Last ned skisseprosjekt - Kongsvinger Skøyteklubb

Transcription

Skisseprosjekt IOHUEUXNVDQOHJJNXQVWLVIRWEDOO
Holt, Kongsvinger
5DSSRUWIHUGLJVWLOW01.10.2010
5HYLGHUW
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
Norconsult AS
Divisjon Miljø, vann og sikkerhet
Vestfjordgaten 4
1338 Sandvika
Telefon: 67 57 10 00
Telefax: 67 57 75 76
E-post: [email protected]
Internett: http://www.norconsult.no
Bankgiro: 5005.05.49663
Foretaksreg.: NO 962392687 MVA
RAPPORT
Oppdrag:
5101761
5101761
2 av 42
2010-10-01
Rapportdato: 01.10.2010
Tittel:
Skisseprosjekt kunstisbane Holt, Kongsvinger
Forfattere:
Rapport nr.:
Vidar Havellen
01
Oppdragsgiver:
Kongsvinger skøyteklubb
Kontaktperson/referanse:
Bjarne Jevne
Distribusjon:
Sammendrag:
Dette skisseprosjektet på Holt viser at det er mulig å realisere en kunstisbane.
Anlegget ligger godt til rette for å få betydelig spillemiddelstøtte.
En kunstisbane på Holt vil gi unge og voksne et idrettslig tilbud om vinteren samt gi organiserte
skøyteaktiviteter en mulighet for stabile forhold.
Vi anbefaler at anlegget tilrettelegges med varmegjenvinning for oppvarming av nærliggende
bygninger.
Emneord (4 stk.):
Kunstis, kunstgress, hurtigløp, utendørs
Fylke:
Hedmark
Kommune:
Kongsvinger
Utarbeidet:
Kontrollert/godkjent:
________________________
Vidar Havellen
________________________
Lars Magnussen
5101761 – Holt kunstisbane – Skisseprosjekt.doc
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
3 av 42
2010-10-01
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
SAMMENDRAG ......................................................................................................................................5
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
1.7
2
ORIENTERING .......................................................................................................................................9
2.1
2.2
2.3
3
KOMBINASJON KUNSTISBANE OG KUNSTGRESSBANE ........................................................................5
MULIGHETER FOR ENERGIUTNYTTING ...............................................................................................5
ET ANLEGG FOR TRIM LEK OG SOSIALT SAMVÆR: ..............................................................................5
TEKNISK BYGG ...................................................................................................................................6
KOSTNADSKALKYLER OG FINANSIERINGSPLAN .................................................................................6
DRIFTSBUDSJETT ................................................................................................................................8
KONKLUSJON/ANBEFALING ................................................................................................................8
INNLEDNING .......................................................................................................................................9
ORGANISERING AV SKISSEPROSJEKTFASEN........................................................................................9
RÅDGIVERE.........................................................................................................................................9
BEHOV OG MÅLSETTING ................................................................................................................10
3.1
INNLEDNING .....................................................................................................................................10
3.1.1
Befolkningsgrunnlag ................................................................................................................10
3.2
MÅLSETTING ....................................................................................................................................11
3.2.1
Isarealets brukspotensiale ........................................................................................................11
3.2.2
7-er bandy og rinkbandy ..........................................................................................................12
3.2.3
Hurtigløp ..................................................................................................................................12
3.2.4
Mulig organisering av isarealet for ulike aktiviteter................................................................12
4
DIMENSJONERINGSGRUNNLAG ...................................................................................................14
4.1
4.2
5
UTVIKLING AV IDRETTSPARKEN.................................................................................................16
5.1
5.2
6
KUNSTISBANE ...................................................................................................................................14
MOTTAGERE AV OVERSKUDDSVARME .............................................................................................15
GENERELT.........................................................................................................................................16
AREALDISPONERING .........................................................................................................................16
TEKNISK BESKRIVELSE...................................................................................................................17
6.1
GENERELT.........................................................................................................................................17
6.2
BANEKONSTRUKSJON .......................................................................................................................18
6.2.1
Generelt ....................................................................................................................................18
6.2.2
Banekonstruksjon alt. A - betongdekke ....................................................................................18
6.2.3
Banekonstruksjon alt. B - kunstgressdekke...............................................................................19
6.2.4
Grunnarbeider ..........................................................................................................................20
6.2.5
Kabelrør ...................................................................................................................................20
6.2.6
Lakerør .....................................................................................................................................21
6.3
KULDEANLEGG .................................................................................................................................22
6.3.1
Generelt ....................................................................................................................................22
6.3.2
Dimensjonering ........................................................................................................................23
6.3.3
(Ikke aktuelt)..............................................................................................................................24
6.3.4
Støy ...........................................................................................................................................24
6.3.5
Sikkerhet ...................................................................................................................................24
6.3.6
Maskinromsventilasjon .............................................................................................................25
6.4
ELEKTROTEKNISKE ANLEGG ............................................................................................................25
6.4.1
Elkrafttilførsel ..........................................................................................................................25
6.4.2
Automasjonsanlegg ..................................................................................................................25
6.4.3
Flomlysanlegg ..........................................................................................................................26
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
4 av 42
2010-10-01
6.4.4
Baneteknisk utstyr.....................................................................................................................27
6.5
TEKNISK BYGG .................................................................................................................................27
6.5.1
Bruksfunksjoner ........................................................................................................................27
6.5.2
Arkitektonisk utforming ............................................................................................................27
6.5.3
Layout .......................................................................................................................................28
6.5.4
Holt kunstisbane. Romprogram ................................................................................................28
6.6
VARMEGJENVINNING ........................................................................................................................28
6.6.1
Generelt ....................................................................................................................................28
6.7
VVS-ANLEGG I TEKNISK BYGG ........................................................................................................29
6.7.1
Generelt ....................................................................................................................................29
6.7.2
Sanitæranlegg...........................................................................................................................29
6.7.3
Varmeanlegg ............................................................................................................................29
6.7.4
Luftbehandlingsanlegg .............................................................................................................29
6.8
TERRENG- OG LANDSKAPSARBEIDER ...............................................................................................30
6.8.1
Beplantning og tilsåing ............................................................................................................30
6.8.2
Gjenbruk av kunstis til skileikanlegg og akebakke ...................................................................30
6.9
INFRASTRUKTUR ...............................................................................................................................30
6.9.1
Generelt ....................................................................................................................................30
6.9.2
VA-ledninger utenom banen .....................................................................................................30
7
