E18 Tangenkrysset - Statens vegvesen

Comments

Transcription

E18 Tangenkrysset - Statens vegvesen
HØRINGSUTGAVE
SVV
REGULERINGSPLAN
E18 Tangenkrysset
PLANBESKRIVELSE
med bestemmelser og arealplankart
Kragerø kommune
Region sør
Prosjektavdelingen
08.06.2015
Reguleringsplan - detaljregulering
Forord
Dette reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør i samarbeid med
Kragerø kommune.
Tiltakets formål er å øke trafikksikkerheten ved å etablere kjøresterkt midtrekkverk gjennom
Tangenkrysset. Dagens kryssløsning må derfor utbedres til å bli et planskilt kryss.
Samtidig legges det til rette for å etablere GS-veg gjennom Tangen-området.
Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Følgende personer har deltatt i
arbeidet fra Statens vegvesen: Harald Tobiassen (prosjektleder), Øystein Lien (ass.
Prosjektleder), Per Torstein Terjesen (planansvarlig), Guro Marie Mykland Marvik
(landskapsarkitekt), Erlend Sjulstad Lie (grunnerverver), Arne Heggland (biolog) og Christian
Aas (vegplanlegger).
Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter:





Planbeskrivelse inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse (dette dokument)
Reguleringsbestemmelser (vedlagt dette dokument)
Reguleringsplankart i målestokk 1:2000 datert 08.06.2015 (vedlagt dette dokument)
Tegningshefte (Plan- og profiltegninger mv) datert 02.06.2015 (eget dokument)
Støyrapport, datert 19.03.2015 (eget dokument)
Dokumentene er lagt ut på internett: www.vegvesen.no/Europaveg/E18tangen.
Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer etter plan- og bygningsloven § 12-10.
Planen er etter avtale med Kragerø kommune lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og
bygningsloven § 3-7.
Henvendelser om planen kan rettes til:



Per Torstein Terjesen
Øystein Lien
Per Arstein
Statens vegvesen Region Sør, tlf. 977 89 586
Statens vegvesen Region Sør, tlf. 975 80 043
Kragerø kommune
tlf. 35 98 62 50
Statens vegvesen Region Sør
juni 2015
E18 Tangenkrysset
2
Reguleringsplan - detaljregulering
Innhold
1. Sammendrag ......................................................................................................................................... 4 2. Bakgrunn for planarbeidet ..................................................................................................................... 5 2.1 Dagens situasjon – mål med prosjektet .......................................................................................... 5 2.2 Trafikkmengde ................................................................................................................................ 6 2.3 Ulykker ........................................................................................................................................... 6 3. Planprosess og saksbehandling.............................................................................................................. 7 3.1 Planoppstart ................................................................................................................................... 7 3.2 Innkomne merknader til meldingen om oppstart............................................................................. 8 3.3 Innkomne merknader utvida planområde ..................................................................................... 10 3.4 Statens vegvesens generelle kommentarer til innspillene .............................................................. 11 4. Forholdet til andre planer og retningslinjer .......................................................................................... 13 4.1 Fylkesdelplan for Grenlandsbanen ................................................................................................ 13 4.2 Kommuneplanens arealdel 2008-2020 ......................................................................................... 13 4.3 Reguleringsplaner/detaljplaner ..................................................................................................... 14 4.4 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen ........................................................ 16 4.5 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ..................................... 16 4.6 Trafikksikkerhet (TS) ...................................................................................................................... 16 4.7 Naturmangfoldloven (NML) .......................................................................................................... 17 5. Beskrivelse av planområdet.................................................................................................................. 17 6. Planforslaget ........................................................................................................................................ 19 6.1 Utredning av alternative kryssløsninger ........................................................................................ 19 6.2 Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 22 6.3 Vegstandard ................................................................................................................................. 23 7. Virkninger av planforslaget .................................................................................................................. 25 7.1 Trafikksikkerhet i planen ............................................................................................................... 25 7.2 Nærmiljø og friluftsliv ................................................................................................................... 25 7.3 Landskapsbilde ............................................................................................................................. 26 7.4 Kulturmiljø .................................................................................................................................... 27 7.5 Naturmangfold ............................................................................................................................. 27 7.6 Naturressurser .............................................................................................................................. 30 7.7 Vegtrafikkstøy............................................................................................................................... 31 7.8 Miljøoppfølging ............................................................................................................................ 32 7.9 Grunnerverv ................................................................................................................................. 32 8. Risiko- og sårbarhetsvurdering ............................................................................................................. 33 E18 Tangenkrysset
3
1. Sammendrag
Reguleringsplanen er en del av et større prosjekt, som har som mål å etablere midtrekkverk på
de delene av strekningen mellom Tvedestrand i Aust Agder og Dørdal i Telemark som
mangler dette. For å kunne bygge midtrekkverk gjennom E18 Tangenkrysset må krysset
utbedres til et planskilt kryss. Løsningen som er valgt viser et sideforskjøvet kryss.
Nordgående trafikk ledes inn på Kjølebrøndsvegen, som er en av to hovedveger igjennom
sentrumsområde i Sannidal. Der av-/påkjøringsrampen møter Kjølebrøndsvegen er det
planlagt en rundkjøring. For sørgående trafikk blir eksisterende kryss utbedret med
retardasjons- og akselerasjonsfelt (av-/påkjøringsfelt). I krysset mellom E18-avkjøringen og
Sannidalsvegen er det planlagt rundkjøring.
Reguleringsplanen har i tillegg som mål å tilrettelegge for gående og syklende og det er
planlagt gs-veg langs det meste av vegnettet innenfor planområdet, der dette ikke ligger inne
fra før.
Figur 1: Oversiktskart planlagt kryss Tangen
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
2. Bakgrunn for planarbeidet
2.1 Dagens situasjon – mål med prosjektet
Reguleringsplanen er en del av et større prosjekt, som har som mål å bygge midtrekkverk på
gjenværende parseller av E18 mellom Tvedestrand i Aust-Agder og Dørdal i Telemark. Av
trafikksikkerhetshensyn ønskes det at midtrekkverkstraseene er ferdig bygget før 4-felts veg
E18 Rugtvedt-Dørdal og E18 Tvedestrand-Arendal åpner for trafikk.
For å kunne bygge midtrekkverk gjennom Tangenkrysset, må krysset oppgraderes til et
planskilt kryss. Det ble i 2009 gjort en alternativvurdering, der det ble sett på tre alternativer
til ny kryssløsning. Det ble da konkludert med at et sideforskjøvet kryss var den beste
løsningen. I forbindelse med oppstartsmelding februar 2014 og oktober 2014 er det kommet
flere innspill som går på alternative løsninger. Disse presenteres i kap. 6.1.
Oversiktskartet nedenfor viser planavgrensningen fra februar 2014 med rødstiplet linje. Etter
at arbeidet med planen ble igangsatt ble det behov for å utvide planområdet noe. Dette er vist
med hvitstiplet linje i kartet og gjelder forlengelsen av gang-/sykkelveg langs
Kjølebrøndsvegen (Fv. 351) frem til avkjørsel ved Lønne og endret adkomst til
Kjølebrøndsvegen 20, 22 og 24 for å ivareta trafikksikkerheten. Lilla stiplede linjer viser nytt
vegsystem.
Statens vegvesen har vurdert området i forhold til krav om konsekvensutredning etter plan- og
bygningsloven. I samråd med Kragerø kommune er konklusjonen at det utvida tiltaket ikke vil
ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at en konsekvensutredning derfor ikke
anses som hensiktsmessig i dette tilfellet.
Figur 2: Oversiktskart over planområdet.
E18 Tangenkrysset
5
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
2.2 Trafikkmengde
E18 Tangenkrysset har en beregnet gjennomsnittlig trafikkmengde pr. år 2014 på 7200
kjøretøy pr. døgn gjennom året (ÅDT).
Andelen tunge kjøretøy er ca. 20 %.
