docVårnummer 2015 - smartpublisering.no
download 
Report Transcription
Vårnummer 2015 - smartpublisering.no
Vårnummer 2015 Innhold: s.2: Leder, s.4: Referater fra Vigleik Jessen: Tre møter, tre politiske temaer. s.10: Hospitering ved Dagkirurgisk Center, Horsens. s.13:Pasientopplevelser ved Dagkirurgisk senter, Kongsberg sykehus. s.17:Hospitering ved Dagkirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale sykehus s.19: Nordaf reisestipend s.20: Rapport fra Dansk selskap for dagkirurgi s.21 Rapport fra Nordaf Vintermøte 2015 s.24: Nordaf Generalforsamling s.26: Vestfold sykehus markerte seg på vintermøtet s.31: Redaktørens hjørne Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 1 generelle helseøkonomi oppjustert med ca. 10 %. En fin start… Leder Nasjonalt: Et velbesøkt Vintermøte med aktuelle temaer og mange glade og tilfredse dagkirurgiske kolleger. Dagkirurgien er representert med utallige dyktige og engasjerte medarbeidere, der daglig er med til å utvikle og perfeksjonere de dagkirurgiske behandlingsforløp til gavn for både pasienter og samfunn! Se referater og omtale av vintermøtets innlegg i dette blad og som vanlig på vår nettside. Vi i styret er normalt meget beskjedne personer, men likevel: Vintermøtet 2015 fikk den beste evaluering noensinne… Så vi prøver igjen i januar 2016 på Fornebu. De dagkirurgiske DRGsatser er til glede for potensielle pasienter og den Ett annet av helseministerens tiltak: Forlegget til det nasjonale helsekart, der ble sjøsatt i våren, har basis i en undersøkelse av en rekke dagkirurgiske prosedyres omfang fordelt på landets helseregioner. Skal gi informasjon om forskjell i tilgang til helseytelser. Ble presentert på vintermøtet i år, og vi håper at helseministeren har mulighet til å fortelle om resultater og planer videre for ´Helsekartet´ på Vintermøtet, januar, 2016. Vi avventer spent utviklingen i de nasjonale tall for dagkirurgisk aktivitet. Det syns dog fortsatt å være utfordrende å finne eksakte, veldefinerte og sammenlignbare tall – ikke minst internasjonalt for dette. Der ny- og utbygges fortsatt på sykehusfronten. Der er etablert flere frittstående dagkirurgiske avdelinger og flere er på vei. Dette er positivt. Vi tror fortsatt på at samlede elektive sentre gjerne med både inneliggende og dagkirurgisk aktivitet med separate behandlingslinjer, er et av de gode svar på utfordringene i helsevesenet i disse og ikke minst de kommende år. Ikke minst fordi disse kan Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] plasseres desentralt på mindre enheter med passe oppbakking. Internasjonalt samarbeide. IAAS. Som vanlig var Norge godt representert til den nylig overståtte verdenskongress i Barcelona. 48 deltagere inkl. det samlede norske styre. Styret benyttede som vanlig leiligheten til å avholde styremøte, hvor skabelonen til neste års vintermøte ble lagt. Ansvarlige for verdenskongressen var det spanske dagkirurgiske selskap og det var med en viss uro i forhold til planlegging og logistikk samt kvalitet på foredragsholdere at vi dro der ned. Men det gikk veldig bra. Fint kongresssenter og et i IAAShistorisk målestokk ganske godt møte i forhold til kvalitet og innhold. Vi fikk vel enda engang via de forskjellige sesjoner på både sykepleje-, lege- og ledelsesmessige områder av de dagkirurgiske forløp – bekreftet, at vi er særdeles godt med i både Norge og Scandinavia i øyeblikket. Og det er jo også en verdifull erfaring å ta med hjem. De ultralydveiledete blokk og metoder var tydelig i fokus ift. anestesiologiske teknikker til fortsatte Nr. 1 – 2015 Side 2 dagkirurgiske landvinninger. Noe som vi jo flittig har tatt opp i NORDAFregi. Referater og omtale av kongressens faglige innhold vil komme i neste utgave av dette blad. 2 av oss styremedlemmer representerte Norge i generalforsamlingen i IAAS. Avgående president Ian Jackson har levert en imponerende innsats og flyttet organisasjonen framover. Han avløses av kirurgen Gamal Mohammed, lederen av den ungarske forening, som vi har et særdeles godt forhold til. IAAS har en viss suksess med å utbrede det dagkirurgiske budskap via kurser (Train the Teachers) i Ungarn, Serbia og Hellas, man forventer at Colombia blir opptatt som første land fra Sydamerika. IAAS sin økonomi er ikke spesiell solid, særlig fordi man ikke har fått del i prosjektmidler fra EU. I samarbeide med London School of Econimics prøver IAAS, via allokering av dagkirurgisk forskningskompetanse i medlemslandene, at få finansiert forskningsinnsats på det dagkirurgiske område med støtte fra det europeiske ´COST-prosjekt´.Fra Norge har Johan Ræder velvilligt stillet seg til rådighet for det mulig kommende prosjekt. Vi savner deltagelse fra en ung, kvinnelig helseøkonom fra Norge for å passe inn i ønsket søkerprofil… Verdenskongressen i dagkir 2017 er henlagt til Bejing, Kina og kineserne, der ble medlem av IAAS i 2013, viste en imponerende plan for kongressen. Dagkirurgi er prioritert fra aller høyeste nivå i Kina, noe der også framgikk av den kinesiske dagkirurgiske president sine innlegg. Der utføres i dag ca. 250.000 dagkirurgiske inngrep ut av i alt ca. 40 mill. kirurgiske prosedyrer (< 1 %) (Norge har ca. 61 % dagkirurgi). ’ Frankrike avholder en ekstra europeisk kongress i dagkirurgi den 28. og 29. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Januar 2016 i Paris. Vi håper og anbefaler, at Norge også her er godt representert. NORDAF var representert på det danske dagkirurgiske selskaps årsmøte i Middelfart i april med 3 styremedlemmer. Et svært utbytterikt og godt møte. Se referat bak i bladet. Dette, likesom det svenske årsmøte er sterkt å anbefale. På IAAS sine hjemmesider er der links til både de igangværende prosjekter, det elektroniske, internasjonale dagkirurgiske tidsskrift og til informasjon om de kommende kongresser i dagkirurgi: www.iaas-med.com HUSK: Vi er også på Facebook…. Du er velkommen… Besøk vår nettside. www.nordaf.no Nr. 1 – 2015 Side 3 Tre møter – tre politiske temaer Vigleik Jessen, St Olav er for seine til å ta opp nyeste kunnskap og endre til beste praksis i samsvar med denne. Han har også påpekt at det er for stor variasjon i praksis mellom sykehusene. Det er altså mye å diskutere og temaet viste seg høyaktuelt da Høie bare dager før Vintermøtet lanserte et atlas (http://www.helseatlas.no/) som viste variasjonen innenfor nettopp en del vanlige dagkirurgiske prosedyrer. Vintermøtet i Oslo Til vårt vintermøte hadde vi satt temaet «Dagkirurgi – for lite, for mye eller akkurat passe?». Som forening har vi hevdet synspunktet at det er for lite av kirurgien i Norge som utføres som dagkirurgi og at det de siste årene har gått feil vei ved at andelen som utføres som dagkirurgi faller og ligger på ca 60%, mens potensialet antas å ligge på rundt 80%. På den andre siden kommer at det innenfor en del fagområder kanskje gjøres for mye kirurgi, temaet medisinsk overbehandling er i økende grad kommet på dagsordenen. Helseministeren har vært opptatt av dette og kommet med tildels sterk kritikk av at norske kirurger helsetjeneste som har høy kvalitet, gir likeverdige helsetilbud, er pasientsentrert på en måte som ivaretar pasientens ønsker og behov. Hertil kommer at man må møte økende behov uten at midlene øker tilsvarende og derfor må være effektiv og få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Dette er imidlertid generelle strategiske betraktninger og det er ingen regioner som har en eksplisitt strategi for å utvikle dagkirurgien. Hvordan dette kan komme til å se ut når nasjonal helseog sykehusplan foreligger og det kanskje kommer nye føringer for sykehusstruktur gjenstår å se. En god nyhet som Nordaf i hvert fall delvis kan være med å dele æren for er at de dagkirurgiske takstene fra i år økes med 10 %. Først ute var ass. Fagdirektør i Helse Midt-Norge som snakket over temaet «Hvordan passer dagkirurgi i regionenes strategier?». Presentasjonene kan studeres på Nordaf hjemmeside. Svaret er at det passer godt basert på analysen av at man ønsker en spesialist- Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 4 listhelsetjenesten), mangelfullt tilbud for rehabilitering og kanskje aller viktigst, legene. Hvis det gildeste verktøyet man har er kniv og skop, ser kanskje alle problemer ut som noe som må løses med kirurgi! Sluttpoenget var at man trenger ikke etterlyse flere studier når kunnskapen faktisk er tilstede. Nestemann ut var professor Lars Engebretsen som skulle svare på om «Praksis er i samsvar med vitenskapen?» Han gjennomgikk prinsippene for evidensbasert praksis og viste til at