EØS-tillegget

Transcription

EØS-tillegget

NORSK utgave
EØS-tillegget
til Den europeiske
unions tidende
I
EØS-ORGANER
1. EØS-komiteen
ISSN 1022-9310
Nr. 25
22. årgang
30.4.2015
2015/EØS/25/01 Kommisjonsforordning (EF) nr. 123/2009 av 10. februar 2009 om endring av
forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til vilkårene for forflytning av dyr
innenfor samme restriksjonssone og vilkårene for å innvilge unntak for dyr fra
utførselsforbudet fastsatt i rådsdirektiv 2000/75/EF ........................................................... 1
2015/EØS/25/02 Rådsdirektiv 2008/120/EF av 18. desember 2008 om fastsettelse av minstestandarder
for vern av svin .................................................................................................................... 5
2015/EØS/25/03 Kommisjonsvedtak av 9. januar 2009 om endring av vedtak 2008/655/EF med
hensyn til godkjenning av visse medlemsstaters nødvaksinasjonsplaner mot
blåtunge og om fastsettelse av Fellesskapets finansielle bidrag for 2007 og 2008
(2009/19/EF) ....................................................................................................................... 14
2015/EØS/25/04 Kommisjonsvedtak av 18. mars 2009 om endring av vedtak 2008/185/EF med
hensyn til krav til dyrehelse ved handel med svin mellom medlemsstater eller
regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies (2009/248/EF) ................................. 16
2015/EØS/25/05 Kommisjonsvedtak av 20. mars 2009 om endring av vedtak 2003/135/EF med
omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest
hjå viltlevande svin i visse område av delstatane Nordrhein-Westfalen og RheinlandPfalz (Tyskland) (2009/255/EF) .......................................................................................... 17
2015/EØS/25/06 Kommisjonsvedtak av 23. april 2009 om endring av vedtak 2003/467/EF med
omsyn til fråsegna om at visse administrative regionar i Italia er offisielt frie for
bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose, at visse
administrative regionar i Polen er offisielt frie for enzootisk bovin leukose, og at
Polen og Slovenia er offisielt frie for bovin tuberkulose (2009/342/EF) ............................ 21
2015/EØS/25/07 Kommisjonsvedtak av 26. mai 2009 om endring av vedtak 2003/135/EF med
omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå
viltlevande svin i visse område av Tyskland (2009/422/EF) .............................................. 27
2015/EØS/25/08 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1087/2009 av 12. november 2009 om godkjenning
av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei
(ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og
alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978) som
tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, ender og oppfôringskalkuner
(innehaver av godkjenningen: Danisco Animal Nutrition, rettssubjekt: Finnfeeds
International Limited) ......................................................................................................... 31
av ny bruk av et enzympreparat av 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae
(DSM 17594) som tilsetningsstoff i fôrvarer for avvente smågriser, oppfôringssvin,
oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe (innehaver av godkjenningen: DSM
Nutritional Products Ltd., representert ved DSM Nutritional Products Sp. Z.o.o.) ............ 33
av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei
(MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei
(MUCL 49754) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger (innehaver
av godkjenningen: Aveve NV) ...............................................................................................36
av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Aspergillus niger
(CBS 109.713) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, om godkjenning
av en ny bruk av dette preparatet som tilsetningsstoff i fôrvarer for ender (innehaver
av godkjenningen: BASF SE) og om endring av forordning (EF) nr. 1458/2005 .................38
2015/EØS/25/12 Kommisjonsdirektiv 2007/68/EF av 27. november 2007 om endring av vedlegg
IIIa til europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser .................................................................................................................41
2015/EØS/25/13 Kommisjonsforordning (EF) nr. 415/2009 av 20. mai 2009 om endring av direktiv
2007/68/EF om endring av vedlegg IIIa til europaparlamentsog rådsdirektiv
2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser ...............................................45
2015/EØS/25/14 Kommisjonsforordning (EF) nr. 822/2009 av 27. august 2009 om endring av
vedlegg II, III og IV til europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med
hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, atrazin, klormekvat, cyprodinil,
ditiokarbamater, fludioksonil, fluroksypyr, indoksakarb, mandipropamid, kaliumtrijodid,
spirotetramat, tetrakonazol og tiram i eller på visse produkter ..............................................47
2015/EØS/25/15 Kommisjonsdirektiv 2008/128/EF av 22. desember 2008 om spesifikke renhetskriterier
for fargestoffer til bruk i næringsmidler .................................................................................88
2015/EØS/25/16 Kommisjonsdirektiv 2009/10/EF av 13. februar 2009 om endring av direktiv
2008/84/EF om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer i
næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer .........................................................................132
2015/EØS/25/17 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/32/EF av 23. april 2009 om tilnærming av
medlemsstatenes lovgivning om bruk av ekstraksjonsmidler ved framstilling av
næringsmidler og næringsmiddelingredienser .......................................................................149
2015/EØS/25/18 Kommisjonsdirektiv 2009/106/EF av 14. august 2009 om endring av rådsdirektiv
2001/112/EF med hensyn til fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på
konsum ...................................................................................................................................158
2015/EØS/25/19 Kommisjonsforordning (EF) nr. 450/2009 av 29. mai 2009 om aktive og intelligente
materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler .....................161
2015/EØS/25/20 Kommisjonsforordning (EF) nr. 953/2009 av 13. oktober 2009 om stoffer som for
særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov ........................................................................................................................170
2015/EØS/25/21 Kommisjonsforordning (EF) nr. 975/2009 av 19. oktober 2009 om endring av
direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i
kontakt med næringsmidler ....................................................................................................181
2015/EØS/25/22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1050/2009 av 28. oktober 2009 om endring av
vedlegg II og III til europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med
hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, acetamiprid, klomazon,
cyflufenamid, emamektinbenzoat, famoksadon, fenbutatinoksid, flufenoksuron,
fluopikolid, indoksakarb, ioksynil, mepanipyrim, protiokonazol, pyridalyl,
tiakloprid og trifloksystrobin i eller på visse produkter .........................................................187
2015/EØS/25/23 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler
til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov ......................................................................236
2015/EØS/25/24 Kommisjonsvedtak av 26. oktober 2009 om fritak for Det forente kongerike for visse
plikter til å anvende rådsdirektiv 66/402/EØF med hensyn til Avena strigosa Schreb
(2009/786/EF) ........................................................................................................................245
2015/EØS/25/25 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/64/EF av 13. juli 2009 om demping av
radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer (elektromagnetisk kompatibilitet) ...............246
2015/EØS/25/26 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1107/2008 av 7. november 2008 om endring av
europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel for å tilpasse
vedlegg I og IV til den tekniske utvikling ..............................................................................321
2015/EØS/25/27 Kommisjonsvedtak av 5. august 2009 om fastsettelse av krav til registrering av
produsenter av batterier og akkumulatorer i samsvar med europaparlamentsog
rådsdirektiv 2006/66/EF (2009/603/EF) ................................................................................325
2015/EØS/25/28 Kommisjonsdirektiv 2006/78/EF av 29. september 2006 om endring av rådsdirektiv
76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II til nevnte direktiv til
den tekniske utvikling ............................................................................................................328
2015/EØS/25/29 Kommisjonsdirektiv 2009/129/EF av 9. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv
76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv
til den tekniske utvikling ........................................................................................................330
2015/EØS/25/32 Kommisjonsrekommandasjon av 29. juni 2009 om tiltak for å bedre det felles markeds
virkemåte (2009/524/EF) .......................................................................................................344
2015/EØS/25/33 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2009/44/EF av 6. mai 2009 om endring av
direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for
verdipapir og direktiv 2002/47/EF om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse, med
omsyn til samankopla system og gjeldsfordringar .................................................................354
2015/EØS/25/34 Kommisjonsforordning (EF) nr. 906/2009 av 28. september 2009 om anvendelse av
traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet
opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier) .................................................361
2015/EØS/25/35 Kommisjonsforordning (EU) nr. 267/2010 av 24. mars 2010 om anvendelsen av
artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper
av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren .................................365
2015/EØS/25/36 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/104/EF av 16. september 2009 om minstekrav
til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet
(annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) ..............................372
2015/EØS/25/37 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/38/EF av 6. mai 2009 om opprettelse av et
europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet
i flere medlemsstater og i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater,
for å informere og konsultere arbeidstakere ...........................................................................387
2015/EØS/25/38 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om opprettelse av en
infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE) .................404
2015/EØS/25/39 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/101/EF av 16. september 2009 om
samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert
i traktatens artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns
interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige ......................................................418
2015/EØS/25/40 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/102/EF av 16. september 2009 på området
selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper ...............................................................................427
2015/EØS/25/41 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 18. juni 2009 om opprettelse av en
europeisk referanseramme for kvalitetssikring av yrkesrettet utdanning og opplæring
(2009/C 155/01) .....................................................................................................................433
2015/EØS/25/42 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 18. juni 2009 om opprettelse av et
europeisk system for studiekvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring
(ECVET) (2009/C 155/02) .....................................................................................................443
2015/EØS/25/43 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 923/2009 av 16. september 2009 om
endring av forordning (EF) nr. 1692/2006 om innføring av det andre «Marco Polo»programmet for tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir
miljøvennleg godstransportsystem (Marco Polo II) ...............................................................451
II EFTA-ORGANER
1. EFTA-statenes faste komité
2. EFTAs overvåkningsorgan
3. EFTA-domstolen
III EU-ORGANER
1. Kommisjonen
30.4.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EØS-ORGANER
Nr.25/1
2015/EØS/25/01
EØS-KOMITEEN
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 123/2009
av 10. februar 2009
om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til vilkårene for forflytning av dyr
innenfor samme restriksjonssone og vilkårene for å innvilge unntak for dyr fra utførselsforbudet
fastsatt i rådsdirektiv 2000/75/EF(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november
2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for
å bekjempe og utrydde blåtunge(1), særlig artikkel 9 nr. 1
bokstav c), artikkel 11, artikkel 12 og artikkel 19 tredje ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved direktiv 2000/75/EF er det fastsatt kontrollregler
og tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge, herunder
regler for opprettelse av verne- og overvåkingssoner,
gjennomføring av vaksinasjonsprogrammer og forbud
mot at dyr forlater sonene.
2) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007(2) er
det fastsatt regler for bekjempelse og overvåking av
blåtunge samt restriksjoner på forflytning av dyr innenfor
og ut av en verne- og overvåkingssone (heretter kalt
«restriksjonssone»).
3) I vedlegg III til nevnte forordning er det fastsatt vilkår
for unntak fra utførselsforbudet som gjelder forflytning
av mottakelige dyr samt deres sæd, egg og embryoer som
fastsatt i direktiv 2000/75/EF.
4)
I samsvar med uttalelse fra EFSAs vitenskapsgruppe for
dyrs helse og velferd om smittebærere og vaksiner(3),
vedtatt 27. april 2007, er vaksinasjon et egnet verktøy
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 40 av 11.2.2009, s. 3, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1.
(1) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 74.
(2) EUT L 283 av 27.10.2007, s. 37.
(3) EFSA Journal (2007) 479, s. 1-29.
for å bekjempe blåtunge og å unngå kliniske utbrudd, og
dermed for å begrense gårdbrukeres tap.
5) Vaksinasjon av dyr mot blåtunge utgjør en betydelig
endring av immunstatusen hos populasjonen av
mottakelige arter. Medlemsstatene bør dokumentere
fraværet av en eller flere generelle eller spesifikke
serotyper av blåtungevirus som forekommer i en
del av restriksjonssonen gjennom resultatene av de
programmene for overvåking av blåtunge som er innført
i henhold til forordning (EF) nr. 1266/2007. Disse
overvåkingsprogrammene bør omfatte passiv klinisk
overvåking og aktiv laboratoriebasert overvåking minst
gjennom overvåking med kontrolldyr.
6) Laboratoriebasert overvåking med kontrolldyr bør ikke
begrenses til bare en serologisk prøve, men kan også
utføres med andre diagnosemetoder, for eksempel prøver
for identifisering av agens.
7)
Vaksinasjon bør ikke frarådes der virus ikke forekommer,
og forebyggende vaksinasjon i restriksjonssoner uten
virusforekomst bør ikke forhindres. I henhold til direktiv
2000/75/EF er imidlertid vaksinasjon mot blåtunge
tillatt bare i vernesonen. I artikkel 7 nr. 1 i forordning
(EF) nr. 1266/2007 er det fastsatt at forflytning av dyr
innenfor samme restriksjonssone der samme serotype
eller serotyper av blåtungevirus forekommer, skal tillates
av vedkommende myndighet under forutsetning av at
dyrene som skal forflyttes, ikke viser kliniske tegn på
blåtunge den dagen de transporteres, og der det vurderes
at dyrene ikke utgjør en ytterligere risiko for dyrs helse.
8) Områder der det er foretatt vaksinasjon og der det
ikke forekommer en eller flere spesifikke serotyper
av blåtungevirus, utgjør en mindre risiko enn de andre
områdene som inngår i restriksjonssonen der virus
forekommer. Medlemsstatene bør derfor kunne avgrense
de områdene innenfor vernesonen der det er foretatt
vaksinasjon, og der en eller flere spesifikke serotyper
av blåtungevirus ikke forekommer. Medlemsstater som
har til hensikt å avgrense disse områdene, bør underrette
Kommisjonen om dette og vedlegge alle opplysninger
som dokumenterer at avgrensningen er berettiget.
De øvrige medlemsstatene bør også underrettes om
avgrensningen.
Nr. 25/2
9) I henhold til artikkel 7 nr. 2 i nevnte forordning er det
på visse vilkår tillatt å forflytte dyr fra en vernesone til
en overvåkingssone. Forflytning av dyr innenfor samme
restriksjonssone, fra en del av sonen med virusforekomst
til en del der det er foretatt vaksinasjon og virus ikke
forekommer, bør være tillatt på lignende vilkår som de
som gjelder ved forflytning av dyr fra en vernesone til en
overvåkingssone innenfor samme restriksjonssone, for å
begrense risikoen for spredning av virus til den delen av
restriksjonssonen der det er foretatt vaksinasjon og virus
ikke forekommer. De gjeldende regler for forflytning av
dyr innenfor samme restriksjonssone der samme serotype
eller serotyper av blåtungevirus forekommer, bør derfor
endres.
10) Forflytning av dyr fra en del av en restriksjonssone der
det er foretatt vaksinasjon og virus ikke forekommer til
et område utenfor restriksjonssonen, er for tiden tillatt
på de vilkår som gjelder ved forflytning av dyr fra en
restriksjonssone med virusforekomst til et område
utenfor restriksjonssonen. På bakgrunn av den relativt
begrensede risikoen ved forflytning av dyr fra en del
av en restriksjonssone der det er foretatt vaksinasjon og
virus ikke forekommer, er det imidlertid hensiktsmessig
å tillate forflytning på mindre strenge vilkår når det
gjelder prøven for identifisering av virus som kreves
for visse kategorier av vaksinerte dyr. Vedlegg III til
forordning (EF) nr. 1266/2007 bør derfor endres.
11) Forordning (EØF) nr. 1266/2007 bør derfor endres.
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
I forordning (EØF) nr. 1266/2007 gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 7 gjøres følgende endringer:
a) Nytt nr. 2a skal lyde:
30.4.2015
«2a. Medlemsstatene kan på grunnlag av resultatet av en
risikovurdering, der det må tas hensyn til tilstrekkelige
epidemiologiske data innsamlet på grunnlag av
gjennomføringen av overvåking med kontrolldyr i
samsvar med nr. 1.1.2.1 i vedlegg I, avgrense en del
av en vernesone som en «restriksjonssone der det er
foretatt vaksinasjon og der det ikke forekommer en eller
flere spesifikke serotyper av blåtungevirus» (heretter
kalt «område med mindre risiko»), på følgende vilkår:
i) vaksinasjon foretas i denne delen av vernesonen mot
en eller flere spesifikke serotyper av blåtungevirus,
ii) den eller de spesifikke serotypene av blåtungevirus
forekommer ikke i denne delen av vernesonen.
En medlemsstat som har til hensikt å avgrense en del av
en vernesone som et «område med mindre risiko», skal
underrette Kommisjonen om dette. Underretningen
skal ledsages av alle de nødvendige opplysninger og
data for å berettige avgrensningen med hensyn til
den epidemiologiske situasjonen i den berørte sonen,
særlig med hensyn til det iverksatte programmet for
overvåking av blåtunge. Medlemsstaten skal også
straks underrette de øvrige medlemsstatene.
Forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone,
fra et område der samme serotype eller serotyper av
blåtungevirus forekommer, til en del av den samme
restriksjonssonen som er avgrenset som et «område
med mindre risiko», kan bare tillates dersom
a) dyrene oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg III,
eller
b) dyrene oppfyller andre tilfredsstillende dyrehelsegarantier på grunnlag av et positivt resultat av
en risikovurdering av tiltak mot spredning av
blåtungevirus og vern mot angrep fra smittebærere,
som kreves av vedkommende myndighet på
opprinnelsesstedet og er godkjent av vedkommende
myndighet på bestemmelsesstedet, før dyrene
forflyttes, eller
c) dyrene er beregnet på umiddelbar slakting.»
30.4.2015
b) Nr. 3 og 4 skal lyde:
hvilken spesifikk serotype som forekommer
i hvert epidemiologisk relevant geografisk
område.
«3.Opprinnelsesmedlemsstaten skal umiddelbart
under-rette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene
om dyrehelsegarantiene nevnt i nr. 2 bokstav b) eller
nr. 2a bokstav b).
________
(*)Det antas at den normale årlige
serokonverteringen i en smittesone er på
20 %. I Fellesskapet forekommer viruset
imidlertid hovedsakelig i en periode
på om lag seks måneder (fra slutten av
våren til midt på høsten). Derfor er 2 %
et forsiktig anslag over den forventede
månedlige serokonverteringsraten.»
4. For dyr som er nevnt i nr. 1, 2 og 2a i denne artikkel,
skal følgende utfyllende tekst tilføyes i tilsvarende
helsesertifikater fastsatt i direktiv 64/432/EØF, 91/68/
EØF og 92/65/EØF eller nevnt i vedtak 93/444/EØF:
«Dyr som oppfyller kravene i ..… (artikkel 7 nr. 1,
artikkel 7 nr. 2 bokstav a), artikkel 7 nr. 2 bokstav b),
artikkel 7 nr. 2 bokstav c), artikkel 7 nr. 2a bokstav a),
artikkel 7 nr. 2a bokstav b) eller artikkel 7 nr. 2a
bokstav c), angi det som passer) i forordning (EF)
nr. 1266/2007.»
2. Vedlegg I nr. 1.1.2.1. skal lyde:
Nr.25/3
3. I avsnitt A i vedlegg III gjøres følgende endringer:
a) Nr. 5 bokstav b) skal lyde:
«1.1.2.1. Overvåking med kontrolldyr:
«b)De er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine
senest innen det antallet dager som kreves for
at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i
henhold til spesifikasjonene for den vaksinen
som er godkjent i vaksinasjonsprogrammet, og
har med negativt resultat gjennomgått en prøve
for identifisering av agens i henhold til OIEs
landdyrhåndbok, utført minst 14 dager etter at
immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold
til spesifikasjonene for den vaksinen som er
godkjent i vaksinasjonsprogrammet; denne prøven
for identifisering av agens er imidlertid ikke
nødvendig for forflytning av dyr fra en del av en
restriksjonssone som er avgrenset som et «område
med mindre risiko» i samsvar med artikkel 7 nr. 2a
i denne forordning.»
– Overvåking med kontrolldyr skal bestå
av et aktivt årlig program for prøvetaking
av kontrolldyr, som har som mål å
vurdere forekomsten av blåtungevirus i
restriksjonssonen. Kontrolldyrene skal så
langt som mulig være storfe. Dyrene skal
befinne seg i områder i restriksjonssonen
der det, etter at det er gjennomført en
risikoanalyse der det er tatt hensyn til
entomologiske og økologiske vurderinger,
er påvist forekomst av smittebæreren,
eller der det finnes egnede habitater som
smittebæreren kan formere seg i.
– Det skal tas prøver av kontrolldyrene
minst én gang i måneden i den aktuelle
smittebærerens aktivitetsperiode, dersom
denne er kjent. Dersom disse opplysningene
mangler, skal det tas prøver av kontrolldyrene
minst én gang i måneden gjennom hele året.
– Minste antall kontrolldyr per geografisk
referanseenhet for overvåking av blåtunge
skal være representativt og tilstrekkelig til å
påvise en månedlig insidens(*) på 2 % med et
konfidensintervall på 95 % i hver geografisk
referanseenhet.
– Laboratorieundersøkelser skal utformes slik
at positive kartleggingsforsøk etterfølges av
spesifikke serologiske/virologiske prøver
rettet mot den eller de serotypene av blåtunge
som er nødvendige for å kunne fastslå
b) Tredje ledd skal lyde:
«For drektige dyr skal minst ett av vilkårene fastsatt
i nr. 5, 6 og 7 være oppfylt før sædoverføring eller
paring, eller vilkåret fastsatt i nr. 3 skal være oppfylt.
Dersom det utføres en serologisk prøve som fastsatt
i nr. 3, skal prøven utføres tidligst sju dager før
forflytningsdatoen.»
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Nr. 25/4
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 10. februar 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
Medlem av Kommisjonen
_____________
30.4.2015
30.4.2015
RÅDSDIREKTIV 2008/120/EF
Nr.25/5
2015/EØS/25/02
av 18. desember 2008
om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin
(kodifisert utgave)(*)
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
fellesskap, særlig artikkel 37,
6) Ulikheter som kan vri konkurransevilkårene, hindrer at
den felles markedsordning for svin og svineprodukter
virker på tilfredsstillende måte.
7)
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(1) og
1) Rådsdirektiv 91/630/EØF av 19. november 1991 om
fastsettelse av minstestandarder for vern av svin(2) er blitt
betydelig endret en rekke ganger(3). Av klarhetshensyn
og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres.
2)
De fleste medlemsstater har ratifisert Den europeiske
konvensjon om beskyttelse av dyr som holdes for
landbruksformål (produksjonsdyr). Fellesskapet har
også godkjent denne konvensjonen ved rådsbeslutning
78/923/EØF(4).
3) I rådsdirektiv 98/58/EF av 20. juli 1998 om vern av
dyr som holdes for landbruksformål(5) er det fastsatt
fellesskapsbestemmelser som gjelder alle produksjonsdyr
når det gjelder krav til konstruksjon av husdyrlokaler,
isolasjon, oppvarming og ventilasjon samt kontroll av
utstyr og dyr. Disse spørsmålene må derfor behandles i
dette direktiv når det skal fastsettes mer detaljerte krav.
4) Svin er som levende dyr oppført på listen over varer i
traktatens vedlegg I.
5) Svineoppdrett er en del av virksomheten i landbruket.
Denne virksomheten utgjør en inntektskilde for en del av
landbruksbefolkningen.
(1) EUT C 146 E av 12.6.2008, s. 78.
(2) EFT L 340 av 11.12.1991, s. 33.
(3) Se vedlegg II del A.
(4) EFT L 323 av 17.11.1978, s. 12.
(5) EFT L 221 av 8.8.1998, s. 23.
Det er derfor nødvendig å fastsette felles minstestandarder
for vern av avls- og oppfôringssvin for å sikre en rasjonell
produksjonsutvikling.
8) Svin bør holdes i et miljø som møter deres behov for
mosjon og utforskende atferd. Velferden til svin synes å
forringes ved alvorlige plassbegrensninger.
9) Når svin holdes i grupper, bør det treffes passende
regulerende tiltak for å sikre vern og for å bedre deres
velferd.
10) Purker foretrekker å ha sosialt samspill med andre svin
når de har bevegelsesfrihet i et omvekslende miljø.
Det bør derfor være forbudt å holde purker permanent
innesperret med begrenset plass.
11) Kupering av hale og klipping og filing av tenner kan på
svin lett forårsake umiddelbar smerte og i noen tilfeller
vedvarende smerte. Kastrasjon kan forårsake vedvarende
smerte som forverres dersom vev rives over. Slike
metoder skader derfor svins velferd, særlig når de utføres
av ukvalifiserte og uerfarne personer. Det bør følgelig
fastsettes regler som sikrer bedre metoder.
12) Det må opprettholdes en balanse mellom de ulike
aspekter som skal tas i betraktning når det gjelder velferd,
særlig helsemessige, økonomiske og sosiale aspekter
samt miljøvirkning.
13) Det er nødvendig at offentlige myndigheter, produsenter,
forbrukere og andre holdes underrettet om utviklingen
på dette området. Kommisjonen bør derfor, på
grunnlag av en rapport fra Den europeiske myndighet
for næringsmiddeltrygghet, aktivt fortsette den vitenskapelige forskningen for å finne fram til det eller de
oppdrettssystemene som best ivaretar svinenes velferd.
Det bør derfor fastsettes et foreløpig tidsrom som gjør det
mulig for Kommisjonen å gjennomføre denne oppgaven.
Nr. 25/6
14) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av
dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning
1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere
regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet
som er gitt Kommisjonen(1).
15)Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes
forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i
nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg VIII
del B —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Ved dette direktiv fastsettes minstestandarder for vern av svin
som holdes innelukket med henblikk på avl og oppfôring.
Artikkel 2
30.4.2015
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal sikre at alle driftsenheter oppfyller
følgende krav:
a) For hver avvent gris eller hvert avls‑ eller oppfôringssvin
som holdes i gruppe, unntatt ungpurker etter bedekning og
avlspurker, skal det være et fritt gulvareal på minst:
Levendevekt (kg)
m2
Ikke over 10
0,15
Over 10, men ikke over 20
0,20
0,30
0,40
0,55
0,65
Over 110
1,00
I dette direktiv menes med:
1. «svin» svin i enhver alder som holdes for avl eller
oppfôring,
2. «avlsråne» kjønnsmodent hanndyr av svin, beregnet på avl,
3. «ungpurke» kjønnsmodent hunndyr av svin som ikke har
griset,
4. «avlspurke» hunndyr av svin etter første grising,
5. «purke med unger» hunndyr av svin fra perinatalperioden
til avvenning av spedgrisene,
6. «avsinet drektig purke» avlspurke mellom avvenning og
perinatalperioden,
7. «spedgris» svin fra fødsel til avvenning,
8. «avvent gris» avvent gris på inntil ti uker,
9. «avls‑ eller oppfôringssvin» svin fra ti ukers alder til det
slaktes eller settes inn i avl,
10. «vedkommende myndighet» den vedkommende myndighet
som definert i artikkel 2 nr. 6 i rådsdirektiv 90/425/EØF
av 26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll
ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor
Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre
marked(2).
(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
(2) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29.
b) For hver ungpurke etter bedekning og for hver avlspurke
når ungpurker og/eller avlspurker holdes i gruppe, skal det
minst være et samlet fritt gulvareal på henholdsvis 1,64 m2
og 2,25 m2. Når disse dyrene holdes i grupper på under seks
dyr, skal samlet fritt gulvareal økes med 10 %. Når disse
dyrene holdes i grupper på 40 dyr eller mer, kan det frie
gulvarealet reduseres med 10 %.
2. Medlemsstatene skal sikre at gulvdekker oppfyller
følgende krav:
a) For ungpurker etter bedekning og drektige purker: en del
av arealet som nevnt i nr. 1 bokstav b), tilsvarende minst
0,95 m2 per ungpurke og minst 1,3 m2 per avlspurke, må
være sammenhengende fast gulv der høyst 15 % er avsatt
til dreneringsåpninger.
b) Når det brukes betongspaltegulv til svin som oppdrettes i
grupper,
i) må bredden på åpningen ikke være over:
– 11 mm for spedgris,
– 14 mm for smågris,
– 18 mm for avls‑ eller oppfôringssvin,
– 20 mm for ungpurker etter bedekning og avlspurker,
30.4.2015
ii) skal spaltebredden minst være:
– 50 mm for spedgris og avvente griser,
– 80 mm for avls‑ eller oppfôringssvin, ungpurker
etter bedekning og avlspurker.
3. Medlemsstatene skal sikre at bygging av eller ombygging
til anlegg der avlspurker og ungpurker er tjoret, er forbudt.
Fra 1. januar 2006 skal det være forbudt å tjore avlspurker og
ungpurker.
4. Medlemsstatene skal sikre at ungpurker og avlspurker
holdes i gruppe i et tidsrom som begynner fra fire uker etter
bedekning til én uke før forventet tidspunkt for grising. Bingen
der gruppen holdes, skal ha sider med en lengde på over 2,8 m.
Når det holdes færre enn seks dyr i en gruppe, skal bingen der
gruppen holdes, ha sider med en lengde på over 2,4 m.
Som unntak fra første ledd kan avlspurker og ungpurker som
oppdrettes i driftsenheter med færre enn ti avlspurker, holdes
enkeltvis i tidsrommet nevnt i første ledd, forutsatt at de lett
kan vende seg i bingen.
5. Medlemsstatene skal sikre at avlspurker og ungpurker
har permanent tilgang til rotemateriale som minst oppfyller de
relevante kravene i vedlegg I, uten at kravene fastsatt i nevnte
vedlegg berøres.
6. Medlemsstatene skal sikre at avlspurker og ungpurker
som holdes i gruppe, fôres ved hjelp av et system som sikrer
at hvert dyr får tilstrekkelig fôr selv når det er konkurrenter til
fôret til stede.
7. Medlemsstatene skal sikre at alle avsinede drektige purker
samt drektige purker og ungpurker gis tilstrekkelige mengder
med fyldig fôr eller fôr med høyt fiberinnhold samt fôr med
høyt energiinnhold, for å stille deres sult og av hensyn til deres
behov for å tygge.
8. Medlemsstatene skal sikre at svin som skal holdes i
gruppe og som er særlig aggressive, er blitt angrepet av andre
svin eller er syke eller skadet, kan holdes midlertidig i egne
binger. I dette tilfellet skal bingen som brukes, være stor nok til
at dyret kan vende seg dersom dette ikke er i strid med særskilte
råd fra veterinær.
9. Bestemmelsene i nr. 1 bokstav b), nr. 2, 4, 5 og siste
punktum i nr. 8 får anvendelse på alle driftsenheter som er
nylig bygd eller ombygd, eller som tas i bruk for første gang
etter 1. januar 2003. Fra 1. januar 2013 får disse bestemmelsene
anvendelse på alle driftsenheter.
Bestemmelsene fastsatt i nr. 4 bokstav a) får ikke anvendelse på
driftsenheter med færre enn ti avlspurker.
Nr.25/7
Artikkel 4
Medlemsstatene skal sikre at vilkårene for svineoppdrett er i
samsvar med de alminnelige bestemmelsene fastsatt i vedlegg I.
Artikkel 5
Bestemmelsene i vedlegg I kan endres etter framgangsmåten
nevnt i artikkel 11 nr. 2 for å ta hensyn til den vitenskapelige
utvikling.
Artikkel 6
Medlemsstatene skal sikre at:
a) enhver som sysselsetter eller ansetter personer for å passe
svin, påser at vedkommende har fått instruks og veiledning
om de relevante bestemmelsene i artikkel 3 og i vedlegg I,
b) egnede opplæringskurs er tilgjengelige. Slike opplæringskurs skal særlig vektlegge dyrenes velferd.
Artikkel 7
1. Fortrinnsvis innen 1. januar 2005, og i alle tilfeller innen
1. juli 2005, skal Kommisjonen framlegge for Rådet en rapport
utarbeidet på grunnlag av en uttalelse fra Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet. Under utarbeidingen
av rapporten skal det tas hensyn til sosioøkonomiske følger,
dyrehelsemessige følger, miljøvirkning og forskjellige
klimatiske forhold. Den skal også ta hensyn til utviklingen av
teknikker og systemer for svineproduksjon og kjøttbearbeiding
som kan bidra til å redusere behovet for kirurgisk kastrasjon.
Om nødvendig skal rapporten ledsages av hensiktsmessige
forslag til nytt regelverk om virkningene av forskjellige krav til
gulvareal og gulvtyper på velferden til avvente griser og avls‑
eller oppfôringssvin.
2. Innen 1. januar 2008 skal Kommisjonen framlegge for
Rådet en rapport utarbeidet på grunnlag av en uttalelse fra Den
europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.
Rapporten skal særlig omfatte:
a)virkningene av dyretettheten i forskjellige oppdrettssystemer, herunder gruppens størrelse og metoder for
sammensetning av dyrene i grupper, på velferden til svin,
herunder deres helse,
b) virkningene av båsenes utforming og forskjellige gulvtyper
på velferden til svin, herunder deres helse, idet det tas
hensyn til forskjellige klimatiske forhold,
Nr. 25/8
c) risikofaktorer i tilknytning til halebiting og anbefalinger
med henblikk på å redusere behovet for halekupering,
d)ytterligere utvikling av systemer for gruppehold for
drektige purker, idet det tas hensyn både til patologiske,
avlsmessige, fysiologiske og etologiske aspekter ved de
ulike systemene og til deres virkning på helsen og miljøet
samt til forskjellige klimatiske forhold,
e) bestemmelse av plasskrav, herunder til bedekningsområdet
for individuelt oppstallede voksne avlsråner,
f) ytterligere utvikling av løsdriftssystemer for drektige
purker og purker med unger, som møter purkenes behov
uten å utgjøre en risiko for spedgrisenes liv,
30.4.2015
Artikkel 9
Dyr fra tredjestater må for å kunne bli importert til Fellesskapet
ledsages av et sertifikat utstedt av vedkommende myndighet
i den berørte tredjestaten, der det attesteres at de har fått en
behandling som er minst like god som den som i henhold til
dette direktiv skal gis dyr av fellesskapsopprinnelse.
Artikkel 10
Veterinærsakkyndige fra Kommisjonen kan, dersom det er
nødvendig av hensyn til den ensartede gjennomføringen
av dette direktiv, foreta kontroll på stedet i samarbeid med
vedkommende myndigheter. I slike tilfeller skal inspektørene
selv iverksette de særlige hygienetiltak som er nødvendige for
å utelukke enhver risiko for overføring av sykdommer.
g)forbrukernes holdninger til og atferd med hensyn til
svinekjøtt ved forskjellige grader av forbedring av dyrenes
velferd,
Medlemsstaten på hvis territorium det foretas kontroll, skal
gi de sakkyndige all den bistand de trenger for å utføre sine
oppgaver. Kommisjonen skal underrette vedkommende
myndighet i den berørte medlemsstaten om resultatene av
kontrollene.
h) sosioøkonomiske følger av de ulike formene for oppdrett
av svin og deres virkninger på Fellesskapets økonomiske
partnere.
Vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten skal
treffe de tiltak som kan vise seg å være nødvendige for å ta
hensyn til resultatene av kontrollen.
Om nødvendig kan rapporten ledsages av passende forslag til
nytt regelverk.
Artikkel 8
Når det gjelder forbindelser med tredjestater, gjelder
bestemmelsene i kapittel III i rådsdirektiv 91/496/EØF av
15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av
veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra
tredjestater(1).
1. Medlemsstatene skal sikre at det utføres kontroller
under vedkommende myndighets ansvar for å kontrollere at
bestemmelsene i dette direktiv overholdes.
Alminnelige regler for gjennomføringen av denne artikkel skal
vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 11 nr. 2.
Disse kontrollene, som kan foretas i forbindelse med kontroller
for andre formål, skal hvert år omfatte et statistisk representativt
utvalg av de forskjellige oppdrettssystemene som brukes i hver
medlemsstat.
2. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 11 nr. 2, fastsette et sett med regler som skal anvendes
ved gjennomføringen av kontrollene fastsatt i nr. 1 i denne
artikkel.
3. Hvert annet år, innen siste virkedag i april og første
gang innen 30. april 1996, skal medlemsstatene underrette
Kommisjonen om resultatene av de kontrollene som er foretatt
i løpet av de to foregående år i samsvar med denne artikkel,
herunder det antall kontroller som er utført i forhold til antall
driftsenheter på deres territorium.
Artikkel 11
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt i henhold til artikkel
58 i europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av
28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav
i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av
framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet(2),
heretter kalt «Komiteen».
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i
beslutning 1999/468/EF anvendelse.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF
skal være tre måneder.
(1) EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56.
(2) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.
30.4.2015
Nr.25/9
Artikkel 12
Artikkel 14
Medlemsstatene kan, samtidig som traktatens alminnelige
regler overholdes, på sitt territorium opprettholde eller innføre
strengere bestemmelser om vern av svin enn dem som er
fastsatt i dette direktiv. De skal underrette Kommisjonen om
alle slike tiltak.
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 13
Direktiv 91/630/EØF, endret ved rettsaktene nevnt i vedlegg
II del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes
forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal
lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B.
Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås
som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i
sammenligningstabellen i vedlegg III.
Artikkel 15
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 18. desember 2008.
For Rådet
M. BARNIER
Formann
Nr. 25/10
VEDLEGG I
KAPITTEL I
ALMINNELIGE VILKÅR
I tillegg til de relevante bestemmelsene i vedlegget til direktiv 98/58/EF gjelder følgende krav:
1. I den delen av bygningen der det holdes svin, skal vedvarende støynivåer på 85 dBA eller mer unngås. Vedvarende
eller plutselig støy skal unngås.
2. Svin skal oppholde seg i lys med en styrke på minst 40 lux i minst åtte timer per dag.
3. Grisebingene skal være bygd på en slik måte at dyrene
–
har tilgang til et liggested som er fysisk og temperaturmessig bekvemt samt tilstrekkelig drenert og rent, og som
gjør det mulig for samtlige dyr å ligge samtidig,
–
kan hvile og reise seg på normal måte,
– se andre svin; i uken før forventet tidspunkt for grising og under grisingen kan imidlertid avlspurker og
ungpurker holdes ute av syne for artsfrender.
4. Uten at artikkel 3 nr. 5 berøres, skal svin ha permanent tilgang til tilstrekkelige mengder materiale som gir dem
mulighet for undersøking og roting, for eksempel halm, høy, tre, sagflis, soppkompost, torv eller en blanding av
disse, som ikke er skadelig for dyrenes helse.
5. Gulvene skal være jevne, men ikke glatte, for å hindre at svinene blir skadet, og de skal være slik utformet, bygd
og vedlikeholdt at svin ikke får skader eller plager. De skal være tilpasset svinenes størrelse og vekt, og dersom det
ikke er utlagt strø, danne en hard, jevn og stabil overflate.
6. Alle svin skal fôres minst én gang per dag. Dersom svinene fôres i gruppe og ikke fôres ved hjelp av appetittfôring
eller et automatisk individuelt fôringssystem, skal hvert svin ha tilgang til fôr samtidig som de andre i gruppen.
7. Alle svin som er eldre enn to uker, skal ha permanent tilgang til en tilstrekkelig mengde friskt vann.
8. Alle framgangsmåter for inngrep som skjer for andre formål enn å gi behandling eller stille diagnose eller for å
identifisere svin i samsvar med relevant regelverk, og som medfører skade på eller tap av en følsom del av kroppen
eller endring av beinstrukturen, skal med følgende unntak være forbudt:
– en ensartet reduksjon av hjørnetennene til spedgris ved sliping eller klipping innen sju dager etter fødselen,
slik at det blir igjen en intakt glatt overflate. Avlsråners hjørnetenner kan reduseres i lengde dersom det er
nødvendig for å hindre skader på andre dyr eller av sikkerhetsmessige grunner,
–
kupering av en del av halen,
–
kastrasjon av hanngris med andre midler enn overrivning av vev,
– bruk av nesering bare når dyrene holdes i utendørs systemer for husdyrhold og i samsvar med nasjonal
lovgivning.
Verken kupering av halen eller reduksjon av hjørnetenner må utføres rutinemessig, men bare dersom det foreligger bevis
på at det har oppstått skader på purkers spener eller på andre svins ører eller haler. Før disse inngrepene utføres, skal
det være truffet andre tiltak for å hindre halebiting og andre uvaner, der det tas hensyn til miljø og dyretetthet. Av disse
grunner skal utilfredsstillende miljøforhold eller systemer for husdyrhold endres.
Framgangsmåtene beskrevet ovenfor skal bare utføres av en veterinær eller en person som har fått opplæring som
fastsatt i artikkel 6 og har erfaring i å utføre vedkommende teknikker med egnede midler og under hygieniske forhold.
Dersom kastrasjon eller kupering av haler utføres mer enn sju dager etter fødselen, skal den foretas bare av en veterinær
og under bedøvelse, fulgt av forlenget analgesi.
30.4.2015
30.4.2015
KAPITTEL II
SÆRLIGE BESTEMMELSER OM ULIKE KATEGORIER SVIN
A. Avlsråner
Rånenes binger skal være plassert og bygd på en slik måte at rånen kan snu seg, høre, lukte og se andre svin. En
voksen avlsråne skal ha tilgang til et fritt gulvareal på minst 6 m2.
Dersom bingene også brukes til naturlig bedekning, skal en voksen avlsråne ha tilgang til et fritt gulvareal på minst
10 m2.
B. Avlspurker og ungpurker
1. Det skal treffes tiltak for å begrense aggresjon i grupper til et minimum.
2. Drektige purker og ungpurker skal om nødvendig behandles mot ekto‑ og endoparasitter. Dersom drektige
purker og ungpurker blir plassert i fødebinger, skal de rengjøres grundig.
3. I uken før det forventede tidspunktet for grising skal avlspurker og ungpurker gis tilstrekkelige mengder med
egnet bolbyggingsmateriale med mindre dette ikke er teknisk mulig med det systemet for bløtgjødsel som
brukes i anlegget.
4. Det skal være et fritt areal bak avlspurka eller ungpurka for å lette en naturlig eller hjulpen grising.
5. Fødebinger der purkene går løse, skal være utstyrt med en innretning som beskytter spedgrisene, for eksempel
tverrstenger.
C. Spedgriser
1. En del av det samlede gulvarealet, tilstrekkelig til at dyrene kan hvile samtidig, skal være fast eller dekket med
en matte, halm eller et annet egnet materiale.
2. Dersom det blir brukt fødebinger, må spedgrisene ha tilstrekkelig plass til å kunne die uten vanskeligheter.
3. Spedgriser må ikke avvennes fra purka før de er minst 28 dager gamle, med mindre det ellers vil gå ut over
velferden eller helsen til mordyret eller spedgrisene.
Spedgrisene kan imidlertid avvennes inntil sju dager tidligere dersom de flyttes til spesielle lokaler som er
tømt og behørig rengjort og desinfisert før den nye gruppen kommer, og som er atskilt fra lokalene der purkene
holdes, for å minimere overføring av sykdommer til spedgrisene.
D. Avvente griser og avls‑ eller oppfôringssvin
1. Dersom svin holdes i gruppe, skal det treffes tiltak for å forhindre slagsmål som går utover normal atferd.
2. De bør holdes i grupper med så lite blanding som mulig. Dersom svin som ikke kjenner hverandre må blandes,
bør dette gjøres mens de er så unge som mulig, fortrinnsvis før avvenning eller innen én uke etter avvenning.
Når svin blandes, skal de ha tilstrekkelige muligheter til å unnslippe og gjemme seg for andre svin.
3. Når det vises tegn på alvorlig kamp, skal årsaken straks undersøkes og passende tiltak treffes, som å sørge
for rikelig med halm til dyrene dersom det er mulig, eller annet materiale for utforsking. Dyr i faresonen eller
særlig aggressive dyr skal holdes atskilt fra gruppen.
4. Bruk av beroligende midler for å lette blandingen skal bare skje i unntakstilfeller og bare etter at veterinær er
rådspurt.
_________
Nr. 25/11
Nr. 25/12
VEDLEGG II
DEL A
Opphevet direktiv med endringer
(som nevnt i artikkel 13)
Rådsdirektiv 91/630/EØF
(EFT L 340 av 11.12.1991, s. 33.)
Rådsdirektiv 2001/88/EF
(EFT L 316 av 1.12.2001, s. 1.)
Kommisjonsdirektiv 2001/93/EF
(EFT L 316 av 1.12.2001, s. 36.)
Rådsforordning (EF) nr. 806/2003
(EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1.)
bare vedlegg III nr. 26
DEL B
Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning
(som nevnt i artikkel 13)
Direktiv
Frist for innarbeiding
91/630/EØF
1. januar 1994
2001/88/EF
1. januar 2003
2001/93/EF
1. januar 2003
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG III
SAMMENLIGNINGSTABELL
Direktiv 91/630/EØF
Dette direktiv
Artikkel 1 og 2
Artikkel 1 og 2
Artikkel 3 innledende tekst
—
Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 3 nr. 2
Artikkel 3 nr. 2
Artikkel 3 nr. 3
Artikkel 3 nr. 3
Artikkel 3 nr. 4 bokstav a)
Artikkel 3 nr. 4 første ledd
Artikkel 3 nr. 4 bokstav b)
Artikkel 3 nr. 4 annet ledd
Artikkel 3 nr. 5
Artikkel 3 nr. 5
Artikkel 3 nr. 6
Artikkel 3 nr. 6
Artikkel 3 nr. 7
Artikkel 3 nr. 7
Artikkel 3 nr. 8
Artikkel 3 nr. 8
Artikkel 3 nr. 9
Artikkel 3 nr. 9
Artikkel 4
—
Artikkel 4 nr. 2
—
Artikkel 5
Artikkel 5
Artikkel 5a innledende tekst
Artikkel 5a nr. 1
Artikkel 6 bokstav a)
Artikkel 5a nr. 2
Artikkel 6 bokstav b)
Artikkel 6
Artikkel 7
Artikkel 7
Artikkel 8
Artikkel 8
Artikkel 9
Artikkel 9
Artikkel 10
Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 11 nr. 1
—
Artikkel 11 nr. 2
Artikkel 12
—
Artikkel 13
—
Artikkel 14
Artikkel 12
Artikkel 15
Vedlegg
Vedlegg I
—
Vedlegg II
—
Vedlegg III
Nr. 25/13
Nr. 25/14
30.4.2015
KOMMISJONSVEDTAK
2015/EØS/25/03
av 9. januar 2009
om endring av vedtak 2008/655/EF med hensyn til godkjenning av visse medlemsstaters
nødvaksinasjonsplaner mot blåtunge og om fastsettelse av Fellesskapets finansielle bidrag for 2007
og 2008(*)
[meddelt under nummer K(2008) 8966]
(Bare den franske, nederlandske, tsjekkiske, danske, tyske, spanske, italienske, portugisiske og svenske teksten har
gyldighet)
(2009/19/EF)
HAR —
4)
De berørte medlemsstatene har underrettet Kommisjonen
og de øvrige medlemsstatene om forekomsten av
sykdommen. Disse medlemsstatene har framlagt sine nye
eller endrede nødvaksinasjonsplaner med angivelse av
det omtrentlige antallet vaksinedoser som skal anvendes
i 2007 og 2008 samt de beregnede kostnadene for å
utføre disse vaksinasjonene. Kommisjonen har vurdert
de nye planene som er framlagt av Østerrike og Sverige
og de endrede planene som er framlagt av Danmark,
Spania, Frankrike, Nederland og Portugal, ut fra både et
veterinært og et økonomisk synspunkt, og har konstatert
at planene etterkommer Fellesskapets gjeldende
veterinærregelverk. Vaksinasjon av dyr mot blåtunge i de
berørte medlemsstatene bør derfor godkjennes i samsvar
med artikkel 9 nr. 2 i direktiv 2000/75/EF.
5)
De støtteberettigede kostnadene begrenser seg for tiden
til kostnader i påløpt i tidsrommet fra 1. november 2007
til 31. desember 2008. Nødvaksinasjonsplanene løper
imidlertid til slutten av 2008. Gjennomføringen av
vaksinasjonen i praksis bør derfor være avgjørende for
om kostnadene er støtteberettigede. Tiltak som
gjennomføres i nevnte tidsrom er berettiget til
samfinansiering.
6)
Vedtak 2008/655/EØF bør derfor endres.
7)
Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen —
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november
2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for å
bekjempe og utrydde blåtunge(1), særlig artikkel 9 nr. 2,
under henvisning til rådsvedtak 90/424/EØF av 26. juni 1990
om visse kostnader på det veterinære området(2), særlig
artikkel 3 nr. 3, 4 og 5 annet strekpunkt, og
1) Ved kommisjonsvedtak 2008/655/EF av 24. juli
2008 om godkjenning av visse medlemsstaters
nødvaksinasjonsplaner mot blåtunge og om fastsettelse
av Fellesskapets finansielle bidrag for 2007 og 2008(3)
ble Belgias, Tsjekkias, Danmarks, Tysklands, Spanias,
Frankrikes, Italias, Luxembourgs, Nederlands og
Portugals nødvaksinasjonsplaner godkjent, og det ble
fastsatt et høyeste beløp for Fellesskapets finansielle
bidrag.
2)
Det har i andre halvår av 2008 vært utbrudd av blåtunge
i flere medlemsstater. Blant annet var det for første gang
forekomst av blåtunge av serotype 8 i Østerrike og
Sverige. Nye utbrudd av blåtunge av serotype 8 ble
konstatert i Danmark og Spania. I tillegg ble det
konstatert ytterligere spredning av blåtunge av serotype 1
i Frankrike, Spania og Portugal.
3) Ettersom utbruddene i Østerrike og Sverige inntraff
etter kunngjøringen av vedtak 2008/655/EF, framla
de to medlemsstatene sine vaksinasjonsplaner for sent
for fristen fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i nevnte vedtak.
Bestemmelsene om foreløpige rapporter, herunder dem
om reduksjon av Fellesskapets bidrag, bør derfor ikke få
anvendelse på disse medlemsstatene.
(1) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 74.
(2) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 19.
(3) EUT L 214 av 9.8.2008, s. 66.
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
I vedtak 2008/655/EF gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 1 skal første ledd lyde:
«Vaksinasjonsplanene, som inneholder tekniske og
finansielle bestemmelser, som Belgia, Tsjekkia, Danmark,
Tyskland, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg,
Nederland, Østerrike, Portugal og Sverige har framlagt,
godkjennes for tidsrommet 1. november 2007‑
31. desember 2008.»
30.4.2015
2. I artikkel 2 nr. 1 skal første ledd lyde:
«I forbindelse med gjennomføringen av nødtiltakene som
er truffet for å bekjempe blåtunge i 2007 og 2008, skal
Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike,
Italia, Luxembourg, Nederland, Østerrike, Portugal og
Sverige være berettiget til et særskilt bidrag fra Fellesskapet
til nødvaksinasjonsplanene mot blåtunge nevnt i artikkel 1
som beløper seg til»
3. I artikkel 4 nr. 1 skal bokstav d) lyde:
«d)en endelig årsrapport, i elektronisk format i samsvar
med vedlegget, om de kostnadene som medlemsstaten
har hatt i tidsrommet 1. november 2007‑31. desember
2008 og betalt før rapporten ble framlagt»
4. I artikkel 4 nr. 1 skal nytt ledd lyde:
Nr.25/15
«Nr. 1 bokstav a) og b) og nr. 2 får imidlertid ikke anvendelse
på planene som Østerrike og Sverige har framlagt.»
Artikkel 2
Mottakere
Dette vedtak er rett til Kongeriket Belgia, Republikken
Tsjekkia, Kongeriket Danmark, Forbundsrepublikken
Tyskland, Kongeriket Spania, Republikken Frankrike,
Republikken
Italia,
Storhertugdømmet
Luxembourg,
Kongeriket Nederland, Republikken Østerrike, Republikken
Portugal og Kongeriket Sverige.
Utferdiget i Brussel, 9. januar 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
Nr. 25/16
30.4.2015
KOMMISJONSVEDTAK
2015/EØS/25/04
av 18. mars 2009
om endring av vedtak 2008/185/EF med hensyn til krav til dyrehelse ved handel med svin mellom
medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies
(2009/248/EF)(*)
HAR —
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964
om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor
Fellesskapet(1), særlig artikkel 10 nr. 2, og
1) I direktiv 64/432/EØF fastsettes kriterier for godkjenning av en medlemsstat eller region som fri for
visse smittsomme sykdommer, herunder pseudorabies.
I henhold til nevnte direktiv skal dessuten alminnelige
eller særlige tilleggsgarantier som kan kreves ved
handel innenfor Fellesskapet med hensyn til disse
medlemsstatene og regionene, fastsettes i samsvar med
framgangsmåten angitt i det direktivet.
2) Vedlegg I til kommisjonsvedtak 2008/185/EF av
21. februar 2008 om tilleggsgarantier med hensyn til
pseudorabies ved handel med svin innenfor Fellesskapet
og om kriterier for hvilke opplysninger som skal gis
om denne sykdommen(2) inneholder en liste over
medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri
for pseudorabies og som ikke tillater vaksinasjon.
3) I vedtak 2008/185/EF fastsettes dessuten tilleggsgarantier med hensyn til denne sykdommen ved
forflytning av svin mellom medlemsstater. Disse
tilleggsgarantiene er knyttet til den status de berørte
medlemsstatene eller regionene i medlemsstatene har
med hensyn til sykdommen.
4) Erfaringen fra anvendelsen av disse garantiene har vist
at det er nødvendig å klargjøre at det ikke er behov
for tilleggsgarantier ved forflytning av svin mellom
medlemsstatene eller regioner i medlemsstatene som er
fri for pseudorabies og som ikke tillater vaksinasjon og
som er oppført i vedlegg I til vedtak 2008/185/EF.
(1) EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977/64.
(2) EUT L 59 av 4.3.2008, s. 19.
5)
Vedtak 2008/185/EØF bør derfor endres.
6)
fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen —
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
I vedtak 2008/185/EF gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 1 skal innledende punktum lyde:
«Avlssvin eller produksjonssvin som sendes til
medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri
for pseudorabies og som er oppført i vedlegg I, må komme
fra en medlemsstat eller en region i en medlemsstat
som er oppført i nevnte vedlegg eller oppfylle følgende
tilleggsvilkår:»
2. I artikkel 2 skal innledende punktum lyde:
«Slaktesvin som sendes til medlemsstater eller regioner
i medlemsstater som er fri for pseudorabies og som er
oppført i vedlegg I, må komme fra en medlemsstat eller en
region i en medlemsstat som er oppført i nevnte vedlegg
eller oppfylle følgende tilleggsvilkår:»
Artikkel 2
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 18. mars 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
30.4.2015
Nr.25/17
KOMMISJONSVEDTAK
2015/EØS/25/05
av 20. mars 2009
om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon
mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i visse område av delstatane Nordrhein-Westfalen og
Rheinland-Pfalz (Tyskland)
[meldt under nummeret K(2009) 1669]
(Berre den franske og den tyske teksta er gyldige)
(2009/255/EF)(*)
KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA
HAR —
mellom Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz som
tidlegare var fritt for sjukdommen. Det er difor naudsynt
å nytte planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot
klassisk svinepest hjå viltlevande svin i desse områda.
5)
Vedtak 2003/135/EF bør difor endrast.
6)
Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar
med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda
og dyrehelsa —
med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske
fellesskapet,
med tilvising til rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 2001
om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest(1),
særleg artikkel 16 nr. 1 og artikkel 20 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1)
2)
Kommisjonen har vedteke kommisjonsvedtak 2003/135/
EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planane for
utrydding av klassisk svinepest hjå viltlevande svin og for
naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande
svin i dei tyske delstatane Niedersachsen, NordrheinWestfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland(2) som eitt av
fleire tiltak for motkjemping av klassisk svinepest.
Tyskland har gjeve Kommisjonen melding om den nyaste
utviklinga av sjukdommen hjå viltlevande svin i visse
område av delstatane Nordrhein-Westfalen og RheinlandPfalz.
3) Desse opplysningane tyder på at klassisk svinepest
hjå viltlevande svin er utrydda i visse område av desse
delstatane. Det er difor ikkje lenger naudsynt å nytte
planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk
svinepest hjå viltlevande svin i desse områda.
4)
Det er meldt frå om nye tilfelle av klassisk svinepest hjå
viltlevande svin i eit område på begge sider av grensa-
(1) TEF L 316 av 1.12.2001, s. 5.
(2) TEU L 53 av 28.2.2003, s. 47.
GJORT DETTE VEDTAKET:
Artikkel 1
Vedlegget til vedtak 2003/135/EF vert bytt ut med teksta i
vedlegget til dette vedtaket.
Artikkel 2
Dette vedtaket er retta til Sambandsrepublikken Tyskland og
Republikken Frankrike.
Utferda i Brussel, 20. mars 2009.
For Kommmisjonen
Androulla VASSILIOU
Nr. 25/18
VEDLEGG
«VEDLEGG
1. OMRÅDE SOM DET FINST UTRYDDINGSPLANAR FOR
A. I delstaten Rheinland-Pfalz
a) I distriktet Ahrweiler: kommunane Adenau og Altenahr.
b) I Landkreis Vulkaneifel: i kommunen Obere Kyll tettstadene Birgel, Esch, Feusdorf og Jünkerath, i
kommunen Hillesheim tettstadene Berndorf, Dohm-Lammersdorf, Hillesheim, Kerpen, Nohn, ObereheStroheich, Üxheim, Walsdorf og Wiesbaum, i kommunen Daun tettstaden Dreis-Brück, i kommunen
Kelberg tettstadene Beinhausen, Bodenbach, Bongard, Borler, Boxberg, Brücktal, Drees, Gelenberg,
Kelberg, Kirsbach, Neichen, Nitz, Reimerath og Welcherath.
c) Distrikta Altenkirchen og Neuwied.
d) I distriktet Westerwald: kommunane Bad Marienberg, Hachenburg, Ransbach-Baumbach, Rennerod,
Selters, Wallmerod og Westerburg, kommunen Höhr-Grenzhausen nord for motorveg A48, kommunen
Montabaur nord for motorveg A3 og kommunen Wirges nord for motorveg A48 og A3.
e) I Landkreis Südwestpfalz: kommunen Kröppen søraust for L 483, kommunen Vinningen søraust for L
478 og L 484, kommunane Schweix, Hilst, Trulben, Eppenbrunn, Ludwigswinkel, Fischbach bei Dahn,
Schönau (Pfalz), Hirschthal, Rumbach, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Niederschlettenbach,
Nothweiler, Bobenthal og Erlenbach bei Dahn.
B. I delstaten Nordrhein-Westfalen
a) I distriktet Euskirchen: byen Bad Münstereifel, i byen Mechernich tettstadene Antweiler, Harzheim,
Holzheim, Lessenich, Rißdorf, Wachendorf og Weiler am Berge, i byen Euskirchen tettstadene Billig,
Euenheim, Euskirchen, Flamersheim, Kirchheim, Kuchenheim, Kreuzweingarten, Niederkastenholz,
Palmersheim, Rheder, Roitzheim, Schweinheim og Stotzheim, i kommunen Nettersheim tettstadene
Bouderath, Buir, Engelgau, Frohngau, Holzmühlheim, Pesch, Tondorf og Roderath, i kommunen Dahlem
tettstaden Dahlem og kommunen Blankenheim, bortsett frå tettstaden Blankenheimer Wald.
b) I Rhein-Sieg-Kreis: i byen Meckenheim tettstadene Ersdorf og Altendorf, i byen Rheinbach tettstadene
Oberdrees, Niederdrees, Wormersdorf, Todenfeld, Hilberath, Merzbach, Irlenbusch, Queckenberg,
Kleinschlehbach, Großschlehbach, Loch, Berscheidt, Eichen og Kurtenberg, i kommunen Swisttal
tettstadene Miel og Odendorf, byane Bad Honnef, Königswinter, Hennef (Sieg), Sankt Augustin,
Niederkassel, Troisdorf, Siegburg og Lohmar og kommunane Neunkirchen-Seelscheid, Eitorf,
Ruppichteroth, Windeck og Much.
c) I distriktet Siegen-Wittgenstein: i kommunen Kreuztal tettstadene Krombach, Eichen, Fellinghausen,
Osthelden, Junkernhees og Mittelhees, i byen Siegen tettstadene Sohlbach, Dillnhütten, Geisweid,
Birlenbach, Trupbach, Seelbach, Achenbach, Lindenberg, Rosterberg, Rödgen, Obersdorf, Eisern og
Eiserfeld, kommunane Freudenberg, Neunkirchen og Burbach, i kommunen Wilnsdorf tettstadene
Rinsdorf og Wilden.
d) I distriktet Olpe: i byen Drolshagen tettstadene Drolshagen, Lüdespert, Schlade, Hützemert,
Feldmannshof, Gipperich, Benolpe, Wormberg, Gelsingen, Husten, Halbhusten, Iseringhausen, Brachtpe,
Berlinghausen, Eichen, Heiderhof, Forth og Buchhagen, i byen Olpe tettstadene Olpe, Rhode, Saßmicke,
Dahl, Friedrichsthal, Thieringhausen, Günsen, Altenkleusheim, Rhonard, Stachelau, Lütringhausen og
Rüblinghausen, kommunen Wenden.
e) I Märkische Kreis: byane Halver, Kierspe og Meinerzhagen.
f) I byen Remscheid: tettstadene Halle, Lusebusch, Hackenberg, Dörper Höhe, Niederlangenbach,
Durchsholz, Nagelsberg, Kleebach, Niederfeldbach, Endringhausen, Lennep, Westerholt, Grenzwall,
Birgden, Schneppendahl, Oberfeldbach, Hasenberg, Lüdorf, Engelsburg, Forsten, Oberlangenbach,
Niederlangenbach, Karlsruhe, Sonnenschein, Buchholzen, Bornefeld og Bergisch Born.
30.4.2015
30.4.2015
g) I byane Köln og Bonn: kommunane på den høgre sida av elva Rhinen.
h) Byen Leverkusen.
i) Rheinisch-Bergische Kreis.
j) Oberbergische Kreis.
2. OMRÅDE DER DET VERT NYTTA NAUDVAKSINASJON
e) I Landkreis Südwestpfalz: kommunen Kröppen søraust for L 483, kommunen Vinningen søraust for L
478 og L 484, kommunane Schweix, Hilst, Trulben, Eppenbrunn, Ludwigswinkel, Fischbach bei Dahn,
Schönau (Pfalz), Hirschthal, Rumbach, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Niederschlettenbach,
Nothweiler, Bobenthal og Erlenbach bei Dahn.
Rinsdorf og Wilden.
Nr. 25/19
Nr. 25/20
h) Byen Leverkusen.
j) Oberbergische Kreis.»
__________________________________
30.4.2015
30.4.2015
KOMMISJONSVEDTAK
Nr.25/21
2015/EØS/25/06
av 23. april 2009
om endring av vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at visse administrative regionar i
Italia er offisielt frie for bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose, at visse
administrative regionar i Polen er offisielt frie for enzootisk bovin leukose, og at Polen og Slovenia
er offisielt frie for bovin tuberkulose
(2009/342/EF)(*)
HAR —
fellesskapet,
til vedtak 2003/467/EF, oppfyller krava i direktiv 64/432/
EØF, slik at begge desse regionane fullt ut kan verte
godkjende som offisielt frie for bovin brucellose.
5)
med tilvising til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om
dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor
Fellesskapet(1), særleg vedlegg A avsnitt I nr. 4, vedlegg A
avsnitt II nr. 7 og vedlegg D avsnitt I del E, og
1)
2)
I direktiv 64/432/EØF er det fastsett at ein medlemsstat
eller ein del av ein medlemsstat kan verte godkjend
som offisielt fri for bovin tuberkulose, bovin brucellose
og enzootisk bovin leukose hjå storfebuskapar, på det
vilkåret at visse krav i det nemnde direktivet er oppfylte.
Listene over regionar i medlemsstatar som er godkjende
som frie for bovin tuberkulose, bovin brucellose og
enzootisk bovin leukose, er oppførte i kommisjonsvedtak
2003/467/EF av 23. juni 2003 om fastsetjing av status
for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar
i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose,
brucellose og enzootisk bovin leukose(2).
3) Italia har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon
som syner at provinsen Oristano i regionen Sardinia oppfyller krava i direktiv 64/432/EØF, slik at denne
provinsen i Italia kan verte godkjend som offisielt fri for
bovin tuberkulose.
4) Italia har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon
som syner at alle provinsane i regionen Marche og
provinsen Cuneo, som er den siste provinsen i regionen
Piemonte som enno ikkje er oppført i kapittel 2 i vedlegg II
(1) TEF 121 av 29.7.1964, s. 1977/64.
(2) TEU L 156 av 25.6.2003, s. 74.
Italia har òg lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon
som syner at alle provinsane i regionen Sardinia oppfyller
krava i direktiv 64/432/EØF, slik at denne regionen i
Italia kan verte godkjend som offisielt fri for enzootisk
bovin leukose.
6) Som følgje av vurderinga av den framlagde
dokumentasjonen bør den provinsen og dei regionane
som det gjeld, godkjennast som offisielt frie for høvesvis
bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin
leukose i Italia.
7) Polen har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon
som syner at alle krava i direktiv 64/432/EØF er oppfylte
for heile territoriet, slik at denne medlemsstaten kan verte
godkjend som offisielt fri for bovin tuberkulose.
8)
Polen har òg lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon
som syner at elleve administrative regionar (powiaty) i
dei overordna administrative einingane (voivodskapa)
Podlaskie og Pomorskie oppfyller krava i direktiv 64/432/
EØF, slik at desse regionane i Polen kan verte godkjende
som regionar som er offisielt frie for enzootisk bovin
leukose.
9) Som følgje av vurderinga av den framlagde
dokumentasjonen bør heile territoriet til Polen
godkjennast som offisielt fritt for bovin tuberkulose,
og regionane (powiaty) i Polen bør godkjennast som
offisielt frie for enzootisk bovin leukose.
10) Slovenia har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon
som syner at heile territoriet oppfyller krava i direktiv
64/432/EØF, slik at denne medlemsstaten kan verte
godkjend som offisielt fri for bovin tuberkulose.
Nr. 25/22
11)Som følgje av vurderinga av den framlagde
dokumentasjonen bør heile territoriet til Slovenia
godkjennast som offisielt fritt for bovin tuberkulose.
30.4.2015
Artikkel 1
Vedlegg I, II og III til vedtak 2003/467/EF vert endra i samsvar
med vedlegget til dette vedtaket.
Artikkel 2
Dette vedtaket er retta til medlemsstatane.
12) Vedtak 2003/467/EF bør difor endrast.
Utferda i Brussel, 23. april 2009.
13) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar
og dyrehelsa —
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
30.4.2015
VEDLEGG
I vedlegg I, II og III til vedtak 2003/467/EF vert det gjort følgjande endringar:
1. Vedlegg I skal lyde:
«VEDLEGG I
KAPITTEL 1
Medlemsstatar som er offisielt frie for tuberkulose
ISO-kode
Medlemsstat
BE
Belgia
CZ
Tsjekkia
DK
Danmark
DE
Tyskland
FR
Frankrike
LU
Luxembourg
NL
Nederland
AT
Austerrike
PL
Polen
SI
Slovenia
SK
Slovakia
FI
Finland
SE
Sverige
KAPITTEL 2
Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for tuberkulose
I Italia:
–
Regionen Abruzzo: provinsen Pescara.
–
Regionen Emilio-Romagna.
–
Regionen Friuli-Venezia Giulia.
–
Regionen Lombardia: provinsane Bergamo, Como, Lecco og Sondrio.
–
Regionen Marche: provinsen Ascoli Piceno.
–
Regionen Piemonte: provinsane Novara, Verbania og Vercelli.
–
Regionen Sardinia: provinsen Oristano.
–
Regionen Toscana: provinsane Grossetto, Livorno, Lucca, Prato, Pisa, Pistoia og Siena.
–
Regionen Trentino-Alto Adige: provinsane Bolzano og Trento.
–
Regionen Veneto.»
Nr. 25/23
Nr. 25/24
2. I vedlegg II skal kapittel 2 lyde:
«KAPITTEL 2
Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for brucellose
I Italia:
–
– Regionen Emilia-Romagna: provinsane Bologna, Ferrara, Forli-Cesena, Modena, Parma, Piacenza, Ravenna,
Reggio Emilia og Rimini.
–
–
Regionen Lazio: provinsen Rieti.
–
Regionen Liguria: provinsane Imperia og Savona.
– Regionen Lombardia: provinsane Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Milano, Pavia,
Sondrio og Varese.
–
Regionen Marche.
–
Regionen Piemonte.
–
Regionen Puglia: provinsen Brindisi.
–
Regionen Sardinia: provinsane Cagliari, Nuoro, Oristano og Sassari.
–
Regionen Toscana.
–
–
Regionen Umbria: provinsane Perugia og Terni.
–
Regionen Veneto.
I Portugal:
–
Det autonome området Azorane: øyane Pico, Graciosa, Flores og Corvo.
I Det sameinte kongeriket:
–
Storbritannia: England, Skottland og Wales.»
3. I vedlegg III skal kapittel 2 lyde:
«KAPITTEL 2
Regionar i medlemsstatane som er offisielt frie for enzootisk bovin leukose
I Italia:
–
– Regionen Emilia-Romagna: provinsane Bologna, Ferrara, Forli-Cesena, Modena, Parma, Piacenza, Ravenna,
Reggio Emilia og Rimini.
–
30.4.2015
30.4.2015
–
Regionen Lazio: provinsane Frosinone og Rieti.
–
Regionen Liguria: provinsane Imperia og Savona.
– Regionen Lombardia: provinsane Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Milano, Pavia,
Sondrio og Varese.
–
Regionen Marche: provinsane Ancona, Ascoli Piceno, Macerata og Pesaro.
–
Regionen Molise.
–
Regionen Piemonte: provinsane Alessandria, Asti, Biella, Cuneo, Novara, Torino, Verbania og Vercelli.
–
Regionen Sardinia.
–
Regionen Toscana: provinsane Arezzo, Firenze, Grossetto, Livorno, Lucca, Massa-Carrara, Pisa, Pistoia, Prato
og Siena.
–
–
Regionen Umbria: provinsane Perugia og Terni.
–
Regionen Val d’Aosta: provinsen Aosta.
–
Regionen Veneto.
I Polen:
–
Voivodskapet Dolnośląsk
Powiaty:
–
Voivodskapet Lublin
Powiaty:
–
Aleksandrowski, Chełmiński, Golubsko-Dobrzyński, Grudziądzki, Grudziądz, Toruński,
Toruń, Wąbrzeski.
Voivodskapet Łódź
Powiaty:
–
Bialski, Biała Podlaska, Biłgorajski, Chełmski, Chełm, Hrubieszowski, Janowski,
Krasnostawski, Kraśnicki, Lubartowski, Lubelski, Lublin, Łęczyński, Łukowski, Opolski,
Parczewski, Puławski, Radzyński, Rycki, Świdnicki, Tomaszowski, Włodawski, Zamojski,
Zamość.
Voivodskapet Kujawsko-Pomorskie
Powiaty:
–
Bolesławiecki, Dzierżoniowski, Głogowski, Górowski, Jaworski, Jeleniogórski, Jelenia
Góra, Kamiennogórski, Kłodzki, Legnicki, Legnica, Lubański, Lubiński, Lwówecki, Milicki,
Oleśnicki, Oławski, Polkowicki, Strzeliński, Średzki, Świdnicki, Trzebnicki, Wałbrzyski,
Wałbrzych, Wołowski, Wrocławski, Wrocław, Ząbkowicki, Zgorzelecki, Złotoryjski.
Bełchatowski, Brzeziński, Kutnowski, Łaski, Łęczycki, Łowicki, Łódzki, Łódź, Opoczyński,
Pabianicki, Pajęczański, Piotrkowski, Piotrków Trybunalski, Poddębicki, Radomszczański,
Rawski, Sieradzki, Skierniewicki, Skierniewice, Tomaszowski, Wieluński, Wieruszowski,
Zduńskowolski, Zgierski.
Voivodskapet Małopolskie
Powiaty:
Brzeski, Bocheński, Chrzanowski, Dąbrowski, Gorlicki, Krakowski, Kraków, Limanowski,
Miechowski, Myślenicki, Nowosądecki, Nowotarski, Nowy Sącz, Oświęcimski, Olkuski,
Proszowicki,Suski, Tarnowski, Tarnów, Tatrzański, Wadowicki, Wielicki.
Nr. 25/25
Nr. 25/26
–
Voivodskapet Mazowieckie
Powiaty:
–
Voivodskapet Opolskie
Powiaty:
–
Buski, Jędrzejowski, Kazimierski, Kielecki, Kielce, Konecki, Opatowski, Ostrowiecki,
Pińczowski, Sandomierski, Skarżyski, Starachowicki, Staszowski, Włoszczowski.
Voivodskapet Warmińsko-Mazurskie
Powiaty:
–
Będziński, Bielski, Bielsko-Biała, Bieruńsko-Lędziński, Bytom, Chorzów, Cieszyński,
Częstochowski, Częstochowa, Dąbrowa Górnicza, Gliwicki, Gliwice, Jastrzębie Zdrój,
Jaworzno, Katowice, Kłobucki, Lubliniecki, Mikołowski, Mysłowice, Myszkowski, Piekary
Śląskie, Pszczyński, Raciborski, Ruda Śląska, Rybnicki, Rybnik, Siemianowice Śląskie,
Sosnowiec, Świętochłowice, Tarnogórski, Tychy, Wodzisławski, Zabrze, Zawierciański, Żory,
Żywiecki.
Voivodskapet Świętokrzyskie
Powiaty:
–
Gdańsk, Gdański, Gdynia, Lęborski, Sopot, Wejherowski.
Voivodskapet Śląskie
Powiaty:
–
Augustowski, Białostocki, Białystok, Bielski, Hajnowski, Sejneński, Siemiatycki, Sokólski,
Suwalski, Suwałki, Wysokomazowiecki, Zambrowski.
Voivodskapet Pomorskie
Powiaty:
–
Bieszczadzki, Brzozowski, Dębicki, Jarosławski, Jasielski, Kolbuszowski, Krośnieński,
Krosno, Leski, Leżajski, Lubaczowski, Łańcucki, Mielecki, Niżański, Przemyski, Przemyśl,
Przeworski, Ropczycko-Sędziszowski, Rzeszowski, Rzeszów, Sanocki, Stalowowolski,
Strzyżowski, Tarnobrzeg, Tarnobrzeski.
Voivodskapet Podlaskie
Powiaty:
–
Brzeski, Głubczycki, Kędzierzyńsko-Kozielski, Kluczborski, Krapkowicki, Namysłowski,
Nyski, Oleski, Opolski, Opole, Prudnicki, Strzelecki.
Voivodiskapet Podkarpackie
Powiaty:
–
Białobrzeski, Garwoliński, Grójecki, Gostyniński, Grodziski, Kozienicki, Lipski, Płock,
Płocki, Pruszkowski, Przysuski, Radom, Radomski, Sochaczewski, Szydłowiecki, Warszawski
Zachodni, Zwoleński, Zyrardowski.
Ełcki, Giżycki, Gołdapski, Olecki.
Voivodskapet Wielkopolskie
Powiaty:
Jarociński, Kaliski, Kalisz, Kępiński, Kolski, Koniński, Konin, Krotoszyński, Ostrzeszowski,
Słupecki, Turecki, Wrzesiński.»
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/27
KOMMISJONSVEDTAK
2015/EØS/25/07
av 26. mai 2009
om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot
klassisk svinepest hjå viltlevande svin i visse område av Tyskland
(Berre den franske og den tyske teksta er gyldige)
(2009/422/EF)(*)
HAR —
4)
Vedtak 2003/135/EF bør difor endrast.
fellesskapet,
5)
Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar
og dyrehelsa —
med tilvising til rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 2001
om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest(1),
særleg artikkel 16 nr. 1 og artikkel 20 nr. 2, og
1)
2)
Kommisjonen har vedteke kommisjonsvedtak 2003/135/
EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planane for
utrydding av klassisk svinepest hjå viltlevande svin og for
svin i dei tyske delstatane Niedersachsen, NordrheinWestfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland(2) som eitt av
fleire tiltak for motkjemping av klassisk svinepest.
Tyskland har gjeve Kommisjonen melding om den nyaste
utviklinga av sjukdommen hjå viltlevande svin i visse
område av delstaten Rheinland-Pfalz.
3) Det er gjeve melding om nye tilfelle av klassisk
svinepest hjå viltlevande svin sør i Rheinland-Pfalz. Det
er difor naudsynt å nytte planane for utrydding av og
svin i desse områda.
(1) TEF L 316 av 1.12.2001, s. 5.
(2) TEU L 53 av 28.2.2003, s. 47.
Artikkel 1
Vedlegget til vedtak 2003/135/EF vert bytt ut med teksta i
vedlegget til dette vedtaket.
Artikkel 2
Dette vedtaket er retta til Sambandsrepublikken Tyskland og
Republikken Frankrike.
Utferda i Brussel, 26. mai 2009.
For Kommmisjonen
Androulla VASSILIOU
Nr. 25/28
VEDLEGG
«VEDLEGG
1. OMRÅDE SOM DET FINST UTRYDDINGSPLANAR FOR
e) I Landkreis Südwestpfalz: i kommunen Pirmasens-Land tettstadene Kröppen søraust for L483, Vinningen
søraust for L478 og L484, Schweix, Hilst, Trulben og Eppenbrunn, i kommunene Dahner Felsenland
tettstadene Bobenthal, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Erlenbach bei Dahn, Fischbach bei Dahn,
Hirschthal, Ludwigswinkel, Niederschlettenbach, Nothweiler, Rumbach og Schönau (Pfalz).
f) I Landkreis Südwestpfalz: kommunane Thaleischweiler-Fröschen, Waldfischbach-Burgalben og
Wallhalben.
g) I distriktet Kaiserslautern: kommunane Bruchmühlbach-Miesau sør for motorveg A6, Kaiserslautern-Süd
og Landstuhl.
h) Byen Kaiserslautern sør for motorveg A6.
Rinsdorf og Wilden.
30.4.2015
30.4.2015
h) Byen Leverkusen.
j) Oberbergische Kreis.
2. OMRÅDE DER DET VERT NYTTA NAUDVAKSINASJON
e) I Landkreis Südwestpfalz: i kommunen Pirmasens-Land tettstadene Kröppen søraust for L483, Vinningen
søraust for L478 og L484, Schweix, Hilst, Trulben og Eppenbrunn, i kommunene Dahner Felsenland
tettstadene Bobenthal, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Erlenbach bei Dahn, Fischbach bei Dahn,
Hirschthal, Ludwigswinkel, Niederschlettenbach, Nothweiler, Rumbach og Schönau (Pfalz).
f) I Landkreis Südwestpfalz: kommunane Thaleischweiler-Fröschen, Waldfischbach-Burgalben og
Wallhalben.
g) I distriktet Kaiserslautern: kommunane Bruchmühlbach-Miesau sør for motorveg A6, Kaiserslautern-Süd
og Landstuhl.
h) Byen Kaiserslautern sør for motorveg A6.
Nr. 25/29
Nr. 25/30
Rinsdorf og Wilden.
h) Byen Leverkusen.
j) Oberbergische Kreis.»
________________________________
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/31
2015/EØS/25/08
av 12. november 2009
om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei
(ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt
av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger,
ender og oppfôringskalkuner (innehaver av godkjenningen: Danisco Animal Nutrition, rettssubjekt:
Finnfeeds International Limited)(*)
HAR —
fellesskap,
under henvisning til europaparlamentsog rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
1)
2)
3)
Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser
om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om
vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning.
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget til denne forordning.
Søknaden ble ledsaget av de nødvendige opplysninger
og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3
forordning (EF) nr. 1831/2003.
Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer» av enzympreparatet av endo-1,4betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA
5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107)
og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens
(ATCC 3978) som et tilsetningsstoff i fôrvarer for
oppfôringskyllinger, ender og oppfôringskalkuner.
4) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«myndigheten») konkluderte i sin uttalelse av 17. juni
2009(2) med at enzympreparatet av endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588),
subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og
alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens
(ATCC 3978) ikke har skadevirkninger på menneskers
helse, dyrehelsen eller på miljøet, og at bruk av
nevnte preparat forbedrer dyrenes ytelsesparametrer.
Myndigheten anså ikke at det var behov for særlige
krav om overvåking etter markedsføring. Den bekrefter
også rapporten om analysemetoden av tilsetningsstoffet
i fôrvarer som ble framlagt av Fellesskapets
referanselaboratorium, som ble opprettet ved forordning
(EF) nr. 1831/2003.
5) Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for
godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003 er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor
godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning.
og dyrehelsen —
Artikkel 1
Preparatet som er angitt i vedlegget og tilhører kategorien
«avlstekniske tilsetningsstoffer» og den funksjonelle
gruppen «fordøyelsesfremmende stoffer», godkjennes som
tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
Utferdiget i Brussel, 12. november 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
_____________
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) The EFSA Journal (2009) 1154, s. 1, og The EFSA Journal (2009) 1156, s.
1.
Navn på
innehaver av
godkjenningen
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk formel,
beskrivelse, analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
EC 3.2.1.1
Alfa-amylase
EC 3.4.21.62
Danisco Animal Endo-1,4Nutrition
betaxylanase
(rettssubjekt:
Finnfeeds
EC 3.2.1.8
International
Limited)
Subtilisin
Endo-1,4-betaxylanase framstilt
av Trichoderma reesei (ATCC
PTA 5588), subtilisin framstilt av
Bacillus subtilis (ATCC 2107) og
alfa-amylase framstilt av Bacillus
amyloliquefaciens (ATCC 3978
Karakterisering av det aktive
stoffet:
Alfa-amylase 2000 U(3)/g
Subtilisin (protease) 20000 U(2)/g
Endo-1,4-betaxylanase 1500 U(1)/g
Fast form:
Preparat av endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma reesei
(ATCC PTA 5588), subtilisin
framstilt av Bacillus subtilis (ATCC
2107) og alfa-amylase framstilt av
Bacillus amyloliquefaciens (ATCC
3978), med en aktivitet på minst:
Tilsetningsstoffets sammensetning:
Oppfôringskalkuner
Ender
Oppfôringskyllinger
—
Høyeste
alder
Høyeste
innhold
Alfa-amylase
400 U
Subtilisin 4000 U
Endo-1,4betaxylanase
300 U
Alpha-amylase
100 U
Subtilisin 1000 U
Endo-1,4betaxylanase 75 U
Alfa-amylase
250 U
Subtilisin 2500 U
187,5 U
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr med et vanninnhold på 12 %
Laveste innhold
4. Det skal utarbeides en egnet
kontrollmetode.
3. Sikkerhetstiltak: åndedrettsvern,
briller og hansker ved håndtering.
2. Til bruk i fôrblandinger med høyt
innhold av andre polysakkarider
enn stivelse (hovedsakelig
betaglukaner og arabinoxylaner),
f.eks. som inneholder over 40 %
mais.
1. I bruksanvisningen for
tilsetningsstoffet og premiksen
angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og
pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
(1) 1 U endo-1,4-β-xylanase er den mengden enzym som frigjør 0,5 μmol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra kryssbundet xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,3 og 50 °C.
(2) 1 U subtilisin er den mengden enzym som frigjør 1 μmol fenolforbindelse (tyrosinekvivalenter) fra et kaseinsubstrat per minutt ved pH 7,5 og 40 °C.
(3) 1 U α-amylase er den mengden enzym som frigjør 1 μmol glukosidbindinger fra et vannuløselig kryssbundet stivelsespolymersubstrat per minutt ved pH 6,5 og 37 °C.
4a10
Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: fordøyelsesfremmende stoffer
Tilsetningsstoffets
identifikasjonsnummer
VEDLEGG
3. desember 2019
Godkjenningsperiodens
utløp
Nr. 25/32
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/33
2015/EØS/25/09
om godkjenning av ny bruk av et enzympreparat av 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae (DSM
17594) som tilsetningsstoff i fôrvarer for avvente smågriser, oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og
eggleggende fjørfe (innehaver av godkjenningen: DSM Nutritional Products Ltd., representert ved
DSM Nutritional Products Sp. Z.o.o.)(*)
HAR —
fellesskap,
5)
Det er framlagt nye opplysninger til støtte for en søknad
om at godkjenning skal omfatte avvente smågriser,
oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«Myndigheten») fastslo i sin uttalelse av 14. mai 2009(3)
at enzympreparatet av 6-fytase framstilt av Aspergillus
oryzae (DSM 17594) ikke har noen skadevirkning på
dyrehelsen, menneskers helse eller miljøet, og at det
gjør fosfor som inntas via fôrvarer, lettere fordøyelig.
Myndigheten anså ikke at det var behov for særlige
krav om overvåking etter markedsføring. Den bekrefter
også rapporten om analysemetoden av tilsetningsstoffet
i fôrvarer som ble framlagt av Fellesskapets
referanselaboratorium, som ble opprettet ved forordning
(EF) nr. 1831/2003.
1)
2)
og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i
3)
tilsetningsstoffer» av en ny bruk av enzympreparatet av
6-fytase, framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 17594),
som tilsetningsstoff i fôrvarer for avvente smågriser,
oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe.
4)Bruk av nevnte preparat ble godkjent for
oppfôringskyllinger for et tidsrom på ti år ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2009(2).
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) EUT L 91 av 3.4.2009, s. 3.
7) Som følge av at det gis ny godkjenning i henhold til
forordning (EF) nr. 1831/2003, bør forordning (EF)
nr. 270/2009 oppheves.
og dyrehelsen —
Artikkel 1
(3) The EFSA Journal (2009) 1097, s. 1.
Nr. 25/34
Artikkel 2
Forordning (EF) nr. 270/2009 oppheves.
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
__________
30.4.2015
Navn på
innehaver av
godkjenningen
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk formel,
beskrivelse, analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
DSM
Nutritional
Products Ltd.
representert
ved DSM
Nutritional
Products Sp.
Z.o.o.
6-fytase
EC 3.1.3.26
Kolorimetrisk metode basert
på vanadomolybdats reaksjon
på uorganisk fosfat gjennom
reaksjonen for 6-fytase på
det fytatholdige substratet
(natriumfytat) ved pH 5,5 og
37 °C., som beregnes i forhold til en
standardkurve for uroganisk fosfat.
Analysemetode(2) :
(DSM 17594)
6-fytase framstilt av Aspergillus
oryzae
Karakterisering av det aktive
stoffet:
Flytende form: 20 000 FYT/g
Fast form: 10 000 FYT(1)/g
Preparat av 6-fytase framstilt av
Aspergillus oryzae (DSM 17594)
med en aktivitet på minst:
Eggleggende
fjørfe
Oppfôringsfjørfe
Oppfôringssvin
Smågriser
(avvente)
—
Høyeste alder
Høyeste
innhold
600 FYT
1 500 FYT
1 500 FYT
1 500 FYT
Antall enheter aktivt stoff
per kg fullfôr med et
vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
4. Til bruk i fôrblandinger som
inneholder mer enn 0,23 %
fytinbundet fosfor.
avvente smågriser og
oppfôringssvin: 1 500-3 000
FYT
eggleggende fjørfe:
600-1 500 FYT
–
–
oppfôringsfjørfe:
1 500-3 000 FYT
–
3. Anbefalt dose per kg fullfôr:
2. For smågriser (avvente) med en
kroppsvekt på opptil 35 kg
holdbarhetstid og
Andre bestemmelser
(1) 1 FYT er den mengden enzym som frigjør 1 μmol uorganisk fosfat fra fytase per minutt ved reaksjonsvilkårene med en fytatkonsentrasjon på 5,0 mM ved pH 5,5 og 37 °C, og ved 30 minutters inkubasjon.
(2) Nærmere opplysninger om analysemetodene finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives.
4a6
Tilsetningsstoffets
VEDLEGG
1. desember 2019
Godkjenningsperiodens
utløp
30.4.2015
Nr. 25/35
Nr. 25/36
30.4.2015
2015/EØS/25/10
om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei
(MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) som
tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger (innehaver av godkjenningen: Aveve NV)(*)
HAR —
fellesskap,
1)
2)
og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i
3)
tilsetningsstoffer» av enzympreparatet av endo-1,4betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL
49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av
Trichoderma reesei (MUCL 49754) som tilsetningsstoff
i fôrvarer for oppfôringskyllinger.
(«Myndigheten») fastslo i sin uttalelse av 13. mai 2009(2)
at enzympreparatet av endo-1,4-betaxylanase framstilt
av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL
49754) ikke har skadevirkninger på menneskers helse,
dyrehelsen eller på miljøet, og at bruk av nevnte preparat
gir en betydelig økning av kroppsvekten. Myndigheten
anså ikke at det var behov for særlige krav om overvåking
etter markedsføring. Den bekreftet også rapporten om
analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble
framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble
opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
og dyrehelsen —
Artikkel 1
Artikkel 2
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
____________
(1) OJ L 268, 18.10.2003, p. 29.
(2) The EFSA Journal (2009) 1097, p. 1.
Navn på
innehaver av
godkjenningen
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse,
analysemetode
Aveve NV
EC 3.2.1.6
Endo-1,3(4)betaglukanase
EC 3.2.1.8
2
kolorimetrisk metode basert på dinitrosalisylsyres
reaksjon på reduserende sukker gjennom
reaksjonen for endo-1,4-β-xylanase på et
xylanholdig substrat,
kolorimetrisk metode med måling av det
vannløselige fargestoffet som frigis av endo1,4-betaxylanase fra hvetearabinoxylansubstrat
kryssbundet med fargestoffet,
–kolorimetrisk metode med måling av det
vannløselige fargestoffet som frigis av endo1,3(4)-betaglukanase fra byggbetaglukansubstrat
kryssbundet med fargestoffet.
–
Karakterisering av det aktive stoffet i fôret:
–kolorimetrisk metode basert på dinitrosalisylsyres
reaksjon på reduserende sukker gjennom
reaksjonen for endo-1,3(4)-β-glukanase på et
β-glukanholdig substrat.
–
Karakterisering av det aktive stoffet i tilsetningsstoffet:
Analysemetode(3):
endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma
reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase
framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754)
Karakterisering av det aktive stoffet:
1
40 000 XU( )/g og 9 000 BGU ( )/g
med en aktivitet på minst:
Preparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av
Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei
(MUCL 49754)
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høyeste
alder
Høyeste
innhold
900 BGU
4 000 XU
Laveste
innhold
2. Til bruk i fôr med høyt innhold av
andre polysakkarider enn stivelse
(hovedsakelig betaglukaner
og arabinoxylaner), f.eks. som
inneholder over 30 % hvete, bygg,
rug og/eller rughvete.
holdbarhetstid og
Andre bestemmelser
4. desember 2019
Godkjenningsperiodens utløp
(1) 1 XU er den mengden enzym som frigjør 1 μmol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,0 og 50 °C.
(2) 1 BGU er den mengden enzym som frigjør 1 μmol reduserende sukker (cellobioseekvivalenter) fra β-glukan fra bygg per minutt ved pH 4,8 og 50 °C.
4a9
Tilsetningsstoffets
VEDLEGG
30.4.2015
Nr. 25/37
Nr. 25/38
30.4.2015
2015/EØS/25/11
om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS
109.713) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, om godkjenning av en ny bruk av
dette preparatet som tilsetningsstoff i fôrvarer for ender (innehaver av godkjenningen: BASF SE)
og om endring av forordning (EF) nr. 1458/2005(*)
HAR —
fellesskap,
1)
2)
I henhold til artikkel 10 i nevnte forordning skal
tilsetningsstoffer som er godkjent i henhold til rådsdirektiv
70/524/EØF(2), vurderes på nytt.
Et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av
Aspergillus niger (CBS 109,713) ble midlertidig godkjent
som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger
ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1458/2005(3). Dette
tilsetningsstoffet ble deretter innført i fellesskapsregisteret
over tilsetningsstoffer i fôrvarer som et eksisterende
produkt, i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF)
nr. 1831/2003.
3) I samsvar med artikkel 10 nr. 2, sammenholdt med
artikkel 7, i forordning (EF) nr. 1831/2003 ble det
inngitt en søknad om ny vurdering av tilsetningsstoffet,
og i samsvar med artikkel 7 i nevnte forordning, om
godkjenning av ny bruk til ender, med anmodning om at
tilsetningsstoffet klassifiseres i kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer». Søknaden ble ledsaget av de
nødvendige opplysninger og dokumenter som kreves i
henhold til artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/2003.
4)Bruk av nevnte preparat ble godkjent for
oppfôringskalkuner for et tidsrom på ti år ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 1380/2007(4).
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1.
(3) EUT L 233 av 9.9.2005, s. 3.
(4) EUT L 309 av 27.11.2007, s. 21.
5) Av uttalelsen fra Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») av 17. juni
2009(5) framgår det at enzympreparatet av endo-1,4betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS
109.713) ikke har skadevirkninger på menneskers helse,
dyrehelsen eller på miljøet. Myndigheten fastslo at bruken
av nevnte preparat er sikker for oppfôringskyllinger og
ender, og at det i betydelig grad kan forbedre dyrenes
vektøkning og/eller forholdet mellom fôrinntak og
vektøkning. Myndigheten mener at det ikke er behov
for særlige krav om overvåking etter markedsføring.
Den bekrefter også rapporten om analysemetoden
av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble framlagt av
Fellesskapets referanselaboratorium, som ble opprettet
ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
7) Som følge av at det gis ny godkjenning i henhold til
forordning (EF) nr. 1831/2003, bør bestemmelsene om
preparatet i forordning (EF) nr. 1458/2005 oppheves.
og dyrehelsen —
Artikkel 1
Artikkel 2
I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1458/2005 utgår raden som
gjelder enzym nr. 62, endo-1,4-betaxylanase EC 3.2.1.8.
(5) The EFSA Journal (2009) 1155, s. 1.
30.4.2015
Artikkel 3
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
__________
Nr. 25/39
Navn på
innehaver av
godkjenningen
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse,
analysemetode
BASF SE
Viskosimetrisk metode basert på redusert
viskositet gjennom virkning av endo-1,4betaxylanase på det xylanholdige substratet
(hvetearabinoxylan) ved pH 3,5 og 55 oC.
Analysemetode(2):
Endo-1,4-betaxylanase framstilt av
Aspergillus niger (CBS 109.713)
Karakterisering av det aktive stoffet:
Flytende form: 5 600 TXU/ml
Fast form: 5 600 TXU(1)/g
Endo-1,4Tilsetningsstoffets sammensetning:
betaxylanase
Preparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt
EC 3.2.1.8
av Aspergillus niger (CBS 109.713) med en
aktivitet på minst:
Ender
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høyeste
alder
Høyeste
innhold
560 TXU
560 TXU
Laveste
innhold
(1) 1 TXU er den mengden enzym som frigjør 5 mikromol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra hvetearabinoxylan per minutt ved pH 3,5 og 55 °C.
4a62
Tilsetningsstoffets
VEDLEGG
Godkjenningsperiodens utløp
ender: 560-800 TXU
Oppfôringskyllinger: 560-800
TXU
3. Til bruk i fôr med høyt innhold av
andre polysakkarider enn stivelse
(hovedsakelig betaglukaner
og arabinoxylaner), f.eks. som
inneholder over 40 % hvete.
–
–
2. Anbefalt dose per kg fullfôr:
7. desember 2019
tilsetningsstoffet og premiksen angis
lagringstemperatur, holdbarhetstid og
Andre bestemmelser
Nr. 25/40
30.4.2015
30.4.2015
KOMMISJONSDIREKTIV 2007/68/EF
Nr.25/41
2015/EØS/25/12
om endring av vedlegg IIIa til europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/13/EF med hensyn til visse
næringsmiddelingredienser(*)
HAR —
næringsmiddeltrygghet (EFSA). Disse søknadene gjelder
stoffer som det ble gitt midlertidig unntak for ved direktiv
2005/26/EF. På grunnlag av uttalelsene fra EFSA og
andre tilgjengelige opplysninger kan det fastslås at visse
ingredienser eller stoffer som stammer fra ingrediensene
oppført i vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF, under
nærmere bestemte omstendigheter ikke kan antas å
forårsake bivirkninger hos mottakelige personer.
fellesskap,
under henvisning til europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/13/
EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes
lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering
for næringsmidler(1), særlig artikkel 6 nr. 11 tredje ledd og
artikkel 21, og
5)
Disse ingrediensene eller stoffer som stammer fra dem,
bør derfor fjernes permanent fra vedlegg IIIa til direktiv
2000/13/EF.
6)
Vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF bør derfor endres.
7)
Direktiv 2005/26/EF bør oppheves 26. november 2007 på
bakgrunn av fristen fastsatt i artikkel 6 nr. 11 annet ledd i
direktiv 2000/13/EF.
8)
For å unngå forstyrrelser på markedet må dette direktiv
gjelde fra 26. november 2007.
1) I vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF er det fastsatt en
liste over næringsmiddelingredienser som alltid skal
angis ved merking av næringsmidler, ettersom de kan
forårsake bivirkninger hos mottakelige personer.
2) I henhold til direktiv 2000/13/EF kan ingredienser
eller stoffer som stammer fra ingredienser oppført i
vedlegg IIIa, unntas fra kravet om merking dersom det
er fastslått vitenskapelig at de under nærmere bestemte
omstendigheter ikke kan antas å forårsake bivirkninger.
4) Det er inngitt en rekke søknader om permanent unntak
fra kravet om merking til Den europeiske myndighet for
9) Det var forventet at dette direktiv kunne vedtas og
kunngjøres i god tid før 26. november 2007, slik at
industrien skulle få tid til å tilpasse seg de nye reglene.
Ettersom dette ikke har vært mulig, er det nødvendig
med midlertidige tiltak for å lette anvendelsen av de
nye reglene. Endringer i merkingsreglene vil påvirke
industrien, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter,
som behøver en tilpasningsperiode for å lette overgangen
til nye merkingskrav.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 310 av 28.11.2007, s. 11,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 40/2010 av 30. april 2010
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 15.7.2010, s. 6.
(1) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/142/EF (EUT L 368 av 23.12.2006, s. 110).
(2) EUT L 75 av 22.3.2005, s. 33. Direktivet endret ved direktiv 2005/63/EF
(EUT L 258 av 4.10.2005, s. 3).
10) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
og dyrehelsen —
3)
Ved kommisjonsdirektiv 2005/26/EF(2) er det fastsatt en
liste over næringsmiddelingredienser eller stoffer som til
25. november 2007 er midlertidig unntatt fra kravet om
merking.
Nr. 25/42
Artikkel 3
Artikkel 1
Vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF erstattes med teksten i
vedlegget til dette direktiv med virkning fra 26. november
2007.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. mai 2008 sette i kraft de
lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette
direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten
til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell som viser
sammenhengen mellom bestemmelsene og dette direktiv.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
30.4.2015
Direktiv 2005/26/EØF oppheves 26. november 2007.
Medlemsstatene skal tillate at næringsmidler som er brakt i
omsetning eller merket før 31. mai 2009, og som etterkommer
bestemmelsene i direktiv 2005/26/EF, markedsføres til lagrene
er tømt.
Artikkel 4
Dette direktiv trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den
europeiske unions tidende.
Artikkel 5
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
30.4.2015
VEDLEGG
«VEDLEGG IIIa
Ingredienser omhandlet i artikkel 6 nr. 3a, 10 og 11
1. Kornslag som inneholder gluten (dvs. hvete, rug, bygg, havre, spelthvete, kamut eller hybridiserte stammer av
disse) og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt
a) glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose(1),
b) maltdekstriner framstilt av hvete(1),
c) glukosesiruper framstilt av bygg,
d) kornslag som brukes til framstilling av destillater eller landbruksetanol til alkoholsterke drikker og andre
alkoholholdige drikker.
2. Krepsdyr og produkter framstilt av krepsdyr.
3. Egg og produkter framstilt av egg.
4. Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt
a) fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin‑ eller karotenoidpreparater,
b) fikegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin.
5. Jordnøtter og produkter framstilt av jordnøtter.
6. Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt
a) raffinert soyaolje og ‑fett(1),
b) naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfatokoferol, naturlig D‑alfatokoferolacetat, naturlig D-alfatokoferylsyresuksinat fra soyabønner,
c) fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner,
d) fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner.
7. Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt:
a) myse som brukes til framstilling av destillater eller landbruksetanol til alkoholsterke drikker og andre
alkoholholdige drikker,
b)laktitol.
8. Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia),
kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia
excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike
nøtter, unntatt
a) nøtter som brukes til framstilling av destillater eller landbruksetanol til alkoholsterke drikker og andre
alkoholholdige drikker.
(1) Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende
evnen som EFSA har fastsatt for produktet de stammer fra.
Nr. 25/43
Nr. 25/44
9. Selleri og produkter framstilt av selleri.
10. Sennep og produkter framstilt av sennep.
11. Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
12. Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter uttrykt som SO2.
13. Lupin og produkter framstilt av lupin.
14. Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.»
___________________________
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/45
2015/EØS/25/13
av 20. mai 2009
om endring av direktiv 2007/68/EF om endring av vedlegg IIIa til europaparlamentsog rådsdirektiv
2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser(*)
HAR —
merking i vinsektoren og, ettersom de får anvendelse fra
1. august 2009, fastsettes en overgangsperiode for å lette
overgangen fra den foregående vinsektorlovgivningen,
blant annet rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av
17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin(5) til
forordning (EF) nr. 479/2008 slik at markedsdeltakerne
gis mulighet til å oppfylle de nye kravene til merking.
fellesskap,
lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering
for næringsmidler(1), særlig artikkel 21,
og ut fra følgende betraktninger:
1) Ved kommisjonsdirektiv 2007/68/EF(2) opprettes en
liste over næringsmiddelingredienser eller stoffer som er
unntatt fra kravet om merking.
2) Ettersom endringen av reglene for merking berører
industrien, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter,
som trenger en tilpasningsperiode for å gjøre overgangen
til nye krav om merking friksjonsfri, inneholder direktiv
2007/68/EF midlertidige tiltak for å lette anvendelsen
av de nye reglene, idet det tillates markedsføring av
næringsmidler som er markedsført eller merket før
31. mai 2009, og som oppfyller kravene i kommisjonsdirektiv 2005/26/EF(3), inntil lagrene er tømt.
3)
Ved rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008
om den felles markedsordning for vin, om endring av
forordning (EF) nr. 1493/1999, (EF) nr. 1782/2003, (EF)
nr. 1290/2005, (EF) nr. 3/2008 og om oppheving av
forordning (EØF) nr. 2392/86 og (EF) nr. 1493/1999(4)
endres den måten markedet for vin i EU forvaltes på. I
henhold til artikkel 129 nr. 1 bokstav e) i nevnte forordning
får kapittel II, III, IV, V og VI i avdeling III, artikkel 108,
111 og 112 samt de tilsvarende bestemmelsene særlig i
de berørte vedleggene, anvendelse fra 1. august 2009,
med mindre annet fastsettes ved en forordning som
vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 1.
Det utarbeides for tiden gjennomføringsregler for nevnte
forordning, som blant annet omfatter særlige regler for
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8.
(1) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29.
(2) EUT L 310 av 28.11.2007, s. 11.
(3) EUT L 75 av 22.3.2005, s. 33.
(4) EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.
4)
Ettersom næringsdrivende i vinsektoren ville bli omfattet
av to sett krav til merking, nemlig kravene i direktiv
2007/68/EF og kravene i gjennomføringsreglene for
forordning (EF) nr. 479/2008, og ettersom overgangsperiodene ikke sammenfaller, idet næringsmidler som
er markedsført eller merket før 31. mai 2009, og som
etterkommer direktiv 2005/26/EF, i henhold til direktiv
2007/68/EF kan markedsføres inntil lagrene er tømt, bør
det av hensyn til god forvaltningsskikk og for å unngå
unødvendige byrder for myndighetene i medlemsstatene
og for markedsdeltakerne, fastsettes en enkelt dato for
anvendelsen av direktiv 2007/68/EF i vinsektoren og
for gjennomføringsreglene vedtatt innenfor rammen av
5) Når det gjelder produkter som omfattes av forordning
(EF) nr. 479/2008, bør derfor utgangen av overgangsperioden i direktiv 2007/68/EF fastsettes til 31. desember
2010.
og dyrehelsen —
Artikkel 1
I artikkel 3 i direktiv 2007/68/EF tilføyes følgende nummer:
«Som unntak fra nr. 2 i denne artikkel skal medlemsstatene
tillate at vin som definert i vedlegg IV til rådsforordning
(EF) nr. 479/2008(*), som er markedsført eller merket før
31. desember 2010, og som oppfyller kravene i direktiv
2005/26/EF, markedsføres inntil lagrene er tømt.»
———————
(*) EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.
(5) EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.
Nr. 25/46
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Utferdiget i Brussel, 20. mai 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
______________
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/47
2015/EØS/25/14
av 27. august 2009
om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 396/2005
med hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, atrazin, klormekvat, cyprodinil,
ditiokarbamater, fludioksonil, fluroksypyr, indoksakarb, mandipropamid, kaliumtrijodid,
spirotetramat, tetrakonazol og tiram i eller på visse produkter(*)
HAR —
fellesskap,
under henvisning til europaparlamentsog rådsforordning
(EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring
av rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 5 nr. 1 og
artikkel 14 nr. 1 bokstav a), og
1) For azoksystrobin, atrazin, klormekvat, cyprodinil,
ditiokarbamater, indoksakarb, fluroksypyr, tetrakonazol
og tiram er det fastsatt grenseverdier for restmengder i
vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005. For
fludioksonil, mandipropamid og spirotetramat er det
fastsatt grenseverdier for restmengder i vedlegg III til
forordning (EF) nr. 396/2005. Det er ikke fastsatt noen
særskilte grenseverdier for for rester av kaliumtrijodid,
og stoffet er heller ikke oppført i vedlegg IV til forordning
(EF) nr. 396/2005.
2)
I forbindelse med vurdering, i samsvar med rådsdirektiv
91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av
plantefarmasøytiske produkter(2), av hvorvidt det skulle
gis godkjenning for bruk på urter, bladbete, rødbete og
spinat av et plantevernmiddel som inneholder det aktive
stoffet cyprodinil, ble det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i
forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt søknad om endring
av de eksisterende grenseverdiene for restmengder i
vedlegg II og III.
3) Når det gjelder mankozeb (ditiokarbamater), ble det
inngitt en slik søknad for bruk på hvitløk. Når det
gjelder indoksakarb, ble det inngitt en slik søknad for
bruk på bringebær, bjørnebær og rosenkål. Når det
gjelder fludioksonil, ble det inngitt en slik søknad for
bruk på gulrøtter, rødbete, pastinakk, pepperrot, løk,
havrerot, rotpersille, spinat og bladbete. Når det gjelder
fluroksypyr, ble det inngitt en slik søknad for bruk på
purre. Når det gjelder mandipropamid, ble det inngitt en
slik søknad for bruk på sareptasennep, blader og spirer av
Brassica, spinat, portulakk og bladbete. Når det gjelder
spirotetramat, ble det inngitt en slik søknad for bruk på
sitrusfrukt, kjernefrukt, aprikoser, ferskener og druer. Når
det gjelder tetrakonazol, ble det inngitt en slik søknad for
bruk på aprikoser.
__________________
4) I samsvar med artikkel 6 nr. 2 og 4 i forordning (EF)
nr. 396/2005 ble det inngitt søknader om importtoleranser
for bruk av azoksystrobin på pasjonsfrukt, cyprodinil og
fludioksonil på røtter til urteteer og krydder, fluroksypyr
på te og kaffebønner, kaliumtrijodid på bananer, meloner
og druer, og tiram på bananer.
5) Når det gjelder klormekvat, ble det av en medlemsstat
inngitt en søknad om forlengelse av den eksisterende
tidsbegrensede grenseverdien for restmengder i vedlegg
II for pærer, på grunnlag av forekomsten av klormekvat i
miljøet.
6)
ble disse søknadene vurdert av de berørte medlemsstatene,
og vurderingsrapportene ble oversendt Kommisjonen.
7) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet,
heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og
vurderingsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for
forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt
grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for
restmengder. Myndigheten oversendte disse uttalelsene
til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem
tilgjengelige for offentligheten(3).
8) Myndigheten fastslo i sine grunngitte uttalelser at
alle opplysningskrav var oppfylt, og at endringene
av grenseverdiene for restmengder som søkerne
hadde anmodet om, var akseptable med hensyn til
forbrukersikkerhet, på grunnlag av en vurdering av
27 spesifikke europeiske forbrukergrupper. Myndigheten
tok hensyn til de nyeste opplysningene om stoffenes
toksikologiske egenskaper. Verken livslang eksponering
for disse stoffene gjennom konsum av alle næringsmidler
som kan inneholde dem, eller kortvarig eksponering som
følge av overdrevent konsum av de berørte produktene,
viste at det er noen risiko for at akseptabelt daglig inntak
(ADI) eller akutt referansedose (ARfD) overskrides.
9) Når det gjelder kaliumtrijodid, fastslo Myndigheten at
oppføringen av dette stoffet i vedlegg IV er akseptabelt
med hensyn til forbrukersikkerhet.
10) Når det gjelder atrazin, ble det for korn fastsatt en
midlertidig grenseverdi for restmengder fram til 1. juni
2009, i påvente av at søkeren framlegger opplysninger
som bekrefter det nøyaktige innholdet av restmengder.
Nr. 25/48
11) Søkeren har nylig framlagt slike opplysninger. Ettersom
det ikke er påvist noen risiko for forbrukerne, bør
gyldigheten av den midlertidige grenseverdien for
restmengder forlenges med ett år for å gjøre det mulig for
Myndigheten å vurdere disse opplysningene.
12) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser, og
idet det tas hensyn til andre faktorer som er relevante
for saken, oppfyller de endringer av grenseverdiene for
restmengder som det er anmodet om, kravene i artikkel 14
nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/2005.
30.4.2015
og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet
har motsatt seg dem —
Artikkel 1
Vedlegg II, III og IV til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i
samsvar med vedlegget til denne forordning.
13) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
Utferdiget i Brussel, 27. august 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
_____________
30.4.2015
Nr. 25/49
______________
(1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.
(3) EFSAs vitenskapelige rapporter finnes på http://www.efsa.europa.eu:
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the setting of an import tolerance for azoxystrobin in passion fruits. EFSA
Scientific Report (2008) 209, 1-25.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for fluroxypyr in leeks. EFSA Scientific
Report (2008) 211, 1-17.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for thiram in bananas. EFSA Scientific
Report (2008) 210, 1-29.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for indoxacarb in Brussels sprouts.
EFSA Scientific Report (2009) 225, 1-27.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for lambda-cyhalothrin in currant
(black, red and white). EFSA Scientific Report (2009) 226, 1-26.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for mandipropamid in several leafy
vegetables. EFSA Scientific Report (2009) 229, 1-25.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit on the modification of the existing MRL for tetraconazole in apricots. EFSA Scientific
Report (2009) 230, 1-25.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for chlormequat in pears. EFSA
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for dithiocarbamates, expressed as
CS2, in garlic. EFSA Scientific Report (2009) 237, 1-40.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for fludioxonil in various root
vegetables. EFSA Scientific Report (2009) 238, 1-27.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for cyprodinil in various crops. EFSA
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the inclusion of potassium tri-iodide in Annex IV of Regulation (EC) No
396/2005. EFSA Scientific Report (2009) 241, 1-20.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for spirotetramat in various fruit
crops. EFSA Scientific Report (2009) 242, 1-29.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for fludioxonil in spinach and beet
leaves (chard). EFSA Scientific Report (2009) 244, 1-23.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for cyprodinil in spinach. EFSA
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for indoxacarb in raspberries and
blackberries. EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 246, 1-23.
__________
Nr. 25/50
VEDLEGG
I vedlegg II, III og IV til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer:
1) I vedlegg II gjøres følgende endringer:
(a) radene for azoksystrobin, klormekvat, cyprodinil, ditiokarbamater, indoksakarb, fluroksypyr, tetrakonazol og
tiram skal lyde:
30.4.2015
Sitroner (ekte sitron, sitron)
Limetter
Mandariner (klementiner, tangeriner og andre hybrider)
Andre
0110030
0110040
0110050
0110990
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter (filbertnøtter)
0120010
0120020
0120030
0120040
0120050
0120060
ii) Nøtter (med eller uten skall)
Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider)
0110020
0120000
Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo, ugli og andre
hybrider)
i)Sitrusfrukt
0110010
0110000
1. FRUKT, FRISK ELLER RÅ; NØTTER
(2)
(1)
0100000
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder
gjelder for(a)
Kodenummer
Azoksystrobin
0,1(*)
Klormekvat
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
Ditiokarbamater (ditiokarbamater
uttrykt som CS2, herunder maneb,
mankozeb, metiram, propineb, tiram
og ziram) (7)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
5
5
5
5
5
5
5 (mz)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
Indoksakarb som summen av S- og
R-isomerer (F)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(8)
Tetrakonazol (F)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
Tiram (uttrykt som tiram)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
1
1
1
1
1
1
1
(3)
Cypronidil (F)(R)
Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Fluroksypyr (fluroksypyr, herunder
dets estere, uttrykt som fluroksypyr)
(R)
Grenseverdier for restmengder tidligere definert i direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/462/EØF, som nevnt i artikkel 21 nr. 1
30.4.2015
Nr. 25/51
0,1(*)
0,05(*)
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
iii) Kjernefrukt
0120090
0120100
0120110
0120990
0130000
Japansk mispel
Andre
iv) Steinfrukt
Aprikoser
Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær)
Ferskener (nektariner og lignende hybrider)
Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle)
Andre
0130050
0130990
0140000
0140010
0140020
0140030
0140040
0140990
0151010
Borddruer
a) Borddruer og vindruer
2
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
5
5
0,5
2
2
1
2
1
(**)
(**)
1
1
0,1 ft
0,05(*)
1
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(4)
5
5 (ma, mz, me, pr, t, z)
0,05(*)
2(mz, me, t, z)
2 (mz, t)
2 (mz, me, pr, t, z)
2 (mz, t)
5
(**)
(**)
5
5
5
5 (ma, mz, me, pr, t, z)
0,05(*)
0,1 (mz)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
2
2
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,02(*)
0,3
0,3
(**)
(**)
0,3
0,3
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(8)
0,5
0,5
0,02(*)
0,05
0,1
0,02(*)
0,1
0,3(*)
(**)
(**)
0,3(*)
0,3(*)
0,3(*)
0,3(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
0,1(*)
2
3
3
3
0,1(*)
(**)
(**)
0,1(*)
5
5
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0151000
v) Bær og småfrukter
0,05(*)
Mispel
0130040
0150000
0,05(*)
Kveder
0130030
0,05(*)
Pærer (japanske pærer)
0130020
0,05(*)
Epler (villepler)
0130010
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
Pekannøtter
0120080
0,1(*)
(3)
Macadamianøtter
(2)
0120070
(1)
Nr. 25/52
30.4.2015
0,05(*)
0,05(*)
Solbær, hvitrips og rødrips
Stikkelsbær (herunder hybrider med andre Ribes-sorter)
Nyper
Morbær (melbær)
Azarolhagtorn (middelhavsmispel)
Hyllebær (svartsurbær, rogn, azarolhagtorn, trollhegg
(havtindved), hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær)
Andre
vi) Forskjellige frukter
a) Spiselig skall
Dadler
Fikener
0154030
0154040
0154050
0154060
0154070
0154080
0154990
0160000
0161000
0161010
0161020
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
(**)
(**)
(**)
(**)
5
5
0,05(*)
0,05(*)
5
(**)
(**)
(**)
(**)
5
5 (mz)
5
5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
10 (t)
5
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,5
0,02(*)
0,2
0,2
0,5
0,02(*)
0,2
0,2
0,5
(9)
0,02(*)
0,02(*)
2
(8)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
10
3
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
Tranebær
0,05(*)
5
0,05(*)
0154020
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
10
Blåbær (blåbær, tyttebær)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0154010
Andre
0153990
3
0,05(*)
10
5
5
(5)
d) Andre småfrukter og bær
Bringebær (vinbringebær)
0153030
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0154000
Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær)
0153020
3
c) Bær fra halvbusker
0153000
Bjørnebær
2
b) Jordbær
0152000
0153010
2
(3)
Vindruer
(2)
0151020
(1)
30.4.2015
Nr. 25/53
Stjernefrukt (bilimbi)
Daddelplommer
Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler,
rosenepler, eugeniabær (grumichama), surinambær)
Andre
0161050
0161060
0161070
0161990
Pasjonsfrukt
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
Stjerneepler
Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn
sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot)
Andre
0162030
0162040
0162050
0162060
0162990
Avokadoer
Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan)
Mango
Papaya
Granatepler
Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), llama og andre
mellomstore frukter av familien Annonceae)
Guava
0163010
0163020
0163030
0163040
0163050
0163060
0163070
c) Uspiselig skall, store
Litchi (pulasan, rambutan, hårete litchi)
0162020
0163000
Kiwier
0162010
b) Uspiselig skall, små
Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat))
0161040
0162000
Bordoliven
(2)
0161030
(1)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**’)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
(**)
(**)
0,05(*)
7 (mz)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2 (mz, me, t)
2 (mz)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
5 (mz, pr)
(6)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(8)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,2
0,1(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
(**)
0,05(*)
0,2
0,2
2
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
4
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,1(*)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(3)
Nr. 25/54
30.4.2015
Durian
Surannona (guanabana)
Andre
0163100
0163110
0163990
Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne)
Arrowrot
Andre
0212030
0212040
0212990
Rødbeter
Gulrøtter
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
0213010
0213020
0213030
0213040
0213050
0213060
0213070
c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete
Søtpoteter
0212020
0213000
Kassava (taro, eddo/japansk taro, tannia)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
2
2
0,05(*)
2
0,05(*)
2
1
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
0,2 (mz)
0,2 (mz)
0,05(*)
0,2 (mz)
0,3 (ma, me, pr, t)
0,2 (mz)
0,5 (mz)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3 (ma, mz, me, pr, z)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(7)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(10)
0,2
0,05(*)
0,2
0,3
0,2
0,05(*)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
b) Tropiske rot- og knollvekster
0212000
0212010
0,05(*)
a) Poteter
i) Rot- og knollvekster
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(3)
0211000
0210000
(2)
2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE
Brødfrukt (jackfrukt)
0163090
0200000
Ananas
0163080
(1)
30.4.2015
Nr. 25/55
Kålrot
Neper
Andre
0213100
0213110
0213990
ii) Løk
Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt))
0213090
Sjalottløk
Pipeløk (pipeløk og lignende varianter)
Andre
0220030
0220040
0220990
Eggplanter (pepino)
Okra
Andre
0231030
0231040
0231990
Slangeagurker
Sylteagurker
Mandelgresskar (sommergresskar, mandelgresskar (patisson))
0232010
0232020
0232030
b) Gresskarfamilien – spiselig skall
Paprika (chilipepper)
0231020
0232000
Tomater (kirsebærtomater)
a) Søtvierfamilien
0231010
0231000
iii) Fruktbærende grønnsaker
Kepaløk (sølvløk)
0220020
0230000
Hvitløk
0220010
0220000
Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende
sorter)
(2)
0213080
(1)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
1
1
1
0,05(*)
1
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
(5)
0,05(*)
2 (mz, pr)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,05(*)
0,5 (mz)
3 (mz, me)
5 (mz, pr)
3 (pr, me, mz, ma)
0,05(*)
1 (ma, mz)
1 (ma, mz)
1 (ma, mz)
0,5 (mz)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2 (mz)
0,05(*)
(6)
0,2
0,2
0,2
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,3
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
(8)
0,2
0,2
0,2
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
1
1
1
2
2
2
2
2
2
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,2
0,2
(3)
Nr. 25/56
30.4.2015
0,05(*)
d) Sukkermais
e) Andre fruktbærende grønnsaker
0234000
0239000
Rosenkål
Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål)
Andre
0242010
0242020
0242990
c) Bladkål
0,3
b) Hodekål
0242000
5
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
(5)
0,5 (mz)
0,05(*)
3 (mz)
2 (mz)
1 (mz)
0,05(*)
0,05(*)
1
1
1
1
1 (mz, pr, ma)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,02(*)
3
0,1
0,3
0,3
0,3
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,2
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0243000
0,5
Andre
0241990
0,5
Blomkål
0241020
0,5
0,5
Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs)
a) Blomsterkål
0,5
0241010
0241000
iv) Kål
0,05(*)
Andre
0233990
0240000
0,5
Vannmeloner
0233030
0,5
Kjempegresskar (vintersquash)
0233020
0,5
0,5
1
(3)
Meloner (hornmelon)
c) Gresskarfamilien – uspiselig skall
Andre
(2)
0233010
0233000
0232990
(1)
30.4.2015
Nr. 25/57
Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori
(radicchio), krusendiv, sugar loaf)
Karse
Vårkarse
Salatsennep, rucola (steinsennep)
Sareptasennep
Blader og spirer av Brassica spp. (Mizuna)
Andre
0251030
0251040
0251050
0251060
0251070
0251080
0251990
Spinat (nyzealandsk spinat, nepeblader)
Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk,
matsyre, salturt)
Bladbete (mangold) (blader av rødbete)
0252010
0252020
0252030
b) Spinat og lignende (blader)
Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat)
0251020
0252000
Vårsalat (italiensk maissalat)
a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea
0251010
0251000
v) Bladgrønnsaker og friske urter
0,2
d) Knutekål
0244000
0250000
5
Andre
0243990
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
5
0,05(*)
10(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
5 (mz, me, t)
1 (mz)
0,5
0,5
0,5
(6)
10
8
10
(**)
(**)
10
(**)
10
10
10
10
10
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,02(*)
0,02(*)
2
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
2
2
1
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,2
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
0,1(*)
(**)
0,1(*)
2
2
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0,05(*)
3
0,05(*)
3
(**)
(**)
3
(**)
3
3
3
3
3
5
Grønnkål (bladkål, fôrkål)
0243020
5
(3)
Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, petsai, åkerkål)
(2)
0243010
(1)
Nr. 25/58
30.4.2015
Estragon (isop)
Andre
vi) Belgfrukter (friske)
0256100
0256990
0260000
Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter)
Laurbærblader
0256090
0260040
Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte)
0256080
Erter (med belg) (sukkererter)
Timian (merian, oregano)
0256070
0260030
Rosmarin
0256060
Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner,
limabønner, vignabønner)
Salvie (vintersar, sommersar)
0256050
0260020
Persille
0256040
Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner),
prydbønner (runner beans), snittbønner, langbønner)
Bladselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke,
kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea)
0256030
0260010
Gressløk
0256020
f)Urter
0256000
Kjørvel
0,2
e) Salatsikori
0255000
0256010
0,05(*)
d) Brønnkarse
0254000
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,1
2
0,5
2
10
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1 (mz)
1 (ma, mz)
0,1 (mz)
1 (ma, mz)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
10
(**)
0,05(*)
10
(**)
0,05(*)
10
0,05(*)
0,05(*)
5 (mz, me)
10
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
10
0,5 (mz)
0,3 (mz)
0,05(*)
0,05(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
2
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
2
2
2
2
2
0,0,2(*)
0,02(*)
2
0,02(*)
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0,5
0,2
1
3
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
3
3
3
3
3
0,05(*)
0,05(*)
(3)
c) Vinblader (vindrueblader)
Andre
(2)
0253000
0252990
(1)
30.4.2015
Nr. 25/59
Palmehjerter
Andre
viii) Sopp
0270090
0270990
0280000
Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner,
jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner)
Linser
0300020
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
ix) Tang og tare
0300010
0300000
0290000
Andre
Bambusskudd
0270080
0280990
Rabarbra
0270070
Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp)
Purre
0270060
0280020
Artisjokk
0270050
Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp)
0,05(*)
Fennikel
0270040
0280010
0,05(*)
Hageselleri
0270030
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
10
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,2
0,2
0,2
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
0,1 (mz)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,5 (mz)
3 (ma, mz)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5 (mz)
0,05(*)
0,05(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,05(*)
0,1
0,02(*)
2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(8)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0,1
0,1
0,1
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
2
1
5
5
0,05(*)
Kardon
0270020
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(3)
Asparges
(2)
0270010
vii) Stengelgrønnsaker (friske)
Andre
0260990
0270000
Linser
0260050
(1)
Nr. 25/60
30.4.2015
Andre
0300990
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø (rybs)
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Gresskarfrø
Saflortistel
Agurkurt
Dodre
Hampefrø
Ricinus
Andre
0401020
0401030
0401040
0401050
0401060
0401070
0401080
0401090
0401100
0401110
0401120
0401130
0401140
0401150
0401990
i) Oljeholdige frø
0401010
0401000
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER
Lupiner
0300040
0400000
Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm)
(2)
0300030
(1)
0,05(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
7
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
7
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,2
0,2
(5)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,5 (ma, mz)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1 (mz)
(6)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(8)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,1
0,1
(3)
30.4.2015
Nr. 25/61
Hirse (stor busthirse, teff)
Havre
Ris
Rug
Sorghum
Hvete (spelthvete, rughvete)
Andre
0500040
0500050
0500060
0500070
0500080
0500090
0500990
0,1(*)
(**)
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia
sinensis)
ii) Kaffebønner
0620000
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,3
5
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(3)
0610000
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
Mais
0500030
0600000
Bokhvete
0500020
Andre
0402990
Bygg
Kapok
0402040
0500010
Oljepalmefrukt
0402030
5. KORN
Palmenøtter (palmekjerner)
0402020
0500000
Oliven til produksjon av olivenolje
ii) Oljeholdige frukter
(2)
0402010
0402000
(1)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,5
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
3
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
(**)
0,1
0,1(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
1 (ma, mz)
0,05(*)
2 (ma, mz)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2 (ma, mz)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
5 (pr, mz)
(6)
(**)
0,1(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,1
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(8)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
0,1
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
(**)
0,2(*)
0,2(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
2
0,05(*)
5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
(4)
Nr. 25/62
30.4.2015
(**)
(**)
Roseblader
Sjasminblomster
Lind
Andre
b) Blader
0631030
0631040
0631050
0631990
0632000
iv) Kakao (gjærede bønner)
v)Johannesbrød
0650000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0640000
d) Andre urteteer
Andre
0633990
0639000
Ginsengrot
0633020
c) Røtter
0633000
Vendelrot
(**)
Andre
0632990
0633010
(**)
Maté
0632030
(**)
Rooibosblader
0632020
(**)
Jordbærblader
0632010
(**)
(**)
(**)
(**)
Hibiskus
0631020
(**)
Kamilleblomster
(**)
a) Blomster
0631000
0631010
(**)
(3)
iii) Urtete (tørket)
(2)
0630000
(1)
30.4.2015
Nr. 25/63
Kardemomme
Einebær
Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper)
Vaniljestenger
Tamarind
Andre
0820040
0820050
0820060
0820070
0820080
0820990
Andre
0810990
Karve
Muskatnøtt
0810090
0820030
Bukkhornkløver
0810080
Anispepper (kinesisk pepper)
Fennikelfrø
0810070
0820020
Dillfrø
0810060
Allehånde
Spisskummenfrø
0810040
0820010
Korianderfrø
0810040
ii) Frukt og bær
Sellerifrø (løpstikkefrø)
0810030
0820000
Svartkarve
0810020
i)Frø
0810000
Anisfrø
(**)
8. KRYDDER
0800000
0810010
20
7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikkekonsentrert pulver
0700000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
25 (pr)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2(*)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
(2)
(1)
Nr. 25/64
30.4.2015
(2)
Muskatblomme
Andre
0870990
(**)
vii) Frøkapper
0870000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0870010
(**)
Andre
0860990
(**)
Safran
0860010
(**)
vi) Blomsterarr
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
0860000
Andre
v)Knopper
0850000
0850990
Andre
0840990
Kapers
Pepperrot
0840040
0850020
Gurkemeie (kurkuma)
0840030
Kryddernellik
Ingefær
0840020
0850010
Lakris
0840010
iv) Røtter eller jordstengler
Andre
0830990
0840000
Kanel (kassia)
iii) Bark
0830010
0830000
(1)
30.4.2015
Nr. 25/65
Sukkerrør
Sikorirøtter
Andre
0900020
0900030
0900990
0,05(*)
0,05(*)
Fettfritt eller magert kjøtt
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
b) Storfe
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Andre
1011020
1011030
1011040
1011050
1011990
1012000
1012010
1012020
1012030
1012040
1012050
1012990
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
0,05
0,5
0,2
1
0,5
0,05
0,05
0,05
0,2
1
0,5
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
Kjøtt
1011010
0,05(*)
0,05(*)
a) Svin
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt,
kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til
mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler
framstilt av disse
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
1011000
1010000
(2)
10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE – LANDDYR
Sukkerbete (rot)
0900010
1000000
9. SUKKERPLANTER
0900000
(1)
Nr. 25/66
30.4.2015
Nyrer
Andre
d) Geiter
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Andre
1013040
1013050
1013990
1014000
1014010
1014020
1014030
1014040
1014050
1014990
Lever
Nyrer
Andre
1015030
1015040
1015050
1015990
1016010
Kjøtt
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due
Fett
1015020
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
(8)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,5
0,5
0,5
1
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
1
0,5
0,05
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
1016000
Kjøtt
1015010
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
0,05(*)
Lever
1013030
1015000
0,05(*)
Fett
1013020
0,05(*)
Kjøtt
1013010
0,05(*)
(3)
c) Sauer
(2)
1013000
(1)
30.4.2015
Nr. 25/67
Nyrer
Andre
1016040
1016050
1016990
Fett
Lever
Nyrer
Andre
1017020
1017030
1017040
1017050
1017990
Geiter
Hester
Andre
1020030
1020040
1020990
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og
eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann,
formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt
sukker eller annet søtningsmiddel
Sauer
1020020
1030000
Storfe
1020010
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse
Kjøtt
1017010
1020000
(2)
g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru)
Lever
1016030
1017000
Fett
1016020
(1)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(3)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
(8)
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
1
0,02(*)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
Nr. 25/68
30.4.2015
(**)
vii) Andre landdyrprodukter
1070000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
Midlertidig grenseverdi for restmengder som får anvendelse til 31. juli 2014.
(**)
vi) Snegler
1060000
Klormekvat
(**)
(**)
v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller)
Andre
1030990
(**)
1050000
Vaktel
1030040
(**)
(**)
Gås
1030030
(**)
0,05(*)
0,01(*)
(**)
(4)
(3)
iv) Honning (dronninggelé, pollen)
And
1030020
(2)
1040000
Kylling
1030010
(1)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
30.4.2015
Nr. 25/69
Nr. 25/70
30.4.2015
b) fotnote 1, som gjelder atrazin i korn, skal lyde:
«1) Midlertidige grenseverdier for restmengder gyldige til 1. juni 2010, i påvente av uttalelse fra Den
europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet om opplysningene om restmengder. Etter denne datoen
vil grenseverdien for restmengder være 0,1 mg/kg, med mindre den blir endret ved en forordning.»
2) I vedlegg III
a) i del A skal radene for fludioksonil, mandipropamid og spirotetramat lyde:
(1)
(2)
0100000
0110000
Spirotetramat og dets 4 metabolitter
BYI08330-enol, BYI08330-ketohydroksy,
BYI08330-monohydroksy og BYI08330
enol-glukosid, uttrykt som spirotetramat (R)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for(a)
Mandipropamid
Kodenummer
Fludioksonil
Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
(3)
(4)
(5)
0,01(*)
1
1. FRUKT, FRISK ELLER RÅ; NØTTER
i)Sitrusfrukt
0110010
Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo, ugli
og andre hybrider)
10
0110020
Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre
hybrider)
7
0110030
Sitroner (ekte sitron, sitron)
7
0110040
Limetter
7
0110050
Mandariner (klementiner, tangeriner og andre hybrider)
7
0110990
Andre
7
0120000
0120010
Mandler
0120020
Paranøtter
0120030
Kasjunøtter
0120040
Kastanjer
0120050
Kokosnøtter
0120060
Hasselnøtter (filbertnøtter)
0120070
Macadamianøtter
0120080
Pekannøtter
0120090
Pinjekjerner
0120100
Pistasienøtter
0,05(*) 0,01(*)
0,01(*)
30.4.2015
(1)
(2)
0120110
Valnøtter
0120990
Andre
0130000
iii) Kjernefrukt
0130010
Epler (villepler)
0130020
Pærer (japanske pærer)
0130030
Kveder
0130040
Mispel
0130050
Japansk mispel
0130990
Andre
0140000
iv) Steinfrukt
Nr. 25/71
(3)
(4)
(5)
5
0,01(*)
1
0,01(*)
0140010
Aprikoser
5
2
0140020
Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær)
5
0,1 (*)
0140030
Ferskener (nektariner og lignende hybrider)
7
2
0140040
Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle)
0,5
0,1 (*)
0140990
Andre
0,05(*)
0,1 (*)
0150000
0151000
0151010
Borddruer
0151020
Vindruer
0152000
b) Jordbær
0153000
0153010
Bjørnebær
0153020
Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær)
0153030
Bringebær (vinbringebær)
0153990
Andre
2
2
2
3
0,01(*)
0,1(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,01(*)
0,1(*)
5
0,05(*)
5
0,05(*)
0154000
0154010
Blåbær (blåbær, tyttebær)
3
0154020
Tranebær
1
0154030
3
Nr. 25/72
(1)
(2)
30.4.2015
(3)
0154040
Stikkelsbær (herunder hybrider med andre Ribessorter)
3
0154050
Nyper
1
0154060
Morbær (melbær)
1
0154070
1
0154080
Hyllebær (svartsurbær, rogn, azarolhagtorn, trollhegg
(havtindved), hagtorn, søtmispel og andre bær fra
trær)
2
0154990
Andre
1
0160000
0161000
a) Spiselig skall
0161010
Dadler
0161020
Fikener
0161030
Bordoliven
0161040
Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval
kumquat))
0161050
Stjernefrukt (bilimbi)
0161060
Daddelplommer
0161070
Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler),
malayepler, rosenepler, eugeniabær (grumichama),
surinambær)
0161990
Andre
0162000
0,05(*)
0162010
Kiwier
0162020
Litchi (pulasan, rambutan, hårete litchi)
0,05(*)
0162030
Pasjonsfrukt
0,05(*)
0162040
0,05(*)
0162050
Stjerneepler
0,05(*)
0162060
Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit 0,05(*)
sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og
mammeysapot)
0162990
Andre
0163000
20
0,05(*)
0163010
Avokadoer
0,05(*)
0163020
Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan)
0,05(*)
0163030
Mango
0,05(*)
0163040
Papaya
0,05(*)
(4)
(5)
0,01(*)
0,1(*)
30.4.2015
(1)
(2)
Nr. 25/73
(3)
0163050
Granatepler
0163060
Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), llama 0,05(*)
og andre mellomstore frukter av familien Annonceae)
0163070
Guava
0,05(*)
0163080
Ananas
0,05(*)
0163090
Brødfrukt (jackfrukt)
0,05(*)
0163100
Durian
0,05(*)
0163110
0,05(*)
0163990
Andre
0,05(*)
0200000
0210000
(5)
0,01(*)
0,1(*)
3
0211000
a) Poteter
0212000
0212010
Kassava (taro, eddo/japansk taro, tannia)
0212020
Søtpoteter
0212030
Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne)
0212040
Arrowrot
0212990
Andre
0213000
(4)
1
0,05(*)
0213010
Rødbeter
1
0213020
Gulrøtter
1
0213030
Knollselleri
0213040
Pepperrot
1
0213050
Jordskokk
0,05(*)
0213060
Pastinakk
1
0213070
Rotpersille
1
0213080
Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker 0,05(*)
og lignende sorter)
0213090
Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt))
0213100
Kålrot
0,05(*)
0213110
Neper
0,05(*)
0213990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
1
Nr. 25/74
(1)
0220000
(2)
Hvitløk
0220020
Kepaløk (sølvløk)
0220030
Sjalottløk
0220040
Pipeløk (pipeløk og lignende varianter)
0220990
Andre
0231000
(3)
ii) Løk
0220010
0230000
30.4.2015
(4)
(5)
0,01(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,3
0,05(*)
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater (kirsebærtomater)
1
1
2
0231020
Paprika (chilipepper)
2
0,01(*)
2
0231030
Eggplanter (pepino)
1
1
2
0231040
Okra
0,5
0,01(*)
0,1(*)
0231990
Andre
0,5
0,01(*)
0,1(*)
0232000
0232010
Slangeagurker
0232020
Sylteagurker
0232030
Mandelgresskar (sommergresskar, mandelgresskar
(patisson))
0232990
Andre
0233000
0,2
1
0,2
0,5
0,1
1
0,1
0,5
0,1
0,05(*)
0,3
0233010
Meloner (hornmelon)
0233020
Kjempegresskar (vintersquash)
0233030
Vannmeloner
0233990
Andre
0234000
d) Sukkermais
0,05(*) 0,01(*)
0239000
0,05(*) 0,01(*)
0240000
0241000
0241010
iv) Kål
0,2
0,1(*)
0,05(*) 0,01(*)
a) Blomsterkål
Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs)
1
30.4.2015
(1)
(2)
0241020
Blomkål
0241990
Andre
0242000
Nr. 25/75
(3)
(4)
(5)
b) Hodekål
0242010
Rosenkål
0,3
0242020
Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål)
0,5
0242990
Andre
0243000
0,1(*)
c) Bladkål
2
0243010
Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai
goo choi, pe-tsai, åkerkål)
0243020
Grønnkål (bladkål, fôrkål)
0243990
Andre
0244000
0250000
0251000
d) Knutekål
2
0251010
Vårsalat (italiensk maissalat)
0251020
Salat (hodesalat,
romanosalat)
10
0,01(*)
0,1(*)
isbergsalat,
10
5
0251030
Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk
sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf)
10
0,1(*)
0251040
Karse
0,01(*)
0,1(*)
0251050
Vårkarse
0,01(*)
0,1(*)
0251060
Salatsennep, rucola (steinsennep)
10
0,1(*)
0251070
Sareptasennep
7
0,1(*)
0251080
Blader og spirer av Brassica spp. (Mizuna)
7
0,1(*)
0251990
Andre
0,01(*)
0,1(*)
0252000
rød
lollosalat,
0,1(*)
0252010
Spinat (nyzealandsk spinat, nepeblader)
7
7
0252020
Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig
portulakk, matsyre, salturt)
10
7
0252030
Bladbete (mangold) (blader av rødbete)
7
7
0252990
Andre
0,05(*) 0,01(*)
Nr. 25/76
(1)
(2)
30.4.2015
(3)
(4)
(5)
0253000
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
0254000
d) Brønnkarse
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
0255000
e) Salatsikori
0256000
f)Urter
0256010
Kjørvel
0256020
Gressløk
0256030
Bladselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve,
løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea)
0256040
Persille
0256050
Salvie (vintersar, sommersar)
0256060
Rosmarin
0256070
Timian (merian, oregano)
0256080
Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte)
0256090
Laurbærblader
0256100
Estragon (isop)
0256990
Andre
0260000
0,1(*)
1
0260010
Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner,
brytbønner), prydbønner (runner beans), snittbønner,
langbønner)
1
0260020
Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner,
jackbønner, limabønner, vignabønner)
0,2
0260030
Erter (med belg) (sukkererter)
0,2
0260040
Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter)
0,05(*)
0260050
Linser
0,05(*)
0260990
Andre
0,05(*)
0270000
0270010
Asparges
0,05(*)
0270020
Kardon
0,05(*)
0270030
Hageselleri
0,05(*)
0270040
Fennikel
0,1
0270050
Artisjokk
0,05(*)
0270060
Purre
0,05(*)
0270070
Rabarbra
0,05(*)
10
0,1(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,01(*)
0,1(*)
30.4.2015
(1)
(2)
Nr. 25/77
(3)
0270080
Bambusskudd
0,05(*)
0270090
Palmehjerter
0,05(*)
0270990
Andre
0,05(*)
0280000
viii) Sopp
0280010
Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp)
0280020
Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp)
0280990
Andre
0290000
0300000
ix) Tang og tare
0300010
Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans)
flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner,
vignabønner)
0300020
Linser
0300030
Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm)
0300040
Lupiner
0300990
Andre
0400000
0401000
i) Oljeholdige frø
0401010
Linfrø
0401020
Jordnøtter
0401030
Valmuefrø
0401040
Sesamfrø
0401050
Solsikkefrø
0401060
Rapsfrø (rybs)
0401070
Soyabønner
0401080
Sennepsfrø
0401090
Bomullsfrø
0401100
Gresskarfrø
0401110
Saflortistel
0401120
Agurkurt
0401130
Dodre
0401140
Hampefrø
0401150
Ricinus
(4)
(5)
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
Nr. 25/78
(1)
(2)
0401990
0402000
(3)
0402020
0402030
Oljepalmefrukt
0402040
Kapok
0402990
Andre
5. KORN
0500010
Bygg
0,05(*)
0500020
Bokhvete
0,05(*)
0500030
Mais
0500040
Hirse (stor busthirse, teff)
0,05(*)
0500050
Havre
0,05(*)
0500060
Ris
0,05(*)
0500070
Rug
0,05(*)
0500080
Sorghum
0,05(*)
0500090
Hvete (spelthvete, rughvete)
0500990
Andre
0,01(*)
0,1(*)
0,02(*)
0,1(*)
0,1
0,2
0,05(*)
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av 0,05(*)
Camellia sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner
0630000
0631000
(5)
0600000
(4)
Andre
0402010
0500000
30.4.2015
a) Blomster
0631010
Kamilleblomster
0631020
Hibiskus
0631030
Roseblader
0631040
Sjasminblomster
0631050
Lind
0631990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
30.4.2015
(1)
0632000
(2)
b) Blader
0632010
Jordbærblader
0632020
Rooibosblader
0632030
Maté
0632990
Andre
0633000
c) Røtter
0633010
Vendelrot
0633020
Ginsengrot
0633990
Andre
0639000
d) Andre urteteer
Nr. 25/79
(3)
(4)
0,05(*)
1
0,05(*)
0640000
0,05(*)
0650000
v)Johannesbrød
0,05(*)
0700000
7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og 0,05(*) 0,02(*)
ikke-konsentrert pulver
0800000
8. KRYDDER
0810000
i)Frø
0810010
Anisfrø
0810020
Svartkarve
0810030
Sellerifrø (løpstikkefrø)
0810040
Korianderfrø
0810040
Spisskummenfrø
0810060
Dillfrø
0810070
Fennikelfrø
0810080
Bukkhornkløver
0810090
Muskatnøtt
0810990
Andre
0820000
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
0820020
0820030
Karve
0820040
Kardemomme
(5)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
10
0,1(*)
Nr. 25/80
(1)
(2)
0820050
Einebær
0820060
Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper)
0820070
Vaniljestenger
0820080
Tamarind
0820990
Andre
0830000
iii) Bark
0830010
Kanel (kassia)
0830990
Andre
0840000
0840010
Lakris
0840020
Ingefær
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
0840040
Pepperrot
0840990
Andre
0850000
v)Knopper
0850010
Kryddernellik
0850020
Kapers
0850990
Andre
0860000
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
0860990
Andre
0870000
vii) Frøkapper
0870010
Muskatblomme
0870990
Andre
0900000
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0900020
Sukkerrør
0900030
Sikorirøtter
0900990
Andre
30.4.2015
(3)
(4)
(5)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*) 0,01(*)
0,1(*)
30.4.2015
(1)
1000000
1010000
1011000
(2)
10. PRODUKTER AV ANIMALSK
LANDDYR
Nr. 25/81
(3)
OPPRINNELSE
(4)
– 0,05(*)
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk 0,05(*) 0,02(*)
fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket,
røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede
produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av
disse
a) Svin
1011010
Kjøtt
1011020
1011030
Lever
1011040
Nyrer
1011050
1011990
Andre
1012000
b) Storfe
1012010
Kjøtt
1012020
Fett
1012030
Lever
1012040
Nyrer
1012050
1012990
Andre
1013000
c) Sauer
1013010
Kjøtt
1013020
Fett
1013030
Lever
1013040
Nyrer
1013050
1013990
Andre
1014000
d) Geiter
1014010
Kjøtt
1014020
Fett
1014030
Lever
1014040
Nyrer
1014050
1014990
Andre
(5)
Nr. 25/82
(1)
1015000
(2)
Kjøtt
1015020
Fett
1015030
Lever
1015040
Nyrer
1015050
1015990
Andre
Kjøtt
1016020
Fett
1016030
Lever
1016040
Nyrer
1016050
1016990
Andre
g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru)
1017010
Kjøtt
1017020
Fett
1017030
Lever
1017040
Nyrer
1017050
1017990
Andre
1020000
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker 0,05(*) 0,02(*)
eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost
eller ostemasse
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre
1030000
(4)
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns –
struts, due
1016010
1017000
(3)
1015010
1016000
30.4.2015
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten 0,05(*) 0,02(*)
skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte
eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen
måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet
søtningsmiddel
(5)
30.4.2015
(1)
Nr. 25/83
(2)
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
1030040
Vaktel
1030990
Andre
(3)
1040000
0,05(*)
1050000
0,05(*)
1060000
vi) Snegler
0,05(*)
1070000
0,05(*)
(4)
(5)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises
det til vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
b) i del B skal radene for cyprodinil og fluroksypyr lyde:
Kodenummer
gjelder for(a)
Cyprodinil (F)(R)
Fluroksypyr (fluroksypyr, herunder dets
estere, uttrykt som fluroksypyr) (R)
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
(1)
(2)
(3)
(4)
0130040
Mispel
1
0,05(*)
0130050
Japansk mispel
1
0,05(*)
0154050
Nyper
2
0,05(*)
0154060
Morbær
2
0,05(*)
0154070
2
0,05(*)
0154080
Hyllebær
2
0,05(*)
0161050
Stjernefrukt
0,05(*)
0,05(*)
0161060
Daddelplommer
0,05(*)
0,05(*)
0161070
Jambolan (javaplomme)
0,05(*)
0,05(*)
0162040
0,05(*)
0,05(*)
0162050
Stjerneepler
0,05(*)
0,05(*)
0162060
Amerikansk kaki (Virginia-kaki)
0,05(*)
0,05(*)
0163060
Cherimoya
0,05(*)
0,05(*)
0163070
Guava
0,05(*)
0,05(*)
0163090
Brødfrukt
0,05(*)
0,05(*)
Nr. 25/84
(1)
(2)
30.4.2015
(3)
(4)
0163100
Durian
0,05(*)
0,05(*)
0163110
0,05(*)
0,05(*)
0212040
Arrowrot
0,05(*)
0,05(*)
0251050
Vårkarse
10
0,05(*)
0251070
Sareptasennep
10
0,05(*)
0252020
Portulakk
10
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0253000
0256050
Salvie
10
0,05(*)
0256060
Rosmarin
10
0,05(*)
0256070
Timian
10
0,05(*)
0256080
Basilikum
10
0,05(*)
0256090
Laurbærblader
10
0,05(*)
0256100
Estragon
10
0,05(*)
0270080
Bambusskudd
0,05(*)
0,05(*)
0270090
Palmehjerter
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0290000
ix) Tang og tare
0401110
Saflortistel
0,05(*)
0,05(*)
0401120
Agurkurt
0,05(*)
0,05(*)
0401130
Dodre
0,05(*)
0,05(*)
0401150
Ricinus
0,05(*)
0,05(*)
0402020
0,05(*)
0,05(*)
0402030
Oljepalmefrukt
0,05(*)
0,05(*)
0402040
Kapok
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0620000
ii) Kaffebønner
0630000
0631000
a) Blomster
0,05(*)
0631010
Kamilleblomster
0,05(*)
2
0631020
Hibiskus
0,05(*)
0,1(*)
0631030
Roseblader
0,05(*)
0,1(*)
0631040
Sjasminblomster
0,05(*)
0,1(*)
0631050
Lind
0,05(*)
0,1(*)
0631990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
30.4.2015
(1)
0632000
(2)
b) Blader
Nr. 25/85
(3)
(4)
0,05(*)
0,1(*)
0632010
Jordbærblader
0,05(*)
0,1(*)
0632020
Rooibosblader
0,05(*)
0,1(*)
0632030
Maté
0,05(*)
0,1(*)
0632990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0633000
c) Røtter
1
0,1(*)
0633010
Vendelrot
1
0,1(*)
0633020
Ginsengrot
1
0,1(*)
0633990
Andre
1
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0639000
d) Andre urteteer
0640000
0,05(*)
0,1(*)
0650000
v)Johannesbrød
0,05(*)
0,1(*)
0800000
8. KRYDDER
0810000
i)Frø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0810010
Anisfrø
0,05(*)
0,1(*)
0810020
Svartkarve
0,05(*)
0,1(*)
0810030
Sellerifrø
0,05(*)
0,1(*)
0810040
Korianderfrø
0,05(*)
0,1(*)
0810040
Spisskummenfrø
0,05(*)
0,1(*)
0810060
Dillfrø
0,05(*)
0,1(*)
0810070
Fennikelfrø
0,05(*)
0,1(*)
0810080
Bukkhornkløver
0,05(*)
0,1(*)
0810090
Muskatnøtt
0,05(*)
0,1(*)
0810990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0820000
ii) Frukt og bær
0,05(*)
0,1(*)
0820010
Allehånde
0,05(*)
0,1(*)
0820020
0,05(*)
0,1(*)
0820030
Karve
0,05(*)
0,1(*)
0820040
Kardemomme
0,05(*)
0,1(*)
0820050
Einebær
0,05(*)
0,1(*)
0820060
Svart og hvit pepper
0,05(*)
0,1(*)
Nr. 25/86
(1)
(2)
30.4.2015
(3)
(4)
0820070
Vaniljestenger
0,05(*)
0,1(*)
0820080
Tamarind
0,05(*)
0,1(*)
0820990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0830000
iii) Bark
0,05(*)
0,1(*)
0830010
Kanel
0,05(*)
0,1(*)
0830990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
1
0,1(*)
0840000
0840010
Lakris
1
0,1(*)
0840020
Ingefær
1
0,1(*)
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
1
0,1(*)
0840040
Pepperrot
1
0,1(*)
0840990
Andre
1
0,1(*)
0850000
v)Knopper
0,05(*)
0,1(*)
0850010
Kryddernellik
0,05(*)
0,1(*)
0850020
Kapers
0,05(*)
0,1(*)
0850990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0860000
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
0,05(*)
0,1(*)
0860990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0870000
vii) Frøkapper
0,05(*)
0,1(*)
0870010
Muskatblomme
0,05(*)
0,1(*)
0870990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0900000
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0,05(*)
0,05(*)
0900020
Sukkerrør
0,05(*)
0,05(*)
0900030
Sikorirøtter
0,05(*)
0,05(*)
0900990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
30.4.2015
(1)
1015000
(2)
Nr. 25/87
(3)
(4)
0,05(*)
1015010
Kjøtt
0,05(*)
0,05(*)
1015020
Fett
0,05(*)
0,05(*)
1015030
Lever
0,05(*)
0,05(*)
1015040
Nyrer
0,05(*)
0,5
1015050
0,05(*)
0,05(*)
1015990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1017000
g) Andre landbruksdyr
1017010
Kjøtt
0,05(*)
0,05(*)
1017020
Fett
0,05(*)
0,05(*)
1017030
Lever
0,05(*)
0,05(*)
1017040
Nyrer
0,05(*)
0,05(*)
1017050
0,05(*)
0,05(*)
1017990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
1030020
And
0,05(*)
0,05(*)
1030030
Gås
0,05(*)
0,05(*)
1030040
Vaktel
0,05(*)
0,05(*)
1030990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
1040000
0,05(*)
0,05(*)
1050000
0,05(*)
0,05(*)
1060000
vi) Snegler
0,05(*)
0,05(*)
1070000
0,05(*)
0,05(*)
( ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises
det til vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(F) = Løselig i fett.
(R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:»
a
3) I vedlegg IV,
etter raden for «kaliumjodid» innsettes følgende rad:
«kaliumtrijodid»
__________________
Nr. 25/88
30.4.2015
2015/EØS/25/15
av 22. desember 2008
om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer til bruk i næringsmidler
(kodifisert versjon)(*)
HAR —
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 89/107/EØF av 21. desember
1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om
tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler beregnet
på konsum(1), særlig artikkel 3 nr. 3 bokstav a), og
1) Kommisjonsdirektiv 95/45/EF av 26. juli 1995 om
spesifikke renhetskriterier for fargestoffer til bruk i
næringsmidler(2) er blitt betydelig endret flere ganger(3).
Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet
konsolideres.
2) Det er nødvendig å fastsette renhetskriterier for alle
fargestoffer som er nevnt i europaparlamentsog
rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til
bruk i næringsmidler(4).
3)
Det er nødvendig å ta hensyn til de spesifikasjonene og
analysemetodene for fargestoffer som er fastsatt i Codex
Alimentarius, utarbeidet av Den felles FAO-WHOekspertgruppe for tilsetningsstoffer i næringsmidler
(JECFA).
4) Tilsetningsstoffer i næringsmidler som framstilles ved
produksjonsmetoder eller av utgangsmaterialer som
i vesentlig grad skiller seg fra dem som er vurdert av
Vitenskapskomiteen for næringsmidler, eller fra dem
som er nevnt i dette direktiv, bør med tanke på en
sikkerhetsvurdering framlegges for Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet, idet det særlig
legges vekt på renhetskriteriene.
og dyrehelsen.
(1) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 27.
(2) EFT L 226 av 22.9.1995, s. 1.
(4) EFT L 237 av 10.9.1994, s. 13.
6) Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes
forpliktelser når det gjelder tidsfristene for innarbeiding i
nasjonal lovgivning av direktivene angitt i vedlegg II del B
—
Artikkel 1
Renhetskriteriene nevnt i artikkel 3 nr. 3 bokstav a) i direktiv
89/107/EØF for fargestoffene nevnt i direktiv 94/36/EF, er
angitt i vedlegg I til dette direktiv.
Artikkel 2
Direktiv 95/45/EF, endret ved direktivene nevnt i vedlegg II
del A, oppheves uten at medlemsstatenes forpliktelser når det
gjelder tidsfristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av
direktivene angitt i vedlegg II del B, berøres.
Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås
Artikkel 3
Artikkel 4
Utferdiget i Brussel, 22. desember 2008.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
30.4.2015
VEDLEGG I
A. ALMINNELIGE SPESIFIKASJONER FOR ALUMINIUMLAKKER AV FARGESTOFFER
Definisjon
Aluminiumlakker framstilles ved reaksjon av fargestoffer som oppfyller
renhetskriteriene fastsatt i vedkommende spesifikasjonsmonografi, med
aluminiumoksid i vandig miljø. Aluminiumoksidet er vanligvis ikke-tørket,
nylig tilberedt materiale framstilt ved reaksjon mellom aluminiumsulfat eller
-klorid og natrium- eller kalsiumkarbonat eller -bikarbonat, eller ammoniakk.
Etter lakkdannelsen filtreres produktet, vaskes med vann og tørkes. Det ferdige
produktet kan inneholde ikke-reagert aluminiumoksid.
HCl-uoppløselige stoffer
Ikke over 0,5 %
Eter-oppløselige stoffer
Ikke over 0,2 % (nøytral væske)
De spesifikke renhetskriteriene for de tilsvarende fargestoffene gjelder også
B. SPESIFIKKE RENHETSKRITERIER
E 100 KURKUMIN
Synonymer
CI naturlig gul 3, gurkemeie, diferoylmetan
Definisjon
Kurkumin framstilles ved løsemiddelekstraksjon av gurkemeie, dvs. malte
jordstengler av naturlig forekommende sorter av Curcuma longa L. Ved
krystallisasjon av ekstraktet framkommer et konsentrert kurkuminpulver.
Produktet består hovedsakelig av kurkumin, dvs. det egentlige fargestoffet
(1,7-bis(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5-dion) og dets to
demetoksyderivater i forskjellige forhold. Det kan forekomme mindre mengder
av oljer og harpikser, som forekommer naturlig i kurkumin.
Til ekstraksjon må bare følgende løsemidler brukes: etylacetat, aceton,
karbondioksid, diklormetan, n-butanol, metanol, etanol og heksan.
Klasse
Dicinnamoylmetan
Fargeindeksnummer
75300
EINECS
207-280-5
I1,7-bis(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5-dion
Kjemisk betegnelse
II1-(4-hydroksyfenyl)-7-(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5dion
III 1,7-bis(4-hydroksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5-dion
Kjemisk formel
I C21H20O6
II C20H18O5
III C19H16O4
Molekylvekt
I. 368,39
II. 338,39
Innhold
Inneholder minst 90 % fargestoff i alt
E1 cm1 % 1 607 ved ca. 426 nm i etanol
Beskrivelse
Oransjegult krystallinsk pulver
Identifikasjon
A.Spektrometri
Maksimum ved ca. 426 nm i etanol
B.Smeltepunktsområde
179 °C–182 °C
III. 308,39
Nr. 25/89
Nr. 25/90
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Etylacetat
Aceton
n-butanol
Metanol
Etanol
Heksan
Diklormetan: ikke over 10 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
Tungmetaller (som Pb)
⎫
⎪
⎪
Ikke over 50 mg/kg til sammen
eller hver for seg
⎬
⎪
⎪
⎭
E 101 (i) RIBOFLAVIN
Synonymer
Laktoflavin
Klasse
Isoalloxacin
EINECS
201-507-1
7,8-dimetyl-10-(D-ribo-2,3,4,5-tetrahydroksypentyl)benzo(g)pteridin2,4(3H,10H)-dion
Kjemisk betegnelse
7,8-dimetyl-10-(1′-D-ribityl)isoalloxacin
Kjemisk formel
C17H20N4O6
Molekylvekt
376,37
Innhold
Inneholder minst 98 % på tørrstoffbasis
E1 cm1 % 328 ved ca. 444 nm i vandig løsning
Beskrivelse
Gult til oransjegult krystallinsk pulver med svak lukt
Identifikasjon
A.Spektrometri
Forholdet A375/A267 er mellom 0,31 ⎫
og 0,33
Forholdet A444/A267 er mellom 0,36 ⎬
⎭
og 0,39
i vandig løsning
Maksimum ved ca. 444 nm i vann
B. Spesifikk rotasjon
[α]D20 mellom – 115° og – 140° i en 0,05 N natriumhydroksidløsning
Renhetsgrad
Tap ved tørking
Ikke over 1,5 % etter tørking ved 105 °C i 4 timer
Sulfataske
Ikke over 0,1 %
Ikke over 100 mg/kg (beregnet som anilin)
Primære aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 101 (ii) RIBOFLAVIN-5′-FOSFAT
Synonymer
Riboflavin-5′-natriumfosfat
Definisjon
Disse spesifikasjonene gjelder riboflavin-5′-fosfat med mindre mengder av fritt
riboflavin og riboflavindifosfat.
30.4.2015
30.4.2015
Klasse
Isoalloxacin
EINECS
204-988-6
Mononatrium
Kjemisk betegnelse
(2R,3R,4S)-5-(3′)10′-dihydro-7′,8′-dimetyl-2′,4′-diokso-10′-benzo[γ]
pteridinyl)-2,3,4-trihydroksypentylfosfat,
mononatriumsalt av 5′-monofosfatester av riboflavin
Kjemisk formel
For dihydratet:
C17H20N4NaO9P·2H2O
Vannfri:
C17H20N4NaO9P
Molekylvekt
541,36
Innhold
Inneholder minst 95 % fargestoff i alt beregnet som C17H20N4NaO9P·2H2O
Beskrivelse
Gult til oransje krystallinsk hygroskopisk pulver med svak lukt og bitter smak
Identifikasjon
A.Spektrometri
Forholdet A375/A267 er mellom 0,30 ⎫
og 0,34
Forholdet A444/A267 er mellom 0,35 ⎬
⎭
og 0,40
i vandig løsning
B. Spesifikk rotasjon
[α]D20 mellom + 38° og + 42° i en 5 M HCl-løsning
Renhetsgrad
Tap ved tørking
Ikke over 8 % (100 °C, 5 timer i vakuum over P2O5) for dihydratet
Sulfataske
Ikke over 25 %
Uorganisk fosfat
Ikke over 1,0 % (beregnet som PO4 på tørrstoffbasis)
Andre fargestoffer
Riboflavin (fritt):
Ikke over 6 %
Riboflavindifosfat:
Ikke over 6 %
Primære aromatiske aminer
Ikke over 70 mg/kg (beregnet som anilin)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 102 TARTRAZIN
Synonymer
CI Food Yellow 4
Definisjon
Tartrazin består hovedsakelig av trinatrium-5-hydroksy-1-(4-sulfonatofenyl)4-(4-sulfonatofenylazo)-H-pyrazol-3-karboksylat og andre fargestoffer samt
natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene.
Beskrivelsen av tartrazin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
19140
EINECS
217-699-5
Kjemisk betegnelse
Trinatrium-5-hydroksy-1-(4-sulfonatofenyl)-4-(4-sulfonatofenylazo)-Hpyrazol-3-karboksylat
Kjemisk formel
C16H9N4Na3O9S2
Nr. 25/91
Nr. 25/92
30.4.2015
Molekylvekt
534,37
Innhold
Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt
Beskrivelse
Lyst oransje pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
B. Gul løsning i vann
Renhetsgrad
Vannuoppløselige stoffer
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 1,0 %
Andre organiske stoffer enn
fargestoffer:
4-hydrazinobenzensulfonsyre
4-aminobenzen-1-sulfonsyre
5-okso-1-(4-sulfofenyl)-2pyrazolin-3-karboksylsyre
4,4′-diazoaminodi(benzensulfonsyre)
Tetrahydroksyravsyre
Ikke-sulfonerte primære
aromatiske aminer
⎫
⎪
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎪
⎭
Ikke over 0,5 % til sammen
Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin)
Ikke over 0,2 % i nøytralt medium
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 104 KINOLINGUL
Synonymer
CI Food Yellow 13
Definisjon
Kinolingul framstilles ved sulfonering av 2-(2-kinolyl)indan-1,3-dion.
Kinolingul består hovedsakelig av natriumsalter av en blanding av disulfonater
(overveiende), monosulfonater og trisulfonater av ovennevnte forbindelser,
andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste
ufargede komponentene.
Beskrivelsen av kinolingul gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Kinoftalen
Fargeindeksnummer
47005
EINECS
305-897-5
Kjemisk betegnelse
Dinatriumsalt
av
(hovedkomponent)
Kjemisk formel
C18H9N Na2O8S2 (hovedkomponent)
Molekylvekt
disulfonatene
477,38 (hovedkomponent)
av
2-(2-kinolyl)indan-1,3-dion
30.4.2015
Innhold
Kinolingul skal ha følgende sammensetning:
Av det samlede innhold av fargestoffer kreves at
–
minst 80 % er dinatrium-2-(2-kinolyl)indan-1,3-diondisulfonater
–
høyst 15 % er natrium 2-(2-kinolyl)indan-1,3-dionmonosulfonater
–
høyst 7,0 % er trinatrium-2-(2-kinolyl)indan-1,3-diontrisulfonater
E1 cm1 % 865 (hovedkomponent) ved ca. 411 nm i vandig eddiksyreløsning
Beskrivelse
Gult pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Maksimum ved ca. 411 nm i vandig eddiksyreløsning med pH 5
B. Gul løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 4,0 %
fargestoffer:
2-metylkinolin
2-metylkinolinsulfonsyre
Ftalsyre
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
2,6-dimetylkinolinsulfon-syre ⎪
⎭
2,6-dimetylkinolin
2-(2-kinolyl)indan-1,3-dion
Ikke over 4 mg/kg
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 110 PARAORANSJE
Synonymer
CI Food Yellow 3, Orange Yellow S
Definisjon
Paraoransje
består
hovedsakelig
av
dinatrium-2-hydroksy-1-(4sulfonatofenylazo)naftalen-6-sulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid
og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene.
Beskrivelsen av paraoransje gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet
er også tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
15985
EINECS
220-491-7
Dinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonatofenylazo)naftalen-6-sulfonat
Kjemisk betegnelse
Nr. 25/93
Nr. 25/94
Kjemisk formel
C16H10N2Na2O7S2
Molekylvekt
452,37
Innhold
E1 cm1 % 555 ved ca. 485 nm i vandig løsning ved pH 7
Beskrivelse
Oransjerødt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Maksimum ved ca. 485 nm i vann ved pH 7
B. Oransje løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 5,0 %
1-(fenylazo)-2-naftalenol
(Sudan I)
Ikke over 0,5 mg/kg
fargestoffer:
3-hydroksynaftalen-2,7disulfonsyre
6-hydroksynaftalen-2sulfonsyre
4,4′-diazoaminodi(benzensulfonsyre)
6,6′-oksydi(naftalen-2sulfonsyre)
⎫
⎪
⎪
⎪
⎪
aromatiske aminer
⎬
⎪
⎪
⎪
⎪
⎭
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
E 120 KOCHENILLE, KARMINSYRE, KARMINER
Definisjon
Karminer og karminsyre framstilles fra vandige, vandige alkoholiske eller
alkoholiske ekstrakter av kochenille som består av tørkede hunner av
insektarten Dactylopius coccus Costa.
Det fargende stoffet er karminsyre.
Det kan dannes aluminiumlakker av karminsyre (karminer), der det formodes
at aluminium og karminsyre forekommer i molarforholdet 1:2.
I handelsvarer finnes det fargende stoffet sammen med ammonium-, kalsium-,
kalium- eller natriumkationer, hver for seg eller i kombinasjon, og det kan være
overskudd av disse kationene.
Handelsvarer kan også inneholde insektproteiner fra utgangsmaterialet og også
eventuelt frie karminater eller en liten rest av frie aluminiumkationer.
Klasse
Antrakinon
Fargeindeksnummer
75470
EINECS
Kochenille: 215-680-6, karminsyre: 215-023-3, karminer: 215-724-4
30.4.2015
30.4.2015
Kjemisk betegnelse
7-β-D-glukopyranosyl-3,5,6,8-tetrahydroksy-1-metyl-9,10-dioksoantracen-2karboksylsyre (karminsyre); karmin er det hydrerte aluminiumkelatet av denne
syren
Kjemisk formel
C22H20O13 (karminsyre)
Molekylvekt
492,39 (karminsyre)
Innhold
Karminsyreholdige ekstrakter inneholder minst 2,0 % karminsyre; kelater
inneholder minst 50 % karminsyre
Beskrivelse
Rødt til mørkerødt smuldrende fast stoff eller pulver. Ekstrakt av kochenille er
vanligvis en mørkerød væske, men kan også foreligge som pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 518 nm i vandig ammoniakkløsning
Maksimum ved ca. 494 nm i fortynnet salstyreløsning for karminsyre
Renhetsgrad
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 122 AZORUBIN, KARMOSIN
Synonymer
CI Food Red 3
Definisjon
Azorubin består hovedsakelig av dinatrium-4-hydroksy-3-(4-sulfonato-1naftylazo)naftalen-1-sulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller
natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene.
Beskrivelsen av azorubin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
14720
EINECS
222-657-4
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-4-hydroksy-3-(4-sulfonato-1-naftylazo)naftalen-1-sulfonat
Kjemisk formel
C20H12N2Na2O7S2
Molekylvekt
502,44
Innhold
Beskrivelse
Rødt til rødbrunt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
B. Rød løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 2,0 %
fargestoffer:
4-aminonaftalen-1-sulfonsyre ⎫
⎬
⎭
Nr. 25/95
Nr. 25/96
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 123 AMARANT
Synonymer
CI Food Red 9
Definisjon
Amarant består hovedsakelig av trinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1naftylazo)naftalen-3,6-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/
eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene.
Beskrivelsen av amarant gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
16185
EINECS
213-022-2
Kjemisk betegnelse
Trinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1-naftylazo)naftalen-3,6-disulfonat
Kjemisk formel
C20H11N2Na3O10S3
Molekylvekt
604,48
Innhold
Beskrivelse
Rødbrunt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 3,0 %
fargestoffer:
⎪
3-hydroksynaftalen-2,7⎪
disulfonsyre
⎪
⎪
7-hydroksynaftalen-1,3-6trisulfonsyre
aromatiske aminer
Arsen
⎬
⎪
⎪
⎪
⎪
⎭
Ikke over 3 mg/kg
30.4.2015
30.4.2015
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 124 PONCEAU 4R, KOCHENILLERØD A
Synonymer
CI Food Red 7, kochenillerød A
Definisjon
Ponceau 4R består hovedsakelig av trinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1naftylazo)naftalen-6,8-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/
Beskrivelsen av Ponceau 4R gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet
er også tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
16255
EINECS
220-036-2
Kjemisk betegnelse
Trinatrium 2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1-naftylazo)naftalen-6,8-disulfonat
Kjemisk formel
C20H11N2Na3O10S3
Molekylvekt
604,48
Innhold
Beskrivelse
Rødlig pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 1,0 %
fargestoffer:
⎪
7-hydroksynaftalen-1,3⎪
disulfonsyre
⎪
⎪
7-hydroksynaftalen-1,3-6trisulfonsyre
aromatiske aminer
⎬
⎪
⎪
⎪
⎪
⎭
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Nr. 25/97
Nr. 25/98
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 127 ERYTROSIN
Synonymer
CI Food Red 14
Definisjon
Erytrosin består hovedsakelig av dinatrium-2-(2,4,5,7-tetraiodo-3-oksido6-oksoxanten-9-yl)benzoatmonohydrat og andre fargestoffer samt vann,
Beskrivelsen av erytrosin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Xanten
Fargeindeksnummer
45430
EINECS
240-474-8
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-2-(2,4,5,7-tetraiodo-3-oksido-6-oksoxanten-9-yl)
benzoatmonohydrat
Kjemisk formel
C20H6I4Na2O5.H2O
Molekylvekt
897,88
Innhold
Inneholder minst 87 % fargestoff i alt beregnet som vannfritt natriumsalt
E1 cm1 % 1 100 ved ca. 526 nm i vandig løsning ved pH 7
Beskrivelse
Rødt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Uorganiske jodider beregnet som
natriumjodid
Ikke over 0,1 %
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer (enn
fluorescein)
Ikke over 4,0 %
Fluorescein
Ikke over 20 mg/kg
fargestoffer:
Triiodoresorcinol
Ikke over 0,2 %
2-(2,4-dihydroksy-3,5diiodobenzoyl) benzosyre
Ikke over 0,2 %
Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7-8
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
Aluminiumlakk
Metoden basert på saltsyreuoppløselig stoff kan ikke anvendes. Den erstattes
av en metode basert på høyst 0,5 % natriumhydroksid-uoppløselig stoff, og
bare for dette fargestoffet.
30.4.2015
30.4.2015
E 128 RØD 2G
Synonymer
CI Food Red 10, azogeranin
Definisjon
Rød 2G består hovedsakelig av dinatrium-8-acetamido-1-hydroksy-2fenylazonaftalen-3,6-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/
Beskrivelsen av rød 2G gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også
tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
18050
EINECS
223-098-9
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-8-acetamido-1-hydroksy-2-fenylazonaftalen-3,6-disulfonat
Kjemisk formel
C18H13N3Na2O8S2
Molekylvekt
509,43
Innhold
Beskrivelse
Rødt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 2,0 %
fargestoffer:
5-acetamido-4hydroksynaftalen-2,7disulfonsyre
⎫
⎪
⎬
5-amino-4-hydroksynaftalen⎪
2,7-disulfonsyre
⎭
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 129 ALLURARØD AC
Synonymer
CI Food Red 17
Definisjon
Allurarød AC består hovedsakelig av dinatrium-2-hydroksy-1-(2-metoksy5-metyl-4-sulfonatofenylazo)naftalen-6-sulfonat og andre fargestoffer samt
Beskrivelsen av allurarød AC gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet
er også tillatt.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
16035
Nr. 25/99
Nr. 25/100
EINECS
247-368-0
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-2-hydroksy-1-(2-metoksy-5-metyl-4-sulfonatofenylazo)naftalen-6sulfonat
Kjemisk formel
C18H14N2Na2O8S2
Molekylvekt
496,42
Innhold
Beskrivelse
Mørkerødt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 3,0 %
fargestoffer:
Natriumsalt av 6-hydroksy-2- Ikke over 0,3 %
naftalensulfonsyre
4-amino-5-metoksy-2metylbenzensulfonsyre
Ikke over 0,2 %
Ikke over 1,0 %
Dinatriumsalt av 6,6-oksybis
(2-naftalensulfonsyre)
aromatiske aminer
Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 131 PATENTBLÅ V
Synonymer
CI Food Blue 5
Definisjon
Patentblå V består hovedsakelig av kalsium- eller natriumforbindelsen av indre
salt av [4-(α-(4-dietylaminofenyl)-5-hydroksy-2,4-disulfofenylmetyliden)2,5-sykloheksadien-1-yliden]dietylammoniumhydroksid og andre fargestoffer
samt natriumklorid og/eller natriumsulfat og/eller kalsiumsulfat som de
viktigste ufargede komponentene.
Kaliumsaltet er også tillatt.
Klasse
Triarylmetan
Fargeindeksnummer
42051
EINECS
222-573-8
Kjemisk betegnelse
Kalsium- eller natriumforbindelsen av indre salt av [4-(α-(4-dietylaminofenyl)5-hydroksy-2,4-disulfofenyl-metyliden)-2,5-sykloheksadien-1-yliden]dietylammoniumhydroksid
Kjemisk formel
Kalsiumforbindelsen: C27H31N2O7S2Ca1/2
Natriumforbindelsen: C27H31N2O7S2Na
30.4.2015
30.4.2015
Molekylvekt
Kalsiumforbindelsen: 579,72
Natriumforbindelsen: 582,67
Innhold
Beskrivelse
Mørkeblått pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Maksimum ved 638 nm i vann ved pH 5
B. Blå løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 2,0 %
fargestoffer:
3-hydroksybenzaldehyd
3-hydroksybenzosyre
⎫
⎪
3-hydroksy-4-sulfobenzosyre ⎬
⎪
N,N-dietylaminobenzen⎭
sulfonsyre
Leukobase
Ikke over 4,0 %
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 132 INDIGOTIN, INDIGOKARMIN
Synonymer
CI Food Blue 1
Definisjon
Indigokarmin består hovedsakelig av en blanding av dinatrium-3,3′diokso-2,2′bi-indolyliden-5,5′-disulfonat, og dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden5,7′-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat
som de viktigste ufargede komponentene.
Beskrivelsen av indigokarmin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet
er også tillatt.
Klasse
Indigoid
Fargeindeksnummer
73015
EINECS
212-728-8
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden-5,5′-disulfonat
Kjemisk formel
C16H8N2Na2O8S2
Molekylvekt
466,36
Innhold
Innhold av dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden-5,7′-disulfonat: høyst
18 %
Nr. 25/101
Nr. 25/102
Beskrivelse
Mørkeblått pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Andre enn dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden-5,7′-disulfonat: ikke over
1,0 %
fargestoffer:
Isatin-5-sulfonsyre
5-sulfoantranilsyre
Antranilsyre
aromatiske aminer
⎫
⎬
⎭
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 133 BRILJANTBLÅ FCF
Synonymer
CI Food Blue 2
Definisjon
Briljantblå FCF består hovedsakelig av dinatrium-α-(4-(N-etyl-3sulfonatobenzylamino)fenyl)-α-(4-N-etyl-3-sulfonatobenzylamino)
sykloheksa-2,5-dienyliden)toluen-2-sulfonat og dets isomerer og andre
fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste
Beskrivelsen av briljantblå FCF gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet
er også tillatt.
Klasse
Triarylmetan
Fargeindeksnummer
42090
EINECS
223-339-8
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-α-(4-(N-etyl-3-sulfonatobenzylamino)fenyl)-α-(4-N-etyl-3sulfonatobenzylamino)sykloheksa-2,5-dienyliden)toluen-2-sulfonat
Kjemisk formel
C37H34N2Na2O9S3
Molekylvekt
792,84
Innhold
E1 cm1 % 1 630 ved ca. 630 nm i vandig løsning
Beskrivelse
Rødblått pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 6,0 %
30.4.2015
30.4.2015
fargestoffer:
2-, 3- og
Ikke over 1,5 %
4-formylbenzensulfonsyrer til
sammen
3-((etyl)(4-sulfofenyl)amino) Ikke over 0,3 %
metylbenzensulfonsyre
Leukobase
Ikke over 5,0 %
aromatiske aminer
Ikke over 0,2 % ved pH 7
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 140 (i) KLOROFYLL
Synonymer
CI Natural Green 3, magnesiumklorofyll, magnesiumfeofytin
Definisjon
Klorofyll framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende
sorter av spiselig plantemateriale, gress, luserne og nesle. Ved fjerningen av
løsemiddelet kan en del av eller hele det naturlige innholdet av koordinert
magnesium forsvinne fra klorofyllet, slik at tilsvarende feofytiner dannes. De
viktigste fargestoffene er feofytiner og magnesiumklorofyller. Ekstraktet som
løsemiddelet er fjernet fra, inneholder andre pigmenter, f.eks. karotenoider,
samt oljer, fett og voks fra utgangsmaterialet. Til ekstraksjon kan bare følgende
løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon, diklormetan, karbondioksid,
metanol, etanol, 2-propanol og heksan.
Klasse
Porfyrin
Fargeindeksnummer
75810
EINECS
Klorofyller: 215-800-7, klorofyll a: 207-536-6, klorofyll b: 208-272-4
De viktigste fargestoffene er:
Kjemisk betegnelse
Fytyl(132R,17S,18S)-3-(8-etyl-132-metoksykarbonyl-2,7,12,18-tetrametyl13′-okso-3-vinyl-13 1-13 2-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin-17-yl)
propionat, (feofytin a), eller magnesiumkomplekset (klorofyll a)
Fytyl(13 2R,17S,18S)-3-(8-etyl-7-formyl-13 2-metoksykarbonyl-2,12,18trimetyl-13′-okso-3-vinyl-131-132-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin17-yl)propionat, (feofytin b), eller magnesiumkomplekset (klorofyll b)
Kjemisk formel
Klorofyll a (magnesiumkompleks): C55H72MgN4O5
Klorofyll a: C55H74N4O5
Klorofyll b (magnesiumkompleks): C55H70MgN4O6
Klorofyll b: C55H72N4O6
Molekylvekt
Klorofyll a (magnesiumkompleks): 893,51
Klorofyll a: 871,22
Klorofyll b (magnesiumkompleks): 907,49
Klorofyll b: 885,20
Innhold
Inneholder minst 10 % klorofyller og deres magnesiumkomplekser i alt
E1 cm1 % 700 ved ca. 409 nm i kloroform
Nr. 25/103
Nr. 25/104
Beskrivelse
Voksaktig fast stoff der fargen varierer fra olivengrønn til mørkegrønn avhengig
av innholdet av koordinert magnesium
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 409 nm i kloroform
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metyletylketon
Metanol
Etanol
2-propanol
Heksan
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
E 140 (ii) KLOROFYLLINER
Synonymer
CI Natural Green 5, natriumklorofyllin, kaliumklorofyllin
Definisjon
Alkalisaltene av klorofylliner framstilles ved forsåpning av et løsemiddelekstrakt
av naturlig forekommende sorter av spiselig plantemateriale, gress, luserne
og nesle. Ved forsåpningen fjernes metyl- og fytolestergruppene, og
syklopentenylringen vil delvis bli åpnet. Syregruppene danner salter med
kalium og/eller natrium.
Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon,
diklormetan, karbondioksid, metanol, etanol, 2-propanol og heksan.
Klasse
Porfyrin
Fargeindeksnummer
75815
EINECS
287-483-3
De viktigste fargestoffene i sur form er:
Kjemisk betegnelse
–3-(10-karboksylato-4-etyl-1,3,5,8-tetrametyl-9-okso-2-vinylforbin-7-yl)
propionat (klorofyllin a)
og
–3-(10-karboksylato-4-etyl-3-formyl-1,5,8-trimetyl-9-okso-2-vinylforbin7-yl)propionat (klorofyllin b)
Avhengig av hydrolysegraden kan syklopentenylringen være åpnet, slik at det
dannes en tredje karboksylfunksjon.
Det kan også forekomme magnesiumkomplekser.
Kjemisk formel
Klorofyllin a (sur form): C34H34N4O5
Klorofyllin b (sur form): C34H32N4O6
Molekylvekt
Klorofyllin a: 578,68
Klorofyllin b: 592,66
Begge kan heves med 18 dalton dersom syklopentenylringen er åpnet.
30.4.2015
30.4.2015
Innhold
Etter tørking av prøven ved ca. 100 °C i 1 time er det samlede innholdet av
klorofylliner minst 95 %
Beskrivelse
Mørkegrønt til blåsvart pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 405 nm og ved ca. 653 nm i vandig fosfatbufferløsning
ved pH 9
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metyletylketon
Metanol
Etanol
2-propanol
Heksan
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
E 141 (i) KLOROFYLL-KOBBERKOMPLEKS
Synonymer
CI Natural Green 3, kobberklorofyll, kobberfeofytin
Definisjon
Kobberklorofyller framstilles ved tilsetning av et kobbersalt til det stoffet som
er framkommet ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av
spiselig plantemateriale, gress, luserne og nesle. Produktet som løsemiddelet
er fjernet fra, inneholder andre pigmenter, f.eks. karotenoider, samt fett og
voks fra utgangsmaterialet. De viktigste fargestoffene er kobberfeofytiner. Til
ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon,
Klasse
Porfyrin
Fargeindeksnummer
75815
EINECS
Kobberklorofyll a: 239-830-5, kobberklorofyll b: 246-020-5
[Fytyl(132R,17S,18S)-3-(8-etyl-132-metoksykarbonyl-2,7,12,18-tetrametyl13′-okso-3-vinyl-13 1-13 2-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin-17-yl)
propionat], kobber (II) (kobberklorofyll a)
Kjemisk betegnelse
[Fytyl(13 2R,17S,18S)-3-(8-etyl-7-formyl-13 2-metoksykarbonyl-2,12,18trimetyl-13′-okso-3-vinyl-131-132-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin17-yl)propionat], kobber (II) (kobberklorofyll b)
Kjemisk formel
Kobberklorofyll a: C55H72Cu N4O5
Kobberklorofyll b: C55H70Cu N4O6
Molekylvekt
Kobberklorofyll a: 932,75
Kobberklorofyll b: 946,73
Innhold
Inneholder minst 10 % kobberklorofyller i alt
Nr. 25/105
Nr. 25/106
Beskrivelse
Voksaktig fast stoff der fargen varierer fra blågrønn til mørkegrønn avhengig
av utgangsmaterialet
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 422 nm og ved ca. 652 nm i kloroform
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metyletylketon
Metanol
Etanol
2-propanol
Heksan
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Kobberioner
Ikke over 200 mg/kg
Ikke over 8,0 % av samlet mengde kobberfeofytiner
Kobber i alt
E 141 (ii) KLOROFYLLIN-KOBBERKOMPLEKS
Synonymer
Natriumkobberklorofyllin, kaliumkobberklorofyllin, CI Natural Green 5
Definisjon
Alkalisalter av kobberklorofylliner framstilles ved å tilsette kobber til det
produktet som framkommer ved forsåpning av et løsemiddelekstrakt av naturlig
forekommende sorter av spiselig plantemateriale, gress, lusern og nesle; ved
forsåpning fjernes metyl- og fytolestergruppene, og syklopentenylringen vil
delvis bli åpnet. Etter tilsetning av kobber til de rensede klorofyllinene danner
syregruppene salter med kalium og/eller natrium.
Klasse
Porfyrin
Fargeindeksnummer
75815
EINECS
Kjemisk betegnelse
De viktigste fargestoffene i sur form er:
3-(10-karboksylato-4-etyl-1,3,5,8-tetrametyl-9-okso-2-vinylforbin-7-yl)
propionat, kobberkompleks (kobberklorofyllin a)
og
3-(10-karboksylato-4-etyl-3-formyl-1,5,8-trimetyl-9-okso-2-vinylforbin-7-yl)
propionat, kobberkompleks (kobberklorofyllin b)
Kjemisk formel
Kobberklorofyllin a (sur form): C34H32Cu N4O5
Kobberklorofyllin b (sur form): C34H30Cu N4O6
Molekylvekt
Kobberklorofyllin a: 640,20
Kobberklorofyllin b: 654,18
Begge kan heves med 18 dalton dersom syklopentenylringen er åpnet.
Innhold
Etter tørking av prøven ved ca. 100 °C i 1 time er det samlede innholdet av
kobberklorofylliner minst 95 %
E1 cm1 % 565 ved ca. 405 nm i vandig fosfatbufferløsning ved pH 7,5
E1 cm1 % 145 ved ca. 630 nm i vandig fosfatbufferløsning ved pH 7,5
30.4.2015
30.4.2015
Beskrivelse
Mørkegrønt til blåsvart pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 405 nm og ved ca. 630 nm i vandig fosfatbufferløsning
ved pH 7,5
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metyletylketon
Metanol
Etanol
2-propanol
Heksan
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Kobberioner
Ikke over 200 mg/kg
Ikke over 8,0 % av samlet mengde kobberklorofylliner
Kobber i alt
E 142 GRØNN S
Synonymer
CI Food Green 4, Brilliant Green BS
Definisjon
Grønn S består hovedsakelig av natrium N-[4-(dimetylamino)fenyl]
(2-hydroksy-3,6-disulfo-1-naftalenyl)metylen]-2,5-sykloheksadien-1-yliden]N-metylmetanaminium og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller
natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene.
Beskrivelsen av grønn S gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Triarylmetan
Fargeindeksnummer
44090
EINECS
221-409-2
Natrium N-[4-[[4-(dimetylamino)fenyl](2-hydroksy-3,6-disulfo-1-naftalenyl)metylen]-2,5-sykloheksadien-1-yliden]-N-metylmetanaminium
Kjemisk betegnelse
Natrium
5-[4-dimetylamino-α-(4-dimetyliminosykloheksa-2,5-dienyliden)
benzyl]-6-hydroksy-7-sulfonatonaftalen-2-sulfonat
(alternativ
kjemisk
betegnelse)
Kjemisk formel
C27H25N2NaO7S2
Molekylvekt
576,63
Innhold
E1 cm1 % 1 720 ved ca. 632 nm i vandig løsning
Beskrivelse
Mørkeblått eller mørkegrønt pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
Nr. 25/107
Nr. 25/108
B. Blå eller grønn løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 1,0 %
fargestoffer:
4,4′-bis(dimetylamino)benzhydrylalkohol
Ikke over 0,1 %
4,4′-bis(dimetylamino)benzofenon
Ikke over 0,1 %
Ikke over 0,2 %
Leukobase
Ikke over 5,0 %
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 150a KARAMELL
Definisjon
Karamell framstilles ved kontrollert varmebehandling av karbohydrater
(nærende søtstoffer som er tilgjengelige i handelen, dvs. monomerene glukose
og fruktose og/eller polymerer derav (f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller
invertsirup og dekstrose). Det kan benyttes syrer, baser og salter, unntatt
ammoniumforbindelser og sulfitter, til å fremme karamelliseringen.
EINECS
232-435-9
Beskrivelse
Mørkebrunt til svart flytende eller fast stoff
Renhetsgrad
Farge bundet til DEAE-cellulose
Ikke over 50 %
Farge bundet til fosforylcellulose
Ikke over 50 %
Fargestyrke(1)
0,01-0,12
Nitrogen i alt
Ikke over 0,1 %
Svovel i alt
Ikke over 0,2 %
Arsen
Ikke over 1 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 25 mg/kg
(1) Fargestyrken defineres som absorbansen ved 610 nm av en 0,1 % (w/v) løsning av karamelltørrstoff i vann i en 1 cm kuvette.
30.4.2015
30.4.2015
E 150b KARAMELL (KAUSTISK SULFITTPROSESS)
Definisjon
Karamell i henhold til kaustisk sulfittprosess framstilles ved kontrollert
varmebehandling av karbohydrater (nærende søtstoffer som er tilgjengelige
i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer derav
(f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose)) med eller uten
syrer eller baser, men under tilstedeværelse av sulfittforbindelser (svovelsyrling,
kaliumsulfitt, kaliumbisulfitt, natriumsulfitt og natriumbisulfitt); det anvendes
ingen ammoniumforbindelser.
EINECS
232-435-9
Beskrivelse
Renhetsgrad
Over 50 %
Fargestyrke(1)
0,05-0,13
Ikke over 0,3 %(2)
Nitrogen i alt
Svoveldioksid
Ikke over 0,2 %(2)
Svovel i alt
0,3-3,5 %(2)
Svovel bundet til DEAE-cellulose Over 40 %
Absorbansforhold for farge
bundet til DEAE-cellulose
Absorbansforhold
19-34
Over 50
(A 280/560)
Arsen
Ikke over 1 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 25 mg/kg
E 150c KARAMELL (AMMONIAKKPROSESS)
Definisjon
Karamell i henhold til ammoniakkprosessen framstilles ved kontrollert
i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer derav
(f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose)) med eller
uten syrer eller baser, men under tilstedeværelse av ammoniumforbindelser
(ammoniumhydroksid, ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat og
ammoniumfosfat); det anvendes ingen sulfittforbindelser.
EINECS
232-435-9
Beskrivelse
Renhetsgrad
Ikke over 50 %
Farge bundet til fosforylcellulose
Over 50 %
Fargestyrke(1)
0,08-0,36
Ammoniumnitrogen
Ikke over 0,3 %(2)
4-metylimidazol
Ikke over 250 mg/kg(2)
2-acetyl-4-tetrahydroksybutylimidazol
(2) Uttrykt på fargeekvivalentbasis, dvs. for et produkt med en fargestyrke på 0,1 absorbansenheter.
Nr. 25/109
Nr. 25/110
Svovel i alt
Ikke over 0,2 %(2)
Nitrogen i alt
0,7-3,3 %(2)
Absorbansforhold for farge
bundet til fosforylcellulose
13-35
Arsen
Ikke over 1 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 25 mg/kg
E 150d KARAMELL (AMMONIAKK-SULFITTPROSESS)
Definisjon
Karamell i henhold til ammoniakk-sulfittprosessen framstilles ved kontrollert
i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer
derav (f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose) med
eller uten syrer eller baser, men under tilstedeværelse av både sulfitt- og
ammoniumforbindelser
(svovelsyrling,
kaliumsulfitt,
kaliumbisulfitt,
natriumsulfitt, natriumbisulfitt, ammoniumhydroksid, ammoniumkarbonat,
ammoniumhydrogenkarbonat,
ammoniumfosfat,
ammoniumsulfat,
ammoniumsulfitt og ammoniumhydrogensulfitt).
EINECS
232-435-9
Beskrivelse
Renhetsgrad
Over 50 %
Fargestyrke(1)
0,10-0,60
Ammoniumnitrogen
Ikke over 0,6 %(2)
Svoveldioksid
Ikke over 0,2 %(2)
4-metylimidazol
Nitrogen i alt
0,3-1,7 %(2)
Svovel i alt
0,8-2,5 %(2)
Nitrogen/svovel-forholdet i
alkoholbunnfall
0,7-2,7
Absorbansforhold for
alkoholbunnfall(3)
8-14
Absorbansforhold (A 280/560)
Ikke over 50
Arsen
Ikke over 1 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 25 mg/kg
E 151 BRILJANTSVART BN, SVART PN
Synonymer
CI Food Black 1
____________________
(2) Uttrykt på fargeekvivalentbasis, dvs. for et produkt med en fargestyrke på 0,1 absorbansenheter.
(3) Absorbansforholdet for alkoholbunngallet defineres som bunnfallets absorbans ved 280 nm dividert med dets absorbans ved 560 nm
(1 cm kuvette).
30.4.2015
30.4.2015
Definisjon
Briljantsvart BN består hovedsakelig av tetranatrium-4-acetamido-5-hydroksy6-[7-sulfonato-4-(4-sulfonatofenylazo)-1-naftylazo]naftalen-1,7-disulfonat og
andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste
Beskrivelsen av briljantsvart BN gjelder natriumsaltet. Kalsium- og
kaliumsaltet er også tillatt.
Klasse
Bisazo
Fargeindeksnummer
28440
EINECS
219-746-5
Kjemisk betegnelse
Tetranatrium-4-acetamido-5-hydroksy-6-[7-sulfonato-4-(4sulfonatofenylazo)-1-naftylazo]naftalen-1,7-disulfonat
Kjemisk formel
C28H17N5Na4O14S4
Molekylvekt
867,69
Innhold
Beskrivelse
Svart pulver eller granulat
Identifikasjon
A.Spektrometri
B. Blåsvart løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 10 % (i forhold til fargeinnholdet)
fargestoffer:
4-acetamido-5hydroksynaftalen-1,7disulfonsyre
4-amino-5-hydroksynaftalen1,7-disulfonsyre
⎫
⎪
⎪
⎪
⎬
8-aminonaftalen-2-sulfonsyre ⎪
⎪
4,4′-diazoaminodi(benzen⎪
sulfonsyre)
⎭
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 153 VEGETABILSK KARBON
Synonymer
Vegetabilsk svart
Definisjon
Vegetabilsk karbon framstilles ved forkulling av plantemateriale som f.eks. tre,
celluloseavfall, torv, kokosnøtt og annet skall. Utgangsmaterialet forkulles ved
høy temperatur. Det består hovedsakelig av finfordelt karbon. Det kan også
inneholde små mengder nitrogen, hydrogen og oksygen. Etter framstillingen
kan det være absorbert fuktighet på produktet.
Nr. 25/111
Nr. 25/112
Fargeindeksnummer
77266
EINECS
215-609-9
Kjemisk betegnelse
Karbon
Kjemisk formel
C
Molekylvekt
12,01
Innhold
Inneholder minst 95 % karbon beregnet på askefritt tørrstoff
Beskrivelse
Svart pulver uten lukt og smak
Identifikasjon
A.Løselighet
Uløselig i vann og organiske løsemidler
B.Forbrenning
Brenner langsomt uten flamme når det er blitt rødglødende etter oppvarming
Renhetsgrad
Aske (i alt)
Ikke over 4,0 % (glødetemperatur: 625 °C)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
Polyaromatiske hydrokarboner
Ekstraktet fra behandling av 1 g av produktet med 10 g ren sykloheksan
i et apparat til vedvarende ekstraksjon, skal være fargeløst, og det skal ikke
fluorescere kraftigere i UV-lys enn en løsning av 0,100 mg kininsulfat i
1 000 ml 0,01 M svovelsyre
Tap ved tørking
Ikke over 12 % (120 °C, 4 timer)
Baseoppløselig stoff
Filtratet fra koking av 2 g av prøven med 20 ml N natriumhydroksid og
etterfølgende filtrering skal være fargeløst
E 154 BRUN FK
Synonymer
CI Food Brown 1
Definisjon
Brun FK består hovedsakelig av en blanding av:
Inatrium-4-(2,4-diaminofenylazo)benzensulfonat
IInatrium-4-(4,6-diamino-m-tolylazo)benzensulfonat
III dinatrium-4,4′-(4,6-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat)
IV dinatrium-4,4′-(2,4-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat)
V dinatrium-4,4′-(2,4-diamino-5-metyl-1,3-fenylenbisazo)di
(benzensulfonat)
VI trinatrium-4,4′,4″-(2,4-diaminobenzen-1,3,5-trisazo)tri(benzensulfonat)
og andre fargestoffer samt vann, natriumklorid og/eller natriumsulfat som de
viktigste ufargede komponentene
Beskrivelsen av brun FK gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt
Klasse
EINECS
Azo (en blanding av mono-, bis- og trisazofargestoffer)
30.4.2015
30.4.2015
Kjemisk betegnelse
En blanding av:
Inatrium-4-(2,4-diaminofenylazo)benzensulfonat
IInatrium-4-(4,6-diamino-m-tolylazo)benzensulfonat
III dinatrium-4,4′-(4,6-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat)
IV dinatrium-4,4′-(2,4-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat)
V d i n a t r i u m - 4 , 4 ′ - ( 2 , 4 - d i a m i n o - 5 - m e t y l - 1 , 3 - f e n y l e n b i s a z o )
di(benzensulfonat)
VI trinatrium-4,4′,4″-(2,4-diaminobenzen-1,3,5-trisazo)tri(benzensulfonat)
Kjemisk formel
IC12H11N4NaO3S
IIC13H13N4NaO3S
IIIC18H14N6Na2O6S2
IVC18H14N6Na2O6S2
VC19H16N6Na2O6S2
VIC24H17N8Na3O9S3
Molekylvekt
I314,30
II328,33
III520,46
IV520,46
V534,47
VI726,59
Innhold
Av den samlede mengden fargestoff skal innholdet av de enkelte komponentene
ikke overstige følgende:
I
26 %
II 17 %
III 17 %
IV 16 %
V 20 %
VI 16 %
Beskrivelse
Identifikasjon
Oransje eller rødlig løsning
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 3,5 %
fargestoffer:
Ikke over 0,7 %
m-fenylendiamin og 4-metyl- Ikke over 0,35 %
m-fenylendiamin
aromatiske aminer, unntatt
m-fenylendiamin og 4-metyl-mfenylendiamin
Nr. 25/113
Nr. 25/114
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 155 BRUN HT
Synonymer
CI Food Brown 3
Definisjon
Brun HT består hovedsakelig av dinatrium-4,4′-(2,4-dihydroksy-5hydroksymetyl-1,3-fenylenbisazo)di(naftalen-1-sulfonat) og andre fargestoffer
samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede
komponentene.
Beskrivelsen av brun HT gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er
også tillatt.
Klasse
Bisazo
Fargeindeksnummer
20285
EINECS
224-924-0
Kjemisk betegnelse
Dinatrium-4,4′-(2,4-dihydroksy-5-hydroksymetyl-1,3-fenylenbisazo)
di(naftalen-1-sulfonat)
Kjemisk formel
C27H18N4Na2O9S2
Molekylvekt
652,57
Innhold
Beskrivelse
Identifikasjon
A.Spektrometri
B. Brun løsning i vann
Renhetsgrad
Ikke over 0,2 %
Andre fargestoffer
Ikke over 10 % (ved TLC)
fargestoffer:
4-aminonaftalen-1-sulfonsyre Ikke over 0,7 %
aromatiske aminer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 160a (i) KAROTENER
1. Plantekarotener
Synonymer
CI Food Orange 5
30.4.2015
30.4.2015
Definisjon
Karotener framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende
sorter av spiselige planter, gulrøtter, vegetabilske oljer, gress, luserne og nesle.
Det fargende stoffet er hovedsakelig karotenoider, hvorav betakaroten er det
viktigste. Det kan forekomme alfa- og gammakaroten og andre pigmenter.
Stoffet kan i tillegg til fargepigmentene inneholde oljer, fettstoffer og voks
som forekommer naturlig i utgangsmaterialet.
metanol, etanol, 2-propanol, heksan(9), diklormetan og karbondioksid.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
75130
EINECS
230-636-6
Betakaroten: C40H56
Kjemisk formel
Molekylvekt
Betakaroten: 536,88
Innhold
Inneholder minst 5 % karotener (beregnet som betakaroten). For produkter
framstilt ved ekstraksjon av vegetabilske oljer: minst 0,2 % i matfett
E1 cm1 % 2 500 ved ca. 440-457 nm i sykloheksan
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved 440-457 nm og 470-486 nm i sykloheksan
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metyletylketon
Metanol
2-propanol
Heksan
Etanol
Bly
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
Ikke over 5 mg/kg
2. Algekarotener
Synonymer
CI Food Orange 5
Definisjon
Karotener kan også framstilles av naturlige stammer av algen Dunaliella
salina, som dyrkes i de store saltsjøene i Whyalla i Sør-Australia. Betakaroten
ekstraheres med en eterisk olje. Preparatet er en 20-30 % løsning i matolje.
Trans/cis-isomerforholdet ligger i området 50/50 til 71/29.
Det fargende stoffet er hovedsakelig karotenoider, hvorav betakaroten
er det viktigste. Det kan forekomme alfakaroten, lutein, zeaxantin og
betakryptoksantin. Stoffet kan i tillegg til fargepigmentene inneholde oljer,
fettstoffer og voks som forekommer naturlig i utgangsmaterialet.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
75130
Betakaroten: C40H56
Kjemisk formel
Molekylvekt
Betakaroten: 536,88
Innhold
Inneholder minst 20 % karotener (beregnet som betakaroten)
Identifikasjon
Spektrometri
(1) Benzen høyst 0,05 % v/v.
Maksimum ved 440-457 nm og 474-486 nm i sykloheksan
Nr. 25/115
Nr. 25/116
Renhetsgrad
Naturlige tokoferoler i matolje
Bly
Ikke over 0,3 %
Ikke over 5 mg/kg
E 160a (ii) BETAKAROTEN
1. Betakaroten
Synonymer
CI Food Orange 5
Definisjon
Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av betakaroten med
små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte preparater kan
ha et annet trans/cis-isomerforhold.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
40800
EINECS
230-636-6
Kjemisk betegnelse
ß-karoten, ß, β-karoten
Kjemisk formel
C40H56
Molekylvekt
536,88
Innhold
Inneholder minst 96 % fargestoff i alt (uttrykt som betakaroten)
Beskrivelse
Røde til brunligrøde krystaller eller krystallinsk pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved 453-456 nm i sykloheksan
Renhetsgrad
Sulfataske
Ikke over 0,2 %
Andre karotenoider enn betakaroten: ikke over 3,0 % av fargestoff i alt
Andre fargestoffer
Bly
Ikke over 2 mg/kg
2. Betakaroten fra Blakeslea
trispora
Synonymer
CI Food Orange 5
Definisjon
Framstilles ved en gjæringsprosess der det brukes en blandet kultur av to kjønn
(+) og (–) av naturlige stammer av soppen Blakeslea trispora. Betakaroten
ekstraheres fra biomassen med etylacetat og krystalliseres, eller isobutylacetat
etterfulgt av isopropylalkohol og krystalliseres. Det krystalliserte produktet
består hovedsakelig av trans-betakaroten. På grunn av den naturlige prosessen
består ca. 3 % av produktet av blandede karotenoider, som er spesifikke for
produktet.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
40800
EINECS
230-636-6
Kjemisk betegnelse
ß-karoten, ß, β-karoten
Kjemisk formel
C40H56
Molekylvekt
536,88
Innhold
Inneholder minst 96 % fargestoff i alt (uttrykt som betakaroten)
Beskrivelse
Røde til brunligrøde eller purpurfiolette krystaller eller krystallinsk pulver
(fargen varierer avhengig av hvilket ekstraksjonsmiddel som er brukt, og
krystalliseringsforholdene)
Identifikasjon
Spektrometri
30.4.2015
30.4.2015
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Etylacetat
⎫
Etanol
Isobutylacetat: Ikke over 1,0 %
⎬
⎭
Ikke over 0,8 % til sammen eller
hver for seg
Isopropylalkohol: Ikke over 0,1 %
Sulfataske
Ikke over 0,2 %
Andre karotenoider enn betakaroten: ikke over 3,0 % av fargestoff i alt
Andre fargestoffer
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Mykotoksiner:
Aflatoksin B1
Ingen
Trikotecen (T2)
Ingen
Okratoksin
Ingen
Zearalenon
Ingen
Mikrobiologi:
Mugg
Ikke over 100/g
Gjær
Ikke over 100/g
Salmonella
Ingen i 25 g
Ingen i 5 g
Escherichia coli
E 160b ANNATTOEKSTRAKTER, BIXIN, NORBIXIN
Synonymer
CI Natural Orange 4
Definisjon
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
75120
EINECS
Annatto: 215-735-4, annattoekstrakt: 289-561-2; bixin: 230-248-7
Bixin:
Kjemisk betegnelse
6′-metylhydrogen-9′-cis-6,6′-diapokaroten-6,6′-dioat
6′-metylhydrogen-9′-trans-6,6′-diapokaroten-6,6′-dioat
Norbixin: 9′cis-6,6′-diapokaroten-6,6′-disyre
9′-trans-6,6′-diapokaroten-6,6′-disyre
Kjemisk formel
Bixin:C25H30O4
Norbixin:C24H28O4
Molekylvekt
Bixin:394,51
Norbixin:380,48
Beskrivelse
Rødligbrunt pulver, suspensjon eller løsning
Identifikasjon
Spektrometri
Bixin:
maksimum ved ca. 502 nm i kloroform
Norbixin: maksimum ved ca. 482 nm i fortynnet KOH-løsning
Nr. 25/117
Nr. 25/118
i) Løsemiddelekstrahert bixin
og norbixin
De f i n i s j o n
Bixin framstilles ved ekstraksjon av skallene av frø fra annattotreet (Bixa
orellana L.) med ett eller flere av følgende løsemidler: aceton, metanol, heksan,
diklormetan eller karbondioksid, hvoretter løsemiddelet fjernes.
Norbixin framstilles ved hydrolyse av ekstrahert bixin i vandig base.
Bixin og norbixin kan inneholde andre stoffer som er ekstrahert fra
annattofrøene.
Bixinpulver inneholder flere fargede komponenter, hvorav den viktigste
enkeltkomponenten er bixin, som kan forekomme både i cis- og trans-form.
Det kan også forekomme produkter fra termisk nedbryting av bixin.
Norbixinpulverets viktigste fargende stoff er hydrolyseproduktene av bixin i
form av natrium- og kaliumsalter. Både cis- og trans-former kan forekomme.
Innhold
Bixinpulver inneholder minst 75 % karotenoider i alt beregnet som bixin
Norbixinpulver inneholder minst 25 % karotenoider i alt beregnet som norbixin
Bixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 502 nm i kloroform
Norbixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 482 nm i KOH-løsning
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metanol
Heksan
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
⎫
⎬
⎭
eller hver for seg
ii) Baseekstrahert annatto
Definisjon
Vannløselig annatto framstilles ved ekstraksjon av skall av frø fra annattotreet
(Bixa orellana L.) med vandig base (natrium- eller kaliumhydroksid).
Det viktigste fargende stoffet i vannløselig annatto er norbixin som er et
hydrolyseprodukt av bixin, i form av natrium- og kaliumsalter. Både cis- og
trans-former kan forekomme.
Innhold
Inneholder minst 0,1 % karotenoider i alt beregnet som norbixin
Norbixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 482 nm i KOH-løsning
Renhetsgrad
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
30.4.2015
30.4.2015
iii) Oljeekstrahert annatto
Definisjon
Annattoekstrakter i olje, som løsning eller suspensjon, framstilles ved
ekstraksjon av skall av frø fra annattotreet (Bixa orellana L.) med vegetabilsk
matolje. Annattoekstrakt i olje inneholder flere fargede komponenter, hvorav
den viktigste enkeltkomponenten er bixin, som kan forekomme både i cis- og
trans-form. Det kan også forekomme produkter fra termisk nedbryting av bixin.
Innhold
Inneholder minst 0,1 % karotenoider i alt beregnet som bixin
Bixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 502 nm i kloroform
Renhetsgrad
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 160c PAPRIKAEKSTRAKT, CAPSANTIN, CAPSORUBIN
Synonymer
Paprikaoleoresin
Definisjon
Paprikaekstrakt framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig
forekommende sorter av paprika, som består av knuste fruktkapsler, med eller
uten frø, av Capsicum annuum L., og inneholder de viktigste fargestoffene fra
dette krydderet. De viktigste fargestoffene er capsantin og capsorubin. Det er
kjent at paprika inneholder en rekke andre fargestoffer.
Til ekstraksjon må bare følgende løsemidler brukes: metanol, etanol, aceton,
heksan, diklormetan, etylacetat og karbondioksid.
Klasse
Karotenoid
EINECS
Capsantin: 207-364-1, capsorubin: 207-425-2
Capsantin: (3R, 3′S, 5′R)-3,3′-dihydroksy-β,k-karoten-6-on
Kjemisk betegnelse
Capsorubin: (3S, 3′S, 5R, 5R′)-3,3′-dihydroksy-k,k-karoten-6,6′-dion
Kjemisk formel
Capsantin: C40H56O3
Capsorubin: C40H56O4
Molekylvekt
Capsantin: 584,85
Capsorubin: 600,85
Innhold
Paprikaekstrakt: inneholder minst 7,0 % karotenoider
Capsantin/capsorubin: inneholder minst 30 % karotenoider i alt
E1 cm1 % 2 100 ved ca. 462 nm i aceton
Beskrivelse
Mørkerød tyktflytende væske
Identifikasjon
A.Spektrometri
Maksimum ved ca. 462 nm i aceton
B.Fargereaksjon
Ved tilsetning av 1 dråpe svovelsyre til 1 dråpe prøve oppløst i 2-3 dråper
kloroform dannes en kraftig blåfarge
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Etylacetat
Metanol
Etanol
Aceton
Heksan
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
Nr. 25/119
Nr. 25/120
Capsaicin
Ikke over 250 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 160d LYKOPEN
Synonymer
Naturlig gul 27
Definisjon
Lykopen framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter
av røde tomater (Lycopersicon esculentum L.), hvoretter løsemiddelet fjernes.
Bare følgende løsemidler kan benyttes: diklormetan, karbondioksid, etylacetat,
aceton, 2-propanol, metanol, etanol og heksan. Det viktigste fargestoffet i tomat
er lykopen, men mindre mengder av andre karotenoidpigmenter kan også være
til stede. I tillegg til de andre fargepigmentene kan produktet inneholde oljer,
fettstoffer, voks og aromastoffer som forekommer naturlig i tomater.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
75125
Kjemisk betegnelse
Lykopen, ψ,ψ-karoten
Kjemisk formel
C40H56
Molekylvekt
536,85
Innhold
E1 cm1 % 3 450 ved ca. 472 nm i heksan
Beskrivelse
Mørkerød tyktflytende væske
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 472 nm i heksan
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Etylacetat
Metanol
Etanol
Aceton
Heksan
2-propanol
Sulfataske
Ikke over 0,1 %
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 160e BETA-APO-8′-KAROTENAL (C30)
Synonymer
CI Food Orange 6
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
30.4.2015
30.4.2015
Definisjon
Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av β-apo-8′-karotenal
med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte former
framstilles av β-apo-8′-karotenal som samsvarer med disse spesifikasjonene,
og omfatter løsninger eller suspensjoner av ß-apo-8′-karotenal i matfett eller
matoljer, emulsjoner og pulvere som er dispergerbare i vann. Disse preparatene
kan ha forskjellige cis/trans-isomerforhold.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
40820
EINECS
214-171-6
Kjemisk betegnelse
β-apo-8′-karotenal, trans-β-apo-8′karotenaldehyd
Kjemisk formel
C30H40O
Molekylvekt
416,65
Innhold
Beskrivelse
Mørkfiolette krystaller med metallglans eller krystallinsk pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Renhetsgrad
Sulfataske
Ikke over 0,1 %
Andre karotenoider enn β-apo-8′-karotenal:
Andre fargestoffer
ikke over 3,0 % av fargestoff i alt
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 160f BETA-APO-8′-KAROTENSYRE-ETYLESTER (C30)
Synonymer
CI Food Orange 7, β-apo-8′-karotensyreester
Definisjon
Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av β-apo-8′karotensyre-etylester med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og
stabiliserte former framstilles av β-apo-8′-karotensyre-etylester som samsvarer
med disse spesifikasjonene, og omfatter løsninger eller suspensjoner av
ß-apo-8′-karotensyre-etylester i matfett eller matoljer, emulsjoner og pulvere
som dispergerbare i vann. Disse preparatene kan ha forskjellige cis/transisomerforhold.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
40825
EINECS
214-173-7
Kjemisk betegnelse
β-apo-8′-karotensyre-etylester, etyl-8′-apo-ß-karoten-8′-oat
Kjemisk formel
C32H44O2
Molekylvekt
460,70
Innhold
E1 cm1 % 2 550 ved ca. 449 nm i sykloheksan
Beskrivelse
Røde til rødfiolette krystaller eller krystallinsk pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 449 nm i sykloheksan
Nr. 25/121
Nr. 25/122
Renhetsgrad
Sulfataske
Ikke over 0,1 %
Andre karotenoider enn β-apo-8′-karotensyre-etylester: ikke over 3,0 % av
fargestoff i alt
Andre fargestoffer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 161b LUTEIN
Synonymer
Blandede karotenoider, xantofyll
Definisjon
Lutein framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende
sorter av spiselige frukter og planter, gress, luserne (alfalfa) og tagetes erecta.
Det fargende stoffet er hovedsakelig karotenoider, hvorav lutein og dets
fettsyreestere utgjør hoveddelen. Forskjellige mengder karoten kan også være
til stede. Lutein kan inneholde fett, oljer og voks som forekommer naturlig i
plantematerialet.
Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: metanol, etanol,
2-propanol, heksan, aceton, metyletylketon, diklormetan og karbondioksid.
Klasse
Karotenoid
EINECS
204-840-0
Kjemisk betegnelse
3,3′-dihydroksy-d-karoten
Kjemisk formel
C40H56O2
Molekylvekt
568,88
Innhold
Inneholder minst 4 % fargestoffer i alt beregnet som lutein
E1 cm1 % 2 550 ved ca. 445 nm i kloroform/etanol (10 + 90) eller i heksan/etanol/
aceton (80 + 10 + 10)
Beskrivelse
Mørk gulbrun væske
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 445 nm i kloroform/etanol (10 + 90)
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Aceton
Metyletylketon
Metanol
Etanol
2-propanol
Heksan
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
⎫
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎭
eller hver for seg
30.4.2015
30.4.2015
E 161g KANTAXANTIN
Synonymer
CI Food Orange 8
Definisjon
Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av kantaxantin
med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte former
framstilles av kantaxantin som samsvarer med disse spesifikasjonene, og
omfatter løsninger eller suspensjoner av kantaxantin i matfett eller matoljer,
emulsjoner og pulvere som dispergerbare i vann. Disse preparatene kan ha
forskjellige cis/trans-isomerforhold.
Klasse
Karotenoid
Fargeindeksnummer
40850
EINECS
208-187-2
Kjemisk betegnelse
β-karoten-4,4′-dion, kantaxantin, 4,4′-diokso-β-karoten
Kjemisk formel
C40H52O2
Molekylvekt
564,86
Innhold
Inneholder minst 96 % fargestoff i alt (uttrykt som kantaxantin)
Beskrivelse
E1 cm1 % 2 200
ved ca. 485 nm i kloroform
ved 468-472 nm i sykloheksan
ved 464-467 nm i petroleumseter
Dypfiolette krystaller eller krystallinsk pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 485 nm i kloroform
Maksimum ved 464-467 nm i petroleumseter
Renhetsgrad
Sulfataske
Ikke over 0,1 %
Andre karotenoider enn kantaxantin: ikke over 5,0 % av fargestoff i alt
Andre fargestoffer
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 162 RØDBETFARGE
Synonymer
Betanin
Definisjon
Rødbetfarge framstilles av røttene til naturlig forekommende rødbetesorter
(Beta vulgaris L. var. rubra) ved pressing av knuste rødbeter eller vandig
ekstraksjon av snittede rødbeter med påfølgende anriking av den aktive
komponenten. Fargen består av forskjellige pigmenter som alle tilhører klassen
betalain. Det viktigste fargende stoffet er betacyanin (rødt), hvorav betanin
utgjør 75-95 %. Det kan forekomme små mengder av betaxantin (gult) og
nedbrytingsprodukter av betalainer (lysebrune).
I tillegg til fargepigmentene består saften eller ekstrakten av sukker, salter
og/eller proteiner som forekommer naturlig i rødbeter. Løsningen kan
konsentreres, og enkelte produkter kan raffineres for å fjerne mesteparten av
sukkeret, saltene og proteinene.
Klasse
Betalain
Nr. 25/123
Nr. 25/124
EINECS
231-628-5
Kjemisk betegnelse
(S-(R′,R′)-4-(2-(2-karboksy-5(β-D-glukopyranosyloksy)-2,3-dihydro-6hydroksy-1H-indol-1-yl)etenyl)-2,3-dihydro-2,6-pyridin-dikarboksylsyre;
1-(2-(2,6-dikarboksy-1,2,3,4-tetrahydro-4-pyridyliden)etyliden)-5-β-Dglukopyranosyloksy)-6-hydroksyindolium-2-karboksylat
Kjemisk formel
Betanin: C24H26N2O13
Molekylvekt
550,48
Innhold
Inneholder minst 0,4 % rødfarge (uttrykt som betanin)
Beskrivelse
Rød eller mørkerød væske, pasta, pulver eller fast stoff
Identifikasjon
Spektrometri
Renhetsgrad
Nitrat
Ikke over 2 gram nitratanioner per gram rødfarge (se innhold)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 163 ANTOCYAN
Definisjon
Antocyan framstilles ved ekstraksjon av naturlig forekommende sorter
av grønnsaker og spiselige frukter med sulfittholdig vann, syreholdig
vann, karbondioksid, metanol eller etanol. Antocyan inneholder vanlige
komponenter av utgangsmaterialet, dvs. antocyan, organiske syrer, garvesyrer,
sukker, mineraler osv., men ikke nødvendigvis i samme forhold som i
utgangsmaterialet.
Klasse
Antocyan
EINECS
208-438-6 (cyanidin), 205-125-6 (peonidin), 208-437-0 (delfinidin), 211-4038 (malvidin), 205-127-7 (pelargonidin)
3,3′,4′,5,7-pentahydroksy-flavyliumklorid (cyanidin)
Kjemisk betegnelse
3,4′,5,7-tetrahydroksy-3′-metoksyflavyliumklorid (peonidin)
3,4′,5,7-tetrahydroksy-3′,5′-dimetoksyflavyliumklorid (malvidin)
3,5,7-trihydroksy-2-(3,4,5,trihydroksyfenyl)-1-benzopyryliumklorid
(delfinidin)
3,3′4′,5,7-pentahydroksy-5′-metoksyflavyliumklorid (petunidin)
3,5,7-trihydroksy-2-(4-hydroksyfenyl)-1-benzopyriliumklorid (pelargonidin)
Kjemisk formel
Cyanidin: C15H11O6Cl
Peonidin: C16H13O6Cl
Malvidin: C17H15O7Cl
Delfinidin: C15H11O7Cl
Petunidin: C16H13O7Cl
Pelargonidin: C15H11O5Cl
30.4.2015
30.4.2015
Molekylvekt
Cyanidin: 322,6
Peonidin: 336,7
Malvidin: 366,7
Delfinidin: 340,6
Petunidin: 352,7
Pelargonidin: 306,7
Innhold
E1 cm1 % 300 ved 515-535 nm i vandig løsning ved pH 3,0 for det rene pigmentet
Beskrivelse
Purpurrød væske, pulver eller pasta med en svak karakteristisk lukt
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum i metanol med 0,01 % konsentrert HCl
Cyanidin: 535 nm
Peonidin: 532 nm
Malvidin: 542 nm
Delfinidin: 546 nm
Petunidin: 543 nm
Pelargonidin: 530 nm
Renhetsgrad
Løsemiddelrester
Metanol
Etanol
⎫
⎬
⎭
Svoveldioksid
Ikke over 1 000 mg/kg per prosent pigment
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
eller hver for seg
E 170 KALSIUMKARBONAT
Synonymer
CI Pigment White 18, kritt
Definisjon
Kalsiumkarbonat framstilles av malt kalkstein eller ved utfelling av
kalsiumioner med karbonationer.
Klasse
Uorganisk
Fargeindeksnummer
77220
EINECS
Kalsiumkarbonat: 207-439-9
Kalkstein: 215-279-6
Kjemisk betegnelse
Kalsiumkarbonat
Kjemisk formel
CaCO3
Molekylvekt
100,1
Innhold
Inneholder minst 98 % på tørrstoffbasis
Beskrivelse
Hvitt krystallinsk eller amorft pulver uten lukt og smak
Identifikasjon
Løselighet
Praktisk talt uløselig i vann og i alkohol. Oppløses under luftutvikling i
fortynnet eddiksyre, i fortynnet saltsyre og i fortynnet salpetersyre, og etter
koking gir resultatløsningene positive tester for kalsium.
Nr. 25/125
Nr. 25/126
Renhetsgrad
Tap ved tørking
Ikke over 2,0 % (200 °C, 4 timer)
Syreuløselige stoffer
Ikke over 0,2 %
Magnesium- og alkalisalter
Ikke over 1,5 %
Fluorid
Ikke over 50 mg/kg
Antimon (som Sb)
Kobber (som Cu)
Krom (som Cr)
Sink (som Zn)
⎫
⎪
⎪
Barium (som Ba)
Ikke over 100 mg/kg til sammen eller hver for seg
Arsen
⎬
⎪
⎪
⎭
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 3 mg/kg
E 171 TITANDIOKSID
Synonymer
CI Pigment White 6
Definisjon
Titandioksid består hovedsakelig av rent anatas- og/eller rutiltitandioksid, som
kan være overtrukket med små mengder aluminium- og/eller silisiumoksid for
å forbedre produktets tekniske egenskaper.
Klasse
Uorganisk
Fargeindeksnummer
77891
EINECS
236-675-5
Kjemisk betegnelse
Titandioksid
Kjemisk formel
TiO2
Molekylvekt
79,88
Innhold
Inneholder minst 99 % på aluminium- og silisiumoksidfri basis
Beskrivelse
Hvitt til svakt farget pulver
Identifikasjon
Løselighet
Uløselig i vann og organiske løsemidler. Oppløses sakte i hydrogenfluorid og i
varm, konsentrert svovelsyre
Renhetsgrad
Tap ved tørking
Glødetap
Ikke over 1,0 % på grunnlag av innholdet av ikke-flyktige stoffer (800 °C)
Aluminiumoksid og/eller
silisiumdioksid
Stoffer som er løselige i
0,5 N HCl
Ikke over 0,5 % beregnet på aluminium- og silisiumoksidfri basis, og for
produkter som inneholder aluminium- og/eller silisiumoksid, ikke over 1,5 %
på basis av handelsvaren
Vannløselige stoffer
Ikke over 0,5 %
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Antimon
Ikke over 50 mg/kg ved fullstendig oppløsning
Arsen
Bly
Kvikksølv
Sink
30.4.2015
30.4.2015
E 172 JERNOKSIDER OG -HYDROKSIDER
Synonymer
Gult jernoksid:
CI Pigment Yellow 42 og 43
Rødt jernoksid:
CI Pigment Red 101 og 102
Svart jernoksid:
CI Pigment Black 11
Definisjon
Jernoksider og jernhydroksider framstilles syntetisk og består hovedsakelig
av vannfrie og/eller hydratiserte jernoksider. Fargeskalaen omfatter så
vel gulfarger og rødfarger som brunfarger og svart. Jernoksider til bruk i
næringsmidler skiller seg fra jernoksider til teknisk bruk ved relativt lavt innhold
av forurensning fra andre metaller. Dette oppnås ved utvelging og kontroll av
jernkilden og/eller omfanget av kjemisk rensing under framstillingen.
Klasse
Uorganisk
Fargeindeksnummer
Gult jernoksid:
77492
Rødt jernoksid:
77491
Svart jernoksid:
77499
Gult jernoksid:
257-098-5
Rødt jernoksid:
215-168-2
Svart jernoksid:
235-442-5
Gult jernoksid:
hydratisert jernoksid, hydratisert jern(III)oksid
Rødt jernoksid:
vannfritt jernoksid, vannfritt jern(III)oksid
Svart jernoksid:
jern(II,III)oksid
Gult jernoksid:
FeO(OH)·H2O
Rødt jernoksid:
Fe2O3
Svart jernoksid:
FeO·Fe2O3
EINECS
Kjemisk betegnelse
Kjemisk formel
Molekylvekt
88,85:FeO(OH)
159,70:Fe2O3
231,55:
FeO·Fe2O3
Innhold
Gult ikke under 60 %, rødt og svart ikke under 68 % jern i alt, uttrykt som jern
Beskrivelse
Pulver av gul, rød eller svart farge
Identifikasjon
Løselighet
Uløselig i vann og organiske løsemidler
Løselig i konsentrerte mineralsyrer
Renhetsgrad
Ikke over 1,0 %
Arsen
Ikke over 5 mg/kg
Barium
Ikke over 50 mg/kg
Kadmium
Ikke over 5 mg/kg
Krom
Ikke over 100 mg/kg
Kobber
Ikke over 50 mg/kg
Bly
Ikke over 20 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Nikkel
Ikke over 200 mg/kg
Sink
Ikke over 100 mg/kg
⎫
⎪
⎪
⎪
⎪
⎪
⎬
⎪
⎪
⎪
⎪
⎪
⎭
Ved fullstendig oppløsning
Nr. 25/127
Nr. 25/128
E 173 ALUMINIUM
Synonymer
CI Pigment Metal, Al
Definisjon
Aluminiumpulver består av finfordelte partikler av aluminium. Ved malingen
kan det eventuelt tilsettes vegetabilske matoljer og/eller vegetabilske fettsyrer
av næringsmiddelkvalitet. Det kan ikke tilsettes andre stoffer til produktet enn
vegetabilske matoljer og/eller vegetabilske fettsyrer av næringsmiddelkvalitet.
Fargeindeksnummer
77000
EINECS
231-072-3
Kjemisk betegnelse
Aluminium
Kjemisk formel
Al
Atomvekt
26,98
Innhold
Inneholder minst 99 % beregnet som Al på oljefri basis
Beskrivelse
Sølvgrått pulver eller tynne flak
Identifikasjon
Løselighet
Uløselig i vann og i organiske løsemidler. Løselig i fortynnet saltsyre.
Resultatløsningen gir positive tester for aluminium
Renhetsgrad
Tap ved tørking
Ikke over 0,5 % (105 °C, konstant masse)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
E 174 SØLV
Synonymer
Argentum, Ag
Klasse
Uorganisk
Fargeindeksnummer
77820
EINECS
231-131-3
Kjemisk betegnelse
Sølv
Kjemisk formel
Ag
Atomvekt
107,87
Innhold
Inneholder minst 99,5 % Ag
Beskrivelse
Sølvfarget pulver eller tynne flak
E 175 GULL
Synonymer
Pigment Metal 3, Aurum, Au
Klasse
Uorganisk
Fargeindeksnummer
77480
EINECS
231-165-9
Kjemisk betegnelse
Gull
Kjemisk formel
Au
Atomvekt
197,0
Innhold
Inneholder minst 90 % Au
30.4.2015
30.4.2015
Beskrivelse
Gullfarget pulver eller tynne flak
Renhetsgrad
Sølv
Ikke over 7,0 %
Kobber
Ikke over 4,0 %
E 180 LITOLRUBIN BK
⎫
⎬
⎭
Etter fullstendig oppløsning
Synonymer
Blykromatmolybdatsulfatrødt, rubinpigment, karmin 6B
Definisjon
Litolrubin BK består hovedsakelig av kalsium-3-hydroksy-4-(4-metyl-2sulfonatofenylazo)-2-naftalenkarboksylat og andre fargestoffer samt vann,
kalsiumklorid og/eller kalsiumsulfat som de viktigste ufargede komponentene.
Klasse
Monoazo
Fargeindeksnummer
15850:1
EINECS
226-109-5
Kjemisk betegnelse
Kalsium-3-hydroksy-4-(4-metyl-2-sulfonatofenylazo)-2-naftalenkarboksylat
Kjemisk formel
C18H12CaN2O6S
Molekylvekt
424,45
Innhold
E1 cm1 % 200 ved ca. 442 nm i dimetylformamid
Beskrivelse
Rødt pulver
Identifikasjon
Spektrometri
Maksimum ved ca. 442 nm i dimetylformamid
Renhetsgrad
Andre fargestoffer
fargestoffer:
Ikke over 0,5 %
2-amino-5metylbenzensulfon-syre,
kalsiumsalt
Ikke over 0,2 %
3-hydroksy-2naftalenkarboksylsyre,
kalsiumsalt
Ikke over 0,4 %
aromatiske aminer
Ikke over 0,01 % (uttrykt som anilin)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 10 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Ikke over 40 mg/kg
_____________
Nr. 25/129
Nr. 25/130
VEDLEGG II
DEL A
Opphevet direktiv med oversikt over endringer
(nevnt i artikkel 2)
(EFT L 226 av 22.9.1995, s. 1)
(EFT L 206 av 5.8.1999, s. 19)
(EFT L 190 av 12.7.2001, s. 14)
(EUT L 113 av 20.4.2004, s. 24)
(EUT L 82 av 21.3.2006, s. 10)
DEL B
Oversikt over tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning
Direktiv
95/45/EF
Tidsfrist for innarbeiding
1. juli 1996(1)
1999/75/EF
1. juli 2000
2001/50/EF
29. juni 2002
2004/47/EF
1. april 2005(2)
2006/33/EF
10. april 2007
( ) I samsvar med artikkel 2 nr. 2 i direktiv 95/45/EF kan produkter som er markedsført eller merket innen 1. juli 1996, og som ikke er
i samsvar med nevnte direktiv, likevel omsettes til lagrene er tømt.
(2) I samsvar med artikkel 3 i direktiv 2004/47/EF kan produkter som er brakt i omsetning eller merket innen 1. april 2005, og som ikke
er i samsvar med nevnte direktiv, omsettes til lagrene er tømt.
1
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG III
Sammenligningstabell
Direktiv 95/45/EF
Dette direktiv
Artikkel 1 første ledd
Artikkel 1
Artikkel 1 annet ledd
—
Artikkel 2
—
—
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 3
Artikkel 4
Artikkel 4
Vedlegg
Vedlegg I
—
Vedlegg II
—
Vedlegg III
Nr. 25/131
Nr. 25/132
30.4.2015
2015/EØS/25/16
av 13. februar 2009
om endring av direktiv 2008/84/EF om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre
tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer(*)
HAR —
fellesskap,
bør de eksisterende spesifikasjonene for E234 nisin
endres for å tilpasse definisjonen av og renhetskriteriene
som er fastsatt for dette tilsetningsstoffet.
3) Formaldehyd brukes som konserveringsmiddel ved
framstilling av alginsyre, alginater og estere av alginsyre.
Det er blitt opplyst at det kan forekomme rester av
formaldehyd i de ferdige geleringsmidlene i mengder på
opptil 50 mg/kg. På anmodning fra Kommisjonen har
EFSA vurdert tryggheten ved bruk av formaldehyd som
konserveringsmiddel ved framstilling og bearbeiding av
tilsetningsstoffer til næringsmidler(5). I sin uttalelse av
30. november 2006 konkluderte EFSA med at den anslåtte
eksponeringen for geleringsmidler som inneholder
formaldehyd i mengder på 50 mg/kg tilsetningsstoff,
ikke vil utgjøre noe trygghetsproblem. De eksisterende
renhetskriteriene for E400 alginsyre, E401 natriumalginat, E402 kaliumalginat, E403 ammoniumalginat,
E404 kalsiumalginat og E405 propylenglykolalginat
bør derfor endres slik at grenseverdien for formaldehyd
fastsettes til 50 mg/kg.
1) Ved kommisjonsdirektiv 2008/84/EF av 27. august
2008 om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for
andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer
og søtstoffer(2) er det fastsatt renhetskriterier for
tilsetningsstoffene nevnt i europaparlamentsog
rådsdirektiv 95/2/EF av 20. februar 1995 om andre
tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og
søtstoffer(3).
4) Formaldehyd brukes for tiden ikke ved bearbeiding
av tang til framstilling av E407 karragenan og E407a
bearbeidet Eucheuma-tang. Det kan imidlertid
forekomme naturlig i havalger og dermed forekomme
som urenhet i det ferdige produktet. Det bør derfor
fastsettes en grenseverdi for tilfeldig forekomst av dette
stoffet i de berørte tilsetningsstoffene.
under henvisning til rådsdirektiv 89/107/EØF av
21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes
lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i
næringsmidler beregnet på konsum(1), særlig artikkel 3 nr. 3
bokstav a),
etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler og
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og
(heretter kalt «EFSA») konkluderte i sin uttalelse av
20. oktober 2006(4) med at nisin framstilt ved en endret
prosess med bruk av et sukkerbasert medium, fra et
helsevernsynspunkt er likeverdig med nisin framstilt
ved den opprinnelige prosessen, der det brukes et
melkebasert medium. På grunnlag av denne uttalelsen
(1) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 27.
(2) EUT L 253 av 20.9.2008, s. 1.
(3) EFT L 61 av 18.3.1995, s. 1.
(4)http://www.efsa.europa.eu/en/science/afc/afc_opinions/ej314b_nisin.html
5) Guarkjernemel er tillatt brukt som tilsetningsstoff i
næringsmidler i henhold til direktiv 95/2/EF. Det brukes
særlig som fortykningsmiddel, emulgator og stabilisator.
Kommisjonen har mottatt en anmodning om tillatelse til
bruk av delvis depolymerisert guarkjernemel framstilt
av naturlig guarkjernemel ved en av tre prosesser som
omfatter varmebehandling, sur hydrolyse eller alkalisk
oksidasjon, som tilsetningsstoff i næringsmidler. EFSA
(5) Uttalelse fra vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer, aromaer, tekniske
hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med næringsmidler, på
anmodning fra Kommisjonen, om bruk av formaldehyd som tilsetningsstoff
ved framstilling og bearbeiding av tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Spørsmål nr. EFSA Q-2005-032. http://www.efsa.europa.eu/EFSA/efsa_
locale-1178620753812_1178620766610.htm
30.4.2015
har vurdert tryggheten ved bruk av tilsetningsstoffet
og framholdt i sin uttalelse av 4. juli 2007(1) at delvis
depolymerisert guarkjernemel er svært likt naturlig
guarkjernemel med hensyn til det ferdige produktets
sammensetning. EFSA konkluderte videre med at
delvis depolymerisert guarkjernemel ikke utgjør noe
trygghetsproblem når det brukes som fortykningsmiddel,
emulgator eller stabilisator. I samme uttalelse
anbefalte imidlertid EFSA at spesifikasjonene for E412
guarkjernemel tilpasses for å ta hensyn til det økte
innholdet av salter og en mulig forekomst av uønskede
biprodukter som kan oppstå i framstillingsprosessen. På
grunnlag av EFSAs anbefalinger bør spesifikasjonene for
guarkjernemel endres.
6)
Det må vedtas spesifikasjoner for E504(i) magnesiumkarbonat, som ble tillatt brukt som tilsetningsstoff i
næringsmidler ved direktiv 95/2/EF.
7)
Data fra Den europeiske kalkforening tyder på at det ved
framstilling av kalkprodukter av tilgjengelige råstoffer
ikke er mulig å oppfylle gjeldende renhetskriterier for
E526 kalsiumhydroksid og E529 kalsiumoksid når det
gjelder innholdet av magnesium og alkalisalter. Ettersom
magnesiumsalter ikke utgjør noe trygghetsproblem og
samtidig som det tas hensyn til spesifikasjonene fastsatt
i Codex Alimentarius utarbeidet av Den felles FAOWHO-ekspertgruppe for tilsetningsstoffer i fôrvarer
(heretter kalt «JECFA»), bør grenseverdiene for
magnesium og alkalisalter for E526 kalsiumhydroksid
og E529 kalsiumoksid reduseres til de laveste oppnåelige
verdiene, som fortsatt er lavere enn eller de samme som
grenseverdiene fastsatt av JECFA.
8) Dessuten må det tas hensyn til grenseverdiene for bly
som er fastsatt for E526 kalsiumhydroksid og E529
kalsiumoksid i Codex Alimentarius utarbeidet av JECFA.
På grunn av det naturlig høye innholdet av bly i det råstoffet
(kalsiumkarbonat) som utvinnes i visse medlemsstater,
og som disse tilsetningsstoffene framstilles av, synes
det imidlertid vanskelig å tilpasse blyinnholdet i dem
til grenseverdiene fastsatt av JECFA. Derfor bør den
nåværende grenseverdien for bly reduseres til den laveste
oppnåelige verdien.
9) E 901 bivoks er godkjent som tilsetningsstoff i
nærings-midler ved direktiv 95/2/EF. I sin uttalelse
av 27. november 2007(2) bekreftet EFSA at det er
(1) Uttalelse fra vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer, aromaer, tekniske
hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med næringsmidler, på
anmodning fra Kommisjonen, om bruk av delvis polymeriset guarkjernemel
som tilsetningsstoff i næringsmidler. Spørsmål nr. EFSA-Q-2006-122. http://
www.efsa.europa.eu/EFSA/efsa_locale-1178620753812_1178638739757.