Figur 3 under viser hvordan trafikktallene er for E18 og lokalvegene i nær tilknytning til
kryssområdet i gjennomsnitt gjennom året ( rødt ) og i gjennomsnitt 1 uke i juli 2014 (orange)
Figur 3: Gjennomsnittlig antall kjøretøy pr døgn i 2014 i rødt ( ÅDT )
Målte døgntrafikkmengder i juli 2014 i orange (DT)
2.3 Ulykker
Det er registrert 7 ulykker med personskade innenfor planområdet i perioden 2004-2014. Tre
av ulykkene har skjedd i krysset mellom Sannidalsvegen og av-/påkjøringsrampen fra E18.
Figur 4: Registrerte ulykker fra 2004 (Grønn: Lettere skadd, Gul: Alvorlig skadd)
E18 Tangenkrysset
6
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
3. Planprosess og saksbehandling
3.1 Planoppstart
Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen i samarbeid med Kragerø kommune.
Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Kragerø blad Vestmar den 18. februar
2014 og iht. plan- og bygningsloven § 12-8, se figur 5. Berørte grunneiere og rettighetshavere
samt kommune, fylkesmannen, fylkeskommune og andre berørte statlige fagorganer ble
varslet om oppstart av reguleringsarbeid gjennom brev datert 14. februar 2014. Frist for
merknader ble satt til 21.mars 2014.
I forbindelse med oppstartmeldingen ble det avholdt åpent informasjons- og
medvirkningsmøte i auditoriet på Sannidal samfunnshus 11.mars 2014.
Etter at arbeidet med reguleringsplanen ble satt i gang, ble det behov for å utvide
planområdet. Dette ble varslet i samme avis den 18. oktober 2014. Berørte grunneiere og
rettighetshavere samt kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen og andre berørte statlige
fagorganer ble varslet om utvida planområdet gjennom brev datert 15. oktober 2014. Frist for
innspill gikk ut 21. november 2014.
Informasjon om planarbeidet har vært lagt på vegvesenets nettsider;
www.vegvesen.no/Europaveg/E18tangen.
Figur 5: Oppstartmeldinger mars 2014 og november 2014
E18 Tangenkrysset
7
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
3.2 Innkomne merknader til meldingen om oppstart
Det kom inn 11 skriftlige merknader til oppstartmeldingen. Sammendrag av innkomne
merknader og Statens vegvesen sine kommentarer til merknadene følger nedenfor. Merknader
som er felles i flere av innspillene blir kun kommentert i kap.3.4.
1. Grunneier Ulf Magnar Andersen (Gnr/Bnr 61/5)
Ønsker ikke E18 – avkjøring inn på Kjølebrøndsveien. Stiller spørsmål ved at det er
konkludert med at det ikke er behov for konsekvensutredning. Viser til at det er mange
myke trafikanter som vil måtte krysse veien både ved bussholdeplassen og ved egen
bolig. Nevner også problemet med dagens avkjøring til de tre eiendommene
Kjølebrøndsveien 20, 22 og 24. Bekymret for trafikkvekst og støy ved bolig.
Statens vegvesens kommentar:
Forslag til ny avkjøring til eiendommene er tatt med i reguleringsplanen.
2. AMFI Kragerø, ved senterleder Grunde W. Knudsen (SVEIS 2014014348-7)
Ønsker å komme i dialog med SVV for å se på løsning til adkomst til senteret.
Statens vegvesens kommentar:
Amfi Kragerø har sendt inn forslag til kryssløsning. Det er ikke gjort endringer i
planen i forhold til dagens løsning, siden det ligger utenfor vårt planområde.
3. ABO Arkitekter pva. Opplysningsvesenets Fond (Gnr/Bnr 61/1)
Ønsker reduserte støyforhold ved Presteboligen.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i punkt 3.4.
4. Beboere på Tangen og i Prestegårdshavna ved Leif Therkelsen og Regina Brajkovic på vegne av 18 grunneiere (SVEIS 2014 014348-12)
Er uenig med SVV i valg av løsning for kryssområdet. Kommer med innspill til ny
løsning som viser av-/påkjøringsrampe i direkte tilknytning til Sannidalsvegen og ny
gang- og sykkel -veg i bru over E18. Foreslår bussterminal med langtidsparkering i
arealene mellom E18 og eksisterende av-/påkjøringsrampe.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i punkt 3.4.
5. Felles uttalelse fra flere berørte parter:
Arnold Lindkjenn (61/3), Tor og Ingrid Thorsen (61/1/5) og Else Marie og Jan Thorsen(61/4),
Johnny Waasjø (61/13), Brede Andersen og Tonje Lundberg Gautefall (61/23),
Svein Aars og Jorunn Husbø (61/28), Ole Morten Hulløen (63/91)
Kritiske til trafikkøkningen som vil komme på Kjølebrøndsveien ved omlegging av
vegsystemet på Tangenkrysset. Det vil bli mere støy og forurensing for beboerne i
området og farligere for myke trafikanter og ferdes langs Kjølebrøndsveien.
Kjølebrøndsveien blir i større grad enn i dag en barriere mellom boligområder,
bussholdeplass og skole.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i punkt 3.4.
E18 Tangenkrysset
8
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
6. NVE (SVEIS 2014014348-15)
Informerer om at planområdet berører Råna/Kragerøvassdraget. Ber om at vassdraget
merkes i plankartet og at evt. inngrep i vassdraget beskrives med konsekvens. Evt.
avbøtende tiltak innarbeides i bestemmelsene.
Planområdet berører også en regional nett linje, som normalt vises som hensynssone i
planen. Anleggseier Skagerak Nett bør varsles om planarbeidet.
Minner om at flom- og skredfare alltid skal vurderes som en del av ROS-analysen.
Statens vegvesens kommentar:
Planforslaget endrer ikke situasjonen i vassdraget. De omtalte temaene er tatt inn i
planforslaget.
7.. Fylkesmannen i Telemark (SVEIS 2014 014348-19)
Viser til kommuneplanen der Sannidal er definert som lokalsenter i Kragerø. Dette
innebærer bl.a. kollektivknutepunkt med jernbanekorridor for fremtidig Grenlandsbane,
avsatt areal til togstasjon i tilknytning til Tangenkrysset og tilrettelagt busstopp for
ekspressbuss og lokalbuss, samt parkeringsplasser for reisende. Den foreslåtte
avkjøringen fra E18 kommer i konflikt med areal avsatt til jernbanestasjon.
Fylkesmannen forventer at man i det videre planarbeidet samarbeider med
Jernbaneverket.
Påpeker at alle veiene innenfor planområdet er skoleveier for barn og unge.
Fylkesmannen forventer at kommunen i samråd med Statens vegvesen ser på
forholdene for myke trafikanter innenfor hele planområdet når man bygger ut krysset.
Alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal legge
naturmangfoldlovens (nml) §§8-12 til grunn som retningslinjer jmf. nml § 7.
Landbruksmyndighetene må vurdere hvilke hensyn jordvernet skal få i slike saker.
Fylkesmannen anbefaler at man i nær fremtid starter opp arbeidet med en helhetlig plan
som kan sikre en bærekraftig utvikling for hele området.
Statens vegvesens kommentar:
Vedrørende jernbaneverket: se innspill nr. 10 .
Forhold som berører naturmangfoldloven er beskrevet i kap. 7.5.
8. Mo Vel ved Dagfrid Bråtane (SVEIS 2014 014348-20)
Bekymret for nærmiljøet dersom den foreslåtte løsningen blir valgt. Økt
trafikkbelastning vil påvirke nærmiljøet i forhold til trafikksikkerhet, støy, bomiljø og
forholdene for myke trafikanter. Understreker at området må bli sett på som et
sentrumsområde. Ønsker at det blir gjort en Risikovurdering basert på HAZID eller
tilsvarende metode. Ønsker at SVV igjen ser på alternative løsninger til oppgradering av
kryssområdet.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i punkt 3.4.
E18 Tangenkrysset
9
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
9. Hjemmeadvokaten AS pva. Petter Wiig (Gnr/Bnr 61/12) og Leif Therkelsen (Gnr/Bnr
61/24.)
Er uenige i at det ikke er behov for konsekvensutredning. Mener økt trafikkmengde,
støy, støv vil gi store miljømessige konsekvenser og påvirke forholdene for myke
trafikanter.
