Rapport om grunnvannet på Flaskebekk 30. mars

Transcription

Oppdragsgiver
NorgesGruppen Eiendom AS
Rapporttype
Resultater fra grunnvannsprøvetaking
2012-03-30
GRUNNVANNET PÅ
TANGENÅSEN/FLASKEBEKK
RESULTATER FRA
GRUNNVANNSPRØVETAKING
RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING
GRUNNVANNET PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK
Oppdragsnr.:
1110764
Oppdragsnavn:
Glykolforurensing på Flaskebekk
Dokument nr.:
m-rapp-004
Filnavn:
Resultater fra grunnvannsprøvetaking
Revisjon
Dato
2012-03-30
Utarbeidet av
Susanne Sandanger
Kontrollert av
Michael Helgestad
Godkjent av
Vibeke Riis
Beskrivelse
Resultater fra prøvetaking av private grunnvannsbrønner
Revisjonsoversikt
Revisjon
Rambøll
Hoffsveien 4
Pb 427 Skøyen
NO-0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
Dato
Revisjonen gjelder
3 (32)
4 (32)
INNHOLD
1.
1.1
1.1.1
1.1.2
1.1.3
1.2
INNLEDNING ........................................................................... 5
Bakgrunn .................................................................................. 5
Forurensningen i overvann og jord ............................................... 5
Mistanke om forurenset grunnvann .............................................. 5
Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune .......................... 6
Målsetning ................................................................................ 6
2.
2.1
2.1.1
2.1.2
2.2
2.3
2.3.1
METODE .................................................................................. 6
Feltarbeid og prøvetaking............................................................ 6
Innledende prøvetaking 14. og 15. desember ................................ 7
Videre kartlegging og overvåking av spredning .............................. 8
Analyser ..................................................................................12
Vurderingskriterier ....................................................................13
Beregning av karboninnhold i drikkevannsprøvene ........................13
3.
3.1
3.2
3.2.1
RESULTATER ......................................................................... 13
Observasjoner i felt ...................................................................13
Analyseresultater ......................................................................20
Beregnet overskridelse ..............................................................23
4.
4.1
4.2
4.3
4.4
VURDERINGER ...................................................................... 26
Spredning av glykolforurensing ...................................................26
Forurensningstilstanden i drikkevannet ........................................26
Kontroll av drikkevannsbrønner ..................................................27
Videre oppfølging ......................................................................28
5.
KONKLUSJON ........................................................................ 28
6.
REFERANSER ......................................................................... 29
7.
VEDLEGG ............................................................................... 29
VEDLEGG
Vedlegg 1. Illustrasjon – drikkevannsbrønn
Vedlegg 2. Prøvetatte private drikkevannsbrønner
Vedlegg 3. Analyserapporter
Rambøll
1.
INNLEDNING
1.1
Bakgrunn
5 (32)
1.1.1 Forurensningen i overvann og jord
Det er avdekket forurensning i overvannssystemet ved Tangen Nærsenter, samt i torvmassene i
grunnen under det gamle tekniske rommet til senteret. Årsaken til glykolforurensningen skyldes
en lekkasje fra kjøleanlegget i 2005/2006, og noe søl i forbindelse med nedmontering av
kjøleanlegget i oktober 2011. Årsaken til olje- og metallforurensningen er ikke fastslått, men
antas og skyldes flere årsaker, blant annet oljesøl fra en tidligere bensinstasjon på
naboeiendommen, søl under nedmonteringen av kjøleanlegget og avrenning fra anleggstrafikk.
De forurensede massene ved Tangen Nærsenter skal graves ut i henhold til saneringsplan
godkjent av Klif. Det jobbes pr tiden med sikring av bygget før utgravingen kan igangsettes.
1.1.2 Mistanke om forurenset grunnvann
Nesodden kommune
Nesodden kommunen opplyser til Rambøll at de på sine internettsider publiserte en advarsel mot
å drikke vann fra private drikkevannsbrønner på Flaskebekk. Advarselen ble gitt den 5. oktober
2011 på bakgrunn fra analyseresultater av overvann og vann i bekken (som mottar overvannet)
fra Tangen Nærsenter. Advarselen ble trukket like etterpå, for deretter å bli publisert på nytt (på
kommunens hjemmesider) i januar 2012. Den 15.2.2012 kommer en ny uttalelse fra
kommunelegen, der det i epost formidles at folk i området kan drikke vannet men der hvor det er
gjort funn av glykol bør man være avventende. Imidlertid hevder kommunelegen at det strengt
talt ikke er grunn til å fraråde og drikke vannet der heller, på bakgrunn av den informasjonen
kommunelegen har mottatt.
Nesodden kommune opplyser videre at teknisk avdeling i kommunen tilbød prøvetaking av
private grunnvannsbrønner i oktober i fjor. Tilbudet om prøvetaking ble varslet på kommunens
hjemmeside den 5. oktober. Tre brønneiere meldte sin interesse, og prøvetakingen ble foretatt
den 6. og 10.10.2011. Det ble ikke funnet glykol over analysemetodens deteksjonsgrense i noen
av de prøvetatte brønnene.
Rambøll
Som et ledd i forsøket på å avdekke mulig kilde/kilder til glykolforurensningen, tok Rambøll en
prøve av vannet i pumpesumpen i det nye kommunehuset som var under utbygging
(Tangenten). Denne prøven avslørte at vannet i denne pumpesumpen var forurenset av metaller.
Det ble ikke detektert glykol i vannet. På bakgrunn av disse prøvene ble det reist mistanke om at
også grunnvannet på Tangenåsen var forurenset av metaller.
Det foreligger en rekke private grunnvannsbrønner på Flaskebekk. Dette området ligger
nedstrøms Tangenåsen, og gjennom området renner bekken som er resipient (mottaker) for
overvann fra Tangen Nærsenter. Denne bekken har vært sterkt påvirket av både metall-, olje- og
glykolforurensning. Grunnvannet kan være i kontakt med overvannet i bekken, noe som kan føre
til at forurensing kan spres til private grunnvannsbrønner.
Det ble derfor avgjort at det i midten av desember skulle utføres en stikkprøvekontroll av private
grunnvannsbrønner på Flaskebekk. Undersøkelsen avdekket glykol i to av ti brønner. For å få
avdekket hvor glykolforurensningen eventuelt hadde spredt seg videre i området, er ytterligere
24 brønner på Flaskebekk prøvetatt.
Rambøll
6-(32)
1.1.3 Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune
Det er utarbeidet en rapport med informasjon om grunnvannet i Nesodden kommune. Rapporten
er utarbeidet av Asplan Viak AS i 2008 på oppdrag fra Nesodden kommune [1]. Rapporten gir en
gjennomgang av grunnvann generelt, grunnvannets kvalitet på Nesodden, forurensingsrisiko og
generelle råd angående drikkevannsbrønner. Rambøll anbefaler at rapporten leses igjennom av
alle med private drikkevannsbrønner.
Berggrunnen i Nesodden kommune domineres av gneisbergarter. Mange steder, spesielt på
vestsiden av Nesoddlandet fra Fagerstrand til Nesoddtangen, er berggrunnen mer oppsprukket,
og til større dyp, enn det som er normalt for denne type bergart. Brønner i dette området kan gi
rikelig med vann. Oppsprukket fjell, høy vanngiverevne og begrenset løsmasseoverdekning er
imidlertid et signal om at grunnvannet er svært sårbart for forurensingen fra aktiviteter på
overflaten [1].
1.2
Målsetning
I første omgang var målsetningen med oppdraget å undersøke og dokumentere
forurensningssituasjonen i grunnvannet. I videre arbeider har målsetningen vært å kartlegge
spredningen av forurenset grunnvann, samt utarbeide en plan for overvåking av området og
positive brønner, for å ha kontroll på eventuell videre spredning og variasjonene i
konsentrasjonsnivåer av glykol i grunnvannet.
Denne rapporten gir en oversikt over forurensningssituasjonen i grunnvannet og spredning av
forurensingen. Rapporten gir også en kort tilstandsrapport på samtlige brønner som er befart.
2.
METODE
2.1
Feltarbeid og prøvetaking
Grunnvannet er prøvetatt direkte på plast- eller glassflasker i henhold til analysemetodens krav.
Vannprøven tas fra tappekranen inne eller ute, og i boliger med renseanlegg, tas prøver før
renseanlegget hvis det er mulig. For at vannet som prøvetas skal være friskt, og tatt fra
grunnvannsreservoaret (ikke ha stått i rørene eller i grunnvannsbrønnen over lengre tid), tappes
vannet i minimum fem minutter før vannet prøvetas.
Under feltarbeidet ble de private drikkevannsbrønnene befart og brønnens tilstand vurdert, hvis
det var mulig. Der brønnens lokalisasjon var ukjent, brønnlokket frosset igjen, brønnen dekket til
av belegningsstein, grus eller dekket til av annet materiale, kunne ikke brønnen befares.
Befaringen innebar måling av grunnvannsstand fra topp av brønnrør ned til grunnvannsspeilet,
kontroll av vanninnslaget i brønnen (brønnen ble pumpet 5 min), fotodokumentasjon av brønn,
brønntopp og brønnhus, og vurdering av type brønnrør, samt avmerking av drikkevannsbrønnen i
kart. En illustrasjon av drikkevannsbrønn, med ordforklaring er gitt i Vedlegg 1.
Ut fra analyseresultater og observasjoner og funn gjort under befaringen, har Rambøll vurdert
brønnens tilstand og risiko (for eksempel fare for innsig av overflatevann) for hver enkelt brønn.
Vurderingene av hver enkelt brønn er gitt i Vedlegg 2. Analyseresultater, samt en oppsummering
av hver brønn er gitt under kap. 3 (resultater).
Rambøll
7 (32)
Det er kun foretatt prøvetaking av private grunnvannsbrønner i helårsboliger. Årsaken til dette er
at brønner som daglig er i bruk, trekker grunnvannet inn mot denne brønnen (lokal
grunnvannsenkning). Eventuell forurensning i grunnvannet vil derfor bli trukket inn mot disse
brønnene. I brønner som ikke er i bruk, må brønnen stå midt i strømningsretningen av forurenset
grunnvann for at brønnen skal bli forurenset (se illustrasjon i Figur 1).
Figur 1. Grunnvannsbrønner som er daglig i bruk trekker på grunnvannet.
2.1.1 Innledende prøvetaking 14. og 15. desember
Rambøll, avd. forurensning og miljø, befarte området nedstrøms vestre side av Tangenåsen den
24. november for å anslå mulige spredningsretninger av grunnvannet. Under befaring ble det
bestemt at ved stikkprøvekontrollen skulle brønner som anses å være mest utsatt i forhold til
bekken / overvann fra Tangen Nærsenter prøvetas. Åtte private drikkevannsbrønner ble under
befaring (24. november) plukket ut for prøvetaking. Utvelgelsen var basert på observasjoner av
sprekkdannelser i grunnfjell, topografi og beliggenhet i forhold til den forurensede bekken på
Flaskebekk. Ytterligere to brønner ble også plukket ut for prøvetaking. Disse brønnene ligger
lenger unna antatt nedslagsområde for mulig forurenset grunnvann, og skulle prøvetas for å få
dokumentasjon på bakgrunnsverdiene av metaller i området. I Tabell 1 gis en oversikt over
hvilke brønner som ble prøvetatt den 14. og 15. desember 2011, samt vurderingen som ble gjort
ved utvelgelse av denne brønnen.
Rambøll
8-(32)
Tabell 1. Private grunnvannsbrønner prøvetatt den 14.-15. desember 2011.
Gårds- og
bruksnummer
Gateadresse
2/194
Flaskebekkveien 18
2/60,212
2/46
2/1235 (og 2/112)
Flaskebekkveien
118
Strandpromenaden
2
Vardeveien 10 (og
Kommentar
Prøvetas for å få dokumentasjon på bakgrunnsverdier av
metaller i området - kontrollprøve
Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være
påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset
grunnvann fra Tangenåsen.
Prøvetas for å få dokumentasjon på bakgrunnsverdier av
12)
metaller i området - kontrollprøve
2/114
Øvreveien 60
2/105,115,119
Øvreveien 63
2/38
Øvreveien 68
2/101
Øvreveien 71
Grunnvannsbrønn i nærheten av forurenset bekk. Kan være
2/1615
Øvreveien 73
2/224
Øvreveien 74
2.1.2 Videre kartlegging og overvåking av spredning
Da det ble avdekket glykol i to av ti prøvetatte grunnvannsbrønner, var det nødvendig å ta
prøver av flere brønner i området for å kartlegge mulig(e) spredningsretning(er) av forurenset
grunnvann.
Det er få grunnvannsbrønner i øvre del av Flaskebekk (Øvreveien og områder overfor denne)
som er registrert i kommunens kart eller i Granada (Nasjonal grunnvannsdatabase).
NorgesGruppen / Rambøll sendte derfor ut en forespørsel til Flaskebekk Vel om bistand til
innhenting av informasjon om hvilke helårsboliger som har drikkevannsbrønner i området. Ut fra
denne oversikten, ble ytterligere (nye) 13 brønner valgt ut for prøvetaking den 23. januar. Denne
prøvetakningen avdekket at tre nye brønner var forurenset med glykol. Siste prøvetaking i
kartleggingsprosessen ble foretatt den 2. februar. Da ble fire nye brønner kartlagt. Lokaliseringen
til disse brønnene er nedstrøms de siste påviste glykolholdige brønnene.
Avgjørelse om hvilke brønner som skulle prøvetas videre i kartleggingen (13. og 23. januar, og 2.
februar) ble gjort ut fra

Rambøll
Foreliggende analyseresultater
o
9 (32)
Brønner hvor det var påvist glykol, ble prøvetatt for å verifisere resultatene og for
å kontrollere glykolkonsentrasjonene i brønnene.

Beliggenhet i forhold til forurensede brønner
o Brønner som ligger i grunnvannets strømningsretning (før/etter) av positive
brønner (brønner med påvist glykol) ble prøvetatt for å dokumentere og/eller
overvåke forurensningssituasjonen i disse. Noen av brønnene er prøvetatt flere
ganger. Årsaken til den gjentatte prøvetakingen er at grunnvannet strømmer
langsomt i grunnen. Brønner nedstrøms positive brønner bør derfor overvåkes
over tid, for å kontrollere om/når forurensningen når disse.

