Sakliste 04.04.2013.pdf

Transcription

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
Møtested:
Formannskapssalen, Nærøy rådhus
Dato:
04.04.2013
Tidspunkt:
09:00
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Christoffer Strøm på
telefon 95 72 56 20, som evt. innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Program for dagen:
! Kl. 09.00 – 10.00
! Kl. 10.00 – 11.30
! Kl. 11.30 – 12.00
! Kl. 12.00 –
Christoffer Strøm
utvalgsleder
: Utvalgets time i Utvalg for drifts- og utviklingssaker
: Ordinært møte i Utvalg for drifts- og utviklingssaker i h.h.t. sakliste
: Lunsj
: Ordinært møte i h.h.t. sakliste fortsetter
Syrene Ingulfsvann Holmboe
utvalgssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Saker til behandling
PS 25/13
Godkjenning av protokoll fra de forrige møtene i Utvalg
for drifts- og utviklingssaker den 07.02.2013 og
25.02.2013
PS 26/13
Referatsaker
RS 6/13
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - avslag på søknad om
dispensasjon fra vernebestemmelsene - bruk av snøscooter
RS 7/13
Fylkesmannen - Vedr klage ang Arnfinn Fjukstad - søknad
om tillatelse til tiltak for oppføring bolig / garasje 14 / 176
RS 8/13
Petra Tangen m/fl - vedr. anlegg av 4 nye utliggere til
eksisterende flytekai i Vasslibukta
RS 9/13
Eilif Dolmen - Harald Brandtzæg - ang. flytebrygge på
98/38 i Vasslibukta
PS 27/13
Referatsaker delegerte vedtak
RSD 28/13
Kolvereid Familiecamping AS - Søknad om dispensasjon
fra bebyggelsesplan og søknad om tillatelse til tiltak for
oppføring av to hytter og garasje/lager 62/434
RSD 29/13
Ola Pettersen - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg
våningshus 67/5
RSD 30/13
Hallgeir Reiersen - Tillatelse til tiltak - riving av fjøs 3/4
RSD 31/13
Kolvereid Røde Kors Hjelpekorps - dispensasjon
motorferdsel i utmark - øvelse 07.02.13
RSD 32/13
Solbjørg Olsen-Andsjøen - søknad om motorferdsel på
vinterføre - transport av ved
RSD 33/13
Jan Frode Kjeøy - Endret ansvarsrett for
sanitærinstallasjoner vedr. oppføring bolig 14/189
RSD 34/13
Delegasjonssaksnummer 34/13 - slettet
RSD 35/13
RSD 36/13
Skeie Eiendom AS - søknad om tillatelse til tiltak - etabl.
av ny boenhet i tidligere godkjente tilbygg 131/85/-/2
RSD 37/13
Thomas Amundsen - Ansvarsrett for grunn- og
terrengarbeider, stikkledninger og sanitærinstallasjoner
vedr. oppføring av fritidsbolig 32/55
RSD 38/13
Olaf Olsen - søknad om motorferdsel på vinterføre transport til egen hytte
X
RSD 39/13
Trond Hanssen - søknad om motorferdsel på vinterføre varig funksjonshemmet.
RSD 40/13
Kjell Hestø - Dispensasjon fra reguleringbestemmelser og
tillatelse til tiltak uten ansvarsrett . uthus/garasje 23/23
RSD 41/13
Robert Jarle Laugen - søknad om motorferdsel på vinterføre
- varig funksjonsemmet
RSD 42/13
Ingebjørg Eidshaug - søknad om produksjonstilskudd klage
på vedtak utbetaling for gnr. 67, bnr. 2 org.nr 969185733
RSD 43/13
Ståle Volden AS - Dispensasjon fra
reguleringsbestemmelser og tillatelse til tiltakbruksendring av bygning til boligformål og tilbygg en
boenhet 62/164/413
RSD 44/13
Mindre endring av reguleringsplanen - Tennfjord Hyttefelt
fra gnr. 99, bnr. 38
RSD 45/13
Bertil Nyheim org nr 997030281 gnr. 15, bnr.23 - søknad
om produksjonstilskudd , klage på utbetaling for
søknadsomgang august 2012.
RSD 46/13
NINA - Søknad om landingstillatelse med helikopter
RSD 47/13
Per Olav Schiager org nr 969432765 gnr. 30, bnr.9 Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket for
søknadsomgang august 2012.
RSD 48/13
Kåre Olsen - søknad om motorferdsel i utmark og vassdrag
13.02.2013 - april 2015
RSD 49/13
Jon Erik Sørenmo - søknad om motorferdsel på vinterføretransport av ved
RSD 50/13
Abelvær Næringsutvikling - Tillatelse til tiltak - tilbygg
lager 33/13
RSD 51/13
Jordbrukssjefen - uttalelse i h.h.t. jordloven til søknad fra
Geir Skarstad om fradeling av tomt fra eiendommen gnr.
44 bnr. 2
RSD 52/13
Norbolig AS - Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig m/6
boenheter og boder, parsell av 62/356
RSD 53/13
Nærøysund Aquaservice AS - Flytekaianlegg - behandling
etter Havne- og farvannsloven 14/182
RSD 54/13
Haug Holding - Tillatelse til tiltak - ombygging til to
boenheter 2. etg Kova Sentret 62/74
RSD 55/13
Rune Walø - søknad om motorferdsel på vinterføre transport av ved
RSD 56/13
Nærøy Fjellstyre - dispensasjon for bruk av snøscooter
RSD 57/13
Linda og Tor Håkon Haugerøy - Endret søknad om
ansvarsrett våtromsarbeider bolig 32/56
RSD 58/13
Hans Oddvik - søknad om motorferdsel på vinterføre transport til hytte
X
RSD 59/13
Skeie Eiendom AS - Ansvarsrett for våtromsarbeider og
uavhengig kontroll våtrom og lufttetthet 131/85/0/2
RSD 60/13
RSD 61/13
Norbolig AS - Igangsettingstillatelse for bolig - 14
boenheter - 62/499
RSD 62/13
Søknad om fradeling av gårdstun:
Terje Kvalø gnr/bnr: 1/6 - 1/1 - 1/13
RSD 63/13
Ove Kristiansen - Søknad om tillatelse til tiltak rehabilitering skorstein 131/10/17
RSD 64/13
Bjørn Lauritzen - tillatelse til motorferdsel 2013-2015
PS 28/13
***** ***** ***** ***** ***** ***** - Høyest
godkjent konsesjonsverdi for eiendommen ***** *****
***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** - Klage på
vedtak
PS 29/13
Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring - Søknad
om konsesjon for eiendommen gnr. 15 bnr. 4
PS 30/13
Audun Hopen - søknad om konsesjon for eiendommen
gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4
PS 31/13
Tor Helge Hamland - Søknad om fradeling av
bebyggelse på eiendommen gnr. 57, bnr. 3 og gnr. 57,
bnr. 7
PS 32/13
Rogndalsmoen sameiet v/ Ståle Sagvik, gnr/bnr 61/15 Søknad om fradeling av totalt 4 tomter.
PS 33/13
Jonny Leirvik - søknad omfradeling av hyttettomt fra
eiendommen: gnr/bnr 25/50
Kjøpr: Sølvi og Kjell Arne Iversen , Salsbruket
PS 34/13
Astri Strand - søknad om fradeling av 3 hyttetomter fra
gnr/bnr 99/9, Vestervik i Dolmsundet, Gravvik.
PS 35/13
Steinar Livik - Kjøp av tomteareal på 62/328 Langmyra
for oppsetting av lagerbygg.
PS 36/13
3 seksjonseiere i "KSH-bygget" - Søknad om
bruksendring fra forretnings-/næringsformål til
boligformål - 62/19/288/4,5,6,7
PS 37/13
Norbolig AS - Søknad om dispensasjon fra
reguleringsbestemmelser for Langmyra, revidert plan
for tomtene 16, 17 og 18, samt søknad om dispensasjon
fra Teknisk forskrift - 62/499
PS 38/13
Salmonor AS - Søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8
og kommuneplanens arealdel, samt søknad om tillatelse
til tiltak for oppføring av lagerbygg 54/72
X
PS 39/13
Klage på vedtak sak 99/12 - Beboere på Dolma ikke
part i saken - dispensasjon fra kommuneplanens
arealdel nord-vest av Dolma
PS 40/13
Forhåndsvurdering av oppstart av planarbeid Utvidelse ev reguleringsplan "Marøystranda"
PS 41/13
Reguleringsplan - Storjuvika bolig og hyttefelt 32/3.
Første gangs behandling
PS 42/13
NMK YTRE NAMDAL - Søknad om godkjenning av
planprogram for Valmyra Motorpark 26/9 m.fl.
PS 43/13
Eidshaug Båtforening - søknad om dispensajon fra
PBL`s § 1-8 og kommuneplanens arealdel og søknad om
tillatelse i tiltak - påbygg og ombygging av naust på
81/13
PS 44/13
Brita og Erik Jakobsen - Søknad om tillatelse til tiltak etablering av støyvoll 14/5
6DNHUWLOEHKDQGOLQJ
365HIHUDWVDNHU
56)\ONHVPDQQHQL1RUG7U¡QGHODJDYVODJSnV¡NQDGRPGLVSHQVDVMRQ
IUDYHUQHEHVWHPPHOVHQHEUXNDYVQ¡VFRRWHU
56)\ONHVPDQQHQ9HGUNODJHDQJ$UQILQQ)MXNVWDGV¡NQDGRPWLOODWHOVH
WLOWLOWDNIRURSSI¡ULQJEROLJJDUDVMH
563HWUD7DQJHQPIOYHGUDQOHJJDYQ\HXWOLJJHUHWLOHNVLVWHUHQGH
IO\WHNDLL9DVVOLEXNWD
56(LOLI'ROPHQ+DUDOG%UDQGW] JDQJIO\WHEU\JJHSnL
9DVVOLEXNWD
6DNHUWLOEHKDQGOLQJ
365HIHUDWVDNHUGHOHJHUWHYHGWDN
56'.ROYHUHLG)DPLOLHFDPSLQJ$66¡NQDGRPGLVSHQVDVMRQIUD
EHE\JJHOVHVSODQRJV¡NQDGRPWLOODWHOVHWLOWLOWDNIRURSSI¡ULQJDYWRK\WWHURJ
JDUDVMHODJHU
56'2OD3HWWHUVHQ7LOODWHOVHWLOWLOWDNXWHQDQVYDUVUHWWWLOE\JJ
YnQLQJVKXV
56'+DOOJHLU5HLHUVHQ7LOODWHOVHWLOWLOWDNULYLQJDYIM¡V
56'.ROYHUHLG5¡GH.RUV+MHOSHNRUSVGLVSHQVDVMRQPRWRUIHUGVHOL
XWPDUN¡YHOVH
56'6ROEM¡UJ2OVHQ$QGVM¡HQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UH
WUDQVSRUWDYYHG
56'-DQ)URGH.MH¡\(QGUHWDQVYDUVUHWWIRUVDQLW ULQVWDOODVMRQHUYHGU
RSSI¡ULQJEROLJ
56''HOHJDVMRQVVDNVQXPPHUVOHWWHW
56'6NHLH(LHQGRP$6V¡NQDGRPWLOODWHOVHWLOWLOWDNHWDEODYQ\
ERHQKHWLWLGOLJHUHJRGNMHQWHWLOE\JJ
56'7KRPDV$PXQGVHQ$QVYDUVUHWWIRUJUXQQRJWHUUHQJDUEHLGHU
VWLNNOHGQLQJHURJVDQLW ULQVWDOODVMRQHUYHGURSSI¡ULQJDYIULWLGVEROLJ
56'2ODI2OVHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHWUDQVSRUWWLO
HJHQK\WWH
56'7URQG+DQVVHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHYDULJ
IXQNVMRQVKHPPHW
56'.MHOO+HVW¡'LVSHQVDVMRQIUDUHJXOHULQJEHVWHPPHOVHURJWLOODWHOVH
WLOWLOWDNXWHQDQVYDUVUHWWXWKXVJDUDVMH
56'5REHUW-DUOH/DXJHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHYDULJ
IXQNVMRQVHPPHW
56',QJHEM¡UJ(LGVKDXJV¡NQDGRPSURGXNVMRQVWLOVNXGGNODJHSn
YHGWDNXWEHWDOLQJIRUJQUEQURUJQU
56'6WnOH9ROGHQ$6'LVSHQVDVMRQIUDUHJXOHULQJVEHVWHPPHOVHURJ
WLOODWHOVHWLOWLOWDNEUXNVHQGULQJDYE\JQLQJWLOEROLJIRUPnORJWLOE\JJHQ
ERHQKHW
56'0LQGUHHQGULQJDYUHJXOHULQJVSODQHQ7HQQIMRUG+\WWHIHOWIUDJQU
EQU
56'%HUWLO1\KHLPRUJQUJQUEQUV¡NQDGRP
SURGXNVMRQVWLOVNXGGNODJHSnXWEHWDOLQJIRUV¡NQDGVRPJDQJDXJXVW
56'1,1$6¡NQDGRPODQGLQJVWLOODWHOVHPHGKHOLNRSWHU
56'3HU2ODY6FKLDJHURUJQUJQUEQU6¡NQDGRP
SURGXNVMRQVWLOVNXGGLMRUGEUXNHWIRUV¡NQDGVRPJDQJDXJXVW
56'.nUH2OVHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOLXWPDUNRJYDVVGUDJ
DSULO
56'-RQ(ULN6¡UHQPRV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UH
WUDQVSRUWDYYHG
56'$EHOY U1 ULQJVXWYLNOLQJ7LOODWHOVHWLOWLOWDNWLOE\JJODJHU
56'-RUGEUXNVVMHIHQXWWDOHOVHLKKWMRUGORYHQWLOV¡NQDGIUD*HLU
6NDUVWDGRPIUDGHOLQJDYWRPWIUDHLHQGRPPHQJQUEQU
56'1RUEROLJ$67LOODWHOVHWLOWLOWDNRSSI¡ULQJDYEROLJPERHQKHWHU
RJERGHUSDUVHOODY
56'1 U¡\VXQG$TXDVHUYLFH$6)O\WHNDLDQOHJJEHKDQGOLQJHWWHU
+DYQHRJIDUYDQQVORYHQ
56'+DXJ+ROGLQJ7LOODWHOVHWLOWLOWDNRPE\JJLQJWLOWRERHQKHWHU
HWJ.RYD6HQWUHW
56'5XQH:DO¡V¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHWUDQVSRUWDY
YHG
56'1 U¡\)MHOOVW\UHGLVSHQVDVMRQIRUEUXNDYVQ¡VFRRWHU
56'/LQGDRJ7RU+nNRQ+DXJHU¡\(QGUHWV¡NQDGRPDQVYDUVUHWW
YnWURPVDUEHLGHUEROLJ
56'+DQV2GGYLNV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHWUDQVSRUWWLO
K\WWH
56'6NHLH(LHQGRP$6$QVYDUVUHWWIRUYnWURPVDUEHLGHURJXDYKHQJLJ
NRQWUROOYnWURPRJOXIWWHWWKHW
56'1RUEROLJ$6,JDQJVHWWLQJVWLOODWHOVHIRUEROLJERHQKHWHU
56'6¡NQDGRPIUDGHOLQJDYJnUGVWXQ
7HUMH.YDO¡JQUEQU
56'2YH.ULVWLDQVHQ6¡NQDGRPWLOODWHOVHWLOWLOWDNUHKDELOLWHULQJ
VNRUVWHLQ
56'%M¡UQ/DXULW]HQWLOODWHOVHWLOPRWRUIHUGVHO
6DNHUWLOEHKDQGOLQJ
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
15/4
2013/161-2
Torhild Libjå
08.02.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
29/13
04.04.2013
Sak:
Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring - Søknad om
konsesjon for eiendommen gnr. 15 bnr. 4
Vedlegg:
1 Odd Helge Lundring / Kristin Strandvahl - Søknad om konsesjon på erverv av fast
eiendom 15/4
2 Kart gnr. 15 bnr. 4
Bakgrunn
Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring søker konsesjon for eiendommen gnr. 15 bnr. 4.
Eiendommen ligger på Lundring, ca 600 m fra Lundring kirke.
Selger: Ole Peter Fjær
Kjøper: Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring
Kjøpesum: kr.1.050.000,Eiendommen har følgende arealgrunnlag (gårdskart):
86,3 da fulldyrka jord
5,4 da innmarksbeite
36,4 da produktiv skog
45,6 da uproduktiv skog
312,8 da annet areal
Totalt 486,5 da.
Bebyggelsen består av våningshus fra ca 1890, driftsbygning fra ca 1900, stabbur fra 1930 og
garasje.
Det har ikke vært selvstendig drift på eiendommen siden 1980. Husene på gården har vært
delvis bortleid.
Eiendommens jordbruksarealer har vært bortleid til konsesjonssøkerne siden 1989, og de
ønsker nå å kjøpe eiendommen som tilleggsjord til sin egen eiendom, gnr.15 bnr.1, gnr.15
bnr.2 gnr.15 bnr.18 gnr.15 bnr.44 og gnr.16 bnr. 3, heretter kalt gnr.15 bnr.1 m.fl.
Eiendommen gnr.15 bnr.1 m.fl. består i følge gårdskart av
261 da fulldyrka jord
Totalt 1581,2 da
Foretaket driver melkeproduksjon
Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§ 1 og 9 og rundskriv M-2/2009 og M-2/2012
Vurdering
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å
oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som
er mest gagnlige for samfunnet blant annet for å tilgodese;
1. Hensynet til framtidige generasjoners behov
2. Landbruksnæringen
3. Behovet for utbyggingsgrunn
4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. Hensynet til bosettingen
Etter konsesjonsloven § 9 om søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til
landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Prisutvikling
Når det gjelder vurdering om avtalt pris oppfyller lovens krav om en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling så skal denne vurderes etter Landbruksdepartementets rundskriv M3/2002 med endringer, sist i rundskriv M-2/2012. Nedre beløpsgrense for
konsesjonsvurdering av bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer er kr. 2.500.000
Eiendommen Lundring er bebygd med våningshus som er i forholdsvis dårlig forfatning, men
er utleid for tiden. Eiendommen anses dermed som bebygd og det blir dermed ikke foretatt
noen prisvurdering av gnr. 15 bnr. 4.
Bosetting
I denne saken gjelder ervervet tilleggsjord. Ressursgrunnlaget på gården vil øke og en har
grunn til å tro at dette vil være med å bidra for videre bosettingen på eiendommen.
Det ekstra tunet som eiendommen får kan eventuelt bli bosatt av ansatte, kårfolk eller andre.
Driftsmessig god løsning
Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god
lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å
redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene. Det skal derfor
legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
Dyrka jorda på eiendommen gnr. 15 bnr. 4 har vært drevet av konsesjonssøkerne i flere år.
Eiendommens arealer grenser helt inntil søkers eiendom mot sør, øst og vest. Avstanden
mellom tunene på eiendommene er ca. 360 m.
Ervervet vurderes dermed å være en driftsmessig god løsning.
Skikkethet
Det kreves ingen formell landbruksfaglig utdanning. Tilstrekkelig praksis kan oppveie
mangel av formell utdanning.
Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Med helhetlig ressursforvaltning menes det blant annet at en i størst mulig grad ivaretar
framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at
produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, og dermed sikre at eiendommen i framtida kan
legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet,
mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier.
Ervervet vurderes til å ivareta ressursene for framtida og hensynet til kulturlandskapet er
ivaretatt.
Naturmangfoldloven
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert noen miljømessige verdier i DN’s Naturbase.
§ 9 -11: Anser ikke disse punktene relevante i konsesjonssøknaden.
§ 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved overdragelse av eiendommen, der
arealet fortsatt vil bli brukt til slått eller beite, vil dette ikke innvirke på naturmangfoldet
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i konsesjonsloven § 9 gis Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring
konsesjon på eiendommen gnr. 15 bnr. 4
Vedtak er i h.h.t. delegasjonsreglement 7.1.17
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
38/3
2013/262-2
Torhild Libjå
13.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
30/13
04.04.2013
Sak:
Audun Hopen - søknad om konsesjon for eiendommen gnr.
38 bnr. 3 og bnr. 4
Vedlegg:
1 Audun Hopen - Søknad om konsesjon ved erverv av av fast eiendom - 38/3 og 4
2 Kart
Bakgrunn
Audun Hopen søker konsesjon for eiendommen Kjøløymoen, gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4.
Kjøløymoen består i følge gårdskart av følgende areal:
Totalt 4582,8 da
Bebyggelsen på eiendommen består av våningshus og vedskjul fra 1914, utedo, redskapshus
fra 1982, naust fra 1987 og skogstue fra 2003.
Eiendommen ligger veiløst til på sørsida av Follafjorden. For å komme til eiendommen må
en bruke egen båt. Søker overtar eiendommen etter sin far, men ønsker ikke å bosette seg på
eiendommen og søker derfor konsesjon.
Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§§ 1, 5 og 9 med tilhørende rundskriv i tilegg
til Naturmangfoldloven §§ 8-12
Boplikt oppstår ved erverv av eiendom. Boplikt kan oppstå hvis eiendommens bebyggelse er
eller har vært brukt til helårsbolig, og eiendommen enten består av mer enn 25 da fulldyrka
eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 da skog. Boplikten tar sikte på å ivareta hensynet
til bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Den
lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettige kan erverve landbrukseiendom
konsesjonsfritt. En odelsberettiget som ikke selv vil bosette seg på en bebygd eiendom må
