Innkomne forslag politiske saker

Transcription

Innkomne forslag
Innstilling til landsmøtet
Innhold
Innhold .................................................................................................................................................... 1
Utdanning ................................................................................................................................................ 2
Barn og familie ...................................................................................................................................... 52
Kultur ..................................................................................................................................................... 69
Utenriks og forsvar ................................................................................................................................ 80
Sosiale saker ........................................................................................................................................ 132
Arbeid .................................................................................................................................................. 144
Helse .................................................................................................................................................... 162
Inkludering........................................................................................................................................... 237
Kriminalitet/ justis ............................................................................................................................... 248
By og land (Kommunal) ....................................................................................................................... 265
Økonomi/ skatt og avgift ..................................................................................................................... 299
Næring ................................................................................................................................................. 316
Samferdsel ........................................................................................................................................... 356
Energi og miljø ..................................................................................................................................... 392
Organisasjon ........................................................................................................................................ 425
1
Utdanning
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Yrkesutdanning
3
Aurskog-Høland Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil jobbe for at også unge som har behov for yrkesutdanning på ulike nivåer skal
komme seg ut i arbeid ved at arbeidsgiverne må bli flinkere til å ta inn lærlinger og/eller gi unge
opplæring i bedrift i form av opplæringskontrakter.
Begrunnelse:
Det er i dag stort fokus på høyere utdanning og "drop out" i den videregående skolen. Det er bra. Vi
må ikke i det sterke fokuset på høyere utdanning glemme de unge menneskene som, uansett hva vi
gjør, ikke kommer til å ta en høyere utdanning. De unge blir nå omtalt som om de er mislykkede og
ikke kan få seg jobb og greie seg selv uten høyere utdanning, jfr. også Erna Solberg. Norge trenger all
arbeidskraft og det er viktig å få skoletrøtt ungdom , eller som av andre grunner ikke kan eller vil
satse på høyere utdanning, ut i arbeid i kombinasjon med opplæring. Dette kan gjennomføres på
ulike nivåer i yrkesutdanningen, alt etter ungdommenes forutsetninger. Arbeidsgiverne, private som
offentlige, må bli flinkere til å verdsette alle mennesker og politikerne må snakke disse opp!
Kommentar fra Fylkespartiet:
Innstilling fra Fylkespartiet:
Støttes
Sentralstyrets merknad:
Kan anses innarbeidet i representantforslaget om å løfte yrkesfagene som Arbeiderpartiet la frem for
Stortinget 7.01.2015
Innstilling fra landsstyret:
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Yrkesfag
21
Akershus Arbeiderparti
Forslag:
Organisering av yrkesfag
-Arbeidslivets parter bør få mer innflytelse over innholdet i utdanningene. De faglige rådene må
sterkere inn i arbeidet med utforming av læreplaner.
2
-Yrkesopplæringsnemnda bør sammen med fylkeskommunen styre dimensjoneringen av linjetilbud
og læreplasser. Antall plasser skal ikke kun være elevstyrt, men i større grad styrt av arbeidslivets
behov.
-Yrkesopplæringsnemnda og fagopplæringen bør organiseres som egen enhet på samme nivå som
videregående opplæring i folkekommunen. Koble praksis og teori sammen fra første skoledag. Hver
skoleuke bør ha 2-3 dager i skole kombinert med 2-3 dager i praksis (bedrift).
-Fag med kort lærlingetradisjon bør utvikle andre typer konsepter for praksis nær opplæring (eks
helse og sosialfag, barneog ungdomsarbeider), dvs gå vekk fra den tradisjonelle læringsmodellen. Kjedeskoler og andre interne opplæringstilbud i næringslivet vurderes både som en del av
fagopplæringen og som et tillegg til læretid og fagprøve.
-Lage mulighet for komprimert påbygg til yrkesfag for dem som har valgt studiespesialisering og som
angrer
-Fagbrev gir studiekompetanse innen samme fagkrets. Bygge ut skreddersydde forkurs der
nødvendig slik at elevene er godt faglig forberedt til studier, noe som skal gi studiekompetanse innen
andre fagområder.
-Det opprettes "Yrkesbachelor" tilbud etter modell fra Sveits. Fagskoler og høyskoler er aktuelle
arenaer som bør utfordres til et utviklingsarbeid med dette som mål.
-Mer praksis nær fagopplæring, mer yrkesretta teori på fellesfagene
-Gjennomgå inndelingen av programfag og fellesfag
-Systematisk kompetanseløft for yrkesfaglærere:
-Økt og systematisk bruk av hospitering mellom skole og arbeidsliv.
-Oppdatering av utstyr på skolene ved en egen tilskuddsordning som belønner investeringer i mer
praksis nær opplæring
-Verneverdige fag legges under Riksantikvaren.
-Fagstrukturen gjennomgås med sikte på å legge særlig smale fag inn under bredere utdanninger.
-Det må åpnes for flere alternative løp basert på den enkeltes behov.
Rådgivningstiltak/psykososiale tiltak
-Ny organisering av rådgivningstjenesten; spesialisert i sosial del og karrieredel. Karrieredelen bør
bemannes av coacher som sammen med eleven og familien bistår med å gjøre riktige valg for den
enkelte
-Rådgivingstjenesten bemannes i tillegg med fagarbeidere og representanter fra bedrifter og
fagforeninger
-Aldersbestemmelsene innen vgs fjernes
-Lovpålagt norm for tilgang på skolehelsetjeneste
Økonomiske virkemidler:
-Utrede andre former for finansiering. Blant annet opprettelsen av et nytt fond for lærebedrifter som
alle bedrifter i bransjer med yrkesfagopplæring skal bidra til, sammen med staten.
-Spleiselag mellom små bedrifter om læreplasser
-Gjøre opplæringskontormedlemskap obligatorisk som krav til lærebedrifter med mindre enn ti
ansatte
-Differensierte læring-satser etter kostander i ulike bransjer
-Knytte gjennomføring og bekjempelse av frafall sammen med finansieringen av skolene.
Begrunnelse:
Norge vil mangle mer enn 100.000 fagarbeidere i 2025 både i privat og offentlig sektor. For få tar en
fullverdig yrkesfaglig utdanning. Årsakene er sammensatte, men frafallet er for stort og det er for få
med gode skoleresultater som søker yrkesfag. Innholdet i flere av utdanningene oppfattes som lite
relevante for arbeidslivet og for lite praksis nære. Yrkesfagene sliter med manglende status og
mangel på læreplasser i flere fag. Alt dette gjør det nødvendig med et kraftig løft. Dessuten er det
mange feilvalg i videregående skole som trolig er en medvirkende årsak til at mange faller fra, både
3
på videregående skole og fra høyere utdanning. Det må være et mål at langt flere fullfører og
avslutter en utdanning, enten med fagbrev eller en grad fra universitet/høyskole.
Støttes
En rekke av forslagene kan anses innarbeidet i representantforslaget om å løfte yrkesfagene som
Arbeiderpartiet la frem for Stortinget 7.01.2015. Resterende forslag bør sees på i sammenheng med
kunnskapsutvalgets innstilling.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Høyere utdanning en motor for samfunnsutvikling
36
Lillehammer Arbeiderparti
Forslag:
Reform arbeidet innenfor høyere utdanning må ha som mål og beholde et lokalt selvstyre ute i de
ulike regionene, utviklingen av denne sektoren har avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i
mange fylker og regioner. Denne utviklingen bør ikke styres av de store byene i Norge, flere regioner
bør ha ambisjoner om å både få universiteter og større høgskoler som kan ta et slikt samfunnsansvar
i samarbeid med lokale og regionale forvaltningsnivåer
Begrunnelse:
Høgskoler og universitet i de ulike byer, fylker og regioner i Norge utvikler seg i pakt med det
samfunnet disse institusjonene er en del av, ikke på bakgrunn av de inntressene som større
institusjoner har. En utvikling hvor mindre høgskoler blir underlagt de store universitetene, fratar
mange regioner mulighetene for å kunne drive et godt og langsiktig utviklings arbeid både innenfor
næringsutvikling og innovasjon i offentlig sektor.
Andel av innbyggerne som tar høyere utdanning er fortsatt lav i Oppland. For Oppland Arbeiderparti
er det et viktig mål at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. I
Oppland har vi gode høgskoler med et variert studietilbud tilpasset samfunnets behov for
kompetanse. Det gir et godt utgangspunkt for at flere ungdommer og voksne kan ta høyere
utdanning og videre- og etterutdanning i årene som kommer. Oppland Arbeiderparti vil sikre
videreføring og stabile betingelser for et fylkeskommunalt kompetansefond for målrettet og offensiv
utvikling av høgskolene i Lillehammer og Gjøvik. Vi vil bidra til fylkeskommunal støtte til særlige
utdannings- og forskningsformål i samarbeid med høgskolene og forskningsmiljøene og vil være
pådriver for et utdanningstilbud som tilfredsstiller behovene i arbeids- og næringsliv i fylket og for at
de utdanningssøkende velger slike tilbud. Oppland Arbeiderparti vil være pådriver for at
utdanningstilbud som tilfredsstiller behovene i arbeids- og næringsliv i fylket og for at de
utdanningssøkende velger slike tilbud. Vi vil støtte og ta i bruk utdannings- og utviklingstiltak i fylket
4
som bidrar til innovasjon i omsorg, offentlig tjenesteyting, helse - og velferdsteknologi.
Støttes
Dekket i kunnskapsutvalgets arbeid. Regjeringen har satt i gang en strukturreform i høyere
utdanning, og har varslet at de skal legge fram en stortingsmelding rundt påske. Arbeiderpartiet har
programfestet at vi ønsker en kunnskaps- og strukturreform for bedre samarbeid- arbeidsdeling og
konsentrasjon i universitets og høgskolesektoren. I arbeidet fram mot, og med en strukturmeldingen
vil hensynet til det samarbeidet universiteter og høgskoler har og den rollen utdanning og forskning
spiller for lokalt næringsliv og samfunnsutvikling, som være et tungtveiende hensyn. Det
overordnede målet for en eventuell reform må være en sektor som er i stand til å utdanne gode
kandidater og dekker behovet for forskning over hele landet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre veiledning til en bedre fremtid
46
AUF i Vestfold
Forslag:
Skoler i Norge burde bli flinkere til å snakke om fremtiden med elevene sine. Det er mange unge som
ikke får rådgivningen de trenger hjemme. Derfor må ungdomskoler og videregående skoler gripe inn
med sine rådgivere, slik at disse elevene har en plan for studier videre i livet. Skolene må arrangere
flere messer, og ha en eller to dager med besøk til universiteter eller høgskoler. Dette bør foregå fra
de begynner på ungdomskolen til de starter tredje året på videregående skole. På denne måten vil
flere og flere unge bli sikrere på sin fremtid. Arbeiderpartiet vil: • Ansette flere og bedre rådgivere i
den norske skolen. • Ha flere studieutflukter til universiteter og høgskoler. • Arrangere flere
studiemesser for elever.
Begrunnelse:
Det siste året på videregående skole kan både være det beste, og det verste året for en elev. Som
tredjeklassing er du forberedt på å gjøre en siste innsats, før du går videre til universitetet eller
høgskolen. Vi feirer med russe-treff og russekro, og avslutter det hele med å motta et vitnemål, med
resultatet av arbeidet du gjorde i løpet av siste semester. Før denne avslutningen har du mange valg
og avgjørelser å ta. Hva du vil studere videre, hvor lenge du vil studere, kanskje du vil ta et friår fordi
du er sliten og trenger en pause, eller fordi du fremdeles ikke er sikker på hva du vil bli. Dette er et
stort problem for mange elever i dag, og det store spørsmålet om hva du vil bli når du blir stor, blir
bare vanskeligere og vanskeligere å svare på med tiden. Derfor er det viktig å fokusere på å forbedre
veiledningen og rådgiverne på skolen.
Støttes av Vestfold Arbeiderparti styre, innledningen i forslaget bør ligge under begrunnelse og
kulepunktene stå som forslag, oversendes.
5
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Forslaget foreslås innarbeidet i Kunnskapsutvalgets
forslag. Deler av forslaget kan også anses dekket av yrkesfagforslaget, men da spisset inn mot disse
utdanningsprogrammene.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Makspris i SFO
55
AUF i Vestfold
Forslag:
Skolefritidsordningen er et kommunalt tilbud som gis før og etter ordinær skoletid for barn. Det er en
ordning som praktiseres ulikt i forskjellige kommuner, men som ikke er obligatorisk for alle
skolebarn. Skolefritidsordningen er viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet og for å jevne
sosiale forskjeller i barns hverdag. Derfor mener Arbeiderpartiet at det skal være makspris i SFO, slik
det også er i barnehage. Med makspris vil ordningen inkludere de barna som av økonomiske grunner
i hjemmet holdes utenfor og samtidig vil ordningen sikre et likeverdig tilbud for skole og fritid i alle
kommuner. Arbeiderpartiet vil at: • Det innføres makspris i SFO • Det innføres søskenrabatt og
gratis kjernetid i Skolefritidsordningen.
Begrunnelse:
I dag benyttes ordningen av over 130.000 skolebarn, og enda flere barn ønsker å være en del av
ordningen. Dessverre er det slik at alt har sin sum, og det har SFO også. Mange foreldre må ta valget
for sine barn, å la dem være utenfor ordningen, fordi kostnaden er stor. Det er også slik at SFOprisene varierer fra kommune til kommune, dermed er tilbudet skjevt fordelt. Ordningen er også
positiv i integreringsprosessen for barn med annen bakgrunn enn norsk. SFO er en arena for å lære
og være for barn med ulik bakgrunn, i ulik alder og ulik kjønn, det fellesskapet som er der vil bidra til
lavere terskel for barn med annen bakgrunn å delta i skolesamfunnet og i fritidsaktiviteter.
Støttes av Vestfold Arbeiderparti og oversendes.
Støttes
Dette er vedtatt politikk i Aps lokalpolitiske plattform, vedtatt av landsstyret 24.09.14: - Ap vil på
lokalt plan: ha søskenmoderasjon i SFO og mellom barnehage og SFO - Ap vil på nasjonalt plan:
Innføre makspris for SFO-tilbudet, og gjennomføre forsøk med gratis SFO i områder som i dag har
gratis kjernetid i barnehage
6
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrke lærlingenes rett på læreplasser
57
Gjøvik Arbeiderparti
Forslag:
Retten til læreplass lovfestes
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet vil arbeide for at flere enn i dag fullfører et utdanningsløp i videregående opplæring.
Alle må sikres skoleplass. I tillegg må alle elever i et yrkesfaglig utdanningsløp være sikret en
fullverdig utdannelse gjennom en lovfestet rett til læreplass. Offentlige etater og virksomheter må
pålegges å ta ansvaret for en betydelig del av disse læreplassene. Ungdomsgarantien må styrkes slik
at ungdom ikke faller ut av skole eller arbeidsliv. Det må være en helhetlig satsing fra myndighetenes
side, blant annet ved å øke tilskuddet til lærebedrifter. Lærlinger og lærekandidater må gis
kvalitetssikret oppfølging, og lærebedriftenes instruktører må tilbys kompetanseheving.
Fagopplæringskontorene må styrkes. Det må legges til rette for mer fleksible opplæringsløp og
muligheten til å ta fagbrev som praksiskandidat videreføres. Teorifagene på yrkesfag må i større grad
yrkesrettes. Lærlinger må få de samme rettighetene som studenter til rabatter på offentlig transport
Oppland Arbeiderparti viser til landsmøtevedtak i 2009. Oppland Arbeiderparti mener det er et
overordnet mål at langt flere skal gjennomføre videregående opplæring. Tidlig innsats som tar
hensyn til den enkeltes forutsetninger, et mer yrkes- og praksisretta videregående løp kan bidra til å
sikre at alle får mulighet til å fullføre sin utdanning. Vi må sikre at alle som begynner på en yrkesfaglig
utdanning får mulighet til å avslutte den også hvis de ikke får læreplass. Flere tiltak vil være viktig for
å sikre læreplass for elever i videregående skole:
• Gjennomgang av linjetilbudet i den videregående skolen og vurdere endringer på bakgrunn av
søkertall, læreplasser og behov.
• Stimulere kreativitet og skaperkraft gjennom økt satsing på ungt entreprenørskap i hele
utdanningsløpet.
• Sette inn tiltak for å øke gjennomføringsgraden. Legge til rette for mindre grupper og høyere
lærertetthet, blant annet for å kunne satse på mer yrkesretting av fellesfag.
• Drive aktiv og målrettet lærlingesatsing for å øke antall læreplasser.
• At det for elever hvor det er urealistisk å oppnå studiekompetanse eller fagbrev, legges til rette for
å benytte lærekandidatordningen i størst mulig grad.
• At det for elever med spesialundervisning og store bistandsbehov, samordnes opplæringen med
eleven, pårørende, de kommunale tjenestene og NAV.
• Sikre at elever med behov for sammensatte og varige tjenester får utarbeidet individuell plan.
Se kommentar
Forslaget kan ansees delvis innarbeidet i representantforslaget om yrkesfag lagt frem 07.01.15.
7
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arenaer for svømmeopplæring
81
Ringsaker Arbeiderparti
Forslag:
Kommunene tildeles øremerkede midler for å sikre arenaer for svømmeopplæring for alle.
Begrunnelse:
Kommunesektoren har en presset økonomi. I kampen om ressursene og i krevende
prioriteringsrunder ser vi eksempler på svømmebasseng som blir stående tomme. Dette er til hinder
for god svømmeopplæring for våre barn og unge. Hvert år hører vi om litt for mange
drukningsulykker, det er derfor avgjørende at den oppvoksende generasjon har gode
svømmeferdigheter. I læreplanen for kroppsøving står klare læreplanmål på svømmeferdigheter og å
være trygg i vann. For å nå målene er det helt nødvendig med nok svømmeundervisning. Det må bli
en fortgang i å ha kvalitativt gode svømmeanlegg tilgjengelig for alle elevene, ja alle innbyggerne i
kommunen. Målsetningen om at alle kan svømme må stå fast. Når bassenger står tomme hindrer vi
dette. Gode svømmeanlegg er også meget viktig i et folkehelseperspektiv.
Fylkespartiet støtter ikke at det øremerkes midler til svømmeundervisning, men er svært opptatt av
at kommunene sikres tilstrekkelig med midler slik at de kan oppfylle sine forpliktelser mht
svømmeundervisning på en god måte for alle
Støttes ikke
1. Arbeiderpartiet har programfestet at alle barn skal sikres tilstrekkelig svømmeopplæring, men ikke
spesifisert at dette må avhenge av tilgang til basseng. 2. Den rødgrønne regjeringen opprettet i 2008
en rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg, under Kunnskapsdepartementet.
Lånerammen for 2015 er på 3 mrd.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
STYRK STUDIEFINANSIERINGEN. GJENREIS HELTIDSSTUDENTEN
89
Vefsn Arbeiderparti
Forslag:
Forslag: Studentene må få ta del i samme økonomiske utvikling som samfunnet for øvrig.
Studiefinansieringen må utvides til å gjelde for 11 måneder og studiestøtten må økes slik at
etterslepet som er opparbeidet fjernes.
8
Begrunnelse:
Studentenes økonomi har de siste årene sakket kraftig akterut i forhold til andre grupper i
samfunnet. Det er svært vanskelig for en student å klare seg på studielån og stipend. De fleste må ha
deltidsjobb ved siden av studiene, eller de må hjelp fra foreldre. Vanskelig økonomi har ført til at
færre gjennomfører studiene på normert tid. Vi får flere og flere deltidsstudenter. Vefsn
Arbeiderparti ønsker å gjenreise heltidsstudenten. For at dette skal bli en reell mulighet må
studiefinansieringen være på et slikt nivå at man kan ha en akseptabel levestandard uten å ha jobb
ved siden av gjennomstudieåret. Det er både samfunnsmessig- og privatøkonomisk en fordel at flest
mulig gjennomfører studiene sine på normert tid. Arbeiderpartiet skal være garantist for at alle har
like rett til utdanning. En studiefinansiering som forutsetter deltidsjobb eller hjelp fra foreldrene
underminerer denne retten.
Støttes
Forslaget er i tråd med formuleringen i partiprogrammet: - Øke utdanningsstøtten gjennom
Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fritak fra sidemål
95
Stange Arbeiderparti
Forslag:
Stange Arbeiderparti er bekymret for det store frafallet i videregående skole, men situasjonen for
innvandrerungdommen er verst. Nå vil enda færre innvandrerungdom få muligheten til fullverdig
vitnemål og høyere utdanning. Stange Arbeiderparti foreslår derfor at elever som ikke er født i
Norge bør få fritak fra sidemål i ungdom- og videregående skole.
Begrunnelse:
Antall minoritetsspråklige elever som ikke fullfører videregående skole utgjør en høyere
prosentandel enn de etniske norske elevene. Det kan være flere årsaker til dette, men en sterk
medvirkende faktor er manglende norskkunnskaper. Et stort problem er at det nå er bestemt at alle
minoritetsspråklige elever som ikke har rett til særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i
videregående skole, heller ikke lenger er fritatt for sidemål. Det betyr at de fremmedspråklige
elevene får enda et nytt fag. Det trengs mange år for å lære et nytt språk, og mange sliter veldig med
å lære norsk. Dette gjelder spesielt barna som kommer til Norge i alderen 10-13 år. De plasseres i
norsk skole der de aldersmessig hører hjemme, men det er vanskelig for dem å komme like raskt opp
på samme nivå som de norske elevene. Det blir allikevel stilt like høye krav og gitt samme norsk
eksamen som til de etnisk norske elevene.
9
Hedmark Arbeiderparti støtter at ungdommer som har spesielle behov av ulikt slag kan fritas fra
sidemål i ungdomsskolen og på videregående
Se kommentar
Dette kan ansees dekket av dagens lovverk dersom man forstår "elever som ikke er født i Norge" som
tospråklige elever, det vil si elever med morsmålsundervisning i annet språk enn norsk eller samisk.
Elever som får særlig språkopplæring etter §2-8 eller 3-14 i opplæringsloven kan fritas fra
sidemålsundervisning. Her er det 3-14 som gjelder videregående opplæring. Det vil si at elever som
ikke har god nok kompetanse i norsk til å følge ordinær undervisning har rett til særlig undervisning
frem til de oppnår nødvendig kompetanse, og fritak fra undervisning i mellomtiden. Når de regnes
som kompetente nok må de følge undervisning i sidemål, men vil ha grunnlag for å bli fritatt fra
karaktervurdering. Elever som får særlig språkopplæring, som elever med et annet morsmål enn
norsk eller samisk, kan få fritak fra å bli vurdert med karakter i sidemål (jfr Forskrift til
opplæringsloven §4-15).
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Offentlige innkjøp/anbud fra godkjente lærebedrifter
115
Overhalla Arbeiderparti
Forslag:
Offentlige myndigheter – stat, fylkeskommune og kommune – skal ved innkjøp og anbud etterspørre
og foretrekke leveranser fra godkjente lærebedrifter og tilse at det benyttes lærlinger i prosjektene.
Offentlige myndigheter har et særskilt ansvar for å rekruttere lærlinger i fag der dette er relevant og
mulig.
Begrunnelse:
Vårt arbeidsliv er under sterkt press fra useriøse aktører som ikke forholder seg til spilleregler og
avtaler som er forhandlet fram gjennom årtiers arbeid. Trepartssamarbeidet i arbeidslivet er en
grunnpilar for et seriøst arbeidsliv. Mange forsøker å svekke eller undergrave dette. Svart arbeid,
sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet er en sterk trussel mot seriøse aktører. For å
motvirke dette, må offentlige myndigheter gå foran ved utlysing av arbeidsoppdrag – og inngåelse av
kontrakter. Derfor bør innkjøpsregelverket være utformet slik at lærebedrifter blir etterspurt og
foretrukket og at lærlinger skal være tilknyttet slike kontrakter. Mange elever i videregående
opplæring sliter med å få lærlingeplass. Offentlige myndigheter rekrutterer lærlinger i relevante fag i
mindre grad enn private bedrifter. Kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere og staten har
et særskilt ansvar for å legge til rette for at alle ungdommer fullfører videregående opplæring og bør
derfor gå foran og tilby læreplasser i alle relevante fag.
10
Støttes
Ansees dekket av representantforslaget om å løfte yrkesfagene lagt frem i Stortinget 07.01.2015,
som et av de 33 punktene. Etter dette forslaget ble lagt frem har også regjeringen presentert at de
vil gjennomføre dette tiltaket, da de la fram sin handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet
(13.01.2015).
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lærerne og KS
117
Rogaland Arbeiderparti
Forslag:
Lærerne og skolen må få en sentral arbeidsavtale og staten må ta tilbake forhandlingsansvaret fra KS.
Begrunnelse:
Rogaland Arbeiderparti er meget bekymret for det høye konfliktnivået mellom KS og landets
lærerorganisasjoner i striden om arbeidstid. Dette konfliktnivået synes uforenlig med både KS og den
sittende regjerings uttalte ønske om å styrke kvaliteten i opplæringen. Vi opplever lærerne som
kunnskapsrike, engasjerte og hardtarbeidende ansatte som bidrar til positiv utvikling av skolen. Det
er viktig at KS som arbeidsgiver sørger for økt rekruttering til yrket ved å skape gode rammer for en
best mulig undervisning og et positivt omdømme for læreryrket.
Støttes
I utgangspunktet er det ingen ekstra utgifter med å flytte forhandlingsansvaret. KDs
forhandlingsavdeling er avviklet. (Og siden forhandlingsansvaret ble flyttet er også UDIR opprettet,
uten at det nødvendigvis betyr at det er den naturlige plasseringen av et slikt forhandlingsansvar).
Da forhandlingsansvaret ble flyttet fra stat til kommune, virkning fra 1. mai 2004, var det sterkeste
argumentet at ettersom det er kommunene som "betaler regningen" bør det også være dem som
forhandler med lærerne. Den gang sa daværende kunnskapsminister Clemet: - "Dagens
forhandlingssystem bryter med prinsippet om at det er arbeidsgiver gjennom sin
arbeidsgiverorganisasjon som er forhandlingsmotpart for sine ansatte. En overføring av
forhandlingsansvaret vil dessuten være helt i tråd med Regjeringens moderniseringsprogram om økt
lokalt handlefrihet, og det vil være et viktig virkemiddel for å ansvarliggjøre og gi kommunene og
11
fylkeskommunene bedre muligheter for å styre og utvikle skolen, også kvalitetsmessig." Ap støttet
vedtaket den gang.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rett til lærlingeplass
123
Bodø Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil lovfeste retten til lærlingeplass for elever som har gjennomført og bestått
teorifagene i yrkesopplæringen.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet er et frihetsparti. Vår fremste kamp og mål har vært frihet til folket. Et av de viktigste
frihetstiltakene våre er friheten til å bli det du vil. Gjennom lovfestet rett til skole og studiestipend
har alle i Norge fått anledning til å bli det de vil. Uavhengig av personlig bakgrunn kan alle studere
det vi vil. Det er en stor ressurs i Norge at alle kan ta utdanning etter sin vilje og bidra til samfunnet.
Likevel er det en stor gruppe som ikke får denne tilgangen. Mange yrkesfagelever får ikke
lærlingeplass. Siden lærlingeplass er en helt nødvendig del av skolegangen for å oppnå fagbrev er
dette svært problematisk. Det er et paradoks at Norge trenger flere ferdigutdannede yrkesfagelever
samtidig som elever ikke får lærlingeplass. Det er uakseptabelt at yrkesfagelever som har krav på
utdanning ikke får ferdigstilt sin utdanning - når samfunnet trenger deres kompetanse.
Arbeiderpartiet vil likestille yrkesfaglig og studiespessialisernde utdanningsløp. Norge trenger begge
formene for fagkunnskap. Da må det legges til rette for fullføre sitt utdanningsløp.
Garanti for læreplass til yrkesfagene er i realiteten det som gjenstår for å kunne tilby en komplett
videregående opplæring i offentlig regi.
Støttes
Delvis dekket av representantforslag om yrkesfag lagt fram i Stortinget 07.01.2015. Forslaget er ikke
blant de 33 som ble lagt frem, men blant disse ble det lagt frem flere andre forslag for å oppnå
samme mål. Ap vedtok dette i sitt partiprogram i 2009. I 2011 ba den rødgrønne regjeringen
professor emeritus i jus, Henning Jakhelln vurdere hvordan man kunne gjennomføre dette. Han
leverte en vurdering der han konkluderte med at dette vanskelig vil la seg gjennomføre, slik også
NOU 2008:18 "En fagopplæring for framtiden" vurderte saken. Han trakk særlig fram at en slik rett vil
medføre at bedrifter får en plikt til å ta inn lærlinger. En plikt det vil være vanskelig å pålegge private
bedrifter. Resultatet vil også kunne bli at lærlinger må ta en læreplass de ikke ønsker, eller som ikke
samsvarer med deres lærefag.
12
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Opplæring IT-bruk
127
Laukvik Arbeiderlag
Forslag:
Arbeiderparti vil arbeide/gå inn for at nødvendig opplæring av data for at vi skal klare hverdagen i et
digitalt system.
Begrunnelse:
Vi går mot en dataverden mange ikke har begreper om. Alt vil bli basert på at hjelp for å klare
hverdagen vil data være eneste løsningen, (eks. Nav systemet). Realiteten er at i dag er der mange
av oss som ikke har data og slett ikke kan betjene slit utstyr. Dette vil by på store utfordringer for folk
flest og må være en samfunnsoppgave med nødvendig opplæring for at vi skal klare hverdagen.
Nordland Arbeiderparti mener at det bør legges til rette for at opplæringsorganisasjonene kan ta et
større ansvar for opplæring i bruk av IKT. Et slikt tiltak vil blant annet gi eldre muligheter til å ta i bruk
flere offentlige tjenester, banktjenester og andre IKT-tjenester. Dette kan igjen berike den enkeltes
hverdag og bidra til å forebygge ensomhet og utstøting av samfunnet.
Se kommentar
Det finnes i dag en rekke slike tilbud organisert av forskjellige instanser. Det er alt fra kommuner,
voksenopplæring, frivillighetssentraler og ikke minst Seniornett Norge. I 2014 satte dagens regjering
i gang prosjektet "digital deltakelse 2017", et prosjekt med mål om at digital informasjon skal være
tilgjengelig for alle. Til nå er det bevilget 5 millioner til formålet . Blant dem som har fått tilskudd er
biblioteker, folkeuniversiteter, frivillige organisasjoner og Seniornetts medlemsforeninger. Det er ikke
klart hvor mye som skal bevilges totalt, om det skal sikres at alle kommuner får et slikt tilbud eller
mer om hvordan tiltaket skal gjennomføres.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lærlinger
137
Sandefjord Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil forbedre støtteordninger til lærebedrifter gjennom å øke starttilskuddet til nye
lærebedrifter og øke det generelle tilskuddet til lærebedrifter.
Begrunnelse:
Det er viktig å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger. I dag står alt for mange uten en læreplass. De
står da i fare for å ikke få fullført sin utdannelse.
13
Støttes
Kan ansees dekket av representantforslaget om å løfte yrkesfagene som ble lagt fram i Stortinget
07.01.2015. Både her, og i Aps alternative budsjett for 2015, foreslo vi å øke lærlingtiskuddet. I
representantforslaget er det også lagt frem flere forslag for å stimulere flere bedrifter til å ta inn
lærlinger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Obligatorisk videregående skole?
139
Levanger Arbeiderparti
Forslag:
Debatt om innføring av obligatorisk videregående opplæring
Begrunnelse:
Videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier. Som de fleste andre
fylker har Nord- Trøndelag lavere gjennomføring i videregående opplæring enn målet som er satt.
Gjennom det fylkeskommunale prosjektet «Flere gjennom» og gjennom det nasjonale prosjektet «Ny
GIV» har mange tiltak vært iverksatt med mål om å øke gjennomføringen blant flere unge. Det er
satset tungt, og ulike tiltak er blant annet: Karriereveiledning, intensive kurs i grunnleggende
ferdigheter, økt fokus på overgang grunnskole - videregående skole, psykisk helse, alternative
opplæringsarenaer, lærekandidatordningen, formidling til læreplass, forebygge heving av
lærekontrakter og flere læreplasser i fylkeskommunale virksomheter. Fortsatt er gjennomføringen
for lav. På den andre siden øker kravene til kunnskap for de fleste yrker og næringer i framtida.
Frafall i videregående opplæring vil dermed være et stort hinder for den enkeltes arbeidsliv, i tillegg
til den rent samfunnsøkonomiske belastningen. Ungdom som har fullført grunnskolen, har lovfestet
rett til videregående opplæring, men har per i dag ingen plikt til å gjennomføre. Tiltak og tilpasning
med mål om økt gjennomføring må fortsatt utvikles, men Levanger Arbeiderparti mener debatten
om obligatorisk videregående skole må tas.
Støttes
Forslaget bør sees i sammenheng med kunnskapsutvalgets arbeid.
14
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
2 kulturelle grep for en bedre skole
144
Kulturforum
Forslag:
1) Det må settes samme krav til kompetanse for alle fag i ungdomsskolen, og da selvfølgelig også for
de estetiske fag. 2) Det må være obligatorisk med minst en halvårsenhet estetiske fag i
allmennlærerutdanningen.
Begrunnelse:
I den store internasjonale undersøkelsen The Wow Factor slår UNESCO ettertrykkelig fast at god
undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole
er det mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og
bedre lese- og skriveferdigheter gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Disse har
ofte en lang lærerutdannelse bak seg, med et solid innslag av estetiske fag som en viktig del av
fagkretsen. Dessverre har alt for få av de som underviser i estetiske fag i ungdomsskolen
kompetanse i de fagene de underviser. Dette er meget beklagelig, spesielt når UNESCOundersøkelsen slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns
kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å
undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. Barn og unge som får en negativ opplevelse
med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen på skolen blir mindre.
Samtidig minnes det om at de tre kunstfagene – dans, drama og mediekunst – ikke er egne fag i
skolen, men har i hovedsak læreplanmål innunder andre fag som norsk, kroppsøving, samfunnsfag,
musikk og kunst & håndverk. Det er opprettet valgfagene medier og informasjon og sal og scene uten
krav om kompetente lærere i mediefag, dans og drama. Det første skal dekkes av norsk- og
samfunnsfaglærere og det andre av musikk og kunst- og håndverkslærere. Man setter altså i gang
nye fag i skolen uten å kreve kompetente lærere! Det utdannes mange drama-, danse- og
mediepedagoger, men svært få av dem ansettes i grunnskolen. Gjennom krav om at skolene har
lærere med fagkompetanse vil man kunne få frem disse fagenes potensiale. Ifølge rapporten til
Ludvigsen-utvalget er den store bredden i læreplanmålene i hvert fag i norsk skole en utfordring og
et hinder for dybdelæring. Skal elevene lære noe godt, må de lære et fag i dybden, noe som krever
styrking av faglærerne. Rapporten oppsummerer for eksempel at medie- og digitalkompetansen i
skolen i dag er veldig variabel og baserer seg på tilfeldig kompetanse hos lærerne. På samme måte er
kompetansen som musikk-, norsk- og kunst & håndverkslærere har i dans, drama og mediekunst, helt
tilfeldig. Dette kan ødelegge mer enn det gagner elevene, slik det fremgår av The Wow Factor. 1:
Kompetansekrav i estetiske fag gir resultater. De samme kravene til kompetanse må gjøres gjeldende
for alle fag i ungdomsskolen, og selvfølgelig også da for de estetiske fagene. Når det gjelder
dramafaget, viser det internasjonale forskningsprosjektet DICE oppsiktsvekkende positive resultater
om effekten av drama som læringsform. Fem tusen ungdommer i alderen 13-16 år fra 12 land inngikk
i forskingsstudiet. Norge var et av landene. Forskingen viser at elever som jevnlig deltar i aktiviteter
innen drama og teater i undervisningen, er mer innovative, flinkere i problemløsing og tør å ta ordet i
store forsamlinger. De trives bedre på skolen, takler stress bedre og er mer tolerante overfor andre
mennesker. Dans og kreative bevegelsesformer i skolen bidrar til variasjon av læringsformer.
Kroppslige forankrede læringsformer har dokumentert effekt for utvikling av kognitive evner. Ved at
15
elevene lærer danser fra norsk og annen kultur og skaper og fremfører dans, utvikler elevene
dessuten kreativitet, kommunikasjon, kulturell bevissthet og kulturell kompetanse, noe som regnes å
utgjøre sentrale kompetanser for det 21. århundre. 2: Estetisk kompetanse i
allmennlærerutdanningen. Det må være obligatorisk med minst en halvårsenhet estetiske fag i
allmennlærerutdanningen. Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på
den norske skolen. Og ved å samtidig la kulturskolenes fantastiske egenskaper komme frem i lyset,
bli tatt på alvor og komme inn i det gode selskap, la dem gripe inn i barnehage, grunnskole og andre
kommunale virksomheter, og ved å sette et tydelig estetisk stempel på hele undervisnings-systemet
vil vi få en kvalitativt mye bedre skole, både for elever, lærer og samfunnet for øvrig.
Oversendes redaksjonskomiteen
Se kommentar
Intensjonen i forslagene støttes. 1.Regjeringen har varslet at de vil legge frem forslag om å utvide
kravet om fordyping i undervisningsfag til å gjelde alle lærere. (Altså ikke bare de som er utdannet
etter 2009). Dette er kun foreslått å gjelde for matte, norsk og engelsk i regjeringens forslag, slik det
ligger i strategien Lærerløftet. 2. I 2015 skal Stortinget behandle forslag om å innføre femårig
utdanning. I den forbindelse vil det være naturlig å også behandler spørsmålet om hvordan man skal
styrke de praktisk-estetiske fagenes plass i skolen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Leksehjelp i ungdomsskolen
145
Fjell Arbeiderparti
Forslag:
Innføre rett til leksehjelp i ungdomstrinnet. Det å forebygge frafall handler i høyeste grad om å få
hjelp til leksene på ungdomsskolen.
Begrunnelse:
Det å fullføre skoleløpet er noe av det viktigste som kan gjennomføres. Leksehjelp i ungdomsskolen
vil kunne bidra til dette. I FUGs lekseundersøkelse fra mai 2012 svarte hele 36 % av rundt 1800
foreldre at de føler de kommer til kort som leksehjelpere for sine barn. Dette øker med barnas alder.
Mange svarte også at leksen var helt nytt stoff for barna, noe som gjør situasjonen helt håpløs
hjemme når de voksne heller ikke kan bistå.
Hordaland Arbeidarparti ynskjer at det vert sett nærare på ordninga med leksehjelp. Leksehjelp må
fyrst og fremst rettast mot dei elevane som treng det, slik intensjonen heile tida har vore. Det bør
vurderast faglege krav med tanke på kven som ivaretek elevane som nyttar tilbodet om leksehjelp.
Dette for å sikre ein tett kopling mellom leksehjelpen som vert ytt og dei behova elevane har.
16
Hordaland Arbeidarparti har som mål å innføra ein heildagskule. Frem til dette realiseres må alle
elever i grunnskolen ha tilgang på leksehjelp. Det må også legges til rette for et leksehjelptilbud i SFO.
Støttes
I partiprogrammet har vi vedtatt at vi vil utvikle leksehjelpordninger også på ungdomstrinnet.
Muligheten til leksehjelp på ungdomstrinnet er dekket i dagens lovgiving, etter lovendring i fjor, men
ikke som rettighet knyttet til ungdomstrinnet. I fjor vedtok Stortinget at leksehjelpen skulle kunne
brukes fritt mellom 1. til 10. trinn i grunnskolen. Vi støttet forslaget. Det er altså tilgang til å bruke
dagens leksehjelpordning på ungdomstrinnet, men det vil som regel bety at man ikke har
tilgjengelige ressurser til andre klassetrinn, som 1. til 4. klasse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny finansieringsordning av privatskoler på barneog ungdomstrinnet
152
Fjell Arbeiderparti
Forslag:
Fjell Arbeiderparti mener at staten må lage en ny ordning for finansiering av privatskoler på barneog ungdomstrinnet
Begrunnelse:
I dag er det et statlig vedtak om hvem som skal få godkjenning som privatskole, men det er den
enkelte kommune som "blir trukket" av rammetilskuddet for det antall elever som går over fra den
kommunale til den private skolen. Privatskolene bør få sin egen finansiering av staten. Den enkelte
kommune har krav på seg til å gi tilbud til alle elever som går i grunnskolen. Kommunene bygger opp
tilbudet sitt etter det antall elever som bor i kommunen. Så får en privatskole godkjenning, og
finansieringen skjer ved at kommunene blir trukket i inntekt. Det blir ikke tatt hensyn til om
vertskommunen fremdeles må ha det samme undervisningstilbudet med antall lærere m.m
Reduksjon av rammetilskotet rammar den offentlege skulen og reduserer det kommunale sjølvstyret.
Støttes
Forslaget vil kunne gi kommuner og fylker enn grunn til å ønske flere privatskoler, ettersom det vil gi
dem mindre utgifter, samtidig som de beholder inntektene. Selv om det er lett å støtte den positive
intensjonen bak forslaget, vil dette tvert imot kunne støtte opp om en utvikling vi ikke ønsker, altså
flere privatskoler. En slik finansieringsordning vil også gi uforutsigbare og lite kontrolerbare
skolebudsjetter nasjonalt
17
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lærertetthet
153
Larvik Arbeiderparti
Forslag:
Det lovfestes tolærer-system fra 1.-4.trinn i klasser med fler enn 15 elever.
Begrunnelse:
Høyt presterende skoler og skolesystem kjennetegnes av at lærere arbeider sammen i en
kontinuerlig utvikling, der kvaliteten på lærernes undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for
elevenes læring og danning. Det er viktig at læreren har tid til, og kompetanse på, å: a) skape nære
relasjoner til sine elever. b) kunne tilpasse opplæringen til den enkelte eleven. c) sikre tidlig innsats.
Lærertettheten må da økes, og samarbeid mellom lærere forventes.
Støttes
Ap har programfestet at vi vil satse på tidlig innsats og at vi vil gi kommunene ressurser til å ansette
flere lærere. Vi har ikke spesifisert hvordan hver enkelt kommune eller skole skal gjennomføre tidlig
innsats.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kulturskoletimen
154
Forslag:
Kulturskoletimen lovfestes i barnehage og skole.
Begrunnelse:
Gjennom å oppleve, å skape og å utøve kunst og kultur lærer barn og unge samfunnets verdier,
holdninger og meninger. Det er gjennom kulturen barn og unge utvikler selvstendighet i, og opplever
tilhørighet til, et samfunn. Kultur er derfor bindeleddet mellom fortiden og nåtiden, mellom individ
og samfunn og mellom ulike samfunn. Kulturell leseforståelse/kompetanse er derfor en forutsetning
18
for deltakelse i vårt globale kunnskapssamfunn.
Enige i forslagets intensjon.
Se kommentar
Forslaget om kulturskoletime i grunnskolen er langt på vei dekket i partiprogrammet og i lokalpolitisk
plattform. I partiprogrammet står det: "Knytte skole og SFO tettere sammen med kulturskole, idrett
og frivillige aktiviteter, slik at elevene opplever et mest mulig helhetlig og variert aktivitetstilbud".
Kultutskoletimen er en av måtene man kan knytte kulturskolen tettere til skole og SFO-tilbud.
Kunnskapsdepartementet anslår at helårskostnaden av å innføre kulturskoletimen på barnetrinnet,
det vil si 1. til 4. trinn, i 2015 ville være 185 millioner. I forslaget spesifiserer det ikke hvilke
klassetrinn man ønsker innføring i. Det finnes heller ikke anslag på hva en kulturskoletime i
barnehagen ville koste fordi barnehagen ikke var en del av det kulturskoletimetilbudet som ble
innført høsten 2013.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Digitale medier
156
Forslag:
Skal digitale medier innføres og tas i bruk i skole og barnehager må fordelene ved dette kunne
dokumenteres vitenskapelig. Også dagens bruk bør vurderes nøye opp mot eksisterende viten.
Begrunnelse:
Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer viser i boka ”digital demens” (2014) at det knapt finnes
dokumentasjon for at digitale medier fører til bedre læring, snarere tvert i mot, og den sosiale
kompetansen svekkes (mobbing). Som muskler må hjernes brukes for at den skal utvikles, og digitale
medier hindrer ofte dette. Hensynene til barna må veie tyngre enn de økonomiske interessene til
databransjen.
oversendes for behandling
Se kommentar
Intensjonen i forslaget ansees dekket i kunnskapsutvalgets forslag. Kunnskap må være grunnlaget
for hvordan norsk skole driver undervisning og utvikling. Derfor er det grunn til å hele tiden ta
debatten om hvilke læremidler og læringsverktøy vi skal bruke for å nå målene for skole. I en slik
19
debatt, der forslagsstillers intensjon er at man skal legge kunnskap til grunn, er det derfor vanskelig å
forsvare at man skal vedta en konklusjon basert på en forskers arbeid.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Studentboliger
186
Kjelsås Arbeiderpartilag
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at det bygges flere studentboliger i pressområdene, minimum 1500
pr år. De offentlige tilskuddene til finansiering av studentboligene må økes slik at planlagte
studentboliger blir ferdigstilt.
Begrunnelse:
Dersom studenter gis nok studentboliger, vil presset på boligmarkedet kunne lettes i pressområdene.
Viser til landsmøtevedtak fra 2013: "Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde
boliger i året. Arbeiderpartiet vil øke kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til
studentboliger til 50 %"
Se kommentar
Arbeiderpartiet har programfestet at vi vil bygge 3000 nye studentboliger i året. Departementet
foreslår fordeling av disse etter hvor behovet er størst. Pressområder er nettopp områder med de
presserende behovene. Derfor mottok pressområdene 66 % av studentboligene i 2012 og 75% av
studentboligene i 2014. En ambisjon om at 1500 av 3000 skal bygges i pressområder vil med andre
ord bety en reduksjon. Andre del av forslaget ansees dekket i partiproggrammet: "Arbeiderpartiet
vil øke kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til studentboliger til 50 %."
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig tilskuddsordning til bygging og rehabilitering av skoler og barnehager
212
Oppland Arbeiderparti
Forslag:
Det etableres en statlig støtteordning for nybygg og rehabilitering av skoler og barnehager
Begrunnelse:
Mange kommuner sliter med mange gamle og utslitte skoler og barnehager. For å stimulere til
nybygg og rehabilitering av slike bygg må det opprettes en statlig støtteordning på lik linje med den
20
ordningen som finnes for sykehjem og omsorgsboliger i dag.
Støttes
Det finnes en rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg som ligger under
Kunnskapsdepartementet, og ble opprettet av den rødgrønne regjeringen i 2008. Ordningen er
videreført i statsbudsjettet for 2015 med en lånerammen for 2015 er på 3 mrd.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fleksibel studiefinansiering for toppidrettsutøvere på høyskole og universitetsnivå
226
Søgne Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil utvide stønadsperioden fra Lånekassen med 1 år for ungdom som ønsker å
kombinere toppidrett og utdanning.
Begrunnelse:
I dag er det slik at dersom en student blir forsinket mer enn 60 studiepoeng vil de miste retten til
videre støtte fra lånekassen. Mange Ungdommer som satser på idretten blir derved forhindret fra å
fortsette med studier på grunn av faren for å miste støtte eller stryke på eksamen. Mange utsetter
oppstart av studier eller dropper ut før de fullfører studiene. Dette er særlig vanskelig for dem som
evt senere opplever skader eller andre forhold som gjør at de ikke klarer å komme i gang igjen med
utdannelsen etter at idrettskarriæren er over. Mange høgskoler og universitet legger til rette for
fleksibel eksamensavvikling mv for disse studentene, men likevel vil mange oppleve å stryke i
enkeltfag eller at de må reise bort i viktige perioder av studieåret. Å gi disse studentene muligheten
til å få et ekstra år med støtte ville bidra til at mange av Norges idrettstalenter, ikke behøver å velge
mellom studier og Idrett. Dette er bra for Norsk Idrett og for Ungdommene selv. Breddeidrett for
barn og unge er bra, men uten noen helter å se opp til blir motivasjonen hos bredden nokså raskt
dalene. Idretter som har helter nasjonalt, får større rekruttering blant barn og unge. Idretten er
avhengig av Idrettshelter - Arbeiderpartiet bør støtte opp om disse.
Støttes
Norges Idrettsforbund, via Olympiatoppen, har allerede en klassifisering av hvilke studenter som
kvalifiserer til toppidrettsstatus. I dag brukes statusen til å gi studenter rett til spesiell tilrettelegging
21
av studier, dersom studiestedet har en avtale om dette. Per i dag har studentene ingen spesielle
rettigheter knyttet til denne statusen. Det finnes ingen tilgjengelig oversikt over hvor mange
studenter dette gjelder samlet i Norge. Men tall fra ulike år gir grunn til å anta at det er flere hundre.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Staten bør overta forhandlingsansvaret for lærerne
253
Arbeiderpartiet i Bergen
Forslag:
KS har sviktet sin rolle som arbeidsgivermotpart for lærerne. Det har vært konflikt i hvert eneste
hovedoppgjør siden 2008. Arbeiderpartiet mener derfor at staten bør overta forhandlingsansvaret
for lærerne.
Begrunnelse:
Læreryrket og lærerkompetanse har stått mye i fokus, og mange i denne profesjonen opplever
økende krav fra samfunnet og politiske myndigheter som stressbelastning og svekking av tillit og
autonomi. I denne situasjonen har det politiske miljø et særlig ansvar for å jobbe for en bedre dialog
med, og større tillit til lærerne som gruppe. KS har valgt en konfronterende linje i forhandlingene
om undervisningspersonalets arbeidstidsavtale – noe som har ført til brudd i forhandlingene. KS sin
strategi kan tyde på at organisasjonen nå vil drive en ny arbeidsgiverpolitikk, konfrontasjon
istedenfor samarbeid. Arbeiderpartiet i Bergen vil oppfordre KS til å lytte til de som til daglig tar
imot barn og unge og gjennomfører undervisningen. De vet hvor skoen trykker. Målet må være å
bidra til å skape en best mulig skole for barn og ungdom. Det oppnår man ikke uten at man har
lærerne med på laget. KS står på kollisjonskurs med stortingets uttalte ønske om å satse på kvalitet i
skolen. KS må i de videre forhandlinger få til en konstruktiv dialog med lærerorganisasjonene.
Støttes
vedtaket den gang.
22
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lovfestet rett til leksehjelp må gjelde i Skolefritidsordning-tilbudet
256
Forslag:
- lovfestet rett til leksehjelp også bør gjelde elever som benytter SFO-tilbudet i praksis - SFO bør tilby
leksehjelp enten selvstendig eller gjennom skolen den er tilknyttet - det bør være opp til
lokaldemokratiet og skolen selv å tilpasse tilbudet gjennom økt samarbeid mellom skole og SFO
Begrunnelse:
Høsten 2010 innførte den rødgrønne regjeringen lovfestet rett til leksehjelp fra 1. – 4. klasse. Målet
med reformen var å utjevne sosiale forskjeller og få et godt tilbud for leksehjelp til barn fra
ressurssvake familier. Dessverre får ikke alle elever som bruker skolefritidsordningen(SFO) kunne ta
del i tilbudet om leksehjelp. SFO er et kommunalt tilbud som gjelder for barn fra 1. – 4. klasse. Målet
med ordningen er å aktivisere barn som ikke har mulighet til å få oppfølgning hjemme etter
skoleslutt. Det er opp til hver enkelt kommune å sette opp opplegg for SFO, noe som hemmer elever
som bruker tilbudet til å kunne delta i leksehjelp. For å kunne få et likt tilbud burde det være
lovfestet at alle SFO-er tilbyr leksehjelp på lik linje med skolene. Det bør være opp til
lokaldemokratiet i samsvar med skolen å finne en ordning hvor alle kan ta del i tilbudet om
leksehjelp.
Hordaland Arbeidarparti ynskjer at det vert sett nærare på ordninga med leksehjelp. Leksehjelp må
fyrst og fremst rettast mot dei elevane som treng det, slik intensjonen heile tida har vore. Det bør
vurderast faglege krav med tanke på kven som ivaretek elevane som nyttar tilbodet om leksehjelp.
Dette for å sikre ein tett kopling mellom leksehjelpen som vert ytt og dei behova elevane har.
Hordaland Arbeidarparti har som mål å innføra ein heildagskule. Frem til dette realiseres må alle
elever i grunnskolen ha tilgang på leksehjelp. Det må også legges til rette for et leksehjelptilbud i SFO.
Støttes
Kan ansees dekket i partiprogrammet. - Utvikle leksehjelpsordninger som en integrert del av
skoledagen, slik at elevene kan gjøre seg ferdige med mesteparten av arbeidsoppgavene før de
kommer hjem. - Knytte skole og SFO tettere sammen med kulturskole, idrett og frivillige aktiviteter,
slik at elevene opplever et mest mulig helhetlig og variert aktivitetstilbud.
23
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny felles rammeplan for skolefritidsordningen
258
Forslag:
Arbeiderpartiet vil at det skal utarbeide en ny felles rammeplan for skolefritidsordningen som gir
retning for innhold og organisering av tilbudet slik at man får et tydelig kvalitetsløft. Vi ønsker at SFO
skal bli en mer integrert del av elevenes skolehverdag, med sikte på en helhetlig skolehverdag – også
kalt heldagsskolen. Arbeiderpartiet vil at SFO skal bli en aktivitetsskole med en ny rammeplan som gir
retning for innhold og organisering av tilbudet.
Begrunnelse:
Begrunnelse: Arbeiderpartiet mener at en må tenke nytt om skolefritidsordningen (SFO) for å møte
de forventninger elevene har om et tilbud med bedre innhold. Samtidig møte de krav foreldre stiller
om et kvalitetsløft for SFO og en mer helhetlig skolehverdag. Fra og med 1.august 2009 endret Oslo
kommune navn på skolefritidsordningen (SFO) til Aktivitetsskolen. I forkant ble det utarbeidet en ny
rammeplan som gir retning for innhold og organisering av tilbudet. Aktivitetsskolen er et tilbud til
alle barn på 1.- 4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.- 7. trinn. Aktivitetsskolen er en
alternativ læringsarena som bygger opp under læringsmålene på skolen. Den preges av tydelige
regler og grenser for atferd, samspill og aktiviteter. Målet for Aktivitetsskolen er at elever og
foresatte opplever stabilitet, trygghet, tilhørighet, toleranse og trivsel. Elever skal være aktive og få
utfordringer innen fysiske, estetiske og kreative aktiviteter når de er på Aktivitetsskolen. Det er
viktig å understreke hvor viktig SFO faktisk er for skolen, men også peke på at den må bli en mer
integrert del av elevenes skolehverdag. Møte de forventninger elevene har om et tilbud med bedre
innhold. Samtidig møte de krav foreldre stiller om et kvalitetsløft for SFO og en mer helhetlig
skolehverdag.
Støttes
Dekket i lokalpolitisk plattform: SFO Arbeiderpartiet ønsker at SFO skal være et trygt tilbud av god
kvalitet, uavhengig av hvor du bor i landet. Skolen og SFO skal sammen utgjøre en helhetlig skoledag.
Kvaliteten på SFO-tilbudet er i dag svært varierende. Arbeiderpartiet vil derfor at det utarbeides en
nasjonal plan for kvalitet og innhold i SFO. Planen må sikre et godt samarbeid mellom skole, SFO og
lokalsamfunnet. Det må legges spesielt vekt på læring gjennom lek, sosial utvikling, fysisk aktivitet,
leksehjelp og deltakelse i fritids- og kulturaktiviteter. Planen bør også omhandle samarbeid mellom
SFO, kulturskolen og lokale idretts- og aktivitetstilbud. Arbeiderpartiet mener at foreldrebetalingen
på SFO må bli lavere og være i samsvar med tilbudet som gis. Tilbud om leksehjelp må være gratis og
tilgjengelig for alle. Erfaringer fra forsøkene med gratis kjernetid i barnehage viser at slike tiltak
fremmer integrering og deltakelse i fellesskap. Arbeiderpartiet vil derfor innføre forsøk med gratis
SFO i områder som i dag har gratis kjernetid i barnehage. Altfor mange barn står på venteliste for å
komme inn i Kulturskolen. Arbeiderpartiet mener at Kulturskolen skal være et tilbud for alle barn, til
en moderat pris. Vi ønsker å beholde den ukentlige timen med kulturskole for 1.-4. trinn i
barneskolen og se denne i sammenheng med SFO-tilbudet.
24
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mot prestasjonsbasert lønn for lærere
260
Forslag:
Arbeiderpartiet vil • gå imot prestasjonsbasert lønn for lærere • gi lærere økt tilgang til faglig
utvikling og faglig lederansvar
Begrunnelse:
NHO har foreslått at lærere skal belønnes etter innsats. Det vil si at to lærere med like
arbeidsoppgaver, utdanning og ansiennitet kan lønnes ulikt, avhengig av hvordan skoleledelsen
mener de presterer. Der vanskelig å avgjøre hvorvidt en lærer gjør en god jobb eller ikke, og en slik
ordning vil kunne gå på bekostning av et nødvendig lønnsløft for alle lærere. Utdanningsforbundet
har også påpekt at det det vil ha en negativ innvirkning på lærernes arbeidsmiljø.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. I lokalpolitisk plattform og i kunnskapsutvalgets arbeid
går vi inn for en rekke tiltak for å sikre enda flere gode lærere og god kvalitet i skolen. Det betyr å
rekruttere flere til læreryrket, og å legge til rette for faglig påfyll og ytterligere kompetanseheving
gjennom etter- og videreutdanning. Det må i større grad skreddersys karriereveier for lærere.
Lærerne må få tid og tillit til å være lærere. Vi vil derfor avbyråkratisere skoledagen, og sørge for at
all måling og testing er relevant for læringssituasjonen. Øvrige ansattes kompetanse må tas i bruk til
beste for elevene i god samhandling med ledere og lærere.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ungt entreprenørskap i skolen
273
Næringspolitisk Forum
Forslag:
Legge til rette for at skoler gir tilbud om opplæring i entreprenørskap.
Begrunnelse:
Norge trenger flere nye arbeidsplasser og nye innovative næringer. Gjennom å gi ungdom opplæring
i entreprenørskap vil vi gjøre flere i stand til å starte og drive nye virksomheter.
25
Støtter intensjonen i forslaget
Se kommentar
Forslaget kan ansees delvis dekket i kunnskapsutvalgets arbeid og bør innarbeides i dette.
Entreprenørskap vil også være et sentralt tema i oppfølgingen av Ludvigsenutvalgets rapport om
fremtidens skole som skal legges frem innen juni 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sats på fagarbeideren
274
Forslag:
- Legge til rette for at offentlige virksomheter skal ta i mot flere lærlinger, for eksempel gjennom
premieringstiltak. - Stille krav til entreprenører og andre som påtar seg oppdrag for det offentlige om
at de skal ha lærlinger med i utførelsen av prosjekter. Samme krav må stilles til underleverandører,
og det må påses at kravet etterleves. - Gi tilbud om alternativ yrkesopplæring til elever som dropper
ut av skolen.
Begrunnelse:
I mange bransjer er det stor mangel på fagarbeidere og rekrutteringen til mange fag er svak. Det
offentlige må påta seg tilretteleggerrollen for å styrke utdanningen av fagarbeidere.
Støttes
Alle forslag kan ansees dekket i representantforslaget om et løft for yrkesfagene lagt frem i Stortinget
07.01.2015
26
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Programmering i skolen
301
Grønland/Tøyen/Gamlebyen AP.l.
Forslag:
Arbeiderpartiet vil: - Innføre programmering som valgfag i ungdoms- og videregående skole
Begrunnelse:
Fremtiden til våre barn vil være definert av teknologi. Å kjenne til hvordan dette fungerer er
avgjørende, både for å kunne skape nye arbeidsplasser, for å kunne fungere godt i store deler av
fremtidens arbeidsliv og for å kunne fatte gode beslutninger politisk og privat.
Se kommentar
Forslaget bør sees i sammenheng med kunnskapsutvalgets arbeid. Digiutvalget som la frem sin NOU
Hindre for digital verdiskaping i 2013 anbefalte å innføre programmering som valgfag for å sørge for
at barn og unge ikke bare er konsumenter av ikt, men forstår det.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Teknologi i praksis:
304
Os Arbeiderparti
Forslag:
Valfaget «teknologi i praksis» blir gjort obligatorisk i grunnskulen.
Begrunnelse:
Slik får unge høve til å oppleve teknologi og ingeniørskap tidlig. Berre 36 prosent av skulane tilbyr
dette valfaget i 2013.
Hordaland Arbeiderparti er positive til fag som bidreg til læring og meistring gjennom praktisk og
variert arbeid, som for eksempel valfaget «teknologi i praksis».
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om flere fag som legger til rette for læring gjennom praktisk og
variert arbeid og vise til Kunnskapsutvalgets innstilling. Det finnes i dag ingen obligatoriske valgfag.
Hver skole er kun påbudt å tilby minst 2 av 14 valgfag i ungdomsskolen.
27
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Meir matematikk
303
Os Arbeiderparti
Forslag:
I grunnskulen må elevane tilbys minimum 140 timer matematikk på kvart trinn.
Begrunnelse:
Det betyr at timetalet i matematikk blir utvida på mellomtrinnet og ungdomstrinnet slik at det kjem
på nivå med 1.-4. trinn.
Hordaland Arbeiderparti støttar målet om meir matematikk i grunnskulen
Støttes
Ap har programfestet at vi vil ha et "Matteløft for å møte framtidas behov for kompetanse vil vi
gjennomføre et eget matteløft. [...]. Vi vil øke timetallet i matematikk i ungdomsskolen [...]" I dag er
det i snitt 104 mattetimer per år i ordinær timefordeling på ungdomstrinnet. 109 timer per år på
mellomtrinnet og 140 timer per år på barnetrinnet. Større omveltninger i fag- og time fordeling sees
i sammenheng med den helhetlige sammensetningen i skolen. Juni 2015 legger Ludvigsenutvalget
frem sin NOU om Fremtidens skole, som vil være utgangspunktet for en slik diskusjon.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mattekurs
305
Os Arbeiderparti
Forslag:
Elever med låg matematikkarakter fra grunnskulen må tilbys matematikkurs, der ein arbeider
målretta med grunnleggjande omgrep. Kurset blir gjennomført i sommerferien eller etter vanleg
skuletid fyrste halvår i videregåande opplæring.
Begrunnelse:
28
Hordaland Arbeiderparti meiner at det viktigaste er å sikre lærare høgare kompetanse og auke
timetallet i matematikk i ungdomsskolen, men at eigne matematikkurs for videregåande elevar også
må vurderast.
Støttes
Sentralstyret viser til partiprogrammet for perioden 2013 til 2017 der vi går inn for et matteløft i
skolen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mobbing
306
Os Arbeiderparti
Forslag:
Mobbing i skole og barnehage er et alvorlig fenomen. Lærere og førskolelære skal få bedre kunnskap
om å forhindre og oppdage mobbing i skole og barnehage, Dette skal bli et eget og obligatorisk fag i
alle utdanningsinstitusjoner for lærere og førskolelærere.
Begrunnelse:
Hordaland Arbeiderparti meiner at arbeid mot mobbing må i større grad inn i lærerutdanninga og
rektorutdanninga og at alle som arbeidar i skulen må ha kompetanse og verktøy som gjer dei i stand
til å forebyggje, avdekke og stoppe mobbing.
Se kommentar
Intensjonen støttes. Regjeringen har varslet forslag om å gjøre lærerutdanningene femårige.
Lærerutdanningene har vært gjennom kontinuerlige endringer de siste årene. Nye endringer bør sees
i sammenheng med en slik større gjennomgang.
29
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Privatskoler
320
Karmøy Arbeiderparti
Forslag:
Kommune norge har i flere år vært nødt til å gjøre endringer i skolestrukturen. Årsak har vært både
økonomi og og faglige vurderinger. Dette har ført til at mange privatskoler er etablert. Det har flere
konsekvenser som har vært negative for både kommuneøkonomi, de resterende skolene og elevene.
Etablering av privatskoler gjør at kommunene mister elever og dermed statlige overføringer.
Overføringene til de private skolene bør være av samme størrelse som gis pr elev til de kommunale
skolene. I tillegg må kommunene bidra med tilleggsytelser som spesialpedagogiske tilbud til de
private skolene, uten at det kompenseres for, verken fra de private skolene eller via statlige
overføringer. Karmøy Arbeiderparti mener også det er viktig at sentrale myndigheter foretar en
helhetsvurdering ved søknader om opprettelse av private skoler, som også ivaretar konsekvenser for
den kommunale skolestrukturen og integreringshensyn.
Begrunnelse:
Støttes ikke
Sentralstyret viser til formuleringene rundt dette i partiprogrammet. Ved behandlingen av den
midlertidige dispensasjonen fra dagens privatskoleloven fikk Ap, sammen med resten av
opposisjonen, gjennom forslag om at lokale myndigheter skal ha vetoforslag ved forslag om
opprettelse av privatskoler. Et tilsvarende forslag kan fremmes i behandlingen av ny privatsskolelov.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fra penn og papir til digital eksamen
340
Vest-Agder Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at at digital eksamen skal være et alternativ ved alle universiteter og
høyskoler. Det må bevilges egne midler til bruk for å få bedre plass og utstyr for å kunne
gjennomføre digitale eksamener ved alle universiteter og høyskoler.
Begrunnelse:
Skoleelever bruker pc mens studenter i dag må benytte seg av papir og penn under eksamener. Det
er nødvendig å kunne håndtere teknologien datamaskinene gir oss, også på eksamener. Det er per i
dag mange prøveprosjekter med digital eksamen, blant annet ved HiT og UIA. Dette prosjektet
gjelder bare enkelte studier og emner. Universitetet har som mål å realisere bruk av datamaskiner
under eksamener innen 10 år. Argumentet om at pc er et hverdagsverktøy står sterkt som argument
for å innføre digitalisert eksamen. Digitalisert eksamen vil utgjøre en stor forskjell for bruk av papir.
30
Endringen skaper en mer miljørettet profil som reduserer forbruket av papirmateriale.
Vedtatt av fylkespartiet
Det foregår mye arbeid med digital eksamen i universitets- og høgskolesektoren. Universitets- og
høgskolerådet, UNINETT og Norgesuniversitetet har blant annet etablert en rådgivende
ekspertgruppe for dette arbeidet. I tillegg har Ecampus ansvar for prosjektet "digital eksamen" der
UNINETT koordinerer flere arbeidsgrupper og en prosjektgruppe. I følge UNINETT er 18 universiteter
og høgskoler i ferd med å gjennomføre prosjekter og piloter med digital eksamen. Mange av dem har
allerede avholdt sine første reelle digitale eksamener. I tillegg er ytterligere 7 institusjoner med i
prosjektet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En mer tilgjengelig helsesøster
341
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at elevene i grunnskolen og på videregående skole skal ha en mer tilgjengelig
helsesøstertjeneste. Tjenesten må være tilgjengelig gjennom hele uken, og det må sikres god
informasjon om tjenesten slik at alle er godt kjent med tilbudet.
Begrunnelse:
Tilbudet om helsesøster er veldig viktig for mange elver og må gjøres enklere for elevene å benytte
seg av. Det må være tilstrekkelig informasjon som når ut til elevene om tjenesten. Det er viktig at
tjenesten synliggjøres slik at tilbudet blir tatt i bruk.
Dekket av representantforslag om en bedre skolehelsetjeneste lagt frem for Stortinget 07.10.2014.
Forslaget er også dekket av lokalpolitisk plattform og partiprogrammet.
31
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
På tide å innføre skolemåltid i grunnskolen
343
Forslag:
Ordningen med gratis frukt og grønt må videreføres, og utvides til å gjelde for alle elever i norsk
skole. Det må innføres et prøveprosjekt med et gratis og varmt, daglig måltid for alle elever i
grunnskolen for å se på hvilken effekt dette har på elevens læring. I tillegg må det arbeides for å
innføre ordning med daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen.
Begrunnelse:
God ernæring gir bedre læring. Gratis frukt og grønt til alle elever er derfor et viktig element i en mer
helhetlig skoledag. Det styrker folkehelsa, bidrar til sosial utjevning, mer konsentrerte elever og mer
læring. AUF i Vest Agder vil utvide ordningen til å gjelde alle trinn og alle skoleslag i den norske
skolen. Vi vil også satse på et gratis, varmt måltid for alle i løpet av barneog ungdomsskolen. Den
norske skolen trenger et løft for å hente igjen den tapte barneog ungdomshelsa. Et godt skolemåltid
er et viktig skritt i retning bedre helse for skoleelevene, og erfaringsbasert læring om sunn mat kan
tas med videre i det voksne liv. Kunnskapen om at sunn mat også kan være godt, er vanskelig å
overbringe uten å ledsage undervisningen med et sunt og velsmakende måltid. Får vi etablert sunne
matvaner i barneårene og i ungdommen, er sjansen mye større for at disse matvanene også
fortsetter i voksen alder. Erfaring viser at det blir et roligere og bedre læringsmiljø dersom elevene
har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen. Forskning viser at
de kostholdsvanene man tilegner seg som barn/ungdom i stor grad følger oss inn i voksenlivet.
Forskning viser også at dersom barna får gratis frukt eller grønt på skolen, øker inntaket og det virker
sosialt utjevnende samt at det reduserer konsumet av brus og godteri. AUF i Vest Agder mener vi må
gi barna og ungdommene et gratis, sunt, næringsriktig og delikat skolemåltid.
Dekket i helseutvalgets arbeid.
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for helse mv.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Likestilte utdanningsvalg
345
Forslag:
Det må utarbeides en strategi for å motvirke kjønnsulikhetene i utdanningsløpet. Det bør innføres
kjønnspoeng og likestillingsstipend på studier hvor et kjønn er representert med under 20 prosent.
Begrunnelse:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. De samme tendensene ser man i
valg av utdannelser, både i den videregående skole og i høyere utdanning. For å kunne gjøre noe
32
med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet må man endre tendensene i utdanningsvalg. Videregående
skole: Elever velger i dag veldig kjønnstradisjonelt når de velger studieretninger på videregående
skole. Vi må anerkjenne at dette er en utfordring som reproduserer det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
i Norge. God rådgivning er avgjørende for å få elevene til å velge mer utradisjonelt, og informasjon
om alle yrkesretninger til alle elever er viktig. Det må drives aktiv rekrutering av det
underrepresenterte kjønn til studier med stor kjønnsforskjell. På studieretninger med et veldig
underrepresentert kjønn skal dette kjønnet få ekstra oppfølging, for å hindre frafall. Høyere
utdanning: Selv om flertallet av de som tar høyere utdanning i dag er kvinner, er kvinner fremdeles
sterkt underrepresentert i akademia. Kun 20 prosent av lederne ved universiteter og høyskoler i
Norge er kvinner. Dersom det går i samme tempo som det har gjort til nå, vil det ta 75 år før det er
50 prosent kvinnelige (høyere) vitenskapelig ansatte. Når det over så mange år har vært
kjønnsforskjeller ved de norske vitenskapelige miljøene, er det på tide å innføre radikal
kjønnskvotering. Kjønnskvotering skal finne sted til universitetene har minst 40 % kvinner blant de
vitenskapelige ansatte. Universitetene må også pålegges a° se på hvilke strukturer som skaper disse
kjønnsforskjellene. Det er en utfordring at et kjønn er sterkt underrepresentert på en del studier.
Universitetene og høgskolene har et samfunnsansvar for å utdanne det samfunnet etterspør.
Eksempelvis er det opp mot 80 prosent kvinnelige psykologistudenter, noe som betyr at vi om noen
år vil møte på et stort underskudd av mannlige psykologer.
Det finnes i dag enkelte studier som har kjønnspoeng (2 poeng): For kvinner: - bachelorutdanninger i
ingeniørfag (bortsett fra kjemi) - 5-årige masterstudier i Teknologi og ingeniørfag ved NTNU (bortsett
fra kjemi- og bioteknologi og industriell design) - bachelorutdanninger i maritime fag ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen Stord/Haugesund (bortsett fra shipping
management og shippingledelse ved Høgskolen i Ålesund) - landbruksstudium ved Høgskolen i
Hedmark For menn: - veterinærstudiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet dyrepleierutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Utenom basisstøtten til
lånekassen finnes det ytterligere stipend for personer med funksjonshemming, nedsatt
funksjonsevne, studenter med omsorgsansvar for barn, til forkurs eller tilleggsstipend til skolepenger
på utenlandske universiteter.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tidligere kompetanse til andre fremmedspråk i grunnskolen
348
Forslag:
Elever i grunnskolen bør gis tilbud om andre fremmedspråk fra 5. klasse i tillegg til engelsk.
33
Begrunnelse:
Elever på videregående skole, sliter med fremmedspråk. Vi kan se at kompetansen er veldig
forskjellig ut i fra hvilken skole de har gått på. En løsning på dette problemet kan være å starte med
andre fremmedspråk tidligere. På ungdomsskolen har vi tre år med språk og deretter to år på
videregående. Den kompetansen elevene da sitter med er veldig lav. Barn på grunnskolen lærer
språk raskt, de tar til seg alle ordene og utvikler seg bra. Om vi tar 2. fremmedspråk som spansk,
fransk og tysk ned til samme nivå som vi har på engelsk vil kompetansen være mye høyere når de
etter videregående er ferdig. Derfor kan elevene få bedre bruk for sitt fremmedspråk senere i livet.
Se kommentar
Forslaget foreslås behandlet sammen med kunnskapsutvalgets arbeid. Endringer i fag i
grunnopplæringen vil også være et sentralt tema i oppfølgingen av Ludvigsenutvalgets rapport om
fremtidens skole som skal legges frem innen juni 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
8.mai i skolen
362
Rygge Arbeiderparti
Forslag:
8.mai bør bli markert av barn og unge slik at vi minnes hvorfor det ble krig og konflikt, og ikke minst
våre veteraners innsats for fred
Begrunnelse:
8.mai har blitt erklært «veterandagen». Dette bør være en dag hvor skolen har mulighet til å oppsøke
markeringer og hvor læringsmålene er rettet mot kriger, konflikter og de som var med på å skape
fred i en urolig tid. Norges nære og fjerne krigshistorie, vår deltagelse og våre veteraner er en viktig
del av vår historie.
Intensjonen i forslaget støttes. Kommunene oppfordres til å legge til rette for en markering av 8. mai
som ivaretar dette.
Se kommentar
I dag er det opp til hver enkelt skole hvordan de markerer 8. mai. Det er ikke spesifisert i læreplaner
eller generelt at frigjøringsdagen skal markeres. Men det er også få andre dager som er spesifisert at
skal markeres, men unntak av 17. mai og 6. februar.
34
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rusforebygging i skolen
375
Sarpsborg Arbeiderparti
Forslag:
Alle skoleelever skal få faktabasert informasjon om både legale og illegale rusmidler, og I tillegg til
vanlig klasseromsundervisning må skolenes rusmiddelundervisning også omfatte handlingsbaserte
programmer for foreldre og elever. Frivillige organisasjoner skal ha en naturlig og viktig plass i
skolens rusforebyggende arbeid, særlig innenfor handlingsbaserte programmer. Skolene skal legge til
rette for samhandling med frivillige organisasjoner og lokalmiljøet, som må forankres i læreplanene.
Begrunnelse:
Det er viktig at barn og ungdom får en tidlig faktabasert informasjon om bade legale og illegale
rusmidler.
Intensjonene i forslaget støttes
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til helseutvalget arbeid.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gjennomgang av sentralgitte eksamener
378
Forslag:
Sarpsborg Arbeiderparti foreslår at ordningen med sentralgitte eksamener gjennomgås.
Begrunnelse:
I de fag hvor det er lokale eksamener er det langt enklere å bruke f.eks. sommerskole med ny
eksamen som verktøy for å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Når eksamen er
sentralgitt kan eleven kun gå opp på nytt på et bestemt tidspunkt, gjerne sent på høsten. Dette er
vanskeliggjør det å gi tilbud om intensivundervisning for de som har strøket.
35
Støttes
Det er nødvendig med en lang rekke tiltak for å sikre at flest mulig fullfører og består videregående
opplæring. Sentralstyret mener at man løpende må vurdere forslag som bidrar til dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bemanningsnorm og klassedelingstall
380
Ringerike Arbeiderparti
Forslag:
Det må innføres en bemanningsnorm i barnehager og klassedelingstallet må gjeninnføres. Staten må
sikre kommunesektoren økonomi til dette.
Begrunnelse:
Vi ser en tendens til at kommunene kutter i bemanningen både i barnehage og skolen. Det blir stadig
ferre ansatte og derfor flere barn pr ansatt. Vi vet hvor viktig det er for ungenes utvikling med tidlig
innsats, men på grunn an kommuneøkonomien er det flere kommuner som ikke klarer å følge opp
med denne tidlige innsatsen. Det går derimot i motsatt retning.
Støtter intensjonen om bemanningsnorm i barnehager, og at klassedelingstall innføres i skolen.
Ap har programfestet en bemanningsnorm i barnehagen innen 2020. Ap har programfestet tidlig
innsats, og lese-skrive-regne-løftet, men ikke videre spesifisert hvordan dette mer spesifikt skal
gjennomføres i skolen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Desentralisert høgskuleutdanning
382
Hemsedal Arbeiderparti
Forslag:
Begrunnelse:
Det er ei kjent utfordring å sikre den faglege kompetansen i utkantstrok. Folk som utdannar seg i
36
distriktet der dei høyrer til, blir og verande.
Se kommentar
Behovet for å legge til rette for å sikre god og riktig kompetanse over hele landet er omtalt i
lokalpolitisk plattform som ble vedtatt av landsstyret i september 2014.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeid som middel for å hindre fråfall i vidaregåande skule
397
Askvoll Arbeidarparti
Forslag:
Det er i dag ikkje mogeleg å gjere noko anna enn å gå på skule etter ein er ferdig med grunnskulen.
Vi må gjere det mogeleg for elevar å ta ein pause i skulegongen, til dømes ved å arbeide eitt eller
fleire år etter ein er ferdig med grunnskulen. Dette må ikkje korte ned på ungdomsretten. Retten bør
halde fram til du har brukt den opp . Utdanningssystemet må syte for at alle ungdommar er godt
forsikra, slik at arbeidsgjevarar kan, etter god opplæring, la dei gjere arbeidsoperasjonar utan at den
økonomiske risikoen ved skader blir stor (det er ofte dette som gjer at arbeidsgjevarar ikkje vil ta inn
ungdom). Når ungdom er i vanleg jobb, bør dette vere poenggjevande for vidare skulegong. Det må
gjerast økonomisk attraktivt for arbeidsgjevarar å ha ungdom i arbeid. Å lukkast i ein jobb kan vere
det som skal til for å hindre at ungdommen droppar ut av alle system. Oppfølgingstenesta kan halde
kontakten med ungdommen og arbeidsgjevaren. Dette skal ikkje vere eit spesialundervisningstiltak,
men ei mogelegheit innanfor eit ordinært utdanningsløp.
Begrunnelse:
I samfunnet i dag blir det å ikkje finne seg til rette på skulen sett på som eit sosialt og økonomisk
problem, elevar som droppar ut er unormale. Vi bør ta inn over oss at ikkje alle er like, difor bør vi
lage utvegar for dei som vil noko anna enn å gå på skule i ein periode. Det går an å lære utan at ein
går på skule. Det er viktig å hindre at ungdommane fell ut av rutinene med å stå opp om morgonen
og ha eit mål for dagen.
Det er viktig å finne gode tiltak for frafall. Styret meiner imidlertid at dette som kommer fram i denne
saka er ivaretatt med det systemet som er i dag. Det er gode moment i saka som til dels kunne vært
støtta kvar for seg
Støttes ikke
Det er behov for en lang rekke tiltak for å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring.
37
Forslagene ses i sammenheng med kunnskapsutvalgets innstilling.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Friskuletrekket og spesialundervisning
399
Forslag:
Dersom elevar i privatskular mottek meir enn 50% av undervisninga som spesialundervisning, skal
kommunen ikkje trekkjast for desse elevane.
Begrunnelse:
Det er kommunen sitt ansvar å sørgje for spesialundervisning for alle elevar dei elevane i kommunen
som treng det. Dette er rett og rimeleg. Det som ikkje er rimeleg er at kommunen blir trekt for dei
elevane som går i privatskular som kommunen betaler mesteparten av undervisninga for.
Støttes ikke
Konsekvensene av dette forslaget vil kunne gå utover elevene med behov for spesialundervisning.
Forslaget vil også tilsi at kommunene tjener penger på at elever med behov for spesialundervisning
går på privatskoler.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Makspris for SFO
402
Aust-Agder Arbeiderparti
Forslag:
Det innføres makspris på plass i SFO på lik linje med hva det er gjort for plass i barnehage.
Begrunnelse:
SFO-ordningen er for mange blitt uforholdsmessig dyr, i mange kommuner kan en plass på SFO være
dyrere enn en barnehageplass. Dette rammer de svakeste med anstrengt økonomi som ikke lenger
har råd til å ha barn med på ordningen.
38
Støttes
Forslaget er dekket i lokalpolitisk plattform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
”Ny Giv” innføres i grunnskolen
405
Forslag:
Det igangsettes et krafttak mot frafallet i den norske skolen. Erfaringene fra «ny giv»-prosjektet i
videregående skole videreføres til grunnskolen. Sammen med tidlig innsats, valgfag på
ungdomstrinnet og løft for fag- og yrkesopplæringen er dette en målrettet innsats mot frafall.
Begrunnelse:
Norges viktigste ressurs er menneskene som bor her. Det er kunnskap, kreativitet og skapertrang
som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Behovet for ufaglært arbeidskraft vil
reduseres betraktelig i årene fremover. Derfor er det avgjørende å sikre at flest mulig fullfører og
består videregående opplæring. Dette krever både tidlig innsats og innsats gjennom hele
skoleløpet. Vi vil tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for
elever med svake grunnleggende ferdigheter. Prosjektet Ny Giv har vært vellykket for å forhindre
frafall i videregående skole, fordi man har klart å fange opp mange av de som sliter mest. Lærere har
fått ny kompetanse som kan brukes til tilpasset opplæring og variert metodebruk. Prosjektet og
fokuset har ført til større samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidet gir effekt
på overgangsfaser, i dette tilfellet mellom ungdomsskole og videregående skole. Erfaringene og
prosjektet bør nå videreføres til grunnskolen for å sette fokus på den store bruken av
spesialundervisning som spesielt ungdomskolen har. Forskning på norsk spesialundervisning viser
at det er langt fra nasjonale mål til faktiske resultater. Utbyttet står ikke i samsvar med
ressursinnsatsen. Forskning viser at spesialundervisning lykkes best når eleven får tilbudet i klassen
sammen med de andre. Ved å iverksette tiltak tidligere vil det være med på å redusere antall elever
med enkeltvedtak.
Støttes
Forslaget ansees dekket av arbeidet til kunnskapsutvalget og representantforslaget om et løft for
yrkesfagene lagt frem for Stortinget 07.01.15.
39
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Voldtekt og seksuell trakassering
426
Sør-Trøndelag Ap
Forslag:
Det gjennomføres landsomfattende undersøkelser blant elever i videregående skole for å kartlegge
omfanget av voldtekt, mobbing og trakassering – både på nett og verbalt. Resultatene fra
undersøkelsen brukes til å utarbeide undervisnings- og informasjonsmateriell til bruk i
lærerutdanning, helsesøsterutdanning, i ungdomsskolen og videregående skole samt frivillige lag og
organisasjoner.
Begrunnelse:
I en undersøkelse som Psykologisk institutt ved NTNU har utført for Sør-Trøndelag fylkeskommune
går det fram at 13 % av jentene i den videregående skolen har vært voldtatt. Tallet for guttene er 3
%. De aller fleste voldtektene er utført av jevnaldrende gutter. I tillegg rapporteres det om seksuell
trakassering og utstrakt bruk av nedsettende kommentarer og karakteristikker av medelever.
Samtidig ser vi at nett-trakassering brer om seg. Barn og unge blir utsatt for mobbing via sosiale
medier. Styringsgruppe for kvinnenettverket i Sør-Trøndelag ser alvorlig på resultatene av denne
undersøkelsen og de mulige konsekvensene for ofrene. Arbeiderpartiet har i sitt program for
perioden 2013 - 2017 vedtatt en styrking av helsesøstertjenesten fra 8. klasse til 3vg. Videre ønsker
vi en bedre seksualundervisning i skolen og at kunnskap om seksuelle overgrep og voldtekt skal være
den del av denne. Hvor stort omfanget av voldtekt, mobbing og seksuell trakassering er på landsbasis
vet ingen. Det er ikke gjennomført lignende undersøkelser i andre fylker. Vi ønsker derfor at det
gjennomføres en landsomfattende undersøkelse for å kartlegge omfanget. Resultatene fra
undersøkelsen munner ut i konkrete tiltak som implementeres i undervisningen i ungdomsskolen, i
videregående skole, i lærerutdanning, helsesøsterutdanning. Det må utarbeides
undervisningsmateriell som også kan benyttes av frivillige lag og organisasjoner som jobber med barn
og unge.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Det er behov for god kunnskap om vold, voldtekt og
mobbing hos undervisnings- og helsepersonell og andre som jobber med barn og ungdom.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fremtidens utdanning
439
40
Forslag:
Arbeide for at pedagognorm i barnehage er på plass i 2016. At staten skal finansiere 50% av
kostnadene til videreutdanning for barnehagelærere. Øke satsingen på tidlig innsats i barnehage og
skole ved å lovfeste pedagog- og voksentetthet i barnehagen og på 1.-4. trinn i skolen. Ha en nasjonal
SFO-reform. Arbeiderpartiet vil ha 11 måneder studiefinansiering og bygge 3000 studentboliger årlig.
Begrunnelse:
Det er kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver.
Lik rett til utdanning er grunnleggende for å utjevne sosiale forskjeller og gi alle mulighet til å ta i
bruk sine evner. Vår visjon for kunnskapssamfunnet handler om å sikre folk tilgang til god og gratis
utdanning med høy kvalitet. Styrke den offentlige fellesskolen som en felles arena for alle elever
uansett bakgrunn. Rogaland Arbeiderparti er bekymret for at økt privatisering og kommersialisering
vil gi store konsekvenser for den norske skolen, og krever at den varslede åpningen for privatskoler
stanses. Uansett må kommunenes standpunkt til søknaden tillegges avgjørende vekt, slik at ikke den
kommunale skoledriften trues.
Støttes
Ap har foreslått bemanningsnorm i barnehagen innen 2020. Ap har programfestet tidlig innsats, og
lese-skrive-regne-løftet, men ikke hvilke form dette skal ha på den enkelte skole. Ap har foreslått en
rekke tiltak for en bedre SFO i lokalpolitisk plattform. Ap har programfestet at vi vil bygge 3000 nye
studentboliger årlig og innføre 11 måneders studiestøtte.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bærekraftig videregående utdanning
445
Vestfold Arbeiderparti
Forslag:
Vi vil legge til rette for at det etableres forskerlinje og utdanningsprogram i miljø, ressursforvaltning
og samfunn i videregående opplæring, styrke miljø og klima som innretning for yrkesfagene og
arbeide for tilbud om utdanning, forskning og utvikling i klima- og miljøemner i høyere utdanning.
Begrunnelse:
Gi ungdommen verktøy til å forvalte ressursene de skal overta, og legge grunnlag for utvikling av
klimavennlig teknologi og utvikling av bærekraftig næringsliv ved overgang fra oljeavhengighet.
41
Støttes
Foreslås behandlet sammen med kunnskapsutvalgets arbeid.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Korps i skolen
446
Forslag:
Kommunene samarbeider med frivillige musikkorganisasjoner i nærmiljøet om å gi alle barn
instrumentopplæring i skolen, fortrinnsvis ved klassekorps. Instrumentopplæring skal følge skolens
gratisprinsipp.
Begrunnelse:
Den kulturelle skolesekken og "Broen og den blå hesten" hadde som mål at barn og unge ikke bare
skulle forbruke, men også utøve musikk og kultur. Det ble i 1996 uttalt: "Med handlingsplan for dei
estetiske faga og kulturdimensjonen i skolen vil Kulturdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdeparte-mentet prøve å leggje tilhøva til rette for å styrkje samarbeidet mellom
grunnskolen, nærmiljøet og kunst- og kulturinstitusjonane. Det ligg store utfordringar i
kulturinstitusjonane såvel som i skolen til å utvikle eksisterande og nye samarbeidsformer. Vidare er
det viktig å setje i verk fellestiltak og formidlingsformer som kan aktivisere og stimulere barn og unge
til eigen aktivitet og oppleving." Utfordringene knyttet til barns egen utøvelse av musikk er et
samfunnsproblem. Det er 10 000 færre korpsmusikanter nå enn for 10 år siden. Det er lagt ned 100
skolekorps de siste 5 årene. Dette vil få konsekvenser for rekruttering til nasjonale
musikkinstitusjoner og får konsekvenser for å skape og utvikle norsk musikk og utvikle norske
musikkutøvere og kulturarbeidere. Det har også store konsekvenser for å beholde lokale
kulturbærere i korpsbevegelsen.
Støttes
Partiets lokalpolitiske plattform beskriver ambisjonene om et mer helhetlig skole og SFO-tilbud som
også inkluderer en kulturskoletime. Forslaget om korps i skolen bør ses i sammenheng med dette.
42
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Beskyttelse av barns identitet i barnehage og skole
447
Forslag:
Personopplysninger om barn og unges tilhørighet til barnehager og skoler unntas offentlighet. Det er
fremdeles anledning til å vurdere meroffentlighet etter en konkret vurdering av innsynskravet.
Begrunnelse:
Offentleglovas formål er bl.a. å fremme innsyn i og kontroll med forvaltningen, fremme demokrati,
styrke rettssikkerheten og øke tilliten til det offentlige. Lovens system innebærer at enhver kan be
om innsyn i opplysninger også om hvilke barn og unge som går i barnehager og skoler, deres
personalia og kontaktopplysninger og hvilke avdelinger og klasser de hører til i. At enhver har tilgang
til slike personopplysninger har liten relevans for lovens formål, gjør det vanskelig for skoleeier å
forebygge at barn og unge utsettes for ulike former for forfølgelse og er et beredskapsmessig
problem for å forebygge planlegging av hendelser mot skolens brukere. Innsynsretten i barnas
personopplysninger skaper også forskjeller i offentlige og private skolers mulighet til å beskytte sine
elever.
Støttes
Støtter intensjonen om å verne barn fra forfølgelse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Desentralisert høyskoleutdanning
449
Nes Arbeiderparti
Forslag:
Det er en kjent utfordring å sikre den faglige kompetansen utenfor de store byene. Folk som
utdanner seg i distriktet der de hører til, blir også værende.
Begrunnelse:
Støtter intensjonen i forslaget.
43
Se kommentar
Ansees dekket i kunnskapsutvalgets arbeid og av lokalpolitisk plattform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
453
Gol Arbeiderparti
Forslag:
Det er ei kjent utfordring å sikre den faglege kompetansen uansett buplass. Folk som utdanner seg i
distrikta, der dei bur og har si tilhøyrigheit, blir verande. Det er ei god investering.
Begrunnelse:
Se kommentar
Ansees dekket i kunnskapsutvalgets innstilling og i lokalpolitisk plattform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
457
Hol Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet må styrke mulighet for desentalisert høgskuleutdanning.
Begrunnelse:
Det er ei kjent utfordring å sikre den faglege kompetansen i rurale strok. Arbeiderpartiet må arbeide
for å styrke muligheit til å ta desentralisert utdanning då det visar seg at folk som utdannar seg i
44
distriktet der dei høyrer til, blir og verande.
Se kommentar
Ansees dekket i kunnskapsutvalgets innstilling og i lokalpolitisk plattform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre studiestøtteordning!
460
AUF i Buskerud
Forslag:
Studiestøtten må knyttes opp til folketrygdens grunnbeløp og settes til 1,5G Stipendandelen i
studiestøtten skal økes til 50% Studiestøtten må utvides til 11 måneder Ordningen med
utstyrsstipend i starten av hvert semester må bestå
Begrunnelse:
Buskerud Arbeiderparti mener at studiestøtteordningen er svært viktig for å sikre at studenter kan
vie sin tid til sine studier. Med dagens ordning er det mange studenter som ikke får endene til å
møtes i det daglige, og klarer ikke å sikre at hverdagen er slik den burde være. Mange er nødt til å
finne seg en jobb ved siden av studiene, som ofte har ugunstige arbeidstider og tar verdifull tid vekk
fra studiene. Tykkelsen på lommeboka til foreldre eller oppsparte midler skal bør ikke være
avgjørende for hvorvidt det skal være mulig å studere. Tidlig på 2000-tallet ble det bestemt at
studiestøtten skulle reguleres etter konsumprisindeksen (KPI). Med tanke på at KPI ikke tar høyde for
prisstigning, spesielt hva gjelder leie av bolig ser vi en utvikling av at studenters kjøpekraft har blitt
kraftig svekket. Om vi sammenlikner studiestøtten med folketrygdens grunnbeløp ser man at
studiestøtten på 90-tallet tilsvarte om lag 1,5 ganger grunnbeløpet. I dag får studenter 1,1 ganger
grunnbeløpet. En slik nedgang merkes svært godt for en gjennomsnittlig student. Går man nærmere
inn i tallene ser man også at studentenes kjøpekraft ikke har vært så lav på over 40 år. Buskerud
Arbeiderparti ser at flere studenter har det svært vanskelig med å nedbetale gjelden sin etter endt
studie. Mange sliter i flere år med dette, og er gjeldsslaver allerede fra de går ut av studiene og inn i
sin første jobb. Da vi ønsker en økning i studiestøtten må det også fremmes tiltak som ikke øker
gjeldstyngden. Buskerud Arbeiderparti mener at en ordning der studiestøtten knyttes opp til
grunnbeløpet i folketrygden vil gi en bedre situasjon for studenter, og at denne bør settes til 1,5G. Vi
mener også at stipendandelen bør økes til 50% slik at studenters gjeld ikke økes drastisk når
studiestøtten går opp.
45
Støttes
Ap har programfestet at vi vil: Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene
over 11 måneder. At økningen skal tilsvare 1,5 G og at stipendet skal økes er ikke programfestet, men
heller ikke utelukket.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
FORHANDLINGSANSVAR TIL STATEN
464
Drammen Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at forhandlingsansvaret for skolene må tilbake igjen til staten.
Begrunnelse:
Det er viktig å ta tilbake forhandlingsansvaret for grunnskolen til staten igjen. Dette fordi de 10 siste
årene når den har blitt lagt til kommunene, har læreres lønn sakket akterut. Videre har ikke KS vist
seg som en troverdig arbeidsgiver som vil de ansatte best. Det gjelder ikke bare lønn, men andre
arbeidsvilkår som f.eks. arbeidstid. Samtlige organisasjoner har gjennom sine ansatte vist misnøye
over KS. Videre er det slik at når staten utformer politikk for grunnskolene, så er det også staten som
bør kunne følge opp denne politikken. Når skolene streiket sist, så vi hvor handlingslammet
kunnskapsministeren og de andre statsrådene ble. De har toet sine hender ved å gi
forhandlingsansvaret til kommunene. Både Rødt og SV har talt utvetydig om å ta tilbake
forhandlingsansvaret, og det bør Arbeiderpartiet også gjøre. Det vil gagne morgendagens skole og
lærere, ikke minst barn og ungdom.
Buskerud Arbeiderparti er sterkt kritisk til KS sin uprofesjonelle håndtering av sin arbeidsgiverrolle for
lærerne. Dersom KS ikke evner å fylle arbeidsgiverrollen for lærerne bedre vil en måtte vurdere å
overføre ansvaret til staten.
Se kommentar
46
vedtaket den gang.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Heldagsskole
466
Forslag:
Arbeiderpartiet er for et heldags skoletilbud.
Begrunnelse:
Kunnskap og kvalitet skal være styrende for skolepolitikken. For å nå Arbeiderpartiets mål om like
muligheter for alle, er ingenting viktigere enn en god skole som ser og følger opp hver enkelt elev.
Gjennom tidlig innsats, tydelige læringsmål og mer tilpasset opplæring, skal fellesskolen bidra til å gi
alle barn og unge en mulighet til å lykkes. Det er fortsatt for sosiale forskjeller. Innsatsen må settes
inn slik at vi reelt sørger for en felles skole, med like muligheter for alle
Støttes
Delvis dekket i dagens programformulering om en helhetlig skoledag med skole og SFO, selv om
dette ikke kalles heldagsskole i programmet, ble det presentert/oppfattet som et forslag om å
innføre heldagsskolen i valgkampen i 2012. - Knytte skole og SFO tettere sammen med kulturskole,
idrett og frivillige aktiviteter, slik at elevene opplever et mest mulig helhetlig og variert
aktivitetstilbud.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fremmedspråk for forståelse
492
Hordaland Arbeiderparti
Forslag:
Fremmedspråkundervisning må startes i 5. klasse, og språkene elevene kan velge mellom må utvides
til å gjelde flere.
47
Begrunnelse:
Vi lever i en globalisert verden, og språkkunnskap er viktig og etterspurt. Globaliseringen gjør verden
til en større arena for samhandling og kommunikasjon om felles framtid på vår felles klode.
Forståelse er en forutsetning for fred. Verden er ikke lengre sentrert rundt den vestlige sfære for
påvirkning. Undervisning i 2. fremmedspråk må også utvides til også å omfatte russisk, mandarin,
kantonesisk, arabisk, japansk og andre språk der denne kompetansen finnes. Tysk og fransk er
eksempler på de vanligste fremmedspråkene i den norske skolen, men disse språkene er ikke er like
relevante som de var, satt språk i en forståelsesramme for fred, kommunikasjon og samarbeid. Tidlig
fremmedspråkundervisning og en aktuell realitetsorientering rundt språk som virkemiddel for fred og
samarbeid er et viktig skritt mot en bedre verden. Språkkunnskap er viktig og etterspurt, og derfor er
det nødvendig å starte undervisningen tidligere enn i dag for å øke fremmedspråkkompetansen.
Dessuten er det viktig å utvide tilbudet med flere hensiktsmessige språk.
Støttes
Forslaget bør behandles sammen med kunnskapsutvalgets arbeid. Nye fag og store endringer i
fagtilbud må sees i sammenheng med det helhetlige skoletilbudet til barn og unge. Sommeren 2015
leverer Ludvigsenutvalget sin NOU om fremtidens skole. Her vil fag, fagsammensetting og
timefordeling være sentrale tema. I debatten som følger bør også språkundervisning i norsk skole
være ett av de viktige temaene som tas opp.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lærlingplassar
497
Sogn og Fjordane Ap
Forslag:
Arbeidarpartiet forventar, og vil jobbe for at verksemder i stat og fylke aukar tal lærlingplassar i tråd
med samfunnskontrakten. Sogn og Fjordane Arbeidarparti meiner at utlyste offentlege anbod også
må legge til grunn at aktuelle verksemder tar inn lærlingar eller er lærlingbedrift.
Begrunnelse:
Noreg treng fagarbeidarar med store fagleg kvalifikasjonar. God tilgang på relevante lærlingar og
lærlingplassar er difor viktig for å møte framtidig arbeidskraftbehov. Partane i arbeidslivet har i lag
med styresmaktene inngått ei samfunnskontrakt der målet er å auke talet på lærlingar innan 2015
med 20 prosent i høve til 2011.
48
Støttes
Ansees dekket av representantforslaget om et løft for yrkesfagene som ble lagt frem for Stortinget
den 07.01.2015. Her er lærlingklausul et av de 33 forslagene. Etter at Aps forslag om å styrke
yrkesfagene ble lagt frem har også regjeringen varslet at de vil innføre dette tiltaket, som et ledd i
handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet (presentert 14.01.15)
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Heldagsskolen
510
Hedmark Arbeiderparti
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderpartis foreslår at man tar nye grep og innfører heldagsskolen. Gjennom
heldagsskolen kan man skal gjøre seg ferdig med skolen på skolen, og ikke gi foreldrene ansvaret for
barnas utdanning, men nemlig gi det ansvaret til de som er utdannet til å utføre denne oppgaven,
nemlig lærerne og skolen. Ved innføring av heldagsskole bør man også innføre gratis skolemat. Dette
skal være et måltid som er sundt og godt, og gir energi.
Begrunnelse:
Det er også viktig at man ved en innføring av heldagsskole, også vektlegger fysisk aktivitet hver
eneste dag, dette har tidligere vist at gir bedre resultater gjennom ordningen med FYSAK, og må
derfor styrkes. Det er også viktig at man vektlegger god psykisk helse, og ved å ha en heldagsskole, vil
man få et større fellesskap på skolen, noe vi tror vil føre til mindre mobbing. Det er selvfølgelig slik at
enkelte vil kritisere heldagsskolen, uten lekser, ved å si «Når man begynner på universitet/høyskole,
har man kun noen timer forelesing og resten må man gjøre selv.» Her mener vi at linjen
studieforberedende utdanningsprogram gjør denne jobben, det trenger man ikke å presse på alle
elvene i ungdomsskolen.
Støttes
Delvis dekket i dagens programformulering om en helhetlig skoledag med skole og SFO, selv om
dette ikke kalles heldagsskole i programmet, ble det presentert/oppfattet som et forslag om å
innføre heldagsskolen i valgkampen i 2012. - Knytte skole og SFO tettere sammen med kulturskole,
idrett og frivillige aktiviteter, slik at elevene opplever et mest mulig helhetlig og variert
aktivitetstilbud.
49
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Høyere utdanning
590
Telemark Arbeiderparti
Forslag:
Det innføres kjønnskvotering ved ansettelser til vitenskapelige stillinger ved universitetene, samt
innføring av kjønnspoeng på studier der et kjønn er representert med under 30%.
Begrunnelse:
Selv om flertallet av de som tar høyere utdanning i dag er kvinner, er kvinner fremdeles sterkt
underrepresentert i akademia. Kun 20 prosent av lederne ved universiteter og høyskoler i Norge er
kvinner. Dersom det går i samme tempo som det har gjort til nå, vil det ta 75 år før det er 50 prosent
kvinnelige (høyere) vitenskapelig ansatte. Når det over så mange år har vært kjønnsforskjeller ved de
norske vitenskapelige miljøene, er det på tide å innføre radikal kjønnskvotering. Kjønnskvotering skal
finne sted til universitetene har minst 40 % kvinner blant de vitenskapelige ansatte. Universitetene
må også pålegges å se på hvilke strukturer som skaper disse kjønnsforskjellene. Det er en utfordring
at et kjønn er sterkt underrepresentert på en del studier. Universitetene og høgskolene har et
samfunnsansvar for å utdanne det samfunnet etterspør. Eksempelvis er det opp mot 80 prosent
kvinnelige psykologistudenter, noe som betyr at vi om noen år vil møte på et stort underskudd av
mannlige psykologer. AUF i Telemark ønsker en så representativ studentmasse som mulig, og vil
derfor innføre kjønnspoeng og på studier der et kjønn er representert med under 30 prosent.