Kartlegging av strømningsretningen til forurenset grunnvann fra Tangenåsen.
o Noen brønner ble plukket ut for prøvetaking som en del av kartleggingsarbeidet.
Hensikten var å dokumentere forurensningssituasjonen i grunnvannet i områder
av Flaskebekk. Utvelgelsen av brønner ble gjort ut fra kommunens kart over
grunnvannsbrønner og Granada (Nasjonal grunnvannsdatabase), henvendelser
fra beboere i området, og liste over private drikkevannsbrønner oversendt
NorgesGruppen/Rambøll den 12. og 15. januar, og antatt
grunnvannsstrømmingsretning i området.
Under kartleggingsprosessen er 34 brønner prøvetatt. Brønner hvor det har blitt påvist glykol, og
brønner i nærheten av disse vil bli fulgt opp i henhold til overvåkingsplan (m-not-006.
Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på
Tangenåsen/Flaskebekk) [2].
Tabell 2 gir en oversikt over hvilke brønner som ble prøvetatt den 13. og 23. januar, og 2.
februar 2012, og hvilken vurdering som ble gjort ved utvelgelse av brønnene. Tabellen fortsetter
over flere sider. I Figur 2 gis en oversikt over hvilke brønner som er prøvetatt i
kartleggingsarbeidet.
Tabell 2 Gårds- og bruksnummer, gateadresse og kontaktperson for de prøvetatte grunnvannsbrønner
den 13. og 23. januar, og 2. februar 2012.
Gårds- og
bruksnummer
Gateadresse
2/194
Flaskebekkveien 18
Kommentar
Påvist glykol ved prøvetaking 14. desember. Prøvetas for
kontroll av glykolkonsentrasjoner og verifisering av
resultatene.
Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen.
2/155
Flaskebekkveien 55
Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette
området av Flaskebekk.
Brønnen har hatt problemer med inntrengning av
2/166
Vardeveien 6
overvann siden kommunens grøftearbeider i nov/des
2011. Prøvetas for å kontrollere om overvann fra
Flaskebekkveien inneholder glykol.
Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for brønn i
2/205
Vardeveien 36
Flaskebekkveien 18, som har blitt påvist forurenset av
glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere
forurensningssituasjonen i brønnen.
2/207
Vardeveien 37
Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for brønn i
Flaskebekkveien 18, som har blitt påvist forurenset av
Rambøll
10-(32)
glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere
forurensningssituasjonen i brønnen.
2/126 og 2/1067
Øvreveien 1 og 3
2/107
Øvreveien 7a og 7b
2/172
Øvreveien 34 og 36
Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønn i Øvreveien 71,
2/38
Øvreveien 68
som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen
prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i
brønnen.
Påvist glykol ved prøvetaking 14. desember. Prøvetas for
2/101
Øvreveien 71
resultatene.
Grunnvannsbrønn ca. 10 meter unna brønn i Øvreveien
2/1615
Øvreveien 73
71, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen
brønnen.
Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønn i Øvreveien 71,
2/224
Øvreveien 74
som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen
brønnen.
2/1155
Jørgen Berners Vei 15
2/1293
Øvreveien 5
2/165
Øvreveien 6
2/227
Øvreveien 17
2/402
Øvreveien 31
2/1268
Øvreveien 38
2/1236
Øvreveien 40
2/1239
Øvreveien 45
2/214
Øvreveien 51
Rambøll
11 (32)
2/162
Øvreveien 57
2/268
Øvreveien 59
2/97
Øvreveien 79
2/85
Øvreveien 83
Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønner i Øvreveien 45
2/158
Flaskebekkveien 74
og 59, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen
brønnen.
2/325
Flaskebekkveien 80
brønnen.
2/68
Flaskebekkveien 85
brønnen.
2/106
Flaskebekkveien 94
brønnen.
Påvist glykol ved prøvetaking 23. januar. Prøvetas for
2/1155
resultatene.
2/1239
Øvreveien 45
resultatene.
2/268
Øvreveien 59
resultatene.
Rambøll
12-(32)
Figur 2. Kart over prøvetakingsområdet, med markerte punkt over lokalisasjonen av de prøvetatte
drikkevannsbrønnene.
2.2
Analyser
Prøvene ble oppbevart kjølig etter prøvetaking, og levert til det akkrediterte laboratoriet ALS
laboratory group AS samme dag/dagen etter prøvetaking. Prøvene tatt 14. og 15. desember, ble
analysert på de forurensningsparametere som har blitt funnet i bekken ved Flaskebekk, dvs.
tungmetaller (Ar, Pb, Cd, Cr, Hg, Ni, Zn og Cu), glykoler og olje. Drikkevannsprøvene tatt den
13. januar ble analysert på tungmetaller, glykoler og pH. Ettersom det ble klart at det kun var
glykol som overskred drikkevannsforskriften, ble prøvene den 23. januar og 2. februar kun
analysert med hensyn på glykoler og pH.
Analyser av metaller og olje ble analysert med deteksjonsgrenser som tilfredsstiller kravene i
drikkevannsforskriften. Analyse av glykol ble utført med en deteksjonsgrense på 100 µg/L
(grenseverdien i drikkevannsforskriften er 10µg/L), da dette var den lavest oppnåelige
deteksjonsgrensen i denne perioden. En lavere deteksjonsgrense ble først mulig fra mars 2012,
etter at analyselaboratoriene hadde fått justert sine analysemetoder.
Rambøll
2.3
13 (32)
Vurderingskriterier
Brønnens tilstand er vurdert ut fra de funn og observasjoner som ble gjort under befaring.
Analyseresultatene er vurdert etter de krav som er oppgitt for drikkevann i tabell 3 i Mattilsynets
veiledning til drikkevannsforskriften [3]. Drikkevannet vurderes å være god (konsentrasjoner av
analyserte parametere er innenfor de oppgitte aksepterte verdier), eller dårlig (konsentrasjoner
av analyserte parametere overskrider de oppgitte aksepterte verdier).
Det gjøres oppmerksom på at drikkevannet kun er vurdert i forhold til observasjoner av brønnen
og analyserte parametere, og er ikke analysert i henhold til fullstendig analysepakke i henholdt til
tabeller i drikkevannsforskriften (tabell 1, tabell, 2.1 og tabell 3.1).
2.3.1 Beregning av karboninnhold i drikkevannsprøvene
I drikkevannsforskriften er grensene for glykoler i drikkevann satt til 10µg/L karbon fra glykoler.
Dette innebærer at karboninnholdet i hver enkelt prøve må beregnes, før verdiene kan
sammenlignes med grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Aktuelle glykolers kjemiske data er
vist i Tabell 3.
Tabell 3. Aktuelle glykolers kjemiske data som kan brukes for å beregne mengde karbon fra glykoler i
hver drikkevannsprøve.
Glykol
Molekylformel
Molekylvekt
molekylvekt C
molekylvekt C
i glykolen
Monoetylenglykol
Propylenglykol
C2H6O2
C3H8O2
62,07 g/mol
76,09 g/mol
12,01 g/mol * 2
24,02 g/mol
12,01 g/mol * 3
36,03 g/mol
3.
RESULTATER
3.1
Observasjoner i felt
I Tabell 4 er tekniske data og observasjoner gjort under befaring og prøvetaking oppført. I siste
kolonne er det gitt en kort kommentar til noen av brønnene. Kommentarene belyser kort feil eller
mangler som ble funnet i de enkelte brønnene, eller eventuelt hvorfor brønnen ikke er befart.
Tabellen fortsetter over flere sider. I vedlegg 2 gis det en mer utfyllende vurdering av hver enkelt
brønn, samt eventuelle anbefalinger til utbedringer av den enkelte brønn.
Det er stor variasjon på kvaliteten av brønnene i området. Mange brønner er av eldre dato, og
bærer preg av lite tilsyn og vedlikehold. Slike brønner er særlig utsatt for inntrengning av
forurensning fra overflatevann og overflatenært grunnvann.
Rambøll
14-(32)
Tabell 4. Teknisk data, observasjoner og kommentarer til samtlige private drikkevannsbrønner som er prøvetatt. Noen brønner er prøvetatt flere ganger i henhold til
overvåkingsplan (m-not-006) [2]. Se for øvrig vedlegg 2 der samtlige prøvetatte brønner er omtalt og vurdert.
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Adr.
Casing/
Boreår
Brønnhus
Isolasjon
Brønnrør
Avstand
Brønnens
brønnrør-
Kapa
dybde
grunnvanns-
-sitet
Jørgen
1970-
skjult under
Berners
tallet
steinbelagt
Vei 15
(Eier)
gårdsplass. Ikke
Klart vann
-
-
43 m
-
God
2/194
2005
-
(Granada
veien 18
)
uten lukt
og
partikler
mulig å befare
Flaskebekk
vann
Klart vann
Betong. Kumring
med lokk
Ikke isolert
Stål
99 m
5,20 m
God
uten lukt
og
partikler
Klart vann
2/155
Flaskebekk
-veien 55
Ukjent
-
-
-
40 m
-
God
uten lukt
og
partikler
Klart vann
2/158
Flaskebekk
Ca. 1975
Betonglokk.
-veien 74
(eier)
Frosset fast
-
-
40 m
-
God
uten lukt
og
partikler
Klart vann
Flaskebekk
2/325
-
Ukjent
Ukjent
-
-
-
-
God
veien 80
2/68
Rambøll
uten lukt
og
partikler
Flaskebekk
1992-
Brønnen
-veien 85
1997
befinner seg
-
-
Kommentarer
speil
Brønnen er
2/1155
Utseende
40 m
-
God
Det anbefales å heve brønnen til
terrengoverflaten, og heller montere
kjørelokk på brønnhuset, slik at
befaring vedlikehold og kontroll av
brønnen er mulig.
Toppen av brønnrør står lavt i
brønnkummen, og det er en del
fuktighet i brønnen. Dette kan
medføre at overflatevann trenger inn i
brønnen.
Brønnens plassering på tomta var
ukjent ved befaring. Brønnen er
derfor ikke befart.
Brønnlokket var frosset fast ved
prøvetaking. Brønnen er derfor ikke
befart.
Brønnen befinner seg under
grus/singel på gårdsplass, og det var
ikke mulig å lokalisere brønnen ved
befart.
Klart vann
Brønnen befinner seg under parketten
uten lukt
i stua. Brønnen er derfor ikke befart.
(Eier)
15 (32)
under parkett i
og
stua
partikler
Brønnlokket er utett, og overflatevann
kan trenge inn i brønnhuset. Mye
2/106
Flaskebekk
1984
-veien 94
(Eier)
Støpt brønnhus
med trelem til
lokk.
Løs Glava
og Glava
isolasjons-
-
30 m
-
God
matter
Klart vann
overflatevann lå på isolasjonsmatten i
uten lukt
brønnhuset ved befaring. For å unngå
og
at dette vannet rant ned i bunnen av
partikler
brønnhuset, og kanskje videre ned i
drikkevannsbrønnen, ble ikke brønnen
videre befart.
2/60,212
Flaskebekk
Ca 1990
-veien 118
(Eier)
Klart vann
Grunnvannsbrøn
n i kjelleren på
-
-
Ca 70 m
2,9 m
God
bolighus
2/46
promenaden 2
1979-80
(Eier)
bolighuset.
Klart vann
skjult under
steinbelagt
Innendørs brønn i kjelleren på
og
partikler
Brønnen er
Strand-
uten lukt
-
-
Ukjent
-
God
gårdsplass. Ikke
uten lukt
og
partikler
mulig å befare
kjørelokk på brønnhuset, slik at
befaring vedlikehold og kontroll av
brønnen er mulig.
Brønnhuset ble fylt av overflatevann i
november/desember etter
2/166
Vardeveien 6
Ukjent
Støpt kasse av
betong. Trelokk
Ingen
-
Ukjent
Vann med
gravearbeider i Flaskebekkveien.
0
svært mye
Svært mye blader og rusk i brønnen.
(vannet
partikulært
Vond lukt av vannet. Brønnlokket er
står over
God
brønntopp)
materiale.
ikke tett. Når vannet tappes inne,
Vond lukt
synker vannivået i brønnhuset. Dette
av vannet.
betyr at det forurensede
overflatevannet suges inn i brønnrøret
når det tappes vann.
2/1235 (og
2/112)
Vardeveien 10
(og 12)
1960-70
Betong. Kumring
(Eier)
med lokk.
Løs Glava
(Glavaplater)
Plast
6,9 m
God
Klart vann
Støpt brønnhus, også rundt brønnrør.
uten lukt
Vann i bunnen av brønnhus. Bruk av
og
glavaplater (Glava uten plast) som
partikler
isolasjon, noe som kan gi
Rambøll
16-(32)
inntrengning av mus, insekter og
andre uønskede dyr i brønnen.
2/205
2/207
2/126 og
2/1067
Vardeveien 36
Vardeveien 37
Eldre enn
1973
(eier)
Klart vann
Kumlokk av
betong.
-
-
18 m
-
God
og
partikler
Ca 1990-
Grunnvannsbrøn
tallet
n i kjelleren på
(eier)
bolighus
Klart vann
-
-
99 m
-
God
1966
Brønnhus i tre
Ingen
Plast
46 m
6,3 m
God
1 og 3
Brønnlokket var frosset. Rambøll fikk
derfor ikke befart brønnen under
prøvetaking.
Brønnen befinner seg i kjelleren på
uten lukt
bolighus. Det er lagt fliser over
og
brønnen, så det var ikke mulig å
partikler
befare brønnen.
Klart vann
Øvreveien
uten lukt
uten lukt
og
partikler
Tørt brønnhus, men skittent
brønnhus. Antakeligvis avføring fra
fugl og/eller flaggermus.
Kumlokk av
betong. Frosset
2/1293
Øvreveien 5
1987-
Klart vann
bark/jord over
1988
kumlokket.
(Eier)
Brønnen ble
-
-
28-32 m
-
God
uten lukt
og
partikler
derfor ikke
Brønnhuset er dekket av bark/jord.
Dette laget var frosset ved
prøvetaking, og brønnhuset var derfor
ikke mulig å åpne. Brønnen er ikke
befart.
befart.
Betong. Kumring
med lokk.
2/165
Ca.
Lokket var
Øvre-
1970-
frosset fast, og
veien 6
1975
brønnen ble
(eier)
derfor ikke
Eier opplyser om at brønnrøret er av
-
Stål
Ca. 25-27
(eier)
m
-
God
Klart vann
stål og stikker ca. 10 cm over
uten lukt
brønnhusets bunn. Kumlokket var
og
frosset fast ved prøvetaking, og
partikler
brønnen er derfor ikke befart av
befart ved
Rambøll.
prøvetaking
2/107
Rambøll
Øvre-
2003
veien
(Granada
7a og 7b
)
Klart vann
Mangler
brønnhus
-
Plast
80 m
2,12 m
God
uten lukt
God tilstand på brønnen. Brønnen har
og
ikke brønnhus.
partikler
17 (32)
Brønnrøret (casing) er knekt, noe som
kan medføre at partikler og
2/227
Øvre-
Ca. 1975
Betong. Kumring
veien 17
(Eier)
med lokk.
Løs Glava
(Glava-
Klart vann
Plast
Ukjent
12,78 m
God
plater)
uten
partikler
overflatevann kan trenge inn i
brønnrøret og forurense drikkevannet.
Løs Glava (Glava uten plast) er brukt
som isolasjon, noe som kan gi
inntrengning av mus, insekter og
andre uønskede dyr i brønnen.
Tilfredsstillende brønnhus. Brønnrøret
2/402
Øvre-
Ca. 1960
veien 31
(Eier)
Støpt hus
-
-
30 m
8,75 m
God
Klart vann
mangler brønntopp. Brønnrøret bør
uten lukt
stikke opp over fundament/betong,
og
slik at ikke fuktighet fra betongen
partikler
renner ned i brønnrøret og forurenset
drikkevannet.
Øvre2/172
veien
34 og 36
1980
Murt i leca med
(Eier)
betongring
Klart vann
>25 m (ikke
-
Plast
44 m
påvist grunn-
God
vanns-speil)
uten lukt
og
partikler
Meget lite avstand fra topp av
brønnrøret til bunnen av brønnhuset.
Dette kan medføre at overflatevann
trenger inn i brønnrøret hvis det
renner vann inn i brønnhuset.
Det var løs Glava, sand og grus over
2/1268
Øvreveien 38
1986
Kumring i
Glava
betong med
isolasjons
kumlokk
matter og
(støpejern)
løs glava
Klart vann
-
80 m
Ikke
mulig å peile
God
uten lukt
og
partikler
brønntoppen. Rambøll valgte å ikke
grave frem brønnrøret, og åpne
brønntoppen for å peile
grunnvannsstanden da dette kunne ha
medført at sand og grus falt ned i
brønnen og forurenset drikkevannet.
Eier var ikke
2/1236
Øvreveien 40
Klart vann
hjemme under
1986
befaring.
-
-
80 m
-
God
Rambøll fant
og
partikler
ikke brønnen
2/1239
uten lukt
Øvre-
1997
Plastrør med
Glavamatt
veien 45
(Granada
utett
e lagt over
Stål
60 m
8,7 m
God
Rambøll klarte ikke å lokalisere
brønnen ved prøvetaking.
Vannprøven ble tatt fra utekranen.
Klart vann
Utett brønnlokk på brønnhuset. Mye
uten lukt
insekter (skrukketroll) i brønnhuset.
Rambøll
18-(32)
)
betonglokk.
brønnhus.
og
Brønnen mangler brønntopp, så
Noe isopor
partikler
insekter, jord og annet faller lett ned i
i
brønnen.
brønnhsuet
2/214
Øvreveien 51
19801985
(Eier)
Borehull i
krypkjeller. Ikke
mulig å befare
Klart vann
-
-
20-25 m
(?)
-
God
brønnen
uten lukt
Brønnen befinner seg i krypkjeller.
og
Ikke mulig å befare brønnen.
partikler
Trammen (brønnhuset) er ikke tett,
2/162
Øvre-
1985
Trammen er
veien 57
(Eier)
brønnhuset
Ikke isolert
Plast
40 m
Ikke
mulig å peile
God
Klart vann
så snø, smeltevann og lignende fra
uten lukt
trammen renner ned i brønnhuset.
og
Brønntoppen er heller ikke tett, så
partikler
vann/snø/partikler fra trammen kan
trenge ned i brønnrøret.
Brønntoppen står under jord. Derfor
2/268
Øvreveien 59
1979
(Granada
)
Betonglokk lagt
over murt rom
rundt toppen av
Stål
Ikke isolert
(Granada
)
brønnrøret
