Hvem var Carste Christoffersen, prest i Sneum

Transcription

Hvem var Carste Christoffersen, prest i Sneum
© R. Rostrup 2015
Carsten Christoffersen Carstensen
sogneprest i Sneum og Tjæreborg 1692–17041
og
Borgermester i Ribe Casper Christoffer Carstensens barn
av Randi Rostrup, august 2015
Oppdateringen av Wibergs prestehistorie er en tid- og arbeidskrevende, men til tider også givende
oppgave. Gjennomgang av kildeskrifter og artikler gir ofte ny og overraskende informasjon. Å identifisere en prest i det sentrale kildeskriftet «Kjøbenhavns Universitets Matrikel»2 inngår som en sentral
del av dette. Ofte er det ganske lett, noen ganger ganske vanskelig og enkelte ganger helt, eller nesten
helt, umulig.
En prest som syntes tilsynelatende umulig å finne i universitetsmatrikkelen var Carsten Christoffersen Ål, sogneprest i Sneum og Tjæreborg (ved Esbjerg i Vestjylland) fra 30. april 1692 og til sin
død 30. oktober 1704, da han druknet på en overfart til Sønderho. Der fantes bare en eneste potensiell
kandidat med fornavnet Carsten eller Casten i det aktuelle tidsrommet, nemlig «Castanus Castanæus»,
som ble immatrikulert ved universitetet fra Ribe latinskole den 22. Juli 1687.3 Kunne dette være ham?
Nå ville tilfeldighetene det slik at jeg et par dager tidligere hadde undersøkt tre brødre, som også
var prester. De var alle sønner av borgermester i Ribe, Casper Christoffer Carstensen (Castensen) og
hustru Kirsten Baggesdatter. Sønnene ble benevnt slik i hhv. Wiberg og i universitetsmatrikkelen:4
Bagge Caspersen Carstensen (Bago Christophori Castanæus), prest i Torstrup-H. 1695.
Maturin Caspersen Carstensen (Maturinus Christophori Castanæus), prest i Jerne-S. 1701.
Hans Friis Christophersen Carstensen (Iohannes Frisius Castanæus), prest i Lunde-O. 1723.
(Christophorus Frisius Castanæus), immatrikulert 1699, samtidig med Hans.
Den sistnevnte ble ikke prest, men som vi straks skal se, var også han en bror av de øvrige. Det spesielle her, er at Carstensen er brukt som et slektsnavn. Siden faren har to fornavn, finner vi både Caspersen og Christoffersen som farsnavn. Man må vel anta at de selv er ansvarlige for navneformen i universitetsmatrikkelen.
Spørsmålet er da: Er Carsten Christoffersen («Ål»?) eldste sønn i denne familien? Kan studenten
«Castanus Castanæus» være Carsten Christoffersen Carstensen? Som student i 1687 er han antakelig
født ca. 1666-68. At han ikke som sine yngre søsken bruker navnet Carstensen som slektsnavn, kan
muligens skyldes at det ennå var uvanlig på denne tiden, men kanskje vel så mye det faktum at han
døde forholdsvis tidlig, allerede i 1704, bare ca. 35-36 år gammel, og rakk derfor ikke å sette så mange spor etter seg i kildene. Hvis borgermesterens far hette Carsten (hvilket synes rimelig), er det jo
også naturlig at den førstefødte sønn ble oppkalt etter ham.
Et geistlig skifte i Ribe i 1780
Et skifte i Ribe 1780 kunne bekrefte at prestens navn var Carstensen. Det var skiftet etter Mette Marie
Hansdatter Poulsen, som døde i Ribe 2. sept. 1780,5 enke etter Oluf Hansen Bagger, prest i Torstrup
1
En stor takk til Erik Brejl for hjelp til å lokalisere og lese det over 2500 sider lange skiftet etter Maturin Carstensen på
LAV. Takk også til Flemming Aa. Winther for gode innspill i forbindelse skiftet etter Mette Marie Poulsen i Ribe 1780,
og til begge for konstruktive kommentarer og forslag til artikkelen.
2
S. Birket-Smith: Kjøbenhavns Universitets Matrikel. [KUM] bd. I (1611-1667), bd. II (1667-1740), bd. III (1740-1829).
3
KUM II, s. 153.
4
KUM II, s. 162 og 249.
5
Kirkebok Ribe Domk. (1741-1807) oppsl. 63.
og Horne.6 Hun hadde hverken barn, søsken eller søskenbarn, så det var hennes tremenninger (nestsøskenbarn) som var arvinger. Hennes mor var Anne Cathrine Jacobsdatter Bonum, f. ca. 1691, datter
av Jacob Nielsen Bonum, sogneprest i Sneum og Tjæreborg fra 1684, som døde 13. mars 1692, da
datteren knapt kan ha vært ett år gammel. Hans enke og Anne Cathrines mor, Mette Laugesdatter
Fanø, en prestedatter fra Nordby på Fanø, giftet seg så året etter, som skikk og bruk var på den tiden,
med den neste presten, den ovennevnte Carsten Christoffersen «Castanæus». I dette skiftet finner vi
ham benevnt Carstensen to steder, av to fjerne slektninger fra helt forskjellige slektsgrener:
«Sal: Mette Laurids datter Fanøe Sal: Hr. Carstensens fra Allerup»7
«Hr. Pastor Carstensens Hustrue Mad: Mette Marie Lauges datter i Allerup»8
Allerup er navnet på prestegården i Sneum. Her kalles han vitterlig Carstensen. Ingen steder finner vi
navnet Ål. Men også Anne Cathrine Bonum kalles samme sted Carstensen: «Sal: Anne Catharine Carstensen Sal: Hans Povelsens».9 Det kan imidlertid forklares:
Jacob Bonums første hustru, Anna Kirstine Sørensdatter Dal, døde iflg. Wiberg 18/4 1690. Følgelig kan han tidligst ha giftet seg med Mette Laugesdatter senere samme år, og datteren kan tidligst
være født vinter eller vår 1691. Anne Cathrine kan derfor ha vært høyst ett år gammel da faren Jacob
Bonum døde i mars 1692 og moren giftet seg på ny med etterfølgeren året etter. Anne Cathrine mistet
sin stefar allerede etter 12 år, og moren ble kalt «Sal: Carstensens» resten av sitt liv – og det var en
lang tid i enkestand, helt til 1753.
Den som kaller Anne Cathrine Bonum for «Carstensen» er hennes kusine, Inger Marie Pedersdatter Fanø. Hun var datter av Peder Laugesen Fanø, sogneprest i Hodde og Tirstrup og bror til Anne
Cathrine Bonums mor Mette Marie Laugesdatter Fanø. Peder ble prest i 1706 og giftet seg først da.
Følgelig kan Inger Marie ikke være født tidligere enn det. Dermed kan det jo tenkes av hun kanskje
ikke helt hadde fått med seg sin fasters, «Mette Sal: Carstensens», første og korte ekteskap med Jacob
Bonum, som døde lenge før hun ble født, og trodde dermed at Anne Cathrine var en datter av Carstensen. Det er ingen urimelig forklaring på hvorfor hun kaller sin minst 15 år eldre kusine med stefarens
slektsnavn.
Skiftet etter Maturin Carstensen, sogneprest i Jerne og Skast
Når man nå visste hvor man skulle lete, ga Nygaards sedler et viktig spor. Han opplyste nemlig at
skiftet etter den barnløse og meget rike presten i Jerne og Skast, Maturin Caspersen Carstensen, som
døde i 1747, fantes i Ribe bispearkiv, et skifte på 2509(!) sider.10 Der burde alle hans søsken eller deres barn være nevnt, også Carsten Christoffersen Carstensen i Sneum, dersom han virkelig var en bror.
Skiftet viste seg vanskelig å lokalisere, for det var i mellomtiden flyttet til «Det Mathurinske Legat».
Men da det endelig var funnet, fremkom beviset for slektskapet tydelig nok blant arvingene:
«Seigneur Mogens Hiersing, boende i Thorsager i Aarhuus Stift, som har dend Salig Mands Broder Datter af
Allerup, Salig Hr. Casten Castensens, nyder paa hendes Vegne, som eeniste Arving efter Faderen, en Broderlod.»11
Her får vi vite at «Hr. Casten Castensen i Allerup» var Maturin Carstensens bror og at han etterlot seg
en datter som var gift med Morgens Hjersing. Skiftet ble innledet 8. november 1747 og avsluttet 26.
november 1749. De andre arvingene var:
broren Christoffer Carstensen i Arrild.
broren Hans Carstensen, død og etterlatt en datter.
søsteren Constance Carstensen, gift med Hans Sirich, prest i Øse og Næsbjerg.
søsteren Ide Carstensen, død og etterlatt to døtre.
6
Landsarkivet i Viborg (LAV): Ribe stiftsprovsti og Ribe købstad provsti, Gejstlig skifteprotokol 1742-1784, C 36A-1,
fol. 241-258, oppsl. 116; (Erik Brejls skifteuddrag: Geistlige skifter i Ribe amt, Ribe stiftsprovsti nr. 47).
7
ibid. fol. 249b, oppsl. 124.
8
ibid. fol. 253a, oppsl. 127.
9
ibid. fol. 249b, oppsl. 124.
10
Nygaards sedler: Skiftet etter Maturin Carstensen.
11
LAV: Ribe Stift, Det Mathurinske Legat, Skifteakt efter Maturin Carstensen 1747-1749 (C-0004, 198-199), side 250102.
2
søsteren Kirsten Carstensen, død og etterlatt seks barn.
søsteren Ingeborg Carstensen i Fredericia, død og etterlatt tre barn.
(Det må i parentes bemerkes at etter at artikkelen var ferdig skrevet, ble jeg gjort oppmerksom på at
allerede i 1914 ble Carsten Christoffersen Carstensen opplyst å være sønn av borgermesteren i Ribe,
likeledes at hans bror var Maturin Carstensen i Jerne.12 Siden denne opplysningen der ble fremsatt
som en udokumentert påstand uten noen kildehenvisning eller begrunnelse, har jeg allikevel valgt å
beholde den ovenstående historien om veien fra hypotese til bevis.)
Hvor kommer navnet Ål (Aal) fra?
Wiberg kaller ham «Carsten el. Caspar» (i den originale utgaven), mens O. Nielsen kaller ham Carsten.13 Det samme gjelder Nygaards sedler, med unntak av ett sted, der han kalles Carsten Casper. Navnet Ål finnes kun i klammeparentes i Nygaards sedler. Dette navnet finnes med andre ord ikke i noen
av de originaler som Nygaard har studert. O. Nielsens bok om «Skadst herred» utkom i 1862. Det er
her navnet Ål finnes på trykk, muligens for første gang. Wibergs tredje bind, som inneholder Sneum,
utkom i 1868. Wiberg kunne dermed ta med alt fra denne boken i sitt eget verk, hvilket det også ser ut
til at han har gjort.
Det gjenstår ennå å se navnet «Aal» i en primærkilde. Men hvor O. Nielsen har fått dette navnet
fra, kan vi bare gjette. Som nevnt ovenfor hette Sneum prestegård Allerup, og prestene i Sneum ble
ofte benevnt som «Hr. .... i Allerup» eller «Hr. ... Allerup». Én mulig forklaring kan være at det ett
sted har stått «Hr. Carsten All-» (eller «Aall-») i slutten av en linje, hvor resten av navnet har fortsatt
på neste linje. Om dette dokumentet så har vært skadet i kantene og ellers vanskelig å lese, kunne nok
navnet tolkes som «Hr. Carsten Aal». Et sikkert svar på dette kan vi bare få dersom et slikt dokument
lokaliseres.
Borgermester Casper Christoffer Carstensen (Castensen)
Borgermesterens opphav er ukjent, men som nevnt ovenfor, synes det ikke urimelig å anta at hans far
hette Carsten. Han var borgermester i Ribe fra 1687 og til sin død samme sted 12. sept. 1715, 83 år og
3 mnd. gammel,14 dvs. f. ca. juni 1632. I følge Ole Degn ble han gift med Kirsten Baggesdatter i
1665.15 Hun var døpt i Ribe 15. jan 1647 og døde samme sted 22. april 1704, datter av rådmann i Ribe
Bagge Baggesen (1615-1681) og hustru Kirsten Hansdatter Friis (1624-1674).16 Den senere borgermesteren må ha bodd på Nybølgård i Gram de første årene av sitt ekteskap, for der er sønnen Maturin
født i 1669. I 1674 og 1678 bodde de på Lønborggård ved Skjern, hvor de det sistnevnte året hadde
fire hjemmeværende barn og en skolemester.17 Eier av herregården Lønborggård var på det tidspunkt
amtmann og kancelliråd Henrik Müller.18 Det er vel ikke utenkelig at Casper Christoffer Carstensen
kan ha vært hans forvalter eller fogd. Fra 1687 var han eier av kirkene i Jerne og Skast,19 og kunne
således selv kalle sin sønn Maturin til sogneprest der, da den forrige sognepresten trengte en kapellan
for sin alderdoms skyld. Da borgermesteren døde i 1715, gikk kirkene over i sønnen Maturins eie,
som var sogneprest samme sted.
Borgermesterens elleve kjente barn
Ved å kombinere alle opplysningene i Maturin Carstensens skifte med andre kilder, bl.a. Nygaards
sedler, kirkebøker, slektslitteratur og ikke minst Erik Brejls skifteutdrag, er det nå mulig å lage en
oversikt over alle de elleve kjente barna til borgermester i Ribe, Casper Christoffer Carstensen, og
12
Jesper Madsen: Sneum og Tjæreborg sogne. Fra Ribe Amt, bd. 3, Historisk Samfund for Ribe Amt 1911-1914, s. 445.