gullstandarden, kliniske randomiserte forsøk, ikke alltid kan oppnås som evidens. Det betyr ikke at man er uten kunnskap og noen ganger fører ny kunnskap faktisk til at praksis endres. Her viste han til overgangen fra nagling til hemiprotese for lårhalsbrudd som et godt eksempel. På andre områder står det verre til,og de kjente eksemplene som etter hvert er godt dokumentert er kirurgi for en del tilstander i skulder og kne. Han gikk gjennom en del faktorer som kan spille en rolle for at det man faktisk må kalle feil praksis opprettholdes. Her kan nevnes finansieringsmodeller (stykkpris og at konservativ behandling finansieres utenfor spesia- Tredjemann ut var forsker Frank Olsen fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE, i Tromsø. Han stilte meget sporty opp på kort varsel og utdypet det som også Sandbu og Engebretsen tok opp: «Variasjon i forbruk av dagkirurgiske inngrep i Norge». SKDE hadde fått oppdraget fra Helseministeren om å lage et atlas som kunne vise eventuell variasjon i forbruk av helsetjenester i landet. Slike atlas er tidligere laget i USA (The Dartmouth Atlas of Health Care) og NHS i Storbritannia og gjennomgående finner man for mange tilstander en variasjon i forbruk som er større enn det man uten videre kan forklare. Noe variasjon er uunngåelig fordi pasientene har krav på individuell behandling, forekomsten av sykdom kan variere, pasientene kan ha varierende preferanser og sammenlikninger har alltid Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] et innslag av tilfeldig variasjon. Store variasjoner som ikke kan forklares kan være uønskede og et tegn på praksiskontraster, ulik størrelse på tilbud eller uttrykk for under- eller overbehandling. SKDE valgte å starte med å se på et utvalg diagnoser som vanligvis behandles dagkirurgisk og tok utgangspunkt i data fra all offentlig finansiert behandling i sykehus, privatklinikker med avtaler og avtalespesialister. Rent privat betalte operasjoner er altså ikke med. Resultatene ble slik tabellen viser og ikke uventet skapte det stort engasjement og diskusjon i salen etterpå! SKDE vurderte at et forholdstall over 2 mellom høyeste og laveste forbruk er utrykk for uforklarlig variasjon. Mulige forklaringer kan være mangler på nasjonale retningslinjer eller etterlevelse av disse. Det er heller ikke opplagt hva er optimalt - laveste, høyeste eller det nasjonale gjennomsnittet? Spiller private aktører en rolle ved at privat tilbud fører til økt forbruk totalt eller er det oppgavedeling? Sikkert er at siste ord ikke er sagt om disse spørsmålene og det er å håpe at fagfolkene rundt omkring i landet vil studere funnene og engasjere seg i temaet. Nr. 1 – 2015 Side 5 Tabellen fra Helseatlaset viser betydelige forskjeller i forbruk av kirurgiske tjenester i Norge Det danske årsmøtet på Hindsgavl Dessverre var deltakelsen ikke så stor som programmet og vakre Hindsgavl slott kunne fortjene, men de vel 120 som var der inklusive Inge, Mariann og meg fra Nordaf-styret fikk et par fine og informative dager! I den politiske formiddagen ble temaet dokumentasjon og registrering satt under lupen. Her må man si at våre danske venner nesten Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] hadde vært clairvoyante – bare dager før møtet kom det erklæring fra sundhedsminister Nick Hækkerup om at «Den danske kvalitetsmodell – DDKM» skulle avskaffes i sin nåværende form! DDKM er et kvalitets- og akkrediteringssystem som danskene har hatt siden 2005 og alle danske sykehus har vært gjennom denne akkrediteringen i to omganger. I Nr. 1 – 2015 Side 6 pressemeddelelsen het det: "Kvaliteten i vores sundhedsvæsen skal være i orden, og intentionen bag ordningen med at give sygehusene det blå stempel, hvis de lever op til en række kvalitetskrav, fejler ikke noget. Men når sygehuspersonalet ikke længere kan se nytten af at udfylde papirer, gennemgå vejledninger og standarder og efterlyser en anden og mindre tung måde at arbejde med kvalitet på, så lytter jeg selvfølgelig. Og jeg mener, at tiden er moden til at droppe kvalitetsmodellen på sygehusene, så personalet får mere tid til patienterne", siger Nick Hækkerup. http://www.sum.dk/Aktuelt/ Nyheder/Sygehusvaesen/20 15/April/Sundhedsministere n-og-regionerne-vil-havemere-kvalitet-og-mindrebureaukrati.aspx Problemstillingen ble godt framstilt av sistemann i sesjonen, overlege Jannick Frederiksen, som spurte om «Klinikerne er gidsler?». Meget underholdende beskrev han "kvalitetsarbeidet" knyttet til å gjennomføre en hysteroskopi. Inngrepet tok 13 minutter mens registrering og dokumentasjon av inngrepet tok 32 minutter! Øvrige foredragsholdere var overlæge Carsten Engel, Institutt for kvalitet og akkreditering i sundhedsvesenet: «Hvornår er dokumentation kvalitet?»; vicedirektør Knut BorchJohnsen, Holbæk sygehus: «Kan vi nedbringe registreringsbyrden - og skal vi?» samt kvalitetskonsulent og akkrediteringsleder Tove Salting, Sygehus Sønderjylland: «Dokumenterer vi nok?» Det fører for langt å ta med alt fra 3 meget gode foredrag, men Engel påpekte at kvalitetskriteriet ikke skal være "korrekt gjennomført prosedyre", men "ønsket resultat". Datainnsamling skal ha en hensikt, skal brukes aktivt i kvalitetsutviklingen, og skal ikke samle støv! Borch- Johnsen viste til at man hadde kommet i en situasjon hvor det nå finnes om lag 56 000 standarder på Sjælland hvilket selvfølgelig må ses som en viss «overkill»! Informasjon og åpenhet om utkommet for pasientene er så å si helsepersonellets «lisence to operate» og dette er fortsatt mangelfullt mange steder. Ansvaret for kvaliteten må være forankret i ledelsen, mens kvaliteten skapes av medarbeiderne. Kvalitetsavdelingen (som gjennomgående er atskillig større enn vi er vant til på våre sykehus) skal være en serviceorganisasjon og ikke ansvarlig for kvaliteten. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Salting viste til at det er ikke slik at alt var så mye bedre før DDKM. Det fantes få retningslinjer på tvers av sykehuset, avdelingene hadde hver sine retningslinjer på papir eller data, det var mange uformelle grupper som syslet med kvalitetsspørsmål (smerte, sår osv), kontroll med teknisk apparatur var ofte mangelfull og melding og opplæring om sentrale prosedyrer, for eksempel hjertestans, var ikke satt i system. Dette er mye bedre nå, men hun stilte spørsmål om vi bruker dataene selv om vi monitorerer kvalitet? Det utarbeides handlingsplaner, men blir de gjennomført? "Fordi det er lamineret, er det ikke implementeret!" I diskusjonen etterpå ble det pekt på at det nå er viktig at man beholder de gode tingene som tross alt er kommet ut av 10 år med DDKM. Det ble også vist til at noen regioner er i gang med anskaffelse av nye datasystemer som man mener vil løse mange av problemene som ble beskrevet. Det forventes å bli langt bedre integrerte løsninger, mer automatisk registering og mindre dobbeltarbeid. Jeg spurte om hvor mye man forventet å få løst med nye datasystem og anslaget var 70 %. Det var tydelig at ministerens utspill hadde kommet noe overraskende og at det hersket usikkerhet Nr. 1 – 2015 Side 7 om hvordan veien ville bli videre. Det er lett å falle for den populistiske kritikken mot byråkrati, rapportering og unødvendig papirarbeid som vi også kjenner her hjemme. Borch-Jensen mente at mye ville avhenge av hvordan temaet ble italesatt i månedene framover. Uansett hvordan det går «en ny modell skal minst skape bedre resultater enn vi har i dag». IAAS verdenskongress i Barcelona Hvis man ser stort på det er problemet ikke at det er for mye, men et stort underskudd av kirurgi i store deler av verden. Tilbudet må økes betydelig og en vesentlig del av dette må nødvendigvis skje som dagkirurgi hvis man skal få mest mulig ut av knappe ressurser. Et tema på kongressen var «Ambulatory Surgery Across the World». I denne sammenheng er det et generelt problem at definisjonene av dagkirurgi spriker og dermed er det ikke alltid så lett å sammenligne mellom land. I Vest-Europa viser tall fra OECD en klar nedgang i vekst i helseforbruk, men med en viss bedring de siste par årene. I Storbritannia er det fortsatt stor variasjon i praksis for dagkirurgi og det er grunn til å anta at det samme gjelder i andre land også. I Øst- og Sentral-Europa ble det vist til at sykehusene har en overdimensjonert fysisk infrastruktur og det er overkapasitet i store systemer med lav finansiering, dårlig betalt personell og dårlig utstyr. I mange land er korrupsjon og en stor grå økonomi et vesentlig problem, også knyttet til helsestellet. Helt uten håp er det likevel