Her kan du laste ned svineoppgaven for 2016

Transcription

Her kan du laste ned svineoppgaven for 2016
Gårdsbeskrivelse
Kari og Anders Nøffen driver gården Nøfferud på Østlandet. Gården er på 380 dekar dyrket
mark hvor det produseres korn. Ca 100 dekar er leid ut hvert år til en nabo som dyrker poteter.
Dette gir et godt vekstskifte.
I grisehuset driver de med kombinert produksjon i 7 ukers puljedrift. All smågrisen fôres opp
til slakt i egen besetning.
Grisehuset består av:
 24 FS (fødsel til smågris) fødebinger på 2,2 x 2,4 m uten mulighet for fiksering. 1/3 av
arealet er gjødselrister. Bingene har smågrishjørner, ca 0,9 kv.meter med
varmelampe, egen drikkenippel for smågrisene. Purkene har drikkenippel i troa.
Fødeavdelingen er i to rom med à 15 binger i hvert rom. Det er gulvvarme i
smågrishjørnet og i liggearealet i fødebingen. Disse kan da styres separat.
 Det er egen bedekkingsavdeling med 25 plasser.
 De kjøper kun inn bedekte purker til rekruttering. De har ikke plass til å kjøpe inn
småpurker eller bedekningsklare. Må kjøpe inn et par ekstra i forhold til det de
egentlig trenger pga. omløp på egne purker.
 3 Binger med løs gående drektige purker, hvor det fôres med tørrfôr i tro, I to av
bingene er det selvfangerbåser. I den tredje bingen er det korte eteskiller i troa.
 Alle tre binger har fast gjødselareal med betongspalter, ellers er det fast betonggulv
som strøes med sagflis, event. finkuttet halm, av god kvalitet.
 Egen slaktegrisavdeling med 24 binger (plass til 12 slaktegriser i hver binge), pluss 2
ekstrabinger for små/slaktegris som ikke har vokst raskt nok før ny gris skal inn i
avdelingen. En «bli frisk binge» (sykebinge).
I besetningen drives det 7 ukers puljedrift. Med dette systemet blir alle fødebingene og alle
smågrisbingene fylt opp med nye griser ca hver 7 uke. Det blir 7,12 omganger i fødebingen
pr. år” 7+7+8 uker = 22 uker. (22 uker er lengden på en syklus fra bedekking til avvenning).
Purkene som avvennes flyttes til bedekkingsavdelingen, her står purkene i tre uker etter
bedekking, slik at første drektighetskontroll foretaes her. Alle purkene blir bedekket med
Duroc sæd, DD (slaktegris) fra Norsvin. De leier inn inseminør.
Deretter flyttes de til drektighetsavdelingen.
Avvent smågris går da igjen i FS bingene til de flyttes til slaktegrisavsdelingen. Pluss to
binger til gris som ikke har vokst raskt nok. Det fôres det med smågrisfôr de første ukene,
deretter tilvennes de slaktegrisfôr, et normfôr. Alle smågrisene får jerninjeksjon den første
leveuka. Purkene vaksineres mot parvo, rødsjuke og koli.
I fødeavdelingen brukes det et eget diefôr. I bedekkingsavdelingen og drektighetsavdelingen
brukes det kombinorm fôr.
Besetningen er medlem av Ingris og helsetjenesten for svin.
Resultatet i grisehuset er for dårlig. Nå er det gode tider for svineproduksjonen, og de ser at
økonomien er bedre nå enn på flere år. Men vet at ved bedring av resultatene så vil de tjene
enda mer. Første mål er å komme opp blant den beste 1/3 i Ingris. Dette vet det er mulig,
kombinert med god dyrevelferd. Å holde god fokus på dyrevelferd ser de på som helt
avgjørende. Begge har gått på Norsvinskolen og er ”Cand pig”, og de vet at potensialet i
produksjonen er en del større enn det de oppnår i dag.
Som et tiltak for å bedreresulltatene og bruke mer tid i grisehuset har de ansatt en avløser i
30% stilling. De deler vedkomne med annen produsent i nærheten. Dette er en meget dyktig
person som har erfaring fra besetning bl.a i Danmark. Han bor i Polen. Han jobber fire uker i
Norge og er to uker hjemme i Polen.
Oppgave 1
a) Sammen med rådgiveren på slakteriet (som nå er dere) går dere igjennom resultatene for
2015 (hittil i år), ved å se produksjonsrapporten fra Ingris.