O. Nielsen: Historiske Efterretninger om Skadst Herred (Ribe Amt). Kjøbenhavn 1862, side 58.
14
Nygaards sedler: Begravelse.
15
Ole Degn: Rig og fattig i Ribe. Økonomiske og sociale forhold i Ribe-samfundet 1560-1660. Bd. II. s. 198.
16
ibid.
17
Nygaards sedler: 1674 og 1678.
18
P. Sloth Carlsen: Lønborggaard. I: Rousell, Aage (red.): Danske Slotte og Herregårde, 2. udg. København 1966, bd. 13,
s. 319.
19
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, udg. af Nationalmuseet 1979-2003. Jerne Kirke, s. 972, Skast Kirke s. 1881.
13
3
hans hustru Kirsten Baggesdatter. Av de ti som vokste opp ble fire sønner prester og fire døtre prestekoner. Da kunne man lett tro at han kom til å bli stamfar for et stort prestedynasti, men slik gikk det
ikke. Av hans 20 barnebarn ble bare to prester, tre prestekoner og en rektor. Det var kun fire av hans
barnebarn som igjen hadde barn som ble prester (1.1, 1.2, 9.1 og 9.2). Først en oversikt:
1. Ide Caspersdatter Carstensen, f. ca. 1666, g.m. Søren Jensen Bormann, prest i Lønborg og Egvad.
2. Carsten Christoffersen Carstensen, f. ca. 1667, prest i Sneum og Tjæreborg.
3. Bagge Caspersen Carstensen, f. ca. 1668, prest i Torstrup og Horne.
4. Maturin Caspersen Carstensen, f. 1669, prest i Jerne og Skast.
5. Kirsten Christoffersdatter Carstensen, f. 1674, g.m. Jens Nielsen Ho, prest i Ho og Oksby.
6. Constance Margrethe Carstensen, f. ca. 1678, g.m. Hans Hansen Sirich, prest i Øse og Næsbjerg.
7. Christoffer Carstensen, f. 1682, død i Arrild 1752, forvalter.
8. Hans Friis Christoffersen Carstensen, f. 1683, prest i Lunde og Ovtrup.
9. Ingeborg Christoffersdatter Carstensen, g.m. Tobias Johansen Bøtcher, rektor i Fredericia.
10. Frants Eberhart Carstensen, f. 1689, død 1690.
11. Elisabeth Carstensen, f. 1690, død ugift 1722.
1. Ide Caspersdatter Carstensen, antakelig f. ca. 1666, død i Lønborg 1727.20 Den 22. okt. 1681 fikk
hun tillatelse til vielse uten trolovelse og lysning med prost og sogneprest til Lønborg og Egvad, mag.
Søren Jensen Bormann (Bornemann),21 som da var enkemann.22 Han skal være født i København,
hvor faren var renteskriver og var antakelig bror til Hans Jensen Bormann, prest i Marslev og Birkende på Fyn. Han var ikke fylt 25 år da han ble kallet til sogneprest den 7. juli 1668,23 og må derfor
være født ca. 1644, som kan stemme overens med at han ble immatrikulert ved universitetet fra København skole den 20. juli 1666.24 Han ble imidlertid ikke ordinert før 9. januar året etter. Den 11. juni
1684 tok han magistergraden i København.25 Han døde 19. okt. 1712. Selv brukte han navnet Bormann det meste av sitt liv. Han barn kalte seg imidlertid Bornemann. Navneforskyvningen til «Bornemann» skyldes muligens kjennskap til den velsette, senere biskop, Henrik Bornemann. Paret etterlot
seg to døtre, som begge var arvinger etter sin morbror Maturin Carstensen:
1.1. Christiane Elisabeth Sørensdatter Bornemann, f. i Lønborg ca. 1689, død i Mariager 10. des. 1769,
begr. 18. des., 80 år gammel.26 Gift 17. okt. 170727 med mag. Philip Henrik Samuelsen Friedlieb, da
kapellan med suksesjon i Ansager, sogneprest samme sted 1710, sogneprest i Mariager 25. mars 1720
og prost året etter. Han var født i Norge, der faren, Samuel Rasmussen Schou (eller Skov), da var kapellan i Nannestad, fra 1701 sogneprest i Ærøskøbing. Sitt etternavn hadde han fra sin mor Christine Davidsdatter Friedlieb fra Stralsund. Han ble student fra Christiania skole 17. juli 1696 og tok magistergraden i København 28. mai 1710.28 Den 28. okt. 1729 ble han konsistorialråd, dvs. medlem av konsistoriet
(domkapitlet). Paret skal ha fått åtte barn, og etterlot seg to sønner og tre døtre, hvorav to sønner ble
prester og en datter prestekone.29
1.2 Kirstine Sophie Sørensdatter Bornemann, f. ca. 1690, død i Varde 29. sept. 1779, 89 år gammel.30
Gift ca. 1710-11 med Peder Nielsen Endorph, eier av Hennegård, som døde i mars 1743. Kirstine Sophies morbror, Maturin Carstensen, kjøpte Hennegård på skifteauksjonen. De etterlot seg 11 barn.31 Av
20
Nygaards sedler: Død.
H. C. Roede: Uddrag af Kancelliets Registranter ang. Vielser, Daab og Begravelser 1676-81. Personalhistorisk Tidsskrift [PT] 7:1 (1916), s. 53.
22
I følge Wiberg (i original) ble han første gang gift i 1684 med forgjengerens datter Kirsten Jensdatter Schytte, men det er
umulig, siden han ble gift for annen gang i 1681. Året for hans første ekteskap må være feil for 1674.
23
Nygaards sedler: Kallsbrev.
24
KUM I, s. 333 «Severinus Iani Bornius».
25
KUM II, s. 129 «Dn. Severinus Ioannis Borman, pastor Lønburgensium et Egvadensium, præpositus nomarchiæ Borealis». «nomarchiæ Borealis» = det nordre prosti, dvs. prost i «Nørre provsti», som man den gang kalte Nørre Horne
provsti i Ringkøbing amt, Ribe stift.
26
Nygaards sedler: Død.
27
I følge Wiberg ble hun gift 17. okt. 1701, men det er umulig, siden hun da kun kan ha vært høyst 12 år gammel. Antakelig er tallet 7 feillest som 1, slik at 1707 må være det korrekte vielsesåret.
28
KUM II, s. 219 «Philippus Hendrici Friedlibius», s. 347 «Dn. Philippus Henricus Friedlieb, vicepræpositus et pastor
ecclesiæ Aandsager in dioecesi Ripensi».
29
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Randers amt, Onsild hrd. nr. 58 og 74.
30
Nygaards sedler: Død.
31
Erik Brejls skifteuddrag: Riberhus amt, nr. 66.
21
4
disse ble en sønn prest og fire døtre gifte med prester, se Lønborg-Egvad. Sønnen Søren Bornemann ble
visstnok gift med sin slektning Kirstine Sophie Carstensen, se 8.1.
2. Carsten Christoffersen Carstensen, f. ca. 1667, antakelig i Gram, student fra Ribe skole 22. juli
1687 («Castanus Castanæus»), prest i Sneum og Tjæreborg 30. april 1692, død 30. oktober 1704, da
han druknet på en overfart til Sønderho. Gift 20. juli 169332 med forgjengerens enke Mette Laugesdatter Fanø, døpt i Nordby på Fanø 28. jan 1672, død i Sneum 1753, begr. 17. mars,33 datter av Lauge Pedersen (c. 1644-1700), sogneprest i Nordby på Fanø og hans første hustru Inge Pedersdatter (ca. 1646ca. 1682). I følge O. Nielsen skal de ha hatt fire barn, hvorav to kjennes:
2.1. Inger Carstensdatter f. 21. okt. 1695,34 begr. i Thorsager, Randers amt, 1. febr. 1782, 87 år gl.35 Gift i
Feldballe 29. mars 1719 med Mogens Nielsen Hjersing,36 f. på Faurskov, Lyngå sogn, ca. 1689,37 begr.
i Thorsager 21. juni 1763,38 sønn av Niels Nielsen Hjersing (1650-1713), forvalter ved grevskapet Frisenborg, og Cathrine Hansdatter Owitz fra Tønder (1650-1724).39 Han ble student privat 25. juli 1712,
23 år gammel.40 Det sies at han også tok teologisk eksamen i 1714,41 hvilket muligens kan forklare
hvorfor O. Nielsen (og Wiberg etter ham) trodde at han var prest. Mogens var forvalter på Marselisborg
ved Århus til ca. 1727, deretter forpakter på Norringgård i Foldby sogn, ble ca. 1732 fogd i Høgholm
birk, Tirstrup sogn.42 I 1745 var han i Århus,43 men er i 1747 kommet til Thorsager. Seks barn kjennes,
hvorav de fem første er døpte i Viby sogn, det siste i Foldby.44 Det var: Niels f. 1721, Cathrine f. 1722,
Mette f. og død 1723, Frederikke Dorothea f. 1724, Carsten f. jan. 1726 og Jens f. 1729. Av disse kjennes kun skjebnen til Carsten Mogensen Hjersing (2.1.5), som døde som degn i Tune i Norge (Østfold
fylke), begr. 14. juni 1792,45 og som har stor etterslekt i Norge (se «Tillegg» sist i artikkelen). Det er
antakelig hans søster Cathrine Hjersing som den 16. juni 1754 har sin uekte sønn Gregers til dåpen i
Thorsager, med Niels Gregersen oppgitt som barnefar.46
2.2. Caspar Carstensen, f. «Povlsdag» (25. jan.) 1698,47 død ugift som forpakter av Ølufgård i Vester Nebel sogn, begr. i V. Nebel 1. febr. 1730, 32 år gl.48
3. Bagge Caspersen Carstensen, f. ca. 1668,49 antakelig i Gram, død i Torstrup 1699, skifte 2. mai
samme år.50 Han ble student fra Ribe skole 22. juli 1688, samtidig med sin yngre bror Maturin, ble
sogneprest i Torstrup og Horne 30. juli 1695. Der var problemer med kallelsen, for den daværende
kirkepatronen, som hadde kallsretten, kaptein Frants Hieronymus von Büren, var katolikk. Kancelliet
32
C. Klitgaard: En Bryllupsvise fra 1699. Fra Ribe Amt, bd. 4, Historisk Samfund for Ribe Amt, 1915-1918, s. 134. Her
sies bryllupet å ha funnet sted i 1699, men de fikk ekteskapsbevilling den 20. mai 1693, som derfor må være det riktige
året. Grunnen til bevillingen var at Carsten Carstensen var tremenning (nestsøskenbarn) til enkens forrige ektemann
Jacob Bonum. Nygaards sedler: Ekteskapsbevilling. Hvordan dette slektskapet ser ut har det hittil vært umulig å finne
ut, siden Jacob Bonums mor er ukjent.
33
Nygaards sedler: Dåp, begravelse.
34
O. Nielsen, op. cit., s. 58.
35
Nygaards sedler: Begravelse.
36
Nygaards sedler: Vielse.
37
Han fikk 1713 bevilling til å være sin egen verge, enda han ikke var fyllt 25 år. Nygaards sedler: 1713.
38
Kirkebok Thorsager (1748-1806) oppsl. 12, uten alder oppgitt.
39
Nygaards sedler: Foreldre; Danmarks Kirker, Bd. 16 Århus amt, udg. af Nationalmuseet 1968-2008. Lyngå Kirke, s.
1781 (Epitafium over Niels Hjersing og Cathrine Owitz).
40
KUM II, s. 364 «Magnus Nicolai Hiersing».
41
H. Munthe-Kaas: Opplysninger om verkseier Otto Hjersing og Caroline, født Sunne, og deres efterslekt. Oslo 1952, s. 5.
42
Nygaards sedler: Fogd.
43
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Randers amt, Øster Lisbjerg herred nr. 33.
44
Nygaards sedler: Barn i Viby, barn i Foldby.
45
Kirkebok for Tune nr. 3 (1781-1796), s. 235.
46
Kirkebok Thorsager (1748-1806), f. 40b, oppsl. 44.
47
O. Nielsen, op. cit., s. 58.
48
Kirkebok Bryndum og V. Nebel (1721-1758), f. 19b, oppsl. 24. («Sr. Chastensen af Ølefgaard, ætat 32»).
49
I følge Wiberg (i original) skal han være født ca. 1671, men det lar seg vanskelig forene med at han ble kallet til prest
1695, i så fall bare 24 år gammel. Aldersgrensen for å bli prest var 25 år. Han er dessuten ført foran sin bror Maturin i
universitetsmatrikkelen, hvilket tyder på at han var eldst, det samme da de som studenter vitnet i en sak på domkapitlet
i København i 1691 (H. F. Rørdam i KS 3:6 (1887-89), s. 787-789, se litteraturlisten). I forhold til oppkalling er det
også mer rimelig at morens far Bagge oppkalles før andre, i dette tilfellet farens mulige stefar Maturin Dupont, se siste
kapittel.
50
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Ø. Horne hrd. nr. 8.
