Panikklidelse

Comments

Transcription

Panikklidelse
Utarbeidelse av panikkmodellen
Tidsbruk
Del 1 – 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Del 2 – 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Del 3 – 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Del 4 – 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Innledning
Øvelsen veksler mellom at kursleder demonstrerer med en kursdeltaker og at deltakerne går
sammen i rollespill. Noen kursdeltakere vil ikke være klar over skillet mellom panikklidelse,
agorafobi og sosial angstlidelse. Det er viktig å sørge for at den som inntar rollen som pasient kan
spille en person med panikklidelse.
Del 1 – Utarbeid panikksirkelen
• Kursleder demonstrerer med en kursdeltaker.
Innled: «Fortell meg om det verste panikkanfall du har hatt.» (Pasienten kan ha rasjonelle
tanker når han/hun ikke har angst – Få fram tankene slik de er når panikken står på.)
1. Kartlegg fysiske og mentale symptomer.
2. Kartlegg tanker om angsten (varighet, intensitet) og symptomene (katastrofetanker)
3. Undersøk hvordan tankene virker inn på angsten.
Fyll inn i boksene i panikksirkelen og drøft med pasienten.
•
Øvelse
Gå sammen to og to. Behandler og pasient med panikklidelse. Pasienten er grei. Gå gjennom
de sammen punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller.
•
Drøft i plenum
Del 2 – Kartlegg sikkerhetsatferd
• Kursleder fortsetter demonstrasjonen med kursdeltakeren.
Kartlegg pasientens sikkerhetsatferd, det vil si det pasienten gjør for å dempe symptomene,
kontrollere angsten og forhindre at de tenkte katastrofene inntreffer. Undersøk hvorfor de
ulike sikkerhetsatferdene hjelper.
•
Øvelse
Gå sammen to og to. Behandler og pasient. Alliansen er god, og den som spiller pasient
passer på at det er panikklidelse som demonstreres.
Gå gjennom de sammen punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller.
•
Drøft i plenum
Del 3 – Kartlegg triggere for et panikkanfall
• Kursleder fortsetter demonstrasjonen med kursdeltakeren.
Innled med å si at det er vanlig at man prøver å gjøre alt man kan for å forhindre at et
panikkanfall kommer fordi symptomene er så skremmende og ubehagelige. Et eksempel er å
overvåke indre kroppsfornemmelser eller unngå situasjoner og aktiviteter kan vekke dem.
4. Kartlegg tidlige indre kroppssignaler på at et panikkanfall kan være i anmarsj, og
undersøk hva pasienten gjør for å ha kontroll og forhindre det.
5. Undersøk pasientens bekymringer, det vil si pasientens tolkning av tidlige indre signaler
(«Tenk, hvis…»)
Undersøk om det går langt tid fra pasienten kjenner noe uro og antydninger til symptomer
til han/hun regulerer ned aktivering og forsøker å kontrollere følelsene og
kroppsfornemmelsene.
6. Undersøk hvordan bekymringstankene virker inn på angsten.
Fyll inn i boksene i modellen.
•
Øvelse
Gå sammen to og to. Behandler og pasient. Alliansen er god, og den som spiller pasient
passer på at det er panikklidelse som demonstreres.
Gå gjennom de samme punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller.
•
Drøft i plenum
Del 4 – Oppsummer og informere om behandlingen
• Kursleder fortsetter demonstrasjonen med kursdeltakeren.
• Oppsummer modellen og undersøk om pasienten synes den virker logisk.
• Tegn angstkurven.
• Presentere to hypoteser:
a. Angst og det som skjer i kroppen er farlig og alle pasientens tiltak er nødvendige.
b. Det som skjer i kroppen er normalt, men skremmende og ubehagelig. Det som er
problemet ved panikklidelse er først og fremst pasientens katastrofale tolkning av
det som skjer i kroppen.
• Gi informasjon om behandlingen.
a. Man undersøker hypotesene ved å fremkalle symptomene og ikke ved å unngå
eller ved å gjøre sikkerhetsatferd.
b. Det er viktig ikke å prøve å regulere ned kroppsreaksjonene for å få klare
konklusjoner.
c. Det er viktig å oppsøke gjentatte ganger. Det tar tid å forandre hjernens måte å
reagere på.
d. Behandler og pasient gjør det sammen. Angsten er som regel for intens til at
pasienten kan klare å gjøre det på egen hånd til å begynne med.
•
Øvelse
•
Gå sammen to og to. Behandler og pasient. Alliansen er god, og den som spiller pasient
passer på at det er panikklidelse som demonstreres.
Gå gjennom de sammen punktene som i demonstrasjonen. Bytt roller.
Drøft i plenum
4. Indre fornemmelse
5. Bekymringstanke
3. og 6. Angst
2. Tolkning
1. Kroppslige og
mentale symptomer
4.
5.
3. og 6. Angst
2.
1.
Hypotese 1:
Det som skjer i kroppen og hodet er
farlig/dødelig
Hypotese 2:
Det som skjer er normalt, bare ubehagelig
(Hilser på angsten)
(For å test hypotesene må man ikke gjøre
sikkerhetsatferd)
Fysisk eller mental fornemmelse
Hva er dette?
Tenk hvis noe er på gang
Angst
Sikkerhetsatferd
Massere brystet, snakke
fornuftig med meg selv,
knipe meg selv, holde
fast i noe, sette/legge
meg ned, støtte meg til
noe, trekke pusten dypt
inn gjentatte ganger,
stirre på ting, drikke noe
kaldt, svelge om og om
igjen
Tolkning
Hjerteinfarkt – hjertet
sprenges. Blir kvelt,
får ikke nok luft, blir
kokt, slutter å puste,
detter om, besvimer,
blir gal, klikker,
mister kontroll, blir
psykotisk, det tar
aldri slutt
Kroppslige
symptomer
Anspenthet, uro,
hjertebank, høy puls,
varm/kald, svett, ørhet,
uvirkelighetsfølelse,
konsentrasjonsvansker,
snurping i halsen, tørr i
munnen, trykk i
brystet, prikking i
hendene