ikke. Nyvalgt president i IAAS Gamal kunne fortelle om en vekst fra 2 til 48 prosent dagkirurgi i løpet av 10 år i Ungarn. IAAS har hatt aktivitet i Slovakia hvor man i løpet av et par år har kommet opp i 7 prosent. Kina er vert for neste verdenskongress og er i støtet. Det begynner å komme dagkirurgisentra og fra 2011 – 2013 så man en økning fra 64 000 til 130 000 dagkirurgiske inngrep av i alt 40 mill operasjoner per år. Det er definert 58 tilstander egnet for dag- Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] kirurgi, DRG-systemet er tilpasset og det er politisk oppmerksomhet for dagkirurgi som ses som en viktig del av Kinas helsesystem-reform. CASA China Ambulatory Surgery Alliance – er aktiv med årlig møte, egen webside og IAAS`s dagkirurgihåndbok er nå oversatt til kinesisk. De mente også at utviklingen i Kina og kongressen i 2017 kan bidra til framgang for dagkirurgi også i de andre store landene i sørøst- Asia. India har framgang og det finnes «Stand alone daysurgery centers». Foreningen er ikke stor, men utgir «Day Surgery Journal» og «One Day Surgery Times». Det jobbes politisk, med akkreditering samt trening for leger og sykepleiere. Latin-Amerika har store økonomiske forskjeller og ulikheter i helseforbruk mellom land. Chile, Argentina og Uruguay har best helsestell. Andel dagkirurgi er meget usikkert, kanskje 20 %, men det er mer shortstay surgery enn formelle dagkirurgisystemer. Det er stort potensial, men manglende politisk interesse. Representanten fra Chile fortalte om landets første dagkirurgisenter, topp moderne, velutstyrt og med 2 operasjonsstuer – men de fikk kun gjort 10 Nr. 1 – 2015 Side 8 operasjoner i uka!! Han beskrev situasjonen som et sammenfall av disinsentiver! oss, men forklaringen var selvfølgelig at hvis man drev på kontoret var finansieringsordningen slik at det ble mer til kirurgen. I USA gjøres angivelig mer en 80 % av kirurgien som dagkirurgi eller «Officebased surgery». Officebased surgery er absolutt anstendig kirurgi, ikke bare småting i lokal, men foregår altså på kirurgens «kontor». Anestesilege leies inn og sikrer at alt som trengs er på plass ved at de medbringer eget utstyr. Vi fikk se bilde av en hendig pakning som var to store verktøykasser på hjul. Den ene fylt med medikamenter, den andre med overvåkingsenhet, ventilator og annet som anestesien vanskelig klarer seg uten. Noe fremmed for Australia synes å være stjernen på laget, mer enn 80 % dagkirurgi i et offentlig finansiert helsevesen, høyt utviklete systemer og også med klare strategier for utviklingen. I New South Wales har de arbeidet systematisk med et «Predictable Surgery Program» hvor dagkirurgi har en klar plass i form av en «High Volume Short Stay Surgical (HVSSS) Model». http://www.aci.health.nsw.g ov.au/resources/surgicalservices/delivery/predictabl e-surgery/6 Kanskje ikke av størst interesse for den daglige driften rundt om kring i den dagkirurgiske enhetene, men ledere bør kunne la seg inspirere. Verden er mangfoldig og dagkirurgien er fortsatt et stort potensial mange steder, men det kan være mange hindringer å overvinne på veien. For oss alle kan det være til ettertanke hva en sa i Barcelona: «Most are in the minds of health professionals, and are not really safety issues at all». Halvsides annonse Ortomedic Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 9 Hospitering ved Dagkirurgisk Center Horsens – Hospitalsenheden Horsens Liv Helen Heggland Operasjonssykepleier, Ph.D, Avdelingssjef Dagkirurgisk avdeling, Hillevåg, Stavanger Universitetssykehus Som nystartet leder ved Stavanger Universitetssykehus Senter for dagkirurgi og brystdiagnostikk, (åpnet våren 2014), ønsket jeg å lære mer om sentertankegang – rutiner og planlegging i forbindelse med dagkirurgisk pasient behandling. Dette fikk jeg anledning til etter at jeg fikk reisestipend fra NORDAF. Jeg var spesielt interessert i logistikk for DK pasientene fra poliklinikk til kirurgisk inngrep og hjemreis; Hvordan administreres dagen for å få til gode DK-Team? a. b. c. d. e. f. g. h. fra journalopptak, - innkalling til opr., preanestesiologisk skjema, når er opr.programmet klarert, Pre-per-post-operativ fase; hvordan administreres dette? Tid mellom opr. pasientene? Post-opr.tid? Smerteproblematikk ift de forskjellige pasientgrupper? Hva skaper utfordringer ift pasientflyt? Turen gikk til Dagkirurgisk Center Horsens. Senteret har 6 operasjonsstuer hvor det foregår kirurgiske inngrep i ortopedi, gynekologi og generell kirurgi. De opererer 30-35 kirurgiske pasienter daglig. De har åpningstid fra kl. 7.30.til 18.00. Den dagkirurgiske enheten har eget oppvåkningsrom. Senteret har også 5 endoskopiske stuer hvor de gjør gastroskopi og coloskopi. Disse bemannes av to sykepleiere til hver stue og ca 50 pasienter undersøkes daglig her. Til sammen er det ca 70 sykepleiere incl. 9 anestesispl. som jobber på senteret. Sykepleierne bemanner pre- per og postoperativ, samt endoskopiske stuer. De får spesialopplæring på senteret og en tilstreber at alle sykepleierne skal fungere på minst to av stedene. (preper og postoperativ, endoskopisk stue). Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] De har 18 postop.plasser (5sengeplasser og 13 postop.stoler). Bemanningsstandard på dagkirurgien: Pr. operasjonsstue: ca 2,5 sykepleier + ca 1,5 anestesisykepleier (de har 8 anestesispl. + 2 anestesileger/dag) Nr. 1 – 2015 Side 10 Pre- postoperativt: varmeteppe» rundt seg. Det brukes kun dette varmeteppet under hele forløpet og er en erstatning for dyner/watt-tepper/ bomullstepper og andre oppvarmingsprodukter. 6 sykepleiere kl. 7.30 + 2 sykepleiere kl. 10.00. Skiftetid/tid mellom hvert inngrep er ca 20 minutter før og 20 minutter etter hvert inngrep til forberedelse og avslutning/ klargjøring før nytt inngrep. Senteret har ikke egen sterilsentral, men sender alt urent utstyr fra seg. Alle kirurgiske inngrep har koder og sterilsentral leverer, 2 ganger /dag, sterilt utstyr, avdekning / instrumenter tilsvarende koder til dagens operasjonsprogram. Det er veldig lite utstyr en har behov for å pakke opp ekstra til inngrepene. Senteret har også Apotekaktiv forsyning med farmasøyt som har ansvar for at medikament-rommet alltid er ajour. Dagkirurgiske pasienter i Horsens får, ved poliklinisk vurdering, dato for dagkirurgisk behandling. Pasienten får deretter en SMS 2 dager før inngrep med klokkeslett for innkomst til dagkirurgi. Pasientinnkallingen foretas av de respektive avdelinger. Klinisk koordinator (sykepleier) på senteret, sjekker operasjonsprogram 2-3 dager i forkant for å se at programmet er gjennomførbart med tanke på alle typer tilgjengelige ressurser (stuer, bemanning, utstyr, instrumenter). Ved innkomst til dagkirurgisk senter møter pasienten en elektronisk «innsjekkingsautomat» hvor pasienten melder sin ankomst ved å skanne inn sitt «sundhedskort». På skjermen får de så anvisninger og beskjed om hvor de skal gå. Eks. til 1. eller 2. etasje, ta heis.. osv. og ankommer rett etasje og til et venterom, hvor de hentes av en sykepleier som gir informasjon. Pasienten regitreres som «møtt opp» i «Klinisk Logistik Columna». Pasienten blir anvist til garderobe for omkledning som er bestemt etter hvilket inngrep som skal utføres. Pasientgarderoben er for både menn og kvinner, men har lukkede omkledningsrom. Pasienten får slåbrok på seg og et «aktivt Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Senteret benytter «Klinisk Logistik Columna» datasystem for pasientopplysninger/journal og for å følge pasientens gang gjennom systemet. Ved et koordinator-rom er det flere oversiktsdataskjermer på veggen. Her kan man følge med på pasientforløpet på operasjonsstuene. Dette bemannes av 1 koordinatorer om dagen, 1 anestesisykepleierkoordinator, og 1 pre-post. sykepleier. De har 3 kliniske sykepleie koordinatorer ansatt som ivaretar oppgaven på skift. Nr. 1 – 2015 Side 11 Anestesilegen har også sin plass her, og koordineringen foregår i tett dialog mellom nøkkelpersonene her. Kommunikasjon med operasjonsstuene foregår i vid utstrekning via dialogboks på ”Klin Det tilstrebes at det er den samme sykepleieren som møtte pasienten ved innkomst som møter pasienten på oppvåkningen etter inngrepet. Pasienten får også informasjon av anestesilege før inngrep. Pasientens journal er lest Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] gjennom av personalet et par dager før DKbehandling. Pasienten får postoperativ samtale med kirurg før hjemreise. Nr. 1 – 2015 Side 12 Pasientopplevelser ved Dagkirurgisk senter (DKS), Kongsberg sykehus, Vestre