5
la først hindringer i veien for hans kallsrett, men i hans egen supplikk til kongen opplyser han bl. a. at
hans kone er luthersk, hans barn oppdras i den lutherske religion og at den utvalgte kandidat er eksaminert av biskopen og funnet dyktig og lærd. Dermed fikk Bagge Carstensen kongelig konfirmasjon
på sitt kallsbrev. I et vedlagt skriv til kirkepatronens supplikk, opplyses det at forgjengeren, prost
Christen Mortensen Friis, hadde etterlatt seg en enke, og at Bagge Carstensen hadde tenkt å gifte seg
med en av døtrene.51 Slik gikk det ikke, for den 14. nov. 1696 fikk han bevilling til å vies med Vibeke
Nielsdatter Hoe, som den gang kun skal ha vært 15 år gammel, dvs. født ca. 1681.52 Grunnen til vielsesbevillingen var at de var tremenninger (nestsøskenbarn). Hun var datter av Niels Nielsen Holstebro
(1635-1692), sogneprest i Ho og Oksby, og Margrethe Lauritsdatter (ca. 1640-1729). Vibekes morfar
Laurits Baggesen, rådmann i Ribe, var bror til Bagges morfar Bagge Baggesen, også rådmann i Ribe.
Bagge Carstensen døde allerede etter tre års ekteskap og de fikk kun en datter sammen: Kirsten Baggesdatter, født etter farens død, men som døde ugift allerede i 1722. Bagge etterlot seg derfor ingen
etterslekt, hvorfor han heller ikke nevnes ved skiftet etter broren Maturin. Enken Vibeke ble deretter
gift med de tre etterfølgende prestene – dvs. den første, Thor Møller, var hun kun trolovet med, for
han døde før vielsen hadde funnet sted. Med sine to neste ektemenn fikk hun flere barn53 og døde først
21. januar 1755, begr. i Grimstrup 27. jan., 74 år gammel,54 som fjerde gang presteenke i Torstrup og
Horne.
3.1. Kirsten Baggesdatter, f. 1699, død ugift 1722, skifte i Torstrup prestegård 26. februar samme år.55
4. Mag. Maturin Caspersen Carstensen, f. på Nybølgård i Gram sogn 30. mars 1669, død i Jerne
prestegård 7. nov. 1747. Han ble student fra Ribe skole 22. juli 1688, samtidig med sin eldre bror Bagge, ble cand. theol. i 1689 og tok magistergraden i København 11. mai 1706.56 Han fikk kallsbrev som
kapellan i Jerne og Skast 1. mars 1701,57 men ble først ordinert 19. nov. samme år. Da var antakelig
forgjengeren i embedet, Hans Pedersen Bartsker, død. Han ble kallet av sin far som hadde patronatsretten som eier av Jerne og Skast kirker. Disse kirkene arvet Maturin etter sin far i 1715. Fra 1739 var
han prost over Skast herred. Han samlet seg en betydelig mengde rikdom og kjøpte i 1744 Hennegård
på skifteauksjonen etter sin søsterdatters mann Peder Endorph (se 1.2). Han forble ugift hele sitt liv og
testamenterte ved sin død han alt han eide til stiftets kirker, skoler og fattige, unntatt 5.000 riksdaler til
sine arvinger. Hans ca. 20.000 riksdaler ble samlet i «Det Mathurinske Legat».
5. Kirsten Christoffersdatter Carstensen, f. på Lønborggård 1674, død som enke i Varde, begr. i Ho
13. mars 1730, 56 år gammel, skifte 3. april samme år.58 Gift i Ribe 25. april 1695 med mag. Jens Nielsen Ho,59 f. ca. 1667, begr. 31. mai 1729 som sogneprest i Ho og Oksby.60 Han var bror til Bagge
Carstensens hustru Vibeke, så også de fikk ekteskapsbevilling (av 7. aug. 1694) fordi de var tremenninger (nestsøskenbarn),61 ved at begges morfedre var søsken. Foreldrene var den forrige sognepresten
i Ho og Oksby, Niels Nielsen Holstebroe (1635-1692) og Margrethe Lauritsdatter (ca. 1640-1729).
Han ble student fra Ringkøbing skole 15. juli 168662 og kallet til prest i Ho og Oksby 22. okt. 1692.
Magistergraden fikk han 24. mai 1702.63 Han og Kirsten fikk mange barn,64 hvorav sju vokste opp og
seks levde i 1747 og var arvinger etter morbroren Maturin Carstensen.
51
H. F. Rørdam: Om en Katholik kunde øve Kaldsret til en luthersk Kirke. Kirkehistoriske Samlinger 3:6 (1887-89), s.
161-167.
52
Nygaards sedler: Ekteskapsbevilling.
53
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Ø. Horne hrd. nr. 9, 11, 15, 17, 19 og 22.
54
Nygaards sedler: Begravelse.
55
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Ø. Horne hrd. nr. 17.
56
KUM II, s. 310 «Dn. Maturinus Castanæus, pastor eccl. Ierne et Schads».
57
Nygaards sedler: Kallsbrev.
58
Nygaards sedler: Begravelse; Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Vester Horne hrd. nr. 14.
59
Nygaards sedler: Vielse.
60
Nygaards sedler: Begravelse.
61
Nygaards sedler: Ekteskapsbevilling.
62
KUM II, s. 149 «Ianus Nicolai Hovius».
63
KUM II, s. 274 «Dn. Iohannes Hoënnius, pastor ecclesiarum Hoe et Oxby in diœcesi Cimbriæ Ripensi».
64
Nygaards sedler: Barn.
6
5.1. Margrethe Jensdatter Hoe, antakelig født ca. 1696-98, død i Varde 1768, skifte 11. april,65 gift i Ho 2.
april 1730 med Christian Henrik Wulff, bartskjær og kirurg i Varde fra 1725, begr. samme sted 30. juli
1745. De fikk to barn,66 som begge døde før moren, og arvingene ved skiftet i 1768 var hennes på det
tidspunkt fire gjenlevende søsken: Ingeborg Dorthe, Caspar Christoffer, Kirsten og Mette Kirstine.
5.2. Ingeborg Dorthe Jensdatter Hoe, døpt 7. nov. 1700, gift i Ho 22. nov. 1730 med farens etterfølger
som sogneprest i Ho og Oksby: Niels Arctander Hansen Kingo, født i Vissenbjerg 29. sept. 1702, død i
Ho 6. aug. 1755,67 sønn av Hans Jensen Kingo (ca. 1674-1707), sogneprest i Vissenbjerg på Fyn, og
Hilleborg Jensdatter Bering (ca. 1661-1739, søster til Claus Nissens mor,68 se 5.6 nedenfor). Han var
oppkalt etter sin mors første ektemann Niels Christensen Arctander, den forrige presten i Vissenbjerg.
Han ble student fra Odense skole 17. juli 1719, 18 år gammel.69 Etter at paret mistet sin eneste datter i
1741, tok de til seg datteren til Ingeborg Dorthes søster Kirsten, Kirstine Nisdatter Nissen (se 5.6).70 Da
Ingeborg Dorthe som enke flyttet til Ribe, fulgte hun med. Kirstine Nissen ble gift i Ribe 31. aug. 1758
med Nis Lassen, kjøpmann i Ribe.71 Etter at han døde i 1779, flyttet de begge til Bording i Ringkøbing
amt, hvor Kirstine Nissens datter, Ingeborg Dorthe Lassen, giftet seg i 1786 med Christen Jensen Romvig. I 1787 finner vi dem alle i samme hus i Bording.72 Der døde Ingeborg Dorthe året etter og ble begr.
20/5 1788, geistlig skifte i Bording 10. juni samme år.73 I testamentet hadde hun gjort Kirstine Nisdatter
Nissen til sin enearving.
5.3. Niels Jensen Hoe, døpt 19. febr. 1702, student fra Ribe skole 20. juli 1720, baccalaurgraden 1. juni
1722,74 død som student i Varde, begr. 3. april 1732, skifte 25. april samme år.75
5.4. Caspar Christoffer Jensen Hoe, døpt 24. nov. 1705, student fra Fredericia skole 17. juli 1722, 16 år
gammel, samtidig med sin yngre bror Carsten Bagge Hoe,76 ble cand. theol. 1731 og utnevnt til sogneprest i Lerup og Tranum, Hjørring amt, den 27. nov. 1733 og ordinert 8. januar året etter. Gift i Smidstrup, Vejle amt, 10. jan. 1735 med Dorothea Cecilie Risom, døpt i Smidstrup 15. febr. 1711,77 datter av
Laurits Jensen Risom (ca. 1661-1716), sogneprest i Smidstrup og Skærup og Dorthe Andersdatter Roest
(ca. 1670-ca. 1761).
Den 16. november 1741 ble han avsatt fra sitt embede ved dom i høyesterett. Foranledningen var en
problematisk oppførsel gjennom hele hans embedstid i Lerup, som F. Elle Jensen beskriver det: «Hoe
ser ud til at have været en ganske amoralsk Natur, fræk, beregnende, gennemløgnagtig, selvoptaget og
uden Hæmninger af nogen Art»78 og mener at han ikke egnet seg som prest: «Han var en gennemverdslig og bundupaalidelig Natur, der altid søgte sin egen Fordel uden smaaligt Hensyn til Midlerne, dertil
hidsig og kværulerende».79 Det tok derfor ikke lang tid før han ble upopulær langt utover sine egne
menigheter. I tillegg hadde han stadig økonomiske problemer, som han av og til forsøkte å løse på ikke
helt lovlige måter, men når han gikk for langt, klarte han allikevel alltid å vri seg unna. Da han ble utlagt som far til Kirsten Mikkelsdatters barn, som hadde tjent i Rubjerg prestegård, fikk prost og biskop
nok. Selv om Caspar Hoe blånektet farsskapet og svor seg fri ved ed, trodde ingen på ham, siden han
tidligere var dømt på herredstinget for å ha utstedt en falsk attest i en lignende sak. Ordren om suspensjon ble utstedt av biskop Broder Brorson 22. desember 1738. Det skulle ta over to måneder før man
lyktes med å få forkynt suspensjonsordren for ham, til tross for at den ble sendt rundt til prost og prester
med ilbud. Den første, presten på Øland, kunne ikke levere den pga. de vanskelige vær- og føreforhold.
De neste prestene vegret seg fordi de var redde for å bli utsatt for vold. Da prosten selv dro til Lerup
den 11. januar for å meddele både presten og menigheten ordren ved dagens gudstjeneste, nektet Hoe å
65
Erik Brejls skifteuddrag: Varde købstad nr. 167.
Nygaards sedler: Vielse, kirurg i Varde, begravelse, barn.
67
Nygaards sedler: Vielse, begravelse.
68
Chr. Bokkenheuser: Slægten Bering paa Viborg-Egnen. Personalhistorisk Tidsskrift 11:3 (1942), s. 47, 51, med
korreksjon i 11:4 (1943), s. 63, 65.
69
KUM II, s. 424 «Nicolaus Arctander», 18 år gl.
70
Nygaards sedler: Datter, Ribe og testamente.
71
Nygaards sedler: Vielse.
72
AOL: Folketellingen 1787: Ringkøbing amt, Hammerum herred, Bording sogn, side 110, oppslag 3.
73
Nygaards sedler: Begravelse, Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ringkøbing amt, Ginding hrd. nr. 56.
74
KUM II, s. 430, 442 «Nicolaus Iani Hoenius», 19 år gl.
75
Nygaards sedler: Begravelse, Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Vester Horne hrd. nr. 16.
76
KUM II, s. 444 «Casparus Christoph. Hoënius».
77
Nygaards sedler: Vielse, dåp.
78
F. Elle Jensen: Hr. Caspar Hoe til Lerup-Tranum. Kirkehistoriske Samlinger 7:3 (1957-59), s. 50.
79
ibid. s. 50-51.
66
7
lese skrivet og påsto at fremgangsmåten var ulovlig. Ved de neste forsøkene ble man møtt av låste dører
eller beskjed om at presten ikke var hjemme. Den 22. februar gjorde prosten nok et forsøk, men denne
gang klarte Hoe å snike seg opp på prekestolen før prosten, og etterpå nektet han å snakke med ham og
forlot kirken under påskudd av at han «havde ondt». Da fikk biskopen utstedt en kongelig arrestordre og
Hoe ble arrestert og ført til Ålborg, hvor han så tilbrakte de neste tre årene i arresten. Han ble av høyesterett 29. mars 1741 frifunnet for anklagen om ekteskapsbrudd, da man anså at bevisene ikke var sterke
nok, og også for et av de andre anklagepunktene. Men han ble funnet skyldig i «Opposition mod sin
Biskop og ved sine utidige Paafund og mistænkelige Adfærd udvist en saa utilladelig Opførsel, at han
derfor maatte ikendes en Bøde paa 50 Rdl. til Enkekassen og lige saa meget til Justitskassen samt at betale Sagens Omkostninger med 200 Rdl.». Dommen skulle deretter stadfestes av kongen, som først
skjedde 16. november samme år. Da ble han fradømt sitt embede og saksomkostningene var kommet
opp i 429 riksdaler. Hele denne tiden satt han arrestert og ble ikke sluppet fri før 10. mars 1742. Deretter ser det ut til at bøtene ble betalt, antakelig ved hjelp av slekt og venner. Hvor han så tok veien vites
ikke. Det sies at han skal ha flakket rundt i landet og til sist latt seg verve til rytter og at han skal være
død i Norge. Det har så langt ikke vært mulig å finne spor av ham i Norge, ei heller i norske militære
kilder. Ved skiftet etter hans barnløse søster Margrethe (5.1) i 1768, visste ingen hvor han var, så han
var antakelig ennå i live på det tidspunkt.