31 m
Ikke
(Granada)
mulig å peile
God
Klart vann
er det ikke mulig å ta av brønntoppen
uten lukt
uten fare for å kontaminere brønnen
og
med jord. Eier forteller at ved store
partikler
nedbørsmengder/snøsmeltingsperiode
r står brønnlokket under vann.
God tilstand på brønn. Det anbefales
Klart vann
2/114
Øvre-
1980-90
Brønnen har
veien 60
(Eier)
ikke brønnhus
Ikke isolert
Plast
Ukjent
2,95 m
God
uten lukt
og
partikler
at det monteres brønnhus over
grunnvannsbrønnen. Brønnhuset
isoleres med isopor, Glava
vintermatter eller lignende materiale
som mus, insekter eller annet ikke
kan bygge rede i.
2/105,115,11
Øvre-
9
veien 63
2/38
Rambøll
Ukjent
Skiferhelle lagt
over
Øvre-
1970-80
Betong. Kumring
veien 68
(Eier)
med lokk
Ikke isolert
Isopor
Plast
Plast
Ukjent
37-38 m
6,14 m
5,75 m
God
God
Klart vann
Det anbefales at vegetasjon inn mot
uten lukt
grunnvannsbrønnen fjernes, slik at
og
overflatevann og jord trenger inn i
partikler
brønnen via vegetasjonen.
Klart vann
Eldre brønn. Noe grunn, men vurdert
uten lukt
å være i god teknisk stand, men fare
2/101
2/1615
2/224
Øvreveien 71
Øvreveien 73
Øvreveien 74
19 (32)
n i kjelleren på
-
Plast
36 m
3,67 m
God
bolighus
2001
Betong. Kumring
(Granada
med kumlokk av
)
betong
1999
(Granada
)
for at overvann drenerer inn i
brønnhuset og ned i brønnen.
Klart vann
Grunnvannsbrøn
1964
og
partikler
uten lukt
Innendørs brønn i kjelleren. Eldre
og
brønn.
partikler
Klart vann
Klarte
Isopor
Plast
70 m
ikke å åpne
God
brønn-lokket.
Står vann i bunnen av brønnhuset,
og
men vannivået er under brønntoppen.
partikler
Klart vann
Betong. Kumring
med lokk
Ikke isolert
Plast
70 m
0m
God
Ikke tett brønnlokk (på brønnhuset).
uten lukt
uten lukt
og
partikler
Ikke mulig å åpne brønnlokket.
Brønnhuset var fylt av vann. Arterisk
trykk på vannet. Når brønnen ble
tappet ble overvann fra brønnhuset
sugd ned i brønnen. Overvannet i
brønnhuset var ikke rent.
Tydelig lukt av H2S av vannet. Tyder
på oksygenfattige omgivelser i
området rundt brønnen. Eier opplyser
at området ved brønnen er
2/97
Øvreveien 79
Betong. Kumring
Ukjent
med kumlokk av
Klart vann,
Ikke isolert
Plast
Ca. 25 m
0,2m
God
betong
myrpreget, og at overflatevannet står
med lukt
over brønnkummen i ved mye
av H2S
nedbør/snøsmeltingsperioder. Det er
lagt drenering i brønnhuset for å
drenere overflatevannet bort.
Overflatevann renner i drensgrøften i
brønnhuset ved befaring.
2/85
Øvre-
1960
veien 83
(Eier)
Klart vann
Brønnen
befinner seg
under gressplen
-
-
Ukjent
-
God
uten lukt
og
partikler
Det er anlagt gressplen over brønnen.
Brønnen var derfor ikke mulig å
befare ved prøvetakingen.
Rambøll
20-(32)
3.2
Analyseresultater
Prøvene tatt 14. og 15. desember, ble analysert på de forurensningsparametere som har blitt
funnet i bekken ved Flaskebekk, dvs. tungmetaller (Ar, Pb, Cd, Cr, Hg, Ni, Zn og Cu), glykoler og
olje. Drikkevannsprøvene tatt den 13. januar ble analysert på tungmetaller, glykoler og pH.
Ettersom det ble klart at det kun var glykol som overskred drikkevannsforskriften, ble prøvene
den 23. januar og 2. februar videre analysert med hensyn på glykoler og pH.
Analyseresultatene fra prøvene tatt 14.-15. desember vises i Tabell 5, resultater fra prøvene tatt
13. januar vises i Tabell 6, resultatene fra prøvene tatt 23. januar vises i Tabell 7, og resultatene
fra prøvene tatt 2. februar vises i Tabell 8. Analyseresultatene er vurdert etter krav oppgitt i
tabell 3 i Mattilsynets veiledning til drikkevannsforskriften [3]. Grenseverdiene i
drikkevannsforskriften er gitt i tabellene. Analyseresultater som overskrider kriteriene i
drikkevannsforskriften, er markert med rødt i tabellene. Parametere som tilfredsstiller kravene i
drikkevannsforskriften er markert med grønt. I cellene markert grått er det ikke funnet verdier
over analysemetodens deteksjonsnivå. I celler markert hvitt er det ikke satt noen grenser i
drikkevannsforskriften. I Figur 3 vises en oversikt over de prøvetatte brønnene, og hvor det er
detektert glykol.
Analyseresultatene fra glykoler kan ikke direkte sammenlignes med kravene i
drikkevannsforskriften, da kravene gjelder konsentrasjon av karbon fra glykoler og ikke glykoler
direkte (10µg/L karbon fra glykoler). Resultatene fra beregningene er gitt i avsnitt 3.2.1.
Samtlige glykolresultater for prøver tatt ved alle fire prøvetakinger er også gitt i "m-not-006.
Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på
Tangenåsen/Flaskebekk".
Det er tatt oppfølgende overvåkingsprøver etter 2. februar. Resultatene fra disse prøvene gjengis
ikke her, men vil bli publisert i overvåkingsplanen som skal utarbeides for april og mai.
Analyserapportene fra laboratoriet er lagt ved i vedlegg 3.
Rambøll
21 (32)
Tabell 5. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 14. og 15. desember 2011. Analyseresultater som overskrider drikkevannskriteriene er markert med rødt.
Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I de cellene som er markert hvitt er det ikke noen grenseverdier oppgitt i
drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer.
Parameter
Grenser for
drikkevann
G./br.nr og adresse
2/194
2/60,212
2/46
2/1235
2/114
2/105,11
5,119
feb.38
2/101
2/1615
2/224
FlaskeBekkveien 18
FlaskeBekkveien
118
Strand
Prome
naden 2
Vardeveien
10
Øvreveien
60
Øvreveien
63
Øvreveien
68
Øvreveien
71
Øvreveien
73
Øvreveien
74
Ali
fater
>C10C12
Ali
fater
>C12C16
Ali
fater
>C16
-C22
Ali
fater
>C22
-C35
Ali
fater
>C35
-C40
Mono
Etylen
glykol
(MEG)
Di
Etylen
glykol
(DEG)
Tri
Etylen
glykol
(TEG)
10µg/l
10µg/l
10µg/l
10µg/l
10µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
mg/l
mg/l
mg/l
<10
<10
<10
<10
<10
0,13*
<0.10
<10
<10
<10
<10
<10
<0.10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
<10
Propy
len
glykol
(PG)
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
10
µg/l
5µg/l
50
µg/l
1000
µg/l
20
µg/l
10
µg/l
-
0,5µg/
l
mg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
<0.10
<0.10
0,058
<0.00
2
0,016
11
0,206
0,273
3,35
<0.00
2
<0.10
<0.10
<0.10
1,5
0,026
0,971
10,7
0,423
1,04
7,34
<0.00
2
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
0,105
0,002
0,015
9
7,42
0,174
0,323
9,18
0,005
2
<10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
0,123
0,006
0,017
9
3,78
2,17
0,252
2,32
<0.00
2
<10
<10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
0,186
0,059
0,367
71,7
6,24
6,78
550
0,004
<10
<10
<10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.05
0,003
0,093
9,71
0,745
0,519
9,76
<0.00
2
<10
<10
<10
<10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
0,478
0,049
0,154
65,9
1,07
1,27
21
<0.00
2
<10
<10
<10
<10
<10
0,11*
<0.10
<0.10
<0.10
0,114
0,026
0,184
389
1,01
3,73
111
0,005
<10
<10
<10
<10
<10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
0,109
0,006
0,104
30,7
0,44
1,02
38,3
<0.00
2
<10
<10
<10
<10
<10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
<0.05
0,004
0,25
3,22
0,146
0,077
6
11,4
<0.00
2
10µg C/l (0,01mg C/l)
Rambøll
22-(32)
*Denne konsentrasjonen kan ikke direkte sammenlignes med kriteriene gitt i drikkevannsforskriften, da grensene satt i drikkevannsforskriften kun gjelder
mengden karbon fra glykoler. Beregning av hvor mye karbonglykol som finnes i hver prøve, er gitt i avsnitt 3.2.1.
Tabell 6. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 13. januar 2012. Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I
cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer. Det er ingen parametere som overskrider grenseverdiene i
drikkevannsforskriften.
Parameter
Grenser for drikkevann
G./br.nr og adresse
Rambøll
Mono
Etylen
glykol
(MEG)
Di
Etylen
glykol
(DEG)
Tri
Etylen
glykol
(TEG)
Propy
len
glykol
(PG)
pH
6,5-9,5
10µg C/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
10
µg/l
5µg/l
50
µg/l
1000 µg/l
20
µg/l
10
µg/l
-
0,5µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
2/194
Flaskebekkveien 18
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,28
<0.1
<0.002
0,0223
6,33
0,267
0,203
2,22
<0.002
2/155
Flaskebekkveien 55
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,46
0,0723
0,0054
0,046
26,7
1,97
1,12
18,7
<0.002
2/166
Vardeveien 6
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,66
<0.05
0,0261
0,136
1,22
0,369
0,135
15,3
<0.002
2/205
Vardeveien 36
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,71
0,11
0,0094
0,0193
40,2
0,24
0,338
9,79
<0.002
2/207
Vardeveien 37
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,45
0,103
0,0087
0,0952
36,5
0,188
0,566
22,3
<0.002
2/126 og 2/1067
Øvreveien 1 og 3
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,52
0,0813
0,0142
0,211
35,3
0,213
0,165
11,6
<0.002
2/107
Øvrevein 7a og 7b
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,73
<0.05
0,0067
0,146
9,03
0,185
0,226
16,8
<0.002
2/172
Øvreveien 34 og 36
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,47
<0.05
0,0116
0,0574
24,2
0,194
1,01
17
<0.002
2/38
Øvreveien 68
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,58
0,0852
0,0099
0,0337
66,4
0,568
0,69
17,6
<0.002
2/101
Øvreveien 71
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
6,73
<0.07
0,0268
0,104
401
0,941
2,77
106
<0.002
2/1615
Øvreveien 73
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,11
0,0997
0,0071
0,116
37,5
0,387
1,1
44,7
<0.002
2/224
Øvreveien 74
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
7,4
0,0851
0,0146
0,211
33,7
0,916
0,663
45
<0.002
23 (32)
Tabell 7. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 23. januar 2012. Analyseresultater som
overskrider drikkevannskriteriene er markert med rødt. Konsentrasjoner markert grønt er innenfor
oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet
konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer.
Parameter
Monoetylenglykol (MEG)
Propylenglykol (PG)
pH
6,59,5
0,010 mg C/l
G.nr/Br.nr
Adresse
2/1155
mg/l
0,31*
<0.10
7,4
2/1293
Øvreveien 5
mg/l
<0.10
<0.10
7,4
2/165
Øvreveien 6
mg/l
<0.10
<0.10
7,73
2/227
Øvreveien 17
mg/l
<0.10
<0.10
7,73
2/402
Øvreveien 31
mg/l
<0.10
<0.10
7,77
2/1268
Øvreveien 38
mg/l
<0.10
<0.10
7,86
2/1236
Øvreveien 40
mg/l
<0.10
<0.10
7,7
2/1239
Øvreveien 45
mg/l
<0.10
0,16*
7,86
2/214
Øvreveien 51
mg/l
<0.10
<0.10
7,68
2/162
Øvreveien 57
mg/l
<0.10
<0.10
7,42
2/268
Øvreveien 59
mg/l
0,16*
<0.10
7,34
2/97
Øvreveien 79
mg/l
<0.10
<0.10
7,89
2/85
Øvreveien 83
mg/l
<0.10
<0.10
7,51
*Denne konsentrasjonen kan ikke direkte sammenlignes med kriteriene gitt i
drikkevannsforskriften, da grensene satt i drikkevannsforskriften kun gjelder mengden karbon fra
glykoler. Beregning av hvor mye karbonglykol som finnes i hver prøve, er gitt i avsnitt 3.2.1.
Tabell 8. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 2. februar 2012. Ingen analyserte parametere
overskrider drikkevannsforskriften. Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i
drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens
deteksjonsnivåer.
Parameter
Propylenglykol (PG)
10 µg C/l
pH
6,5-9,5
G.nr/Br.nr
Adresse
2/1155
mg/l
<0.10
<0.10
7,38
2/1239
Øvreveien 45
mg/l
<0.10
<0.10
7,52
2/268
Øvreveien 59
mg/l
<0.10
<0.10
7,1
2/158
Flaskebekkveien 74
mg/l
<0.10
<0.10
7,32
2/325
Flaskebekkveien 80
mg/l
<0.10
<0.10
7,63
2/68
Flaskebekkveien 85
mg/l
<0.10
<0.10
6,76
2/106
Flaskebekkveien 94
mg/l
<0.10
<0.10
7,14
3.2.1 Beregnet overskridelse
Konsentrasjonen av karbon fra glykoler er beregnet (i de prøvene hvor det er funnet glykol) og
vist i tabellen under (Tabell 9). Samtlige karbonkonsentrasjoner (siste kolonne) overskrider
kravene i drikkevannsforskriften (10µg/L).
Rambøll
24-(32)
Tabell 9. Beregnet mengde karbon fra glykol i hver positive prøve (prøve med glykol). Verdiene i siste
kolonne viser karbonverdiene som skal sammenlignes med grenseverdiene for drikkevannsanalyser.
Grenseverdien for karbon fra glykol er satt til 10 µg/L, dvs. mengden karbon fra glykol skal ikke
overskride 10 µ/L.
Dato
Adresse
14./15.
Flaskebekkveien
12.2011
18
Gnr/Br.nr
Parameter
Analysert
Konsentrasjon av karbon
mengde
fra glykol i drikkevann
10 µg/L
14./15.
12.2011
23.1.2012
Rambøll
Øvreveien 71
Jørgen Berners
Vei 15
2/194
MEG
130 µg/L
48 µg C / L
2/101
MEG
110 µg/L
40,8 µg C / L
2/1155
MEG
310 µg/L
117,6 µg C / L
23.1.2012
Øvreveien 59
2/268
MEG
160 µg/L
60 µg C / L
23.1.2012
Øvreveien 45
2/1239
PG
160 µg/L
75,6 µg C /L
25 (32)
Figur 3. Lokalisering av prøvetatte brønner. Svarte trekanter indikerer prøvetatte brønner hvor det ikke
er funnet glykol over analysemetodens deteksjonsgrense. Røde trekanter med svart fyll indikerer de
brønnene der det er påvist glykolkonsentrasjoner over grenseverdien i drikkevannsforskriften. Det er til
nå ikke påvist glykol i noen brønner mer enn en gang i noen av de positive brønnene.
Rambøll
26-(32)
4.
VURDERINGER
4.1
Spredning av glykolforurensing
Det er funnet glykolforurenset grunnvann ved tre områder på Flaskebekk (se Figur 3). Brønnene,
og brønner i nærheten av disse blir fulgt opp for å ha kontroll på spredning og konsentrasjonen
av glykol i grunnvannet. Dette er nærmere beskrevet i "Prøvetakingsplan i februar og mars for
videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk".
4.2
Forurensningstilstanden i drikkevannet
Drikkevannet er hovedsakelig analysert på glykoler og pH. De innledende drikkevannsanalysene
ble også analysert på olje og metaller. Det er ikke påvist olje i noen av drikkevannsprøvene. Det
er heller ikke funnet konsentrasjoner av metaller, eller verdier av pH som overskrider kriteriene i
veilederen til drikkevannsforskriften [3]. Det er påvist lave konsentrasjoner av glykol i 5 av 34
prøvetatte brønner. I fire av brønnene er det påvist monoetylenglykol, og i en brønn er det påvist
propylenglykol. Begge typer glykol er påvist i grunnen ved Tangen Nærsenter.
På bakgrunn av de foreliggende analyseresultatene er kvaliteten på drikkevannet, i de brønner
hvor det ikke er påvist glykol, tilfredsstillende med hensyn på de analyserte parameterne. Det
understrekes imidlertid at vannet kun er analysert på de forurensingsparametere som er funnet i
bekken, og ikke analysert i henhold til "drikkevannspakke". Vannet er altså ikke analysert på
mikroorganismer, kjemiske og fysiske parametere beskrevet i veilederen til
drikkevannsforskriften, og den fullstendige kvaliteten til vannet er derfor ikke vurdert.
Imidlertid tilsier kvaliteten på drikkevannsbrønnene at vannkvaliteten i flere brønner antakeligvis
er dårlig.
Grensekriteriet for glykoler i drikkevann er 10 µg karbon/ml. Folkehelseinstituttet skriver at
grunnen til at grenseverdien i drikkevann er lagt så lavt er ikke helsebasert, men det gir et signal
om at dette er stoffer som normalt ikke bør forekomme i drikkevann og derfor er et tegn på at
vannet er forurenset. Dersom vannprøver avdekker at brønner er påvirket av glykol, er dette et
generelt tegn på at disse brønnene er så dårlig beskyttet mot ulike typer forurensning at de bør
tas ut av bruk til drikkevannsformål [4].
Konsentrasjoner av glykol
Som en illustrasjon på mengdene glykol som er påvist i vannet kan følgende regnestykke settes
opp:
I drikkevannsbrønnene har det blitt påvist konsentrasjoner av glykol mellom 0,11–0, 31 mg/L.
Det er ca. 0,05 ml vann i en dråpe.
I tabellen under vises hvor mye vann som må til for å fortynne en 30 % løsning, og en ufortynnet
løsning av glykol til de påviste konsentrasjonene. Beregningene viser at det trengs mellom 48136 L vann for å fortynne en dråpe av en bruksløsning (30 % løsning) av glykol, til de
konsentrasjoner som er påvist i grunnvannsbrønner på Flaskebekk.
Rambøll
27 (32)
Tabell 10. Illustrasjon over hvor mye vann som må til for å fortynne glykolløsninger til de
konsentrasjoner som er påvist i grunnvannsbrønnene på Flaskebekk.
Målt
konsentrasjon av
glykol
0,11 mg/L
0,310 mg/L
4.3
%
glykolløsning
Mengde vann som trengs for å fortynne en dråpe (50µL)
glykol til påvist konsentrasjon i brønnene (laveste påviste
konsentrasjon og høyeste påviste konsentrasjon)
30 %
136 L
100 %
454 L
30 %
48 L
100 %
161 L
Kontroll av drikkevannsbrønner
Tilstanden til hver enkelt brønn er gitt i Vedlegg 2. Generelt er tilstanden på mange brønner på
Flaskebekk dårlig. Rambøll anbefaler at hver enkelt huseier kontrollerer og utbedrer eventuelle
feil av egen brønn. I tillegg anbefaler Rambøll at eiere gjør egen tilstandskontroll av brønn en
gang per år, for å hindre at brønnen forfaller.
Ved befaring av brønnen bør det kontrolleres at eventuelt brønnhus er rent og tørt, og at det ikke
er fare for inntrengning av overflate forurensning og at smådyr og organisk materiale som for
eksempel blader og gress kan havne ned i brønnen eller forurense brønn og brønnhus. Videre bør
det kontrolleres at brønnrøret (den delen som stikker opp av bakken) er helt, og at brønntoppen
er tett. Overflatevann er i mange tilfeller forurenset av både kjemisk og mikrobiell (bakterier,
sopp og parasitter) forurensning, og bør derfor ikke innblandes i drikkevann. Smådyr kan
medføre fekal forurensning av drikkevannet, hvis avføring fra dyrene trenger inn i brønnen (langs
med brønnrøret).
Hvis det siger inn overflatevann inn i brønnhuset er det fare for at dette vannet trenger inn i
brønnrøret (se Figur 4 i Vedlegg 1) og forurenser drikkevannet. Inntrenging av overflatevann kan
skyldes bl.a. dårlig drenering rundt brønnhus/brønnrør, lekk brønnhus, brønnlokk og/eller
brønntopp. Slike feil bør utbedres umiddelbart.
Hvis brønnhus/brønnen må isoleres bør det benyttes isoleringsmateriale som dyr ikke kan bygge
rede i. Eksempler på egnet isolasjonsmateriale er isopor, vintermatter (isolasjonsmatter
innpakket i plast), styrofoam og lignende.
Hvis brønnen/borehullet ikke har brønnhus, bør det passes på at vegetasjonen rundt brønnen
holdes nede, da overflatevann og småpartikler kan følge vegetasjonen og trenge inn i brønnrøret
om ikke brønntoppen er tett.
Eldre brønner har i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen
(mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatevann og/eller overflatenært
grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. Overflatevann og / eller overflatenært grunnvann er som
regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning
som grunnvann (kortere oppholdstid).
Berggrunnen i Nesodden kommune er mer oppsprukket, og til større dyp, enn det som er
normalt for gneisbergarten som finnes i området. Brønner i område med store sprekkdannelser i
fjellet kan gi rikelig med vann. Imidlertid er sprekkdannelser i grunnfjellet, høy vanngiverevne og
begrenset løsmasseoverdekning (lite jordsmonn, grus og andre løsmasser) et signal om at
grunnvannet er svært sårbart for forurensingen fra aktiviteter på overflaten [1].
Rambøll
28-(32)
Drikkevann fra private drikkevannbrønner på Nesoddlandet/Flaskebekk bør, særlig pga. den
sprukne bergarten, kontrolleres jevnlig for både kjemiske og mikrobielle faktorer. Eldre brønner,
eller brønner som er utsatt for overflatevann og overflatenært grunnvann, bør kontrolleres oftere
enn nye brønner (dype brønner) med god tilstand. Det anbefales at brønnvannet kontrolleres ved
høye nedbørsmengder/snøsmeltingsperioder, for eksempel høst og vår. Tilsiget av vann er da
størst, og forurensningsbelastningen er høyest. Er brønnvannets tilstand god i slike perioder, er
det større sannsynlighet for at vannets kvalitet er godt resten av året også.
4.4
Videre oppfølging
For å ha kontroll på spredning og konsentrasjon av glykol i drikkevannsbrønnene på Flaskebekk,
er det utarbeidet en overvåkingsplan for private drikkevannsbrønner ("Prøvetakingsplan i februar
og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk"). Planen skal
revideres i begynnelsen av april. Kommunen har helsemyndigheten i forurensningssaker, og
revidert overvåkingsplan oversendes Nesodden kommune til gjennomlesning og godkjenning når
den er ferdig utarbeidet. Prøvetakingen følges opp av Rambøll på vegne av NorgesGruppen ASA, i
henhold til overvåkingsplan.
Eierne av de private drikkevannsbrønnene oppfordres til å utbedre de feil som Rambøll har
påpekt under befaring og skrevet i vedlegg 2, samt utføre jevnlig kontroller og prøvetakinger av
sin brønn og brønnvann.
5.
KONKLUSJON
Det er påvist lave konsentrasjoner av glykol i 5 av 34 prøvetatte brønner. Konsentrasjonene av
glykol overskrider grensekriteriet for glykoler i drikkevann som er satt til er 10 µg karbon/ml.
Folkehelseinstituttet skriver imidlertid at årsaken til at grenseverdien i drikkevann er lagt så lavt
er ikke helsebasert, men det gir et signal om at dette er stoffer som normalt ikke bør forekomme
i drikkevann og derfor er et tegn på at vannet er forurenset. Dersom vannprøver avdekker at
brønner er påvirket av glykol, er dette et generelt tegn på at disse brønnene er så dårlig
beskyttet mot ulike typer forurensning at de bør tas ut av bruk til drikkevannsformål [4].
I de brønnene hvor det ikke er påvist glykol, er vannet tilfredsstillende med hensyn på de
analyserte parameterne. Det understrekes imidlertid at drikkevannet hovedsakelig kun er
analysert på glykoler. Vannet er altså ikke analysert på mikroorganismer, kjemiske og fysiske
parametere beskrevet i tabeller i drikkevannsforskriften (tabell 1, tabell, 2.1 og tabell 3.1). Den
fullstendige kvaliteten til vannet er derfor ikke vurdert. Imidlertid tilsier kvaliteten på
drikkevannsbrønnene at vannkvaliteten i flere brønner antakeligvis er dårlig.
Ved befaring av brønnene, ble det funnet mange brønner med en rekke feil og mangler. Feil og
mangler på private drikkevannsbrønner må utbedres av eier. For å sikre god vannkvalitet bør det
utføres jevnlig kontroll og prøvetaking av private drikkevannsbrønner. Det er eier selv som har
ansvaret for at dette gjøres. Nesodden kommune har gitt ut informasjon omhandlende
grunnvann og drikkevannsbrønner på Nesodden ("Informasjon om grunnvann i Nesodden
kommune. Brønner i fjell og løsmasser samt risiko for forurensing. 2008"). Informasjonsskrivet
redegjør for grunnvannsforsyning, grunnvannets kvalitet, forurensning og forurensningskilder, og
anbefales lest av alle som har privat vannforsyning.
Glykolkonsentrasjonene i drikkevannsbrønnene på Flaskebekk, Nesodden vil bli overvåket i
henhold til overvåkingsplan som oversendes Nesodden kommune.
Rambøll
6.
REFERANSER
1.
2.
3.
4.
7.
29 (32)
Asplan Viak AS, Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune. Brønner i fjell og
løsmasser, samt risiko for forurensing. 2008.
Sandanger, S., Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av
grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk. 2012.
Mattilsynet, Veiledning til drikkevannsforskriften, versjon 3. 2011, Mattilsynet.
Lund, V., e-post, Glykolforurensning og helsefare, Nesodden kommune, Editor. 2011,
Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
VEDLEGG
Vedlegg 1. Illustrasjon – drikkevannsbrønn
Rambøll
30-(32)
Figur 4. Illustrasjon over drikkevannsbrønner med ordforklaringer. Illustrasjonen er hentet fra Matportalen.no.
(http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/drikke/har_du_trygt_vann_i_bronnen)
Rambøll
31 (32)
Vedlegg 2. Prøvetatte private drikkevannsbrønner
Ramboll
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
vann
speil
Brønnen er
Jørgen
2/1155
Berners
Vei 15
skjult under
1970-tallet
steinbelagt
(Eier)
gårdsplass.
Kommentarer
-
-
Ikke mulig å
43 m
-
God
Klart vann
uten lukt og
kjørelokk på brønnhuset, slik at befaring
partikler
vedlikehold og kontroll av brønnen er
befare
Brønn: Brønnen ble boret på 1970-tallet i følge eier. Brønnen er ikke mulig å befare, da den ligger under belegningsstein.
Vurdering av brønnhus: Ikke mulig å befare brønnhuset
Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei
Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at brønnen heves til overflaten slik at det er lettere å holde kontroll med tilstanden på brønnen, og utføre
eventuelt vedlikehold av pumpe osv. Det kan monteres kjørelokk over brønnen hvis det er ønskelig å bruke området til parkering.
Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
1/66
Arkiv ref.: L:\1110764\7-PROD\m-rapp-004 grunnvann\Vedlegg 1. Private drikkevannsbrønner.docx
mulig.
I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme.
Figur 1. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Jørgen Berners Vei 15.
2/66
Flaskebekkveien 18
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Flaske2/194
bekkvn
18
2005
(Granada)
Betong.
Kumring med
lokk
Ikke
isolert
Utseende
vann
Kommentarer
speil
Klart vann
Stål
99 m
5,20 m
God
uten lukt og
partikler
Toppen av brønnrør står lavt i
brønnkummen, og det er en del fuktighet i
brønnen. Dette kan medføre at
overflatevann trenger inn i brønnen.
Brønn: Brønnen ble boret i 2005 (kilde: Granada). Stålcasing (brønnrør)
og brønn av nyere dato tilsier at det er tetting (svelleleire eller betong)
mellom casing og grunnfjell og at brønnen er boret min 3 meter ned i fjell..
Toppen av brønnrøret stikker kun noen få cm over bunn at brønnkummen,
noe som kan medføre innsig av overflatevann i brønnrøret. Ved befaring
den 14. desember var det noe fukt i bunnen av brønnhuset, ved befaring
den 13. januar var brønnen tørr.
Vurdering av brønnhus: Tett brønnhus, men det står allikevel vann nede
i bunnen av brønnhuset (trenger inn fra undersiden av brønnen og opp i
overflaten i brønnhuset). Vannet står ikke over brønntoppen, men
brønntoppen er lav (kort avstand mellom bunnen av brønnhuset og
brønntoppen), noe som kan medføre inntrengning av overflatevann inn i
brønnen. Dette kan forurense brønnen.
Figur 2. Flaskebekkveien 18. Bilde er tatt den 14. desember. Det
er noe fukt i bunnen av brønnhuset. Det er kort avstand mellom
bunnen av brønnhuset og brønnlokket, noe som kan lett medføre
innsig av overflatevann ned i brønnen.
3/66
Brønnen registrert i Nasjonal
grunnvannsdatabase (Granada): Ja
Brønnen registrert i Nesodden kommunes
kartverk: Ja
Annet: Brønnen ligger ca 15-20 meter i luftlinje fra
Flaskebekk som har sitt utløp fra Flaskebekktjern.
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier graver ut en
del masser fra brønnhuset, eventuelt at
brønntoppen heves (skjøtes på), slik at avstanden
mellom brønntoppen og bunnen av brønnhuset
økes. Dette vil redusere faren for inntrengning av
overflatevann. Det bør også dreneres rundt
brønnhuset/kum for å sikre av overflatevann og
overflate nært grunnvann ledes vekk fra
brønnhuset.
Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av
egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller
kravene for å sikre god brønnkvalitet.
I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik
kan forekomme.
Figur 3. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Flaskebekkveien 18.
4/66
Flaskebekkveien 55
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
kkveien
Ukjent
-
-
-
55
Kommentarer
vann
speil
Flaskebe
2/155
Utseende
40 m
-
God
Klart vann
Brønnens plassering på tomta var ukjent
uten lukt og
ved befaring. Brønnen er derfor ikke
partikler
befart.
Brønn: Eier kjente ikke til brønnens boreår under befaring. Brønnens lokalisasjon var heller ikke kjent, så brønnen ble derfor ikke befart.
Vurdering av brønnhus: Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei
Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god
brønnkvalitet.
5/66
Flaskebekkveien 74
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Flaskebe
2/158
kkveien
74
Ca. 1975
Betonglokk.
(eier)
Frosset fast
-
-
Utseende
Kommentarer
vann
speil
40 m
-
God
Klart vann
Brønnlokket var frosset fast ved
uten lukt og
partikler
befart.
Brønn: Brønnen ble boret ca. i 1975 i følge eier. Brønnlokket var
frosset fast ved prøvetaking, og brønnen er derfor ikke befart.
Vurdering av brønnhus: Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada):
Det er registrert en brønn (fjellbrønn 16849) i det sørvestlige hjørnet
av eiendommen. Denne brønnen opplyses å være boret i 1980, og er
38 m dyp. Brønnen er registrer med g/brnr 2/218 som er
naboeiendommen. Rambøll antar derfor at drikkevannsbrønnen til bolig
i Flaskebekkveien 74 ikke er registrert i Granada
Annet:
Figur 4. Brønnlokket i Flaskebekkveien 74 var frosset fast ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart.
6/66
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen
brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god
brønnkvalitet.
kan forekomme.
7/66
Flaskebekkveien 80
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
kkveien
vann
Klart vann
Ukjent
Ukjent
-
-
80
Kommentarer
speil
Flaskebe
2/325
Utseende
-
-
God
uten lukt og
partikler
Brønnen befinner seg under grus/singel på
gårdsplass, og det var ikke mulig å
lokalisere brønnen ved prøvetaking.
Brønnen er derfor ikke befart.
Brønn: Eier hadde ikke opplysninger om brønnens alder under befaring. Brønnen befinner seg under grus/singel på gårdsplassen, og det var
ikke mulig å lokalisere brønnen ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier letter tilgangen til brønnen og utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller
8/66
Flaskebekkveien 85
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Flaskebe
2/68
kkveien
85
befinner seg
(Eier)
under parkett
Klart vann
-
-
i stua
Kommentarer
vann
speil
Brønnen
1992-1997
Utseende
40 m
-
God
uten lukt og
partikler
Brønnen befinner seg under parketten i
stua. Brønnen er derfor ikke befart.
Brønn: Brønnen ble boret mellom 1992-1997 i følge eier. Brønnen befinner seg under parketten i stua. Brønnen er derfor ikke befart.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god
brønnkvalitet.
9/66
Flaskebekkveien 94
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Brønnlokket er utett, og overflatevann kan
trenge inn i brønnhuset. Mye
Løs
Flaskebe
2/106
kkveien
94
1984 (Eier)
Støpt
Glava og
brønnhus med
Glava
trelem til lokk.
isolasjon
Klart vann
-
smatter
30 m
-
God
uten lukt og
partikler
overflatevann lå på isolasjonsmatten i
brønnhuset ved befaring. For å unngå at
dette vannet rant ned i bunnen av
brønnhuset, og kanskje videre ned i
drikkevannsbrønnen, ble ikke brønnen
videre befart.