Viken, høsten 2014 Synnøve Madsen, Operasjonssykepleier Dagkirurgisk senter, Kongsberg sykehus Høsten 2008 gjennomførte vi en undersøkelse om pasienters opplevelser ved Dagkirurgisk senter, heretter omtalt som DKS. Formålet med undersøkelsen var å øke kvaliteten på våre tjenester, samt et langsiktig mål å ha kontinuerlige pasientopplevelsesundersøk elser gående i sykehuset. Det siste punktet ble for omfattende, og det skulle altså gå seks år før vi klarte å gjennomføre en ny undersøkelse. Begge undersøkelsene er kvantitative og retrospektive. Pasientene fikk med seg en ferdigfrankert konvolutt med spørreskjema i, og de ble bedt om å besvare dette etter hjemkomst. I 2008 var det 50 pasienter med, vi fikk svar fra 38, som ga en svarprosent på 76 %. I 2014 var det med 201 pasienter, vi fikk 123 svar, som ga en svarprosent på 61 %, altså en markant nedgang fra forrige undersøkelse. Videre var 13 av disse ikke fullstendig fylt ut, slik at vi endte med 110 skjemaer hvor alle spørsmål var besvart, altså 55 %. Undersøkelsen var anonym. Det skulle ikke oppgis noen form for personalia, slik at pasienten kunne gjenkjennes. Vi lagde egne spørsmål til undersøkelsen i 2008. Det ble stilt 10 spørsmål rangert med score fra 1-5, og muligheter til å gi egne kommentarer til slutt. I den siste undersøkelsen 2014 brukte vi spørsmål fra et spørreskjema utarbeidet av Kunnskapssenteret, i samarbeide med dagkirurgiske sentre ved AHUS, OUS (Ullevål) og Haraldsplass diakonale sykehus. Vi plukket ut 14 spørsmål, som var mest mulig like de spørsmålene vi hadde brukt i 2008, samt lagde et spørsmål selv (sp. mål 15). Respondentene hadde også mulighet til å skrive egne kommentarer. Istedenfor å score fra 1-5, var variablene; Ikke i det hele tatt, i liten grad, i noen grad, i stor grad og i svært stor grad som skulle krysses av. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Innsamlet data fra 2014 er registrert i Confirmit, et dataprogram for innsamling, systematisering og rapportering av data. Denne jobben er utført av Per-Erik Holo, spesialrådgiver, kvalitetsavdelingen, Vestre Viken. Undersøkelsen foregikk fra 15.09.14 – 15.10.14. I pasientgruppen var det både kvinner og menn i alle aldersgrupper, og det var ortopediske, gynekologiske og generellkirurgiske pasienter inkludert i undersøkelsen. Pasientene fikk utdelt spørreskjema fortløpende sammen med øvrige papirer ved avsluttet behandling på DKS. Det ble laget et følgebrev til spørreskjemaet, se vedlegg nr 2. Resultat 69 % av de spurte var fornøyde med ventetid fra henvisning til behandling. 10 % var ikke fornøyde med ventetiden – avkryssete variabler; ikke i det hele tatt og i liten grad. Tall fra Fritt sykehusvalg medio januar Nr. 1 – 2015 Side 13 2015, viser at Vestre Viken Kongsberg sykehus har en gjennomsnittsventetid (aritmetisk gjennomsnitt, sum ventedager / antall pasienter) på 5 ½ uke, med kortest 2 uker; celleforandringer i livmorhals, og lengst ventetid 26 uker; åreknuteoperasjoner. 94 % av respondentene følte seg forberedt til operasjon og bedøvelsen, etter å ha lest informasjonen de fikk tilsendt på forhånd. 6 % av disse svarte de i noen grad følte seg forberedt. 80 % av pasientene svarte at det var lett å finne veien til DKS, mens 21 % syntes det var mer eller mindre vanskelig å finne veien til DKS. I forrige undersøkelse fra 2008, svarte 8 % at det ikke var lett å finne frem. Det ble satt opp skilt utenfor heis ved akuttmottaket som følge av dette. Det er en økning i respondenter som ikke synes det er lett å finne frem til DKS. Dette må vi se mer på. Hvilke tiltak kan vi iverksette for å gjøre det lettere å finne frem til rett avdeling. Det sendes ut en brosjyre til pasienten på forhånd med bilde av sykehuset. Der kan DKS markeres med for eksempel rød pil. Et kart over sykehusets område i brosjyren, er også et tiltak som kan gjøre det enklere å finne frem til DKS. Siden 2008 har sykehuset opprettet en ny avdeling hvor det opereres dagkirurgiske pasienter; dagkirurgisk avdeling intensiv. Dette er pasienter som av ulike årsaker er ekskludert fra behandling ved DKS ( BMI, ≥ ASA 3 og barn under 12 år). Det kan være forvirrende både for ansatte på sykehuset og ikke minst pasienter, om hvilken avdeling de skal til for å få sin dagkirurgiske behandling. 100 % har svart at de ble tatt godt i mot på DKS på operasjonsdagen, av disse sa 14 % i stor grad og 86 % mente de i svært stor grad ble godt mottatt. De fleste pasientene opplevde at viktig informasjon om de var kommet til rette vedkommende. Vi må allikevel ha fokus på dette, 1 pasient responderte at det var skjedd i liten grad; ”Anestesilegen hadde ikke info om hvilke medisiner jeg benytter” og 5 pasienter svarte at det hadde skjedd i noen grad. Det ble spurt om pasientene opplevde uforutsett venting på DKS på operasjonsdagen. 65 % av de spurte opplevde lite eller ikke venting i det hele tatt. 12 % opplevde å måtte vente enten i stor eller i svært stor grad. 24 % opplevde i noen grad å måtte vente på å bli operert. Det er meget viktig Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] å kontinuerlig informere pasienter som opplever uforutsett venting. De fleste har stor forståelse for dette, men det de må bli fortalt at noe har tatt lengre tid enn planlagt, eller andre uforutsette ting har kommet i veien for deres tid til operasjon. Der har vi et potensial til forbedring. 99 % av respondentene opplevde i svært stor grad eller i stor grad, at sykepleierne på DKS var tilgjengelige under oppholdet, og at de viste omsorg. 1 % opplevde i liten grad tilgjengelige og omsorgsfulle sykepleiere. Dette er svært lavt tall, men spesielt viktig for den som opplevde det slik. Vi må tilstrebe at 100 % av våre pasienter opplever tilgjengelige og omsorgsfulle sykepleiere. 94 % svarte de i stor grad eller i svært stor grad fikk forståelig informasjon fra lege etter operasjonen. 1 % hadde i liten grad forstått informasjonen gitt av lege etter operasjonen. Det er der-for viktig at det også sendes med skriftlig informasjon til pasienten. Det gir mulighet til å spørre ved for eksempel telefonintervjuet 1. postoperative dag. Sykepleiernes informasjon etter operasjonen ble forstått i stor grad eller svært stor grad av 98 % av pasientene. Det er allikevel 2 % av Nr. 1 – 2015 Side 14 pasientene som har svart at de har fått forståelig informasjon, som igjen understøtter viktigheten av å få med seg skriftlig informasjon. 57 % av respondentene svarte at diskresjon ble i varetatt i svært stor grad. 38 % opplevde diskresjon i stor grad. 4 % av de spurte mente diskresjon ble i noen grad ivaretatt, mens 1 % syntes diskresjonen ble i liten grad i varetatt på DKS. Vi må huske på at respekten for pasientens integritet, er grunnleggende etisk norm ved all helsehjelp. Pasienter må vernes mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Taushetsplikten skal også sikre tillit mellom helsetjenesten og befolkningen, og bidra til åpenhet i kontakten mellom pasienter og helsepersonell. Dette må vi minne hverandre på jevnlig. Spørreskjemaet var åpent for ytterligere kommentarer: ”25.8 var dårlig: lang venting, dårlig rutine ved klargjøring før operasjon (skifte, fellesrom bak lite forheng).” ”Etter operasjonen tok legen samtale med 3 pasienter samtidig på felles stue. Hadde ønsket en samtale alene med legen.” ”Lett å høre prat når man ligger i sengen.” 93 % svarte at de i liten grad eller i ikke i det hele tatt hadde noen ubesvarte spørsmål da de reiste fra DKS. 5 % hadde til en viss grad noen ubesvarte spørsmål, mens 2 % hadde i stor grad ubesvarte spørsmål ved hjemreise. 73 % av pasientene hadde ingen problemer eller komplikasjoner i forbindelse med operasjonen etter hjemkomst. 19 % opplevde i liten grad problemer, 9 % hadde i noen grad problemer, mens 2 % opplevde i stor grad problemer. Smerter etter operasjonen var det 21 % som oppga som problemer eller komplikasjoner. 6 % av pasientene hadde oppgitt blødning som årsak. Kvalme skapte problemer for 4 %, 6 % hadde oppgitt annet som grunn. Ingen hadde oppgitt infeksjon som problem eller komplikasjon. Pasientene ble spurt om hvor fornøyde de var samlet sett med behandling og opphold på DKS. Her svarte 76 % at i svært stor grad var fornøyde og 24 % var i stor grad fornøyde. Ingen hadde scoret i noen grad, i liten grad eller ikke i det hele tatt. Mer enn halvparten 54 % mente det var i svært stor grad nyttig for dem, at de ble oppringt dagen etter operasjonen. 