Han fikk tre døtre i Lerup, hvorav en døde, en sønn i Ålborg i 1741 mens han satt fengslet, men som
døde like etter fødselen,80 og nok en sønn, Jens, døpt i Smidstrup 22. juli 1742.81 Da kalles han «af
Brantlund». Smidstrup var hans kones hjemsted, så de har antakelig oppholdt seg en tid hos hennes
mor, som da var enke. Sønnen Jens er antakelig han som i 1787 er ugift og losjerer i Kolding, og da får
30 dlr. årlig fra «Mathurins legat», og den samme Jens Hoe som i 1801 stadig får sine 30 årlige daler fra
legatet og da bor hos sin morbrors enke Maren Kirstine Just,82 (enke etter Christen Risom). De to døtrene har jeg ikke funnet noen spor etter.
5.5. Carsten Bagge Jensen Hoe, døpt 5. aug. 1708, student fra Fredericia skole 17. juli 1722, 14 år gammel(!), samtidig med sin eldre bror Caspar Christoffer.83 I 1730 var han hører i Fredericia.84 Ved skiftet
etter morbroren Maturin Carstensen i 1747-1749 oppholdt kan seg i København, men må være død
barnløs før 1768, siden han ikke er nevnt ved skiftet etter sin barnløse søster Margrethe (5.1).
5.6. Kirsten (Christine) Jensdatter Hoe, døpt 12. jan. 1710, død på Blåmark, Grimstrup sogn, 23. jan.
1771, skifte 16. febr. samme år.85 Gift i Ho 8. jan. 1733 med Nis Nissen, kjøpmann fra Odense på Fyn,86
f. ca. 1707, død på Blåmark 18. juni 1771, et halvt år etter sin kone, 64 år gammel,87 sønn av Claus Nissen, kjøpmann i Odense og Anne Marie Jensdatter Bering88 (søster til Niels Arctanders mor, se 5.2
ovenfor).89 De bodde først i Odense, hvor barna er født. I 1747 bodde de i Sig, uvisst i hvilket sogn, og i
1768 var de kommet til Blåmark i Grimstrup sogn. De etterlot seg fire barn, alle døpt i Odense: Anne
Marie døpt 3. okt 1733,90 Kristine Nisdatter Nissen døpt 9. sept. 1734,91 som vokste opp hos sin barnløse moster, presteenken Ingeborg Dorthea i Ribe (se 5.2 ovenfor),92 Hilleborg døpt 28. okt. 1735,93 og
Claus døpt 9. sept. 1743,94 død på Sigsgård i Nørre Kongerslev 1. sept. 1819, som herredsfogd i Hellum-Hindsted herred.95
80
Nygaards sedler: Døtre i Lerup, sønn i Ålborg.
Kirkebok Smidstrup og Skærup (1704-1775) f. 129 b, oppsl. 133. «d. 22 [juli] blev H. Caspar Hoes barn Jens af Brandtlund døbt. Rectors Kiærist Mad. Bødtker af Fridericia bar det, Fadderne var Major Klee af Frider., Anders Risum af
Frid., Capit. Falk af Schierup, Anders Jespersens daatter af Weyle, Præstens daatter Cidtzel Catrine Londemann af
Smidstrup».
82
Nygaards sedler: 1787, 1801.
83
KUM II, s. 444 «Castanus Baggo Hoënius».
84
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Vester Horne hrd. nr. 14.
85
Kirkebok Grimstrup (1706-1785), fol. 106a, oppsl. 173; Erik Brejls skifteuddrag: Riberhus amt, nr. 666.
86
Nygaards sedler: Vielse.
87
Kirkebok Grimstrup (1706-1785), fol. 108b, oppsl. 176.
88
Wads sedler: Foreldre.
89
Chr. Bokkenheuser, op. cit., PT 11:3 (1942), s. 47, 51, med korreksjon i 11:4 (1943), s. 63, 65.
90
Kirkebok Odense Vor Frue kirke (1692-1786), f. 243a, oppsl. 129.
91
ibid. f. 250b, oppsl. 133.
92
Nygaards sedler: Moster.
93
Kirkebok Odense Vor Frue kirke (1692-1786), f. 256b, oppsl. 136.
94
Kirkebok Odense St. Knuds kirke (1742-97), f. 7a, oppsl. 8.
95
Ole Færch: Himmerlandske herredsfogder, m.v. Slægten Forlag, Viborg 2011, s. 222-224.
81
8
5.7. Mette Kirstine Jensdatter Hoe, døpt 5. juli 1711, død i Varde 7. juni 1779, da kalt Holberg(!). Gift i
Varde 13. mai 1750 med Mathias Mortensen Rostoft, f. ca. 1687, hans tredje ekteskap, og som døde i
Varde 10. februar 1777, 90 år gammel. Det ser ikke ut til at de hadde noen barn. Han ble enkemann for
annen gang 2. august 1745, da hans ikke navngitte kone ble begravd.96
6. Constance Margrethe Christoffersdatter Carstensen, f. på Lønborggård ca. 1678, død 10. sept.
1750, 72 år gl. Gift i Ribe 7. des. 171397 med mag. Hans Hansen Sirich,98 født i Thisted 24. juni 1672,
død som sogneprest i Øse og Næsbjerg 23. des. 1749,99 sønn av Hans Hermansen Sirich, rådmann i
Thisted og Maren Jacobsdatter Lugge (død 1678). Hans foreldre døde tidlig, og han vokste opp hos
sin moster, kjøpmannsenken Anne Christensdatter, som satte ham i kjøpmannslære. Etter eget ønske
ble han satt i latinskolen i Thisted og kom siden i Viborg skole, hvorfra han ble student 17. juli
1697.100 Han fikk baccalaurgraden 1699 (eg. i 1700),101 ble teologisk kandidat 1701 og tok magistergraden i København 26. mai 1714.102 I tiden 1698-1712 virket han som huslærer flere steder. Den 30.
juli 1712 ble han utnevnt til rektor i Ribe,103 en stilling han hadde inntil han ble utnevnt til sogneprest
til Øse og Næsbjerg 28. des. 1722. Constance Margrethe levde ennå ved skiftet etter broren Maturin
Carstensen, som sammen med broren Christoffer var de eneste gjenlevende søsken. Hennes ektemann
opptrer da på hennes vegne. Av den grunn er ikke deres barn nevnt, utover sønnen «Hr. Fændrik Sirich», som ved et par anledninger møter på farens vegne. I følge ham selv, Wiberg og Nygaard hadde
paret en sønn og to døtre:104
6.1. Kirsten Marie Hansdatter Sirich, døpt i Ribe Domk. 6. sept. 1714, antakelig død ung og ugift.
6.2. Anne Dorthe Hansdatter Sirich, døpt i Ribe Domk. 18. sept. 1715. Da hun 16. okt. 1750 fikk bevilling til å være sin egen verge, var hun ugift og bodde i Øse prestegård.105
6.3. Caspar Christoffer Hansen Sirich, døpt i Ribe Domk. 13. sept. 1716, død på gården Bål i Ovtrup sogn
14. desember 1777, skifte 2. april 1778.106 Han var fenrik i 1747, løytnant fra 1756 (eller før) og til sin
død. Gift i Torstrup 28. okt. 1756 med Inger Nielsdatter fra Løftgård i Ovtrup sogn.107 Han bodde en tid
i Sig i Torstrup sogn og hadde flere barn,108 hvorav seks overlevde ham: Hans f. 1757, død 1833 og som
i 1801 var bonde på Løftrup med kone og fire barn, Constance Margrethe f. 1759, død som barn, Niels
f. 1760, antakelig død ung, Hans Christoffer f. ca. 1764, antakelig også død ung, Maturin f. ca. 1768,
som i 1801 var bonde i Ovtrup med kone og fire barn, Constance Margrethe f. ca. 1770, som i 1801 var
gift for annen gang med en bonde i Ovtrup, Hans Adolf f. ca. 1775, død 1848 og som i 1801 var bonde i
Kvong med kone og en datter.
96
Nygaards sedler: Død, vielse, enkemannens død, 1745.
Nygaards sedler: Død, vielse.
98
Bjørn Kornerup: Præsten Hans Sirichs levned. Kirkehistoriske Samlinger 7:3 (1957-59), s. 201-206.
99
Kirkebok Øse og Næsbjerg (1748-1783), oppsl. 4.
100
KUM II, s. 228 «Iohannes Iohannis». Wiberg identifiserer denne studenten som presten Hans Hansen i Knebel, det
samme gjør Sixhøj (nr. 715), trolig etter Wiberg, og Vello Helk (bd. 2, s. 132) viser igjen til Sixhøj for samme identifikasjon. Men det er ikke riktig, hvilket fremgår tydelig av Hans Sirichs selvbiografi. Hans Hansen i Knebel-R. er derimot den «Iohannes Iohannides» som ble student privat i 1700, og som tok baccalaurgraden i 1701 (KUM II s. 256 og
263). Hans to år eldre bror Jacob Hansen i Agri-E. ble student privat 1698 og tok baccalaurgraden 1699 (KUM II s. 236
og 245). Deretter fortsatte de to brødrene sin akademiske karriere sammen: i Leipzig 1702, Leiden 1704, Oxford 1704
og til sist magistergraden i København 11. mai 1706 (V. Helk bd. 2, s. 132, 132-33). De var sønner av byfogden Hans
Jacobsen i Ebeltoft.
101
Dette etter eget utsagn. Han finnes imidlertid ikke i universitetsmatrikkelen dette året, men er antakelig den «Ioh. Ioh.
Strick» som fikk graden den 17. mai året etter. (KUM II, s. 254).
102
KUM II, s. 382 «Iohannes Iohannis Sirich, rector scholæ Ripensis».
103
Nygaards sedler: Rektor.
104
Nygaards sedler: Barn.
105
Nygaards sedler: Bevilling til å være sin egen verge.
106
Nygaards sedler: Død, Erik Brejls skifteuddrag: Riberhus amt, nr. 851.
107
Kirkebok Torstrup (1734-1776), side 426, oppsl. 219.
108
Nygaards sedler: Barn.
97
9
7. Christoffer Carstensen, f. 1682, begr. i Arrild, Tønder amt, 18. april 1752 og kaltes da forvalter.109
Han ble student fra Ribe skole 22. juli 1699, 17 år gammel,110 samtidig med broren Hans. I 1710,111
1719 og 1727112 omtales han som forvalter av Gram gård, i 1722 og 1727 som eier av Midtmøllen i
Ribe, og skal visstnok også ha vært eier av Nybølgård i Gram.113 I 1739 bodde han i Arrild. Han ble
gift ca. 1715 med Anna Henningia Harboe, døpt i Halk 6. sept. 1670,114 begr. i Arrild 14. april
1739,115 datter af Ludvig Nielsen Harboe (ca. 1635-1689), sogneprest i Halk og Johanne Hansdatter
Høyer. Anna Harboe var enke etter Josias Hansen Outzen, forpakter av Gelstoft i Gram, og hadde to
døtre i dette ekteskapet.116 Christoffer og Anna fikk den 18. des. 1719 kongelig konfirmasjon på et
testamente opprettet 6. febr. samme år, som gikk ut på at hvis hans hustru overlevde ham, skulle hun
få sitte i uskiftet bo, men i tilfelle nytt ekteskap, gi hans arvinger 50 rdl. Døde hun først, skulle han
etter loven skifte med hennes to barn, hans stedøtre Dorothea og Johanne Lovise Josiasdøtre, og de
skulle etter hans død være hans eneste arvinger, dog at de til hans arvinger betalte 50 rdl. Han aktet
ikke å gifte seg igjen.117 Stedatteren Johanne Lovise ble i 1721 gift med sognepresten i Arrild, Andreas Clausen Slange. Det er kanskje en medvirkende årsak til at ekteparet flyttet dit på sine eldre
dager.
8. Hans Friis Christoffersen Carstensen, f. i Ribe 1683, ble student fra Ribe skole 22. juli 1699, 16
år gammel,118 samtidig med broren Christoffer, og ble teologisk kandidat 1702. I følge Wiberg skal
han ha vært hører i Ribe før han ble prest. Han ble kapellan med suksesjon i Lunde og Ovtrup 5. febr.
1723, sogneprest 8. februar 1726, men døde etter bare to år i embedet, skifte 19. april 1728.119 Gift
med Elisabeth Rasmusdatter Lassen, f. ca. 1693, datter av forgjengeren i embedet Rasmus Rasmussen
Lassen (1651-1726) og Birgitte Nielsdatter Lunde. Enken ble gift med etterfølgeren Christoffer Pedersen Ballum, som døde barnløs 1736. Elisabeth levde ennå i 1747. Det er antakelig denne «Mad. Elisabet Lasson hr. Pedersens Enke», som ble begravd i Tjæreborg 1. mars 1759, 66 år gammel.120 Paret
etterlot seg en sønn og en datter, hvorav kun datteren levde i november 1747 og var arving på skiftet
etter morbroren Maturin Carstensen.