Ønsker revurdering av valg av kryssløsning.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i punkt 3.4.
10. Jernbaneverket (SVEIS 2014 014348-25)
Informerer om konsekvensutredning for Grenlandsbanen, utarbeidet i 1998. Det ble i
arbeidet utredet en indre og en ytre korridor, der knutepunkt på Tangen ligger inne for å
betjene Kragerø ved bygging av ytre korridor. Jernbaneverket antar at planforslaget ikke
er i konflikt med Jernbaneverkets plan.
11. Telemark fylkeskommune (SVEIS 2014 014348-)
Anbefaler at det gjøres visuell overflateregistrering og prøvestikk med spade etter ikkesynlige automatisk fredete kulturminner før de kommer med uttalelser til planen iht.
kulturminnelovens § 9 - undersøkelsesplikten.
Vektlegger at planleggingen bør ta hensyn til effektiv av-/påkjøring fra E18, god
forbindelse til kollektivterminalen og trygg kryssing av Kjølebrøndsveien.
Statens vegvesens kommentar: Kravet er trukket tilbake. Se punkt 3.3.
Kollektivterminalen er del av en egen reguleringsplan «Del av Tangenjordet.»
3.3 Innkomne merknader utvida planområde
Det er kommet inn 5 merknader til utvida planområde.
1. Grunneier Regina og Paolo Brajkovic (Gnr/Bnr 61/25)
Gjentar innspillet om revurdering av løsning for kryssområdet på Tangen. Ber om at
gang-/sykkelvegen planlegges på innsiden av vegen, slik at de ikke mister dyrka mark.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i kap. 3.4.
2. Mo Vel ved Dagfrid Bråtane (SVEIS 2014 014348-37)
Er positive til utvidelse av planområdet for å legge til rette for gang-/sykkelveg.
Gjentar innspillet som ble sendt inn ved oppstart av planarbeidet (se kap. 3.2 punkt 8).
3. Fylkesmannen i Telemark (SVEIS 2014 014348-38)
Landbruk: Det utvidete arealet går i hovedsak inn i LNF området. Hensynet til å ta
vare på dyrka og dyrkbar mark står sterkt i arealforvaltningen og det må velges en
løsning som er mest mulig skånsom i forhold til landbruksverdiene. Det bør også
utredes hvordan endringen vil påvirke eiendoms- og arronderingsmessige forhold,
driftsmessige ulemper og konsekvenser for kulturlandskapet i det tilgrensede området.
Naturmangfold: Opplyser om at det ble gjort registreringer i 2011, som foreløpig ikke
ligger i Naturbase. På en knaus NØ for innkjøring til Lishau gård, på nordsiden av Fv.
351, står et meget grovt eiketre som er vurdert il å ha A-verdi (svært viktig). Nedre del
E18 Tangenkrysset
10
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
av alleen langs gårdsveien opp til Lishau gård blir berørt av planområde og har Bverdi. Disse to forekomstene bør søkes bevart gjennom planarbeidet og bør gis egnede
reguleringsformål/hensynssoner med relevante bestemmelser som ivaretar
naturkvalitetene.
Minner om kravet til risiko og sårbarhetsanalyser.
Statens vegvesens kommentar: De oppgitte naturverdiene ligger på utsiden av
planområdet. Se ellers kommentarer i kap.3.4.
4. Telemark fylkeskommune (SVEIS 2014 014348 -40)
Trekker innspillet som ble sendt inn ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet.
I det utvida planområdet må det utføres en arkeologisk registrering før fylkeskommunen
kan gi endelig uttalelse til planen i henhold til kulturminnelovens § 9.
Statens vegvesens kommentar: Utført 9. desember 2014.
5. Hjemmeadvokaten AS pva. Petter Wiig og Leif Therkelsen (Gnr/Bnr 61/12 og 61/24)
Stiller seg positive til utvidelse av gang-/sykkelveg, men ønsker at den legges på
nordsiden av vegen. Gjentar innspillet fra oppstart av planarbeid.
Statens vegvesens kommentar: Se kommentar i kap. 3.4.
3.4 Statens vegvesens generelle kommentarer til
innspillene
3.4.1 Konsekvenser for miljø og samfunn
I samarbeid med Kragerø kommune har SVV vurdert at det ikke er behov for
konsekvensutredning. Bakgrunnen for dette er at planen beskriver en utbedring av et
eksisterende kryss, der inngrepene er vurdert til å ha forholdsvis liten konsekvens på
omgivelsene. Konsekvenser av tiltaket er beskrevet i kap. 7: Virkninger i planforslaget.
3.4.2 Valg av kryssløsning
Alternative løsninger er vurdert og beskrevet i kap. 6.1. Det er vurdert løsning med en mer
kompakt kryss-plassering på Tangen, men tilgjengelig areal og høydene gjør at dette ikke lar
seg gjøre.
3.4.3 Støy
Det er gitt retningslinjer av miljødirektoratet, som SVV følger i planleggingen. Se kap. 7.7.
3.4.4 Trafikksikkerhet
Det er utarbeidet en trafikksikkerhetsvurdering som ligger vedlagt.
E18 Tangenkrysset
11
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
3.4.5 Helhetlig plan for området
Gjeldende plan begrenses til å tilrettelegge for midtrekkverk gjennom Tangenkrysset, men
tilpasses planarbeidet som foregår for reguleringsplanen Del av Tangen (Rema1000 og
Kollektivterminal).
3.4.6 Dyrka mark:
Løsningen med gs-veg på 3,5 m og grøfteareal på 3,0 m gir inngrep i den dyrka marka som
tilhører Lishau gård. Alternativet ville være å sprenge seg inn i eksisterende skjæring, for å
gjøre plass til gs-vegen på nordsiden av Kjølebrøndsveien eller flytte Kjølebrøndsveien inn
mot skjæringen. Dette vil gi store sår i terrenget og være en dyrere løsning. Etter en helhetlig
vurdering er derfor løsningen vurdert til å være den beste. Konsekvensene av dette er
beskrevet i kap. 7.6 Naturressurser.
3.4.7 Gang- og Sykkel-veg
Gang- og sykkel -vegen legges på sørsiden på vegen. Grunnen til dette er at løsningen vil gi
en naturlig videreføring av eksisterende gs-veg som i dag ligger på sørsiden av vegen. Det
ligger flest boenheter sør for Kjølebrøndsvegen og totalt sett vil det være mer omfattende å
flytte Kjølebrøndsvegen/evt. sprenge seg inn i den eksisterende fjellskjæringen for å legge gsvegen på nordsiden.
E18 Tangenkrysset
12
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
4. Forholdet til andre planer og
retningslinjer
4.1 Fylkesdelplan for Grenlandsbanen
Fylkesdelplan for Grenslandsbanen i Telemark og Aust-Agder
fra 1999 viser en indre og en ytre linje.
Ytre linje ligger innenfor foreslått reguleringsplan.
Figur 6: forside Fylkesdelplan for
Grenlandsbanen
4.2 Kommuneplanens arealdel 2008-2020
Figur 7: Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2008-2020
Figur 6 viser utsnitt av kommuneplanens arealdel over det aktuelle området. Områder som
blir berørt av reguleringsplanen er i hovedsak avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde
(LNF-område), sentrumsområde og bolig. Deler av reguleringsplanen ligger og innenfor areal
for kjerneområde for landbruk og kulturmiljø, og areal for fremtidig jernbanekorridor og
areal satt av til jernbaneareal/fremtidig jernbanestasjon.
E18 Tangenkrysset
13
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
4.3 Reguleringsplaner/detaljplaner
4.3.1 Reguleringsplan E18 Tangen – Aust-Agder grense
Figur: 7 Reguleringsplankart E18 Tangen – AA-grense
Kragerø kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Midtrekkverk E18 Tangen–Aust Agder
grense 12. desember 2014. E18 Tangenkrysset er en direkte videreføring av denne planen,
men er tatt ut som en egen plan pga. kompleksiteten i kryssområdet. De samme prinsippene
vil ligge til grunn for planarbeidet og gjennomføringen ved bygging.