htm
(2) Bivoks (E 901) som overflatebehandlingsmiddel og bærestoff for aromaer.
Vitenskapelig uttalelse fra vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer,
aromaer, tekniske hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med
næringsmidler. Spørsmål nr. EFSA-Q-2006-021. http://www.efsa.europa.
eu/EFSA/efsa_locale-1178620753812_1178672652158.htm
Nr.25/133
trygt å bruke dette tilsetningsstoffet. EFSA påpekte
imidlertid også at forekomsten av bly burde begrenses
til laveste mulige nivå. Samtidig som det tas hensyn til
de reviderte spesifikasjonene for bivoks fastsatt i Codex
Alimentarius utarbeidet av JECFA, bør de eksisterende
renhetskriteriene for E901 bivoks endres for å redusere
grenseverdien for bly.
10) Vitenskapskomiteen for næringsmidler (heretter kalt
«SCF») har foretatt en samlet vurdering av høyraffinert
voks utvunnet av syntetiske hydrokarboner (syntetisk
voks) og petroleum(3) og avgav 22. september 1995 en
uttalelse om mineralske og syntetiske hydrokarboner.
SCF mente at det var framlagt tilstrekkelige data til at
det kunne fastsettes en generell ADI‑verdi (akseptabelt
daglig inntak) for begge typer voks, dvs. voks utvunnet av
petroleum og voks utvunnet av syntetiske hydrokarboner.
Da renhetskriteriene for E905 mikrokrystallinsk voks ble
fastsatt, ble voks basert på syntetiske hydrokarboner utelatt
og kom ikke med i spesifikasjonene. Kommisjonen anser
derfor at renhetskriteriene for E905 mikrokrystallinsk
voks bør endres slik at de også omfatter voks utvunnet av
syntetiske hydrokarboner.
11) E230 (bifenyl) og E233 (tiabendazol) er etter Fellesskapets regelverk ikke lenger tillatt å bruke som
tilsetningsstoffer i næringsmidler. Disse stoffene ble
fjernet fra listen over tillatte tilsetningsstoffer ved
henholdsvis direktiv 2003/114/EF og direktiv 98/72/EF.
Vedlegg I til direktiv 2008/84/EF bør derfor ajourføres,
og spesifikasjonene for E230 og E233 bør utgå.
12) Det må tas hensyn til spesifikasjonene og analysemetodene
for tilsetningsstoffer som er fastsatt i Codex Alimentarius
utarbeidet av JECFA. Særlig må de spesifikke
renhetskriteriene ved behov tilpasses grenseverdiene for
de enkelte berørte tungmetallene.
13) Direktiv 2008/84/EF bør derfor endres.
og dyrehelsen —
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 2008/84/EF endres i samsvar med
vedlegget til dette direktiv.
(3)http://ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_37.pdf
Nr. 25/134
30.4.2015
Artikkel 2
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal innen 13. februar 2010 sette i kraft
de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene.
Artikkel 4
Utferdiget i Brussel, 13. februar 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
30.4.2015
VEDLEGG
I vedlegg I til direktiv 2008/84/EF gjøres følgende endringer:
1. Teksten om E 234 nisin skal lyde:
«E 234 NISIN
Definisjon
Nisin består av flere nært beslektede polypeptider som dannes av visse
naturlige stammer av Lactococcus lactis subsp.lactis under gjæring av et
melke‑ eller sukkerbasert medium.
EINECS-nummer
215-807-5
Kjemisk formel
C143H230N42O37S7
Molekylvekt
3 354,12
Innhold
Nisinkonsentrat inneholder ikke under 900 enheter per mg i en blanding
av fettfritt melkeprotein eller gjæret melketørrstoff med et minsteinnhold
av natriumklorid på 50 %.
Beskrivelse
Hvitt pulver
Renhet
Tap ved tørking
Ikke over 3 % ved tørking til konstant vekt ved 102‑103 °C
Arsen
Ikke over 1 mg/kg
Bly
Ikke over 1 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg»
2. Teksten om E 400 alginsyre skal lyde:
«E 400 ALGINSYRE
Definisjon
Lineær glykuronan som hovedsakelig består av β-(1-4)-bundne
D-mannuronsyre- og α-(1-4)-bundne L-guluronsyreenheter i pyranoseform. Hydrofilt, kolloidalt karbohydrat utvunnet av naturlige stammer
av forskjellige arter av brunalger (Phaeophyceae) ved bruk av fortynnet
alkalisk løsning.
EINECS-nummer
232-680-1
Kjemisk formel
(C6H8O6)n
Molekylvekt
10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt)
Innhold
Alginsyre avgir på tørrstoffbasis ikke under 20 % og ikke over 23 %
karbondioksid (CO2), som tilsvarer ikke under 91 % og ikke over 104,5 %
alginsyre (C6H8O6)n (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 200).
Beskrivelse
Alginsyre forekommer i trådet, kornet og granulert form og som pulver.
Det er hvitt til gulbrunt og nesten uten lukt.
Nr. 25/135
Nr. 25/136
Identifikasjon
A.Løselighet
Uløselig i vann og organiske løsemidler, oppløses langsomt i løsninger av
natriumkarbonat, natriumhydroksid og trinatriumfosfat.
B. Utfellingsforsøk med
kalsiumklorid
Fem volumdeler av en 0,5 % løsning av prøven i 1 M natriumhydroksidløsning tilsettes 1 volumdel av en 2,5 % løsning av
kalsiumklorid. Det dannes et fyldig geléaktig bunnfall. Med dette forsøket
skilles alginsyre fra gummi arabicum, natriumkarboksymetylcellulose,
karboksymetylstivelse, karragenan, gelatin, ghattigummi, karayagummi,
johannesbrødkjernemel, metylcellulose og tragant.
C. Utfellingsforsøk med
ammoniumsulfat
To volumdeler av en 0,5 % løsning av prøven i 1 M natriumhydroksidløsning tilsettes én volumdel av en mettet løsning av ammoniumsulfat.
Det dannes ikke noe bunnfall. Med dette forsøket skilles alginsyre fra
agar, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan, pektinsyre, gelatin,
johannesbrødkjernemel, metylcellulose og stivelse.
D.Fargereaksjon
Oppløs så fullstendig som mulig 0,01 g av prøven ved å riste den med
0,15 ml 0,1 N natriumhydroksid og tilsett 1 ml sur jern(III)sulfatløsning.
Innen fem minutter utvikles en kirsebærrød farge som til slutt blir sterkt
purpurrød.
Renhet
pH i en 3 % suspensjon
Mellom 2,0 og 3,5
Tap ved tørking
Sulfataske
Ikke over 8 % på tørrstoffbasis
Natriumhydroksid (1 M løsning)
Ikke over 2 % uløselig stoff på tørrstoffbasis
Formaldehyd
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Totalt kimtall
Ikke over 5 000 kolonier per gram
Gjær og mugg
Ikke over 500 kolonier per gram
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
Ikke påvist i 10 g»
3. Teksten om E 401 natriumalginat skal lyde:
«E 401 NATRIUMALGINAT
Definisjon
Kjemisk betegnelse
Natriumsalt av alginsyre
Kjemisk formel
(C6H7NaO6)n
Molekylvekt
30.4.2015
30.4.2015
Innhold
Avgir på tørrstoffbasis ikke under 18 % og ikke over 21 % karbondioksid,
som tilsvarer ikke under 90,8 % og ikke over 106 % natriumalginat
(beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 222).
Beskrivelse
Nesten luktfritt, hvitt til gulaktig fiberholdig pulver eller granulert pulver
Identifikasjon
Positiv prøve for natrium og
alginsyre
Renhet
Tap ved tørking
Vannuløselig stoff
Formaldehyd
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Totalt kimtall
Gjær og mugg
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
4. Teksten om E 402 kaliumalginat skal lyde:
«E 402 KALIUMALGINAT
Definisjon
Kjemisk betegnelse
Kaliumsalt av alginsyre
Kjemisk formel
(C6H7KO6)n
Molekylvekt
Innhold
Avgir på tørrstoffbasis ikke under 16,5 % og ikke over 19,5 %
karbondioksid, som tilsvarer ikke under 89,2 % og ikke over 105,5 %
kaliumalginat (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 238).
Beskrivelse
Identifikasjon
Positiv prøve for kalium og
alginsyre
Nr. 25/137
Nr. 25/138
Renhet
Tap ved tørking
Vannuløselig stoff
Formaldehyd
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Totalt kimtall
Gjær og mugg
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
5. Teksten om E 403 ammoniumalginat skal lyde:
«E 403 AMMONIUMALGINAT
Definisjon
Kjemisk betegnelse
Ammoniumsalt av alginsyre
Kjemisk formel
(C6H11NO6)n
Molekylvekt
Innhold
som tilsvarer ikke under 88,7 % og ikke over 103,6 % ammoniumalginat
Beskrivelse
Hvitt til gulaktig fiberholdig pulver eller granulert pulver
Identifikasjon
Positiv prøve for ammonium og
alginsyre
Renhet
Tap ved tørking
Sulfataske
Vannuløselig stoff
Formaldehyd
Ikke over 50 mg/kg
30.4.2015
30.4.2015
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Totalt kimtall
Gjær og mugg
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
6. Teksten om E 404 kalsiumalginat skal lyde:
«E 404 KALSIUMALGINAT
Synonymer
Kalsiumsalt av alginat
Definisjon
Kjemisk betegnelse
Kalsiumsalt av alginsyre
Kjemisk formel
(C6H7Ca1/2O6)n
Molekylvekt
Innhold
som tilsvarer ikke under 89,6 % og ikke over 104,5 % kalsiumalginat
Beskrivelse
Identifikasjon
Positiv prøve for kalsium og
alginsyre
Renhet
Tap ved tørking
Formaldehyd
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Totalt kimtall
Nr. 25/139
Nr. 25/140
Gjær og mugg
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
7. Teksten om E 405 propylenglykolalginat skal lyde:
«E 405 PROPYLENGLYKOLALGINAT
Synonymer
Hydroksypropylalginat
1,2-propandiolester av alginsyre
Propan-1,2-diolalginat
Definisjon
Kjemisk betegnelse
Propan-1,2-diolester av alginsyre; varierer i sammensetning etter graden
av forestring og prosentdelen av frie og nøytraliserte karboksylgrupper i
molekylet
Kjemisk formel
(C9H14O7)n (forestret)
Molekylvekt
Innhold
Gir på tørrstoffbasis ikke under 16 % og ikke over 20 % karbondioksid.
Beskrivelse
Nesten luktfritt, hvitt til gulbrunt fiberholdig pulver eller granulert pulver
Identifikasjon
Positiv prøve for 1,2‑propandiol
og alginsyre etter hydrolyse
Renhet
Tap ved tørking
Totalt innhold av 1,2‑propandiol
Ikke under 15 % og ikke over 45 %
Innhold av fri 1,2‑propandiol
Ikke over 15 %
Vannuløselig stoff
Formaldehyd
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg
Totalt kimtall
Gjær og mugg
30.4.2015
30.4.2015
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
8. Teksten om E 407 karragenan skal lyde:
«E 407 KARRAGENAN
Synonymer
Handelsvarer selges under forskjellige navn, for eksempel:
Irish moss gelose
Eucheuman (av Eucheuma spp.)
Iridophycan (av Irididaea spp.)
Hypnean (av Hypnea spp.)
Furcellaran eller dansk agar (av Furcellaria fastigiata)
Karragenan (av Chondrus og Gigartina spp.)
Definisjon
Karragenan framstilles ved vandig ekstraksjon av naturlige stammer
av alger av familiene Gigartinaceae, Solieriaceae, Hypneaceae og
Furcellariaceae av klassen Rhodophyceae (rødalger). Det skal ikke
brukes andre organiske fellingsmidler enn metanol, etanol og 2‑propanol.
Karragenan består hovedsakelig av kalium-, natrium-, magnesium- og
kalsiumsalter av polysakkaridsulfatestere som ved hydrolyse gir galaktose
og 3,6-anhydrogalaktose. Karragenan skal ikke hydrolyseres eller
nedbrytes kjemisk på annen måte. Tilfeldig forekomst av formaldehyd
som urenhet er tillatt opp til høyst 5 mg/kg.
EINECS-nummer
232-524-2
Beskrivelse
Gulaktig til fargeløst, grovt til fint pulver som er nesten luktfritt
Identifikasjon
Positive prøver for galaktose,
anhydrogalaktose og sulfat
Renhet
Innhold av
2-propanol
metanol,
etanol, Ikke over 0,1 % hver for seg eller til sammen
Viskositet for en 1,5 % løsning ved Ikke under 5 mPa.s
75 °C
Tap ved tørking
Ikke over 12 % (105 °C, fire timer)
Sulfat
Ikke under 15 % og ikke over 40 % på tørrstoffbasis (som SO4)
Aske
Ikke under 15 % og ikke over 40 % bestemt på tørrstoffbasis ved 550 °C
Nr. 25/141
Nr. 25/142
Syreuløselig aske
Ikke over 1 % på tørrstoffbasis (uløselig i 10 % saltsyre)
Syreuløselig stoff
Ikke over 2 % på tørrstoffbasis (uløselig i 1 % v/v svovelsyre)
Karragenan med lav molekylvekt
Ikke over 5 %
(molekylvektfraksjon under
50 kDa)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 2 mg/kg
Totalt kimtall
Gjær og mugg
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
9. Teksten om E 407a bearbeidet Eucheuma-tang skal lyde:
«E 407a BEARBEIDET EUCHEUMA-TANG
Synonymer
PES (akronym for Processed Eucheuma Seaweed)
Definisjon
Bearbeidet Eucheuma-tang framstilles ved behandling med vandig alkalin
(KOH) av naturlige stammer av algene Eucheuma cottonii og Eucheuma
spinosum av klassen Rhodophyceae (rødalger) for å fjerne urenheter, og
ved ferskvannsskylling og tørking for å oppnå produktet. Ytterligere
rensing kan oppnås ved å vaske med metanol, etanol eller 2-propanol
og deretter tørke. Produktet består hovedsakelig av kaliumsalter
av polysakkaridsulfatestere som ved hydrolyse gir galaktose og
3,6-anhydrogalaktose. Natrium-, kalsium- og magnesiumsalter av
polysakkaridsulfatestere er til stede i mindre mengder. Opptil 15 %
algecellulose er også til stede i produktet. Karragenan i bearbeidet
Eucheuma-tang skal ikke hydrolyseres eller nedbrytes kjemisk på annen
måte. Tilfeldig forekomst av formaldehyd som urenhet er tillatt opp til
høyst 5 mg/kg.
Beskrivelse
Gyllenbrunt til gulaktig, grovt til fint pulver som er nesten luktfritt
Identifikasjon
A. Positive prøver for galaktose,
anhydrogalaktose og sulfat
B.Løselighet
Danner uklare, viskøse suspensjoner i vann. Uløselig i etanol.
Renhet
Innhold av
2-propanol
metanol,
etanol, Ikke over 0,1 % hver for seg eller til sammen
Viskositet for en 1,5 % løsning ved Ikke under 5 mPa.s
75 °C
30.4.2015
30.4.2015
Tap ved tørking
Ikke over 12 % (105 °C, fire timer)
Sulfat
Ikke under 15 % og ikke over 40 % på tørrstoffbasis (som SO4)
Aske
Ikke under 15 % og ikke over 40 % bestemt på tørrstoffbasis ved 550 °C
Syreuløselig aske
Ikke over 1 % på tørrstoffbasis (uløselig i 10 % saltsyre)
Syreuløselig stoff
Ikke under 8 % og ikke over 15 % på tørrstoffbasis (uløselig i 1 % v/v
svovelsyre)
Karragenan med lav molekylvekt
Ikke over 5 %
(molekylvektfraksjon under
50 kDa)
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 5 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 2 mg/kg
Totalt kimtall
Gjær og mugg
E. coli
Ikke påvist i 5 g
Salmonella spp.
10. Teksten om E 412 guarkjernemel skal lyde:
«E 412 GUARKJERNEMEL
Synonymer
Gum cyamopsis
Guargummi
Definisjon
Guarkjernemel er malt endosperm av frø fra naturlige stammer
av guarplanten, Cyamopsis tetragonolobus (L.) Taub. (familien
Leguminosae). Det består hovedsakelig av et hydrokollodialt polysakkarid
med høy molekylvekt som er sammensatt av galaktopyranose- og
mannopyranoseenheter kombinert ved glykosidbindinger, som kjemisk
sett kan beskrives som galaktomannan. Melet kan være delvis hydrolysert
ved enten varmebehandling, mild syrebehandling eller alkalisk oksidering,
for å justere viskositeten.
EINECS-nummer
232-536-0
Molekylvekt
Består hovedsakelig av et hydrokollodialt polysakkarid med høy
molekylvekt (50 000-8 000 000).
Innhold
Galaktomannaninnhold ikke under 75 %
Beskrivelse
Hvitt til gulhvitt, nesten luktfritt pulver
Identifikasjon
A. Positive prøver for galaktose
og mannose
B.Løselighet
Løselig i kaldt vann
Nr. 25/143
Nr. 25/144
Renhet
Tap ved tørking
Aske
Ikke over 5,5 %, bestemt ved 800 °C
Syreuløselig stoff
Ikke over 7 %
Protein (N × 6,25)
Ikke over 10 %
Stivelse
Ikke påviselig med følgende metode: Til en 1:10-løsning av prøven
tilsettes noen dråper jodløsning (ingen blåfarge dannes).
Organiske peroksider
Ikke over 0,7 meq aktivt oksygen/kg prøve
Furfural
Ikke over 1 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg
Kadmium
Ikke over 1 mg/kg»
11. Etter oppføringen E 503(ii) tilføyes følgende tekst om E 504(i):
«E 504(i) MAGNESIUMKARBONAT
Synonymer
Hydromagnesitt
Definisjon
Basisk hydrert eller monohydrert magnesiumkarbonat eller en blanding
av de to
Kjemisk betegnelse
Magnesiumkarbonat
Kjemisk formel
MgCO3.nH2O
EINECS-nummer
208-915-9
Innhold
Ikke under 24 % og ikke over 26,4 % Mg
Beskrivelse
Luktfri, lett, hvit, sprø masse eller svært lett, hvitt pulver
Identifikasjon
A.Løselighet
Praktisk talt uløselig både i vann og etanol
B. Positive prøver for magnesium
og karbonat
Renhet
Ikke over 0,05 %
Ikke over 1 %
Kalsium
Ikke over 0,4 %
30.4.2015
30.4.2015
Arsen
Ikke over 4 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg»
12. Teksten om E 526 kalsiumhydroksid skal lyde:
«E 526 KALSIUMHYDROKSID
Synonymer
Lesket kalk, hydratkalk
Definisjon
Kjemisk betegnelse
EINECS-nummer
Kalsiumhydroksid
215-137-3
Kjemisk formel
Ca(OH)2
Molekylvekt
74,09
Innhold
Ikke under 92 %
Beskrivelse
Hvitt pulver
Identifikasjon
A. Positive prøver for alkalier og
kalsium
B.Løselighet
Svakt løselig i vann. Uløselig i etanol. Løselig i glyserol.
Renhet
Syreuløselig aske
Ikke over 1,0 %
Magnesium og alkalisalter
Ikke over 2,7 %
Barium
Ikke over 300 mg/kg
Fluorid
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 6 mg/kg»
13. Teksten om E 529 kalsiumoksid skal lyde:
«E 529 KALSIUMOKSID
Synonymer
Brent kalk
Definisjon
Kjemisk betegnelse
EINECS-nummer
Kalsiumoksid
215-138-9
Nr. 25/145
Nr. 25/146
Kjemisk formel
CaO
Molekylvekt
56,08
Innhold
Ikke under 95 % beregnet som kalsinert stoff
Beskrivelse
Luktfri, hard, hvit eller gråhvit kornete masse, eller hvitt til gråaktig pulver
Identifikasjon
A. Positiv prøve for alkalier og
kalium
B.Varmeutvikling når prøven
fuktes med vann
C.Løselighet
Svakt løselig i vann. Uløselig i etanol. Løselig i glyserol
Renhet
Glødetap
Ikke over 10 % (800 °C til konstant vekt)
Ikke over 1 %
Barium
Ikke over 300 mg/kg
Magnesium og alkalisalter
Ikke over 3,6 %
Fluorid
Ikke over 50 mg/kg
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 7 mg/kg»
14. Teksten om E 901 bivoks skal lyde:
«E 901 BIVOKS
Synonymer
Definisjon
Hvit voks, gul voks
Gul bivoks utvinnes ved at cellene i vokstavlene til honningbien
Apis mellifera L. smeltes med varmt vann og fremmedstoffene fjernes.
Hvit bivoks oppnås ved å bleke gul bivoks
EINECS-nummer
Beskrivelse
232-383-7 (bivoks)
Gulhvite (hvit voks) eller gulaktige til gråbrune (gul voks) stykker eller
plater med finkornet og ikke-krystallinsk struktur, og med en behagelig,
honninglignende lukt
Identifikasjon
A. Smeltepunktsområde
Mellom 62 °C og 65 °C
B. Spesifikk vekt
Ca. 0,96
C.Løselighet
Uløselig i vann
Tungt løselig i alkohol
Svært løselig i triklormetan og eter
30.4.2015
30.4.2015
Renhet
Syretall
Ikke under 17 og ikke over 24
Forsåpningstall
87-104
Peroksidtall
Ikke over 5
Glyserol og andre polyoler
Ikke over 0,5 % (som glyserol)
Ceresin, parafiner og visse andre Ingen
vokser
Fettstoffer, japansk voks, harpiks Ingen
og såper
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Bly
Ikke over 2 mg/kg
Kvikksølv
Ikke over 1 mg/kg»
15. Teksten om E 905 mikrokrystallinsk voks skal lyde:
«E 905 MIKROKRYSTALLINSK VOKS
Synonymer
Petroleumsvoks, hydrokarbonvoks, Fischer‑Tropsch‑voks, syntetisk voks,
syntetisk parafin
Definisjon
Raffinerte blandinger av faste, mettede hydrokarboner utvunnet av
petroleum eller syntetiske stoffer
Beskrivelse
Hvit til oransje, luktfri voks
Identifikasjon
A.Løselighet
Uløselig i vann, svært tungt løselig i etanol
B.Brytningstall
nD100 1,434-1,448
Alternativt: nD120 1,426-1,440
Renhet
Molekylvekt
Ikke under 500 i gjennomsnitt
Viskositet
Ikke under 1,1 × 10-5 m2 s-1 ved 100 °C
Alternativt: Ikke under 0,8 × 10-5 m2 s-1 ved 120 °C, dersom fast ved
100 °C
Gløderest
Ikke over 0,1 vektprosent
Karbonantall ved 5 %
destillasjonspunkt
Ikke over 5 % molekyler med karbonantall under 25
Farge
Består prøven
Svovel
Ikke over 0,4 vektprosent
Arsen
Ikke over 3 mg/kg
Nr. 25/147
Nr. 25/148
Bly
Ikke over 3 mg/kg
Polysykliske aromatiske
forbindelser
De polysykliske aromatiske hydrokarbonene, som framstilles ved
ekstraksjon med dimetylsulfoksid, skal overholde følgende grenser for
ultrafiolett absorpsjon:
Nm
Maksimal absorpsjon per
cm veilengde
280-2890,15
290-2990,12
300-3590,08
360-4000,02
Alternativt ved 100 °C dersom fast
PAC-metode i henhold til 21 CFR 175.250
Absorpsjon ved 290 nm i dekahydronaftalen ved 88 °C: Ikke over 0,01»
16. Teksten om E 230 og E 233 utgår.
___________________________
30.4.2015
30.4.2015
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/32/EF
Nr.25/149
2015/EØS/25/17
av 23. april 2009
om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av ekstraksjonsmidler ved framstilling av
næringsmidler og næringsmiddelingredienser
(omarbeiding)(*)
EUROPAPARLAMENTET OG
EUROPEISKE UNION HAR –
RÅDET
FOR
DEN
felleskap, særlig artikkel 95,
3)
For å kunne oppnå fri omsetning av næringsmidler er det
derfor nødvendig med en tilnærming av lovgivningene.
4) En lovgivning om ekstraksjonsmidler beregnet på bruk
i næringsmidler bør i første rekke ta hensyn til kravene
om vern av menneskers helse, men også til økonomiske
og tekniske behov innenfor de grenser som settes for
helsevern.
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og
1) Rådsdirektiv 88/344/EØF av 13. juni 1988 om
tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av
ekstraksjonsmidler ved fremstilling av næringsmidler og
næringsmiddelingredienser(3) er blitt betydelig endret
flere ganger(4). Ettersom det skal gjøres ytterligere
endringer, bør direktivet av klarhetshensyn omarbeides.
2) Forskjeller mellom de nasjonale lovgivninger om
ekstraksjonsmidler er til hinder for den frie omsetning
av næringsmidler og kan føre til ulike konkurransevilkår
og dermed få direkte innvirkning på det felles markeds
virkemåte.
(1) EUT C 224 av 30.8.2008, s. 87.
(2) Europaparlamentsuttalelse av 23. september 2008 (ennå ikke offentliggjort i
EUT) og rådsbeslutning av 23. mars 2009.
(3) EFT L 157 av 24.6.1988, s. 28.
5) En slik tilnærming må innebære at det blir utarbeidet
én enkelt liste over ekstraksjonsmidler som kan
brukes ved framstilling av næringsmidler eller
næringsmiddelingredienser. Generelle renhetskriterier
bør også spesifiseres.
6) Ved bruk av et ekstraksjonsmiddel i samsvar med
god framstillingspraksis bør alle eller de fleste rester
av løsemidler fjernes fra næringsmiddelet eller
næringsmiddelingrediensen.
7) Under slike forhold kan utilsiktede, men teknisk
uunngåelige rester eller derivater være til stede
i det ferdige næringsmiddelet eller den ferdige
8)
Selv om det ut fra generelle hensyn ville være fordelaktig,
er det ikke nødvendig å fastsette spesifikke grenseverdier
for de stoffene som er oppført i del I i vedlegg I, og som er
funnet akseptable med hensyn til forbrukerens sikkerhet,
dersom de brukes i samsvar med god framstillingspraksis.
9)
Av hensyn til vernet av folkehelsen må det fastsettes vilkår
for bruk av andre ekstraksjonsmidler som er oppført i del
II og III i vedlegg I, samt for tillatte rester i næringsmidler
og næringsmiddelingredienser.
10) Det bør fastsettes spesifikke renhetskriterier for
ekstraksjonsmidler samt metoder for analyse og
prøvetaking av ekstraksjonsmidler i og på næringsmidler.
Nr. 25/150
11) Dersom det på grunnlag av nye opplysninger skulle vise
seg at bruken av et ekstraksjonsmiddel som er omfattet av
dette direktiv, kan føre til helsefare, bør medlemsstatene,
i påvente av beslutning på fellesskapsplan, kunne
midlertidig forby eller begrense bruken av eller redusere
de fastsatte grensene for ekstraksjonsmidler.
13) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å endre
listen over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved
framstilling av råstoffer og næringsmidler samt
bestanddeler og ingredienser i næringsmidler, fastsette
vilkår for bruk og grenseverdier for restmengder og vedta
spesifikke renhetskriterier for ekstraksjonsmidler og
de analysemetoder som er nødvendige for å kontrollere
samsvar med de generelle og spesifikke renhetskriteriene,
samt metoder for analyse og prøvetaking av
ekstraksjonsmidler i og på næringsmidler. Ettersom
disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre
ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, blant
annet ved å utfylle det med nye ikke-grunnleggende
bestemmelser, må de vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i
beslutning 1999/468/EF.
14) Av hensyn til effektivitet bør de normale fristene som
gjelder for framgangsmåten med forskriftskomité,
forkortes med sikte på vedtakelse av endringer i listen
over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved framstilling
av råstoffer og næringsmidler, samt bestanddeler og
ingredienser i næringsmidler, fastsettelse av vilkår for
bruk og grenseverdier for restmengder og vedtakelse av
spesifikke renhetskriterier for ekstraksjonsmidler.
15) I tilfeller der det av tvingende grunner, særlig knyttet til
menneskers helse, ikke er mulig å overholde de normale
fristene for framgangsmåten med forskriftskomité,
bør Kommisjonen kunne anvende framgangsmåten
for behandling av hastesaker fastsatt i artikkel 5a nr. 6
i beslutning 1999/468/EF for å vedta endringer i listen
over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved framstilling
av råstoffer og næringsmidler samt bestanddeler og
ingredienser i næringsmidler, fastsette bruksvilkår
og grenseverdier for restmengder og vedta spesifikke
renhetskriterier for ekstraksjonsmidler samt vedta
endringer i dette direktiv, dersom det fastslås at bruken av
(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
30.4.2015
ett eller flere av stoffene oppført i vedlegg I eller nivået av
én eller flere av bestanddelene omhandlet i artikkel 3 i et
næringsmiddel kan sette menneskers helse i fare, selv om
det oppfyller vilkårene fastsatt i dette direktiv.
16) De nye bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare
komitéframgangsmåtene. Det er derfor ikke nødvendig
for medlemsstatene å innarbeide dem.
17) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes forpliktelser
med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal
lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B –
Artikkel 1
1. Dette direktiv får anvendelse på ekstraksjonsmidler
som blir brukt eller er beregnet brukt ved framstilling av
næringsmidler eller næringsmiddelingredienser.
Dette direktiv får ikke anvendelse på ekstraksjonsmidler som
brukes ved framstilling av tilsetningsstoffer i næringsmidler,
vitaminer og andre tilsatte næringsstoffer, med mindre slike
tilsetningsstoffer, vitaminer eller tilsatte næringsstoffer er
oppført i vedlegg I.
Medlemsstatene skal imidlertid påse at bruk av
tilsetningsstoffer i næringsmidler, vitaminer og andre tilsatte
næringsstoffer ikke fører til at næringsmidler inneholder rester
av ekstraksjonsmidler som er farlige for menneskers helse.
Dette direktiv berører ikke bestemmelser vedtatt innenfor
rammene av mer spesifikke fellesskapsregler.
2.
a)«løsemiddel» ethvert stoff som kan løse opp et
næringsmiddel eller en bestanddel som inngår i et
næringsmiddel, herunder ethvert forurensende stoff som
forekommer i eller på det aktuelle næringsmiddelet,
b)«ekstraksjonsmiddel» et løsemiddel som brukes i en
ekstraksjonsprosess under behandling av råstoffer, av
næringsmidler eller av bestanddeler eller ingredienser av
slike produkter, og som fjernes, men som kan resultere
i en utilsiktet, men teknisk uunngåelig forekomst
av rester eller derivater i næringsmiddelet eller
30.4.2015
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal tillate at stoffene og materialene
oppført i vedlegg I anvendes som ekstraksjonsmidler ved
framstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser
på de bruksvilkår og eventuelt innenfor de grenseverdier for
restmengder som er angitt i vedlegget.
Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre omsetning
av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser på grunn av
bruk av ekstraksjonsmidler eller rester av ekstraksjonsmidler
dersom disse overholder bestemmelsene i dette direktiv.
2. Medlemsstatene skal forby bruk av andre stoffer og
materialer som ekstraksjonsmidler enn dem som er oppført
i vedlegget, og de kan ikke utvide bruksvilkårene og
grenseverdiene for restmengder utover det som er angitt i
vedlegg I.
3. Vann som kan være tilsatt stoffer som regulerer
et næringsmiddels surhetsgrad eller alkalitet, og andre
næringsstoffer som har oppløsende egenskaper, er tillatt som
ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler eller
næringsmiddelingredienser.
Artikkel 3
Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at
stoffene og materialene som er oppført som ekstraksjonsmidler
i vedlegg I, oppfyller følgende generelle og spesifikke
renhetskriterier:
a) De skal ikke inneholde toksikologisk farlige mengder av
noe grunnstoff eller stoff.
Nr.25/151
b) de analysemetodene som er nødvendige for å kontrollere
at de generelle og spesifikke renhetskriteriene omhandlet i
artikkel 3 blir overholdt,
c) framgangsmåte for prøvetaking og metoder for kvalitativ
og kvantitativ analyse av ekstraksjonsmidler som er
oppført i vedlegg I og brukes i næringsmidler eller
næringsmiddelingredienser,
d) om nødvendig de spesifikke renhetskriteriene for
ekstraksjonsmidler som er oppført i vedlegg I, særlig
høyeste tillatte innhold av kvikksølv og kadmium i
ekstraksjonsmidlene.
Tiltakene som det vises til i første ledd bokstav b) og c), som
har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i
dette direktiv, blant annet ved å supplere det, skal vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet
i artikkel 6 nr. 2.
Tiltakene som det vises til i første ledd bokstav a) og d), som
har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i
dette direktiv, blant annet ved å supplere det, skal vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet
i artikkel 6 nr. 3.
Tiltakene omhandlet i første ledd bokstav a) og d) skal
om nødvendig vedtas etter framgangsmåten for hastesaker
omhandlet i artikkel 6 nr. 4.
Artikkel 5
Artikkel 4
1. Dersom en medlemsstat som følge av nye opplysninger
eller som følge av en revurdering av de eksisterende
opplysninger foretatt etter at dette direktiv ble vedtatt, har
nærmere angitte grunner for å fastslå at bruk i næringsmidler
av et av stoffene oppført i vedlegg I eller at forekomsten i disse
stoffene av én eller flere av de bestanddelene som er nevnt i
artikkel 3, kan skade menneskers helse, selv om bestemmelsene
i dette direktiv er overholdt, kan medlemsstaten på eget
territorium midlertidig oppheve eller begrense anvendelsen av
de aktuelle bestemmelsene. Den skal umiddelbart underrette de
andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette og begrunne
vedtaket.
a) de endringene i vedlegg I som er nødvendige som følge av
den vitenskapelige og tekniske utvikling på området bruk
av løsemidler, bruksvilkår for dem og grenseverdier for
restmengder,
2. Kommisjonen skal så snart som mulig gjennomgå de
årsakene vedkommende medlemsstat har gitt, og rådspørre
komiteen omhandlet i artikkel 6 omhandlet i nr. 1, og skal
deretter omgående avgi en rettelse og treffe egnede tiltak som
kan erstatte tiltakene nevnt i nr. 1.
b) De skal de ikke inneholde mer enn 1 mg arsen per kg eller
mer enn 1 mg bly per kg, med forbehold for eventuelle
unntak som følger av de spesifikke renhetskriteriene vedtatt
i samsvar med artikkel 4 bokstav d).
c) De skal oppfylle de spesifikke renhetskriteriene som er
fastsatt i samsvar med artikkel 4 bokstav d).
Kommisjonen skal vedta
Nr. 25/152
3. Dersom Kommisjonen anser at det er nødvendig å endre
dette direktiv for å løse de vanskelighetene som er nevnt i nr. 1,
og for å sikre vernet av menneskers helse, skal den vedta disse
endringene.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i dette direktiv, skal vedtas etter framgangsmåten
for hastesaker omhandlet i artikkel 6 nr. 4.
30.4.2015
a) varebetegnelse angitt i samsvar med vedlegg I,
b) en klar angivelse om at stoffet er av en slik kvalitet at det
kan brukes som ekstraksjonsmiddel ved framstilling av
næringsmidler og næringsmiddelingredienser,
c) en angivelse som gjør det mulig å identifisere varepartiet,
En medlemsstat som har vedtatt beskyttelsestiltak, kan i et slikt
tilfelle opprettholde dem inntil endringene trer i kraft på dens
territorium.
d) navn eller firma og adresse til produsent eller
emballeringsbedrift eller til en forhandler etablert innenfor
Fellesskapet,
Artikkel 6
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, opprettet ved artikkel 58 i
europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28.
januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i
næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av
framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet(1).
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og
artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som
det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
e) nettomengden uttrykt i volumenheter,
f) om nødvendig særlige vilkår for lagring og bruk.
2. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 1 kan opplysningene
i bokstav c) – f) oppgis bare i partiets handelsdokumenter, som
skal framlegges før eller samtidig med leveransen.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4
og nr. 5 bokstav b) samt artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF
anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i
beslutningens artikkel 8.
3. Denne artikkel berører ikke mer detaljerte eller
omfattende fellesskapsbestemmelser om mål og vekt eller om
klassifisering samt emballering og merking av farlige stoffer og
preparater.
Fristene fastsatt i artikkel 5a nr. 3 bokstav c) og nr. 4 bokstav
b) og e) i beslutning 1999/468/EF skal være henholdsvis to
måneder, én måned og to måneder.
4. Medlemsstatene skal ikke fastsette mer detaljerte krav
enn kravene i denne artikkel når det gjelder måten de fastsatte
opplysningene skal gis på.
4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2,
4 og 6 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse,
samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens
artikkel 8.
Artikkel 7
1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å
sikre at stoffene som er oppført i vedlegg I, og som er beregnet
brukt som ekstraksjonsmidler til næringsmidler, kan omsettes
bare når emballasjen, beholderne og etikettene er påført
følgende opplysninger, som skal være lett synlige, lette å lese
og ikke kunne fjernes:
(1) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.
Medlemsstatene skal imidlertid på eget territorium påse at salg
av ekstraksjonsmidler forbys dersom opplysningene fastsatt i
denne artikkel ikke blir gitt på et språk som er lett å forstå for
kjøperne, med mindre kjøperne er sikret informasjon gjennom
andre tiltak. Denne bestemmelse skal ikke være til hinder for at
nevnte opplysninger gis på flere språk.
Artikkel 8
1. Dette direktiv får også anvendelse på ekstraksjonsmidler
som blir brukt eller er beregnet brukt ved framstilling
av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som
importeres til Fellesskapet.
30.4.2015
2. Dette direktiv får ikke anvendelse på ekstraksjonsmidler
eller næringsmidler beregnet på eksport fra Fellesskapet.
Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 9
Direktiv 88/344/EØF, som endret ved rettsaktene oppført i
vedlegg II del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes
Nr.25/153
Utferdiget i Strasbourg, 23. april 2009.
For Europaparlamentet
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
P. NEČAS
President
Formann
Nr. 25/154
VEDLEGG I
EKSTRAKSJONSMIDLER SOM ER TILLATT BRUKT VED BEHANDLING AV RÅSTOFFER OG
NÆRINGSMIDLER SAMT BESTANDDELER OG INGREDIENSER I NÆRINGSMIDLER
DEL I
Ekstraksjonsmidler som kan brukes til alle formål i samsvar med god framstillingspraksis(1)
Navn:
Propan
Butan
Etylacetat
Etanol
Karbondioksid
Aceton(2)
Dinitrogenoksid
___________________
(1) Et ekstraksjonsmiddel anses å være brukt i samsvar med god framstillingspraksis dersom bruken fører til at det forekommer bare
teknisk uunngåelige restmengder eller derivater som ikke utgjør noen fare for menneskers helse.
(2) Det er forbudt å bruke aceton i raffinering av olje fra olivenpressrester.
DEL II
Ekstraksjonsmidler med angitte bruksvilkår
Navn
Heksan(1)
Bruksvilkår
(kortfattet beskrivelse av ekstraksjonen)
Grenseverdier for restmengder i næringsmiddelet
eller næringsmiddelingrediensen som er ekstrahert
Framstilling eller fraksjonering av fett og 1 mg/kg i fett, olje eller kakaosmør
olje samt framstilling av kakaosmør
Tilberedning av avfettede proteinprodukter 10 mg/kg i næringsmidler som inneholder
og avfettet mel
avfettede proteinprodukter og avfettet mel
30 mg/kg i avfettede soyaprodukter som
selges til sluttforbrukeren
Tilberedning av avfettede kornkimer
Metylacetat
Etylmetylketon(2)
5 mg/kg i avfettede kornkimer
Fjerning av koffein, irriterende stoffer eller 20 mg/kg i kaffe eller te
bitterstoffer fra kaffe og te
Framstilling av sukker fra melasse
1 mg/kg i sukker
Fraksjonering av fett og oljer
5 mg/kg i fett eller olje
Fjerning av koffein, irriterende stoffer eller 20 mg/kg i kaffe eller te
Diklormetan
Fjerning av koffein, irriterende stoffer eller 2 mg/kg i brent kaffe og 5 mg/kg i te
Metanol
Alle bruksområder
10 mg/kg
Propan-2-ol
Alle bruksområder
10 mg/kg
(1) Heksan er en handelsvare som hovedsakelig består av asykliske mettede hydrokarboner med 6 karbonatomer, og som destilleres
mellom 64 °C og 70 °C. Kombinert bruk av heksan og etylmetylketon er forbudt.
(2) Innholdet av n-heksan i dette løsemiddelet skal ikke overstige 50 mg/kg. Kombinert bruk av heksan og etylmetylketon er forbudt.
30.4.2015
30.4.2015
DEL III
Ekstraksjonsmidler med angitte bruksvilkår
Navn
Grenseverdier for restmengder i næringsmiddelet ved bruk av ekstraksjonsmidler ved
tilberedning av aromaer fra naturlig aromagivende stoffer
Dietyleter
2 mg/kg
Heksan(1)
1 mg/kg
Sykloheksan
1 mg/kg
Metylacetat
1 mg/kg
Butan-1-ol
1 mg/kg
Butan-2-ol
1 mg/kg
Etylmetylketon( )
1
1 mg/kg
Diklormetan
0,02 mg/kg
Propan-1-ol
1 mg/kg
1,1,1,2-tetrafluoretan
(1) Kombinert bruk av heksan og etylmetylketon er forbudt.
0,02 mg/kg
Nr. 25/155
Nr. 25/156
VEDLEGG II
DEL A
Opphevet direktiv med liste over etterfølgende endringer
(EFT L 157 av 24.6.1988, s. 28)
(EFT L 409 av 31.12.1992, s. 31)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/52/EF
(EFT L 331 av 21.12.1994, s. 10)
(EFT L331 av 3.12.1997, s. 7)
Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1882/2003
(EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1)
Bare vedlegg III nr. 9
DEL B
Frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning
Direktiv
88/344/EØF
13. juni 1991
92/115/EØF
a. 1. juli 1993
b. 1. januar 1994(1)
94/52/EF
7. desember 1995
97/60/EF
a. 27. oktober 1998
b. 27. april 1999(2)
(1) I samsvar med artikkel 2 nr. 1 i direktiv 92/115/EØF:
«Medlemsstatene skal endre sine lover og forskrifter for å:
— tillate handel med produkter som er i samsvar med dette direktiv, senest 1. juli 1993,
— forby handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv, fra 1. januar 1994.»
(2) I samsvar med artikkel 2 nr. 1 i direktiv 97/60/EF:
«Medlemsstatene skal endre sine lover og forskrifter slik at de
— innen 27. oktober 1998 tillater handel med produkter som er i samsvar med direktiv 88/344/EØF, som endret ved dette direktiv,
— fra 27. april 1999 forbyr handel med produkter som ikke er i samsvar med direktiv 88/344/EØF, som endret ved dette direktiv.
Handelen med produkter som er markedsført eller merket innen denne dato, og som ikke er i samsvar med direktiv 88/344/
EØF, som endret ved dette direktiv, kan likevel fortsette inntil lagrene er tømt.»
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG III
Dette direktiv
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 3
Artikkel 1 nr. 2
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 2 nr. 3
—
Artikkel 2 nr. 4
Artikkel 2 nr. 3
Artikkel 3
Artikkel 3
Artikkel 4
Artikkel 4
Artikkel 5
Artikkel 5
Artikkel 6 nr. 1
Artikkel 6 nr. 1
Artikkel 6 nr. 2
—
Artikkel 6 nr. 3
—
—
Artikkel 6 nr. 2
—
Artikkel 6 nr. 3
—
Artikkel 6 nr. 4
Artikkel 7
Artikkel 7
Artikkel 8
Artikkel 8
Artikkel 9
—
—
Artikkel 9
—
Artikkel 10
Artikkel 10
Artikkel 11
Vedlegg
Vedlegg I
—
Vedlegg II
—
Vedlegg III
Nr. 25/157
Nr. 25/158
30.4.2015
2015/EØS/25/18
av 14. august 2009
om endring av rådsdirektiv 2001/112/EF med hensyn til fruktjuice og enkelte lignende produkter
beregnet på konsum(*)
HAR —
4)
I Codex-standarden og AIJNs regelverk for god praksis
fastsettes dessuten de laveste Brix-verdiene for en liste
med fruktjuicer fra konsentrat. Ettersom disse verdiene
gjør det lettere å kontrollere at minstekravene til kvalitet
oppfylles, bør de tas i betraktning i den grad de tilsvarer
de referanseverdiene som brukes i Fellesskapet.
under henvisning til rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember
2001 om fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på
konsum(1), særlig artikkel 7,
5)
Direktiv 2001/112/EF bør derfor endres.
og ut fra følgende betraktninger:
og dyrehelsen —
fellesskap,
1)
For å forbedre den frie omsetning av fruktjuice og enkelte
lignende produkter innenfor Fellesskapet er det i direktiv
2001/112/EF fastsatt særlige bestemmelser med hensyn
til produksjon, sammensetning og merking av de berørte
produktene. Disse bestemmelsene bør tilpasses til den
tekniske utvikling og det bør tas hensyn til utviklingen
innfor relevante internasjonale standarder, særlig Codexstandarden for fruktjuice og fruktnektar (Codex Stan
247-2005), som ble vedtatt av Codex Alimentariuskommisjonen på dens 28. møte 4.‑9. juli 2005, og til
European Fruit juice Association (AIJN) sitt regelverk
for god praksis.
2) Denne Codex-standarden inneholder særlig krav med
hensyn til kvaliteten på og merkingen av fruktjuice og
lignende produkter. AIJNs regelverk for god praksis
inneholder også kvalitetskrav til fruktjuice fra konsentrat,
og brukes internasjonalt som en referansestandard for
selvregulering i fruktjuiceindustrien. Direktiv 2001/112/
EC bør så langt det er mulig bringes i samsvar med disse
standardene.
3)
I henhold til denne Codex-standarden skal det produktet
som framstilles gjennom en rekonstituering av konsentrert
fruktjuice betegnes som «fruktjuice fra konsentrat». Det
tilsvarende kravet til merking på fellesskapsplan bør
også bruke disse internasjonalt anerkjente betegnelsene.
For å sikre ensartet merking i alle medlemsstater bør
språkversjonene om nødvendig endres for å samsvare
med ordlyden i Codex-standarden.
(1) EFT L 10 av 12.1.2002, s. 58.
Artikkel 1
I direktiv 2001/112/EF gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 3 nr. 6 skal «framstilt av konsentrat(er)» og
«framstilt delvis av konsentrat(er)» erstattes med hhv. «fra
konsentrat(er)» og «delvis fra konsentrat(er)».
2. I vedlegg I del I (Definisjoner) nr. 1 bokstav b) skal annet
ledd lyde:
«Produktet som er framstilt på denne måten, skal framvise
organoleptiske og analytiske egenskaper som minst
tilsvarer egenskapene hos en gjennomsnittsjuice framstilt
av frukt av samme slag i samsvar med bokstav a). De
laveste Brix-nivåene for fruktjuice fra konsentrat er angitt i
vedlegg V.»
3. Vedlegg V, som fastsatt i vedlegget til dette direktiv,
tilføyes som nytt vedlegg.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal innen 1. januar 2011 sette i kraft de
direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten
til disse bestemmelsene.
30.4.2015
direktivet når de kunngjøres.
Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den sjuende dag etter at det er
Nr.25/159
Artikkel 4
For Kommisjonen
Mariann FISCHER BOEL
Nr. 25/160
30.4.2015
VEDLEGG
«VEDLEGG V
Fruktens vanlige navn
Botanisk navn
Laveste Brix-grad for rekonstituert
fruktjuice og rekonstituert fruktpuré
Malus domestica Borkh.
11,2
Prunus armeniaca L.
11,2
Banan( )
Musa sp.
21,0
Solbær( )
Ribes nigrum L.
11,6
Grapefrukt(*)
Vitis vinifera L. eller hybrider av
denne
Vitis labrusca L. eller hybrider av
denne
15,9
Grapefrukt(*)
Citrus x paradise Macfad.
10,0
Guava( )
Psidium guajava L.
9,5
Sitron( )
Citrus limon (L.) Burm.f.
8,0
Mangifera indica L.
15,0
Citrus sinensis (L.) Osbeck
11,2
Passiflora edulis Sims
13,5
Prunus persica (L.) Batsch var.
Persica
10,0
Pyrus communis L.
11,9
Ananas comosus (L.) Merr.
12,8
Rubus idaeus L.
7,0
Prunus cerasus L.
13,5
Fragaria x ananassa Duch.
7,0
Citrus reticulata Blanco
11,2
Eple(*)
Aprikos(**)
**
*
**
*
Mango(**)
Appelsin(*)
Pasjonsfrukt( )
*
Fersken( )
**
Pære(**)
Ananas( )
*
Bringebær( )
*
Surkirsebær(*)
Jordbær(*)
Mandarin(*)
Dersom en juice fra konsentrat er framstilt av en frukt som ikke er oppført på listen over, skal det laveste Brix-nivået for den rekonstituerte
juicen være Brix-nivået for juicen av den frukten som er brukt til å framstille konsentratet.
For produktene som er merket med en asterisk(*), som er framstilt som en juice, skal det fastsettes en laveste relativ densitet i forhold
til vann ved 20/20 °C.
For produktene merket med to asterisker(**), som er framstilt som en puré, skal det bare fastsettes en laveste ukorrigert Brix-grad (uten
korrigering for syre).
Når det gjelder solbær, guava, mango og pasjonsfrukt, får laveste Brix-grad anvendelse bare på rekonstituert fruktjuice og rekonstituert
fruktpuré som er framstilt i Fellesskapet.»
30.4.2015
Nr.25/161
2015/EØS/25/19
av 29. mai 2009
om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med
næringsmidler(*)
HAR —
stoffer som skal overholde fellesskapsbestemmelser og
nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler
og merking. Særlige regler bør fastsettes i et særlig tiltak.
fellesskap, under henvisning til europaparlamentsog rådsforordning
(EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og
gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler
og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF(1),
særlig artikkel 5 nr. 1 bokstav h), i), l), m) og n),
etter samråd med Den
næringsmiddeltrygghet og
europeiske
myndighet
4)
Denne forordning er et særlig tiltak i henhold til artikkel 5
nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1935/2004. Denne
forordning bør fastsette de særlige reglene for aktive
og intelligente materialer og gjenstander som skal få
anvendelse i tillegg til de alminnelige kravene fastsatt i
forordning (EF) nr. 1935/2004 for sikker bruk av disse.
5)
Det finnes mange forskjellige typer aktive og intelligente
materialer og gjenstander. De stoffene som forårsaker
den aktive og/eller intelligente funksjonen, kan finnes
i en separat beholder, f.eks. en liten papirpose, eller
stoffene kan inngå direkte i emballasjematerialet, f.eks.
i plasten i en plastflaske. De stoffene som forårsaker den
aktive og/eller intelligente funksjonen i disse materialene
og gjenstandene (bestanddelene), bør vurderes i
samsvar med denne forordning. De passive delene, som
beholderen, emballasjen som denne beholderen pakkes
i, og emballasjematerialet som stoffet inngår i, bør
omfattes av de særlige fellesskapsbestemmelser eller
nasjonale bestemmelser som gjelder for slike materialer
og gjenstander.
6)
De aktive og intelligente materialene og gjenstandene kan
bestå av ett eller flere lag, eller ha deler av ulike typer
materialer, som plast, papir og papp eller belegg og lakk.
Kravene som gjelder for disse materialene kan være enten
helt eller delvis harmonisert eller ennå ikke harmonisert
på fellesskapsplan. Reglene fastsatt i denne forordning får
anvendelse med forbehold for fellesskapsbestemmelser
eller nasjonale bestemmelser som regulerer slike
materialer.
for
1) Forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at aktive
og intelligente materialer og gjenstander beregnet
på å komme i kontakt med næringsmidler (aktive og
intelligente materialer og gjenstander) faller inn under
forordningens virkeområde, og at alle forordningens
bestemmelser om materialer og gjenstander beregnet
på å komme i kontakt med næringsmidler derfor også
får anvendelse på disse materialene og gjenstandene.
Andre fellesskapstiltak, som de tiltak som er fastsatt
i europaparlamentsog rådsdirektiv 2001/95/EF av 3.
desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet(2) og dets
gjennomføringstiltak og rådsdirektiv 87/357/EØF av 25.
juni 1987 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning
om produkter som medfører fare for forbrukernes helse
eller sikkerhet fordi produktene gir inntrykk av å være
noe annet enn det de er(3), får også anvendelse, der det er
formålstjenlig, for slike materialer og gjenstander.
2) Forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter allmenne
prinsipper for fjerning av forskjellene mellom
medlemsstatenes lovgivning om materialer beregnet på
å komme i kontakt med næringsmidler. Artikkel 5 nr. 1
i nevnte forordning fastsetter at det skal vedtas særlige
tiltak for grupper av materialer og gjenstander, og
inneholder en nærmere beskrivelse av framgangsmåten
for godkjenning av stoffer på fellesskapsplan når et særlig
tiltak krever at det utarbeides en liste over godkjente
stoffer.
3) Visse regler som gjelder for aktive og intelligente
materialer og gjenstander er fastsatt i forordning (EF)
nr. 1935/2004. Disse omfatter regler for avgitte aktive
(1) EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4.
(2) EFT L 11 av 15.11.2002, s. 4.
(3) EFT L 192 av 11.7.1987, s. 49.
7) Hver enkelt stoff eller, om relevant, kombinasjonen
av stoffer som utgjør bestanddelene, bør vurderes for
å sikre at de er trygge og overholder kravene fastsatt i
forordning (EF) nr. 1935/2004. I noen tilfeller kan det
være nødvendig å vurdere og godkjenne kombinasjonen
av stoffer når stoffets aktive eller intelligente funksjon
innebærer interaksjon mellom ulike stoffer som medfører
en forbedring av funksjonen eller dannelse av nye stoffer
som forårsaker den aktive og intelligente funksjonen.
Nr. 25/162
8) Forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at når de
særlige tiltakene omfatter en liste over stoffer som er
godkjent i Fellesskapet for bruk i framstillingen av
materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt
med næringsmidler, bør slike stoffer gjennomgå en
sikkerhetsvurdering før de godkjennes.
9) Den som ønsker å markedsføre aktive og intelligente
materialer og gjenstander eller bestanddeler av slike,
det vil si søkeren, bør legge fram alle opplysninger
som er nødvendige for sikkerhetsvurderingen av stoffet
eller eventuelt kombinasjonen av de stoffer som utgjør
bestanddelen.
10) Sikkerhetsvurderingen av et stoff eller en kombinasjon
av stoffer som utgjør bestanddelen, bør utføres av Den
europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(Myndigheten) etter at en gyldig søknad er inngitt i
samsvar med artikkel 9 og 10 i forordning (EF) nr.
1935/2004. Med sikte på å informere søkeren om hvilke
opplysninger som skal framlegges i forbindelse med
sikkerhetsvurderingen, bør Myndigheten offentliggjøre
nærmere retningslinjer for utarbeidelse og framlegging
av søknaden. For at eventuelle begrensninger skal
kunne gjøres gjeldende, må søkeren presentere en
hensikts-messig analysemetode for påvisning og
mengdebestemmelse av stoffet. Myndigheten bør vurdere
om analysemetoden er egnet for å sikre at eventuelle
foreslåtte begrensninger overholdes.
11)Sikkerhetsvurderingen av et bestemt stoff eller
en kombinasjon av stoffer bør etterfølges av et
risikohåndteringsvedtak om hvorvidt stoffet bør føres
opp på fellesskapslisten over godkjente stoffer som
kan benyttes i aktive og intelligente bestanddeler
(fellesskapslisten). Vedtaket bør gjøres i samsvar med
framgangsmåten nevnt i artikkel 23 nr. 2 i forordning
(EF) nr. 1935/2004 for å sikre et nært samarbeid mellom
Kommisjonen og medlemsstatene.
12) Fellesskapslisten bør inneholde opplysninger om identitet,
bruksvilkår, begrensninger og/eller spesifikasjoner
for bruk av stoffet eller kombinasjonen av stoffer og
om nødvendig av bestanddelene, materialene eller
gjenstandene som stoffene er tilsatt eller inngår i. Stoffets
identitet bør minst angis med navn og, om tilgjengelig
og nødvendig, CAS-nummer, partikkelstørrelse,
sammensetning eller andre spesifikasjoner.
13) Aktive materialer og gjenstander kan inneholde stoffer
som bevisst er tilsatt og som er beregnet på å avgis til
næringsmiddelet. Ettersom disse stoffene bevisst tilsettes
30.4.2015
næringsmidlene, bør de bare brukes under vilkårene fastsatt i de relevante fellesskapsbestemmelser eller nasjonale
bestemmelser for bruk av slike stoffer i næringsmidler. I
de tilfeller der fellesskapsbestemmelser eller nasjonale
bestemmelser krever godkjenning av stoffet, bør stoffet
og bruken av dette overholde kravene i godkjenningen
i henhold til det særlige næringsmiddelregelverket,
f.eks. regelverket om tilsetningsstoffer i næringsmidler.
Tilsetningsstoffer og enzymer i næringsmidler kan også
være podet eller fiksert i materialet og ha en teknologisk
funksjon i næringsmiddelet. Slike anvendelser omfattes
av regelverket om tilsetningsstoffer og enzymer i
næringsmidler og bør derfor behandles på samme måte
som avgitte aktive stoffer.
14)Intelligente emballasjesystemer gir brukeren opplysninger om næringsmiddelets tilstand og bør ikke
avgi sine bestanddeler til næringsmiddelet. Intelligente
systemer kan være plassert på utsiden av emballasjen og
kan være skilt fra næringsmiddelet med en funksjonell
barriere, som er en barriere i materialer og gjenstander
beregnet på kontakt med næringsmidler som hindrer at
stoffer migrerer gjennom barrieren over i næringsmiddelet.
Ikke-godkjente stoffer kan brukes utenfor barrieren
forutsatt at de oppfyller visse kriterier og at graden av
migrasjon ikke overskrider en gitt påvisningsgrense. Idet
det tas hensyn til næringsmidler til spedbarn og andre
særlig mottakelige personer, samt vanskelighetene ved
denne typen analyse der analysetoleransen er stor, bør det
fastsettes en grenseverdi på 0,01 mg/kg i næringsmidler
når det gjelder migrasjon av et ikke-godkjent stoff
gjennom en funksjonell barriere. Nye teknologier for
utvikling av stoffer med en partikkelstørrelse som
utviser kjemiske eller fysiske egenskaper som vesentlig
skiller seg fra de egenskaper større partikler har, f.eks.
nanopartikler, bør i hvert enkelt tilfelle vurderes for risiko
inntil flere opplysninger om slik ny teknologi foreligger.
De bør derfor ikke omfattes av begrepet funksjonell
barriere.
15) De særlige fellesskapstiltakene som omfatter den passive
delen av et aktivt eller intelligent materiale, kan fastsette
krav til materialets treghet, f.eks. en grense for samlet
migrasjon som skal gjelde for plastmaterialer. Dersom en
aktiv bestanddel som avgis, inngår i et materiale beregnet
for kontakt med næringsmidler som faller inn under et
særlig fellesskapstiltak, kan det være fare for at grensen
for samlet migrasjon overskrides på grunn av avgivelse
av det aktive stoffet. Ettersom den aktive funksjonen
ikke er et iboende trekk ved det passive materialet, bør
mengden avgitt aktivt stoff ikke medregnes i verdien for
samlet migrasjon.
16) Artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter
at aktive og intelligente materialer og gjenstander som
allerede er i kontakt med næringsmidler, skal være
tilstrekkelig merket, slik at forbrukeren skal kunne
identifisere deler som ikke er beregnet på konsum. Det
30.4.2015
Nr.25/163
er absolutt nødvendig at slike opplysninger er konsekvent
for å unngå at forbrukere villedes. Aktive og intelligente
materialer og gjenstander bør derfor merkes med
formålstjenlig ordlyd og om teknisk mulig med et symbol
i de tilfeller der materialer eller artikler eller deler av disse
kan oppfattes som beregnet på konsum.
av stoffet eller av den kombinasjonen av stoffer som
bestanddelen består av. Søkere bør derfor gis en frist på
18 måneder for innsending av opplysninger om aktive og
intelligente materialer og gjenstander. I løpet av denne
18-månedersperioden bør det også være mulig å søke om
godkjenning av nye stoffer eller kombinasjoner av stoffer.
17) Artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter
at materialer og gjenstander skal ledsages av en
skriftlig samsvarserklæring som bekrefter at de
er i samsvar med de regler som gjelder for dem. I
samsvar med artikkel 5 nr. 1 bokstav h) og i) i nevnte
forordning og med sikte på å styrke leverandørenes
samordning og ansvar i hvert ledd av framstillingen
bør de ansvarlige parter dokumentere overholdelse av
de relevante reglene i en samsvarserklæring som gjøres
tilgjengelig for deres kunder. Videre bør det i hvert
ledd av framstillingen stilles underlagsdokumentasjon
som underbygger samsvarserklæringen, til rådighet for
tilsynsmyndighetene.
20) Myndigheten bør uten opphold vurdere alle søknader
som gjelder eksisterende eller nye stoffer som utgjør de
bestanddeler som det ble inngitt en gyldig søknad for i
tide og i samsvar med myndighetens retningslinjer.
18) Artikkel 17 nr. 1 i europaparlamentsog rådsforordning
(EF) nr. 178/2002(1) pålegger driftsansvarlige for
næringsmiddelforetak å verifisere at næringsmidler
oppfyller de relevante krav i næringsmiddelregelverket.
Artikkel 15 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr.
1935/2004 fastsetter at aktive materialer og gjenstander
som ennå ikke er i kontakt med næringsmidler når de
bringes i omsetning, skal ledsages av opplysninger
om tillatt bruk, bruksområder og andre relevante
opplysninger, som navn og største mengde av stoffet som
avgis av den aktive bestanddelen, slik at driftsansvarlige
for næringsmiddelforetak som benytter disse materialene
og gjenstandene, kan oppnå samsvar med eventuelle andre
relevante fellesskapsbestemmelser eller, i mangel av slike,
nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler,
herunder bestemmelser om merking av næringsmidler. For
dette formål, og med forbehold for kravet om fortrolighet,
bør driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gis tilgang
til relevante opplysninger som gjør dem i stand til å
sikre at migrasjonen eller den tilsiktede avgivelsen fra
de aktive og intelligente materialene og gjenstandene til
næringsmidlene er i samsvar med de spesifikasjoner og
restriksjoner som er fastsatt i fellesskapsbestemmelser
eller nasjonale bestemmelser som gjelder for
næringsmidler.
22)For å gi driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye reglene bør
reglene for erklæring av samsvar og de særlige reglene
for merking bare gjelde i seks måneder etter datoen for
ikrafttredelse av denne forordning.
19) Ettersom flere aktive og intelligente materialer og
gjenstander allerede er på markedet i medlemsstatene,
bør det fastsettes bestemmelser som sikrer at overgangen
til en framgangsmåte for godkjenning på fellesskapsplan
går smidig og ikke forstyrrer det markedet som allerede
finnes for disse materialene og gjenstandene. Søkere
bør derfor gis tilstrekkelig tid til å skaffe til veie de
opplysninger som trengs til sikkerhetsvurderingen
(1) EFT L 31 av 1.2.2002, s.1
21) Etter at sikkerhetsvurderingen er fullført for alle stoffer
som det er inngitt en søknad for som er gyldig i henhold
til Myndighetens retningslinjer, bør Kommisjonen
i løpet av den innledende 18-månedersperioden
utarbeide en fellesskapsliste over godkjente stoffer.
For å sikre rettferdige og like vilkår for alle søkere bør
fellesskapslisten utarbeides i en enkelt omgang.
og dyrehelsen —
KAPITTEL I
ALMINNELIGE BESTEMMELSER
Artikkel 1
Formål
Denne forordning fastsetter særlige krav til markedsføring av
aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å
komme i kontakt med næringsmidler.
Disse særlige kravene berører ikke fellesskapsbestemmelser
eller nasjonale bestemmelser som får anvendelse på
materialer og gjenstander som er tilsatt aktive eller intelligente
bestanddeler eller der slike inngår.
Artikkel 2
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på aktive og intelligente
materialer og gjenstander som bringes i omsetning i
Fellesskapet.
Nr. 25/164
Artikkel 3
Definisjoner
I denne forordning menes med:
a)«aktive materialer og gjenstander» materialer og
gjenstander beregnet på å forlenge holdbarheten eller
forbedre tilstanden til emballerte næringsmidler. De er
konstruert for å inneholde bestanddeler som avgir eller tar
opp stoffer til eller fra det emballerte næringsmiddelet eller
miljøet rundt slike næringsmidler,
b)«intelligente materialer og gjenstander» materialer og
gjenstander som overvåker tilstanden til det emballerte
næringsmiddelet eller miljøet rundt slike næringsmidler,
30.4.2015
c) er i samsvar med de særlige kravene fastsatt i artikkel 4 i
forordning (EF) nr. 1935/2004,
d) er i samsvar med kravene til merking fastsatt i artikkel 15
nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 1935/2004,
e) er i samsvar med kravene til sammensetning fastsatt i
kapittel II i denne forordning,
f) er i samsvar med kravene til merking og erklæring fastsatt
i kapittel III og IV i denne forordning.
KAPITTEL II
SAMMENSETNING
AVSNITT 1
c)«bestanddel» et enkeltstoff eller en kombinasjon av
enkeltstoffer som forårsaker den aktive og/eller intelligente
funksjonen til et materiale eller en gjenstand, herunder
produktene av en in situ-reaksjon i disse stoffene. Begrepet
omfatter ikke passive deler som det materialet de tilsettes
eller inngår i,
d) «funksjonell barriere» en barriere som består av ett eller
flere lag materialer beregnet på å komme i kontakt med
næringsmidler og som sikrer at det ferdige materialet
eller den ferdige gjenstanden er i samsvar med artikkel 3 i
forordning (EF) nr. 1935/2004 og med denne forordning,
e) «avgivende aktive materialer og gjenstander» de aktive
materialer og gjenstander som er konstruert for å inneholde
bestanddeler som avgir stoffer til emballerte næringsmidler
eller miljøet rundt slike næringsmidler,
f) «avgitte aktive materialer» de stoffer som er beregnet på
å avgis fra avgivende aktive materialer og gjenstander
til emballerte næringsmidler eller miljøet rundt
disse næringsmidlene, og som fyller en funksjon i
næringsmidlene.
Artikkel 4
Omsetning av aktive og intelligente materialer og
gjenstander
Aktive og intelligente materialer og gjenstander kan bare
bringes i omsetning dersom de:
a) er egnet for og effektive i forhold til det formål de er
beregnet på,
b) er i samsvar med de allmenne kravene fastsatt i artikkel 3 i
forordning (EF) nr. 1935/2004,
Fellesskapsliste over godkjente stoffer
Artikkel 5
Fellesskapsliste over stoffer som kan benyttes i aktive og
intelligente bestanddeler
1. Bare stoffer som er oppført på fellesskapslisten over
godkjente stoffer (heretter kalt «fellesskapslisten»), kan
benyttes i bestanddeler i aktive og intelligente materialer og
gjenstander.
2. Som unntak fra nr. 1 kan følgende stoffer benyttes i
bestanddeler i aktive og intelligente materialer og gjenstander
uten at de er oppført på fellesskapslisten:
a) avgitte aktive stoffer, forutsatt at de er i samsvar med
vilkårene fastsatt i artikkel 9,
b)stoffer som faller inn under virkeområdet for
fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som
gjelder for næringsmidler, som er tilsatt eller inngår i aktive
materialer og gjenstander ved hjelp av teknikker som
poding eller fiksering for å ha en teknologisk funksjon i
næringsmiddelet, forutsatt at de er i samsvar med vilkårene
fastsatt i artikkel 9,
c) stoffer benyttet i bestanddeler som ikke er i direkte kontakt
med næringsmidler eller miljøet rundt slike næringsmidler
og som er atskilt fra næringsmidlene av en funksjonell
barriere, forutsatt at de er i samsvar med vilkårene fastsatt i
artikkel 10 og at de ikke faller inn under noen av følgende
kategorier:
i) stoffer
klassifisert
som
«arvestoffskadelige»,
«kreftframkallende» eller «reproduksjonstoksiske» i
samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 3.5, 3.6 og 3.7 i
vedlegg I til europaparlamentsog rådsforordning (EF)
nr. 1272/2008(1),
(1) EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1.
30.4.2015
ii) stoffer som er bevisst konstruert med partikkelstørrelser
som framviser funksjonelle fysiske og kjemiske
egenskaper som skiller seg vesentlig fra stoffer med
større partikkelstørrelse.
Artikkel 6
Vilkår for oppføring av stoffer på fellesskapslisten
For å kunne bli oppført på fellesskapslisten må stoffer som
utgjør bestanddelene i aktive og intelligente materialer og
gjenstander, oppfylle kravene i artikkel 3 og, der de kommer
til anvendelse, artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1935/2004 for
tiltenkte bruksvilkår for aktive eller intelligente materialer eller
gjenstander.
Artikkel 7
Nr.25/165
4. Fellesskapslisten skal vedtas av Kommisjonen etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 10 og 11 i forordning (EF)
nr. 1935/2004.
5. Når myndigheten anmoder om tilleggsopplysninger og
søkeren unnlater å legge fram slike ytterligere opplysninger
innen den fastsatte fristen, skal Myndigheten ikke vurdere
stoffet for oppføring på fellesskapslisten ettersom søknaden
ikke kan betraktes som gyldig.
6. Kommisjonen skal vedta fellesskapslisten etter at
Myndigheten har avgitt sin uttalelse om alle stoffene i registeret
som det er inngitt en gyldig søknad for i henhold til nr. 2 og 5.
Innholdet i fellesskapslisten
Fellesskapslisten skal angi
a) stoffet/stoffenes identitet,
b) stoffets/stoffenes funksjon,
7. For oppføring av nye stoffer på fellesskapslisten skal
framgangsmåten fastsatt i artikkel 9, 10 og 11 i forordning (EF)
nr. 1935/2004 anvendes.
AVSNITT 2
Vilkår for bruk av stoffer som ikke skal oppføres på
fellesskapslisten
c)referansenummer,
d)om nødvendig, bruksvilkår for stoffet/stoffene eller
bestanddelen,
e) om nødvendig, begrensninger og/eller spesifikasjoner for
bruk av stoffet/stoffene,
f) om nødvendig, vilkår for bruk av det materialet eller den
gjenstanden som stoffet eller bestanddelen tilsettes eller
inngår i.
Artikkel 9
Stoffer nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav a) og b)
1. Avgitte aktive stoffer nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav a) i
denne forordning, og stoffer tilsatt eller inkorporert ved bruk
av teknikker som poding eller fiksering nevnt i artikkel 5 nr. 2
bokstav b) i denne forordning, skal brukes i fullt samsvar med
relevante fellesskapsbestemmelser og nasjonale bestemmelser
som gjelder for næringsmidler, og skal være i samsvar med
bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og, der det er
relevant, dens gjennomføringstiltak.
Artikkel 8
Vilkår for opprettelse av fellesskapslisten
1. Fellesskapslisten skal utarbeides på grunnlag av søknader
framlagt i henhold til artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1935/2004.
2. Fristen for inngivelse av søknader skal være 18
måneder etter datoen for offentliggjøring av retningslinjene
fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(Myndigheten) for sikkerhetsvurdering av stoffer benyttet i
aktive og intelligente materialer og gjenstander.
Myndigheten skal offentliggjøre disse retningslinjene senest
seks måneder etter datoen for kunngjøring av denne forordning.
3. Kommisjonen skal gjøre tilgjengelig for offentligheten et
register over alle stoffer som det er inngitt en gyldig søknad for
i henhold til nr. 2.
2. Mengden avgitte aktive stoffer skal ikke medtas i
måleverdien for samlet migrasjon i de tilfeller et fellesskapstiltak
har fastsatt en samlet migrasjonsgrense for det materialet som
er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler som
bestanddelen inngår i.
3. Med forbehold for artikkel 4 nr. 1 og 3 i forordning (EF)
nr. 1935/2004 kan mengden avgitte aktive stoffer overstige
de særlige begrensningene som er fastsatt for vedkommende
stoff i et særlig fellesskapstiltak eller nasjonalt tiltak om
materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler
som bestanddelen inngår i, forutsatt at det er i samsvar med
de fellesskapsbestemmelser som gjelder for næringsmidler
eller, om slike bestemmelser ikke finnes, med nasjonale
bestemmelser som gjelder for næringsmidler.
Nr. 25/166
Artikkel 10
Stoffer nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav c)
1. Migrasjonen til næringsmidler av stoffer fra bestanddeler
som ikke er i direkte kontakt med et næringsmiddel eller
miljøet rundt næringsmiddelet, nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav
c) i denne forordning, skal ikke overstige 0,01 mg/kg, målt
med statistisk sikkerhet ved hjelp av en analysemetode som er i
samsvar med artikkel 11 i europaparlamentsog rådsforordning
(EF) nr. 882/2004(1).
30.4.2015
av slike materialer og gjenstander eller stoffer som er beregnet
på framstilling av slike bestanddeler, ledsages av en skriftlig
erklæring i samsvar med artikkel 16 i forordning (EF) nr.
1935/2004.
2. Erklæringen nevnt i nr. 1 skal utstedes av den
driftsansvarlige for foretaket og skal inneholde de opplysninger
som er fastsatt i vedlegg II.
Artikkel 13
2. Grenseverdien fastsatt i nr. 1 skal alltid være uttrykt som
konsentrasjon i næringsmiddelet. Den skal gjelde for en gruppe
stoffer dersom de er strukturelt og toksikologisk beslektet,
særlig isomerer eller stoffer med samme relevante funksjonelle
gruppe, og skal omfatte eventuell avsmitting.
KAPITTEL III
Underlagsdokumentasjon
Den driftsansvarlige skal på anmodning gjøre tilgjengelig for
vedkommende nasjonale myndigheter relevant dokumentasjon
som godtgjør at de aktive og intelligente materialene og
gjenstandene samt de bestanddeler som er beregnet på
framstilling av disse materialene og gjenstandene, oppfyller
kravene i denne forordning.
MERKING
Artikkel 11
Ytterligere regler om merking
1. For at forbrukerne skal kunne identifisere deler som ikke
er beregnet på konsum, skal aktive og intelligente materialer og
gjenstander eller deler av disse, i de tilfeller de kan oppfattes
som beregnet på konsum, merkes med
a) ordlyden «IKKE TIL KONSUM», og
Denne dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om
hvor egnede og effektive de aktive og intelligente materialene
eller gjenstandene er, vilkårene for og resultatene av prøving
eller beregninger eller andre analyser samt dokumentasjon på
sikkerheten eller opplysninger som viser at kravene er oppfylt.
KAPITTEL V
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 14
b) symbolet gjengitt i vedlegg I i alle tilfeller der det er teknisk
mulig.
2. Opplysningene som kreves i henhold til nr. 1, skal
være lett synlige, lettleselige og skal ikke kunne fjernes.
Opplysningene skal være trykt med en skriftstørrelse på minst
3 mm og overholde kravene fastsatt i artikkel 15 i forordning
(EF) nr. 1935/2004.
3. Avgitte aktive stoffer skal betraktes som ingredienser
i henhold til artikkel 6 nr. 4 bokstav a) i europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/13/EF(2) og skal være underlagt
bestemmelsene i nevnte direktiv.
KAPITTEL IV
SAMSVARSERKLÆRING OG DOKUMENTASJON
Artikkel 12
Samsvarserklæring
1. I alle ledd av markedsføringen, unntatt på stedet for
salg til sluttbrukere, skal aktive og intelligente materialer og
gjenstander, uansett om de er i kontakt med næringsmidler
eller ikke, eller bestanddeler som er beregnet på framstilling
(1) EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.
(2) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29.
Ikrafttredelse og anvendelse
Artikkel 4 bokstav e) og artikkel 5 får anvendelse fra og med
datoen da fellesskapslisten får anvendelse. Fram til den dato, og
med forbehold for kravene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i forordning
(EF) nr. 1935/2004 og artikkel 9 og 10 i denne forordning,
skal gjeldende nasjonale bestemmelser om sammensetningen
av aktive og intelligente materialer og gjenstander fortsatt få
anvendelse.
Artikkel 4 bokstav f), artikkel 11 nr. 1 og 2 og kapittel IV får
anvendelse fra 19. desember 2009. Fram til den dato, og med
forbehold for kravene fastsatt i artikkel 4 nr. 5 og 6 i forordning
(EF) nr. 1935/2004 og artikkel 11 nr. 3 i denne forordning,
skal gjeldende nasjonale bestemmelser om merking og
samsvarserklæring for aktive og intelligente materialer og
gjenstander fortsatt få anvendelse.
Omsetning av aktive og intelligente materialer og gjenstander
merket i samsvar med artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr.
1935/2004 fram til den dato artikkel 11 nr. 1 og 2 i denne
forordning får anvendelse, skal tillates til lagrene er tømt.
30.4.2015
Fram til den dato fellesskapslisten får anvendelse, skal avgitte aktive stoffer godkjennes og benyttes i
samsvar med relevante fellesskapsbestemmelser som gjelder for næringsmidler, og skal overholde
bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og dens gjennomføringstiltak.
Utferdiget i Brussel, 29. mai 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
______________
Nr. 25/167
Nr. 25/168
VEDLEGG I
SYMBOL
__________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG II
SAMSVARSERKLÆRING
Den skriftlige erklæringen nevnt i artikkel 12 skal inneholde følgende opplysninger:
1. navn og adresse til den driftsansvarlige for det foretaket som utsteder samsvarserklæringen,
2. navn og adresse til den driftsansvarlige som framstiller eller importerer de aktive og intelligente materialene og
artiklene eller bestanddelene beregnet på framstilling av slike materialer og gjenstander, eller stoffene beregnet på
framstilling av bestanddelene,
3. identiteten til de aktive og intelligente materialene og artiklene eller bestanddelene beregnet på framstilling av slike
materialer og gjenstander eller stoffer beregnet på framstilling av bestanddelene,
4. erklæringens dato,
5. bekreftelse på at det aktive eller intelligente materialet eller gjenstanden er i samsvar med kravene fastsatt i denne
forordning, forordning (EF) nr. 1935/2004 og i særlige fellesskapstiltak som får anvendelse,
6. relevante opplysninger om de stoffer som utgjør bestanddelene og som er underlagt begrensninger i henhold til
fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser om næringsmidler og denne forordning; om relevant, særlige
renhetskriterier i henhold til relevant fellesskapsregelverk om næringsmidler, navnet på og mengden av stoffer som
avgis av den aktive bestanddelen for å gjøre det mulig for driftsansvarlige for foretak som befinner seg i et senere
ledd i omsetningskjeden, å sikre samsvar med disse begrensningene,
7. tilstrekkelige opplysninger om de aktive eller intelligente materialene eller gjenstandenes egnethet og effektivitet,
8. spesifikasjoner for bruken av bestanddelen, for eksempel.
i) gruppen eller gruppene av materialer og gjenstander bestanddelen kan tilsettes eller inngå i,
ii) vilkårene for bruk for å oppnå tilsiktet effekt,
9. spesifikasjoner for bruken av materialet eller gjenstanden, for eksempel:
i) type næringsmiddel som er beregnet på å komme i kontakt med materialet eller gjenstanden,
ii) varighet av og temperatur ved behandling og lagring i kontakt med næringsmiddelet,
iii) forholdet mellom flaten som er i kontakt med næringsmiddelet og volumet som er brukt for å fastslå at
materialet eller gjenstanden oppfyller kravene,
10. når en funksjonell barriere benyttes, bekreftelse på at det aktive eller intelligente materialet eller gjenstanden er i
samsvar med artikkel 10 i denne forordning.
Den skriftlige erklæringen skal gjøre det enkelt å identifisere de aktive og intelligente materialene og gjenstandene eller
bestanddelene eller stoffene som omfattes av den, og den skal fornyes når vesentlige endringer i produksjonen medfører
endringer i migrasjonen, eller når det foreligger nye vitenskapelige data.
____________
Nr. 25/169
Nr. 25/170
30.4.2015
2015/EØS/25/20
av 13. oktober 2009
om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov(*)
HAR —
fellesskap,
2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler beregnet på
spesielle ernæringsmessige behov(1), særlig artikkel 4 nr. 3,
etter samråd med Den
næringsmiddeltrygghet og
europeiske
myndighet
for
1) En rekke næringsstoffer, for eksempel vitaminer,
mineraler og aminosyrer, kan tilsettes næringsmidler til
bruk ved spesielle ernæringsmessige behov for å dekke
slike behov hos de personer som slike næringsmidler er
beregnet på, og/eller for å oppfylle rettslige krav fastsatt i
særdirektiver vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv
2009/39/EF. Listen over slike stoffer ble fastsatt ved
kommisjonsforordning 2001/15/EF av 15. februar 2001
om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes
næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige
behov(2). Etter anmodning fra berørte parter er nye
stoffer blitt vurdert av Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet, og listen bør derfor utfylles og
ajourføres. Dessuten bør det innføres spesifikasjoner
for visse vitaminer og mineraler for at de skal kunne
identifiseres.
2)
4) Valget av stoffer bør hovedsakelig bygge på sikkerhet
og deretter på biotilgjengelighet samt organoleptiske og
teknologiske egenskaper. Med mindre annet er fastsatt i
bestemmelser om særlige kategorier av næringsmidler,
innebærer det faktum at et stoff står på listen over stoffer
som kan brukes ved framstilling av næringsmidler til
bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, ikke at
det er nødvendig eller ønskelig å tilsette stoffet i slike
næringsmidler.
Det er verken mulig i denne forordning å definere
næringsstoffer som en særlig gruppe, eller på det
nåværende tidspunkt å utarbeide en uttømmende liste
over alle de kategorier av næringsstoffer som kan tilsettes
behov.
3) Utvalget av næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov er svært stort, og de teknologiske
framstillingsprosessene varierer. Utvalget av stoffer som
trygt kan brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk
ved spesielle ernæringsmessige behov, bør derfor være så
stort som mulig for de kategorier av næringsstoffer som
er oppført i denne forordning.
(1) EUT L 124 av 20.5.2009, s. 21.
(2) EFT L 52 av 22.2.2001, s. 19.
5) Dersom det er ansett som nødvendig å tilsette et
næringsstoff, er dette fastsatt i særlige regler i de
relevante særdirektiver, eventuelt sammen med relevante
mengdeangivelser.
6)
Dersom det ikke finnes særlige regler, eller når det gjelder
behov som ikke omfattes av særdirektiver, bør
næringsstoffer brukes for å framstille produkter som er i
samsvar med definisjonen av slike produkter og dekker de
særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet
på. De berørte produktene må dessuten være trygge når
de brukes i henhold til produsentens anvisninger.
7) Bestemmelsene om listen over næringsstoffer som
kan brukes ved framstilling av morsmelkerstatninger
og tilskuddsblandinger og av bearbeidede kornbaserte
næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn,
er fastsatt i kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av
22. desember 2006 om morsmelkerstatninger og
tilskuddsblandinger og om endring av direktiv
1999/21/EF(3), og i kommisjonsdirektiv 2006/125/
EF av 5. desember 2006 om bearbeidede kornbaserte
næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn(4).
Det er derfor ikke nødvendig å gjenta disse bestemmelsene
i denne forordning.
8)
En rekke næringsstoffer kan også tilsettes for teknologiske
formål som tilsetningsstoffer, fargestoffer, aromaer eller
for andre lignende formål, herunder godkjente ønologiske
framstillings- og behandlingsmåter i henhold til relevante
deler av Fellesskapets regelverk. I denne forbindelse er
det vedtatt spesifikasjoner for stoffene på fellesskapsplan.
Disse spesifikasjonene bør få anvendelse på stoffene
uansett for hvilket formål de brukes i næringsmidler.
(3) EUT L 401 av 30.12.2006, s. 1.
(4) EUT L 339 av 6.12.2006, s. 16.
30.4.2015
9) Inntil det vedtas renhetskriterier for de resterende
stoffene på fellesskapsplan, og for å sikre et høyt nivå
for vern av menneskers helse, bør allment godtatte
renhetskriterier anbefalt av internasjonale organisasjoner
eller organer, som Den felles FAO-WHO-ekspertgruppe
for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) og
Den europeiske farmakopé (EUP), få anvendelse.
Medlemsstatene bør få opprettholde nasjonale
bestemmelser som fastsetter strengere renhetskriterier,
uten at det berører bestemmelsene fastsatt i traktaten.
10) Visse næringsstoffer eller derivater av disse er identifisert
som særlig nødvendige for framstilling av visse
næringsmidler som inngår i gruppen av næringsmidler til
spesielle medisinske formål, og eventuell bruk av disse
bør begrenses til framstilling av slike produkter.
11)Av klarhetshensyn bør direktiv 2001/15/EF og
kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar om unntak
frå direktiv 2001/15/EF for å utsetje bruken av forbodet
mot handel med visse produkt(1) oppheves og erstattes
med denne forordning.
Nr.25/171
oppført i vedlegget til denne forordning, tilsettes for særlige
ernæringsformål ved framstilling av næringsmidler til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov.
Artikkel 3
Generelle krav
1. Bruken av stoffer som tilsettes for særlige ernæringsformål,
skal føre til at det framstilles trygge produkter som dekker de
særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på, i
samsvar med allment godtatte vitenskapelige data.
2. På anmodning fra vedkommende myndigheter nevnt
i artikkel 11 i direktiv 2009/39/EF skal produsenten eller
eventuelt importøren framlegge det vitenskapelige arbeid og
de data som dokumenterer at bruken av stoffene er i samsvar
med nr. 1. Dersom arbeidet allerede finnes i en offentliggjort
publikasjon, er det tilstrekkelig med en henvisning til denne.
Artikkel 4
og dyrehelsen —
Artikkel 1
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på næringsmidler til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov, unntatt dem som omfattes
av direktiv 2006/125/EF og direktiv 2006/141/EF.
Særlige krav til stoffer oppført i vedlegget
1. Bruken av stoffer oppført i vedlegget til denne forordning
skal være i samsvar med eventuelle særlige bestemmelser
om disse stoffene som fastsettes i særdirektiver i henhold til
artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2009/39/EF.
2. Renhetskriterier som er fastsatt i Fellesskapets regelverk
og som gjelder for stoffene oppført i vedlegget når de brukes
ved framstilling av næringsmidler til bruk for andre formål enn
dem som omfattes av denne forordning, skal også gjelde for
disse stoffene når de brukes for formål som omfattes av denne
forordning.
Artikkel 2
Relevante stoffer
1. Av de stoffene som tilhører kategoriene oppført i
vedlegget til denne forordning, kan bare de stoffene som er
oppført i vedlegget og som er i samsvar med de eventuelle
relevante spesifikasjonene, tilsettes for særlige ernæringsformål
ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov som omfattes av direktiv 2009/39/EF.
2. Uten at det berører europaparlamentsog rådsforordning
(EF) nr. 258/97(2) kan også stoffer som ikke tilhører kategoriene
(1) EUT L 15 av 22.1.2004, s. 31.
(2) EFT L 43 av 14.2.1997, s. 1.
3. For stoffer oppført i vedlegget som det ikke er fastsatt
renhetskriterier for i Fellesskapets regelverk, skal allment
godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organer
gjelde inntil Fellesskapet vedtar slike kriterier. Nasjonale regler
som fastsetter strengere renhetskriterier, kan beholdes.
Artikkel 5
Oppheving
Direktiv 2001/15/EF og direktiv 2004/6/EF oppheves med
virkning fra 31. desember 2009.
Nr. 25/172
Artikkel 6
Ikrafttredelse og anvendelse
Den får anvendelse fra 1. januar 2010.
Utferdiget i Brussel, 13. oktober 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
________
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/173
VEDLEGG
Stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige
behov
I denne tabell menes med:
– «diettnæringsmidler» næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, herunder næringsmidler til
spesielle medisinske formål, men unntatt morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, bearbeidede kornbaserte
næringsmidler og barnemat til spedbarn og småbarn,
–
«næringsmidler til spesielle medisinske formål» næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i
kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 om næringsmidler til spesielle medisinske formål(1).
Bruksvilkår
Stoff
Diettnæringsmidler
Næringsmidler til spesielle
medisinske formål
Kategori 1. Vitaminer
VITAMIN A
retinol
x
retinylacetat
x
retinylpalmitat
x
betakaroten
x
VITAMIN D
kolekalsiferol
x
kalsiferol
x
VITAMIN E
D-alfa-tokoferol
x
DL-alfa-tokoferol
x
D-alfa-tokoferylacetat
x
DL-alfa-tokoferylacetat
x
D-alfa-tokoferylsyresuksinat
x
D-alfa-tokoferylpolyetylenglykol-1000-suksinat (TPGS)
x
VITAMIN K
fyllokinon (fytomenadion)
x
menakinon(1)
x
VITAMIN B1
tiaminhydroklorid
x
tiaminmononitrat
x
VITAMIN B2
riboflavin
(1) EFT L 91 av 7.4.1999, s. 29.
x
Nr. 25/174
30.4.2015
Bruksvilkår
Stoff
riboflavin-5’-natriumfosfat
Diettnæringsmidler
x
NIACIN
nikotinsyre
x
nikotinamid
x
PANTOTENSYRE
Kalsium-D-pantotenat
x
Natrium-D-pantotenat
x
dekspantenol
x
VITAMIN B6
pyridoksinhydroklorid
x
pyridoksin-5’-fosfat
x
pyridoksindipalmitat
x
FOLACIN
pteroylmonoglutaminsyre
x
kalsium-L-metylfolat
x
VITAMIN B12
cyanokobalamin
x
hydroksokobalamin
x
BIOTIN
D-biotin
x
VITAMIN C
L-askorbinsyre
x
natrium L-askorbat
x
kalsium L-askorbat
x
kalium L-askorbat
x
L-askorbyl 6-palmitat
x
Kategori 2. Mineraler
KALSIUM
kalsiumkarbonat
x
kalsiumklorid
x
kalsiumsalter av sitronsyre
x
medisinske formål
30.4.2015
Nr. 25/175
Bruksvilkår
Stoff
Diettnæringsmidler
kalsiumglukonat
x
kalsiumglyserofosfat
x
kalsiumlaktat
x
kalsiumsalter av ortofosforsyre
x
kalsiumhydroksid
x
kalsiumoksid
x
kalsiumsulfat
x
kalsiumbisglysinat
x
kalsiumsitratmalat
x
kalsiummalat
x
kalsium-L-pidolat
x
medisinske formål
MAGNESIUM
magnesiumacetat
x
magnesiumkarbonat
x
magnesiumklorid
x
magnesiumsalter av sitronsyre
x
magnesiumglukonat
x
magnesiumglyserofosfat
x
magnesiumsalter av ortofosforsyre
x
magnesiumlaktat
x
magnesiumhydroksid
x
magnesiumoksid
x
magnesiumsulfat
x
magnesium-L-aspartat
x
magnesiumbisglysinat
x
magnesium-L-pidolat
x
magnesiumkaliumsitrat
x
JERN
jern(II)karbonat
x
jern(II)sitrat
x
jern(III)ammoniumsitrat
x
Nr. 25/176
30.4.2015
Bruksvilkår
Stoff
Diettnæringsmidler
jernglukonat
x
jern(II)fumarat
x
jern(III)natriumdifosfat
x
jernlaktat
x
jern(II)sulfat
x
jern(III)difosfat (jernpyrofosfat)
x
jern(III)sakkarat
x
jern (karbonyl + elektrolytisk + hydrogenredusert)
x
jernbisglysinat
x
jern-L-pidolat
x
KOBBER
kobberkarbonat
x
kobbersitrat
x
kobberglukonat
x
kobbersulfat
x
kobberlysinkompleks
x
JOD
kaliumjodid
x
kaliumjodat
x
natriumjodid
x
natriumjodat
x
SINK
sinkacetat
x
sinkklorid
x
sinksitrat
x
sinkglukonat
x
sinklaktat
x
sinkoksid
x
sinkkarbonat
x
sinksulfat
x
sinkbisglysinat
x
medisinske formål
30.4.2015
Nr. 25/177
Bruksvilkår
Stoff
Diettnæringsmidler
MANGAN
mangankarbonat
x
manganklorid
x
mangansitrat
x
manganglukonat
x
manganglyserofosfat
x
mangansulfat
x
NATRIUM
natriumhydrogenkarbonat
x
natriumkarbonat
x
natriumklorid
x
natriumsitrat
x
natriumglukonat
x
natriumlaktat
x
natriumhydroksid
x
natriumsalter av ortofosforsyre
x
KALIUM
kaliumhydrogenkarbonat
x
kaliumkarbonat
x
kaliumklorid
x
kaliumsitrat
x
kaliumglukonat
x
kaliumglyserofosfat
x
kaliumlaktat
x
kaliumhydroksid
x
kaliumsalter av ortofosforsyre
x
magnesiumkaliumsitrat
x
SELEN
natriumselenat
x
natriumhydrogenselenitt
x
natriumselenitt
x
medisinske formål
Nr. 25/178
30.4.2015
Bruksvilkår
Stoff
selenanriket gjær(2)
Diettnæringsmidler
medisinske formål
x
KROM (III)
krom(III)klorid og heksahydrat av dette
x
krom(III)sulftat og heksahydrat av dette
x
MOLYBDEN (VI)
ammoniummolybdat
x
natriummolybdat
x
FLUOR
kaliumfluorid
x
natriumfluorid
x
BOR
natriumborat
x
borsyre
x
Kategori 3. Aminosyrer
L-alanin
x
L-arginin
x
L-asparaginsyre
x
L-citrulin
x
L-cystein
x
cystin
x
L-histidin
x
L-glutaminsyre
x
L-glutamin
x
glysin
x
L-isoleucin
x
L-leucin
x
L-lysin
x
L-lysinacetat
x
L-metionin
x
L-ornitin
x
L-fenylalanin
x
30.4.2015
Nr. 25/179
Bruksvilkår
Stoff
Diettnæringsmidler
L-prolin
medisinske formål
x
L-treonin
x
L-tryptofan
x
L-tyrosin
x
L-valin
x
L-serin
x
L-arginin-L-aspartat
x
L-lysin-L-aspartat
x
L-lysin-L-glutamat
x
N-acetyl-L-cystein
x
N-acetyl-L-metionin
x i produkter beregnet på
personer på over ett år
Når det gjelder aminosyrer, kan eventuelt også natrium-,
kalium-, kalsium- og magnesiumsalter samt hydroklorider av
disse brukes.
Kategori 4. Karnitin og taurin
L-karnitin
x
L-karnitinhydroklorid
x
taurin
x
L-karnitin-L-tartrat
x
Kategori 5. Nukleotider
adenosin-5’-fosforsyre (AMP)
x
natriumsalter av AMP
x
cytidin-5’-monofosforsyre (CMP)
x
natriumsalter av CMP
x
guanosin-5’-fosforsyre (GMP)
x
natriumsalter av GMP
x
inosin-5’-fosforsyre (IMP)
x
natriumsalter av IMP
x
uridin-5’-fosforsyre (UMP)
x
natriumsalter av UMP
x
Kategori 6. Kolin og inositol
kolin
x
Nr. 25/180
30.4.2015
Bruksvilkår
Stoff
Diettnæringsmidler
kolinklorid
x
kolinbitartrat
x
kolinsitrat
x
inositol
x
medisinske formål
(1) Menakinon forekommer hovedsakelig som menakinon-7 og, i mindre omfang, menakonin-6.
(2) Selenanriket gjær som er framstilt ved dyrking med forekomst av natriumselenitt som selenkilde, og som i den tørkede formen som
markedsføres, inneholder høyst 2,5 mg Se/g. Den dominerende arten av organisk selen som forekommer i gjæren, er selenometionin
(mellom 60 og 85 % av den samlede mengden ekstrahert selen i produktet). Innholdet av andre forbindelser med organisk selen,
herunder selenocystein, skal utgjøre høyst 10 % av den samlede mengden ekstrahert selen. Innholdet av uorganisk selen skal
vanligvis utgjøre høyst 1 % av den samlede mengden ekstrahert selen.
30.4.2015
Nr.25/181
2015/EØS/25/21
av 19. oktober 2009
om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i
kontakt med næringsmidler(*)
HAR —
fellesskap,
(EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og
gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler
og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF(1),
særlig artikkel 5 nr. 2, og
tilsetningsstoffer, og disse bør nå oppføres på den
eksisterende listen.
3)
Direktiv 2002/72/EF bør derfor endres.
4) I henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2002/72/EF blir
fellesskapslisten over tilsetningsstoffer i direktivets
vedlegg III en positivliste fra 1. januar 2010. Følgelig bør
det i overskriftene i direktivets vedlegg III ikke lenger
henvises til en «ufullstendig» liste over tilsetningsstoffer.
1) Ved kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 2002
om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å
komme i kontakt med næringsmidler(2) er det fastsatt en
fellesskapsliste over monomerer og andre utgangsstoffer
som kan brukes ved framstilling av plastmaterialer
og plastgjenstander. Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») har nylig
gitt en positiv vitenskapelig vurdering av ytterligere
monomerer og utgangsstoffer, og disse bør nå oppføres
på den eksisterende listen.
2)
Direktiv 2002/72/EF inneholder også en fellesskapsliste
over tilsetningsstoffer som kan brukes ved framstilling
av plastmaterialer og plastgjenstander. Myndigheten har
nylig gitt en positiv vitenskapelig vurdering av ytterligere
og dyrehelsen —
Artikkel 1
Vedlegg II, III, IVa, V og VI til direktiv 2002/72/EF endres i
samsvar med vedlegg I-IV til denne forordning.
Artikkel 2
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
___________
(1) EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4.
(2) EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18.
Nr. 25/182
30.4.2015
VEDLEGG I
I tabellen i del A i vedlegg II til direktiv 2002/72/EF innsettes følgende rader i riktig nummerorden:
Ref-nr.
CAS-nr.
Betegnelse
Restriksjoner og/eller spesifikasjoner
(1)
(2)
(3)
(4)
«14627
0000117-21-5
3-klorftalsyreanhydrid
SMG = 0,05 mg/kg (uttrykt som
3‑klorftalsyre)
14628
0000118-45-6
4-klorftalsyreanhydrid
SMG = 0,05 mg/kg (uttrykt som
4‑klorftalsyre)
14876
0001076-97-7
1,4-sykloheksandikarboksylsyre
SMG = 5 mg/kg
Skal brukes bare til framstilling av
polyestere
18117
0000079-14-1
Glykolsyre
Bare til indirekte kontakt med
næringsmidler, bak et lag av
polyetylentereftalat (PET)
19965
0006915-15-7
Eplesyre
Skal brukes bare som komonomer i
alifatiske polyestere i en konsentrasjon
på høyst 1 % på molbasis
21498
0002530-85-0
[3-(metakryloksy) propyl]
trimetoksysilan
SMG = 0,05 mg/kg
Skal brukes bare som overflatebehandlingsmiddel i uorganiske fyllstoffer»
30.4.2015
VEDLEGG II
I vedlegg III til direktiv 2002/72/EF gjøres følgende endringer:
1) Ordet «ufullstendig» i hovedoverskriften til vedlegg III og i overskriften til del A og B utgår.
2) I del A innsettes følgende rader i riktig nummerorden:
Ref-nr.
CAS-nr.
Betegnelse
(1)
(2)
(3)
«30607
—
Monokarboksylsyrer C2-C24,
alifatiske, lineære, fra naturlige
oljer og fettstoffer, litiumsalt
Restriksjoner og/eller spesifikasjoner
(4)
SMG(T) = 0,6 mg/kg (uttrykt som
litium)(8)
33105
SMG = 5 mg/kg(44)
0146340-15-0 Sekundære alkoholer, C12-C14,
β-(2-hydroksyetoksy), etoksylerte
33535
0152261-33-1 α-alkener(C20-C24), kopolymer
med maleinsyreanhydrid,
reaksjonsprodukt med 4-amino2,2,6,6-tetrametylpiperidin
Skal ikke brukes til gjenstander
som kommer i kontakt med fete
næringsmidler som testløsning D
er fastsatt for
Skal ikke brukes i kontakt med
alkoholholdige næringsmidler
38550
0882073-43-0 Bis(4-propylbenzyliden)
propylsorbitol
SMG = 5 mg/kg (inklusive summen
av dets hydrolyseprodukter)
40155
0124172-53-8 N,N’-bis(2,2,6,6-tetrametyl4-piperidyl)-N,N’diformylheksametylenediamin
SMG = 0,05 mg/kg(1)(44)
49080
0852282-89-4 N-(2,6-diisopropylfenyl)-6[4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)
fenoksy]-1H-benzo[de]
isokinolin-1,3(2H)-dion
SMG = 0,05 mg/kg(39)(45)(46)
60027
62215
68119
—
Hydrogenerte homopolymerer
og/eller kopolymerer framstilt av
1-heksen og/eller 1‑okten og/eller
1-decen og/eller 1-dodecen og/
eller 1-tetradecen (molekylvekt:
440‑12 000)
0007439-89-6 Jern
—
Neopentylglykol, diestere og
monoestere med benzosyre og
2-etylkapronsyre
Skal brukes bare i polyetylentereftalat (PET)
er fastsatt for
I samsvar med spesifikasjonene
fastsatt i vedlegg V
SMG = 48 mg/kg
SMG = 5 mg/kg
er fastsatt for
72141
0018600-59-4 2,2’-(1,4-fenylen)bis[4H-3,1benzoksazin-4-on]
SMG =
0,05
mg/kg
(inklusive summen av dets
hydrolyseprodukter)
76807
00073018-26-5 Polyester av adipinsyre med
1,3-butandiol, 1,2‑propandiol og
2-etyl-1-heksanol
SMG = 30 mg/kg
77708
80077
—
Polyetyleneglykoletere (EO =
1-50) av lineære og forgrenede
primæralkoholer (C8-C22)
0068441-17-8 Polyetylenvokser, oksiderte
SMG = 1,8 mg/kg
SMG = 60 mg/kg
Nr. 25/183
Nr. 25/184
(1)
80350
(2)
(3)
0124578-12-7 Kopolymer av poly(12hydroksystearinsyre) og
polyetylenimin
(4)
Skal brukes bare i polyetylentereftalat
(PET),
polystyren
(PS), polystyren med høy
slagfasthet (HIPS) og polyamid
(PA) i en konsentrasjon på høyst
0,1 vektprosent
80480
80510
0090751-07-8; Poly(6-morfolin-1,3,5-triazin0082451-48-7 2,4-diyl)-[(2,2,6,6-tetrametyl-4piperidyl)imino)]-heksametylen[(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)
imino)]
SMG = 5 mg/kg(47)
1010121-89-7 Poly(3-nonyl-1,1-diokso-1tiopropan-1,3-diyl)-blockpoly(x-oleyl-7-hydroksy1,5-diiminooktan-1,8-diyl),
prosessblanding med x = 1
og/eller 5, nøytralisert med
dodecylbenzsulfonsyre
Skal brukes bare som
polymerisasjonshjelpestoff i
polyetylen (PE), polypropylen
(PP) og polystyren (PS)
91530
—
Sulforavsyrealkyl (C4-C20) eller
sykloheksyldiestere, salter
SMG = 5 mg/kg
91815
—
Sulforavsyremonoalkyl (C10-C16) SMG = 2 mg/kg
polyetyleneglykolestere, salter
92200
0006422-86-2 Tereftalsyre, bis(2-etylheksyl)
ester
SMG = 60 mg/kg
92470
0106990-43-6 N,N’,N’,N’-tetrakis(4,6bis(N-butyl-(N-metyl-2,2,6,6tetrametylpiperidin-4-yl)amino)
triazin-2-yl)-4,7-diazadekan1,10-diamin
SMG = 0,05 mg/kg
92475
0203255-81-6 3,3’,5,5’-tetrakis(tert-butyl)2,2’-dihydroksybifenyl, syklisk
ester med [3-(3-tert-butyl-4hydroksy-5-methylfenyl)propyl]
oksyfosfonsyre
SML = 5 mg/kg (uttrykt som
summen av stoffets fosfitt- og
fosfatform og hydrolyseprodukter)
93450
—
Titandioksid, belagt
med en kopolymer av
n‑oktyltriklorosilan og
[aminotris(metylenfosfonsyre),
pentanatriumsalt]
94000
0000102-71-6 Trietanolamin
SMG = 0,05 mg/kg (inklusive
hydrokloridaddukten)
94425
0000867-13-0 Trietylfosfonoacetat
Skal brukes bare i
polyetylentereftalat (PET)
94985
—
Trimetylolpropan, blandede
triestere og diestere med
benzosyre og 2-etylkapronsyre
SMG = 5 mg/kg
er fastsatt for»
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/185
VEDLEGG III
I vedlegg IVa til direktiv 2002/72/EF innsettes følgende rader i riktig nummerorden:
Ref-nr.
CAS-nr.
Betegnelse
«49080
852282-89-4
N-(2,6-diisopropylfenyl)-6-[4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenoksy]-1Hbenzo[de]isokinolin-1,3(2H)-dion
72141
0018600-59-4
2,2’-(1,4-fenylen)bis[4H-3,1-benzoksazin-4-on]
76807
0007308-26-5
Polyester av adipinsyre med 1,3-butandiol, 1,2‑propandiol og 2-etyl-1heksanol
92475
0203255-81-6
3,3’,5,5’-tetrakis(tert-butyl)-2,2’-dihydroksybifenyl, syklisk ester
[3-(3-tert-butyl-4-hydroksy-5-methylfenyl)propyl]oksyfosfonsyre»
med
VEDLEGG IV
I del B i vedlegg V til direktiv 2002/72/EF innsettes følgende rader i riktig nummerorden:
Ref-nr.
Øvrige spesifikasjoner
«60027
Hydrogenerte homopolymerer og/eller kopolymerer framstilt av 1-heksen og/eller 1‑okten og/
eller 1-decen og/eller 1-dodecen og/eller 1-tetradecen (molekylvekt: 440‑12 000)
Gjennomsnittlig molekylvekt på minst 440 dalton
Viskositet ved 100 °C minst 3,8 cSt (3,8 x 10-6 m2/s)
77708
Polyetyleneglykoletere (EO = 1-50) av lineære og forgrenede primæralkoholer (C8-C22)
Største tillatte restmengde av etylenoksid i materialet eller gjenstanden = 1 mg/kg
80350
Kopolymer av poly(12-hydroksystearinsyre) og polyetylenimin
Framstilt ved reaksjon mellom poly(12-hydroksystearinsyre) og polyetylenimin
80480
Poly(6-morfolin-1,3,5-triazin-2,4-diyl)-[(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)imino)]heksametylen-[(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)imino)]
Gjennomsnittlig molekylvekt på minst 2400 dalton
Restinnhold av morfolin ≤ 30 mg/kg, av N,N’-bis(2,2,6,6-tetramethylpiperidin-4-yl)heksan1,6-diamin < 15000 mg/kg og av 2,4-diklor-6-morfolin-1,3,5-triazin ≤ 20 mg/kg
93450
Titandioksid, belagt med en kopolymer av n‑oktyltriklorosilan og [aminotris(metylenfosfonsyre),
pentanatriumsalt]
Innholdet av overflatebehandlingskopolymeren i det belagte titandioksidet er mindre enn
1 vektprosent»
Nr. 25/186
VEDLEGG V
I vedlegg VI til direktiv 2002/72/EF gjøres følgende endringer:
1. Merknad 8 skal lyde:
«(8) SMG(T) betyr i dette særlige tilfellet at summen av migrasjonen av stoffene oppført under Ref-nr. 24886,
62020, 30607, 38000, 42400, 64320, 66350, 67896, 73040, 85760, 85840, 85920 og 95725, ikke skal
overstige restriksjonen.
2. Følgende merknader tilføyes:
«(44) SMG kan bli overskredet når det gjelder polyolefiner.
(45) SMG kan bli overskredet når det gjelder plast som inneholder over 0,5 vektprosent av stoffet.
(46) SMG kan bli overskredet i kontakt med næringsmidler med høyt alkoholinnhold.
(47)Ved kontakt med fete næringsmidler kan SMG bli overskredet når det gjelder polyetylen med lav tetthet
(LDPE) som inneholder over 0,3 vektprosent av stoffet.»
________________
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/187
2015/EØS/25/22
av 28. oktober 2009
om endring av vedlegg II og III til europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 396/2005
med hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, acetamiprid, klomazon, cyflufenamid,
emamektinbenzoat, famoksadon, fenbutatinoksid, flufenoksuron, fluopikolid, indoksakarb, ioksynil,
mepanipyrim, protiokonazol, pyridalyl, tiakloprid og trifloksystrobin i eller på visse produkter(*)
HAR —
fellesskap,
(EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av
rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 14 nr. 1, og
1)
Grenseverdiene for rester av azoksystrobin, acetamiprid,
famoksadon, fenbutatinoksid, indoksakarb, ioksynil,
mepanipyrim, tiakloprid og trifloksystrobin er fastsatt
i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005.
Grenseverdiene for rester av klomazon, cyflufenamid,
flufenoksuron, fluopikolid og protiokonazol er fastsatt
i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. Det er
ikke fastsatt noen særskilte grenseverdier for rester av
emamektinbenzoat og pyridalyl, og stoffene er heller ikke
oppført i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005.
2)
I forbindelse med vurdering, i samsvar med rådsdirektiv
91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av
plantefarmasøytiske produkter(2), av hvorvidt det skulle
gis godkjenning for bruk på bladbete og brokkoli av
et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet
azoksystrobin, ble det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i
forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt søknad om endring
av de eksisterende grenseverdiene for restmengder.
3)
Når det gjelder acetamiprid, ble det inngitt en slik søknad
for bruk på karse, spinat og urter unntatt persille. Når det
gjelder klomazon, ble det inngitt en slik søknad for bruk
på urter. Når det gjelder cyflufenamid, ble det inngitt en
slik søknad for bruk på havre. I forbindelse med denne
søknaden er det også nødvendig å endre de eksisterende
grenseverdiene for restmengder i animalske produkter,
ettersom dette kornslaget brukes som fôr. Når det gjelder
emamektinbenzoat, ble det inngitt en slik søknad for
________________
bruk på kjernefrukt, ferskener og nektariner, borddruer
og vindruer, jordbær, tomater, eggplanter, paprika,
gresskarfamilien (spiselig og uspiselig skall), blomkål,
brokkoli, hodekål, salat og andre salatplanter, bredbladet
endiv, urter, friske bønner (med og uten belg), erter med
belg og artisjokk. Når det gjelder famoksadon, ble det
inngitt en slik søknad for bruk på blomster til urtete.
Når det gjelder fenbutatinoksid, ble det inngitt en slik
søknad for bruk på tomater. Når det gjelder indoksakarb,
ble det inngitt en slik søknad for bruk på småfrukter og
bær unntatt stikkelsbær, rips og solbær. Når det gjelder
ioksynil, ble det inngitt en slik søknad for bruk på rug
og rughvete. I forbindelse med denne søknaden er det
også nødvendig å endre de eksisterende grenseverdiene
for restmengder i kjøtt, lever, nyrer og fett fra storfe,
sauer og geiter, ettersom disse kornslagene brukes som
fôr til disse dyrene. Når det gjelder mepanipyrim, ble
det inngitt en slik søknad for bruk på mandelgresskar.
Når det gjelder protiokonazol, ble det inngitt en slik
søknad for bruk på hodekål og rosenkål. Når det
gjelder pyridalyl, ble det inngitt en slik søknad for
bruk på tomater, eggplanter, paprika, gresskarfamilien
(uspiselig skall), salat og bomullsfrø. Når det gjelder
tiakloprid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på
purre og pipeløk. Når det gjelder trifloksystrobin, ble det
inngitt en slik søknad for bruk på hodekål, hageselleri,
blåbær, salat, urter, bredbladet endiv og rosenkål.
4) I samsvar med artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF)
nr. 396/2005 ble det inngitt søknader om bruk
av flufenoksuron på te, fluopikolid på paprika og
trifloksystrobin på pasjonsfrukt. Godkjent bruk av
flufenoksuron på tebusker i Japan medfører restmengder
som overskrider den nåværende grenseverdien i vedlegg
III. For å unngå handelshindringer for import av japansk
te må det fastsettes en høyere grenseverdi for restmengder.
Godkjent bruk av fluopikolid på paprikaplanter i
USA medfører restmengder som overskrider den
nåværende grenseverdien i vedlegg III. For å unngå
handelshindringer for import av amerikansk paprika må
det fastsettes en høyere grenseverdi for restmengder.
Godkjent bruk av trifloksystrobin på pasjonsfrukt i Kenya
medfører restmengder som overskrider den nåværende
grenseverdien i vedlegg III. For å unngå handelshindringer
for import av kenyansk pasjonsfrukt må det fastsettes en
høyere grenseverdi for restmengder.
5)
ble disse søknadene vurdert av de berørte medlemsstatene,
og vurderingsrapportene ble oversendt Kommisjonen.
Nr. 25/188
6) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet,
heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og
vurderingsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for
forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt
grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for
restmengder(3). Myndigheten oversendte disse uttalelsene
til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem
tilgjengelige for offentligheten.
7) Myndigheten fastslo i sine grunngitte uttalelser at
alle opplysningskrav var oppfylt, og at endringene
av grenseverdiene for restmengder som søkerne
hadde anmodet om, var akseptable med hensyn til
forbrukersikkerhet, på grunnlag av en vurdering av
27 spesifikke europeiske forbrukergrupper. Myndigheten
tok hensyn til de nyeste opplysningene om stoffenes
toksikologiske egenskaper. Verken livslang eksponering
for disse stoffene gjennom inntak av alle næringsmidler
som kan inneholde dem, eller kortsiktig eksponering som
følge av overdrevet inntak av de berørte vekstene, viste
at det er noen fare for at akseptabelt daglig inntak (ADI)
eller den akutte referansedosen (ARfD) overstiges. I de
tilfellene der Myndigheten anbefalte to grenseverdier
for samme kombinasjon av pesticid og produkt som
to forskjellige «risikohåndteringsalternativer», valgte
Kommisjonen alltid den laveste grenseverdien i samsvar
med betraktning 5 i forordning (EF) nr. 396/2005. For
flufenoksuron og te var det på grunnlag av ytterligere
opplysninger fra Frankrike om registrert bruk mulig
å trekke den slutning at den nye grenseverdien for
restmengder ikke medfører noen kronisk helserisiko.
30.4.2015
8) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser, og
idet det tas hensyn til andre faktorer som er relevante
for saken, oppfyller de endringer av grenseverdiene for
restmengder som det er anmodet om, kravene i artikkel 14
nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/2005.
9)
Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres.
og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet
har motsatt seg dem —
Artikkel 1
Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i
samsvar med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
_____________
30.4.2015
________________
(1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.
(3) EFSAs vitenskapelige rapporter finnes på http://www.efsa.europa.eu
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of existing MRLs for azoxystrobin.»
EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 283.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for acetamiprid.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for clomazone.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for cyflufenamid
in oats.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 291.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for emamectin
benzoate in various crops.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 290.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for famoxadone.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for fenbutatin
oxide.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 268.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for flufenoxuron.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the setting of an import tolerance for fluopicolide on
peppers.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 292.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for indoxacarb.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for ioxynil in
several food commodities of animal origin.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 288.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for mepanipyrim.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for
prothioconazole.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 261.
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for pyridalyl.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for thiacloprid.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for trifloxystrobin.»
«Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for trifloxystrobin.»
________________
Nr. 25/189
Nr. 25/190
VEDLEGG
I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer:
1) I vedlegg II skal kolonnene for azoksystrobin, acetamiprid, fenbutatinoksid, indoksakarb, ioksynil, mepanipyrim,
tiakloprid og trifloksystrobin lyde:
30.4.2015
Appelsiner
Sitroner
Limetter
Mandariner
Andre
0110020
0110030
0110040
0110050
0110990
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
0120010
0120020
0120030
0120040
0120050
0120060
Grapefrukt
0110010
0120000
i) Sitrusfrukt
0110000
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER
(2)
(1)
0100000
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a)
Kodenummer
Acetamiprid (R)
0,01(*)
1
(3)
Azoksystrobin
0,1(*)
1
(4)
0,05(*)
5
(5)
Fenbutatinoksid (F)
Indoksakarb som summen av S- og R-isomerer
(F)(9)
0,05(*)
0,02(*)
(6)
Ioksynil, herunder dets estere, uttrykt som ioksynil
(F)
0,05(*)
(7)
Mepanipyrim (mepanipyrim og dets metabolitt
(2-anilin-4-(2-hydroksypropyl)-6-metylpyrimidin)
uttrykt som mepanipyrim)
0,01(*)
0,01(*)
(8)
Tiakloprid (F)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
Trifloksystrobin
0,02(*)
0,3
(10)
30.4.2015
Nr. 25/191
Andre
iv) Steinfrukt
Aprikoser
Kirsebær
Ferskener
Plommer
Andre
0130990
0140000
0140010
0140020
0140030
0140040
0140990
0151010
Borddruer
(2)
0,01(*)
0,01(*)
0,02
0,1
0,2
0,1
(**)
(**)
0,1
(3)
2
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
2
0,05(*)
(**)
(**)
2
(5)
2
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,02(*)
0,3
0,3
(**)
(**)
0,3
0,3
0,5
(6)
(**)
(**)
(7)
3
0,01(*)
(**)
(**)
0,01(*)
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,3
0,3
0,3
(**)
(**)
0,3
(9)
5
0,02(*)
0,2
1
1
1
(**)
(**)
0,5
(10)
0151000
Japansk mispel
0130050
0150000
Mispel
0130040
iii) Kjernefrukt
0130000
Kveder
Andre
0120990
0130030
Valnøtter
0120110
Pærer
Pistasienøtter
0120100
0130020
Pinjekjerner
0120090
Epler
Pekannøtter
0120080
0130010
Macadamianøtter
0120070
(1)
Nr. 25/192
30.4.2015
Andre
0153990
Blåbær
Tranebær
Stikkelsbær
Nyper
Morbær
Hyllebær
Andre
a) Spiselig skall
Dadler
Fikener
0154020
0154030
0154040
0154050
0154060
0154070
0154080
0154990
0160000
0161000
0161010
0161020
(2)
0154010
Bringebær
0153030
0154000
Blåbringebær
0153020
0153000
Bjørnebær
b) Jordbær
0152000
0153010
Vindruer
0151020
(1)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
3
0,05(*)
3
2
(4)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
5
0,05(*)
5
1
(5)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
3
1
3
0,5
(9)
1
0,01(*)
0,01(*)
2
(8)
1
(**)
(7)
0,02(*)
0,5
0,02(*)
0,5
0,02(*)
(6)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
1
0,02(*)
2
0,02(*)
0,5
(10)
30.4.2015
Nr. 25/193
Stjernefrukt
Daddelplommer
Andre
0161050
0161060
0161070
0161990
Pasjonsfrukt
Stjerneepler
Andre
0162030
0162040
0162050
0162060
0162990
Avokadoer
Bananer
Mango
Papaya
Granatepler
Cherimoya
Guava
0163010
0163020
0163030
0163040
0163050
0163060
0163070
Litchi
0162020
0163000
Kiwier
(2)
0162010
Kumquat
0161040
0162000
Bordoliven
0161030
(1)
(**)
(**)
0,05(*)
0,2
0,2
2
0,05(*)
0,05
(**)
(**)
(**)
4
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
3
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
0,02(*)
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
0,02(*)
1
0,5
0,05
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
4
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,3
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
Nr. 25/194
30.4.2015
Durian
Andre
0163100
0163110
0163990
Jams
Arrowrot
Andre
0212030
0212040
0212990
Rødbeter
Gulrøtter
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
0213010
0213020
0213030
0213040
0213050
0213060
0213070
Søtpoteter
0212020
0213000
Kassava
(**)
0,2
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(6)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(9)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(10)
0,2
0,05(*)
0,2
0,3
0,2
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0212000
0212010
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
a) Poteter
(**)
(**)
(**)
(3)
0211000
0210000
(2)
Brødfrukt
0163090
0200000
Ananas
0163080
(1)
30.4.2015
Nr. 25/195
Kålrot
Neper
Andre
0213100
0213110
0213990
ii) Løk
Havrerot
0213090
Sjalottløk
Pipeløk
Andre
0220030
0220040
0220990
Eggplanter
Okra
Andre
0231030
0231040
0231990
(2)
Slangeagurker
Sylteagurker
0232020
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,1
0,3
0,1
0,01(*)
(3)
1
2
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,2
0,2
(4)
0,05(*)
0,5
1
1
1
1
2
0,05(*)
(5)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,3
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
(6)
0,05(*)
0,05(*)
3
0,2
0,2
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
1
0,01(*)
1
0,01(*)
(8)
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,5
1
0,5
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(10)
0232010
Paprika
0231020
0232000
Tomater
a) Søtvierfamilien
0231010
0231000
Kepaløk
0220020
0230000
Hvitløk
0220010
0220000
Reddiker
0213080
(1)
Nr. 25/196
30.4.2015
(2)
Hodekål
Andre
0242020
0242990
c) Bladkål
Rosenkål
0242010
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
5
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
3
0,1
0,3
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
1
0,02(*)
0,2
0,05
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,5
0,02(*)
0,05