ORGANISERING ..................................................................................................................................31
7.1
GENERELT.........................................................................................................................................31
7.2
FINANSIERINGSMESSIGE FORHOLD KNYTTET TIL ORGANISERINGEN ...............................................31
7.2.1
Spillemidler ..............................................................................................................................31
7.2.2
Investeringsstøtte fra Enova .....................................................................................................31
7.2.3
Fritak for mva...........................................................................................................................32
7.2.4
Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft ...............................................................................32
7.3
UTBYGGING ......................................................................................................................................32
8
KOSTNADER.........................................................................................................................................33
8.1
ANLEGGSKOSTNADER ......................................................................................................................33
8.1.1
Generelt ....................................................................................................................................33
8.1.2
Totale investeringskostnader ....................................................................................................33
8.2
DRIFTSBUDSJETT ..............................................................................................................................34
8.2.1
Driftsinntekter ..........................................................................................................................34
8.2.2
Driftsutgifter .............................................................................................................................35
8.2.3
Samlet driftsbudsjett .................................................................................................................37
8.3
KAPITALKOSTNADER ........................................................................................................................37
8.3.1
Generelt ....................................................................................................................................37
9
FINANSIERING ....................................................................................................................................38
9.1
GENERELT.........................................................................................................................................38
9.2
AKTUELLE FINANSIERINGSKILDER ...................................................................................................38
9.2.1
Generelt ....................................................................................................................................38
9.2.2
Spillemidler ..............................................................................................................................38
9.2.3
Fritak for mva...........................................................................................................................39
9.2.4
Private tilskudd.........................................................................................................................39
9.2.5
Dugnad og egeninnsats ............................................................................................................39
9.2.6
Gaver og rabatter .....................................................................................................................39
9.3
FINANSIERINGSPLAN ........................................................................................................................39
10
ENTREPRISEFORM ........................................................................................................................41
11
FREMDRIFT ......................................................................................................................................42
2010-09-28
RAPPORT
1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
5 av 42
2010-10-01
SAMMENDRAG
Norconsult har utarbeidet skisseprosjekt for ny kunstisbane på Holt i Kongsvinger.
1.1
Kombinasjon kunstisbane og kunstgressbane
Et kombinert og moderne anlegg for fotball og skøyter er både idrettslig og økonomisk en svært interessant
løsning. Både kunstgressbaner og kunstisbaner har høye brukstall. Ved å kombinere de to anleggstypene til
ett anlegg får man en meget høy utnyttelsesgrad av samme arealet. Kombinasjonen er utprøvd ved det
største utendørs kunstisanlegget i Norge, i Drammen og er så ubetinget en suksess, etter 8 års drift. Her er
det full aktivitet hele året. Denne løsningen gir også det laveste kapitalbehovet av de vurderte alternativene.
I mange tettsteder trenger fotballen to baner i full størrelse i sommersesongen. I vinterhalvåret kan man
gjerne klare seg med den ene. Å islegge den andre er slik sett en meget god utnyttelse av arealet, som man
da ellers ville hatt til overs noen måneder.
En løsning med betongdekke er ikke egnet for fotball, men gir en flate som er meget god for isidretter.
Betongdekker har lite vedlikeholdsbehov og er lett å fryse inn. Flaten kan benyttes til inline skøytebane om
sommeren.
1.2
Muligheter for energiutnytting
Det er mulig å levere varme til nærliggende bygg. Anlegget har potensial for å levere opp til 1 MW varme,
men det er ikke nok varmemottagere i umiddelbar nærhet. En foreliggende konsesjonssøknad for
fjernvarme kan vanskeliggjøre leveranse av varme til andre bygg. Det er i skisseprosjektet antatt en
varmeleveranse på 300 kW totalt, og et salg av varme på 260.000 kWh/år.
1.3
Et anlegg for trim lek og sosialt samvær:
Utendørs kunstisbaner er kanskje den type idrettsanlegg som i størst grad engasjerer barn og voksne til lek
og idrettsaktiviteter. Skøytelek gir svært god balansetrening og trening av motoriske ferdigheter. I en tid
med mange stillesittende aktiviteter vil derfor en skøytebane tilrettelagt for friaktivitet en stor del av tiden,
gi et viktig bidrag for en bedre folkehelse. Kombinert med de andre idrettsaktivitetene som er/kan bli
etablert på Holt, vil dette området gi fantastiske muligheter for barn, ungdom og voksne i
Kongsvingerregionen.
Et viktig mål er at kunstisbanen noen timer både på dagtid, skoletid, ettermiddag og kveldstid er åpen for
alle for fri skøyting (publikumsbruk ) de fleste dager i uken. Lørdag og søndag er spesielt viktig dager for
publikumsbruk.
Det er utredet to alternative utforminger:
Alternativ A: Betongdekke 9.620 m², asfalt i halvmånene
Alternativ B: Kunstgressdekke 9.620 m², asfalt i halvmånene (det anbefales også asfalt i svingene, selv om
disse ikke brukes til noe, da isforholdene vil bli mer ensartet).
Hvis mulig økonomisk bør den ene halvmånen islegges for å få et større areal for uorganisert bruk når
hovedflaten benyttes til bandy.
Kunstisbanen kan benyttes til en rekke isaktiviteter avhengig av utformingen:
- frileik på hele eller deler av arealet
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
6 av 42
2010-10-01
- bandy/hockey
- ispigging og kjelkehockey for bevegelseshemmede
- kunstløp og curling
- hurtigløp på 400 m bane
1.4
Teknisk bygg
Det er lagt opp til bygging av et teknisk driftsbygg for kuldeanlegg, prepareringsmaskin samt lagring av
baneteknisk utstyr i tilknytning til banen. Bygget er tenkt plassert mellom idrettshallen og kunstisbanen.
Størrelsen vil være ca 200 m².
1.5
Kostnadskalkyler og finansieringsplan
Anleggskostnadene for kunstisbane med 9.620 m² islagt areal fremkommer slik:
Beløpene er inkl. en reserve på 15%.
Alternativ A – betongdekke, asfalt i halvmånene
Post
1. Anleggsarbeider
2. VA-arbeider
3. Driftsteknisk utstyr
4. Flomlysanlegg
5. Fryseanlegg inkl. toppdekke
6. Varmegjenvinning og nærvarmenett
7. Teknisk bygg
8. Sum entreprisekostnader
9. Prosjektering, adm., byggeledelse
10. Sum totalkostnad
Spesifikk totalkostnad
A
Materiell
eks.mva.
1 179 000
64 000
1 747 000
1 668 000
18 901 000
2 183 000
2 438 000
28 180 000
28 180 000
B
Materiell
Rabatt
-
C
Arbeid
eks.mva.
1 396 000
35 000
1 431 000
1 777 000
3 208 000
D
Arbeid
Dugnad
10 000
1 000
15 000
15 000
168 000
19 000
22 000
250 000
638 000
888 000
E
F
Sum
Mva
A+C
E x 0,25
2 575 000
644 000
99 000
25 000
1 747 000
437 000
1 668 000
417 000
18 901 000 4 725 000
2 183 000
546 000
2 438 000
610 000
29 611 000 7 404 000
1 777 000
444 000
31 388 000 7 848 000
Herav entr.kost (1,2,4,5,6,7)
Kostnad
E+F+B+D
3 229 000
125 000
2 199 000
2 100 000
23 794 000
2 748 000
3 070 000
37 265 000
2 859 000
40 124 000
35 066 000
D
Arbeid
Dugnad
20 000
1 000
16 000
16 000
154 000
21 000
23 000
250 000
616 000
866 000
E
F
Sum
Mva
A+C
E x 0,25
4 009 000 1 002 000
99 000
25 000
1 747 000
437 000
1 668 000
417 000
16 356 000 4 089 000
2 183 000
546 000
2 438 000
610 000
28 500 000 7 126 000
1 710 000
428 000
30 210 000 7 554 000
Kostnad
E+F+B+D
5 031 000
125 000
2 200 000
2 101 000
20 599 000
2 750 000
3 071 000
35 877 000
2 754 000
38 631 000
33 677 000
PRO/PA/BL
fordelt %-vis
289 000
11 000
188 000
2 126 000
246 000
inkl. i Tekn. bygg
31 996 000
2 860 000
3217 kr/m² opparbeidet flate inkl. mva
Alternativ B –kunstgressdekke, asfalt i halvmånene
Post
1. Anleggsarbeider
2. VA-arbeider
4. Flomlysanlegg
7. Teknisk bygg
A
Materiell
eks.mva.
2 147 000
64 000
1 747 000
1 668 000
16 356 000
2 183 000
2 438 000
26 603 000
26 603 000
B
Materiell
Rabatt
-
C
Arbeid
eks.mva.
1 862 000
35 000
1 897 000
1 710 000
3 607 000
PRO/PA/BL
fordelt %-vis
453 000
11 000
189 000
1 854 000
247 000
inkl. i Tekn. bygg
30 606 000
2 754 000
Alternativet med kunstgressdekke kommer litt gunstigere ut. Samtidig gir dette alternativet større
spillemiddelandel.
I tabellene nedenfor er det satt opp forslag til finansieringsplan. I planen er finanskostnader og prisstigning
ikke tatt med.
Alternativ A – Betongdekke
En kunstisbane is i betongdekke i ytre bane og ikke islagt asfaltdekke på indre bane med kan realiseres med et
kapitalbehov på ca 16,2 millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
7 av 42
2010-10-01
investeringskostnadene er 40,1 millioner kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 14,5 mill.
kroner.
Det er forutsatt finansiering som følger:
Finansiering:
1. Søknadssum spillemidler
derav bane
derav lysanlegg
derav teknisk bygg
derav evt. kunstgressdekke
2. Enovastøtte varmepumpe/distribusjon
3. Mva-refusjon
4. Tilskudd til utstyr
5. Fylkeskommunale tilskudd, regional anlegg
6. Private tilskudd
7. Egenkapital
8. Dugnad/ egeninnsats (inkl. bistand andre)
9. Gaver/rabatter
10. Andre tilskudd
11. Tidligere spillemidler
Totalsum
20 %
1%
20 %
0,6 %
