Skytereglementet

Transcription

Skytereglementet
.
SKYTEREGLEMENT
FOR
NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND
(NROF)
Rettelser og tillegg nr 5
2013
Godkjent til bruk av FS nr 8 – 2005
1
.
Innholdsfortegnelse
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
1.6.
1.7.
1.8.
1.9.
1.10.
1.11.
1.12.
1.13.
1.14.
1.15.
1.16.
1.17.
1.18.
2.
HENVISNINGER..................................................................................................................................... 5
VEDLEGG .............................................................................................................................................. 5
FORMÅL ............................................................................................................................................... 5
”AKTIV SKYTTER” .................................................................................................................................. 6
SKYTE OG FELTIDRETTSUTVALG (SFU) / (IU) ......................................................................................... 7
SKYTEINSTRUKTØR. .............................................................................................................................. 8
SKYTELEDER.......................................................................................................................................... 9
STANDPLASSLEDER............................................................................................................................... 9
SKYTTERE ............................................................................................................................................ 11
KURS FOR INSTRUKTØRER, STANDPLASSLEDERE OG AKTIVE SKYTTERE ............................................. 12
SIKKERHETSKURS................................................................................................................................ 13
KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 ................................................................................................... 13
KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 ................................................................................................... 14
STANDPLASSLEDERE ........................................................................................................................... 14
KURS FOR SKYTEINSTRUKTØRER ........................................................................................................ 14
SKYTETABELLER .................................................................................................................................. 15
STARTKORT ........................................................................................................................................ 15
UTTAK TIL INTERNASJONALE KONKURRANSER .................................................................................. 17
GENERELLE REGLER ............................................................................................................................... 19
2.1.
GENERELLE KRAV................................................................................................................................ 19
2.2.
STEVNER ............................................................................................................................................. 19
2.2.1. Godkjenning av stevner ................................................................................................................. 19
2.3.
SKYTEBANER....................................................................................................................................... 20
2.4.
BÆRING AV VÅPEN. ............................................................................................................................ 20
2.5.
KJØP AV SIVILE VÅPEN. ....................................................................................................................... 20
2.6.
OPPBEVARING AV VÅPEN, AMMUNISJON OG MATERIELL ................................................................. 20
2.7.
FOTO OG FILM .................................................................................................................................... 20
TEKNISK REGLEMENT ..................................................................................................................................... 21
2.8.
ORDENS OG SIKKERHETSREGLER ........................................................................................................ 21
2.8.1. Ordensregler for skytterne. ........................................................................................................... 21
2.8.1.1.
2.8.1.2.
2.8.1.3.
2.8.1.4.
2.8.1.5.
2.8.2.
Kunnskap om skytterreglement og sikkerhetsbestemmelser ............................................................. 21
Forstyrrelse av gudstjenester .............................................................................................................. 21
Skyting på hellig- og høytidsdager. ..................................................................................................... 21
Beruselse ............................................................................................................................................. 21
Brudd på oppsatte regler. ................................................................................................................... 21
Sikkerhet. ....................................................................................................................................... 21
2.8.2.1.
2.8.2.2.
2.8.2.3.
2.8.2.4.
2.8.2.5.
2.8.2.6.
2.8.2.7.
Andre skytteres våpen. ....................................................................................................................... 21
Sikte- og avtrekksøvinger. ................................................................................................................... 21
Lading av våpen. ................................................................................................................................. 21
Ammunisjon og magasiner ................................................................................................................. 21
Visitasjon av våpen. ............................................................................................................................ 22
Sikkerhetsmerke. ................................................................................................................................ 22
Tobakksrøyking på standplass. ............................................................................................................ 22
2.9.
UTSTYR OG AMMUNISJON ................................................................................................................. 22
2.9.1. Generelle krav. .............................................................................................................................. 22
2.9.2. Sikter.............................................................................................................................................. 22
2.9.3. Skjefter. ......................................................................................................................................... 22
2.9.4. Rem. .............................................................................................................................................. 22
2.9.5. Hylsefangere.................................................................................................................................. 22
2.9.6. Måling av avtrekksvekt. ................................................................................................................ 23
2.9.7. Påkledning. .................................................................................................................................... 23
2.9.7.1.
2.9.7.2.
2.9.7.3.
Reglementert uniform. ....................................................................................................................... 23
Albue-/knebeskyttere. ........................................................................................................................ 23
Sko. ..................................................................................................................................................... 23
2
.
2.9.7.4.
2.9.7.5.
2.9.7.6.
2.9.7.7.
2.9.7.8.
2.9.7.9.
2.9.7.10.
Hansker. .............................................................................................................................................. 23
Hodeplagg. .......................................................................................................................................... 23
Ankelpølle. .......................................................................................................................................... 23
Hørselsvern. ........................................................................................................................................ 23
Vernebriller. ........................................................................................................................................ 23
Skytterur. ............................................................................................................................................ 24
Ammunisjon. ....................................................................................................................................... 24
2.10.
PISTOL ................................................................................................................................................ 24
2.10.1.
Godkjente våpen ....................................................................................................................... 24
2.10.2.
Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems ...................................................... 24
2.10.3.
Avtrekksvekt ............................................................................................................................. 24
2.11.
GEVÆR................................................................................................................................................ 24
2.11.1.
Vekt........................................................................................................................................... 24
2.11.2.
Optikk ....................................................................................................................................... 25
2.11.3.
Avtrekksvekt ............................................................................................................................. 25
2.11.4.
Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems ...................................................... 25
2.12.
SKYTESTILLINGER ............................................................................................................................... 25
2.12.1.
Fellesbestemmelser for alle stillinger. ...................................................................................... 25
2.12.2.
Stillinger for rifle ....................................................................................................................... 25
2.12.3.
Stillinger for pistol/revolver ...................................................................................................... 26
2.13.
SKIVEMATERIELL ................................................................................................................................ 27
2.14.
STANDPLASS. ...................................................................................................................................... 27
2.14.1.
Generelt .................................................................................................................................... 27
2.14.2.
Like konkurranseforhold. .......................................................................................................... 28
2.14.3.
Skyteledelse. ............................................................................................................................. 28
2.14.3.1.
2.14.3.2.
Standplassleders kompetanse og myndighet...................................................................................... 28
Standplasskontrollører. ....................................................................................................................... 28
2.15.
ORDRE PÅ STANDPLASS...................................................................................................................... 28
2.15.1.
Orden på standplass ................................................................................................................. 28
2.15.2.
Skyting før «ILD» og etter «STANS».......................................................................................... 28
2.15.3.
Diskvalifisering. ......................................................................................................................... 29
2.15.4.
Anvisning. ................................................................................................................................. 29
2.15.5.
Protest på anvisning. ................................................................................................................ 29
2.16.
FUNKSJONERINGSFEIL. ....................................................................................................................... 29
2.17.
POENGBEREGNING. ........................................................................................................................... 29
2.18.
FEILSKYTING - OMSKYTING. ................................................................................................................ 30
2.18.1.
Skudd på feil skive..................................................................................................................... 30
2.18.2.
Skudd av forskjellig kaliber. ...................................................................................................... 30
2.18.3.
Prøveskudd. .............................................................................................................................. 30
2.18.4.
Langt opphold under prøveskyting. .......................................................................................... 30
2.18.5.
Stans i skytingen. ...................................................................................................................... 30
2.18.6.
Forstyrrelse av skytter. ............................................................................................................. 30
2.18.7.
For mange skudd i skiven - bane............................................................................................... 30
2.18.8.
For mange skudd i figur - felt.................................................................................................... 30
2.18.9.
For tidlig/sent avgitte skudd - selvanviser. ............................................................................... 31
2.19.
ANVISNING ......................................................................................................................................... 31
2.19.1.
Generelt .................................................................................................................................... 31
2.19.2.
Manuell anvisning - baneskyting. ............................................................................................. 31
2.19.2.1.
2.19.2.2.
2.19.2.3.
2.19.2.4.
2.19.2.5.
2.19.2.6.
2.19.2.7.
2.19.2.8.
2.19.3.
2.19.3.1.
Verdier på 10-delt skive anvises slik.................................................................................................... 31
Tvillingskiver........................................................................................................................................ 31
Anvisning av treffpunkt. ...................................................................................................................... 32
Anvisning av serie. .............................................................................................................................. 32
Anvisning av prøveskudd. ................................................................................................................... 32
Om-anvisning. ..................................................................................................................................... 32
Anvisersjef. .......................................................................................................................................... 32
Bedømming av tvilsomme skudd. ....................................................................................................... 32
Anvisning - feltskyting. ............................................................................................................. 32
Anvisere .............................................................................................................................................. 32
3
.
2.19.4.
Elektroniske baner .................................................................................................................... 33
2.19.4.1.
2.19.4.2.
Ledelse og kommando ........................................................................................................................ 33
Vedlikehold og kontroll ....................................................................................................................... 33
2.20.
BESTEMMELSER FOR NIVÅ 3 SKYTINGER ............................................................................................ 33
2.20.1.
Våpen til bruk ........................................................................................................................... 33
2.20.1.1.
2.20.1.2.
2.20.1.3.
2.20.2.
2.20.3.
2.20.4.
2.20.5.
2.20.6.
2.20.7.
2.20.8.
2.20.9.
2.20.10.
2.20.11.
2.20.12.
2.20.13.
2.20.14.
Pistol ................................................................................................................................................... 33
MP ....................................................................................................................................................... 33
Gevær ................................................................................................................................................. 33
Funksjonsfeil under konkurranse .............................................................................................. 34
Ammunisjon under konkurranse ............................................................................................... 34
Hylster....................................................................................................................................... 34
Magasinholdere ........................................................................................................................ 34
Verneutstyr ............................................................................................................................... 34
Uniform ..................................................................................................................................... 34
Skyteprogram ........................................................................................................................... 34
Ukjente øvelser ......................................................................................................................... 35
Øvelsens utforming (Fristil) ....................................................................................................... 35
Operasjonsområde (Area of Operation, AO) ............................................................................ 35
Bygging av løyper ..................................................................................................................... 35
Poeng beregning ....................................................................................................................... 36
Skivemateriel ............................................................................................................................ 36
2.20.14.1.
2.20.14.2.
2.20.14.3.
Stålmål (fallmål) .................................................................................................................................. 37
Svinger ................................................................................................................................................ 37
Bruk av stålfigurer ............................................................................................................................... 37
2.20.15.
Stopplate .................................................................................................................................. 37
2.20.16.
Prosedyrefeil ............................................................................................................................. 38
2.20.17.
Sperre materiell ........................................................................................................................ 38
2.20.18.
Elektronisk tidtager (Timer) ...................................................................................................... 38
2.20.19.
Taktisk gjennomgang/ordre ..................................................................................................... 38
2.20.20.
Standplassordrer ...................................................................................................................... 39
2.20.21.
Bevegelse med våpen under øvelser......................................................................................... 40
2.20.22.
Omskyting ................................................................................................................................. 40
2.21.
UTFYLLENDE BESTEMMELSER ............................................................................................................ 40
VEDLEGG ........................................................................................................................................................ 41
2.22.
SKYTTERORGANISASJONEN NROF ...................................................................................................... 41
2.22.1.
SKYTTERUTDANNING ................................................................................................................ 42
2.22.2.
UTDANNINGSNIVÅER ............................................................................................................... 43
2.22.3.
FUNKSJONER I SKYTTERORGANISASJONEN NROF .................................................................... 45
2.23.
FAGPLAN INSTRUKTØRUTDANNING .................................................................................................. 47
2.24.
FAGPLAN AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 .................................................................................................... 53
2.25.
FAGPLAN AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 .................................................................................................... 57
2.26.
FAGPLAN SIKKERHETSKURS ................................................................................................................ 61
2.27.
AVTALE MELLOM FORSVARSSTABEN OG NORSKE RESERVEOFFISERES FORBUND ............................. 65
2.28.
NROF-MESTERSKAPET I SKYTING ....................................................................................................... 70
2.29.
NROF - PRAKTISK FELTPROGRAM ....................................................................................................... 77
2.30.
NROF MINIATYRPROGRAM RIFLE/PISTOL/REVOLVER 22 ................................................................... 79
2.31.
NROF - FELTIDRETTSMERKE ............................................................................................................... 84
2.32.
PISTOLLANGRENN VEDLEGG 11 ..................................................................................................... 92
2.33.
CIOR MILITARY COMPETITION - SHOOTING .............................................................................................. 95
4
.
1
ORGANISASJON
1.1. HENVISNINGER
Tjenestereglement for Forsvaret
TFF
Sikkerhetsbestemmelser for Hæren
Gruppe 43
UD 2.1
Innføring av Aktiv Skytter
1.2. VEDLEGG
SKJEMATISK OVERSIKT OVER NROFS SKYTTERORGANISASJON
FAGPLAN INSTRUKTØRUTDANNING
FAGPLAN AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3
FAGPLAN AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2
FAGPLAN SIKKERHETSKURS
AVTALE MED FORSVARET
PROGRAM: NROF MESTERSKAPET I SKYTING
PROGRAM: NROF – PRAKTISK FELTPROGRAM
PROGRAM: NROF - MINIATYRPROGRAM RIFLE/PISTOL/REVOLVER
22
PROGRAM: NROF – FELTIDRETTSMERKE
PROGRAM: NROF – PISTOLLANGRENN
PROGRAM: CIOR – MANGEKAMP
1.3. FORMÅL
NROF som skytterorganisasjon skal være med å øke medlemmenes
skyteferdigheter, men også støtte Forsvarets behov for avvikling og gjennomføring av
ferdighetstester, mesterskap og merketaking.
NROF skal sette sikkerheten i høysete, og skal være aktiv i å videreutvikle
organisasjonen slik at den imøtekommer de krav som Forsvaret og samfunnet for
øvrig krever.
Men dette skal skje på en slik måte at nivået til krav skal være
synonymt med kompleksiteten i de program og øvelser skyttere og avdelinger
gjennomfører.
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere og skyteledere har inngående kjennskap
til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Likeledes i konkurranseøyemed at
deltakerne har like og blir stilt like krav.
Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres. Med
det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til ledere og
skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i form av kontroll,
5
.
og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor må det vektlegges på
sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer.
KRAV
Skytter
Standplassleder
Skyteleder
Skyteinstruktør
Skyteutvalg
1.4. ”AKTIV SKYTTER”
”Aktiv Skytter” er det totale skytekonseptet innen NROF som skytterorganisasjon.
Dette gjelder all form for skyting, fra de som kun skyter noen få ganger i året som
trening og som har som eneste krav å klare skyttermerker, til de som skyter på et
høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette innbefatter også skyteledere,
standplassledere, instruktører. NROFs skuteutvalg i samarbeid med Sekretariatet og
Forbundsstyret skal ta seg av NROF som skytterorganisasjon.
Krav til skytter og ledere stiger med kompleksiteten i de program og øvelser som de
skal skyte eller lede. Utgangspunktet er dagens program og øvelser, og hvilke
program og øvelser vi i NROF ønsker å gjennomføre sett i lys av Forsvarets behov
og egne krav til enkeltmannsutdannelse i skyting – både de generelle og de spesielle
krav.
Det høyeste nivå i NROF er Skyte- og Idrettsutvalget. Skyteinstruktør er utdannet
sentralt, og skal forestå instruksjon av skyttere, standplassledere og skyteledere
primært på NIVÅ 3.
Ute på avdeling er høyeste nivå Skyteleder og deretter Standplassleder NIVÅ 3, og
Standplassleder NIVÅ 2.
Skyttere har følgende nivåer: Skytter NIVÅ 1, Skytter NIVÅ 2 og Skytter NIVÅ 3.
Gjennomført skytekurs nivå 2 kvalifiserer til godkjennelse som ”aktiv skytter”. Deretter
opprettholdes nivået ved at skytteren gjennomfører minst 8 stevner per 2 år.
Gjennomført skytekurs nivå 3 kvalifiserer til godkjennelse som ”nivå 3 skytter”.
