Ofte spurte spørsmål om ny studieplan for medisinstudiet i Bergen

Comments

Transcription

Ofte spurte spørsmål om ny studieplan for medisinstudiet i Bergen
Ofte spurte spørsmål om ny studieplan for
medisinstudiet i Bergen
09.02.15
Vil den nye studieplanen gjelde for meg?
Den nye studieplanen vil gjelde alle som får opptak til medisinstudiet ved UiB fra og med høsten 2015.
Medisinstudenter som allerede er tatt opp på studiet fortsetter på den studieplanen de er tatt opp på. Det
vil bli en gradvis innfasing av den nye studieplanen også for noen av våre eksisterende studenter, det vil
gjelde de som ble tatt opp i 2013 og 2014 fra deres fjerde studieår.
Hva er hovedforskjellene mellom dagens studieplan og den nye studieplanen?
I korte trekk vil den nye studieplanen ha sterkere integrering mellom basalfag, teori og pasientnær klinisk
undervisning. Profesjonalitet og identitet som lege vil synliggjøres bedre gjennom studiet, og studentene får
oppfølging i mentorgrupper ledet av eldre studenter og erfarne leger allerede fra andre studieår.
Studentene får noen valgfrie perioder i studiet, 4-ukers elektive perioder ved starten av vårsemesteret. Det
er også lagt opp til tettere undervisningssamarbeid med både primærhelsetjenesten og
spesialisthelsetjenestene. Det blir også mer studentaktiviserende undervisnings- og vurderingsformer.
Dagens studium har mange avsluttende eksamener i løpet av de 12 semestrene i studiet, mens ny studieplan
primært vil ha en semestereksamen i slutten av hvert semester. Semestereksamen vil bygge på obligatoriske
krav og individuelle tester som er gjort underveis i semesteret. Tilbakemeldingene du får på obligatoriske
øvinger og tester underveis i semesteret er en del av læringsprosessen, og skal forberede deg på
semestereksamen. For enkelte semestre vil underveistester inngå med prosentvis uttelling i
semestervurderingen. Alt står og faller ikke med andre ord på en stor eksamen på slutten av semesteret, du
vil bli testet underveis.
Studiet er også planlagt med en inndeling i bachelor/master, men med opptak til hele studiet på
opptakstidspunktet.
Blir studentkullene fremdeles delt i to i løpet av studiet? I så fall når?
Studentkullene blir delt i to likeverdige kull, høst- og vårkull, etter tredje studieår. Tidligere ble kullet delt i to
etter andre studieår (i A- og B-kull). Vår-kullet får ett semester fri etter fullført tredje studieår, og begynner
på sitt fjerde studieår (syvende semester) påfølgende vår. Høst-kullet fortsetter på fjerde studieår uten
opphold.
Kan jeg reise på utveksling i løpet av studiet?
Ja! Vi har utvekslingsavtaler med velrenommerte medisinske fakultet i mange land, og anbefaler alle våre
studenter å benytte seg av muligheten til å bli kjent med medisinutdanninger og helsevesen utenfor Norge.
Det er flere muligheter for utvekslingsopphold i løpet av studiet, spesielt velegnet er frisemesteret etter
tredje studieår (for de som velger vårkull) og niende semester, som er et engelskspråklig semester tilpasset
utveksling av medisinstudenter. Syvende semester inneholder også medisinske temaer det erfaringsmessig
har vært velegnet å ta ved samarbeidsinstitusjoner. Kortere praksisperioder er også mulig å utveksle i. Vi
tilbyr også praksisopphold i to ulike perioder i Uganda.
Vil det fremdeles tilbys kurs i Global helse til studenter som tar et frisemester?
Ja! Du kan lese om kurset her.
1
Får jeg en mastergrad etter å ha fullført studiet?
Etter fullført studium (6 år) vil du oppnå graden Candidatus medicinae (cand.med.) som før. Studiet er
organisert slik at det kan bli et bachelor+masterstudium eller et integrert masterstudium.
Kunnskapsdepartementet vurderer nå om dette vil være ønskelig for senere kull.
Må jeg søke opptak til både bachelor og master i medisin?
Nei. Du søker opptak til hele det seksårige profesjonsstudiet gjennom Samordna Opptak. Forskjellen ligger i
at dersom du velger å avslutte studiet etter tre år, vil du kunne få en bachelorgrad. Tidligere måtte du
fullføre alle seks årene for å oppnå en grad.
Hvor mange eksamener er det i året?
Normalt vil du ha en eksamen i slutten av hvert semester, det vil si to eksamener i året. Semestereksamen vil
bygge på obligatoriske krav og individuelle tester som er gjort underveis i semesteret. Tilbakemeldingene du
får på obligatoriske øvinger og tester underveis i semesteret er en del av læringsprosessen, og skal forberede
deg på semestereksamen. For enkelte semestre vil underveistester inngå med prosentvis uttelling i
semestervurderingen. Alt står og faller ikke med andre ord på en stor eksamen på slutten av semesteret, du
vil bli testet underveis.
Hvilke typer eksamener kan jeg vente meg?
