docGode bygningsløsninger, avklaringer i regleverk og luftegård
download 
Report Transcription
Gode bygningsløsninger, avklaringer i regleverk og luftegård
Gode bygningsløsninger for økologiske bygg Kjell Arne Augustsen, Norsk landbruksrådgiving Helgeland Tore Stokke, Nortura 01.11.2010 Økoløft seminar Stjørdal oktober 2010 Økologiske fjøs - utfordringer • Utfording å tilpasse god dyrevelferd til byggløsning – Mulighet til naturlig adferd • Tilpasse økologisk regelverk • Tilpasset økologiske prinsipper • Begrenset økonomisk handlingsrom – Rimelige løsninger 01.11.2010 2 Høy dyrevelferd • Forskrifter? Spørr kua – Individuelt • Lage/velge produkter og løsninger som tilfredstiller dyras krav – Lys,luft,klima,foring,helse – Normal adferd • • • • Liggeplass Naturlig bevegelsesmønster Mosjon Stimulans – Røkteren, stell • Bygg alltid et kompromiss Tilstrekkelig plass på rett sted 01.11.2010 3 Nytt regelverk? • Nytt regelverk i EU fra 2009. Forventes høring i Norge 2010 • I hovedtrekk likt dagens regelverk. Litt mer fleksible rammer. 01.11.2010 4 Løsdrift • Generell regel • Oppbinding av storfe er ikke tillatt. – Dispensasjon når det er nødvendig ut fra dyrets sikkerhet og velferd. Kun i et begrenset tidsrom 01.11.2010 5 Små besetninger Oppbinding av storfe i små besetninger kan godkjennes av myndighetene forutsatt at de går på beite i beiteperioden og luftes minst to ganger uken. – Landbruksdepartementet har definert små besetninger til 35 melkekyr. – Gjelder dette også for ammekyr? – 2011? 01.11.2010 6 Husdyrrom • • • • Tilpasset dyrenes naturlige behov og instinkter Utvidet arealkrav Halvparten av arealet skal være tett. Store tørre senger av strø skal finnes på hvileplassen? – Tilstrekkelig med strø 01.11.2010 7 Strø • Strøet kan bestå av halm, flis eller annet egnet naturmatriale – Flis skal komme fra ubehandlet virke – Halm til strø trenger ikke å være økologisk 01.11.2010 8 Kalven • Kalver over en uke skal ikke holdes i enkeltbinge. – Kalver på samme alderstrinn skal gå sammen • Kalver skal kunne die i minst 3 dager etter fødsel ? 01.11.2010 9 Lufting • 01.11.2010 Dyrene skal ha permanent tilgang til lufting fortrinnvis beite, – når vær og markforhold tillater det. – dersom ikke generelt lovverk medfører innskrenkninger og forpliktelser som angår beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Bonden er ansvarlig for drifta. Er det bonden som skal avgjøre når dyrene bør luftes? 10 Luftekrav okse • Okser over et år skal ha tilgang til beite eller luftegård • Okser uforutsigbare 3 døde personer siden 2001. • Bonden ansvarlig. 01.11.2010 11 Hva med okser under et år • Beitekravet • Hva med de mellom 6-12 mnd – Hanndyrlov – Arbeidsmiljølov Kan være nok med luftegård hvis det er fare for dyrs og menneskers helse. Må sansyneliggjøres 01.11.2010 12 Unntak lufting • For dyr som har tilgang til beite i beiteperioden og som har god bevegelsesfrihet innomhus om vinteren kan det gis dispensasjon for krav om lufting. 