Besvarelse

SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Kandidat-ID: 8521
Oppgaver
Oppgavetype
Vurdering
Status
1 Informasjon
Dokument
Automatisk poengsum
Levert
2 Oppgave 1
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
3 Oppgave 2
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
4 Oppgave 3
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
5 Oppgave 4
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
6 Oppgave 5
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
7 Oppgave 6
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
8 Oppgave 7
Skriveoppgave
Manuell poengsum
Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Emnekode
Vurderingsform
Starttidspunkt:
Sluttidspunkt:
Sensurfrist
SY-110
SY-110
26.05.2015 09:00
26.05.2015 14:00
Ikke satt
PDF opprettet
Opprettet av
Antall sider
Oppgaver inkludert
Skriv ut automatisk rettede
20.10.2015 08:46
Sara Isabelle Moen
15
Ja
Ja
1
Kandidat-ID: 8521
Seksjon 1
1
Informasjon
EKSAMEN
Emnekode: SY-110
Emnenavn: Grunnleggende sykepleie
Dato: 26. mai 2015
Varighet: 5 timer
Tillatte hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt
Klikk deg bortover for å se eksamensoppgavene.
Lykke til!
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 2 av 15
Kandidat-ID: 8521
2 OPPGAVE
Oppgave 1
Anne Hansen er 86 år og bor på sykehjem og må ha hjelp til å ivareta munnhygienen.
Hun har tannproteser (helproteser) oppe og nede. Hun er plaget med tørrhet og sårhet i
munnen. Lag en pleieplan for henne i forhold til ivaretakelse av munnhygiene.
Begrunn tiltakene.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
PROBLEM
MÅL
TILTAK
Pusse protese minst to
ganger daglig (morgen
og kveld), og helst etter
måltider
Pasienten har
problem med
tørrhet og
sårhet i
munnen på
grunn av
tannproteser
Skylle munnhulen godt
når protesene pusses,
og gjerne bruke
munnskyllevann
Pasienten har
god
munnhygiene
Fukte munnen jevnlig
Smøre lepper jevnlig
Sykepleier må vaske
hender og bruke hansker
når hun hjelper til med
munnhygiene
Begrunnelse for tiltak:
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 3 av 15
Kandidat-ID: 8521
Pusse protese minst to ganger daglig (morgen og kveld), og helst etter måltider: For at det ikke skal være
bakterier eller andre mikrooganismer, er det viktig at protesene blir pusset. Etter måltid er det ofte matrester i
tannprotesen, og det trengs derfor å pusse dem.
Skylle munnhulen godt når protese pusses, og gjerne bruke munnskyllevann:
Viktig å skylle munnen godt for å få ut eventuelt slim og matrester som kan ligge i munnen. Viktig siden det
også kan være mikroogranismer som bakterier i munnen. Ved å bruke munnskyllevann gir det også
pasienten god ånde. Når pasienten har god ånde, vil har føle seg mer ren og velstelt.
Fukte munnen jevnlig: Dersom pasienten føler seg tørr i munnen, er det viktig å fukte munnen flere ganger til
dagen. Pasienten vil selv føle at han har en bedre munnhygiene dersom munnen blir fuktet. Dette kan gjøres
på mange ulike måter, feks. med bløte tupfere. Man kan også bruke tannpasta, som i tillegg vil gi pasienten
god ånde.
Smøre lepper jevnlig: Siden pasienten har tørrhet og sårhet i munnen, er som oftest leppene også tørre og
sprukne. Derfor er det lurt å smøre jevnlig. Om pasienten skulle ha hele og greie lepper, vil det likevel være
behagelig å smøre, siden det kan være ubehagelig når man kommer nær leppene ved at man tar inn og ut
hendene i munnen når protesen skal inn og ut.
Sykepleier må vaske hender og bruke hansker når hun hjelper til med munnhygiene: Det er viktig at
sykepleier vasker hendene og bruker hansker dersom hun tar i munnen eller på protesene til pasienten. Ved
hanskebruk vil det for det første være mest behagelig for pasienten dersom det er en barriære mellom dem.
