det til enhver tid er
operativt, spesielt med tanke på temperaturer, fuktighet og at holdbarhetsdato
ikke er utløpt på materiellet.
-
Ved øvinger av avdelinger på kompani størrelse eller tilsvarende, skal hver
avdeling ha personell med førstehjelpskompetanse tilsvarende nivå 3, og
minimum 1 person med sanitet som primærfunksjon.
6.20.3
Plan for førstehjelp, behandling og evakuering
6.20.3.1
Før øvelse/trening gjennomføres, skal hver avdeling ha en plan for førstehjelp,
behandling og evakuering av skadde/syke personer. Som minimum skal planen
inneholde rutiner for kontakt med nødnummer 110, 112 og 113, hvem i avdelingen
som kan utføre behandling av skadd personell, hvordan evakuering av personell skal
foretaes, samt hvor nærmeste sanitetsinstallasjon/ lege/ sykehus befinner seg.
Avdelinger som tjenestegjør i utlandet, skal ha en plan som ivaretar de samme krav
til behandling og evakuering som i Norge.
6.20.4
Kullosforgiftning
6.20.4.1
Kullos eller karbonmonoksyd (CO) er en meget giftig og farlig gass. Den er fargeløs
og luktefri, og en vil ikke merke gassen før giftvirkningen setter inn.
Det er fare for kullosforgiftning når kullforbindelser (parafin, propan etc) brenner
uten tilstrekkelig lufttilgang. Forgiftning beror på at kullos tas opp i blodet langt
lettere enn oksygen selv om det er nok oksygen i luften. Oksygenet “blokkeres” for
opptak i de røde blodlegemer, det oppstår en form for indre kvelning.
Det første tegn på kullosforgiftning er lett hodepine, deretter kvalme. Ved sterkere
forgiftning øker hodepinen, man blir slapp, faller til slutt sammen og mister
bevisstheten. En kullosforgiftet pasient har en påfallende rød hudfarge.
Kullosforgiftning forhindres effektivt ved god ventilasjon.
Førstehjelp:
306
6.21
-
bring den skadede ut i frisk luft
-
sørg for frie luftveier, og fjern matrester og oppkast
-
gi kunstig åndedrett med munn-til-munn-metoden
-
puster pasienten selv, la ham ligge i ro i sideleie
-
sørg for at han ikke fryser
-
sørg for legehjelp så snart som mulig
HØRSEL, LARMSKADER OG
BESKYTTELSESUTSTYR
6.21.1
Larmskade
6.21.1.1
Ved å utsette seg for støy over 85 dB kan man få varig skade av hørselen.
Hørselsskaden avhenger av tiden man er utsatt for støy og bare en enkel påvirkning
kan om den er kraftig eller langvarig være nok til hørselen er skadet for alltid.
Hørselsskaden er avhengig av lydtrykket som måles i dB. Målingen av dB er
logaritmisk, det betyr at en økning av lydtrykket på 3 dB fra 85 dB til 88dB fører til
at lyden blir dobbelt så sterk.
Normalt tåler ørene å utsettes for en kontinuerlig støy, ikke smell/skudd, på 85 dB i 8
timer pr. døgn. Om lydstyrken fordobles reduseres den tiden man kan utsettes for
støy til halvparten.
Støy over dette nivået lager et høyt lydtrykk i det indre øret som ødelegger
hørselscellene. Cellene som dør først er de som oppfatter konsonanter. Hjernen vil
ikke lenger kunne oppfatte disse bokstavene og selv med høreapparat vil man kunne
ha vanskelig for å kommunisere med andre.
Derfor er det viktig å ta vare på hørselen og skjerme seg mot støy.
Kap-6
6.21.2
Hørselsvern i Forsvaret
6.21.2.1
Ørepropper
E.A.R. - propp
Propper av ekspanderende skumplast
Demper lyden ca 30-35 dB i lavfrekvensområdet (f eks. motordur) og 35-40 dB i
høyfrekvensområdet (f eks. smell/skudd). Kan rengjøres og brukes flere ganger. Må
klemmes sammen til en tynn sylinder og settes godt inn i øregangen.
Vil ved normal hørsel ikke hindre kommunikasjonsevnen i støy eller under
headset/øreklokke.
Bilsom - glassdun
Demper ca 15-20 dB i lavfrekvensområdet og 20-25 dB i høyfrekvensområdet.
Dårligere dempning enn E.A.R. proppen. Kan benyttes ved støynivå opp til 95 dB.
Engangspropper.
Custom - fit
Formstøpte ørepropper type ER-15 som er spesielt tilpasset med akustisk filter som
demper 9, 15 eller 25 dB. Vaskbare med lang levetid. Gir jevnere dempning og bedre
307
6.21.2.2
taleoppfattelse. Mindre irritasjon av øregangen.
Øreklokker
Vanlige øreklokker demper godt i høyfrekvensområdet, tilsvarende E.A.R. proppen
men langt dårligere i lavfrekvensområdet, dårligere enn E.A.R. proppen. For at de
skal dempe godt må øreklokkene sitte godt rundt ørene. Ringen rundt øreklokkene
som presses mot hodet kan enten være skumgummi eller væskefylt. Ringen må
skiftes om den er skadet.
Lette øreklokker
Forsvarets standard øreklokker. Demper ca. 0-5 dB i lavfrekvensområdet og 30-35
dB i høyfrekvensområdet.
Tunge øreklokker
Demper ca 10-15 dB i lavfrekvensområdet og 35-40 dB i høyfrekvensområdet.
Øreklokker med elektronisk kommunikasjonsutstyr.
Har mikrofon, forsterker og høretelefon montert i øreklokken. Forsterker lave
ytre lydnivåer som tale og demper høye lydnivåer. Letter kommunikasjon over
kortere avstander på mindre enn 50 m om talestyrken overstiger
bakgrunnsstøyen.
Øreklokker med passivt kommunikasjonsutstyr
Har en ventil som demper lydestyrke over 80 dB. Dempningsevnen øker inntil
120 dB. Tillater åpen kommunikasjon i området.
Headset
Øreklokker med kommunikasjonsmulighet via radio/intercom. Lyddempning
som den passive dempningen for vedkommende øreklokke. Dempningen er 5-10
dB dårligere når man tar imot kommunikasjonslyd fordi talelyden må være
sterkere enn bakgrunnsstøyen for å få normal taleoppfattelse.
Active Noise Reduction systemer (ANR)
Åpne systemer. En liten mikrofon på utsiden fanger opp støyen som
faseforskyves 180 grader, som føres tilbake i motfase, som bølger som møtes på
vannet, og reduserer støyen.
Gir en dempning på ca 20 dB og er best egnet for jevn og lavfrekvent støy der
øreklokker gir dårlig dempning. ANR kan erstatte påbudt ørepropp innenfor
headset for støynivåer under 95 dB. Gir tydeligere kommunikasjon. Må ha
ekstern energikilde, batteri eller elektrisk tilkobling.
Øreklokker med intern radiokommunikasjon
Tunge øreklokker med benledningsmikrofon i den ene øreklokken med kontakt
mot kjevebenet. Lyden går via en radioenhet som bæres på kroppen til andre
personer med samme øreklokke system. Egner seg godt i sterk bakgrunnsstøy og
på avstand. Støydempning som for tunge øreklokker. Krever batterier.
308
6.21.2.3
Støykilder og valg av hørselsvern.
Personell som deltar i tjeneste med skyting og sprengning eller oppholder seg
innenfor 100 m fra slike støykilder skal informeres om faren skade av hørselen og
pålegges å bruke hørselsvern.
Unntatt herfra er personell i hus eller som er tilfredsstillende skjermet mot støy.
Unntatt herfra er situasjoner der hørselsvernet forårsaker at sikkerheten ikke ivaretas
tilfredsstillende. Befalingsmann kan beordre eller tillate at det gjøres endringer i
dette pålegg. I så fall skal personellet fremstilles for hørselsprøve snarest mulig etter
hendelsen.
Normalt skal E.A.R. ørepropper benyttes:
ved lydnivå høyere enn 85 dB eller ved toppverdier av lydnivå høyere enn 130
dB
-
ved kontinuerlig støy på opptil 110 dB
-
ved skyting med løsammunisjon
-
innenfor headset når slikt benyttes
-
i anvisergrav
E.A.R. propper og øreklokker benyttes:
ved lydnivå over 110 dB(kontinuerlig støy)
-
ved toppverdier av lydnivået som er høyere enn 130 dB(impulsstøy)
I oversikten over støykilder med anbefalt hørselsvern er det i enkelte tilfelle angitt
minstetid for støyeksponering som vil gi hørselsskade.
Støykilde
Lydnivå dB
Hørselsvern
Pistol/revolver
120 - 140
ørepropper + øreklokker
HK416
Ikke målt
Gevær AG3
161
Maskingevær MG3
155
30mm
155
ørepropper + headset/
øreklokker
Carl Gustav 84mm
185
Bombekaster 81mm
182
Javelin fra rom i hus
Kap-6
Våpen
167,9
Javelin fra overbygd skyt- 172,3
tergrop
Javelin fra bar mark
162,7
120mm utvendig 50m
119
ørepropper + headset/
øreklokker
309
Kanon 155mm normal
ladning
195
Kanon 155mm ladning 9
204
91
ørepropper (15 min)
Kjøretøy
Beltevogn
310
Stridsvogn Leopard i ter- 108
reng 40 km/t
ørepropper
Leopard 2 i 0 km/t
80
ørepropper + stridsvognhjelm
Stridsvogn Leopard på
grusvei 40 km/t
108
Leopard 2 på vei 50 km/t 108,5
Stridsvogn Leopard på
grusvei 66 km/t
115
CV9030N/F1 på vei 50
km/t
102
ørepropper + stridsvognhjelm/øreklokker
CV9030N/F1 terreng 30
km/t
99
ørepropper + stridsvognhjelm/øreklokker
Caterpillar
106
ørepropper
Tournadozer
108
ørepropper
Veihøvel VHK 116 BM
m/fresmotor
89
M 109 G
110
ørepropper
M 113 A 1 30 miles/hour 109
ørepropper
M 113 A 1 30 miles/hour 112
Diehl
M113 på vei 30 km/t
104
M113 i terreng 30 km/t
95
M 548
115
UNIMOG 416
90
ørepropper + øreklokker (2
timer)
UNIMOG 421
88
timer)
Volvo 4141
97
(30 min)
Fly
Helikopter
106-112
(1-4 min)
C-130 Taksing, 20 m avstand
105
ørepropper (4 min)
C-130 Under flygning,
lasterom
93
timer)
Aggregat rom
105
ørepropper
Kompressorer
104-109
ørepropper
Kompressor med pressluftbor
109
min)
Maskinrom
6.21.2.4
Retningslinjer ved mistanke om støyskade eller opphold i støy uten hørselsvern
Ved følgende symptomer hos personell som har vært eksponert for støy uten
hørselsvern:
nedsatt hørsel
-
piping i ørene
-
øresus
-
øresmerter
Skal vedkommende fremstilles for legeundersøkelse og hørselsmåling snarest mulig.
Kap-6
311
6.22
TILTAK VED ULYKKER OG HENDELSER I
FORSVARET
Figure: 6.18
Sea King redningshelikopter under utførelse av heiseoppdrag
6.22.1
Sjekkliste til anvendelse ved hendelser og ulykker i Forsvaret
6.22.1.1
a.
312
Militær sjef eventuelt eldste befalingsmann på ulykkesstedet skal:
Varsle lege og/eller akutt medisinsk sentral dersom nødvendig (tlf 113)
-
Iverksette tiltak som forhindrer at tilstanden til skadet personell
forverres
-
Iverksette tiltak som forhindrer at skade eventuelt påløper flere
personer
-
Sørge for:
1.
at tilskadekomne gis førstehjelp så raskt som mulig
2.
nødvendig transport av skadede til lege evt sykehus
3.
at ulykkesstedet sperres av ved behov
4.
å kartlegge hendelsesforløpet best mulig (notater, skisser og
fotografier)
5.
å sikre og beskytte materiell og utstyr som har tilknytning til
ulykken
-
Notere navn og eventuelt også adresse og telefonnr til vitner. Vitner bør
forbli på stedet til politi/MP har frigitt disse.
-
Varsle Politiet ved trafikkulykker, ved akutt behov for redningstjeneste,
og når tredje parts interesser er berørt (tlf 112)
-
Varsle avdelingssjef eller nærmest høyere sjef med informasjon om:
Når og hvor ulykken skjedde
b.
-
Navn på personell som er rammet
-
Skadens omfang
-
Hvilke tiltak som er i verksatt
Berørt avdeling skal snarest mulig fremsende en skriftlig
"INCSPOTREP" til FOH J-3 på egnet sambandsmiddel
Avdelingssjef eller nærmest høyere sjef, er gitt rapporteringsansvar til høyere
myndighet og til sivile instanser, når ulykke har medført:
Tap av menneskeliv
-
Personellskade
-
Betydelig skade på, eller tap av militær eller fremmed eiendom
Rapportering skal fremmes skriftlig, eventuelt pr. telefon:
Til vakthavende offiser ved FOH J-3 tlf mil 0565 6300/ siv 75 53 63 00.
-
Najonal MP OPS (FDN 0510 2000, sivil 23 09 20 00, mobil 99 20 83 24),
epost [email protected] (FIS basis og ugradert).
-
Til politimesteren i det distrikt hvor ulykken er skjedd
-
Til sivile myndigheter som antas å ville treffe øyeblikkelige forføyninger i
forbindelse med ulykken.
Kap-6
Følgende opplysninger skal innrapporteres:
hendelsesforløpet
-
hvilke tiltak som er iverksatt
-
navn på personell som er savnet
-
tilstand til personell
-
hvor ev skadede er ført
-
kontaktperson (POC) ved avdelingen
-
navn, adresse og evt telefonnummer til nærmeste slektninger
Videre saksbehandling i Forsvaret:
FOH vil orientere internt, samt videreformidle opplysninger til FST
Operasjonsavdelingen/SITSEN.
-
FST Operasjonsavdelingen/SITSEN vil underrette FSJ og FD
313
6.23
-
Sjef FOH vil ut fra hendelsens karakter vurdere om det skal nedsettes en
undersøkelseskommisjon.
-
Militærpolitiet vil etterforske ulykken/hendelsen avhengig av dens karakter.
Ved ulykker der ammunisjon/eksplosiver er involvert, skal melding gis hurtigst
mulig til FLO FELLESKAP AMM, tlf 62 51 57 40/41, mobil 992 15 740/41,
telefaks 61 19 03 83/62 51 57 25.
Figure: 6.19
På vei opp
6.23.1
Generelt
6.23.1.1
Justisdepartementet er ansvarlig for den offentlige redningstjenesten i Norge.
Tjenesten omfatter både land,- sjø,- og flyredning.Til å koordinere redningsaksjoner
er det etablert 2 Hovedredningssentraler hhv i Bødø i nord, og på Sola i sør.
Sentralene har kun dedikerte ressurser i form av redningshelikoptre. Disse er avgitt
fra, og opereres hhv av LuftForsvaret (Sea King), og av sivile kontraktører
(Svalbard). I tillegg til dedikerte ressurser benyttes offentlige, samt innleid materiell
ved behov.
1.
Samvirkeprinsippet
Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom dedikerte
ressurser, offentlige enheter, frivillige organisasjoner og private selskaper.
Samvirkeprinsippet innbærer at alle offentlige instanser som besitter
kvalifisert personell og/eller egnet materiell, har plikt til å delta i aksjoner.
Forsvaret er i denne sammenheng redningstjenestens største bidragsyter.
2.
314
Virkeområde
Den nasjonale redningstjenesten omfatter land,- luft,- og flyredning.
Hovedoppgavene er redning og søk etter savnede personer. Ansvaret utøves
innenfor et geografisk område definert iht internasjonale konvensjoner
(Search and Rescue Region Norway/SRR). Dette inkluderer fastlands-Norge,
Svalbard, kystnære farvann, og havområder iht fastsatt delelinje mellom
tilstøtende SRR
6.23.2
Koordineringsansvar ved søk og redningsaksjoner
6.23.2.1
HRS-S/N og politietaten har ansvaret for å lede redningsaksjoner på norsk jord, selv
om forholdet finner sted på militært område. Ved ulykke i Forsvaret skal militært
personell iht sjekkliste pkt. 6.22.1, lede og koordinere nødvendige tiltak, inntil den
offentlige redningstjenesten overtar ansvaret
HRS-S/N har det overordnede ansvaret for koordinering av alle redningsaksjoner
innenfor Norges SRR. Ulykker og hendelser til havs koordineres av HRS direkte.
Det samme gjelder for aksjoner ifm flyulykker, uansett lokalisering. For
redningsaksjoner på fastlands-Norge, på fastlandet av Svalbard, samt på sjøen i
kystnære farvann, delegeres koordineringsansvaret normalt til politiet (lokal
redningssentral/LRS). HRS kan allikevel tilbakekalle koordinering, dersom dette
ansees hensiktsmessig eller nødvendig. For aksjonen som gjennomføres over mer en
ett politidistrikt avgjør HRS hvilket som skal ha ansvaret. Ressursoverføringer
mellom politidistrikter koordineres av HRS, selv om aksjonen ledes fra LRS.
Når politiet er involvert i redningsaksjoner opprettes det normalt en skadestedsleder.
Som regel er dette en person fra Lennsmannkontoret i området der aksjonen pågår.
Dersom han/hun utøver sitt virke på militært område innebærer dette at militært
personell i hovedsak skal følge dennes anvisninger. Politiet har derimot ikke
kommandomyndighet over militært personell. Det forutsettes allikevel at Forsvarets
personell bistår skadestedsleder i den grad dette lar seg gjøre. Der særskilt hensyn
fordres skal Forsvarets personell uoppfordret informere skadestedsleder.
6.23.3
Ledelsesapparatet
6.23.3.1
Justisdepartementet ved rednings og beredskapsavdelingen (RBA) representerer det
høyeste nivået innenfor norsk redningstjeneste. Under seg har departementet de 2
hovedredningssentralene (HRS), samt helikoptre som inngår i den offentlige
redningstjenesten. HRS-S/N har det overordnede ansvaret for samtlige søk,- og
redningsaksjoner som gjennomføres i norsk ansvarsområde.
HRS-S/N er til enhver tid bemannet med 2 redningsledere. Deres oppgave er å
betjene alle påløpende aksjoner. Ved større aksjoner innkalles i tillegg den
Kollektive redningsledelsen. Denne består av politimesteren (Stavanger eller Bodø
politidistrikt), samt representanter fra Forsvaret (FOH sjø og luft rep.), Telenor,
AVINOR, Helsevesenet, Kystverket, Den norske kirke, og pressetalsmann.
Lokale redningssentraler opprettes ad hoc ved landets 27 politidistrikt, og ved
Sysselmannskontoret på Svalbard. Sentralene har sin egen redningsledelse med
Politimesteren/Sysselmann som formann.
6.23.4
Forsvarets støtte
6.23.4.1
Forsvaret yter støtte til redningstjenesten basert på samvirkeprinsippet med bakgrunn
i følgende forhold:
Anmodning om støtte fra HRS eller LRS
-
Kap-6
Forsvarets eventuelle proaktive tilbud til støtte av redningsaksjonen
315
-
Forsvarets tilgjengelighet på personell, utstyr og materiell
Ved en ulykke på land hvor Forsvarets avdelinger deltar i redningsarbeidet, skal
berørt avdeling tilby liaison (kontaktmann/LO) til skadestedsleder. Dette gjelder
også når allierte avdelinger er involvert. LO til skadestedsleder er situasjonsbetinget,
og skal avgis hvis LRS ønsker det.
Liaisonelementet skal ha kompetanse på samband- og sanitetstjeneste (spesielt lokale
forhold) samt militære ressurser i videste forstand.
6.23.5
Organisering
6.23.5.1
Se vedlegg 12A
6.23.6
Rapportering og gransking av ulykker og hendelser i Forsvaret
6.23.6.1
Se Vedlegg 12 B
6.24.1
Alminnelig
6.24.1.1
Veisperring på offentlig vei skal kun etableres under øvelser, hvor området er
rekvirert. Veisperringen skal utføres som markert sperring. Til markering nyttes
kveilehinder (alternativt spanske ryttere). Det er forbudt å bruke kjøretøy, stein el
som kan føre til ulykke eller skade på materiell. Veisperringer skal ikke bygges på
uoversiktlig sted (veisving, bakketopp ol) der det kan medføre fare for trafikk.
Ansvarlig øvingsledelse kontakter normalt stedlig politi eller veimyndighet før
øvelsen (for avtale og samråd om trafikktetthet, veiens beskaffenhet, assistanse/utlån
av materiell mv).
Sperring m/sperrevakter og fareskilter skal plasseres som vist på fig 6.20. Foruten
sperrevakter og hinder består en veisperring av et veisperringssett.
I mørke skal sperrevakten være utstyrt med lommelykt m/rødt lys.
6.24
6.24.1.2
6.24.1.3
316
VEISPERRINGER – VAKTHOLD OG
MERKING
0m
Militær
vegsperring
0
-5
15
m
25
25
m
10
m
5m
25
0
15
0
-5
m
m
Figure: 6.20
Veisperring
6.24.1.4
6.24.1.5
Sjef for den avdeling som har fått ordre om å utføre et bestemt veisperringsoppdrag
(tropp tilsv) er ansvarlig for at det stilles sperrevakt og at disse er tilstrekkelig
instruert til å kunne utføre sine oppgaver sikkert og effektivt.
Det skal være fri sikt fra skilt til sperring. Trafikkjeglene nærmest veikanten skal
plasseres 50 cm inn på veibanen. Som sperring skal brukes kveilehinder eller spansk Kap-6
rytter. Sperringene skal hver ikke dekke mer enn 1/3 av veibanen. Den ytterste kjegle
ved hvert kveilehinder plasseres midt ut for hinderet og minimum 0,5 m utenfor
selve hinderet og ikke lenger ut enn at minimum halve veibanen er fri på motsatt
side.
På sterkt trafikkert vei skal sperrevakten bestå av MP-utdannet personell.
Sperrevakten skal funksjonsmessig knyttes direkte til det taktiske vakthold på stedet,
men skal trafikksikkerhetsmessig være helt uavhengig av dette. Taktisk vakthold og
kontroll av kjøretøy ved sperringen skal så vidt mulig skje utenfor veibanen.
Sivil trafikk skal normalt ikke stanses unntatt når trafikksikkerhetsmessige hensyn
gjør dette nødvendig. Slik trafikk skal dirigeres og gis tegn om redusert hastighet.
Sivile kjøretøy/trafikanter skal ikke kontrolleres. Sperrevaktene skal påse at unødig
opphold ved eller i nærheten av veisperringen ikke finner sted.
317
7
MILITÆR TJENESTEHUND /
MASSETJENESTE
7.1
Figure: 7.1
Hund i tjeneste
7.1.1
Alminnelig
7.1.1.1
Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av militær tjenestehund regulerer all utdanning og
bruk av hund i Forsvaret. Sjefen for Forsvarets hundeskole (FHSK) er også Fagsjef
for hundetjenesten i Forsvaret (FHIF) og ansvarlig for all bruk av Norske militære
tjenestehunder. I spørsmål som angår helsemessig kontroll, førstehjelp og
hospitalisering av hunder tar SJFHSK direktiv fra Veterinærinspektøren
(FSAN/VETINSP).
Med militær tjenestehund menes Forsvarets S-hunder (hunder eid av Forsvaret) og
militære tjenestehunder i Heimevernet (hunder eid av den enkelte HV soldat. Disse
Sikkerhetsbestemmelser gjelder ifm opplæring, trening, øvelser og skarpe oppdrag
hvor militære tjenestehunder benyttes.
Sikkerhetsbestemmelsene må ses i sammenheng med lokalt utarbeidede instrukser på
de ulike tjenestestedene som er oppsatt med militær tjenestehund. Til enhver tid
gjeldende "Godkjenningsprogram for Militære tjenestehunder" inneholder også
reguleringer som må være kjent for militære hundeførere og faglige ansvarlige for
militær hundetjeneste.
7.1.1.2
7.1.1.3
7.1.2
Personell
7.1.2.1
7.1.2.2
Rekruttering av personell til hundetjenesten skjer på frivillig grunnlag.
Militært/sivilt personell i Forsvaret som skal føre/bruke militær tjenestehund skal ha
gjennomgått og bestått 6 uker kvalifisert grunnutdanning (KGH) for hundeførere
som fastsatt av FHSK, henholdsvis 2 ukers grunnkurs for hundeførere i HV.
318
7.1.2.3
Personell som skal tjenestegjøre som hunderøkter for militær tjenestehund skal ha
gjennomgått og bestått 2 ukers røkterkurs i Forsvaret.
Personell som deltar i trening av militær tjenestehund plikter å sette seg inn i
Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av militær tjenestehund, samt de lokalt
utarbeidede instrukser som gjelder på det enkelte tjenestested. Det skal kontrolleres
om hundeføreren har den nødvendige kontroll over tjenestehunden før han kan
benytte den ved tvangs- og voldssituasjoner.
7.1.3
Materiell og utstyr
7.1.3.1
Alt materiell som nyttes under oppdrag, trening, transport og oppstalling av hunder
skal være godkjent av fagmyndighet. Fagseksjonen/FHSK anbefaler leverandører av
approbert utstyr.
Materiellet skal være av en slik beskaffenhet at det ikke kan påføre skade på
personell eller hund. Halsbånd, førerline og sporline skal kontrolleres daglig for
brudd eller skader. Dette for å unngå at nevnte utstyr slites av ved et plutselig rykk
fra hunden.
Beskyttelsesarmer og munnkurver skal være hele og uten skarpe kanter.
Transportkasser for hund skal sjekkes før de brukes. Hundefører skal påse at kassene
er hele (uten sprekker), at de er uten skarpe kanter, at låsemekanismen på døra
fungerer og at kassen er skrudd forskriftsmessig sammen.
Ved stuving av kasser skal det påses at ventilasjonsåpninger ikke tildekkes, eller
nødvendig lys hindres.
7.1.3.2
7.1.3.3
7.1.3.4
7.1.3.5
7.1.4
Verneutstyr
7.1.4.1
I situasjoner der verneutstyr (splintsikker vest, skuddsikker vest, hjelm, etc) benyttes
av hundefører, skal hunden benytte vernevest, dersom dette er hensiktsmessig.
Vurderes av hundefaglig ansvarlig ved avdelingen.
7.1.5
Transport
7.1.5.1
Transport av hund skal foregå på en slik måte at hundene ikke utsettes for unødig
lidelse. De skal ha forsvarlig tilsyn og stell.
Ved forflyttning skal hund som hovedregel føres i førerline. Unntak fra dette er på
ordre fra ansvarshavende ifm opplæring- og/eller tjenesteoppdrag som
nødvendiggjør frikoblet hund.
Transport av hund skal som hovedregel foregå i kjøretøy som har bur påmontert.
Forsvaret må under all transport av hunder i bur på kjøretøy ta hensyn til
Dyrevernlovens hovedparagraf § 2 og "Ratification draft - Armed P-19 - "Animal
care and welfare and veterinary support during all phases of military deployments"
som Norge har gitt sin tilslutning til.
I forbindelse med operasjoner i utlandet skal det tilstrebes løsninger som er så tett
opp til dette som mulig, avhengig av hvilket kjøretøy og dens beskaffenhet som
benyttes i forbindelse med transport av hund.
I tillegg bør alle kjøretøy som benyttes til transport av hunder ha
luftavkjølingsanlegg og mulighet for oppvarming ved kaldt vær.
Der bur ikke er montert må godkjent transportkasse eller munnkurv benyttes. Ved
forflyttning av mer enn to hunder uten påmontert bur/transportkasse, skal
7.1.5.2
7.1.5.3
Kap-7
319
7.1.5.4
7.1.5.5
7.1.5.6
7.1.5.7
7.1.5.8
7.1.5.9
7.1.5.10
320
hundeførerne følge med hundene og holde disse adskilt , samt at munnkurv skal
benyttes.
Nyttes lastebil til transport av to eller flere hunder og hundeførere, skal lastebilen ha
presenning, samt at det skal være påmontert sittebenker. Hundeførerne skal sitte med
ryggen mot hverandre og holde hundene mellom beina med halsbåndet på strup.
Hundene skal ha munnkurv på. Vognkommandør skal påse at transportert personell
og vognfører overholder Sikkerhetsbestemmelsene. Ved behov etableres samband
mellom vognkommandør og hundefører. Ved transport på kjøretøy der sittebenkene
er montert slik at hundeførerne blir sittende med front mot hverandre, må det utvises
ekstra overvåkenhet. Ved spesielle øvelser kan personell og hundeførere
transporteres i kjøretøy uten veltebøyler eller presenning. Karmene kan ikke være
lavere enn 40 cm.
Transport av hund som beskrevet overfor bør ikke forekomme på lengre strekninger
enn 50 km.
Transporteres hunder i tilhenger skal disse være godkjent iht sivile lover og regler
for transport av dyr.
Nyttes helikopter til transport av hunder og hundeførere skal hundeførerne sitte ved
siden av hverandre og holde hundene mellom beina med godt tak rundt halsbåndet
og munnkurven, samt ha halsbåndet på strup. Hundene skal ha munnkurv på.
Transportfører uten hund skal overvåke transporten. Han/hun skal påse at hundefører
ikke sovner, samt gi assistanse ved behov. Det må være mulighet for kommunikasjon
mellom transportfører og fører av helikopteret. Ettersom hunder og hundeførere
sitter meget tett sammen, må det utvises ekstra påpasselighet og førerlinen tres
gjennom "lasteøyet" på gulvet. Dersom det er kun 1-2 hunder, bør transportkasse
benyttes.
Under alle forlytninger i marine fartøyer som gummibåt/tilsvarende skal militære
tjenestehunder påsettes godkjent flytevest merket "Forsvaret".
Nyttes Lett terreng kjøretøy (LTK) Sommer/Vinter til transport av hund og
hundefører, skal hunden i hovedsak transporteres i fast montert bur/transportkasse.
Der dette ikke er tilfelle skal hundefører holde hunden mellom beina med halsbånd
på strup. Hunden skal ha munnkurv på. Ved sterk kulde skal hunden påsettes
varmedekken.
Nyttes beltevogn til transport av hund og hundefører, skal hundefører holde hunden
mellom beina med halsbånd på strup. Hunden skal ha munnkurv på. Ved plass i
beltevogn bør hunden transporteres i transportkasse.
Forsvaret må i tillegg alltid forholde seg til enhver tid gjeldende sivile lover og regler
for transport av hunder i transportkasse og tilhengere.
Figure: 7.2
Transport av hund i helikopter
Kap-7
7.1.6
Oppstalling
7.1.6.1
Ved oppstalling i bur eller på løpestreng i vaktoppdrag skal oppstallingsplassen i sin
helhet kontrolleres av hundefører i hvert enkelt tilfelle.