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,2
0,3
(10)
0243000
0,3
b) Hodekål
0242000
0,05
0,5
Andre
0241990
0,5
Blomkål
0241020
1
Brokkoli
0241010
0,01(*)
a) Blomsterkål
iv) Kål
0241000
0240000
0,05(*)
0,01(*)
0239000
0,01(*)
0,1
0,02(*)
0,01(*)
d) Sukkermais
0234000
0,05(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
Andre
0,2
(9)
0233990
0,01(*)
0,01(*)
0,5
(8)
Vannmeloner
0,05(*)
(7)
0233030
0,1
(6)
Gresskar
0,05(*)
0,05(*)
0,5
(5)
0233020
0,5
(4)
Meloner
0,01(*)
(3)
0233010
Andre
0232990
0233000
Mandelgresskar
0232030
(1)
30.4.2015
Nr. 25/197
Bredbladet endiv
Karse
Vårkarse
Salatsennep, rucola
Sareptasennep
Blader og spirer av Brassica spp.
Andre
0251030
0251040
0251050
0251060
0251070
0251080
0251990
Spinat
Portulakk
Bladbete
0252010
0252020
0252030
Salat
0251020
0252000
Vårsalat
0251010
0251000
0250000
0,01(*)
0,5
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
2
0,02(*)
1
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
2
2
1
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(8)
(**)
0,02(*)
2
2
(**)
3
(**)
2
2
2
2
0,05
(9)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
10
10
0,02(*)
0,02(*)
(10)
(**)
3
0,01(*)
5
(**)
5
(**)
3
5
5
5
3
0,05(*)
0,02(*)
0,2
d) Knutekål
0244000
0,01(*)
0,02(*)
Andre
0,2
0,2
(6)
0243990
(5)
Grønnkål
(4)
0243020
(3)
Kinakål
(2)
0243010
(1)
Nr. 25/198
30.4.2015
0,01(*)
e) Salatsikori
f) Urter
0255000
0256000
3
0,01(*)
Gressløk
Bladselleri
Persille
Salvie
Rosmarin
Timian
Basilikum
Laurbærblader
Estragon
Andre
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
0256020
0256030
0256040
0256050
0256060
0256070
0256080
0256090
0256100
0256990
0260000
0260010
0260020
0260030
0260040
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
5
3
3
Kjørvel
0256010
3
0,01(*)
d) Brønnkarse
0254000
(**)
0,01(*)
(3)
Andre
(2)
0253000
0252990
(1)
0,2
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
2
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
(6)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
1
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
3
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(9)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
10
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(10)
0,5
0,2
1
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
3
0,2
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(4)
30.4.2015
Nr. 25/199
viii) Sopp
0280000
0300010
Bønner
ix) Tang og tare
0,01(*)
(**)
0,01(*)
0,1
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
2
1
5
5
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
2
0,02(*)
0,02(*)
(6)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,01(*)
(**)
0,01(*)
(**)
(**)
0,01(*)
(8)
0,1
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,2
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(10)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0300000
0290000
Andre
Andre
0270990
0280990
Palmehjerter
0270090
Viltvoksende sopp
Bambusskudd
0270080
0280020
Rabarbra
0270070
Dyrket sopp
0,05(*)
Purre
0270060
0280010
0,05(*)
Artisjokk
0270050
(**)
Fennikel
0270040
(**)
Hageselleri
0270030
0,05(*)
Kardon
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
0270020
0,01(*)
(3)
Asparges
(2)
0270010
Andre
0260990
0270000
Linser
0260050
(1)
Nr. 25/200
30.4.2015
Lupiner
Andre
0300040
0300990
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Gresskarfrø
Saflortistel
Agurkurt
Dodre
Hampefrø
Ricinus
Andre
0401020
0401030
0401040
0401050
0401060
0401070
0401080
0401090
0401100
0401110
0401120
0401130
0401140
0401150
0401990
i) Oljeholdige frø
0401010
0401000
(2)
Erter
0300030
0400000
Linser
0300020
(1)
0,01(*)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(8)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(10)
(**)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(3)
30.4.2015
Nr. 25/201
Hirse
Havre
Ris
Rug
Sorghum
Hvete
Andre
0500040
0500050
0500060
0500070
0500080
0500090
0500990
(**)
ii) Kaffebønner
0620000
(**)
0,1(*)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,3
5
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis)
0,1(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(3)
(**)
0,1(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
0,05(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(6)
(**)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(7)
(**)
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(8)
(**)
0,05(*)
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
1
0,05
0,05
0,05
1
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(9)
(**)
0,05(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,3
(10)
0610000
Mais
0500030
0600000
Bokhvete
0500020
Andre
0402990
Bygg
Kapok
0402040
0500010
Oljepalmefrukt
0402030
5. KORN
0402020
0500000
(2)
0402010
0402000
(1)
Nr. 25/202
30.4.2015
(**)
(**)
Roseblader
Sjasminblomster
Lind
Andre
b) Blader
0631030
0631040
0631050
0631990
0632000
(**)
(**)
v) Johannesbrød
0650000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0640000
d) Andre urteteer
Andre
0633990
0639000
Ginsengrot
0633020
c) Røtter
0633000
Vendelrot
(**)
Andre
0632990
0633010
(**)
Maté
0632030
(**)
Rooibosblader
0632020
(**)
Jordbærblader
0632010
(**)
(**)
(**)
(**)
Hibiskus
0631020
(**)
Kamilleblomster
(**)
a) Blomster
0631000
0631010
(**)
(3)
(2)
0630000
(1)
30.4.2015
Nr. 25/203
Kardemomme
Einebær
Vaniljestenger
Tamarind
Andre
0820040
0820050
0820060
0820070
0820080
0820990
Andre
0810990
Karve
Muskatnøtt
0810090
0820030
Bukkhornkløver
0810080
Fennikelfrø
0810070
0820020
Dillfrø
0810060
Allehånde
Spisskummenfrø
0810040
0820010
Korianderfrø
0810040
ii) Frukt og bær
Sellerifrø
0810030
0820000
Svartkarve
0810020
(**)
i) Frø
0810000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
20
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
30
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
8. KRYDDER
0800000
Anisfrø
0,1(*)
7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikke-konsentrert
pulver
0700000
0810010
(3)
(2)
(1)
Nr. 25/204
30.4.2015
Andre
0830990
Muskatblomme
Andre
0870990
(**)
vii) Frøkapper
0870000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0870010
(**)
Andre
0860990
(**)
Safran
0860010
(**)
(**)
vi) Blomsterarr
Andre
0850990
(**)
(**)
(**)
(**)
0860000
Kapers
v) Knopper
0850000
0850020
Andre
0840990
Kryddernellik
(**)
Pepperrot
0840040
0850010
(**)
Gurkemeie (kurkuma)
0840030
(**)
Ingefær
0840020
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
Lakris
(2)
0840010
Kanel
0830010
0840000
iii) Bark
0830000
(1)
30.4.2015
Nr. 25/205
Sukkerrør
Sikorirøtter
Andre
0900020
0900030
0900990
a) Svin
Kjøtt
Lever
Nyrer
Andre
b) Storfe
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Andre
1011010
1011020
1011030
1011040
1011050
1011990
1012000
1012010
1012020
1012030
1012040
1012050
1012990
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt
eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre
bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse
1011000
1010000
(2)
Sukkerbete (rot)
0900010
1000000
9. SUKKERPLANTER
0900000
(1)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
0,3
2,5
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
1
0,2
0,05
1,5
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
0,5
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0,05(*)
0,2
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,1
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(3)
Nr. 25/206
30.4.2015
Fett
Lever
Nyrer
Andre
d) Geiter
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Andre
1013020
1013030
1013040
1013050
1013990
1014000
1014010
1014020
1014030
1014040
1014050
1014990
Fett
Lever
Nyrer
Andre
1015020
1015030
1015040
1015050
1015990
1016010
Kjøtt
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due
Kjøtt
1015010
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,1
0,05(*)
0,05(*)
(3)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
(6)
0,3
2,5
0,3
2,5
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,3
1
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,05
1,5
0,2
0,05
0,01(*)
0,5
0,05(*)
0,01(*)
0,3
1
0,2
0,05
1,5
(9)
0,05
(**)
(8)
0,5
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
1016000
(2)
Kjøtt
1013010
1015000
c) Sauer
1013000
(1)
30.4.2015
Nr. 25/207
Nyrer
Andre
1016040
1016050
1016990
Lever
Nyrer
Andre
1017030
1017040
1017050
1017990
Sauer
Geiter
Hester
Andre
1020020
1020030
1020040
1020990
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer,
ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på
annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel
Storfe
1020010
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,1
0,05(*)
(3)
0,01(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
0,02
0,02(*)(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
(6)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
0,01(*)
0,03
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
1030000
(2)
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel,
smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse
Fett
1017020
1020000
Kjøtt
1017010
Lever
1016030
1017000
Fett
1016020
(1)
Nr. 25/208
30.4.2015
(**)
(**)
(**)
(**)
Andre
iv) Honning
v) Amfibier og krypdyr
vi) Snegler
1030990
1040000
1050000
1060000
1070000
(9)
(a)
(*)
(**)
(F)
(R)
(**)
Vaktel
1030040
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
Grenseverdien for restmengder i fløte eller melk er 0,3 mg/kg.
For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I.
Angir bestemmelsesgrensen.
Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i del B i vedlegg III, gjelder for.
= Løselig i fett.
= Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:
Acetamiprid — kode 1000000: acetamiprid og IM-2-1-metabolitt
Fenbutatinoksid (F)»
(**)
(**)
Gås
1030030
(**)
And
1030020
(3)
Kylling
(2)
1030010
(1)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
30.4.2015
Nr. 25/209
Nr. 25/210
30.4.2015
2) I vedlegg III gjøres følgende endringer:
a) I del A gjøres følgende endringer:
i) Kolonnene for klomazon, cyflufenamid, flufenoksuron, fluopikolid og protiokonazol skal lyde:
Kodenummer
Klomazon
Cyflufenamid (summen av cyflufenamid
(Z-isomerer) og dets E-isomer) (R)
Flufenoksuron (F)
Fluopikolid
Protiokonazol (Protiokonazol-destio) (R)
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
0,01(*)
0,02(*)
0100000
0110000
i) Sitrusfrukt
0110010
Grapefrukt
0110020
Appelsiner
0110030
Sitroner
0110040
Limetter
0110050
Mandariner
0110990
Andre
0120000
0120010
Mandler
0120020
Paranøtter
0120030
Kasjunøtter
0120040
Kastanjer
0120050
Kokosnøtter
0120060
Hasselnøtter
0120070
Macadamianøtter
0120080
Pekannøtter
0120090
Pinjekjerner
0120100
Pistasienøtter
0120110
Valnøtter
0120990
Andre
0,02(*)
0,3
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
30.4.2015
(1)
0130000
(2)
iii) Kjernefrukt
0130010
Epler
0130020
Pærer
0130030
Kveder
0130040
Mispel
0130050
Japansk mispel
0130990
Andre
0140000
iv) Steinfrukt
0140010
Aprikoser
0140020
Kirsebær
0140030
Ferskener
0140040
Plommer
0140990
Andre
0150000
0151000
(3)
Nr. 25/211
(4)
(5)
(6)
0,5
0,01(*)
0,5
0,01(*)
2
0151010
Borddruer
1
0151020
Vindruer
2
0152000
b) Jordbær
0,05(*)
0,01(*)
0153000
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0153010
Bjørnebær
0153020
Blåbringebær
0153030
Bringebær
0153990
Andre
0154000
0154010
Blåbær
0154020
Tranebær
0154030
0154040
Stikkelsbær
0154050
Nyper
0154060
Morbær
0154070
0154080
Hyllebær
0154990
Andre
(7)
Nr. 25/212
(1)
(2)
0160000
0161000
a) Spiselig skall
0161010
Dadler
0161020
Fikener
0161030
Bordoliven
0161040
Kumquat
0161050
Stjernefrukt
0161060
Daddelplommer
0161070
0161990
Andre
0162000
Kiwier
0162020
Litchi
0162030
Pasjonsfrukt
0162040
0162050
Stjerneepler
0162060
0162990
Andre
Avokadoer
0163020
Bananer
0163030
Mango
0163040
Papaya
0163050
Granatepler
0163060
Cherimoya
0163070
Guava
0163080
Ananas
0163090
Brødfrukt
0163100
Durian
0163110
0163990
Andre
0210000
0211000
(5)
(6)
0,05(*)
0,01(*)
(7)
0163010
0200000
(4)
0162010
0163000
(3)
30.4.2015
a) Poteter
0,02(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02
30.4.2015
(1)
0212000
(2)
Kassava
0212020
Søtpoteter
0212030
Jams
0212040
Arrowrot
0212990
Andre
Rødbeter
0213020
Gulrøtter
0213030
Knollselleri
0213040
Pepperrot
0213050
Jordskokk
0213060
Pastinakk
0213070
Rotpersille
0213080
Reddiker
0213090
Havrerot
0213100
Kålrot
0213110
Neper
0213990
Andre
ii) Løk
Hvitløk
0220020
Kepaløk
0220030
Sjalottløk
0220040
Pipeløk
0220990
Andre
0231000
(6)
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,02(*)
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater
0,5
0,4
0231020
Paprika
0,5
1
0231030
Eggplanter
0,5
0,01(*)
0231040
Okra
0,05(*)
0,01(*)
0231990
Andre
0,05(*)
0,01(*)
0,2
0,2
0232000
(7)
0,01(*)
0,01(*)
0220010
0230000
(5)
0213010
0220000
(4)
0212010
0213000
(3)
Nr. 25/213
0232010
Slangeagurker
0232020
Sylteagurker
0,05(*)
0,01(*)
0232030
Mandelgresskar
0,05(*)
0,01(*)
Nr. 25/214
(1)
(2)
0232990
0233000
(3)
Andre
30.4.2015
(4)
(5)
(6)
0,05(*)
0,01(*)
c) Gresskarfamilien — uspiselig skall
0,01(*)
0233010
Meloner
0,2
0233020
Gresskar
0,05(*)
0233030
Vannmeloner
0233990
Andre
0,05(*)
0234000
d) Sukkermais
0,05(*)
0239000
0,05(*)
0240000
iv) Kål
a) Blomsterkål
0241010
Brokkoli
0241020
Blomkål
0241990
Andre
0242000
0,2
0,01(*)
0241000
(7)
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
b) Hodekål
0242010
Rosenkål
0,01(*)
0,1
0242020
Hodekål
0,2
0,1
0242990
Andre
0,01(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
0243000
c) Bladkål
0243010
Kinakål
0243020
Grønnkål
0243990
Andre
0244000
0250000
0251000
d) Knutekål
0,01(*)
0251010
Vårsalat
0,05(*)
0251020
Salat
0251030
Bredbladet endiv
0,05(*)
0251040
Karse
0,05(*)
0251050
Vårkarse
0,05(*)
1
30.4.2015
(1)
(2)
(3)
Nr. 25/215
(4)
(5)
0251060
Salatsennep, rucola
0,05(*)
0251070
Sareptasennep
0,05(*)
0251080
0,05(*)
0251990
Andre
0,05(*)
0252000
0252010
Spinat
0252020
Portulakk
0252030
Bladbete
0252990
Andre
0,01(*)
0,05(*)
0253000
0,01(*)
0,05(*)
0254000
d) Brønnkarse
0,01(*)
0,05(*)
0255000
e) Salatsikori
0,01(*)
0,05(*)
0256000
f) Urter
0,2
0,05(*)
0256010
Kjørvel
0256020
Gressløk
0256030
Bladselleri
0256040
Persille
0256050
Salvie
0256060
Rosmarin
0256070
Timian
0256080
Basilikum
0256090
Laurbærblader
0256100
Estragon
0256990
Andre
0260000
0,01(*)
0260010
Bønner (med belg)
0,5
0260020
Bønner (uten belg)
0,05(*)
0260030
Erter (med belg)
0,05(*)
0260040
Erter (uten belg)
0,05(*)
0260050
Linser
0,05(*)
0260990
Andre
0,05(*)
0270000
0,01(*)
(6)
(7)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0270010
Asparges
0,01(*)
0,02(*)
0270020
Kardon
0,01(*)
0,02(*)
Nr. 25/216
(1)
(2)
(3)
30.4.2015
(4)
(5)
(6)
(7)
0270030
Hageselleri
0,01(*)
0,02(*)
0270040
Fennikel
0,01(*)
0,02(*)
0270050
Artisjokk
0,01(*)
0,02(*)
0270060
Purre
0,3
0,05
0270070
Rabarbra
0,01(*)
0,02(*)
0270080
Bambusskudd
0,01(*)
0,02(*)
0270090
Palmehjerter
0,01(*)
0,02(*)
0270990
Andre
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0280000
viii) Sopp
0280010
Dyrket sopp
0280020
Viltvoksende sopp
0280990
Andre
0290000
0300000
ix) Tang og tare
0300010
Bønner
0300020
Linser
0300030
Erter
0300040
Lupiner
0300990
Andre
0400000
0401000
0,01(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
i) Oljeholdige frø
0,05
0401010
Linfrø
0,01(*)
0401020
Jordnøtter
0,01(*)
0401030
Valmuefrø
0,01(*)
0401040
Sesamfrø
0,01(*)
0401050
Solsikkefrø
0,01(*)
0401060
Rapsfrø
0401070
Soyabønner
0,01(*)
0401080
Sennepsfrø
0,01(*)
0401090
Bomullsfrø
0,01(*)
0401100
Gresskarfrø
0,05
0,02
30.4.2015
(1)
(2)
(3)
0401110
Saflortistel
0,01(*)
0401120
Agurkurt
0,01(*)
0401130
Dodre
0,01(*)
0401140
Hampefrø
0,01(*)
0401150
Ricinus
0,01(*)
0401990
Andre
0,01(*)
0402000
0402010
0402020
0402030
Oljepalmefrukt
0402040
Kapok
0402990
Andre
0500000
5. KORN
0500010
Bygg
0500020
Nr. 25/217
(4)
(5)
(6)
0,01(*)
(7)
0,02(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,1
0,3
Bokhvete
0,02(*)
0,02(*)
0500030
Mais
0,02(*)
0,02(*)
0500040
Hirse
0,02(*)
0,02(*)
0500050
Havre
0,1
0,05
0500060
Ris
0,02(*)
0,02(*)
0500070
Rug
0,05
0,1
0500080
Sorghum
0,02(*)
0,02(*)
0500090
Hvete
0,05
0,1
0500990
Andre
0,02(*)
0,02(*)
0600000
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner
0,05(*)
0630000
0,05(*)
0631000
a) Blomster
0631010
Kamilleblomster
0631020
Hibiskus
0631030
Roseblader
0631040
Sjasminblomster
0631050
Lind
0631990
Andre
15
0,02(*)
Nr. 25/218
(1)
0632000
(2)
(4)
(5)
(6)
(7)
b) Blader
0632010
Jordbærblader
0632020
Rooibosblader
0632030
Maté
0632990
Andre
0633000
c) Røtter
0633010
Vendelrot
0633020
Ginsengrot
0633990
Andre
0639000
(3)
30.4.2015
d) Andre urteteer
0640000
0,05(*)
0650000
v) Johannesbrød
0,05(*)
0700000
7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikkekonsentrert pulver
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0800000
8. KRYDDER
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0810000
i) Frø
0810010
Anisfrø
0810020
Svartkarve
0810030
Sellerifrø
0810040
Korianderfrø
0810040
Spisskummenfrø
0810060
Dillfrø
0810070
Fennikelfrø
0810080
Bukkhornkløver
0810090
Muskatnøtt
0810990
Andre
0820000
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
0820020
0820030
Karve
0820040
Kardemomme
30.4.2015
(1)
(2)
0820050
Einebær
0820060
0820070
Vaniljestenger
0820080
Tamarind
0820990
Andre
0830000
iii) Bark
0830010
Kanel
0830990
Andre
0840000
Lakris
0840020
Ingefær
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
0840040
Pepperrot
0840990
Andre
0850000
v) Knopper
0850010
Kryddernellik
0850020
Kapers
0850990
Andre
(4)
(5)
(6)
(7)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
0860990
Andre
0870000
vii) Frøkapper
0870010
Muskatblomme
0870990
Andre
0900000
(3)
0840010
0860000
Nr. 25/219
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0900020
Sukkerrør
0900030
Sikorirøtter
0900990
Andre
Nr. 25/220
(1)
(2)
1000000
1010000
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett,
ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller
bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks.
pølser, og næringsmidler framstilt av disse
1011000
(3)
30.4.2015
(4)
(5)
(6)
(7)
0,05(*)
0,03(*)
0,05(*)
a) Svin
1011010
Kjøtt
0,05
1011020
0,05
1011030
Lever
0,2
1011040
Nyrer
0,05
1011050
0,05
1011990
Andre
1012000
b) Storfe
0,01(*)
1012010
Kjøtt
0,05
1012020
Fett
0,05
1012030
Lever
0,2
1012040
Nyrer
0,05
1012050
0,05
1012990
Andre
0,05
1013000
c) Sauer
1013010
Kjøtt
0,05
1013020
Fett
0,05
1013030
Lever
0,05
1013040
Nyrer
0,05
1013050
0,05
1013990
Andre
1014000
d) Geiter
0,01(*)
1014010
Kjøtt
0,05
1014020
Fett
0,05
1014030
Lever
0,05
1014040
Nyrer
0,05
1014050
0,05
1014990
Andre
0,01(*)
30.4.2015
(1)
1015000
(2)
(3)
Nr. 25/221
(4)
(5)
(6)
(7)
1015010
Kjøtt
0,05
1015020
Fett
0,05
1015030
Lever
0,05
1015040
Nyrer
0,05
1015050
0,05
1015990
Andre
1016000
0,01(*)
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts,
due
1016010
Kjøtt
0,05
1016020
Fett
0,05
1016030
Lever
0,05
1016040
Nyrer
0,05
1016050
0,01(*)
1016990
Andre
0,01(*)
1017000
1017010
Kjøtt
0,05
1017020
Fett
0,05
1017030
Lever
0,05
1017040
Nyrer
0,05
1017050
0,01(*)
1017990
Andre
0,01(*)
1020000
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller
ostemasse
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre
1030000
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall
og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte,
også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
1030040
Vaktel
0,03(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,03(*)
0,05(*)
0,05
Nr. 25/222
(1)
(2)
(3)
30.4.2015
(4)
(5)
(6)
(7)
1030990
Andre
1040000
iv) Honning
0,05
0,01(*)
1050000
0,05
0,01(*)
1060000
vi) Snegler
0,05
0,01(*)
1070000
0,05
0,01(*)
= Løselig i fett.
Cyflufenamid — kode 1000000: summen av cyflufenamid, E-isomeren og metabolitten 149-Fl (2,3-difluor-6-(trifluormetyl)benzamidin), uttrykt som cyflufenamid
Protiokonazol — kode 1000000: Summen av protiokonazol-destio og dets glukuronidkonjugat, uttrykt som protiokonazol-destio»
ii) Følgende kolonner for emamektinbenzoat og pyridalyl tilføyes:
Kodenummer
Pyridalyl
Emamektinbenzoat
B1a, uttrykt som
emamektin
(a)
(*)
(F)
(R)
(1)
(2)
(3)
(4)
0100000
0110000
i) Sitrusfrukt
0110010
Grapefrukt
0110020
Appelsiner
0110030
Sitroner
0110040
Limetter
0110050
Mandariner
0110990
Andre
0120000
0120010
Mandler
0120020
Paranøtter
0120030
Kasjunøtter
0120040
Kastanjer
0120050
Kokosnøtter
0120060
Hasselnøtter
0120070
Macadamianøtter
0120080
Pekannøtter
0120090
Pinjekjerner
0120100
Pistasienøtter
0120110
Valnøtter
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
30.4.2015
(1)
0120990
0130000
(2)
Nr. 25/223
(3)
Andre
iii) Kjernefrukt
0130010
Epler
0130020
Pærer
0130030
Kveder
0130040
Mispel
0130050
Japansk mispel
0130990
Andre
0140000
iv) Steinfrukt
0,02
0140010
Aprikoser
0,01(*)
0140020
Kirsebær
0,01(*)
0140030
Ferskener
0,02
0140040
Plommer
0,01(*)
0140990
Andre
0,01(*)
0150000
0151000
0151010
Borddruer
0151020
Vindruer
0152000
b) Jordbær
0153000
0153010
Bjørnebær
0153020
Blåbringebær
0153030
Bringebær
0153990
Andre
0154000
0154010
Blåbær
0154020
Tranebær
0154030
0154040
Stikkelsbær
0154050
Nyper
0154060
Morbær
0154070
0154080
Hyllebær
0154990
Andre
0160000
0161000
a) Spiselig skall
0161010
Dadler
0161020
Fikener
0161030
Bordoliven
0161040
Kumquat
0,05
0,05
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(4)
Nr. 25/224
(1)
(2)
0161050
Stjernefrukt
0161060
Daddelplommer
0161070
0161990
Andre
0162000
Kiwier
0162020
Litchi
0162030
Pasjonsfrukt
0162040
0162050
Stjerneepler
0162060
0162990
Andre
Avokadoer
0163020
Bananer
0163030
Mango
0163040
Papaya
0163050
Granatepler
0163060
Cherimoya
0163070
Guava
0163080
Ananas
0163090
Brødfrukt
0163100
Durian
0163110
0163990
Andre
0210000
0,01(*)
0,01(*)
0211000
a) Poteter
0212000
0212010
Kassava
0212020
Søtpoteter
0212030
Jams
0212040
Arrowrot
0212990
Andre
0213000
(4)
0163010
0200000
(3)
0162010
0163000
30.4.2015
0213010
Rødbeter
0213020
Gulrøtter
0213030
Knollselleri
0213040
Pepperrot
0213050
Jordskokk
0213060
Pastinakk
30.4.2015
(1)
(2)
0213070
Rotpersille
0213080
Reddiker
0213090
Havrerot
0213100
Kålrot
0213110
Neper
0213990
Andre
0220000
ii) Løk
0220010
Hvitløk
0220020
Kepaløk
0220030
Sjalottløk
0220040
Pipeløk
0220990
Andre
0230000
0231000
Nr. 25/225
(3)
(4)
0,01(*)
0,01(*)
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater
0,02
1
0231020
Paprika
0,02
2
0231030
Eggplanter
0,01(*)
1
0231040
Okra
0,01( )
0,01(*)
0231990
Andre
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0232000
0232010
Slangeagurker
0232020
Sylteagurker
0232030
Mandelgresskar
0232990
Andre
0233000
c) Gresskarfamilien — uspiselig skall
*
0233010
Meloner
0233020
Gresskar
0233030
Vannmeloner
0233990
Andre
0234000
d) Sukkermais
0,01(*)
0,01(*)
0239000
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0240000
iv) Kål
0241000
a) Blomsterkål
0241010
Brokkoli
0241020
Blomkål
0241990
Andre
0242000
b) Hodekål
0242010
Rosenkål
0242020
Hodekål
Nr. 25/226
(1)
0242990
(2)
c) Bladkål
0243010
Kinakål
0243020
Grønnkål
0243990
Andre
0250000
0251000
(3)
(4)
Andre
0243000
0244000
30.4.2015
d) Knutekål
0251010
Vårsalat
1
0,01(*)
0251020
Salat
1
3
0251030
Bredbladet endiv
0,2
0,01(*)
0251040
Karse
1
0,01(*)
0251050
Vårkarse
1
0,01(*)
0251060
Salatsennep, rucola
1
0,01(*)
0251070
Sareptasennep
1
0,01(*)
0251080
1
0,01(*)
0251990
Andre
1
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0252000
0252010
Spinat
0252020
Portulakk
0252030
Bladbete
0252990
Andre
0253000
0,01(*)
0,01(*)
0254000
d) Brønnkarse
0,01(*)
0,01(*)
0255000
e) Salatsikori
0,01(*)
0,01(*)
0256000
f) Urter
1
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0256010
Kjørvel
0256020
Gressløk
0256030
Bladselleri
0256040
Persille
0256050
Salvie
0256060
Rosmarin
0256070
Timian
0256080
Basilikum
0256090
Laurbærblader
0256100
Estragon
0256990
Andre
0260000
0260010
Bønner (med belg)
0260020
Bønner (uten belg)
30.4.2015
(1)
(2)
0260030
Erter (med belg)
0260040
Erter (uten belg)
0260050
Linser
0260990
Andre
0270000
Nr. 25/227
(3)
0,01(*)
0270010
Asparges
0,01(*)
0270020
Kardon
0,01(*)
0270030
Hageselleri
0,01(*)
0270040
Fennikel
0,01(*)
0270050
Artisjokk
0,1
0270060
Purre
0,01(*)
0270070
Rabarbra
0,01(*)
0270080
Bambusskudd
0,01(*)
0270090
Palmehjerter
0,01(*)
0270990
Andre
0,01(*)
0280000
viii) Sopp
0280010
Dyrket sopp
0280020
Viltvoksende sopp
0280990
Andre
0290000
0300000
ix) Tang og tare
0300010
Bønner
300020
Linser
0300030
Erter
300040
Lupiner
0300990
Andre
0400000
0401000
(4)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
i) Oljeholdige frø
0401010
Linfrø
0,01(*)
0401020
Jordnøtter
0,01(*)
0401030
Valmuefrø
0,01(*)
0401040
Sesamfrø
0,01(*)
0401050
Solsikkefrø
0,01(*)
0401060
Rapsfrø
0,01(*)
0401070
Soyabønner
0,01(*)
0401080
Sennepsfrø
0,01(*)
0401090
Bomullsfrø
0,1
0401100
Gresskarfrø
0,01(*)
0401110
Saflortistel
0,01(*)
0401120
Agurkurt
0,01(*)
0401130
Dodre
0,01(*)
Nr. 25/228
(1)
(2)
30.4.2015
(3)
(4)
0401140
Hampefrø
0,01(*)
0401150
Ricinus
0,01(*)
0401990
Andre
0,01(*)
0402000
0402010
0402020
0402030
Oljepalmefrukt
0402040
Kapok
0402990
Andre
0500000
5. KORN
0500010
Bygg
0500020
Bokhvete
0500030
Mais
0500040
Hirse
0500050
Havre
0500060
Ris
0500070
Rug
0500080
Sorghum
0500090
Hvete
0500990
Andre
0600000
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner
0630000
0631000
a) Blomster
0631010
Kamilleblomster
0631020
Hibiskus
0631030
Roseblader
0631040
Sjasminblomster
0631050
Lind
0631990
Andre
0632000
b) Blader
0632010
Jordbærblader
0632020
Rooibosblader
0632030
Maté
0632990
Andre
0633000
c) Røtter
0633010
Vendelrot
0633020
Ginsengrot
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,02(*)
30.4.2015
(1)
(2)
0633990
0639000
Nr. 25/229
(3)
(4)
Andre
d) Andre urteteer
0640000
0650000
v) Johannesbrød
0700000
7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og
ikke-konsentrert pulver
0,02(*)
0,02(*)
0800000
8. KRYDDER
0,02(*)
0,02(*)
0810000
i) Frø
0810010
Anisfrø
0810020
Svartkarve
0810030
Sellerifrø
0810040
Korianderfrø
0810040
Spisskummenfrø
0810060
Dillfrø
0810070
Fennikelfrø
0810080
Bukkhornkløver
0810090
Muskatnøtt
0810990
Andre
0820000
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
0820020
0820030
Karve
0820040
Kardemomme
0820050
Einebær
0820060
0820070
Vaniljestenger
0820080
Tamarind
0820990
Andre
0830000
iii) Bark
0830010
Kanel
0830990
Andre
0840000
0840010
Lakris
0840020
Ingefær
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
0840040
Pepperrot
0840990
Andre
0850000
v) Knopper
0850010
Kryddernellik
0850020
Kapers
Nr. 25/230
(1)
0850990
0860000
(2)
0860990
Andre
0870000
vii) Frøkapper
0870010
Muskatblomme
0870990
Andre
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0900020
Sukkerrør
0900030
Sikorirøtter
0900990
Andre
1010000
1011000
(4)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
vi) Blomsterarr
Safran
1000000
(3)
Andre
0860010
0900000
30.4.2015
10. PRODUKTER
LANDDYR
AV
ANIMALSK
OPPRINNELSE
–
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett,
ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller
bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks.
pølser, og næringsmidler framstilt av disse
a) Svin
1011010
Kjøtt
1011020
1011030
Lever
1011040
Nyrer
1011050
1011990
Andre
1012000
b) Storfe
1012010
Kjøtt
1012020
Fett
1012030
Lever
1012040
Nyrer
1012050
1012990
Andre
1013000
c) Sauer
1013010
Kjøtt
1013020
Fett
1013030
Lever
1013040
Nyrer
1013050
1013990
Andre
30.4.2015
(1)
1014000
(2)
Kjøtt
1014020
Fett
1014030
Lever
1014040
Nyrer
1014050
1014990
Andre
Kjøtt
1015020
Fett
1015030
Lever
1015040
Nyrer
1015050
1015990
Andre
Kjøtt
1016020
Fett
1016030
Lever
1016040
Nyrer
1016050
1016990
Andre
Kjøtt
1017020
Fett
1017030
Lever
1017040
Nyrer
1017050
1017990
Andre
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker
eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost
eller ostemasse
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre
1030000
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
1017010
1020000
0,01(*)
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts,
due
1016010
1017000
(4)
1015010
1016000
(3)
d) Geiter
1014010
1015000
Nr. 25/231
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall
og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte,
også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
Nr. 25/232
(1)
30.4.2015
(2)
(3)
(4)
1030040
Vaktel
1030990
Andre
1040000
iv) Honning
0,01(*)
0,01(*)
1050000
0,01(*)
0,01(*)
1060000
vi) Snegler
0,01(*)
0,01(*)
1070000
0,01(*)
0,01(*)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for,
vises det til vedlegg I.
(*) Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i vedlegg III del B, gjelder
for.»
b) I del B skal kolonnene for acetamiprid, famoksadon, fenbutatinoksid, indoksakarb og trifloksystrobin lyde:
(2)
(3)
(4)
Trifloksystrobin
Famoksadon
(1)
Indoksakarb som summen av S- og R-isomerer
(F)
gjelder for(a)
Fenbutatinoksid (F)
Kodenummer
Acetamiprid (R)
(5)
(6)
(7)
0130040
Mispel
0,1
0,02( )
2
0,3
0,5
0130050
Japansk mispel
0,1
0,02( )
2
0,3
0,5
0154050
Nyper
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
1
0,02(*)
0154060
Morbær
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
1
0,02(*)
0154070
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
1
0,02(*)
0154080
Hyllebær
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
1
0161050
Stjernefrukt
0,01( )
0,02( )
0,05( )
0,02( )
0,02(*)
0161060
Daddelplommer
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0161070
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0162040
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0162050
Stjerneepler
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0162060
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0163060
Cherimoya
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0163070
Guava
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0163090
Brødfrukt
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0163100
Durian
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0163110
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
*
*
*
*
*
2
*
30.4.2015
(1)
(2)
(3)
Nr. 25/233
(4)
(5)
(6)
(7)
0212040
Arrowrot
0,01( )
0,02( )
0,05( )
0,02( )
0,02(*)
0251050
Vårkarse
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0251070
Sareptasennep
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0252020
Portulakk
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
2
0,02(*)
0253000
*
*
*
*
0256050
Salvie
3
0,02(*)
0,05(*)
2
10
0256060
Rosmarin
3
0,02( )
0,05( )
2
10
0256070
Timian
3
0,02(*)
0,05(*)
2
10
0256080
Basilikum
3
0,02(*)
0,05(*)
2
10
0256090
Laurbærblader
3
0,02(*)
0,05(*)
2
10
0256100
Estragon
3
0,02(*)
0,05(*)
2
0270080
Bambusskudd
0,01( )
0,02( )
0,05( )
0,02( )
0,02(*)
0270090
Palmehjerter
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0290000
ix) Tang og tare
*
*
*
*
*
10
*
0401110
Saflortistel
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0401120
Agurkurt
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0401130
Dodre
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0401150
Ricinus
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0402020
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0402030
Oljepalmefrukt
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0402040
Kapok
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0620000
ii) Kaffebønner
0,1(*)
0630000
0,1(*)
0631000
a) Blomster
0,1(*)
2
0631010
Kamilleblomster
0,1(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0631020
Hibiskus
0,1(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0631030
Roseblader
0,1(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0631040
Sjasminblomster
0,1(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0631050
Lind
0,1(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0631990
Andre
0,1(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0632000
b) Blader
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0632010
Jordbærblader
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0632020
Rooibosblader
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0632030
Maté
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0632990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0633000
c) Røtter
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0633010
Vendelrot
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0633020
Ginsengrot
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
0633990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
10
0,05(*)
Nr. 25/234
(1)
0639000
(2)
d) Andre urteteer
30.4.2015
(3)
(4)
0,1( )
*
(5)
(6)
(7)
0,05( )
0,1( )
10
0,05(*)
*
*
0640000
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0650000
v) Johannesbrød
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0800000
8. KRYDDER
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810000
i) Frø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810010
Anisfrø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810020
Svartkarve
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810030
Sellerifrø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810040
Korianderfrø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810050
Spisskummenfrø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810060
Dillfrø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810070
Fennikelfrø
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810080
Bukkhornkløver
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810090
Muskatnøtt
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0810990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820000
ii) Frukt og bær
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820010
Allehånde
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820020
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820030
Karve
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820040
Kardemomme
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820050
Einebær
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820060
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820070
Vaniljestenger
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820080
Tamarind
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0820990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0830000
iii) Bark
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0830010
Kanel
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0830990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0840000
0840010
Lakris
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0840020
Ingefær
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0840040
Pepperrot
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0840990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0850000
v) Knopper
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0850010
Kryddernellik
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0850020
Kapers
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0850990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
30.4.2015
(1)
0860000
(2)
vi) Blomsterarr
Nr. 25/235
(3)
(4)
0,1( )
*
(5)
(6)
0,05( )
0,1( )
0,05( )
0,05(*)
*
*
(7)
*
0860010
Safran
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0860990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0870000
vii) Frøkapper
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0870010
Muskatblomme
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0870990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0900000
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05
0900020
Sukkerrør
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0900030
Sikorirøtter
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0900990
Andre
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
1015000
1015010
Kjøtt
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1015020
Fett
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
1015030
Lever
0,1
0,05( )
0,05( )
0,01(*)
1015040
Nyrer
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1015050
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1015990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
1017000
*
*
1017010
Kjøtt
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1017020
Fett
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
1017030
Lever
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1017040
Nyrer
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1017050
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1017990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
1030020
And
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02
1030030
Gås
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02
1030040
Vaktel
0,05( )
0,05( )
0,05( )
0,02
1030990
Andre
0,05( )
0,05( )
0,05( )
0,02
*
*
*
*
*
*
1040000
iv) Honning
0,02
1050000
0,02
1060000
vi) Snegler
0,02
1070000
0,02
( )
(*)
(F)
(R)
a
= Løselig i fett.
Acetamiprid — kode 1000000: Acetamiprid og IM-2-1 metabolitt»
Nr. 25/236
30.4.2015
2015/EØS/25/23
av 6. mai 2009
om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov
(omarbeiding)(*)
EUROPEISKE UNION HAR —
RÅDET
FOR
DEN
3) Tilnærmingen av nasjonale lovgivninger forutsetter at
det utarbeides en felles definisjon, fastsettes tiltak som
beskytter forbrukerne mot bedrageri med hensyn til
disse produktenes art og at det vedtas regler som skal
overholdes ved merking av de aktuelle produkter.
4) Produktene som omfattes av dette direktiv, er
næringsmidler som er spesielt sammensatt og framstilt
for å dekke særlige ernæringsbehov hos de personer
de hovedsakelig er ment for. Det kan derfor være
nødvendig å tillate unntak fra de allmenne eller særlige
bestemmelsene som gjelder for næringsmidler, for å
oppfylle dette spesielle ernæringsmessige målet.
1)
Rådsdirektiv 89/398/EØF av 3. mai 1989 om tilnærming
av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler til
bruk ved spesielle ernæringsmessige behov(3) er blitt
betydelig endret flere ganger(4). Ettersom det skal gjøres
ytterligere endringer, bør direktivet av klarhetshensyn
omarbeides.
2)Forskjeller mellom nasjonale lovgivninger om
behov kan hindre fri omsetning av disse, skape ulike
konkurransevilkår og dermed ha direkte innvirkning på
det indre markeds virkemåte.
(1) EUT C 211 av 19.8.2008, s. 44.
(2) Europaparlamentsuttalelse av 23. september 2008 (ennå ikke offentliggjort
i EUT) og rådsbeslutning av 30. mars 2009.
(3) EFT L 186 av 30.6.1989, s. 27.
5) Selv om næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov som er gjenstand for særlige
bestemmelser, effektivt kan overvåkes på grunnlag
av de allmenne reglene for overvåking av alle typer
næringsmidler, er dette ikke alltid tilfelle for de
næringsmidler det ikke finnes slike særlige bestemmelser
for.
6) For disse kan de vanlige overvåkingstiltakene som
kontrollorganene har til rådighet, i visse tilfeller ikke være
tilstrekkelig for å kunne kontrollere om næringsmidlene
faktisk besitter de spesielle ernæringsmessige
egenskapene som er tillagt dem. Det er derfor nødvendig
å sikre at personer som har ansvar for å bringe slike
næringsmidler i omsetning, bistår kontrollorganet i
utførelsen av dets oppgaver.
7) Særlige bestemmelser som får anvendelse på visse
grupper næringsmidler, bør fastsettes i særdirektiver.
8) Det bør fastsettes en framgangsmåte som tillater at
næringsmidler som er et resultat av teknologiske
nyvinninger, bringes midlertidig i omsetning slik at
bransjens forskningsresultater kan utnyttes i påvente av
at det aktuelle særdirektiv endres. Av hensyn til vernet av
forbrukernes helse bør imidlertid markedsføringstillatelse
bare gis etter samråd med Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet.
30.4.2015
9) Ettersom det ikke er klart hvorvidt det er tilstrekkelig
grunnlag for å vedta særlige bestemmelser for grupper
av næringsmidler beregnet for personer med forstyrrelser
i karbohydratstoffskiftet (diabetes), bør Kommisjonen
tillates å vedta eller foreslå de relevante bestemmelser
på et senere tidspunkt, etter samråd med Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet.
10) På fellesskapsplan er det fortsatt mulig å harmonisere
reglene som gjelder for andre grupper næringsmidler til
bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, for å ivareta
forbrukervernet og fritt varebytte for slike næringsmidler.
11) Utarbeiding av særdirektiver for gjennomføring av
de grunnleggende prinsippene i fellesskapsreglene og
endringer av disse, er gjennomføringstiltak av teknisk art.
For å forenkle og framskynde framgangsmåten bør det
være Kommisjonen som vedtar disse.
Nr.25/237
anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker
fastsatt i artikkel 5a nr. 6 i beslutning 1999/468/EF
for å vedta og endre listen over stoffer som brukes for
særlige ernæringsformål og andre stoffer som er beregnet
på å tilsettes i næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov, samt renhetskriterier for disse
stoffene og om nødvendig vilkårene for bruk av dem, og
for å vedta endringer av dette direktiv eller særdirektiver
når det er fastslått at et næringsmiddel til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov utgjør en fare for
menneskers helse til tross for at det er i samsvar med det
relevante særdirektiv.
15) De nye bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare
komitéframgangsmåtene. Det er derfor ikke nødvendig
for medlemsstatene å innarbeide dem.
lovgivning og anvendelse av direktivene angitt i
vedlegg II del B —
12) De tiltak som er nødvendige for gjennomføring av
13) Særlig bør Kommisjonen gis myndighet til å vedta
visse særdirektiver, en liste over stoffer som brukes for
særlige ernæringsformål og andre stoffer som er beregnet
på å tilsettes i næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov, samt renhetskriterier for stoffene
og om nødvendig vilkårene for bruk av dem, bestemmelser
som gjør det mulig å angi på vanlige næringsmidler at de
er egnet til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov,
særlige bestemmelser for næringsmidler til personer med
forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet (diabetes), regler
for bruk av begreper vedrørende reduksjon eller fravær
av natrium eller salt eller fravær av gluten som kan brukes
for å beskrive produktene, samt vilkår for hvordan det ved
merking, presentasjon og reklame kan vises til en diett
eller til en gruppe personer. Ettersom disse tiltakene er
allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i dette direktiv eller å utfylle det med nye
ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.
2. Med næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov menes næringsmidler som på grunn av sin
spesielle sammensetning eller framstillingsprosess skiller seg
klart fra vanlige næringsmidler, og som er egnet til det angitte
ernæringsformål og som markedsføres på en slik måte at det
framgår at de egner seg for nevnte formål.
14) Der det av tvingende grunner ikke er mulig å overholde
de normale fristene for framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll, bør Kommisjonen kunne
Artikkel 2
(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
Artikkel 1
1. Dette direktiv omhandler næringsmidler til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov.
3. Et næringsmiddel til bruk ved særlige ernæringsbehov
skal dekke særlige ernæringsbehov
a) hos visse kategorier personer med forstyrrelser i fordøyelse
eller stoffskifte,
b) hos visse kategorier personer som befinner seg i en spesiell
fysiologisk tilstand, og som derfor kan ha fordel av et
kontrollert inntak av visse stoffer i næringsmidler, eller
c) hos friske spedbarn og småbarn.
1. Produktene nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og b) kan
karakteriseres som «til bruk ved spesielle ernæringsmessige
behov» eller «kostholdsprodukt».
Nr. 25/238
2. Ved merking og presentasjon av og reklame for vanlige
næringsmidler skal følgende være forbudt:
a)bruken av uttrykkene «til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov» eller «kostholdsprodukt», alene
eller sammen med andre ord, som betegnelse på disse
næringsmidlene,
b) all annen merking eller presentasjon som kan gi inntrykk
av at det dreier seg om et av produktene nevnt i artikkel 1.
I henhold til de bestemmelser som skal vedtas av Kommisjonen,
kan det for vanlige næringsmidler som egner seg til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov, likevel angis at de har denne
egenskap.
Bestemmelsene kan inneholde nærmere regler for hvordan
denne opplysningen skal gis.
Tiltakene som det vises til i annet ledd, som er utformet for å
endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å
supplere det, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3.
Artikkel 3
1. Produktene nevnt i artikkel 1 skal være av en slik art eller
sammensetning at de egner seg for de spesielle ernæringsformål
de er beregnet på.
2. Produktene nevnt i artikkel 1 skal også være i samsvar
med alle obligatoriske bestemmelser som gjelder for vanlige
næringsmidler, med unntak av de endringer som er foretatt i
nevnte produkter for å bringe dem i samsvar med definisjonene
i artikkel 1.
30.4.2015
f) bestemmelser om merking, presentasjon og reklame,
g) prøvetakings- og analysemetoder som er nødvendige for
å kontrollere om det er samsvar med bestemmelsene i
særdirektivene.
Særdirektivene skal vedtas
– når det gjelder bokstav e), i samsvar med framgangsmåten
fastsatt i traktatens artikkel 95,
– når det gjelder de andre bokstavene, av Kommisjonen.
Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere
det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3.
Bestemmelser som kan få innvirkning på folkehelsen, skal
vedtas etter samråd med Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet.
2. For å tilrettelegge for at næringsmidler til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov som er et resultat av
vitenskapelige og teknologiske framskritt, raskt skal kunne
bringes i omsetning, kan Kommisjonen, etter samråd med
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet,
godkjenne markedsføring i en toårsperiode av næringsmidler
som ikke er i samsvar med reglene om sammensetning fastsatt
i særdirektivene for grupper av næringsmidler til bruk ved
spesielle ernæringsmessige behov nevnt i vedlegg I. Disse
tiltakene, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt
i artikkel 15 nr. 3.
Artikkel 4
1. De særlige bestemmelser som får anvendelse på de grupper
av næringsmidler til bruk ved særlige ernæringsmessige behov
som er angitt i vedlegg I, skal vedtas ved særdirektiver.
Særdirektivene kan særlig omfatte
a) vesentlige krav til produktenes art og sammensetning,
b) bestemmelser om råstoffenes kvalitet,
Om nødvendig kan Kommisjonen i beslutningen om
godkjenning tilføye regler for merking ved endring av
sammensetning.
3. Kommisjonen skal vedta en liste over stoffer med særlige
ernæringsformål, f.eks. vitaminer, mineralsalter, aminosyrer
og andre stoffer som er beregnet på å tilsettes i næringsmidler
til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, samt
renhetskriterier for disse stoffene og om nødvendig vilkårene
for bruk av dem.
c) krav til hygiene,
d) endringer som er tillatt i henhold til artikkel 3 nr. 2,
e) en liste over tilsetningsstoffer,
Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende
30.4.2015
Nr.25/239
I de tilfeller der det av tvingende årsaker er nødvendig
med hastesaksbehandling, kan Kommisjonen anvende
framgangsmåten for behandling av hastesaker nevnt i
artikkel 15 nr. 4.
reklamering for produktene, skal produktene ikke tillegges
egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse
av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike
egenskaper.
Artikkel 5
I ekstraordinære, klart definerte tilfeller kan det fastsettes unntak
fra første ledd. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det,
skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med
kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Unntakene kan opprettholdes
til framgangsmåten er gjennomført.
Kommisjonen skal vedta regler for bruk av begreper vedrørende
reduksjon eller fravær av natrium eller salt (natriumklorid,
bordsalt) eller fravær av gluten som kan brukes for å beskrive
produktene nevnt i artikkel 1.
2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for spredning av nyttige
opplysninger eller anbefalinger som utelukkende er beregnet
på personer med kvalifikasjoner innen medisin, ernæring eller
farmasi.
Artikkel 6
Før 8. juli 2002 skal Kommisjonen, etter samråd med Den
europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, legge fram
for Europaparlamentet og Rådet en rapport om hvorvidt det er
ønskelig å utarbeide særlige bestemmelser for næringsmidler
beregnet på personer med forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet
(diabetes).
Ut fra konklusjonene i denne rapporten skal Kommisjonen
enten:
a) fortsette arbeidet på de aktuelle særlige bestemmelsene
eller
b)legge fram, i samsvar med framgangsmåten fastsatt
i traktatens artikkel 95, eventuelle egnede forslag til
endringer av dette direktiv.
Tiltakene nevnt i bokstav a), som er utformet for å endre
ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å
supplere det, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3.
Artikkel 7
Kommisjonen kan vedta vilkår for hvordan det ved merking,
presentasjon og reklame kan vises til en diett eller til en gruppe
personer som et produkt nevnt i artikkel 1 er beregnet på.
Artikkel 8
1. Ved merking av produktene nevnt i artikkel 1 og
ved merkingens utforming samt ved presentasjon av samt
Artikkel 9
1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20.
mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning
om merking og presentasjon av samt reklamering for
næringsmidler(1) får anvendelse på produktene nevnt i artikkel
1 i dette direktiv, på vilkårene fastsatt i nr. 2, 3 og 4 i denne
artikkel.
2. Produktets varebetegnelse skal følges av opplysninger
om produktets særlige ernæringsmessige egenskaper. Når det
gjelder produktene nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav c), skal disse
opplysningene imidlertid erstattes av opplysninger om hvilket
formål produktet er beregnet på.
3. Merking av produkter som det ikke er vedtatt noe særdirektiv
for i samsvar med artikkel 4, skal også omfatte opplysninger
om
a)de ulike delene av den kvalitative og kvantitative
sammensetningen eller den spesielle framstillingsprosessen
som gir produktet dets særlige ernæringsmessige
egenskaper,
b) energiinnholdet uttrykt i kJ og kcal og innholdet av
karbohydrater, protein og fett per 100 g eller per 100 ml av
det markedsførte produkt og der det er hensiktsmessig, per
angitt mengde av produktet slik det foreslås konsumert.
Dersom energiinnholdet er under 50 kJ (12 kcal) per 100 g
eller 100 ml av det markedsførte produkt, kan opplysningene
imidlertid erstattes enten av opplysningen «energiinnhold under
50 kJ (12 kcal) per 100 g» eller av opplysningen «energiinnhold
under 50 kJ (12 kcal) per 100 ml».
(1) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29.
Nr. 25/240
30.4.2015
4. Særlige krav til merking av de produkter som det er
vedtatt et særdirektiv for, skal fastsettes i nevnte direktiv.
Kommisjonen skal offentliggjøre opplysningene i Den
europeiske unions tidende.
Artikkel 10
3. Nærmere regler for gjennomføringen av nr. 2 kan vedtas
i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i
artikkel 15 nr. 2.
1. Produktene nevnt i artikkel 1 skal bringes i omsetning
bare i ferdigpakket tilstand og slik at emballasjen dekker dem
fullstendig.
2. Medlemsstatene kan likevel fastsette unntak fra nr. 1 for
detaljhandelen, forutsatt at opplysningene nevnt i artikkel 9 i så
tilfelle følger produktet når det legges fram for salg.
4. Hvert tredje år, første gang før 8. juli 2002, skal
Kommisjonen oversende Europaparlamentet og Rådet en
rapport om gjennomføringen av denne artikkel.
Artikkel 12
Artikkel 11
1. For å muliggjøre en effektiv offentlig kontroll av
næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov
som ikke kommer inn under noen av gruppene oppført i
vedlegg I, får følgende særlige bestemmelser anvendelse:
a) Når et av produktene nevnt over bringes i omsetning for
første gang, skal produsenten, eller importøren dersom
produktet er framstilt i en tredjestat, gi opplysning om
dette til vedkommende myndighet i den medlemsstaten der
produktet er markedsført, ved å oversende en modell av
merkingen som er anvendt for produktet,
b) Når samme produkt deretter bringes i omsetning i en annen
medlemsstat, skal produsenten eller eventuelt importøren
gi vedkommende myndighet i denne medlemsstat den
samme opplysning, sammen med en henvisning til den
myndighet som mottok første underretning,
c) Om nødvendig skal vedkommende myndighet ha fullmakt
til å kreve at produsenten eller eventuelt importøren
framlegger det vitenskapelige materiale og de data som
viser at produktet er i samsvar med artikkel 1 nr. 2 og 3 samt
de opplysninger som er nevnt i artikkel 9 nr. 3 bokstav a).
Dersom materialet finnes i en lett tilgjengelig publikasjon,
skal det være tilstrekkelig å vise til denne publikasjonen.
2. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen identiteten
til vedkommende myndigheter i henhold til nr. 1, samt
eventuelle andre nyttige opplysninger om disse.
1. Medlemsstatene skal ikke forby eller begrense handelen
med produkter nevnt i artikkel 1 som er i samsvar med dette
direktiv og eventuelle direktiver som er vedtatt i henhold til
dette direktiv, med begrunnelse i produktenes sammensetning,
produksjonsforhold, presentasjon eller merking.
2. Nr. 1 skal ikke berøre nasjonale bestemmelser som
kommer til anvendelse i mangel av direktiver vedtatt i henhold
til dette direktiv.
Artikkel 13
1. Dersom en medlemsstat ut fra nærmere angitte
grunner fastslår at et næringsmiddel til bruk ved spesielle
ernæringsmessig behov, og som ikke kommer inn under
noen av gruppene oppført i vedlegg I, ikke er i samsvar med
artikkel 1 nr. 2 og 3 eller at det utgjør en fare for menneskers
helse, og næringsmiddelet likevel omsettes fritt i en eller flere
medlemsstater, kan medlemsstaten på sitt territorium midlertidig
oppheve eller begrense handelen med dette produktet.
Medlemsstaten skal umiddelbart underrette Kommisjonen og
de øvrige medlemsstatene om dette og begrunne vedtaket.
2. Kommisjonen skal så snart som mulig undersøke de
grunner vedkommende medlemsstat har gitt, og rådspørre
medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 15 nr. 1; deretter
skal den omgående avgi en uttalelse og treffe egnede tiltak.
3. Dersom Kommisjonen anser at det nasjonale tiltaket må
oppheves eller endres, skal den iverksette framgangsmåten
med forskriftskomité nevnt i artikkel 15 nr. 2 med sikte på å
vedta egnede tiltak.
30.4.2015
Artikkel 14
1. Dersom en medlemsstat som følge av nye opplysninger
eller en ny vurdering av eksisterende opplysninger foretatt
etter at et av særdirektivene ble vedtatt, har særlige grunner
til å fastslå at et næringsmiddel til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov utgjør en fare for menneskers helse
selv om det er i samsvar med det aktuelle særdirektiv, kan
medlemsstaten midlertidig oppheve eller begrense anvendelsen
av de aktuelle bestemmelser på sitt territorium. Medlemsstaten
skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene og
Kommisjonen om dette og begrunne vedtaket.
2. Kommisjonen skal så snart som mulig undersøke de
grunner vedkommende medlemsstat har gitt, og rådspørre
medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 15 nr. 1; deretter
skal den omgående avgi en uttalelse og treffe egnede tiltak.
3. Dersom Kommisjonen anser at det er nødvendig å endre
dette direktiv eller særdirektivene for å løse de vanskeligheter
som er nevnt i nr. 1, og for å sikre vernet av menneskers helse,
skal den vedta disse endringene.
Disse tiltakene, som har til formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i dette direktiv, skal vedtas etter framgangsmåten
med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr.
3. I de tilfeller der det av tvingende årsaker er nødvendig
med hastesaksbehandling, kan Kommisjonen anvende
framgangsmåten for behandling av hastesaker nevnt i
artikkel 15 nr. 4.
I slike tilfeller kan den medlemsstaten som har truffet
beskyttelsestiltak, opprettholde dem inntil endringene er
vedtatt.
Artikkel 15
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt i henhold
til artikkel 58 i europaparlamentsog rådsforordning (EF)
nr. 178/2002(1).
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002
om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket,
om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og
om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet
(EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
Nr.25/241
4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2,
4 og 6 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse,
samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens
artikkel 8.
Artikkel 16
Direktiv 89/398/EØF, som endret ved rettsaktene oppført i
vedlegg II del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes
Artikkel 17
Artikkel 18
Utferdiget i Strasbourg, 6. mai 2009.
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
J. KOHOUT
President
Formann
Nr. 25/242
VEDLEGG I
A. Grupper av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som det ved særdirektiver skal fastsettes
særlige bestemmelser for(1)
1. morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger,
2. bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn,
3. næringsmidler til bruk i kalorifattige dietter med sikte på vekttap,
4. næringsmidler til spesielle medisinske formål,
5. næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet, særlig for idrettsutøvere.
B. Grupper av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som det ved særdirektiv(1) skal fastsettes
særlige bestemmelser for, avhengig av utfallet av framgangsmåten beskrevet i artikkel 6:
næringsmidler for personer som lider av forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet (diabetes).
_____________
(1) Et særdirektiv som vedtas, berører ikke produkter som allerede er på markedet.
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/243
VEDLEGG II
DEL A
Opphevet direktiv med liste over påfølgende endringer
(EFT L 186 av 30.6.1989, s. 27.)
(EFT L 48 av 19.2.1997, s. 20.)
(EFT L 172 av 8.7.1999, s. 38.)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003
(EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1.)
Bare nr. 15 i vedlegg III
DEL B
Tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse
Direktiv
Frister for innarbeiding
Tillatelse til handel med
produkter som er i samsvar
med dette direktiv
Forbud mot handel med
produkter som ikke er i
samsvar med dette direktiv
89/398/EØF
—
16. mai 1990(1)
16. mai 1991(1)
96/84/EF
30. september 1997
—
—
1999/41/EF
8. juli 2000
8. juli 2000( )
2
8. januar 2001(2)
(1) I samsvar med artikkel 15 i direktiv 89/398/EØF:
«1. Om nødvendig skal medlemsstatene endre sine lover og forskrifter slik at de
– innen 16. mai 1990 tillater handel med produkter som er i samsvar med dette direktiv,
– fra 16. mai 1991 forbyr handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv.
De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
2.
Nr. 1 skal ikke berøre nasjonale bestemmelser som i mangel av direktivene nevnt i artikkel 4 kommer til anvendelse for visse
grupper næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsbehov.»
(2) I samsvar med artikkel 2 i direktiv 1999/41/EF:
«Medlemsstatene skal innen 8. juli 2000 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De
skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Tiltakene skal anvendes slik at
– produkter som er i samsvar med dette direktiv, tillates fra 8. juli 2000,
– handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv, forbys fra 8. januar 2001.
Disse tiltakene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når
de offentliggjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.»
Nr. 25/244
VEDLEGG III
Dette direktiv
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 2
Artikkel 1 nr. 3
Artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i), ii) og iii)
Artikkel 1 nr. 3 bokstav a), b) og c)
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 2 nr. 3
Artikkel 2 nr. 2 annet og tredje ledd
—
Artikkel 2 nr. 2 fjerde ledd
Artikkel 3
Artikkel 3
Artikkel 4 nr. 1
Artikkel 4 nr. 1
Artikkel 4 nr. 1a
Artikkel 4 nr. 2
Artikkel 4 nr. 2
Artikkel 4 nr. 3
Artikkel 4a
Artikkel 5
Artikkel 4b
Artikkel 6
Artikkel 5
Artikkel 7
Artikkel 6
Artikkel 8
Artikkel 7
Artikkel 9
Artikkel 8
Artikkel 10
Artikkel 9, innledende ordlyd
Artikkel 11 nr. 1, innledende ordlyd
Artikkel 9 nr. 1, 2 og 3
Artikkel 11 nr. 1 bokstav a), b) og c)
Artikkel 9 nr. 4 første og annet punktum
Artikkel 11 nr. 2
Artikkel 9 nr. 4 tredje punktum
Artikkel 11 nr. 3
Artikkel 9 nr. 5
Artikkel 11 nr. 4
Artikkel 10
Artikkel 12
Artikkel 11
Artikkel 13
Artikkel 12
Artikkel 14
Artikkel 13 nr. 1 og 2
Artikkel 13 nr. 3
—
—
Artikkel 14 og 15
—
—
Artikkel 16 og 17
Artikkel 16
Artikkel 18
Vedlegg I
Vedlegg I
Vedlegg II
—
—
Vedlegg II og III
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/245
KOMMISJONSVEDTAK
2015/EØS/25/24
av 26. oktober 2009
om fritak for Det forente kongerike for visse plikter til å anvende rådsdirektiv 66/402/EØF med
hensyn til Avena strigosa Schreb.
(Bare den engelske teksten har gyldighet)
(2009/786/EF)(*)
HAR —
5)
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 66/402/EØF av 14. juni 1966
om markedsføring av såkorn(1), særlig artikkel 23a,
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
under henvisning til anmodningen fra Det forente kongerike og
1)
2)
I henhold til direktiv 66/402/EØF kan Kommisjonen, på
visse betingelser, frita en medlemsstat for visse plikter
i forbindelse med markedsføring av såkorn, fastsatt i
nevnte direktiv.
Det forente kongerike har anmodet om å bli fritatt for sine
plikter med hensyn til Avena strigosa Schreb.
3) Frø av nevnte art blir vanligvis ikke oppformert eller
markedsført i Det forente kongerike. Dyrking av Avena
strigosa Schreb. har videre svært liten økonomisk
betydning for nevnte stat.
4) Så lenge disse omstendighetene forblir uendret, bør
den berørte medlemsstat fritas for plikten til å anvende
bestemmelsene i direktiv 66/402/EØF på de berørte
materialer.
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s.
14.
(1) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2309/66.
fra Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen
jordbruk, hagebruk og skogbruk —
Det forente kongerike fritas for plikten til å anvende direktiv
66/402/EØF, med unntak av artikkel 14 nr. 1, på arten Avena
strigosa Schreb.
Artikkel 2
Dette vedtak er rettet til Det forente kongerike Storbritannia og
Nord-Irland.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
Nr. 25/246
30.4.2015
2015/EØS/25/25
av 13. juli 2009
om demping av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer (elektromagnetisk kompatibilitet)
RÅDET
FOR
DEN
av europaparlamentsog rådsdirektiv 2003/37/EF av
26. mai 2003 om typegodkjenning av jordbruks- eller
skogbrukstraktorer, tilhengere og utskiftbare trukne
maskiner, samt deres systemer, deler og tekniske
enheter(5), og fastsetter tekniske krav til demping
av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer
(elektromagnetisk kompatibilitet). Disse tekniske kravene
gjelder tilnærmingen av medlemsstatenes lovgivning
for at den framgangsmåten for EF-typegodkjenning
som ble innført ved direktiv 2003/37/EF, skal kunne få
anvendelse på alle typer traktorer. De bestemmelsene
om jordbruks- og skogbrukstraktorer, tilhengere og
utskiftbare trukne maskiner, samt deres systemer, deler
og tekniske enheter som er fastsatt i direktiv 2003/37/EF,
får derfor anvendelse på dette direktiv.
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2), og
1)
3) Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes
forpliktelser angående fristene for innarbeiding i
nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene angitt
i vedlegg XII del B —
Rådsdirektiv 75/322/EØF av 20. mai 1975 om demping
av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer
(elektromagnetisk kompatibilitet)(3) er blitt betydelig
endret flere ganger(4). Av klarhetshensyn og av praktiske
årsaker bør direktivet kodifiseres.
2) Direktiv 75/322/EØF er et av særdirektivene etter den
EF-typegodkjenningsrutine som ble innført i henhold til
rådsdirektiv 74/150/EØF av 4. mars 1974 om tilnærming
av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning
av jordbruks- og skogbrukstraktorer med hjul, erstattet
nr. 37 av 15.7.2010, s. 15.
(1) EUT C 44 av 16.2.2008, s. 34.
(2) Europaparlamentsuttalelse av 19. februar 2008 (ennå ikke offentliggjort i
EUT), og rådsbeslutning av 22. juni 2009.
(3) EFT L 147 av 9.6.1975, s. 28.
(4) Se vedlegg XII del A.
Artikkel 1
I dette direktiv menes med: «kjøretøy» ethvert kjøretøy som
definert i artikkel 2 bokstav d) i direktiv 2003/37/EF.
(5) EUT L 171 av 9.7.2003, s. 1.
30.4.2015
Artikkel 2
1. Medlemsstatene kan ikke
elektromagnetisk kompatibilitet
Nr.25/247
– kan nekte salg og ibruktaking av nye elektriske eller
elektroniske delenheter som deler eller tekniske enheter,
med
–nekte å gi EF-typegodkjenning
typegodkjenning av en kjøretøytype,
begrunnelse
eller
i
nasjonal
– nekte å gi EF-typegodkjenning av deler eller tekniske
enheter for en type del eller teknisk enhet,
– forby at kjøretøyer registreres, selges eller tas i bruk,
– forby at deler eller tekniske enheter selges eller tas i bruk,
dersom kjøretøyene, delene eller de tekniske enhetene oppfyller
kravene i dette direktiv.
2.Medlemsstatene
– kan ikke gi EF-typegodkjenning av kjøretøyer, EFtypegodkjenning av deler eller EF-typegodkjenning av
tekniske enheter, og
– kan nekte å gi nasjonal typegodkjenning
av en kjøretøytype, del eller teknisk enhet dersom kravene i
dette direktiv ikke er oppfylt.
3. Nr. 2 får ikke anvendelse på kjøretøytyper som er godkjent
før 1. oktober 2002 i henhold til rådsdirektiv 77/537/EØF av
28. juni 1977 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning
om tiltak mot utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer
for bruk i jordbruks- og skogbrukstraktorer med hjul(1) eller
senere utvidelser av disse godkjenningene.
dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt.
5. Med forbehold for nr. 2 og 4 skal medlemsstatene når det
gjelder reservedeler, fortsatt gi EF-typegodkjenning og tillate
salg og ibruktaking av deler eller tekniske enheter som er
beregnet brukt på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober
2002 i henhold til direktiv 75/322/EØF eller direktiv 77/537/
EØF og, når det er relevant, senere utvidelser av disse
godkjenningene.
Artikkel 3
Dette direktiv er et «annet fellesskapsdirektiv» i henhold til
artikkel 1 nr. 4 i europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/108/
EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes
lover om elektromagnetisk kompatibilitet(2).
Artikkel 4
De endringene som er nødvendige for å tilpasse kravene
i vedlegg I-XI til den tekniske utviklingen, skal vedtas etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 3 i direktiv 2003/37/
EF.
Artikkel 5
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de
viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
Artikkel 6
4. Medlemsstatene
Direktiv 75/322/EØF, endret ved rettsaktene oppført i
vedlegg XII del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes
lovgivning og anvendelse av direktivene angitt i vedlegg XII
del B.
– skal anse samsvarssertifikater som ledsager nye kjøretøyer
i samsvar med direktiv 2003/37/EF, som ugyldige i henhold
til artikkel 7 nr. 1 i nevnte direktiv, og
sammenligningstabellen i vedlegg XIII.
(1) EFT L 220 av 29.8.1977, s. 38.
(2) EUT L 390 av 31.12.2004, s. 24.
Nr. 25/248
Artikkel 7
30.4.2015
Artikkel 8
Det får anvendelse fra 1. januar 2010.
Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.
For Rådet
H.- G. PÖTTERING
E. ERLANDSSON
President
Formann
30.4.2015
Nr. 25/249
LISTE OVER VEDLEGG
VEDLEGG I
VEDLEGG II
KRAV SOM SKAL OPPFYLLES AV KJØRETØYER OG ELEKTRISKE/ ELEKTRONISKE
DELENHETER MONTERT I ET KJØRETØY
Tillegg 1
Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra
kjøretøyer: Avstand mellom antenne og kjøretøy: 10 m
Tillegg 2
Tillegg 3
Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra
Tillegg 4
Tillegg 5
elektriske/elektroniske delenheter
Tillegg 6
elektriske/elektroniske delenheter
Tillegg 7
Eksempel på EF-typegodkjenningsmerke
Opplysningsdokument nr. … i henhold til vedlegg I til direktiv 2003/37/EF i forbindelse med
EF-typegodkjenning av en jordbruks- eller skogbrukstraktor med hensyn til elektromagnetisk
kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF)
Tillegg 1
Tillegg 2
VEDLEGG III
Opplysningsdokument nr. … i forbindelse med EF-typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk
delenhet med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF)
Tillegg 1
Tillegg 2
VEDLEGG IV
MØNSTER: EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT «KJØRETØY»
Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold
til direktiv 2009/64/EF
VEDLEGG V
MØNSTER: EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT
DELENHET»
«ELEKTRISK/ELEKTRONISK
Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk
delenhet i henhold til direktiv 2009/64/EF
VEDLEGG VI
METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA
KJØRETØYER
Tillegg 1
Figur 1
PRØVINGSOMRÅDE FOR TRAKTOR
Figur 2
ANTENNENS PLASSERING I FORHOLD TIL TRAKTOREN
VEDLEGG VII
METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA
KJØRETØYER
VEDLEGG VIII
METODE FOR PRØVING AV KJØRETØYERS IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK
STRÅLING
Tillegg 1
Tillegg 2
Tillegg 3
VEDLEGG IX
Egenskaper ved prøvingssignalet som skal genereres
METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA
ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETER
Tillegg 1
Tillegg 2
VEDLEGG X
Avgrensning
delenheter
av
prøvingsområdet
for
elektriske/elektroniske
Figur 1
Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet prøvingsoppstilling (sett ovenfra)
Figur 2
Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet –
loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan
METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA
ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETER
Nr. 25/250
VEDLEGG XI
METODE(R) FOR PRØVING AV ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETERS
IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
Tillegg 1
Figur 1
150 mm stripline-prøving
Figur 2
Figur 3
Figur 4
800 mm stripline-dimensjoner
Tillegg 2
Tillegg 3
Tillegg 4
VEDLEGG XII
Eksempel på BCI-prøvingsoppstilling
Figur 1
TEM-celleprøving
Figur 2
TEM-celledimensjoner
Figur 3
Typiske TEM-celledimensjoner
Prøving av elektrisk/elektronisk delenhets immunitet i fritt felt
Figur 1
Prøvingsoppstilling (sett ovenfra)
Figur 2
Loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan
DEL A: Opphevet direktiv med oversikt over endringer
DEL B: Oversikt over tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse
VEDLEGG XIII
_____________
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/251
VEDLEGG I
KRAV SOM SKAL OPPFYLLES AV KJØRETØYER OG ELEKTRISKE/ ELEKTRONISKE DELENHETER
MONTERT I ET KJØRETØY
1. VIRKEOMRÅDE
1.1.
Dette direktiv får anvendelse på elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøyer som omfattes av artikkel 1.
Det får også anvendelse på elektriske eller elektroniske tekniske enheter beregnet på montering i kjøretøyer.
2. DEFINISJONER
2.1. I dette direktiv menes med:
2.1.1.
«Elektromagnetisk kompatibilitet» et kjøretøys eller en dels eller teknisk enhets evne til å virke
tilfredsstillende i sitt elektromagnetiske miljø uten å forårsake uakseptable elektromagnetiske forstyrrelser
for noen gjenstand i dette miljøet.
2.1.2. «Elektromagnetisk forstyrrelse» ethvert elektromagnetisk fenomen som kan redusere yteevnen til et
kjøretøy, en del eller en teknisk enhet. En elektromagnetisk forstyrrelse kan være elektromagnetisk støy, et
uønsket signal eller en endring i selve spredningsmediet.
2.1.3. «Elektromagnetisk immunitet» et kjøretøys eller en dels eller teknisk enhets evne til å virke uten at
yteevnen reduseres, under påvirkning av nærmere angitte elektromagnetiske forstyrrelser.
2.1.4. «Elektromagnetisk miljø» samtlige elektromagnetiske fenomener som forekommer på et gitt sted.
2.1.5. «Referansegrenseverdi» det
produksjonssamsvar viser til.
2.1.6. «Referanseantenne» i frekvensområdet 20-80 MHz, en symmetrisk dipol som er en halvbølgedipol med
utlignet resonans ved 80 MHz, og i frekvensområdet over 80 MHz, en symmetrisk halvbølgedipol med
resonans utlignet etter den målte frekvensen.
2.1.7. «Bredbåndet elektromagnetisk stråling» stråling som har større båndbredde enn båndbredden til et gitt
måleapparat eller en gitt mottaker.
2.1.8. «Smalbåndet elektromagnetisk stråling» stråling som har mindre båndbredde enn båndbredden til et gitt
måleapparat eller en gitt mottaker.
2.1.9.
«Elektrisk/elektronisk system» én eller flere elektriske og/eller elektroniske innretninger eller sett av
innretninger sammen med alle tilhørende elektriske forbindelser som utgjør en del av et kjøretøy, men som
ikke er beregnet på å bli typegodkjent atskilt fra kjøretøyet.
2.1.10. «Elektrisk/elektronisk delenhet» en elektrisk og/eller elektronisk innretning eller sett av innretninger som
er beregnet på å være en del av et kjøretøy, sammen med tilhørende elektriske forbindelser og ledninger,
som betjener én eller flere spesialiserte funksjoner. En elektrisk/elektronisk delenhet kan på anmodning
fra produsenten godkjennes enten som «del» eller som «teknisk enhet» (se artikkel 4 nr. 1 bokstav c) i
direktiv 2003/37/EF).
2.1.11. «Kjøretøytype» med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet, kjøretøyer som ikke skiller seg fra
hverandre på vesentlige punkter som:
2.1.11.1.
motorrommets samlede størrelse og utforming,
2.1.11.2.
den alminnelige innretningen av elektriske og/eller elektroniske deler og deres ledningsnett,
nominelle
nivået
som
grenseverdiene
for
typegodkjenning
og
Nr. 25/252
2.1.11.3.
det materialet som kjøretøyets karosseri eller (eventuell) ytterkledning hovedsakelig er laget av
(for eksempel stål, aluminium eller glassfiber); forekomst av paneler i andre materialer endrer ikke
kjøretøytypen, forutsatt at hovedmaterialet i karosseriet er uforandret; slike avvik skal imidlertid meldes.
2.1.12. «Type elektrisk/elektronisk delenhet» med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet, elektriske/
elektroniske delenheter som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som:
2.1.12.1.
den funksjonen som den elektriske/elektroniske delenheten betjener,
2.1.12.2.
eventuelt den alminnelige innretningen av elektriske og/eller elektroniske deler.
3. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING
3.1. Godkjenning av en kjøretøytype
3.1.1. Søknaden om godkjenning av en kjøretøytype med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet i henhold til
artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2003/37/EF skal innsendes av kjøretøyprodusenten.
3.1.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i vedlegg II.
3.1.3. Kjøretøyprodusenten skal utarbeide en oversikt over alle planlagte kombinasjoner av relevante elektriske/
elektroniske systemer eller elektriske/elektroniske delenheter for kjøretøyet samt over forskjellige
karosseriformer(1), forskjellige materialvarianter for karosseriet(1), det elektriske ledningsnettets
innretning, motorvarianter, versjoner med høyre-/venstrestyring og versjoner med forskjellig akselavstand.
Relevante elektriske/elektroniske systemer eller elektriske/elektroniske delenheter for kjøretøyer er de som
kan avgi betydelig bred- eller smalbåndet stråling, og/eller de som inngår i førerens direkte kontroll (se
nr. 6.4.2.3) av kjøretøyet.
3.1.4. Et representativt kjøretøy skal velges ut fra denne oversikten med henblikk på å prøves, i gjensidig forståelse
mellom produsenten og vedkommende myndighet. Dette kjøretøyet skal representere kjøretøytypen (se
tillegg 1 til vedlegg II). Valget av kjøretøy skal baseres på de elektriske/elektroniske systemene som
tilbys av produsenten. Ett eller flere kjøretøyer kan velges ut fra denne oversikten med henblikk på å
prøves dersom det er gjensidig enighet mellom produsenten og vedkommende myndighet om at kjøretøyet
inneholder forskjellige elektriske/elektroniske systemer som kan ha betydelig innvirkning på kjøretøyets
elektromagnetiske kompatibilitet sammenlignet med det første representative kjøretøyet.
3.1.5. Valget av kjøretøy(er) i samsvar med nr. 3.1.4 er begrenset til kombinasjoner av elektriske/elektroniske
kjøretøysystemer beregnet på faktisk produksjon.
3.1.6. Produsenten kan supplere søknaden med en rapport fra prøvinger som er blitt utført. Alle slike innsendte data
kan brukes av godkjenningsmyndigheten med henblikk på utarbeiding av EF-typegodkjenningsdokumentet.
3.1.7. Dersom den tekniske instansen som er ansvarlig for typegodkjenningsprøvingen, selv foretar prøvingen,
skal et kjøretøy stilles til rådighet som er representativt for den typen som skal godkjennes, i samsvar med
nr. 3.1.4.
3.2. Godkjenning av en type elektrisk/elektronisk delenhet
3.2.1. Søknaden om godkjenning av en type elektrisk/elektronisk delenhet med hensyn til elektromagnetisk
kompatibilitet i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2003/37/EF skal innsendes av kjøretøyprodusenten
eller produsenten av den elektriske/elektroniske delenheten.
3.2.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i vedlegg III.
3.2.3. Produsenten kan supplere søknaden med en rapport fra prøvinger som er blitt utført. Alle slike innsendte data
kan brukes av godkjenningsmyndigheten med henblikk på utarbeiding av EF-typegodkjenningsdokumentet.
3.2.4. Dersom den tekniske instansen som er ansvarlig for typegodkjenningsprøvingen, selv foretar prøvingen,
skal en prøve av det elektriske/elektroniske delenhetsystemet som er representativt for den typen som
skal godkjennes, stilles til rådighet, eventuelt etter samråd med produsenten om for eksempel mulige
variasjoner i utførelse, antall deler og antall følere. Dersom den tekniske instansen anser det nødvendig,
kan den velge en ytterligere prøve.
(1)Eventuelt.
30.4.2015
30.4.2015
3.2.5. Prøven(e) skal være merket med produsentens handelsnavn eller varemerke samt typebetegnelsen på en
slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes.
3.2.6. Enhver eventuell bruksrestriksjon skal påpekes. Alle slike restriksjoner skal tas med i opplysningsdokumentet
angitt i vedlegg III, og/eller i EF-typegodkjenningsdokumentet angitt i vedlegg V.
4. TYPEGODKJENNING
4.1. Framgangsmåter for typegodkjenning
4.1.1. Typegodkjenning av et kjøretøy
Kjøretøyprodusenten kan velge mellom følgende alternative framgangsmåter for typegodkjenning av et
kjøretøy.
4.1.1.1. Godkjenning av et anlegg i et kjøretøy
Et anlegg i et kjøretøy kan typegodkjennes direkte ved at bestemmelsene fastsatt i nr. 6, følges. Dersom en
kjøretøyprodusent velger denne framgangsmåten, kreves ingen atskilt prøving av elektriske/elektroniske
systemer eller delenheter.
4.1.1.2. Godkjenning av en kjøretøytype ved prøving av individuelle elektriske/elektroniske delenheter
En kjøretøyprodusent kan oppnå typegodkjenning av kjøretøyet ved å dokumentere for
godkjenningsmyndigheten at alle de relevante (se nr. 3.1.3) elektriske/elektroniske systemene eller
delenhetene er blitt individuelt godkjent i samsvar med dette direktiv og er blitt montert i samsvar med
eventuelle vilkår fastsatt her.
4.1.1.3. En produsent kan, dersom vedkommende ønsker det, oppnå typegodkjenning i henhold til dette direktiv
dersom kjøretøyet ikke har noe utstyr av den typen som er underlagt prøvinger med hensyn til immunitet
og stråling. Kjøretøyet skal ikke ha noen systemer som angitt i nr. 3.1.3 (immunitet), og ikke noe utstyr for
elektrisk tenning. Slike godkjenninger krever ikke prøving.
4.1.2. Typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet
Typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet kan gis for montering enten i alle kjøretøytyper eller,
etter søknad fra produsenten, i én eller flere bestemte kjøretøytyper. Elektriske/elektroniske delenheter som
inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyer, vil vanligvis oppnå typegodkjenning i forbindelse med en
kjøretøyprodusent.
4.2. Tildeling av typegodkjenning
4.2.1. Kjøretøy
4.2.1.1. Dersom det representative kjøretøyet oppfyller kravene i dette direktiv, skal det gis EF-typegodkjenning i
samsvar med artikkel 4 i direktiv 2003/37/EF.
4.2.1.2. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i vedlegg IV.
4.2.2. Elektrisk/elektronisk delenhet
4.2.2.1. Dersom det eller de representative elektriske/elektroniske delenhetsystemene oppfyller kravene i dette
direktiv, skal det gis EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2003/37/EF.
4.2.2.2. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i vedlegg V.
4.2.3. Ved utarbeiding av dokumentene nevnt i nr. 4.2.1.2 eller 4.2.2.2, kan vedkommende myndighet i den
medlemsstaten som gir godkjenningen, benytte en rapport utarbeidet av et godkjent eller anerkjent
laboratorium, eller i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.
4.3. Endringer av typegodkjenninger
4.3.1. I tilfelle endring av en typegodkjenning gitt i henhold til dette direktiv, får bestemmelsene i artikkel 5 nr. 2
og 3 i direktiv 2003/37/EØF anvendelse.
4.3.2. Endring av en typegodkjenning av kjøretøy som følge av at en elektrisk/elektronisk delenhet tilkommer
eller erstattes
Nr. 25/253
Nr. 25/254
4.3.2.1. Dersom en kjøretøyprodusent har oppnådd typegodkjenning av et anlegg i et kjøretøy og i tillegg eller i
stedet ønsker å montere et elektrisk/elektronisk system eller en elektrisk/elektronisk delenhet som allerede
er godkjent i henhold til dette direktiv, og som vil bli montert i samsvar med vilkårene knyttet til dette,
kan typegodkjenningen av kjøretøyet endres uten ytterligere prøving. Det nye elektriske/elektroniske
systemet eller den nye elektriske/elektroniske delenheten skal anses som en del av kjøretøyet med hensyn
til produksjonssamsvar.
4.3.2.2. Dersom den eller de nye elektriske/elektroniske delene ikke er godkjent i henhold til dette direktiv, og
dersom det anses å være nødvendig med prøvinger, skal kjøretøyet i sin helhet anses å oppfylle kravene
dersom det kan godtgjøres at den eller de nye eller endrede delene oppfyller de relevante kravene i nr. 6, eller
det i en sammenlignende prøving kan godtgjøres at den nye delen ikke ugunstig påvirker kjøretøytypens
samsvar.
4.3.2.3. Typegodkjenningen av kjøretøyet blir ikke ugyldig ved at kjøretøyprodusenten monterer standard privat
utstyr eller kontorutstyr, unntatt mobilt kommunikasjonsutstyr(1) som oppfyller kravene i direktiv
2004/108/EF, i samsvar med utstyrs- og kjøretøyprodusentens anbefalinger, eller skifter ut eller demonterer
slikt utstyr. Dette utelukker ikke at kjøretøyprodusenten kan montere kommunikasjonsutstyr etter egnede
retningslinjer utarbeidet av kjøretøyprodusenten og/eller produsenten(e) av slikt kommunikasjonsutstyr.
Kjøretøyprodusenten skal dokumentere (dersom prøvingsmyndigheten ber om det) at kjøretøyets ytelse
ikke påvirkes negativt av slike radiosendere. Dette kan skje i form av en erklæring om at sendeeffekten og
anlegget er slik at dette direktivs immunitetsnivå gir tilstrekkelig beskyttelse når det bare dreier seg om
sending, det vil si unntatt sending i forbindelse med prøvingene angitt i nr. 6. Dette direktiv tillater ikke
bruk av radiosendere når andre krav gjelder for slikt utstyr eller bruken av det. En kjøretøyprodusent kan
nekte montering i sitt kjøretøy av standard privat utstyr eller kontorutstyr som oppfyller kravene i direktiv
2004/108/EF.
5.
MERKING
5.1. Alle elektriske/elektroniske delenheter som er i samsvar med en type som er godkjent i henhold til dette
direktiv, skal være påført et EF-typegodkjenningsmerke.
5.2. EF-typegodkjenningsmerket skal bestå av et rektangel med bokstaven «e» innskrevet, fulgt av
identifikasjonsnummeret til den medlemsstaten som har innvilget EF-typegodkjenningen:
1 for Tyskland, 2 for Frankrike, 3 for Italia, 4 for Nederland, 5 for Sverige, 6 for Belgia, 7 for Ungarn, 8 for
Den tsjekkiske republikk, 9 for Spania, 11 for Det forente kongerike, 12 for Østerrike, 13 for Luxembourg,
17 for Finland, 18 for Danmark, 19 for Romania, 20 for Polen, 21 for Portugal, 23 for Hellas, 24 for Irland,
26 for Slovenia, 27 for Slovakia, 29 for Estland, 32 for Latvia, 34 for Bulgaria, 36 for Litauen, 49 for
Kypros, 50 for Malta.
Nær rektangelet skal det firesifrede løpenummeret (om nødvendig med innledende nuller) – heretter kalt
«basisgodkjenningens nummer» – som er beskrevet i del 4 av typegodkjenningsnummeret vist på EFtypegodkjenningsdokumentet som er utstedt for den aktuelle typen innretning (se vedlegg V), være påført,
samt to foranstående sifre som angir løpenummeret som er tildelt seneste viktige tekniske endring av
direktiv 75/322/EØF, endret ved dette direktiv, som gjaldt på det tidspunktet da EF-typegodkjenningen
ble gitt.
5.3. EF-typegodkjenningsmerket skal være påført den viktigste delen av den elektriske/elektroniske delenheten
(for eksempel den elektroniske styreenheten) på en slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes.
5.4. Et eksempel på EF-typegodkjenningsmerket er vist i tillegg 7.
5.5. Det kreves ingen merking for elektriske/elektroniske systemer montert i kjøretøytyper som er godkjent i
samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.
5.6. Merker på elektriske/elektroniske delenheter i samsvar med nr. 5.3 trenger ikke være synlige når den
elektriske/elektroniske delenheten er montert i kjøretøyet.
(1) For eksempel radiotelefon eller CB-radio.
30.4.2015
30.4.2015
6. SPESIFIKASJONER
6.1. Alminnelige spesifikasjoner
6.1.1. Et kjøretøy (og dets elektriske/elektroniske system(er) eller elektriske/elektroniske delenheter) skal være
slik utformet, bygd og montert at kjøretøyet under normale bruksforhold oppfyller kravene i dette direktiv.
6.2. Spesifikasjoner for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer med elektrisk tenning
6.2.1. Målemetode
Den elektromagnetiske strålingen frambrakt av et kjøretøy som er representativt for sin type, skal måles
ved hjelp av metoden beskrevet i vedlegg VI ved én av de definerte antenneavstandene. Valget skal gjøres
av kjøretøyprodusenten.
6.2.2. Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
6.2.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VI med en avstand mellom kjøretøy og
antenne på 10,0 ± 0,2 m, skal referansegrenseverdien for stråling være 34 dB mikrovolt/m (50 mikrovolt/m)
i frekvensbåndet 30-75 MHz og 34-45 dB mikrovolt/m (50-180 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 1 til
dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 45 dB mikrovolt/m
(180 mikrovolt/m).
6.2.2.2. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VI med en avstand mellom kjøretøy og antenne
på 3,0 ± 0,05 m, skal referansegrenseverdien for stråling være 44 dB mikrovolt/m (160 mikrovolt/m)
(562 mikrovolt/m).
6.2.2.3. På et kjøretøy som er representativt for sin type, skal de målte verdiene uttrykt i dB mikrovolt/m
(mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdiene.
6.3. Spesifikasjoner for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
6.3.1. Målemetode
Den elektromagnetiske strålingen frambrakt av et kjøretøy som er representativt for sin type, skal måles
ved hjelp av metoden beskrevet i vedlegg VII ved én av de definerte antenneavstandene. Valget skal gjøres
av kjøretøyprodusenten.
6.3.2. Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
6.3.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VII med en avstand mellom kjøretøy og
antenne på 10,0 ± 0,2 m, skal referansegrenseverdiene for stråling være 24 dB mikrovolt/m (16 mikrovolt/m)
(56 mikrovolt/m).
6.3.2.2. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VII med en avstand mellom kjøretøy og
antenne på 3,0 ± 0,05 m, skal referansegrenseverdien for stråling være 34 dB mikrovolt/m (50 mikrovolt/m)
(180 mikrovolt/m).
6.3.2.3. På et kjøretøy som er representativt for sin type, skal de målte verdiene uttrykt i dB mikrovolt/m
(mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdien.
6.3.2.4. Uten hensyn til grenseverdiene fastsatt i nr. 6.3.2.1, 6.3.2.2 og 6.3.2.3 i dette vedlegg, skal kjøretøyet
anses å overholde grenseverdiene for smalbåndet elektromagnetisk stråling dersom signalstyrken målt ved
kjøretøyets radioantenne på det innledende trinnet beskrevet i vedlegg VII nr. 1.3, er mindre enn 20 dB
mikrovolt/m (10 mikrovolt/m) i frekvensområdet 88-108 MHz, og ytterligere prøvinger kreves ikke.
Nr. 25/255
Nr. 25/256
6.4. Spesifikasjoner for kjøretøyers immunitet mot elektromagnetisk stråling
6.4.1. Prøvingsmetode
Et kjøretøy som er representativt for sin type, skal prøves med hensyn til immunitet mot elektromagnetisk
stråling etter metoden beskrevet i vedlegg VIII.
6.4.2. Referansegrenseverdier for kjøretøyers immunitet
6.4.2.1. Dersom prøvinger utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VIII, skal referanseverdien for feltstyrken
være 24 volt/m effektivt i minst 90 % av frekvensbåndet 20-1 000 MHz, og 20 volt/m effektivt i hele
frekvensbåndet 20-1 000 MHz.
6.4.2.2. Et kjøretøy som er representativt for sin type, skal anses å oppfylle immunitetskravene dersom det under
prøvingene utført i samsvar med vedlegg VIII, og kjøretøyet utsettes for en feltstyrke uttrykt i volt/m
på 25 % over referansenivået, ikke forekommer noen unormal endring i omdreiningshastigheten til
kjøretøyets drivhjul, ingen ytelsesforringelse som vil kunne forvirre andre trafikanter, og ingen forringelse
av førerens direkte kontroll av kjøretøyet som vil kunne merkes av føreren eller andre trafikanter.
6.4.2.3. Førerens direkte kontroll av kjøretøyet skjer for eksempel ved hjelp av styring, bremsing eller regulering
av motorturtall.
6.5. Spesifikasjoner for bredbåndet elektromagnetisk forstyrrelse fra elektriske/elektroniske delenheter
6.5.1. Målemetode
Den elektromagnetiske strålingen som frambringes av en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ
for sin type, skal måles etter metoden beskrevet i vedlegg IX.
6.5.2. Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter
6.5.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg IX, skal referansegrenseverdiene for stråling
være 64-54 dB mikrovolt/m (1 600-500 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz; denne grensen faller
logaritmisk (lineært) for frekvenser over 30 MHz, og 54-65 dB mikrovolt/m (500-1 800 mikrovolt/m) i
frekvensbåndet 75-400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som
vist i tillegg 5 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på
65 dB mikrovolt/m (1 800 mikrovolt/m).
6.5.2.2. På en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal de målte verdiene uttrykt i
dB mikrovolt/m (mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdiene.
6.6. Spesifikasjoner for smalbåndet elektromagnetisk forstyrrelse fra elektriske/elektroniske delenheter
6.6.1. Målemetode
Den elektromagnetiske strålingen som frambringes av en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ
for sin type, skal måles etter metoden beskrevet i vedlegg X.
6.6.2. Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter
6.6.2.1.
Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg X, skal referansegrenseverdiene for stråling
være 54-44 dB mikrovolt/m (500-160 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz; denne grensen faller
logaritmisk (lineært) for frekvenser over 30 MHz, og 44-55 dB mikrovolt/m (160-560 mikrovolt/m) i
frekvensbåndet 75-400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som
vist i tillegg 6 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på
55 dB mikrovolt/m (560 mikrovolt/m).
6.6.2.2. På en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal den målte verdien uttrykt i
dB mikrovolt/m (mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdiene.
6.7. Spesifikasjoner for elektriske/elektroniske delenheters immunitet mot elektromagnetisk stråling
6.7.1. Prøvingsmetode(r)
En elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal prøves med hensyn til immunitet
mot elektromagnetisk stråling etter den eller de metodene som er valgt blant metodene beskrevet i
vedlegg XI.
30.4.2015
30.4.2015
6.7.2. Referansegrenseverdier for elektriske/elektroniske delenheters immunitet
6.7.2.1. Dersom prøvinger utføres etter metodene beskrevet i vedlegg XI, skal referansenivåene for
immunitetsprøving være 48 volt/m for 150 mm stripline-prøvingsmetoden, 12 volt/m for 800 mm
stripline-prøvingsmetoden, 60 volt/m for TEM-celleprøvingsmetoden, 48 mA for prøvingsmetoden med
strømtilførsel og 24 volt/m for frifelt-prøvingsmetoden.
6.7.2.2. På den elektriske/elektroniske delenheten som er representativ for sin type ved en feltstyrke eller
strømstyrke uttrykt i passende lineære enheter 25 % over referansegrenseverdien, skal den elektriske/
elektroniske delenheten ikke vise noen funksjonssvikt som vil forårsake ytelsesforringelse som vil kunne
forvirre andre trafikanter, eller forårsake noen forringelse av førerens direkte kontroll av et kjøretøy utstyrt
med systemet, som vil kunne merkes av føreren eller andre trafikanter.
7. PRODUKSJONSSAMSVAR
7.1. Produksjonssamsvar med hensyn til et kjøretøys, en dels eller en teknisk enhets elektromagnetiske
kompatibilitet skal kontrolleres på grunnlag av dataene i EF-typegodkjenningsdokumentet/-dokumentene
oppført i vedlegg IV og/eller vedlegg V.
7.2. Dersom et kjøretøy, en del eller en teknisk enhet fra serien kontrolleres med hensyn til samsvar, skal
produksjonen anses å oppfylle kravene i dette direktiv med hensyn til bredbåndet og smalbåndet
elektromagnetisk stråling dersom de målte verdiene ikke overstiger referansegrenseverdiene fastsatt i
henholdsvis nr. 6.2.2.1, 6.2.2.2, 6.3.2.1 og 6.3.2.2, med mer enn 2 dB (25 %).
7.3. Dersom et kjøretøy, en del eller en teknisk enhet fra serien kontrolleres med hensyn til samsvar, skal
produksjonen anses å oppfylle kravene i dette direktiv med hensyn til immunitet mot elektromagnetisk
stråling dersom kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten ikke framviser noen forringelse når det gjelder
den direkte kontrollen av kjøretøyet som kan merkes av føreren eller andre trafikanter når kjøretøyet, delen
eller den tekniske enheten befinner seg i den tilstanden som er definert i vedlegg VIII nr. 4 og er utsatt for
en feltstyrke, uttrykt i volt/m, på inntil 80 % av referansegrenseverdiene fastsatt i nr. 6.4.2.1 i dette vedlegg.
8. UNNTAK
8.1. Dersom et kjøretøy, et elektrisk/elektronisk system eller en elektrisk/elektronisk delenhet ikke omfatter en
elektronisk oscillator med en driftsfrekvens på over 9 kHz, skal kjøretøyet, systemet eller enheten anses å
være i samsvar med nr. 6.3.2 eller 6.6.2 i dette vedlegg og med vedlegg VII og X.
8.2. Kjøretøyer som ikke har elektriske/elektroniske systemer eller elektriske/elektroniske delenheter som
inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyet, trenger ikke prøves for immunitet og skal anses å være i
samsvar med nr. 6.4 i dette vedlegg og med vedlegg VIII.
8.3. Elektriske/elektroniske delenheter som ikke inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyet, trenger ikke
prøves for immunitet og skal anses å være i samsvar med nr. 6.7 i dette vedlegg og med vedlegg XI.
8.4. Elektrostatisk utladning
For kjøretøyer utstyrt med dekk, kan kjøretøyets karosseri/understell anses å være en elektrisk isolert
konstruksjon. Betydelige elektrostatiske krefter i tilknytning til kjøretøyets ytre miljø opptrer bare i
det øyeblikk en person setter seg inn i eller går ut av kjøretøyet. Ettersom kjøretøyet står stille i disse
øyeblikkene, anses ingen typegodkjenningsprøving å være nødvendig med hensyn til elektrostatisk
utladning.
8.5. Ledningsbårne transiente forstyrrelser
Siden det under normal kjøring ikke finnes noen elektriske forbindelser til kjøretøyet utenfra, genereres
det ikke ledningsbårne transiente forstyrrelser i forbindelse med det ytre miljøet. Ansvaret for å sikre at
utstyret kan tåle ledningsbårne transiente forstyrrelser inne i kjøretøyet, for eksempel på grunn av skiftende
last og innbyrdes påvirkning mellom systemer, påhviler produsenten. Ingen typegodkjenningsprøving
anses å være nødvendig for ledningsbårne transiente forstyrrelser.
______________
Nr. 25/257
Nr. 25/258
Tillegg 1
Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
Avstand mellom antenne og kjøretøy: 10 m
Frekvens i MHz — logaritmisk skala
Se vedlegg I nr. 6.2.2.1
__________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 2
Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
__________
Nr. 25/259
Nr. 25/260
Tillegg 3
Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
___________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 4
Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer
___________
Nr. 25/261
Nr. 25/262
Tillegg 5
Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter
___________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 6
Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter
__________
Nr. 25/263
Nr. 25/264
Tillegg 7
Eksempel på EF-typegodkjenningsmerke
Den elektriske/elektroniske delenheten med EF-typegodkjenningsmerket vist ovenfor, er en innretning som er blitt
typegodkjent i Tyskland (e1) under basisgodkjenningens nummer 0148. De to første sifrene (02) angir at innretningen
oppfyller kravene i direktiv 75/322/EØF, som endret ved direktiv 2000/2/EF.
Tallene er brukt bare som eksempel.
____________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG II
Opplysningsdokument nr. … i henhold til vedlegg I til direktiv 2003/37/EF i forbindelse med EF-typegodkjenning
av jordbruks- og skogbrukstraktorer med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF)
Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger
skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller brettet til den
størrelsen.
Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. Dersom systemene, delene eller de tekniske enhetene har
elektronisk styrte funksjoner, må det gis funksjonsspesifikasjoner.
0.
Allment
0.1. Merke (varemerke registrert av produsenten):
0.2. Type (angi eventuelle varianter og versjoner):
0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet:
0.3.1. Produsentskilt (plassering og festemåte):
0.4. Kjøretøygruppe:
0.5. Produsentens navn og adresse:
0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes navn og adresse(r):
1. Kjøretøyets allmenne spesifikasjoner
Fotografi(er) og/eller tegninger av et representativt kjøretøy:
1.2. Motorens plassering og montering:
3. Motor
3.1.2. Representativ motors type og handelsbetegnelse (påført motoren eller identifisert på annen måte):
3.1.4. Produsentens navn og adresse:
3.1.6. Virkemåte/arbeidsprinsipp:
–
elektrisk tenning/kompresjonstenning(1)
–
direkte/indirekte innsprøyting()
–
firetakts/totakts(1)
3.2.1.6. Antall sylindrer og sylinderoppstilling:
3.2.1.9. Største dreiemoment … min–1
3.2.3. Drivstofftilførsel:
3.2.3.1. Matepumpe:
Trykk(2) eller karakteristikkdiagram … kPa
3.2.3.2. Innsprøytingssystem:
3.2.4.2.1.Systembeskrivelse:
Nr. 25/265
Nr. 25/266
3.2.5. Elektronisk styrte funksjoner:
Systembeskrivelse:
3.11. Elektrisk anlegg:
3.11.1. Nominell spenning: ..., positiv/negativ kopling til jord(1)
3.11.2. Generator:
3.11.2.1. Type:
3.11.2.2. Nominell effekt VA:
4. Kraftoverføring
4.2. Type (mekanisk, hydraulisk, elektrisk osv.):
4.2.1. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler:
6. Hjuloppheng (eventuelt)
6.2.2. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler:
7. Styring
7.2.2.1. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler:
7.2.6. Eventuelle innstillingsmuligheter og innstillingsmåte for styreinnretningens betjeningsinnretning:
8. Bremser
8.5. For traktorer med blokkeringsfritt bremsesystem: beskrivelse av systemets virkemåte (herunder eventuelle
elektroniske deler), blokkdiagram over det elektriske systemet, diagram over de hydrauliske eller
pneumatiske kretsløpene:
9. Synsfelt, vinduer, vindusviskere og speil
9.2. Frontrute og andre ruter:
9.2.3.4. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler i betjeningsmekanismen for sidevinduer:
9.3. Vindusviskere:
Teknisk beskrivelse:
9.4. Speil (spesifiser for hvert enkelt speil):
9.4.6. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler i justeringssystemet:
9.5. Avisings- og avduggingsanlegg:
9.5.1. Teknisk beskrivelse:
10. Veltevern, beskyttelse mot været, seter, lasteplattformer
10.3. Seter og fotstøtter:
10.3.1.4.
Plassering og hovedkjennetegn:
10.3.1.5.Justeringssystem:
10.3.1.6.
Forskyvnings- og låsesystem:
30.4.2015
30.4.2015
10.5. Radiostøydemping:
10.5.1. Beskrivelse og tegninger/fotografier av utformingen av og bestanddelene i den delen av karosseriet som
utgjør motorrommet, og de delene av kupeen som ligger nærmest dette:
10.5.2. Tegninger eller fotografier av plasseringen av metalldelene montert i motorrommet (f.eks. varmeanlegg,
reservehjul, luftfilter, styreinnretning osv.):
10.5.3. Oversikt over radiostøydempende utstyr, med tegning:
10.5.4. Opplysninger om nominell verdi av likestrømsmotstandene, og for eventuelle motstandstennkabler, den
nominelle motstanden per meter:
11. Lys- og lyssignalinnretninger
11.3. Kort beskrivelse av eventuelle andre elektriske/elektroniske deler enn lamper:
12. Forskjellig
12.8. Beskrivelse av elektronisk utstyr i kjøretøyet som brukes til drift og betjening av redskap som er montert
på kjøretøyet eller trekkes:
___________
(1) Stryk det som ikke passer.
(2) Angi toleranse.
____________
Nr. 25/267
Nr. 25/268
Tillegg 1
Beskrivelse av kjøretøyet som er valgt til å representere typen:
Karosseritype:
Høyre- eller venstrestyrt:
Akselavstand:
Valgfrie deler:
_____________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 2
Relevant(e) prøvingsrapport(er) som produsenten eller godkjente/anerkjente laboratorier har framlagt for utarbeiding av
EF-typegodkjenningsdokumentet.
____________
Nr. 25/269
Nr. 25/270
VEDLEGG III
Opplysningsdokument nr. … i forbindelse med EF-typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet med
hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF)
Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger
skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres i A4-format eller brettet til den størrelsen.
Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.
Dersom systemene, delene eller de tekniske enhetene har elektronisk styrte funksjoner, må det gis opplysninger om
ytelse.
0. ALLMENT
0.1. Merke (produsentens firma):
0.2. Type og alminnelig(e) handelsbetegnelse(r):
0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for deler og tekniske enheter:
0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes adresse(r):
1. DENNE ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETEN SKAL GODKJENNES SOM DEL/TEKNISK
ENHET(1)
2. EVENTUELLE BRUKSBEGRENSNINGER OG VILKÅR FOR MONTERING:
____________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 1
Beskrivelse av den elektriske/elektroniske enheten som er valgt til å representere typen:
_______
Nr. 25/271
Nr. 25/272
Tillegg 2
Relevant(e) prøvingsrapport(er) som produsenten eller godkjente/anerkjente laboratorier har framlagt for utarbeiding av
EF-typegodkjenningsdokumentet.
__________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG IV
MØNSTER
(Største format: A4 (210 × 297 mm))
EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT
«KJØRETØY»
MYNDIGHETENS STEMPEL
Melding om:
–EF-typegodkjenning(1)
–
utvidelse av EF-typegodkjenning(1)
–
nektelse av EF-typegodkjenning(1)
–
tilbakekalling av EF-typegodkjenning(1)
av en kjøretøytype i henhold til direktiv 2009/64/EF.
EF-typegodkjenningsnummer:
Begrunnelse for utvidelse:
AVSNITT I
0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet / delen / den tekniske enheten(1)(2):
0.3.1. Merkingens plassering:
0.4. Kjøretøy:
AVSNITT II
1. Eventuelle tilleggsopplysninger: Se tillegget
2. Teknisk instans som er ansvarlig for prøvingene:
3. Prøvingsrapportens dato:
4. Prøvingsrapportens nummer:
5. Eventuelle merknader: Se tillegget
6. Sted:
7. Dato:
8. Underskrift:
9. Innholdsfortegnelsen for den opplysningspakken som er levert godkjenningsmyndigheten, og som utleveres på
anmodning, er vedlagt.
(2) Dersom typebetegnelsen inneholder tegn som ikke er relevante for beskrivelsen av den type kjøretøy, del eller teknisk enhet
som omfattes av dette typegodkjenningsdokumentet, skal slike tegn angis i dokumentasjonen med symbolet «?» (for eksempel
ABC??123??).
Nr. 25/273
Nr. 25/274
Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til
direktiv 2009/64/EF
1. Tilleggsopplysninger
1.1. Særlige innretninger i henhold til vedlegg VI til dette direktiv (eventuelt): (for eksempel …)
1.2. Det elektriske anleggets nominelle spenning: ... V, positiv/negativ kopling til jord
1.3. Karosseritype:
1.4. Liste over elektroniske systemer som er montert i det eller de kjøretøyene som er prøvd, ikke begrenset til
punktene i opplysningsdokumentet (se tillegg 1 til vedlegg II):
1.5. Godkjent/anerkjent laboratorium (i henhold til dette direktiv) som er ansvarlig for prøvingene:
5. Merknader:
(for eksempel gyldig for både høyre- og venstrestyrte kjøretøyer)
___________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG V
MØNSTER
(Største format: A4 (210 × 297 mm))
EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT
«ELEKTRISK/ELEKTRONISK DELENHET»
MYNDIGHETENS STEMPEL
Melding om:
–EF-typegodkjenning(1)
–
utvidelse av EF-typegodkjenning(1)
–
nektelse av EF-typegodkjenning(1)
–
tilbakekalling av EF-typegodkjenning(1)
av en type del / teknisk enhet(1) i henhold til direktiv 2009/64/EF.
EF-typegodkjenningsnummer:
Begrunnelse for utvidelse:
AVSNITT I
0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet / delen / den tekniske enheten(1)(2):
0.3.1. Merkingens plassering:
0.4. Kjøretøy:
0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for deler og tekniske enheter:
AVSNITT II
1. Eventuelle tilleggsopplysninger: Se tillegget
2. Teknisk instans som er ansvarlig for prøvingene:
3. Prøvingsrapportens dato:
4. Prøvingsrapportens nummer:
5. Eventuelle merknader: Se tillegget
6. Sted:
7. Dato:
8. Underskrift:
9. Innholdsfortegnelsen for den opplysningspakken som er levert godkjenningsmyndigheten, og som utleveres på
anmodning, er vedlagt.
(2) Dersom typebetegnelsen inneholder tegn som ikke er relevante for beskrivelsen av den type kjøretøy, del eller teknisk enhet
som omfattes av dette typegodkjenningsdokumentet, skal slike tegn angis i dokumentasjonen med symbolet «?» (for eksempel
ABC??123??).
Nr. 25/275
Nr. 25/276
Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet i
henhold til direktiv 2009/64/EF
1. Tilleggsopplysninger
1.1. Det elektriske anleggets nominelle spenning: ... V
1.2. Denne elektriske/elektroniske delenheten kan brukes på enhver kjøretøytype med følgende begrensninger:
1.2.1. Eventuelle monteringsvilkår:
1.3. Denne elektriske/elektroniske delenheten kan bare brukes på følgende kjøretøytyper:
1.3.1. Eventuelle monteringsvilkår:
1.4. Følgende særskilte prøvingsmetode(r) og følgende frekvensbånd er benyttet for å bestemme immuniteten (angi
nøyaktig hvilken av metodene fra vedlegg XI som er benyttet):
1.5. Godkjent/anerkjent laboratorium (i henhold til dette direktiv) som er ansvarlig for prøvingen:
5. Merknader:
_____________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG VI
METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA KJØRETØYER
1. ALLMENT
1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, får anvendelse bare på kjøretøyer.
1.2. Måleutstyr
Måleutstyret skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy
(CISPR).
I dette vedlegg skal det benyttes en kvasitoppdetektor til å måle bredbåndet elektromagnetisk stråling,
eller dersom det brukes en toppdetektor, skal det benyttes en passende korreksjonsfaktor, avhengig av
tenningsfrekvensen.
1.3. Prøvingsmetode
Denne prøvingen er beregnet på måling av bredbåndet elektromagnetisk stråling fra systemer med gnisttenning
og elektriske motorer (elektriske trekkmotorer, motorer i varme- eller avisingsanlegg, drivstoffpumper,
vannpumper osv.) som er fast montert i kjøretøyet.
To alternative avstander for referanseantenner er tillatt: 10 eller 3 m fra kjøretøyet. I begge tilfellene skal
kravene i nr. 3 være oppfylt.
2. RESULTATER
Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m) i båndbredden 120 kHz. Dersom den faktiske
båndbredden B (uttrykt i kHz) på måleapparatet avviker fra 120 kHz, skal de avleste verdiene i µV/m omregnes
til båndbredden 120 kHz ved å multiplisere med faktoren 120/B.
3. MÅLESTED
3.1. Målstedet skal være et plant, åpent område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater innenfor en sirkel med
en radius på minst 30 m målt fra et punkt midtveis mellom kjøretøyet og antennen (se figur 1 i tillegg 1).
3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, kan befinnes seg på målestedet, men bare
innenfor det tillatte området vist i figur 1 i tillegg 1.
Det er tillatt å ha andre måleantenner innenfor måleområdet, i en avstand på minst 10 m fra både den mottakende
antennen og kjøretøyet som prøves, forutsatt at det kan godtgjøres at prøvingsresultatene ikke påvirkes av dette.
3.3. Det kan benyttes lukkede prøvingsanlegg dersom det kan godtgjøres at det er sammenheng mellom resultatene
derfra og et utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i figur 1 i
tillegg 1 enn kravet til avstand mellom antennen og kjøretøyet og til antennens høyde. For slike anlegg må
heller ikke strålingen fra omgivelsene kontrolleres før eller etter prøvingen som angitt i nr. 3.4.
3.4. Omgivelser
For å sikre at det ikke forekommer støy eller signaler utenfra av en styrke som er tilstrekkelig til å påvirke
målingen, skal målinger foretas før og etter selve prøvingen. Dersom kjøretøyet er på plass når målingen
fra omgivelsene finner sted, vil det være nødvendig å sikre at eventuell stråling fra kjøretøyet ikke påvirker
målingene fra omgivelsene i betydelig grad, for eksempel ved å fjerne kjøretøyet fra prøvingsområdet, ta ut
tenningsnøkkelen eller kople ut batterier. Ved begge målingene skal støyen eller signalene utenfra være minst
10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i henholdsvis vedlegg I nr. 6.2.2.1 eller 6.2.2.2, bortsett fra for
tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene.
Nr. 25/277
Nr. 25/278
30.4.2015
4. KJØRETØYETS TILSTAND UNDER PRØVINGENE
4.1. Motor
Motoren skal gå med normal driftstemperatur og girkassen skal være i fristilling. Dersom dette av praktiske
grunner ikke er mulig, kan produsenten og prøvingsmyndighetene i fellesskap bli enige om alternative
løsninger.
Det skal sikres at innretningen som gir egnet motorturtall under prøvingen, ikke påvirker den elektromagnetiske
strålingen. Ved hver måling skal motorens turtall være:
Målemetode
Motortype
Kvasitopp
Topp
Elektrisk tenning
Motorturtall
Motorturtall
Én sylinder
2 500 o/min ± 10 %
2 500 o/min ± 10 %
Flere sylindrer
1 500 o/min ± 10 %
1 500 o/min ± 10 %
4.2. Prøving skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på kjøretøyet eller innen ti minutter etter at slik
nedbør har stanset.
5. ANTENNETYPE, PLASSERING OG RETNING
5.1. Antennetype
Enhver antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen. Metoden beskrevet i CISPRpublikasjon nr. 12, 3. utgave, tillegg A, kan brukes til å kalibrere antennen.
5.2. Målehøyde og -avstand
5.2.1. Høyde
5.2.1.1. Prøving i 10 m avstand
Antennens fasemidtpunkt skal være 3,00 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på.
5.2.1.3. Ingen av antennens mottakende deler skal befinne seg mindre enn 0,25 m fra det planet kjøretøyet står på.
5.2.2. Måleavstand
Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under kalibreringen
beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 10,0 ± 0,2 m.
Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under kalibreringen
beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 3,00 ± 0,05 m.
5.2.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser,