30 % hadde i stor grad nytte av denne telefonen, 13 % opplevde i noen grad nytte, 2 % hadde Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] lite nytte av den og 1 % hadde ikke nytte av telefon dagen etter operasjon. Oppsummering og konklusjon DKS, Kongsberg sykehus, Vestre Viken er et godt fungerende dagkirurgisk tilbud. Målet med undersøkelsen er å få vite mer om pasienters erfaringer med behandlingen, slik at vi kan forbedre kvalitet på tjenesten i fremtiden. Ventetiden fra henvisning til behandling er relativt kort, men samtidig lang nok slik at pasientene får tid til å organisere livet sitt rundt forestående operasjon. Vi må gjøre det letter for pasientene å finne frem til DKS. Det må skiltes bedre, samt markeres tydelig på pasientinformasjonen som sendes pasienten i forkan av operasjonen. Pasientene blir opplyst i informasjonen som sendes ut på forhånd, at time til behandling er oppmøtetid, og at det kan bli venting før en blir operert. Dette må vi allikevel bli bedre på å informere de oppmøtte pasientene om, særlig når vi opplever uforutsett venting. Videre må fokus på det å overholde taushetsplikt og diskresjon videreføres. Pasientene opplever telefonintervjuet 1. postopera- Nr. 1 – 2015 Side 15 tive dag som nyttig. Da gis pasienten mulighet til å spørre om ting en kanskje glemte å spørre om på operasjonsdagen. Videre er det viktig å trekke erfaringer fra brukerne av våre helsetjenester, spesielt i forhold til postoperative komplikasjoner som for eksempel smerte, kvalme og infeksjon. Det kan diskuteres om vi ikke skal ringe til noen pasientgrupper, såkalt ”mindre inngrep” dagen etter operasjon, eller en kan åpne for at pasientene bare kan ta kontakt med DKS dersom det er spørsmål eller problemer knyttet til operasjonen. Referanser: Rundskriv 15-6/2010, Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtale med pasienten Kunnskapssenteret 2010, Støtte til gjennomføring av lokale brukerundersøkelser ved dagkirurgiske sentre Helsedirektoratet 12/2014, Ventelister og ventetid – Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Halvsides annonse BRAUN Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 16 Hospitering ved dagkirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale sykehus. Mette Westgård Pasientkategorier: Premedikasjon: ortopediske, generell kirurgi og ØNH. Ortopediske: Paracet, evt. Oxycontin. ØNH: Paracet og Dexamethason, i tillegg Celebra og Oxynorm ved forventa sterke smerter. Generell: Paracet og Dexamethason Oppvåkningen : 6 sykepleiere inkl. vaktansvarlig. Avd. har ikke sekretær. Åpningstider: 718 Det er 6 plasser på selve oppvåkningen, men pasientene kan flyttes inn på andre rom i stol slik at 13 pasienter totalt kan oppholde seg der samtidig. Postopr: Ketorax Sykepleierne Nina Kristensen og Turid Undebakke Schweitz har laget et undervisningsprogram for personalet på Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] kirurgiske avdelinger med tema: informasjon og undervisning til kir. Pasienter. Jeg var heldig å få være med på denne undervisningen. Det ble referert til Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven. Innholdet var grovt skissert: Kommunikasjonsprosessen ( 30% verbalt, 70% nonverbalt) Nr. 1 – 2015 Side 17 Kommunikasjonsteknikker: aktiv lytting, bekreftende, parafrasering og speiling. Spesielle utfordringer: barn, de med nedsatt evne til å ivareta egne interesser, fremmedspråklige, de med nedsatt leseferdighet, fysiske forhold ( liten mulighet for å være alene med pasienten), postoperativt. Viktige virkemidler informere om og oppdatere nettsiden, informasjonsskriv, telefonoppfølging, systematisert info. Hovedårsaken til at jeg valgte Lovisenberg var med bakgrunn i en artikkel i ”Sykepleien”Forskningsbla det 02/13.: Telefonoppfølging gir bedre smertelindring. De ringer pasientene 1. postopr.dag, og bruker registreringsskjema innarbeidet i DIPS , som et sykepleiedokument. Skjemaet består av standardiserte spørsmål med rom for tilleggskommentarer. Ved hjelp av data- og statistikkbehandlingsprogra mmet QlikView kan dataene analyseres og brukes som utgangspunkt i forbedringsarbeidet på avdelingen. mene, type behandling og tiden etter behandling er nøkkelinformasjon for å kunne se sammenhenger og dermed bedre kvaliteten for pasientene. Det kan hentes ut statistikk og grafer, f.eks. antall operasjoner, antall strykninger, se kvalme i forhold til type inngrep osv. Einar Amlie, overlege i kirurgi ved Lovisenberg har vært ansvarlig for implementeringen av QlikView siden starten i 2005. Jeg var heldig og fikk møte ham og høre på hans orientering og erfaring med programmet. Sykepleierne på dagkirurgen er blitt mer bevisste og smertebehandlingen er blitt bedre etter at de tok i bruk systemet. Nina og Turid stråler av engasjement for jobben sin, og jeg ble godt tatt vare på denne dagen. Jeg ble inspirert til å starte i det ”små” for å se om vi på vår avdeling kan bruke de tilbakemeldingene pasientene gir oss 1.postopr. dag til noe konstruktivt som kan resultere i forbedringer. Nyhetsbrevet ønsker seg som vanlig innlegg, egentlig hva som helst som kan tenkes å være av interesse for dem som arbeider med dagkirurgi. Jeg har sagt det før, og gjentar gjerne: Dette tidsskriftet er ikke meritterende men det skal presentere anestesi for kirurger og kirurgi for anestesiologer. Fordi dagkirurgi krever en annen type samarbeid mellom disse fagfolkene. De som leverer en artikkel eller et innlegg av en viss størrelse, får et honorar på kr 1000. Red. Lykke til videre, Lovisenberg! Og takk til NORDAF som ga meg muligheten! Informasjon om pasientene, de forskjellige sykdom- Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 18 Nordaf sitt Reisestipend 2015/ 2016! Trenger du inspirasjon i ditt dagkirurgiske arbeid, så har du muligheten for å søke støtte til kurs, seminar,en studietur eller annet kreativt formål som kan bidra til å gi deg ny «input» og kunnskap innen feltet dagkirurgi. To ganger i året deler Nordaf ut 3 reisestipend à kr 5000. Søknadsfrist er 20/5 og 20/11. Vi ønsker en begrunnet søknad, hvor du forteller oss hvorfor akkurat du bør reise på kurs/konferanse. Denne sendes til styret i Nordaf v/ styreleder Jørgen Nordentoft og styremedlem Nina Myhre Mail: [email protected] og [email protected] Husk å skrive hvilket sykehus du jobber på, din mailadresse , privatadresse og telefonnummer . Betingelsen for å motta stipend er at det sendes en rapport til Nyhetsbrevet etterpå og at søkeren er medlem i Nordaf. Rapporten sendes til styrets leder. Alle stipender er personlige og kan ikke gis bort til andre. Britt og Mona –årets vinnere Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 19 Rapport fra Dansk Selskap for dagkirurgi Mariann Aaland Den danske foreningen hadde også dagkirurgi og hjemmepleie på programmet v/ Sundhetssjef Annemarie S. Zacho- Broe, Århus Kommune. De slår fast at helsevesenet er døgndekkende, men ikke alltid snakker godt nok sammen. Kompleksiteten er høy- og løsninger fordrer tettere samarbeid og innovativ tenking. Forberedt inn og forberedt ut fra operasjonsdagen er målet. Flere enheter i Århus kommune hadde laget gjensidige ordninger der teamansvarlige i kommunen og tilsvarende ledernivå i sykehuset hospiterte hos hverandre med intensjon om økt forståelse for hverandres tilbud og nettverksdannelse. Dette var å anbefale sett fra begges ståsteder. Det var også interessant å merke seg at pasientene konsekvent ble omtalt som “borgere”. Samhandlingskonsulent Helle Høstrup snakket om “På pasientens præmisser” Hun snakket om det kommende paradigmeskiftet der pasientene ikke lenger vil snakkes til som en diagnose, men forventer å være likeverdig part. Hun minnet om at kronisk syke får profesjonell omsorg 5 timer om året og har egenomsorg 8.755 timer i året. Hun poengterte viktigheten av at helsepersonell og pasient deler felles mål for behandling basert på et likeverdig forhold, med pasientens opplevde livskvalitet som viktig parameter. for øvrig viste at pasientene generelt var tilfredse, men noen forbedringspotensialer med hensyn til ventetid, diskresjon, postoperative smerter og skriftlig informasjon. Frie foredrag: DKC v/ Sykepleierne Malene Hansen og Iben Sjerslev på Horsens viste hvordan skepsis hadde blitt snudd til arbeidsglede og ro etter å ha blitt flyttet fra en enhet til en annen, ombygget, enhet med mindre plass. Anestesisykepleier Birgit Larsen fra Skejby hadde undersøkt om melk i kaffen hadde effekt på ventrikkelvolumet to timer etter inntak. Undersøkelsen var gjort grundig og ved hjelp av MR. 30 pasienter var med, og alle hadde 3 MRundersøkelser. I seg selv imponerende. Konklusjonen var at det ikke var forskjell på 0,2 % og 