Støttes
I dag er det likestillingloven, §21 i hovedavtalen og den enkelte institusjons
tilsetningsreglement/handlingsplan for likestilling som regulerer bruk av kvotering. I tråd med
hovedavtalen skal moderat kvottering brukes ved tilsetning i stillingsgrupper der det ene kjønn er
underrepresentert (gjelder kun for menn i helse- og omsorgsstillinger). Tidligere har det også blitt
brukt radikal kjønnskvotering eller såkalt øremerking av stillinger ved norske universiteter og
høyskoler. Denne praksisen ble felt i EFTA domstolen i 2003, fordi radikal kvottering kun gjaldt ett
kjønn, og har ikke vært praktisert siden. Ved bruk av moderat kvotering er hovedutfordringen å
skape like muligheter for begge kjønn til å kvalifisere seg. Universiteter og høyskoler må legge en
plan for å oppnå dette i sine handlingsplaner for likestilling. Ap har programfestet at vi vil innføre
kjønnspoeng for menn som tar utdanning innen typisk kvinnedominerte yrker i helse- og
omsorgssektoren. Fra før finnes det kjønnspoeng på følgende studier: KVINNER:
•bachelorutdanninger i ingeniørfag (bortsett fra kjemi) •5-årige masterstudier i Teknologi og
ingeniørfag ved NTNU (bortsett fra kjemi- og bioteknologi og industriell design)
•bachelorutdanninger i maritime fag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Ålesund og
Høgskolen Stord/Haugesund (bortsett fra shipping management og shippingledelse ved Høgskolen i
Ålesund) •landbruksstudium ved Høgskolen i Hedmark MENN: •veterinærstudiet ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet •dyrepleierutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet Innenfor enkelte fag har man lagt vekt på andre tiltak, som innen realfag, der man har
fokusert på å få flere kvinner til å søke, fordi kjønnspoeng har liten effekt dersom det i
utgangspunktet ikke finnes søkere av begge kjønn.
50
51
Barn og familie
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Barnetrygd
12
Surnadal Arbeiderparti
Forslag:
Barnetrygden må bli indeksregulert i takt med prisstigning og levekostnader i samfunnet ellers.
Begrunnelse:
Barnetrygden blir sjelden regulert og man får et stort etterslep i hv a barnetrygden er på i dag og hva
den faktisk skulle vært i forhold til inflasjon, prisstigning og vekst i samfunnet ellers.
Forslaget er i tråd med fylkespartiets politikk.
Støttes
Arbeiderpartiet har i mange år valgt å tilrettelegge for barnehager og best mulig oppvekstvilkår for
barn, framfor å indeksregulere barnetrygden. Vi ser fortsatt behov for å videreutvikle tilbud og
tjenester framfor å øke kontantoverføringene. Barnetrygden er for 2015 beregnet å utgjøre i
overkant av 15,2 mrd. kr., og beløper seg ordinært til kr. 970 pr mnd.
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre vilkår for småbarnsfamiliene
16
Sunndal Arbeiderparti
Forslag:
Sunndal Arbeiderparti vil at Arbeiderpartiet skal videreutvikle og skape ny politikk for
småbarnsfamiliene. Det er behov for å ta større hensyn til de minste barna som av ulike årsaker ikke
finner seg til rette med heldags plass i barnehage. Aktuelle tiltak kan være en ytterligere utvidet
foreldrepermisjon med en mer fleksibel tidskontoordning, sekstimers dag for foreldre til ettåringer
eller andre løsninger som på nåværende tidspunkt ikke er lansert.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har gjennomført store og viktige løft for småbarnsfamiliene. Her kan nevnes full
barnehagedekning, makspris i barnehagene og utvidelse av foreldrepermisjon etter fødsel. Disse
tiltakene har vært helt nødvendig for å stimulere småbarnsforeldre til et yrkesaktivt liv og slik bidra i
verdiskapingen og videreutviklingen av vårt velferdssamfunn. Arbeiderpartiet ønsker kontinuerlig å
videreutvikle eksisterende og utvikle ny politikk. I den anledning ønsker Sunndal Arbeiderparti å
komme med et viktig innspill. Mange småbarnsfamilier melder om krevende hverdager. Spesielt
kommer signalene fra familier med de aller minste barna. Vi registrerer at flere av disse synes det er
52
vanskelig å sende ettåringen sin til full dag i barnehagen. Det er selvsagt individuelle forskjeller fra
familie til familie hvordan dette oppleves, men vi mener det er viktig å lytte til de som opplever dette
krevende. Flere av disse foreldrene ønsker kortere oppholdstid for ettåringen i barnehagen. Men
grunnet familiens økonomiske forpliktelser er dette vanskelig for mange. Aktuelle tiltak kan være en
ytterligere utvidet foreldrepermisjon med en mer fleksibel tidskontoordning, sekstimers dag for
foreldre til ettåringer eller andre løsninger som på nåværende tidspunkt ikke er lansert. Disse
foreldrene ønsker slike løsninger framfor kontantstøtte.
Forslaget er ikke i tråd med fylkespartiets politikk.
Støttes ikke
Arbeiderpartiet har nedsatt et utvalg som skal legge grunnlag for partiets familiepolitikk, fram mot
landsmøtet i 2017.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Finansieringsmodell barnevern
88
Våler Arbeiderparti
Forslag:
Barnevern bør være en nasjonal oppgave med bevilgninger over sentrale budsjetter.
Begrunnelse:
Hvis barnevernet blir en nasjonal oppgave, så sikrer det at barn får lik behandling over hele landet og
ikke er avhengig av at kommunens økonomi skal kunne påvirke om et barn får de nødvendige
tjenester eller ikke. Tanken er at finansieringsmodellen for barnevernstjenester kan benytte lignende
«topp-finansiering» av særlig ressurskrevende barnevernstjenester som til ressurskrevende brukere i
helse- og omsorgssektoren.
Hedmark Arbeiderparti støtter ikke øremerking av midler eller en nasjonal styring og finansiering av
barnevernet. Fylkespartiet støtter at barnevern er en svært viktig oppgave for kommunene våre og
det er avgjørende at disse sikres tilstrekkelig finansiering gjennom skatt- og rammetilskudd for å sikre
et faglig godt barnevern over hele landet - gjerne gjennom å se på en ordning ala den til
ressurskrevende brukere
Se kommentar
Stoltenberg-regjeringens initiativ til tilskudd direkte til økning av antall stillinger i barnevernet i
kommunene er vedtatt videreført fra 2015. I tillegg til budsjettiltak i statlig regi, inneholder
Statsbudsjettet nå tilskudd til kommunalt barnevern, utvikling i kommunene og refusjon knytta til
53
enslige, mindreårige sylsøkere og flyktninger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fleksible barnehageopptak og en moderne familiepolitikk!
120
Bodø Arbeiderparti
Forslag:
Alle barn skal ha rett til barnehageplass fra fylte ett år.
Begrunnelse:
Barnehagen er viktig for barns oppvekst og for hvordan de klarer seg på skolen senere. Stortinget er
enige om at alle barn skal ha rett til plass i barnehage. Bodø Arbeiderparti mener at det er viktig å
legge til rette for barnehageopptak fra fylte ett år av flere grunner. For det første handler det om en
moderne familiepolitikk hvor man møter behovet barn og foreldre har for en plass i barnehagen når
permisjonstiden er over. På den måten kan man unngå tilbud / løsninger som ikke alltid er
formålstjenlig eller gode nok for barna i en fase hvor barna har stort behov for gode og trygge
rammer. Det er et viktig poeng at så små barn har behov for langsiktige tilknytninger, og
mellomløsninger mellom foreldrepermisjon og barnehage kan ofte være kvalitativt dårlige løsninger
for barna. Videre gir dette småbarnsforeldre bedre anledning til i større grad delta i arbeidslivet - noe
som igjen er nødvendig for verdiskapingen i samfunnet. Vi mener at barnehageplassen skal stå klar
når barna trenger det, det vil si fra fylte ett år. Dagens ordning medfører at rask tilgang til
barnehageplass i stor grad blir påvirket av når på året barnet er født og kan forsinke tildelingen av
barnehageplass med opptil ett år dersom barnet er født 1. september eller senere på året. Løpende
barnehageopptak vil fjerne at regelverket bidrar til å bestemme den beste tiden på året for foreldre å
få barn, og vil gi et mer fleksibelt, moderne og solid system som bedre enn i dag dekker både barnas,
foreldres og samfunnets behov.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Det er viktig at alle barn er sikret en god og trygg
barnehageplass. I lokalpolitisk plattform går vi inn for to barnehageopptak i året. Det vises videre til
at sentralstyret har satt ned et utvalg som skal jobbe med partiets familiepolitikk fram mot nytt
partiprogram.
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kommunevalget mv
54
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fortsette barnevernsløftet
141
Steinkjer Arbeiderparti
Forslag:
- Arbeiderpartiet vil fortsette barnevernsløftet gjennom å sikre kommunene en ressurstilgang som gir
bedre beskyttelse av barn også gjennom ny organisering. - Arbeiderpartiet vil endre finansieringen av
behov for barnevernstjenester slik at den blir lik andre omsorgstiltak til ressurskrevende brukere Arbeiderpartiet skal se på det kommunale egenandelssystemet og finne bedre løsninger for
familien/barnet. Dette kan være å innføre samme egenandel for kommunene uansett tiltak, eller
endre slik at BUFetat må ta merkostnaden hvis de ikke greier å skaffe fosterhjem
Begrunnelse:
Barnevernet skal ivareta barnets interesser og rettssikkerhet, og sikre rett hjelp til rett tid. Der det er
behov for hjelp skal barnevernet komme inn så tidlig som mulig. Arbeiderpartiet har i regjering
bidratt til en styrking av barnevernet, men mye gjenstår. Fortsatt er det barn med behov for omsorg
som ikke får den hjelpen de trenger. Økte ressurser til barnevernet, bedre barnevernsutdanning, og
tettere oppfølging av barn og familier skal videreutvikle barnevernstjenesten. Barne- likestillings- og
inkluderingsdepartementet (BLD) har startet flere prosesser knyttet til alt fra endringer i
ansvarsfordeling mellom det statlige og kommunale barnevernet, og en evaluering av Lov om
barneverntjenester. BLD har også satt i gang flere gjennomganger av fosterhjemsomsorgen,
Fylkesnemndene, tolketjenester og barnevern over landegrenser. Dette vil få stor betydning for
arbeidet i det kommunale barnevernet. BUFetat har allerede startet nedskjæringer i sitt tilbud til
kommunene, uten at kommunene er gjort i stand til eller er kompensert for å kunne møte flere
arbeidsoppgaver og ansvar. Kommunene opplever samtidig en økende alvorlighetsgrad på
barnevernssaker og et eskalerende behov for ressurser for å kunne snu utviklingen til mer
forebyggende arbeid. Det er viktig at kompetanse og bemanning i det kommunale barnevernet
fortsatt prioriteres, og at alle kommuner har et godt faglig miljø rundt barnevernsansvarlig og
arbeidet med de mest utsatte barn og unge. Den kommunale egenandelen i barnevernsinstitusjoner,
fosterhjem og beredskapshjem har steget kraftig de siste årene. Spesielt for små kommuner er dette
økonomisk svært belastende hvis det blir behov for flere enkelttiltak i for eksempel familier med flere
barn. Vi ønsker å unngå at dette blir en trussel mot barns rettsikkerhet og vil sikre behovet for lik rett
til tjenester. Derfor må det innføres samme prinsipp for finansiering av behov for
barnevernstjenester, som for andre velferdstjenester til særlig ressurskrevende brukere. Det finnes
eksempler der små kommuner har iverksatt tiltak i enkeltfamilier der de kommunale kostnadene har
kommet opp i 5-6 millioner i året. Samtidig er det behov for en gjennomgang av det kommunale
egenandelsystemet. Slik det fungerer i dag er det ulike egenandeler for ulike fosterhjemsløsninger,
institusjoner og beredskapshjem. Vi har eksempler der BUFetat plasserer barn som skal ha
fosterhjem i egne institusjoner på tross av at det er fosterhjem tilgjengelig. Det er uheldig for barnet
og dyrere for kommunen. Det bør derfor innføres samme egenandel uavhengig av tiltak, eller en
ordning der BUFetat tar merkostnadene i saker der de ikke greier å skaffe eksempelvis fosterhjem. I
dag er det altfor mange barn som står i fosterhjemskø.
Støttes
55
Viser til merknad til forslag nr. 88
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kontantstøtten må avvikles
151
Fjell Arbeiderparti
Forslag:
Fjell Arbeiderparti foreslår at kontantstøtten må avvikles.
Begrunnelse:
Der staten og fellesskapet skal bruke offentlige midler til tilbud. Barnehagetilbud til alle barn over 1
år er lovfestet, og det er godt dokumentert at barnehagetilbud er til det beste for barna. Opptak til
barnehager må skje 2 ganger pr. år
Arbeiderpartiet meiner full barnehagedekning, reduserte barnehageprisar og lang foreldrepermisjon
er eit betre tilbd til barnefamiliane enn kontantstøtte. Kontantstøtta bør avviklas når 2 opptak er på
plass.
Støttes
Arbeiderpartiet jobber for å gi alle som ønsker det tilbud om barnehageplass, til en lav
foreldrebetaling. Det vises forøvrig til at partiet har nedsatt et familiepolitisk utvalg, som skal jobbe
med familiepoltikken fram mot landsmøtet i 2017.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kontantstøtte
164
Sund Arbeiderparti
Forslag:
Prinsippet om at Arbeiderpartiet ønskjer å fjerna kontantstøtta, må oppretthaldast. Vi ønskjer full
barnehagedekning, reduserte barnehageprisar og lang foreldrepermisjon
Begrunnelse:
Kontantstøtta er eit hinder for god integrering og likestilling, og ei sovepute for kommunar som ikkje
tek ansvaret med å skaffe full barnehagedekning.
56
Arbeiderpartiet meiner full barnehagedekning, reduserte barnehageprisar og lang foreldrepermisjon
er eit betre tilbd til barnefamiliane enn kontantstøtte. Kontantstøtta bør avviklas når 2 opptak er på
plass.
Støttes
Det vises til merknad til forslag nr. 151
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gratis hall-leie til fysisk aktivitet for barn
179
Inderøy Arbeiderparti
Forslag:
Inderøy Arbeiderparti foreslår: kommunale idrettsanlegg og andre anlegg egnet for fysisk aktivitet
leies ut gratis til frivillige organisasjoner som skal drive fysisk aktivitet for barn.
Begrunnelse:
HUNT-data og annen forskning på helse viser at fedme er et stort folkehelseproblem. Stadig større
andel av barn og unge er overvektige. Vi trenger en sterkere satsing på fysisk aktivitet for barn og
unge. I dag må mange idrettslag og andre som organiserer fysisk aktivitet for barn og ungdom, bruke
mye av sin tid og sine krefter på å skaffe penger til drift av organisasjonen og til hall-leie. Vi ønsker å
gjøre det litt lettere å starte opp med fysisk aktivitet for barn og unge. Det gjør vi blant annet ved å gi
dem gratis leie av idrettsanlegg.
Støtter intensjonen i forslaget, men påpeker at det er en forutsetning at det følger økonomiske
midler med.
Støttes
I partiprogrammet for 2013-2017 står det at AP vil arbeide for at lån av off. anlegg og skoler til
idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år i størst mulig grad skal være gratis. Vårt inntrykk
er at dette på ulikt vis følges opp av kommunene. I vårt alt. statsbudsjett for 2015 har vi en stor
satsning under overskriften Friskere folk - et løft for folkehelsen. Fysisk aktivitet for barn og unge er
en viktig satsning, og inneholder bl.a. fysisk aktivitet i skolen og opprustning av anlegg.
57
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kontantstøtte for ett-åringer
182
Holmestrand Arbeiderparti
Forslag:
Holmestrand Arbeiderparti ønsker at kontantstøtten for ett-åringer skal beholdes.
Begrunnelse:
Holmestrand Arbeiderparti setter stor pris på at vår nye partileder våget å sette
kontantstøtteordningen på dagsorden igjen. Prinsipielt er vi mot kontantstøtteordningen da vi ser at
den i svært mange tilfeller virker uheldig, både i forhold til å holde kvinner utenfor arbeidslivet, men
også i forhold til integrering. Men mye har skjedd siden ordningen ble innført på slutten av 90-tallet,
og det er tid for å tenke nytt. Barnehage er utvilsomt et av våre viktigste sosialt utjevnende tiltak, og
barnehagens betydning for barna senere i livet er udiskutabel. Barn som har gått i barnehage har
bedre forutsetninger for å lykkes på skolen og senere i livet. Men det er ikke avgjørende at barna
begynner i barnehage før de kan gå. Holmestrand Arbeiderparti mener at de aller minste barna kan
ha godt av å være hjemme med en av foreldrene lenger enn ett år. Disse familiene bør gis mulighet
til å velge. Vi mener derfor at kontantstøtten for ett-åringer bør beholdes.
Forslaget er trukket av Holmestrand Arbeiderparti
Støttes ikke
Det vises til at partiet har nedsatt et utvalg som skal jobbe med familiepolitikk fram mot landsmøtet i
2017.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Pensjonsordning for fosterforeldre
184
Forslag:
Holmestrand Arbeiderparti vil ha en framtidig løsning der de kommunale barnevernstjenestene
betaler pensjonsordning for kommunale fosterforeldre. De fleste statlige fosterhjem har allerede slik
pensjonsordning.
Begrunnelse:
Fosterforeldre med kommunal avtale risikerer å bli minstepensjonister fordi det ikke er knyttet noen
privat eller offentlig pensjonssparing til arbeidet de utfører. Rettigheter knyttet til økonomisk
trygghet er en viktig sak for alle foreldre knyttet til Fosterhjemtjenesten. Det gjelder både spørsmålet
rundt en rettferdig pensjonsopptjening for jobben de gjør, og sikring av egen- og familiens
økonomiske situasjon ved arbeidsuførhet og død. Vi vet at Norsk Fosterhjemsforening har på
grunnlag av fosterforeldres manglende rettigheter til tjenestepensjon inngått en avtale med
Storebrand om privat pensjonssparing. Det innebærer at medlemmer i foreningen tilbys slik sparing
58
til like gunstige vilkår som ansatte i bedrifter, men de må betale pensjonsinnskuddet av egen lomme.
Hver dag ser vi at den kommunale barnevernstjenesten ønsker flere, og går ut og søker etter flere
fosterhjem i kommunene. Mange kvier seg for oppgaven når de ser konsekvenser for seg selv og
familien i fremtiden.
Enige i forslagets intensjon, fordrer statlig finansiering
Se kommentar
De siste årene har i overkant av 80% av alle barn som plasseres utenfor hjemmet, blitt bosatt i
fosterhjem, og det trengs 1000 nye slike hjem årlig. Det er behov for økt rekruttering og oppfølging
av fosterforeldre. Det trengs tett samarbeid med berørte parter som Norsk Fosterhjemsforening, KS,
Norsk Barnevernlederorganisasjon - og ikke minst fosterbarna selv. Regjeringen Solberg avviste ifjor
å lage en NOU om fosterhjem, men det skal lages en stortingsmelding.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forsterk pedagogisk satsing i barnehagene
211
Forslag:
Oppland Arbeiderparti vil ha flere barnehagelærere i barnehagene og flere ansatte per barn.
Begrunnelse:
Bemanningsnormen bør være på én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn
over tre år. Dette er et minstekrav. En lovfestet bemanningsnorm skal forplikte kommunene til å
sørge for nok voksne som gir barna trygghet, omsorg, utvikling og læring i barnehagen.
Barnehagelærere er noe av det viktigste for at alle barn skal få en god barnehage, med den rette
miksen av lek, læring, trygghet og omsorg. Barnehagelæreren er utdannet for å sørge for et godt
pedagogisk tilbud til alle barna i barnehagen. Det er viktig for å gi barna en god start. Rammeplanen
for barnehagen har ambisjoner som det er umulig å oppfylle uten barnehagelærere. Uten
barnehagelærere kan vi ikke levere det foreldrene forventer og skal forvente fra barnehagen.
Støttes
Bemanningsnorm på 1 voksen pr. 3 barn under 3 år, og 1 voksen pr. 6 barn over 3 år i barnehagene,
er forutsatt gjennomført innen 2020. Dette som oppfølging av barnehagemeldingen fra regjeringen
Stoltenberg våren 2013.
59
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrk barnevernet
239
Stjørdal Arbeiderparti
Forslag:
Styrk barnevernet med fokus på forebygging og tidlig innsats. Skolefritidsordningen må tillegges en
langt sterkere rolle i det forebyggende arbeidet gjennom å styrke den faglige bemanninga, samt
styrke helsetjenesten for barn og unge.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i at det er viktig med forebyggende tiltak.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Det er på tide å få en lovfestet bemanningsnorm i barnehagene
240
Forslag:
Barnehagene må klare å opprettholde det pedagogiske gode tilbudet barna bør ha for å oppleve en
god og trygg oppvekst i barnehagemiljøet. Da trengs både nok og kompetente voksne, og
bemanningsnormen bør av den grunn så snart som mulig komme på plass. Nyere forskning viser også
til at aldersgruppen 0-3 år trenger inngående kunnskap fra personalet om hvordan de skal fungere
best mulig i barnehage og dermed blir et kompetent personale og tilstrekkelige bemanningsressurser
en viktig forutsetning for å oppnå et godt og trygt tilbud i alle barn i barnehagene.
Begrunnelse:
Støttes
Det vises til merknad til forslag 211
60
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vi trenger statlig tilsyn av barnehagene
241
Forslag:
Det er uheldig at det er kommunen selv som har tilsyn med barnehager som de selv eier og har en
arbeidsgiverfunksjon i. Det sto følgende å lese i Kunnskapsdepartementets Meld.St. 24 (2012-2013):
"Det vises til at kommunene både er tilsyns- og godkjenningsmyndighet, er eier av barnehager, og
har ansvaret for finansieringen av alle barnehagene i kommunen. Når kommunen er eier av
barnehager, som i tillegg kan være i konkurransesituasjon med ikke-kommunale barnehager, vil det
både prinsipielt og i enkeltsaker kunne oppstå diskusjoner om habilitet knyttet til
myndighetsoppgavene" Det er dermed på tide å få en statlig tilsynsfunksjon også innenfor
barnehagesektoren. Dette er for å styrke barnas rettigheter i hverdagen i barnehagen ved å fremme
et mer objektivt tilsyn uten særinteresser i barnehagene som kommunene i stor grad har i dag.
Begrunnelse:
Støttes
Stortingsmelding 24 - Framtidens barnehage - fremlagt av Stoltenberg-regjeringen drøftet spørsmålet
om tilsynsmyndighet. Barnehagelovutvalget vurederte ulike modeller, der flertallet tilrådde at
kommunen fortsatt skal ha ansvaret. Regjeringen tilrådde overføring av tilsyn til fylkesmannen.
H/Frp foreslo å opprette et uavhengig tilsyn.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tiden er moden for to barnehageopptak i året
242
Forslag:
Når det gjelder barnehageopptak så bør det tilstrebes at de som ønsker det får barnehageplass og av
den grunn skal vi i Norge nå ha to barnehageopptak i året. Dette er for å fremme rettferdighet i
arbeidslivet slik at foreldre skal slippe å bli tvunget til lengre opphold fra arbeidslivet enn ønskelige
kun basert på barnets fødselsdato. I tillegg ser vi at mange av nødvendighet tyr til alternativt daglig
opphold, eksempelvis dagmamma, der det er å oppdrive, frem til barnet har rettmessig plass i
barnehage. Vi vet av nyere forskning at små barn bør ha få omsorgspersoner å forholde seg til og
61
stabile trygge omgivelser. Av den grunn er det også viktig at barnet slipper å måtte skifte daglig
tilhold kun på grunn av fødselsdato og heller ha fast barnehageplass fra den dagen en
barnehageplass ønskes fra foreldrene. Videre er det å foretrekke at små barn er i registrerte
barnehager som har den nødvendige kompetanse, er tilrettelagt for denne aldersgruppen og som det
offentlige kan føre tilsyn med.
Begrunnelse:
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Større innsats mot retusjerte bilder og kroppspress
347
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at regelverket som allerede eksisterer i forhold til retusjering av reklamer som
bygger på sex og kropp skal følges opp og bli strengere. Alle reklamer skal opplyses at er retusjerte
med et advarselsikon. Kampanjer mot kroppspress og for et godt selvbilde etableres for spesielt
grunnskoler og videregående skoler. Det må bevilges mer penger til gode psykisk helsebringende
tiltak som hjelpetelefoner for barn og ungdom.
Begrunnelse:
Livskvalitet og levestandard bygger grunnlaget for et menneskes liv. Hvordan livskvaliteten oppleves
trenger ikke nødvendigvis å henge sammen med hvordan levestandarden til et menneske er. Men
noe som er sikkert er at de begge er viktig for et bærekraftig samfunn som skal ivareta fremtiden.
Spesielt er det viktig at fremtidens befolkning har en god helse, både fysisk og psykisk. Problemet er
retusjering av bilder og medias fokus på kroppspress. Dagens ungdommer blir daglig lesset på med
bilder, tanker, ideer, meninger og illustrasjoner om hvordan en perfekt kropp ser ut. Hva et perfekt
menneske er, i kropp – ikke personlighet. Kroppspress er et faktum! Åpenheten rundt problemet er
nøkkelen for å kunne ta det ved rota. Psykisk helse er individuelt og ofte mer komplisert enn andre
vansker. Reklamer må merkes med et symbol når det er retusjert. Dette for at den unge gutten som
setter fingeren i halsen eller jenta som pumper jern til langt på natt, istedenfor å sove, skal slippe å
måtte føle at de mislykkes.
62
I Stoltenberg-regjeringens Handlingsplan - Likestilling 2014 - er temaet retusjert reklame viet plass.
SIFO fikk i oppdrag å utrede spørsmålet om påbud om merking. BLD fikk i mars 2014
oppdragsrapport nr. 1-2014 om retusjert reklame og kroppspress. I rapporten drøftes både krav om
merking, forbud mot retusjert reklame og kunnskapsformidling om retusjert reklame i
skolesammenheng. I Stortingsmeldingen om Likestilling som ble lagt fram våren 2013 er temaet også
omtalt. Denne meldingen ble trukket tilbake av Solberg-regjeringen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre hjelp til ufrivillig barnløse
352
Forslag:
Ventetiden for adopsjon til Norge er lang, og kostnadene svært høye. Det må derfor ses på rammene
for adopsjon og arbeide for å få flere adopsjonsland.
Begrunnelse:
For mange mennesker er det å bli foreldre det mest grunnleggende i livet. Blant de som ønsker å få
barn, er ca. 10-15 prosent ufrivillig barnløse. Bedre tilrettelegging for at flere kan oppleve å bli
foreldre er viktig for enkeltmenneskers livskvalitet, men også for samfunnet. Flere barn er et
samfunnsgode. Arbeiderpartiet ønsker en offensiv politikk for å hjelpe mennesker som opplever
ufrivillig barnløshet gjennom styrket satsing på adopsjon og økte muligheter til å ta i bruk medisinske
framskritt for å kunne få barn. Økonomisk vekst i mange fattige land har gjort at færre land nå ønsker
samarbeid om utenlandsadopsjon. Mange land prøver å finne løsninger for foreldreløse barn
nasjonalt og/eller skjerper kravene. Utenlandsadopsjon er internasjonalt mer enn halvert de siste 10
årene. Lav satsing på inngåelse av nye adopsjonsavtaler med flere samarbeidsland er medvirkende
til at antall utenlands adopterte barn i Norge har gått ned med 70 prosent i løpet av de siste 10 år.
SSBs adopsjonsstatistikk viser at 231 barn ble adoptert fra utlandet til Norge i 2012. Antall utenlands
adopsjoner fortsetter å synke, og har ikke vært så lavt siden 1970 årene. Tre norske private
organisasjoner har tillatelse til å drive adopsjonsformidling.
Engangsstønaden til foreldre som adopterer barn fra utlandet var i 2013 på kr. 45.330,- og i 2014 kr.
46.920,-. Fra og med 2015 er adopsjonsstøtten økt til 1G (p.t. kr. 88.370,-).
63
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig barnevern
363
Marker Arbeiderparti
Forslag:
Barnevernstjenesten skal driftes statlig.
Begrunnelse:
Dette vil generere to viktige fordeler for den aktuelle kommune og brukere av tjenesten: Det vil være
et felles «lovverk» som regulerer kostnader og drift av barneverntjenesten. Vi vil kunne på større
områder samkjøre tilbud opp mot advokater, institusjoner og personer som tilbyr tjenester innenfor
barnevern. I tillegg vil brukerne av tjenesten oppleve et rettferdig system, uavhengig av hvilken
kommune de bor i. Den enkelte kommune slipper å gå på akkord med en seg selv, ut fra hvilken
økonomisk situasjon den er i. Og kan tilby de viktigste personene i landet vårt, nemlig barna, gode
vilkår for selvrealisering.
Styret anbefaler at det etableres ordninger der staten må dekke en større del av kostnadene for tiltak
som blir pålagt iverksatt. Ordningen må være slik at kommunene motiveres til å satse på
forebyggende arbeid.
Se kommentar
Det vises til merknad til forslag nr. 88.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Øremerkede midler til private barnehager
364
Marker Arbeiderparti
Forslag:
Midlene til private barnehager tas ut av rammetilskuddet til kommunene og gis som øremerket
tilskudd.
Begrunnelse:
Den tidligere endringen fra øremerkingen til det å bake de inn de kommunale overføringene har
utløst spesielt negative (økonomiske) følger for mange kommuner: Det er vanskelig å holde oversikt
over utestående fordringer fra de private barnehagene. Dette gjelder spesielt i de kommuner som
har vedtatt mer enn én telling av barn i løpet av året. Overføringene fra staten har ikke vært i tråd
med de faktiske utgiftene, derfor blir hele saken en merutgift for kommunene.
Primært støttes forslaget om øremerking av slike midler. Sekundert kreves det at kriteriene for
64
tilskuddet til barnehagene endres, slik at det oppnås bedre samsvar mellom kommunenes faktiske
utgifter og statlig tilskudd
Se kommentar
Solberg-regjeringen har valgt for annen gang å øke bevilgningene til private barnehager, uten å stille
krav om likeverdighet i tilbud til barna i barnehagen, eller barnehagens ansatte. Kommunene
opplever i tillegg stor grad av uforutsigbarhet knyttet til tilskudd til disse barnehagene. Det er behov
for en ny finansieringsmodell. En ny utredning er igangsatt, og resultatet må ivareta både barnas, de
ansattes og kommunenes behov for kvalitet og forutsigbarhet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Økt bekjempelse av barnefattigdom
365
Haugesund Arbeiderparti
Forslag:
Rogaland Arbeiderparti vil rette søkelyset på problemstillingene rundt barnefattigdom i valgperioden
og arbeide målrettet for at forebygging skal ha høy fokus for å redusere antall barn i fattige familier.
Begrunnelse:
I løpet av en tiårsperiode har andelen barn i lavinntektsfamilier økt fra 5 til 8 % ( 78.000 barn) her i
Norge(Riksrevisjonen 2014). Økt innvandring har medvirket til at det har blitt flere barn i
lavinnteksfamilier. Halvparten av barna har innvandrerbakgrunn. Andelen enslige forsørgere med
lavinntekt har også økt, samtidig er ikke offentlige overføringer og ytelser blitt regulert i samsvar med
lønns- og prisvekst som f.eks. barnetrygden. Økningen har skjedd til tross for at det er lagt fram flere
handlingsplaner mot bekjempelse av barnefattigdom siden 2002. Manglende yrkesdeltagelse er
kanskje den viktigste årsaken til barnefattigdom. Sentralt i den forbindelse er det å finne virkemidler
som bidrar til å flere kommer inn i arbeidslivet slik at en kan redusere barnefattigdommen.
Hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport om barnefattigdom er som følger: • Flere barn vokser opp i
familier med lavinntekt. • Mange kommuner gjør for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. •
Den statlige innsatsen for å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge er ikke godt
nok koordinert • Behovene til barna blir ikke godt nok koordinert. • Behovene til barn blir ikke godt
nok kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp.
Ikke bare i valgperioden.
Støttes
Arbeidet for å hindre barnefattigdom må fortsette.
65
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Prisjustering av barnetrygden
404
Forslag:
Barnetrygden må for framtida prisreguleres hvert år.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har opp igjennom historien vært den sterkeste drivkraften for gode, universelle
velferdsordninger. Allerede i 1946 innførte Gerhardsen-regjeringen barnetrygden, som var med på å
skape det trygge norske sikkerhetsnettet. Barnetrygden har ikke blitt regulert siden 1996.
Kostnadene knyttet til det å ha barn har økt drastisk i denne perioden.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Adopsjon
468
Østfold Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet må gjennom sitt internasjonale engasjement arbeide for holdningsendringer og
lovendringer i andre land for å gjøre det mulig for homofile par å adoptere barn.
Begrunnelse:
I Norge er det begrensede muligheter for homofile par å adoptere barn, men det går i noen tilfeller.
Derimot å adoptere barn fra andre deler av verden er for homofile par umulig. For heterofile par er
ingen av delene veldig vanskelig. Det må jobbes med holdningsendringer for å endre lover for
adopsjon i de land hvor homofile par blir diskriminert. Arbeiderpartiet vil arbeide for at det skal
være full likestilling for homofile og heterofile par på adoptering av barn, både innad i Norge, men
også da det gjelder å adoptere fra andre land.
66
Behandlet på vårt årsmøte.
Intensjonen støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Barnehagen - omsorg, lek og læring
512
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti foreslår at det settes av betydelig midler til kompetanseutvikling i
barnehagene og en jobber over tid for økt grunnbemanning i barnehagene. Testing av barn skal ikke
gå på bekostning av kompetente barnehageansatte. Testing skal kun brukes ved spesielle behov.
Begrunnelse:
Barn er selvstendige individer, med kompetanse og evner til å delta aktivt i sin egen utvikling og
læringsprosess. Dagens barnehagepolitikk legger opp til testing og måling av barna i barnehagen.
Med kompetente ansatte som legger til rette for og leder barnas oppmerksomhet mot det de ønsker
at barna skal/trenger kunnskap om eller ferdigheter, og vi i tillegg satser på økt bemanningsnorm, vil
dagens oppbygging av testregime være unødvendig. Det trengs mer kompetanseutvikling og flere
kompetente barneog ungdomsarbeidere og barnehagelærere i barnehagesektoren. Det er da viktig
at utvikling av barnehagen må skje på barnehagepedagogikkens og på barns premisser. Det er også
nødvendig å jobbe for en økning av grunnbemanningen i barnehagene.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til partiprogrammet og lokalpolitisk plattform
som vektlegger kompetanseløft for de ansatte i barnehagene.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ja til mer kjernetid i barnehagene - nei til tidligere skolestart
513
67
Forslag:
Hedmark Arbeiderpartis årsmøte foreslår at gratis kjernetid i barnehage skal tilbys alle tre- til
femåringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Hedmark Arbeiderparti vil at dette
behovet møtes gjennom å øke pedagognormen i barnehagene til 50 prosent innen 2020 og innføre
en minste bemanningsnorm.
Begrunnelse:
Hedmark Arbeiderparti ønsker velkommen debatten om NHOs forslag om obligatorisk kjernetid for
alle femåringer i barnehagen, men avviser de borgerlige partienes ønske om å fremskynde
skolestarten med ett år. Vi mener at tidlig innsats er viktig, men mener den bør skje på barnas
premisser. Barna utvikler seg best og lærer mest innenfor barnehagepedagogikken og i gode
barnehager med høy kvalitet. Det forutsetter kompetente pedagoger og en bemanningsnorm med
høy førskolelærertetthet. Vi viser til at prosjektet med gratis kjernetid i barnehage for fire- og
femåringer er utprøvd i utvalgte bydeler i Oslo, Drammen og Bergen. Prosjektet ble iverksatt av den
rødgrønne regjeringen i 2007/08. Alle barna i områdene fikk tilbud om gratis kjernetid, uavhengig av
om de var minoritetsspråklige eller ei. Evaluering av prosjektet viser tydelig at tidlig språklæring har
den virkningen vi ønsker og at barna som har gått i barnehage gjør det bedre på skolen. Særlig er
effekten stor for barn fra innvandrerfamilier - og spesielt for jenter. Samtidig viser evalueringen at
gratis kjernetid har den ønskede effekten på rekruttering til barnehagen.
Støttes
Sentralstyret viser til partiprogrammet og lokalpolitisk plattform der vi går inn for å innføre en
bemanningsnorm i barnehagen og utvide ordningene med gratis kjernetid i barnehagen.
68
Kultur
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kirkebygg som kulturskatt - restaurering et nasjonalt ansvar
45
Re Arbeiderparti
Forslag:
Staten må fult ut dekke de kostnadene som trengs til restaurering av vernede og listeførte kirker,
gjerne som en ordning gjennom riksantikvaren. Muligheten for å bruke midler fra
Opplysningsvesenets fond bør vurderes.
Begrunnelse:
Kirkebygg rundt omkring i Norge er en stor kulturskatt, som må bevares. Dette sørger riksantikvaren
for at blir gjort, men det er kommunene som må dekke alle kostnadene ved restaurering.
Restaurering av kirkebygg er svært kostbart, da byggene er gamle og skal bevares i sin opprinnelige
form. Ordningen med rentekompensasjon for lån til kirkebygg dekker på langt nær kommunenes
behov for midler. Vi mener at kirkene er en nasjonal skatt, og noe nasjonen som helhet bør verne
om. Utbredelsen av gamle kirker er stor i noen kommuner, med få innbyggere, mens andre
kommuner med mange innbyggere har få verneverdige kirker. Dette gjør at enkelte kommuner får
store kostnader til kirkene.
Støttes
Det eksisterer per i dag en rentekompensasjonsordning for kirkebygg med, etter debatten om
statsbudsjettet for 2015 har denne en investeringsramme på 500 mill for 2015. I 2005 anslo
riksantikvaren vedlikeholdsetterslepet på fredede og verneverdige kirker til 3 milliarder.
Riksrevisjonen har senere foretatt en undersøkelse der de slår fast at det har vært forbedring siden
2005, men at denne nå er stagnert (2010-2011 dokument 3:10).
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Frivilligsentraler må styrkes
60
Forslag:
Frivilligsentraler må styrkes for å gi disse rollen som «sektorovergripende nærmiljøsentraler"
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet vil arbeide for at de fremtidige velferdsutfordringer i første rekke knyttet til
eldrebølgen, folkehelse og sosial integrasjon løses ved å styrke økonomien i Frivilligsentralene.
69
Oppland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget.
Se kommentar
Frivillighetssentralene er blitt svært vellykkede møteplasser i mange lokalsamfunn. Statstilskuddet til
sentraler øker årlig, særskilt med sikte på å bidra til oppstart av nye. H/Frp-regjeringen fikk vedtatt
en bevilgning på drøye 125 mill. kr. for 2015, mens vårt alt. budsjett inneholdt en ytterligere økning
med 10 mill. kr.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
DIREKTE FRITAK FOR MERVERDIAVGIFT FOR LAG OG FORENINGER
93
Vefsn Arbeiderparti
Forslag:
Ordningen er lite forutsigbar. Det må gjennomføres fritak for all merverdiavgift til lag og foreninger.
Begrunnelse:
Lag og foreninger får i dag delvis fritak for merverdiavgift på varer og tjenester. For å få
tilbakebetalt merverdiavgiften må det sendes inn en søknad. Når søknaden skal behandles er det ikke
sikkert at all merverdiverdiavgift blir tilbakebetalt. Det avhenger av hvor mange søknader som er
innkommet og hvor mye penger som er bevilget til formålet.
Nordland Arbeiderparti støtter økt momskompensasjon for å sikre aktivitet i frivillige lag og
foreninger. Merverdiavgiften gir store inntekter til fellesskapet og det er viktig å forsvare
momssystemet, uten å undergrave inntektene til fellesskapet.
Se kommentar
Ordningen med momskompensasjon til lag og foreninger ble innført i 2010, for å forsterke
samfunnets bidrag til frivillig aktivitet. Tilskuddsordningen skal kompensere for frivillige
organisasjoners mva ved kjøp av varer og tjenester. De som søker må være registrert i
frivillighetsregisteret. Ifjor fikk 19 000 lag og foreninger tilsammen 1,19 mrd. kr. Hvis den årlige
bevilgning ikke rekker til full kompensasjon, avkortes det prosentvis likt for alle som innvilges
kompensasjon.
70
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forslag om tillegg i kulturloven
143
Kulturforum
Forslag:
Nytt punkt d. under § 5 Felles oppgaver: Å bygge og vedlikeholde kulturens infrastruktur.
Begrunnelse:
Kulturloven fastsetter hva som er de offentlige styresmaktenes ansvar når det gjelder
kulturvirksomheten, og dermed må den også understreke det offentliges ansvar for å legge til rette
for et godt kulturtilbud i hele landet. Dermed blir kulturloven som følger: Lov om offentlege
styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) Besl. O. nr. 136 (2006-2007) § 1 Føremål Lova
har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt
spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit
mangfald av kulturuttrykk. § 2 Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å • a.
skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, • b. verna om, fremja
innsikt i og vidareføra kulturarv, • c. delta i kulturaktivitet, • d. utvikla kulturfagleg kunnskap og
kompetanse. § 3 Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av
kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og
andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å
fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. § 4
Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for
økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og
legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. § 5 Felles oppgåver Staten,
fylkeskommunen og kommunen skal syta for • a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, • b. å
fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, •
c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med
økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak, • d. å bygge og vedlikeholde kulturens
infrastruktur. § 6 Ikraftsetjing Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda.
Oversendes redaksjonskomiteen. Det er viktig å støtte utvikling av kulturen, men forsvaret innebærer
å ta inn et begrep som ikke er definert i denne, eller andre, lover, jfr. "kulturens infrastruktur". Det
anbefales ikke å ta inn diffuse begreper i lovtekster. Dette bør det arbeides videre med på andre
måter.
Se kommentar
Kulturens infrastruktur sikres først og fremst gjennom god kommuneøkonomi
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Den kulturelle spaserstokken
165
Sund Arbeiderparti
71
Forslag:
Det må arbeidast for å oppretthalde/gjeninnføre tilbod som Den kulturelle spaserstokken
Begrunnelse:
Vår regjering innførte dette tilbodet som har vore ein formidabel suksess over heile landet. Våre
seniorar har sidan den kulturelle spaserstokken vart starta opp, hatt tilgang til kulturelle
kvalitetstilbod i eige nærmiljø uavhengig av kvar dei bur. Mange norske kulturbærarar har som ei
følgje av den kulturelle spaserstokken fått visa seg fram, og har fått ei marknadsføring som er
uvurderleg. Høgre/Frp-regjeringa legg opp til å fjerne dette tilbodet, og vil erstatte ordninga med
”syngjande sjukepleiarar” i pleieinstitusjonane. Ei slik ordning kan aldri bli ei erstatning for den
kulturelle spaserstokken.
Støttes
Regjeringen Solberg foreslo å avvikle statstilskuddet til "den kulturelle spaserstokk" i sitt
statsbudsjett for 2015. Forslaget møtte betydelig motstand, og i forlik med samarbeidspartiene ble
drøye 30 mill. lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Et forslag om øremerking til tilbudet
ble nedstemt.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Frivillig innsats
233
Forslag:
Det opprettes kommunale samarbeidsorgan mellom de frivillige organisasjonene og kommunale
etater.
Begrunnelse:
Tusen frivillige bidrar hver dag med samfunnsnyttig arbeid og med en bedre samhandling mellom de
offentlige tjenestetilbudene. Frivillige kan gjøre dette arbeidet enda mer målrettet.
Støttes
Sentralstyret vise til at det er satt ned et utvalg som skal arbeide med partiets politikk for
frivilligheten fram mot nytt partiprogram.
72
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fortsatt satsing på kultur
261
Forslag:
Arbeiderpartiet har med kulturløftet klart å sette kulturpolitikk på dagsorden. Evalueringen viser at
mye har vært vellykket, men at vi fortsatt må jobbe med å videreutvikle kunst- og kulturpolitikken.
For Arbeiderpartiet er det viktig at kunst har en egenverdi i seg selv, men også at kunst og kultur skal
nå ut og være tilgjengelig for alle. Å berøre, utvikle kreativitet, talent, identitet og demokrati er noen
av de grunnleggende målene med en offensiv kunst og kulturpolitikk. Det har stor betydning for den
enkelte men også for utvikling et av inkluderende og robust samfunn. Å gi alle barn tilgang på kunst
og kultur av høy kvalitet har betydning for læring, nysgjerrighet, mestring og talent. De estetiske fag
bør styrkes i den ordinære skolen og det bør innføres en times kulturskole per uke i 2.trinnet for å gi
alle større muligheter til å utvikle sine talent og mestring av skolehverdagen. Bibliotekene og
innkjøpsordningene må styrkes både for å øke leseferdighetene i befolkningen, men også for å
videreutvikle en av de viktigste offentlige og inkluderende møteplassene vi har. Mangfold i media er
avgjørende for ytring, offentlig ordskifte og demokrati. Norge har mange aviser og spesielt
lokalaviser. Vi må videreutvikle en mediepolitikk som sørger for at det er minst to dagsaviser i de
store byene, at det fortsatt skal være rammevilkår for å drive lokalaviser og at man ser på
rammebetingelser som ivaretar utviklingen av ulike plattformer. Den årlige demokratiindeksen til The
Economist viser at de mest demokratiske landene i verden er de som har de sterkeste offentlige
mediene. Å legge til rette for at NRK kan videreutvikle seg som en uavhengig sterk
allmennkringkaster er den beste garantien for demokrati og kvalitetsjournalistikk. Film er ett av våre
sterkeste kulturuttrykk som når bredt ut, er identitetsskaperne, har evne til å berøre og engasjere
samt sette dagsorden. Arbeiderpartiet har gjennom kulturløftet lagt grunnlaget for å utvikle et
nasjonalt filmmiljø. For å videreutvikle kvalitetsfilmer må vi tilrettelegge for talentutvikling i hele
landet og mobilisere mer privat kapital. En betydelig del av de statlige filmmidlene må forvaltes
gjennom faglig sterke regionale filmmiljø og fond. Det bør settes inn øremerkede midler til
dokumentar og midlene bør formidles gjennom Vestnorsk Filmsenter, som representerer det
sterkeste miljøet for dokumentarfilmproduksjon. Regjeringen bør snarest få på plass en
incentivordning som er konkurransedyktig med andre europeiske land, slik at flere internasjonale
filmproduksjoner vil bruke Norge som opptaksland.
Begrunnelse:
Støttes
Kulturløftet som ble lansert i 2005 inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet. Målet var å
styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre kultur tilgjengelig for "alle". Fordi heller
73
ikke kulturtilbud er likeverdig fordelt, tok vi initiativ til en sterk satsing inkludert initiativer som den
kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time gratis
kulturskole. Vi må konstatere at Kulturløftet nå er erstattet av budsjettkutt, tro på gaver og
sponsing, uforutsigbarhet og brutte forventninger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Pressestøtten/mediemomsen
327
Stavanger Arbeiderparti
Forslag:
Det innføres teknologinøytralt momsfritak for aviser og tidsskrift. Det opprettholdes en sterk støtte
til pressen.
Begrunnelse:
Mediebransjen er i en voldsom utvikling og mange står overfor store utfordringer. I en slik situasjon
er det riktig og nødvendig at samfunnet gjennom momsfritaket og pressestøtten bidrar til å gi
befolkningen tilgang til et mangfold av medier og godt innhold. Bare et mangfold av frie, uavhengige
og økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon,
samfunnskritikk og debatt.
Støttes
Det vises til at en ny plattformnøytral tilskuddsordning ble vedtatt i mars 2014, og at den ligger til
grunn for tildelig av produksjonstilskudd for 2014. Dette som et resultat av arbeidet med
modernisering av pressestøtten som startet med opprettelsen av Mediestøtteutvalget i 2009. Videre
vises det til at partiet - sett i lys av den rivende utvikling på medieområdet - har nedsatt et eget
medie- og demokratiutvalg.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Endring av lovverket rundt finansiering av kirkebygg
379
Ringerike Arbeiderparti
Forslag:
Det må etableres løsninger gjennom lovverket hvor kommuneøkonomien ikke belastes ved bygging
av kirker.
74
Begrunnelse:
Om en kirke i dag må gjenoppbygges etter f.eks. en brann er det slik i dagens lovverk at kommunen
belastes økonomisk. Forsikringsummer strekker ikke til mot de krav som ligger til kirkebygg.
Eksempelvis kan det vises til gjenreising av Hønefoss kirke hvor kommuneøkonomien belastes med
27.000.000 kroner i investeringer grunnet krav til kirkebygget. Ringerike Arbeiderparti mener det ikke
er et kommunalt ansvar å finansiere religiøse bygg. Derfor mener vi at partiet bør gjøre endringer i
lovgivningen slik at det i slike tilfeller finansieres av den Den norske kirke
Støtter intensjonen i forslaget og mener staten må ta det økonomiske ansvaret i slike spesielle
tilfeller
Se kommentar
Jfr §15 i Kirkeloven er har kommunene ansvar for kirkebygg. I forslaget til Kirkereform er det ikke
foreslått noen endring i denne ansvarsfordelingen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
MOMSREFUSJON VED BYGGING AV IDRETTSANLEGG
433
Lenvik Arbeiderparti
Forslag:
Idrettslag pålegges ofte av sine særforbund å forbedre og bygge ut sine anlegg. I de tilfellene der
idrettslagene selv må ta disse utbyggingene, skjer dette ved tildeling av spillemidler, kommunale
tilskudd, og stor egeninnsats, oftest i form av dugnad, mye dugnad, svært få lag har hatt tid eller
maktet å opparbeide vesentlig egenkapital til disse utbyggingene. I 2010 ble momskompensasjon
innført. Dette ble en vesentlig bedring for de private utbyggerne. Både i 2010, og 2011 var bevilget
beløp vesentlig høyere enn omsøkt beløp. I 2012 fikk lagene 10 % avkortning på sine søknader. I 2013
flyttet man søknadsfristen fra august (oktober?) til mai, hvilket gav langt færre søknader om
momsrefusjon, og bevilget beløp var ca 2 mill høyere enn omsøkt beløp. Dette medfører at det i
realiteten i 2014 er søknader for 17-18 måneder som er til behandling, og med en tradisjonell
bevilgning på 50-60 millioner får man da en avkortning på over 40 %. Det er tvingende nødvendig
om ikke idretten skal risikere å bygge seg til «fant» at moms refunderes i sin helhet. Arbeiderpartiet
må ta dette på alvor, og kostnadene med ordningen vil neppe bli særlig dyrere enn
kompensasjonsordningen har vist seg å være, samtidig vil lag og foreninger bli sidestilt med
kommunale utbyggere i forhold til momsrefusjon.
Begrunnelse:
75
Støttes
Idrettslag som bygger anlegg får ikke momskompensasjon på samme måte som kommuner. I 2010
ble det innført en ordning som skal kompensere for dette. Ordningen er rammestyrt. For 2014 er
det godkjent søknader for 114 mill. kr., mens bevilgningen var på 65 mill. kr. Differansen ble bevilget
i etterkant, etter sterkt press. For 2015 er rammen økt med 27,4 mill. til kr. 100 mill. Arbeiderpartiet
foreslo en økning på 60 mill. kr. som ville gitt en større forutsigbarhet. I tillegg vises det til at partiet
har nedsatt et utvalg som skal jobbe med partiets politikk for frivillighet fram mot landsmøtet 2017.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kulturløft.
443
Forslag:
At 1% av statsbudsjettet står fast, og at vi følger opp Kulturløfte 3 i våre alternative budsjetter. At det
utarbeides en nytt Kulturløfte 4 til valget i 2017. Innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis
kulturskoletime. At papir- og nettaviser skal ha forutsigbare levevilkår og vil derfor opprettholde
pressestøtten på dagens nivå. Arbeide for å bedre støtteordningene og gi tilgang til gode
øvingslokaler, slik at musikkorps, kor og det frivillige kulturlivet i større grad likestilles med idretten
og sikres en fortsatt fremtid.
Begrunnelse:
Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og
utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss - som individer og i
fellesskap. Vi vil styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene der
menneskene bor og lever sine liv. Vi vil føre en kulturpolitikk som har plass til både bredde og topp.
Støttes
Det vises til merknader til forslag nr. 143, 165, 179, 261 og 327
76
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig støtte til store idrettsarrangementer
504
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet er et idrettsparti. Idretten representerer en viktig kraft i samfunnet. Ikke minst er
breddeidretten viktig, der barn, unge og voksne deltar sammen i ulike idrettsaktiviteter, ute og
innendørs. Idretten har sin viktigste finansieringskilde gjennom tippemidler, og fra 2015 vil idrettens
andel av denne økes. Det er gledelig at Arbeiderpartiet i tillegg har satt av midler over alternativt
statsbudsjett for 2015 til en styrking av potten til idretts- og aktivitetsanlegg over hele landet, slik at
det store etterslepet kan tas inn. Arbeiderpartiet trenger nå en ny debatt om hvordan fellesskapet
kan bidra økonomisk til at Norge skal kunne påta seg å arrangere store internasjonale mesterskap. Vi
har hatt eller planlagt å ta på oss både VM, EM, OL og World Cup og vi har andre satsinger som
Bislett Games og Arctic Race. Alle er flotte og spektakulære idrettsarrangementer som både viser oss
stor idrett, men som også bidrar til lokal og regional utvikling. Det har imidlertid vært nokså uklart
hvilken overordnet tenking vi bør ha knyttet til økonomiske bidrag fra staten til slike arrangementer.
Noen har fått svært mye, med vinter - OL i en særstilling, mens andre ikke mottar statlige midler
overhode. Arbeiderpartiet må ta en grundig debatt om hvilke premisser som skal legges til grunn for
slik type offentlig støtte og som må reflektere både idrettslige og samfunnsmessige spørsmål - ikke
minst hvordan slike arrangementer kan gi av ringvirkninger og bidra til god og rettferdig fordeling
mellom fylker og landsdeler.
Begrunnelse:
Støttes
Det vises til at partiet har nedsatt et utvalg som skal jobbe med politikk for frivillighet, herunder
idrett, fram mot nytt partiprogram.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Et løft for breddeidretten, fysisk aktivitet og bedre folkehelse
509
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet ønsker å satse sterkere på breddeidrett og økt fysisk aktivitet. Statistikk viser at
Norge er blant de desidert dårligste nasjonene i Europa hva angår fysisk aktivitet i befolkningen. Av
tolv sammenlignbare europeiske nasjoner, ligger Norge tredje sist når det gjelder fysisk aktivitet målt
i tidsbruk. Bare Belgia og Storbritannia ligger dårligere an enn oss. Å legge til rette for breddeidrett
og fysisk aktivitet for alle har flere begrunnelser. Et mål må være å ta igjen det store etterslepet på
idrettsanlegg som har økt de siste årene. I 2016 vil dette kunne beløpe seg til i underkant av 2.5 mrd
kroner. Etterslepet vil i henhold til prognosene også øke de kommende årene, selv om idrettens
andel av tippemidlene har økt og vil utgjøre 64 prosent fra 2015. Med en ekstra statlig bevilgning til
77
idretts- og flerbruksanlegg vil mange gode tiltak over hele landet raskere få nødvendig finansiering, i
tråd med lokale planer og behov. Samtidig vil vi kunne høste en viktig helsegevinst ved å legge til
rette for at folk kan leve aktive liv. Et ekstra løft vil vi kunne gi flere anlegg og arenaer over hele
landet, som igjen vil kunne bidra til større aktivitet i hele folket - ikke minst blant barn og unge. Det
vil være et skikkelig håndslag for folkehelsa og for breddeaktivitet, og samtidig gi mulighet for
talenter som vil satse på toppidrett. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2015
at det bevilges 0.4 mrd kr årlig fra 2015 til og med 2018 for å ta igjen etterslepet på idrettsanlegg
over hele landet. Bevilgningen kommer i tillegg til ordinære spillemidler og kommunale tilskudd. I
tillegg foreslår partiet en bevilgning på 109 mill som skal styrke momskompensasjonsordningen til
idrettslagene. Troms AP støtter dette og foreslår at den ekstra statlige bevilgningen til idretten må
søkes videreført ut over 2018, både for å bygge flere idretts- og flerbruksanlegg og for å styrke
breddeidretten generelt. Troms AP vil understreke viktigheten av at anlegg og arenaer blir bredt og
allment tilgjengelig, også for uorganisert idrett og generell fysisk aktivitet, og at hele landet får nyte
godt av satsingen.
Begrunnelse:
Støttes
Det vises til at partiet har nedsatt et utvalg som skal jobbe med politikk for frivillighet, herunder
idrett, fram mot nytt partiprogram.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Opprettholde pressestøtten
544
Øvre Eiker Arbeiderparti
Forslag:
Arbeide for et mangfoldig mediesamfunn, opprettholde pressestøtten til norske aviser og støtte opp
om NRK som kulturinstitusjon.
Begrunnelse:
Demokratiet er avhengig av mange samfunnsaktører. Derfor er det viktig at Arbeiderpartiet slår ring
rundt pressestøtten, som sikrer en objektiv journalistikk, og arbeide for å verne om NRKs stilling som
en reklamefri allmennkringkaster.
Støtter intensjonen i forslaget om å opprettholde pressestøtte og NRK som kulturinstitusjon som
allmennkringkaster. Momsreglene må også brukes aktivt for å sikre mediemangfold.
Se kommentar
78
Det vises til merknad til forslag nr. 327. Videre vises det til arbeidet i partiets utvalg for medier og
demokrati.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En ambisiøs statlig idrettspolitikk
562
Buskerud Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet går inn for et ambisiøst løft for breddeidretten, for å sikre et solid løft for
breddeidretten over hele landet. Løftet skal sikre reell momskompensasjon, sikre fjerning av
etterslep på spillemidler, og større tilskuddsandel til hvert enkelt anlegg. Samlet tilskudd til idretten
skal opp på(inkludert tippemidlene)0.5 % av BNI.
Begrunnelse:
I diskusjonene rundt Oslo OL 2022 kom det fram at svært mange mener at et breddeanleggsløft ute
der folk bor bør være statens hovedprioritet på idrettsfronten, framfor milliarder til et OL. Idretten
fremmet som en følge av regjeringens nei til statsgaranti derfor en samlet uttalelse der de krever 1
mrd til idrettsformål over statsbudsjettet hvert år. Arbeiderpartiet fremmet delvis på bakgrunn av
dette en bevilgning på ca 500millioner over statsbudsjettet for å dekke inn for manglende
momskompensasjon for 2014 og til dekking av neste års behov for momskompensering av
idrettsanlegg samt at det av de 500millioner ble satt av ca 400millioner til å begynne kampen mot
etterslepet på spillemidler. Dette er første gang siden opprettelsen av spillemiddelordningen at
staten ville bevilget penger over statsbudsjettet til idrettsanlegg. Dette bør ha vært bare starten,
Norge trenger idrettsanlegg, og mange kommuner og idrettslag har ikke mulighet til å bære
belastningen det vil være å gi Norge det idrettsløftet vi trenger, og som sentrale politikere på
stortinget har hevdet at det er behov for. Årsaken til at tippemidlene er inkludert i kaka handler om
den krevende situasjonen Norsk Tipping etterhvert befinner seg i som følge av press fra utenlandske
aktører, og det bør uavhengig av utfall ikke gå på bekostning av idretten.
Støttes
Det vises til at vi har fulgt opp bevilgningene til momskompensasjon for idrettsanlegg i tråd med
innvilgede søknader for 2014, og med en ytterligere økning på kr. 60 mill. for 2015. For å
kompensere for etterslep på anlegg er det foreslått en årlig bevilgning på kr. 400 mill. Dette er
nedstemt i Stortinget. Det vises forøvrig til at partiet har nedsatt et utvalg som skal jobbe med
politikk for frivillighet - inkludert idrett - fram mot landsmøtet i 2017.
79
Utenriks og forsvar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stans den Israelske okkupasjonen
5
Vestby Arbeiderparti
Forslag:
• Stoppe all handel, med Israel, fra de okkuperte områdene
• Stoppe all våpenhandel med Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter
• Straffetoll på alle produkter som kommer fra Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter
• Intensivere arbeidet mot FN for å få hevet blokaden og avsluttet okkupasjonen.
Begrunnelse:
Etter nok en krigssituasjon på Gaza, der Hamas skyter sine raketter og Israel skyter sine, står
sivilbefolkningen igjen som de store taperne. Partene har blitt enige om en våpenhvile, men for hvor
lenge? På hvilket grunnlag skal våpenhvilen bli fulgt, når okkupasjonen fortsetter og det palestinske
folk er gisler på eget landområdet. Konflikten i Midtøsten vil ikke bli løst uten at blokaden heves, og
Israel sier ifra seg okkuperte landområder. Det kommer ikke til å skje av seg selv. Gjennom tiår med
samtaler og diplomati har Israel utvidet sine bosetninger, og palestinernes levevilkår har blitt
forverret. Dagens Israel er ikke det samme som da Oslo-avtalen ble skrevet. Dagens Israel et langt
mer høyreradikalt Israel, der ønske om fred side om side med det palestinske folk, virker fjernere enn
noen gang før. Arbeiderpartiet har stått opp og forsvart den svakeste part mot apartheid regimer
tidligere. Som da vi støttet Nelson Mandela mot regimet i Sør Afrika. Det er en stolt tradisjon vi burde
fortsette med, og dermed støtte det palestinske folk.
Vestby Ap trakk kulepunktet under behandlingen i Akershus Aps representantskap, og forslaget
støttes uten dette punktet.
Støttes
Arbeiderpartiet og Norge har i mange år arbeidet for å utvikle Palestina til en selvstendig stat og
følge opp FNs resolusjoner og folkeretten. Israel må vise i handling at de tar reelle skritt mot en
tostatsløsning. Dette må føre til en ny diskusjon i Norge og flere andre land, om hvordan vi kan
komme videre for å nå målet om en tostatsløsning og en internasjonal anerkjennelse av en palestinsk
stat. Norge bør være blant de første i rekka til å anerkjenne en palestinsk stat, men det er må være
en realitet vi anerkjenner - ikke en visjon. Det svenske vedtaket om anerkjennelse er viktig, men vi
må se om det får effekt på arbeidet med en tostatsløsning.
Tittel:
Forslagsnr:
SITUASJONEN I MELLOM-AMERIKA
26
80
Fra:
AUF i Akershus
Forslag:
• Det opprettes FN-ledete kommisjoner mot korrupsjon og organisert kriminalitet i landene som
trenger det mest, og gjennom denne styrke rettsapparatet
• Norsk bistand bidrar til å opprette programmer for rehabilitering av gjengmedlemmer, og
forebygging av gjengmedlemskap i lokalmiljø
• Norge som land, og våre bistandsytere oppfordrer til våpenhvile mellom store gjenger
Begrunnelse:
Myndighetene i flere av landene i Mellom-Amerika er ikke i stand til å ivareta befolkningens velferd
og sikkerhet, og andre begår omfattende menneskerettighetsbrudd. Personer som jobber for
minoriteters rettigheter og fagforeningsaktivister utsettes for trusler og grove overgrep.
Urbefolkningsledere i Peru sloss mot industriprosjekter i regnskogen, men trues på livet, og i flere
land er kriminaliteten skyhøy. I de siste årene har fattigdommen i Mellom-Amerika og Karibia sunket
kraftig, fra hele 43,9% i 2002 til 28,2% i 2012. Redusert fattigdom er en forutsetning for politisk
stabilitet i disse regionene. Sosiale og økonomiske indikatorer går rett vei, barnedødeligheten går
ned, fattigdommen minsker og utdanningsnivået går opp, men likevel finnes det et paradoks;
sikkerheten blir bare verre og verre. 42 av verdens 50 farligste byer ligger i Latin-Amerika, og det
finnes i dag rundt 900 organiserte kriminelle bander, som har omtrent 70 000 medlemmer. Disse
bandenes og narkokartellers virksomhet gjør at drapstallene i Latin-Amerika er like høye i dag som
under borgerkrigen på 1980-tallet. Arbeidsledigheten er skyhøy, og kun 30% har jobb i formell
sektor, noe som gjør det lett å rekruttere unge mennesker til narkohandelen og gjengene. I tillegg er
det slik at dersom det er farlig å gå på skolen, så blir flere hjemme, og mister muligheten til å
utdanne seg. De organiserte kriminelle er ofte en del av den økonomiske eliten, og sørger for at
statlige institusjoner ikke fungerer ved å skape tette bånd med de militære og politiske elitene. Selv
ved grensene mellom Mexico og USA kontrollerer narkokarteller større områder, og årlig blir
omkring 20000 immigranter i Mexico kidnappet eller tvangsrekruttert. Amnestys ansatte forteller
om at mennesker som jobber på mottakelsessentere for immigranter til stadighet utsettes for
trusler. I 2011 konkluderte en rapport fra Verdensbanken med at denne voldsspiralen MellomAmerika opplever, hindrer økonomisk vekst og utvikling. Landene går glipp av økonomiske
investeringer, og bruker store summer på sikkerhet og helsetjenester. I tillegg koster volden og
drapene landene dyrt i form av tapte menneskeliv, skader og traumer. Latin-Amerika og Karibia er
blant de regionene i verden som er mest sårbare for klimaendringer, og kommer verst ut dersom
temperaturen stiger med fire grader innen 2100. I de siste årene har denne regionen opplevd
hyppigere flom, tørke og orkaner. Etter jordskjelvet i 2010 på Haiti ble så mange som 350 000
mennesker internt fordrevet, og flere tusen ble fordrevet etter kraftige stormer i 2012. I 2011 ble
Mexico rammet av den verste tørkeperioden på 70 år, og året etter ble de rammet av både stormer
og jordskjelv. 71000 colombianere er fortsatt internt fordrevet etter værfenomenet La Niña i 2012.
Nesten alle de latinamerikanske landene har skrevet under på ILO-konvensjonen om urfolks
rettigheter, men man ser ingen tydelige resultater. Kappløpet om naturressurser i urfolksområder
og diskriminering av urfolk er i flere tilfeller årsaken til at voldelige konflikter oppstår. Det pågår
konflikter mellom urfolk og internasjonale gruveselskap og kraftverk, og kampen om
naturressursene i Mellom-Amerika blir stadig hardere. Aktivister forfølges og tvinges til å forlate
jord, og urfolks rett til konsultasjon følges svært sjeldent opp. Illegal gruvedrift har blitt en viktig
inntektskilde for væpnede grupper i Colombia og gull blir kalt Colombias nye narkotika. De fleste
fordrevne i de Latinamerikanske landene har flyktet fra landsbygda og inn til urbane sentre og
slummer. Man ser færre massefluktsituasjoner, og det er oftere enkeltpersoner, familier eller
mindre grupper som flykter. Det fører til at fordrivelsen blir mindre synlig, mens antallet internt
fordrevne ikke går ned. Urfolk, kvinner og afro-colombianere er overrepresentert blant personer på
flukt, og er i tillegg spesielt utsatt for overgrep. Flukt kan skyldes flere forhold, og det kan derfor
81
være vanskelig å identifisere hvem som «bare» er på jakt etter en bedre fremtid, og de som har krav
på beskyttelse etter internasjonale regler. USA og Mexico, som er to viktige transittland, har sterkt
fokus på å stoppe kriminalitet, og på å hindre illegitime grensepasseringer. Ulempen ved et ellers
godt tiltak er at personer med krav på beskyttelse ikke en gang får muligheten til å søke asyl, eller
at asylsøknaden avvises uten at hver enkeltes individuelle situasjon vurderes.
Støttes
Forslaget har gode intensjoner og peker på en rekke viktige forhold. Forslaget slik det foreligger,
fremstår imidlertid som for omfattende og foreslås derfor oversendt partiets programkomite for
videre bearbeiding.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
KLAGERETT PÅ BARNEKONVENSJONEN
27
AUF i Akershus
Forslag:
• At Norge skal ratifisere barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll
Begrunnelse:
28. februar 2012 signerte 20 land barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll, som går ut på å
opprette en individuell klagemekanisme for barn som opplever brudd på barnekonvensjonen. I dag
har 45 land signert, og 10 ratifisert. Norge er ikke ett av dem. Barnekonvensjonen er en viktig del av
barns velferd, og det at de som opplever brudd på sine rettigheter har en mulighet til å si ifra, er
essensielt for et velfungerende demokrati. En klagemekanisme som gir barn muligheten til å klage vil
derfor være nødvendig for å kunne følge opp og forhindre brudd på barns rettigheter. Artikkel 12 i
barnekonvensjonen sier dessuten at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og
tilleggsprotokollen vil sørge for nettopp dette. Gjennom å gi barn en stemme vil Norge bli et mer
inkluderende og demokratisk samfunn, som tar eventuelle brudd på barns rettigheter alvorlig.
Klagemekanismen FN la frem i 2011 trådde i kraft den 14. April i år. Det vil si at det per dags dato
finnes land hvor barn har flere rettigheter enn det barn i Norge har. Tradisjonelt har Norge vært et
forbilde innenfor utviklingen av barns rettigheter. AUF i Akershus mener at vi ikke kan la det stoppe
her, og det å ikke gå inn for å ratifisere tilleggsprotokollen vil sende ut feil signaler og være et skritt i
feil retning.
Støttes
82
Sentralstyret viser til at Stortinget nylig har behandlet et representantforslag om norsk tiltredelse til
barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll , jfr Innst. 24 S (2014–2015) og vedtatt å be regjeringen
legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.
Sentralstyret anbefaler at saken vurderes på dette grunnlaget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vest-Sahara
37
Forslag:
Vest-Sahara har siden 1976 vært okkupert av Marokko. Forhandlinger om en fredsavtale står i dag
stille. Arbeiderpartiet mener Norge bør jobbe internasjonalt for nye initiativ for å gi Vest-Sahara sin
selvstendighet. Norge bør internasjonalt legge større press på Marokko for at de skal avslutte sin
okkupasjon. Arbeiderpartiet mener Norge skal ta initiativ til en internasjonal handelsboikott for alle
varer fra okkupert land.
Begrunnelse:
Støttes
Intensjonen støttes. Arbeiderpartiet ønsker en varig og rettferdig løsning på konflikten i Vest-Sahara.
Vest-Sahara er fortsatt okkupert av Marokko og en politisk løsning er sterkt på etterskudd. Presset
må økes for å få slutt på alle former for overgrep i Vest-Sahara og for å sikre at
menneskerettighetene respekteres. Arbeiderpartiet arbeider for at FN gis mulighet til å fortsette
forhandlingene mot en fredelig løsning. MINURSO må sikres adgang til å følge opp sitt mandat. Vi har
bedt regjeringen fraråde norsk næringsliv fra engasjement i Vest-Sahara og mener at Norge må
arbeide i internasjonale fora for at flere land gjør det samme.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Syriske flyktninger
38
Forslag:
I dag anslås det at det er mer enn 6,5 millioner syriske flykninger. De aller fleste av dem er internt
fordrevne eller i nabolandene. Arbeiderpartiet mener Norge bør støtte nabolandene økonomisk i
83
deres viktige arbeid for å ta vare på flykningene. Arbeiderpartiet mener Norge selv bør ta imot en
ekstrakvote på minst 5000 syriske flykninger. Arbeiderpartiet ønsker større internasjonal
oppmerksomhet om marginaliserte grupper som for eksempel folk med funksjonshemming,
kulturelle minoriteter og palestinske flykninger i Syria.
Begrunnelse:
Støttes
Intensjonen i forslaget støttes. Arbeiderpartiet har foreslått økt humanitær innsats i Syria og Irak. Og
en sterkere innsats for flyktninger fra Syria. Regjeringen har varslet at den vil stille med et norsk
bidrag til den militære innsatsen for å trene irakiske sikkerhetsstyrker i Nord-Irak og i Baghdad.
Arbeiderpartiet har sluttet seg til dette. Det internasjonale samfunnet og regjeringen må styrke
innsatsen for å hindre folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Anerkjenn Vest-Sahara nå!
47
AUF i Vestfold
Forslag:
Norge fraråder enhver næringsaktivitet i de okkuperte områdene. Likevel finnes det fortsatt norske
selskaper som bistår Marokko i plyndringen av Vest-Sahara. Oljefondet investerer i selskaper som
driver næringsvirksomhet i områdene. På sin side har EU inngått en folkerettsstridig landbruksavtale
med Marokko som inkluderer import av varer fra okkuperte Vest-Sahara. En lignende fiskeriavtale er
igjen på trappene. EU-parlamentets egne jurister konkluderte i 2009 med at slike handelsavtaler er
folkerettstridige. I en tid da fredsforhandlingene mellom partene mangler realitet og tiden er i ferd
med å renne ut for Vest-Sahara, er det på tide med nye grep. Å anerkjenne Vest-Sahara er en politisk
handling. Om lag 80 land har til nå anerkjent landet som selvstendig. Det krever Arbeiderpartiet at
også Norge gjør. Arbeiderpartiet krever at: - Norge anerkjenner Vest-Sahara som selvstendig stat. Oljefondet må kutte sin forhold til Marokko.
Begrunnelse:
Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Siden 1975 har det ikke-selvstyrte området vært under
marokkansk okkupasjon. Den internasjonale domstolen i Haag sin rådgivende uttalelse og mer enn
100 resolusjoner i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd bekrefter saharawienes rett til
selvbestemmelse. Den saharawiske befolkningen er delt i to. Den ene halvparten lever under brutal
okkupasjon i Vest-Sahara. Den andre har tilbrakt de siste fire tiår i flyktningleire i den algeriske ørken.
I leirene vokser barn opp uten fremtidsutsikter. Der avhenger alt og alle av verdenssamfunnets
bistand og nødhjelp. I økonomiske krisetider kuttes det i bistandsbudsjettene. Fire av ti barn er
84
kronisk underernærte og matrasjonene er skrinne. For ambisiøse ungdommer er det vanskelig å
akseptere en tilværelse uten fremtidsutsikter og viljen til konfrontasjon ligger latent hos mange. Fra
1975-1991 var det væpnet konflikt mellom POLISARIO og Marokko. Tusenvis mistet livet i
stridighetene. Etter krigen ble saharawiene lovet en folkeavstemning som kunne gi dem
selvstendighet. Denne folkeavstemningen har aldri funnet sted. I de okkuperte områdene er
saharawiene annenrangs innbyggere i eget land. Store bosettingsstrømmer fra Marokko har gjort
disse til en diskriminert minoritet. De utsettes for en systematisk assimileringspolitikk på skole og
universitet. Å flagge med deres nasjonale farger er strengt forbudt. Aktivister og deres familie trues
og fengsles vilkårlig for politisk aktivitet og i særdeleshet agitasjon for et fritt Vest-Sahara. Da flere
tusen saharawiere samlet seg for å protestere mot de stadig forverrede sosiale forholdene ved
Gdeim Izik i 2010, ble de møtt med vannkanoner og brutalitet. Mer enn to år senere sitter fortsatt
deltakende aktivister fengslet uten lov og dom.
Se kommentar
forhandlingene mot en fredelig løsning. MINURSO må sikres adgang til å følge opp sitt mandat.
Arbeiderpartiet har i Stortinget bedt regjeringen fraråde norsk næringsliv fra engasjement i VestSahara og mener at Norge må arbeide i internasjonale fora for at flere land gjør det samme.
Tittel:
Norge som pådriver for utvikling av humanitærretten gjennom forbud mot
Forslagsnr:
Fra:
52
AUF i Vestfold
atomvåpen
Forslag:
Atomvåpen er en konstant og alvorlig trussel mot liv og miljø, og utgjør et stort humanitært problem.
Atomvåpen diskriminerer ikke mellom stridende og sivile, og har uforholdsmessige konsekvenser for
de som rammes. En atomvåpendetonasjon som følge av en ulykke, terrorisme eller krigshandlinger
er mer sannsynlig enn på lenge, ettersom flere og flere stater anskaffer slike våpen. Flere
atomvåpenstater har manglende kontroll over sine atomvåpen, både med tanke på potensielle
ulykker og risiko for at terror-grupperinger tilegner seg våpnene. Dessverre har
nedrustningsarbeidet lenge vært preget av stillstand. Nedrustningskonferansen i Genève – det
internasjonale samfunnets hovedorgan for atomvåpennedrusting – har ikke utrettet noe på 18 år. Nå
er heldigvis noe i ferd med å skje: Det humanitære initiativet er en gruppe stater som jobber for
nedrustning med utgangspunkt i de humanitære konsekvensene av atomvåpen, og har nå støtte fra
125 land. På bakgrunn av dette bygges nå en allianse mellom progressive stater, internasjonale
organisasjoner og sivilsamfunnet for å få på plass en forbudsavtale bygd på humanitærretten som
85
fokuserer på konsekvensene av bruk av atomvåpen. Selv om atomvåpen skal være siste utvei, er
førstebruks-doktrinen fortsatt en gjeldende NATO-strategi, noe som innebærer at man kan ta i bruk
atomvåpen før motparten gjør det. NATO mener at atomvåpen fortsatt spiller en viktig rolle og er
nødvendig for vår sikkerhet. Det er Arbeiderpartiet sterkt uenig i, og vi mener at et forbud er det
eneste middelet for å sikre oss fullstendig mot faren for atomrelaterte humanitære og miljømessige
katastrofer. Arbeiderpartiet vil derfor at: • Norge skal spille en pådriverrolle for å utvikle
humanitærretten gjennom et forbud mot atomvåpen Før et forbud etableres, vil Arbeiderpartiet at:
• Førstebruks-doktrinen i NATO-avvikles • Lagring av atomvåpen i Europa forbys
Begrunnelse:
Et forbud mot slike våpen kan etablere en sterk norm om at bruk, lagring, kjøp og salg av atomvåpen
er uakseptabelt. Historien har vist oss at normer kan endre atferd, også selv om ikke alle land slutter
seg til avtalen. Eksisterende forbud mot klasevåpen, miner, kjemiske og biologiske våpen viser at
våpenregulering fungerer i praksis.
Se kommentar
Arbeiderpartiet tok i regjering initiativet til Oslo-konferansen i 2013. Vi vil arbeide for en verden fri
for atomvåpen gjennom gjensidig forpliktende nedrustning, og at Norge skal arbeide for en ny giv i
det internasjonale nedrustningsarbeidet, herunder at det skal legges større vekt på de humanitære
konsekvensene av atomvåpen. Arbeiderpartiet vil bidra til at nedrustning og ikke-spredning av
masseødeleggelsesvåpen settes på den internasjonale dagsorden. Vi vil at Norge skal søke allianser
med likesinnede land og med det sivile samfunnet i dette arbeidet og ta initiativ som kan få i gang
nye forhandlingsprosesser. Vårt mål er en verden fri for både atomvåpen og andre
masseødeleggelsesvåpen. Vi vil arbeide for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå gjennom
folkerettslig bindende avtaler. Arbeiderpartiet vil styrke arbeidet i NATO med å redusere
atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Næringsvirksomhet på okkupert område
53
AUF i Vestfold
Forslag:
Israel fortsetter å okkupere palestinsk jord gjennom å bygge ulovlige bosettinger i Palestina. Det
finnes 150 bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem hvor det bor omtrent 500 000 israelske
bosettere. Etter at Palestina fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling har byggingen av
nye ulovlige bosettinger på Vestbredden økt i et høyt tempo og omfang. Det er antatt at
befolkningsveksten er raskere i de ulovlige bosettingene på palestinsk jord enn i Israel. Denne
oppsplittingen av Vestbredden saboterer palestinernes rett til selvbestemmelse og er et av de aller
største hindrene for en løsning på konflikten. En rapport utformet av Norsk Folkehjelp og
Fagforbundet viser at norske selskap, gjennom investeringer og handel, er involvert i virksomhet som
86
bidrar til Israels brudd på folkeretten og menneskerettighetene under okkupasjonen av Vestbredden
og Gaza. Gjennom å handle med selskap som har produksjon i industrisoner og på okkupert
palestinsk område, bidrar selskap økonomisk til bosettingene. Dette bidrar til å opprettholde
okkupasjonen, både gjennom å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling i bosettingene gjennom
industri og kommuneskatt til bosettingene de er tilknyttet. Norske myndigheters ansvar for å
ivareta menneskerettighetene inkluderer å bistå selskap med å hindre menneskerettighetsrelaterte
risikoer knytte spesielt i forhold til selskapers samarbeidsforhold og aktiviteter (jf. UN Guiding
Principles on Buisness and Human Rights, GP7). EU har den siste tiden jobbet for å få til ordninger
som motvirker handel med bosettervarer. Flere og flere europeiske land slutter seg til dette kravet.
Arbeiderpartiet mener at Norge må gjøre det samme. Arbeiderpartiet mener det må utformes en
aktiv anbefaling til næringslivet fra norske myndigheter som fraråder alt økonomiske forbindelser
med selskap som har produksjon i bosettinger på okkupert område. Arbeiderpartiet er også positive
til merking av bosettervarer, men mener at dette må skje innenfor rammene av en
næringslivsanbefaling. Dette fordi det er et myndighetsansvar og ikke et rent forbrukeransvar å
hindre at norsk næringsliv støtter opp om brudd på menneskerettigheter. En annen årsak til at
merking alene ikke vil være et like målrettet tiltak som en næringslivsanbefaling, er fordi det i dag er
mange bosettervarer å finne på det norske markedet. Mange av selskapene som har produksjon på
okkupert område har også produksjon andre steder og vil kunne flytte deler av produksjonen ut av
okkupert område for å hindre å bli rammet av en eventuell merkeordning (eks. SodaStream og
Keter). Arbeiderpartiet mener at en næringslivsanbefaling fra UD, som fraråder økonomiske
forbindelser med selskap som har produksjon i bosettinger på okkupert område, vil være et effektivt
tiltak. Arbeiderpartiet mener at: • Det må utformes en aktiv anbefaling til næringslivet fra norske
myndigheter som fraråder alt økonomiske forbindelser med selskap som har produksjon i
bosettinger på okkupert område. • Det innenfor rammene av en slik næringslivsanbefaling innføres
merking av varer som er produsert på okkupert område. • Norge, gjennom FN, oppfordrer andre
land til å gå inn for dette. • SPU ikke investerer i selskap som har aktiviteter på okkupert område.
Begrunnelse:
Uten industrisoner hadde det vært nærmest umulig å opprettholde bosettingene. Industrisonene
bidrar økonomisk til bosettingene og dermed til å opprettholde okkupasjonen. Næringsvirksomheten
i bosettingene og industrisonene er også en stor økonomisk bidragsyter til Israel, noe som gjør at
okkupasjonsøkonomien har blitt en stor del av Israels økonomi.
sendes videre for behandling
Se kommentar
Israel har, som okkupasjonsmakt ansvar under Genevekonvensjonene for befolkningen den
okkuperer. Blokkaden av Gaza må opphøre. Arbeiderpartiet går inn for at Norge bør slutte seg til de
europeiske landene som gir aktive råd om å ikke investere eller handle med israelske varer produsert
i de okkuperte områdene. Det må samtidig arbeides videre internasjonalt for å innføre omforente
restriksjoner på varer som er produsert på okkupert land. Den israelske bosettingsekspansjonen ser i
dag ikke ut til å ha en ende. Politikken undergraver ikke bare muligheten for en ny fredsprosess, men
uthuler i seg selv respekten for internasjonal rett. Arbeiderpartiet er likevel ikke for en ensidig
boikott av Israel.
87
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
62
Porsanger Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil jobbe for at nasjonen Norge retter opp i den urett som er begått overfor vårt
nordligste fylke, og at Altabataljonens veteraner gis den anerkjennelse de fortjener. I tillegg ønsker
en at det arbeides aktivt for å synliggjøre enkeltpersoner og gruppers innsats i Finnmark gjennom
krigsårene.
Begrunnelse:
Alle samfunn trenger helter og idealer, både innen idrett, kultur og Forsvar. Vi registrerer at en nå
intenst dyrker gamle krigshelter i Sør-Norge, og fremmer nye. Altabataljonens veteraner ble i 1988
nektet krigspensjon med begrunnelse i at de var vant til å ha det krevende (Eitingerutvalget).
Gjennom snart sytti år har befolkningen i Finnmark vært holdt nede, historien forsøkt tiet i hjel, og
befolkningens innsats neglisjert. Porsanger AP krever at Staten retter opp i den urett som er begått
overfor vårt nordligste fylke, og at Altabataljonens veteraner gis den anerkjennelse de fortjener,
samt at en aktivt arbeider for å synliggjøre enkeltpersoner og gruppers innsats i Finnmark gjennom
krigsårene.
Arbeiderpartiet viser til at det er begått urett overfor mange krigsveteraner. Blant annet har
Altabataljonens veteraner og partisanene ikke fått den annerkjennelse de fortjener. Myndighetene
må arbeide aktivt for å synliggjøre enkeltpersoner og gruppers innsats i Nord-Troms og Finnmark
gjennom krigsårene.
Se kommentar
Intensjonen i forslaget støttes. Mange grupper og enkeltindivider, både militære og sivile, har
opplevd store lidelser og smertefulle tap. Det skal vi anerkjenne på en verdig måte. Regjeringen
besluttet i 2009 å foreta en historisk gjennomgang av den praksis som har vært fulgt for dekorering
av personer etter innsats under andre verdenskrig. Det ble opprettet et Krigsdekorasjonsprosjekt
som skulle identifisere grupper og enkeltindivider der det på grunn av manglende kunnskap,
hemmelighold eller politiske forhold kan reises tvil om de har fått den anerkjennelsen de fortjener.
Det forutsettes at Alta-Bataljonen vurderes i denne sammenheng.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Anerkjenn Palestina som egen stat
133
Korsvoll Arbeiderpartilag
88
Forslag:
Arbeiderpartiet går inn for at Palestina anerkjennes som egen stat.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet mener at det er viktig å legge ytterligere press på israelske myndigheter for å vise at
verden ikke godtar den israelske bosettingspolitikken på palestinsk område. Å anerkjenne Palestina
som egen stat vil være et viktig virkemiddel for å utjevne maktforholdene. Norges holdning har
gjennom lengre tid vært at Palestina kan anerkjennes som en egen stat når det foreligger en
framforhandlet fredsløsning. Samtidig ser vi nå en omfattende nybygging av israelske bosettinger på
palestinske områder, som gjør det vanskelig å se at en tostatsløsning kan bli en realitet. Den
israelske bosettingspolitikken er en av grunnene til at den svenske regjeringen nå har vedtatt å
anerkjenne Palestina som en egen stat. Som Sveriges utenriksminister Margot Wallström skriver i
Dagens nyheter 30.10.14: «Somliga kommer att hävda att beslutet kommer för tidigt. Jag är rädd att
det snarare är för sent. Nya bosättningsbeslut försvårar en tvåstatslösning. Syftet med Sveriges
erkännande är att bidra till målet att Israel och Palestina kan leva sida vid sida i fredlig samexistens.»
Viser til Oslo Arbeiderpartis forslag "Uttalelse om Palestina", forslag nr. 539
Se kommentar
Se begrunnelse til forslag 5.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norge må ta større ansvar i den pågående flyktningkrisen
135
Forslag:
Norge påtar seg et større ansvar for å ta i mot flyktninger og bidrar til at situasjonen for flyktninger
generelt, og båtflyktninger i Middelhavet spesielt, bedres.
Begrunnelse:
I følge Flyktninghjelpen opplever vi i 2014 den største flyktningstrømmen siden 2. verdenskrig med
51,2 millioner mennesker på flukt. Samtidig er den borgerlige regjeringen stolte av at det settes
rekorder for hjemsendelse av asylsøkere. Arbeiderpartiet må være tydelige på at vi vil være
solidariske med mennesker som er på flukt og at vi ønsker å ta i mot flere flyktninger i Norge.
Samtidig er det nødvendig å sette inn tiltak for å sørge for at de mange som risikerer livet for å få et
bedre liv får et bedre liv. Dette gjelder spesielt båtflyktninger i Middelhavet, hvor vi stadig hører om
dramatiske ulykker. Vi innser at dette er et komplisert politikkområde, men at ekstraordinære tider
krever at Norge bidrar mer enn vi gjør i dag.
Intensjonen i forslaget støttes
89
Se kommentar
Intensjonen i forslaget støttes. Arbeiderpartiet har i Stortinget forslått en humanitær milliard for å
møte utfordringen knyttet til den humanitære katastrofen i Syria og Irak.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Hjelp Vest-Sahara
142
Kulturforum
Forslag:
Norge må støtte Vest-Sahara i deres selvstendighetskamp.
Begrunnelse:
Flere menneskerettighetsbrudd begås mot saharawisk befolkning i okkuperte områder av VestSahara i dag enn tidligere, og det tragiske er at nyhetsbildet ikke reflekterer deres flerfoldige lidelser.
Mange har levd i eksil i flyktningeleirer i Algerie siden fordrivelsen fra Vest-Sahara i 1975. Flyktninger
i saharawiske flyktningeleirene mangler det meste. Daglig begås det brudd på menneskerettighetene
i Vest-Sahara. Og deres hjemland blir plyndret for naturressurser av Marokko. Tortur i fengsler i El
Ayoun, andre byer i Vest-Sahara og i Salé, en by i Marokko, strider mot FNs torturkonvensjon, og de
mange lidelser og menneskerettighetsbrudd begått mot den saharawiske befolkningen strider mot
menneskerettighetene. Det bekreftes av Flyktningehjelpen i Flyktningregnskapet for 2014 at flere
tar til orde for et fritt Vest-Sahara, både i Norge og i flere andre europeiske land. Til tross for at flere
taler for ett fritt land for saharawiene, er ikke slaget avgjort. Norge må bidra til at drømmen om
statsborgerskap i ett fritt hjemland for saharawiene ikke bare skal være en fjern drøm. Saharawiene
fortjener retten til ett hjemland, til å lære sin historie, og til å bestemme sin fremtid. Kulturforum
håper at et samlet Norge vil hjelpe saharawiene i flyktningleirene, og bevilger midler til å
transportere bøker til Rabouni leir i Tindouf via porten i Oran i Algerie. En grunnleggende
forutsetning for en fremtid for folkene fra Vest-Sahara er ikke bare lese- og skrivekunnskaper, men
også at flyktningene får skikkelig skoleundervisning. Kulturforum stiller seg kritiske til de brudd på
menneskerettighetene vi ser skje i Vest-Sahara, og mangelen på politisk vilje til å hjelpe det
saharawiske folk. Norge må støtte Vest-Sahara i deres selvstendighetskamp.
Se kommentar
90
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Anerkjennelsen av Palestina som stat
181
Årvoll Arbeiderpartilag
Forslag:
Anerkjennelse av staten Palestina Følgende er uttalelse fra Årvoll Arbeiderpartilag hvor det ønskes at
partiet skal fremme forslag i Stortinget om anerkjennelsen av Palestina på lik linje med Israel.
Uttalelsen innleder med å forklare hvorfor viljen skal få overvekt fremfor jussen og hvorfor en
anerkjennelse ikke vil svekke båndene til Norges rolle som leder av UNRWA og dialogpartner på lang
sikt. Vilje fremfor juss Innen internasjonal rett, med utgangspunkt i Montevideo konvensjonen fra
1933 er det både støtte for en anerkjennelse av Palestina som stat, og det er punkter som går i
retning at en ikke burde gjøre dette. Jussen vil alltid kunne finne argumenter for å støtte den enes
sak opp mot den andre, spesielt når det gjelder å anerkjenne stater. Dette er begrunnet i at
erfaringene er så varierte og ingen tilfeller er like. Hva som støtter palestinernes ønsker er at de
utgjør et folk, har en valgt regjering og har noe begrenset myndighet til å styre over disse. Imidlertid
er befolkningen fragmentert, innenfor og utenfor Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Videre er det
ingen definert grense og autoriteten er som sagt begrenset. Her kommer også Israels ansvar som
okkupant inn for å sikre borgerne sikkerhet, men som ikke gis da militær lov gjelder og okkupasjon
ikke anerkjennes.
Israel kom til verden etter avslutningen av en horribel kapittel i Europas historie. Selve fødselen var
svært smertelig hvor et fordrevet og forfulgt folk fikk et hjemland, hvorpå et annet folk mistet sitt
hjem. Senere har religiøse sympatier forsterket konfliktlinjen og medført både hat og eskalering av
konflikten. Det britiske mandat etterlot seg to stater etter FNs vedtak. Dette ble aldri en realitet.
Israelerne tok mer enn det som var tildelt, for palestinerne vegne var det eksterne arabiske parter
som bestemte. Arabiske parter som selv ikke mistet sine hjem, men som av politiske og populistiske
årsaker fremstilte seg som beskyttere av et forfulgt folk. Det som skjedde i etterkant er viktig for
hvordan ønske om en stat trumfet allerede etablerte konvensjoner og praksis samt juss på det å
anerkjenne en stat. Israel argumenterte etter egen erklæring om statsdannelse at det måtte bli
anerkjent som stat av FN på grunn av tre årsaker. Første var at det ville stå på likefot med sine
arabiske naboer da begge parter, hvis anerkjent, kunne fremforhandle en løsning. Med andre ord var
anerkjennelsen nødvendig for å få fred, og ikke omvendt som nå, at palestinerne må få en
fredsavtale med anerkjennelse som belønning. Andre argumentet var at en anerkjennelse ville sikre
israelerne stabilitet og sikkerhet på hjemmebane for å kunne være en dialogpartner. Tredje
argument var at FN hadde et spesielt ansvar i forhold til det jødiske folk, med bakgrunn i holocaust.
Arbeiderparti-ledet Regjering anerkjente Israel. Dette på grunn av tette bånd med de
venstreorienterte Kibbutz-bevegelsene samt internasjonal solidaritet. Det var et riktig valg, gitt
omstendighetene, men valget var ikke komplett hvis den andre stat samtidig ikke eksisterte i henhold
til FN-mandatet. Med bakgrunn i dette, og med bakgrunn i dagens utvikling, er det viljen som er
avgjørende og ikke jussen.
Tostatsløsning anses å være død av stadig flere, og det er hold for det. En anerkjennelse av Palestina
som stat vil ikke automatisk sikre fred. En anerkjennelse vil heller ikke endre på spillereglene
betydelig på kort sikt. Men en anerkjennelse vil bli en belønning for de ikke-voldelige midler
91
palestinerne bruker for å oppnå sin drøm om en stat. De voldelige måter som resistans føres på er
ikke akseptable, men de vil bli legitime i palestinernes øyne, være seg Fatah, PFLP eller Hamas, så
lenge ikke-voldelige alternativer blir trenert, dratt ut i tid, og ender i ingenting. Det er derfor viktig,
ikke kun som følge av at våre naboland og storparten av verdenssamfunnet anerkjenner Palestina
som stat, at Norge kjører en slik prosess i sitt Storting. Enda viktigere at Arbeiderpartiet, med samme
ånd som det anerkjente Israel, nå anerkjenner Palestina. Komplikasjoner Det er viktig å se på kritikk
når slike saker diskuteres, kritikk er ikke alltid feil, og det finnes noe hold i dette. Men det som
dominerer av motargumenter er ikke sterke i møte med argumenter for en anerkjennelse. Innad i
partiet har vi holdningen om at forhandlinger bør ende opp i anerkjennelse. Dette er adressert
ovenfor. Videre argumenteres det med at Norge vil miste sin troverdighet som dialogpartner og leder
for UNRWA satsningen. I tillegg nevnes det av og til at Norge vil svekke sine relasjoner til USA som
følge av dette.
Det siste først. USA har gode relasjoner til Israel, det er dets største donor av bistand. Men USA
ønsker også relasjoner til resten av regionen, og spenninger som følge av koflikten hindrer dette. Det
er også imot USAs interesser at konflikten blir påskudd for anti-Amerikanisme i regionen, til den grad
at Irans atomprogram blir sett på som en trussel mot Israel, og som følge av iranernes program, at
Saudi Arabia også truer med å initiere sitt program. USA ønsker samtidig å presse Israel vesentlig,
men har lite muskler å vise til fra hjemmebanen, her kan Europa være behjelpelig. Selv om USA
offentlig protesterer mot anerkjennelsen av Palestina, vil den uoffisielt ønske dette velkommen. At
Norge mister sin troverdighet ved å anerkjenne Palestina har lite hold i seg. Når to pater i en konflikt
opptrer på likefot er det rettferdig, i dette tilfellet er det en urett at en stat er anerkjent og en ikke.
Uttalelse Arbeiderpartiet mener at en anerkjennelse vil gi begge parter likt utgangspunkt med tanke
på retten til å eksistere. Selv om endelig fredsavtale ikke ligger til grunn mener Arbeiderpartiet at det
viktig med like vilkår. En anerkjennelse vil gi legitimitet for den valgte regjeringen, ansvarliggjøre
palestinerne i større grad, bidra til bilaterale forbindelser hvor handel sikrer økonomisk vekst og FN
oppfyller sitt tidligere gitte mandat om to stater i området som ble gitt i mandat og som skulle deles i
1948. Arbeiderpartiet ønsker å fremme forslag i Stortinget på at Palestina blir anerkjent som en
selvstendig stat på lik linje med Israel. Videre ønskes det at forhandlinger gjenopptas og det
fremforhandles en løsning som gagner begge parter. Arbeiderpartiet er innforstått med begge
parters ønsker og krav og er klare på livets rett for begge stater i det som i dag utgjør Israel og
okkupert palestinsk territorium. Det er viktig å gi incentiver og støtte oppunder fredelige
diplomatiske midler. Alternativet er voldsmidler og voldsbruk noe som ikke gagner noen parter.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet mener at en anerkjennelse vil gi begge parter likt utgangspunkt med tanke på retten
til å eksistere. Selv om endelig fredsavtale ikke ligger til grunn mener Arbeiderpartiet at det viktig
med like vilkår. En anerkjennelse vil gi legitimitet for den valgte regjeringen, ansvarliggjøre
1948.
Se kommentar
92
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
offentlige tjenester og handelsavtaler
198
Forslag:
Offentlige tjenester må ikke bli en del av handelsavtaler hvor Norge inngår. Norge må heller ikke
inngå avtaler som kan hindre rekommunalisering og renasjonalisering av tjenester som i dag utføres i
offentlig regi. For å sikre at man ikke inngår fremtidige forpliktelser som kan presse frem
privatisering av offentlige virksomheter må Norge bare inngå statiske avtaler der nye områder ikke
kan bli inkludert uten eksplisitt godkjenning av alle deltakende land.
Begrunnelse:
Begrunnelse: Det er et økt internasjonalt press for å bygge ned enkeltes staters offentlige tjenester
for å overlate disse til private og/eller internasjonale selskaper. Vi viser til GATS avtalene som nå
synes å ha stagnert og pågående forhandlinger som The Trade in Services Agreement (TISA) hvor 50
land, blant annet Norge, USA og EU-landene forhandler om å øke handel med tjenester.
Se kommentar
Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi er avhengig av handel. Samtidig er det viktig å kunne
organisere viktige tjenester til befolkningen slik vi ønsker.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny nordområdepolitikk
250
Finnmark Arbeiderparti
Forslag:
For Arbeiderpartiet er nordområdene det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken.
Den overordnede målsettingen er å skape økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord og legge
grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Gjennom en systematisk
nordområdedialog i åtte år i regjering, oppnådde viktige resultater. Arbeiderpartiet har fortsatt
ambisjoner for nordområdene, og vil videreutvikle poltikken for å møte morgendagens utfordringer.
I nordområdene er den overordnede målsettingen å videreutviklefreden og stabiliteten i regionen,
gjennom god forvaltning og styring. Nøkkelen for å lykkes med dette er fortsatt videreutvikling av det
internasjonale samarbeidet. Det aller viktigste redskapet er et fortsatt dynamisk Arktisk råd.
Klimaendringer, ny teknologi og økt etterspørsel etter de ressursene som finnes i nordområdene er
93
sterke grunner til økt oppmerksomhet og økende aktiviteter i nord. Norge er en havnasjon, og
havarealene er seks ganger større enn landarealene. Dette har vært grunnlaget for det meste av
norsk økonomisk og politisk virksomhet gjennom tidene. Også i framtiden ligger de største
mulighetene i havet.
Norge skal ha et tydelig nærvær og tilstedeværelse i nordområdene. Norges rolle som sentral makt i
nordområdene må derfor sikres i et geopolitisk perspektiv, der kunnskapsutvikling, folk til folk
samarbeid, en bærekraftig klimapolitikk, bosetting og infrastruktur bidrar til nærvær og
tilstedeværelse. Med utgangspunkt i nedenfor stående føringene ber landsmøtet om at det
utarbeides en egen plattform for prioriteringene i videre utvikling av nordområdene: Miljø- og
klimaendringer - Norge skal ha en ledende rolle innenfor forskning på miljø og klima i nord. Satsingen
skal videreutvikles på basis av de miljøene som finnes. - Utvikle strategier for å møte og tilpasse
virksomhet i arktis til konsekvensene av klimaendringene. - Klimaendringene vises tidlig og har stor
effekt i nordområdene. Tiltak som begrenser klimautslipp og global oppvarming må prioriteres. Verdens klimautfordringer vil kreve ny kunnskap om mat- og næringsutvinning også innenfor blå
sektor, og Norge skal utvikle e ledende posisjon innenfor blå sektor (havbruk og marine næringer).
Økonomisk utvikling og samfunnsbygging - Videreutvikling av nordområdene skal være
kunnskapsbasert. Utvikling av kunnskap om nordområdene, i nordområdene, skal prioriteres. Utveksling av elever, studenter, lærere og forskere bidrar til kunnskapsutvikling i nord. Det må derfor
være et mål å øke utvekslingen. - Utbygging av infrastruktur for transport, samferdsel og
kommunikasjon må prioriteres. - Legge til rette for, og forvente, at norsk næringsliv over hele landet
tar en aktiv og strategisk rolle i nordområdene. Styring, forvaltning og demokrati - Videreutvikling av
Arktisk råd, barentssamarbeidet, nordkalottsamarbeidet og politisk kontakt som sikrer fred, stabilitet
og samarbeid i regionen. - Utvikle mekanismer som sikrer deltakelse for lokale og regionale
myndigheter i hvordan nordområdene skal videreutvikles. - Utvikling av ny virksomhet i nord skal
baseres på bærekraft. Det er behov for å utvikle modeller som ivaretar hensynet til lokale og
regionale ringvirkninger, økologiske og sosiale konsekvenser av virksomheten. Varige og lønnsomme
arbeidsplasser er den viktigste målbare effekten av en vellykket næringspolitikk. - Styrke mulighetene
for kultursamarbeid i nordområdene, og derigjennom sikre mulighetene for lokalsamfunn til å
håndtere økologiske, sosiale, økonomiske og kulturelle utfordringer framover. Særlig er folk til folk
samarbeid viktig.