Brønn: Brønnen ble boret i 1984 i følge eier. Det lå en del vann på toppen av isolasjonsmattene i brønnhuset. For å unngå at dette
overflatevannet kom lenger ned i brønnhuset, og potensielt ned i drikkevannsbrønnen, ble ikke brønnen videre befart.
Vurdering av brønnhus: Brønnhuset eller brønnlokk er ikke tett, noe som fører til at snø smelter ned i brønnen og regnvann trenger direkte
inn i brønnhuset. Dette har ført til at det står vann nede i bunnen av brønnhuset. Under befaringen sto ikke vannet over brønntoppen, men
det utelukkes ikke at vannet står over brønntoppen i perioder av året. Blir nivået av overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når over
brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og forurense brønnen. Det er usikkert om overflatevannet dreneres tilstrekkelig bort
fra brønnhuset ved store nedbørsmengder/snøsmelting, da brønnen ligger i en skråning.
Annet:
Anbefaling: Brønnlokket bør byttes ut, slik at brønnhuset blir tett. Det er brukt både løs Glava og Glava isolasjonsmatter. Løst
isolasjonsmateriale kan tiltrekke seg mus og andre dyr som lager rede/overvintrer. Det bør derfor kun brukes Isolasjonsmatter, isopor eller
annet isolasjonsmateriale som smådyr ikke bygger rede i. Viser det seg at vann trenger inn i sidene og bunnen av brønnhuset bør eier
10/66
vurdere å drenere rundt brønnhuset. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller
I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan
forekomme.
Figur 7. Det lå mye vann på toppen av isolasjonen
i brønnhuset til Flaskebekkveien 94.
11/66
Flaskebekkveien 118
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Flaske2/60,212
bekkvn
118
brønn i
(Eier)
kjelleren på
Kommentarer
vann
speil
GrunnvannsCa 1990
Utseende
Klart vann
-
-
Ca 70 m
2,9 m
bolighus
God
uten lukt og
Innendørs brønn i kjelleren på bolighuset.
partikler
Brønn: I følge eier er brønnen fra ca. 1990.
Vurdering av brønnhus: Brønnen befinner seg i kjelleren på bolighuset, hvor det ikke er fare for
frost. Brønnen er i samme rom som et innendørs svømmebasseng, men det anses å være liten fare for
inntrengning av uønsket vann i brønnen.
Annet: Eier opplyser at det har vært problem med lekkasje av glykol fra varmepumpeanlegget til
svømmebassenget i høst. Anlegget har vært avstengt siden lekkasjen ble oppdaget. Det er ikke
oppdaget hvor lekkasjen forekommer, men siden lekkasjen enda ikke er funnet antar eier at lekkasjen
har foregått i sjø.
Figur 8. Flaskebekkveien 118.
Grunnvannsbrønnen er i kjelleren i
bolighuset (tørt og frostfritt).
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen
tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
12/66
kan forekomme.
13/66
Strandpromenaden 2
Tekniske data
Casing
Gårds-
Adr.
/bruksnr
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Strand2/46
promenaden 2
1979-80
(Eier)
Brønnen er skjult under steinbelagt gårdsplass. Ikke mulig å befare
God
Klart vann
uten lukt og
kjørelokk på brønnhuset, slik at befaring,
partikler
vedlikehold og kontroll av brønnen er
mulig.
Brønn: I følge eier er brønnen fra ca 1979-1980. Brønnen er ikke mulig å befare,
da den ligger under belegningsstein i carporten.
Annet: Tidligere overflatebrønn ligger ca 7 m unna grunnvannsbrønn.
Overflatebrønnen har kraftig tilsig av overflatevann, bl.a. fra trafikert vei
(Flaskebekkveien).
Figur 10. Brønnen til Strandpromenaden ligger under belegnignsstein i carporten. Brønnen er derfor ikke mulig å
befare.
Anbefaling: Rambøll anbefaler at brønnen heves til overflaten slik at det er lettere
å holde kontroll med tilstanden på brønnen, innsig av overflatevann (særlig med
tanke på det kraftige tilsige av overvann til nærliggende overflatebrønn), utføre
eventuelt vedlikehold av pumpe osv. Det kan monteres kjørelokk over brønnen hvis
det er ønskelig å bruke området til parkering. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig
tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god
brønnkvalitet.
14/66
kan forekomme.
Figur 11. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Strandpromenaden 2.
15/66
Vardeveien 6
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
vann
Kommentarer
speil
Brønnhuset ble fylt av overflatevann i
Vann med
2/166
Vardevei
en 6
Støpt kasse av
Ukjent
betong.
svært mye
0 (vannet står
Ingen
-
Trelokk
Ukjent
over
brønntopp)
God
partikulært
materiale.
Vond lukt av
vannet.
november/desember etter gravearbeider i
Flaskebekkveien. Svært mye blader og
rusk i brønnen. Vond lukt av vannet.
Brønnlokket er ikke tett. Når vannet
tappes inne, synker vannivået i
brønnhuset. Dette betyr at det
forurensede overflatevannet suges inn i
brønnrøret når det tappes vann.
Brønn: Eier er ikke kjent med når brønnen ble boret. Brønnen er
heller ikke registrert i Nasjonal Grunnvannsdatabase. Det antas at
brønnrøret er av plastikk, men det sto så mye vann i brønnhuset at
det var vanskelig å få klarhet i dette. Når brønnrøret er av plastikk er
det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i
grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at
overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært
grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke
har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann).
Vurdering av brønnhus: Brønnhuset og brønnlokk er ikke tett. Det
trenger store mengder overflatevann inn i brønnhuset, og dette vannet
trekkes inn i brønnrøret når det tappes vann. I brønnhuset er det også
store mengder blader og annet organisk materiale. Dyr og insekter kan
lett ta bolig i utette brønnhus. Dette kan medføre fekal forurensning av
vannet, hvis avføring fra dyrene kommer ned i brønnrøret.
Figur 12. Drikkevannsbrønn til bolig i Vardeveien 6. Det står svært
mye overflatevann i brønnhuset. Vannet trekkes inn i brønnen når
vannet tappes inne.
16/66
Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase
(Granada): Nei
Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja, men
plasseringen av brønnen i kommunens kartverk er feil.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler brønnhuset tappes for vann slik
brønnhuset innvendig kan rengjøres for blader og annet organisk
materiale. Hvis brønnhuset ikke er tett, anbefales det å etablere nytt
brønnhus, eller at det legges tilstrekkelig drenering rundt gammelt
brønnhus for å lede overflatevann vekk fra brønnhuset. I tillegg
anbefales det at brønnlokket byttes ut med et tett brønnlokk, slik at
ikke overflatevann (og smådyr) kan trenge inn i brønnhuset.
Terrenget rundt brønnen bør utformes slik at slik at overflatevannet
ledes bort fra brønnen (helle vekk fra brønnhuset).
Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger
for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
Figur 13. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien 6.
17/66
Vardeveien 10 og 12
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Støpt brønnhus, også rundt brønncasing.
2/1235 og
Vardevn
1960-70
2/112
10 og 12
(Eier)
Betong.
Kumring med
lokk.
Glavaplater
Klart vann
Plast
6,9 m
God
uten lukt og
partikler
Vann i bunnen av brønnhus. Bruk av
glavaplater (Glava uten plast) som
isolasjon, noe som kan gi inntrengning av
mus, insekter og andre uønskede dyr i
brønnen.
Brønn: Brønnen ble boret på 1960-1970 tallet i følge eier av
Vardeveien 10. Brønnens dybde er ukjent. Brønnrøret er av plastikk.
Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting
mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong).
Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret.
(Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann,
da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som
grunnvann.
Vurdering av brønnhus: God tilstand på brønnhus. Støpt brønnhus,
også i bunnen rundt brønnrøret. Liten fare for inntrengning av
overflatevann, men allikevel noe fukt i bunnen av brønnen.
Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada):
Nei
Figur 14. Vardeveien 10 og 12. God tilstand på brønnhuset, men noe
fukt i bunnen av brønnhuset. Bør bytte ut isolasjonsmateriale, til isolasjon som ikke mus og insekter kan benytte som rede/overvintringsmateriale
18/66
Annet: Felles brønn, Vardeveien 10 og 12.
Anbefaling: Det er brukt Glava isolasjon uten plast som isolasjon.
Dette isolasjonsmaterialet bør byttes ut med for eksempel Glava
isolasjonsmatter (med plast) eller isopor, da løst isolasjonsmateriale
kan tiltrekke seg mus og andre dyr som lager rede/overvintrer. Eier
bør sjekke om det er fukt i brønnen i snøsmeltingsperioder og ved
kraftige nedbør. Dersom det vannstanden stiger over topp av
brønnrøret, anbefales det å grave en drenering rundt brønnkummen
for å lede overflate vannet vekk fra brønnhuset. I tilegg kan
terrenget rundt brønnhuset formes slik at terrenget heller vekk fra
brønnen.
Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger
for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
Figur 15. Plassering av drikkevannsbrønnen til boliger i Vardeveien 10
og 12.
19/66
Vardeveien 36
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/205
Vardevei
Eldre enn
Kumlokk av
en 36
1973 (eier)
betong.
-
-
Utseende
Kommentarer
vann
speil
18 m
-
God
Klart vann
Brønnlokket var frosset. Rambøll fikk
uten lukt og
derfor ikke befart brønnen under
partikler
prøvetaking.
Brønn: Brønnen ble boret før 1973 i følge eier. Brønnlokket var frosset
fast ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og
sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
Figur 16. Plassering av drikkevannsbrønn til bolig i Vardeveien
36. Brønnlokket var frosset, og det var derfor ikke mulig å befare
brønnen ved prøvetaking.
20/66
kan forekomme.
Figur 17. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien 36.
21/66
Vardeveien 37
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/207
Vardevei
Ca 1990-
en 37
tallet (eier)
-
-
på bolighus
Kommentarer
vann
speil
Grunnvannsbr
ønn i kjelleren
Utseende
99 m
-
God
Klart vann
Brønnen befinner seg i kjelleren på
uten lukt og
bolighus. Det er lagt fliser over brønnen,
partikler
så det var ikke mulig å befare brønnen.
Brønn: Brønnen ble boret for ca. 20 år siden i følge eier. Brønnen befinner seg
under flislagt gulv i boligens underetasje. Brønnen er derfor ikke befart.
Vurdering av brønnhus: Brønnen befinner seg i boligens underetasje.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier letter tilgangen til brønnen, og utfører
årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å
sikre god brønnkvalitet.
Figur 18. Drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien 37, befinner seg under et flislagt gulv i boligens underetasje. Det
var derfor ikke mulig å befare brønnen.
22/66
Figur 19. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien
37.
23/66
Øvreveien 1 og 3
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/126 og
Øvreveie
2/1067
n 1 og 3
1966
Brønnhus i tre
Ingen
Plast
Utseende
vann
Kommentarer
speil
46 m
6,3 m
God
Klart vann
Tørt brønnhus, men skittent brønnhus.
uten lukt og
Antakeligvis avføring fra fugl og/eller
partikler
flaggermus.
Figur 20. Brønnhus og drikkevannsbrønn til boliger i Øvreveien 1 og 3. Brønnhuset er skittent, og anbefales rengjort og tettet slik at ikke fugler og flaggermus kan komme inn i brønnhuset.
24/66
Brønn: Brønnen ble boret i 1966 i følge eier. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig
tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i
brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor
utstrekning som grunnvann).
Vurdering av brønnhus: Det ble ikke observert
fuktighet i brønnhuset under befaring, men inne i
brønnhuset var det skittent. Antar dette skyldes
avføring fra fugl eller flaggermus.
Brønnen registrert i Nasjonal
grunnvannsdatabase (Granada): Nei
kartverk: Ja
Annet: Brønnen forsyner Øvreveien 1 og 3 med
drikkevann.
Figur 21. Plassering av drikkevannsbrønnen til boliger i Øvreveien 1 og 3.
25/66
Anbefaling: Anbefaler at brønnhuset rengjøres og
tettes slik at ikke fugl og andre smådyr kan komme
inn i brønnhuset. Avføring i brønnhus kan medføre
fare for fekal forurensning av drikkevannet.
kan forekomme.
Øvreveien 5
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Kumlokk av
betong.
Frosset
2/1293
Øvreveie
1987-1988
n5
(Eier)
bark/jord over
kumlokket.
Klart vann
-
-
28-32 m
-
God
uten lukt og
partikler
Brønnen ble
Brønnhuset er dekket av bark/jord. Dette
laget var frosset ved prøvetaking, og
brønnhuset var derfor ikke mulig å åpne.
Brønnen er ikke befart.
derfor ikke
befart.
Brønn: Brønnen ble boret i 1987-1988 i følge eier. Brønnen er ikke
befart, siden brønnlokket var dekket av frossen bark/jord under
prøvetaking.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn
og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god
brønnkvalitet.
Figur 22. Brønnen lå under frossen bark/jord ved prøvetaking.
26/66
kan forekomme.
Figur 23. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien 5.
27/66
Øvreveien 6
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
vann
Kommentarer
speil
Betong.
Kumring med
lokk. Lokket
2/165
Øvreveie
Ca. 1970-
n6
1975 (eier)
Eier opplyser om at brønnrøret er av stål
var frosset
fast, og
brønnen ble
-
Stål
Ca. 25-27
(eier)
m
Klart vann
-
derfor ikke
God
og stikker ca. 10 cm over brønnhusets
uten lukt og
bunn. Kumlokket var frosset fast ved
partikler
prøvetaking, og brønnen er derfor ikke
befart av Rambøll.
befart ved
prøvetaking
Brønn: Brønnen ble boret i begynnelsen av 1970-tallet i følge eier.
Brønnrøret er av stål. Brønnens alder tilsier at det ikke er tetting
grunnvann). Brønnen er ikke befart, siden brønnlokket var frosset fast
ved prøvetaking.
Vurdering av brønnhus: -
Figur 24. Brønnlokket i Øvreveien 6 var frosset fast.
28/66
Det er registrert en brønn på eiendommen (fjellbrønn nr. 3487) på
vestsiden av huset. Denne brønnen er opplyst å være 90 m dyp. Det er
ikke kjent når brønnen er boret, og det er heller ikke opplyst hva
brønnen brukes til i Granada. Rambøll antar at dette ikke er
drikkevannsbrønnen, da drikkevannsbrønnen ikke er lokalisert på
samme sted som brønn registrert i Granada.
kartverk: Nei
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig
tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen
tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
kan forekomme.
29/66
Øvreveien 7a og 7b
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Øvreveie
2/107
n 7a og
7b
2003
Mangler
(Granada)
brønnhus
Utseende
speil
Klart vann
-
Plast
Kommentarer
vann
80 m
2,12 m
God
uten lukt og
God tilstand på brønnen. Brønnen har ikke
partikler
brønnhus.
Brønn: Brønnen ble boret i 2003 i følge eier og Nasjonal
grunnvannsdatabase (Granada). Brønnrøret er av plast, men det
antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da brønnen er av
nyere dato.
Vurdering av brønnhus: Brønnen har ikke brønnhus
Ja
Annet: Brønnen forsyner Øvreveien 7a og 7b med drikkevann.
Figur 26. Drikkevannsbrønn til boliger i Øvreveien 7a og 7b. Brønnen har ikke brønnhus.
30/66
Anbefaling: Rambøll anbefaler at det etableres brønnhus rundt