50 % melk melk i kaffen. Melken ga lite eller ingen effekt på ventrikkelvolum etter to timer og at dette funnet kunne være et bidrag til en diskusjon om nye regler for melk i kaffen. Videre under frie foredrag hadde sykepleierne Leila Kruse og Trine Jensen på Svendborg Dagkir. Avdeling gjennomført en pasienttilfredshetsundersøkelse ved hjelp av iPAD og et program som het SurveyXact. Undersøkelsen var vellykket og både iPAD og programmet fungerer godt til formålet. Undersøkelsen Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Lege og klinisk assistent Jacob Kleif dro oss igjennom en meget inngående presentasjon av “Hvordan måler vi pasientopplevd kvalitet av postoperativ recovery”: bakgrunn for å måle, hvordan måle, hvorfor de valgte å oversette og validere et spørreskjema og hvordan, samt resultater av målingen. Skjema heter QoR-15,- har høy reliabilitet og responsivitet og er klinisk anvendelig. Vi takker våre danske venner for et meget vellykket og særdeles hyggelig arrangement og gleder oss til å samarbeide videre. Nr. 1 – 2015 Side 20 Referat fra Nordafs Vintermøte på Scandic Fornebu 16. – 17. Januar 2015 Bjarte Askeland, Haukeland Universitetssykehus AHUS har hatt et meget stort antall pasienter, mer enn 32000 og i alt 24300 stykker har fått sin premedikasjon med vann (unntak: pasiener under 1 år og 10 kg). Ved hjelp av DIPS matching har AHUS undersøkt hvordan det går med disse pasientene i en tidsperiode fra januar 2012 og fram til i dag. 13798 pasienter operert ved DKS, AHUS har fått peroral premedikasjon. 1 pasient ble reinnlagt med pneumoni 1 pasient uten premedikasjon ble reinnlagt med aspirasjon, denne hadde PEG. Lørdag 17. Januar 12.00 – 13.00 Nye muligheter – trender i dagkirurgien Innleder og møteleder: Professor Johan Ræder, OUS/Ullevål Timing av premedisinering overlege i anestesi, John Wille – DKS, AHUS Etter en kort innledning gav Johan Ræder ordet til John Wille fra AHUS som orienterte om premedisinering og i hvilken grad denne skal times i forhold til det kirurgiske inngrepet. Dagkirurgisk avdeling ved I 50 % av tilfellene ble premedikasjon administrert mindre enn 28 minutter før anestesi I 25 % av tilfellene ble premedikasjon administrert mindre enn 13 minutter før anestesi 71 % av paientene hadde anestesi med LMA eller maske som luftvei. Det er sett meget få komplikasjoner og praksis ansees som trygg. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Diskusjon: Det var enighet i forsamlingen om at slik praksis er trygg, virker bra og er bedre enn ikke å gi premedikasjon. Noen pasienter bør få i.v. premedikasjon. Suppositorier kan gis til små barn. Mange benytter premedikasjon som tas hjemme før avreise til sykehus. Pasienter til laprascopisk kirurgi har fått premedikasjon med et halvt glass vann, i følge Johan Ræder. Er det forsvarligt at være alene hjemme efter Dagkirurgi? – Sykepleiere Stine Islin og Smahan Mrabet, Dagkir. Afd. Herlev Sygehus, København Erfaringer tilsier ikke at det er farlig å være alene etter dagkirurgi. 8 % av pasientene har problem med å skaffe en hjemmeværende pårørende. 47 % synes det var unødvendig å ha en person med seg 42 % synes det var bra 4 % opplevet problemer som det var godt å få hjelp av noen med. Nr. 1 – 2015 Side 21 Islin og Mrabet la frem et materiale med 8000 pasienter, hvorav 1087 hadde vært alene etter kirurgi. 970 pasienter hadde ikke opplevet problemer med dette 117 pasienter hadde hatt ett eller flere problem, av disse hadde 89 ønsket at de hadde hatt en med seg, 46 av disse hadde følt seg utrygge, mens 28 følte ikke at problemet var så stort at de trengte noen med seg. Det var ingen spesielle aldre som pekte seg ut positivt eller negativt, ei heller type kirurgi, selv om ortopediske inngrep var mest representert. Muligheten for mørketall ble diskutert, 87 pasienter lot seg ikke kontakte, men ingen innleggelser var registrert. Konklusjon: 1087 pasienter over 3 år hadde oppholdt seg hjemme etter dagkirurgi uten pårørende til stede, uten alvorlige hendelser. Praksis kan således endres, men individuell vurdering og systematisk oppfølging anbefales. Diakonhjemmet sykehus, Oslo Anatomien ble gjennomgått. Nervus ischiadicus og nervus saphenus innerverer foten. Tradisjonelt har blindt utført ankelblokade med arteriene som landemerker blitt benyttet, men ultralyd har gitt mulighet for å benytte lavere volum av lokalanestesi og oppnå høyere treffsikkerhet. Tidsbruken har imidlertid gått noe opp. Et alternativ er bruk av poplitealblokade, med tillegg av n. Sapnehus. Denne blokaden gir bedre toleranse for blodtomhet, i forhold til bruk av Martens bind ved tradisjonell ankelblokade. Diskusjon: pasientene sendes hjem når de er stabile, med foten bedøvet, noen med kateter og ”tåteflaske” med lokalanestesi. Ischemiske skader etter tourniquet er ikke sett. Avslutning av sesjonen: Fotkirurgi – kombinert poplietal- og saphenusblokade – bedre enn ankelblokk? – Overlege i anestesi, Daniel Stoffel, Johan Ræder kikket i krystallkulen og fant at sandslottet kan være utrygt. Operer vi de riktige pasientene? Hva er evidens, hva viser dokumentasjonen og hva betyr nasjonale prosedyrer. Er våre råd Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] fornuftige? Hva med de For langtidsplansyke i høye ASA klasser? leggere: Hvilke krav skal vi sette til våre pasienter? Tiden vil Neste vise hvorIAAS veien går. verdenskongress er tildelt Kina, og vil bli holdt i Beijing i mai 2017. Dette er en anerkjennelse til Asia generelt, og til Kina spesielt. Det er en gledelig utvikling vi ser i Asia innen dagkirurgi. Men det betyr at Frankrike igjen blir forbigått, de har lenge ønsket å arrangere kongressen. Det får de i 2019, i mellomtiden arrangerer de i april eller mai 2016, en europeisk dagkirurgisk kongress i Paris. Vi kommer tilbake til nøyaktige datoer i høstens nummer av ”Dagkirurgisk Forum” Red. Nr. 1 – 2015 Side 22 Helsides annonse Covidien Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 23 Referat Generalforsamlingen i NORDAF Fredag 16/1-2015 kl 1700- 1730, v/ Eli Lundemo Øieren Tilstede: 12 Medlemmer og 8 Styremedlemmer Åpning v/ styreleder Jørgen Nordentoft holder sitt tredje styremøte i 2015 der. NORDAF har Facebookside som vokser gradvis. Jørgen foretok valg av ordstyrer som ble Vigleik Jessen og referent som ble Eli Lundemo Øieren Kasserer rapport v/ Eli Lundemo Øieren Info om studiereisestipender 2014-2015 v/ Nina Myhre Redegjørelse fra styret v/ Jørgen Nordentoft Jørgen redegjorde for styrets aktivitet. NORDAF har fire styremøter i løpet av året, pluss ukentlig mailkontakt. To styremøter er i løpet av Vintermøtet. Så har vi et styremøte på våren, som i fjor ble lagt til Danskene sitt årsmøte i Hindsgavl. Styremøtet på høsten ble lagt til Italia, hvor styremedlemmene betalte en egenandel og vi bodde privat hos en av styremedlemmene. Nordaf har 319 medlemmer og det har vært litt problematisk å få inn medlemskontingenten, som fortsatt er kr200 pr. år. Rapport vedr. nordisk og øvrig internasjonalt samarbeid (IAAS) v/ Jørgen Nordentoft Jørgen informerte om neste Verdenskongress som er i Barcelona og hele styret tenker å delta. NORDAF Eli informerte kort om regnskapet for NORDAF i 2014, som viste et overskudd, selv om vi delte ut flere reisestipender enn vi hadde budsjettert med. Drifta i NORDAF baserer seg på annonser, medlemsavgift og overskudd fra Vintermøtet i Januar. Rapport fra Dagkirurgisk Forum v/ Inge Glambek Inge ønsket seg flere innspill til bladet, da han måtte lage det siste helt selv. Han hadde også en oppfordring til medlemmene, hvis de kjente noen som vil annonsere i bladet. Det koster kr 4000,- for en halvside og kr 6000,- for en helside. Rapport fra ansvarlig for nettsiden wwwnordaf.no v/ Bjarte Askeland Bjarte fortalte at nettsida skal være oppdatert til enhver tid og styret føler det fungerer bra. Den ansvarlige er Nina Myhre. Ellers informerte Bjarte at Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nina fortalte om de åtte reisestipendene som ble delt ut til medlemmer i 2014. Hun informerte også at det vil bli trukket blant medlemmene 2 Reisestipend a kr 7500,- til Verdenskongressen i Barcelona i Mai 2015 under festmiddagen i kveld. Nina fortalte også at styret ønsker seg gode søknader til vår og høst stipendene, så informerte hun om at de som får stipend må levere en reiseskildring eller referat fra en forelesning til bladet vårt. Valg til styret Halve styret er på valg hvert år. På valg i 2015 var Nina Myhre, Berit Karin Helland, Vigleik Jessen og Bjarte Askeland. Alle sa seg villige til gjenvalg og styret hadde ikke fått inn noen kandidater som ønsket å stille til valg. Under eventuelt var det ikke kommet inn noen forslag. Nr. 1 – 2015 Side 24 Nordaf vintermøte på Scandic Fornebu 16.