Begrunnelse:
Støttes
Se merknad til forslag 395.
Tittel:
Forslagsnr:
Økonomisk boikott av Israel
264
94
Fra:
Forslag:
Situasjonen i Gaza er en humanitær katastrofe. En unødvendig humanitær katastrofe. Hjelpen står
ved grensen, men Israels blokade hindrer hjelpen å nå fram. Vi kan ikke forholde oss passive til en
situasjon hvor uskyldige barn, unge og sivile blir utsatt for kollektive straffetiltak. Så lenge Israel
blokkerer for humanitær hjelp og hjelp til gjenoppbyggingen i Gaza, bør Norge – sammen med andre
land – gå til økonomisk boikott av Israel.
Begrunnelse:
Støttes
Israel har, som okkupasjonsmakt ansvar under Genevekonvensjonene for befolkningen den
okkuperer. Blokkaden av Gaza må opphøre. Arbeiderpartiet går inn for at Norge bør slutte seg til de
europeiske landene som gir aktive råd om å ikke investere eller handle med israelske varer produsert
i de okkuperte områdene. Det må samtidig arbeides videre internasjonalt for å innføre omforente
restriksjoner på varer som er produsert på okkupert land. Den israelske bosettingsekspansjonen ser i
dag ikke ut til å ha en ende. Politikken undergraver ikke bare muligheten for en ny fredsprosess, men
uthuler i seg selv respekten for internasjonal rett. Arbeiderpartiet har tidligere vedtatt ikke å gå inn
for for en ensidig boikott av Israel. Sentralstyret mener derfor forslaget bør avvises.
Forslaget avvises
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statens pensjonsfond ut av okkupasjon
267
Forslag:
Marokko okkuperer Vest-Sahara i strid med folkeretten. Ingen stater anerkjenner Marokkos brutale
anneksjon av territoriet. Halve Vest-Saharas befolkning er drevet på flukt og territoriet plyndres for
naturressurser. Saharawier som protesterer mot Marokkos oljeplaner i Vest-Sahara angripes av
marokkansk politi, mens andre er dømt til livstid i fengsel. Det amerikanske oljeselskapet Kosmos
Energy startet med oljeboring i Vest-Sahara i desember 2014. Dette var første gang det ble boret i
Vest-Sahara noensinne. Oljeselskapet Total og Kosmos Energy har signert en avtale sammen med det
marokkanske statsoljeselskapet om at de skal få gå videre med produksjon av olje. Arbeiderpartiet
mener at Statens Pensjonsfond Utland skal selge sine eierandeler i Kosmos Energy og Total dersom
disse ikke avbryter sine engasjementer i de okkuperte områdene.
Begrunnelse:
95
Støttes
menneskerettighetene respekteres. Arbeiderpartiet har tatt opp både spørsmålet om at FN gis
mulighet til å fortsette forhandlingene mot en fredelig løsning. MINURSO må sikres adgang til å følge
opp sitt mandat. Vi har bedt regjeringen fraråde norsk næringsliv fra engasjement i Vest-Sahara og
mener at Norge må arbeide i internasjonale fora for at flere land gjør det samme.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Transatlantisk frihandelsavtale mellom EU og USA (TTIP)
282
Brussel Arbeiderpartilag
Forslag:
Arbeiderpartiet vil jobbe konkret i tilknytning til forhandlingene om en transatlantisk frihandelsavtale
mellom USA og EU for å fremme nordiske interesser og næringsliv. Det tas ikke foreløpig stilling til
om avtalen er et nyttig gode for Europa, til det spriker evalueringene av fremtidige fordeler og
ulemper ved avtalen for mye. Effekten av avtalen på Europas økonomi og velferd avhenger av
avtalens innhold. Det er viktig at det stilles krav til offentlig innsyn i forhandlingsprosessen. Videre vil
Arbeiderpartiet støtte opp om venstresiden i EUs krav til forhandlingene, spesielt når det gjelder
bevaring av velferd, arbeidstakeres rettigheter og sikkerhetsnett samt skaping av kvalitetsjobber.
Likeledes støtter Arbeiderpartiet motstanden mot at en eventuell, ny frihandelsavtale skal inneholde
en investor-stat tvisteløsning. Avtalen må videre styrke, ikke svekke klima- og miljøpolitikken.
Begrunnelse:
EU og USA forhandler for tiden om en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP). Denne avtalen vil ha
store konsekvenser også for Norge. Det er blant annet sådd tvil om at den økonomiske modellen
avtalens rammeverk bygger på gir riktig grunnlag for vurderinger, spesielt når det gjelder gevinst ved
eksport (Klassekampen 17. november 2014). Forskningen om hva slags utfall avtalen vil få spriker
stort og de økonomiske modellene som er brukt til beregningene gir store variasjoner. Selv om
avtalen av mange ses som en mulighet for å skape nye jobber i et Europa med høy arbeidsledighet er
det et spørsmål om velferdsnettet er sterkt nok til å ta imot de som vil falle utenfor, for eksempel
dersom bedrifter legges ned. EUs venstresides tenketank FEPS legger frem ti steg for at avtalen skal
bli bedre for EUs innbyggere (http://www.feps-europe.eu/assets/3002c626-1482-4bf2-9a5fc8967a584f0e/ttip-10-pointsaskrzypekpdf.pdf?utm_source=Monthly+Newsletter&utm_campaign=fb5cb72d3bEconomic_news_n_37_23_2014&utm_medium=email&utm_term=0_4aea2f6f40-fb5cb72d3b109328357). Et av kravene er at arbeidsliv og jobber skal være av god kvalitet og understøttes av
håndhevbare standarder i både USA og EU. Selv om TTIP-avtalen skulle medføre økonomisk vekst er
det fryktet at denne veksten ikke vil komme arbeidstakere og velferdssamfunnet til gode. Blant
96
bekymringene er at avtalen vil lede til såkalt "jobless growth" og dermed ikke vil bidra til å minske
den høye arbeidsledigheten, spesielt blant ungdom, i EU. Et omstridt punkt i forhandlingene er
forslaget om en investor-stat tvisteløsning. Dette forslaget blir møtt med stor skepsis fra flere av EUs
medlemsland. https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOSnytt/2014/EUEOS-nytt---28-oktober-2014/#TTIP Den sosialdemokratiske partigruppen i
Europaparlamentet er imot en slik tvisteløsning:
http://www.socialistsanddemocrats.eu/newsroom/sds-want-investor-state-dispute-mechanism-outeu-us-trade-and-investment-agreement-ttip
Støttes
En transatlantisk frihandelsavtale (TTIP) mellom EU og USA vil påvirke norsk næringsliv på ulike
måter. På enkelte områder vil norsk næringsliv få sterkere konkurranse fra amerikanske
konkurrenter. På andre områder kan en avtale lette adgangen til det amerikanske markedet. Hvis
avtalen innebærer gjensidig godkjennelse av standarder, vil en vare som er godkjent for det indre
marked også være godkjent for det amerikanske. Det er derfor viktig at regjeringen følger
forhandlingene og søker alle muligheter for å ivareta norske interesser innenfor EU og gjennom
handelsdialogen med USA.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Anerkjennelse av staten Palestina
286
Veitvet/Linderud/Økern Arbeiderpartilag
Forslag:
Uttalelse Arbeiderpartiet mener at en anerkjennelse vil gi begge parter likt utgangspunkt med tanke
på retten til å eksistere. Selv om endelig fredsavtale ikke ligger til grunn mener Arbeiderpartiet at det
viktig med like vilkår. En anerkjennelse vil gi legitimitet for den valgte regjeringen, ansvarliggjøre
1948. Arbeiderpartiet ønsker å fremme forslag i Stortinget på at Palestina blir anerkjent som en
selvstendig stat på lik linje med Israel. Videre ønskes det at forhandlinger gjenopptas og det
fremforhandles en løsning som gagner begge parter. Arbeiderpartiet er innforstått med begge
parters ønsker og krav og er klare på livets rett for begge stater i det som i dag utgjør Israel og
okkupert palestinsk territorium. Det er viktig å gi incentiver og støtte oppunder fredelige
diplomatiske midler. Alternativet er voldsmidler og voldsbruk noe som ikke gagner noen parter.
Begrunnelse:
Følgende er uttalelse fra Årvoll Arbeiderpartilag og Veitvet Linderud og Økern Arbeiderpartilag hvor
det ønskes at partiet skal fremme forslag i Stortinget om anerkjennelsen av Palestina på lik linje med
Israel. Uttalelsen innleder med å forklare hvorfor viljen skal få overvekt fremfor jussen og hvorfor en
anerkjennelse ikke vil svekke båndene til Norges rolle som leder av UNRWA og dialogpartner på lang
97
sikt. Vilje fremfor juss Innen internasjonal rett, med utgangspunkt i Montevideo konvensjonen fra
1933 er det både støtte for en anerkjennelse av Palestina som stat, og det er punkter som går i
retning at en ikke burde gjøre dette. Jussen vil alltid kunne finne argumenter for å støtte den enes
sak opp mot den andre, spesielt når det gjelder å anerkjenne stater. Dette er begrunnet i at
erfaringene er så varierte og ingen tilfeller er like. Hva som støtter palestinernes ønsker er at de
utgjør et folk, har en valgt regjering og har noe begrenset myndighet til å styre over disse. Imidlertid
er befolkningen fragmentert, innenfor og utenfor Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Videre er det
ingen definert grense og autoriteten er som sagt begrenset. Her kommer også Israels ansvar som
okkupant inn for å sikre borgerne sikkerhet, men som ikke gis da militær lov gjelder og okkupasjon
ikke anerkjennes. Israel kom til verden etter avslutningen av en horribel kapittel i Europas historie.
Selve fødselen var svært smertelig hvor et fordrevet og forfulgt folk fikk et hjemland, hvorpå et annet
folk mistet sitt hjem. Senere har religiøse sympatier forsterket konfliktlinjen og medført både hat og
eskalering av konflikten. Det britiske mandat etterlot seg to stater etter FNs vedtak. Dette ble aldri en
realitet. Israelerne tok mer enn det som var tildelt, for palestinerne vegne var det eksterne arabiske
parter som bestemte. Arabiske parter som selv ikke mistet sine hjem, men som av politiske og
populistiske årsaker fremstilte seg som beskyttere av et forfulgt folk. Det som skjedde i etterkant er
viktig for hvordan ønske om en stat trumfet allerede etablerte konvensjoner og praksis samt juss på
det å anerkjenne en stat. Israel argumenterte etter egen erklæring om statsdannelse at det måtte bli
anerkjent som stat av FN på grunn av tre årsaker. Første var at det ville stå på likefot med sine
arabiske naboer da begge parter, hvis anerkjent, kunne fremforhandle en løsning. Med andre ord var
anerkjennelsen nødvendig for å få fred, og ikke omvendt som nå, at palestinerne må få en
fredsavtale med anerkjennelse som belønning. Andre argumentet var at en anerkjennelse ville sikre
israelerne stabilitet og sikkerhet på hjemmebane for å kunne være en dialogpartner. Tredje
argument var at FN hadde et spesielt ansvar i forhold til det jødiske folk, med bakgrunn i holocaust.
Arbeiderparti-ledet Regjering anerkjente Israel. Dette på grunn av tette bånd med de
venstreorienterte Kibbutz-bevegelsene samt internasjonal solidaritet. Det var et riktig valg, gitt
omstendighetene, men valget var ikke komplett hvis den andre stat samtidig ikke eksisterte i henhold
til FN-mandatet. Med bakgrunn i dette, og med bakgrunn i dagens utvikling, er det viljen som er
avgjørende og ikke jussen. Tostatsløsning anses å være død av stadig flere, og det er hold for det. En
anerkjennelse av Palestina som stat vil ikke automatisk sikre fred. En anerkjennelse vil heller ikke
endre på spillereglene betydelig på kort sikt. Men en anerkjennelse vil bli en belønning for de ikkevoldelige midler palestinerne bruker for å oppnå sin drøm om en stat. De voldelige måter som
resistans føres på er ikke akseptable, men de vil bli legitime i palestinernes øyne, være seg Fatah,
PFLP eller Hamas, så lenge ikke-voldelige alternativer blir trenert, dratt ut i tid, og ender i ingenting.
Det er derfor viktig, ikke kun som følge av at våre naboland og storparten av verdenssamfunnet
anerkjenner Palestina som stat, at Norge kjører en slik prosess i sitt Storting. Enda viktigere at
Arbeiderpartiet, med samme ånd som det anerkjente Israel, nå anerkjenner Palestina.
Komplikasjoner Det er viktig å se på kritikk når slike saker diskuteres, kritikk er ikke alltid feil, og det
finnes noe hold i dette. Men det som dominerer av motargumenter er ikke sterke i møte med
argumenter for en anerkjennelse. Innad i partiet har vi holdningen om at forhandlinger bør ende opp
i anerkjennelse. Dette er adressert ovenfor. Videre argumenteres det med at Norge vil miste sin
troverdighet som dialogpartner og leder for UNRWA satsningen. I tillegg nevnes det av og til at Norge
vil svekke sine relasjoner til USA som følge av dette. Det siste først. USA har gode relasjoner til Israel,
det er dets største donor av bistand. Men USA ønsker også relasjoner til resten av regionen, og
spenninger som følge av konflikten hindrer dette. Det er også imot USAs interesser at konflikten blir
påskudd for anti-Amerikanisme i regionen, til den grad at Irans atomprogram blir sett på som en
trussel mot Israel, og som følge av iranernes program, at Saudi Arabia også truer med å initiere sitt
program. USA ønsker samtidig å presse Israel vesentlig, men har lite muskler å vise til fra
hjemmebanen, her kan Europa være behjelpelig. Selv om USA offentlig protesterer mot
anerkjennelsen av Palestina, vil den uoffisielt ønske dette velkommen. At Norge mister sin
troverdighet ved å anerkjenne Palestina har lite hold i seg. Når to pater i en konflikt opptrer på likefot
98
er det rettferdig, i dette tilfellet er det en urett at en stat er anerkjent og en ikke.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Det sosiale EU
288
Brussel Arbeiderpartilag
Forslag:
Solidaritet bør være grunnverdien i Norges tilnærming til EU. Arbeiderpartiet vil aktivt jobbe mot EU
og de europeiske institusjonene for å fremme det internasjonale fellesskaps interesser med vekt på
den sosiale dimensjonen. Dette innebærer å delta i den grad det er mulig i alle stadier av utvikling av
EU-regelverk, avtaler og beslutninger som angår Norges interesser samt velferden til menneskene i
EUs medlemsland.
Begrunnelse:
Mange av EUs innbyggere opplever for tiden store vanskeligheter i etterdønningene av finanskrisen i
2008, med arbeidsledighet, mangel på sosiale tjenester og sikkerhetsnett, og i verste fall hjemløshet
og fattigdom. Det er mer enn 120 millioner fattige i EU og tallet er økende. Arbeidet for å bedre
levevilkårene til innbyggerne i våre naboland skjer på lokalt, nasjonalt og ikke minst europeisk nivå,
det siste blant annet gjennom EU 2020-strategien og målsetningen om å begrense fattigdom. Fra
norskt perspektiv handler EU-debatten altfor ofte om et ja eller nei til EU. EU har også en sosial
dimensjon som kan få bedre plass i Arbeiderpartiets politikk.
Støttes
Forslaget peker på vesentlige forhold som bør legges til grunn i vår tilnærming til EU.
Tittel:
Forslagsnr:
Anerkjenn Palestina som stat
290
99
Fra:
Ensjø, Kampen og Vålerenga Arb.p.lag
Forslag:
Norge skal anerkjenne Palestina som stat.
Begrunnelse:
Det er på tide at Norge anerkjenner Palestina som stat. 135 land, inkludert Sverige, har til nå gjort
dette. En anerkjennelse vil gi Palestina en status som kan være et skritt videre i forhandlingene om
en tostatsløsning. Argumentet om at vi må vente til slike forhandlinger er i havn holder ikke, all den
tid partene står lenger fra hverandre enn på lenge.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
FORSVARET MÅ STYRKES
293
Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn
Forslag:
I skyggen av hendelsene de siste månedene på Krim og det østlige Ukraina må Forsvaret av Norge
styrkes slik at landforsvaret får større utholdenhet. Krisen i Ukraina viser at forsvaret må gjøres
istand til å takle hybrid krigføring både hjemme og eventuelt i andre NATO.
Begrunnelse:
I overgangen fra et invasjonsforsvar til et mobilt innsatsforsvar har landforsvaret av Norge, eller
norske områder, blitt neglisjert den senere tiden. Mye av kapasiteten til Hæren har blitt brukt i
internasjonale operasjoner (intops), mens landforsvaret her hjemme kun er ivaretatt av et par
stående bataljoner. Dette vil i en situasjon der landets sikkerhet utfordres ikke gi tilstrekkelig
utholdenhet selv om vi vil kunne regne med støtte fra allierte styrker. Vi må selv kunne ta ansvar for
at forsvaret av landet har stor nok grad av utholdenhet til å forsvare landet og til å avskrekke mulig
aggresjon mot fastlandet eller norske områder.
Intensjonen i forslaget støttes. Forsvaret må videreføre moderniseringsprosessen for å få til et
fleksibelt innsatsforsvar med høy kvalitet. Forsvaret må utvikles slik at vi sikrer god operativ evne
hjemme og evne til på kort varsel å håndtere kriser internasjonalt. Det betyr at landforsvaret får
større utholdenhet og settes i stand til å håndtere kriser hjemme og ute.
100
Se kommentar
Intensjonen i Forslaget støttes. Arbeiderpartiet vil sikre at Norge har et moderne forsvar med hær,
sjøforsvar, luftforsvar og heimevern som gir relevant evne i hele krisespekteret. En forutsetning for
dette er jevnlig trening av soldater og befal. Langtidsplanen skal følges opp. I Arbeiderpartiets forslag
til forsvarsbudsjett foreslår vi derfor det samme i opposisjon som vi gjorde da vi satt i regjering, som
innebærer et litt høyere nivå enn regjeringen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
NORGE MÅ ANERKJENNE PALESTINA SOM EGEN STAT
295
Forslag:
Det er nå 135 land som har anerkjent Palestina som egen, selvstendig stat. Vi kan ikke akseptere
ytterligere trenering og resultatløse forhandlinger over tid. Arbeiderpartiet vil anerkjenne Palestina
så snart det blir mulig uten ytterligere forsinkelser.
Begrunnelse:
Flere av våre nærmeste allierte vurderer å anerkjenne palestina som egen stat. Vi må ikke vente på
at det skal foreligge en framforhandlet avtale mellom Israel og palestinerne, som H/Frp-regjeringen
vil, før Palestina anerkjennes. Palestina må garanteres selvstendighet og bærekraftig
utviklingsmuligheter innenfor grensene fra 1967.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat.
307
Internasjonalt Forum
101
Forslag:
Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat.
Begrunnelse:
135 land har allerede anerkjent Palestina som egen stat. Sist ute var Sverige og flere av våre
nærmeste allierte vurderer å gjøre det samme. Norge kan ikke, som Høyreregjeringen signaliserer,
avvente en avtale mellom palestinere og Israel før vi anerkjenner Palestina. Forhandlingene som er
ført sporadisk siden Oslo-avtalen ble undertegnet har ikke ført til noe som helst for palestinerne.
Israel har de facto trenert en mulig avtale der palestinerne får opprette en bærekraftig og selvstendig
stat innenfor grensene fra 1967. Norge må tilkjennegi at de støtter palestinernes rettferdige kamp
for en egen stat ved å anerkjenne Palestina så snart som mulig.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stopp dødsstraff for barn i Iran
308
Forslag:
Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot
barn.
Begrunnelse:
Menneskerettighetene i Iran Forholdet mellom Vesten (inkluderte Norge) og Iranske myndigheter
har forbedret seg etter valget av Hassan Rouhani som president i juni 2013. I høst besøkte den
norske utenriksministeren Iran for første gang etter mer enn 12 år. Samtidig tyder rapporter fra
menneskerettighetsorganisasjoner og FN på at situasjonen av menneskerettighetene i Iran ikke har
forbedret seg og på enkelte områder har blitt betydelig forverret. I følge siste rapport av FNs
spesialrapport om menneskerettigheter i Iran, har mer enn 850 mennesker blitt henrettet i løpet av
det første året etter valget av President Rouhani. Dette er det høyeste årlige antall henretteøser på
over 20 år. Samtidig fortsetter Iran å henrette mindreårige lovbrytere i strid med FNs
barnekonvensjon som Iran har ratifisert. Ifølge organisasjonen Iran Human Rights har minst 13
mindreårige lovbrytere blitt henrettet i løpet av 2014. Utenriksministeren må legge press på Iranske
myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn. Vi ber Norge om å sette
menneskerettighetssituasjonen, og især bruken av dødsstraff, øverst på prioriteringslisten i sin dialog
med Iran. Siden Iran forsøker å forbedre sitt forhold til Vesten kan de være mer tilbøyelige til å
akseptere krav fra verdenssamfunnet.
102
Støttes
Sentralstyret deler forslagsstillers vurdering av utviklingen i Iran og støtter intensjonen i forslaget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nødhjelp til Syria
309
Forslag:
Norge må sende mer nødhjelp via 1) FN og norske NGO’er til syriske flyktninger i Syria og 2) nabo
landene.
Begrunnelse:
Økt støtte er viktig for å avhjelpe nød hos flyktningene og forhindre destabilisering av små land som
Libanon og Jordan. Vi ber derfor om at støtten øker både til FN og de norske hjelpeorganisasjonene:
Norsk Folkehjelp, NORWAC, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Flyktningehjelpen og Redd Barna. Vi ber
om at Norge setter ned en hurtigarbeidende offentlig utredning for å studere hvordan vi kan lager
lover og tiltak for å identifisere hvordan våre innbyggere radikaliseres, hvordan vi kan hindre at de
deltar i krig og hvordan vi skal behandle dem når de returnerer til Norge. Norge må vurdere om det
skal innledes etterforskning av personer som har deltatt i krig i utlandet på generell basis for om de
har bidratt til krigsforbrytelse. ICC – International Criminal Cort er et hjelpemiddel i slik
rettsforfølgelse. Det kan også vurderes å la arabiske studenter få stipend for å komme til Norden for
å studere demokratibygging. Vi ber om at Norge samarbeider tett med våre allierte for å integreres i
tiltak i bekjempelsen av IS. Blant disse er å identifisere de land og grupper som finansierte IS
innledningsvis. De må ansvarliggjøres for slik støtte. Kurderne har kommet i en svært utsatt posisjon i
Syria og Irak etter IS angrep. Vi ber om at Norge vurderer å arbeide for opprettelsen av en kurdisk
stat og støtte denne slik vi støtter opprettelsen av en palestinsk stat.
Se kommentar
Intensjonen i forslaget støttes. Sentralstyret merker seg at forslaget tar opp en rekke spørsmål, som
spenner bredt, og mener dette må sees i sammenheng med andre forslag om samme sak.
103
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Opprett ambassade i Tunis
310
Forslag:
Norge bør opprette en ambassade i Tunis for å støtte demokrati utviklingen i Nord-Afrika
Begrunnelse:
Med en ambassade i Tunis kan vi støtte demokrati utviklingen i Nord Afrika. Det øker kontakten og
bidra til utvikling politisk og økonomisk til det eneste landet som er på rett vei mot demokrati etter
den arabiske våren. Erfaringene fra Tunis vil bidra til at Norge kan høste erfaringer og gi kontakter
som kan anvendes i vår kontakt med Egypt slik at også dette landet kan utvikles til et demokrati. Det
kan hjelpe oss i arbeidet for å frigi politiske fanger i Egypt.
Støtter intensjonen i forslaget. Tunisia er det landet som har lykkes best i å etablere et fungerende
demokrati i etterkant av den arabiske våren. Det vil være nyttig for Norge å ha gode diplomatiske
forbindelser med landet, som en inngangsportal til regionen for øvrig og for å støtte opp om den
positive utviklingen.
Se kommentar
Det er viktig at Norge følger opp den positive utviklingen i Tunis - det landet hvor den arabiske våren
startet - blant annet ved å sikre gode diplomatiske forbindelser. Hvorvidt dette skal skje gjennom en
egen ambassade eller i form av styrking av ambassaden i Algerie som i dag er sideakkreditert til
Tunis, må bli en løpende vurdering fra UDs side i tråd med prinsippet om at regjeringen selv
organiserer forvaltningen og har det daglige ansvaret for utenrikspolitikken.
Forslaget avvises
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Palestinske barn i israelske fengsler
311
Forslag:
Utenriksministeren må legge press på Israelske myndigheter slik de stopper bruk av administrativ
forvaring av palestinske barn.
Begrunnelse:
Bombingen av Gaza i 2014 resulterte i 448 drepte barn ifølge FN. Ifølge FNs barnekonvensjon har
barn behov for spesiell beskyttelse. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og
gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Israelske barn
har krav på beskyttelse frem til de er 18. Et palestinsk barn kan bli fengslet når det er 12 år gammelt.
UNICEF la i år fram en rapport der det dokumenteres hvordan de palestinske barna ofte blir
104
mishandlet i israelsk fangenskap. En ny studie viser at hele 75 % av de fengslede barna blir offer for
fysisk vold i israelske fengsler. Siden 2000 har mer enn 8000 palestinske barn blitt anholdt.
Arbeiderpartiet slutter seg til kampanjen «Palestinske barn i israelske fengsler»: Ingen barn skal
fengsles! Hvis mindreårige likevel blir arrestert og fengslet er dette kravet: Ingen bruk av tortur.
Bruk av fotlenker, håndjern og bind for øynene må opphøre Barn skal ikke arresteres midt på natten
Israelske og palestinske barn skal behandles likt. Palestinske barn under 18 år skal klassifiseres som
mindreårige Mindreårige har klare rettigheter, har krav på advokatbistand og kan ikke sendes ut av
okkupert område for å forhøres eller fengsles i Israel Alle barn skal under forhør ledsages av et
familiemedlem
Støttes
Arbeiderpartiet er mot at mindreårige barn skal sitte i fengsel i Israel, utsattes for tortur og
nedverdigende fangebehandling. Intensjonen i forlaget er god, men sentralstyret understreker at
disse spørsmål må tas opp med Israel av regjeringen. Arbeiderpartiet utformer ikke sin poltikk ved å
gi sin tilslutning til kampanjer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stopp støtte til IS-områder
312
Forslag:
Norge må stoppe all økonomisk og annen støtte til områder som er under kontroll av IS.
Begrunnelse:
Vi vet at IS kontrollerer absolutt alle områder av samfunnet i de områdene som de har kontroll over.
Norge bidrar med hjelp i flere former til disse områdene, noe som betyr at Norge indirekte støtter IS.
Mennesker bør få den livsnødvendige hjelpen de trenger uansett hvor de er.
Støttes
Regjeringen har varslet en gjennomgang av bistand til IS-kontrollerte områder. Arbeiderpartiet har
sluttet seg til dette. Det er imidlertid et viktig mål å sikre humanitær hjelp til sivilbefolkningen som
rammes også i områder som IS kontrollerer. En ensidig stopp i all økonomisk støtte vil hindre
105
mennesker å få den livsnødvendige hjelpen de trenger, og kan ikke tilrås.
Forslaget avvises
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Redde slaver fra IS
313
Forslag:
Norge må sammen med sine allierte forsøke å redde kvinner og barn som er tatt i fange av IS, og som
blir solgt på markedene i Irak og Syria som sexslaver.
Begrunnelse:
IS angrep sommeren 2014 de kurdiske områdene i det nordlige Irak. De tok over et stort område som
for det meste var bebodd av Yezidi-er, kristne, Shabak-er, og Kakai-er. Yezidiene var den gruppen
som ble hardest rammet. Tusener ble drept og flere tusen menn, kvinner og barn ble tatt til fange.
Situasjonen er verst for kvinner og barna. Barn helt ned i fireårsalderen er blitt voldtatt av terrorister
fra IS. Kvinner og barn blir kjøpt og solgt av representanter for IS, og det er all grunn til å tro at dette
er ledd i en bevisst kampanje for å begå folkemord på religiøse minoriteter i de kurdiske områdene i
Irak og Syria som IS for tiden kontrollerer. Norske myndigheter må henstille til NATO om å utarbeide
en plan for å komme ofrene for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten til unnsetning.
Se kommentar
Arbeiderpartiet har foreslått økt humanitær innsats i Syria og Irak. Og en sterkere innsats for
flyktninger fra Syria. Regjeringen har varslet at den vil stille med et norsk bidrag til den militære
innsatsen for å trene irakiske sikkerhetsstyrker i Nord-Irak og i Baghdad. Arbeiderpartiet har sluttet
seg til dette. Det internasjonale samfunnet og regjeringen må styrke innsatsen for å hindre
folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i områder som IS kontrollerer. En slik innsats vil være
svært krevende
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Støtt demokrati i Syria
314
Forslag:
Norge må støtte de demokratiske kreftene i Syria på en mer systematisk måte.
106
Begrunnelse:
Etter at krigen i Syria tok til har regjeringsstyrkene til diktatoren Bashar al-Assad trukket seg ut av de
kurdiske områdene i det nordlige Syria (Rojava). Ulike religiøse og etniske grupper har organisert seg
sammen i området, og fikk etablert et relativt fredelig og stabilt område, som ble tilfluktsted for flere
hundretusener flyktninger fra andre deler av Syria. Rojava har vært under konstante angrep fra
islamistgrupper, men har likevel klart å etablere tre kantoner, inkludert kantonen Kobani, med et
etter forholdene velfungerende lokalt styre. Alle etniske og religiøse grupper har vært inkludert i
etableringen av kantonene, som bygger sin virksomhet på menneskerettighetene og demokratiske
verdier. Rojava kan, om myndighetene der gis tilstrekkelig støtte fra Norge og det internasjonale
samfunnet, bli et eksempel for resten av Syria, og bidra til å etablere en ny og fredeligere politisk
orden i landet, slik at folkegruppene i Syria kan bygge en bedre og mer demokratisk framtid på den
måten de selv ønsker.
Støttes
flyktninger fra Syria. Regjeringen har varslet at den vil stille med et norsk bidrag til den militære
innsatsen for å trene irakiske sikkerhetsstyrker i Nord-Irak og i Baghdad. Arbeiderpartiet har sluttet
seg til dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norge må kreve stans i henrettelser av politiske fanger i Iran.
315
Forslag:
Norge må kreve stans i henrettelser av politiske fanger i Iran.
Begrunnelse:
Iran er blant de landene i verden som henretter flest mennesker, og mange av ofrene er politiske
aktivister. Norge bør engasjere seg mer for å stoppe henrettelsen av politiske fanger i Iran, og sette
strengere krav til økonomisk samkvem med Iran.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget.
107
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kommunale veteranplaner
316
Forslag:
Utarbeid kommunale veteranplaner
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet vil at det skal utarbeides hensiktsmessige kommunale veteranplaner, enten som
regionalt samarbeid i småkommuner eller som forpliktende kommunale tiltak der det er bosatt flere
veteraner. Arbeiderpartiet vil sørge for at ikke tiltak stopper opp grunnet dårlig kommuneøkonomi.
Det er ca 120 000 nordmenn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Stort sett fikk ingen
av de tidligst tjenestegjørende noen form for debrief av Forsvaret eller oppfølging av offentlig
hjelpeapparat etter avsluttet tjeneste. I dag har forsvaret ansvar for mannskapene det første året
etter hjemkomst, siden overtar det kommunale hjelpeapparat. Den lokale kompetansen er begrenset
når det gjelder behandling av posttreumatisk stress. En veteranplan er bl.a ment å tilføre kunnskap
og en helhetlig behandling av veteraner som sliter. De fleste av landets kommuner har sannsynligvis
veteraner blant sine innbyggere.
Se kommentar
Arbeiderpartiet økte innsatsen for våre veteraner med handlingsplanen «I tjeneste for Norge», som
ble lansert 2. mai 2011, som en direkte oppfølging av Stortingsmelding nr.34 (2008-2009.
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av personellet
og deres nærmeste. Pilotprosjekt Østerdalen bør følges opp.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeiderpartiet vil forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
317
Forslag:
Vi må forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, uansett hvilken ideologi som fører til aksept
108
av politisk motivert vold. Særlig viktig er det å følge opp fremmedkrigere som kommer tilbake til det
norske samfunnet. Arbeiderpartiet vil: - Øke innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme
gjennom nærmiljøtiltak og samarbeid på tvers av miljøer og kommunale og statlige etater, og søke
internasjonalt samarbeid - Bevilge ressurser til å iverksette regjeringens nasjonale handlingsplan mot
radikalisering og voldelig ekstremisme - Kartlegge hvilke områder som er særlig risikoutsatt og
iverksette målrettede tiltak - Etablere nettverk som legger til rette for at foreldre med barn i
risikosonen for radikalisering kan hente erfaringer fra hverandre og få kvalifiserte råd - Bevilge ekstra
ressurser til forskning på radikalisering, ekstremisme og terrorisme - Gå inn for at hjemkomne
jihaddister etterforskes for krigsforbrytelser.
Begrunnelse:
Minst 60 nordmenn har reist til Syria og Irak for å kjempe med terrorgruppen IS og to nordmenn har
deltatt i grusomme terrorangrep. Under 22. juli 2011 opplevde vi et høyreekstremistisk angrep uten
presedens i Norge. Begge typer ekstremisme er like farlig for samfunnet. Regjeringen har laget en
handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, men uten å legge ved midler til
implementering. Oslo har den største andelen innvandrere i landet, og faren for terrorangrep er
størst i hovedstaden. Oslo kommune bør, gjerne i samarbeid med nabokommunene og andre
europeiske byer med tilsvarende utfordringer, prioritere å implementere regjeringens handlingsplan
mot ekstremisme og radikalisering. Oslo bør gå i bresjen for å forsøke pilotmodeller mot
ekstremisme
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme og
regjeringens handlingsplan bør følges opp med egen finansiering, og evaluering av om tiltakene er
effektive. For å møte et betydelig mer alvorlig og sammensatt trusselbilde trengs kunnskap,
samarbeid og nasjonal koordinering av arbeidet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Endringspartnerskap med Tunisia
318
Forslag:
Norge vil gi politisk, faglig og juridisk støtte til den demokratiske utviklingen i Tunisia gjennom et
endringspartnerskap basert på behovene definert fra tunisisk side. En systematisk tilnærming med
fokus på å bygge og videreutvikle institusjoner, organisasjoner og ombudsordninger for kvinner,
unges og barns rettigheter bør stå sentralt.
Begrunnelse:
Utviklingen i Tunisia er positiv og situasjonen er fortsatt stabil etter at de første ordinære valgene er
109
gjennomført. Som det eneste unntaket er Tunisia en solstråle i den arabiske våren. For at den
positive trenden skal fortsette er det helt avgjørende at Europa støtter opp om den demokratiske
utviklingen. I større grad enn økonomisk støtte, trenger Tunisia bistand til å videreutvikle de
demokratiske institusjonene organisasjonene som for eksempel ombudsordninger og
studentorganisasjonene. Tyskland har inngått et endringspartnerskap med Tunisia. Norge bør gjøre
det samme innen områder der Tunisia ønsker faglig støtte.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrking av Forsvaret
319
Forslag:
Forsvaret må videreutvikles og styrkes med god operativ evne hjemme og evne til å håndtere kriser
internasjonalt.
Begrunnelse:
Etter 25 år med å bygge et nytt Europa, ser vi i dag sikkerhetspolitiske utfordringer på vår dørstokk.
Fra Ukraina til Syria og Irak, Somalia og SAHEL-området ser vi urovekkende utviklingstrekk som får
stadig større betydning også for oss i Norden. Vi ser med forferdelse på ISILs barbariske og brutale
framferd i Irak og Syria. Flyktningestrømmen fra Syria er den største siden andre verdenskrig. Også
Russlands folkerettslige handlinger på Krim er en påminnelse om at Europa ikke er immun mot
sikkerhetspolitisk uro. Det er viktig at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære
kapasiteter slik at Forsvaret både har god operativ evne hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for å
håndtere krisen internasjonalt. Det betyr at landforsvaret får større utholdenhet og settes i stand til å
takle hybrid krigføring både hjemme og ute.
Støttes
Intensjonen i Forslaget støttes. Arbeiderpartiet vil sikre at Norge har et moderne forsvar med hær,
110
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Anerkjenn Vest-Sahara
332
Forslag:
Vest-Sahara må anerkjennes som selvstendig stat.
Begrunnelse:
Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Siden 1975 har det ikke-selvstyrte området vært under
marokkansk okkupasjon. Den internasjonale domstolen i Haag sin rådgivende uttalelse og mer enn
100 resolusjoner i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd bekrefter saharawienes rett til
selvbestemmelse. Om lag 80 land har til nå anerkjent landet som selvstendig, deriblant Sverige.
Norge bør her følge Sveriges eksempel.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Palestina
333
Forslag:
Norge bør sammen med andre land ta initiativ i FN til våpenembargo av Israel. Norge må stille krav til
slutterklæring ved våpenkjøp også av NATO-allierte, slik USA gjør, for å sikre at norske våpen og
våpendeler ikke blir tilgjengelig for okkupasjonsmakten. Norge må også ta initiativ til økonomiske
sanksjoner knyttet til alle produkter fra de ulovlige israelske bosetningene på palestinsk jord.
111
Begrunnelse:
Til tross for den norske og internasjonale anerkjennelsen av den palestinske staten, må vi fastslå at
den israelske okkupasjonen fortsetter. Situasjonen for palestinerne, særlig på Gaza blir stadig verre.
Tiden har kommet for nye internasjonale virkemidler.
Støttes
Norge må opprettholde et strengt regelverk for våpeneksport. Norge eksporterer ikke våpen til
Israel. Arbeiderpartiet har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at
dette blir norm i NATO. Sentralstyret viser til at våpeneksportkontrollmeldingen årlig behandles av
Stortinget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Flyktninger fra Myanmar
349
Forslag:
Norge må ta en aktiv rolle i arbeidet med repatriering av flyktninger fra Myanmar gjennom å bidra
med internasjonale observatører, minerydding, bygging av infrastruktur, skole, vei og sykehus.
Begrunnelse:
Vest-Agder Arbeiderparti har gjennom Stortinget løftet situasjonen for flyktninger fra Myanmar. Det
har vært en væpnet konflikt i over 60 år i området, noe som har ført til mange flyktninger og
forfulgte. Myanmar er nå inne i en demokratiseringsprosess som forhåpentligvis vil føre til en varig
fredsavtale.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Norge var tidlig ute med å engasjere seg i den
demokratiske utvikling i Myanmar. De siste ti årene har det vært en sterk økning i norsk bistand til
Myanmar. Nødhjelp og humanitær innsats, fred, forsoning og demokratisering, menneskerettigheter,
energi, klima og miljø er stikkord i den forbindelse. Nå overtar et mer langsiktig utviklingssamarbeid.
112
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
367
AUF i Østfold
Forslag:
Norge skal bruke 10 % av sin bistand på utdanning, både grunn- og videregåendeutdanning, samt
høyere utdanning. Norge skal bruke 15 % av sin bistand direkte på å skape arbeidsplasser
Begrunnelse:
For AUF er det viktig å kjempe for en mer rettferdig verden. Vi jobber for en omfordeling av verdens
ressurser, slik at fattige land skal få muligheten til å utvikle seg, og menneskene skal få muligheten til
å heve sin levestandard. Det er viktig at alle får mulighet til utdanning og arbeid, og det er et
solidarisk ansvar å hjelpe de som er mindre heldige enn oss. Bistand er en hjertesak for AUF, og vi er
derfor glad for at Norge i 2009 nådde målet om at bistanden skal være på minst 1 prosent av brutto
nasjonalinntekt (BNI). Pr. dags dato går 12 % til økonomisk utvikling og handel, og 6 % går til
utdanning. Allikevel er ikke kampen om en rettferdig verden ferdig; det er fortsatt alt for mange
mennesker som er uten utdanning, og alt for mange mennesker som mangler arbeid og fast inntekt.
I en moderne verden burde arbeid og utdanning til alle vært prioritet nummer 1. Gjennom kunnskap
får man både verdighet og anerkjennelse, samtidig som man får en mulighet til å tjene til livets
opphold både for seg selv og de rundt seg. Et folk i arbeid gir også positive virkninger rent
samfunnsøkonomisk, og kan gi et løft for velferdssamfunnet.
Intensjonene i forslaget støttes. En større del av bistandsmidlene må i det enkelte land benyttes til
utdanning og til å skape arbeidsplasser. Forslaget om å fastsette prosentandel til dette, støttes ikke.
Se kommentar
Utdanning og arbeid er viktige mål for norsk utviklingsbistand. Sentralstyret anser imidlertid at det er
uheldig å fastsette konkrete prosentandeler til ulike bistandsformål. Det vises for øvrig til at
Stortinget nylig har behandlet Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling hvor det forutsettes
en betydelig opptrapping av midler til dette formålet.
Tittel:
Nordområdene er en nasjonal satsing, i en internasjonal kontekst med et
generasjonsperspektiv
Forslagsnr: 395
Fra:
Nordland Arbeiderparti
Forslag:
113
mulighetene i havet.
Norge skal ha et tydelig nærvær og tilstedeværelse i nordområdene. Norges rolle som sentral makt i
nordområdene må derfor sikres i et geopolitisk perspektiv, der kunnskapsutvikling, folk til folk
samarbeid, en bærekraftig klimapolitikk, bosetting og infrastruktur bidrar til nærvær og
tilstedeværelse. Med utgangspunkt i nedenfor stående føringene ber landsmøtet om at det
utarbeides en egen plattform for prioriteringene i videre utvikling av nordområdene: Miljø- og
klimaendringer -Norge skal ha en ledende rolle innenfor forskning på miljø og klima i nord. Satsingen
skal videreutvikles på basis av de miljøene som finnes. -Utvikle strategier for å møte og tilpasse
virksomhet i Arktis til konsekvensene av klimaendringene. -Klimaendringene vises tidlig og har stor
effekt i nordområdene. Tiltak som begrenser de globale klimautslippene. -Verdens klimautfordringer
vil kreve ny kunnskap om matproduksjon også innenfor marin sektor, og Norge skal utvikle e ledende
posisjon innenfor marin sektor. Økonomisk utvikling og samfunnsbygging -Videreutvikling av
nordområdene skal være kunnskapsbasert. Utvikling av kunnskap om nordområdene, i
nordområdene, skal prioriteres. -Utveksling av elever, studenter, lærere og forskere bidrar til
kunnskapsutvikling i nord. Det må derfor være et mål å øke utvekslingen over landegrensene. Utbygging av infrastruktur for transport, samferdsel og kommunikasjon må prioriteres. Joint Barents
Transportplan må følges opp. -Legge til rette for, og forvente, at norsk næringsliv over hele landet
tar en aktiv og strategisk rolle i nordområdene. Styring, forvaltning og demokrati -Videreutvikling av
Arktisk råd, barentssamarbeidet, nordkalottsamarbeidet og politisk kontakt som sikrer fred, stabilitet
og samarbeid i regionen. -Utvikle mekanismer som sikrer deltakelse for urfolk, lokale og regionale
myndigheter i hvordan nordområdene skal videreutvikles. -Utvikling av ny virksomhet i nord skal
baseres på bærekraft. Det er behov for å utvikle modeller som ivaretar hensynet til lokale og
regionale ringvirkninger, økologiske og sosiale konsekvenser av virksomheten. Varige og lønnsomme
arbeidsplasser er den viktigste målbare effekten av en vellykket næringspolitikk. -Styrke mulighetene
for kultursamarbeid i nordområdene, og derigjennom sikre mulighetene for lokalsamfunn til å
håndtere økologiske, sosiale, økonomiske og kulturelle utfordringer framover. Særlig er folk til folk
samarbeid over landegrensene viktig.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en helhetlig tilnærming i arbeidet med å skape økt kunnskap,
114
aktivitet og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Solidaritet med Palestina
421
Trondheim Arbeiderparti
Forslag:
Israelske bosettere har etablert et samfunn på okkupert område siden 1967. I dag er det over
500,000 israelske bosettere som lever på den okkuperte Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem.
Bosetterne kontrollerer mer enn 42 % av vestbredden og alt av vannresurser, mineraler og andre
naturresurser. Den daglige undertrykkelsen på okkupert område underbygger målet om en
tostatsløsning som har oppslutning i FN og EU. Byggingen av nye bosetninger akselererer og de to
siste årene har det blitt bygd over 16,000 nye ulovlige boliger på okkupert område. Samtidig som
antallet bosettere og bygg på okkupert område eksploderer, så river Israel flere Palestinske bygg og
hjem enn før. Også bygg som er økonomisk støttet fra EU er revet og i 2011 ble det deportert 1000
flere mennesker fra sine hjem, dobbelt så mange som i 2010. Slik fører Israel sin bosettingspolitikk,
gjennom utvidelse av bosettinger og isolering av palestinske innbyggere og palestinske varer. Dette
er en trussel mot målet om en to-statsløsning. En boikott av israelske varer produsert på okkupert
palestinsk område rammer de vi mener å ramme, og en boikott vil være riktig og rettferdig. De to
siste årene har det også vært en dramatisk økning i vold fra bosettere mot Palestinerne på okkupert
område. Dette innebærer kidnapping, slag med slagvåpen, skyting med automatvåpen og
molotovcocktails(brannbomber). I 2011 importerte EU varer fra ulovlige bosetninger for over
300millioner US dollars. Ca 1,8 milliarder kroner. Dette er 15 ganger så mye som det EU importerer
fra Palestinerne. Dette lammer den Palestinske økonomien og er med og legitimerer ulovlige
bosetninger. Med mer enn 4 millioner palestinere og 500,000 ulovlige bosetter importerer EU for
mer enn 100 ganger mer pr. bosetter kontra palestinerne. Danmark og Storbritannia er de eneste
som har innført retningslinjer og strengere regler for handel med varer produsert på okkupert
område. Det er på høy tid at Norge setter står opp for det palestinske folk og for FNs resulosjon 242
som helt klar sier at bygging på okkupert området er folkestridig og ulovelig etter internasjonal rett.
Arbeiderpartiet mener at det er viktig for den videre fredsprosessen å gi de palestinske områdene
status som en selvstendig uavhengig stat med trygge grenser. For befolkningen i Palestina og Israel
vil dette på sikt føre til forsoning og ordnete forhold. Norge bør gå foran og anerkjenne den
palestinske staten. Videre bør Norge legge fram og fronte et forslag i FN om dette. Arbeiderpartiet
vil: • Innføre en boikott av israelske varer produsert på okkupert palestinsk område, helt til
okkupasjonen opphører. • at Norge boikotter selskaper som er involvert i produksjonsaktivitet på
okkupert land og de selskapene som står på Norsk folkehjelps liste «farlige forbindelser» • At Norge
skal jobbe for en internasjonal boikott av varer produsert på okkupert område. • At Norge bør gå
foran og anerkjenne den palestinske staten
Begrunnelse:
115
Støttes
Det vises til forslag 5.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Internasjonal solidaritet
440
Forslag:
Opprettholde dagens nivå på 1% på bistand. Anerkjenne Vest-Sahara som uavhengig stat. Ha en
øyeblikkelig luftbro for barnefamilier i Syria. At Norge tar initiativ i FN til våpenembargo av Israel, og
at en stiller krav til slutterklæring ved våpenkjøp også av NATO-allierte.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av at selv om vi er et lite land, må vi ta ansvar internasjonalt.
Drømmen om frihet, likhet og solidaritet stanser ikke ved landegrensene, og våre tradisjoner for
internasjonalt engasjement er en av de mest verdifulle tradisjoner vi har.
Støttes
Intensjonen støttes. Forslaget dekker ulike områder og bør vurderes opp mot andre internasjonale
saker i redaksjonskomiteen
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fellessenter for trening og beredskap
467
Forslag:
Det opprettes et Fellessenter for trening og beredskap på Rygge Flystasjon. I tillegg bør Rygge bli
hovedbase for politihelikoptrene.
Begrunnelse:
Behovet for et sted hvor politi, militære, brann og helsevesen kan trene sammen er godt dokumenter
116
i arbeidet med å styrke vår samlede beredskap etter 22. juli 2011. Utredning som er gjort viser at
Rygge Flystasjon har fasiliteter og øvingsområder som er nødvendig. Området brukes allerede til
samtrening mellom politiets beredskapstropp og militære. Rygge har ferdig regulerte arealer og
opparbeidet infrastruktur som dekker behovene. Det er god samfunnsøkonomi å benytte
eksisterende infrastruktur på Rygge framfor å bygge nytt. Politiets livvakttjeneste benytter også
Rygge til trening. Det er kort avstand til Rudskogen, som nødetatene allerede benytter til
utrykningstrening. Rygge bør også bli hovedbase for politihelikoptrene, slik at de sammen med
redningshelikopteret, forsvarets helikoptre og Luftambulansen, kan utgjøre et robust helikoptermiljø
hvor aktørene kan trekke veksler på hverandres kompetanse og ressurser.
Intensjonen i forslaget om styrket beredskap støttes. Forslaget bør sees i sammenheng med andre
planer for beredskapssentre og en styrket helikopterberedskap.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kjønnslemlestelse av kvinner
471
Forslag:
Kjønnslemlestelse av kvinner må forbys i hele verden
Begrunnelse:
Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen strider mot grunnleggende
menneskerettigheter, og mot FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon, artikkel 24. (hentet fra:
Helse og Omsorgsdepartementet nettsider). Praksisen er kulturelt betinget, og foregår tradisjonelt i
30 land, først og fremst i Afrika. De landene som praktiserer kvinnelig omskjæring har den høyeste
barnedødeligheten i verden. Kjønnslemlestelse representerer alvorlige overgrep med store
helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes. Overgrepene må bekjempes
gjennom et langsiktig og målrettet arbeid med fokus på forebygging og holdningsendring. Temaet må
settes på dagsorden der dette er naturlig som i barnehage, skole, helsevesen, arbeid med integrering
m.m. Det er av avgjørende betydning at verdenssamfunnet har kontinuerlig fokus på å forhindre
kjønnslemlestelse av alle former. ISF Institutt for samfunnsforskning konkluderer med at
opplysningsarbeid virker, kunnskap om helse og anatomi virker, mobilisering i miljøene virker,
utdanning virker, teologisk kompetanse virker og lovverket virker for å hindre at jenter blir kjønns
lemlestet. Arbeiderpartiet må aktivt jobbe mot all form for kjønnslemlestelse, og ha dette i fokus på
de arenaer der det er naturlig. Østfold Arbeiderparti mener arbeid mot kjønnslemlestelse må inngå
som en integrert del i alle prosjekt der UD tildeler midler til land/ prosjekt der kjønnslemlestelse
foregår.
117
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og deler forslagsstillers vurdering av at kjønnslemlestelse
av jenter representerer et alvorlig og uakseptabelt overgrep i strid med grunnleggende
menneskerettigheter. Partiet vil engasjere seg sterkt i arbeidet for hindre kjønnslemlestelse, men er i
tvil om det vil være hensiktsmessig å trekke inn spørsmålet i alle prosjekter i de landene hvor dette er
en problemstilling.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forsvars- og sikkerhetspolitikk
486
Forslag:
Norge bør fortsette å styrke, omstille og utvikle forsvaret, med sikte på å være sentral i Nato, Osse,
Nordisk kampgruppe, Schengen-avtalen og FN-oppdrag. Norske styrker må utdannes, trenes og
utrustes for å kunne delta både i nære og fjerne oppdrag der Stortinget vurderer det som viktig for
vår sikkerhet.
Begrunnelse:
Russlands invasjon av flere naboland og utviklingen i Middelhavsområdet er urovekkende. Norge må
være aktiv og offensiv politisk, diplomatisk og militært, og bidra til å skape grunnlag for gode
fredsprosesser og -løsninger, som ivaretar folkeretten og menneskerettighetene. Russlands
aggressivitet skaper spesielle utfordringer for Norge, og vi må fullt ut delta i de internasjonale
økonomiske tiltakene, samtidig som vi opprettholder vårt langvarig gode samarbeid med Russland.
Men for å finne gode løsninger med Russland i en tid med mange krevende konflikter, må Norge ha
en tillitvekkende og troverdig militær kapasitet.
Støttes
Se merknad til forslag 547
118
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Krigen i Syria
487
Forslag:
Borgerkrigen i Syria har ført til en humanitær katastrofe og drevet over 11 millioner på flukt, de fleste
innen landets grenser. FN fikk fjernet alle kjemiske våpen i landet, fordi vetomaktene i
Sikkerhetsrådet var enige. Men i forhold til den humanitære katastrofen har FN vært
handlingslammet. Det er en uholdbar situasjon og tiden er nå inne til å fjerne vetoretten i FNs
Sikkerhetsråd.
Begrunnelse:
Borgerkrigen i Syria angår oss på en spesiell måte, fordi den har tiltrukket seg noen norske deltakere
og fordi den har ført til et stort antall flyktninger. Noen få har kommet til Norge, og vi bør åpne for å
ta imot flere, minst 5000. De mange, sterke og komplekse motsetningene i Midtøsten og Nord-Afrika
truer freden og sikkerheten i Asia, Afrika og Europa. Situasjonen krever bred internasjonal
mobilisering og samordning, og Norge må bruke både politiske, økonomiske og militære virkemidler,
dersom FN ber oss om det. Alt norsk engasjement må vurderes nøye, og i hovedsak innrettes mot
humanitær og økonomisk bistand. Norge må være i dialog med alle partene i konfliktene, uavhengig
av hvem vi sympatiserer med.
Støttes
flyktninger. Regjeringen har varslet at den vil stille med et norsk bidrag til den militære innsatsen for
å trene irakiske sikkerhetsstyrker i Nord-Irak og i Baghdad. Arbeiderpartiet har sluttet seg til dette.
Det internasjonale samfunnet og regjeringen må styrke innsatsen for å hindre folkemord og
forbrytelser mot menneskeheten
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Palestina og Israel
488
Forslag:
Alle forsøk på å forsone palestinere og israelere fra staten Israel ble opprettet har vært mislykket.
Hovedansvaret for at okkupasjonen, diskrimineringen og voldsspiralen fortsetter, og for at
internasjonale initiativ for fred gang på gang har mislykkes, har den israelske regjeringen. Tiden er
inne til å ta initiativ til boikott-aksjoner mot Israel, særlig av varer fra de folkerettsstridige koloniene
på okkupert palestinsk område og av de selskapene som samarbeider med dem.
119
Begrunnelse:
Striden mellom den palestinske urbefolkningen og de jødiske innvandrerne har lange røtter. I første
verdenskrig lovet Storbritannias regjering jødene et hjem i Palestina, i desperasjon over en fastlåst
skyttergravskrig i Europa. Nazismen førte til en folkevandringen fra Europa til Palestina. Men det var
et overgrep mot den palestinske urbefolkningen da den tids stormakter å forsøke å rette opp det
jødene var utsatt for i Europa, ved å opprette en jødisk stat i Palestina. Skiftende israelske
regjeringer har ivaretatt sitt behov for sikkerhet gjennom krig, voldsbruk og okkupasjon, og resultatet
er økende rasisme og maktarroganse. Samtidig opplever palestinerne tiår etter tiår med okkupasjon,
likvidasjoner, ydmykelse, maktesløshet og lidelse, og terror ser for dem ut som det eneste som gjør
inntrykk på Israel. Selv om en forhandlingsløsning virker håpløs, kan konfliktene i Midtøsten ikke
overlates til de lokale partene. En fredsprosess må starte med at den sterkeste, den israelske
regjeringen ønsker, og forplikter seg til, en fredsløsning. Den svakeste part, palestinerne, må få så
sterk støtte fra det internasjonale samfunnet at fredsløsningen blir troverdig, rettferdig og balansert
også for dem.
Støttes
Det vises til forslag 5.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
To prosent til internasjonal bistand
489
Forslag:
For Arbeiderpartiet har det vært viktig å sikre stortingsflertall for at Norge skal gjennomføre FNanbefalingen om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekten til utviklingsbistand. Nå må neste mål
bli å få flertall i folket og på Stortinget for 2 prosent.
Begrunnelse:
Som et av verdens rikeste land, bør Norge være i første rekke med å satse på fattigdomsbekjempelse
og utvikling, dels alene, dels i samarbeid med andre og dels gjennom ulike FN-organisasjoner.
Støttes
Sentralstyret deler engasjementet for å sikre at en betydelig andel av Norges bruttonasjonalinntekt
går til utviklingsbistand, men finner det på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt å støtte en
120
fordobling av beløpet. En videre opptrapping av Norges bistand må skje basert på klare mål og
kunnskap om hvor norsk innsats kan gjøre en forskjell.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til atomvåpen
494
Sogn og Fjordane Ap
Forslag:
Arbeidarpartiet skal jobbe for at Noreg som land skal forby atomvåpen, og jobbe for at også andre
land skal gjere dette. Arbeidarpartiet skal også jobbe for at Noreg ikkje skal, gjennom Statens
pensjonsfond utland (SPU) eller andre organisasjonar, investere i selskap som driv produksjon,
vedlikehald og modernisering av atombomber. I tillegg til dette skal Arbeidarpartiet jobbe for at SPU
skal få klarare og strengare retningslinjar for kva retningslinjar som skal føretas.
Begrunnelse:
Atomvåpen er eit av dei farlegaste våpna som finst i dag, og dei utgjer ei konstant fare. Store
menneskelige, miljømessige og klimatiske konsekvensar vil følgje med dersom ei atombombe skulle
gå av. Det er ikkje berre dei som fysisk blir råka av atombomba som vil få skadar, men også personar i
nærleiken. Dei vil bli utsett for radioaktiv stråling, som kan føre til alvorlege sjukdommar som kreft og
missdanningar, ikkje berre for den som vert påverka men også dei komande generasjonar. Dette
aukar skadeomfanget enormt.
Støttes
Se merknad til forslag 52 fra AUF i Vestfold
Tittel:
Nordområdene er en nasjonal satsing, i en internasjonal kontekst med et
generasjonsperspektiv
Forslagsnr: 501
Fra:
Troms Arbeiderparti
Forslag:
121
mulighetene i havet. Norge skal ha et tydelig nærvær og tilstedeværelse i nordområdene. Norges
rolle som sentral makt i nordområdene må derfor sikres i et geopolitisk perspektiv, der
kunnskapsutvikling, folk til folk samarbeid, en bærekraftig klimapolitikk, bosetting og infrastruktur
bidrar til nærvær og tilstedeværelse. Med utgangspunkt i nedenfor stående føringene ber
landsmøtet om at det utarbeides en egen plattform for prioriteringene i videre utvikling av
nordområdene: Miljø- og klimaendringer -Norge skal ha en ledende rolle innenfor forskning på miljø
og klima i nord. Satsingen skal videreutvikles på basis av de miljøene som finnes. -Utvikle strategier
for å møte og tilpasse virksomhet i Arktis til konsekvensene av klimaendringene. -Klimaendringene
vises tidlig og har stor effekt i nordområdene. Tiltak som begrenser de globale klimautslippene. Verdens klimautfordringer vil kreve ny kunnskap om matproduksjon også innenfor marin sektor, og
Norge skal utvikle e ledende posisjon innenfor marin sektor. Økonomisk utvikling og
samfunnsbygging -Videreutvikling av nordområdene skal være kunnskapsbasert. Utvikling av
kunnskap om nordområdene, i nordområdene, skal prioriteres. -Utveksling av elever, studenter,
lærere og forskere bidrar til kunnskapsutvikling i nord. Det må derfor være et mål å øke utvekslingen
over landegrensene. -Utbygging av infrastruktur for transport, samferdsel og kommunikasjon må
prioriteres. Joint Barents Transportplan må følges opp. -Legge til rette for, og forvente, at norsk
næringsliv over hele landet tar en aktiv og strategisk rolle i nordområdene. Styring, forvaltning og
demokrati -Videreutvikling av Arktisk råd, barentssamarbeidet, nordkalottsamarbeidet og politisk
kontakt som sikrer fred, stabilitet og samarbeid i regionen. -Utvikle mekanismer som sikrer
deltakelse for urfolk, lokale og regionale myndigheter i hvordan nordområdene skal videreutvikles. Utvikling av ny virksomhet i nord skal baseres på bærekraft. Det er behov for å utvikle modeller som
ivaretar hensynet til lokale og regionale ringvirkninger, økologiske og sosiale konsekvenser av
virksomheten. Varige og lønnsomme arbeidsplasser er den viktigste målbare effekten av en vellykket
næringspolitikk. -Styrke mulighetene for kultursamarbeid i nordområdene, og derigjennom sikre
mulighetene for lokalsamfunn til å håndtere økologiske, sosiale, økonomiske og kulturelle
utfordringer framover. Særlig er folk til folk samarbeid over landegrensene viktig.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en helhetlig tilnærming i arbeidet med å skape økt kunnskap,
aktivitet og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.
122
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Palestina
505
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Konflikten mellom israelere og palestinere er fastlåst. Gang på gang er håp blitt til skuffelse.
Palestinerne gjør krav på en stat innenfor grensene fra før 1967. Arbeiderpartiet støtter dette kravet.
FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner de siste 47 årene krevd full israelsk tilbaketrekning fra
de ulovlig okkuperte områdene. En palestinsk stat vil ikke være en realitet før dette skjer. Det er en
enighet i det internasjonale samfunnet om at det palestinske folk har rett til selvbestemmelse, og det
har også blitt slått fast av den internasjonale domstolen i Haag. Norge stemte for å gi Palestina
observatørstatus i FN i 2011, Palestina er representert med en ambassade i Norge og Norge er leder
for giverlandsgruppa for Palestina. Israel opprettholder blokaden av Gaza. Hver eneste dag blir mer
palestinsk jord konfiskert, palestinere arrestert og ulovlige bosettinger videreføres. Etter at Palestina
fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling har byggingen av nye ulovlige bosettinger økt i
tempo og omfang. Det undergraver palestineres rett til selvbestemmelse, og er et av de største
hindrene for en løsning på konflikten. Det finnes 150 bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem
hvor det bor omtrent 500 000 israelske bosettere. Tilknyttet bosettingene er det opprettet
industrisoner. Disse industrisonene bidrar økonomisk til bosettingene og dermed til å opprettholde
okkupasjonen. Næringsvirksomheten i bosettingene og industrisonene er også en stor økonomisk
bidragsyter til Israel, noe som gjør at okkupasjonsøkonomien har blitt en integrert del av Israels
økonomi. En rapport utformet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser at norske selskap, gjennom
investeringer og handel, er involvert i virksomhet som bidrar til Israels brudd på folkeretten og
menneskerettighetene under okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Troms Arbeiderparti mener at
Norge bør gjøre som flere og flere europeiske land nå gjør, å jobbe sammen med EU for å få til
ordninger som motvirker handle med bosettervarer, og mener disse bør merkes slik at
forbrukerbevisstheten også øker.
Israelske myndigheter støtter bygging av stadig flere ulovlige bosettinger i okkuperte områder, noe
som reduserer muligheten til å nå målet om en tostatsløsning. Israel må vise i handling at de tar
reelle skritt mot en tostatsløsning. Vi kan ikke forvente at palestinernes tålmodighet skal fortsette,
mens antall ulovlige bosettingene stiger. Arbeiderpartiet mener okkupasjonen må opphøre. Å
anerkjenne Palestina som stat vil være en naturlig og riktig videreføring av den norske politikken som
er ført på området. Å anerkjenne en stat er et utrykk for at man ønsker at Palestina skal bli en stat,
heller enn en overbevisning om at landet er en stat. Det gir uttrykk for en åpning av politisk og
økonomisk samhandling. Dermed vil en anerkjennelse av Palestina kunne understøtte eksistens av og
styrke Palestina. Gjennom handel og en styrking av institusjoner, vil en anerkjennelse styrke
opprettelse av en faktisk stat, en manglende anerkjennelse kan dermed vanskeliggjøre
opprettholdelsen av staten. Maktbalansen mellom Israel og Palestina er i dag svært ujevn. Gjennom
å anerkjenne Palestina før en fremforhandlet løsning er på plass vil man kunne bidra til å redusere
det ujevne maktforholdet. At det internasjonale samfunn gir en tydelig støtte og oppmuntring til
Palestina gir også et klart signal til Israel om at forhandlingene må gjenopptas. •Arbeiderpartiet
ønsker et norsk vedtak om å anerkjenne Palestina som stat. • Arbeiderpartiet krever at det legges
press pa° Israels økonomiske ansvar som okkupant og krigfører for a° ta det økonomiske ansvaret for
oppbygging av egne ødeleggelser. •Arbeiderpartiet krever en umiddelbar opphevelse av blokaden
mot Gaza. •Israel må stanse og reversere byggingen av ulovlige bosettinger i okkuperte områder.
Begrunnelse:
123
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Uttalelse om Palestina
539
Oslo Arbeiderparti
Forslag:
Utviklingen i Midtøsten preges av krig, ekstremistisk vold, politisk oppløsning og grunnleggende
brudd på internasjonal og humanitær rett. Utviklingen truer ikke bare eksistensgrunnlaget for
millioner av mennesker i regionen, men også vår egen sikkerhet. Politiske og statlige grunnstrukturer
er i ferd med å forvitre. Ekstreme grupperinger fyller dette tomrommet, hele regionen polariseres og
trekkes i retning av mer ekstremisme, ustabilitet, mindre demokrati og mer autoritært styresett. I
møte med denne negative utviklingen mener Oslo Arbeiderparti at Norge må bidra til at FN og hele
det internasjonale samfunnet konsekvent står opp for grunnleggende internasjonale normer og
rettsprinsipper. Sjelden har det vært viktigere at norsk utenrikspolitikk er tydelig forankret i
internasjonal rettsorden og de universelle menneskerettighetene, også fordi Norge som stat har mye
å tape på at autoriteten og kraften i internasjonal rett svekkes. I lys av dette regionale bakteppet er
en politisk løsning på konflikten mellom palestinere og israelere viktigere enn noen gang. En løsning
som tar på alvor begge parters interesser og ansvarliggjør partene. Verdenssamfunnet står overfor
en ny situasjon i denne konflikten. Etter sammenbruddet av det siste amerikanske forsøket på å
revitalisere fredsprosessen, og deretter krigen i Gaza, er de politiske utsiktene for forhandlet fred og
etablering av en bærekraftig palestinsk stat svakere enn på lenge. I praksis lever folk i området i en
enstatsrealitet med ulike rettigheter for ulikt folk. Håpet om en tostatsløsning kan imidlertid ikke gis
opp. Samtidig kan ikke det internasjonale samfunnet gå videre som om ingenting er endret.
Problemet er Israels vedvarende okkupasjon, og de facto skrittvise annektering, av palestinsk land.
Dette er en politikk som frarøver palestinere grunnleggende rettigheter og er klart i strid med
folkeretten. Samtidig underminerer terror og vold fra palestinske grupperinger støtten i Israel til en
fredelig løsning. Vold fører til nye sirkler av vold og hat. Sirkelen må brytes ved at våpenhvilen som
er inngått etter krigen i Gaza etterfølges av en reell fredsprosess med troverdighet i de to
befolkningene. Inntil så skjer – og en fredsprosess basert på folkeretten igjen etableres – må alle
parters ansvar understrekes.
Oslo Arbeiderparti mener det internasjonale samfunn må stille krav om at begge parter tar
medansvar for å gjenreise visjonen om en politisk løsning på konflikten. Prosessen for å bygge opp
en palestinsk stat mangler i dag et klart mål fordi arbeidet for en politisk løsning har stoppet opp.
Den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), ledet av Norge, ble etablert for å støtte
opp om den palestinske statsbyggingsprosessen. Denne rollen gir liten mening hvis den ikke ledsages
av en politisk prosess. Oslo Arbeiderparti mener tiden er inne for at Norge – som leder av AHLC – tar
opp nødvendige spørsmål om ansvar og krav til samtlige parter i den strandete fredsprosessen.
124
Israel har som okkupasjonsmakt ansvar under Genèvekonvensjonene for befolkningen i de okkuperte
områdene. Dette ansvaret tok det internasjonale samfunnet i stor grad på seg etter signeringen av
Oslo–avtalene. Uten en politisk horisont og reell israelsk vilje til å avslutte okkupasjonen må Israel
bære et tydeligere ansvar for befolkningen de holder under okkupasjon. Nye forhandlinger må
ledsages av at begge parter forplikter seg til å avstå fra handlinger som undergraver en
tostatsløsning. Stans av bosettingsaktiviteten er avgjørende for å få i gang igjen fredsforhandlingene.
Forhandlinger kan ikke være en anledning til økt bosetting og styrket okkupasjon grunnet mindre
internasjonalt press. I en forhandlingsprosess må det settes en tidsfrist for undertegning av en avtale.
Samtidig bærer det internasjonale samfunnet et stort og selvstendig ansvar for å bistå den
palestinske befolkningen – inkludert den store palestinske flyktningebefolkningen i og utenfor
Palestina. Innretningen av norsk og internasjonal bistand bør drøftes i lys av at prosessen mot reelt
palestinsk selvstyre og en uavhengig stat er stoppet opp. PLO er den palestinske avtaleparten i Osloavtalene. Det er opp til palestinerne selv å velge sine representanter og bestemme hvordan Palestina
organiserer sitt eget samfunn. Samtidig må det gjøres klart at de palestinske selvstyremyndighetene
har delansvar for fraværet av en palestinsk statsbyggingsprosess. Oslo Arbeiderparti ser fram til å
anerkjenne Palestina som en egen stat med grunnlag i å sette partene på likefot ved å oppfylle FNs
delingsplan fra 1947 og dermed ha to stater som parter i forhandlinger. Videre ser Oslo Arbeiderparti
frem til å være i samvariasjon med de vesentligste av verdens sosialdemokratiske partier og bli blant
de nærmere 70 % FN-stater som anerkjenner Palestina som en selvstendig stat. I 1947 trengte Israel
anerkjennelse fra det internasjonale samfunnet for å stå på like fot med sine arabiske naboer. På
samme grunnlag mener Oslo Arbeiderparti at Palestina nå må anerkjennes som selvstendig stat.
Anerkjennelse vil i denne prosessen bidra til likevekten som partene trenger for å fremforhandle en
løsning. Den israelske bosettingsekspansjonen ser i dag ikke ut til å ha en ende. Politikken
undergraver ikke bare muligheten for en ny fredsprosess, men uthuler i seg selv respekten for
internasjonal rett. Oslo Arbeiderparti er positive til merking av produkter som er tilvirket i
bosettingene for å gi konsumenter mulighet til ikke å kjøpe disse produktene. Israelsk verdiskapning
på okkupert land er ikke omfattet av handelsavtalen Norge og øvrige EFTA-land har med Israel. Oslo
Arbeiderparti vil fraråde norske selskaper mot å handle med varer og tjenester produsert på
okkupert område. Det må samtidig arbeides videre internasjonalt for å innføre omforente
restriksjoner på varer som er produsert på okkupert land. Oslo Arbeiderparti ønsker at: - Israel
stanser utbyggingen av bosettinger og annektering av palestinsk land. - Okkupasjonen og boikotten
av Gaza opphører. - Rakettangrepene mot Israel opphører. - Det ikke handles med varer og tjenester
produsert på okkupert område. - Palestina anerkjennes som en selvstendig stat.
Begrunnelse:
Uttalelsen ble vedtatt på Oslo Arbeiderpartis partistyremøte 02.12.2014
Støttes
Intensjonen i forslaget støttes. Arbeiderpartiet og Norge har i mange år arbeidet for å utvikle
Palestina til en selvstendig stat og følge opp FNs resolusjoner og folkeretten. Israel må vise i handling
at de tar reelle skritt mot en tostatsløsning. Dette må føre til en ny diskusjon i Norge og flere andre
land, om hvordan vi kan komme videre for å nå målet om en tostatsløsning og en internasjonal
anerkjennelse av en palestinsk stat. Norge bør være blant de første i rekka til å anerkjenne en
palestinsk stat, men det er må være en realitet vi anerkjenner - ikke en visjon. Det svenske vedtaket
om anerkjennelse er viktig, men vi må se om det får effekt på arbeidet med en tostatsløsning.
125
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ukraina
547
Forslag:
Østfold Arbeiderparti mener Norge må spille en aktiv rolle overfor NATO, EU og FN for å få til en
fredelig slutt på denne konflikten i Ukraina og til at det blir holdt ett fritt og uavhengig valg på ny
ledelse i landet.
Begrunnelse:
Østfold Arbeiderparti fordømmer Russlands folkerettsstridige annektering av den ukrainske
autonome republikken Krim. Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er brudd på
folkeretten. Ukrainas suverenitet og territorielle integritet må respekteres fullt ut. Samtidig må
makthaverne i Kiev og på Krim fullt ut ivareta sikkerheten for alle folkegrupper i landet. I Europa er
det en rekke internasjonale organisasjoner som OSSE og Europarådet som kan brukes for å løse
denne type konflikter med diplomati framfor militære midler.
Støttes
Intensjonen i forlaget støttes. Det har vært enighet i Stortinget om de restriktive tiltakene som har
blitt innført overfor Russland. Arbeiderpartiet støtter tiltakene fordi vi mener det det er riktig å
reagere på den russiske politikken. Russland er vant til å forholde seg til en fast, konsekvent og
forutsigbar linje fra norsk side. Samtidig må vi videreføre den gode dialogen vi har med Russland i
nord. Dialogen våre lokalpolitikere i de nordligste fylkene har med lokalpolitikere på russisk side er
viktigere enn noen gang. Både Russland og Norge har interesse av å opprettholde internasjonal
rettsorden i nord.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stopp konflikten i Syria
548
Forslag:
Østfold Arbeiderparti oppfordrer til stans i våpenforsyningene til opprørsgruppene, inngåelse av
våpenhvile slik at det internasjonale samfunn kan komme inn med humanitær hjelp til befolkningen i
Syria. Dette må være første skritt mot en politisk løsning på konflikten. Verdenssamfunnet kan ikke
126
sitt å se på at denne humanitære katastrofen får pågå i enda flere år.
Begrunnelse:
Borgerkrigen i Syria er vår tids største humanitære katastrofe med titusenvis av barn, kvinner og
menn som er drept, millioner av flyktninger i nabolandene og millioner internt fordrevne som ikke får
tilgang på humanitær hjelp på grunn av kamphandlinger. Det som startet med en fredelig protest
som regimet slo brutalt ned på, har utviklet seg til å en grusom borgerkrig hvor ulike ekstreme
elementer har feid til side de kreftene som ønsket en fredelig overgang til demokrati.
Støttes
flyktninger. Regjeringen har varslet at den vil stille med et norsk bidrag til den militære innsatsen for
å trene irakiske sikkerhetsstyrker i Nord-Irak og i Baghdad. Arbeiderpartiet har sluttet seg til dette.
Det internasjonale samfunnet og regjeringen må styrke innsatsen for å hindre folkemord og
forbrytelser mot menneskeheten i Syria. En slik innsats vil være svært krevende.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Israel og Palestina
549
Forslag:
Østfold Arbeiderparti mener Israel må stanse utbyggingen av de ulovlige bosettingene, som truer
grunnlaget for en to-statsløsning og okkupasjonen av Vestbredden må opphøre. Østfold
Arbeiderparti oppfordrer regjeringen til å samarbeide med EU som arbeider for å få til ordninger som
motvirker handel med bosettervarer. Flere og flere europeiske land slutter seg til dette kravet.
Regjeringen må utarbeide anbefalinger til norske selskaper når det gjelder økonomiske forbindelser
med selskaper som har produksjon i ulovlige bosettinger på Vestbredden, slik at de ikke indirekte
bidrar til å produksjon av varer og tjenester i slike områder. SPU ikke heller ikke investerer i selskap
som har aktiviteter på okkupert område.
Begrunnelse:
Norge har i lang tid spilt en framtredende rolle i arbeidet med å få til fred i Midtøsten og i arbeidet
med å få til en selvstendig palestinsk stat, blant annet gjennom å ha kontakt med alle parter i
konflikten, også Hamas, som er den styrende organisasjonen på Gaza. Konflikten mellom Israel og
Palestina kan ikke løses med våpen og alle parter i konflikten må være villig til å gjennomføre
fredelige samtaler. For at det skal være mulig må alle parter snakke sammen. Dialog er mulighetens
vei og derfor må alle parter få anledning til å delta i fredssamtalene.
127
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norge skal anerkjenne Palestina som egen stat.
558
Forslag:
Norge skal anerkjenne Palestina som egen stat.
Begrunnelse:
Støttes
128
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stans Folkemordet i Syria
582
Forslag:
Arbeiderpartiet ber Regjeringen om å ta opp til drøfting muligheten for gjennom FN-systemet foreslå
sikring av hjelpesendinger gjennom bruk av ”Protection Forces” – det vil si militære FN-styrker som
kun har som formål å trygge og sikre hjelpesendinger.
Begrunnelse:
Borgerkrigen og terroren som pågår i Syria har pågått uten at det internasjonale samfunnet har klart
å forhindre at tusenvis av barn, menn og kvinner drepes. I tillegg er flere og flere uskyldige rammet
av en humanitær katastrofe, der det er mangel på både, vann, mat og livsnødvendige medisiner. FN
synes handlingslammet og mangelen på evne til å gjennomføre både konfliktdempende og
humanitære tiltak. Norske myndigheter må i større grad presse på i FN for å sikre humanitære
hjelpeaksjoner. Bruk av militære styrker for å sikre hjelpesendinger samt innføring og håndheving av
en flyforbud-sone er tiltak som er mulig å gjennomføre og som er i tråd med internasjonal lov.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ukraina
584
Forslag:
Arbeiderpartiet vil anmode regjeringen om å starte arbeidet med å opprette en observatørstyrke
som kan godtas av begge parter, utenom de etablerte internasjonale organisasjonene.
Begrunnelse:
Den mest alvorlige situasjonen siden den kalde krigens slutt er i ferd med å utvikle seg i Ukraina.
Russlands brudd på folkeretten og andre internasjonale avtaler kan eskalere til en ren militær
konflikt i hjerte av Europa. Denne konflikten kan bare løses politisk. Det er en utfordring at Russland
gjennom sin vetorett kan “umyndiggjøre” FN. Det er derfor nå viktig at NATO og EU står sammen.
Alle diplomatiske kanaler og møtesteder må holdes åpne. Samtidig må Norge reagere med klare
sanksjoner for å vise at måten Russland har håndtert dette så langt, er uakseptabelt. Det er allikevel
viktig at Russland ikke provoseres slik at det blokkeres for diplomatiske løsninger. Norge har
tradisjonelt sett alltid hatt en tilretteleggende rolle der parter i vanskelige konflikter har hatt respekt
for Norges evne til å se begge sider, og igjennom det opparbeidet tillit fra begge parter i en konflikt,
129
noe som er helt avgjørende for å finne løsninger. Et eksempel på dette er etableringen av den
internasjonale observatørstyrken på Vestbredden. Dette ble gjort utenfor FN, EU, NATO og OSSE.
Israel og Palestinske myndigheter aksepterte en observatørstyrke bestående av tre land.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vestbredden
587
Forslag:
Det må utformes en aktiv anbefaling til næringslivet fra norske myndigheter som fraråder all
økonomisk forbindelse med selskap som har produksjon på okkupert område på Vestbredden.
Statens pensjonsfond Utland skal ikke investere i selskap som har aktivitet på okkupert område.
Begrunnelse:
Israel fortsetter å okkupere palestinsk jord gjennom å bygge ulovlige bosettinger i Palestina. Det
finnes 150 bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem hvor det bor omtrent 500 000 israelske
bosettere. Etter at Palestina fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling har byggingen av
nye ulovlige bosettinger på Vestbredden økt i tempo og omfang og det er antatt at
befolkningsveksten er raskere i de ulovlige bosettingene enn i Israel. Denne oppsplittingen av
Vestbredden undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse og er et av de aller største hindrene
for en løsning på konflikten. Tilknyttet bosettingene er det opprettet industrisoner. Disse
industrisonene bidrar økonomisk til bosettingene og dermed til å opprettholde okkupasjonen.
Næringsvirksomheten i bosettingene og industrisonene er også en stor økonomisk bidragsyter til
Israel, noe som gjør at okkupasjonsøkonomien har blitt en integrert del av Israels økonomi. En
rapport utformet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser at norske selskap, gjennom investeringer
og handel, er involvert i virksomhet som bidrar til Israels brudd på folkeretten og
menneskerettighetene under okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Gjennom å handle med
selskap som har produksjon i industrisoner og på okkupert palestinsk område, bidrar selskap
økonomisk til bosettingene. Dette bidrar til å opprettholde okkupasjonen, både gjennom å skape
arbeidsplasser og økonomisk utvikling i bosettingene gjennom industri og kommuneskatt til
bosettingene de er tilknyttet.
130
Støttes
Se merknad til forslag fra AUF 53 i Vestfold
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Atomvåpen
588
Forslag:
Norge skal spille en aktiv pådriverrolle for å utvikle humanitærretten gjennom et forbud mot
atomvåpen.
Begrunnelse:
Atomvåpen er en konstant og alvorlig trussel mot liv og miljø, og utgjør et stort humanitært problem.
Atomvåpen diskriminerer ikke mellom stridende og sivile, og har uforholdsmessige konsekvenser for
de som rammes. En atomvåpendetonasjon som følge av en ulykke, terrorisme eller krigshandlinger
er mer sannsynlig enn på lenge, ettersom flere og flere stater anskaffer slike våpen. Flere
atomvåpenstater har manglende kontroll over sine atomvåpen, både med tanke på potensielle
ulykker og risiko for at terror-grupperinger tilegner seg våpnene. Et forbud mot slike våpen kan
etablere en sterk norm om at bruk, lagring, kjøp og salg av atomvåpen er uakseptabelt. Historien har
vist oss at normer kan endre atferd, også selv om ikke alle land slutter seg til avtalen. Eksisterende
forbud mot klasevåpen, miner, kjemiske og biologiske våpen viser at våpenregulering fungerer i
praksis.
Støttes
Se merknad til forslag 52 fra AUF i Vestfold
131
Sosiale saker
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Evaluering av NAV
35
Forslag:
NAV reformen må gjennomgå en total revisjon, revisjonen må belyse følgende problemstillinger:
Ulike arbeidsvilkår mellom statlige og kommunalt ansatte, er to styringslinjer hensiktsmessig for
tjenesteutøvelsen? Hvordan ivaretas helheten og samhandlingen med øvrig kommunal
tjenesteproduksjon? Er det likeverdige sosialhjelps satser i ulike kommuner med like boutgifter?
Begrunnelse:
NAV har to styringslinjer, den ene er statlig og den andre kommunal. Praksisen i dag er at det er ulike
arbeidsforhold mellom de ulike styringslinjene for samme jobb, Dette er en praksis som bryter med
prinsippet lik lønn for likt arbeid. Knyttet til de velferdsmessige spørsmålene er det gjort mange
evalueringer, men dette må samles og vurderes under en helhet. En helhet må kunne si noe om
denne organiseringen fungerer etter hensikten nå ti år etter sin fødsel.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Det er behov for å se på hvordan styringsmodellen i NAV
fungerer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Pensjoner - levealdersjustering
185
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at effekten av levealdersjusteringer gjennomgås og dempes.
Begrunnelse:
Effekten av levealdersjustering av pensjonsordningene har fått en hardere effekt enn tiltenkt.
Levealdersjustering er nå innført i både tjenestepensjoner og i folketrygden. Dette er det
innsparingselementet i pensjonsreformen som rammer svake sosiale grupper vesentlig hardere enn
de bedre stilte. Svakere sosiale grupper har lavere levealder enn gjennomsnittet og ikke de samme
mulighetene til å utsette pensjonerings/avgangsalder for å kompenserer for levealderseffekten. Det
kan de fleste høyinntektsgrupper som både er ettertraktet arbeidskraft etter fylte 67 år, som har god
helse og som vil leve lenge. Lavstatusgruppene kunne tidligere kompensere med å gå av med AFP
ved fylte 62 år. Spesielt kvinner rammes hardt av levealdersjusteringer, og forhøying av
132
minstepensjonen til 2G gjør at de nå har så lav opptjening at de må utsette tidligpensjoneringen i
flere år.
Se kommentar
Den rødgrønne regjeringen innførte i 2011 en midlertidig ordning som delvis skjermet uføre som blir
pensjonister mot levealdersjustering fram mot 2018. Arbeiderpartiet vil ta initiativ til samtaler om
dette i forbindelse med evalueringen av uførereformen i 2018.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stans anbudsutsetting av arbeidsmarkedstiltak
221
Kvinesdal Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet ønsker ikke anbudsutsetting av arbeidsmarkedstiltak slik regjeringen legger opp til i
sitt forslag til statsbudsjettet for 2015.
Begrunnelse:
Regjeringen har foreslått at arbeidsmarkedstiltakene Avklaring og Arbeid med Bistand blir
anbudsutsatt fra 01.01.2015. Regjeringens forslag har møtt massiv motsatt i høringsrunden der over
80% av høringsinstansene har vært negative. Med få unntak har kommunene, arbeidslivets
organisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner og berørte parter gått imot forslaget. Attføring
er en velferdsoppgave og skal ikke være et lukrativt forretningsområde for private
forretningsdrivende. Å ytterligere kommersialisere tilbud til tyngre grupper er vi derfor negative til.
Det vil være gambling med kompetansen som er bygd opp i attføringssektoren og anbudsutsetting på
dette feltet vil skape økt usikkerhet og uforutsigbarhet. Tilbudet til NAVs brukere og inkludering av
mennesker som står utenfor arbeidslivet skal fortsatt være en del av det offentlige velferds – og
tjenestesystemet!
Støttes
Intensjonen støttes. Forslaget er i tråd med stortingsgruppens behandling av saken.
133
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Underregulering av pensjoner
289
Nøtterøy Arbeiderparti
Forslag:
Underreguleringen av alderspensjon under utbetaling (0,75 pst) oppheves og forhandlinger med
pensjonistenes organisasjoner om fordelingen av tilleggene gjeninnføres.
Begrunnelse:
Pensjonsreformen forutsetter en underregulering av pensjoner under utbetaling i forhold til
gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet. Pensjonistene får dermed en dårligere kjøpekraftsutvikling
enn yrkesaktive. Over tid vil dette føre til at pensjonistene sakker akterut i forhold til de yrkesaktive.
Pensjonister må sikres samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive. Bærekraften i
pensjonssystemet kan sikres gjennom en mindre økning i trygdeavgiften
Se kommentar
Pensjonsreformen var en av de viktigste reformene under Stoltenberg-regjeringen. Eventuelle
endringer av enkeltdeler av denne reformen bør først gjennomføres etter grundige vurderinger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kamp mot fattigdom i Noreg
324
Hå Arbeiderparti
Forslag:
Regionmøtet vil ut frå dette be Det norske Arbeidarparti arbeida for å setja ned eit utval/ein
kommisjon med brei politisk forankring som kan arbeida fram gode modellar for å redusera dei
økonomiske skilnadane mellom folk utan å gje opp arbeidslina som motiverer dei som kan det å vera
i løna arbeid. Ein slik politikk må sikra alle barn, vaksne og familiar tilstrekkelege inntekter til at dei
kan vera økonomisk trygge og delta i samfunnet på ein likeverdig måte
Begrunnelse:
Regionmøte for kommunepartia i Klepp, Time og Hå har på rgionmøte 24.november drøfta
fattigdomsutviklinga i Noreg. Det har etter siste verdskrigen vore ei enorm velstandsutvikling i Noreg.
Langt dei fleste har oppnådd ein god levestandard. Nokon har likevel sakka etter, og avstanden
mellom fattig og rik har auka vesentleg dei siste åra. Den offentlege debatten rundt statsbudsjettet i
haust tyder på at det er eit stort fleirtal blant folk som er usamde i denne utviklinga. Mange vil gjerne
ha eit samfunn der skilnadane er små og der alle, både vaksne og barn, har tilstrekkeleg med
134
ressursar til å bu og leva godt og til å delta aktivt i samfunnsliv og i ulike aktivitetar.
Ser ikke behov for ny kommisjon.
Støttes
Fattigdom og økende forskjeller er en utvikling Arbeiderpartiet vil arbeide imot. Debatten i
forbindelse med statsbudsjettet viser at flertallet støtter Arbeiderpartiets linje der vi både jobber for
arbeidslinja, samtidig som vi tar grep mot økende forskjeller.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
325
Klepp Arbeiderparti
Forslag:
Begrunnelse:
Støttes
arbeidslinja, samtidig som vi tar grep mot økende forskjeller. (Se også forslag nr. 324 og 326)
135
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
326
Time Arbeiderparti
Forslag:
Begrunnelse:
Støttes
arbeidslinja, samtidig som vi tar grep mot økende forskjeller. (Se også forslag nr. 324 og 325)
Tittel:
Arbeiderpartiet skal arbeide for endringer av AFP-regelverk (Avtalefestet Pensjon) for
å hindre tap av pensjonsrettigheter ved bedriftsnedleggelser og oppsigelser
Forslagsnr: 355
Fra:
Ringerike og omegn Faglige Lag
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for endring av regelverk for Avtalefestet Pensjon, slik at (eldre)
arbeidstakere som utsettes for bedriftsnedleggelser og oppsigelser beholder sine
136
pensjonsrettigheter. Saken tas opp med avtalepartene.
Begrunnelse:
I dag er regelverket utformet slik at mange eldre arbeidstakere som er utsatt for bedriftsnedleggelser
og oppsigelser har mistet sine rettigheter til Avtalefestet Pensjon, på tross av 30-40 års
opptjeningstid. Eksempel: Når arbeidstakere mister jobben etter fylte 59 år taper man rettighetene
automatisk hvis man blir oppsagt og arbeidsledig. Dette medfører store økonomiske tap for de som
rammes og oppleves som svært urettferdig.
Støtter intensjonen i forslaget og ønsker å peke på viktigheten av sikring ved ufrivillig endring av
arbeidsforhold ved feks privatisering
Se kommentar
En av målsettingene med dagens pensjonssystem er forutsigbarhet. Dette gjelder også personer som
rammes av bedriftsnedleggelser i slutten av sin arbeidskarriere. Pensjonsforliket om alderspensjon og
om ny uføretrygd sikrer et forutsigbart og stabilt pensjonssystem for framtida. Pensjonsreglene skal
sikre den enkelte økonomisk trygghet og gjøre det mulig å kombinere arbeid og pensjon, eller arbeid
og trygd.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Feriepenger til uføretrygdede
368
Hvaler Arbeiderparti
Forslag:
Etter nytt regelverk som trer i kraft 01.01.2015, blir trygd beregnet som lønn og likestilt med andre
som betaler skatt. Det bør da legges til rette for lønnstrekk til feriepenger på lik linje som hos
lønnsmottagere.
Begrunnelse:
Alle har rett til en ferie. Et eksempel på dagens situasjon: En uføretrygdet enslig tobarnsmor får ikke
utbetalt feriepenger i juni, men får skattefri trygd denne måned. I en tid der «alle får feriepenger i
juni» og planlegger ferie, må de som av en eller annen grunn ikke kan bidra i arbeidslivet også føler
dette «utenforskapet» der man ikke kan planlegge ferie eller unne seg noe ekstra slik som de fleste
andre når sommeren står for døren. Feriepenger utbetalt til uføretrygdede kan bidra til at de kan gi
barna sine en ferie, og et opphold fra hverdagen og noe å glede seg til og følelsen av å oppleve noe
nytt, slik som alle de andre i klassen eller i barnehagen.
En ordning med feriepenger for de som mottar uføretrygd, vil i praksis bety at første års uføre vil få
mindre utbetalt for å få feriepenger året etter. Forslaget anbefales derfor ikke. Uførhet skal ikke
137
være en “varig” tilstand med varig utestengning fra arbeidslivet. Det bør derfor innføres en ordning
som gir de som går fra uføretrygd til arbeid, “feriepenger” det første året den ansatte igjen inntrer i
arbeidslivet. Dette vil for de fleste være en forutsetning for å kunne ta ut ferie etter ferielovens
intensjoner det første arbeidsåret etter at uføretrygden opphører.
Se kommentar
Viser til fylkespartiets kommentar.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Feriepenger til uføretrygdede
368
Hvaler Arbeiderparti
Forslag:
Etter nytt regelverk som trer i kraft 01.01.2015, blir trygd beregnet som lønn og likestilt med andre
som betaler skatt. Det bør da legges til rette for lønnstrekk til feriepenger på lik linje som hos
lønnsmottagere.
Begrunnelse:
Alle har rett til en ferie. Et eksempel på dagens situasjon: En uføretrygdet enslig tobarnsmor får ikke
utbetalt feriepenger i juni, men får skattefri trygd denne måned. I en tid der «alle får feriepenger i
juni» og planlegger ferie, må de som av en eller annen grunn ikke kan bidra i arbeidslivet også føler
dette «utenforskapet» der man ikke kan planlegge ferie eller unne seg noe ekstra slik som de fleste
andre når sommeren står for døren. Feriepenger utbetalt til uføretrygdede kan bidra til at de kan gi
barna sine en ferie, og et opphold fra hverdagen og noe å glede seg til og følelsen av å oppleve noe
nytt, slik som alle de andre i klassen eller i barnehagen.
En ordning med feriepenger for de som mottar uføretrygd, vil i praksis bety at første års uføre vil få
mindre utbetalt for å få feriepenger året etter. Forslaget anbefales derfor ikke. Uførhet skal ikke
være en “varig” tilstand med varig utestengning fra arbeidslivet. Det bør derfor innføres en ordning
som gir de som går fra uføretrygd til arbeid, “feriepenger” det første året den ansatte igjen inntrer i
arbeidslivet. Dette vil for de fleste være en forutsetning for å kunne ta ut ferie etter ferielovens
intensjoner det første arbeidsåret etter at uføretrygden opphører.
Se kommentar
Viser til fylkespartiets kommentar.
138
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gravferdsstøtte
413
Forslag:
Reglene for gravferdsstøtte må gjennomgås, med sikte på at flere kommer inn under ordningen og at
støtten dekker en større andel av de reelle kostnadene.
Begrunnelse:
En begravelse koster i snitt mellom 30.000 og 40.000 kroner, men bare noen ytterst få får økonomisk
hjelp fra NAV til å dekke deler av utgiftene slik det fungerer i dag. Dagens ordning gir
begravelsesstøtte på inntil 22.083 kroner, men det forutsetter blant annet at den avdøde ikke
etterlater seg forsikringspenger eller arv tilsvarende denne summen. Det betyr i praksis at de
færreste mottar stønaden og den dekker ikke de reelle kostnadene. Økonomi er gjerne det siste
pårørende har lyst til å prate om i en begravelsessituasjon. Alle bør ha mulighet til å sikre sine
nærmeste en verdig gravferd uavhengig av økonomi. Stønadsbeløpet bør derfor økes og det bør
innføres et bunnfradrag som sikrer at flere dekkes av ordningen.
Støttes
I dag er graverdsstøtten behovsprøvd, og på opp til 22.000 kr.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fattigdom bekjempelse
425
Skaun Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil gjøre det som er mulig for å bekjempe fattigdom, både i Norge og i verden. Dette
kan for Norge bl. a oppnås ved å: - Vurdere dagens skattesystem ved at de som tjener minst i
samfunnet får en reell skattelette – unngår skatt, mens de som tjener mest må bidra mer. Vi ønsker
et mer rettferdig skattesystem. - Ved at kommuner og fylker får overført mer penger slik at
velferdsordningene kan bedres og ikke reduseres. I verden kan det gjøres ved: - Tilgang til rent vann Økt skolegang
Begrunnelse:
Vi er innforstått med at Arbeiderpartiet har uttalt at ingen skal være fattige i Norge. Vi slutter oss til
det som er uttalt, men dessverre er faktum at det fremdeles er mange fattige i Norge. Antall fattige
barn er blitt redusert fra ca. 10 % i 2008 til ca. 5 % i 2013 ifølge en rapport fra Unicef. Likevel er det
slik at når ca. 5 % av alle barn er fattige er det over 50 000 barn mellom 0 og 17 år som antas å være
139
«fattige». Kampen mot fattigdom må være jobb nummer én. I Soria Moria -erklæringen var målet å
utrydde fattigdommen i Norge. Kommunene må få penger slik at de kan hjelpe de fattige. Vi er
urolig for at den nye regjeringen, Høyre og FRP sin politikk vil føre til at det blir flere fattige. Derfor er
det viktig at Arbeiderpartiet hele tida har full fokus på utfordringen innen fattigdomsprolematikken.
Utfordringene i verden kan virke uløselige, derfor er det viktig med fokus på det som er mulig å gjøre
for å bedre levekårene for så mange som mulig. Det er viktigste er å sørge for rent vann til så mange
som mulig og at det blir skolegang for alle.
Støttes
arbeidslinja, samtidig som vi tar grep mot økende forskjeller. Et utjevnende skattesystem og bedre
kommuneøkonomi er viktige grep for å motvirke økende forskjeller.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Økonomisk støtte til gravferd gjeninnføres som et offentlig støttetiltak.
430
Fredrikstad Arbeiderparti
Forslag:
Økonomisk støtte til gravferd gjeninnføres som et offentlig støttetiltak.
Begrunnelse:
Det å avholde en begravelse er nokså kostbart, og kostnaden er sterkt økende. Fattigdom øker, og
det er mange etterlatte som må oppta lån for å få begravd sine familiemedlemmer.
Styret oppfatter at intensjonen i forslaget er ivaretatt gjennom den eksisterende ordningen med
behovsprøvd støtte. Forslaget støttes således ikke
Se kommentar
I dag er offentlig støtte til gravferd behovsprøvd, og er på maksimalt 22.000 kr.
140
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bilstønadsordning for funksjonshemma
473
Førde Arbeidarparti
Forslag:
Arbeidarpartiet krev at bilstønadsordninga for funksjonshemma ikkje snevras inn.
Begrunnelse:
Tilskotet til bil i gruppe 1 vart kutta med 20 % i 2014. No føreslår regjeringa å kutte tilskotet heilt ut,
dersom du ikkje har eit transportbehov i utdanning eller jobb. Innsparingseffekten er berekna til 65
millionar i 2015 og 75 millionar i 2016. Tilskot til bil er allereie underlagt strenge kriterier (medisinske
og transportbehov) og tilskotet er økonomisk behovsprøvd. Bil er mange si einaste mogelegheit til
transport. Konsekvensane av kutta vil vere at mange vert fråtekne mogelegheita til å delta i
samfunnet, og skape sosial isolasjon.
Støttes
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet har Arbeiderpartiet uttalt seg kritisk til
regjeringens kutt i blant annet støtteordninger til funksjonshemmede.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
NAV- ombud
553
Forslag:
Arbeiderpartiet går inn for at det opprettes en ordning med Nav-ombud, for eksempel etter modell
av pasient- og brukerombudet.
Begrunnelse:
Nav-reformen skulle være Arbeiderpartiets flaggskip for en mer brukervennlig arbeids- og
velferdsforvaltning, med én dør der det før var tre (arbeidsforvaltning, trygdeforvaltning og sosiale
tjenester). Reformen er evaluert. Resultatene er dessverre ikke som forventet. Store summer er
brukt til intern organisering og nye datasystemer, uten at det så langt har gitt brukerne bedre
tjenester enn før, verken raskere avklaring til trygd eller økt overgang fra passive stønader til aktiv
yrkesdeltakelse. Dette er meget bekymringsfullt. Det er utviklet en intern kultur med spesialisering
og manglende beslutningsmyndighet i førstelinja, som i praksis betyr nye dører internt i etaten.
Mange brukere opplever problemer med å nå fram i systemet – de får ikke kontakt med
saksbehandler, ikke den oppfølgingen de har krav på, dokumenter forsvinner, saksbehandlingen tar
altfor lang tid. Alt er ikke bare negativt. Mange opplever også å bli godt ivaretatt. Mange ansatte gjør
141
en god jobb. Det er store forskjeller fra Nav-kontor til Nav-kontor, noe som vanskelig kan forklares
med annet enn ledelse av ulik kvalitet. Arbeiderpartiet må stå på brukernes, ikke systemets side. Så
lenge systemet ikke fungerer, må brukerne få et sted å henvende seg for å få hjelp til å ta seg fram.
Et Nav-ombud kan gi råd og veiledning, uten å komme i motsetning til de ordinære klagerutinene.
Støttes
Sentralstyret mener at NAV bør evalueres nå ti år etter reformen. Vi er også for å finne politiske grep
for å forbedre NAV for derved å sikre brukernes rettigheter bedre.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Pensjons- og trygderettigheter uavhengig av sivil status
554
Forslag:
Folketrygdens ytelser bør i prinsippet opptjenes og utbetales på individuell basis, uavhengig av
mottakers sivile status på utbetalingstidspunktet.
Begrunnelse:
Folketrygden ble innført i 1967, tilpasset den arbeidsdelingen i familien som var vanlig på den tida.
For kvinner som i store deler av sitt yrkesaktive liv var engasjert i ulønnet omsorgsarbeid og annet
arbeid i hjemmet, betydde folketrygden et stort framskritt, særlig med tanke på selvstendige
pensjonsrettigheter. Mange av ytelsene i folketrygden er fortsatt avhengig av sivil status, selv om vi i
dag lever i et langt mer likestilt samfunn. Tida er derfor moden til å fastslå prinsippet om likestilling,
også i trygdesystemet. Forslaget innebærer at prinsippet om individuelle rettigheter vedtas, men at
tidspunktet for gjennomføring må vurderes etter en grundig utredning av kostnader og
fordelingsvirkninger i et generasjonsperspektiv. Prinsippet om individuelle rettigheter vil føre til at
avkorting i pensjoner for gifte og samboende pensjonister og trygdemottakere oppheves, men vil
samtidig innebære at etterlatterettigheter forsvinner, med unntak for barn. Det er umulig å overskue
de fulle konsekvensene uten utredning. Forslaget innebærer derfor kun et prinsipielt vedtak som
utgangspunkt for å sette i gang et slikt utredningsarbeid.
Støttes
142
Det er viktig at trygdesystemet hele tiden oppdateres og moderniseres slik at blant annet idealet om
likestilling mellom kjønnene følges opp.
143
Arbeid
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Krav til anbudsprosesser for å motvirke sosial dumping.