søke konsesjon.
Ved søknad om konsesjon fra odelsberettiget fordi de ikke skal oppfylle boplikten skal
følgende momenter legges vekt på:
! Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
! Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
! Om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og
husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt
som et korrigerende moment.
Vurdering
Bosetting
Eiendommen Kjøløymoen ligger veiløst til på sørsiden av Follafjorden og har ingen offentlig
kommunikasjon. Bolighuset er fra 1914 og har ikke innlagt vann eller strøm. Det har ikke
vært fastboende her siden 1965. Man finner det dermed urimelig å kunne kreve boplikt.
Driftsmessig god løsning
Tidligere eierne har drevet eiendommen ved å hogge ved og tømmer samt dyrking av litt
grønnsaker til eget bruk. Søker ønsker å bruke eiendommen som feriested og vil fortsette
med å opprettholde kulturlandskapet og drive skogen.
Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Et eierskifte på denne eiendommen vil ikke ha noen store virkningen på eiendommens
jordbruksarealer. Det samme gjelder for kulturlandskapet.
Naturmangfoldloven
§ 9 -11: Anser ikke disse punktene relevante i konsesjonssøknaden.
§ 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved overdragelse av eiendommen, og
denne er tenkt drevet som tidligere, vil dette ikke innvirke på naturmangfoldet.
Fradelingen anses ikke å komme i konflikt med Naturmangfoldloven
Med bakgrunn i ovenstående finner ikke saksbehandler at det foreligger forhold som taler
mot at konsesjon blir gitt slik som omsøkt.
Med hjemmel i konsesjonsloven § 1, 5 og 9 gis Audun Hopen konsesjon for eiendommen
Kjøløymoen gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4.
Vedtak er i hht. delegasjonsreglement 7.1.17
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
57/3
2013/202-7
Torhild Libjå
11.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
31/13
04.04.2013
Sak:
Tor Helge Hamland - Søknad om fradeling av bebyggelse
på eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og gnr. 57 bnr. 7
Vedlegg:
1 Tor Helge Hamland - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmåling 57/3 og 57/7
2 Kart
3 Kart
4 Skisserte tomter
Bakgrunn
Tor Helge Hamland eier av gnr. 57 bnr. 3 og gnr. 57 bnr. 7, søker om fradeling av tun og
naust, med formål fritidseiendom og salg av restarealene som tilleggsjord til gårdsbruk i drift.
Eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og bnr. 7 har følgende ressursgrunnlag (skog og landskap):
41,7 da fulldyrka jord
27,8 da annet areal
Totalt 222,7 da
Bygningsmassen på gården består av våningshus, driftsbygning, garasje og naust.
Søknaden blir å vurdere etter jordloven §§ 1 og 12, i tillegg til naturmangfoldloven §§ 8-12.
Jordloven har et generelt delingsforbud av jord- og skogbrukseiendommer. Deling kan
likevel godkjennes dersom det er samfunnsinteresser av stor vekt som taler for det, eller
delingen er forsvarlig ut ifra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Selv om et av
disse vilkårene er oppfylt har ikke søker krav på deling, en må i tillegg ta hensyn til om
delingen fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, og hensynet til
kulturlandskapet må ivaretas.
Vurdering
Samfunnsinteresser
Av jordbruksareal i kommunen som er i drift utgjør leiejorda 40 %, dette er en betydelig
andel. Det er mye som tyder på at leie jord ikke holdes i like god hevd som eid jord og det er
også et usikkert ressursgrunnlag å basere investeringene i fremtiden på.
Eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og bnr. 7 har ikke hatt selvstendig drift på mange år, jorda har
vært bortleid til nabobruk.
En fradeling av tunet for å selge restarealet som tilleggsjord vil være med å bidra til bedre
eiendomsstruktur og bruksstruktur og samtidig sikre ressursgrunnlaget på foretaket som
kjøper arealet. Dette vil være en samfunnsinteresse av stor vekt.
Ved fradeling er hensynet til å opprettholde og styrke bosettingen i et område en
samfunnsinteresse av stor vekt. Eiendommen ligger i et område med stabil bosetting, og det
gjør seg således ikke gjeldende noen spesielle bosettingshensyn. Eiendommen har vært brukt
som fritidsbolig i mange år og eieren har stor tilknytning til stedet og ønsker å beholde
husene.
Avkastning
Når det gjelder fradeling av bygninger, så tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av
bygninger som er nødvendige for drift av eiendommen. Både våningshus og driftsbygninger
er viktige for driften av eiendommen. I dette tilfellet der det ikke har vært drift på
eiendommen på mange år, og jorda leid bort, er det lite sannsynlig at det kommer til å bli
selvstendig drift igjen. Bygningene anses dermed ikke til å være nødvendige for driften av
eiendommen.
Drifts- og miljømessige forhold
Omsøkt areal er på ca 4,6 m2. Dette inkluderer naustareal. Ønsket fra eier er et kontinuerlig
areal fra gårdstun ned til naustet. Dette vil beslaglegge litt innmarksbeite og en avkjørsel til
jordbruksareal. For å hindre driftsmessige problem for landbruket i området bør fradelingen
avgrenses til ca 2,5 da gårdstun og ca 0,3 da nausttomt. Adkomsten til jordbruksarealet vil da
bli opprettholdt.
Fradelingen vil ikke påvirke kulturlandskapet.
Naturmangfoldloven §§ 8-12
§ 9 Føre-var-prinsippet: Det vurderes i dette tilfellet at en fradeling av arealet ikke er noen
risiko for naturmangfoldet i området.
§10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Delingen medfører ingen endret belastning
av økosystemet.
§§ 11 og 12 ikke relevant for omsøkt deling.
Fradelingen anses ikke å komme i konflikt med Naturmangfoldloven.
Etter en samlet vurdering vil en kunne godkjenne fradeling av tunet med bygninger og tomt
rundt naustet fra eiendommen gnr. 57 og bnr. 3 og bnr. 7.
Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 gis det dispensasjon fra delingsforbudet og fradeling av
tomt inntil 2,5 da rundt eksisterende bygninger og nausttomt inntil 0,3 da fra eiendommen
gnr. 57 bnr. 3 og bnr 7 tillates, med vilkår om at resteiendommen selges som tilleggsjord til
nabobruk i drift.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
61/15
2013/28-9
Åge Einar Waag
08.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
32/13
04.04.2013
Sak:
Rogndalsmoen sameiet v/ Ståle Sagvik, gnr/bnr 61/15 Søknad om fradeling av totalt 4 tomter.
Vedlegg:
1 Dispensasjonssøknad
2 Fullmakt
3 Kart
4 Kart
5 Rogndalsmoen sameiet v/ Ståle Sagvik - Søknad om deling / rekvisisjon av oppmåling
61/15
6 Forslag til plassering av tomt 3
Bakgrunn
Nærøy kommune har mottatt søknad fra eierne av gnr/bnr 61/15- Fjellmoen v/Ståle Sagvik.
Her søkes det om fradeling av totalt 4 hyttetomter fra eiendommen. 3 nye tomter og 1 tomt
rundt eksisterende hytte.
Området ligger som et LNF område i kommuneplanens arealdel for Nærøy
Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og §1-8 i PBL - Fradeling i
strandsonen.
Følgende uttaleleser er mottatt fra berørte sektormyndigheter.
Fylkesmannen i Nord Trøndelag:
Landbruksavdelingen
Landbruksavdelingen viser til kommunens jordlovsmessige vurdering i denne sak og har
ingen merknader ut over dette.
Miljøvernavdelingen
Eiendommen Fjellmoen ligger ned mot Sør-Salten og er et eldre småbruk. Eiendommen
grenser til Saltelva som ved sitt utløp danner et nes ut i sjøen. Ute på neset er det allerede
oppført ei hytte som det søkes fradelt et areal omkring. Det søkes i tillegg fradeling av 3 nye
tomter for fritidsbebyggelse, beliggende mellom neset, naustet og gårdstunet. Eksisterende
småbruk med bebyggelse bidrar til privatisering av strandsonen i område i dag. De nye
tiltakene samlokaliseres også med eksisterende inngrep på eiendommen. Ut fra hensynet til
regionale og nasjonale miljøvernhensyn har vi ingen merknader til fradelingene.
Kommunalavdelingen
Fylkesmannen minner om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et
endret klima, skal vurderes i hht pb1. §§ 4-3 og 19-2 3.1edd.
Nord-Trøndelag fylkeskommune:
Plan- og friluftslivsforhold:
Det aktuelle strandområdet er registrert som Friluftsområde/båtutfart med lokal betydning, jfr
kartportalen GiNT. Søknaden gjelder dispensasjon fra Plan- og bygningslovens § 1-8 Forbud
mot tiltak mv langs sjø og vassdrag. Et moment som kan tilsi at det gis dispensasjon fra
forbudet er at nye tiltak samlokaliseres med eksisterende inngrep i strandsonen, slik at
uberørt strandsone ikke privatiseres. I den aktuelle saken på gnr 61/15 Fjellmoen, vil vi
anbefale kommunen at nye tomter konsentreres rundt eksisterende småbruksbebyggelse, jfr
tomt 1 og 2 i søknaden. Når det gjelder fradeling av tomt til eksisterende hytte er det vår
anbefaling at kommunen ikke godkjenner tomtegrenser som trekkes helt ned til sjøen. Et
belte i selve strandsonen bør beholdes som utmark med fri ferdsel for allmennheten etter
Friluftsloven.
Kulturminner:
Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) §3. (Denne
uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og
vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML §8.1. Vi har
derfor ingen innvendinger til planen.
Statens Vegvesen:
Viser til brev datert 2. januar 2013, der Nærøy kommune ber om høringsuttalelse angående
fradeling av 4 hyttetomter på eiendommen gnr. 61, bnr. 15. i Nærøy kommune.
Det fremgår av brevet fra kommunen gjeldende kommunedelplan ikke åpner for fradeling av
hyttetomter her, og at det derfor søkes om dispensasjon, jf. Plan- og bygningslovens §§ 19-1
t.o.m. 19-4 som angir hvordan saker angående dispensasjoner skal behandles og vurderes.
Statens vegvesens vurderinger i slike saker er i stor grad knyttet til hvordan ny
fritidsbebyggelse ved vegen vil påvirke trafikksikkerheten på stedet. I dette tilfellet mener vi
at den eksisterende adkomst. (f‘. 770. hp 03. km 3.614) som vi forutsetter vil bli benyttet for
alle eksisterende og nye hytter, har en utforming som er akseptabel i forhold til utforming og
sikt. Vi ser også at beliggenheten av «hytteområdet» er på sjøsiden av vegen slik at det er
mindre sannsynlig at bruken av hytteområde medfører ekstra kryssing/opphold på ved
fylkesveg 770.
Statens vegvesen vil med bakgrunn i vurderingene ovenfor ikke motsette seg at kommunen
dispenserer fra egen kommunedelplan. Vi vil samtidig gi tilbakemelding om at tillatelser til
utvidet bruk av eksisterende avkjørsel kan påregnes når vi får søknadene om dette.
Jordbrukssjefen i Nærøy:
" Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 gis det dispensasjon fra delingsforbudet og omsøkt
fradeling av 4 hyttetomter på 0,7 da hver, til sammen 2,8 da, fra eiendommen gnr. 61 bnr. 15
tillates.
Vedtak er i h.h.t. delegasjonsreglementets pkt. 7.1.11"
Reindrift:
Reindriftsforvaltningen har ingen særlige merknader. Det gjøres oppmerksom på at
området er en del av vinterbeite til Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt. Andre
sær verdiområder for reindriften i nærheten er en naturlig trekklei som strekker
seg fra Saltbotnet både på vest og østsiden av fylkesveg 770. Denne trekkleien
er oppført som ny i forhold til de nye arealbrukskartene for reindrift som er
under kvalitetssikring. Trekkleien passer over gnr/bnr 61/15 på østsiden av
riksvegen, mellom vegen og Finnfjellet. Ved endringer av tomteplasseringer på
eiendommen ser Reindriftsforvaltningen at endringer helst skjer vest for
fylkesveg 770. Viser også til en flytteleie som går over Finnfjellet i østlig
retning.
Vurdering
Det søkes om fradeling av totalt 4 tomter, der 1 av tomtene er rundt eksisterende hytte. Alle
tomtene kommer nærmere enn 100 m fra strandsonen. Det vil derfor kreves dispensasjon fra
PBL`s §1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag og dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel.
Tomtene er søkt plassert i tilknytning til eksisterende bolighus/fritidshus som disponeres av
eierne.
Det ses på som positivt at tomtene 1 og 2 samlokaliseres med eksisterende inngrep i
strandsonen, slik at uberørt strandsone ikke privatiseres. For å få en fullendt fortetting av
området anbefales det at tomt 3 flyttes mot gårdstunet, og i området der tom 1 og 2 er
plassert. I tillegg til en fortetting, vil skogen i området der tom 3 er planlagt bli bevart. Dette
vil derfor føre til en tilnærmet komplett fortetting av bebyggelse i området.
Når det gjelder fradeling av tomt til eksisterende hytte, vil tomtegrensene til denne trekkes så
langs som mulig fra strandsonen. Noe som er avklart med hytteeier. Et belte i selve
strandsonen bør beholdes som utmark med fri ferdsel for allmennheten.
Ut fra dette, og vurderinger fra sektormyndigheter, vil dispensasjon kunne gis, og
delingstillatelse kunne gis.
Søknaden er vurdert etter naturmangfoldsloven §§ 1-8 og det er ikke funnet forhold som
tilsier at søknad ikke skal kunne innvilges.
Med hjemmel i PBL’s § 19-2 gis det dispensasjon fra PBL’s § 1-8- fradeling i strandsonen og
kommuneplanens arealdel.
! Begrunnelsen for dispensasjon er at fradelingen kan ses i sammenheng med
hovedeiendommen og at nye tiltak samlokaliseres med eksisterende inngrep i
strandsonen, slik at uberørt strandsone ikke privatiseres.
Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis det delingstillatelse for 4 hyttetomter fra eiendommen, gnr.
61 bnr. 15 Rogndalsmoen som omsøkt på følgende vilkår.
- Tomt 3 flyttes mot gårdstun og tomt 1 og 2 innefor anvist området.
- Tomtene sikres adkomst i skjøtet.
Vedtaket er gjort med bakgrunn i delegasjonsreglementets pkt 7.1.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
25/50
2012/398-14
Åge Einar Waag
11.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
33/13
04.04.2013
Sak:
Jonny Leirvik - søknad om fradeling av hyttetomt fra
eiendommen: gnr/bnr 25/50
Kjøper: Sølvi og Kjell Arne Iversen , Salsbruket
Vedlegg:
1 Kart i målestokk 1:2000 med nytt grenseforslag
2 Sølvi Iversen - oversendelse av kart med forslag til nye grenser
3 Jonny Leirvik - klage på vedtak - fradeling av hyttetomt på 25/50
Bakgrunn
Vi har mottatt en ny søknad om fradeling av hyttetomt på ca 0,5 da fra gnr/bnr 25/50 i Nærøy
kommune. Endring fra forrige søknad er at tomten er trukket lengre fra sjø.
Området ligger i kommunens arealplan i LNF BFE-19 - Varøya, med muligheter for
fradeling av inntil 1 fritidstomt. Det vil kreves disp fra PBL §1-8 - Forbud mot tiltak mv.
langs sjø og vassdrag. Søknaden er blitt forelagt berørte myndigheter for uttalelser.
Følgende vedtak ble fattet av Utvalget for drift og utvikling i sak 74/12, 29.08.2012:
" Med hjemmel i PBL`s §19-2 gis det ikke dispensasjon fra § 1-8 – fradeling i strandsonen
som omsøkt. Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis det derfor ikke tillatelse til fradeling av parsell
på 0,5 da fra gnr/bnr 25/50 som omsøkt."
Ny uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag refereres:
"Miljøvernavdelingen gikk i mot dispensasjon i brev av 8.5.2012. Det søkes nå om ny
plassering av tomta i hht. kart datert 28.1.2013.
Miljøvernavdelingen har sett på saken på nytt, men nytt forslag til tomteplassering må anses
som en mindre justering og endrer ikke vår opprinnelige uttalelse i saken. Ut fra hensynet til
miljøkvalitetene knyttet til landskap, friluftsliv og biologisk mangfold i strandsonen, går vi i
mot forslaget til ny tomteplassering."
Brev fra grunneier og kjøper refereres:
"Viser til vedtak i utvalg for drifts - og utviklingssaker fra 29.08.2012 hvor søknad om
fradeling av hyttetomt fra eiendom gnr./bnr. 25/50, ble avslått.
Vi søker på nytt om fradeling av aktuell hyttetomt, med å flytte tomtegrensa så langt som
nødvendig, slik at tomta kommer lengre unna strandsonen for å unngå problemstillingen med
privatisering av strandsonen.
Vi er gjort kjent med at Nærøy kommune fra tidligere har gitt dispensasjon i lignende
søknader hvor strandsonen blir berørt, og mener vi skal likebehandles.
Vi minner om at ingen aktuelle instanser i Nærøy kommune har innvendinger mot
fradelingen, og at denne tomta ikke berører noen form for næringsvirksomhet eller annet i
kommunen."
Vurdering
Med bakgrunn i uttalelser fra berørte sektorer, fremmer nå grunneeier og kjøper gjennom sitt
brev datert 08.10.12, en revidert søknad hvor de sier seg villig til å endre plassering av
hyttetomta. De ønsker nå å plassere tomta lengre fra strandsonen. Etter revidert kart er tomta
nå tegnet inn med et fritt belt på ca 35 m til strandsonen. Det opplyses ellers fra kjøper at
området hytta blir liggende i, er et søkk i terrenget som gjør at hytta blir liggende lavt i
terrenget.
Hytta er tenkt plassert helt bak på den bevokste kollen, helt opp mot dyrket mark. Likevel vil
det anføres at også denne plasseringen blir fremtredene i forhold til annen bebyggelse i