– 7. januar, en suksess nok en gang, både faglig og sosialt Neste årsmøte blir samme sted, Scandic Fornebu,15. og 16. januar. Meld dere inn i Nordaf, det koster 200 kroner, og du får reduksjon i deltakeravgiften verd mer enn det! Meld dere inn hos [email protected] Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 25 Sykehuset i Vestfold satte seg på kartet under Nordafs vintermøte på Hotell Scandic, Fornebu 16. og 17.januar 2015. Referat ved Tone Walmestad. Fredag holdt Rune Sandbu, Avdelingssjef og Dr. med, Senter for Sykelig Overvekt (SSO) et innlegg om pasientflyt på tvers av klinikker: Det benyttes faste, standardiserte maler i behandlingsforløpet: 1. Vurdering av pasienten/henvisningen. 2. Journalopptak. 3. Operasjon. 4. Epikrise. 5. Oppfølging. Den klassiske overvektspasienten er veldig syk, har nedsatt livskvalitet pga. belastningssmerter, depresjon og infertilitet. Pasienten har lest mye på nettet og kan en del. Pasienten har store forventninger og er ofte utålmodige etter å komme i gang. Pasienten skåres i et Quality of life - skjema. Fasttrack for sykelig overvekt. Det henvises 400 pasienter årlig til SSO. Henvisningskriteriet er at pasienten har fedme som gir en BMI >35, samt at pasienten har en eller flere følgesykdommer (hjerte/kar-sykdom, hypertensjon, søvnapnoe, respirasjonssvikt, diabetes etc.) SSO består av et tverrfaglig team: Sykepleier, helsesøster, klininsk ernæringsfysiolog og lege. Før behandlingsforløpet kan starte, må pasienten signere en behandlingskontrakt. Pasienten ansvarliggjøres = empowerment og aksepterer obligatorisk frammøte. Behandlingsforløpet varer 18-24 mnd. SSO samarbeider med fastlege og helsesøster på hjemstedet. Pasienten får tilsendt skriftlig, standard info og innkalles til to konsultasjoner. Første konsultasjon er en individuell kartleggingstime der det tverrfaglige teamet kartlegger kosthold, Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] ernæringsinntak og fysisk aktivitet og gir råd i forhold til dette. Det tas blod- og urinprøver, søvnutredning, EKG og hypertensjonsutredning. Pasientens andre konsultasjon er en gruppekonsultasjonsdag, en ren info-dag. Ca. 200 av alle henviste pasienter blir operert. Pasienter som har prøvd alt uten å lykkes med varig livsstilsendring, kan etter grundig utredning på tverrfaglig poliklinikk ved SSO, henvises til fedmekirurgi. Det er 2-3 mnd ventetid på operasjon. I løpet av denne tiden går pasienten på Operasjonsskole. Det gis heldagsundervisning av lege, anestesi, ernæringsfysiolog, kirurg og brukere. Operasjonens risikofaktorer, kirurgiens fordeler og ulemper og viktigheten av fysisk aktivitet og måltidsmønstre gjennomgås. For å optimalisere forholdene for laparoskopisk kirurgi, skal pasienten stå på lavkarbodiett i 3 uker før operasjon. Innleggelsesdagen er den samme som operasjonsdagen. Pasienten møter med oppdatert Nr. 1 – 2015 Side 26 medikamentliste + evt graviditetsprøve. 99-100% av inngrepene gjøres laparoskopisk. Operasjonstiden er 1 time. Det benyttes standardisert teknikk og tempo og det kan gjøres 4-5 operasjoner pr. dag. Gastric bypass gir 30% vektreduksjon og Sleeve-gastrectomi gir 25% vektreduksjon. Faren for komplikasjoner er stor og marginene er små. Pasienten som ikke føler seg bra postoperativt, kjøres inn til reoperasjon. Liggetiden på sykehus er 1-2 dager (tidligere 4-5 dager). Etter dette følges pasienten opp på poliklinikk hver 3. mnd i 2 år. Deretter overtar fastlegen. Lørdag var det tid for frie foredrag, hvorav 3 kom fra Vestfold. Førstemann ut var Diane Flø, Sykepleier ved Operasjonsseksjon 3H. knyttet til å tilby bachelorstudenter i sykepleie fullverdig kirurgisk praksisperiode ved en Dagkirurgisk seksjon, der fagområdene er begrenset til øre/nese/hals, gynekologi, øye- og mammakirurgi. Tidligere var disse studentene kun i observasjonspraksis ved denne seksjonen. Manglende praksisplasser var bakgrunnen for at høyskolen kom med forespørsel om å utvide tilbudet. Seksjonsleder Tove Kjærås Dahl tok da initiativ til å opprette en arbeidsgruppe. Den besto av 2 dagkirurgiske sykepleiere og lektor fra sykepleierutdannelsen ved Høyskolen. Arbeidsgruppa ble bevilget samarbeidsmidler fra Helse Sør-Øst. Først ble manglene ved læringsutbytte ved dagkirurgi beskrevet: Ingen visittgang, ingen samhandling men andre helserelaterte faginstanser som hjemmesykepleie, fysioterapi, fastleger etc., ingen mobilisering eller annen fysoterapi, ingen oppfølging av pasient over flere dager, ingen sårskift, sjelden kateterinnleggelse. Deretter utarbeidet gruppa en læringsutbyttebeskrivelse for dagkirurgi: Hun holdt et engasjerende innlegg om utfordringerne 1. Motta og klargjøre pasient til operasjon – kommunikasjon/informasjon. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] 2. Planlegge og forberede arbeidet/Prioritering. 3. Teamarbeide. 4. Medikamenthåndtering. 5. Ha kunnskap om kirurgiske diagnoser og aktuelle operasjoner. 6. Postoprativ overvåkning. 7. ”Ta ansvar” for pasienforløpet. Rapportere og dokumentere eget arbeid. Gruppa utarbeidet også en tilpasset liste for dokumentasjons av kliniske ferdigheter for dagkirurgi. Det ble konkludert med å dele opp Bachelorstudentenes 10 ukers kirurgipraksis. 7 uker skal være på Dagkirurgen inkl. besøk på Simuleringssenteret for å trene på å legge pvk, ventilere med Lærdalsbag, legge inn kateter, B-HLR. 2 uker er på annen seksjon og 1 uke på poliklinikk (fortrinnsvis sår-, uro-, stomipoliklinikk) De dagkirurgiske sykepleierne som veileder studenter blir tilbudt et 2 dagers veiledningskurs på høyskolen og et 1 dags oppfølgingskurs, samt at de er invitert til å være tilstede ved åpne forelesninger på høyskolen. De erfarer at studentene er fornøyd med det nye opplegget. Selv finner sykepleierne motivasjon gjennom godt samarbeid med høyskolen, muligheten Nr. 1 – 2015 Side 27 til å påvirke framtidige kollegers utdannelse og gleden over å profilere dagkirurgi. med forstøver til 50 barn. De fant ut at anslagstiden nå lå på 36 minutter i snitt. Idag brukes Dexdor 2 mikrogram/kg nasalt til alle barn < 5år, ca. 45 minutter før de skal inn til oprerasjon. Dexdor brukes også ved enkelte prosedyrer (sårsutur, bildediagnostikk…) De er svært godt fornøyde med Dexdor nasalt og får gode tilbakemeldinger fra foreldre, operatører og sykepleiere (anestesi og postop). Hvis kolleger fra andre steder i landet vil komme på besøk til Opr 3H i Tønsberg, er det bare å ta kontakt: Sammen med Bjørn Løvland, Seksjonsoverlege i anestesi , operasjonsseksjon 3H fortsatte Diane et foredrag om seksjonens erfaringer knyttet til å gi Dexmedetomidine som premedikasjon til barn. [email protected]. Kari Svendsen Østby, Fagutviklingssykepleier ved Operasjonsseksjon 3H Høsten 2011 ble det gjort en klinisk utprøving på 196 barn i den hensikt å sammenligne Dexdor med Midazolam, som til da hadde vært den tradisjonelle premedikasjon i seksjonen. De fant ut at Dexdor var lett å gi, at det ga mulighet for ”søvn til søvn” og at det ga en rolig postoperativ oppvåkning. I 2014 begynte de å se på Dexdors anslagstid. Dexdor hadde til da blitt gitt pr.os og ga lang anslagstid (ca 1 time). I følge noen studier ville nasal administrasjon gi betydelig kortere anslagstid. Operasjonsseksjon 3H ville teste ut dette og ga Dexdor nasalt ga en flott presentasjon av Brukerundersøkelsen som ble utført ved seksjonen i Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] perioden høsten 2013 og vinteren 2014. Undersøkelsens hensikt var kvalitetsforbedring. Barn og foresattes erfaringer under sykehusoppholdet ved seksjonen, ga mye nyttig informasjon. Undersøkelsen inneholdt en blanding av spørsmål fra Kunnskapssenteret og spørsmål utformet på egenhånd. Besvarelsene kom elektronisk via Questback. De foresatte besvarte spørsmål fordelt på områdene: 1. Samlet vurdering av oppholdet. 2. Erfaringer under sykehusoppholdet. 3. Informasjon. 4. Fysiske forhold og tilbud ved seksjonen (venterom, leker, tv etc). Mange var positive til å delta i undersøkelsen og svarprosenten ble 75 %. Svar og kommentarer i spørreundersøkelsen har gitt viktige innspill og seksjonen er nå i gang med å forbedre tilbudet til barn og foresatte ved Operasjonsseksjon 3H: 1. Informa-sjonsmateriell er revidert. 2. Planer er i gang for å forbedre venterommet. 3. Formidling av informasjon etter operasjon skjer slik at personvernhensynet ivaretas (bruker egnet rom). 