01.11.2010 13 Unntaksregel for luftekrav okser • Født i februar, beitet i lag med mor fra mai til september. Gikk i løsdrift med god plass fram til slakting i august året etter. Er jeg økologisk ? 01.11.2010 14 ”3 måneders regelen” • Den avsluttende oppforing av voksne storfe for kjøttproduksjon kan skje innomhus hvis perioden ikke overstiger 3 mnd.(mindre enn 1/5 av levetid) – Ikke luftegårdskrav for de eldste oksene – Ikke luftegårdskrav for okser som har gått på beite en sesong og som fores ferdig innen 3 mnd av neste beitesesong. 01.11.2010 15 Luftegård • Kan være delvis overbygd. • Hva er delvis? Åpen løsning. • Under vanskelig klima. Hva er viktigst, permanent tilgang eller mest mulig uten tak ? • Hvem skal avgjøre hva som er best løsning ? – Bonden, byggplanlegger, debio. 01.11.2010 16 Hva er inne og uteareal • • Enkelt i tradisjonelle bygg hvor døra kan lukkes og det er et definert areal inne og ute. Et tolkingsspørsmål for bygg med åpne løsninger hvor ute og innedrift er kombinert – Gjelder da sumarealet? – Når er byggløsning åpne nok? – Inneareal under tak 01.11.2010 17 Her er sumarealet godkjent. Fôrbrett 01.11.2010 Skrapeareal / delvis overbygd luftegård 18 Andre muligheter • Kastrater – 2 demogårder • Mellomkalv • Eget luftegård tilskudd? 01.11.2010 19 Hvilket driftsopplegg? • Hvilke fysiske ressurser på gården og i nærmiljøet? *Beiteressurser? *Fôrmengder? *Strø (halm/flis)? *Tomteplassering-luftegård? *Arbeidskraft? • Hvilket driftsopplegg? *Kalvingstidspunkt (konsentrert/spredt/hvilken årstid?) *Tung/lett rase? *Spesialisert m/kalvesalg eller kombinert drift med oppfôring av okser? *Rasjonelt fjøs med rene dyr! Gjør grundige økonomiske beregninger, og tenk godt gjennom saken! 01.11.2010 20 Gruppering av dyr • • • • • • 01.11.2010 Kjønn Alder og aldersspredning Drektige/ikke drektige dyr Hold Gruppestørrelse Planlagt driftsopplegg viktig! 21 Tomteplassering • Nærhet til beite • Tråkksterk mark • Nærhet til tun/tunutforming • Tenk rasjonalitet, funksjonalitet og økonomisk • Muligheter for luftegård • Byggets plassering: -Fremherskende vindretning - Solinnstråling 01.11.2010 22 Talleløsninger med fleksibilitet Sø r 27 ° Lu f t e går d 4 2 000 8 4 00 8 4 00 8 4 00 8 4 00 Ta l l e f j øs 6 2 00 2 000 Lu f t e går d 8 4 00 L ig g e a r e a l Ta l l e e l le r l ig g e b å s 27 ° 10 2 0 0 Gj ød s e l g r o p Al t . me d l ig g e b å s Fô r b r e t t 2 000 Lu f t e går d Sk r a p e a r e a l 18 000 2 000 Lu f t e går d Økologisk fjøs for ammekyr/okser. 01.11.2010 Denne presentasjonen Talle/liggebåsfjøs med luftegård bak Da t o 12./08.-09 Rå d g iv e r Anders Bergum & Tore Stokke T e gn in g e n 23 s k a l ik k e b e n y t t e s s o m b y g ge t e gn in g , me n s o m e t l ¯s n in g s f o r s la g. Ombygging kontra nybygg • Kostnad med ombygging av eksisterende fjøs må sammenlignes med nybygg-kostnad -kvalitet på betong (vurdering) -gjødselhåndtering (utbedre kjeller?) -utfôring -lovverket -hvor god blir den endelige løsningen? -benytte eksisterende fjøs for deler av produksjonen? -hvor fremtidsrettet er en ombygging til et relativt lite antall dyr? Vurdèr situasjonen kritisk/realistisk! Tommelfingerregel: Dersom ombyggingskostnad av eksisterende fjøs overstiger 70% av nybyggkostnad-> BYGG NYBYGG! 