8.1. Kirstine Elisabeth Carstensen, antakelig f. ca. 1727, død 1749, før skiftet etter morbroren var avsluttet. Hun fikk 15. jan. 1745 kongelig bevilling til å vies til sin tremenning (nestsøskenbarn) student Søren Bornemann på gården Holm i Serup sogn, Viborg amt.121 Han er antakelig en sønn av Kirstine Sophie Sørensdatter Bornemann (se 1.2 ovenfor) og Peder Nielsen Endorph. Det gjør dem egentlig beslektet i «2. og 3. ledd». Han er født 1717 og ble student privat 30. juli 1739, 22 år gammel.122 Den 2. april
1749 satte de opp testamente, siden de ingen livsarvinger hadde, som de fikk kongelig konfirmasjon på
den 5. mai samme år.123 Kirstine Elisabeth har nok allerede vært syk på det tidspunkt og døde kort tid
etter. Søren ble gift på ny i Vejen prestegård 15. sept. 1750 med Inger Drude Holst,124 en prestedatter
fra Selde og Åsted, f. 1727.125
109
Kirkebok Arrild (1659-1814), f. 197a, oppsl. 196: «d: 18. April blev Forvalter Christopher Carstensen i stilhed om
Morg. begraven æt. 70 ann.»
110
KUM II, s. 249 «Christophorus Frisius Castanæus», 17 år gl.
111
Carl Langholz: Slægten Outzen / Rostgaard fra Roost gennem 400 år. PT 1984, s. 122.
112
Nygaards sedler: Forvalter i Gram 1719, 1727.
113
C. Langholz: PT 1984, op. cit. s. 122.
114
Kirkebok Halk (1660-1734), s. 7, oppsl. 6: «die 6 Septembr. min liden datter Anna Henningia. Gud styre for hende oc
raade!»
115
Kirkebok Arrild (1659-1814), f. 192b, oppsl. 192: «d: 14. April blef Sl. Anna Carstensen Harboe begraven gl. 69 Aar ÷
5 Ugg. og 3 dge.»
116
C. Langholz: PT 1984, op. cit. s. 122.
117
Nygaards sedler: Testamente.
118
KUM II, s. 249 «Iohannes Frisius Castanæus», 16 år gl.
119
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Ribe amt, Vester Horne hrd. nr. 11.
120
Nygaards sedler: Begravelse.
121
Nygaards sedler: Ekteskapsbevilling.
122
KUM II, s. 601 «Severinus Bornemann».
123
Nygaards sedler: Testamente.
124
Nygaards sedler: Vielse.
125
Nygaards sedler: Hustrus fødsel og opphav.
10
8.2. Rasmus Lassen Hansen Carstensen, antakelig født ca. 1728, død som elev i «mesterlektien» (øverste
klasse) i Viborg latinskole, begr. i Viborg Domkirke 3. mai 1747, skifte i Viborg 3. juli samme år. 126
9. Ingeborg Christoffersdatter (Caspersdtr.) Carstensen, f. i Ribe, antakelig ca. 1687, begr. i Fredericia 7. mars 1746.127 Gift i Ho 3. nov. 1718128 med mag. Tobias Johansen Bøtcher, døpt i Ribe 12.
jan. 1687, sønn av Johan Bøtcher, apoteker samme sted og Martha Tobiasdatter Franck.129 Han ble
student fra Ribe skole 20. juli 1705, tok baccalaurgraden 7. mai 1706 og ble magister 30. juli 1719.130
Han ble hører i Ribe 1707, rektor ved latinskolen i Lemvig 22. april 1718 og den 29. april 1719 det
samme i Fredericia,131 hvor han forble til sin død, begr. 5. april 1746,132 skifte etter begge ektefeller
den 3. mai samme år.133 De hadde fem barn til dåpen i Fredericia,134 hvorav tre overlevde foreldrene
og var arvinger etter sin morbror Maturin Carstensen.
9.1. Johannes Tobiesen Bøtcher, døpt i Fredericia 12. august 1719, død 11 febr. 1792, samme dag og time
som sin søster Marte Christine i Toftlund.135 Han ble student 31. juli 1737 (uten skole oppgitt), samtidig
med sin bror Caspar Christoffer, og tok baccalaurgraden året etter.136 Kallet til sogneprest i Jerne og
Skast 12. jan. 1748, ordinert 28. febr. samme år. Gift i Ribe 5. juni 1749 med Anna Leth Bruun,137 døpt
i Ribe 10. febr. 1726, begr. 31. mai 1806,138 datter av justitsråd og amtsforvalter Jørgen Bruun til Krogsgaard og Johanne Madsdatter Bondesen.139 Paret hadde fem barn:140 Johanne, f. 10. juli 1750, som ble
prestekone i Vilslev-H., Ingeborg f. 27. mars 1752, som også ble prestekone i Vilslev-H., Sophie Amalie født 23. juli 1755, død ugift i Vilslev 10. mars 1828141 og to sønner Jørgen 1756 og Tobias 1758,
som begge døde små.
9.2. Mag. Caspar Christoffer Tobiesen Bøtcher, døpt i Fredericia 24. mai 1721. Han ble student 31. juli
1737 (uten skole oppgitt), samtidig med sin bror Johannes, og tok baccalaurgraden året etter.142 Den 30.
juli 1748 ble han magister i København.143 Han var først hører (collega) ved latinskolen i Fredericia, og
etterfulgte den 22. juli 1746 sin far som rektor samme sted, og forble som sin far i samme stilling til sin
død, begr. 14. mai 1759, kun 38 år gammel.144 Gift i Fredericia 6. august 1748 med Cathrine Dorothea
Pontoppidan,145 døpt i Fredericia 9. juli 1713, begr. samme sted 28. mai 1785, 72 år gammel,146 datter
av Henrik Ludvigsen Pontoppidan (1679-1760), sogneprest til Fredericia Michaelis kirke og Anne Rosine Jungfoss (c. 1684-1758).147 De hadde fem barn:148 Henrik døpt 18. mai 1749 ble prest i Kvislemark-F. i Sjælland, Ingeborg, døpt 26. nov. 1751, ble gift med kjøpmann Peter Jørgensen Bang i Fredericia,149 Anna Rosine døpt 4. mars 1753 ble prestekone i Vester Nykirke og Fåborg, Tobias f. 25. aug.
126
Nygaards sedler: Begravelse, Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Viborg amt, Nørlyng hrd. nr. 105.
Kirkebok Fredericia Trinitatis Kirke (1685-1805), f. 194b, oppsl. 195 «Mag. Bøtchers hustrue Ingeborg».
128
Nygaards sedler: Vielse.
129
Nygaards sedler: Dåp, foreldre.
130
KUM II, s. 304, 309 «Tobias Bøtker», s. 421 «Tobias Bødker, rector scholæ Lemovicensis».
131
Nygaards sedler: Hører, rektor i Lemvig, rektor i Fredericia.
132
Kirkebok Fredericia Trinitatis Kirke (1685-1805), f. 194b, oppsl. 195 «Mag. Tobias Bøtcher».
133
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Vejle amt, Elbo hrd. nr. 47.
134
Nygaards sedler: Barn.
135
Kirkebok Toftlund (1610-1810) s. 465, oppsl. 220.
136
KUM II, s. 581 «Iohannes Bøtcher», 19 år gl., s. 589.
137
Nygaards sedler: Vielse.
138
Nygaards sedler: Dåp, begravelse.
139
Erik Brejls skifteuddrag: Riberhus amt, nr. 346.
140
Nygaards sedler: Barn.
141
Nygaards sedler: Død.
142
KUM II, s. 581 «Caspar. Christophorus Bøtcher», 17 år gl., s. 589.
143
KUM III, s. 87 «Casparus Christophorus Bøtcher, Rector scholæ Fridericiensis».
144
Nygaards sedler: Rektor, begravelse.
145
Nygaards sedler: Vielse.
146
Nygaards sedler: Hustrus dåp, begravelse.
147
Erik Brejls skifteuddrag: Gejstlige skifter i Vejle amt, Elbo hrd. nr. 55.
148
Nygaards sedler: Barn.
149
Anna Marie Lebech-Sørensen: Mette Scholastica Kellinghusen – hendes liv, aner og efterslægt. PT 1998, s. 46, med
rettelse i PT 2012, s. 125.
127
11
1754,150 ble student i 1772 og var i 1793 amanuensis hos biskop Bloch i Odense og gift med Johanne
Marie Laugier,151 og Ludvig Pontoppidan døpt 23. nov. 1755, ble prest i Valløby-T. i Sjælland.
9.3 Marte Christine Tobiasdatter Bøtcher, døpt i Fredericia 1. sept. 1727, død i Toftlund 11. febr. 1792,
samme dag og time som sin eldre bror Johannes i Jerne.152 Etter foreldrenes død bodde hun hos sin bror
i Jerne prestegård, hvor hun også ble gift den 1. mai 1767 med Jacob Henrik Burchardt. Han var på det
tidspunkt prest på Venø i Ringkøbing amt, hvortil han var kallet året før, og ble 24. nov. 1774 sogneprest i Toftlund i Haderslev amt. Han var som sin hustru født i Fredericia, døpt 8. mars 1735, sønn av
feltskjær Jacob Henrik Burchardt i Fredericia og Maren Nielsdatter.153 Jacob Burchardt døde i Toftlund
24. jan. 1798.154 De hadde ingen barn. Som enkemann ble han gift i Toftlund 11. april 1794 med Sara
Nielsdatter Gjesten,155 som i lang tid hadde vært i tjeneste i prestegården. Hun var født i Sønderho 19.
okt. 1752, død i Ribe 19. mai 1825, datter av Niels Poulsen Gjesten, visitør på Fanø og Marie Katrine
Junghans.156 Hun ble etter hans død gift på ny (før 1801) med Jacob Lund,157 borgermester i Ribe.
10. Frants Eberhart Carstensen, døpt i Ribe Domk. 16. jan. 1689, begr. samme sted 8. juni 1690.158
11. Elisabeth Christoffersdatter Carstensen, døpt i Ribe Domk. 29. jan. 1690, død ugift samme sted
19. aug. 1722, 32 år 9 mnd. 12 dager gl.159 Hun bodde da hos sin søster Constance Margrethe i Puggård (navnet på katedralskolen i Ribe), gift med Hans Sirich, som på det tidspunkt var rektor i Ribe.
Borgermester Casper Christoffer Carstensens mulige opphav
Som nevnt ovenfor, er borgermesterens opphav ukjent, utover at hans far sannsynligvis hette Carsten
(Casten). Nå har vi når har sett på alle hans barn i en nogenlunde korrekt rekkefølge, er det allikevel et
par ting å se nærmere på, bl.a. det ytterst sjeldne fornavnet Maturin. Hvor kommer det fra?
Søker man på internett, finner man ett sted rådmann Carsten Olufsen oppført som hans far. Et
raskt blikk i Ole Degns borgermester- og rådmannslister, avviser dette som en mulighet.160 I følge
ham var Carsten Olufsen født i Brørup ca. 1599161 og døde i Ribe 20. juli 1659, hvor han bodde i Sortebrødregade. Han var rådmann 1650-1659, i tillegg kongelig toller 1650-1655 og hospitalsforstander
1656-1659. Hans kone var Ide Clausdatter Grave,162 født 161, død 27. jan. 1676. Han oppgir tre barn:
Gunder (ca. 1642-1659),163 Lene (1643-1644) og Margrete, som da hun døde i 1660 var gift med
Bagge Lauritsen Suur, rådmann i Ålborg.
Men der mangler flere barn. I St. Katrine kirke i Ribe finnes nemlig et epitafium med maleri fra
ca. 1659 som viser ekteparet Carsten Olufsen og hustru Ide med tre voksne barn, en sønn og to døtre,
samt tre døde barn: to små barn og ett spedbarn. Dette maleriet er gjengitt i Ole Degns bok 164 og finnes også i «Danmarks Kirker».165 Spedbarnet er antakelig Lene, den ene av de voksne døtrene er antakelig Gunder, som døde 17 år gammel og Margrethe den andre voksne datteren. Men der fantes altså
150
Th. Thaulow: To Indskrivningsbøger til de Friisers Legater fra Aarene 1715-1795. PT 8:3 (1924), s. 104.
Erik Brejls skifteuddrag: Riberhus amt, nr. 1502.
152
Kirkebok Toftlund (1610-1810) s. 465, oppsl. 220.
153
Nygaards sedler: Vielse, dåp, mor.
154
Kirkebok Toftlund (1610-1810) s. 473, oppsl. 224.
155
Kirkebok Toftlund (1610-1810) s. 345, oppsl. 167.
156
Nygaards sedler: Annen hustrus tjeneste, dåp, død, foreldre.
157
Nygaards sedler: 1801.
158
Nygaards sedler: Dåp.
159
Kbg. Ribe Domk. (1700-1786), f. 263a, oppsl. 255 («Elisabeth Christophersdatter Castenson»).
160
Ole Degn 1981, bd. 2, op. cit., s. 197.
161
Det skal antakelig være 1601. I følge Jacob Rasmussen Holsts optegnelser fra året 1659 med navnet på mange av de
som døde i en alvorlig sykdomsepidemi, som bortrev flere hundre av Ribes innbyggere det året: «18 dito [juli] Casten
Oluvsen raadmand, ætat. 58». Ole Degn: Livet i Ribe, 1971, s. 193.
162
At hennes fars navn var Claus fremkommer i «Ribe byfogeds tingbog» 1646, B 85A-66. Den 11. juli, f. 93a : «For
tingßdomb stoede Carsten Ollesen, borger ibid., och Loed Leße en Perekmends [pergaments] schiøde hans høstru Idde
Claußdatter, haffuer Ladett forhuerffue aff S: Affgangne Mogens graffue och Hans S. Høstru Gunder Lambertzdatter,
vdgangen aff Riber byting, Løffuerdagen den 13 Agustj 1631 paa den huß och Eigendomb i Sortbrødergade, som
Carsten Olleßen nu sielff iboer (...)».