4. Det jobbes med å korte ned tiden fra barnet kommer til sykehuset til operasjonsstart. Nr. 1 – 2015 Side 28 Årets ildsjel pris gikk også til Vestfold. Under festmiddagen fredag kveld, ble diplom og ildsjelprisen pålydende kr. 10 000,- tildelt Bjørn Løvland, Seksjonsoverlege i anestesi, Operasjonsseksjon 3H. Han fikk prisen på bakrunn av sitt mangeårige engasjement. Her gjengis foslagsstillerens søknad: Forslag om kandidat til Nordafs ildsjelpris Allerede fra tidlig på 90tallet har Bjørn Løvland hatt stor interesse for dagkirurgi. Han begynte tidlig å tenke ut mulige anestesimetoder og driftsform for dette i Vestfold og oppsøkte derfor Edda Sten-Hansen og Johan Ræder på Ullevål. De ga ham innsikt i den dagkirurgiske driften de bedrev der. I dag – over 20 år senere holder han fremdeles tett kontakt med de fagmiljøene som var tidlig ute med dagkirurgi. Han leser mye og holder seg oppdatert. Han er nysgjerrig, vil finne ut om det han leser virkelig stemmer og driver derfor med egen forskning, såkalt ”husforskning”. Dette gjør at vi og faget kommer videre, og det gir ham stor troverdighet i egne rekker. Det har også bidratt til at han kan kalles dagkirurgiens far i Vestfold. Bjørn Løvland er positiv, energisk og kreativ. Han er utstyrt med mye humor og latter og han får folk med seg. Han er flink til å formidle sitt budskap på en enkel, forståelig måte med hjelp av gode metaforer. Han har holdt mange såkalte ”vekkelsesmøter” i personalgruppa og klarte å snu det oppgitte, motløse Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] nedleggelsesrammede Sandefjord sykehus til å bli en dagkirurgisk operasjonsavdeling. TIVA med og uten TCI ble regelen mer enn unntaket, også til barn. Og kirurgene fra Tønsberg pendlet mer enn gjerne til hyggelige Sandefjord med den effektive driften. Sommeren 2009 ble Sandefjord sykehus nedlagt. Bjørn Løvland tok med seg sin erfaring og kompetanse til Tønsberg og Operasjonsseksjon 3H – som fra da av ble driftet dagkirurgisk. Bjørn brenner for dette og er en sann ildsjel som stadig tar initiativ til å prøve ut nye og bedre tilbud til dagpasientene våre. Han er utrolig utholdende i denne Nr. 1 – 2015 Side 29 nisjen. Hans innføring av Dexdor som premedikasjon til små barn, har gitt mange barn og deres foreldre en positiv opplevelse av å skulle til dagkirurgi. Det har også bidratt til å gjøre den dagkirurgiske drift ennå mer effektiv. Bjørn Løvland er et forbilde for mange andre anestesileger når det gjelder barn og dagkirurgi. Han blir ofte bedt om å holde foredrag om temaer han brenner for. Han har klart å vise at det er mulig å flette akutte ø.hj-inngrep inn i en dagbehandlingsrekke og han har vist at det innen dagkirurgi er mulig å ”multitaske”. Å multitaske er å skreddersy et opplegg for barn, som gjør det mulig for barnet å få utført inngrep fra forskjellige spesialiteter under samme anestesi. Bjørn Løvland er primært og genuint opptatt av pasienten. Sekundært kommer alle kollegaene i Opr. 3H. Han er usedvanlig flink til å gi ros og oppmuntring. Han er opptatt av at vi skal gjøre hverandre. Av andre får vi høre: Så heldige dere er, som har Bjørn! Slik ser den ut, nålen som prisvinnerne får. ”Nordaf har til formål å være et faglig forum for dagkirurgi i Norge. Forumet er dedikert til utveksling av informasjon for å oppmuntre til, og fremme utviklingen av dagkirurgi.” 1. Alle medlemmer i Nordaf kan sende forslag på kandidater til ildsjelprisen. Forslag ledsages av en skriftlig begrunnelse. 2. Et samlet Nordaf styre kan i enstemmig styremøte avgjøre, på grunnlag av prisens intensjon og all annen relevant informasjon hvem som skal motta Ildsjelprisen. 3. Styret kan avstå fra å dele ut prisen eller foreslå å dele prisen mellom flere kandidater. 4. Ildsjelprisen består av et pengebeløp og en nål påført Nordafs logo 5. Ildsjelprisen overrekkes på Nordafs årlige konferanse, Vintermøtet. 6. Styret skal føre protokoll over tildelte ildsjelpriser med begrunnelse for hver tildeling Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 30 klinikk, er jeg ikke en lege men en ressurs. Listen er mye lenger. Redaktørens hjørne Jeg har vært så lenge i sykehus at jeg husker da avdelingsledelsen besto av en administrerende overlege og en sekretær. Sykehusledelsen var en direktør, en økonomisjef og en personalsjef. Nå har vi en røys av direktører og sykehusledelsen er det mest ekspanderende delen av sykehuset. Vi som jobber i industrien: Reklamasjon. Smak på ordet. For meg smaker det fabrikk. Det dukker nå stadig opp som innleggelsesdiagnose på vår kirurgiske avdeling. Ordet stammer fra salgsverden, og betyr en rett forbrukeren har til å klage, innen en frist, på feil og mangler ved det produkt hun eller han har kjøpt. Diagnosen reklamasjon brukes der det er kommet en komplikasjon , blødning, infeksjon eller smerter. Som selvsagt er det ordet som burde vært brukt. Men dette er bare det foreløpig siste av en rekke industrielle termer som har fått plass i vårt helsevesen. Vi jobber jo ikke lenger i sykehus, men i foretak. Og vi opererer ikke, vi produserer. Når jeg har poli- Det disse direktørene har felles, er at de stort sett ikke har helsefaglig bakgrunn. Og det er her industriens ord og begreper får innpass. Økonomer og jurister har jo et ansvar og et behov for oversikt og kontroll. Da må de få sine rapporter i et språk de forstår. Og de må få det elektronisk. Dette krever nok en gruppe mennesker uten helsefaglig innsikt: IT- folkene. Det er ikke grenser for hva disse kan klare å lage av meningsløst tunge systemer, fulle av kjektå-ha-funksjoner. Men håpløst tungvinte og tidkrevende å bruke. Sykehusene bruker ulike systemer, og kommunikasjonen mellom systemene er ofte ikkeeksisterende. Behovet for rapporter og oversikter er stadig økende og tilsynelatende ubegrenset. På årets møte i vår danske søsterforening brukte de en hel formiddag på rapporter; Hvor mye skal vi rapportere og hvordan. Les Vigleik Jessens referat foran i bladet. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Jeg skjønner selvsagt at det må registreres og rapporteres. Men nå ser vi både her hjemme og i andre land både uro og fortvilelse over omfanget av dette. Vi bruker uforholdsmessig mye tid på noe som vi oppfatter som meningsløst og bortkastet. Vi er jo opptatt av pasienten og av kvaliteten på det vi gjør. Jeg er gift med en personaldirektør utenfor helsevesenet. Og jeg får stadig korreks og påminnelse om at endring ofte er nødvendig. Endringsledelse er et eget begrep. Men må det endres hele tiden? Og er det ikke sånn i endringsledelse, at første steg er å få folkene på gulvet til å innse endringsbehovet? Det er når vi ikke forstår dette, at vi stiller oss kritiske. Som når ITavdelingen gang på gang bestemmer at vi må oppgradere uten at vi klinikere ser nytten for vår del. Dyrt er det også. Før var det overlegene som la premissene for det som skulle skje på sykehusene, nå er den rollen overtatt av IT- folkene. Det er farlig når avgjørelsene tas og strategien legges med bakgrunn i ikke faglig funderte prosesser. For oss i dagkirurgien ser vi at et resultat av vår effektivitet er dramatisk nedskjæring av antall senger i sykehusene. Det er farlig, det! La oss ta fagligheten tilbake før det er for sent! Nr. 1 – 2015 Side 31 Nordafs styre: Styreleder: Jørgen Nordentoft, Overlæge Fredrikshavn sygehus. Mobil: + 45 60 66 34 24. Tel. + 45 39 64 96 92. Mail: [email protected] Kasserer: Eli Lundemo Øieren, Spesialspl., Dagkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet, HF. Elverum. Mobil 92845186. Mail: [email protected] Inge Glambek (Redaktør) Seksjonsoverlege Kir.avd. Haraldsplass Diakonale sykehus, 5009 Bergen. Tlf. 55 97 85 00, mobil: 91317476. Mail: [email protected] Nina Myhre Spesialsykepleier, Sykehuset Vestfold, Tønsberg. Mail: [email protected] Bjarte Askeland Seksjonsoverlege anestesi, Haukeland sykehus. Mail: [email protected] Berit Karin Helland, Ass. direktør, Akershus universitetssykehus, kirurgisk divisjon. Tlf kontor: 67984135, mobil 97531704. Tlf. 975 31 704. Mail: [email protected], [email protected] Mariann Aaland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus HF, tlf. 67964040, mobil n90015926, Mail: [email protected] Vigleik Jessen, Overlege ortopedisk avdeling, St. Olavs hospital. Mob: 91726086. Mail: [email protected] Nordaf styre (pluss to kjærester) samlet i Barcelona: Fra venstre Bjarte, Eli, Mariann, Kari, Berit Karin, Jørgen, Nina, Jan Arthur, Inge, Vigleik. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail: [email protected] Nr. 1 – 2015 Side 32