4%
38 %
3%
2%
0%
12 %
0%
100 %
Maks. stønad
Søkn.gr.lag
7 900 000
34 932 000
6 500 000 27 624 643
700 000
2 288 000
700 000
3 070 000
1 949 357
400 000
400 000
7 848 000
250 000
2 199 000
1 580 000
7 900 000
6 500 000
700 000
700 000
400 000
250 000
15 200 000
1 058 000
888 000
0
5 000 000
0
37 289 018
Totalsum
7 900 000
400 000
7 848 000
250 000
1 580 000
15 200 000
1 058 000
888 000
5 000 000
0
40 124 000
Alternativ B – Kunstgressdekke
En kunstisbane med is på indre bane og kunstgressdekke over det hele kan realiseres med et kapitalbehov på 14
millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale investeringskostnadene er 38,6 millioner
kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 15,5 mill. kroner. Det er forutsatt finansiering som
følger:
Finansiering:
derav bane
derav lysanlegg
derav teknisk bygg
3. Mva-refusjon
6. Private tilskudd
7. Egenkapital
9. Gaver/rabatter
10. Andre tilskudd
Totalsum
23 %
1%
20 %
0,6 %
5%
34 %
3%
2%
0%
13 %
0%
100 %
Maks. stønad
Søkn.gr.lag
8 800 000
33 434 000
6 500 000 22 726 812
700 000
2 290 000
700 000
3 071 000
900 000
5 346 188
400 000
400 000
7 554 000
250 000
2 200 000
1 760 000
8 800 000
6 500 000
700 000
700 000
900 000
400 000
250 000
13 000 000
1 001 000
866 000
0
5 000 000
0
35 795 769
Totalsum
8 800 000
400 000
7 554 000
250 000
1 760 000
13 000 000
1 001 000
866 000
5 000 000
0
38 631 000
2010-09-28
RAPPORT
1.6
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
8 av 42
2010-10-01
Driftsbudsjett
Følgende driftsbudsjett er beregnet:
Inntekter:
Alt. A/B
'XJQDGVN¡\WHNOXEE
600.000
Salg av varme
200.000
Billettinntekter/org. idrett
350.000
Utleie/sliping skøyter
Arenareklame
20.000
250.000
Baneutleie
100.000
Sum inntekter
1.520.000
Utgifter:
Lønnskostnader 1)
500.000
Strømutgifter
770.000
Andre driftsutgifter
250.000
Sum utgifter
Netto driftsoverskudd
1.520.000
0
1) Baneoperativt arbeid forutsettes utført av personell på området. Teknisk drift kuldesentral bør utføres av
personer med utvidelt kompetanse på drift av kuldeanlegg.
1.7
Konklusjon/anbefaling
Dette skisseprosjektet viser at er kunstisanlegg kan realiseres med overkommelige investeringsrammer
innenfor 40.000.000 kroner, men det forutsetter et kapitalbehov på minst 14-16 millioner kroner. Det
forutsettes at private aktører og kommunen bidrar i betydelig grad.
Driften av anlegget vil ikke kreve et tilskudd fra kommunen med dagens
elektrisitetspriser. Det er mulighet for utnyttelse av overskuddsvarmen for anlegget, slik at
driftskostnadene på sikt kan reduseres ved energisalg fra banen.
Realiseringen av anlegget krever et nært samarbeide mellom kommunen, private aktører og andre
interessenter og ildsjeler.
En kunstisbane på Holt vil gi unge og voksne et idrettslig tilbud om vinteren samt gi organiserte
skøyteaktiviteter en mulighet for stabile forhold.
Det anbefales at anlegget bygges som flere totalentrepriser med for kuldeanlegg og banedekke kunstis.
Med et vedtak om bygging i løpet av 2. halvår 2012 kan anlegget ferdigstilles i løpet av 2014.
2010-09-28
RAPPORT
2
2.1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
9 av 42
2010-10-01
ORIENTERING
Innledning
Norconsult har utarbeidet skisseprosjekt for ny kunstisbane på Holt i Kongsvinger kommune.
Arbeidet er initiert av Kongsvinger skøyteklubb ved Bjarne Jevne, og er finansiert av skøyteklubben.
Realiseringen av en kunstisbane på Holt vil gi lokalbefolkningen i Kongsvinger og de nærliggende
kommunene tilgang til islagte flater uavhengig av vinterværet, noe som er mangelvare i dag.
Skisseprosjektet skal danne grunnlag for vedtak knyttet til realiseringen av prosjektet bl.a.:
Organisering av utbygging og drift
Finansiering
Fremdrift
Videre skal skisseprosjektet danne grunnlag for:
Søknad om teknisk godkjenning (Kulturdept.)
Søknad om spillemidler (Kulturdept.)
Planlegging av brukergruppenes innsats i prosjektet
Informasjon til offentligheten herunder brukerne
Det fremlagte skisseprosjektet er ikke fullstendig. Følgende punkter er ikke fullt utarbeidet:
2.2
•
Utarbeidelse av komplett tegningsgrunnlag
•
Arkitektonisk utforming av teknisk bygg/kulvert
•
Grunnundersøkelser
Organisering av skisseprosjektfasen
Skisseprosjektet har blitt initiert av Bjarne Jevne og styret i skøytegruppa.
Norconsult har utarbeidet skisseprosjektet.
2.3
Rådgivere
Norconsult AS v/siv.ing. Vidar Havellen har utarbeidet rapporten.
Faglig kontroll v/siv.ing Lars Magnussen.
2010-09-28
RAPPORT
3
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
10 av 42
2010-10-01
BEHOV OG MÅLSETTING
3.1
Innledning
Holt kunstisbane vil dekke behovet for:
1.
2.
3.
4.
5.
3.1.1
Isaktivitet (uorganisert bruk) for hele kommunens befolkning
Trenings- og konkurransebane for hurtigløp (400 m)
Bandybane full størrelse
Rulleskøyteaktiviteter om sommeren
Tilskuddsvarme til varmepumpe for oppvarming av tilliggende bygninger.
Befolkningsgrunnlag
Kilde: www.norge.no Kommunen hadde per 1.1.2010 17.400 innbyggere hvorav ca. 20,4% eller 3.544
17 år og yngre.
Nabokommuner er:
Kommune
Innbyggertall
Andel 17 år og yngre
Eidsskog
6.300
20,5% - 1.290
Sør-Odal
7.791
21,0% - 1.636
Nord-Odal
5.118
19,7% - 1.008
Grue
5.078
18,8% - 955
Sum
24.287
20,1% - 4.890
Sum inkl. Kongsvinger
41.700
20,2% - 8.434
Anlegget vil ha et nedslagsfelt for de ca 42.000 innbyggerne hvorav 8.434 er 17 år og yngre i
Kongsvinger kommune og nærliggende kommuner.
I umiddelbar tilknytning til anlegget ligger Holt ungdomsskole med ca 260 elever og en idrettshall.
Det er også lansert planer om å bygge en ishockeyhall like ved kunstisbanen som erstatning for
eksisterende hall som er nedslitt og moden for rehabilitering.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
11 av 42
2010-10-01
Behovet for en kunstisbane er satt opp ovenfor. Når det gjelder hvor store besøkstall det kan være
snakk om så kan følgende erfaringstall fra andre anlegg kanskje gi en pekepinn:
Bane
Type
Slåtthaug, Bergen
Sørmarka, Stavanger
Furumo, Geithus
Rismarka, Asker
Rundbane
Rundbane
Rundbane
Hel isflate
Marienlyst, Drammen Hel isflate
AOK, Arendal
Hel isflate
Befolkning Driftstid
225.000
170.000
30.000
50.000 ++
4,75
4,75
4,75
5,25
100.000 ++ 5,25
70.000
5,00
Besøkstall Frekvens
144.000 *)
70.000
20.000
95.000
ca. 0,4
ca. 0,4
ca. 0,7
(ca. 1,9)
80.000
40.000
(ca. 0,8)
ca. 0,6
Anm.
*)Brukstimer, ikke ant. besøkende(2004-tall)
Med en åpningstid på 5 måneder og hel isflate skulle det ligge til rette for et besøkstall på mellom 3040.000 personer.
3.2
Målsetting
Målsettingen med prosjektet er i første rekke å skape et anlegg som kan tilby barn og unge et areal for
fysisk aktivitet høst og vinter. Aller viktigst vil anlegget være for islek i videste forstand hvor gamle
og unge, gutter og jenter møtes til sosialt samvær på skøyter.
Utover dette vil også andre mål kunne nås:
1. Bedre treningsforhold for klubbens skøyteløpere
2. Bedre vekstvilkår for skøytesporten lokalt, regionalt og på fylkesplan
3. Gi muligheter for kunstisbane for bandy
4. Bedre trenings- og spilleforhold for fotball (ved bruk av kunstgress)
Målet må være å realisere dette prosjektet innen utgangen av år 2015.
3.2.1
Isarealets brukspotensiale
Det skisserte kunstisanlegget får yttermål isflate på 178,4 x 68 m tilpasset 400 m hurtigløp med indre
bane frosset (ikke halvmånene).
Skøytebanen vil ha en lengde på 400 m med 26 m indre svingradius og 4 m banebredde.
Det er utredet to alternative utforminger:
A: Hovedalternativ – hurtigløp/bandy med betongdekke bortsett fra halvmånene, Sum islagt areal:
9.620 m², opparbeidet areal: 12.473 m².
B: Alternativ med heldekkende isflate med kunstgressdekke bortsett fra i halvmånene, Sum islagt
areal: 9.620 m², opparbeidet areal: 12.473 m².
Med en enkel organisering, for eksempel bruk av nett og mobile vandt, kan isflaten samtidig benyttes
til flere ulike aktiviteter og dermed optimalisere bruken ved bruk av heldekkende isflate.
Isflaten er i så fall stor nok til allsidig skøytelek og isidretter som bandy, ishockey og kunstløp.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
12 av 42
2010-10-01
For å få en optimal isflate for uorganisert bruk, anbefales det å fryse inn en eller begge halvmånene,
idet disse arealene kan benyttes når banen brukes til bandyaktiviteter.
Ved bruk av betongdekke kan indre bane benyttes til inlineskøytebane om sommeren.
3.2.2
7-er bandy og rinkbandy
I aldersbestemte klasser, barn og ungdom, og på mosjonsnivå brukes også bane på 40 x 60 m.
Rinkbandybane på 30 x 60 m brukes på alle nivå. Isflaten kan deles opp i flere deler med ulik bruk.
3.2.3
Hurtigløp
De anbefalte banemålene gir plass for en 400 m hurtigløpsbane. Se vedlegg for tegning. Det viktigste
er å merke opp banen ifm innfrysing for de ulike aktivitetene.
3.2.4
Mulig organisering av isarealet for ulike aktiviteter
En isflate med den form og størrelse som er skissert i skisseprosjektet har et stort og allsidig
brukspotensiale:
Publikumsbruk/ skolebruk
Alternativer:
Stor åpen kunstisflate på hele isarealet)
Grendacup / bandy - hockey / skolebruk
2 baner (60 x 40 m)
Bandytrening/ bandykamper
11-er bandy eller 7-er bandy (2 baner på tvers) – som 7-er fotball (60x40 m)
Kunstløp
Del av isflaten på størrelse med rinkbandybane (60 x 30 m) avgrenses med bandysarg
Ispigging/ kjelkehockey
Ved ispigging (hurtigløp med iskjelke benyttes hurtigløpsbane)
Kjelkehockey spilles på rinkbandybane – avgrenset med sarg.
For en del funksjonshemmede er isidrett som ispigging ”hurtigløp” med iskjelke og kjelke-hockey en
spennende og svært motiverende aktivitet som særlig stimulerer bevegelses-hemmede til fysisk
aktivitet. Dette vil for mange ha stor helsemessig gevinst. Både kjelkehockey og ispigging kan drives i
lag med funksjonsfriske, når alle bruker kjelke, og er således glimrende aktiviteter for integrering av
funksjonshemmede og funksjonsfriske.
Inndeling av baner for fotball (sommer) og bandy (vinter):
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
13 av 42
2010-10-01
Figur 3-1 Vinterbruk islagt bane. Det er tegnet inn en undergang til indre bane for å kunne på en sikker måte
komme dit. Svarte felter kan for eksempel være asfalterte. Det er å anbefale å islegge minst en av halvmånene da
dette vil gi et passe stort areal for uorganisert bruk når banen er i bruk til bandyaktiviteter.
Figur 3-2 Sommerbruk med kunstgress. Merk at det anbefales sterkt å legge kunstgress i hele hurtigløpsbanen
for å få jevne og like isforhold.
2010-09-28
RAPPORT
4
4.1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
14 av 42
2010-10-01
DIMENSJONERINGSGRUNNLAG
Kunstisbane
Begge alternativene har følgende størrelser:
Arealbehov, bredde (inkl. trafikkareal rundt)
lengde (inkl. trafikkareal rundt)
areal (inkl. trafikkareal rundt 3m bredde)
Areal isflate (400 m hurtigløp + bandy)
74 m
184,43 m
12.473 m²
9.620 m²
Beregning av islagt areal bandy- og hurtigløpsbaner
Bane:
Holt kunstisbane
Banelengde
Banebredde
Radius indre bane
400
Beregn langsiden
Langside
Bredde treningsbane
Ekstra is utenfor ytre bane
400
4