Aktuelle vurderingsformer er skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering,
veiledede oppgaver og ikke-veiledede oppgaver, bestått på grunnlag av frammøte, lab-rapporter, praksis og
klinisk prøve. På noen av semestereksamenane vil vurderingsformen være OSCE (Objective structured
clinical examination), stasjonseksamen der du blir testet i praktiske prosedyrer, undersøkelsesteknikk,
laboratorietester og kommunikasjonsferdigheter.
Tilbys det forskerlinje på den nye studieplanen?
Forskerlinjen for studenter med interesse for medisinsk forskning blir videreført i ny studieplan. Dersom du
tar forskerlinjen vil studiet bli forlenget med ett år, til sju år.
Er det noen endringer i undervisnings- eller læreformer?
Det blir mer studentaktiviserende undervisningsformer, som i praksis betyr at studentene skal trekkes mer
aktivt inn i læringsopplegg som tilbys. Profesjonsstudiet i medisin har varierte undervisningsformer som
stimulerer til studentaktiv læring; forelesinger, team-basert læring, case-basert læring, laboratoriekurs,
seminar, praktiske øvinger, profesjonsgrupper, kliniske smågrupper og annen oppfølging i klinikk. Det er mye
obligatorisk undervisningsaktivitet, organisert delvis som fellesaktiviteter, delvis som gruppebasert opplegg.
Hvor kan jeg ha praksis i løpet av studiet?
Våre studenter har praksis på Haukeland Universitetssjukehus, Haraldsplass Diakonale sykehus og på
samarbeidende sykehus i Stavanger, Førde eller Haugesund. Sykehus, legekontor, legevakt, sykehjem og
distriktspsykiatriske sentre inngår også som undervisingsarenaer for hospitering og praksisopphold. Vi tilbyr
også praksisplasser i to praksisperioder, psykiatri og kvinne/barn, i Uganda. Nytt i studieplanen er også
korte hospiteringsperioder på lokale sykehus i løpet av de tre første studieårene.
Jeg har hørt at medisinstudiet i Bergen er konservativt og teoritungt. Stemmer
dette?
Både ja og nei. Medisinstudiet i Bergen har hatt verken mer eller mindre teori enn andre læresteder totalt
sett, men i den gamle studieplanen var det et klarere skille mellom preklinikk (teori) og klinikk (praksis og
2
teori). Denne inndelingen oppfattes gjerne som konservativ. I den nye studieplanen bygger vi på våre sterke
fagmiljøer og integrerer teori og praksis tettere sammen gjennom hele studieløpet. Med den nye
studieplanen tar vi innover oss viktige samfunnsendringer, omorganisering av helsetjenester i helsesektoren
de senere år, og tilrettelegger for å ta i bruk nye og mer moderne undervisnings- og vurderingsformer. Det
blir blant annet fokusert mer på pasientkommunikasjon og på å bygge profesjonalitet i yrkesrollen som lege.
I sum blir vi en svært moderne medisinutdanning som har sitt fundament i solide og faglig sterke fagmiljø.
Jeg har studert medisin ved et annet universitet. Kan jeg «flytte over» til
medisinstudiet i Bergen?
Det er ingen overgangsordninger mellom ulike medisinutdanninger verken i Norge eller i utlandet, du må
søke opptak til studiet gjennom Samordna Opptak. Etter at du har kommet inn på medisinstudiet i Bergen
gjennom Samordna Opptak, kan du søke fritak fra emner på bakgrunn av eksamener du har avlagt ved
medisinstudier på andre universitet eller i andre relevante studier. Deretter kan du søke om opprykk til
høyere kull. Legg merke til at opprykk til høyere kull bare tillates dersom det er ledig plass på det aktuelle
kullet, og at «ledige plasser» på høyere kull er unntaket heller enn regelen. Søknad om fritak og opprykk er
faglige vurderinger og eventuelle søknader vil ikke bli behandlet før du har fått opptak og takket «ja» til
studieplassen igjennom Samordna Opptak.
Det vil bli utarbeidet overgangsordninger for studenter som begynner på en studieplan og går over på en
annen.
Hva er en elektiv periode?
En elektiv periode er en fireukers bolk med valgfrie emner (6 studiepoeng) som blir tilbudt mellom
høstsemesteret og vårsemesteret, nærmere bestemt de fire første ukene på våren. Det er totalt fire elektive
perioder i løpet av studiet, hvorav en inngår i særoppgaven.
Hvor omfattende er særoppgaven?
Særoppgaven er 20 studiepoeng i den nye studieplanen. I den gamle studieplanen var omfanget på
særoppgaven 10 studiepoeng, dette betyr at det vil bli større rom for prosjektarbeid og å fordype seg i et
tema du interesserer deg for.
Blir det gitt karakterer?
Det blir gitt karakterer A-F, og bestått/ikke bestått på en del praktiske ferdigheter og mindre tester
underveis i semestrene.
Er det noen endring i opptakskravene?
Nei, opptakskravene er de samme. Du må ha Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 (eller
Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.
3

Similar documents