Pasienten skal heller ikke føle at det er urenslig, bare fordi han trenger hjelp til munnhygiene. Det er også på
grunn av smitte. Det kan lett oppstå smitte både for pasienten og for sykepleier. Sykepleier kan ha
mikroorganismer på hendene sine, som hun tar inn i munnen. Eller pasient kan ha smitte i munnen, som
sykeplerier får på hendene. Derfor er det viktig å bryte smittekjeden, og dette ved å vaske hender og bruke
hansker. Det gjelder også å vaske hendene etter prosedyren er ferdig.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 4 av 15
Kandidat-ID: 8521
3 OPPGAVE
Oppgave 2
Ta utgangspunkt i Travelbees sykepleieteori. Gjør rede for hvordan du vil gå fram for
å etablere et "menneske til menneske forhold"
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Travelbees sykepleieteori tok utganspunkt i grunnleggende behov. Og dersom man har de, kan man videre
etablere et "menneske til menneske forhold".
For at man skal kunne etablere et "menneske til menneske forhold", må altså de viktigste behovene som er
grunnleggende for et menneske være dekket. Det kan være feks. personlig hygiene eller ernæring. Videre
kan man nå som de er dekket, etablere et "menneske til menneske forhold". Som sykepleier kan man
etablere det ved å vise respekt og empati til pasienten. Dersom pasienten mangler noen grunnleggende
behov, vil det være vankeligere å kunne kommunisere med pasienten. Mye av det en sykepleier gjør, er
nettop å hjelpe pasienten med å ivareta de grunnleggende behvoene. Men hvis paienten vet at han får hjelp
til å få dekket behovene, vil det være lettere å hjelpe ham.
Du kan ikke forvente at pasienten liker deg for den personen du er, men det handler om å få kommunisere
best mulig med pasienten. Ved empati, det å kunne sette seg inn i en annens situasjon og se situasjonen ut
fra deres "øyne" er en viktig egenskap. Visst ikke vil det føre til at du bare hjelper pasienten slik du ville hatt
det. Det er også viktig å respektere pasienten for den har er og slik han vil ha det Det samme gjelder for
pårørende. At man viser respekt, empati og er imøtekommende i deres situasjon.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 5 av 15
Kandidat-ID: 8521
4 OPPGAVE
Oppgave 3
Beskriv hvilke data som er viktig å innhente for å vurdere pasientens sirkulasjon og
forklar hvorfor sykepleier bør gjøre seg kjent med pasientens normalverdier.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
For å vurdere pasientes sirkulasjon, er det viktig at vi innhenter informasjon som vi kan måle og obervere. I
tillegg kan det være greit å snakke med pasienten. Da kan man høre med paseinten om hvordan han føler
seg og opplever situasjonen.
Pulsen:
Pulsens frekvens: Pulsens frekvens kan vi telle. Den ligger normalt på mellom 60 og 100 pulsslag i minuttet.
Den kan telles i armleddet, lysken, halsen eller inni albuen.
Pulsens rytme: Rytmen kan vi måle ved hjelp av EKG.
Pulsens kvalitet: Kvaliteten på pulsen vil være veldig individuell fra person til person. Normalt kjenner vi
pulsen ganske godt. Pulsen kan ved feks. blødninger kjennes litt bløt eller slapp ut.
Blodtrykk:
Normalt blodtrykk er 120/80. Dette måles på armen til pasienten etter at han har vært i ro i 3-5 minutter, og
ikke spist den siste timen. Viktig at pasienten heller ikke snakker underveis.
Hud og negler:
Dersom pasienten ser blek ut, kan det tyde på at pasienten har lite hemoglobin i kroppen, og blodet går
derfor til de viktigste, indre organene. Dersom pasienten er kald, kan det være et tegn på drålig
blodsirkulasjon. Er pasienten varm, kan det være god blodsirkulasjon, dette kan ofte være lokalt på kroppen
grunnet infeksjon.