4.3.2 Reguleringsplan Tangen Nordre (vedtatt 23.10.1992)
Figur 7: Reguleringsplan Tangen nordre vedtatt 1992
Reguleringsplanen fra 1992 viser delvis det vegsystemet som ligger langs Sannidalsvegen i
dag. Gang-/sykkelvegen over E18 og langs Rema1000 og kollektivterminalen er ikke bygd.
For overlappende areal vil ny plan gjelde.
E18 Tangenkrysset
14
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
4.3.3 Reguleringsplan for Tangenjordet/Sannidal (vedtatt 22.8.2002)
Fig. 8: Reguleringsplankart Tangenjordet/Sannidal 2002
Reguleringsplanen er fortsatt gjeldende for området nordvest for Kjølebrøndsveien, men det
pågår en omregulering for dette området (Rema 1000 og kollektivknutepunkt). Det ble meldt
om oppstart for dette arbeidet 14.11.2013. Områdene regulert til forretning sørøst for
Kjølebrøndsveien er erstattet av en ny reguleringsplan (se neste punkt).
For overlappende areal vil ny plan gjelde.
4.3.4 Reguleringsplan Del av Tangenjordet (vedtatt 11.12.2008)
Fig. 9: Reguleringsplan Tangenjordet 2008
Reguleringsplanen gjelder området sørøst for Kjølebrøndsveien. Området er regulert til ulike
vegformål (grått), annet kombinert formål – forretning/bensinstasjon/bevertning/serviceanlegg
– vask (rosa/hvitt) og forretning/kontor (blått). Denne planen berører vegformålene og
avkjøringen langs Kjølebrøndsveien.
For overlappende areal vil ny plan gjelde.
E18 Tangenkrysset
15
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
4.4 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i
planleggingen
For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske
retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som
skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen
helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn
kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for
områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned.
4.5 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og
transportplanlegging
Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å
oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene
og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.
Retningslinjenes punkt 2 slår fast at
Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god
trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig
perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av
kommunegrensene.
Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I
retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet:
Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder.
Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store,
sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet.
4.6 Trafikksikkerhet (TS)
4.6.1 Generelt om Nullvisjonen
Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller
livsvarig skade.
Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en
ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige
skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet
som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem.
Nullvisjonen skal legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen.
E18 Tangenkrysset
16
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
4.7 Naturmangfoldloven (NML)
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i nml §§ 8-12 legges til grunn som
retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av
beslutningen. Vurderinger av disse retningslinjene blir i denne planen omtalt i kapittel 7.5 i
dette dokumentet.
5. Beskrivelse av planområdet
Planområdet omfatter dagens E18 med eksisterende kryss og nytt kryss med tilknytning til
Kjølebrøndsveien. I løpet av prosessen har planområdet blitt utvidet til også å gjelde
Kjølebrøndsveien frem til avkjøringen mot Lønne og avkjøringen mot eiendommene på
Kjølebrøndsveien 20, 22 og 24.
E18
Området er preget av dagens E18. Spredt gårdsbebyggelse, skog- og landbruksmark
dominerer utenom det etablerte veglandskapet. Langs nordsiden av E18 og gjennom
kryssområdet renner Lonelva. Mellom Lofthaugtjenna, litt sør for Kjølebrøndsveien (Fv.351)
og Heglandselva ligger et elvedrag som krysser både Kjølebrøndsveien og E18. Vassdraget
er delvis lagt i rør.
Høyspentlinja krysser E18 midt i dagens kryss. E18 har fartsgrense 80 km/t.
Fig. 12: Kryssområdet på Tangen (Foto: SVV )
E18 Tangenkrysset
17
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
Fv. 363 Sannidalsvegen
Rett sør for dagens kryssområde, på Tangen, er det kollektivknutepunkt, dagligvarebutikk,
kjøpesenter og bensinstasjon. I dette området er det også tettere boligbebyggelse. Området er
definert som sentrumsområde i kommunedelplanen. Det er fortau langs Kjølebrøndsveien
frem til eiendom 61/24 og langs Sannidalsvegen (fv.363) frem til eiendom 63/1 (Rema 1000).
Gang-/sykkelforbindelse mangler over E18. Fartsgrensen gjennom sentrum er 50 km/t. Over
brua og nordover er fartsgrensen 60 km/t.
Fig. 13: Tangen/Krysset Kjølebrøndsveien-Sannidalsvegen (Foto: SVV)
Fv. 351 Kjølebrøndsveien
Kjølebrøndsveien er en mindre trafikkert veg med fartsgrense 60 km/t, som avsluttes i
Sannidalsvegen lengst øst i planområdet. Avkjøring til Amfi kjøpesenter og Rema 1000 ligger
forholdsvis samlet nær krysset til Sannidalsvegen. Lenger vest ligger det en del
eneboligbebyggelse, gårdsbruk, skog og dyrka mark. ÅDT er beregnet til ca. 1100 kjøretøy
pr. døgn, men på grunn av mye hytter ut mot Stabbestad, vil en større andel av trafikken
konsentreres til helger og ferier, spesielt sommerstid.
Fig.14: Kjølebrøndsveien mot sør ( Foto: SVV )
E18 Tangenkrysset
18
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
6. Planforslaget
6.1 Utredning av alternative kryssløsninger
I 2009 ble det gjort en utredning av ulike kryssløsninger for Tangenkrysset. Rapporten
beskriver tre mulige løsninger.
6.1.1 Forslag 1: Av- og påkjøringsramper på sørsiden av E18
Figur 15: Forslag nr. 1 Kryssløsning Tangenkrysset




Bebyggelse og lokalveg ligger forholdsvis nær E18. Dette medfører at det må bygges
rundkjøring i krysset fv. 363 og fv. 351.
Retardasjonsfeltet fra sør og rundkjøringen vil beslaglegge deler av området til Rema
1000 og kollektivknutepunktet på Tangen.
En gang- og sykkelveg løsning over fra Humlestad vil gi en dårlig løsning ved
kryssing av av-/påkjøringsrampene.
Påkjøringsrampe på nordsiden av E18 må bygges om fra dagens vinkelrette påkjøring.
Ut fra momentene nevnt over ble dette forslaget forkastet i 2009.

I et innspill til oppstarten i 2014 ble det og lansert et forslag om å flytte den foreslåtte
rundkjøringa fv. 363/ fv. 351 nærmere E18 der rampene fra E18 blir knyttet direkte
på. Dette vil i så fall komme i konflikt med både Rema1000 bygget og Tangen gård.
E18 Tangenkrysset
19
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
6.1.2 Forslag 2: bru bygget som en oval rundkjøring over E18
Figur16: Forslag nr. 2 Kryssløsning Tangenkrysset









På nordsiden av E18 må det bygges ramper på fylling. På grunn av en bekk må deler
av fyllingene erstattes av bru, eller bekken må legges i kulvert.
På sørsiden av E18 er det mulig å få til av- og påkjøringsramper uten at inngrepet går
ut over bebyggelse eller lokalveg. Det må imidlertid bygges murer slik at
skråningsutslagene fra rampene ikke slår ut på E18.
Man må anta at traséen for en evt. fremtidig 4-felts E18 får begrensning mot sør der
vegen ligger i dag, og at utvidelsen med 2 nye felt skjer på nordsiden. Dette må tas
hensyn til ved plasseringen av bruene. Rampene på nordsiden må justeres ved
utvidelse til 4 felt, men bru/kulvertdelen av rampene bør kunne beholdes.
Bygging av rundkjøringen vil ikke løse gang- og sykkeltrafikk. Det er en dårlig
løsning å lede disse trafikantene over av- og påkjøringsrampene.
Løsningen vil være å bygge ny gangbru over E18 utenfor området for rampene.
Brua må derfor bygges ca. 150-200 meter øst eller mest sannsynlig vest for
rundkjøringen.
Traséen vil bli minimum 140 meter lengre enn dagens.
Fordelen med løsningen er at den er fremtidsrettet og spenstig. Rundkjøringen kan bli
et landemerke hvis den utformes estetisk riktig.
Ulempene er kostnader, komplisert byggeprosess og lengre veg for gående og
syklende.