området. Området mellom dyrket mark og sjø har en avstand på ca 45 m. Det å presse inn en
hytte her, vil derfor ikke være gunstig.
Det bemerkes at det er muligheter for videre hyttebebyggelse i området, da på motsatt side av
veg/adkomst, og mer samlokalisert med annen bebyggelse.
Da endringene fra grunneier og kjøper er såpass liten i forhold til opprinnelig søknad,
anbefales det ikke gis dispensasjon.
Med hjemmel i PBL`s §19-2 gis det ikke dispensasjon fra § 1-8 – fradeling i strandsonen som
omsøkt.
Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis det derfor ikke tillatelse til fradeling av parsell på 0,5 da fra
gnr/bnr 25/50 som omsøkt.
Vedtaket er gjort med bakgrunn i delegasjonsreglementets pkt 7.1.
Side 1 av 1
Hei Åge.
Da har vi tegnet inn plassering av hyttetomt på nytt i kart, og vil gjerne til saken kommentere følgende:
Vi trekker tomta så langt som mulig inntil dyrka mark.
I området der tomta blir plassert, er det et søkk som gjør at hytta blir liggende lavt i terrenget.
Mvh
Sølvi
Fra: [email protected] [mailto:[email protected]]
Sendt: 29. januar 2013 10:59
Til: Sølvi Iversen
Emne: Message from KMBT_C203
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/70501.HTML
29.01.2013
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
99/9
2012/565-6
Åge Einar Waag
11.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
34/13
04.04.2013
Sak:
Astri Strand - søknad om fradeling av 3 hyttetomter fra
gnr/bnr 99/9, Vestervik i Dolmsundet, Gravvik.
Vedlegg:
1 Astri Strand - forhåndssøknad om fradeling av 3 hyttetomter på 99/9 Vestervik i
Dolmsundet, Gravvik
2 Tomteplasseringer på gnr. 99, bnr. 9
3 Oversiktskart 1:4000
Bakgrunn
Nærøy kommune har mottatt søknad om fradeling av 3 hyttetomter på totalt ca 2-3 da fra
gnr/bnr 99/9 i Nærøy kommune. Området ligger i kommunens arealplan som LNF- Br 24,
hvor det i planperioden kan oppføres 1 fritidsbolig og 1 bolig, i Dolmsundet i Gravvik.
Søknaden er fremmet av eierne av eiendommen gnr/bnr 99/9 ved Astri Strand.
Det søkes om dispensasjon fra PBL`s §1-8 - Fradeling i strandsonen, for 2 av hyttene.
Uttalelse fra berørte sektormyndigheter:
Fylkesmannen i Nord Trøndelag
Landbruksavdelingen
Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til
søknaden.
Det aktuelle tiltaket gjelder fradeling av 3 tomter til fritidsformål. Tiltaket ligger i LNF-BFE
område nr. 24 hvor det i planperioden kan oppføres 1 fritidsbolig og 1 bolig jf.
kommuneplanens arealdel. Iht. søknaden skal 2 av de 3 aktuelle tomtene lokaliseres innenfor
100-metersbeltet langs sjøen. Kartet som er vedlagt viser en grov lokalisering av de 2 hyttene,
og varierer i fra 40 m til over 100 meter fra strandlinja. Kartgrunnlaget er for lite detaljert til å
ta reelt standpunkt til søknaden.
En eventuell godkjennelse forutsetter uansett at det gis dispensasjon fra arealplan og bygges
delevid i 100-metersbeltet langs sjø. Når det gjelder dispensasjon må tiltaket vurderes
opp mot hensynene som ligger til grunn for bygge- og delingsforbudet. Dette gjelder:
• Interesser knyttet til natur- og kulturmiljø, herunder biologisk mangfold
• Friluftsliv — og rekreasjonsinteresser
• Landskapsverdier og andre allmenne interesser
Fylkesmannen har benyttet seg av tilgjengelig kart, naturbase og artskart, flyfoto (ortofoto) og
skråfoto ved vurdering av saken.
I DNs naturbase og Artsdatabankens artskart er det pr. 1.8.2012 ingen spesielle registreringer
i aktuelle område. Fylkesmannen viser imidlertid til forvaltningsprinsippene i
Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1.07.09. I henhold til § 7 skal forvaltningsprinsippene i
§§ 8 — 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når
et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom.
Plansituasjonen i område er LNF-BFE med muligheter for oppføring av 2 boliger fordelt på
en fritidsbolig og en bolig. Det fremgår av søknaden at en fritidsbolig er under oppføring.
Området ved Vestervika domineres av småskala jordbrukslandskap som er typisk for
kystjordbruket. Sør for vika er det relativt bratt strand, men området har for øvrig kvaliteter
knyttet til landskap, friluftsliv og generell verdi for biologisk mangfold.
Regjeringen har anmodet om skjerpet plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen, senest i St.
meld. nr. 26 (2006-07) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter
det bl.a. at " Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er
derfOr nødvendig igjen å opplOrdre kommunene til en streng praksis ved behandlingen av
plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen."
Nærøy er iht. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning i strandsonen kategorisert
som en kommune med mindre press på arealene i strandsonen. Eventuelle tiltak bør allikevel
vurderes opp mot intensjonen i det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø.
Fritidsbebyggelse er en type byggetiltak som bør håndteres restriktivt og om nødvending
lokaliseres og trekkes lengst unna strandlinja.
For at ikke arealplanen skal miste sin betydning som styringsmiddel, er det nødvendig at
dispensasjon forbeholdes de tilfeller hvor forholdene klart avviker fra de som gjør seg
gjeldende for hovedtyngden av søknader. Forholdene som foreligger i omsøkte tilfelle skiller
seg ikke særlig ut fra det som anføres i en rekke andre saker. En eventuell dispensasjon som
omsøkt vil gi signaler om en liberal dispensasjonspraksis som igjen vil føre til økt press på
bygging og fradeling i strandsonen. En slik avgjørelse kan lett skape presedens.
Fylkesmannen har etter en samlet vurdering kommet til at hensynene bak byggeforbudet og
LNF-formålet i kommuneplanens arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon til
fradeling og oppføring av 2 fritidsboliger i 100-metersbeltet langs sjø.
Fylkesmannen går i mot dispensasjon for fradeling og oppføring av 2 fritidsboliger innenfor
100-metersbeltet langs sjø på eiendommen gnr. 99 bnr. 9 i Nærøy kommune, og gir
kommunen råd om å avslå den delen av søknaden.
Nord Trøndelag Fylkeskommune:
Plan- og friluftslivsforhold:
Vi anbefaler kommunen å påse at eventuelle nye tomter/fritidshus samlokaliseres
best mulig med eksisterende bebyggelse, slik at strandsonen i minst mulig grad
privatiseres i forhold til allmennhetens ferdsel.
Kulturminner:
Vi finner at tiltaket ikke er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) § 3.
Det kan likevel ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende
markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og
meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner
under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget
må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at
denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til
egen uttalelse fra Samisk kulturminnevern. Det oppfordres til bruk av askeladden;
htt ://askeladden.ra.no og mitt kulturminne; htt ://www.mittkulturminne.no for
informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag.
Sametinget:
Sametinget har ingen merknader til søknaden. Vi kjenner ikke til at det er registrert
automatisk fredede samiske kulturminner i det aktuelle området.
Vurdering
Det søkes om fradeling av 3 tomter, der 2 kommer nærmere enn 100 m fra strandsonen. Disse
kommer på henholdsvis ca 35 m med hytte plassering 45m, og på ca 50 med plassering av
hytte på ca 60 m. Hytte tre vil komme på over 100 m og vil derfor ikke kreve dispensasjon.
Området på begge sider av Dolmsundet er i dag et område som blir benyttet av eierne som
feriested. Det er flere tomter som er godkjent, helt med til ca 15-20 m fra strandlinjen i
området. I tillegg er flere hytter satt opp uten egen tomt med samme avstand.
Tomtene det søkes om her ligger lengre fra strandsonen enn flere av de som allerede er bygd.
Nærøy kommune ser på dette som et området som kan benyttes til fritidsbebyggelse innenfor
100 m sonen, og at en utvidelse av dette området bør også inkludere eiendommen gnr/bnr
99/9. Området bør derfor ses på som et fortettet området for hyttebygging og en utvidelse av
dette vill ikke være til ytterligere hinder for allmennheten.
Søknaden er vurdert etter naturmangfoldsloven §§ 1-8 og det er ikke funnet forhold som
tilsier at søknad ikke skal kunne innvilges.
Med hjemmel i PBL’s § 19-2 gis det dispensasjon fra PBL’s § 1-8- fradeling i strandsonen og
kommunens arealdel, for 2 hyttetomter på gnr 99 bnr 9.
Begrunnelsen for dispensasjonen er at området det søkes i er et området som er betydelig
utbygd fra før. Fradeling av disse tomtene vil dermed være en fortetting av et allerede utbygd
området og vil ikke føre til ytterligere sjenanse for allmennheten.
Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis Astri Strand delingstillatelse for totalt 3 hyttetomter fra
eiendommen gnr. 99 bnr.9 som omsøkt.
Vedtaket er gjort med bakgrunn i delegasjonsreglementets pkt. 7.1.
Side 2: Kart med skisse av tomter og hytter.
Side 3: Kart / foto med skisse av tomt og hytter
Side 4: Foto fra nausthaugen, viser tomtene tegnet inn i landskapet.
Side 5: Foto fra Dolmsundet, viser avstand fra kystkontur til hyttevegger.
Side 6: Foto fra Dolma, viser avstand fra kystkontur til hyttevegger.
Tomtene ligger innenfor 100m grensen, men friluftsliv og ferdsel er tatt hensyn til, som søknaden vår redegjør for.
Vi ber om at søknaden vurderes på samme måte, og vedtak fattes etter samme praksis som er brukt ved godkjenning av de
andre hyttene i Dolmsundet, både på fastlandssiden og på øya. Vi ser ikke at det skulle være noen grunn til at denne
søknaden behandles strengere enn de øvrige hyttene i nærområdet. Tvert imot så er det nå gitt signaler om at strandloven
ikke skal håndheves like strengt i grisgrendte strøk.
Tegningene er en skisse, og derfor ikke i nøyaktig målestokk.
Tomtestørrelsene er på hhv: “HAKKET” 298 m2 og “BAKKAN” 300 m2.
Skissene viser ønsket tomte- og hytteplasseringer.
Astri Strand, Randi Strand
ANG. FRADELING AV TO TOMTER I I DOLMSUNDET (99/9)
HAKKET
BAKKAN
BAKKAN
HAKKET
Hyttetomt Hakket. NB: ca mål fra kystkontur.
Trond Strand
Hyttetomt Bakkan. NB: ca mål fra kystkontur.
Gerd Skillingssås
Hytter på Dolma, avstand fra kystkontur til hyttevegg.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
62/328
2013/155-2
Erling O. Hansen
18.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
35/13
04.04.2013
Sak:
Steinar Livik - Kjøp av tomteareal på 62/328 Langmyra for
oppsetting av lagerbygg.
Grunneier: Nærøy kommune, 7970 Kolvereid
Vedlegg:
1 Steinar Livik - søknad om kjøp av areal på 62/328 Langmyra
2 Utsnitt reg. plan
3 Utsnitt kommunedelplan
Bakgrunn
Nærøy kommune har mottatt forespørsel fra Steinar Livik om kjøp av areal ved Langmyra
boligfelt. Arealet er regulert til Friluftsområde i reguleringsplanen for området. Arealet ligger
ved innkjøringen mot Nærøysund kraftbetong AS sitt anlegg på Kolvereid. Livik ønsker å
sette opp et lagerbygg med maks vegghøyde på 4 m med saltak på 23-27 graders helning.
Vurdering
Kombinasjon lagerbygg/næringsbygg og boligfelt kan i enkelte tilfeller være ugunstig. Det
kan lett oppstår konflikter, pga. støy, rot på tomt og diverse andre forhold. Området det søkes
om oppsetting av lagerbygg på er regulert i reguleringsplanen for Langmyra som
friluftsområdet. Området er i dag et bevokst myrområde. Arealet utgjør ca 1,7 da. Området
kan ikke anses som særlig gangelig for allmennferdsel. Det vil derfor kreve endring av
eksisterende reguleringsplan for området.
Livik planlegger å benytte eksisterende masser til etablering av jordvoll mot bebyggelsen
som skal fungere som en lyddemper og innsyns skjerm. Han poengterer i tillegg i søknaden at
bygget får en maks høyde på 4 m, noe som tilsier lavere høyde en et vanlig bolighus.
Størrelse på bygg er 12*24 m = 288 m2.
Byggematerialene en tenkt av betong eller tre, men han poengterer at det kan være aktuelt
med stål. Ved en eventuell åpning for bygging, bør det tas stilling til byggematerialer for å få
en sammenheng med boligbebyggelsen i området.
Da oppsetting av et lagerbygg i nær tilknytning til boligbebyggelse ofte er konfliktskapende,
anbefales det at søknaden avslås, og at kommunen er behjelpelig med å finne andre løsninger
for Steinar Livik.
Et viktig tilleggsargument for ikke å bebygge det omsøkte friluftsområdet S1, er at dette er
det eneste ubebygde/urørte området som har tilstrekkelig areal for en tilfredsstillende løsning
for omlegging og videreføring av fylkesveg 528 til Grindavegen. Denne vegomleggingen ble
tatt med allerede i gjeldende kommunedelplan Kolvereid vedtatt i 1988, men har ennå ikke
blitt realisert. Den sterke økningen i næringsaktivitet og tungtransport gjør at behovet for
omlegging av fv. 528 har økt vesentlig de siste årene.
Med begrunnelse gitt i saksvurderingen så avslår Utvalg for drift og utvikling søknaden
datert 04.02.2013 om kjøp av området gnr. 62 bnr. 328 regulert til friluftsområde S1 innenfor
reguleringsplanen Langmyra på Kolvereid. Avslaget begrunnes bl.a. med et framtidig
arealbehov i forbindelse med planlagt omlegging av fv. 528 til Grindavegen.
Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
62/19
2013/236-2
Gretha M. Fosseng
15.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
36/13
04.04.2013
Sak:
3 seksjonseiere i "KSH-bygget" - Søknad om bruksendring fra
forretnings-/næringsformål til boligformål - 62/19/288/4,5,6,7,
Sentrumsgata 15, Kolvereid
Vedlegg:
1 Planutkast
2 Situasjonsplan
Saksdokumenter: Søknad om bruksendring (dispensasjon) - møtereferat fra sameiemøte
m/underskrifter - gjenpart nabovarsel - situasjonsplan - planutkast for leiligheter blokk A, 1.
etasje - utsnitt reguleringsplan m/bestemmelser for reguleringsplan benevnt Kolvereid
sentrum, del 1 forretningsområde (Kolvereid Torg m.m.)
Bakgrunn
Det er fremmet søknad om bruksendring av forretnings-/næringsformål for del av "KSH bygget", benevnt blokk A. Søknaden er vel også ment å omfatte søknad om dispensasjon fra
reguleringsplan m/bestemmelser.
Søknaden ref.:
"Blokk A i KSH bygget på Kolvereid omfatter i dag 3 butikklokaler i 1. etg. (gateplan
m/torg).
Butikkene det gjelder er Sigvart Hestad, Håndarbeidsboden og solstudioet Sun Secrets søker
herved om bruksendring fra forretningsbygg til boligarealer. Vi ser for oss 3 leiligheter
m/garasjer/carport.
Etter utbyggingen av torget har det blitt lite hensiktsmessig for butikkdrift på grunn av at
torget ligger så nært innpå KSH da tenker vi på parkering som er minimalt med plass for
biler og at lokalene ligger litt "bakleksa" for kundestrømmen.
Pr. i dag så er det Hestad som står med tomme lokaler mens Håndarbeidsboden ønsker flytte
på seg mer sentralt, mens solstudio må legge ned driften på grunn av endringer på at det må
være bekjent med personell som starter 01/2014.
Det ser ikke så bra for Kolvereid at det står tomme lokaler, så da er bedre vi prøver fylle
lokalene med eks. leiligheter.
Håper på en positiv tilbakemelding fra dere."
Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan benevnt Kolvereid sentrum, del 1
forretningsområde, Kolvereid Torg m.m. område benevnt FK4. Planendring m/bestemmelser
vedtatt av kommunestyret i sak 040/04.
Bestemmelsenes § 3.1.1. for berørte tilsier, ref.: "I områdene FK4, FK5 og FK6 skal det
oppføres bebyggelse for forretningsdrift og kontorer. Det faste utvalget for plansaker kan
tillate innredet lokaler til herberger, bevertningssteder og lokaler til sosiale/kulturelle
formål. I den utstrekning det etter Det faste utvalget for plansaker sitt skjønn ikke medfører
ulemper for omgivelsene, kan innredning for mindre verksteder og lignende tillates. Det faste
utvalget for plansaker kan videre tillate innredet for boligformål i bygningenes 3. og 4.
etasje."
Det er vedlagt kopi av innkalling til sameiemøte m/referat, men dette er noe mangelfullt mht.
berørte sameiere. Nabovarsel/gjenpart nabovarsel gir heller ikke opplysninger om at
søknaden omfatter dispensasjon.
Av situasjonskart og utkast leilighetsplan/seksjonsplaner (ikke planløsning) framgår at
garasjer er planlagt innenfor eksisterende bygningskropp, med tilkomst fra bestående område
for parkering. Området er imidlertid regulert som byggeområde (reserveareal for evt.
utvidelse), mens felles parkeringsplasser er regulert på vestre side av bygget.
Balkonger planlegges mot vest.
Utvalg for drift og utvikling har tidligere gitt foreløpig uttalelse til søknad fra annen
seksjonseier i bygget (Arken Eiendom AS) om dispensasjon og bruksendring fra
næringsformål til boligformål i andre etasje blokk C. Forholdet til parkeringsplasser og
mulige konflikter med fellesareal og tilstøtende torg, var her en del av uttalelsene.
Vurdering