Vi kan sjekke perifer sirkulasjon ved å trykke på neglen. Ved å trykke blir huden hvit, og dersom du slipper
skal den normalt bli rød etter 2 sekunder. Er den fortsatt hvit, kan det være dårlig perifer sirkulasjon. Vi kan
sjekke om pasieten er dehydrert ved å ta opp en hudfold på hånda. Dersom hudfolden blir stående i 2
sekunder kan pasienten være dehydrert, og har altså for lite væske i kroppen.
Smerte:
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 6 av 15
Kandidat-ID: 8521
Dersom pasienten ikke får tilført ny oksygen, og heller ikke kvittet seg med avfalsstoffer, kan det oppstå store
smerter i kroppen.(iskemiske smerter)
Bevissthetstiltand:
Dersom ikke hjernen får nok blod, kan man fort bli forvirret og bli engestelig.
Respirasjon:
Dersom hjertet ikke klarer å pumpe alt blodet fra lungene til hjertet, kan noe av blodet komme over i
kapillærene, og det vil bli væske i lungene. Dette kan føre til dyspnè, altså at man blir tungpustet.
Diurese:
Vi kan obervere farge/utseende, lukt og mengde. Ved dehydrering, altså for lite væske i kroppen, kan urinen
bli mørk og konsentrert og mengden er liten.
Ødem:
Ødem vil si for mye væske i vevet. Dette kan lett oppstå, og må oberveres nøye over hele kroppen.
Det er viktig at sykepleier gjør seg kjent med normalverier. Det er fordi at hun da kan oppdage eventuelle
unormale tilstander hos pasienter, og iverksette tiltak for å bedre situsjonen til pasienten.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 7 av 15
Kandidat-ID: 8521
5 OPPGAVE
Oppgave 4
Gjør rede for sengeleiets komplikasjoner og hvordan en kan forebygge decubitus
(trykksår)
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Det kan fort oppstå komplikasjoner ved sengeleie. Det kan føre til store konsekvenser for en pasient som kan
være immobil eller inaktiv. Når en pasient er immobil, har han ikke mulighet til å bevege seg, det kan feks.
være etter en operasjon. Når er pasient er inaktiv, står det mer på hans egen vilje, det kan feks være at han
ikke tør å ut å gå pga. at det er is og glatt ute. Eller det kan være psykiske grunner, der pasienten kanskje
ikke har selvtillit til å bevege seg.
De viktigste delene av kroppen som kan få komplikasjoner ved segeleie:
Hjerte og blodkar: Ved sengeleie kan blodtrykket bli lavt, og det er også stor fare for blodpropp. Dette kan
skje fordi at når en kropp ikke er i bevegelse, vil blodsirkulasjonen bli redusert.
Mage og tarmfunksjon: Når en person bare blir liggende uten bevegslse, kan tarmfuksjonen bli svekket.
Pasienten kan få magesmerter. Det kan oppstå obstipasjon, som vil si at pasienten ikke får tømt tarmen sin
for avføring, pga. avføringen er så hard.
Respirasjon: Ved sengeleie kan respirasjonen bli dårlig, og man kan få pustebesvær (dyspnè). Når pasienten
ikke får brukt kroppen, og dermed ikke anstrengt seg, vil respirasjonen etter en tid bare bli dårligere. Den må
altså holdes ved like.
Urinveiene: Ved sengeleie kan det oppstå problemer med urinveiene. Når pasienten urinerer, kan det bli
liggende urin igjen i blæra. Dette kalles urinretensjon. Urinretensjon kan videre utvkile seg til urininkontinens
og urinveisinfeksjon. Urinveisinfeksjon vil si at det er bakterier i unrveiene. Dette kan være svært ubehagelig
og pasienten får sterk trang og hyppighet, og svie ved vannlatning. Urininkontinens vil si ufrivilling
vannlatning. Det kan være ubehagelig for pasienten at det kommer urin når han ikke er på toalettet.