Forslaget ble forkastet, hovedsakelig pga. svært høye kostnader.
E18 Tangenkrysset
20
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
6.1.3 Forslag 3: nye av- og påkjøringsramper på sørsiden av E18, ca.
200 meter vest for dagens bru over E18.
Figur 17: Forslag nr. 3 Kryssløsning Tangenkrysset









Disse rampene vil kunne inngå i en fremtidig 4-felts veg. Rampene koples på riksveg
351 ca. 350 meter vest for dagens kryss på Tangen.
Riksveg 351 må opprustes på denne strekningen, samt at det må bygges gs-veg eller
fortau.
Området hvor rampene kommer er for det meste utmark med vegetasjon på fjell.
Påkjøringsrampe på nordsiden av E18 må bygges om fra dagens vinkelrette påkjøring.
Jernbaneverket har planer om å kople sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
Området hvor rampene er tenkt lagt er i kommuneplanens arealdel vist som fremtidig
jernbanestasjon. Det må tas kontakt med Jernbaneverket for å sjekke ut om det er
realistisk å anlegge jernbanestasjon her.
Fordelene med dette alternativet er at det er ukomplisert å bygge, det er forholdsvis
billig, og rampene på sørsiden kan brukes også ved utbygging til 4-felts veg.
Gående og syklende får gs-veg langs riksveg 351, og brua over E18 vil fungere som i
dagens situasjon.
Ulempen er usikkerheten med jernbanetraséen.
Forslaget ble tatt videre og er utgangspunktet for løsningen i denne reguleringsplanen.
6.1.4 Forslag 4: Rundkjøring på E18
I tillegg til kryssløsningene som ble sett på i 2009, er det også vurdert et alternativ med
rundkjøring på E18. Samferdselsdepartementet har vurdert bruk av rundkjøring på
hovedveger, og har i brev av 19.12.2014 kommet med følgende føring:
«Det er av stor betydning at trafikken flyter godt og holder jevn fart på hovedveger som
fungerer som hovedfartsåre og som har stort innslag av gjennomfartstrafikk. Departementet
ber derfor om at det på slike veger som en hovedregel ikke anlegges rundkjøringer.»
E18 Tangenkrysset
21
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
6.2 Beskrivelse av planforslaget
6.2.1 Planløsningen
Tangenkrysset oppgraderes til å bli et planskilt kryss ved å utbedre av-/påkjøringsrampene på
nordvestsiden av dagens E18 og å lage et helt nytt trafikksystem for av-/påkjøring sør for E18.
Krysset blir sideforskjøvet, slik at av-/påkjøringen på sørsiden av vegen blir liggende 200 m
sør for dagens kryss. Den totale strekningen det er tegnet ny geometri på er 1100 m.
For å montere midtrekkverk og utvide med forbikjøringsfelt er det behov for å breddeutvide
vegen. Det er lagt opp til å følge dagens linjeføring mest mulig. Anleggsteknisk er det mest
hensiktsmessig å utvide kun på en side, men på grunn av hensyn til omgivelsene langs vegen
har det vært nødvendig å bytte side for utvidelsen underveis langs traseen.
Eksisterende kryss blir utbedret med av- og påkjøringsfelt. Krysset mot Sannidalsvegen
utbedres med rundkjøring. I det nye krysset i sørøst ledes trafikken inn mot en rundkjøring på
Kjølebrøndsveien. Avkjøringen mot eiendommene Kjølebrøndsveien 20, 22 og 24 må
utbedres.
I planen ligger det sammenhengende gang-/sykkelveg fra Heglandsvegen ved Humlestad i
nord, til avkjørselen til Lønne langs Kjølebrøndsveien i sør. Det er kun de sentrumsnære
områdene som har fortau her i dag.
Figur18: Nytt vegsystem Tangenkrysset
6.2.2 Konstruksjoner
Ny gang- og sykkelveg bru over E18 er lagt parallelt med dagens vegbru og er planlagt 3 m
sør for dagens bru.
6.2.3 Kollektivanlegg
Kollektivholdeplassen ligger utenfor denne planen, men planforslaget vil føre til at trafikk inn
til kollektivanlegget vil komme fra begge sider, i motsetning til dagens løsning, der all trafikk
fra E18 kommer inn fra nord.
E18 Tangenkrysset
22
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
6.2.4 Grunnforhold - geotekniske undersøkelser
Det er ikke utført geotekniske undersøkelser i forbindelse med planen. Geotekniker vil delta i
prosjekteringsfasen.
6.2.5 Geologi
I følge geologiske kart over området kan det være sulfidholdige bergarter i fjellskjæringene
langs avkjøringsrampen mot Kjølebrøndsveien. Det er viktig at dette undersøkes grundig i
byggeplanfasen og at eventuelle sulfidholdige masser deponeres på riktig måte, slik at
forsuring av viktige resipienter unngås.
6.2.6 Belysning
Plan for belysning lages i prosjekteringsfasen.
6.2.7 Skilting og oppmerking
Skiltplan vil bli utarbeidet i prosjekteringsfasen.
6.2.8 Byggegrenser
Det er ikke regulert inn byggegrenser i planen. Byggegrensa følger dermed veglovens
bestemmelser, dersom ikke andre gjeldende reguleringsplaner sier noe annet.
6.2.9 Høyspent
Skagerrak Energi eier en 132 kV linje ved Tangen. Denne reguleres i planen med en
hensynssone på 30 m på hver side.
6.3 Vegstandard
6.3.1 Normalprofil E18
E18 Tangenkrysset planlegges som hovedveg med to kjørefelt med midtrekkverk som
utgangspunkt. Det planlegges forbikjøringsfelt i overgangen mot tilgrensende prosjekt Tangen
– AA-grense.
Det er lagt til grunn standardklasse H5 med vegbredde 12.5m iht. Statens vegvesens håndbok
N100 (tidligere HB017) veg- og gateutforming. Der det etableres forbikjøringsfelt eller av/påkjøringsrampe vil vegbredden bli 14.5m slik figur 19 viser.
Standardklassen er basert på en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk mellom 8000 og 12000
kjøretøy pr døgn og fartsgrense 90 km/t.
E18 Tangenkrysset
23
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
Figur 19: Normalprofil H5 veg med forbikjøringsfelt (alle mål i meter)
Figuren viser bare prinsipp for profilet, det er ikke avgjort hvilken type midtrekkverks om skal brukes, men
tilstøtende prosjekt benytter midtrekkverk av betong, og ikke det som er vist i figuren.
6.3.2 Normalprofil gs-veg
Nytt system for gående og syklende vil gi en generell breddeutvidelse langs Sannidalsvegen
og Kjølebrøndsveien. Tiltaket er planlagt med 3m grøft og 3,5 m bred asfaltert gs-veg. Langs
Kjølebrøndsveien er det i dag fortau på deler av strekningen. Fortauet forlenges frem til
rundkjøringen, der det er naturlig å skifte til gs-veg. Det er i reguleringsplanforslaget tatt
høyde for at GS-vegen kan bygges tidligere enn kryssområdet. I så fall må GS-vegen bygges
på utsida av dagens Fv. 351 over brua som krysser bekken fra Lofthaugtjenna.
Figur 20: Normalprofil GS-veg og grøft.
6.3.3 Utforming av skjæringer og fyllinger
På traseen er det varierende sideterreng, og mye bruk av siderekkverk.
Der vi utvider vegen er det i planen lagt inn et slakere og mer sikkert sideterreng, der vi kan
unngå rekkverk. Siderekkverket vil bli stående der vi ikke breddeutvider E18.
E18 Tangenkrysset
24
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
Grøftearealet vil bli utformet med jordvoll mot fjellskjæringene, slik Håndbok N101
«Rekkverk og vegens sideområder» krever (såkalt mykt sideterreng.)
Fyllinger har normalt helning 1: 2 eller slakere.
Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Der dette avviker fra naturlig strøkretning i fjellet, velges det der dette er mulig.
Grøfter, fyllingsskråninger og jordskjæringsskråninger skal pusses til med stedegne løsmasser
slik at det kan reetableres vegetasjon.