01.11.2010 24 Ombygging og evt. tilbygg (Eksempelbruk, Hovstein) Utgang til beite/luftegård 3600 Kalvingsbinge/ kalvegjømme 3000 1000 28000 32250 1200 Kalvingsbinge/ kalvegjømme 900 Kalvingsbinge/ kalvegjømme 28 ammekyr 20 kviger Kalvingsbinge/ kalvegjømme 19100 Kalvefôrbrett Fôrbrett 22400 Kalvingsbinge/ kalvegjømme 28 etepl. à 0,8m 28 ammekyr Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme Buffer Avlsokse Avlsokse Kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme Buffer Utgang til beite/luftegård 34200 6 okser Fôrbrett 6 okser 6 okser 6 okser 6 okser 1000 4000 4000 3650 12650 01.11.2010 Denne presentasjonen Pr o d u s e n t Øystein Hovstein Ad r e s s e Hovstein, 7120 Leksvik Pr o s j e k t 5. Forslag tilbygg fjøs. Da t o 18./05.-2010 Rå d g iv e r T e gn in g e n me n Tore Stokke s ka l s om e t ik k e be nyt t e s l ø s n in g s f o r s l a g. 25 s o m b y g ge t e gn in g , Planlagt nybygg (Eksempelbruk, Kapelrud) Inngang veterinær/ besøkende Tverrsnitt A-A` 2000 4000 800 10800 10800 Drivgang 700 Tekn. rom 4400 5300 1600 Vekt Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kontor 8000 Lasteram pe 2300 Smittesluse 3200 Gjødselkulvert: 3 x 17,3 x 2,5 = 130 m3 50000 Kalvingsbinge/ kalvegjømme 700 <--S krapeareal kalv. M anuelt. 16 et epla sser à 40c m 6400 Fôrbrett kalver 1800 1200 1800 1200 1000 1000 900 900 Luke for evt. el. pumpe Halmtalle. Kalvingsbinger og kalvegjømme Avlsokse 24 m2 3400 2400 21 ammekyr à 7,0 m2 pr ku 20 okser à 5,9 m2 pr okse 14 kviger à 5,0 m2 pr kvige 5000 12600 7 eteplasser à 70cm 18 eteplasser à 70cm 10800 16 eteplasser à 67cm 900 11500 5300 20 eteplasser à 57cm 10 eteplasser à 53cm V ippeport V ippeport 450 18 ammekyr à 8,0 m2 pr ku 3000 17350 2400 2400 2500 Inngang gårdens folk Drikkekar Pumpehull. Traktorpumpe. Fôrbrett Tverrsnitt A-A` 01.11.2010 Denne presentasjonen Pr o d u s e n t Lars Tomas S. Kapelrud Ad r e s s e Trælnes, 8920 Sømna Pr o s j e k t Ammekufjøs Da t o 25./01.-10 Rå d g iv e r Tore Stokke T e g n in g e n s k a l ik k e me n s o m e t be ny t t e s l ø s n in g s f o r s la g . 26 s o m b y g g e t e g n in g , Lufting 01.11.2010 27 01.11.2010 28 Hvorfor lufting ? • Stimulans – Dyra vil ut. • Kviger 20-30% ute hvis valg på vinter, 3050% vår – I regn og sludd søker de inn • Bevegelse – Mosjon Samme tilvekst Kulde lite problem 01.11.2010 29 Luftegård til okser i økologisk kjøttproduksjon – foreløpige resultater God plass er viktig for velferden. Det ble registrerte færre tilfeller av fortrengning og oppjaging, samt lengre liggetid når oksene hadde god plass (større enn minstekravet). Luftegården ble brukt uansett vær. Alle oksene gikk ut når de fikk mulighet, og var i snitt ute mer enn 50% av observasjonstiden. Oksene brukte luftegården mer og var mer aktive utendørs når luftegården og omgivelsene opplevdes som spennende. Noe raseforskjeller, NRF var mer aktive brukere av luftegården enn Simmentaler. 