Infobrosjyre for nye bønder i Stjørdal kommune

Ny som gårdbruker? Akkurat overtatt? Planer om å overta?
Her er informasjon som kan være grei å ta med seg!
Overtakelse av landbrukseiendom
Hvis du skal overta landbrukseiendom uten at du har odelsrett eller er i nær slekt med selger, må du søke
konsesjon (tillatelse). Kjøper må altså søke kommunen om konsesjon for å kunne få tinglyst skjøte på
eiendommen, etter at kjøper og selger har inngått kjøpekontrakt. Dersom bebygd landbrukseiendom er under
25 dekar fulldyrka jord, og totalarealet er mindre enn 100 dekar, kan erverv skje uten konsesjon. Det må
imidlertid fylles ut egenerklæring om konsesjonsfrihet. Det er kommunen som behandler
konsesjonssøknader og egenerklæringer om konsesjonsfrihet. Skjema for søknad om konsesjon og
egenerklæring om konsesjonsfrihet finner du på kommunens nettside stjordal.kommune.no.
Bo- og driveplikt
For landbrukseiendommer med mer enn 25 dekar dyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, er det i
utgangspunktet boplikt. Det kan også settes vilkår om boplikt når det gis konsesjon. Formålet med boplikten
er å opprettholde bosetting i distriktene og at eiendommer og bygninger skal holdes ved like. Ved
konsesjonsfri overtakelse må ny eier bosette seg på eiendommen innen ett år og så bo der sammenhengende i
fem år. Hvis man ikke er i stand til å oppfylle dette, må man søke konsesjon. Eiere av landbrukseiendommer
har forvalteransvar etter jordloven § 8 og skogbruksloven § 4. Jord skal holdes i hevd, enten ved egen drift
eller ved langsiktig bortleie (10-års kontrakt). Det kan søkes fritak fra disse pliktene. Ta kontakt med
kommunen om søknad om fritak eller utsettelse av bo- og driveplikten.
Landbruksforvaltninga
Øverste organ i landbruksforvaltninga er Landbruks- og matdepartementet (LMD). De har ansvaret for
gjennomføring av landbrukspolitikken i landet. Det er to direktorat under LMD. Mattilsynet – som skal sørge
for at forbrukerne får trygg mat og trygt drikkevann – og Landbruksdirektoratet, som iverksetter
landbrukspolitikken, og gir faglige råd i den forbindelse. På Landbruksdirektoratets nettside – slf.dep.no –
finner du lover, forskrifter, skjemaer, veiledninger og annet. Mattilsynet har region- og avdelingskontorer
rundt om i landet. Det er avdelingskontoret for Sør-Innherred, på Levanger, som dekker Stjørdal kommune.
Mer informasjon om Mattilsynet finner du på nettsida mattilsynet.no.
Fylkesmannen arbeider for at Stortingets og Regjeringens bestemmelser blir fulgt opp i hvert fylke.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har en egen landbruksavdeling. På nettsida fylkesmannen.no finner du
aktuell informasjon om tilskuddsordninger og annet. Som gårdbruker og/eller skogbruker er det som oftest
kommunen du har kontakt med i spørsmål om regelverk, tilskudd og utvikling. I Stjørdal kommune har
Enhet arealforvaltning ansvar for saker som omhandler plan- og bygningsloven, matrikkelloven, jordloven
og konsesjonsloven. Enhet næring har saksbehandlere som jobber med tilskuddsforvaltning og utvikling av
landbruket. Enhet arealforvaltning holder til i Rådhuset, mens Enhet næring er lokalisert i Kjøpmannsgata
13. På nettsida vår – stjordal.kommune.no – finner du informasjon om ulike tilskudd, hvem som kan søke og
hvor søknaden skal sendes. Finner du ikke det du leter etter? Ta kontakt med oss via Servicetorget på tlf. 74
83 35 00, så hjelper vi deg!
Organisasjonsnummer
Enhetsregisteret tildeler organisasjonsnummer, som du trenger bl.a. for å kunne søke
produksjonstilskudd. Dette finner du mer om på brønnøysundregistrenes nettside - brreg.no
1
Produsentnummer
Når du skal levere landbruksprodukter, trenger du et produsentnummer. Produsentregisteret
administrerer dette, og på nettsiden deres - prodreg.no – finner du et kontaktskjema for å bestille
nytt produsentnummer, evt. få tilsendt (på sms eller epost) det produsentnummer du allerede har.