1
Forslag:
- Antall ledd i kontraktkjeden begrenses til maks to under hovedentreprenøren. - En betydelig andel
av arbeidet utføres av hovedentreprenørens egne, faste ansatte innen deres egne fagområder. Det
samme for eventuelle side- og underentreprenører i hele kjeden. - Virksomheten som skal utføre
arbeidet skal være aktiv lærebedrift eller på annen måte delta i opplæring innen fag- og
yrkesopplæring, og at det skal benyttes lærlinger ved gjennomføringen av prosjekter som leveres. Det kreves dokumentasjon på at sikkerhetsopplæring er tatt med i betraktningen når anbud leveres,
og for oppfølging om internkontroll og kompetanse, også hva angår HMS og eventuelt språk. Dokumentert innbetalt yrkesskadeforsikring. - Leverandører/entreprenører skal lønne sine ansatte i
samsvar med tariff (ILO-konvensjon 94) - Om det ved brudd på avtale, og ved alvorlige brudd på
arbeidsmiljøloven, gjelder klare regler om utestengelse/avvisning fra framtidige oppdrag. - Om
kravene ikke innfris, resulterer det i økonomiske sanksjoner.
Begrunnelse:
Regler for underleverandører og striktere bestemmelser angående «unormalt lave anbud» skal
motvirke sosial dumping og sikre at arbeidstakeres rettigheter respekteres. Anbudsgivere som ikke
oppfyller EUs arbeidsrettslige bestemmelser kan utelukkes fra deltakelse i anbudsprosessen. De
vedtatte direktivene gjør det også mulig å kreve at ILOs kjernekonvensjoner respekteres fullt ut og at
gjeldende arbeidsmiljøregler og tariffavtaler som er inngått der jobben utføres, blir fulgt. Det vil også
bli mulig å stille krav på sysselsettingsfremmende tiltak." Arbeiderpartiet ønsker at
kommune/fylke/stat ved kontrahering vektlegger kvalitet, kompetanse og seriøsitet. Dette vil kunne
bidra til et seriøst arbeidsliv samtidig og styrke økonomisk og kvalitetsmessig kontroll ved prosjekter
og innkjøp av tjenester.
Støttes
Intensjonen i forslaget og flere av de konkrete punktene er i tråd med representantforslag om sosial
dumping og arbeidslivskriminalitet fra flere av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter behandlet i
Stortinget høsten 2014.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeidstakerrettigheter ved franchiseorganisering
61
144
Forslag:
Sterkere lovregulering av arbeidstakerrettigheter ved franchiseorganisering
Begrunnelse:
Et moderne arbeidsliv medfører nye måter å organisere arbeidslivet på. Den norske modellen har
vært grunnleggende for en rettferdig balanse i arbeidslivet. Dette må ivaretas også i framtida.
Arbeiderpartiet vil sikre at bedriftsdemokratiet ivaretas også i kjeder og eierstrukturer som i
realiteten opptrer som konsern, for eksempel i form av franchise. Lovverket må videreutvikles for
dermed å fange opp og sikre like rettigheter i arbeidslivet også innen slike organisasjonsformer.
Franchise som driftsform undergraver bedriftsdemokratiet, arbeidsmiljøloven og tillitsvalgtapparatet.
Dette er styringsredskaper som har gitt et rettferdig arbeidsliv hvor partene sikres likevekt. Gjøvik
Arbeiderparti ber Arbeiderparti følge opp og ta initiativ til å regulere franchisevirksomhet.
Franchise som driftsform sikrer i dag franchisegiveren all innflytelse over franchisegiverens
disposisjoner. Selv om det er flere typer franchise, er kjennetegnet at vareutvalg, merkenavn og
regnskaper er underlagt franchisegivers styring. I realiteten utøver franchisegiveren et
arbeidsgiveransvar, men uten at norsk lov og dermed avtaleverk plasserer arbeidsgiveransvaret der
det hører hjemme.
Støttes
Det er viktig at arbeidstakerrettigheter ivaretas i alle deler av arbeidslivet. I så måte kan det være
grunnlag for å se på om det er enkelte organiseringsformer, herunder franchise, der det er behov for
å justere lovreguleringen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kamp mot arbeidslivskriminalitet
71
Vestre Arendal Arbeiderlag
Forslag:
Anbudsprosesser, vedlikehold og andre innkjøp i all statlig, kommunal, fylkeskommunal og offentlig
eide foretak og andre selskaper må forhindre bruk av arbeidslivskriminalitet (herunder sosial
dumping og svart økonomi). Det viktigste verktøyet er at leverandører i alle ledd har organiserte
arbeidstakere og tariffavtaler. Blant annet Skien kommune har innført gode innkjøpsregler og
Landsmøtet oppfordrer alle kommuner og fylkeskommuner om å samarbeide om å lage tilsvarende
og bedre innkjøpsregler. Landsmøtet oppfordrer til at lages felles innkjøpsregler for å få like og
forutsigbare konkurransevilkår for leverandører. Samtidig oppfordres det til å forsterke regelverket i
takt med endringene i markedet og å innføre gode kontrollrutiner/-verktøy for at regelverket skal bli
effektivt.
145
Begrunnelse:
Over lang tid har fagbevegelsen varslet om sosial dumping, svart arbeid og annen
arbeidslivskriminalitet i enkelte bransjer. Gjennom media og studier de siste årene har det kommet
fram at arbeidslivskriminaliteten er kraftig økende og sprer seg til flere bransjer. Hvis en legger til
grunn økokrim sine uttalelser for året 2010 og OECD sine ferske tall ser den svarte økonomien for
Norge sin del til å beløpe seg til et sted mellom 150 og 570 milliarder kroner. NHO og da særlig BNL
(byggenæringens landsforening) har også slått alarm. Antall lærlinger i tradisjonelle håndverksyrker
er fallende på grunn av arbeidslivskriminaliteten. Dette og flere alvorlige signaler tilsier at det trengs
raske, effektive og kraftfulle tiltak for å sikre og forsterke velferdssamfunnet vårt. EU har åpnet for at
det kan stilles krav om tariffavtale ved offentlige innkjøp
Støttes
Intensjonen i forslaget og flere av de konkrete punktene er i tråd med representantforslag om sosial
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stopp nedlegging av lønnsomme bedrifter
72
Vestre Arendal Arbeiderlag
Forslag:
Det iverksettes lovverk som sikrer at bedriftene tilgodeser den enkelte berørte i forbindelse med
rasjonaliseringer/nedleggelser/omstruktureringer etc. med en månedslønn per års ansettelse, som
sluttkompensasjon. I tillegg innplasseres et tilsvarende beløp i et lokalt næringsfond.
Begrunnelse:
1. juli 2008 ble lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd innført (omstillingslova). Den
var ment som et verktøy for å forhindre nedleggelser av lønnsomme bedrifter ved at
fylkeskommunen skulle bli en part i drøftelsene før beslutning om nedleggelse. Denne loven har i all
hovedsak ikke ført til noe annet resultat enn at lønnsomme bedrifter likevel blir nedlagt. Vi mener
derfor det er på tide at loven forsterkes til det opprinnelige forslaget som bygger blant annet på
regelverk som eksisterer i enkelte EU-land.
Forslaget støttes ikke, ettersom de foreslåtte tiltak vil kunne medføre store kostnader for bedrifter
som allerede er i en presset økonomisk situasjon. Alternativet til rasjonalisering og omstrukturering,
kan for enkelte bedrifter bli en konkurs med den konsekvens at flere arbeidsplasser går tapt. I tillegg
vil et lovverk der bedrifter pålegges så omfattende forpliktelser, kunne hindre etablering av nye
146
arbeidsplasser og medføre at andre land blir foretrukket når selskaper skal etablere ny virksomhet.
Støttes ikke
Omstillingsloven ble, slik forslagstiller beskriver, laget for å motvirke at lønnsomme bedrifter skulle
legges ned. Det er utfordrende å finne grunnlag for lover som ytterligere begrenser eiers mulighet til
selv å avgjøre bedriftens fremtid, selv om det bør være et mål at lønnsomme bedrifter ikke legges
ned.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Digitale medier
158
Forslag:
Når nye digitale medier skal innføres og tas i bruk på arbeidsplassene må hensynet til
arbeidsoppgaver, brukervennlighet, sammenheng og sikkerhet veie tyngst.
Begrunnelse:
Alle som har prøvd PCer og datasystemer vet at de er beheftet med store mangler. Det meste virker
halvferdig. I tillegg må brukerne ofte betale for det som ved andre leveranser hadde vært regnet som
garantiarbeider (eks. oppdateringer av programvarer). Jonas Söderström påpeker i boka “Jävla
skitsystem!” (2011) at man lager ”flotte” løsninger som hver for seg syntes å virke optimalt, men som
satt sammen til en helhet, viser seg katastrofale. Det må regnes med at telenett og datasystemer kan
bryte sammen. (Man gjør fortsatt de samme feilene som man gjorde da man bygde Vasaskipet i
1626-27). Mange dataproblemer kan også spores tilbake til at brukerne i liten grad tas med på råd
ved utvikling og innføring. http://www.javlaskitsystem.se
Se kommentar
Digitale hjelpemidler bidrar mange steder til at en rekke arbeidsoppgaver kan løses enklere og mer
presist samtidig. En forutsetning for at de skal bidra til forenkling og økt produktivitet er at de
utformes med hensyn til blant arbeidsoppgaver, brukervennlighet og sikkerhet.
Forslaget oversendes til redaksjonskomiteen for helse mv.
147
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En bedre Au-pairordning
163
Forslag:
Au-pairordningen må fungerer etter intensjonene. Vi må øke deres rettigheter og ordningen skal
være en kulturutveksling.
Begrunnelse:
Au-pairordningen var opprinnelig ment som en kulturutveksling der au-pairen skulle lære språk og
kultur og samtidig gjøre lettere husarbeid i vertsfamilien. I dag ser vi at ordningen ikke fungerer slik,
og at den kan tendere til å være billig hushjelp og en form for sosial dumping. Noen utsettes også for
overgrep og trusler. Mange au-pairer reiser rundt i Europa, vi har fått såkalte au-pairshoppere. Det er
derfor viktig å få på plass rettigheter for au-pairen, som f.eks stillingsinstruks, økonomiske sanksjoner
ved brudd med vertsfamilien, og også retningslinjer for vertsfamilien.
Støttes
Det er viktig at ordningen ivaretar det opprinnelige formålet om kulturutveksling og at au-pairenes
rettigheter sikres.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Permittering fremfor oppsigelse. Bevar reglene i permitteringsregelverket
175
Stord Arbeidarparti
Forslag:
Fra årsskiftet må arbeidsgiverne dekke kostnadene i 20 dager når ansatte blir permittert, mot 10
dager tidligere. Dette vedtok stortinget i fjor høst, som del av den blå regjeringens statsbudsjett for
2014. I dokumentene fra regjeringen står det at nivået på permitteringer lå på et lavt nivå og at det
forventes en stabil arbeidsmarkedssituasjon fremover. Stord arbeidarparti kan derfor ikke forstå
hvorfor regjeringen sier at det nå er viktig å gjøre det dyrere for bedriftene å permittere for å hindre
unødig omfang av permitteringer. Slik vi kjenner arbeidsmarkedet og arbeidslivet benyttes ikke
permitteringer hvis de har fullt opp med arbeid. Argumentet regjeringen da bruker blir merkelig når
de selv ser så optimistisk på arbeidsmarkedet fremover. Av erfaring vet vi at arbeidssituasjonen
svinger i perioder. Offshoreverft rundt om i landet vet av erfaring at arbeidssituasjonen svinger i
perioder og har opplevd permitteringsperioder tidligere.
148
Begrunnelse:
I disse periodene har både bedriften og fagforening lagt ned mye arbeid for å begrense både antall
permitterte og lengden på permitteringsperiodene. Det er nettopp i slike perioder bedriftene må
bruke mye tid til å videreutvikle kompetansen i bedriften for å stå bedre rustet til nye oppdrag. Og
det er meget viktig for bedrifter at en har mulighet å permittere i stedet for å måtte gå til oppsigelser
i kortere perioder der en ikke har arbeid til alle. Da opprettholdes kompetanse og erfaring i bedriften.
Det er også viktig for den enkelte arbeidstaker å føle trygghet for sin arbeidsplass, ikke mer utrygghet
i perioder der markedet er dårlig. Fordobling av arbeidsgiver perioden vil gjøre permitteringer så
kostbart at det i praksis ikke blir noe alternativ. Dette får vi klare meldinger om fra bedrifter og
fagforeninger. Dermed risikerer mange ansatte å miste jobben, og bedriftene mister kompetanse og
erfaring. Arbeiderpartiet vil derfor oppfordre regjeringen til å trekke endringer i
permitteringsregelverket.
Støttes
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Heltid i offentlig sektor
178
Forslag:
Inderøy Arbeiderparti ønsker at heltid og faste stillinger skal være normen i offentlig sektor. Alt annet
skal avtales mellom partene.
Begrunnelse:
Vi trenger en satsing for heltidsstillinger og for faste stillinger i offentlig sektor, spesielt innenfor
helsesektoren. Skal vi løse morgendagens utfordringer for rekruttering til offentlig sektor, spesielt
innen eldreomsorg, trenger vi kompetente og engasjerte ansatte som kjenner sine
pasienter/beboere. Når ny velferdsteknologi skal tas i bruk sammen med nye arbeidsmetoder,
trenger vi ansatte som er på jobb i 100% stillinger. Når konkurransen om arbeidskraft blir tøffere, må
vi høyne statusen til jobber innen helse og omsorgsyrker for å gjøre yrkesvalget mer attraktivt for
ungdom å satse på.
Støttes
149
Intensjonen i forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets politikk, herunder tiltak for rett til heltid som
ble gjennomført under Stoltenberg-regjeringen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Barnefattigdom
189
Forslag:
Det er uverdig at barn i Norge lever under EUs fattigdomsgrense. Arbeiderpartiet skal arbeide for at
forsørgingstillegg for barn i offentlige stønader/ytelser økes. Vi skal også arbeide for at
stønader/ytelser knyttet til barnet ikke inngår i beregningen av sosialhjelpssatser.
Begrunnelse:
Barnefattigdom oppstår oftest der en eller begge foreldre mottar offentlige stønader eller ytelser.
Derfor vil en økning av forsørgingstilleggene for barn være målrettede tiltak mot barnefattigdom.
Sammen med arbeidsrettede tiltak, vil økt økonomisk støtte til foreldre være gode tiltak som sikrer
mot fattigdom. Sekundært ønsker vi at et gis romslige barnetillegg, men at det settes tak som knyttes
opp mot gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og ikke den enkeltes faktiske inntekt, som pga sykdom
eller sosiale forhold vil være uforholdsmessig lav.
Se kommentar
Støtter intensjonen om å bekjempe fattigdom, særlig når det rammer barn.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Heltidsstillinger i offentlig sektor
194
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at offentlig ansatte tilbys faste hele stillinger og deltidsstillinger kun
150
unntaksvis nyttes.
Begrunnelse:
Deltidsstillinger må begrenses for å sikre at alle som arbeider i offentlig sektor får forutsigbar og
selvstendig lønn. Deltidsstillinger tilbys i all hovedsak i kvinnedominerte yrker, noe som undergraver
arbeidet for likestilling mellom kjønn.
Se kommentar
Intensjonen i forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets politikk, herunder tiltak for rett til heltid som
ble gjennomført under Stoltenberg-regjeringen. (Se også forslag nr. 178)
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tjenestepensjoner
202
Forslag:
Offentlig ansatte må sikres gode og forutsigbare tjenestepensjoner på minst samme nivå som før
pensjonsreformen. For at offentlige ansatt skal få beholde sine pensjonsrettigheter når de overføres
til ny arbeidsgiver ved privatisering eller utskilling av offentlige oppgaver, må det lages et nytt
regelverk.
Begrunnelse:
Mange ansatte i både statlig og kommunal virksomheter opplever at deres oppgaver skilles ut og
overtas av ikke offentlige virksomheter. Dette er ofte virksomheter med annerledes og dårligere
pensjonsordninger, og de ansatte taper både forutsigbar pensjon og sikker jobb. Viser til
anbudsutsetting av sykehjem i for eks Oslo, hvor man vinner anbud ved å frat ansatte
pensjonsrettigheter. Eller privatisering av renhold i Forsvarsbygg, hvor en stor gruppe eldre
renholdere minster retten til AFP fordi de de ikke har mulighet til å oppnå ny opptjening i den private
AFP ordningen hos den private arbeidsgiveren.
Støttes
Privatisering av offentlige oppgaver medfører ofte problemer, blant annet for de ansatte som kan
tape lønn- og pensjonsbetingelser. Arbeiderpartiet er derfor skeptiske til privatisering av offentlige
kjerneoppgaver. Det kan også være en utfordring at pensjonssystemet i offentlig og privat sektor ikke
151
alltid harmoniserer og dermed medfører utfordringer for arbeidstakere som privatiseres.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sykelønnsordninge
207
Forslag:
Dagens sykelønnsordningen skal bevares.
Begrunnelse:
I samsvar med allerede vedtatt politikk
Se kommentar
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets politikk.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeidsmijøloven
208
Forslag:
Arbeidsmiljøloven skal bevares som en vernelov for arbeidsfolk, og skal ikke svekkes
Begrunnelse:
I samsvar med allerede vedtatt politikk
Se kommentar
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets politikk.
152
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sosial dumping med offentlige velvilje
259
Forslag:
For å bekjempe sosial dumping vil Arbeiderpartiet: - Bevare og videreutvikle gjeldende tiltak i
handlingsplan 1-3 i samråd med fagbevegelsen. - Endre Arbeidsmiljøloven slik at grove brudd på den
kan straffeforfølges som grov økonomisk kriminalitet. - Sette krav om tariffavtale og godkjent
lærlingeordning der hvor det er mulig i offentlige anskaffelser. - Satse på innkjøpskompetanse hos
offentlige tilbydere i alle forvaltningsnivå.
Begrunnelse:
Sosial dumping er noe vi er blitt vant med som en del av skyggesiden av norsk arbeidsliv. Gjennom
utallige artikler de siste årene er det gjentatte ganger blitt avdekket historier om utenlandske
arbeidskamerater som har kommet til Norge og blitt grovt utnyttet. Fagbevegelsen har hatt øynene
åpne og levert premisser og forslag til den rødgrønne regjeringens tre handlingsplaner mot sosial
dumping. Det viser seg at det ikke er nok. Vi har nå fått en regjering som ikke anerkjenner sosial
dumping som et problem. De mener mye og handler lite. Partiene som sitter med makten har vært i
mot de aller fleste mottiltakene så langt. Brudd på arbeidsmiljøloven straffes ikke hardt nok. Det er
for lukrativt og for lite risiko forbundet med å utnytte arbeidstakere. Det trengs å innføre sterkere
sanksjonsmuligheter. Brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidskontrakt må vurderes som grov
økonomisk kriminalitet og straffeforfølges deretter. Den norske modellen baserer seg på
trepartssamarbeidet. En viktig del av dette samarbeidet er innflytelsen fagbevegelsen har gjennom
tariffavtalene. Det er rett og rimelig at offentlige tilbydere løfter fram seriøse arbeidsgivere som
støtter opp under denne modellen. Viktigheten av å ha tariffavtale må derfor vektlegges i offentlige
anbud. Kvaliteten på innkjøpte varer og tjenester må veie tyngre enn pris i offentlige anbud. Også EU
har nylig vedtatt at det skal være mulig å ha tariffavtale som et kriterium for tildeling av offentlige
anbud. Det er også slik at vi har for få lærlingeplasser til våre fremtidige fagarbeidere. Vi vil ikke
overlate våre lærlinger til den useriøse delen av arbeidslivet. Her må også det offentlige ta ansvar.
Det offentlige må sette en standard for innkjøp. Det kan ikke bare være basert på pris, vi trenger
politiske styrte standarder. Den standarden kan ikke overlates til private aktører alene, fordi hos dem
veier profitthensyn tyngst. Det offentlige må ta sitt samfunnsoppdrag alvorlig og stille krav om
seriøsitet. Det må satse på kompetanse i innkjøpsorganet hos offentlige tilbydere. Vi må ha slutt på
den ensidige fokus på laveste pris. Offentlige tilbydere må ha fokus på kvalitet; herunder
kompetanse, gjennomføringsevne, lærlingeansvar, tariffavtale og seriøsitet. Vi må få slutt på at det
er de offentlige tilbyderne som er markedet for de useriøse og de kriminelle.
Støttes
Intensjonen i forslaget og flere av de konkrete punktene er i tråd med Arbeiderpartiets politikk,
153
senest fremmet i representantforslag om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra flere av
Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter behandlet i Stortinget høsten 2014.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrking av permitteringsreglene
328
Forslag:
Permitteringsreglene styrkes for å unngå at flere arbeidsplasser i industrien går tapt.
Begrunnelse:
Regjeringen har gjennomført en endring av arbeidsgiverperioden ved permittering fra 10 til 20 dager,
som skal gjelde for både hel og delvis permittering. Samtidig reduserer regjeringen
permitteringsperioden fra 30 til 26 uker. Forslagene har øket bedriftenes kostnader ved permittering
med opp til 50 prosent. Vi opplever nå at flere bedrifter benytter seg av oppsigelser i stedet for
permitteringer pga. innstrammingene i permitteringsregelverket.
Støtter intensjonen. Viser til forslag nr. 277 som støttes.
Støttes
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rusforebygging i IA-avtalen
376
Forslag:
Rus og forebygging må bli inkludert som tema i neste Inkluderende Arbeidsliv (IA)-avtale. I tillegg må
man gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet få på plass retningslinjer for alkoholbruk i
jobbsammenheng.
Begrunnelse:
Bruk av rusmidler er en generell samfunnsutfordring som i høyeste grad påvirker arbeidslivet. Bruk
av rusmidler påvirker den enkeltes ansatt arbeidsevne og bidrar til sykefravær.
154
Se kommentar
Rusmisbruk er et problem for en del mennesker og det er viktig at dette er et tema man er
oppmerksom på, også i arbeidslivet. AKAN-virksomheten har en viktig funksjon i arbeidslivet
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Permitteringsreglene må endres
437
Forslag:
Permitteringsreglene må endres slik at permitteringer er et reelt alternativ til oppsigelser ved
kortvarig svikt i ordretilgangen.
Begrunnelse:
Regjeringens endringer i permitteringsreglene har gjort det mye dyrere å permittere arbeidstakere.
Virksomhetene går nå oftere til oppsigelser enn før i situasjoner som tidligere ble håndtert gjennom
permitteringer. Kombinert med regjeringens varslede lettelser i adgangen til midlertidige tilsettinger,
er permitteringer ikke lenger et reelt alternativ til oppsigelser. Vi må sørge for at
arbeidsgiverperioden blir 5 dager, og at permitteringstidens lengde blir 52 uker.
Støttes
Arbeiderpartiet er for å tilbakeføre permitteringsreglene slik de var før Solberg-regjeringens
svekkelser. Dette ble fulgt opp i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeidsmiljøloven (AML) må tilbakeføres
438
155
Forslag:
Arbeidsmiljøloven er rasert som vernelov, og må tilbakeføres og skjerpes for å verne om
arbeidstakernes liv og helse.
Begrunnelse:
Stikk i strid med nesten enstemmige advarsler fra ekspertisen, ble AML endret av den blå-blå
regjeringen. Alle forslagene var enten en maktforskyvning til virksomhetens fordel, eller en svekkelse
av arbeidstakernes ve og vel, -eller begge. Dette rokker ved den norske modellen og arbeidstakernes
sikkerhet. Disse endringene må reverseres snarest, og Arbeiderpartiet må være garantisten for at
dette blir en viktig sak ved neste, og at vi vil foreslå endringer så snart som mulig.
Støttes
Arbeiderpartiet vil kjempe for at arbeidsmiljøloven ikke svekkes. Regjeringens forslag til endringer i
arbeidsmiljøloven behandles av Stortinget vinteren 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Søndagen skal fortsatt være en annerledes dag
515
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti foreslår å verne om de ansatte i varehandelen:
• Søndagen fortsatt skal være annerledes
• Nei til frislipp av søndagsåpne butikker
• Jobbe for at ansatte skal ha det samme vernet i arbeidsmiljøloven som andre arbeidstakere har
Begrunnelse:
Hedmark Arbeiderparti ønsker å beholde søndagen som en annerledes dag. Hedmark Arbeiderparti
ønsker ingen utvidede åpningstider eller endringer i lovverket som regulerer åpningstider i
varehandelen uten at endringer er gjort i dialog og samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Støttes
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets politikk. Regjeringens forslag til endringer når det gjelder
søndagsåpne butikker behandles av Stortinget i 2015.
156
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet
526
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti vil bevare og videreutvikle gjeldende tiltak i handlingsplan i samråd
med fagbevegelsen. Endre Arbeidsmiljøloven slik at grove brudd på den kan straffeforfølges som
grov økonomisk kriminalitet. Sette krav om tariffavtale og godkjent lærlingeordning der hvor det er
mulig i offentlige anskaffelser. Satse på innkjøpskompetanse hos offentlige tilbydere i alle
forvaltningsnivå. Tiltak må kontinuerlig evalueres for å se til at de virker etter hensikten og nye tiltak
må hele tiden vurderes.
Begrunnelse:
Lav lønn, lange arbeidsdager, dårlige HMS-standarder og kummerlige boligforhold er sentrale
kjennetegn på sosial dumping. Det er utallige eksempler på at utenlandske ansatte får betalt langt
under hva norske arbeidstakere tjener som jobber under HMS- standarder som bryter norske lover
og blir tilbudt elendige boforhold. Dagens regjering mener mye, handler lite og har vært i mot de
aller fleste mottiltakene så langt. Sosial dumping rammer ikke bare utenlandske arbeidstakere. Det
kan også være svært uheldig for norske arbeidstakere og virksomheter i Norge, som blir utsatt for en
hardere konkurranse på ulike betingelser. Hedmark Arbeiderparti vil ha virksomheter som har
ordnede forhold og som følger lov og avtaleverk. I dag er det for lukrativt og for lite risiko forbundet
med å utnytte arbeidstakere og bryte norsk lov.
Støttes
Støtter intensjonen i forslaget. En rekke av tiltakene er foreslått i forbindelse med arbeidet med
Handlingsplan IV mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Det nye permitteringsregelverket sender folk ut i arbeidsledighet
527
Forslag:
Årsmøte til Hedmark Arbeiderparti foreslår at arbeidsgiverperioden ved permittering må reduseres
fra 20 til 10 dager. Bestemmelsen om at dagpenger ytes begrenset innenfor en 18 måneders periode
157
fjernes og lengden på hvor lenge man kan være permittert økes til 30 uker.
Begrunnelse:
Gode permitteringsordninger bidrar til å sikre norske bedrifters konkurransekraft. Bedriftene
beholder kompetanse igjennom en krise, og bedriftene mister ikke all den kompetansen oppsigelser
ellers kunne ha medført. Når en krise går over, vil mange bedrifter ønske å få folk raskt tilbake i jobb.
Den som kan øke produksjonen på korte frister vil kunne få en fordel i markedet. De nye
permitteringsendringene er en kostnadsøkning kun for bedriftene som har fast ansatte, ikke ansatte i
bemanningsforetak. Dette er konkurransevridende for foretak som driver med utleie av arbeid. De
nye reglene er i realiteten en undergraving av faste ansettelser. Hvis vi er på vei inn i en periode med
et mer sesongbetont arbeidsliv, bør bestemmelsen om at dagpenger ytes begrenset innenfor en 18
måneders periode fjernes.
Støttes
Arbeiderpartiet støtter forslaget om å reversere endringene i permitteringsordningen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Et anstendig arbeidsliv
550
Forslag:
Høyre og Frp-regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, innføring av arbeidsgivers generell rett til å
ansette midlertidig og endringen i permitteringsreglene er en alvorlig svekkelse på et seriøst
arbeidsliv. Arbeiderpartiet må arbeide for å reversere denne regjeringens angrep på de ansattes
rettigheter i arbeidslivet.
Begrunnelse:
Kampen for full sysselsetting og et anstendig arbeidsliv med plass til alle er arbeiderbevegelsens
viktigste oppgave. Vårt viktigste prosjekt er alltid å sikre arbeidsplasser og skape nye. Den rødgrønne regjeringen stanset Bondevik-regjeringens endring i arbeidsmiljøloven som bl. a. ville åpnet
for mer midlertidige ansettelser og gjennomførte viktige tiltak mot sosial dumping. Arbeiderpartiet
vil aldri gi opp kampen for et anstendig arbeidsliv. Et trygt og anstendig arbeidsliv er et viktig
resultat av den norske modellen. Et organisert arbeidsliv hvor tariffavtaler fremforhandles mellom
arbeidstaker-organisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er en forutsetning for dette. Faste
ansettelser er og skal være regelen på norske arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil at flest mulig
arbeider der de er ansatt. Arbeiderpartiet vil arbeide for at bruken av vikarbyråer reduseres til et
minimum. Alle som ønsker heltid må få mulighet til det. Det må skapes en heltidskultur i yrker hvor
158
det i dag er mye deltid. Arbeiderpartiet vil aldri godta en svekkelse av streikeretten, kollektiv
forhandlingsrett, nasjonal lønnsdannelse og redusere muligheten til å iverksette nye tiltak mot sosial
dumping. Høyre/Frp regjeringen har svekket permitteringsreglene. Resultatet er at bedrifter velger
nå å si opp ansatte istedenfor å permittere, dette fordi bedriftene nå må betale full lønn de første 20
dagene en arbeidstaker er permittert mot 10 dager før nyttår. Regelendringene har også ført til en
svekkelse for den enkelte som blir permittert. Tiden man kan motta dagpenger under permitteringen
er redusert fra 30 til 26 uker. Dette kan også framskynde også oppsigelse.
Støttes
Arbeiderpartiet vil kjempe for at arbeidsmiljøloven ikke svekkes. Regjeringens forslag til endringer i
arbeidsmiljøloven behandles av Stortinget vinteren 2015.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til søndagsåpne butikker
551
Forslag:
Østfold Arbeiderparti går i mot søndagsåpne butikker.
Begrunnelse:
Verken handelsstanden, de ansatte eller folk flest ønske dette. Det er mange nok som må arbeide
også på søndag bl.a. i helsesektor og eldreomsorg, fordi det er nødvendig. Vi ønsker ikke et samfunn
som er åpent 24/7. Å åpne for søndagsåpne butikker vil også få konsekvenser for andre næringer.
Butikkene er avhengig av varetransport, ferske brød, rene lokaler og vektere på jobb. Dermed må
bl.a. renholdsoperatørene, vekteren, bakeren og lastebilsjåføren også på jobb på søndag. Å åpne for
søndagsåpne butikker er også synonymt med søndagsåpne samfunn.
Støttes
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets politikk. Regjeringens forslag til endringer når det gjelder
søndagsåpne butikker behandles av Stortinget i 2015.
159
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kamp mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
552
Forslag:
Arbeiderpartiet vil, innen rammen av det faglig-politiske samarbeidet, ta initiativ til et samarbeid
med seriøse bedriftseiere, for å sikre et strengere regelverk for offentlige innkjøp og
forretningsførsel, herunder krav om maks to ledd i kontraktskjedene, ordnende arbeidsforhold, krav
om lærlinger og respekt for ILO-konvensjonene 94 og 137. Samarbeidet må også ha som siktemål å
øke organisasjonsgraden for arbeidstakere og bedrifter.
Begrunnelse:
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, kombinert med en blå-blå regjering som ønsker å svekke
det etablerte trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv, utgjør den største trusselen mot den norske
velferdsmodellen, noensinne. Arbeiderpartiet har siden 2005 fremmet fire handlingsplaner mot
sosial dumping. Disse ligger fast når vi igjen overtar regjeringsmakten. NorMod2030, FAFOs
forskningsprogram på oppdrag fra SAMAK, har blant annet påvist en bekymringsfull, nedadgående
trend i hele Norden, når det gjelder fagorganisering. Uten en sterk fagbevegelse vil kampen mot
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i realiteten være tapt. Det vil også ramme de seriøse
bedriftene. Markedet vil gradvis bli overtatt av useriøse aktører, der profitt er eneste drivkraft, og
der alle sosiale kostnader vil bli veltet over på det offentlige. Det faglig-politiske samarbeidet bør
derfor få en ny dimensjon, der parti og fagbevegelse søker et tettere samarbeid med seriøse
bedriftseiere i en felles interesse for å sikre en høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og
arbeidstakersida. Som en del av et slikt samarbeid, må Arbeiderpartiet tillitsvalgte representanter på
alle nivåer – i stat, fylke og kommune – lede an i arbeidet for et strammere og bedre regelverk for
offentlige innkjøp, til beste for både arbeidstakere og seriøse bedrifter.
Støttes
Forslag er i tråd med Arbeiderpartiets politikk, senest fremmet i representantforslag om sosial
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kamp mot sosial dumping i transportbransjen
561
160
Forslag:
Arbeiderpartiet vil fortsette kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i
transportbransjen, i samarbeid med fagbevegelsen og representanter for de seriøse
transportbedriftene. Arbeiderpartiet skal ha en tydelig stemme i disse sakene og søke et bredt
samarbeid med representanter for transportnæringa. Målet må være å oppnå et så sterkt press på
regjeringa og støttepartiene at de fortsetter, ikke reverserer, dette viktige arbeidet.
Begrunnelse:
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er en betydelig trussel mot videre utvikling av
velferdssamfunnet. I transportsektoren er dette særlig alvorlig, både for sjåførenes arbeidsvilkår,
seriøse bedrifters konkurransevilkår, og for trafikksikkerheten på veiene og lokalsamfunnene i
tilknytning til disse. Det vises til representantforslaget fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe i
Dokument 8:18 S (2013–2014) om innføring av ti nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i
transportsektoren, men der stortingsflertallet kun fattet et uforpliktende vedtak om å be regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om trafikksikkerhet knyttet til tungbil og
grenseoverskridende transport. Det føyer seg inn i regjeringspartienes dårlige historie når det gjelder
vilje til kamp mot sosial dumping. De blå-blå har stemt mot vår første handlingsplan fra 2006, mot
innsynsrett for tillitsvalgte, påseplikt og informasjonsplikt. De har stemt mot å innføre norske vilkår i
kommunale anbud etter ILO-konvensjon 94. De har stemt mot å stramme inn på arbeidsleie mellom
bedrifter, mot en sjupunktsstrategi for å styrke arbeidstakerrettigheter internasjonalt, mot vår
handlingsplan nr. 2, mot solidaransvar og regionale verneombud. De har ikke fulgt opp vår
handlingsplan nr. 3. De vil trolig stemme mot vår handlingsplan nr. 4 (behandles 15. desember 2014).
Støttes
Forslag er i tråd med Arbeiderpartiets politikk, senest fremmet i representantforslag vinteren 2014.
161
Helse
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Krav til m2 fellesareal i eksisterende sykehjem
18
Ullensaker Arbeiderparti
Forslag:
Samhandlingsreformen har ført til at utskrivelser av pasienter fra sykehus skjer tidligere enn før
reformen - og det forventes at kommunen skal være i stand til å ta imot disse når de er
utskrivningsklare. Flere av disse skal ferdigbehandles i kommunal pleie og i behov av
intermediæravdeling/korttidsplass ved sykehjemmet. Det er knyttet et døgngebyr fra sykehuset på
kr. 4500,- pr døgn dersom kommunen ikke er i stand til å ta imot pasienten. Dette har ført til at
behovet for flere tilgjengelige plasser har vært enormt i kommunen. Mange kommuner har ikke
forutsatt dette i sin planlegging og har heller ikke benyttet seg av de støtteordningene regjeringen la
opp til for å øke antall plasser. Dette har igjen ført til at flere sykehjem har etablert flere senger/rom
i allerede trange sykehjem. Det er ingen lovverk som sier at dette ikke er lov. Og kravet til m2 pr.
pasient (verken i soverom eller fellesareal)er ikke gjeldende så lenge det ikke er nybygg. Dette fører
til at fellesareal for eldre i sykehjem står i fare for å bli mindre og mindre, samt at bruk av 2-sengs
rom blir en akseptabel løsning, selv der soverommene ikke er mer enn 12 m2. Det er kjent at enkelte
sykehjem er nede i 1,4m2 fellesareal pr. eldre. Dette er mindre i skala enn norske myndigheter
krever at minken skal ha i bur. Dette må vi regulere og sørge for at kommunene ikke kan gjøre uten
at det er lovstridig.
Begrunnelse:
Dette fører til at fellesareal for eldre i sykehjem står i fare for å bli mindre og mindre, samt at bruk av
2-sengs rom blir en akseptabel løsning, selv der soverommene ikke er mer enn 12 m2. Det er kjent at
enkelte sykehjem er nede i 1,4m2 fellesareal pr. eldre. Dette er mindre i skala enn norske
myndigheter krever at minken skal ha i bur. Dette må vi regulere og sørge for at kommunene ikke
kan gjøre uten at det er lovstridig.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om å sikre et godt sykehjemstilbud til eldre. Tilgangen på gode
fellesrom kan bidra til økt livskvalitet for beboerne. Like viktig som antall kvadratmeter er likevel
plassering og utformingen av fellesareal. Fellesområder må utformes slik at de møter beboernes
behov for aktivitet, møteplass, ta del i et fellesskap osv. Det vil imidlertid være betydelige
ombyggingskostnader knyttet til et forslag om å innføre krav til antall kvadratmeter fellesareal også i
eksisterende sykehjem, uten at disse kan konkret tallfestes. Sentralstyret mener forslaget må
vurderes i sammenheng med omfattende forslag knyttet til eldrehelse i det helsepolitiske
dokumentet som skal behandles på landsmøtet.
162
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ruspolitikk
20
Forslag:
-Sørge for at alle landets kommuner har “en vei inn” for mennesker som trenger hjelp med rus, deres
pårørende og andre som vil melde bekymring knyttet til rus.
-At landets helsestasjoner for ungdom skal være et likeverdig og reelt tilbud over hele landet, med
kontorer som er lette å finne og gode åpningstider.
-Kvotere inn menn i skolehelsetjenesten for å sørge for å bidra til å senke terskelen for å be om
hjelp, og vurdere egne kvoter for menn på relevante studier der menn er underrepresentert.
-Sørge for at mennesker som jobber med barn og unge i skolen, barnevernet og andre steder i våre
velferdstjenester, har kunnskap om hvordan en snakker med barn og unge om rusproblemer og kan
bistå dem videre inn i hjelpeapparatet.
-Jobbe for at tjenestene til rusavhengige blir mer tilgjengelige og utadrettet, både for brukeren og
pårørende.
-Jobbe foe å redusere ventetiden til avrusning, behandling og oppfølgingstjenester.
-Sikre at alle landets større byer og tettsteder skal ha et akuttilbud til rusmisbrukere, og et
overdoseteam. -Styrke samarbeidet med de ideelle aktørene på rusomsorgsfeltet, og med
organisasjonene for brukere og pårørende.
-Styrke forskningen på rusavhengighet og effekt av behandling, og innhente mer kunnskap om
hvordan brukere av flere ulike hjelpetiltak, klarer seg.
-Ha et prøveprosjekt med Naloxone (nesespray, motgift) i de store byene.
-Styrke rehabiliteringssiden av legemiddelassistert behandling.
-Tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med rusproblemer.
-Sørge for at barn som pårørende blir godt opplyst om sine rettigheter.
-Sørge for at barn med foreldre i fengsel eller på rusinstitusjoner følges tett opp.
-Sørge for at barn under 18 år behandles for sin avhengighet får hjelp tilpasset sin aldergruppe.
-Styrke kompetansen i hjelpeapparatet, både i første- og andrelinjetjenesten, gjennom
grunnutdanning og videreutdanning.
-Styrke samhandlingen på rusfeltet, slik at rusmiddelavhengige sikres sammenhengende tjenester fra
avrusning til behandling og oppfølging i kommunene. Der det er både rus, psykiatri og andre behov
inne i bilde, må oppfølgingen koordineres godt og brukeren ha en fast kontaktperson.
-Ha arbeid og bolig som fokus med en gang brukeren kommer i kontakt med NAV.
-Styrke fastlegenes rolle i arbeidet med å avdekke rusmisbruk og veiledning av pasienter.
-Sørge for at det finnes et tilbud til barn av rusmisbrukere i alle kommuner.
-Jobbe for at det å snakke med barn og unge om rus og rusmisbruk blir en del av den nye
lærerutdanningen.
-Jobbe for at alle kommuner har rusmiddelpolitiske handlingsplaner med tydelige mål for reduksjon
av rusrelaterte skader.
-Tydeliggjøre ansvaret for skjenkekontroll og sanksjoner ved brudd på alkoholloven
-Styrke det helhetlige forebyggende rustilbudet i kommunene med utekontakter, rusfrie
ungdomstilbud og ungdomsteam i politiet.
Begrunnelse:
Rusavhengighet er et stort og sammensatt samfunnsproblem. Det rammer ikke kun den som selv
misbruker rusmidler, men hele familier og andre som står brukeren nær. Arbeiderpartiet mener det
er vårt felles ansvar å slå ring om den som trenger det. Vi må stille opp for hverandre, både som
enkeltmennesker og som samfunn. Derfor vil vi føre en ruspolitikk som forebygger misbruk, og sørge
163
for god hjelp og behandling til den som likevel utvikler avhengighet. Vi må som samfunn sørge for at
den som misbruker rusmidler får hjelp, og samtidig hjelpe deres pårørende. Slik forebygger vi også
misbruk i neste generasjon. Rusproblemer rammer på tvers av alder, kjønn og bakgrunn. Derfor må
hjelpeapparatet være satt opp for å hjelpe alle slags mennesker som på ulike tidspunkt i livet sliter
med avhengighet og misbruk. Det er viktig å bidra til at lærere, foreldre og elever har god kunnskap
om både legale og illegale rusmidler. I tillegg til vanlig klasseromsundervisning bør skolens
rusforebyggende arbeid også involvere foreldre. Frivillige organisasjoner skal ha en naturlig og viktig
plass i skolens rusforebyggende arbeid. Skolene bør legge til rette for samhandling med frivillige
organisasjoner og lokalmiljøet. Alkoholpolitikken styres i stor grad lokalt, gjennom kommunens
ansvar for skjenkebevillinger, kontroll og iverksetting av sanksjoner. I dag er det mange steder enkelt
for ungdom under 18 år å få kjøpt alkohol i dagligvarebutikken og overskjenking på utesteder er
utbredt. Vi trenger bedre kontroll med salg, sanksjoner mot useriøse aktører og begrensning i
skjenketid for å redusere de negative konsekvensene alkoholbruk har, også for andre enn den som
drikker. For barn som vokser opp med rusmisbruk kan oppvekst og ungdomstid være vanskelig.
Arbeiderpartiet mener at mennesker som trenger hjelp best fanges opp i de miljøene de til daglig
befinner seg, men det krever at de som jobber med barn og unge må settes i stand til å både avdekke
forhold i hjemmet som er til belastning for barnet, samtidig som det står helt klart for den som
avdekker denne informasjonen hvor vedkommende kan henvende seg. Vårt mål er at alle som sliter
med misbruk selv, eller som har noen nær seg som gjør det, skal vite hvor de skal henvende seg for
hjelp. For å gjøre hjelpeapparatet så tilgjengelig som mulig vil vi sørge for at det i alle landets
kommuner finnes èn vei inn, og at dette er godt kjent blant kommunens innbyggere.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en ruspolitikk som forebygger rusmisbruk og som gir god hjelp
og behandling til dem som utvikler en avhengighet. Noen av de konkrete forslagene som fremmes er
allerede dekket av partiprogrammet, for eksempel punktet om å jobbe for å redusere ventetiden til
avrusning, behandling og oppfølgingstjenester, og forslaget om prøveprosjekt med Naloxone
(nesespray, motgift) i de store byene. Andre forslag er omtalt i Stortingsmeldingen Se meg! (Meld. St.
30 (2011–2012)) – for eksempel forslaget om bedret boligsituasjon og forslaget om barn som
pårørende. Sentralstyret viser videre til at det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på
landsmøtet inneholder omfattende forslag til ny politikk på rusfeltet, og mener forslagene fra
Ullensaker Arbeiderparti må vurderes i sammenheng med disse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Donorstatus på førerkort
22
AUF i Akershus
Forslag:
• det ved utsendelse av førerkort gis mulighet til å oppgi donorstatus og at det opplyses om dette på
førerkortet og bankkort • det opprettes et sentralt donorregister
164
Begrunnelse:
Donorstatus på førerkort og bankkort I dag står over 200 mennesker i Norge på venteliste for
organdonasjon. Disse menneskene er avhengig av organer fra andre mennesker for å bli friske, og
mange har svært kort forventet levealder hvis de ikke får et nytt organ. Selv om Norge er i
verdenstoppen på organdonasjoner per innbygger, og 8 av 10 nordmenn sier seg positive til
organdonasjon døde 27 personer i vente på organ i 2007. I tillegg har kun en av fire snakket om
organdonasjon med sine pårørende, noe som er viktig om du ønsker å donere organene dine til
transplantasjon. Ingen offisielle dokumenter krever i dag at man opplyser om donorstatus, og mange
mennesker går gjennom livet uten å ofre temaet en tanke. Ved å kreve donorstatus på førerkort vil
man få oppmerksomhet rundt organdonasjon samtidig som man tvinger folk til å ta en avgjørelse. På
den måten vil vi forhåpentligvis få flere nye donorer uten at man risikerer at mennesker som ikke
ønsker å donere organene sine føler de blir satt i forlegenhet. I tillegg er det svært nyttig for
helsepersonell at donorstatus står på et dokument de fleste har på seg til en hver tid, noe som kan
føre til mindre forvirring og flere reddede liv.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om å legge bedre til rette for at flere velger å si ja til organdonasjon.
Sentralstyret viser imidlertid til at det fra ulike hold tidligere er uttrykt skepsis til hvorvidt de to
foreslåtte tiltakene – donorstatus på førerkortet og donoregister – vil ha positiv effekt på antall
donorer. Europarådet gjennomførte i 2007 en systematisk kartlegging av alle donorregistre i verden
(både ja- og nei-registre) og effekten av disse. Konklusjonene fra rapporten var at etablering av
registre ikke har noen positiv effekt på antall organdonasjoner. Dette er i tråd med konklusjonene fra
en arbeidsgruppe i Sosial- og helsedirektoratet, som konkluderte med at ”etablering av donorregister
har ikke i noe land vist seg å lede tilet øket antall donasjoner av organer til transplantasjon. Slike
registre er kostbare å etablere, er dyre i drift og de kan ikke avsluttes”. (Tiltak for organdonasjon,
Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet, januar 2005). Stiftelsen Organdonasjon er kritisk både til register og
donorstatus på førerkort, og bygger sitt standpunkt på empiri og erfaringer fra andre land. De mener
andre tiltak vil ha større effekt.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kampen mot multiresistente bakterier
24
AUF i Akershus
Forslag:
• At Norge gir økonomiske incentiver for utvikling av antibiotika.
• At Norge bidrar til å skape nasjonale og internasjonale organer for utvikling av antibiotika og andre
livsviktige medisiner, uavhengig av legemiddelindustrien.
• At Norge setter internasjonalt fokus på antibiotika resistens gjennom organisasjoner som WHO.
165
• At helsedepartementet har økt fokus på restriktivt bruk.
Begrunnelse:
Under andre verdenskrig begynte man for første gang å bruke antibiotika. Antibiotikum reddet
mange soldater fra å dø av vanlige infeksjoner i skyttergravene. Etter at krigen var over, ble
antibiotikum tatt i bruk på sivile sykehus, og sykdommer som tidligere hadde vært dødelige, som
tuberkulose, kunne nå helbredes. Utover 1900-tallet økte forbruket av antibiotika dramatisk. Slik
situasjonen er i dag, finnes det bakterier som er det vi kaller multiresistente, altså at de tåler de
fleste av antibiotikaene vi tidligere har brukt mot dem. Allerede fire år etter at masseproduksjonen
av penicillin startet i 1943, begynte de første bakteriene å utvikle resistans. Dette startet et kappløp
mellom menneskene og bakteriene. Mennesket utviklet hele tiden nye former for antibiotika, etter
hvert som flere typer antibiotika ble ubrukelig. I Norge har vi holdt tilbake på bruken av antibiotika,
og har derfor unngått mange av problemene. I andre land har man ikke vært like restriktiv i bruken
av antibiotika. Der har sykdommer som tuberkulose og stafylokokker igjen blitt dødelige. Dette
problemet vil bare bli større og større. Selv om Norge har en restriktiv antibiotika bruk vil vi, på grunn
av reiser til utlandet, bli påvirket av antibiotika resistans. Dette er ikke et problem skapt i Norge, men
det påvirker oss likevel. Dette fører til at sykdommer som tuberkulose og streptokokker kan komme
tilbake i større grad og bli svært vanskelig å helbrede. I tillegg kan dette lede til at operasjoner kan bli
livsfarlige på grunn av høy risiko for infeksjon. Altså er vi tilbake til situasjonen på 1800-tallet. Vi
trenger nye våpen i krigen mot bakteriene. Utviklingen av antibiotika foregår hovedsakelig i
internasjonale legemiddelselskaper. De investerer stadig mindre i antibiotika, fordi det er liten
fortjeneste. Å utvikle antibiotika tar lang tid og koster mye penger, og slik situasjonen er i dag kan det
bare selges i en kort periode før bakteriene blir resistente, og produktet blir verdiløst. Da blir
inntjeningen mindre, og satsingen på antibiotika blir mindre interessant for selskapene. Derfor vil vi
at den norske stat skal gi økonomiske incentiver til utvikling av ny antibiotika slik at forskning på, og
utvikling av de livsviktige medisinene opprettholdes. På lang sikt ønsker vi at Norge skal få fram egne
forskere og egne institusjoner som kan sørge for at vi i framtiden også kan holde oss friske. Det er
viktig å tenke på at dette er et internasjonalt problem, og at Norge burde oppfordre til moderasjon i
bruk, og fokus på ny utvikling. I tillegg burde Helsedepartementet opplyse innbyggerne om farene
ved overforbruk av antibiotika.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en forsterket innsats mot antibiotikaresistens. Sentralstyret
deler AUF sin bekymring for den helsetrusselen antibiotikaresistens representerer for
verdenssamfunnet og for Norge. I sin første globale overvåkningsrapport om antibiotikaresistens
konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO) med at vi er på vei inn i en postantibiotisk æra hvor
vanlige infeksjoner kan komme til å ta mange menneskeliv. Fremover vil resistens ikke bare få
konsekvenser for infeksjonssykdommer, men også ramme kirurgisk behandling, premature og
kreftbehandling, som ofte er helt avhengig av virksomme antibiotika i behandlingen. Helsekomiteen
behandler våren 2015 et representantforsalg om tiltak for å bekjempe denne utviklingen, og mener
fler av punktene som tas opp dekkes av den politikken som Arbeiderpartiet støtter i forslaget. Videre
viser Sentralstyret til arbeidet som pågår i Nordisk Råd om et Nordisk samarbeid for å bekjempe
resistens, til FNs «One Health» strategi og til EUs arbeid på feltet. Dette er også en stor trussel for
norsk landbruk, og det er tett samarbeid for å ha en omforent tilnærming til den politikken som
utformes. I behandling av statsbudsjettet for 2015 var Arbeiderpartiet opptatt av oppfølging av den
166
tverrsektorielle ekspertgruppen på antibiotikaresistens: «Antibiotikaresistens – kunnskapshull,
utfordringer og tiltak», utgitt av FHI i 2014. Viktigheten av at denne rapporten følges opp med
konkrete tiltak og at FHI sikres en koordinerende rolle i dette arbeidet ble understreket. Videre vil
Sentralstyret trekke frem at det jobbes nasjonalt for å gi helseforetakene gode rammer til å delta i
internasjonalt forskningssamarbeid på utvikling av antibiotika.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vold mot menn
25
AUF i Akershus
Forslag:
• å gjøre krisesentre tilgjengelig og preparert for alle brukergrupper, herunder menn. • å styrke
behandlingstilbudet for voldsutøvende kvinner og menn i homofile forhold • å gjennomføre
omfangsundersøkelser om forekomsten av vold mot menn i nære relasjoner • å iverksette
holdningsskapende tiltak rettet mot allmennheten for å synliggjøre og forebygge vold mot menn.
Begrunnelse:
Vi har i løpet av de siste tiårene erstattet tausheten som tildekket volden kvinner ble utsatt for med
tale. Dette har blant annet Krisesentre og kvinneorganisasjoner bidratt til, men også media har spilt
en stor rolle i synliggjørelsen. Det som bekymrer oss er hva som fremdeles er mørklagt. I dag
relaterer man partnervold til en kriminell handling foretatt av menn mot kvinner. Dermed blir all
oppmerksomhet viet til støtte for kvinner, og tilfeller hvor menn er ofre for kvinners vold forsømmes.
Vi ser på dette som et tabubelagt samfunnsproblem vi ikke kan ignorere. I 2009 var tallet på
voldsutsatte menn som søkte hjelp så lite som 9. Året etter økte tallet til 37, før det i 2011 ble
fordoblet til 79. Til tross for mangelen på oversikt over hvor mange menn som blir rammet av
partnervold, viser tallene at behovet for ulike tilbud om bistand og hjelp ikke er ubetydelig. Vi finner
oppfatningen om at voldsutsatte menn er svake eller umandige foruroligende. Vold har ikke noe
verdig eller uverdig offer. Vi ønsker å fremme vår visjon om ivaretakelse av mennesker fremfor
myter, og forkaste ideen om en usårlig mannsrolle. Vår informasjon om vold mot menn er dessuten
anekdotisk. Derfor foreslår vi fremskaffing av mer kunnskap om hvilke behov den voldsutsatte
mannen har, og hvordan vi best kan møte disse behovene. Vi ønsker mer kjennskap til forekomsten
av dette problemet, og hvilke konsekvenser som medfølger for både individ og samfunn.
Støttes
Sentralstyret mener vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et
kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Dette gjelder også vold mot menn. En
gjennomgang av tilbudet til menn utsatt for vold i nære relasjoner fra 2009 tydet på store mangler i
tilbudet (Sogn og Hjemdal 2009). Gjennomgangen ble imidlertid foretatt før de nye krisesenterloven
trådte i kraft i 2010. Den rødgrønne regjeringen la i 2013 frem Stortingsmeldingen Forebygging og
167
bekjempelse av vold i nære relasjoner (Meld. St. 15 (2012–2013)). Det ble i forlengelsen av dette lagt
frem en Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017. Nye tall referert i stortingsmeldingen
viste at menns bruk av tilbudet økte etter innføringen av krisesenterlova. Regjeringen konkluderte
med at ”Det er likevel grunn til å tro at det fortsatt er et utviklingsbehov på dette området” (avsnitt
6.10). Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget, og viser til at det helsepolitiske dokumentet som
skal behandles på landsmøtet inneholder kapittel om vold i nære relasjoner. Sentralstyret mener
forslagene fra AUF i Akershus må vurderes i sammenheng med disse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fjern klasseskillet i tannhelsen!
33
Forslag:
Arbeiderpartiets landsmøter i 2009, 2011 og 2013 har vedtatt at tannhelsetjenester må innordnes
ordningene i NAV Trygd, med samme fritaks-, refu¬sjons-, maksimalpris- og egenandelsordninger
som øvrige helsetjenester. Dette er partiets landsmøtevedtatte politikk og må forutsettes lagt til
grunn av partiet i opposisjon, med sikte på målbevisst gjennomføring i regjeringsposisjon etter 2017.
Begrunnelse:
Tannhelsetjenester er lite omfattet av trygdesystemet, og skaper klasse¬skiller. Ikke å ha råd til
tannhelsetjenester oppleves som det verste ved å være fattig. Forbruker-Rapporten slo i 2003 fast at
en kan se på tenne¬ne hvilke samfunnsgrupper folk tilhører. Konsultasjon hos offentlig tannlege
kostet den gang 915 kr., hos en privat tannlege langt mer. De høye takstene rammer dem med dårligst råd kraftigst, og gir dem stadig dårligere tann¬helse. Dette er det norske velferds¬samfunnet
uverdig, hvilket flere landsmøter har slått fast, uten at det er godt nok fulgt opp. Å inkludere
tannhelse fullt ut i folkehelsen og velferdsordningene er en hovedoppgave for vårt parti.
Oppland Arbeiderparti viser til landsmøtevedtatt program 2013 - 2017. God tannhelse henger nøye
sammen med resten av folkehelsen, og det må derfor legges til rette for god kontakt mellom
tannlegene og resten av helsetjenesten.
Støttes
Sentralstyret viser til at den siste omfattende gjennomgangen av tannhelsetjenesten var i NOU
2005:11 ”Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet”, og den etterfølgende St.meld. nr. 35 (20062007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester. Den
rødgrønne regjeringen hadde i sin politiske plattform Soria Moria II 2009-2013, følgende formulering
om tannhelsefeltet: "Regjeringen vil sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og følge opp
stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester, St. meld. nr. 35 (2006-2007). Vi har som mål at
det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller med sikte
på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig
tannbehandling. Vi vil innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år.” Gratis tannhelsekontroll
168
for eldre ble innført av oss, men fjernet av Høyre-Frp-regjeringen i Statsbudsjettet 2014.
Sentralstyret viser videre til at Arbeiderpartiets partiprogram 2013-2017 inneholder flere
formuleringer knyttet til ambisjonen om å videreutvikle forebyggende arbeid for god tannhelse.
Blant annet er det vedtatt politikk at: -Arbeiderpartiet vil innføre et egenbetalingsstak for nødvendig
tannbehandling og 75 % dekning av overskytende utgifter. -Arbeiderpartiet vil utvide
rabattordningen for ungdom til flere årskull. -Arbeiderpartiet vil innføre skjermingsordninger på
tannhelseutgifter til personer med svak økonomi og dårlig tannhelse. -Arbeiderpartiet vil fortsette å
forbedre ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser. -Arbeiderpartiet vil
øke honorartakstene for grupper med sjeldne medisinske tilstander, også etter fylte 20 år, for
personer med diabetes og personer med kreftdiagnoser/kreftbehandling som påvirker tannstatus. Arbeiderpartiet vil gå fra refusjonstakst til honorartakst for personer med munntørrhet og vil sikre at
disse får behandling tidligere enn i dag. SSB har anslått at det samlede tannhelsemarkedet i Norge i
2013 utgjorde om lag 15,6 mrd. kroner. Av dette dekket fylkeskommunene om lag 2,3 mrd. kroner og
folketrygden om lag 1,9 mrd kroner. Andre finansieringsformer anslås til om lag 0,2 mrd. kroner.
Dette innebærer at egenbetalingen samlet sett utgjorde om lag 11,2 mrd. kroner. Gitt prisvekst og
volumvekst på om lag 5 pst. per år fra 2013 til 2015, kan det anslås at den samlede egenbetaling i
2015 vil bli om lag 12,3 mrd. kroner. Egenbetalingen er i hovedsak knyttet til personer over 20 år,
dvs. innbyggere som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Finansdepartementet har i
forbindelse med Statsbudsjettet 2015 svart på spørsmål om anslag på kostnaden ved å innføre
offentlig dekning av tannhelsekostnader over et gitt nivå. De angir følgende anslag: -Dekning av alle
kostnader over 1 000 kroner: de offentlige kostnader blir om lag 11,3 mrd. kroner . -Dekning av alle
kostnader over 2 000 kroner: de offentlige kostnader blir om lag 10,1 mrd. kroner -Dekning av alle
kostnader over 10 000 kroner: de offentlige kostnader blir om lag 5,9 mrd. kroner
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Taxfreesalg
40
Nord-Fron Arbeiderparti
Forslag:
Taxfreesalget på flyplasser og ferjer overføres til Vinmonopolet
Begrunnelse:
Regjeringas politikk med økte taxfreekvoter svekker statens eget redskap for å føre en ansvarlig
alkoholpolitikk. Fellesskapet taper 4 – 5 milliarder årlig på at private aktører, for en stor del
utenlandske, driver taxfreebutikkene på flyplasser og ferjer. Folkehelsa taper ved at det kjøpes og
drikkes mer alkohol. Ved å overføre dette salget til Vinmonopolet vil en ha bedre kontroll med
omsetningen av alkohol, det vil øke statens inntekter og gjøre det mulig for Vinmonopolet å
opprettholde sine utsalg også der det er marginal fortjeneste på drifta i dag. Det vil også gjøre det
mulig å styre omsetningen mot svakere alkoholtyper.
Oppland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Oppland Arbeiderparti viser til at bekjempelse
av tobakksbruk og redusert alkoholforbruk er sentralt for å styrke folkehelsen og forebygge sykdom
og for tidlig død. Viktige virkemidler i kampen mot tobakk og alkohol er begrensninger i tilgang og et
høyt avgiftsnivå. Oppland Arbeiderparti synes på denne bakgrunn at Taxfreeordningen fremstår som
169
en lite tjenlig innretning. En høy andel av omsetningen av alkohol og tobakk omsettes nå gjennom de
ulike taxfreeutsalgene noe som undergraver myndighetenes arbeid på området. Oppland
Arbeiderparti mener derfor primært at Taxfreeordningen bør avvikles.
Se kommentar
Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på landsmøtet inneholder
formulering om at Arbeiderpartiet vil "Av klima- og helsehensyn nedskalere taxfreesalget av alkohol.
Arbeiderpartiet bør ha som mål å avvikle ordningen, og inntil dette er mulig bør Vinmonopolet ta
over driften, kvoten for alkohol reduseres, taxfree-områdene på flyplassene nedtones og nedskaleres
slik at de ikke er en “naturlig del” av passasjerenes ferd gjennom flyplassen, og markedsføringen
minimeres." Forslaget fra Nord-Fron Arbeiderparti om at Vinmonopolet skal ta over taxfreesalget
ansees ivaretatt i det samlede forslaget om ny alkoholpolitikk, og vil bli gjenstand for
landsmøtebehandling.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gratis skolemat
41
Forslag:
Alle skolebarn, fra barneskole til videregående skole, skal få et gratis skolemåltid hver dag.
Begrunnelse:
Det neste store løftet for det norske velferdssamfunnet bør bli mat i skolen, og det er mer enn nok
forskning som dokumenterer at dette er positivt. Ikke bare for elevenes helse og prestasjonsevne,
men også som bidrag til sosial utjevning. Kostholdet påvirker ikke bare den langsiktige
helseutviklingen, men også den daglige formen og yteevnen. Det er mer enn nok forskning som
underbygger dette, og i skolehverdagen er yteevnen, ved siden av trivsel, den viktigste
forutsetningen for å lære. Vi vet også at mestring er en avgjørende faktor for å fullføre utdanningen.
Når vi erkjenner sammenhengene mellom kosthold og helse, og helse og yteevne, må vi samtidig
erkjenne at feil og mangelfullt kosthold vi begrense den enkeltes utviklingsmuligheter. Riktig
kosthold er en forutsetning å skaffe seg utdanning, og utdanning vil være avgjørende for arbeid og
økonomi. Spør derfor ikke hva skolemat koster, men se heller på kostnadene ved at ungdommen ikke
utnytter sitt potensiale
Oppland Arbeiderparti er opptatt av at folkehelsearbeidet skal bygge på fysisk aktivitet, sunt
kosthold, bekjempelse av tobakk og redusert alkoholforbruk. Oppland Arbeiderparti vil skape
helsefremmende videregående skoler gjennom sunne kantiner med frokostordning, fysisk aktivitet,
tobakk- og rusforebyggende arbeid og psykisk helsevern.
170
Støttes
Sentralstyret viser til at det i det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på landsmøtet er
foreslått å innføre skolemat på alle trinn. Forsalget er faglig begrunnet i hensynet til folkehelsen, men
har også klare fordelingsmessige og læringssmessige effekter. Finansdepartementet har beregnet at
innføring av skolemat vil koste om lag 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og
videregående skole til sammen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
På tide å innføre skolemåltid i grunnskolen
49
AUF i Vestfold
Forslag:
læring. Arbeiderpartiet vil utvide ordningen til å gjelde alle trinn og alle skoleslag i den norske skolen.
Vi vil også satse på et gratis, varmt måltid for alle i løpet av barneog ungdomsskolen.
Arbeiderpartiet vil derfor at: • Ordningen med gratis frukt og grønt videreføres, og utvides til å gjelde
for alle elever i norsk skole. • Det innføres et gratis, varmt, daglig måltid for alle elever i grunnskolen.
Begrunnelse:
Den norske skolen trenger et løft for å hente igjen den tapte barneog ungdomshelsa. Et godt
skolemåltid er et viktig skritt i retning bedre helse for skoleelevene, og erfaringsbasert læring om
sunn mat kan tas med videre i det voksne liv. Kunnskapen om at sunn mat også kan være godt, er
vanskelig å overbringe uten å ledsage undervisningen med et sunt og velsmakende måltid. Får vi
etablert sunne matvaner i barneårene og i ungdommen, er sjansen mye større for at disse
matvanene også fortsetter i voksen alder. Erfaring viser at det blir et roligere og bedre læringsmiljø
dersom elevene har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen.
Forskning viser at de kostholdsvanene man tilegner seg som barn/ungdom i stor grad følger oss inn i
voksenlivet. Forskning viser også at dersom barna får gratis frukt eller grønt på skolen, øker inntaket
og det virker sosialt utjevnende samt at det reduserer konsumet av brus og godteri. Arbeiderpartiet
mener vi må gi barna og ungdommene et gratis, sunt, næringsriktig og delikat skolemåltid.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget, og viser til at det helsepolitiske dokumentet som skal
behandles på landsmøtet inneholder forslag både om gjeninnføring av frukt og grønt, og skolemat på
alle trinn. Forslaget begrunnes i hovedsak i folkehelsehensyn, men har også klare fordeling- og
171
læringseffekter. Forslaget fra AUF i Vestfold inkluderer imidlertid også et ønske om et «varmt måltid»
i skolen. Finansdepartementet har beregnet at innføring av skolemat vil koste om lag 3,6 milliarder
kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til sammen – men da er det tatt
utgangspunkt i et enkelt skolemåltid – gjerne brødmat. Noen skoler vil kunne servere varmmat i
eksisterende lokaler eller gjennom sentralkjøkken, men et krav om varmmat vil også bety betydelige
investeringskostnader for enkelte skoler og kommuner. Den samlede kostanden kan da bli betydelig
høyere enn hva Finansdepartementet har beregnet. Sentralstyret anbefaler på denne bakgrunn at
den enkelte skole og kommune gis mulighet til tilby skolemat tilpasset de lokale forhold, og det ikke
settes krav om at måltiden må være varmt.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Hvordan folkehelsepolitikken bør utformes i Det Norske Arbeiderparti
78
Rana Arbeiderparti
Forslag:
Denne uttalelsen argumenterer for og kommer med forslag til hvordan Arbeiderpartiets
folkehelsepolitikk kan styrkes og i større grad synliggjøres i partiprogrammet og i kortprogrammet i
neste periode.
BAKTEPPE OG ARGUMENTASJON FOR UTTALELSEN
Samhandlingsreformen 2012 og Folkehelsemeldingen som Regjeringen Stoltenberg II med Støre som
helse- og omsorgsminister la frem våren 2013 gir føringer for den nye folkehelsepolitikken. Vi skal
dreie fokus fra reparasjon av eksisterende helseskader til folkehelsearbeid og forebygging. Vi skal
redusere volum av sykdom i befolkningen og samtidig bidra til reduserte helseulikheter som
systematisk følger utdanning, yrke og inntekt. Vi skal ha størst fokus på befolkningsstrategier, og
Folkehelseloven har gitt oss større tilgang til de viktigste virkemidlene - som befinner seg utenfor
helsesektoren. Det er ikke politiske uenigheter om folkehelsepolitikkens mål. De politiske
forskjellene ligger i forståelsen av folkehelseutfordringene, hvordan vi skal møte utfordringene
politisk og virkemidlene vi skal ta i bruk. Høyresiden signaliserer i stor grad at helse er et individuelt
ansvar og de er levevaneorientert. Arbeiderpartiet har fokus på samfunnsansvaret og
fordelingspolitikken. Folkehelse, herunder sosiale ulikheter i helse er kompliserte og brede
samfunnsoppgaver. Følgende bidrar til folkehelsemålsettingens kompleksitet: - Faktorene som
påvirker befolkningens helse er sosialt skjevfordelt. Ved å bidra til utjevning av påvirkningsfaktorer
bidrar vi til utjevning av helseforskjeller. Utdanning er den mest stabile faktoren på sosiale
helseforskjeller. - Det er vanskelig å påvirke viktige helsedeterminanter hvis en kun arbeider for å
endre individuell atferd uten samtidig å endre grunnleggende sosiale, økonomiske og
levekårsmessige betingelser. - Forebyggingsparadokset: det kommer flere syke fra gruppen med lav
til middels risiko enn fra gruppen med høy risiko fordi den gruppen er mye større.
Befolkningsstrategier der vi reduserer volum av sykdom i en befolkning vil ha mye større effekt enn
risikostrategier. - Sosiale ulikheter i helse representerer komplekse samfunnsproblemer som er
vanskelig å definere og som er beheftet med usikkerhet. Ingen aktører har tilstrekkelig kunnskap og
informasjon til å møte problemet alene. I tillegg til at vi har en fragmentert offentlig sektor. Det er en
utfordring å få ulike sektorer til å ta det ansvaret som folkehelseloven forutsetter. Folkehelsearbeidet krever samstyring og samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivå NIBRrapporten «Folkehelse og forebygging. Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner»
(2014) viser at forankringen av folkehelse og innhenting av kunnskap om helsetilstand og
172
påvirkningsfaktorer i fylkeskommuner og kommuner er i gang, mens vi har kommet kortere på
iverksetting av det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet som folkehelseloven
forutsetter. Samtidig er folkehelsearbeidet beheftet med usikkerhet. Kunnskapen om
påvirkningsfaktorene på helse er tvetydig, kompleks og til dels usikker, og strategiske valg er
vanskelige fordi ingen sektorer alene sitter på løsningen. Rana Arbeiderparti mener at den
fordelingspolitikken som Arbeiderpartiet representerer vil bidra til å redusere sosiale helseforskjeller
i mye større grad enn politikken som høyresiden står for, nettopp fordi vi har en bedre
fordelingspolitikk - og utjevning av påvirkningsfaktorer vil bidra til utjevning av helseforskjeller. Det er
fordelingspolitikken som vil være avgjørende i det langsiktige folkehelsearbeidet. Derfor må vår
folkehelsepolitikk i større grad synliggjøre fordelingspolitikkens rolle for folkehelsen og samtidig
speile den nødvendige bredden som folkehelseloven forutsetter. Samstyring og samhandling med
innsats fra alle sektorer er en forutsetning for å fange opp den tverrsektorielle karakteren i
folkehelsearbeidet, der ingen sektorer alene har tilstrekkelig med virkemidler til å løse utfordringene.
I partiprogrammet 2013 – 2017 og på Arbeiderpartiets hjemmeside under tema «Helse/folkehelse»
gis det tydelige føringer for folkehelsepolitikken. Men i kortprogrammet er ikke folkehelsearbeid
fremstilt som eget temaområde. Folkehelseperspektivet synliggjøres heller ikke under andre viktige
temaområder som barnehage, skole og utdanning, arbeid til alle eller trygg økonomisk styring i
programmet/kortprogrammet. Det er uheldig.
FORSLAG TIL VIRKEMIDLER FOR Å STYRKE FOLKEHELSEPOLITIKKEN
- Økt forståelse er en forutsetning og gir bedre grunnlag for samstyring, samhandling og
fordelingspolitikk som virkemiddel for å møte utfordringene med sosial ulikhet i helse.
Folkehelsekompetansen må styrkes i alle etater og sektorer på alle nivå. Kunnskapsdepartementet
må sikre at folkehelsekompetanse implementeres i alle utdanninger på universitets- og høgskolenivå.
- De ulike sektormyndighetene må sikres felles forståelse, ta et større ansvar og bli tydeligere
pådrivere i folkehelsearbeidet. Ansvar, relevante føringer og signaler må formidles nedover i
etatene/systemene og ut til kommunene. Det vil ikke være tilstrekkelig at helsesektoren er pådriver
alene.
- Folkehelseansvaret må i større grad tydeliggjøres i lover som barnehageloven og opplæringsloven.
- Spillemidler må prioriteres på en måte som gir balansert tilrettelegging mellom den organiserte
idrettens behov og de behov vi har for å bedre tilrettelegging for mer egenorganisert fysisk aktivitet.
FORSLAG TIL HVORDAN FOLKEHELSEPOLITIKKEN KAN SYNLIGGJØRES I KORTPROGRAMMET 2013 –
2017 (kursiv) Under kapittelet «Vi tar Norge videre»/»Helse» Det viktigste vi kan gjøre i
helsepolitikken er å bidra til utjevning av helseforskjeller og samtidig sikre at færre blir syke. Derfor
må vi jobbe for en god folkehelse og en mer rettferdig fordeling av befolkningens helse. Det gjør vi
først og fremst med en god fordelingspolitikk i et langsiktig perspektiv. Vi må ta i bruk alle sektorer
og forvaltningsnivå i folkehelsearbeidet, og vi må ha størst fokus på befolkningsstrategier. Under
kapittelet «Arbeid til alle», før andre avsnitt: I folkehelsearbeidet er arbeidsplassen er en viktig arena
for å nå den yrkesaktive delen av befolkningen. I tillegg til godt arbeidsmiljø og et fungerende helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid så vil systematiske tiltak for å fremme gode levevaner være viktige
elementer. Under kapittelet «Barnehage», før første avsnitt: I et folkehelseperspektiv er
barnehagene en viktig arena for integrering og sosial utjevning gjennom mestring, sosialisering,
tilhørighet, læring og gode levevaner. Det må være et mål å redusere sosiale forskjeller i
barnehagebruk. Under kapittelet «Skole og utdanning», innledningsvis: Norsk grunnskole er kanskje
den viktigste arenaen i folkehelsearbeidet fordi der vi møter hele befolkningen i en viktig fase av
livet. Skolene har ansvar for å legge til rette for rutiner som fremmer god læring og god helse. Det er
fortsatt store utfordringer i arbeidet med å redusere helseforskjellene, og skolen er kanskje det
viktigste bidraget til utjevning av sosiale ulikheter i helse gjennom integrering/inkludering, utjevning
av grunnleggende ferdigheter, mestring og sunne levevaner. Frafall i videregående skole er en stor
utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. For mange er manglende opplevelse av
mestring i grunnskolen er en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig
173
skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende
ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Eget kapittel om
folkehelse FOLKEHELSE God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig
utvikling. I Norge har vi generelt god helse og lang levealder, men vi står overfor noen utviklingstrekk
som er av stor betydning for folkehelsen og samfunnet vårt. Helse samvarierer systematisk med
posisjon i det sosiale hierarkiet, og dette er både et rettferdighetsproblem og et folkehelseproblem.
Folkehelsa er i overaskende stor endring og omfang av ikke-smittsomme sykdommer som psykisk
uhelse blant unge, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, kreft, KOLS og muskel- og skjelettlidelser
øker. Dette er utfordringer som vi ikke kan behandle oss ut av. Det må legges til rette for et bredt
samfunnsrettet folkehelsearbeid først og fremst utenfor helsetjenesten. Folkehelsearbeidet må ha
størst fokus på utjevning av faktorer som påvirker helsa, og samtidig bidra til å redusere volum av
sykdom i befolkningen.
Begrunnelse:
Forslagets realiteter anses i det alt vesentlige ivaretatt i Arbeiderpartiets politikk.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om forsterket innsats for folkehelse. Sentralstyret viser til at mange
av de foreslåtte formuleringene er dekket av liknende formuleringer både i Folkehelsemeldingen
God helse – felles ansvar (Meld. St. 34 (2012–2013)), og formuleringer i partiprogrammet for periode
2013-2017. Sentralstyret viser videre til at det helsepolitiske programmet som skal behandles på
landsmøtet inneholder en kraftig satsning på folkehelse, og mener betraktningene fra Rana
Arbeiderparti i alt det vesentlige er ivaretatt der.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gratis skolemat i grunnskolen
80
Forslag:
Det må jobbes for å innføre et skolemåltid i grunnskolen som samler elevene til et felles sunt og
næringsrikt måltid.
Begrunnelse:
Alle burde få muligheten til et sunt og godt måltid på skolen i løpet av dagen. I dag er det litt for
mange som ikke har med seg skikkelig nistepakke – og hvor middagen kommer sent på bordet, eller
ikke kommer på bordet i det hele tatt. Da blir det tomt i store og små mager. Et skolemåltid for alle
vil kunne være med på å redusere klasseskiller og levekårsforskjeller. God og sunn mat er viktig både
for trivsel og prestasjoner på skolen – vi orker mer med mat i magen. Flere land har tatt seg råd til å
innføre et skolemåltid – burde ikke vi også hatt råd til det? Vi kommer stadig nærmere en
heldagsskole og dermed blir et felles skikkelig måltid nødvendig for å holde motivasjonen og iveren
174
oppe hele dagen. Tomme kalorier er ingen løsning. Samfunnsendringer har gjort behovet større, og
dette ser ut til å bli et ansvar storsamfunnet må ta.
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget da dette er i tråd med fylkespartiets tidligere vedtak
Støttes
Sentralstyret viser til at det i det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på landsmøtet er
foreslått å innføre skolemat på alle trinn. Finansdepartementet har beregnet at innføring av skolemat
vil koste om lag 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til
sammen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelse
84
Forslag:
Tannhelse må inn i egenandelsordningen
Begrunnelse:
Det er mange som utsetter tannlegebesøk fordi det er dyrt. Resultatet kan da være sviktende
tannhelse som går ut over næringsopptak og helse generelt. SSB- rapporter viser en klar
sammenheng mellom dårlig tannhelse og økonomi, og dette danner en sosial skjevhet i tannhelse og
bruken av tannlegetjenester i den voksne befolkningen. Arbeiderpartiet har i sitt nåværende program
et punkt om at «Alle skal være sikret en god tannhelse», derfor er det viktig at tannhelse kommer inn
under egenandelsordningen på lik linje som kroppen og helse ellers.
Hedmark Arbeiderparti støtter at "tenna skal være en del av kroppen" og at tannhelse kommer inn
under egenandelsordningen
Støttes
175
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En rusomsorg som også behandler årsakene til rusavhengighet
86
Forslag:
Rusavhengige er marginalisert på en rekke områder i samfunnet. Mange med rusavhengighet har
dårlig helse, dårlig eller manglende bolig, manglende arbeid, og dårlig sosialt nettverk. Rusavhengige
må ikke bare bli rusfrie, helse og livskvalitet er like viktig. Rusomsorgen må omfatte både gode
helsetjenester, en sosialfaglig og en psykologisk tilnærming. Se til Stockholsmodellen der den
rusavhengige (pasienten) får behandling innen 24 timer etter avrusning.
Begrunnelse:
Helse og livskvalitet må bygges opp for de rusavhengige via et godt samarbeid mellom de ulike
etatene. Individuelle planer, og oppfølging av disse, må prioriteres. Rus er et økende problem og vi
må se viktigheten av å bruke økonomiske midler på en god og hensiktsmessig måte. Det bes om at
landsmøtet sender disse signaler til Storting og Regjering om å få til en helhetlig behandling for de
rusavhengige. Det må legges til rette for at leger og helsepersonell kan skaffe seg kompetanse innen
området. Det henstilles også til at den rusavhengige, på lik linje med andre syke mennesker i Norge,
får den oppfølging og behandling som kreves for å bli bra. Det bes også om å kunne innføre en
176
modell som sikrer at ruspasienter får time til poliklinisk behandling innen 24 timer etter avrusning
(Stockholsmodellen). Videre oppfølging av den rusavhengige, via individuelle planer, må prioriteres.
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget da dette er i tråd med vår politikk
Sentralstyret støtter intensjonen om en rusomsorg som også behandler årsakene til rusavhengighet.
Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som ligger til behandling i landsmøtet
inneholder betydelige forslag knyttet til både forebygging av rusavhengighet og behandling av
mennesker med rusavhengighet. Forslaget fra Våler Arbeiderparti bør vurderes i sammenheng med
disse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ektepar «skilt ved tvang» når den ene får sykehjemsplass
104
Furnes Arbeiderforening
Forslag:
Det er ganske så umenneskelig at ektepar blir «skilt ved tvang» . Dette gir ikke en verdig avslutning
på livet! Løsningen kan være å ha omsorgsleiligheter i tilknytning til sykehjemmet, og den
gjenlevende får tildelt leilighet her.
Begrunnelse:
Bakgrunnen for forslaget var et oppslag i lokalavisen hvor en kvinne sto fram og var ganske så
fortvilet. Mannen hadde fått sykehjemsplass, mens hun måtte bli boende igjen hjemme. Vi kan
tenke oss tilfeller hvor par har bodd sammen i 60 år, den ene har behov for sykehjemsplass - og får
det, mens den andre må bli boende igjen hjemme, enten hun vil eller ikke. Kanskje er det slik at den
syke har fått signaler om at han/hun har igjen inntil ett år å leve, og de får ikke «lov til» å ha den siste
tiden sammen. Saken reiser selvfølgelig en del problemstillinger, som det ikke blir mulig å gå grundig
inn på her. Men hvis vi tenker oss at begge får bo sammen på sykehjemmet, den ene dør og den
gjenlevende ikke har behov for videre sykehjemsplass - hva så?
Hedmark Arbeiderparti støtter at det legges til rette for fleksible muligheter mht sykehjems og
omsorgsleiligheter slik at ektepar som ønsker å bo sammen i størst mulig grad får mulighet til dette.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og fylkespartiets tilnærming. Det er et mål for vår
omsorgspolitikk at det legges til rette for fleksible muligheter med hensyn til sykehjems- og
omsorgsleiligheter slik at ektepar som ønsker å bo sammen, i størst mulig grad får mulighet til dette.
177
Denne tilnærmingen er en videreføring av politikken vi formulerte i Stortingsmelding 29 (2012-2013)
om morgendagens omsorg. Nye boligløsninger for omsorgsformål må ta utgangspunkt i hvem som i
framtida vil ha behov for et slikt botilbud, og i større grad enn før være tilpasset individuelle behov
og ønsker. Noen vil bo i tette bofellesskap og ha mye sosial kontakt med andre. Andre er mer
individuelt orientert og ønsker primært å ha omgang med familie og venner som de kjenner fra før.
Dette krever variasjon i boligmassen, valgfrihet og et tilfang av ulike boligløsninger, som for eksempel
bygging av trygghetsboliger. Denne tilnærmingen ligger også til grunn for målene i den reviderte
Demensplan 2012-2015; Den gode dagen. Her er pårørendes rolle vesentlig. Det helsepolitiske
dokumentet som skal behandles på landsmøtet inneholder en helt ny modell for hvordan vi kan
tenke på eldrehelse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelse
109
Sørfold Arbeiderparti
Forslag:
Akuttfunksjoner innen tannhelsetjenesten må på lik linje med andre akuttjenester være et tilbud til
befolkningen. Tannhelsetjenestens akuttfunksjon ivaretas fylkeskommunalt.
Begrunnelse:
Det er ikke statlig krav om akutt tannhelsetjeneste og tannhelsetjenesten har ingen krav om å være
tilgjengelig på ettermiddager, helger og høytider.
Støttes
178
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelse
111
Forslag:
Tannhelse er en del av vår helhetlige helse. Ordningen må være at mennesker med kronisk sykdom,
mennesker med spesielle behov og uføretrygde mennesker har rett på subsidiert tannhelsetjeneste.
Likeledes må mennesker med store tannhelseproblemer foresaket av tidligere livsstil innkomme i
denne ordningen.
Begrunnelse:
Likhetsprinsippet må være at alle mennesker har lik mulighet til egen tannhelse.
Støttes
179
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Luster AP
113
Luster Arbeidarparti
Forslag:
Sak 2 - Sterkare satsing på det førebyggjande. Luster AP er oppteken av at Arbeidarpartiet skal satsa
meir på det førebyggjande arbeidet i høve barn- og unge. All forsking og erfaring synar at å
førebyggja helseskader, rusproblem, psykiske lidingar og kriminalitet er god samfunnsøkonomi. I
praktisk arbeid ser ein at det førebyggjande ofte tapar i høve til å reparera. Ein må utvikla ein
heilskapeleg førebyggjande strategi som byggjer på samhandling mellom viktige profesjonar og
aktørar. Det handlar om å styrka dette fokuset i utdanninga, i dei konkrete prioriteringane,
økonomiske prioriteringar og kva leiarane vert målt på. Det er god AP politikk å hindra at folk får
problem. Godt førebyggjande arbeid vil gje mange betre livskvalitet, hindra mange gjengangarar i
det offentlege hjelpeapparatet og det vil vera god samfunnsøkonomi.
180
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om forsterket innsats for forebygging. Sentralstyret viser til at
mange av de nevnte temaene i forslaget er dekket av liknende formuleringer både i
Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar (Meld. St. 34 (2012–2013)), og formuleringer i
partiprogrammet for periode 2013-2017. Sentralstyret viser videre til at det helsepolitiske
programmet som skal behandles på landsmøtet inneholder en kraftig satsning på forebygging og
tidlig innsats, og mener intensjonen i forslaget fra Luster Arbeiderparti i alt det vesentlige er ivaretatt
der.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fra senga til blomsterenga!
124
Bodø Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil gjennomføre en nasjonal StiMuli-satsing for helsefremmende infrastuktur.
Begrunnelse:
Å satse på folkehelse og forebygging er vårt viktigste grep for å bedre helsen i befolkningen. Da må vi
også legge til rette for gode løsninger nært folk, som legger til rette for aktivitet der folk er. Bodø
Arbeiderparti initierte for flere år siden en storsatsing innenfor folkehelse og friluftsliv. Satsingen
hadde navnet STIMULI og gikk ut på å legge til rette for økt aktivitet gjennom å bygge et stinett i
tilknytning til den nære bymarka, hvor alle i tettbebygde strøk har en sti max 5 minutter fra boligen.
God kvalitet er nødvendig når an skal bygge ut helsefremmende infrastruktur, og det er nødvendig at
stinettet er universelt utformet og adkomstene er merket i områdene rundt og har sammenheng
med gang- og sykkelveinettet. Erfaringene er entydige: Det er langt flere, i alle aldersgrupper, som
kommer seg ut i den nære naturen og stinettet kan vinterstid også brukes til skiløyper. Bodøs
befolkning er de som går mest på tur i landet, det mener vi er et resultat av målretta satsing.
Arbeiderpartiet bør ta initiativ til en nasjonal satsing på folkehelse og friluftsliv etter modell av
STIMULI-satsingen i Bodø.
181
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til tiltak foreslått i det helsepolitiske programmet
som skal behandles på landsmøtet. Programmet inneholder en kraftig satsning på gode liv og
hverdagshelse, og mer fysisk aktivitet for fler er en viktig del av denne satsningen. Forslaget fra Bodø
Arbeiderparti er i alt det vesentlige ivaretatt der.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Flere sykehjemsplasser
126
Laukvik Arbeiderlag
Forslag:
Arbeiderpartiet vil arbeide for at det bygges nye/flere sykehjemsplasser/institusjonsplasser.
Begrunnelse:
Når eldre mennesker blir så syke at de trenger institusjonsopphold, da skal de få det, men det betyr
ikke at eldre ønsker å bo på sykehjem. Eldre ønsker å bo hjemme så langt det er mulig så fokuset i
eldrepolitikken må rettes inn på at eldre ønsker å bo hjemme, men tross det er det stor mangel på
institusjonsplasser/sykehjemsplasser.
Nordland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget, men mener at dette tiltaket fortløpende må
vurderes opp mot tilrettelegging for å bo lenger i egen bolig.
Se kommentar
Å sørge for at de som ikke kan klare seg med oppfølging fra helse- og omsorgspersonell hjemme, får
tilgang til bolig med heldøgns omsorg eller sykehjemsplass, er politikk som allerede er ivaretatt i
eksisterende formuleringer i partiprogrammet, og sentralstyret støtter forslaget. Å sørge for at de
som ikke kan klare seg med oppfølging fra helse- og omsorgspersonell hjemme, får tilgang til bolig
med heldøgns omsorg eller sykehjemsplass. Videre inneholder det helsepolitiske dokumentet som
skal behandles på landsmøtet en helt ny modell for hvordan vi kan tenke på eldrehelse. Der er
institusjonsplass når det er behov for det en naturlig del av omsorgstrappa.
182
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kompensasjons for pårørendes arbeid
129
Laukvik Arbeiderlag
Forslag:
Arbeiderpartiet vil arbeide for at samfunnet gir en kompensasjon for det arbeidet som de pårørende
utfører av pleie og omsorg overfor familiemedlemmer som rammes av en alvorlig sykdom der pleie
og omsorg er nødvendig.
Begrunnelse:
Når en familie rammes av en alvorlig sykdom og pleie og omsorg er helt nødvendig, er det alltid de
pårørende byrden blir lagt på og sparer samfunnet for mye av både ressurser og økonomi. Dette
frivillige arbeidet de pårørende påtar seg, blir ikke verdsatt og får heller ingen kompensasjon. Nå har
lederen i Arbeiderpartiet tatt til orde for at det skal gis en kompensasjon for dette viktige arbeidet
pårørende gjør.
Nordland Arbeiderparti ser at behovet for pårørendes innsats for omsorg og pleie øker. På den annen
side er det vanskelig i si hvor grensen mellom normal privat omsorg og familieinnsats slutter og det
offentlige ansvar starter. Det er behov for å se nærmere på disse temaene, og Nordland
Arbeiderparti støtter derfor intensjonen i forslaget.
Se kommentar
Sentralstyret imøteser behovet som beskrives i forslaget. I likhet med fylkespartiet ser Sentralstyret
at behovet for pårørendes innsats for pleie og omsorg øker. Det er samtidig vanskelig å se hvor
grensen mellom normal privat omsorg og familieinnsats slutter, og det offentliges ansvar starter.
Sentralstyret har derfor nedsatt et utvalg som skal belyse denne type problemstillinger da det er
behov for å utvikle ny politikk på dette feltet. Det helsepolitiske programmet som skal behandles på
landsmøtet inneholder også tiltak rettet mot de pårørende.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Eldreombud
130
Laukvik Arbeiderlag
Forslag:
Arbeiderpartiet programfester og vil arbeide for at det opprettes eldreombud snart.
Begrunnelse:
Ombudsordningene med pasientombud, likestillingsombud, barneombud har bidratt til å styrke
pasientenes, likestillingen og barnas posisjon i samfunnet, men å tale og ivareta de eldres ve og vel
har vi ingen, og i tiden fram mot 2050 vil antall eldre mer enn fordobles. Eldre må igjennom mange
forvaltningsnivå, tilsyn og etater må bidra for at eldre mennesker skal få de tjenester de trenger. Det
183
er behov for et eldreombud for å styrke de eldres posisjon i samfunnet.
Støttes ikke
Sentralstyret viser til tidligere debatter knyttet til forslaget om å etablere eldreombud. Per i dag er
det kun Oslo som har dette, men flere aktører spiller inn at det kan være behov for dette. Etter
forrige fremsettelse av et slikt forslag i Stortinget, ble det opprettet en prøveordning i 8 kommuner
som siden ble evaluert. Konklusjonene fra evalueringen viser at behovet er varierende ut fra
befolkningstall og lokale forhold, som ressurser i befolkningen og standarden på de kommunale
velferdstjenestene. Fortrinn ved en kommunal ombudsordning i motsetning til andre ordninger på
kommunalt og regionalt/statlig nivå, er at de kommunale ombudene representerer et
lavterskeltilbud, med kontakt til svake grupper i kommunen og til det kommunale tjenesteapparatet.
Oppsøkende virksomhet og tid til å gå grundig inn i enkeltsaker har vist seg å være de kommunale
ombudenes største fortrinn. I dag finnes det mange gode alternativer til et eldreombud, blant annet
de allerede etablerte eldrerådene. Aktiv bruk av eldreråd er allerede vedtatt politikk for
Arbeiderpartiet. Sentralstyret er tilbakeholdne med å støtte forslaget, men ser verdien dette kan ha
for å sikre kvaliteten på helse- og velferdstjenestene, og å gi råd og veiledning. Samtidig vil ikke
Sentralstyret anbefale kommunale ombudsordninger som en ordning for alle kommuner i landet.
Sentralstyret støtter en intensjon om at det åpnes for en frivillig ordning med ombud på kommunalt
nivå, da dette må vurderes ut i fra lokale forhold.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelse likestilles med annen helse
147
Forslag:
Ordningen med tilskudd for tannhelsekontroll for eldre gjeninnføres. Dette er første steg mot
likestilling av tannhelse med annen helse basert på egenandeler.
Begrunnelse:
Fra 1. juli 2013 ble det innført en ordning der eldre over 75 år fikk dekket deler av utgiftene til
tannhelsekontroller hos tannlege. Denne støtten skulle ytes hvert annet år med 800 kroner.
Stønaden dekker selve undersøkelsen, men også nødvendige røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt
behandlingsforslag. Formålet med stønaden var å avdekke og diagnostisere sykdomsutvikling på et
så tidlig stadium som mulig. Dermed kunne man forhindre videre sykdomsutvikling og begrense
omfanget av nødvendig behandling, og dermed også begrense kostnadene til tannbehandling.
Stønaden ble gitt kun når undersøkelsen ble utført av tannlege. *** Etter valgt 2013 vedtok
stortingsflertallet å fjerne ordningen allerede fra 1. januar 2014, etter bare et halvt års virketid. Det
184
er viktig at ordningen gjeninnføres som en viktig del av eldreomsorgen. Tannhelsekontroll er et viktig
forebyggende tiltak også for den øvrige helsen. Gjeninnføringen av denne ordningen må dessuten
være et viktig steg mot allmentannhelse basert på egenandeler, på lik linje med annet helsetilbud.
Støttes
185
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Undersøkelse om prostatakreft
148
Forslag:
Det gjennomføres screening av menn etter nærmere bestemmelser for å avdekke prostatakreft
Begrunnelse:
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen uavhengig av kjønn. De siste tallene fra kreftregisteret er
4978 nye tilfeller årlig og 1052 som dør av sykdommen. De årlige tallene for nye tilfeller av brystkreft
er 3094 og 604 som dør av sykdommen. Kvinner får tilbud om mammografi hvert annet år, etter fylte
50 år, for å få ned antallet som dør av sykdommen. For å få ned antallet som dør av prostatakreft vil
Arbeiderpartiet at det foretas årlig screening av alle menn fra 40 år som har minst to nære
slektninger som har/har hatt prostatakreft, bryst- eller eggstokkreft og screening av alle menn over
50 år minst hvert annet år. Screening kan foretas gjennom en enkel blodprøve og en klinisk
undersøkelse av prostatakjertelen hos fastlegen.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til de nasjonale målsettingene for
kreftforebygging som ble fremmet i kreftstrategiensom ble vedtatt i 2013. Et av hovedmålene i
strategien er at Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging. Derfor er gode
screeningprogrammer helt avgjørende. Samtidig er den viktigste innsatsen den som gjøres på det
forebyggende stadiet. Kreftstrategien fremhever viktigheten av at det forebyggende arbeidet mot
tobakk og alkohol, og for sunne matvaner og mer fysisk aktivitet videreføres. Det ble bevilget 35
millioner kroner til oppfølging av kreftstrategien. I tillegg ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2013
foreslått bevilget 10 mill. kroner til etablering av prostatasentre i hele landet. Et prostatasenter vil
kunne gi pasienter med symptomer på prostatakreft en rask avklaring av diagnose og god
informasjon om videre oppfølging og behandling, og sette pasienten i stand til å ta informerte valg.
Screeningprogrammene mot kreft skal ha dokumentert effekt på sykelighet og dødelighet og lavest
mulig risiko for bivirkninger eller skade. Når programmene for screening av prostatakreft er gode
nok, ønsker Sentralstyret å gå inn for å støtte dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Antibiotikaresistente mikroorganismer
159
Forslag:
Helse- og veterinærmyndigheter må gis myndighet, lovhjemler og ressurser til å kunne gi
befolkningen et effektivt vern mot import av antibiotikaresistente bakterier, parasitter og andre
186
helsefarlige mikroorganismer og smittestoffer.
Begrunnelse:
Åpne grenser og nærmest fri import av matvarer og husdyr har medført en sterkt økende helserisiko
– trolig må sykehusene snart slutte med kurante operasjoner pga. smittefare og antibiotikaresistens.
Ulike frihandelsregimer og flytting av ansvar fra myndighetene (det veterinære grensevernet er
oppgitt) og til de private aktørene har underminert mulighetene til å ivareta folkehelsa på en
betryggende måte. Hensynet til frihandelen og den frie konkurransen får nesten alltid forrang.
Støttes
deler bekymringen for den helsetrusselen antibiotikaresistens representerer for verdenssamfunnet
og for Norge. I sin første globale overvåkningsrapport om antibiotikaresistens konkluderer Verdens
helseorganisasjon (WHO) med at vi er på vei inn i en postantibiotisk æra hvor vanlige infeksjoner kan
komme til å ta mange menneskeliv. Fremover vil resistens ikke bare få konsekvenser for
infeksjonssykdommer, men også ramme kirurgisk behandling, premature og kreftbehandling, som
ofte er helt avhengig av virksomme antibiotika i behandlingen. Helsekomiteen på Stortinget
utformes. Sentralstyret vil peke på at mobilitet over landegrensene er en utfordring med hensyn til
spredning av antibiotikaresistens. Særlig gjelder dette i forbindelse med sykehusbehandling og arbeid
på sykehus. Økt utveksling av helsetjenester og helsearbeidere over landegrensene må føre til økt
overvåkenhet. Det jobbes for å ivareta forslagene fra Larvik Arbeiderparti gjennom allerede
påbegynte prosesser.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Elektronisk register for helsepersonell
162
Forslag:
Det arbeides for å opprettes et elektronisk register for autorisert helsepersonell i Norden og
selvstyrestatene.
Begrunnelse:
Det har vært flere uheldige historier i Norden med bl.a. leger som har stått bak alvorlige tilfeller av
feilbehandlinger, som har fått advarsler fra helsemyndighetene i det respektive land, eller fått
187
tilbakekalt sin autorisasjon. Noen av disse har flytte over landegrensene i Norden og fortsatt sin
virksomhet med nye feilbehandlinger i andre nordiske land. Et register vil enkelt kunne avdekke for
den som ansetter om helsepersonellet har merknader eller har erstatningskrav mot seg, og er et godt
tiltak for pasientsikkerheten.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til tidligere prosesser både i EU-systemet og i
Nordisk Råd. Arbeiderpartiet har støttet etablering av en felles varslingsmekanisme i lengre tid. En
slik ordning på europeisk nivå er under oppseiling, og vil omfatte helsepersonell i Norden. EUs
organer vedtok direktivet høsten 2013, og direktivet må innlemmes i nasjonal rett innen 17. januar
2016. EFTAs arbeidsgruppe for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner vil arbeide med hvordan
direktivet skal tas inn i EØS-avtalen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gratis radonmåling
167
Sund Arbeiderparti
Forslag:
Alle norske husstander i risiko-områder for radongass, skal ha tilbod om gratis radonmåling i
bustaden. Det bør opprettast statlege støtteordningar for dei som må gjere store utbetringar for å få
ned radonverdiane under tiltaksnivå. Grunngjeving: Sund Arbeiderparti ser dette som er eit godt
helseførebyggjande tiltak som kan hindre at folk blir sjuke og døyr av lungekreft som kan vera
framkalla av radongass. Norge er blant dei landa i verda med størst konsentrasjon av radongass. Den
nye plan- og bygningslova med forskrifter frå 01.07.2010 stiller krav til radonsperre i alle nye
bygningar. Statens Strålevern anslår at 1 av 10 norske bygningar har for høge verdiar av den
kreftframkallande gassen som kan medverke til lungekreft. Målingar må i dag føregå etter initiativ
frå huseigar, som også har ein økonomisk kostnad med måling og tiltak for å seinke verdiane. I
tillegg kjem kostnaden med å ha utsett dei som oppheld seg i bygningen for reell helsefare med
stråling.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om unngå at mennesker utsettes for radonstråling i sitt
188
eget hjem. I forbindelse med Nasjonal kreftplan ble det i 1999 avsatt midler til en femårig ordning
med statlig tilskudd til gjennomføring av utbedringstiltak mot radon i privatboliger. De aller fleste
tiltak er gjennomført i eneboliger, og kostnad per boenhet er størst for denne type boliger. I
gjennomsnitt ble totalkostnad per tiltak beregnet til ca. 35 000 kroner, men med betydelige
variasjoner. Ordningen med tilskudd til radontiltak ble avviklet da Nasjonal kreftplan terminerte ved
utgangen av 2003, og var ikke en del av regjeringens «Strategi for å redusere radoneksponeringen i
Norge 2009-2014». Noen kommuner tilbyr i dag likevel gratis radonmåling til sine husstander. Det er
ikke tilgjengelige estimater over kostnader knyttet til forslaget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelsetenesta
170
Sund Arbeiderparti
Forslag:
Vi ber om rask progresjon i arbeidet med gjennomføring av vedtaket at tannhelsetenesta skal inn i eit
ordinært helsetilbod.
Begrunnelse:
Vi er godt nøgd med at Arbeiderpartiet har vedteke at tannhelsetenesta skal inn i eit ordinært
helsetilbod.
Støttes
189
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ungdom og Rus
172
Stord Arbeidarparti
Forslag:
Fagfolk som arbeider innen rusfeltet i Stord-samfunnet har den senere tid registrert at tallet på
rusrelaterte brotsverk går oppover i kommunen uten at en i samme periode hatt noen særlig økning
rekrutteringen til rusmiljøet. Dette kan tyde på en brutalisering av livet som rusmisbruker i Stord
kommune. Fagfolk innen rusfeltet påpeker videre at de aller fleste som kommer inn i det lokale
rusmiljøet så å si er vokst opp i miljøet. Dette synes å være tilfelle i flere kommuner rundt om. Dette
indikerer videre at samfunnet ikke treffer med sine tiltak mot rustyngede familier og miljøer. SLTkoordinatoren vår hevder at det offentlige (skole og helsetjeneste m.v.) mangler evne til å fange opp
og hjelpe de som trenger dette. En må også gå ut fra at heller ikke andre nettverk som storfamilie,
frivillige organisasjoner, venner, arbeidsplass og bedriftshelsetjeneste klarer dette.
Begrunnelse:
Når den offentlige innsats, arbeidsmåte og tiltakskjede ikke klarer å forebygge at negative
oppvekstmiljø stadig reproduserer ny elendighet på denne fronten - må noe gjøres. Vi trenger alle
styrket innsikt i rusproblematikken, hvordan vi skal angripe og forbygge denne slik at rusbrukerne
kan tilbys relevant hjelp og et bedre liv. Hordaland Arbeiderparti ønsker flere initiativ og tiltak som
retter ny fokus på rusproblematikken i fylket. Ungdom og rus må føres høyere opp på den politiske
dagsorden. Tiltak må utformes på tvers av parti- og kommunegrenser og gjerne i samarbeid med
bedrifter og kompetente fagmiljøer(sykehus, klinikker, universitet og høyskoler m.v.