grunnvannsbrønnen, for å verne brønnen mot ytre miljø (snø, regn,
vind, vegetasjon med mer). Terrenget rundt brønnen bør helle vekk
fra brønnen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen
brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god
brønnkvalitet.
kan forekomme.
Figur 27. Plassering av drikkevannsbrønnen til boliger i Øvreveien 7a og 7b.
31/66
Øvreveien 17
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Brønnrøret (casing) er knekt, noe som
2/227
Øvreveie
Ca. 1975
n 17
(Eier)
Betong.
Kumring med
lokk.
kan medføre at partikler og overflatevann
Løs
Glava
(Glava-
Plast
Ukjent
12,78 m
God
Klart vann
uten partikler
plater)
kan trenge inn i brønnrøret og forurense
drikkevannet. Løs glava (Glava uten plast)
er brukt som isolasjon, noe som kan gi
inntrengning av mus, insekter og andre
uønskede dyr i brønnen.
Brønn: Brønnen ble boret ca. 1975 i følge eier. Brønnrøret er av
plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke
tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler
svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann
kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som
regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i
grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Det er knekt av en
bit øverst på brønnrøret, noe som kan medføre inntrengning av
overflatevann og partikler ned i drikkevannet.
Vurdering av brønnhus: Brønnhuset er ok.
(Granada): Nei
Annet:
Figur 28. Brønnrøret i Øvreveien 17 har knekt. Brønnrøret bør utbedres.
32/66
Anbefaling: Det bør gjøres tiltak slik at brønnrøret
utbedres, for å hindre inntrengning av partikler og
overflatevann gjennom det ødelagte området av
brønnrøret. Videre bør brønnrøret være høyere enn
bunn av brønnhuset, for å hindre inntrengning av
overflatevann. Det er brukt Glava isolasjon uten
plast som isolasjon. Dette isolasjonsmateriale
anbefales at byttes ut med for eksempel Glava
isolasjonsmatter (med plast) eller isopor, da løst
isolasjonsmateriale kan tiltrekke seg mus og andre
dyr som lager rede/overvintrer. I tillegg anbefales
det at gjennomføringen til vannledningen i
brønnhuset er tett for vann og småkryp. Rambøll
anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn
og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å
kan forekomme.
33/66
Øvreveien 31
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Bra brønnhus. Brønnrøret mangler
2/402
Øvreveie
Ca. 1960
n 31
(Eier)
Støpt hus
-
-
30 m
8,75 m
God
Klart vann
brønntopp. Brønnrøret bør stikke opp over
uten lukt og
fundament/betong, slik at ikke fuktighet
partikler
fra betongen renner ned i brønnrøret og
forurenset drikkevannet.
Brønn: Brønnen ble boret ca. 1960 i følge eier. Brønnens alder
tilsier at det mest sannsynlig ikke er tetting mellom brønnrør og
fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at
overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret.
(Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn
grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor
utstrekning som grunnvann). Brønnrøret bør være høyere enn
fundamentet, slik at ikke vann/fuktighet/partikler kan komme inn
i brønnen og forurense drikkevannet. Brønnrøret mangler
brønntopp.
Vurdering av brønnhus: Tilfredsstillende brønnhus.
(Granada): Nei
Figur 30. Grunnvannsbrønn til bolig i Øvreveien 31. Brønnrøret mangler
brønntopp, og brønnrøret er lagt i flukt med betongfundamentet. Dette kan
medføre at vann som ligger på betongen renner ned i brønnrøret.
34/66
Annet:
Anbefaling: Det anbefales å gjøre tiltak slik at det
brønnen blir tilstrekkelig sikret mot overflate
inntrening av vann og partikler. Dette kan gjøres
ved å pigge vekk betong, eller ved å skjøte på
brønnrøret, slik at brønnrøret stikker opp over
betongfundamentet. Det anbefales videre at det
monteres brønntopp over brønnrøret. Rambøll
anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn
og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å
kan forekomme.
35/66
Øvreveien 34 og 36
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Øvreveie
2/172
n 34 og
36
med
vann
>25 m (ikke
-
Plast
beongring
Kommentarer
speil
Murt i leca
1980 (Eier)
Utseende
44 m
påvist
grunnvannssp
eil)
God
Klart vann
uten lukt
Meget lite avstand fra topp av
brønnrøret til bunnen av brønnhuset.
Dette kan medføre at overflatevann
trenger inn i brønnrøret hvis det
renner vann inn i brønnhuset.
Figur 32. Øvreveien 34 og 36. God tilstand på brønnhuset. Meget lite avstand fra topp av brønnrøret til bunnen av brønnhuset. Dette kan medføre at
overflatevann trenger inn i brønnrøret hvis det renner vann inn i brønnhuset.
36/66
Brønn: Brønnen ble boret i 1980 i følge eier. Brønnrøret er
av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest
ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen
(mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at
Vurdering av brønnhus: Brønnhuset er ok, men det er
meget liten avstand fra bunnen av brønnhuset til toppen av
casingen/brønnrøret. Dette medfører at hvis det trenger
overflatevann inn i brønnhuset, kan overflatevannet lett
drenere ned i brønnrøret og forurense brønnen.
(Granada): Nei
Annet: Brønnen forsyner Øvreveien 34 og 36 med
drikkevann.
Figur 33. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien 34 og 36.
og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
37/66
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier graver ut masser fra
brønnhuset, eventuelt at brønnrøret heves, slik at avstanden
mellom brønntoppen og bunnen av brønnkummen økes.
Dette vil redusere faren for inntrengning av overflatevann.
Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn
38/66
Øvreveien 38
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Kumring i
2/1268
Øvreveie
n 38
1986
betong med
kumlokk
(støpejern)
Utseende
speil
Det var løs Glava, sand og grus over
Glava
isolasjon
smatter
Kommentarer
vann
-
80 m
og løs
Ikke mulig å
peile
Klart vann
God
uten lukt og
partikler
glava
brønntoppen. Rambøll valgte å ikke grave
frem brønnrøret, og åpne brønntoppen for
å peile grunnvannsstanden da dette kunne
ha medført at sand og grus falt ned i
brønnen og forurenset drikkevannet.
Brønn: Brønnen ble boret i 1986 i følge eier. Det lå løs Glava, sand og
grus over brønntoppen. Rambøll valgte å ikke grave frem brønntoppen for
å befare brønnen, da dette kunne ha medført at drikkevannet ble
forurenset.
Vurdering av brønnhus: God kvalitet på brønnhuset.
Annet:
Anbefaling: Eier antar at sand og grus falt ned i brønnen når innkjørselen
ble utbedret. Rambøll anbefaler at sand og grus fra brønnhuset fjernes, slik
at brønntoppen stikker et stykke opp fra brønnhusets bunn. Brønnen er
utsatt for inntrengning av forurensing og partikler når brønntoppen er
Figur 34. Det var løs Glava, sand og grus over brønntoppen i Øvreveien 38.
dekket av grus og sand. Smådyr kan etablere reir i løs Glava. Dette kan
føre til fekal forurensning av drikkevannet. Det anbefales at
isolasjonsmaterialet byttes ut med Glava isolasjonsmatter (innpakket i plast), isopor eller annet materiale dyr ikke bygger rede i.
39/66
kan forekomme.
40/66
Øvreveien 40
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Eier var ikke
2/1236
Øvreveie
n 40
hjemme under
1986
befaring.
-
-
Rambøll fant
80 m
-
God
Klart vann
Rambøll klarte ikke å lokalisere brønnen
uten lukt og
ved prøvetaking. Vannprøven ble tatt fra
partikler
utekranen.
ikke brønnen
Brønn: Brønnen ble boret i1986 i følge eier. Eier hadde ikke mulighet til å være tilstede ved prøvetaking. Rambøll klarte ikke å lokalisere
brønnen under prøvetakingen. Brønnen er derfor ikke befart.
Annet:
Anbefaling:
41/66
Øvreveien 45
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Glavamat
te lagt
2/1239
Øvreveie
1997
n 45
(Granada)
Plastrør med
utett
betonglokk.
over
brønnhus
. Noe
Klart vann
stål
60 m
8,7 m
God
uten lukt og
partikler
isopor i
Utett brønnlokk på brønnhuset. Insekter
(skrukketroll) i brønnhuset. Brønnen
mangler brønntopp, så insekter, jord og
annet faller lett ned i brønnen.
brønnhsu
et
Brønn: Brønnen ble boret i 1997 (kilde: Granada). Brønnen mangler
brønnlokk. Dette medfører at insekter, smådyr, jord og annet kan falle
ned i brønnen og forurense brønnen.
Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Ved befaring var det
insekter som overvintret i brønnhuset. Insektene lå på isopor og på
kanten av brønnrøret, og kunne lett falle ned i brønnen og forurense
denne.
Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja
Annet:
Figur 36. Brønnhuset til drikkevannsbrønn i Øvreveien 45.
42/66
Anbefaling: Det anbefales at det etableres egnet brønnlokk over
brønnen, for å hindre at smådyr og insekter kan falle ned i brønnrøret
og forurense drikkevannet. Dagens brønnhus er usatt for frost og er
ikke godt nok utformet. Rambøll anbefaler at det etableres et eget brønnhus som holder vann og småkryp ute.
Rambøll anbefaler videre at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
Figur 37. Det mangler brønntopp på brønnrøret. Dette medfører at insekter, smådyr og jord kan falle ned i
brønnrøret og forurense drikkevannet.
43/66
I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe
avvik kan forekomme.
Figur 38. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i.
44/66
Øvreveien 51
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Borehull i
2/214
Øvreveie
1980-1985
n 51
(Eier)
krypkjeller.
Ikke mulig å
-
-
20-25 m
befare
(?)
Klart vann
-
God
uten lukt og
partikler
Brønnen befinner seg i krypkjeller. Ikke
mulig å befare brønnen.
brønnen
Brønn: Brønnen ble boret i en gang mellom 1980-1985 i følge eier. Brønnen befinner seg i krypkjelleren på bolighuset, og det var ikke mulig
å befare brønnen ved prøvetaking.
Annet:
Anbefaling:
45/66
Øvreveien 57
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
vann
Kommentarer
speil
Trammen (brønnhuset) er ikke tett, så
2/162
Øvreveie
n 57
1985 (Eier)
Trammen er
Ikke
brønnhuset
isolert
Plast
40 m
Ikke mulig å
peile
God
Klart vann
uten lukt
snø, smeltevann og lignende fra trammen
renner ned i brønnhuset. Brønntoppen er
heller ikke tett, så vann/snø/partikler fra
trammen kan trenge ned i brønnrøret.
Brønn: Brønnen ble boret i 1985 i følge eier. Brønnrøret er
av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest
ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen
(mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at
Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Snø, regn- og
smeltevann kan renne ned i brønnhuset. Brønntoppen er
ikke tett, så overflatevannet kan trenge inn i brønnhuset og
brønnen.
Det er også spor av at katter oppholder seg i brønnhuset.
Dyr kan forårsake fekal forurensning av drikkevannet.
(Granada): Nei
Figur 39. Øvreveien 57. Trammen fungerer som brønnhus, men denne er ikke
tett. Snø/regnvann kan trenge inn i brønnhuset og videre ned i brønnen via det
utette brønnlokket.
46/66
Annet:
Anbefaling: Brønnhuset bør utformes slik at ikke katter/små dyr kan
komme inn i brønnhuset. Brønnhuset og brønntoppen bør tettes, så ikke
overflatevann/smeltevann kan trenge inn i brønnhuset/brønnrøret, eller
smådyr og skitt kan falle ned i brønnen.
Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for
at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
47/66
Øvreveien 59
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
speil
Brønntoppen står under jord. Derfor er
Betonglokk
2/268
Øvreveie
1979
n 59
(Granada)
lagt over murt
rom rundt
toppen av
Kommentarer
vann
Ikke
isolert
Stål
(Grana
da)
31 m
Ikke mulig å
(Granada)
peile
brønnrøret
Klart vann
God
uten lukt og
partikler
det ikke mulig å ta av brønntoppen uten
fare for å kontaminere brønnen med jord.
Eier forteller at ved store
nedbørsmengder/snøsmeltingsperioder
står brønnlokket under vann.
Brønn: Brønnen ble boret i 1979 (kilde: Granada). I Granada er brønnrøret
opplyst å være rustfritt stål. På grunn av brønnens alder, er det stor
sannsynlighet for at det ikke er tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen
(mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært
grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som
regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i
like stor utstrekning som grunnvann). Det står jord i hele brønnhuset og
over brønntoppen. Denne jorden kan meget lett trenge inni brønnrøret og
forurense drikkevannet.
Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Brønnhuset var tørt ved
befaring, men eier opplyser at det ved store nedbørsmengder og under
snøsmelting står vann over brønnlokket.
Figur 41. Brønntoppen er full av jord. Rambøll valgte derfor ikke
å peile grunnvannsstand.
Annet:
Anbefaling: Det bør gjøres tiltak umiddelbart, da det er fare for at pumpa
48/66
blir ødelagt grunnet partikler i brønnen.
Rambøll har to ulike tiltaksforslag:
1. Nytt borehull. nytt 90 – 100 meters borehull
etableres på egnet sted på tomta. Den gamle
pumpen kan heises opp fra det gamle borehullet,
og benyttes i nytt borehull.
2. Utbedre gammelt borehull. Brønnhuset og
borehull bør renses for jord og partikler. Borehullet
bør spyles ved bruk av borerigg (pumpen må heves
før spyling). Etter rengjøring bør nytt brønnhus
etableres. Dette brønnhuset bør være sikret mot
inntrengning av overflatevann og flom i tunge
nedbørsperioder/snøsmeltingsperioder.
Rambøll vurderer etablering av ny brønn som det
beste alternativet, da utfallet ved å benytte
gammel brønn er usikkert. Dessuten vil ny dypere
brønn ha betydelig lengre levetid og ha bedre sikret
vannkvalitet.
kan forekomme.
49/66
Øvreveien 60
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/114
Øvrevn
1980-90
Brønnen har
Ikke
60
(Eier)
ikke brønnhus
isolert
Utseende
vann
speil
Klart vann
Plast
Kommentarer
Ukjent
2,95 m
God
uten lukt og
partikler
Det anbefales at det monteres brønnhus
over grunnvannsbrønnen.
Brønn: I følge eier er brønnen fra ca 1980-1990. Brønnrøret er av plast, men
det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da Rambøll vurderer
brønnen til å være fra 1990 tallet.
Vurdering av brønnhus: Brønnen har ikke brønnhus.
Annet: Noe vegetasjon ligger inn mot lokket på grunnvannsbrønnen, og
overflatevann kan ledes mot og trenge inn i brønnen via vegetasjonen.
Figur 43. Øvreveien 60. Brønnen har ikke brønnhus. Vegetasjon
inn mot brønnen.
Anbefaling: Rambøll anbefaler at terrenget rundt brønnen utformes slik at
overflatevann renner vekk fra brønnen. . Rambøll anbefaler videre at det
etableres brønnhus rundt grunnvannsbrønnen, for å verne brønnen mot ytre
miljø (snø, regn, vind, vegetasjon med mer). Rambøll anbefaler at eier
utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller
50/66
I kartet brønnens plassering
inntegnet. Noe avvik kan forekomme.
51/66
Øvreveien 63
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/105,115
Øvrevn
,119
63
Ukjent
Skiferhelle
Ikke
lagt over
isolert
Utseende
vann
speil
Klart vann
Plast
Kommentarer
Ukjent
6,14 m
God
uten lukt og
partikler
Det anbefales at vegetasjon inn mot
grunnvannsbrønnen fjernes, slik at