Dette er det også mulig å få hjelp til hos kommunen.
Tilskuddsordninger
Produksjonstilskudd i jordbruket
Produksjonstilskuddet er sammensatt av flere tilskuddsordninger; bl.a. areal- dyre- og avløsertilskudd.
Foretak som søker om produksjonstilskudd må:
 drive vanlig jordbruksproduksjon på en eller flere landbrukseiendommer.
 være registrert i Enhetsregisteret ved søknadstidspunktet og oppgi organisasjonsnr i søknaden.
Foretak som bare søker tilskudd til birøkt, er unntatt fra kravet om at produksjonen må drives på én eller
flere landbrukseiendommer.
Dersom du ikke tilfredsstiller kravene som nevnt ovenfor, må du søke om dispensasjon. Denne skal du sende
til Stjørdal kommune, som videreformidler søknaden til Fylkesmannen, sammen med en anbefaling. Det er
Fylkesmannen som innvilger en eventuell dispensasjon.
Søknad om produksjonstilskudd sendes elektronisk i Altinn. Det er også mulig å sende papirsøknad. Skjema
for utskrift finnes på Landbruksdirektoratets nettside – slf.dep.no. Det kan også fås hos kommunen.
Søknadsfristen for produksjonstilskudd er to ganger i året; 20. august og 20. januar.
Som ny produsent trenger du også produsentnummer. Dette legges inn i produsentregisteret. Slakte-riene
benytter dette registeret ved utbetaling. Ta kontakt med kommunen for å få produsentnummer.
Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.
Du kan søke til Stjørdal kommune om tilskudd til å få dekket utgifter til avløser når du som gårdbruker er
sykmeldt m.v. Du får tilskudd til avløsning fra dag 1, selv om du ikke har sykepenger før dag 17 når du er
sykmeldt.
Det kan ytes tilskudd ved sykdom, dødsfall, svangerskap og fødsel. Det kan også ytes tilskudd ved følge av
barn til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med barnets sykdom/skade.
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid søkes sammen med produksjonstilskudd i jordbruket, med
søknadsfrist 20. januar.
Miljøtilskudd
Gjennom tilskuddsordningene Regionale miljøtilskudd (som er tilknytta Regionalt MiljøProgram – RMP)
og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), kan det gis støtte til miljøvennlige driftsformer og tiltak retta
mot kulturlandskapsskjøtsel, miljøverdier og tiltak som hindrer forurensning – ut over det som stilles som
krav i produksjonstilskuddet. Gjennom SMIL-ordninga kan du få støtte til engangsinvesteringer, mens RMPordningene er årlige tilskudd for årlig aktivitet. Du finner mer informasjon om RMP-ordningene på
Fylkesmannens nettside og om SMIL-ordninga på kommunens nettside.
Bedriftsrettede IBU-midler
Innovasjon Norge forvalter midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler). Søknaden
skal gå via kommunen. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag gir føringer for hvilke tiltak som kan
få støtte. Se Regionalt næringsprogram på fylkesmannen.no/nord-trondelag.
Det kan gis støtte til ulike tiltaksgrupper:
Etablererstipend/bedriftsutvikling
Det kan gis etablererstipend til å etablere ny virksomhet, eller eventuelt videreutvikle eksisterende
virksomhet i tilknytning til gården. Utviklingskostnader som kan støttes er eksempelvis konsulent-oppdrag,
markedsundersøkelser, prøveproduksjon.
Tilskudd til investeringer
Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig
karakter, både til tradisjonelt landbruk og nye næringer i tilknytning til landbruket.
2
Tilskudd ved generasjonsskifte
Det kan gis tilskudd ved generasjonsskifte til mindre investeringer som er viktige for å opprettholde
tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Tilskuddet kan gis til personer under 35 år i en periode på
inntil 3 år etter eiendomsoverdragelsen. For mer informasjon: innovasjonnorge.no. Kommunen kan bistå i
søknadsprosessen.