26
0,0
110,43
4
0
Islagte areal langsidene
Islagt areal svingene
Totalt islagt areal hurtigløp
Islagt rektangel indre bane
Islagt areal halvmåner
Islagt areal hjørner
Sum maks islagt areal
Lengde største ytre rektangel
Bredde største ytre rektangel
Største rektangel inkl. ytre bane
Lengde indre rektangel
Bredde indre rektangel
Største rektangel indre bane
Standardmål ulike baner
Bandy
Fotball
7-er fotball
5-er fotball
Krav til baneareal
m
m
m
Radius yttersving iskant:
m
m
m
Frosset areal indre bane:
Indre bane full frosset i hele langsidens lengde
1
Total islagt bredde
Ytre bredde bane
Ytre lengde bane
17.07.10
Lengde: 110,4 Bredde:
12
68
178,43
Tot areal
2 650
2 111
4 761
4 859
1 521
992
12 133
110,4
68,0
7 509
110,4
44,0
4 859
Lengde
100
100
60
40
m
m
m
Kryss av for hvilke
banedeler som skal
inkluderes
m²
m²
m²
TRUE
TRUE
m²
m²
m²
m²
TRUE
#####
H1
#####
1
#####
m²
m
m
m²
Bredde
60
64
40
20
FALSE
H2
2FALSE
3
Tillegg dekke
+L
+B Maks
8
4
6
4
6
4
6
4
178,43 m
Hurtigløp:
400 m lengde primært, alt. 333 eller 285 m
Banebredde 4 m
Treningsbanebredde 3-4 m
Radius indre bane 25-26 m (helst 26 m)
44
0,5-1 m ekstra is utenf or ytre bane som en sikkerhet
kan vurderes. I tillegg bør det være en
sikkerhetssone på 3 m utenf or islagt areal
Sum isareal
m²
2 650 m²
2 111 m²
4 761 m²
4 859
9 620
m²
m²
m²
m²
434,5
233,6
3
1332
12 473
m
m
m
m²
m²
4
FALSE
Utvendig omkrets totalt
Minimum sikringsputelengde
Bredde transportsone
Areal transportsone
Sum opparbeidet areal bane:
34 m
Lengde
Min
110
110
75
45
Maks
100
100
55
33
Bandybaner
Standardmål bane: Isf late 64 x 108 m hvorav 4 m
sikkerhetssone bak hvert mål og 2 m på hver side.
For å kunne spille 7-er bandy på 40x60 m på tvers
bør bredden økes til 68 m, hvilet gir en banelengde
på 60 m med 4 m sikkerhetssone bak hvert mål.
Fotball:
11-er elite: 105 x 68+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2
11-er øvrig: 100 x 60+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2
7-er max: 75x55+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2
7-er min: 50x35+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2
5-er max: 45x25+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2
5-er min: 33x18+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2
Bredde
Min
65
75
50
25
60
64
35
18
Min. dekke
L
Br Ant.
108 64
1
106 68
1
61 39
2
31 22
3
1
H1
H2
44 m
2
74 m
4
110,43 m
184,43 m
68,0 m
34,0 m
2010-09-28
RAPPORT
4.2
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
15 av 42
2010-10-01
Mottagere av overskuddsvarme
Holt ungdomsskole har etter det vi kjenner til, ikke installert vannbåren oppvarming og er derfor ikke pt en
mulig mottager av vannbåren varme. I området som kunstisbanen er tenkt plassert foreligger det en
konsesjonssøknad for fjernvarme. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere å få omsetning for
overskuddsvarme fra banen.
Idrettshallen har i tillegg et behov for varmt tappevann som kan dekkes fra banen.
Mottagere av varme i umiddelbar nærhet er begrenset, men det er flere bygninger innen overkommelig
avstand som kan motta varme. Litt av utfordringen er å få lønnsomme anlegg ettersom man kun leverer
varme når kunstisbanen er i drift samt problemstillingen med fjernvarmekonsesjon.
Hvis det etableres en ishockeyhall, vil denne kunne motta både varme og kulde fra en felles kuldesentral. En
ishockeyhall har normalt et energibehov på 700.000 til 1.500.000 kWh/år avhengig av sesonglengde,
halltemperatur og varmegjenvinningsløsninger. Oppvarmingsbehovet er betydelig.
Det er mulig å etablere energibrønner hvor man dumper varme når kunstisbanen er i drift og tapper brønnene
når det er så kaldt at kuldeanlegget står. Dette er en gunstig måte å ta vare på overskuddsvarmen. Antallet
brønner er avhengig av hvor mange varmemottagere anlegget får. Ettersom det er få mottagere i umiddelbar
nærhet, bør anlegget bygges slik at det kan skaleres opp over tid.
Brønnene kan belastes hardere enn normalt, slik at man kan klare seg med færre brønner enn i et normalt
varmepumpesystem.
Med en varmepumpeeffekt på 300 kW, vil det være tilstrekkelig med ca 8-10 energibrønner på 200 m.
Brønnene vil lades med kondensatorvarme ved ca 20°C.
2010-09-28
RAPPORT
5
5.1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
16 av 42
2010-10-01
UTVIKLING AV IDRETTSPARKEN
Generelt
Idrettsparken på Holt omfatter i dag følgende anlegg:
1 stk naturisbane
Idrettshall (med full håndballflate)
Dette skisseprosjektet omhandler ny kunstisbane med betongdekke og asfalt på indre bane alternativt
heldekkende isflate med kunstgressdekke på arealet til eksisterende naturisbane.
Det er flere områder med mulighet for fotballaktiviteter i området uten at dette er etablert.
5.2
Arealdisponering
Det er bare banens nærområder som berøres ved evt. utbygging. Eksisterende arealer for dagens naturisbane
er vurdert tilstrekkelig store for ny kunstisbane.
Det er i forslaget til utvikling av området inntegnet en mulig plassering av en ishockeyhall, samt flere mulig
plasseringer av fotballbaner (for 7-er og 5-er fotball). Dette er baner som kan komme i tillegg til
kunstisbanen. Ikke minst er dette aktuelt hvis banen bygges med betongdekke, noe som reduserer
mulighetene for bruk av dette arealet til fotballaktiviteter i sommerhalvåret.
Det er ikke lagt inn kostnader for opparbeidelse av fotballarealer i budsjettene i denne rapporten annen enn
ved bruk av kunstgressdekke på kunstisbanen.
2010-09-28
RAPPORT
6
6.1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
17 av 42
2010-10-01
TEKNISK BESKRIVELSE
Generelt
Det planlagte anlegget vil eller kan dekke en rekke aktiviteter både vinter og sommer:
Vinter
Allsidig skøytelek
Hurtigløp
Bandy
Ishockey
Kunstløp
Ispigging
Kjelkehockey/-bandy
Hockey-pockey
Arrangementer f.eks skøytedisco, karneval på is etc
Sommer
Kunstgressbaneaktiviteter (fotball og lign.) evt. inlineskøyter ved bruk av betongdekke
Dette forutsetter at banen anlegges med kunstgressdekke med banerørene i sporet gummipad
(tilsvarende utførelse som Marienlyst stadion i Drammen) eller med støpt betongdekke (Atlanten
kunstisbane, Kristiansund).
Anleggets driftsperiode med is er satt fra 15. oktober til 15. mars
Anlegget vil bestå av følgende hoveddeler:
1. Banedekke med drenssystem
2. Isolering/undervarme
3. Kuldetekniske anlegg
4. Flomlysanlegg
5. Baneteknisk utstyr
6. Teknisk bygg
Baneanleggets plassering og utforming fremgår av vedlagte situasjonsplan.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
18 av 42
2010-10-01
Figur 6.1 Plassering av banen
6.2
Banekonstruksjon
6.2.1 Generelt
Banedekket skal være helt plant. Tillatt høydeavvik ± 5 mm på en 4 m rettholt på avrettingslaget som
paden skal legges ut på. Kravet gjelder også på banen som helhet ift teoretisk kotehøyde.
6.2.2
Banekonstruksjon alt. A - betongdekke
Banekonstruksjonen for alt. A består av følgende installasjoner:
1. Overvann/drenssystem etablert i avrettet underlag. Det antas at drensforholdene vil være
gode pga fallende terreng. Merk at hele området må være sikret mot høy grunnvannstand.
Det må ikke være telefarlige masser i oppbyggingen av bærelag. Oppbyggingen opp til
isoleringslag bygges opp tilsvarende grusbaner/kunstgressbaner med gradvis finere masser,
og skal gi et stabilt godt drenerende sjikt uten setnings- eller frostfare.
Det antas at det meste av banen er stabile masser, slik at det ikke er behov for store
grunnarbeider ved bruk av betongdekke. Det må etableres overvannssystem langs banen for
å samle opp overflatevann fra omgivelsene.
2. Betongdekke med lakerør lagt på armeringsnett.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
19 av 42
2010-10-01
3. Halvmåner indre bane med drensasfalt
Fig 6.2.1 Eksempel på oppbygging av banedekket. Isoleringslaget kan sløyfes hvis det er telesikre
masser under banen. Det er svært viktig at underlaget for isoleringen/armeringsnettet er nøyaktig
avrettet og komprimert slik at det ikke blir setninger og at planheten til banedekket opprettholdes.
6.2.3
Banekonstruksjon alt. B - kunstgressdekke
Banekonstruksjonen for alt B består av følgende installasjoner:
1.
Overvann/drenssystem etablert i avrettet underlag. Merk at hele området må være sikret mot
høy grunnvannstand. Det må ikke være telefarlige masser i oppbyggingen av bærelag.
Oppbyggingen opp til isoleringslag bygges opp tilsvarende grusbaner/kunstgressbaner med
gradvis finere masser, og skal gi et stabilt godt drenerende sjikt uten setnings- eller frostfare.
2.
Undervarme og isoleringsjikt (60-80 mm isoleringsplater). Undervarmen ligger i et 100 mm
sjikt med finere masser hvor rørene pløyes ned med senteravstand 500 mm.
3.
Bære- og forsterkningslag 150-200 mm over isoleringslaget
4.
Sporet pad med lakerør (fordelings-/samlestokker på langsiden) og sandlag over c/c 80-100
mm
5.
Kunstgressdekke med sand/gummigranulat
Det er viktig med gode drensforhold når banen skal brukes med kunstgressdekke. Det bør vurderes
om noe av eksisterende dekke fjernes før banen bygges opp. Total oppbygging inkl undervarme vil
være 500 mm.
Kombinasjonen kunstis og kunstgress gir føringer for banekonstruksjonen og det er få alternative
måter å etablere dekket på.
Det er inkludert kulvert til indre bane slik at man kan bevege seg trygt til de indre isarealene.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
20 av 42
2010-10-01
Fig 6.2.1 Eksempel på oppbygging av banedekket.
6.2.4
Grunnarbeider
Banen skal etableres på område for eksisterende naturisbane. Ved bruk av betongdekke antas det at
det er tilstrekkelig å avrette eksisterende bane før nye bane bygges opp med undervarme, isolering
og betongdekke forutsatt at grunnforholdene er stabile og uten setningsrisiko. Dette må vurderes av
geotekniker. Drenssystem samt grøfter for lakerør og kabelrør langs banen må etableres.
For alternativ med kunstgressdekke må det påregnes noe mer omfattende grunnarbeider da
drensforholdene på hele banen må være tilfredsstillende.
Det er ikke forutsatt at hele banen etableres med nytt drenssystem, men minimum langs banen på
begge sider.
6.2.5
Kabelrør
I forbindelse med kabelføringer for flomlysanlegg, lydanlegg og tidtakeranlegg legges det kabelrør
med trekkekummer for å forenkle reparasjon, utskifting og supplering av kabler i
banekonstruksjonen. Det benyttes 2 stk parallelle rør dimensjon 110 mm slik at man kan skille
mellom signal-/ telekabler og strømkabler.
Når det gjelder tilførselen til anlegget så bør også kabelrør vurderes i alle fall når det gjelder
telekabler.
Det skal også inkluderes trekkerør for istemperaturfølere ut til banen.
2010-09-28
RAPPORT
6.2.6
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
21 av 42
2010-10-01
Lakerør
Fryserørsystem i banedekket som fører kuldebæreren (saltlake) ut i banelegemet, består av fryserør
PEH 25 × 2,3 mm PN6 (cc 100 mm) og tur- og returfordelingsstokker langs banens langsider.
Fryserørene inndeles i 2-4 separate seksjoner som kan driftes uavhengig av hverandre. Hver seksjon