skal ingen av antennens mottakende deler befinne seg mindre enn 1,0 m fra noe materiale som absorberer
radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede anleggets vegg. Det må ikke finnes noe absorberende
materiale mellom den mottakende antennen og kjøretøyet som prøves.
30.4.2015
Nr. 25/279
5.3. Antennens plassering i forhold til kjøretøyet
Antennen skal plasseres vekselvis på venstre og høyre side av kjøretøyet, parallelt med kjøretøyets symmetriplan
i lengderetningen og på linje med motorens midtpunkt (se figur 1 i tillegg 1), og på linje med kjøretøyets
midtpunkt, som defineres som det punktet på kjøretøyets hovedakse som har samme avstand til forakselens og
bakakselens midtpunkt.
5.4. Antennens retning
I hvert av målepunktene skal det avleses verdier med antennen i både vannrett og loddrett polarisasjon (se
figur 2 i tillegg 1).
5.5. Avleste verdier
Den høyeste av de fire målingene gjort i samsvar med nr. 5.3 og 5.4 for hver enkeltfrekvens, skal anses som
måleresultatet for den aktuelle frekvensen.
6. FREKVENSER
6.1. Målinger
Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. For å kontrollere at kjøretøyet oppfyller kravene i
dette vedlegg, skal prøvingsmyndigheten foreta prøvinger i inntil 13 frekvenser i dette området, for eksempel 45,
65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz. Dersom grenseverdien overskrides under
prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at dette skyldes kjøretøyet og ikke støy fra omgivelsene.
6.1.1. Grenseverdiene gjelder i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz.
6.1.2. Målingene kan gjennomføres med kvasitoppdetektor eller toppdetektor. Grenseverdiene angitt i vedlegg I
nr. 6.2. og 6.5, gjelder for kvasitoppdetektorer. Dersom det benyttes toppmåling, legges det til 38 dB for 1 MHz
båndbredde, eller det trekkes fra 22 dB for 1 kHz båndbredde.
6.2. Toleranser
Enkeltfrekvens (MHz)
Toleranse (MHz)
45, 65, 90, 120, 150, 190 og 230
± 5
280, 380, 450, 600, 750 og 900
± 20
Toleransene gjelder for de oppgitte frekvensene og har som hensikt å unngå forstyrrelser fra sendinger på eller
nær de nominelle enkeltfrekvensene under målingen.
_______________
Nr. 25/280
Tillegg 1
Figur 1
PRØVINGSOMRÅDE FOR TRAKTOR
(Plant område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater)
30.4.2015
30.4.2015
Figur 2
ANTENNENS PLASSERING I FORHOLD TIL TRAKTOREN
________
Nr. 25/281
Nr. 25/282
VEDLEGG VII
METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA KJØRETØYER
1. ALLMENT
1.2. Måleutstyr
Måleutstyret skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for
radiostøy (CISPR).
I dette vedlegg skal det benyttes en middelverdidetektor eller en toppdetektor til måling av smalbåndet
elektromagnetisk stråling.
1.3.1. Formålet med denne prøvingen er å måle smalbåndet elektromagnetisk stråling, for eksempel fra
mikroprosessorbaserte systemer eller en annen smalbåndskilde.
1.3.2. Som et første trinn skal strålingsnivået i FM-frekvensbåndet (88-108 MHz) måles ved kjøretøyets radioantenne
med det utstyret som er angitt i nr. 1.2. Dersom nivået angitt i vedlegg I nr. 6.3.2.4 ikke overskrides, skal
kjøretøyet anses å oppfylle kravene i dette vedlegg innenfor dette frekvensbåndet, og det er ikke nødvendig å
gjennomføre en fullstendig prøving.
1.3.3. Ved gjennomføringen av den fullstendige prøvingen er to alternative antenneavstander tillatt: 10 eller 3 m fra
kjøretøyet. I begge tilfellene skal kravene i nr. 3 i dette vedlegg være oppfylt.
2. RESULTATER
Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m).
3. MÅLESTED
3.1. Målstedet skal være et plant, åpent område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater innenfor en sirkel
med en radius på minst 30 m målt fra et punkt midtveis mellom kjøretøyet og antennen (se figur 1 i tillegg 1
til vedlegg VI).
3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, kan befinnes seg på målestedet, men bare
innenfor det tillatte området vist i figur 1 i tillegg 1 til vedlegg VI.
Det er tillatt å ha andre måleantenner innenfor prøvingsområdet, i en avstand på minst 10 m fra både den
mottakende antennen og kjøretøyet som prøves, forutsatt at det kan godtgjøres at prøvingsresultatene ikke
påvirkes av dette.
derfra og et utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i figur 1 i
tillegg 1 til vedlegg VI enn kravet til avstand mellom antennen og kjøretøyet og til antennens høyde. For slike
anlegg må heller ikke strålingen fra omgivelsene kontrolleres før eller etter prøvingen som angitt i nr. 3.4 i
dette vedlegg.
3.4. Omgivelser
målingen, skal målinger fra omgivelsene foretas før og etter selve prøvingen. Det vil være nødvendig å sikre
at eventuell stråling fra kjøretøyet ikke påvirker målingene fra omgivelsene i betydelig grad, for eksempel ved
å fjerne kjøretøyet fra prøvingsområdet, ta ut tenningsnøkkelen eller kople ut batterier. Ved begge målingene
skal støyen eller signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i henholdsvis
vedlegg I nr. 6.3.2.1 eller 6.3.2.2, bortsett fra for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene.
30.4.2015
30.4.2015
4.1. Kjøretøyets elektroniske systemer skal være i normal drift og kjøretøyet skal stå stille.
4.2. Tenningen skal være slått på. Motoren skal ikke være i drift.
4.3. Måling skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på kjøretøyet eller innen ti minutter etter at slik
nedbør har stanset.
5.1. Antennetype
Enhver antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen. Metoden beskrevet i
CISPR-publikasjon nr. 12, 3. utgave, tillegg A, kan brukes til å kalibrere antennen.
5.2.1. Høyde
5.2.1.3. Ingen av antennens mottakende deler skal befinne seg mindre enn 0,25 m fra det planet kjøretøyet står på.
5.2.2. Måleavstand
Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under
kalibreringen beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 10,0 ± 0,2 m.
Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under
kalibreringen beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 3,00 ± 0,05 m.
5.2.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser,
materiale mellom den mottakende antennen og kjøretøyet som prøves.
Antennen skal plasseres vekselvis på venstre og høyre side av kjøretøyet, parallelt med kjøretøyets
symmetriplan i lengderetningen og på linje med motorens midtpunkt (se figur 2 i tillegg 1 til vedlegg VI).
5.4. Antennens retning
I hvert av målepunktene skal det avleses verdier med antennen i både vannrett og loddrett polarisasjon (se
figur 2 i tillegg 1 til vedlegg VI).
Nr. 25/283
Nr. 25/284
Den høyeste av de fire målingene gjort i samsvar med nr. 5.3 og 5.4 for hver enkeltfrekvens, skal anses som
6. FREKVENSER
6.1.
Målinger
Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. Dette området skal deles inn i 13 frekvensbånd.
I hvert bånd foretas måling ved én frekvens for å kontrollere at strålingen ligger innenfor pålagte grenser. For
å kontrollere at kjøretøyet oppfyller kravene i dette vedlegg, skal prøvingsmyndigheten foreta prøving ved én
slik frekvens i hvert av disse 13 frekvensbåndene:
30-50, 50-75, 75-100, 100-130, 130-165, 165-200, 200-250, 250-320, 320-400, 400- 520, 520-660, 660-820,
820-1 000 MHz.
Dersom grenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at dette
skyldes kjøretøyet og ikke bakgrunnsstøy.
__________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG VIII
METODE FOR PRØVING AV KJØRETØYERS IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
1. ALLMENT
Formålet med denne prøvingen er å påvise immuniteten mot forringelse i den direkte kontrollen av kjøretøyet.
Kjøretøyet skal utsettes for elektromagnetiske felter som beskrevet i dette vedlegg. Kjøretøyet skal overvåkes
under prøvingen.
2. RESULTATER
For prøvingen beskrevet i dette vedlegg, skal feltstyrken uttrykkes i volt/m.
3. MÅLESTED
Prøvingsanlegget skal være i stand til å frambringe feltstyrker i frekvensområdene definert i dette vedlegg.
Prøvingsanlegget skal oppfylle (nasjonale) juridiske krav med hensyn til stråling fra elektromagnetiske
signaler.
Det skal sikres at kontroll- og overvåkingsutstyret ikke påvirkes av strålingsfeltene på en slik måte at
prøvingene blir ugyldige.
4.1. Kjøretøyet skal være ulastet, med unntak av nødvendig prøvingsutstyr.
4.1.1. Motoren skal drive drivhjulene normalt med en konstant hastighet som tilsvarer 75 % av kjøretøyets høyeste
hastighet, dersom det ikke foreligger noen teknisk grunn til at produsenten velger en annen hastighet.
Kjøretøyets motor skal være belastet med et passende dreiemoment. Dersom det er nødvendig, kan
drivakslene frakoples (for eksempel for kjøretøyer med mer enn to aksler), forutsatt at de ikke driver deler
som kan forårsake forstyrrelser.
4.1.2. Frontlyktene skal ha nærlyset tent.
4.1.3. Lyktene for venstre eller høyre retningslys skal være i funksjon.
4.1.4. Alle andre systemer som påvirker førerens kontroll over kjøretøyet, skal være i drift som i kjøretøyets normale
driftstilstand.
4.1.5. Kjøretøyet skal ikke være elektrisk tilknyttet prøvingsområdet, og det skal ikke opprettes noen forbindelse til
kjøretøyet fra noe utstyr, unntatt det som kreves i nr. 4.1.1 eller 4.2. Dekkenes kontakt med prøvingsområdets
underlag skal ikke anses som en elektrisk forbindelse.
4.2. Dersom det finnes elektriske/elektroniske systemer som inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyet,
og som ikke virker under forholdene beskrevet i nr. 4.1, kan produsenten inngi en rapport eller annen
tilleggsdokumentasjon til prøvingsmyndigheten som viser at kjøretøyets elektriske/elektroniske system
oppfyller kravene i dette direktiv. Slik dokumentasjon skal inngå i typegodkjenningsdokumentene.
4.3. Ved overvåkingen av kjøretøyet skal det bare benyttes utstyr som ikke skaper forstyrrelser. Kjøretøyets
utvendige del og kupé skal overvåkes for å avgjøre om kravene i dette vedlegg er oppfylt (for eksempel ved
bruk av videokamera).
Nr. 25/285
Nr. 25/286
4.4. Kjøretøyet skal normalt vende mot en fast antenne. Dersom de elektroniske styreenhetene og tilhørende
ledninger hovedsakelig befinner seg i kjøretøyets bakre del, skal imidlertid prøvingen normalt utføres med
kjøretøyet vendt bort fra antennen. For lange kjøretøyer (dvs. unntatt personbiler og lette nyttekjøretøyer)
som har elektroniske styreenheter og tilhørende ledninger hovedsakelig mot midten av kjøretøyet, kan det
fastsettes et referansepunkt (se nr. 5.4) på kjøretøyets høyre eller venstre sideflate. Dette referansepunktet skal
ligge på kjøretøyets midtpunkt i lengderetningen, eller på et punkt langs kjøretøyets side valgt av produsenten
og vedkommende myndighet i fellesskap, etter vurdering av de elektroniske systemenes plassering og
ledningsnettets utforming.
Slike prøvinger kan finne sted bare dersom kammerets fysiske utforming tillater det. Antennens plassering
skal angis i prøvingsrapporten.
5. FELTGENERATORENS TYPE, PLASSERING OG RETNING
5.1. Type feltgenerator
5.1.1. Det skal velges type(r) feltgenerator(er) som gir den ønskede feltstyrken i referansepunktet (se nr. 5.4) ved de
aktuelle frekvensene.
5.1.2. Feltgeneratoren(e) kan være en antenne/antenner eller en overføringslinje (TLS).
5.1.3. Enhver feltgenerators konstruksjon og retning skal være slik at det produserte feltet polariseres fra 20 til
1 000 MHz vannrett eller loddrett.
5.2.1. Høyde
5.2.1.1. Antennens fasemidtpunkt skal ikke være mindre enn 1,5 m over det planet kjøretøyet står på, eller ikke
mindre enn 2,0 m over det planet kjøretøyet står på dersom høyden på kjøretøyets tak overstiger 3 m.
5.2.1.2. Ingen av antennens strålingsdeler skal befinne seg mindre enn 0,25 m fra det planet kjøretøyet står på.
5.2.2. Måleavstand
5.2.2.1. Tilnærmet reelle driftsvilkår oppnås best ved å plassere feltgeneratoren så langt unna kjøretøyet som praktisk
mulig. Denne avstanden vil typisk være mellom 1 og 5 m.
5.2.2.2. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg, skal ingen av feltgeneratorens strålingsdeler befinne seg mindre
enn 1,0 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede
anleggets vegg. Det skal ikke finnes noe absorberende materiale mellom senderantennen og kjøretøyet som
prøves.
5.3.1. Feltgeneratorens strålingsdeler skal ikke være nærmere kjøretøyets utvendige karosseriflate enn 0,5 m.
5.3.2. Feltgeneratoren skal plasseres på kjøretøyets midtlinje (symmetriplan i lengderetningen).
5.3.3. Ingen del av en overføringslinje, unntatt det planet som kjøretøyet står på, skal befinne seg nærmere noen del
av kjøretøyet enn 0,5 m.
5.3.4. Enhver feltgenerator som er plassert over kjøretøyet, skal befinne seg midt over kjøretøyet og i minst 75 % av
kjøretøyets lengde.
30.4.2015
30.4.2015
5.4. Referansepunkt
5.4.1. Med referansepunkt menes i dette vedlegg det punktet der feltstyrken skal fastsettes, og det skal bestemmes
slik:
5.4.1.1. minst 2 m i vannrett retning fra antennens fasemidtpunkt, eller minst 1 m i loddrett retning fra overføringslinjens
strålingsdeler,
5.4.1.2. på kjøretøyets midtlinje (symmetriplan i lengderetningen),
5.4.1.3. i en høyde på 1,0 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på, eller 2,0 ± 0,05 m dersom kjøretøyer i
modellserien har en minste takhøyde på over 3,0 m,
5.4.1.4. ved stråling forfra, enten:
– 1,0 ± 0,2 m inne i kjøretøyet, målt fra skjæringspunktet mellom frontruten og motorpanseret (punkt C i
tillegg 1), eller
–
0,2 ± 0,2 m fra midtlinjen til traktorens foraksel målt mot traktorens midtpunkt (punkt D i tillegg 2),
idet den verdien velges som plasserer referansepunktet nærmest antennen,
5.4.1.5. ved stråling bakfra, enten:
– 1,0 ± 0,2 m inne i kjøretøyet, målt fra skjæringspunktet mellom frontruten og motorpanseret (punkt C i
tillegg 1), eller
– 0,2 ± 0,2 m fra midtlinjen til traktorens bakaksel målt mot traktorens midtpunkt (punkt D i tillegg 2),
idet den verdien velges som plasserer referansepunktet nærmest antennen.
5.5. Dersom det velges å utsette den bakre delen av kjøretøyet for stråling, skal referansepunktet fastsettes
som i nr. 5.4. Kjøretøyet skal da stå med fronten vendt bort fra antennen og plasseres som om det var blitt
snudd 180° rundt sitt midtpunkt, det vil si slik at avstanden fra antennen til kjøretøyets nærmeste utvendige
karosseridel forblir den samme. Dette er vist i tillegg 3.
6. PRØVINGSKRAV
6.1. Frekvensområde, varighet, polarisasjon
Kjøretøyet skal utsettes for elektromagnetisk stråling i frekvensområdet 20-1 000 MHz.
6.1.1. For å kontrollere at kjøretøyet oppfyller kravene i dette vedlegg, skal kjøretøyet prøves ved inntil
14 enkeltfrekvenser i dette området, for eksempel:
27, 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz.
Utstyrets reaksjonstid under prøvingen skal vurderes og prøvingens varighet skal være tilstrekkelig til at
utstyret under prøvingen kan reagere under normale forhold. Uansett skal den ikke være under to sekunder.
6.1.2. Det skal benyttes én polarisasjonsmåte for hver frekvens — se nr. 5.1.3.
6.1.3. Alle andre prøvingsparametrer skal være som definert i dette vedlegg.
6.1.4. Dersom et kjøretøy ikke består prøvingen i nr. 6.1.1, må det kontrolleres om svikten skjedde under relevante
prøvingsforhold og ikke skyldes forekomst av ukontrollerte felter.
Nr. 25/287
Nr. 25/288
7. PRODUKSJON AV NØDVENDIG FELTSTYRKE
7.1.1. Den såkalte substitusjonsmetoden skal benyttes for å opprette de nødvendige prøvingsfeltnivåene.
7.1.2. Kalibreringsfase
For hver prøvingsfrekvens skal feltgeneratoren tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den nødvendige
feltstyrken i referansepunktet (som definert i nr. 5) uten at kjøretøyet er til stede i prøvingsområdet, og
dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter som er direkte knyttet til den tilførte effekten som
er nødvendig for å bestemme feltet, skal måles og resultatene registreres. Prøvingsfrekvensene skal ligge
i området 20-1 000 MHz. Kalibreringen skal begynne ved 20 MHz og fortsette ved stadig høyere trinn
som ikke er større enn 2 % av foregående frekvens, opp til 1 000 MHz. Disse resultatene skal brukes
ved typegodkjenningsprøvinger med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det
nødvendig å gjenta framgangsmåten.
7.1.3.Prøvingsfase
Kjøretøyet skal deretter bringes inn i prøvingsanlegget og plasseres i samsvar med kravene i nr. 5.
Feltgeneratoren skal tilføres den nødvendige effekten definert i nr. 7.1.2, for hver frekvens definert i nr. 6.1.1.
7.1.4. Uansett hvilken parameter som ble valgt i nr. 7.1.2 for å bestemme feltet, skal den samme parameteren
benyttes for å fastsette feltstyrken under prøvingen.
7.1.5. Feltgeneratoren og dens innretning under prøvingen skal oppfylle de samme spesifikasjonene som ble
benyttet i forbindelse med framgangsmåten i nr. 7.1.2.
7.1.6. Feltstyrkemåler
Det skal brukes en egnet kompakt feltstyrkemåler for å bestemme feltstyrken under substitusjonsmetodens
kalibreringsfase.
7.1.7. I substitusjonsmetodens kalibreringsfase skal feltstyrkemålerens fasemidtpunkt være plassert i
referansepunktet.
7.1.8. Dersom det benyttes en kalibrert mottakerantenne som feltstyrkemåler, skal verdiene avleses i tre innbyrdes
ortogonale retninger og den tilsvarende isotrope verdien anses som feltstyrken.
7.1.9. For å ta hensyn til forskjellige kjøretøygeometrier kan det være nødvendig å fastsette en rekke
antenneplasseringer eller referansepunkter for et gitt prøvingsanlegg.
7.2. Feltstyrkens utbredelse
7.2.1. I substitusjonsmetodens kalibreringsfase (før et kjøretøy tas inn på prøvingsområdet) skal feltstyrken i minst
80 % av kalibreringstrinnene være minst 50 % av den nominelle feltstyrken på følgende steder:
a) for alle feltgeneratorer, 0,5 ± 0,05 m på hver side av referansepunktet på en linje som går gjennom
referansepunktet i samme høyde som referansepunktet, og vinkelrett på kjøretøyets symmetriplan i
lengderetningen,
b) for overføringslinjer, 1,50 ± 0,05 m på en linje som går gjennom referansepunktet i samme høyde som
referansepunktet og langs linjen til symmetriplanet i lengderetningen.
7.3. Kammerets resonans
Uten hensyn til vilkåret nevnt i nr. 7.2.1, skal prøvinger ikke gjennomføres ved kammerets resonansfrekvenser.
7.4. Egenskaper ved prøvingssignalet som skal genereres
7.4.1. Kurvens største utslag
Prøvingssignalets største utslag skal være det samme som for en ikke-modulert sinusbølge hvis effektiv-verdi
i volt/m er definert i vedlegg I nr. 6.4.2 (se tillegg 3 til dette vedlegg).
30.4.2015
30.4.2015
7.4.2. Prøvingssignalets bølgeform
Prøvingssignalet skal være en sinusbølge med radiofrekvens, amplitudemodulert ved en sinusbølge på 1 kHz
med en modulasjonsgrad m på 0,8 ± 0,04.
7.4.3. Modulasjonsgrad
Modulasjonsgraden m defineres slik:
m = (kurvens største utslag – kurvens minste utslag)/(kurvens største utslag + kurvens minste utslag).
__________
Nr. 25/289
Nr. 25/290
Tillegg 1
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 2
Nr. 25/291
Nr. 25/292
Tillegg 3
Egenskaper ved prøvingssignalet som skal genereres
________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG IX
METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA ELEKTRISKE/
ELEKTRONISKE DELENHETER
1. ALLMENT
1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, kan få anvendelse på elektriske/elektroniske delenheter som
siden kan monteres i kjøretøyer som er i samsvar med vedlegg VI.
1.2. Måleutstyr
radiostøy (CISPR).
I dette vedlegg skal det benyttes en kvasitoppdetektor til å måle bredbåndet elektromagnetisk stråling, eller
dersom det brukes en toppdetektor, skal det benyttes en passende korreksjonsfaktor, avhengig av forstyrrelsens
pulsfrekvens.
Formålet med denne prøvingen er å måle bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske
delenheter.
2. RESULTATER
Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m) i båndbredden 120 kHz. Dersom den faktiske
båndbredden B (uttrykt i kHz) på måleapparatet avviker fra 120 kHz, skal de avleste verdiene i µV/m
omregnes til båndbredden 120 kHz ved å multiplisere med faktoren 120/B.
3. MÅLESTED
3.1. Målestedet skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy
(CISPR) (se tillegg 1).
3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, skal befinne seg utenfor grensen vist i
tillegg 1.
derfra og et godkjent utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i
tillegg 1 enn kravet til avstand mellom antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, og til
antennens høyde (se figur 1 og 2 i tillegg 2).
3.4. Omgivelser
målingen, skal målinger foretas før og etter selve prøvingen. Ved begge disse målingene skal støyen eller
signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i vedlegg I nr. 6.5.2.1, bortsett fra
for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene.
4. DEN ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETENS TILSTAND UNDER PRØVINGENE
4.1. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen være i normal driftstilstand.
4.2. Måling skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på den elektriske/elektroniske delenheten som
prøves, eller innen ti minutter etter at slik nedbør har stanset.
Nr. 25/293
Nr. 25/294
4.3. Prøvingsforberedelse
4.3.1. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og dens ledningsnett skal plasseres på støtter 50 ± 5 mm
over et bord av tre eller et lignende ikke-ledende materiale. Dersom noen del av den elektriske/elektroniske
delenheten er beregnet på å være elektrisk tilknyttet kjøretøyets metallkarosseri, skal imidlertid denne delen
plasseres på en fundamentplate og være elektrisk tilknyttet denne. Fundamentplaten skal være en metallplate
med en tykkelse på minst 0,5 mm. Platens minste dimensjon avhenger av størrelsen på den elektriske/
elektroniske delenheten som prøves, men skal gi mulighet for fordeling av den elektriske/elektroniske
delenhetens ledningsnett og deler. Fundamentplaten skal være koplet til jord. Fundamentplaten skal befinne
seg i en høyde på 1,0 ± 0,1 m over prøvingsanleggets underlag og være parallell med dette.
4.3.2. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal være plassert og tilkoplet i henhold til kravene.
Strømforsyningsledningene skal plasseres langs, og innen 100 mm fra kanten på fundamentplaten/bordet
nærmest antennen.
4.3.3. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal forbindes med jord i samsvar med produsentens
monteringsspesifikasjoner, og ingen ekstra jordforbindelser skal tillates.
4.3.4. Minsteavstanden mellom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og alle andre ledende
konstruksjoner, som veggene i et avskjermet rom (med unntak av fundamentplaten/bordet under
prøvingsobjektet), skal være 1,0 m.
4.4. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et 5 µH/50 Ω kunstig nett
som skal være elektrisk tilknyttet fundamentplaten. Den elektriske tilførselsspenningen skal opprettholdes på
± 10 % av enhetens nominelle driftsspenning. Eventuell rippelspenning, målt ved det kunstige nettets porter,
skal være mindre enn 1,5 % av den nominelle driftsspenningen.
4.5. Dersom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves består av mer enn én enhet, skal forbindelseskablene helst være de ledningene som er beregnet på å brukes i kjøretøyet. Dersom disse ikke er tilgjengelige,
skal lengden mellom den elektroniske styreenheten og det kunstige nettet være 1 500 ± 75 mm.
Alle ledninger skal termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer.
Dersom det kreves annet utstyr for normal drift av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal
det kompenseres for dets del av den strålingen som måles.
5.1. Antennetype
Enhver lineært polarisert antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen.
5.2.1. Høyde
Antennens fasemidtpunkt skal være 150 ± 10 mm over fundamentplaten.
5.2.2. Måleavstand
Den vannrette avstanden fra fasemidtpunktet, eller eventuelt antennens spiss, til kanten av fundamentplaten
skal være 1,00 ± 0,05 m. Ingen av antennens deler skal befinne seg nærmere fundamentplaten enn 0,5 m.
Antennen skal plasseres parallelt med et plan som er vinkelrett på fundamentplaten og går gjennom den
kanten av fundamentplaten som størstedelen av ledningene ligger langs.
5.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser,
materiale mellom den mottakende antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves.
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/295
5.3. Antennens retning og polarisasjon
Ved målepunktet skal det avleses verdier med antennen i både loddrett og vannrett polarisasjon.
Den høyeste av de to avleste måleverdiene (i samsvar med nr. 5.3) for hver enkeltfrekvens skal anses som
6. FREKVENSER
6.1. Målinger
Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. En elektrisk/elektronisk delenhet anses for
med høy grad av sannsynlighet å overholde de fastsatte grenseverdiene i hele frekvensområdet dersom den
overholder de fastsatte grenseverdiene ved følgende 13 frekvenser: 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380,
450, 600, 750 og 900 MHz.
Dersom referansegrenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at
dette skyldes den elektriske/elektroniske delenheten og ikke bakgrunnsstøy.
6.1.1. Grenseverdiene gjelder i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz.
6.1.2. Målingene kan gjennomføres med kvasitoppdetektor eller toppdetektor. Grenseverdiene angitt i vedlegg I
nr. 6.2. og 6.5, gjelder for kvasitoppdetektorer. Dersom det benyttes toppmåling, legges det til 38 dB for
1 MHz båndbredde eller det trekkes fra 22 dB for 1 kHz båndbredde.
6.2. Toleranser
Enkeltfrekvens
(MHz)
Toleranse
(MHz)
45, 65, 90, 120, 150, 190 og 230
±5
280, 380, 450, 600, 750 og 900
± 20
Toleransene gjelder for de oppgitte frekvensene og har som hensikt å unngå forstyrrelser fra sendinger på
eller nær de nominelle enkeltfrekvensene under målingen.
___________
Nr. 25/296
Tillegg 1
Avgrensning av prøvingsområdet for elektriske/elektroniske delenheter
Plant, åpent område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 2
Figur 1
Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet – prøvingsoppstilling (sett ovenfra)
Nr. 25/297
Nr. 25/298
Figur 2
Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet – loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens
plan
____________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG X
METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA ELEKTRISKE/
ELEKTRONISKE DELENHETER
1. ALLMENT
1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, kan få anvendelse på elektriske/elektroniske delenheter.
1.2. Måleutstyr
radiostøy (CISPR).
I dette vedlegg skal det benyttes en middelverdidetektor eller en toppdetektor til måling av smalbåndet
elektromagnetisk stråling.
1.3.1. Formålet med denne prøvingen er å måle smalbåndet elektromagnetisk stråling som kan komme fra
mikroprosessorbaserte systemer.
1.3.2. Innledningsvis (de første to-tre minuttene) kan det etter at en polarisasjon av antennen er valgt, foretas
gjennomsøking av frekvensområdet bestemt i nr. 6.1, ved bruk av en frekvensspektrumanalysator for å påvise
frekvenser med maksimal stråling. Dette kan være til hjelp ved valg av de frekvensene som prøvingene
foretas ved (se nr. 6).
2. RESULTATER
Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m).
3. MÅLESTED
3.1. Målestedet skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy
(CISPR) (se tillegg 1 til vedlegg IX).
3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, skal befinne seg utenfor grensen vist i
tillegg 1 til vedlegg IX.
derfra og et utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i tillegg 1 til
vedlegg IX enn kravet til avstand mellom antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, og
til antennens høyde (se figur 1 og 2 i tillegg 2 til vedlegg IX).
3.4. Omgivelser
målingen, skal målinger foretas før og etter selve prøvingen. Ved begge disse målingene skal støyen eller
signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i vedlegg I nr. 6.6.2.1, bortsett fra
for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene.
4.1. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen være i normal driftstilstand.
4.2. Måling skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på den elektriske/elektroniske delenheten som
prøves, eller innen ti minutter etter at regn eller annen nedbør har stanset.
Nr. 25/299
Nr. 25/300
4.3. Prøvingsforberedelse
4.3.1. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og dens ledningsnett skal plasseres på støtter 50 ± 5 mm
over et bord av tre eller et lignende ikke-ledende materiale. Dersom noen del av den elektriske/elektroniske
delenheten er beregnet på å være elektrisk tilknyttet kjøretøyets metallkarosseri, skal imidlertid denne delen
plasseres på en fundamentplate og være elektrisk tilknyttet denne.
Fundamentplaten skal være en metallplate med en tykkelse på minst 0,5 mm. Platens minste dimensjon
avhenger av størrelsen på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, men skal gi mulighet for
fordeling av den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsnett og deler. Fundamentplaten skal være koplet
til jord. Fundamentplaten skal befinne seg i en høyde på 1,0 ± 0,1 m over prøvingsanleggets underlag og være
parallell med dette.
4.3.2. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal være plassert og tilkoplet i henhold til kravene.
nærmest antennen.
4.3.3. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal forbindes med jord i samsvar med produsentens
4.3.4. Minsteavstanden mellom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og alle andre ledende
4.4. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et 5 µH/50 Ω motstand kunstig
nett som skal være elektrisk tilknyttet fundamentplaten. Den elektriske tilførselsspenningen skal opprettholdes
på ± 10 % av enhetens nominelle driftsspenning. Eventuell rippelspenning, målt ved det kunstige nettets
porter, skal være mindre enn 1,5 % av den nominelle driftsspenningen.
4.5. Dersom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves består av mer enn én enhet, skal forbindelseskablene
helst være de ledningene som er beregnet på å brukes i kjøretøyet. Dersom disse ikke er tilgjengelige, skal
lengden mellom den elektroniske styreenheten og det kunstige nettet være 1 500 ± 75 mm. Alle ledninger
skal termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer. Dersom det kreves
annet utstyr for normal drift av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal det kompenseres for
dets del av den strålingen som måles.
5.1. Antennetype
Enhver lineært polarisert antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen.
5.2.1. Høyde
Antennens fasemidtpunkt skal være 150 ± 10 mm over fundamentplaten.
5.2.2. Måleavstand
Den vannrette avstanden fra fasemidtpunktet, eller eventuelt antennens spiss, til kanten av fundamentplaten
skal være 1,00 ± 0,05 m. Ingen av antennens deler skal befinne seg nærmere fundamentplaten enn 0,5 m.
Antennen skal plasseres parallelt med et plan som er vinkelrett på fundamentplaten og går gjennom den
kanten av fundamentplaten som størstedelen av ledningene ligger langs.
5.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser,
materiale mellom den mottakende antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves.
5.3. Antennens retning og polarisasjon
Ved målepunktet skal det avleses verdier med antennen i både loddrett og vannrett polarisasjon.
30.4.2015
30.4.2015
Den høyeste av de to avleste måleverdiene (i samsvar med nr. 5.3) for hver enkeltfrekvens skal anses som
6. FREKVENSER
6.1. Målinger
Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. Dette området skal deles inn i 13 frekvensbånd.
I hvert bånd foretas måling ved én frekvens for å kontrollere at strålingen ligger innenfor pålagte grenser. For
å kontrollere at den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, oppfyller kravene i dette vedlegg, skal
prøvingsmyndigheten foreta prøving ved én slik frekvens i hvert av disse 13 frekvensbåndene:
30-50, 50-75, 75-100, 100-130, 130-165, 165-200, 200-250, 250-320, 320-400, 400- 520, 520-660, 660-820,
820-1 000 MHz.
Dersom referansegrenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at
dette skyldes den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, og ikke bakgrunnsstøy.
6.2. Dersom det under første fase, som kan være foretatt etter metoden beskrevet i nr. 1.3, konstateres at den
smalbåndede elektromagnetiske strålingen for et bånd som er angitt i nr. 6.1, ligger minst 10 dB under
referansegrenseverdien, skal den elektriske/elektroniske delenheten anses å oppfylle kravene i dette vedlegg
med hensyn til det aktuelle frekvensbåndet.
__________
Nr. 25/301
Nr. 25/302
VEDLEGG XI
METODE(R) FOR PRØVING AV ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETERS IMMUNITET MOT
ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
1. ALLMENT
1.1. Prøvingsmetoden(e) beskrevet i dette vedlegg, kan få anvendelse på elektriske/elektroniske delenheter.
1.2. Prøvingsmetoder
1.2.1. Elektriske/elektroniske delenheter kan etter produsentens valg oppfylle de kravene som hvilken som helst
kombinasjon av prøvingsmetodene omhandlet nedenfor fastsetter, forutsatt at hele frekvensområdet angitt i
nr. 5.1, er omfattet.
– Stripline-prøving: se tillegg 1
– Prøving med strømtilførsel: se tillegg 2
– TEM-celleprøving: se tillegg 3
– Prøving i fritt felt: se tillegg 4
1.2.2. Som følge av stråling fra elektromagnetiske felter under disse prøvingene, skal all prøving foretas i et
avskjermet område (TEM-cellen er et avskjermet område).
2. RESULTATER
For prøvingene beskrevet i dette vedlegg, skal feltstyrken uttrykkes i volt/m og tilført strøm i milliampere.
3. MÅLESTED
3.1. Prøvingsanlegget skal være i stand til å frambringe det nødvendige prøvingssignalet i frekvensområdene
definert i dette vedlegg. Prøvingsanlegget skal oppfylle (nasjonale) juridiske krav med hensyn til stråling fra
elektromagnetiske signaler.
3.2. Måleutstyret skal plasseres utenfor kammeret.
4.1. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen være i normal driftstilstand. Den skal plasseres
som angitt i dette vedlegg, med mindre individuelle prøvingsmetoder krever en annen plassering.
4.2. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et kunstig nett (5 µH/50 Ω)
som skal være elektrisk tilknyttet jord. Den elektriske tilførselsspenningen skal opprettholdes på ± 10 % av
enhetens nominelle driftsspenning. Eventuell rippelspenning, målt ved det kunstige nettets porter, skal være
mindre enn 1,5 % av den nominelle driftsspenningen.
4.3. Alt annet utstyr som kreves for driften av den elektriske/elektroniske delenheten under prøvingen, skal være
på plass under kalibreringen. Avstanden mellom annet utstyr og referansepunktet skal under kalibreringen
være minst 1 m.
4.4. For å sikre at det oppnås reproduserbare resultater når prøvinger og målinger gjentas, skal signalgeneratorutstyret
og dets utførelse overholde de samme spesifikasjonene som ved den tilsvarende kalibreringsfasen (nr. 7.2,
7.3.2.3, 8.4, 9.2 og 10.2).
4.5. Dersom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves består av mer enn én enhet, skal forbindelseskablene
helst være de ledningene som er beregnet på å brukes i kjøretøyet. Dersom disse ikke er tilgjengelige, skal
lengden mellom den elektroniske styreenheten og det kunstige nettet være 1 500 ± 75 mm. Alle ledninger skal
termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer.
30.4.2015
30.4.2015
5. FREKVENSOMRÅDE OG VARIGHET
5.1. Målinger skal foretas i frekvensområdet 20-1 000 MHz.
5.2. For å kontrollere at den eller de elektriske/elektroniske delenhetene oppfyller kravene i dette vedlegg, skal
prøvingene foretas ved inntil 14 enkeltfrekvenser i dette området, for eksempel:
27, 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz.
Utstyrets reaksjonstid under prøvingen skal vurderes og prøvingens varighet skal være tilstrekkelig til at
utstyret under prøvingen kan reagere under normale forhold. Uansett skal den ikke være under to sekunder.
6. EGENSKAPER VED PRØVINGSSIGNALET SOM SKAL GENERERES
6.1. Kurvens største utslag
Prøvingssignalets største utslag skal være det samme som for en ikke-modulert sinusbølge hvis effektiv-verdi
er definert i vedlegg I nr. 6.4.2 (se tillegg 3 til vedlegg VIII).
6.2. Prøvingssignalets bølgeform
Prøvingssignalet skal være en sinusbølge med radiofrekvens, amplitudemodulert ved en sinusbølge på 1 kHz
med en modulasjonsgrad m på 0,8 ± 0,04.
6.3. Modulasjonsgrad
Modulasjonsgraden m defineres slik:
m = (kurvens største utslag — kurvens minste utslag)/(kurvens største utslag + kurvens minste utslag)
7. STRIPLINE-PRØVING
Denne prøvingsmetoden består i at ledningsnettet som forbinder delene i en elektrisk/elektronisk delenhet
med hverandre, utsettes for felter med en bestemt styrke.
7.2. Måling av feltstyrken i stripline-kretsen
Ved hver enkelt ønsket prøvingsfrekvens skal stripline-kretsen tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere
den nødvendige feltstyrken i prøvingsområdet uten den elektriske/elektroniske delenheten, og dette
nivået for tilført effekt, eller en annen parameter som er direkte knyttet til den tilførte effekten som er
nødvendig for å bestemme feltet, skal måles og resultatene registreres. Disse resultatene skal brukes ved
typegodkjenningsprøvinger med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det
nødvendig å gjenta framgangsmåten. Under denne prosessen skal feltsondens hode befinne seg under den
aktive lederen, sentrert i langsgående, tverrgående og loddrett retning. Huset med sondens elektroniske deler
skal befinne seg så langt fra stripline-lengdeaksen som mulig.
7.3. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves
7.3.1. 150 mm stripline-prøving
Prøvingsmetoden gir mulighet for dannelsen av homogene felter mellom en aktiv leder (stripline-impedans
50 Ω) og en fundamentplate (den ledende overflaten til prøvingsbordet), der en del av ledningene kan føres
inn. Den eller de elektroniske styreenhetene til den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal
plasseres på fundamentplaten, men utenfor striplinen med en av sine kanter parallelt med striplinens aktive
leder. Den skal være 200 ± 10 mm fra en linje på fundamentplaten som går rett under kanten på den aktive
lederen.
Avstanden mellom den aktive lederens kanter og enhver ytre enhet som benyttes til måling, skal være minst
200 mm.
Den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsdel skal være plassert vannrett mellom den aktive lederen og
fundamentplaten (se figur 1 og 2 i tillegg 1).
Nr. 25/303
Nr. 25/304
7.3.1.1. Minstelengden for ledningsnettet, som også skal omfatte strømforsyningsledningen til den elektroniske
styreenheten og være plassert under striplinen, skal være 1,5 m med mindre ledningsnettet i kjøretøyet er
kortere enn 1,5 m. I dette tilfellet skal ledningsnettets lengde tilsvare den lengste av ledningene i kjøretøyet.
Eventuelle avgreininger skal plasseres vinkelrett på striplinens lengdeakse.
7.3.1.2. Alternativt skal ledningsnettets fulle lengde, herunder lengden på den lengste av eventuelle avgreininger,
være 1,5 m.
7.3.2. 800 mm stripline-prøving
7.3.2.1. Prøvingsmetode
Striplinen består av to parallelle metallplater med en avstand på 800 mm. Utstyret som prøves, plasseres
sentralt mellom platene og utsettes for et elektromagnetisk felt (se figur 3 og 4 i tillegg 1).
Denne metoden kan anvendes til prøving av komplette elektroniske anlegg, herunder følere, aktuatorer,
styreenheter samt ledningsnett. Den er egnet til utstyr med et største mål som er mindre enn én tredel av
avstanden mellom platene.
7.3.2.2. Plassering av striplinen
Striplinen skal anbringes i et avskjermet rom (for å hindre stråling utover) og plasseres i en avstand av 2 m
fra vegger og eventuelle metalloverflater for å hindre elektromagnetisk refleksjon. Det kan benyttes materiale
som absorberer radiostråling for å dempe slik refleksjon. Striplinen skal være plassert på ikke-ledende støtter
minst 0,4 m over underlaget.
7.3.2.3. Kalibrering av striplinen
Det skal plasseres en feltmålesonde innenfor den midtre tredel i langsgående, loddrett og tverrgående retning
av rommet mellom de parallelle platene uten anlegget som skal prøves. Det tilhørende måleutstyret skal
plasseres på utsiden av det avskjermede rommet.
Ved hver enkelt ønsket prøvingsfrekvens skal stripline-kretsen tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den
nødvendige feltstyrken ved antennen. Dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter direkte knyttet
til den tilførte effekten som er nødvendig for å bestemme feltet, skal brukes ved typegodkjenningsprøvinger,
med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det nødvendig å gjenta framgangsmåten.
7.3.2.4. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves
Hovedstyreenheten skal plasseres innenfor midtre tredel i langsgående, loddrett og tverrgående retning av
rommet mellom de parallelle platene. Den skal hvile på en støtte laget av ikke-ledende materiale.
7.3.2.5. Hovedledninger og tilknyttede føler-/aktuatorledninger
Hovedledninger og eventuelle føler-/aktuatorledninger skal gå loddrett fra styreenheten til toppen av
fundamentplaten (dette bidrar til å gi best mulig forbindelse med det elektromagnetiske feltet). Deretter skal
de følge undersiden av platen til en av de frie kantene, der de skal runde kanten og følge oversiden av
fundamentplaten til tilkoplingene for striplinens strømforsyning. Ledningene skal deretter strekkes til det
tilhørende utstyret, som skal være plassert i et område utenfor det elektromagnetiske feltets påvirkning, for
eksempel på det avskjermede rommets underlag, 1 m fra striplinen i dennes lengdeakse.
8. PRØVING AV EN ELEKTRISK/ELEKTRONISK DELENHETS IMMUNITET I FRITT FELT
Denne prøvingsmetoden gjør det mulig å prøve kjøretøyets elektriske/elektroniske anlegg ved å utsette en
elektrisk/elektronisk delenhet for elektromagnetisk stråling fra en antenne.
8.2. Beskrivelse av prøvingsbenken
Prøvingen skal gjennomføres på et prøvingsbord i et halvveis ekkofritt rom.
30.4.2015
30.4.2015
8.2.1. Fundamentplate
8.2.1.1. For prøving av immunitet i fritt felt skal den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og dens
ledningsnett plasseres på støtter 50 ± 5 mm over et bord av tre eller et lignende ikke-ledende materiale.
Dersom noen del av den elektriske/elektroniske delenheten er beregnet på å være elektrisk tilknyttet
kjøretøyets metallkarosseri, skal imidlertid denne delen plasseres på en fundamentplate og være elektrisk
tilknyttet denne. Fundamentplaten skal være en metallplate med en tykkelse på minst 0,5 mm. Platens minste
dimensjon avhenger av størrelsen på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, men skal gi mulighet
for fordeling av den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsnett og deler. Fundamentplaten skal være
koplet til jord. Fundamentplaten skal befinne seg i en høyde på 1,0 ± 0,1 m over prøvingsanleggets underlag
og være parallell med dette.
8.2.1.2. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal være plassert og tilkoplet i henhold til kravene.
nærmest antennen.
8.2.1.3. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal forbindes med jord i samsvar med produsentens
8.2.1.4. Minsteavstanden mellom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og alle andre ledende
8.2.1.5. Fundamentplaten skal ha et areal på minst 2,25 m2, der den korteste siden er minst 750 mm lang.
Fundamentplaten skal være tilknyttet kammeret med jordingsledninger slik at likestrømmotstanden ikke
overstiger 2,5 milliohm.
8.2.2.
Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves
For større utstyr montert på et metallprøvingsstativ, skal stativet anses som en del av fundamentplaten i
forbindelse med prøvingen og være tilsvarende elektrisk tilknyttet. Prøveeksemplarets framsider skal
plasseres minst 200 mm fra kanten av fundamentplaten. Alle ledere og ledninger skal befinne seg minst
100 mm fra kanten av fundamentplaten, og avstanden til denne (fra det laveste punktet i ledningsnettet) skal
være 50 ± 5 mm over fundamentplaten. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres
strøm fra et kunstig nett (5 µH/50 Ω).
8.3. Feltgeneratorens type, plassering og retning
8.3.1. Type feltgenerator
8.3.1.1. Det skal velges type(r) feltgenerator(er) som gir den ønskede feltstyrken i referansepunktet (se nr. 8.3.4) ved
de aktuelle frekvensene.
8.3.1.2. Feltgeneratoren(e) kan bestå av én eller flere antenner eller være en plateantenne.
8.3.1.3. Enhver feltgenerators konstruksjon og retning skal være slik at det produserte feltet polariseres fra 20 til
1 000 MHz vannrett eller loddrett.
8.3.2. Målehøyde og -avstand
8.3.2.1. Høyde
Antennens fasemidtpunkt skal være 150 ± 10 mm over fundamentplaten den elektriske/elektroniske
delenheten som prøves, står på. Ingen av antennens strålingsdeler skal befinne seg nærmere prøvingsanleggets
underlag enn 250 mm.
8.3.2.2. Måleavstand
8.3.2.2.1.Tilnærmet reelle driftsvilkår oppnås best ved å plassere feltgeneratoren så langt unna den elektriske/
elektroniske delenheten som praktisk mulig. Denne avstanden vil typisk være mellom 1 og 5 m.
8.3.2.2.2. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg, skal ingen av feltgeneratorens strålingsdeler befinne seg mindre
enn 0,5 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra anleggets vegg.
Det skal ikke finnes noe absorberende materiale mellom senderantennen og den elektriske/elektroniske
delenheten som prøves.
Nr. 25/305
Nr. 25/306
8.3.3. Antennens plassering i forhold til den elektriske/elektroniske delenheten
8.3.3.1. Feltgeneratorens strålingsdeler skal ikke være nærmere kanten av fundamentplaten enn 0,5 m.
8.3.3.2. Feltgeneratorens fasemidtpunkt skal befinne seg på et plan som:
a) er vinkelrett på fundamentplaten,
b) skjærer fundamentplatens kant utfor midten av ledningsnettets hoveddel, og som
c) er vinkelrett på fundamentplatens kant og hoveddelen av ledningsnettet.
Feltgeneratoren skal plasseres parallelt med dette planet (se figur 1 og 2 i tillegg 4).
8.3.3.3. Alle feltgeneratorer som er plassert over fundamentplaten eller den elektriske/elektroniske delenheten som
prøves, skal dekke hele delenheten som prøves.
8.3.4. Referansepunkt
Med referansepunkt menes i dette vedlegg det punktet der feltstyrken måles, og det skal bestemmes slik:
8.3.4.1. minst 1 m i vannrett retning fra antennens fasemidtpunkt, eller minst 1 m i loddrett retning fra plateantennens
strålingsdeler,
8.3.4.2. på et plan som:
a) er vinkelrett på fundamentplaten,
b) er vinkelrett på den kanten av fundamentplaten som hoveddelen av ledningsnettet ligger langs,
c) skjærer fundamentplatens kant utfor midten av ledningsnettets hoveddel, og som
d) faller sammen med midtpunktet til hoveddelen av de ledningene som ligger langs den av fundamentplatens
kanter som er nærmest antennen,
8.3.4.3. 150 ± 10 mm over fundamentplaten.
8.4. Produksjon av nødvendig feltstyrke: prøvingsmetode
8.4.1. Den såkalte substitusjonsmetoden skal benyttes for å opprette de nødvendige prøvingsfeltnivåene.
8.4.2. Substitusjonsmetoden
Ved hver enkelt ønsket prøvingsfrekvens skal feltgeneratoren tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den
nødvendige feltstyrken i referansepunktet (som definert i nr. 8.3.4 i prøvingsområdet uten den elektriske/
elektroniske delenheten), og dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter som er direkte knyttet
til den tilførte effekten som er nødvendig for å bestemme feltet, skal måles og resultatene registreres. Disse
resultatene skal brukes ved typegodkjenningsprøvinger med mindre det oppstår endringer i innretninger eller
utstyr som gjør det nødvendig å gjenta framgangsmåten.
8.4.3. Avstanden mellom annet utstyr og referansepunktet skal under kalibreringen være minst 1 m.
8.4.4. Feltstyrkemåler
Det skal brukes en egnet kompakt feltstyrkemåler for å bestemme feltstyrken under substitusjonsmetodens
kalibreringsfase.
8.4.5. Feltstyrkemålerens fasemidtpunkt skal befinne seg i referansepunktet.
8.4.6. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, som kan omfatte en ekstra fundamentplate, skal deretter
bringes inn i prøvingsanlegget og plasseres i samsvar med kravene i nr. 8.3. Dersom det brukes en ytterligere
fundamentplate, skal den befinne seg høyst 5 mm fra benkens fundamentplate og være elektrisk tilknyttet
denne. Feltgeneratoren skal tilføres den nødvendige effekten definert i nr. 8.4.2, for hver frekvens definert i
nr. 5.
30.4.2015
30.4.2015
8.4.7. Uansett hvilken parameter som ble valgt i nr. 8.4.2 for å bestemme feltet, skal den samme parameteren
benyttes for å bestemme feltstyrken under prøvingen.
8.5. Feltstyrkens utbredelse
8.5.1. Under substitusjonsmetodens kalibreringsfase (før en elektrisk/elektronisk delenhet som skal prøves, tas inn
i prøvingsområdet), skal feltstyrken ikke være under 50 % av den nominelle feltstyrken 0,5 ± 0,05 m til hver
side for referansepunktet på en linje som er parallell med kanten på fundamentplaten nærmest antennen, og
som går gjennom referansepunktet.
9. TEM-CELLEPRØVING
TEM-cellen (TEM = Transverse Electromagnetic Mode) skaper homogene felter mellom den indre lederen
(skilleveggen) og huset (fundamentplaten). Den brukes til prøving av elektriske/elektroniske delenheter (se
figur 1 i tillegg 3).
9.2. Feltstyrkemåling i en TEM-celle
9.2.1. Det elektriske feltet i TEM-cellen skal bestemmes ved bruk av ligningen:
|E| = (√(P × Z))/d
E
=
elektrisk felt (V/m)
P
=
strøm som tilføres cellen (W)
Z
=
cellens impedans (50 Ω)
d
=
avstanden (i m) mellom øverste vegg og skilleveggen.
9.2.2. Alternativt skal en egnet feltstyrkeføler plasseres i øvre halvdel av TEM-cellen. I denne delen av TEMcellen har den eller de elektroniske styreenhetene liten påvirkning på prøvingsfeltet. Feltstyrkefølerens
utgangssignal skal bestemme feltstyrken.
9.3. TEM-cellens dimensjoner
For å opprettholde et homogent felt i TEM-cellen og oppnå repeterbare måleresultater skal prøvingsobjektet
ikke være større enn én tredel av cellens innvendige høyde.
Anbefalte mål for TEM-cellen er gitt i figur 2 og 3 i tillegg 3.
9.4. Ledninger for strømforsyning, signaler og styring
TEM-cellen skal festes til en plate med en koaksial bøssing og forbindes med kortest mulig ledninger til en
pluggforbindelse med tilstrekkelig antall pinner. Strømtilførsels- og signalledningene fra pluggforbindelsen i
celleveggen skal være direkte forbundet med prøvingsobjektet.
De eksterne delene som følere, strømforsynings- og styreelementer kan tilknyttes:
a) en avskjermet ytre enhet,
b) et kjøretøy i nærheten av TEM-cellen, eller
c) direkte til den avskjermede koplingstavlen.
Det skal benyttes avskjermede kabler til å knytte TEM-cellen til den ytre enheten eller kjøretøyet dersom
kjøretøyet eller den ytre enheten ikke er plassert i det samme eller tilstøtende avskjermede rommet.
10. PRØVING MED STRØMTILFØRSEL
Dette er en immunitetsprøvingsmetode som utføres ved å indusere strøm direkte inn i ledningsnettet ved
hjelp av en strømtilførselssonde. Tilførselssonden består av en koplingstang som den elektriske/elektroniske
delenhetens kabler passerer gjennom. Immunitetsprøving kan deretter foretas ved å variere frekvensen for de
induserte signalene.
Nr. 25/307
Nr. 25/308
Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, kan monteres på en fundamentplate som i nr. 8.2.1, eller
i et kjøretøy i samsvar med kjøretøyets konstruksjonsspesifikasjon.
10.2. Kalibrering av strømtilførselstangen før prøvingen foretas
Strømtilførselstangen skal monteres i en kalibreringsjigg. Mens hele prøvingsfrekvensområdet gjennomsøkes,
skal den effekten som er nødvendig for å oppnå strømstyrken angitt i vedlegg I nr. 6.7.2.1, overvåkes. På denne
måten kalibreres før prøvingen tilført strøm mot indusert strømstyrke, og samme effekt kan dermed tilføres
strømtilførselstangen når den er tilknyttet den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, via kablene
brukt under kalibreringen. Det bør bemerkes at det er den strømmen som tilføres strømtilførselstangen, som
er den tilførte effekten.
10.3. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves
For en elektrisk/elektronisk delenhet som er montert på en fundamentplate i henhold til nr. 8.2.1, skal
alle ledninger termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer. For
elektriske/elektroniske delenheter montert på både fundamentplate og i kjøretøy, skal strømtilførselstangen
etter tur plasseres omkring hver enkelt tilførselsledning i en avstand på 150 ± 10 mm fra hver enkelt kopling
til elektroniske styreenheter, instrumentmoduler eller aktive følere på den elektriske/elektroniske delenheten
som prøves, som vist i tillegg 2.
10.4. Ledninger for strømforsyning, signaler og styring
For en elektrisk/elektronisk delenhet som prøves, som er montert på en fundamentplate i samsvar med
nr. 8.2.1, skal den elektroniske hovedstyreenheten tilknyttes via kabelgruppe til et kunstig nett. Kabelen
skal løpe parallelt med og minst 200 mm fra kanten av fundamentplaten. Denne kabelen skal inneholde
strømtilførselsledningen som benyttes til å knytte kjøretøyets batteri til denne elektroniske styreenheten og
en eventuell strømreturledning dersom en slik benyttes i kjøretøyet.
Avstanden fra den elektroniske styreenheten til det kunstige nettet skal enten være 1,0 ± 0,1 m eller lik
lengden av den kabelgruppen som benyttes i kjøretøyet mellom den elektroniske styreenheten og batteriet,
dersom denne er kjent, avhengig av hvilken som er kortest. Dersom det benyttes en kjøretøykabelgruppe,
skal dens avgreininger føres langs fundamentplaten, men vinkelrett bort fra dens kant. I andre tilfeller skal
spredningspunktet til den elektriske/elektroniske delenhetens andre ledninger være det kunstige nettet.
___________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 1
Figur 1
Nr. 25/309
Nr. 25/310
Figur 2
30.4.2015
30.4.2015
Figur 3
1=Fundamentplate
2 = Hovedledninger og føler-/aktuatorledninger
3=Treramme
4=Tilførselsplate
5=Isolator
6=Prøvingsobjekt
Nr. 25/311
Nr. 25/312
Figur 4
800 mm stripline-dimensjoner
__________
30.4.2015
30.4.2015
Tillegg 2
Eksempel på BCI-prøvingsoppstilling
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
Innretning som prøves
RF-målesonde (valgfri)
RF-tilførselstang
Kunstig nett
Filter for avskjermet rom
Strømkilde
Grensesnitt for innretning som prøves: stimulerings- og overvåkingsutstyr
Signalgenerator
Bredbåndsforsterker
RF 50 Ω retningskopler
RF-strømmåler eller tilsvarende
Spektrumanalysator eller tilsvarende (valgfri)
Nr. 25/313
Nr. 25/314
Tillegg 3
Figur 1
TEM-celleprøving
1
=
Ytre leder, avskjerming
2
=
Indre leder (skillevegg)
3
=
Isolasjon
4
=
Inngang
5
=
Isolasjon
6
=
Dør
7
=
Forbindelsespluggpanel
8
=
Strømforsyning til prøvingsobjekt
9
=
50 Ω avslutningsmotstand
10
=
Isolasjon
11
=
Prøvingsobjekt (største høyde: én tredel av avstanden mellom cellens bunn og skilleveggen)
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/315
Figur 2
Konstruksjon av rektangulær TEM-celle
Figur 3
Tabellen nedenfor viser de dimensjonene som er nødvendige for konstruksjon av en celle med angitte øvre
frekvensgrenser:
Øvre frekvens
(MHz)
Cellens formfaktor
W: b
Cellens formfaktor
L/W
Plateavstand
b (cm)
Skillevegg
S (cm)
200
1,69
0,66
56
70
200
1,00
1,00
60
50
Typiske TEM-celledimensjoner
_____________
Nr. 25/316
Tillegg 4
Figur 1
Prøvingsoppstilling (sett ovenfra)
30.4.2015
30.4.2015
Figur 2
Loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan
___________
Nr. 25/317
Nr. 25/318
30.4.2015
VEDLEGG XII
DEL A
Opphevede direktiver med oversikt over endringer
(EFT L 147 av 9.6.1975, s. 28)
(EFT L 378 av 31.12.1982, s. 45)
Bare når det gjelder henvisningen til direktiv
75/322/EØF i artikkel 1 nr. 1
(EFT L 277 av 10.10.1997, s. 24)
75/322/EØF i artikkel 1 første strekpunkt
(EFT L 21 av 26.1.2000, s. 23)
Bare artikkel 1 og vedlegg
(EFT L 28 av 30.1.2001, s. 1)
Bare artikkel 2 og vedlegg II
Punkt I.A.13 i vedlegg II til tiltredelsesakten av 2003
(EUT L 236 av 23.9.2003, s. 57)
(EUT L 363 av 20.12.2006, s. 81)
75/322/EØF i artikkel 1 og punkt A.12 i vedlegget
DEL B
Oversikt over tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse
Direktiv
Anvendelsesdato
75/322/EØF
21. november 1976
—
82/890/EØF
21. juni 1984
—
97/54/EF
22. september 1998
2000/2/EF
31. desember 2000( )
—
2001/3/EF
30. juni 2002
—
2006/96/EF
31. desember 2006
—
23. september 1998
1
( ) I samsvar med artikkel 2 i direktiv 2000/2/EF:
«1. Fra 1. januar 2001 kan medlemsstatene ikke med begrunnelse i elektromagnetisk kompatibilitet:
– nekte å gi EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning av en kjøretøytype,
– nekte å gi EF-typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for en type del eller teknisk enhet,
– forby at kjøretøyer registreres, selges eller tas i bruk,
– forby at deler og tekniske enheter selges eller tas i bruk,
dersom kjøretøyene, delene eller de tekniske enhetene oppfyller kravene i direktiv 75/322/EØF, endret ved dette direktiv.
2. Fra 1. oktober 2002 kan medlemsstatene:
– ikke lenger gi EF-typegodkjenning av kjøretøy, EF-typegodkjenning av deler eller EF-typegodkjenning av tekniske enheter, og
– nekte å gi nasjonal typegodkjenning,
av en kjøretøytype, del eller teknisk enhet dersom kravene i direktiv 75/322/EØF, endret ved dette direktiv, ikke er oppfylt.
3. Nr. 2 får ikke anvendelse på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober 2002 i henhold til rådsdirektiv 77/537/EØF(*), eller
på senere utvidelser av disse godkjenningene.
4. Fra 1. oktober 2008:
– skal medlemsstatene anse samsvarssertifikater som følger nye kjøretøyer i samsvar med bestemmelsene i direktiv 74/150/EØF,
for ikke lenger å være gyldige i henhold til artikkel 7 nr. 1 i nevnte direktiv, og
1
30.4.2015
– kan medlemsstatene nekte salg og ibruktaking av nye elektriske eller elektroniske delenheter som deler eller tekniske enheter,
dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt.
5. Med forbehold for nr. 2 og 4 skal medlemsstatene når det gjelder reservedeler, fortsatt gi EF-typegodkjenning og tillate salg
og ibruktaking av deler eller tekniske enheter som er beregnet brukt på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober 2002 i henhold
til direktiv 75/322/EØF eller direktiv 77/537/EØF og, når det er relevant, senere utvidelser av disse godkjenningene.
____________
(*) EFT L 220 av 29.8.1977, s. 38.»
__________
Nr. 25/319
Nr. 25/320
30.4.2015
VEDLEGG XIII
Direktiv 2000/2/EF
Artikkel 1
Dette direktiv
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 2
Artikkel 4
Artikkel 3
Artikkel 5
Artikkel 4
Artikkel 6 nr. 1
—
Artikkel 6 nr. 2
Artikkel 5
—
Artikkel 6
—
Artikkel 7
Artikkel 7
Artikkel 8
Vedlegg I
Vedlegg I
Vedlegg IIA
Vedlegg II
Vedlegg IIB
Vedlegg III
Vedlegg IIIA
Vedlegg IV
Vedlegg IIIB
Vedlegg V
Vedlegg IV
Vedlegg VI
Vedlegg V
Vedlegg VII
Vedlegg VI
Vedlegg VIII
Vedlegg VII
Vedlegg IX
Vedlegg VIII
Vedlegg X
Vedlegg IX
Vedlegg XI
—
Vedlegg XII
—
Vedlegg XIII
30.4.2015
Nr.25/321
2015/EØS/25/26
av 7. november 2008
om endring av europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel for å tilpasse
vedlegg I og IV til den tekniske utvikling(*)
HAR —
fellesskap,
under henvisning til europaparlamentsog rådsdirektiv (EF)
nr. 2003/2003 av 13. oktober 2003 om gjødsel(1), særlig
artikkel 31 nr. 1 og 3, og
5) For bedre tilgang til de agronomiske og miljømessige
fordelene
ved
nitrifikasjonshemmere
eller
ureasehemmere, bør bruken av disse hemmerne tillates
for de fleste nitrogengjødseltyper, og flere typer av
hemmere bør tillates.
6)
En liste over godkjente nitrifikasjonshemmere og
ureasehemmere bør derfor innføres i vedlegg I til
7)
Vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 inneholder
detaljerte beskrivelser av analysemetodene som skal
brukes til å måle næringsinnholdet i EF-gjødsel. Når
det gjelder jodkonsentrasjonen, må disse beskrivelsene
endres for at korrekte analyseverdier skal kunne oppnås.
8)
Forordning (EF) nr. 2003/2003 bør derfor endres.
1)
I henhold til artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2003/2003 kan
en gjødsel som tilhører en gjødseltype oppført i vedlegg I
til nevnte forordning og som oppfyller vilkårene fastsatt
der, betegnes som «EF-gjødsel».
2) Ammoniumsulfat og kalsiumnitrat (kalksalpeter) er
oppført som gjødseltyper i vedlegg I til forordning (EF)
nr. 2003/2003. Kombinasjoner av disse to gjødseltypene
kan imidlertid ikke betegnes som «EF-gjødsel». Ettersom
kombinasjoner av ammoniumsulfat og kalsiumnitrat
(kalksalpeter) er brukt med hell i to medlemsstater, bør
slike kombinasjoner anerkjennes som «EF-gjødsel»
slik at de blir lettere tilgjengelig for gårdbrukere i hele
Fellesskapet.
3)Mange av hovednæringsstoffgjødseltypene som
inneholder nitrogen som er oppført i vedlegg I har en
tendens til å frigi nitrogenet for fort til at avlingene kan
dra full nytte av det, noe som kan føre til at overflødig
nitrogen eventuelt kan skade miljøet.
4) Når det gjelder de to EF-gjødseltypene som er oppført
i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003, kan
tilsetning av dicyandiamid, som er et av flere stoffer som
er kjent som nitrifikasjonshemmere, hindre slik mulig
skade på miljøet. Andre EF-gjødseltyper kan inneholde
nitrogen i en annen form som nitrifikasjonshemmere
ikke er virkningsfulle på. For disse andre typene kan
ureasehemmere være en vellykket løsning.
nr. 37 av 15.7.2010, s. 17.
(1) EFT L 304 av 21.11.2003, s. 1.
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 32 i forordning
(EF) nr. 2003/2003 —
Artikkel 1
1. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 endres i
samsvar med vedlegg I til denne forordning.
2. Vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 endres i
samsvar med vedlegg II til denne forordning.
Artikkel 2
Nr. 25/322
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
_____________
30.4.2015
30.4.2015
Nr. 25/323
VEDLEGG I
I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer:
1) I tabell A.1 skal oppføringen for gjødseltype 4 «ammoniumsulfat» lyde:
«4
Ammoniumsulfat
Kjemisk framstilt produkt 19,7 % N
med ammoniumsulfat som
hovedbestanddel, ev. med Nitrogen uttrykt som totalt
opptil 15 % kalsiumnitrat nitrogen.
(kalksalpeter).
Høyeste
innhold
av
nitratnitrogen 2,2 % N
ved tilsatt kalsiumnitrat
(kalksalpeter).
Ved
markedsføring
i
form av en kombinasjon
av ammoniumsulfat og
kalsiumnitrat (kalksalpeter)
skal betegnelsen inneholde
ordene
«med
opptil
15 %
kalsiumnitrat
(kalksalpeter)».
Ammoniumnitrogen
Totalt
nitrogen
ved
tilsatt
kalsiumnitrat
(kalksalpeter)»
2) I tabell A.1 skal oppføringene for gjødseltype 16 og 17 samt fotnote (a) utgå. Type 18 blir type 16:
3) Nytt avsnitt F skal lyde:
«F. Nitrifikasjonshemmere og ureasehemmere
Ureasehemmerne og nitrifikasjonshemmerne som er oppført i tabell F.1 og F.2 under, kan tilføres de
nitrogengjødseltypene som er oppført i avsnitt A.1, B.1, B.2, B.3, C.1 og C.2 i vedlegg I på følgende vilkår:
1) Minst 50 % av gjødselens totale nitrogeninnhold består av de nitrogenformene som er angitt i kolonne 3.
2) de tilhører ikke de gjødseltypene som er oppført i kolonne 4.
Typebetegnelsen på gjødsler som er tilført en av de nitrifikasjonshemmerne som er oppført i tabell F.1, skal inneholde
ordene «med nitrifikasjonshemmer ([nitrifikasjonshemmerens typebetegnelse])».
Typebetegnelsen på gjødsler som er tilført en av de ureasehemmerne som er oppført i tabell F.2, skal inneholde
ordene «med ureasehemmer ([ureasehemmerens typebetegnelse])».
Den ansvarlige for markedsføringen skal framlegge så utførlige tekniske opplysninger som mulig med hver
emballasje eller følgedokumentene ved levering i bulk. Opplysningene skal særlig gjøre brukeren i stand til å fastslå
bruksperiode og anvendelsesmengde for avlingen den er beregnet på.
Nye nitrifikasjonshemmere eller ureasehemmere kan oppføres i hhv. tabell F.1 eller F.2 etter en vurdering av de
tekniske dataene som er framlagt i samsvar med de retningslinjer som skal utarbeides for disse sammensetningene.
F.1. Nitrifikasjonshemmere
Nr.
1
Minste og største innhold
av hemmere i vektprosent
av totalt nitrogen i form
av ammoniumnitrogen og
ureanitrogen
EF-gjødseltyper som
hemmeren ikke kan
brukes på
3
4
Ureasehemmerens typebetegnelse
og sammensetning
Minste og største innhold av
hemmere i vektprosent av totalt
nitrogen i form av ureanitrogen.
EF-gjødseltyper som
hemmeren ikke kan
brukes på
2
3
4
Nitrifikasjonshemmerens
typebetegnelse og sammensetning
2
Dicyandiamid
ELINCS nr. 207-312-8
1
Beskrivelse av
nitrifikasjonshemmere
som kan brukes i
blandinger
Opplysninger om tillatt
blandingsforhold
5
Minst 2,25
Høyst 4,5
F.2. Ureasehemmere
Nr.
1
1
N-(n-butyl) tiofosfortriamid
Minst 0,09
(NBPT)
Høyst 0,20»
ELINCS nr. 435-740-7
Beskrivelse av
ureasehemmere som
kan brukes i blandinger
Opplysninger om tillatt
blandingsforhold
5
Nr. 25/324
VEDLEGG II
I avsnitt B i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer:
1) I merknaden til nr. 4.11 i metode 2.3.2 skal andre, tredje og fjerde ledd lyde:
«Titrering med 0,05 mol/l jodløsning (I2) med en stivelsesløsning som indikator.
1 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2) tilsvarer 0,01128 g SnCl2·2H2O.
Minst 80 % av det samlede tinninnholdet i løsningen som er framstilt på denne måten må være i toverdig form. Ved
titrering skal det brukes minst 35 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2).»
2) I merknaden til nr. 4.11 i metode 2.6.1 skal andre, tredje og fjerde ledd lyde:
«Titrering med 0,05 mol/l jodløsning (I2) med en stivelsesløsning som indikator.
1 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2) tilsvarer 0,01128 g SnCl2·2H2O.
Minst 80 % av det samlede tinninnholdet i løsningen som er framstilt på denne måten må være i toverdig form. Ved
titrering skal det brukes minst 35 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2).»
_______________
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/325
KOMMISJONSVEDTAK
2015/EØS/25/27
av 5. august 2009
om fastsettelse av krav til registrering av produsenter av batterier og akkumulatorer i samsvar med
europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/66/EF
meddelt under nummer K(2009) 6054)
(2009/603/EF)(*)
HAR —
4) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 18 nr. 1 i
europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/12/EF(2) —
fellesskap,
GJORT DETTE VEDTAK:
EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og
brukte batterier og om oppheving av rådsdirektiv 91/157/
EØF(1), særlig artikkel 17, og
1)
Ved direktiv 2006/66/EF er det fastsatt at produsenter av
batterier og akkumulatorer skal registreres. For å unngå å
pålegge disse produsentene en unødvendig administrativ
byrde må det fastsettes saksbehandlingskrav som gjelder
i hele Fellesskapet.
2)
Det bør angis hvilke opplysninger produsenter av batterier
og akkumulatorer skal gi når de søker om registrering,
samtidig som overlapping med krav som gjelder andre
framgangsmåter i forbindelse med registrering, unngås.
3)
Eventuelle registreringsgebyrer bør være forholdsmessige
og beregnes på grunnlag av kostnadene, for å unngå
unødvendige administrasjonskostnader for de berørte
produsentene.
nr. 37 av 15.7.2010, s. 18.
(1) EUT L 266 av 26.9.2006, s. 1.
Artikkel 1
Krav til registrering
Produsenter av batterier og akkumulatorer skal registreres på
papir eller elektronisk hos de nasjonale myndigheter eller hos
nasjonale produsentansvarsorganisasjoner som er godkjent av
medlemsstatene, heretter kalt «registreringsorganene».
Framgangsmåten for registrering kan utgjøre en del av en
annen framgangsmåte for produsentregistrering.
Produsenter av batterier og akkumulatorer skal måtte
registrere seg bare én gang i en medlemsstat, når de på
yrkesmessig grunnlag for første gang markedsfører batterier
og akkumulatorer i denne medlemsstaten, og de skal få et
registreringsnummer ved registreringen.
Artikkel 2
Opplysninger som skal gis av produsentene
Produsenter av batterier og akkumulatorer skal gi
registreringsorganene de opplysningene som er oppført i
vedlegget.
(2) EUT L 114 av 27.4.2006, s. 9.
Nr. 25/326
30.4.2015
Ved registrering som omhandlet i artikkel 1 annet ledd skal
produsentene av batterier og akkumulatorer ikke være forpliktet
til å gi andre opplysninger enn dem som er oppført i vedlegget.
vedtak, underretter vedkommende registreringsorgan om dette
senest en måned etter endringen.
Artikkel 3
Avregistrering
Registreringsgebyrer
Dersom en produsent slutter å være produsent i en
medlemsstat, skal produsenten avregistrere seg ved å underrette
vedkommende registreringsorgan om sin nye situasjon.
Registreringsorganene kan kreve registreringsgebyrer,
forutsatt at disse er beregnet på grunnlag av kostnadene og er
forholdsmessige.
Registreringsorganer som krever registreringsgebyrer, skal
underrette vedkommende nasjonale myndigheter om metoden
for beregning av disse gebyrene.
Artikkel 5
Artikkel 6
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Artikkel 4
Endring av registrerte opplysninger
Medlemsstatene skal sikre at produsentene ved endring av
opplysningene som er gitt i samsvar med vedlegget til dette
For Kommisjonen
Stavros DIMAS
30.4.2015
VEDLEGG
OPPLYSNINGER SOM SKAL GIS VED REGISTRERING
1. Produsentens navn og eventuelle varenavn som produsenten bruker i sin virksomhet i medlemsstaten.
2. Produsentens adresse eller adresser: postnummer og poststed, gatenavn og gatenummer, land, Internett-adresse
(URL) og telefonnummer, samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresse.
3. Angivelse av hvilken type batterier og akkumulatorer som produsenten markedsfører: bærbare batterier og
akkumulatorer, industribatterier og ‑akkumulatorer eller bilbatterier og ‑akkumulatorer.
4. Opplysning om hvordan produsenten oppfyller sitt ansvar: gjennom en individuell eller kollektiv ordning.
5. Datoen for søknaden om registrering.
6. Produsentens nasjonale identifikasjonsnummer, inklusive produsentens europeiske registreringsnummer for avgift
eller nasjonale registreringsnummer for avgift (valgfritt).
7. Erklæring om at de framlagte opplysningene er korrekte.
_____________
Nr. 25/327
Nr. 25/328
30.4.2015
2015/EØS/25/28
av 29. september 2006
om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II til nevnte
direktiv til den tekniske utvikling(*)
HAR —
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976
om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske
produkter(1), særlig artikkel 8 nr. 2,
etter samråd med Vitenskapskomiteen for kosmetiske produkter
og for varer som ikke er næringsmidler beregnet på forbrukere,
og
3) I samsvar med artikkel 22 nr. 1 i forordning (EF)
nr. 999/2001 får bestemmelsene i del A i vedlegg XI til
nevnte forordning anvendelse inntil datoen for et vedtak
i samsvar med artikkel 5 nr. 2 eller 4 i nevnte forordning,
og etter den datoen får artikkel 8 i og vedlegg V til nevnte
forordning anvendelse.
4)
Direktiv 76/768/EØF bør derfor endres.
5)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for kosmetiske produkter —
Artikkel 1
1)
2)
Animalske biprodukter som er kategori 1-materiale eller
kategori 2-materiale i henhold til europaparlamentsog
rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002
om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er
beregnet på konsum(2), skal ikke inngå i produksjonslinjen
for et teknisk produkt, f.eks. et kosmetisk produkt. De
restriksjonene med hensyn til utgangsmaterialer som
dermed gjelder for kosmetiske produkter framstilt
i Fellesskapet, bør utvides til å omfatte importerte
produkter.
Ettersom det spesifiserte risikomaterialet definert i
vedlegg V til europaparlamentsog rådsforordning (EF)
nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for
å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar
spongiform encefalopati(3) er kategori 1-materiale i
henhold til forordning (EF) nr. 1774/2002, er henvisningen
til nevnte vedlegg i posten med referansenummer 419 i
vedlegg II til direktiv 76/768/EØF ikke lenger nødvendig.
nr. 37 av 15.7.2010, s. 19.
1
( ) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/65/EF (EUT L 198 av 20.7.2006, s. 11).
(2) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2006 (EUT L 36 av 8.2.2006, s. 25).
(3) EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 1041/2006 (EUT L 187 av 8.7.2006, s. 10).
I vedlegg II til direktiv 76/768/EØF skal posten med
referansenummer 419 lyde:
«419. Kategori 1-materiale og kategori 2-materiale som
definert i henholdsvis artikkel 4 og 5 i europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1774/2002(*), samt
bestanddeler framstilt av dette.
____________
(*) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1.»
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 30. mars 2007 sette i kraft
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
bestemmelsene i dette direktiv.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
30.4.2015
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser
som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den tredje dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
_______________________
Nr. 25/329
Nr. 25/330
30.4.2015
2015/EØS/25/29
av 9. oktober 2009
om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til
nevnte direktiv til den tekniske utvikling(*)
HAR —
4)
SCCS har på Kommisjonens anmodning klargjort at en
ekstrapolering til andre fluorforbindelser som er oppført
i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, i henhold
til uttalelse SCCNFP/0653/03 og SCCP/0882/05 bare
kan foretas med hensyn til fluorose. Når det gjelder
henvisningen til fluorforbindelser i del 1 i vedlegg III
til direktiv 76/768/EØF som ble innført ved direktiv
2007/53/EF, anså imidlertid SCCS at betegnelsene
«fluor» og «fluorid» var likeverdige og ensbetydende.
5)
Av hensyn til rettssikkerheten er det nødvendig å klargjøre
at merkingskravet gjelder alle de 20 fluorforbindelsene
som er oppført i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/
EØF, og ikke bare dem som inneholder fluorid.
fellesskap,
etter samråd med Vitenskapskomiteen for forbruksvarer og
1) Fluorforbindelser er for øyeblikket omfattet av
referansenummer 26–43 og referansenummer 47 og 56
i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF. Den høyeste
tillatte konsentrasjonen i tannpasta viser til innholdet
av grunnstoffet fluor (0,15 % beregnet som F, dvs.
1 500 ppm).
2) Vitenskapskomiteen for forbruksvarer, som er erstattet
med Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet (heretter
kalt «SCCS»)(2), fastslo i sin uttalelse SCCP/0882/08
at den høyeste tillatte konsentrasjonen på 0,15 %
(1 500 F- ppm) fluorid ifølge tilgjengelig vitenskapelig
dokumentasjon ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko for
barn under seks år. Opplysningene som ble brukt,
kom fra undersøkelser som hovedsakelig handler om
natriumfluorid.
3) På grunnlag av SCCSs vitenskapelige konklusjoner ble
det i kommisjonsdirektiv 2007/53/EF av 29. august 2007
om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske
produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv
til den tekniske utvikling(3) fastsatt at de gjeldende
fluorforbindelsene skal være omfattet av et krav om
at tannpastaer som inneholder fluorid, skal ha en trykt
advarsel på etiketten. Dette kravet gjelder innholdet av
fluorid og ikke grunnstoffet fluor. Dermed er ikke alle
fluorforbindelser som er oppført i del 1 i vedlegg III
til direktiv 76/768/EØF, omfattet av det innførte
merkingskravet.
nr. 37 av 15.7.2010, s. 20.
(1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169.
(2) Komiteens navn ble endret ved kommisjonsbeslutning 2008/721/EF (EUT L
241 av 10.9.2008, s. 21).
(3) EUT L 226 av 30.8.2007, s. 19.
6) Derfor bør den obligatoriske merkingen på tannpastaer
som inneholder fluorforbindelsene som er oppført i del 1
i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, vise til innholdet
av fluor og ikke til innholdet av fluorid. Direktiv 76/768/
EØF bør derfor endres.
7)
For å få til en smidig overgang bør medlemsstatene ikke
forby markedsføring av produkter som er i samsvar med
dette direktiv før anvendelsesdatoen for direktivet.
8)
Artikkel 1
Vedlegg III til direktiv 76/768/EØF endres i samsvar med
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 15. april 2010 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 15. oktober 2010.
30.4.2015
Nr.25/331
Artikkel 4
Artikkel 5
Artikkel 3
Medlemsstatene skal ikke forby markedsføring av tannpasta
som før datoen fastsatt i artikkel 2 nr. 1 annet ledd er merket i
samsvar med bestemmelsene som innarbeider dette direktiv i
nasjonal lovgivning.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
___________
VEDLEGG
I kolonne «f» som tilsvarer referansenummer 26–43, 47 og 56 i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, skal teksten
etter første punktum lyde:
«For tannpasta med forbindelser som inneholder fluor i en konsentrasjon på 0,1–0,15 % beregnet som F, med
mindre det allerede er angitt at den er uegnet for barn (f.eks. med «bare til bruk for voksne»), er følgende merking
obligatorisk:
«For barn opptil seks år: brukes i doser på størrelse med en ert, og tennene pusses under tilsyn av en voksen for at
svelging i størst mulig grad skal unngås. Ved inntak av fluor fra andre kilder bør tannlege eller lege konsulteres.»»
_________________________
Nr. 25/332
30.4.2015
2015/EØS/25/30
av 12. oktober 2009
HAR —
fellesskap,
etter samråd med Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet
og
1)
Etter offentliggjøringen av en vitenskapelig undersøkelse
i 2001 med tittelen «Use of permanent hair dyes and
bladder cancer risk» konkluderte Vitenskapskomiteen
for kosmetiske produkter og for varer som ikke
er næringsmidler beregnet på forbrukere, nå
Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet (heretter kalt
«SCCS»)(2), med at de potensielle risikoene gav grunn
til bekymring. Den anbefalte at Kommisjonen treffer
ytterligere tiltak for å kontrollere bruken av stoffer i
hårfargingsmidler.
2) SCCS anbefalte dessuten en samlet strategi for
risikovurdering av stoffer som brukes i hårfargingsmidler,
herunder krav til prøving av disse stoffenes potensielle
genotoksisitet/arvestoffskadelighet.
3) På grunnlag av uttalelser fra SCCS ble Kommisjonen,
medlemsstatene og de berørte parter enige om en
samlet strategi for lovregulering av stoffer som brukes i
hårfargingsmidler, som krever at industrien framlegger
nr. 37 av 15.7.2010, s. 20.
(1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169.
241 av 10.9.2008, s. 21).
saksmapper med vitenskapelige data om slike stoffer, slik
at de kan vurderes av SCCS.
4) Stoffene p-fenylendiamin (PPD) og toluen-2,5-diamin
(PTD) omfattes for øyeblikket av generisk oppføring 8 og
9 i del 1 i vedlegg III til rådsdirektiv 76/768/EØF. SCCS
klassifiserte disse stoffene som ekstreme allergener som i
stor utstrekning bidrar til forekomsten av hudallergier hos
forbrukere av hårfargingsprodukter. Risikovurderingen
av de framlagte tilleggsdataene om PPD og PTD og
SCCSs endelige beslutninger om sikkerheten til disse
stoffene, kan fortsatt være et godt stykke unna. Som et
forebyggende tiltak for å redusere risikoen for allergier
for hårfargingsmidler blant forbrukerne bør den høyeste
tillatte konsentrasjonen av PPD og PTD umiddelbart
senkes til det nivået som industrien har framlagt
sikkerhetsdokumentasjon for.
5)
Ettersom stoffene PPD og PTD for øyeblikket omfattes
av generiske oppføringer i del 1 i vedlegg III, bør de
gis særskilte referansenumre med lavere tillatte høyeste
konsentrasjoner.
6) Ved kommisjonsdirektiv 2008/88/EF(3) ble bruken av
hydrokinon i oksiderende hårfargingsmidler forbudt
ved at det gjeldende bruksområdet utgikk fra kolonne
«c» under referansenummer 14 i del 1 i vedlegg III. Av
klarhetshensyn bør den tillatte konsentrasjonen på 0,3 %
i kolonne «d» og den obligatoriske bruksanvisningen
og advarselsmerkingen i kolonne «f» bokstav a) under
referansenummer 14, også utgå.
7)
8)
(3) EUT L 256 av 24.9.2008, s. 12.
30.4.2015
Artikkel 1
Vedlegg III til direktiv 76/768/EØF endres som angitt i
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 15. april 2010 vedta og
offentliggjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for
å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
De skal anvende bestemmelsene i vedlegget fra 15. juli 2010.
Nr.25/333
Artikkel 3
Artikkel 4
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
Nr. 25/334
30.4.2015
VEDLEGG
I direktiv 76/768/EØF gjøres følgende endringer:
I del 1 i vedlegg III gjøres følgende endringer:
a) Under referansenummer 8 kolonne «b» erstattes «p-fenylendiamin og dets nitrogensubstituerte derivater og salter
samt nitrogensubstituerte derivater av o-fenylendiamin(5), med unntak av de derivatene som er oppført andre steder
i dette vedlegg og under referansenummer 1309, 1311 og 1312 i vedlegg II», med følgende:
«Nitrogensubstituerte derivater av p-fenylendiamin og deres salter samt nitrogensubstituerte derivativer
av o-fenylendiamin(5), med unntak av de derivatene som er oppført andre steder i dette vedlegg og under
referansenummer 1309, 1311 og 1312 i vedlegg II.»
b) Nytt referansenummer 8a tilføyes etter referansenummer 8:
Begrensninger
Referansenummer
Stoff
a
b
«8a
p-fenylendiamin og
dets salter(5)
CAS-nr. 106-50-3
EINECS-nr. 203-404-7
p-fenylendiamin HCl
CAS-nr. 624-18-0
Bruksområde
Høyeste
tillatte
konsentrasjon
i det ferdige
kosmetiske
produktet
Andre begrensninger og krav
c
d
e
Fargestoff i
oksiderende
hårfargingsmidler
a) privat bruk
b) yrkesmessig
bruk
Obligatorisk
bruksanvisning og
advarselsmerking
f
a) og b) Etter
a) Kan forårsake
blanding under
allergi. Inneholder
oksidasjonsfenylendiaminer.
forhold skal
Må ikke brukes
den høyeste
til farging av
konsen-trasjoøyevipper eller
nen som brukes
øyebryn.
på hår, ikke
overstige 2 %
b) Bare til
beregnet som
yrkesmessig
fri base.
bruk. Inneholder
fenylendiaminer.
Kan forårsake
allergi. Bruk
egnede hansker.»
p-fenylendiaminsulfat
CAS-nr. 16245-77-5
c) I kolonne «b» under referansenummer 9 skal «Metylfenylendiaminer og deres nitrogensubstituerte derivater og
salter(1), med unntak av stoffer under referansenummer 364, 1310 og 1313 i vedlegg II», erstattes med følgende:
«Metylfenylendiaminer og deres nitrogensubstituerte derivater og salter(1), med unntak av stoffet under
referansenummer 9a i dette vedlegg og stoffene under referansenummer 364, 1310 og 1313 i vedlegg II».
30.4.2015
Nr. 25/335
d) Nytt referansenummer 9a tilføyes etter referansenummer 9:
Begrensninger
Referansenummer
Stoff
a
b
«9a
Toluen-2,5-diamin og
dets salter(1)
CAS-nr. 95-70-5
Toluen-2,5-diaminsulfat
Bruksområde
Høyeste
tillatte
konsentrasjon i det
ferdige
kosmetiske
produktet
Andre begrensninger og krav
c
d
e
Fargestoff i
oksiderende
hårfargingsmidler
a) privat bruk
b) yrkesmessig
bruk
Obligatorisk
bruksanvisning og
advarselsmerking
f
a) og b) Etter
Se referansenummer 9
blanding under kolonne f.»
oksidasjonsforhold skal
den høyeste
konsentrasjonen som brukes
på hår, ikke
overstige 4 %
beregnet som
fri base.
CAS-nr. 615-50-9
e) Under referansenummer 14 kolonne «d» og kolonne «f» bokstav a) skal den høyeste tillatte konsentrasjonen på
0,3 % i det ferdige kosmetiske produktet, utgå.
_____________________________
Nr. 25/336
30.4.2015
2015/EØS/25/31
av 28. oktober 2009
HAR —
fellesskap,
etter samråd med Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet
og
1) Vitenskapskomiteen for forbruksvarer, som har skiftet
navn til Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet(2),
konkluderte i «Memorandum on hair dye substances and
their skin sensitising properties», som ble offentliggjort
29. mars 2007, at kontaktallergier forårsaket av
hårfargingsmidler er et stadig økende helseproblem
for forbrukerne og samfunnet, og at det ofte forårsaker
akutt og alvorlig dermatitt. En person som er sensibilisert
overfor et hårfargingsstoff som brukes i hårfargingsmidler,
kan til slutt utvikle hudallergi mot stoffet.
2) For at forbrukerne skal få bedre informasjon om
skadevirkninger av hårfarging og for å redusere
risikoen for sensibilisering overfor hårfargingsmidler
blant forbrukerne bør oksiderende hårfargingsmidler
og visse ikke-oksiderende hårfargingsmidler som
inneholder ekstremt og sterkt sensibiliserende stoffer,
merkes med ytterligere advarsler. Den obligatoriske
bruksanvisningen og advarselsmerkingen fastsatt for de
ulike hårfargingsstoffene i kolonne «f» i vedlegg III til
direktiv 76/768/EØF bør derfor endres.
3)
nr. 37 av 15.7.2010, s. 20.
(1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169.
241 av 10.9.2008, s. 21).
4)
Artikkel 1
Vedlegg III til direktiv 76/768/EØF endres i samsvar med
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 1. mai 2010 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Artikkel 3
kosmetiske produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv,
ikke bringes i omsetning etter 1. november 2011 av produsenter
i Fellesskapet eller av importører etablert i Fellesskapet.
kosmetiske produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv,
ikke selges eller avsettes til sluttforbrukere i Fellesskapet etter
1. november 2012.
30.4.2015
Artikkel 4
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 5
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
________________
Nr. 25/337
Nr. 25/338
VEDLEGG
1. I del 1 i vedlegg III gjøres følgende endringer:
a) Under referansenummer 8 og 8a erstattes teksten «Kan forårsake allergi» i kolonne f bokstav a) og b) med:
«
Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner.
Les og følg bruksanvisningen.
Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år.
Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi.
Farg ikke håret dersom
–
du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn,
–
du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret,
–
du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.»
b) Under referansenummer 9 skal teksten i kolonne f lyde:
«a)
–
–
–
du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.
Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Må ikke brukes til farging av øyevipper eller øyebryn.
b) Bare til yrkesmessig bruk.
30.4.2015
30.4.2015
–
–
–
Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Bruk egnede hansker.»
c) Under referansenummer 9a skal teksten i kolonne f lyde:
«a)
« Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner.
–
–
–
Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Må ikke brukes til farging av øyevipper eller øyebryn.
b) Bare til yrkesmessig bruk.
–
–
–
Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Bruk egnede hansker.»
d) Under referansenummer 8a og 9a tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a) og b): «Blandingsforholdet er
angitt på etiketten».
Nr. 25/339
Nr. 25/340
e) Under referansenummer 16 erstattes teksten i kolonne f «Kan forårsake allergi» med:
«
–
–
–
f) Under referansenummer 22 tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a) nr. 1 og 2:
«
–
–
–
g) Under referansenummer 202 og 203 erstattes teksten i kolonne f bokstav a) «Kan gi allergisk reaksjon» med:
«
–
–
–
30.4.2015
30.4.2015
h) Under referansenummer 193 and 205 tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a):
«
–
–
–
2. I del 2 i vedlegg III gjøres følgende endringer:
a) Under referansenummer 3 erstattes teksten «Kan gi allergisk reaksjon» i kolonne f bokstav a) og b) med:
«
–
–
–
b) Under referansenummer 4, 20, 26, 32, 34, 35, 36, 37, 38, 39 og 44 tilføyes følgende tekst i kolonne f:
«
–
Nr. 25/341
Nr. 25/342
–
–
c) Under referansenummer 5, 6, 12, 19, 21, 22, 25 og 33 erstattes teksten «Kan gi allergisk reaksjon» i kolonne f
med:
«
–
–
–
d) Under referansenummer 10, 11 og 16 erstattes teksten «Kan gi allergisk reaksjon» i kolonne f bokstav a) med:
«
–
–
–
e) Under referansenummer 10, 11 og 16 kolonne f skal bokstav b) utgå.
f) Under referansenummer 27, 48 og 56 kolonne f skal ny bokstav a) og b) lyde:
«a)
30.4.2015
30.4.2015
–
–
–
b)
–
–
–
g) Under referansenummer 31, 49, 50 og 55 tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a):
«
–
–
–
___________________________
Nr. 25/343
Nr. 25/344
KOMMISJONSREKOMMANDASJON
30.4.2015
2015/EØS/25/32
av 29. juni 2009
om tiltak for å bedre det felles markeds virkemåte
(2009/524/EF)(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP —
4)
I evalueringen av det felles marked foreslo Kommisjonen
derfor en rekke konkrete tiltak for å sikre at borgere og
foretak fortsatt kan dra nytte av de økonomiske fordelene
som det felles marked gir(2).
som viser til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 211, og
som tar følgende i betraktning:
1)
Et velfungerende felles marked er vesentlig for å skape
sysselsetting og vekst og for å fremme økonomisk
stabilitet. Jo mer virkningsfullt det felles marked er,
desto mer vil det bedre forretningsklimaet og dermed
stimulere foretak til å investere og skape arbeidsplasser,
og desto mer vil det øke forbrukernes tillit og etterspørsel.
I økonomiske nedgangstider er det derfor avgjørende å
ha et velfungerende felles marked som kan bidra til et
oppsving i den europeiske økonomien.
5) Medlemsstatenes og Kommisjonens tiltak bør utfylle
hverandre. En metode basert på samordning og
samarbeid – som et partnerskap mellom Kommisjonen
og medlemsstatene – med et felles mål om bedre
innarbeiding, anvendelse og håndheving av reglene for
det felles marked, er avgjørende for å sikre at det felles
marked virker tilfredsstillende. Partnerskapsmetoden
i lys av denne rekommandasjon er mer omfattende enn
det samarbeidet som allerede er opprettet på en rekke
innsatsområder innenfor det felles marked. Den krever
at det opprettes og opprettholdes et nærmere samarbeid
i og mellom medlemsstatene og med Kommisjonen, på
alle områder som er relevante for det felles marked. Den
forutsetter også at medlemsstatene påtar seg et delt ansvar
for og dermed en mer aktiv rolle i forvaltningen av det
felles marked.
2) En forutsetning for et velfungerende felles marked er
at fellesskapsregler som påvirker det felles markeds
virkemåte (heretter kalt «reglene for det felles marked»),
innarbeides, anvendes, håndheves og overvåkes på riktig
måte samt harmoniseres på en tilfredsstillende måte.
6)
3) I forbindelse med samråd og analyser utført under
forarbeidet med kommisjonsmeldingen «Et felles marked
for Europa i det 21. århundre» (heretter kalt «evalueringen
av det felles marked»)(1) ble det avdekket flere mangler
som viser at det felles marked ennå ikke fungerer så godt
som det burde. Innenfor mange områder og sektorer
gjenstår fortsatt mye arbeid. Borgere og foretak er ofte
ute av stand til å utnytte de mange mulighetene i det felles
marked fordi reglene ikke anvendes og håndheves på
riktig måte.
nr. 37 av 15.7.2010, s. 22.
(1) KOM(2007) 724 endelig av 20.11.2007.
Ved evalueringen av det felles marked, særlig under de
påfølgende drøftingene med medlemsstatene, ble det
påpekt at visse områder er avgjørende for å oppnå et
velfungerende felles marked, herunder å sikre samordning
i saker som gjelder det felles marked, bedre samarbeidet i
og mellom medlemsstatene og med Kommisjonen, bedre
innarbeidingen av reglene for det felles marked, overvåke
markeder og sektorer for å avdekke eventuelle mangler
i det felles markeds virkemåte, bedre anvendelsen av
reglene for det felles marked, styrke håndhevingen av
reglene for det felles marked og fremme problemløsing,
fremme en løpende vurdering av nasjonal lovgivning
samt informere borgere og foretak om deres rettigheter i
det felles marked.
(2) Fellesskapets BNP økte med 2,15 %, det ble skapt 2,75 millioner ekstra
arbeidsplasser i tidsrommet 1992-2006, og handel innenfor Fellesskapet
økte med 30 % mellom 1995 og 2005 (SEK(2007) 1521 av 20.11.2007).
30.4.2015
7)
8)
Denne rekommandasjon bygger i stor grad på løsninger
som allerede er innført i visse medlemsstater, og som
har vist seg å fungere i de berørte medlemsstatene. Det
er opp til medlemsstatene selv å velge hvilken praksis
som er best egnet til å sikre gjennomføringen av denne
rekommandasjon, med hensyn til hva som vil være
mest virkningsfullt i lys av forholdene i den berørte
medlemsstaten, i og med at framgangsmåter og typer
praksis som er virkningsfulle i én medlemsstat, ikke
nødvendigvis er like virkningsfulle i en annen.
Forskning viser at medlemsstatene bør bedre den interne
samordningen i saker som gjelder det felles marked,
ettersom kompetansen for tiden er spredt mellom
flere nasjonale myndigheter(1). Siden anvendelsen av
regler for det felles marked kan omfatte mange ulike
nasjonale, regionale og lokale myndigheter i hver
medlemsstat, bør det fremmes et effektivt samarbeid dem
imellom. Medlemsstatene bør derfor sikre og styrke en
samordningsfunksjon for det felles marked innenfor den
nasjonale forvaltningen, og denne funksjonen kan variere
avhengig av særlige nasjonale forvaltningsstrukturer og
tradisjoner. De myndighetene som er ansvarlige for å
ivareta denne funksjonen, bør ha det overordnede ansvaret
for å planlegge, overvåke og evaluere gjennomføringen
av denne rekommandasjon.
9) Et tett samarbeid over landegrensene mellom
medlemsstatenes vedkommende myndigheter i saker som
gjelder det felles marked, gjør det mulig å bygge opp
gjensidig tillit og har stor betydning for riktig anvendelse
av reglene for det felles marked. Medlemsstatene
bør treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at
nett eller elektroniske informasjonssystemer på tvers
av landegrensene som Kommisjonen har opprettet
(f.eks. informasjonssystemet for det indre marked
(IMI), RAPEX(2), RASFF(3) eller samarbeidsnettet
for forbrukervern), er i drift, ved å innføre passende
ordninger, deriblant tildeling av ressurser.
10) Det indre markeds resultattavler har vist at det fremdeles
er behov for å bedre punktligheten og kvaliteten ved
innarbeiding av direktiver om det felles marked. Selv
om kommisjonsrekommandasjon av 12. juli 2004
om innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktiver
som påvirker det indre marked(4) (heretter kalt
«kommisjonsrekommandasjonen av 2004») i stor grad
er blitt gjennomført, og selv om dette har medført en
betydelig bedring i innarbeidingsgraden, er det fortsatt
visse deler av nevnte rekommandasjon som kan anvendes
mer effektivt. I denne rekommandasjon blir det minnet om
at det fortsatt er nødvendig å vedta og ytterligere utvikle
tiltak som ble anbefalt i kommisjonsrekommandasjonen
av 2004, som fortsatt fungerer som referanse for
de forvaltningene i medlemsstatene som arbeider
med innarbeiding. Denne rekommandasjon bygger
(1) Kommisjonens arbeidsdokument om verktøy for en modernisert politikk for
det felles marked (SEK(2007) 1518 av 20.11.2007).
(2) Hurtigvarslingssystem for farlige produkter som ikke er næringsmidler.
(3) Hurtigvarslingssystem for næringsmidler og fôr.
(4) EUT L 98 av 16.4.2005, s. 47.
Nr.25/345
også på kommisjonsmeldingen «Et resultatorientert
Europa – anvendelse av fellesskapsretten»(5), og på
kommisjonsmeldingen «Gjennomgåelse av Lamfalussyframgangsmåten – styrking av den tilsynsmessige
tilnærmingen»(6).
11) Markedsovervåking er nødvendig for å identifisere de
sektorene der markedene ikke virker tilfredsstillende for
forbrukere og foretak, og for å innrette politikken for det
felles marked mot disse områdene. Markedsovervåking
bør derfor bli en integrert del av utformingen og
overvåkingen av politikken for det felles marked (f.eks.
gjennom resultattavlen for forbrukermarkedene).
Samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatenes
myndigheter om markedsovervåking og datainnsamling
vil heve kvaliteten på dataene og analysen til bruk på
nasjonalt plan og fellesskapsplan og gjøre det lettere å
komme til enighet i saker som gjelder det felles marked.
Medlemsstatene oppfordres til å delta i Kommisjonens
markedsovervåkingsarbeid og til å utføre lignende arbeid
på nasjonalt plan, tilpasset nasjonale forhold.
12)Flere nasjonale undersøkelser har understreket
betydningen av opplæring for å bistå tjenestemenn,
herunder dommere, på nasjonalt, regionalt og lokalt plan
i forvaltningen, slik at de på riktig måte kan innarbeide,
anvende og håndheve reglene for det felles marked. I den
forbindelse er det viktig å sikre at det alltid tas hensyn
til disse reglene og til virkningen på Fellesskapets
eksterne konkurranseevne generelt når nasjonal
lovgivning utarbeides. Betydningen av opplæring ble
ytterligere bekreftet i en nylig gjennomført undersøkelse
og resolusjon fra Europaparlamentet om de nasjonale
dommernes rolle og i europaparlamentsresolusjonen av
2005 om konkurranserett(7), samt i en rådsresolusjon som
nylig ble vedtatt(8). Tjenestemenn bør også få veiledning
om fellesskapsretten generelt og særlig om reglene for det
felles marked.
13) En effektiv håndheving av reglene for det felles marked og
passende tiltak for å løse problemer som borgere og foretak
støter på, er av avgjørende betydning for å hjelpe borgere
og foretak med å dra fordel av de frihetene som garanteres
ved traktaten. Ved å bygge videre på det samarbeidet som
allerede er oppnådd på området problemløsing, særlig
gjennom SOLVIT(9), bør medlemsstatene, med støtte
(5) KOM(2007) 502 endelig av 5.9.2007.
(6) KOM(2007) 727 endelig av 20.11.2007.
(7) Europaparlamentsresolusjon om de nasjonale dommernes rolle i det
europeiske rettssystemet (INI/2007/2027 av 9.7.2008), Europaparlamentsresolusjon om Kommisjonens rapport om konkurransepolitikk 2004
(INI/2005/2209 av 20.3.2006).
(8) Resolusjon vedtatt av Rådet og representantene for medlemsstatenes
regjeringer forsamlet i Rådet, 14757 av 28. oktober 2008.
(9) Kommisjonsmelding til Rådet, Europaparlamentet, Den økonomiske og
sosiale komité og Regionkomiteen kalt «Effektiv problemløsing i det indre
marked (SOLVIT)» (KOM(2001) 702 endelig av 27.11.2001).
Nr. 25/346
30.4.2015
fra Kommisjonen, gjøre problemløsingsordningene
mer effektive – enten ved nasjonale domstoler eller
gjennom utenrettslige ordninger – for å sikre en effektiv
klageadgang. Det er viktig å se nærmere på de forholdene
som er årsak til eventuelle problemer.
mellom de myndighetene som er ansvarlige for saker som
gjelder det felles marked på nasjonalt, regionalt og lokalt
plan, og som kan fungere som et referansepunkt for det
felles marked i forvaltningen,
14) Det er viktig med en løpende overvåking og vurdering
av nasjonal lovgivning siden dette gir mulighet til
å kontrollere hvor effektivt reglene for det felles
marked anvendes i praksis, og til å avdekke eventuelle
bestemmelser som hindrer borgere og foretak i å utnytte
reglene fullt ut. Arbeid av denne typen bør utføres mer
systematisk i alle medlemsstater.
2) å tilrettelegge for et aktivt samarbeid mellom de
forvaltningsmyndighetene som er ansvarlige for saker
som gjelder det felles marked i de ulike medlemsstatene,
og med Kommisjonen, gjennom tildeling av tilstrekkelige
ressurser,
15)Nylig gjennomførte Eurobarometer-undersøkelser(1)
samt henvendelser rettet til Kommisjonens informasjonsog problemløsingstjenester viser at det er nødvendig
å gi mer informasjon til borgere og foretak om deres
rettigheter i det felles marked for at de skal kunne utøve
disse rettighetene i praksis. Videre bør det bli mulig for
borgere og foretak å få hjelp når de utøver rettighetene.
For dette formål bør medlemsstatene, med støtte fra
Kommisjonen og i samarbeid med berørte parter når det
er hensiktsmessig, sørge for å gi praktiske opplysninger
og råd om spørsmål som berører borgere og foretak
som ønsker å oppholde seg, studere, arbeide, opprette
selskaper eller levere varer eller tjenester i en annen
medlemsstat.
16) I vedlegget til denne rekommandasjon fastsettes tiltak
som medlemsstatene bør treffe for å gjennomføre
denne rekommandasjon, og i tillegg er det en oversikt
over eksisterende praksis i visse medlemsstater som
disse tiltakene bygger på. Selv om visse tiltak til å
begynne med kan innebære kostnader, antas det at de
vil føre til innsparinger, for eksempel ved at nasjonal
forvaltningspraksis forenkles, og de bør på lang sikt føre
til en bedre virkemåte for det felles marked og dermed
være til fordel for både forbrukere og foretak.
17) Framdriften med hensyn til gjennomføringen av denne
rekommandasjon bør overvåkes i nært samarbeid
mellom Kommisjonen og medlemsstatene, herunder
gjennom drøftinger i Den rådgivende komité for det
indre marked (IMAC) på grunnlag av standardverdier
for referansemåling og indikatorer. For at Kommisjonen
skal kunne foreta en vurdering av virkningene av
denne rekommandasjon fire år etter offentliggjøringen
i Den europeiske unions tidende, bør medlemsstatene
tre år etter offentliggjøringen framlegge rapporter for
Kommisjonen om tiltak som er truffet for å gjennomføre
rekommandasjonen —
ANBEFALER MEDLEMSSTATENE
1)
å sikre og styrke en samordningsfunksjon for det felles
marked for å fremme en effektiv samordning hos og
(1)http://ec.europa.eu/internal_market/strategy/index_en.htm#061204
3) å treffe alle de tiltak som er nødvendige for å bedre
innarbeidingen av direktiver som påvirker det felles
marked,
4) å støtte Kommisjonens arbeid med markedsovervåking
og datainnsamling i den forbindelse ved aktivt å bidra
til dette arbeidet på fellesskapsplan og, dersom det er
relevant, ved å utføre lignende arbeid på nasjonalt plan,
5) å sikre at nasjonale myndigheter og tjenestemenn har
tilstrekkelig kunnskap om fellesskapsretten generelt og
særlig om reglene for det felles marked, slik at de er i
stand til å anvende reglene for det felles marked effektivt
og, dersom det er relevant, ta hensyn til reglene når de
utarbeider og innfører ny nasjonal lovgivning,
6) å tilrettelegge for og oppmuntre til raske og effektive
løsninger på problemer som borgere og foretak støter
på når de utøver sine rettigheter med hensyn til det
felles marked, generelt ved å treffe tiltak for å bedre
håndhevingen av reglene for det felles marked, og særlig
ved å sikre at det nasjonale rettsvesenet har tilstrekkelig
kunnskap om fellesskapsretten, herunder reglene for
det felles marked, samt ved å gi tilstrekkelig støtte til
problemløsingsordninger,
7) å regelmessig evaluere og vurdere nasjonal lovgivning
for å sikre at reglene for det felles marked overholdes
fullt ut, og samtidig gjennomgå eventuelle dispensasjoner
eller unntak som er fastsatt i gjeldende regler for det felles
marked,
8) å fremme tilgjengeligheten av praktiske opplysninger
om saker som gjelder det felles marked for foretak og
borgere,
9) å gjennomgå de tiltak og den praksis som er fastsatt i
vedlegget og, med hensyn til nasjonale institusjonelle
tradisjoner, vedta den praksis som vil eller kan forventes å
føre til en bedring i det felles markeds virkemåte, og som
er best egnet til å gjennomføre denne rekommandasjon,
30.4.2015
10) å samarbeide med Kommisjonen og andre medlemsstater om å overvåke gjennomføringen av denne
rekommandasjon, underrette Kommisjonen jevnlig om tiltak som treffes for å gjennomføre denne
rekommandasjon, og sende en sluttrapport til Kommisjonen tre år etter at denne rekommandasjon er
offentliggjort i Den europeiske unions tidende.
Utferdiget i Brussel, 29. juni 2009.
For Kommisjonen
Charlie McCREEVY
___________
Nr. 25/347
Nr. 25/348
VEDLEGG
Tiltak og praksis for å bedre det felles markeds virkemåte
1. TILTAK FOR Å SIKRE BEDRE SAMORDNING I SAKER SOM GJELDER DET FELLES MARKED
Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak:
a) gi en ny eller eksisterende myndighet innenfor den nasjonale forvaltningen ansvaret for å samordne saker som
gjelder det felles marked,
b) sikre samordning mellom departementer og offentlige organer i saker som gjelder det felles marked,
c) sikre samordning mellom departementer og offentlige organer på den ene siden og regionale og lokale
myndigheter på den andre siden samt innbyrdes mellom regionale myndigheter og innbyrdes mellom lokale
myndigheter,
d) sikre at relevante departementer og offentlige organer samt andre institusjoner tar hensyn til reglene for det
felles marked,
e) vurdere å samle ansvarsområdene for flere oppgaver som er knyttet til det felles marked under samme
myndighet, idet det tas hensyn til organiseringen av den nasjonale forvaltningen,
f) planlegge, overvåke og evaluere gjennomføringen av denne rekommandasjon.
Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak
Ansvar for samordning i saker
som gjelder det felles marked
– Visse offentlige organer ivaretar allerede noe som tilnærmet er en
samordningsfunksjon for det felles marked. De samarbeider tett med
andre myndigheter om saker som gjelder det felles marked, sikrer
at nasjonal lovgivning er forenlig med reglene for det felles marked
og har ansvaret for en rekke oppgaver i forbindelse med det felles
marked.
Samarbeid mellom departementer – Tverrdepartementale arbeidsgrupper for saker som gjelder det felles
marked, samler representanter for de relevante myndighetene.
Vertikal samordning
–
Det finnes særskilte nett, for eksempel på området offentlig innkjøp
eller markedstilsyn, som kobler sammen regionale og lokale
myndigheter. Disse nettene har felles databaser eller nettsteder.
– Regionale og lokale representanter deltar i tverrdepartementale
grupper i emner som er av interesse for dem.
Politisk synlighet
– Det gjennomføres regelmessige drøftinger på politisk nivå av saker
som gjelder det felles marked, for eksempel i underkomiteer i det
nasjonale ministerrådet.
–
Det nasjonale parlament deltar aktivt i analysen av saker som gjelder
det felles marked, for eksempel ved å utarbeide rapporter eller foreta
undersøkelser.
Forenlighet
– Et offentlig organ sikrer at nasjonal lovgivning er forenlig med
reglene for det felles marked, blant annet ved å granske utkastene til
nasjonal lovgivning.
Samle oppgaver knyttet til det
felles marked
– Visse offentlige organer har ansvaret for en rekke oppgaver som er
knyttet til det felles marked, for eksempel SOLVIT, IMI, meldinger
i henhold til europaparlamentsog rådsdirektiv 98/34/EF(1) og
rådsforordning (EF) nr. 2679/98(2) samt samordning av opprettelsen
av felles kontaktpunkter i henhold til lovgivningspakken om varer.
(1) Direktiv av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter (EFT L 204 av 21.7.1998,
s. 37).
(2) Forordning av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene (EFT L 337 av 12.12.1998, s. 8).
2. TILTAK SOM BEDRER SAMARBEIDET MELLOM MEDLEMSSTATER OG MED KOMMISJONEN
a) på permanent grunnlag sørge for relevant opplæring i språk, IT og andre emner samt øke bevisstheten om de
eksisterende nettene og om de relevante reglene for vern av opplysninger, slik at Fellesskapets nett (f.eks.
informasjonssystemet for det indre marked (IMI), RAPEX, RASFF, samarbeidsnettene for forbrukervern, samt
andre nett) blir fullstendig driftsklare på nasjonalt plan,
30.4.2015
30.4.2015
b) organisere – for eksempel gjennom eksisterende nett – utveksling av tjenestemenn som er ansvarlige for saker
som gjelder det felles marked, mellom nasjonale forvaltninger,
c) sikre at det aktive samarbeidet mellom myndigheter som er ansvarlige for saker som gjelder det felles marked
i ulike medlemsstater, er en del av den nasjonale forvaltningskulturen,
d) treffe organisatoriske tiltak for å sikre at medlemsstatene er i stand til å svare raskt på Kommisjonens
anmodninger om opplysninger om anvendelsen av reglene for det felles marked på nasjonalt plan, særlig i lys
av EUs forsøksprosjekt(1) og framgangsmåter ved overtredelser.
Samarbeid mellom nasjonale
myndigheter
– De nordiske og baltiske statene samarbeider nært om markedstilsyn,
gjennomføring av europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/123/EF av
12. desember 2006 om tjenester i det indre marked(1) og om andre saker
som gjelder det felles marked.
– Nasjonale myndigheter samarbeider på områdene offentlig innkjøp
(f.eks. gjennom nettet for offentlig innkjøp) og markedstilsyn.
Nasjonale markedstilsynsmyndigheter på området forbruksvaresikkerhet
(ikke næringsmidler) samarbeider nært via PROSAFE-nettet, og
informasjonssystemet ICSMS forenkler markedstilsynet med tekniske
produkter.
Utveksling mellom
forvaltningsmyndigheter
– Nasjonale konkurransemyndigheter er involvert i utveksling av nasjonale
tjenestemenn innenfor rammen av Det europeiske konkurransenett.
– Flere nasjonale markedstilsynsmyndigheter og myndigheter med
ansvar for å håndheve forbrukervernlovgivning, deltar i utvekslinger av
tjenestemenn innenfor rammen av nettet for forbrukersikkerhet i henhold
til europaparlamentsog rådsdirektiv 2001/95/EF(2) og europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 2006/2004(3).
Støtte i form av økonomiske og
menneskelige ressurser
–Det er utpekt separate arbeidsgrupper som skal opprette
informasjonssystemet for det indre marked (IMI), og de har fått
tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til å utvikle IMI i
sine medlemsstater.
Opplæring
– Etter at representanter for de nasjonale myndighetene har fulgt
Kommisjonens opplæring, lærer de opp andre medlemmer av IMI-nettet
på nasjonalt plan. En slik praksis fungerer best når opplæringsrollen inngår
i tjenestemennenes stillingsbeskrivelse.
(1) EUT L 376 av 27.12.2006, s. 36.
(2) EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4.
(3) EUT L 364 av 9.12.2004, s. 1.
3. TILTAK FOR Å BEDRE INNARBEIDINGEN AV REGLENE FOR DET FELLES MARKED
a) forberede seg effektivt og i god tid til innarbeidingen, anvendelsen og håndhevingen av direktivene for det
felles marked på nasjonalt plan,
b) sikre at alle berørte tjenestemenn samarbeider nært med hverandre, og at alle tjenestemenn med ansvar for
innarbeiding og anvendelse av et direktiv på nasjonalt plan også deltar i forhandlingene om direktivet,
c) bedre samarbeidet mellom den nasjonale forvaltningen og nasjonale, regionale og desentraliserte parlamenter
og de regionale og lokale myndighetene som er involvert i innarbeidingen, og om nødvendig gi dem alle
relevante opplysninger om forhandlingene og innarbeidingsprosessen,
(1) Prøvingsfasen i EUs forsøksprosjekt, som har som formål å sikre hurtigere svar på forespørsler og klager med hensyn til riktig
tolkning og gjennomføring av fellesskapsretten gjennom en mer uformell arbeidsmetode mellom Kommisjonen og medlemsstatene,
ble lansert i april 2008 i samarbeid med 15 medlemsstater.
Nr. 25/349
Nr. 25/350
d) når det er nødvendig, informere berørte parter under innarbeidingsprosessen om forslag til regelverk for det
felles marked som kan være av interesse for foretak og borgere,
e) unngå utfyllende bestemmelser som ikke er nødvendige for å innarbeide et direktiv(1),
f) forenkle dialogen med Kommisjonen om innarbeidingen av direktiver om det felles marked ved hjelp av flere
ulike midler, herunder sammenligningstabeller, som har som mål å gjøre nasjonal lovgivning mer oversiktlig
og brukervennlig.
Forberedelser i god tid
– Nasjonale konsekvensanalyser utarbeides når Kommisjonen framlegger
et direktiv. De omfatter en detaljert analyse av konsekvensene for den
berørte medlemsstaten og eventuelle konsekvenser av innarbeidingen eller
anvendelsen. De ajourføres løpende gjennom hele innarbeidingsprosessen.
Kontinuitet
– Det er et nært samarbeid mellom tjenestemenn som er involvert i
forhandling, innarbeiding og håndheving av direktiver. Behovet for slik
kontinuitet understrekes i nasjonale retningslinjer for innarbeiding.
Samarbeid med parlamenter
– Informasjon om utviklingen med hensyn til innarbeiding av
fellesskapsdirektiver sendes på et tidlig tidspunkt og regelmessig til
nasjonale parlamenter, blant annet gjennom en kvartalsvis resultattavle
om innarbeiding.
Samarbeid med regionale og
lokale myndigheter
–
Tjenestemenn fra regionale eller desentraliserte myndigheter er involvert i
arbeidet til tverrdepartementale samordningsgrupper for innarbeiding.
–
Det organiseres opplæring i og konferanser om innarbeidingsprosessen for
offentlig forvaltning på alle nivåer og for ikke-statlige organisasjoner.
Kommunikasjon med berørte
parter
– Offentligheten har tilgang til en forenklet innarbeidingsdatabase via
Internett. Informasjon om utviklingen i innarbeidingen gjøres tilgjengelig
på departementenes nettsteder, og en liste over direktiver som ikke er blitt
innarbeidet i tide, offentliggjøres på Internett.
– Nasjonale myndigheter er forpliktet til å utarbeide en veiledning for
borgerne om nye innarbeidingsbestemmelser minst tolv uker før de trer i