For å hindre at hunden kan komme løs fra oppstallingsburet, skal dette være utstyrt
med låsemekanisme godkjent av fagmyndighet som sikres på en slik måte at
hundene ikke er i stand til å få denne opp ved egen hjelp.
Ved bruk av oppstallingskjetting/wire skal denne være utstyrt med to karabinkroker.
Karabinkrokene skal være av en type som ikke lar seg åpne av hunden.
Oppstallingsplassen må kontrolleres med henblikk på forhold som kan påføre
hunden skade (se pkt 7.1.6.5). Eventuelle feil og mangler utbedres før hunden settes
ut.
Ved feltmessig oppstalling skal det alltid nyttes godkjent kjetting. Den enkelte
pålegges å kontrollere at kjettingen er uten svake punkter.
Oppstallingen skal foretas slik at ingen uforvarende kan komme i kontakt med
7.1.6.2
7.1.6.3
7.1.6.4
7.1.6.5
321
7.1.6.6
7.1.6.7
hundene. Om nødvendig skal det settes ut sikkerhetspost(er).
Oppstallingen skal finne sted på en slik måte at hunden ikke kan komme nærmere
enn 4 meter fra eventuelle stier. Oppstallingskjettingen festes løst rundt stammen på
treet med karabinkroken, slik at hunden kan bevege seg fritt rundt treet i kjettingens
lengde (ca 1,5 m). Hundens kjettinghalsbånd skal være på strup.
Det er brukers ansvar å holde kennel, gjerder, luftegårder, etc i forskriftsmessig stand
slik at hunder ikke kan rømme. Forsvaret må også forholde seg til sivile lover og
regler når det gjelder oppstalling av hund i bur/kennel. Enhver kennel skal bla
godkjennes av lokal veterinærmyndighet før den tas i bruk.
7.1.7
Øvelser
7.1.7.1
Ved bruk av militær tjenestehund på markøroppdrag skal personellet som kan
komme i kontakt med hund, eller blir anholdt av hundeekvipasje, kjenne til hvordan
de skal opptre ovenfor hunden og hundeførers kommando. Markørpersonellet skal
under ingen omstendighet gjøre utfall mot hund, hundfører og/eller øvrig personell
som følger ekvipasjen. Dersom hunden benyttes i aktivt angrep, skal godkjent
beskyttelse benyttes, dvs beskyttelsesarm/heldrakt eller munnkurv. Hundefører
plikter å ha kontroll på hunden under markøroppdrag slik at den ikke påfører øvende
personell, eller andre bittskader. Tjenestehund som benyttes til å stanse flyktende
personer, skal være trent slik at den ikke angriper passive personer. Den skal
avbryte/avslutte angrepet på hundeførerens kommando.
7.1.8
Skader
7.1.8.1
Skader/bittskader på personell forårsaket av militær tjenestehund skal behandles av
lege. Rapport om skade på personell/hunder skal sendes til Forsvarets
hundeinspektør (FHINSP). Mindre inngrep eller rutinemessige undersøkelser påføres
månedsrapport fra utestasjonene.
Syk hund skal behandles av militær veterinær dersom avdelingen har dette
tilgjengelig.
Dersom ikke militær veterinær finnes ved avdeling, skal avdelingen ha skriftlig
avtale med kvalifisert sivil veterinær om behandling av mil tjenestehund.
For øvrig følges bestemmelsene i Tff grp 66 samt pkt 6.22.1.1 som omhandler
prosedyre ved mindre ulykker og nestenulykker.
Eier eller innehaver av militær tjenestehund er erstatningsansvarlig på subjektivt
eller objektivt grunnlag etter reglene i Skadeerstatningsloven av 13 juni 1969 nr 26 §
1-5, Bufeloven av 9 juli 1926 nr 4 § I og etter Reindriftsloven av 9 juni 1987 nr 49 §
29.
7.1.8.2
7.1.8.3
7.1.8.4
7.1.9
Generelt om bruk av militær tjenestehund i tvangssituasjon
7.1.9.1
Når og hvordan en krigsmann kan benytte tjenestehund som særlig maktmiddel er
ikke fastslått spesielt i norsk lov, eller regulert på annen måte. Det er kun godkjente
KGH hundeførere som kan benytte militær tjenestehund i slike situasjoner. Bruk av
hund ved vold og i tvangssituasjoner avhenger av så mange faktorer at en detaljert
fastsettelse vil virke forvirrende. Bruk av hund må derfor bygge på hundeførerens
evne til å vurdere situasjonen. Hovedregelen for krigsmenns bruk av maktmidler er
at det ikke skal brukes sterkere makt enn det som er nødvendig. Graden av makt må
vurderes ut fra den skade som blir eller kan bli påført. Før en tjenestehund brukes
322
som særlig maktmiddel, skal mildere midler forgjeves ha vært forsøkt brukt med
mindre dette anses åpenbart utilstrekkelig eller uhensiktsmessig.
7.1.10
Nødvergesituasjoner – straffeloven § 48
7.1.10.1
Dersom en militær tjenestemann (hundefører eller andre) eller militære installasjoner
utsettes for vold, skadeverk, innbrudd, tyveri eller lignende rettsstridig (ulovlig)
atferd, kan makt lovlig brukes for å hindre angrepet. Makten som brukes må ikke
være mer alvorlig enn det som synes nødvendig for å hindre den ulovlige handling.
Dersom den ulovlige handling er fullbydet (utført) foreligger det ikke lenger et
rettsstridig angrep i lovens forstand, og derfor heller ikke lenger en
nødvergesituasjon. Som eksempel på situasjoner der bruk av militær tjenestehund
kan vurderes nevnes:
for å hindre en påbegynt eller utvilsomt forestående voldshandling/
skadeverkshandling mot personer (hundefører eller andre) eller materiell
-
for å hindre uvedkommende personer å trenge inn på militært område
-
for å fjerne personer som ulovlig har trengt seg inn på militært område
-
for å stanse flyktende personer som flykter for å unndra seg forfølgning
-
for å etterleve loven om bevaring av forsvarshemmeligheter
Det understrekes at mildere midler normalt skal anvendes før tjenestehunder tas i
bruk. Det må til enhver tid vurderes om bruk av tjenestehund er strengt nødvendig.
7.1.11
Nødrettssituasjoner – straffeloven § 47
7.1.11.1
Dette er situasjoner der personer eller militære interesser er utsatt for fare uten at det
foreligger et rettsstridig angrep. Etter loven må risikoen for skade være betydelig
større enn faren forbundet med å sette hunden i angrep, for at nødrettshandlingen
skal være lovlig. Som eksempel på situasjoner der bruk av hund kan vurderes etter
reglene om nødrett nevnes:
tilfeller der demonstranter hindrer f eks en ordonnans i å komme fram med en
viktig melding
-
bruk av hund er nødvendig for å spre en tilskuerflokk som vanskeliggjør
slukningsarbeidet ved brann
Kap-7
I nødverge og nødrettssituasjoner kan makt lovlig anvendes overfor både sivilt og
militært personell. Makt kan brukes for å verne både militære og sivile interesser.
7.1.12
Militære politimyndighet
7.1.12.1
Militære befalingsmenn, militærpoliti samt militære vakter kan bruke makt, derunder
skarptrent tjenestehund dersom dette er nødvendig under utøvelse av politimyndighet
etter lov om politimyndighet i det militære forsvar § 1 jfr § 3 politilovens § 8. Denne
myndighet kan anvendes på militært område og i umiddelbar nærhet av dette.
Ved bruk eller trussel om bruk av militær tjenestehund som særlig maktmiddel skal
hundeføreren snarest mulig rapportere til nærmeste foresatte, som deretter
rapporterer dette til rette vedkommende på tjenestestedet. Ved personskade som
følge av hundebitt vises det til pkt 7.1.8.1 og flg.
323
7.1.13
Ansvarsforhold ved bruk av skarp hund
7.1.13.1
Utfører militære hundeførere selvstendig oppdrag og ikke er underlagt foresattes
kommando, må de selv vurdere om hunden kan benyttes for å stanse flyktende
personer. Er han under ledsagelse eller under kommando av foresatt og/eller at
overordnet personell er tilstede, tas avgjørelsen av den foresatte/overordnede.
Ansvaret for bruk av hunden hviler da på den som har gitt ordren om bruk av
hunden.
7.1.14
Bruk av tjenestehund ved anvendelse av tvangsmidler
7.1.14.1
Tvangsmidlene benevnes som:
pågripelse
-
ransaking, herunder kroppsvisitasjon og
-
beslag
Tvangsmidlene kan bare benyttes i den grad man har hjemmel i lov til å anvende
dem. Hjemmel for bruk av tvangsmidler er gitt i samsvar med lov om militær
politimyndighet med videre referanser. Forsvarets bruk av tjenestehund skal også
følge politiets retningslinjer for bruk av hund til beskyttelse og angrep (utdrag av sak
behandlet i Stortingets spørretime ref skriv av 190171 jnr 593/71-P). Foruten ordre
fra høyere myndighet, eller av reglene om nødverge/ nødrett, kan tjenestehund bare
benyttes til pågripelse når det følger av reglene i straffeprosessloven § 176.
Myndighet til å gi ordre om pågripelse følger delvis av Lovfestede regler om militær
kommando og delvis av reglene i straffeprosessloven.
7.1.15
Bruk av tjenestehund ved pågripelse
7.1.15.1
Tjenestehunden kan benyttes til å pågripe mistenkte når vedkommende forholder seg
som følger:
påtreffes i ferd med å begå en straffbar handling
-
er i ferd med å flykte, eller forbereder seg til flukt for å unndra seg forfølgning
av straffbar handling
Når tjenestehunden i medhold av bestemmelsene her kan benyttes for å stanse
flyktende personer skal hundeføreren anrope og advare de(n) flyktende person før
hunden kobles fri. Dette gjøres ved at hundeføreren med høy stemme roper to ganger
“Stans eller jeg slipper hunden”. I tilfeller hvor anropet varer så lenge at den
flyktende kan unnslippe, er det tilstrekkelig at anropet gjøres en gang.
7.1.16
Merking av militær tjenestehund under trening og øvelser
7.1.16.1
S-hunder/ Militære tjenestehunder i HV
Under brukshundøvelser hvor hund er frittløpende utendørs, f eks rundering,
lavinesøk, feltsøk, etc, skal hunden alltid være merket med godkjent merketrekant
som viser at den tilhører Forsvaret. Under trening i andre brukshunddisipliner og
under øvelser/skarpeoppdrag, skal bruk av merketrekant vurderes i hvert enkelt
tilfelle av ansvarshavende. Godkjent merketrekant kan rekvireres fra Forsvarets
hundeskole.
324
7.1.17
Bruk av søkshund eksplosiver
7.1.17.1
Det skilles mellom 2 typer trussel:
spesifikk bombetrussel
-
uspesifikk bombetrussel
Spesifikk bombetrussel
Det foreligger detaljerte opplysninger om bomben; plassering, tid for detonasjon,
avsettingsmekanisme, utseende, etc. På ordre fra åstedsleder iverksetter
hundeføreren søk og klarering mot objektet.
Uspesifikk bombetrussel
Det foreligger ikke detaljerte opplysninger om bomben, men en har mistanke om at
en bombe kan være plassert på et angitt sted. På ordre fra åstedsleder iverksetter
hundeføreren søk.
Ved bruk av søkshund eksplosiver skiller vi mellom 2 typer søk:
søk ved trussel
-
søk ved klarering
Søk ved trussel
hundefører (1-er) skal ved hjelp av hund påvise eventuelle bomber
-
I hjelpemann (2-er) skal gå bak hundefører, og hans oppgave er systematisk å
merke klarert vei, samt merke tilbaketrekkingsrute fra påvist eksplosiv til
EOD-personellets kontrollpunkt, 2-er skal ha godkjent EOD utdanning
-
hjelm og verneutsyr for hundefører skal benyttes av både 1-er og 2-er
-
EOD- personell skal være tilstede.
Søk ved klarering
det eksisterer ingen indikasjoner på at noen bombe eksisterer, men objekter
eventuelle områder ønskes klarert, f eks i forbindelse med VIP-besøk
-
hundefører kan operere alene
-
hjelm og splintvest skal benyttes
-
ved markering overtar EOD- personell og uskadeliggjør eksplosivene
Kap-7
7.1.18
Søk etter skarpe miner
7.1.18.1
Hundeekvipasjene skal være godkjent av FHSK og 2-er av egen fagmyndighet.
Søkene skal alltid gjennomføres med 2-er.
Under kontrollerte treningssøk med hund etter skarpe miner skal alltid gjeldende
SOP følges.
Forutsetning: For at hundeekvipasjene kan utføre oppdrag i skarpe minefelt skal
trening i skarpe, kontrollerte minefelt jevnlig ha vært gjennomført.
Operativ hundeekvipasje må trene på originale miner, med originalt sprengstoff, fra
det aktuelle området.
325
7.1.19
Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding
(blindgjengere)
7.1.19.1
Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding (blindgjengere) med
hundeekvipasje, kan kun iverksettes dersom hundeekvipasjen er trent for dette og
hunden er innlært på sprengstoff og emballasje for den enkelte bomblets.
For øvrig gjelder de samme sikkerhetsbestemmelser for bomblets som for skarpe
miner.
7.1.20
Personlig sikkerhetsutrustning
7.1.20.1
Hundefører og 2-er som deltar i minesøk og eksplosivrydding skal ha følgende
personlige verneutstyr tilgjengelig:
enkeltmannspakke
7.2
-
hjelm m/visir
-
beskyttelsesdress
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR
MASSETJENESTE
7.2.1
Alminnelig
7.2.1.1
Instruksjon og øvinger i massetjeneste skal ledes av instruktør som er sertifisert eller
har gjennomført og bestått Instruktørkurs massetjeneste nivå 1, nivå 2 eller nivå 3 i
regi av fagmyndighet etter 2006. Tidligere kurs og relevant tjeneste i massetjeneste
kan godkjennes av Fagsjef Manøver.
7.2.2
Øvingsleder og sikkerhets kontrollører
7.2.2.1
Tosidige øvelser i massetjeneste kan raskt komme ut av kontroll. Øvingsleder
pålegges å legge opp øvelsene slik at det er minst mulig risiko for at personellet
skades under øvelsen.
Det skal være tre sikkerhetskontrollører for fremste tropp (øvingsleder,
sikkerhetskontrollør 1 og 2).
Disse SKAL bære refleksvest og fløyte. Andre enn sikkerhetskontrollører skal IKKE
nytte fløyte. Dersom sikkerhetskontrollørene blåser i fløyten skal situasjonen fryses
umiddelbart.
Ved mindre øvelser kan samme person fungere både som øvingsleder og
sikkerhetskontrollør 1.
Øvingsleder må ha bestått instruktørkurs for massetjeneste nivå 1, 2 eller 3, godkjent
av fagmyndighet.
Øvingsleder: kan være troppssjef ved troppstrening, herunder ha det overordnede
ansvaret under gjennomføringen av treningen. Øvingsleder kan ikke være en del av
styrken som trener ved en tosidig øvelse.
Sikkerhetskontrollør 1: Er kontrollør for markørstyrken.
Sikkerhetskontrollør 2: Følger opp sikkerheten med fokus på avdelingen som trenes.
Ved større øvelser må øvingsleder nøye vurdere hvor mange sikkerhetskontrollører
han må ha for å kunne gjennomføre øvelsen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
326
Øvingsleder skal sette seg inn i bestemmelsene for ledelse av aktiviteter .
7.2.3
Markørstyrken
7.2.3.1
Markørstyrken skal ha forståelse og innblikk i faget, dette for å unngå unødvendige
skader, og for å få riktig fremgangsmåte og eskalering i treningen. Markørstyrken må
være trent på oppdraget, før en tosidig øvelse starter.
Markørstyrken skal følge retningslinjer for markørstyrke. Ref Lesehefte
Massetjeneste v 1.0 side 42.
7.2.4
Sanitetsberedskap
7.2.4.1
Sanitetsveske nr 1 eller større..
Båre med ullteppe/varmeteppe og et transportmiddel.
Ved øvelser på tropps nivå og høyere skal det være sanitetspersonell med
evakueringskjøretøy. Sanitetspersonellet må være informert på forhånd om det skal
nyttes hund, åpen ild, kjøretøy osv, slik at de kan være forberedt på ulike typer
skader.
7.2.5
Krav til utrustning
7.2.5.1
Etter øvingsleders bestemmelser.
Ved tosidige øvelser skal øvende styrke nytte fullt beskyttelses utstyr mens øvelsen
pågår.
7.2.6
Bruk av batong
7.2.6.1
Under tosidige øvelser skal det nyttes øvingsbatonger.
Slag med batong skal ikke rettes mot hodet, men mot de store muskelgruppene i
armer og bein.
7.2.7
Bruk av kjøretøy
7.2.7.1
Øvende styrke skal kjenne til gjeldende Sikkerhetsbestemmelser for det aktuelle
kjøretøyet.
Kjøretøyet skal varsle med hornet før det setter i marsj.
Kjøretøyet skal ikke tillates å flytte hvis vognførers synsfelt er begrenset.
Vognkommandør skal ha øyekontakt med sikkerhetskontrollør før kjøretøyet setter i
marsj.
Ved forflyttning må avstanden mellom kjøretøy og personell ved siden av være så
stor at man ved et fall ikke havner under kjøretøyet.
Det må ikke kastes store gjenstander på skjoldlinjen når kjøretøy og skjoldlinjen er i
bevegelse. Dette for å unngå at noen faller inn mot og under kjøretøyet. Vannflasker
og treklosser er godkjent, men store gjenstander som europaller og lignende bør
unngås.
7.2.8
Bruk av hund
7.2.8.1
Viser til pkt 7.1, Bruk av militær tjeneste hund.
Alle deltakere i enheten skal briefes av hundefører i forkant av en øvelse, slik at man
forstår hvordan hunden oppfører seg.
Bruk av hund skal være planlagt.
Alle driller med hund, skal gjennomføres tørt uten hund før det skal gjennomføres
Kap-7
327
skarpt. Sanitet på stedet skal varsles og forberedes på behandling av bitt, brudd og
klemskader.
Figuranter som ikke har sikkerhetsdrakt v/trening m/hund uten munnkurv, skal
instrueres av ansvarlig hundefører før gjennomføring. Disse pålegges alltid å befinne
seg minst 2 meter foran hunden.
Når hunden skal gjennom skjoldrekken, skal luka være minimum 2m på ubeskyttet
og 1m på beskyttet personell.
Når hunden skal ut gjennom skjoldlinjen skal personellet i skjoldlinjen, der hvor
hunden skal utpassere, ta et skritt tilbake og til siden og vende slik at personellet blir
stående ansikt til ansikt, klar til å lukke luken så snart hunden har utpassert.
Hundefører skal holde hunden ved "FOT" med kort line i alle situasjoner der andre
egne er nærmere enn 5m, helt til ekvipasjen har utpassert gjennom skjoldrekka.
Dersom markørstyrken tillates å kaste, skal skjoldrekken, ryddegjengen og reserve
kjenne til sin oppgave om å beskytte hund og fører.
Ikke ta fysisk kontakt med hund annet enn på ordre.
Ikke slå/spark hunden.
Ikke kast gjenstander på hunden.
Ikke spring inn mellom hund og hundefører eller bak hunden.
7.2.9
Bruk av ild
7.2.9.1
Det skal utøves stor forsiktighet med bruk av åpen ild, det være seg brenning av
bildekk, varmetilvenning eller annen bruk av brennbar væske.
Molotovcocktail skal ikke kastes direkte mot personell i tosidige øvelser.
Molotovcocktail skal kastes mot et spesielt oppmerket mål, eller område hvor
omgivelsene ikke er brennbare.
Molotovcocktail skal primært brukes for å illustrere effekten og farene av den, og for
å trene utvalgte brannmenn.
Minst to personer skal ha med minimum ett 6 kilos brannslukningsapparat hver som
er klar til bruk. Ved tosidige øvelser skal det være minst 2 brannslukningsapparater i
reserve.
7.2.10
Bruk av pepperspray
7.2.10.1
Pepperspray skal kun nyttes av personell med godkjent brukeropplæring.
Pepperspray skal IKKE brukes i tosidige øvelser. Det finnes øvingssprayer som kan
nyttes i tosidige øvelser dersom det er et poeng å øve bruken av dette.
7.2.11
Bruk av vannkanon
7.2.11.1
Kun personell med godkjent opplæring kan betjene vannkanon eller vannslanger
med høyt trykk under tosidige øvelser.
Dersom det nyttes vannkanon f.eks montert på kjøretøy, skal det ikke spyles direkte
på personell på avstander nærmere enn 50 meter.
Det skal ikke benyttes trykk på vannkanonen som kan medføre skader på personell i
tosidige øvelser.
Dersom vannkanonen rettes mot bakken i den hensikt å forvolde steinsprang og støv
i luften skal markørpersonell være utstyrt med beskyttelsesbriller.
328
Øvende styrke må være klar over de gjeldene Sikkerhetsbestemmelsene for det
aktuelle kjøretøyet, ref pkt 7.2.7
7.2.12
Bruk av CS
7.2.12.1
Bestemmelser for bruk av CS- gass , se pkt 6.5
7.3.1
Alminnelig
7.3.1.1
Fagsjef Manøver er fagmyndighet for Mindre Dødelige Våpen (MDV) i Forsvaret.
(Ref.: FSJ Direktiv for anskaffelse og bruk av Mindre Dødelige Våpen for Forsvarets
avdelinger, 2007).
Sjef Forsvarets Militærpolitiavdeling (FMPA) har fagansvar for utvikling,
godkjenning og innføring av metoder for bruk av gass- og slagvåpen i Militærpolitiet
og militære vakter ved utøvelse av vakt- og ordenstjeneste.
Instruksjon og øvinger i bruk av Mindre Dødelige Våpen skal ledes av en godkjent
instruktør. Med godkjent menes at vedkommende har gjennomført og bestått
”Instruktørkurs i Mindre Dødelige Våpen nivå 1, nivå 2 eller nivå 3” i regi av
fagmyndighet HVS Manøver, eller ”Instruktørkurs i Pepperspray og teleskopbatong”
i regi av FMPA, eller Politihøgskolen.
7.3.2
Definisjoner
7.3.2.1
Mindre Dødelige Våpen begrenser seg ikke til våpen, men gjelder også for
ammunisjon og virkemidler. Eksempler på Mindre Dødelige Våpen omfatter, men er
ikke begrenset til, slagvåpen, gassvåpen, elektrosjokkvåpen, vannkanoner,
laserblendere, lyskastere, lydkanoner, arrestasjonsnett, samt kinetiske og
områdevirkende våpensystemer.
Med slagvåpen menes kort kølle (gummikølle), teleskopbatong og lang kølle.
Med gassvåpen menes CS-gass, Pepperspray og andre tilsvarende, mindre dødelige
Kap-7
gasser, herunder håndholdte, våpenmonterte og kjøretøymonterte gassvåpen.
Med elektrosjokkvåpen menes våpensystemer som skyter direktetreffende
ammunisjon som gir strømpåføring, og total eller delvis muskelkontraksjon på den
som eksponeres for våpenet.
Med vannkanoner menes våpensystemer som skyter direktetreffende vannmengder
med mindre dødelig kinetisk effekt, herunder bærbare og kjøretøymonterte
vannkanoner.
Med laserblendere menes våpensystemer som skyter direktetreffende laserstråler mot
personell eller kjøretøy med et skarpt lys, som brukes for å advare eller stanse
personell på avstand, eller isolere personell eller kjøretøy i et område.
Med lyskastere menes våpensystemer som lyser med et høyintensitets- og
langtrekkende lys med en blendefunksjon, som brukes for å advare eller stanse
personell på avstand, eller isolere personell eller kjøretøy i et område.
Med lydkanoner menes våpensystemer som brukes mot personell med høy og/eller
ubehagelig lyd, for å advare eller stanse personell på avstand, samt tvinge personell
7.3
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK
OG BEHANDLING AV MINDRE DØDELIGE
VÅPEN
329
ut på ønsket avstand, herunder kommunikasjonsverktøy og lydbølger.
Med arrestasjonsnett menes våpensystemer som kan skytes direktetreffende eller
midlertidig monteres for å kontrollere, redusere bevegelse eller stanse personell,
kjøretøy eller materiell.
Med kinetiske og områdevirkende våpensystemer menes våpensystemer som skyter
ut direktetreffende prosjektiler med mindre dødelig kinetisk effekt, herunder
ammunisjon til cal. 12 hagle, 40mm granatutskytningsrør (GUR) og 76mm
røykutskytningsrør på kjøretøy.
7.3.3
Pepperspray
7.3.3.1
Pepperspray skal kun nyttes av personell med godkjent opplæring i regi av
fagmyndigheter, ref pkt 7.3.1.1
Under opplæring skal det benyttes håndholdt pepperspray. Denne skal primært være
vannbasert. Utdanningen skal gjennomføres iht. gjeldende fagplan og
utdanningsprogram gitt av fagmyndigheter.
Selvtest i bruk av skarp pepperspray gjennomføres p.t. ikke.
Denne erstattes av en praktisk øvelse med fokus på førstehjelp, hvor den som øves
blir utsatt for sekundærvirkning av skarp Pepperspray, nivå 2 kontaminering.
Følgende bestemmelser gjelder:
Testansvarlig skal være godkjent instruktør i bruk av Pepperspray, ref pkt
7.3.3.1
-
Testen gjennomføres individuelt, under ledelse av godkjent instruktør
-
Testen gjennomføres i lukket rom f.eks. 10 eller 20 fots container. Rommet og
markørdukke ”Poor-Bob” tilsvarende sprayes med skarp Pepperspray før hver
enkelt gjennomføring
Gjennomføring:
Ordre til den som skal testes:
”Du skal nå testes i praktisk bruk av Pepperspray, inne i rommet er det en
aggressiv person, som skal pågripes og deretter gis førstehjelp. Spørsmål? Sett
i gang!”
Korrekt testprosedyre er:
Testkandidaten åpner døren og får øye på markørdukken innerst i rommet, og
gir umiddelbart kommandoene: ”Dette er militær vakt, stå i ro, skarp Pepper”!
330
-
Deretter trekker kandidaten skarp Pepperspray fra hylster, og sprayer en ”Z”
over pannen og øvre del av ansiktet på markørdukken, og venter minimum 5.
sek. for å kontrollere ønsket effekt
-
Deretter stormer kandidaten frem, og pågriper markørdukken med bruk av
arrestasjonsteknikken ”Enkel nedpress”, legger markøren ned på magen og
simulerer / gjennomfører håndjernspåsett.
-
Avslutningsvis gjennomføres førstehjelp på markørdukken.
Sjekkpunkter for førstehjelp er:
-
Å berolige arrestanten, skylle øyne og munn med rent vann, beordre rolig og
kontrollert pust, ikke gni øynene eller svelge Peppersprayen.
-
Tidskrav: 2 min.
-
Ved behov etter praktisk øvelse skal eleven straks skylle øyne og ansikt under
rennende vann. Eleven skal gjøres oppmerksom på at han/hun ikke skal gni
øyne eller irritert hud. Eleven skal gjøres oppmerksom på å blunke aktivt med
øynene, da dette vil redusere effekten. I tillegg må det gjøres oppmerksom på
at Pepperspray ikke skal svelges. Munn, svelg og nese skylles med vann og
spyttes ut.
-
Ifm. praktisk øvelse skal det være båre, sanitetsveske og evakueringskjøretøy
tilstede.
Effekten av pepperspray:
Pepperspray gir en intens og brennende følelse i hud og øyne. Effekten er ikke
umiddelbar, men kommer etter ca 5-10 sekunder. Effekten varer i ca 30-45 minutter,
men avtar gradvis allerede etter ca 5 minutter.
7.3.4
Batong
7.3.4.1
Batong skal kun nyttes av personell med godkjent opplæring i regi av
fagmyndigheter, ref pkt 7.3.1.1
Slag med batong skal ikke rettes mot hodet, hals, nakke, Solar Plexus eller ryggrad,
men mot de store muskelgruppene i armer, bein og sete.
Kap-7
331
8
AKTIVITETER I KYSTMILJØ, VANN
OG VASSDRAG
8.1
GENERELT
Figure: 8.1
Kystjegere i aksjon
8.1.1
Innledning
8.1.1.1
Dette kapittel omhandler og regulerer all aktivitet i kystmiljø, vann og vassdrag
generelt om aktivitet i og på vann, sikkerhet og ledelse er beskrevet i del en av
kapittelet. I del to er det beskrevet spesielle særhensyn til de ulike aktivitetene
-
alle som planlegger eller gjennomfører tjeneste i,på og ved vann skal sette seg
inn i kapittelet
8.1.2
Fagansvar
8.1.2.1
-
for tjeneste i og på vann har Ingeniør fagansvar
-
for bading er NIH/F fagansvarlig
-
for nødpusteutstyr til pansret materiell har Ingeniør fagansvar
8.1.3
Ledelse og ansvarsforhold
8.1.3.1
Bestemmelser under kapittel 1 gjelder for denne typen aktiviteter
Spesielle bestemmelser som gjelder for båt og ferge:
Ved alle avdelinger der båter eller ferger nyttes skal det beordres en
sjøsikkerhetsoffiser. Sjøsikkerhetsoffiseren beordres blant kvalifiserte offiserer. Med
kvalifisert menes en offiser med utstrakt utdanning og erfaring innen fagtjenesten,
minimum militært båtfører sertifikat klasse 2. Han skal godkjenne alle båt og ferge
oppdrag som gjennomføres ved avdelingen. Han vurderer dette ut fra:
materiellets type og tilstand
-
332
personellets kompetanse, bekledning, sertifisering og utdanningsnivå
-
værforhold, bølgeforhold, og vindforhold
-
oppdragets kompleksitet og distanse
Sjøsikkerhetsoffiser gir i hvert enkelt tilfelle føringer for hvordan sikkerhetstjenesten
skal ordnes. Avhengig av øvelsens omfang kan offiseren velge om han/hun vil følge
oppdraget om bord i sikringsbåt eller om offiseren vil beordre, eventuelt få tildelt
sikkerhetssjef og sikkerhetskontrollør (jfr pkt 1.1.5) som fyller denne funksjonen.
Sikkerhetssjef/sikkerhetsoffiser(er) beordres blant kvalifiserte offiserer. Med
kvalifisert menes en offiser med militær båtførersertifikat minimum klasse 2. Som
sikkerhetskontrollører kan også kvalifiserte sersjanter og korporaler beordres, med
minimum militært båtførersertifikat klasse 1.
Sikkerhetspersonellet er ansvarlig overfor sjøsikkerhetsoffiser at gjeldene
Sikkerhetsbestemmelser blir overholdt og at forutsetninger for et godkjent båt
oppdrag ikke endres. Sikkerhetsoffiser og sikkerhetskontrollør er bemyndiget til å
stanse øvingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner.