har separate turledninger med vendt returledningene. Seksjonene kan kobles til og fra (manuelt) slik
at all fryseeffekt kan kanaliseres dit man ønsker, selv om det under alle praktiske formål vil være
mest hensiktsmessig å fryse banen inn under ett for å unngå for store kvalitetsforskjeller i isen.
Tilførselsledningene vil ha dimensjon Ø350. Rørene legges i kasser av EPS.
Banerørene dimensjoneres for en temperaturdifferanse på 2,5 K og maksimal kjølekapasitet på 175
W/m². Ved maksimal kjølekapasitet vil temperaturdifferanse være 2,5 K. Samtidig motstand i
banerørene er da ca 0,9 kPa/m noe som gir en total motstand i røranlegget på inntil 250-300 kPa inkl.
fordamper, ventiler og filtre.
Det skal benyttes CaCl2-lake (25 vekt-%) tilsvarende Brineguard 25 som kuldebærer. CaCl2 er et
miljøvennlig og energiforbruksvennlig medium som benyttes i stor grad i isbaner. Tilsatte inhibitorer
inneholder ikke komponenter som ansees som miljøskadelige. Selve laken er såpass konsentrert at
eventuelle lekkasjer vil skade planter i umiddelbar nærhet, men godt dreneringssystem vil sikre at
eventuelle lekkasjer ledes bort.
Figur 6.2.2 Armeringen bygges opp i lag med avstandsholdere slik at rørene tilslutt kommer i nøyaktig
posisjon. Det er svært viktig at underlaget er nøyaktig planert ettersom dette vil påvirke sluttresultatet i stor
grad.
2010-09-28
RAPPORT
6.3
6.3.1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
22 av 42
2010-10-01
Kuldeanlegg
Generelt
Kuldeanlegget består av rørsystem under isflaten (se avsnitt om banedekke) og et kuldeanlegg
(fordamper, kompressorer, kondensatorer og sirkulasjonspumper). Som kuldemedium benyttes
fortrinnsvis ammoniakk. Kuldeanlegget kjøler ned en saltlake (CaCl2) som sirkuleres rundt i
fryserørene i banen. Andre medier som vann/glykol eller sprit gir ugunstigere strømningsforhold og
brukes derfor ikke. Ulempen med kalsiumklorid er at det er noe korrosivt, slik at sentralen må bygges
slik at korrosjonsfaren reduseres til et minimum. Ved bruk av titanvarmeveksler og plastrør er dette på
det nærmeste eliminert.
Banen inndeles i fire seksjoner. Saltlaken varmes opp dvs at den trekker ut varme fra banelegemet slik
at is kan fryses på overflaten. Den skjematiske utformingen av anlegget følger vedlagt.
Kuldeanlegget består av:
1. Fordamper/væskeutskiller
2. Kompressorer
3. Uteluftkondensatorer
4. Mellomtrykksbeholder (kun aktuelt ved varmepumpeanlegg)
5. Varmepumpekondensator (kun aktuelt ved varmepumpeanlegg)
6. Sirkulasjonspumper
7. Rørsystem
8. El. installasjoner og -tavler
9. Styrings- og overvåkningsanlegg
Anlegget skal utføres etter gjeldende forskrifter, Norsk Kuldenorm og gjeldende NS-EN 378 del 1-4.
Anlegget skal benytte ammoniakk som kuldemedium og det legges vekt på løsninger som begrenser
anleggsfyllingen samt utslipp ved eventuelle lekkasjer. Anleggsfyllingen antas å være i området 1000
kg.
Anlegget bør dimensjoneres for 1.680 kW i kuldeytelse v/Tf=-17°C/Tk=25°. Dette gir et
kondenseringsbehov på ca 2.000 kW. Vi foreslår å benytte tørrkjølere 4-5 stk á ca 500 kW. Disse
bygger hver seg ca. 30 m², og krever totalt en flate på ca 150 m². Støynivået fra disse vil samlet blir 48
dB(A) på 10 m avstand, hvilket sannsynligvis ikke gir støy over grensen for naboer.
Det kan eventuelt benyttes fryseaggregat med andre kuldemedier eksempelvis R404A eller R507.
Disse er en del rimeligere i innkjøp, men har større negativ effekt på miljøet gjennom høyere
energiforbruk og kuldemedie med stor drivhuseffekt.
Ammoniakk er et miljøvennlig kuldemedium mht utslipp til atmosfæren. Mediet er giftig, og anlegg
av denne typen er underlagt strenge regler mht bygging og sikkerhet. Det er svært sjelden alvorlig
ulykker i denne typen anlegg, så fremt regelverket følges og anlegget driftes på en skikkelig måte.
Ammoniakk-kuldeanlegg gir det desidert laveste energiforbruket for drift av anlegget, og har best
muligheter for bruk av varmepumper mot fjernvarmeanlegg.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
23 av 42
2010-10-01
Figur 6-1 Prinsippskjema for kuldeanlegg med varmepumpe. I tillegg kommer systemer for undervarme,
prepareringsvann, oljekjøling, kjøling av maskinrom m.m.
Det anbefales å bruke frekvensomformere på kompressorene slik at disse kan kjøre med bedre
dellastregulering.
6.3.2
Dimensjonering
Banen er dimensjonert med en innfrysningskapasitet på 175 W/m² eksklusive varmebidrag fra
lakepumper. Det er vurdert å ha en større kapasitet, men dette vil medføre økte kostnader. Under
vedvarende vanskelige værforhold (regn, vind og høy utetemperatur) vil dette kunne medføre at
anlegget har problemer med å opprettholde akseptabel iskvalitet med vannansamlinger på banen som
resultat.
Isbanen skal dimensjoneres med laketemperaturer på -13,5 / -11°C.
Uteluftkondensatorene (tørrkondensator) dimensjoneres for en kondenseringstemperatur på + 25 ºC
ved en lufttemperatur på +10°C.
2010-09-28
RAPPORT
6.3.3
6.3.4
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
24 av 42
2010-10-01
-( ikke aktuelt)] )] U
Støy
Kondensatorene avgir viftestøy men den aktuelle typen har sentrifugalvifter som avgir relativt lite
støy.
Grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner til boliger er gitt i NS 8175. Klasse C i standarden
tilsvarer minimumskravene gitt i Teknisk forskrift av 1997. Grenseverdiene er gitt i tabell 1 under. Det
er forskjellige grenseverdier avhengig av tidspunkt på døgnet.
Tabell 1 Lydnivå utendørs - Høyeste grenseverdi for utendørs maksimalt lydtrykknivå, LAmaks
Type bruksareal og lydkilde
Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i én og
samme bygning og i nærliggende bygninger ( utenfor
vindu og på minst en uteplass )
Tidspunkt
Dag, kl 06 - 18
Klasse C
45 dBA
Kveld, kl 18 - 22
40 dBA
Natt, kl. 22 - 06
35 dBA
Siden driften av fryseanlegget og tilhørende kondensatorer kan være døgnkontinuerlig må
grenseverdien for natt på 35 dBA legges til grunn ved vurdering av støy til nabobebyggelsen.
Det er ikke utført støyberegninger men vurdering av støyforholdene knyttet til kondensatorstøy er
basert på vurderinger som er utført på tilsvarende prosjekt. På Holt vil avstanden til nærmeste
boligbebyggelse i luftlinje være ca. 50 m. Dette kan være et problem, og må vurderes nærmere i et
prosjektfase. Plasseringen av uteluftkondensatorene bør vendes bort fra bebyggelse
Merk at kravet til støynivå gjelder på husvegg hos ”støymottageren”.
6.3.5
Sikkerhet
Ved et eventuelt ukontrollert utslipp av ammoniakk vil kun deler av anleggsfyllingen lekke ut,
mengden er selvfølgelig avhengig av lekkasjeomfanget og om det er gass eller væske som lekker. Ved
utslipp vil nødventilasjonen starte automatisk og blåse ut luft med ammoniakk-konsentrasjon.
Ammoniakk er lettere enn luft. Avhengig av vindforholdene vil utblåsningsluften tynnes ut og spres.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
25 av 42
2010-10-01
Det er vurdert som mindre risiko for at ammoniakkgass vil forekomme i helsefarlige konsentrasjoner
ved bakkenivå, selv om den vil kunne luktes.
En plassering av teknisk bygg mellom kunstisbanen og idrettshallen vurderes som en akseptabel
plassering av bygget.
Det vil være nødvendig med et samarbeid med brann/politi om beredskapsopplegg.
Nødventilasjon av maskinrommet blir dimensjonert i h. t. Norsk Kuldenorm og inkludert i leveransen
av det kombinerte fryseanlegget. Det samme gjelder forskriftsmessig verneutstyr.
Det må videre utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kuldeanlegget iht.
forskriftene.
6.3.6
Maskinromsventilasjon
Varme fra motorene i maskinrommet utgjør en betydelig varmelast. Ventilasjonsbehovet tenkes dekket
av samme vifte som besørger nødventilasjon. Ventilasjonsviften styres av og på med romtermostat.
6.4
6.4.1
Elektrotekniske anlegg
Elkrafttilførsel
Alternativ A:
Effektbehov/trafokapasitet
Skruekompressor 1
Skruekompressor 2
Varmepumpe (avgitt varmeeffekt)
Lakepumpe - 2 stk
Kondensatorvifter
Flomlys
Div. pumper, vifter utstyr
Sum
Dim trafokap. cos(Φ) = 0,8
Kuldeytelse
875
875
300
P el kW
200
200
50
75
30
60
75
700 kW
v/-17/+25°C
v/-17/+25°C
v/25/65°C
875 kVA
Foreløpig trafostørrelse anslås til 1000 kVA. Det er lagt inn 500.000 kroner i anleggsbidrag til
nettselskapet for etablering av trafo.
6.4.2
Automasjonsanlegg
Det anbefales at det i forbindelse med dette nye anlegget investeres i ett driftskontrollanlegg som tar
for seg kuldeanlegget, flomlys, ventilasjon i bygget og andre tekniske installasjoner. Dette for å
forenkle fremtidig drift og oppgraderinger.
Dersom en velger at leverandørene skal levere sine egne styringer så vil leverandøren av
kuldeanlegget levere sitt system, VVS et annet , flomlysstyring et tredje osv. Erfaringsmessig så er
ikke disse systemene bygd opp av åpne standarder og det vil bli kostbart og få disse systemene til å
"snakke" sammen.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
26 av 42
2010-10-01
Med et samordnet system vil en få kun ett skjermbasert system å forholde seg til. Dette medfører at en
enkelt kan få ut alle driftsdata over hele anlegget som gjør at driften blir mer oversiktlig. Med et
energioppfølgingsprogram som henter data fra dette styresystemet, vil en enkelt kunne få ut rapporter.
Dette forutsetter at en velger et driftskontrollanlegg med åpen standard. Det vil da ikke være noe
problem å få tilkoblet alarmmeldinger mot mobiltelefoner, hjemmevakt-PC, eller legge
publikumsinformasjon (bilder/data) på Internett via WEB.
6.4.3
Flomlysanlegg
6.4.3.1
Generelt
Flomlysanlegget skal dimensjoneres slik at det tilfredstiller "Norsk Standard for Idrettsbelysning" NSEN 12193:1999.
Lysanlegget utføres dessuten i h. t. Veileder fra Selskapet for lyskultur.
Det er planlagt en styring av flomlysanlegget slik at antall armaturer i funksjon, kan styres etter
bruken, slik at energiforbruket kan optimaliseres.
6.4.3.2
Lokalt anlegg bandy
Anlegget er beregnet for en horisontal belysningsstyrke på 200 Lx på hurtigløpsbanen, jevnhet 0,5 og
200 Lx på det resterende av isflaten, jevnhet 0,5. Dette samsvarer med NS-EN 12193:1999 klasse II
for hurtigløp (regionale løp) og klasse III for bandy (lek og trening).
Det er beregnet sidearrangement med følgende installasjoner:
1.
2.
3.
4.
5.
Master (høyde ca 18 m, 6 stk)
Armaturer 2000 W (metallhalogen)
Underfordelinger for strømtilførsel (1 stk i hver mast)
Hovedfordeling for strømtilførsel (plasseres i tavlerom, teknisk bygg)
Lysstyring.
Mastene dimensjoneres for oppheng av ballfangernett rundt indre bane.
Automatisert overvåkning via nytt skjermbasert styresystem for baneanlegg (kontrollrom).
Lysstyringen utføres i to trinn:
1. Bandy/ishockey, lek og trening
2. Bandy kamper
100 lx
200 lx
Anlegget bør bygges slik at belysningsnivået kan økes hvis det skulle bli behov. Kabler og fordeling
bør dimensjoneres for større kapasitet.
6.4.3.3
Lysstyring
Det anbefales at lysstyringen blir en del av automatiseringsanlegget til kunstisbanen og ikke et eget
separat system. Dette for å forenkle drift og vedlikehold i fremtiden. Se kapittel om