Hordaland Arbeiderparti støttar intensjonen i forslaget om ein brei tverrfagleg innsats innanfor
rusfeltet
190
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen om økt fokus på rusforebygging i rusarbeidet og bedre tilbud til
unge med rusavhengighetsproblematikk. Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som
ligger til behandling i landsmøtet inneholder betydelige forslag knyttet til både forebygging av
rusavhengighet og behandling av mennesker med rusavhengighet. Forslaget fra Stord Arbeiderparti
bør vurderes i sammenheng med disse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ja til ei god offentleg helseteneste
174
Stord Arbeidarparti
Forslag:
Regjeringa vil gje pasientane rett til å velja mellom private og offentlige sjukehus. Dette er eit
privatiseringsforslag frå regjeringa som vil tappa det offentlege helsevesenet for ressursar. Når
regjeringa vil finansiera nye private sjukehus med offentlege helsepengar, vil det få konsekvensar og
lokalsjukehusa vil merka det fyrst. Politikerne har overdriven merksemd mot ventetider. Sjukehusa
på Vestlandet hadde det siste året 82 000 avtalar som pasientane ikkje møtte til. Om alle møtte fram
eller melde frå i god tid, ville ventetidene blitt kortare. Me vil framover få ressursvekst som vil gje
reduserte ventelister, uavhengig av offentlig eller privat sjukehusdrift. Private helsetilbod er ikkje
meir effektive enn offentlege. Faren er at fritt behandlingsval kombinert med stykkprisfinansiering
kan føra til overbehandling og kostnadsvekst slik me ser frå private sjukehus i utlandet. Stord AP vil
arbeida mot fritt behandlingsval og avgrense ytterlegare privatisering av norske helsetenester.
Begrunnelse:
Hordaland Arbeiderparti er i mot privatisering av helsetenestene og meiner at framtidas
helsetenester best vert organisert innanfor fellesskapets rammer.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Det er i det helsepolitiske dokumentet til landsmøtet
behandles foreslått et grunnprinsipp om at «Alle skal ha tilgang på likeverdige helsetjenester av høy
kvalitet, og sykehustjenester i offentlig regi skal være tilgjengelige over hele landet». Det er videre
understreket at «Sykehus og sykehustjenester er en avgjørende del av velferdsstaten. Den samlede
organisering, fordeling mellom aktørene og bruken av fagkompetanse skal ledes av og for
fellesskapet.» Sentralstyret anser forslaget fra Stord Arbeiderparti som ivaretatt i disse og andre
formuleringer i dokumentet som vil bli gjenstand for landsmøtets behandling.
191
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vold mot kvinner helseforebyggende tiltak
191
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at det utarbeides en nasjonal plan for å motarbeide vold mot
kvinner. Videre skal Helse- og omsorgsdepartementet ta forebyggingsansvar for å hindre
helseskader kvinner og deres barn utsettes for av voldelige ektefeller eller partnere. Det må
iverksettes holdningskampanjer på lik linje med dagens offentlig initierte anti-røykekampanjer.
Begrunnelse:
Vold mot kvinner er tabubelagt selv om denne volden rammer kvinner i alle samfunnslag.
Holdningskampanjer vil kunne bryte tabuer og gjøre det lettere å bryte ut av voldelige forhold. Vold i
nære relasjoner kan ramme både kvinner og menn, men de alvorligste tilfeller rammer kvinner(drap,
invalidiserende vold som pågår over lengre tid) Dette er også et godt likestillingstiltak.
Støtter intensjonen i forslaget. Viser forøvrig til handlingsplan mot vold i nære relasjoner lagt frem av
H/Frp-regjeringen, som er en oppfølging av Stoltenberg II-regjeringens stortingsmelding om samme
emne.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Sentralstyret mener vold i nære relasjoner er et alvorlig
samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Den
rødgrønne regjeringen la i 2013 frem Stortingsmeldingen Forebygging og bekjempelse av vold i nære
relasjoner (Meld. St. 15 (2012–2013)). Det ble i forlengelsen av dette lagt frem en Handlingsplan mot
vold i nære relasjoner 2014–2017. Sentralstyret viser videre til at det helsepolitiske dokumentet som
skal behandles på landsmøtet inneholder et kapittel om vold i nære relasjoner, og mener forslagene
fra Kjelsås Arbeiderlag må vurderes i sammenheng med disse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Psykiatrisatsing
205
Forslag:
Behandling av psykisk syke må få et kraftig løft. Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale
192
helsetjenestene må styrkes. Forebygging av psykiske lidelser må prioriteres.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til tiltak foreslått i det helsepolitiske programmet
som skal behandles på landsmøtet. Programmet inneholder en kraftig satsning på forebygging og
psykisk helse. Forslaget fra Kjelsås Arbeiderpartilag er i alt det vesentlige ivaretatt der.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Frisklivssentraler i alle kommuner
213
Forslag:
Det skal etableres Frisklivssentraler som dekker hele befolkningen og Frisklivssentralene skal
benyttes aktivt i folkehelsearbeidet
Begrunnelse:
Fastlegene mangler et lavterskeltilbud som de kan henvise folk til, de som har lettere lidelser blant
annet som følge av levevaner. Frisklivssentralene representerer et slikt lavterskeltilbud og bør derfor
bygges ut og det bør sørges for at fastlegene gjør bruk av henvisning til Frisklivssentralene.
Støttes
Sentralstyret imøteser forslaget om frisklivsentraler i alle kommuner. Det vil kunne bidra til en
forsterket innsats for folkehelse. I regjering fikk vi gjennomført et stort løft for folkehelsen, og bidro
til at kommuner ble bedre rustet for å kunne tilby et lavterskeltilbud til sine innbyggere. Per nå er det
etablert mer enn 150 frisklivsentraler, og det etableres stadig fler. Dette er direkte utslag av vår
politikk. Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar (Meld. St. 34 (2012–2013)), Folkehelseloven
som ble vedtatt i vår regjeringstid og formuleringer i partiprogrammet for periode 2013-2017 støtter
193
også opp under det som er frisklivsentralenes formål. Sentralstyret viser også til tidligere
formuleringer i partiprogrammet om styrking av tilskuddsordningen til frisklivssentraler.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny luftambulanse i mjøsområdet
215
Forslag:
Det etableres en ny luftambulansebase i mjøsområdet.
Begrunnelse:
Sentrale deler av Oppland og Hedmark er i dag dårlig dekket mht tilgang til luftambulansetjenesten.
Luftambulansetjenesten er en kritisk innsatsfaktor ved alvorlig skade eller akutt sykdom. Ved å
etablere en ny base i mjøsområdet vil befolkningen i Oppland og Hedmark få en nødvendig god
dekning.
Støttes
Sentralstyret mener luftambulanseberedskapen er avgjørende for å sikre trygghet for innbyggerne i
hele Norge og vil i den forbindelse understreke at luftambulanseberedskapen må gjennomgås i
forbindelse med arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan, og at regjeringen må vurdere
hvordan man kan sikre likeverdig luft-, bil- og båtambulansetilbud i hele landet. Etablering av nye
luftambulanser er svært avhengig av hvordan den nye planen ivaretar denne type funksjoner.
Sentralstyret er oppmerksomme på situasjonen som Oppland Arbeiderparti omtaler i sitt forslag, og
vil fremheve at i budsjettprosessen var dette noe som ble hensyntatt i merknadene. Beredskapen er
for dårlig samlet sett i regionen, noe som går ut over trygghet for innbyggerne. Samtidig er det
behov for å sikre en forbedret luftambulanseberedskap i hele Norge. I hvilken grad den store
gjennomgangen av akuttberedskapen skisserer løsninger for dette blir avgjørende for vår politikk på
feltet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre samhandling mellom ulike etater og yrkesgrupper
217
194
Forslag:
Arbeiderpartiet vil bedre samhandlingen mellom ulike etater og yrkesgrupper, samt utvikle nye
modeller for samhandling rundt utfordrende klientgrupper som rus og psykiatri.
Begrunnelse:
Psykiske lidelser er et betydelig folkehelseproblem. Forebygging av psykiske problemer skjer på gode
fellesarenaer og gjennom helsetjenester som fanger opp dem som faller utenom. Tidlig innsats og
deltakelse i arbeidsliv, samt arbeidsrettede tiltak, kan føre til kortere sykdomsforløp. Det betyr fokus
på forebygging og et godt samarbeid, nye måter å jobbe på og med et mer forpliktende
tverrsektorielt samarbeid.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget, og viser til at bedre samordning og samhandling er et
gjennomgående tema i det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på landsmøtet.
Sentralstyret anser forslaget fra Kvinesdal Arbeiderparti som ivaretatt i dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre finansieringsordning for brukerstyrt personlig assistent
218
Forslag:
Arbeiderpartiet vil bedre finansieringsordningen for rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistent
for personer under 67 år.
Begrunnelse:
Brukerstyrt personlig assistent for personer under 67 år blir nå rettighetsfestet.
Kompensasjonsgraden holdes i forslag til statsbudsjett for 2015 uendret på 80 pst og innslagspunktet
økes med 70 000 til 1,080 mill. Økningen er 37 000 utover hva en ordinær regulering med
lønnsveksten ville utgjort. Isolert sett betyr dette at staten sparer, og 220 mill kr. som kommunene
må dekke.
Støttes
Sentralstyret viser til at Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 vedtok at det skal etableres en rett til BPA
for brukere med stort hjelpebehov, og at kostnadene skulle utredes og drøftes med KS,
brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Dette arbeidet lå til grunn for et forslag til
195
rettighetsfesting lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2013. Arbeiderpartiet vedtok i
partiprogrammet for 2013-2017 at vi ønsker å «Utvikle tilbudet med brukerstyrt personlig assistanse
(BPA)», og stemte juni 2014 for regjeringens for slag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
som innebærer at personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse skal ha
rett til å få dette organisert som brukerstyrt personlig assistanse. De nye reglene trådte i kraft
01.01.2015, og det er således ikke opparbeidet erfaringer med avgrensingene av ordningene ennå.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rehabilitering
232
Forslag:
Kartlegge behovet for rehabilitering og utarbeide en nasjonal opptrappingsplan for rehabilitering.
Begrunnelse:
Det er i dag ikke klart hvor stort behovet for rehabilitering innenfor de ulike diagnosene er. Derfor er
det også vanskelig å bygge ut rehabiliteringstilbudene til et godt nok nivå. Etter at behovet er kartlagt
bør det utarbeides en nasjonal opptrappingsplan, som tar for seg rehabilitering både i kommunene
og på spesialisthelsetjenestenivå.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om økt fokus på rehabilitering. Partiprogrammet for
stortingsperioden 2013-2017 inneholder et eget kapitel om rehabilitering, med en rekke
tiltakspunkter. Det er blant annet foreslått å «Kartlegge alle brukergruppers behov for spesialisert
rehabilitering med sikte på å bedre de ulike brukergruppenes tilbud». Forslaget fra Oppland
Arbeiderparti er dermed langt på vei ivaretatt i allerede vedtatt politikk. Det helsepolitiske
dokumentet som skal behandles på landsmøtet inneholder imidlertid også et eget kapittel om
rehabilitering. Der er det blant annet forslag om å forplikte sykehusene til et større ansvar for
pasienten i hele behandlingskjeden og utvikling av forpliktende behandlings- og rehabiliteringsløp
som innebærer at behandling er ikke kan ansees avsluttet før pasienten er tilnærmet frisk eller
skadefri, tilbake i eget hjem og jobb eller over i annet tilbud. Forslagene fra Oppland må vurderes i
sammenheng med disse.
196
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En times fysisk aktivitet i skolen
234
Forslag:
Alle Barn og unge skal ha en times fysisk aktivitet i skolen hver dag.
Begrunnelse:
Barn og unge har i dag et aktivitetsmønster som er betydelig lavere enn det vi finner hos
jevnaldrende i andre land, og overvektsproblemet øker. Frafallet i barneidretten og idrettslag er stor.
Dagens barn og unge er fremtidens voksne og eldre, og derfor er det viktig å starte forebyggingen
der. Forskning viser at denne typen tiltak ikke bare gir ungdommer bedre fysisk helse, men den gir
også bedre resultater i de mer teoretiske fagene.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Det er nødvendig å legge opp et langsiktig løp for å sikre
fysisk aktivitet hver dag for alle elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Sentralstyret
viser derfor til tiltak foreslått i det helsepolitiske programmet som skal behandles på landsmøtet.
Programmet inneholder en kraftig satsning på forebygging og mer fysisk aktivitet for flere er et viktig
tiltak, og forslaget er i alt det vesentlige ivaretatt her.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forebyggende helse
235
Forslag:
Det skal være et daglig tilgjengelig helsetilbud for alle skoleelever.
Begrunnelse:
I dag opplever mange unge at veien til hjelp er for lang, og at tilgjengeligheten er for dårlig. Gode og
riktige investeringer i ungdomshelse vil på sikt gi både helsemessige og økonomiske gevinster.
Støttes
197
Sentralstyret støtter intensjonen om forsterket innsats for forebygging blant barn og unge.
Sentralstyret viser til at en tilsvarende intensjon ligger til grunn både i Folkehelsemeldingen God
helse – felles ansvar (Meld. St. 34 (2012–2013)), og i formuleringer i partiprogrammet for periode
2013-2017. Sentralstyret viser videre til at det helsepolitiske programmet som skal behandles på
landsmøtet inneholder en kraftig satsning på forebygging og tidlig innsats - blant annet formuleringer
om skolehelsetjenesten og et forslag om lovfestet lavterskel tilbud til alle barn, unge og familier i alle
kommuner, og mener forslaget fra Oppland Arbeiderparti må sees i sammenheng med dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Støtteordning til frukt og skolemat
237
Forslag:
Arbeiderpartiet vil gjeninnføre og utvide skolefruktordningen som den mørkeblå regjeringen fjernet. I
tillegg må Arbeiderpartiet sette seg mål om å innføre et sunt skolemåltid i grunnskolen, og frukt fra
1. til 13. trinn.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet vil gjeninnføre og utvide denne ordningen for å bidra til mer læring og bedre
folkehelse.
Støttes
alle trinn. Forslagene er begrunnet i hensynet til folkehelsen, men har også klare fordelingsmessige
og læringsmessige effekter. Forslaget fra Oppland Arbeiderparti anses ivaretatt i dette.
198
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Øke grensen på prevensjonsrabatten
248
Forslag:
Aldersgrensen for prevensjonsrabatt økes til 25 år.
Begrunnelse:
Dagens ordning for prevensjonsrabatten ligger på at alle mellom 16-20 år får en rabatt på 100kr på
prevensjon. De som er over 20 år får ikke denne rabatten, når de ikke er innen for aldersgrensen.
Finnmark AP mener at det finnes flere unge som kan få nytte av denne rabatten også de over 20 år.
Mange over 20 år er fremdeles studenter, og kan ha veldig stor bruk for denne rabatten.
Støttes
Sentralstyret viser til tidligere programformulering knyttet til forslaget som Finnmark Arbeiderparti
fremsetter. I partiprogrammet for inneværende periode sier vi at vi vil utvide forsøksordningen med
gratis prevensjon til flere årskull. Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om en rabattordning for
en utvidet gruppe, og mener det følger opp allerede etablert politikk. God veiledning og enkel tilgang
til prevensjon er viktig, spesielt i en sårbar ungdomstid. Programformuleringen om å gi jordmødre
forskrivningsrett, vil også bidra til å gjøre prevensjon mer tilgjengelig, og er et viktig virkemiddel som
supplerer forsalget om rabattert pris. Videre viser Sentralstyret til satsningen de senere årene på
studenters helse. I behandlingen av statsbudsjettet for 2015 og i tidligere partiprogram har vi vært
opptatt av å øke støtten til helsetjenestene i samskipnadene. Denne politikken understreker at vi er
opptatt av en tilgjengelig studenthelsetjeneste som er imøtekommende og kan veilede og hjelpe på
en god måte i spørsmål om blant annet seksualitet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Innføre skolemåltid i grunnskolen
249
Forslag:
Ordningen med gratis frukt og grønt videreføres, og utvides til å gjelde for alle elever i norsk skole.
Det innføres et gratis, varmt, daglig måltid for alle elever i grunnskolen.
Begrunnelse:
læring. Finnmark AP vil utvide ordningen til å gjelde alle trinn og alle skoleslag i den norske skolen. Vi
vil også satse på et gratis, varmt måltid for alle i løpet av barneog ungdomsskolen. Den norske
199
skolen trenger et løft for å hente igjen den tapte barneog ungdomshelsa. Et godt skolemåltid er et
viktig skritt i retning bedre helse for skoleelevene, og erfaringsbasert læring om sunn mat kan tas
med videre i det voksne liv. Kunnskapen om at sunn mat også kan være godt, er vanskelig å
overbringe uten å ledsage undervisningen med et sunt og velsmakende måltid. Får vi etablert sunne
matvaner i barneårene og i ungdommen, er sjansen mye større for at disse matvanene også
fortsetter i voksen alder. Erfaring viser at det blir et roligere og bedre læringsmiljø dersom elevene
har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen. Forskning viser at
de kostholdsvanene man tilegner seg som barn/ungdom i stor grad følger oss inn i voksenlivet.
Forskning viser også at dersom barna får gratis frukt eller grønt på skolen, øker inntaket og det virker
sosialt utjevnende samt at det reduserer konsumet av brus og godteri. Finnmark AP mener vi må gi
barna og ungdommene et gratis, sunt, næringsriktig og delikat skolemåltid.
Støttes
alle trinn. Forslaget fra Finnmark Arbeiderparti inkluderer imidlertid et ønske om et «varmt måltid» i
skolen. Finansdepartementet har beregnet at innføring av skolemat vil koste om lag 3,6 milliarder
kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til sammen – men da er det tatt
utgangspunkt i et enkelt skolemåltid – gjerne brødmat. Noen skoler vil kunne servere varmmat i
eksisterende lokaler eller gjennom sentralkjøkken, men et krav om varmmat vil også bety betydelige
investeringskostnader for enkelte skoler og kommuner. Den samlede kostanden kan da bli betydelig
høyere enn hva Finansdepartementet har beregnet. Sentralstyret anbefaler på denne bakgrunn at
den enkelte skole og kommune gis mulighet til tilby skolemat tilpasset de lokale forhold, og det ikke
settes krav om at måltiden må være varmt.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En Human ruspolitikk
251
Forslag:
Arbeiderpartiet vil - at brukerrom hvor alle stoffer kan injiseres eller røykes bør opprettes i nærheten
av større russcener - det bør gis tillatelse kommuner som ønsker å igangsette forsøksprosjekt med
brukerrom og heroinassistert behandling - behandling må erstatte fengselsstraff for bruk og
besittelse av narkotika i tråd med portugalmodellen - det må åpnes for behandling med heroin i LAR de statlige tilskuddene til substitusjonsbehandling for narkotikaavhengige og oppfølging gjennom
LAR må styrkes, slik at en reduserer dødstallene knyttet til narkotikamisbruk - støtten til alle
institusjoner som ikke kan vise til resultater og evidensbaserte metoder må kuttes - at det må bygges
flere boliger til rusavhengige
200
Begrunnelse:
I 2013 hadde Helse Bergen 592 overdoseutrykninger og Bergen kalles Europas overdosehovedstad.
Antall overdoser i Bergen og landet for øvrig gjør at Norge i dag er det landet i Europa med flest
overdoser, bare slått av Estland. Det er åpenbart at mangel på forebyggende tiltak, en lite
hensiktsmessig narkotikalovgivning, for dårlige skadereduserende tiltak og for få behandlingsplasser,
er blant årsakene til denne dystre statistikken. I Oslo har man prøvd å stenge Plata, en tidligere åpen
russcene, for å få bukt med åpne russcener og narkotikamisbruk. Nygårdsparken i Bergen ble stengt
1. juni 2014. Arbeiderpartiet er bekymret for at manglende koordinering av tilbud, herunder
botjenester, LAR, sanitærtjenester, oppsøkende virksomhet, de nye MO-sentrene, samt
fastlegetjenesten, vil kunne føre til at de rusrelaterte utfordringene i Bergen blir desto større. Siden
Opiumsloven, den første norske loven som omhandlet forbud og reguleringer av narkotika, kom i
1913 har konsekvensene for bruk, besittelse, import og omsetning av narkotisk stoffer blitt større og
større. I dag er det mulig å få livstid i fengsel for de mest alvorlige narkotikaforbrytelser. Norge er
kjent for å sin ellers milde strafferettstradisjon hvor de som utgjør størst trussel får strengest straff, i
tillegg til fokus på rehabilitering og forebygging. Å gi høye straffer for bruk av narkotika trosser disse
verdiene. Strenge straffer på narkotikaforbrytelser har ikke redusert rusmisbruket, og bruk av
narkotika har eskalert de siste tiårene. I følge Statistisk Sentralbyrå har antall anmeldte
narkotikalovbrudd økt fra 2000 i 1980 til 40.000 i 2009 (20 ganger høyere på under 30 år). I 1991 var
21 prosent av det totale antall straffereaksjoner narkotikalovbrudd, halvparten så mye som i 2008,
hvor andelen var 42 prosent. Rundt en tredjedel av de innsatte i fengslene har begått
narkotikaforbrytelser, og den generelle bruken av narkotiske stoffer har økt drastisk.
Straffelovkommisjonen foreslo avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika sist i 2002, uten at
dette har blitt fulgt opp i Stortinget. Avkriminalisering av bruk og besittelse av rusmidler har blitt
prøvd ut i andre land med gode resultater. Etter at Portugal avkriminaliserte bruk av narkotika i 2001
har antall overdosedødsfall gått kraftig ned. I tillegg har den generelle bruken av narkotiske stoffer
blitt redusert, og hyppigheten av HIV-smitte er lavere. Fokuset på rehabilitering og forebygging bidrar
til at mange får den hjelpen de trenger til å komme seg ut av rusavhengigheten, samt at politiet gis
muligheten til å bruke ressurser på å ta bakmennene, fremfor de rusavhengige. Dette er positive
følger av avkriminalisering som viser at å fjerne straff på ingen måte fører til større interesse og bruk
av narkotika. Bruk og besittelse av narkotika er helt eller delvis avkriminalisert i blant annet Danmark,
Belgia, Luxemburg, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Spania, Portugal, Kroatia, Moldova og Russland.
Portugal løftes ofte frem som et eksempel på en god og kunnskapsbasert ruspolitikk.
Portugalmodellen går ut på å forebygge rusmiddelavhengighet gjennom å erstatte fengselsstraff med
behandling, avgjort av fagkyndige i en rettsak. På denne måten får en faglige vurderinger på bestemt
hjelp for rusmisbrukeren. Salg- og omsetning er fortsatt straffbart ved fengselsstraff.
Skadereduserende tiltak har ikke bare en direkte livreddende funksjon, men lavterskeltilbud som
brukerrom kan også bidra til at rusavhengige kommer i kontakt med hjelpeapparatet og slik får tilbud
om et tilrettelagt tilbud. Arbeiderpartiet mener det bør opprettes brukerrom og tilrettelegges for at
heroinassistert behandling kan inngå som en del av dagens LAR. Behandlingen skal skje ved
overvåket inntak under meget streng kontroll og oppfølging. Et trygt hjem er ofte første steg mot et
trygt liv. Arbeiderpartiet mener at det bygges for få kommunale boliger til rusavhengige, vi mener at
alle mennesker har rett til en seng å sove i. Antall kommunalboliger er for lavt og vi mener at nye
boliger som hovedregel bør opprettes i områder som ikke fra før har et belastet miljø.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en human ruspolitikk. Sentralstyret viser til at det helsepolitiske
201
dokumentet som ligger til behandling i landsmøtet inneholder betydelige forslag knyttet til både
forebygging av rusavhengighet og ny politikk vedrørende behandling av mennesker med
rusavhengighet. Forslagene fra Arbeiderpartiet i Bergen er i all hovedsak ivaretatt i det foreslåtte
helsepolitiske dokumentet og vil bli gjenstand for behandling på landsmøtet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gratis prevensjon for alle under 25 år
268
Forslag:
Alle under 25 år gis valgfri, gratis prevensjon
Begrunnelse:
I dag får unge kvinner tilbud om gratis p-piller frem til og med 19 år. Dette gir ikke mulighet for å
velge den prevensjonstypen som passer hver enkelt kvinne best. Videre vet vi at aborttallene er
høyest i aldersgruppen 20-24 år. Forsøk i Tromsø og Hamar viste en halvering av abortraten når
kvinner fikk velge fritt gratis prevensjonsmetode frem til de var 25 år. Forsøket viste også at flere
valgte langtidsvirkende prevensjon som p-stav og spiral. For å gi unge en reel valgmulighet til å velge
prevensjonsmetode og forhindre uønskede svangerskap bør derfor ordningen utvides til alle under
25 år og inkludere alle prevensjonsmetoder.
Oversendes redaksjonskomiteen.
Det er en viktig oppgave å forebygge aborter i unge aldersgrupper, der aborttallene er høyest. I
Arbeiderpartiets program 2013-2017 heter det at vi vil «utvide forsøksordningen med gratis
prevensjon ved å inkludere flere områder og årskull». Arbeiderpartiet først gjennomføre flere
utvidete forsøk i tråd med programmet og deretter komme tilbake til forslaget om gratis prevensjon
til alle under 25 år senest på neste landsmøte.
Se kommentar
Sentralstyret viser til tidligere programformulering knyttet til forslaget som Ensjø, Kampen og
Vålerenga Arbeiderpartilag fremsetter. I partiprogrammet for inneværende periode sier vi at vi vil
utvide forsøksordningen med gratis prevensjon til flere årskull. Videre viser vi til behandling av
statsbudsjettet for 2015, hvor flere organisasjoner, som for eksempel Sex og Samfunn, fikk utvidet
sin støtte for å kunne etablere flere senter. Disse senterne driver blant annet med opplæring og
informasjon knyttet til sex, samliv, abort og prevensjon.
202
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sats på norsk helseteknologi
277
Forslag:
Støtt etablering og utvikling av virksomheter innen helseteknologi.
Begrunnelse:
Vi får stadig flere eldre i samfunnet og det er viktig at flere klarer seg alene lenger. Det er et stort
behov for nye produkter og tjenester som gjør folk i stand til å klare seg alene lenger. Behovet er det
samme globalt og markedet er i kraftig vekst. Norske virksomheter har stor mulighet til å lykkes
innen dette markedet dersom de kommer tidlig med i utviklingen.
Støtter intensjonen i forslaget. Dette er en viktig oppgave og det trengs flere virkemidler for å femme
bruk av ny helseteknologi.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget fremmet av Næringspolitisk forum. I det helsepolitiske
dokumentet som skal behandles på Landsmøte, er velferdsteknologi fremhevet som et avgjørende
element i den nye eldresatsingen. Helsefraksjonen samarbeider tett med aktører som spiller inn
forslag til politikk som kan ta oss et skritt videre når vi snakker om helse som en egen næring. Dette
er tema for et eget seminar i februar. NOU:11 2011 «Innovasjon i omsorg» og stortingsmeldingen om
Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012-2013)) er bærende for vår politikk på dette feltet.
Supplert med næringspolitiske initiativ, blant annet gjennom politikk presentert av
Kunnskapsutvalget, er forslaget langt på vei ivaretatt.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nok personell i helse- og omsorgssektoren i 2035
283
Oppsal Arbeiderpartilag
Forslag:
Arbeiderpartiet går inn for at utarbeides en plan for sikre at det er nok personell til å dekke behovet
for tjenester i helse- og omsorgssektoren i 2035.
Begrunnelse:
I bystyremelding 1/2014 om eldre i Oslo (seniormeldingen), skriver byrådet at det ikke vil være nok
personell tilgjengelig i 2040 for pleie og omsorg av eldre. Liknende påstander om mangel på
personell om 15-20 år høres ofte, bl.a. fra arbeidsminister Eriksson under konferansen på
Gardermoen i september 2014. Grunnlaget for disse påstandene er en rapport i 2013 om
arbeidsmarkedet for helse- og omsorgspersonell fram mot 2035. Den forteller at det kan bli et
203
underskudd på omsorgs/helsefagarbeidere i 2035 fra 44.000 opp til 57.000 årsverk, og et underskudd
på sykepleiere fra 16.000 til 28.000 årsverk. Mens det i 2010 ble utført 70.000 årsverk av
hjelpepleiere og omsorgs/helsefagarbeidere, ventes det at samme gruppe arbeidstakere utfører
66.000 årsverk i 2035; en nedgang på 4.000 årsverk. Etterspørselen etter omsorgs/helsefagarbeidere
vil øke til 110.000 opp til 123.000 årsverk i 2035. Det er flere årsaker til det store gapet mellom
etterspørsel og tilbud av pleie- og omsorgspersonell i 2035. Over 50 % av hjelpepleiere og
omsorgs/helsefagarbeidere var over 50 år i 2010. Mange vil gå av med pensjon de kommende 10-15
år. Samtidig er det for få som vil utdanne seg som helsefagarbeidere. Mangelen på sykepleiere
skyldes i hovedsak manglende utdanningskapasitet i årene som kommer. For å unngå en alvorlig
mangel på helsefagarbeidere om 20 år er det nødvendig å sette inn tiltak nå som raskt bedrer
rekrutteringen til dette yrket. For at helsefagarbeidet skal være et attraktivt yrkesvalg for unge
mennesker, må en helsefagarbeider få bedre lønns, pensjons- og arbeidsvilkår enn i dag. Den faglige
utdanningen bør styrkes, og det må tilbys gode muligheter for etter- og videreutdanning. For å sikre
et tilstrekkelig antall sykepleiere er det først og fremst nødvendig med økning i
utdanningskapasiteten i kommende år. Det er også nødvendig med økt utdanningskapasitet for
andre yrkesgrupper i helse- og omsorgssektoren.
Dette er et meget sentralt spørsmål i velferdsbyggingen og krever langsiktige løsninger. Det tar tid å
bygge opp ny utdanningskapasitet og å motivere mange flere til å velge helsefaglig utdanning. Derfor
vil det være et godt tiltak å lage en langsiktig plan.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en
forutsetning for gode helsetjenester. Helsedirektoratet kartla på oppdrag fra Helsedepartementet
behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten i rapporten «En status-, trend- og
behovsanalyse fram mot 2030». Også SSB var involvert i arbeidet, og gjennomførte kartleggingen
«Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035. Dokumentasjon av beregninger
med HELSEMOD 2012». Den rødgrønne regjeringens satte også i gang kompetanse- og
rekrutteringsplan Kompetanseløftet2015, med mål om å bidra til å sikre tilstrekkelig, stabil og
kompetent bemanning i omsorgssektoren. Sentralstyret viser til at kompetanse og rekruttering av
helse- og omsorgsarbeidere er omtalt i eget kapittel i partiprogrammet, og i det helsepolitiske
dokumentet som skal behandles på landsmøtet. Der foreslås det at «Kommunene må settes i stand
til å analysere egne rekrutterings- og kompetansebehov», og å «Heve det formelle utdanningsnivået
innen helse og omsorg gjennom økt rekruttering til helsefagarbeider- og sykepleierutdanningene, og
kvalifisere ansatte uten formell helsefaglig utdanning». Sentralstyret mener forslaget fra Oppsal
Arbeiderlag må sees i sammenheng med dette.
204
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forsvarlig bemanning i sykehjem
284
Forslag:
Arbeiderpartiet går inn for at det utvikles et bedre og mer objektivt grunnlag for fastsetting av
forsvarlig bemanning i sykehjem.
Begrunnelse:
Lover og forskrifter forutsetter at sykehjem har en forsvarlig bemanning. I dag foreligger det ikke
standarder eller normtall som beskriver eller definerer mer nøyaktig begrepet forsvarlig bemanning.
Det er de senere årene kommet flere rapporter om eldre på norske sykehjem som ikke får forsvarlig
hjelp og pleie. Personalkostnadene er den dominerende kostnaden i et sykehjem. Styrking av
bemanning og kompetanse vil føre til økte utgifter for kommunene. I en slik situasjon oppstår det lett
et krysspress mellom ønsket om forsvarlig bemanning og hensynet til kravet om å holde budsjettene.
Det er nå på tide å utvikle et bedre og mer objektivt grunnlag for å fastslå hva som er forsvarlig
bemanning i sykehjem. I mange kommuner er det tatt i bruk systemer som Gerica og Iplos der en
løpende registrerer og følger opp det behov beboere/brukere i sykehjem har for hjelp og tjenester.
Disse opplysningene bør kunne brukes når en skal fastsette personellbehovet i et sykehjem. For alle
berørte parter, først og fremst pasienter, pårørende og ansatte, men også for kommuner, eiere og
drivere av sykehjem vil det være en klar fordel med en mer objektiv fastsetting av forsvarlig
bemanning.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen om å sikre et godt sykehjemstilbud til eldre, og viser til den
rødgrønne regjeringens kompetanse-og rekrutteringsplan Kompetanseløftet 2015, som hadde som
mål å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning i omsorgssektoren. Sentralstyret viser videre
til at Arbeiderpartiet tradisjonelt har vært skeptisk til forslag om bemanningsnormer, fordi vi mener
at ulike eldre har ulike behov, og at man kjenner forholdene best lokalt. Sentralstyret mener for øvrig
forslaget fra Oppsal Arbeiderparti bør vurderes i sammenheng med de omfattende forslag knyttet til
eldrehelse som er foreslått i det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på landsmøtet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lovliggjøre legeassistert selvmord
287
Veitvet/Linderud/Økern Arbeiderpartilag
Forslag:
Arbeiderpartiet ønsker å gjøre legeassistert selvmord lovlig og at syke med dødelige sykdommer med
205
forventet sykdomsforløp med store smerte og tap av bevissthet kan søke om å gjennomføre dette.
Begrunnelse:
Høsten 2014 fulgte verden Brittany Meynard sin kamp mot terminal kreft og måten hun valgte å
møte den. Med en sykdom som gjorde at hun visste at slutten ikke var langt unna og at den ville
bringe med seg smerter og tap av bevissthet gjorde hun et tøft valg. Hun flyttet til en stat hvor
legeassistert selvmord er lovlig og valgte å avslutte sitt unge liv før sykdommen tok helt overhånd.
For mange er det som med Brittany hvor det mest skremmende ved døden er å bli liggende i store
smerter mens man gradvis forsvinner ut av bevissthet eller uten evne til å gjøre noe med dette. For
noen vil det ved en diagnose hvor dette er fremtiden, også gi et ønske om å ha muligheten til det
samme som Maynards, å kunne ta et legeassistert selvmord. Det å kunne tilby legeassistert
selvmord for disse sykeste av de syke, vil være en god måte å vise at vi respekterer deres valg og
ønsker helt til slutten av deres liv. Samtidig er det viktig at selv om det åpnes for mulighet for
legeassistert selvmord så skal det ikke forventes av noen. Det bør opprettes en nemd eller lignende
som godkjenner et eventuelt legeassistert selvmord etter kriterier lignede Oregon modellen. Fordi
utviklingen i helse og medisin går så raskt må det være en vurdering av hvert tilfelle. Å ha en nemd
som kan vurdere hver enkelt situasjon ut fra dets medisinske situasjon ser vi som en god løsning.
Dette er et viktig etisk spørsmål med mange vanskelige dilemmaer. Oslo Arbeiderparti mener en
riktigere vei å gå er å bygge opp hospice-tjenester for lindrende behandling på sykehus og sykehjem,
slik at man ved hjelp av moderne medisin kan hjelpe pasienter som står foran livets slutt på en bedre
måte.
Støttes ikke
Veitvet/Linderud/Økern Arbeiderpartilag foreslår å lovliggjøre legeassistert selvmord. Dette er et
viktig etisk spørsmål med mange vanskelige dilemmaer. Arbeiderpartiets grunnholdning innenfor alle
politikkområder, også i spørsmålet om legeassistert selvmord, er at alle mennesker er like mye verd,
uansett hvilket funksjonsnivå eller omsorgsbehov de har. Sentralstyret støtter seg på etablert politikk
om at vårt samfunn og fellesskap skal bære frem ønsket om å leve, ikke å dø. Sentralstyret støtter
innstillingen til Oslo Arbeiderparti og mener en riktigere vei å gå, er å bygge opp hospice-tjenester for
lindrende behandling på sykehus og sykehjem, slik at man ved hjelp av moderne medisin kan hjelpe
pasienter som står foran livets slutt på en bedre måte. Det er særdeles krevende å håndheve aktiv
dødshjelp og det er en stor gråsone av spørsmål som vi ikke kan få svar på i lovverket. Aktiv
dødshjelp vil legge et enormt press og ansvar på helsepersonellet. Helsetjenesten bør heller
konsentrere oss om lindrende behandling og å gjøre døden mest mulig verdig for folk. Dette kan
blant annet oppnås gjennom utdanning av helsepersonell og å lytte til pasientenes ønsker om å få dø
der de ønsker. Norge har en av verdens beste og mest liberale lovgivninger når det kommer til
pasienters selvbestemmelse: Norske pasienter har rett til å nekte livsforlengende behandling, slik at
de kan dø en naturlig død når de selv er klare for det. Ingen forløp er like, så oppfølgingen av denne
pasientgruppen krever skreddersøm. Det må samhandles mellom pasient og pårørende og mellom
tjenestene i kommunen og i spesialisthelsetjenesten ut fra en filosofi om at den palliative sengen er
der pasienten befinner seg til enhver tid. Vi må sørge for at helsepersonell har nok kunnskap til å
organisere en god og lindrende pleie ved livets slutt, det kan være å tolke tidlig tegn på ulike
symptomer og plager og ha større klinisk innsikt i å se når dødsøyeblikket nærmer seg. På denne
bakgrunn kan Sentralstyret ikke stille seg bak forslaget.
206
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En bedre ruspolitikk
291
Forslag:
Arbeiderpartiet vil åpne for en mer forsknings – og kunnskapsbasert ruspolitikk i Norge. Det må i
større grad legges vekt på rusavhengiges helse, livssituasjon og menneskeverd. Arbeiderpartiet vil
styrke arbeidet med å forebygge rusmisbruk. Behandling og oppfølgning av rusavhengige, med
styrket fokus på ettervern og aktivisering i rehabiliteringsperioden intensiveres. Forsøksordninger
med heroinassistert rehabilitering etableres som behandlingstilbud til den tyngste gruppen
heroinavhengige .
Begrunnelse:
Hvert år dør mellom 250 til 300 mennesker av overdoser I Norge. Norge topper med dette
overdosestatistikken i Europa. I land som Danmark, Sveits, Portugal, England, Spania, Canada og
Tyskland har heroinassistert rehabilitering vist seg oppnå gode resultater, spart mange menneskeliv
og forbedret rusavhengiges helse – og livssituasjon. En evidensbasert, og realistisk
rusbehandlingspolitikk , hvor skadereduksjon, helse - og livskvalitet inngår som viktige prioriteringer
vil skape grunnlag for en bedre tilpasset, fremtidsrettet og funksjonell ruspolitikk.
Støtter tiltakene og en bred tilnærming til feltet det legges opp til
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om en bedre ruspolitikk. Sentralstyret viser til at det
helsepolitiske dokumentet som ligger til behandling i landsmøtet inneholder betydelige forslag
knyttet til både forebygging av rusavhengighet og ny politikk vedrørende behandling av mennesker
med rusavhengighet. Forslagene fra Ensjø, Kampen og Vålerenga Arbeiderlag er i all hovedsak
ivaretatt i det foreslåtte helsepolitiske dokumentet og vil bli gjenstand for behandling på landsmøtet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
KOMMUNALE VETERANPLANER
294
Forslag:
ARBEIDERPARTIET vil at det skal utarbeides hensiktsmessige kommunale veteranplaner, enten som
regionalt samarbeid i småkommuner eller som forpliktende kommunale tiltak der det er bosatt flere
207
veteraner. Arbeiderpartiet vil sørge for at ikke tiltak stopper opp grunnet dårlig kommuneøkonomi.
Begrunnelse:
Det er ca 120 000 nordmenn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner(INTOPS). Stort sett
fikk ingen av de tidligst tjenestegjørende noen form for debrief av Forsvaret eller oppfølging av
offentlig hjelpeapparat etter avsluttet tjeneste. I dag har forsvaret ansvar for mannskapene det
første året etter hjemkomst, siden overtar det kommunale hjelpeapparat. Den lokale kompetansen
er begrenset når det gjelder behandling av posttreumatisk stress. En veteranplan er bl.a ment å
tilføre kunnskap og en helhetlig behandling av veteraner som sliter. De fleste av landets kommuner
har sannsynligvis veteraner blant sine innbyggere.
Se kommentar
Arbeiderpartiet økte innsatsen for våre veteraner med handlingsplanen «I tjeneste for Norge», som
ble lansert 2. mai 2011, som en direkte oppfølging av Stortingsmelding nr.34 (2008-2009.
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av personellet
og deres nærmeste. Pilotprosjekt Østerdalen bør følges opp.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vinmonopolets rolle i Taxfree salg
335
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at Vinmonopolets rolle som regulator og selger av alkoholholdige varer skal
sikres og vil derfor at virksomheten også utvides til å omfatte taxfree-salg på norsk jord.
Begrunnelse:
Svært mange nordmenn er i dag på en eller flere utenlandsreiser i løpet av et år, enten som ferie
eller i forbindelse med jobb. Dette sammen med de nye taxfree kvotene som har blitt vedtatt av
regjeringen, gjør at mye alkohol omsettes gjennom taxfree butikkene. Vinmonopolet er et viktig grep
fra statens side for å holde alkoholforbruket nede og kontrollert. Taxfree salget har etter hvert fått et
så stort omfang at det er med på å bygge ned effekten av Vinmonopolet. Mener vi at staten fortsatt
skal bidra til kontroll og et alkoholkonsum som ligger lavere enn i andre land, er det nødvendig og
gjøre grep rundt dette og sikre Vinmonopolets rolle også for fremtiden.
208
Støttes
minimeres." Forslaget fra Stavanger Arbeiderparti om at Vinmonopolet skal ta over taxfreesalget
Tittel:
Internasjonalt bevissthet om antibiotika-bruk og økt satsning på forskning på
Forslagsnr:
Fra:
336
antibiotika
Forslag:
Norge bør i større grad være med på å øke bevissthet for bruk av antibiotika internasjonalt innenfor
helse og matproduksjon, og forskning på nye former for antibiotika må prioriteres i større grad i
norsk helsevesen. Arbeiderpartiet oppfordrer helsemyndigheter til å iverksette
informasjonskampanjer om skadevirkning av feil antibiotikabruk, retta mot leger, veterinærer og
befolkningen
Begrunnelse:
I dag er resistente bakterier et alvorlig stort problem. Dette skyldes i stor grad at flere nasjoner har
ikke særlige restriktive regler for bruk eller salg av antibiotika eller ikke klarer å håndheve dem
tilstrekkelig. Resistente bakterier er bakterier som har utviklet motstandsdyktighet mot antibiotika
gjennom at de stammer fra bakterier som har overlevd bruk av antibiotika. Antibiotika brukes til å
forebygge infeksjoner da helst i forbindelse med større operasjoner og helt nødvendig med blant
annet cellegift og immundempende midler for kreft. Men vi ser at f.eks. omkring 50-55 % av all
antibiotika-bruk i verden skjer gjennom å gi antibiotika til landbruksdyr som kyr og kylling for at
kyrene skal vokse fortere og at det skal skje færre infeksjoner i kyllingproduksjonen. Dette har ført til
at en god del av bakteriene som er å finne hos disse dyrene blir motstandsdyktige mot antibiotika og
disse bakteriene kan bli overført til bakterier som fører til sykdommer hos mennesker og dyr.
Dermed kan flere mennesker (men også dyr) risikere at de ikke kan behandles mot flere sykdommer.
Det dør ca. 23 000-25 000 mennesker i Europa og USA hvert år som følge av resistente bakterier og
millioner dør i U-land av multi-resistent Malaria og tuberkulose. Samt fører den økte mengden av
resistente bakterier til store utgifter globalt. Dette fordi at behandling av resistente bakterier krever
mer diagnostikk og nye medisiner (som er ofte dyre), samt at behandlingen foregår over lengre
perioder enn ikke-resistente bakterier. I Europa brukes mer enn 1 milliard Euro i året. Norge har i
dag veldig god restriktiv politikk vedrørende bruk av antibiotika. Den er ikke perfekt, men i
internasjonal sammenheng har Norge en troverdig rolle. Det at vi har et godt rykte i den
sammenheng og et godt utrustet helsevesen gir Norge et stort potensial for å påvirke globalt. Vi kan
bli tatt på alvor og påvirke andre land i politiske sammenhenger. Helsevesenet vårt består av mange
209
fagkompetente forskere som kan forske på nye former for antibiotika. Dette er noe som trengs, da
dette trengs for å komme de resistente bakteriene i møte og også fordi at legemiddelindustrien ikke
ser ut til å prioritere dette blant de viktigste områdene i dag.
deler bekymringen for den helsetrusselen antibiotikaresistens representerer for verdenssamfunnet
og for Norge. I sin første globale overvåkningsrapport om antibiotikaresistens konkluderer Verdens
helseorganisasjon (WHO) med at vi er på vei inn i en postantibiotisk æra hvor vanlige infeksjoner kan
komme til å ta mange menneskeliv. Fremover vil resistens ikke bare få konsekvenser for
infeksjonssykdommer, men også ramme kirurgisk behandling, premature og kreftbehandling, som
ofte er helt avhengig av virksomme antibiotika i behandlingen. Helsekomiteen på Stortinget
utformes. Det jobbes for å ivareta forslagene fra Aust-Agder Arbeiderparti gjennom allerede
påbegynte prosesser.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Endring av BPA forslag
346
Forslag:
Helsetjenester, støttekontakttimer og avlastning må inn som en del av ordningen med Brukerstyrt
personlig assistent (BPA). Det må gis rett til å kunne ha fast assistent utenfor egen kommune, og
BPA-ordningen må være styrt ut ifra funksjonsevne, ikke alder. Arbeiderpartiet vil få vurdert
konsekvensen av å legge BPA inn i folketrygden.
Begrunnelse:
Brukerstyrt personlig assistent (BPA) handler først og fremst om frihet og selvstendighet for
mennesker med nedsatt funksjonsevne. Friheten til å ta egne valg og til selv å styre over sitt eget liv
er en viktig del av menneskets livskvalitet. BPA-ordningen skal gi mer fleksibilitet og bruker skal få
mer valgfrihet til å bruke assistansen slik de mener er best for dem selv. Ordningen skal være et
verktøy for at funksjonshemmede skal ha mulighet til fri livsutfoldelse og deltakelse på samfunnets
arenaer. Forslaget om BPA som foreligger nå vil utelukke helsetjenester, støttekontakttimer og
avlastning. Dette vil medføre at mange faller utenfor ordningen. BPA-ordningen skal gjelde
mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordningen skal ikke ta utgangspunkt i alder, men ut ifra
menneskers funksjonsevne. Ordningen skal gjelde for mennesker som har kartlagt et assistert behov
210
fra 28 timer.
Sentralstyret viser til at Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 vedtok at det skal etableres en rett til BPA
for brukere med stort hjelpebehov, og at kostnadene skulle utredes og drøftes med KS,
brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Dette arbeidet lå til grunn for et forslag til
rettighetsfesting lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2013. Arbeiderpartiet vedtok i
partiprogrammet for 2013-2017 at vi ønsker å «Utvikle tilbudet med brukerstyrt personlig assistanse
(BPA)», og stemte juni 2014 for regjeringens for slag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
som innebærer at personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse skal ha
rett til å få dette organisert som brukerstyrt personlig assistanse. De nye reglene trådte i kraft
01.01.2015, og det er således ikke opparbeidet erfaringer med avgrensingene av ordningene ennå,
og det kan være grunn for å avvente nye endringer før det er opparbeidet mer erfaring med
ordningen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Assistert befruktning
353
Forslag:
Det er behov for å oppdatere lovverk og regler for å sikre rettighetene til barn født gjennom ulike
former for assistert befruktning. Det er behov for et bedre støttetilbud for de som rammes av
ufrivillig barnløshet. Eggdonasjon må sidestilles med sæddonasjon og det må økes fra tre til fem
offentlig finansierte prøverørsforsøk
Begrunnelse:
Den blåblå regjeringen utgjør en risiko for at de som opplever ufrivillig barnløshet kan få et dårligere
medisinsk tilbud enn det Arbeiderpartiet tidligere har vedtatt, som at enslige kvinner får rett til
assistert befruktning, og at eggdonasjon skal tillates i Norge. Bondevikregjeringen fjernet adgangen
til anonym sæddonasjon. En konsekvens av dette er at i dag er dårlig tilgang på donorsæd. Barn som
er unnfanget ved bruk av donorsæd har fra 2005 rett til å få vite opplysninger om sæddoners
identitet når de fyller 18 år. Det er opp til foreldrene å fortelle barnet av det er blitt til ved hjelp av
donorsæd. Ordningen skaper flere etiske utfordringer. Det er derfor behov for å se på rammene
rundt barnets rett til å få informasjon om sitt opphav. Det destrueres hvert år en mengde befruktede
egg i Norge. Donasjon av befruktede egg som er overtallige etter assistert befruktning (IVFbehandling), kan være et alternativt tilbud for ufrivillig barnløse. Dersom det er par som ønsker å
donere sine befruktede egg til et annet par, bør dette ikke være forbudt slik det er i dag. I likhet med
adopsjon av fødte barn, vil det ikke være noe genetisk bånd mellom barn og foreldre ved donasjon av
211
befruktede egg.
Sentralstyret viser til tidligere programformuleringer om å gi mer medisinsk hjelp inkludert flere
forsøk ved assistert befruktning. Dette ivaretar langt på vei forslaget fra Aust-Agder Arbeiderparti.
Under Stoltenberg 2-regjeringen foretok Helsedirektoratet en evaluering av bioteknologiloven. Dette
åpner nå H/Frp-regjeringen igjen. Helsefraksjonen på Stortinget følger denne utviklingen tett, og er
opptatt av å bevare et godt medisinsk tilbud de som opplever ufrivillig barnløshet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Taxfree-salget overføres til Vinmonopolet.
369
Forslag:
For å sikre Vinmonopolets videre eksistens bør de overta drifts- og salgsansvaret for Taxfree salget
ved flyplassene.
Begrunnelse:
Tax free salget på norske flyplasser er enormt - og Oslo Lufthavn Gardermoen tror på en dobling av
Taxfree salget når utvidelsen av flyplassen er ferdig om 2 år. I så fall vil det bety at hver fjerde flaske
vin og brennevin som drikkes, er kjøpt avgiftsfritt. Det er ingen tvil om at denne utviklingen, samt de
nye reglene for alkoholkjøp, fører til et stort inntektstap for Vinmonopolet. Resultatet av dette blir
også at det blir dyrere å handle alkohol i Norge, men billigere for de som reiser.
Støttes
Sentralstyret viser til at spørsmålet er omtalt i helseutvalgets innstilling
212
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Reklameforbudet for alkohol
371
Forslag:
Reklameforbudet for alkohol, herunder nei til tekstreklame må opprettholdes. Brudd må møtes med
sanksjoner, og Helsedirektoratet må få ressurser for å ta tak i denne utfordringen.
Begrunnelse:
Forbudet mot markedsføring av alkohol er viktig å opprettholde. Ny teknologi og nye kanaler endrer
utfordringene knyttet til kontroll og overvåkning, noe som gjør det viktig med et fortsatt
medienøytralt reklameforbud. Håndhevingen av regelverket må forsterkes. Brudd må møtes med
sanksjoner, og Helsedirektoratet må få ressurser for å ta tak i denne utfordringen.
Støttes
Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som er fremmet for landsmøtet slår fast at det
norske reklameforbudet for alkohol er en grunnstein i den norske alkoholpolitikken, og bør
videreføres. Formuleringen lyder; «Arbeiderpartiet vil føre en restriktiv alkoholpolitikk, hvor pris,
tilgjengelighet og reklameforbud er avgjørende faktorer for forebygging.» Sentralstyret mener
forslaget fra Sarpsborg Arbeiderparti er ivaretatt i dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rusforebygging i folkehelsearbeid
372
Forslag:
Neste stortingsmelding om folkehelse må inneholde konkrete og overordna mål for rusforebyggende
arbeid. Målene må ha indikatorer som blir rapportert årlig i den grad det er mulig, og oppsummeres
hvert fjerde år i folkehelserapporten
Begrunnelse:
Den nye folkehelseloven har gitt oss et viktig fundament for å styrke et systematisk folkehelsearbeid i
politikk- og samfunnsutvikling, og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov.
Rusforebygging må være et av flere elementer i et slikt arbeid.
Se kommentar
213
Sentralstyret støtter intensjonen om økt fokus på rusforebygging i rusarbeidet. Sentralstyret viser til
at det helsepolitiske dokumentet som ligger til behandling i landsmøtet inneholder betydelige forslag
knyttet til både forebygging av rusavhengighet og behandling av mennesker med rusavhengighet.
Forslaget fra Sarpsborg Arbeiderparti bør vurderes i sammenheng med disse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nasjonale retningslinjer ved brudd på alkoholloven
373
Forslag:
Det bør innføres nasjonale retningslinjer for kontroll og sanksjoner ved brudd på alkoholloven.
Begrunnelse:
Kommunene skal ha en alkoholpolitisk plan hvor kommunens egne mål og virkemidler er nedfelt og
skal føre en helhetlig lokal alkoholpolitikk. Videre skal kommunene føre kontroll med at bevillingene
drives i henhold til lov og forskrift. Det oppleves at sanksjonene som gis til bevillingshaverne ved
brudd, er av svært forskjellig omfang fra kommune til kommune.
Støttes
Sentralstyret er åpne for en ny debatt om alkoholens plass i samfunnet og viser til det helsepolitiske
dokumentet som skal behandles på Landsmøte. Forsalget fra Sarpsborg Arbeiderparti innehar flere
momenter også helsefraksjonen på Stortinget hat vært opptatt av denne sesjonen. Å innføre
nasjonale retningslinjer har vært et krav fremmet av blant annet Actis og IOGT. Sentralstyret mener
samtidig at det er flere tungtveiende grunner til at det ikke foreslås å innføre nasjonale retningslinjer
for reaksjoner ved slike lovbrudd. Alkoholregelverket gir kommunene stor frihet til selv å vurdere
hvordan kontroll skal utføres og til å vurdere reaksjoner, dersom det avdekkes brudd på regelverket.
Kommunene har stor frihet på dette feltet og dette er igjen en del av alkoholpolitikkens
ansvarsfordeling. Bakgrunnen og hovedargumentet for den alkoholpolitiske friheten kommunene
har, er deres kjennskap til lokale forhold. Det er viktig at kommunene er bevisste sitt ansvar og
sørger for å ha en helhetlig og grundig tilnærming til alkoholomsetning i kommunen - herunder
kontroll og reaksjon. I vår regjeringstid ble det satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommunenes
kontroll med overholdelsen av alkohollovgivningen. Kommunene ble blant annet oppfordret til å
utarbeide rusmiddelpolitiske handlingsplaner, noe som gir anledning til å se alkohol i en større,
herunder helsepolitisk, sammenheng, og ikke bare som næringspolitikk.
214
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Merking av alkoholprodukter
374
Forslag:
Alkoholprodukter må merkes med kalorinivå og helseadvarsler.
Begrunnelse:
Informasjon og kunnskap om innhold og potensielle negative konsekvenser av et forbruk er viktig for
at folk skal kunne gjøre gode helsevalg. Informasjon om produktinnhold kan man i dag finne på alle
mat- og drikkevarer unntatt alkoholvarer. Merking av alkoholprodukt med innhold, kalorinivå og
helseadvarsler må derfor innføres.
Se kommentar
Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som er fremmet for landsmøtet inneholder
forslag om å innholdsmerke alkohol. Formuleringen lyder: Arbeiderpartiet vil innholdsmerke alkohol,
fordi bevisste forbrukere gjør gode valg.» Sentralstyret mener forslaget fra Sarpsborg Arbeiderparti
ivaretas i dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nasjonal satsing på utbygging av PET-skanning
391
Forslag:
Landsmøtet tilrår at det blir sett i gang ei samla nasjonal satsing på utbygging av PET-skanning i
Noreg, og at det blir sett av midlar til dette i statsbudsjettet. Det må også setjast i verk ei planmessig
utdanning av fagfolk som kan bruke dette utstyret.
Begrunnelse:
Noreg var det siste landet i Vest-Europa som fekk PET-skannar (verdas beste sporhund etterkreft) i
2005. Snart ti år etter er det i dag berre mogeleg å blir undersøkt på denne måten åtte stader i
landet. Til samanlikning har Danmark i dag over 30 slike maskiner i bruk.I tillegg til for få slike
maskiner, manglar Noreg fagfolk til å bruka PET-skannarane på sjukehusa våre. Oppslag i media fortel
om investeringar i denne teknologien på vel 50 millionar, og som på eitt enkelt sjukehus står ubrukt
fleire dagar i veka på grunn av manglande kompetanse. Mest truleg går liv tapt kvart einaste år fordi
vi har helsestyresmakter som manglar pengar til å investera i slikt utstyr – samt til å utdanna fagfolk
som kan ta utstyret i bruk. I 2009 kom Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetenesta med ein
215
rapport der det blei estimert at PET-kapasiteten i Norge måtte doblast. Dette har ikkje skjedd.
Mesteparten av investeringane på dette området har komme i stand etter private gåver – og det har
ikkje skjedd ei planmessig utbygging av dette i regi av styresmaktene.Landsmøtet meiner det hastar
med å komma i gang med ei offensiv satsing på dette området. Målet må vere at ein skal ha tilbod
om denne typen skanning på dei største sjukehusa i kvar region.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en styrket innsats mot kreft. Ett av målene i Nasjonal
kreftstrategi 2013-2017 – «Sammen - mot kreft» var også nettop å «Sikre tilstrekkelig kapasitet innen
patologi, billeddiagnostikk (CT, MR, PET-CT) og endoskopi gjennom rekruttering, riktig bemanning og
oppgavefordeling, styrket spesialkompetanse, nødvendige lokaler og oppdatert utstyr». Sentralstyret
mener kreftstrategien bør ligge til for Arbeiderpartiets politikk på området. Sentralstyret viser
forøvrig til at det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på landsmøtet også innebærer en
formulering om at «Norske sykehus og helsetjeneste skal ligge i front verden når det gjelder å ta i
bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi».
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Et løft for breddeidretten, fysisk aktivitet og bedre folkehelse.
393
Forslag:
Arbeiderpartiet vil satse sterkere på breddeidrett og økt fysisk aktivitet. Statistikk viser at Norge er
blant de desidert dårligste nasjonene hva angår fysisk aktivitet i befolkningen. Av tolv
sammenlignbare europeiske nasjoner, ligger Norge tredje sist når det gjelder fysisk aktivitet målt i
tidsbruk. Bare Belgia og Storbritannia ligger dårligere an enn oss. Å kunne legge til rette for
breddeidrett og fysisk aktivitet for alle har flere begrunnelser. Et mål må være å ta igjen det store
etterslepet på idrettsanlegg som har økt de siste årene. I 2016 vil dette kunne beløpe seg til i
underkant av 2.5 mrd kroner. Etterslepet vil i henhold til prognosene også øke de kommende årene,
selv om idrettens andel av tippemidlene har økt og vil utgjøre 64 prosent fra 2015. En ekstra statlig
bevilgning til idretts- og flerbruksanlegg vil bety at mange gode initiativ over hele landet som så langt
har ventet på finansiering, vil kunne realiseres. Samtidig vil vi kunne høste en viktig helsegevinst ved
å legge til rette for at folk kan leve aktive liv. Et løft for hele landet vil gi gode anlegg og arenaer som
igjen kan bidra til større aktivitet i hele folket, ikke minst blant barn og unge. Dette vil være et
skikkelig håndslag for folkehelsa og for breddeaktiviteten og samtidig gi muligheter for talenter som
vil satse på toppidrett. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2015 at det
bevilges 0.4 mrd kr årlig fra 2015 til og med 2018 for å ta igjen etterslepet på idrettsanlegg over hele
landet. Bevilgningen kommer i tillegg til ordinære spillemidler og kommunale tilskudd. I tillegg
foreslår partiet en bevilgning på 109 mill som skal styrke momskompensasjonsordningen til
idrettslagene. Arbeiderpartiet mener at den ekstra statlige bevilgningen til idretten må søkes
216
videreført ut over 2018, både for å bygge flere idretts- og flerbruksanlegg og for å styrke
breddeidretten generelt. Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at anlegg og arenaer blir
bredt og allment tilgjengelig, også for uorganisert idrett og generell fysisk aktivitet, og at hele landet
får nyte godt av satsingen.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter forslaget om et løft for breddeidretten, fysisk aktivitet og bedre folkehelse fra
Nordland Arbeiderparti. I regjering fikk vi gjennomført et stort løft for folkehelsen gjennom en rekke
politiske dokumenter, planer og konkrete tiltak. I opposisjon fremholdes dette arbeidet og
Sentralstyret viser til tiltak foreslått i det helsepolitiske programmet som skal behandles på
landsmøtet. Programmet inneholder en kraftig satsning på forebygging og tilrettelegging for fysisk
aktivitet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Behandlingsgaranti innen psykisk helse
406
Forslag:
Det psykiske helsearbeidet i kommunene må styrkes, bl.a. gjennom å styrke samarbeidet mellom
fastlegene og psykologtjenesten og bygge ned terskelen for å be om hjelp og videre henvisning.
Ansvaret for helsesøstertilbudet skal ligge hos skoleeier. Det innføre behandlingsgaranti på 14 dager
for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp.
Begrunnelse:
Aust- Agder Arbeiderparti mener at det må arbeides med å bygge ned tersklene for å be om hjelp og
videre henvisning mellom alle type helsetjenester som er til for innbyggerne. Aust- Agder
Arbeiderparti mener at man må styrke psykologtilbudet i kommunen. Videre må samarbeidet
mellom fastlegene og det psykiske helsearbeidet ytterligere styrkes slik at mennesker med psykiske
problemer får hjelp når de trenger det. Det er et mål at lavterskeltilbudet i kommunene styrkes.
Dårlig kommuneøkonomi fører ofte til at kommunene reduserer tilbud til utsatte grupper.
Kommunene har også en urimelig ekstrabelastning ved å ha ansvaret for helsesøstertjenesten på
videregående skoler som drives av fylkeskommunen.
217
Støttes
Sentralstyret støtter forslagsstillers intensjon om et forsterket innsats på psykisk helse – særlig blant
barn og unge. Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på
landsmøtet inneholder en rekke forslag som går ut på å styrke det lokale tilbudet innenfor psykisk
helse. Flere av formuleringene i forslaget fra Aust-Agder Arbeiderparti er dekket i forslaget. Når det
gjelder forslaget om behandlingsgaranti på 14 dager for barn og unge, bemerker sentralstyret at
dagens ventetidsgaranti innebærer at ingen barn og unge under 23 år med rett til prioritert
helsehjelp skal vente lenger enn 10 dager før henvisningen deres vurderes, og ikke mer enn 65
virkedager før behandlingen igangsettes. Undersøkelser har imidlertid avslørt betydelige brudd på
fristen for behandling. Det vil kreve en betydelig satsning for å bringe ned fristen for behandling fra
65 til 14 dager, når man allerede har utfordringer med å nå dagens garantier. Sentralstyret støtter
imidlertid intensjonen om at barn og unge skal få raskere behandling, og mener flere av
satsningsforslagene i det helsepolitiske dokumentet – som lovfestet lavterkseltilbud til barn, unge og
familier, samt styrking av helsesøstertjenesten, satsing på flere psykologer i kommunen og mer fokus
på forebygging og tidlig innsats hos fastlegene, kan gi flere barn og unge et bedre tilbud raskere enn i
dag.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nød-SMS
407
Forslag:
Det innføres en mulighet for å sende tekstmeldinger til nødetatene på lik linje som å ringe
nødnummeret.
Begrunnelse:
Aust-Agder Arbeiderparti ønsker at det skal være mulig å sende tekstmeldinger til nødetatene i
akutte situasjoner, der tale av ulike grunner ikke kan benyttes. Dette vil også gjøre det mulig for
personer med tale- og hørselshemminger å kontakte nødetatene på en enkel måte.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til at partiprogrammet for perioden 2013-2017
allerede innholder formulering om at Arbeiderpartiet vil «Innføre sms-varsling til
nødmeldetjenestene». Regjeringen varslet sommeren 2014 at «Vi har satt i gang et pilotprosjekt for
å få på plass en slik funksjon i nødnettet, og vår ambisjon er at det skal lanseres i løpet av året.»
Dette er per medio januar ikke på plass.
218
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Likebehandling av helsetjenestene
408
Forslag:
Arbeidet med en tannhelsereform intensiveres utfra prinsippet om at tannhelsetjenesten må bli
likestilt med resten av helsetjenestene, når det gjelder finansiering og egenandeler.
Begrunnelse:
Folkehelsetiltak på mange områder har sikret flertallet av befolkningen god tannhelse og dermed
lavere utgifter til videre forebygging og behandling. God tannhelse henger nøye sammen med resten
av folkehelsen, og det må derfor legges til rette for god kontakt mellom tannlegene og resten av
helsetjenesten. Gjeldende partiprogram går ikke langt nok i forhold til likebehandling av tannhelse
med øvrig helsetilbud. Dette bør arbeides videre med sikte på at Arbeiderpartiet kan gå til valg i 2017
på å innføre en tannhelsereform som innebærer full likebehandling.
Støttes
219
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fortsatt fullverdig sykehus i Arendal
412
Forslag:
I forbindelse med arbeidet med ny nasjonal helseplan, må Arbeiderpartiet stå fast på sin politikk om
å opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og
fødetilbud. Dette innebærer blant annet at sykehuset i Arendal opprettholdes og videreutvikles som
et fullverdig sykehus med gode akuttfunksjoner.
Begrunnelse:
Nasjonal helseplan som regjeringen legger fram i 2015 vil legge sterke føringer på sykehusstrukturen
og funksjonsfordelingen i sykehussektoren for lang tid framover. Behovet for spesialisering og
samling av fagmiljøer vil fortsette å øke i framtida, men behovet for nærhet til akuttilbud, fødetilbud
og behandling for kroniske sykdommer vil også være stort. Det er derfor viktig å balansere disse
hensyn på en god måte.
Støttes
Sentralstyret viser at Arbeiderpartiet er for en desentralisert sykehusstruktur og formuleringer i
partiprogrammet for perioden 2013-2017 om at «Vårt mål er at behandlingen skal gi best mulig
resultat, og at den kan gis på en måte som tar hensyn til pasientens ønsker og livssituasjon. Gjennom
endringene som har skjedd de siste årene, har vi konsentrert avanserte behandlinger på færre
sykehus. Dette har gitt økt overlevelse for eksempel av hjerteinfarkt, trafikkskader og kreft. Denne
utviklingen må fortsette. De fleste mindre kompliserte behandlinger kan imidlertid gis i mindre
enheter. Det betyr at vi må jobbe for at flest mulig kan få hjelp hjemme eller nær der de bor når det
er mulig uten å forringe kvaliteten.» Sentralstyret mener dette innebærer at vi også i fremtiden må
være forberedt på endringer og funksjonsdelinger sykehusene i mellom, men at vårt utgangspunkt er
at vi kun skal sentralisere det vi må, og flytte oppgaver ut så ofte vi kan. Det som hele tiden har vært
220
en viktig forutsetning for Arbeiderpartiet, er at man må se befolkningsgrunnlag i sammenheng med
geografi og andre forhold når man diskuterer akuttfunksjoner. Vi bor i et ekstremt variert land, og på
samme måte som i debatten om kommunestruktur, blir det derfor feil å sette en absolutt grense ut
ifra befolkningstall når vi diskuterer akuttfunksjoner.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Taxfree salget skal overføres til Vinmonopolet
417
Forslag:
Taxfree-salget på norske flyplasser er enormt - og Oslo lufthavn Gardermoen tror på en dobling av
Taxfree salget når utvidelsen av flyplassen er ferdig om 2 år. I så fall vil det bety at hver fjerde flaske
vin og brennevin som drikkes, er kjøpt avgiftsfritt. Alkoholsalget er en betydelig finansieringskilde for
drift og utbygging av flyplassene. Dette er problematisk i seg selv og lite i samsvar med norsk
alkoholpolitikk. Det er ingen tvil om at denne utviklingen, samt de nye reglene for alkoholkjøp, fører
til et stort inntektstap for Vinmonopolet. Resultatet av dette blir også at det blir dyrere å handle
alkohol i Norge, men billigere for de som reiser. For å sikre Vinmonopolets videre eksistens mener
Trondheim Arbeiderparti at Vinmonopolet bør overta drifts- og salgsansvaret for Taxfree ordningen
ved flyplassene.
Begrunnelse:
Det presiseres at taxfree-ordningen skal fortsette selv om Vinmonopolet overtar drift og salg, og at
Avinor må sikres en fortsatt god inntekt via omsetningsbasert leie, eller tilsvarende ordninger, slik at
Avinors tilbud rundt omkring i landet ikke svekkes som følge av inntektssvikt.
Se kommentar
minimeres." Forslaget fra Trondheim Arbeiderparti om at Vinmonopolet skal ta over taxfreesalget
221
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stortingsmelding om folkehelse
418
Forslag:
Neste stortingsmelding om folkehelse må inneholde konkrete og overordna mål for rusforebyggende
arbeid. Målene må ha indikatorer som blir rapportert årlig i den grad det er mulig, og oppsummeres
hvert fjerde år i folkehelserapporten.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om forsterket innsats for rusforebyggende tiltak som en del av
folkehelsepolitikken. Sentralstyret viser videre til at det helsepolitiske programmet som skal
behandles på landsmøtet inneholder en kraftig satsning på folkehelse og omfattende politikk på
rusfeltet, og mener forslaget fra Trondheim Arbeiderparti må vurderes i sammenheng med dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Merking av alkoholprodukt.
419
Forslag:
Informasjon og kunnskap om innhold og potensielle negative konsekvenser av et forbruk er viktig for
at folk skal kunne gjøre gode helsevalg. Informasjon om produktinnhold kan man i dag finne på alle
mat- og drikkevarer unntatt alkoholvarer. Merking av alkoholprodukt med innhold og kalorinivå må
derfor innføres.
Begrunnelse:
Støttes
222
Sentralstyret viser til at det helsepolitiske dokumentet som er fremmet for landsmøtet inneholder
forslag om å innholdsmerke alkohol. Formuleringen lyder: «Arbeiderpartiet vil innholdsmerke
alkohol, fordi bevisste forbrukere gjør gode valg.» Sentralstyret mener forslaget fra er ivaretatt i
dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stopp kommersialiseringen av legemiddelindustrien
422
Forslag:
Det er ingen tvil om at kriser, fattigdom og sykdommer er en stor del av mange menneskers hverdag
rundt om i verden i dag, selv om mye av det kunne ha vært utryddet for lengst. Grunnen til at disse
menneskene ikke får medisinen, er fordi de bor i et lavinntekts land, og da lønner det seg ikke for
legemiddelindustrien å selge produktene sine der. Legemiddelindustrien er ofte private selskap som
utvikler, produserer og distribuerer legemidler. Sykdommer som tuberkulose, HIV og meslinger er
sykdommer som vi for lengst har utryddet i den vestlige verden. Mens millioner av mennesker lider
og dør av disse sykdommene, tjener legemiddelindustrien seg rike og spekulerer i hvor det lønner seg
å selge medisiner. Legemiddelindustrien er både løsningen på- og problem for helsesituasjonen i dag.
I en oversikt som rangerer firmaer etter markedsverdi fra Financial Times fra september 2004 er
legemiddelindustrien verdens tredje største industri etter banker og oljeselskap. Oversikten sier også
at 11 legemiddelfirma er representert blant de 50 største selskapene uansett bransje. Trondheim
Arbeiderparti skal arbeide for: • å gjøre medisiner effektivt og tilgjengelig for de som trenger dem. •
en strategi og handlingsplan for å sikre forskning på nye legemidler på neglisjerte sykdommer. • å ha
et internasjonalt samarbeid mellom myndigheter, legemiddelindustri og private aktører.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og er enige med Trondheim Arbeiderparti i at rettferdig
fordeling av helse er et bærende element for vår globale helse. Da er tilgangen til legemidler
avgjørende. I Stortingsmeldingen om global helse (Meld. St. 11 2011-2012) varslet den rødgrønne
regjeringen at de ville videreføre innsatsen for styrket tilgang på legemidler for fattige land ved å
sikre at dette aspektet blir ivaretatt blant annet gjennom handelspolitikk og ved å bidra til innovative
ordninger for utviklingslands tilgang til effektive legemidler innenfor rammene av patentsystemet.
Svake insentiver for produktutvikling rettet mot sykdommer som dominerer i fattige land, og høye
priser på legemidler bidrar til å gjøre livsviktige medisiner utilgjengelige for de som ikke kan betale i
223
fattige land. Lik tilgang til helsetjenester er viktig for å utjevne sosiale forskjeller. Bekjempelse av
smittsomme sykdommer fordrer både behandling og forebygging. En god vaksine er det mest
effektive forebyggende tiltak mot en rekke infeksjonssykdommer. Det har vært store utfordringer
knyttet til å utvikle vaksiner mot flere av de høyest prioriterte smittsomme sykdommene, som
malaria, tuberkulose og hiv. Tilsvarende har man kun et begrenset repertoar av medisiner mot
mange av de vanligste infeksjonssykdommene. Utstrakt bruk av antibiotika og virusbekjempende
medikamenter har ført til et økende problem med utvikling av resistens hos både bakterier og virus.
Utviklingen av en hiv-vaksine er et stort løft, og store ressurser har vært investert over flere tiår.
Produktutvikling er både kunnskaps- og ressurskrevende, og erfaringsmessig tar det lang tid å utvikle
et vellykket produkt. Dette er derfor meget risikofylte investeringer. Manglende investeringer fra
både offentlig og privat sektor har redusert utviklingstempoet. Tusenårsmålene har imidlertid endret
situasjonen dramatisk de siste ti årene, med styrket fokus og finansiering av produktutvikling.
Tusenårsmålene har dannet hovedrammen for Arbeiderpartiets prioriteringer i regjering, og gjør det
også i opposisjon. Norge deltar i et felles forskningsinitiativ i regi av EU for å teste ut nye vaksiner og
behandling mot hiv og aids, malaria og tuberkulose på pasienter gjennom kliniske studier i Afrika sør
for Sahara (EDCTP). Utfordringene innefor produktutvikling er tverrfaglige, og så store at ingen
aktører klarer oppgaven alene. For å møte utfordringene og akselerere utviklingen har man forsøkt å
styrke samhandling gjennom partnerskap mellom offentlig og privat sektor.
Produktutviklingspartnerskap (PDP) er ikke-kommersielle organisasjoner og partnerskap som utvikler
ny teknologi rettet mot helsebehov i fattige land gjennom å koordinere og styre tverrfaglige ressurser
og partnerskap fra forskning og utvikling til produktet er på markedet. Behovet for utvikling av nye
produkter er fortsatt stort, og krever langsiktig investering.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelsetjenesten
431
Fredrikstad Arbeiderparti
Forslag:
Gratis tannhelsetjenester bør innføres for alle
Begrunnelse:
I våre dager har de fleste mennesker beholdt sine egne tenner langt opp i alderdommen, og god
tannhelse er en viktig del av allmenn helse. Men adekvat tannbehandling kan medføre betydelige
utgifter, ikke minst for den eldre delen av befolkningen. Samtidig er fattigdom økende i befolkningen.
Tannhelse bør være en naturlig del av folkehelsetjenesten, ikke som nå avskåret fra det allmenne
helsetilbudet til befolkningen
Intensjonen i forslaget støttes.
Se kommentar
224
Tittel:
Kommunenes utfordringer og økonomiske konsekvenser for resursskrevende
Forslagsnr:
Fra:
432
Lenvik Arbeiderparti
tjenester.
Forslag:
Gjennom år har dette området i kommunenes tjenestetilbud og økonomiske konsekvenser skapt
store utfordringer. Ved årlig endring av innslagspunktet for tilskudd og med tilbakevendende kraft
hvor refusjoner utbetales året etter, må kommunene være bank for disse utgiftene. Samtidig som
Innslagspunktet øker, øker det også mye mer enn deflator på 3,5 %. Dermed blir dette lite
forutsigbart når nye budsjett skal lages. Det omfattende og byråkratiske rapportsystemet for denne
ordningen er ressurskrevende, fordi det må rapporteres på alle hvert år, ikke bare de som er nye eller
faller ut. Ordningen gjelder bare til fylte 67 år og mange brukere er like ressurskrevende etter denne
225
alderen. I tillegg blir andre ressurskrevende etter fylt 67 år. Dette får store økonomiske konsekvenser
for kommunene. Derfor ber vi om at økonomien rundt denne ordningen tilpasses den virkelige
verden i fremtidige statsbudsjett, slik at kommunene kan planlegge sin drift mer forutsigbart.
Begrunnelse:
Fylkesstyret vil peke på at dette er en meget viktig sak, og støtter fullt ut at den økonomiske
kompensasjonsordningen blir vesentlig forbedret.
Støttes
Sentralstyret viser til at spørsmålet er omtalt i det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på
landsmøtet. Her heter det: «Kommunene får i dag ekstra tilskudd for å ivareta brukere under 67 år
som trenger særlig tilrettelagte tjenester. Tilbudet til denne målgruppen har i de senere årene økt
kraftig, både i kvalitet og omfang. Flere kommuner uttrykker imidlertid at dette er brukere som har
behov for særlig tilrettelagte tjenester også etter fylte 67 år, og mener aldersgrensen må heves.
Arbeiderpartiet mener at spørsmålet om ansvaret for finansieringen av særlig ressurskrevende
brukere må vurderes i en helhetlig omlegging av finansieringen av tilbudet til eldre i kommunene.»
Det fremmes også et konkret forslag om at Arbeiderpartiet vil «Vurdere spørsmålet om ansvaret for
finansieringen av særlig ressurskrevende brukere i en helhetlig omlegging av finansieringen av
tilbudet til eldre i kommunene».
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fremtidig styrking av helse og omsorg
435
Forslag:
Starte en prosess for å gi syn og tannhelse like økonomiske vilkår som de øvrige helsetjenestene.
Styrke fastlegeordningen og forebygging av sykdommer i takt med utviklingen innen forskning
nasjonalt og internasjonalt. Tilføre friske midler for å styrke det rusforebyggende arbeidet. Prioritere
å styrke psykiatritjenesten i kommunene med flere døgnbemannede omsorgsboliger for brukere med
rus- og psykiske lidelser. Øke de økonomiske bevilgningene til ungdomspsykiatrien. Øke rekruttering
av helsefaglig kompetanse innen psykiatri. Innføre en time pr. uke med sosialfag i skolen som
inkluderer læring om psykisk helse.
Begrunnelse:
Forebygging via diagnose til behandling. Samtidig vet vi at genforskningen kan endre det fremtidige
helsevesenet fullstendig. Livsstilssykdommer som kols, diabetes, psykiske lidelser og rus/rusmisbruk
er i sterk vekst. Derfor ønsker vi å styrke det forebyggende arbeidet som kan i varetas på
frisklivssentraler med informasjon og råd. Spesielle sykdommer i tidlig alder, bør få tilbud om testing
og utredninger regelmessig. Dette må tilpasses den enkelte sykdom og risikovurderingen avgjør
226
hyppigheten.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslagene om en fremtidig styrking av helse og omsorgstjenester.
De fem forslagene er hver for seg viktige for å utvikle en helsetjeneste av god kvalitet nær der folk
bor. Med unntak av første del av forslaget som er knyttet til økonomiske rammebetingelser for
tannhelse og syn, viser Sentralstyret til det helsepolitiske dokumentet som skal behandles på
landsmøtet. Dokumentet inneholder ny politikk som langt på vei ivaretar Rogaland Arbeiderparti sine
forslag om forebygging knyttet til fastlegeordningen, rus, psykisk helse og helsepersonell. Forslagene
må vurderes i sammenheng med behandling av dette dokumentet. Sentralstyret viser til at den
siste omfattende gjennomgangen av tannhelsetjenesten var i NOU 2005:11 ”Det offentlige
engasjement på tannhelsefeltet”, og den etterfølgende St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet,
kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester. Den rødgrønne regjeringen hadde i
sin politiske plattform Soria Moria II 2009-2013, følgende formulering om tannhelsefeltet:
"Regjeringen vil sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og følge opp stortingsmeldingen om
framtidas tannhelsetjenester, St. meld. nr. 35 (2006-2007). Vi har som mål at det offentlige gradvis
skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et
tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Sentralstyret
viser til at Arbeiderpartiets partiprogram 2013-2017 inneholder flere formuleringer knyttet til
ambisjonen om å videreutvikle forebyggende arbeid for god tannhelse. Blant annet er det vedtatt
politikk at: -Arbeiderpartiet vil innføre et egenbetalingsstak for nødvendig tannbehandling og 75 %
dekning av overskytende utgifter. -Arbeiderpartiet vil utvide rabattordningen for ungdom til flere
årskull. -Arbeiderpartiet vil innføre skjermingsordninger på tannhelseutgifter til personer med svak
økonomi og dårlig tannhelse. -Arbeiderpartiet vil fortsette å forbedre ordningene for refusjon
gjennom folketrygden til spesielle diagnoser. Avslutningsvis støtter Sentralstyret intensjonen i
forslaget om å vurdere de økonomiske rammebetingelsene for personer med synshemminger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En ny og bedre ruspolitikk
485
Forslag:
• Norge bør endre lovverket slik at behandling erstatter fengselsstraff for bruk og besittelse av
narkotika i tråd med portugalmodellen. Mengdebegrensninger, som er vanlig i mange land, må
innføres. Behandling og oppfølging er både en rettighet og en plikt for den enkelte som tas for
besittelse og/eller bruk.
• De statlige tilskuddene til substitusjonsbehandling for narkotikaavhengige og oppfølging gjennom
LAR må styrkes, slik at en reduserer dødstallene knyttet til narkotikamisbruk. Staten bør bidra
særskilt til det tverrfaglige arbeidet ,
227
• Rusforebyggende arbeid og behandling må styrkes i hele landet.
• Brukerrom med helse- og sosialfaglig kompetanse hvor alle stoffer kan injiseres eller røykes bør
opprettes .
• Regjeringen skal gi tillatelse til Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen å igangsette et
forsøksprosjekt med brukerrom og heroinassistert behandling og det må åpnes for behandling med
syntetisk heroin i LAR.
• Det må opprettes et egneoverdoseteam i de store byene
• Rusavhengige må sikres tilpassede boliger.
• Siden bruk av narkotiske stoffer ikke bare skjer på åpne russcener, men også blant alminnelig
ungdom i ordinær sosial omgang, må forebygging og tverrfaglig samarbeid styrkes i lokalmiljøer og
på skoler. Det må blant annet satses sterkere på helsetjenestene på de enkelte skole, og ungdom må
i større grad få informasjon om at rusmidler som hasj og cannabis kan ha store skadevirkninger for
den enkelte.
• Kommunene oppfordres til å ha en veiledningstjeneste for foreldre som avdekker rusmisbruk
• Brukerstyrt medvirkning i sosialtjenesten, som for eksempel ambulerende brukerstyrt tilnærming
(ABT), er et viktig supplement i tillegg til ordinære NAV-ordninger.
• At Stoltenbergutvalgets forslag om mottaks- og oppfølgingssentre for rusavhengige (MO) må
opprettes som et helheltlig hjelpetilbud, over hele landet
Begrunnelse:
Hordaland Arbeiderparti mener det er behov for økt oppmerksomhet, ny politikk, økt kompetanse og
økte ressurser på rusområdet. Norge er i dag det landet i Europa med flest overdoser, etter Estland.
Storbyene har betydelige utfordringer, og rusmisbrukere fra andre kommuner søker også mot
storbyene. Strenge straffer på narkotikaforbrytelser har ikke redusert rusmisbruket, og heller ikke
antall anmeldte lovbrudd. Portugal har ikke fjernet straffetrusselen for privat bruk og besittelse, og
det er fortsatt ikke lovlig å bruke cannabis. Straffetrusselen er ikke fjernet, men bruk og besittelse ses
på som forseelse og ikke en kriminell handling. I Portugal er det dessuten innført en
mengdebegrensning. Salg- og omsetning i Portugal er fortsatt straffbart med fengselsstraff. Styrket
rehabilitering og forebygging bidrar til at mange får den hjelpen de trenger til å komme seg ut av
rusavhengigheten, samt at politiet gis muligheten til å bruke ressurser på å ta bakmennene, fremfor
de rusavhengige. Portugal løftes ofte frem som et eksempel på en god og kunnskapsbasert
ruspolitikk. Portugalmodellen går ut på å forebygge rusmiddelavhengighet gjennom å erstatte
fengselsstraff med behandling, avgjort av en egen nemnd med en advokat, en psykolog og en
sosialarbeider. På denne måten får en faglige vurderinger om bestemt hjelp for rusmisbrukeren.
Skadereduserende tiltak har ikke bare en direkte livreddende funksjon, men lavterskeltilbud som
brukerrom kan også bidra til at rusavhengige kommer i kontakt med hjelpeapparatet og slik får tilbud
om et tilrettelagt tilbud. Hordaland Arbeiderparti mener det bør opprettes brukerrom med helse- og
sosialfaglig kompetanse i nærheten av åpne russcener. Det bør også tilrettelegges for at
heroinassistert behandling kan inngå som en del av dagens LAR for det begrensete antall brukere
som trenger dette. Behandlingen skal skje ved overvåket inntak under meget streng kontroll og
medisinsk oppfølging. I første omgang ønskes det å støtte opp forsøksprosjektet som foreslått av
avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.
Støttes
Intensjonen i forslaget støttes. Arbeiderpartiet vil sikre at Norge har et moderne forsvar med hær,
228
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Abortnemdens tid er forbi
491
Forslag:
-§7 og §8 i Lov om svangerskapsavbrudd må fjernes slik at likt aborttilbud til alle kvinner sikres Nemndordningen fjernes for abort mellom 12. og 18. uke
Begrunnelse:
Enhver abort medfører en belastning for kvinnen. Ingen vurderer inngrepet mer nøye eller bedre ut
fra sin situasjon enn kvinnen selv. I dag har man rett til selvbestemt abort frem til uke 12, mens man
må konsultere en regional nemd etter dette og frem til uke 18. Statistikk fra SSB viser at
innvilgelsesprosenten fra legenemndene er svært høy, men varierer fra fylke til fylke. Dette strider
mot prinsippet om lik rett til helsehjelp og veiledning uavhengig av geografi. Hordaland Arbeiderparti
er av den oppfatning at nemndordningen er en belastning for abortsøkende kvinner.
Støttes
Sentralstyret viser til tidligere programformuleringer knyttet til selvbestemt abort. Det er vedtatt
politikk at Arbeiderpartiet skal jobbe aktivt mot alle forslag om innskrenkninger i kvinners rettigheter
til selvbestemt abort. Hordaland Arbeiderparti foreslår å fjerne abortnemdene da de er av den
oppfatning at nemndordningen er en belastning for abortsøkende kvinner, og at nemdene utøver
praksisen sin ulikt. Sentralstyret støtter rasjonale bak dette argumentet, da dette strider mot
prinsippet om lik rett til helsehjelp og veiledning uavhengig av geografi. Kvinnenettverket har
tidligere argumentert med samme utgangspunkt, og dette har vært gjenstand for debatt på tidligere
landsmøter. I Soria Moria–erklæringen heter det at man skal gjennomgå hvordan nemnd–systemet
fungerer. For å styrke rettssikkerheten og sikre likebehandling av kvinner som søker abort etter 12.
svangerskapsuke endret vi abortloven i 2009, slik at begjæring om svangerskapsavbrudd etter
utgangen av tolvte svangerskapsuke behandles av én sentral klagenemnd, i stedet for fem regionale
nemnder. Anne-Grethe Strøm-Erichsen ga 16. mai 2012 Helsedirektoratet i oppdrag å sette ned en
uavhengig ekspertgruppe som skulle gå gjennom regelverket og praksis knyttet til senaborter.
Gruppen skulle blant annet gjennomgå praksis og saksbehandlingen i primærnemndene og vurdere
om det er behov for tiltak for å bedre saksbehandlingen. Ekspertgruppen la frem sin innstilling 8.
april 2013. På grunn av betydelige forskjeller i saksbehandlingspraksis, var en av gruppens
anbefalinger å redusere antall primærnemnder fra 34 til under 17. I fastsettelsen av antall nemnder
229
burde det tas hensyn til både antall saker som hver nemnd skal behandle og geografisk spredning.
Konsekvensene av ekspertutvalgets innstilling er enda ikke tydelige, og eventuelle endringer skal på
høring. Helga Pedersen stilte spørsmål om utviklingen senest i november 2014. Utviklingen følges
tett av Arbeiderpartiets helsefraksjon på Stortinget. All den tid det er lovverk som hindrer lik rett til
helsehjelp og veiledning, er Sentralstyret åpne for debatt om dette viktige temaet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
REFUSJONSORDNINGA VED TANNREGULERING HOS KJEVEORTOPED
495
Sogn og Fjordane Ap
Forslag:
Sogn og Fjordane Arbeidarparti krev at det vert arbeidd for at refusjonsordninga ved tannregulering
hos kjeveortoped vert fornya på bakgrunn av kostnadsutviklinga ved slik behandlinga. Dette for å
sikre at familiar med fleire barn som treng slik behandling får auka refusjon.
Begrunnelse:
Det vert i dag gitt delvis refusjon ved tannregulering hos kjeveortoped. Refusjonssatsane vart i si tid
fastsettmed utgangspunkt i at den skulle dekke ein fastsatt prosentandel av kostnadane.
Refusjonssatsane har ikkje blitt regulert i takt med kostnadasauken for slik behandling og gir i dag ein
langt lågare dekningsprosent enn det som var målsettinga. For ein familie med fleire barn som fyller
kravet om refusjon for tannregulering er dette svært kostnadskrevjande. Ordninga bør derfor
fornyast både når det gjeld regulering av refusjonssatsar og med tanke på høgare dekning når ein
familie har fleire barn som må ha slik behandling.
Støttes
Sentralstyret viser Folketrygden yter fra 40 til 100 prosent refusjon av offentlig takst avhengig av
behandlingsbehov. Ved ”Klart behov” dekkes 40 prosent og ved ”stort behov” dekkes 75 prosent.
Ved ”svært stort behov” dekkes 100 prosent av folketrydens takster. Det er tydelig beskrevet i
regelverket hva klart, stort og svært stort behov defineres som. Dersom tannlegens pris er høyere
enn folketrygdens takster, må pasienten betale en egen del som ikke teller med når folketrygdens
dekningsgrad beregnes. Dette betyr at selv om folketrygden for eksempel dekker 100 prosent av
folketrygdens takster (ved ”svært stort behov”), vil pasienten ofte måtte betale noe selv. Familier
med flere enn ett barn som har behov for kjeveortopedisk behandling får utvidet stønad. Den
utvidede stønaden gjelder fra det neste barnet (med behov for tannregulering) og de påfølgende
søsken. Sentralstyret viser til landsmøtets tidligere vedtak om tannhelse, hvor takstene ved
tannregulering ikke er nevnt som særskilt satsningsområde. Et forslag om økt støtte til
tannregulering må således vurderes opp mot andre utvidelser på tannhelsefeltet.
230
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tannhelse
507
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet må ta ansvar for at hele kroppen blir ivaretatt i helsetjenesten, også tennene. Vi er
klar over at man har gjort et løft for de med rusproblemer og pasienter i psykiatrien, samt for de med
sykdommer i munnhulen. Vanlig tannhelse må også tas inn i. Argumentasjonen er velkjent, og nå har
vi en mulighet for å dekke dette inn gjennom den økningen i trygdepremien som Solberg-regjeringen
har innført. I motsetning til dem, vil vi bruke økningen for å finansiere tannhelsereformen, og ikke til
å gi skattelette. Dette vil være en stor og viktig seier for de ca. 300 000 vanlige lønnsmottakere som
ikke har råd til å gå jevnlig til tannlegen.
Begrunnelse:
Støttes
231
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Homofiles rett til å gi blod
511
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti foreslår at homofile gis rett til å gi blod. ”Alle skal med” er et kjent
sitat fra Arbeiderpartiet, og det er et godt og viktig sitat. Det viser nemlig at Arbeiderpartiet er
opptatt av likestilling og inkludering. Noe av dette er den diskrimineringen homofile møter når
blodbanken er ute og ønsker mer blod. Vi har forståelse for at det er viktig å være sikker på at det
blodet som ligger i blodbanken er ”friskt”, men det er ikke en sykdom å være homofil. Vi mener at
det er viktig å ta sikkerheten på alvor, men dette kan man gjøre ved å innføre samme karantenetid
som heterofile har fremfor å unnlate en hel del av befolkningen.
Begrunnelse:
Likestilling mellom kvinne og mann, likestilling mellom etnisk norsk og ikke-etnisk norsk, likestilling
mellom funksjonsfrisk og funksjonsulik, likestilling mellom homofil og heterofil. Arbeiderpartiet er
også opptatt av at alle skal inkluderes i samfunnet, og at vi er opptatt av at ikke alle skal være helt
like, men at vi skal tåle og respektere forskjellige mennesker i samfunnet. Arbeiderpartiet er opptatt
av at alle mennesker skal likestilles i et inkluderende samfunn. Homofile må få rett til å gi blod.
Støttes
Det er en menneskerett å få blod, men ikke å få gi blod. Arbeiderpartiet er opptatt av det skal være
sikkert å gi blod og få blod og da må det være sikkerhet for at giverblod ikke har smittsomme
sykdommer. I avgjørelser om blodgiving er det atferden som er utelukkelsesgrunn, ikke legning.
Blodforskriften utelukker ikke homofile som blodgivere. Derimot er personer med risikoatferd
utelukket. Utvelgelseskriteriene for blodgivere er ett av mange tiltak som skal bidra til et høyt
232
beskyttelsesnivå og hindre overføring av smitte. Tryggheten og sikkerheten for de som får blod er det
overordnede hensynet bak utvelgelseskriteriene. De som har en risikofylt atferd skal ikke være
blodgivere. Alle som gir blod må skrive under på at de ikke har hatt tilfeldig ubeskyttet sex. Det kan
altså være et argument for at MSM som har fast partner, bør få gi blod. Per i dag følger Norge
Europarådet retningslinjer for blodgiving, herunder deres utelukkelsesgrunner. Vi at det er bevegelse
internasjonalt på feltet. USA åpnet for at homofile og biseksuelle kan donere blod, det samme har
Storbritannia gjort. I USA peker man på at mengden blod kan økes med hele 4 %. Menn som har hatt
sex med andre menn de siste tolv månedene, kan imidlertid fortsatt ikke gi blod. Vi følger den
internasjonale utviklingen tett, og imøteser en bevegelsen som finner sted.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Heroinassistert rehabilitering
541
Sagene og Torshov Arbeidersamfunn
Forslag:
Det skal åpnes for forsøk med heroinassistert rehabilitering for de tyngste rusmisbrukerne.
Begrunnelse:
Ikke behandlet. Oversendes redaksjonskomiteen
Se kommentar
Sentralstyret viser til tiltak foreslått i det helsepolitiske programmet som skal behandles på
landsmøtet. Programmet inneholder ny politikk om helsehjelp til rusavhengige. Forslaget fra utvalget
baserer seg på at rusavhengighet er et helseproblem, som må møtes med helsehjelp. Videre peker
utvalget på at det må være en medisinsk og ikke en politisk vurdering som ligger til grunn for hvilke
medikamenter som brukes, slik som til andre pasientgrupper. Dette inkluderer heroinassistert
behandling. Oppfølging av forslaget vil bli ivaretatt gjennom behandling av denne innstillingen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Skolehelsetjenesten
543
Forslag:
• Skolehelsetjenesten skal være åpen alle dager på alle skoler • Alle elever inviteres til samtale med
233
skolehelsesøster minst en gang i året • Alle elever har rett på- og henvisning til gratis konsultasjon
med psykolog dersom eleven og/eller skolehelsetjenesten finner det nødvendig • Helsedirektoratets
anbefalte bemanningsnorm følges • Skoleledelsen pålegges å spre informasjon om helsetilbud for
ungdom. Dette gjelder både informasjon om de lokale helsestasjonene, og om telefon– og
nettjenester som retter seg mot ungdom med psykiske vansker • Alle skolehelsetjenestene har
tilgang på fast psykolog • Kommuner med ledig fastlegekapasitet inngår avtale om å knytte ledig
kapasitet til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
Begrunnelse:
Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste. Det viser seg at dersom helsesøster er lite til stede ved
skolene benyttes tilbudet i mindre grad. Dette betyr likevel ikke at behovet for ordningen forsvinner.
For å øke synligheten til skolehelsetjenesten er det behov for flere årsverk. Dersom ungdommer
henvender seg til helsetjenesten tidlig, kan dette spare bydelene og samfunnet for store kostnader i
spesialisthelsetjeneste, barnevern og annen oppfølging. De fleste problemer starter som små
problemer, men kan bli store. Mer tilgjengelig skolehelsetjeneste vil forebygge mobbing, frafall i
skolen, sen inntreden i videre utdanning eller arbeid, ulike livsstilssykdommer. Mye kan løses på et
lavt nivå uten henvisning videre, samtidig som de som trenger det kan guides videre i systemet.
Ungdomstiden kan i perioder være kaotisk, og man har god erfaring med at en eller flere samtaler
hos skolehelsetjenesten er det som skal til for mestring og løsning.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Forslaget om skolehelsetjenesten viderefører mye av
Arbeiderpartiets etablerte politikk. Den forebyggende rollen skolehelsetjenesten spiller, er vesentlig
for hvordan vi bygger opp vår poltikk. I regjering foreslo vi en økning av kommunerammen for å
styrke tjenesten. Dette viser en undersøkelse gjennomført av Sykepleierforbundet at ikke har ført
frem i tilstrekkelig grad. Helsefraksjonen fremmet høsten 2014 et representantforslag om en bedre
skolehelsetjeneste der mange av de samme problemstillingene er belyst. Dette forslaget skal
behandles i Stortinget våren 2015. Videre har helseutvalget tatt for seg de forebyggende elementene
forslaget vektlegger; fastlege, tilstedeværelse, psykologer mv. Under budsjettbehandlingen i høst og i
vårt alternative budsjett fremmet vi forslag om øremerking av midler til skolehelsetjenesten i tillegg
til å be regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for skolehelsetjenesten som en del
av den varslede primærhelsemeldingen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Helseforsikring
583
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at alle med kroniske psykiske lidelser må få en reell individuell
234
behandling ved søknad om forsikrings- og pensjonsordninger. Om nødvendig ved lovendring.
Begrunnelse:
Personer som lider av kroniske psykiske lidelser som f eks Asperger, Tourettes og ADHD viser seg at
blir nektet barneforsikring, livsforsikring og pensjonsforsikring. I henhold til norsk lov skal alle
forsikringstakere behandles individuelt. Da det viser seg at begrunnelsen for avslag fra
forsikringsselskapene er basert på at man kun viser til diagnosen, strider dette mot prinsippet om
individuell behandling. Hele grupper med psykiske lidelser får avslag basert på en diagnose som
gjelder alle i samme gruppe. Individuell behandling må basere seg på mer enn kun en diagnose.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om reell individuell behandling ved søknad om
forsikrings- og pensjonsordninger, fremmet av Telemark Arbeiderparti.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Surrogati
593
Forslag:
Arbeiderpartiet vil, i forbindelse med gjennomgang av bioteknologiloven vurdere å tillate ikkekommersiell surrogati i Norge.
Begrunnelse:
Surrogati er en ordning der en kvinne inngår en avtale om å bli gravid for deretter å overlate barnet
til den andre avtaleparten. Surrogatmoren kan være barnets genetiske mor, eller barnet kan være
resultat av et egg donert fra avtaleparten eller fra en tredje kvinne. I dag tilbys surrogati i mange
land, og mange nordmenn benytter seg av surrogati i utlandet. I mange tilfeller er det under
mangelfull regulering av kvinnens kår, og i noen tilfeller utnytting av kvinner. I Norge vil der være
mulig å lage et lovverk som forhindrer at kvinners kropp gjøres til en vare. Arbeiderpartiet mener at
det bør vurderes å tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge, og at det utarbeides en lov som klargjør
forholdet mellom foreldre og surrogatmor som gir surrogatmor klare rettigheter ved eventuell
komplikasjoner og uforutsette omstendeligheter.
Støttes
235
Å ”låne” en kvinnekropp til å føde et barn innehar flere etiske problemstillinger. Utviklingen vi ser i
mange fattige land er skremmende. Å påta seg å føde andres barn har blitt en industri, og kan bli en
ny type menneskehandel. Sentralstyret viser til formuleringer i partiprogrammet for perioden 20132017, der Arbeiderpartiet ikke vil åpne for surrogati i norsk lov. Samtidig er det flere barn født i
utlandet som opplever manglende rettigheter når de kommer til Norge. I slike saker vil
Arbeiderpartiet sette barnas beste først.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Transpersoner
597
Forslag:
Tilbudet til transpersoner må styrkes og kravet om sterilisering i forbindelse med kjønnsskifte fjernes.
Begrunnelse:
Det finnes i dag bare to juridisk anerkjente kjønnskategorier i Norge, mann og kvinne. I tillegg har vi
en helt særegen ordning som gjør at personnummer er knyttet til biologisk kjønn. Dette fører til at
det for noen ikke vil være samsvar mellom egen oppfattelse av kjønn og det kjønnet du er registrert
som juridisk. Eneste mulighet for å endre juridisk kjønn er ved å få diagnosen F64.0 og gå gjennom en
fullstendig kjønnskorrigerende behandling, noe som inkluderer å la seg kastrere. Kravet om å la seg
kastrere er et brudd på menneskerettighetene og retten til å bestemme over egen kropp. Når valget
om å la seg kastere står i mellom en selv og juridisk anerkjennelse av egen kjønnsidentitet kan dette
lett oppfattes som press utøvet av myndigheten. Videre finnes det ingen argumentasjon som
forsvarer denne praksisen. Rent medisinsk finnes det ingen klare indikasjoner på at kastrasjon ved
kjønnsbekreftende behandling har positiv effekt. Videre umuliggjør dette kravet endring av juridisk
kjønn for en gruppe mennesker som har underliggende sykdommer som gjør slike operasjoner for
risikabelt. Det er imidlertid viktig å understreke at kastrasjon skal være et tilbud til de som ønsker
dette som en del av sin egen kroppslige kjønnsbekreftelse. Til sist er det samfunnsøkonomisk
ulønnsomt å bruke midler på operasjoner som ikke er ønsket av pasienten.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til eksisterende formulering i partiprogrammet
for perioden 2013-2017: «(…) alle transpersoner og personer som opplever
kjønnsidentitetsutfordringer, skal få et likeverdig tilbud om behandling. Transpersoner bør få
anledning til å endre sitt juridiske kjønn uten krav til sterilisering.»