Muskler og ledd: Muskler og ledd blir nesten ikke brukt ved segeleie, og det er fare for at musklene blir
svekket og mister muskelmasse. Knokler og ledd blir stive, og det kan fort oppstå osteoperose.
Hud: Når pasienten blir liggende, er det stor fare for trykksår. Kroppen vår tåler i utangspunkt trykk, men det
er trykk over tid kroppen ikke tåler. Derfor er det viktig å observere huden nøye for røde, tørre og våte
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 8 av 15
Kandidat-ID: 8521
områder som kan være de mest klare tegnene. Også de stedene på kroppen der det stikker ut knokler og
bein, er mest utsatt for trykksår. Feks på hælen eller bak på setet.
Mentalt: Pasienten kan lett miste den mentale kapasiteten. Han kan feks bli forvirret. Dette skjer pga de
andre funksjonene i kroppen som nevnt ovenfor svikter.
En kropp må altså holdes ved like for at systmene våre skal kunne fungere.Vi ser at det kan få store
konsekvenser dersom den ikke blir brukt. Det er også en vanskelig og langvarig prosess dersom man skal
trenes opp igjen. Det er i dag anbefalt at man bør være i fysisk aktivitet minst en halv time til dagen.
For å forbeygge trykksår, er det viktig med: obervasjon av huden, trykkavlastning, stillingsendring og riktig
ernæring.
Observasjon av huden:
Ved å obervere huden nøyaktig og jevnlig, kan man forebygge trykksår. Man må se etter røde områder.
Huden skal være myk og varm, ikke tørr eller våt/fuktig. Dersom den er tørr, er det viktig å smøre godt. Ved
barrierekrem beskytter man huden mot fuktighet. Det er også viktig å vaske og tørke huden godt. (Klapptørke
ved å klappe seg tørr, ikke gni).
Trykkavlastning:
Ved å trykkavalste kan man forebygge trykksår. Det kan være en trykkavlastende madrass. Her finnes det
mange forskjellige typer. Noen madrasser er trykkavlastende ved at de kun er overmadrass, og er avhengig
av en ekstra madrass under. Andre trykkavalstende madrasser skal ikke ha noen andre madrasser i tillegg.
Her er det viktig å ha faglig kunnskap, og finne den rette løsningen for hver enkelt pasient. Det kan også
være trykkavlastende pute til å sitte på, feks en tottepute. Det er også mulig å legge på trykkavlastende
hjelpemidler på hælen. Man kan også legge puter mellom leggene for å avlaste hælene for trykk får man
ligger i sideleie.
Stillingsendringer:
Ved å endre stilling på kroppen regelmessig kan man forbygge trykksår. Kroppen vår tåler i utangspunkt
trykk, men det er trykk over tid kroppen ikke tåler. Derfor er det viktig ved sengeleie å snu seg jevnlig for å
forebygge trykksår. Kan ikke pasienten gjøre dette selv, må helseperonell snu pasienten. Når pasienten blir
snudd til sideleie, er det viktig at pasienten ligger i 30* vinkel, og ikke i 90* vinkel. Dette pga. hofteleddet, som
stikker mer ut i 90* og som får mye trykk. Det kan også være bra for en pasient som bruker rullestol, å
komme over i en vanlig stol ved måltider. Da får pasienten mer variasjon, trykkendring og stillingsendring.