7. Virkninger av planforslaget
7.1 Trafikksikkerhet i planen
Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller
livsvarig skade.
Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en
ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige
skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet
som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem.
Bygging av midtrekkverk på strekningen er et viktig bidrag for å bedre trafikksikkerheten for
alle som trafikkerer strekningen.
Der hvor det er farlig sidehinder innenfor sikkerhetssonen skal det etableres et sikkert
sideterreng eller settes opp rekkverk. Mot fjellskjæring er den beste løsningen å bygge opp en
jordskråning mot fjellet, som vist i Figur 19. Alternativet er å sette opp rekkverk.
Kjøresterkt midtrekkverk og mykt, sikkert sideterreng er et effektivt trafikksikkerhetstiltak, og
tiltaket er erfaringsmessig et tiltak som vil medføre færre blir drept eller alvorlig skadet på
strekningen.
Løsningen medfører noe økt trafikk gjennom Tangen-området. Forventa gjennomsnittlig
trafikk er allikevel beregna til å være mindre enn dagens trafikkmengde på fv. 363.
Planen legger og til rette for sammenhengende gang- og sykkel veg og delvis fortau fra
Lønneveien, gjennom Tangen-området, og over E18 til Heglandsveien.
Tiltak ved krysningspunktet ved kollektivknutepunktet er utenfor denne planen, men er
beskrevet noe i vedlagte trafikksikkerhetsvurdering.
Det foreslås å skilte fartsgrense 50 km/t mellom de 2 nye rundkjøringene.
7.2 Nærmiljø og friluftsliv
Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt
boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og
E18 Tangenkrysset
25
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er
knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse.
Tangen-området er et område i vekst. Boliger, skole, kollektivknutepunkt, kjøpesenter,
bensinstasjon og butikk preger nærmiljøet i krysset mellom Kjølebrøndsveien og
Sannidalsvegen. Området innehar sånn sett viktige funksjoner for nærmiljøet, men er mindre
viktig for friluftslivet. I utkantene av planområdet (Humlestad i nord og Lishau og Lønne i
sørvest) er det gårdsbruk og landbruksmark som dominerer med den aktiviteten dette
medfører.
Langs Kjølebrøndsveien (Fv.351) er det i dag gs-veg på sørsiden av vegen frem til
eiendomsgrensa til AMFI-senteret. Her stopper gs-vegen uten noen god avslutning. Boligene
sørvest for denne har ikke egen gs-veg og må benytte seg av skulder/sideareal. Boligene langs
Kjølebrøndsveien er berørt av noe trafikk (ÅDT 1100). Tiltaket vil gi noe økt trafikkmengde i
Tangen-området, men får og bedre tilrettelagt for gående og syklende med utvida GS-tilbud.
Fig. 21: Fv351 Kjølebrøndsveien sett mot nord ( Foto: SVV )
Langs Sannidalsvegen er det ingen gs-veg og dermed svært dårlig tilrettelagt for gående og
syklende. Krysset mellom Sannidalsvegen og av-/påkjøringsfeltet til E18 er spesielt farlig for
gående og syklende med forholdsvis høy ÅDT (3400) og et noe utflytende kryss. Det er heller
ikke tilrettelagt for gående og syklende på brua over E18. Gs-vegen starter først øst for Rema
1000 sitt bygg i Sannidal. Tiltaket vil bidra med ny gs-veg og dermed et mer trygt og helhetlig
tilbud for gående og syklende.
7.3 Landskapsbilde
Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse
endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tenkt tilpasset
landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen
(reiseopplevelse).
Tiltaket er først og fremst en utvidelse og utbedring av det eksisterende kryssområdet på
Tangen. For selve E18 vil tiltaket medføre nytt på- og avkjøringsfelt for sørgående trafikk der
kryssområdet er plassert i dag. Dette vil ikke påvirke landskapsbilde i veldig stor grad, selv
om det blir noe breddeutvidelse av E18 i forbindelse med de nye av- og påkjøringsrampene.
Ny av-/påkjøringsrampe for trafikk i nordgående retning vil påvirke landskapsbildet i større
grad. Vegen legges i skogsterreng. Fra før ligger det en gjengrodd driftsveg og en bekk som
E18 Tangenkrysset
26
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
delvis er lagt i rør der de nye rampene er planlagt. Avkjøringsrampen blir liggende med
tosidige skjæringer, der skjæringene møt sør på det høyeste er 12 m. Vegen følger terrengets
hovedform, påkjøringsrampen medfører mindre landskapsinngrep, der skjæringene kan
vurderes slaket ut til 1:2 for å få en mer naturlig avslutning mot eksisterende terreng.
Der rampene møter Kjølebrøndsveien blir det en forholdsvis stor rundkjøring, som vil påvirke
landskapsbildet lokalt. Rundkjøringen vil endre landevegspreget som er typisk for området i
dag og det vil bli skjæring på innsiden av denne med en høyde på maks 10 m.
I krysset mellom Sannidalsvegen og av-/påkjøringsrampen fra E18 vil det bli anlagt
rundkjøring. Dette vil medføre noe større arealbeslag, men vil ikke påvirke landskapsbilde
veldig mye siden området fra før er dominert av asfalterte flater. Den grønne buffersonen mot
Heglandsveien vil reduseres noe.
Langs Sannidalsvegen vil tiltaket påvirke landskapsbildet i mindre grad. Ny gs-veg vil føre til
noe større arealbeslag, men mulighetene for å forskjønne området er tilstede, ved f.eks å
plante inn en tre-rekke. Langs Kjølebrøndsveien er det planlagt en forlengelse av eksisterende
fortau med kantstein i granitt frem til rundkjøringen. Etter dette vil det bli 3 m grøfteareal og
3,5 m gs-veg. Fra rundkjøringen mot Lønne vil gs-vegen påvirke landskapet noe negativt i og
med at tiltaket går inn på eksisterende dyrka mark og dimensjonen på den eksisterende
landevegen blir utvidet. En evt. utbedring av avkjøringen ved Lishau vil komme i konflikt
med en vakker furu som kan oppfattes som et landemerke i området.
7.4 Kulturmiljø
Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,
herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro.
I desember 2014 ble det gjort arkeologiske undersøkelser på den delen av jordet øst for
Kjølebrøndsveien som vil bli berørt av ny gs-veg.
Det ble ikke gjort noen funn under registreringene, og planen vil ikke ha negative
konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø.
7.5 Naturmangfold
Registreringer, kunnskapsgrunnlag (jf. NML §8)
Kunnskapen om naturmangfold (jf. nml §8) baserer seg på søk i innsynsløsningene naturbase
(www.naturbase.no) og artskart (www.artsdatabanken.no). Som supplement til det nevnte
kunnskapsgrunnlaget har Statens vegvesen v/biolog Arne Heggland gjennomført tre korte
befaringer i området 13. april, 12. mai og 5. juni 2015.
I Lonelva, nedstrøms E18-kryssingen, er det en registrering av rødlistearten elvemusling fra
1950. Det er gjennomført kartlegging av arten i Telemark i 2012, hvor vassdraget ble
kontrollert, men uten gjenfunn («Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i
Telemark 2012»). Det påpekes at vassdraget har fine forhold og forekomst av ørret som er
vert for elvemuslingens larvestadium. Strekningen et stykke nedstrøms E18-kryssingen vest
E18 Tangenkrysset
27
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
for Tangen er vist som leveområde for arten og vist som areal for «forvaltningsprioritert art» i
naturbase. To store gamle trær (ask og eik) og verdifull allé med spisslønn, lind og ask ved
Lishau ligger i naturbase som naturtypelokaliteter (se kartutsnitt under), men faller utenfor
inngrepsområdet:
Figur 22. Kjente naturtyperegistreringer ved Lishau.
Forholdet til vilt er belyst og ivaretatt av den tilgrensende reguleringsplanen for midtrekkverk Aust-Agder grense-Tangen, hvor flere planfrie krysningspunkt for hjortevilt opprettes.
Ingen naturvernområder berøres av planen.