Det har over en litt lengre tidsperiode nå vært ledig næringsareal i enkelte bygg langs
Sentrumsgata, noe som i utgangspunktet synes mindre heldig. Samtidig må en se på at et
visst "reserveareal" som et tilbud, kan være positivt, da næringslivet skifter og har varierende
behov.
Gjennom at det nå er stor etterspørsel etter boliger/boenheter i området, er det en viss
forståelse for at søknaden fremmes.
Omsøkte enheter ligger altså på gateplan og bruksendringen er ikke i samsvar med
reguleringsbestemmelsene, det vil si at bruksendring krever en dispensasjon.
Plasseringsmessig så vurderes nærings- og forretningsareal på gateplan med enkel tilkomst å
være verdifull. Det anføres i søknaden at arealene er mindre attraktiv til næringsvirksomhet
etter at torget ble bygd ut grunnet parkeringsforholdene, men her vises til at det er god tilgang
på regulert og opparbeidet felles parkeringsareal i området. Samtidig kan det registreres at
verdifullt parkeringsareal rundt forretningsbygg tildels tas opp av ansatte i stedet for
kundeparkering, noe som bør være et internt forhold å rydde opp i.
Med tanke på ønsket boligformål på gateplan her som seksjonene faktisk ligger, så må det
vurderes om konfliktsituasjoner kan forventes grunnet ulike aktiviteter og tidspunkt på
tilliggende torg. Selv om det til nå har vært en begrenset aktivitet og bruk av torget, så må
vurderes aktivitet fram i tid, da det kanskje så langt har vært begrenset markedsføring og
etterspørsel for leie av torgplass. Oftest da gjennom sommerhalvåret.
Samlet sett så vurderes det at de omsøkte arealene med sin plassering er verdifull som
næringsareal og at en dispensasjon fra reguleringsplanen ikke kan imøtekommes.
Søknad om dispensasjon/bruksendring innvilges ikke.
Bakgrunnen til dette er at omsøkte areal/seksjoner, med sin plassering på gatenivå, har stor
verdi til det bruksformålet som er i samsvar med reguleringsplan. Arealene synes å være lite
egnet for boligformål med dens plassering.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
62/499
2013/123-8
Gretha M. Fosseng
18.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
37/13
04.04.2013
Sak:
Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for
Langmyra boligfelt, delområde for tomtene 16, 17 og 18,
samt søknad om dispensasjon fra Teknisk forskrift
Tiltakshaver/søker: Norbolig AS v/Steinar Moe, Jektløpet 79, 7900 Rørvik
Byggeplass: Gnr. 62 bnr. 499, Jeger Johns veg 9, Kolvereid
Vedlegg:
1 Situasjonsplan
2 Skeie Bygg AS - endret situasjonsplan for gnr. 62, bnr. 499, Trend Kolvereid
3 Endret situasjonsplan for gnr. 62, bnr. 499, Trend Kolvereid
Saksdokumenter: Søknad om dispensasjon dat. 13.03.2013. - tegninger - situasjonsplan d.sak 61/13 - reguleringsplan m/bestemmelser
Bakgrunn
Ved søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av boligbygg med til sammen 14 boenheter,
fremmes også søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for berørte område.
Planendring for delområde for tomtene 16, 17 og 18 (byggetomta) på Langmyra ble vedtatt
på vilkår av Utvalg for drift og utvikling i møte 12.12.2012.
Søknaden om dispensasjon ref.:
"Trend" å Langmyra er et spesielt konsept som henvender seg til andre brukere enn
tradisjonelle leiligheter.
Det er små leiligheter på 38 m2 som planlegges utleid ferdig møblert. Altså typisk husvære
for korttidsleie. Hver leilighet vil bli bebodd av maksimalt 2 personer, men i mange tilfeller
blir det 1 person pr. leilighet. Antall personer, som bebor leilighetene og livssituasjon vil
avspeile behovet for bodplass.
Leilighetene kan på ingen måte sammenlignes med vanlige leiligheter på ca. 75 m2 og 2
soverom, som ofte nyttes av familier, hvor vi beregner 4 beboere pr. enhet. Heller ikke
enslige foreldre med barn søker en løsning på 38 m2, og det vil derfor ikke være samme
behov vedrørende parkering, bodarealer og lignende.
Vi har oppført et identisk prosjekt i Vikna kommune. Det ble her realisert som det omsøkes i
Nærøy kommune, og vi har mange gode erfaringer derfra, og ingen klager fra beboere eller
naboer vedrørende verken parkering eller bodplass.
Vi søker derfor om følgende dispensasjoner:
Parkeringsplass
Dispensasjon fra bestemmelsene i byggteknisk forskrift § 5-7, jfr. reguleringsbestemmelsene
for tomtene 16, 17 og 18 på den del av Langmyra boligfelt § 4.
Tomten er for øvrig av en slik størrelse at dersom det mot formodning skulle være behov for
større parkeringsareal lar dette seg realisere i etterkant (se vedlagte skisse).
Boder
Dispensasjon fra bestemmelsene i byggteknisk forskrift § 12-10 pkt. b.
Heis
Jfr. retningslinjene kan det nyttes skruheis for å betjene inntil 6 boenheter.
I en bo-enhet regnes 4 beboere - med andre ord kan inntil 24 personer betjenes av en
skruheis.
Da det i dette prosjektet er snakk om små leiligheter på 38 m2 med 1-2 beboere mener vi det
vil være tilstrekkelig med skruheis selv om 7 enheter skal benytte denne da vi totalt skal
betjene maksimalt 14 personer.
Dispensasjonssøknader av denne karakter kan vel neppe behandles administrativt. Hvis
saken må opp i hovedutvalget for plansaker, ber Norbolig AS om at søknaden likevel
behandles nå, og at igangsettingstillatelse gis, så får vi som utbygger forholde oss til
hovedutvalgets vedtak."
Av reguleringsbestemmelsenes § 4 - Parkering/biloppstilling framgår at på tomteområdet skal
det pr. boenhet avsettes minimum 1,5 biloppstillingslasser inkl. eventuelle carporter/garasjer.
Vedlagte situasjonskart viser ikke utnyttelse av hele byggetomta, heller ikke for den delen av
tomta hvor plankart viser uteoppholdsareal/lek. Det er planlagt en biloppstillingsplass pr.
boenhet på situasjonskart. Avkjørsel til tomta er også flyttet i forhold til plankart.
Gjennom d.sak 61/13 ble det gitt tillatelse til igangsetting av selve boligbygget, her på
tiltakshavers eget ansvar med tanke på "utfall" av dispensasjonsbehandling, samt evt.
framsatt klage på reguleringsvedtak.
Med hensyn til dispensasjon for bruk av skruheis, så utløser ikke prosjektet krav om heis.
Etablering av heis er likevel positivt tiltak for tilkomst til andre etasje der boenhetene er
planlagt med brukbarhet/tilgjengelighet for rullestolbrukere, så valg av type heis må avklares
i samråd med heisansvarlig/foretak som søker ansvarsrett. Må avklares gjennom egen
søknad.
Ang. dispensasjon fra byggteknisk forskrift § 5-7 så er vel her valgt feil paragraf.
Kap. 8 omhandler Uteareal og plassering av byggverk jfr. ellers § 8-9 pkt. 1) Byggverk skal
ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggets funksjon.
Dispensasjon fra byggteknisk forskrift § 12-10 pkt. b), her framgår i forskriften at boenhet
skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m2 BRA for sykler, sportsutstyr,
barnevogn m.m.
Kap. 19 i PBL omhandler dispensasjon. Av § 19-1 framgår at dispensasjon krever grunngitt
søknad. Ellers så framgår at naboer/gjenboere skal varsles når det omsøkes dispensasjon.
Nytt nabovarsel er ikke vedlagt dispensasjonssøknaden, men av loven framgår også at
nabovarsling ikke er nødvendig når det åpenbart ikke berører naboens interesse, slik som
vurdert her. Dispensasjonssøknaden er heller ikke oversendt regionale/statlige
sektormyndigheter, da saksområde ikke anses direkte berørt.
Av § 19-2 framgår dessuten at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering.
Vurdering
Ang. dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes § 4: Mottatte situasjonskart som nevnt
overfor, viser ikke utnyttelse av hele tomten. Det er tilstrekkelig plass til anlegg av
parkeringsplasser i samsvar med planbestemmelser og det anses som viktig at det på
eiendommen er rimelig plass til gjesteparkering m.v. Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer
ikke hvor mange personer som skal bebo en bolig, og selv om kanskje utbygger har sine
planer for utleie nå, så reguleres altså ikke dette av berørte lovverk, hvor et godkjent tiltak,
her boligbygg, ses over et lengre tidsperspektiv. Det anbefales derfor at søknaden om
dispensasjon ikke imøtekommes og det framlegges nytt situasjonskart hvor
parkeringsplassene i samsvar med planbestemmelser inngår.
Mht. dispensasjon fra teknisk forskrift § 12-10 for uteboder: Som framgår av forrige
vurdering, så regulerer ikke plan- og bygningsloven antall beboere. I dette tilfelle hvor
boenhetene i tillegg er rimelig små, så anses større behov for uteboder. De omsøkte boder på
2 m2, anses ikke å tilfredsstille krav til utebodplass. Konsekvensene med for lite bodplass er
at fellesarealer, her planlagte verandaer, kan bli benyttet til lagringsplass for div. sportsutstyr,
sykler m.v.
Det anbefales at søknaden om dispensasjon ikke imøtekommes da det ikke foreligger
overvekt av fordeler ved å dispensere. Ulempene er her klart større jfr. forannevnte. Det bør
kreves framlagt nytt situasjonskart og nye tegninger av boder som grunnlag for den videre
godkjenning.
Med bakgrunn i saksopplysninger og vurdering, finner Utvalg for drift og utvikling at det
ikke foreligger overvekt av grunner for å innvilge dispensasjon som omsøkt fra byggteknisk
forskrift § 12-10 og fra reguleringsbestemmelsene § 4. Søknaden kan ikke imøtekommes.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
54/72
2011/925-27
Gretha M. Fosseng
19.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
38/13
04.04.2013
Sak:
Søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og fra
kommuneplanens arealdel, samt søknad om tillatelse til
tiltak for oppføring av lagerbygg og brakke
Tiltakshaver: Salmonor AS, PB 23, 7901 Rørvik
Ansvarlig søker: Namdalshytta AS v/R. Bjørhusdahl, 7818 Lund
Byggeplass: Gnr. 54 bnr. 72, Harranes
Vedlegg:
1 Revidert situasjonskart
Saksdokumenter: Søknad om dispensasjon og tillatelse til tiltak (fra tidligere) - rev.
situasjonskart - tegninger (fra tidligere) - varselsbrev til berørte naboer av 06.03.2013 - søknad
om ansvarsrett av mars 2013 - informasjonsbrev fra ansvarlig foretak av 06.03.2013 - utt. fra
sektormyndigheter (fra tidligere) - nabomerknad av 26.03.2013
Bakgrunn
Det vises til tidligere behandling i saken, herunder at Fylkesmannen gjennom brev av
16.07.2012 opphevet kommunens vedtak bl.a. grunnet at berørte naboer/gjenboere ikke hadde
fått oversendt søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og kommuneplanens arealdel, men kun
var blitt forelagt nabovarsel for bare tiltakssøknaden. Dessuten var kommunens vedtak for å
innvilge dispensasjon for omsøkte lagerhall og flytting av brakke for dårlig begrunnet m.v.
Tidligere ansvarlig foretak i byggesaken gikk i samme periode konkurs og tiltakshaver har først
nå inngått avtale med nytt foretak, Namdalshytta AS, som skal ha ansvaret videre knyttet til
"byggesaken" jfr. skriv av 06.03.2013 fra ansvarlig foretak v/Hans Martin Storø.
Det fremmes til ny behandling, søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og fra
kommuneplanens arealdel og søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av lagerbygg, bebygd
areal 96 m2, samt flytting av arbeidsbrakke, ca. 15 m2, til eiendommen, jfr. revidert
situasjonskart, som forøvrig ikke er helt måleholdig med tanke på bygningsstørrelse.
Bruksområde er tilknyttet industri/aquakultur.
I kommuneplanens arealdel ligger planlagte tiltak innenfor LNF-BFE område nr. 42 og i
planperioden er det åpnet for bygging av to fritidsbygg.
Av dispensasjonssøknaden framgår at tiltakshavers "oppdrettsvirksomhet" er avhengig av å
skille generasjonene både på sjø og land, noe som framtvinger nødvendig installasjoner/tiltak
med tanke på krysstrafikk og smitte.
Berørte område omfatter tidligere ferjeleie i Harranes, og nåværende eier (fra 2003) kjøpte
eiendommen til bruk innenfor aquakulturnæringen.
Naboer og gjenboere er varslet om byggearbeidet jfr. PBL`s § 21-3. Her vises til nabovarsel
m/tilleggsopplysninger av 06.03.2013.
Namdalshytta AS søker om lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for funksjonene:
Ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for bygninger og
installasjoner, tiltaksklasse 1.
Gjennom vedlagte søknadsopplysninger/erklæringer framgår at foretaket oppfyller kravene i
samsvar med PBL og byggesaksforskrift.
Av PBL`s § 19-1 framgår at dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal
naboer og gjenboere varsles og likeså skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde
blir berørt gis anledning til å uttale seg.
Søknaden er tidligere forelagt følgende berørte sektormyndigheter, som har gitt sin uttalelse.
Nord- Trøndelag fylkeskommune
"Plan- og friluftslivsforhold: Ingen merknader.
Kulturminner: Vi finner at tiltaket ikke er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) § 3.
Det kan likevel ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i
eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter
kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet
med planforslaget eller byggearbeidene."
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
"Landbruksavdelingen
Landbruksavdelingen har ingen merknader til søknaden.
Det aktuelle bygget skal oppføres på areal tilknyttet parkeringsplass, kai og småbåthavn i
Garnvika. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser har vi ingen
merknader til søknaden.
Kommunalavdelingen
Fylkesmannen minner om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et
endret klima, skal vurderes i hht pb1. §§ 4-3 og 19-2 3.ledd. DSB sin veileder
-samfunnssikkerhet i arealplanleggingen- inneholder en sjekkliste som kan benyttes til en
vurdering av slike forhold (se www.fmnt.no under hovedtema samfunnssikkerhet og
undertema samfunnsplanlegging)."
Sametinget
"Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at
tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor
ingen spesielle merknader til planforslaget.
Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som
viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf.
lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg
formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken."
Det foreligger ikke konflikter i forhold til Naturmangfoldsloven jfr. søk i naturbase.
Gjennom e-post mottatt 26.03.2013 fra nabo Pål Sæther Eiden, framkommer følgende:
"Det vises til deres brev av 06.03.13
Jeg opprettholder min tidligere klage med de argumenter jeg tidligere har fremført. Som nabo er
jeg bekymret over utviklingen av arealet, og jeg mener ikke dette kan være en kurant byggesak.
Ønsker også å uttrykke misnøye med saksbehandlingen. Her har det vært brudd på regelverk,
feilarkivering mv. Dette synes jeg ikke er betryggende."
Siste innleverte klage av 21.01.2012 refereres, og denne må her nå betraktes som nabomerknad.
" Som referert i sak har jeg levert innsigelse på oppføring av lagerhall i Haraneset i umiddelbar
nærhet av min eiendom gnr 54/29.
Historikk
Boligen på gnr 54/29 er ble oppført av min farfar i 1933. Eiendommen ble utskilt som eget
gårds og bruksnummer fra min farmors barndomshjem. På 60-tallet ble mine besteforeldre samt
nabo med gnr 54/8 bedt om å avstå grunn da Nærøy kommune skulle trengte dette for å etablere
fergeleie i Garnvika. Dette ble etablert, og senere lagt ned ca 1990. Etter denne tid har fergeleiet
blitt disponert av Lund Fiskeoppdrett, en disposisjonsrett som også medførte at Nærøy
kommune vederlagsfritt gav bort eiendommen 54/74 til nåværende eier. En ganske spesiell
handling at ikke denne eiendommen ble tilbakeført til det bruket som faktisk eide grunnen, men
det får så være.
Når det nå søkes om å oppføre et så ruvende bygg på gnr 54/74 er det grunn til å stille
spørsmålstegn med dette. Først er området brukt som oppstillingsplass for alle
fritidseiendommer i Liabogen som bruker etablert småbåthavn som startsted.
Deretter er ikke området regulert for industriell virksomhet.
Og til slutt vil et bygg på tomten med ca 6 meters høyde i bestefall bli svært skjemmende for
totalinntrykket at området. Salmonor eier en tomt på 678,8 kvm og skal få lov til å sette opp et
6 meter høyt bygg på 96 kvm. I hht utskrift over eiendommens rettigheter så står det i utskrift
fra eiendomsregisteret under Næringsgruppe Fritidseiendommer, garasjer for private og annet
som ikke er næring. Utskrift vedlegges dette brevet.
Når vi i sommer hadde et møte med utbygger ble det sagt at en ønsket å komme i dialog med
oss som hadde tilstøtende eiendommer. Jeg må bare registre at dette ser ut til å ha vært et spill
for galleriet, da intet imøtekommes. Dvs at en tilbyr seg å trekke bygningen i bakkant av
tomtearealet, og dermed trenger unntak for 4m regelen. Dette er selvsagt greit, men at intet
forsøkes imøtekommet spesielt i fht høyde er meget skuffende. En har vel følelsen av at en får