overflatevann og jord trenger inn i
brønnen via vegetasjonen.
Brønn: Brønnens alder er ikke kjent. Brønnrøret er av plastikk. Når
brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting
grunnvann).
Vurdering av brønnhus: Det er lagt en skiferhelle over brønnen som
brønnlokk og det er etablert noen steiner rundt brønnen som brønnhus.
Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Det er
registrert to brønner på eiendommen i kommunens kartverk, men
plasseringen av brønnene stemmer ikke overens med plassering av befart
drikkevannsbrønn.
Figur 45. Øvreveien 63. Grunnvannsbrønn med brønnhus av skiferhelle. Ikke isolert, og vegetasjon inn mot brønnen.
52/66
Annet: Noe vegetasjon ligger inn mot
skiferhellen. Brønnen ligger i en skråning.
Overflatevann kan derfor renne inn mot
brønnhuset, og videre inn i brønnen, samt ledes
mot og trenge inn i brønnhus og brønnen via
vegetasjonen. Blir nivået av overflatevann i
brønnhuset så høyt at vannet når over
brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i
brønnen og forurense brønnen.
Anbefaling: Rambøll anbefaler at det etableres
tett brønnhus rundt grunnvannsbrønnen. Topp av
grunnvannsbrønnen må være høyere enn bunn av
brønnhuset. Terrenget rundt brønnhuset bør falle
vekk fra brønnen for å hindre overflate vann å
trenge inn i brønnen, eventuelt kan
overflatevannet ledes vekk ved dreneringsystem.
53/66
kan forekomme.
Øvreveien 68
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/38
Øvrevn
1970-80
68
(Eier)
Klart vann
Isopor
Plast
lokk
Kommentarer
vann
speil
Betong.
Kumring med
Utseende
37-38 m
5,75 m
God
uten lukt og
partikler
Eldre brønn. Noe grunn, men vurdert å
være i god teknisk stand, men fare for at
overvann drenerer inn i brønnhuset og
ned i brønnen.
Brønn: I følge eieren er brønnen fra 1970-1980 tallet. Brønnrøret er av plastikk. Når
brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør
og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært
grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer
forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning
som grunnvann).
Vurdering av brønnhus: Tørt brønnhus, men usikkert om overflatevannet dreneres
tilstrekkelig bort fra brønnhuset ved store nedbørsmengder/snøsmelting, da brønnen
ligger i en skråning. Blir nivået av overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når
over brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og forurense brønnen.
Figur 47. Øvreveien 68. Brønnen har brønnhus med
tett kumlokk. Usikkert om det kan samle seg vann i
brønnhuset ved store nedbørsmengder/snøsmelting.
Annet:
54/66
Anbefaling: Overflatevann bør ledes rundt
brønnen for å hindre inntrengning av potensielt
forurenset overvann inn i brønnen.
kan forekomme.
55/66
56/66
Øvreveien 71
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/101
Øvrevn
71
Utseende
vann
speil
Grunnvannsbr
1964
ønn i kjelleren
Klart vann
-
Plast
Kommentarer
36 m
3,67 m
God
uten lukt og
på bolighus
partikler
Innendørs brønn i kjelleren. Ikke
renseanlegg.
Brønn: I følge eieren er brønnen fra 1964. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er
av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen
(mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge
inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann,
da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann).
Vurdering av brønnhus: Innendørs brønn i kjelleren på bolighuset. Ingen fare for fukt.
Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja. Det er registrert brønn på
eiendommen i kommunens kartverk, men plasseringen av brønnen stemmer ikke overens
med plassering av befart drikkevannsbrønn.
Annet: Renseanlegget er koblet fra, og ikke lenger i bruk.
Figur 49. Øvreveien 71. Brønnen befinner seg i
kjelleren på bolighuset
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at
brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
57/66
I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan
forekomme.
58/66
Øvreveien 73
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/1615
Øvrevn
2001
73
(Granada)
Klarte ikke å
Isopor
Plast
Kommentarer
vann
speil
Betong.
Kumring med
Utseende
70 m
kumring
åpne
brønnlokket.
Klart vann
God
uten lukt og
partikler
Ikke tett brønnlokk (på brønnhuset). Står
vann i bunnen av brønnhuset, men
vannnivået er under brønntoppen. Ikke
mulig å åpne brønnlokket.
Brønn: Brønnen ble boret i 2001 (kilde Granada). Brønnrøret er av
plast, men det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da
brønnen er av nyere dato.
Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Det står vann nede i
bunnen av brønnhuset, men vannet står ikke over brønntoppen.
(Granada): Ja
Annet:
Anbefaling: Lokket på brønnhuset bør tettes, slik at inntrengning
av overflatevann ned i brønnhuset unngås. Blir nivået av
overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når over
brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og
forurense brønnen. Rambøll anbefaler å drene rundt
Figur 51. Øvreveien 71. Det trenger vann inn gjennom lokket på brønnhubrønnhuset/kummen for å lede overflatevann vekk fra brønnen. I
set.
tillegg bør terrenget utformes slik at overflatevann renner vekk fra
brønnhuset. Det kan vurderes å støpe betong i bunnen av brønnhuset/kummen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn
og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.
59/66
kan forekomme.
60/66
Øvreveien 74
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
Kommentarer
vann
speil
Brønnhuset var fylt av vann. Arterisk
2/224
Øvrevn
1999
74
(Granada)
Betong.
Kumring med
lokk
Ikke
isolert
Plast
70 m
0m
God
Klart vann
trykk på vannet. Når brønnen ble tappet
uten lukt og
ble overvann fra brønnhuset sugd ned i
partikler
brønnen. Overvannet i brønnhuset var
ikke rent.
Brønn: Brønnen ble boret i 1999 (kilde: Granada). Brønnrøret er av plast,
men det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da brønnen er
av nyere dato.
Vurdering av brønnhus: Det er etablert kumring med lokk over
brønnen. Imidlertid er vanntrykket så høyt i brønnen, at vannet flommer
ut av grunnvannsbrønnen (arterisk trykk). Vannet står over brønntopp og
casing/brønnrør, og flommer ut av brønnhuset. I brønnhuset er det mye
blader, jord og smådyr/insekter. Vannet, med fremmedpartikler, blir
trukket ned i brønnen når vann tappes i krana.
Figur 53. Øvreveien 74. Vannet står over brønntopp, casing og
brønnhus. Vannet blir trukket ned i brønnen når vannet tappes.
Vannet har da vært i kontakt med bl.a. jord og insekter.
61/66
Annet: Brønntopp, pumpe og andre komponenter blir lettere
ødelagt/forringet når det står i vann. Grunnvann som er i kontakt med
overflaten, blir forurenset av jord, overflatevann og partikler.
Anbefaling: Overskudd av grunnvann bør ledes
bort fra brønnen, slik at vannet, som da kanskje er
forurenset, ikke trekkes ned i brønnen igjen.
Vannet bør også ledes bort for å ikke
skade/ødelegge brønnkomponentene. Brønnhuset
bør rengjøres, for å redusere faren for at jord og
blader trenger ned i brønnrøret.
kan forekomme.
62/66
Øvreveien 79
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
Utseende
vann
Kommentarer
speil
Tydelig lukt av H2S av vannet. Tyder på
oksygenfattige omgivelser i området rundt
brønnen. Eier opplyser at området ved
Betong.
2/97
Øvreveie
n 79
Ukjent
Kumring med
Ikke
kumlokk av
isolert
Klart vann,
Plast
Ca. 25 m
betong
0,2m
God
med lukt av
H2S
brønnen er myrpreget, og at
overflatevannet står over brønnkummen i
ved mye nedbør/snøsmeltingsperioder.
Det er lagt drenering i brønnhuset for å
drenere overflatevannet bort.
Overflatevann renner i drensgrøften i
brønnhuset ved befaring.
Brønn: Det er ikke kjent når brønnen ble boret. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig
tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i
brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor
Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Det renner vann i brønnhuset. Vannet blir ledet bort av et drensrør. Ved befaring står ikke
vannet over brønntoppen. I snøsmeltingsperioder / ved store nedbørsmengder står imidlertid vannet over brønnhuset i følge beboer.
Overflatevann vil da kunne trenge inn i brønnrøret og forurense drikkevannet.
Annet: Det lukter H2S av vannet i brønnhuset og av vannet som tappes inne i boligen. Mye jernutfelling av overflatevannet som renner i
brønnhuset.
63/66
Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier sender inn vannet sitt til analyse
for å sjekke om det overholder kravene for bakterier, jern, mangan og
sulfat. Videre bør det sørges for at dreneringen ut brønnhuset/kummen
har større kapasitet, slik at vannet renner hurtigere ut av brønnhuset.
Dersom dette ikke viser seg å være tilstrekkelig, må overflatevannet
dreneres bort fra området før det når brønnområdet. Drenringstiltaket må
utføres lenger oppstrøms fra drikkevannsbrønnen, og overflatevannet bør
ledes et stykke bort fra brønnområdet. Rambøll anbefaler at eier utfører
årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene
for å sikre god brønnkvalitet.
Figur 55. Det renner overflatevann i brønnhuset. Vannet lukter H2S og
det er synlig jernutfelling av vannet.
64/66
Figur 56. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien
79.
65/66
Øvreveien 83
Tekniske data
Gårds/bruksnr
Casing
Adr.
Boreår
Brønnhus
Avstand
Isolasjo
/
Brønnens
brønnrør-
Kapa-
n
Brønn-
dybde
grunnvanns-
sitet
rør
2/85
n 83
1960 (Eier)
befinner seg
under
-
-
gressplen
vann
Kommentarer
speil
Brønnen
Øvreveie
Utseende
Ukjent
-
God
Klart vann
Det er anlagt gressplen over brønnen.
uten lukt og
Brønnen var derfor ikke mulig å befare
partikler
ved prøvetakingen.
Brønn: Brønnen ble boret 1960 i følge eier. Det er anlagt gressplen over brønnen. Brønnen er derfor ikke befart.
Annet:
Anbefaling: Rambøll anbefaler at brønnen heves til overflaten slik at det er lettere å holde kontroll med tilstanden på brønnen, og utføre
eventuelt vedlikehold av pumpe osv. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller
66/66
32 (32)
Vedlegg 3. Analyserapporter
Rambøll
Rapport
N1114049
Side 1 (8)
Prosjekt
Bestnr
Registrert
Utstedt
OO8SFQBXCU
Rambøll Norge AS
Susanne Sandanger
Flaskebekk
1110764
2011-12-16
2011-12-28
Pb.427 Skøyen
N-0213 Oslo
Norge
Analyse av vann
Deres prøvenavn
2/46
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180229
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Dietylenglykol (DEG)
Trietylenglykol (TEG)
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.105
0.0022
0.0159
7.42
0.174
0.323
9.18
0.0052
Usikkerhet (±)
0.061
0.0034
0.0355
1.26
0.047
0.053
1.66
0.0008
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
__________________________________________________________________
ALS Laboratory Group Norway AS
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Web: www.alsglobal.no
E-post: [email protected]
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Dokumentet er godkjent
og digitalt signert av
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 2 (8)
OO8SFQBXCU
Deres prøvenavn
2/1235
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180230
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Usikkerhet (±)
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.123
0.0058
0.0179
3.78
2.17
0.252
2.32
<0.002
0.062
0.0034
0.0162
0.65
0.40
0.042
0.44
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Usikkerhet (±)
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
Deres prøvenavn
Øvrevn.73
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180231
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.109
0.0060
0.104
30.7
0.440
1.02
38.3
<0.002
0.061
0.0036
0.040
5.2
0.082
0.17
6.9
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 3 (8)
OO8SFQBXCU
Deres prøvenavn
2/224
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180232
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
<0.05
0.0040
0.250
3.22
0.146
0.0776
11.4
<0.002
Deres prøvenavn
2/114
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180233
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.186
0.0587
0.367
71.7
6.24
6.78
550
0.0040
Usikkerhet (±)
0.0035
0.049
0.55
0.043
0.0165
2.1
Usikkerhet (±)
0.067
0.0110
0.067
12.1
1.08
1.11
99
0.0008
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 4 (8)
OO8SFQBXCU
Deres prøvenavn
2/105,115,119
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180234
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
<0.05
0.0026
0.0934
9.71
0.745
0.519
9.76
<0.002
Deres prøvenavn
2/38
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180235
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.478
0.0490
0.154
65.9
1.07
1.27
21.0
<0.002
Usikkerhet (±)
0.0033
0.0988
1.65
0.146
0.085
1.77
Usikkerhet (±)
0.102
0.0083
0.034
11.2
0.23
0.21
3.9
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 5 (8)
OO8SFQBXCU
Deres prøvenavn
2/60,212
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180236
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Usikkerhet (±)
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
Propylenglykol (PG)
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
1.50
0.0257
0.971
10.7
0.423
1.04
7.34
<0.002
0.26
0.0054
0.277
1.8
0.091
0.17
1.41
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Usikkerhet (±)
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
Propylenglykol (PG)
0.11
<0.10
<0.10
<0.10
0.03
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.114
0.0256
0.184
389
1.01
3.73
111
0.0045
0.062
0.0048
0.040
66
0.18
0.61
20
0.0008
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
Deres prøvenavn
2/101
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180237
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 6 (8)
OO8SFQBXCU
Deres prøvenavn
2/194
drikkevann
Labnummer
Analyse
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
N00180238
Resultater
<10
<10
<10
<10
<10
Usikkerhet (±)
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
MORO
Propylenglykol (PG)
0.13
<0.10
<0.10
<0.10
0.04
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2
2
2
2
1
1
1
1
MORO
MORO
MORO
MORO
As
Cd
Cr
Cu
Ni
Pb
Zn
Hg
0.0583
<0.002
0.0163
11.0
0.206
0.273
3.35
<0.002
0.0591
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
3
3
3
3
3
3
3
4
H
H
H
H
H
H
H
F
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
CASL
0.0362
1.9
0.078
0.045
0.61
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 7 (8)
OO8SFQBXCU
* etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse.
Metodespesifikasjon
Bestemmelse av olje GC-FID i drikkevann.
1
Metode:
Deteksjon og kvantifisering:
Kvantifikasjonsgrenser:
2
>C10-C40:
GC-FID
Fraksjon >C10-C12
Fraksjon >C12-C16
Fraksjon >C16-C22
Fraksjon >C22-C35
Fraksjon >C35-C40
EN ISO 9377-2
10 µg/l
10 µg/l
10 µg/l
10 µg/l
10 µg/l
Analyse av Glykoler (mono-, di-, trietylenglykol og propylenglykol)
Metode:
3
GC/MSD
GC/MSD
MEG (monoetylenglykol):
DEG (dietylenglykol):
TEG (trietylenglykol):
PG (propylenglykol):
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