Tilskuddsordninger skogbruk
Formålet med tilskuddene er å stimulere til økt verdiskapning i skogbruket og skogbruksplanlegging, som
fremmer et bærekraftig skogbruk. Samtidig skal miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap
friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet.
Kommunene forvalter ordningen med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). I Stjørdal
blir regler og satser for tilskudd til skogbrukstiltak bestemt i samråd med Samarbeidsrådet for skogbruk i
Stjørdal, som representeres av skogeierlagslederne, skogsjefen i Meraker Brug, skogbruksleder i Allskog og
skogansvarlig i kommunen. Tradisjonelt er det blitt prioritert å gi tilskudd til planting og ungskogpleie.
Fylkesmannen er vedtaksmyndighet for tilskudd til vegbygging, maskinell førstegangstynning og
driftstilskudd til taubaneterreng, manuell hogst, lang transport og mellomvanskelig terreng.
Søknadene skal sendes til kommunen. For nærmere informasjon om frister og skjema, ta kontakt.
Erstatningsordninger
Det finnes flere erstatningsordninger som gjelder landbruk og landbruksproduksjon. Ved naturskade kan du
søke om erstatning fra Statens naturskadefond. Naturskade skal meldes til lensmannen. Ved avlingssvikt
som følge av vinterskade på eng eller tap av avling pga. klima, kan det også søkes om erstatning. Ta kontakt
med kommunen så fort du oppdager skade. Ved økonomisk tap på grunn av offentlig pålegg i husdyr- eller
planteproduksjon må du ta kontakt med Fylkesmannen så fort som mulig, etter at Mattilsynet har gitt
pålegg. Mer info om erstatningsordningene finner du på slf.dep.no.
Rovviltskader
Søknad om erstatning for bufe drept av fredet rovvilt skal sendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Statens
naturoppsyn (SNO) er et feltorgan og har lokale rovviltkontakter over hele landet, som bistår dyreeiere med
dokumentasjon av rovviltskader på husdyr. Kontakt SNOs rovviltkontakt Ivar Rimul, 900 81 530 eller
regionalt rovviltansvarlig Tore Solstad 994 37 770 ved funn skada/drepte husdyr. Søk på
www.rovviltportalen.no.
Drive økologisk?
Nasjonalt er det ei målsetting om at 15 % av matproduksjon- og forbruk skal være økologisk innen 2020. Det
er mulig å få en gratis gjennomgang av mulighetene for økologisk drift på bruket – Økologisk Førsteråd. Ta
kontakt med Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag – trondelag.nlr.no – for nærmere opplysninger om
dette, og om andre rådgivningstilbud som de har. Debio har ansvar for godkjenning og kontroll av økologisk
produksjon – se deres nettside debio.no for mer informasjon.
Skogfond med skattefordel
Skogfondet består av midler som skogeier plikter å sette av ved alt salg av tømmer og biobrensel. Det skal
settes av mellom 4-40 % av bruttoverdien fra et tømmeroppgjør. Hver skogeiendom har egen fondskonto og
skogfondsmidlene er knyttet til skogeiendommen. Formålet med skogfond er å sikre finansiering av en
bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfond er skogeiers viktigste finansieringskilde til
skogtiltak. Når du bruker penger fra skogfondet til investeringer i skogen din, er det kun 15 % som blir
beskattet på vanlig måte, resten er skattefritt. Denne skattefordelen kan du se på som et indirekte tilskudd i
form av redusert skatt. Den reduserte skatten tilsvarer ofte et ordinært tilskudd fra staten på 40-50 % av
kostnaden.
Lag og organisasjoner
Det finnes flere medlemsforeninger innen landbruket. Disse gir blant annet juridiske råd og veiledning, gode
forsikringsordninger og medlemsfordeler ved kjøp av varer og tjenester.
Faglag og bygdekvinnelag
Faglagene i landbruket arbeider med landbrukspolitiske spørsmål og deltar bl.a. i jordbruks-forhandlingene. I
Stjørdal finner du både Skatval Bondelag, Stjørdal Bondelag, Lånke Bondelag, Hegra Bondelag,
3
Skjelstadmark Bondelag, Stjørdal Bonde- og Småbrukarlag, Hegra Skogeierlag og Stjørdal Skogeierlag.