Riktig ernæring:
Ved riktig ernæring vil det være mindre fare for trykksår. Det er viktig å informere og veilede om hvordan er
godt kosthold bør være. Proteinrik mat er bra med tanke på forbygging av trykksår. Kostholdet bør inneholde
50-60% karbohydrater, 25-35% fett og 10-20% proteiner. Også viktig å få i seg vitaminer.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 9 av 15
Kandidat-ID: 8521
Ellers er det viktig at pasienten har løse og lette sko, som ikke gir trykk på føttene. Gjerne variere i å bruke
forskjellige typer sko. Det er også fint om pasienten har lette og løse klær på seg, slik at vi unngår
skynekrefter som kan irritere huden ved av- og påkledning. Det er også viktig å unngå skyvekrefter generelt,
feks når man skal endre stilling på pasienten.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 10 av 15
Kandidat-ID: 8521
6 OPPGAVE
Oppgave 5
Gjør rede for hvilke sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle hos en pasient med
feber.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Når en pasient har feber, vil det variere veldig fra person til person om hvilke tiltak som er nødvendige. Det vil
også variere i hvilken fase pasienter er i (kuldefasen, platåfasen eller den avtakende fasen) og hvilken grad
av feber pasienten har.
De ulike gradene vi har er:
Afebril: pasienten har ikke feber (normalt å ligge mellom 36* og 37,5*).
Subfebril: pasienten har en temperatur mellom 37,5* og 38*.
Febril: pasienten har en temperatur mellom 38* og 39*. Dette er fasen vi normalt kaller feber.
Høyfebril: pasienten har temperatur over 39*.
Tiltakene vil gå under de tre ulike fasene vi har:
Kuldefasen: Pasienten fryser. Når pasienten fryser, er det viktig å sørge for at han får ekstra sengetøy, tepper
og klær. Romtemperaturen må kanskje stilles opp noen grader. Det er normalt å ha muskelsmerter og
hodepine ved feber. Da kan det være greit å gi pasienten smertestillende. Men man skal være obs på dette,
for dersom feberen skyldes en infeksjon i kroppen, er det viktig å unngå smertestillende medikamenter.
Platåfasen: Pasienten er varm. Her er det viktig å kle av pasienten dersom han har behov for det. Der kan
også være behagelig å senke temperaturen på rommet. I platåfasen er ofte allmenntilstanden værre enn i de
andre fasene. Men dette vareier som sagt veldig fra pasient til pasient. Pasienten kan fortsatt ha hodepine og
muskelsmerter, og da gjelder samme tiltak som i kuldefasen. Ved feber kan mange pasienter puste raskt og
overfladisk. Dette kan føre til at de blir fort tørre i munnen og på leppene. Viktig å fukte munnen og smøre
leppene da.
Den avtakende fasen: Pasienten svetter. Når pasienten svetter, er det viktig med vask og skift. Pasienten bør
få tilbud om helvask eller dusj dersom han har krefter nok til dette. Om ikke vil det hjelpe med en liten vask,
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 11 av 15
Kandidat-ID: 8521
før han får på seg rene og tørre klær. Skift av sengetøy kan også være behagelig for pasienten. Det kan
være behagelig å lufte ut på rommet, og få inn litt ny og frisk luft. Et glass med kald drikke kan også være
godt. Gjerne saltholdig, siden kroppen mister mye salt som er bundet til vann, gjennom svette.
Ellers er det viktig å måle feberen underveis på pasienten. Det vil også være behagelig for pasienten dersom
det er rolig rundt han. Det å observere underveis, om huden er bleik/rød, varm/kald og fuktig er også viktig for
å iverksette de rette tiltakene.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 12 av 15
Kandidat-ID: 8521
7 OPPGAVE
Oppgave 6
Gjør rede for hvilke data som er aktuelle å innhente for å vurdere en pasients behov for
hjelp til å ivareta sin personlige hygiene.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Personlig hygiene er et av våre grunnleggende behov. Det å føle seg ren og velstelt er viktig, slik at vi skal
kunne fungere i hverdagen blant andre mennesker. For å vurdere en pasients behov for hjelp til å ivareta sin
personlig hygiene, er det ulike data som er aktuelle å innhente:
Forutsetninger for personlig hygiene:
Indre ressusrer:
Fysiske: Pasienten må ha krefter til feks. å vri en klut og føre den rundt på kroppen, utholdenhet siden et
stell kan ta litt tid, koordinasjon til feks. å pusse tennene, balanse til å stå oppe og bevegelighet for å bevege
hele kroppen.