01.11.2010 30 Luftegård • Minimumskrav i regelverket. Bør helst være større. – Kan knyttes til annet areal som kan brukes under gode værforhold. • Tråkksterke arealer – Dekke avgjøres av størrelse dyr og dyretetthet, klima • • • • • 01.11.2010 Kan være delvis overbygd. Skjerming for nedbør. Vind kan dempes med leskjermer/ vindduk. Luftegården bør ligge sørvendt for best mulig opptørking. Foring og liggeplass adskilt fra luftegård letter reinholdet. Ved tett underlaget bør det ha minimum 2% fall for drenering. 31 Utforming luftegård • Enkelt system for reinhold ved behov • Dyr må kunne bevege seg fritt og ha fluktveier. • Hjørner bør være over 90 grader • Sklisikker løpegang til luftegård og åpning fra inneareal stor nok for å unngå trengsel. • Inngjerding må være sikker mot rømming 01.11.2010 32 Hvor og når skiter storfeet • • • • • 01.11.2010 Foretrekker å stå med krum rygg når de skiter Ved spiseplass, spising Ved liggeareal (mesteparten) God plass ,gode liggeplasser og lite stress fremmer skiting ved spiseplass og liggeplass Når storfeet har valgmulighet vil det unngå å legge seg i bløt skit (Stor nok plass på halmtalle) 33 Luftegård minihereford 01.11.2010 34 Skrape for luftegård til minilaster 01.11.2010 35 Vindduk luftegård Sveits 01.11.2010 36 Minimumsløsning luftegård Sveits 01.11.2010 37 Snøtråkket tilleggsareal lufting 01.11.2010 38 Snøtråkkingsutstyr luftegård 01.11.2010 39 Behandlingsboks og foring luftegård 01.11.2010 40 Fjøstun - funksjonsbygg • Bygg ut fra funksjon i fjøstun – Gammel norsk byggeskikk – Lett å tilpasse terreng og bruk av eksisterende bygninger • Dyra har fire bein og går dit det er mat og der de finner best dyrevelferd. – Krever at dyra må ferdes noe ute. • Kan spesialtilpasse bygget etter dyregrupper • Kan gi mindre bygg og lettere å finne rimelige løsninger – Smalere bygg, mindre spenn – Lettere å få til større egeninnsats 01.11.2010 41 Utearealet skaper tunløsningen • Gode tråkksterke arealer mellom bygninene – Asfalt, betong, grus,flis. – Ved høydeforskjeller bør det brukes trapper framfor skråning. • En luftegård er en god måte å binde byggene sammen på – Dyra kan bruke utearealen som oppholdsted 01.11.2010 42 Foringsplass • Skal være overbygd • Effektiv tildelig av for – Lite manuelt arbeid • Kunne gi forskjellig for til forskjellige dyregrupper • Mye av gjødsel detter ved foringsplass. Kort vei til gjødselkum – Lettvint skraping • Forsentral? 01.11.2010 43 Skrapeareal 1500 01.11.2010 Fôrbrett Etepall 1700 1000 44 2800 2000 Spisemodul Liggeavdeling kyr kjøttfe • Tunge dyr – god liggekomfort • Kalving –kalvebinge/sykebinge • Mor og kalv – Mor og kalv sammen alene første tid - binding. Kalv fri tilgang til kalvegjømme og mor • Temperatur- Kalven er minimumsfaktor • Hirarki-rømningsmuligheter.Gruppering 1. gangskalver. • Kalven – – trekkfri lun liggeplass. Mulighet til tillegsvarme. Sosial adferd med andre kalver. Egen foring. Lav smittefare 01.11.2010 45 Liggehall med liggebåser Sveits Smalt bygg, ca 8m. 2 liggebåsrekker. 