163
At dette er et kvinnenavn, fremkommer samme sted: «Samme dito [13. juli] Gunder Castensdaatter, ætat. 17». Ole
Degn: Livet i Ribe, 1971, s. 193.
164
Ole Degn 1981, bd. 1, op. cit., s. 347.
165
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, S. Katrine Kirke, s. 779.
151
12
også en voksen sønn, som ikke er med i Ole Degns familiebeskrivelse. Kunne dette være Casper Christoffer Carstensen?
Der mangler også en annen viktig opplysning hos Ole Degn: Den 28. okt. 1665 fikk toller i Ribe
Maturin Dupont tillatelse til å vies med «Ide afg. Carsten Olufsens paa Nebbe»,166 dvs. antakelig «ved
Nebsaa» eller «ved Nebbe» i Ribe. Fem år etter at hun ble enke, giftet hun seg altså på ny med den
neste tolleren. Han var også enkemann med voksne barn, for fem år tidligere fikk hans ikke navngitte
datter en tilsvarende tillatelse til vielse.167 Hans første kone Cecilie Sødtz døde 1665,168 med hvem
han hadde to sønner og en datter.169 Hans annen kone må være den samme Ide, enken etter Carsten
Olufsen, og som døde 27. jan. 1676, for den 9. des. samme år, får tolleren Maturin Dupont på ny tillatelse til å vies hjemme i huset uten trolovelse og lysning, denne gang med Ingeborg Lauritsdatter
Friis.170 Maturin Dupont døde i Ribe 1681.171 I St. Katrine kirke finnes to messinglysestaker med følgende tekst inngravert: »A(nno) 1670 Zu Gottes Ehre der Kirchen zur Gaben Maturin Dü Pont und
Seine Liebste Ide Dü Pont diese Zweene Altar Lüchter S. Cathrin Kirche Vor Ehret« (År 1670 har
Maturin du Pont og hans kjæreste Ide du Pont skjenket St. Katrine kirke disse alterstaker Gud til ære
og kirken til gave).172 I Ribe domkirke finnes et maleri av ham og hans tredje kone.173
Er så borgermester Casper Christoffer Carstensen en sønn av rådmann Carsten Olufsen og Ide
Grave? Noe direkte bevis finnes ikke, men flere faktorer peker i den retning: Oppkallingsmønsteret
hvor den førstefødte datteren kalles Ide etter hans mor, den førstefødte sønnen Carsten etter hans far
og den tredje sønnen får det sjeldne navnet Maturin etter hans stefar. Likeledes at borgermesterens far
i så fall er rådmann, at hans ektefelle Kirsten Baggesdatter også er en rådmannsdatter og at sted og tid
passer bra. Og sist, men ikke minst: Epitafiet med en voksen sønn som ennå ikke er identifisert.
Hvorfor har han to fornavn? Det var uvanlig på den tiden, men det forekom fra tid til annen, bl.a.
når noen mistet sin biologiske far tidlig og vokste opp med stefar. Da kunne både far og stefar bli oppkalt samtidig. Det kan kanskje være grunnen også i dette tilfellet. Det ovenfor foreslåtte slektskapet
forklarer imidlertid ikke dette, men så kjennes da heller ikke – såvidt jeg vet – Carsten Olufsens og
Ide Graves foreldre.
Epitafiet i St. Katrine kirke fra ca.
1659, som viser rådmann Carsten
Olufsen og hans familie.
166
H. C. Roede: PT 6:2 (1911), op. cit. s. 265. Hun bodde altså «ved Nebbe» eller «ved Nebsaa», dvs. ved Nebs å, et navn
benyttet for den del av Ribe å som lå i eller nær byen. Den løper parallelt med Sortebrødregade hvor hun og Carsten
Olufsen bodde.
167
H. C. Roede, PT 6:2 (1911), op. cit., s. 109.
168
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, Ribe Domkirke: Inventar, s. 566.
169
Nygaards sedler: Første hustru og barn.
170
H. C. Roede, PT 6:6 (1915) op. cit. s. 289.
171
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, Ribe Domkirke: Inventar, s. 566.
172
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, Ribe S. Katrine Kirke, s. 746.
173
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, Ribe Domkirke: Inventar, s. 568.
13
Tillegg:
2.1.5. Carsten Mogensen Hjersing, klokker i Norge
Borgermesterens oldebarn, Carsten Mogensen Hjersing, var klokker i Tune i Østfold fylke (tidligere
kalt Smålenene) fra senest ca. 1763 og til sin død i 1792.174 Det finnes ingen direkte bevis for at han er
sønn av Inger Carstensdatter og Mogens Nielsen Hjersing, men mange indisier. Han ble hjemmedøpt
og fikk sin dåp konfirmert i Viby kirke 3. mars 1726.175 Da ble moren introdusert samtidig. Når vi så
vet at det vanligvis gikk ca. seks uker fra fødsel til introduksjon i kirken, betyr det at han var født i januar samme år. Da han ble begravd i Tune 14. juni 1792, oppgis han å være 66 år og fem måneder
gammel.176 Også det tilsier at han var født i januar 1726. Når han så har barn med navnene Inger og
Mogens, oppkalt etter hans foreldre, blir det ingen tvil om at dette må være samme mann.
Carsten er første gang nevnt som klokker i Tune den 15. april 1763, da han var forlover ved en
vielse.177 Man antar at han overtok etter den forrige klokkeren, som døde i desember 1758,178 men i så
fall har han vært gift en gang før. Den 14. september 1760 ble nemlig «Frederich, klokkerens barn»,
døpt i Tune.179 Konens navn er heller ikke opplyst. Den samme «Frederich, klokkerens barn» ble begravd fem dager senere.180 Om dette er Carsten eller en annen har det så langt ikke vært mulig å avgjøre. Et annet sted mener man at han ble klokker i 1761 eller 1762.181 Her sies også at han i følge en
familietradisjon kom til Norge omkring 1755 som sekretær for eieren av Hafslund, justisråd Elieson. I
1759 ble halvparten av gården Mellom-Alvim utlagt til klokkergård. I bygdeboken er imidlertid verken Carsten Hjersing eller hans koner nevnt med ett ord under Alvim, selv om han bodde der i hele sin
klokkertid. Kun sønnen Ougen og noen av hans barn omtales.182
Den 5. februar 1765 ble han trolovet med Lisbet Mortensdatter Alvim og gift 15. april samme
år.183 Hun var enke etter Ouden (Ouen) Alvim (ca. 1725-1764)184 og døde i barselseng under sin siste
tvillingfødsel, begravd 27. desember 1774, 39 år gl., dvs. født ca. 1735.185 Paret hadde sju barn til dåpen i Tune. Hans annet ekteskap ble inngått i Glemminge (Glemmen) 13. august 1778 med Kirstine
Syversdatter Leie,186 født 26. juli 1755, antakelig på Kirkeleie i Glemminge, død i Tune 11. nov.
1827, 73 år gl.187 De fikk en datter. Enken ble gift på ny i Tune 30. april 1794188 med gårdbruker Simen Jensen på Søndre Opstad i Tune og fikk to barn med ham.189 Carsten Hjersing fikk i alt åtte barn:
1. Ouen Carstensen Hjersing (1766-1837).
2. Inger Cathrine Carstensdatter Hjersing, (1768-1849).
3. Mogens Carstensen Hjersing (1769-1829).
4. Anders Carstensen Hjersing (1769-1773).
5. Mette Carstensdatter Hjersing, (1771-1771).
6. Morten Carstensen Hjersing, (1774-1774).
7. Anders Carstensen Hjersing (1774-17..).
174
Med mindre annet er opplyst, stammer opplysningene i det følgende fra O. A. Hjersing: Stamtavle over Familien
Hjersing i Norge. Moss 1904.
175
Kirkebok Viby (1719-1737), Ning hrd. Århus amt, f. 10b, oppsl. 13.
176
Kirkebok for Tune nr. 3 (1781-1796), s. 235.
177
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 72.
178
O. A. Hjersing: Stamtavle over familien Hjersing i Norge, op. cit. s. 7.
179
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 07.
180
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 103.
181
H. Munthe-Kaas: : Opplysninger om verkseier Otto Hjersing og Caroline, født Sunne, og deres efterslekt. Oslo 1952, s.
6.
182
Ulf Grøndahl: Tune. Gårdshistorie, Del 2. Tune Kommune 1988, s. 595, 596.
183
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 76 og 77.
184
Han er kanskje Tor Hannestads sønn Ouen som døpes i Tune 1725. Kirkebok for Tune nr. 1 (1720-1758), s. 21; Ulf
Grøndahl: Tune. Gårdshistorie. op. cit., s. 439.
185
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 133.
186
Kirkebok for Glemmen nr. 2 (1771-1803), s. 232.
187
Kirkebok for Tune nr. 6 (1823-1831), s. 700.
188
Kirkebok for Tune nr. 3 (1781-1796), s. 208.
189
Ulf Grøndahl: Tune. Gårdshistorie. op. cit., s. 322.
14
8. Elisabeth Carstensdatter Hjersing (1779-1843).
2.1.5.1. Ouen Carstensen Hjersing, (også skrevet Ougen, Augen og Eugen) døpt 19. januar 1766,190
død på gården Alvim i Tune 28. april 1837, skifte 24. mai 1837.191 Han var først militær og overtok
som klokker i Tune etter sin fars død i 1792. Gift i Tune 13. nov. 1793192 med Kirstine Olsdatter Thunøe, døpt i Enebakk 3. juli 1771, begr. i Tune 3. jan. 1801, 29 ½ år gl.,193 datter av Ole Pedersen og
Marte Evensdatter, som eide gården Søndre Mysen i Enebakk, men siden flyttet til gården Store Tune
i Tune. De hadde kun sønnen Carsten. Ouen ble annen gang gift i Tune 28. des. 1807194 med den
første konens søster Marie (Maren) Olsdatter Alvim, døpt i Enebakk 21. nov. 1779, død i Tune 28.
nov. 1857. De fikk sønnen Ole Christian.
2.1.5.1.1. Carsten (Ougensen) Hjersing, f. på Alvim i Tune 24. des. 1795, død på Hannestad ved Glomma
17. nov. 1869. Han var først organist i Tune, ble siden bestyrer av lastutskipningen fra Sannesund, og
slo seg siden ned som kjøpmann i Sannesund. Gift med Marie Andersdatter Grålum, f. i Tune 7. des.
1800, død samme sted 24. des. 1887, datter av gårdbruker Anders Torbjørnsen Grålum og Oleane Larsdatter. Paret fikk to sønner og seks døtre, hvorav fire hadde etterkommere, deriblant verkseier Otto
(Carstensen) Hjersing (1828-1910), grunnlegger av Moss jernstøperi og mekaniske verksted,195 som
hadde 12 barn og stor etterslekt.196
2.1.5.1.2. Ole Christian (Ougensen) Hjersing, døpt i Tune 2. des. 1819, død som sogneprest i Finnås 29.
nov. 1863. Ble cand. theol. 1841, var huslærer noen år hos sin fetter Carsten Johannes Bay, fogd i Hedmark, og ble 16. sept. 1849 pers. kapellan hos sognepresten i Tune. Han ble sogneprest i Saltdalen i
Nordland 25. august 1856 og forflyttet til Finnås i Sunnhordland 31. august 1860, hvor han døde tre år
senere. Gift i Tune 12. juni 1850 med Maren Kirstine Mathisen, f. i Skjeberg 13. sept. 1828, død i Asker 23. mars 1895, datter av kjøpmann Christen Mathisen i Sarpsborg og Ellen Arnesdatter. Ole Christian etterlot seg seks sønner og en datter.197
2.1.5.2. Inger Cathrine Carstensdatter Hjersing, døpt 19. april 1768,198 død i Skjeberg 29. mars
1849,199 gift i Tune 21. okt. 1790200 med Christian Eimhaus Bay, f. i Eidskog ca. 1768, død på gården
Vestre Foss i Skjeberg 29. april 1836,201 sønn av fenrik Jens Christopher Bay (1712-1782) og hans annen hustru Ellen Dorothea Eimhaus (1732-1806).202 Han kom til Skjeberg allerede i 20-årsalderen og
virket ved sagbrukene der som bruksfogd, sagfogd og bruksforvalter. De fikk 10 barn, hvorav fem
vokste opp og fikk etterkommere.
2.1.5.2.1. Elen Dorothea Christiansdatter Bay, døpt i Skjeberg 6. febr. 1791, død i Rygge 10. aug. 1832,
gift i Rygge 3. nov. 1810203 med Lars Pedersen Otterstad, f. i Rygge 29. sept. 1783, død samme sted 8.
okt. 1832, sønn av Peder Larsen Otterstad (død 1830) og Anne Margrethe Hansdatter (ca. 1762-1810).
Lars eide og drev gården Østre Otterstad i Rygge. De hadde tre døtre født i Rygge:204 Karen Margrethe
f. 11. mai 1812, gift i Skjeberg 2. des. 1840205 med bruksfullmektig Erik Andersen fra Fredrikstad, Andrea Elisabeth f. 7. mai 1814, som i 1865 var enke etter sadelmaker Andersen i Moss og Jenny Christine
190
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 36.
Tune sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 7 (1837-1846), f. 84b-87b.
192
Kirkebok for Tune nr. 3 (1781-1796), s. 205.