det som en vil, og da er det vel liten grunn til å ta noen hensyn til mine synspunkt selv om det er
over 100 års historie og eierskap i området.
Mine innvendinger til søknadene er mao mange. Beliggenhet, estetikk, bygningens utforming
og ikke minst historien knyttet til hvordan bedriften faktisk fikk arealet. 100 metersgrensen
mener jeg også må vurderes.
For utdyping av mine synspunkt ber jeg om å få tilsendt alle politiske styringsdokument som
kan ha betydning i saken. Dette bla styrende dokumenter i fht estetikk bygging i kommunen,
samt plandokument som sier noe om bygging i 100m sonen.
Vi håper våre innvendinger imøtekommes, og imøteser politisk behandling av klagen."
Tidligere nabomerknad av 01.07.2011, vedlegges saken.
Vurdering
Som framgår overfor, er nytt lagerbygg og brakke planlagt på et område som tidligere var
ferjeleie med tilhørende anlegg. Kommunal veg går inn til eiendommen. Området benyttes
fremdeles som "trafikkområde" dvs. parkerings- og tilkomstområde for eiere/brukere av
eiendommene øst for Harranes, samt for utøvere av aquakulturnæringen. Parkering for andre
enn eier, er imidlertid av privatrettslig karakter.
Mht. dispensasjon fra kommuneplanens arealdel:
Planområde LNF- BFE har sin utbredelse langt ut over aktuelle byggetomt. Tomta i seg selv
anses som lite egnet for fritidsbebyggelse med sin utforming og eksisterende tekniske
installasjoner, herunder tilliggende felles flytebrygge. I tillegg så grenser tomta mot et lite
høydedrag, så utsiktsmessig har den visse begrensninger. Sistnevnte vil selvsagt vurderes
forskjellig fra person til person og hvilke tilknytninger en har til stedet.
Fra før er etablert tekniske anlegg/installasjoner i nærhet til omsøkte tiltak. Bygningene er
dessuten planlagt inn mot høydedrag, ellers i et område som ikke anses å ha allmenne
friluftsinteresser. Det foreligger heller ikke konflikter i forhold til intensjonen i
Naturmangfoldsloven. Derav så synes grunnlaget for å innvilge dispensasjon å være tilstede da
omsøkte tiltak anses som viktig i forhold til utøvelse av næringsvirksomheten.
Konklusjon:
Hensynet bak formålet i arealplanen synes ikke tilsidesatt da det ikke foreligger landbruks-,
natur- og friluftsinteresser knyttet til området, og tomta ikke anses egnet til utbygging av
fritidsbygg. Det vises også til positiv uttalelse fra sektormyndighetene.
Mht. dispensasjon fra PBL`s 1-8 (forbud mot tiltak m.v langs sjø m.v.):
Omsøkte tiltak, nytt lagerbygg og tilknyttet brakke er planlagt ca. 15 m fra strandlinjen. Mellom
bygningen og strandlinjen, samt i strandlinjen er det eksisterende installasjoner/kaianlegg, samt
opparbeidet parkeringsplass i forlengelse av kommunal veg. Bebyggelse på naboeiendom ligger
ca. 30 m fra strandlinjen, på øvre side av kommunal veg. Området anses derfor som tatt i bruk
fra tidligere, samt at det ikke foreligger allmenne friluftsinteresser i området jfr. ellers
forannevnte vurdering/konklusjon knyttet til LNF- BFE område i kommuneplanens arealdel.
Mht. nabomerknad fra Pål Sæther Eiden:
Ang. historiske opplysninger for eiendommen mht. kjøp og salg, så velges ikke å kommentere
dette, da de anses å være av privatrettslig karakter.
Ang. naboens innvendinger om at lagerbygning med omsøkt høyde ca. 5,7 m vil bli svært
skjemmende for området, både mht. beliggenhet, estetikk, bygningsutforming, samt forholdet
til 100 - metersgrensen, så vurderes at lagerbygning ikke anses som noe "ruvende" bygg med
plassering inn mot tilliggende høydedrag og rimelig godt plassert i fht. tilliggende terreng.
Bygningen er planlagt som et normalt estetisk utformet bygg.
Bygningen vil ikke medføre tap av utsikt for nabo. Det må vurderes som positivt at lagring m.v.
foregår mest mulig innvendig, herunder flytting og bruk av omsøkt brakke.
Forholdet til PBL`s § 29-1, § 29-2 og § 29-3 anses derfor ivaretatt.
Mht. merknad i forhold til PBL`s § 1-8 så anføres at området allerede er tatt i bruk og tekniske
installasjoner/kaianlegg ligger i strandsonen. Bygninger på naboeiendom ligger også innenfor
100- metersbeltet, så nytt planlagt tiltak på omsøkte eiendom synes ikke å medføre negative
elementer for området. Lovens intensjon om "inngreps- og tiltaksfri sone" synes ikke å bli
ytterligere vesentlig tilsidesatt. Her vises ellers til vurderinger overfor.
Nabo er også bekymret for utviklingen av området. Her kan anføres at angjeldende
eiendommen har begrenset areal, med tanke på videre utbygging. Når det gjelder eiendommene
for øvrig i området, så er det vanskelig å "spå" en evt. videre utvikling.
Merknad fra nabo anbefales derfor ikke tatt til følge.
Mht. plassering av lagerbygg inntil eiendomsgrense, så foreligger erklæring fra eier av
tilstøtende eiendom. Ang plassering av brakke, så vises til PBL`s § 29-4 pkt. b.
Søknad om ansvarsrett anbefales imøtekommet ut fra foretakets gitt opplysninger.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 19-2, gis det dispensasjon fra PBL`s
§ 1-8 og fra kommuneplanens arealdel for omsøkte lagerbygg og brakke. Dispensasjonene
begrunnes med at tiltakshavers virksomhet/næring trenger en forsvarlig tilrettelegging for
videre drift av aquakulturnæringen i området og omsøkte tiltak anses som estetisk positivt med
tanke på mest mulig innvendig lagring på eiendommen. Dispensasjonen medfører ikke ulemper
for allmennhetens evt. interesse og ikke konflikter med tanke på arealutnyttingen og bruk av
strandsonen grunnet eksisterende bruk og tekniske inngrep. Ingen negativ påvirkning i fht.
naturmangfoldslovens intensjon og heller ikke anses å medføre ulemper for tilliggende
naboer/områdebruken for øvrig jfr. ellers saksopplysninger/vurdering.
Med hjemmel i PBL`s § 20-1 gis det tillatelse til tiltak - igangsettingstillatelse for
oppføring av omsøkte lagerbygg og flytting av brakke på gnr. 54 bnr. 72, tiltakshaver Salmonor
A/S.
Merknad fra naboer tas ikke til følge jfr. saksopplysning/vurdering.
Namdalshytta AS gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-4, § 23-5 og § 23-6.
Arbeidet må for øvrig utføres i samsvar med bestemmelser og vilkår gitt i PBL med
tilhørende forskrifter.
Ellers vises til byggesaksforskriftens kap. 12 og til lovens § 21-10, sluttkontroll og ferdigattest.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
U43
2012/175-27
Håvard Hernes
19.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
39/13
04.04.2013
Sak:
Klage på vedtak sak 99/12 - Beboere på Dolma ikke part i
saken - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel nordvest av Dolma
Vedlegg:
1 Nelly Larsen m/fl - Klage på dispensasjon fra kommunedelplan arealdel nord-vest av
Dolma.
Bakgrunn
Grunneierne Nelly Dolmen Larsen, Jarle Dolmen, Randi Dolmen Engesli, Elsa Dolmen og
Arne Dolmen klager på UDU sak 99/12. Hvor følgende vedtak ble fattet
”Utvalg for drift og utvikling tar klagen ikke opp til behandling med bakgrunn at klagerne
ikke kan betraktes som part i denne saken, og ei heller ha rettslig klageinteresse, jmf fvl § 28.
Dette begrunnes med at dispensasjonsvedtaket, UDU sak 78/12, ikke har en praktisk direkte
betydning for klagerne.”
Vurdering
Det ble i sak 99/12 referert fra forvaltningsloven. Utdrag fra saksvurderingene gjengis her.
For å bli definert som part i en sak, jmf fvl § 2, må det være at saken gjelder en avgjørelse
som retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I denne saken gjelder det
disponering av areal i sjø, i areal hvor ingen har ”eiendomsrett”. Med bakgrunn i dette er
klageren ingen part jmf fvl § 2.
Det fremgår av forvaltningsloven § 28 at et enkelt vedtak kan påklages av en part eller en
annen med rettslig klageinteresse. En som har rettslig klageinteresse i en sak og har utnyttet
sin klagerett, vil automatisk få partstilling i klagesaken, selv om vedkommende ikke anses
som part. Hensynet bak denne bestemmelsen om klagerett for andre enn parter, er å gi
rettigheter til de som har en rettslig interesse i saken, for eksempel interesseorganisasjoner
og andre foreninger. Det er også viktig for andre involverte i saken at det er forutsigbarhet i
forhold til klagebehandling og klagerett.
For å bli ansett å ha rettslig klageinteresse må det etter praksis foreligge en aktuell interesse
for vedkommende, samt at denne må ha en viss tilknytning til saken. I dette legges det også til
at vedtaket må ha en rettslig eller praktisk direkte betydning for vedkommende.
Klagerne har en ubebygd eiendom som ligger i nærheten til anlegget. På andre siden av øya
har de fritidsbebyggelse, ca 3 km fra der det er etablert et nytt areal for akvakultur. Som
grunneier i området vil kravet til aktuell interesse være oppfylt. Avstanden på ca. 3 km fra
tiltaket anses til å være for fjernt til at saken har en praktisk direkte betydning for klagerne
og at klagerne har noe større interesse i saken enn andre beboere i området, andre brukere i
området og sektormyndigheter.
I klagen, datert 18.02.12, anføres det at gjennom bruk av sjø og utmark i område, vil de være
direkte berørt av den nye plasseringen av et oppdrettsanlegg på nord siden av Dolma. I brevet
fremkommer det kommentarer og spørsmål som har ikke betydning for denne klage
behandlingen av saken, og er derfor ikke kommentert.
Det å benytte utmark og sjø i området hvor det nye akvakultur anlegget er tenkt etablert, vil
ikke kunne komme inn under det å ha praktisk direkte betydning for klagerne. Dette
begrunnes med at dette er arealer som er åpnet for allmennheten, utmark og sjøarealer, og
klagerne har ikke noe større interesse i saken enn andre beboere i området, andre brukere i
området og sektormyndigheter.
Med bakgrunn i dette tilrår rådmannen at klagen avslås. Saken oversendes til fylkesmannen
for behandling.
Utvalg drift og utvikling tar klagen Nelly Dolmen Larsen, Jarle Dolmen, Randi Dolmen
Engesli, Elsa Dolmen og Arne Dolmen, datert 18.02.13, ikke til følge.
Dette begrunnes med at det i klagen ikke fremkommer nye opplysninger. Vedtak i sak 99/12
skal opprettholdes.
Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag som klageinstans.
Side 1 av 1
Att. Håvard Hernes Nærøy kommune m. fl.
Verdal 18/2-2013.
Deres ref: 2012/175-24.
Vi søskenflokken på 5 på Dolma (Dolmen vestre) sendte i fjor høst inn en klage på et nytt anlegg med mærer nord på
Dolma.
Svar på klagen ble sendt fra Kolvereid den nært jul i fjor. Nelly mottok klagebehandlingen fra "Utvalg for drift og
utvikling" på selve juleaften.
Da vi søsken ikke bor under samme tak, men spredd over hele landet, så gikk Nelly ut i fra at de andre 4 søskene også
fikk tilsendt det dette dokumentet.
Da svarfristen på klagen nesten hadde gått ut tok Nelly en telefon for å høre om hva vi skulle svare på vedtaket fra
kommunen.
Da viste det seg at det var bare Nelly som sto først på blant avsenderne som fikk tilsendt dokumentet!!!!!
Vi ville derfor be om en utsettelse på fristen på å sende inn en ny klage.
På nyåret prøvde Nelly's mann å ringe Håvard Hernes flere ganger, men han var alltid i møte, Det ble lagt igjen
beskjed om å ringe tilbake. Men det kom ingen telefon.
Jarle prøvde også, flere ganger, men også han opplevde det samme. Ingen telefon fra Håvard Hernes. Dette er dårlig
servise.
Klage nr. 2 på: Dispensasjon fra kommunedelplanen arealdel nord-vest av Dolma.
Når det gjelder svaret vi fikk om at vedtaket "ikke har en praktisk direkte betydning for klagerene" så stemmer ikke
det.
Det er rett som det er at vi tar en tur rundt øya, ofte med besøkende. Og da vil anlegg nr 2 langs ødelegge mye av
naturopplevelsen.
Vi har i uminnelige tider hatt et garnsett nord på Dolma. Dette har vi hevd på selv om det sjelden blir brukt nå.
I de siste åra har vi merket en tursti fra Sjøvika rundt nordre del av Dolma til Dolmaunet.
Vi vil også her få ødelagt naturopplevelsen med å gå i urørt natur når vi møter støyen og synet av mærene.
Når kommunen lager kart og tegner opp FFFN-områder langs kystlinjen så må all akvakultur holde seg utenfor dette
området.
FFFN-området som kommunen selv har tegnet inn er for fiske og frliluftsliv - ikke for mærer, kabler og blåser.
Da Kystverket vil ha anlegget enda lenger bort fra klarsonen fra fyret på Lisj-Kvitholmen enn det skissen viser, så
vil over halvparten av mærene havne i FFFN-området.
Men vi sier likevel OK til disse mærene ved Dolma nord hvis mærene ved Lisj-Kvitholmen fjernes.
Dette anlegget ligger bare 150 m fra Dolm-vågen og er til meget stor sjenanse for oss.
Det ble ikke stilt spørsmål om at dette inngrepet hadde "praktisk direkte betydning" for de som har naturperlen Dolma
som feriested.
Vi vil derfor også nytte høvet til å spørre om hvorfor vi ikke fikk muligheten til å klage når anlegget ved LisjKvitholmen ble anlagt?
Fantes det ingen lover og regler for dette for en 6 - 7 år siden? Vi vil ha rede på saksgangen for dette vedtaket som ble
gjort her!
Med Hilsen
Nelly Dolmen Larsen, Jarle Dolmen, Randi Dolmen Engesli, Elsa Dolmen og Arne Dolmen.
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/71619.HTML
19.02.2013
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
L13
2013/287-1
Håvard Hernes
20.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
40/13
04.04.2013
Sak:
Forhåndsvurdering av oppstart av planarbeid - Utvidelse
ev reguleringsplan "Marøystranda"
Vedlegg:
1 Utsnitt vedtatt delplan
2 Utkast til utvidet område
3 Brev fra grunneier
Bakgrunn
Grunneiere Brita og Erik Jakobsen ønsker at det iverksettes en utvidelse av næringsområde
benevnt som N-MA-4 i kommunedelplan Marøya.
For området N-MA-4 er det utarbeidet reguleringsplan som ble vedtatt i kommunestyret den
03.05.12 – sak 33/12.
Arealet er nå delvis opparbeidet og solgt til Nærøysundet aquaservice AS og Marøystranda
Næringsområde AS.
Vurdering
Arealet som det nå ønskes å utvide med, er den delen av kommuneplanens N-MA-4 som ble
fjernet i forbindelse med forhandlinger med fylkesmannen. Dette arealet var med da
kommunedelplanen for Marøya ble sendt ut på offentlig høring og ettersyn og utvalg for drift
ognutvikling mente at dette arealet skulle være med den gangen.
Rådmannen ser det slik at det er stor vilje og ønske om en utvikling av næringsareal på
Marøya. Med bakgrunn i dette og at arealet er i samsvar med tidligere alternativer, tilrår
rådmannen at utvalg for drift og utvikling er positiv til igangsetting av planarbeidet.
Søker ber om en rullering av kommunedelplan. Dette anses som unødvendig og en rullering
av en slik delplan er en omfattende prosess. Det foreslås derfor at en utvidelse av planen
”Marøystranda” gjennomføres som en ordinær reguleringsprosess.
Utvalgt for drift og utvikling er positiv til at arbeidet med utvidelse av reguleringsplanen
”Marøystranda” igangsettes.
Anmodning om rullering av kommunedelplan for området N-MA-4.
Jeg viser til samtaler og møter vedrørende kommunedelplan for Marøya, og konkret til
kommunedelplanens område N-MA-4.
Vi har de senere årene arbeidet med planer for regulering til sjørettede næringsarealer for deler av
vår eiendom på Marøya. Gjennom prosessen med dette
ble det tenkte området noe redusert i forhold til de opprinnelige planene.
Gjeldende reguleringsplan for området med rekkefølgebestemmelse er nå solgt ut fra oss.
A-1 til A- 3 er nå under utvikling og utbygging.
Vi ber herved om at planen rulleres inneværende år og at areal som tidligere ble fjernet taes inn i
planene igjen.
Med vennlig hilsen
Brita og Erik Jakobsen
Mobil : 41 41 99 75
Tlf. : 74 39 33 87
e-post: [email protected]
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
L12
2012/245-6
Håvard Hernes
19.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
41/13
04.04.2013
Sak:
Reguleringsplan - Storjuvika bolig og hyttefelt 32/3. Første
gangs behandling
Vedlegg:
1 Forslag til reguleringsplan
2 Forslag til planbestemmelser
3 Forslag til planbeskrivels
4 Innkomne uttalelser
Bakgrunn
Jorleif Lian as søker på vegne av grunneier Terje Solbakk godkjenning av reguleringsplanen
” Storjuvika bolig og hyttefelt” på gnr 32 bnr 3.
Grunneierne opplyser at det er stor etterspørsel etter tomter. Eksisterende tomter som
allerede er fradelt, er solgt eller gjort avtale på. Første tomta er allerede bebygd og innflytting
skjer i disse dager. 4 av tomtene i det nye forslaget er bestilt før noen har drevet noe reklame
for feltet.
Det ble den 03.11.2011 avholdt oppstartsmøte hvor kommunen var positiv til utarbeidelse av
planen.
Det er foretatt kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Innkomne kommentarer fremgår i
planbestemmelsene.
Det ble den 13 juni 2012 avholdt befaring sammen med fylkesmannens representant fra
miljøvernavdeling og fylkeskommunenes representant fra regional utviklingsavdeling samt
Nærøy kommune.