01.11.2010 46 5000 Liggehall med kalvegjømme Kalvegjømme 2400 3000 Vindduk Liggebås Skrapeareal Tett vegg 900 2400 2500 3000 3300 01.11.2010 Liggebås Lysplater 8000 47 2500 Eksisterende båsfjøs ombygd til fôringsavdeling Eteplasser gruppe 2 Tidligere kubåser 16 etepl. ammekyr Fôrsentral mm. Fôrgang 16 etepl. ammekyr Tidligere kubåser Eteplasser gruppe 1 01.11.2010 48 Liggeavdeling kviger kjøttfe • Sosiale individer • Trenger mosjon for å bygge kropp • Tåler uteklimaet godt • Lettere dyr som ikke tråkker så mye opp • Sette av stort areal for kvigene ute. Gml eng eller raigras. • Trenger leskur – Arealkrav er at alle skal ligge samtidig. • Hvis foring. Forhekk som flyttes ofte for å hindre at det blir tråkket opp rundt • Vann en utfordring. Gjennomstrømingskar 01.11.2010 49 Flyttbare leskur for kviger • Plass nok inne til at alle kvigene kan ligge samtidig. • Tre tette vegger. Bakvegg luftespalte ved tak kant for ikke skape undertrykk. • Halm eller flis som liggeunderlag. • Plasseres på bærekraftige masser. 20% av møkk ved liggeplass 01.11.2010 50 01.11.2010 51 Liggeavdeling okser kjøttfe • Omtrent samme alder. Et alternativ er talleløsning ? – Lite behov for seksjonering • Tåler uttemp • Urin midt på dyr • Utnytte godt grovfor. Apetittforing. • Ustabilt humør. Pubertet. – Sikre innredninger – Kunne fanges • Ligge mykt 01.11.2010 52 Byggene koblet sammen Eteplasser gruppe 2 Eksisterende fjøs Tidligere kubåser 16 etepl. ammekyr Fôrsentral mm. Fôrgang 15 00 16 etepl. ammekyr Tidligere kubåser Eteplasser gruppe 1 60 00 Fô rb ret t Fô rp al l ård Luftegård gruppe 2 Luftegård gruppe 1 Gruppe 2: 16 ammekyr Gruppe 1: 16 ammekyr 80 00 Lu ft e g Gjødselkum 16 ok ser P laststri m le r all ef or P laststri m le r He lt 10 00 0 Lage r/ div. Ny gjødselkum Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme Ny hall for okser 01.11.2010 Ny liggehall for ammekyr 3200 Denne presentasjonen 19200 53 Kostnader Ombygging eksisterende fjøs Ammekufjøs Gjødselkum og luftegård Oksebygg Kviger 110000 632000 430000 280000 33000 1485000 Dette blir 46000kr pr ammeku. Kostnadene fordeler seg grovt sett med 50% arbeid og 50% materialkostnader. Det betyr et kroneutlegg på 700 000 – 800 000kr dersom det vesentligste av arbeidet gjøres som egeninnsats. 01.11.2010 54 Alternativ løsning 17 00 Fôring v/liggehallen 00 0 Fô rb ret t Fô rp al l 10 30 0 12 Kjøreveg for fôring ård Fôrbrett 2500 3000 Lu ft e g 3000 2500 ok ser Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø 900 Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Lage r/ div. Luftegård 10 00 0 8000 16 ammekyr 2400 16 16 ammekyr 3300 all ef or P laststri m le r He lt P laststri m le r 00 80 Ut ta k t al le Gjødselkum Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme 19200 3200 Tunløsning for 32 ammekyr + okser 01.11.2010 Denne presentasjonen Da t o Te gn ing e n me n s om e t 20./11.