kraft.
Unngå «unødvendige
tilleggskrav»
–
Det er innført særlige framgangsmåter for å håndtere og kontrollere risikoen
for at det tilføyes åpenbart unødvendige tiltak når direktiver innarbeides,
for eksempel at en utpekt regjeringskomité foretar en systematisk kontroll
av utkast til nasjonal innarbeiding som går lenger enn kravene i direktivet.
Sammenlignings-tabeller
–
Sammenligningstabeller brukes til informasjon og analyse.
4. TILTAK FOR Å OVERVÅKE MARKEDER OG SEKTORER BEDRE MED HENBLIKK PÅ Å AVDEKKE
EVENTUELLE MANGLER I DET FELLES MARKEDS VIRKEMÅTE
a) samle inn kvalitative og kvantitative opplysninger om markeder eller sektorer som overvåkes, for eksempel fra
markedsanalyser som utføres av akademikere, rådgivere eller berørte parter, eller fra nasjonale statistikkontorer
og klagebehandlingsorganer,
b) kartlegge lokale informasjonskilder og gjøre det lettere for lokale berørte parter å engasjere seg i
markedsovervåkingsprosessen, for eksempel ved å organisere lokale samråd eller møter mellom Kommisjonen
og viktige lokale berørte parter,
c) delta i særlige sider ved overvåkingsarbeidet, som konkurranseanalyse, vurdering av regelverket eller innsamling
av opplysninger for å måle hvordan markedene virker for forbrukerne (f.eks. gjennom regelmessig innsamling
av gjennomsnittspriser på sammenlignbare forbruksvarer og -tjenester, klassifisering av forbrukerklager og
utvikling av passende indikatorer for å måle kvaliteten på håndhevingen).
(1) Uten at det berører innarbeidingen av bestemmelser som fastsetter minstekrav i direktiver, som er et resultat av delt kompetanse i
henhold til EF-traktaten (særlig traktatens artikkel 137).
30.4.2015
30.4.2015
Innsamling av opplysninger
– Medlemsstatene gir Kommisjonen opplysninger om markedene og
sektorene som overvåkes (f.eks. innenfor rammen av markedsovervåkingen
av detaljhandelen).
Særlige sider ved overvåkingen
– Det foretas overvåking også fra et forbrukersynspunkt (f.eks.
offentliggjøres årlig en indeks over forbrukernes situasjon der 57 markeder
sammenlignes med hverandre, og disse metodene brukes også i andre
medlemsstater) eller et konkurransesynspunkt (f.eks. overvåking av en
nasjonal detaljhandelssektor ut fra et konkurransesynspunkt).
Overvåking på nasjonalt plan
– Det er foretatt en forsøksanalyse i nært samarbeid med Kommisjonen for
å undersøke om Kommisjonens metoder kan brukes på nasjonalt plan, og
for å gi en rettesnor for videre grundige analyser i medlemsstatene.
5. TILTAK FOR Å BEDRE ANVENDELSEN AV REGLENE FOR DET FELLES MARKED
Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak med hensyn til tjenestemenn som er ansvarlige for å anvende
reglene for det felles marked:
a) sørge for opplæring i fellesskapsretten generelt og særlig i reglene for det felles marked når de tiltrer en stilling,
b) opprette løpende programmer for opplæring på arbeidsplassen i fellesskapsretten generelt og særlig i reglene
for det felles marked,
c) sørge for praktisk veiledning og rådgivning med hensyn til reglene for det felles marked og anvendelsen av
dem.
Opplæring
– Det gis obligatorisk opplæring i fellesskapsretten for tjenestemenn.
Fellesskapsretten er for eksempel en obligatorisk del av forberedelsene
for å få adgang til en karriere innen offentlig forvaltning. Det holdes
obligatoriske seminarer om offentlig forvaltning, herunder en innføring i
fellesskapssaker.
Løpende opplæring på
arbeidsplassen
– Det gis opplæring i saker som gjelder Fellesskapet og det felles marked
gjennom opplæringsmoduler på nettet. Det utarbeides regelmessige
nyhetsbrev og holdes konferanser eller regelmessige kurs innenfor den
nasjonale forvaltningen.
–
Det finnes særlige opplæringsprogrammer for tjenestemenn om det indre
marked.
Praktisk veiledning og rådgivning –
En særskilt veiledning om det indre marked hjelper nasjonale tjenestemenn
med å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter. I tillegg utarbeides det
detaljerte retningslinjer om gjensidig godkjenning etter vedtakelsen av
lovgivningspakken om varer.
– En utpekt brukerstøtte håndterer spørsmål fra tjenestemenn om det felles
marked.
– En forklarende veiledning om hvordan en rettsakt skal forstås og tolkes,
offentliggjøres på de nasjonale departementenes nettsteder for å gi særlige
opplysninger om anvendelsen.
Utdanning og prøver i
fellesskapsretten og reglene for
det felles marked
–
Fellesskapsretten er en obligatorisk del av jusstudiet.
– Tjenestemenn må bestå en eksamen som omfatter fellesskapsretten
og reglene for det felles marked for å kunne tiltre en stilling i offentlig
forvaltning.
6. TILTAK FOR Å STYRKE HÅNDHEVINGEN AV REGLENE FOR DET FELLES MARKED OG FREMME
PROBLEMLØSINGSORDNINGER
1) Utenrettslige problemløsingsordninger
a) sikre at oversiktlige, enkle og økonomisk overkommelige framgangsmåter er tilgjengelige for borgere og
foretak med hensyn til alternativ tvisteløsning,
b) delta i og aktivt bidra til at de problemløsingsordningene som finnes på fellesskapsplan, for eksempel SOLVIT
og EUs forsøksprosjekt, virker i praksis og videreutvikles, særlig ved å stille tilstrekkelige ressurser til rådighet,
Nr. 25/351
Nr. 25/352
c) gi borgere og foretak tilstrekkelige opplysninger – på nettsteder som gjelder det felles marked – om eksisterende
problemløsingsordninger på nasjonalt plan og på fellesskapsplan,
d) løse de underliggende årsakene til de problemene som fører til at problemløsingsordninger brukes.
2) Nasjonalt rettsvesen
a) sørge for grunnleggende opplæring i fellesskapsretten generelt og særlig i reglene for det felles marked for
dommere som tiltrer en stilling, samt løpende programmer for opplæring på arbeidsplassen, herunder gjennom
det europeiske nettet for juridisk opplæring(1), som organiserer og finansierer utveksling av dommere,
b) sikre enkel tilgang til fullstendige og ajourførte opplysninger om de delene av Fellesskapets regelverk og
rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol som gjelder det felles marked, herunder gjennom
Fellesskapets framtidige e-justisportal(2), som vil fungere som et elektronisk tilknytningspunkt for opplysninger
om europeiske justissaker, og som adgang til europeisk domstolsbehandling,
c) oppfordre nasjonale domstoler til å samle inn og gjøre tilgjengelig opplysninger om viktige nasjonale dommer
på området for det felles marked, særlig nasjonale dommer om anvendelse av foreløpige rettsavgjørelser fra De
europeiske fellesskaps domstol.
Alternative
tvisteløsningsordninger
–
Det finnes et nett av små domstoler for sivile saker, beregnet på små tvister,
slik at avgjørelser kan treffes på en raskere, mer effektiv og billigere måte.
Det omfatter rettslig og utenrettslig tvisteløsning.
Deltaking i Fellesskapets
– Når samarbeidet med en vedkommende nasjonal myndighet ikke har
alternative tvisteløsningsordninger
vært tilfredsstillende, tar SOLVIT-sentrene saken til et høyere nivå i
forvaltningen som en andre utvei for å finne en løsning.
Informasjon om alternative
tvisteløsningsordninger
–
SOLVIT fremmes gjennom et nærmere samarbeid med grupper av berørte
parter og ved at det sendes ut faktablad til dem.
Opplæring
–
Justisdepartementet organiserer særlige kurs for dommere i reglene for det
felles marked.
– Opplæringsprogrammer i fellesskapsretten er obligatoriske for dommere
under utdanning.
Enkel tilgang til opplysninger
Utveksling av viktige nasjonale
dommer som gjelder anvendelsen
av reglene for det felles marked
–
Sammendrag av Fellesskapets rettspraksis til bruk i rettsvesenet utarbeides
av en særlig enhet i et nasjonalt departement som er spesialisert på regler
for det felles marked.
–
Sammendrag av viktige dommer offentliggjøres i en rettstidende.
– Nasjonale domstoler er forpliktet til å rapportere viktige dommer
som gjelder fellesskapsretten og foreløpige rettsavgjørelser, og disse
offentliggjøres i et nyhetsbrev.
7. TILTAK FOR Å FREMME EN LØPENDE VURDERING AV NASJONAL LOVGIVNING
a) utvikle en systematisk metode for å overvåke og evaluere nasjonal lovgivning om gjennomføring av regler for
det felles marked med henblikk på å avdekke eventuell inkonsekvens når det gjelder anvendelsen, herunder
gjennom samråd med berørte parter, tilbakemeldinger gjennom de eksisterende problemløsingsordningene
osv.,
b) når det er mulig, gjennomgå gjeldende nasjonale regler og forvaltningspraksis for å identifisere bestemmelser
som kan hindre borgere og foretak i å få fullt utbytte av mulighetene i det felles marked, og ved behov tilpasse
de nasjonale rammereglene,
(1)http://www.ejtn.net/www/en/html/index.htm
(2) Den europeiske e-justisportalen skal lanseres 14. desember 2009.
30.4.2015
30.4.2015
c) treffe organisatoriske tiltak for å sikre nøye overvåking av rettspraksisen ved De europeiske fellesskaps
domstol, og i den forbindelse regelmessig vurdere om nasjonal lovgivning og forvaltningspraksis er forenlig
med reglene for det felles marked.
Evaluering av gjennomføringen
– Utarbeiding i ettertid av konsekvensanalyserapporter og revisjoner for å
overvåke gjennomføringen av direktiver om det felles marked.
– Utarbeiding av en systematisk framgangsmåte for samråd med berørte
parter for å drøfte hvordan (og om) utvalgte pakker med innbyrdes
sammenhengende regler for det felles marked gjennomføres, og hvilken
virkning de har for foretak og borgere.
Gjennomgåelse av nasjonale – Omfattende gjennomgåelse av nasjonal lovgivning på området fritt
regler og framgangsmåter
varebytte og fri bevegelighet for tjenester.
Kontroll
av
av
Domstolens
rettsavgjørelser
virkningene –
foreløpige
Nasjonale myndigheter analyserer systematisk om nasjonal lovgivning bør
endres etter de seneste dommene i Domstolen.
8. TILTAK FOR Å INFORMERE BORGERE OG FORETAK BEDRE OM DERES RETTIGHETER I DET FELLES
MARKED
a) fremme og øke bevisstheten om Fellesskapets informasjonstjenester(1) innenfor den nasjonale forvaltningen og
eksternt på nasjonalt, regionalt og lokalt plan i henhold til Kommisjonens arbeid, særlig om bistandstjenestene
for det felles marked (SMAS),
b) sikre økt samordning mellom nasjonale kontaktpunkter som er ansvarlige for Fellesskapets informasjonstjenester,
c) gjøre praktiske opplysninger om rettigheter og plikter med hensyn til det felles marked tilgjengelige på andre
språk og lett tilgjengelige på et nettsted, og innføre tydelige krysshenvisninger mellom alle relevante nasjonale
portaler og fellesskapsportaler med opplysninger om det felles marked, særlig gjennom portalen «Ditt Europa»,
d) organisere opplysningskampanjer og -programmer om det felles markeds fordeler og muligheter.
Fremming av Fellesskapets
informasjonstjenester
– Målrettede opplysninger til de mest berørte gruppene er tilgjengelig via
Internett, brosjyrer, flygeblader, seminarer og holdningskampanjer.
Samordning av Fellesskapets
– En samordningsgruppe samler kontaktpunktene for Europe Direct,
informasjonstjenester på nasjonalt
Enterprise Europe Network, Eurojus, Det europeiske nett av
plan
forbrukersentre (ECC Net) og FIN-NET.
Lett tilgjengelig informasjon
– En stor mengde informasjon og råd om det felles marked for utenlandske
borgere og foretak og for borgere som vil reise utenlands, er tilgjengelig på
horisontale portaler for e-forvaltning, på nasjonale nettsteder med fokus på
fellesskapssaker eller på særlige nettsteder rettet mot foretak eller borgere.
– Det er planer om en nasjonal informasjonskilde på nettet for det felles
marked. Den skal sponses av én statlig myndighet og vedlikeholdes av alle
de andre berørte myndighetene.
Opplysningskampanjer
– Det utarbeides et opplysningsprogram for det felles marked som vil
omfatte publikasjoner, kurs og åpne foredrag, med henblikk på å informere
borgere og foretak om mulighetene i det felles marked.
(1) For eksempel Europe Direct, Citizens’ Signpost Service, Ditt Europa, EURES, Det europeiske nett av forbrukersentre, Enterprise
Europe Network.
Nr. 25/353
Nr. 25/354
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EF) nr. 2009/44/EF
30.4.2015
2015/EØS/25/33
av 6. mai 2009
om endring av direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for
verdipapir og direktiv 2002/47/EF om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse, med omsyn til
samankopla system og gjeldsfordringar(*)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET
EUROPEISKE UNIONEN HAR —
FOR
DEN
fellesskapet, særleg artikkel 95,
med tilvising til framlegget frå Kommisjonen,
med tilvising til fråsegna frå Den europeiske sentralbanken(1),
med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og
sosialutvalet(2),
etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i
traktaten(3), og
1) Ved europaparlamentsog rådsdirektiv 98/26/EF(4)
vart det innført ei ordning der endeleg oppgjer for
overføringsordrar og avrekning i tillegg til fullbyrding
av trygd vert sikra for både innanlandske og utanlandske
deltakarar i betalingssystem og oppgjerssystem for
verdipapir.
2) I vurderingsrapporten frå Kommisjonen av 7. april
2006 om direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer vart det
slått fast at direktiv 98/26/EF generelt sett verkar godt.
I rapporten vart det streka under at visse vesentlege
endringar kan vere på veg innanfor betalingssystem og
oppgjerssystem for verdipapir, og det vart òg slått fast at
direktiv 98/26/EF bør gjerast klarare og enklare.
3) Den viktigaste endringa er likevel det aukande talet på
koplingar mellom system som på tidspunktet då utkastet
til direktiv 98/26/EF vart utarbeidd, nesten utelukkande
var verksame på eit nasjonalt og uavhengig plan. Denne
endringa er eit av resultata av europaparlamentsog
endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) og vedlegg XII
(Fri bevegelighet for kapital), se EØS-tillegget til Den europeiske unions
tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 23.
(1) TEU C 216 av 23.8.2008, s. 1.
(2) Fråsegn gjeven 3. desember 1990 (enno ikkje offentleggjord i TEU).
(3) Europaparlamentsfråsegn av 18. desember 2008 (enno ikkje offentleggjord
i TEU), og rådsavgjerd av 27. april 2009.
(4) TEF L 166 av 11.6.1998, s. 45.
rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder
for finansielle instrumenter(5) og dei europeiske
åtferdsreglane for klarering og oppgjer. Med sikte på
tilpassing til denne utviklinga bør omgrepet «samverkande
system» og ansvaret til dei systemansvarlege gjerast
klarare.
4) Ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/47/EF(6)
vart det skapt ei rettsleg ramme i Fellesskapet for bruk
av finansiell trygdgjeving på tvers av landegrensene, og
dermed vart dei fleste formelle krava som tidlegare galdt
for avtaler om finansiell trygdgjeving, oppheva.
5)Den europeiske sentralbanken har vedteke å
godkjenne bruken av gjeldsfordringar som trygd i
kredittransaksjonar i eurosystemet frå 1. januar 2007.
For å få størst mogleg økonomisk verknad av bruken
av gjeldsfordringar har Den europeiske sentralbanken
tilrådd ei utviding av verkeområdet for direktiv
2002/47/EF. I vurderingsrapporten frå Kommisjonen av
20. desember 2006 om direktivet om avtaler om finansiell
trygdgjeving (2002/47/EF) vart dette spørsmålet
teke opp, og rapporten slutta seg til fråsegna frå Den
europeiske sentralbanken. Bruken av gjeldsfordringar
vil auke omfanget av tilgjengeleg trygd. Dessutan vil ei
ytterlegare harmonisering på området betalingssystem
og oppgjerssystem for verdipapir medverke til like
konkurransevilkår for kredittinstitusjonane i alle
medlemsstatane. Dersom bruken av gjeldsfordringar
som trygd vert gjord endå enklare, vil òg forbrukarar og
debitorar tene på dette, ettersom bruken av gjeldsfordringar
som trygd i siste instans kan føre til sterkare konkurranse
og meir tilgjengeleg kreditt.
6) For å lette bruken av gjeldsfordringar er det viktig
å oppheve eller forby administrative reglar som t.d.
meldings- og registreringsplikt, som i praksis vil gjere
det umogleg å overdra gjeldsfordringar. For ikkje å
bringe trygdinnehavarane i ein vanskeleg situasjon bør
likeins debitorar på ein gyldig måte kunne gje avkall
på motrekningsretten sin overfor kreditorar. Med den
same grunngjevinga bør det òg vere mogleg for debitor
å gje avkall på bankløyndomsreglar fordi det elles kan
vere vanskeleg for trygdinnehavaren å få tilstrekkelege
opplysningar til å kunne gjere ei korrekt vurdering av
verdien til dei underliggjande gjeldsfordringane. Desse
føresegnene bør ikkje røre ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2008/48/EF av 23. april 2008 om
forbrukerkredittavtaler(7).
(5) TEU L 145 av 30.4.2004, s. 1.
(6) TEF L 168 av 27.6.2002, s. 43.
(7) TEU L 133 av 22.5.2008, s. 66.
30.4.2015
7) Medlemsstatane har ikkje nytta høvet i artikkel 4
nr. 3 i direktiv 2002/47/EF til ikkje å godkjenne
trygdinnehavaren sin rett til tileigning. Den nemnde
føresegna bør difor opphevast.
8)
Direktiv 98/26/EF og 2002/47/EF bør difor endrast.
9) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtala
om betre regelverksutforming(1) vert medlemsstatane
oppmoda til, både for sitt eige føremål og i interessa til
Fellesskapet, å utarbeide og offentleggjere eigne tabellar
som i størst mogleg grad viser samanhengen mellom dette
direktivet og innarbeidingstiltaka —
VEDTEKE DETTE DIREKTIVET:
Artikkel 1
Endringar av direktiv 98/26/EF
I direktiv 98/26/EF vert det gjort følgjande endringar:
1) Synsmåte 8 vert oppheva.
2) Ny synsmåte 14a) skal lyde:
«14a) Nasjonale rette styresmakter eller tilsynsstyresmakter
bør sikre at dei som er ansvarlege for dei systema
som utgjer dei samverkande systema, i størst mogleg
grad er vortne samde om felles reglar for tidspunktet
for innføring i dei samverkande systema. Nasjonale
rette styresmakter eller tilsynsstyresmakter bør
sikre at reglane for tidspunktet for innføring i eit
samverkande system vert samordna så langt det er
mogleg og naudsynt, for å unngå rettsleg uvisse ved
eventuelt mishald i eit deltakande system.»
3) Ny synsmåte 22a) skal lyde:
«22a) Med omsyn til samverkande system kan mangel på
samordning om kva reglar som gjeld på tidspunktet
for innføring og for det ugjenkallelege aspektet,
utsetje deltakarar i eit system eller jamvel den
systemansvarlege sjølv, for ringverknader av
mishald i eit anna system. For å unngå systemrisiko
er det ønskjeleg å fastsetje at dei systemansvarlege
i samverkande system samordnar reglane for
tidspunktet for innføring og det ugjenkallelege
aspektet i dei systema som dei har ansvaret for.»
(1) TEU C 321 av 31.12.2003, s. 1.
Nr.25/355
4) I artikkel 1 vert det gjort følgjande endringar:
a) I bokstav a) vert ordet «ECU» bytt ut med ordet «euro»,
b) I bokstav c) skal andre strekpunktet lyde:
«— transaksjonar
som
sentralbankane
i
medlemsstatane
eller
Den
europeiske
sentralbanken utfører i eigenskap av å vere
sentralbankar.»
a) I bokstav a) vert det gjort følgjande endringar:
i) første strekpunktet skal lyde:
«— mellom tre eller fleire deltakarar, ikkje
medrekna den systemansvarlege, eit eventuelt
oppgjersføretak, ein eventuell sentral motpart,
ein eventuell klareringssentral eller ein
eventuell indirekte deltakar, som har felles
reglar og standardiserte framgangsmåtar for
klarering, gjennom ein sentral motpart eller
ikkje, eller utføring av overføringsordrar
mellom deltakarane,»
ii) følgjande ledd vert sett inn:
«Ei ordning som er innført mellom samverkande
system, utgjer ikkje eit system.»
b) I bokstav b) skal første og andre strekpunktet lyde:
«— ein kredittinstitusjon slik det er definert i artikkel 4
nr. 1 i europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/48/
EF av 14. juni 2006 om adgang til å starte og utøve
virksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)
(*), medrekna dei institusjonane som er oppførte
i artikkel 2 i det nemnde direktivet,
— eit verdipapirføretak slik det er definert i artikkel 4
nr. 1 punkt 1) i europaparlamentsog rådsdirektiv
2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for
finansielle instrumenter(**), bortsett frå dei
institusjonane som er oppførte i artikkel 2 nr. 1 i
det nemnde direktivet,
________________
(*) TEU L 177 av 30.6.2006, s. 1.
(**)TEU L 145 av 30.4.2004, s. 1.»
c) I bokstav f) vert det gjort følgjande endringar:
i) første leddet skal lyde:
«f) «deltakar» ein institusjon, ein sentral motpart,
eit oppgjersføretak, ein klareringssentral eller
ein systemansvarleg.»
Nr. 25/356
ii) tredje leddet skal lyde:
«For føremåla med dette direktivet kan ein
medlemsstat avgjere at ein indirekte deltakar
kan reknast som deltakar dersom systemrisikoen
rettferdiggjer det. Når ein indirekte deltakar vert
rekna som deltakar på grunn av systemrisiko,
avgrensar ikkje dette ansvaret til den deltakaren
som den indirekte deltakaren nyttar til å sende
overføringsordrar gjennom systemet.»
d) Bokstav g) skal lyde:
«g)«indirekte deltakar» ein institusjon, ein sentral
motpart, eit oppgjersføretak, ein klareringssentral
eller ein systemansvarleg som har gjort ei avtale
med ein institusjon som tek del i eit system som
utfører overføringsordrar, som gjer det mogleg for
den indirekte deltakaren å sende overføringsordrar
gjennom systemet dersom den systemansvarlege
kjenner den indirekte deltakaren.»
e) Bokstav h) skal lyde:
«h) «verdipapir» alle dei instrumenta som er nemnde i
del C i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF,»
f) I bokstav i) skal første strekpunktet lyde:
«— ein instruks frå ein deltakar om å stille ein
pengesum til rådvelde for ein mottakar ved å gjere
ei postering på kontoen til ein kredittinstitusjon,
ein sentralbank, ein sentral motpart eller
eit oppgjersføretak, eller ein instruks som
inneber overtaking eller oppfylling av ein
betalingsskyldnad slik det er definert i reglane for
systemet, eller»
g) Bokstav l) skal lyde:
«l) «oppgjerskonto» ein konto hjå ein sentralbank, eit
oppgjersføretak eller ein sentral motpart som vert
nytta til plassering av midlar eller verdipapir, og til
oppgjer av transaksjonar mellom deltakarane i eit
system,»
h) Bokstav m) skal lyde:
«m)«trygd» alle omsetjelege eigedelar, medrekna,
utan avgrensingar, finansiell trygdgjeving
slik det er nemnt i artikkel 1 nr. 4 bokstav a)
i europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/47/
EF av 6. juni 2002 om avtaler om finansiell
sikkerhetsstillelse(*), som vert stilte til rådvelde
som pant (medrekna pengar som vert stilte til
rådvelde som pant), som attkjøpsavtale eller som
30.4.2015
ein liknande avtale eller på annan måte, for å
tryggje rettane og skyldnadene som kan følgje i
samband med eit system, eller som vert stilte til
rådvelde for sentralbankane i medlemsstatane eller
for Den europeiske sentralbanken,
_______________
(*) TEF L 168 av 27.6.2002, s. 43.»
i) Følgjande nye bokstavar n)-p) skal lyde:
«n)«bankdag» eit tidsrom som omfattar oppgjer
som vert gjennomførte både dag og natt, og
som omfattar alle hendingar gjennom heile
verksemdssyklusen til eit system,
o) «samverkande system» to eller fleire system der
dei systemansvarlege har gjort ei avtale med
kvarandre om utføring av overføringsordrar på
tvers av systema,
p)«systemansvarleg» den eininga eller dei
einingane som har det rettslege ansvaret for
drifta av eit system. Ein systemansvarleg kan òg
verke som oppgjersføretak, sentral motpart eller
klareringssentral.»
a) Nr. 1 skal lyde:
«1. Overføringsordrar og avrekning skal ha
rettsverknad og vere bindande for tredjemann, òg i
tilfelle der det er innleidd insolvenshandsaming mot
ein deltakar, på det vilkåret at overføringsordrane vart
lagde inn i systemet før ei insolvenshandsaming slik det
er definert i artikkel 6 nr. 1, vart innleidd. Dette skal òg
gjelde i tilfelle der det er innleidd insolvenshandsaming
mot ein deltakar (i det aktuelle systemet eller i eit
samverkande system) eller mot den systemansvarlege
for eit samverkande system som ikkje er ein deltakar.
Dersom overføringsordrane vert lagde inn i systemet
etter at det vart innleidd insolvenshandsaming, og
dei vert utførte på den bankdagen, slik det er definert
i reglane for systemet, då denne handsaminga vert
innleidd, skal dei berre ha rettsverknad eller vere
bindande for tredjemann dersom den systemansvarlege
kan prove at han på tidspunktet då desse
overføringsordrane vart ugjenkallelege, verken hadde
kjennskap til eller burde ha hatt kjennskap til at det var
innleidd insolvenshandsaming.»
b) Nytt nr. 4 skal lyde:
«4. Når det gjeld samverkande system, skal kvart
system i sine eigne reglar fastsetje tidspunktet for
innføring i systemet sitt, på ein slik måte at det i størst
mogleg grad vert sikra at reglane for alle aktuelle
samverkande system vert samordna for dette føremålet.
Med mindre det er uttrykkjeleg fastsett i reglane for alle
dei systema som inngår i det samverkande systemet,
skal reglane til eitt system for tidspunktet for når ein
overføringsordre er gått inn, ikkje verte påverka av
reglane til andre system som det samverkar med.»
30.4.2015
7) Artikkel 4 skal lyde:
«Artikkel 4
Medlemsstatane kan fastsetje at innleiing av
insolvenshandsaming mot ein deltakar eller ein
systemansvarleg for eit samverkande system ikkje skal vere
til hinder for at midlar eller verdipapir som er disponible
på oppgjerskontoen til deltakaren, kan nyttast til å innfri
skyldnadene hans i systemet eller i eit samverkande system
på den bankdagen då insolvenshandsaminga vert innleidd.
Medlemsstatane kan òg fastsetje at ein kredittfasilitet
som ein slik deltakar har fått tildelt innanfor systemet,
mot ei disponibel og reell trygd vert nytta til å innfri dei
skyldnadene som deltakaren har i systemet eller i eit
samverkande system.»
8) I artikkel 5 skal nytt ledd lyde:
«Når det gjeld samverkande system, skal kvart system
i sine eigne reglar fastsetje tidspunktet for når ein
overføringsordre vert ugjenkalleleg på ein slik måte at det
i størst mogleg grad vert sikra at reglane for alle aktuelle
samverkande system vert samordna for dette føremålet.
Med mindre det er uttrykkjeleg fastsett i reglane for alle
dei systema som inngår i det samverkande systemet,
skal reglane til eitt system for tidspunktet for når ein
overføringsordre vert ugjenkalleleg, ikkje verte påverka av
reglane til andre system som det samverkar med.»
«Artikkel 7
Ei insolvenshandsaming skal ikkje ha tilbakeverkande
kraft på dei rettane og skyldnadene som ein deltakar har
som følgje av eller i samband med deltaking i eit system før
tidspunktet for innleiing av insolvenshandsaminga slik det
er definert i artikkel 6 nr. 1. Dette skal mellom anna gjelde
med omsyn til rettane og skyldnadene til ein deltakar i eit
samverkande system, eller til ein systemansvarleg for eit
samverkande system som ikkje er ein deltakar.»
10)Artikkel 9 skal lyde:
«Artikkel 9
1. Dei rettane til trygd som ein systemansvarleg eller
ein deltakar har fått tildelt innanfor ramma av eit system
eller eit samverkande system, og dei rettane til trygd som
sentralbankane i medlemsstatane eller Den europeiske
sentralbanken har fått tildelt, skal ikkje påverkast av
insolvenshandsaming mot
a)deltakaren (i det aktuelle systemet eller i eit
samverkande system),
b) den systemansvarlege for eit samverkande system som
ikkje er deltakar,
Nr.25/357
c) ein motpart til sentralbankane i medlemsstatane eller
for Den europeiske sentralbanken, eller
d) tredjemann som stilte trygda.
Slik trygd kan verte realisert for å oppfylle desse rettane.
2. Dersom verdipapir, medrekna rettar til verdipapir,
vert stilte som trygd for deltakarar, systemansvarlege
eller sentralbankar i medlemsstatane eller Den europeiske
sentralbanken slik det er gjort greie for i nr. 1, og retten
deira til desse verdipapira eller den retten som ein eventuell
fullmektig, agent eller tredjemann har som handlar på
deira vegner, er oppført i samsvar med lovgjevinga i eit
register, på ein konto eller i ein verdipapirsentral i ein
medlemsstat, skal dei rettane som desse einingane har som
trygdinnehavararar med omsyn til desse verdipapira, vere
underlagde lovgjevinga i denne medlemsstaten.»
«Artikkel 10
1. Medlemsstatane skal avgjere kva system og høvesvise
systemansvarlege som skal omfattast i verkeområdet for
dette direktivet, og melde frå til Kommisjonen om dette og
om kva styresmakter som dei har oppnemnt i samsvar med
artikkel 6 nr. 2.
Den systemansvarlege skal opplyse den medlemsstaten
som har lovgjevinga som han er underlagd, om kven som
er deltakarar i systemet, medrekna eventuelle indirekte
deltakarar, og om eventuelle endringar med omsyn til
desse.
I tillegg til dei opplysningane som er nemnde i andre leddet,
kan medlemsstatane krevje at system som høyrer inn under
deira jurisdiksjon, skal underleggjast krav om tilsyn eller
godkjenning.
Alle som har ei rettkomen interesse, kan krevje opplysningar
av ein institusjon om kva system han tek del i, og om kva
hovudreglar som gjeld for verkemåten til desse systema.
2. Eit system som vert rekna som system før dei nasjonale
føresegnene som gjennomfører europaparlamentsog
rådsdirektiv 2009/44/EF av 6. mai 2009 om endring av
direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem
og i oppgjerssystem for verdipapir og direktiv 2002/47/EF
om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse, med omsyn til
samankopla system og gjeldsfordringar(*) tek til å gjelde,
skal framleis reknast som system for føremåla med dette
direktivet.
Nr. 25/358
Ein overføringsordre som vert lagd inn i systemet før dei
nasjonale føresegnene som gjennomfører direktiv 2009/44/
EF, tek til å gjelde, men som vert utført etter dette
tidspunktet, skal reknast som ein overføringsordre for
føremåla med dette direktivet.
_______________
(*) TEU L 146 av 10.6.2009, s. 37.»
Artikkel 2
Endringar av direktiv 2002/47/EF
I direktiv 2002/47/EF vert det gjort følgjande endringar:
30.4.2015
b) I nr. 2 bokstav c) skal punkt i)-iv) lyde:
«i) en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1
i direktiv 2006/48/EF, herunder institusjonene
oppført i artikkel 2 i nevnte direktiv,
ii) et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1
punkt 1) i europaparlamentsog rådsdirektiv
2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for
finansielle instrumenter(*),
1) Synsmåte 9 skal lyde:
«9) For å begrense administrasjonsbyrden for parter som
anvender finansiell sikkerhet innenfor dette direktivs
virkeområde, bør det eneste gyldighetskravet som
nasjonal lovgivning stiller med hensyn til finansiell
sikkerhet, være at sikkerhetshaveren eller en
person som opptrer på sikkerhetshaverens vegne,
kontrollerer den finansielle sikkerheten uten at
metoder for sikkerhetsstillelse der sikkerhetsstilleren
også har rett til å bytte ut sikkerheten eller trekke
tilbake overskytende sikkerhet, utelukkes. Dette
direktiv bør ikke hindre medlemsstatene i å kreve at
en gjeldsfordring overdras ved oppføring i en liste
over fordringer.»
2) Synsmåte 20 skal lyde:
«20) Dette direktiv berører ikke anvendelsen eller
virkningen av avtalevilkårene for finansielle
instrumenter eller gjeldsfordringer som stilles som
finansiell sikkerhet, for eksempel rettigheter, plikter
eller andre forhold i utstedelsesvilkårene for slike
instrumenter og eventuelle andre rettigheter og plikter
og andre forhold som gjelder mellom utstedere og
innehavere av slike instrumenter eller mellom debitor
og kreditor for slike gjeldsfordringer.»
3) Ny synsmåte 23 skal lyde:
«23) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes rett
til å innføre regler for å sikre effektive avtaler om
finansiell sikkerhetsstillelse overfor tredjemann med
hensyn til gjeldsfordringer.»
«b)
en sentralbank, Den europeiske sentralbank,
Den internasjonale oppgjørsbank, en multilateral
utviklingsbank som definert i vedlegg VI del 1
avsnitt 4 i europaparlamentsog rådsdirektiv
2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å
starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon
(omarbeiding)(*), Det internasjonale valutafond og
Den europeiske investeringsbank,
_____________
(*) EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1.»
iii) en finansinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 5 i
direktiv 2006/48/EF,
iv) et forsikringsforetak som definert i artikkel 1
bokstav a) i rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni
1992 om samordning av lover og forskrifter om
direkte forsikring med unntak av livsforsikring
(tredje direktiv om annen forsikring enn livsforsikring)(**), og et forsikringsforetak som definert
i artikkel 1 nr. 1) bokstav a) i europaparlamentsog
rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. november 2002 om
livsforsikring(***),
________________
(*) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1.
(**) EFT L 228 av 11.8.1992, s. 1.
(***) EFT L 345 av 19.12.2002, s. 1.»
c) Nr. 4 bokstav a) skal lyde:
«a) Den finansielle sikkerhet som stilles, skal bestå
av kontantinnskudd, finansielle instrumenter eller
gjeldsfordringer.»
d) I nr. 4 skal ny bokstav c) lyde:
«c) Medlemsstatene kan utelukke fra dette direktivs
virkeområde gjeldsfordringer der debitor er en
forbruker som definert i artikkel 3 bokstav a) i
europaparlamentsog rådsdirektiv 2008/48/EF
av 23. april 2008 om forbrukerkredittavtaler(*),
eller en svært liten eller liten bedrift som definert
i artikkel 1 og artikkel 2 nr. 2 og 3 i vedlegget
til kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF
av 6. mai 2003 om definisjonen av svært små,
små og mellomstore bedrifter(**), med mindre
disse gjeldsfordringenes sikkerhetshaver eller
sikkerhetsstiller er en av institusjonene nevnt i
artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i dette direktiv.
________________
(*) EUT L 133 av 22.5.2008, s. 66.
(**) EUT L 124 av 20.5.2003, s. 36.»
30.4.2015
e) I nr. 5 vert det gjort følgjande endringar:
Nr.25/359
i) I andre leddet skal nytt punktum lyde:
«Med hensyn til gjeldsfordringer er oppføring i
en liste over fordringer som sendes skriftlig eller
i en juridisk sidestilt form til sikkerhetshaveren,
tilstrekkelig for å identifisere gjeldsfordringen og
dokumentere at fordringen er stilt som finansiell
sikkerhet mellom partene.»
ii) Følgjande ledd vert lagt til etter andre leddet:
«Uten at det berører annet ledd, kan medlemsstatene
fastsette at oppføring i en liste over fordringer som
sendes skriftlig eller i en juridisk sidestilt form
til sikkerhetshaveren, også er tilstrekkelig for å
identifisere gjeldsfordringen og dokumentere at
fordringen er stilt som finansiell sikkerhet overfor
debitor eller tredjemann.»
a) I nr. 1 vert det gjort følgjande endringar:
a) I nr. 1 skal følgjande nye ledd lyde:
«Uten at det berører artikkel 1 nr. 5, skal medlemsstatene
i forbindelse med at gjeldsfordringer stilles som
finansiell sikkerhet, ikke gjøre inngåelse, gyldighet,
sikring mot tredjemann, prioritet, fullbyrdelse eller
lovlighet som bevismateriale, betinget av at det utføres
en formell handling som registrering eller underretning
til debitor for den gjeldsfordringen som er stilt som
sikkerhet. Medlemsstatene kan likevel kreve at det
utføres en formell handling som registrering eller
underretning med henblikk på sikring mot tredjemann,
prioritet, fullbyrdelse eller lovlighet som bevismateriale
overfor debitor eller tredjemann.
Kommisjonen skal innen 30. juni 2014 underrette
Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt bestemmelsen
i dette nummer fremdeles er relevant.»
i) Bokstav b) og c) skal lyde:
«b) «avtale om finansiell sikkerhetsstillelse i
form av overdragelse av eiendomsrett», en
avtale, herunder gjenkjøpsavtaler, der en
sikkerhetsstiller overdrar full eiendomsrett
eller full tilgang til den finansielle sikkerheten
til en sikkerhetshaver med det formål å sikre
eller på annen måte dekke innfrielsen av
relevante finansielle forpliktelser,
c) «avtale om finansiell sikkerhetsstillelse
i form av pantsetting», en avtale der en
sikkerhetsstiller stiller finansiell sikkerhet som
pant til eller til fordel for en sikkerhetshaver,
og der sikkerhetsstilleren beholder full eller
kvalifisert eiendomsrett til eller full tilgang til
den finansielle sikkerheten når panteretten er
etablert,»
ii) Ny bokstav o) skal lyde:
«o)
«gjeldsfordringer»,
pengefordringer
på
grunnlag av en avtale der en kredittinstitusjon
som definert i artikkel 4 nr. 1 i direktiv
2006/48/EF, herunder institusjonene oppført i
artikkel 2 i nevnte direktiv, yter kreditt i form
av et lån.»
b) Nytt nr. 3 skal lyde:
«3. Uten at det berører rådsdirektiv 93/13/EØF av 5.
april 1993 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler(*)
og nasjonale bestemmelser om urimelige avtalevilkår,
skal medlemsstatene sikre at debitorer skriftlig eller i
juridisk sidestilt form, på gyldig måte kan gi avkall på
i)sin motregningsrett overfor gjeldsfordringens
kreditorer og overfor personer som kreditor har
overdratt, pantsatt eller på annen måte overført
gjeldsfordringen til som sikkerhet, og
ii) sine rettigheter som følger av bankhemmelighetsregler som ellers ville hindret eller begrenset den
muligheten gjeldsfordringens kreditor har til å gi
opplysninger om gjeldsfordringen eller debitor med
sikte på bruk av gjeldsfordringen som sikkerhet.
_________________
(*) EFT L 95 av 21.4.1993, s. 29.»
b) I nr. 2 skal andre punktumet lyde:
«En eventuell rett for sikkerhetsstilleren til å bytte ut
eller trekke tilbake overskytende finansiell sikkerhet,
eller, med hensyn til gjeldsfordringer, rett til inntil
videre å motta provenyet av disse, berører ikke det
forhold at den finansielle sikkerheten anses som stilt
overfor sikkerhetshaveren som nevnt i dette direktiv.»
a) I nr. 1 skal ny bokstav c) lyde:
«c) gjeldsfordring ved salg eller tilegnelse eller ved
motregning av verdien mot, eller anvendelse av
denne verdien til å innfri, relevante finansielle
forpliktelser.»
Nr. 25/360
b) I nr. 2 skal bokstav b) lyde:
«b)partene har avtalt verdifastsettelsen av de
finansielle instrumentene og gjeldsfordringene i
avtalen om finansiell sikkerhetsstillelse i form av
pantsetting.»
c) Nr. 3 vert oppheva.
8) I artikkel 5 skal nytt nr. 6 lyde:
Dei skal setje i verk desse føresegnene frå 30. juni 2011.
Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal
dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til
direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset
korleis tilvisinga skal gjerast.
2. Medlemsstatane skal sende Kommisjonen teksta til dei
viktigaste internrettslege føresegnene som dei vedtek på det
området som dette direktivet omfattar.
Artikkel 4
«6. Denne artikkel får ikke anvendelse på gjeldsfordringer.»
9) Etter artikkel 9 skal ny artikkel 9a lyde:
30.4.2015
Ikraftsetjing
Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort
i Tidend for Den europeiske unionen.
«Artikkel 9a
Artikkel 5
Direktiv 2008/48/EF
Adressatar
Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke direktiv
2008/48/EF.»
Artikkel 3
Dette direktivet er retta til medlemsstatane.
Utferda i Strasbourg, 6. mai 2009.
Innarbeiding i nasjonal lovgjeving
1. Medlemsstatane skal innan 30. desember 2010 vedta
og kunngjere dei lovene og forskriftene som er naudsynte for
å rette seg etter dette direktivet. Dei skal straks melde frå til
Kommisjonen om dette.
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
J. KOHOUT
President
Formann
30.4.2015
Nr.25/361
2015/EØS/25/34
om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet
opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier)(*)
HAR —
Det er imidlertid nødvendig å foreta visse endringer for
å fjerne henvisninger til den opphevede rådsforordning
(EØF) nr. 4056/86 av 22. desember 1986 om fastsettelse
av nærmere regler for anvendelse av traktatens artikkel
85 og 86 på sjøtransport(4), som gav linjerederier
mulighet til å fastsette priser og kapasitet. Endringer er
også nødvendige for å sikre større samsvar med andre
gjeldende gruppeunntaksforordninger for horisontalt
samarbeid, samtidig som det tas hensyn til gjeldende
markedspraksis innenfor linjefart.
fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 246/2009 av 26.
februar 2009 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på
visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden
mellom rederier som driver linjefart (konsortier)(1), særlig
artikkel 1,
etter offentliggjøring av utkast til denne forordning(2),
etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker
og
1) Ved forordning (EF) nr. 246/2009 gis Kommisjonen
myndighet til gjennom en forordning å anvende traktatens
artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger
og samordnet opptreden mellom rederier om felles drift
av linjefart (konsortier), som på grunn av samarbeidet de
medfører mellom de deltakende rederiene, kan begrense
konkurransen i det felles marked og påvirke handelen
mellom medlemsstater, og som følgelig kan komme inn
under forbudet i traktatens artikkel 81 nr. 1.
2) Kommisjonen har benyttet sin myndighet ved å vedta
kommisjonsforordning (EF) nr. 823/2000 av 19. april
2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse
grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden
mellom rederier som driver linjefart (konsortier)(3),
som opphører å gjelde 25. april 2010. På grunnlag av
Kommisjonens erfaringer så langt er det konkludert med
at et gruppeunntak for konsortier fortsatt er berettiget.
om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) og vedlegg XIV
(Konkurranseregler), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr.
37 av 15.7.2010, s. 25.
(1) EUT L 79 av 25.3.2009, s. 1.
(2) EUT C 266 av 21.10.2008, s. 1.
(3) EFT L 100 av 20.4.2000, s. 24.
3) Konsortiumavtaler kan variere i betydelig grad, fra de
sterkt integrerte som krever at medlemmene foretar
omfattende investeringer for eksempel i form av kjøp
eller befraktning av skip med det uttrykkelige formål
å opprette konsortiet og felles driftssentre, til fleksible
avtaler om utveksling av andeler av lastmengde (slot). I
denne forordning menes med konsortiumavtale én eller
flere særskilte, men innbyrdes tilknyttede avtaler mellom
rederier som driver linjefart, som regulerer partenes felles
tjeneste. Avtalenes juridiske form er mindre viktig enn
den underliggende økonomiske realitet at partene yter en
felles tjeneste.
4) Gruppeunntak bør begrenses til avtaler som med
tilstrekkelig sikkerhet kan antas å oppfylle vilkårene i
traktatens artikkel 81 nr. 3. Det kan likevel ikke formodes
at konsortier som ikke er omfattet av denne forordning,
faller inn under virkeområdet for traktatens artikkel 81
nr. 1 eller, dersom de gjør det, at de ikke oppfyller
vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3. Når partene i
slike konsortier vurderer om deres avtale er forenlig med
traktatens artikkel 81, kan de ta hensyn til særtrekkene
ved markeder med små fraktmengder, eller til situasjoner
der markedsandelsgrensen er overskredet som følge av
at konsortiet omfatter en liten transportør uten større
ressurser som bare i ubetydelig grad øker konsortiets
samlede markedsandel.
5)
Konsortier, som definert i denne forordning, bidrar
vanligvis til å forbedre produktiviteten og kvaliteten
på linjefarttjenestene som tilbys, fordi de fremmer
rasjonalisering av de deltakende rederiers virksomhet
(4) EFT L 378 av 31.12.1986, s. 4.
Nr. 25/362
og kan gi stordriftsfordeler med hensyn til bruk av skip
og havneanlegg. De bidrar dessuten til å fremme den
tekniske og økonomiske utvikling ved å tilrettelegge for
og oppmuntre til økt bruk av containere og mer effektiv
utnytting av skipskapasiteten. Et viktig kjennetegn ved et
konsortium som har som formål å opprette og drive en
felles tjeneste, er at det kan foreta kapasitetstilpasninger
i henhold til svingningene i tilbud og etterspørsel. Det
er derimot lite sannsynlig at uberettiget begrensning av
kapasitet og salg samt felles fastsettelse av fraktrater
eller markeds- og kundedeling fører til større effektivitet.
Unntaket fastsatt i denne forordning bør derfor ikke få
anvendelse på konsortiumavtaler som omfatter slik
virksomhet, uavhengig av partenes markedsmakt.
6)
7)
En rimelig andel av de fordelene som følger av den økte
effektiviteten, bør komme transportbrukerne til gode.
Brukerne av konsortienes skipsfartstjenester kan dra nytte
av de produktivitetsforbedringene konsortiene kan oppnå.
Fordelene kan blant annet bestå i hyppigere og bedre
tilpassede seilinger og anløp, forbedrede ruteplaner samt
bedre kvalitet på og bedre tilrettelegging av tjenestene
som følge av bruk av mer moderne skip og utstyr,
herunder havneanlegg.
Brukerne kan imidlertid dra full nytte av konsortiene bare
dersom det er tilstrekkelig konkurranse i de markedene
der konsortiene driver virksomhet. Dette vilkåret bør
anses som oppfylt når et konsortium holder seg under en
bestemt markedsandelsgrense og derfor kan antas å være
utsatt for effektiv konkurranse, faktisk eller potensiell,
fra transportører som ikke er medlemmer av konsortiet.
Ved vurderingen av det relevante markedet bør det ikke
bare tas hensyn til direkte trafikk mellom konsortiets
anløpshavner, men også til eventuell konkurranse fra
annen linjefart fra havner som kan være et alternativ til de
havnene konsortiet benytter, samt eventuell konkurranse
fra andre transportmidler.
8) Det bør ved denne forordning ikke gis unntak for
avtaler som inneholder konkurransebegrensninger
som ikke er absolutt nødvendige for å nå de mål som
berettiger unntaket. For dette formål bør særlig alvorlige
konkurransebegrensninger knyttet til fastsettelse av priser
til tredjemann, begrensning av kapasitet eller salg samt
deling av markeder eller kunder unntas fra virkeområdet
for denne forordning. Utover de former for virksomhet
som er uttrykkelig unntatt ved denne forordning, bør bare
tiltak som er direkte knyttet til driften av konsortiet og som
er nødvendige for og står i forhold til gjennomføringen av
det, omfattes av denne forordning.
9) Markedsandelsgrensen og de andre vilkårene som er
fastsatt i denne forordning, samt utelukkelsen av visse
former for atferd fra dens virkeområde, bør normalt sikre
30.4.2015
at avtalene som gruppeunntaket gjelder for, ikke gir de
berørte foretakene muligheten til å fjerne konkurransen
for en vesentlig del av det relevante markedet.
10) For å vurdere om et konsortium oppfyller vilkåret
om markedsandel, bør konsortiummedlemmenes
markedsandeler legges sammen. Ved beregning av hvert
enkelt medlems markedsandel bør det tas hensyn til
medlemmets fraktvolum innenfor og utenfor konsortiet.
I det sistnevnte tilfellet bør det dessuten tas hensyn til det
samlede volum et medlem transporterer innenfor et annet
konsortium eller i forbindelse med en tjeneste som dette
medlemmet yter på selvstendig grunnlag, enten med egne
skip eller med skip som tilhører tredjemann, i henhold
til avtaler om for eksempel befraktning av andeler av
lastmengde (slot).
11)Fordelene ved gruppeunntaket bør dessuten være
avhengig av at hvert enkelt konsortiummedlem har rett til
å tre ut av konsortiet, forutsatt at medlemmet gir et rimelig
oppsigelsesvarsel. For sterkt integrerte konsortier bør det
imidlertid kunne fastsettes en lengre oppsigelsesfrist og en
lengre innledende bindingsperiode av hensyn til de store
investeringene som kreves for å opprette konsortiene, og
den omfattende omorganiseringen som det medfører at et
medlem trer ut.
12) I særlige tilfeller der avtalene som omfattes av denne
forordning, likevel har virkninger som ikke er forenlige
med traktatens artikkel 81 nr. 3, kan Kommisjonen trekke
tilbake gruppeunntaket med hjemmel i rådsforordning
(EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring
av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og
82(1). Av særlig betydning i den forbindelse er de negative
virkningene som kan skyldes forbindelser mellom
konsortiet og/eller dets medlemmer og andre konsortier
og/eller linjerederier i det samme relevante markedet.
13) Når avtaler har virkninger som er uforenlige med
traktatens artikkel 81 nr. 3 på en medlemsstats territorium,
eller en del av det, som har alle kjennetegn på et særskilt
geografisk marked, kan dessuten medlemsstatens
konkurransemyndighet trekke tilbake gruppeunntaket for
dette territoriet i henhold til forordning (EF) nr. 1/2003.
14) Denne forordning er ikke til hinder for anvendelsen av
traktatens artikkel 82.
15) Forordning (EF) nr. 823/2000 opphører å gjelde, og
det bør derfor vedtas en ny forordning om fornyelse av
gruppeunntaket —
(1) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.
30.4.2015
Nr.25/363
1. felles drift av linjefart, som omfatter en eller flere av
følgende former for virksomhet:
KAPITTEL I
VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER
Artikkel 1
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse bare på konsortier som
driver internasjonal linjefart fra eller til en eller flere havner i
Fellesskapet.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med
1. «konsortium» en avtale eller flere innbyrdes tilknyttede
avtaler mellom to eller flere rederier som driver internasjonal
linjefart med transport utelukkende av gods, i ett eller flere
fartsområder, med det formål å samarbeide om felles drift
av en sjøtransporttjeneste for å forbedre de tjenester hvert
enkelt medlem kan tilby når det ikke deltar i et konsortium,
med sikte på å rasjonalisere virksomheten ved hjelp
av tekniske, driftsmessige og/eller forretningsmessige
ordninger,
2. «linjefart» regelmessig godstransport på en eller flere
bestemte ruter mellom havner etter ruteplaner og på datoer
som er offentliggjort på forhånd, og som er tilgjengelig,
også leilighetsvis, for transportbrukere mot betaling,
a)samordning og/eller fastsettelse i fellesskap av
ruteplaner og anløpshavner,
b) utveksling, salg eller kryssbefraktning av lastekapasitet
eller andeler av lastmengder (slots) på skip,
c) felles bruk (pooling) av skip og/eller havneanlegg,
d) bruk av ett eller flere felles driftskontorer,
e) levering av containere, understell og annet utstyr og/
eller kontrakter om leie, leasing eller kjøp av slikt
utstyr,
2. kapasitetstilpasninger i henhold til svingninger i tilbud og
etterspørsel,
3. felles drift eller bruk av havneterminaler og tilknyttede
tjenester (f.eks. lektertransport eller lastoperasjoner),
4.enhver annen virksomhet tilknyttet de former for
virksomhet som er nevnt i nr. 1–3, og som er nødvendig for
gjennomføringen av dem, for eksempel:
a) bruk av et elektronisk datautvekslingssystem,
3.«transportbruker» ethvert foretak (f.eks. avskiper,
lastmottaker eller speditør) som har inngått eller har
til hensikt å inngå en kontraktsmessig avtale med et
konsortiummedlem om godstransport,
b) en forpliktelse hos konsortiets medlemmer til i det eller
de relevante markeder å benytte skip som er tildelt
konsortiet, og til å avholde seg fra å befrakte kapasitet
på skip tilhørende tredjemann,
4. «tjenestens begynnelse» den datoen det første skipet settes
i trafikk i tjenesten.
c) en forpliktelse for konsortiets medlemmer til å avholde
seg fra å tildele eller befrakte kapasitet til andre rederier
i det eller de relevante markeder, med mindre dette er
godkjent på forhånd av konsortiets øvrige medlemmer.
KAPITTEL II
UNNTAK
Artikkel 3
Avtaler som gis unntak
I henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3 og på de vilkår som
er fastsatt i denne forordning, erklæres det at traktatens
artikkel 81 nr. 1 ikke får anvendelse på følgende former for
konsortiumvirksomhet:
Artikkel 4
Særlig alvorlige begrensninger
Unntaket fastsatt i artikkel 3 får ikke anvendelse på et
konsortium som direkte eller indirekte, alene eller kombinert
med andre faktorer under partenes kontroll, har som formål
1. å fastsette priser ved salg av linjefarttjenester til tredjemann,
Nr. 25/364
2. å begrense kapasitet eller salg, unntatt kapasitetstilpasningene
nevnt i artikkel 3 nr. 2,
30.4.2015
KAPITTEL III
4. Dersom en av grensene fastsatt i nr. 1 og 3 i denne artikkel
overskrides, får unntaket i artikkel 3 fortsatt anvendelse
i et tidsrom på seks måneder fra utløpet av det kalenderåret
overskridelsen fant sted. Tidsrommet skal forlenges til tolv
måneder dersom overskridelsen skyldes at et rederi som ikke
er medlem av konsortiet, har trukket seg ut av markedet.
VILKÅR FOR UNNTAK
Artikkel 6
Artikkel 5
Andre vilkår
Vilkår i forbindelse med markedsandel
For å kunne omfattes av unntaket i artikkel 3 skal konsortiet gi
medlemmene rett til å tre ut av konsortiet uten økonomiske eller
andre sanksjoner, for eksempel en forpliktelse til ikke lenger å
utøve transportvirksomhet i det eller de relevante markedene,
uansett om det gis mulighet til å gjenoppta virksomheten etter
utløpet av en bestemt frist. Retten til å tre ut skal være betinget
av en oppsigelsesfrist på høyst seks måneder. Konsortiet
kan imidlertid fastsette at oppsigelsesvarselet kan gis først
etter et innledende tidsrom på høyst 24 måneder fra avtalens
ikrafttredelsesdato eller fra tjenestens begynnelse, dersom dette
skjer senere.
3. å fordele markeder eller kunder.
1. For at konsortiet skal kunne omfattes av unntaket i
artikkel 3, kan den samlede markedsandelen for medlemmene
i konsortiet i det relevante markedet der det driver virksomhet,
ikke overstige 30 % beregnet etter samlet transportert
godsmengde i frakttonnasje eller 20-fotsekvivalenter.
2. For å fastsette et konsortiummedlems markedsandel
skal det tas hensyn til den samlede godsmengde medlemmet
transporterer i det relevante markedet, uavhengig av om
transporten skjer
a) innenfor det aktuelle konsortiet,
b) innenfor et annet konsortium som det aktuelle medlemmet
deltar i, eller
For sterkt integrerte konsortier kan den lengste
oppsigelsesfristen forlenges til tolv måneder, og konsortiet kan
fastsette at oppsigelsen kan gis først etter et innledende tidsrom
på høyst 36 måneder fra avtalens ikrafttredelsesdato eller fra
tjenestens begynnelse, dersom dette skjer senere.
KAPITTEL IV
SLUTTBESTEMMELSER
c) utenfor et konsortium på medlemmets egne eller på
tredjemanns skip.
3. Unntaket i artikkel 3 får fortsatt anvendelse dersom
markedsandelen nevnt i nr. 1 i denne artikkel overskrides med
høyst en tidel i et tidsrom på to kalenderår på rad.
Artikkel 7
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft 26. april 2010.
Den får anvendelse til 25. april 2015.
Utferdiget i Brussel, 28. september 2009.
For Kommisjonen
Neelie KROES
________________
30.4.2015
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 267/2010
Nr.25/365
2015/EØS/25/35
av 24. mars 2010
om anvendelsen av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse
grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
– felles dekning av visse risikotyper,
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
– erstatningsoppgjør,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 1534/91 av
31. mai 1991 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på
visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden
i forsikringssektoren(1), særlig artikkel 1 nr. 1 bokstav a), b),
c) og e),
– prøving og godkjenning av sikkerhetsutstyr, og
etter offentliggjøring av utkast til forordning,
– registre over og opplysninger om forhøyde risikoer.
etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker
og
1) Ved forordning (EØF) nr. 1534/91 gis Kommisjonen
myndighet til gjennom en forordning å anvende
artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions
virkemåte(2) på visse grupper av avtaler, beslutninger og
samordnet opptreden i forsikringssektoren, der formålet
er samarbeid om
– fastsettelse av felles risikopremietariffer på grunnlag
av felles statistikk eller antall forsikringstilfeller,
– fastsettelse av felles standardforsikringsvilkår,
endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranseregler), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 27.
1
( ) EFT L 143 av 7.6.1991, s. 1.
(2) Med virkning fra 1. desember 2009 har artikkel 81 i EF-traktaten blitt
artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De to
artiklene er innholdsmessig identiske. I denne forordning skal henvisninger
til artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte forstås som
henvisninger til artikkel 81 i EF-traktaten der det er relevant.
2) I henhold til forordning (EØF) nr. 1534/91 har
Kommisjonen vedtatt forordning (EF) nr. 358/2003 av
27. februar 2003 om anvendelse av traktatens artikkel
81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og
samordnet opptreden i forsikringssektoren(3). Forordning
(EF) nr. 358/2003 utløper 31. mars 2010.
3)
Forordning (EF) nr. 358/2003 gir ikke unntak for avtaler
om erstatningsoppgjør og registre over og opplysninger
om forhøyde risikoer. Kommisjonen anså at den ikke
hadde tilstrekkelig erfaring med å behandle enkeltsaker
til å kunne benytte den myndighet den er tillagt etter
forordning (EØF) nr. 1534/91 på disse områdene. Denne
situasjonen har ikke endret seg. Selv om forordning
(EF) nr. 358/2003 gav unntak fra fastsettelse av
standardforsikringsvilkår og prøving og godkjenning av
sikkerhetsutstyr, bør denne forordning ikke gjøre det,
ettersom Kommisjonens vurdering av hvordan forordning
(EF) nr. 358/2003 har virket, viste at det ikke lenger var
nødvendig å inkludere slike avtaler i en sektorspesifikk
gruppeunntaksforordning. I den grad disse to kategorier
av avtaler ikke er særegne for forsikringssektoren og, som
vurderingen viste, kan medføre konkurranseproblemer, er
det mer hensiktsmessig at de er underlagt egenvurdering.
(3) EUT L 53 av 28.2.2003, s. 8.
Nr. 25/366
4) Etter en offentlig høring som ble innledet 17. april
2008, vedtok Kommisjonen 24. mars 2009 en rapport til
Europaparlamentet og Rådet om hvordan forordning (EF)
nr. 358/2003(1) har virket («rapporten»). I rapporten og
det tilhørende arbeidsdokument («arbeidsdokumentet»)
ble det foreslått foreløpige endringer til forordning (EF)
nr. 358/2003. Den 2. juni 2009 holdt Kommisjonen et
samrådsmøte med berørte parter, herunder representanter
for forsikringssektoren, forbrukerorganisasjoner og
nasjonale konkurransemyndigheter, om funnene og
forslagene i rapporten og arbeidsdokumentet.
5) Denne forordning bør sikre en effektiv beskyttelse av
konkurransen og samtidig gi fordeler for forbrukerne og
tilfredsstillende rettssikkerhet for foretak. I arbeidet med
å nå disse målene bør det tas hensyn til Kommisjonens
erfaring på dette området og resultatene av samrådene
som førte fram til vedtakelsen av denne forordning.
6) I henhold til forordning (EØF) nr. 1534/91 skal
Kommisjonens unntaksforordning bestemme de grupper
av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden den
får anvendelse på, angi hvilke restriksjoner eller
bestemmelser som kan eller ikke kan forekomme i
avtaler, beslutninger og samordnet opptreden, angi
hvilke bestemmelser avtaler, beslutninger og samordnet
opptreden skal inneholde, og angi eventuelle andre vilkår
som må være oppfylt.
7)
Det er likevel hensiktsmessig å fortsette framgangsmåten
fastsatt i forordning (EF) nr. 358/2003 med å legge vekt
på å bestemme de grupper av avtaler som er unntatt opptil
et visst nivå for markedsandel, og å angi de restriksjoner
eller bestemmelser som slike avtaler ikke kan inneholde.
8)
Fordelen gitt ved gruppeunntak fastsatt i denne forordning
bør begrenses til de avtaler som med tilstrekkelig sikkerhet
kan antas å oppfylle vilkårene fastsatt i traktatens artikkel
101 nr. 3. Ved anvendelsen av traktatens artikkel 101
nr. 3 ved forordning er det ikke nødvendig å bestemme
hvilke avtaler som kan komme inn under traktatens
artikkel 101 nr. 1. Samtidig er det ingen formodning
om at avtaler som ikke omfattes av denne forordning,
enten omfattes av traktatens artikkel 101 nr. 1 eller ikke
oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3. Ved den
(1) KOM(2009) 138.
30.4.2015
individuelle vurdering av avtaler i henhold til traktatens
artikkel 101 nr. 1 må det tas hensyn til flere faktorer,
særlig markedsstrukturen på det relevante marked.
9) Samarbeid mellom forsikringsforetak eller mellom
sammenslutninger av foretak med henblikk på
sammenstilling av opplysninger (som også kan
omfatte statistiske beregninger) for å beregne
gjennomsnittskostnaden ved dekning av en gitt
risiko i fortiden eller, når det gjelder livsforsikring,
dødelighetstabeller eller tabeller over sykdoms-,
ulykkes- og uførhetshyppighet, kan gi bedre kunnskap
om risikoer og gjøre det lettere for de enkelte foretak
å vurdere dem. Dette kan lette markedsadgangen og
dermed komme forbrukerne til gode. Det samme gjelder
felles undersøkelser av ytre omstendigheters sannsynlige
innvirkning
på
forsikringstilfellenes
hyppighet
eller omfang, eller på lønnsomheten av ulike typer
investeringer. Det må likevel sikres at slikt samarbeid bare
unntas i den grad det er nødvendig for å nå disse mål. Det
bør derfor særlig fastsettes at avtaler om bruttopremier
ikke er unntatt. Bruttopremier kan faktisk være lavere enn
de beløp som framgår av de aktuelle sammenstillinger,
tabeller eller undersøkelser, ettersom forsikringsgiverne
kan benytte inntektene fra sine investeringer til å
redusere sine premier. Sammenstillingene, tabellene og
undersøkelsene bør dessuten være ikke-bindende og tjene
bare som referanse. Utveksling av opplysninger som ikke
er nødvendig for å nå målene i denne betraktning, bør
ikke omfattes av denne forordning.
10) Jo smalere kategorier som benyttes for statistikk over
kostnaden ved dekning av en gitt risiko i fortiden, desto
mer spillerom har forsikringsforetak til å differensiere sine
bruttopremier når disse beregnes. Felles sammenstillinger
av kostnaden ved risikoer i fortiden bør derfor unntas,
forutsatt at den tilgjengelige statistikk er så detaljert og
variert som det er forsikringsteknisk hensiktsmessig.
11) Både forsikringsforetak som er aktive på vedkommende
geografiske marked eller produktmarked og foretak som
har planer om å gå inn på markedet, har behov for tilgang til
slike felles sammenstillinger, tabeller og undersøkelser. På
samme måte kan tilgang til slike sammenstillinger, tabeller
og undersøkelser være nyttig for forbrukerorganisasjoner
eller kundeorganisasjoner. Forsikringsforetak som
ennå ikke er aktive på vedkommende marked samt
forbruker- eller kundeorganisasjoner, må gis tilgang
til slike sammenstillinger, tabeller og undersøkelser på
vilkår som er rimelige, overkommelige og ikke innebærer
forskjellsbehandling når de sammenholdes med
vilkårene for de forsikringsforetak som allerede finnes
på vedkommende marked. Slike vilkår kan for eksempel
være at et forsikringsforetak som ennå ikke finnes
på markedet, forplikter seg til å framlegge statistiske
opplysninger om forsikringstilfeller dersom foretaket
skulle beslutte å gå inn på markedet, og kan også omfatte
medlemskap i den sammenslutning av forsikringsgivere
som har ansvar for å foreta sammenstillingene. Et unntak
30.4.2015
Nr.25/367
fra kravet om å gi tilgang for forbrukerorganisasjoner og
kundeorganisasjoner bør være mulig ut fra hensynet til
den offentlige sikkerhet, for eksempel der opplysningene
knytter seg til sikkerhetssystemer for kjernekraftverk
eller svakheter i flomsikringssystemer.
karakter er så vesentlig endret at det ikke er mulig på
forhånd å vite hvilken tegningskapasitet som er nødvendig
for å dekke risikoen.
12) Påliteligheten av felles sammenstillinger, tabeller og
undersøkelser øker med mengden statistikk de bygger
på. Forsikringsgivere med høye markedsandeler kan
selv generere tilstrekkelig statistikk til å kunne foreta
pålitelige sammenstillinger, men dette kan være vanskelig
for de som har lave markedsandeler, og enda vanskeligere
for nyinntredere. Det at slike felles sammenstillinger,
tabeller og undersøkelser bygger på opplysninger fra
samtlige forsikringsgivere på et marked, herunder de
store, vil i prinsippet fremme konkurransen fordi det
hjelper små forsikringsgivere og letter nyetableringen.
Tatt i betraktning dette særtrekk ved forsikringssektoren
er det ikke hensiktsmessig å sette markedsandelsgrenser
som vilkår for unntak for slike felles sammenstillinger,
tabeller og undersøkelser.
17) For risikoer som ikke er nye, kan koassuransegrupper
og
koreassuransegrupper
som
innebærer
en
konkurransebegrensning, i visse særlige tilfeller medføre
fordeler som kan berettige et unntak i henhold til
traktatens artikkel 101 nr. 3, selv om de kunne erstattes
av to eller flere konkurrerende forsikringsforetak. De
kan for eksempel gjøre det mulig for deltakende foretak
å skaffe den nødvendige erfaring i vedkommende
forsikringssektor, eller de kan gi kostnadsbesparelser eller
reduserte bruttopremier gjennom felles gjenforsikring på
gunstige vilkår. Ethvert unntak bør imidlertid begrenses
til avtaler som ikke gir de berørte foretakene muligheten
til å utelukke konkurransen for en vesentlig del av de
relevante produktene. Forbrukerne kan dra full nytte av
grupper bare dersom det er tilstrekkelig konkurranse i
de markedene der gruppene driver virksomhet. Dette
vilkåret bør anses som oppfylt når markedsandelen til en
gruppe holder seg under en bestemt grense og derfor kan
antas å være utsatt for faktisk eller potensiell konkurranse
fra foretak som ikke deltar i gruppen.
13)Koassuransegrupper eller koreassuransegrupper kan,
i visse særlige tilfeller, være nødvendig for å gjøre det
mulig for deltakende foretak i en gruppe å tilby forsikring
eller gjenforsikring for risikoer som de kanskje kunne
tilby bare utilstrekkelig dekning for dersom gruppen
ikke fantes. Slike grupper fører vanligvis ikke til
konkurransebegrensning i henhold til artikkel 101 nr. 1,
og de er dermed ikke forbudt etter denne.
14)Koassuransegrupper eller koreassuransegrupper kan
gi forsikringsgivere og gjenforsikrere mulighet til å
tilby forsikring eller gjenforsikring av risikoer selv om
gruppen går utover det som er nødvendig for å sikre at
en slik risiko er dekket. Slike grupper kan imidlertid
innebære konkurransebegrensninger, blant annet i form
av standardisering av forsikringsvilkår og til og med av
dekningsbeløp og premier. Det bør derfor fastsettes under
hvilke omstendigheter slike grupper kan omfattes av
unntaket.
15) For helt nye risikoer er det ikke mulig på forhånd å vite
hvilken tegningskapasitet som er nødvendig for å dekke
risikoen, eller om to eller flere slike grupper side om
side kan tilby denne formen for forsikring. En gruppe
som tilbyr koassuranse eller koreassuranse av slike nye
risikoer, kan derfor unntas for et begrenset tidsrom uten
en markedsandelsgrense. Et tidsrom på tre år bør være nok
for å innhente tilstrekkelige data om forsikringstilfeller
fra tidligere perioder, slik at det kan vurderes om det er
behov for en gruppe.
16) Risikoer som ikke eksisterte tidligere, bør anses som nye
risikoer. I unntakstilfeller kan en risiko anses som en
ny risiko dersom en objektiv analyse viser at risikoens
18)Denne forordning bør derfor gi unntak til alle
koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som har
eksistert i mer enn tre år, eller som ikke opprettes med
henblikk på å dekke en ny risiko, forutsatt at den samlede
markedsandelen for de deltakende foretakene ikke
overskrider visse grenser. Grensen for koassuransegrupper
bør være lavere ettersom koassuransegrupper kan
innebære ensartede forsikringsvilkår og bruttopremier.
For å vurdere om en gruppe oppfyller vilkåret om
markedsandel, bør de deltakende foretakenes totale
markedsandeler legges sammen. Markedsandelen til
hvert deltakende foretak er basert på dets samlede
bruttopremieinntekt både innenfor og utenfor gruppen
på samme relevante marked. Disse unntakene bør
likevel bare få anvendelse dersom vedkommende gruppe
oppfyller de øvrige vilkår fastsatt i denne forordning,
som skal holde konkurransebegrensningene mellom
de deltakende foretakene i gruppen på et minstenivå. I
slike tilfeller vil det være nødvendig med en individuell
analyse for å avgjøre hvorvidt vilkårene fastsatt i denne
forordning er oppfylt.
19) For å lette inngåelsen av avtaler, som for noen avtalers
del kan innebære betydelige investeringsbeslutninger, bør
denne forordnings gyldighetstid fastsettes til sju år.
Nr. 25/368
20) I henhold til artikkel 29 nr. 1 i rådsforordning (EF)
nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av
konkurranseregler fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82(1)
kan Kommisjonen trekke tilbake fordelen gitt ved denne
forordning dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en
avtale som unntakene i denne forordning får anvendelse
på, likevel har virkninger som er uforenlige med traktatens
artikkel 101 nr. 3.
30.4.2015
i) har myndighet til å utøve mer enn halvparten av
stemmerettighetene, eller
ii) har myndighet til å utnevne mer enn halvparten
av medlemmene i kontrollorganet, styret eller de
organer som rettslig representerer foretaket, eller
iii) har rett til å lede foretakets forretninger,
21) I henhold til artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1/2003
kan en medlemsstats konkurransemyndighet trekke
tilbake fordelen gitt i denne forordning med hensyn til
medlemsstatens territorium, eller en del av det, dersom
den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntakene
i denne forordning får anvendelse på, likevel har
virkninger som er uforenlige med traktatens artikkel 101
nr. 3 på medlemsstatens territorium, eller en del av det, og
som har alle kjennetegn på et særskilt geografisk marked.
22) For å fastslå om fordelen gitt ved denne forordning bør
trekkes tilbake i henhold til artikkel 29 i forordning (EF)
nr. 1/2003, er de konkurransebegrensende virkningene
som kan oppstå som følge av forbindelser mellom en
koassuransegruppe eller koreassuransegruppe og/eller
dens deltakende foretak og andre grupper og/eller deres
deltakende foretak på samme relevante marked, av særlig
betydning —
b) foretak som overfor en avtalepart direkte eller indirekte
har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i
bokstav a),
c) foretak der et foretak nevnt i bokstav b) direkte eller
indirekte har de rettigheter eller den myndighet som er
nevnt i bokstav a),
d) foretak der en avtalepart sammen med ett eller flere av
foretakene nevnt i bokstav a), b) eller c) eller foretak
der to eller flere av de sistnevnte foretak i fellesskap
har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i
bokstav a),
e) foretak der de rettigheter eller den innflytelse som er
nevnt i bokstav a), i fellesskap innehas av
i) avtaleparter eller deres respektive tilknyttede
foretak nevnt i bokstav a)-d), eller
KAPITTEL I
DEFINISJONER
Artikkel 1
Definisjoner
I denne forordning menes med
1. «avtale» en avtale, en beslutning truffet av en sammenslutning
av foretak eller en samordnet opptreden,
2. «deltakende foretak» foretak som er parter i avtalen, og deres
respektive tilknyttede foretak,
ii) en eller flere av avtalepartene eller ett eller flere av
deres tilknyttede foretak nevnt i bokstav a)-d) og en
eller flere tredjemenn,
4. «koassuransegrupper» grupper opprettet av forsikringsforetak enten direkte eller gjennom meglere eller fullmektiger, med unntak av ad hoc-koassuranseavtaler på
tegningsmarkedet, der en viss del av en gitt risiko dekkes
av en ledende forsikringsgiver, og den resterende del av
risikoen dekkes av andre forsikringsgivere som inviteres til
å dekke denne resterende del, og som
a) i navnet til og på vegne av alle deltakerne forplikter seg
til å tegne forsikring for en bestemt risikokategori, eller
3. «tilknyttede foretak»
a) foretak der en avtalepart direkte eller indirekte
(1) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.
b) i eget navn og for egen regning overdrar tegning
og administrasjon av forsikring av en bestemt
risikokategori til et av forsikringsforetakene, en felles
megler eller et felles organ opprettet for dette formål,
30.4.2015
5. «koreassuransegrupper»
grupper
opprettet
av
forsikringsforetak enten direkte eller gjennom meglere
eller fullmektiger, eventuelt med bistand fra ett eller
flere reassuranseforetak, med unntak av ad hockoreassuranseavtaler på tegningsmarkedet, der en viss del
av en gitt risiko dekkes av en ledende forsikringsgiver,
og den resterende del av risikoen dekkes av andre
forsikringsgivere som inviteres til å dekke denne resterende
del for å
a)gjensidig gjenforsikre alle eller deler av deres
forpliktelser innen en bestemt risikokategori,
b)ved leilighet overta samme risikokategori i
gjenforsikring i navnet til og på vegne av alle deltakere,
Nr.25/369
i) beregning av gjennomsnittskostnaden ved dekning av en
gitt risiko i fortiden (heretter kalt «sammenstillinger»),
ii)utarbeiding av dødelighetstabeller og tabeller over
sykdoms-, ulykkes- og uførhetshyppighet i forbindelse
med forsikring som omfatter et kapitaliseringselement
(heretter kalt «tabeller»),
b) felles gjennomføring av undersøkelser av den sannsynlige
virkning av generelle omstendigheter som ligger utenfor
de berørte foretaks innflytelse, enten for framtidige
forsikringstilfellers hyppighet eller omfang for en gitt
risiko eller risikokategori eller for lønnsomheten til ulike
typer investeringer (heretter kalt «undersøkelser»), og
distribusjon av resultatene av slike undersøkelser.
Artikkel 3
Vilkår for unntak
6. «nye risikoer»
1. Unntaket fastsatt i artikkel 2 bokstav a) får anvendelse
forutsatt at sammenstillingene eller tabellene
a) risikoer som ikke eksisterte tidligere, og hvis dekning
krever utvikling av et helt nytt forsikringsprodukt
uten noen utvidelse, forbedring eller erstatning av et
eksisterende forsikringsprodukt, eller
b) i unntakstilfeller risikoer av en slik karakter at en
objektiv analyse viser at den er så vesentlig endret at det
ikke er mulig på forhånd å vite hvilken tegningskapasitet
som er nødvendig for å dekke risikoen,
a) er basert på innsamlede data om like eller sammenlignbare
risikoer fra et antall risikoår valgt som observasjonstidsrom,
som er tilstrekkelige til å danne et grunnlag for statistisk
behandling, og som gjør det mulig å tallfeste særlig
i) antall forsikringstilfeller i løpet av det aktuelle tidsrom,
ii) antall enkeltrisikoer forsikret i hvert risikoår i det
valgte observasjonstidsrommet,
7. «bruttopremie» den pris som faktureres kjøperen av en
forsikringspolise.
iii) samlet utbetalt eller påløpt erstatningsbeløp til dekning
av forsikringstilfeller som har oppstått i løpet av nevnte
tidsrom,
KAPITTEL II
FELLES SAMMENSTILLINGER, TABELLER OG
UNDERSØKELSER
Artikkel 2
Unntak
I henhold til traktatens artikkel 101 nr. 3 og bestemmelsene
i denne forordning får traktatens artikkel 101 nr. 1 ikke
anvendelse på avtaler inngått mellom to eller flere foretak i
forsikringssektoren med hensyn til
a) felles sammenstilling og distribusjon av opplysninger som
er nødvendig for følgende formål:
iv)samlet forsikringssum for hvert risikoår i det valgte
observasjonstidsrommet,
b)omfatter en så detaljert fordeling av de tilgjengelige
statistiske data som er forsikringsteknisk nødvendig,
c) ikke på noen måte omfatter tillegg for sikkerhetsmargin,
inntekter
fra
reserver,
administrasjonseller
forretningskostnader eller fiskale eller parafiskale avgifter,
og heller ikke tar hensyn til inntekter fra investeringer eller
forventet overskudd.
Nr. 25/370
2. Unntakene fastsatt i artikkel 2 får anvendelse forutsatt
at sammenstillingene, tabellene eller resultatene av
undersøkelsene
30.4.2015
og gjenforsikringsforetak for felles dekning av en særskilt
risikokategori i form av koassuranse eller koreassuranse.
Artikkel 6
a) ikke gjør det mulig å identifisere de berørte forsikringsforetak
eller forsikringstakere,
Anvendelse av unntaket og markedsandelsgrenser
b) sammenstilles og distribueres med angivelse av at de er
ikke-bindende,
1. For koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som
opprettes utelukkende med det formål å dekke nye risikoer,
får unntaket fastsatt i artikkel 5 anvendelse i tre år regnet fra
datoen da gruppen ble opprettet, uansett dens markedsandel.
c) ikke inneholder noen angivelse av nivået på bruttopremier,
d)gjøres tilgjengelige på vilkår som er rimelige,
overkommelige og uten forskjellsbehandling for alle
forsikringsforetak som anmoder om en kopi, herunder
forsikringsforetak som ikke opererer på det geografiske
marked eller produktmarked som sammenstillingene,
tabellene eller resultatene av undersøkelsene viser til,
2. For koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som
ikke faller inn under virkeområdet for nr. 1, får unntaket fastsatt
i artikkel 5 anvendelse så lenge denne forordning er i kraft,
forutsatt at den samlede markedsandelen for de deltakende
foretakene ikke overskrider
a) 20 % av det relevante marked for koassuransegrupper,
b) 25 % av det relevante marked for koreassuransegrupper.
e)gjøres tilgjengelig på vilkår som er rimelige, overkommelige og uten forskjellsbehandling for forbrukerorganisasjoner eller kundeorganisasjoner som av
berettigede grunner anmoder om tilgang til dem på
særlige og nøyaktige vilkår, unntatt i tilfeller hvor unntak
fra offentlighet er objektivt begrunnet ut fra hensynet til
offentlig sikkerhet.
3. Ved beregning av markedsandelen til et deltakende
foretak på det relevante marked skal det tas hensyn til
a) markedsandelen til det deltakende foretaket i den aktuelle
gruppen,
Artikkel 4
Avtaler som ikke omfattes av unntaket
Unntakene fastsatt i artikkel 2 får ikke anvendelse når de
deltakende foretak blir enige om, forplikter seg til eller
pålegger andre foretak ikke å bruke andre sammenstillinger
eller tabeller enn dem som er nevnt i artikkel 2 bokstav a), eller
ikke å avvike fra resultatene av undersøkelsene som er nevnt i
artikkel 2 bokstav b).
KAPITTEL III
FELLES DEKNING AV VISSE RISIKOTYPER
b) markedsandelen til det deltakende foretaket i en annen
gruppe som den deltar i, på samme relevante marked som
den aktuelle gruppen, og
c) markedsandelen til det deltakende foretaket på samme
relevante marked som den aktuelle gruppen, men uten
deltakelse i noen gruppe.
4. Ved anvendelsen av markedsandelsgrensen fastsatt i nr. 2
får følgende regler anvendelse:
Artikkel 5
Unntak
I henhold til traktatens artikkel 101 nr. 3 og bestemmelsene
i denne forordning får traktatens artikkel 101 nr. 1 ikke
anvendelse på avtaler inngått mellom to eller flere
forsikringsforetak med hensyn til opprettelse og drift av
grupper av forsikringsforetak eller av forsikringsforetak
a) Markedsandelen skal beregnes på grunnlag av bruttopremieinntektene; dersom data om bruttopremieinntektene
ikke er tilgjengelige, kan anslag som bygger på andre
pålitelige markedsopplysninger, herunder opplysninger
om forsikringsdekning eller forsikringsverdi, brukes til å
fastsette markedsandelen for det aktuelle foretaket.
30.4.2015
b) Markedsandelen skal beregnes på grunnlag av opplysninger
for foregående kalenderår.
5. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav a) i
utgangspunktet ikke er på over 20 %, men senere stiger over
dette nivå uten å overskride 25 %, får unntaket fastsatt i artikkel
5 fortsatt anvendelse i to sammenhengende kalenderår etter det
året da grensen på 20 % første gang ble overskredet.
6. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav a) i
utgangspunktet ikke er på over 20 %, men senere stiger til
over 25 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse
i ett kalenderår etter det året da nivået på 25 % første gang ble
overskredet.
7. Anvendelsen av nr. 5 og 6 kan ikke kombineres slik at et
tidsrom på to kalenderår overskrides.
8. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav b) i
utgangspunktet ikke er på over 25 %, men senere stiger over
dette nivå uten å overskride 30 %, får unntaket fastsatt i artikkel
5 fortsatt anvendelse i to sammenhengende kalenderår etter det
året da grensen på 25 % første gang ble overskredet.
9. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav b) i
utgangspunktet ikke er på over 25 %, men senere stiger til
over 30 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse
i ett kalenderår etter det året da nivået på 30 % første gang ble
overskredet.
10. Anvendelsen av nr. 8 og 9 kan ikke kombineres slik at et
tidsrom på to kalenderår overskrides.
Artikkel 7
Vilkår for unntak
Nr.25/371
b) gruppens regler ikke pålegger noe deltakende foretak i
gruppen å forsikre eller gjenforsikre gjennom gruppen
en risiko av den type som dekkes av gruppen, og ikke
hindrer noe deltakende foretak i gruppen i helt eller delvis
å forsikre eller gjenforsikre en risiko av den typen som
dekkes av gruppen, utenfor gruppen,
c) gruppens regler ikke begrenser gruppens eller de deltakende
foretaks virksomhet til forsikring eller gjenforsikring av
risikoer som forekommer i et bestemt område av Den
europeiske union,
d) avtalen ikke begrenser produksjon eller salg,
e) avtalen ikke fører til oppdeling av markeder eller kunder,
og
f) de deltakende foretak i en koreassuransegruppe ikke gjør
avtale om bruttopremier som de anvender for direkte
forsikring.
KAPITTEL IV
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 8
Overgangsperiode
Forbudet fastsatt i traktatens artikkel 101 nr. 1 får ikke
anvendelse i tidsrommet fra 1. april 2010 til 30. september
2010 med hensyn til avtaler som allerede var trådt i kraft
31. mars 2010 og som ikke oppfyller vilkårene for unntak
fastsatt i denne forordning, men som oppfyller vilkårene for
unntak fastsatt i forordning (EF) nr. 358/2003.
Artikkel 9
Unntaket fastsatt i artikkel 5 får anvendelse forutsatt at
a) hvert deltakende foretak har rett til å trekke seg ut av
gruppen etter en rimelig oppsigelsesfrist uten å pådra seg
sanksjoner,
Gyldighetstid
Denne forordning trer i kraft 1. april 2010.
Den opphører å gjelde 31. mars 2017.
Utferdiget i Brussel, 24. mars 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_____________
Nr. 25/372
30.4.2015
2015/EØS/25/36
om minstekrav til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i
arbeidet (annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)
RÅDET
FOR
DEN
i direktiv 89/391/EØF får derfor i sin helhet anvendelse
på arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet, uten
at det berører strengere eller mer spesifikke bestemmelser
i dette direktiv.
fellesskap, særlig artikkel 137 nr. 2,
3)
Traktatens artikkel 137 nr. 2 fastsetter at Rådet i direktivs
form kan vedta minstekrav med sikte på særlig å forbedre
arbeidsmiljøet, for å beskytte arbeidstakernes helse og
sikkerhet.
4)
I henhold til nevnte artikkel skal slike direktiver unngå
å pålegge administrative, økonomiske og rettslige byrder
som er av en slik art at de kan hemme etablering og
utvikling av små og mellomstore bedrifter.
etter samråd med Regionkomiteen,
1) Rådsdirektiv 89/655/EØF av 30. november om
minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med
arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet
særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv
89/391/EØF)(3) er blitt betydelig endret flere ganger(4).
Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte
direktiv kodifiseres.
2)
Dette direktiv er et særdirektiv i henhold til artikkel 16
nr. 1 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om
iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes
sikkerhet og helse på arbeidsplassen(5). Bestemmelsene
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 260 av 3.10.2009, s.
5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 53/2010 av 30. april
2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på
arbeidsplassen,arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 28.
1
( ) EUT C 100 av 30.04.2009, s. 144.
(2) Europaparlamentsuttalelse av 8. juli 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT)
og rådsbeslutning av 13. juli 2009.
(3) EFT nr. L 393 av 30.12.1989, s. 13.
(4) Se vedlegg III del A.
(5) EFT nr. L 183 av 29.06.1989, s. 1.
5) Bestemmelser som vedtas i henhold til traktatens
artikkel 137 nr. 2, skal ikke hindre noen medlemsstat i å
opprettholde eller innføre strengere tiltak for å beskytte
arbeidsmiljøet, så lenge de er forenlige med traktaten.
6) Overholdelse av minstekravene som er utformet for å
sikre et høyere nivå for helse og sikkerhet i forbindelse
med bruken av arbeidsutstyr, er vesentlig for å ivareta
arbeidstakernes helse og sikkerhet.
7) Forbedring av arbeidstakernes sikkerhet, hygiene og
helse er en målsetting som ikke bør underordnes rent
økonomiske hensyn.
8)
Arbeid i høyden innebærer en særlig alvorlig risiko for
arbeidstakernes helse og sikkerhet, især når det gjelder
fall fra høyder og andre alvorlige arbeidsulykker, som står
for en stor andel av alle ulykker, særlig dødsulykker.
30.4.2015
9)
Dette direktiv utgjør et konkret ledd i gjennomføringen av
det det indre markeds sosiale dimensjon.
10) I henhold til europaparlamentsog rådsdirektiv 98/34/
EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for
standarder og tekniske forskrifter samt regler for infor
masjonssamfunnstjenester(1) er medlemsstatene pålagt å
underrette Kommisjonen om ethvert utkast til tekniske
forskrifter som gjelder maskiner, utstyr og installasjoner.
11) Dette direktiv er det best egnede middel til å nå de
ønskede mål og går ikke lenger enn det som er nødvendig
for å nå målene.
Nr.25/373
c) «faresone» ethvert farlig område inne i og/eller omkring
arbeidsutstyr, der en utsatt arbeidstakers helse og sikkerhet
er utsatt for risiko,
d) «utsatt arbeidstaker» enhver arbeidstaker som helt eller
delvis befinner seg i en faresone,
e) «operatør» den eller de arbeidstakere som har fått i oppgave
å bruke arbeidsutstyret.
KAPITTEL II
ARBEIDSGIVERENS PLIKTER
nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg III
del B —
KAPITTEL I
Artikkel 1
Formål
1. Dette direktiv, som er annet særdirektiv i henhold til
artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF, fastsetter minstekrav
til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakeres bruk av
arbeidsutstyr i arbeidet, slik dette er definert i artikkel 2.
2. Bestemmelsene i direktiv 89/391/EØF får fullt ut
anvendelse på hele det område som er nevnt i nr. 1, med
forbehold for strengere eller mer spesifikke bestemmelser i
dette direktiv.
Artikkel 3
Alminnelige plikter
1. Arbeidsgiveren skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre
at det arbeidsutstyr som er stilt til rådighet for arbeidstakere i
bedriften eller virksomheten, egner seg for det arbeid som skal
utføres, eller er korrekt tilpasset formålet og kan brukes av
arbeidstakerne uten skade for deres helse eller sikkerhet.
Ved valg av arbeidsutstyr som arbeidsgiveren har til hensikt
å bruke, skal det tas hensyn til de spesielle arbeidsforhold
og arbeidets særpreg og de farer for arbeidstakernes helse og
sikkerhet som finnes i foretaket eller virksomheten, særlig på
den enkelte arbeidsplass, og til all annen fare som måtte oppstå
ved bruk av det aktuelle arbeidsutstyr.
2. Når det ikke er mulig å sikre fullt ut at arbeidstakerne kan
bruke arbeidsutstyret uten risiko for helse og sikkerhet, skal
arbeidsgiveren treffe egnede tiltak for å begrense risikoen mest
mulig.
Artikkel 4
Artikkel 2
Regler for arbeidsutstyr
Definisjoner
1. Med forbehold for artikkel 3 skal arbeidsgiveren anskaffe
og/eller bruke
I dette direktiv menes med
a) «arbeidsutstyr» alle maskiner, apparater, redskaper eller
installasjoner som brukes i arbeidet,
b)«bruk av arbeidsutstyr» enhver arbeidsoperasjon som
innebærer bruk av arbeidsutstyr, som for eksempel
igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, reparasjon,
endringer, vedlikehold og service, herunder blant annet
renhold,
(1) EFT L 204 av 21.07.1998, s. 37.
a) arbeidsutstyr som, dersom det for første gang er stilt til
rådighet for arbeidstakerne i foretaket eller virksomheten
etter 31. desember 1992, er i samsvar med
i) bestemmelsene i alle relevante fellesskapsdirektiver
som kommer til anvendelse,
ii)minstekravene som er fastsatt i vedlegg I, i den
utstrekning ingen andre fellesskapsdirektiver kommer
til anvendelse eller bare delvis kommer til anvendelse,
Nr. 25/374
b) arbeidsutstyr som, dersom det allerede er stilt til rådighet
for foretakets eller virksomhetens arbeidstakere innen
31. desember 1992, senest fire år etter nevnte dato er i
samsvar med de minstekrav som er fastsatt i vedlegg I,
c) med forbehold for bokstav a) i) og som unntak fra bokstav
a) ii) og bokstav b), særskilt arbeidsutstyr omfattet av
kravene i vedlegg I nr. 3 som, dersom det allerede er stilt
til rådighet for foretakets eller virksomhetens arbeidstakere
innen 5. desember 1998, senest fire år etter nevnte dato er i
samsvar med de minstekrav som er fastsatt i vedlegg I.
30.4.2015
3. Resultatene av kontrollene må registreres og være
tilgjengelige for de berørte myndigheter. De skal oppbevares i
et passende tidsrom.
Når arbeidsutstyr brukes utenfor foretaket, skal det følges av
dokumentasjon på at den seneste kontrollen er foretatt.
4. Medlemsstatene skal bestemme nærmere regler for slike
kontroller.
Artikkel 6
2. Arbeidsgiveren skal treffe de nødvendige tiltak for å
sikre at arbeidsutstyret, så lenge det brukes, ved tilstrekkelig
vedlikehold holdes i en slik stand at det er i samsvar med
bestemmelsene i nr. 1 bokstav a) eller b), alt etter hvilken
bestemmelse som skal gjelde.
3. Medlemsstatene skal, etter samråd med partene i
arbeidslivet og under hensyn til nasjonal lovgivning og/eller
praksis, fastsette nærmere regler som gjør det mulig å oppnå et
sikkerhetsnivå som tilsvarer målene omhandlet i vedlegg II.
Arbeidsutstyr som medfører spesiell risiko
Når det er sannsynlig at bruk av arbeidsutstyr kan medføre
spesiell risiko for arbeidstakeres helse og sikkerhet, skal
arbeidsgiveren treffe nødvendige tiltak for å sikre at
a) bruken av arbeidsutstyret forbeholdes de personer som har
fått i oppgave å bruke det,
b) de berørte arbeidstakere skal spesielt ha som oppgave å
utføre reparasjoner, endringer, vedlikehold eller service.
Artikkel 5
Artikkel 7
Kontroll av arbeidsutstyret
Ergonomi og helsevern på arbeidsplassen
1. Arbeidsgiveren skal påse at dersom arbeidsutstyrets
sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal det gjennomgå
en innledende kontroll (etter installasjon og før det tas i bruk
første gang) og en kontroll etter hver montering på en ny
anleggsplass eller et nytt arbeidssted, foretatt av kvalifiserte
personer i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis,
for å sikre at arbeidsutstyret er riktig installert og virker
forskriftsmessig.
Ved anvendelse av minstekrav til helse og sikkerhet skal
arbeidsgiveren fullt ut ta i betraktning arbeidsstasjonen og
arbeidstakernes arbeidsstilling når de bruker arbeidsutstyret,
samt ergonomiske prinsipper.
2. For å sikre at helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes,
og at forringelse som kan føre til farlige situasjoner, påvises og
avhjelpes i god tid, skal arbeidsgiveren påse at arbeidsutstyr
som utsettes for påvirkninger som kan forårsake slik forringelse,
gjennomgår
a) periodiske kontroller og eventuelt periodisk prøving foretatt
av kvalifiserte personer i henhold til nasjonal lovgivning
og/eller praksis,
b) spesialkontroller foretatt av kvalifiserte personer i henhold
til nasjonal lovgivning og/eller praksis hver gang det har
forekommet uvanlige hendelser som kan ha skadelige
virkninger på arbeidsutstyrets sikkerhet, som endringer,
ulykker, naturfenomener eller lange perioder uten aktivitet.
Artikkel 8
Informasjon til arbeidstakerne
1. Med forbehold for artikkel 10 i direktiv 89/391/EØF
skal arbeidsgiveren treffe de nødvendige tiltak for å sikre at
arbeidstakerne har fullgod informasjon til rådighet og eventuelt
skriftlige rettledninger for det arbeidsutstyr som brukes i
arbeidet.
2. Informasjonen og de skriftlige rettledningene skal som et
minimum inneholde tilstrekkelige opplysninger om helse og
sikkerhet i forbindelse med
a) bruksbetingelser for arbeidsutstyr,
b) forutsigbare uregelmessigheter som kan oppstå,
c) konklusjoner som kan trekkes etter eventuelle erfaringer
med bruk av arbeidsutstyret.
30.4.2015
Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de utsettes for,
det arbeidsutstyr som finnes på arbeidsplassen, samt enhver
relevant endring som berører arbeidsutstyr i umiddelbar nærhet
av deres arbeidsplass, selv om de ikke direkte bruker utstyret
selv.
Nr.25/375
a) vedtakelse av direktiver om teknisk harmonisering og
standardisering av arbeidsutstyr og/eller
b) tekniske framskritt, endringer i internasjonale regler eller
spesifikasjoner eller ny kunnskap om arbeidsutstyr.
3. Informasjonen og de skriftlige rettledningene må kunne
forstås av de berørte arbeidstakerne.
Artikkel 12
Artikkel 9
Sluttbestemmelser
Opplæring av arbeidstakere
Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen teksten til de
internrettslige bestemmelser som de har vedtatt eller vedtar på
det området dette direktiv omhandler.
Med forbehold for artikkel 12 i direktiv 89/391/EØF skal
arbeidsgiveren treffe de nødvendige tiltak for å sikre at
a) arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret,
får tilstrekkelig opplæring, også om den risiko slik bruk
kan medføre,
b) de arbeidstakere som er nevnt i artikkel 6 bokstav b), får
fullgod spesialopplæring.
Artikkel 10
Konsultasjon av arbeidstakerne og deres medbestemmelse
Arbeidstakerne og/eller deres representanter skal konsulteres
og deres medbestemmelse utøves i samsvar med artikkel 11 i
direktiv 89/391/EØF i saker som omfattes av dette direktiv og
dets vedlegg.
KAPITTEL III
Artikkel 13
Direktiv 89/655/EØF, endret ved direktivene oppført i vedlegg
III del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes
lovgivning av direktivene oppført i vedlegg III del B.
sammenligningstabellen i vedlegg IV.
Artikkel 14
FORSKJELLIGE BESTEMMELSER
Artikkel 11
Endring av vedleggene
1. Tilføyelse til vedlegg I av supplerende minstekrav til
særskilt arbeidsutstyr, nevnt i nr. 3 i vedlegg I, skal vedtas
av Rådet i samsvar med den framgangsmåte som er fastsatt i
traktatens artikkel 137 nr. 2.
2. Rent tekniske endringer av vedleggene skal vedtas i
samsvar med den framgangsmåte som er fastsatt i artikkel 17
nr. 2 i direktiv 89/391/EØF, som følge av
Artikkel 15
Utferdiget i Strasbourg, 16. september 2009.
For Rådet
J. BUZEK
C. MALMSTRÖM
President
Formann
Nr. 25/376
VEDLEGG I
MINSTEKRAV
(omhandlet i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) ii) og bokstav b)),
1.
Innledende bemerkning
De forpliktelser som er fastsatt i dette vedlegg, kommer til anvendelse i henhold til dette direktiv og når den
tilsvarende risiko foreligger i forbindelse med det aktuelle arbeidsutstyret.
I den utstrekning følgende minstekrav får anvendelse på arbeidsutstyr som er i bruk, kreves ikke nødvendigvis
samme tiltak som de grunnleggende krav som stilles til nytt arbeidsutstyr.
2.
Generelle minstekrav for arbeidsutstyr
2.1.
Betjeningssystemer for arbeidsutstyr må, når de berører sikkerheten, være klart synlige og identifiserbare og,
når det er nødvendig, hensiktsmessig merket.
Betjeningssystemene skal plasseres utenfor faresoner, unntatt for visse betjeningssystemer når det er nødvendig,
og slik at betjeningen av dem ikke kan medføre noen ekstra fare. De må ikke frambringe noen risiko som følge
av utilsiktet bruk.
Om nødvendig skal operatøren fra hovedbetjeningsstedet kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg noen
personer i faresonene. Dersom dette er umulig, skal det før start automatisk utløses et sikkerhetssystem, for
eksempel et auditivt og/eller visuelt varslingssignal. En utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til hurtig å
unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyret.
Betjeningssystemene skal være sikre, og ved valg av slike systemer skal det tas behørig hensyn til svikt, feil og
begrensninger som kan forventes i forbindelse med planlagt bruk.
2.2.
Det skal ikke la seg gjøre å starte arbeidsutstyret uten ved tilsiktet bruk av et betjeningssystem som er bestemt
for dette formål.
Det samme skal gjelde
–
ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen,
–
styring av en vesentlig endring i driftsforholdene (f.eks. hastighet, trykk osv.),
med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen risiko for utsatte arbeidstakere.
Dette krav gjelder ikke ny start eller endring i driftsforhold som følge av den normale sekvens i en automatisk
arbeidssyklus.
2.3.
Alt arbeidsutstyr skal være utstyrt med et betjeningssystem som gjør det mulig å stanse hele utstyret på en
forsvarlig måte.
Hver arbeidsstasjon skal være utstyrt med et betjeningssystem som, avhengig av farens art, kan stanse enten
hele eller bare deler av arbeidsutstyret, slik at utstyret er sikkert. Stoppordren til utstyret skal ha prioritet
fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til de
aktuelle aktuatorer være avbrutt.
2.4.
Arbeidsutstyret skal være utstyrt med en nødstopp når det er nødvendig, alt etter hvilke farer som er forbundet
med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.
2.5.
Arbeidsutstyr som medfører risiko som følge av fallende gjenstander eller utslynging, skal være utstyrt med
egnede sikkerhetsinnretninger som står i forhold til risikoen.
Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av utslipp av gass, damp, væske eller støv, skal være utstyrt med
egnede oppsamlings- og/eller utsugingsinnretninger i nærheten av farekildene.
2.6.
Når det er nødvendig med tanke på arbeidstakernes helse og sikkerhet, skal arbeidsutstyret og dets enkelte deler
stabiliseres ved fastspenning eller på annen måte.
30.4.2015
30.4.2015
2.7.
Når det er fare for sprengning av eller brudd på deler av arbeidsutstyret, og dette kan medføre betydelig fare for
arbeidstakernes helse og sikkerhet, skal det treffes egnede vernetiltak.
2.8.
Når det er fare for mekanisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler og slik kontakt kan føre til ulykker,
skal disse delene være utstyrt med skjermer eller innretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som
stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene.
Skjermene og verneinnretningene
–
skal ha en robust konstruksjon,
–
skal ikke forårsake noen ekstra fare,
–
skal ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon,
–
skal være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen,
–
skal ikke hindre oversikten over utstyrets arbeidssyklus mer enn nødvendig,
– skal gjøre det mulig å foreta helt nødvendig arbeid for å montere eller erstatte deler og for vedlikehold,
idet adgangen begrenses til det område der arbeidet skal utføres og, om mulig, uten at skjermene eller
verneinnretningene blir flyttet.
2.9.
De områder eller punkter der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes, skal være forsvarlig opplyst i forhold til
det arbeid som skal utføres.
2.10.
Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være avskjermet for å hindre at
arbeidstakere berører eller kommer for nær dem.
2.11.
Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr skal være klare og entydige og lette å oppfatte og forstå.
2.12.
Arbeidsutstyr skal bare brukes til de arbeidsprosesser og under de forhold som det egner seg for.
2.13.
Det skal være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når utstyret er stanset. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal
det kunne treffes egnede vernetiltak for å foreta vedlikeholdsarbeidet eller for å foreta dette arbeidet utenfor
faresonene.
Dersom en maskin er utstyrt med en vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert.
2.14.
Alt arbeidsutstyr skal være utstyrt med lett identifiserbare innretninger som kan avskjære utstyret fra alle dets
energikilder.
Det er en forutsetning for ny tilkopling at det ikke lenger foreligger noen fare for de berørte arbeidstakere.
2.15.
Arbeidsutstyr skal være påført de advarsler og merker som er nødvendige for å sikre arbeidstakernes sikkerhet.
2.16.
Arbeidstakere skal kunne bevege seg og oppholde seg i full sikkerhet overalt der det er nødvendig for å utføre
produksjons-, regulerings- og vedlikeholdsarbeid.
2.17.
Alt arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot brann i eller overoppheting av
arbeidsutstyret og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres
i arbeidsutstyret.
2.18.
Alt arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det ikke er noen eksplosjonsrisiko for arbeidsutstyret eller for stoffer
som produseres av, brukes av eller lagres i arbeidsutstyret.
2.19.
Alt arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot risiko for direkte eller indirekte
kontakt med elektrisitet.
Nr. 25/377
Nr. 25/378
3.
Supplerende minstekrav for særskilt arbeidsutstyr
3.1
Minstekrav for mobilt arbeidsutstyr, herunder motordrevet utstyr
3.1.1. Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, skal være slik utrustet at farene for
arbeidstakerne reduseres under forflytningen.
Disse farer skal også omfatte risikoen for at arbeidstakere kommer i kontakt med hjul eller larveføtter, eller at
de blir fanget av disse.
3.1.2. Dersom en utilsiktet blokkering av delene i en kraftoverføring mellom mobilt arbeidsutstyr og dets tilbehør
eller tilhenger kan medføre særlige farer, skal slikt arbeidsutstyr utstyres eller endres for å hindre at
kraftoverføringsdelene blokkeres.
Dersom slik blokkering ikke kan unngås, skal alle mulige tiltak treffes for å unngå skadelige virkninger for
arbeidstakerne.
3.1.3. Dersom deler i kraftoverføringen mellom mobile arbeidsutstyrsenheter kan tilsøles eller skades ved sleping på
bakken, skal dette utstyret være forsynt med fester.
3.1.4.
Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, skal være slik utformet at de farer som er
forbundet med at utstyret velter under faktiske bruksforhold, begrenses
–
ved en vernekonstruksjon som skal sikre at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining,
–
ved en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, dersom
veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
–
ved en annen innretning med tilsvarende virkning.
Disse vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.
Disse vernekonstruksjonene kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen
gjør velting umulig.
Dersom det er fare for at en arbeidstaker som ikke selv fører utstyret, kan bli knust mellom deler av
arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det installeres et festesystem for disse arbeidstakerne.
3.1.5.
Gaffeltrucker som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal være tilpasset eller utstyrt for å begrense faren
for velt, f.eks.
–
ved installasjon av et hus for føreren,
–
ved en konstruksjon som hindrer at gaffeltrucken velter,
– ved en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring mellom bakken og visse deler av
gaffeltrucken for arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, dersom gaffeltrucken velter, eller
–
3.1.6.
ved en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de kan bli knust av
deler av gaffeltrucken ved velt.
Motordrevet utstyr som under forflytning kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:
a) det skal ha innretninger som hindrer at det kan startes av uvedkommende,
b) det skal ha egnede innretninger som begrenser følgene av en kollisjon, dersom utstyret omfatter flere
enheter som er montert på skinner og er i bevegelse samtidig,
30.4.2015
30.4.2015
c) det skal finnes en innretning for bremsing og stans av utstyret. I den grad hensynet til sikkerheten krever
det, skal det finnes en nødinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller
et automatisk system for bremsing og stans av utstyret i tilfelle svikt i hovedinnretningen,
d) dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at sikkerheten kan garanteres, skal det installeres
tilstrekkelige hjelpeinnretninger for å bedre sikten,
e) arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med belysning tilpasset det
arbeidet som skal utføres, og må gi tilstrekkelig sikkerhet for arbeidstakerne,
f) arbeidsutstyr som utgjør en brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til gjenstander som taues eller
transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr
dersom slikt utstyr ikke er tilgjengelig tilstrekkelig nær bruksstedet,
g) fjernstyrt arbeidsutstyr skal stanse automatisk straks det beveger seg ut av kontrollområdet,
h) fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan medføre fare for påkjøring eller fastklemming,
skal ha innretninger som beskytter mot denne faren, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet
som begrenser faren for påkjøring.
3.2.
Minstekrav for arbeidsutstyr til løfting av last
3.2.1. Når arbeidsutstyr til løfting av last er permanent montert, skal dets styrke og stabilitet under bruk være sikret,
under hensyn særlig til lasten som skal løftes, og belastningene i konstruksjonenes opphengs- eller festepunkter.
3.2.2. Maskineri til løfting av last skal være tydelig merket med en angivelse av dets nominelle belastning og eventuelt
være forsynt med en plate som angir den nominelle belastningen for hver enkelt driftstilstand.
Tilbehør til løfting skal være slik merket at det er mulig å identifisere de egenskaper som er nødvendig for
sikker bruk.
Arbeidsutstyr som ikke er beregnet på løfting av personer, men som kan bli brukt til dette ved en feiltakelse,
skal være tydelig merket på en egnet måte med henblikk på dette.
3.2.3. Permanent montert arbeidsutstyr skal være slik montert at faren reduseres for at lasten
a) treffer arbeidstakere,
b) utilsiktet beveger seg ukontrollert eller faller fritt,
c) frigjøres utilsiktet.
3.2.4. Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være slik utformet at
a) egnede innretninger forhindrer faren for at heisstolen, dersom en slik finnes, kan falle ned,
b) det ikke er fare for at brukeren selv kan falle ned fra heisstolen, dersom en slik finnes,
c) det ikke er fare for at brukeren kan knuses, fastklemmes eller støtes, særlig på grunn av utilsiktet kontakt
med gjenstander,
d) arbeidstakere som er stengt inne i heisstolen i tilfelle et uhell, ikke utsettes for fare og kan frigjøres.
Dersom faren nevnt i bokstav a) ikke kan unngås ved hjelp av en sikkerhetsinnretning på grunn av stedets
beskaffenhet og høydeforskjeller, skal det monteres en kabel med forhøyet sikkerhetsfaktor som skal
kontrolleres hver virkedag.
_____________
Nr. 25/379
Nr. 25/380
VEDLEGG II
BESTEMMELSER OM BRUK AV ARBEIDSUTSTYR
(omhandlet i artikkel 4 nr. 3)
Innledende bemerkning
Dette vedlegg kommer til anvendelse i dette direktiv og når den tilsvarende risiko foreligger i forbindelse med det
aktuelle arbeidsutstyret.
1.
Alminnelige bestemmelser for alt arbeidsutstyr
1.1.
Arbeidsutstyr skal installeres, plasseres og brukes på en slik måte at farene for brukerne av arbeidsutstyret
og for andre arbeidstakere reduseres, f.eks. ved å sikre at det er tilstrekkelig rom mellom arbeidsutstyrets
bevegelige deler og faste eller bevegelige deler i omgivelsene, og at alle former for kraft eller stoffer som
brukes eller produseres, kan tilføres eller fjernes på en sikker måte.
1.2.
Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle
instruksjoner gitt av produsenten overholdes.
1.3.
Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede
midler mot virkningene av lynet.
2.
Bestemmelser om bruk av mobilt utstyr, herunder motordrevet utstyr
2.1.
Motordrevet arbeidsutstyr skal føres bare av arbeidstakere som har fått god opplæring i sikker føring av slikt
utstyr.
2.2.
Dersom arbeidsutstyret er i bevegelse i et arbeidsområde, skal passende trafikkregler utarbeides og overholdes.
2.3.
Det skal treffes organisatoriske tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer innenfor operasjonsområdet
til motordrevet arbeidsutstyr.
Dersom arbeidet kan utføres riktig bare med arbeidstakere til fots til stede, skal det treffes egnede tiltak for å
hindre at de blir skadd av utstyret.
2.4.
Det er tillatt å ta med arbeidstakere på mekanisk drevet mobilt arbeidsutstyr bare dersom det finnes
sikkerhetsinnretninger for dette formål. Dersom det må utføres arbeid under forflytningen, skal hastigheten
eventuelt tilpasses.
2.5.
Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor kan ikke brukes i arbeidsområder med mindre det kan garanteres at
det finnes tilstrekkelige mengder luft som ikke representerer noen helse- eller sikkerhetsfare for arbeidstakerne.
3.
Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til løfting av last
3.1.Generelt
3.1.1. Arbeidsutstyr som er mobilt eller kan demonteres, og som er beregnet på å løfte last, skal brukes på en slik måte
at arbeidsutstyrets stabilitet sikres under bruk under alle forutsigelige forhold, idet det tas hensyn til underlagets
art.
3.1.2. Personer skal løftes bare ved hjelp av arbeidsutstyr og tilbehør beregnet på dette formål.
Med forbehold for artikkel 5 i direktiv 89/391/EØF kan arbeidsutstyr som ikke er særskilt utformet med
henblikk på å løfte personer, unntaksvis brukes til dette formål, forutsatt at det er truffet egnede tiltak for å
ivareta sikkerheten i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis som fastsetter egnet overvåking.
30.4.2015
30.4.2015
Mens arbeidstakere befinner seg på arbeidsutstyr beregnet på løfting av last, skal betjeningsstedet hele tiden
være bemannet. Arbeidstakere som løftes, skal ha pålitelige kommunikasjonsmidler til rådighet. Bergingen av
dem i tilfelle fare skal være planlagt på forhånd.
3.1.3. Det skal treffes tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last, med mindre det er
nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres effektivt.
Last skal ikke flyttes over ubeskyttede arbeidsplasser der det vanligvis oppholder seg arbeidstakere.
Dersom dette likevel er nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres på en hensiktsmessig måte, skal det
fastlegges og anvendes egnede rutiner.
3.1.4.
Løftetilbehør skal velges slik at det står i forhold til den last som skal håndteres, og til gripepunkter, festetalje
og værforhold, samt under hensyn til festestroppenes virkemåte og kapasitet. Sammenstillinger av løftetilbehør
skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over deres egenskaper, dersom de ikke demonteres etter bruk.
3.1.5. Løftetilbehør skal lagres på en måte som sikrer at det ikke skades eller forringes.
3.2.
Arbeidsutstyr til løfting av ikke-styrt last
3.2.1.
Dersom to eller flere enheter av arbeidsutstyr til løfting av ikke-styrt last er installert eller montert på et
arbeidssted på en slik måte at deres arbeidsområder overlapper, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at de
forskjellige lastene eller arbeidsutstyrsdelene støter sammen.
3.2.2. Når det brukes mobilt arbeidsutstyr til løfting av ikke-styrt last, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret
velter, ruller rundt eller eventuelt forflytter seg eller glir. Det skal foretas kontroller for å sikre at tiltakene
gjennomføres riktig.
3.2.3. Dersom en operatør av arbeidsutstyr beregnet på å løfte ikke-styrt last ikke kan følge lasten hele veien, enten
direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr som gir den nødvendige informasjonen, skal det utpekes en signalperson
som skal rettlede ham, og det skal treffes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt med last som kan sette
arbeidstakere i fare.
3.2.4.
Arbeidet skal være slik organisert at fastgjøring eller løsing av last som gjøres for hånd av en arbeidstaker, kan
skje på en sikker måte, særlig ved at arbeidstakeren direkte eller indirekte styrer arbeidsoperasjonen.
3.2.5. Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres med henblikk på å verne
arbeidstakernes sikkerhet.
Særlig skal det, dersom en last samtidig må løftes av to eller flere enheter av arbeidsutstyr beregnet på løfting av
ikke-styrt last, fastlegges og anvendes en rutine for å sikre at operatørene koordinerer arbeidet tilfredsstillende.
3.2.6.
Dersom arbeidsutstyr beregnet på løfting av ikke-styrt last ikke kan holde lasten i tilfelle helt eller delvis brudd i
strømtilførselen, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for de farer dette innebærer.
Hengende last må ikke forlates uten tilsyn med mindre adgangen til faresonen er hindret og lasten er sikkert
opphengt og fastgjort.
3.2.7.
Utendørs bruk av arbeidsutstyr beregnet på løfting av ikke-styrt last skal opphøre når meteorologiske forhold
forverres slik at utstyret ikke lenger virker sikkert og arbeidstakerne utsettes for fare. For å unngå enhver fare
for arbeidstakerne skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyr velter.
Nr. 25/381
Nr. 25/382
4.
Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden
4.1.
Alminnelige bestemmelser