Sjøsikkerhetsoffiser må snarest informeres om dette. Oppholdsstedet skal være der
de best kan kontrollere øvingen. Normalt sett er dette om bord i sikringsbåt.
Forhold det skal tas hensyn til er blant annet:
vanndybde, strøm, vind, bølger, grunnforhold, lysforhold, vanntemperatur,
annen trafikk, utdanningsnivå og sertifisering
8.1.4
Sertifisering
8.1.4.1
Definisjon:
For all bruk av motoriserte båter og ferge skal personell sertifiseres. Alle
sertifikater erverves ved godkjent kurs/søknad til fagansvarlig.
KL 1: Enkel bruk av motorisert båt i forbindelse med transport eller
arbeid i kjent eller skjermet vassdrag/farvann i lyse. Uten tyngre krav til
Navigasjon
-
KL 2: Påbygning til klasse 1, Båtfører kan føre båten selvstendig på
havet, i bølger og i mørke/redusert sikt
-
KL 2 Ferge: Kan virke som fergefører/motormann under ledelse av en
fergekommandør og håndterer fremdriftssystemet etter ordre fra
Fergekommandøren
-
KL 3: Lede større båtoperasjoner, utdanning og føre ledelsesfartøy
-
KL 3 Ferge: Lede større fergeoperasjoner og utdanning
8.1.5
Tjeneste på og ved vann og vassdrag
8.1.5.1
Definisjon:
Tjeneste der det er umiddelbar fare for å falle i vannet.
Kap-8
Påkrevd sikkerhetsutstyr:
Godkjente flytemidler, alternativt kan tau være festet på kropp på en slik måte
at det ikke faller av. Hjelpemann, som befinner seg i motsatt side av tauet,
skal befinne seg på sikker grunn.
333
8.1.6
Klimatiske forhold
8.1.6.1
Alt vann i Norge defineres som kaldt vann, dvs forholdsregler må være tilpasset
vanntemperaturen og ikke lufttemperaturen, ref pkt 6.11 i UD 2-1.
Denne tommelfingerregelen kan brukes som utgangspunkt for beregning av tid i
vann ved ulike temperatur. Regelen tar utgangspunkt i normal fysisk form og
forteller om tiden det tar før man er ute av stand til å ta vare på seg selv. Regelen tar
ikke høyde for lokale frostskader.
Uansett bekledning:
Tid:
Isvann (0-5 grader)
5 min.
Kaldt vann (5-10grader
15 min.
Merk; evnen til å overleve i kaldt vann er svært individuell. Ved fysisk utmattelse vil
evnen synke betraktelig. Regelen må derfor kun brukes som et utgangspunkt.
8.1.7
Definisjoner
8.1.7.1
Redningsbåt:
Bør være motordrevet, unntatt dersom forholdene tilsier at det er tilstrekkelig uten.
Er båten motorisert skal båtføreren være sertifisert for bruk. Båten skal ha en
kapasitet og stabilitet som gjør den egnet for å ta personell opp av vannet. Båten skal
bemannes minimum av 1 båtfører og 1-2 hjelpemenn som er dyktige svømmere.
Redningsbåten skal være utrustet med:
kasteline eventuelt livbøye
8.1.7.2
334
-
søkelys (eventuelt kraftig lommelykt)
-
øsekar
-
2 padleårer, ikkemotorisert: 4 stk
-
båtshake
-
tau
-
sanitetsutstyr tilpasset oppdraget
-
samband til den/de som sikres og til land
Sikringsbåt
Sikringsbåt skal være motordrevet og bemannes minimum av 1 erfaren båtfører og
1-2 hjelpemenn som er dyktige svømmere. Sikringsbåten skal ha minst samme
egenskaper som båten(e) den er satt til å sikre, og må ikke lastes slik at funksjonen
som sikringsbåt forringes. Båten må ha kapasitet til å ta personell opp av vannet.
Sikringsbåten skal være utrustet med:
kasteline med livbøye
-
søkelys
-
øsekar
-
padleårer i reserve
-
båtshake
-
tau, minimum 20m
-
-
dregg/anker m/kjetting og tau
-
ved operasjoner ved kysten/større vannspeil skal det være maritim VHF
(tilgang til kanal 16 + arbeids kanaler)
-
brannslukkingsapparat (gjelder båter der dette er en del av satsen)
-
5 nødraketter, rødt lys eventuelt signalpistol m 5 røde lys
-
lanterner
-
ved operasjoner på sjøen i mørke og nedsatt sikt bør sikringsbåt være utstyrt
med radar og navigasjonssystem
8.1.8
Flytemidler/Redningsutstyr
8.1.8.1
Generelt
Godkjente flytemidler er påkrevd ved arbeid i, på og ved vann.
Definisjoner
Godkjente flytemidler:
Kategori 1 Velferdsbruk: Vanlige klær, rolige og stabile værforhold, skjermet
farvann. Minimum Flytevest tilpasset egen vekt.
8.1.8.2
-
8.1.8.3
Kategori 2 Tjeneste ved/på vannet. Vanlig uniform minimum oppdrift på
flytemiddel 150N
-
Kategori 3 Offshore operasjoner.
-
Kategori 4 Tyngre bekledning. (Stridsutrustning) NS-EN 399 Lifejackets
275N
Aquasafen er godkjent for inntil kategori 2. Aquasafen har en levetid på ca 10 år.
Redningsutstyr
Oppblåsbart flytemiddel
må kontrolleres iht. krav for aktuell type av autorisert personell, Aquasafe skal
kontrolleres årlig
-
må kontrolleres av bruker før bruk. Dvs en visuell sjekk, avhengig av type
vest kan den blåses opp med munnstykket og se etter lekkasjer. Korrekt
pakking er viktig!
-
skal være ytterste plagg, dvs ingen remmer, klesplagg eller lignende skal
dekke.
Kap-8
Overlevelsesdrakt
se til at glidelåser og lukkemekanismer er inntakt
-
flyteelementer er tilstede og inntakt
-
må kontrolleres jevnlig av bruker
335
Flytevest/redningsvest
kontroller at vesten er hel og at flyteelementer er tilstede og inntakt
8.1.8.4
Test av flytemidler/redningsutstyr
Bør gjennomføres av alle som disponerer slikt utstyr for å bli komfortable med
utstyret.
Med dette menes å bruke utstyret i det vannet/under de forhold det vil bli benyttet.
Gjennomføring:
avgrenset område
-
ikke mulighet for avdrift ved strøm/vind påvirkning
-
ved test av oppblåsbare flytemidler skal tau festes på kropp på en slik måte at
dette ikke kan falle av
-
redningsbåt skal være tilstede
-
varmestue/telt skal være tilgjengelig
-
sanitetsutstyr
8.1.9
Støttelitteratur
8.1.9.1
-
Sjøfartsdirektoratets temahefte 1-4
-
Temahefte "Mennesket og vannet".
8.2
SÆRBESTEMMELSER VED ULIKE
AKTIVITETER
8.2.1
Vading over vassdrag
8.2.1.1
Vading med kjøretøy
Vading med kjøretøy skal kun forekomme på etablerte vadesteder eller steder
rekognosert av ingeniørdykkere.
Flytemidler i henhold til Kategori 2 skal være tilgjengelig.
Særbestemmelser for den enkelte kjøretøytype er beskrevet under det aktuelle
kjøretøy i UD 2-1 og i teknisk håndbok
Bestemmelser for vading med kjøretøy utstyrt med nødpusteutstyr er regulert
som del av vognføreropplæringen for det aktuelle kjøretøy. Bestemmelser og
krav fastsettes av fagmyndighet Manøver.
8.2.1.2
Vading med personell
Underpunktene gjelder kun for personell til fots.
Definisjon
Fotfeste og balanse skal kunne opprettholdes ved passering av vann til fots med
maks 1 meter dybde, dersom fotfeste og balanse ikke er tilstede skal bestemmelser
for svømming nyttes
Strømhastighet må tas med i vurderingen av fotfeste
336
Forberedelser
Overgangsstedet skal rekognoseres med tanke på bredde, dybde,
vannstandsvariasjon, strøm, bunnforhold, vanntemperatur.
Rekognoseringen skal gjennomføres av øvingsleder/den som skal lede øvingen.
Overgangsstedet skal prøves før øvelse iverksettes.
Se også pkt 8.1.5 Tjeneste på og ved vann og vassdrag .
Ledelse og kontroll
Øvingsleder skal ha kontroll/oversikt over overgangsstedet
-
Øvingsleder skal kunne kommunisere med redningsbåt
Utførelse/sikringstiltak
Redningsbåt skal være tilgjengelig.
Sikringstau skal strammes slik at det ikke kan trekkes ned i vannet når det belastes
av den/de som sikres. Sikringstauet skal prøves og etterkontrolleres.
Ledeline skal ikke fungere som sikringstau.
Sikringstau skal spennes opp nedstrøms og sikres med flottører eller peler.
Det skal ikke være flere i vannet enn det sikringspersonell og båt har kapasitet til å
berge.
Ved vading i mørke og nedsatt sikt skal de som vader markeres med vanntett
lyskilde og utstyres med flytemidler iht. kategori 1. Sikringstau merkes med vanntett
lyskilde.
Lightstick er å betrakte som vanntett lyskilde.
Vernemaske skal under ingen omstendighet benyttes ved vading.
8.2.2
Svømming over vassdrag
8.2.2.1
Svømming med kjøretøy
Svømming med kjøretøy skal kun forekomme på rekognoserte svømmeområder.
Militær dykker skal være til stede og klar til å yte assistanse før, under og etter
svømming med kjøretøy.
Militær dykker skal dykkeledes av militær dykkeleder.
Flytemidler i henhold til Kategori 2 skal være tilgjengelig.
Særbestemmelser for den enkelte kjøretøy type er beskrevet under det aktuelle
kjøretøy i UD 2-1 og i teknisk håndbok.
Bestemmelser for svømming med kjøretøy utstyrt med nødpusteutstyr er regulert
som del av vognføreropplæringen for det aktuelle kjøretøy. Bestemmelser og krav
fastsettes av fagmyndighet Manøver.
Svømming med personell
8.2.2.2
Kap-8
Definisjon
Passering av vassdrag når dybden overstiger 1 meter eller når personellet ikke har
tilstrekkelig fotfeste og balanse.
337
Forberedelser
Overgangsstedet skal rekognoseres med tanke på bredde, dybde,
vannstandsvariasjon, strøm, bunnforhold, vanntemperatur
strøm øker vanskeligheten med sikringsarbeidet
-
strømhastigheter over 0,5 m/s skal vurderes opp mot tilgjengelige
sikringsressurser
Rekognoseringen skal gjennomføres av øvingsleder/den som skal lede øvingen.
Overgangsstedet skal prøves før øvelse iverksettes.
Ledelse og kontroll
Øvingsleder skal ha kontroll/oversikt over overgangsstedet
Øvingsleder skal kunne kommunisere med redningsbåt
Redningsbåt ref 8.1.7.1 skal være til stede
Sikringstau skal strammes slik at det ikke kan trekkes ned i vannet når det belastes
av den/de som sikres. Sikringstauet skal prøves og etterkontrolleres.
Flytemidler iht. kategori 1 skal benyttes.
Ledeline skal ikke fungere som sikringstau.
Sikringstau skal spennes opp nedstrøms og sikres med flottører eller peler.
Det skal ikke være flere i vannet enn at øvingsleder har kontroll og ikke flere enn det
sikringspersonell/båt har kapasitet til å berge.
Ved svømming i mørke og nedsatt sikt skal de som svømmer markeres med vanntett
lyskilde. Militær dykker skal være til stede og klar til å yte assistanse før, under og
etter svømming med personell. Militær dykkeleder skal lede dykkingen. Sikringstau
merkes med vanntett lyskilde.
Lightstick er å betrakte som vanntett lyskilde.
Ved svømming skal ingen gjenstander eller utrustning utover flytemidler være festet
til kroppen.
Vernemaske skal under ingen omstendighet benyttes ved svømming.
8.2.3
Bading
8.2.3.1
Alminnelig
Friluftsbading ved militære avdelinger og institusjoner kan foregå enten som fri
bading eller som avdelingsbading. Fri bading er enkeltvis bading i fritiden på
personellets eget initiativ og ansvar. Avdelingsbading er bading under kontroll av en
ansvarshavende befal. All bading i tjenestetiden skal foregå som avdelingsbading i
samsvar med bestemmelsene i pkt 8.2.4. Fri bading skal følge vanlige
forsiktighetsregler og de bestemmelser som måtte være fastlagt for de enkelte
badeplasser.
På badeplasser innen leirområdet skal følgende redningsmateriell alltid være til
stede:
livbøye(r) m/15 m line/tau
8.2.3.2
-
338
båtshake.
I leirområdet hvor det er større badeplasser (tjern, sjø o lign.) med dypt vann skal det
være en båt eller solid flåte. Båten/flåten skal være så stor at den godt bærer og gir
plass for to personer og så stabil at person som trenger hjelp eller er forulykket, kan
trekkes inn uten at den kantrer. Videre må båten/flåten være så stor at
opplivningsforsøk kan gjennomføres om bord. På badeplasser utenfor leirområdet
(bading som arrangeres i forbindelse med marsjer eller feltmessige øvinger) skal
redningsbelte og tau være i beredskap. Lokal Koordinerende Myndighet (LKM)/
Plassmajor kan forby bading på bestemte steder innen leiren og i dennes umiddelbare
nærhet.
8.2.4
Ledelse og kontroll
8.2.4.1
Avdelingsbading for militært personell skal alltid foregå under full kontroll og under
kommando av en befal (offiser eller sersjant). Den eldste tilstedeværende befal ved
avdelingen skal ha kommandoen og er ansvarlig for at nedennevnte
sikkerhetsforanstaltninger blir gjennomført:
bading tillates bare på et begrenset, oversiktlig område (f eks en liten bukt).
Ordinært bør badeplassen være godkjent på forhånd av Lokal Koordinerende
Myndighet (LKM)/ Plassmajor eller avdelingssjef. Avdelingsbading tillates
ikke når temperaturen i vannet er under 15 grader C. Bading på dypt vann bør
ikke foregå før 1 time etter regulære måltider eller store anstrengelser
(utmarsj, utholdenhetsprøver o lign.) eller hvis avdelingen har gått lenge uten
mat
-
skal badingen foregå på ukjent badeplass, må den som har kommandoen,
undersøke bunn og strømforhold før bading finner sted
-
avdelingsbading tillates ikke på steder med synkebunn eller hvor strømmen er
sterkere enn 1,5 m/sek
-
de som ikke er svømmedyktige, anvises et bestemt område på grunt vann, og
en god svømmer settes til å passe på. Befal skal være til stede
-
før badingen settes mannskapene sammen to og to som gjensidig skal passe på
hverandre. De skal instrueres om å holde seg i nærheten av hverandre Tilstøter
det den ene noe, skal den andre søke å redde sin kamerat, samtidig som han
påkaller hjelp
-
det tas ut minst 2 gode svømmere som fra hver sin ende av badeplassen skal
holde tilsyn med de badende og hjelpe til dersom noe skulle komme på.
Svømmere skal være i badeantrekk
-
det skal ikke være over 40 badende pr befal
-
når det er båt (flåte) til stede (se pkt 8.2.3.1, 2. avsnitt), skal den bemannes
med minst 1 god svømmer og 1 roer, og plasseres på utsiden av de badende
-
båten skal være utstyrt med livbøye m/15 m line
-
ingen tillates å svømme lenger ut enn til båten. Når det ikke er båt til stede,
fastsettes en bestemt største avstand fra stranden
-
badingens varighet avhenger av vær- og temperaturforhold. Som regel skal
ingen være i vannet mer enn en halv time
Kap-8
339
Figure: 8.2
Badevakters plassering ved bading ved sjø
8.2.4.2
Stuping må ikke forekomme uten at det på forhånd er brakt på det rene at
bunnforholdene (dybde) er sådanne at dette kan foregå uten risiko.
stuping fra større høyde enn en - 1- meter må ikke foretas.
-
det kan dispenseres fra disse bestemmelser når spesielle forhold tilsier det, slik
som trening for konkurransesvømmere, instruksjon o l.
For stuping i badebasseng, se pkt 8.2.5.4 Krav til bassenget.
8.2.5
Særskilte bestemmelser for bading i badebasseng
8.2.5.1
Ledelse
Kravene til ledelse under bading gjelder også for bading i badebasseng, unntak er
krav om at aktiviteten skal være under kontroll av en ansvarshavende befal. dennes
plikter kan ivaretas av en kvalifisert badevakt. Med kvalifisert menes vakt som har
gjennomført og bestått Norges Livredningsselskaps Livredningsprøve, og er skikket
til å lede denne type aktivitet.
Særskilte bestemmelser for bading i badebasseng er angitt nedenfor.
Lokal Koordinerende Myndighet (LKM)/ Plassmajors plikter:
beordre ansvarshavende for badebassenget – idrettsoffiser, leirmester e a
8.2.5.2
340
-
gi regulerende bestemmelser om hvem som har adgang til badebassenget
-
bestemme åpnings- og lukkingstider for badebassenget
-
gi regulerende bestemmelser om hvilke underavdelinger som skal beordre
badevakter
8.2.5.3
-
gi regulerende bestemmelser om antrekk, orden og oppførsel i og omkring
badebassenget
-
gi bestemmelser om hvordan sikkerhetsreglene skal kunngjøres
Badevaktens plikter
I tillegg til bestemmelsene over, gjelder følgende:
hvis det er stupetårn i bassenget, skal den ene være plassert på et av
stupebrettene. Han skal påse at ingen av de badende ligger på bunnen, og
samtidig påse at ingen stuper når det er fare for kollisjon mellom stuper og
svømmer(e).
-
8.2.5.4
8.2.5.5
påse at dykkermaske ikke nyttes.
Krav til bassenget
Badebassenget bør fylle følgende krav:
badebassengets kapasitet beregnes etter ca 40 m3 vann pr badende (som
samtidig er i vannet).
-
bassenget skal være inngjerdet
-
bassengets bunn skal være mest mulig plant, med svakt skrånende helling mot
den dypeste del av bassenget
-
bunnen bør ha lys farge
-
ved bassenget skal være følgende livredningsutstyr:
livbøyer
-
livredningsstang m/bøyle (ring)
-
førstehjelpsutstyr
-
skal bassenget nyttes til svømmeundervisning eller bading for ikke
svømmedyktige, bør dybden i den del av bassenget som nyttes til dette formål,
ikke overstige 1,5 m.
-
tillates bassenget nyttet til stuping, kreves følgende mål:
Stuphøyde
Minimumsdybde Lengde på minimumsdybde
Bredde på minimumsdybde
3m
3,5 m
6m
3,5 m
5m
3,8 m
6m
3,8 m
7,5 m
4,1 m
8m
4m
10 m
4,5 m
12 m
4,5 m
Kap-8
Hygiene og renslighet
Avdelingslegen bør ta vannprøve 1 gang pr uke når bassenget nyttes mye, og 1 gang
pr 14. dag når bassenget nyttes mindre. Hvis nødvendig foretas svak klorering av
bassenget. Klorkonsentrasjon 0,1 mg klor pr liter vann. For de bassenger som har
341
spesielle renseanlegg, følges bestemmelsene for anlegget. I tillegg skal disse
bestemmelser overholdes:
alle badende skal vise alminnelig renslighet
-
hvis mulig skal badende dusje før de går i bassenget
-
avkledning skal foregå i dertil innredede avkledningsrom eller utenfor
inngjerdingen. Fottøy er ikke tillatt brukt innenfor inngjerdingen
-
knuselig ting er ikke tillatt medtatt innenfor inngjerdingen
-
hunder og andre dyr tillates ikke å bade i bassenget.
8.2.6
Ferge inkl alternativ bruk av pontonger
8.2.6.1
Definisjoner
Flytende konstruksjon som kan benyttes til å frakte materiell og kjøretøy over elver,
innsjøer og hav.
UNIFLOTE
-
8.2.6.2
8.2.6.3
8.2.6.4
342
Ferge 2000
Bukserbåt defineres som båt, så lenge den ikke er koblet på ferga og underlagt
fergekommandøren.
Faremomenter
Ved bygging og drift av ferge er det ulike faremomenter det må tas høyde for.
klemskader
-
kulderelaterte skader
-
søl av smøremidler/drivstoff
-
farer i forbindelse med bruk av kran
-
drukning
Ledelse og kontroll
Fergekommandør leder byggingen og har det sikkerhetsmessige ansvaret.
Fergekommandør har kommando om bord og er ansvarlig for navigering,
manøvrering og sikkerhet.
Støttet avdeling skal før de går om bord på fergen informeres om:
fergens egenskaper
-
ansvars- og kommandoforhold om bord
-
sikkerhetsmateriellet og bruken av dette inkl flytemidler
-
plassering og opptreden
-
handling ved brann og mann over bord
Sertifisering og krav til personell
For å kunne virke som fergemannskap skal man ha sertifikat kl 1.
Fergefører/motormann skal inneha kl 2F.
Fergekommandør skal ha kl. 2F, bør ha kl 3F.
8.2.6.5
Ved bygging av ferge benyttes ofte kran. Kranfører skal være sertifisert for den
kranen han opererer. Kranførerens hjelpemenn skal ha god kjennskap til materiellet
som skal benyttes under løft. Kranføreren har ansvaret for sikkerheten i forbindelse
med kraningen og skal instruere personell om opptreden på byggeplassen.
Ved bygging av ferge skal følgende sikkerhetsmateriell nyttes:
hjelm
-
arbeidshansker
-
godkjente flytemidler
Under av- og påkjøring skal kun fører være om bord i kjøretøyet og kjøretøyet skal
dirigeres av personell som står under fergekommandørens kommando, 4 - 6
hjulstrekk skal være innkoplet. Førerhyttens dører skal være ulåste og vinduene
nedrullet. På beltekjøretøyer med luker skal vognførers luke være låst i åpen stilling.
Kjøretøy skal plasseres slik at fergen ligger mest mulig horisontalt i vannet og har
god stabilitet. Kjøretøy stroppes etter fergens eget reglement, håndbrekket skal settes
på/bremsene låses og kjøretøyet settes i førstegear (lav). Alt materiell skal festes til
fergen, avdelingsvåpen og stridsviktig materiell skal i tillegg sikres med tilstrekkelig
oppdriftsmidler.
Ved drift av ferge skal alt personell om bord nytte godkjent flytemidler. Personell
om bord skal primært oppholde seg oppå eller utenfor kjøretøy, hvis personell pga
praktiske hensyn må sitte inne i kjøretøy skal sikkerhetsbelter være løsnet,
presenning opprullet og vinduer rullet ned.
Sikringsbåt skal være tilstede så lenge fergen er på vannet. Sikringsbåten kan også
fungere som arbeidsbåt, så lenge dette ikke forringer funksjon som sikringsbåt.
Fergens lanterner skal være tent i mørke og nedsatt sikt, unntak kan gjøres under
taktisk forflyttning og dersom sjøsikkerhetsoffiser vurderer dette som
sikkerhetsmessig forsvarlig.
Fergen skal utrustes med følgende sikkerhetsmateriell:
-
søkelys (kan være handholdt)
-
ekstra tauverk
-
4 anker med kjetting og tau
-
båtshake
-
12kg's brannslukkingsapparat
-
-
-
under operasjoner ved kysten/større vannspeil skal fergen utstyres med
maritim VHF, med tilgang til kanal 16 og arbeidskanaler
-
lanterner
-
reservedeler og verktøy iht sats
Kap-8
343
Mannskaper skal ha følgende på kropp:
2 Lightsticks
8.2.6.6
8.2.6.7
-
1 fløyte
-
Uniflote
Uniflote ferge er byggesett av pongtonger og bruker bukserbåter som fremdrift.
Fergen tåler relativt grov sjø, men hensyn til lasten og bukserbåtene vil begrense
mulighetene for bruk under sterk vind og høye bølger. Fergen er utsatt for drift ved
vind/strøm. Avdriften merkes spesielt når fergen ligger inntil land. Fergeleiet skal
derfor så langt det er mulig legges på skjermet sted.
Unfilotemateriell kan også nyttes til alternative konstruksjoner. Sikkerhetsreglene for
ferge skal da følges så langt det lar seg gjøre.
Ferge 2000
Ferge 2000 er byggesett av pongtonger og leguan bro. Fremdriftssystemet er
motorpongtonger. Fergen transporteres på land ved hjelp av spesialkjøretøyer, og
settes sammen på vannet ved hjelp spesialkjøretøyer og soldater. Fergen skal primært
brukes under stabile og rolige værforhold. Maks bølgehøyde er 1m, men forholdet
mellom bølgehøyde/bølgelengde er viktigere enn bølgehøyden isolert. Fergens
kapasitet må derfor vurderes ut fra forholdene. Vær obs på kjølvannsbølger fra andre
fartøy.
Spesialkjøretøy til F-2000, deles inn i kranbil, krokbil (spesialflak underpunkt
krokbil). Henvisning HUP 11-1.
Krav til førerkort klasse C og sivilt G-8 sertifikat til kran.
Henvisning "Bruk av anleggsutstyr", forskrift 5.5.5 for kranbil.
Ved launching av pontonger skal det ikke oppholde seg personell i pongtongens
fallretning.
Spesiell klemfare under montering/demontering.
Ferge 2000 tatt i bruk for troppe- og konseptuelle prøver, endringer og tillegg til
dette punktet vil komme.
8.2.7
Båt
8.2.7.1
Definisjoner
344
Skjermet/lukket farvann:
Innsjøer og små elver.
Kystfarvann/større
vannspeil:
Store innsjøer, fjorder, kystnære områder, samt store
elver.
Båtoperasjoner:
Alle former for militær bruk av båt i Hæren.
Sivile båter:
Alle former for ikke-militære båter, kanoer og kajakker.
8.2.7.2
8.2.7.3
Faremomenter
Ved bruk av båt er det ulike faremomenter det må tas høyde for:
klemskader
-
kulderelaterte skader
-
søl av smøremidler/drivstoff
-
høyenergiskader
-
drukning
Merk at effektiv kulde kombinert med fuktige omgivelser øker faren for
kulderelaterte skader betraktelig.
Ledelse og kontroll
Båtfører har kommandoen og ansvaret om bord.
Støttet personell skal før de går om bord i båten informeres om:
ansvars og kommandoforhold om bord
-
båtens egenskaper
-
sikkerhetsmateriell og bruk av dette
-
plassering av pakninger og personell
-
opptreden i båten ved:
brann
mann over bord
kantring
inntak av vann
motorhavari
8.2.7.4
8.2.7.5
8.2.7.6
Sertifisering og krav til personell
Båtfører må ha sertifisering for de forhold han skal føre båten under. Han må også ha
utsjekk på den båt typen han skal føre. I avdelinger der det er båtlag, skal båtlagfører
minimum ha klasse 2. Kun motoriserte båter krever sertifisering.
Krav til båter
Kap-8
Båter som benyttes skal være minimum CE godkjent, og egnet for den bruken de
utsettes for.
Alt personell om bord skal bruke flytemidler. Personell som oppholder seg i båt, bør
ha klær som sikrer mot nedkjøling ved ulykker. Alt utstyr skal festes til båten,
avdelingsvåpen og stridsviktig materiell skal i tillegg sikres med tilstrekkelig
flytemidler.
Sikringsbåt skal alltid være tilstede, men sikringsbåt kan operere selvstendig i kjent
farvann, lyse og bølgehøyde under 1 meter. Dersom avstanden til land kan bli større
enn 100 m skal det være tilgjengelig båt på samme vannspeil/farvann.
Lanterner skal være tent i mørke og nedsatt sikt, unntak kan gjøres under taktisk
forflyttning og dersom sjøsikkerhetsoffiser vurderer dette som sikkerhetsmessig
345
forsvarlig. Opererer flere båter sammen skal internt samband være tilgjengelig
mellom båtene.
Båt skal utrustes med følgende sikkerhetsmateriell:
-
søkelys (kan være handholdt)
-
ekstra tauverk
-
dregg/Anker med kjetting og tau
-
båtshake
-
padleårer
-
brannslukkingsapparat (gjelder båter der dette er en del av satsen)
-
-
-
lanterner
-
reservedeler og verktøy iht sats
Båtfører skal ha følgende på kropp:
2 Lightsticks
8.2.7.7
8.2.7.8
-
1 Fløyte
-
Hund (dyr) i båt
Henviser til kap 7 pkt 7.1 BRUK AV MILITÆR TJENESTEHUND
Bruk av sivil båt
Velferdsbruk: Enkelt personer som bruker båt frivillig og på eget ansvar:
sivile regler nyttes
-
den som låner ut materiell skal sørge for at nødvendig sikkerhets materiell er
tilstede, og at låneren er kjent med bruken av dette
Organisert militær bruk: Avdelinger eller grupper som benytter sivile båter i
forbindelse med kurs, turer og lignende.
Sivile regler nyttes, med følgende unntak:
det skal utpekes en øvingsleder. Øvingsleder er ansvarlig for at alle benytter
godkjent flytemiddel. Øvingslederen skal vurdere værforhold, bølgeforhold,
og vindforhold og skal avbryte dersom han finner det uforsvarlig å fortsette.
-
øvingsleder skal informere om opptreden i båt generelt og ved ulykker.
Øvingsleder skal ha en plan for varsling
8.2.8
Sjøforsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering
av trykkammer
8.2.8.1
Se SUP 12 C SjøForsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering
av trykkammer
346
8.2.9
Bruprosjektering og bruslagning
8.2.9.1
Generelt
Alle planlagte bruslagninger i militær regi, foruten bruk av kampstøtte bruer
(Leguan), skal rapporteres til og koordineres med fagseksjonen ved Hærens
Våpenskole. Dette for at Forsvaret skal kunne drive forsvarlig og riktig bruk av
brumateriellet i Forsvaret.
Enhver brukonstruksjon etablert i Forsvarets regi, foruten kampstøtte bruer, skal ha
et dokumentert eierskap, livsløp og avklart ansvar for oppfølging av brua.
Brukonstruksjoner som er prosjektert for kun militær bruk, skal overvåkes av en
bruvakt under hele sin levetid, eller frem til brua blir klassifisert og skiltet for
allmenn ferdsel. Bruvakten skal sørge for at det er kun militær trafikk som benytter
brua, og drive kontinuerlig vedlikehold og oppfølging.
Alle bruer, også kampstøttebruer Leguan, som etableres for å støtte allmenn ferdsel
(sivil trafikk), skal være godkjent av Vegdirektoratet.
Bruklassetabeller som er beskrevet i UD 9-2-6 er ikke gyldig fra og med 01.08.2011.
Definisjoner
Bruprosjektering
Omhandler helheten av planleggings- og forberedelsesfasen som er påkrevd å
gjennomføre i forkant av en bruslagning.