236
Inkludering
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En mer human og solidarisk flyktningpolitikk
23
AUF i Akershus
Forslag:
• Den norske kvota for FN-flyktninger skal settes uavhengig av antall asylsøkere som kommer til
Norge.
• Det må være en årlig økning i kvota for FN-flyktninger.
• Norge må øke det årlige antallet kvoteflyktninger til 3000, med mål om 5000 på sikt.
• Det må åpnes for muligheten til å søke politisk asyl på norske utenriksstasjoner.
• Norske ambassader bør kunne brukes som beskyttelsessted for folk med akutt beskyttelsesbehov
• At samarbeidet mellom asylmottak og lokale idrettslag og foreninger skal forbedres.
• At det skal etableres en ordning som gjør at enslige mindreårige asylsøkere skal få en
kontaktperson.
• At Norge de neste to årene tar i mot 9000 kvoteflyktninger fra Syria og Irak.
• At Norge dobler støtten til flyktningarbeidet i Syrias naboland.
• At flyktninger med særskilte fysiske eller psykiske behov ikke skal diskrimineres.
Begrunnelse:
Det er 40 millioner mennesker på flukt. Retten til å søke asyl er en menneskerett, men for at
mennesker som trenger beskyttelse skal få det, må muligheten til å søke asyl være tilgjengelig. I dag
gjør de fleste land seg mer utilgjengelig ovenfor mennesker på flukt. En forsterket yttergrense i
Europa har gjort det vanskeligere å søke om asyl, og hvert år dør derfor nesten 1000 mennesker i
forsøk på å komme seg inn i Europa. I dag befinner 4 av 5 flyktninger seg i et u-land. AUF i Akershus
mener den rike delen av verden i større grad må bistå utviklingsland i flyktningarbeidet, gjennom
blant annet å støtte opp om FNs høykommissær for flyktningers arbeid i flyktningsituasjoner. AUF i
Akershus mener det internasjonale samfunnet må vise større engasjement for å støtte flyktningers
mulighet til å komme hjem etter at flyktningsituasjon er over, gjennom økonomisk støtte til
gjenoppbygging av lokalsamfunn. AUF i Akershus ønsker en human og solidarisk flyktningpolitikk
basert på sosialdemokratiske verdier. Norsk flyktningpolitikk skal ha forankring i
menneskerettighetene og følge FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger. Det har i flere
år vært en innstramming i asylpolitikken. Det vil være naturlige svingninger i flyktningstrømmer, som
følge av krig, konflikt og miljøødeleggelser. Derfor er det vanskelig å sammenligne tall fra forskjellig
år, og Norge bør ikke føre en politikk mot bestemt asyltall, men en politikk som tar hensyn til de
faktiske forholdene i verden. Flertallet av verdens flyktninger er kvinner og barn. Likevel er flertallet
av flyktninger som kommer til Norge menn. AUF i Akershus ønsker å styrke kvinners mulighet til å
søke asyl og styrke arbeidet mot kjønnsbasert flukt. AUF i Akershus mener Norge må jobbe for at
flere land tar imot kvoteflyktninger gjennom FN. Slik sikrer vi at flere av de som har fått
flyktningstatus av FN raskt får beskyttelse. AUF i Akershus mener Norge bør øke antall
kvoteflyktninger til minst 3000 årlig. AUF i Akershus mener Norge må gå inn for å finne nye måter,
utenfor Norges grenser, vi aktivt kan tilby mennesker med akutt beskyttelsesbehov opphold i Norge.
AUF mener det skal være mulig å søke politisk asyl på norske utenriksstasjoner. AUF mener også
norske ambassader bør kunne brukes som beskyttelsessted for folk med akutt beskyttelsesbehov.
237
Støttes
Sentralstyret mener antallet kvoteflyktninger Norge skal ta i mot må vurderes som en del av den
totale asyl- og flyktningepolitikken. Det vises til partiprogrammet for 2013-2017 hvor det går fram at
vi vil ta imot 1500 per år men at ambisjonen er å øke dette dersom forholdene tilsier det.
Arbeiderpartiet har i stortinget foreslått å øke antallet med 500 til 2200 per år i siste alternative
budsjett for 2015. Forslagene bør vurderes opp mot konsekvenser for antallet asylankomster og den
økonomiske politikken. Overslagsberegning viser at 1000 kvoteflyktninger koster om lag 700
millioner inkludert integreringsutgifter. Enkelte ambassader tar idag imot visasøknader men ikke asyl.
Å evt endre dette må utredes nærmere. Vedrørende forslag om kontaktperson så ble det i 2012
etablert en ny representantordning for EMA for å slå ring om deres rettigheter samt øke
rettsikkerheten. Denne avløser vergeordningen som kom i 2009. Ad bistand så ble det i revidert
statsbudsjett i 2014 foreslått en Syriamilliard som skulle gå til økt hjelp til nabolandene samt
bosetting av flere flyktninger her hjemme.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bosetting av flyktninger
54
AUF i Vestfold
Forslag:
Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmoder hver enkelt kommune om å bosette et gitt
antall flyktninger beregnet ut fra kommunens folketall og kapasitet, men det er opp til hver enkelt
kommune å selv fatte vedtak om hvor mange de ønsker å ta i mot. I 2013 anmodet IMDI om at
kommunene totalt skulle ta i mot 9765 flyktninger. 70 kommuner har sagt ja til hele anmodningen,
210 tar i mot færre enn anmodningen, 30 kommuner har nektet å ta i mot og 40 kommuner står uten
et vedtak – noe som betyr at heller ikke de vil bosette noen. Arbeiderpartiet mener at alle
kommuner med forutsetninger for det skal bosette flyktninger, og at kommune skal følge
anmodningen fra IMDI. Når kommunene år etter år tar i mot færre flyktninger enn IMDIs
anmodning, vil antallet som venter i mottak øke for hvert år. Man har lenge forsøkt med belønning
og økonomiske insentiver fra staten for å få kommunene til å ta i mot flyktninger, men man ser i dag
at dette ikke holder. Derfor mener Arbeiderpartiet at eneste løsning nå er tvungen bosetting – at
staten bestemmer hvor mange hver enkelt kommune skal bosette. Kommunene skal tas med på råd i
denne prosessen, men må følge IMDIs endelige avgjørelse. Arbeiderparti krever at: • Staten (IMDI)
skal avgjøre hvilke kommuner som skal bosette flyktninger, og hvor mange som skal bosettes i hver
kommune. • Flyktninger som har fått oppholdstillatelse raskere må bosettes i en kommune.
Begrunnelse:
På norske asylmottak i dag venter mer enn 5000 flyktninger, som allerede har fått behandlet og
innvilget sin asylsøknad, på å etablere seg og bidra i det norske samfunnet. Tallet vokser for hvert år
ettersom norske kommuner tar i mot langt færre flyktninger enn hva det reelle behovet er. Dette har
238
ført til at kapasiteten på norske asylmottak er sprengt, til unødvendig etablering av nye mottak, samt
at kvaliteten på tilbudet blir lavere.
oversendes for videre behandling
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at flyktninger må bosettes raskt men er opptatt av at
kommunene må ha et avgjørende ord med i laget om hvor mange de kan bosette. Viser til
programmet for 2013-2017 hvor det understrekes at rask bosetting er særlig viktig for barn og hvor
det heter at vi vil at vedtak om bosetting skal gjøres samtidig med vedtak om opphold i Norge.Viser
og til at Arbeiderpartiet i Stortinget har fremmet forslag om øke integreringstøtten for at flere kan
bosettes raskere uten at dette har fått det nødvendige flertall.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Barn på flukt
106
Trysil Arbeiderparti
Forslag:
Vårt demokrati, vår humanisme og vår rikdom har skaffet oss en rolle i verden. Det forplikter på
mange områder, ikke minst i forhold til det ansvaret som hviler på oss i flyktning- og asylpolitikken
vår. Sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til rike skal legges til grunn i behandling av
saker som omhandler barn, foran innvandrerregulerende grunner. Praksis skal være entydig og i tråd
med sosialdemokratiets humanistiske verdier. Regjeringen bør klargjøre snarest bestemmelse om
opphold på grunn av barns tilknytning til Norge. Amnesti bør nå vurderes i saker hvor barnet har
uforholdsmessig lang tid i Norge.
Begrunnelse:
En må kunne legge til grunn som et prinsipp at barn som er født i Norge og har bodd i landet i flere
år, som går på norsk skole og snakker kun det norske språk, som har norske venner og er godt
integrert i lokalsamfunnet, har en særlig tilknytning til riket. Et annet viktig prinsipp som bør
vektlegges i saker som omhandler er at barn skal ha en selvstendig rett og ikke bli skadelidende for
foresattes misgjerninger.
Hedmark Arbeiderparti støtter at barns behov skal hensyntas i større grad. Asyldommer må
effektueres raskere slik at barn ikke havner i en situasjon der de etter år i landet blir sendt hjem.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at barns rettssikkerhet i asylsaker er viktig. Det ble
239
som del av stortingsmeldingen Barn på flukt lagt føringer om at barns beste skal ilegges større vekt
ved avgjørelsen om behov for beskyttelse. Det har medført at flere lengeværende barn fikk bli. Det
samme hensynet er nå bestemt videreført av den nye regjeringen og nedfelt i ny forskrift, det
gjenstår å se hva det vil ha å si for barn som har vært lenge i Norge.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Raskere bosetting – God integrering
214
Forslag:
Kommunene må få økonomiske overføringer som dekker de reelle utgiftene ved integrering av
flyktninger. Det må også legges til rette for nødvendig samfunnsopplæring, nok boliger, arbeid og
utdanning.
Begrunnelse:
Det er viktig at en god integrering og bosetting av flyktninger går raskt. Til tross for at kommunene
bosetter flere enn tidligere, så venter ennå mange flyktninger som har fått oppholdstillatelse på et
sted å bo. Det er avgjørende å få til en raskere bosetting, og kommunene må oppfordres til å ta sin
del av vårt felles ansvar.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at rask bosetting er viktig. Viser til programmet for
2013-2017 hvor det understrekes at rask bosetting er særlig viktig for barn og hvor det heter at vi vil
at vedtak om bosetting skal gjøres samtidig med vedtak om opphold i Norge. Viser og til at
Arbeiderpartiet i Stortinget har fremmet forslag om øke integreringstøtten for at flere kan bosettes
raskere uten at dette har fått det nødvendige flertall. Økt antall timer med rett og plikt i norsk og
samfunnslære ble utvidet fra 300 til 600 timer i 2011.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Krisen i Syria.
278
Forslag:
Arbeiderpartiet krever at regjeringens instruks til UDI og IMDI om å prioritere kvoteflyktninger med
240
størst sjanse for vellykket integrering må fjernes. Arbeiderparti mener at flyktninger som har rett til
beskyttelse gis adgang til riket, ikke de med mest kunnskap og kompetanse.
Begrunnelse:
Vi er vitne til den største humanitære krise siden andre verdenskrig, i Europas nærhet. Høyre og
Fremskrittsparti-regjeringen kuttet for første gang på bevilgninger til FN. Blant annet kuttet
regjeringen til verdens matvarefond, altså til de aller fattigste, som trenger akutt tilgang på mat og
medisiner for å overleve. I tillegg kuttet de antall flyktninger med 500. 10 millioner mennesker er på
flukt, og 3,3 millioner trenger akutt tilførsel av mat og medisiner. Solbergregjeringen fører en asyl- og
flyktningpolitikk som ikke er i samsvar med den internasjonale flyktningkonvensjonen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
339
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at staten og kommunene skal utarbeide ny bosetningsmodell som sikrer rask
og god bosetning av flyktninger som har fått oppholdstillatelse.
Begrunnelse:
ettersom norske kommuner tar imot langt færre flyktninger enn hva det reelle behovet er. Dette har
at kvaliteten på tilbudet blir lavere. Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmoder hver
enkelt kommune om å bosette et gitt antall flyktninger beregnet ut fra kommunens folketall og
kapasitet, men det er opp til hver enkelt kommune å selv fatte vedtak om hvor mange de ønsker å ta
imot. I 2013 anmodet IMDI om at kommunene totalt skulle ta imot 9765 flyktninger. 70 kommuner
har sagt ja til hele anmodningen, 210 tar imot færre enn anmodningen, 30 kommuner har nektet å ta
imot og 40 kommuner står uten et vedtak – noe som betyr at heller ikke de vil bosette noen.
Dessuten er antallet vedtaksplasser i kommunene er lavere enn anmodet.
241
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at flyktninger må bosettes raskt men mener
kommunene må selv få bestemme hvor mange flyktninger de skal ta imot. Viser til programmet for
2013-2017 hvor det understrekes at rask bosetting er særlig viktig for barn og hvor det heter at vi vil
at vedtak om bosetting skal gjøres samtidig med vedtak om opphold i Norge. Viser og til at
raskere uten at dette har fått det nødvendige flertall.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Økt bosettingstilskudd
414
Forslag:
Tilskuddet til kommuner som bosetter flyktninger som sitter på vent i asylmottak, må økes kraftig,
slik at kommunene blir i stand til ta imot disse flyktningene på en forsvarlig måte.
Begrunnelse:
Ca. 5000 flyktninger, som har fått opphold i Norge, sitter i asylmottak og venter på å få en kommune
å bo i. Veldig få kommuner ønsker å ta imot flere flyktninger fordi de har en anstrengt økonomi og
mangler gode virkemidler til å lykkes med integreringen. Det er mangel på boliger, jobbtilbud, for lite
ressurser i skole- og helsevesenet osv. Det å bli sittende på vent i et asylmottak, i enkelte tilfeller i
flere år, er uverdig og nedbrytende for de menneskene som opplever dette. Rask bosetting er viktig
for å sørge for god integrering av de som har fått opphold i Norge.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at flyktninger må bosettes raskt. Viser til programmet
for 2013-2017 hvor det understrekes at rask bosetting er særlig viktig for barn og hvor det heter at vi
vil at vedtak om bosetting skal gjøres samtidig med vedtak om opphold i Norge. Viser og til at
raskere uten at dette har fått det nødvendige flertall.
242
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En rettferdig flyktningpolitikk
474
AUF i Sør-Trøndelag
Forslag:
Antallet kvoteflyktninger skal økes til 3000. Norge skal ta i mot de flyktningene UNCHR foreslår. På
grunn av den humanitære katastrofen i Syria skal Norge i tillegg ta i mot 3000 syriske flyktninger
årlig. Kommunene kan ikke lenger kunne nekte å ta imot det antallet flyktninger IMDI anmoder om.
Begrunnelse:
Kvoteflyktninger representerer en av de mest utsatte gruppene mennesker i verden. AUF mener
Norge bør øke antallet kvoteflyktninger til 3000 årlig. I dag foregår det en praksis hvor UDI kan velge
bort sårbare og syke flyktninger av integreringshensyn. AUF mener dette er grunnleggende
usolidarisk og vil at Norge skal ta i mot de flyktningene FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR)
foreslår. Krigen i Syria er den største flyktningkatastrofen verden har stått overfor på mange tiår. Det
internasjonale samfunnet har et ansvar for å stille opp for de syriske flyktnignene og Syrias naboland.
Derfor mener AUF Norge må øke tilleggskvoten for syriske flyktninger til 3000 i året. Rundt 5000
mennesker med innvilget opphold i Norge, mange av de flyktninger, venter på å få tildelt en
kommune å bosette seg i. Mange kommuner bosetter færre flyktninger enn hva forutsetningene
tilsier, noe som gjør at antallet som venter i mottak fortsetter å øke. AUF mener kommunene ikke
lengre skal kunne nekte å ta imot det antallet flyktninger IMDI anmoder de om. Kommunene skal tas
med på råd i denne prosessen, men må følge IMDIs endelige avgjørelse.
Ankommet fylkespartiet etter fylkespartiets frist, ingen kommentar.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen forslaget om at Norge skal ta imot kvoteflyktninger, men mener det
må vurdres som en del av en helhetlig asyl og flyktningepolitikk. Det vises til partiprogrammet for
2013-2017 hvor det går fram at ap vil ta imot 1500 per år men at ambisjonen er å øke dette dersom
forholdene tilsier det. Arbeiderpartiet har i stortinget foreslått å øke antallet med 500 til 2200 per år i
siste alternative budsjett for 2015. Ad bistand så er det egentlig utenriks og forsvarskomiteens
arbeidsområde. Men ved revidert budsjett i 2014 foreslo vi en Syriamilliard som skulle gå til økt hjelp
til nabolandene samt bosetting av flere flyktninger her hjemme.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norskopplæring
563
Forslag:
Arbeiderpartiet vil at alle som kommer til Norge, og deres familier, skal få rett og plikt til
norskopplæring, uansett innvandringsgrunn. Tilbudet må også gjelde barn. Alle barn bør språktestes
243
og tiltak iverksettes når språket deres ikke er godt nok til å klare seg i skolen.
Begrunnelse:
Gode norskkunnskaper er nøkkelen til å fungere godt i det norske samfunnet. Det er viktig at man
både har rett og plikt til norskopplæring. Rett til 600 timer med norskopplæring er et firkantet
system som i liten grad er tilpasset individet. Folk lærer i forskjellig tempo, alt etter sine
forutsetninger. De som har behov for det, må få rett og plikt til videre opplæring. Tilbudet må utvides
til lengeværende, til arbeidsinnvandrere og deres familier. Mange barn lærer ikke norsk hjemme.
Norskkunnskaper må sjekkes på alle barn ved den obligatoriske fireårskontrollen Forpliktende tiltak
må settes inn og følges opp av foreldrene. I noen tilfeller bør barnevernet kobles inn. Vi må få gratis
kjernetid eller gratis plass i alle barnehager. Når et krav på minstetid i barnehagen fra fylte 2 år er
oppfylt, kan videre språktest skje der. Mange arbeidsinnvandrere tar familien med seg. Det er viktig
både for dem og for det norske samfunnet at alle får et tilbud om norskopplæring.
Støttes
Sentralstyret er enig med forslagstiller i at språk er nøkkelen til god integrering. Å utvide rett og plikt
til norsk og samfunnsopplæring er en ytterligere utvidelse utover det vi gjorde i regjering 2011/12.
Forslaget inkluderer språkopplæring for arbeidsinnvandrere. Det er i tråd med vedtak i vårt
integreringspolitiske dokument ”Mangfold og muligheter ”fra 2011. Det er imellomtiden også utviklet
flere nettløsninger og alternative pedagogiske verktøy for å lære norsk på en enkel måte. Det bør
derfor gjøres en vurdering av hvilket tilbud som eksisterer idag og hvilken kostnad et slikt forslag vil
ha.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Raskere bosetting av flyktninger
564
Forslag:
Å ta i mot flyktninger er en av våre forpliktelser etter internasjonale regler. Rask bosetting i en
kommune er nødvendig for å få til en best mulig integrering av våre nye innbyggere. Det er uverdig at
flyktninger blir boende lenge på asylmottak fordi ingen kommuner vil ha dem. Arbeiderpartiet vil
endre dagens system, der mennesker blir sittende på mottak fordi ingen vil ha dem, til et system for
raskere bosetting, der kommunene inviteres til å samarbeide.
Begrunnelse:
Flyktninger som får innvilget opphold, må innen kort tid få et tilbud om bosted i en kommune. I dag
er dette frivillig for kommunene. Mange kommuner tar i mot færre enn de blir oppfordret til. Etter
avtale mellom stat og kommune skal det tilbys 10 000 plasser i 2014, og like mange i neste år. Hittil
har 340 kommuner sagt ja til 8 000 personer. Ved utgangen av september 2014 ventet 5100
244
flyktninger med innvilget opphold på å bli bosatt. Dette viser at dagens system ikke er godt nok. Vi
må nå iverksette den nye ordningen for bosetting av flyktninger, der flyktningene fordeles
regionvis/fylkesvis. Kommunene må pålegges å fordele flyktningene mellom seg. Fylkesmannen må
få myndighet til å fordele evt. resterende. Det er uakseptabelt at mennesker som har flyktet fra alt og
fått beskyttelse i Norge, ikke ønskes velkommen, men tvert i mot nektes gode muligheter for
integrering i sitt nye hjemland gjennom ensidige vedtak i norske kommuner. Den nye ordningen for
bosetting av flyktninger i kommunene må i tillegg inneholde en forsterket økonomisk pakke fra
staten som gjør kommunene i stand til å bosette flykninger på en god måte.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at flyktninger må bosettes raskt men vil avvise forslag
om tvungen bosetting. Viser til programmet for 2013-2017 hvor det understrekes at rask bosetting er
særlig viktig for barn og hvor det heter at vi vil at vedtak om bosetting skal gjøres samtidig med
vedtak om opphold i Norge. Viser og til at Arbeiderpartiet i Stortinget har fremmet forslag om øke
integreringstøtten for at flere kan bosettes raskere uten at dette har fått det nødvendige flertall. En
revidert avtale mellom staten og kommunene ble fremforhandlet i 2012/13 og hvor frivilligheten ble
opprettholdt. Senere revidert i 2014 av den nye regjeringen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Integreringspolitikk
586
Forslag:
Integreringstilbudet økes tilstrekkelig, slik at kommunenes reelle utgifter dekkes. IMDI må være
avgjørende instans om hvilke kommuner som skal bosette flyktninger og hvor mange. IMDI må i
større grad samarbeide med kommunene, slik at en trygg og god bosetting ivaretas. Staten må sette
kommunene i bedre stand til å ta imot de som har fått opphold og ha den nødvendige fokus på
kvalitet i læringsarbeidet.
Begrunnelse:
Nøkkelen til god integrering er gode norskferdigheter. Introduksjonsprogrammet gir rett og plikt til
deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Heldigvis har unge som vokser opp i
Norge i dag et mer åpent og inkluderende syn på et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. De ser på
mangfoldet som en styrke. Utfordringen er å få minimalisert skepsisen til innvandring blant
befolkningen. I følge IMDI var det i 2012 hele 46% som var skeptiske til innvandring. I hovedsak har
dette vært stabilt, men det er en for høy andel som uttrykker skepsis. Språkkunnskap et avgjørende
for formidling og forståelse av vårt samfunn og tenkesett. Det er ikke selvsagt at dette er forståelig
for alle som kommer til landet vårt. Ved å legge til rette for bedre og mer undervisning, samt å stille
tydelige krav til det å bli norsk statsborger, kan hver enkelt bli aktive deltagere i samfunnet og bidra
245
til fellesskapet. Norge trenger engasjerte, innsatsvillige folk som ønsker å bidra til det gode samfunn
og da må vi sørge for å gi dem muligheten til dette gjennom skolering og arbeidstrening.
Arbeiderpartiet vil ha et høyt kvalitetsnivå på undervisningen som gis og kravene som stilles til
deltakerne må være tydelige og forståelige. Det skal være like viktig for innvandrerne å beherske
norsk som det er for oss. Utfordrende er det etter endt gjennomført og bestått integreringsprogram
– arbeidstrening, praksisplasser og fadderordninger er mangelvare. Et arbeidsprogram bør bli del av
introduksjonsprogrammet.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at flyktninger må bosettes raskt. Viser til programmet
for 2013-2017 hvor det understrekes at rask bosetting er særlig viktig for barn og hvor det heter at vi
vil at vedtak om bosetting skal gjøres samtidig med vedtak om opphold i Norge. Viser og til at
Arbeiderpartiet i Stortinget har fremmet forslag om å øke integreringstøtten for at flere kan bosettes
raskere uten at dette har fått det nødvendige flertall. En revidert avtale mellom staten og
kommunene ble fremforhandlet i 2012/13 og hvor frivilligheten ble opprettholdt. Dette er videreført
i 2014.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
591
Forslag:
Integreringstilskuddet må økes så det dekker kommunenes utgifter og IMDI blir avgjørende instans
for hvilke kommuner som skal bosette flyktninger og hvor mange.
Begrunnelse:
ettersom norske kommuner tar i mot langt færre flyktninger enn hva det reelle behovet er. Dette har
at kvaliteten på tilbudet blir lavere. Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmoder hver
enkelt kommune om å bosette et gitt antall flyktninger beregnet ut fra kommunens folketall og
kapasitet, men det er opp til hver enkelt kommune å selv fatte vedtak om hvor mange de ønsker å ta
i mot. I 2013 anmodet IMDI om at kommunene totalt skulle ta i mot 9765 flyktninger. 70 kommuner
har sagt ja til hele anmodningen, 210 tar i mot færre enn anmodningen, 30 kommuner har nektet å
ta i mot og 40 kommuner står uten et vedtak – noe som betyr at heller ikke de vil bosette noen.
246
Støttes
Se forslag 586
247
Kriminalitet/ justis
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre kontroll før inngåelse av kortsiktig lån
6
Forslag:
Det må føres en bedre kontroll angående personlig økonomi før kortsiktig lån, som forbrukslån og
kreditt-lån, kan inngås.
Begrunnelse:
Gjeldsgraden til landets befolkning øker stadig. Dette medfører en reell usikkerhet for landets
utvikling. En renteøkning, med dagens gjeldsgrad, kan slå meget alvorlig ut for landets innbyggere.
Terskelen for å ta opp kortsiktig lån er for lav, og krav til sikkerhet, samt kontroll over allerede
opparbeidet gjeld er for dårlig.
Støttes
Sentralstyret deler bekymringen om at stadig flere sliter med dårlig betalingsevne, blant annet som
følge av dyre forbrukslån
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Flere soningsplasser
92
Vefsn Arbeiderparti
Forslag:
Vårt forslag: ferdig utredete prosjekter må prioriteres.
Begrunnelse:
Tall fra kriminalomsorgsdirektoratet viser at det var 1176 personer i soningskø ved utgangen av 2013.
For å øke kapasiteten må vi få til en effektiv og god kriminalomsorg med god geografisk fordeling av
soningsplasser.
Nordland Arbeiderparti støtter en økning i kapasiteten i kriminalomsorgen på landsbasis, og at nye
fengselsplasser etableres i Nordland.
248
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Digitale medier
157
Forslag:
Det må tas avgjørende skritt for å få stanset den utstrakte overvåkningen av landets borgere på
nettet og hindre at både demokrati og menneskerettigheter settes i fare.
Begrunnelse:
Her bør det være unødvendig med annen begrunnelse enn å vise til varsleren Edward Snowden (som
for øvrig bør tilbys politisk asyl i Norge). Arbeiderpartiet bør her vise mot og lede an i kampen mot
slik overvåkning og beskytte varslerne. Staten skal medvirke til et godt samfunn og ikke oppfatte
borgerne som sine fiender.
Se kommentar
Arbeiderpartiet er opptatt av personvern og at nettet ikke skal bli en arena der personvern og andre
lover og regler ikke er gjeldene. Intensjonen i forslaget støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forbud mot ågerrente og lånehaier
161
Forslag:
Staten må sikre mennesker som er utsatt for ”lånehaier” og tilsvarende et fullgodt rettsvern for å
sikre dem et anstendig liv, blant annet ved å forby den type høyrentelån og helt urimelige
avtaleforpliktelser og ved aktiv bruk av straffeloven 1902 § 295 om ågerrente, eller tilsvarende
249
lovhjemler.
Begrunnelse:
DN Magasinet 8. november 2014 har en lang artikkel om ”lånehaien”, hvor det framgår at mennesker
med akutt lånebehov blir utsatt for utlånere som blant annet tvinger folk fra hus og hjem ved bruk av
et innfløkt opplegg av låneavtaler med ågerrenter og ved å gjøre seg utilgjengelig når lånet skal
innfris. Når tvistene kommer opp for domstolene, vinner ”lånehaiene” rettssakene. Tydeligvis legger
advokater og domstoler nå langt mer vekt på formaljuss (som i det angelsaksiske regimet) hvor selve
avtaleteksten er avgjørende enn på tradisjonell norsk rettsforståelse hvor hensynet mellom partene
er avgjørende. §295: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_222#KAPITTEL_2-22
Se kommentar
Ågerparagrafen er langt på vei videreført i spesiallovgivningen. Straffelovkonvensjonen mente også
at åger skulle være dekket innenfor priskontrolloven. Det som eventuelt ikke er dekket av
priskontrolloven vil i alle tilfeller være dekket av §36 i avtaleloven. Åger-saker er svært alvorlige, og
kan være både personlig og økonomisk belastende. Intensjonene i forslaget støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statistikk for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
192
Forslag:
Statistikk som viser den forekomsten av vold mot kvinner og annen vold i nære relasjoner må
forbedres. Statistikken må vise i tillegg til dødsfall også hvor mange som skades og senere dør av
skadene og hvor mange som utsettes for vold som gir livstruende skader (der personer faktisk
overlever).
Begrunnelse:
At det i dag ikke finnes relevant og god statistikk for dette området viser at vold mot kvinner og vold i
nære relasjoner er politisk nedprioritert og har vært det over mange år. Vi ønsker å endre de
prioriteringen og etablere et statistikkgrunnlag som gir faktagrunnlag for handling.
Støttes
250
Etter initiativ fra Stoltenberg-regjeringen ble det i 2014 fremlagt en omfangsrapport fra NKVTS om
vold i nære relasjoner. Imidlertid er det fortsatt behov for mer kunnskap på dette feltet.
Intensjonene i forslaget støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Besøksforbud
193
Forslag:
Ordningen med besøksforbud ved trussel om vold må utredes og mer effektive vernetiltak må
iverksettes. Det er ikke rimelig at den som er voldsutsatt får sitt liv begrenset/ødelagt og den som
utøver/truer med vold går tilnærmet fritt rundt.
Begrunnelse:
forslaget forklarer seg selv
Det vil være nyttig med en utredning om hvordan hensynet til personer som er utsatt for vold eller
trusler om vold kan ivaretas på en bedre måte enn i dag.
Støttes
Stoltenberg tok initativ til å endre loven slik at det fra februar 2013 er mulig å pålegge såkalte
omvendte voldsalarmer i Norge. Ordning som gjør at det er voldsutøveren som må gå bruke alarm.
Foreløbig er bare en tatt i bruk. Dette er et viktig verkøy som straffer den som er kriminell og voldelig
med elektronisk kontroll, i stede for at ofret må ha voldsalarm. Det er behov for ytterligere tiltak.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Midlar til lyd- og videoopptak i domstolane
255
Forslag:
- Det må løyvast midlar til gjennomføring av lyd- og videoopptak i norske domstolar.
251
Begrunnelse:
Lyd- eller videoopptak av forklaringar i retten skjer i dei fleste europeiske land. Stortinget vedtok i
2005 at slikt lyd- eller videoopptak òg skulle gjerast i Noreg, men i 2014 går framleis så godt som alle
norske rettssakar utan opptak. I tvisteloven er det slått fast at opptak skal gjennomførast i sivile
saker, straffeprosessloven opnar for moglegheita til å gjere opptak, men ingen av lovparagrafane vert
praktiserte. FN har kritisert land som ikkje gjer lydopptak i retten. Lyd- og videoopptak av
forklaringar i domstolane styrkar borgaranes rettstryggleik. I dag finst ingen sikker dokumentasjon på
kva som vert sagt i tingretten, og opptak vil sørgje for sikrare og enklare ankebehandling av både
straffesaker og sivile saker. Opptak av forklaringar kan gjere at offer for valdssaker og andre sensitive
saker slepp å måtte forklare seg fleire gonger i ulike rettsinstansar, og kan med det bli spart for store
belastningar. Forklaringar gitt kort tid etter ei hending gjer normalt eit rettare bilete enn seinare
gitte forklaringar, og dokumentasjon av forklaringar i tingretten hindrar vitne i å endre forklaring i
høgare rettsinstansar. Alt dette gjer det klart at endringa frå 2005 må gjennomførast snarast. Ifølgje
Domstolsadministrasjonen er sviktande økonomi grunnen til manglande praktisering av lovreglane,
då det aldri vart løyva pengar til arbeidet med å installere utstyr. Innføring av opptak i domstolane er
berekna til å koste 290 millionar kroner i investeringar, og vidare 72 millionar i årlege driftsutgifter.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nytt fengsel
279
Forslag:
Arbeiderpartiet mener det snarest må igangsettes bygging av nytt fengsel i Agder.
Begrunnelse:
Solberg regjeringen har, i beste fall utsatt, i verste fall stoppet, den rød grønne regjeringens vedtak
om å bygge nytt fengsel på Agder. Da den rød grønne regjeringen overtok i 2005, var soningskøene
lengre enn i dag. Det ble bygd nye fengsler og iverksatt alternative soningsformer. Å ha tilstrekkelig
antall fengselsplasser er viktig for å få til gode soningforhold, og dermed øke mulighetene for
rehabilitering av innsatte! Slik at gjengangerkriminaliteten går ned. Regjeringens løsning er innføre
dublering av soningplasser. Å ha to på samme celle krever mye logistikk og merarbeid for ansatte i
kriminalomsorgen og politi, og er en dårlig løsning, både for innsatte og ansatte når det gjelder
sikkerhet. Mer enn tusen dømte venter nå på soning. Det er uholdbart at regjeringen har valgt å
ikke gå videre med de vedtatte planene om å bygge nytt fengsel på Agder. Vi forventer at
justisministeren snarest følger opp med det eneste tiltaket som på sikt kan få ned
soningsutfordringene, bygg nytt fengsel på Agder nå.
252
Arbeiderpartiets Stortingsgruppe foreslo i mars 2014 å bygge nytt fengsel i Agder. Dette ble
nedstemt av flertallet. Intensjonene i forslaget støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til halvautomatiske våpen og en generell bevæpning av politiet
280
Forslag:
Arbeiderpartiet mener det må bli forbudt å selge halvautomatiske våpen i Norge. Arbeiderpartiet går
mot en generell bevæpning av politiet.
Begrunnelse:
Gjørv-kommisjonen anbefalte i sin rapport at norske myndigheter burde innføre et forbud mot
halvautomatiske våpen. Dette er våpen som i dag i bruk i jegerforeninger og skytterforeninger. Men
det blir også brukt av kriminelle og det er et problem som følge av at det er en god del av dem som er
å finne i flere kriminelle miljøer. Et forbud kan være med på å få flere av disse våpnene vekk fra
kriminell virksomhet og også være forebyggende mot kriminelle handlinger, da det vil føre til mindre
tilgjengelighet. Dermed kan et forbud sikre et tryggere samfunn, og redusere behovet for en generell
bevæpning av norsk politi. Samtidig er det alternativer som er regulert (f.eks. vanlig jaktgevær) som
fungerer greit for jegere og skytterforeninger å ta i bruk istedenfor halvautomatiske våpen.
I terrorberedskapsmeldingen foreslår Stoltenberg-regjeringen at ny våpenlov skal utarbeides og der
skal det foreslås at alle halvautomatiske skytevåpen er forbudt så lenge ikke annet er presisert i
forskrift. I Arbeiderpartiets program for 2013-1017 er det vedtatt at Arbeiderpartiet vil: "Gå i mot en
generell bevæpning av politiet." Intensjonene i forslaget støttes.
253
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Dyrepoliti
281
Grefsen Arbeiderpartilag
Forslag:
Arbeiderpartiet støtter opprettelsen av et såkalt «dyrepoliti» der Politiet får i oppgave å organisere
en spesialenhet rettet inn mot dyr. Her bør det jobbe politifaglige utdannede personer med
spesialkompetanse på dyr og lovgivningen rundt dette. Samtidig oppfordres Stortinget til å
gjennomgå regelverket og straffenivået for kriminalitet rettet mot dyr.
Begrunnelse:
Oversendes redaksjonskomiteen. Mattilsynet har i dag tilsynsansvar for dyr, også kjæledyr, og retter
anmeldelser videre til politiet. Det finnes flere måter å skjerpe oppfølgingen av disse anmeldelsene
hos politiet, f.eks. ved at miljøkoordinatoren i politiet får ansvar for dyresaker. Oslo Arbeiderparti er
på generelt grunnlag for tiltak som styrker politiets kompetanse i saker som omhandler dyrs velferd.
Et eget dyrepoliti kan fremstå som en vanskelig prioritering å forsvare når mange saker som vedrører
mennesker i dag ikke alltid ivaretas på en tilfredsstillende møte.
Se kommentar
Støtter fylkespartiets kommentarer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme
296
Forslag:
Vi må forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, uansett hvilken ideologi som fører til aksept
av politisk motivert vold. Særlig viktig er det å følge opp fremmedkrigere som kommer tilbake til det
norske samfunnet. Arbeiderpartiet vil - Øke innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme
gjennom nærmiljøtiltak og samarbeid på tvers av miljøer, kommunale og statlige etater, og søke
internasjonalt samarbeid - Bevilge ressurser til å iverksette regjeringens nasjonale handlingsplan mot
radikalisering og voldelig ekstremisme - Kartlegge hvilke områder som er særlig risikoutsatt og
iverksette målrettede tiltak - Etablere nettverk som legger til rette for at foreldre med barn i
risikosonen for radikalisering kan hente erfaringer fra hverandre og få kvalifiserte råd - Bevilge ekstra
ressurser til forskning på radikalisering, ekstremisme og terrorisme
Begrunnelse:
Minst 60 nordmenn har reist til Syria og Irak for å kjempe med terrorgruppen IS og to nordmenn har
deltatt i grusomme terrorangrep. Under 22. juli 2011 opplevde vi et høyreekstremistisk angrep uten
presedens i Norge. Begge typer ekstremisme er like farlig for samfunnet. Regjeringen har laget en
254
handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, men uten å legge ved midler til
implementering. Oslo har den største andelen innvandrere i landet, og faren for terrorangrep er
størst i hovedstaden. Oslo kommune bør, gjerne i samarbeid med nabokommunene og andre
europeiske byer med tilsvarende utfordringer, prioritere å implementere regjeringens handlingsplan
mot ekstremisme og radikalisering. Oslo bør gå i bresjen for å forsøke pilotmodeller mot
ekstremisme.
Likelydene som forslag 317 fra Internasjonalt forum
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme og
regjeringens handlingsplan bør følges opp med egen finansiering, og evaluering av om tiltakene er
effektive. For å møte et betydelig mer alvorlig og sammensatt trusselbilde trengs kunnskap,
samarbeid og nasjonal koordinering av arbeidet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vold i nære relasjoner
350
Forslag:
Fokus på forskning og kunnskapsformidling om vold i nære relasjoner må økes i alle ledd. Det må
opprettes stilling som voldskoordinator i alle kommuner, og landets politidistrikt må implementere
risikoverktøyet SARA. «Den omvendte voldsalarmen» må brukes i langt større grad, og det må
innføres obligatorisk bruk av barnehusene.
Begrunnelse:
Vold i nære relasjoner er et stort problem i Norge, både individuelt, samfunnsmessig og det er også
et folkehelseproblem. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslår at mellom
75 000-150 000 utsettes for vold i nære relasjoner. Antall anmeldelser for familievold på Agder har
økt de siste årene. På landsbasis ser vi den samme trenden. Også menn rammes av partnervold, men
det er et faktum at den grove volden rammer i størst grad kvinner. 33% av alle drap begått i Norge i
2013 var partnerdrap, de aller fleste drepte var kvinner. På de siste 10 år er 63 kvinner drept av
nåværende eller tidligere partner. Kvinnenettverket ønsker økt fokus på dette store problemet.
Hjelpeapparatet trenger mer kunnskap og gode verktøy i alle ledd. Vi skal ha nulltoleranse for vol og
overgrep mot barn, unge, kvinner og menn. Arbeiderpartiet skal stå for verdier og praktisk politikk
som gir enkeltmennesker som opplever vold i nære relasjoner trygghet for at det er hjelp å få.
255
Arbeiderpartiet har i Stortinget foreslått obligatorisk bruk av barnehus for alle barn under 18 år.
Flertallet på stortinget ville bare være med på å gjøre det obligatorisk for barn under 16 år. Under
Stoltenberg-regjeringen ble det opprettet familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og SARA er
gitt til alle politidistrikt. Fortsatt gjenstår det et arbeid for å få alle politidistrikt til å bruke
koordinatorene og verktøyet iht hensikten. Intensjonene i forslaget støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vold på arbeidsplassen
351
Forslag:
Det må arbeides for å sikre en systematisk oppfølging av vold og trusler i arbeidssituasjonen og
relatert til arbeid gjennom forebygging, oppfølging og etterarbeid. I tillegg må det iverksettes
forskning som har fokus på forebyggende tiltak.
Begrunnelse:
Vold på arbeidsplassen er i stadig økende grad et problem for enkelte yrkesgrupper. Særlig
yrkesgrupper som skal yte profesjonell omsorg til mennesker i sårbare og utsatte livssituasjoner er
utsatt for vold. Bare i NAV, barnevernet og boligene for psykisk helse opplever om lag 60 % av de
ansatte å utsettes for vold eller trusler om vold. Det må være et felles ansvar å sikre at arbeidstakere
som utfører et viktig oppdrag på vegne av velferdsstaten kan være trygge på jobb. Tragiske
hendelser, både i NAV og barnevernet har vist oss at det trengs økt fokus på denne
arbeidsmiljøutfordringen og at vi trenger en mer systematisk oppfølging av dette.
Støtter intensjonen i forslaget. Arbeids- og sosialfraksjonen på stortinget har utfordret regjeringen til
å jobbe sammen med partene i arbeidslivet og komme med konkrete forslag til stortinget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til legalisering av narkotiske stoffer.
370
Forslag:
Arbeiderpartiet bør fatte en prinsippavgjørelse hvor det sies nei til legalisering av narkotiske stoffer.
256
Begrunnelse:
En legalisering vil påvirke pris og tilgjengelighet, som igjen vil øke forbruket. Nye tall viser at 2 % av
alle 15-16 åringer har brukt hasj/cannabis i løpet av de siste 30 dager. Vi vet at hasj er meget
avhengighetsskapende og ofte inngangsporten til tyngre stoffer. Vi trenger ikke et nytt legalt
rusmiddel i Norge!
Støttes
Arbeiderpartiet ønsker ikke på generelt grunnlag å legalisere narkotika. Sentralstyret viser videre til
at helseutvalget har foreslått å åpne opp for heroinassistert behandling for de tyngste
rusmisbrukerne.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrke akuttberedskap
383
Forslag:
Styrke akuttberedskap av politi, brann og ambulanse i distrikta for å ivareta den nødvendige
tryggleiken for både dei som bur og besøker områda.
Begrunnelse:
Se kommentar
Nærhet er et viktig prinsipp i Arbeiderpartiets beredskapspolitikk. Den er også tuftet på sentrale
prinsipper som ansvar, likhet og samvirke.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Folk med dårleg betalingsevne må ikkje få kredittkort og lån utan sikkerheit.
396
257
Forslag:
Bankane gir i dag kredittkort/forbrukslån/andre lån utan sikkerheit til folk som ikkje har evne til å
betale. Dette gjer at sårbare grupper kan opparbeide seg gjeld som dei ikkje klarer å handtere.
Bankane må vere meir kritiske til kven dei gjev kreditt til og bankane bør dekke tapa sjølve dersom
dei vel å gje kreditt til folk som til dømes ikkje hadde fått telefonabonnement som følgje av dårleg
betalingsevne. Lov og regelverk må endrast slik at svake grupper ikkje får endå større økonomiske
vanskar på grunn av at bankane låner ut pengar utan at folk har mogelegheit for å betale attende.
Begrunnelse:
Når privatpersoner søker om forbrukslån, kreditt eller andre usikrede lån, har utlåneren i dag ikke
tilgang på andre opplysninger om lånesøkers økonomiske forhold enn det søkeren selv oppgir.* Ved
at utlåneren får oversikt over all usikret gjeld, vil utlåneren bedre kunne vurdere lånesøkerens
betalingsevne.
Støttes ikke
Sentralstyret deler bekymringen om at stadig flere sliter med dårlig betalingsevne, blant annet som
følge av dyre forbrukslån.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nytt fengsel til Sørlandet
401
Forslag:
Utbygging av fengselskapasiteten på Sørlandet må igangsettes straks
Begrunnelse:
Det har i flere år vært jobbet med å øke fengselskapasiteten på Sørlandet. Dagens bygningsmasse
både i Kristiansand og i Arendal er utdatert for lengst og kapasiteten er sprengt. Alle faginstanser,
ansatte og det politiske miljø på Sørlandet er klare på at det må komme nybygg raskest mulig. Den
rødgrønne regjeringen, med justisminister Grete Faremo i spissen, vedtok høsten 2013 at det skulle
iverksettes en utredning med sikte på bygging av ett eller to fengsler på Sørlandet. Den nye blåblå
regjeringen la dette raskt i skuffen når de overtok, og bestemte i stedet å utrede fengselsbehovet på
nytt. I juni 2014 ble et forslag fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om å be regjeringen snarest
mulig sette i verk arbeidet med å bygge nytt fengsel på Agder nedstemt av det blåblå flertallet. Nå
kan det se ut som de skal løse kapasitetsproblemene ved å kjøpe plasser i utlandet. Fengsel på
Sørlandet er dermed skutt ut i det blå. Det kan vi ikke akseptere og krever handling fra Regjering og
Storting.
258
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vold i nære relasjoner – sikkerhetstiltak
410
Forslag:
I de tilfeller det utstedes besøksforbud i forbindelse med vold i nære relasjoner, utstyres
trusselutøveren med en lenke som varsler politiet dersom vedkommende nærmer seg offerets bopel
m.m. Lenken påsettes først i de tilfeller trusselutøver har brutt besøksforbudet første gang.
Begrunnelse:
Hvert år blir det begått flere drap i Norge av personer med nær relasjon til offeret. Forut for drapene
har gjerningspersonene ofte vært ilagt besøksforbud overfor fornærmede, og ved mange tilfeller har
offeret i tillegg vært utstyrt med voldsalarm. Disse tiltakene viser seg ikke å være tilstrekkelig for å
sikre fornærmedes liv og helse. På tross av ulike sikkerhetstiltak, så ser man at gjerningspersonene
har mulighet til å drepe sitt offer. For å øke sikkerheten til offeret, samt og gi politiet reell responstid,
må man utstyre trusselutøver med lenke. I praksis programmeres lenken slik at hvis trusselutøver
beveger seg nærmere enn en gitt distanse mot offerets bopel/arbeidsted/skole m.m., varsles politiet
og det er en GPS-posisjon å rykke ut til for å pågripe trusselutøver. Inngrepet mot trusselutøver må
sees opp mot belastningen offeret har med konstant usikkerhet for angrep fra trusselutøver.
Støttes
Februar 2013 trådte ordningen med omvendt voldsalarm i kraft. Arbeiderpartiet ønsker at dette
virkemidlet brukes hyppigere. Intensjonen i forslaget støttes.
259
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrke akuttberedskap
450
Nes Arbeiderparti
Forslag:
Styrke akuttberedskap av politi, brann og ambulanse i distriktene for å ivareta den nødvendige
tryggheten for både de som bor og besøker områdene
Begrunnelse:
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrke akuttberedskapen
454
Gol Arbeiderparti
Forslag:
Lang respondtid hjå politi, brann og ambulanse i distrikta er ei kjempeutfordring. Tryggleiken hjå oss
som bur her, og folk som vitjar oss er dramatisk aukande. Nokon distrikt har i store delar av året
mange gonger sitt eige folketal, og slik beredskapen er dimensjonert.
Begrunnelse:
Se kommentar
260
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrking av akuttberedskap
458
Hol Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for å styrke akuttberedskap i distrikta
Begrunnelse:
Akuttberedskapen i distrikta blir stadig nedbygd. Me meiner Arbeiderpartiet må ta grep for å styke
akuttberedskapen av poiti, brann og ambulanse i distrikta for å ivareta den nødvendige tryggleiken
for både dei som bur i distrikta, og norske og utanlandske turistar som besøker områda.
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nye tiltak mot vold i nære relasjoner
560
Forslag:
Arbeiderpartiet vil at kampen mot vold i nære relasjoner skal bli mer forpliktende. Både lokale,
regionale og statlige myndigheters og institusjoners ansvar må tydeliggjøres. Ansvaret må gjelde
både forebyggende tiltak, lavterskeltiltak for å avdekke vold, krise- og rehabiliteringstilbud. Vold i
nære relasjoner må bli en obligatorisk og løpende oppgave for kommunale beredskapsråd. Temaet
må inn i alle relevante grunn-/etter- og videreutdanninger.
Begrunnelse:
75-150 000 personer opplever årlig vold i en nær relasjon. Vold i nære relasjoner handler om
ødelagte liv. Det forebyggende arbeidet må styrkes. Kompetansen hos yrkesgrupper som helsesøstre,
ansatte i helsestasjoner, jordmødre, barnehageansatte, lærere, ansatte i helsevesen og pleie og
omsorg, barnevern, Nav-ansatte, ansatte i politi og rettsvesen mv. må styrkes. Det må satses mer på
tverretatlig samarbeid, innen forebygging, akutt krisehjelp, behandling og tilbud om bolig, arbeid og
261
utdanning. Etterforskning, vitnebeskyttelse og beskyttelse av ofre styrkes. Kapasiteten ved
barnehusene må økes. Utøvere må straffes, men også gis et tilbud om behandling. Tilbudene varierer
for mye fra kommune til kommune. Alle kommuner må utarbeide egne handlingsplaner. I
beredskapsrådene sitter representanter for ledelsen i alle relevante etater. Deres oppgave er å
forebygge, avdekke og sette inn nødvendige tiltak mot uønskede hendelser. Vold i nære relasjoner er
en serie av slike hendelser. Alle kommuner må oppfylle kravene i krisesenterloven. Stalkerloven må
vedtas. 50 pst av alle som bruker vold mot partner, er også voldelig mot barna. Barn er til stede i 8090 pst av voldstilfellene. Barn må alltid få en egen undersøkelse i egne voldsmottak i
spesialisthelsetjenesten og få rett til barnevernstiltak, uavhengig av foreldrenes samtykke. Vold mot
eldre må prioriteres høyere.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
NEI TIL FORBUD MOT TIGGING
565
Drammen Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at en gjeninnføring av et tiggeforbud ikke er et riktig tiltak.
Begrunnelse:
Regjeringen har åpna opp for at kommunene kan forby tigging. Neste år er det varsla at det kommer
et nasjonalt forbud. Vi har i dag allerede lover som kan brukes mot kriminalitet, menneskehandel og
ulovlig opphold i landet. Derfor er det unødvendig å innføre en lov som straffer alle tiggere, også de
som harmløst sitter og tigger med en kopp foran seg. Vi må kjempe for at det skal være lov å be
andre om hjelp. Sosialpolitiske tiltak må vurderes framfor kriminalpolitiske overfor en stemmeløs
gruppe som tiggere.
Støttes
Stoltenberg-regjeringen ga kommunene mulighet til å å innføre meldeplikt og tids- og stedsforbud.
262
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Barns Rettssikkerhet
585
Forslag:
Bruken av barnehus ved dommeravhør av barn under 18 år gjøres obligatorisk og kapasiteten ved
barnehusene styrkes. Andre yrkesgrupper enn politi med barnefaglig kompetanse kan utdannes som
dommeravhørere som ledd i nedkorting av ventetiden for dommeravhør. Regjeringen må utrede
behovet for flere leger med sosialpediatrisk kompetanse og hvilke tiltak som kan iverksettes for å
styrke kapasiteten for medisinske undersøkelser av barn som mistenkes for å ha vært utsatt for
seksuelle overgrep.
Begrunnelse:
Med dagens ordning er det opp til den enkelte dommer å avgjøre hvor dommeravhør av barnet skal
finne sted. Dette svekker barns rettssikkerhet. I barnehusevalueringene som ble overlevert Justis- og
beredskapsdepartementet høsten 2012 fremgår det at kun 69 pst. av alle dommeravhør som ble
gjennomført i 2011, ble gjort på et barnehus. Målet har vært 100 pst. Telemark Arbeiderparti mener
dette langt i fra er godt nok, og derfor må tilbudet styrkes og gjøres obligatorisk for alle barn under
18 år. I evalueringen av barnehusene fremgår det at barnehusene innehar høy faglig kompetanse og
ivaretar barna på en bedre måte enn tidligere. Evalueringene viser også at de trygge omgivelsene ved
barnehusene gir et bedre utgangspunkt for avhør, noe som trolig medfører at flere forklarer seg.
Videre fremheves det i evalueringen at barn opplever å bli godt ivaretatt når de kommer til barnehus
for avhør. Flere yrkesgrupper får muligheten til å ta dommeravhørskurset, som et ledd i å få ned
ventetidene. Det følger av straffeprosessloven § 239 at dommeren som hovedregel skal tilkalle en
særlig skikket person til å bistå ved, eller foreta avhøret under dommerens kontroll. En løsning kan
være å få andre yrkesgrupper med særlig kompetanse på avhør av barn til å gjennomføre avhøret.
Grundige medisinske undersøkelser av barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep er
avgjørende. Det er i dag mangel på leger med sosialpediatrisk kompetanse til å utføre disse
undersøkelsene.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Barnehusene spiller en viktig rolle i å ivareta barns
rettssikkerhet. I revidert statsbudsjett for 2015 foreslo Arbeiderpartiet en økt satsing på
barnehusene og styrket disse med et øremerket tillegg på 100 millioner i forhold til regjeringens
budsjettforslag.
263
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Politireformen må styrke nærpolitiet
595
Forslag:
Politireformen bør endre på dagens politistruktur fra 27 til 19 politidistrikter, til den såkalte
fylkesmodellen. Politireformen må føre til å frigjøre ressurser til mer lokal tilstedeværelse av
nærpolitiet, en styrking av aksjonsberedskapen og en styrking av det forebyggende arbeidet.
Fremtidig organisering og lokalisering skal drøftes med kommuner og fylkeskommuner.
Begrunnelse:
Telemark Arbeiderparti ser det som viktig at politiet får en god og robust organisering som kan møte
morgendagens utfordringer og som sikrer befolkningen trygghet. En reduksjon til 6 politidistrikt er
helt uaktuelt i og med at det vil bli for store enheter og dermed må dekke for store distrikter. Store
geografiske avstander vil skape større avstander mellom folk og politi. Statlig virksomhet er svært
ulikt organisert og det er liten sammenheng mellom de ulike modellene. Alt fra helseforetakene,
skattevesenet, NAV og politiet har helt ulike organiseringsmodeller. Telemark Arbeiderparti mener
det vil være hensiktsmessig å organisere fremtidens politi i en organisasjonsmodell som allerede
eksisterer. Telemark Arbeiderparti mener det er avgjørende at den varslede politireformen tar opp i
seg både struktur, politiets samfunnsoppdrag og rolle. I tilleg til en gjennomgang av politiets
organisering, mener vi også at det er viktig med en drøfting av politiets oppgaver, kultur og ledelse.
Telemark Arbeiderparti mener at det er viktig å satse mer på ledelse i politiet ved å styrke
lederutdanningsmulighetene ved PHS.
Støttes
Arbeiderpartiet vil jobbe for en politireform som sikrer et sterkt politi, som er mer tilgjengelig, har
ressurser til å forebygge, oppklarer mer, etterforsker bedre og som er rustet til å håndtere
framtidens trusselbilde. Reformen må utløse mer politikraft og tilpasses der folk bor, ikke omvendt.
264
By og land (Kommunal)
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Endring av kommunereform
39
Forslag:
Kommunereformen må endres til å bli en demokratireform. Flere oppgaver må legges til det
folkevalgte nivået lokalt og regionalt. Det vil føre til færre og større kommuner som får større
kompetansemiljø til å levere bedre tjenester for innbyggerne og til å drive regionalt utviklingsarbeid.
Begrunnelse:
Stortingets kommunereform oppleves som uryddig og uklar ute i distriktene. De første signalene
handlet om at kommunene skulle få tilført nye oppgaver og at det skulle utløse et behov for en
endring av dagens kommunestruktur. Nå virker det tvilsomt om kommunene får nye oppgaver, noe
som skaper stor usikkerhet i kommunene. AP må gå aktivt inn i den igangsatte kommunereforma og
forsøke å påvirke prosessen mest mulig mot vår politikk. Ei demokratireform må føre til at flere
oppgaver løses nærmest mulig innbyggerne, og ikke på overordna statlig nivå. Dette vil kreve større
og mer robuste kommuner med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å opprettholde og utvikle et
vitalt folkestyre. Større kommuner vil føre til større kompetansemiljøer og kommunene blir bedre
rustet til å både levere bedre tjenester til innbyggerne og til å drive regionalt utviklingsarbeid.
Kommuner og fylkeskommuner må få en tilstrekkelig økonomi for å løse nye og endra oppgaver som
skal være under folkevalgt styring. Oppland Arbeiderparti vil delta aktivt i arbeidet med
kommunereformen på både kommune- og regionnivå. Oppland Arbeiderparti mener
kommunestrukturen er moden for endring. Det er utfordringer knyttet til å levere velferdstjenester
til innbyggerne med god faglig kvalitet. Spesielt innenfor helsesektoren, barnevern, planlegging og
andre oppgaver gjør dette seg gjeldende. Det er også flere oppgaver som må vurderes i en
kommunereform. Oppland Arbeiderparti er opptatt av å beholde et sterkt folkevalgt organ med
oppgaver på samme nivå som i dag.
Støttes
Regjeringen har signalisert at den vil legge frem forslag til nye oppgaver til kommunene våren 2015.
Arbeiderpartiet har lagt fram forslag i Stortinget om å legge til grunn for arbeidet med
kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig trenivåmodell i Norge med folkevalgt
styring på regionalt nivå, at det regionale folkevalgte nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på
dagens nivå, at regionalt folkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at
det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven til kommunene, og forslag
om at regjeringens ekspertutvalg skal vurdere hvordan dagens statlige regioninndeling på ulike
områder samsvarer med dagens fylkesinndeling, og hvilke oppgaver større regioner kan overta fra
staten.
265
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Husbanken må styrkes.
56
Forslag:
Husbanken må styrkes og gjenreises som det sentrale gjennomføringsapparatet for sosial
boligpolitikk.
Begrunnelse:
Over tid har offentlige virkemidler og verktøy i boligpolitikken enten blitt kraftig svekket eller fjernet.
Dette har fått dramatiske konsekvenser for mange. I dag sliter flere med å komme inn i
boligmarkedet. Særlig rammer dette unge mennesker i etableringsfasen Husbanken må gjenreises
som det sentrale gjennomføringsapparatet for sosial boligpolitikk ved å tilby en rimelig
boligfinansiering, med en husbankrente som er lav og politisk styrt. Husbanken må være en viktig
aktør for å sikre en rimelig finansiering for nye boligprosjekter.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget og viser til at stortingsgruppa i sine alternative budsjetter
har fremmet forslag om å styrke Husbanken
Tittel:
Husbankens retningslinjer for tildeling av investeringstilskudd til boliger for
mennesker med utviklingshemming må innskjerpes
Forslagsnr: 58
Fra:
Forslag:
Husbankens retningslinjer for tildeling av investeringstilskudd til boliger for mennesker med
utviklingshemming må innskjerpes slik at det ikke etableres store bofellesskap i strid med føringene
fra Ansvarsreformen (HVPU-reformen).
Begrunnelse:
Gamle argumenter for store bofellesskap er resirkulert. Bofellesskap til forveksling lik de gamle
HVPU-institusjonene er etablert i mange kommuner. Aldri har det vært så mange unger i
spesialskoler, herunder forsterkede skoler, som nå. Vi lever i en tid hvor vi sier normalisering og
inkludering, men praktiserer segregering og utsortering. Når det gjelder etablering av boliger for
mennesker med utviklingshemming så er dette en praksis som ikke er i tråd med retningslinjer fra
Husbanken hvor det blant annet heter at: «... Det understrekes at boenhetene ikke skal ha
institusjonsliknende preg, og dette prinsippet skal bli hensyntatt i planlegging og utforming av
266
boenhetene. Boenhetene bør også plasseres i ordinære og gode bomiljøer slik at prinsippene om
normalisering og integrering oppfylles. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke
samlokaliseres på en uheldig måte.» Videre heter det i et av Husbankens rundskriv fra
reformperioden (1990-åra) følgende: «Det skal fortrinnsvis ikke være mer enn 4 boenheter i et
bofellesskap. Ved vurdering av lånesøknad vil det bli lagt stor vekt på at boligene lokaliseres i et
vanlig bomiljø. Bygging av nye boliger på institusjonsområde eller konsentrasjon av boliger for
mennesker med spesielle hjelpebehov, kategoribebyggelse, skal unngås. Det skal fortrinnsvis ikke
samlokaliseres mer enn 4-6 boenheter på et begrenset tomteareal. Antall boenheter vil bli vurdert i
forhold til tomtas omkringliggende bebyggelse og befolkningssammensetning. Erfaring viser at
boliggrupper med maksimalt 3-4 boenheter kan anbefales».
Det har aldri blitt fattet vedtak nasjonalt som har endret på dette. Likevel bygges og godkjennes
boligmastodonter i kommune etter kommune. Knapt noen løfter så mye som en finger for å hindre
det. Arbeiderpartiet må ikke bare løfte en finger, men sette foten ettertrykkelig ned for å få en stopp
på den uverdige praksisen. Husbanken må pålegges å følge sine egne retningslinjer. Arbeiderpartiets
politikere må sørge for at nasjonale føringer etterleves, for på den måten å bidra til et verdig
samfunn for alle.
Oppland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget .
Se kommentar
Sentralstyret registrerer intensjonen i forslaget men mener forslagets kostnadsmessige sider bør
legges fram. Og resultatet må vurderes opp mot det totale kommuneøkomiopplegget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Luster AP
112
Forslag:
Sak 1. Ein tydeleg distrikt profil. Luster Arbeidarparti er svært oppteken av å styrka distrikts Noreg.
Ein ser at at den blå-blå regjeringa fører ein kraftig sentraliserande politikk på mange områder.
Arbeidarpartiet må vera ein klar motvekt til denne utviklinga. Det må AP syna i praktisk politikk både
i sine alternative budsjett som opposisjonsparti og som regjeringsparti. Dette handlar om ein samla
politisk retning i høve til kommunestruktur , økonomien til kommunar og fylkeskommunar, viktige
samfunnsstrukturar i distrikt Noreg og arbeidsplassar. God beredskap og samfunnstryggleik er ein
viktig del av fellesfunksjonane som er avgjerande for positiv utvikling i distrikta. Ny politistruktur og
struktur for brann- og redning må ta utgangspunkt i innbyggjarane i kommunane sine behov. Luster
AP er svært oppteken av at viktige beredskapsfunksjonar vert organisert etter Fylkesmodellen og at
det operative i hovedsak føl kommunestrukturen. For busettinga i distrikts Noreg er det også viktig å
satsa meir på førebygging i høve til flaum og naturkatastrofar. Det må satsast meir systematisk og
langsiktig på å hindra store skader på busetting.
267
Begrunnelse:
Støttes
Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om å styrke kommunenes samlede inntekter med
3,4 milliarder ut over regjeringens opplegg og en styrking av de regionale utviklingsmidlene på 300
mill kroner. Vi har foreslått en stortingsmelding om fordeling av nye statlige arbeidsplasser og
virksomheter og styrking av statlige kompetansemiljøer i hele landet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Luster AP
114
Forslag:
Sak 3 - Styrking av 1. Linjetenesta og nedbygging av byråkrati. Luster AP vil ha sterkare tiltak for å
styrka 1. Linjetenesta i ulike profesjonar innan offentleg forvaltning som helse, barnevarn, skule,
barnehage, politi med meir. Ein har sett over tid at mange profesjonar nyttar alt for mykje av
verdifull arbeidstid på rapportering, kvalitetskontroll og byråkrati. Mykje av dette er resultat av
politiske pålegg, medan andre ting vert initiert frå ulike direktorat og andre styringsorgan. Det er
mangel på arbeidskraft innan mange profesjonar, då er det svært viktig at ein får nytta arbeidskrafta
og profesjonsutdanninga til sin primær funksjon. Det er stort behov for å redusera byråkrati og
rapporteringveldet, og det må gjerast på ein måte som styrkar 1. Linjetenesta.
Begrunnelse:
Støttes
Stortingsgruppa har foreslått kompetansereform i kommunesektoren hvor best mulig utnyttelse av
arbeidstakernes kunnskap og kompetanse vil være et sentralt tema. Bredere omtale i vår
lokalpolitiske plattform.
268
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Alle har rett til et sted å bo!
119
Forslag:
Det må bygges flere eierleiligheter med off. støtte rettet mot ungdom. Husbanken er det sentrale
virkemidlet for kunne endre på omfordelingen. Derfor må den ikke være markedsstyrt. Flere grupper
må få nyte godt av både tilskudd og rimelige lån fra Husbanken.
Begrunnelse:
Norge har en lang tradisjon for sosial boligbygging. Etableringen av borettslag over hele landet gjorde
at vanlige mennesker kunne flytte fra nedslitte hjem- der de ofte var prisgitt en privat utleier, til
leiligheter de eide selv. Det var et stort fremskritt for velferden. Etter hvert har den sosiale
boligbyggingen stoppet opp, og prisene har steget dramatisk. Det Det har blitt vanskeligere for
ungdom og andre grupper å komme inn på boligmarkedet. Mange må flytte hjemmefra allerede når
de skal begynne på videregående eller når de skal ha lærlingeplass.
Forslaget støttes da dette er i tråd med vår vedtatte politikk
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rett til bolig for ungdom under oppfølging
121
Bodø Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet innføre lovbestemt rett til bolig for ungdom under 25 år som er under oppfølging.
Begrunnelse:
For mange unge som er bostedsløse, og uten en god bolig er det vanskelig å starte på voksenlivet,
skaffe seg utdanning, arbeid eller opprettholde god helse. Livet blir satt på vent før det egentlig er
kommet i gang. Ungdom som faller utenfor samfunnet medfører store menneskelige og
økonomiske kostnader. Derfor er det viktig å finne gode bo og nærmiljøtiltak for unge som har behov
for hjelp i egen bolig, i veien mot voksenlivet. Arbeiderpartiet vil sikre at ungdom som trenger det,
skal få bo trygt og godt. Derfor vil vi innføre en rett til bolig for ungdom som er under oppfølging av
offentlige etater som f.eks. barnevern eller helsetjenesten.
Nordland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Det er vanskelig å forutse de økonomiske
konsekvensene av forslaget, men den negative sosialpolitiske konsekvensen av å ikke ha et tilbud til
269
ungdom som trenger oppfølging er svært stor.
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen om at unge bør få anledningen til å etablere seg i egen bolig, men
mener forslaget har en kostnadsmessig side som må vurderes før det kan vedtas.Forslaget er delvis i
tråd med intensjonen i partiprogrammet 2013-2017men går lenger i og med rettighetsfesting . De
mer generelle programformuleringene er at vi skal ha en offensiv boligpolitikk som skal være særlig
rettet mot at unge kan få skaffe seg en bolig. Forøvrig heter det blant annet "Fremme økt utbygging
av ikke kommersielle utleieboliger blant annet gjennom boligsamvirket og utvikle modeller hvor
ungdom gradvis kan kjøpe utleieboligen. Samt punktet "vurdere å åpne for flere varianter av "leie til
eie" for allmenheten."
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Utsetjing av kommunereformen
149
Austrheim Arbeiderparti
Forslag:
Ein bør utsetje kommunereformen til det er føreteke ei skikkelig konsekvensutgreiing for
tenestetilbodet i regionane og deretter i kommunane. Dette ser ein klart i at fleire og fleire tenester
vert sentralisert og dette går ut over dei svakaste i samfunnet, skuleungdommen og dei eldre. Vi ser
dette spesielt på nedlegging av tannlegekontora ute i distrikta. Til no har det etter vår meining berre
vore meir eller mindre synsing som er lagt til grunn for reforma. Vår meining er at det vert utført
først ei regional reform og deretter ei kommunal reform. Før ein kan fastsetje storleiken på
regionane og kommunane må ein ta stilling til kva tenester dei ulike nivå skal levera til innbyggjarane.
Det er først når ein har fått klarlagt dette at ein kan seia noko kvalifisert om storleiken på regionane
og kommunane.
Begrunnelse:
Svekka tenestetilbod til innbyggjarane i distrikta som følge av sentralisering og samling av tenester i
større miljø.
Ei eventuell samanslåing av kommunar må byggje på faglege vurderingar om økonomi, kvalitet på
velferdstilbodet og konsekvensen for busetjingsmønsteret. Hordaland Arbeiderparti meiner det er
viktig å først vurdera kva oppgåver som skal leggjast inn til det regionale nivået og i byggjinga av ein
større vestlandsregion under folkevalt leiing, før ein gjennomfører ei kommunereform
Se kommentar
Arbeiderpartiet har ikke stilt seg bak kommunereformen slik den nå er utformet. Stortingsgruppa har
270
også etterlyst mer fokus på selve innholdet i reformen fra regjeringen. Arbeiderpartiet har gitt tydelig
uttrykk for det er avgjørende at også oppgavene på det regionale nivået blir en del av denne
gjennomgangen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Digitale medier
155
Forslag:
Det etableres et nasjonalt datasenter som gir brukerne tilgang til de mest nødvendige
dataprogrammer og oppdateringer/oppgraderinger uten at de trenger å inngå brukeravtaler med de
store internasjonale leverandørene.
Begrunnelse:
Databrukerne er i dag helt avhengige av dataprogrammer fra de store internasjonale leverandørene og prisgitt disse - uten noen muligheter til å kunne reservere seg fra deres ”forslag” til avtaler. Både
stat og kommune ”tvinger” folk over på bruk av dataverktøy og programvare med brukeravtaler som
folk flest mangler enhver forutsetninger for å vite konsekvensene av, og staten bør derfor etablere
helt uavhengige tjenester.
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny kommunestruktur
171
Stord Arbeidarparti
Forslag:
En ny kommunestruktur vil kunne få dyptgripende konsekvenser for det lokale selvstyre og den
norske velferdsmodellen, tjenestetilbud, arbeidsplasser og arbeidslivsbestemmelser,
Bosettingsmønster, tilhørighet, medvirkningsmuligheter, nærmiljø og kultur. For at dette skal kunne
bli en god og tjenlig reform for folk flest må en bygge både vertikal og horisontal forankring i den
videre prosess. Stord Arbeidarparti vil delta aktivt i utgreiing og vurdering av aktuelle alternativer for
271
slike sammenslutninger som kan bidra til et sterkere lokaldemokrati, bedre kvalitet på
tjenesteytingen, mer helhetlig planlegging og samfunnsutvikling samt en sikrere kunnskaps- og
kompetansebasert myndighetsutøvelse. I mandatet for reformarbeidet står det med all tydelighet at
hovedformålet er et sterkere lokaldemokrati. For å sikre et best mulig vedtaksgrunnlag for en ny
kommunestruktur vil Arbeidarpartiet tilrå at det gjennomføres rådgivende folkeavstemming før
kommunestyret fatter sin beslutning i saken.
Begrunnelse:
Stord Arbeidarparti vil videre peke på at en strukturreform for primærkommunene må ses i lys av
reformene som tvinger seg frem også på regionnivå. For å kunne utvikle nye bærekraftige regioner,
som i sterkere grad kan samhandle på en mer likeverdig måte med de sentrale styresmakter, må
regiongrensene vurderes og fastsettes i lys av nye oppgaver samt utvidelse av ansvar og myndighet.
Bare slike regioner vil kunne føre til redusert styring og kontroll fra fylkesmenn, departement og
direktorater - noe den nye kommunereformen har lagt sterk vekt på.
Hordaland Arbeiderparti meiner det er viktig at endringar i kommunestrukturen er godt forankra og
at kommunane sjølv kan avgjera om ein skal gjennomføra rådgjevande folkeavstemming.
Støttes ikke
Stortingsgruppa har signalisert at det får være opp til kommune selv å avgjøre om det skal avholdes
folkeavstemning. Kommunene bør verken pålegges eller nektes dette fra sentralt hold.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lågare byggjekostandar
173
Stord Arbeidarparti
Forslag:
Arbeidarpartiet skal jobba for enklare byggjeforskrifter for å leggja til rette for større og billegare
bustadbygging.
Begrunnelse:
Arbeidarpartiet har i regjering arbeidd for å betre samfunnet på mange område. Nokon av satsingane
har gjeve utilsikta verknader innan andre område, og det vil då vera naudsynt å prioritera mellom
målsettingane. Strengare krav til bygningar i byggteknisk forskrift har gjort det dyrare å byggja
bustadar. Alle endringane i forskrifta har kvar for seg hatt gode føremål, og har gjort at mange mål er
nådd. Summen har likevel gjort at det har blitt vanskelegare og dyrare å byggja bustadar, noko som
gjev lågare bustadbygging og høgare prisar på realiserte prosjekt. Lågare bustadbygging har, saman
med større etterspurnad, gjort det vanskeleg for unge å etablera seg i bustadmarknaden utan støtte
frå foreldre. Det er difor no tid for å prioritera mellom alle måla for samfunnsutviklinga, og setja
eigen bustad til alle som den viktigaste målsettinga
272
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Barn og Unges Kommunestyre
183
Forslag:
Holmestrand Arbeiderparti ønsker at ordningen med Barn og Unges Kommunestyre skal lovfestes.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har i sitt forslag til lokalpolitisk plattform tatt til orde for at Barn og Unges
Kommunestyre (BUK) skal gis samme status i kommunen som eldreråd og råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne. Holmestrand Arbeiderparti støtter dette fullt ut og ønsker at ordningen skal
lovfestes. I dag er det i underkant av 50 kommuner som har et fungerende BUK. Holmestrand
Arbeiderparti mener at det å sikre barn og ungdom gode muligheter til deltakelse og innflytelse vil
bidra til å styrke lokaldemokratiet. Barn og unge sitter inne med kunnskap som voksne ikke har, og
deres stemme bør tas på alvor. Holmestrand Arbeiderparti mener at det er hensiktsmessig å lovfeste
denne ordningen nå med tanke på foreslåtte endringer i kommunestrukturen.
Se kommentar
Det er viktig å sikre barn og unges medvirkning. Den enkelte kommune må sikre dette på lokalt
forankrede måter.
273
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
barns rettigheter
190
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at norsk lovgivning tydelig favoriserer barns rettigheter jfr
Barnekonvensjonen framfor innvandringspolitiske hensyn.
Begrunnelse:
Begrunnelse Viser til Høyesteretts dom før jul 2012, som satte innvandringspolitiske hensyn først og
nektet barn født og oppvokst i Norge opphold. Kjelsås Arbeiderpartilag mener dette er uverdig
partiets syn på menneskerettigheter generelt og barns rettigheter spesielt.
Oversendes redaksjonskomiteen. Barnets beste og hensynet til barnets tilknytning til Norge er
allerede sentrale vurderinger i innvandringssammenheng. Spørsmålet er i så fall de skal få helt
avgjørende betydning. Det er fare for at slik vekting ikke vil være til barnets beste - blant annet fordi
de da kan brukes som "ankerbarn" for familier som ønsker opphold
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om at barns rettsikkerhet i asylsaker er viktig. Det ble
som del av stortingsmeldingen Barn på flukt lagt føringer om at barns beste skal ilegges større vekt
ved avgjørelsen om behov for beskyttelse. Det har medført at flere barn som har saker ble omgjort
som følge av det. Det samme hensynet er nå nedfelt i ny forskrift, det gjenstår å se hva det vil ha å si
for barn som har vært lenge i Norge uten å ha beskyttelsesbehov.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
offentlig sektor og privatisering
195
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for at det offentliges velferdstilbud til befolkningen finansieres og
utføres av det offentlige. Offentlig privat samarbeid (OPS), ved at private overtar eller etablerer bygg
eller infrastruktur som stat eller fylkeskommune leier tilbake, skal motarbeides.
Begrunnelse:
Privatisering gir mindre innsyn i ansattes arbeidsvilkår og kvalitet på tjenester. Det offentlige får
mulighet til prioritering av ressurser og løpende tilpassinger når tjenester og eiendeler eies og drives i
egen regi. Overføring av offentlige midler til kommersielle virksomheter er sløsing av offentlig
midler. Offentlig privat samarbeid (OPS) er en ordning som er kostnadsdrivende og innbefatter
274
inngåelse av langsiktige rigide kontrakter hvor det offentlige bindes uten reelle muligheter til
reforhandling av kontraktene. Den private utleier vil komme i monopolsituasjon og motivasjonen er å
få ut mest mulig penger fra det offentlige.
Se kommentar
I partiprogrammet er det vedtatt at det på kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal være
gode offentlige tilbud som omfatter alle. Hvordan vi organiserer dette tilbudet, avhenger av hva som
er best for innbyggerne. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller
kommersialiseres. Ideelle og andre private velferdstilbydere et nyttig supplement til det offentlige
tilbudet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
øremerking av kommunale tilskudd
203
Forslag:
I nasjonale satsingsområder som skal bedre forholdene for svake grupper skal overføring av
gjennomføringsansvar til kommunene følges av øremerkede midler.
Begrunnelse:
Kjelsås Arbeiderpartilag mener å se at satsingsområder lett kan nedprioriteres av kommunene,
dersom oppgaver finansieres av økte rammetilskudd og ikke øremerkede midler. Vi mener
satsingsområder må følges opp og ser at øremerking og rapportering sikrer gjennomføring.
Se kommentar
I lokalpolitisk plattform står det at Arbeiderpartiet vil på nasjonalt plan sørge for forsvarlige
overføringer til kommunene og unngå statlig øremerking uten tilstrekkelige midler. Det står også at
Arbeiderpartiet vil vurdere øremerking til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
275
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
kommunesammenslåinger
204
Forslag:
Alle forslag om kommunesammenslåing må avgjøres av folkeavstemminger blant innbyggerne i de
aktuelle kommunene.
Begrunnelse:
Den høyrepolitiske sammenslåingspolitikken vil være ødeleggende for det aktive lokaldemokratiet
den norske modellen er bygget på. Kjelsås Arbeiderpartilag ser det kan være behov for sammenslåing
av noen kommuner, men ikke i det omfang som høyre/frp regjeringen har initiert.
Se kommentar
Stortingsgruppa har signalisert på at får være opp til kommune selv å avgjøre om det skal avholdes
folkeavstemning. Kommunene bør verken pålegges eller nektes dette fra sentralt hold. Se også
forslag 171.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Boligpolitikk
206
Forslag:
Det må utvikles en bedre boligpolitikk som sikrer at det er mulig for ungdom og personer med lav
inntekt bolig. Tiltak for sosial boligpolitikk må forankres i Husbanken og flere "fra leie til eie"
prosjekter må etableres
Begrunnelse:
276
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fritidstilbud
229
Forslag:
Det opprettes en tilskuddsordning for å etablere flere åpne fritidstilbud for barn og ungdom i
kommunene.
Begrunnelse:
Det er ikke alle barn og ungdom som finner seg til rette i de organiserte aktivitetene slik som
tilbudene som gis i idrettslagene, korps osv. Det er viktig at all ungdom gis et aktivitetstilbud uten at
de må være del av prestasjonsmiljøer med aktiviteter flere ganger pr uke.
Støttes
Fra partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil jobbe for at kommunene har rusfrie
fritidstilbud/fritidsklubber til ungdom.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fellesskapets ansvar for boligbygging
231
Forslag:
Husbankens betydning innenfor boligbygging må styrkes ved at den får konkurransedyktige og økte
277
rammer. Startslånsordningen må styrkes.
Begrunnelse:
Fellesskapet må ta et stort ansvar for boligbygging og at alle som ønsker det skal få tilbud om
rimelige lån til boligbygging gjennom Husbanken.
Støttes
Se forslag 56
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ja til regioner
252
Forslag:
Arbeidet med en omfattende kommunereform er startet. Mye tyder på at diskusjonen om
fylkeskommunens rolle skyves ut i tid. Siden regjeringspartiene ønsker en to-nivå modell, må vårt
svar være allerede nå å sette fremtidige regioner på dagsorden. I tillegg til dagens fylkeskommunale
oppgaver bør statlige oppgaver innenfor f.eks. samferdsel, forskning og utdanning, kultur,
næringsutvikling og natur- og ressursforvaltning vurderes lagt til regioner. Fylkeskommunene på
Vestlandet bør for øvrig allerede nå ta initiativ til å utrede hvilke oppgaver en vestlandsregion kan
påta seg, og således kunne bli en «pilotregion».
Begrunnelse:
Støttes
Se også forslag 39, 331, 490, 506 og 536.
278
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Startlån
263
Forslag:
Startlånet må bidra til å skaffe egnede boliger til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder
unge i etablererfasen, som ikke får lån i ordinære kredittinstitusjoner.
Begrunnelse:
Startlånet er et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Låneordningen ble etablert i 2003. Det er et lån
som gis til økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Høsten 2011 økte Finanstilsynet kravet om
egenkapital til boligkjøp fra 10 til 15 prosent. Unge i etablererfasen var tidligere en viktig målgruppe
for startlånsordningen, men fra 1. april 2014 fastsatte Regjeringen en ny forskrift for startlån hvor
ordningen med startlån er mer målrettet mot personer med langvarige bolig- og
finansieringsproblemer. Mange unge førstegangs etablerere er avhengig av bistand fra det offentlige
for å etablere seg i eid bolig. Ordningen virker utjevnende ved at den gir mulighet for boligkjøp også
for dem som ikke har anledning til å spare til egenkapital eller få hjelp av foreldrene til å kjøpe bolig.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Virkemidler reiseliv
270
Forslag:
Det skal stilles krav til universell utforming på bedrifts- og destinasjonsnivå innenfor reiselivet og
bruke økonomiske incentiver for å få flere og bedre universelt utformede overnattingssteder.
Begrunnelse:
Både når det gjelder opplevelsesturisme og kurs og konferansevirksomhet er det vanskelig å finne
steder som er universelt utformet.
279
Støttes
Arbeiderpartiet vil bygge ned barrierer for deltagelse i samfunnet. Så langt det er mulig bør bygg,
produkter og uteområder tilpasses slik at de er tilgjengelig for alle uten bruk av spesielle hjelpemidler
eller tilpasninger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Egen region for Oslo og Akershus
285
Forslag:
Arbeiderpartiet går inn for at det opprettes en egen region med et folkevalgt styre for Oslo og
Akershus
Begrunnelse:
Det ventes en betydelig befolkningsvekst i Oslo og Akershus i de neste 20-30 årene. Denne veksten
vil kreve en overordnet samordning og styring av boligbygging, næringsutvikling og utbygging av
veier og kollektivnett i denne regionen. I dag er det den enkelte kommune som i hovedsak fastsetter
reguleringsbestemmelser for bolig- og næringsutbygging og treffer avgjørelser om utbygging av veier
og kollektivløsninger. Det fører til at en kommune kan endre standpunkt om valg av trasé for en
Europavei og dermed forsinke utbyggingen med mange år. Et annet eksempel er en kommune som
Bærum, som heller vil bruke arealer egnet til boliger nær T-baner til golfbaner. Oslo og Akershus bør
få et overordnet folkevalgt organ som ivaretar de store samordnings- og styringsoppgavene som
regionen må løse i kommende år.
Viser til lokalpolitisk plattform og vedtak i programmet vedtatt på landsmøtet 2013 hvor det heter at
"Dagens administrative inndeling i hovedstadsområdet vanskeliggjør en helhetlig areal- og
transportplanlegging. Arbeiderpartiet vil ta initiativ til en særskilt vurdering av inndelingen i
hovedstadsområdet, eventuelt også i andre storbyområder".
Se kommentar
I tråd med partiprogrammet og forslag fremmet av Arbeiderpartiet i Stortinget.
280
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sosial bustadspolitikk
321
Time Arbeiderparti
Forslag:
Regionmøtet vil be Det norske Arbeidarparti om å foreslå at det vert sett ned eit breitt utval for å
greia ut ein ny sosial bustadpolitikk i Noreg der ein trekk vekslar på tidlegare ordningar i Noreg og
hentar forslag og idear frå andre land i Europa som har gode, oppnåelege og inkluderande ordningar
for å,eiga,og å leiga.
Begrunnelse:
Den sosiale bustadpolitikken vart utvikla i Noreg i mellomkrigstida og i dei første tiåra etter krigen.
Dette gjorde at folk flest fekk tilgang til hus og leiligheiter med ein rimeleg god standard enten som
sjølveigarar eller som andelseigarar i burettslag. Husbanken vart eit naudsynt og viktig virkemiddel
for å få dette til. Burettslagsordningen gjorde terskelen til eigen bustad låg, men dette vart rasert av
Willoch og høgresida på 1980- talet då innskota vart marknadsregulert. Etter dette har me i Noreg
ikkje hatt ein bustadpolitikk som famnar alle. Mange bur i dyre og dårlege bustader eit heilt liv og har
ikkje sjansar til å koma in på den private bustadmarknaden trass i støtte- og låneordningar i
Husbanken. Den private utleigemarknaden er ofte både dårleg og dyr utan nokon kontroll med
kvalitet og pris. Dette gjev seg ikkje minst negative utslag i Rogaland som er sterkt prega av både
oljerikdom og oljefattigdom. Oljerikdomen fører til press på bustadprisar og utleigeprisar,
oljefattigdom vert det for dei som har relativt låge inntekter eller lever på trygd, men som
konkurrerer på den same marknaden for kjøp og leige av bustader.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. I partiprogrammet vises det til at det boligsosiale
arbeidet er styrket. Et eget boligutvalg foreslo i 2012 flere tiltak for å senke terskelen for etablering i
egen bolig. For øvrig er Bostøtten samt Husbanken med de ulike virkemidler for å oppnå en bedre
sosial boligpolitikk foreslått forbedret og styrket. Dette arbeidet vil også følges opp av
stortingsgruppa i inneværende periode.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
322
Hå Arbeiderparti
Forslag:
281
Begrunnelse:
Støttes
se forslag 321
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
323
Klepp Arbeiderparti
Forslag:
Begrunnelse:
282
Støttes
se 321 og 322
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kommunereform
330
Forslag:
Arbeiderpartiet legger opp til et samarbeid med andre partier med sikte på å skape et solid flertall for
en helt nødvendig reform.
Begrunnelse:
Framskrivninger foretatt av regjeringen Stoltenberg i Perspektivmeldingen 2013, viser at det i årene
som kommer blir vanskelig å opprettholde de offentlige velferdsordningene uten at det også finner
sted en effektivisering. En omfattende kommunereform - 50 år etter den forrige - vil kunne være et
viktig bidrag også i denne sammenheng. Spesielt ettersom det er kommunesektoren som står for
størstedelen av det offentlige tjenestetilbudet her i landet.
Støttes ikke
Heller ikke den nåværende regjeringen bruker effektiviseringsgevinster som et avgjørende argument
eller et mål for kommunereformen. Det er vanskelig å finne forskningsmessig belegg som
understøtter at man vil oppnå betydelig effektivisering på generelt grunnlag. Stortingsgruppa har
ikke støttet reformen slik den er presentert fordi den til syvende og sist bygger på tvang. Frivillighet
er Arbeiderpartiets hovedregel, i tråd med landsmøtevedtaket fra 2013.
283
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Et regionalt folkevalgt nivå
331
Forslag:
Dagens fylkeskommuner omorganiseres som et regionalt nivå mellom stat og kommune.
Begrunnelse:
Enkelte oppgaver, som samferdsel og arealplanlegging, krever geografisk nærhet samtidig som vi
evner å tenke helhetlig. Dette har gjort Fylkeskommunen til et viktig bindeledd. Samtidig er dagens
fylkeskommuner for små enheter til å løse sine oppgaver effektivt. Fylkeskommunene innenfor de
ulike norske regionene står stort sett ovenfor de samme utfordringene. Et regionalt folkevalgt nivå vil
derfor være en naturlig organisering av bindeleddet mellom det lokale og nasjonale perspektivet.
Har i programmet vedtatt 3 forvaltningsnivåer.
Støttes ikke
Lokalpolitisk plattform: «Arbeiderpartiet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i
Norge. Oppgaver bør løses på et folkevalgt nivå nærmest mulig innbyggerne. Arbeiderpartiet mener
at det regionale folkevalgte nivå som et minimum skal ha oppgaver på dagens nivå. Vi er åpne for å
se på om flere oppgaver kan legges under folkevalgt regional styring. Statens ulike regionale
organiseringer skal gjennomgås med sikte på bedre samordning med regionalt folkevalgt nivå, samt
overføring av oppgaver som krever regionalt politisk skjønn.»
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kommunereformen
354
Forslag:
1) Det må være full frivillighet for kommunene. Ingen skal tvinges til sammenslåing. 2) Kommunene
kan gjennomføre folkeavstemming, og disse skal være retningsgivende for kommunens beslutning 3)
Det bør vurderes å innføre parlamentarisme i flere kommuner etter en kommunesammenslåing. 4)
Interkommunalt samarbeid må være styrt av et folkevalgt organ 5) Tidsrammen for når
kommunereformen skal være ferdig må utvides 6) Det er en forutsetning av kommuneøkonomien
ikke svekkes som følge av en kommunereform
Begrunnelse:
Vest-Agder Arbeiderparti mener at prinsippet om at en sammenslåing skal være frivillig må følges
helt ut. Da kan det ikke være slik at Stortinget overprøver en kommunes ønske om å ikke slå seg
sammen med andre. Vi mener også at en kommunereform må involvere innbyggerne i stor grad. En
reform skal i utgangspunktet gjennomføres for innbyggernes skyld, og da må innbyggerne også
284
høres. Derfor bør det være mulig for kommunene å gjennomføre folkeavstemming om en
sammenslåing, og denne bør være retningsgivende for kommunestyrets beslutning. Det bør også
sikres gode prosesser, og dermed bør tidsrammen for når reformen skal være ferdig også utvides.
For å sikre demokratiet og synliggjøre de politiske partienes rolle, bør det i langt større grad innføres
parlamentarisme i kommunene. Dette bør være en del av utredningen som legges til grunn når en
kommunesammenslåing diskuteres. Det må også sikres at interkommunalt samarbeid mellom
kommunene styres av folkevalgte, og ikke at beslutninger flyttes fra et folkevalgt organ til et
forretningsstyre. Vest-Agder Arbeiderparti mener det er en selvsagt forutsetning for en
kommunereform at kommunene ikke kommer dårligere ut økonomisk enn de gjorde tidligere. (VestAgder Arbeiderparti har hatt et eget utvalg i arbeid i et år for å utarbeide et grunnlag for
diskusjonene om kommunereformen i kommunene i fylket. I tillegg hadde utvalget i oppdrag å
fremme eventuelle forslag som Vest-Agder Arbeiderparti burde fremme til landsmøtet. Utvalget har
bestått av en representant fra alle fylkets kommuner, stortingsrepresentanter, fylkestinget og AUF,
og utvalget la frem sin rapport for representantskapet.)
Frivillighet er Arbeiderpartiets hovedregel med tanke på endringer av kommunestruktur. For
punktet om folkeavstemning se sentralstyrets merknad til forslag 171 og 204. Arbeiderpartiet
mener det er viktig at sikres tilstrekkelig åpenhet i kommuner som innfører parlamentarisme. Også
etter kommunereformen er det lagt opp til Stortingsgruppa har pekt på at erfaring viser at det er
det kommunesammenslåinger som har blitt gjennomført uten hast som har vist seg å bli de mest
vellykkede. Stortingsgruppa har også pekt på betydningen av at tiltakene i regjeringens
kommunereform og kommunalpolitikken ikke til sammen oppleves som en sparereform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrking av kommuneøkonomien
381
Forslag:
Begrunnelse:
Kommunane får stadig fleire oppgåver som det ikkje følgjer friske midlar med. Kommunane er pliktig
til å løyse dei oppgåver som staten pålegg.
285
Arbeiderpartiet har foreslått å øke kommunenes samlede inntekter med 3,4 milliarder i 2015, i tillegg
til å kompensere kommunene for skattesvikten i 2014.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeidsgjevaravgift.
385
Forslag:
Arbeide for ei meir rettferdig soneinndeling for samanliknbare distrikt (eksempel Hallingdal og
Valdres).
Begrunnelse:
Se kommentar
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er blant de viktigste distrikspolitiske virkemidlene vi har.
Regjeringen la i juni 2014 fram endringer i ordningen om differensiert arbeidsgiveravgift etter at EU
og ESA endret sitt regelverk for regionalstøtte.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Levande distrikt
400
Eid Arbeidarparti
Forslag:
Arbeiderpartiet skal framleis legge til rette for at folk vil bu og arbeide også i distrikta. Då trengs det
gode velferdstilbod som helsetenester, skular og barnehagar. Og det trengs gode og trygge vegar og
infrastruktur. Ein må ha eit variert arbeidsliv, også statlege arbeidsplassar utanfor storbyane. Ein stor
del av verdiskapinga i landet fortgår i distrikta. Arbeiderpartiet vil føre ein aktiv distriktspolitikk.
Begrunnelse:
286
Støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lik representasjon i folkevalgte organer
403
Forslag:
Valgloven endres slik at det blir tilnærmet lik representasjon av menn og kvinner i kommunestyrene
og fylkestingene, uavhengig av valgresultat.
Begrunnelse:
I 2013 feiret Norge 100 års-jubileum med allmenn stemmerett for kvinner. Til tross for dette, er det
enda ikke lovfestet at det i folkevalgte organ skal være tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn.
Kommunevalg etter kommunevalg opplever vi at kvinner ikke blir valgt, og derved blir svært
underrepresentert i kommunestyrer/bystyrer i hele landet. Dette er sløsing med engasjement og
kompetanse som er viktig for samfunnsutviklingen.
Støttes
Slik dagens ordning er det de politiske partienes ansvar å sikre like deltagelse mellom kjønnene i
politiske organer. Arbeiderpartiet har i sine vedtekter regler som sikrer 50 prosent deltagelse av hver
kjønn ved valg, nominasjoner, styrer og utvalg.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til velferd på børs
415
287
Forslag:
Velferdstjenester som helse, omsorg, skole, barnevern, rus, asylmottak osv. må i all hovedsak drives
av det offentlige selv. Ideelle organisasjoner kan være verdifulle supplement. I den grad private skal
drive slike velferdstjenester på vegne av det offentlig, må det innføres strenge
utbytte/profittbegrensninger, slik at ikke kommersielle aktører kan håve inn milliongevinster på folks
velferdsbehov. Det må også kreves høy kvalitet og ansatte må sikres gode lønns-, pensjons- og
arbeidsvilkår.
Begrunnelse:
Vi ser også i Norge en økende privatisering og kommersialiseringa av velferdstjenester. Barnevern,
omsorgstjenester og asylmottak er noen hvor store kommersielle aktører tar ut store utbytter.
Spørsmålene er mange rundt en slik velferdspolitikk som også vi i Arbeiderpartiet har gått god for de
siste årene. Kommer ressursene brukerne til gode? Hva med de ansattes lønns-pensjons og
arbeidsvilkår? Hva slags konsekvenser får det for finansieringa av velferdstjenester på sikt at store
kommersielle aktører får en stor andel av velferdsmarkedet? Aust-Agder Arbeiderparti er bekymret
for denne kommersialiseringa av en rekke velferdsområder og mener det er viktig at Arbeiderpartiet
strammer inn sin politikk på området slik at vi ikke blir med på en politikk som på sikt kan true hele
ideen om et velferdssamfunn for alle.
Støttes
I partiprogrammet er det vedtatt at det på kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal være
gode offentlige tilbud som omfatter alle. Hvordan vi organiserer dette tilbudet, avhenger av hva som
er best for innbyggerne. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller
kommersialiseres. Ideelle og andre private velferdstilbydere et nyttig supplement til det offentlige
tilbudet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lokal forvaltning
441
Forslag:
Avvikle kontantstøtten, innføre aktivitetskort for barn og unge i hele landet, innføre gratis kjernetid i
barnehagen, makspris i SFO og redusere egenandelen i Kulturskolen. Senke egenandelen av
boutgifter som husstanden selv må dekke, samt øke den øvre inntektsgrensen i bostøtteordningen.
At norske kommuner skal ha plikt til å bosette det antall flyktninger IMDI etterspør. På det sterkeste
advare mot ethvert forslag/tiltak som kan svekke kravene til universell utforming, miljøkrav i plan- og
bygningsloven og i teknisk forskrift.
Begrunnelse:
En kjernesak for Arbeiderpartiet er å motvirke økte forskjeller i samfunnet. En side av dette er en
288
økende barnefattigdom. Å ha et sted å bo er en forutsetning for god helse, utdanning, arbeid og
samfunnsdeltakelse. Norge har mange flyktninger i norske asylmottak som ikke har en kommune å
flytte til. Flyktninger med bosettingstillatelse må bosettes og få tilbud om arbeid så raskt som mulig.
Kravene til universell utforming i plan- og bygningsloven og i teknisk forskrift svekkes.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om å redusere økte forskjeller og barnefattigdom i
samfunnet men understreker at forslagene ikke er kostnadsberegnet. Viser til at kontantstøtten er
programfestet avviklet i programmet for 2013-2017. De øvrige forslagene om makspris i SFO og
lavere egenandel i kulturskolen samt en rausere bostøtteordning er ikke beregnet men antas å ha en
betydelig kostnadsramme som må vurderes opp mot et helhetlig kommuneøkonomi opplegg.
Bostøtten er i flere omganger forbedret og styrket og om lag 10000 mottar nå bostøtte. En revidert
avtale mellom staten og kommunene om bosettings ble fremforhandlet i 2012/13 og hvor
kommunenes frivillighet ble opprettholdt. Senere revidert i 2014 av den nye regjeringen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
448
Nes Arbeiderparti
Forslag:
Kommunane får stadig flere oppgaver som det ikke følgjer friske midler med. Kommunene er pliktig
til å løse de oppgaver som staten pålegger.
Begrunnelse:
Se kommentar
289
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
452
Gol Arbeiderparti
Forslag:
Kommunane får stadig fleire oppgåver som det ikkje fyljer friske midlar med. Kommunane er pliktig å
løyse dei oppgåvene som staten pålegg.
Begrunnelse:
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
456
Hol Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet skal ha fokus på styrking av kommuneøkonomien.
Begrunnelse:
Fleire og fleire kommunar slit med å få i hop budsjetta sine. Mykje då dette skyldast at kommunane
får stadig fleire oppgåver som det ikkje følgjer friske midlar med, og kommunane er pliktig å løyse dei
oppgåver som staten pålegg.
Se kommentar
290
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kommune- og regionreform
490
Forslag:
• Endringer i kommunestrukturen bør normalt bygge på lokale ønsker. Arbeiderpartiet mener at
enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.
• Fylkeskommunen må erstattes med et regionalt forvaltningsnivå. • Det nedsettes et utvalg som kan
foreslå et nytt regionalt norgeskart.
• Fylkeskommunene på Vestlandet bør ta initiativ til å starte prosessen med å slå seg sammen.
• Lokaldemokratiet i storbyene må gjennomgås og ordninger med bydelsstyrer/bydelsutvalg er
naturlig å se på i denne sammenheng.
Begrunnelse:
Hordaland Arbeiderparti meiner regioner er en forvaltningsstruktur alle landsdeler kan forvalte sine
muligheter bedre innenfor. Derfor er tida er inne for å tegne et nytt Norgeskart. Et kart hvor
Vestlandet finnes. En kommunereform må ta utgangspunkt i de samfunnsoppgavene som skal løses
av de ulike forvaltningsnivåene. Derfor er det vanskelig å se for seg en slik reform løsrevet fra en
svært nødvendig omlegging av det regionale forvaltningsnivået. Hordaland Arbeiderparti mener
derfor regjeringen svarer på feil spørsmål i feil rekkefølge når en kommunereform blir varslet før en
regionreform. En eventuell sammenslåing av kommuner må bygge på faglige vurderinger om
økonomi, kvalitet på velferdstilbudet og konsekvensen for bosettingsmønsteret i Norge. Det viktigste
ved eventuelle kommunesammenslåinger, er at dette skjer ut fra behov og utvikling, ved
demokratisk deltaking og ved frivillighet. Hensyn som et sterkere lokaldemokrati og bedre kvalitet på
tjenesteytingen, må særlig vektlegges og vurderes av kommunene selv. Kommunens fremste
oppgave overfor innbyggerne er å yte dem tjenester, kvaliteten på disse er ikke nødvendigvis
avhengig av størrelse. Det er avgjørende at rammeoverføringene er i samsvar med oppgavene lagt til
kommunene.
Støttes
Frivillighet er Arbeiderpartiets hovedregel med tanke på endringer av kommunestruktur.
291
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
KOMMUNESTRUKTUR
496
Sogn og Fjordane Ap
Forslag:
Sogn og Fjordane Arbeidarparti meiner at kommunestrukturen er moden for debatt. Men sidan det
er store lokale skilnadar, må ei ny kommunereform vere basert på eit lokalt ynskje om betre tenester
for innbyggjarane og meir lokaldemokrati. Ingen er tente med at innbyggjarane og lokalt folkevalte
blir overkøyrde i slike spørsmål.
Begrunnelse:
Sogn og Fjordane Arbeidarparti er svært skeptisk til debatten som Høgre/Frp regjeringa legg opp til.
For å kome vidare i å utvikle tenestetilboda og demokratiet i kommunane, må debatten bort frå den
situasjonen der den eine sida er utelukkande positiv til tvangssamanslåing og den andre like
kategorisk mot. Det er regjeringa sitt ansvar å ivareta innbyggjarane sine interesser i alle typar
kommunar. Difor må debatten om korleis organisere den framtidig samhandlinga mellom
kommunane inn i eit nytt spor. Sogn og Fjordane Arbeidarparti forventar meir bruk av positive
verkemiddel og stimulering til å sjå på strukturen.
Støttes
Frivillighet er Arbeiderpartiets hovedregel med tanke på endringer av kommunestruktur.