Automatiseringsanlegg.
6.4.3.4
Telelinjer
Trekkerør legges frem til Teknisk bygg.
2010-09-28
RAPPORT
6.4.4
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
27 av 42
2010-10-01
Baneteknisk utstyr
For driften av banen trengs følgende utstyr:
1. Selvgående isprepareringmaskin m/ diesel, hydrostatdrift fabrikat Olympia eller Zamboni.
Kjelke/ høvel m/ bredde 96”. Utstyr: Lukket førerhus, kantbørste, automatisk dukløft,
flomvannspumpe, hjulvaskesystem, vaskevannsystem, verktøysett, 2 kniver. Forutsatt kjøpt
brukt.
2. Vanningsutstyr (vanningsvogn 5 m³ for traktor m/ vanningsbom og filtduk)
3. Spesialutstyr for traktor bl.a. snøfreser, hydraulisk skjær og finskjær.
4. Fyllingsstasjon for kaldt og varmt vann (se avsn. om sanitæranlegg nedenfor)
I tillegg er det nødvendig med sikringsputer. Det anbefales å benytte puter rundt hele banen. Det er tatt
med puter i svingene og 10 m inn på hver langside i budsjettet.
6.5
6.5.1
Teknisk bygg
Bruksfunksjoner
Bygningen vil spille en viktig rolle både i forbindelse med driften av kunstisbanen.
Plasseringen fremgår av situasjonsplan.
6.5.2
Arkitektonisk utforming
Lokalisering
Teknisk bygg foreslås lokalisert mellom idrettshallen og ny kunstisbane. Bygningen kan bygges som
en langstrakt bygning i ett eller to plan.
Stedlig arkitektur
Det foreslåes at funksjonen bestemmer formen. Det betyr at bygget bør se ut som et teknisk bygg og
ikke som en enebolig eller låve. Taket kan være flatt med fall eller pulttak. Eventuelle stedlige
arkitektoniske uttrykk bør ivaretas ved utformingen av bygget.
Bygningsteknisk utforming og materialvalg
Tak og vegger rundt kuldemaskinrommet bør være i mur for å tilfredsstille brann- og lydkrav, samt
tillate oppheng av tekniske installasjoner. Bygningen bør være 8-10 m bred.
Maskinrommet bør utføres med en kulvert gjennom rommet på 1,5 m dybde og 3 m bredde for enklere
rørtekniske føringer.
Det foreslåes at all utvendig kledning utføres i liggende panel av tre.
Total grunnflate blir ca. 200 m² med ca. 3,5 m innvendig takhøyde.
Kostnader
Kvadratmeterprisen for et enkelt råbygg, vil ligge på rundt 10.000 - 12.000,- kr/ m² eks. installasjoner
fra topp betongplate.
2010-09-28
RAPPORT
6.5.3
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
28 av 42
2010-10-01
Layout
Generelt
Et anlegg av denne kategori består av flere funksjoner som krever egne rom:
Driftsfunksjoner
Tekniske funksjoner
Garderobe- og toalettfunksjoner forutsettes løst i eksisterende bygg.
Nødvent.
Kaldtvann
Varmtvann
Sluk/ avløp
1
100
3,5
D/P
-
x
x
x
x
x
x
1
10
15
125
3,0
2D
-
x
-
x
-
-
-
x/ x
x
-/- ?
40
10
5
5
60
185
3,5
2,4
2,4
2,4
P
D
D
D
x
x
-
x
x
x
x
-
x
x
x
-
x
x
x
x
x
x
x
-/x
-/-
Tegnforklaring D - Dør, 2D - 2-fløyet dør, P - Port H = 3,0 - 4,0 m, x - Ja, (x) - Ikke nødvendig, ? - Usikker
6.6
6.6.1
Varmegjenvinning
Generelt
Varme kan gjenvinnes fra anlegget, under drift med varme fra oljekjølerne og ved hjelp av
varmepumpe. Varmepumpen bør i første omgang være ca 300 kW men det bør settes av plass for
utvidelse hvis man kan få solgt varme til flere bygg. Oljekjølerne vil gi 120-150 kW varme i tillegg.
Varmebehovene som skal dekkes er:
Undervarme på banen, ca 100 kW
Prepareringsvann, ca 75 kW
I tillegg bør man kunne forvente salg av varme tilsvarende 250 kW til skolen og idrettshallen.
2010-09-28
Brannkl.
Grunnvent.
Tavlerom
Traforom
Sum
Driftsfunksjoner
Varmgarasje/ vaskehall/ verksted (kombinert)
Spiserom/ vaktrom/ kontrollrom
Gang
Toalett 1 stk
SUM
Sum arealbehov teknisk bygg
Høyd
e
(m)
Støy/vibr.
Tekniske funksjoner
Maskinrom
Etg. Areal
(m²)
Kunstig lys
Rom
Dagslys
Holt kunstisbane. Romprogram
ADKOMST
6.5.4
-
RAPPORT
6.7
6.7.1
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
29 av 42
2010-10-01
VVS-anlegg i teknisk bygg
Generelt
Følgende forskrifter og veiledninger legges til grunn for prosjektering og utførelse av VVS
anleggene:
6.7.2
Plan og bygningsloven
"Ren teknisk", veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven
Arbeidstilsynet's forskrift "Støy på arbeidsplassen" ( nr. 398A )
Arbeidstilsynet's veiledning "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" ( nr. 444 )
Norsk standard 3421 "Tekniske bestemmelser / spesifiserende tekster"
Norges Byggforskningsinstitutt's anvisninger for trykkprøving, innregulering og overlevering (
serie 16 )
Norske kommuners sentralforbund "Normalreglement for sanitæranlegg"
Sanitæranlegg
Anlegget består hovedsakelig av rør og utstyr for tekniske rom, garasje og evt. spiserom. Det skal
installeres vannmåler, varmtvannsbereder (håndvask/nøddusj), brannslangeskap, vaskeplass,
utslagsvask samt nøddusj/øyedusj. I tillegg må det installeres nødvendige ventiler, sluk og avløpsrør
etc.
I tillegg skal det installeres et vannbehandlingsanlegg for ispreparering. Anlegget bygges med en
kaldtvannslinje og en varmtvannslinje. Varmtvannsbehovet for vanning av isen er ca. 500-800 liter
pr. vanning og maks. 2 vanninger pr. time. Det skal installeres pumpe, varmeveksler,
varmtvannsberedere (3 x 600 liter) og slangekoblinger for ispreparerings-maskinen. Varmebehovet
må dekkes dels av kjølemaskinene når disse er i drift via oljekjøler eller hettgassvarmeveksler eller
ved hjelp av elkolber.
Utstyr, rør og montasje må være i robust utførelse og beregnet for de medier som skal sirkulere i
dem.
Vann- og avløpsrør legges skjult i vegg med "rør i rør"-system for kaldtvann og varmtvann i
personaldel ellers åpent.
Bunnledningene legges i grøft under bygget.
6.7.3
Varmeanlegg
Teknisk bygg kan forsynes med varme fra oljekjøleren eller hettgassvarmeveksler. Turtemperaturen
på primærsiden vil maksimalt være 65 °C under drift. I perioder uten drift på kuldeanlegget (lave
utetemperaturer) må varmen til oppvarmingen genereres av elkolbe eller varmepumpe mot
energibrønner.
6.7.4
Luftbehandlingsanlegg
Ventilasjonsprinsipp er balansert omrøringsventilasjon med lik luftmengde for tilluft og avtrekk.
Kapasiteten for friskluft til teknisk bygg (garasje, spiserom, WC) er beregnet til 600 m3/h i h. t.
minimumskrav i ny plan og bygningslov (7 l/s for personbelastning og 2 l/s pr. m2 gulv for
materialbelastning).
Maskinrom ventileres separat.
Ventilasjonskanaler dimensjoneres med tanke på maksimum akseptable lufthastigheter for trykkfall
og støy d.v.s. 5 - 7 m/s for hovedkanaler og 3 – 5 m/s for fordelingskanaler.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
30 av 42
2010-10-01
Anlegget består hovedsakelig av kanaler, ventilasjonsaggregat og utstyr for fordeling av luften til/fra
rommene. Aggregatet består av tilluft- og avtrekksvifte, platevarmeveksler, varmebatteri (4 kW),
filter og spjeld. I tillegg installeres det nødvendige lydfeller, rister, ventiler, spjeld og automatikk.
Friskluft suges inn via rist i yttervegg og avkastluft føres over tak.
Tilluft- og avtrekksventiler plasseres ved tak i hvert rom.
Vegger rundt tekniske rom er i brannklasse EI 60. Alle kanalgjennomføringer i disse veggene brannisoleres derfor i ca. 1,5 m lengde på hver side av veggene.
Inntakskanalen for friskluft isoleres mot kondens.
Nødventilasjon fra kjølemaskinrommet må være minimum 5.000 m³/h (ved en ammoniakkmengde
på 1000 kg) og være utført med gnistsikre vifter med automatisk start ved evt. lekkasje.
6.8
6.8.1
Terreng- og landskapsarbeider
Beplantning og tilsåing
Iskvaliteten forringes når sand og støv kommer ut på banen. Det er derfor viktig å redusere omfanget
av nærliggende flater uten fast dekke mest mulig.
Videre er det viktig med tilsåing og beplantning utenfor banearealet. Løvskog i banens umiddelbare
nærhet bør fjernes fordi visne blader mange steder er et stort problem.
6.8.2
Gjenbruk av kunstis til skileikanlegg og akebakke
Ved høvling av isen samler man opp betydelige mengder kunstsnø i løpet av en uke. Fra en bane på
over ni mål (9.600 m²) vil det noen uker bli mer enn 100 m³. Denne snøen som ikke tiner så rask som
snø fra atmosfæren, er glimrende til bruk i akebakke og skileikområde. Ved snøfall på bare 5-10 cm blir
det mange hundre kubikkmeter som må brøytes vekk fra isbanen.
Store deler av all snøen fra kunstisbanen kan også benyttes til skileik ved god planlegging.
6.9
6.9.1
Infrastruktur
Generelt
I tilknytning til den nye banen vil det også kreves en del nye infrastrukturanlegg så som:
VA-anlegg
El. tilførsel inkl. trafoanlegg
Tilkobling til telenettet
Når det gjelder de 2 sistnevnte så vises det til kapittel om elektrotekniske anlegg.
6.9.2
VA-ledninger utenom banen
Dette er ikke vurdert i denne rapporten.
2010-09-28
RAPPORT
7
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
31 av 42
2010-10-01
ORGANISERING
Dette kapitlet er ikke uttømmende men må suppleres av utbygger i det omfang idrettslaget finner nødvendig.
7.1
Generelt
Det er vår oppfatning at utbygger (idrettslaget eller kommunen) må ta stilling til sentrale problemstillinger
for det videre arbeid, knyttet til henholdsvis
organisering av utbyggingsprosjektet
finansiering av utbygging og drift
organisering og drift av anlegget og bygningene etter ferdigstillelse
Det vises for øvrig også til avsnittet om finansiering nedenfor. Organisering og finansiering er uløselig
knyttet sammen. Dette er et meget viktig forhold å være klar over i forhold til de beslutninger som skal tas.
7.2
7.2.1
Finansieringsmessige forhold knyttet til organiseringen
Spillemidler
Til spillemidler er kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger
søkeberettiget. Følgende forutsetninger må oppfylles:
Vedtekter må utformes for sammenslutninger. Disse må inneholde bestemmelser som sikrer idretten
og/eller det offentlige kontroll med eierforhold og drift.
Eierformen må ikke være fortjenestebasert
Støtten må ikke kunne omdannes til fortjeneste for private eiere
Bare kommune, evt. fylkeskommune i regelen godtas som søker til tilskudd for anlegg med store
bygge- og driftskostnader. Det må antas at dette prosjektet faller inn under denne definisjonen. Dette
antas imidlertid ikke å være til hinder for at et eget utbyggingsselskap kan søke, men slik at det
offentlige har kontroll med eierforhold og drift.
Anleggseier må holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet minimum 40 år etter ferdigstillelse.
Anlegget skal holdes i godkjent teknisk og sikkerhetsmessig stand, og vedlikehold skal utføres slik at
kun normal slitasje og elde kommer til uttrykk.
Eventuelle salg eller delinger av anlegg skal på forhånd godkjennes av departementet, og departementet kan
sikre sine utbetalinger mot mislighold fra mottaker gjennom pantesikring på hvert enkelt anlegg.
Vi konkluderer ut fra dette med at et selskap kan være ansvarlig søker for spillemidlene. Kommunene
(evt. også øvrige eiere) må imidlertid være garantist overfor Kulturdepartementet på at anleggene skal
drives etter de formål som er omsøkt i minimum 40 år, og at løpende vedlikehold ivaretas.
Det kan være muligheter for utvidet spillemiddelstøtte gjennom øremerkede midler til pressområder. Dette
bør undersøkes nærmere ifm søknadsprosessen.