8.2.9.2
Bruslagning
Den fysiske etableringen av en konstruksjon som skal benyttes av personell og/eller
kjøretøy til å passere et gap.
Elementbru
Brua består av modulbaserte elementer som kan monteres og demonteres flere
ganger. I tillegg har elementene har flere anvendelsesområder i brusystemet.
Bailey-brusystem er Forsvarets nåværende elementbrumateriell.
Improviserte bruer
Bru som består av tilgjengelige byggematerialer hvor disse materialene sin
karakteristiske fasthet er klassifisert av faglig militært personell. Dette er aktuelt i
områder hvor Eurokoder, nasjonale standarder og forskrifter er manglende med
tanke på materialenes fasthet.
Kap-8
Kampstøtte bru
Fungerer som direkte mobilitetsstøtte for kampavdelingene ved at bruslagningen
gjennomføres hurtig. Spennet for disse bruene er relativt korte (under 30 meter).
Generell støtte bru
Fungerer som mobilitetsfremmende tiltak ved patruljeakser og som erstatning for
kampstøtte bruer ved behov for høyere antall lastvekslinger. Dette er bruer som
primært har et spenn på under 40 meter, og som håndtere langt flere lastvekslinger
enn kampstøtte bruer. Det kan være mulighet for å bygge brua over flere spenn ved
enkelte brusystemer.
Logistikk støtte bru
Fungerer som mobilitetsfremmende tiltak ved forsyningsakser og akser hvor det aller
347
tyngste materiellet ferdes (MLC høyere enn 80). Dette er bruer som har et spenn på
over 40 meter, og som har tilstrekkelig kapasitet til å støtte samtlige kjøretøy i
teateret.
8.2.9.3
8.2.9.4
Kompetansenivå
Bruingeniør 1-Lett
Godkjent personell innen anleggs- og byggeledelse ved bruk av elementbrumateriell,
og er godkjent for å gjennomføre fellesfaglige brukurs og militære bruslagninger.
Bruingeniør 1-Tung
Godkjent personell innen prosjektering av elementbruer, og er godkjent for å
gjennomføre bruprosjekteringen av militære bruslagninger.
Bruingeniør 1-Instruktør
Godkjent personell innen bruprosjektering og bruslagning ved bruk av
elementbrumateriell. Personellet er kompetent til å avholde kurs for
kompetansenivået Bruingeniør 1-Lett.
Oppdrags- og situasjonsanalysen for bruprosjektering i Hæren
Figure: 8.3
Oppdrags- og situasjonsanalysen gir bruprosjekteringsmetodene som skal benyttes
sett i forhold til oppdraget og situasjonen man er i.
348
8.2.9.5
8.2.9.6
Per i dag benyttes kun analytisk vurdering siden det ikke foreligger tilstrekkelig med
empiri til å utarbeide den grafiske vurderingen.
Hver prosjekteringsmetode sier noe om hvilke kontroller som må gjennomføres i
prosjekteringen. Eksempelvis vil en prosjektering for kun militær bruk gjennomføres
hurtigere enn en prosjektering for både militær- og sivil bruk.
Grunnlagsmateriale før prosjektering
Alle bruer som militært skal prosjekteres, skal ha følgende grunnlagsmateriale
tilgjengelig før en eventuell prosjektering kan iverksettes:
ordre eller varslingsordre om utførelse av bruslagning (fra
bataljon/brigade/høyere)
-
oversiktskart med kartreferanse
-
detaljkart og/eller skisse over bruslagningsområdet, med målsetting
-
ønsket MLC for både hjul- og beltekjøretøy
-
hvilken funksjon brua skal ha, herunder Combat support / General support /
Logistic support
-
maksimal levetid
-
eier av brua med tanke på oppfølging og vedlikehold gjennom hele levetiden
Roller og ansvar
De beskrevne rollene og ansvarsområdene skal oppfylles ved hver bruslagning,
foruten kampstøtte bruer, hvor brukonstruksjonen skal benyttes som en overgang:
Prosjekterende
skal inneha kompetansen Bruingeniør 1-Tung
-
utarbeider prosjekteringsdokumentasjonen for bruslagningen, som
kontrolleres og dokumenteres ved Hærens Våpenskole
-
er ansvarlig for at brukonstruksjonens bæreevne og bruk er som
forespeilet av dokumentasjonen
Byggeleder
skal inneha kompetansen Bruingeniør 1-Lett
-
planlegger og organiserer bruslagningen ut i fra
prosjekteringsdokumentasjonen
-
leder og ansvarlig for anlegget
-
er ansvarlig for at brua er riktig montert, og at detaljer fra
prosjekteringsdokumentasjonen blir fulgt under monteringen
-
gjennomfører risikovurdering og ansvarlig for oppfølgingen av denne
gjennom hele bruslagningen
Kap-8
Materiellsjef
bør inneha kompetansen Bruingeniør 1-Lett
-
planlegger og organiserer materiellkontrollen og materiellflyten ut i fra
byggeleders plan
349
-
er ansvarlig for at materiellets status samsvarer med det som er
beskrevet i prosjekteringsdokumentasjonen
Maskinførere
skal inneha maskinfører/kranførerbevis for den maskinen som benyttes
-
skal kun bruke kjøretøy og løfteutstyr som er sertifisert og godkjent
-
er ansvarlig for at maskinen opereres forsvarlig på anleggsområdet
Sikkerhetsbefal
rollen kan overholdes av byggeleder ved mindre anlegg. Ved større
anlegg bør sikkerhetsbefal utnevnes.
8.2.9.7
skal til enhver tid ha fokus på sikkerheten ved anlegget ved å følge opp
risikovurderingen, og oppdatere denne og anlegget ved endringer
Verneutstyr
Personell tilknyttet byggeplass skal ha følgende sikkerhetsutstyr:
hjelm
-
vernesko (sko med ståltupp og CE-merking)
-
hansker
-
fallsikringsutstyr ved arbeid i høyden
8.2.10
Overgang over islagte elver og sjøer
8.2.10.1
Passering av islagte vann for personell til fots eller med lette terrengkjøretøy
med og uten slede
Fagtjenesten rundt ferdsel på is er delt opp i flere typer militær bruk. UD 2-1
omhandler kun sikker ferdsel til fots og på lette terrengkjøretøy på flytende isdekker.
For annen militær bruk av flytende isdekker henvises det til ny Håndbok for Militær
isklassifisering i Hæren som er det nødvendige grunnlaget for å utøve planlegging,
rekognosering og bruk av flytende isdekker som bærende dekke ved militær bruk.
De prosedyrer og regler som er beskrevet i UD 2-1 er gjeldende for militære styrker
som rekognoserer is og tilrettelegger isdekker for militær bruk. Norske styrker skal
ikke planlegge, rekognosere eller tilrettelegge for sivil bruk av is. I enkelte scenarier
vil det være nødvendig å støtte ved bistandsanmodninger. Det må da presiseres
tydelig av utførende at det foreligger en sannsynlighet for uriktig klassifisering.
Under opplæring av befal som skal kunne planlegge, rekognosere og bruke isen
benyttes ny Håndbok for Militær isklassifisering i Hæren som primær
pensumlitteratur.
Alminnelig
Bestemmelsene gjelder kun ferskvann, ikke havis eller blandet fersk-/saltvann
(brakkvann).
Overgang over islagte vann forbindes med risiko, primært fordi gjennomgang av is
byr på farlige forhold for personell, og sekundært fordi isens bæreevne er vanskelig å
forutse. Avdelingssjef eller det befal bemyndiget kommando skal nøye vurdere
8.2.10.2
350
8.2.10.3
8.2.10.4
hvilke forhold som råder og beslutte/ anbefale overgang av islagte vann. Den som
leder kryssingen av islagt dekke skal som minimum ha gjennomført kurs ved Hærens
Våpenskole (Norsk vinterkurs eller kurs i isklassifisering ved Ingeniørskolen).
Is på strømmende vann er mest krevende å klassifisere som et bærende dekke. Disse
reglene er ikke spesifisert for å kunne avdekke sikre parametere for smale elver med
høye strømningshastigheter. For kryssing av smale elver med store og varierende
strømningsforhold over 1 m/s vil kunnskap, erfaring og riktige vurderinger spille så
stor rolle at sikkerheten om isens bæring ikke lar seg definere. Ved dybde- og
strømningsmåling vil risikoen ved gjennomgang eller vassing kunne vurderes.
Rekognosering, vurdering og måling av isen
Ved rekognosering av is skal minst 2 personer arbeide sammen. Den ene skal
oppholde seg på land eller sikker is og sikre den andre som foretar målinger.
Materiell som behøves for rekognosering av is for denne type ferdsel:
Isbor alternativt øks eller isbile. Drivmekanisme er vilkårlig, men håndholdt
og minimum 50 millimeter diameter er et krav. Det anbefales større diameter
for lettere å inspisere borhullets vegger iht. pkt 8.2.10.5. Måling av isens
tykkelse og kvalitet, IS-vurdering.
-
Sikringstau,minimum 25m langt, minimum 10mm i diameter skal nyttes.
-
Snøspade/ -skuffe, for å måke vekk snø før boring, og for å tette borhullet
etter målingen.
-
Metermål, for å måle størrelser med mm og cm nøyaktighet.
-
Hodelykt/Lommelykt, for å lyse ned i borhullet og fastsette isens kvalitet.
-
Vinkelpinne, lages evnt. på stedet, se figur 8.5.
-
Ispigger, alternativt skistaver
Tauet festes sikkert rundt kroppen, under armene på den som skal foreta målinger på
umålt is. Den andre enden av tauet sikres av den andre soldaten som står på land
eller på sikker is. Ved måling av is på strømmende vann skal tauet holdes stramt.
Personen på umålt is skal ikke bære pakning, utrustning, hjelm eller våpen, men kun
nødvendig vinterkledning og rekognoseringsmateriell.
Isen skal rekognoseres i hele traseens lengde, og gjennomføres med 2 forskjellige
betraktninger TERRENG og IS.
Kap-8
Terrengvurdering (vurdering av lende, snøen og isens overflate)
TERRENG-vurderingen skal alltid legges til grunn for valg av rute og sted for
måling av isen. Utslag på TERRENG-vurderingen og andre risikomomenter langs
marsjruten bør resultere i nytt rutevalg.
Forholdene beskrevet 2-9 er risikomomenter hvis fenomenet oppstår innenfor 25m
fra traseen.
1.
Vurdering av værhistorikk og grundig kartstudie er et suksesskriterium for
trygg militær ferdsel. Årets værhistorikk er essensielt, tidligere års
værhistorikk gir kun en pekepinn om hvilke forhold som kan forventes. M711
(1:50 000) kart er normalt tilstrekkelig for topografi- og mobilitetsvurderinger.
Faktorer som høyde over havet, vannskillet, regulerte vann, utbredning av
351
våtmark og vannspeil utløser grunnlag for vurderinger som gjøres under
rekognosering. For strømmende vann bør orto-, satellitt- eller flyfoto benyttes
for å avdekke grunner, steiner, innsnevringer og partier med stille
vannoverflate. For eksempel vil fotografier av vannet ved tynn is eller uten is
kunne tilkjennegi hvor på vannspeilet vannet har hastighet og strømninger.
2.
Temperaturen som omslutter isen påvirker direkte isdekkets bæreevne. Hvis
isens overflate har en temperatur mellom -5ºC og -20ºC er dette det mest
gunstige for ferdsel til fots og med lette terrengkjøretøy. Over og under dette
temperatursjiktet svekkes isens bæreevne (se figur 8.6).
3.
Ujevn snødybde eller småflekker uten snø kommer av vind eller at vannet på
stedet har en annen sirkulasjon eller strømning enn det omliggende vannet.
Ofte er isen tynnere på disse stedene.
4.
Is som ikke er dekket av snø vil kunne få solskader, dvs at isen forandrer
struktur av sollys. Dette vil kunne gi en istype som kalles nålis1 Dette kan
også oppstå etter perioder med overvann og mildvær.
5.
Ved utløp av bekker og andre vassdrag vil strømningsforholdene i vannet ha
en annen karakter. Strømningsforholdene vil også påvirkes av nedbør,
smelting og lignende som også kommer fra tilsigende bekker og vassdrag. På
disse stedene vil også isen ofte ha mange forskjellige lag og eventuelt
overvann 2.
6.
Ved innsnevringer, nes, grunner og yttersvinger i elver er det ofte høyere
strømningshastighet på vannet under isen. Dette medfører tynnere is som kan
ha mindre oppdrift enn isens vekt (se figur 8.4). Det forekommer også hulrom
mellom vannspeil og is.
7.
Overgang av regulerte vann, andre vassdrag med varierende vannstand og
strømningshastighet innebærer økt risiko for uheldige fenomener. Dersom
dette gjennomføres fordres bevissthet om de rådende forhold.
8.
Overvann vil øke smelteeffekten på isen fordi det flytende vannet har høyere
temperatur enn isen den omslutter. Isen vil derfor også øke temperatur, som
igjen svekker isens bæreevne. Overvann kan ligge isolert under et snødekke i
mange døgn med streng kulde uten å fryse, dvs at isen ikke opplever kulde
hvis overvannet ikke fryser. Strømmende overvann øker smelteeffekten
drastisk.
9.
Sprekker, råk og ujevnheter i isens overflate tyder på forhold som ikke er til
fordel for isens bæreevne. Våte sprekker må unngås.
1) Nålis er is avlange luftbobler og vann som står vertikalt i isen og som
kommer av solvarme.
2) Overvann er vann som ligger oppå isens overflate, ofte kommer dette av at
snølast presser isen ned.
352
Figure: 8.4
Fribord
8.2.10.5
Måling av isens tykkelse og kvalitet (is vurdering)
Det skal normalt bores 1 målehull for hver 25. meter langs hele traseen. For vassdrag
og elver med strømninshastighet skal det normalt bores et målehull for hver 10.
meter langs traseen. Lengste avstand fra land er 10m fra første og siste borhull.
Borhullene plasseres 1-2 meter til siden for ønsket/merket trasevalg, alltid nedstrøms
for traseen. Et borhull bør ikke plasseres nærmere enn 2m fra et tidligere borhull.
På de store vannspeilene (sjøene) hvor det ikke foreligger spesielle
strømningsforhold, vil det være hensiktsmessig å øke avstanden mellom borhullene
til hver 50. meter.
Dersom isen er 50% tykkere enn minimumstykkelsen gitt i Klassifiseringstabell,
ansees isen på det aktuelle vannet som trygg. Det er tilstrekkelig med to målehull for
å verifisere dette. Da er TERRENG-vurderingen som grunnlag nok for sikker
ferdsel. IS-vurdering må startes på nytt der hvor forholdene skifter.
Dersom isen i første borrehull er 100% mer enn minimumskravet gitt i
Klassifiseringstabell, kan tilsvarende vann i samme terreng 3 ansees som trygge. Da
er det tilstrekkelig med TERRENG-vurderingen som grunnlag. Det bør utføres
stikkontroller og IS-vurdering må startes på nytt der hvor forholdene skifter.
Kap-8
For vassdrag og elver med strømningshastighet kan det, dersom ortofoto er benyttet
under kartstudie for å avdekke de stille vannspeilene, utføres følgende forenkling;
Dersom isen er 200% tykkere enn minimumstykkelsen gitt i Klassifiseringstabell,
ansees isen på det aktuelle vannet som trygg. Det er tilstrekkelig med to målehull for
å verifisere dette. Da er det tilstrekkelig å ferdes med TERRENG-vurderingen som
grunnlag, men det må kontrollmåles ved de punkter avdekket under kartstudiet.
IS-vurdering må startes på nytt der hvor forholdene skifter.
3) Med tilsvarende vann i samme terreng menes stillestående vann med tilsvarende
høyde over havet, terreng, snødybde og klima.
353
Figure: 8.5
Til høyre vises en vinkelpinne laget av bjørk. Legg merke til at snittet på vinkelen er
spikket 90° på stavens hovedretning, dette for å lettere kunne stikke spissen sideveis
inn mellom forskjellige lag av is. Pinnen er lett å lage i felt.
Til venstre vises en prototype ispirk i stål, denne har festet et målebånd direkte til
staven. Dette illustrerer i denne sammenhengen vinkelpinnens funksjon og hensikt.
En tredje mulighet er å slå en spiker gjennom en lekt. Dette er et godt verktøy for å
tolke isens kvalitet og porøsitet med litt trening.
8.2.10.6
354
Ved boring og inspisering av borhull, skal følgende gjennomføres og utredes:
1.
Måk vekk snø (60x60cm) ned til isen 1-2 meter nedstrøms for ønsket
trasevalg.
2.
Mål evnt. snødybde, fra øverste del av fast dekke og opp.
3.
Mål evnt. overvann, fra øverste del av fast dekke og opp.
4.
Bor et hull loddrett i isen. Det er viktig at den som borer lager seg en mening
om hvor hard isen er ut i fra hvor stor motstand boret har. Dette vil med
erfaring gi en god pekepinn på hvilke lag av is som finnes.
5.
Mål istykkelsen med vinkelpinnen (se figur 8.5). Det måles fra underkanten
på isen til øverste del av fast dekke.
6.
Kontroller at vannet dekker minst 90% av istykkelsen. Dvs at det er mindre
enn 10% fribord målt fra øverste del av fast dekke (se figur 8.4) og at isen har
oppdrift.
7.
Fjern sørpe fra borhullet, og lys med hodelykt/lommelykt ned i hullet for å
visuelt bedømme isens karakter (se pkt 8.2.11).
8.
Bruk vinkelpinnen til å pirke i borhullets vegger for å avdekke eventuelle
mellomrom mellom isens forskjellige lag. For nærmere inspeksjon benyttes
armen og fingrene for å tolke borhullets forskjellige islag ut ifra isens hardhet
og porøsitet.
9.
8.2.11
Borhullene tettes umiddelbart etter måling med våt pakket sørpe (ikke
”tørr”/hvit snø). Det er viktig at hullet pakkes godt igjen i hele borhullets
lengde, og at dette får muligheten til å fryse igjen, dvs ikke legg snø over
borhullet.
Isens faktiske bæredekke
Isens tykkelse består som oftest av flere sjikt. Isens bæreevne bestemmes ikke av
isens tykkelse alene, men av isdekkets oppbygning. Vi ser etter det vi kaller for
bæredekke, det defineres som:
Kun hovedsjiktet av sammenfrosne kombinasjoner av stålis og sørpe-/skareis,
kalles bæredekke. Dette er det nederste sjiktet av stålis og evnt. sammenfrosset
sørpe-/ skareis.
Sørpe-/skareis er ugjennomsiktig is, grå og kompakt. Denne består av frossen blanding av smeltevann, regn og snø. Denne teller 50% tykkelse. Må ikke forveksles med
skareis som er hvit.
Stålis er homogen og gjennomsiktig is. Den kan få et grå-blått skjær ved veldig lave
temperaturer (<-20ºC). Denne finnes nederst i borhullet. Tilfrysning av dette sjiktet
skjer nederst i istykkelsen og er alltid en del av bæredekket. Stålis teller 100% tykkelse.
Ofte finner man en mellomting mellom disse 2 typene is. Stålis med mange luftbobler og/eller fremmedlegemer, som for eksempel barnåler, løv, sandkorn og lignende.
Ved tvilstilfeller og nålis 4 skal isen vurderes som sørpe-/skareis selv om den er gjennomsiktig. Nålis oppstår som oftest i vårløsningen og oppstår pga varmegrader, spesielt direkte sollys vil forårsake dette.
Kap-8
Figure: 8.6
Isens bæreevne
8.2.11.1
Klassifiseringstabell
Tabell tar høyde for gjennomsnittstemperaturen i løpet av den angitte tiden.
4) Nålis er is med luft og vannbobler som er avlange og som står vertikalt i isen. Dette opptrer i spalter mellom iskrystallene.
355
Fenomen
8.2.12
A
B
Temperatur mellom -20 og
0°C
Kaldere enn - Kaldere enn 20°C, varmere 20°C i mer
enn 0ºC eller enn 48 timer
overvann i
mer enn 6 timer i døgnet
Soldat til fots, på 8 cm
ski/truger, max
140 kg.
10 cm
Personell med
10 cm
pulk, max 240 kg.
15 cm
Lynx scooter uten 17 cm
slede, max 650 kg
20 cm
Lynx scooter med 22 cm
slede, max 1200
kg
25 cm
C
Sikkerheten
skal revurderes, krever
grundig TERRENG- og ISvurdering.
Bæredekket
må økes 50%
på kolonne B.
Marsjdisiplin
Husk at is er en elastisk plate som ligger og flyter på en væske. Dette fordrer marsjdisiplin.
Huske ord:I FASITEN
IKKE parker eller stopp på isen
FØLG med på værforholdene, spesielt nedbør og temperatur
ALLTID forbered vading, svømming og evakuering
SE etter strømmende vann, sprekker og ujevnheter på isen
IKKE akselerer, sladd eller bråbrems på isen
TILSTREB å holde jevn hastighet i rettest mulig linje,
15-40km/t for LTK-V
ENVEIS passering i et spor
NÆRMESTE marsjavstand; 10m til fots og 30m LTK
356
8.2.13
Under forflyttninger i lendet med beltevogner og pansrede kjøretøy der
det er vanskelig å fastslå om en kjører over islagte vann og elver, skal
følgende utføres:
Stridsvogner og selvdrevet artilleri:
vognene kjøres med åpne luker. Vognføreren kjører med lukket luke og
observerer gjennom periskopene
-
tårnet skal låses i den stilling som sikrer at vognføreren kan forlate
vognen øyeblikkelig gjennom nødutgangen og vognførerluken. Videre
skal nødutgangen til vognfører være fri for utstyr (løsutstyr, lagsutstyr o
l) slik at vognfører lett kan evakuere ut nødutgangen
-
stridsvogn, stormpanservogn og pansret bergingsvogn klargjøres for
vading. (Se ekserserreglement/teknisk håndbok)
-
betjening på selvdrevet artilleri lastes ut og forflyttes evt til fots
Øvrige pansrede kjøretøy:
vognene skal kjøres med åpne luker
-
vogner av M113-familien skal være klargjort for svømming
-
evakuering fra vogn skal være øvd før forflyttning
-
se detaljer i ekserserreglement/teknisk håndbok
Beltevogner:
alle bunnpluggene skal være iskrudd
-
dersom det er personell i bakvogn, skal sidelukene åpnes og festes i
overkant
-
personellet skal drilles i nødprosedyre/drill
-
et ca 30 m langt tau festes til slepekroken. Tauet skal være i åpen kveil
med livbøye, tom drivstoffkanne el festet til enden
-
sikkerhetsseler løsnes dersom disse er i bruk
8.2.14
Tilvenningsøvelse ved gjennomgang av is
8.2.14.1
Definisjon
Øvelse der hensikten er å kjenne til hvordan kroppen reagerer på kaldt vann, og
teknikk for å komme seg opp på trygg is.
Med utrustning i dette punkt menes uniform, ski, staver, ryggsekk eller stridssekk.
Grunnutrustning og våpen skal ikke benyttes, da dette gir en kraftig negativ oppdrift
som kan forårsake at personen synker og setter personellet i fare for drukning.
Kan gjennomføres med eller uten utrustning.
Øvelsen skal demonstreres før gjennomføring.
Faremomenter
Inhalering av kaldt vann, som kan medføre hosteanfall og ukontrollerte reflekser.
Frost og kuldeskader.
8.2.14.2
Kap-8
357
8.2.14.3
8.2.14.4
8.2.14.5
8.2.14.6
8.3
Jfr UD 6.81.4 Veiledning i Vintertjeneste - Vinterskader
Forberedelser
Isen og veien frem til der gjennomgangen skal finne sted, skal rekognoseres iht pkt
8.2.10.
Ambisjonsnivå for øvelsen må vurderes i forhold til avdelingens faktiske
treningsnivå og værforhold.
Ledelse og kontroll
Øvingsleder er ansvarlig for trygg gjennomføring.
Person med minimum førstehjelpsutdanning nivå 3 skal være tilstede.
Øvingsleder skal vurdere værets (temperatur, vind, luftfuktighet og nedbør)
innvirkning på gjennomgang råk og på aktiviteter som gjennomføres i forkant og
etterkant. Dette fordi det er av stor viktighet at personellet ikke er kalde før
gjennomføring og at aktivitet i etterkant sikrer god varmeproduksjon.
Den som øves skal sikres med et tau under armene. Tauet skal festes på en slik måte
at det ikke kan falle av. Brukes sekk skal tauet festes slik at sekken kan tas av
kroppen uten at kroppen mister sikring. Den som sikrer skal hele tiden befinne seg
på et sted der han raskt kan hjelpe den øvende opp av vannet.
Varmestue/telt/oppvarmet kjøretøy skal være tilgjengelig.
Sanitetskjøretøy med båre, pasientteppe, pasientvarmer og sanitetsveske skal være
tilgjengelig.
Alt materiell (ski, sekk osv.) skal sikres med eget tau, sikrer skal ikke være den
samme som sikrer den øvende.
Antrekk
Minimumsantrekk under hele øvelsen er marsjstøvler, langt undertøy,
arbeidsuniform, hodeplagg og håndbekledning.
SPESIELLE BESTEMMELSER FOR BRUK AV
SIVILE FARTØY
8.3.1
Definisjon
8.3.1.1
Med operasjoner i kystnære farvann menes her bruk av skøyter, motorkuttere, sivile
ferger og fartøyer.
8.3.2
Transport med motorkuttere/skøyter
8.3.2.1
Det regnes EN fot skøytelengde pr mann ved kortere transporter og TO fot
skøytelengder pr mann ved lengre transporter.
Følgende sikkerhetsmateriell skal finnes ombord:
1 livbåt
8.3.2.2
358
-
1 flåte
-
2 flåter til transportert styrke (ekstra)
-
1-2 livbøyer
-
1-2 båtshaker
-
8.3.3
redningsvest til hver mann
Utfyllende bestemmelser for LGF, motorkuttere og skøyter
Figure: 8.7
Landgang fra langangsfartøyer(LGF)
8.3.3.1
8.3.3.2
8.3.3.3
Under transport skal personell oppholde seg i lasterom, lugar og kahytt. Det skal
under overfart være beordret transportfører, havarigjeng og bøyevakter. Bøyevakten
skal være tilvist oppholdssted og gjort kjent med sine gjøremål. Bruk av åpen ild er
strengt forbudt.
Ved alle typer avdelingstransporter skal det før overfarten være beordret følgende
personell som bl a skal føre kontroll med sikkerhet under innlasting, overfart og
utlasting:
innlastingssjef:
På land i innlastingsområdet
innlastingsoffiser(er)
EN til hvert fartøy
transportfører(er)
EN til hvert fartøy.
Kap-8
Ved mindre transporter kan transportførerjobben kombineres med de andre TO
funksjonene.
Følgende sikkerhetsmessige forhold skal tas til følge ved transportert avdeling.
Før transport:
det skal finnes redningsvester til alt personell
-
alt personell skal være kjent med hvordan redningsvesten skal bæres
(livbeltedrill)
-
alt personell skal ha gjennomgått rutiner ved brann-/og havarialarm og
mann "over bord"
-
brann og bøyevakt skal være beordret og anvist oppholdssted
359
-
det skal være tatt ut en havarigjeng på 6 mann
-
personellet skal vite ved hvilken flåte de skal møte, og hvor flåten er
plassert
-
stuegjeng skal være beordret og instruert i sine gjøremål
Under innlasting, overfart og utlasting:
Innlasting:
ansvarlig befal på land (innlastingssjef) dirigerer personell og
kjøre tøy fra strand til fartøy. Alt personell på land skal følge
hans anvisninger
-
stuegjeng skal dirigere kjøretøyer ombord
-
personell som ikke har spesielle oppdrag skal IKKE oppholde
seg på dekk under innlasting
-
avstand mellom kjøretøyene under ombordkjøring skal ikke være
mindre enn 10 m
-
en vognfører skal sitte i kjøretøyet under ombordkjøring. Han
skal bli i kjøretøyet til innlastingen er ferdig og får tillatelse til å
forlate kjøretøyet
-
samtlige skal ha fått utlevert redningsvest før - eller idet de går/
kommer ombord
-
drivstoff/ammunisjonskjøretøy plasseres helt forut eller akterut.
Det samme gjelder hjullaster/gravelaster når slik er med
-
ingen kjøretøy nærmere skott enn 60 cm
-
avstand mellom kjøretøyer i lengderetningen skal være minst 20
cm
-
personell skal IKKE ombord før kjøretøyene er på plass. Dette
av hensyn til personellsikkerheten
-
innlastingsoffiser skal melde fra til fartøysjef når innlastingen er
ferdig
-
hørselsvern skal benyttes av personell som oppholder seg i
nærheten av støyende kjøretøy (jfr pkt 5.1.2.7)
For å unngå skade på personell og materiell som kan oppstå pga
ukyndig dirigering, presiseres det at innlastningsoffiseren er ansvarlig
for å ha personell tilstede for å dirigere kjøretøyene ombord i fartøyene
iht lasteplan godkjent av fartøysjefen.
Sjåførene skal være med på surring av lasten for å sikre at de riktige
surringsfestene på kjøretøyene blir brukt.
-
360
Under overfarten:
Under overfarten skal følgende sikkerhetsmessige forhold tas til følge:
transportfører er ansvarlig overfor skipssjef
8.3.3.4
8.3.3.5
-
bøyevakter skal være beordret, tilvist sted og instruert i sine
gjøremål
-
brannvakt og havarigjeng skal være beordret. Brannvakt skal ha
tilvist sted på dekk
-
ved havarialarm skal havarigjeng møte foran broen (styrbord
vange)
-
alt personell skal vite hvilken flåte de skal møte ved
-
redningsvest skal bæres av alt personell under overfarten ved
opphold utenfor banjer/lugar
-
bruk av åpen ild, herunder fyring av primus er forbudt ombord
-
røyking er i utgangspunktet ikke tillatt, men skipssjefen kan
vurdere å fravike dette og anvise område
-
all form for opphold i/under kjøretøy er strengt forbudt
Ombord har fartøysjef den hele og fulle kommando. Under forlis/brann skal
personell som ikke har spesielle gjøremål forholde seg i ro på anvist sted for å gi
arbeidsrom til mannskapet og hjelpemannskaper.
Aktuelle gjøremål vil, etter situasjonen, være:
redningsvest på, og kontroll av denne
-
frem med brannslukningsmateriell
-
sikkerhetsmateriell flyttes til sikrere sted, klar til bruk på ordre
-
alt småbåtmateriell skal sjøsettes
-
alt ekstra brannfarlig stoff og eksplosiver klar for dumping (dumpes på ordre)
-
signallys, lysraketter, lommelykter etc fordeles
-
samling på anvist sted for hurtig å kunne forlate fartøyet
Kap-8
361
362
1
Vedlegg 1.