Arbeiderpartiet er mot virkemiddelbruk som reelt sett innebærer tvang i kommunereformen, og har
derfor ikke stilt seg bak reformen slik den er utformet
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
NY DEMOKRATI- OG REGIONREFORM
506
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Troms Arbeiderparti ønsker et sterkere folkestyre og økt demokratisk innflytelse på lokalt og
regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet. Troms Ap vil derfor ha en
demokratireform der fylkeskommuner sammen danner slagkraftige regioner, og kommunene gis
større handlingsrom til lokal politikkutvikling. Befolkninga må alltid ha mulighet til å stille folkevalgte
til ansvar for beslutninger, forvaltning av offentlige midler og tjenester. I dag er en lang rekke
oppgaver lagt til stat og statlig styrte aktører i regionene som etater, direktorater og
fylkesmannsembetet. Dette representerer et demokratisk underskudd ved at en lang rekke oppgaver
står lenger unna folkevalgt kontroll enn dersom ansvaret lå hos regioner eller kommuner. Større,
292
mer robuste regioner med økt ansvar vil bedre være i stand til å ta grep om egen utvikling, basert på
regionale behov og fortrinn. En nedleggelse av fylkeskommunene vil først og fremst bety en
overføring av makt og ansvar til statlig og regionalt byråkrati. Årsmøtet i Troms Arbeiderparti er
positiv til en gjennomgang av kommunestrukturen og til nødvendige justeringer av
kommunegrensene for å gjøre tilbudene til innbyggerne best mulig, men dette er ikke ensbetydende
med at kommunene har størst mulig folketall, uten å ta hensyn til kommunenes geografiske
utstrekning. Regionale oppgaver må gis regional folkevalgt styring En nordnorsk region kan utvikle
politikk for verdiskapning og sysselsetting basert på regionale fortrinn og forutsetninger. I dag er
inndelinga av den regionale staten ikke sammenfallende med fylkesgrensene. Et større og mer robust
nivå vil kunne ta på seg hele eller deler av ansvaret innen flere områder, i tillegg til oppgaver som i
dag ligger hos fylkesmannsembetet. Nye regioner kan overta og ivareta et helhetlig regionalt ansvar
innen samferdsel, næringsutvikling, distriktsutvikling, kultur, regionale landbruks- og miljøoppgaver,
videregående opplæring, innovasjon og internasjonalisering. En del av oppgavene kan også legges til
kommunene. Regionene skal etter Troms Aps mening ikke fungere som overkommuner med
instruksjonsmyndighet overfor kommunene. En overføring av makt og ansvar fra det statlige nivået
og det regionale statsapparatet til regioner og kommuner vil styrke det lokale demokratiet og sikre
bedre folkevalgt kontroll.
Troms Arbeiderparti vil:
•
at det etableres sterke folkevalgte regioner som kan ta på seg større samfunnsoppgaver, og
basere regionens utvikling på egne fortrinn og behov.
•
overføre makt og myndighet fra stat og statlige virksomheter til regioner og kommuner.
Begrunnelse:
Støttes
Fra lokalpolitisk plattform: Arbeiderpartiet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt
nivå i Norge. Oppgaver bør løses på et folkevalgt nivå nærmest mulig innbyggerne. Arbeiderpartiet
mener at det regionale folkevalgte nivå som et minimum skal ha oppgaver på dagens nivå. Vi er åpne
for å se på om flere oppgaver kan legges under folkevalgt regional styring. Statens ulike regionale
organiseringer skal gjennomgås med sikte på bedre samordning med regionalt folkevalgt nivå, samt
overføring av oppgaver som krever regionalt politisk skjønn.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Asylpolitikk
508
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Samfunnet vårt skal føre en mer human asylpolitikk. Asyl- og flyktningepolitikken må være forankret i
anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Rettferdighet og rettsikkerheten må
293
ivaretas, og folk må behandles med respekt. Mennesker som har krav til beskyttelse, skal få en rask
behandling av søknadene sine. Arbeidstillatelse og midlertidig arbeidstillatelse skal gis når rask
returnering ikke er aktuelt. Troms Arbeiderparti mener at barns beste må være et av
grunnprinsippene i norsk asylpolitikk. Troms Arbeiderparti vil at Norge skal signere og ratifisere FNs
tredje tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen og slik sikre barns juridiske rettigheter og
klagemulighet i asylsaker Norge har etablert en ordning der enslige mindreårige flyktninger får være
i Norge frem til de er 18 år. Hensikten har vært å redusere antall barn og unge på flukt. Men antall
barn og unge på flukt i Europa har likevel økt, og midlertidigheten i oppholdstillatelsen for de
menneskene det gjelder er en stor belastning. Ordningen med midlertidig oppholdstillatelse slik den
funger i dag for unge under 18 år må derfor revideres, og unge må i større grad få permanent
oppholdstillatelse i Norge. Mindreårige flyktninger og asylsøkere må få oppfølging av barnevernet
fram til fylte 21 år.
Begrunnelse:
Støttes
Sentralstyret viser til at Stortinget nylig har behandlet et representantforslag om norsk tiltredelse til
barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll , jfr Innst. 24 S (2014–2015) og vedtatt å be regjeringen
legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.
Sentralstyret anbefaler at saken vurderes på dette grunnlaget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kommunestruktur - samfunn og demokrati
518
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti vil:
• At spørsmål om framtidig kommunestruktur må baseres på frivillighet
• At man først ser på tjenestetilbudet før man drøfter grenser og antall innbyggere
Begrunnelse:
Kommunene leverer det meste av velferden i Norge. Samspillet mellom befolkningen og
lokalpolitikere er avgjørende i utformingen av kommunesektoren og av det samfunnet vi lever i.
Gjennom valg har folk vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Slik skal det være i et
demokratisk samfunn. Valgfrihet og medbestemmelse er grunnleggende rettigheter i en
velfungerende nasjon. Norge er et godt land å bo i og med mange muligheter. Vår oppgave er å styre
utviklingen slik at mulighetene gjelder for alle. Kommunestrukturen må sikre funksjonelle, gode og
likeverdige velferdstjenester. Kommunene må sikres handlekraft og utviklingsmuligheter. Det er
viktigere å se på hvilke oppgaver kommunen skal utføre til beste for de som bor der, ikke bare antall
294
innbyggere.
Støttes
Arbeiderpartiet støtter frivillighet som hovedregel ved endring av kommunestruktur. Målet er
kommuner som gir trygghet i hverdagen og gode velferdsordninger. Kommunestrukturen må sikre
funksjonelle, gode og likeverdige velferdstjenester over hele landet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Distriktspolitikk utløser verdiskaping
532
Nord-Trøndelag Ap
Forslag:
Regionale utviklingsmidler er avgjørende for utløsing av vekstpotensialet for verdiskaping i
distriktene. Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere viktige satsinger. Økt
konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er blant
målsettingene. Fordi midlene fordeles til fylkene som har god kjennskap til utfordringene i de ulike
regionene, kan også ressursene tilpasses områdenes særskilte forutsetninger og utfordringer.
Begrunnelse:
Vi trenger distriktspolitiske virkemidler - ikke fordi det er synd på distriktene - men fordi distriktene
har et vekstpotensial som kan utløses med disse midlene. Som følge av regjeringsskifte er det store
endringer i føringene for, og nivået på, de distriktspolitiske virkemidlene. Distriktsfokuset er kraftig
redusert. Nord-Trøndelag er et fylke med store næringsressurser i naturgrunnlaget. Dette gjelder
spesielt havbruk, landbruk og tilknyttede bransjer. Disse ressursene befinner seg i distriktene. Det er
behov for incitament til å utvikle næringsvirksomhet basert på dette ressursgrunnlaget, derfor er det
fortsatt nødvendig å støtte satsinger i rurale deler av fylket. Nord-Trøndelag har muligheter og
utfordringer. Vi ser at samfunnet endres som følge av landbrukets strukturendringer. De store
industrimiljøene er sårbare og det siste året har vi sett hjørnestensbedrifter vakle og falle. Dette viser
at fylkeskommunen må ha beredskap for å møte omstillingsutfordringer som oppstår. Det er en
balanse mellom andel virkemidler som legges ut til andre forvaltere, og hva som beholdes på
fylkesnivå. Behovet for større ressurskrevende satsinger, og omfattende utfordringer i landbruket,
industrimiljøene og store lokale arbeidsplasser, viser nødvendigheten av å ha slagkraftige virkemidler
og tilstrekkelig handlingsrom på fylkesnivå som kan virke på tvers bransjer og kommunegrenser. Vi
har erfart at når store omstillingsbehov inntrer, trengs både økonomiske virkemidler, partnerskap og
god samhandlingen mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og det offentlige.
295
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny regionform
536
Nord-Trøndelag Ap
Forslag:
Arbeiderpartiet ønsker et sterkere og økt demokratisk innflytelse på lokalt og regionalt nivå gjennom
desentralisering av makt og myndighet. Vi ønsker fortsatt å ha et regionalt folkevalgt nivå og at dette
skal utvikles til sterkere enheter med flere oppgaver. Opprettelse av byfylker er ikke et svar på dette.
Vi vil derfor ha en demokratireform der fylkeskommuner sammen danner slagkraftige regioner, og
kommunene gis større handlingsrom til lokal politikkutvikling.
Begrunnelse:
Kommunestruktur og struktur på regionalt nivå henger sammen. Det regionale folkevalgte nivået er
viktig både som demokratisk arena, tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler.
Befolkningen må alltid ha mulighet til å stille folkevalgte til ansvar for beslutninger, forvaltning av
offentlige midler og tjenester. I dag er en lang rekke oppgaver lagt til stat og statlig styrte aktører i
regionene som etater, direktorater og fylkesmannsembetet. Dette representerer et demokratisk
underskudd ved at en lang rekke oppgaver står lenger unna folkevalgt kontroll enn dersom ansvaret
lå hos regioner eller kommuner. Større regioner med økt ansvar vil bedre være i stand til å ta grep
om egen utvikling, basert på regionale behov og fortrinn. En nedleggelse av fylkeskommunene vil
først og fremst bety en overføring av makt og ansvar til statlig og regionalt byråkrati. Å innføre nye
byfylker vil svekke mulighetene til å gi et godt og likeverdig tilbud av dagens fylkeskommunale
tjenester i "restfylkene". Regionale oppgaver må gis regional folkevalgt styring. Et samlet Trøndelag
kan utvikle politikk for verdiskapning og sysselsetting basert på regionale fortrinn og forutsetninger. I
dag er inndelinga av den regionale staten ikke sammenfallende med fylkesgrensene. Et større og mer
robust nivå vil kunne påvirke statens organisering og gi en mer effektiv organisering av offentlig
virksomhet regionalt. Nye regioner kan overta og ivareta et helhetlig regionalt ansvar innen
samferdsel, næringsutvikling, distriktsutvikling, kultur, regionale landbruks- og miljøoppgaver,
videregående opplæring, innovasjon og internasjonalisering. Vi vil: - at det etableres sterke
folkevalgte regioner som kan ta på seg større samfunnsoppgaver, og basere regionens utvikling på
egne fortrinn og behov - overføre mer makt og myndighet fra stat og statlige virksomheter til
regioner og kommuner og få en mer samordnet geografi med statens regionale struktur - si nei til å
etablere flere byfylker etter modell av Oslo
296
Støttes
Støtter intensjonen om et slagkraftige regioner og et regionalt folkevalgt nivå. Viser også til
lokalpolitisk plattform om at statens ulike regionale organiseringer skal gjennomgås med sikte på
bedre samordning med regionalt folkevalgt nivå, samt overføring av oppgaver som krever regionalt
politisk skjønn.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En bedre storbypolitikk
540
Oslo Arbeiderparti
Forslag:
Det er avgjørende for Arbeiderpartiets framtid som den ledende politiske kraft i Norge at hele partiet
samler seg om å komme mer på offensiven i storbyområdene. Oslo Ap ser det som svært positivt at
Sentralstyret har satt storbypolitikk på dagsorden ved å oppnevne et storbyutvalg som skal utarbeide
en innstilling til Landsmøtet i april 2015. Vedtakene om storbypolitikk på Landsmøtet vil bli meget
viktige for valgkampen i september neste år. Oslo Ap mener det er avgjørende at Arbeiderpartiet ser
på den store veksten i storbyområdene som en positiv mulighet for hele landet, og tar en klar rolle
som byggere av framtidas byer. Da trengs det strategier og tiltak for å få fart i miljø- og klimavennlig
bolig- og banebygging, ta ut potensialet i kunnskaps- og næringsutvikling, redusere sosiale forskjeller
og bekjempe kriminalitet, slik storbyutvalget legger opp til. Det fins ingen motsetning mellom at
Arbeiderpartiet skal bli det framtidsrettede storbypartiet og at vi fortsatt skal ha en god
distriktspolitikk. Tvert imot trenger vi en bedre bypolitikk for at alliansen by og land, hand i hand,
fortsatt skal stå sterkt i hele landet. Staten må ta et særlig ansvar for å bidra til å løse alvorlige
miljøproblemer som storbyene våre har. Oslo Ap vil framheve at storbyutvalget ser de store
kollektivprosjektene som nøkkelen til å skape bedre miljø med tett boligbygging og næringsutvikling i
stasjonsområdene. Dette handler om infrastruktur som er grunnleggende for hovedstaden og de
andre storbyene, og vi mener det er riktig og nødvendig at staten må ta mye mer av ansvaret for
finansieringen her som ellers i landet. Forslaget fra Storbyutvalget om at staten skal påta seg opptil
70% av investeringene for de viktigste kollektivprosjektene som ny T-banetunnel gjennom indre by,
Ahusbanen, Fornebubanen og tverrforbindelse mellom T-banelinjene i Groruddalen, er meget viktig
og positivt. Det vil gjøre det mye mer realistisk å gjennomføre disse prosjektene i tide til at veksten i
Oslo-området kan møtes på en miljøvennlig måte. Det er også framtidsrettet og nødvendig å stille
krav om tett og konsentrert boligbygging og næringsutvikling nær kollektivtrafikken for å få utløst
opptil 70% statlig finansiering. Det har vært en kritikkverdig mangel på vilje til dette fra Bærum
kommunes side under ombyggingen av Kolsåsbanen. Når finansieringen av Fornebubanen skal
komme på plass, blir det derfor desto viktigere å stille krav om langt tettere boligbygging enn det til
nå legges opp til på Fornebulandet. Det er riktig å prioritere kollektivprosjekter der ambisiøse planer
for boligbygging og næringsutvikling er klare, slik vi ser rundt Ahusbanen i Lørenskog og Skedsmo.
Den borgerlige regjeringen har derimot lagt fram en handlingsplan for kollektivtrafikk for de
kommende ti år hvor man ikke stiller krav om boligbygging, og hvor man i Oslo-området bare
forplikter seg til 50 % statlig finansiering av Fornebubanen. Bl a finansieringen av Ahusbanen vil de
ikke si noe nærmere om før eventuelt etter 2023. Dette gir Oslo og Akershus et altfor uforutsigbart
grunnlag for tidsnok å kunne planlegge og gjennomføre store kollektivprosjekter som er avgjørende
297
for regionens framtid. Det bør utredes en statlig låneordning for kommunene for både ulike
infrastrukturprosjekter og boligbygging. På bakgrunn av årsmøtevedtak og innstillingen fra
storbyutvalget vil Oslo Ap også peke på at utvikling av områdesatsingene er avgjørende for å gi alle
like muligheter og forebygge sosiale forskjeller i de voksende storbyene. H-Frp-regjeringen og
byrådet i Oslo har ikke lagt opp til å fortsette satsingene etter 2016, og det gjør at det nå hersker stor
usikkerhet om hvordan man skal gå videre. Det ligger ennå mange uløste oppgaver i disse områdene
knyttet til bomiljø, språk, integrering, deltakelse, helseforskjeller, rusavhengighet, barnefattigdom,
trafikkbelastning og forurensning, mm - og det er høyst nødvendig å utvikle satsingene i en lenger
periode. I indre by øst og andre steder må de også utvides til flere områder for å virke etter
hensikten.
Oslo Ap vil:
• Utvide satsingen i Tøyen-området til også å gjelde Grønland, Vaterland, nedre Grünerløkka
og Hausmannskvartalene.
• Starte områdeløft i flere områder der sosiale kriterier tilsier at det er behov for dette.
• Forlenge satsingene på Søndre Nordstrand, Groruddalen og Indre øst i ti år til.
• Bruke kommunens forkjøpsrett til ti prosent av nye boliger for å spre kommunale boliger i
hele byen, og unngå at mange i en vanskelig livssituasjon samles på ett område.
• Gjøre parker og friområder trygge for alle ved å ha god belysning og bygge opp aktiviteter og
tilstedeværelse, slik kafeer, kulturtilbud, trim- og lekeanlegg mm gjør.
• Sørge for at det utarbeides helhetlige planer som ivaretar og utvikler gode offentlige rom og
sosiale møteplasser. Offentlige rom skal ivareta både funksjonelle behov og visuelt vakre
miljø som sikrer deltagelse for byens befolkning.
• Innføre gratis kjernetid i barnehagene også for treåringer og utvide ordningen til
Grünerløkka og Sagene bydeler og hele Gamle Oslo.
• Innføre gratis skolefritidsordning/aktivitetsskole i områder med levekårsutfordringer
• Arbeidsmetodene som er utviklet gjennom allerede gjennomførte områdeløft må gjøres
kjent og tas i bruk også i andre mindre prosjekter.
• Ungdomsskoler og VGS må bli en helhetlig del av områdesatsingene for å bekjempe frafall og
utjevne forskjeller.
• Områdesatsingene må inneholde gratis aktivitetskort som kan brukes på valgfri
fritidsaktivitet for barn som er for gamle for aktivitetsskolen.
Vedtatt av representantskapet i Oslo Arbeiderparti 14. oktober 2014
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget, og viser til storbyutvalgets innstilling.
298
Økonomi/ skatt og avgift
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Avgiftsparadokset
4
Forslag:
Det må ses på måter å jevne ut, eller utligne avgiftsforskjellene på emballasje produsert av samme
type materialet.
Begrunnelse:
En av de store miljøutfordringene vi står ovenfor er vårt økende forbruk og dermed økt forbruk av
emballasje. Det finnes, per i dag, flere innsamlingssystemer av emballasje. Et av de mest effektive er
pantesystemet. Pantesystemet er også byd opp på ”forurenser betaler” prinsippet. Det vil si at hvis
man ikke returnerer brukt emballasje, så betaler man en miljøavgift (pant). Produsenten må også
betale mer i miljøavgift for lavere innsamlingsgrad. Innsamling som skjer gjennom kommunal
renovasjon, fordeler kostnadene på brukerne uansett hvilken andel man har av forurensningen.
Dagens oppbygging av avgiftssystemet for emballasje gir forskjellig incentiver for innsamling.
Problemet oppstår når avgiftssats på emballasje blir satt på bakgrunn av innhold i emballasjen
(produktet) og ikke emballasjen selv. Hvis man for eksempel tar samme type plastemballasje og fyller
det med drikkevann, Da blir produsenten av drikkeflasken ilagt en grunnavgift mens produsenten av
en ketchup flaske slipper unna. Det samme gjelder aluminium. Produserer man en makrellboks så
slipper man grunnavgift, men hvis man produserer en colaboks så blir man ilagt en grunnavgift.
Denne forskjellen gjør at produsenter av materialet med en type innhold ikke står over for de samme
incentivene for høy innsamling.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om en gjennomgang av avgiftssystemet for emballasje.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) / Oljefondet
28
AUF i Akershus
Forslag:
- at overføringer til statsbudsjettet fra SPU i større grad skal brukes på fremtidsrettede investeringer.
- at 3 % av SPU skal investeres i u-land. - at SPU skal trekke ut investeringene av bedrifter som
utvinner og selger kull. - at 1 % av SPU skal investeres fornybar energi og annen miljøteknologi - at
etikkrådet direkte skal kunne bestemme uttrekk fra selskaper som SPU har investert i uten at
299
Finansdepartementet skal ha myndighet til å overprøve dette. - at etikkrådet skal få mer økonomisk
støtte slik at det bedre kan følge opp SPU.
Begrunnelse:
I 2001 ble Statens Pensjonsfond-utland (SPU) opprettet av Stoltenberg I regjeringen, og med fondet
fulgte handlingsregelen. Oljefondet og handlingsregelen er en hjørnesten i norsk økonomi og for
norsk velferd og den norske modellen. Den sikrer at vi unngår overoppheting av økonomien, og at
fremtidens generasjoner kan nyte godt av ressursenes verdiskaping. Den blåblå regjeringen har økt
Norges oljeavhengighet ved å finansiere skattekutt gjennom økt bruk av oljepenger. FrP har dessuten
tatt til ordet for å bryte handlingsregelen. AUF i Akershus mener dette er en farlig holdning, som kan
true en sunn norsk økonomi og friheten til fremtidens generasjoner. Det er viktig at pengene som
overføres til statsbudsjettet fra oljefondet skal brukes til fremtidsrettede investeringer i infrastruktur,
og ikke i olje-relatert kunnskap og forskning. Dette er et prinsipp i handlingsregelen som må følges i
større grad enn det gjøres i dag. Det vil tilrettelegge for vekst i fastlandsnæringene og sterkere
velferdsben, som sikrer fremtidsrettede arbeidsplasser. De to største utfordringene i verden i dag er
fattigdom og de menneskeskapte klimaendringene AUF i Akershus mener at Norge må bidra til en
bærekraftig utvikling som bygger mennesker ut av fattigdom. Ved å aktivt bruke SPU kan Norge sikre
en raskere, langsiktig og mer rettferdig utvikling. Til tross for at mange i u-land lever liv med langt
mindre velstand enn i vesten, er det her den økonomiske veksten er raskest. SPU har en
markedsverdi på over 5 000 milliarder norske kroner, og disse pengene investeres i utenlandske
selskaper, eiendom og verdipapirer. Dersom oljefondet investeres riktig, kan det også bidra til å
bygge verden nedenfra og bekjempe fattigdom. Fattige land utgjør 13 % av verdensøkonomien. Til
tross for dette er kun 1 % av oljefondet investert i fattige land. AUF i Akershus mener at 3 % av SPU
skal investeres i u-land som sikrer vekst og bedre levestandard. På den måten tilrettelegger vi for en
rettferdig og bærekraftig vekst i verden. AUF i Akershus mener at SPU også skal bidra til en
bærekraftig, økologisk verden. Stadig flere tar til ordet for et skifte fra et grått høyutslippssamfunn til
et grønt nullutslippssamfunn. Verden trenger en grønn revolusjon, og det haster. Vi må bidra i den
grad vi kan, og iverksette de mest effektive tiltakene. Vi mener derfor at 1 % av SPU skal investeres i
fornybar energi eller annen miljøteknologi.
Forslaget støttes men en er usikker på om det skal fastsettes hvor store andeler av SPU som skal
øremerkes ulike formål.
Støttes
Støtter intensjonen om at inntektene fra SPU skal brukes på fremtidsrettede investeringer,
eksempelvis i barnehageplasser, skole og kollektivtilbud. Arbeiderpartiet mener SPU bør selge seg ut
av kullselskaper og har som ambisjon å få på plass et flertall på Stortinget i forbindelse med årets
melding om Statens pensjonsfond. SPUs primæroppgave er å gi høy avkastning til moderat risiko
innenfor etiske retningslinjer. Støtter imidlertid at en bør se nærmere på hvordan SPU kan utvide
muligheten til å investere i fornybar energi. Dersom SPU skal tyngre inn i fremvoksende markeder
med vekt på investeringer i fornybar energi og infrastruktur, krever det ytterligere åpning for
unoterte investeringer. Det er et spørsmål som bør drøftes nøye, særlig med tanke på mulighet for
demokratisk styring og kontroll med fondets investeringer. Et alternativ kan være å øke ressursene til
Norfund, som foretar slike investeringer.
300
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statens pensjonsfond ut av fossil energi
51
AUF i Vestfold
Forslag:
Arbeiderpartiet mener SPU har et spesielt ansvar i å investere i en fornybar fremtid. Norge har tjent
seg rikt på fossil energi, og overskuddet fra disse pengene kan ikke brukes til å gjøre verden enda mer
miljøfiendtlig. Derfor må alle SPUs investeringer i fossil energi gradvis trekkes ut for investeres i
fornybar energi.
• Arbeiderpartiet ønsker en forsvarlig forvaltning av Norges petroleumsformue.
• Arbeiderpartiet vil at alle SPUs investeringer i fossil energi gradvis trekkes ut for at det skal
investeres i fornybar energi.
Begrunnelse:
Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet, ble etablert i 1990 som et finanspolitisk tiltak for å
sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter. Enklere sagt, oljefondet er i
hovedsak til for å sikre Norges fremtidige pensjoner. Fondet investerer i internasjonale aksjer,
renteinstrumenter og eiendom. Fondet er blant verdens største og eier aksjer i, eller er långiver til,
mer en 7000 selskaper. Fondets verdi ligger i dag på over 5000 milliarder kroner. Det meste av
oljeformuen investeres utenlands, gjennom Statens Pensjonsfond - Utland (SPU, oljefondet). SPU sin
investeringspolitikk står i dag i direkte motsetning til Norges forpliktelser til å sørge for at verdens
gjennomsnittstemperatur forblir under 2C. SPU investerer blant annet i tjæresand, kull, olje og gass.
Arbeiderpartiet ønsker nå å trekke ut investeringen i kull, og det er Arbeiderpartiet glade for. Likevel
har fondet massive investeringer i fossil energi. SPU bidrar derfor til at forvaltningen av «folkets
midler» blir en medvirkende faktor til stadig økende global oppvarming og avhengighet av fossil
energi.
Støttes
Statens pensjonsfond er en finansiell investor med hovedoppgave å generere høy avkastning til
moderat risiko innenfor etiske retningslinjer. Arbeiderpartiet foreslår å trekke fondet ut av
investeringer i kullselskaper og er åpne for debatt om en på sikt bør gå enda lengre.
Tittel:
Forslagsnr:
Endring arbeidsgiveravgift
77
301
Fra:
Forslag:
Retningslinjene for arbeidsgiveravgiften bør endres og forenkles for bedrifter som har hovedkontor i
distrikt med differensiert avgift. Satsen på arbeidsgiveravgiften bør følge den kommune hvor
virksomheten har sitt hovedkotor uavhegig av hvor de ansatte arbeider.
Begrunnelse:
Mange bedrifter i dsitriktene opplever i dag et byråkratisk og tungvindt regelverk for beregning av
arbeidsgiveravgift. Mange, spesiel innen bygg- og anleggsbransjen, utfører oppdrag i ulike kommuner
med ulike soner for arbeidsgiveravgift. Dersom hovedtyngen av arbeidet utføres utenfor
hjemkommunen , er det ikke lenger virksomhetens beliggenhet som avgjør satsen men satsen i den
kommunen de arbeider. Det medfører masse merarbeid og ekstra kostnader med å registrere i
hvilken sone hver enkelt ansatt arbeider i. En endring som foreslått vil gjøre det mer attraktivt å
etablere bedrifter i distriktene og bedrifter fra distriktene får redusert noe av belastningen med
ekstra reisekostnader når de tar jobber i andre deler av landet.
Oppland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget og mener det skal være lavere
arbeidsgiveravgift i kommuner med lav befolkningstetthet og dårlig næringsgrunnlag.
Se kommentar
Støtter intensjonen om forenklinger for næringslivet
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Økonomisk politikk
160
Forslag:
Partiet bør legge opp til en fordomsfri og ærlig debatt om de grunnleggende forhold innen vårt
økonomiske tenkesett og vår økonomiske politikk, som nå vel bære et visst preg av ”konvensjonell
visdom”. Ett utgangspunkt for denne diskusjonen kan være Fritz C. Holtes påstand om at vi driver et
”kappløp mot bunnen”.
Begrunnelse:
Fritz C. Holte hevder i ”Det alternative systemet” (2004) at et økonomisk system med fri flyt av
kapital og konkurranse om en attraktiv lokalisering av næringslivet (dvs. om de mest bedriftsvennlige
rammevilkårene), fører til et ”kappløp mot bunnen” med høy arbeidsledighet i mange land, skjev
fordeling av inntekter og velferd, brutalisering av arbeidslivet, en økonomisk utvikling som ikke er
økologisk bærekraftig, nedbygging av velferdsstaten (stadig krav om innsparing og effektivisering) og
følelsen av politisk avmakt (manglende interesse for å delta i politisk arbeid). ”Den konvensjonelle
visdom” (introdusert på 1950-tallet av John Kenneth Galbraith) kjennetegnes ved at den er lett å
302
forstå for folk flest, bygger på vanetenkning og består forklaringer som er godtatt som sanne uten å
være nærmere undersøkt. Fordi økonomiske og sosiale fenomener kan være vanskelig å forstå, har
den enkelte stor frihet til å mene hva han vil. Det gir Daniel Kahneman gjennom ”Tenke, fort og
langsomt” (2012) oss innsikt i.
Se kommentar
Støtter en åpen debatt om norsk økonomi
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Innføring av naturressursskatt for miljøvennlig kraftproduksjon
224
Forslag:
Arbeiderpartiet ønsker kompensasjon til kommuner berørt av store naturinngrep i forbindelse med
vindkraftutbygging. Vi ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede hvordan de skatte- og
konsesjonsmessige rammebetingelser for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte
lokalsamfunn sikres en andel av verdiskapningen fra vindkraftproduksjon og kompensasjon for lokale
miljøulemper.
Begrunnelse:
Stortinget innførte i 1997 en naturressursskatt til kommuner berørt av vannkraftproduksjon.
Naturressursskatten er kommunenes andel av den verdiskapningen som finner sted basert på lokale
naturressurser, og en kompensasjon for store naturinngrep. For å fremme mer miljøvennlig
kraftproduksjon og gi berørte lokalsamfunn incentiver til avståelse av areal og naturressurser ønsker
Arbeiderpartiet innføring av naturressursskatt til også å gjelde vindkraftproduksjon. Lokalsamfunn
som berøres av energiprosjekter får i varierende grad økonomisk kompensasjon fra tiltakshaver. Ved
utbygging av større vannkraftprosjekter er det i dag rettighetsbaserte ordninger som kompenserer
for utbyggingene. Slike ordninger finnes ikke i tilsvarende grad for utbygging av infrastruktur og
linjenett.
Støttes
Naturressursskatt, grunnrenteskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft i vannkraftssektoren
utgjør til sammen et særbeskatningssystem for en næring med grunnrente. På grunn av ulik grad av
bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan ikke vindkraftnæringen umiddelbart sammenliknes med
303
vannkraftnæringen. Støtter imidlertid en utredning slik forslaget legger opp til. Utredningen bør se
bredere på hvordan lokalsamfunn skal gis incentiver til å legge til rette for vindkraftproduksjon.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norske banker skal styres av norske myndigheter uten innblanding av EØS/EU
227
Forslag:
Arbeiderpartiet vil at si nei til deler av EU direktiver som innskrenker norsk suverenitet i saker
vedørende styring av Norsk finanssektor
Begrunnelse:
Norge var et av de landene som kom best ut av finanskrisen. Løsninger som lages i EU for å tilpasses
finansmarkedene der etter erfaringene fra sist krise, vil ikke nødvendigvis alltid passe i det norske
systemet. Vi mener at Norge må sikre seg styringsrett over egne banker i Norge slik at vi ikke styres
etter sentraleuropeiske normer for bankvirksomhet
Støttes ikke
Finanskrisen viste et behov for en bedre samordning av reguleringen av finanssektoren i Europa.
Norge har i mange tilfeller gått lengre enn EU i reguleringen av finanssektoren og vil fortsatt ha
muligheten til å stille strengere krav. Arbeiderpartiet skal ikke uten videre føye seg etter EUdirektiver. I regjering var Arbeiderpartiet en forkjemper for å beholde innskuddsgarantien.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Moms på matservering
236
Forslag:
Etablere lik moms på 15% for all matservering (også restauranter).
Begrunnelse:
I dag betales 25% moms på servering i restaurant. Dette skaper urettferdige konkurransevilkår sett
fra restaurantnæringa. Dette kan også trolig gi helseeffekt.
304
Støttes
Redusert matmoms vil trolig ikke ha andre effekter enn reduserte inntekter. Sverige er et godt
eksempel i så måte. Arbeiderpartiet ønsker å beholde skatte- og avgiftsinntektene på et nivå som kan
finansiere våre ønsker for velferdsstaten.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Satsing på utslippsfrie biler
265
Forslag:
- Enovas støtteordning for privat finansiering og bygging av ladestasjoner styrkes - avgiftsfritaket for
kjøp av elbil beholdes etter 2017 for å sikre forutsigbarhet i avgiftspolitikken
Begrunnelse:
Veitrafikken utgjorde i 2011 32 % av norske klimagassutslipp. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er
veitrafikkens andel av Norges totale klimagassutslipp økt med 30 % siden 2001. Antall reisende totalt
og samlet passasjerkilometer i bensin- eller dieseldrevet bil er femdoblet siden 1965. I
Klimameldingen er det tallfestet en målsetning om at nye biler som selges på det norske markedet
skal ha gjennomsnittlig utslipp på 85 gram CO2-ekvivalenter per km innen 2020. Om dette målet
innfris vil det bidra til faktiske reduksjoner i norske klimagassutslipp. Målsetningen forutsetter at en
større andel av den eksisterende bensin- eller dieseldrevne bilparken erstattes av elbiler. Den
teknologiske utviklingen av elbiler er essensiell for at fornybarsamfunnet skal bli et politisk praktisk
alternativ til fossile energikilder, men smådriftsulemper og lave utviklingsbudsjetter legger
graverende hindre for utviklingen av nye, mer kostnadseffektive elbiler. Dette er grunn for at staten
og kommunesektoren bør ta i bruk alle gode virkemidler for å øke elbilandelen. Derfor mener
Arbeiderpartiet at staten og kommunesektoren må legge til rette for økt elbilandel i veitrafikken
gjennom skatte- og avgiftspolitikken, samt bygging av ladestasjoner og hurtigladepunkt. Dette gjelder
spesielt ladeinfrastrukturen i hele landet. Mangel på ladestasjoner hindrer elbil som alternativ.
Bygging av flere ladestasjoner bidrar til å gjøre elbil mer attraktivt for flere. Slik kan bensinsamfunnet
parkeres, og en fornybar fremtid ta form.
Støttes
Støtter intensjonen om å få på plass nødvendig infrastruktur for lading av el-biler samt å få erstattet
forurensende biler med lavutslippsbiler. Et virkemiddel som avgiftsfritak må imidlertid ha som mål å
få faset inn umoden teknologi i en overgangsperiode. Statens inntektstap som følge av avgiftsfritaket
305
for elbiler beløper seg til flere milliarder kroner årlig. Arbeiderpartiet er opptatt av å fase inn flere
typer teknologi på norske veier, blant annet ladbare hybrider som fyller et annet bruksbehov enn
elbiler, og har fremmet forslag om endringer i bilavgiftene i tråd med dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Miljøavgift på flyreiser
292
Forslag:
Det innføres en miljøavgift på flyreiser - som et tillegg til de avgiftene som i dag eksisterer.
Inntektene skal brukes på tiltak som reduserer klimautslipp i inn- og utland.
Begrunnelse:
Flyreiser blir stadig billigere og folk flyr mer enn før. Samtidig kommer en stor del av CO2-utslippene
fra transportnæringen som inkluderer fly. Ordningen der individer/bedrifter kan kjøpe en miljøavgift
er alt i alt lite brukt. Dette bør være en generell avgift som alle betaler.
Støtter intensjonen i forslaget. Det er viktig at avgifter utformes slik at de støtter utvikling av mer
miljøvennlige fly
Se kommentar
Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Dersom man skal innføre en slik avgift må dette utredes
nærmere. Sentralstyret mener at inntektene fra en eventuell avgift ikke bør øremerkes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Eiendomsskatt
300
Forslag:
Arbeiderpartiet vil:
• Jobbe for å endre eiendomsskatteloven slik at eiendomsskatt i større grad kan brukes som et
storbypolitisk virkemiddel for å sikre miljøvennlig boligbygging, byfortetting og økt boligbygging.
• Jobbe for at sekundærbolig skal kunne beskattes strengere enn primærbolig.
• Kreve at samtlige næringsvirksomheter må innrapportere næringseiendommer til skatteetaten
306
• Arbeide for å innrette beskatningen av næringseiendommer slik at den kan benyttes som lokalt
næringspolitisk virkemiddel
Begrunnelse:
Eiendomsskatten må ikke legge en demper på boligbyggingen. Tvert imot ønsker vi å bruke
eiendomsskatt som et virkemiddel for å stabilisere prisutviklingen i boligmarkedet, bidra til
byfortetting rundt trafikknutepunkter og en mer miljøvennlig boligmasse. I dag må ikke alle
skattepliktige virksomheter rapportere næringseiendommer til skattemyndighetene. Det
vanskeliggjør innkreving av eiendomsskatt på næringseiendom. Oslo utgjør 21 prosent av fastlandsBNP. En eiendomsskatt for næringer i Oslo kan ha virkninger på verdiskapingen ikke bare i Oslo, men
også på landsbasis. Det er derfor viktig at eiendomsskatt for næringer i Oslo sees i sammenheng med
en eventuell reform av selskapsskatt i Norge.
Se kommentar
Arbeiderpartiet ønsker en helhetlig tilnærming til skattedebatten. Skatt er viktig virkemiddel for å
utjevne forskjeller i samfunnet. Vårt utgangspunkt er at de som har mest skal betale mer til
fellesskapet. Arbeiderpartiet vil også jobbe aktivt for å forenkle hverdagen til næringsdrivende og
redusere de administrative byrdene.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
MILJØVENNLIGE BILER / KJØRETØY / FARTØY
366
Halden Arbeiderparti
Forslag:
Stimulere bilsalget på disse slik at denne kommer i masseproduksjon og får ett prisnivå på linje med
de bensindrevne bilene i alle kategorier. Bruk gjerne oljefondet til å investere i bilprodusenter som
har utviklet slike biler/kjøretøy. Bygg ut distribusjonsapparat som leverer hydrogen. Yt gjerne
tilskudd til bensinstasjoner som ønsker å tilby slikt drivstoff. Bruk vårt statseide Statoil til å være
drivkraften i utviklingen og distribusjonen for miljøvennlig drivstoff. Øke støtten til forskning og
utvikling på hydrogenteknologi som brukes i biler.
Begrunnelse:
I ett langstrakt og grisgrendt land som Norge så er det umulig å løse klimautfordringene ved kun å
satse på kollektivtrafikken (buss/jernbane). Derfor er det helt avgjørende at vi får utviklet
miljøvennlige motorer til biler og andre kjøretøy / fartøy. Det er blitt solgt en del El-biler i Norge, og
selv om denne teknologien blir bedre og bedre så har denne sine begrensninger. Den har en relativ
kort rekkevidde og passer best i ett bymiljø og for de som har sitt daglige virke nær hjemmet. Og
lastebiler og andre kjøretøy kan ikke bruke denne teknologien ettersom den ikke gir nok kraft.
307
Derfor er det viktig å utvikle andre miljøvennlige drivstoff og motorer til biler og andre kjøretøy. En
av disse teknologiene er Hydrogen-biler som nettopp bruker Hydrogen som drivstoff. Utfordringene
for at denne skal komme i alminnelig bruk er at disse er veldig dyre ennå slik at vanlige folk ikke har
råd til å kjøpe en slik bil og at distribusjonsapparatet for dette drivstoffet ikke er til stede ennå.
Nåværende bensinstasjoner kan konvertere sin drift til også å tilby dette og på sikt avslutte bensin /
diesel salget. Hydrogen kan også brukes til drivstoff av større kjøretøy som lastebiler, trailere osv.,
samt til skip og motorsykler/mopeder. Se: http://en.wikipedia.org/wiki/Hydrogen_vehicle.
Intensjonen i forslaget støttes. Det forutsettes at dette vil gjelde for alle former for miljøvennlig
drivstoff.
Se kommentar
Støtter intensjonen om å få flere klimavennlige kjøretøy på norske veier. Dette bør imidlertid ikke
gjøres gjennom bruk av Pensjonsfondet eller Statoil, men gjennom virkemiddelapparatet under
Enova (gamle Transnova) og eventuelt gjennom avgiftspolitikken.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Senk egenkapitalkravet
409
Forslag:
Kravet om 15% egenkapitaldekning for å få boliglån må senkes til 10% snarest.
Begrunnelse:
Bolig er – ved siden av arbeid, utdanning og helse – det viktigste for folks velferd. De fleste i Norge
bor godt og eier sin egen bolig. Norsk boligpolitikk har vært vellykket. Arbeiderpartiet er opptatt av å
bygge videre på det som fungerer godt. I tillegg er det behov for å ta nye grep, fordi situasjonen i
boligmarkedet har endret seg. At folk har et godt og trygt sted å bo til en overkommelig pris har vært
og er fortsatt et viktig mål for Arbeiderpartiet. I 2009 opplevde vi en kraftig nedbremsing i
boligbyggingen som følge av den internasjonale finanskrisen. Økte boligpriser har gjort det
vanskeligere for mange – særlig for unge – å etablere seg i egen bolig, samt at det har blitt
vanskeligere for de som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet ved at egenkapital kravet har
steget fra 10% til 15%.
Støttes
308
Gjeldsbyrden i norske husholdninger har vokst kraftig de siste årene. Finanstilsynets innføring av krav
om økt egenkapital kan bidra til å motvirke at folk låner over evne og ikke kan betjene lånet når
renten stiger eller når det blir vanskeligere å få arbeid. Egenkapitalkravet er i samsvar med
anbefalinger fra IMF og OECD og med regler i flere andre land, for eksempel i Sverige. En mer
nøktern utlånspraksis fra bankene kan bidra til å dempe boligprisveksten og på sikt gjøre det enklere
å komme seg inn på boligmarkedet. For de som i dag har vanskeligheter med å komme seg inn på
boligmarkedet med vanlig banklån, kan startlån fra kommunen være en mulighet. Finanstilsynets
retningslinjer gir for øvrig en viss fleksibilitet til å avvike fra normen om 15 prosent egenkapital, for
eksempel hvis låntakeren stiller tilleggssikkerhet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Et rettferdig skatte- og avgiftssystem
420
Forslag:
Grunnlaget for velferdssamfunnet er et skatte- og avgiftssystem som gir inntekter til gjennomføring
av fellesskapsløsninger. I tillegg har skatter og avgifter en viktig fordelingsfunksjon ved at de som er i
stand til å yte mer bidrar i større grad til fellesskapet. Vi ønsker å videreføre disse
grunnforutsetningene. Vi mener at den som har mest, skal bidra mest. Når enkelte toppledere har
lønninger som er det mangedoblede av vanlige folks inntekt, er det rimelig at disse bidrar sterkere til
fellesskapet enn det som er tilfellet i dag. Vi vil derfor at det innføres et nytt nivå i toppskatten. Hver
krone i en inntekt over 2.000.000, skal skattlegges minst 65 %. Trondheim Arbeiderparti mener også
at arveavgiften bør gjeninnføres.
Det bør innføres et nytt nivå i toppskatten. Hver krone i en inntekt over 2.000.000,- skal skattlegges
minst 65. Arveavgiften bør gjeninnføres.
Se kommentar
Støtter intensjonen om et mer progressivt skattesystem, samt at skattlegging av arv bør diskuteres.
Dette bør inngå i en større debatt om helheten i skattesystemet i forbindelse med Scheel-utvalgets
rapport.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arvelovens hovedregel skal sikre de svakeste
444
309
Forslag:
Arvelovens hovedregel skal fortsatt sikre arvelaters barn som tidligere.
Begrunnelse:
Arvelovutvalgets forslag om at lovens hovedregel skal endres til fordel for ektefelle rammer de
svakeste hardest - særkullsbarn, mindreårige barn generelt, og barn med en forelder spesielt. Mange
mindreårige har bare en forelder – ikke bare hvor de har mistet en forelder ved dødsfall (eller bare
har en forelder fra fødselen av), men også barn som i realiteten kun har en forelder som fyller
foreldrerollen. Samtidig er det slik at svært mange er foreldre til mindreårige i høyere alder enn
tidligere. Dersom du får ditt første barn etter 30 - noe som er ganske vanlig - er det sannsynlighet for
at du er forelder til mindreårige opp til pensjonsalder. Mange mindreårige vil derfor kunne miste en
forelder. Det rammer hardest barn som mister foreldrene som ikke har samlet seg opp formue,
foreldre i ung alder, fordi det er de som har «små bo», og fordi unge i mindre grad skriver
testamente. Forslaget innebærer også at noen barn vil kunne bli uten arv, mens barn av forelderens
nye partner vil få "dobbel arv" - både egen forelder og forelderens nye partner. Dette vil føre til
større forskjeller, og strider mot den generelle rettsoppfatningen av hvem det er rimelig at får arv
hvor det ikke er skrevet testamente.
Støttes
Støtter en gjennomgang av reglene for arv
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeidsgiveravgift
451
Nes Arbeiderparti
Forslag:
Arbeide for en mer rettferdig soneinndeling for sammenlignbare distrikt.
Begrunnelse:
Se kommentar
310
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeidgjevaravgift
455
Gol Arbeiderparti
Forslag:
Her trengst det ein gjennomgang og ein revisjon for å få til meire likskap mellom samanlignbare
distrikt.
Begrunnelse:
Se kommentar
Støtter intensjonen
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrking av fastlandsindustrien
480
Forslag:
Arbeiderpartiet vil at den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivning økes fra 20 til 30 prosent for
klimavennlige investeringer i industrien, og at staten freder CO2-kompensasjonsordningen frem til
2020 for å sikre forutsigbarhet i industrien.
Begrunnelse:
Norsk industri er blant de beste i verden når det gjelder klimagassutslipp og energibruk. Slik sett gir
det å ha industri i Norge en global klimagevinst. Klimatiltak i industrien er ofte forbundet med store
økonomiske investeringer. Realisering av teknologiske fremskritt krever utskiftning av utstyr.
Forbedrede regler for avskrivning vil legge forholdene bedre til rette for klimavennlige investeringer i
den enkelte bedrift. Lav avskrivningstakst blir i denne sammenheng investeringsfiendtlig og gjør det
mindre attraktivt å investere i klimateknologi. Dette kan i verste fall føre til forsinkelser i
311
innovasjonstakten i industrien. Avskrivningstakten for saldoavskrivning ligger i dag på 20 prosent.
Dette er lavere enn i våre naboland, eksempelvis Sverige.
Støttes
Avskrivingssatsen bør som hovedregel gjenspeile antatt verdifall. Forslaget bør sees i sammenheng
med en større skatte- og avgiftsreform i forbindelse med Scheel-utvalgets rapport.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statens Pensjonsfond – utland (SPU) og fossil energi
481
Forslag:
Arbeiderpartiet vil trekke SPU ut av investeringer i kullselskaper, og på sikt ut av selskaper innen
fossil energiproduksjon som ikke bidrar til utvikling og bruk av karbonfangst og –lagring.
Begrunnelse:
SPU er Norges velferdsforsikring for fremtiden. Vi investerer petroleumsinntektene i utlandet med
sikte på høyest mulig avkastning over tid, til moderat risiko. Fondet er verdens største i sitt slag og
eier rundt 1,2 % av verdens samlete børsverdi. Fondet er ikke, og skal heller ikke være et politisk
redskap i utenrikspolitikk eller annen politikk. Det betyr ikke at vi som nasjon er likegyldig med
hensyn til hvor fondet investerer. Hensyn til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold
skal integreres i hele virksomheten og det er en ambisjon at forvaltningen skal være i tråd med
ledende internasjonal praksis. I tråd med fondets etiske retningslinjer har fondet trukket seg ut av
investeringer i bl.a. tobakk og palmeolje. Fossil energi vil i overskuelig fremtid utgjøre størstedelen
av den globale energimiksen. Kull er den største fossile energikilden og den som vokser sterkest. Kull
er også den energibæreren som har de desidert største klimagassutslipp. Om vi skal lykkes i
klimakampen må vi redusere utslippene fra fossil energi. Dette kan gjøres gjennom å redusere
bruken av kull og vri energibruken over til fornybar energi og gass som er den reneste fossile
energiformen, men det alene vil ikke være nok. Vi må også utvikle og ta i bruk teknologi for
karbonfangst og lagring, denne teknologien har ifølge det internasjonale energibyrået (IEA)
potensiale til å redusere globale klimagassutslipp med opptil 19 % i 2050. Mangel på økonomiske
incentiver i form av global pris på CO2-utslipp har imidlertid redusert energisektorens egen vilje til
investering i denne teknologien.
Støttes
312
Støtter intensjonen. Bør inngå i en debatt om hvordan fondet skal forvaltes på sikt.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Elbiler
483
Forslag:
Arbeiderpartiet vil frede avgiftsfordelene til elbiler ut 2025. Vi ønsker lokale tilpasninger for
incentiver knyttet til kollektivfelt og parkering. Videre må Enovas støtteordning for privat finansiering
og bygging av ladestasjoner styrkes.
Begrunnelse:
Norge er et foregangsland innen overgang til nullutslippsdrivstoff i persontransporten.
Avgiftsfordelene for elbiler gjør dem konkurransedyktige med fossilt drevne personbiler. Det hersker
stor usikkerhet om disse fordelene vil vedvare etter 2017. I de store byene begynner antallet elbiler
å bli så stort at kollektivfeltene snart vil fylles opp på enkelte innfartsårer. Derfor vil det bli nødvendig
med en debatt rundt akkurat disse fordelene. I Klimaforliket fra 2010 er avgiftsfordelene fredet
frem til 2017, eventuelt til det er 50 000 elbiler i Norge. Dermed skal dette diskuteres i inneværende
stortingsperiode. For privatpersoner generelt og større aktører spesielt hersker det en stor
usikkerhet ved fremtidens avgiftsnivå. Større aktører, for eksempel kommuner og fylkeskommuner,
skal foreta store investeringer og trenger forutsigbare rammevilkår i sin omlegging til
nullutslippstransport. Derfor bør avgiftsfordelene vurderes isolert fra andre incentiver (kollektivfelt,
parkering etc.), og fredes frem til 2025.
Støttes
Støtter intensjonen om å få på plass nødvendig infrastruktur for lading av el-biler samt å få erstattet
forurensende biler med lavutslippsbiler. Dette må imidlertid sees i sammenheng med andre tiltak for
å få ned utslippene. Statens inntektstap som følge av avgiftsfritaket for elbiler beløper seg til flere
milliarder kroner årlig.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statens pensjonsfond utland må vris i en annen retning
514
313
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti foreslår at Statens pensjonsfond skal trekke seg ut av all
kullindustri innen 2020 At etikkrådet skal styrkes med et eget råd som har ansvar for miljø- og
klimaspørsmål Overskuddet fra dagens investeringer i kull- og petroleumsvirksomhet skal øremerkes
til investeringer i grønn industri
Begrunnelse:
Statens pensjonsfond utland (SPU) er Norges velferdsforsikring for framtida. Formuene SPU forvalter
tilhører folket. I verdenssammenheng er SPU enestående, og ikke minst en enorm økonomisk faktor i
det globale investormarkedet. SPU er involvert i mye virksomhet innen fossilt brensel, og har blant
annet store investeringer i kullindustrien. I en måling gjort av WWF kom det fram at SPU har
eierinteresser som tilsvarer 110 ganger Norges klimagassutslipp. SPU eier rundt 1,2 % av verdens
børsmarked og har store muligheter til å kunne endre retning mot en grønnere verdensindustri.
Dette må til om vi skal få til en reduksjon av fossilt brennstoff. SPU bør rette sine investeringer mot
grønn energi framfor fossilt brensel. Norge har en sterk stemme i internasjonale klimaforhandlinger
og bør utnytte sin økonomiske makt gjennom SPU til å investere i grønne utviklingsprosjekter verden
over, noe som vil være framtidas bistandspolitikk. For å lykkes i å vri SPU i en grønnere, men også
lysere retning bør vi aktivt forvalte penger i framtida gjennom bærekraftige investeringer. I
etikkrådets mandat bør det inngå at overskuddet fra dagens investeringer i kull- og
petroleumsvirksomhet går til nye investeringer, men da i grønn industri.
Støttes
Støtter intensjonen. Bør inngå i en debatt om hvordan fondet skal forvaltes på sikt. Se i sammenheng
med forslag 481 fra Hordaland Arbeiderparti.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Videreføre støtteordninger for nullutslippsbiler
522
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti mener at støtteordningene for nullutslippsbiler må opprettholdes
og videreføres. Utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler og pumper for biodrivstoff og- gass er viktig
for etablering av grønne transportkorridorer langs stamvegnettet.
Begrunnelse:
314
Støttes
Støtter intensjonen om å få flere klimavennlige kjøretøy på norske veier. Se også merknad til
likelydende forslag 366 fra Halden Arbeiderparti.
315
Næring
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Behold Konsesjonsloven
17
Folldal Arbeiderparti
Forslag:
Konsesjonsloven og bestemmelser som omhandler boplikt i Odelsloven beholdes som i dag.
Begrunnelse:
En opphevelse av hele konsesjonsloven og enkelte bestemmelser som omhandler boplikt i
odelsloven vil være svært negativt for hele landet. Da erverv av fast eiendom ikke lenger vil være
betinget av tillatelse fra det offentlige, og det ikke lengre vil være boplikt ved erverv av
landbrukseiendom, vil mange gardsbruk sannsynligvis bli kjøpt opp som fritidseiendommer. Uten
priskontroll vil det være pengene som rår. Det vil derfor være nesten umulig for en som har lyst til og
interesse av å drive med landbruk, og kunne kjøpe en slik eiendom da investeringen skal forsvares
økonomisk. Dessuten vil det være fritt fram for aksjeselskaper, pensjonsfond og andre aktører med
rene kommersielle interesser å sikre seg landbruksarealer. Å få tilgang til utmarksarealer og
jaktrettigheter vil være høyt skattet. Totalt vil dette endre grunnlaget for matproduksjon. For
bygdeNorge vil dette være svært uheldig. Enda flere gardsbruk vil bli fritidseiendommer som står
tomme store deler av året, de som har lyst til å skaffe seg gardsbruk for å drive innen landbruk
hindres på grunn av høy pris og bygdene vil få færre innbyggere.
Forslaget støttes da det er i tråd med vår politikk
Støttes
Arbeiderpartiet vil ikke fjerne konsesjonsloven. I den landbrukspolitiske plattformen slås det fast at
konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering er viktige virkemidler for å opprettholde
et landbruk over hele landet. Endringer i disse bestemmelsene bør vurderes samlet. Vi er åpne for
forenkling og en viss liberalisering i bestemmelsene for å stimulere til at flere kan etablere seg og
investere i primærnæringene, og for å sikre at nedlagte bruk kan tas i bruk til beboelse og drift.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Aktivt statlig eierskap må forsvares
31
Ås Arbeiderparti
Forslag:
1) Arbeiderpartiet vil øke Statens direkte eierskap i børsnoterte selskaper og unoterte selskaper hvor
staten er medeier til over 50%.
316
2) Arbeiderpartiet vil utvide sitt eierskap i medisinsk forskning og produksjon for å bidra til å
normalisere de urealistiske høye prisnivåer på f.eks kreftmedisin.
3) Arbeiderpartiet vil beholde og eventuellt utvide sitt eierskap i norsk industri også i samarbeide
med privat eierskap.
4) Arbeiderpartiet vil redusere salg av Statens skoger til kun å gjelde aktive jordbrukere når den
aktuelle skogsteig er nabo eller geografisk nærhet.
Begrunnelse:
Målet for Statens eierskap i børsnoterte og unoterte selskaper er å bidra til nasjonal forankring av
eierskapet og at hovedfunksjonene blir i Norge. Det planlagte salg av opprettsselskapet Cermaq er i
strid med denne målsetting. Istedet vil nåværende Regjering legge tilrette for gradvis reduksjon av
Statens direkte eierskap. Staten hadde i 2013 et utbytte fra sitt eierskap i norsk næringsliv på 29,9
milliarder kroner! Cermaq hadde høyest avkasning med 27,5%. Det strider mot all fornuft og
økonomisk lære å kvitte seg med disse varige verdier.
All sansynlighet tilsier at de nye eiere flytter all produksjon av oppdrettfisk til Chile hvor Cermaq har
sin største virksomhet. Noen eksempler på salg av norsk industri illustrerer dette: Freia solgt til Kraft
Food i 1993, nesten all produksjon er flyttet til Sverige og Balticum. Nycomed, ledende innen
kontrastvesker solgt i 1997 til Amersham i England og videre til Takeda i Japan i 2011. Legger ned
nest siste fabrikk i Elverum med 190 ansatte i 2015. Dyno, en av verdens største produsenter av sivilt
sprengstoff med fabrikker i Norge, Sverige og andre land i Europa - solgt i 2000 til
investeringsselskapet Industri Kapital som solgte videre til Australske Orica. All produksjon flyttet,
bortsett fra blanding av slurry. Regjeringen kunne stoppet dette salget da Norsk Hydro hadde 44% av
eierskapet i Dyno og Staten hadde over 50% eierskap i Norsk Hydro. Dette er bare noen få
eksempler, men det finnes mange - mange. Statens heleide eiendomsselskap Entra er nå dessverre i
fullt salg. Dette er bevislig en godbit da bl.a. en stor skipsreder har sikret seg en stor post. Det er
viktig at Arbeiderpartiet på ny gir klare signaler om at fellesskapet fortsatt må være eier av viktige
samfunnsverdier.
Støttes ikke
Arbeiderpartiet vil opprettholde et sterkt statlig eierskap. Vi ønsker også et dynamisk eierskap, og vil
arbeide for at staten også i framtiden skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk
næringsliv. Vi vil sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge.
Eierskapsmedlingen, Meld St 27 (2013-2014) er nå til behandling i Stortinget, og dette vil være vår
tilnærming
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Næringsutvikling i næringssvake områder
43
317
Forslag:
Statens virkemiddelapparat for næringsutvikling bør tilpasses bedre de næringssvake områdene. Det
er flere aktører i dag som har gode verktøy. Både Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet er
eksempler på aktører som har virkemidler for næringsutvikling. Men dagens programmer fanger ikke
godt nok opp de næringssvake områdene der det er lav næringsaktivitet og lav lønnsomhet i
eksisterende bedrifter. Det bør opprettes et program som kan tilpasses regioner eller bedrifter med
spesielle omstillingsbehov. SIVA kan være en naturlig operatør av satsingen.
Begrunnelse:
Både Innovasjon Norge og SIVA har programmer tilpasset bedrifter under etablering eller bedrifter i
vekst. Mange av disse programmene er basert på at det er stor aktivitet i næringslivet og at det er
mange bedrifter med stort potensial. I områder der næringslivet er preget av lav lønnsomhet og svak
vekst, passer ikke alle disse programmene like godt. Derfor bør det lages et statlig program eller tiltak
som er bedre tilpasset disse regionene, ofte kan det være snakk om omstilling av en region eller av
en bestemt bransje. SIVA eller Innovasjon Norge kan være operatør av et slikt program.
Forslaget støttes. Oppland Arbeiderparti vil ha en offensiv næringspolitikk med tiltak for den
landbaserte industrien for å styrke konkurranseutsatt næringsliv . Viktige virkemidler for å få dette til
er blant annet lavere arbeidsgiveravgift i kommuner med lav befolkningstetthet og dårlig
næringsgrunnlag, bolystmidler for stedsutvikling og utvikling av gode lokalmiljø. Industrien må ha
konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår. For å stimulere til nyetableringer må det målrettes
virkemidler mot de ulike næringers behov og utviklings- og innovasjonsprosjekter basert på lokale
råvarer. Oppland Arbeiderparti vil støtte opp om bedriftsrettet næringsprogram og næringshager
hvor staten, fylket og kommunene bidrar for å etablere og styrke nettverk av bedrifter i Oppland og
om etableringen av sterke bedriftsnettverk med basis i IKT.
Støttes
Arbeiderpartiet er bekymret over at regjeringen vrir de næringspolitiske virkemidlene fra konkrete
næringer/Sektorer og distrikter til mer landsdekkende generelle ordninger. Vi vil arbeide for å sikre
at det næringspolitiske virkemiddelapparatet også i fremtiden skal legge til rette for næringsutvikling
over hele landet. Innlandsstrategien og Sørlandsutvalget må følges opp.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
74
Hammerfest Arbeiderparti
Forslag:
Forslag om at det skal være en uttalelse fra landsmøtet om at - kvoterettigheter aldri skal gjøres
evigvarende - å tilbakeføre kvoter til Finnmark på andre måter enn at mån må ”kjøpe tilbake”
fiskekvoter - dersom opprinnelige kvoter ikke tilbakeføres til Finnmark, må det ilegges en
318
ressursavgift i likhet med oljen - gå inn for et kvotesystem som favoriserer ferskfiskleveranser
Begrunnelse:
I likhet med oljen, er fisken en nasjonal ressurs som eies av fellesskapet og forvaltes av staten.
Gjennom kjøp og salg av fiskekvoter gis det inntrykk av at den som kjøper kvoter, også eier disse.
Dagens regjering har langt på vei vært inne på dette, ved at kvoterettigheter gjøres evigvarende.
Dette er tanker som Arbeiderpartiet må motsette seg. Forslaget til fylkesvalgprogram går inn for å
«kjøpe tilbake» fiskekvoter gjennom et investeringsfond. Dette er langt på vei å legitimere tanken om
at kvotene tilhører rederne og ikke fellesskapet. Å «kjøpe tilbake» kvoter i Finnmark ville dessuten
være helt urealistisk ved at det ville være snakk om milliardbeløp hvis det skulle monne. I hele
etterkrigstiden har staten ønsket at fiskekvotene skal komme hele kysten til gode ved at rederne
påtok seg samfunnsansvaret ved å levere fangstene i land for lokal bearbeiding. Alternativet til dette,
ville være å ilegge en ressursavgift i likhet med oljen. Når det gjelder trålerflåten, har konsesjoner
vært direkte knyttet til leveringsplikt. Dette er senere erstattet med «tilbudsplikt» av tidligere
fiskeriminister Ludvigsen. Problemet er imidlertid at det ikke skilles mellom fersk leveranse og
sjøfryst råstoff. Derfor har trålerflåten i stor grad gått over til å fryse fangsten ombord, for derved å
tilby landanlegget hele eller deler av råstoffet. Prisen har tatt utgangspunkt i det man globalt vil
betale, spesielt Kina. Produkter med høy bearbeidingsgrad, som fiskefilet, kan i liten grad konkurrere
med kinesiske lønninger. I tillegg vil kvaliteten bli langt dårligere ved at produktet fryses to ganger.
Finnmark Arbeiderparti har på tidligere årsmøter gått inn for et kvotesystem som favoriserer ferske
leveranser. Den forrige regjeringen gikk imidlertid direkte på leveringsplikten. Problemet er imidlertid
hvilken pris fangstene skal omsettes til. Så lenge trålerne kan velge å fryse fangsten, må
landanleggene konkurrere om et dyrt råstoff av dårligere kvalitet. Dersom størstedelen av kvotene vil
være ferskt råstoff, vil bedriftenes lønnsomhet bestemme innkjøpsprisen, mens anleggene vil kunne
produsere en ferdigvare av høy kvalitet til høyere pris. Totalt sett vil dette gi større verdiskaping og
sikre arbeidsplassene.
Landsmøtet vedtar en uttalelse om at: - kvoterettigheter ikke skal gjøres evigvarende. - kvoter må
tilbakeføres til Finnmark, uten at de må kjøpes tilbake. - dersom kvotene ikke tilbakeføres Finnmark
må det ilegges en ressursavgift. - det må etableres et kvotesystem som favoriserer
ferskfiskleveranser.
Se kommentar
Næringsfraksjonen skal i vinter utarbeide en fiskeri- og havbrukspolitisk plattform. Sentralstyret
foreslår at forslaget oversendes Stortingsgruppa som innspill til dette arbeidet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tilskudd til nydyrking og grøfting
82
319
Forslag:
Staten bes innføre tilskudd til nydyrking og ulike satser på grøfting, basert på reel kostnad.
Begrunnelse:
I Landbruks og matmeldingen er det et mål om å opprettholde matproduksjonen på dagens nivå. For
å få til dette må vi bl.a. sørge for mer nydyrking. Mye god matjord spises opp av samfunnsnyttige
formål. Det er i dag rundt 3 % av Norge som er dyrka mark. Rundt 1 % av dette igjen kan brukes til
matkornproduksjon. Det finnes idag mange områder det kan drives nydyrking på, matjord som blir
omdisponert kan kanskje også flyttes til disse områdene. For å i økt grad stimulere til nydyrking er
det behov for et økonomisk insentiv, slik at ikke hele konstnaden for å nydyrke gis til bonden. Staten
bør også gi tilskudd til grøfting. TIlskuddet må samsvare med de reele kostnadene. Grøfting er viktig
for å beholde den gode matjorda. Grøfting er viktig for å holde oppe matproduksjonen, og for å
redusere klimagassutslipp. Når jorda har god grøftetilstand så tørker jorda bedre opp og det er
lettere å drive godt agronomisk. Ved å grøfte blir det mindre fare for pakking og forholdene blir
bedre for planta, så den kan yte maksimalt og gi god avling. Dårlig drenering kan også føre til
utfordringer ved innhøsting, da det fort kan være for bløtt.
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget som et viktig virkemiddel for å sikre nydyrkning
Støttes
For Arbeiderpartiet er det viktig å øke matproduksjon og styrke lønnsomheten i landbruket, og tiltak
for å bedre agronomien i landbruket er viktig i denne forbindelse.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stopp privatiseringen av norsk natur
90
Vefsn Arbeiderparti
Forslag:
Stopp salg av Statsskogs eiendommer til private. Regionale og lokale myndigheter skal ha sterk
innflytelse på forvaltning av Statsskogs eiendommer i fremtiden.
Begrunnelse:
I de tre kommunene i Vefsn regionen- Hattfjelldal, Grane og Vefsn- utgjør Statskogs eierandel hhv.
90,70 og 20 prosent av kommunenes totale areal. Dette arealet har avgjørende betydning for
næringsutviklingen og generell utvikling av regionen. Offentlige eierskap har hittil vært en garanti
for at de allmenne interesser i forhold til jakt, fiske og friluftsliv blir ivaretatt. Allmennhetens tilgang
til de unike ressurser og muligheter som Statskog eiendommer representeres, er særdeles viktig for
regionens attraktivitet som - og etableringssted. For å sikre at vi også i fremtiden kan ha de fortrinn
disse områder og muligheter åpner for en positiv og fremtidsrettet befolknings -og næringsutvikling,
320
må det sikres en offentlig kunnskapsbasert lokal forvaltning av Statskogs eiendommer. En lokal
forvaltning sikrer en optimal forvaltning og kultivering som grunnlag for videreutvikling og
verdiskapning fra våre unike naturressurser.
Støttes
Arbeiderpartiet mener regjeringen må stoppe prosessen med å privatisere Statskog, og har fremmet
forslag om dette i Stortinget. Dette vil bli tatt opp på nytt under behandlingen av
eierskapsmeldingen
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Beredskapslager
91
Vefsn Arbeiderparti
Forslag:
Norge bør gjeninnføre matberedskap og oppretter mel og korn-beredskapslagre som er strategisk
plassert rundt om i landet med lager for minst et års forbruk.
Begrunnelse:
På bakgrunn av at Norge har avviklet sitt siste beredskapslager for korn i 1995 og sin mel beredskap i
2002, har Norge i dag ingen matberedskap. I våre naboland har man fortsatt en nasjonal
matberedskap. Det samme har EU, Befolkningsveksten øker. Det forventes mer ekstremvær i årene
fremover. Dette viser at matvaresituasjonen i global sammenheng kan være svært sårbar.
Matberedskap er et ansvar staten må ta overfor sin befolkning, og slik geografien i vårt land er blir
det viktig å plassere matlager (korn og mel) på forskjellige steder.
Støttes
Stoltenberg-regjeringen bevilget penger til å opprette beredskapslager for korn, men dette er fjernet
av Solberg-regjeirngen. Beredskapslager er viktig for å sikre fremtidig matforsyning
321
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til salg av Statskog
100
Elverum Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre innbyggernes muligheter til å drive jakt, fiske og friluftsliv.
Retten til jakt og fiske er i Norge knyttet til eiendomsretten, og som grunneier til store
utmarksområder er Statskog svært viktig for tilgangen til utmarksbaserte friluftsopplevelser. Private
grunneiere velger selv hvordan de vil forholde seg til å la allmenheten få adgang til jakt og fiske.
Noen grunneiere gir god tilgang til slikt friluftsliv, andre forvalter grunneierrettighetene mer
eksklusivt – og i områder nær populære hytteområder er særlig jakt uoppnåelig for andre enn de
som kan betale mest.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet sier nei til regjeringens planer om å selge eller privatisere Statskog. For
Arbeiderpartiet er det viktig at friluftsliv knyttet til jakt og fiske ikke forbeholdes pengesterke
grupper, men sikres for alle. Allmennheten er i lovs form gitt rettigheter til jakt og fiske på
statsgrunn. Dersom Statskog privatiseres, vil områdene der denne rettigheten er gjeldende bli
dramatisk innskrenket. I Norge eier staten kun 14 prosent av skogen. Til sammenligning eier den
svenske staten 27 prosent av skogen i Sverige. I Tyskland eier staten 52 prosent av skogen, mens
staten eier hele 92 prosent av skogen i Canada. Arbeiderpartiet mener statens eierskap til norsk skog
ikke skal vesentlig reduseres. I tillegg til jakt- og fiskerettighetene som grunneierskapet fører med
seg, representerer skogen og skogbasert næring store verdier for fellesskapet, og råvarer fra norsk
skog er viktig for industrien både i Norge og internasjonalt. Arbeiderpartiet er opptatt av at
naturressursene og de økonomiske verdiene som norsk skog representerer for fellesskapet ikke skal
selges ut til private interesser.
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget og sier nei til regjeringens planer om å selge eller privatisere
Statskog.
Støttes
Arbeiderpartiet mener prosessen med å privatisere Statskog må stanses, og har fremmet forslag om
det i Stortinget. Saken vil tas opp på nytt ifm behandlingen av eierskapsmeldingen
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statens eierandeler i børsnoterte selskaper.
101
322
Forslag:
Arbeiderpartiet vil beholde et sterkt statlig eierskap i norske børsnoterte selskap.
Begrunnelse:
Elverum Arbeiderparti ser med økende uro på den blåblå regjeringens ønske om nedsalg av statens
eierandeler i norske børsnoterte selskaper. Dette i en tid hvor bedrifter med betydelig statlige
eierandeler går meget godt og gjør det bedre enn sammenlignbare selskaper med liten eller ingen
statlige eierandeler. I en periode hvor statens finanser er meget gode og det ikke er behov for å
frigjøre kapital, blir det direkte feil med et nedsalg.. Elverum Arbeiderparti vil at Arbeiderpartiet
enda tydeligere skal vise forskjellene mellom regjeringens politikk og Arbeiderpartiets politikk i
finanspolitiske og næringspolitiske spørsmål
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget om et fortsatt sterkt statlig eierskap i norske børsnoterte
selskaper
Støttes
Arbeiderpartiet vil opprettholde et sterkt statlig eierskap og støtter ikke regjeringens planer om å
selge seg ned helt eller delvis i en rekke selskaper. Vi mener statlig eierskap er et viktig verktøy i
næringspolitikken, og ønsker å opprettholde det samlede statlige eierskapet om lag på dagens nivå
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mineraler
110
Forslag:
Mineralutvinning er et nasjonalt satsningsområde. Et mineralfond må opprettes slik at staten kan
være en bidragsyter i utvinningen.
Begrunnelse:
Et mineralfond skal bidra til startkapital, og at mineralutvinning kan forekomme innen rimelighetens
tid. Videre må saksbehandlingstiden forkortes kraftig slik at man ikke mister viktige inntresenter.
Nordland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Nordland Arbeiderparti ønsker en nasjonalt
forankret satsing for å utnytte mineralressursene.
Se kommentar
Stoltenberg-regjeringen la i 2013 fram en mineralstrategi der det pekes på det store potensialet for
323
verdiskapings om ligger i norske mineralressurser. Det fremgår det bl a at det næringspolitiske
virkemiddelapparatet skal støtte opp om strategien og legge til rette for at gjeldende ordninger også
skal være aktuelle for mineralnæringen. ifm behandlingen av eierskapsmeldingen vil Arbeiderpartiet
fremme forslag om at Regjeringen skal utrede et nytt eierskapsinstrument som skal ha som formål å
legge til rette for statlig eierskap i strategisk viktig næringer/bedrifter.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Privatisering av Statskogs eiendommer må stanses!
116
Overhalla Arbeiderparti
Forslag:
Forslaget fra regjeringa om å privatisere Statskogs eiendommer, må stanses. Forslaget setter hele
selskapet på spill. Norge trenger et offentlig selskap som kan eie og forvalte fellesverdier og sikre
allmennheten tilgang til naturressurser i hele landet.
Begrunnelse:
Regjeringas forslag om å selge Statskogs eiendommer, som utgjør en femtedel av landet, hindrer
staten i å ta en ledende posisjon med tanke på utvikling av ny energiteknologi. Vi trenger de
fornybare, evigvarende naturressursene for å bygge opp næringsvirksomhet, ny teknologi, nye
energikilder og utvinning av nye stoffer. Og vi trenger en stor aktør i Norge som kan bruke
skogråstoffet. Statskog vil fylle en viktig rolle i framtida. Vi trenger ikke, og bør ikke, selge oss ut av
noe som er lønnsomt. I tillegg handler dette om allmenn tilgang til naturen vår. Statskog har stor
betydning og bidrar blant annet til at vi sikrer allmennheten en god og fleksibel tilgang til jakt, fiske
og friluftsliv. Statskog fungerer dessuten som en god forvalter. Dette er et fellesskapsspørsmål. Store
verdier og mange arbeidsplasser står på spill. Saken føyer seg inn i rekka av forslag fra regjeringa som
setter distriktene under press. Dersom dette blir gjennomført, er det også et tidsspørsmål før det
stilles spørsmål ved Statskogs hovedkontor, som siden en vellykket utflytting fra Oslo til Namsos i
1993 er omtalt som en vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser.
Støttes
Arbeiderpartiet mener at prosessen regjeringen har startet med å privatisere Statskog må stanses, og
har fremmet forslag om dette i Stortinget. Saken vil bli tatt opp på nytt under behandlingen av
eierskapsmeldingen.
324
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Levendelagring av villfanget fisk
132
Tysfjord Arbeiderparti
Forslag:
Mellomlagring av villfanget fisk bør ikke defineres som aquakultur, det vil være formålstjenelig å
skille på dette. Det bør derfor gjøres en endring, slik at når kommunene gir tillatelse til lagring av
villfanget fisk for videreforedling, kan dette skje utenfor områder avsatt til aquakultur i kommunenes
arealplan.
Begrunnelse:
Det skal satses stort på havbruksnæringen i årene som kommer, og det legges opp til langt større
volumer innenfor aquakultur. Dette er en meget viktig sak for Norge som sjømatprodusent og
eksportør. Norge har også et betydelig tradisjonelt fiske. Men vi ser en reduksjon av
videreforedlingsbedrifter langs Norskekysten. En vesentlig faktor her er tilgangen på ferske råvarer.
Torskefisket har f.eks hovedsesong i tiden Desember – April. Dette begrenser tidsrommet det kan
videreforedles fersk Torsk. Dette kan forbedres betraktelig ved å mellomlagre villfanget Torsk, som
først fiskes, så mellomlagres i såkalte ventemerder før den tas inn til slakting og videreforedling i
ønsket behov. Dette gjøres allerede i dag, men ikke i så stor grad. Villfanget Torsk kan nå stå i
ventemerder i inntil 12 uker. Etter dette må den tilbys føde. Da slår aquakulturloven inn. Kommuner
som ønsker dette, må da gi tillatelse til dette i områder avsatt til aquakultur.
Forslaget kan bidra til å utjevne sesongproblemer for landsiden av fiskerinæringen, og kan også være
et kvalitetsfremmende tiltak.
Se kommentar
Et nytt regelverk for levendelagring av torsk trådte i kraft 1.1. 2015 og forslaget antas ivaretatt der.
Det foreslås at forslaget oversendes til næringsfraksjonen for ev videre oppfølging ifm arbeidet med
den fiskeri- og havbrukspolitiske plattformen
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ta vare på eierskap til naturressurser og bærekraftige statseide selskaper og bedrifter
134
Forslag:
Arbeiderpartiet vil ta vare på eierskap til naturressurser og bærekraftige statseide selskaper og
bedrifter
325
Begrunnelse:
Statlig og kommunalt eierskap er viktig innenfor naturressurser og infrastruktur. Derfor går vi imot
storstilt salg til private norske eller utenlandske eiere. Norge trenger ikke penger fra salg, og det er et
tap for felleskapet når regjeringen vil selge ut på grunn av ideologi og på tvers av fornuft og fakta.
En begrunnelse for statlig eierskap er at de folkevalgte skal ha mulighet til innflytelse og fordeling.
Det gjelder bl.a. fiskeoppdrett, fiskerettigheter, fossefall, vannkraft, elektrisitetsverk, nasjonal
infrastruktur, Nasjonalbiblioteket og andre nasjonale signalbygg som nå forvaltes av Entra.
Høyreregjeringens privatiseringspolitikk bygger på ideologi, og ikke på fakta. Det var samme ideologi
som stod bak forslag om å selge ut vannkraft. Norske statsbedrifter, som Telenor, Cermaq, Statskraft,
Statoil og Flytoget, har klart seg meget bra nettopp fordi de har hatt dyktige ledere og gode statlige
eiere. Selger vi ut statsbedriftene, er det ingen grunn til at bedriftene skal ha hovedkvarter i Norge.
Staten vil miste innflytelse, og på sikt miste både kompetansebaserte arbeidsplasser og inntekter. For
selv om de private kjøperne først kan være norske, ender det ofte med at multinasjonale selskaper
overtar. De har ingen grunn til å ha hovedkontor i Norge, og de har større muligheter enn norske
bedrifter til å unndra seg skatt, noe som bidrar både til inntektstap for felleskapet og til uheldig
konkurransevridning.
Støttes
Arbeiderpartiet vil sikre offentlig eierskap til våre felles energiressurser og petroleumsforekomster,
og vil opprettholde et sterkt statlig eierskap om et et viktig verktøy i næringspolitikken. .
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Krav til offentlige anskaffelser
138
Forslag:
Arbeiderpartiet vil sikre at anbudsprosesser, vedlikehold og andre innkjøp i all statlig,
fylkeskommunal, kommunal virksomhet og i offentlig eide foretak og selskaper, forhindrer sosial
dumping og svart arbeid, og krever at tilbydere i alle ledd har lærlingeordninger der det er mulig og
tariff-festede avtaler.
Begrunnelse:
326
Støttes
Arbeiderpartiet ser det som viktig at stat og kommune opptrer på en ryddig måte i sine innkjøp, og
forhindrer sosial dumping og svart arbeid. Det er også ønskelig å bidra til flere lærlinger gjennom
offentlige anskaffelser.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lærlingeplassar også i dei maritime næringane
176
Stord Arbeidarparti
Forslag:
Dei maritime næringane skaffer landet store inntekter. Nærare 100 000 er direkte sysselsette i
maritime bedrifter; ein stor del av desse i distrikta. Næringa er med andre ord viktig for å sikra
verdiskaping, sysselsetting og eksport. Arbeiderpartiet ser det derfor som svært viktig å sikra
rekruttering av norsk ungdom til dei maritime næringane.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet vil jobba for at det vert sett krav til tilbydarane om lærlingeplassar når
fylkeskommunen lyser ut anbod på ferjer og snøggbåtar.
Støttes
Arbeiderpartiet er opptatt av å stimulere til flere lærlingeplasser, forslaget er i tråd med denne
uttrykte politikken
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
dagligvaremarkedet
187
Forslag:
Monopolsituasjonen med tre-fire tilbydere på dagligvaremarkedet må brytes. Arbeiderpartiet skal
327
arbeide for at det etablerers lovgivning som sikrer at tilbudsmangfoldet i dagligvarehandelen økes.
Begrunnelse:
I dag er det tre(?) firma/familiedynastier som styrer matvarehandelen i Norge. Kvalitet, pris og
mangfold lider under monopoleffektene. Det synes ikke som dagens reguleringer gjør det mulig å
bryte denne monopolsituasjonen, derfor må ny lovgivning utvikles og iverksettes.
Se kommentar
Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen må legge fam forslag til lov om
god handelsskikk
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
konkurranse i varehandelen
188
Forslag:
De store kjedene bør ikke kunne eie både grossist og detaljhandelsleddene. Grossistleddet bør være
uavhengig, slik at ikke-kjede butikker kan handle med grossistleddene på like vilkår med større
leverandører. .
Begrunnelse:
Det er nytteløst å etablere en detaljvarehandel uavhengig de store kjedene om det ikke er
uavhengige grossistledd som selger til andre enn de store kjedebutikkene.
Se kommentar
Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre forbrukerinteresser i dagligvaremarkedet, og vil vurdere videre
oppfølging av forslaget, i tråd med Matkjedeutvalgets innstilling
328
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig eierskap
197
Forslag:
For å sikre nasjonal strategi, sikkerhet og selvrådighet skal Arbeiderpartiet arbeide for at staten
forblir en stor og aktiv eier i selskaper som sikrer norsk kontroll over nasjonal infrastruktur,
våpenproduksjon, naturressurser og andre strategisk viktig eiendommer og eierposter .
Begrunnelse:
Arbeiderpartilag er sterkt bekymret for utsalg av det ”nasjonale arvesølvet”, som flytoget, Kongsberg
Våpenfabrikk, Statskog, mineralrikdommer osv. Vi ønsker at slike strategisk viktige eiendommer og
eierposter må kunne utvikles og eies av staten.
Støttes
Arbeiderpartiet vil sikre et forstatt sterkt statlig eierskap og støtter ikke regjeringens forslag til utslag
av strategisk viktige bedrifter
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Økt lokal verdiskaping
210
Forslag:
Tilskudd til produksjon og distribusjon av matvarer fra småskalaprodusenter økes.
Begrunnelse:
Kortreist mat er populært og bidrar til økt lokal verdiskapning. Småskalaprodusentene trenger
drahjelp for å kunne investere i produksjonsutstyr og få produktene ut til forbruker.
Støttes
329
Forslaget er i tråd med den landbrukspolitiske plattformen stortingsgruppa la fram våren 2014
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Reiseliv
216
Forslag:
Støtte initiativer til å få etablert landsdelsselskaper innenfor reiselivet.
Begrunnelse:
Reiselivsnæringens markedsapparat framstår som veldig fragmentert når det gjelder å skulle ivareta
internasjonal profilering av reiselivsprodukter. Dette arbeidet bør koordineres bedre, og det
offentlige kan legge til rette for og støtte slike initiativer.
Støttes
Forslaget er i tråd med Stoltenberg-regjeringens reiselivsstrategi, og Arbeiderpartiets politikk for
sating på reiselivet
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Turistveier er reiselivsprodukt
223
Forslag:
Videreutvikle og støtte næringsutviklingen langs ”De Nasjonale Turistveier”
Begrunnelse:
”De Nasjonale Turistveier” er et viktig reiselivsprodukt. Det er fornuftig å prioritere støtte til
næringsutvikling langs disse som et tiltak for å skape vekst i hele landet.
330
Støttes
Forslaget er i tråd med Stoltenberg-regjeringen reiselivsstrategi
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Markedsføring reiselivet
225
Forslag:
Arbeiderpartiet vil: - at Innovasjon Norge setter av et større budsjett for å støtte markedsføring av
norsk reiseliv overfor utlandet. - støtte markedsføring av tradisjonsmat og lignende
reiselivsprodukter i utlandet.
Begrunnelse:
Norsk reiseliv har et stort markedspotensiale i utlandet. Det er viktig å ta tilbake tapte og vinne nye
markedsandeler her. Tradisjonsmat og lignende reiselivsprodukter i utlandet har et stort
markedspotensiale i utlandet.
Støttes
Arbeiderpartiet foreslo i alternativt budsjett å styrke satsingen på markedsføring av reiselivsbedrifter
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrke det norske eierskapet i viktig kraftkrevende industri
228
331
Forslag:
Arbeiderpartiet vil bruke oljefondets investeringsmidler til å kjøpe eierandeler i strategisk viktige
norske bedrifter, herunder kraftkrevende industri
Begrunnelse:
Den sittende regjering har solgt store aksjeposter og solgt ned eierandeler i viktige norske bedrifter.
Vi ser på det som særlig viktig å gi signaler om at AP vil at Staten skal være en aktør som sikrer en
grønnverdiøkning og industriell utvikling i Norge. Kraftkrevende industri har en stor betydning som
bidragsyter for å få et bedre klima. Det trengs store finansielle muskler for å få kraftkrevende industri
i Norge til å satse på ny teknologi og lavere utslipp. Flere av de store bedriftene er på utenlandske
eierhender ( eks Elkem) Norsk eierskap vil styrke arbeidsplasser og bedrifter i distriktene da slike
bedrifter også ofte er hjørnestensbedrifter i mindre samfunn. Utfordringen fremover er økende
konkurranse fra land med lave kraftpriser fra kullkraft, lave lønnskostnader og mindre strenge
miljøkrav enn i Norge. Vi må hindre at slik industri flagger ut. En aktiv og større statlig eierandel i
enkelte strategisk viktige industribedrifter kan bidra til avgjørende innflytelse på bedriftenes
utvikling, bidra til bedre klima, gjøre arbeidsplasser tryggere og gir ringvirkninger for samfunnet
rundt bedriftene
Støttes
Arbeiderpartiet ser det som viktig å sikre et fortsatt sterkt statlige eierskap. Vi vil også be regjeringen
om å utrede et strategisk eierskapsinstrumet for å sikre statlig eierskap i strategisk viktig industri
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Trålkonsesjoner i Finnmark
245
Forslag:
Arbeiderparti slår fast at grunnlaget trålkonsesjonene ble gitt på er borte når fisken ikke leveres til
landanlegg og skaper aktivitet der. Derfor krever Arbeiderparti at konsesjonene inndras, gjøres ikkeomsettelige, og refordeles til en variert Finnmarksflåte som leverer til anleggene i Finnmark, for å
sikre forutsigbare og stabile leveranser til disse anleggene.
Begrunnelse:
Aker-konsernets trålkonsesjoner i Finnmark Finnmark Arbeiderparti konstaterer at Høyre/Frpregjeringa vil tillate Aker-konsernet å ikke leverer konsesjonsbelagte fiskekvoter til landanlegg i
Finnmark. Aker-konsernet ble tilgodesett med kvoter under den klare forutsetning at fisken skulle
leveres til landanlegg i Finnmark. Målsettingen med konsesjonene var at det skulle opprettholde og
332
styrke arbeidsplasser i fiskeindustrien på kysten. Det har aldri vært meningen at konsesjonene ene og
alene skulle overdras til det som nå er Havfisk AS for å sikre denne virksomheten store overskudd.
Målsettingen var å bruke en fellesressurs på en slik måte at arbeidsplasser i fiskeindustrien på kysten
i Finnmark fikk et langsiktig og forutsigbart grunnlag for sin drift. Finnmark Arbeiderparti er kjent
med at den Akerieide bedriften Norway Seafood vil innskrenke sin virksomhet i Finnmark gjennom å
legge ned fiskemottaket i Hammerfest, selge ut Mehamnanlegget og redusere virksomheten i
Lebesby. Norway Seafood prøvde noe lignende allerede i 2011/2012, men etter massivt politisk press
ble dette forsøket avvist av den rødgrønne regjeringa. Høyre/Frp regjeringa har gitt Norway
Seafood tillatelse til ikke å overholde sin leveringsplikt i Mehamn, til tross for at Norway Seafood
disponerer en trålerkvote som har leveringsplikt i Mehamn. Finnmark Arbeiderparti krever at
trålerkvoten gitt til Mehamn fortsatt må levere til Mehamn. Store deler av leveringsplikten i
Finnmark er knyttet til leveranser i Hammerfest. Fiskemottaket i Rypefjord er Finnmarks mest
moderne anlegg, men Norway Seafood legger ned virksomheten her. Likevel framstiller Norway
Seafood det som om de skal satse på landanlegg i Hammerfest og Finnmark. Det Norway Seafood
faktisk gjør er å mer enn halvere arbeidsstokken i Hammerfest ved å flytte virksomheten til et mindre
anlegg i Forsøl. Dette føyer seg inn i rekken av tiltak Norway Seafood har gjennomført for å styrke
sin inntjening gjennom å redusere kostnadene knyttet til virksomheten i landanleggene. Dette er
ingenting annet enn en storstilt nedbygging av arbeidsplasser i fiskeindustrien i Finnmark. Vi vil ha
tilbake virksomhet på landanleggene som allerede er nedlagt, for eksempel i Vardø.
Trålerkonsesjonene med leveringsplikt i Finnmark utgjør store verdier for Akerkonsernet. Det er
fellesskapets verdier som gjennom konsesjonene er gitt til Akerkonsernet. Likevel unndrar de seg
plikten til å skape aktivitet i landanleggene gjennom å levere kvotefanget fisk dit. At leveringsplikten
ikke overholdes er et ran av våre fiskeressurser. At aktivitetsplikten ikke overholdes er et ran av
arbeidsplasser langs kysten av Finnmark. Dette aksepterer Finnmark Arbeiderparti ikke.
Støttes
Næringsfraksjonen arbeider nå med en fiskeri- og havbrukspolitisk plattform. Det foreslås at
forslaget oversendes fraksjonen som innspill til dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arealavgift på oppdrett
246
Forslag:
Det opprettes en arealavgift på oppdrett. Dette som en kompensasjon til de kommuner som avstår
arealer og legger til rette for aktivitet i oppdrettsnæringen.
333
Støttes
Næringsfraksjonen arbeider nå med en fiskeri- og havbrukspolitisk plattform. Det foreslås at
forslaget oversendes fraksjonen som innspill til dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Omstrukturering av forvaltningen av reindrifta
247
Forslag:
Sentrale myndigheter må ha et fokus på reindriftsloven av 2007, og det må settes av tilstrekkelig med
ressurser til å gjennomføre den nye administrasjonsordningen. Den nye forvaltningsordningen bør
evalueres etter 3 - 5 år.
Begrunnelse:
Situasjonen for reindriftsnæringen i Finnmark i dag er derfor svært krevende for utøverne. Det er i
dag stor overtallighet av rein i noen områder, og det eksisterer omfattende problemer med ulovlig
beiting og sammenblanding. Stortinget må nå sørge for at det er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig
for de offentlige organer som betjener reindriftsnæringen. Dette er en forutsetning for at det skal
kunne utvikles en reindrift i Norge som er bærekraftig, både økologisk, økonomisk og kulturelt.
Støttes
Arbeiderpartiet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide med reindriftspolitiske spørsmål. Det
foreslås at forslaget oversendes gruppa.
334
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Oppretting av nasjonal database for DNA-merking av oppdrettslaks
257
Forslag:
- vil opprette en nasjonal database hvor alle DNA-profiler på oppdrettslaks er kartlagt for å kunne
finne rømmingsplass fortest mulig - mener rømminger som ikke blir rapportert, men kan spores til
anlegg må få strengere økonomiske konsekvenser enn dagens regelverk tillater
Begrunnelse:
I 2013 rømmet det flere hundre tusen laks fra Norske oppdrettsmærer. Rundt 123.000 ble
innrapportert, men det er med meget stor sannsynlighet store mørketall for fisk som ikke var
innrapportert. Rømmet laks utgjør en stor miljørisiko ettersom oppdrettslaks som har andre DNAsammensetninger enn hva de lokale fiskestammene har. Ved formering mellom oppdrettsfisk og
villfisk kan det skje ubalanse i lokale stammer. Metoden som brukes for å finne kilden fra rømming i
dag er tungvint. Rømmet laks DNA testes for så å bli målt opp mot fisk som allerede er utsatt i
merdene. Dette er både tungvint, lite økonomisk gunstig og ikke minst stressende for fisk som skal
testes. Metoden fører også til at en liten andel rømming blir rapportert eller i det hele tatt funnet ut
av. De siste årene har det blitt kartlagt mulige alternative metoder for å kunne finne ut hvilket
oppdrettsanlegg rømmet fisk kommer fra. Lakseavkom kan kobles mot foreldrefisk slik en kan ta
prøver fra 30 000-40 000 fisk som utgjør foreldrestammen til all oppdrettslaks i norske
oppdrettsanlegg (350millioner fisk). Foreldrene til oppdrettslaksen finner vi hos avlsselskapenes
rognprodusenter, der en hannlaks krysses med en eller flere hunnlaks. Avkommet til hvert
foreldrepar har en unik DNA-profil, og ved å sende all befruktet rogn fra ett foreldrepar eller
foreldregruppe til en smoltprodusent sammen med et sporingssertifikat, kan all fisk hos hver
smoltprodusent få en unik DNA-profil. Smolten vil så etter hvert bli flyttet til ulike anlegg i sjø. Da vil
vi ha en DNA-profil på all utsatt fisk, noe som forenkler dagens system betraktelig. En nasjonal
database med DNA-profiler må opprettes slik at ved rømming kan en se hvilket anlegg fisken kommer
fra uten å skulle teste fisk fra hvert enkelt anlegg.
Støttes
Næringsfraksjonen skal utarbeide en fiskeri - og havbrukspolitisk plattform, og forslaget foreslås
oversendt fraksjonen som innspill til dette arbeidet
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Etablering av Såkornfond i bioteknologi
262
335
Forslag:
Fortsatt satsing på såkornfond
Begrunnelse:
I april 2012 foreslo Trond Giske å opprette inntil 6 landsdekkende såkornsfond, for å utløse kapital til
bedrifter i en tidlig fase (jf. stortingsmeldingen «Verktøy for vekst»). Trond Giske ønsket at fondene
skulle dekke bredden i norsk næringsliv, slik som energi, miljøteknologi, marin sektor, IKT, bio- og
helseteknologi og reiseliv. Manglende tilgang på tidligfasekapital og særlig risikokapital er en stor
utfordring for mange bedrifter i oppstartsfasen. Det har hele tiden vært påpekt fra NHO,
Fellesforbundet og forskningsmiljøene at det er avgjørende at regjeringen følger opp med
tilstrekkelige bevilgninger for å sikre at fondene får en god kapitalbase. Hovedstyret i Innovasjon
Norge besluttet i november 2013 å tildele Proventure i Oslo (IT) og Alliance Venture i Trondheim
(energi) såkornmidler. Disse to fondene vil dekke de viktige sektorene energi og IT. Men tildelingen
medfører imidlertid at tidligfase-selskaper innen den sårbare norske farmasi/ bioteknologi-industrien
blir stående uten såkornmidler. Det var 8 søkere til den tildelingen som nå er gitt. I tillegg til de to
som fikk tilsagn, forelå det gode søknader fra Sarsia Seed i Bergen, et kompetent forvaltningsmiljø
innen helseindustri som har klart å mobilisere private investorer. Det er 70 kvalifiserte selskaper som
ligger klar i startfasen og privat kapital er klar til å følge opp statens andel i såkornfondene. Det er
godt kjent at det er potensial for å stifte langt flere selskaper basert på forskning og innovasjon i
norske universiteter og helseforetak. Når det ikke gjøres i dag er det på grunn av mangel på
risikokapital til å utvikle investerbare selskaper. Offentlige investeringer i medisinsk og helsefaglig
forskning og utviklingsarbeid er i størrelsesorden 7-8 milliarder kroner per år. Det bør være i alles
interesse å få mer nytteverdi og næringsutvikling av så formidable investeringer. Såkornmangel har
vært en kjent akilleshæl for manglende verdiskaping på helsefeltet. Myndighetene har dermed
begrenset mulighetene for verdiskaping ved kun å bevilge risikoavkasting til to fond. Nå er det fare
for at store verdier og potensial vil forvitre i mangel på tidligfasekapital. Norsk biomedisin er en
vekstnæring med globalt potensial som kan vise til flere internasjonale suksesser. Bransjen er i vekst
og det er mange helserelaterte gründerbedrifter (400 ifølge forskningsrådets database).
Støttes
For Arbeiderpartiet er det viktig å få på plass flere såkornfond, og vi har bedt regjeringen legge fram
en framdriftsplan om videre såkornfond for Stortinget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Opplevelsesnæringene
271
336
Forslag:
Forsterke regionale virkemidler og kompetansetiltak for å stimulere til utvikling og omstilling slik at
de ulike produktene i reiselivssammenheng styrkes, foredles og øker verdiskaping i næringa..
Begrunnelse:
Regioner og lokalsamfunn kan tilby mange varierte og unike opplevelser som styrker reiselivet som
eks skiproduktet, nasjonalparkproduktet, festival- og arrangementsproduktet, overnattingsfasiliteter.
En styrking av koblingene mellom reiseliv og kultur og reiseliv og landbruk vil bidra til bedre
infrastruktur og utvikling av nye produkter. Det er bl.a et uutnytta potensiale for videreutvikling av
infrastruktur og produktutvikling for ski, fiske, vandring og sykkel. Videre er det viktig å styrke
næringens konkurransekraft med direkte kompetansetiltak innen produktutvikling, innovasjon, salg
og felles markedsføring, samt de regionale virkemidler inne forskning med formål å drive praksisnær
aktivitet (FoU) som kommer reiselivsaktørene til gode i den daglige driften. Arbeidet for et
kollektivtilbud som korresponderer må forsterkes.
Støttes
Arbeiderpartiet vil satse på reiselivsnæringen og intensjonene i forslaget er i tråd med
reiselivsstrategien som Stoltenberg-regjeringen la fram.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gründerfond
275
Forslag:
Etablere gründerfond som gjør det enklere å starte nye virksomheter.
Begrunnelse:
I dag har Innovasjon Norge i oppgave å støtte gründere og bedriftsetableringer. Innovasjon Norge
favoriserere næringer og etableringer i distriktene. Gründere i sentrale strøk må også får tilgang til
oppstartstøtte. Dette kan ordnes gjennom etablering av gründerfond.
Støttes
337
Arbeiderpartiet forslo i sitt alternativ statsbudsjett for 2015 å bevilge 250 mill kroner til opprette et
akseleratorprogram som skal styrke gründermiljøer over hele landet , gjennom å stille risikokapital til
rådighet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sats på norsk miljøteknologi
276
Forslag:
Arbeiderpartiet vil støtte utviklingen av en sterk norsk industri innen miljøteknologi.
Begrunnelse:
Norsk leverandørindustri har i en årrekke vært ledende innen utvikling av olje og gassindustrien. Vi
har nå behov for mer miljøvennlige energi og leverandørindustrien bør dreie sitt fokus over mot mer
miljøvennlig energiproduksjon.
Støttes
Arbeiderpartiet ønsker å satse på grønn vekst og miljøteknologi. I alternativt budsjett for 2015
foreslo vi å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 200 millioner kroner ut over
regjeringens styrking, og totalt 1 milliard kroner over 4 år
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
En nasjonal satsing på grundere og nyskapning
299
Forslag:
Arbeiderpartiet vil:
• Øke statlige og regionale forsknings- og etablererfonds investering i små virksomheter og vri
investeringsprofilen mer mot sentrale strøk
• Koble investeringer i forskning og utvikling på høgskoler og universitetet tettere til næringsutvikling
• Sørge for at offentlige myndigheter øker risikoviljen i sine investeringer
338
• Utrede ulemper norske grundere har i forhold til andre land som Storbritannia, Sverige, Finland,
Nederland, Belgia osv.
Begrunnelse:
Det er gründerbedrifter som skaper de fleste arbeidsplassene i Norge og andre vestlige land.
Etablerte bedrifter er de som i hovedsak står for kutt i antall stillinger. Selv om gründerbedrifter er
jobbskaper nummer en, er tiltakene for å hjelpe gründer i Norge svake, og spesielt dårlige i Oslo.
Offentlige penger for etableringer går til distriktene, og skatteregimet favoriserer gamle
virksomheter. Nå kommer kuttene i oljeindustrien. Da melder spørsmålet seg nå med full reell kraft.
Hva skal vi leve av etter oljen?
Støttes
Arbeiderpartiet vil satse på gründere og nyskaping og i alternativt budsjett for 2015 foreslo vi å
bevilge 250 millioner til et akseleratorprogram for gründerbedrifter. Ordningen skal styrke
gründermiljøene over hele landet og sikre risikokapital i tidlig fase. Arbeiderpartiet satser også på
ordninger gjennom det øvrige næringspolitiske virkemiddelapparatet som skal stimulere til nyskaping
over hele landet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fremtidens samfunn
329
Forslag:
Staten skal bruke sin eierrepresentasjon til å sette krav og stemme for at Statoil skal trekke seg ut av
oljesandprosjekter.
Begrunnelse:
Det internasjonale energibyrået har konkludert med at 2/3 av verdens allerede påviste fossile
brennstoffer må ligge i bakken om vi skal nå togradersmålet. Statoil er i dag et internasjonalt selskap,
og spiller en rolle i ulike prosjekter verden over. Et av dem er det omdiskuterte prosjektet om
oljesand i Canada. Vi har mye kunnskap om utvinning av oljesand, og staten bør trekke seg ut av slike
prosjekter. De er meget forurensende og skadelige for miljøet, og om vi tar våre egne klimamål på
alvor bruker vi vårt eierskap i Statoil til å trekke oss ut.
339
Støttes
Arbeiderpartiets eierskapspolitikk for Statoil bygger på at kommersielle beslutninger skal tas av
styret. Statens eierskap utøves gjennom statens styrerepresentanter og oppnevning av disse. Statoil
har nå valgt å sette sine oljesandprosjekter på vent.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
NEI TIL GMO-MAT I NORGE
337
Forslag:
Genetisk modifisert organisme (GMO) er en levende organisme, som for eksempel plante, dyr,
bakterie osv, som har fått forandret sitt arvemateriale ved bruk av moderne genteknologi for å
oppnå en ønsket egenskap. Arbeiderpartiet ønsker ikke GMO-mat i Norge.
Begrunnelse:
Klima- og Miljøministeren har nettopp godkjent GMO-produkter i Norge. I
matproduksjonssammeneheng er det soya, mais og raps som er mest aktuelle, men mange planter er
genmodifisert, f.eks potet og tomat. De aktuelle GMO er godkjent for å tåle mer sprøytemidler. Økt
bruk av kjemiske midler i matproduksjonen fører til at mat blir billigere å produsere. Dette gjelder
både fôr til dyr, og matvarer til mennesker. Mange vil foretrekke billige produkter fremfor dyre,
økologiske produkter. I tillegg vil mange bønder foretrekke kvantitet fremfor kvalitet, nettopp fordi
tid penger. Ikke alltid fordi de selv vil, men fordi de blir utkonkurrert av pris hvis ikke. Økt bruk av
sprøytemidler skader økosystemet blant annet for bier, som allerede er en knapp art. Det er stor fare
for at GMO også er skadelig for både dyr og mennesker. Vi sier nei til GMO blant annet fordi vi legger
føre-var prinsippet til grunn. I genteknologiloven er bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk et
krav dersom vi skal ta inn GMO i Norge. Dette er et spørsmål om verdi og et spørsmål om den største
krisen i vår tid: miljøkrisen. Kampen er ikke tapt fordi mat i Norge ikke kan inneholde GMO, men så
snart spørsmålet åpner seg så må vi ta standpunktet og si NEI. Tekniske og økonomiske spørsmål må
viskes bort. Forbrukerne skal ha en rett til å kjøpe GMO-frie produkter.