Psykiske: Pasienten må ville stelle seg, han må orke og ha lyst til det. Om ikke er det vanskelig å ivareta den
personlige hygienen.
Mentale: Pasienten må forstå hvordan og hvorfor han skal ivareta den personlige hygienen.
Ytre ressurser:
At vi har såpe, vann, tannbørste og annet utstyr tilgjengelig, er en forutsetning for at vi kan ivareta personlig
hygiene. Sjekke om pasienten har dette tilgjengelig.
Vaner ved personlig hygiene:
De fleste pasienter har sine egne vaner i forhold til personlig hygiene. Hvordan de vasker seg, hvor mye, når
og rekkefølge av vask og påkledning. De vet selv hvilke klær de liker å gå med. Utstyret de bruker, vil for
dagens eldre kanskje bare være vaskevannsfat og vanskelut, mens derimot de som er yngre heller ønsker
en dusj. Dette varierer alt etter hva man liker og er vandt med.
Religion og livssyn:
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 13 av 15
Kandidat-ID: 8521
Mange pasienter tilhører en bestemt religion. Noen pasienter må man da tas ekstra hensyn til. Det kan være
feks. at innen religionen deres er det normalt å be flere ganger til dagen. Og før bønn skal ansikt og hender
vaskes. Da må helsepersonell sørge for dette. Det kan også være at deres religion sier at kvinner ikke skal
være alene sammen med andre menn enn sin ektemann. Da må det være en kvinnelig sykepleier som tar
seg av stellet til pasienten.
Kroppens tilstand:
Hud: Huden bør observeres jevnlig. Den skal være hel, og uten sår og rifter. Den skal være varm, og ikke våt
eller fuktig. Den skal heller ikke være tørr.
Hår: Håret kan ofte bli tynt og pistrete ved dårlig ernæring. Det er også viktig å obervere om håret er fett.
Dersom er det er det, er det viktig å vake det.
Negler: Neglene skal være hele og hudfargen skal ses gjennom. De skal ikke ha unormal krumming eller
være veldig tykke.
Munntilstand:Tennene skal være rene og fuktet. Slimhinnene skal være hele, uten belegg og rosaaktige på
fargen. Tankjøttet skal være lyserødt, og skal ikke ha noen merker etter tannproteser.
Spesielle tilfeller:
Det er ofte sykepleiere kommer borti spesielle tilfeller. Det kan feks. være fedme. Ved personlig hygiene hos
en pasient som har fedme, er det viktig at pasienten kommer til og får vasket seg under hudfoldene. Det er
også viktig å se til at pasienten kommer til og får vasket seg helt nede på beina. Et annet eksampel kan være
ved feber. Da kan pasienten trenge mye vask og skift. Også ved feks. urininkontinens kan pasienten trenge
mer vask og skift enn normalt.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 14 av 15
Kandidat-ID: 8521
8 OPPGAVE
Oppgave 7
En skiller mellom systemfeil og menneskelige feil i legemiddelhåndteringen. Gi
eksempler på systemfeil og menneskelige feil i legemiddelhåndteringen.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Systemfeil:
En systemfeil er noe vi mennesker ikke skal bli blastet for. Det kan feks. være feil som skjer pga. ferie eller
helger. Det kan være uklar abeidsfordeling fra øverste lederen, eller det kan være noe utstyr som er feil eller
mangler, som kan være grunnen til en systemfeil. Dersom det skulle være uklar arbeidsfordeling, kan det
feks skje at en pasient blir glemt og ikke får frokost før klokken 12.
Menneskelige feil:
Menneskelige feil er noe vi selv har skyld i, dersom vi ikke har rettet konsentrasjonen og fokuset mot det vi
skal. Det kan feks. være at du er trett pga. du har et sykt barn hjemme, eller at en pasient krever mye tid og
oppmerksomhet. Da kan en menneskelig feil, være en feil du gjør i de 7 R-ene. Det kan feks. være at du gir
et legemiddel til feil tid.
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie
Page 15 av 15