KONSTRUKSJON AV
SIKKERHETSMALER FOR
DIREKTESKYTENDE VÅPEN
Definisjon av begreper
V01.
Bakblåstområde
Et trekantet område bak våpenet med dybde og største bredde
V02.
Maksimal Rikosjettrekkevidde (MRR)
Den maksimale avstand, målt fra standplass som en rikosjett kan nå etter ett eller
flere treff mot bakken
V03.
Første mulige nedslag (D min)
Avstand til nedslag når våpenet er elevert med nominell elevasjon minus maksimalt
avvik (α ned) nedover.
V04.
V05.
V06.
V07.
Lengste mulige nedslag (D max)
Avstand til nedslag når våpenet er elevert med nominell elevasjon pluss maksimalt
avvik (α opp) oppover.
Maksimal rekkevidde (A max)
Lengste rekkevidde som er fysisk mulig, dvs. rekkevidden ved optimal elevasjon.
Denne verdien er tabulert i vedlegg 15 til 21.
Minste tillatte rekkevidde (A min)
Minste tillatte avstand til første mulige nedslag. Avstanden til målet må være stor
nok til at første mulige nedslag blir lengre enn A min.
Nedslagsområdet
Det området hvor ammunisjon kan treffe bakken første gang
V08.
Rikosjettområdet
Det området en rikosjett kan havne etter ett eller flere treff mot bakken
V09.
Rikosjettspredning (W R)
Det maksimale avvik (i meter) til side for opprinnelig skuddretning en rikosjett kan
få etter ett eller flere treff mot bakken
V10.
Rikosjettvinkel (ß)
Vedlegg
Den maksimale vinkel som en rikosjett kan avvike fra opprinnelig skuddretning etter
ett eller flere treff mot bakken, målt fra første treffpunkt mot bakken
V11.
Sidespredning (α side)
Maksimal forventet feil i treffpunkt sideveis (i form av vinkel til hver side for
skyteretningen) pga siktefeil, våpenfeil eller meteorologisk påvirkning
Sikkerhetsavstand (l sa) Sikkerhetsvinkel (ß sa)
Sikkerhetssone foran våpenet beskrevet med radius l sa og vinkel ß sa til hver side
V12.
for
363
skyteretningen. Kan skyldes drivspeil, partikler, obturator mm.
V13.
Skuddretning
Den rette linjen mellom standplass og skuddets første nedslagspunkt
V14.
Skyteretning
Den rette linjen mellom standplass og mål
V15.
Splintavstand (s)
Farlig avstand for treff av splinter målt fra detonasjonspunktet til ammunisjonen
V16.
Kritisk nedslagsvinkel (IA crit)
Største nedslagsvinkel hvor man normalt kan få rikosjett. Denne er normalt satt til
30° (533 streker) for spinnstabiliserte prosjektiler og 16.9° (300 streker) for
finnestabiliserte prosjektiler.
V17.
Total spredningsvinkel splintskur (δ)
Total vinkelbredde (målt fra side til side) på splintskuren fra en sektorladning. Denne
vinkelen inkluderer ikke retteunøyaktighet.
V18.
Lengste mulige nedslag
Avstand til nedslag når våpenet er elevert med nominell elevasjon pluss maksimalt
avvik (α opp) oppover.
Konstruksjon av sikkerhetsmal for
direkteskytende våpen
For ikke-splintdannende ammunisjon følges punktene 1 – 11
For splintdannende ammunisjon følges punktene 1 - 14
1.
Trekk opp skyteretningen
2.
364
Markér maksimal sidespredning i vinkel (αside) til hver side for skyteretningen
3.
Bestem og markér avstand til første mulige nedslag (D min). Venstre og høyre
begrensning for denne avstanden er punktene A og B
4.
Bestem og markér avstand til lengste mulige nedslag (D max). Venstre og
høyre begrensning for denne avstanden er punktene L og M
5.
Området som dannes av punktene ABML er nedslagsområdet
6.
Markér MRR som en strek på tvers av skyteretningen eller som en bue med
sentrum i standplass. Venstre og høyre begrensning av denne avstanden er
punktene C og D. Dersom MRR er kortere enn avstand til første mulige
nedslag, kan punktene 7 – 11 (rikosjettområdet) ses bort fra
7.
Trekk rikosjettvinklene med utgangspunkt i A og B. Disse linjene danner en
vinkel lik rikosjettvinkelen (ß) med henholdsvis venstre og høyre
sidespredning. Disse linjene er markert med a og b
8.
Trekk linjer bakover fra C og D som danner 45 o med henholdsvis venstre og
høyre sidespredning. Disse linjene kan vi kalle c og d. Skjæringspunktet
mellom a og c kan vi kalle E. Skjæringspunktet mellom b og d kan vi kalle F
9.
10.
Trekk linjer som maksimal rikosjettspredning parallelt med venstre og høyre
sidespredning i en avstand W R utenfor disse. Disse linjene kan vi kalle e og f
Dersom linjene e og f ligger innenfor henholdsvis E og F, markeres følgende
skjæringspunkter:
G – skjæringen mellom a og e
-
H – skjæringen mellom b og f
-
J – skjæringen mellom c og e
-
K – skjæringen mellom d og f
11.
Rikosjettområdet er nå definert som området begrenset av punktene
ABHKDCJGA, eller, dersom betingelsen i punkt 10 ikke er oppfylt, av
punktene ABFDCEA
12.
Dersom ammunisjonen er splintdannende må det trekkes et belte rundt hele
nedslagsområdet med bredde lik farlig splintavstand s
13.
Dersom ammunisjonen er splintdannende og det er fare for omsetning av
stridshodet etter rikosjett må fare-området for splinter også trekkes opp som et
belte med bredde lik s rundt hele rikosjettområdet
14.
Dersom ammunisjonen er splintdannende og det er fare for prematur
omsetning av brannrøret må splintområdet utvides med en bredde s til venstre
og til høyre for området mellom standplass og nedslagsområdet
15.
Eventuelt farlig område foran munning framstilles som en sektor med en
vinkel lik sikkerhetsvinkelen ß sa til hver side for sidespredningsvinkelen og
med radius l sa
16.
Eventuelt farlig område bak våpenet framstilles som en likebeint trekant med
høyde u og grunnlinje y og med spissen i våpenet
Vedlegg
365
Figurer
Følgende figurer er utarbeidet for konstruksjoner av sikkerhetsmaler:
Mal for ammunisjon som ikke danner splinter
Mal for ammunisjon som ikke danner splinter. Ingen fareområder rundt skytset
C
D
d
c
J
K
WR
WR
F
L
M
H
G
a
ßb
b
αa
A
B
e
f
Figure: V1.1
Mal for ammunisjon uten splinter
366
MRR
Mal for splintdannende ammunisjon med stor rikosjettspredning
Mal for splintdannende ammunisjon med stor rikosjettspredning. Farlig område
foran munning og bak våpenet
C
D
d
c
E
F
WR
WR
L
M
MRR
a
ßb
b
αa
A
B
e
f
b sa
lsa
u
y
Vedlegg
Figure: V1.2
Mal for ammunisjon med splinter
367
Mal for splintdannende ammunisjon hvor lengste mulige nedslag er lenger enn
MRR
Mal for splintdannende ammunisjon hvor avstand til lengste mulige nedslag er
lenger enn MRR. Farlig område foran munning
L
M
C
D
d
c
J
K
WR
WR
E
F
H
G
a
ßb
MRR
b
αa
A
B
e
f
b sa
lsa
Figure: V1.3
Mal for ammunisjon med splinter ved skyteavstand mer enn MRR, med farlig område
foran munning
368
2
Vedlegg 2.
KONSTRUKSJON AV MAL FOR
SEKTORLADNINGER
Alminnelig
Slike ladninger sender ut splinter i form av stålkuler i en gitt sektor. I tillegg kan
splinter fra beholder, stativ, tenner bli kastet ut i tilfeldige retninger. Bredden på den
farlige sektoren er den totale spredningsvinkelen for splintskur pluss en
instillingsnøyaktighet på 200 streker til hver side pluss bredden på rikosjettområdet.
En skjematisk mal er vist nedenfor.
I r ( Dm ax )
δ+2α
WR
ß
s
Vedlegg
Figure: V2.1
369
370
3
Vedlegg 3.
DIRIGERING AV KJØRETØY
DIRIGERING AV KJØRETØY I DAGSLYS
START OPP(Én
arm beveges i sirkel foran brystet)
HØYRE
(VENSTRE) Armen holdes ut i den
retning man ønsker
at kjøretøyet skal
svinge
Figure: V13-2
Figure: V13-1
STOPP MOTOR
(Begge armene
svinger gjentatte
ganger utad horisontalt i skulderhøyde)
Figure: V13-3
Figure: V13-5
Figure: V13-4
MARSJ FREMAD (Bare én arm).
FORTERE
(Armene beveges
raskt gjentatte ganger med kjøreretningen). SAKTERE(Armene beveges sakte gjentatte
ganger vertikalt)
ANGIVELSE AV
AVSTAND FØR
HOLDT (hold
hendene foran
kroppen). Håndflatene mot hverandre
i den avstand som
skal vises. VF stanser kjøretøyet i det
øyeblikk hendene
berører hverandre
BAKOVER
(Begge armer)
Figure: V13-6
Vedlegg
371
NOK HØYRE
(VENSTRE)
(Armen føres ned
til siden – VF fortsetter å kjøre i den
retningen kjøretøyet hadde i det øyeblikk armen ble
ført ned til siden)
Figure: V13-7
HOLDT (Én arm
strekkes opp.
Håndflaten mot
VF)
Figure: V13-9
372
Figure: V13-8
NØYTRAL
TØRN HØYRE
(VENSTRE)
(Plasser begge armene foran brystet,
albuene ut til siden,
hendene knyttet og
knokene mot hverandre. Før den ene
armen ut i den retning vognen skal
svinge. Når vognen
har svinget så langt
som ønsket, føres
armen tilbake til utgangsstilling før
tegn til HOLDT
gis)
DIRIGERING AV KJØRETØY I MØRKE
START OPP
(Hold lykten foran
brystet, beveg deretter lykten i sirkel
foran brystet)
Figure: V13-11
Figure: V13-10
VENSTRE
(HØYRE) (Hold
lykten foran brystet, beveg deretter
lykten diagonalt
ned og til den siden
kjøretøyet skal
svinge. Beveg lykten opp og mot
kroppen. Gjenta
bevegelsen til den
ønskede svingen er
utført. Gi deretter
signal/tegn for
FORTSETT ev.
HOLDT)
BAKOVER (Hold
lykten foran brystet, beveg deretter
lykten i en liggende
8-talls-bevegelse
foran brystet)
STOPP MOTOR
(Gjentatte blink
med lykten)
Figure: V13-13
Figure: V13-12
MARSJ FREMAD (Hold lykten
foran brystet, beveg deretter lykten
vertikalt)
Figure: V13-14
NØYTRAL
TØRN HØYRE
(VENSTRE)
(Beveg lykten horisontalt foran kroppen. Gi deretter
tegn for HØYRE
(VENSTRE)
Vedlegg
Figure: V13-15
373
HOLDT (Lyset
slukkes)
FORTSETT (Hold
lykten stille foran
brystet. VF gjør
klar eller fortsetter
å kjøre rett fremover/bakover hvis
kjøretøyet er i bevegelse)
Figure: V13-16
Figure: V13-17
374
TEGN OG SIGNALER MED SIGNALSPAKE
Figure: V13-18
KLAR Nyttes under klargjøring av
en kolonne. Kolonnelederen hever
sin spak som en
forespørsel om kolonnen er klar. Tegnet gjentas av alle
inntil samtlige holder sin spak i været. Da senker kolonneslutteren sin
spak. Denne bevegelsen gjentas
fremover i kolonnen. Når samtlige
har senket sin spak,
er kolonnen klar til
marsj. Nyttes i forbindelse med passeringer av hindringer (vei kryss, broer osv.) for å signalisere at samtlige
har passert hindringen. Siste kjøretøy
hever sin spak som
tegn på at han har
passert. Tegnet
gjentas fremover i
kolonnen inntil kolonnelederen kvitterer med å heve
sin spak
HOLDT
(Signalspaken holdes rett opp) Kolonnen stanser med
marsjavstand mellom kjøretøyene.
HOLDT kan kun
signaliseres av kolonnelederen, men
skal gjentas av alle
bakover i kolonnen
Figure: V13-19
Vedlegg
375
MARSJ FREMAD (Signalspaken
beveges bakfra og
fremover i en bue
over hodet)
SVING HØYRE
(VENSTRE)
(Signalspaken holdes rett opp, mens
den andre hånden
holdes rett ut til
den siden man ønsker å svinge)
Figure: V13-21
Figure: V13-20
Figure: V13-22
376
VENT
(Signalspaken holdes rett ut på VENSTRE siden av
kjøretøyet for å signalisere til annen
trafikk at det ikke
er klart til å kjøre
forbi kjøretøyet)
PASSER
(Signalspaken beveges gjentatte
ganger for å signalisere at trafikk
bakfra kan passere)
Figure: V13-23
Skytefelt
Nei
God
Svak Vind
Vind
Visuelt inntrykk av ammunisjonen
Løten
Ja
Forsvaret
Nei
1475
8
Temperatur
Utleverende depot/lager
Er eventuelle blindgjengere sprengt? Hvis Nei, oppgi kartreferanse
Regn
Værforhold
Stein/grus
Nedslagsfeltets beskaffenhet
Ja
Har emballasjen vært åpnet?
Våpentype og våpen nr./reg. nr
Disse feltene fylles kun ut ved blindgjengere, klikk eller andre uregelmessigheter.
Ammunisjonsdata
Standplass
FLO FELLEKAP AMM-AMS
Avdeling
Disse feltene skal alltid fylles ut.
Evt vedlegg
Ugunstig anslagsvinkel
Skyteleder
Underskrift skyteleder
10
####### Berger
Dato
Angi sannsynlig årsak til blindgjenger, klikk eller uregelmessighet:
Myrvoll
Målområde / Øvingsområde (kartref)
RØ
- Etter endt skyting skal blanketten registreres i nettportalen på FISBasis, DBL_750. Det vises til UD 2-1 pkt 2.1.10 og 2.1.11.
- For noen våpensystemer (individstyrt ammunisjon) gjelder i tillegg egen rapportering på spesiell blankett/rapport.
2
- Ved skyting med enhetsammunisjon rapporteres kun ett katalognr, ett lot nr og en Tk. Ved skyting med delt ammunisjon, rapporteres brannrør - granat - drivladning og tennpatron på samme rapportskjema.
- Denne rapporten skal fylles ut ved all bruk av ammunisjon (uansett kaliber), eksplosiver, håndgranatkasting, bomber og skyting med raketter/missiler.
Retningslinjer for utfylling:
Skyte- og miljørapport ved bruk av ammunisjon/eksplosiver
Bl 0750 B (Utg 11-06)
Nei
Vedlegg 6A.
EKSEMPEL PÅ UTFYLLING AV
RAPPORT VED BRUK AV
AMMUNISJON/EKSPLOSIVER BL 750
Vedlegg
377
378
8
Yes
Forsvaret
No
If No, give map referanses
Weak wind
If uxos, are they demolished?
Temprature
Wind
Good
Appendix
Impact area condition
Rain
No
Visual condition
Probable cause of UXO, misfire or other irregularities:
Lot number
Løten
01-RA03
1234
Target area (Map reference)
Delivered from depot
Designation
Weather condition
Rock/gravel
Impact area condition
Yes
Seals broken?
Weapon system and weapon number
Fill in this section when UXO, misfires or other irregularities:
1340-25-149-9873
NATO Catalogue number
Ammunition data
A1
ROCKET NM72
RØ
US MARINES
Firing line
Area
Unit
Always fill in this section:
- This report is to be delivered to the range officer.
- Some weaponsystems has special forms that shall be filled in addition to this report.
Range officer
Range officer
Condition
Number of
UXOs
1
Rounds fired
10
10.06.07 Capt Nilsen
Date
NO
Other irregularities
(Y/N)
Bl 0750 B (Utg 3-04)
Number of
misfires
- When firing fixed ammunition only one catalogue number and one lot number is to be reported. When firing separate-loading ammunition, the fuze- grenade- propellant and ignition cartridge are to be reported on the same form.
- This report must be filled in after use of any ammunition (regardless of calibre), explosives, hand grenades, bombs and rockets/missiles.
Instruction for filling in this form:
Report on use of ammunition/explosives
Vedlegg 6B.
ENGELSK UTGAVE AV BL 750
Vedlegg
379
380
7
1
2
Vedlegg 7.
REGLER FOR SIKRING AV
LUFTTRAFIKKEN UNDER SKYTE OG
BOMBEØVINGER, PRØVESKYTING
ETC.
Virkeområde
Disse regler gjelder innenfor norsk territorium og de deler av internasjonalt farvann
som faller innenfor norske flygeinformasjonsregioner (FIR). Bestemmelsene om
skyting i de etterfølgende punkter skal gjelde for all skyting når prosjektilers,
bombers eller raketters bane på noe punkt vil være høyere enn 100 m (300 fot) over
lendet/vannet. Skyting med direkte retting når kulebanen ikke vil nå høyere enn 100
m (300 fot) over bakken/ vannet, og øvingsleder/skyteleder har visuell kontroll med
standplass og nedslagsområde, samt håndgranatkasting og sprengningsøvinger
kommer ikke inn under bestemmelsene om skyting i det etterfølgende, unntatt for de
forhold som er behandlet i pkt 5.
Fareområde og kontrollert luftrom
a.
Et fareområde er et luftrom av bestemte dimensjoner, der det i angitte tidsrom
kan forekomme virksomhet (skyting/øvinger) som er farlig for luftfartøy
under flyging:
et stadig aktivt fareområde er et nærmere angitt område i tilknytning til
et skytefelt hvor skyting , uten utstedelse av NOTAM, kan
gjennomføres til alle tider av døgnet ( med de unntak som er angitt i
merknadsfeltet for det enkelte område, j.f. AIP Norge ENR 5-1, pkt.
3.5). Stadig aktive fareområder skal søkes avgrenset til et minimum.
Forsvarsdepartementet besørger slike fareområder godkjent og
kunngjort. Stadig aktive fareområder kan ikke etableres over
internasjonalt farvann. Godkjente stadig aktive fareområder er angitt i
AIP Norge, ENR 5-1, pkt 3.5. og synliggjort på relevante kart i ENR 6.
-
b.
et fareområde aktivt bare etter kunngjøring i NOTAM er et nærmere
angitt område i tilknytning til et skytefelt hvor skyting kan
gjennomføres etter at melding er gitt som bestemt i pkt 4. Dersom slik
melding ikke er gitt av ansvarlig myndighet og kunngjort for
lufttrafikken ved NOTAM, blir området betraktet som ufarlig for
luftfartøyer. For å forenkle kunngjøringen om aktivitet i de mest brukte
midlertidige fareområder er disse angitt i AIP Norge, side ENR 5-1, pkt Vedlegg
3.6.
Kontrollert luftrom er et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes
flygekontrolltjeneste for kontrollerte flyginger (se definisjoner av
kontrollområde og kontrollsone).
For all skyting i kontrollert luftrom gjelder spesielle regler, se pkt 5.
381
3
4
Skyting i fareområde aktivt bare etter kunngjøring i NOTAM.
a.
Skyting i ovennevnte fareområder skal på forhånd være koordinert med
flygeaktivitet i vedkommende område, fortrinnsvis ved en terminplan for
kortere eller lengre periode.
b.
Koordineringen skal foregå ved FOH i samarbeid med berørt kontrollsentral.
Tvilsspørsmål med hensyn til hvorvidt et skyteprogram kan gjennomføres
eller ikke, avgjøres av øverstkommanderende, eventuelt i samråd med
sjefflygeleder ved vedkommende kontrollsentral.
c.
Flygekontrolltjenesten kan, når flygekontrollmessige forhold gjør det
nødvendig, beordre midlertidig stans i pågående skyting i disse fareområdene.
Melding om skyting i fareområde aktivt etter kunngjøring i NOTAM.
Når skyting skal foregå i fareområde aktivt bare etter kunngjøring i NOTAM, skal
NOTAM søknad fremsendes FOH senest 14 dager før skytingen skal foregå for
godkjenning. Bruk av Sjøforsvarets skytefelt rettes til FOH/J3 Sjø mens øvrige
henvendelser rettes til FOH/J3 Luft. FOH vil koordinere aktiviteten internt og med
berørt kontrollsentral før de sender melding om skyting til AVINOR
v/NOTAM-kontoret. Gjenpart av meldingen sendes til berørt kontrollsentral. (FIR og
sektorgrenser fremgår av AIP-Norge, ENR 6.2-23 og ENR 6.2-25) Meldingen skal
være AVINOR v/NOTAM-kontoret i hende senest 1 uke før skytingen skal foregå.
AVINOR vil utstede de nødvendige opplysninger om skytingen til luftfarten i form
av NOTAM.
FOH J3 Sjø
Telefon: 75536370
FOH J3 Luft
Telefon: 75536900
FOH felles fax
Faks: 75536307
AVINORs adresse er:
NOTAM-kontoret
Telefon: 64 81 90 65
Postboks 150
2061 Gardermoen
faks: 64 81 90 61
Kontrollsentralenes adresser er:
Oslo kontrollsentral
Stavanger kontrollsentral
Luftveien 16
Pb 506
3440 Røyken
4055 Stavanger Lufthavn
Telefon: 66 79 25 30
Telefaks: 66 79 25 95
Telefon: 51 65 81 42 Telefaks: 51 65 81 54
Bodø kontrollsentral
Bodø Lufthavn
382
8041 BODØ
Telefon: 75 54 29 00 Telefaks: 75 52 07 33
Melding om skyting skal inneholde:
a.
Dato og klokkesett for skytingen, fortrinnsvis i UTC eller angi hvis lokaltid er
brukt.
5
6
b.
Skytingens art.
c.
Fareområdets horisontale grenser angis enten i form av rette linjer mellom
punkter angitt i geografisk lengde og bredde (Greenwich), eller i form av en
geografisk posisjon (Greenwich) pluss farlige sektorer angitt i grader
(rettvisende peiling) og sektorlengde. Hvis fareområdet ikke er et område som
er definert i AIP Norge bør senterpunkt og radius for området være inkludert i
manuset som oversendes NOTAM-kontoret
d.
Fareområdets øvre grense angitt i fot over havet. For fareområder bare aktive
etter kunngjøring i NOTAM, som er angitt i AIP Norge, ENR 5-1, pkt. 3.6,
skal melding om skyting inneholde opplysninger om dato og klokkeslett for
skytingen samt eventuelle avvik fra tidligere registrerte opplysninger. Hvis
sikker høyde overstiger høyden angitt i ENR 5-1, skal dette markeres spesielt
og klareres med angjeldende kontrollsentral, dette bekreftes i så fall på samme
manus.
Skyting i fareområde innenfor kontrollert luftrom
a.
Øvinger som medfører restriksjoner i kontrollert luftrom, bør unngås.
b.
Hvis skyting må foregå i kontrollert luftrom, skal direkte samband være
etablert pr telefon, radiotelefon eller radio mellom øvingsleder/skyteleder og
vedkommende kontrollsentral/kontrolltårn, normalt ved skytende avdelings
forsorg. I tvilstilfeller, eksempelvis ved nyetablering av kontrollert luftrom
over allerede eksisterende skytestandplasser, skal spørsmålet om ansvar for
opprettelse av pålagt samband om nødvendig forelegges
Forsvarsdepartementet ad vanlig tjenestevei. Flygekontrolltjenesten avgjør på
grunnlag av den innmeldte øvre grense for fareområdet og det kontrollerte
luftroms nedre grense om direkte samband unntaksvis kan sløyfes.
c.
I kontrollsoner skal all skyting, håndgranatkasting og sprengning innmeldes til
nærmeste kontrolltårn og direkte samband etableres som angitt i pkt 5 b, når
kontrolltårnet forlanger det.
d.
Flygekontrolltjenesten kan, når flygekontrollmessige forhold gjør det
nødvendig, beordre midlertidig stans i pågående skyting i kontrollert luftrom.
Vedlegg
Øvingsleders/skyteleders ansvar.
Før enhver skyting i fareområder som berører kontrollert luftrom, skal
a.
øvingsleder/skyteleder forvisse seg om at flygekontrolltjenesten er kjent med
aktiviteten.
b.
Øvingsleder/skyteleder er under alle øvinger ansvarlig for straks midlertidig å
stanse øvingen dersom luftfartøy kommer i farlig nærhet av øvingsområdet.
383
7
8
384
c.
Øvingsleder/skyteleder skal snarest over telefon gi melding til
flygekontrolltjenesten om fly som er kommet inn i kunngjort fareområde.
Meldingen skal bekreftes ved skriftlig rapport til sjefflygeleder ved
angjeldende kontrollsentral med gjenpart til FOH J3 Luft.
d.
Hvis kunngjort skyting blir avlyst, eller gjennomført før den kunngjorte tid for
skyting er omme, skal telefonisk eller telegrafisk melding sendes snarest, selv
om avlysningen først skjer i det øyeblikk skytingen skulle ha begynt.
Stabens ansvar
HST/SST/LST er ansvarlig for fordeling av ajourførte utgaver av AIP, Norge, ENR
5-1 til forsvarsgrenenes avdelinger og stasjoner. HST foretar fordeling av ENR 5-1
til de av Forsvarets institusjoner utenfor forsvarsgrenene som vil ha bruk for det.
Definisjoner nyttet i luftfarten.
AIP Norge (Aeronautical Information Publication, Norway). En håndbok utgitt av
Avinor, med opplysninger av varig art av betydning for gjennomføring av flyging.
Flygeinformasjonsregion (flight information region) FIR. Et luftrom av bestemte
dimensjoner der det ytes flygeinformasjonstjeneste og alarmtjeneste. Merknad:
Opplysninger om flygeinformasjonsregioners beliggenhet og utstrekning samt
fareområder er gitt i AIP Norge, del ENR.
Innflygingskontrollenhet (approach control unit) APP. En enhet som yter
flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger som ankommer til eller går fra en eller
flere flyplasser.
Terminalområde (terminal control area) TMA. Et kontrollområde, vanligvis etablert
der flere ATS-ruter løper sammen i nærheten av en eller flere større flyplasser.
Merknad: Opplysninger om terminalområders beliggenhet og utstrekning er gitt i
AIP Norge, del ENR. ATS-rute er en fellesbetegnelse for luftled, kontrollert og
ukontrollert rute, innflygings- og utflygingsrute etc.
Kontrollert luftrom (controlled airspace). Et luftrom av bestemte dimensjoner der det
ytes flygekontrolltjeneste for kontrollerte flyginger.
Kontrollområde (control area) CTA. Et kontrollert luftrom som strekker seg vertikalt
oppover fra en nærmere angitt høyde over jordoverflaten.
Kontrollsentral (air traffic control centre) ACC. En enhet som yter
flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger i kontrollområder underlagt dens
myndighet.
Kontrollsone (control zone) CTR. Et kontrollert luftrom som strekker seg fra
jordoverflaten opp til en nærmere angitt øvre grense.
Kontrolltårn (aerodrome control tower) TWR. En enhet som yter
flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk.
Lavflygingsområde (low flying area). Et område hvor det etter spesiell autorisasjon
kan utføres lavflyging med militært luftfartøy i høydesjiktet 200 – 500 fot over
bakken/vannet.
Merknad: Lavflygingsområdenes utstrekning fremgår av Low Flying Charts (LFC)
Norway (2 kartblad i målestokk 1:500000). Innen godkjent skytefelt kan lavflyging
autoriseres ned til 50 fot over bakken/vannet.
Luftled (airway). Et kontrollområde eller del av et kontrollområde i form av en
korridor.
Merknad: Opplysninger om luftleder er gitt i AIP Norge, del ENR.
NOTAM (notice to airmen). En melding som distibueres ved telekommunikasjon og
som inneholder opplysninger om opprettelse, tilstand eller endring av
navigasjonshjelpemiddel, tjeneste, forskrift eller fareforhold som det er viktig i tide å
få kjennskap til for personell som har med planlegging eller gjennomføring av
flyginger å gjøre.
AIP SUP: Inneholder opplysninger om midlertidige forandringer av lang varighet,
eller forandringer av kort varighet med mye tekst/grafikk i beskrivelsene.
Vedlegg
385
386
8A
Vedlegg 8A.
RADARSETT GIRAFFE MK IV,
FORBUDT OMRÅDE
Alminnelig
1
Da en ved kun å betrakte radaren ikke kan fastslå om den sender ut radiobølger eller
ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår når antennemasten er
reist.
Stillestående antenne
2
Forbudt område der personell ikke under noen omstendighet må befinne seg har
begrensning i et område som er 125 meter foran reflektoren og har bredde 4 meter.
Høyden på området er 14 meter ved radaren (fra marknivå) og 26 meter ved 125 m
(hvis marknivået ved 125 meter befinner seg 6 m under marknivået ved radaren). Det
forbudte området er vist i figuren:
125 m
4m
26 m
Forbudt område
4m
Forbudt område
14 m
6m
125 m
Stillestående antenne
Figure: V8 Aa
Forbudt og farlig område, radarsett Giraffe MK IV - stillestående antenne
Roterende antenne
3
Forbudt område der personell ikke under noen omstendighet må befinne seg har
begrensning i en sirkel med radius 16 meter målt fra reflektoren. Høyden på området
Vedlegg
er fra 4 til 13 meter ved radaren (målt fra marknivå) og ved avstand 16 meter fra 3 til
14 meter (regnet ut fra radarens marknivå). Det forbudte området er vist i figuren:
387
16 m
Forbudt
område
13 m
Forbudt
område
4m
14 m
3m
16 m
Normal drift (antenne rotasjon)
Figure: V8 Ab
Forbudt og farlig område, radarsett Giraffe MK IV- roterende antenne
4
388
I tillegg til de restriksjoner som er nevnt gjelder Sikkerhetsregler fastsatt i de
tekniske håndbøker for materiellet.
8B
1
Vedlegg 8B.
ARTILLERILOKALISERINGSRADAR
(ARTHUR), FORBUDT OG FARLIG
OMRÅDE
Figure: V8 Ba
En radar stråler ut kraftig høyfrekvent energi som kan være skadelig for mennesker.
Følgende bestemmelser og begrensninger for bruk og vedlikehold av ALR må derfor
følges. Personer som har operert inn metalldeler i kroppen (såkalt pacemaker) bør
unngå elektromagnetiske felt.
Følgende verdier gjelder for den elektromagnetiske feltstyrkens gjennomsnittsverdi
ved frekvenser mellom 300 MHz - 300 GHz:
Under 1 sekund: 300V/m (250W/m2)
-
Under et hvilket som helst tidsrom på 6 minutter: 60 V/m (10 W/m2).