193
Kirkebok for Tune nr. 4 (1767-1815), s. 486.
194
Kirkebok for Tune nr. 4 (1767-1815), s. 377.
195
H. Munthe-Kaas: Opplysninger om verkseier Otto Hjersing. op. cit. s. 7 ff.
196
H. Munthe-Kaas: Slekten Sunne fra Kongsberg. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. 20 (1966), s. 168-169.
197
Se også Johan Fredrik Lampe: Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger, bd. I,
Christiania 1895, s. 207-208.
198
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 53.
199
Kirkebok for Skjeberg nr. I 6 (1846-1858), s. 473.
200
Kirkebok for Tune nr. 3 (1781-1796), s. 186.
201
Kirkebok for Skjeberg nr. I 5 (1830-1845), s. 307.
202
O. Delphin Amundsen: Slektene Bay i Norge. Oslo 1943, s. 27-29, 56-57, 64-65. Med mindre annet er opplyst, stammer
opplysningene om Inger Cathrine Hjersings barn herfra.
203
Kirkebok for Rygge nr. 2 (1771-1814), s. 176. Ved vielsen kalles hun «Evje», ikke Bay. Kanskje har hun på den tiden
oppholdt seg på hovedgården Evje i Skjeberg sogn.
204
Kirkebok for Rygge nr. 2 (1771-1814), s. 82 og 85, do. nr. 3 (1814-1836), s. 31.
205
Kirkebok for Skjeberg nr. I 5 (1830-1845), s. 250.
191
15
f. 1 mai 1818, som i 1865 var gift og bodde i Årum i Borge.206 En av dem, antakelig den yngste, skal ha
blitt oppdratt hos Elen Dorotheas bror, fogd Carsten Johannes Bay.
2.1.5.2.2. Jens Christopher Bay, døpt i Skjeberg 3. april 1792, død på Kløvningsten i Skjeberg 3. mars
1855,207 skifte 20. juni samme år.208 Gift i Borge 11. mars 1821 med Helene Larsdatter, født i Borge 17.
apr. 1784,209 enke etter Peder Nielsen (ca. 1784-1820), gårdmann på Skjelin, og datter av Lars Heia og
Vibeke Henriksdatter. De bodde først på konens gård Skjelin, men flyttet i 1831 til Skjeberg. Det ser ut
til at de var barnløse.
2.1.5.2.3. Carsten Johannes Bay, f. i Skjeberg 6. mai 1793, død hos sin sønn på Søberg i Elverum 19. juni
1875. Ble examinatus juris i 1823 og deretter ansatt ved Østerdalens sorenskriverkontor, ble 1827 utnevnt til underretsprocurator i Hedemarkens amt og slo seg ned på gården Hvarstad i Elverum, og var
fra 1837 sorenskriver. I 1847 ble han fogd i Hedemarkens fogderi, flyttet til Hamar, hvor han bodde
inntil han gikk av i 1867. Deretter bodde han hos sin sønn på Elverum. Gift på Elverum 25. sept. 1828
med Frederikke «Andrea» Bassøe, f. i Trysil 27. okt. 1806, død 3. jan. 1848, datter av sogneprest i Trysil Andreas Bassøe (1761-1827) og Christiane Hedevig Rottbøll Krog (1780-1808). De hadde ni barn,
hvorav fire sønner og tre døtre vokste opp.
2.1.5.2.4. Herman Elias Bay, døpt i Skjeberg 6. april 1795, død på Rognerød i Sarpsborg 1. mai 1877. Han
ble hos foreldrene og hjalp til med driften av bruket Vestre Foss inntil morens død i 1849. I 1865 var
han forpakter i Sannesund i Tune. Han var eier av gården Bjørnstad i Skjeberg. Ugift.
2.1.5.2.5. Marcus Gjøe Bay, døpt i Skjeberg 12. aug. 1796, levde i 1801, men døde ung.
2.1.5.2.6. Gjert Andreas Bay, døpt i Skjeberg 18. mai 1798, død i Heradsbygd i Elverum 8. nov. 1872. Han
var skoleholder i Skjeberg inntil 1832, da han flyttet til Elverum. Gift i Elverum 10. april 1837 med Anne Sørensdatter Dahl, f. på Berger i Elverum 9. des. 1806, død i Åmot 11. jan. 1873, datter av gårdbruker Søren Augustinussen Dahl og annen hustru Anne Johnsdatter Økset. De hadde to sønner og to døtre.
2.1.5.2.7. Ulrik Bay, døpt i Skjeberg 21. april 1801,210 død ung.
2.1.5.2.8. Svend Olai Bay, døpt i Skjeberg 3. febr. 1803, begr. samme sted 22. juli 1804.211
2.1.5.2.9. Maren Georgine Bay, døpt i Skjeberg 6. okt. 1805, død 11. mai 1806.212
2.1.5.2.10. Maren Elisabeth Bay, f. i Skjeberg 21. juli 1807, død 27. jan. 1808.213
2.1.5.3. Mogens Carstensen Hjersing, tvilling, døpt 29. des. 1769,214 død i Tune 11. des. 1829. Han
ble handelsmann og bosatte seg i Gleng, nå Sarpsborg. I 1801 bodde han på plassen Eiet i Tune. Gift i
Tune 21. juni 1793215 med Anne Marie Jonsen, døpt i Tune 22. mars 1772, død samme sted 30. jan.
1809, datter av Ole Johnsen, kjøpmann i Gleng, og Marie Simensdatter. De fikk sju barn, hvorav to
døtre vokste opp. Han ble annen gang gift i Tune 26. okt. 1811 med Maren Christiansdatter, døpt 2.
april 1779, død samme sted 24. des. 1849, enke etter gårdbruker Søren Eriksen Schiørn, og datter av
gårdbruker Christian Nielsen Ødegården og Marthe Rasmusdatter. De fikk tre sønner, som alle vokste
opp.
2.1.5.3.1. Carsten Johannes Hjersing, døpt i Tune 13. juni 1794, død 16. aug. samme år.
2.1.5.3.2. Carsten Johannes Hjersing, døpt i Tune 25. sept. 1795, død 15. juni 1798.
2.1.5.3.3. Elisabeth Dorothea Hjersing, døpt i Tune 21. sept. 1796, død ugift samme sted 28. okt. 1834, 38
år gl.216
206
Se også Wilhelm Lassens samlinger i Riksarkivet: bd. 4, s. 169.
Kirkebok for Skjeberg nr. I 6 (1846-1858), s. 515.
208
Idd og Marker sorenskriveri, Skifteforhandlingsprotokoll nr. 2 (1852-1863), f. 183a.
209
Kirkebok for Borge nr. I 1 (1723-1792), fil 169.
210
Kirkebok for Skjeberg nr. I 3 (1792-1814), s. 34.
211
Kirkebok for Skjeberg nr. I 3 (1792-1814), s. 43 og 145.
212
Kirkebok for Skjeberg nr. I 3 (1792-1814), s. 55 og 146.
213
Kirkebok for Skjeberg nr. I 3 (1792-1814), s. 63 og 149.
214
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 171.
215
Kirkebok for Tune nr. 3 (1781-1796), s. 203.
216
Kirkebok for Tune nr. 7 (1831-1837), s. 406.
207
16
2.1.5.3.4. Cathrine Hjersing, tvilling, døpt i Tune 6. juni 1799, begr. 10. juni 1800.
2.1.5.3.5. Anne Marie Hjersing, tvilling, hjemmedøpt, dåpen stadfestet i Tune 16. juni 1799, begr. 16. nov.
samme år.
2.1.5.3.6. Olea Mogensdatter Hjersing, døpt i Tune 14. mai 1802, død i Fredrikstad 22. mai 1857.217 Gift
samme sted 5. juni 1836 med Jacob Nielsen Løvestad,218 f. i Spydeberg 13. mai 1793,219 sønn av Niels
Pedersen Hollebye og Anne Thorsdatter, død i Fredrikstad 4. jan. 1867.220 Han kom til Fredrikstad i
1824 og var da smed, siden kontorfullmektig i Fredrikstad til slutten av 1850-årene, drev deretter en
liten forretning i Gamlebyen i Fredrikstad. De hadde fire døtre til dåpen i Fredrikstad:221 Anne Dorthea
Jacobsdatter f. 1. juni 1837, Maren Christine Nielsen f. 27. sept. 1839, Nicoline Martine Nielsen f. 9.
sept. 1841 og Emilie Lovise f. 19. juni 1843. I 1865 bodde tre av dem hos faren.
2.1.5.3.7. Cathrine Hjersing, født i Tune 13. des. 1807, død samme sted 5. april 1808.
2.1.5.3.8. Christian Hjersing, f. i Tune 19. nov. 1812. Han var ansatt på kontoret hos sin fetter Carsten
(Ougensen) Hjersing i Sannesund. Han levde ennå i 1830, da han var fadder for en av dennes døtre,
men er antakelig død ung og barnløs.
2.1.5.3.9. Carsten Mogensen (Hjersing), f. i Tune 26. september 1816, død på Hauge i Rolvsøy 1. okt.
1841.222 Han var sagbruksfullmektig ved Soli Brug og bodde på Hauge i Rolvsøy. Gift i Tune 1. nov.
1837 med Birgithe Marie Hansdatter, f. i Tune 10. juni 1814, død 21. aug. 1896, datter av gårdbruker
Hans Hansen Næsset og Inger Hansdatter. Hun ble som enke gift i Tune 23. nov. 1849 med ungkar Ole
Eriksen fra Berge.223 Carsten Mogensen hadde tre sønner, hvorav kun Martin Hjersing vokste opp. Han
døde ugift i 1868.
2.1.5.3.10. Andreas Hjersing, f. i Tune 23. mars 1821, død samme sted 9. des. 1869. Var fra ca. 1837 ved
kontoret hos sin fetter Carsten (Ougensen) Hjersing i Sannesund, i 1842 ved Sarpsborg byfogdkontor og
var samtidig postfullmektig, men fikk avskjed 1852. Siden virket han en tid som handelsmann, inntil
han til sist ble ansatt som fullmektig ved Hvidsten lenser ved Sarpsborg, hvor han var til sin død. Gift i
Tune 11. mars 1842 med Maren Christine Bentsdatter, f. i Arendal 11. juli 1807, død på Yven i Tune
21. mai 1876,224 datter av arbeidsmann Bent Knudsen og Siri Olsdatter. De fikk en sønn og fire døtre,
hvorav to hadde etterkommere.
2.1.5.4. Anders Carstensen Hjersing, tvilling, døpt 29. des. 1769, begr. 15. nov. 1773, 4 år gl.225
2.1.5.5. Mette Carstensdatter Hjersing, døpt 6. des. 1771, begr. 27. des. samme år, 3 uker gl.226
2.1.5.6. Morten Carstensen Hjersing, tvilling, døpt 30. des. 1774, begr. 23. april 1775, 15 uker gl.227
2.1.5.7. Anders Carstensen Hjersing, tvilling, døpt 30. des. 1774.228 Skjebne ukjent, antakelig død
ung og ugift.
2.1.5.8. Elisabeth Carstensdatter Hjersing, døpt 22. juni 1779,229 død på Opstad i Tune 5. mai 1843.
Gift i Tune 13. mars 1799 med Niels Andersen Leie, vist døpt i Tune 3. aug. 1777,230 i så fall sønn av
217
Kirkebok for Fredrikstad nr. 6 (1857-1878), s. 308.
Kirkebok for Fredrikstad nr. 5 (1835-1856), s. 231.
219
Kirkebok for Spydeberg nr. I 3 (1778-1814), s. 133.
220
Kirkebok for Fredrikstad nr. 6 (1857-1878), s. 332.
221
Kirkebok for Fredrikstad nr. 5 (1835-1856), s. 15, 31, 44 og 53.
222
Kirkebok for Tune nr. 8 (1837-1841), s. 286.
223
Kirkebok for Tune nr. 10A (1847-1852), s. 163.
224
Kirkebok for Tune nr. 16 (1874-1877), s. 273.
225
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 131.
226
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 184 og 123.
227
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 134.
228
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 206.
229
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 262.
230
Kirkebok for Tune nr. 2 (1758-1781), s. 228.
218
17
Anders Evensen Horgen i Tune og Maria Syversdatter, død i Tune 4. april 1838.231 De drev først farens gård Leie (Kirkeleie) i Glemminge, men kjøpte i 1804 gården Søndre Opstad i Tune og flyttet
dit.232 De fikk i alt ti barn, hvorav seks levde da de skiftet med sine barn den 2. okt. 1835.233
2.1.5.8.1. Maria Nielsdatter, døpt i Glemmen 1. des. 1799, begr. i Tune 25. aug. 1809, 9 år gl.234
2.1.5.8.2. Carsten Nielsen Opstad, døpt i Glemmen 17. okt. 1802,235 konfirmert i Tune 3. nov. 1816,236 død
ugift på Opstad i Tune 3. juni 1828, 25 år gl.237
2.1.5.8.3. Karen Kirstine Nielsdatter Opstad, døpt i Tune 1. des. 1805,238 gift i samme sted 26. nov.
1833239 med Erik Hansen Alvim, f. ca. 1805, død 1. febr. 1871,240 gårdbruker og selveier på søndre Alvim i Tune, sønn av Hans Olsen Alvim og Marthe Eriksdatter.241 De skal ha hatt tre døtre, hvorav to
bodde hjemme i 1865.