Berørt areal består for en stor del av helt vegnære soner. Bl.a. en utvidelse av skjæringen mot
sør mot Lishau, inn i en kolle med noe yngre blandingsskog uten spesiell naturverdi. Av/og
påkjøring for nordgående trafikk er planlagt i en ravinedal med gjenåpnet beite (trolig gammel
beitemark). I dette søkket er bekk lagt i rør, og en hovedvannledning er gravd ned her. Skogen
er gjennomhogd, og dels beitet. I tillegg krysser en høyspenttrasé med tilhørende bred ryddegate gjennom dette området. Potensielle naturverdier knyttet til gråor-heggeskog er redusert
som følge av den nevnte arealbruken I de tørrere delene av inngreps-området sør for E18 er
det grunnlendt blandingsskog, bl.a. med noe eik. Et par litt grove eiketrær står utenfor berørt
areal – dette er dog ikke «forskriftseiker», da de står i skog.
Sonene mot Lonelva som berøres mest ligger 60-200 og 320-400 meter sør for overgangsbro i
Tangenkrysset. Den førstnevnte består mest av lavvokst vegetasjon og ligger under ryddegate
for høyspent. Mye av dette arealet er sterkt bevokst med en ubestemt spirea (hageplante).
Sonen lengre sør er hovedsakelig en overfylling av eksisterende vegskråning. Denne er nå
bevokst med blandingsskog av ung alder, med trivialarter i feltsjikt og tresjikt av bjørk, gran,
furu, rogn, gråor, osp selje, ask og hegg. Tiltaket medfører en ubetydelig utvidelse av
skråningen i bunn, inn i et areal med tilsvarende blandingsskog.
I sum vurderes kunnskapen om naturverdier (nml §8) innenfor planområdet som tilstrekkelig.
Planens virkning
Prosjektet medfører kun små utvidelser mot elva, som fyllinger. Et par steder er det noe større
sprengsteinsfyllinger, men det spares en god kantsone også i disse avsnittene. Anlegget
forventes dermed ikke å medføre stor tilførsel av partikler til vassdraget, da omfanget av
massearbeider mot elva er beskjedent, og hoveddelen av inngrepet med nye ramper ligger på
motsatt side. Virkningen for ferskvannsfauna i vassdraget (inkludert elvemusling) vurderes
E18 Tangenkrysset
28
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
derfor som små/ubetydelige. Prosjektets plan for ytre miljø vil skissere driftsmetoder/tiltak for
å minimalisere avrenningen av partikler fra anleggsområdet.
Gjennomgangen over viser at det ikke er naturtypelokaliteter i det berørte området, heller ikke
arealet som nærmer seg Lonelva. Et hvert inngrep i kantsonen til vassdraget er imidlertid
uønska. På strekningen 60-200 meter sør for krysset blir ny fyllingsfot liggende noen meter
nærmere elva enn i dag, men med minimum ca 7,5 meters kantsone. Det arealet som får mest
nærføring er dessuten del av ryddegate under høyspent, og ingen reduksjon av funksjonell
kantsone kan påregnes. I sonen ca 320-400 meter sør for krysset ligger en sone på minimum
12 meter mellom ny fyllingsfot og elva. I område med mest ny fylling på denne strekningen
ligger det en ryddegate for mindre ledningstrase langs elva, slik at det ikke er et bredt belte
med verdifull kantvegetasjon heller i dag. Nye inngrep mot elva vil ikke påvirke muligheten
for viltforflytning langs elva, siden det vil være en bred «bankett» mellom elv og veifylling i
alle avsnitt som berøres.
Reguleringsplan med plankart og tegningshefte gjør detaljert rede for tiltakets utforming. Det
er etter tiltakshavers skjønn ingen uavklarte og potensielt problematiske forhold som kan
berøre naturmangfoldet. Vi mener derfor at kunnskapen om planens påvirkning av naturmangfold er tilstrekkelig (nml § 8). Videre mener vi derfor at det ikke er viktige forbehold
som følger av føre-var-prinsippet (nml § 9). Siden tiltaket ikke medfører noen nevneverdig
(tilleggs)belastning av sårbare forekomster/ økosystemer og ikke legger til rette for framtidige
utbyggingstiltak er det ikke problematisk samlet belastning (§ 10).
Miljøoppfølging
NML §11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) har relevans i forhold
til generelle miljøhensyn i anleggsfasen. Det vil utarbeides Ytre miljø-plan (YM-plan) for
prosjektering og entreprise. Følgende punkter er viktige i YM-planen:
Fremmede skadelige arter: Målet er at vegvesenets aktiviteter ikke skal bidra til spredning av
fremmede skadelige arter, jf. handlingsplan for Statens vegvesen Region sør. Forskriften om
fremmede arter vil tre i kraft snart, og må også følges. Det er kjent forekomster av fremmede
skadelige arter (hagelupin) flere steder i nærheten av Tangenkrysset, bl.a. ved skrotemark på
S siden av kryss mellom Sannidalsveien Fv 256 og eksisterende påkjøringsrampe. For øvrig
er det stor spredning av hageplanter (ubestemt spirea) på begge sider av dagens E18. Artskart
viser også andre forekomster av svartelistearter, men flere av disse viser seg å være plotte feil.
Kunnskapen om fremmede skadelige arter må forsterkes gjennom befaringer som grunnlag
for YM-plan. Bl.a. må spireaen artsbestemmes, da flere spireaarter har «høy risiko» på norsk
svarteliste. Relevante risikovurderinger og arbeidsbeskrivelser for vegetasjons- og massehåndtering må utarbeides. Planteplan må unngå arter som blir forbudt i ny forskrift, og gi
tilstrekkelige risikovurderinger av grøntanleggsplanter som skal benyttes.
Lonelva: Anlegget må gjennomføres på en måte som ikke slammer ned gyteområder i
vassdraget og generelt reduserer massetransporten. Det er bl.a. viktig å minimalisere vannets
graving i anleggsområdet. Dette kan sikres gjennom en fornuftig plan for vannhåndtering,
samt sikring av kantsoner som kan fungerer som biofilter.
Ved bekkegjennomløp ved profil nr. ca. 650 bør skråningen på nordsiden detaljprosjekteres
slik at vanngjennomløpet (rør) berøres minst mulig (om mulig kan beholdes som i dag), og
noen trær inn mot dagens rørmunning dermed kan spares.
Driftsmetoder og lokalisering
E18 Tangenkrysset
29
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
Nml § 12 angår både (i) miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder samt (ii) lokalisering.
Konkrete vurderinger av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette plannivået.
Angående ”prinsippet om best mulig lokalisering”, er det i forprosjekt i 2009 vurdert ulike
løsninger for kryssutforming ( se kap. 6.1) Knapphet på areal, nærhet til vassdraget og hensyn
til bebyggelse og næring på Tangen gir lite spillerom. Det ble da anbefalt å gå videre med
prinsippene i den foreslåtte løsningen. Løsningen er detaljert i reguleringsplanarbeidet med
tanke på å minimalisere inngrepet mot Lonelva og for å unngå andre kjente
miljøregistreringer. I planfasen er f.eks. de største fyllingene på nordsiden foreslått strammet
opp fra 1:2 til 1:1,5 for å holde inngrepet lengst mulig unna vannstrengen.
7.6 Naturressurser
Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og
ferskvann, vilt (som høstbar ressurs), vannforekomster, berggrunn og mineraler. I denne
planen er det vurderinger knyttet til tap av landbruksareal og driftsmessige ulemper som er
mest aktuelt.
Figur 23: Oversiktskart med tapt dyrka mark ( 1) , stengt driftsveg (3) og vurderte avbøtende
tiltak ( 2) og (4)
På sørsiden av Kjølebrøndsveien er det planlagt ny gs-veg. Denne vil gå inn på dyrka mark
tilhørende Lishau gård. Omtrent 1500 m2 vil gå tapt. Arealet brukes i dag til grasproduksjon
og er en viktig del for driften av Lishau gård. Konsekvensen av dette er derfor negativ for
grunneierne. (1) I tillegg vil noe skog/utmarksbeite gå tapt mellom E18 og Kjølebrøndsveien
Det er vurdert om dyrka mark kan reetableres i søkket vest for bebyggelsen på Lishau. Det må
gjøres en geoteknisk vurdering av området før en konkluderer om det lar seg gjøre. (2)
Det er etablert en driftsveg fra den nye driftsbygningen på Lishau ned på fv. 351 ved brua.