Bestråling med denne tettheten får skje under maksimalt 8 timer/døgn
På grunnlag av disse verdiene defineres to områder som må tas hensyn til under
radarsending:
Forbudt område og
-
Vedlegg
Tillatt område
Strålingen er i C-båndsområdet, og beskrives som en stillestående antennelobe som
beskrevet under:
389
ADVARSEL
Det er livsfarlig og dermed forbudt og oppholde seg i forbudt
område så lenge radaren sender.
I ALR kan man ikke være helt sikker på om antenneloben er stillestående eller ikke.
Sikkerhetsavstanden beregnes da for en stillestående lobe.
Horisontale avstander er referert til antennens rotasjonsakse eller senterlinje C L.
Vertikale avstander refereres til antennens basislinje (fastpunkt) B L. Pilen indikerer
lobens retning. R er radien for forbudt område. Den totale lobe-høyden H er summen
av H 1, H 2 og H 3, som angir høyde over, respektive under B L. Retning og
utstrekning for det forbudte området refereres til C L, B Log bakkenivå G L.
H 1 angir høyden over B L hvis antennens elevasjon er 84 o.
H 2 angir høyden for B L over G L.
H 3 angir høyden under G L hvis antennens elevasjon er 97 o og radaren er plassert på
en høyde.
Det er viktig å legge merke til at sideveis går strålingsdiagrammet ut fra antennens
sentrumslinje,C L, og følger så antennens dreievinkel i forhold til bakvognen. "Hot
spots", plasser med forsterket stråleintensitet, kan forekomme hvis strålingen
reflekteres fra noen rette flater for så å interferere med den direkte strålingen. I
naturen kan f.eks. blanke/isdekte sjøer og kjøretøy eller andre slette metallenheter i
det forbudte området, forårsake reflekser. Ved fare for såkalte "Hot spots" kan man
øke det forbudte området til R=320 m for vinkeldeler av halvsirkelen.
Forbudt område (skygget) rett bakover fra beltevognen, som på bildet under, er å
betrakte som normalgrupperingstilfellet. Det er også tillatt å dreie antennen innen 45o til + 90o, slik at det skygglagte forbudte halvsylindriske området fyller ut det
oppmerkede området, uten at strålingsnivået utenfor døren på bakvognen havner
over tillatt nivå.
Ved dreiing av antennen til ³ + 90 o er det forbudt å oppholde seg i framvognen av
følgende grunner. I verste fall havner loben 3,8 o under basislinjen BL ved
antenneelevasjon lik 97 o. Loben befinner seg da 0,5 m over det fremste venstre
hjørne av framvognen, der strålingsnivået er ca. 10 ganger høyere enn normalt tillatt.
Framvognens plastkarosseri er ikke skjermet. Bakvognens innemiljø påvirkes ikke,
da bakvognen er skjermet. Muligheten for å dreie antennen 150° må betraktes som
unormalt i fredstid på grunn av at det forbudte halvsylindriske området da kan hindre
opphold i framvognen og/eller innog utpassering til operatørplassene i bakvognen.
390
CL
+45o
Tillatt
R=160m
Forbudt
0
o
+90
R=160m
o
o
-45
-45
H1 =52 m
BL
o
H=66 m
Forbudt
R=160m
BL
H2 =3,5 m
GL
H3 =10,5 m
CL
Figure: V8 Bb
Forbudt og farlig område ARTILLERI LOKALISERINGSRADAR ARTHUR
Vedlegg
391
392
8C
Vedlegg 8C.
RADARSETT AN/PPS-15
Forbudt og farlig område
1
Personell skal forholde seg som om radaren sender ut radiobølger såfremt den er
ferdig oppmontert på trefoten.
Vedlegg
Figure: V8 Ca
Farlig og forbudt område RADARSETT AN/PPS-15
2
3
Farlig og forbudt område er sammenfallende og har en begrensning i side og høyde
lik antennens bredde og høyde. Fremre begrensning er 1 m foran antennen.
I tillegg til de restriksjoner som her er nevnt gjelder Sikkerhetsregler fastsatt i
tekniske håndbøker for materiellet.
393
394
8E
Vedlegg 8E.
NASAMS AIR DEFENCE RADAR
MPQ-64M2
Alminnelig
1
Da man ved kun å betrakte radaren ikke kan fastslå om den sender ut radiobølger
eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår når antennen er
oppreist.
Figure: V8 Ea
NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ-64-M2
Ikke-roterende antenne
2
Personell skal ikke oppholde seg innenfor en avstand av 10 m foran antenne som
sender ut radiobølger. Opphold på bakkenivå, under nivået til antennens pidestall,
utgjør ingen fare for personell.
Roterende antenne
3
Opphold ved antennen når den roterer, utgjør ingen fare for personell.
Vedlegg
395
8F
Vedlegg 8F.
TOR JAMMEVOGN, FORBUDT OG
FARLIG OMRÅDE
Alminnelig
1
1.
Da man kun ved å betrakte jammevognen ikke kan fastslå om den sender ut
radiobølger eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling
pågår når antennen er i oppreist stilling. Unntaket fra dette er personell som
jobber på vognen og dermed har kjennskap til om utstråling pågår eller ikke.
2.
Farlig område er 10 meter rundt vognens ytterkanter i alle retninger. Innenfor
dette område er det bare tillatt å oppholde seg i en begrenset tidsperiode.
3.
Forbudt område er på taket til vognen, her er det ikke lov å oppholde seg når
utstråling av radiobølger pågår.
4.
Eneste lovlige veg opp på taket av bakvognen er via stigetrinn foran på
bakvognen, her sitter sikkerhetsbryter som utløses så snart noen trår på det
nederste stigetrinnet.
Tor Jammer på P6
Farlig
Område
10m
10m
10m
Figure: V8 Fa
Farlig område for TOR jammevogn
396
8G
Vedlegg 8G.
SATELLITTUTSTYR
Alminnelig
1
Generelt for satellitt kommunikasjonsutstyr er at man har en antenne som er rettet
mot en satellitt. Denne antennen(parabolen) kan ha en subreflektor montert foran
med sender- og mottakerhode, også kalt hornet. Personer SKAL ikke oppholde seg i
lengre tid foran antennen
Hornet
Parabolen
Sub-reflektor
Figure: V8 Ga
Vanlige komponenter VSAT.
Antennene er normalt påtegnet en minimum sikkerhetsavstand. Som et minimum
skal denne alltid følges.
Normal sendeeffekt gir en sikkerhetsradius foran antennen på minimum 2 meter fra
hornet på VSAT (uansett bånd).
På INMARSAT er sikkerhetsradiusen foran antennen på minimum 1 meter.
Disse radiusene gjelder uansett hvordan parabolen er vinklet. Vinkelen er geografisk
Vedlegg
betinget, er man langt nord vil vinkelen være mindre, og da vil strålingen gå mer
langs bakken.
397
a
b
Figure: V8 Gb
a. Stor vinkel (For eksempel i Sør Norge)
b. Liten vinkel (For eksempel i Nord Norge)
398
8H
Vedlegg 8H.
RC-IED JAMMER
Alminnelig
1
2
3
4
RC-IED jammer er montert på ulike kjøretøytyper.
Systemet identifiseres ved dets forholdsvis store antall senderantenner(4 eller flere),
typisk montert på tak, panser, støtfanger eller tilsvarende.
Ved førerplass vil man finne følgende merking:
Figure: V8 Ha
Da man kun ved å betrakte et kjøretøy ikke kan fastslå om systemet sender ut
radiobølger eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår.
Unntaket fra dette er autorisert personell som betjener kjøretøyet og dermed har
kjennskap til om utstråling pågår heller ikke.
Den enkelte antenne er merket med:
Figure: V8 Hb
Vedlegg
Farlig område er inntil 1,5 meter fra alle systemets antenner i alle retninger. Innenfor
dette område er det bare tillatt å oppholde seg i en begrenset tidsperiode. Unntak fra
dette er personell som har opplæring på den enkelte konfigurasjon og dermed
innehar nødvendig kjennskap til den enkelte antennes plassering og
sikkerhetsavstand.
Forbudt område er tak, panser el tilsvarende på det enkelte kjøretøy der er det ikke er
lov til å oppholde seg når utstråling av radiobølger pågår. Unntak fra dette er
personell som har opplæring på den enkelte kjøretøykonfigurasjon og dermed
399
5
6
400
innehar nødvendig kjennskap til den enkelte antennes plassering og
sikkerhetsavstand i forhold til våpenstativer, vognførerluker eller lignende.
Montasje eller modifikasjon av RC-IED jammer skal utelukkende utføres av
autorisert personell etter godkjente monteringsforskrifter.
Det er kun teknisk fagmyndighet (FLO) som har anledning til å sertifisere nye
plattformer.
Uautorisert modifikasjon av systemet er IKKE tillatt, og kan medføre fare for liv og
helse.
I tillegg til de restriksjoner som her er nevnt gjelder sikkerhetsregler fastsatt i
tekniske håndbøker for materiellet
8I
Vedlegg 8I.
RADIOLINJESTASJON NO/VRC-532
Alminnelig
1
2
RF-stråling: Målingene er utført med antenne AS-532N, og
resultatene/retningslinjene er kun gjeldende for sender/mottaker RT-532N sammen
med antenne AS-532N.
Personell skal forholde seg som om antennen sender ut radiobølger og følge
sikkerhetsavstander så lenge det er usikkerhet om antennen er frakoblet
radiosenderen eller at antennen ikke er elevert i mast.
3
Basert på resultater av målinger gjennomført av Nemko Group i forhold til
EU-anbefalte grenseverdier 1, og målinger gjennomført av Forsvaret i forhold til
”Forsvarssjefens retningslinjer med hensyn til vern mot eksponering for
elektromagnetiske felt under 300GHz i Forsvarets militære organisasjon” 2, er det
innført følgende retningslinjer:
Vedlegg
Figure: V8 Ia
Farlig og forbudt område RADIOLINJESTASJON NO/VRC-532
1) EU-anbefalte grenseverdier er publisert i COUNCIL RECOMMENDATION of
12 July 1999 on the limitation of exposure of the general public to electromagnetic
fields (0 Hz to 300 GHz) (1999/519/EC).
2) Tillatte eksponeringsnivåer refereres til ICNIRP Guidelines 7/99. Anbefalt av
Statens Stålevern.
401
4
402
-
Personell skal ikke oppholde seg nærmere enn 3,5 meter i front av antennen
under sending (se figur over).
-
Det er ikke forbundet med fare å oppholde seg utenfor ”keep-out-of” zone
under sending.
-
Ikke berør antennen (grid eller feeder) under sending.
-
Det skal benyttes dobbeltskjermet antennekabel.
9
Vedlegg 9.
DEKNINGSTYKKELSER
1
Enkeltskudd – direkte treff av kalde prosjektiler.
Dekningstykkelse i cm:
Dekningens 7,62 m
art
9mm
12,7mm 40mm1
75mm
Stålplate (230 4
HB)
1
6
10
27
Merknad
Fast vegg:
– murstein
60
30
90
150
–
– betong
45
20
60
110
150
– betong, ar- 30
mert
–
45
90
120
– tømmer
–
–
–
150
Vegg av løst materiale støttet opp av bord eller tømmer:
– leire
120
–
–
–
–
+ 100%
hvis leira
er våt
– jord
100
–
130
–
–
+50% hvis
jorda er
våt
– sand
60
30
75
150
–
+ 100%
hvis sanda
er våt
– singel
60
30
75
150
–
–
–
–
–
Sandsekker fylt med:
– leire
150
– jord
130
–
150
–
–
– sand og
grus
75
–
100
150
–
+ 100%
hvis leira
er våt
Vedlegg
+50% hvis
jorda er
våt
Løs voll av:
1) Samme dekningstykkelser gjelder for 20 mm MP (NM75) som for 40mm.
403
2
– leire
150
–
–
–
–
+ 100%
hvis leira
er våt
– jord
120
–
–
–
–
+50% hvis
jorda er
våt
– sand
90
30
–
–
–
+100%
hvis sanda
er våt
Splinter-detoneringsavstand 20 m fra dekningen.
Splinter fra granater og raketter
Dekningens art
Kal 75mm og Kal 105mm
mindre
Kal 155mm
Stålplate
1,5
2
2,5
– murstein
10
15
20
– betong
10
13
15
– armert betong
7,5
10
13
– tømmer
20
25
35
Merknad
Fast vegg:
Vegg av løst materiale støttet opp av bord:
– singel
20
25
30
– jord
40
45
60
Sandsekker fylt med:
– jord
50
60
75
– sand og grus
25
30
50
– jord
60
90
120
– sand
30
45
60
Løs voll av:
7,62mm
12,7mm
Dekningens pbr
art
pbr
Sand og grus 75
100
40mm2
F75mm
150
–
Merknad
2) Samme dekningstykkelser gjelder for 20 mm MP (NM75)
404
Løs voll av:
3
– leire
150
–
–
–
+100% hvis leira er
våt
– jord
120
–
–
–
+50% hvis jorda er
våt
– sand
90
–
–
–
+100% hvis sanda
er våt
Inntrengning pluss detonasjon av ett treff.
Sprenggranat
4
Dekningens art
Kal 75mm
Kal 105mm
Kal 155mm
Armert betong
(280 kg/cm 2 )
30
75
110
Murstein eller betong
50
110
160
Tømmerstokker:
(20 cm diameter
forankret)
60
160
220
Singel eller knust
stein
110
270
350
Stampet jord
220
550
750
Hulladningsprosjektiler.
Rekylfri våpen
Kal
Kal
Dekningens art
66mm
84mm
Stålplate
25
55
Armert betong
100
200
Vedlegg
405
406
11a
Vedlegg 11A.
TRANSPORT OG BEHANDLING AV
BRANNFARLIGE VÆSKER OG
FARLIGE STOFFER
Alminnelig
1
2
“Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk” av 21 mai 1971,
med senere endringer/tillegg, setter meget strenge regler for blant annet transport,
håndtering og oppbevaring av brannfarlige væsker. Med hjemmel i loven har
Kongen og Kom munaldepartementet gitt utfyllende bestemmelser og unntak fra
loven.Denne loven er opphevet, erstattet av ”lov om vern mot brann, eksplosjon og
ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og
eksplosjonsvernloven).”
Unntak under feltforhold. Gjelder ikke da loven er endret.
Kongen har i Statsråd av 17 februar 1977 bestemt at følgende paragrafer i “Lov om
brannfarlige varer” ikke gjelder under feltøvinger.
Lovens paragrafer 10, 11, 21, 22 og 28.
Forskriftenes kap 4.
Forskriftenes kap 8 paragraf 9.
For mer informasjon, vises til BIH 2-028 ”Unntak for Forsvaret fra Lov og forskrift
om brannfarlig vare”. BIH 2-028 er opphevet. Forskrift om brannfarlig vare er
opphevet og erstattet med ”Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og
trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.”
Lagring og bruk av oljeprodukter i garnison.
3
Det vises til:
LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
kapittel 4.
-
TF 1-3-5 Håndbok for Forsvarets motorvognførere. Lagring og transport av
bensin og andre lettantennelige væsker.
-
FS 7610-0500, Kjemiske stoffer og produkter.
Transport, lagring, behandling og omtapping under feltøvinger
4
Det vises til:
TF 1-3-5 Lagring og transport av bensin og andre lett antennelige væsker.
-
FS 7610-0500, Kjemiske stoffer og produkter.
-
Lov om vern mot forurensninger og om avfall.
-
BIH 2-028 Fredstidsbestemmelser for omtapping av drivstoff under
feltforhold.BIH 2-028 er opphevet.
Vedlegg
407
Berging av kjøretøy med brannfarlige varer
5
6
Det vises til: TF 1-3-5 Håndbok for Forsvarets motorvognførere.
Det vises til ADR – vegtransport av farlig gods, utgitt av Direktoratet for
samfunssikkerhet og beredskap (DSB).
Verneutstyr mot bensindamp
7
408
Vernemaske mot bensindamp skal brukes av alt personell som under feltforhold
tapper om bensin fra tankbil til kanner osv og som derved utsetter seg for
bensindamp. Maske skal også brukes av sjåfører og hjelpemenn på tankbiler og
kannebiler når disse utsettes for bensindamp under fylling, lasting og lossing av
jerrykanner. Maskene skal også leveres ut og brukes i de tilfeller hvor vedkommende
sjef i samråd med verneombud/miljøutvalg bestemmer at vernemaske mot
bensindamp er påkrevet.
Vedlegg 12A.
12A
TILLEGGSOPPLYSNINGER RELATERT
TIL REDNINGSBEREDSKAP I HÆREN
Regler om tiltak og undersøkelser mv ved ulykker og hendelser i
Forsvaret
1
FOH er Undersøkelsesmyndighet ved ulykker og hendelser i Forsvaret. Det vises til
Kongelig resolusjon av 6 januar 1995 jf vedlegg 12B
Ansvar FOH
2
FOH skal tilrettelegge Forsvarets operative virksomhet slik at:
Forsvarets kapasiteter kan bistå den offentlige redningstjenesten under ledelse
av HRS/LRS, men med opprettholdelse av militær kommando og organisasjon
-
samvirke mellom Forsvaret og den offentlige redningstjenesten blir tilrettelagt
slik at en unngår misforståelser og tapt “moment” under en pågående
operasjon
-
Den offentlige redningstjenesten vet hvilken støtte Forsvaret kan yte, spesielt
under felttjenesteøvelser og hvorledes samvirke skal søkes gjennomført og
den militære del skal ledes.
Organisasjon/ansvarsforhold
3
4
5
6
Hærens redningsberedskap skal baseres på:
øvingens omfang (antall deltakere)
-
øvingslende og realistiske risikofaktorer
-
LRS/HRS muligheter og begrensninger i den aktuelle øvingssituasjon
-
forberedt og planlagt støtte fra andre forsvarsgrener og eventuelt sivile
institusjoner og/ eller sivile organisasjoner.
Avdelingssjefer på alle nivå har ansvaret for egne avdelingers redningsberedskap.
Ved øvelser ned til brigadeøvelser skal øvingslederen gi direktiv for redningstjeneste
med sikte på å koordinere innsats av ressurser, eventuelt lede en større
redningsaksjon. Dersom ulykke inntreffer skal avdelingssjef:
straks iverksette redningstjeneste med egen avdeling
-
melde ulykken til foresatt og direkte til sivil politimyndighet
-
lede redningsaksjon til overordnet- eller sivil politimyndighet overtar ledelse
og ansvar.
Vedlegg
Det faglige ansvar for rednings- og sanitetstjeneste følger avdelingsnivået. Den
ansvarlige fagstabsoffiser har det faglige ansvar for planlegging, utdanning og øvrige
forberedelser innen sin del av redningstjenesten.
Organisering av redningstjeneste for øvelser som gjennomføres av underavdeling(er)
ut fra garnison eller repøvsenter fastsettes i avdelingens stående ordre etter de
409
7
8
9
10
prinsipper som er fastsatt i dette avsnitt.
Ved avdelingsøvelser utenfor garnison/repøv senter skal adekvat materiell for
redningstjeneste i fred medtaes, i tillegg til KOP-materiell. Dersom avdelingssjefen
ikke vurderer egne ressurser å være tilstrekkelige, skal overordnet sjef anmodes om
støtte. Lokal redningssentral skal orienteres om alle øvelser av noen størrelse, eller
som er av slik karakter at det kan bli aktuelt med innsetting av LRS.
Ved øvelser av noen størrelse på landjorden tilstiles Lokal redningssentral (LRS) en
oversikt over øvingsområdet og deltakende avdelinger. Hvis øvelsen går over flere
politidistrikter (LRSer) bør et orienterende kontaktmøte med LRSene avholdes.
Alle øvingsordrer skal ha et punkt om redningstjeneste. Dette punktet kan gjøres kort
ved å henvise til stående ordre.
Norske og allierte avdelinger som deltar i øvelser i Norge skal vite hvordan denne
redningstjenesten er organisert og hvordan hjelp kan tilkalles om behovet oppstår.
Den aktuelle kommandolege skal orientere sivile helsemyndigheter, treffe
nødvendige avtaler med sivile sykehus samt gi nødvendige direktiver til
enhetens/kommandoens sanitetsstaber og avdelinger.
Ved øvinger i brigadeforband skal redningstjeneste i prinsippet organiseres slik:
a.
Bataljon, kp/esk/btt skal ha utarbeidet SO for redningstjeneste basert på:
egen avdelings sanitetsorganisasjon
b.
-
direktiv fra høyere avdeling
-
forhåndsplanlagt/forberedt støtte fra høyere avdeling.
Brigadens redningstjeneste skal baseres på EN redningsgruppe slik oppsatt at
den kan settes inn ved de fleste typer ulykker. Organisasjonen skal være så
fleksibel at en avhengig av ulykkens størrelse og type kan bruke kun de ledd
som er nødvendig.
Følgende element kan inngå i en redningsgruppe:
Kommandogruppe/ledelseselement skal være forberedt på innsetting ved
større ... ulykker/katastrofer. Gruppens oppgave er å lede all form for militær
redningstjeneste inntil LRS/HRS overtar ansvar og ledelse av aksjonen.
Deretter fortsetter gruppen som samvirkende ledd til sivil skadestedleder og
som ledelse for de militære styrker som deltar i aksjonen.
410
-
Administrasjonsgruppe for å støtte en aksjon med f eks proviant, drivstoff,
forbruksvarer, transport etc
-
Sanitetsgruppe for behandling og evakuering av skadede.
Styrken hentes normalt fra Sanitetskompani/brigade eller Sanitetsbataljonen.
Styrken disponeres normalt ut fra taktisk situasjon, for så å løsrives ved
innsetting av redningsstyrken.
Styrken skal ved behov kunne stille fagleder sanitet, inntill høyere enhet gjør
dette. Styrken skal ivareta skadelederansvaret inntil rammet avdeling/høyere
enhet/LRS gjør dette.
Planlegging
Avdelingen som stiller sanitetsgruppen skal ha en plan for:
-
Hvilket personell og materiell som inngår i styrken.
-
Hvor pasientene skal evakueres.
-
Samband for styrken, herunder evne til kontakt med sivile
installasjoner.
-
Eventuelt andre underavdelinger som skal forberede tiltak for
redningsberedskap.
-
Kontakt med brigadens utrykningsstyrke for øvrig.
-
Gruppen bør minimum bestå av en leder for styrken
(skadestedsleder/operativ leder sanitet), en lege og tre
evakueringskjøretøyer.
-
ETT helikopter som kan settes inn på kort varsel for å kunne gi
sanitetsgruppen nødvendig evne til hurtig (rettidig) innsetting. Selv om dette
helikopterets primæroppgave er innsetting ved ulykke/katastrofe, kan det
nyttes for evakuering av reelle pasienter og for øvinger som ikke svekker
redningsberedskapen vesentlig
-
Sambandsgruppe for opprettelse av samband til politiet og evt andre. Gruppen
kan vanskelig være fast organisert. Den organiseres etter behov ved den
enkelte aksjon. Planleggingen skal gå på hvor ressurser kan frigjøres
-
Militærpoliti til trafikkregulering og evt vakthold
-
Bergings-/havarigruppe for innsetting ved ulykker med kjøretøy, fly og fartøy
-
Søkegruppe for søk etter bortkommet personell og søk i skred. Avdelingen
skal forhåndsutpekes for slik innsetting
-
Skredgruppe med lavinehunder
-
Evt andre.
Følgende personell bør inngå i gruppen:
sjef: G-3 evt G-4
-
sanoff/lege: sanopsoff evt stabens lege
-
mp off: mest mulig erfaren mp-offiser
-
sb off: sb off med detaljerte opplysninger om sambandsopplegget under
øvelsen. Medbringer operatør og sb middel
-
skredoff: ved vinteroperasjoner. Kommandogruppen forutsettes forflyttet til
innsatsområdet med hurtigst mulige transportmiddel. Ved mindre ulykker vil
det kanskje være unødvendig å skille ut gruppen, og i stedet lede aksjonen
direkte fra aktuell kommandoplass.
-
liaisonoffiser(er) til HRS/LRS skal være utpekt på forhånd. Disse er politiets
rådgivere og skal arbeide i redningssentral(ene) som kan ligge langt fra
skadestedet. LOer skal være godt orientert om avdelingen(e), om deres
oppdrag, ressurser og kapasitet, samt ressurser til andre forsvarsgrener i
nærområdet
Vedlegg
411
11
12
412
Det skal være fastsatt SOI for bruk under redningsaksjoner, hvor spesielt samband til
helikopter, sivilt sykehus, kdogrupper og LRS er angitt.
Om noen av disse gruppene må pålegges beredskap slik at den effekt de får ut av
øvelsen blir mindre enn de øvrige, må dette aksepteres. Hoveddelen bør imidlertid
kunne delta i sitt vanlige oppdrag.
Eksempel på sanitetsgruppe som inngår i brigadens utrykningsstyrke for
redningstjeneste, se pkt 10 b.
Vedlegg 12 B.
12 B
RAPPORTERING OG GRANSKNING
AV ULYKKER OG HENDELSER I
FORSVARET
Dette vedlegget kan kun endres ved endring av kongelig resolusjon.
Kap I Anvendelsesområde og definisjoner
§1
Anvendelsesområde
1
Fastsatt ved Kgl. res av 6. januar 1995 (justert av FD 18 nov 2002, og 1 aug 2006)
Bestemmelsene gjelder ved enhver ulykke innen Forsvaret, samt når Forsvaret er
innblandet i ulykke, og dette har medført:
a.
tap av menneskeliv eller alvorlig personskade.
b.
2
3
4
§2
omfattende skade på eller tap av militær eller sivil eiendom.
Når en nærmere undersøkelse av et årsaksforhold er ønskelig kan
undersøkelseskommisjon nedsettes også i andre tilfeller enn nevnt i § 1 nr 1, jfr 1.
Bestemmelsene gjelder så langt ikke forholdet til annen stat eller til internasjonale
organisasjoner er til hinder for dette.
§§ § 8, § 12, § 13, § 14 og § 15 gjelder også ved andre ulykker / hendelser som
ønskes undersøkt. Den sjef som beordrer undersøkelsen avgjør hvordan
undersøkelsen skal skje.
Undersøkelsesmyndighet
For land-, sjø- og luftstridskreftene er undersøkelsesmyndighet vedkommende
kommandør for vedkommende stridskrefter som er rammet av ulykke eller hendelse.
Ved bortfall av kommandørordningen pr 1. aug 2006 er undersøkelsesmyndigheten
overført til sjef FOHK
Kap II Øyeblikkelige tiltak
§3
Avdelingssjefens oppgaver
1
Sjefen for den avdeling (institusjon, stasjon, fartøy, skole mv) som er rammet skal
straks sørge for at nødvendige redningstiltak iverksettes og at foreløpig melding gis
til:
a.
undersøkelsesmyndigheten,
2
b.
politimesteren i det distrikt hvor ulykken er skjedd,
c.
andre sivile eller militære myndigheter som antas å ville treffe øyeblikkelige
tiltak i forbindelse med ulykken, og
d.
nærmeste pårørende til forulykkede, savnede eller personell som er kommet
alvorlig til skade. Hvor dette finnes hensiktsmessig, kan slik underretning
overlates til høyere myndighet.
Vedlegg
Avdelingssjefen skal foreta de skritt som ikke uten skade kan utsettes for å sikre
bevis (avsperring av åsted, sikring av vitner og spor mv).
413
3
4
§4
Avdelingssjefen skal sørge for nødvendig bistand til pårørende og andre som er
berørt av ulykken eller hendelsen, med mindre dette mest hensiktsmessig kan
overlates til høyere myndighet.
Dersom hensynet til nødvendige øyeblikkelige tiltak tilsier det, har sjefen for den
militære avdeling som ligger nærmest ulykkesstedet de samme plikter etter denne
paragraf som påhviler sjefen for rammet avdeling.
Undersøkelsesmyndighetens oppgaver
Undersøkelsesmyndigheten skal, når den får melding om / kjennskap til en ulykke:
1.
Sørge for underretning til:
a.
Forsvarets overkommando (Forsvarsstaben fra 1 aug 03),
2.
b.
Forsvarsdepartementet,
c.
Andre berørte sivile og militære myndigheter som ikke allerede er
varslet, og
d.
Massemedia så langt dette finnes tilrådelig.
Holde seg underrettet om hvilke tiltak den lokale sjef har satt iverk og om
nødvendig sette i verk ytterligere tiltak.
Kap III Nedsettelse av undersøkelseskommisjon
§5
Når og av hvem UK nedsettes
1
a.
Når ulykke som nevnt i § 1 nr 1 er skjedd ved avdeling i Forsvarets militære
organisasjon (FMO), skal undersøkelsesmyndigheten (sjef FOHK) nedsette
undersøkelseskommisjon.
b.
Generalinspektør eller høyere myndighet kan nedsette UK.
c.
Når ulykke som nevnt i § 1 nr 1 er skjedd ved FST/FD, avgjør FSJ om
undersøkelseskommisjon skal nedsettes.
2
Undersøkelseskommisjon kan unnlates nedsatt i følgende tilfeller:
a.
trafikkulykke når sivilt kjøretøy er innblandet,
b.
brann som etterforskes av politi,
c.
skipsulykke hvor sjøforklaring holdes, og
d.
når høyere myndighet nedsetter undersøkelseskommisjon
§6
Undersøkelseskommisjonens sammensetning
1
Undersøkelseskommisjonen skal nedsettes uten ugrunnet opphold. Kommisjonen
skal bestå av minst tre medlemmer, og være sammensatt av:
a.
leder som skal være offiser av minimum samme grad og ansiennitet som den
som på grunn av direkte befatning med ulykken eller hendelsen får sitt forhold
gransket. Kommisjonens sammensetting skal likevel ikke endres selv om
kommisjonen senere finner å måtte granske andre, høyere offiserer. Ved
dødsulykke skal lederen ha minimum grad av major/tilsvarende,
b.
414
offiser med erfaring fra samme tjenestefelt,
2
3
c.
ved personskade skal det lokale arbeidsmiljøutvalg gis anledning til å
oppnevne et medlem av undersøkelseskommisjonen. Hvis
arbeidsmiljøutvalget ikke oppnevner medlem, oppnevnes en tillitsvalgt eller
annen representant for denne personellkategori den skadede tilhører, og
d.
dersom vernepliktig menig eller korporal/tilsvarende har hatt direkte befatning
med ulykken eller hendelsen, skal en tillitsvalgt eller annen representant for
denne personellkategori i alle tilfeller gis anledning til å delta i
undersøkelseskommisjonen.
Politimesteren i det distrikt hvor ulykken eller hendelsen er inntruffet skal
oppfordres til å stille en representant fra politiet som medlem av
I de tilfeller FSJ/Forsvarsdepartementet nedsetter undersøkelseskommisjon, kan
sammensetningen av kommisjonen bestemmes av departementet.