2.1.5.8.4. Inger Syrine Nielsdatter Opstad, f. i Tune 23. juni 1808, begr. 30. okt. samme år.242
2.1.5.8.5. Syver Nielsen Opstad, f. på Opstad 26. aug. 1809,243 død samme sted 28. juni 1892,244 gift i Tune
8. aug. 1834 med Johanne Johannesdatter,245 døpt i Tune 16. okt. 1814,246 død på Opstad 27. nov.
1895,247 datter av Johannes Christoffersen på Opstadhaugen og Eli Gjermundsdatter. I 1865 var han
gårdbruker og selveier på Søndre Opstad i Tune, med fire barn hjemme. Det var skifte etter ham 15. august 1892248 og skifteutlodning 14. sept. 1893,249 hvor paret etterlot seg sju barn. (Enken kalles sistnevnte sted Ellen Syversen Greager, men det er enken etter sønnen Johannes Syversen, som var tømmermann og døde på Greåker i Tune 26. april 1888.250)
2.1.5.8.6. Maria (Maren) Nilsdatter Opstad, f. på Opstad 13. mars 1812,251 død på Viste (Vister) i Tune
12. aug. 1864,252 gift i Tune 10. okt. 1834 med Svend Thoresen,253 enkemann, gårdbruker på Søndre
Viste i Tune, døpt i Tune 22. febr. 1801,254 død samme sted 27. mai 1865,255 sønn av Thore Svendsen
Viste og Anne Pedersdatter. De skal ha fått i alt 13 barn.256 Det var skifte etter Svend Thoresen på Viste
i desember 1865,257 hvor han etterlot seg tre sønner og seks døtre.
2.1.5.8.7. Anders Nilsen Opstad, f. på Opstad 10. jan. 1815,258 død samme sted 21. sept. 1896,259 gift i
Tune 18. juli 1839 med Ingeborg Sørine Andersdatter,260 f. på Rød i Kråkerøy, døpt i Glemmen 18.
231
Kirkebok for Tune nr. 8 (1837-1841), s. 255.
Ulf Grøndahl: Tune. Gårdshistorie, op. cit. s. 322-323.
233
Tune sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 6 (1831-1837) f. 420a-421a .
234
Kirkebok for Glemmen nr. 2 (1771-1803), s. 193 og do. for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 514.
235
Kirkebok for Glemmen nr. 2 (1771-1803), s. 210.
236
Kirkebok for Tune nr. 5 (1815-1823), s. 488.
237
Kirkebok for Tune nr. 6 (1823-1831), s. 622.
238
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 136.
239
Kirkebok for Tune nr. 7 (1831-1837), s. 288.
240
Kirkebok for Tune nr. 15 (1869-1873), s. 223.
241
Ulf Grøndahl: Tune. Gårdshistorie, op. cit. s. 619-620.
242
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 172 og 506.
243
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 180.
244
Kirkebok for Tune nr. 18 (1887-1898), s. 399.
245
Kirkebok for Tune nr. 7 (1831-1837), s. 294.
246
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 240.
247
Kirkebok for Tune nr. 18 (1887-1898), s. 414.
248
Tune sorenskriveri, Skifteforhandlingsprotokoll nr. 5 (1886-1892), f. 383b-384b.
249
Tune sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll nr. 4 (1886-1894), f. 312a-314a.
250
Kirkebok for Tune nr. 18 (1887-1898), s. 374.
251
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 207.
252
Kirkebok for Tune nr. 14 (1864-1868), s. 215.
253
Kirkebok for Tune nr. 7 (1831-1837), s. 300.
254
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 66.
255
Kirkebok for Tune nr. 14 (1864-1868), s. 218.
256
Ulf Grøndahl: Tune. Gårdshistorie, op. cit. s. 167.
257
Tune sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll nr. 1 (1858-1868), f. 349b-350b.
258
Kirkebok for Tune nr. 4 (1797-1815), s. 243.
259
Kirkebok for Tune nr. 18 (1887-1898), s. 418.
260
Kirkebok for Tune nr. 8 (1837-1841), s. 210.
232
18
febr. 1798,261 død på Opstad 31. jan 1866,262 enke etter Christoffer Taraldsen, gårdbruker på Opstad, og
datter av Anders Asbjørnsen og Maria Michelsdatter. De fikk en sønn: Christoffer f. 15. okt. 1840, som
ble konfirmert i 1855, men som ser ut til å være død før moren. I 1865 var han gårdbruker og selveier
på Søndre Opstad i Tune. Anders ble gift på ny i Tune 20. august 1869 med Inger Andersdatter,263 som
hadde vært tjenestepike på gården. Hun var f. på Valle i Tune 2. juli 1832,264 datter av selveier Anders
Gudmundsen og Marthe Augensdatter. De fikk datteren Marie Lovise f. 10. nov. 1870,265 sønnen Nils
Kristian f. 27. mars 1872,266 som tok over gården etter foreldrene, men forble ugift, Anne Serine f. 27.
april 1874,267 og Oskar f. 1. okt. 1877.268
2.1.5.8.8. Grethe Nilsdatter Opstad, f. på Opstad 6. okt. 1817, død 20. okt. samme år.269
2.1.5.8.9. Jens Nilsen Opstad, f. på Opstad 3. febr. 1819,270 gift i Tune 16. juli 1852 med sin bror Anders’
stedatter Maren Christoffersdatter,271 f. på Opstad 16. juni 1823,272 datter av gårdbruker Christoffer Taraldsen og Ingeborg Sørine Andersdatter. Han var skomaker og bodde i 1865 i Trosvigstranden i Glemminge med fem barn.
2.1.5.8.10. Grethe Nilsdatter Opstad, f. på Opstad 28. des. 1822,273 død på Østre Nøkleby i Glemminge
10. aug. 1861,274 gift i Tune 22. juli 1842 med Anders Jensen,275 f. på Evje i Tune 21. mai 1821,276 sønn
av gårdbruker Jens Thorsen og Anne Hansdatter. De bodde på Østre Nøkleby i Glemminge, hvor det
var skifte etter Grethe 8. januar 1862.277 Da etterlot hun seg enkemann og seks barn: Johan f. ca. 1845,
Louise f. ca. 1848, Nicolai f. ca. 1850, Oline f. ca. 1852, Anne Helene f. ca. 1855 og Gustav Anton f.
ca. 1860.
261
Kirkebok for Glemmen nr. 2 (1771-1803), s. 179.
Kirkebok for Tune nr. 14 (1864-1868), s. 221.
263
Kirkebok for Tune nr. 15 (1869-1873), s. 186.
264
Kirkebok for Tune nr. 7 (1831-1837), s. 132.
265
Kirkebok for Tune nr. 15 (1869-1873), s. 49.
266
Kirkebok for Tune nr. 15 (1869-1873), s. 79.
267
Kirkebok for Tune nr. 16 (1874-1877), s. 10.
268
Kirkebok for Tune nr. 16 (1874-1877), s. 77.
269
Kirkebok for Tune nr. 5 (1815-1823), s. 59 og 201.
270
Kirkebok for Tune nr. 5 (1815-1823), s. 243.
271
Kirkebok for Tune nr. 11 (1852-1856), s. 156.
272
Kirkebok for Tune nr. 6 (1823-1831), s. 208.
273
Kirkebok for Tune nr. 6 (1823-1831), s. 196.
274
Kirkebok for Glemmen nr. 7 (1853-1862), s. 172.
275
Kirkebok for Tune nr. 9 (1842-1846), s. 161.
276
Kirkebok for Tune nr. 5 (1815-1823), s. 188.
277
Glemmen lensmannskontor: Skifteregistreringsprotokoll nr. 1 (1841-1863) fil 178; Tune sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll nr. 1 (1858-1868), fol. 199b.
262
19
Litteratur:
Amundsen, O. Delphin: Slektene Bay i Norge. Oslo 1943.
Birket-Smith, S.: Kjøbenhavns Universitets Matrikel. bd. I (1611-1667), bd. II (1667-1740), bd. III (17401829).
Bokkenheuser, Chr.: Slægten Bering paa Viborg-Egnen i Tiden indtil Begyndelsen af det 18. Aarhundrede.
Personalhistorisk Tidsskrift 11:3 (1942), s. 45-55 (Om søstrene Ingeborg Dorthe og Kirsten Jensdøtre Hoes
ektemenn, 5.2 og 5.6).
Bokkenheuser, Chr.: Endnu nogle Bemærkninger. Personalhistorisk Tidsskrift 11:4 (1943), s. 64-65.
Carlsen, P. Sloth: Lønborggaard. I: Rousell, Aage (red.): Danske Slotte og Herregårde, 2. udg. København
1966, bd. 13, s. 317-324.
Danmarks Kirker, Bd. 19 Ribe amt, udg. af Nationalmuseet 1979-2003. Ribe Domkirke: Inventar, s. 393-677,
S. Katrine Kirke, s. 685-808, Jerne Kirke, s. 972-1002, Skast Kirke s. 1881-1910.
Danmarks Kirker, Bd. 16 Århus amt, udg. af Nationalmuseet 1968-2008. Lyngå Kirke, s. 1767-1786.
Degn, Ole: Livet i Ribe 1560-1700 i samtidiges optegnelser. Universitetsforlaget i Aarhus 1971.
Degn, Ole: Rig og fattig i Ribe. Økonomiske og sociale forhold i Ribe-samfundet 1560-1660. Bd. I og II. udg. af
Jysk Selskab for Historie, Universitetsforlaget i Aarhus 1981.
Færch, Ole: Himmerlandske herredsfogeder, by- og birkefogeder samt -skrivere. Slægten Forlag, Viborg 2011.
Grøndahl, Ulf: Tune. Gårdshistorie, Del 2. Tune Kommune 1988.
Helk, Vello: Dansk-norske studierejser 1661-1813. Odense Universitetsforlag, 1991.
Hjersing, O. A.: Stamtavle over Familien Hjersing i Norge. Moss 1904.
Jensen, F. Elle: Hr. Caspar Hoe til Lerup-Tranum. Kirkehistoriske Samlinger 7:3 (1957-59), s. 50-69.
Kinch, J.: Ribe Bys Historie og Beskrivelse. bd. II: Fra Reformationen indtil Enevoldsmagtens Indførelse
(1536-1660), 1884 (Reproudgave ved Ole Degn, Universitetsforlaget i Århus 1985).
Klitgaard, C.: En Bryllupsvise fra 1699. Fra Ribe Amt, bd. 4, Historisk Samfund for Ribe Amt, 1915-1918, s.
133-136.
Kornerup, Bjørn: Præsten Hans Sirichs levned. Kirkehistoriske Samlinger 7:3 (1957-59), s. 201-206.
Lampe, Johan Fredrik: Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger, bd. I,
Christiania 1895.
Langholz, Carl: Slægten Outzen / Rostgaard fra Roost gennem 400 år. Personalhistorisk Tidsskrift, 1984, s.
109-134 (Om forvalter Christoffer Carstensen).
Lebech-Sørensen, Anna Marie: Mette Scholastica Kellinghusen – hendes liv, aner og efterslægt. Personalhistorisk Tidsskrift 1998, s. 34-73, samt rettelser og tillegg i PT 2012, s. 125 (Søsterdatter til Tobias Bøtchers
kone).
Madsen, Jesper: Sneum og Tjæreborg sogne. Fra Ribe Amt, bd. 3, Historisk Samfund for Ribe Amt, 19111914, s. 413-461.
Munthe-Kaas, H[ugo]: Opplysninger om verkseier Otto Hjersing og Caroline, født Sunne, og deres efterslekt.
Oslo 1952.
Munthe-Kaas, H.: Slekten Sunne fra Kongsberg. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. 20 (1966), s. 162-170.
Nielsen, O.: Historiske Efterretninger om Skadst Herred (Ribe Amt). Kjøbenhavn 1862.
Roede, H. C.: Uddrag af Kancelliets Registranter ang. Vielser, Daab og Begravelser 1660-70. Personalhistorisk
Tidsskrift 6:2 (1911), del I: s. 103-115, del II: s. 257-284.
Roede, H. C.: Uddrag af Kancelliets Registranter ang. Vielser, Daab og Begravelser 1676-81. Personalhistorisk
Tidsskrift, del I 6:6 (1915), s. 283-305; del II 7:1 (1916) s. 29-72.
Rørdam, Holger Fr.: Et bidrag til Søren Lintrups Ungdomshistorie. Kirkehistoriske Samlinger 3:6 (1887-89), s.
787-789 (Brødrene Bagge og Maturin Castanæus vitner på domkapitlet i København).
Rørdam, Holger Fr.: Om en Katholik kunde øve Kaldsret til en luthersk Kirke. Kirkehistoriske Samlinger 3:6
(1887-89), s. 161-167 (Om Bagge Carstensens kallsbrev).
Sixhøj, J. Chr. : Viborg Katedralskoles Dimittender 1630-1879. Ved Carl E. Jørgensen, Viborg 1962.
Thaulow, Th.: To Indskrivningsbøger til de Friisers Legater fra Aarene 1715-1795. Personalhistorisk Tidsskrift
8:3 (1924), s. 77-117 (Barna til rektor Caspar Christoffer Bøtcher).
Werner, Hans: Nogle Bemærkninger til »Slægten Bering paa Viborg-Egnen«. Personalhistorisk Tidsskrift 11:4
(1943), s. 63-64 (Om søstrene Ingeborg Dorthe og Kirsten Jensdøtre Hoes ektemenn, 5.2 og 5.6).
20