-09 sk al ik k e be n y t t e s lø s n ing s f or s la g . s o m by g ge t e g ning, 55 Økonomisk handlingsrom og fordeling av kostnader i byggeprosjekt Kontroll på kostnadene avgjørende for økonomisk handlingsrom. Grov inndeling av kostnader i fjøsprosjekt: • 1/3 grunn- og betongarbeider • 1/3 bygg • 1/3 i-mek I jakten på kostnadsreduksjoner må man se på alle 3 postene. Hver kvadratmeter koster…….prøv å reduser grunnflata UTEN at det går på bekostning av dyrevelferd, samt HMS for røkter. Dvs. reduser på: -bredde på fôrbrett -inngangsparti/sosiale rom -unngå unødig ”dau-rom” Planleggingsfasen er tiden man kan spare millioner….. 01.11.2010 56 Hvordan tilpasse et fjøs til økologiske prinsipper? • • • • 01.11.2010 Topp dyrevelferd basert på miljøvennlige innsatsfaktorer Redusert andel stål og betong Økt andel trevirke i bygg og i-mek (klimamessig fordel) Lokale ressurser 57 Forslag på innsparinger… • Grunn- og betongarbeider: Finn egnet tomt, etterstreb å reduser antall m3 betong -> halmliggebåser osv. • Bygg: Uisolert, stolpebygg, egen skog. • I-mek: Treinnredning, enkle fôringslinjer istedenfor kompliserte fôringsanlegg, evt. brukt i-mek. 01.11.2010 58 Stolpebygg 2 separate bygg Kjøttfefjøs i Sveits 01.11.2010 Foto: T. Stokke 59 Halmliggebås 01.11.2010 60 Funksjonsbygg- mjølkefjøs Kyr som venter på å komme inn. Sveits. 01.11.2010 61 Treinnredning • Få ned kostnaden på bygg – 1/3 i innredning • God mulighet til egeninnsats innendørs i vinterhalvåret • Enkelt vedlikehold • Økologisk løsning Foto: T.Stokke 01.11.2010 62 Treinnredning egeninnsats • Ikke krav til styrkegodkjenning – Kan bruke egen skog • Typetegninger, beskrivelse og bilder på nett – Enkle løsninger 01.11.2010 63 Prototype fanghekk 01.11.2010 64 Prototype liggebås 2stk 36 x 98. Den nederste felt inn mellom liggebåsskillene. Bolten som fester nakkebommen skrus igjennom en kloss 36 x 98 som plasseres mellom de 2stk 36 x 98 overgurtene. 1650 300 Vegg 2200 2stk 36 x 98 10mm gjennomgangsbolter 10mm gjennomgangsbolter "overgurt" 22,5 "un d e rg u r t" 1800 Innfesting i vegg: Det beste er gjennomgangsbolter gjennom vegg. Men her må man tilpasse etter forholdene. Eks: I kaldfjøs med reisverkvegger kan over og undergurt skrus rett i siden på stenderne. Ved betongvegger bør ekspansjonsbolter benyttes. 3stk 36 x 98 200 1 0 40 02, 0 1 00 925 Midterste 36 x 98 skrudd mellom den doble "overgurt" 1150 "Undergurt" skrudd mellom den doble 1stk 36 x 148 "overgurt" "Undergurt" skrudd mellom de 2 ytterste 36 x 98 Brystplanke max 10cm høg. Evt. 48 x 98 på kant 2500 01.11.2010 Høyde nakkebom fra golv: 1,10m uten brystplanke 1,15m med brystplanke Liggebås av trevirke 65 Skråfront av treinnredning til okser Foto: T.Stokke 01.11.2010 66 Kalveinnredning 01.11.2010 67 Stengefront kyr Foto: T.Stokke 01.11.2010 68 Etebom 01.11.2010 69 Fra melk til