Reguleringsområdet inneholder 38 tomter for bolig/hytte bebyggelse, område for naust,
småbåtanlegg, med tilhørende infrastruktur.
Vurdering
Fylkesmannen har i forbindelse med varsel oppstart gitt tilbakemelding om innsigelse.
Den aktuelle planen ligger i et område som ikke er klarert for regulering i kommuneplanens
arealdel og inneholder tiltak som ikke primært kan tillates i strandsonen, samt ligger i urørt
område med regionale og nasjonale miljøverninteresser i strandsonen. Ihht. plan- og
bygningslovens (pb1) kap. 4., Generelle utredningskrav, skal det blant annet utarbeides
planprogram for detaljplaner for hytte- og boligområder der planen avviker fra
kommuneplan. Det er ikke gjort i dette tilfellet.
Kyst- og strandsonen er av regional og nasjonal interesse og det må påregnes at
Fylkesmannen fremmer innsigelse dersom regionale og nasjonale miljøverninteresser blir
vesentlig tilsidesatt.
Dersom det fremmes planforslag som skissert i oppstartmeldingen, med til dels omfattende
byggetiltak i 100-metersbeltet langs sjø, vil Fylkesmannen ut fra hensynet til
miljøvernkvalitetene i område måtte fremme innsigelse til planen. Dette er også signalisert
til tiltakshaver i forhåndsdrøftinger på møte 6.2.2012, hvor også representant fra NordTrøndelag fylkeskommune var til stedet på møte.
Fylkesmannens faglige råd er å reduseres planen i omfang og ta ut de tiltakene som ligger
innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Spesielt de tiltakene som ligger på neset vest for StorJuvika. Dette er et naturområde som må holdes fritt for bebyggelse. For øvrig vil tiltak som
lokaliseres bak allerede fradelte tomter i øst og bak fv.768 fremstå som bedre løsninger sett
ut fra hensynet til miljøkvaliteten i området.
Slik forslaget til reguleringsplanen er fremstilt nå, er fylkesmannen råd ikke etterfulgt. Det vil
si at Fylkesmannen vil fremme innsigelse til planen.
Rådmannen ser det som viktig at forslag om private reguleringsplaner er minst mulig
konfliktfylte før det behandles i utvalget. Med bakgrunn i at Fylkesmannen har gitt såpass
tydelige signaler om innsigelse mener rådmannen at den ikke kan behandles før at planen er
gjennomgått med Fylkesmannen og Fylkeskommunen, og at planen fremstår uten innsigelser.
Rådmannen ønsker likevel å bemerke at planen, slik den fremstår, med mindre tilpasninger,
er positiv. Det er et stort ønske om at området Stein til Abelvær, kan fremstå attraktiv spesielt
for fritidsbebyggelse, og noe spredt boligbebyggelse. Det vises også til saker angående
etablering av fritidsbebyggelse på Abelvær. Nærøy kommune trenger slike områder, for å
kunne tilfredsstille de ønsker om sjønære tomter og ønske om økt aktivitet.
Bakgrunnen til at en mener dette området Stein - Abelvær er så godt tilpasset, er at området
ligger nær eksisterende infrastruktur, som veg, vann og strøm. Det er delvis utbygd tidligere,
med noe spredt bebyggelse i strandsonen, hyttefelt og ikke minst utbygging av
Hundhammerfjellet. Dette vil si at den foreslåtte reguleringsplanen vil skape en
bygningsmessig fortetting, noe som er positiv i forhold til bruk av areal, også i strandsonen.
Hvis det i tillegg settes krav til utforming av bygninger som er tilpasset vår kystkultur, mener
rådmannen at det kan dispenseres fra 100-belte i strandsonen. Denne planen inneholder også
uteareal hvor universell utforming er ivaretatt, noe som gjør allmennheten får tilrettelagt nye
områder.
! Utvalg for drift og utvikling stiller seg positiv til forslag til reguleringsplanen
”Storjuvika bolig og hyttefelt” og mener at planen kan tilpasses slik at dispensasjon
fra 100-belte i strandsonen kan innvilges.
! Utvalget for drift og utvikling ber rådmannen gjennomføre møte med Fylkesmannen
og Fylkeskommunen for å få en plan hvor innsigelser unngås
! Reguleringsplanen legges frem til ny behandling før den legges ut til offentlig høring
og ettersyn.
32
9
7.
14
.0
30
R=
50
0.0
10
26
31
Landbruk
Gangveg
37
30
.0
50
R=
0
27
R=50.
0
0
50
R=2
00
0.0
R=
2
33
6x60
9
1.
96
R=
50
R=
10
Friluftsformål
100
0.0
0
R=
50
(32/58)
29
0
R=50.0
6x60
34
.0
100
R=
27
28
(32/57)
R=2
R=50.0
Veg
5.0
R=7
Landbruk
118.9
R=
25
.0
0
30
R=18.0
250
Energianlegg
0
23
(32/56)
0.0
R=2
22
(32/55)
P
0
R
.0
R=
30
.0
.0
0
=2
R=
50
0
0
10
R=50.
H530_
25
4.8
24
21
10
0.0
Småbåthavn
20
0.0
4
5
400
R=20.0
7
U/N/B.
Friluftsformål
19
350
R=2
350
R=50
.0
50
R=20.0
0
R=15.0
3
8
37
.5
Gangveg
18
.0
0
30
40.6
45 9
0
0
12
17
0
40
10
50
16
588.1
Landbruk
50
0
25
39
14
15
55
0
200 178
.3
2
200
150
13
38
R=30.0
350
39
R=
1
0
0
0.
40
R=
10
R=
2
20
0
10
.0
R=50.
R=15.0
15
0
200
R=
Veg
.0
50
R=
50
00
.0
6x60
0
0.
.0
50 R=5
Landbruk
10
0
0
0
R=
50
0.0
0
0
10
R=
19
0
R=
75.0
150
10
10
0.
0
6x60
50
35
36
N=7184150
N=7184100
N=7184050
N=7184000
N=7183950
N=7183900
N=7183850
N=7183800
N=7183750
N=7183700
N=7183650
N=7183600
N=7183550
N=7183500
N=7183450
N=7183400
N=7183350
N=7183300
N=7183250
N=7183200
N=7183150
N=7183100
Energianlegg
Arealtabell
§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg
0.1
Areal (daa)
0.9
36.3
37.1
Uthus/naust/badehus
Fritidsbebyggelse (38)
Sum areal denne kategori:
15.5
1.9
17.4
Areal (daa)
Veg (2)
§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
280.4
Areal (daa)
Gangveg/gangareal
§12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt
reindrift
280.4
Landbruksformål (2)
2.1
Areal (daa)
2.1
Småbåthavn
§12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende
strandsone
337.1
Areal (daa)
Totalt alle kategorier:
c særlige hensyn til landskap og grønnstruktur samt bevaring
av natur- eller kulturmiljø
40.8
40.8
40.8
Hensyn friluftsliv
Planforslag
Hensyn friluftsliv
RpGrense
RpFormålGrense
Regulert tomtegrense
RpAngittHensynGrense
Byggegrense
Regulert senterlinje
Frisiktlinje
5m
SAKSNR.
13
30
0
150
15
0
Plansjef
SIGN.
N
DATO
JL
02
JL
PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.
24.02.12
Forslagstiller
Grunneier
Kartprodusent:
Arealplan-ID
Kartmålestokk: 1:2000
Ekvidistanse
Linjesymbol
§12-6 - Hensynssoner
Totalt alle kategorier:
Tegnforklaring
Reguleringsplan PBL 2008
Bebyggelse og anlegg
§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg
Energianlegg
Uthus/naust/badehus
§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur
Veg
Gangveg/gangareal
Parkeringsplasser
Landbruksformål
§12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og
friluftsformål samt reindrift
Friluftsformål
Småbåthavn
§12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og
vassdrag med tilhørende strandsone
Kartopplysninger
Kilde for basiskart:
Dato for basiskart:
NN1954
Koordinatsystem: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84
MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER
Storjuvika bolig- og hyttefelt
Reguleringsplan
Høydegrunnlag:
Nærøy kommune
Revisjon
Dato
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Dato
05.03.13
Kommunestyrets vedtak
3. gangs behandling
Offentlig ettersyn fra ...............................til ...........................................
2. gangs behandling
Offentlig ettersyn fra................................til ...........................................
1. gangs behandling
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
Ing. Jorleif Lian AS
Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av
PLANEN UTARBEIDET AV:
Ø=609900
Ø=609950
R=7
5.0
Ø=610000
R=
0
10
2.2
Ø=610050
50
Ø=610100
0
0
Ø=610150
25
0
Ø=610200
Ø=610250
Ø=610300
38
8.6
Ø=610350
Ø=610400
Ø=610450
Ø=610500
Ø=610550
0
Ø=610600
.0
Ø=610650
15
R=
150
Ø=610700
.0
Ø=610750
100
Ø=610800
100
11
9.
7
Ø=610850
0
50
Ø=610900
0
Ø=610950
Ø=611000
20
0
24
3.1
Ø=611050
Ø=611100
Ø=611150
1
Rådgivende ingeniør
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR STORJUVIKA BOLIG- OG HYTTEFELT
I NÆRØY KOMMUNE
Datert: Overhalla den 05.03.2013
Saksbehandling
Formannskap:
Offentlig ettersyn:
Formannskap:
Kommunestyre:
§1
1.1
Generelt
Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.
1.2
Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende
bruk:
Reguleringsformål:
- Bebyggelse og anlegg
(PBL § 12-5 pkt 1)
- Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
(PBL § 12-5 pkt 2)
- Grønnstruktur
(PBL § 12-5 pkt 3)
- LNF område, samt reindrift
(PBL § 12-5 pkt 5)
- Bruk og vern av sjø og vassdrag
(PBL § 12-5 pkt 6)
Hensynssoner:
- Hensynssone frifluftsliv
(PBL § 12-5 pkt a.1)
§2
Felles bestemmelser
2.1
Bygninger skal plasseres innenfor byggegrenser som er vist på planen. Der det ikke er vist
byggegrenser, gjelder de generelle avstandsbestemmelser i plan- og bygningsloven og
vegloven.
2.2
Bygningene skal bygges slik at de ikke blir fremtredende i terrenget. Tekking skal utføres
med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Bebyggelsen skal ha materialbruk
og naturfarger som ikke reflekterer lys. For å bevare utmarkskarakter og sikre god
adkomst er det forbudt å gjerde inn hytte og uthus. I byggeområdene skal skog- og
terrengbehandling ha som hovedmål å bevare landskapets utmarkskarakter og
rekreasjonskvalitet. Ved plassering av hytter, uthus og naust skal hensynet til å bevare
eksisterende vegetasjon være overordnet. Ved innlegging av elkraft skal således alle nye
tilførselsledninger legges i nedgravd kabel i byggeområdene.
2.3
I forbindelse med søknad om tiltak skal det vedlegges situasjonsplan og snitt i målestokk
1:500 som viser tomtegrenser, eksisterende og planlagte bygninger, høyder på
eksisterende og nytt terreng, forstøtningsmurer, eksisterende og nye ledningsanlegg o.l.
2
2.4
Dersom det under anleggsarbeider innenfor planområdet framkommer automatisk
fredete kulturminner, må arbeide stanse og meldes av til fylkeskommunen og sametinget,
jfr. Kulturminnelovens § 8.2.
§3
3.1
Bebyggelse
I området kan det bygges bolighus eller hytter..
Alle typer kabler/ledninger skal legges i bakken, og følge traseer for stier/veier.
Tomtene bebyggelse med følgende begrensninger:
Utnyttelsesgrad pr. tomt settes %BYA=25%
Største tillatte gesimshøyde settes til 4,50m
Største tillatte mønehøyde fra terreng settes til 7,50 m
Takvinkel på saltak settes til mellom 22,5 og 30 grader.
3.2
Energianlegg
I området kan det etableres trafokiosk
3.3
Uthus/naust/badehus
I område kan det settes opp sjøhus/naust
Utnyttelsesgrad på området settes til %BYA=25%
Bygninger tillates bygd nærmere enn 50 m fra strandlinje.
Fellesbygg:
I området kan det settes opp ett bygg for felles aktiviteter.
Utnyttelsesgrad på bygget settes til 60m2-BYA
Maksimal høyde på gulv settes til kote +3,0
Maksimal rafthøyde målt fra gulv settes til 2,4
Takvinkel settes til 22-25 grader.
Sjøhus/Naust:
Naust settes opp med følgende begrensninger:
Utnyttelsesgrad pr. naust settes til 22 m2-BYA
Maksimal høyde på gulv settes til kote +3,0.
Maksimal rafthøyde målt fra gulv er 2,0m
Takvinkel på saltak settes til 30 grader.
Alle naust skal være like både i form, farge og utførelse.
Plan for naustområde skal godkjennes av kommunen.
§4
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
4.1
Området vei
Området skal benyttes til kjørevei.
4.2
Gangveg/gangareal
Området skal benyttes til gangvei.
4.3
Parkeringsplasser
Området kan benyttes til parkering.
§5
Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift
5.1
Landbruksformål
Området skal benyttes til landbruksområde.
5.2
Friluftsformål
Området skal benyttes til friluftsområde/badestrand.
§6
Bruk og vern av sjø og vassdrag
6.1
Området skal benyttes som småbåthavn
Det tillates at det etableres forankring av småbåthavna i sjøbunn og mot land.
§7
Hensynssone
7.1
Hensynsone friluftsliv
Området forbeholdes bruk som friluftsområdet. I området kan det etablere stier.
Området kan ryddes for busker slik at det blir attraktivt som friluftsområde.
3
Reguleringsplan
Storjuvika bolig og hyttefelt
i
Nærøy kommune
Overhalla 05.03.2013
For Ing. Jorleif Lian AS
Jorleif Lian
Side 2
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Innledning
Planprosess
Områdebeskrivelse
Forhold til andre planer
Planbeskrivelse
Konsekvensvurderinger
Risiko- og sårbarhetsvurderinger
Støyvurderinger
Eiendomsforhold
Innkomne uttalelser
Side
3
3
3
5
5
7
7
8
9
9
Vedlegg
Oversiktskart, tegning 01
Reguleringskart, tegning 02
Reguleringsbestemmelser
Notat fra forhåndskonferanse
Forhåndsmelding i brev til berørte
Annonse vedr kunngjøring
Brev fra Statens vegvesen datert 09.03.12
Brev fra NVE datert 08.03.2012
Brev fra Kystfiskarlaget datert 11.03.2012
Brev fra Fylkesmannen i Nord-trøndelag datert 16.03.2012
Brev fra Fylkeskommunen datert 28.03.2012
Brev fra Fiskeridirektoratet datert 16.03.2012
Brev fra Reindriftsforvaltningen datert 08.05.2012
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Side 3
1
INNLEDNING.
Reguleringsplanen er utarbeidet etter oppdrag fra grunneierne Tordis og Terje Solbakk.
Saksbehandler hos rådgivende ingeniør Ing. Jorleif Lian AS har vært Jorleif Lian.
2
PLANPROSESS
Grunneierne opplyser at det er stor etterspørsel etter tomter. Eksisterende tomter som
allerede er fradelt er solgt/avtalt på. Første tomta er allerede bebygd og innflytting skjer
i disse dager. 4 tomtene i det nye forslaget er bestilt før noen har drevet noe reklame for
feltet.
Det ble den 03.11.2011 avholdt oppstartsmøte hvor kommunen var positiv til
utarbeidelse av planen. (vedlegg 4)
Det er foretatt kunngjøring om oppstart av planarbeidet og det er sendt ut brev til
berørte parter den 24.02.2012. Innkomne kommentarer til kunngjøring, er listet opp og
kommentert i punkt 10 nedenfor.
I planbeskrivelsen er det undersøkt problemstillinger i forhold til Natur og miljø. All
informasjon her er hentet fra «www.gin.no».
Det ble den 13 juni 2012 avholdt befaring sammen med fylkesmannens representant fra
miljøvernavd og fylkeskommunenes representant fra regional utviklingsavdeling samt
Nærøy kommune med representant fra planavdelingen.
Ved utarbeidelse av reguleringsplanen er det søkt tatt hensyn til de uttalelser som er
kommet inn, og problemstillinger som er kommet fram er søkt løst.
Omfang av planområdet er i samsvar med melding om oppstart av planarbeidet.
3
OMRÅDEBESKRIVELSE
3.1
Beliggenhet
Planområdet ligger på nordsiden av Fv 768, like før Steine i Nærøy kommune med fin
utsikt over Arnøyfjorden . Avstand til Kolvereid er 23 km og Abelvær 6 km
Det vises til oversiktskart vedlegg 1 samt reguleringskart vedlegg 2.
3.2
Topografi
Området er kupert med høydedifferanse fra kote 14 til 34. Det er begrenset hvor veier
og VA-anlegg kan anlegges noe som er førende for plassering av hyttetomter. Alle
tomtene er plassert på steder som gir god utsikt over Arnøyfjorden.
Side 4
Sør for Fv 768 ligger Steinsfjellet og Tømmerhol-fjellet. Med sine 224 og 185moh gjør
dette at hyttetomtene som ligger høyest i feltet ikke vil være i siluett mot himmelen.
Etter vårt syn ville det heller ikke vært noe problem med siluett mot himmelen da det er
vindmøller på Hundhammer-fjellet like ved som trekker fokuset bort fra hyttene i
området.
3.3
Grunnforhold
Området for hyttebygging er grunnlent med mye fjell i dagen. Adkomstveiene ligger
stort sett på fjell, men berører ett område med antatt grunn myr.
3.4
Naturvernområder og biologisk mangfold
3.4.1 Grunnforhold
Området regulert som bygge-området er registrert som åpen grunnlent fastmark med
mye fjell i dagen. Området nede mot Storjuvika og Litljuvika er registrert som jorddekt.
Veiene vil kunne berøre området med myr.
3.4.2 Natur og miljø
Ifølge direktoratet for naturforvaltning ligger området utenfor INON2008 området.
Med det menes området som fra før er berørt av tyngre tekniske inngrep eller ikke
ligger under 1 km fra slike inngrep.
Vernskog
Området er i base registrert som «vern mot fjell».
3.4.3 Landbruk/Skogbruk
Bygge-områdene er stor sett ikke tresatt og er benevnt som åpen fastmark. Øvrige
området avsatt til bebyggelse er bevokst med enkelt bartrær. Skogbonitet for områdene
er benevnt som impediment. (Impediment=uskikket til jordbruk og/eller skogbruk).
Mot Storjuvika er det et området med høy bonitet. Dette området inngår i området som
er regulert til landbruk/skogbruk.
3.4.4 Havbruk
Det er ikke registrert noe i databasen på havbruk i området, men kystfiskarlaget og
fiskeridirektoratet region trøndelag, har opplyst at Storjuvika er registrert som
«låssettingsplass» for sildefiske.
3.4.4 Dyr og planter
Artskart
Det er generelt mye Oter i området Steine til Abelvær. Dette er og registrert i databasen
over viltpunter i Nærøy.
3.4.5 Friluftsliv
Arnøyfjorden er ett området for båtutfart med regional bruksverdi.
3.4.6 Samfunnsikkerhet
Det er ikke registrert samfunnsmessige sikkerhetsvurderinger i området.
Side 5
3.5
Fredede kulturminner
Det er søkt etter fredede kulturminner i riksantikvarens database Askeladden. Det er
ikke registrert fredede kulturminner innenfor planområdet, men fylkesarkeologen har