Deretter opprettholdes nivået ved at skytteren gjennomfører minst 8 stevner per 2 år.
6
.
NROF sentralt
1.5. SKYTE OG FELTIDRETTSUTVALG (SFU) / (IU)
Høyeste organ i NROF som har med NROF som skytterorganisasjon å gjøre. Ansvar
for å ivareta NROF som skytterorganisasjon og utvikle denne. Ansvarlig ovenfor FS
(Forbundsstyret). Utformer regler og bestemmelser. Kommer med endringsforslag
som godkjennes av FS. Det skal lage kurspakker med leksjonsopplegg.
Gjennomfører kurs og utdanner instruktører. Har veilednings og instruksjonsplikt.
Rådgivende i saker som har med NROF som skytterorganisasjon å gjøre.
Underutvalg Skyting (Skyteutvalget – SU) består av 5 medlemmer. Medlemmene til
dette utvalget plukkes ut på samme måte som medlemmene i det tidligere IU. Her er
det viktig at medlemmene er aktive skyttere og har en lang fartstid innen denne
grenen i NROF - sentralt eller lokalt. Erfaring fra ledelse i skytebanetjeneste som
skyteledere eller standplassledere innad i NROF og fra Forsvaret er essensielt. Det
er også en stor fordel at medlemmene har erfaring fra ledelse i DFS, NFPS, m.v.
7
.
Medlemmene skal inneha instruktørutdannelse og må besitte utvidede pedagogiske
kunnskaper foruten å inneha gode etiske holdninger.
De må også ha en god
geografisk spredning for å ivareta de forskjellige landsdeler. Økonomisk er dette
også viktig ved gjennomføring av kurser ute i landsdelene.
1.6. SKYTEINSTRUKTØR.
Skyteinstruktør er et kompetansenivå innen NROF, og de blir utdannet av NROF
sentralt av SKYTEUTVALGET (SU), og skal dersom kurset bestås, godkjennes som
instruktører for 3 år. Dette kompetansenivået er det høyeste innen skyting i NROF.
Det blir leid inn instruktører nasjonalt og internasjonalt som besitter så gode
kvalifikasjoner at ved å utdanne våre instruktører, så vil disse få et høyt nasjonalt
nivå som igjen understreker og fremhever NROF som skytterorganisasjon.
Instruktørene skal utdanne SKYTELEDERE på avdelingene, STANDPLASSLEDERE
og SKYTTERE primært på NIVÅ 3 i henhold til de forskjellige kurspakker. Dette i
samarbeid med andre instruktører fra naboavdelinger eller NROF sentralt.
Aktuelle instruktørkandidater søker på utlyste kurs i NROF regi, og blir plukket ut av
SU som kommer med innstilling til FS (Forbundsstyret) som godkjenner søkerne.
Krav til søkere er at de er aktive skyttere og har vært det de siste 3 år, samt har
deltatt på flere nasjonale stevner. Lang erfaring som skyteleder/standplassleder er
vesentlig, og at vedkommende er villig til å binde seg som instruktør for en periode
på 3 år.
At søker har vært eller er aktiv som skytter, leder eller tillitsmann i andre
skytterorganisasjoner er en fordel. Videre krav er at vedkommende har
lederegenskaper og at tilhørende avdeling har funnet søkeren skikket og har anbefalt
søknaden. Søker bør også besitte pedagogiske kunnskaper, enten fra Forsvaret eller
det sivile.
Instruktørene skal regodkjennes hvert tredje år. Dette kan skje sentralt eller lokalt for
flere avdelinger. Slike regodkjenningskurs skal være av inntil en helgs lengde og skal
inneholde en oppdatering innen sikkerhet, skyteteknikker, regler og bestemmelser.
Utgifter til utdanning og regodkjenning av instruktørene skal dekkes av avdelingene
med tilskudd fra NROF. Størrelsen på tilskudd bestemmes av FS.
8
.
NROF avdeling
Skyteinstruktører
utdanner skyteledere,
standplassledere og
skyttere for NIVÅ 3
1.7. SKYTELEDER.
Finnes kun på avdeling. Skyteleder er avdelingens ansvarlige når det gjelder
skyterelaterte disipliner, og alt som berører våpen og ammunisjon. Denne person er
ansvarlig for avdelingens våpenoversikt og avdelingens ammunisjonsregnskap, jfr.
Avtale med Forsvaret. Han/hun må ajourføre Min side vedrørende avdelingens
medlemmers påføring av aktivitet og kvalifikasjon. Han/hun bør også ha
instruktørutdannelse, og må kunne lede NROFs Vårkonkurranse og NROFMesterskap. I tillegg skal kravene til underliggende nivåer besittes.
Skyteleder skal være skikket for denne oppgave og valgt på avdelingens årsmøte.
Skyteleder bør ha funksjon som tillitsvalgt i avdelingen.
Av personlige krav så skal Skyteleder ha tilfredsstillende etiske og personlige
egenskaper samt besitte lederegenskaper. Han/hun skal være aktiv skytter, ha
kunnskaper om og stadig være oppdatert på NROFs Skytereglement og
skyteprogrammer.
Han/hun skal ha solid kunnskap om sikkerhet og
våpenbehandling, og kjenne de stedlige skytebaneregler og instrukser for de baner
som avdelingen bruker i sine skytinger. Skyteleder må besitte alle de nivåer som
avdelingen administrerer. Dette omfatter standplassledelse og skytenivåer.
1.8. STANDPLASSLEDER.
STANDPLASSLEDER er avdelingens ansvarlige på standplass. Han/hun er også
ansvarlig på skytebanen når SKYTELEDER ikke er til stede på skytebanen.
STANDPLASSLEDER er ansvarlig for sikkerheten på standplass og i grav. Han/hun
er ansvarlig for at skytingen skjer innenfor de vedtatte sikkerhetsbestemmelser og
etter Skytebaneinstruks og NROFs Skytereglement med vedlegg.
STANDPLASSLEDER er utpekt av avdelingens styre etter forslag fra SKYTELEDER.
Av personlige krav så skal han/hun ha tilfredsstillende etiske og personlige
egenskaper samt besitte lederegenskaper.
Han/hun skal være aktiv skytter
9
.
(minimum NIVÅ 2), ha kunnskaper om og stadig være oppdatert på NROFs
Skytereglement og skyteprogrammer. Vedkommende skal ha solid kunnskap om
sikkerhet og våpenbehandling, og kunne de stedlige skytebaneregler og instrukser
for de baner som avdelingen bruker i sine skytinger.
STANDPLASSLEDER for NIVÅ 3 skytinger skal ha gjennomført NIVÅ 3 kurs, samt
være egnet.
For å kunne være standplassleder for NIVÅ 2 skyttere og på NROFs Vårkonkurranse
og NROF- Mesterskap, må vedkommende besitte kravene for NIVÅ 2 skyttere, samt
at han/hun har deltatt på minst 8 stevner lokalt/sentralt de siste 2 år i NIVÅ 2.
Han/hun må også i løpet av det siste året ha fungert som elev STANDPLASSLEDER
under oppsyn og innlæring av STANDPLASSLEDER på NIVÅ 2 skytinger på minst 4
stevner.
For ledelse av standplass for NIVÅ 1 skyttere så skal STANDPLASSLEDER besitte
kravene for STANDPLASSLEDER NIVÅ 2.
STANDPLASSLEDER alle nivåer kan også være avdelingens SKYTEINSTRUKTØR,
eller SKYTELEDER som har instruktørutdanning.
Egnethet på alle nivåer er av aller største betydning.
For å opprettholde sine kvalifikasjoner som STANDPLASSLEDER på de forskjellige
nivåer, må de vedlikeholde kravene til å bli STANDPLASSLEDER.
10
.
1.9. SKYTTERE
Skytterne deles inn i tre nivåer. Det vil si NIVÅ 1, 2 og 3, hvor det i NIVÅ 1 stilles
minstekrav ti lsikkerhet, mens det i NIVÅ 3 stilles strengeste sikkerhetskrav.
Krav vil være personlige ferdigheter og egenskaper, ut fra hvilken form for skyting
skytteren utfører, om det er standard baneskyting eller om det er mer praktisk formet
skyting hvor bevegelse, fart og målveksling er det essensielle.
Følgende personlige krav bør oppfylles for å godkjennes som skytter:
Etiske og personlige egenskaper Kunnskap om sikkerhet og våpenbehandling
Kunnskap om Skytereglement Kunnskap om skytebaneregler og instrukser
Kunnskap om skyteprogrammer Kunnskaper om førstehjelp
Er aktiv skytter
Kravene vil selvsagt variere med det nivået man er på eller ønsker å være på.
Nivå 1
Dette er nybegynnernivået hvor ALLE skal innom før de kan begynne å skyte.
For å kunne starte her så skal skytteren ha gjennomført med godkjent resultat
SIKKERHETSKURS, og vist seg skikket.
NIVÅ 1 skyttere har ingen aktivitetskrav og er heller ikke AKTIV SKYTTER.
Kvalifisert som NIVÅ 1 skytter gir kun tilgang til å trene på skytinger under kontrollerte
forhold i egen avdeling, styrt av avdelingens skyteleder eller standplassleder, dog
ikke trening på NIVÅ 3.
De skytterne som ønsker å delta på treninger hos andre avdelinger eller enhver
merkeskyting/konkurranse må ha godkjent nivå 2.
NIVÅ 2
For å kunne bli skytter på dette nivået så må skytteren ha gjennomført SKYTEKURS
NIVÅ 2 med godkjent resultat og vist seg skikket.
På dette nivået er skytteren ”Aktiv Skytter” og kan delta i all form for skyting, trening
og konkurranse, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som ikke betegnes som NIVÅ 3
skytinger.
Godkjente skyttere på dette nivå kan også delta på NIVÅ 3 treninger, dersom
standplassleder er kvalifisert for NIVÅ 3 og vurderer dette til å være forsvarlig.
11
.
For å vedlikeholde nivået må skytteren delta på minst 8 stevner i løpet av 2 år av
NIVÅ 2 klasse. Stevner hos andre skytterorganisasjoner eller Forsvaret på dette
nivået kan godtas.
NIVÅ 3
For å kunne bli skytter på dette nivået så må skytteren ha gjennomført SKYTEKURS
NIVÅ 3 med godkjent resultat samt vist seg skikket.
På dette nivået deltar skytteren på skytinger hvor det kreves bevegelse over et større
område med våpen. Det kan innebære løping med våpen ladd eller ikke ladd,
bevegelse fra en dekning til en annen med ladd våpen, samt målveksling over en vid
målsone. Det essensielle her at skytteren beveger seg sakte eller hurtig med våpenet
ladd innenfor en sikkerhetssone og med våpenet pekende i sikker retning.
For å vedlikeholde nivået må skytteren delta på minst 8 stevner i løpet av 2 år av
NIVÅ 3 klasse. Stevner hos NFPS eller Forsvaret på dette nivået kan godtas.
1.10. KURS FOR
SKYTTERE
INSTRUKTØRER,
STANDPLASSLEDERE
OG
AKTIVE
Det er svært viktig for NROF å få høynet nivået på SKYTELEDERE,
STANDPLASSLEDERE og SKYTTERE. Dette for å møte dagens krav til sikkerhet
og våpenbehandling, og for å gjennomføre skytinger å på et høyt nivå med hensyn til
hurtighet, presisjon, mentalitet.
Det gjennomføres følgende kurser i regi av NROF:
 SKYTEINSTRUKTØRKURS
 KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3
 KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2
 SIKKERHETSKURS
Kursinnhold er:
 Standplass/skyteledelse
 Etikk
 Skyteprogrammer
 Skytebaneregler
instrukser
 Sikkerhet og våpenbehandling
og
 Skytereglement
 Førstehjelp
At det stilles etiske og personlige krav på alle nivåer er en selvfølge, og at utvelgelse
og påmelding til kurser skjer i nært samarbeid med avdelingene. Avdelingene vil i de
fleste forhold være de som er ansvarlig for at de rette personer plukkes ut til kurs.
Likeså vil det påligge avdelingene et stort ansvar for at skyttere har de etiske og
personlige kvalifikasjoner.
Uansett godkjent gjennomføring av kurser så må vedkommende være funnet skikket.
12
.
Det er et fast SKYTEINSTRUKTØRKURS i regi av NROF sentralt. Det er
SKYTEUTVALGET (SU) som administrerer og gjennomfører dette. Det er SU som i
all vesentlighet er instruktører på kurset.
For de avdelinger som ønsker NIVÅ 3 skytinger skal skyteledere, standplassledere
og skyttere gjennomføre NIVÅ 3 kurs. Det er SKYTEINSTRUKTØRENE som
instruerer på slike kurs.
Det er SU som utarbeider FAGPLANER og kurspakker.
1.11. SIKKERHETSKURS
Alle som skal trene må ha dette kurset.
For å kunne delta på kurset må en være å anse som skikket.
Kurset er på 6 timer og vil ta for seg generelle sikkerhetsbestemmelser på skytebane,
sikkerhetsinstruks for aktuelle baner som avdelingen benytter, våpenbehandling,
ordrebruk på skytebane og gjennomgang av viktige punkter i Skytereglementet
basert på aktuelle skyteprogrammer som benyttes, og en gjenomgang av aktuelle
skyteprogram som avdelingen benytter.
Kurset differensieres på pistol- revolverskyttere, 2 timer, og MP/geværskyttere, 2
timer. Teoridelen på 2 timer er felles. De som skal skyte med begge typer våpen må
gjenomgå hele kurset.
Når det gjelder instruksjon i SIKKERHETSKURS kan en standplassleder NIVÅ 2
gjennomføre dette.
Fagplan er vist i vedlegg NROFs UTDANNING FAGPLAN FOR SIKKERHETSKURS.
1.12. KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2
Skyttere kan etter dette kurset delta i all form for skyting, trening og konkurranse,
lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som ikke betegnes som NIVÅ 3 skytinger.
For å kunne delta på SKYTEKURS NIVÅ 2 må skytteren ha gjennomført med
godkjent resultat SIKKERHETSKURS. Samt vist seg skikket.
Kurset er på 9 timer og vil ha større fokus på reglement, skyteprogram,
våpenhåndtering og sikkerhet ved skytinger som krever større bevegelser og
forskjellige skytestillinger og førstehjelp.
Kurset differensieres på pistol- revolverskyttere, 4 timer, og MP/geværskyttere 4
timer. Teoridelen på 1 time er felles. De som skal skyte med begge typer våpen må
gjenomgå hele kurset.
Når det gjelder instruksjon i SKYTEKURS NIVÅ 2 kan en standplassleder NIVÅ 2
gjennomføre dette.
Fagplan er vist i vedlegg NROFs UTDANNING FAGPLAN FOR NIVÅ 2 KURS.
13
.
1.13. KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3
Skyttere kan etter dette kurs skyter program som er betegnet som STRIDSSKYTING,
eller PRAKTISK FELTSKYTING som vedlegg 3 i NROFs SKYTEREGLEMENT, eller
tilsvarende det som betegnes PRAKTISK SKYTING i det sivile.
For å kunne delta på SKYTEKURS NIVÅ 3 må skytteren ha vært aktiv skytter i NIVÅ
2 det siste året, samt å ha skutt minimum 6 treninger på NIVÅ 3, eller har deltatt på
stevner med program som har vanskelighetsgrad tilsvarende NROF
Mesterskapsprogram eller høyere, eller en kombinasjon. Samt vist seg skikket
Kurset er på 9 timer og vil ha stor fokus på våpenbehandling og sikkerhet på øvelser
som innbefatter skytinger hvor det kreves bevegelse over et større område med ladd
våpen.
Kurset differensieres ikke på de forskjellige våpen og den praktiske delen er på 7
timer. Teoridelen er på 2 timer.
NIVÅ 3 kurs avvikles lokalt eller sentralt av skyteinstruktører.
Fagplan er vist i vedlegg NROFs UTDANNING FAGPLAN FOR NIVÅ 3 KURS.
1.14. STANDPLASSLEDERE
For disse er det ikke egne kurs, men de skal gjennomføre kravene som er beskrevet
under STANDPLASSLEDERE.
Dette vil si at STANDPLASSLEDER for NIVÅ 3 skytinger skal ha gjennomført NIVÅ
3kurs samt å være skikket.
1.15. KURS FOR SKYTEINSTRUKTØRER
Dette kurset går i regi av NROF sentralt over høyst tre dager. Dette kurset
inneholder etikk, alt vedrørende Skytereglement, sikkerhetsbestemmelser og
instrukser, våpenbehandling i teori og praksis, gjennomgang av skyteprogram,
oppbygging av skyteprogram og baner.
Avvikling av stevner med tanke på sikkerhet og flyt, vil være et viktig moment i
opplæringen.
Det er medlemmer av Skyteutvalget som holder disse kurs. Her kan en også bruke
andre egne og eksterne instruktører eller foredragsholdere fra sivile
skytterorganisasjoner, Norges Idrettshøyskole, Forsvaret og andre. Kurset går
sentralt eller regionalt, og krever tilgang til baner og feltområder.
SU skal ha ansvaret for at kurspakker og leksjonsopplegg blir laget.
Fagplan
er vist
i
vedlegg
SKYTEINSTRUKTØRER.
NROFs
14
UTDANNING
FAGPLAN
FOR
.
1.16. SKYTETABELLER
Hensikten med våre skytinger er at vi som befalingsmenn skal vedlikeholde og utvikle
våre skyteferdigheter tilpasset Forsvarets behov for skyteferdighet sett opp mot
mulige oppdrag.
Det vil være flere aktuelle banetyper for våre skytinger. Fra standard DFS baner for
merkeskytinger på NIVÅ 1, til feltmessige baner for feltskytinger og stridsskytinger på
mål/målgrupper på ukjent avstad og med tidspress på NIVÅ 2 og NIVÅ 3.
Skytingen må tilrettelegges ut fra resurser NROF avdelinger har til rådighet. Dette
gjelder både materiell, personell og tid. De geografiske forhold vil også i vesentlig
grad spille inn, en tenker da på skytebaners/skytefelts topografi og tilstedeværende
bygningsmasse og muligheter for utbygging av permanente løsninger for de enkelte
øvelser. Ut fra dette så må skytetabellene være av en slik art at de lett lar seg avvikle
med sikkerheten i høysete. Da sier det seg selv at dette vil variere fra sted til sted,
og at vi sentralt må lage tabeller og øvelser som lett lar seg tilpasse de stedlige
forhold.
En ønsker ikke å kravsette i detalj øvelser og program fra sentralt hold, da dette vil
kunne være direkte ødeleggende for NIVÅ 3 skytinger.
Det er vanskelig å detaljbeskrive skyteprogram til NIVÅ 3 skytinger. Dette da slike
skytinger setter store krav til sikkerhet, personell, materiell og den stedlige topografi.
Til NIVÅ 3 skytinger så må skytingene legges opp og beskrives på en slik måte at
dette tar hensyn til de stedlige muligheter. Programmene og øvelsene må være
beskrevet på en slik måte at det er arrangerende avdeling som legger opp dette
innen for rammen av et sentralt godkjent program. Et slikt program har NROF som
vedlegg i Skytereglementet - se vedlegg 3: NROF PRAKTISK FELTPROGRAM.
Da vil arrangerende avdeling lage øvelser ut fra den stedlige topografi og mulighet til
å bygge opp standplasser ut fra tilgjengelige midler og personell.
Det er også allsidigheten i slike skytinger, at ingen øvelser eller programmer er like
fra gang til gang, som gjør denne formen for skyting krevende og interessant. Slike
program krever våpenbeherskelse, egenkontroll, presisjon, hurtighet og smidighet av
skytteren.
Vedlagt ligger eksempler på øvelser som kan nyttes og knyttes sammen til program,
men henviser til PRAKTISK FELTPROGRAM som grunnleggende for NIVÅ 3
skytinger.
1.17. STARTKORT
Medlemskortet skal fungere som startkort i skyting, men at medlemskortet utformes
slik at det er påtegning om statusen til medlemmet. Det vil si at det er merknad på
om innehaver er SKYTEINSTRUKTØR, STANDPLASSLEDER, SKYTTER NIVÅ 1 til
3.
15
.
Koder for kvalifisering er:
SI
=
SKYTEINSTRUKTØR
SPL3 =
STANDPLASSLEDER NIVÅ 3
SPL2 =
STANDPLASSLEDER NIVÅ 2
AS3 =
AKTIV SKYTTER NIVÅ 3
AS2 =
AKTIV SKYTTER NIVÅ 2
AS1 =
AKTIV SKYTTER NIVÅ 1
(alle våpen)
(alle våpen)
(alle våpen)
(alle våpen)
(alle våpen)
Dersom skytter eller standplassleder kun er godkjent for en våpentype (rifle eller
pistol/revolver), så skal henholdsvis R for rifle og P for pistol/revolver påføres. F. eks
AS3R.
Samme kode legges inn i medlemmenes NROF- side på AKTIV SKYTTER.
Maskinpistol (MP) går inn under kategorien rifle.
Det er ikke meningen at startkortet (medlemskortet) skal kunne brukes ved skyting
hos andre skytterorganisasjoner.
Det er eventuelt opp til disse
skytterorganisasjonene å godta våre medlemskort.
Medlemskortet vil kunne fortelle hva innehaveren er godkjent for, og dette vil ha stor
betydning når innehaver deltar på nasjonale stevner eller hos andre avdelinger enn
moderavdelingen, eller når skyteleder eller standplassleder ikke kjenner innehaver
personlig.
Aktive NROF medlemmer er gitt anledning til å låne våpen og militær utrustning for
vedlikehold og utvikling av militære ferdigheter. Dette medfører ansvar overfor
Forsvaret og samfunnet for øvrig som fordrer ryddighet og god kontroll. Det
overordnede krav vil alltid være at det eksisterer god kontroll – og dette gjelder
spesielt utlånte våpen og tildelt ammunisjon. Det vises til vedlegg: ”Avtale mellom
Forsvarsstaben og Norske Reserveoffiserers Forbund”.
All skyting i NROF skal foregå som organisert skyting. Dette betyr at skytingene er i
regi av NROF sentralt eller NROF- avdelingene, og foregår etter godkjente program
sentralt eller lokalt, eller som trening.
Enhver skyting skal ledes av en skyte-/standplassledelse bestående av en eller flere
personer godkjent av NROF sentralt eller av styret i avdelingene. Men det kan kun
være én hovedansvarlig.
Det skal stilles krav til lederegenskaper og erfaring innen standplassledelse, samt
kunnskap om SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS
FORBUND, lokale skytebaneinstrukser og aktuelle skyteprogram.
Styret i NROF- avdelingen er ansvarlig for å overvåke og føre kontroll med at gitte
bestemmelser og regler blir fulgt. Forslag til endringer og forbedringer sendes NROF
ved sekretariatet for fastsettelse.
16
.
1.18. UTTAK TIL INTERNASJONALE KONKURRANSER
NROF sender årlig et antall lag til internasjonale skytekonkurranser i utlandet.
Deltagelse i disse konkurransene baseres på resultater i nasjonale
uttakskonkurranser. Gjennom en årrekke har NROFs vårkonkurranser i skyting
utgjort disse uttakskonkurransene.
Tillegg til disse uttaksreglene kan vedtas av FS.
Grunnlag
Uttak til deltagelse i internasjonale skytekonkurranser i utlandet hvor NROF stiller,
baseres på resultater i NROFs vårkonkurranser i skyting. Kun resultater i
geværklasse 1 i kombinasjon med klasse Tjenestepistol (herunder også P80) teller
for uttak. (Klasse 1; 7,62 mm selvladerifle – se mesterskapsprogrammet for detaljer)
Kriterier
På grunnlag av resultater (nivå på prestasjon) og antall deltagere i vedkommende
stevne, tas det ut ett visst antall deltagere av de beste i hvert av disse stevnene.
Antall deltagere som tas ut fra hvert stevne bestemmes slik:
Trinn 1:
Antall deltagere i klasse I i alle vårkonkurransene summeres og gir det
totale antall kandidater, N, for uttak. Tilsvarende summeres antall deltagere, n, som
skal sendes til alle utenlandskonkurranser samme år. Dette gir et forholdstall, f = n/N,
som er andelen skyttere som tas ut fra hvert stevne.
Trinn 2: Basert på forholdstallet f fra trinn 1 finner en antall deltagere som tas ut fra
hver uttakskonkurranse, ni, ved å multiplisere f med antall deltagere i den enkelte
konkurranse, Ni, og avrunde nedover. Dvs ni = ”avrund ned”(fNi), der i = 1, 2, 3, osv
henviser til hver uttakskonkurranse.
Trinn 3: Dersom det er restplasser etter trinn 2, fordeles disse manuelt etter resultat
for de neste på listene ved å sammenligne resultater på tvers av konkurransene.
Samtidig tilstrebes at andelene tatt ut fra hver konkurranse avviker omtrent likt fra
forholdstallet f i trinn 1. Dette medfører at det uansett resultat ikke tas ut flere
deltagere fra en konkurranse med færre deltagere enn en annen konkurranse; dette
ville opplagt virke urimelig ut fra hovedprinsippet.
Antall representasjoner og reserver
Medlemmer kan delta i flere av uttakskonkurransene hvis de har anledning. Samme
skytter kan imidlertid ikke kvalifisere seg for mer enn én representasjon pr år.
Dersom en skytter har plassering blant de uttatte i mer enn ett stevne, fjernes
vedkommende fra de uttatte i det eller de stevner hvor skytteren har den relativt sett
dårligste plasseringen. Øvrige skyttere i de aktuelle stevner rykker deretter opp.
Dersom skyttere som har kvalifisert seg for uttak, ikke kan eller vil stille, fjernes
vedkommende fra lista i det stevne som ga grunnlag for uttaket. Etterfølgende
skyttere i samme stevne rykker deretter opp. Disse prosedyrene endrer ikke antall
uttatte fra hver konkurranse.
Fordeling av deltagere til de enkelte konkurranser
Samtlige skyttere som er tatt ut for representasjon rangeres samlet etter oppnådd
resultat. Hvem som reiser til den enkelte utenlandskonkurranse bestemmes ved at
den med beste resultat velger først. Dette gjennomføres til siste deltager er fordelt.
17
.
I noen tilfeller vil ikke de som er tatt ut, ha anledning til å delta på tidspunktet for
ledige representasjonsplasser. Enkelte kandidater kan, av for skytingen irrelevante
grunner (barnebursdager o l), ønske annen reiseplan en den som fremlegges av
NROF sentralt. Dersom dette er (vesentlig) fordyrende eller utgjør unødig merarbeid
for reiseleder, vil kandidaten bli strøket. Kandidater som kan tilpasse seg optimal
reise rykker da opp. Dette vil ikke ramme kandidater som rett og slett har dyr
reisevei.
Sammen med regelen om reserver beskrevet i punktet over, bidrar dette til at deler
av plassene går til deltagere lenger ned på resultatlistene, og flere av deltagerne får
dermed en reell mulighet for å bli tatt ut selv om de ikke er blant de aller beste.
Skytende reiseledere
En av de uttatte skytterne til den enkelte utenlandskonkurranse vil bli tildelt ansvaret
som reiseleder.
Reiseleder har også ansvaret for å opprette kontakt med arrangøren for å kontrollere
at startkontingent, transport, forlegning og bespisning går i orden. Vedkommende får
ansvaret for å ta kontakt med samtlige deltakere til konkurransen, slik at man avtaler
møtested og møtetidspunkt ved avreise, samt å sørge for at alle for beskjed om
korrekt antrekk og lignende. Reiseleder har ansvaret for å sette seg inn i
skyteprogram og de spesielle reglene som gjelder for konkurransen. Vedkommende
må stille i tekniske møter, når arrangøren ber om dette.
Det er også et krav at hvert lag forplikter seg til å lage en liten reiserapport fra turen.
Denne omfatter tekst og bilder, som fritt kan brukes på NROFs hjemmesider og i Pro
Patria. Reiseleder koordinerer dette med de andre deltakerne.
Økonomi
NROF dekker reise, opphold og startkontingent/deltakeravgift.
Fly bestilles og koordineres av sekretariatet. Startkontingent må deltakerne være
forberedt på å få dekket etterskuddsvis, dvs. at deltakerne må legge ut for
startkontingenten ved fremmøte. Kvittering for innbetalt startkontingent skal følge
med reiseregningen i etterkant.
Det vil ikke bli utbetalt forskudd til konkurransene der startkontingent skal betales
kontant ved fremmøte. Dette får deltakerne igjen på reiseregningen.
18
.
2. GENERELLE REGLER
2.1. GENERELLE KRAV
De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på
laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, har gode etiske og personlige
egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av
befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er positiv
innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf.
Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan være
en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre.
Sikkerhetskurs ved andre skytterorganisasjoner er ikke godkjent kurs ved klarering
av NIVÅ 1- 3 skytter. Grunnen til det er at vi har vårt eget Skytereglement,
skyteprogrammer, UD 2-1, stedlige skytebane- og sikkerhetsinstrukser m.v. som de
skal kjenne til.
Krav til Aktiv Skytter er at skytteren er aktiv og skyter minst 8 stevner på to år i NIVÅ
2 og 3, og at kravet til skytteren i NIVÅ 1 kun er bestått sikkerhetskurs. I NIVÅ 2 og
3 er det skytinger i stevner som er gjeldende. Annen aktivitet som f.eks.
standplassleder eller funksjonærarbeid er ikke gjeldende. Grunnen er at skytteren
skal være aktiv med våpen. Standplassleder skal lede skytinger, og det vil si at
vedkommende ikke opprettholder sine ferdigheter som standplassleder dersom
funksjonærarbeid også skulle være gjeldende.
2.2. STEVNER
Dette er skytinger som er terminfestet sentralt eller lokalt som konkurranser eller
merkeskytinger, og som ikke er treninger. Nå kan en avdeling godt kjøre
programmet til NROF Mesterskapsprogram som trening, men dette blir ikke annet en
trening og ikke konkurranse, og dermed ikke et stevne. Men avdelingen kan godt
terminfeste egne interne konkurranser og skyte etter programmet for NROF
Mesterskapsprogram, da vil dette være et stevne, jfr. rundskriv fra
Politidirektoratet.
Stevner som avvikles i regi av NFPS, DFS, NSF og Forsvaret kan etter vurdering
godkjennes for opprettholdelse av nivå og aktivitet.
2.2.1. Godkjenning av stevner
NROF ser behovet for at ulike stevner vektes forskjellig, på same måte som
andre organisasjoner. Dette for å skille komplekse skytinger fra enklere.
Følgende vekting gjøres gjeldene:
I. 1 stevne
- lokale stevner
II. 2 stevner
- NROF mesterskapet og Vårkonkurransene: 1 geværstevne og
1 pistolstevne. (De som stiller i 2 klasser får dette godkjent i
tillegg som et ekstra geværstevne.) Regionale stevner hvor man
skyter med 2 eller flere våpen fra 2 eller flere standplasser,
godkjennes som 2 stevner. (For eksempel nivå 3 skytinger)
19
.
III. 3 stevner
IV. 4 stevner
- MIL NM godkjennes som 3 riflestevner: 1: Bane, 2: Felt og 3:
Stang.
- Internasjonale stevner i utlandet. Disse gjennomføres som regel
med flere våpen på forskjellige baner.
2.3. SKYTEBANER
Skyteleder skal forvisse seg om at de skyteanlegg som avdelingen benytter er
godkjent for de våpentyper og den ammunisjon som avdelingen benytter, og at
skyteanlegget tilfredsstiller de krav som godkjenningen innebærer.
2.4. BÆRING AV VÅPEN.
NROF- medlemmer skal når de bærer/transporterer militære våpen, ha reglementert