Skøyteforbundet og Bandyforbundet har sammen arbeidet for å få ekstra støtte til baner som bygges for
kombinert bruk bandy/hurtigløp. Det anbefales å søke på disse midlene (5 millioner i ekstra støtte).
Det henvises for øvrig til departementets side www.idrettsanlegg.no og publikasjonen ”Om tilskudd til
anlegg for idrett og fysisk aktivitet - 2010”.
7.2.2
Investeringsstøtte fra Enova
Det bør søkes om midler til etablering av varmegjenvinningsanlegg med distribusjon, men ettersom det
foreligger planer for fjernvarme i området, er det ikke sikkert at man vil få støtte.
2010-09-28
RAPPORT
7.2.3
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
32 av 42
2010-10-01
Fritak for mva
Det antas at prosjektet gjennom idrettslag eller kommunen vil få fullt fradrag for mva.
7.2.4
Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft
Ikke aktuelt i dette tilfellet, men det kan evt. forhandles med nettselskapet om lav sats på forbruksavgiften
(0,45 øre/kWh) med begrunnelse i at anlegget kan kobles ut ved behov/ i kuldeperioder da det ikke er av
samfunnskritisk interesse å opprettholde driften i en anstrengt kraftsituasjon.
7.3
Utbygging
Utbyggingen kan gjennomføres etter flere ulike modeller men forutsettes skal skje i regi av et eget
utbyggings- og driftsselskap.
Organiseringen av byggeprosjektet må avklares før detaljprosjekteringen tar til. I kap. 11 er dette omtalt og
en anbefaling gitt. Men lokale forhold kan her innvirke mye på hvilken løsning som er valgt. Innsats fra
kompetente lokale firma kan gi vesentlige besparelser i forhold til om firmaer utenfra får oppdragene. Det er
viktig å tenke på å "slippe" disse ressursene løs i bestrebelsene med å finansiere anlegget.
2010-09-28
RAPPORT
8
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
33 av 42
2010-10-01
KOSTNADER
8.1
8.1.1
Anleggskostnader
Generelt
Det er benyttet erfaringstall fra tilsvarende prosjekter i år bl.a. Marienlyst Kunstisbane/ Drammen,
Hadeland Kunstisbane/ Jevnaker, Atlanten kunstisbane (Kristiansund), Arendal & omegn kunstisbane
samt Frogner stadion.
Usikkerheten knyttet til investeringskostnadene er satt til ±15 %. Usikkerhetene er størst med hensyn
til anleggsarbeider, sprengning og teknisk bygg og minst mht kuldeanlegg, varmepumpe og
kunstgress/lakerørsystem.
Kostnadsoppstillingen er satt opp for begge utbyggingsalternativene .
8.1.2
Totale investeringskostnader
Anleggskostnadene for kunstisbane med 9.620 m² islagt areal fremkommer slik:
Beløpene er inkl. en reserve på 15%.
Alternativ A – Betongdekke, asfalt i halvmånene
Post
1. Anleggsarbeider
2. VA-arbeider
4. Flomlysanlegg
7. Teknisk bygg
A
Materiell
eks.mva.
1 179 000
64 000
1 747 000
1 668 000
18 901 000
2 183 000
2 438 000
28 180 000
28 180 000
B
Materiell
Rabatt
-
C
Arbeid
eks.mva.
1 396 000
35 000
1 431 000
1 777 000
3 208 000
D
Arbeid
Dugnad
10 000
1 000
15 000
15 000
168 000
19 000
22 000
250 000
638 000
888 000
E
F
Sum
Mva
A+C
E x 0,25
2 575 000
644 000
99 000
25 000
1 747 000
437 000
1 668 000
417 000
18 901 000 4 725 000
2 183 000
546 000
2 438 000
610 000
29 611 000 7 404 000
1 777 000
444 000
31 388 000 7 848 000
Kostnad
E+F+B+D
3 229 000
125 000
2 199 000
2 100 000
23 794 000
2 748 000
3 070 000
37 265 000
2 859 000
40 124 000
35 066 000
D
Arbeid
Dugnad
20 000
1 000
16 000
16 000
154 000
21 000
23 000
250 000
616 000
866 000
E
F
Sum
Mva
A+C
E x 0,25
4 009 000 1 002 000
99 000
25 000
1 747 000
437 000
1 668 000
417 000
16 356 000 4 089 000
2 183 000
546 000
2 438 000
610 000
28 500 000 7 126 000
1 710 000
428 000
30 210 000 7 554 000
Kostnad
E+F+B+D
5 031 000
125 000
2 200 000
2 101 000
20 599 000
2 750 000
3 071 000
35 877 000
2 754 000
38 631 000
33 677 000
PRO/PA/BL
fordelt %-vis
289 000
11 000
188 000
2 126 000
246 000
inkl. i Tekn. bygg
31 996 000
2 860 000
Alternativ B –Kunstgressdekke, asfalt i halvmånene
Post
1. Anleggsarbeider
2. VA-arbeider
4. Flomlysanlegg
7. Teknisk bygg
A
Materiell
eks.mva.
2 147 000
64 000
1 747 000
1 668 000
16 356 000
2 183 000
2 438 000
26 603 000
26 603 000
B
Materiell
Rabatt
-
C
Arbeid
eks.mva.
1 862 000
35 000
1 897 000
1 710 000
3 607 000
PRO/PA/BL
fordelt %-vis
453 000
11 000
189 000
1 854 000
247 000
inkl. i Tekn. bygg
30 606 000
2 754 000
Alternativet med kunstgressdekke kommer litt gunstigere ut. Samtidig gir dette alternativet større
spillemiddelandel.
2010-09-28
RAPPORT
8.2
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
34 av 42
2010-10-01
Driftsbudsjett
8.2.1
Driftsinntekter
8.2.1.1
Generelt
Anlegget har muligheter for en rekke driftsinntekter. De viktigste er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Tilskudd fra kommunene
Salg av varme
Billettinntekter kunstisbane
Idrettsarrangementer
Reklame
Skøyteutleie/sliping
Kiosk- og kafeteriadrift
8. Utleie av fotballbane/isbane
8.2.1.3
Energisalg
Det antas at det kan selges 260.000 kWh/år til nærliggende bygg for 75 øre/kWh inkl. mva totalt
200.000 kr/år.
8.2.1.4
Billett- og leieinntekter
Det forutsettes at det betales 20 kr pr besøkende ved uorganiserte aktiviteter. Dette kan løses ved å
sette opp en billettautomat (for eksempel tilsvarende parkeringsautomat). Vi antar ca 20.000 betalende
besøkende pr år, totalt 400.000 kr.
Den organiserte idretten bør betale for bruken av banen. Dette vurderes til å utgjøre ca. 15 timer pr.
uke i starten dvs ca. 500 timer i året. Det antas at timeprisen kan settes til ca. 400 kr/time for banen,
dvs at leieinntektene blir ca. 200.000 kr pr. år.
8.2.1.5
Idrettsarrangementer
Når det gjelder inntekter ved arrangementer er det snakk om leieinntekter for banen.
Det budsjetteres ikke med noe for dette.
8.2.1.6
Reklame
Salg av arenareklame er det vanskelig å forutsi noe om. For det første vil salg av denne kreve mye av
organisasjonen og for det andre er dette en av de viktigste inntektskildene til lagene. Det betyr at man
griper inn i lagenes inntektsgrunnlag. Dersom dette skal være aktuelt bør det inngås en avtale med
lagene hvor de mot provisjon selger reklame.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
35 av 42
2010-10-01
Det bør være realistisk å selge arenareklame for ca. 250.000 kr pr. år.
8.2.1.7
Utleie/sliping av skøyter
Det antas at inntekter fra skøyteutleie og sliping av skøyter gir netto kr 20.000 pr år.
8.2.1.8
Utleie av banene
Det antas at inntekter fra baneutleie til andre klubber, bedriftsarrangementer etc gir et netto tilskudd på
kr 100.000,- pr år.
8.2.2
Driftsutgifter
8.2.2.1
Lønnsutgifter
Det knytter seg usikkerheter til lønnsutgifter som følge av de nye anleggene. Dette skyldes bl.a.:
Muligheter for frivillig innsats i driften
Vi har antatt et ressursbehov på gjennomsnittlig 1,0 stilling på årsbasis. I vinterhalvåret vil behovet
sannsynligvis ligge nærmere to hele stillinger.
8.2.2.2
Strømutgifter
Energitariffer
Det må kjøpes elektrisk energi til drift av kuldemaskiner/lakepumper/flomlys/kondensatorer og annet
utstyr ifm. isfrysing/vedlikehold. Videre må det kjøpes elektrisk energi til drift av varmepumpen.
Kostnadene for elektrisk energi er delt i tre ledd, nettleie (som kan både være effekt- og energitariffert), forbruksavgift (kreves inn via nettleien) og energikjøp (som kan kjøpes fritt blant tilbydere
av elektrisk energi i aktuelt konsesjonsområde).
Energikjøp
Energikjøp kan skje etter spotpris, fastpris eller andre former for markedsprisede avtaler, ofte med tak.
Generelt vil kjøp av elektrisk energi fra spotmarkedet komme rimeligst ut selv om man kan
fremforhandle avtaler som kommer bedre ut i perioder. Det er i dette skisseprosjektet antatt at energien
kjøpes som spotpris, og det er lagt til grunn gjennomsnittlige spotpriser den senere tiden. Følgende
energipris er lagt til grunn i rapporten (inkl. mva):
Energipris strøm 50 øre/kWh inkl. meglerpåslag
Nettleien i Eidsiva Nett AS er pt. 8,7 øre/kWh
Forbruksavgiften er 13,76 øre/kWh
Enovaavgiften er 1,25 øre/kWh
Sum nettleie 23,76 øre/kWh inkl. mva
I tillegg kommer effektkostnader inkl. mva):
0-200 kW
620 kr/kW
>200 kW
470 kr/kW
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
36 av 42
2010-10-01
Effektkostnadene utgjør totalt 335.000 kr/år inkl. mva.
Det er forutsatt prioritert kraft på den delen av anlegget som betjener kunstisproduksjonen. Vilkårene
er normalt ikke tilstede for å få uprioritert kraft til dette formålet, ettersom det ikke belaster elnettet når
det er som kaldest. Anlegget vil ikke belaste nettet når det er kaldest, og det bør være mulig å
koble ut anlegget planlagt ifm. med linjevedlikehold når det er kuldegrader. Derfor kan ikke
dette anlegget sammenlignes med vanlig abonnenter med lavspent effekttariff.
Forbruksavgift
Forbruksavgiften er p.t. 11,01 øre/kWh ekskl mva
Energiforbruk
Banen ligger i et klimamessig gunstig område med relativt lave vintertemperaturer, lite nedbør og vind
som gjør at driftskostnadene blir akseptable.
Energiregnskap kjøpt elektrisitet pr måned
180 000
160 000
140 000
120 000
kWh/mnd
VP sommer
100 000
VP vinter
Lakepumpe
80 000
Flomlys
Kuldeanlegg
60 000
40 000
20 000
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Måned
Figur 8-1 Forbruk pr måned for kun islagt hurtigløpbane
Strømforbruket er avhengig av islagt flate og varigheten på sesongen. Klimaet spiller også inn i stor
grad. Basert på normale klimadata og en sesong fra 15/10 til 15/3 blir kostnadene til energi som følger
(alle tall inkl. mva):
Strømforbruk kWh/år
Effektbehov kW
Strømkostnader energi v/50 øre/kWh
Nettleie energi 23,76 øre/kWh
Nettleie effekt 0-200 kW 620 kr/kW
Begge banealternativer
600.000
650
300.000,142.000,124.000,-
2010-09-28
RAPPORT
Nettleie effekt >200 kW 470 kr/kW
Sum strømkostnader kr/år inkl. mva
8.2.2.3
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
37 av 42
2010-10-01
211.000,777.000,-
Andre drifts- og vedlikeholdsutgifter
Andre driftsutgifter omfatter dieselforbruk driftskjøretøyer, reparasjoner, adm. kostnader,
vannkostnader, servicekostnader etc og forventes å bli ca. 250.000 kr pr. år.
8.2.3
Samlet driftsbudsjett
Med bakgrunn i ovennevnte kan vi sette opp følgende driftsbudsjett (alle tall inkl. mva):
Inntekter:
Alt. A/B
Dugnad skøyteklubb
600.000
Salg av varme
Billettinntekter/org. idrett
200.000
350.000
Utleie/sliping skøyter
20.000
Arenareklame
250.000
Baneutleie
100.000
Sum inntekter
1.520.000
Utgifter:
Lønnskostnader 1)
500.000
Strømutgifter
770.000
Andre driftsutgifter
250.000
Sum utgifter
Netto driftsresultat
1.520.000
0
1) Baneoperativt arbeid forutsettes utført av personell på området. Teknisk drift kuldesentral bør utføres av
personer med utvidelt kompetanse på drift av kuldeanlegg.
8.3
8.3.1
Kapitalkostnader
Generelt
Det forutsettes at anlegget fullfinansieres slik at det ikke er nødvendig å ta opp lån da inntektsgrunnlaget ikke
er tilstede for å betjene lån.
2010-09-28
RAPPORT
9
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
38 av 42
2010-10-01
FINANSIERING
9.1
Generelt
I kapitlet om organisering av prosjektet er forutsetninger for finansiering knyttet til organiseringen omtalt.