Analyse av tungmetaller (V-2) Basis
Metode:
EPA metoder (modifisert) 200.7 (ICP-AES) og 200.8 (ICP-SFMS). Analyse av
Hg er utført med AFS etter SS-EN 17852:2008.
Surgjøring med 1 ml salpetersyre per 100 ml prøve. Gjelder ikke prøver som
er surgjort før ankomst til laboratoriet. For analyse av W er prøven ikke
surgjort. For analyse av Se er prøven oppsluttet med HCl i autoklav (120oC) i
30 minutter.
Forbehandling:
4
Elementanalyse i vann
Metode:
Forbehandling:
Se metode for øvrige elementer.
Se metode for øvrige elementer.
For analyse av Svovel: Surgjøring med 1 ml salpetersyre per 100 ml prøve,
samt konservering med H2O2 (10%).
CASL
Godkjenner
Carina Slåtta
MORO
Monia Ronningen
1
F
Underleverandør
AFS
Ansvarlig laboratorium:
Akkreditering:
H
1
ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, 977 75 Luleå, Sverige
SWEDAC, registreringsnr. 2030
ICP-SFMS
Akkreditering:
ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia
1
Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør).
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1114049
Side 8 (8)
OO8SFQBXCU
1
Underleverandør
Lokalisering av andre ALS laboratorier:
Ceska Lipa
Pardubice
Bendlova 1687/7, 470 03 Ceska Lipa
V Raji 906, 530 02 Pardubice
Akkreditering:
Czech Accreditation Institute, labnr. 1163.
Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon
Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in
Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på
om lag 95%.
Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere
informasjon, kontakt laboratoriet.
Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet.
Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside www.alsglobal.no
Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier.
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2011.12.28 08:55:34
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200343
Side 1 (4)
Prosjekt
Bestnr
Registrert
Utstedt
QHNSW5ULET
Rambøll Norge AS
Susanne Sandanger
Flaskebekk
1110764
2012-01-16
2012-01-18
Pb.427 Skøyen
N-0213 Oslo
Norge
Analyse av vann
Deres prøvenavn
2/126
Drikkevann
Labnummer
N00183563
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
7.52
0.08
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.11
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.71
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2/205
Drikkevann
Labnummer
N00183565
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
Øvreveien 73(2/1615)
Drikkevann
Labnummer
N00183564
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/207
Drikkevann
Labnummer
N00183566
Analyse
Propylenglykol (PG)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.18 17:25:21
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200343
Side 2 (4)
QHNSW5ULET
Deres prøvenavn
2/207
Drikkevann
Labnummer
Analyse
pH
N00183566
Deres prøvenavn
2/155
Drikkevann
Labnummer
N00183567
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
Enhet
Metode
2
Utført
1
Sign
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.46
0.08
2
1
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.28
0.08
2
1
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.73
0.08
2
1
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.58
0.08
2
1
MORO
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/107-1
Drikkevann
Labnummer
N00183569
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
0.08
2/194
Drikkevann
Labnummer
N00183568
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
7.45
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/38
Drikkevann
Labnummer
N00183570
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.18 17:25:21
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200343
Side 3 (4)
Deres prøvenavn
QHNSW5ULET
2/107-2
Drikkevann
Labnummer
N00183571
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
7.40
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.66
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.47
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
6.73
0.08
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
2/172
Drikkevann
Labnummer
N00183573
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
Vardeveien 6
Drikkevann
Labnummer
N00183572
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/101
Drikkevann
Labnummer
N00183574
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.18 17:25:21
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200343
Side 4 (4)
QHNSW5ULET
1
Metodespesifikasjon
Metode:
2
GC/MSD
GC/MSD
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
Bestemmelse av pH
Metode:
ISO 10523
Tidssensitiv parameter: Det gjøres oppmerksom på at resultatet kan påvirkes av tiden mellom prøvetakning og
analyse. Prøven bør derfor ha ankommet lab snarest mulig etter prøvetakning.
MORO
1
Godkjenner
Monia Ronningen
Underleverandør1
Ceska Lipa
Pardubice
Akkreditering:
om lag 95%.
1
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.18 17:25:21
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200345
Side 1 (5)
Prosjekt
Bestnr
Registrert
Utstedt
QK6J1LOF2O
Rambøll Norge AS
Susanne Sandanger
Flaskebekk
1110764
2012-01-16
2012-01-19
Pb.427 Skøyen
N-0213 Oslo
Norge
Analyse av vann
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
2/126
Drikkevann
N00183563
Resultater
0.0813
0.0142
0.211
35.3
<0.002
0.213
0.165
11.6
Usikkerhet (±)
0.0599
0.0040
0.054
6.0
0.056
0.028
2.1
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Øvreveien 73 (2/1615)
Drikkevann
N00183564
Resultater
0.0997
0.0071
0.116
37.5
<0.002
0.387
1.10
44.7
Usikkerhet (±)
0.0608
0.0037
0.035
6.3
0.086
0.18
8.1
2/205
Drikkevann
N00183565
Resultater
0.110
0.0094
0.0193
40.2
<0.002
0.240
0.338
9.79
Usikkerhet (±)
0.062
0.0036
0.0191
6.8
0.055
0.055
1.78
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.19 13:29:57
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200345
Side 2 (5)
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
QK6J1LOF2O
2/207
Drikkevann
N00183566
Resultater
0.103
0.0087
0.0952
36.5
<0.002
0.188
0.566
22.3
Usikkerhet (±)
0.061
0.0035
0.0233
6.2
0.058
0.092
4.0
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
2/155
Drikkevann
N00183567
Resultater
0.0723
0.0054
0.0460
26.7
<0.002
1.97
1.12
18.7
Usikkerhet (±)
0.0595
0.0034
0.0341
4.5
0.34
0.18
3.4
2/194
Drikkevann
N00183568
Resultater
<0.1
<0.002
0.0223
6.33
<0.002
0.267
0.203
2.22
Usikkerhet (±)
0.0162
1.07
0.081
0.034
0.42
2/107-1
Drikkevann
N00183569
Resultater
<0.05
0.0067
0.146
9.03
<0.002
0.185
0.226
16.8
Usikkerhet (±)
0.0034
0.035
1.53
0.051
0.038
3.1
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.19 13:29:57
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200345
Side 3 (5)
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
QK6J1LOF2O
2/38
Drikkevann
N00183570
Resultater
0.0852
0.0099
0.0337
66.4
<0.002
0.568
0.690
17.6
Usikkerhet (±)
0.0603
0.0036
0.0200
11.2
0.106
0.112
3.2
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
2/107-2
Drikkevann
N00183571
Resultater
0.0851
0.0146
0.211
33.7
<0.002
0.916
0.663
45.0
Usikkerhet (±)
0.0601
0.0039
0.042
5.7
0.167
0.108
8.1
Vardeveien 6
Drikkevann
N00183572
Resultater
<0.05
0.0261
0.136
1.22
<0.002
0.369
0.135
15.3
Usikkerhet (±)
0.0048
0.029
0.21
0.073
0.023
2.8
2/172
Drikkevann
N00183573
Resultater
<0.05
0.0116
0.0574
24.2
<0.002
0.194
1.01
17.0
Usikkerhet (±)
0.0037
0.0191
4.1
0.055
0.16
3.1
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.19 13:29:57
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200345
Side 4 (5)
Deres prøvenavn
Labnummer
Analyse
As
Cd
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
QK6J1LOF2O
2/101
Drikkevann
N00183574
Resultater
<0.07
0.0268
0.104
401
<0.002
0.941
2.77
106
Usikkerhet (±)
0.0050
0.044
68
0.166
0.45
19
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Metode
1
1
1
1
1
1
1
1
Utført
H
H
H
H
F
H
H
H
Sign
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
KARO
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.19 13:29:57
Client Service
[email protected]
Rapport
N1200345
Side 5 (5)
QK6J1LOF2O
Metodespesifikasjon
Analyse av tungmetaller (V-2)
1
Metode:
EPA metoder (modifisert) 200.7 (ICP-AES) og 200.8 (ICP-SFMS). Analyse av
Hg er utført med AFS etter SS-EN 17852:2008.
Surgjøring med 1 ml salpetersyre per 100 ml prøve. Gjelder ikke prøver som
er surgjort før ankomst til laboratoriet. For analyse av W er prøven ikke
surgjort. For analyse av Se er prøven oppsluttet med HCl i autoklav (120oC) i
30 minutter.
Forbehandling:
KARO
Godkjenner
Karoline Rod
1
F
Underleverandør
AFS
Akkreditering:
H
ICP-SFMS
Akkreditering:
om lag 95%.
1
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Monia Ronningen
2012.01.19 13:29:57
Client Service
[email protected]
N1200652
Rapport
Side 1 (5)
Prosjekt
Bestnr
Registrert
Utstedt
R6HS30GEII
Rambøll Norge AS
Susanne Sandanger
Flaskebekk
1110764
2012-01-24
2012-01-26
Pb.427 Skøyen
N-0213 Oslo
Norge
Analyse av vann
Deres prøvenavn
2/85 Ø83
Drikkevann
Labnummer
N00184406
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
7.51
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.89
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.42
0.08
Resultater
0.31
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
0.09
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2/162 Ø57
Drikkevann
Labnummer
N00184408
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
2/97 Ø 79
Drikkevann
Labnummer
N00184407
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/1155 JB 15
Drikkevann
Labnummer
N00184409
Analyse
Propylenglykol (PG)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
Janken von Hirsch Hald
2012.01.26 20:07:35
Client Service
[email protected]
N1200652
Rapport
Side 2 (5)
R6HS30GEII
Deres prøvenavn
2/1155 JB 15
Drikkevann
Labnummer
Analyse
pH
N00184409
Deres prøvenavn
2/268 Ø59
Drikkevann
Labnummer
N00184410
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
Enhet
Metode
2
Utført
1
Sign
JVHH
Resultater
0.16
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
0.05
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
7.34
0.08
2
1
JVHH
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
7.68
0.08
2
1
JVHH
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
0.16
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
7.86
0.08
2
1
JVHH
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
7.70
0.08
2
1
JVHH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/1239 Ø45
Drikkevann
Labnummer
N00184412
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
0.08
2/214 Ø51
Drikkevann
Labnummer
N00184411
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
7.40
0.05
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/1236 Ø40
Drikkevann
Labnummer
N00184413
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.01.26 20:07:35
Client Service
[email protected]
N1200652
Rapport
Side 3 (5)
Deres prøvenavn
R6HS30GEII
2/1268 Ø38
Drikkevann
Labnummer
N00184414
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
7.86
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.77
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.73
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.73
0.08
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
2/227 Ø17
Drikkevann
Labnummer
N00184416
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
2/402 Ø31
Drikkevann
Labnummer
N00184415
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/165 Ø6
Drikkevann
Labnummer
N00184417
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.01.26 20:07:35
Client Service
[email protected]
N1200652
Rapport
Side 4 (5)
Deres prøvenavn
R6HS30GEII
2/1293 Ø5
Drikkevann
Labnummer
N00184418
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.40
0.08
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
JVHH
JVHH
JVHH
JVHH
2
1
JVHH
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.01.26 20:07:35
Client Service
[email protected]
N1200652
Rapport
Side 5 (5)
R6HS30GEII
1
Metodespesifikasjon
Metode:
2
GC/MSD
GC/MSD
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
Bestemmelse av pH
Metode:
ISO 10523
JVHH
Godkjenner
Janken Hald
1
1
Underleverandør
Ceska Lipa
Pardubice
Akkreditering:
om lag 95%.
1
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.01.26 20:07:35
Client Service
[email protected]
N1200948
Rapport
Side 1 (3)
Prosjekt
Bestnr
Registrert
Utstedt
S9QEERTCAL
Rambøll Norge AS
Susanne Sandanger
Flaskebekk
1110764
2012-02-02
2012-02-08
Pb.427 Skøyen
N-0213 Oslo
Norge
Analyse av vann
Deres prøvenavn
2/268 Ø59
drikkevann
Labnummer
N00185304
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
pH
7.10
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
6.76
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
7.63
0.08
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2
1
MORO
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
2/325 Fl.80
drikkevann
Labnummer
N00185306
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
2/68 Fl.85
drikkevann
Labnummer
N00185305
Analyse
Propylenglykol (PG)
Deres prøvenavn
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/1239 Ø45
drikkevann
Labnummer
N00185307
Analyse
Propylenglykol (PG)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.02.08 16:07:50
Client Service
[email protected]
N1200948
Rapport
Side 2 (3)
S9QEERTCAL
Deres prøvenavn
2/1239 Ø45
drikkevann
Labnummer
Analyse
pH
N00185307
Deres prøvenavn
2/106 Fl.b.94
drikkevann
Labnummer
N00185308
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Usikkerhet (±)
0.08
Enhet
Metode
2
Utført
1
Sign
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.14
0.08
2
1
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.32
0.08
2
1
MORO
Resultater
<0.10
<0.10
<0.10
<0.10
Usikkerhet (±)
Metode
1
1
1
1
Utført
1
1
1
1
Sign
MORO
MORO
MORO
MORO
7.38
0.08
2
1
MORO
2/158 Fl.74
drikkevann
Labnummer
N00185309
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Deres prøvenavn
Resultater
7.52
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2/1155 JB 15
drikkevann
Labnummer
N00185310
Analyse
Propylenglykol (PG)
pH
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.02.08 16:07:50
Client Service
[email protected]
N1200948
Rapport
Side 3 (3)
S9QEERTCAL
1
Metodespesifikasjon
Metode:
2
GC/MSD
GC/MSD
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
0,1 mg/l
Bestemmelse av pH
Metode:
ISO 10523
MORO
Godkjenner
Monia Ronningen
1
1
Underleverandør
Ceska Lipa
Pardubice
Akkreditering:
om lag 95%.
1
__________________________________________________________________
PB 643 Skøyen
N-0214 Oslo
Norway
Tel: + 47 22 13 18 00
Fax: + 47 22 52 51 77
2012.02.08 16:07:50
Client Service
[email protected]

Rapport om grunnvannet på Flaskebekk 30. mars

Transcription

Similar documents

Hvordan søke om tillatelse til brønnboring på egen tomt (til

Montageinstruktion

Brønnteknologi - Vi gjør deg synligere

Jesus sier til henne: ”La meg få drikke.”

STOKKAN GRUSTAK, MELHUS

Prøveflasker og emballasje - ALS Laboratory Group Norway AS

KJØPSINFORMASJON