uniform eller NROFs medlemskort eller Forsvarets identitetskort med seg.
For bæring av sivile våpen kreves at en medbringer sivilt våpenkort for det aktuelle
våpen. Ved lånt rifle kreves identitetskort og bekreftelse fra eier. Jfr. forskrifter til
våpenloven.
NB! Sivil pistol kan ikke utlånes.
2.5. KJØP AV SIVILE VÅPEN.
NROF- medlemmer må følge de sivile bestemmelser med hensyn til anskaffelse av
skytevåpen. Våpenloven og forskrifter er å finne på internett. Avdelingen skal
bekrefte medlemmets aktivitet, og om det omsøkte våpen kan brukes i forbundets
programmer.
Søker skal fylle ut eget skjema, ”Søknad om tillatelse til å erverve og inneha
skytevåpen og våpendeler” – GP-6121, som fås hos lokalt politi eller
lensmannskontor.
2.6. OPPBEVARING AV VÅPEN, AMMUNISJON OG MATERIELL
Våpen, ammunisjon og materiell skal oppbevares slik som de militære og sivile
forskrifter bestemmer for respektive våpen. (se Politiets våpenforskrifter og UD 2-1).
2.7. FOTO OG FILM
Det er ikke tillatt å ta bilder av eller filme skytinger uten utrykkelig tillatelse av
skyteleder.
Bakgrunnen for dette er episoder med uheldige publiseringer på sosiale medier.
NROF skal på ingen måte være synlig på sosiale medier med ”spennende”
skyteaktiviteter. Bilder av normal rolig skyteaktivitet er i utgangspunktet
uproblematisk. Vær allikevel kritisk i forhold hva og hvem du velger å publisere bilder
av. Husk personvernet.
Det er viktig å huske på at det er mange der ute som synes våre aktiviteter og våpen
er spennende. Det er allikevel rimelig sikkert at Forbundet ikke er tjent med å bli
kikket i kortene av alle disse miljøene.
20
.
TEKNISK REGLEMENT
2.8. ORDENS OG SIKKERHETSREGLER
2.8.1. Ordensregler for skytterne.
2.8.1.1.
Kunnskap om skytterreglement og sikkerhetsbestemmelser
Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og
bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, hva som er tillatt og ikke tillatt, og alt
som angår opptreden på standplass.
2.8.1.2.
Forstyrrelse av gudstjenester
Avdelingene må søke å ordne sine skytterstevner på søndager og helligdager slik at
gudstjenester ikke blir forstyrret.
2.8.1.3.
Skyting på hellig- og høytidsdager.
Skyting skal ikke finne sted eller arrangeres, 1. juledag, langfredag, 1. påskedag og
1. pinsedag.
2.8.1.4.
Beruselse
Bruk av alkohol i forbindelse med skyting er forbudt.. Åpenbart berusede eller
påvirkede personer skal vises bort fra baneområdet.
2.8.1.5.
Brudd på oppsatte regler.
De som bryter oppsatte regler, og ikke følger standplassleders pålegg, kan vises bort
fra skyteplassen. Gjentar det seg, eller bruddet er graverende, kan vedkommende bli
foreslått ekskludert som medlem.
2.8.2. Sikkerhet.
Enhver deltager må følge medansvar for sikkerhet og bidra sitt til å forebygge
vådeskudd. Ingen må skyte før en er klar over målet, og ikke før det er kommandert
ild.
2.8.2.1.
Andre skytteres våpen.
Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse.
2.8.2.2.
Sikte- og avtrekksøvinger.
Sikte- og avtrekksøvinger utenom standplass er strengt forbudt. Bare på anvist plass
kan det derimot foretas sikte- og avtrekksøvinger.
2.8.2.3.
Lading av våpen.
Lading skal bare foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på
standplasslederens ordre. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske, og ved ladd
våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. Ved opphold,
stans, i skytingen skal våpenet sikres. Våpen på standplass skal ikke
berøres/håndteres så lenge det befinner seg personell foran standplass (eksempelvis
under anvisning).
2.8.2.4.
Ammunisjon og magasiner
Fylling av løse magasiner og ladeklips / hurtiglader er tillatt som klargjøring før de
enkelte øvelser og uten nærmere kommando. Magasiner / klips / ammunisjon skal
21
.
ikke settes / fylles i våpen før på standplassleders ordre. Magasiner kan heller ikke
settes i eventuelle holdere montert på våpen for ekstra ammunisjon før på ordre.
2.8.2.5.
Visitasjon av våpen.
Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tømt
magasin). Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv
ansvaret for at våpenet er tomt. Ved feltløyper kan fylte / klargjorte magasiner av løs
type medbringes; dvs., løse magasiner skal først visiteres etter siste standplass.
Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin.
Transport av revolver eller pistol skal skje i hylster eller veske.
2.8.2.6.
Sikkerhetsmerke.
Der sikkerhetsmerke benyttes, skal skyting opphøre når merket vises. Når skivene
settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre.
2.8.2.7.
Tobakksrøyking på standplass.
Tobakksrøyking framme på standplass er forbudt.
2.9. UTSTYR OG AMMUNISJON
2.9.1. Generelle krav.
Enhver skytter skal legge frem alle skytevåpen som skal brukes i konkurransen til
offisiell kontroll, godkjenning og merking før konkurransen. Bare våpen som er
godkjent for vedkommende konkurranse kan brukes.
Skytteren skal bruke samme våpen i alle deløvelser og serier i en øvelse med mindre
det går i stykker. Skyteleder kan (da) gi skytter tillatelse til å fortsette med annet
tilsvarende våpen. Dette skal tilfredsstille reglene for øvelsen og være godkjent av
utstyrskontrollen.
2.9.2. Sikter
Bruk av siktemidler er regulert i de enkelte program.
Skytter kan bruke kikkert for å kontrollere sine skuddhull under anvisning, det vil si
etter den enkelte serie der programmet tillater dette.
2.9.3. Skjefter.
For pistol/revolver er anatomiske skjefter/grep er ikke tillatt. For rifler skal originalt
skjefte benyttes. Dersom dette må fravikes skal våpenet legges frem for kontroll og
vurderes av arrangør.
2.9.4. Rem.
Det kan skytes med fast og løs rem.
2.9.5. Hylsefangere.
Hylsefangere er tillatt forutsatt at våpenet fortsatt er i samsvar med alle regler når
hylsefangeren er montert.
22
.
2.9.6. Måling av avtrekksvekt.
Avtrekksvekt skal måles omhyggelig, med loddet hengende nær midten av
avtrekkeren og løpet holdt loddrett. Avtrekket skal holde minimumsvekt gjennom hele
konkurransen.
Passende avtrekksvekt som brukes til stikkprøver skal være tilgjengelig for skytterne
på banen før og under konkurransene, slik at de kan kontrollere at avtrekksvekten
ikke har endret seg og strider mot reglene.
Ved bruk av revolver skal avtrekksvekten måles i både single- action (spent hane) og
double- action (nedspent hane), hvis mulig. (Dvs., at hvis det kun går an å måle
avtrekksvekten i en stilling, så gjelder dette.
2.9.7. Påkledning.
2.9.7.1.
Reglementert uniform.
Der programmene krever uniform, skal det skal kun nyttes reglementert uniform iht.
Forsvarets uniformsregulativ.
Utenom den polstring som reglementert påkledning gir, er det ikke tillatt med noen
form for kunstig avstivelse/stabilisering/støtte av armer, ben eller kropp.
Det er ikke lov å montere friksjonsmaterialer på antrekket.
2.9.7.2.
Albue-/knebeskyttere.
Albue-/knebeskyttere med eller uten harde plater på utsiden er tillatt brukt i tillegg til
jakke/bukse. Materialet skal ikke være tykkere enn 25,4 mm totalt, målt enkelt uten
sammenpressing. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på overeller underarmen for derved å oppnå kunstig støtte.
2.9.7.3.
Sko.
Det skal nyttes reglementere sko/støvler iht. Forsvarets uniformsregulativ, eller sko
tilsvarende disse. Det er tillatt med gummistøvler.
Spesielle skyttersko er ikke tillatt.
2.9.7.4.
Hansker.
Hansker av mykt materiale er tillatt.
Spesiallagde skytterhansker er ikke tillatt.
2.9.7.5.
Hodeplagg.
Det er ikke tillatt med spesiallue.
2.9.7.6.
Ankelpølle.
Ankelpølle er ikke tillatt. Dette gjelder også andre effekter som har til hensikt å virke
som en ankelpølle.
2.9.7.7.
Hørselsvern.
Bruk av hørselsvern er påbudt og er skytterens ansvar.
2.9.7.8.
Vernebriller.
Bruk av vernebriller er påbudt og er skytterens ansvar.
23
.
2.9.7.9.
Skytterur.
Spesielt skytterur er ikke tillatt.
Vanlig klokke/armbåndsur er tillatt.
2.9.7.10.
Ammunisjon.
Ammunisjon skal ha tilnærmet fabrikkammunisjons styrke. 9 mm skal ha minimum
faktor 130.
2.10. PISTOL
2.10.1.
Godkjente våpen
Revolver og pistol i kal. .22 -.455 som oppfyller følgende krav kan brukes:
Lengden på løpet skal ikke overstige 153 mm (6 tommer). Løpslengden måles slik:
Halvautomatisk eller enkeltskuddspistol: fra munning til forkant av sluttstykke (løp
pluss kammer). Revolver: bare løpet (ikke tønne).
Avstanden mellom for- og baksikte skal ikke overstige 220 mm. Avstanden måles fra
bakkant av baksiktebladet til høyeste punkt på forsiktet.
Skjeftet skal ha tilnærmet like skjefteplater, uten håndstøtte. Fingergrep i forkant av
skjeftet tillates.
Innenfor dette har NROF en egen klasse for Tjenestepistol:
Tjenestepistol skal ha min 2 kg avtrekk på hvert avtrekk, og maks pipelengde 5".
Minste kaliber. 354 (9x19mm). Største kaliber. 455. Faktor minimum 130. Kun åpne
sikter (skur + korn)
2.10.2.
Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems
Det er ikke tillatt med flammedemper, kompensator eller munningsbrems.
Løse vekter, det vil si vekter som kan fjernes uten at det går ut over våpenets
funksjon, er ikke tillatt. Siktefot eller ”vekt” som forsiktet er festet på, er tillatt selv om
den sitter på løpet og ikke på sleiden (fjernes siktet, går det ut over våpenets
funksjon).
Lyddemper er ikke tillatt.
2.10.3.
Avtrekksvekt
Avtrekksvekten skal være minimum 1360 gram.
For skyting til FD’s premie og pokal, og til Skarpskyttermerket for pistol, skal
avtrekksvekten være minimum 2 kg.
2.11. GEVÆR
Det kan nyttes gevær i fra kal. 22 (5,56 mm) til 8mm.
2.11.1.
Vekt.
Totalvekt på uladd våpen med magasin er 6,5 kg uten rem. I klassen 5,56 er totalvekt
på uladd våpen med magasin 5,0 kg uten rem.
24
.
2.11.2.
Optikk
I klassen 5,56 tillates alle typer optikk inntil 3X. For sikter med variabel forstørrelse,
skal siktet «låses» på en forstørrelse mindre eller lik 3x ved hjelp av tape, skivelapp
eller lignende.
2.11.3.
Avtrekksvekt
Avtrekksvekt skal være minst 1,5 kg for repeterrifler, og minst 2.0 kg for selvladerifler.
2.11.4.
Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems
Det er ikke tillatt med flammedemper, kompensator eller munningsbrems som har en
diameter større en 24 mm og en lengde på 70 mm.
Løse vekter, det vil si vekter som kan fjernes uten at det går ut over våpenets
funksjon, er ikke tillatt. Siktefot eller ”vekt” som forsiktet er festet på, er tillatt selv om
den sitter på løpet (fjernes siktet, går det ut over våpenets funksjon).
Lyddemper er ikke tillatt.
2.12. SKYTESTILLINGER
2.12.1.
Fellesbestemmelser for alle stillinger.
Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter (e)
ikke blir forstyrret på noen måte.
For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre.
I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette
denne.
2.12.2.
Stillinger for rifle
Generelt:
Bruk av reglementert skyterem er tillatt i alle stillinger.
Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget.
Generelt kan en høyere skytestilling benyttes. Det vil si at skytteren kan erstatte
liggende med knestående eller stående stilling, eller knestående med stående.
Liggende:
- Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen),
kinn og skyterem.
- Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm
foran albuespissen.
- Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm
foran albuespissen.
- Ferdigstilling: Kolben i bakken, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og
sikret.
Knestående:
- Skytteren kan bare berøre underlaget med høyre fot, legg og kne, samt med
undersiden av venstre fot.
25
.
- Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen),
kinn og skyterem.
- Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn
10 cm foran eller bak kneskålen.
- Høyre hånd skal ikke berøre remmen, venstre arm, venstre lår eller kne.
- Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling.
Baken skal ikke berøre underlaget.
- Ferdigstilling: Kolben skal være under
kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
armhulehøyde,
fullt
grep
om
Sittende:
Skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan
skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre
enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart fremgår av attestens
ordlyd.
- Kroppen og benene skal være på standplassen.
- Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen),
kinn og skyterem.
- Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn
10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri.
- Høyre hånd skal ikke berøre remmen, venstre arm, venstre lår eller kne.
- Ferdigstilling: Kolben skal være under
kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
armhulehøyde,
fullt
grep
om
Stående:
- Skytteren kan bare berøre underlaget med undersiden av føttene.
- Det er valgfritt om en vil nytte ”lang arm”, dvs. venstre arm fri fra kroppen, eller
”kort arm”, dvs. venstre overarm og albue støttet mot brystet og hoften.
- Ferdigstilling – høy og lav:
- Høy: Kolben skal være under armhulehøyde, munning pekende oppover, fullt grep
om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
- Lav: Kolben i høyre skulder eller mot bryst, munning pekende nedover, fullt grep
om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
2.12.3.
Stillinger for pistol/revolver
Generelt:
For øvelser hvor kun én hånd er tillatt (beste eller dårligste hånd) er det ikke tillatt å
berøre våpenet med den andre hånden under skyting for andre formål enn
magasinbytte/omlading og retting av funksjoneringsfeil. Eksempelvis tillates ikke at
hanen på revolver spennes med den andre hånden under enhåndsskyting (gjelder
ikke
første
skudd
ved
spenning
før
KLAR).
26
.
Liggende:
-
Våpenet skal bare støttes av skytterens hender.
-
Ingen del av våpenet får berøre underlaget.
-
Ferdigstilling: Som anleggsstilling, våpen ladd og sikret (der sikring
finnes).
Knestående:
-
Våpenet skal bare støttes av skytterens hender.
-
Skytteren kan bare berøre underlaget med knær, legger og føtter.
-
Ingen del av kroppen kan støttes mot standplassbord eller andre
strukturer.
-
Minst ett kne i bakken. Baken skal ikke berøre underlaget.
-
Ferdigstilling: Våpen pekende nedover minst 45 grader
horisontalen, våpen ladd og sikret (der sikring finnes).
-
Våpenet skal bare støttes av skytterens hender.
-
Skytteren kan bare berøre underlaget med undersiden av føttene.
-
Ingen del av kroppen kan støttes mot standplassbord eller andre
strukturer.
-
Ferdigstilling: Våpen pekende nedover minst 45 grader
horisontalen, våpen ladd og sikret (der sikring finnes).
under
Stående:
under
2.13. SKIVEMATERIELL
Arrangøren bestemmer hvilke skiver/figurer som skal nyttes.
Alle skiver skal være utstyrt med nøytral kant eller festet til bakskive for å unngå tvil
om kanttreff (tolkekant). Tolking gjøres etter vanlige regler. Tipper og fallfigurer kan
nyttes. De skal monteres på en slik måte at de faller for cal. 9 mm. De skal overmales
mellom hvert skytterlag for å fastslå eventuelle treff. Treff i fallfigurer og tipper
godkjennes selv om figuren blir stående.
2.14. STANDPLASS.
2.14.1.
Generelt
Skytingen skal foregå fra standplass, og hvor forholdene gir likhet for alle skyttere.
Målene skal være like synlige for alle.
På hver standplass skal det være en ansvarlig skyteleder for skytingen.
Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommende
skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen skal
treffe den endelige avgjørelse om dette.
På standplassen skal skytteren ta plass på tilvist sted. Skiver og figurer er alltid
nummerert fra venstre. Linkskyttere bør plasseres på høyre fløy.
27
.
2.14.2.
Like konkurranseforhold.
Stevnearrangøren og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal
konkurrere under så like forhold som mulig. Skyttere som har aksje i samme
vandrepremie, skal om mulig skyte på samme tid, i samme lag.
2.14.3.
Skyteledelse.
2.14.3.1.
Standplassleders kompetanse og myndighet.
På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for
sikkerheten og ledelsen av skytingen. Alle skal rette seg etter hans ordrer og
anvisninger.
Standplassleder har det fulle ansvaret for at skytereglement og gjeldende
bestemmelser for konkurranseskyting innen NROF blir overholdt.
På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen, hans medhjelpere og de
som skal skyte oppholde seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta
opphold, på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen.
2.14.3.2.
Standplasskontrollører.
Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter, skal
standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og
bestemmelser, om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver.
2.15. ORDRE PÅ STANDPLASS
2.15.1.
Orden på standplass
Ordrer på standplass er regulert i de forskjellige skyteprogrammer.
2.15.2.
Skyting før «ILD» og etter «STANS».
For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal,
trekkes tilsvarende av de beste treff. I de tilfeller skyting skjer på elektroniske skiver
som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge, skal den eksakte verdien av
skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS», trekkes.
Dersom det skytes på skiver som kun er synlige i skytetiden, skal det ikke i tillegg
trekkes treff eller poeng; det vil si, skytteren skal ikke straffes dobbelt. Det samme
gjelder elektroniske skiver som kun registrerer treff i skytetiden og hvor for tidlig eller
sent avgitte skudd neglisjeres.
For skiver som svinger frem og vekk under skytetiden, godkjennes treff med lengde
til og med det dobbelte av kaliberet («langskudd»).
For skudd avgitt mellom «LADING» og «KLAR», gjelder samme regler som for skudd
mellom «KLAR» og «ILD». Det vil si, skytteren har ikke anledning til å etterfylle med
ny ammunisjon før serien.
Skudd avgitt før «LADING» medfører diskvalifikasjon i konkurransen.
Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig, skal skytingen straks stanses,
skivene tas ned og klistres, uten anvisning. Skyting iverksettes på nytt.
28
.
2.15.3.
Diskvalifisering.
Skytter som nytter stilling (er) som ikke er tillatt, kan etter standplasslederens
bestemmelser diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. Ved
diskvalifisering skal skytteren det angår, straks serien er ferdigskutt, gis beskjed om
avgjørelsen.
Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes.
2.15.4.
Anvisning.
Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. Skytteren har ikke krav på ny
anvisning. Når resultatene blir kunngjort ved oppslag, skal skytteren selv kontrollere
sitt eget resultat.
2.15.5.
Protest på anvisning.
Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Denne skal
kontrollere skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir
resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefen skal signere
resultatet. Anvisersjefens avgjørelse er endelig.
Protest på andre forhold skal straks fremsettes muntlig ovenfor standplasslederen.
Hvis protesten avvises kan skytteren levere skriftlig protest til stevneledelsen.
Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette, og skriftlig begrunnet
fremstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. Vedkommende styre avgjør alle
tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for Idrettsutvalget NROF.
2.16. FUNKSJONERINGSFEIL.
Funksjoneringsfeil på våpen gir ingen rett til omskyting. Når brekkasje eller annen feil
ved våpenet oppstår under skyting, kan annet godkjent våpen nyttes selv om
programmet har startet. Men en får ikke omskyting av den øvelse hvor brekkasje eller
feil oppsto.
Det gis omskyting av hele øvelsen når det er klikk med patron, anslaget på patron må
da være godt, ellers ikke, standplassleder avgjør.
Det er tillatt å rette funksjoneringsfeil innen skytetiden. Dette innebærer at det også
er tillatt å erstatte feilet ammunisjon eller ammunisjon som mistes under feilretting,
med ny ammunisjon (løs eller i magasin) så lenge skytteren begrenser antall skudd til
det øvelsen omfatter. Forsøk på å rette funksjoneringsfeil medfører at rett til
omskyting ved klikk som angitt over, bortfaller.
2.17. POENGBEREGNING.
Se det enkelte reglement for de spesifikke skyteprogram, samt pkt. 4.13.13 for NIVÅ
3 skytinger.
29
.
2.18. FEILSKYTING - OMSKYTING.
2.18.1.
Skudd på feil skive.
Den som skyter på feil skive, mister skuddet (skuddene) som vedkommende har
skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Er skytteren
bevislig ikke skyld i feilen, skal vedkommende gis høve til å skyte om. Tilfeller kan
forekomme ved at skyteleder har oppgitt feil skivenummer eller et feltmål kan ha falt
ned og at nummereringen derved er blitt feil.
2.18.2.
Skudd av forskjellig kaliber.
Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av
forskjellige kaliber, regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/figur kan
ha skutt.
2.18.3.
Prøveskudd.
Den som får for mange treff under prøveskyting, har rett til ny prøveskyting. Dersom
skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke
anvises. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste
prøveskudd.
2.18.4.
Langt opphold under prøveskyting.
Blir det av en eller annen grunn ekstraordinær langt opphold mens prøveskyting
pågår, har skytterne rett til ny prøveskyting. Alle prøveskudd skal da skytes om.
2.18.5.
Stans i skytingen.
I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse
skytingen midt i en serie, beordres skivene ned og klistring uten anvisning. Serien
skytes om, eventuelt med nye prøveskudd, avhengig av om noen forlanger det og
situasjonen tilsier det.
2.18.6.
Forstyrrelse av skytter.
En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie bevislig blir
forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av
(naboskytter) eller fra arrangørens side.
2.18.7.
For mange skudd i skiven - bane.
Den som får for mange skudd i sin skive, blir godskrevet det beste treff i skiven når
det bare er ett treff for mye.
Den skytter som får mer enn 1 treff for meget i sin skive skal skyte om i de tilfeller de
ekstra treff er av samme kaliber som ens eget.
I tilfelle det blir skutt om, skal det ikke godskrives høyere poengsum enn den som ble
oppnådd første gang, og ikke lavere enn det dårligste. Treff i pappen utenfor den
verdigivende del av skiven regnes som avgitt skudd.
2.18.8.
For mange skudd i figur - felt.
Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme
kaliber som sitt eget i sin figur, skal øvelsen skytes om. Treff i bakgrunnsmaterialet
telles ikke. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen
begynner.
30
.
Omskytingen skal foregå straks. Resultatet av omskytingen teller. Skytteren skal dog
ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat
og det maksimalt oppnåelige.
2.18.9.
For tidlig/sent avgitte skudd - selvanviser.
Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer, trekkes ved for
tidlig avgitte skutt et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd.
For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat.3.11.10. Skudd i feil
stilling
Skudd avgitt i feil stilling (eksempelvis liggende vs. kne, etc) teller ikke. For øvelser
hvor det skiftes stilling under serien og det skytes i feil stilling(er) og det ikke er mulig
å avgjøre hvilke treff som tilhører disse skuddene, trekkes antall treff av de beste
verdier tilsvarende antall skudd avgitt i feil stilling(er).
2.19. ANVISNING
2.19.1.
Generelt
Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal
kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme.
Nedenstående bestemmelser skal følges ved alle konkurranseskytinger.
Reglene gjelder for geværskyting. For pistolskyting gjelder generelt at skytterne bør
gis anledning til å komme frem til skivene under dømming og registrering av
resultater. Skytterne skal da stoppe i passende avstand fra skivene slik at disse ikke
kan påvirkes før dømming er foretatt.
2.19.2.
Manuell anvisning - baneskyting.
For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode.
Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider. Hodets
diameter skal normalt være 20 cm på 200 m og 10 cm på 100 m. Tiden spaken skal
holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2 - 5 sek, avhengig av avstand og
observasjonsforhold.
2.19.2.1.
Verdier på 10-delt skive anvises slik.
Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene
1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enklest måte ved å plassere anviserspakens hode på
vedkommende verdis angitte sted på skiverammen. 9-er vises ved på bevege spaken
loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en
sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i
retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet
sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av
skiven samme vei.
2.19.2.2.
Tvillingskiver.
Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øverste
venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B).
31
.
2.19.2.3.
Anvisning av treffpunkt.
Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises
ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f. eks. til venstre for
blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra
skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2 - 5 sek
med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei.
2.19.2.4.
Anvisning av serie.
Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest
dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert
treffpunkt.
2.19.2.5.
Anvisning av prøveskudd.
Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Rosett med tapp til å stikke i kulehullet
anbefales brukt.
2.19.2.6.
Om-anvisning.
Om-anvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skiven ytterkant i
samme retning som urviserne.
2.19.2.7.
Anvisersjef.
Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig
kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder
for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene
blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller
serie.
2.19.2.8.
Bedømming av tvilsomme skudd.
Anvisersjefen skal være utstyrt med tolk. Tolken brukes for å bestemme antall skudd
og ved tvil ved avgjørelse av verdi. Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det
som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål.
Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisning skal anvisersjefen forvisse
seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting.
Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom
skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules
diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelse gjelder for treff i
vendefiguren idet denne dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren.
To skudd i så å si samme hull må ikke forveksles med rikosjett.
Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en
god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i
skiven, skal treffpunkt anvises. Skiven skal ikke lappes før det er gikk beskjed fra
standplassen.
2.19.3.
Anvisning - feltskyting.
2.19.3.1.
Anvisere
Det skal være minst to anvisere. Den ene finner antall treff, noterer og gir beskjed til
andre som kontrollerer treffene. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt
skudd. Rikosjett-treff regnes som bom.
32
.
2.19.4.
Elektroniske baner
2.19.4.1.
Ledelse og kommando
Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og –
kommando, som for skyting mot manuelle skiver. Ved elektronisk anvisning skal
skytteren ha rimelig tid foran hver serie til forberedelse.
2.19.4.2.
Vedlikehold og kontroll
Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og
kontrolleres.
2.20. BESTEMMELSER FOR NIVÅ 3 SKYTINGER
2.20.1.
Våpen til bruk
2.20.1.1.
Pistol
Pistol i konkurranse skal ha min 2 kg avtrekk på hvert avtrekk, og maks pipelengde
5". Minste kaliber. 354 (9x19mm). Største kaliber. 455. Faktor minimum 130. Kun
åpne sikter (skur + korn)
Utgangsposisjon for pistol:

Våpen ladd i 45° ferdigstilling.

Våpen halvladd i hylster (fylt magasin i våpen, nedspent våpen på tomt kammer)

Våpen tomt i hylster, og fylt magasin i magasinholder eller annet sted

Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter

Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder eller i nærheten av
våpen.

Våpen ladd og sikret i hylster
2.20.1.2.
MP
Eneste tillatte våpen: MP-5. Ikke tillat modifisert på noen måte.
Kun tillatt med kaliber 354 (9x19mm).
Utgangs posisjon for MP-5:

Våpen ladd og sikret i ferdigstilling med beredskapsreim – kolbe kan være i
skulder.

Våpen halvladd og sikret.

Våpen tomt, med magasin i magasinholder, eller liggende i nærheten av skytter,

Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter

Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder, eller i nærheten av våpen
2.20.1.3.
Gevær
Gevær i konkurranse skal nyttes:
Klasse 1. som NROF- mesterskap klasse 1 (7,62 automatgevær)
Klasse 2. som NROF- mesterskap klasse 2 (5,56 automatgevær)
33
.
Utgangs posisjon med rifle:

Våpen ladd og sikret i ferdigstilling med beredskapsreim – kolbe kan være i
skulder.

Våpen halvladd og sikret.

Våpen tomt, med magasin i magasinholder, eller liggende i nærheten av skytter,

Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter

Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder, eller i nærheten av våpen
Alle øvelsene må gjennomføres med samme våpen. Ved brudd/funksjoneringsfeil på
våpen kan tilsvarende reserve våpen nyttes, etter tillatelse fra skyteleder.
Ikke tillatt å modifisere sitt våpen etter at konkurransen har startet.
Ikke tillatt med sporlys eller panserbrytende ammunisjon.
En deltager kan kun konkurrere i en av pistol/rifle klassene i samme konkurranse.
2.20.2.
Funksjonsfeil under konkurranse
Alle funksjonsfeil som oppstår etter at øvelsen har startet må rettes av skytter. Viktig
at våpens munning peker i sikker retning under feilretting.
Det er ikke tillatt å bruke noen form for verktøy under feilretting på standplass.
Skytteren har 1 minutt på seg for å rette opp funksjoneringsfeilen.
Våpen skal være tomt før skytter får forlate standplassen, for videre utbedring av
funksjoneringsfeilen i sikkerhetssonen.
Skytteren har ingen krav til omskyting pga funksjoneringsfeil.
Skytteren kan fortsette konkurransen etter reparasjon, eller med tilsvarende
reservevåpen.
2.20.3.
Ammunisjon under konkurranse
Kraftfaktor på ammunisjon skal være minimum 130.
politiammunisjon er tillatt.
2.20.4.
Hylster
Det vil si at militær eller
Skal dekker avtrekker bøyle eller avtrekker spent eller nedspent.
Dekker mer enn 4/5 deler av front av sleiden.
Stridsvestlommen eller skulderhylster kan brukes når våpenet er halvladd.
Dersom sikring på hylster så skal denne brukes.
2.20.5.
Magasinholdere
Må ha klaff som må være lukket. Fri plassering på kroppen.
2.20.6.
Verneutstyr
Påbudt med hørselsvern og (skyte)briller.
Mister en skytter hørselsvern eller briller under en øvelse, skal skytter eller skyteleder
stoppe øvelsen. Øvelsen skytes om.
2.20.7.
Uniform
Reglementert feltuniform 1 eller feltuniform 2, også reglementert hodeplagg.
2.20.8.
Skyteprogram
Det finnes ingen faste program, arrangøren står fritt til å lage hypotetiske situasjoner
som skal løses innenfor de gitte rammer. Gjennomgå NROF PRAKTISKE
FELTPROGRAM samt beskriv NIVÅ 3 kursets standplasser og hvordan slike bygges
og settes opp.
34
.
2.20.9.
Ukjente øvelser
Øvelser hvor utøveren ikke får anledning til å gjennomgå og planlegge utførelsen på
forhånd, her må man løse oppdraget "på sparket". Slike øvelser må være utformet på
en slik måte at det er innlysende hva som er sikkerhetsbegrensningene. Utøveren kan
f.eks. fortelles på forhånd at maks pekevinkel er 45°. I disse tilfeller må heller enkelhet
prioriteres framfor kompleksitet, her er det " det ukjente" som er utfordringen.
2.20.10.
Øvelsens utforming (Fristil)
Alle øvelser bør utformes på en slik måte at det kan være rom for ulike individuelle
løsninger rent taktisk, selv om dette kanskje ikke alltid er like lett å etterkomme pga
lokal baneinstruks. Hovedprinsippet bør allikevel være slik at hvis du kan se skivene
skal du også kunne beskyte målet. Det bør også være mulig å beskyte skivene i
vilkårlig orden. Når så dette er sagt, så skal alle utøvere selvfølgelig innrette seg etter
de sikkerhetsbestemmelser og begrensninger som gis under gjennomgangen av
øvelsen (ordren). Fristil bør allikevel tilstrebes, men skytevinkler og andre
sikkerhetsmomenter kan også styres ved å benytte seg av vegger, venner (No Shoot,
NS), luker eller andre fysiske begrensninger. Heri tillegges skyteleder et spesielt
ansvar i forbindelse med utformingen av skyteøvelsen.
2.20.11.
Operasjonsområde (Area of Operation, AO)
Det fysiske område som utøveren har til sin disposisjon for løsning av oppdraget. AOs
begrensninger kan defineres ved bruk av lekter på bakken eller markeringsbånd
(minetape).
Utøveren skal respektere disse begrensningene, da disse som regel er laget slik at
banens sikkerhetsinstruks skal kunne overholdes.
2.20.12.
Bygging av løyper
Når en bygger løyper må sikkerhet være første pri.
Må bygges slik at skytter unngår å komme i konflikt med sikkerhetsvinkler.
Må bygge slik at skytter ikke kan skade seg selv, eller andre på eller rundt banen.
Må bygge slik at en unngår gjennomskyting av ett mål og treff i bakenforliggende mål.
Evt. gjennomskyting telles som treff (Ett hull er ett hull)
En skytters fysikk bør ikke være en begrensende faktor for å kunne beskyte alle mål i
en øvelse.
Kulefang må være av rikosjett fritt materiale.
Målsettingen bør være at alle skyttere klarer å treffe skivene og evt. stålmål/fallfigurer.
Flere korte øvelser kan settes sammen til lange øvelser.
Skytteren velger selv hvordan han ønsker å skyte øvelsen, så lenge sikkerheten er
ivaretatt.
Kan legge inn tvungne magasinskifter i øvelsene.
Kan legge inn at skytter har ett bestemt antall patroner i magasinene.
Kan legge inn at skytter må bruke kun bestehånd eller svakhånd, eller kombinasjon, i
øvelser.
Kan bestemme hvilken utgangsstilling skytteren skal starte i (stående, sittende,
liggende og med hender/føtter på bestemte steder).
Kan legge inn fysiske øvelser.
35
.
2.20.13.
Poeng beregning
Her oppfordres det å benytte en "poengberegning" som ikke kun belønner den
"hurtige", men hvor man heller bør legge vekt på presisjon og skyteferdighet. NROF
anbefaler derfor at det brukes utregning av "poeng" som beskrevet under pkt:
Skivemateriell
2.20.14.
Skivemateriel
Det skal i størst mulig grad oppmuntres til å benytte militære figurer
av typen helfigur, 1/2,
1/3 og 1/4-figurer. Ved treninger kan man dog benytte seg av
andre skiver som kan dekke øvelsens behov, som f.eks. sivile
IPSC-skiver av ulik utførelse. Under konkurranser derimot, SKAL
det kun benyttes militære figurer av nevnte type.
Når en bruker grønne(militære) 1/2 figurer kan poenginndelingen
ved bruk av tidsmåler bli slik:
 0 sekunder i tillegg for innerring, og opp til og med
hodeboksen. Gul sone.
 0,5 sekund tillegg for treff i ytterring. Grønn sone
 1,5 sekund i tillegg for treff i resten av skiva. Grå sone.
 5 sekunder for bom.
 5 sekunder for treff i venn figur. Venn figur er 1/2 fig, som er snudd med
baksiden (brunside) frem. Telles kun som treff ved hel kulediameter på
vennskiven.
Ved tidstillegg:
Grå sone = 1,5 sekund
Grønn sone = 0,5 sekund
Gul sone = 0-sone (innersone)
Ved poengberegning:
2
Poeng = 1
4 Skille mellom
Poeng = 3
Poeng = 5
5 5,56 og 7,62
Helfigur (1/1) (forenklet):
Grønn = 8’er-ringen, gul = 9+10
Halvfigur (1/2) :
”Venn” (NoShoot)
36
.
Tredjedel (1/3):
Kvartfigur (1/4):
Alle pappmål skal beskytes med minimum 2 skudd, dvs ha minimum 2 treff..
Skrå treff med lengre kule hull enn 18mm dømmes som bom – 2 x kulediameter.
Pappskiver kan bli utstyrt med gjennomsiktig plastovertrekk, pga regn.
Standplassleder dømmer skivene/treffene.
Ved flere enn 2 treff i skiven, er de 2 beste treffene tellende.
2.20.14.1.
Stålmål (fallmål)
Dette er mål som ved treff faller og forsvinner ut av syne for utøveren. Disse kan ha
forskjellig utforming: sirkler, firkanter, rektangler, hengslet (Pepper Popper) og i ulike
størrelser. Treff i disse stålmål og som høres tydelig, men hvor stålet ikke faller,
regnes ikke som treff, da enkelte kan kalibreres slik at man skal treffe godt for å felle
disse målene. Man sier gjerne at stål skal felles for at de skal telle. Her påligger
arrangør et ansvar vedrørende kalibrering av slike mål og da særlig i konkurranser.
Stålmål må falle, eller skyteleder må melde "treff".
2.20.14.2.
Svinger
Dette er betegnelsen på et mål som svinger, fram og tilbake, på en pendel. Etter en stund vil
denne pendelen saktne farten og komme til stillstand. Hvor fort dette skjer, kan justeres av
arrangøren.
2.20.14.3.
Bruk av stålfigurer
Males i en farge som er lett å se for skytter, og slik at treff lett kan telles.
Minste avstand mellom munning på pistol/MP-5 og stålmål,
må minst være 8 meter, for gevær er avstanden minst 30 m. Hvis nærmere må
skytteren stoppes av skyteleder.
Må plasseres slik det blir minimal rikosjett fare.
Denne misteavstanden skal være markert enten med sperrebånd eller lekte som skal
være min 2" høy.
2.20.15.
Stopplate
En klokke ("Bell Boy") eller en annen bestemt plate (gjerne spesielt farget) som er
plassert der øvelsen har sin naturlige avslutning. Utøveren plasserer sin ene hånd på
denne platen som signal til skyteleder at han betrakter øvelsen som avsluttet. Slikt
stoppsignal brukes gjerne der man ikke har tilgang til elektronisk timer, men benytter
en stoppeklokke i stedet for. I disse tilfellene må skyteleder være særskilt
oppmerksom på utøveren når man nærmer seg avslutningen på øvelsen. Det skal
IKKE avfyres skudd etter at dette signalet er gitt.
Skudd avfyrt etter at dette signalet er gitt vil enten kunne betraktes som et ufrivillig
avfyrt skudd, og dermed kunne medføre diskvalifikasjon fra stevnet eller hvis skuddet
37
.
derimot er avfyrt målbevisst mot en skive straffes utøveren med å ilegges en stk
prosedyrefeil for hvert skudd avfyrt. – minus 10 poeng/pluss 5 sek.
2.20.16.
Prosedyrefeil
Straffen for ikke å engasjere mål settes til 5 sekunder, i tillegg gis det 5 sekunder for bom.
Totalt vil straffen bli 10 sekunder for å unnlate å engasjere et mål. Straffen gis per mål som
ikke blir engasjert.
2.20.17.
Sperre materiell
De ulike øvelser vil nødvendigvis ha fysiske begrensninger vedrørende hvilken
utstrekning utøveren kan bevege seg. Dette kan være markert som lekter festet til
bakken eller markert med plastbånd i "knehøyde". I de tilfeller hvor det benyttes
fleksible markeringer (plastbånd, minetape) skal utøveren respektere disse
begrensningene og ikke "tøye" grensene ved å presse seg mot båndet.
Her må skyteleder utvise skjønn, samtidig som det påligger utøver å vise respekt
overfor øvelsens fysiske begrensninger.
Usportslig opptreden mtp å skaffe seg konkurransemessige fordeler i slike tilfeller vil
selvfølgelig bli straffet som prosedyrefeil.
Bygge vegger eller lignende som sperrer innsyn til målene, slik at en tvinger skytteren
til å skyte fra bestemte steder/skytevinkler.
Bruke minetape ol som vegger. Ikke lov til å skyte over/under/gjennom merketape.
Marker åpninger i vegger/sperringer hvor det er lovt til å skyte igjennom med grønn
maling (spraylakk), eller lignende.
Evt. lekter som legges på bakken min 2" høye. Disse kan også males.
Skudd avfyrt utenfor åpninger legges til med 3 sekunder pr avfyrt skudd.
Skudd avfyrt med en fot over sperrelekte/strek legges til med 3 sekunder pr avfyrt
skudd.
2.20.18.
Elektronisk tidtager (Timer)
Elektronisk innretning som registrerer (siste) skuddsmellet med en nøyaktighet på
1/100-dels sekund. Gir fra seg et "piiip" ved start som også er startsignalet til
utøveren. Ved bruk av vanlig stoppeklokke benyttes vanlig ildkommando.
2.20.19.
Taktisk gjennomgang/ordre
Ved alle øvelser skal utøveren få en gjennomgang av øvelsen, hvor man spesielt skal
nevne de sikkerhetsmessige aspekter (pekevinkel, H/V begrensning, stålmål etc.).
Andre momenter som innebærer begrensninger for utøveren skal også nevnes.
Gjennomgangen skal foreligge i skriftlig versjon (spesielt viktig under konkurranser) i
tilfelle skyteledere byttes og for dermed å tilstrebe likhet for alle. Denne kan godt
skrives som en forenklet 5-punkts ordre (1:Situasjon 2:Oppdrag 3:Utførelse 4:Adm &
Fors 5:Stridsledelse & SB), for å gi øvelsen et militært preg.
38
.
Ordren må minimum inneholde:
En kort taktisk forutsetning og gjennomgang av løypa, med hvor de forskjellige mål er
plassert.
Poeng beregning på pappmål og stålmål.
Hvilke mål, med type og antall.
Minimum antall skudd.
Start tilstand på våpen.
Utgangstilling til skytteren.
Hva som er startsignalet.
Brukes det "timer" eller er det fast skytetid.
Skytteren får ca 5min. til å se på/gå igjennom øvelsen.
2.20.20.
Standplassordrer
Skyteleder spør for siste gang: "Spørsmål til øvelsen?"
”Gjør klar”
Skytter gjør våpen og seg selv klar til å gjennomføre øvelsen.
Skyteleder lar skytter gjøre seg klar. Griper inn om skytter ikke inntar rett
utgangsstilling. Skyteleder kan be utøveren gi han et signal som tegn på at han er
klar.
Å innta utgangsstillingen for øvelsen, f.eks. "Hands- Up" indikerer også at utøveren er
klar
"Er skytter klar"
Skytter forholder seg rolig om han er klar til å starte øvelsen. Dersom IKKE klar skal
det sies i fra om dette.
"Klar"
"Ild eller startsignal fra "timer"
Skyteleder kan korrigere skytteren underveis i øvelsen ved å rope: ”Finger” eller
”Vinkel” hvis skytter bryter noen av øvelsens sikkerhetsregler.
"Stans"
Skyteleder kan når som helst i øvelsen beordre stans, dersom han/hun ser at
sikkerhetsreglene brytes.
"Har skytteren skutt ferdig"
”Hvis ferdig ……”
eller
"Tøm våpen kontroller"
Skytter tar ut magasin og putter det i lomme/taske, tar deretter ladegrep og hekter
sluttstykket i bakre stilling. Skytter og standplassleder ser inn i kammer, og sjekker at
kammeret er tomt. Våpen pekende i sikker retning.
"Spenn ned"
Standplassleder beordrer at skytteren skal spenne ned mekanismen/klikke på tomt
kammer. Våpen pekende i sikker retning
"Hylstre"
39
.
Når skytter har spent ned mekanismen, beordrer standplassleder skytter til å hylstre
våpen. Våpenet settes i hylster før skytter snur seg, og forlater standplassen
For gevær/MP settes ladearmen/sluttstykket i bakre stilling.
2.20.21.
Bevegelse med våpen under øvelser
Finger skal være utenfor avtrekkerbøylen under all bevegelse, stillingsskifter, og
magasinskifter. Med mindre skytteren har siktebilde mot ett mål han/hun vil beskyte.
Munningen av våpenet skal alltid være innenfor pekevinklene.
Munningen av våpenet skal aldri peke mot egne kroppsdeler.
Mister skytter våpenet sitt under bevegelse, stoppes øvelsen av skyteleder og
vedkommende diskvalifiseres.
2.20.22.
Omskyting
Timer som ikke fungerer.
Skiver som ikke er blitt lappet.
Stålmål som ikke er blitt satt opp.
Stålmål som ikke faller ved treff.
Skiver som faller ned.
Ting som kommer inn på banen, som forstyrrer skytter eller som utgjør en fare.
Blir enkelte mål borte/ødelagt under konkurransen, kan alle skytterne skyte øvelsen om,
eller øvelsen kan strykes fra konkurransen.
2.21. UTFYLLENDE BESTEMMELSER
Særregler og bestemmelser kan bli gitt til de enkelte skyteprogram. Der særregler og
bestemmelser kommer i konflikt med dette reglement, så er det særregler og
bestemmelsene som gjelder.
Dette reglement er godkjent av NROF’s Forbundsstyre (FS) i møte nr 8 2005.
40
.
VEDLEGG
2.22. SKYTTERORGANISASJONEN NROF
VEDLEGG 1
SKYTTERORGANISASJONEN NROF
Forbundsstyret
(FS)
Generalsekretær
(GS)
Skyte- og
Idrettsutvalg
NROF
AVDELING
SKYTEINSTRUKTØR
STYRET
(SKYTELEDER)
STANDPLASSLEDER
MEDLEMMER
SIKKERHETSKURS
SKYTTER NIVÅ 1
SKYTEKURS NIVÅ 2
SKYTTER NIVÅ 2
SKYTEKURS NIVÅ 3
SKYTTER NIVÅ 3
41
.
2.22.1.
SKYTTERUTDANNING
42
.
2.22.2.
UTDANNINGSNIVÅER
43
.
44
.
2.22.3.
FUNKSJONER I SKYTTERORGANISASJONEN NROF
45
.
46
.
VEDLEGG 2
2.23. FAGPLAN INSTRUKTØRUTDANNING
FAGPLAN
NROF’S UTDANNING
FOR SKYTEINSTRUKTØRER
47
.
FAGPLAN
UTDANNING FOR SKYTEINSTRUKTØRER
1
INNLEDNING
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere og skyteledere har inngående
kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser.
Likeledes i
konkurranseøyemed at deltakerne har like og blir stilt like krav. Derfor skal
instruktørutdanningen i NROF ha den hensikt å fremskaffe instruktører til
våre avdelinger for å kunne gjennomføre opplæring av skyteledere,
standplassledere og skyttere. Samt å kunne avvikle skytinger på en sikker
måte etter dagens krav på de forskjellige nivåer.
Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en
vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet, og de krav
samfunnet og Forsvaret setter. Erfaringsutveksling med andre skyttere,
skytterorganisasjoner i Norge, Norden og verden for øvrig vil ære av
betydning.
2
2.1.
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNINGER
MÅLGRUPPE
Målgruppen er medlemmer av NROF som er anbefalt av vedkommende
avdeling, som er påtenkt oppgaven som instruktører og/eller skyteledere ved
avdelingene.
2.2.
LÆREFORUTSETNINGER
Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren tilfredsstiller
følgende krav:

er aktive skytter og har vært det de siste 3 år

har deltatt på flere nasjonale stevner

at vedkommende har lederegenskaper

at tilhørende avdeling har funnet søkeren skikket og har anbefalt
søknaden

at søker besitter pedagogiske kunnskaper

vist seg egnet
I tillegg anses det som en fordel at søker har eller er aktiv som skytter, leder
eller tillitsmann i andre skytterorganisasjoner.
48
.
3
RAMMEFAKTORER

3 DAGER

10

1 kursleder

1 nk/ adm.

1 hovedinstruktør

2 instruktører
Rombehov:

10 forlegningsrom

1 klasserom

2 grupperom

2 kontorplasser
Øvingsareal:

1 pistolbane

1 feltbane

1 skytebane

1 feltvogn

1 minibuss
Materiell/utstyr: Se eget vedlegg
Tid:
Deltagere:
Personell:
4
HOVEDMÅL
Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne
gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner
som fagplanen skisserer.
4.1
INNHOLD

Standplass ledelse

Skytereglement

Skyteprogrammer

Sikkerhet

Våpenbehandling

Skytebaneregler og instrukser

Førstehjelp

Våpenloven med forskrifter

Etikk

Lederutvikling
4.2.
DELMÅL
Standplassledelse
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan lede skytinger fra alle former for standplasser

vise at de kan lede gjennomføringen av NROF Mesterskapsprogram

vise
at
de
kan
lede
gjennomføringen
av
STRIDSSKYTTERPROGRAM
Skytereglement
Etter undervisningen er avsluttet skal eleven kunne:
49
.









vise at han har kjennskap til organisasjon
vise at han har inngående kjennskap til generelle regler
vise at han har inngående kjennskap til ordensreglene
vise at han har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon
vise at han har kjennskap til regler for skytestillinger
vise at han har inngående kjennskap til regler for standplass og ordrer
på standplass
vise at han har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og
omskyting
vise at han har kjennskap til anvisning
vise at han har kjennskap til avtalen mellom Forsvarsstaben og
NROF
Skyteprogrammer
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan legge opp/lage STRIDSSKYTTERPROGRAMMER
Sikkerhet
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har inngående kjennskap til sikkerhetsregler

vise at de kan rettlede skyttere for optimal sikkerhet
50
.
Våpenbehandling
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan behandle pistol, MP og rifler på en optimal måte for
treff og sikkerhet

vise at de kan rettlede skyttere i våpenbehandling
Skytebaneregler og instrukser
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har inngående kjennskap til normale skytebaneregler og
instrukser

vise at de har inngående kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1
Førstehjelp
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har inngående kjennskap til livbergende førstehjelp
Våpenloven med forskrifter
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har kjennskap våpenloven med forskrifter
Etikk
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier

forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder
Lederutvikling
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene:

vise at de kan planlegge, begrunne, gjennomføre og evaluere
undervisning

kunne motivere kursdeltakere for læring

være i stand til å vurdere egen undervisning med tanke på forbedring
og videreutvikling
51
.
5.
LÆREPROSESSEN

Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon.

De teoretiske emnene blir gjennomført som klasseromsundervisning
eller ute på standplasser/baner med forelesere og instruktører som
leder gruppearbeid/ evaluering av øvelser.
Den praktiske instruksjonen foretas ute i feltmessige omgivelser, hvor
elevene er delt inn i lag/ grupper på inntil 5 deltagere og en instruktør på
hvert lag/ gruppe. Instruksjonen vil i stor grad bli rettet mot den enkelte elev individuell instruksjon. En hovedinstruktør har ansvaret for den faglige
gjennomføringen og koordineringen mellom de enkelte lag.
6.
VURDERING
Hovedinstruktør, instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av
læreprosessen.
Hovedinstruktør og kursleder foretar den endelige sluttvurdering.
Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige
kurs/oppdateringer.
7.
LITTERATUR
Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen:

NROF Skytereglement

Våpenloven med forskrifter

Førstehjelp
52
.
VEDLEGG 3
2.24. FAGPLAN AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3
FAGPLAN
NROF’S UTDANNING
FOR AKTIVE SKYTTERE
NIVÅ 3
53
.
FAGPLAN
UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3
1
INNLEDNING
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til
våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 3
skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som
gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy presisjon.
Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en
vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet, og de krav
samfunnet og Forsvaret setter. Erfaringsutveksling med andre skyttere,
skytterorganisasjoner i Norge, Norden og verden for øvrig vil ære av
betydning.
2
2.1.
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNINGER
MÅLGRUPPE
Målgruppen er medlemmer av NROF som er aktive skyttere, og som vil
praktisere skyting på et høyt nivå for egen trening eller konkurranse.
2.2.
LÆREFORUTSETNINGER
Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren:

er aktiv skytter NIVÅ 2 og har vært det siste året, samt å ha skutt
minimum 6 treninger på NIVÅ 3, eller har deltatt på stevner med
program
som
har
vanskelighetsgrad
tilsvarende
NROF
Mesterskapsprogram eller høyere, eller en kombinasjon

har vist seg skikket
At søker har vært eller er aktiv som skytter, leder eller tillitsmann i andre
skytterorganisasjoner er en fordel
3
RAMMEFAKTORER

9 timer

1-5

1 hovedinstruktør

1 instruktør
Rombehov:

1 klasserom
Øvingsareal:

1 pistolbane

1 feltbane

1 skytebane

1 feltvogn
Materiell/utstyr: Se eget vedlegg
Tid:
Deltagere:
Personell:
4
HOVEDMÅL
Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne
gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner
som fagplanen skisserer.
54
.
4.1.
INNHOLD

Standplass ledelse

Skytereglement

Skyteprogrammer

Sikkerhet

Våpenbehandling

Skytebaneregler og instrukser

Førstehjelp

Etikk
4.2.
DELMÅL
Standplassledelse
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan lede gjennomføringen av NROF Mesterskapsprogram
Skytereglement
Etter undervisningen er avsluttet skal eleven kunne:

vise at han har kjennskap til organisasjon

vise at han har inngående kjennskap til generelle regler

vise at han har god kjennskap til ordensreglene

vise at han har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon

vise at han har kjennskap til regler for skytestillinger

vise at han har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på
standplass

vise at han har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og
omskyting

vise at han har kjennskap til anvisning
Sikkerhet
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler
Våpenbehandling
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan behandle pistol, MP og rifler på en optimal måte for
treff og sikkerhet for NIVÅ 3 skytinger
Skytebaneregler og instrukser
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har inngående kjennskap til stedlige skytebaneregler og
instrukser

vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1
Førstehjelp
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har god kjennskap til livbergende førstehjelp
55
.
Etikk
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier

forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder
5.
LÆREPROSESSEN

Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon.

De teoretiske emnene blir gjennomført som klasseromsundervisning
eller ute på standplasser/baner med forelesere og instruktører som
leder gruppearbeid/ evaluering av øvelser.
Den praktiske instruksjonen foretas ute i feltmessige omgivelser, hvor
elevene er delt inn i lag/ grupper på inntil 5 deltagere og en instruktør på
hvert lag/ gruppe. Instruksjonen vil i stor grad bli rettet mot den enkelte elev individuell instruksjon. En hovedinstruktør har ansvaret for den faglige
gjennomføringen og koordineringen mellom de enkelte lag.
6.
VURDERING
Hovedinstruktør, instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av
læreprosessen.
Hovedinstruktør og kursleder foretar den endelige sluttvurdering.
Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige
kurs/oppdateringer.
7.
LITTERATUR
Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen:

NROF Skytereglement

Leksjon SKYTEKURS NIVÅ 3

Førstehjelp
56
.
VEDLEGG 4
2.25. FAGPLAN AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2
FAGPLAN
NROF’S UTDANNING
FOR AKTIVE SKYTTERE
NIVÅ 2
57
.
FAGPLAN
UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2
1
INNLEDNING
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til
våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 2
skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som
gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy presisjon.
Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en
vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet, og de krav
samfunnet og Forsvaret setter. Erfaringsutveksling med andre skyttere,
skytterorganisasjoner i Norge, Norden og verden for øvrig vil ære av
betydning.
2
2.1.
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNINGER
MÅLGRUPPE
Målgruppen er medlemmer av NROF som ønsker å bli aktive skyttere, og
som vil praktisere skyting på et lokalt plan, og som vil delta på NROFs
Vårkonkurranse og NROF-Mesterskapet i skyting.
2.2.
LÆREFORUTSETNINGER
Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har:

Gjennomgått SIKKERHETSKURS

vist seg skikket
3
RAMMEFAKTORER
Tid:

Deltagere:

Personell:

Rombehov:

Øvingsareal:




9 timer
1-5
1 hovedinstruktør
1 klasserom
1 pistolbane
1 feltbane
1 skytebane
1 feltvogn
Materiell/utstyr: Se eget vedlegg
4
HOVEDMÅL
Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne
gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner
som fagplanen skisserer.
4.1.
INNHOLD

Skytereglement

Skyteprogrammer
58
.





4.2.
Sikkerhet
Våpenbehandling
Skytebaneregler og instrukser
Førstehjelp
Etikk
DELMÅL
Skytereglement
Etter undervisningen er avsluttet skal eleven kunne:

vise at han har kjennskap til generelle regler

vise at han har god kjennskap til ordensreglene

vise at han har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon

vise at han har kjennskap til regler for skytestillinger

vise at han har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på
standplass

vise at han har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og
omskyting

vise at han har kjennskap til anvisning
Sikkerhet
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler
Våpenbehandling
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan behandle pistol, MP og rifler på en optimal måte for
treff og sikkerhet for NIVÅ 2 skytinger
Skytebaneregler og instrukser
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser

vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1
Førstehjelp
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har god kjennskap til livbergende førstehjelp
Etikk
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier

forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder
5.
LÆREPROSESSEN

Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon.

De teoretiske emnene blir gjennomført som klasseromsundervisning
eller ute på standplasser/baner med instruktør.
59
.
6.
VURDERING

Instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av
læreprosessen.

Instruktør foretar den endelige sluttvurdering.

Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for
fremtidige kurs/oppdateringer
7.
LITTERATUR
Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen:

NROF Skytereglement

Leksjon SKYTEKURS NIVÅ 2

Førstehjelp
60
.
VEDLEGG 5
2.26. FAGPLAN SIKKERHETSKURS
FAGPLAN
NROF’S UTDANNING
SIKKERHETSKURS
61
.
FAGPLAN
UTDANNING SIKKERHETSKURS
1
INNLEDNING
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til
våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal alle skyttere i
NROF, og andre som vil delta på skytinger som er organisert av NROF
ha SIKKERHETSKURS før de kan være med på skytinger i regi av
NROF.
Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser
og sikker våpenbehandling
2
2.1.
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNINGER
MÅLGRUPPE
Målgruppen er skyttere som skal deltar på organisert skyting av NROF.
2.2.
LÆREFORUTSETNINGER
Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har:

vist seg skikket
3
RAMMEFAKTORER
Tid:

2 timer
Deltagere:

1-5
Personell:

1 hovedinstruktør
Rombehov:

Ingen
Øvingsareal:

1 pistolbane

1 feltbane

1 skytebane

1 feltvogn
Materiell/utstyr: Se eget vedlegg
4
HOVEDMÅL
Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne
gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner
som fagplanen skisserer.
4.1.
INNHOLD

Skytereglement

Sikkerhet

Våpenbehandling

Skytebaneregler og instrukser

Førstehjelp

Etikk
62
.
4.2.
DELMÅL
Skytereglement
Etter undervisningen er avsluttet skal eleven kunne:

vise at han har kjennskap til generelle regler

vise at han har god kjennskap til ordensreglene

vise at han har generell kjennskap til regler om våpen, utstyr og
ammunisjon

vise at han har generell kjennskap til regler for skytestillinger

vise at han har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på
standplass

vise at han har generell kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feilog omskyting

vise at han har kjennskap til anvisning
Sikkerhet
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler
Våpenbehandling
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de kan behandle pistol og rifler på en sikker måte for NIVÅ1
skytinger
Skytebaneregler og instrukser
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

vise at de har kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser

vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1
Etikk
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:

forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier

forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder
5.
LÆREPROSESSEN

Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon.