Nedenfor er det bare satt opp en summarisk informasjon om hvilke finansieringskilder som kan være aktuelle
og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for at disse skal være aktuelle.
9.2
9.2.1
Aktuelle finansieringskilder
Generelt
Når det gjelder størrelsen på den egenkapital og verdi av egeninnsats fra kommune og brukere som skal
inngå i prosjektfinansieringen, så må dette gjennomgås og vurderes i den videre saksgang.
9.2.2
Spillemidler
Når det gjelder spillemidler er Kulturdepartementets rammer for disse pr. dato følgende:
Kunstisbane
Teknisk hus
Kunstgressbane (merkostnader)
Flomlysanlegg
Ekstraordinære midler fra NSF/NBF
6,50 mill. kr
0,70 mill. kr
0,90 mill. kr
0,70 mill. kr
5,00 mill. kr
For større interkommunale idrettsanlegg kan det økes om ekstra tilskudd på inntil 20% av ordinær
tilskuddssats. Dette forutsetter at to eller flere kommuner forplikter seg økonomisk til å bidra til anlegget, og
at hver kommune bidrar med minst 5 % av godkjent kostnad. Det er mye skøyteinteresse i regionen med
aktive skøytemiljøer, slik at det burde være mulig å få etablert et anlegg som et interkommunalt prosjekt.
Ekstraordinære midler fra Norges skøyteforbund og Norges Bandyforbund gjelder kombinert hurtigløp og
bandybaner. Inntil 5 millioner kroner kan gis til slike anlegg. Anleggene prioriteres av forbundene. Det antas
at dette anlegget faller innenfor kriteriene for denne støtten (en bane i Kongsvinger er pt ikke på NBF/NSFs
prioriterte liste, slik at dette må diskuteres med forbundene).
Et så stort prosjekt som vi her snakker om vil normalt få tildelt spillemidler over 3 år.
Det sier seg selv at ekstraordinær økning i rammen må til for å få tildelt midler uten å skape stor motstand
ellers i fylket og regionen. Det bør derfor arbeides sentralt for å få til en ekstraordinær rammeøkning fordelt
over 3 år. En tilleggskommentar er også at rammene fylkene mellom settes ut i fra de prosjekter som blir
meldt inn hvert år. Saken bør uansett følges opp.
Fristen for innlevering av søknad om spillemidler til fylkeskommunen er 15.januar. Supplerende
opplysninger som for eksempel organisatoriske forhold (endelig selskapsorganisering) mv., kan sendes inn
etter den tid men søknadsbeløp og teknisk utforming må ligge fast. Fylkeskommunen sender sin innstilling
om rammene til departementet 1.mars. Tildelingen av midler finner sted innen utgangen av april.
Det er en del krav/forhold som man må merke seg ifm med spillemiddelsøknad:
• Anlegget skal være tilrettelagt for funksjonshemmende
• Kommunen må stå som garantist i 20 år for de tildelte spillemidlene
• Idrettslaget må ha rett til bruk av grunnen til formålet det søkes om (tinglysning, avtale med
kommunen etc. avhengig av eierforholdene for grunnen)
• Anlegget må inngå i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet
• Finansiering:
o Egenkapital må dokumenteres med kontoutskrift
2010-09-28
RAPPORT
o
o
o
o
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
39 av 42
2010-10-01
Kommunalt og andre offentlige tilskudd må være bekreftet med dokumentasjon av vedtaket
Kommunal garanti må være bekreftet med dokumentasjon av vedtaket
Private tilskudd/gaver må være bekreftet ved undertegnet gavebrev
Lån skal være bekreftet med lånetilsagn
Det henvises til å sette seg grundig inn i søknadsprosedyrene og regelverket. Utfyllende informasjon kan
hentes på Kulturdepartementets nettsider, bl.a. i ”V0732B Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og
fysisk aktivitet – 2010”.
9.2.3
Fritak for mva
Det vises til avsn. 7.2 ovenfor. Vi har forutsatt at anlegget vil oppfylle kravene til full momsrefusjon.
Dersom anlegget realiseres av idrettslaget, må laget søke om refusjon av mva innen 15. oktober aktuelt år for
å få refundert utlagt mva. Ordningen er ny, det er i år bevilget 50 millioner over SB og det er ingen garanti
for at man får refundert alt.
9.2.4
Private tilskudd
I denne posten er det satt opp hvor mye restfinansiering anlegget trenger. Dette kan være en blanding av
private tilskudd og kommunale bidrag.
9.2.5
Dugnad og egeninnsats
Når det gjelder dugnad så er det pt ikke forutsatt at dette skal inngå i prosjektet annet enn i begrenset grad.
Dugnadsinnsatsen er satt til en verdi tilsvarende 7-800.000 kroner.
Økt dugnadsinnsats medfører redusert egenkapitalbehov.
Det er mulig man kan regne med noe kommunal egeninnsats men dette er heller ikke tatt med i
finansieringskalkylen.
9.2.6
Gaver og rabatter
Tradisjonelt sett har det lokale næringsliv stilt opp i slike sammenhenger i alle år med å gi meget store
rabatter på materiell etc. Det har ofte vært snakk om selvkostsalg.
I dette prosjektet snakker vi om store leveranser og det vil kreve stor innsats å forhandle seg frem til avtaler
med aktuelle leverandører og entreprenører. De største utgiftspostene er kunstgressdekket med banerør,
kuldeanlegg med varmepumpe samt flomlys. Dette leveres av nasjonale aktører som ikke har mulighet til å
støtte opp om lokale anlegg. På anleggsarbeider generelt samt teknisk bygg bør lokale firmaer kunne bidra
noe. På grunn av usikkerhetene rundt dette er p.t. ikke lagt inn gaver og rabatter.
9.3
Finansieringsplan
I tabellene nedenfor er det satt opp forslag til finansieringsplan. I planen er finanskostnader og prisstigning
ikke tatt med.
Alternativ A – Betongdekke
En kunstisbane is i betongdekke i ytre bane og ikke islagt asfaltdekke på indre bane med kan realiseres med et
kapitalbehov på ca 16,2 millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale
investeringskostnadene er 40,1 millioner kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 14,5 mill.
kroner.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
40 av 42
2010-10-01
Det er forutsatt finansiering som følger:
Finansiering:
derav bane
derav lysanlegg
derav teknisk bygg
3. Mva-refusjon
6. Private tilskudd
7. Egenkapital
9. Gaver/rabatter
10. Andre tilskudd
Totalsum
20 %
1%
20 %
0,6 %
4%
38 %
3%
2%
0%
12 %
0%
100 %
Maks. stønad
Søkn.gr.lag
7 900 000
34 932 000
6 500 000 27 624 643
700 000
2 288 000
700 000
3 070 000
1 949 357
400 000
400 000
7 848 000
250 000
2 199 000
1 580 000
7 900 000
6 500 000
700 000
700 000
400 000
250 000
15 200 000
1 058 000
888 000
0
5 000 000
0
37 289 018
Totalsum
7 900 000
400 000
7 848 000
250 000
1 580 000
15 200 000
1 058 000
888 000
5 000 000
0
40 124 000
Alternativ B – Kunstgressdekke
En kunstisbane med is på indre bane og kunstgressdekke over det hele kan realiseres med et kapitalbehov på 14
millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale investeringskostnadene er 38,6 millioner
kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 15,5 mill. kroner. Det er forutsatt finansiering som
følger:
Finansiering:
derav bane
derav lysanlegg
derav teknisk bygg
3. Mva-refusjon
6. Private tilskudd
7. Egenkapital
9. Gaver/rabatter
10. Andre tilskudd
Totalsum
23 %
1%
20 %
0,6 %
5%
34 %
3%
2%
0%
13 %
0%
100 %
Maks. stønad
Søkn.gr.lag
8 800 000
33 434 000
6 500 000 22 726 812
700 000
2 290 000
700 000
3 071 000
900 000
5 346 188
400 000
400 000
7 554 000
250 000
2 200 000
1 760 000
8 800 000
6 500 000
700 000
700 000
900 000
400 000
250 000
13 000 000
1 001 000
866 000
0
5 000 000
0
35 795 769
Totalsum
8 800 000
400 000
7 554 000
250 000
1 760 000
13 000 000
1 001 000
866 000
5 000 000
0
38 631 000
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
41 av 42
2010-10-01
10 ENTREPRISEFORM
Prosjektet kan organiseres etter følgende alternative entreprisemodeller:
1.
2.
3.
4.
Totalentreprise (hele prosjektet)
Delentrepriser
Egenentrepriser + delentrepriser kuldeanlegg og baneanlegg
Oppdeling i flere totalentrepriser
Vår erfaring fra bl.a. Arendal & Omegn Kunstisbane er at alt. 1 medfører alt for høye kostnader selv om man
skulle tro at denne formen representerer en effektivisering av byggeprosessen. Årsakene til at det ikke er slik
kan man spekulere i men vi tror at følgende årsaker er de viktigste:
Vi finner ikke landsdekkende totalentreprenører i Norge som er spesialisert på dette området
Prosjektene er i minste laget til å gi interessant uttelling for totalentreprenører
Totalentreprenører beregner seg høyt påslag for risiko fordi de er ukjent med anleggstypen
Alt.2 gir god kvalitet men kostnadene kan fort bli betydelig høyere enn i øvrige alternativer spesielt fordi
man finner svært få rådgiverfirmaer/ prosjekterende i Norge som har tilstrekkelig kompetanse på denne type
anlegg.
Alt.3 er godt egnet der hvor man søker å utnytte lokal dugnadsinnsats, egeninnsats fra utbygger og innleid
bistand fra lokale firmaer. Det største problemet med dette alternativet er at ansvar og risiko i all hovedsak
vil ligge hos utbyggeren selv. Det største fordelen er totalkostnaden som kan bli lav dersom utbygger har
med seg dyktige medspillere både på prosjektering og utførelse og han setter inn tilstrekkelige, kompetente
ressurser i prosjektledelse og byggeledelse. I dette prosjektet faller de første argumentene vekk i og med at
det ikke skal forutsettes dugnad og egeninnsats i prosjektet.
I alt. 4 tilstrebes det å forene de beste sidene i de øvrige alternativene. Det anbefales å dele opp prosjektet i
to totalentrepriser med klare grensesnitt. Prosjektledelse og fremdriftskoordinering kan pålegges et
byggeleder/rådgiverfirma lokalt. Det anbefales å dele inn prosjektet som følger:
A1 - Grunnarbeider samt teknisk bygg
A2 – Kuldeanlegg, toppdekke kunstisbane samt elektro/flomlys-anlegg
Anbefaling:
Med bakgrunn i ovennevnte ser vi det som naturlig at prosjektet gjennomføres etter alt. 4.
Men det trengs en nærmere gjennomgang av dette før en endelig modell kan velges.
2010-09-28
RAPPORT
Oppdragsnr.:
Side:
Dato:
5101761
42 av 42
2010-10-01
11 FREMDRIFT
En mer detaljert og omfattende fremdriftsplan utarbeides senere.
Her settes bare opp hovedfremdriften:
Skisseprosjektet behandles
Finansieringen avklares m/ kommune, stat og andre aktører
Søknad om spillemidler sendes inn
Vedtak om spillemidler
Byggevedtak
Prosjektering/utarb. av kravspesifikasjon
Byggestart
Anleggsarbeider
Bygging teknisk bygg kunstisbane
Bygging tekniske installasjoner kunstisbane
Bygging banedekke kunstisbane og lysanlegg
Idriftssettelse kunstisbane
Prosjektet ferdig
høst 201
høst 201
høst 201
1.mai 201
mai 201
juni 201- aug. 201
sept. 201
sept. 201 - juni 201
feb. 201 - apr. 201
apr. 201 - sep. 201
jun. 201 - sep. 201
okt. 201
nov-des. 2015
2010-09-28

Last ned skisseprosjekt - Kongsvinger Skøyteklubb

Transcription

Similar documents

Prosjekt sykehusutbygging – Helse Stavanger

Holt prestegård var et sted for utdannelse

Karmsund Brygge Selveierleilighet Solrikt og flott utsikt!

Åpne kontorlandskap - Ergonomikonsulentene

Prosjektark - alt.arkitektur.as

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for akuttmottak og legevakt

Prestasjonsmåling i prosjekteringen

REFERAT FRA HOVEDSTYREMØTE 30

Betjeningsanvisning Busch-Dimmer® Dimmer 2247

AD87 Test Rapport Holdekraft mellom KD utviklet

Historieprosjekt Vaaren 2015 - Vennesla videregående skole