§7
Inhabilitet
1
Den undersøkelsen direkte gjelder er inhabil til å være medlem av
En person er også inhabil:
a.
når vedkommende, eller noen denne har nær tilknytning til, kan ha en fordel,
tap eller ulempe av undersøkelsens utfall, eller
b.
når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til
vedkommendes upartiskhet.
Er den foresatte inhabil, kan heller ikke den direkte undergitte være medlem av
§8
Undersøkelsesmyndighetens oppgaver
1
Forsvarets Overkommando (Forsvarstaben fra 1 aug 03) og Forsvardepartementet
skal straks varsles om at undersøkelseskommisjon er nedsatt.
Undersøkelsesmyndigheten er ansvarlig for at undersøkelsen gjennomføres uten
unødig opphold.
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende vurdere om de funn
undersøkelseskommisjonen rapporterer bør føre til iverksettelse av øyeblikkelige
tiltak.
2
3
Kap IV Undersøkelseskommisjonens arbeid
§9
Undersøkelsens formål
1
Undersøkelsens formål er å:
a.
bringe på det rene skadens art og omfang, hendelsesforløp et og ulykkens
årsak,
Vedlegg
b.
klarlegge hvilke lover, forskrifter, instrukser eller ordre som gjaldt for den
virksomhet eller det oppdrag hvor ulykken inntraff, samt
c.
uttale seg om hva som kan gjøres for å avverge lignende ulykker i fremtiden.
415
2
undersøkelseskommisjonen skal ikke uttale seg om det er grunnlag for disiplinære
forføyninger, om det foreligger straffbart forhold eller om erstatningsansvar bør
gjøres gjeldende mot noen.
§ 10
Rapportering
Undersøkelseskommisjonen skal fortløpende vurdere om opplysninger som kommer
frem under arbeidet bør meddeles undersøkelsesmyndigheten før den endelige
rapport foreligger.
§ 11
Varsling
Får undersøkelseskommisjonen under sitt arbeid mistanke om at det foreligger
straffbare, refsbare eller kritikkverdige forhold fra bestemte personer, er disse å anse
som gransket av kommisjonen.
Undersøkelseskommisjonen skal i så fall straks varsle den som granskes om
undersøkelsen og mistanken, så sant denne ikke allerede er kjent med kommisjonens
mistanker.
§ 12
Forklaringer
1
Med de unntak som følger av 5, har enhver tjenestegjørende i Forsvaret plikt til å
avgi forklaring for undersøkelseskommisjonen.
Forklaringer avgis muntlig eller skriftlig. Avgis muntlig forklaring, skal forklaringen
skrives ned og forelegges den som forklarer seg for undertegning.
Den som får sitt forhold gransket har rett til å avgi forklaring for
Hvis samlet undersøkelseskommisjon ikke finner at det er til skade for
undersøkelsen eller tredjemann, har vedkommende rett til å gjøre seg kjent med
forklaringer og funn som direkte angår eget forhold og å uttale seg om disse overfor
kommisjonen.
Ingen plikter å avgi forklaring om forhold som kan gi grunnlag for disiplinære eller
strafferettslige forføyninger mot vedkommende. Det skal opplyses om retten til ikke
å avgi forklaring.
2
3
4
5
§ 13
Rett til bistand
Den som får sitt forhold gransket har rett til for egen kostnad å la seg bistå av
advokat eller annen bistandsperson på alle trinn av saksbehandlingen. Valget av
bistandsperson må ikke vesentlig forsinke undersøkelsen.
§ 14
Taushetsplikt
1
Kommisjonen eller dens enkelte medlemmer skal ikke uttale seg til utenforstående
om sitt arbeid.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør om opplysninger som fremkommer under
undersøkelseskommisjonens arbeid skal meddeles offentligheten.
2
416
Kap V Undersøkelseskommisjonens rapport
§ 15
Fremsendelse og merknader
1
2
Kommisjonen avgir sin rapport til undersøkelsesmyndigheten.
Den som har fått sitt forhold gransket skal gis anledning til å gjøre seg kjent med
rapportens innhold i den grad sikkerhetsgradering eller opplysninger undergitt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette. Vedkommende
skal gis rett til, innen en rimelig frist som settes av undersøkelsesmyndigheten, til å
gi sine bemerkninger til selve rapporten før undersøkelsesmyndigheten foretar sin
vurdering av rapporten. Alle merknader skal vedlegges rapporten ved fremsendelse.
Undersøkelsesmyndigheten sender rapporten med sine merknader til Forsvarets
overkommando (Forsvarsstaben fra 1 aug 03), politimesteren i det distrikt hvor
ulykken er skjedd og andre sivile og militære myndigheter som antas å ville vurdere
tiltak etter rapporten.
Merknaden bør inneholde:
a.
en redegjørelse for tiltak som er truffet eller som planlegges for å forebygge
lignende ulykker i fremtiden, tiltak som er truffet for både bot på skaden og
forslag til tiltak som undersøkelsesmyndigheten ikke selv kan iverksette
3
b.
en redegjørelse for strafferettslige, disiplinære eller erstatningsrettslige tiltak
som er iverksatt
c.
eventuelt en redegjørelse for hvorfor rapporten helt eller delvis er gradert etter
sikkerhets- eller beskyttelsesinstruksen
4
Forsvarets overkommando (Forsvarsstaben fra 1 aug 03) sender rapporten til
Forsvarsdepartementet med sine merknader, med gjenpart til politimesteren, jfr nr 3.
§ 16
Offentlighet
1
Undersøkelseskommisjonen skal utforme rapporten slik at denne kan være offentlig,
hvis ikke oppfyllelsen av undersøkelsens formål derved svekkes. Eventuell gradering
etter sikkerhets- eller beskyttelsesinstruksen skal begrunnes ved fremsendelse av
rapporten. Dersom rapporten unntas offentlighet, skal det utformes en versjon av
rapporten som kan offentliggjøres.
Rapporten er unntatt offentlighet frem til den er behandlet i Forsvarsdepartementet,
dersom ikke annet bestemmes av departementet.
Skadelidte og nærmeste pårørende til omkomne skal gis anledning til å gjøre seg
kjent med rapportens innhold i den grad sikkerhetsgradering eller opplysninger
undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette.
Vedlegg
2
3
§ 17
Endringer og utfyllende bestemmelser
1
Forsvarsdepartementet, eller den det gir fullmakt, kan foreta mindre endringer i og gi
utfyllende bestemmelser til disse reglene.
§ 18
Ikrafttredelse
1
2
Disse regler trådte i kraft fra 1 april 1995.
Fra samme dato ble Kronprinsregentens resolusjon. av 29.juni 1956 nr. 9095 om
undersøkelseskommisjoner m.v. ved ulykker i Forsvaret opphevet.
417
418
13
Vedlegg 13.
SIKKERHETSREGLER FOR BRUK AV
LASER
Alminnelig
1
2
3
Disse bestemmelsene er utledet fra og kommer i tillegg til Kapittel 6, pkt 6.2.5 og
6.2.5
Sikker avstand (NOHD)
Forstørrende optikk samler laserstråle som passerer gjennom det optiske systemet
inn på observatørs øye. Sikkerhetsavstander knyttet til forstørrende optikk økes
kraftig og omtales EOHD (Extended Occular Hazard Distance).
Sikker avstand NOHD (Nominal Occular Hazard Distance) defineres som minste
avstand hvor den utstrålte energien fra laseren ikke vil medføre skader på et øye som
eksponeres for laserstrålen. Stanag 3606 omtaler dette Rs.
Sikkerhetstabeller med sikkerhetsdata for lasere og deres ulike konfigurasjoner
følger.
Vedlegg
419
Konfigurasjon
NOHD
Laser
Filter Fare Bøl- Multi
(Produktnavn)
klas- ge
Puls/
se
leng- kontin.
de
dB
nm
EHD
Nødvendig øyebeskyttelse
Kort 7x50 10X5 12x1 Ikke Forst
eksp +
0+ 20+ forst OD
on.
OD
(<3m
s)
meter
meter
ubenevnt
Laser avstandsmålere
NM81 LP-10
TL
3B
1064
NM129
3B
1064 6900
Vector IV
1
0
0
0
0
0
Vector 1500
1
0
0
0
0
0
5100 4800 4395
0
0
Vector 21?
LP-10 TL
1M
1570 0
0
39
- en puls/ 10
sek
1M
1570 0
0
1
- 5 pulser/ 10
sek
1M
1570 0
0
22
- 10 pulser/ 10
sek
1M
1570 0
0
39
0
180
- dempefilter
16
1570
1M
IS 2000 G
Vingrange 30?
Eller 42?
PLRF Vectronix
PLRF Vectronix (sivil)
LP-16
420
879- 0
925
180
Enke
lt
puls
OD
Konfigurasjon
NOHD
Laser
(Produktnavn)
klas- ge
Puls/
se
leng- kontin.
de
dB
nm
EHD
eksp +
0+ 20+ forst OD
on.
OD
(<3m
s)
meter
meter
ubenevnt
Enke
lt
puls
OD
fLaserpekere
Hvpn
LAM/ AN
PEQ 6
M6X-000
(rød)
3R
640- 175
670
1250
1,1
M6X-100 (IR)
3R
820- 15
850
200
0,2
AN/PEQ 2 tidlig versjon
3B
AN/PEQ 2A
Treningsmodus
3R
820- 40
850
260
0,2
AN/PEQ-2A
Taktisk/skarp
modus
3B
820- 325
850
2325
2,0
AN PEQ 6
norsk versjon
3B
830
Skarp peker
3B
830
210
Skarp illuminator
3B
830
60
Skarp kombinasjon
1
830
0
0
Trening peker
1
830
0
0
Trening kombinasjon
Vedlegg
830
LAM/ AN
PEQ 6
421
Konfigurasjon
NOHD
Laser
(Produktnavn)
klas- ge
Puls/
se
leng- kontin.
de
dB
nm
meter
EHD
eksp +
0+ 20+ forst OD
on.
OD
(<3m
s)
meter
ubenevnt
Laserpeker
avd.vpn +
luftstøtte
GBD III
3B
532
1160
600
IZLID 1000P–
high
4
860
650
200
- Low
4
860
420
- Puls
4
860
520
IZLID 200P–
high
3B
820
410
- low
3B
820
300
- pulse
3B
820
390
GCP-1/1A
3B
820
100
GCP-1B
3B
820
250
Aeropoint
4
860
270
HPLT V.4
4
940
1000
6980
7120
- pulse
4
940
900
6360
6490
60
Pantera
422
70
Enke
lt
puls
OD
Konfigurasjon
NOHD
Laser
(Produktnavn)
klas- ge
Puls/
se
leng- kontin.
de
dB
nm
EHD
eksp +
0+ 20+ forst OD
on.
OD
(<3m
s)
meter
meter
1064 16300
114k
m
116k
m
1064 1360
9500
9700
Enke
lt
puls
OD
ubenevnt
Laser designatorer
CILAS DHY
307
4
- training filter 21,6
GLTD II
4
1064 20000
LTDI
4
1064 30000
Konfigurasjon
NOHD
Laser
(Produktnavn)
klas- ge
Puls/
se
leng- kontin.
de
dB
nm
meter
EHD
eksp +
0+ 20+ forst OD
on.
OD
(<3m
s)
meter
Enke
lt
puls
OD
ubenevnt
Lasere Diverse
DI 1600
(Landmåling)
Zeiss Cilas
Miles
BT 46/52/53
Vedlegg
423
Konfigurasjon
NOHD
Laser
(Produktnavn)
klas- ge
Puls/
se
leng- kontin.
de
dB
nm
EHD
eksp +
0+ 20+ forst OD
on.
OD
(<3m
s)
meter
meter
Enke
lt
puls
OD
ubenevnt
Konfigurasjoner av lasere
og lasersystem
Vingtaqs
(LP-16 +
Aeropoint)
3B
830, 270
1540
Vingtaqs
(LP-16 +
DHY307 +
Aeropoint)
4
1064,
830,
1540
- training filter
DHY + Aeropoint
4
1064,
830,
1540
M6X + AN/
PEQ 2A
(norsk) training modus
4
5
Effekt av forstørrende optikk
Bruk av forstørrende optikk øker sikkerhetsavstand til laserkilde.
Ved bruk av forstørrende optikk skal oppgitt NOHD multipliseres med optikkens
forstørrelsesfaktor!
Transmisjon på optikk er satt til 100 %
EOHD = NOHD * Forstørrelse
6
Effekt av laserdempefilter på optikk
Sikkerhetsfilter laser på optikk reduserer sikkerhetsavstand til laserkilde.
424
Laserdempe- 1
filter (Optisk
demping OD)
1,5
2
2.5
3
3,6
4
4,5
5
5,5
6
Korreksjonsfaktor
6
10
18
32
56
100
180
320
560
1000
3,2
Merk at OD tilsvarer dB-verdi/10. I manualer og håndbøker vil dempingen være
oppgitt enten som OD eller i dB.
For å fastsette korrigert sikkerhetsavstand laser (NOHD – korr) til optikk
inneholdende sikkerhetsfilter laser divideres gjeldende sikkerhetsavstand NOHD
med gjeldende korreksjonsfaktor for ikke forstørrende optikk.
NOHD_korr = NOHD / Korreksjonsfaktor
(Gjelder ikke-forstørrende optikk)
NOHD_korr = NOHD_M / Korreksjonsfaktor
7
(Gjelder forstørrende optikk)
Beregningsgrunnlag
Beregningene er utført i henhold til europeisk laserstandard IEC 60825 -1 og
STANAG 3606 ED. NR. 4. Transmisjonen er satt til 100 %, reflektorer har 100 %
reflektans og en divergens på 1 mrad. Ved bruk av laser dempningsfilter gjelder
ovenstående tabell.
Vedlegg
425
426
14
Vedlegg 14.
DIREKTIV FOR ØVELSER MV VED
KRAFTFORSYNINGSANLEGG
Fastsatt av Elektrisitetstilsynet og Norges vassdrags- og energiverk med virkning fra
1 september 1993
Noter
Etter fastsettelsen av dette direktivet i 1993 er det foretatt en del endringer i annet
regelverk mv. Henvisning med noter til det som i dag gjelder er forklart bakerst i
dokumentet. Notene er oppdatert i juni 2007.
FORORD
I henhold til "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg" § 905 Adgang1
(Elektrisitetstilsynet2), er det kun vedkommende driftsleder eller en av denne
bemyndiget som kan gi adgangstillatelse til høyspenningsanlegg
I medhold av Energilovens § 6-6 er bruker og eier av kraftforsyningsanlegg pliktig
til å gi Norges vassdrags- og energiverk (NVE) 3 og de disse gir fullmakt, adgang til
anlegget mot skriftlig legitimasjon
I henhold til "Retningslinjer for sikring av kraftforsyningsanlegg" (NVE, januar
1993)4, plikter eier av kraftforsyningsanlegg å samarbeide med de lokale vaktstyrker.
Dette gjelder bl.a. muligheter for regelmessige øvelser ved aktuelle
kraftforsyningsanlegg i den grad "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg" tillater
dette
1) Erstattet av § 15 Adgang i " "Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av
høyspenningsanlegg". Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet 30. oktober 1998
med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk
utstyr § 2.
2) Nå "Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap" (DSB)
Vedlegg
3) Nå "Norges vassdrags- og energidirektorat" (NVE)
4) Erstattet av kapittel 5. sikringstiltak i "Forskrift om beredskap i kraftforsyningen"
(BfK). Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 16 desember 2002 med
hjemmel i forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 7-1,
og lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning,
fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 7-6 Jf. også Direktivet
"Objektsikring - vakthold og sikring av kraftforsyningsanlegg" - fastsatt av NVE,
januar 1995.
427
Dette direktiv er utarbeidet for å klargjøre forholdet mellom ovennevnte
bestemmelser, og ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig gjennomføring av
øvelser ved kraftforsyningsanlegg. Direktivet gir nærmere regler for hvordan øvelser
ved kraftforsyningsanlegg skal planlegges og gjennomføres, og hvilket ansvar som
påhviler den enkelte
Direktivet er utarbeidet av et rådgivende utvalg oppnevnt av NVE. Utvalget har
bestått av representanter fra Forsvaret, Justisdepartementet, Landsdelspolitikammer
østlandet, Statkraft SF, Statnett SF, Elektrisitetstilsynet og Norges vassdrags- og
energiverk
Direktivet er godkjent av ovennevnte institusjoner
Direktivet fastsettes til bruk med virkning fra 1 september 1993. Brukere anmodes
om å sende NVE eventuelle kommentarer og forslag til forbedringer innen ett år
Direktivet er offentlig jfr Off. loven 5.
Elektrisitetstilsynet
Norges vassdrags- og energiverk
1 september 1993
5) Opprinnelig unntatt offentlighet. Unntaket fra offentlighet er opphevet ved senere
vedtak - dvs. dette direktivet er offentlig tilgjengelig (selv om de måtte være påtrykt
IKKE OFFENTLIG e.l.).
428
1
INNLEDNING
1.1
Virkeområde
Direktivet fastsettes for øvelser ved alle kraftforsyningsanlegg, hvor det etter
"Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg" § 905 Adgang, kreves adgangstillatelse av
hensyn til personsikkerheten (Elektrisitetstilsynet) eller hvor det etter "Retningslinjer
for sikring av kraftforsyningsanlegg" (Norges vassdrags- og energiverk) kan
pålegges gjennomført sikringstiltak
Formål
En del kraftforsyningsanlegg er prioritert for væpnet vakthold om situasjonen skulle
tilsi det. Vaktstyrker/innsatsstyrker kan komme fra politi, bedriftsheimevern,
heimevern (HV) eller andre styrker fra Forsvaret
For at vaktstyrken/innsatsstyrken skal bli kjent med anleggene er det nødvendig å
gjennomføre realistiske øvelser. Dette direktiv gir regler for en sikker og
hensiktsmessig gjennomføring av øvelsene, med vekt på å redusere den risiko som
øvingsvirksomhet innen høyspenningsanlegg medfører. Direktivet dekker de krav
som er stilt i "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg", § 905 Adgang, for denne
typen aktivitet
1.2
2
VARSLING OG PLANLEGGING
2.1
Varsling
Avdeling - HV-distrikt, politikammer ol. - som planlegger øvelser ved
kraftforsyningsanlegg sender skriftlig melding til vedkommende anleggseier
(v/driftsleder) med gjenpart til vedkommende stasjonsleder
Melding sendes så snart øvelsen er endelig berammet - senest 2 mnd. før øvelsen
skal avholdes
Det gis opplysninger om tidsrom, varighet, omfang og andre viktige forhold
Det angis spesielt om øvelsen helt eller delvis planlegges avholdt innenfor
kraftforsyningsanleggets inngjerdte/avstengte område
Kontaktpersoner
Avdelingen oppnevner en øvingsleder som forestår den konkrete planlegging og
gjennomføring av øvelsen ved vedkommende kraftforsyningsanlegg
Øvingslederen og anleggseier v/driftsleder eller en av denne bemyndiget fungerer
som kontaktpersoner
Planlegging
I god tid før øvelsen avtales et planleggingsmøte mellom ovennevnte
kontaktpersoner hvor opplegg og detaljer - spesielt med tanke på personsikkerheten - Vedlegg
drøftes og fastsettes
Kraftforsyningsanlegget skal befares og øvelsens konkrete innhold/momenter
avklares. Følgende fastsettes (avmerkes tydelig på kart):
De områder/deler av anlegget hvor det i ht. Driftsforskrifter for
høyspenningsanlegg, § 905 Adgang, kreves adgangstillatelse - dvs. rom og
inngjerdet område for høyspenningsanlegg
2.2
2.3
-
De deler av anlegget hvor det er behov for å øve og hvor adgangstillatelse kan
gis (dvs. hhv. "sikkert" og avsperret område)
429
-
Restriksjoner som må legges på selve øvingsvirksomheten/momenter som skal
øves
Når det gjelder sikkerhetstiltak vises til nedenforstående punkter
3
GJENNOMFØRING - ANSVAR OG PLIKTER
3.1
Omfang
Øvelsen avgrenses normalt til en virkedag samt en kveld (til kl 2400). I tillegg
avsettes på forutgående/etterfølgende virkedag om nødvendig tid til forberedelser,
instruksjon, opprydding m.m.
Øvingsstyrken/innsatsstyrken må ikke være større enn at det er mulig å drive effektiv
instruksjon/ kontroll forut for øvelsen og holde oversikt under øvelsen. Tillatt antall
bør vurderes i hvert enkelt tilfelle
Forberedelser
Anleggets eier må sørge for tilstrekkelig bemanning av stasjonen under øvelsen, slik
at det kan holdes generell oversikt over øvelsen
Driftsleder eller en av denne bemyndiget sørger i samarbeid med øvingsleder og
øvende avdeling for merking/skilting, avsperring av "farlige" anleggsdeler/ områder,
avlåsing av høyspenningsrom, batterirom, sambandsrom ol. eller om mulig utkobling
av deler av anlegget
Normalt gis øvingsstyrken tilgang til bruk av anleggets fasiliteter som toalett, rom
som egner seg til kommandoplass, tjenstlig bruk av telefon, oppholds-/ hvilerom ol.,
Når det gjelder tilretteleggelse av forholdene for vaktstyrken for øvrig vises bl.a. til
"Retningslinjer for sikring av kraftforsyningsanlegg" (NVE)
Øvingsleder er ansvarlig for å sette sjef for øvende avdeling inn i alle planer og
avtaler vedrørende sikkerhetsmessige forhold ved kraftforsyningsanlegget
Sjef for øvende avdeling skal før øvelsen sette seg inn i alle planer, avtaler og
bestemmelser vedrørende sikkerhetsmessige forhold m.m. ved
kraftforsyningsanlegget
Adgang (jfr. pkt. 1.2)
Forut for øvelsen velger sjef for øvende avdeling ut de mannskaper som skal gis
adgang til kraftforsyningsanlegget. Samtlige må være personer denne anser skikket
til å bli gitt adgang. Driftsleder eller en av denne bemyndiget kan kreve navneliste
over personer erklært skikket
Før øvelsen starter skal driftsleder eller en av denne bemyndiget sørge for at utpekte
mannskaper får nødvendig sikkerhetsmessig instruksjon - omfattende:
gjennomgang av plantegninger og anleggets oppbygging
3.2
3.3
-
faremomenter
risikoavstand & sikkerhetsavstand
-
-
befaring i anlegget
"sikkert" område & avsperringer
-
430
el-ulykker & førstehjelp
spesielle forhold (bruk av kjøretøy, sambandsutstyr ol.)
3.4
Til disse kan driftsleder eller en av denne bemyndiget skrive ut egne tidsbegrensede
adgangskort. Adgangskortene skal være nummererte slik at det holdes oversikt over
hvem som er tildelt det enkelte kort.
Sjef for øvende avdeling er ansvarlig for egne mannskapers sikkerhet under øvelsen.
Denne skal påse at samtlige personer som i forbindelse med øvelsen gis adgang til
anlegget ansees skikket og har fått den nødvendige sikkerhetsmessig instruksjon (jfr.
pkt 3.3.1).
Øvingsleder er ansvarlig for at øvelsen foregår innenfor avtalt(e) område(er), og at
øvelsen for øvrig gjennomføres som avtalt.
Øvingsdeltakere som ikke retter seg etter gitte anvisninger - herunder skilting og
avsperringer - kan bortvises fra inngjerdet område for høyspenningsanlegg av
øvingsleder eller sjef for øvende avdeling. Driftsleder eller en av denne bemyndiget
kan forlange at disse foretar slik bortvisning umiddelbart
Dersom øvelsen eller øvingsmomenter etter driftsleder eller en av denne
bemyndigets vurdering utvikler seg på en sikkerhetsmessig uheldig måte, skal
øvelsen/momentet straks avbrytes
Sjef for øvende avdeling er ansvarlig for opprydding mv. etter øvingsvirksomheten
Eventuelle skader som øvingsdeltakerne måtte påføre objekteier eller andre skal
straks rapporteres tjenestevei
Spesielle forhold
Bruk av kjøretøyer tillates ikke innen anlegget
Dersom det under planleggingen framkommer spesielle behov kan driftsleder eller
en av denne bemyndiget godkjenne:
stasjonære kjøretøy (kommando-, sambands-, ambulansebil ol), som anbringes
i posisjon før øvelsen starter og trekkes ut etter at øvelsen er avsluttet
-
ikke-stasjonære kjøretøyer i forbindelse med spesielle innsatsoppdrag,
forutsatt at disse kun benyttes i transportganger beregnet for kjøretøyer i
henhold til § 304026 i "Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg", avmerket
med sperrelinjer
Alle kjøretøyer skal være uten antenner eller andre høye gjenstander
Medbringelse og bruk av lange gjenstander på over ca 2 m - som antenner, stiger
m.m., tillates ikke innen anlegget
Spesielle behov for bruk av stiger til å entre bygninger ol. må avklares under
planleggingen av øvelsen slik at dette skjer i sikkert område og at nødvendige
Vedlegg
sperringer blir satt opp
Bruk av sambandsutstyr - som radiosendere, kabel ol., og bruk av
øvingsammunisjon, knallskudd, lysraketter, røykgranater o.l., må avklares under
planleggingen av øvelsen og godkjennes av driftsleder eller en denne har bemyndiget
6) Erstattet av § 39 Forholdsregler mot berøringsfare i "Forskrifter for
elektriske anlegg - forsyningsanlegg" (FEA-F). Fastsatt av Elektrisitetstilsynet
18. august 1994 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med
elektriske anlegg og elektrisk utstyr med senere endringer, jfr fullmakt gitt i
Kronprinsregentens resolusjon 14. desember 1990.
431
3.5
Det må tas særlige hensyn ved gjennomføring av øvelser i mørke og dårlig sikt.
Oppstår særlig redusert sikt som følge av tett tåke, snødrev ol. bør øvelsen avbrytes
eller utsettes
Ansvar ved ulykker
Driftsleder eller en denne har bemyndiget har ansvaret for å sørge for den
nødvendige sikkerhetsmessige instruksjon, foreta avsperringer ol. (jfr. pkt. 3.2.2 og
3.3.1). Øvingsleder og den enkelte deltaker har ansvaret for å følge angitt
instruksjoner, retningslinjer, avsperringer ol
Dersom det skjer ulykker som følge av at gitte instruksjoner og retningslinjer ikke er
blitt fulgt ved at f.eks. avsperringer er blitt overtrådt, hviler ansvaret på øvingsleder
og den enkelte deltaker
4
EVALUERING OG OPPFØLGING
4.1
Umiddelbart etter at øvelsen er gjennomført, foretas på stedet en evaluering/
"debriefing" av øvelsen hvor også de sikkerhetsmessig forhold gjennomgås
Sjef for øvende avdeling sender en tilbakemelding til objekteier med gjenpart til
DIF/lokal forvaltningsmyndighet/tilsvarende 7. Om nødvendig avholdes et
evalueringsmøte med objekteier.
Hhv. øvingsleder og driftsleder eller en av denne bemyndiget er ansvarlig for
oppfølging i form av konkrete tiltak og tillegg/endringer i planverket
5
ØKONOMISKE FORHOLD
5.1
Den enkelte part dekker egne kostnader ved tilretteleggelse og gjennomføring av
øvelser som avholdes i ht. dette direktiv
6
IKRAFTTREDEN
6.1
Dette direktiv er fastsatt av Elektrisitetstilsynet i medhold av lov av 24 mai 1929 nr.
4 om tilsyn med elektriske anlegg og av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) i
medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning og fordeling av energi m.m. - Energiloven.
Direktivet fastsettes til bruk med virkning fra 1 september 1993
7) Forsvaret har vært gjennom store organisatoriske endringer de senere år. Det er
ulikt hvordan baser, enheter, garnisoner er organisert og rapportering/oppfølging må
tilpasses lokalt.
432
15
Vedlegg 15.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
Håndvåpen I
Våpen
MP7
MP7 fler- HK416
enkelskud- skudd
primærd
sikte
enkeltskudd
HK416 se- HK416 LMG Mikundær- flerskudd nimi
sikte
enkeltskudd
Ammunisjon 4.6mm
4.6mm
5.56mm
5.56mm
5.56mm 5.56mm
A max (m)
1310
1310
2970
2970
2970
2970
0
0
0
0
0
0
α side (-)
13
33
8
8
61
19
13
68
7
7
104
13
α ned (-)
13
48
8
11
75
10
IA crit( )
533
533
533
533
533
533
ß()
800
800
800
800
800
800
MRR (m)
1090
1090
2490*
2490*
2490*
2490*
W R (m)
180
180
420
420
420
420
0
0
0
0
0
0
A min (m)
-
α opp ( )
-
-
s (m)
Merknad
* Ved skyting på avstander inntil 600 m kan MRR=1900 m brukes
Vedlegg
433
Håndvåpen II
Våpen
AG3
enkeltskudd
HK417
FN
MAG/
MG3
Andre
7.62mm
enkeltskudd
MP5/Pist GUR
ol enkeltskudd
Ammunisjon 7.62mm
7.62mm
7.62mm
7.62mm
9mm
40mm
A max (m)
3200
3200
3200
3200
1650
450
0
0
0
0
0
100
-
α side ( )
14
5
24
100
100
57
-
12
5
22
70
70
74
α ned (-)
15
5
19
7
50
59
IA crit( )
533
533
533
533
533
533
ß (-)
800
800
800
800
800
800
MRR (m)
2800
2760
2760
2760
1350
380
W R (m)
460
460
460
460
220
50
0
0
0
0
0
100
A min (m)
α opp ( )
-
s (m)
Merknad
434
Skarpskytter
16
Vedlegg 16.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
12,7mm og Mellomkaliber
Våpen
MØR
M2**
Ammo
12.7mm
MP/TP
12.7mm 12.7mm 30mm
MP/TP RR
MP/TP
30mm
30mm
APFSDS TPDS
40mm
A max (m)
5150
5330
3820
8770
32410
7400
2210
A min (m)
0
0
0
120
120
120
150
5
19
19
5
5
5
17/27
α opp (-)
5
25
25
5
5
5
14/31
5
25
25
5
5
5
23/42
IA crit (-)
533
533
533
533
300
533
533
800
800
800
800
800
800
800
MRR (m) 4110
4260
3100
6590
13830
5720
1800
W R (m)
680
710
510
1100
2280
930
280
100*
100*
0
120*
0
0
100
500
500
500
70
500
500
-
α side ( )
-
α ned ( )
-
ß()
s (m)
-
ß sa ( )
l sa (m)
Merknad
(1)
Gjelder
også Ball/
APS
Merknad
(2)
Gjelder
sporlys.