De teoretiske og praktiske emnene blir gjennomført ute på
standplasser/baner med instruktør.
6.
VURDERING
Instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av læreprosessen.
Instruktør foretar den endelige sluttvurdering.
Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige
kurs/oppdateringer.
7.
LITTERATUR
63
.
Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen:

NROF Skytereglement

Leksjon SIKKERHETSKURS

Førstehjelp
64
.
2.27. AVTALE
MELLOM
FORSVARSSTABEN
RESERVEOFFISERES FORBUND
OG
Vedlegg 6
NORSKE
X 1 Innledning
X 1.1 Hensikt
Forsvarssjefen ønsker å støtte NROF, som er en ressurs og et kompetansestøttende forbund
for Forsvaret.
Denne samarbeidsavtalen har til hensikt å klargjøre hvilken støtte Forsvaret skal gi til
aktivitet i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). Denne samarbeidsavtalen erstatter
avtalen av 1. juli 2005.
X 1.2 Virkeområde
Samarbeidsavtalen har til hensikt å støtte opp om NROF og dets medlemmer blant
vernepliktig-, utskrevet- og HV – befal, som ønsker å opprettholde tette forbindelser til
Forsvaret gjennom trening i militære ferdigheter og som samtidig ønsker å stille sin tid og
kompetanse til rådighet for Forsvaret, i forhold til Forsvarets behov.
Samarbeidsavtalen er en helhetlig avtale som er inngått som en del av Forsvarssjefens
retningslinjer for lokale kontaktutvalg mellom Forsvaret og reservebefalet. Avtalen omfatter
også en regulering av de forhold som følger av prinsippene for horisontal samhandel i
Forsvaret.
X 2 Avtalens omfang
X 2.1 Støtte til aktivitet
NROFs avdelinger gis:
 økonomisk støtte til kontordrift som eks kopiering og brevforsendelser.
 anledning til å benytte militære skytebaner og skivemateriell vederlagsfritt og i
henhold til avtalt aktivitetsplan.
 etter søknad økonomisk støtte til leie av sivile skytebaner, primært DFS skytebaner.
 etter søknad støtte til arrangementer av større omfang.
VPV gir støtte til NROF sentralt ved henvendelse om medlemmers militære grader. Leder i
NROFs avdelinger gis anledning til å kunne kontakte HV-distriktet for bekreftelse om
medlemmets grad.
X 2.2 Støtte til materiell
X 2.2.1 Generelt
Før utlevering skal leder for lokal NROF avdeling kontakte HV- distrikt og sjekke at
vedkommende som skal ha utstyr ligger i personellforvaltningsverkøtyet P3 samt Forsvarets
forvalningsverktøy SAP. Hvis NROF medlemmet ikke er registrert, rekvirerer HV- distriktet
rulleblad og ansattnummer.
Fremmøtet avtales på forhånd med lokal FLO avdeling.
Rekvittering på utlånt materiell gjennomføres årlig. Rekvitteringen skal skje ved at FLO
sender nye kvitteringer til den lokale NROF- avdeling, som i sin tur sørger for at medlemmet
utfører rekvitteringen. Deretter returnerer den lokale NROF- avdeling disse til FLO.
65
.
NROF forplikter å føre et sentralt register over alle våpen som er lånt ut til NROF. FLO
oversender kvartalsvise oversikter over våpen utlånt til og innlevert fra NROF.
NROF sentralt skal utarbeide og fremsende en samlet MATERIELLPLAN for NROFs samlede
materiellbehov for påfølgende år til HVST.
X 2.2.1.1 Krav til utlevering
NROF - medlemmene skal normalt ikke ha utlevert uniform fra Forsvaret. Kravene er lik
dokumentasjon for utlevering av uniform som for utlån av håndvåpen. Våpen og materiell
utlånes kun til personell som Forsvaret kan benytte, dvs. iht Vernepliktsloven til utgangen av
det år vedkommende fyller 55 år, og som i tillegg tilfredsstiller de fysiske krav som Forsvaret
stiller.
X 2.2.1.2 Ansvar
Det NROF- medlem som har utkvittert utstyret, står økonomisk ansvarlig for dette.
For eventuelle skader, bytte og fornying gjelder samme bestemmelser som for Forsvarets
personell.
X 2.2.1.3 Skade ved bruk av utlånt materiell
Ref: 1779 - Forsvarets reglement for utlån eller leie av materiell fra Forsvaret pkt. 2.2.3.3.
Forsvaret har ikke noe form for ansvar overfor låne- eller leiekunde, dersom denne skulle
forulykke, skade seg eller andre under bruk av Forsvarets utstyr/ materiell. Forsvaret vil her
kunne forbeholde seg retten til å kreve at låne- /leietaker selv tegner de nødvendige
forsikringer som dekker eventuelle ulykker og skade.
X 2.2.1.4 Opplæring
NROF forplikter seg til å gi opplæring på utlånt materiell.
Ref: 1779 - Forsvarets reglement for utlån eller leie av materiell fra Forsvaret pkt. 2.2.3.2.
Forsvarets ansvar er avgrenset til utleie og utlån av utstyr/ materiell. Den enkelte lån eller
leietaker er ansvarlig for at brukerne av utstyret kan dokumentere nødvendig egenferdighet.
Ved manglende egenferdighet må det avtales spesielt med FLO (fagansvarlig) slik at
opplæring i bruken av utstyr kan gis før utlån eller utleie iverksettes. Forsvaret vil kunne
forbeholde seg retten til å fakturere for opplæringen.
X 2.2.2 Uniform
NROF- medlemmer som deltar i skyting og feltidrett kan gis anledning til utlån av personlig
bekledning og utrustning i henhold til egen sats NROF- befal. For deltagelse i nasjonal og
internasjonal virksomhet kan det gis anledning til utlån av uniformer og tilleggsutstyr, etter
avtale mellom NROF sentralt og det aktuelle HV-distrikt.
X 2.2.3 Våpen til enkeltmedlemmer
X 2.2.3.1 Generelt
Aktive skyttere i NROF kan etter bekreftelse fra leder i NROF avdeling, få utlånt et stk
militært håndvåpen, av type AG3 eller P80.
66
.
Personell med mobiliseringsvåpen omfattes ikke av avtalen og nytter sitt mobiliseringsvåpen
til NROF arrangementer.
FLO lager er ansvarlig for å kontrollere at NROFs medlem ikke har utlevert tilsvarende
våpentype fra Forsvaret.
X 2.2.3.2 Krav til utlån av våpen
Følgende krav for å låne våpen:
Det skal være gjennomført og dokumentert opplæring på aktuelt våpen.
En skal ha deltatt som skytter på minimum 4 skytinger inneværende eller siste år. (Dette skal
dokumenteres og legges ved søknaden)
En skal ha utvist generell god adferd og anses godt skikket til å oppbevare og anvende
militært våpen under trening og øvelse.
NROF har et særlig ansvar for å kontrollere at vedkommende er befal, før utlån av våpen.
FG-godkjent sikkerhetsskap for oppbevaring av håndvåpen. (Der kjøpskvittering ikke kan
forelegges skal søker bekrefte på søknadsskjema at han har dette)
X 2.2.3.3 Rutiner
For første gangs utlån av våpen skal NROF medlemmet fremvise gyldig sivilt våpenkort,
godkjent våpensøknad fra Politiet eller for HV - personell å være klarert i lokal HV - nemnd.
Reklarering av personellet skal skje hvert 5. år gjennom politi eller HV-nemnd.
Leder i NROFs avdeling skal vurdere, eventuelt godkjenne, attestere nye søknader om utlån
av våpen og samt meddele resultatet til søker og til nærmeste avdeling/lager i FLO.
Kvittering for våpen og personlig utrustning skal fornyes årlig. Fornyingen skal skje ved at
FLO sender rekvitteringer til NROF avdelingen, innen 15. januar hvert år, som skal sørge for
at medlemmet utfører rekvitteringen innen 15. april samme år.
Når våpenet er utlevert og kvittert for, leverer FLO umiddelbart kopi av attestert
søknadsskjema til søker og sender kopi til NROF - avdelingen. NROF - medlemmet forplikter
seg til å fremvise våpenet for teknisk kontroll etter bestemmelser gitt av FLO. NROF medlemmet forplikter seg også til å vedlikeholde våpenet etter gjeldende bestemmelser.
NROFs avdeling ved leder skal årlig innen utgangen av januar sende liste over aktive skyttere
til POC ved Heimevernsdistriktet og til aktuelt FLO lager/avdeling.
Ved opphør av medlemskap i NROF eller dersom medlemmet ikke lenger anses skikket til å
ha våpen utlevert, skal våpenet uten opphold trekkes inn. NROFs lokalavdeling ved leder er
ansvarlig for å ta kontakt med medlemmet og avtale tidspunkt for innlevering til FLO.
Dersom et NROF medlem flytter til annet HV-distrikt, skal leder i NROFs avdeling kontaktes
og våpenet leveres inn ved aktuelt FLO lager/avdeling.
NROF medlemmet er forpliktet til å oppbevare våpen og materiell slik som de militære og
sivile forskrifter bestemmer for respektive våpen. Våpenet eller vital del av våpenet (dvs.
underbeslag eller sluttstykke på AG3, og rammestykke og sleide/sluttstykke på P80) skal
67
.
oppbevares i FG- godkjent sikkerhetsskap. Våpen skal kun nyttes til konkurranser samt
skyteutdanning og trening i NROF regi, og nyttes innen sikkerhetsmessig godkjente rammer.
X 2.2.4 Våpen til NROF arrangement
NROFs lokal avdelinger kan få utkvittert inntil 15 stk våpen AG3 eller P80 til planlagte
arrangement. Våpnene pusses og kontrolleres før tilbakelevering til FLO etter endt
arrangement. NROF Avdelingen er ansvarlig for at våpnene lagres i samsvar med Forsvarets
retningslinjer under arrangementet.
I tillegg gis NROFs avdelinger anledning til å få utkvittert inntil 15 tennstempler, fordelt på
henholdsvis AG3, HK416, for bruk på standplass til mannskaper fra Forsvaret som stiller med
eget tjenestevåpen under NROFs arrangementer.
X 2.3 Ammunisjon
Hensikten med tildeling av ammunisjon til NROFs avdelinger er å opprettholde
skyteferdigheter hos reservebefalet.
X2.3.1 Tildeling av ammunisjon
NROF sentralt skal utarbeide og fremsende AMPLAN for NROF til HVST for påfølgende år, på
til sammen kr. 2 mill. NROFs AMMPLAN til HVST er styrende for tildeling av ammunisjon til
den enkelte NROF avdeling.
Planen skal være spesifisert på NROF avdelinger innen de forskjellige HV– distrikter.
Heimevernsdistriktet kontrollerer ammunisjonsrekvisisjonen mot gjeldende tildeling i
AMPLAN og godkjenner og forestår ammunisjonsuttak innen tildelingens rammer. Praktiske
detaljer avklares i de lokale kontaktutvalgsmøtene.
Det kan søkes på tildeling i følgende kaliber: 7,62x51, 5,56x39 og 9x19.
X 2.3.2 Oppbevaring
Oppbevaring av ammunisjon foregår i samsvar med Våpenloven og Forsvarets retningslinjer.
Ammunisjon skal ikke oppbevares av det enkelte medlem.
Ammunisjon og våpen skal ikke lagres samlet.
X 2.4 Finansiering
NROFs avdelinger og medlemmer betaler Forsvarets satser for forpleining, forlegning, og
andre ytelser.
Kostnadene til PBU (NROF sats) dekkes av HV.
Kostnader til ammunisjon dekkes av HV som del av leveranseavtale mellom
Generalinspektøren for Heimevernet og FLO.
Kostnader til kontordrift av lokale kontaktutvalg dekkes av HV.
Kostnader til leie av sivile skytebaner dekkes etter søknad med inntil kr 5000 pr
lokalavdeling. HVST tildeler midlene til angjeldende HV- distrikt.
Kostnader for gjennomføring av større arrangementer dekkes etter søknad. HVST tildeler
midlene til angjeldende HV- distrikt.
X 2.5 Rapportering/informasjon
NROF sentralt skal innen15 feb fremsende en samlet støtteanmoding til HVST for påfølgende
år.
68
.
Støtte til NROF skal inngå som eget punkt i Heimevernets årsrapport. Innspill leveres innen
15. januar påfølgende år.
HVST er ansvarlig for å bekjentgjøre denne avtalen for forsvarets avdelinger.
X 2.6 Revisjon og avtaleforvaltning
Avtalen er gjenstand for revisjon normalt hvert annet år etter anmodning fra FST eller NROF.
Revisjon kan skje tidligere hvis organisasjonsendringer tilsier det. Avtalen gjelder inntil ny
avtale er inngått.
Denne avtalen skal være gjenstand for evaluering innen 31. desember 2012.
Denne avtalen forvaltes av GIHV på vegne av Forsvarssjefen.
X 3 Ikrafttredelse
Samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og NROF trer i kraft 2011-11-01 og setter samtidig
avtale datert 2005-07-01 ut av kraft.
69
.
VEDLEGG 7
2.28. NROF-MESTERSKAPET I SKYTING
REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING
1. VÅPEN
Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne
våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille våpen til disposisjon, og da
skal disse eller medbrakte våpen av samme modell benyttes.
1.1. GEVÆR
Det skytes i 3 klasser, hvorav den enkelte skytter kan delta i inntil 2 klasser per
arrangement.
Kl I: Halvautomatiske armegevær, kaliber 7.62 mm
Militær selvladerifle eller sivil utgave av slik i nevnte kaliber.
Magasinkapasitet: Minst 10 skudd
Sikter:
Kun ordinære ”jernsikter”, dvs. korn + apertur / skur
Rem:
Type tilsvarende original, militær rem vanlig
våpentypen; matchrem er ikke tillatt.
Avtrekk:
Umodifisert, minst 2.5 kg
for
Kl II: Halvautomatiske armegevær, kaliber 5.56 mm sentertenning.
Militær selvladerifle eller sivil utgave av slik i nevnte kaliber.
Magasinkapasitet: Minst 10 skudd
Sikter:
Optiske siktemidler er tillatt inntil 3x forstørrelse. For sikter
med variabel forstørrelse, skal siktet «låses» på en
forstørrelse mindre eller lik 3x ved hjelp av tape, skivelapp
eller lignende.
Rem:
Type tilsvarende original, militær rem vanlig for
våpentypen;
matchrem er ikke tillatt.
Avtrekk:
Umodifisert, minst 2.0 kg
Vekt:
Totalvekt på uladd våpen inklusive magasin, tillatt brukt i
stevner/konkurranser, er inntil 5,0kg.
Kl III: Repetergevær, kaliber 6.5 mm til 8 mm.
Militær boltrifle eller skytterlagsvåpen (DFS- type) i kaliber som angitt.
Sikter:
Ordinære ”jernsikter” (korn + diopter/apertur/skur)
Rem:
Type tilsvarende original, militær rem vanlig
våpentypen;
matchrem er tillatt.
Avtrekk:
Umodifisert, minst 1.5 kg
for
1.2. PISTOL
Våpenet skal ha uprofilerte skjefteplater uten tommelstøtte eller annen
anatomisk utforming (gummiskjefte kan benyttes) med kaliber 9mm x 19P –
11.25 mm (.45 ACP).
Sikter:
Kun åpne sikter (skur + korn)
70
.
Avtrekket:
Minst 1,36 kg
2. AMMUNISJON
Kun mantlet ammunisjon er tillatt.
All pistol/revolver- ammunisjon til stevner/konkurranser
bevegelsesmengde (faktor) på minst 130.
må
ha
en
3. SKYTEPROGRAMMET
3.1. Oversikt over skyteprogrammet følger på side 61; programmet er detaljert i
punktene
under.
3.2. Rifleøvelsene
Øvelse 0
Mål:
skive)
Stilling:
Antall skudd:
skiver
Tid:
manuelle
Utgangstilling:
–
Prøveskudd
10-delt ringskive på 200m (1m skive) eller 300m (1.5 m
Fri
5 i én serie for elektroniske skiver; 3 + 1 +1 for manuelle
3 min for elektroniske skiver; 3 min + 1 min + 1 min for
skiver
Anleggsstilling
på
KLAR
NB! Hvis arrangøren ønsker å la deler av skytterne starte geværskytingen på
100 m (øvelse 4) skal disse gis anledning til prøveskudd på dette holdet i form
av én serie med 5 skudd. Slike prøveskudd på 100 m kommer i tillegg til
prøveskudd
på
200/300 m,
ikke
som
erstatning.
Øvelse 1
Mål:
skive)
Stilling:
Antall skudd:
(klips)
Tid:
Utgangstilling:
–
Presisjonsskyting
10-delt ringskive på 200m (1m skive) eller 300m (1.5m
Knestående
+
liggende
10 skudd fordelt med 5 skudd i hver av to magasiner
90 sekunder i hver av stillingene, separate kommandoer
Anleggsstilling
på
KLAR
Øvelse 1 gjennomføres som to uavhengige serier med ordinære kommandoer
for hver, men det foretas én felles anvisning for seriene.
Øvelse 2
–
Hurtigskyting
Mål:
10-delt ringskive på 200m (1m skive) eller 300m (1.5m
skive)
Stilling:
Knestående
+
liggende
Antall skudd:
10 skudd fordelt med 5 skudd i hver av to magasiner
(klips)
Tid, selvladergevær:
20 s for kne, 15 s for liggende, 30 sekunder mellom
seriene
Tid, repetergevær: 25 s for kne, 20 s for liggende, 30 sekunder mellom
71
.
seriene
Utgangstilling:
Anleggsstilling på KLAR
Det skytes tomt før magasinbytte. Skytterne bytter magasin og gjør klar for
andre serie uten kommando; det kommanderes KLAR og ILD før andre serie.
Valgfri
utgangsstilling
mellom
seriene.
Øvelse 3
–
Stridsskyting
Mål:
10-delt ringskive på 200m (1m skive) eller 300m (1.5m
skive)
Stilling:
Liggende
Antall skudd:
10 skudd i ett magasin for selvladergevær, 5+5 for
repetergevær
Tid, selvladergevær:
60 s
Tid, repetergevær: 75 s
Utgangstilling:
Knestående; tomt, nedspent våpen uten magasin; med
kolben i
bakken, fremsprang på ILD
Skytterne starter 100m bak standplass. Ved standplasser der skytterne må
inn gjennom én eller flere åpninger i standplassbygg, starter skytterne i
rekkefølge slik at den/de som har lengst vei inn på standsplass, står først.
Avstanden mellom skytterne tilpasses avstandene inne på standplass slik at
alle
får
lik
fremsprangsdistanse.
Klargjøring skjer som følger: På standplass fylles ett magasin med
10 patroner. Våpen visiteres og spennes ned. Før forflytning til startposisjon
skal våpenet være nedspent på tomt kammer, fast magasin skal være tomt
og løst magasin eller klips skal ikke settes inn, men medbringes av skytter i
hånden, magasintaske eller lomme. Det er IKKE tillatt å sette i magasin eller
fylle patroner i våpen før skytteren har inntatt sin tildelte posisjon på
standplass.
For skytebaner hvor det er kraftig motbakke under fremspranget og/eller
trang/kronglete innpassering på standplass, kan fremsprangsdistansen
reduseres noe fra 100 m. Den skal ikke være kortere enn 80 m. Det skal
være fri fart for skytterne; det vil si at det skal være lov å løpe forbi hverandre.
Skytterne
må
her
vise
hensyn.
Øvelse 4
Mål:
Stilling:
Antall skudd:
Tid:
Utgangstilling:
Øvelse 5
Mål:
Stilling:
Antall skudd:
–
10-delt
helfigur
Stående
5
skudd
90 sekunder
Anleggsstilling
–
Presisjonsskyting
på
100 m
i
ett
på
magasin
KLAR
Hurtigskyting
100 m
10-delt
helfigur
på
Knestående
10 skudd fordelt på 2 magasiner, minst 2 skudd i
72
.
hvert
magasin
Tid, selvladergevær:
25 s
Tid, repetergevær: 35 s
Utgangstilling:
Anleggsstilling
på
KLAR
Det skal skytes minst ett skudd før magasinbytte. For selvladergevær er det
fri fordeling av 10 skudd i to magasiner, men ingen av magasinene skal
inneholde færre enn 2 skudd. For repetergevær fylles 5 skudd i hvert
magasin/klips.
3.3 Pistoløvelsene
Øvelse 0
Mål:
Stilling:
Antall skudd:
Tid:
Utgangstilling:
Øvelse 1
Mål:
Stilling:
Antall skudd:
Tid:
seriene
Utgangstilling:
–
10-delt
Fri
5
3 min
Ferdigstilling
helfigur
på
KLAR,
på
anleggsstilling
Prøveskudd
25 m
på
ILD
–
Presisjonsskyting
10-delt
helfigur
på
25 m
Stående
beste
hånd
+
stående
fri
10 skudd fordelt med 5 skudd i hver av to magasiner
60 sekunder i hver av stillingene, 30 sekunder mellom
Ferdigstilling
på
KLAR,
anleggsstilling
på
ILD
Det skytes tomt før magasinbytte. Skytterne bytter magasin og gjør klar for
andre serie uten kommando; det kommanderes KLAR og ILD før andre serie.
Utgangsstilling
før
andre
serie
som
for
første
serie.
Øvelse 2
Mål:
Stilling:
Antall skudd:
Tid:
Utgangstilling:
–
Hurtigskyting
10-delt
helfigur
på
25 m
Stående
fri
+
knestående
fri
12 skudd fordelt med 6 skudd i hver av to magasiner
25 sekunder
totalt,
én
kommando
Ferdigstilling på KLAR, anleggsstilling på ILD
Det skytes tomt før magasinbytte. Skytterne bytter magasin og skifter stilling
på
eget
initiativ
under
serien.
Øvelse 3
Mål:
Stilling:
Antall skudd:
Tid:
Utgangstilling:
andre
–
Stridsskyting
10-delt
helfigur
på
15 m
Stående
fri
6
skudd
i
ett
magasin
15 sekunder
Stående med tomt våpen i én hånd, fylt magasin i den
hånden, fremsprang på ILD (se under)
73
.
Skytterne starter 10m bak standplass med våpen i den ene hånden og fylt
magasin i den andre. Våpenet skal være tomt, magasin ute og sleiden i bakre
stilling. For våpenmodeller som mot formodning ikke selv kan holde sleiden i
bakre stilling, må mekanisk innretning settes i utkasteråpningen slik at sleiden
er i bakre stilling. Det er IKKE tillatt å sette magasin i våpen før skytteren har
inntatt
sin
tildelte
posisjon
på
standplass.
4 KOMMANDOER
4.1 Det skal brukes som samme kommandoprosedyre både på gevær og
pistol
Den skal være:
- Standplassleder roper opp skytterne og tildeler skiver før første øvelse på
vedkommende
standplass.
- Standplassleder orienterer om den enkelte øvelse i forkant av denne.
- Deretter gis det 1 minutt til klargjøring/ladning av våpenet.
- Standplassleder kommanderer så:
”Er skytterne klare?”
Hvis noen svarer nei, ventes 15 sekunder; deretter spørres på nytt ”Er
skytterne klare?”
Eventuelle ”nei” tas denne gang ikke hensyn til.
- Deretter kommanderes ”Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ!”
- Etter 10 sekunder kommanderes ”KLAR”
- Etter ytterligere 5 sekunder kommanderes ”ILD”
- Standplassleder roper ”STANS” over de 2 siste sekunder av skytetiden.
4.2 For øvelse 2 på gevær og øvelse 2 på pistol gjelder følgende:
25 sekunder etter del 1 av øvelsen er gjennomført, kommanderer
standplassleder ”KLAR”, etter ytterligere 5 sekunder kommanderes det ”ILD”.
4.3 Før kommando
For alle øvelser skal standplassleder påse at skytterne har inntatt korrekt
utgangsstilling for KLAR-kommando før kommandoen ”Jeg sier klar om
10 sekunder fra nå”.
5 SKYTESTILLINGER
5.1 GEVÆR
Anlegg av våpen ved at deler av våpenet berører annet enn skytteren, er ikke
tillatt.
5.2 PISTOL
I pistolskyting er tohånds grep tillatt benyttet hvor annet ikke er bestemt i
skyteprogrammet. Det er ikke tillatt å bruke fangsnor i konkurransen.
Anlegg av våpen ved at deler av våpenet berører annet enn skytteren, er ikke
tillatt
Det er ikke tillatt for skytteren å støtte seg til standplassbenk/-bord, eller lignende.
74
.
6 ANTREKK/UTSTYR
Reglementert uniform skal benyttes.
Albuebeskyttere og skytebriller tillatt.
7 ANVISNING
De generelle regler for utføring av anvisning gjelder. Spesielt for dette
programmet gjelder:
Rifle:
Øvelse 0:
For elektroniske skiver anvises kontinuerlig under skytetiden på
3 minutter. For manuelle skiver anvises etter første 3skuddsserie
på
3 minutter;
deretter
etter
hvert av de 2 siste enkeltskuddene.
Øvelse 1:
Etter begge seriene (10 skudd i én anvisning).
Øvelse 2:
Ingen anvisning; med elektroniske skiver kan det gis anledning til
anvisning dersom det ikke forsinker programmet; dette gjøres i
så fall etter siste hurtigserie
(10 skudd i én anvisning).
Øvelse 3:
Øvelse 4:
skivene.
Øvelse 5:
skivene.
Ingen anvisning; med elektroniske skiver kan det gis anledning til
anvisning dersom det ikke forsinker programmet.
Etter serien; fortrinnsvis ved at skytterne kommer frem til
Etter serien; fortrinnsvis ved at skytterne kommer frem til
Merk: Dersom det ikke gis anvisning etter øvelsene 2 og 3, må det likevel
umiddelbart gis melding til standplass før neste serie dersom det er mer enn 1
skudd for mye i noen av skivene (medfører omskyting).
Pistol:
Øvelse 0:
Etter serien.
Øvelse 1:
Etter begge seriene (10 skudd i én anvisning).
Øvelse 2:
Etter serien.
Øvelse 3:
Etter serien.
Se også vedlagte skyteprogram.
75
.
8 SIKKERHETSREGLER
Våpen og ammunisjon skal medbringes under fremsprang, men det er ikke tillatt å
sette magasin/klips/patroner i våpenet og lade før man er på det sted skytingen
skal foregå.
9 RESULTATER
Maksimalt kan det oppnås 450 poeng på gevær og 280 på pistol. Den deltager
som får høyest poengsum sammenlagt på begge våpen, er vinner.
Ved lik poengsum vil den deltager som har høyest antall poeng på gevær, gå
først. Ved fortsatt likhet rangeres geværøvelsene i rekkefølge 3, 2, 1, 5, 4, og
pistoløvelsene i rekkefølge 3, 2, 1.
Det premieres i alle 3 klassene ved at pistolresultatet for den enkelte legges
sammen med de enkelte rifleresultater for hver av klassene den enkelte deltar i.
NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND
NROF-MESTERSKAPET I SKYTING
Gevær
Øvelse
Antall
skudd
5/1 mag
Skytestilling
Tid*
Avstand/skive
Beskrivelse
Anvisning
Fri
3 min
(3+1+1)
200m
1 m 10-delt
Prøve
El.skiver: For hvert skudd
Man.skiver: etter 3+1+1
1
5/1 mag
5/1 mag
Knestående
Liggende
90 sek
90 sek
200m
1 m 10-delt
Presisjon
Etter begge seriene
2
5/1 mag
5/1 mag
Knestående
Liggende
20/25 sek
15/20 sek
200m
1 m 10-delt
Hurtig
Ingen anvisning
30 s mellom seriene
3
10/1 mag
10/2 mag for
repetergev.
5/1 mag
Liggende
60/75 sek
200m
1 m 10-delt
Stridsskyting
Fremsprang 100 m
Ingen anvisning
Stående
90 sek
100 m
helfig 10 delt
Presisjon
Etter serien
10/2 mag
(2+8)
Knestående
25/35 sek
100 m
helfig 10 delt
Hurtig
Etter serien
0
4
5
(Skyting på angitt som 200m kan gjennomføres på 300m, da med 1.5m 10-delt skive. Anvisning kan gjennomføres etter de enkelte serier
dersom det ikke forsinker gjennomføringen, eksempelvis ved bruk av elektroniske skiver.)
*Tider for både selvlade-/repetergevær oppgitt hvor forskjell (hhv klasse I/II og klasse III)
Pistol
Øvelse
Antall
skudd
Skytestilling
Tid
Avstand/skive
Beskrivelse
Anvisning
0
5/1 mag
Fri
2 min
25 m
helfigur 10 delt
Prøve
Etter serien
1
5/1 mag
5/1 mag
Stå, beste hånd
Stående fri
60 sek
60 sek
25 m
helfigur 10 delt
Presisjon
Etter begge seriene
30 s mellom seriene
2
6/1 mag
6/1 mag
Stående fri
Knestående fri
25 sek
25 m
helfigur 10 delt
Hurtig
6 sk før
magasinbytte
Etter serien
3
6/1 mag
Stående fri
15 sek
15 m
helfigur 10 delt
Stridsskyting
Fremsprang 10 m
fra 25 m
Etter serien
76
NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND
NROF-MESTERSKAPET I SKYTING
Gevær
Øvelse
Antall
Skytestilling
Tid*
Avstand/skive
Beskrivelse
Anvisning
.
VEDLEGG 8
2.29. NROF - PRAKTISK FELTPROGRAM
Dette program er en blanding av praktisk- og spesialfelttabeller. Hensikten er at den
enkelte avdeling skal kunne gjennomføre skytinger relatert til forsvarets taktiske
doktrine for enkeltmann og lag. Avdelingene kan legge skytingen opp til deltakernes
kvalifikasjoner, geografi og forhold for øvrig. Det skal ikke gjennomføres skytinger
som inneholder ”ild og bevegelse” med mer enn én skytter av gangen. Dvs. øvelser
som krever at skytteren beveger seg etter lading ved start av øvelsen, skal
gjennomføres enkeltvis. For øvrig stilles arrangøren fritt til å bestemme antall skyttere
per lag etter baneforhold og øvelser.
Prinsippene bør være: Store skiver, korte skytetider, praktiske skytestillinger og
bevegelse. For å gjøre det mer spennende, legges det også inn NS (no shoot) skiver.
Så langt det lar seg gjøre, ønskes det å bruke grønne feltfigurer m/innersone.
Poengberegning vil være 5 poeng pr truffet figur + 2 poeng pr innersone og 1 poeng
pr yttersone. Dette ”tvinger” skytteren til å beskyte alle skiver som legges opp som et