4.1.1. Dersom det i henhold til artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF og artikkel 3 i dette direktiv ikke er mulig å utføre
midlertidig arbeid i høyden på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra en passende overflate,
velges det arbeidsutstyr som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold. Kollektive
vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak. Arbeidsutstyret skal være dimensjonert for arbeidet
som skal utføres, og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten risiko.
Den mest hensiktsmessige atkomstveien til midlertidige arbeidsplasser i høyden velges ut fra hvor ofte
arbeidstakerne forflytter seg, atkomstveiens høyde og hvor lenge den er i bruk. Den valgte atkomstvei skal også
kunne brukes til evakuering i en nødsituasjon. Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv
eller gangbroer må ikke medføre ytterligere risiko for fall.
4.1.2.
Bruk av stiger som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden skal begrenses til omstendigheter der annet
og sikrere arbeidsutstyr ikke vil være hensiktsmessig, nr. 4.1.1. tatt i betraktning, fordi risikoen er liten og enten
fordi bruk av stigen er kortvarig eller fordi det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiveren ikke
kan endre.
4.1.3. Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal bare tillates når det av risikovurderingen
framgår at arbeidet kan utføres på en sikker måte, og når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet, sikrere
arbeidsutstyr.
På bakgrunn av risikovurderingen og særlig når arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene tilsier det,
skal det skaffes til veie et arbeidssete med egnet utstyr.
4.1.4. Avhengig av hvilken type arbeidsutstyr som velges på bakgrunn av det foregående, skal det fastslås hvilke
tiltak som er egnet til å minimere risikoen arbeidstakere utsettes for ved bruk av denne typen utstyr. Ved behov
skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene må være utformet på en slik måte, og være
så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og i størst mulig grad hindre at arbeidstakere skades. Kollektive
fallsikringsinnretninger kan opphøre bare på atkomststeder med stiger eller trapper.
4.1.5. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å midlertidig fjerne en
kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes effektive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette.
Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før slike tiltak er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er endelig
eller midlertidig fullført, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
4.1.6. Midlertidig arbeid i høyden kan utføres bare når værforholdene ikke utgjør en risiko for arbeidstakernes
sikkerhet og helse.
4.2.
Særlige bestemmelser om bruk av stiger
4.2.1.
Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk. Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast
underlag av passende størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger, skal festes på en sikker måte
og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
4.2.2. Bærbare stiger skal hindres fra å skli under bruk enten ved å sikre stigens bærende ben ved de nedre eller øvre
endeklossene eller ved å bruke en sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive. Ved atkomst
fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets høyde, med mindre det er iverksatt andre
tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Stiger som er satt sammen av flere deler,
og skyvestiger skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal
sikres før de tas i bruk.
4.2.3. Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Særlig når arbeidstakere må
bære noe mens de står på stige, er det viktig at de fremdeles kan ha et sikkert grep.
30.4.2015
30.4.2015
4.3.
Særlige bestemmelser om bruk av stillaser
4.3.1. Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon
om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres
i henhold til en allment anerkjent standardmodell.
4.3.2. Avhengig av det valgte stillasets kompleksitet skal en kvalifisert person utarbeide en veiledning for montering,
bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte
opplysninger om det aktuelle stillaset.
4.3.3. De bærende delene i stillaset skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en
sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter sikres, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig
bæreevne. Det skal treffes tiltak for å sikre at stillaset er stabilt. Utilsiktet forflytning av rullestillaser ved arbeid
i høyden skal forhindres ved hjelp av egnede innretninger.
4.3.4. Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning
arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Stillasgulvene skal monteres
slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke forekomme noen farlige
mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette, kollektive fallsikringsinnretningene.
4.3.5. Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer,
skal disse delene merkes med varselskilt i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjennomfører rådsdirektiv
92/58/EØF av 24. juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen (niende
særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)(1), og på en egnet måte avgrenses fysisk for å
hindre atkomst til det farlige området.
4.3.6. Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under tilsyn av en kvalifisert person
og av arbeidstakere som har fått passende spesialopplæring i arbeidet som skal utføres, herunder om spesielle
risikoer i samsvar med artikkel 9, og særlig med hensyn til
a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
d) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset,
e) tillatte belastninger,
f) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til monterings- og demonteringsplanen
nevnt i nr. 4.3.2. og eventuelle instruksjoner i den.
4.4.
Særlige bestemmelser om bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger
Ved bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal følgende vilkår være oppfylt:
a) Systemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og
støtte (arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau).
(1) EFT nr. L 245 av 26.08.1992, s. 23.
Nr. 25/383
Nr. 25/384
b) Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet.
c) Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning samt et automatisk
låsesystem som hindrer brukeren i å falle dersom vedkommende mister kontrollen over bevegelsene sine.
Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser.
d) Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete
eller på en annen, egnet måte.
e) Arbeidet skal planlegges og overvåkes grundig slik at arbeidstakere kan få øyeblikkelig hjelp i en
nødsituasjon.
f) De berørte arbeidstakerne skal i henhold til bestemmelsene i artikkel 9 få egnet spesialopplæring i arbeidet
som skal gjøres, særlig med henblikk på framgangsmåter under redningsarbeid.
I unntakstilfeller, dersom risikovurderingen tilsier at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan bruk av ett
tau tillates, forutsatt at det er iverksatt egnede sikkerhetstiltak som garanterer sikkerheten i henhold til nasjonal
lovgivning og/eller praksis.
_____________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG III
DEL A
Opphevet direktiv med påfølgende endringer
(omhandlet i artikkel 13)
(EUT L 393 av 30.12.1989, s. 13)
(EUT L 335 av 30.12.1995, s. 28)
(EUT L 195 av 19.07.2001, s. 46)
(EUT L 165 av 27.6.2007, s. 21)
Bare henvisningen i artikkel 3 nr. 3 i direktiv 89/655/EØF
DEL B
(omhandlet i artikkel 13)
Direktiv
89/655/EØF
31. desember 1992
95/63/EF
4. desember 1998
2001/45/EF
19. juli 2004(1)
2007/30/EF
31. desember 2012
(1) Når det gjelder gjennomføringen av nr. 4 i Vedlegg II til direktiv 89/655/EØF, skal medlemsstatene ha rett til å gjøre bruk av en
overgangsperiode på høyst to år regnet fra 19. juli 2004, for å ta hensyn til ulike situasjoner som kan oppstå som følge av den
praktiske gjennomføringen av direktiv 2001/45/EF, særlig i små og mellomstore bedrifter.
Nr. 25/385
Nr. 25/386
VEDLEGG IV
Dette direktiv
Artikkel 1
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 3
Artikkel 4
Artikkel 4
Artikkel 4a nr. 1
Artikkel 5 nr. 1
Artikkel 4a nr. 2 første og annet strekpunkt
Artikkel 5 nr. 2 bokstav a) og b)
Artikkel 4a nr. 3
Artikkel 5 nr. 3
Artikkel 4a nr. 4
Artikkel 5 nr. 4
Artikkel 5 første og annet strekpunkt
Artikkel 6 bokstav a) og b)
Artikkel 5a
Artikkel 7
Artikkel 6 nr. 1
Artikkel 8 nr. 1
Artikkel 6 nr. 2 første ledd første, annet og tredje strekpunkt Artikkel 8 nr. 2 første ledd bokstav a), b) og c)
Artikkel 6 nr. 3
Artikkel 8 nr. 3
Artikkel 7 første strekpunkt
Artikkel 7 annet strekpunkt
Artikkel 9 bokstav b)
Artikkel 8
Artikkel 10
Artikkel 9 nr. 1
Artikkel 11 nr. 1
Artikkel 9 nr. 2 første og annet strekpunkt
Artikkel 11 nr. 2 bokstav a) og b)
Artikkel 10 nr. 1
—
Artikkel 10 nr. 2
Artikkel 12
—
Artikkel 13
—
Artikkel 14
Artikkel 11
Artikkel 15
Vedlegg I
Vedlegg I
Vedlegg II
Vedlegg II
—
Vedlegg III
—
Vedlegg IV
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/387
2015/EØS/25/37
av 6. mai 2009
om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater og i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater,
for å informere og konsultere arbeidstakere
(omarbeiding)(*)
EUROPEISKE UNION HAR –
RÅDET
FOR
DEN
felleskap, særlig artikkel 137,
1)
Det skal foretas en rekke vesentlige endringer i rådsdirektiv
94/45/EF av 22. september 1994 om opprettelse av et
europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i
foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og
i konserner som omfatter foretak i flere medlemsstater,
med sikte på å informere og konsultere arbeidstakere(3).
Av klarhetshensyn bør direktivet omarbeides.
2) I henhold til artikkel 15 i direktiv 94/45/EF har
Kommisjonen i samråd med medlemsstatene og partene
i arbeidslivet på europeisk plan foretatt en revisjon av
direktivets virkemåte og særlig undersøkt om tersklene for
antall ansatte er passende, med sikte på, om nødvendig, å
legge fram egnede endringsforslag.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 122 av 16.5.2009, s.
28, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 54/2010 av 30. april
2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på
arbeidsplassen,arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 29.
(1) Uttalelse avgitt 4. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT).
(2) Europaparlamentsuttalelse av 16. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i
EUT) og rådsbeslutning av 17. desember 2008.
(3) EFT L 254 av 30.9.1994, s. 64.
3) Etter samråd med medlemsstatene og partene i
arbeidslivet på europeisk plan la Kommisjonen 4. april
2000 fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om
anvendelsen av direktiv 94/45/EF.
4) I samsvar med traktatens artikkel 138 nr. 2 har
Kommisjonen konsultert partene i arbeidslivet på
fellesskapsplan om hvordan eventuelle fellesskapstiltak
på dette området kan utformes.
5) Kommisjonen mente etter denne konsultasjonen at
fellesskapstiltak var ønskelig, og den konsulterte på nytt
partene i arbeidslivet på fellesskapsplan om innholdet i
det planlagte forslaget i samsvar med traktatens artikkel
138 nr. 3.
6) Etter denne andre konsultasjonsfasen har
arbeidslivet ikke underrettet Kommisjonen
ønsker å iverksette framgangsmåten som
til inngåelse av en avtale, som fastsatt i
artikkel 138 nr. 4.
partene i
om at de
kan føre
traktatens
7) Det er nødvendig å modernisere fellesskapsregelverket
for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere
over landegrensene for å sikre at arbeidstakeres rettigheter
til informasjon og konsultasjon over landegrensene kan
utøves på en effektiv måte, for å øke andelen europeiske
samarbeidsutvalg som opprettes, og samtidig legge
til rette for å videreføre eksisterende avtaler, for å løse
de problemene som har oppstått i forbindelse med den
praktiske anvendelsen av direktiv 94/45/EF, og utbedre
mangelen på rettsikkerhet som noen av direktivets
bestemmelser eller fraværet av visse bestemmelser
medfører, og for å sikre bedre samordning av
fellesskapsrettsaktene om informasjon til og konsultasjon
med arbeidstakere.
8)
I henhold til traktatens artikkel 136 skal Fellesskapet og
medlemsstatene særlig ha som mål å fremme dialogen
mellom partene i arbeidslivet.
9) Dette direktiv er en del av fellesskapsrammen som
har til hensikt å støtte og utfylle medlemsstatenes
tiltak på området informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere. Denne rammen bør redusere de byrder
som pålegges foretak og virksomheter til et minstemål,
og samtidig sikre at de rettigheter som er gitt, kan utøves
på en effektiv måte.
Nr. 25/388
10) Det indre markeds virkemåte innebærer en prosess med
foretakssammenslutninger, fusjoner over landegrensene,
overtakelser og fellesforetak, og det vil dermed oppstå
foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater
og foretaksgrupper som omfatter foretak i flere
medlemsstater. For å sikre en harmonisk utvikling av den
økonomiske virksomhet må foretak og foretaksgrupper
som driver virksomhet i flere medlemsstater, informere
og konsultere representanter for de arbeidstakere som
berøres av deres beslutninger.
11) De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon
med arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes
lovgivning eller praksis, er ofte ikke tilpasset den
tverrnasjonale struktur i det foretak som tar beslutninger
av betydning for disse arbeidstakerne. Dette kan føre
til ulik behandling av arbeidstakere som berøres av
beslutninger som treffes i ett og samme foretak eller i en
og samme foretaksgruppe.
12) Det må vedtas hensiktsmessige bestemmelser for å sikre
at arbeidstakere i foretak som omfatter virksomhet i
flere medlemsstater eller i foretaksgrupper som omfatter
foretak i flere medlemsstater, informeres og konsulteres
på behørig vis når beslutninger som berører dem, tas i en
annen medlemsstat enn den de er sysselsatt i.
13) For å sikre at arbeidstakere i foretak eller i foretaksgrupper
som driver virksomhet i flere medlemsstater, informeres
og konsulteres på behørig vis, er det nødvendig å opprette
et europeisk samarbeidsutvalg eller innføre andre egnede
framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere over landegrensene.
14) Retningslinjene for informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere må fastsettes og gjennomføres på en slik
måte at dette direktivs bestemmelser får den tilsiktede
virkning. Informasjon til og konsultasjon med det
europeiske samarbeidsutvalg bør derfor gjøre det mulig
for samarbeidsutvalget å avgi en uttalelse til foretaket til
rett tid, uten at foretakets evne til å tilpasse seg trekkes
i tvil. Bare ved en dialog på det plan der retningslinjer
utarbeides, og ved at arbeidstakerrepresentantene deltar
aktivt, er det mulig å foregripe og håndtere endring.
15) Arbeidstakerne og deres representanter må garanteres
informasjon og konsultasjon på relevant ledelsesog representasjonsnivå, avhengig av hvilket tema
som drøftes. For å oppnå dette må det europeiske
samarbeidsutvalgs ansvarsområde og innsatsområde
være atskilt fra de nasjonale representasjonsorganenes og
være begrenset til tverrnasjonale spørsmål.
16) For å avgjøre om et spørsmål er av tverrnasjonal art, bør
det tas hensyn både til omfanget av dets mulige virkninger
og hvilket ledelsesog representasjonsnivå det omfatter.
30.4.2015
Saker som berører hele foretaket eller foretaksgruppen
eller minst to medlemsstater, skal derfor anses som
tverrnasjonale. Dette omfatter saker som, uavhengig av
antall medlemsstater som berøres, er av betydning for
den europeiske arbeidsstyrken med hensyn til omfanget
av sakens mulige virkninger, eller som innbefatter
overføring av virksomhet mellom medlemsstater.
17) Det er nødvendig å definere begrepet «foretak som utøver
kontroll», som gjelder bare dette direktiv, uten at det
berører definisjonene av «foretaksgruppe» og «kontroll» i
andre rettsakter.
18) Ordningene for informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere i foretak eller foretaksgrupper som har
virksomhet i to eller flere medlemsstater, må omfatte
alle virksomhetene eller eventuelt alle foretakene i
foretaksgruppen som ligger i medlemsstatene, uansett om
foretaket eller det foretak i foretaksgruppen som utøver
kontroll, har sin hovedadministrasjon på eller utenfor
medlemsstatenes territorium.
19) I samsvar med prinsippet om partenes uavhengighet
er det arbeidstakerrepresentantene og ledelsen i
foretaket eller i det foretak i en foretaksgruppe som
utøver kontroll, som inngår avtale om hvilken form for
europeisk samarbeidsutvalg eller andre framgangsmåter
for informasjon og konsultasjon som skal innføres, og
om samarbeidsutvalgets sammensetning, oppgaver,
arbeidsmåte, framgangsmåter og finansieringskilder, slik
at dette kan tilpasses deres egen særskilte situasjon.
20)
I
samsvar
med
nærhetsprinsippet
er
det
medlemsstatene som skal bestemme hvem som er
arbeidstakerrepresentanter, og som særlig skal fastsette,
dersom de finner det hensiktsmessig, en likevektig
representasjon av forskjellige kategorier av arbeidstakere.
21) Det er nødvendig å klargjøre begrepene informasjon
til og konsultasjon med arbeidstakere, i samsvar med
definisjonene i de nyeste direktivene på dette området
og de definisjonene som anvendes på nasjonalt plan,
med sikte på å gjøre dialogen på tverrnasjonalt plan mer
effektiv, samordne dialogen på nasjonalt og tverrnasjonalt
plan og sikre nødvendig rettsikkerhet ved anvendelsen av
dette direktiv.
22) Definisjonen av «informasjon» må ta hensyn til målet om å
gi arbeidstakerrepresentantene mulighet til å gjennomføre
en hensiktsmessig undersøkelse, noe som innebærer at
informasjonen må legges fram på et tidspunkt, på en måte
og med et innhold som er hensiktsmessig, uten å forsinke
beslutningsprosessen i foretakene.
30.4.2015
23) Definisjonen av «konsultasjon» må ta hensyn til målet om
at arbeidstakerrepresentantene skal ha mulighet til å avgi
en uttalelse som vil være nyttig i beslutningsprosessen, noe
som innebærer at konsultasjonen må skje på et tidspunkt,
på en måte og med et innhold som er hensiktsmessig.
24) Dersom et foretak eller det foretak i en foretaksgruppe
som utøver kontroll, har sin hovedadministrasjon utenfor
medlemsstatenes territorium, må bestemmelsene om
informasjon og konsultasjon fastsatt i dette direktiv
gjennomføres av foretakets representant i en medlemsstat,
som eventuelt utpekes til dette, eller, i mangel av
en slik representant, av den virksomhet eller det
kontrollerte foretak som sysselsetter flest arbeidstakere i
medlemsstatene.
25) Et foretaks eller en foretaksgruppes ansvar for å formidle
den informasjon som er nødvendig for at forhandlinger
skal kunne innledes, må spesifiseres på en slik måte at
arbeidstakerne blir i stand til å fastslå hvorvidt foretaket
eller foretaksgruppen som de arbeider i, er et foretak
som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller en
foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater,
og opprette de kontakter som er nødvendige for å kunne
utarbeide en anmodning om at forhandlinger innledes.
26)Det særlige forhandlingsorgan må representere
arbeidstakere fra de ulike medlemsstatene på en
likevektig måte. Arbeidstakerrepresentantene må
være i stand til å samarbeide for å kunne definere sine
synspunkter i forbindelse med forhandlinger med
hovedadministrasjonen.
27) Den rolle som anerkjente fagforeninger kan spille ved
forhandling og reforhandling av de avtaler som danner
grunnlaget for de europeiske samarbeidsutvalgene,
gjennom å støtte de arbeidstakerrepresentantene
som uttrykker ønske om slik støtte, må anerkjennes.
For å sette dem i stand til å overvåke opprettelsen
av nye europeiske samarbeidsutvalg og fremme
beste praksis, skal vedkommende fagforeninger
og arbeidsgiverorganisasjoner som er anerkjent
som parter i europeisk arbeidsliv, underrettes om at
forhandlinger innledes. Anerkjente vedkommende
europeiske fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner
er de organisasjonene for partene i arbeidslivet som
Kommisjonen konsulterer i henhold til traktatens artikkel
138. En oversikt over disse organisasjonene ajourføres og
offentliggjøres av Kommisjonen.
28)Avtalene om opprettelse og drift av europeiske
samarbeidsutvalg må inneholde metoder for endring,
oppsigelse og reforhandling av avtalene ved behov, særlig
når foretakets eller foretaksgruppens sammensetning eller
struktur endres.
Nr.25/389
29) I slike avtaler må det fastsettes retningslinjer for
samordning av informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere på nasjonalt og tverrnasjonalt plan
som er tilpasset særlige forhold i foretakene eller
foretaksgruppene. Retningslinjene må utformes slik at
de tar hensyn til ansvarsområdene og innsatsområdene
til organene for arbeidstakerrepresentasjon, særlig når det
gjelder å foregripe og håndtere endring.
30) Der det er nødvendig, må slike avtaler inneholde
bestemmelser om opprettelse og drift av en særskilt
komité for å gjøre det mulig å samordne og effektivisere
det europeiske samarbeidsutvalgs ordinære virksomhet,
og for at informasjon og konsultasjon skal kunne skje så
raskt som mulig under ekstraordinære omstendigheter.
31) Arbeidstakerrepresentantene kan beslutte ikke å søke
om at det opprettes et europeisk samarbeidsutvalg, eller
de berørte parter kan vedta andre framgangsmåter for
informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere over
landegrensene.
32) Det bør fastsettes visse sekundære krav som skal gjelde
dersom partene treffer beslutning om det, dersom
hovedadministrasjonen avviser å innlede forhandlinger,
eller dersom slike forhandlinger ikke har ført til en avtale.
33) For at arbeidstakerrepresentantene skal kunne utføre sine
oppgaver og for å sikre at det europeiske samarbeidsutvalg
er formålstjenlig, må de rapportere til de arbeidstakerne
de representerer og få den opplæring de trenger.
34) Det bør fastsettes at arbeidstakerrepresentantene, når de
utfører sine oppgaver innenfor rammen av dette direktiv,
skal nyte samme vern og ha lignende garantier som
arbeidstakerrepresentantene har i henhold til lovgivning
og/eller praksis i den stat de er sysselsatt i. De må ikke
være gjenstand for noen form for forskjellsbehandling
som følge av den legitime utøvelsen av sin virksomhet,
og de må nyte godt av et passende vern mot oppsigelse og
andre sanksjoner.
35)Medlemsstatene må treffe egnede tiltak i tilfelle
bestemmelsene i dette direktiv ikke overholdes.
36) I samsvar med allmenne prinsipper i fellesskapsretten
bør administrative eller rettslige framgangsmåter samt
sanksjoner som er virkningsfulle, virker avskrekkende og
står i forhold til overtredelsen, komme til anvendelse i
tilfeller av brudd på de forpliktelser som følger av dette
direktiv.
Nr. 25/390
37) Av hensyn til effektivitet, sammenheng og rettssikkerhet
er det behov for en samordning av direktivene og
de nivåene for informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere som er fastsatt i fellesskapsretten og i
nasjonal lovgivning og/eller praksis. Forhandlinger om
framgangsmåtene for å samordne informasjonen innenfor
det enkelte foretak eller den enkelte foretaksgruppe må
prioriteres. Dersom det ikke foreligger avtaler om dette,
og dersom det planlegges beslutninger som sannsynligvis
vil medføre vesentlige endringer i organiseringen av
arbeidet eller i kontraktsforhold, må prosessen foregå
både på nasjonalt og europeisk plan på en slik måte at
den tar hensyn til ansvarsområdene og innsatsområdene
til organene for arbeidstakerrepresentasjon. Dersom det
europeiske samarbeidsutvalg avgir en uttalelse, bør dette
ikke berøre hovedadministrasjonens myndighet til å
gjennomføre nødvendige konsultasjoner innen de frister
som er fastsatt i nasjonal lovgivning og/eller praksis.
Nasjonal lovgivning og/eller praksis bør eventuelt
tilpasses for å sikre at det europeiske samarbeidsutvalg
ved behov kan motta informasjon før eller samtidig med
de nasjonale organer for arbeidstakerrepresentasjon,
men må ikke svekke det generelle nivået for vern av
arbeidstakere.
38)
Dette direktiv berører ikke framgangsmåtene
for informasjon og konsultasjon omhandlet i
europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/14/EF av
11. mars 2002 om fastsettelse av en generell ramme for
informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i Det
europeiske fellesskap(1) og de særlige framgangsmåtene
nevnt i artikkel 2 i rådsdirektiv 98/59/EF av 20. juli
1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om
masseoppsigelser(2) og artikkel 7 i rådsdirektiv 2001/23/
lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter
ved overdragelse av foretak, virksomheter eller deler av
foretak eller virksomheter(3).
39) Det bør gis særskilt behandling til foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater og foretaksgrupper
som omfatter foretak i flere medlemsstater, der det per
22. september 1996 foreligger en avtale som gjelder for
alle arbeidstakere om informasjon til og konsultasjon
med arbeidstakere over landegrensene.
40) Dersom strukturen i foretaket eller foretaksgruppen
endres vesentlig, for eksempel gjennom fusjon,
overtakelse eller deling, må de(t) eksisterende europeiske
samarbeidsutvalg tilpasses. Denne tilpasningen må
fortrinnsvis gjennomføres i henhold til bestemmelsene
(1) EFT L 80 av 23.3.2002, s. 29.
(2) EFT L 225 av 12.8.1998, s. 16.
(3) EFT L 82 av 22.3.2001, s. 16.
30.4.2015
i gjeldende avtale, dersom slike bestemmelser tillater at
den nødvendige tilpasningen foretas. Dersom dette ikke
er tilfellet og det framsettes en anmodning som fastslår
behovet for tilpasning, innledes det forhandlinger om en
ny avtale, der medlemmene i eksisterende europeiske
samarbeidsutvalg deltar. For at informasjon til og
konsultasjon med arbeidstakere skal være mulig i en
ofte avgjørende periode med omstruktureringer, må de(t)
eksisterende europeiske samarbeidsutvalg kunne fortsette
sin virksomhet, kanskje med tilpasninger, til en ny avtale
er inngått. Når en ny avtale er inngått, må de tidligere
opprettede samarbeidsutvalgene oppløses og avtalene
om opprettelse av dem sies opp, uten hensyn til avtalenes
bestemmelser om gyldighet eller oppsigelse.
41) Med mindre denne klausulen om tilpasning får anvendelse,
bør gjeldende avtaler kunne fortsette, for å unngå
obligatorisk reforhandling når dette er unødvendig. Det
bør fastsettes at så lenge avtaler inngått før 22. september
1996 i henhold til artikkel 13 nr. 1 i direktiv 94/45/EF
eller i henhold til artikkel 3 nr. 1 i direktiv 97/74/EF(4)
fortsatt gjelder, bør de forpliktelser som følger av dette
direktiv, ikke få anvendelse på dem. Videre innføres
det ved dette direktiv ikke en generell forpliktelse til å
reforhandle avtaler som er inngått i henhold til artikkel 6
i direktiv 94/45/EF mellom 22. september 1996 og 5. juni
2011.
42) Uten at det berører partenes mulighet til å beslutte noe
annet, må det europeiske samarbeidsutvalg som opprettes
i mangel av en avtale mellom partene, for å oppfylle
målet med dette direktiv, informeres og konsulteres om
foretakets eller foretaksgruppens virksomhet for å kunne
vurdere en mulig innvirkning på arbeidstakernes interesser
i minst to forskjellige medlemsstater. For dette formål må
foretaket eller det foretak som utøver kontroll, ha plikt
til å gi de utpekte arbeidstakerrepresentantene generelle
opplysninger som berører arbeidstakernes interesser,
og særlig opplysninger om sider ved foretakets eller
foretaksgruppens virksomhet som berører arbeidstakernes
interesser. Det europeiske samarbeidsutvalg må kunne
avgi uttalelse etter dette møtet.
43) De utpekte arbeidstakerrepresentantene må snarest mulig
informeres og konsulteres om visse vedtak som har særlig
betydning for arbeidstakernes interesser.
(4) Rådsdirektiv 97/74/EF av 15. desember 1997 om utviding av direktiv 94/45/
EF om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte
i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, og i konserner
som omfatter foretak i flere medlemsstater, med sikte på å informere og
konsultere arbeidstakere, til å omfatte Det sameinte kongeriket Storbritannia
og Nord-Irland (EFT L 10 av 16.1.1998, s. 22).
30.4.2015
44)Innholdet i de sekundære kravene som gjelder i
mangel av en avtale og som tjener som referanse i
forhandlingene, må klargjøres og tilpasses utviklingen
i behov og praksis i forbindelse med informasjon og
konsultasjon over landegrensene. Det bør skilles mellom
områder der det må informeres, og områder der det
europeiske samarbeidsutvalg også må konsulteres, noe
som innebærer muligheten for å få et begrunnet svar
på eventuelle uttalelser. For at samarbeidsutvalget skal
kunne påta seg den nødvendige rollen som koordinator
og håndtere ekstraordinære omstendigheter på en effektiv
måte, må samarbeidsutvalget kunne ha inntil fem
medlemmer og kunne møtes jevnlig.
45)Ettersom formålet med dette direktiv, som er å
styrke retten til informasjon og konsultasjon for
arbeidstakere i foretak som omfatter virksomhet i
flere medlemsstater og foretaksgrupper som omfatter
foretak i flere medlemsstater, ikke kan nås i tilstrekkelig
grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på
fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar
med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel
5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i
nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som
er nødvendig for å nå dette målet.
46) Dette direktiv er forenlig med de grunnleggende rettigheter
og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske
unions pakt om grunnleggende rettigheter. Dette direktiv
har særlig som mål å sikre at arbeidstakernes eller deres
representanters rett til informasjon og konsultasjon
til rett tid på hensiktsmessig nivå respekteres fullt
ut i de tilfeller og under de omstendigheter som er
fastsatt i felleskapsretten og i nasjonal lovgivning og
praksis (artikkel 27 i Den europeiske unions pakt om
grunnleggende rettigheter).
47) Forpliktelsen til å innarbeide dette direktiv i nasjonal
lovgivning bør begrenses til de bestemmelsene som
utgjør en vesentlig endring sammenlignet med tidligere
direktiver. Forpliktelsen til å innarbeide de bestemmelsene
som ikke er endret, følger av de tidligere direktivene.
48) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om
bedre regelverksutforming(1) oppfordres medlemsstatene
til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å
utarbeide og offentliggjøre egne tabeller, som så langt det
er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og
innarbeidingstiltakene.
lovgivning og anvendelse av direktivene oppført i vedlegg
II del B —
(1) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.
Nr.25/391
AVSNITT I
Artikkel 1
Formål
1. Formålet med dette direktiv er å bedre arbeidstakernes
rett til informasjon og konsultasjon i foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater og i foretaksgrupper som
omfatter foretak i flere medlemsstater.
2. For dette formål skal det opprettes et europeisk
samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte for informasjon til
og konsultasjon med arbeidstakere i hvert foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater eller i hver foretaksgruppe
som omfatter foretak i flere medlemsstater, når det anmodes om
dette etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 nr. 1, med det
formål å informere og konsultere arbeidstakere. Retningslinjene
for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere skal
fastsettes og gjennomføres slik at de virker effektivt og gjør det
mulig for foretaket eller foretaksgruppen å treffe beslutninger
på en effektiv måte.
3. Informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere skal
skje på relevant ledelsesog representasjonsnivå, avhengig
av hvilket tema som drøftes. For å oppnå dette skal det
europeiske samarbeidsutvalgs ansvarsområde og omfanget
av framgangsmåten for informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere omhandlet i dette direktiv, være begrenset til
tverrnasjonale saker.
4. Saker skal anses som tverrnasjonale når de berører
hele foretaket som omfatter virksomhet i flere medlemsstater
eller hele foretaksgruppen som omfatter foretak i flere
medlemsstater, eller minst to virksomheter eller foretak i
foretaket eller foretaksgruppen, som ligger i to forskjellige
medlemsstater.
5. Når en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere
medlemsstater som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c), omfatter
ett eller flere foretak eller en eller flere foretaksgrupper som
er foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller
foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater
som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) eller c), skal det uten
hensyn til artikkel 2 opprettes et europeisk samarbeidsutvalg
på foretaksgruppenivå, med mindre annet er bestemt i avtalene
nevnt i artikkel 6.
6. Med mindre det i avtalene nevnt i artikkel 6 er fastsatt
et bredere virkeområde, skal de europeiske samarbeidsutvalgs
myndighet og ansvarsområde og omfanget av framgangsmåtene
for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere som
innføres for å virkeliggjøre målet nevnt i nr. 1, når det gjelder
et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater,
omfatte alle virksomheter som ligger i medlemsstatene og,
når det gjelder en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere
medlemsstater, alle foretak i foretaksgruppen som ligger i
medlemsstatene.
Nr. 25/392
7. Medlemsstatene kan fastsette at dette direktiv ikke skal få
anvendelse på besetning i handelsflåten.
Artikkel 2
Definisjoner
1.
a) «foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater» et
foretak med minst 1 000 arbeidstakere i medlemsstatene og
minst 150 arbeidstakere i hver av minst to medlemsstater,
b)«foretaksgruppe» en foretaksgruppe som består av et
foretak som utøver kontroll, og av de kontrollerte foretak,
c) «foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater»
en foretaksgruppe som oppfyller følgende vilkår:
–den sysselsetter
medlemsstatene,
minst
–den omfatter minst
medlemsstater,
1
to
000
foretak
arbeidstakere
i
i
30.4.2015
hovedadministrasjonen eller ethvert annet mer egnet
ledelsesnivå, på et tidspunkt, på en måte og med et innhold
som gjør det mulig for arbeidstakerrepresentantene
innen rimelig tid å avgi en uttalelse på grunnlag av de
opplysningene de har fått om de foreslåtte tiltakene som
konsultasjonen gjelder, uten at dette berører ledelsens
ansvar, som det kan tas hensyn til i foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgrupper som
omfatter foretak i flere medlemsstater,
h) «europeisk samarbeidsutvalg» det utvalg som opprettes i
samsvar med artikkel 1 nr. 2 eller bestemmelsene i vedlegg
I, med sikte på å informere og konsultere arbeidstakerne,
i)«særlig forhandlingsorgan» organ som opprettes i
samsvar med artikkel 5 nr. 2 for å forhandle med
hovedadministrasjonen om opprettelse av et europeisk
samarbeidsutvalg eller innføring av en framgangsmåte for
å informere og konsultere arbeidstakere i samsvar med
artikkel 1 nr. 2.
forskjellige
og
– minst ett foretak i foretaksgruppen sysselsetter minst
150 arbeidstakere i én medlemsstat og minst ett annet
foretak i foretaksgruppen sysselsetter minst 150
arbeidstakere i en annen medlemsstat,
d)
«arbeidstakerrepresentanter»
representanter
for
arbeidstakerne i henhold til nasjonal lovgivning og/eller
praksis,
e) «hovedadministrasjon» hovedadministrasjonen for foretak
som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, eller,
dersom det dreier seg om en foretaksgruppe som omfatter
foretak i flere medlemsstater, det foretak som utøver
kontroll,
f) «informasjon» arbeidsgiverens formidling av opplysninger
til arbeidstakerrepresentantene for at de skal kunne sette
seg inn i saken og undersøke den; informasjonen skal
formidles på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som
gjør det mulig for arbeidstakerrepresentantene å foreta en
grundig vurdering av de mulige virkningene og, ved behov,
forberede seg til konsultasjoner med vedkommende organ
i et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater
eller en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere
medlemsstater,
g)«konsultasjon» etablering av en dialog og utveksling
av synspunkter mellom arbeidstakerrepresentantene og
2. I dette direktiv skal terskelen for antall ansatte fastsettes
på grunnlag av det gjennomsnittlige antall arbeidstakere,
herunder arbeidstakere på deltid, som har vært ansatt i de to
foregående år, beregnet i henhold til nasjonal lovgivning og/
eller praksis.
Artikkel 3
Definisjon av begrepet «foretak som utøver kontroll»
1. I dette direktiv menes med «foretak som utøver kontroll»
et foretak som kan utøve en dominerende innflytelse på et annet
foretak («det kontrollerte foretak») i kraft av for eksempel
eierskap, finansiell deltaking eller de regler det er underlagt.
2. Med mindre det motsatte bevises, forutsettes evnen til å
utøve dominerende innflytelse å foreligge når et foretak direkte
eller indirekte i forhold til et annet foretak
a) eier størstedelen av foretakets tegnede kapital,
b) kontrollerer flertallet av stemmene knyttet til andeler
utstedt av foretaket,
eller
c)kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i
foretakets administrasjons-, ledelses‑ eller kontrollorgan.
30.4.2015
3. I nr. 2 skal de rettigheter et foretak som utøver kontroll har
med hensyn til avstemning og utnevning, omfatte rettighetene
til ethvert annet kontrollert foretak og til enhver person eller
ethvert organ som opptrer i eget navn, men på vegne av det
foretak som utøver kontroll, eller ethvert annet kontrollert
foretak.
4. Uten hensyn til nr. 1 og 2 er et foretak ikke et «foretak
som utøver kontroll» over et annet foretak det har eierandeler i,
når det dreier seg om et foretak nevnt i artikkel 3 nr. 5 bokstav
a) eller c) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004
om tilsyn med foretakssammenslutninger(1).
5. Det foreligger ikke dominerende innflytelse når det bare
er tale om at en person som har fullmakt, utfører sine oppgaver
i henhold til en medlemsstats lovgivning om avvikling,
konkurs, insolvens, betalingsstans, akkord eller lignende
framgangsmåter.
6. Den lovgivning som gjelder for å fastsette om et foretak
er et «foretak som utøver kontroll», skal være lovgivningen i
den medlemsstat som foretaket hører inn under.
Dersom foretaket ikke hører inn under en medlemsstats
lovgivning, anvendes lovgivningen i den medlemsstat der
foretakets representant eller, i mangel av en slik representant,
hovedadministrasjonen for det foretak i foretaksgruppen som
sysselsetter flest arbeidstakere, befinner seg.
7. Dersom det i tilfelle lovkonflikt ved anvendelse av nr. 2 er
to eller flere foretak i en foretaksgruppe som oppfyller ett eller
flere av kravene fastsatt i samme nr. 2, skal det foretak som
oppfyller kravet fastsatt i nr. 2 bokstav c), anses som det foretak
som utøver kontroll, med mindre det bevises at et annet foretak
kan utøve en dominerende innflytelse.
AVSNITT II
OPPRETTELSE AV ET EUROPEISK SAMARBEIDSUTVALG ELLER EN FRAMGANGSMÅTE FOR
INFORMASJON TIL OG KONSULTASJON MED
ARBEIDSTAKERE
Artikkel 4
Ansvar for opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg
eller en framgangsmåte for informasjon til og konsultasjon
med arbeidstakere
1. Hovedadministrasjonen har ansvar for å tilrettelegge
vilkårene og skaffe midlene som er nødvendige for opprettelse
av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte for
informasjon og konsultasjon, som nevnt i artikkel 1 nr. 2, i et
foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i en
foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater.
(1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1.
Nr.25/393
2. Dersom hovedadministrasjonen ikke ligger i en
medlemsstat, skal hovedadministrasjonens representant i en
medlemsstat, som eventuelt utpekes, ha ansvaret nevnt i nr. 1.
Dersom en slik representant ikke finnes, skal ledelsen i den
virksomhet eller i det foretak i foretaksgruppen som sysselsetter
flest arbeidstakere i en medlemsstat, ha ansvaret nevnt i nr. 1.
3. I dette direktiv skal representanten eller representantene
eller, i mangel av slike representanter, ledelsen nevnt i nr. 2
annet ledd, anses som hovedadministrasjonen.
4. Ledelsen i hvert foretak i en foretaksgruppe som omfatter
foretak i flere medlemsstater, og hovedadministrasjonen, eller
den administrasjon som anses for å være hovedadministrasjonen
i henhold til nr. 2 annet ledd, i et foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater eller en foretaksgruppe som
omfatter foretak i flere medlemsstater, skal ha ansvar for å
innhente og formidle til de parter som berøres av anvendelsen
av dette direktiv, den informasjon som kreves for å innlede
forhandlinger som nevnt i artikkel 5, og særlig informasjon
som gjelder foretakets eller foretaksgruppens struktur
og arbeidstakere. Denne forpliktelsen skal særlig gjelde
informasjon om antall arbeidstakere som nevnt i artikkel 2 nr. 1
bokstav a) og c).
Artikkel 5
Særlig forhandlingsorgan
1. For å virkeliggjøre målet nevnt i artikkel 1 nr. 1, skal
hovedadministrasjonen innlede forhandlinger om opprettelse
av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte
for informasjon og konsultasjon på eget initiativ eller på
skriftlig anmodning fra minst 100 arbeidstakere eller deres
representanter i minst to foretak eller virksomheter i minst to
forskjellige medlemsstater.
2. For dette formål skal det opprettes
forhandlingsorgan etter følgende retningslinjer:
et
særlig
a) Medlemsstatene skal fastsette hvordan medlemmene av
det særlige forhandlingsorgan skal velges eller utpekes på
deres territorium.
Medlemsstatene skal fastsette at arbeidstakere i foretak
og/eller virksomheter der det av årsaker som ikke skyldes
arbeidstakerne, ikke finnes arbeidstakerrepresentanter, selv
har rett til å velge eller utpeke medlemmer til det særlige
forhandlingsorgan.
Nr. 25/394
30.4.2015
Annet ledd skal ikke berøre nasjonal lovgivning og/eller
praksis der det fastsettes terskler for opprettelse av organer
for arbeidstakerrepresentasjon.
En ny anmodning om å innkalle det særlige forhandlingsorgan
kan tidligst framsettes to år etter nevnte beslutning, med mindre
de berørte parter fastsetter et kortere tidsrom.
b) Medlemmene av det særlige forhandlingsorgan skal velges
eller utpekes i forhold til det antall arbeidstakere det foretak
som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den
foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater,
sysselsetter i hver medlemsstat, slik at hver medlemsstat
har ett medlem per gruppe av arbeidstakere sysselsatt i
vedkommende medlemsstat som utgjør 10 % av antall
arbeidstakere sysselsatt i alle medlemsstater sett under ett,
eller per del av en slik gruppe.
6. Utgifter i forbindelse med forhandlingene nevnt i
nr. 3 og 4 skal dekkes av hovedadministrasjonen, slik at det
særlige forhandlingsorgan kan utføre sine oppgaver på en
hensiktsmessig måte.
c)
Hovedadministrasjonen
og
den
lokale
ledelse
samt vedkommende europeiske arbeidstaker- og
arbeidsgiverorganisasjoner
skal
underrettes
om
sammensetningen av det særlige forhandlingsorgan og om
at forhandlinger innledes.
3. Det særlige forhandlingsorgan skal sammen med
hovedadministrasjonen ha til oppgave ved skriftlig avtale
å fastlegge det eller de europeiske samarbeidsutvalgs
virkeområde, sammensetning, myndighet og mandatperiode
eller retningslinjene for gjennomføring av en framgangsmåte
for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere.
4. Med sikte på inngåelse av en avtale i samsvar med
artikkel 6 skal hovedadministrasjonen innkalle til et møte med
det særlige forhandlingsorgan. Det skal underrette de lokale
ledelser om dette.
Før og etter ethvert møte med hovedadministrasjonen skal
det særlige forhandlingsorgan ha rett til å møtes uten at
representanter for hovedadministrasjonen er til stede, og
det skal i den forbindelse ha tilgang til alle nødvendige
kommunikasjonsmidler.
Ved forhandlingene kan det særlige forhandlingsorgan be om
bistand fra sakkyndige etter eget valg, herunder representanter
for vedkommende anerkjente fagforeninger på fellesskapsplan.
På anmodning fra det særlige forhandlingsorgan kan slike
sakkyndige og fagforeningsrepresentanter være til stede som
rådgivere på forhandlingsmøter.
5. Det særlige forhandlingsorgan kan med minst to tredeler
av stemmene beslutte ikke å innlede forhandlinger i samsvar
med nr. 4 eller å avbryte forhandlinger som allerede er
påbegynt.
En slik beslutning skal stanse framgangsmåten med sikte på
å inngå avtalen nevnt i artikkel 6. Når det er truffet en slik
beslutning, får bestemmelsene i vedlegg I ikke anvendelse.
I samsvar med dette prinsippet kan medlemsstatene fastsette
budsjettregler for driften av det særlige forhandlingsorgan.
De kan særlig fastsette at utgiftene til bare én sakkyndig skal
dekkes.
Artikkel 6
Avtalens innhold
1. Hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan
skal forhandle i en samarbeidsånd med sikte på å komme fram
til en avtale om de nærmere retningslinjer for gjennomføring av
den informasjon og konsultasjon som er omhandlet i artikkel 1
nr. 1.
2. Uten at det berører avtalepartenes uavhengighet, skal
det i avtalen nevnt i nr. 1, som er inngått skriftlig mellom
hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan,
fastsettes
a) hvilke foretak i den foretaksgruppe som omfatter foretak
i flere medlemsstater, eller virksomheter i det foretak som
omfatter virksomhet i flere medlemsstater, som omfattes av
avtalen,
b)sammensetningen av det europeiske samarbeidsutvalg,
antall medlemmer og fordeling av plasser, samtidig som
det, når det er mulig, tas hensyn til behovet for likevektig
representasjon av arbeidstakere med hensyn til oppgaver,
arbeidstakerkategori, kjønn og mandatperiode,
c)
det europeiske samarbeidsutvalgs oppgaver og
framgangsmåten for informasjon og konsultasjon samt
retningslinjer for samordning av informasjon til og
konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalg og
nasjonale organer for arbeidstakerrepresentasjon, i samsvar
med prinsippene fastsatt i artikkel 1 nr. 3,
d) sted for samt hyppighet og varighet av det europeiske
samarbeidsutvalgs møter,
e) der det er nødvendig, sammensetning, framgangsmåte for
utnevning, oppgaver og saksbehandlingsregler for den
særskilte komiteen som nedsettes innenfor det europeiske
samarbeidsutvalg,
30.4.2015
f) de finansielle og materielle ressursene som skal stilles til
rådighet for det europeiske samarbeidsutvalg,
g) avtalens ikrafttredelsesdato og varighet, retningslinjer for
endring og oppsigelse av avtalen og i hvilke tilfeller avtalen
skal reforhandles og framgangsmåte for reforhandling
av avtalen, herunder, om nødvendig, ved endringer i
strukturen i foretaket med virksomhet i flere medlemsstater
eller foretaksgruppen med foretak i flere medlemsstater.
Nr.25/395
2. De sekundære krav nevnt i nr. 1, slik de er vedtatt i
medlemsstatenes lovgivning, skal oppfylle bestemmelsene i
vedlegg I.
AVSNITT III
FORSKJELLIGE BESTEMMELSER
Artikkel 8
Fortrolige opplysninger
3. Hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan
kan skriftlig vedta å opprette en eller flere framgangsmåter for
informasjon og konsultasjon i stedet for å opprette et europeisk
samarbeidsutvalg.
I avtalen skal det fastsettes hvordan arbeidstakerrepresentantene
skal ha rett til å møtes for å utveksle synspunkter på de
opplysninger de mottar.
Disse opplysningene skal særlig dreie seg om tverrnasjonale
spørsmål som i betydelig grad påvirker arbeidstakernes
interesser.
4. Avtalene nevnt i nr. 2 og 3 skal ikke omfattes av de
sekundære krav i vedlegg I, med mindre avtalene inneholder
andre bestemmelser.
5. For å inngå avtalene nevnt i nr. 2 og 3 skal det særlige
forhandlingsorgan treffe sin beslutning med et flertall av sine
medlemmer.
1. Medlemsstatene skal fastsette at medlemmene
av det særlige forhandlingsorgan og av det europeiske
samarbeidsutvalg, samt de sakkyndige som eventuelt bistår
dem, ikke skal tillates å røpe opplysninger som de uttrykkelig
har mottatt som fortrolige opplysninger.
Det samme gjelder for arbeidstakerrepresentantene innenfor
rammen av en framgangsmåte for informasjon og konsultasjon.
Denne forpliktelse skal gjelde også etter utløpet av
mandatperioden, uansett hvor personene nevnt i første og annet
ledd befinner seg.
2. Hver medlemsstat skal i særskilte tilfeller og på de
vilkår og innenfor de grenser som er fastsatt i den nasjonale
lovgivning, fastsette at hovedadministrasjonen som befinner
seg på medlemsstatens territorium, ikke er forpliktet til å
formidle opplysninger som er av en slik art at de ut fra objektive
kriterier ville være alvorlig til hinder for driften av eller skade
de berørte foretak.
Artikkel 7
Sekundære krav
1. For å virkeliggjøre målet nevnt i artikkel 1 nr. 1 skal de
sekundære krav fastsatt i lovgivningen i den medlemsstat der
hovedadministrasjonen ligger, få anvendelse
– når hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan
beslutter det,
– når hovedadministrasjonen avviser å innlede forhandlinger
innen en frist på seks måneder fra tidspunktet for
anmodningen nevnt i artikkel 5 nr. 1,
eller
– når partene innen en frist på tre år fra tidspunktet for
denne anmodningen ikke har vært i stand til å inngå en
avtale slik det er fastsatt i artikkel 6, og når det særlige
forhandlingsorgan ikke har truffet den beslutning som er
omhandlet i artikkel 5 nr. 5.
En medlemsstat kan gjøre et slikt fritak betinget av en
forutgående administrativ eller rettslig tillatelse.
3. Hver medlemsstat kan fastsette særlige bestemmelser
for hovedadministrasjonen i foretak som er etablert på dens
territorium, og som direkte og hovedsakelig arbeider med et
ideologisk siktemål som gjelder informasjon og meningsytring,
forutsatt at slike særlige bestemmelser allerede finnes i den
nasjonale lovgivning på datoen for vedtakelsen av dette
direktiv.
Artikkel 9
Det europeiske samarbeidsutvalgs virkemåte og
framgangsmåten for informasjon til og konsultasjon med
arbeidstakere
Hovedadministrasjonen og det europeiske samarbeidsutvalg
skal arbeide i en samarbeidsånd med gjensidig respekt for
begge parters rettigheter og forpliktelser.
Nr. 25/396
Det samme gjelder for samarbeidet mellom hovedadministrasjonen og arbeidstakerrepresentantene innenfor
rammen av en framgangsmåte for informasjon til og
konsultasjon med arbeidstakere.
Artikkel 10
Arbeidstakerrepresentantenes rolle og vern
1. Uten at det berører andre organer eller organisasjoners
myndighet på området, skal medlemmene av det europeiske
samarbeidsutvalg ha de nødvendige midler til å utøve de
rettigheter som følger av dette direktiv, til i fellesskap
å representere interessene til arbeidstakere i et foretak
som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i en
foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater.
2. Med forbehold for artikkel 8 skal medlemmene av
det europeiske samarbeidsutvalg underrette arbeidstakerrepresentantene i virksomhetene eller i foretakene i
foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater,
eller, i mangel av slike representanter, samtlige arbeidstakere
om innholdet i og utfallet av framgangsmåten for informasjon
til og konsultasjon med arbeidstakere gjennomført i samsvar
med dette direktiv.
3. Medlemmene av det særlige forhandlingsorgan,
medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg og
arbeidstakerrepresentantene, som utfører sine oppgaver etter
framgangsmåten nevnt i artikkel 6 nr. 3, skal nyte godt av
det samme vern og ha lignende garantier som arbeidstakerrepresentantene har i henhold til nasjonal lovgivning og/eller
praksis i den stat de er sysselsatt i.
Dette gjelder særlig deltaking i møter i det særlige
forhandlingsorgan eller i det europeiske samarbeidsutvalg eller
ethvert annet møte innenfor rammen av avtalen nevnt i artikkel
6 nr. 3, og betaling av lønninger til de medlemmer som er ansatt
i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, eller i
foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, ved
nødvendig fravær i forbindelse med at de utfører sine oppgaver.
4. I den grad det er nødvendig for at de skal kunne utføre
sine oppgaver som representanter i et internasjonalt miljø,
skal medlemmene av det særlige forhandlingsorgan og det
europeiske samarbeidsutvalg gis opplæring uten tap av lønn.
30.4.2015
fastsatt i dette direktiv, uansett om hovedadministrasjonen
ligger på medlemsstatens territorium eller ikke.
2. Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak dersom
direktivet ikke overholdes; de skal særlig sørge for at det
finnes administrative eller rettslige framgangsmåter som gjør
det mulig å håndheve overholdelsen av forpliktelsene i dette
direktiv.
3. Medlemsstatene skal, når de anvender artikkel 8,
fastsette administrative eller rettslige framgangsmåter for
klagebehandling som arbeidstakerrepresentantene kan anvende
når hovedadministrasjonen krever fortrolighet eller ikke gir
opplysninger i samsvar med nevnte artikkel.
Disse framgangsmåtene kan omfatte framgangsmåter som
har til formål å sikre fortrolig behandling av de aktuelle
opplysningene.
Artikkel 12
Forholdet mellom dette direktiv og nasjonale
bestemmelser
1. Informasjon til og konsultasjon med det europeiske
samarbeidsutvalg skal samordnes med informasjon
til og konsultasjon med de nasjonale organene for
arbeidstakerrepresentasjon, idet det tas behørig hensyn til det
enkelte organs myndighet og innsatsområde og de prinsipper
som er fastsatt i artikkel 1 nr. 3.
2. Retningslinjene for samordning av informasjon til og
konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalg og nasjonale
organer for arbeidstakerrepresentasjon skal fastsettes i avtalen
omhandlet i artikkel 6. Avtalen skal ikke berøre bestemmelsene
i nasjonal lovgivning og/eller praksis om informasjon til og
konsultasjon med arbeidstakere.
3. Dersom slike retningslinjer ikke er avtalefestet,
skal
medlemsstatene
sikre
at
informasjonsog
konsultasjonsprosessen gjennomføres i det europeiske
samarbeidsutvalg samt i de nasjonale organene for
arbeidstakerrepresentasjon i tilfeller der beslutningene som
planlegges, sannsynligvis vil medføre vesentlige endringer i
organiseringen av arbeidet eller i kontraktsforhold.
Overholdelse av dette direktiv
4. Dette direktiv berører ikke de framgangsmåter for
informasjon og konsultasjon som er omhandlet i direktiv
2002/14/EF, og heller ikke de særlige framgangsmåter som
er omhandlet i artikkel 2 i direktiv 98/59/EF og artikkel 7 i
direktiv 2001/23/EF.
1. Hver medlemsstat skal sørge for at ledelsen i virksomheter
i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og
ledelsen i foretak som utgjør en del av en foretaksgruppe
som omfatter foretak i flere medlemsstater og som ligger på
medlemsstatens territorium, deres arbeidstakerrepresentanter
eller eventuelt arbeidstakerne selv, oppfyller forpliktelsene
5. Gjennomføringen av dette direktiv skal ikke berettige
noe tilbakeskritt i forhold til den nåværende situasjon i den
enkelte medlemsstat og med hensyn til det alminnelige vern
av arbeidstakere på det området der direktivet kommer til
anvendelse.
Artikkel 11
30.4.2015
Nr.25/397
Artikkel 13
Artikkel 15
Tilpasning
Rapport
Dersom strukturen endres vesentlig i det foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater eller i den foretaksgruppe
som omfatter foretak i flere medlemsstater, og enten i
mangel av bestemmelser fastsatt i gjeldende avtaler eller i
tilfelle konflikt mellom de relevante bestemmelser i to eller
flere gjeldende avtaler, skal hovedadministrasjonen innlede
forhandlinger som omhandlet i artikkel 5 på eget initiativ eller
på skriftlig anmodning fra minst 100 arbeidstakere eller deres
representanter i minst to foretak eller virksomheter i minst to
forskjellige medlemsstater.
Senest 5. juni 2016 skal Kommisjonen legge fram for
Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske
og sosiale komité en rapport om gjennomføringen av dette
direktiv, og om nødvendig legge fram egnede forslag.
Minst tre medlemmer av det eksisterende europeiske
samarbeidsutvalg eller av hvert av de eksisterende europeiske
samarbeidsutvalgene skal være medlemmer av det særlige
forhandlingsorgan, i tillegg til de medlemmer som velges eller
utpekes i henhold til artikkel 5 nr. 2.
Under forhandlingene skal de(t) eksisterende europeiske
samarbeidsutvalg fortsette sin virksomhet i henhold til
eventuelle retningslinjer som er tilpasset gjennom avtale
mellom medlemmene av de(t) europeiske samarbeidsutvalg og
hovedadministrasjonen.
Artikkel 14
Gjeldende avtaler
1. Uten at det berører artikkel 13 skal forpliktelsene som
følger av dette direktiv, ikke gjelde for foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgrupper som
omfatter foretak i flere medlemsstater, der
a) det enten allerede er inngått en eller flere avtaler som
gjelder for alle arbeidstakere om informasjon til og
konsultasjon med arbeidstakere over landegrensene i
samsvar med artikkel 13 nr. 1 i direktiv 94/45/EF eller
artikkel 3 nr. 1 i direktiv 97/74/EF, eller der slike avtaler
er tilpasset på grunn av endringer i strukturen i foretakene
eller foretaksgruppene
eller
b) en avtale i samsvar med artikkel 6 i direktiv 94/45/EF er
inngått eller revidert mellom 5. juni 2009 og 5. juni 2011.
Den nasjonale lovgivning som gjelder på det tidspunkt avtalen
undertegnes eller revideres, skal fortsette å gjelde for de foretak
eller foretaksgrupper som er nevnt i første ledd bokstav b).
2. Når avtalene nevnt i nr. 1 utløper, kan partene i disse
avtalene i fellesskap beslutte å fornye dem. Dersom dette ikke
skjer, får bestemmelsene i dette direktiv anvendelse.
Artikkel 16
Innarbeiding
1. Medlemsstatene skal senest 5. juni 2011 sette i kraft
artikkel 1 nr. 2, 3 og 4, artikkel 2 nr. 1 bokstav f) og g), artikkel
3 nr. 4, artikkel 4 nr. 4, artikkel 5 nr. 2 bokstav b) og c), artikkel
5 nr. 4, artikkel 6 nr. 2 bokstav b), c), e) og g) og artikkel
10, 12, 13 og 14 samt vedlegg I nr. 1 bokstav a), c) og d) og
nr. 2 og 3, eller sikre at partene i arbeidslivet ved avtale har
innført de nødvendige bestemmelser senest på denne dato, og
medlemsstatene skal i tillegg treffe alle nødvendige tiltak slik
at de til enhver tid kan garantere de resultater som er fastsatt
ved dette direktiv.
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises
til direktivet når de kunngjøres. De skal også inneholde en
opplysning om at henvisninger i gjeldende lover og forskrifter
til direktivet som oppheves ved dette direktiv, skal forstås som
henvisninger til dette direktiv. Medlemsstatene skal fastsette
nærmere regler for henvisningen og angi hvordan nevnte
opplysning skal formuleres.
Artikkel 17
Oppheving
Direktiv 94/45/EF, som endret ved direktivene oppført i
vedlegg II del A, oppheves med virkning fra 6. juni 2011 uten
at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til
fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene
oppført i vedlegg II del B.
Artikkel 18
Ikrafttredelse
Nr. 25/398
30.4.2015
Artikkel 1 nr. 1, 5, 6 og 7, artikkel 2 nr. 1 bokstav a)‑e), h) og i), artikkel 2 nr. 2, artikkel 3 nr. 1, 2, 3, 5, 6
og 7, artikkel 4 nr. 1, 2 og 3, artikkel 5 nr. 1, 3, 5 og 6, artikkel 5 nr. 2 bokstav a), artikkel 6 nr. 1, artikkel
6 nr. 2 bokstav a), d) og f) og artikkel 6 nr. 3, 4 og 5, artikkel 7, 8, 9 og 11 samt vedlegg I nr. 1 bokstav b),
e) og f) og nr. 4, 5 og 6, skal gjelde fra 6. juni 2011.
Artikkel 19
Adressater
Utferdiget i Strasbourg, 6. mai 2009.
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
J. KOHOUT
President
Formann
___________
30.4.2015
VEDLEGG I
SEKUNDÆRE KRAV
1. For å virkeliggjøre målet fastsatt i artikkel 1 nr. 1 og i tilfellene omhandlet i artikkel 7 nr. 1 skal opprettelsen,
sammensetningen og ansvarsområdet til et europeisk samarbeidsutvalg være underlagt følgende regler:
a) Det europeiske samarbeidsutvalgs myndighet skal fastsettes i samsvar med artikkel 1 nr. 3.
Det europeiske samarbeidsutvalg skal særlig informeres om struktur, økonomisk og finansiell situasjon,
forventet utvikling av virksomheten, produksjon og salg med hensyn til foretak som omfatter virksomhet i flere
medlemsstater eller foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater. De europeiske samarbeidsutvalg
skal særlig informeres og konsulteres om sysselsettingssituasjonen og den sannsynlige utvikling, investeringer,
vesentlige endringer i organisasjonen, innføring av nye arbeidsmetoder eller nye produksjonsprosesser,
produksjonsoverføringer, fusjoner, reduksjon av størrelsen på eller nedlegging av foretak, virksomheter eller
vesentlige deler av dem samt masseoppsigelser.
Konsultasjonen skal gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerrepresentantene kan ha møter med
hovedadministrasjonen og få et begrunnet svar på eventuelle uttalelser.
b) Det europeiske samarbeidsutvalg skal være sammensatt av arbeidstakere fra det foretak som omfatter
virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, som
velges eller utpekes av arbeidstakerrepresentantene eller, i mangel av slike, alle arbeidstakerne.
Medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg skal velges eller utpekes i samsvar med nasjonal lovgivning
og/eller praksis.
c) Medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg skal velges eller utpekes i forhold til det antall arbeidstakere
det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i
flere medlemsstater, sysselsetter i hver medlemsstat, slik at hver medlemsstat har ett medlem per gruppe av
arbeidstakere sysselsatt i vedkommende medlemsstat som utgjør 10 % av antall arbeidstakere sysselsatt i alle
medlemsstater sett under ett, eller per del av en slik gruppe.
d) For å sikre at det kan samordne sin virksomhet, skal det europeiske samarbeidsutvalg blant sine medlemmer
velge en særskilt komité som skal bestå av høyst fem medlemmer, og som skal ha mulighet til å utføre sine
oppgaver regelmessig.
Utvalget fastsetter sin forretningsorden.
e) Hovedadministrasjonen og ethvert annet mer egnet ledelsesnivå skal underrettes om sammensetningen av det
europeiske samarbeidsutvalg.
f) Fire år etter at det europeiske samarbeidsutvalg er opprettet, skal det undersøke om det skal innledes
forhandlinger med sikte på å inngå avtalen nevnt i direktivets artikkel 6, eller om de sekundære krav vedtatt i
samsvar med dette vedlegg skal opprettholdes.
Artikkel 6 og 7 får tilsvarende anvendelse dersom det vedtas å forhandle om en avtale i samsvar med
direktivets artikkel 6, og i så fall skal uttrykket «det særlige forhandlingsorgan» erstattes med «det europeiske
samarbeidsutvalg».
2. Det europeiske samarbeidsutvalg skal ha rett til å ha møte med hovedadministrasjonen en gang i året for på grunnlag
av en rapport utarbeidet av hovedadministrasjonen å bli informert og konsultert om utviklingen i virksomheten til
det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere
medlemsstater, og om framtidsutsiktene. De lokale ledelser skal underrettes om dette.
3. I tilfelle ekstraordinære omstendigheter eller beslutninger som i vesentlig grad berører arbeidstakernes interesser,
særlig i forbindelse med flytting, nedlegging av foretak eller virksomheter eller masseoppsigelser, skal den særskilte
komité eller, dersom en slik ikke finnes, det europeiske samarbeidsutvalg ha krav på å bli underrettet. Den skal på
anmodning ha rett til å møte hovedadministrasjonen eller ethvert annet mer egnet ledelsesnivå i det foretak som
omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, som
har myndighet til å treffe selvstendige beslutninger, med sikte på å bli informert og konsultert.
Nr. 25/399
Nr. 25/400
Dersom det holdes møte med den særskilte komité, skal også de medlemmer av det europeiske samarbeidsutvalg
som er valgt eller utpekt av virksomhetene og/eller foretakene som er direkte berørt av disse omstendighetene eller
beslutningene, ha rett til å delta.
Dette informasjonsog konsultasjonsmøtet skal finne sted snarest mulig på grunnlag av en rapport utarbeidet
av hovedadministrasjonen eller av ethvert annet egnet ledelsesnivå i det foretak som omfatter virksomhet i flere
medlemsstater eller i den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, og som det kan avgis uttalelse
om etter møtet eller innen rimelig tid.
Dette møtet skal ikke berøre hovedadministrasjonens særlige rettigheter.
Framgangsmåtene for informasjon og konsultasjon under ovennevnte omstendigheter skal gjennomføres uten at det
berører artikkel 1 nr. 2 og artikkel 8.
4. Medlemsstatene kan fastsette regler for ledelsen av informasjonsog konsultasjonsmøtene.
Før møtene med hovedadministrasjonen skal det europeiske samarbeidsutvalg eller den særskilte komité, som
eventuelt er utvidet i samsvar med nr. 3 annet ledd, ha rett til å møtes uten at den berørte administrasjon er til stede.
5. Det europeiske samarbeidsutvalg eller den særskilte komité kan bistås av sakkyndige etter eget valg, forutsatt at det
er nødvendig for at den skal kunne utføre sine oppgaver.
6. Driftsutgiftene til det europeiske samarbeidsutvalg skal dekkes av hovedadministrasjonen.
Den berørte hovedadministrasjon skal stille nødvendige finansielle og materielle midler til rådighet for medlemmene
i det europeiske samarbeidsutvalg, slik at de kan utføre sine oppgaver på en passende måte.
Hovedadministrasjonen skal, med mindre noe annet er avtalt, særlig dekke utgifter til tilrettelegging av møtene og
tolking samt oppholds- og reiseutgifter for medlemmer av det europeiske samarbeidsutvalg og den særskilte komité.
I samsvar med disse prinsippene kan medlemsstatene fastsette budsjettregler for driften av det europeiske
samarbeidsutvalg. De kan særlig fastsette at utgiftene til bare én sakkyndig skal dekkes.
__________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG II
DEL A
Opphevet direktiv med påfølgende endringer
(EFT L 254 av 30.9.1994, s. 64)
(EFT L 10 av 16.1.1998, s. 22)
(EUT L 363 av 20.12.2006, s. 416)
DEL B
Tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning
Direktiv
94/45/EF
22.9.1996
97/74/EF
15.12.1999
2006/109/EF
1.1.2007
Nr. 25/401
Nr. 25/402
VEDLEGG III
Direktiv 94/45/EF
Dette direktiv
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 2
Artikkel 1 nr. 2 første punktum
—
Artikkel 1 nr. 2 annet punktum
—
Artikkel 1 nr. 3
Artikkel 1 nr. 5
Artikkel 1 nr. 4
Artikkel 1 nr. 6
Artikkel 1 nr. 5
Artikkel 1 nr. 7
Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)‑e)
Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)‑e)
—
Artikkel 2 nr. 1 bokstav f)
Artikkel 2 nr. 1 bokstav g)
Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) og h)
Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) og i)
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 3
Artikkel 3
Artikkel 11 nr. 2
Artikkel 4 nr. 4
Artikkel 5 nr. 1 og nr. 2 bokstav a)
Artikkel 5 nr. 2 bokstav b) og c)
Artikkel 5 nr. 2 bokstav d)
Artikkel 5 nr. 2 bokstav c)
Artikkel 5 nr. 3
Artikkel 5 nr. 3
—
Artikkel 5 nr. 4 tredje ledd
—
Artikkel 6 nr. 2 bokstav e)
Artikkel 6 nr. 2 bokstav g)
Artikkel 7
Artikkel 7
30.4.2015
30.4.2015
Direktiv 94/45/EF
Dette direktiv
Artikkel 8
Artikkel 8
Artikkel 9
Artikkel 9
—
Artikkel 10
Artikkel 10 nr. 3
—
Artikkel 10 nr. 4
Artikkel 11 nr. 1
Artikkel 11 nr. 1
Artikkel 11 nr. 2
Artikkel 4 nr. 4
Artikkel 11 nr. 3
Artikkel 11 nr. 2
Artikkel 11 nr. 4
Artikkel 11 nr. 3
—
—
Artikkel 12 nr. 1‑5
—
Artikkel 13
Artikkel 13 nr. 1
Artikkel 14 nr. 1
Artikkel 13 nr. 2
Artikkel 14 nr. 2
—
Artikkel 15
Artikkel 14
Artikkel 16
—
Artikkel 17
—
Artikkel 18
Artikkel 16
Artikkel 19
Vedlegg
Vedlegg I
Nr. 1 innledende ordlyd
Nr. 1 innledende ordlyd
Nr. 1 bokstav a) (delvis) og nr. 2 annet ledd (delvis)
Nr. 1 bokstav a) (delvis)
Nr. 1 bokstav b)
Nr. 1 bokstav b)
Nr. 1 bokstav c) (delvis) og nr. 1 bokstav d)
Nr. 1 bokstav c)
Nr. 1 bokstav c) (delvis)
Nr. 1 bokstav d)
Nr. 1 bokstav e)
Nr. 1 bokstav e)
Nr. 1 bokstav f)
Nr. 1 bokstav f)
Nr. 2 første ledd
Nr. 2
Nr. 3
Nr. 3
Nr. 4
Nr. 4
Nr. 5
—
Nr. 6
Nr. 5
Nr. 7
Nr. 6
—
Vedlegg II og III
Nr. 25/403
Nr. 25/404
30.4.2015
2015/EØS/25/38
av 14. mars 2007
om opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE)(*)
RÅDET
FOR
DEN
integrering er det nødvendig å oppnå en viss samordning
mellom brukere og leverandører av slik informasjon,
slik at informasjon og kunnskap fra ulike sektorer kan
sammenstilles.
fellesskap, særlig artikkel 175 nr. 1,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, på
grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 17. januar
2007(2), og
2) I det sjette miljøhandlingsprogrammet, som ble vedtatt
ved europaparlamentsog rådsbeslutning nr. 1600/2002/
EF av 22. juli 2002(3), kreves det at alt må gjøres for å
sikre at Fellesskapets miljøpolitikk blir utformet på en
integrert måte, idet det tas hensyn til regionale og lokale
forskjeller. En rekke problemer med tilgjengelighet,
kvalitet, organisering, tilgang og deling når det gjelder
geografisk informasjon må løses for å oppnå målene i
nevnte program.
3) Problemene med tilgjengelighet, kvalitet, organisering,
tilgang og deling når det gjelder geografisk informasjon
er felles for et stort antall områder innenfor politikk og
informasjon og finnes på ulike nivåer innenfor offentlige
myndigheter. For å løse disse problemene kreves det
tiltak med sikte på utveksling og deling av, tilgang til og
bruk av samvirkende geodata og geodatatjenester mellom
offentlige myndigheter på alle nivåer og på tvers av ulike
sektorer. Det bør derfor opprettes en infrastruktur for
geografisk informasjon i Fellesskapet.
4)
1) Fellesskapets miljøpolitikk skal bidra til et høyt
vernenivå, idet det tas hensyn til de ulike forholdene i
de ulike regionene i Fellesskapet. Videre er informasjon,
herunder geografisk informasjon, nødvendig for å
utarbeide og gjennomføre denne politikken og annen
fellesskapspolitikk, som i samsvar med traktatens
artikkel 6 skal integrere miljøvernkrav. For å få til en slik
Infrastrukturen for geografisk informasjon i Det
europeiske fellesskap (INSPIRE) bør være til hjelp ved
beslutninger om politikk og virksomhet som kan ha en
direkte eller indirekte miljøvirkning.
5)
endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 31.
1
( ) EUT C 221 av 8.9.2005, s. 33.
2
( ) Europaparlamentsuttalelse av 7. juni 2005 (EUT C 124 E av 25.5.2006,
s. 116), Rådets felles holdning av 23. januar 2006 (EUT C 126 E av
30.5.2006, s. 16) og Europaparlamentets holdning av 13. juni 2006
(ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 29. januar 2007 og
Europaparlamentets regelverksresolusjon av 13. februar 2007 (ennå ikke
offentliggjort i EUT).
INSPIRE bør bygge på de infrastrukturene for geografisk
informasjon som er opprettet av medlemsstatene og som
er gjort forenlige med felles gjennomføringsregler og
utfylles med tiltak på fellesskapsplan. Disse tiltakene bør
sikre at de infrastrukturene for geografisk informasjon
som er opprettet av medlemsstatene, er forenlige og
kan benyttes i fellesskapssammenheng og på tvers av
landegrensene.
(3) EFT L 242 av 10.9.2002, s. 1.
30.4.2015
6)
Infrastrukturene for geografisk informasjon i
medlemsstatene bør utformes slik at det sikres at geodata
blir lagret, gjort tilgjengelige og vedlikeholdt på det mest
hensiktsmessige nivå, at det er mulig å sammenstille
geodata fra ulike kilder i hele Fellesskapet på en enhetlig
måte og dele dem mellom flere brukere og bruksområder,
at geodata som er innsamlet av offentlige myndigheter på
ett nivå, kan deles mellom andre offentlige myndigheter,
at geodata blir gjort tilgjengelige på vilkår som ikke på
en urimelig måte begrenser utstrakt bruk av slike data, og
at det er enkelt å finne tilgjengelige geodata, vurdere om
de er egnet for formålet og få kjennskap til vilkårene for
bruken av dem.
7)
Det er en viss overlapping mellom den geografiske
informasjonen som omfattes av dette direktiv og den
informasjonen som omfattes av europaparlamentsog
rådsdirektiv 2003/4/EF av 28. januar 2003 om offentlig
tilgang til miljøinformasjon(1). Dette direktiv berører ikke
anvendelsen av direktiv 2003/4/EF.
8)Dette direktiv berører ikke anvendelsen av
europaparlamentsog rådsdirektiv 2003/98/EF av 17.
november 2003 om viderebruk av informasjon fra
offentlig sektor(2), som inneholder mål som utfyller
målene i dette direktiv.
9)Dette direktiv berører
eller eiendomsretten til
immaterialrettigheter.
Nr.25/405
96/61/EF om integrert forebygging og begrensning
av forurensning (IPPC)(4) og europaparlamentsog
rådsforordning (EF) nr. 2152/2003 av 17. november 2003
om overvaking av skogar og av vekselverknader med
miljøet i Fellesskapet (Forest Focus)(5), innenfor rammen
av fellesskapsfinansierte programmer (for eksempel
Corine Land Cover, det europeiske transportpolitiske
informasjonssystemet), eller bygge på initiativer tatt på
nasjonalt eller regionalt plan. Dette direktiv vil ikke bare
utfylle slike initiativer ved å sørge for en ramme som
gjør det mulig for dem å virke sammen, men også bygge
på tidligere erfaringer og initiativer snarere enn å gjenta
arbeid som allerede er gjort.
12) Dette direktiv bør få anvendelse på geodata som
oppbevares av eller på vegne av offentlige myndigheter
og på offentlige myndigheters bruk av geodata når de
utfører sine offentlige oppgaver. På visse vilkår bør dette
direktiv imidlertid også få anvendelse på geodata som
oppbevares av andre fysiske eller juridiske personer enn
offentlige myndigheter, forutsatt at disse fysiske eller
juridiske personene anmoder om det.
13) I dette direktiv bør det ikke stilles krav til innsamling
av nye data eller til rapportering av slik informasjon til
Kommisjonen ettersom slike forhold allerede er underlagt
annet miljøregelverk.
ikke forekomsten av
offentlige myndigheters
10) Opprettelsen av INSPIRE vil utgjøre en betydelig
økt merverdi for, og vil også nyte godt av, andre
fellesskapsinitiativer som rådsforordning (EF) nr.
876/2002 av 21. mai 2002 om opprettelse av fellesforetaket
Galileo(3) og kommisjonsmelding til Europaparlamentet
og Rådet om global overvåking av miljø og sikkerhet
(GMES): Oppbygging av en GMES-kapasitet innen
2008 — (handlingsplan (2004–2008). Medlemsstatene
bør vurdere å benytte de data og tjenester som følger av
Galileo og GMES etter hvert som de blir tilgjengelige,
særlig de som er knyttet til tid- og stedfestingsreferanser
fra Galileo.
14) Gjennomføringen av de nasjonale infrastrukturene bør skje
gradvis, og derfor bør de geodatatemaene som omfattes av
dette direktiv, gis ulik prioritet. Ved gjennomføringen bør
det tas hensyn til i hvilket omfang geodata er nødvendige
til ulik bruk på ulike politiske områder, til prioriteringen
av tiltak i henhold til fellesskapspolitikk som har behov
for harmoniserte geodata og til de framskritt som allerede
er gjort i harmoniseringsarbeidet i medlemsstatene.
15) Tap av tid og ressurser som skyldes søking etter
eksisterende geodata eller avklaring av om de kan benyttes
til et bestemt formål, er en av de viktigste hindringene for
full utnytting av tilgjengelige data. Medlemsstatene bør
derfor sørge for beskrivelser av tilgjengelige geodatasett
og -tjenester i form av metadata.
11) Mange initiativer tas på nasjonalt plan og på fellesskapsplan for å samle inn, harmonisere eller organisere
formidling eller bruk av geografisk informasjon. Slike
initiativer kan være opprettet ved fellesskapsregelverk,
som kommisjonsvedtak 2000/479/EF av 17. juli 2000 om
gjennomføring av et europeisk register over forurensende
utslipp (EPER) i henhold til artikkel 15 i rådsdirektiv
16) Ettersom det store mangfoldet av formater og strukturer
som anvendes for å organisere og få tilgang til geodata i
Fellesskapet hindrer en effektiv utforming, gjennomføring,
overvåking og vurdering av de delene av Fellesskapets
regelverk som direkte eller indirekte påvirker miljøet,
(1) EUT L 41 av 14.2.2003, s. 26.
(2) EUT L 345 av 31.12.2003, s. 90.
(3) EUT L 138 av 28.5.2002, s. 1.
(4) EFT L 192 av 28.7.2000, s. 36.
(5) EUT L 324 av 11.12.2003, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr.
788/2004 (EUT L 138 av 30.4.2004, s. 17).
Nr. 25/406
bør det sørges for gjennomføringstiltak som letter bruken
av geodata fra ulike kilder i medlemsstatene. Slike tiltak
bør utformes slik at geodatasett blir samvirkende, og
medlemsstatene bør påse at alle data eller opplysninger
som er nødvendige for å oppnå en slik samvirkning, er
tilgjengelige på vilkår som ikke begrenser deres bruk
for dette formål. Gjennomføringsreglene bør om mulig
bygge på internasjonale standarder og bør ikke føre til for
store kostnader for medlemsstatene.
17) Nettjenester er nødvendige for deling av geodata mellom
offentlige myndigheter på ulike nivåer i Fellesskapet.
Slike nettjenester bør gjøre det mulig å finne, omforme,
se på og laste ned geodata og å aktivere tjenester for
geodata og e-handel. Nettjenestene bør virke i samsvar
med felles avtalte spesifikasjoner og minstekriterier for
ytelse for å sikre at de infrastrukturene som opprettes av
medlemsstatene kan virke sammen. Nettet av tjenester
bør også omfatte en teknisk mulighet for at offentlige
myndigheter kan gjøre sine geodatasett og -tjenester
tilgjengelige.
18)Visse geodatasett og -tjenester som er relevante
for fellesskapspolitikk som direkte eller indirekte
påvirker miljøet, oppbevares og drives av tredjemann.
Medlemsstatene bør derfor gi tredjemann mulighet til å
bidra til de nasjonale infrastrukturene, forutsatt at dette
ikke svekker sammenhengen i og brukervennligheten
til de geodata og geodatatjenester som omfattes av disse
infrastrukturene.
19) Erfaringer i medlemsstatene har vist at det er viktig for en
vellykket gjennomføring av en infrastruktur for geografisk
informasjon at et minste antall tjenester blir gjort gratis
tilgjengelige for allmennheten. Medlemsstatene bør
derfor minst gjøre gratis tilgjengelige tjenester for å søke
etter og, på visse særlige vilkår, vise geodatasett.
20) For å lette integreringen av de nasjonale infrastrukturene
i INSPIRE bør medlemsstatene sørge for tilgang til sine
infrastrukturer gjennom en geoportal for Fellesskapet
drevet av Kommisjonen, og dessuten gjennom alle
tilgangspunkter medlemsstatene selv bestemmer seg for
å drive.
21) For å gjøre informasjon fra offentlige myndigheter på
ulike nivåer tilgjengelig bør medlemsstatene fjerne
praktiske hindringer som offentlige myndigheter stilles
overfor på nasjonalt, regionalt og lokalt plan når de
utfører offentlige oppgaver som kan ha en direkte eller
indirekte miljøvirkning.
30.4.2015
22) Offentlige myndigheter må ha lett tilgang til relevante
geodatasett og -tjenester når de utfører sine offentlige
oppgaver. Slik tilgang kan hindres dersom den er
avhengig av individuelle ad hoc-forhandlinger mellom
offentlige myndigheter hver gang det er behov for
tilgang. Medlemsstatene bør treffe nødvendige tiltak for
å unngå slike praktiske hindringer for deling av data, for
eksempel ved å benytte forhåndsavtaler mellom offentlige
myndigheter.
23) Når en offentlig myndighet gir en annen offentlig
myndighet i samme medlemsstat geodatasett og -tjenester
som er nødvendige for å oppfylle rapporteringspliktene
i henhold til Fellesskapets miljøregelverk, bør de
berørte medlemsstatene stå fritt til å bestemme om slike
geodatasett og -tjenester skal være underlagt noen form
for avgift. Ordningene for deling av geodatasett og
-tjenester mellom statlig og annen offentlig forvaltning
og fysiske eller juridiske personer som utfører offentlige
forvaltningsoppgaver i henhold til nasjonal lovgivning,
bør ta hensyn til behovet for å ivareta offentlige
myndigheters økonomiske levedyktighet, særlig de som
er pålagt å sikre inntekter. I alle tilfeller bør eventuelle
avgifter ikke overstige kostnadene ved innsamling,
produksjon, reproduksjon og formidling samt en rimelig
avkastning på investeringen.
24) Levering av nettjenester bør skje i fullt samsvar med
prinsippene om vern av personopplysninger i samsvar
med europaparlamentsog rådsdirektiv 95/46/EF
av 24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i
forbindelse med behandling av personopplysninger og
om fri utveksling av slike opplysninger(1).
25) Rammene for deling av geodata mellom offentlige
myndigheter som ved dette direktiv pålegges en plikt
til å dele slike data, bør være nøytrale med hensyn til
slike offentlige myndigheter i en medlemsstat, men
også med hensyn til slike offentlige myndigheter i andre
medlemsstater og Fellesskapets institusjoner. Ettersom
Fellesskapets institusjoner og organer ofte har behov for
å integrere og vurdere geografisk informasjon fra alle
medlemsstatene, bør de kunne få tilgang til og benytte
geodata og geodatatjenester på harmoniserte vilkår.
26) For å stimulere utviklingen av verdiøkende tjenester hos
tredjemann til gagn for både offentlige myndigheter og
allmennheten, må det bli lettere å få tilgang til geodata
som strekker seg over forvaltningsmessige eller nasjonale
grenser.
27)En effektiv gjennomføring av infrastrukturer for
geografisk informasjon krever samordning av alle som
har interesse av at det opprettes slike infrastrukturer,
enten som bidragsytere eller som brukere. Det bør derfor
(1) EFT L 281 av 23.11.1995 s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF)
nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
30.4.2015
opprettes egnede samordningsstrukturer som omfatter de
ulike forvaltningsnivåene og tar hensyn til fordeling av
myndighet og ansvar i medlemsstatene.
28) For å dra nytte av den nyeste utviklingen og faktiske
erfaringer med infrastrukturer for informasjon bør de
tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av
dette direktiv støttes av internasjonale standarder og
standarder vedtatt av europeiske standardiseringsorganer
etter framgangsmåten fastsatt i europaparlamentsog rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en
informasjonsprosedyre for standarder og tekniske
forskrifter(1).
29)Ettersom Det europeiske miljøbyrå, opprettet ved
rådsforordning (EØF) nr. 1210/90 av 7. mai 1990
om opprettelse av Det europeiske miljøbyrået
og det europeiske nettet for miljøinformasjon og
miljøobservasjon(2), har som oppgave å gi Fellesskapet
objektiv, pålitelig og sammenlignbar miljøinformasjon
på fellesskapsplan, og blant annet har som mål å bedre
utvekslingen av politisk relevant miljøinformasjon
mellom medlemsstatene og Fellesskapets institusjoner,
bør Byrået bidra aktivt til gjennomføringen av dette
direktiv.
30) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om
bedre regelverksutforming(3) oppfordres medlemsstatene
til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å
utarbeide og offentliggjøre egne tabeller som så langt det
er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og
innarbeidingstiltakene.
som er tillagt Kommisjonen(4).
32) Kommisjonen bør særlig gis fullmakt til å tilpasse
beskrivelsen av eksisterende datatemaer omhandlet i
vedlegg I, II og III. Ettersom disse tiltakene er allmenne og
har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser
i dette direktiv, bør de vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i
beslutning 1999/468/EF.
33)Kommisjonen bør også gis fullmakt til å vedta
gjennomføringsregler for tekniske ordninger for
samvirkingsevne og harmonisering av geodatasett
og -tjenester, regler for vilkår for tilgang til slike sett
og tjenester samt regler for nettjenestenes tekniske
spesifikasjoner og plikter. Ettersom dette er allmenne
(1) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av
2003.
(2) EFT L 120 av 11.5.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1641/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 1).
(3) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.
(4) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Beslutningen endret ved beslutning
2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).
Nr.25/407
tiltak som har som formål å utfylle dette direktiv med
nye, ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.
34)Forberedelsen av beslutninger om gjennomføringen
av dette direktiv og av framtidig utvikling av INSPIRE
krever løpende overvåking av gjennomføringen av
direktivet samt regelmessig rapportering.
35) Ettersom målet for dette direktiv, å opprette INSPIRE, ikke
kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på grunn
av de tverrnasjonale sidene og det generelle behovet for
å samordne vilkårene for tilgang til, utveksling og deling
av geografisk informasjon i Fellesskapet og derfor bedre
kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak
i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens
artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet
fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn
det som er nødvendig for å nå dette målet —
KAPITTEL I
Artikkel 1
1. Formålet med dette direktiv er å fastsette alminnelige regler
for opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i
Det europeiske fellesskap (heretter kalt INSPIRE), til bruk for
Fellesskapets miljøpolitikk samt for politikk eller virksomhet
som kan ha en miljøvirkning.
2. INSPIRE skal bygge på infrastrukturer for geografisk
informasjon som er opprettet og drives av medlemsstatene.
Artikkel 2
1. Dette direktiv berører ikke anvendelsen av direktiv
2003/4/EF og 2003/98/EF.
2. Dette direktiv berører ikke forekomsten av eller eiendomsretten til offentlige myndigheters immaterialrettigheter.
Artikkel 3
1. «infrastruktur for geografisk informasjon» metadata,
geodatasett og geodatatjenester, nettjenester og -teknologier,
avtaler om deling, tilgang og bruk samt samordnings- og
Nr. 25/408
overvåkingsordninger, -prosesser og -framgangsmåter,
som opprettes, drives eller gjøres tilgjengelig i samsvar
med dette direktiv,
2. «geodata» data med direkte eller indirekte referanse til et
bestemt sted eller geografisk område,
30.4.2015
Artikkel 4
1. Dette direktiv skal omfatte geodatasett som oppfyller
følgende vilkår:
a) De er knyttet til et område der en medlemsstat har og/eller
utøver jurisdiksjon.
3. «geodatasett» en identifiserbar samling av geodata,
b) De foreligger i et elektronisk format.
4.«geodatatjenester» operasjoner som kan utføres ved
hjelp av et dataprogram på geodata i geodatasett eller på
tilknyttede metadata,
5. «geografisk objekt» en abstrakt framstilling av et virkelig
fenomen knyttet til et bestemt sted eller geografisk område,
6. «metadata» informasjon som beskriver geodatasett og
geodatatjenester og som gjør det mulig å finne, registrere
og bruke slike data,
7.«samvirkingsevne» muligheten til å sammenstille
geodatasett og få tjenester til å samvirke, uten gjentatte
manuelle inngrep, på en slik måte at resultatet er
sammenhengende og verdien av datasettene og -tjenestene
økes,
8. «geoportalen INSPIRE» et nettsted eller tilsvarende som
gir tilgang til tjenestene nevnt i artikkel 11 nr. 1,
9. «offentlig myndighet»
a) en statlig eller annen offentlig forvaltning, herunder
offentlige rådgivende organer, på nasjonalt, regionalt
eller lokalt plan,
b) enhver fysisk eller juridisk person som utfører offentlige
forvaltningsoppgaver i henhold til nasjonal lovgivning,
herunder særskilte oppgaver, særskilt virksomhet eller
særskilte tjenester i forbindelse med miljøet, og
c) enhver fysisk eller juridisk person som har offentlig
ansvar eller utfører offentlige oppgaver, eller som yter
offentlige tjenester i forbindelse med miljøet under
tilsyn av et organ eller en person som omfattes av
bokstav a) eller b).
Medlemsstatene kan fastsette at når organer eller
institusjoner utøver dømmende eller lovgivende
myndighet, skal de ikke anses som offentlig myndighet for
dette direktivs formål,
10.«tredjemann» enhver fysisk eller juridisk person som ikke
er en offentlig myndighet.
c) De oppbevares av eller på vegne av
i) en offentlig myndighet, er framstilt eller mottatt av
en offentlig myndighet, eller forvaltes eller ajourføres
av nevnte myndighet og er omfattet av myndighetens
offentlige oppgaver,
ii) en tredjemann som har fått tilgang til nettet i samsvar
med artikkel 12.
d) De er knyttet til ett eller flere av temaene som er oppført i
vedlegg I, II eller III.
2. I tilfeller der flere identiske eksemplarer av de samme
geodatasettene oppbevares av eller på vegne av ulike offentlige
myndigheter, får dette direktiv anvendelse bare på den
referanseversjonen som de ulike eksemplarene stammer fra.
3. Dette direktiv skal også omfatte geodatatjenester som
gjelder dataene i geodatasettene omhandlet i nr. 1.
4. I dette direktiv kreves det ikke at det samles inn nye
geodata.
5. Når det gjelder geodatasett som oppfyller vilkårene i nr.
1 bokstav c), men som tredjemann har immaterialrettigheter til,
kan den offentlige myndighet treffe tiltak i henhold til dette
direktiv bare med samtykke fra nevnte tredjemann.
6. Som unntak fra nr. 1 skal dette direktiv omfatte
geodatasett som oppbevares av eller på vegne av en offentlig
myndighet på laveste forvaltningsnivå i en medlemsstat bare
dersom medlemsstaten har lover eller forskrifter som krever at
slike data samles inn eller formidles.
7. Beskrivelsen av eksisterende datatemaer i vedlegg I, II
og III kan tilpasses etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3 for å ta hensyn til de
økende behovene for geodata til støtte for fellesskapspolitikk
som påvirker miljøet.
30.4.2015
Nr.25/409
KAPITTEL II
KAPITTEL III
METADATA
SAMVIRKINGSEVNEN TIL GEODATASETT OG
-TJENESTER
Artikkel 5
Artikkel 7
1. Medlemsstatene skal sikre at det framstilles metadata for
geodatasett og -tjenester som tilsvarer de datatemaene som er
oppført i vedlegg I, II og III, og at slike metadata holdes à jour.
2.
Metadata skal omfatte informasjon om
a)geodatasettenes samsvar med gjennomføringsreglene
fastsatt i artikkel 7 nr. 1,
b) vilkår for tilgang til og bruk av geodatasett og -tjenester og
eventuelt tilhørende avgifter,
c) geodatasettenes kvalitet og gyldighet,
d) offentlige myndigheter med ansvar for å opprette, forvalte,
vedlikeholde og distribuere geodatasett og -tjenester,
e)begrenset offentlig tilgang samt grunnene til slik
begrensning, i samsvar med artikkel 13.
3. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å
sikre at metadataene er fullstendige og av en kvalitet som er
tilstrekkelig til å oppfylle formålet i henhold til artikkel 3 nr. 6.
4. Gjennomføringsreglene for denne artikkel skal vedtas
innen 15. mai 2008 etter framgangsmåten med forskriftskomité
omhandlet i artikkel 22 nr. 2. Reglene skal ta hensyn til
relevante, gjeldende internasjonale standarder og brukerkrav,
særlig med hensyn til metadata for gyldighet.
Artikkel 6
Medlemsstatene skal framstille metadata omhandlet i artikkel 5
i samsvar med følgende tidsplan:
a) senest to år etter datoen for vedtakelse av gjennomføringsregler i samsvar med artikkel 5 nr. 4 med hensyn til
geodatasett som tilsvarer temaene oppført i vedlegg I og II,
b)senest fem år etter datoen for vedtakelse av
gjennomføringsregler i samsvar med artikkel 5 nr. 4 med
hensyn til geodatasett som tilsvarer temaene oppført i
vedlegg III.
1. Gjennomføringsregler som omfatter tekniske ordninger
for samvirkingsevnen til og, når det er mulig, harmoniseringen
av geodatasett og -tjenester, utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det,
kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3. Relevante brukerkrav,
foreliggende initiativer og internasjonale standarder for
harmonisering av geodatasett samt gjennomførbarhet og nytteog kostnadsvurderinger skal tas hensyn til ved utarbeiding
av gjennomføringsreglene. Dersom organisasjoner opprettet
i henhold til folkeretten har vedtatt relevante standarder
for å sikre samvirkingsevnen til eller harmoniseringen av
geodatasett og -tjenester, skal disse standardene innarbeides,
og det skal eventuelt vises til gjeldende tekniske bestemmelser
i de gjennomføringsreglene som er nevnt i dette nummer.
2. Som grunnlag for utarbeiding av gjennomføringsreglene
fastsatt i nr. 1 skal Kommisjonen foreta analyser for sikre at
reglene er gjennomførbare og står i forhold til sannsynlige
kostnader og forventet nytte, og skal dele resultatene av slike
analyser med komiteen nevnt i artikkel 22 nr. 1. Medlemsstatene
skal på anmodning gi Kommisjonen de opplysninger som er
nødvendige for å foreta slike analyser.
3. Medlemsstatene skal sikre at alle nylig innsamlede og sterkt
omstrukturerte geodatasett samt tilhørende geodatatjenester er
tilgjengelige i samsvar med gjennomføringsreglene nevnt i
nr. 1 innen to år etter at de er vedtatt, og at andre geodatasett
og -tjenester som fremdeles er i bruk, er tilgjengelige i
samsvar med gjennomføringsreglene innen sju år etter at de
er vedtatt. Geodatasett skal gjøres tilgjengelige i samsvar med
gjennomføringsreglene enten ved tilpasning av eksisterende
geodatasett eller ved omformingstjenestene nevnt i artikkel 11
nr. 1 bokstav d).
4. Gjennomføringsreglene nevnt i nr. 1 skal omfatte
definisjon og klassifisering av geografiske objekter som
er relevante for geodatasett som gjelder temaene oppført i
vedlegg I, II eller III, og på hvilken måte disse geodataene er
georeferert.
5. Representanter for medlemsstatene på nasjonalt,
regionalt og lokalt plan samt andre fysiske eller juridiske
personer som har interesse av vedkommende geodata i kraft av
sin rolle i infrastrukturen for geografisk informasjon, herunder
brukere, produsenter, tilbydere av verdiøkende tjenester eller
Nr. 25/410
30.4.2015
samordningsorganer, skal gis mulighet til å delta i forberedende
drøftinger om innholdet i gjennomføringsreglene omhandlet i
nr. 1 før de tas opp til vurdering av komiteen nevnt i artikkel 22
nr. 1.
for overholdelse av gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel
7 nr. 1, blir gjort tilgjengelig for offentlige myndigheter eller
tredjemann på vilkår som ikke begrenser bruken av dem for
dette formål.
Artikkel 8
2. For å sikre at geodata som gjelder et geografisk objekt som
strekker seg over grensen mellom to eller flere medlemsstater,
er sammenhengende, skal medlemsstatene, der dette er
hensiktsmessig, ved felles overenskomst fastsette beskrivelse
og stedfesting av slike felles objekter.
1. Når det gjelder geodatasett som svarer til ett eller flere av
temaene oppført i vedlegg I eller II, skal gjennomføringsreglene
fastsatt i artikkel 7 nr. 1 oppfylle de vilkår som er fastsatt i nr. 2,
3 og 4 i denne artikkel.
KAPITTEL IV
2. Det skal fastsettes gjennomføringsregler for følgende
sider ved geodata:
a) en felles ramme for entydig identifisering av geografiske
objekter med anvendelse av identifikasjonsopplysninger i
nasjonale systemer for å sikre samvirkingsevne,
b) forholdet mellom geografiske objekter,
c) de viktigste egenskapene og tilhørende flerspråklige
tesauruser som normalt kreves for politikk som kan ha en
miljøvirkning,
d) informasjon om geodataenes tidsdimensjon og
e) ajourføringer av dataene.
3. Gjennomføringsreglene skal utformes slik at det sikres
sammenheng mellom opplysninger som gjelder samme sted,
eller mellom opplysninger som gjelder samme objekt, framstilt
i ulike målestokker.
4. Gjennomføringsreglene skal utformes slik at det sikres
at opplysninger fra ulike geodatasett er sammenlignbare med
hensyn til de sidene som er nevnt i artikkel 7 nr. 4 og i nr. 2 i
denne artikkel.
Artikkel 9
Gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1 skal vedtas i
samsvar med følgende tidsplan:
a) senest 15. mai 2009 med hensyn til de geodatasett som
svarer til temaene oppført i vedlegg I, og
b) senest 15. mai 2012 med hensyn til de geodatasett som
svarer til temaene oppført i vedlegg II eller III.
Artikkel 10
1. Medlemsstatene skal sikre at all informasjon, herunder
data, koder og tekniske klassifiseringer, som er nødvendig
NETTJENESTER
Artikkel 11
1. Medlemsstatene skal opprette og drive et nett av følgende
tjenester for geodatasett og -tjenester som det er utarbeidet
metadata for i samsvar med dette direktiv:
a) søketjenester som gjør det mulig å søke etter geodatasett og
-tjenester på grunnlag av innholdet i tilsvarende metadata
samt vise innholdet i metadataene,
b) visningstjenester som gjør det mulig å vise, navigere i,
zoome inn eller ut, panorere eller legge oppå hverandre
visbare geodatasett samt vise tegnforklaring og alt relevant
innhold i metadata,
c) nedlastingstjenester som gjør det mulig å laste ned kopier
av geodatasett eller deler av slike sett og, når det er mulig,
få direkte tilgang,
d)omformingstjenester som gjør det mulig å omforme
geodatasett for å oppnå samvirking, og
e) tjenester som gjør det mulig å aktivere geodatatjenester.
Disse tjenestene skal ta hensyn til relevante brukerkrav og skal
være enkle å bruke, stilles til rådighet for allmennheten og
være tilgjengelige via Internett eller andre egnede former for
telekommunikasjon.
2. Når det gjelder tjenestene omhandlet i nr. 1 bokstav
a), skal minst følgende kombinasjon av søkekriterier kunne
benyttes:
a)nøkkelord,
b) klassifisering av geodata og -tjenester,
c) kvalitet og gyldighet for geodatasett,
30.4.2015
d) grad av samsvar med gjennomføringsreglene fastsatt i
artikkel 7 nr. 1,
e) geografisk sted,
f) vilkår for tilgang til og bruk av geodatasett og -tjenester og
g) offentlige myndigheter med ansvar for å opprette, forvalte,
vedlikeholde og distribuere geodatasett og -tjenester.
3. Omformingstjenestene omhandlet i nr. 1 bokstav d) skal
kombineres med de andre tjenestene i nevnte nummer på en
slik måte at alle disse tjenestene kan drives i samsvar med
gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1.
Artikkel 12
Medlemsstatene skal sikre at offentlige myndigheter gis
teknisk mulighet til å kople sine geodatasett og -tjenester til det
nettet som er omhandlet i artikkel 11 nr. 1. Denne tjenesten skal
også på anmodning gjøres tilgjengelig for tredjemann, forutsatt
at vedkommendes geodatasett og -tjenester er i samsvar med
gjennomføringsreglenes krav, særlig med hensyn til metadata,
nettjenester og samvirkingsevne.
Artikkel 13
1. Som unntak fra artikkel 11 nr. 1 kan medlemsstatene
begrense offentlig tilgang til geodatasett og -tjenester gjennom
tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav a), dersom slik
tilgang kan få negative følger for internasjonale forbindelser,
offentlig sikkerhet eller nasjonalt forsvar.
Som unntak fra artikkel 11 nr. 1 kan medlemsstatene begrense
offentlig tilgang til geodatasett og -tjenester gjennom
tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav b)–e), eller til
e-handelstjenestene omhandlet i artikkel 14 nr. 3, dersom slik
tilgang kan få negative følger for
a) fortroligheten i de offentlige myndigheters saksbehandling,
når slik fortrolighet er fastsatt i lovgivningen,
b)internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet eller
nasjonalt forsvar,
c) behandlingen av saker ved domstolene, enhver persons
mulighet til å få en rettferdig rettergang eller en offentlig
myndighets mulighet til å etterforske en sak av strafferettslig
eller disiplinær art,
d)fortrolige forretnings- eller industriopplysninger når
slik fortrolighet er fastsatt i nasjonal lovgivning eller i
fellesskapsretten for å verne rettmessige økonomiske
interesser, herunder offentlighetens interesse av å bevare
fortrolighet ved behandling av statistiske og skattemessige
opplysninger,
Nr.25/411
e)immaterialrettigheter,
f) fortrolige personopplysninger og/eller dokumenter med
personopplysninger om en fysisk person når vedkommende
ikke har gitt samtykke til at opplysningene utleveres,
når slik fortrolighet er fastsatt i nasjonal lovgivning eller
fellesskapsretten,
g) en persons interesser eller vernet av en person som frivillig
har framlagt den ønskede informasjonen uten å være
eller kunne gjøres rettslig forpliktet til det, med mindre
vedkommende har gitt samtykke til at informasjonen
utleveres,
h) vernet av miljøet som informasjonen gjelder, for eksempel
sjeldne arters habitat.
2. Grunnene for å begrense tilgang som omhandlet i nr. 1
skal fortolkes restriktivt, idet det i hvert enkelt tilfelle tas
hensyn til allmennhetens interesse av at slik tilgang gis. I hvert
enkelt tilfelle skal allmennhetens interesse av en eventuell
utlevering avveies mot interessen som ivaretas ved at det settes
begrensninger eller vilkår for slik tilgang. Medlemsstatene kan
ikke i henhold til nr. 1 bokstav a), d), f), g) og h) begrense
tilgang til informasjon om utslipp til miljøet.
3. Innenfor denne rammen og ved anvendelsen av nr. 1
bokstav f) skal medlemsstatene sørge for at kravene i direktiv
95/46/EF blir overholdt.
Artikkel 14
1. Medlemsstatene skal sikre at tjenestene omhandlet
i artikkel 11 nr. 1 bokstav a) og b) er gratis tilgjengelige for
allmennheten.
2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene tillate at en
offentlig myndighet som leverer en tjeneste som omhandlet i
artikkel 11 nr. 1 bokstav b), kan kreve avgifter når slike avgifter
sikrer vedlikeholdet av geodatasett og tilsvarende datatjenester,
særlig når det dreier seg om svært store mengder av hyppig
ajourførte data.
3.Data som gjøres tilgjengelige gjennom de
visningstjenestene som er omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav
b), kan være i en form som hindrer at de viderebrukes for
kommersielle formål.
4. Dersom offentlige myndigheter krever avgifter for
tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav b), c) eller e), skal
medlemsstatene sørge for at e-handelstjenester er tilgjengelige.
Slike tjenester kan omfattes av ansvarsfraskrivelse, lisenser for
internettilgang eller om nødvendig, ordinære lisenser.
Nr. 25/412
Artikkel 15
1. Kommisjonen skal opprette og drive geoportalen
INSPIRE på fellesskapsplan.
2. Medlemsstatene skal sørge for tilgang til tjenestene
omhandlet i artikkel 11 nr. 1 gjennom geoportalen INSPIRE
omhandlet i nr. 1. Medlemsstatene kan også sørge for tilgang
til disse tjenestene gjennom egne tilgangspunkter.
Artikkel 16
30.4.2015
Geodatasett og -tjenester som medlemsstatene leverer til
Fellesskapets institusjoner og organer for å oppfylle sin
rapporteringsplikt i henhold til Fellesskapets miljøregelverk,
skal ikke avgiftsbelegges.
4. Ordningene for deling av geodatasett og -tjenester fastsatt
i nr. 1, 2 og 3 skal være åpne for offentlige myndigheter
omhandlet i artikkel 3 nr. 9 bokstav a) og b) i andre
medlemsstater og for Fellesskapets institusjoner og organer når
de utfører offentlige oppgaver som kan ha en miljøvirkning.
Gjennomføringsregler som er utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette kapittel ved å utfylle det,
kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3 og skal særlig fastsette
5. Ordningene for deling av geodatasett og -tjenester
fastsatt i nr. 1, 2 og 3 skal være åpne på gjensidig og likeverdig
grunnlag for organer opprettet ved internasjonale avtaler som
Fellesskapet og medlemsstatene er parter i, når de utfører
oppgaver som kan ha en miljøvirkning.
a) tekniske spesifikasjoner for tjenestene omhandlet i artikkel
11 og 12 og minstekrav til disse tjenestenes yteevne, idet det
tas hensyn til gjeldende rapporteringskrav og anbefalinger
vedtatt innenfor rammen av Fellesskapets miljøregelverk,
eksisterende e-handelstjenester og teknologisk utvikling,
og
6. Når ordningene for deling av geodatasett og -tjenester
fastsatt i nr. 1, 2 og 3 blir gjort tilgjengelige i samsvar med nr. 4
og 5, kan slike ordninger være tilknyttet bruksvilkår i henhold
til nasjonal lovgivning.
b) kravene omhandlet i artikkel 12.
KAPITTEL V
DELING AV DATA
Artikkel 17
1. Alle medlemsstater skal treffe tiltak for deling av
geodatasett og -tjenester mellom sine offentlige myndigheter
som omhandlet i artikkel 3 nr. 9 bokstav a) og b). Disse tiltakene
skal sette nevnte offentlige myndigheter i stand til å få tilgang
til geodatasett og -tjenester, og til å utveksle og bruke slike sett
og tjenester, når de utfører offentlige oppgaver som kan ha en
miljøvirkning.
2. Tiltakene omhandlet i nr. 1 skal ikke medføre
begrensninger som vil kunne skape praktiske hindringer for
deling av geodatasett og -tjenester på brukstidspunktet.
3. Medlemsstatene kan tillate at offentlige myndigheter som
leverer geodatasett og -tjenester, lisensierer disse til offentlige
myndigheter eller institusjoner og organer i Fellesskapet som
bruker slike geodatasett og -tjenester, og/eller krever betaling
fra dem. Slike avgifter og lisenser må være fullt ut forenlige
med det allmenne målet om å lette deling av geodatasett og
-tjenester mellom offentlige myndigheter. Når det kreves
avgifter, skal de holdes på det laveste nivå som kreves for å sikre
nødvendig kvalitet og levering av geodatasett og -tjenester,
sammen med en rimelig avkastning på investeringen, samtidig
som kravene til selvfinansiering for offentlige myndigheter
som leverer geodatasett og -tjenester, eventuelt oppfylles.
7. Som unntak fra denne artikkel kan medlemsstatene
begrense deling når dette vil kunne sette behandling av saker
ved domstolene, offentlig sikkerhet, nasjonalt forsvar eller
internasjonale forbindelser i fare.
8. Medlemsstatene skal gi Fellesskapets institusjoner og
organer tilgang til geodatasett og -tjenester på harmoniserte
vilkår. Gjennomføringsregler for disse vilkår, utformet for
å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv
ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 22 nr.
3. Disse gjennomføringsreglene skal fullt ut overholde
prinsippene i nr. 1–3.
KAPITTEL VI
SAMORDNING OG UTFYLLENDE TILTAK
Artikkel 18
Medlemsstatene skal sikre at det på alle myndighetsnivåer
utformes egnede strukturer og ordninger for å samordne
bidragene fra alle som har interesse av deres infrastrukturer for
geografisk informasjon.
Disse strukturene skal samordne bidragene fra blant annet
brukere, produsenter, tilbydere av verdiøkende tjenester og
samordningsorganer når det gjelder identifisering av relevante
datasett, brukerbehov, informasjon om gjeldende praksis og
tilbakemelding om gjennomføringen av dette direktiv.
30.4.2015
Artikkel 19
1. Kommisjonen skal ha ansvar for å samordne INSPIRE
på fellesskapsplan og skal for dette formål bistås av relevante
organisasjoner og særlig av Det europeiske miljøbyrå.
2. Alle medlemsstatene skal utpeke et kontaktpunkt,
vanligvis en offentlig myndighet, som skal ha ansvar for
kontakten med Kommisjonen med hensyn til dette direktiv.
Dette kontaktpunktet skal støttes av en samordningsstruktur,
idet det tas hensyn til fordelingen av myndighet og ansvar i
medlemsstatene.
Artikkel 20
I gjennomføringsreglene omhandlet i dette direktiv skal
det tas behørig hensyn til standarder vedtatt av europeiske
standardiseringsorganer etter framgangsmåten fastsatt i
direktiv 98/34/EF samt internasjonale standarder.
KAPITTEL VII
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 21
1. Medlemsstatene skal kontrollere gjennomføringen og
bruken av sine infrastrukturer for geografisk informasjon.
Medlemsstatene skal gjøre resultatene av denne kontrollen
tilgjengelige for Kommisjonen og for allmennheten på varig
grunnlag.
Nr.25/413
Artikkel 22
1.
Kommisjonen skal bistås av en komité.
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Artikkel 23
Kommisjonen skal senest 15. mai 2014 og deretter hvert sjette
år framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om
gjennomføringen av dette direktiv, blant annet på grunnlag av
rapporter fra medlemsstatene i samsvar med artikkel 21 nr. 2
og 3.
Rapporten skal om nødvendig ledsages av forslag til
fellesskapstiltak.
Artikkel 24
1. Medlemsstatene skal innen 15. mai 2009 sette i kraft de
direktiv.
2. Senest 15. mai 2010 skal medlemsstatene oversende
Kommisjonen en rapport som omfatter kortfattede beskrivelser
av
a) hvordan tilbydere og brukere av geodatasett og -tjenester i
offentlig sektor samt formidlingsorganer blir samordnet, av
forholdet til tredjemann og hvordan kvalitetssikringen er
organisert,
b) bidragene fra offentlige myndigheter eller tredjemann for å
samordne infrastrukturen for geografisk informasjon og få
den til å virke,
c) opplysninger om bruken av infrastrukturen for geografisk
informasjon,
Artikkel 25
Artikkel 26
d) avtaler mellom offentlige myndigheter om deling av data,
e) kostnadene og nytten ved gjennomføring av dette direktiv.
3. Hvert tredje år, og første gang senest 15. mai 2013, skal
medlemsstatene oversende Kommisjonen en rapport med
ajourførte opplysninger om punktene omhandlet i nr. 2.
4. Nærmere regler for gjennomføring av denne artikkel skal
vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i
artikkel 22 nr. 2.
Utferdiget i Strasbourg, 14. mars 2007.
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
G. GLOSER
President
Formann
Nr. 25/414
VEDLEGG I
GEODATATEMAER OMHANDLET I ARTIKKEL 6 BOKSTAV A), ARTIKKEL 8 NR. 1 OG ARTIKKEL 9
BOKSTAV A)
1. Koordinatbasert referansesystem
Systemer for entydig stedfesting av geografisk informasjon som et sett av koordinater (x, y, z) og/eller lengde og
bredde og høyde, basert på et geodetisk horisontalt og vertikalt datum.
2. Geografiske rutenettsystemer
Harmonisert rutenett med flere oppløsninger, et felles utgangspunkt og standardisert plassering og størrelse på
rutene.
3.Stedsnavn
Navn på områder, regioner, steder, byer, forsteder, tettsteder og annen bebyggelse, eller andre geografiske eller
topografiske objekter av offentlig eller historisk interesse.
4. Administrative enheter
Lokale, regionale og nasjonale forvaltningsenheter som deler opp områder der medlemsstater har og/eller utøver
jurisdiksjon, skilt fra hverandre ved administrative grenser.
5.Adresser
Stedfesting av eiendommer på grunnlag av adresseidentifikatorer, vanligvis veinavn, husnummer og postnummer.
6.Eiendomsteiger
Områder definert i eiendomsregistre eller tilsvarende.
7.Transportnett
Vei-, jernbane-, luft- og sjøtransportnett samt tilhørende infrastruktur. Omfatter forbindelser mellom ulike nett.
Omfatter også det transeuropeiske transportnett som definert i europaparlamentsog rådsvedtak nr. 1692/96/EF
av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk transportnett(1) samt framtidige
revisjoner av nevnte vedtak.
8. Hydrografi
Hydrografiske elementer, herunder havområder og alle andre vannforekomster og elementer knyttet til disse,
herunder nedbørfelter og delnedbørfelter. Der det er hensiktsmessig i henhold til definisjonene i europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området
vannpolitikk(2) og i form av nett.
9. Vernede områder
Områder utpekt eller forvaltet innenfor rammen av internasjonal lovgivning, Fellesskapets regelverk og
medlemsstatenes lovgivning for særlige bevaringsformål.
____________
(1) EFT L 228 av 9.9.1996, s. 1. Vedtaket sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).
(2) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved vedtak nr. 2455/2001/EF (EFT L 331 av 15.12.2001, s. 1).
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG II
GEODATATEMAER OMHANDLET I ARTIKKEL 6 BOKSTAV A), ARTIKKEL 8 NR. 1 OG ARTIKKEL 9
BOKSTAV B)
1.Høyde
Digitale høydemodeller for land-, is- og havoverflate. Omfatter høydeforhold på land, batymetri og kystlinje.
2.Arealdekke
Jordens fysiske og biologiske overflate, herunder kunstige overflater, landbruksarealer, skoger, (delvis) naturlige
områder, våtmarksområder, vannmasser.
3.Ortofoto
Georefererte bildedata av jordens overflate fra satellitt eller flybårne sensorer.
4.Geologi
Geologi beskrevet ut fra sammensetning og struktur. Omfatter berggrunn, vannførende sjikt og geomorfologi.
____________
Nr. 25/415
Nr. 25/416
VEDLEGG III
GEODATATEMAER OMHANDLET I ARTIKKEL 6 BOKSTAV B) OG ARTIKKEL 9 BOKSTAV B)
1. Statistiske enheter
Enheter for formidling eller bruk av statistiske opplysninger.
2.Bygninger
Geografisk stedfesting av bygninger.
3.Jordarter
Jordsmonn og underliggende jordarter beskrevet i henhold til dybde, tekstur, struktur og innhold av partikler og
organisk materiale, steininnhold, erosjon, eventuelt gjennomsnittlig helning og forventet vannlagringskapasitet.
4.Arealbruk
Område beskrevet i henhold til nåværende og framtidig planlagt funksjon eller sosioøkonomiske formål (f.eks.
boliger, industri, forretning, landbruk, skogbruk og fritid).
5. Menneskers helse og sikkerhet
Geografisk fordeling av dominans av sykdommer (allergier, kreft, sykdom i åndedrettsorganene osv.), opplysninger