krevd befaring i området (vedlegg 11).
4
FORHOLD TIL ANDRE PLANER OG VEDTAK
4.1 Reguleringsplaner og kommunale vedtak
Kommunen opplyste at hele området som nå er tenkt regulert er i kommuneplan fra
2003 benevnt LNF-BFE-25 (Nærøystein-øst) hvor det er åpnet for bygging av 3 boliger
og 7 fritidsboliger samt naust. For utbygging utover dette kreves reguleringsplan.
5
5.1
PLANBESKRIVELSE
Generelt
Det vises til oversiktskart vedlegg 1, reguleringskart vedlegg 2 og
reguleringsbestemmelser vedlegg 3. Innkomne uttalelser følger som vedlegg og de er
kommentert i eget kapitel i beskrivelsen.
Det er planlagt tilrettelegging av bolig og hyttetomter med infrastruktur i området. Dette
være seg veier, strøm og kommunaltekniske anlegg. Deler av området er fra før utbygd
med 4 tomter. Dette gjelder området mellom Stor-juvika og Litjl-juvika.
5.2 Samferdsel og infrastruktur
Området skal betjenes av adkomstveier fra Fv 768. Begge avkjørsler er eksisterende
avkjørsler som nå vil få en utvidet bruk. Området for vei er registrert med en bredde på
6m. Dette omfatter veikropp og snøopplag. Veiene er planlagt i naturlig trasse for vann
og avløpsanlegg. Det er etablert en trafokiosk for området i krysset ved tomt 21. Denne
vil kunne betjene hele området. I Storjuvika et det tenkt etablert ei småbåthavn med
noen uthus/naust. l Storjuvika vil det bli etablert en gangvei som vil binde sammen de to
byggeområdene samt gi adkomst til småbåtanlegget. Videre er det tenkt en sti fra
eksisterende bebyggelse og ned mot Litjljuvika.
5.3 Bebyggelse og anlegg
I området er det planlagt 38 enheter inklusive eksisterende tomter. Disse tilknyttes
kommunalt Vann-anlegg og NTE sitt strømnett i området. Spillvann er planlagt løst
med slamavskiller og utslipp i sjø. Tomtene er lagt etter vurdering av vei og VAtilknytting. Det vil stort sett være fall fra alle tomtene til adkomstvei som er plassert der
hvor det enklest kan legges rør uten for mye sprenging. Tomtene er videre plassert på
steder hvor det blir minst mulig grunnarbeid. Alle tomtene har god utsikt til sjøen
(Arnøyfjorden).
Side 6
5.4 Hensynssoner
Det er innlagt en hensynssone mot sjøen for å sikre allmennhetens tilgang til området
nært sjøen. Det antas at det her vil bli gangstier og satt ut sittegrupper som alle som
ønsker det kan sitte og se utover sjøen.
Storjuvika er i dag delvis bruk som rekreasjonsområde/badeplass for beboerne i
området. Det blir parkert langs fylkesveien og gått ned til Storjuvika i utmark. Med
gjennomføring av denne planen vil området Storjuvika bli mye mer tilgjengelig for
almennheten. Med opparbeidelse av parkeringsplass og gangvei ned til Storjuvika vil
området også bli tilgjengelig for funksjonshemmende.
Mot Litljuvika er det innregulert en parsell som turdrag.
5.5 Strømforsyning, vannforsyning og renovasjon.
Bebyggelsen vil bli tilknyttet kommunalt vannverk.
Avløpsvann er tenkt tilknyttet felles slamavskiller med avløpt til sjø.
Strøm tilknyttes NTE-sitt nett i området.
Renovasjon forutsettes levert til Midtre Namdal avfallsselskap.
5.6 Arealoppgave basert på reguleringsplankartet:
Samferdsel og tekn. infrastruktur
LNF-områder
Bruk og vern av sjø og vassdrag
37,1 da
17,4 da
280,4 da
2,1 da
Sum
337,1 da
Sikringssoner (inngår i andre formål)
40,8 da
Side 7
6
KONSEKVENSVURDERINGER
6.6 Konsekvens-utredning
Beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold som planen kan få for miljø og
samfunn.
-
-
-
7
7.1
Forurensning
o Det vil i en anleggsfase med bygging av vei, vann og avløpssystemer
samt bebyggelse være fare for forurensing. Under forutsetning av at
gjelden lover og forskifter overholdes antas skader på miljø og
nærområdet være moderate.
o
Kulturminner og kulturmiljø.
o Risiko for skade på kulturminner begrenser seg stort sett til anleggstiden.
Det er ikke kjente fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet,
men det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under
markoverflate i eller inn mot planområdet. Ihht kulturminnelovens §8
skal den som graver være aktsom og melde fra hvis en finner noe som
ligger under loven eller er usikker på om kommer inn under loven.
Landskap
o Området er naturskjønt. Dette søkes bevart, men vil bli berørt i
anleggsfasen. Det forutsettes at skråninger og andre sår tildekkes med
jord i slutten av anleggsfasen for å få området til å bli pent.
RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER
Generelt
Direktoratet for sivil beredskap har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av risiko
og sårbarhetsanalyser. I ny plan og bygningslov kreves i h.h.t. § 4-3 at det ved
utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres risikoog sårbarhetsanalyser for
planområdet for å forebygge uønskede hendelser.
Uønskede hendeler kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og
trusler mot samfunnsviktige funksjoner.
7.2
Naturvern og biologisk mangfold
Foreliggende opplysninger om naturvernområder og biologisk mangfold kan ikke sees å
kreve at det tas spesielle hensyn eller iverksettes spesielle tiltak i forbindelse med
utarbeidelse eller gjennomføring av reguleringsplanen.
Side 8
7.3
Skred/erosjon
Området er relativt grunnlent med fjell i dagen både i området for vei bygging og
bebyggelse. Fare for ras vil dermed være små. Området for bebyggelse er skrånende
mot nord. Området ligger nesten ved Abelvær med ett generelt mildt klima og da med
lite snø. Fare for skred som skal kunne berøre området anses å være svært små.
Mot snøen er det området som skråner bratt ned i sjøen. Fjellet i området er fast og det
vurderes derfor å være liten fare for steinsprang. Det kan i tider med kulde være is som
faller ned i sjøen. Faren for at dette skal utløse ulykker er veldig små. Da må da være
båtfolk som kjører helt inntil fjellveggen vinterstid.
7.5
Trafikksikkerhet
I og med at feltet har en god del hytter, vil det også bli en del trafikk langs veiene. Det
vil ikke være gjennomkjøring i området noe som vil begrense trafikkmengden. Veien er
og smal noe som og reduserer farten. Avkjørsler fra offentlig vei er oversiktlig og under
forutsetning av at trafikkanter overholder regler og forskrifter i trafikken, anses fare for
ulykker å være små.
7.6
Olje og kjemikalieforurensning
Det er ingen virksomheter i området som kan forårsake olje- og kjemikalieforurensning.
Under forutsetning av at kjøretøy og utstyr er i forskriftsmessig stand vil det ikke være
behov for å iverksette spesielle tiltak knyttet til reguleringsplanen.
7.7
Orkan og storm
Planområdet ligger åpen til og kan være utsatt for uvær. Forutsatt at byggverk føres
opp i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter, anses det imidlertid ikke å
være spesiell risiko for skader pga uvær.
7.8
Konklusjon
Området er ikke utsatt for spesiell risiko eller sårbarhet og det anses ikke å være
grunnlag for å vurdere evt. spesielle tiltak knyttet til bygging eller virksomhet i
planområdet.
8
STØYVURDERINGER
Veiledende støygrenser for bestemmelser av eventuelle nødvendige skjermingstiltak
baseres på Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 av 26.01.05.
Retningslinjene angir anbefalt støygrense på uteplass og utenfor rom med støyfølsom
bruk. Denne støygrensen er fra veg angitt til Lden = 55 dBA. Innendørs støy skal ikke
overstige 30 dBA i hht teknisk forskrift NS 8175 klasse C.
Det vil i området her ikke være støyproblemer i forhold til disse verdiene, men mer
kravet/forventning om stillhet når en kommer på hytta.
Side 9
9
EIENDOMSFORHOLD
Eiendommer som direkte eller som naboer blir berørt av planen :
Tordis og Terje Solbakk
Linda og Tor Håkon Haugerøy
Thomas Amundsen
Jørgen Kjenstad og Ingvild Kjerkol
10
INNKOMNE UTTALELSER MED KOMMENTARER
Oppstart av planarbeidet er annonsert den 24.02.2012 og det er sendt ut forhåndsvarsel som
brev til offentlige instanser og berørte parter i brev av 24.02.2012 se vedlegg 5 og 6.
Det er kommet inn følgende uttalelser som vedlegges og som er gjengitt i stikkordsform og
kommentert nedenfor:
Brev fra Statens vegvesen datert 21.09.2010. (vedlegg 7)
Uttalelse:
• Minner om tidligere råd fra de om at det utarbeides reguleringsplan i området og ser
positivt på at dette er fulgt opp.
Kommentar:
• Ingen.
Brev fra NVE datert 08.03.2012. (vedlegg 8)
Uttalelse:
• Minner om vurdering av flom, skred og andre naturhendelser
• Setter krav om at det som planlegges ikke er til hinder for fremtidig kraftproduksjon
eller kraftoverføringsanlegg.
Kommentar:
• Se vurderinger i punkt 7. Risko- og sårbarhentsvurdering.
• NTE og Statnett er varslet pr. brev om planarbeidet. Det er ikke kommet uttalelser som
tilsier at området berører deres fremtidige planer for kraftproduksjon og /eller
kraftoverføringsanlegg.
Side 10
Brev fra Kystfiskarlaget datert 11.03.2012. (vedlegg 9)
Uttalelse:
• Området Store- og Lille- juvika er viktige låssettingsplasser for kystflåten i fiske etter
NVG sild.
• Fiskeridirektoratet henviser til kystfiskarlaget for problemløsning.
Kommentar:
• Det planlegges flytebrygge i området Stor-Juvika. Dette innebærer anlegg i sjøen i
området som består av forankringskjettinger samt selve flytebrygga. Det opplyses av
grunneier at området ikke har vært brukt som låssettingsplass så lenge han husker.
Storjuvika anses uansett så stor (144m bred) at en flytebrygge ikke vil være til hinder
for bruken av området som låssettingsplass.
• Det har vært kontakt med Kystfiskarlaget ved Ove Morgen Hagen. Han opplyser:
Brev fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag datert 16.03.2012. (vedlegg 10)
Uttalelse:
• Landbruk- ingen merknader.
• Kommunalavdelingen –minner om sjekkliste om samfunnssikkerhet i
arealplanlegging.
• Mijøvernavdelingen.
o Minner om regjeringen de siste årene (2006-2007) har skjerpet krav om streng
holdning til bygging i 100m belte langs sjø, men viser og til åpning for bygging
i området nærmere enn 100m som er kategorisert som mindre press og at dette
området er definert som ett området med mindre press.
o Hevder videre at planområdet ikke er klarert i kommuneplan noe som medfører
krav til bl.a. planprogram.
o De mener at planen er alt for stor og vil fremme innsigelse hvis planen ikke
reduseres og at hyttene trekkes ut fra 100 meters belte.
Kommentar:
•
•
Etter planleggers syn har regjeringen lempet på krav til bygging i 100meter beltet. Ikke
skjerpet kravet som det hevdes fra Miljøvernavdelingen. Hva som er skrevet i 20062007 er ikke de siste årene. Hva som er skrevet de siste årene er at regjeringen i 2011
lemper på krav til utbygging i 100 meter beltet. Det er utarbeidet en liste over
kommuner som vurderes som mulig og lempe på kravet om utbygging i 100 meters
belte. Nærøy kommune er på den liste. Det er vurdert alternative plassering av hyttene
i området, men for å sikre minst mulig miljøskader i form av mye sprenging i
forbindelse med vei og grøftebygging er den beste løsning for området at hyttene
plasseres der de nå er planlagt. Viser og til at eksisterende tomter (som og ligger i
100meters beltet) er lagt på steder som gir minst mulig miljøskader ved utbygging av
området.
Det er i planen innlagt hensynssone friluft for å sikre at ett belte langs sjøen ikke blir
privatisert. I dette beltet vil det naturlig bli stier som vil fungere som tursti for
allmennheten og de som skal bygge i området.
Side 11
•
•
•
•
•
I følge opplysninger gitt av kommunen i forhåndskonferansen (vedlegg 4), er det i
kommuenplanen arealdel åpnet for regulering av hele området som nå foreslås regulert.
Miljøvernavdelinger mener at feltet er for stort. Utbygger har mange henvendelser fra
personer som ønsker å bygge i området og ser ingen problemer med å få solgt de fleste
tomtene. Det er grunneier som velger å bygge ut og det han som løper all risiko og er
vel den som best kan vurdere behovet. Tidligere tomter som er godkjent fradelt er
solgt og en av tomtene er bebygd. I tillegg foreligger midlertidige avtaler på kjøp av
ytterligere 5 av tomtene som nå reguleres inn. Dette mener vi viser at interessen for
bygging i området er stor og at Miljøvern-avdelingen tar feil i sin oppfatning av at
planene er for stor.
Stor og litj Juvika er skjermet for utbygging og området er planlagt lagt til rette for
allmennheten med parkeringsplasser og gangveier. Med denne vil det og bli enkelt for
funksjonshemmede å komme ned til badestranda.
Store deler av hyttefeltet er innenfor 100metersbeltet i strandsonen. Konsekvensen av
utbygging i strandsonen her vil være liten i sett i lys av den lange kystlinjen en har i
Arnøyfjorden. I tillegg er området Steine-Abelvær blitt fortettet av fritidsbebyggelse
og denne planen vil etter planleggers syn være en fortetting/utvidelse av
fritidsbebyggelse hvor utbygging av 100meter beltet må være akseptert.
Hvis det ikke skal være bebyggelse i strandsonen i området vil oppdragsgiver stoppe
planlegging av feltet. Det er etterspørsel etter både boligtomter og hyttetomter og en
stans i arbeidet med planen vil være ett tilbakeslag i forsøket på å få flere til å flytte til
området Nærøy og da spesielt Steine-Abelvær-området.
Brev fra Fylkeskommunen datert 28.03.2012. (vedlegg 11)
Uttalelse:
• Mener området bør begrenses til området øst for Stor Juvika og at strandsonen ikke
bygges ned. Videre at kommunen tar en vurdering på hvor det skal etableres hyttefelt
og da primært gjennom rullering av kommuneplanen .
• Fylkesarkeologen vil han en befaring i området.
Kommentar:
•
•
•
Viser til kommentar til fylkesmannen ovenfor.
Fylkesarkeologen krav om befaring tas til etteretning.
Hele området er godkjent som utbyggingsområdet i kommuneplanen.
Brev fra Fiskeridirektoratet datert 16.03.2012. (vedlegg 12)
Uttalelse:
• Minner at Stor Juvika er en aktuell kaste og lassetingsplass for sildefiske samt at det i
området er registrert gyteområdet for torsk.
Kommentar:
• Viser til kommentar til uttalelser fra Kystfiskarlaget.
Side 12
Brev fra Reindriftsforvaltningen datert 08.05.2012. (vedlegg 13)
Uttalelse:
• Mener planen ikke er i tråd med kommuneplanen og at det bør vurderes om det er
nødvendig med en konsekvenseutredning. Mener videre at utbygging ikke vil komme i
stor konflikt med sentrale vinterbeiteområder.
Kommentar:
Det ble under oppstartmøte diskutert om det burde være planprogram (og da
konsekvensutredning) i forkant. Det ble konkludert med at det i kommuneplanen
allerede var åpnet for utbygging i området og at det da ikke var nødvendig med
ytterligere vurderinger utover hva som detaljreguleringen gir.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
20120113
2012/812-10
Gretha M. Fosseng
30.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
42/13
04.04.2013
Sak:
Søknad om godkjenning av planprogram for Valmyra
Motorpark, etter høring/offentlig ettersyn
Tiltakshaver: NMK Ytre Namdal v/Nina Rian,
Reinbakkan 6, 7863 Overhalla
Planlegger: Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS,
Solsida Næringsområde, 7970 Kolvereid
Eiendom: Gnr. 26 bnr. 9, 15 og 28, Valmyra
! Saksdokumenter sendt utvalgsmedlemmene: Forslag til planprogram av 07.07.2012 m/
vedlegg - innkomne uttalelser fra sektormyndigheter - innkomne merknader fra naboer
(eiere av naboeiendommer), beboere og eiere av fritidseiendommer i området.
! Saksdokument for øvrig: Sak 55/10 i Utvalg for drift og utvikling
Bakgrunn
På bakgrunn av søknad fra NMK Ytre Namdal v/Nina Rian om "omregulering/dispensasjon fra
kommuneplanens areal" for etablering av motorstadion v/Valmyra, ble følgende vedtatt i sak
55/10 av 06.07.2010:
"Utvalg for drift og utvikling vil med bakgrunn i innkomne uttalelser fra berørte
sektormyndigheter, anbefale at det gjennomføres en planprosess, her gjennom at det iverksettes
arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan som grunnlag for evt. etablering av motorstadion
v/Valmyr."
Det er senere avholdt befaring mellom tiltakshaver og representanter fra reindriftsnæringa/
reindriftsforvaltningen, hvor også representanter fra kommuneadministrasjonen møtte.
Tiltakshaver har ellers redegjort om sine planer overfor kommunens politikere.
Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen.
Det er gjennomført kunngjøring av oppstart av planarbeidet og utlegging av planprogram til
offentlig ettersyn (perioden 23.07.12 -03.09.12), samt oversendt naboer og berørte
sektormyndigheter jfr. plan- og bygningslovens (PBL) § 12-8 og § 12-9.
Berørte planområde utgjør ca. 120 da, bestående av myr, fjell, eldre grustak og noe dyrka mark.
Av PBL`s § 12-9 framgår ellers at for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og
samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i PBL`s § 4-1.