scenario der alle ”fi” skiver skal treffes. Treff i NS straffes med –10 poeng. Det skal
også være begrensinger på hvor mange treff pr fig. som tillates.
Konkurransene legges opp som en serie standplasser/øvelser som lages etter
retningslinjer gitt under. De forskjellige våpentyper kan eventuelt kombineres under
konkurranser.
Rifle – cal 22 til 8 mm
Avstand
Skiver
Ammunisjon
Skytetid
skytter!
10-400 m (tilpasses cal)
8-10 skiver fra ¼ til 1/1 fig (9 sirkel = innersone)
50-100 totalt
Avhengig av øvelsen, kan ikke legges opp etter beste
Maskinpistol – kun én klasse, umodifisert våpen levert fra Forsvaret.
Avstand
10-100 m
Skiver
8-10 skiver fra ¼ til 1/1 fig (9 sirkel = innersone)
Ammunisjon
50-100 totalt
Skytetid
Avhengig av øvelsen, kan ikke legges opp etter beste
skytter!
Flerskudd
Øvelsen bør være todelt med en del enkeltskudd og en
del automatisk.
Pistol – cal 22 til cal 45
Avstand
Skiver
Ammo
5-70 m (tilpasses cal)
8-10 skiver fra ¼ til 1/1 fig (9 sirkel = innersone)
50-100 totalt
77
.
Skytetid
skytter!
Avhengig av øvelsen, kan ikke legges opp etter beste
Pistol bør/skal bæres i hylster og trekk fra hylster på tomt kammer bør også være
med. Magasinbytte kan legges inn som obligatorisk moment, eller det kan oppnås
ved å legge inn enkeltøvelser med flere skudd enn normal magasinkapasitet.
Alle øvelser skal utformes slik at de er mulige å gjennomføre også med
våpenmodeller med begrenset magasinkapasitet, eksempelvis pistoler med ”singlestack”-magasiner eller boltrifler med ladeklips. Det vil si at om øvelsen krever flere
skudd enn det er plass til i våpenets magasiner, skal skytteren tillates å bruke så
mange magasiner/klips som det er behov for. Øvelsene skal likevel ikke legges opp
slik at våpen med stor magasinkapasitet aldri får utbytte av dette.
Den enkelte arrangør bestemmer for det enkelte stevne om det skal skytes med én
eller flere våpentyper og i sistnevnte tilfelle hvorvidt man ønsker å premiere hver
våpentype for seg eller om man premierer sammenlagt.
78
.
VEDLEGG 9
2.30. NROF MINIATYRPROGRAM RIFLE/PISTOL/REVOLVER 22
Program for innendørs 15m bane eller tilsvarende.
Ildordrer som normalt brukes i NROF.
Skive: NROF ”MINIHELFIG” – vedlegg 1, men også andre skiver kan brukes.
Skivene skal stå i opphenget.
Våpen: Standard 22 pistol eller innleggsløp 22 for pistoler som nytes i våre
konkurranser.
Standard 22 revolver eller innleggsløp 22 for revolver som nytes i våre
konkurranser.
Standard rifle 22 halvautomat/repeter eller innleggsløp 22 for geværer som
nyttes i våre konkurranser.
Med standart så menes det våpen som ikke er utpregede konkurransevåpen.
De skal ikke ha profilerte skjefteplater og ikke noen form for løpsvekter.
RIFLE – HALVAUTO/REPETER
Øvelse 1
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Hurtig press
Liggende
15 m
5+5
Klar - ladet - sikret.
20 sek for halv auto. Repeter 30 sek
1+1
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram - avgi 5 skudd mot venstre figur.
2. gjennomføring med 5 skudd mot høyre figur.
Tolking/skivebytte i mellom.
Øvelse 2
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Øyeblikkskudd
Liggende
15 m
10
Klar - ladet - sikret.
Skivene er framme i 3.sek
5
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram - avgi ett skudd i venstre figur og ett skudd i
høyre figur. 1 gjennomføring.
Tolking/skivebytte
79
.
Øvelse 3
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Øyeblikkskudd
Stående
15 m
10
Klar - ladet - sikret.
Skivene er framme i 3.sek
5
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram - avgi ett skudd i venstre figur og ett skudd i
høyre figur. 1 gjennomføring.
Tolking/skivebytte
Øvelse 4
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Hurtig press
Stående
15 m
6+6
Klar - ladet - sikret.
Total skytetid 40sek for halv auto. Repeter rifle 60 sek
1
2 mini helfigur
På ild/skivene svinger fram: gå ned på kne og skyt 6 skudd i venstre figur.
Bytte til liggende - magasinskifte - og skyte 6 skudd i høyre figur.
Tolking/skivebytte
Øvelse 5
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Hurtigserie
Stående
15 m
6+6
Klar - ladet - sikret.
Skivene er framme i 10 sek for halv auto. Repeter rifle
15sek.
1+1
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram: gå ned på kne - avgi 6 skudd mot 2 mini helfig.
Maks tellende treff i figur er 3. 2 gjennomføringer.
Tolking/skivebytte
Øvelse 6
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Hurtigserie
Stående
15 m
80
.
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
15sek.
Visninger:
6+6
Klar - ladet - sikret.
Skivene er framme i 10 sek for halv auto. Repeter rifle
1+1
Figur
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram: innta liggende - avgi 6 skudd mot 2 mini helfig.
Maks tellende treff i figur er 3. 2 gjennomføringer.
Tolking/skivebytte
PISTOL – REVOLVER
Våpen:
Utstyr:
pistol eller revolver med mag.kap 6 skudd
briller, hørselsvern og min tre mag/hurtigladere.
Øvelse 1
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Stående beste hånd – 45 grader utgangsstilling
3m
6
Klar - ladet - sikret.
5 sek.
1
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram - avgi 3 skudd mot venstre figur og 3 skudd mot
høyre figur.
Tolking/skivebytte i mellom.
Øvelse 2
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Stående fri – 45 grader utgangsstilling
7m
6+6
Klar - ladet - sikret.
15 sek.
1
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram - avgi 6 skudd mot venstre figur, omladning og 6
skudd mot høyre figur.
Tolking/skivebytte i mellom.
Øvelse 3
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Stående fri – 45 grader utgangsstilling
15 m
6+6
81
.
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Klar - ladet - sikret.
15 sek.
1
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram - avgi 6 skudd mot venstre figur, omladning og 6
skudd mot høyre figur.
Tolking/skivebytte i mellom.
Øvelse 4
Utgangstilling:
Skyteavstand:
Antall patroner:
Våpen:
Skytetid:
Visninger:
Figur
Stående fri – 45 grader utgangsstilling
15 m
6+6+6+6
Klar - ladet - sikret.
60 sek.
1
2 mini helfigur
På ild eller når skivene svinger fram – innta knestående og avgi 6 skudd mot venstre
figur med begge hender. Innta stående foreta omladning og avgi 6 skudd mot venstre
figur med beste hånd. Omladning og avgi 6 skudd høyre figur med dårligste hånd.
Innta knestående og avgi 6 skudd i høyre figur med begge hender.
Tolking/skivebytte i mellom.
82
100 mm
.
30 mm
30 mm
35 mm
295 mm
(A4 ark)
NROF MINI HELFIGUR
40 mm
83
.
VEDLEGG 10
2.31. NROF - FELTIDRETTSMERKE
1. Generelt
Arrangementer for Feltidrettsmerke arrangeres som regionale vår- og
høstkonkurranser i nært samarbeid med Forsvaret. I vårkonkurransen arrangeres
åpent NROF-mesterskapi feltidrett. Resultatene av disse arrangementene danner på
forskjellige måter grunnlag for uttak av NROFs representasjonslag til internasjonale
konkurranser innen skyting og feltidrett (CIOR og Nordisk). Konkurransene
arrangeres i henhold til TFF, gruppe 432, Avsnitt F, datert 01.01.1997 og i henhold til
denne arrangementsinstruks.
Hensikten med denne arrangementsinstruksen er:
- å hjelpe de lokale arrangørene med praktisk tilrettelegging og gjennomføring
av konkurransene
- å medvirke til en felles standard for gjennomføringen av arrangementene
2. NROFs feltidrettsmerke består av følgende disipliner:
- feltskyting m/gevær eller maskinpistol
- kartlesing fra stasjonspunkt
- orienteringsløp
Konkurransen gjennomføres med atskilte disipliner, dvs. med separat tidtaking og
opphold mellom dem.
Hver disiplin gir deltagerne en poengsum. Sluttpoengsum er summen av poengene
fra alle tre disiplinene. Vinneren av konkurransen er den med høyest poengsum.
3. Disiplinene
3.1 Feltskyting
3.1.1 Våpen
Feltskytingen skjer med gevær eller med maskinpistol. Tillatte våpen er
halvautomatiske militære gevær i umodifisert stand, repetergevær kaliber 6.5 mm
eller større, samt maskinpistol. Kikkertsikter eller andre typer optiske sikter er ikke
tillatt.
3.1.2 Standplasser, skytemål og skytetider
Feltskytingen kan skje på bane eller i terreng og skal gjennomføres med to (2)
standplasser etter følgende opplegg. Dersom arrangøren ønsker å avvike fra dette
opplegget, skal avvikene godkjennes av Idrettsutvalgets tekniske kontrollør på
forhånd. Vanskelighetsgraden skal være på samme nivå som standardoppleggets.
Følgende opplegg anses altså som veiledende for standard vanskelighetsgrad.
Opplegget er også søkt utformet slik at vanskelighetsgraden blir sammenlignbar for
ulike våpentyper; eventuelle avvik fra opplegget skal også tilfredsstille dette.
84
.
Standplass 1
Antall mål:
5
Følgende skytemål skal benyttes:
(1) ½ m skive (svarten), (2) horisontal stripe
13x40,
(3) motala C-20, (4) sirkelmål sort D-30, (5) småen.
Antall skudd:
15
Antall magasiner:
2 (fri fordeling i magasinene).
Repetergevær:
Ramme/klips ikke tillatt.
Repetergevær m/magasin:
Bare ett magasin er tillatt. Magasinet kan
bare fylles
med fem patroner av gangen.
Tid:
Skuddfordeling:
Skytestilling:
Utgangsstilling:
Avstand:
70 sekunder.
Fri fordeling i skivene.
Liggende.
Ferdigstilling; ladd og sikret våpen, kolben i bakken.
Sikring oppheves og anleggsstilling inntas på
”KLAR”.
100 meter.
Standplass 2
Antall mål:
5
Følgende skytemål skal benyttes:
(1) ½ m skive (svarten), (2) vertikal stripe
10x30,
(3) vertikal stripe 13x40, (4) sirkelmål D-30,
(5) 1/8-figur.
Antall skudd:
15
Magasiner:
2 (5 skudd og 10 skudd).
Repetergevær:
Ramme/klips ikke tillatt.
Repetergevær m/magasin:
Bare ett magasin er tillatt. Magasinet kan
bare fylles
med fem patroner av gangen.
Tid:
80 sekunder
Skuddfordeling:
Fri fordeling i skivene.
Skytestilling:
Knestående eller sittende (5 skudd).
Liggende (10 skudd).
Utgangsstilling:
Ferdigstilling; ladd og sikret, kolben på låret. Sikring
oppheves og anleggsstilling inntas på ”KLAR”.
Sikkerhetsbestemmelser
militære gevær og MP:
Ett magasin fylles med 5 patroner
Ett magasin fylles med 10 patroner
Sikkerhetsbestemmelser
alle våpen:
Våpenet skal skytes tomt i knestående stilling.
Etterfylling skjer/nytt magasin settes i og lading
foretas
når liggende skytestilling er inntatt.
Avstand:
100 m.
3.1.3 Poengberegning
Truffet figur: 2 poeng
Hvert treff: 2 poeng
85
.
(Første treff i en figur gir 4 poeng, deretter 2 poeng
pr. treff)
Maks poeng: 80 poeng
3.1.4 Utstyr m.m
Under feltskytingen skal det brukes reglementert militært antrekk eller turantrekk.
Spesiallagd jakke, bukse og støvler er ikke tillatt. Våpenets rem kan brukes, likeledes
albuebeskyttere og skytterbriller.
3.1.5 Skytestilling
I stedet for knestående stilling, kan sittende stilling med støtte av begge albuer
benyttes.
3.1.6 Skytekommando
Følgende kommandoer skal benyttes:
ER SKYTTERNE KLARE?
KLAR KOMMER OM TI SEKUNDER FRA NÅ!
KLAR! (etter 10 sekunder)
ILD! (etter 5 sekunder)
STANS (de siste to sekundene av skytetiden)
3.1.7 Anvisning
Anvisningen er lukket, dvs. at deltagerne ikke får gå fram for å se på skivene sine.
3.1.8 Ammunisjon
Om ikke annet er bestemt, stiller arrangøren v/NROF-IU med ammunisjon for
konkurransen. Arrangøren har ansvar for at følgende typer ammunisjon finnes i
tilstrekkelig mengde i den grad dette er tilgjengelig gjennom Forsvarets system:
kal. 7.62 mm NATO
kal. 6.5 x 55 mm
9 mm P (hard type)
3.2 Kartlesing fra stasjonspunkt
3.2.1 Målene
Kartlesingen skal bestå av ti (10) punkter som skal sees fra et stasjonsområde,
eventuelt fra ei merket løype som er maks. 1 km lang.
- Målene skal være nummerert i rekkefølge 1 - 10.
- Målene bør helst være fordelt på hele sirkelen (360 grader).
- Målene skal utpekes ved hjelp av siktestativer. Disse skal være riktig innstilt under
hele
konkurransen.
- For hvert mål skal det være oppslått en beskrivelse og ev. foto eller skisse.
- Kun detaljer som er tegnet inn på kartet og som finnes i terrenget eller som kan
stadfestes
ved hjelp av kartet, skal benyttes som mål.
- Målene bør ikke ligge nærmere standplass enn 10 mm målt på kartet.
3.2.2 Kartmålestokk og maksimalavstander
Målestokk
Maksimalavstand
1:10 000
1,5 km
86
.
1:15 000
1:20 000
1:25 000
1:50 000
2,0 km
2,5 km
3,0 km
3,5 km
3.2.3 Tid til disposisjon
Tid pr. mål inklusive samlet forflytting inntil 200m er 3 minutter
Når samlet forflytting er mer enn 200 m, gis 1 minutt i tillegg for hver 100m som
overstiger 200m.
Eks.: Ved maks. lengde på løypa, dvs. 1km, vil det gi en samlet tid til disposisjon på
38 minutter.
NB! Det er ikke anledning til å sette maksimaltiden under 30 minutter for 10
punkter.
3.2.4 Kart, startintervall og oppslag
Kartet leveres den enkelte deltager ved tidsstart. Det skal være festet til kartong og
være preparert mot fuktighet. Stasjonsområdet/løypa skal på forhånd være inntegnet
med rød farge.
Retteskjema for kartlesing skal være festet til kartet/kartongen.
Det skal være 1 minutt startintervall mellom hver deltager.
Ved start skal det være et oppslag med følgende opplysninger:
- kartets målestokk.
- eventuell misvisning.
- kartets utgivelsesår/ev. år for revisjon.
- maksimalavstand til målene.
- løypelengde.
- maksimaltid for disiplinen.
Disse opplysningene kan også gis i et opptrykt PM som deles ut til samtlige deltagere
på forhånd.
3.2.5 Reservemål
Det skal på forhånd tas ut mål med korte avstander som skal kunne brukes ved dårlig
vær/ redusert sikt.
3.2.6 Avmerking, utstyr m.m.
Hvert mål skal merkes på kartet med et nålestikk. Rundt hullet skal det slås en liten
ring med blyant. Målets nummer skrives ved siden av ringen. Ring og nummer skal
avmerkes på kartets forside.
Målet skal være avmerket på kartet før man forlater vedkommende måls siktestativ.
Det er ikke tillatt å endre avmerkingen.
3.2.7 Poengberegning
Hvert mål gir fra 0 - 10 poeng. Antall poeng er avhengig av antall millimeter feil og
avstanden fra standplass til målet. Poeng settes i henhold til vedlagte tabell. Mål som
er rett avmerket gir 10 poeng.
87
.
Feil måles i hele millimeter og avrundes nedover, dvs. at 0,9 mm feil gir 10 poeng.
Eventuelt
endret målavmerking, hvert mål som overstiger det samlede antall mål i
konkurransen og mål som ikke er avmerket, gir 10 poeng fradrag i poengsummen.
Overskrides maksimaltiden, gis det 3 poeng i fradrag for hvert påbegynt minutt de
første tre minutter. Deretter gis det 5 poeng i fradrag pr. påbegynt minutt.
3.2.8 Utstyr m.m.
Antrekk under kartlesing er fritt. Følgende utstyr er tillatt å bruke:
- kompass.
- nål.
- blyant.
3.2.9 Valg av stasjonsområde/løype m.m.
Ved valg av stasjonsområde/løype skal følgende forhold vurderes:
- mulighetene for å kunne velge mål sirkelen rundt (360grader).
- mulighetene for forskjellig vanskelighetsgrad på målene.
- mulighetene for å kunne variere avstanden til målene.
- kartkvaliteten i det aktuelle området.
Valg av stasjonsområde/løype skjer ut fra en samlet vurdering av disse faktorene.
Det vil som regel være fordelaktig om stasjonsområdet/løypa kan ha noe overhøyde i
forhold til målene, men det er ikke denne overhøyden som avgjør om man får til en
god og konkurransetilpasset kartlesing eller ikke.
De 2-3 første målene skal være enkle slik at flest mulig "kommer inn i "
konkurransen. De øvrige punktene skal ha varierende vanskelighetsgrad. 2-3 av
målene skal ha slik vanskelighetsgrad at de skiller de dyktige fra de mindre dyktige.
3.3 Orienteringsløp
3.3.1. Vanskelighetsgrad og løypelengde
Det skal legges én orienteringsløype som skal løpes av alle klasser. Løypa skal ha
vanskelighetsgrad C:
Lengde:
3,5 - 4,5 km.
Løypa skal være: Enkel, men variert.
Terreng:
Oversiktlig med god framkommelighet.
Kartbilde:
Oversiktlig.
Strekk:
Korte og middels lange, kombinert ledelinje og "fri"
orientering.
Kompasskurs.
Postdetaljer:
Ved tydelige holdepunkter og med oppfangende detaljer bak.
Dersom arrangøren ikke har aktive orienteringsløpere blant sine medlemmer, skal
man ta kontakt med den lokale orienteringsklubben for å få dem til å legge o-løypa,
tegne løypa på kartene etc.
Innenfor rammen 3,5 - 4,5 km skal løypelengden avpasses etter terrenget. Tungt
terreng med lite stier skal f.eks. gi kortest mulig løype, dvs. 3,5 km.
88
.
3.3.2.Utstyr m.m.
Under orienteringsløpet må deltagernes kropp være dekket, med unntak av hode,
hals og hender, jf. NROFs reglement.
3.3.3. Poengberegning
Tiden i o-løpet regnes om til poeng. En på forhånd stipulert "vinnertid" gir 80 poeng.
For hvert minutt som brukes over denne tida gis 1 poeng i fradrag. Underskrides
denne tiden gis deltagerne et tillegg på 1 poeng pr. minutt. "Vinnertida" i løypa
regnes ut fra en gjennomsnittlig kilometertid på 9 minutter.
Sekundene gjøres også om til poeng etter nedenforstående skala:
0-5 sek
6-11 sek
12-17 sek
18-23 sek
24-29 sek
0 poeng
0,1 poeng
0,2 poeng
0,3 poeng
0,4 poeng
30-35 sek
36-41 sek
42-47sek
48-53 sek
54-59 sek
0,5 poeng
0,6 poeng
0,7 poeng
0,8 poeng
0,9 poeng
3.3.4 Kart etc.
Kartet skal være i målestokk 1:10 000 eller 1:15 000. Løypa skal være trykket/tegnet
på kartet, som skal være forseglet i plastpose av god kvalitet. Kart og kvitteringskort
leveres løperen et minutt før tidsstart.
Ved start skal det for deltagerne være tilgjengelig stiftemaskin, sikkerhetsnåler og
strikk.
4 Arrangementet
4.1 Generelt
Arrangementet skal være tilpasset et deltagerantall på 50. Arrangementet går over
én dag, og det skal avvikles innenfor tidsrammen 0900 -1500 med start
premieutdeling seinest kl. 1500.
Det skal være forhåndspåmelding, men med mulighet for etteranmelding mot noe
større startkontingent inntil kl. 1000. Ordinær startkontingent er kr. 75,-.
Startkontingent ved etteranmelding er kr. 100,Frammøte skal være mellom kl. 0900 og 1000. Deltagerne gis fortløpende
startnummer etterhvert som de møter fram (flexistart). Første disiplin er enten skyting
eller kartlesing.
Siste disiplin er alltid orienteringsløp.
For å kunne avvikle en feltidrettkonkurranse innenfor disse tidsrammer og med dette
deltagerantallet må både tidsbruken på de enkelte disiplinene og transporten mellom
dem planlegges nøye. Det krever også flyt i selve avviklingen. Dersom det ikke er
mulig å arrangere alle tre disiplinene fra samme sted, må det sørges for kortest mulig
transportavstand mellom disiplinene.
89
.
Arrangementssentrum bør være ved samlingsplass/mål for orienteringsløpet. Her
skal resultatlister slås opp og premieutdeling foretas. Dersom dette ikke er mulig, må
transportavstanden fra innkomst o-løp til arrangementssentrum være kortest mulig.
4.2 Eksempel på overordnet flytskjema
09 15 10
1115 1210 13
Frammøte
----------Skyting
Kartlesing
14 15 4515 15
-----------------------------------
O-løp
---------------------------
Premieutdeling
------
4.3
Eksempel på flytskjema enkeltdispliner (10 personer i hvert skytterlag)
Skyting
0915 0935 0955 1015 1035 1055
1. lag ---------2. lag
---------3.lag
----------4. lag
---------5.lag
-----------
Kartlesing
Første start: kl. 1000
Siste start: kl. 1130
Slutt:
kl. 1210
Orienteringsløp
Første start: kl. 1115
Siste start: kl. 1300
Slutt:
kl. 1415
4.4 Resultater
Vedlagt følger diverse blanketter som bør brukes til manuell registrering av
disiplinresultatene.
Det er et viktig poeng at resultatene fra disiplinene gjøres kjent så fort som mulig.
Resultatene for de to første disiplinene skal for den enkelte løper være oppslått når
løperen kommer i mål etter orienteringsløpet. I forhold til det ovenstående
tidsskjemaet betyr det f.eks. at resultatene for skyting og kartlesing for den først
startende i o-løpet må være oppslått seinest kl. 1145.
Deltagerne ønsker ikke å bruke mer av dagen til konkurransen enn nødvendig.
Dessuten har de fleste ganske lang reisevei. Kunngjøring av endelig resultatliste og
gjennomføring av premieutdeling må derfor seinest skje kl. 1500. Trekker det ut over
dette tidspunktet, viser all erfaring at svært få blir tilbake for å overvære denne.
4.5 Ressursbehov
4.5.1 Feltskyting. Pr. standplass
Standplassleder: 1
90
.
Standplassassistent:
Anvisere:
2
4.5.2 Kartlesing
Starter:
Mål:
Kontrollør stativ:
Retter:
1
1
1
2
4.5.3 Orienteringsløp
Starter:
Mål:
1
Poengberegning: 2
2
1
4.5.4 Sekretariat
Registrering/frammøte/betaling/resultater:
2
NB! Samme person kan gå inn i flere funksjoner etter hvert som disiplinene blir
avviklet.
5 Premier.
Til premier skal brukes NROFs glass. Disse rekvireres gjenom NROF-IU.
6 Klasseinndeling
- Klasse K I og M I
- Klasse K II og M II
- Klasse K III og M III
- Klasse K IV og M IV
- Klasse K V og M V
- Klasse K VI og M VI
- Klasse K VII og MVII
Militært personell inne til førstegangstjeneste
Personell til og med 34 år
Personell 35 - 42 år
Personell 43 - 49 år
Personell 50 - 54 år
Personell 55 - 59 år
Personell over 60 år
Alderen regnes pr. 1. januar
7 Vedlegg
- Poengtabell kartlesing
- Retteskjema for kartlesing
- Diverse blanketter for manuell registrering av resultater
91
.
2.32. PISTOLLANGRENN
VEDLEGG 11
92
.
93
.
94
.
VEDLEGG 12
2.33. CIOR Military Competition - SHOOTING
Permanent Regulations
version: Feb03
B. SHOOTING (precision 50%, rapid 50 %)
20. WEAPONS AND POINTS
a.
The competition for both rifle and pistol shooting is defined as:
 Two unofficial practices for the purpose of zeroing.
 One official practices.
 The shooting competition.
b.
Maximum points:
 Rifle, 180 shooting points (precision 50%, rapid 50 %)
 Pistol, 180 shooting points (precision 50%, rapid 50 %)
c.
Competition points will be awarded according to an equivalence table, which is
added as an appendix to these permanent regulations.
d.
Before the 1st of March the organising contry shall inform the participating
countries which weapons will be used at the contest, send one manual on
each weapon for instruction and, if possible, send at least one of each of the
weapons to the participating countries for training. These weapons must be
returned at the last on arrival of the delegations for the competition.
e.
Each particular weapon shall be test fired for accuracy.
21. DEMONSTRATION AND SHOOTING PRACTICE BEFORE THE
COMPETITION EVENT
a.
Unofficial practice.
There will be two unofficial practice sessions.
Teams will be allocated their weapons by lot. The Technical Delegate(s) will
draw the weapon numbers allocated to each competitor on a random basis
before the competitions begins, and will be in sealed envelopes signed by the
Technical Delegate(s). Chiefs of Delegation will be given the required number
of envelopes on the evening before the first unofficial practice, and the
weapons will then be issued accordingly. Substitutes will be allocated spare
weapons, which have been numbered randomly. Other spare rifles and
pistols, which have been randomly numbered, will be used as replacement
weapons in the event of a weapon malfunction. These weapons will be used
by the competitors throughout the entire competition.
The unofficial practice days should only be used to zero the weapons
thoroughly.
As far as is reasonably practical weapons will be stored in a centralised
armoury at all times other than when on the ranges.
b.
Explanation and demonstration on handling of the weapons, disc marking,
signals, commands, ect. Will be given during practice.
At least one armourer of each type of weapon must be present at the firing
ranges during practice and the contest. Extra spare weapons must be
available for replacement if required.
One coach per team is allowed on the firing range.
95
.
c.
Prctice time not less then 30 minutes per competitior will be allowed.
Unofficial practice is at the choise of the competitor and the coach.
Ammunition: unlimited if possible but at least 10 rounds per unofficial practice
and enough for at least 2 practices under the same conditions as the actual
contests.
Targets and silhouettes: as in the contests and placed and positioned in the
same way. They must be replaced after each competitor.
Pattern of targets, and the position of the silhouettes in the rapid-fire practice
and disc marking: see appendix 1.
Values of hiots see chapter 29.
At the rifle range international disc marking for values 0-10.
At the pistol range marking at the discretion of the officer in charge.
Official Practice.
The official practice day will be the day before the official shooting competition.
It will be used to demonstrate the way in which the range will be run during the
competition, the words of command, the timings etc; All competitors should
have zeroed their weapons during the unofficial practice days, and therefore
the range procedure will be exactly as it will be on the day of competition.
Competitors should normally be able to fire the practice twice under match
conditions. Teams who have not been able to shoot during the official practice
days will, where possible, be allocated extra range time on the official practice
day in order that they may zero weapons and practice the shoots.
22. DRESS
a.
During shooting, competitors must wear combat dress with long legged
trousers and long sleeved shirt with collar, belt, military boots and combat
helmet.
The organising country will provide the competitors with a sufficient number of
varius sizes of helmet.
b.
The dress will be checked both before the shooting event and at the firing
range.
23.
a.
b.
c.
d.
24.
EXECUTION OF THE EVENT
Competitors are allowed to use the original transport sling as the only support
in shooting with the rifle. It must be fastened to th weapon at least one point.
The pistol may be held in both hands. A watch to adjust the firing time may be
used.
Use of the following accessories isprohibited:

Any external or internal padding,

Cap shades,

Special shooting glasses with the exception of sun glasses,

Field glasses,

Any other accessories not intended for general combat firing.
The competitors and the personnel of the organising contry are the only ones
allowed being present at the stand of station during the actual contests.
Exceptions: Director of Competition, Technical Jury and Liaison officers.
The competitors may not recive any help from pople in- or outside the stand or
station during tha actual contests (otherwise the team risk disqualification).
COMMANDS
96
.
a.
b.
c.
d.
25.
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
i.
26.
a.
b.
At the order of the officer in charge the competitors load and cock their
weapons and take their positions at the stand.
The officer in charge asks: “Are you ready?”. Any competitor who is not ready
should say: “Not ready”.
When “ready” is signalled by all competitors, the officer in charge counts:
“Seconds-5-4-3-2-1” and indicates the order to fire by a source of sound of
sufficient strength so that all competitors can hear it.
The order “cease fire” is given by an sound signal lasting through the last 3
seconds.
FIRING EXECUTION
During the official practice day and in the rifle contest international disc (see
appendix 1) or red plugs marking will be used. The red plug will be left on the
target until the next round.
To minimise doubt, new target/silhouettes are to be placed for each
competitors who must sign the targets/silhouettes ofter his shooting.
For safety’s reasons, each firer must shoot at his or her own targets. Crossfiring is forbidden. Any team found to have cross-fired will be reported to the
Director of Competition, and the team score for that event may be disqualified.
Ricochets will not be counted as valid hits.
Shots fired before the starting signal eill cancel the competitor’s most valuable
hits up to the number of shots fired illegally.
The competitors have the rigt to continue firing until the end of the “cease fire”
signal.
Shots fired after the end of the “cease fire” signal will cancwel the competitor’s
most valuable hits up to the number of shots fired illegally.
When an adjoining marksman has hit a target the benefit goes to the firs
marksman by subtracting the lowest hits down to the required number of
impacts.
After the firing, the weapons shall be unloaded and inspected by the officer in
charge or his assistant.
FIRING MISHAPS
When the mishaps is caused by the competitor himself (incorrect insertion of
magazine, non-loaded weapons, safety-catch on, carelessness, mistakes,
ignorance, ect) he must put the weapon in order, himself without any extra
time being allowed.
If the weapon jams because of:
 Failure of weapon or magazine,
 Bad ammunition,
 Badly inserted ammunition (if this was done by officials).
The competitor must raise his hand, lay down his weapon without handlingnit
in any way and call for the officer in charge.
The Technical Jury, aafter having inspected the weapon and(or the
ammunition, may decide that the competitor can repeat/continue firing.
In rapid firing or series firing without disc marking the resukt of the interrupted
series will not be given to the competitor.
27.
PRIORITY OF POINTS
97
.
In case of equal total number of points:
a.
b.
c.
d.
priority to pistol precision total. If the tie remains then
the total of the rifle precision will break the tie. If the tie remains unbroken
the total of pistol rapid fire will be used. If the tie is stick unbroken
the rapid-fire aggregate for rifle will be used. In the event the tie remains’the
great number of 10æs in the pistol precision phase will determine the victor. If
the score remains tied, continue the procedure through to the lowest scoring
value.
28.
MEASURING EQUIPMENT
The Director of Competition must have available at the firing range technical
material/equipment for measuring the hits on the targets/silhouettes when doubts
may arise.
98
.
29.
FORMULA, TARGETS AND SILHOUETTES
Patterns of targets, silhouettes and position of silhouettes, see appendix 1.
SHOOTING FORMULA
WEAPON
DISTANCE
(meters)
TARGETS
TYPE
OF FIRE
Trial
200
1 Nr. 1
Precision
FORMULA
5 rounds in 5
minutes, disc
or red plug
marking after
each round
9 rounds in 1
minute
RIFLE
200
25
1 Nr. 3
1 Nr. 4
Trial
5 rounds in 3
minutes
Precision
2 separate
series (4 and
5 rounds) 1
minute each
Rapid
9 rounds in
35 secinds,
2 magazines
must be
used, both
must contain
at least 2
rounds
1 Nr. 2
1 Nr.3
1 Nr. 4
POINTS
None
Max. 90 points
Lying, no
support
Rapid
AUTOMATIC
PISTOL
25
POSITION
7 in circle, 3
outside cicle. 9 for
each hit
silhouettes, value
of target Nr,3 is 7
points for the
whole target.
Max. 90 points.
Standing,
no support
Max.90 points
7 in circle, 3
outside circle. 9
for each hit
silhouette,value of
target Nr. 3 is 7
points for the
whole target.
Max. 90 points.
Note: For weapons with adjustable rear sights, the adjustments will be
announced at the preliminary meeting.
99
.
100