om virkninger på menneskers helse (biologiske markører, nedsatt fruktbarhet, epidemier) eller velvære (trøtthet,
stress osv.) som er direkte (luftforurensning, kjemikalier, nedbryting av ozonlaget, støy osv.) eller indirekte
(næringsmidler, genmodifiserte organismer osv.) knyttet til kvaliteten på miljøet.
6. Allmennyttige og offentlige tjenester
Omfatter anlegg for allmennyttige tjenester som kloakksystemer, avfallshåndtering, energi- og vannforsyning,
administrative og sosiale offentlige tjenester som offentlig forvaltning, sivilforsvarsanlegg, skoler og sykehus.
7. Anlegg for miljøovervåking
Plassering og drift av anlegg for miljøovervåking, herunder observasjon og måling av utslipp, av miljøtilstanden og
av andre økosystemparametrer (biologisk mangfold, økologiske vilkår for vegetasjon osv.) som gjennomføres av
eller på vegne av offentlige myndigheter.
8. Produksjons- og industrianlegg
Anlegg for industriproduksjon, herunder installasjoner som omfattes av rådsdirektiv 96/61/EF av 24. september
1996 om integrert forebygging og begrensning av forurensning(1) og vannutvinningsanlegg, gruver, opplagsplasser.
9. Anlegg for landbruk og akvakultur
Landbruksutstyr og produksjonsanlegg (herunder vanningssystemer, drivhus og staller).
10. Befolkningsfordeling — demografi
Geografisk fordeling av mennesker, herunder befolkningskarakteristika og sysselsettingsnivå, gruppert etter
rutenett, region, administrativ enhet eller andre analyseenheter.
11. Områder med særskilt forvaltning, restriksjoner eller regulering samt rapporteringsenheter
Områder som forvaltes, reguleres eller benyttes for rapportering på internasjonalt, europeisk, nasjonalt, regionalt
og lokalt plan. Omfatter fyllplasser, områder med restriksjoner rundt drikkevannskilder, nitratfølsomme områder,
regulerte leder til sjøs eller på større innlands vannveier, områder for avfallsdumping, områder med støyrestriksjoner,
områder med tillatelse til prospektering og gruvedrift, nedbørfeltdistrikter, relevante rapporteringsenheter og
områder med kystsoneforvaltning.
(1) EFT L 257 av 10.10.1996, s. 26. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 166/2006 (EUT L 33 av
4.2.2006, s. 1).
30.4.2015
30.4.2015
12. Områder med naturbetingede farer
Sårbare områder beskrevet i henhold til naturbetingede farer (alle atmosfæriske, hydrologiske, seismiske og
vulkanske fenomener samt branner som på grunn av stedet der de forekommer, omfang og hyppighet kan få
alvorlige følger for samfunnet) f.eks. flom, jordras og setninger, snøskred, skogbranner, jordskjelv, vulkanutbrudd.
13. Atmosfæriske forhold
Fysiske forhold i atmosfæren. Omfatter geodata basert på målinger, på modeller eller på en kombinasjon av disse
samt målested.
14. Meteorologisk-geografiske forhold
Værforhold og målinger av disse; nedbør, temperatur, evapotranspirasjon, vindhastighet og -retning.
15. Oseanografiske geografiske forhold
Fysiske forhold i havene (strøm, saltinnhold, bølgehøyder osv.).
16. Havområder
Fysiske forhold i hav og saltholdige sjøer, inndelt i regioner og underregioner med felles kjennetegn.
17. Biogeografiske områder
Områder med relativt homogene økologiske forhold med felles kjennetegn.
18. Habitater og biotoper
Geografiske områder som kjennetegnes ved særlige økologiske forhold, prosesser, strukturer og (livsnødvendige)
funksjoner som er det fysiske grunnlaget for de organismene som lever der. Omfatter områder på land og i vann som
kjennetegnes ved geografiske, abiotiske og biotiske særtrekk, uansett om de er helt eller delvis naturlige.
19. Artsfordeling
Geografisk fordeling av forekomster av dyre- og plantearter, gruppert etter rutenett, region, administrativ enhet eller
andre analyseenheter.
20. Energiressurser
Energiressurser, herunder hydrokarboner, vannkraft, bioenergi, sol, vind osv., dersom det er relevant med dybde-/
høydeopplysninger om utbredelsen av ressursen.
21. Mineralressurser
Mineralressurser, herunder malm, industrimineraler osv., dersom det er relevant med dybde-/høydeopplysninger
om utbredelsen av ressursen.
__________________________________
Nr. 25/417
Nr. 25/418
30.4.2015
2015/EØS/25/39
om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens
artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å
gjøre garantiene likeverdige
RÅDET
FOR
DEN
fellesskap, særlig artikkel 44 nr. 2 bokstav g),
under henvisning til det alminnelige program for oppheving av
restriksjoner på etableringsadgangen(1), særlig avdeling VI,
1) Første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om
samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene
av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd
for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser,
med det formål å gjøre garantiene likeverdige(4) er blitt
betydelig endret flere ganger(5). Av klarhetshensyn og av
praktiske årsaker bør direktivet kodifiseres.
2) Samordningen av de nasjonale bestemmelser om
offentlighet, om gyldigheten av forpliktelser inngått av
aksjeselskaper eller selskaper med begrenset ansvar og
endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett), se EØS-tillegget til
Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 33.
1
( ) EFT 2 av 15.1.1962, s. 36/62.
(2) EUT C 204 av 9.8.2008, s. 25.
(3) Europaparlamentsuttalelse av 17. juni 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT)
og rådsbeslutning av 13. juli 2009.
(4) EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8.
(5) Se vedlegg I del A.
om selskapenes ugyldighet er spesielt viktig, særlig for å
sikre vern av tredjemanns interesser.
3) Slik offentlighet må gjøre det mulig for tredjemann å
gjøre seg kjent med de dokumenter som ligger til grunn
for selskapet, og å få visse opplysninger som angår det,
særlig om identiteten til de personer som har myndighet
til å forplikte selskapet.
4) Uten at det berører grunnleggende krav og formaliteter
fastsatt i medlemsstatenes nasjonale lovgivning bør
selskaper kunne velge å inngi sine obligatoriske
dokumenter og opplysninger enten på papir eller
elektronisk.
5)
Berørte parter bør kunne få kopi av slike dokumenter og
opplysninger på papir eller elektronisk fra registeret.
6)
Medlemsstatene bør kunne beslutte om de skal gi ut det
nasjonale kunngjøringsbladet der de skal offentliggjøre
obligatoriske dokumenter og opplysninger, på papir eller
elektronisk, eller om offentliggjøringen skal foretas med
tiltak som gir tilsvarende virkning.
7) Tilgangen til selskapsopplysninger på tvers av
landegrensene bør lettes ved å tillate frivillig registrering
av dokumentene og opplysningene på andre språk, i tillegg
til den obligatoriske offentliggjøring på et av de språk
som er tillatt i selskapets medlemsstat. Tredjemann som
handler i god tro, bør kunne stole på disse oversettelsene.
8) Det bør presiseres at de obligatoriske opplysningene
fastsatt i dette direktiv skal stå på alle brev og
bestillingsblanketter som anvendes av selskapet, uansett
om de er i papirform eller det benyttes et annet medium.
I lys av den teknologiske utvikling bør det også fastsettes
at disse opplysningene skal angis på selskapets nettsted.
30.4.2015
9) Vern av tredjemann bør sikres ved bestemmelser som
i størst mulig utstrekning begrenser grunnene til at
forpliktelser inngått i selskapets navn er ugyldige.
10) For å skape rettssikkerhet i forholdet mellom selskapet
og tredjemann og mellom selskapsdeltakerne er det
nødvendig å begrense tilfellene av ugyldighet og en
ugyldighetserklærings tilbakevirkende kraft og å fastsette
en kort frist for tredjemanns innsigelse mot en slik
erklæring.
Nr.25/419
– i Irland:
Companies incorporated with limited liability,
– i Hellas:
ανώνυμη εταιρία, εταιρία περιωρισμένης
ετερόρρυθμη κατά μετοχές εταιρία,
ευθύνης,
– i Spania:
nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg I del
B —
la sociedad anónima, la sociedad comanditaria por
acciones, la sociedad de responsabilidad limitada,
– i Frankrike:
KAPITTEL 1
société anonyme, société en commandite par actions, société
à responsabilité limitée, société par actions simplifiée,
VIRKEOMRÅDE
– i Italia:
Artikkel 1
Samordningstiltakene fastsatt i dette direktiv får anvendelse
på medlemsstatenes lover og forskrifter om følgende
selskapsformer:
società per azioni, società in accomandita per azioni,
società a responsabilità limitata,
– i Kypros:
– i Belgia:
naamloze vennootschap,
société anonyme,
commanditaire vennootschap
op aandelen,
société en commandite
par actions,
personenvennootschap met
beperkte aansprakelijkheid,
société de personnes à
responsabilité limitée,
– i Bulgaria:
акционерно дружество, дружество с ограничена
отговорност, командитно дружество с акции,
– i Tsjekkia:
společnost s ručením omezeným, akciová společnost,
– i Danmark:
aktieselskab, kommanditaktieselskab, anpartsselskab,
– i Tyskland:
die Aktiengesellschaft, die Kommanditgesellschaft auf
Aktien, die Gesellschaft mit beschränkter Haftung,
δημόσιες εταιρείες περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή
με εγγύηση, ιδιωτικές εταιρείες περιορισμένης ευθύνης με
μετοχές ή με εγγύηση,
– i Latvia:
akciju sabiedrība, sabiedrība ar ierobežotu atbildību,
komanditsabiedrība,
– i Litauen:
akcinė bendrovė, uždaroji akcinė bendrovė,
– i Luxembourg:
société anonyme, société en commandite par actions,
société à responsabilité limitée,
– i Ungarn:
részvénytársaság, korlátolt felelősségű társaság,
– i Malta:
– i Estland:
aktsiaselts, osaühing,
kumpannija pubblika/public limited liability company,
kumpannija privata/private limited liability company,
Nr. 25/420
– i Nederland:
30.4.2015
a) stiftelsesdokumentet og vedtektene, dersom vedtektene er
inntatt i et eget dokument,
naamloze vennootschap, besloten vennootschap met
beperkte aansprakelijkheid,
b) endringer i dokumentene nevnt under bokstav a), herunder
forlengelse av selskapets virksomhetsperiode,
– i Østerrike:
die Aktiengesellschaft, die Gesellschaft mit beschränkter
Haftung,
– i Polen:
spółka z ograniczoną odpowiedzialnością,
komandytowo-akcyjna, spółka akcyjna,
c) etter hver endring av stiftelsesdokumentet eller vedtektene,
det endrede dokuments fullstendige tekst med den ordlyd
det har etter endringene,
spółka
d) oppnevnelse av, fratredelse for samt opplysninger om
identiteten til personer som i egenskap av lovbestemt
selskapsorgan eller som medlemmer av et slikt organ
– i Portugal:
a sociedade anónima de responsabilidade limitada, a
sociedade em comandita por acções, a sociedade por quotas
de responsabilidade limitada,
– i Romania:
societate pe acțiuni, societate cu răspundere limitată,
societate în comandită pe acțiuni,
i) har fullmakt til å representere selskapet overfor
tredjemann og i rettergang; det må gjennom
offentliggjøringen framgå hvorvidt de personer som
har fullmakt til å representere selskapet, kan gjøre det
alene eller må gjøre det i fellesskap,
ii) deltar i selskapets ledelse, tilsyn eller kontroll,
– i Slovenia:
delniška družba, družba z omejeno odgovornostjo,
komaditna delniška družba,
– i Slovakia:
e) minst hvert år, størrelsen på den tegnede kapital dersom
stiftelsesdokumentet eller vedtektene nevner en autorisert
kapital, med mindre enhver forhøyelse av den tegnede
kapital krever vedtektsendring,
akciová spoločnosť, spoločnosť s ručením obmedzeným,
– i Finland:
yksityinen
osakeyhtiö/privat
osakeyhtiö/publikt aktiebolag,
aktiebolag,
julkinen
f) de regnskapsdokumenter for hvert regnskapsår som skal
offentliggjøres i henhold til rådsdirektiv 78/660/EØF(1),
83/349/EØF(2), 86/635/EØF(3) og 91/674/EØF(4),
g) enhver endring i selskapets forretningskontor,
– i Sverige:
aktiebolag,
h) selskapets oppløsning,
– i Det forente kongerike:
Companies incorporated with limited liability.
KAPITTEL 2
OFFENTLIGHET
Artikkel 2
Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak slik at den
påbudte offentlighet for selskapene nevnt i artikkel 1 omfatter
minst følgende dokumenter og opplysninger:
i) rettsavgjørelse som fastslår selskapets ugyldighet,
(1) Fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens
artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer
(EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11).
2
( ) Sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens
artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper (EFT L 193 av
18.7.1983, s. 1).
(3) Rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre
finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper (EFT L 372
av 31.12.1986, s. 1).
(4) Rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks
årsregnskaper og konsoliderte regnskaper (EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7).
30.4.2015
Nr.25/421
j) oppnevnelse av og opplysninger om identiteten til de
personer som skal forestå avviklingen, samt den myndighet
som er tillagt dem, med mindre myndigheten framgår
uttrykkelig og utelukkende av lov eller selskapets vedtekter,
4. En fullstendig eller delvis kopi av dokumenter eller
opplysninger nevnt i artikkel 2 skal være tilgjengelig etter
søknad. Søknader kan inngis til registeret på papir eller i
elektronisk form etter søkerens valg.
k)avviklingens avslutning og sletting i registeret i de
medlemsstater der dette medfører rettsvirkninger.
Kopier omhandlet i første ledd skal kunne fås fra registeret
på papir eller elektronisk etter søkerens valg. Dette gjelder
for alle dokumenter og opplysninger som allerede er inngitt.
Medlemsstatene kan imidlertid bestemme at alle eller visse
typer dokumenter og opplysninger som er inngitt på papir
senest 31. desember 2006, ikke skal kunne fås elektronisk fra
registeret dersom det har gått et bestemt tidsrom mellom den
dato da de ble inngitt og datoen for inngivelse av søknad til
registeret. Dette tidsrommet kan ikke være kortere enn ti år.
Artikkel 3
1. I hver medlemsstat skal det i et sentralt register,
handelsregister eller foretaksregister opprettes en saksmappe
for hvert selskap som er registrert der.
2. I denne artikkel menes med «elektronisk» at opplysningene
sendes fra avsenderstedet og mottas på bestemmelsesstedet
ved hjelp av utstyr for elektronisk behandling (herunder
digital komprimering) og lagring av data, og i sin helhet
overføres, rutes og mottas via tråd, radio, optiske midler eller
andre elektromagnetiske midler på en måte som fastsettes av
medlemsstatene.
3. Alle dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres
i henhold til artikkel 2, skal legges i saksmappen eller innføres
i registeret, og det saksforhold som er gjenstand for innføring i
registeret, skal i alle tilfeller framgå av saksmappen.
Medlemsstatene skal sørge for at selskapene og andre personer
og organer som er pliktige til å inngi meldinger eller medvirke
til det, kan inngi elektronisk alle dokumenter og opplysninger
som skal offentliggjøres i henhold til artikkel 2. Dessuten kan
medlemsstatene pålegge alle selskaper eller visse kategorier
selskaper å inngi alle eller visse typer av slike dokumenter og
opplysninger elektronisk.
Alle dokumenter og opplysninger nevnt i artikkel 2 som inngis,
uansett om det skjer på papir eller elektronisk, skal legges i
saksmappen eller innføres i registeret i elektronisk form.
For dette formål skal medlemsstatene sørge for at alle slike
dokumenter og opplysninger som inngis på papir, konverteres
til elektronisk form av registeret.
Dokumenter og opplysninger nevnt i artikkel 2 som er inngitt
på papir fram til og med 31. desember 2006, trenger ikke
konverteres rutinemessig til elektronisk form av registeret.
Medlemsstatene skal likevel sørge for at de konverteres til
elektronisk form av registeret etter at det er mottatt en søknad
om offentliggjøring i elektronisk form inngitt i samsvar med de
tiltak som er vedtatt for å gjennomføre nr. 4.
Gebyrene for å få en fullstendig eller delvis kopi av alle
slike dokumenter og opplysninger som er nevnt i artikkel
2, enten på papir eller elektronisk, skal ikke overstige
administrasjonskostnadene.
Papirkopiene som utleveres, skal bekreftes å være «rett
kopi», med mindre søkeren gir avkall på slik bekreftelse. De
elektroniske kopiene som oversendes, skal ikke bekreftes å
være «rett kopi», med mindre søkeren uttrykkelig ber om det.
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å
sikre at bekreftelsen av elektroniske kopier garanterer både at
deres opprinnelse er ekte og at deres innhold er fullstendig, ved
hjelp av minst én avansert elektronisk signatur som definert i
artikkel 2 nr. 2 i europaparlamentsog rådsdirektiv 1999/93/
EF(1).
5. Dokumentene og opplysningene nevnt i nr. 3 skal
offentliggjøres i det nasjonale kunngjøringsbladet som
medlemsstaten angir for dette formål, enten ved fullstendig
eller delvis gjengivelse eller som en henvisning til dokumentet
som er lagt i saksmappen eller innført i registeret. Det nasjonale
kunngjøringsbladet som angis for dette formål, kan være i
elektronisk form.
Medlemsstatene kan beslutte å erstatte offentliggjøring i det
nasjonale kunngjøringsbladet med et tiltak med tilsvarende
virkning, som minst må innebære at det brukes et system
som sikrer at de offentliggjorte opplysningene er tilgjengelige
i kronologisk rekkefølge gjennom en sentral elektronisk
plattform.
(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/93/EF av 13. desember 1999 om en
fellesskapsramme for elektroniske signaturer (EFT L 13 av 19.1.00, s. 12).
Nr. 25/422
6. Selskapet kan påberope seg dokumentene og
opplysningene overfor tredjemann først etter at de er
offentliggjort i samsvar med nr. 5, med mindre selskapet
godtgjør at tredjemann kjente til dem.
For transaksjoner som har funnet sted før den 16. dag etter
offentliggjøringen, kan dokumentene og opplysningene likevel
ikke påberopes overfor tredjemann dersom vedkommende
godtgjør at det var umulig for ham/henne å ha kjennskap til
dem.
7. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige
for å unngå uoverensstemmelse mellom det som offentliggjøres
i henhold til nr. 5 og innholdet i registeret eller saksmappen.
Ved uoverensstemmelse kan ikke den teksten som er
offentliggjort i henhold til nr. 5, påberopes overfor tredjemann;
tredjemann kan imidlertid påberope seg den offentliggjorte
teksten, med mindre selskapet godtgjør at tredjemann kjente
til teksten som er lagt i saksmappen eller innført i registeret.
Tredjemann kan dessuten alltid påberope seg dokumenter og
opplysninger der formalitetene for offentlighet ennå ikke er
oppfylt, med mindre mangelen på offentlighet medfører at
dokumentene eller opplysningene ikke får virkning.
Artikkel 4
1. Dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres i
henhold til artikkel 2, skal opprettes og inngis på et av de språk
som er tillatt etter språkreglene som gjelder i den medlemsstat
der saksmappen nevnt i artikkel 3 nr. 1 er opprettet.
2. I tillegg til den obligatoriske offentliggjøringen nevnt
i artikkel 3 skal medlemsstatene tillate at dokumenter og
opplysninger nevnt i artikkel 2 offentliggjøres frivillig i
samsvar med artikkel 3 på et hvilket som helst av Fellesskapets
offisielle språk.
Medlemsstatene kan fastsette at oversettelsen av slike
dokumenter og opplysninger skal være bekreftet.
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å
lette tredjemanns tilgang til oversettelser som er offentliggjort
frivillig.
3. I tillegg til den obligatoriske offentliggjøringen nevnt
i artikkel 3 og den frivillige offentliggjøringen som tillates i
henhold til nr. 2 i denne artikkel, kan medlemsstatene tillate
30.4.2015
at de aktuelle dokumenter og opplysninger offentliggjøres i
samsvar med artikkel 3 på et hvilket som helst annet språk.
Medlemsstatene kan fastsette at oversettelsen av slike
dokumenter og opplysninger skal være bekreftet.
4. Ved uoverensstemmelse mellom dokumenter og
opplysninger offentliggjort på registerets offisielle språk og
oversettelsen som er offentliggjort frivillig, kan sistnevnte
ikke påberopes overfor tredjemann. Tredjemann kan likevel
påberope seg oversettelser som er offentliggjort frivillig,
med mindre selskapet godtgjør at tredjemann kjente til den
versjonen som var gjenstand for obligatorisk offentliggjøring.
Artikkel 5
Medlemsstatene skal fastsette at brev og bestillingsblanketter,
uansett om de er i papirform eller det benyttes et annet medium,
angir følgende:
a) de opplysninger som er nødvendige for å identifisere
registeret der saksmappen nevnt i artikkel 3 er opprettet, og
selskapets registreringsnummer i registeret,
b) opplysninger om selskapets juridiske form, om selskapets
forretningskontor og eventuelt om at selskapet er under
avvikling.
Dersom selskapskapitalen er nevnt i disse dokumentene, skal
tegnet og innbetalt kapital angis.
Medlemsstatene skal fastsette at selskapets nettsteder minst
skal inneholde opplysningene som er nevnt i første ledd, og om
nødvendig opplysninger om tegnet og innbetalt kapital.
Artikkel 6
Hver medlemsstat skal bestemme hvem som har ansvar for at
formalitetene for offentlighet blir iakttatt.
Artikkel 7
Medlemsstatene skal fastsette passende sanksjoner minst for
det tilfellet at
a) regnskapsdokumentene ikke offentliggjøres som fastsatt i
artikkel 2 bokstav f),
30.4.2015
b) de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 5 utelates
på forretningsdokumentene eller på selskapets eventuelle
nettsted.
KAPITTEL 3
GYLDIGHETEN AV SELSKAPETS FORPLIKTELSER
Artikkel 8
Dersom det er handlet i selskapets navn mens det er under
stiftelse og før det har fått rettsevne, og selskapet ikke overtar
de forpliktelser som er oppstått som følge av dette, hefter de
personer som har handlet for forpliktelsene, solidarisk og med
ubegrenset ansvar, med mindre annet er avtalt.
Artikkel 9
Dersom formalitetene for offentlighet er iakttatt med hensyn
til de personer som i egenskap av organ har fullmakt til å
representere selskapet, kan mangler ved deres oppnevnelse
ikke påberopes overfor tredjemann, med mindre selskapet
godtgjør at tredjemann kjente til manglene.
Artikkel 10
1. Selskapet forpliktes overfor tredjemann ved de handlinger
som er foretatt av selskapets organer, selv om handlingene
ikke omfattes av selskapets formål, med mindre handlingene
innebærer en overskridelse av den myndighet som organene er
tillagt eller kan tillegges etter loven.
Medlemsstatene kan likevel bestemme at selskapet ikke
forpliktes ved handlinger som ikke omfattes av selskapets
formål, dersom selskapet godtgjør at tredjemann kjente
til at handlingen ikke var omfattet av formålet eller etter
omstendighetene ikke kunne være uvitende om det;
offentliggjøring av vedtektene skal ikke i seg selv utgjøre
tilstrekkelig bevis for dette.
2. De begrensninger i fullmaktene til selskapets organer
som følger av vedtektene eller av en beslutning truffet av
vedkommende organer, kan ikke påberopes overfor tredjemann,
selv om de er blitt offentliggjort.
3. Dersom nasjonal lovgivning fastsetter at fullmakten
til å representere selskapet, som unntak fra lovgivningens
alminnelige regel på området, ved vedtektsbestemmelse
kan tillegges en enkelt person eller flere personer som
opptrer i fellesskap, kan lovgivningen fastsette at en slik
vedtektsbestemmelse kan påberopes overfor tredjemann,
forutsatt at den gjelder den alminnelige fullmakten
til å representere selskapet; spørsmålet om en slik
vedtektsbestemmelse kan gjøres gjeldende overfor tredjemann,
skal være underlagt bestemmelsene i artikkel 3.
Nr.25/423
KAPITTEL 4
SELSKAPETS UGYLDIGHET
Artikkel 11
I alle medlemsstater der lovgivningen ikke påbyr en
forebyggende kontroll utført av forvaltningsmyndighet eller
rettsmyndighet i forbindelse med selskapets stiftelse, skal
stiftelsesdokumentet og selskapsvedtektene samt endringer i
dokumentene notarialbekreftes.
Artikkel 12
Medlemsstatenes lovgivning kan fastsette reglene om selskapers
ugyldighet bare i samsvar med følgende bestemmelser:
a) ugyldighet skal erklæres ved rettsavgjørelse,
b) ugyldighet kan erklæres bare i følgende tilfeller:
i) når stiftelsesdokumentet mangler eller formalitetene
i forbindelse med den forebyggende kontroll eller
notarialbekreftelsen ikke er iakttatt,
ii) når selskapets formål er ulovlig eller strider mot den
offentlige orden,
iii)når stiftelsesdokumentet eller vedtektene mangler
opplysninger om selskapets navn, innskudd, størrelsen
på den tegnede kapital eller selskapets formål,
iv) når internrettslige bestemmelser om minsteinnbetaling
av selskapskapitalen ikke er overholdt,
v) når alle stiftere mangler evne til å forplikte seg,
vi) når antall stiftere er under to, i strid med den nasjonale
lovgivning som gjelder for selskapet.
Bortsett fra disse ugyldighetstilfellene kan et selskap ikke av
noen grunn erklæres for ikke-eksisterende, absolutt ugyldig,
relativt ugyldig eller ugyldig.
Artikkel 13
1. Adgangen til å påberope seg en rettsavgjørelse om
ugyldighet overfor tredjemann avgjøres etter bestemmelsene
i artikkel 3. Dersom den nasjonale lovgivning gir tredjemann
adgang til innsigelse, må innsigelsen framsettes innen seks
måneder etter at rettsavgjørelsen ble offentliggjort.
Nr. 25/424
30.4.2015
2. Ugyldighet medfører at selskapet avvikles på samme
måte som ved oppløsning.
f) og artikkel 3‑5 og 7 i lys av erfaringene med anvendelsen
av disse, deres formål og den teknologiske utvikling på det
aktuelle tidspunktet.
3. Ugyldigheten skal i seg selv ikke berøre gyldigheten av
forpliktelser inngått av eller overfor selskapet, med forbehold
for virkningene av at selskapet er under avvikling.
Artikkel 16
4. Hver medlemsstats lovgivning kan fastsette bestemmelser
om virkningene av ugyldigheten i forholdet mellom
selskapsdeltakerne.
5. Innehavere av andeler eller aksjer plikter fortsatt å
innbetale tegnet kapital som ennå ikke er innbetalt, i den
utstrekning forpliktelsene overfor kreditorene krever det.
KAPITTEL 5
Artikkel 14
viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det
Artikkel 15
Kommisjonen skal senest 1. januar 2012 framlegge for
Europaparlamentet og Rådet en rapport, eventuelt sammen med
et forslag om endring av bestemmelsene i artikkel 2 bokstav
Direktiv 68/151/EØF, endret ved de rettsakter som er oppført
i vedlegg I del A, oppheves, men uten at dette berører
medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for
innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene angitt i
vedlegg I del B.
sammenligningstabellen i vedlegg II.
Artikkel 17
Artikkel 18
For Rådet
J. BUZEK
C.. MALMSTRÖM
President
Formann
30.4.2015
VEDLEGG I
DEL A
(EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8)
Punkt III.H i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1972
(EFT L 73 av 27.3.1972, s. 89)
Punkt III.C i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1979
(EFT L 291 av 19.11.1979, s. 89)
Punkt II.D i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1985
(EFT L 302 av 15.11.1985, s. 157)
Punkt XI.A i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1994
(EFT C 241 av 29.8.1994, s. 194)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/58/EF (EUT L 221 av
4.9.2003, s. 13)
Punkt 1.4.A i vedlegg II til tiltredelsesakten av 2003
(EUT L 236 av 23.9.2003, s. 338)
(EUT L 363 av 20.12.2006, s. 137)
Bare punkt A.1 i vedlegget
DEL B
Direktiv
68/151/EØF
11. september 1969
2003/58/EF
30. desember 2006
2006/99/EF
1. januar 2007
Nr. 25/425
Nr. 25/426
VEDLEGG II
Dette direktiv
Artikkel 1
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 2
Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 3 nr. 2
Artikkel 3 nr. 3
Artikkel 3 nr. 3
Artikkel 3 nr. 4
Artikkel 3 nr. 4
Artikkel 3 nr. 5
Artikkel 3 nr. 5
Artikkel 3 nr. 6
Artikkel 3 nr. 6 første og annet ledd
Artikkel 3 nr. 7 første og annet ledd
Artikkel 3 nr. 7
Artikkel 3 nr. 7 tredje ledd
Artikkel 3 nr. 8
Artikkel 3 nr. 2
Artikkel 3a
Artikkel 4
Artikkel 4
Artikkel 5
Artikkel 5
Artikkel 6
Artikkel 6
Artikkel 7
Artikkel 7
Artikkel 8
Artikkel 8
Artikkel 9
Artikkel 9
Artikkel 10
Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 11 nr. 1
Artikkel 11 nr. 2 innledende tekst
Artikkel 12 bokstav b) innledende tekst
Artikkel 11 nr. 2 bokstav a)‑f)
Artikkel 12, bokstav b) i)‑vi)
Artikkel 12
Artikkel 13
Artikkel 13 første, annet og tredje ledd
—
Artikkel 13 fjerde ledd
Artikkel 14
Artikkel 14
Artikkel 18
—
Artikkel 15
—
Artikkel 16
—
Artikkel 17
—
Vedlegg I
—
Vedlegg II
30.4.2015
30.4.2015
Nr.25/427
2015/EØS/25/40
på området selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper
RÅDET
FOR
DEN
gyldigheten av et selskaps forpliktelser, et selskaps
ugyldighet, årsregnskaper og konsoliderte regnskaper,
som kommer til anvendelse på alle kapitalselskaper.
Annet rådsdirektiv 77/91/EØF av 13. desember 1976 om
samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene
av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd
for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser
når det gjelder stiftelsen av åpne aksjeselskaper og sikring
og endring av deres kapital, med det formål å gjøre slike
garantier likeverdige(8), tredje rådsdirektiv 78/855/EØF
av 9. oktober 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54
paragraf 3 bokstav g) om fusjon av åpne aksjeselskaper(9)
og sjette rådsdirektiv 82/891/EØF av 17. desember 1982
med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav
g) om deling av åpne aksjeselskaper(10), om henholdsvis
stiftelse og kapital samt fusjoner og delinger, kommer
imidlertid bare til anvendelse på allmennaksjeselskaper.
1) Tolvte rådsdirektiv 89/667/EØF av 21. desember 1989
om private enpersonsaksjeselskaper(3) er blitt betydelig
endret flere ganger(4). Av klarhetshensyn og av praktiske
årsaker bør direktivet kodifiseres.
2)
3)
Visse garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper
som definert i traktatens artikkel 48 annet ledd for å
verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, bør
samordnes med det formål å gjøre garantiene likeverdige
i hele Fellesskapet.
4)
Det er nødvendig med et juridisk virkemiddel som gjør
det mulig å begrense den enkelte virksomhetsutøvers
ansvar i hele Fellesskapet, med forbehold for de av
medlemsstatenes lovgivninger som i unntakstilfeller
krever at virksomhetsutøveren er ansvarlig for sitt
foretaks forpliktelser.
5)
Et privat aksjeselskap kan være et enpersonsaksjeselskap
allerede ved stiftelsen eller bli det ved at alle aksjene
samles på én hånd. I påvente av samordning av nasjonale
bestemmelser om konsernlovgivning kan medlemsstatene
fastsette visse særbestemmelser og sanksjoner for de
tilfeller der en fysisk person er eneste deltaker i flere
selskaper, eller der et enpersonsaksjeselskap eller en
hvilken som helst annen juridisk person er eneste deltaker
i et selskap. Det eneste formål med denne adgangen er
å ta hensyn til forskjellene som finnes i visse nasjonale
lovgivninger. For dette formål kan medlemsstatene i
spesielle tilfeller fastsette begrensninger i adgangen til å
opprette enpersonsaksjeselskaper eller innføre ubegrenset
ansvar for den eneste deltakeren. Det står medlemsstatene
fritt å fastsette regler for å møte den risiko som et
enpersonsaksjeselskap kan utgjøre fordi det bare har én
deltaker, særlig for å sikre at tegnet kapital blir innbetalt.
6)
Dersom alle aksjer har blitt samlet på én hånd, bør dette,
så vel som den eneste deltakerens identitet, offentliggjøres
i et register som er tilgjengelig for allmennheten.
På dette området finnes første rådsdirektiv 68/151/EØF av
9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves
i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens
artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og
tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene
likeverdige(5), fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli
1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3
bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer(6)
og sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med
hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om
konsoliderte regnskaper(7), om henholdsvis offentlighet,
endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett), se EØS-tillegget til
Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 33.
1
( ) EUT C 77 av 31.3.2009, s. 42.
2
( ) Europaparlamentsuttalelse av 18. november 2008 (ennå ikke offentliggjort i
EUT) og rådsbeslutning av 13. juli 2009.
(3) EFT L 395 av 30.12.1989, s. 40.
(4) Se vedlegg I del A.
(5) EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8.
(6) EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11.
(7) EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1.
(8) EFT L 26 av 31.1.1977, s. 1.
(9) EFT L 295 av 20.10.1978, s. 36.
(10) EFT L 378 av 31.12.1982, s. 47.
Nr. 25/428
7) Vedtak som gjøres av eneste deltaker i egenskap av
generalforsamling, bør nedtegnes skriftlig.
8)
Avtaler som inngås mellom eneste deltaker og selskapet
vedkommende representerer, bør også være skriftlige,
i den utstrekning disse avtalene ikke gjelder løpende
transaksjoner som er avtalt under normale forhold.
9) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes
forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding
i nasjonal lovgivning og anvendelsen av direktivene
oppført i vedlegg II del B —
30.4.2015
2. Medlemsstatene kan unnlate å anvende nr. 1 på løpende
transaksjoner som er avtalt på vanlige vilkår.
Artikkel 6
Når en medlemsstat tillater at et allmennaksjeselskap kan være
et enpersonsaksjeselskap i henhold til artikkel 2 nr. 1, får dette
direktiv anvendelse.
Artikkel 7
Samordningstiltakene fastsatt ved dette direktiv får anvendelse
på medlemsstatenes lover og forskrifter som gjelder for
selskapsformene oppført i vedlegg I.
En medlemsstat kan unnlate å tillate stiftelse av
enpersonsaksjeselskaper når dets lovgivning gir den enkelte
virksomhetsutøver mulighet til å opprette et foretak med ansvar
som er begrenset til en sum som er forbeholdt en bestemt
virksomhet, forutsatt at det for slike foretak er fastsatt garantier
som tilsvarer dem som kreves i henhold til dette direktiv eller
andre fellesskapsbestemmelser som kommer til anvendelse på
selskapene nevnt i artikkel 1.
Artikkel 2
Artikkel 8
1. Et selskap kan ha en eneste deltaker allerede ved
stiftelsen eller få det ved at alle aksjene samles på én hånd
(enpersonsaksjeselskap).
viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det
2. I påvente av samordning av nasjonale bestemmelser
om konsernlovgivning kan medlemsstatene fastsette
særbestemmelser eller sanksjoner for de tilfeller der:
Artikkel 9
Artikkel 1
a) en fysisk person er eneste deltaker i flere selskaper, eller
b) et enpersonsaksjeselskap eller en hvilken som helst annen
juridisk person er eneste deltaker i et selskap.
Artikkel 3
Når et selskap blir et enpersonsaksjeselskap ved at alle aksjer
samles på én hånd, skal opplysninger om dette forhold så
vel som den eneste deltakerens identitet enten arkiveres i
saksmappen eller innføres i registeret i henhold til artikkel 3 nr.
1 og 2 i direktiv 68/151/EØF eller innføres i et register som er
tilgjengelig for allmennheten og føres av selskapet.
Artikkel 4
1. Eneste deltaker skal utøve den myndighet som er tillagt
selskapets generalforsamling.
2. Vedtak som gjøres av eneste deltaker på området nevnt i
nr. 1, skal innføres i en protokoll eller nedtegnes skriftlig.
Artikkel 5
1. Avtaler som inngås mellom eneste deltaker og selskapet
vedkommende representerer, skal innføres i en protokoll eller
nedtegnes skriftlig.
Direktiv 89/667/EØF, som endret ved de rettsakter som er nevnt
i vedlegg II del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes
lovgivning og anvendelsen av direktivene oppført i vedlegg II
del B.
Artikkel 10
Artikkel 11
For Rådet
J. BUZEK
C. MALMSTRÖM
President
Formann
30.4.2015
VEDLEGG I
Selskapsformer nevnt i artikkel 1
–
i Belgia:
‘société privée à responsabilité limitée/besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid’,
–
i Bulgaria:
‘дружество с ограничена отговорност, акционерно дружество’,
–
i Tsjekkia:
‘společnost s ručením omezeným’,
–
i Danmark:
‘anpartsselskaber’,
–
i Tyskland:
‘Gesellschaft mit beschränkter Haftung’,
–
i Estland:
‘aktsiaselts, osaühing’,
–
i Irland:
‘private company limited by shares or by guarantee’,
–
i Hellas:
‘εταιρεία περιορισμένης ευθύνης’,
–
i Spania:
‘sociedad de responsabilidad limitada’,
–
i Frankrike:
‘société à responsabilité limitée’,
–
i Italia:
‘società a responsabilità limitata’,
–
i Kypros:
‘ιδιωτική εταιρεία περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή με εγγύηση’,
–
i Latvia:
‘sabiedrība ar ierobežotu atbildību’,
–
i Litauen:
‘uždaroji akcinė bendrovė’,
–
i Luxembourg:
‘société à responsabilité limitée’,
–
i Ungarn:
‘korlátolt felelősségű társaság, részvénytársaság’,
–
i Malta:
‘kumpannija privata/Private limited liability company’,
–
i Nederland:
‘besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid’,
–
i Østerrike:
‘Aktiengesellschaft, Gesellschaft mit beschränkter Haftung’,
Nr. 25/429
Nr. 25/430
–
i Polen:
‘spółka z ograniczoną odpowiedzialnością’,
–
i Portugal:
‘sociedade por quotas’,
–
i Romania:
‘societate cu răspundere limitată’,
–
i Slovenia:
‘družba z omejeno odgovornostjo’,
–
i Slovakia:
‘spoločnosť s ručením obmedzeným’,
–
i Finland:
‘osakeyhtiö/aktiebolag’,
–
i Sverige:
‘aktiebolag’,
–
i Det forente kongerike:
‘private company limited by shares or by guarantee’.
________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG II
DEL A
(EFT L 395 av 30.12.1989, s. 40)
Punkt XI.A i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1994
(EFT C 241 av 29.8.1994, s. 194)
Punkt 4.A i vedlegg II til tiltredelsesakten av 2003
(EUT L 236 av 23.9.2003, s. 338)
(EUT L 363 av 20.12.2006, s. 137)
Bare punkt A.4 i vedlegget
DEL B
Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse
Direktiv
89/667/EØF
31. desember 1991
2006/99/EF
1. januar 2007
Anvendelsesdato
1. januar 1993 for selskaper
som
allerede
eksisterte
1. januar 1992
Nr. 25/431
Nr. 25/432
VEDLEGG III
Dette direktiv
Artikkel 1
Artikkel 1 strekpunkt 1‑27
Vedlegg I
Artikkel 2‑7
Artikkel 2‑7
Artikkel 8 nr. 1
—
Artikkel 8 nr. 2
—
Artikkel 8 nr. 3
Artikkel 8
—
Artikkel 9
—
Artikkel 10
Artikkel 9
Artikkel 11
—
Vedlegg I
—
Vedlegg II
—
Vedlegg III
30.4.2015
30.4.2015
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON
Nr.25/433
2015/EØS/25/41
av 18. juni 2009
om opprettelse av en europeisk referanseramme for kvalitetssikring av yrkesrettet utdanning og
opplæring
(2009/C 155/01)(*)
EUROPAPARLAMENTET
EUROPEISKE UNION —
OG
RÅDET
FOR
DEN
2)
Det europeiske råd satte på sitt møte i Barcelona i 2002 som
mål å gjøre Europas utdanningsog opplæringssystemer
til en kvalitetsreferanse for hele verden innen 2010.
fellesskap, særlig artikkel 149 nr. 4 og artikkel 150 nr. 4,
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2),
3) I Lisboa-møtets integrerte retningslinjer for vekst og
sysselsetting 2005-2008 oppfordres medlemsstatene
til å utvikle rimelige, lett tilgjengelige systemer for
livslang læring som kan møte de stadig endrende
behovene til den kunnskapsbaserte økonomien og det
kunnskapsbaserte samfunnet. Det er nødvendig med en
tilpasning og kapasitetsoppbygging innen utdanningsog opplæringssystemene for å øke deres relevans på
arbeidsmarkedet. De utdanningsog opplæringspolitiske
målene som er satt, bør derfor i økende grad utfylle
de økonomiske og arbeidsmarkedspolitiske målene,
for at man skal kunne kombinere sosial utjevning og
konkurranseevne.
4)
1) Overgangen til en kunnskapsbasert økonomi (Det
europeiske Råds møte i Lisboa i 2000) krever
modernisering og kontinuerlig forbedring av systemene
for yrkesrettet utdanning og opplæring («VET») som svar
på de raske endringene i økonomien og samfunnet, slik
at de kan bidra til å øke mulighetene til sysselsetting og
sosial integrasjon og gi bedre tilgang til livslang læring
for alle, herunder vanskeligstilte personer.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT C 155 av 8.7.2009, s. 1, er
endring av EØS-avtalens protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på
særlige områder utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til Den europeiske
unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 35.
(1) EUT C 100 av 30.4.2009, s. 136.
(2) EUT C 325 av 19.12.2008, s. 48.
(3) Europaparlamentsuttalelse av 18. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i
EUT) og rådsbeslutning av 11. mai 2009.
Etter Rådets resolusjon av 19. desember 2002 om fremme
av et bedre europeisk samarbeid innen yrkesrettet
utdanning og opplæring(4) («København-prosessen»),
og som et resultat av det påfølgende samarbeidet mellom
Kommisjonen, medlemsstatene, partene i arbeidslivet,
EØS-EFTA og søkerstatene om prioriteringen av
kvalitetssikring, er det utviklet en felles ramme for
kvalitetssikring («CQAF») som tar hensyn til eksisterende
erfaring og «god praksis» i de ulike deltakerstatene.
5) I samsvar med Rådets og Kommisjonens felles
foreløpige rapport fra 2004 til Det europeiske råd om
arbeidsprogrammet for utdanning og opplæring 2010(5)
(4) EFT C 13 av 18.1.2003, s. 2.
(5) EUT C 104 av 30.4.2004, s. 1.
Nr. 25/434
30.4.2015
bør den felles rammen for kvalitetssikring for yrkesrettet
utdanning og opplæring (som del av oppfølgingen av
København-erklæringen) og utviklingen av «et omforent
sett av standarder, framgangsmåter og retningslinjer for
kvalitetssikring»(1) (i forbindelse med Bologna-prosessen
og som del av arbeidsprogrammet om målsettingene for
utdanningsog opplæringssystemene) være av høyeste
prioritet for Europa.
beskrivelser og indikatorer. Overvåkingsprosessene,
herunder en kombinasjon av interne og eksterne
evalueringsordninger, skal i nødvendig omfang defineres
av medlemsstatene for å identifisere de sterke sidene ved
ulike systemer, prosesser og framgangsmåter samt områder
som kan forbedres. Rammen bør dessuten omfatte bruken
av målingsverktøy for å kunne dokumentere effektivitet.
6) Rådet (utdanning) godkjente i mai 2004(2) prinsippet
om en felles ramme for kvalitetssikring og inviterte
medlemsstatene og Kommisjonen til å fremme dette,
innen deres respektive kompetanseområder, på frivillig
basis sammen med relevante berørte parter.
11) Rammen bør anvendes på systemet for og tilbydere
av yrkesrettet utdanning og opplæring samt ved
tildeling av kvalifikasjoner. Den gir en systematisk
tilnærming til kvalitet ved å omfatte og knytte sammen
de relevante nivåene og aktørene. Rammen bør legge
særlig vekt på overvåking og kvalitetsforbedring ved å
kombinere intern og ekstern evaluering, gjennomgang
og forbedringsprosesser, understøttet av målinger og
kvalitativ analyse. Rammen bør danne grunnlaget
for videreutvikling gjennom samarbeid på europeisk,
nasjonalt, regionalt og lokalt plan.
7)
Det europeiske nettverket for kvalitetssikring i yrkesrettet
utdanning og opplæring(3) fastsatte en europeisk
plattform som gjorde det mulig å komme med egnet
oppfølging til Rådets konklusjoner av 2004 og Helsinkikommunikeet, og la forholdene til rette for bærekraftig
samarbeid mellom statene.
8) I 2006 understreket Helsinki-kommunikeet behovet
for å videreutvikle og innføre felles europeiske verktøy
særlig rettet mot yrkesrettet utdanning og opplæring,
ved å bygge på prinsippene som ligger til grunn for
en felles ramme for kvalitetssikring, som omhandlet i
Rådets konklusjoner av mai 2004 om kvalitetssikring
innen yrkesrettet utdanning og opplæring, for å fremme
en kultur for kvalitetsforbedring og videre deltakelse i
det europeiske nettverket for kvalitetssikring i yrkesrettet
utdanning og opplæring.
9) Denne rekommandasjonen oppretter en europeisk
referanseramme for kvalitetssikring («rammen») som
et referanseinstrument for å hjelpe medlemsstatene
med å fremme og overvåke kontinuerlig forbedring av
deres systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring
basert på felles europeiske referanser, som bygger på og
videreutvikler den felles rammen for kvalitetssikring.
Denne rammen bør bidra til kvalitetsforbedring innen
yrkesrettet utdanning og opplæring og til økt klarhet og
konsekvens mellom medlemsstatene i utviklingen av
politikken knyttet til yrkesrettet utdanning og opplæring,
noe som igjen fremmer gjensidig tillit, arbeidstakeres og
elevers mobilitet og livslang læring.
10)Rammen bør omfatte en kvalitetssikrings- og
forbedringssyklus som består av planlegging,
gjennomføring, evaluering/vurdering og gjennomgang/
revisjon av yrkesrettet utdanning og opplæring,
understøttet av felles kvalitetskriterier, veiledende
(1) Kommunikeet «Realising the European Higher Education Area» fra
konferansen for ministre med ansvar for høyere utdanning som ble avholdt i
Berlin 19. september 2003.
2
( ) Rådets konklusjoner vedrørende kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og
opplæring, 28. mai 2004.
(3) Det europeiske nettverket for kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og
opplæring ble opprettet i oktober 2005 av Kommisjonen etter en positiv
uttalelse fra Den rådgivende komiteen for yrkesrettet opplæring. Dets
medlemmer er utpekt av medlemsstatene, søkerstatene, EFTA-EØS-statene
og organisasjonene til partene i arbeidslivet i Europa i samsvar med en
eksplisitt framgangsmåte.
12) Gjennom å sørge for konkrete midler til å støtte en kultur
for evaluering og kvalitetsforbedring på alle plan, bidrar
denne rekommandasjonen til bruk av kunnskapsbaserte
prinsipper og praksis som et grunnlag for en mer effektiv
og rettferdig politikk, i samsvar med konklusjonen til
Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer
i 2006 om effektivitet og rettferdighet i europeiske
utdanningsog opplæringssystemer(4).
13)Denne rekommandasjonen fastsetter en ramme for
identifisering, støtte og utveksling av beste praksis, ikke
bare på nasjonalt, men også på lokalt og regionalt plan
i alle relevante nett, herunder nettet for den europeiske
referanserammen for kvalitetssikring.
14) Denne rekommandasjonen tar hensyn til de felles
prinsippene for kvalitetssikring innen utdanning og
opplæring i vedlegg III til europaparlamentsog
rådsrekommandasjon av 23. april 2008 om fastsetjing
av den europeiske ramma for kvalifikasjonar for
livslang læring(5) («EQF»). Rammen bør derfor
støtte gjennomføringen av EQF, særlig kvaliteten på
sertifiseringen av læringsutbyttet. Den bør også støtte
gjennomføringen av andre europeiske virkemidler, for
eksempel det europeiske systemet for studiekvalifikasjoner
for yrkesrettet utdanning og opplæring og de felles
europeiske prinsipper for identifisering og validering av
ikke-formell og uformell læring.
15) I og med at denne rekommandasjon ikke er bindende,
er den forenlig med nærhetsprinsippet nevnt i traktatens
artikkel 5 ettersom dens målsetting er å støtte og utfylle
medlemsstatenes tiltak ved å tilrettelegge for ytterligere
samarbeid mellom disse for å bidra til økt klarhet om
(4) EUT C 298 av 8.12.2006, s. 3.
(5) EUT C 111 av 6.5.2008, s. 1.
30.4.2015
yrkesrettet utdanning og opplæring samt fremme mobilitet
og livslang læring. Den bør gjennomføres i samsvar med
nasjonal lovgivning og praksis. Denne rekommandasjonen
er i overensstemmelse med forholdsmessighetsprinsippet
i nevnte artikkel ettersom den ikke erstatter eller
definerer nasjonale kvalitetssikringssystemer. Rammen
fastsetter ikke noe særskilt kvalitetssikringssystem eller
noen særskilt tilnærmingsmåte, men setter opp felles
prinsipper, kvalitetskriterier, veiledende beskrivelser
og indikatorer som kan være til hjelp ved vurdering og
forbedring av eksisterende systemer og gjennomføring av
yrkesrettet utdanning og opplæring.
16) Referanseindikatorene som er foreslått i vedlegg II, er
ment å støtte evalueringen og kvalitetsforbedringen av
systemer for og/eller tilbydere av yrkesrettet utdanning og
opplæring i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis,
og å tjene som en «verktøykasse» der de ulike brukerne
kan velge de indikatorene de anser som mest relevante
for kravene i de respektive kvalitetssikringssystemene.
Når det gjelder deres art og formål, bør de holdes atskilt
fra de indikatorer og referanseverdier som er omhandlet
i Rådets konklusjoner av 25. mai 2007 om en enhetlig
ramme av indikatorer og referanseverdier for overvåking
av framgangen fram mot Lisboa-målene for utdanning og
opplæring(1).
17) Dersom denne rammen benyttes og videreutvikles av
medlemsstatene, kan den hjelpe dem til å forbedre
ytterligere og videreutvikle sine systemer for yrkesrettet
utdanning og opplæring, støtte strategier for livslang
lærling, fremme integreringen av det europeiske
arbeidsmarkedet og gjennomføringen av EQF samt
fremme en kultur for kvalitetsforbedring på alle plan,
og samtidig respektere det rike mangfoldet av nasjonale
utdanningssystemer.
18) Denne rekommandasjonen bør bidra til å modernisere
utdanningsog
opplæringssystemer,
forbedre
opplæringens effektivitet ved å forsøke å sikre at personer
ikke forlater opplæringen uten kvalifikasjoner, forbedre
det innbyrdes forholdet mellom utdanning, opplæring og
sysselsetting, bygge broer mellom formell, ikke-formell
og uformell læring og utvide tildelingen av kvalifikasjoner
på grunnlag av oppnådd erfaring —
ANBEFALER AT MEDLEMSSTATENE
1. benytter og videreutvikler den europeiske referanserammen
for kvalitetssikring («rammen»), kvalitetskriterier,
veiledende beskrivelser og referanseindikatorer som
fastsatt og ytterligere beskrevet i vedlegg I og II, til
ytterligere å forbedre og videreutvikle de respektive
systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring, støtte
(1) EUT C 311 av 21.12.2007, s. 13.
Nr.25/435
strategier for livslang lærling og gjennomføringen av EQF
og den europeiske kvalitetserklæring for mobilitet samt
fremme en kultur for kvalitetsforbedring og nyskaping
på alle plan. Det bør legges ekstra vekt på overgangen fra
yrkesrettet utdanning og opplæring til høyere utdanning,
2. hver for seg og senest 18. juni 2011 utarbeider en tilnærming
som har som mål å forbedre kvalitetssikringssystemer
på nasjonalt plan der dette er hensiktsmessig, og å gjøre
best mulig bruk av rammen ved å involvere partene i
arbeidslivet, regionale og lokale myndigheter samt alle
andre relevante berørte parter i samsvar med nasjonal
lovgivning og praksis,
3. deltar aktivt i nettet for den europeiske referanserammen
for kvalitetssikring («rammenettet») som et grunnlag for
videreutvikling av felles prinsipper, referansekriterier og
indikatorer, retningslinjer og verktøy for kvalitetsforbedring
innen yrkesrettet utdanning og opplæring på nasjonalt,
regionalt og lokalt plan etter behov,
4. oppretter, der det ikke allerede finnes, et nasjonalt
referansepunkt for kvalitetssikring for yrkesrettet utdanning
og opplæring som er knyttet til de særskilte strukturene og
kravene i hver medlemsstat, og som i samsvar med nasjonal
praksis bringer sammen eksisterende relevante organer og
involverer partene i arbeidslivet og alle berørte parter på
nasjonalt og regionalt plan for å sikre at initiativene følges
opp. Disse referansepunktene bør
– holde en lang rekke berørte parter informert om
virksomheten til rammenettet,
– gi aktiv støtte til gjennomføringen av rammenettets
arbeidsprogram,
– ta konkrete initiativer for å fremme videreutvikling av
rammen i en nasjonal sammenheng,
– støtte egenevaluering som et utfyllende og effektivt
middel til kvalitetssikring som tillater måling av
positivt resultat og identifisering av forbedringsområder
med hensyn til gjennomføringen av rammenettets
arbeidsprogram,
– sikre at informasjon blir formidlet til berørte parter på
en effektiv måte,
5.foretar en gjennomgang av gjennomføringsprosessen
hvert fjerde år – disse gjennomgangene skal innarbeides
i hver andre nasjonale framdriftsrapport som utarbeides
som ledd i den framtidige strategiske rammen for
europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring –
på grunnlag av referansekriterier som skal defineres i
henhold til rammenettet i samarbeid med Kommisjonen og
medlemsstatene,
Nr. 25/436
OG BIFALLER KOMMISJONENS HENSIKT Å
1. støtte medlemsstatene i utføringen av de oppgaver som
er nevnt foran, særlig gjennom å legge forholdene til
rette for samarbeid og gjensidig læring, gjennom prøving
og utvikling av veiledningsmateriale og gjennom å gi
informasjon om kvalitetsutviklingen innen yrkesrettet
utdanning og opplæring i alle medlemsstatene,
2.fremme og sammen med medlemsstatene delta i
rammenettet, og på den måten bidra til den politiske
utviklingen på dette område gjennom konkrete forslag og
initiativer der dette er hensiktsmessig,
3.sikre oppfølging av gjennomføringen av denne
rekommandasjonen ved å framlegge for Europaparlamentet
og Rådet en rapport hvert fjerde år om den erfaring som er
oppnådd og om konsekvenser for framtiden, herunder, om
30.4.2015
nødvendig, en gjennomgang av denne rekommandasjon
utført i samarbeid med medlemsstatene og med deltakelse
fra de ulike berørte parter,
4. foreta, på grunnlag av den nevnte rapporten og i samarbeid
med medlemsstatene, en evaluering av gjennomføringen av
denne rekommandasjonen og, om nødvendig, en revisjon
av denne.
H.-G. PÖTTERING
President
For Rådet
ŠTEFAN FÜLE
Formann
30.4.2015
INNLEDNING TIL VEDLEGGENE
Denne rekommandasjon oppretter en europeisk referanseramme for kvalitetssikring («rammen») som
omfatter en kvalitetssikrings- og forbedringssyklus (planlegging, gjennomføring, evaluering/vurdering og
gjennomgang/revisjon) basert på et utvalg kvalitetskriterier, beskrivelser og indikatorer som får anvendelse
på kvalitetsstyring både på systemnivå og tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring. Målet er
ikke å innføre nye standarder, men å støtte medlemsstatenes anstrengelser og samtidig beholde mangfoldet
i deres tilnærmingsmåter.
Rammen bør heller betraktes som en «verktøykasse» der de ulike brukerne kan velge de beskrivelser og
indikatorer de anser som mest relevante for kravene i de respektive kvalitetssikringssystemene.
De foreslåtte beskrivelsene (vedlegg I) og indikatorene (vedlegg II) er bare angitt som en veiledning og kan
velges og anvendes av brukerne av rammen i samsvar med alle eller deler av deres krav og eksisterende
strukturer.
De kan anvendes på yrkesrettet grunnopplæring («IVT») og/eller yrkesrettet etter- og videreopplæring
(«CVT»), avhengig av de relevante individuelle egenskapene til hver enkelt medlemsstats system for og
type tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring.
De skal utelukkende benyttes på frivillig basis, idet det tas hensyn til deres potensielle tilleggsverdi, og i
samsvar med nasjonal lovgivning og praksis. De bør anses verken som referanseverdier eller som et middel
til å rapportere om eller trekke sammenligninger mellom kvaliteten på og effektiviteten til ulike nasjonale
systemer. Ansvaret for overvåking av kvaliteten på disse systemene ligger fullt og helt hos medlemsstatene.
__________
Nr. 25/437
Nr. 25/438
VEDLEGG I
DEN EUROPEISKE REFERANSERAMMEN FOR KVALITETSSIKRING: KVALITETSKRITERIER OG
VEILEDENDE BESKRIVELSER(1)
Dette vedlegg inneholder forslag til felles kvalitetskriterier og veiledende beskrivelser som kan være til støtte for
medlemsstatene, når de måtte anse dette som hensiktsmessig, ved gjennomføringen av rammen(2).
Kvalitetskriterier
Planlegging gjenspeiler
en strategisk visjon
som deles av relevante
berørte parter og som
omfatter eksplisitte mål/
målsettinger, handlinger
og indikatorer
Veiledende beskrivelser på systemnivå for
yrkesrettet utdanning og opplæring
Veiledende beskrivelser på tilbydernivå for
Mål/målsettinger innen yrkesrettet utdanning Europeiske, nasjonale og regionale mål/
og opplæring beskrives for mellomlang og målsettinger for politikken knyttet til
lang sikt og knyttes til europeiske mål.
yrkesrettet utdanning og opplæring gjenspeiles
i de lokale målene som er fastsatt av tilbydere
Relevante berørte parter deltar i fastsettingen av yrkesrettet utdanning og opplæring.
av mål og målsettinger innen yrkesrettet
utdanning og opplæring på ulike nivåer.
Eksplisitte mål/målsettinger fastsettes og
overvåkes.
Mål fastsettes og overvåkes gjennom særlige
indikatorer (suksesskriterier).
Det gjennomføres løpende samråd med
relevante berørte parter for å identifisere
Det er opprettet ordninger og framgangsmåter særlige lokale/individuelle behov.
for å identifisere opplæringsbehov.
Ansvarsområder innen kvalitetsstyring og
Det er utarbeidet informasjonsretningslinjer kvalitetsutvikling er eksplisitt fordelt.
for å sikre best mulig spredning av
kvalitetsresultat/kvalitetsutbytte, idet det tas Personalet involveres i planleggingen på et
hensyn til nasjonale/regionale krav til vern av tidlig tidspunkt, herunder med hensyn til
personopplysninger.
kvalitetsutvikling.
Det er definert standarder og retningslinjer Tilbydere av yrkesrettet utdanning og
for godkjenning, validering og sertifisering opplæring planlegger samarbeidsinitiativer
av enkeltpersoners kompetanser.
med andre tilbydere.
Relevante berørte parter deltar i arbeidet med
å analysere lokale behov.
Tilbydere av yrkesrettet utdanning og
opplæring har tatt i bruk et eksplisitt og tydelig
kvalitetssikringssystem.
I samråd med berørte
parter utarbeides det
gjennomføringsplaner
som omfatter eksplisitte
prinsipper.
Det opprettes gjennomføringsplaner i
samarbeid med partene i arbeidslivet,
tilbydere av yrkesrettet utdanning og
opplæring og andre relevante berørte parter
på de ulike nivåene.
Ressurser blir på en hensiktsmessig måte
tilpasset/tilordnet internt for å oppnå de mål
som er fastsatt i gjennomføringsplanene.
Relevante og inkluderende partnerskap støttes
eksplisitt for å gjennomføre de planlagte
Gjennomføringsplaner tar hensyn til de tiltakene.
ressurser som kreves, brukernes kapasitet
og de verktøyer og retningslinjer som er Den strategiske planen for personalets
kompetanseutvikling beskriver behovet for
nødvendige for å gi støtte.
opplæring hos lærere og instruktører.
Retningslinjer og standarder er utarbeidet for
Personalet gjennomgår jevnlig opplæring og
gjennomføring på ulike nivåer.
utvikler samarbeidet med relevante eksterne
Gjennomføringsplaner omfatter særlig støtte berørte parter for å støtte kapasitetsbygging
rettet mot opplæring av lærere og instruktører. og kvalitetsforbedring samt øke ytelsen.
Ansvarsområdene
til
tilbydere
av
yrkesrettet utdanning og opplæring i
gjennomføringsprosessen
er
eksplisitt
beskrevet og tydeliggjort.
Det er utarbeidet en nasjonal og/eller
regional ramme for kvalitetssikring som
omfatter retningslinjer og kvalitetsstandarder
på tilbydernivå for yrkesrettet utdanning
og opplæring for å fremme kontinuerlig
forbedring og selvregulering.
(1) Definisjonene som får anvendelse i denne rekommandasjon, er basert på Cedefops «Glossary on Quality in Training»
(arbeidsdokument, november 2003).
(2) Et ytterligere sett av utvalgte kvalitetsindikatorer er beskrevet i detalj i vedlegg II.
30.4.2015
30.4.2015
Kvalitetskriterier
Veiledende beskrivelser på systemnivå for
Evaluering av utbytte og Det er utarbeidet en evalueringsmetode som
prosesser utføres jevnlig omfatter intern og ekstern evaluering.
og støttes av målinger.
Berørte parters involvering i overvåkingsog evalueringsprosessen er avtalt og tydelig
beskrevet.
Veiledende beskrivelser på tilbydernivå for
Egenvurdering/egenevaluering blir jevnlig
utført i henhold til nasjonale og regionale
bestemmelser/rammer eller på initiativ
fra tilbydere av yrkesrettet utdanning og
opplæring.
Evaluering og gjennomgang omfatter
De nasjonale/regionale standardene og prosesser og resultater/utbytte av utdanning,
prosessene for kvalitetsforbedring og herunder vurdering av læringstilfredshet samt
kvalitetssikring er relevante og står i forhold personalets ytelse og tilfredshet.
til behovene i sektoren.
Evaluering og gjennomgang omfatter
Systemer er underlagt selvevaluering, intern fyllestgjørende og effektive ordninger for
gjennomgang eller ekstern gjennomgang involvering av interne og eksterne berørte
etter behov.
parter.
Det er innført systemer for tidlig varsling.
Det er innført systemer for tidlig varsling.
Det er anvendt ytelsesindikatorer.
Relevant, jevnlig og enhetlig datainnsamling
finner sted for å måle graden av suksess
og identifisere områder med behov for
forbedring. Det er utarbeidet egnede metoder
for datainnsamling, f.eks. spørreskjemaer og
indikatorer/målemetoder.
Gjennomgang
Framgangsmåter, ordninger og virkemidler Elevenes
tilbakemeldinger
om
deres
for å foreta gjennomganger blir definert på individuelle læringserfaring og om læringsalle plan.
og undervisningsmiljøet blir samlet inn.
Sammen med tilbakemelding fra lærerne blir
Prosesser blir jevnlig gjennomgått, og dette benyttet til å utforme ytterligere tiltak.
handlingsplaner for endring blir utarbeidet.
Informasjon om resultatene av gjennomgangen
Systemer blir justert tilsvarende. Informasjon blir gjort vidt og offentlig tilgjengelig.
om resultatene av evalueringen blir gjort
offentlig tilgjengelig.
Framgangsmåter for tilbakemelding og
gjennomgang er en del av en strategisk
læringsprosess i organisasjonen.
Resultater/utbytte av evalueringsprosessen
blir diskutert med relevante berørte parter,
og hensiktsmessige handlingsplaner blir
utarbeidet.
Nr. 25/439
Nr. 25/440
30.4.2015
VEDLEGG II
ET REFERANSESETT AV UTVALGTE KVALITETSINDIKATORER FOR VURDERING AV KVALITET I
YRKESRETTET UTDANNING OG OPPLÆRING
I dette vedlegg foreslås det et omfattende sett av utvalgte kvalitetsindikatorer som kan benyttes til å støtte evalueringen
og kvalitetsforbedringen av systemet for og/eller tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring. Settet av indikatorer
vil bli utviklet videre gjennom europeisk samarbeid på tosidig og/eller flersidig grunnlag ved å bygge på europeiske
data og nasjonale registre.
Når det gjelder deres art og formål, bør de holdes atskilt fra de indikatorer og referanseverdier som er omhandlet i Rådets
konklusjoner av 25. mai 2007 om en enhetlig ramme av indikatorer og referanseverdier for overvåking av framgangen
fram mot Lisboa-målene for utdanning og opplæring.
Videre inneholder ikke indikatortabellen samlede indikatorer på nasjonalt nivå i tilfeller der disse mangler eller er
vanskelige å få tak i. Samlingen av slike indikatorer på nasjonalt nivå kan utføres på et senere tidspunkt på grunnlag av en
felles avtale mellom medlemsstatene, Kommisjonen og nettet for den europeiske referanserammen for kvalitetssikring.
Indikator
Type indikator
Politikkens formål
Overordnede indikatorer for kvalitetssikring
Nr. 1
Kvalitetssikringssystemers relevans for tilbydere
av yrkesrettet utdanning og opplæring:
a) Andel av tilbydere av yrkesrettet utdanning Kontekstindikator /
og opplæring som anvender interne inndataindikator
kvalitetssikringssystemer, enten definert i
lovgivningen eller på eget initiativ.
Fremme en kultur for
kvalitetsforbedring på
tilbydernivå for yrkesrettet
b) Andel av akkrediterte tilbydere av yrkesrettet
Gjøre kvaliteten på opplæringen
mer gjennomsiktig.
Øke den gjensidige tilliten ved
opplæring.
Nr. 2
Investering i opplæring av lærere og instruktører:
a) Andel av lærere og instruktører som deltar i Inndataindikator /
videreopplæring.
prosessindikator
b) Midler som er investert.
Fremme læreres og
instruktørers engasjement i
kvalitetsutviklingsprosessen
innen yrkesrettet utdanning og
opplæring.
Forbedre den yrkesrettede
utdanningen og opplæringens
evne til å tilpasse seg endrede
krav i arbeidsmarkedet.
Øke kapasiteten for individuell
læring.
Forbedre elevenes resultater.
Indikatorer som støtter kvalitetsmålene for utdanningsog opplæringspolitikken
Nr. 3
Deltakelsesgrad i programmer for yrkesrettet
utdanning og opplæring:
Antall deltakere i programmer for yrkesrettet Inndataindikator /
utdanning og opplæring[1], fordelt på type prosessindikator /
program og individuelle kriterier[2].
utdataindikator
Få fram grunnleggende
informasjon på systemnivå
og tilbydernivå for yrkesrettet
utdanning og opplæring om
tiltrekningskraften til yrkesrettet
Gi rettet støtte for å øke tilgang
til yrkesrettet utdanning
og opplæring, herunder for
vanskeligstilte grupper.
30.4.2015
Indikator
Type indikator
Nr. 25/441
Politikkens formål
Nr. 4
Fullføringsgrad i programmer for yrkesrettet
utdanning og opplæring:
Antall personer som har fullført/avbrutt Prosessindikator
programmer for yrkesrettet utdanning og / utdataindikator /
opplæring, fordelt på type program og individuelle resultatindikator
kriterier.
Få fram grunnleggende
informasjon om utdanningsmessige resultater og kvaliteten på
opplæringsprosessene.
Beregne andelen av de som slutter
i forhold til deltakelsesgraden.
Støtte fullføring som en av
hovedmålsettingene for kvalitet
innen yrkesrettet utdanning og
opplæring.
Støtte tilpasset opplæring,
herunder for vanskeligstilte
grupper.
Nr. 5
Andel som kommer i arbeid etter programmer for
yrkesrettet utdanning og opplæring:
a) Situasjonen for elever i yrkesrettet utdanning Resultatindikator
og opplæring på et bestemt tidspunkt etter
fullføring av opplæringen, fordelt på type
program og individuelle kriterier[3].
b) Andelen av elever som er kommet i arbeid
på et bestemt tidspunkt etter fullføring av
opplæringen, fordelt på type program og
individuelle kriterier.
Nr. 6
Utnyttelse av
arbeidsplassen:
oppnådde
ferdigheter
Støtte muligheter til sysselsetting.
grupper.
på
a) Informasjon om den sysselsetting som den Resultatindikator
enkelte har fått etter fullføring av opplæringen,
fordelt på type opplæring og individuelle (blanding av kvalitative og
kvantitative data)
kriterier.
b) Grad av tilfredshet hos enkeltpersoner og
arbeidsgivere med hensyn til oppnådde
ferdigheter/kompetanser.
Øke muligheter til sysselsetting.
grupper.
Kontekstinformasjon
Nr. 7
Kontekstindikator
Arbeidsløshetsgrad[4] i henhold til individuelle
kriterier.
Bakgrunnsinformasjon for
beslutningstaking på systemnivå
for yrkesrettet utdanning og
opplæring.
Nr. 8
Utbredelse av utsatte grupper:
a) I prosent av deltakere innen yrkesrettet Kontekstindikator
utdanning og opplæring klassifisert som
vanskeligstilte grupper (i en definert region
eller et nedslagsområde), fordelt på alder og
kjønn.
b)Gjennomføringsgrad hos vanskeligstilte
grupper, fordelt på alder og kjønn.
Bakgrunnsinformasjon for
beslutningstaking på systemnivå
for yrkesrettet utdanning og
opplæring.
Støtte tilgang til yrkesrettet
utdanning og opplæring for
Støtte tilpasset opplæring for
Nr. 25/442
Indikator
Type indikator
30.4.2015
Politikkens formål
Nr. 9
Ordninger for å identifisere opplæringsbehov i
arbeidsmarkedet:
a) Informasjon om ordninger som er opprettet Kontekstindikator /
for å identifisere endrede behov på ulike plan. inndataindikator (kvalitativ
informasjon)
b) Dokumentasjon på ordningenes effektivitet.
Støtte muligheter til sysselsetting.
Nr. 10
Ordninger som benyttes til å fremme bedre tilgang
til yrkesrettet utdanning og opplæring:
a) Informasjon om eksisterende ordninger på Prosessindikator
ulike plan.
(kvalitativ informasjon)
b) Dokumentasjon på ordningenes effektivitet.
Fremme tilgang til yrkesrettet
utdanning og opplæring, herunder
for vanskeligstilte grupper.
Støtte tilpasset opplæring.
( ) For yrkesrettet grunnopplæring: Det er nødvendig med en periode på 6 uker med opplæring før en elev regnes som deltaker. For
livslang lærling: Prosentandel av befolkningen som deltar i formelle programmer for yrkesrettet utdanning og opplæring.
(2) I tillegg til grunnleggende informasjon om kjønn og alder kan det anvendes andre sosiale kriterier, f.eks. elever som slutter for tidlig
på skolen, høyeste utdanningsnivå, innvandrere, funksjonshemmede, arbeidsløshetens varighet.
(3) For yrkesrettet grunnopplæring: Herunder informasjon om situasjonen til elever som hopper av.
(4) Definisjon i henhold til ILO og OECD: Enkeltpersoner i alderen 15-74 uten arbeid, som aktivt søker arbeid og er klar til å begynne
arbeid.
1
30.4.2015
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON
Nr.25/443
2015/EØS/25/42
av 18. juni 2009
om opprettelse av et europeisk system for studiekvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET)
(2009/C 155/02)(*)
EUROPAPARLAMENTET
EUROPEISKE UNION —
OG
RÅDET
FOR
DEN
fellesskap, særlig artikkel 149 nr. 4 og artikkel 150 nr. 4,
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2),
1) Utvikling og godkjenning av borgernes kunnskaper,
ferdigheter og kompetanser er viktig for deres personlige
og faglige utvikling samt for konkurranseevnen,
sysselsettingen og den sosiale utjevningen i Fellesskapet.
Man bør derfor legge forholdene til rette for tverrnasjonal
mobilitet for arbeidere og elever og bidra til en bedre
balanse mellom tilbud og etterspørsel i det europeiske
arbeidsmarkedet. Deltakelse i grenseløs livslang lærling
for alle samt overføring, godkjenning og samling
av enkeltpersoners læringsutbytte som er oppnådd i
formelle, ikke-formelle og uformelle sammenhenger, bør
derfor fremmes og forbedres på fellesskapsplan.
2) Det europeiske råds møte i Lisboa i 2000 konkluderte
med at økt klarhet for kvalifikasjoner bør være et
hovedelement i arbeidet med å tilpasse utdanningsog opplæringssystemer i Fellesskapet til kravene i
kunnskapssamfunnet. Videre understreket Det europeiske
råds møte i Barcelona i 2002 betydningen av økt klarhet
og bedre godkjenningsmetoder innen yrkesrettet
utdanning og opplæring («VET»).
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT C 155 av 8.7.2009, s. 11, er
endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder
utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 15.7.2010, s. 35.
(1) EUT C 100 av 30.4.2009, s. 140.
(2) EUT C 325 av 19.12.2008, s. 48.
(3) Europaparlamentets holdning av 18. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort
i EUT) og Rådets beslutning av 11. mai 2009.
3) Systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring, et av
hovedområdene for livslang lærling, er direkte knyttet
til allmenn og høyere utdanning og til sysselsettings- og
sosialpolitikken i den enkelte medlemsstat. På grunn
av den sektorovergripende innvirkningen fremmer
disse systemene ikke bare den europeiske økonomiens
konkurranseevne og oppfyllelsen av arbeidsmarkedets
behov, men også sosial utjevning, likhet og borgernes
deltakelse og engasjement.
4)
Rådets resolusjon av 19. desember 2002 om fremme av
et bedre europeisk samarbeid innen yrkesrettet utdanning
og opplæring(4) («København-prosessen») og Rådets
og Kommisjonens felles foreløpige rapport av 2004 om
gjennomføringen av arbeidsprogrammet om utdanning
og opplæring 2010(5) legger vekt på betydningen av
et system for overføring av studiekvalifikasjoner for
yrkesrettet utdanning og opplæring, mens Rådets og
Kommisjonens felles framdriftsrapport av 2008(6)
legger vekt på behovet for å trappe opp arbeidet med å
forbedre kvaliteten på den yrkesrettede utdanningen og
opplæringen og gjøre den mer attraktiv.
5) I konklusjonene til Rådet og representantene for
regjeringene i medlemsstatene som kom sammen i Rådet
15. november 2004, om de framtidige prioriteringene
av et bedre europeisk samarbeid innen yrkesrettet
utdanning og opplæring, prioriterte man utvikling og
gjennomføring av et europeisk system for overføring
av studiekvalifikasjoner for yrkesrettet utdanning og
opplæring, slik at elevene skal kunne bygge på resultatene
fra utdanningsløpet når de beveger seg mellom systemene
for yrkesrettet utdanning og opplæring.
6) Formålet med denne rekommandasjon er å danne
et europeisk system for studiekvalifikasjoner innen
yrkesrettet utdanning og opplæring («ECVET») som skal
legge forholdene til rette for overføring, godkjenning og
samling av vurdert læringsutbytte hos enkeltpersoner
som ønsker å oppnå en kvalifikasjon. Dette vil bedre
den generelle forståelsen av borgernes læringsutbytte
og dette læringsutbyttets klarhet, tverrnasjonale
mobilitet og overførbarhet på tvers av og eventuelt innen
medlemsstater i et grenseløst område for livslang lærling,
og det vil dessuten bedre mobiliteten og overførbarheten
til kvalifikasjoner på nasjonalt plan mellom ulike sektorer
av økonomien og innen arbeidsmarkedet. I tillegg vil
det bidra til utviklingen og utvidelsen av det europeiske
samarbeidet innen utdanning og opplæring.
(4) EFT C 13 av 18.1.2003, s. 2.
(5) EUT C 104 av 30.4.2004, s. 1.
(6) EUT C 86 av 5.4.2008, s. 1.
Nr. 25/444
7) ECVET bør være basert på de prinsipper og tekniske
spesifikasjoner som er fastsatt i vedlegg II. Videre bør
ECVET bygge på de felles prinsippene for kvalitetssikring
som er fastsatt i Rådets konklusjoner av 28. mai 2004 om
kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring og
i europaparlamentsog rådsrekommandasjon av 18. juni
2009 om opprettelse av en europeisk referanseramme for
kvalitetssikring av yrkesrettet utdanning og opplæring(1).
8) ECVET får anvendelse på alt læringsutbytte som i
prinsippet kan oppnås gjennom ulike utdanningsog
læringsløp på alle plan innen den europeiske rammen
for kvalifikasjoner for livslang lærling («EQF»),
og som deretter overføres og godkjennes. Denne
rekommandasjon bidrar derfor til de videre målsettingene
om å fremme livslang lærling og å øke arbeideres og
elevers sysselsettingsevne, åpenhet med hensyn til
mobilitet og sosiale integrasjon. Den legger særlig til rette
for utvikling av fleksible og individualiserte løp og også
for godkjenning av læringsutbyttet som oppnås gjennom
ikke-formell og uformell læring.
9) Klare prinsipper for kvalitetssikring, utveksling av
informasjon samt utvikling av partnerskap mellom
institusjoner som utsteder kvalifikasjoner, tilbydere av
yrkesrettet utdanning og opplæring og andre relevante
berørte parter bør hjelpe til å bygge gjensidig tillit og
legge forholdene til rette for gjennomføringen av denne
rekommandasjon.
10) Denne rekommandasjon bør fremme kompatibilitet,
sammenlignbarhet og komplementaritet for systemer
for studiekvalifikasjoner som benyttes innen yrkesrettet
utdanning og opplæring og for Det europeiske system
for overføring av studiekvalifikasjoner («ECTS»), som
benyttes innen høyere utdanning, for dermed å bidra til
større utveksling mellom ulike nivåer av utdanning og
opplæring, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis.
11)Valideringen av vurdert ikke-formelt og uformelt
læringsutbytte bør fremmes i samsvar med Rådets
konklusjoner av 28. mai 2004 om felles europeiske
prinsipper for identifisering og validering av ikke-formell
og uformell læring.
12) Denne rekommandasjon utfyller europaparlamentsog
rådsrekommandasjon av 23. april 2008 om fastsetjing
av den europeiske ramma for kvalifikasjonar for livslang
læring(2), som anbefaler at medlemsstatene fremmer tette
forbindelser mellom EQF og eksisterende eller framtidige
europeiske systemer for overføring av studiekvalifikasjoner
innen høyere utdanning og yrkesrettet utdanning og
opplæring. Mens hovedmålsettingen for EQF er å øke
klarheten, sammenlignbarheten og overførbarheten
(1) Se side 1 i denne utgaven av Den europeiske unions tidende.
(2) EUT C 111 av 6.5.2008, s. 1.
30.4.2015
for oppnådde kvalifikasjoner, er ECVET rettet mot å
tilrettelegge for overføring, godkjenning og samling av
den enkeltes læringsutbytte på deres vei mot å oppnå en
kvalifikasjon.
13) Denne rekommandasjon tar hensyn til europaparlamentsog rådsvedtak 2241/2004/EF av 15. desember 2004
om en enhetlig fellesskapsramme for å skape klarhet
i kvalifikasjoner og kompetanser (Europass)(3) og
europaparlamentsog
rådsrekommandasjon
av
18. desember 2006 om tverrnasjonal mobilitet innen
Fellesskapet for utdanningsog opplæringsformål: Den
europeiske kvalitetserklæring for mobilitet(4).
14) Denne rekommandasjon bør legge forholdene til rette for
at vedkommende lokale og regionale myndigheter blir
involvert i arbeidet med å knytte nasjonale eller andre
rammer og systemer for kvalifikasjoner til ECVET, når
det er hensiktsmessig.
15)Denne rekommandasjon bør ikke berøre europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september
2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner(5), hvor
både relevante nasjonale myndigheter og vandrearbeidere
gis rettigheter og plikter. Bruk av ECVET bør ikke
påvirke tilgangen til arbeidsmarkedet i de tilfeller der
yrkeskvalifikasjoner er blitt godkjent i samsvar med
direktiv 2005/36/EF. Videre innebærer ECVET ikke noen
ny rett for borgerne til automatisk å få godkjenning av
enten læringsutbytte eller poeng.
16) Innføringen og gjennomføringen av ECVET er frivillig, i
henhold til traktatens artikkel 149 og 150, og kan derfor
bare skje i samsvar med eksisterende nasjonal lover og
forskrifter.
17) Ettersom målene for denne rekommandasjon, som er
å støtte og utfylle medlemsstatenes virksomhet, legge
forholdene til rette for samarbeid mellom medlemsstatene,
øke klarhet samt fremme mobilitet og livslang lærling,
ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og
derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre
kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak
i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens
artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet
fastsatt i nevnte artikkel går denne rekommandasjon ikke
lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene,
ettersom den ikke erstatter eller definerer nasjonale
kvalifikasjonssystemer, kvalifikasjoner eller nasjonale
studiekvalifikasjoner, ikke fastsetter særlig læringsutbytte
eller en enkeltpersons kompetanser, og ikke har som mål
eller krever enten fragmentering eller harmonisering av
kvalifikasjonssystemer —
(3) EUT L 390 av 31.12.2004, s. 6.
(4) EUT L 394 av 30.12.2006, s. 5.
(5) EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22.
30.4.2015
Nr.25/445
ANBEFALER AT MEDLEMSSTATENE
OG BIFALLER KOMMISJONENS HENSIKT Å
1. fremmer det europeiske systemet for studiekvalifikasjoner
innen yrkesrettet utdanning og opplæring («ECVET»),
som fastsatt i vedlegg I og II, på alle plan innen den
europeiske rammen for kvalifikasjoner for livslang lærling
(«EQF») med hensyn til kvalifikasjoner innen yrkesrettet
utdanning og opplæring, for å legge forholdene til rette for
tverrnasjonal mobilitet og godkjenning av læringsutbytte
innen yrkesrettet utdanning og opplæring samt for grenseløs
livslang lærling,
1. støtte medlemsstatene i utføringen av oppgavene nevnt
i nr. 1‑6 og i anvendelsen av prinsippene og de tekniske
spesifikasjonene i ECVET som fastsatt i vedlegg II, særlig
ved å tilrettelegge for prøving, samarbeid, gjensidig læring,
fremming og igangsetting av informasjonsog samrådstiltak
og samtidig sikre tilgang til veiledningsmateriell for alle
interesserte borgere,
2. skaper de nødvendige betingelser og eventuelt treffer tiltak
slik at det fra 2012 – i samsvar med nasjonal lovgivning
og praksis og på grunnlag av forsøk og prøving – er mulig
for ECVET å bli gradvis anvendt på kvalifikasjoner innen
yrkesrettet utdanning og opplæring på alle plan innen EQF
og benyttet med det formål å overføre, godkjenne og samle
enkeltpersoners læringsutbytte oppnådd i formelle og
eventuelt ikke-formelle og uformelle sammenhenger,
3. støtter utviklingen av nasjonale og europeiske partnerskap
og nett som omfatter institusjoner og myndigheter med
ansvar for kvalifikasjoner og diplomer, tilbydere av
yrkesrettet utdanning og opplæring, partene i arbeidslivet
og andre relevante berørte parter som beskjeftiger seg med
å utprøve, gjennomføre og fremme ECVET,
4. sikrer at berørte parter og enkeltpersoner innen yrkesrettet
utdanning og opplæring har tilgang til informasjon
om og veiledning for bruken av ECVET, og samtidig
tilrettelegger for utveksling av informasjon mellom
medlemsstatene. Dessuten sikrer at anvendelsen av
ECVET på kvalifikasjoner blir offentliggjort på en
tilfredsstillende måte av vedkommende myndigheter, og at
tilknyttede Europass-dokumenter utstedt av vedkommende
myndigheter inneholder eksplisitt, relevant informasjon,
5. anvender, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis,
de felles prinsippene for kvalitetssikring innen yrkesrettet
utdanning og opplæring fastsatt i Rådets konklusjoner av
28. mai 2004 om kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og
opplæring ved bruk av ECVET, særlig i forbindelse med
vurdering, validering og godkjenning av læringsutbytte,
6.sikrer at det foreligger fungerende ordninger for
samordning og overvåking på relevante plan, i samsvar
med lovgivningen, strukturene og kravene i hver enkelt
medlemsstat, for å garantere kvalitet, klarhet og konsekvens
i de initiativer som treffes for å gjennomføre ECVET,
2.utvikle brukerveiledninger og verktøy samt tilpasse
relevante Europass-dokumenter i samarbeid med
medlemsstatene, nasjonale og europeiske sakkyndige og
brukere, utvikle sakkunnskap for å forbedre kompatibilitet
og komplementaritet for ECVET og ECTS, som benyttes
innen høyere utdanning, i samarbeid med sakkyndige og
brukere innen yrkesrettet utdanning og opplæring og høyere
utdanning på europeisk og nasjonalt plan, og jevnlig legge
fram informasjon om utviklingen av ECVET,
3. fremme og sammen med medlemsstatene delta i et
europeisk ECVET-nett som omfatter relevante berørte
parter innen yrkesrettet utdanning og opplæring og
nasjonale vedkommende institusjoner, for å spre og støtte
ECVET innen medlemsstatene og etablere en bærekraftig
plattform for utveksling av informasjon og erfaringer
mellom medlemsstatene, og innenfra dette nettet etablere
en ECVET-brukergruppe for å bidra til ajourføring av
brukerhåndboken og til kvaliteten på og den generelle
sammenhengen i samarbeidsprosessen for gjennomføringen
av ECVET,
4. overvåke og følge opp de tiltak som treffes, herunder
resultatene av forsøk og prøving, og, etter en vurdering
og evaluering av tiltakene utført i samarbeid med
medlemsstatene, framlegge for Europaparlamentet og
Rådet en rapport innen 18. juni 2014 om erfaringene
gjort og følger for framtiden, herunder, om nødvendig, en
gjennomgang og tilpasning av denne rekommandasjon, som
omfatter ajourføring av vedleggene og veiledningsmateriell,
i samarbeid med medlemsstatene.
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
ŠTEFAN FÜLE
President
Formann
Nr. 25/446
VEDLEGG I
DEFINISJONER
I denne rekommandasjon menes med
a) «kvalifikasjon» et formelt resultat av en vurderings- og valideringsprosess, som oppnås når en vedkommende
institusjon fastslår at en enkeltperson har oppnådd et læringsutbytte i henhold til en viss standard,
b) «læringsutbytte» en oversikt over hva en elev kan, forstår og er i stand til å gjøre etter en avsluttet læringsprosess,
og som defineres som kunnskaper, ferdigheter og kompetanser,
c) «enhet for læringsutbytte» (enhet) en bestanddel av en kvalifikasjon, som består av et sammenhengende sett
kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kan vurderes og valideres,
d) «poeng for læringsutbytte» (poeng) et sett med læringsutbytter for en enkeltperson som er vurdert, og som kan
samles mot en kvalifikasjon eller overføres til andre læringsprogrammer eller kvalifikasjoner,
e) «vedkommende institusjon» en institusjon som har ansvar for å utforme og tildele kvalifikasjoner eller godkjenne
enheter eller andre funksjoner knyttet til ECVET, for eksempel fordeling av ECVET-poeng for kvalifikasjoner og
enheter, vurdering, validering og godkjenning av læringsutbytte, i henhold til reglene og praksisene i deltakende
stater,
f) «vurdering av læringsutbytte» metoder og prosesser som benyttes til å slå fast i hvilken grad en elev faktisk har
oppnådd bestemte kunnskaper, ferdigheter og kompetanser,
g) «validering av læringsutbytte» prosessen med å bekrefte at et vurdert læringsutbytte som en elev har oppnådd,
svarer til særlige utbytter som kan kreves for en enhet eller en kvalifikasjon,
h) «godkjenning av læringsutbytte» prosessen med å attestere offisielt oppnådd læringsutbytte ved tildeling av enheter
eller kvalifikasjoner,
i) «ECVET-poeng» en numerisk framstilling av læringsutbyttets samlede vekt i en kvalifikasjon og den relative
vekten av enheter i forhold til kvalifikasjonen.
_____________
30.4.2015
30.4.2015
VEDLEGG II
ECVET – PRINSIPPER OG TEKNISKE SPESIFIKASJONER
ECVET er en teknisk ramme for overføring, godkjenning og eventuelt samling av enkeltpersoners læringsutbytte med
sikte på å oppnå en kvalifikasjon. ECVET-verktøy og ‑metoder omfatter beskrivelsen av kvalifikasjoner i form av
enheter for læringsutbytte med tilhørende poeng, en overførings- og samlingsprosess samt utfyllende dokumenter som
læringsavtaler, resultatoversikter og ECVET-brukerhåndbøker.
ECVET er ment å tilrettelegge for godkjenning av læringsutbytte i samsvar med nasjonal lovgivning og i forbindelse
med mobilitet, med det formål å oppnå en kvalifikasjon. Det bør bemerkes at ECVET ikke innebærer noen ny rett for
borgerne til automatisk å få godkjenning av verken læringsutbytte eller poeng. Anvendelsen av ECVET for en gitt
kvalifikasjon er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter i medlemsstatene og er basert på følgende prinsipper og
tekniske spesifikasjoner:
1. Enheter for læringsutbytte
En enhet er en bestanddel av en kvalifikasjon og består av et sammenhengende sett kunnskaper, ferdigheter og
kompetanser som kan vurderes og valideres med en rekke tilhørende ECVET-poeng. En kvalifikasjon omfatter i
prinsippet flere enheter og består av hele settet av enheter. En elev kan på denne måten oppnå en kvalifikasjon ved å
samle de nødvendige enhetene, oppnådd i ulike stater og i ulike sammenhenger (formelle og eventuelt ikke-formelle
og uformelle), og samtidig overholde nasjonal lovgivning om samling av enheter og godkjenning av læringsutbyttet.
Enhetene som utgjør en kvalifikasjon, bør være
–
tydelig og forståelig beskrevet med henvisning til de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser de inneholder,
–
bygget opp og organisert på en sammenhengende måte med hensyn til den overordnede kvalifikasjonen,
–
bygget opp på en måte som tillater forsvarlig vurdering og validering av det læringsutbyttet som enheten omfatter.
En enhet kan være spesifikk for en enkelt kvalifikasjon eller felles for flere kvalifikasjoner. Det spiller ingen rolle hvor
eller hvordan det forventede læringsutbyttet som definerer en enhet, er oppnådd. En enhet må derfor ikke forveksles med
en bestanddel av et formelt utdannings- eller opplæringsprogram.
Reglene og framgangsmåtene for å definere kjennetegn for enheter for læringsutbytte og for å kombinere og samle enheter
for en gitt kvalifikasjon er fastsatt av vedkommende institusjoner og partnere som er involvert i opplæringsprosessen, i
samsvar med nasjonale eller regionale regler.
Spesifikasjonene for en enhet bør inneholde
–
den allmenne betegnelsen på enheten,
–
den allmenne betegnelsen på kvalifikasjonen (eller kvalifikasjonene) som enheten er knyttet til, der dette er relevant,
–
en henvisning til kvalifikasjonen i henhold til EQF-nivå og, der det er hensiktsmessig, NQF-nivå (den nasjonale
rammen for kvalifikasjoner), sammen med de ECVET-studiekvalifikasjonspoeng som er tilknyttet kvalifikasjonen,
–
læringsutbyttet som inngår i enheten,
–
framgangsmåtene og kriteriene for vurdering av dette læringsutbyttet,
Nr. 25/447
Nr. 25/448
–
de ECVET-poengene som er tilknyttet enheten,
–
enhetens gyldighetsperiode, der dette er relevant.
2. Overføring og samling av læringsutbytte, ECVET-partnerskap
Innen ECVET blir enheter for læringsutbytte som er oppnådd i én sammenheng, etter en positiv vurdering overført til
en annen sammenheng. I denne andre sammenhengen blir de validert og godkjent av vedkommende institusjon som del
av kravene til kvalifikasjonen som denne personen ønsker å oppnå. Enheter for læringsutbytte kan deretter samles med
henblikk på denne kvalifikasjonen, i samsvar med nasjonale eller regionale regler. Framgangsmåter og retningslinjer
for vurdering, validering, samling og godkjenning av enheter for læringsutbytte er utformet av relevante vedkommende
institusjoner og partnere som er involvert i opplæringsprosessen.
Overføring av studiekvalifikasjoner basert på ECVET og anvendt på læringsutbytte oppnådd i en formell
læringssammenheng bør fremmes gjennom å opprette partnerskap og nett som omfatter vedkommende institusjoner, der
hver av disse på sitt eget område har myndighet til å tildele kvalifikasjoner eller enheter eller til å gi studiekvalifikasjoner
for oppnådd læringsutbytte for videre overføring og validering.
Opprettelsen av partnerskap har som mål å
–
skape en generell ramme for samarbeid og nettverksbygging mellom partnerne, fastsatt i programerklæringer som
har som mål å opprette gjensidig tillit,
–
bistå partnerne i utformingen av særlige ordninger for overføring av studiekvalifikasjon for elever.
Programerklæringen bør bekrefte at partnerne
–
aksepterer hverandres status som vedkommende institusjoner,
– aksepterer hverandres kriterier og framgangsmåter for kvalitetssikring, vurdering, validering og godkjenning som
tilfredsstillende med hensyn til overføring av studiekvalifikasjoner,
–
kommer til enighet om vilkårene for driften av partnerskapet, for eksempel målsettinger, varighet og ordninger for
revisjon av programerklæringen,
–
kommer til enighet om sammenlignbarheten for de aktuelle kvalifikasjonene når det gjelder overføring av
studiekvalifikasjoner, ved hjelp av de referansenivåene som er fastsatt av EQF,
–
identifiserer andre aktører og vedkommende institusjoner som kan bli involvert i denne prosessen, samt deres
funksjoner.
For å anvende ECVET på læringsutbytte oppnådd i en ikke-formell og uformell læringssammenheng eller utenom
rammen av en programerklæring, bør vedkommende institusjon som har myndighet til å tildele kvalifikasjoner eller
enheter eller til å gi studiekvalifikasjoner, etablere framgangsmåter og ordninger for identifisering, validering og
godkjenning av dette læringsutbyttet gjennom tildeling av tilknyttede enheter og tilhørende ECVET-poeng.
3. Læringsavtaler og personlige resultatoversikter
For å overføre studiekvalifikasjoner som omfatter to partnere og en bestemt mobil elev, blir det inngått en læringsavtale
mellom de to vedkommende institusjonene involvert i opplærings- og valideringsprosessen og eleven, innen rammen
av en programerklæring. Avtalen bør
–
skille mellom vedkommende «opprinnelsesinstitusjon» og «mottakende institusjon»(1),
–
spesifisere de særlige vilkårene for en mobilitetsperiode, for eksempel elevens identitet, mobilitetsperiodens
varighet, forventet læringsutbytte og tilhørende ECVET‑poeng.
(1) «Opprinnelsesinstitusjon» er den institusjonen som skal validere og godkjenne læringsutbyttet som eleven har oppnådd. «Mottakende
institusjon» er en institusjon som gir opplæring for det aktuelle læringsutbyttet og vurderer det oppnådde læringsutbyttet.
30.4.2015
30.4.2015
Læringsavtalen bør fastsette at dersom eleven har oppnådd forventet læringsutbytte og dette er blitt vurdert positivt av
«mottakende institusjon», bør «opprinnelsesinstitusjonen» validere og godkjenne læringsutbyttet som del av kravene til
en kvalifikasjon, i samsvar med de regler og framgangsmåter som er fastsatt av vedkommende institusjon.
Overføring mellom partnere kan få anvendelse på læringsutbytte oppnådd i formelle og eventuelt i ikke-formelle og
uformelle sammenhenger. Overføringen av studiekvalifikasjoner for oppnådd læringsutbytte skjer derfor i tre trinn:
–
«Mottakende institusjon» vurderer det oppnådde læringsutbyttet og tildeler eleven studiekvalifikasjoner. Det
oppnådde læringsutbyttet og de tilknyttede ECVET-poengene registreres i en elevs «personlige resultatoversikt»(1).
–
«Opprinnelsesinstitusjonen» validerer studiekvalifikasjonene som en egnet oversikt over elevens resultater.
–
«Opprinnelsesinstitusjonen» godkjenner deretter læringsutbyttet som eleven har tilegnet seg. Denne godkjenningen
resulterer i tildelingen av enheter og tilknyttede ECVET-poeng i samsvar med «opprinnelsessystemets» regler.
Validering og godkjenning av vedkommende «opprinnelsesinstitusjon» er avhengig av en positiv vurdering
av læringsutbyttet fra vedkommende «mottakende institusjon», i samsvar med de avtalte framgangsmåtene og
kvalitetssikringskriteriene.
4. ECVET-poeng
ECVET-poeng gir utfyllende informasjon om kvalifikasjoner og enheter i numerisk format. De har ingen verdi uavhengig
av det oppnådde læringsutbyttet for den bestemte kvalifikasjonen de viser til, og de gjenspeiler de enheter som er
oppnådd og samlet. For å muliggjøre en felles tilnærmingsmåte for bruken av ECVET-poeng, benyttes en konvensjon
der 60 poeng blir tildelt for forventet læringsutbytte i løpet av ett år med formell, fulltids yrkesrettet utdanning og
opplæring.
I ECVET består tildelingen av poeng vanligvis av to faser: ECVET-poeng blir først tildelt en kvalifikasjon under ett
og deretter til enhetene den består av. For en gitt kvalifikasjon benyttes en formell læringssammenheng som referanse,
og på grunnlag av denne konvensjonen blir det samlede antallet poeng tildelt vedkommende kvalifikasjon. Fra denne
summen blir ECVET-poeng fordelt på hver enkelt enhet i samsvar med deres relative vekt innen kvalifikasjonen.
For kvalifikasjoner som ikke har noe formelt utdanningsløp som referanse, kan ECVET-studiekvalifikasjonspoeng
tildeles gjennom en estimering som sammenligner med en annen kvalifikasjon som har en formell referansesammenheng.
For å fastslå kvalifikasjonenes sammenlignbarhet bør vedkommende institusjon vise til tilsvarende EQF-nivå eller, om
mulig, NQF‑nivå, eller til likheten i læringsutbyttet på et nært tilknyttet yrkesområde.
Den relative vekten av en enhet for læringsutbytte i forhold til kvalifikasjonen bør fastsettes i samsvar med følgende
kriterier eller en kombinasjon av disse:
– den relative betydningen av læringsutbyttet som utgjør enheten for deltakelse på arbeidsmarkedet, enheten for
progresjon til andre kvalifikasjonsnivåer eller enheten for sosial integrering,
–
kompleksiteten til, omfanget av og mengden av læringsutbyttet i enheten,
–
de anstrengelser som er nødvendige for at en elev skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som
kreves for enheten.
Den relative vekten av en gitt enhet som er felles for flere kvalifikasjoner, uttrykt i ECVET-poeng, kan variere fra en
kvalifikasjon til en annen.
Tildeling av ECVET-poeng er normalt en del av utformingen av kvalifikasjoner og enheter. De beregnes av vedkommende
institusjon som har ansvar for utforming og vedlikehold av kvalifikasjonen eller som er særlig bemyndiget til denne
oppgaven. I stater der det allerede foreligger et nasjonalt poengsystem, oppretter relevante vedkommende institusjoner
ordninger for konvertering av nasjonale studiekvalifikasjonspoeng til ECVET-poeng.
(1) En personlig resultatoversikt er et dokument som viser nærmere opplysninger om elevens vurderte læringsutbytte, enheter og tildelte
ECVET-poeng.
Nr. 25/449
Nr. 25/450
Oppnåelsen av en kvalifikasjon eller en enhet utløser tildeling av tilhørende ECVET-poeng, uavhengig av den faktiske
tiden som er gått med for å oppnå dem.
Normalt medfører overføring av en enhet også overføring av de tilknyttede ECVET-poengene, slik at de blir
medregnet når de overførte læringsutbyttene blir godkjent i samsvar med nasjonale eller regionale regler. Det er opp til
vedkommende institusjon å eventuelt vurdere på nytt de ECVET-poengene som det skal tas hensyn til, så lenge reglene
og metodene som er fastsatt for dette formål, er klare og bygger på prinsipper for kvalitetssikring.
Enhver kvalifikasjon og tilknyttede enheter som er oppnådd gjennom ikke-formell eller uformell læring og har et formelt
utdanningsløp som referanse, har de samme ECVET-poengene som referansen, siden det samme læringsutbyttet er
oppnådd.
_____________________________
30.4.2015
30.4.2015
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 923/2009
Nr.25/451
2015/EØS/25/43
om endring av forordning (EF) nr. 1692/2006 om innføring av det andre «Marco Polo»programmet for tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg
godstransportsystem (Marco Polo II)(*)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET
EUROPEISKE UNIONEN HAR —
FOR
DEN
mogleg for transportørar på vegar med mykje opphoping
å velje andre transportmåtar. Marco Polo-programmet
er difor eit grunnleggjande element i den noverande
transportpolitikken.
fellesskapet, særleg artikkel 71 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2,
2)
med tilvising til framlegget frå Kommisjonen,
med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og
sosialutvalet(1),
Dersom det ikkje vert gjort målmedvitne tiltak, vil den
samla godstransporten på veg i Europa auke med over
60 % innan 2013. For Den europeiske unionen vil dette
svare til ein forventa vekst per år på 20,5 milliardar
tonnkilometer i internasjonal godstransport på veg fram
til 2013, noko som vil få negative følgjer i form av
tilleggsutgifter til veginfrastrukturen, ulukker, opphoping,
ureining på lokalplan og på verdsplan, miljøskadar og ei
mindre påliteleg forsynings- og logistikkjede.
etter samråd med Regionutvalet,
etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i
traktaten(2), og
1)
I den førebels vurderinga av 22. juni 2006 av kvitboka
om transport, som vart offentleggjord av Kommisjonen i
2001, «Hald Europa i rørsle — Berekraftig mobilitet for
kontinentet vårt», vert det lagt vekt på potensialet til Marco
Polo-programmet, som vart skipa ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1382/2003 av 22. juli 2003 om
tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje
eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Poloprogrammet)(3), som ei finansieringskjelde som gjer det
endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder
utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 15.7.2010, s. 36.
(1) Fråsegn gjeven 24. mars 2009 (enno ikkje offentleggjord i TEU).
(2) Europaparlamentsfråsegn av 23. april 2009 (enno ikkje offentleggjord i
TEU), og rådsavgjerd av 27. juli 2009.
(3) TEU L 196 av 2.8.2003, s. 1.
3) For å kunne handtere denne veksten, må nærskipsfart,
jarnbanar og innlandsvassvegar utnyttast betre enn i dag,
og transport- og logistikksektoren må oppmuntrast til å
kome med fleire kraftige initiativ, medrekna tørrhamner
og andre plattformer som kan gjere transport med ulike
transportsystem lettare, for å fremje nye metodar og bruk
av tekniske nyvinningar innanfor alle transportmåtar og
forvaltinga av dei.
4) Det er eit mål for Den europeiske unionen å styrkje
miljøvennlege transportmåtar, utan omsyn til om dette
målet fører til ein spesifikk overgang frå godtstransport
på veg til andre transportmåtar.
5) I samsvar med forordning (EF) nr. 1692/2006(4) skulle
Kommisjonen gjennomføre ei evaluering av Marco Polo
II-programmet (heretter kalla «programmet»), og om
naudsynt gjere framlegg om endring av programmet.
(4) TEU L 328 av 24.11.2006, s. 1.
Nr. 25/452
6) I ei ekstern evaluering av resultata av Marco Poloprogrammet vart det vurdert at programmet ikkje ville nå
måla sine med omsyn til overgang til andre transportmåtar,
og det vart gjeve nokre tilrådingar for å gjere programmet
meir effektivt.
7)
Kommisjonen har analysert verknadene av dei tiltaka som
det vart gjort framlegg om i den eksterne evalueringa,
og andre tiltak med sikte på å betre effektiviteten av
programmet. Denne analysen viste at det er naudsynt
med ei rekkje endringar av forordning (EF) nr. 1692/2006
for å lette deltakinga for små og svært små føretak,
senke grensene for kva tiltak som kan få støtte, auke
finansieringsnivået og forenkle framgangsmåtane for
gjennomføring og administrasjon av programmet.
8) Deltakinga i programmet av små og svært små føretak
bør aukast ved å tillate einskilde føretak å søkje om
finansiering og ved å senke grensene for kva framlegg frå
transportføretak på innlandsvassvegar som kan få støtte.
9)
Grensene for kva framlegg om finansiering som kan
få støtte, bør senkast og uttrykkjast som overførte
tonnkilometer per år, bortsett frå når det gjeld tiltak
for felles læring. Desse grensene bør utreknast for
heile gjennomføringsperioden til dei tiltaka som er
nemnde i vedlegget, utan at det vert fastsett nokon årleg
gjennomføringsgrad. Det bør ikkje vere noko ytterlegare
behov for ei spesifikk grense som skal gjelde for tiltak
for å unngå vegtrafikk, og det bør fastsetjast ei minste
tidsavgrensing for denne typen tiltak, for tiltak med
katalyserande verknad og for tiltak som gjeld motorvegar
til sjøs.
10)Finansieringsnivået bør aukast ved å innføre ein
definisjon av «gods», med sikte på å inkludere
transportdelen i utrekninga av overgangen til andre
transportmåtar, og ved unntaksvis å tillate lenging av den
tida som tiltak med forseinkingar i startfasen skal gjelde
for. Aukinga av finansieringsnivået frå 1 euro til 2 euro
etter dei framgangsmåtane som er fastsette i vedlegg I til
forordning (EF) nr. 1692/2006, bør speglast av i teksta i
det endra vedlegget.
11) For å gjere gjennomføringa av programmet enklare,
bør vedlegg II til forordning (EF) nr. 1692/2006 om
finansieringsvilkår for utfyllande infrastruktur opphevast.
Vidare bør utvalsframgangsmåten for den årlege
utveljinga av tiltak som skal få støtte, gå ut.
12) Det bør innførast eit meir presist samband mellom
programmet og det transeuropeiske transportnettet
(heretter kalla «TEN-T»), der ramma for motorvegar til
sjøs vert fastsett, og der miljøaspektet vert utvida til å
omfatte dei samla eksterne kostnadene til tiltaka.
30.4.2015
13) Forordning (EF) nr. 1692/2006 bør difor endrast.
14) For å sikre at tiltaka i denne forordninga skal kunne
gjennomførast på ein mest mogleg føremålstenleg og
snøgg måte, bør denne forordninga ta til å gjelde så snart
som råd etter at ho er vedteken —
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
I forordning (EF) nr. 1692/2006 vert det gjort følgjande
endringar:
1. I artikkel 2, skal ny bokstav p) lyde:
«p)
«gods», for utrekninga av «tonnkilometer» som
vert overførte frå vegtransport, det godset som
vert transportert, transporteininga innanfor ulike
transportsystem,
det
veggåande
køyretøyet,
medrekna tomme transporteiningar innanfor ulike
transportsystem, og tomme veggåande køyretøy i
tilfelle der desse vert overførte frå vegane.»
2. Artikkel 4 nr. 1 skal lyde:
«1. Tiltak skal leggjast fram av føretak eller konsortium
som er etablerte i medlemsstatar eller deltakarstatar, slik
det er fastsett i artikkel 3 nr. 3 og 4.»
3. I artikkel 5 vert det gjort følgjande endringar:
«b) tiltak for motorvegar til sjøs: innanfor Den
europeiske unionen skal slike tiltak vere i
samsvar med kjenneteikna til det prioriterte
tiltaket for motorvegar til sjøs slik det er definert
innanfor ramma av europaparlamentsog
rådsvedtak nr. 1692/96/EF av 23. juli 1996 om
fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et
transeuropeisk transportnett(*),
__________________
(*) TEF L 228 av 9.9.1996, s. 1.»
30.4.2015
b) Nr. 2 skal lyde:
d) Miljøvinstane som dei framlagde tiltaka kan ha, og
vinstane som tiltaka kan ha med omsyn til reduksjon
av eksterne kostnader, medrekna korleis dei kan
medverke til å redusere negative miljøverknader som
følgjer av nærskipsfart, jarnbanetransport og transport
på innlandsvassvegar. Det vil verte lagt særleg vekt på
prosjekt som går ut over rettsleg bindande miljøkrav.
«2. Dei særlege finansieringsvilkåra og andre krav til
dei ulike tiltaka er fastsette i vedlegget.»
4. Artikkel 7 skal lyde:
e) Den samla berekrafta til tiltaka.
«Artikkel 7
Statsstøtte
Finansiell støtte frå Fellesskapet til tiltak som er omfatta
av programmet, skal ikkje vere til hinder for at dei same
tiltaka kan få statsstøtte på nasjonalt, regionalt eller lokalt
plan, på det vilkåret at slik støtte kan samordnast med dei
ordningane for statsstøtte som er fastsette i traktaten, og
ligg innanfor dei samla grensene som er fastsette for kvar
type tiltak som er fastsett i vedlegget.»
«Artikkel 8
Framlegging av tiltak
Tiltak skal leggjast fram for Kommisjonen i samsvar
med dei nærmare reglane som er fastsette i medhald av
artikkel 6. Framlegga skal innehalde alle dei opplysningane
som er naudsynte for at Kommisjonen skal kunne velje ut
tiltak i samsvar med dei kriteria som er fastsette i artikkel 9.
Dersom det er naudsynt, skal Kommisjonen gje hjelp til
søkjarar for å lette søknadsprosessen deira, t.d. gjennom ein
direktekopla brukarstøttefunksjon.»
Avgjerda om tildeling av finansiell støtte skal takast av
Kommisjonen etter at han har meldt frå til det utvalet som
er nemnt i artikkel 10.
Kommisjonen skal melde frå til støttemottakarane om
avgjerda si.»
7. I artikkel 14 vert det gjort følgjande endringar:
a) Nr. 2 skal lyde:
«2.
Kommisjonen
skal
leggje
fram
for
Europaparlamentet, Rådet, Det europeiske økonomiog sosialutvalet og Regionutvalet ei melding om
dei resultata som er oppnådde gjennom Marco Poloprogrammet i tidsrommet 20032010. Kommisjonen
skal gjere dette før han utarbeider framlegget til eit
tredje Marco Polo-program, og skal ta omsyn til
konklusjonane i meldinga når han utarbeider dette
framlegget.»
b) Nytt nr. 2a skal lyde:
«Artikkel 9
Utveljing av tiltak som kan få finansiell støtte
Tiltaka som er lagde fram, skal evaluerast av Kommisjonen.
Ved utveljinga av tiltak som kan få finansiell støtte i
medhald av programmet, skal Kommisjonen ta omsyn til
følgjande:
a) Dei måla som er nemnde i artikkel 1.
b) Dei vilkåra som er fastsette i den aktuelle kolonnen i
vedlegget.
c) Medverknaden frå tiltak som tek sikte på å redusere
opphoping på vegane.
Nr.25/453
«2a. Den meldinga som er nemnd i nr. 2, skal særleg
dreie seg om følgjande:
– verknaden av denne forordninga slik ho er
endra ved europaparlamentsog rådsforordning
(EF) nr. 923/2009 av 16. september 2009 om
endring av forordning (EF) nr. 1692/2006
om innføring av det andre «Marco Polo»programmet for tildeling av finansiell støtte
frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Polo II)(*),
– røynslene som Det utøvande kontoret for
konkurranse og nyskaping har gjort med omsyn til
programforvalting,
– behovet for, på grunnlag av tryggleik,
miljøprestasjon
og
energieffektivitet,
å
skilje mellom transportmåtar med omsyn til
finansieringsvilkår,
Nr. 25/454
– effektiviteten til tiltak for å unngå vegtrafikk,
– behovet for å ta omsyn til særtrekka ved
innlandsvassvegane og dei små og mellomstore
føretaka i denne sektoren, t.d. ved eit særskilt
program for innlandsvassvegar,
– behovet for å innføre hjelp på grunnlag av
etterspurnad i gjennomføringsfasen, samstundes
som det vert teke omsyn til behova til små og svært
små transportføretak,
– høvet til å utvide programmet til nabostatar, og
– høvet til å tilpasse programmet vidare til
medlemsstatar som er øyar og øygrupper.
– sannkjenning av økonomisk nedgang som ein
særskild grunn til å lengje dei tidsromma som
tiltaka varer,
– senking av grensene for kva produktspesifikke
tiltak som kan få støtte,
_____________
(*) TEU L 266 av 9.10.2009, s. 1.»
– høve til å opplyse om måla for minstegrenser for
finansiering av framlagde tiltak med omsyn til
energieffektivitet og miljøføremoner i tillegg til
overførte tonnkilometer,
– det føremålstenlege ved å ta med transporteininga i
definisjonen av termen «gods»,
«Artikkel 15
Oppheving
Forordning (EF) nr. 1382/2003 vert oppheva med verknad
frå 14. desember 2006.
– tilgangen på fullstendige årlege oversikter over
samfinansierte tiltak,
– høve til å sikre samsvar mellom programmet,
handlingsplanen for logistikk og TEN-T ved å
gjere eigna tiltak for å samordne tildelinga av
fellesskapsmidlar, særleg til motorvegar til sjøs,
– høvet til å kunne gje støtte til kostnader som har
kome på i ein tredjestat, dersom tiltaket vert gjort
av føretak frå ein medlemsstat,
30.4.2015
Kontraktar som gjeld tiltak innanfor ramma av forordning
(EF) nr. 1382/2003, skal framleis vere underlagde
føresegnene i den nemnde forordninga inntil dei vert
driftsmessig og finansielt avslutta.»
9. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 1692/2006 vert bytt ut med
teksta i vedlegget til denne forordninga.
10.Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1692/2006 vert oppheva.
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde dagen etter at ho er kunngjord
i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Strasbourg, 16. september 2009.
For Rådet
J. BUZEK
C. MALMSTRÖM
President
Formann
___________
1. Finansieringsvilkår
Type tiltak
B. Motorvegar til sjøs
C. Overgang til andre transportmåtar
D. Unngå vegtrafikk
E. Felles læring
b)
Tiltaket med katalyserande b)Tiltaket for motorvegar til b) Tiltaket for overgang til andre b) Tiltaket for å unngå vegtrafikk b) Tiltaket for felles læring skal vere
verknad skal vere nyskapande
sjøs skal vere nyskapande på
transportmåtar skal ikkje føre
skal vere nyskapande på
nyskapande på europeisk plan.
på europeisk plan med omsyn
europeisk plan med omsyn til
til konkurransevriding på dei
europeisk plan med omsyn til å
til logistikk, teknologi, metodar,
logistikk, teknologi, metodar,
relevante marknadene, særleg
integrere produksjonslogistikk i
utstyr, produkt, infrastruktur
utstyr, produkt, infrastruktur eller
mellom andre transportmåtar enn
transportlogistikken.
eller tenesteyting.
tenesteyting. Det vil òg verte teke
rein vegtransport eller innanfor
omsyn til høg kvalitet på tenester,
kvar einskild transportmåte, på
forenkla framgangsmåtar og
ein slik måte at det er i strid med
inspeksjonar, oppfylling av
dei felles interessene.
tryggleiksstandardar, god tilgang
til hamner, effektivt samband
med innlandet og fleksible og
effektive hamnetenester.
a)Ein realistisk forretningsplan a) Ein realistisk forretningsplan skal a)Ein realistisk forretningsplan a)Ein realistisk forretningsplan a) Tiltaket for felles læring skal føre
skal vise at tiltaket med
vise at tiltaket for motorvegar
skal vise at tiltaket for overgang
skal vise at tiltaket for å
til ei betring i dei kommersielle
katalyserande verknad vil nå dei
til sjøs vil nå dei fastsette måla
til andre transportmåtar vil nå dei
unngå vegtrafikk vil nå dei
tenestene på marknaden, og skal
fastsette måla innan ein frist på
innan ein frist på 60 månader,
særleg fremje og/eller leggje
60 månader, og vil vere lønsamt
og vil vere lønsamt etter denne
til rette for at vegtrafikk skal
etter denne fristen.
fristen.
unngåast eller for å få til ein
overgang frå vegtransport til
nærskipsfart, jarnbanetransport
og transport på innlandsvassvegar
gjennom betre samarbeid og
deling av sakkunne. Tiltaket skal
vare i høgst 24 månader.
A. Katalyserande verknad
FINANSIERINGSVILKÅR OG KRAV I SAMSVAR MED ARTIKKEL 5 NR. 2
«VEDLEGG
VEDLEGG
30.4.2015
Nr. 25/455
Type tiltak
B. Motorvegar til sjøs
C. Overgang til andre transportmåtar
D. Unngå vegtrafikk
E. Felles læring
e)Tiltaket med katalyserande e) Tiltaket for motorvegar til sjøs
verknad må ikkje føre til
skal omfatte ein realistisk plan
konkurransevriding
på
dei
der det er fastsett konkrete
relevante marknadene, særleg
etappar for korleis måla for
mellom andre transportmåtar enn
tiltaket skal nåast, og der
rein vegtransport eller innanfor
behovet for styringsstøtte frå
kvar einskild transportmåte, på
Kommisjonen er identifisert.
ein slik måte at det er i strid med
dei felles interessene.
d)
Tiltaket med katalyserande d) Det er venta at tiltaket for d) Når tiltaket for overgang til
andre transportmåtar krev at det
verknad skal omfatte ein
motorvegar til sjøs skal føre til
realistisk plan der det er fastsett
ein reell, målbar og berekraftig
vert nytta tenester frå tredjemann
som ikkje er part i tilskotsavtala,
konkrete etappar for korleis
overgang frå godstransport på
skal søkjaren leggje fram prov på
måla for tiltaket skal nåast, og
veg til nærskipsfart, transport
at dei aktuelle tenestene er valde
der behovet for styringsstøtte frå
på
innlandsvassvegar
eller
ut etter ein framgangsmåte som
jarnbanetransport som er høgare
enn den veksten som er venta
er oversiktleg, objektiv og sikrar
innanfor godstransport på veg.
lik handsaming.
d) Tiltaket for å unngå vegtrafikk
skal omfatte ein realistisk plan
der det er fastsett konkrete
etappar for korleis måla for
tiltaket skal nåast, og der
behovet for styringsstøtte frå
d) Tiltaket for felles læring skal
omfatte ein realistisk plan der det
er fastsett konkrete etappar for
korleis måla for tiltaket skal nåast,
og der behove

EØS-tillegget

Transcription

Similar documents

Last ned pdf - Den norske tannlegeforenings Tidende

Til behandling på SKUPs årsmøte 2015 Tønsberg 20. mars 2015 Sak

EØS-tillegget

horisontale avtaler

EØS-tillegget

vertikale begrensninger

TYPO3 præsenterer det nye CMS

EØS-tillegget

Hva innebærer EUs nye direktiv for samfunnsansvar for den ikke

EØS-tillegget