10% kortere avstand uten
sporlys
M2
Mk II
Mk II
Mk II
GMG***
Vedlegg
* Gjelder kun for splintdannende ammunisjon
** Gjelder for alle plattformer
*** GMG-verdier α side, opp og ned betyr enkeltskudd/flerskudd.
435
436
17
Vedlegg 17.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
PV Våpen
Ammo
M72 skarp
Javelin *
A max (m)
1310
4000
α side(-)
100/200 **
A min (m)
75
-
α opp ( )
100/200 **
α ned( )
100/200 **
IA crit (-)
300
ß( )
800
MRR (m)
830
W R (m)
140
s(m)
200
ß sa(-)
500
-
-
1500
l sa (m)
200
u (m)
40
100
y (m)
25
100
Merknad
* Egen metodikk for utarbeidelse av sikkerhetsmal. Se Håndbok for skyte og
øvingsfelt.
** For hhv stillestående mål/bevegelige mål
Vedlegg
437
438
18
Vedlegg 18.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
84mm RFK "Carl Gustav"
Ammo
HE FFV441B
HEAT
SMK
ILL FF- Øving
63mm
Øving
FFV551 FFV469 V545
NM227 øving
7.62mm
NM191
A max (m)
2470
3400
2470
2800
3400
1980
2410
A min (m)
400
150
150
300
50
50
50
α side( )
100
100
100
200
100
100
100
α opp (-)
100
100
100
200
100
100
100
-
100
100
100
200
100
100
100
IA crit (-)
530
530
530
530
530
530
530
800
800
800
800
800
800
800
MRR (m) 2000
2700
2000
2250
2700
1600
2150
W R (m)
270
420
310
380
450
260
360
s (m)
400
150
150
100
0
0
0
ß sa (-)
500
500
500
500
500
500
l sa (m)
150
150
150
150
150
150
µ (m)
40
40
40
40
40
40
15
y (m)
60
60
60
60
60
60
15
-
α ned ( )
-
ß()
Merknad
Vedlegg
439
440
19
Vedlegg 19.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
BLÅPLAST
Ammo
5.56 mm
7.62 mm
12.7 mm
A max (m)
200
450*
650*
0
0
0
α side(-) (stille)
8(61)
14(24)
5(19)
α side ( ) (vind)
14(62)
27(34)
56(59)
α opp( )
7
12
5
α ned(-)
11
15
5
IA crit
530
530
530
ß( )
800
800
800
MRR (m)
180
400*
450*
W R (m)
30
70*
80*
0
0
0
A min (m)
-
-
-
s(m)
Merknad: Enkeltskudd med flerskudd i parentes
*) Foreløpige tall – kan bli redusert.
Vedlegg
441
442
20
Vedlegg 20.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
Leo II stridsvogn 120mm
Ammo
HEAT
APFSDS TPCSDS
DM 12A1 DM 33 A1 GX558B
IM HE/TP 27mm ØV SCORE
NM253/25
4
A max (m)
8670
92300
8810
11380
7180
A min (m)
250
250
250
250
120
α side( )
5
5
5
5
10
α opp (-)
5
5
5
5
10
-
5
5
5
5
10
IA crit (-)
300
300
300
300
533
ß()
800
800
800
800
800
MRR (m)
5500
23460
6140
6430
5500
W R (m)
880
3870
980
1030
900
s (m)
500
0
0
500*
0
ß sa (-)
500
500
500
500
-
120
700
700
120
-
-
α ned ( )
-
l sa (m)
Merknad
* Gjelder kun for splintdannende ammunisjon
Vedlegg
443
444
21
Vedlegg 21.
INNGANGSVERDIER FOR
UTARBEIDELSE AV
SIKKERHETSMALER
Sektorvirkende ladninger
Ammo
M19
M100
A max (m)
400
700
α()
200
200
IA crit (-)
533
533
ß()
800
800
MRR (m)
350
600
W R (m)
200
300
300
500
1000
900
-
-
s (m)
-
δ ( )*
Merknad
* – Total spredningsvinkel for splintskur
Vedlegg
445
446
22
Vedlegg 22.
TEST AV IKKE KVALIFISERTE
VÅPENSYSTEMER OG AMMUNISJON
Generelt
Dette vedlegg gjelder alle tester som ikke dekkes av, eller som tillegg til. Kapitlene 2
og 3 i UD 2-1. Dette omfatter utvikling/modifisering eller tilleggsutstyr etc til
våpensystemer og ammunisjon som ikke er kvalifisert og naturlig dekkes i øvrige
kapitler.
Systemene som testes kan kreve spesielle tiltak for å minske risikoen for skader på
eget personell og 3. person. Disse tiltakene kan være personlig beskyttelsesutstyr,
fysiske tiltak eller beskyttelsesrom som benyttes under avfyring.
Under denne type testskyting skal følgende personell med ansvar for sikkerheten
beordres:
Testleder (kan samtidig være skyteleder)
-
Skyteleder (kan samtidig være testleder)
-
Sikkerhetsoffiser (kan samtidig være sikkerhetskontrollør og EOD offiser)
-
-
Sikkerhetsposter (iht instruks og type tester)
-
EOD offiser
Testing initieres normalt av fagmyndighet, i forbindelse med modifisering eller
materiellanskaffelse, eller av forskningsmiljø/industri.
Testpersonell beordres blant godt kvalifisert personell. Testleder vil normalt være fra
en av Forsvarets testinstitusjoner som for eksempel
FLO/Systemstyring/Landkapsiteter/Test- og verifikasjon.
Før testen starter skal det foreligge en testplan som beskriver alle tester samt
en vurdering av sikkerheten som kan omfatte sikkerhetsmaler,
sikkerhetsvurderinger og EOD prosedyrer. Disse dokumentene skal være
forelagt fagmyndighet og ansvarlig myndighet for skyte-/testfelt og skal være
godkjent før testen starter.
-
Det skal avholdes et møte før testen starter for å forsikre seg om at alt
deltakende personell kjenner testplanen og gjeldende Sikkerhetsregler.
-
Avvik fra planen skal ikke medføre at sikkerheten reduseres. Ved tvil avbrytes
vedkommende test til ny sikkerhetsvurdering foreligger.
-
Plan for eventuelle besøkende skal inngå i testplanen og det skal beordres en
person for ledsagelse av disse.
Vedlegg
447
Sikkerhetsvurderinger
Dersom sikkerhetsmal ikke foreligger skal en sikkerhetsvurdering utføres av
kvalifisert personell, for eksempel ved FFI. Denne skal omfatte vurdering av
sikkerhet for eget personell og 3. person. Sannsynligheter for skade for eget
personell og 3. person bør være i samsvar med det som er akseptabelt for samfunnet
generelt.
Det kan aksepteres at etablerte sikkerhetsmaler reduseres i tilfeller hvor våpenets
bevegelser hindres fysisk og at spesielle dokumenterte prosedyrer sikrer riktige
innstillinger av våpensystemene. Dette vil også være tilfelle når omsetting av
ammunisjonen er garantert, for eksempel ved skyting i kulvert.
448
Risikovurdering
Hovedaktivitet:
Årsak:
Konsekvens * sannsynlighet.
Ansvar og frist
Restrisiko/gjenværende risiko etter at tiltak er iverksatt.
[4]
[5]
Konsekvens: 5-Kritisk/svært alvorlig, 4-Alvorlig, 3-Moderat, 2-Lav/mindre, 1-Ubetydlig
Sannsynlighet: 5-Svært stor, 4-Stor, 3-Moderat, 2- Liten, 1-Meget liten
Fare:
[3]
[2]
[1]
Utfyllende kommentarer:
Nr:
Oppdrag/oppgave:
Utført av:
K :(1) S:(2) R:(3) Tiltak:
Dato:
Side:
A,F : (4)
av sider:
Avdeling:
K:
R:
Merknad:
Bl 1021 B (2011-01-01)
S:
Restrisiko:(5)
Vedlegg 24.
SKJEMA FOR VURDERING AV RISIKO
Vedlegg
449
450
Leguan Brolegger
MAN SX 2000
Båt
Ferge
Båt
Ferge
Båt
Ferge
Kryptograd I
Bestått
Sanitet nivå 2
284004
Bestått
Sanitet nivå 3
Befal
Soldat/grenader/befal
Befal
Befal
Befal
Befal
VK Kurs M-113 (Inkl VF
kurs M-113)
VK kurs SISU (Inkl Mil VF
kurs SISU)
VK Kurs FUCHS (Inkl Mil
VF kurs FUCHS)
Tårnkurs CV9030
VK kurs Leo 2 (Inkl VF og
tårnkurs Leo 2)
VK Kurs Leo 1 (Inkl VF
kurs Leo 1)
VK Kurs CV9030 (Inkl VF
og tårnkurs CV9030)
Befal
VF Kurs Leo 2
VF kurs Leo 1
VF Kurs CV9030
VF Kurs M-113
VF Kurs M-109
VF Kurs SISU
VF Kurs FUCHS
VF Kurs IVECO
Tårnkurs Leo 2
Eksamen, teoretisk og praktisk
2 uker
ING
ING
2 uker
2 uker
1 uke
1 uke
Ikke satt
Ikke satt
2 uker
1 uke
ING
ING
ING
ING
ING
ING
FSA
Bestått
5 dager
FSA
FSAN
FSAN
Bestått
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
MAN
Fagansvar
2 dager
39 timer
102 timer
3 uker
2 uker
Eksamen, teoretisk og
praktisk.Skarpskyting.
Eksamen, teoretisk og praktisk.
Krav til bestått
10 uker
10 uker
10 uker
3 uker
3 uker
3 uker
2 uker
2 uker
1 uke
1 uke
1 uke
3 uker
3 uker
SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING- HÆREN.
Utd. tid
Krav
Pers som skal ha tilgang til krypto
gradert tom HEMMELIG, merket
KRYPTO eller for å reparere,
vedlikeholde utstyret (FIS § 7-14)
Pers som skal ha tilgang til krypto
gradert tom STRENGT HEMMELIG,
merket KRYPTO, produsere
kryptonøkler eller å operere
kryptosystem godkjent for ATOMAL,
STRENGT HEMMELIG, KRYPTO,
EKSKLUSIV eller tilsvarende.(FIS § 715)
Tjeneste i Bro og Mannskap som fører motorpotonger og
Oversetning
bukserbåter
Tjeneste i Bro og Mannskap som fører båter i lyse og
uten store krav til navigering.
Oversetning
Ferge kl 1
Befal som kommanderer ferge og
navigerer.
Båt kl 1
Mannskap som fører båter i mørke og
lavsikt med krav om å navigere.
Ferge kl 2 i minst Befal
1år og søknad til
fagansvarlig
Båt kl 2 i minst 1 år Befal
og søknad til
fagansvarlig
Sivil lastebil kl C
Sivil lastebil kl C
Kl B
Vognkommandør Fuchs
Kryptograd II
Kl B
Kl B
Vognkommandør CV 9030
Kl B
Kl B
Vognkommandør Leopard
Vognkommandør Sisu
Kl B
Vognkommandør M-113
Seleksjon v/avd
Skytter CV-9030
Vognkommandør Leopard
Kl B
Kl B
Kl B
Kl B
Kl B
Kl C
Kl C
Kl C1
Seleksjon v/avd
Vognfører Leopard 2
Vognfører Leopard 1
Vognfører CV-9030
Vognfører M-113
Vognfører M-109
Vognfører Sisu
Vognfører Fuchs
Vognfører Iveco
Skytter Leopard 2
Fag/Tjenestestilling
3450027
Fag kode
Ingen
begrensning
Ingen
begrensning
Ingen
begrensning
FSAN
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
10 år
Ingen
begrensning
Ingen
begrensning
10 år
10 år
Gyldighet
S-loven m/forskr
Krav til resertifisering ved operasjoner i
utlandet. Innhold iht FSANs fagplaner
Krav til resertifisering ved operasjoner i
utlandet. Innhold iht FSANs fagplaner
S-loven m/forskr
10 år etter endt operativ tjeneste
vedavdeling eller skole.
Vedlegg 25
Merknad
Vedlegg 25.
SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING HÆREN
Vedlegg
451
452
Bropanser NM190
operatørkurs
Sprengning kl 1
Sprengning kl II A
21257D
iht fagplan
Befal og lag
iht utlysning
23 timer (3
dager)
bestått 80% av teori/praksis
bestått 80% av teori/praksis
ING
ING
ING
ING
ING
ING
ING
ING
*
*
Alle kategorier Internasjonalt sekundært
nasjonalt
50 timer
Yrkesbefal / avdelingsbefal
Alle kategorier Internasjonalt sekundært
nasjonalt
40 timer
14 dager
40 timer
(uke)
40 timer
(uke)
* Bestått: Sertifisert operatør
patruljehundefører nivå 6
* Bestått: Sertifisert operatør
patruljehundefører nivå 6
Praktisk og teoretisk prøve
Klaustest + teoretisk og praktisk
Praktisk og teoretisk prøve
FHSK
FHSK
FMPA
FABCS
FMPA
FABCS
ING
Gjelder i 1 år.
Gjelder i 1 år.
Uavklart
5 år
2 år
5 år
FKL
ING
70% bestått på praktisk og teoretisk FKL
eksamen
5 uker
70 % av teori/praksis
5 år
eksamen
12 uker
292 timer
1 år.
eksamen
5 år
Intet
5 år
5 år
5 år
5 år
Ingen
begrensning
Ingen
begrensning
Ingen
begrensning
4 uker
70% bestått på praktisk og teoretisk ING
eksamen
Eksamen teoretisk og prakstisk
4 uker
10 dager
113 timer
4 uker
40 timer
(uke)
3 uker
Bestått teoretisk eksamen
32 timer
(1uke)
CBRN soldater og befal
Yrkesbefal / avdelingsbefal
Befal og lag, må ha CBRN soldater og befal
bestått røykdykker
Befal og lag, må ha Ing soldater og befal med EOR
intermediate søk i
bunn, ønskelig med
EOR
Militært førerkort på Soldat/grenader/befal
Leopard 1 skrog
Befal/grenaderer Grunnleggende spreng
Befal ønskelig om Fjellsprengning
B&A bakgrunn
Generell spregningskompetanse
generell spregningskompetanse med
blindgjengerspregning
Fjellsprengning
Krav til
forkunnskaper er
sprengningssertifik
at klasse I A
EOD
Krav til
forkunnskaper er
sprengningssertifik
at klasse I B
EOD
Krav til
forkunnskaper er
sprengningssertifik
at klasse III B
Krav til
forkunnskaper er
sprengningssertifik
at klasse I B
Befal Ingeniør rettet Mine/eksplosivrydder
mot rene
minerydde oppdrag
Militært førerkort på Soldat/grenader/befal
Leopard 1 skrog,
32 t sikkerhetskurs
Har eller er tiltenkt Manskaper og befal som skal føre
relevant tjeneste maskiner med krav til gjennomført 32
timer sikkerhetskurs
32 timer
Mannskaper og befal som har behov for
sikkerhetskurs
kompetansebevis på anleggsmaskin i
tjenesten.
Maskinførerbevis, Manskaper og befal som har behov for
førerkort klasse å føre spesiell maskin i forsvaret.
B(C for dumper)
Førerkort klasse B Minerydder
Bestått:Praktiskk
prøve m/hund iht
godkjenningsprogra
met
Søkshundefører nivå S 6.0
Bestått:Praktiskk
prøve m/hund iht
godkjenningsprogramet
Røykdykking
Instruktørkurs
eskortetjeneste
Instruktørkurs pepperspray
og batong
Patruljehundefører nivå 6.0
Kjemikaliedykking
WICS - work in confied
spaces
Vidregående minerydding
Spregningssertifikat kl 3F.
Spregningssertifikat kl 3C
Spregningssertifikat kl 3B
Spregningssertifikat kl 1B
Spregningssertifikat kl 1A
Hydrema 910 MCV-2
Ingernilørpanser vogn
NM189 operatørkurs
Anleggsmaskin
21060D, 214
21555E
Anleggsmaskin
21060D, 214
21455E
Anleggsmaskin
21060D, 214
Kan kjøpes både sivilt og på SSS
Kjøpes sivilt
Kjøpes av britene - NSC
Hærens tidligere klasse III.
I tillegg til klasse I B, å forestå, lede og
instruere i eksplosivrydding av alle typer
eksplosiver og blindgjengere
1 uke miner hos MER, 2 uker vogn hos
PAMA
Gir sivilt kompetansebevis på
anleggsmaskin
Vedlegg 26.
SØKNAD OM FRAVIKELSER FRA UD
2-1
Søknad om fravik fra sikkerhetsbestemmelser i
UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for
landmilitær virksomhet.
Søknad fra avdeling(1)
Hva søknaden gjelder:
Hvilke(n) underavdeling(er)
fraviket skal gjelde for:
Hvilket tidsrom søknaden
skal gjelde for:
Hvilke
sikkerhetsbestemmelser i
UD 2-1 det søkes fravik for:
Begrunnelse for behov for
fravik:
Opplegg eller plan(2) for
gjennomføring(3):
Påtegning fra høyere
enhet(4):
Vedlegg
Faglig tilslutning
(Fagansvarlig for
bestemmelsen ref UD 2-1 gir
eventuelt sin tilslutning):
Godkjenning av fravik(5)
(ref UD 2-1 pkt 0.1.3.3):
453
Bestemmelser om fravik er beskrevet i UD 2-1 pkt 0.1.3.
Søknaden sendes frem tjenestevei med følgeskriv i doculive.
Forklaring:
(1)
Avdelingens navn
(2)
Benytt evt vedlegg, presentasjoner, utdanningsopplegg etc
(3)
Aktiviteten skal risikovurderes
(4)
Eventuell påtegning fra høyere enhet
(5)
Godkjenning og underskrift
Vedlegg
454
FAGLIG ANSVARSFORDELING
GIH har delegert ansvar for faglig ajourhold av bestemmelsene til Sikkerhetsinspektøren og de respektive fagansvarlige i og utenfor Hæren. Andre
forsvarsgrener og fellesinstitusjoner er ansvarlige for ajourhold av sine respektive fagområder. Øvrige institusjoner som har fagområder inntatt i UD
2-1 anmodes om å ajourholde sine respektive områder. I HVS er det Sjef HVS som har overordnet fagansvar. Derfor er sjef HVS nevnt først når
ansvaret ligger i HVS. Fagsjefene i HVS utøver sitt fagansvar på vegne av Sjef HVS. I oversikten der flere er gitt ansvar har førstnevnte også ansvar
for koordinering. Spørsmål av faglig karakter rettes til den ansvarlige instans direkte.
PROSEDYRE FOR ENDRINGER
Forslag/behov til endring/rettelser fremmes tjenestevei til fagansvarlig med kopi til Sikkerhetsinspektør. Aktuell fagansvarlig vurderer forslaget,
konferer med linjen og utarbeider dokument for rettelse/endring.
Endringer kunngjøres av Sikkerhetsinspektøren i Hæren. Rettelsen/endringen tas inn i den elektroniske versjonen som "Rettelse og Tillegg". Aktuell
fagansvarlig har ansvaret for å implementere en evt. "Rettelse og Tillegg" i de aktuelle reglementer og bestemmelser.
Kap .
GIHs Forord
Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS
Kap 0. INNLEDNING OG DEFINISJONER
INNLEDNING
DEFINISJONER
pkt 0.1........................ SIKKERHETSINSPEKTØREN I HÆREN
Kap 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR SIKKERHET
INNLEDNING
Kap 2. AMMUNISJON OG BLINDGJENGERE, MINER OG SPRENGNING
BRUK, BEHANDLING OG KONTROLL AV AMMUNISJON
BLINDGJENGERE, FERDSEL I SKYTEFELT OG EKSPLOSIVRYDDING
MINER OG MINEFELLER
SPRENGNING, SPRENGSTOFFER OG TENNMIDLER MV
TILVENNINGSØVINGER MED SPRENGLADNINGER
pkt 2.1........................ FLO FELLESKAP AMM
pkt 2.2........................ FAES/FKL
pkt 2.3........................ FAGSJEF INGENIØR og CBRN/HVS
Fag Ansv
455
ILDMARKERING OG ILDMARKERINGSMIDLER
Kap 3. SKYTING ALLE VÅPEN
SKYTING
BEHANDLING AV VÅPEN OG AMMUNISJON - DEN ENKELTES
ANSVAR OG PLIKTER
SKYTING MED INFANTERIVÅPEN MED KALIBER 12,7mm ELLER
MINDRE
LYSRAKETTER, AMMUNISJON FOR SIGNALPISTOL,
VARSLINGSBLUSS OG RØYK
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK AV
MARKERINGSAMMUNISJON SIMUNITION
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR 40mm GRANATUTSKYTINGSRØR
HÅNDGRANATER
BOMBEKASTERE
PANSERVERNVÅPEN
ALMINNELIGE FELLESBESTEMMELSER FOR SKYTING MED/FRA
KJØRETØY
SKYTING MED VÅPEN MONTERT PÅ STORMPANSERVOGN
CV9030N/F1
SKYTING MED VÅPEN FRA/MONTERT PÅ HJULKJØRETØY (ULIKE
VERSJONER)
FORHOLDSREGLER VED FUNKSJONERINGSFEIL
pkt 3.3........................ FAGSJEF MANØVER/HVS
pkt 3.10...................... FAGSJEF ARTILLERI/HVS
pkt 3.11...................... FAGSJEF MANØVER/HVS
pkt 3.19...................... LOI
Fag Ansv
456
Kap 4. FALLSKJERMHOPPING
FALLSKJERMTJENESTE
pkt 4.1........................ FSK/HJK
Kap 5. KJØRING OG TRANSPORTTJENESTE
FELLESBESTEMMELSER
BELTEVOGN 206
LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY, SOMMER(LTK/S)
LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY VINTER (LTK/V)
MOTORSYKKEL
PATRULJEKJØRETØY
FELLESBESTEMMELSER FOR PANSREDE BELTEGÅENDE
KJØRETØY SAMT SISU/PASI OG FUCHS
STRIDSVOGN LEOPARD 1A5NO, STRIDSVOGN LEOPARD 2A4NO,
BERGEPANSERVOGN NM217, INGENIØRPANSERVOGN NM189 OG
BROPANSERVOGN NM190
SISU/PASI OG FUCHS
OPPLASTING OG TRANSPORT AV HJUL-OG BELTEKJØRETØY PÅ
JERNBANEVOGNER/ KJØRING PÅ JERNBANENS OMRÅDE
OPP-/AVLASTING AV HJUL- OG BELTEKJØRETØY PÅ SKIP/
KJØRING PÅ HAVNEOMRÅDE
OPP-/AVLASTNING AV BELTE- OG HJULKJØRETØY FRA
SEMITRAILER (VOGNTOG)
STASJONÆR BRUK AV KJØRETØY/ FORHOLDSREGLER MOT
KULLOSFORGIFTNING
INSPEKSJON OG ARBEID UNDER, FORAN ELLER BAK
pkt 5.1........................ FTS/FKL
pkt 5.2........................ FTS/FKL
pkt 5.3........................ FTS/FKL
pkt 5.4........................ FLS/FKL
pkt 5.5........................ FTS/FKL
pkt 5.6........................ FTS/FKL
pkt 5.7........................ FTS/FKL
pkt 5.8........................ FTS/FKL
pkt 5.15...................... FTS/FKL
pkt 5.16...................... FTS/FKL
pkt 5.17...................... FTS/FKL
pkt 5.18...................... FTS/FKL
pkt 5.19...................... FTS/FKL
Fag Ansv
457
MOTORKJØRETØY
FLYTRANSPORT
HELIKOPTERTRANSPORT
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR OPERATIV KJØRING IFM
ESKORTETJENESTE OG MILITÆR LIVVAKTTJENESTE
pkt 5.20...................... FTS/FKL
pkt 5.21...................... FTS/FKL
pkt 5.22...................... FMPA/FKL
Kap 6. ØVINGER OG ANNEN TJENESTE
OPPTREDEN AV PERSONELL PÅ BAKKEN NÅR PANSREDE
BELTEKJØRETØY DELTAR I ØVINGER
PERSONSIKKERHET VED BRUK AV MATERIELL SOM INNEHOLDER
ELLER KAN INNEHOLDE RADIOAKTIVT STOFF ELLER SOM AVGIR
STRÅLING UNDER BRUK
ØVING MED AKUSTISK SKUDDLOKALISERINGSSYSTEM
BRUK AV SIMULATORER FRA SAAB TRAINING SYSTEMS
CBRN UTDANNING, ØVING OG OPERASJONER
NÆRKAMP
TRENING FOR STRID I BEBYGD OMRÅDE (SIBO)
SIKKERHETSREGLER VED INNSETTING FRA HELIKOPTER VED
BRUK AV RAPELL, FASTROPE, SPIE-PICKUP OG HELOCAST
IDRETTSANLEGG OG IDRETTSARRANGEMENT
SIKKERHETSREGLER / FORSKRIFTER FOR GJENNOMFØRING AV
INFUSJONSKURS I FORSVARET
VINTERTJENESTE
BESTEMMELSER FOR OMGANG MED ILD, FYRING I TELT,
OPPFYRING AV KOKEAPPARATER OG BELYSNINGSMATERIELL
BRUK AV MASSEFORFLYTTINGSMASKINER, KRAN, TRUCK OG
ARBEIDSUTSTYR
SIKKERHETSREGLER VED FELTLINJEBYGGING
pkt 6.2........................ FLO STAB VIRKSOMHETSSTYRINGSAVD
pkt 6.4........................ HTTS/HVS
pkt 6.5........................ FABCS/HVS
pkt 6.6........................ FSAN
pkt 6.9........................ NIH/F
pkt 6.10...................... FSK/HJK
pkt 6.11...................... FSAN
pkt 6.12...................... NIH/F
pkt 6.13...................... FSAN
pkt 6.14...................... FVS/HVS
pkt 6.15...................... FLS/FKL
pkt 6.16...................... FAGSJEF INGENIØR og CBRN/HVS
pkt 6.17...................... FAGSJEF SAMBAND/HVS
Fag Ansv
458
SIKKERHETSREGLER FOR TRENING I OPPTREDEN VED
FRIHETSBERØVELSE / CONDUCT AFTER CAPTURE (CAC)
SANITETSTJENESTEN
HØRSEL, LARMSKADER OG BESKYTTELSESUTSTYR
TILTAK VED ULYKKER OG HENDELSER I FORSVARET
VEISPERRINGER – VAKTHOLD OG MERKING
pkt 6.18...................... FAGSJEF SAMBAND/HVS
pkt 6.19...................... FSES
pkt 6.20...................... FSAN
pkt 6.21...................... FSAN
pkt 6.22...................... J3 LAND/FOH
pkt 6.23...................... J3 LAND/FOH
pkt 6.24...................... FMPA/FKL
Kap 7. MILITÆR TJENESTEHUND / MASSETJENESTE
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR MASSETJENESTE
SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV
MINDRE DØDELIGE VÅPEN
pkt 7.1........................ FHSK/FKL
Kap 8. AKTIVITETER I KYSTMILJØ, VANN OG VASSDRAG
GENERELT
SÆRBESTEMMELSER VED ULIKE AKTIVITETER
SPESIELLE BESTEMMELSER FOR BRUK AV SIVILE FARTØY
pkt 8.2........................ FAGSJEF INGENIØR, CBRN/HVS
Fag Ansv
459
VEDLEGG
KONSTRUKSJON AV SIKKERHETSMALER FOR DIREKTESKYTENDE
VÅPEN
KONSTRUKSJON AV MAL FOR SEKTORLADNINGER
DIRIGERING AV KJØRETØY
EKSEMPEL PÅ UTFYLLING AV RAPPORT VED BRUK AV
AMMUNISJON/EKSPLOSIVER BL 750
ENGELSK UTGAVE AV BL 750
REGLER FOR SIKRING AV LUFTTRAFIKKEN UNDER SKYTE OG
BOMBEØVINGER, PRØVESKYTING ETC.
RADARSETT GIRAFFE MK IV, FORBUDT OMRÅDE
ARTILLERILOKALISERINGSRADAR (ARTHUR), FORBUDT OG
FARLIG OMRÅDE
RADARSETT AN/PPS-15
NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ-64M2
TOR JAMMEVOGN, FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE
SATELLITTUTSTYR
RC-IED JAMMER
RADIOLINJESTASJON NO/VRC-532
DEKNINGSTYKKELSER
TRANSPORT OG BEHANDLING AV BRANNFARLIGE VÆSKER OG
FARLIGE STOFFER
TILLEGGSOPPLYSNINGER RELATERT TIL REDNINGSBEREDSKAP I
HÆREN
RAPPORTERING OG GRANSKNING AV ULYKKER OG HENDELSER I
FORSVARET
SIKKERHETSREGLER FOR BRUK AV LASER
DIREKTIV FOR ØVELSER MV VED KRAFTFORSYNINGSANLEGG
INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER
Vedlegg 1................... SIKKERHETSINSPEKTØREN I HÆREN
Vedlegg 2................... SIKKERHETSINSPEKTØREN I HÆREN
Vedlegg 3................... FTS/FKL
Vedlegg 6A................ FLO FELLESKAP AMM
Vedlegg 6B................ FLO FELLESKAP AMM
Vedlegg 7................... J3 LUFT/FOH
Vedlegg 8A................ FLO DIV LANDKAP LV
Vedlegg 8B................ FLO DIV LANDKAP
Vedlegg 8C................ FLO IKT
Vedlegg 8E................ FLO DIV LUFTKAP LV
Vedlegg 8F................ FLO DIV LANDKAP
Vedlegg 8G................ FLO IKT
Vedlegg 8H................ FLO DIV LANDKAP
Vedlegg 8I................. FLO IKT
Vedlegg 9................... FAGSJEF INGENIØR og CBRN/HVS
Vedlegg 11A.............. FLS/FKL
Vedlegg 12A.............. J3 LAND/FOH
Vedlegg 12 B............. J3 LAND/FOH
Vedlegg 13................. FLO STAB VIRKSOMHETSSTYRINGSAVD
Vedlegg 14................. NVE
Vedlegg 15................. FAGSJEF MANØVER/HVS
Fag Ansv
460
TEST AV IKKE KVALIFISERTE VÅPENSYSTEMER OG AMMUNISJON
SKJEMA FOR VURDERING AV RISIKO
SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING - HÆREN
SØKNAD OM FRAVIKELSER FRA UD 2-1
Vedlegg 21................. FAGSJEF INGENIØR og CBRN/HVS
Vedlegg 22................. FLO FELLESKAP AMM
Vedlegg 24................. SIKKERHETSINSPEKTØREN I HÆREN
Fag Ansv
461

UD 2-1.pdf - Heimevernet

Transcription

Similar documents

Prinsix utdanning

Bjørn T Bakken Forsvarets høgskole

tema: Øvelser og samordning

FPH del F.pdf

F 11 - 2014

aktuelt

Oksygenforgiftning 5-dagers legekurs Ekren.ppt

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

Carl Gustav 84mm – Rekylfri kanon

Vaktliste Løkemyra etter påske 2015(2 3 1kb)