Da framtidig reguleringsplan/tiltak kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn jfr. PBL`s
§ 4-2, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning.
Det kreves også en samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhetsanalyse jfr. PBL`s § 4.3. Dette
framgår ikke direkte av planprogrammet, men for de planer som omfattes av et særskilt krav til
konsekvensutredning, vil risikoog sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de
utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. Opplegget for arbeidet med risikoog sårbarhetsanalyse må da tas inn i planprogrammet. Plikten til å få utført en slik analyse vil
som hovedregel ligge på forslagsstilleren for planen.
Av planprogrammet framkommer ellers:
Planarbeidet skal munne ut med en godkjent reguleringsplan, som igjen gir tiltakshaveren
anledning til å gå videre med søke- og byggeprosessen. Området skal reguleres til å omfatte flere
grener innen motorsport. Foruten banene, vil arealet bli regulert til innkjøring, parkeringsarealer,
depot, område for publikum, lekeplass, klubbhus, kiosk og sanitærbygg.
Det framgår at følgende skal konsekvensutredes:
! Landskap
- lokal landskapskarakter
- sårbarhet
- synlighet, fjernvirkning, influensområde
! Vegetasjon og fauna
- geologi
- ferskvannsressurser
- plante- og dyreliv
! Friluftsliv
- friluftsaktiviteter
- jakt, fiske og annet friluftsliv
! Forurensning
- støy i influensområde
- forurensningskilder
- avrenning til bekkedraget og grunnvannet
- klima/miljø
! Samfunn
- virkning til næringslivet og sysselsetting
- aktivitetstilbud
- ungdomsarbeid
! Trafikk
- endring i trafikkbilde, spesielt under løp
! Reindrift
- endring i beiteforhold
- endring i driveleia
! Jordbruk
- dyrkbar jord
- drifts- og miljømessige konsekvenser
! Folkehelse
- mentalhelse
! Funksjonshemming
- universell utforming
- deltakelse i aktiviteter
! Kulturminner
- arkeologisk utredning
Det er vedlagt en framdriftplan for planarbeidet, men denne er pr. dato ikke revidert.
Av uttalelser fra berørte sektormyndigheter, så framkommer innspill i forhold til utredning av
overnevnte tema som skal konsekvensutredes og hvor det vises til retningslinjer for behandling
av div. berørte tema i arealplansammenheng.
Det er ikke framkommet innspill om at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige
regionale hensyn.
Kulturminnemyndighet, her v/Fylkeskommunen og Sametinget, har krevd undersøkelser i
planområde som grunnlag for den videre behandling.
Mht. til Statens vegvesen sin uttalelse av 14.08.2012, så bemerker saksbehandler at vegvesenet
gjennom sin uttalelse av 22.04.2010 til dispensasjonssak/forhåndshøring, innvilget
avkjørselstillatelse til omsøkte bruk. Ut fra tidsperspektivet (3 år) går nå tillatelsen imidlertid ut.
Det er ellers fremmet skriv fra naboer, grunneiere og beboere i området, hvor de på det sterkeste
går imot en etablering av motorsportbane i aktuelle område og krever konsekvensutredning for
en rekke tema. Disse tema og flere til er en del av planlagt konsekvensutredning.
Vurdering
På bakgrunn av framlagte planprogram, innspill etter offentlig ettersyn og høring hos
sektormyndigheter, synes som grunnlaget for å fastsette framlagte planprogram for Valmyra
Motorpark er tilstede med tillegg om at det etter PBL`s § 4.3 kreves en samfunnssikkerhet og
risikoog sårbarhetsanalyse jfr. bakgrunnsopplysning.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 12-9, fastsetter Utvalg for drift og utvikling
planprogram av 07.07.2012 for Valmyra Motorpark med følgende tillegg:
! Samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhetsanalyse skal utarbeides jfr. PBL`s § 4.3.
Det vises til delegasjonsreglementet pkt. 7.1
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
81/13
2013/156-10
Gretha M. Fosseng
30.03.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
43/13
04.04.2013
Sak:
Søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og
kommuneplanens arealdel, søknad om tillatelse i tiltak påbygg og ombygging av naust, samt søknad om
utslippstillatelse
Tiltakshaver: Eidshaug Båtforening v/Ivar Karlsaune, Eidshaug,
7940 Ottersøy
Ansvarlig søker: Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS,
Solsida Næringsområde, 7970 Kolvereid
Byggeplass: Gnr. 81 bnr. 13, Eidshaug
Saksdokumenter: Søknad - tegninger - gjenpart nabovarsel - nabomerknad - naboerklæring situasjonsplan - div. uttalelser
Bakgrunn
Båtforeningen har fremmet søknad om påbygg/ombygging av eksisterende naust. Naustet slik
det nå framstår med en grunnflate på 33 m2, har i utgangspunktet vært benyttet til lagring av
foreningens "utstyr" og ikke som tradisjonelt naust/båtlager.
Eksisterende 1. etasje ønskes inndelt gjennom anlegg av bad- og vaskerom som et tilbud til
brukerne av havna (besøkende/gjestehavn), samt at det planlegges påbygg i en etasje (loft 24
m2) til møterom og rom for sammenkomster for foreningen jfr. søknadsopplysning.
Det er også vedlagt søknad om utslippstillatelse fra bygget.
Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS søker om ansvarsrett for funksjonene:
Ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 1.
Foretaket har sentral godkjenning.
Weddes Rørservice AS søker om ansvarsrett, herunder lokal godkjenning av foretak med
ansvarsrett for funksjonene:
Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 1.
Foretaket har sentral godkjenning for utførelse og tidligere gitt lokal godkjenning for
prosjekteringsansvar.
Viktor Østevik søker om ansvarsrett for funksjonene:
Ansvarlig prosjektering og ansvarlig utførelse av stikkledninger og avløpsanlegg,
tiltaksklasse 1.
Foretaket har sentral godkjenning.
Malermesteren i Ytre Namdal AS søker om lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for
funksjonene:
Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for våtromsarbeider, tiltaksklasse 1.
Foretaket er tidligere godkjent for tilsvarende funksjoner.
Eidshaug Båtforening søker om ansvarsrett for riving av takkonstruksjon, samt oppbygging
av ny loftsetasje, tiltaksklasse 1. Det er framlagt opplysninger som viser at tiltakshaver har
kompetanse innenfor berørte ansvarsområde.
Tiltaket ligger innenfor LNF-BFE- område i kommuneplanens arealdel og planlagt nytt
bruksområde (klubbhus) vil betinge dispensasjon fra planen, likeledes betinge dispensasjon
fra PBL`s § 1-8.
Naboere og gjenboere er varslet om arbeidet jfr. PBL`s § 21-3.
Fra eier av gnr. 81 bnr. 5 og 13, Odd Eidshaug, grunneier hvor bygget ligger, er det vedlagt
erklæring hvor det framgår at grunneier ikke har merknader til planlagte tiltak.
Fra eier av tilstøtende eiendom gnr. 81 bnr. 1, Lill Tordis Valle Eidshaug, er følgende
merknad gitt:
"I forbindelse med at Eidshaug Båtforening skal utvide "klubbhuset" sitt med sanitære
bekvemmeligheter og således må ha septiktank og framføring av avløpsletning for påkobling
til felleskloakken som kan berøre min eigendom Gr.n 81 Br.n 1 i Eidshaugvågen har eg
følgende bemerkninger som det må takes hensyn til.
Det er en nausttomt som er tinglyst på Ole Herman Hoelstad som ligger inntil grensen til
"klubbhuset", samt at "Eidshaug Gård" skal ha mulighet til oppførsel av naust på same
område. Det må takets hensyn til at dette kan bli realisert i fremtiden og at framføring av
septiktank og avløpsledning ikke blir til hinder for dette. Blir dette overholt har eg ingen
innvendinger mot dette. Min far Bjørnar Eidshaug har fullmakt til å representere mine
inntresser."
Søknaden er sendt på høring til berørte sektormyndigheter og saksbehandler ga følgende
kommentar i fbm. med høringen:
Overfor ansvarlig søker/prosjekterende har saksbehandler signalisert at ved en evt. gitt
dispensasjon/tillatelse så bør bygningsutforming vurderes på nytt, herunder at planlagt
veranda bør fjernes, samt noe revidering av fasade med tanke på et mer tradisjonelt bygg.
Følgende uttalelser er gitt:
Kystverket
"Kystverket har vurdert søknaden opp mot formålet i havne- og farvannsloven og har på
nåværende tidspunkt ikke vesentlige merknader til tiltaket."
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
"Landbruksavdelingen
Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader
til søknaden.
Det aktuelle naustet ligger lokalisert sammen med parkeringsplass og småbåtanlegg i
Eidshaugvågen. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser har vi ingen
merknader til påbygging av naustet for å etablere sanitære fasiliteter og møtelokale.
Kommunalavdelingen
Fylkesmannen minner på generelt grunnlag om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn,
inkludert tilpasning til et endret klima, skal vurderes i hht pb1. §§ 4-3 og 19-2 3.1edd."
Nord- Trøndelag fylkeskommune
"Plan- og friluftslivsforhold:
Vi støtter kommunens merknader om at ombygging bør tilpasses formålet naust/båthus.
Ut over dette har vi ikke merknader til søknaden.
Kulturminner:
Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) §3. (Denne
uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv,
askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt,
jfr også KML §8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen.
Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende
markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og
meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner
under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må
videreformidles til de som skal foreta arbeidet."
Tiltaket vil ikke medføre konflikter i forhold til Naturmangfoldsloven.
Vurdering
Med tanke på dispensasjon fra PBL`s § 1-8, så er bygningen etablert fra tidligere, samt at det
utenfor omsøkte bygning er etablert et felles flytebryggeanlegg. Tiltaket med utnytting av
loftsetasje/klubbhus for medlemmene av båtforeningen, samt at det gis et tilbud om
toalett/dusjanlegg for brukere av havna, synes ikke å medføre ulemper for bruken av
strandsonen forøvrig.
Mht. etablering av avløpsanlegg i område, så er dette planlagt slik at det ikke medfører
ulemper. Ledningsanlegg vil sikres forsvarlig på sjøbunnen, samt at utslippsledning vil bli
liggende med utløp min. 2 m under laveste lavvann i samsvar med forurensningsforskriften.
Ang. dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, så anses omsøkte tiltak/påbygg ikke å
medføre ulemper for områdebruken slik den er nå eller for evt. framtidig utnytting av
området. Dette da tiltaket er relatert til bruksområde/båthavna som allerede er etablert.
Ang. ansvarssøknad fra båtforening/tiltakshaver, så er påbygget av begrenset omfang, < 50
m2, i tiltaksklasse 1, samt at det er gitt opplysninger om kompetanse blant foreningen
medlemmer, slik at foreningen bør få ansvarsretten selv. Dette i samsvar med den praksis
som kommunen tidligere har fulgt.
Med hensyn til søknader om ansvarsrett for øvrig, så kan disse godkjennes.
Med tanke på bygningsutforming, så vurderes at planlagte veranda ikke harmonerer med
bebyggelsen for øvrig i området, her naust og sjøhus. Det anbefales derfor at den ikke
godkjennes. Vindusutforming i gavlvegg bør også tilpasses en mer tradisjonell stil.
Det vises ellers til merknad fra nabo. Tiltaket forutsettes derfor at disse følges, alt. kan det
utløse merknad som må tas spesielt opp til behandling i utvalget.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 19-2 gis det dispensasjon fra PBL`s § 1-8
og fra kommuneplanens arealdel for planlagte påbygg/ombygging av naust.
Dispensasjon gis med grunnlag i at områdebruken ikke endres vesentlig og at tiltaket er
relatert til bruken av tilliggende felles flytebryggeanlegg jfr. ellers saksopplysning og
vurdering.
Med hjemmel i PBL`s § 20-1 gis det tillatelse til tiltak - igangsettingstillatelse for omsøkte
påbygg/ombygging av naust på følgende vilkår jfr. saksvurdering:
! Planlagte veranda mot øst godkjennes ikke
! Vinduer i gavlvegg på loftsetasje mot øst må tilpasses bygget for øvrig og utføres i
mer tradisjonell stil.
Arbeidet må gjennomføres i samsvar med PBL og tilhørende forskrifter. Det vises spesielt til
lovens § 21-10, sluttkontroll og ferdigattest.
I medhold av Forskrift om begrensning av forurensning jfr. § 12-5, gis det utslippstillatelse
som omsøkt for eiendommen gnr. 81 bnr. 13 og på vilkår av at anlegget etableres og drives i
samsvar med forskriften. Her vises spesielt til forskriftens § 12-9, § 12-11 og § 12-12.
Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-4
og § 23-5.
Weddes Rørservice AS gis ansvarsrett, herunder lokal godkjenning av foretak som omsøkt
jfr. PBL`s § 22-3, § 23-5 og § 23-6.
Viktor Østevik gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-5 og § 23-6.
Malermesteren i Ytre Namdal AS gis lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett som
omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-5 og § 23-6.
Eidshaug Båtforening gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3 og § 23-6 jfr.
saksvurdering.
Det vises ellers til merknad fra nabo.
Det vises til kommunens delegasjonsreglement kt. 7.1.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/103-14
Saksbehandler: Gretha M. Fosseng
Dato:
03.04.2013
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
44/13
04.04.2013
Sak:
Søknad om tillatelse til tiltak - etablering av støyvoll
Tiltakshavere: Brita og Erik Jakobsen, Marøya, 7900 Rørvik
Ansvarlig søker: Paulsen Maskin AS, Solsida Næringsområde,
7970 Kolvereid
Eiendom: Gnr. 14 bnr. 5, Marøya
Saksdokumenter: Søknad - situasjonsplan - søknad om ansvarsrett - div. uttalelser
Bakgrunn
Det er fremmet søknad om støyvoll mot fv. 770 på eiendommen gnr. 14 bnr. 5. Støyvollen er
planlagt i forlengelse av mindre høydedrag/fjellrygg og vil ha en høyde fra 1 - 3 m og ca. 60
m lang.
I kommunedelplanen for Marøya ligger tiltaket innenfor LNF-R- område og delvis innenfor
hensynssone reindrift. I tillegg ligger tiltaket nært inntil fylkesvegen.
Søknaden er sendt på høring til berørte sektormyndigheter og følgende uttalelser er gitt:
Reindriftsforvaltningen Nord- Trøndelag
"Viser til brev datert 24.01.2013. Vi har ikke mottatt noen uttalelse fra berørt
reinbeitedistrikt.
Saken gjelder etablering av støyvoll mot Fv. 770 på Marøya. Støyvoll blir dels liggende
innenfor hensynssone reindrift i kommunedelplan for Marøya. Hensynssonen er inntegnet for
å sikre flyttlei for rein over Marøya. Etter det reindriftsagronomen kan se vil ikke støyvollen
være et vesentlig hinder ved flytting av rein. Reindriftsforvaltningen går ikke i mot tiltaket,
med forutsetning om at støyvollen ikke bygges nærmere veien enn omsøkt."
Reindriftsforvaltningen Nordland
" I forhold til avgrensningen til hensynssonen reindrift har verken Reindriftsforvaltningen
eller det berørte reinbeitedistriktet Voengelh-Njaarke noen merknader til etablering av
støyvoll. Formålet er ikke av stor arealbetydning ved plassering mellom eksisterende
bebyggelse og fylkesveg 770."
Jordbrukssjefen
" Det gis dispensasjon fra jordlovens § 9, og omsøkt etablering av støyvoll godkjennes."
Statens vegvesen
"Vi vil ikke motsette oss at det anlegges støyvoll på følgende vilkår:
• Tiltakshaver skal undersøke grunnforholdene på stedet og være sikker på at tiltaket
ikke medfører destabilisering av terreng og/eller utglidning før arbeid iverksettes.
• Fyllingsfoten på støyvoll skal ligge minst 14 meter fra senterlinje på fv. 770. Det vises
til skisse mottatt på e-post fra Nærøy kommune, datert 22. januar 2013.
• Sikten i avkjørselen ved planlagt støyvoll skal ikke bli mindre som følge av støyvollen."
Paulsen Maskin AS søker om ansvarsrett for funksjonene:
Ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for anleggstiltak,
tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning.
Vurdering
Da berørte sektormyndigheter på vilkår stiller seg positiv til tiltaket og ansvarssøknad bør
godkjennes, anbefales at tillatelse gis som omsøkt.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 20-1 gis det tillatelse til tiltak igangsettingstillatelse for omsøkte støyvoll på gnr. 14 bnr. 5 og på vilkår gitt av berørte
sektormyndigheter jfr. spesielt uttalelse fra Statens vegvesen.
Paulsen Maskin AS gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-4, § 23-5 og § 23-6.

Sakliste 04.04.2013.pdf

Transcription

Similar documents

Scooter: hytte, vedkjøring

Sak Du-27/11 Skriv og meldingar

Varsel om oppstart av arbeid med privat

Nordhordland

TEST Røisland Prospekt v1.06

Mal saksliste - Kvalsund kommune

Merknader etter offentlig ettersyn

Lesarbrev Julekonsert i Bekkjarvik kyrkje! Fløyel på

Eiendomslister presenteres av:

Saksprotokoll med saksframlegg Mindre endring av reguleringsplan

Kommunevalgprogram -vedtatt på årsmøtet 030215

Protokoll fra møte i administrasjonsutvalget 28.04.15

Protokoll fra møte i administrasjonsutvalget 25.03