Stjørdal har også flere bygdekvinnelag. Bygdekvinnelagene er en møteplass for kvinner som ønsker å
dyktiggjøre seg selv og bidra til utvikling av levende lokalsamfunn.
Landbrukstjenester Midt-Trøndelag
Landbrukstjenester Midt-Trøndelag er et medlemseid andelslag, som tilbyr kvalifisert arbeidskraft til sine
andelseiere og andre ved ferie og fritid, samt ved sykdom. Laget har ansvaret for ansettelse av avløsere i
heltidsstilling. Når det gjelder deltidsavløsere, kan medlemmene enten avtale dette direkte med avløseren og
benytte timeliste med godkjent arbeidsavtale fra avløserlaget, eller kontakte avløserlaget for formidling av
deltidsavløser. Laget dekker kommunene Meråker, Stjørdal og Selbu, og har kontor i Selbu. Se mer på lagets
nettside – landbrukstjenester-mt.no. Telefon: 73 81 19 20 / 920 35 736.
Skogeierandelslag
Norges skogeierforbund er den sentrale overbygginga for til sammen åtte skogeierandelslag over hele landet.
Allskog er et av skogeierandelslaga og dekker området fra Sunnmøre til Troms. Gjennom å være medlem i
det lokale skogeierlaget, er du andelseier i Allskog. De lokale skogeierlaga, Stjørdal Skogeierlag og Hegra
Skogeierlag, arbeider med lokal næringspolitikk, faglige arrangement og kompetanseheving. Gå inn på
nettsida allskog.no for å få kontaktinformasjon til skogbruksleder i Stjørdal kommune.
Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag
Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag har ett av sine fem kontor på Kvithamar i Stjørdal.
Organisasjonen er medlemseid og tilbyr rådgiving og planlegging innen jord- og plantekultur (både
konvensjonell og økologisk), utarbeiding av søknader og planlegging av ulike tiltak på bruket, økonomisk
rådgiving og driftsplanlegging, planlegging av driftsbygninger, byggeadministrasjon m.m. Telefon til
Stjørdalskontoret er 99 16 44 52. Se ellers nettside: trondelag.nlr.no.
Gjennom den landsdekkende organisasjonen Norsk Landbruksrådgiving tilbys også rådgiving innen helse,
miljø og sikkertet (HMS). HMS-rådgiver Ola Fiskvik dekker Stjørdal kommune. Han har telefonnummer
911 42 052.
Beitelag
Stjørdal kommune har fem beitelag, som organiserer samarbeid om bl.a. bruken av utmarksbeite, gjerding,
sankegarder, saltsteinsutkjøring og tilsyn. Det gjøres mye godt arbeid i laga, og gjennom den kommunale
SMIL-ordninga kan det gis tilskudd til bl.a. sanke- og sorteringsanlegg. I tillegg mottar beitelaga
driftstilskudd gjennom RMP-ordninga hos Fylkesmannen. Ta kontakt med Enhet næring for mer informasjon
om beitelagene i kommunen, eller hvis det er interesse for å etablere nye lag.
Slakteri og TINE
Både Nortura og private slakterier tar imot stor- og småfe til slakt. Er du ny gardbruker må du ha
leverandørnummer. Ta kontakt med slakteriet for å få dette.
TINE Rådgiving er organisert i tre distrikt i Midt-Norge, der Stjørdal tilhører distriktet Fosen, Gauldal og
Stjørdal. TINE Rådgivning tilbyr diverse rådgivningstjenester. Gjennom TINEs nettsider –
medlem.tine.no – kan du også rapportere opplysninger til Kukontrollen. Stjørdal har et felles produsentlag
med Meråker. Laget arrangerer bl.a. fagmøter for melkeprodusentene i området.
Kvalitetssystem i landbruket (KSL)
Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er ei ordning som skal sikre god kvalitet på norsk mat. KSL skal også
være et styringsverktøy for å bedre drifta og arbeidsmiljøet på gården. Det er gårdbrukerens eget ansvar å
gjennomføre KSL på gården. Varemottakere, faglag og Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag kan bistå
med å få KSL-systemet på plass. På nettsida matmerk.no finner du både materiell og kontaktinformasjon.
Mai 2015, Stjørdal kommune
4