Dette er ikke en godkjent avkjørsel, og er svært bratt og ikke til helårsbruk. Den vil ikke
kunne benyttes i det foreslåtte planforslaget. (3)
Som et avbøtende tiltak internt på eiendommen ses det videre på muligheten for å etablere en
ny driftsveg fra den nye driftsbygningen , bak boligene og inn på adkomstvegen til Lishau
vest for bebyggelsen. Dette er utenfor reguleringsplanen, og må evt. byggemeldes utenom
planarbeidet. (4)
E18 Tangenkrysset
30
7.7 Vegtrafikkstøy
Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn ved
planleggingen, og det er foretatt støyberegning for hele strekningen for dagens situasjon med
forventa trafikkmengde i år 2031, samt planlagt løsning med forventa trafikkmengde i år
2032.
Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende, og målene skal så langt som mulig
søkes tilfredsstilt gjennom planleggingen. Vesentlige avvik fra retningslinjen kan danne
grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen.
Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste støykildene i ytre
miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets
metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger, som er gitt i
teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende standard NS 8175 klasse C. Se
Tabell .
Bidragskilde
Vegtrafikk
T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
Utendørs støynivå
Utendørs støynivå i
Utendørs støynivå
(døgngjennomsnitt) nattperioden
(døgngjennomsnitt)
Lden frittfelt
kl. 23-07
Lden frittfelt
L5AF
Utendørs støynivå i
nattperioden
kl. 23-07
L5AF
GUL sone
GUL sone
RØD sone
RØD sone
55-65 dB
70-85 dB
≥65 dB
≥85 dB
NS 8175
Innendørs
støynivå
(døgngjennomsnitt)
Lekv
Bolig, skole og
barnehage
≤ 30 dB
Tabell 2 Grenseverdier støy fra veg
Resultatet av beregningen viser at 51 boliger som grenser til reguleringsplanområdet har en
eller flere fasader der grenseverdiene overskrides.
Foreslåtte støytiltak:

Midtrekkverk av betong vil i seg selv skjerme for en del hjulstøy.

Støyskjerm plassert oppe siderekkverk av betong langs E18.
Dette er foreslått i reguleringsplanen langs E18 mot Lonelva.
Dette gir god effekt for enkelte boliger.

Det er beregnet effekten av en støyskjerm på utsida av husrekka i Nordre Tangevei.
Denne gir god effekt, men tiltaket er på utsida av reguleringsplanen, og må vurderes
nærmere om den terrengmessig lar seg gjennomføre, og om det er ønskelig for
grunneierne.

Det vil være flere boliger som overskrider grenseverdiene. Her vil SVV befare hver
enkelt bolig, og beregne innvendig støy, før det evt. foreslås lokale tiltak for hver
bolig.
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
7.8 Miljøoppfølging
Miljøoppfølging i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok R760 (151) Styring av
vegprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene nevnt i kapittel 7. Det skal utarbeides
ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. jfr. retningslinjer til planen. Denne bør
sendes ut sammen med konkurransegrunnlaget for prosjekteringsfasen.
7.9 Grunnerverv
7.9.1 Generelt
Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er vedtatt reguleringsplan. Områder regulert til
vegformål (veg og annen veggrunn) erverves og vises på reguleringsplankartet. Områder
regulert til Anlegg og riggområde, benyttes under anleggsperioden og tilbakeføres til
underliggende formål etter at anleggsperioden er over.
Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt ved skjønn
dersom dette ikke fører fram.
Figur 24: Arealformål som kan/skal erverves.
(Deler av arealet regulert til disse formålene er i dag eid av Statens vegvesen og erverves derfor ikke. )
7.9.2 Eiendomsoversikt
Tabell 3 viser eiendommer der det er behov for grunnerverv for å gjennomføre planen:
Gnr
Bnr
61
61
Fnr
Hjemmelshaver pr. 01.01.2015
Hjemmelshavers adresse
Postnummer/sted
5
Ulf R Schaufel Andersen
Kjølebrøndsveien 20
3766 Sannidal
4
Else Marie Thorsen
Kjølebrøndsveien 22
3766 Sannidal
Jan Helge Thorsen
61
3
Arnold Lindkjenn
Kjølebrøndsveien 24
3766 Sannidal
61
8
Kåre Skarvang
Torkell Tandes vei 1
3766 Sannidal
61
1
5
Tor Johan Thorsen
Torkell Tandes vei 2
3766 Sannidal
61
1
10
Statoil Fuel&retail Norge AS
Pb 1176 Sentrum
0107 OSLO
61
1
Opplysningsvesenets Fond
Pb 535 Sentrum
0105 OSLO
61
25
Paolo Brajkovic
Regina vd Werf Brajkovic
Kjølebrøndveien 68
3766 Sannidal
63
70
Tordis Helene Eikeland
Tangen 1
3766 Sannidal
Tabell3: Oversikt over de eiendommer der det er behov for erverv for å gjennomføre reguleringsplanen
E18 Tangenkrysset
32
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
8. Risiko- og sårbarhetsvurdering
I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av
samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven § 4-3.
Risiko- og sårbarhetsvurderingen (ROS) er vist i tabell 4 nedenfor. I risikovurderingene er det
tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter.
Emne
Forhold eller uønsket hendelse
Vurdering
Naturgitte forhold
Er området utsatt for snø-eller steinskred?
Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt)?
Er området utsatt for springflo/flom?
Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk?
Er det radon i grunnen?
Annet(angi)?
Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på
nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området?
- hendelser på veg
- hendelser på jernbane
- hendelser på sjø/vann
- hendelser i luften(flyaktivitet)
Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder?
Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende
virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området?
- utslipp av giftige gasser/væsker
- utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker
Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle
ulemper for området?
- elektrisitet (kraftlinjer)
- teletjenester
- vannforsyning
- renovasjon/spillvann
Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området?
- påvirkes området av magnetisk felt fra linjer
- er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer
Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett
for gående, syklende og kjørende innenfor området?
- til skole/barnehage
- til nærmiljøanlegg (idrett etc.)
- til forretning etc.
- til busstopp
Brannberedskap:
- omfatter området spesielt farlige anlegg
- har området utilstrekkelig brannvannsforsyning(mengde og trykk)
- har området bare en mulig atkomstrute for brannbil
Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet?
- gruver: åpne sjakter, steintipper etc.
- militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.
- industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering
- annet (angi)
Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is?
Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup)?
Annet (angi)?
Sabotasje og terrorhandlinger:
- er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål
- finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten
- annet (angi)
Nei
Infrastruktur
Tidligere bruk
Omgivelser
Ulovlig virksomhet
Tabell 4: Risiko- og sårbarhetsvurdering
E18 Tangenkrysset
33
Merknad
X
X
X
X
Ikke undersøkt
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Ingen endring
X
Se merknad
Se merknad
Se merknad
Se merknad
X
X
X
X
X
X
X
Se merknad
X
X
Reguleringsplan - detaljregulering - PLANBESKRIVELSE
Bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området:
E18 er ikke aktuell å benytte for myke trafikanter, men vil etter tiltaket er avsluttet være svært
mye tryggere å ferdes på for trafikantene. Utbedringen av kryssområdet vil resultere i mere
trafikk på Kjølebrøndsveien, men samtidig vil gang-/sykkelvegnettet utbedres, slik at
resultatet vil bli et bedre tilrettelagt system for denne trafikantgruppen mellom Humlestad og
Lønne.
Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare:
I forbindelse med avkjøringen fra E18 i nordgående retning, vil det bli noen store skjæringer
vest for rampene. Her må det i byggefasen vurderes behovet for sikring. Det samme gjelder
for evt. skjæringer på eiendommene Kjølebrøndsveien 20, 22 og 24.
E18 Tangenkrysset
34
Statens vegvesen
Region sør
Prosjektavdelingen
Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL
Tlf: (+47 915) 02030
[email protected]
vegvesen.no
Trygt fram sammen