økologisk storfekjøtt på Øver-Jystad 01.11.2010 70 Gården Øver-Jystad • • • • Utøy i Inderøy kommune, Nord Trøndelag Beliggende sørvendt ned mot Trondheimsfjorden Gården har vært i slekta siden 1700-tallet Dagens eiere: Heidi og Jostein Jørstad. Har drevet gården siden 1995. Begge er aktivt med i drifta. • Startet omlegging til økologisk i 2001. Ferdig omlagt i 2007. • Melkeproduksjon frem til 2007. Kvoten ble da solgt. Overgang til ammekyr og fremfôring av okser. 01.11.2010 71 Oksefjøset • Først: Ensidig tråkkutgjødsling med luftegård bak fjøset. Pult-tak. • Deretter: Ensidig 2-rekkers liggebåsløsning med luftegård bak. Pult-tak. • Ønske og forslag fra Heidi og Jostein: Luftegård bør være som en integrert del av fjøset. Dette pga: -HMS, utslipp/innslipp av dyr -Rengjøring av luftegård -Mest mulig av luftgården under tak for å redusere mengde nedbør som må lagres i gjødselkum. 01.11.2010 72 2-rekkers liggebåsløsning med luftegård bak Var lenge en høyaktuell løsning 69550 1800 11600 11600 10550 10150 9700 8700 950 6000 Gjødselkulvert 3000 (15 x 3,6) x1500 3m dyp= 160m3 16 oksekalver 400-450kg 16 okser 450-525kg 1600 1600 1200 1600 Sykebinge Stolper Drikkekar 1425 16 oksekalver 350-400kg 1425 1100 1400 1050 16 oksekalver 300-350kg 1400 1350 1000 16 oksekalver 250-300kg 1350 1175 900 1175 2500 1200 700 600 Luftegård/skrapeareal, delvis overbygd 3000 16 okser 525-600kg 1600 700 Etepall 3% fall Fôrbrett Økologisk liggebåsfjøs for 96 okser. 2-rekker liggebåsfjøs med luftegård bak Da t o 01.11.2010 73 12./03.-08 Rå d g iv e r Tore Stokke T e g n in g e n s k a l ik k e b e n y t t e s s o m b y g g e t e g n in g , me n s o m e t l ø s n in g s f o r s la g . 14650 700 3000 800 12500 800 2000 1501500 Utlastingsbinge/ reservesykebinge Vekt Utlasting av okser 2500 Luftegård ikke overbygd, skrapes med traktor Taket trekt ut 2 m over fôrbrett. 2-rekkers liggebåsløsning med integrert luftegård Endelig løsning Utlastingsbinge/ reservesykebinge Utlastingsbinge/ reservesykebinge 16 okser 500-600kg 16 oksekalver 400-450kg Drivenhet gjødseltrekk 1100 1100 1200 1200 Sykebinge Etepall 3% fall Stolper 01.11.2010 Drikkekar 16 oksekalver 300-400kg 1000 1000 Vekt 1200 1200 16 okser 450-500kg Fôrbrett 74 16 oksekalver 250-300kg 900 900 Tverrsnitt 2000 Åpent Vindbremseduk Fôrbrett. Stolpebygg uten vegger. Skrapeareal / delvis overbygd luftegård 2 rekker liggebåser + skrapeareal. 3 tette vegger + vindbremseduk. Etepall. 3 % fall fra front Vindbremseduk Fall på liggebåser: 4 % Fôrbrett +550 +400 +150 01.11.2010 +300 +200 +/-0 +/-0 75 +200 +300 +550 Kostnad • Kostnadsoverslag: 3,3 mill kr -3008 kr/m2 -41250 kr/okseplass • Byggeregnskap: -Kroneutlegg: 2,5 mill kr + egeninnsats + verdi av egne materialer. -31250 kr/okseplass (kroneutlegg) Mulig noe årsak: Oppdragene på anbud + mindre press i byggebransjen i 2009 enn i 2008. 01.11.2010 76 01.11.2010 77 01.11.2010 78 01.11.2010 79 01.11.2010 80 Tenk dyrevelferd Da kommer de gode løsningene 01.11.2010 81