Sammenlign med landsresultatene i Ingris årsstatestikk for 2014. Hvilke nøkkeltall mener
dere Kari og Anders må forbedre? Tips: For forklaring på nøkkeltallene, se side 31 i Ingris
årsstatistikk 2014).
b) Gi Kari og Anders konkrete råd om hvor det bør settes fokus (ut i fra svar på 1a) og sett
opp en strategi/plan for å komme opp mot den beste 1/3 i Ingris som ligger på 26,8
beregna avvente pr. årspurke. Husk på å begrunne svarene.
c) MRSA (antibiotika resistente bakterier), har det vært og er mye i fokus på. Flere
besetninger har blitt smittet og har sanert, slaktet ut alt, vasket grundig og desinfisert. Sett
opp noen punkter dere er viktige for å unngå å bli smittet. Tips: Snakk gjerne med en
svineprodusent, eller HT svin veterinær.
Tips: www.norsvin.no
Oppgave 2
Tilvekst og fôrforbruk på slaktegrisen.
Ingris er et komplett styrings og registreringsverktøy i svineproduksjonen. På tilvekstdelen
registreres fôrinnkjøp/fôrforbruk, innkjøp av smågris, de som dør i perioden, oppgjør for slakt
og variable kostnader. På P-rapporten finner du bl.a fôrforbruk pr. kg tilvekst, fôrkostnad pr.
kg tilvekst, daglig tilvekst i gram, dødelighet i % og dekningsbidrag pr. slaktegris.
FEn betyr fôrenheter netto.
Fôret er den største variable kostnaden i slaktegrisproduksjon. Gjennomsnittet i Ingris for
2014 var 2,74 Fen/kg tilvekst og daglig tilvekst på 955 gram. Fôrforbruket påvirker
dekningsbidraget mye, ca 50% av de variable kostnadene er fôrkostnad.
a) Hvis du klarer å redusere fôrforbruket med 0,1 FEn/kg tilvekst, fra 2,74 FEn til 2,64 FEn
hva vil det bety i sparte fôrkostnader pr. slaktegris?
Forutseninger: Pris pr. FEn er 3,20 kr
Vekt ved innsett er 30 kg
Levendevekt ved slakting er 120 kg. (Slakte% er i snitt i Norge på 68, dvs at slaktevekta
utgjør 68% av levendevekta. 120 kg levende ved slakting utgjør da ei slaktevekt på ca
81,5kg).
b) Hvor mye vil det utgjøre i en konsesjonsbesetning med 2100 slakt/år?
c) Gi råd på ting som dere mener kan være med på å redusere fôrforbruket på slaktegris.
Oppgave 3
Kjøttsamvirke
Produksjonen av svinekjøtt har endret seg fra overproduksjon i 2006 med lave priser på kjøtt
og smågris, til en salgsøkning og markedsunderskudd i 2007 og 2008. Fra 2009 gikk det
gradvis bedre, mot markedsbalanse i 2010. Det ble igjen en overproduksjon av svinekjøtt i
2012. Nå er det så godt sommarkedsbalanse. Dette ser ut til
Som dere skjønner så svinger dette en del.
Når bonden leverer slakt så trekkes det et beløp pr. kg (dette kalles omsetningsavgift) som går
til bl.a markedsregulering av kjøtt. Når markedet er i balanse så utgjør dette mellom 0,7 og
0,9 kr/kg i pr. slakt. Ved overproduksjon kan det trekkes godt over 2,-pr. kg. Dette «svir» for
produsentene. Tiltak som har vært brukt for å få ned produksjonen har tidligere vært å bruke
omsetningsmidler til å kjøpe ut purker, betale produsenter for å slutte (ble ikke brukt i 2012).
Og premiere lavere slaktevekt på slaktegrisen. Sistnevnte ble brukt i 2013/14.
Kjøttsamvirket, altså Nortura har ansvaret for markedsregulering.
a) Hva er formålet med denne reguleringen?
b) Vurder fordeler og ulemper at en aktør (Nortura) har markedsreguleringsansvar?
c) Har dere forslag til andre måter å regulere markedet (produksjon og forbruk) på?
Tips: Ta gjerne kontakt med en tillitsvalgt i kjøttsamvirke (Nortura) for å få
hans/hennes synspunkter på dette.
Max poeng er 21.
Oppgave 1 kan gi 9 poeng
Oppgave 2 kan gi 6 poeng
Oppgave 3 kan gi 6 poeng
Vedlegg, elektronisk:
Produksjonsrapport for 2015
Tomdagerapport 2015
Årsstatistikk Ingris 2014
Et eks. av bladet Svin