Arbeiderpartiet har en restriktiv holdning til GMO
340
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeiderpartiet skal styre politisk for å utvikle ny industri basert på naturressursene
357
Forslag:
Arbeiderpartiet skal prioritere politisk arbeid for verdiskapning og utvikling av ny miljøteknologi
/industri, basert på landets naturressurser, herunder framtidsretta skogindustri i Innlandet.
Begrunnelse:
I dag fraktes mye av skog-avvirkningen til industriell videreforedling og verdiskaping i utlandet. Den
manglende utnyttelsen av disse fornybare ressursene strider mot nasjonale miljømål og
samfunnsinteressene; fordi vi ikke evner å få til verdiskaping, miljøteknologi-utvikling og
industriarbeidsplasser i Norge. Det må jobbes målretta og systematisk i et 3-partssamarbeid for å
tilrettelegge med virkemidler og utvikling av verdikjeden i skogsektoren for å realisere ny,
framtidsretta skogbasert industri.
Støtter forslaget. Vi vil samtidig vise til vår årsmøteuttalelse om dette i 2014, samt landsmøtets
vedtak vedrørende "Woods of Norway"
Støttes
Arbeiderpartiet foreslo i alternativt budsjett å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge
med 1 milliard kroner over 4 år. Vi forslo også en egen skogpakke i alternativt budsjett, med ulike
tiltak for å styrke satsingen på verdikjeden for skog.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig investeringsfond for industriutvikling og verdiskaping i Norge
358
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for å realisere et statlig investeringsfond for verdiskaping og utvikling av
ny, framtidsretta industri i Norge.
Begrunnelse:
I dagens situasjon er det svært vanskelig å finne risikovillig privat kapital, i et langsiktig perspektiv, for
utvikling av ny, framtidsretta verdiskaping og industri i Norge. Det et nasjonalt politisk mål at ny
miljøteknologi/ industri skal utvikles i Norge. Da må et slikt kapitalinstrument utvikles i statlig regi.
Det vises i denne sammenheng også til vedtak på Fellesforbundets Landsmøte 2011, og seinere
341
faglig/politisk oppfølging av saken fra forbundets og LOs side. Et alternativ kan være
utvikling/omdanning av Investinor til et slikt instrument; et annet å utvikle et helt nytt statlig
investeringsfond som tilpasses formålet.
Støtter forslaget.
Støttes
Arbeiderpartiet vil ifm behandlingen av eierskapsmedlingen be regjeirngen utrede om det skal
etableres et eierskapsinstrument etter modell av finske Solidium. Det er et 100 % statseid selskap
som har som formål å styrke og stabilisere finsk eierskap i strategisk viktige selskaper av nasjonal
betydning.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Endring av Omstillingsloven
359
Forslag:
Arbeiderpartiet skal ta opp i Stortinget; endring av Omstillingsloven
Begrunnelse:
Det har vist seg at denne loven ikke fungerer etter hensikten. Praktisering av loven i forbindelse med
en rekke bedriftsnedleggelser viser at selskapenes eiere stort sett gjør som de vil. Samfunnets og de
ansattes interesser har ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt. Loven gjør det enklere og billigere å nedlegge
virksomheter i Norge sammenliknet med andre land som omfattes av EØS/EUs regelverk, for
eksempel Tyskland og Nederland. Loven må endres slik at samfunnets og arbeidstakernes rettigheter
og krav, også økonomisk, ivaretas bedre og bedriftseiernes makt og styring reduseres. I forbindelse
konkret utforming av endringer av lovtekst skal AP be om konkrete innspill fra kommuner,
fylkeskommuner og arbeidstakerorganisasjoner som er berørt av bedriftsnedleggelser.
Støtter forslaget
Støttes
Vi vil slå ring om omstillingsloven, og viser til at Regjeringen foreslår å fjerne den
342
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nettolønnsordningen
384
Forslag:
Haugesund Ap ønsker at nettolønnsordningen økes vesentlig og at det vurderes å fjerne taket
innenfor begrensete områder. Videre må utdanningen samles rundt maritime sentra
Begrunnelse:
I regionen der Haugesund er regionssenter, blir det viktig å lage et nav (HUB) der all utdanning innen
Maritim Næring ivaretas. I regionen er det en sterk maritime klynge, som er forutsetningen for å
videreutvikle Haugesund som Maritim hovedstad. Det samme vil gjelde de andre maritime klyngene
langs kysten. Men for å nå dette målet, må klyngen ansvarliggjøres i forhold til å ta ansvar for
lærlinger og kadetter, mens staten må følge opp med støtteordninger som nettolønnsordningen.
Nettolønnsordningen har ført til at mange norske sjøfolk har beholdt sine stillinger og rekrutteringen
til yrkene er økende. Nettolønnsordningen, slik den er idag, ble innført av den rødgrønne regjeringen.
Støttes
Nettolønnsordningen for sjøfolk er viktig for hele maritim næring, og spesielt viktig for sjøfolks
konkurransekraft. I alternativt budsjett foreslo Arbeiderpartiet å styrke nettolønnsordningen med 30
millioner ut over regjeringens forslag.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til sjødeponi ved mineralutvinning
392
Forslag:
Landsmøtet går mot bruk av sjødeponi ved mineralutvinning.
Begrunnelse:
Så godt som samtlege fagorgan næringsorganisasjonar og faginstitutt med kompetanse på
forureining, fjordmiljø, matryggleik og sjømatnæring konkluderer med å fråråde sjødeponi i
Førdefjorden. Dette omfattar Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskingsinstituttet,
Mattilsynet, NIFES, FHL og Norges Fiskarlag. 60 selskap som har aktivitet i området innafor fiskeri,
sjømat, villaks og reiseliv har bedt regjeringa om å avvise utslepp av gruveavfall i Førdefjorden i frykt
343
for tap for sine næringar. Dette tyder på at løysinga med sjødeponi i Førdefjorden ikkje er
berekraftig, men ei løysing med svært uoversiktlege konsekvensar vedkomande matryggleik og
økosystemet i Førdefjorden med nasjonalt viktige lakse- og sjøaureelvar som Nausta og Jølstra.
Omdømet for sjømatnæringa er trua. 28. mars 2014 sendte Nærings- og Fiskeridepartementet ut ei
pressemelding der dei opplyser om at det er gitt 28 millionar til forsking på sjødeponi knytt til
mineralnæringa over dei neste fire åra. Dette tilseier at det ikkje kan gjevast løyve til regulering av
Førdefjorden med utslepp av gruveavfall i samband med mineralutvinning på Engebø. Det vil vere
uansvarleg å kome med vedtak knytt til sjødeponi i Førdefjorden før det nemnte forskingsarbeidet er
avslutta.
Viser til fylkesårsmøte vedtak 2012 og 2013.
Støttes ikke
I tråd med Stoltenberg-regjeringens mineralstrategi fra 2013 vil Arbeiderpartiet vurdere spørsmål om
sjødeponi fra sak til sak. Både deponi på land og sjødeponier kan ha miljøkonsekvenser, og valg av
deponiløsning må avgjøres på bakgrunn av en grundig faktabasert vurdering av påvirkning på
naturmiljøet, kostnader og mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet og andre interesser.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sjømatnæringen – viktig vekstnæring for Norge
394
Forslag:
Norsk sjømatnæring spiller en viktig rolle både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt som en
viktig bidragsyter til verdens matforsyning. Hver eneste dag, året rundt blir det spist 14 millioner
sjømatmåltid som kommer fra Norge. Nasjonalt er næringa viktig, både ved å bidra med
eksportinntekter til landet, og til sysselsetting. Langs kysten er sjømatbedrifter hjørnestensbedrifter i
mange små og store kystsamfunn. Stort vekstpotensial Norsk sjømatnæring har potensiale til å spille
en enda viktigere rolle. Både som leverandør av sunn mat til verdens befolkning og til å skaffe landet
større eksportinntekter, mere verdiskaping og flere arbeidsplasser. I stortingsmeldinga «Verdens
fremste sjømatnasjon» som regjeringen Stoltenberg la fram våren 2013 anslås en seksdobling av
omsetningen til 550 mrd i 2015. Skal sjømatnæringen gis mulighet til å realisere dette potensialet må
det føres en aktiv næringspolitikk der man legger til rette for de næringer der Norge har spesielle
fortrinn. Vi må bort fra H/FrP- regjeringens næringsnøytralitet.
For Arbeiderpartiet er distriktspolitikken en del av en aktiv næringspolitikk. Sjømatnæringen har
store avstandsulemper. Samferdselsprosjekt i distriktene må prioriteres slik at framkommeligheten
bedres og transportkostnadene reduseres for sjømatnæringa. Marin ressursforvaltning Det må også
føres en helhetlig politikk der man ivaretar hele verdikjeden, fra fjord til bord. Grunnmuren i en slik
helhetlig politikk ligger i ressursforvaltningen. Norge er ved flere anledninger kåret til verdens beste
innen marin ressursforvaltning. Det har vi blitt fordi vi har brukt store offentlige ressurser på marin
344
forskning. Arbeiderpartiet vil øke den offentlige finansieringen av marin forskning. Vi vil også
gjennom å dele denne kompetansen bidra til å øke den globale produksjonen av sjømat innenfor
bærekraftige rammer. Utviklingssamarbeid innenfor fiskeri og havbruk bør være en sentral pilar
norsk internasjonalt utviklingssamarbeid. Miljømessig bærekraft En forutsetning for å lykkes med
visjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon er å opprettholde rene, rike og produktive
økosystemer hvor naturmangfoldet tas vare på. Fiskebestandene må forvaltes i evighetens
perspektiv, slik at de kan gi stabil og høy fangst også til kommende generasjoner. Havbruksnæringen
må forvaltes i samme evighetens perspektiv noe som betinger at en må få kontroll med lus og
rømming. Økt verdiskaping Et annet viktig punkt i en helhetlig politikkutforming er at reguleringene
av de enkelte fiskerier må hensynta landindustriens behov for råstoff. I dag er Norge en stor
råstoffleverandør til industri i andre land. Ved en bedre samhandling mellom flåte- og industriledd
har vi store muligheter til å øke verdiskapinga i Norge. Da er det avgjørende at myndighetene ikke
bidrar til det stikk motsatte, slik H/FrP regjeringen gjør. I havbruksnæringa vil vi sette krav til de
største aktørene om aktivitet. Vi mener det er rimelig at for å få båndlegge store fellesareal må man
gi noe tilbake til lokalsamfunnene. Arbeiderpartiet bidro til at lokalsamfunnene får betalt for å stille
areal til disposisjon ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner tilfaller kommunene.
Arbeidsplasser innen bearbeiding, bidrag til FOU, lærling- eller traineeplasser er også gode eksempler
på positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Med H/FrP-regjeringens politikk risikerer vi at vi blir
husmenn for utenlandske kapitalister. For Arbeiderpartiet er det viktig å arbeide for lokale, aktive
eiere i havbruksnæringa. Ny marin vekst Potensiale for verdiskaping innen nye marine arter er stort.
Vi har Europas største bestander av tare, og både innen marin bioteknologi, og marin
bioprospektering har vi store naturgitte fortrinn. Arbeiderpartiet vil styrke kunnskapsgrunnlaget på
strategisk viktige kunnskapsområder for å realisere den verdiskapingen. Målrette forskningsmidler
og forbedre markedsadgangen Sjømatindustrien deltar hver eneste dag i en knalltøff internasjonal
konkurranse. Skal de vinne den konkurransen må virkemidlene målrettes. Det betyr blant annet at
forskningsmidler må prioriteres og målrettes mot markeds-, teknologi- og produktutvikling. Norge
må også jobbe aktivt for en forbedret markedsadgang for norske sjømatprodukter, der reduksjon i
tollsatser på bearbeidede produkter må prioriteres. Marint kunnskapsløft Arbeiderpartiet vil arbeide
for et marint kunnskapsløft. I tillegg til å øke den offentlige finansierte marine forskningen vil vi også
styrke næringens forskningsfinansiering. Det er også avgjørende viktig for å nå målet om å bli
verdens fremste sjømatnasjon at man lykkes i rekrutteringen. Vi vil derfor bidra til at marine temaer
og sjømatnæringen blir mer synlige i skolen. I lag med næringa vil vi også arbeide med framskrivinger
av kompetansebehov som kan bidra til bedre informerte utdanningsvalg. Sjømatnæringen har behov
for kompetanse innen de fleste fagområder.
Begrunnelse:
Støttes
Næringsfraksjonen skal nå i gang med arbeidet med å utarbeide en fiskeri- og sjømatpolitisk
fiskeriplattform. Det foreslås at uttalelsen /forslaget oversendes næringsfraksjonen for videre
oppfølging
345
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Økt satsing på kommersialisering av ny teknologi
423
Forslag:
Bare en av fem hundre kroner som bevilges til forskning over statsbudsjettet går i år til
kommersialisering av ny teknologi. Dette skjer gjennom forskningsrådets kommersialiseringsprogram
FORskningsbasert NYskaping 2020 (FORNY2020). Hovedmålet for FORNY2020 er å utløse
verdiskapingspotensialet i resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Programmet skal
skape vekst i nye og etablerte bedrifter gjennom direkte støtte til prosjekter stimulere til
profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører knyttet til universitet, sykehus,
forskningsinstitutter og høyskoler. FORNY2020 finansierer ikke forskning, men støtter aktiviteter som
fører til at forskningsresultater tas i bruk. Denne aktiviteten skjer ofte blant
kommersialiseringsaktørene som er nært tilknyttet forskningsinstitusjonene. I Trondheim har vi
NTNU Technology Transfer as som er en slik kommersialiseringsaktør. Technology Transfer er en av
flere såkalte TTO-er som sørger for den praktiske gjennomføringen av kommersialiseringsarbeidet.
Ved å bidra til en større økonomisk satsning på dette samfunnsleddet kan vi øke sannsynligheten for
at kommersialiserbar teknologi kommer raskt og friksjonsfritt ut i markedet.
Trondheim Arbeiderparti vil:
• At bevilgningen til Forny programmet dobles fra og med statsbudsjettet 2015, innen 2021 skal 1 %
av forskningsmidlene gå til ulike kommersialiseringsprogram
• forsvare det statlige eierskapet av TTO-ene
• At kunnskap og ferdigheter innen entreprenørskap og innovasjon inkluderes bredere i høyere
utdanning
• At det skal prioriteres å utvikle europeisk ledende miljø innen kommersialisering av ny kunnskap i
Trondheim
• At det opprettes et eget statlig selskap for pollen- og såkornkapital
Begrunnelse:
Støttes
For Arbeiderpartiet er det viktig å satse på kommersialisering av forskning. I alternativt statsbudsjett
foreslo vi å doble regjeringens økning til Forny 2020, slik at økningen for inneværende år totalt ville
blitt på 40 millioner kroner.
346
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Flere lærlingeplasser i stat og kommune
436
Forslag:
Stat og kommune må ta et større ansvar for å framskaffe flere læreplasser enn de gjør i dag.
Begrunnelse:
Rogaland er det fylket som er best på å skaffe læreplasser i landet. Likevel trenger vi mange flere
læreplasser både i Rogaland og i andre fylker. Dette er et ansvar politikere og næringsliv må ta
sammen. Blant annet må det ses til fylker som har gode resultater samtidig som man må se på om
det er mulig å tenke nytt der man sliter.
Støttes
Det er et uttrykt mål for Arbeiderpartiet å øke antall lærlingeplasser i stat og kommune , og vi vil også
stimulere næringslivet til å ta inn flere lærlinger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Flere lærlingeplasser i stat og kommune
436
Forslag:
Stat og kommune må ta et større ansvar for å framskaffe flere læreplasser enn de gjør i dag.
Begrunnelse:
Rogaland er det fylket som er best på å skaffe læreplasser i landet. Likevel trenger vi mange flere
læreplasser både i Rogaland og i andre fylker. Dette er et ansvar politikere og næringsliv må ta
sammen. Blant annet må det ses til fylker som har gode resultater samtidig som man må se på om
det er mulig å tenke nytt der man sliter.
Støttes
Det er et uttrykt mål for Arbeiderpartiet å øke antall lærlingeplasser i stat og kommune , og vi vil også
347
stimulere næringslivet til å ta inn flere lærlinger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Oppdrettsnæringen
462
AUF i Buskerud
Forslag:
Det må settes i gang strakstiltak for å sikre Norges villaksbestand. At grensene for negativ
miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringa skal defineres ut fra villaksens tålegrense. At det innføres krav
om merking og sporingssystem av oppdrettsfisk. At alle norske oppdrettsanlegg må gå over til lukket
oppdrettsteknologi innen 2020.
Begrunnelse:
Oppdrettsnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. AUF ønsker en videre satsning på
oppdrettsnæringen, men mener at næringen selv må ta et større ansvar for de negative
miljøkonsekvensene som driften gir. Dette er først og fremst representert gjennom økningen i
spredningen av lakselus, samt gjennom et økt antall med rømt oppdrettsfisk. Begge disse faktorene
ødelegger på sikt livsgrunnlaget for vilaksstammen i Norge. Tall fra 2010 viser at det finnes rundt
1200 oppdrettsanlegg i Norge. I disse anleggene finnes det omkring 4 millioner oppdrettsfisker. Til
sammenligning returnerer færre enn 400 000 villaks fra Atlanterhavet og til norske lakseelver. Til
tross for at oppdrettsnæringen jobber for å senke rømningstallene, utgjør i dag om lag 15 prosent av
gytebestanden i norske elver rømt oppdrettslaks. Dette er over tre ganger av den genetiske
tålegrensen, og er med på å utvanne villaksens genetikk. AUF mener at et krav om merking og
sporingssystemer vil være et godt tiltak for å begrense og motarbeide skadene som oppdrettsfisken
påfører laksestammen. En annen utfordring ved oppdrett av fisk, er at anleggene ikke bare fungerer
som oppdrettsannlegg for fisk, men også for lakselus. I et åpent oppdrettsannlegg er veien ut i havet
kort for lakseluslarvene, tettheten i fisk gjør at parasitten formerer seg i høy fart. Lakselusen føres
gjennom havstrømmene, til de områdene hvor ungfisk må svømme for å nå til beiteområdene i
havet. Stå og infeksjoner får ofte en fatal utgang, noe som truer bestanden. Til tross for flere tiltak
mot lakselusen, øker problemet for hvert år som går. AUF mener at grensene for de negative
påvirkningene fra oppdrettsnæringen må fastsettes fra laksebestandens tåleevne, og den totale
påvirkningen fra samtlige anlegg langs kysten. For at man skal kunne få en bærekraftig økning i antall
anlegg, må det stilles strengere miljøkrav. Et eksempel på dette er at alle oppdrettslaksannlegg burde
være lukkede. Dette er også et viktig eksempel for at næringen skal kunne evne å være bærekraftig.
Oppdrettsnæringen er en viktig fremtidsnæring i Norge. Buskerud Arbeiderparti støtter intensjonen i
forslaget om å ha en oppdrettsnæring i lukkede anlegg. Når og hvordan dette kan skje må raskt
avklares i en tett prosess mellom næringen og myndighetene.
Se kommentar
Arbeiderpartiet ser det som viktig å sikre en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, men mener at
348
vi må ha en teknologinøytral tilnærming til næringen. Det forslås at forslaget oversendes til
næringsfraksjonen som innspill til arbeidet med fiskeri- og havbrukspolitisk plattform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sjømatnæringen – viktig vekstnæring for Norge
502
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Norsk sjømatnæring spiller en viktig rolle både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt som en
viktig bidragsyter til verdens matforsyning. Hver eneste dag, året rundt blir det spist 14 millioner
sjømatmåltid som kommer fra Norge. Nasjonalt er næringa viktig, både ved å bidra med
eksportinntekter til landet, og til sysselsetting. Langs kysten er sjømatbedrifter hjørnestensbedrifter i
mange små og store kystsamfunn. Stort vekstpotensial Norsk sjømatnæring har potensiale til å spille
en enda viktigere rolle. Både som leverandør av sunn mat til verdens befolkning og til å skaffe landet
større eksportinntekter, mere verdiskaping og flere arbeidsplasser. I stortingsmeldinga «Verdens
fremste sjømatnasjon» som regjeringen Stoltenberg la fram våren 2013 anslås en seksdobling av
omsetningen til 550 mrd i 2015. Skal sjømatnæringen gis mulighet til å realisere dette potensialet må
det føres en aktiv næringspolitikk der man legger til rette for de næringer der Norge har spesielle
fortrinn. Vi må bort fra H/FrP- regjeringens næringsnøytralitet.
For Arbeiderpartiet er distriktspolitikken en del av en aktiv næringspolitikk. Sjømatnæringen har
store avstandsulemper. Samferdselsprosjekt i distriktene må prioriteres slik at framkommeligheten
bedres og transportkostnadene reduseres for sjømatnæringa. Marin ressursforvaltning Det må også
føres en helhetlig politikk der man ivaretar hele verdikjeden, fra fjord til bord. Grunnmuren i en slik
helhetlig politikk ligger i ressursforvaltningen. Norge er ved flere anledninger kåret til verdens beste
innen marin ressursforvaltning. Det har vi blitt fordi vi har brukt store offentlige ressurser på marin
forskning. Arbeiderpartiet vil øke den offentlige finansieringen av marin forskning. Vi vil også
gjennom å dele denne kompetansen bidra til å øke den globale produksjonen av sjømat innenfor
bærekraftige rammer. Utviklingssamarbeid innenfor fiskeri og havbruk bør være en sentral pilar
norsk internasjonalt utviklingssamarbeid. Miljømessig bærekraft En forutsetning for å lykkes med
visjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon er å opprettholde rene, rike og produktive
økosystemer hvor naturmangfoldet tas vare på. Fiskebestandene må forvaltes i evighetens
perspektiv, slik at de kan gi stabil og høy fangst også til kommende generasjoner. Havbruksnæringen
må forvaltes i samme evighetens perspektiv noe som betinger at en må få kontroll med lus og
rømming.
Økt verdiskaping Et annet viktig punkt i en helhetlig politikkutforming er at reguleringene av de
enkelte fiskerier må hensynta landindustriens behov for råstoff. I dag er Norge en stor
råstoffleverandør til industri i andre land. Ved en bedre samhandling mellom flåte- og industriledd
har vi store muligheter til å øke verdiskapinga i Norge. Da er det avgjørende at myndighetene ikke
bidrar til det stikk motsatte, slik H/FrP regjeringen gjør. I havbruksnæringa vil vi sette krav til de
største aktørene om aktivitet. Vi mener det er rimelig at for å få båndlegge store fellesareal må man
gi noe tilbake til lokalsamfunnene. Arbeiderpartiet bidro til at lokalsamfunnene får betalt for å stille
areal til disposisjon ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner tilfaller kommunene.
Arbeidsplasser innen bearbeiding, bidrag til FOU, lærling- eller traineeplasser er også gode eksempler
på positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Med H/FrP-regjeringens politikk risikerer vi at vi blir
349
husmenn for utenlandske kapitalister. For Arbeiderpartiet er det viktig å arbeide for lokale, aktive
eiere i havbruksnæringa.
Ny marin vekst Potensiale for verdiskaping innen nye marine arter er stort. Vi har Europas største
bestander av tare, og både innen marin bioteknologi, og marin bioprospektering har vi store
naturgitte fortrinn. Arbeiderpartiet vil styrke kunnskapsgrunnlaget på strategisk viktige
kunnskapsområder for å realisere den verdiskapingen. Målrette forskningsmidler og forbedre
markedsadgangen Sjømatindustrien deltar hver eneste dag i en knalltøff internasjonal konkurranse.
Skal de vinne den konkurransen må virkemidlene målrettes. Det betyr blant annet at
forskningsmidler må prioriteres og målrettes mot markeds-, teknologi- og produktutvikling. Norge
må også jobbe aktivt for en forbedret markedsadgang for norske sjømatprodukter, der reduksjon i
tollsatser på bearbeidede produkter må prioriteres. Marint kunnskapsløft Arbeiderpartiet vil arbeide
for et marint kunnskapsløft. I tillegg til å øke den offentlige finansierte marine forskningen vil vi også
styrke næringens forskningsfinansiering. Det er også avgjørende viktig for å nå målet om å bli
verdens fremste sjømatnasjon at man lykkes i rekrutteringen. Vi vil derfor bidra til at marine temaer
og sjømatnæringen blir mer synlige i skolen. I lag med næringa vil vi også arbeide med framskrivinger
av kompetansebehov som kan bidra til bedre informerte utdanningsvalg. Sjømatnæringen har behov
for kompetanse innen de fleste fagområder.
Begrunnelse:
Støttes
Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk sjømatnæring. Forslaget foreslås oversendt
næringsfraksjonen som innspill til arbeidet med fisker- og havbrukspolitisk plattform.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Investeringsløft i jordbruket
516
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti mener det må til et investeringsløft i jordbruket. Det har vært
begrensede investeringer i jordbruket de siste tiårene, og det må investeres i nye automatiserte
driftsløsninger for å nå målsetningene om norsk matproduksjon. Hedmark Arbeiderparti mener det
er viktig med en . Det er viktig at bonden sikres forutsigbarhet i forhold til inntekt, og
inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet
Begrunnelse:
Hvis Norge skal nå målsetningen om å øke matproduksjonen med 20 % fram mot 2020, er vi avhengig
350
av et levende jordbruk i hele Hedmark. Det krever en offensiv virkemiddelbruk fra staten, både
innenfor prissetting, toll og importvern, sikring av matjord og overføringer. Å produsere mat må
lønne seg og det må satses på rekruttering til de grønne fagene fra grunnskole til universitet for å
sikre tilgang på kompetanse i næringen.
Støttes
Støtter intensjonen i forslaget og viser til partiets landbrukspolitiske plattform der vi ber om en
gjennomgang av støtteordningene med sikte på å forenkle og øke produktiviteten.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Omsetning av landbrukseiendommer
517
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti er sterkt i mot den liberaliseringen som den mørkeblå regjeringen
legger opp til knyttet til priskontroll på omsetning av landbrukseiendom og bo- og driveplikten.
Hedmark Arbeiderparti mener det trengs en helhetlig gjennomgang av lovverket før enkeltstående
endringer foretas. Hedmark Arbeiderparti er også i mot en endring av markedsansvaret som
innebærer mottaksplikt over hele landet som i dag ligger hos samvirkeorganisasjonene. Odelsloven
må i denne sammenhengen gjennomgås.
Begrunnelse:
Hvis Norge skal nå målsetningen om å øke matproduksjonen med 20 % fram mot 2020, er vi avhengig
av et levende jordbruk i hele landet. Det krever en offensiv virkemiddelbruk fra staten, både innenfor
prissetting, toll og importvern, sikring av matjord og overføringer.
Støttes
Støtter intensjonen i forslaget og viser til landbrukspolitisk plattform.
351
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Velferdsordninger i jordbruket
529
Forslag:
Hedmark Arbeiderpartis representantskap foreslår at velferdsordningene i jordbruket må forbedres
for å sikre god rekruttering.
Begrunnelse:
Norsk jordbruk har vært i kraftig endring de seneste tiårene, og den enkelte bonde blir stadig mer
presset på tid, blant annet som følge av større gårder med til dels store avstander mellom jordene.
Samtidig viser undersøkelser at nordmenn blir stadig mer opptatt av fritid enn vi er av lønn. For at
jordbruket skal framstå som en attraktiv karrierevei, er det avgjørende at også bønder har mulighet
til å ta ut ferie, pleie egen helse og ta seg av syke barn på en måte som ikke er grunnleggende
forskjellig fra samfunnet for øvrig. Det er derfor behov for gode avløserordninger og for eksempel
mulighet for refusjon til avløsning ved barns sykdom.
Støttes
Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke rekrutteringen til landbruket og forslagene er i tråd med
tiltakene i vår landbrukspolitiske plattform
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlige virkemidler for jordvern
530
Forslag:
Hedmark Arbeiderpartis representantskaps foreslår at det innføres strengere kontroll for
omdisponering av dyrkbar mark
Begrunnelse:
Vårt eget matkammer bygges ned. Det er behov for en nasjonaloverbygging for å styrke jordvernet.
Målt pr. innbygger har Norge mindre dyrka jord enn alle andre europeiske land, men likevel har vi i
løpet av de siste femti år omdisponert 1 mill. dekar dyrka og dyrkbar jord. I kommunal
arealforvaltning veier hensynet til næringsutbygging og mulig befolkningsvekst tungt. Even til å se
etter alternative utbyggingsområder, bygge i høyden, stille strenge krav til flytting av jord, synes å
være mindre. Jordvernet må veie tungt i alle kommunale prosesser som angår arealforvaltning, og
det må institueres rapporteringssystemer som kontrollerer og sikrer dette. Bare på den måten kan vi
yte rettferdighet til det som kanskje blir den største globale utfordring i fremtiden,- å produsere nok
352
mat og ren mat og mette den sultende del av jordas befolkning. Norge må ta sin del av ansvaret og
ikke basere vårt behov på økt import.
Støttes
Forslaget er i tråd med den landbrukspolitiske plattformen, og Arbeiderpartiets program. For at vi
også i fremtiden skal kunne produsere norske mat som forbrukerne etterspør, må vi sikre et sterkt
jordvern. Vi mener det i større grad må utvikles positive virkemidler for å få kommuner til å planlegge
med minst mulig omdisponering av god matjord. Vi har foreslått og fått støtte i Stortinget for å be
regjeringen lage en nasjonal strategi for et sterkt jordvern.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Behold konsesjonsloven
535
Nord-Trøndelag Ap
Forslag:
Landsmøtet mener at så vel matsikkerhetsmessige som distriktspolitiske hensyn tilsier at landets
matproduksjon underlegges en fortsatt sterk statlig styring og kontroll, og ber om at partiet arbeider
for å beholde de sterke juridiske virkemidlene knyttet til jord- og konsesjonslov som bidrar til å sikre
disse hensynene.
Begrunnelse:
Den sittende regjeringen ønsker en sterk liberalisering av landbrukspolitikken i Norge, og har som en
primær målsetting å styrke den private eiendomsretten gjennom å oppheve konsesjonsloven, og å
fjerne boplikten og prisregulering av landbrukseiendom. Allerede foreslåtte endringer i lover og
forskrifter vil kunne åpne for en utstrakt matproduksjon i regi av større aksjeselskap, og medføre at
kontrollen over produksjonen samles på få hender. Det legges til rette for en vertikal integrasjon
hvor kapitalkrefter bak industri og matkjeder kan komme inn og få kontroll over hele verdikjeden fra
jord til bord. Dette vil være et grunnleggende brudd med den landbrukspolitikken som er ført her til
lands etter siste krig.
Støttes
Forslaget er i tråd med den landbrukspolitiske plattformen vår der vi slår fast at
353
konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering er viktige virkemidler for å opprettholde
et landbruk over hele landet. Arbeiderpartiet støtter ikke regjeringens forslaget om at
konsesjonsloven skal fjernes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sats på bionæringen
537
Forslag:
Arbeiderpartiet vil legge til rette for en bred og robust bioøkonomi i Norge.
Begrunnelse:
Bioøkonomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel
mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, plast, farmasøytiske produkter og bioenergi.
Bioøkonomien har stort potensial for vekst, og kan bli en stor norsk næring basert på fornybare
råstoffer. I tillegg til de enorme skog- og havressursene våre som kan anvendes i hele spekteret av
produkter, kan for eksempel biprodukter som frityrolje bli til flydrivstoff og søppel bli til biogass, og
slakteriavfall bli til damevesker. På denne måten kan vi både fase ut fossil energi- og materialbruk,
gjenvinne biprodukter, og skape en norsk næring for fremtiden.
Støttes
Arbeiderpartiet ser det som viktig å legge til rette for økt verdiskaping basert på verdikjedene innen
bioøkonomien, og ser dette som del av løsningen til globale utslipps- og ressursutfordringer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sats på norsk miljøteknologi (nytt)
538
Forslag:
Arbeiderpartiet vil støtte utviklingen av en sterk norsk industri innen miljøteknologi.
Begrunnelse:
Norsk leverandørindustri har i en årrekke vært ledende innen utvikling av olje og gassindustrien. Vi
354
har nå behov for mer miljøvennlige energi og leverandørindustrien bør dreie sitt fokus over mot mer
miljøvennlig energiproduksjon. Det må legges til rette for en sammenhengende tiltakskjede som
følger nye teknologier fra laboratorium til fullskala demoprosjekter.
Erstatter forslag 276
Støttes
Arbeiderpartiet vil satse på miljøteknologi for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til
lavere utslilpp og bidra til nye arbeidsplasser. I alternativt budsjett forslo vi å styrke
miljøteknologiordningen med 200 millioner ut over regjeringens forslag for 2015, og totalt med 1
milliard over 4 år.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Arbeiderpartiet vil ikke støtte en privatisering av Statskog.
559
Forslag:
Statskog skal beholdes 100 % offentlig kontrollert og brukes som aktivt redskap for å gjøre
naturopplevelser tilgjengelig for alle og for å finne gode bærekraftige måter å forvalte og utvikle
verdiskaping på selskapets fantastiske naturressurser.
Begrunnelse:
Statskog er en statlig grunneier som eier en femdel av Norges areal, med fornybare og evigvarende
ressurser.og er et viktig virkemiddel i utviklingen av en fremtidsretta skogindustri.
Støttes
Arbeiderpartiet mener prosessen regjeringen har startet med å privatisere Statskog må stanses, og
har fremmet forslag om dette i Stortinget. Saken vil tas opp igjen ifm behandlingen av
eierskapsmeldingen
355
Samferdsel
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vedlikehold av fylkesveger
10
Forslag:
Etterslepet på vedlikehold på våre fylkesveger må få høy prioritet.
Begrunnelse:
Med dagens budsjett på vedlikehold av fylkesveger vil vi aldri ta igjen etterslepet og kvaliteten på
fylkesvegene, de vil bare bli dårligere og dårligere.
Forslaget er i tråd med fylkespartiets politikk
Støttes
Et robust og godt vegnett er viktig for verdiskaping, næringsutvikling, arbeid og for bosetting i hele
landet. Vegsystemet sørger for at hele landet har tilgang til transport. Storsatsingen på samferdsel de
siste år må videreføres med utbygging, opprusting og vedlikehold av vegnettet. Arbeiderpartiet vil
derfor sørge for at fylkeskommunenes økonomi styrkes slik at de evner å oppruste og ta igjen
vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Funksjonshemmedes sikkerhet i kollektivtransporten
29
AUF i Akershus
Forslag:
- at trafikksikkerheten for rullestolbrukere i kollektivtrafikken skal forbedres. - at det skal bli påbudt
med godkjente sikkerhetssymboler for rullestolbrukere i busser som er tilrettelagt for
rullestolbrukere.
Begrunnelse:
Bussene som brukes i kollektivtrafikken i dag er tilrettelagt for rullestolbrukere. Dessverre ser vi at
sikringen av rullestolen under reisingen er fraværende. AUF i Akershus mener at dette må forbedres.
Når rullestolbrukere skal benytte seg av kollektivtilbudet i dag, vil de gjennom hele reisen stå usikret.
Det er ugreit at den eneste nødløsningen de har er å bli holdt fast av en med passasjer under reisen.
De fleste vil imidlertid ikke ha med seg noen som kan holde dem fast. AUF i Akershus anser ikke dette
for å være en tilfredsstillende løsning, og mener at fører til dårlig trafikksikkerhet blant
rullestolbrukere. AUF i Akershus mener at det skal bli påbudt med godkjente sikkerhetssymboler for
rullestolbrukere i busser som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Dette vil føre til økt trafikksikkerhet
356
for rullestolbrukere, og bedre sikring av rullestolen under hele reisen.
Støttes
Et universelt utformet transportsystem er en av hovedmålsettingene i Nasjonal Transportplan. Økt
trafikksikkerhet for rullestolbrukere er en del av denne målsettingen
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Styrk fylkesvegnettet
30
Nordre Land Arbeiderparti
Forslag:
Fylkeskommunene opplever store etterslep på vedlikehold og opprustning av fylkesvegnettet, og
mange strekninger med store behov for utbedringer må vente flere år på nødvendig oppgradering.
Samtidig dukker det opp uforutsette utfordringer (naturskade o.l.) som gjør at prosjekter forskyves
ytterligere. Arbeiderpartiet ønsker å sette fylkeskommunene i økonomiskstand til å gjøre det
nødvendige løftet som trengs på fylkesvegnettet.
Begrunnelse:
Det var i 2010 i alt 27 281 km fylkesveger i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93 347 km offentlige
vegene i landet. 1. januar i 2011 ble 17 000 km riksveger overført fra staten til fylkeskommunene.
Etter denne reformen utgjorde fylkesvegene 44 281 km. Nordland er det fylket med lengst
fylkesvegstrekning, totalt 4 111 km. Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har
mer enn 3000 km fylkesveier.
Fylkesveier er avgjørende infrastruktur for regional utvikling, og også bo- og arbeidslyst i distriktsNorge. Det påpekes at det må utarbeides en mer rettferdig fordelingsmodell mellom
fylkeskommunene der kriterier som veglengde, trafikkgrunnlaget, type trafikk og veistandard inngår.
Det er fortsatt behov for store investeringer i fylkesveinettet. Oppland Arbeiderparti mener derfor at
ordningen med rentefrie lån til investeringer i fylkesveier må videreføres.
Støttes
357
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Vei standard
32
Forslag:
I alle veiprosjekter hvor årsdøgnstrafikken tilsier at det skal bygges firefelts vei, skal dette utføres
uten en kostnadskrevende mellom løsning.
Begrunnelse:
Det er samfunnsøkonomisk krevende å bygge ut veger i flere etapper. En raskere utbygging av store
vegprosjekter vil føre til at flere prosjekter kan realiseres og standarden heves i forhold til den
trafikkbelastningen den enkelte vegen har. Dette vil også bidra til økt trafikksikkerhet.
Oppland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Når prognosene for framtidig trafikk tilsier at
det vil bli bygget fire felts vei innen en 10 års periode, så bør det bygges fire felts vei. Der utbygging
av veier er planlagt flere år fram i tid, må trafikksikkerhetstiltak settes inn, slik som for eksempel
midtdeler.
Se kommentar
Nasjonal Transportplan (NTP) bygger på "Stamnettutredningen" fra vegdirektoratet som skisserer
hvordan riksvegnettet bør utvikles for å gi bedre standard. I vår NTP prioriterte vi sammenhengende
prosjektering og utbygging på strategisk viktige strekninger og transportkorridorer. Denne
prioriteringen må følges opp. Samlet kostnad for nødvendig oppgradering av vegnettet iht.
stamnettutredningen er angitt til omlag 400-500 mrd kroner.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Intercity – trianglet
34
Forslag:
Når Nasjonal Transportplan skal revideres foreslår Arbeiderpartiet at utbygging av Intercity-trianglet
til Lillehammer, Halden og Skien med dobbeltspor innen 2025.
358
Begrunnelse:
Intercity-trianglet må bygges ut parallelt til Halden, Skien og Lillehammer. Av hensyn til økende
behov for effektiv persontransport, bedre forutsigbarhet og raskere framkommelighet for
godstransporten og reduserte klimagassutslipp i transportsektoren må utbyggingen av hele Intercitytriangelet forseres sammenliknet med gjeldende NTP.
Oppland Arbeiderparti er opptatt av at hele Intercity-trianglet bygges ut samtidig og innen 2030.
Se kommentar
Nasjonal Transportplan 2014-2023 tar sikte på at IC-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien
skal planlegges og ferdigstilles innen 2030. Dette må følges opp, samtidig som en også vurderer
mulighet for forsering av IC-utbyggingen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Den fjerde jernbanepakken
48
AUF i Vestfold
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at Norge bør gå i mot den fjerde jernbanepakken og benytte seg av
reservasjonsretten. Arbeiderpartiet mener at: • Det europeiske jernbanebyrået (ERA) ikke må gis
overnasjonal myndighet i Norge. • Man ikke må pålegge obligatorisk bruk av anbud ved tildeling av
kontrakter om offentlige jernbanetjenester. • Norge bør benytte seg av reservasjonsretten å gå mot
den fjerde jernbanepakken, dersom de to foregående kulepunkt ikke lar seg fremforhandle i
forhandlinger med EU.
Begrunnelse:
EU-kommisjonen foreslår at all innlands passasjertrafikk med tog skal konkurranseutsettes innen
desember 2019. Dette vil da bety slutten på NSB-monopolet. Forslaget fra EU kan få konsekvenser
både for tilbudet til passasjerene, og for arbeidsplassene til de som jobber i jernbanesektoren.
Problemet med dette direktivet er at Norge ikke har kundegrunnlag til å ha anbud på
jernbanestrekninger. Konsekvensene av dette kan bli at enkelte strekninger og ruter blir det stor
konkurranse på, mens andre strekninger vil få et dårligere tilbud. Nord-Norge vil lide av et såkalt
jernbanedirektiv, både for at det er vanskelig å drive lønnsomt og for at vi har en svært utdatert
jernbane.
Støttes
359
EUs fjerde jernbanedirektiv er omstridt i Europa. Erfaringene i Europa viser at Sveits og Frankrike som
er de beste på jernbane har satset på en integrert og offentlig jernbanedrift, mens konkurransen i
Sverige og Storbritannia har medført både dårligere togtilbud og dårligere sikkerhet. Norge er et land
som vil være svært sårbart ved en storstillt konkurranseutsetting av togtrafikken. Markedet og
kundegrunnlaget er for lite, samtidig som ulønnsomt å drive i enkelte deler av landet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gjøvikbanen
59
Forslag:
Gjøvikbanen må sikres investeringsmidler og utvikling på kort og lang sikt.
Begrunnelse:
På kort sikt må banen sikres strømforsyning, krysningsspor og nytt vognmateriell, og på lang sikt må
det planlegges sammenknytning med Dovrebanen. Gjøvikbanen er den viktigste
jernbanestrekningen for Oppland når det gjelder passasjer-transport. Den har imidlertid over mange
år blitt nedprioritert i forhold til andre nasjonale banestrekninger når det gjelder nødvendig
vedlikehold og fornyelse. Gjøvikbanen står igjen i fare for å miste oppmerksomhet i lys av den mer
omfattende Intercitysatsingen på Østlandet. Det vil kunne underminere banestrekningens
eksistensgrunnlag. Heldigvis har den regionale og nasjonale betydningen av Gjøvikbanen
avstedkommet mange offensive formuleringer fra sentralt samferdselspolitisk hold i den siste tida,
men ord må raskt følges av helt konkrete investeringer, tiltak og planer. På kort sikt trengs
gjennomføring av økt strømforsyning nord for Jaren, krysningsspor på Reinsvoll, plattformtiltak i
Nittedal og nye togsett. De førstnevnte infrastruktur-tiltakene må gjennomføres innen nytt anbud
for togdriften skal avgjøres innen utgangen av 2017. Tiltakene vil sikre timesavganger til og fra
Gjøvik-Oslo, og sammen med nye togsett vil en kunne realisere en dokumentert og betydelig
sannsynlig passasjervekst. På lang sikt må det avklares hvordan Gjøvibanen skal tas ut av Oslo.
Mulighetsstudie for IC-standard og –kapasitet på strekningen Oslo S – Roa er igangsatt. Gjøvikbanen
må om noen år knyttes sammen med Dovrebanen. Det vil være nødvendig for å få til en dynamisk og
framtidsrettet person- og godstrafikk for Oppland og innlandet.
Oppland Arbeiderparti vil ha en helhetlig prioritering av Gjøvikbanen, for flere avganger, økt
strømforsyning, nytt togmateriell og flere krysningsspor. I forbindelse med bygging av dobbeltspor til
Lillehammer må planleggingen av sammenkobling Gjøvik- og Dovrebanen prosjekteres for på sikt å
bygges ut.
Se kommentar
I Nasjonal Transportplan 2014-2023 er ikke oppgradering og videre utbygging av Gjøvikbanen
prioritert. En ekstra satsing på Gjøvik-banen bør vurderes helhetlig i sammen med andre
360
banestrekninger ved utarbeidelse av ny NTP.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nødvendige satsinger for videre næringsutvikling i Finnmark
76
Forslag:
Forslag om at det skal være en uttalelse fra landsmøtet om at - Det må satses på steder som
Hammerfest, Kirkenes, samt andre plasser i fylket der det er stor verdiskapning innenfor ovennevnte
næringer. - Etterslepet på eksiterende riksveier og fylkesveier må økes betraktelig i hele fylket de
neste 10-15 år. - Vintervedlikehold og brøyting av veier må få de nødvendige midler for at trafikken
kan gå som normalt. - Bompenger på nye veier bør ikke utgjøre mer en ca 30-35 prosent av
veifinansiering, dette bør gjelde for hele landet. - Viktige lufthavner i fylket må prioriteres, som
Lakselv,Kirkenes, Alta og ny lufthavn i Hammerfest.
Begrunnelse:
Agenda Nord-Norge et nyskapende forum presenterte på et møte i Tromsø 10.11.14 en
mulighetsstudie for Nord-Norge fram til 2030. Mulighetene er følgende: - 32000 nye arbeidsplasser 1000 milliarder i nye investeringer - Havbruksnæringen kan vokse 600 prosent - Omsetningsveksten
for olje og gass kan femdobles - Kraftforedlende industri kan øke eksporten med 25 milliarder kroner
I tillegg kommer reiseliv, transport, biomarine næringer, mineral utvinning ,osv. Dette fordrer at
samfunnet ( Staten) satser på en storstilt utbygging av infrastruktur: vei, lufthavner, tilførselveier til
viktige havner som kan legge forholdene til rette, slik at næringslivet i nord kan vokse som visjonene i
Agenda Nord-Norge beskriver.Dette må framskrives i transportplanene som NTP m.m. For Finnmark
betyr dette at: - Det må satses på steder som Hammerfest, Kirkenes, samt andre plasser i fylket der
det er stor verdiskapning innenfor ovennevnte næringer. - Etterslepet på eksiterende riksveier og
fylkesveier må økes betraktelig i hele fylket de neste 10-15 år. - Vintervedlikehold og brøyting av
veier må få de nødvendige midler for at trafikken kan gå som normalt. - Bompenger på nye veier bør
ikke utgjøre mer en ca 30-35 prosent av veifinansiering, dette bør gjelde for hele landet. - Viktige
lufthavner i fylket må prioriteres, som Lakselv,Kirkenes, Alta og ny lufthavn i Hammerfest. For
Hammerfest Arbeiderparti John Wahl
Det må satses på utbygging av infrastruktur på steder i fylket som har stor verdiskapning innenfor
petroleum, mineraler, fiskeindustri/oppdrett m.m. Bevilgningene til riks- og fylkesveier må økes
betraktelig de neste 10 - 15 årene. Vintervedlikehold/brøyting må få nødvendige meidler for en
forsvarlig trafikkavvikling. Bompenger på nye veier bør ikke utgjøre mer enn 30 - 35 prosent av ev
veifinansiering og dette bør gjelde hele landet. Viktige lufthavner i fylket må prioriteres, eksempelvis
Lakselv, Kirkenes, Alta og ny lufthavn i Hammerfest.
Se kommentar
1.Et robust og godt vegnett er viktig for verdiskaping, næringsutvikling, arbeid og for bosetting i hele
361
siste år må videreføres med tilstrekkelige midler til utbygging, opprusting og vedlikehold av
vegnettet. 2. Bompenger utgjør en viktig finaniseringskilde for å kunne forsere vegutbygging i Norge.
Bompengene utgjør et felles spleiselag som det ikke anbefales at settes et spesielt andelsmessig tak
for. Lokal interesser og vilje til egeninnsats i et bompengefinasiert vegprosjekt vil kunne variere i hele
landet. 3.I NTP 2014-2023 er det prioritert å opprettholde et lufthavnnett som sikrer befolkningen
god tilgang til lufttransport i hele landet. For Finnmark er det foreslått å viderføre dagens
lufthavnstruktur.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tilstrekkelig bredbåndskapasitet i hele landet
97
Forslag:
For å kunne sikre bosetting og gode vilkår for lokalt næringsliv og hytteboere i vårt vidstrakte land, er
tilstrekkelig bredbåndskapasitet en viktig forutsetning sammen med annen infrastruktur. Takket
være offentlig bistand fra for eksempel Høykom-midler har det lykkes å bygge ut ”første generasjon”
bredbånd til store deler av Hedmark fylke, selv om det fortsatt er mange ”hull”. Allerede i dag møter
vi imidlertid kravet om større hastighet og kapasitet, for eksempel gjennom framføring av fiber. En
full utbygging med for eksempel fiber vil imidlertid bli kostbart og kommersielt mulig bare i tettbygde
strøk.
Begrunnelse:
Trysil Arbeiderparti mener det er en samfunnsoppgave å sørge for nødvendig infrastruktur og ber om
at Arbeiderpartiet tar et initiativ for å løse denne oppgaven, slik at tilstrekkelig bredbåndskapasitet
kan nå hele landet.
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget da dette er i tråd med vår politikk
Støttes
Arbeiderpartiet har programfestet at vi vil bruke offentlige virkemidler for å sikre tilgang til bredbånd
der markedsbaserte løsninger ikke etableres.
Tittel:
Forslagsnr:
Overgang til digital informasjon og post fra offentlige etater
98
362
Fra:
Forslag:
Elverum Arbeiderparti vil ha en overgang til det digitale og nettbaserte samfunnet som også ivaretar
brukere av papirbaserte informasjonskanaler.
Begrunnelse:
Elverum Arbeiderparti ser nytten av digital og nettbasert informasjon fra offentlige etater og
institusjoner. Men Elverum Arbeiderparti er bekymret hvis offentlig informasjon bare skal være
nettbasert. Det er fremdeles slik at mange, særlig eldre ikke er på nett. Elverum Arbeiderparti vil ha
en overgang til det digitale og nettbaserte samfunnet som også ivaretar brukere av papirbaserte
informasjonskanaler.
Hedmark Arbeiderparti støtter at samfunnet også må ivareta brukere av papirbaserte
informasjonskanaler
Støttes
De siste årene har det blitt stadig færre brukere av papirbaserte informasjonskanaler. Dette pga
utviklingen av digitale informasjonskanaler. Det er riktig å sørge for lik tilgang til informasjon, også til
de som ikke har digitale verktøy tilgjengelig.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mer transport på kjøl!
122
Bodø Arbeiderparti
Forslag:
Arbeiderpartiet vil satse på jernbane og sjøtransport for å etablere en grønn godskorridor mellom sør
og nord.
Begrunnelse:
Å få mer gods over fra bil til båt krever satsing på jernbane og sjøtransport. Økt kapasitet på
Ofotbanen og Nordlandsbanen gjennom satsing på blant annet krysningsspor og signalanlegg vil gi to
velfungerende jernbanekorridorer til landsdelen, noe som reduserer sårbarheten og øker
konkurransen i transportmarkedet. Reduksjon av klimagasser har høy prioritert pi Arbeiderpartiet og
en satsing på grønn godskorridor er et viktig bidrag for å nå målsettingene i klimaarbeidet.
363
Støttes
Godstransporten på veg er økende og representerer både et alvorlig klimaproblem og et
trafikksikkerhetsproblem. Det er prioritert politikk for Arbeiderpartiet å få overført mer gods fra veg
over til sjø og bane. Dette er blant annet forankret i gjeldende Nasjonale Transportplan 2014-2023.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fremtidsrettet høyhastighes brebånd i hele landet.
125
Laukvik Arbeiderlag
Forslag:
Arbeiderpartiet vil prioritere arbeidet med fremtidsrettet høyhastighets bredbånd i hele landet.
Begrunnelse:
Adgang til fremtidsrettet høyhastighets bredbånd er blitt en viktig forutsetning for bosetting,
tjenesteyting, utdanning og næringsliv. Det er nå i ferd med å utvikle seg et betydelig skille mellom
distrikt og sentrum nå det gjelder tilgang på høyhastighets bredbånd. Arbeiderpartiet må sikre
bredbåndstilbud til alle innbyggere uavhengig av bosted.
Satsing på bredbånd er et av de viktigste tiltakene for å redusere avstandsulemper i landet. Både
privat og offentlig sektor blir mer og mer avhengig av hurtig bredbånd, eksempelvis til
eksamensavvikling og effektiv kommunikasjon med kunder. Det er det offentliges oppgave å sørge
for en effektiv politikk for reduksjon av avstandsulemper.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Utbygging av fiskerihavner
128
Laukvik Arbeiderlag
Forslag:
Arbeiderparti vil arbeide mot Kystverket og kommunene for at de tiltak som er nedfelt i Nasjonal
364
Transportplan (Meld.st.26) angående fiskerihavner intensiveres.
Begrunnelse:
Utbygging av fiskerihavner bidrar til å bedre forholdene for fiskerinæringen, inklusiv
foredlingsvirksomheten. Tiltakene består hovedsakelig av utdyping av innseiling og områdene i
havnene, samt molobygging og moloforsterkning. Behovet for slike tiltak er en konsekvens av at
fiskefartøyene stadig blir større. Det er satt av 270 mill. kr. årlig til fiskerihavner og tilskudd til
kommunale fiskerihavneanlegg.
Se kommentar
I Nasjonal Transportplan 2014-2023 prioriteres det å opprettholde og viderutvikle statlige
fiskerihavner for å sikre en god infrastruktur både for fiskerinæringen og for maritim transport i
distriktene. Det er lagt opp til en egen tiltaksplan for dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fergefri E6
131
Tysfjord Arbeiderparti
Forslag:
Fergefri E6 bør inn som et hovedtiltak i Nordområdesatsingen, og må tas inn i første rullering av
Nasjonal Transportplan.
Begrunnelse:
Nordområdene blir stadig viktigere. Petroleumsnæringen beveger seg nordover, det skal satses på
mineralnæringen hvor det er store ressurser i Nord – Norge, havbruksnæringen vokser stadig og skal
satses på i årene fremover. For å møte dette på en god måte, må også infrastrukturen på plass. E6
gjennom Norge er fremdeles ikke fergefri. I Tysfjord i Nordland er det fremdeles fergedrift. Dette må
løses for å gi best mulig betingelser for fremtidens Nord – Norge.
Nordland Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget.
Støttes
Ferjefri E6 i nord er ikke prioritert i gjeldene NTP 2013-2023. I arbeidet med neste NTP vil det være
naturlig å vurdere ytterligere hvilke riksvegstrekninger som evt bør være fergefrie.
365
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
God infrastruktur til rett tid
146
Forslag:
Framdriftsplanen i Nasjonal Transportplan må følges opp
Begrunnelse:
Nasjonal Transportplan er den vedtatte framdriftsplanen for bygging av infrastruktur i landet Norge.
Den beskriver i hvilken rekkefølge byggingen skal skje. Det er utrolig viktig at den følges. Vi ber om at
landsmøtet gir klare signal om at Nasjonal Transportplan som skal følges vedrørende rekkefølge. Vi
kan akseptere at framdriftsplanen forseres med mere penger. Slik at de vedtatte prosjektene blir
raskere ferdig og nye kan på startes raskere. Raskere utbygging vil være en vinn-vinn situasjon både
når det gjelder fremkommelighet, sikkerhet og miljø
Støttes
Det er viktig å følge opp vedtatte fremdriftsplaner og forsere prosjekter i tråd med rekkefølgen
vedtatt i Nasjonal Transportplan. Det vises forøvrig til at den rød-grønne regjeringen overoppfyllte
satsingen som lå i forrige NTP.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig regulering av store veiprosjekt gjennom flere kommuner
150
Fjell Arbeiderparti
Forslag:
Fjell Arbeiderparti foreslår at staten skal være reguleringsmyndighet når det gjelder store veiprosjekt
som går gjennom flere kommuner.
Begrunnelse:
Reguleringsplaner for store veiprosjekt er omfattende og tidkrevende. Kommunene har i dag
vedtaksmyndighet når det gjelder trase- og reguleringsplaner. Ved store veiprosjekt som går
gjennom flere kommuner viser det seg at reguleringsvedtak blir gjort på ulike tidspunkt fra kommune
til kommune. Spesielt gjør dette seg gjeldende der byer med omegnskommuner skal behandle felles
reguleringsplaner. Når flere kommuner skal behandle de samme planene ut fra egen saksgang og
366
fagkompetanse, fører dette til uforholdsvis lang behandlingstid. Dette hindrer også fremdrift i både
planer og prosjekt. De enkelte kommuner må være høringsinstans.
Hordaland Arbeiderparti åpnar for at staten skal skjera i gjennom når ein er usamd om trasear for
veg og jernbane, altså statlig regulering.
Se kommentar
Det er helt sentralt å gjennomføre vegprosjektene i tråd med fremdriftsplan og de vedtak som
foreligger. Prosjekter som går gjennom flere kommuner kan, i tråd med begrunnelsen i forslaget,
forsinkes av enkeltkommuner. I Nasjonal Transportplan 2014-2023 har man derfor lagt opp til mer
aktiv bruk av statlig plan i samferdselssaker.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ungdomskortet
166
Sund Arbeiderparti
Forslag:
Ungdomskortet vert utvida til å gjelda frå eleven startar på ungdomsskulen.
Begrunnelse:
Ungdom kan då i større grad enn no ta seg fram til fritidsaktivitetar på eigahand. Dette er god
miljøpolitikk og eit godt distriktspolitisk tiltak. Med ungdomkort kan ungdom i distrikta også i større
grad enn no lettare gjere bruk av sentrale kulturinstitusjonar, både som ein del av utdanningtilbodet
og på fritida.
Hordaland Arbeiderparti meiner det er viktigare å auke den øvre aldersgrensa på ungdomskortet.
Støttes ikke
Sentralstyret viser til at beslutninger om takster og rabattordninger til blant annet ungdom besluttes
i det enkelt fylke (eller i samarbeid med andre). Å stimulere ungdom til å benytte seg av
kollektivtrafikk er helt sentralt for hvilke reisevaner og trafikkmønstre vi får for framtida.
Sentralstyret viser til at elever i ungdomskolen i stor grad vil omfattes av takster for barn.
367
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
E 39- BRU OVER LANGENUEN
177
Stord Arbeidarparti
Forslag:
Når E 39 skal kryssa Langenuen er det særs viktig at brua får størst mulig seglingshøgd slik at brua
ikkje vert til hinder for store passasjerbåtar og for industrikonstruksjonar som trafikkerer Langenuen.
Jektevik – Hodnaneset peikar seg ut som ein naturleg stad for kryssing både når det gjeld bredde på
fjorden og topografien på båe sider.
Begrunnelse:
Arbeidarpartiet meinar at det må ikkje lagast konstruksjonar som gjer det unødvendig vanskeleg å
bruka den eldste ferdselåra SJØEN
Hordaland Arbeiderparti vil peke på Jektevik (Stord)-Hodnanes (Tysnes) som et høyaktuelt sted for
hvor broen skal krysse Langenuen. En slik lokalisering muliggjøres av topografi og bredde på fjorden, i
tillegg til at en slik trasé vil kunne knytte Sunnhordland sammen og sikre gode muligheter for
tverrforbindelser og tilførselsveier.
Støttes
Ferjefir E 39 er vedtatt i forbindelse med Nasjonal Transportplan 2014-2023. Det er viktig å ta hensyn
til både bredde og topografi ved bygging av broer. Å finne gode krysningssteder vil også være viktig.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny jernbanetunell i Oslo
199
Forslag:
Det skal bygges en ny jernbanetunell gjennom Oslo (øst/vest) som sikrer avvikling av økt person- og
varetransport gjennom og til Oslo i løpet av de nærmeste åra.
Begrunnelse:
Støttes
368
Det er stort behov for en ny jernbanetunell gjennom Oslo. Dette behovet er også påpekt i
Stobyutvalgets anbefaling.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Jernbane
200
Forslag:
Arbeiderpartiet skal satse på å oppgradere jernbaneskinnegangen slik at togene kan kjøre med
høyere hastighet.
Begrunnelse:
Satsing på lyntog mellom de store byene, vil kreve store investeringer og vil ta mange år å realisere.
Kjelsås Arbeiderpartilag mener at en oppgradering av skinnegangen kan gjøres nå. Dette vil øke
hastighet og stabilitet for jernbanen og gjøre den attraktiv for nye grupper reisende.
Viser til at det allerede er vedtatt planer for inter city-forbindelser. Forslaget ansees derfor dekket.
Se kommentar
I de vedtatte planen for Intercityutbyggingen er det lagt opp til å gjøre jernbanetrafikken mer
effektiv.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Godt til bane og sjø
201
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for å overføre størstedelen av godstransporten fra vei til jernbane og sjø.
Begrunnelse:
Godstrafikken som i dag i all hovedsak føres langs Norges veier har mange skremmende utilsiktede
effekter. Godstransport domineres av internasjonale transportselskap som ikke viser nødvendig
respekt for Norske naturforhold og vårt behov for trafikksikkerhet.
369
Ansees dekket av allerede vedtatt politikk
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fagernes lufthavn Leirin
219
Forslag:
Styrke rutetrafikken på Fagernes lufthavn Leirin og legge bedre til rette for chartertrafikk.
Begrunnelse:
Fagernes lufthavn Leirin ble foreslått nedlagt i den blåblå regjeringens forslag til statsbudsjett for
2015. Leirin er viktig for reiselivet både for detsinasjonene Geilo, Beitostølen og Hemsedal.
Reiselivsaktører her mener at chartertrafikken er helt avgjørende for at reiselivet i regionen kan
satse.
Støttes
Ved behandlinge av statsbudsjettet for 2015 vedtok det borgelige flertallet på Stortinget at
rutetrafikken til Fagernes Lufthavn Leirin skal avvikles i 2016. Arbeiderpartiet stemte i mot dette, og
mente at det fortsatt skal være rutetrafikk til Leirin.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Skilting
220
370
Forslag:
Bidra til bedre serviceskilting for campingturister
Begrunnelse:
Serviceskiltingen langs hovedfartsårene er uensartet og mangelfull. Dette er en produktsvakhet i et
reiselivsperspektiv og skaper i tillegg trafikkfarlige situasjoner. Satens vegvesens mal for
serviceskilting må endres slik at den blir til gavn for reiselivsnæringen.
Støttes
Å sikre god og forsvarlig skilting er en viktig ansvarsoppgave for Statens Vegvesen. Dette inkluderer
også skilting til campingplasser og andre servicefunksjoner. Det er nødvendig å ha et kontinuerlig
fokus på god standardisering og på skiltingen landet over. Trafikksikkerhet må også være et sentralt
element i denne sammenheng.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Høyhastighetsjernbane
230
Forslag:
Arbeiderpartiet vil ha høyhastighetstog mellom de store byene i Sør Norge
Begrunnelse:
Vårt velferdssamfunn gir oss en utfordring i forhold til økt transportbehov av både mennesker og
gods. Transportbehovet dekkes i dag i det vesentligste med bil og fly. Satsing på jernbane vil bidra til
å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Norge bør redusere flytrafikken mellom de største
byene og satse på høyhastighetsjernbane mellom de største byene i Sør Norge. Først på de
strekningene som det flys mest
Støttes
I forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan 2014-2023 ble det i lys av de store
transportutfordringene i storbyområdene de nærmeste tiårene lagt opp til å ikke å bygge egne
høyhastighetsbaner i Norge i kommende planperiode. I den sammenheng ble også
markedsgrunnlaget for høyhastighetsbane vurdert som for lavt til å kunne forsvare de store
investeringene sammenliknet med øvrige investeringer innen transportsektoren.
371
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Høyhastighetsjernbane
230
Forslag:
Arbeiderpartiet vil ha høyhastighetstog mellom de store byene i Sør Norge
Begrunnelse:
Vårt velferdssamfunn gir oss en utfordring i forhold til økt transportbehov av både mennesker og
gods. Transportbehovet dekkes i dag i det vesentligste med bil og fly. Satsing på jernbane vil bidra til
å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Norge bør redusere flytrafikken mellom de største
byene og satse på høyhastighetsjernbane mellom de største byene i Sør Norge. Først på de
strekningene som det flys mest
Støttes
transportutfordringene i storbyområdene de nærmeste tiårene lagt opp til å ikke å bygge egne
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Enhetstakst mellom tog, buss iog bane
254
Forslag:
For lokaltog som er en del av det lokale kollektivtilbudet må NSB samkjøre takstsystemet med
fylkeskommunene, slik at prisen blir lik for de reisende uavhengig av om man reiser med tog, buss
eller bane innenfor samme sone.
Begrunnelse:
Flere steder i landet har lokaltogene høyrere pris enn takstene på buss og bane.
372
Støttes
Ved utvikling av infrastruktur rundt de store byene vil det være viktig at det etableres helhetlige
transporttilbud. Samordning av takster på kollektivtransport bør også være en del avt dette. Det vises
i den sammenheng til at bl.a. NSB og Ruter i Oslo/Akershus har en samkjøring av takster.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny havn og godsterminal for Østlandet
272
Forslag:
Utvikle ny havn og ny godsterminal for Østlandet som gjør det enklere og billigere å overføre mer av
godstransporten til jernbane.
Begrunnelse:
Det er viktig å gjøre godstransporten i Norge mer miljøvennlig. Ved å redusere antall vogntog på
norske veier vil også trafikksikkerheten økes. I dag går mye av godstransporten på Østlandet over
alnabruterminalen. Det er ønskelig å fristille dette arealet til andre formål.
Se kommentar
Når det gjelder Alnabru er denne terminalen navet for godstransporten på Jernbane i Norge. I
Nasjonal Transportplan 2014-2023 er det satt av 3,5 mrd kroner til opprusting av Alnabru i
planperioden. Det er mulig å doble kapasiteten på terminalen innenfor dagens arealer. Evt ytterligere
vekst etter at Alnabruterminalen er modernisert kan derfor måtte finne sted andre steder i
Østlandsområdet
373
Tittel:
Godstransport – regionale strategier og en styrket statlig rolle for bærekraftige
miljøløsninger og konkurransekraft
Forslagsnr: 297
Fra:
Forslag:
Arbeiderpartiet vil - Satse på grønn varedistribusjon og nullutslippsvarebiler, og at det utarbeides en
strategi for logistikk og varelevering innad i de store byregionene. - Øke nasjonale investeringer på
jernbane for å dempe presset i vegnettet og redusere de negative miljøvirkningene av økt
godstransport. - Sikre direkteadkomst mellom Alnabruterminalen og E6 av miljøhensyn. Godsnavet
på Alnabru må suppleres og avlastes av flere godsnav i regionen for å oppnå reduserte miljøutslipp,
mer effektiv arealbruk i Oslo, og nødvendig kapasitet. - Utvide jernbanekapasiteten mot Gøteborg,
Stockholm og København for å gi norsk næringsliv nye, stabile og miljøvennlige transportalternativer.
Begrunnelse:
Det forventes kraftig vekst i varetransporten. Det må satses på grønn varedistribusjon og
nullutslippsvarebiler, og utarbeides en strategi for logistikk og varelevering innad i de store
byregionene. Felles strategi for gods- og logistikk i Osloregionen må realiseres. Staten må styrke sin
rolle når det gjelder godsknutepunkt til lands og til sjøs. Det er nødvendig med betydelige
investeringer på jernbane for å dempe presset i vegnettet og redusere de negative miljøvirkningene
for regionen av økt godstransport. E6 forbi Furuset er den mest trafikkerte veistrekning for gods i
Norge. Alnabruterminalen bør av miljøhensyn sikres direkteadkomst til E6. Godsnavet på Alnabru må
suppleres og avlastes av flere godsnav i regionen for å oppnå reduserte miljøutslipp, mer effektiv
arealbruk i Oslo, og nødvendig kapasitet. Det må etableres egne områder for parkering av
godstransport utenfor byen. Mer godstransport må over fra veitransport til sjø og jernbane. Den
samlede avgiftspolitikken må innrettes slik at det blir mer lønnsomt.
Se kommentar
Når det gjelder Alnabru er denne terminalen navet for godstransporten på Jernbane i Norge. I
Nasjonal Transportplan 2014-2023 er det satt av 3,5 mrd kroner til opprusting av Alnabru i
planperioden. Det er mulig å doble kapasiteten på terminalen innenfor dagens arealer. Evt ytterligere
vekst etter at Alnabruterminalen er modernisert kan derfor måtte finne sted andre steder i
Østlandsområdet. Det er også viktig å følge opp utredningsarbeidet for viderutvikling av Stoltenberg
II regjeringens nasjonale godsstrategi, som etter planen skal legges frem fra Sekretariatet for
Nasjonal Transportplan sommeren 2015.
374
Tittel:
Infrastruktur i de store byene – bedre byutvikling og miljø, kapasitet og
driftssikkerhet med nasjonale ringvirkninger
Forslagsnr: 298
Fra:
Forslag:
Av hensyn til befolkningsveksten og miljø- og klima er det påkrevd med målrettede investeringer i
Oslo for å sikre en bærekraftig utvikling også nasjonalt. Det er derfor nødvendig med økt statlig
bidrag til innkjøp og drift av kollektive transportmidler. Belønningsordningen, den statlige ordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk må styrkes, slik at vi får et system som i større grad
bidrar til finansieringen av kollektivinfrastruktur i Oslo og andre større byområder. Det haster å få
på plass nødvendig infrastruktur for å bedre kapasitet og driftssikkerhet. Et eksempel er
Oslotunnelen for jernbane og fellestunnelen for T-bane som er sentrale stammer for
hovedstadsområdets kollektivtrafikk, og derfor av betydning for hele transportsystemets
funksjonsdyktighet nasjonalt. Ny jernbanetunnel er viktig for innfasing av Intercity banenett til
person- og godstransport. Ny tunnelløsning for jernbane i Oslo må i tillegg til å gi mulighet for flere
knutepunkt, også bidra til å frigi større deler av areal på bakkenivå i sentrum av byen. Ny
jernbanetunnel og t-banetunnel bør planlegges samordnet for å betjene felles knutepunkt og gi
rasjonell anleggsdrift. Nasjonal betydning må innebære nasjonal prioritering.
Begrunnelse:
Støttes
Det vises til Storbyutvalgets anbefaling, og behovet for å bygge ut både ny jernbanetunell og ny Tbanetunell gjennom Oslo.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fri benyttelse av kollektivtrafikk
334
Forslag:
Arbeiderpartiet vil tilrettelegge for pilotprosjekter for drift av kollektivtransporten, som gratis buss
og tog, for raskt å få et skifte av transportmønster i utvalgte områder
Begrunnelse:
Et effektivt og høyt utnyttet kollektivsystem rundt de store norske byene er vesentlig for at Norge
skal kunne nå målene i klimaforliket av 2008. Det krever massive investeringer i et bedre
kollektivtilbud, men også endringer i folks inngrodde vaner og bilavhengighet. Dette er vaner som
ikke så lett lar seg endre med forsiktig oppfordring og oppmuntring. Staten må derfor ta kraftigere
375
virkemidler i bruk, og da fortrinnsvis i form av å senke terskelen for bruk. Tilbud om gratis
kollektivtransport i en lengre periode vil kunne senke denne terskelen.
Støttes
I henhold til klimaforliket har Stortinget vedtatt at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektiv,
sykkel og gange. Storbyutvalget har lagt frem en anbefaling om nødvendige kollektivtiltak i
storbyene. For at folk i større grad skal benytte seg av kollektivtilbud må disse styrkes, samtidig som
en legger opp til ordninger som kan stimulere til endrede reisevaner. Takst vil være en del av dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Den fjerde jernbanepakken
342
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at at det europeiske jernbanebyrået (ERA) ikke må gis overnasjonal
myndighet i Norge, og det må ikke pålegges obligatorisk bruk av anbud ved tildeling av kontrakter om
offentlige jernbanetjenester. Norge bør benytte seg av reservasjonsretten å gå mot den fjerde
jernbanepakken, dersom dette ikke lar seg fremforhandle i forhandlinger med EU.
Begrunnelse:
jernbane.
376
som vil være svært sårbart ved en storstilt konkurranseutsetting av togtrafikken. Markedet og
Tittel:
Arbeiderpartiet skal arbeide aktivt for realisering av nasjonalt jernbaneprosjekt Bergensbanens forkortelse (Ringeriksbanen)
Forslagsnr: 356
Fra:
Forslag:
Arbeiderpartiet skal aktivt følge opp Stortingets vedtak om planlegging og gjennomføring av dette
viktige nasjonal-strategiske samferdselsprosjektet. Partiets ledelse skal jobbe tverrpolitisk og være
pådriver for å følge opp den framskyndede tidsplan for byggestart. (2018)
Begrunnelse:
Reisetiden med jernbane mellom landets to største byer, Oslo og Bergen, forkortes vesentlig.
Transport flyttes fra bil (og i noen grad også fra fly) til bane. Det er et viktig nasjonalt miljøprosjekt. I
tillegg vil det regionalt gi grunnlag for (nærings)utvikling og medfører effektive transportløsninger
mellom Ringeriksregionen og Osloområdet.
Støtter forslaget
Støttes
Å følge opp vedtak om planlegging og gjennomføring av store samferdselsprosjekter er sentralt for
både partiledelsen og stortingsgruppa. Det er av stor betydning at tidsplaner satt bl.a. i Nasjonal
Transportplan følges opp, og at vedtatte prosjekter vedtas som planlagt. Arbeiderpartiet sluttet seg
forøvrig til at utbygging av Ringeriksbanen skal være en del av Intercity-utbyggingen, i forbindelse
med budsettbehandlingen for 2014.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Høyhastighetstog
386
Forslag:
Haugesund Ap ønsker at høyhastighetstog over Haukeli revurderes med vekt på både vare- og
persontransport
377
Begrunnelse:
I en tid der den tradisjonelle jernbanen årlig utsettes for ødeleggelser pga flom og andre
naturkatastrofer, er det naturlig å se på andre traséer enn de vi har idag. I hele Europa bygges nå ut
høyhastighetsbaner som skal frakte store mengder passasjerer fra by til by. Ikke bare er dette mer
tidseffektivt enn fly, men det er også langt mer klimavennlig. I Europa har en sett at reiser som tar
mindre enne 2-2,5 timer med tog, konkurrerer ut flyreiser på samme strekning i tid. I snitt kan det se
ut som 70% flytter fra fly til tog. En trasé over Haukeli vil også kunne ivareta varetransporten som
forventes å økes kraftig når Rogfastsambandet står ferdig i 2023 – vi flytter varer fra vei til bane.
Investeringen er i størrelsesorden det vi gjør årlig på sokkelen.
Høyhastighetstog mellom Østlandet og Vestlandet.
Støttes
transportutfordringene i storbyområdene de nærmeste tiårene lagt opp til ikke å bygge egne
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ruste opp RV52.
387
Forslag:
Ruste opp RV52.
Begrunnelse:
RV52 er ei av hovudårene mellom aust og vest, og etter nye tellingar kanskje den mest nytta. Jobbe
for at vegstrekninga skal prioriterast og rustas opp til å tole den faktiske belastning som er pr i dag.
Enkelte delar av RV/er direkte livsfarleg for gåande og syklande, og manglar gangveg, fortau eller
alternativ rute.
BAP deler Hemsedal Arbeiderpartis bekymring for veisikkerheten langs r 52 viser til fylkespartiets
behandling gjeldende NTP og gjeldende fylkesveiplan for buskerud, og mener dette er tiltak som må
følges opp ved rullering av NTP.
Se kommentar
378
Opprusting av RV52 er ikke prioritert i gjeldene NTP for transportkorridor 5 i inneværende periode.
Ved rullering av NTP kan dette vurderes på nytt
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tunnel under Tjeldsundet
388
Sortland Arbeiderparti
Forslag:
Sortland Arbeiderparti er fornøyd med at E10/RV85 er prioritert i NTP. Det er svært viktig for
Vesterålen og Lofoten at prosjektet blir gjennomført med tunnel under Tjeldsundet. Dette for å
oppnå størst mulig redusert reisetid mellom Lofoten/Vesterålen og Evenes/Narvik.
Begrunnelse:
Støttes
Det er viktig at planene for utbygging av E10/RV85 i henhold til vedtatt Nasjonal Transportplan 20142023 følges opp.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Prioriter gang- og sykkelveier
389
Forslag:
Det må prioriteres bygging av gang/sykkelveier samtidig med bygging/utbedring av nye veier og ved
opprustning av veier.
Begrunnelse:
379
Støttes
Av hensyn til miljø, folkehelse og trafikksikkerhet er på alle måter fornuftig å etablere sykkelveier
samtidig med utbygging av ordinære veger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Samferdselsløft for Aust-Agder
411
Forslag:
Arbeiderpartiet må også i opposisjon jobbe for å videreføre og styrke den rødgrønne regjeringens
samferdselsløft for hele landet. For Aust-Agders del innebærer det særlig at ny E-18 TvedestrandArendal igangsettes i 2015 og ferdigstilles i 2018 med endepunkt Harebakken og at videre utbygging
av RV9 gjennom Setesdal prioriteres med gul stripe til Hovden innen 2023. Sammenkobling av
Sørlandsbanen og Vestfoldbanen må også prioriteres høyt.
Begrunnelse:
E-18 Tvedestrand- Arendal er en viktig del av korridoren mellom Oslo-Kristiansand, den er særdeles
ulykkesbelastet og har mange farlige avkjørsler. RV 9 gjennom Setesdal er svært viktig for AustAgder. Veien binder Sørlandet og deler av Vestlandet sammen. Ikke minst vil gul stripe gjennom hele
Setesdal bety svært mye med tanke på bosetting, næringsliv og sysselsetting. Sammenkobling av
Sørlandsbanen og Vestfoldbanen gjennom bygging av Grenlandsbanen kan bidra til å binde sammen
Sørlandet og østlandsområdet med et svært godt togtilbud. Reisetiden med tog mellom Stavanger–
Kristiansand og Oslo blir redusert med en time. Jernbanen vil som et miljøvennlig alternativ øke sin
konkurransekraft i forhold til vei og flytrafikk på strekningen.
Støttes
Det vil være naturlig for Arbeiderpartiet å følge opp alle våre vedtatte prioriteringer i Nasjonal
Transportplan 2015-2023.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
”5 siffer i telefonnummeret»
424
Skaun Arbeiderparti
380
Forslag:
Arbeiderpartiet vil arbeide for at det blir gratis å ringe telefonnummer med 5 siffer. Dersom dette
ikke er mulig, bør ordningen opphøre
Begrunnelse:
Utgangspunktet er at det kan være veldig dyrt å ringe et telefonnummer med 5 siffer.
Teleoperatørene tar seg grådig betalt, og det er kun forbrukerne som taper på ordningen. F. eks. kan
det koste NOK 20,00 å ringe 02800 – Politiet i 4 minutter. Det er ikke Politiet som får disse pengene,
men teleoperatøren som Politiet har avtale med. Den 5-sifra nummerserien er spesiell for den norske
nummerplanen, og det er svært få andre land, om noen, som har innført en tilsvarende
nummerserie. 5-sifra nummer er ment til bruk for informasjonstjenester og i samband med
kundeservice. Slike nummer er kortere og kan dermed være lettere å huske enn normale 8-sifra
nummer. Likevel var et krav i utgangspunktet at det vanlige 8 sifra telefonnummeret skulle oppgis,
noe som ikke skjer i dag Utgangspunktet var at det skulle være gratis å ringe et 5 sifra
telefonnummer Private og offentlige aktører og foretak bruker numre som er svindyre å ringe. Det
taper alle på, unntatt teleoperatørene. En samtale på et kvarter fra en mobil til en annen, koster med
Telenor-abonnementet Telenor Komplett L. En samtale på et kvarter fra en mobil til et femsifret
telefonnummer, koster med det samme abonnementet 30,44 kroner. Har du kontantkort fra
Netcom, må du ut med enda mer: Hele 75,59 kroner.
Viser til at forslaget har vært til behandling på våre årsmøter flere ganger og avvist.
Støttes ikke
Det er i stor grad store private aktører som har 5-sifrede telefonnummer. Det vil være utfordrende å
skulle gå inn med statlig subsidiering for at folk skal kunne ringe disse nummerne gratis.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Sikre bedre infrastruktur, samferdsel
434
Forslag:
Sjåførene må inkluderast i planlegginga av rutetilbodet i kollektivtrafikken. Setje i gong byggjing av
infrastrukturtiltak på E39 mellom Stavanger - Kristiansand. Hindra sosial dumping hjå entreprenørene
i samarbeid med vegprosjekt bl.a. gjennom samarbeid med LO. Ha gode parkeringsareal ved
kollektivknytepunkt. Arbeide for at sjøvegen er eit reelt alternativ for å flytte gods vekk frå vegane.
Begrunnelse:
Sikre høgverdige kollektivløysingar for å forbetre kollektivtilbodet i byområda. Behov for å rusta opp
og vedlikehalde dei vegane me har, både i by og i distrikta.I denne samanheng er det viktig
myndigheter stør opp om og bidreg til at infrastrukturtiltak vert vedtekne, og at desse kan bli sett i
gong snarest. Eit anna område som kan avlasta vegnettet for godstrafikk er stamnetthamnane våre.
381
Sikker innsegling, god infrastruktur og framtidsretta vegnett til desse hamnane må prioriterast for å
nå målet om meir gods på kjøl.
Støttes
Dette er prioritert innen Nasjonal Transportplan, samtidig som storbyutvalget også peker på
viktigheten av kollektivknutepunkt i sin anbefaling. Arbeiderpartiet er også opptatt av å hindre sosial
dumping innen bygg og anlegg og transportsektoren. Arbeiderpartiet har fremmet en rekke forslag,
og vil følge opp dette viktige arbeidet for et seriøst og anstendig arbeidsliv.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Døgnkontinuerlig teknisk kontroll av trailere
469
Forslag:
Arbeiderparti vil ha døgnkontinuerlig kontroll av vogntogenes tekniske stand på grenseoverganger.
Vegmyndighetene og politiet må få myndighet til å holde vogntog med mangler tilbake på
kontrollstasjonen inntil påviste mangler er rettet. Mulighetene for å avsløre falske førerkort må
bedres.
Begrunnelse:
Hvert døgn kommer det en stor del av utenlandske trailere og vogntog inn i landet. I dag er det ikke
døgnkontinuerlig kontroll av kjøretøyenes tekniske stand på grenseovergangene. Dette fører til at
trafikkfarlige vogntog daglig ferdes på norske veier. Mangelfull teknisk stand betyr også
konkurransevridning i forhold til norske kjøretøy.
Vogntog på våre veger kan i mange sammenhenger utfordre trafikksikkerheten. Det er derfor behov
for kontinuerlig kontrollere kjøretøy ved grenseovergangene.
382
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Veg
476
Forslag:
Hordaland Arbeiderparti ønskjer at det vert etabler ei statleg ordning med rente- og avdragsfrie lån
som skal går til opprusting av det kommunale vegnettet.
Begrunnelse:
Norske kommunar har ansvar for eit omfattande kommunalt vegnett. Dette vegnettet som anna
vegnett er i forfall og treng opprusting. For å gjera kommunane i stand til dette trengs det
økonomiske verkemiddel. Ei statleg låneordning vil kunne hjelpa kommunane med å løyse denne
viktige oppgåva.
Støttes
derfor sørge for at kommunenes økonomi styrkes slik at de evner å oppruste og vedlikeholde det
kommunale vegnettet. Evt. kan en statlig låneordning også vurderes inn i dette.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
FYLKESVEGNETTET
499
Sogn og Fjordane Ap
Forslag:
Sogn og Fjordane Arbeidarparti ber Regjeringa auke dei statlege løyvingane til fylkesvegnettet.
Begrunnelse:
I Sogn og Fjordane som elles i landet, er det svært låg standard på fylkesvegnettet. Vi har lange
strekningar utan gul midtstripe, rasutsette område og tunnellar med brannfarleg materiale som i
tillegg manglar lys. Dette skaper mange trafikkfarlege situasjonar både for bilistar og for
fotgjengarar. Etterslepet på vedlikehald må takast no for å motverke eit stadig dårlegare vegnett.
Dei tidlegare riksvegane som blei overført til fylkeskommunen hadde stort sett dårleg standard ved
overtakinga. Sogn og Fjordane Arbeidarparti forventar at Regjeringa tek grep og at Stortinget løyver
dei naudsynte midlane no.
383
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fylkesveger
503
Troms Arbeiderparti
Forslag:
Forvaltningsreformen ga fylkeskommunene større økonomiske utfordringer ved en underfinansiering
av fylkesvegnettet. Etterslepet på vedlikehold i 2013 ble av Statens Vegvesen kalkulert til å være tre
til fire ganger estimatet før gjennomføringen av forvaltningsreformen. Samtidig har det vært en sterk
økning i kostnadene til fergedrift og vedlikehold. Rammeoverføringene har ikke kompensert for
dette. Arbeiderpartiet ber regjeringen igangsette en utredning som beskriver forfall og etterslepet
på fylkesvegnettet. Utredningen må munne ut i ei melding til Stortinget om tiltak for å ta igjen
etterslepet på fylkesveiene i løpet av 20 år. Dette må innebære en sterk satsing over statsbudsjettet
for å ta igjen etterslepet på fylkesveiene.
Begrunnelse:
Støttes
384
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kollektivsatsning i distriktene og små- og mellomstore byer
519
Forslag:
Nasjonal transportplan skisserer kollektivsatsing for navngitte større byområder gjennom
bymiljøpakker. Den rød/grønne regjeringen hadde i tillegg kollektivsatsing gjennom KID
(kollektivsatsing i distriktene). Når det gjelder KID har den nye regjeringa varslet at ordningen ikke
skal videreføres. Kollektivsatsing i distriktene og små- og mellomstore byer trenger tydelige politiske
strategier og bedring av rammevilkår. Dersom transportvekst skal tas gjennom kollektivsatsing,
sykkel og gange - trenger man økt innsats for kollektivtransporten. Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti
mener det må utformes politikk for kollektivsatsing i distriktene og små- og mellomstore byer.
Begrunnelse:
Transportsektoren står for den største andelen utslipp i Hedmark. Bygging og rehabilitering av bane
og veg er derfor essensielt for bedre flyt i trafikken og for å få personer og gods over på skinner.
Lokalt og regionalt er det viktig å begrense transportbehov og omfang, øke andelen sykling og gange
og fremme kollektivtransport samt etablere funksjonelle trafikknutepunkt.
Støttes
Kollektivsatsing i distriktene og rundt små- og mellomstore byer er en viktig del av vår helhetlige
samferdselspolitikk. Arbeiderpartiet har ved de to siste statsbudsjettbehandlinger forsøkt å
videreføre KID-ordningen, men dette har ikke fått flertall i Stortinget.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Elektrifisering av Solør- og Rørosbanen
521
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti mener at Solør- og Rørosbanen må elektrifiseres for å få mer
person- og godstransport over på bane – og konvertere fra dieseldrift til ren strøm. Elektrifisering av
Solør- og Rørosbanen blir stadig mer aktuelt og nødvendig for å få mer gods over på bane. Ved å
elektrifisere banen skaper man større robusthet for hele jernbanenettet i Sør-Norge. Man har
materiell som kan brukes uavhengig av hvilken bane den skal kjøre på. Solør- og Rørosbanen vil skape
stabilitet når flom og utrasing setter Dovrebanen ute av drift i perioder. Tømmernæringa peker på at
elektrifisering av Solør- og Rørosbanen er det viktigste tiltaket for tømmernæringa på kort sikt, men
det som er bra for tømmernæringa vil også være bra for annen godstransport som egner seg på
bane.
Begrunnelse:
Transportsektoren står for den største andelen utslipp i Hedmark. Bygging og rehabilitering av bane
385
og veg er derfor essensielt for bedre flyt i trafikken og for å få personer og gods over på skinner.
Elektrifisering av Solør- og Rørosbanen er et viktig tiltak for å få mer person- og godstransport over
på bane – og konvertere fra dieseldrift til ren strøm. Transportøkonomisk institutt slår fast at 1
million tonn last er flyttet fra jernbane til veg. Dette utgjør 60 000 flere vogntog på norske veger i
året. Overføring fra bane til veg skyldes manglende punktlighet på jernbanen. Dette er dårlig nytt for
samferdselsfylket Hedmark. Utslipp fra transportsektoren er en stor miljøbelastning og stadig flere
tunge kjøretøy er en utfordring for trafikksikkerheten. Vi vet at mange tunge kjøretøy velger Rv 3 og
Rv 2. Hedmark Arbeiderparti ønsker en raskest mulig utbygging av IC frem til Lillehammer.
Støttes
I Nasjonal Transportplan 2014-2023 er ikke elektrifisering av Solør- og Rørosbanen prioritert.
Elektrifisering av disse banestrekningene bør vurderes helhetlig i sammen med andre
banestrekninger ved utarbeidelse av ny NTP.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre kompansasjon ved flomskader
524
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti mener at Staten må gi større kompensasjon ved flomskader på
viktig infrastruktur ut fra et beredskapsperspektiv. Når man flytter transport fra statens veger over på
fylkesveger på grunn av flom må staten kompensere 100% for skader som påføres fylkesvegnettet.
Begrunnelse:
Våre fylkesveger har med få års mellomrom vært sterkt rammet av flom. Statens kompensasjon er
ikke tilstrekkelig. Når hver flom har kostet Hedmark fylke ca 100 millioner – og kompensasjonen fra
staten er på ca 50 %, tærer dette på vegbudsjettet som skal rekke til mange veger i Hedmark. Ved
flommen våren 2013 opplevde vi at både E6 og Rv 3 ble stengt på grunn av flom. Det førte til at myke
og sårbare fylkesveger i Nord-Østerdal ble vertskap for både E6 og Rv 3 trafikken. Våre fylkesveger
fikk store skader av å være vertskap for store nasjonale stamveger
Støttes
Sentralstyret er enig i at Fylkeskommuner og kommuner må kompenseres fra staten for å utbedre
386
ekstraordinære skader på vegnettet ved hendelser som flom, skred og naturkatastrofer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Løsningen på framtidas godsutfordringer
525
Forslag:
I Hedmark har vi transportårer på rett side av Alnabru og Gardermoen. Det som ikke må innom Oslo
av gods bør tilbys gode transportmuligheter utenom. Hedmark Arbeiderparti vil være tydelige på at
fylket har gode muligheter for godstransport på bane. Hedmark Arbeiderparti mener det ligger godt
til rette for og foreslår utbygging av godsterminal i Glåmdalsregionen med sin nærhet både til bane
og veg – i tillegg til grensekryssende transport inn i Sverige.
Begrunnelse:
Hedmark Arbeiderparti mener at man ved utarbeiding av Nasjonal Transportplan må ha større fokus
på grensekryssende trafikk. Det er en utfordring at man lager transportplaner i Norge og Sverige som
slutter ved grensen. Både veg og bane fortsetter inn i Sverige. Med tanke på utvikling av
grensekryssende muligheter for person- og godstrafikk så er det viktig at man har dialog mellom
Norge og Sverige på øverste politiske nivå for en bedring av pendlingsmuligheter over grensen,
nedbygging av grensehindre og utvikler et godt tilbud på tvers av grensen.
Støttes
Det er prioritert politikk for Arbeiderpartiet å få overført mer gods fra veg over til sjø og bane. Dette
er blant annet forankret i gjeldende Nasjonale Transportplan 2014-2023, og nye tiltak, deriblant
grensekryssende godstransport, må også vurderes ved rulleringen av NTP.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ny støtteordning for bredbåndutbygging
533
Nord-Trøndelag Ap
Forslag:
Vi trenger en ny, forenklet støtteordning for bredbåndutbygging. Bare da kan hele Norge nyte godt
av det de fleste av oss tar for gitt i våre dager: superraskt bredbånd til både jobb og hygge.
387
Begrunnelse:
Statsstøtten til bredbåndsutbygging i distriktene ble etter budsjettforhandlingene hevet fra
regjeringens forslag om 50 millioner til 110 millioner for 2015. Dette er likevel langt fra nok når vi ser
hvor mange grendesamfunn som fortsatt mangler framtidsretta digital infrastruktur. Det burde vært
satt av mer penger. Og vi må nå få på plass en enklere støtteordning for bredbåndutbygging i
distriktene. Dagens støtteordning med Post- og Teletilsynet som forvalter, er unødvendig
byråkratisk og vanskelig å forholde seg til for kommunene. Post- og teletilsynet fikk fra 2014 overta
forvaltningen av statens penger for støtte til utbygging av bredbånd i Distrikts-Norge. Ordningen er
basert på at alle landets kommuner skal konkurrere om tilgjengelige midler. Ordningen har pålagt
kommunene store dokumentasjonskrav og mye arbeid uten at de på noen måte er sikret uttelling i
den statlige konkurransen. Det er dessverre flere eksempler fra den nasjonale søknadsrunden i 2014
som viser at manglende lokalkunnskap i Teletilsynet har ført til en liten optimal bruk av statens
midler. Derfor må det på plass en ny forenkla modell hvor bredbåndmidlene igjen forvaltes av
fylkeskommunene.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gode samferdselsløsninger er god næringspolitikk
534
Nord-Trøndelag Ap
Forslag:
Arbeiderpartiet vil øke overføringene til fylkeskommunene slik at de kan gi innbyggerne et enda
bedre kollektivtilbud og øke standarden på fylkesvegene. Dette gjør det enklere å reise kollektivt og
næringslivet sikres bedre og sikrere veger som reduserer transportkostnadene. Vi vil også intensivere
arbeidet med elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen samt arbeidet med et logistikknutepunkt
for å få mer gods over på sjø og bane.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet i regjering overoppfylte de økonomiske behovene i Nasjonal transportplan, men
fortsatt er det store uløste utfordringer. Etterslepet på vegvedlikeholdet på fylkesveiene er økende,
dette fører til at næringsliv og innbyggere i distriktene opplever større transport- og
avstandsulemper. Fylkeskommunene må derfor sikres økonomi til å redusere etterslepet og til å
imøtekomme nye krav til standard og sikkerhet fra innbyggere og næringsliv. I tillegg må det satses
på miljøvennlige transportløsninger som kan bidra til å forstørre arbeidsmarkedsregionene og spre
vekst, samtidig som presset i de største vekstområdene reduseres. Elektrifisering av Trønderbanen
og Meråkerbanen er et av de største klimatiltakene i Midt-Norge og det er viktig å intensivere dette
arbeidet. Viktig er også målet om å få mer godt over på sjø og bane, både for sikkerheten langs veien
388
og for miljøet. Effektive logistikknutepunkt må derfor realiseres så raskt som mulig. Til sammen er
dette et forslag som vil øke muligheten for vekst i distriktene og redusere transportsektorens CO2utslipp.
Støttes
landet. Arbeiderpartiet vil derfor sørge for at fylkeskommunenes økonomi styrkes slik at de evner å
oppruste og ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet.
Kollektivsatsing i distriktene og rundt små- og mellomstore byer er en viktig del av vår helhetlige
samferdselspolitikk. Arbeiderpartiet har ved de to siste statsbudsjettbehandlinger forsøkt å
videreføre KID-ordningen, men dette har ikke fått flertall i Stortinget.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen ligger inn i Nasjonal Transportplan 2014-2023, med
oppstart i første fireårsperiode og planlagt ferdigstilling innen utgangen av planperioden. En
eventuell forsering av dette arbeidet må det tas stilling til ved neste rullering av NTP.
Effektive og intermodale logistikknutepunkt er viktige for å nå målsettingen om å få mer gods fra veg
over på sjø og bane.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Nei til privatisering og oppsplitting av jernbanetrafikken
555
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at hensynet til både reisende og ansatte må veie tyngre enn
profittinteressene til utenlandske selskaper. De mørkeblå regjeringspartiene planlegger en storstilt
privatisering av togtrafikken. Flytoget planlegges solgt. Åtte strekninger i befolkningstette områder
ønskes privatisert. Arbeiderpartiet tar sterk avstand fra en slik storstilt privatisering av viktig
samfunnsmessig infrastruktur, som bør være under offentlig eierskap og styring.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet er prinsipielt imot privatisering av offentlige tjenester. En omfattende privatisering
av togtrafikken både på passasjerer og gods, betyr at vi gir fra oss et viktig virkemiddel i den
helhetlige samfunnsplanleggingen og –styringen i sentrale deler av landet. Togtilbud med gode
overgangsmuligheter er viktig for hverdagslivet til tusenvis av dagpendlere og et viktig virkemiddel i
klimapolitikken. Sistnevnte krever også helhetlig planlegging og samfunnsmessig styring, som blir
vanskeligere hvis jernbanen splittes opp på flere eiere og drivere. Privatisering av togtrafikken har
vært prøvd i mange land med dårlig resultat, f eks i England. Å privatisere driften av viktige
togstrekninger om Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer, Oslo-Kristiansand, Kristiansand-Stavanger,
Bergensbanen og Nordlandsbanen vil bety fragmentering, dårligere styring og økt fare for salg.
Arbeiderpartiet legger også vekt på hensynet til de ansatte. Privatisering betyr stort sett dårligere
389
lønns- og arbeidsvilkår og tap av pensjonsrettigheter. Privatisering blir vanskelig å reversere, jfr.
uttalelsen fra Høyres leder i samferdselskomiteen, som har uttalt til VG at de blå-blå skal skvise så
mye tannkrem ut av tuben at Ap aldri vil klare å få den tilbake igjen.
Støttes
Sentralstyret mener at regjeringens ønsker om mer konkurranse og oppsplitting av jernbanen er en
avsporing av debatten om hvordan jernbanen kan bli bedre og mer effektiv, og frakte mer gods og
passasjerer. Den store utfordingen for jernbanen i Norge er investeringer i ny og bedre infrastruktur,
vedlikehold og investeringer i nytt materiell. Jernbanen er et integrert og helhetlig system med
mange stordriftsfordeler. Erfaringene i Europa viser at Sveits og Frankrike som er de beste på
jernbane har satset på en integrert og offentlig jernbanedrift, mens konkurransen i Sverige og
Storbritannia har medført både dårligere togtilbud og dårligere sikkerhet. Arbeiderpartiet bør
imidlertid arbeide for en bedre organisering av strukturen, arbeidsoppgavene og funksjonene
mellom Jernbaneverket og NSB, til det beste for samfunnet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Jernbanepakke 4
594
Forslag:
Det europeiske jernbanebyrået (ERA) må ikke gis overnasjonal myndighet i Norge. Norge bør vurdere
å benytte seg av reservasjonsretten å gå mot den fjerde jernbanepakken.
Begrunnelse:
jernbane. Arbeiderpartiet mener at Norge bør gå i mot den fjerde jernbanepakken og benytte seg av
reservasjonsretten.
390
Støttes
som vil være svært sårbart ved en storstilt konkurranseutsetting av togtrafikken. Markedet og
391
Energi og miljø
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Revisjon av lakseførende elver
11
Forslag:
Det må bli fortgang på revisjonen av lakseførende elver der det er utbygd kraftverk i dag.
Begrunnelse:
Revisjonen av våre lakseførende elver tar veldig lang tid og gir liten forutsigbarhet i forhold til det å
ta ut kraft og samspillet med vassføring i våre elver.
Forslaget er i tråd med fylkespartiets politikk
Støttes
Det er 430 eldre vannkraftkonsesjoner i 187 norske vassdrag som kan tas opp til revisjon innen 2022.
Ved revisjonen skal det stilles nye krav slik at miljøverdiene i de regulerte vassdragene ivaretas
bedre. NVE og Miljødirektoratet har gjennomgått konsesjonene som kan revideres og foreslått 103
prioriterte vassdrag. EUs vanndirektiv krever at det settes miljømål for vannforekomstene i Norge og
at det settes inn forbedringstiltak der miljøtilstanden ikke er god nok. Vannkraftutbygginger er en
vesentlig påvirkningsfaktor i norske vannforekomster. Fraksjonen støtter forslaget om at det haster
med igangsetting av revisjon av de prioriterte vassdragene. Intensjonen i forslaget støttes.
Arbeiderpartiet mener det er riktig både av hensyn til miljø, vannreguleringen og kraftsituasjonen at
revisjonene gjennomføres så raskt som mulig.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Norge skal satse på grønn industri.
15
Sunndal Arbeiderparti
Forslag:
Kraftforedlende industri må sikres forutsigbare og gode rammebetingelser. Vi må videreføre
kompensasjonsordningen for indirekte CO2-avgift på industrikraft. Sikre industrien langsiktige og
forutsigbare kraftavtaler. Øke linjekapasiteten for å sikre nødvendig overføring av industrikraft
mellom kraftregionene. Opprettholde og bruke det statlige eierskapet aktivt for å sikre investeringer
og framtidsrettet utbygging i norsk kraftforedlende industri.
Begrunnelse:
Norsk kraftforedlende industri er en av Norges viktigste eksportnæringer. Den er også en vesentlig
392
del av Norges innsats og løsning for et grønnere og mer klimavennlig samfunn. Norsk
aluminiumsindustri foredler rein vannkraft som eksporteres i fast form som metall. Eksportverdien
på metallet er fire ganger høyere enn den forbrukte strømmen. Metallet er svært lett og reduserer
derfor bruken av fossil energi til transport. Aluminium kan resirkuleres i det uendelige, med svært
lavt energibehov til omsmelting og ny produksjon. Norsk aluminiumsindustri er energieffektiv og har
lave CO2-utslipp i produksjonen. Norsk aluminium produseres på vannkraft. Det meste av
aluminiumen i verden produseres med gasskraft eller kullkraft. Gasskraft gir fire ganger og kullkraft
hele åtte ganger så høye utslipp. Norsk aluminiumproduksjon er den reneste og mest klimavennlige i
verden. Dette er viktig i en verden som strever med å redusere CO2-utslippene for å bli klimanøytral
og bærekraftig. Den største trusselen mot norsk kraftforedlende industri er karbonlekkasje.
Europeiske kull- og gasskraftprodusenter må kjøpe CO2-kvoter. Dette driver kraftprisen opp også på
ren vannkraft. Industrien vil dermed kunne flagge ut til land som tilbyr billig gass- og kullkraft som
ikke belastes med CO2-kvoter. Konsekvensen blir høyere globale CO2-utslipp.
Forslaget er i tråd med fylkespartiets politikk.
Støttes
Gode og langsiktige vilkår for kraftforedlende industri er en viktig del av arbeiderpartiets politikk. I
regjering innførte vi CO2 kompensasjonsordningen og garantiordningen for langsiktige kraftavtaler,
innføringen av elsertifikatsystemet gir tilgang på økt kraftoforsyning for industrien. Stortingsgruppen
arbeider med tematikken rundt rammevilkårene for industrien, og fremmet før jul forslag om å endre
reglene for nettleie nettopp for å gi industrien økt forutsigbarhet. Det er også viktig å satse videre på
teknologiutvikling i industrien gjennom blant annet Enova. Det er ikke ønskelig å bruke det statlige
eierskapet til å kjøpe opp bedrifter som sliter økonomisk, vi har andre virkemidler som må brukes for
å sikre lønnsomheten i norsk industri.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Statlig beredskapssenter
42
Forslag:
Det bør opprettes et statlig beredskapssenter som skal håndtere konsekvensene etter større
krisesituasjoner som kommuner kommer opp i. Dette gjør at kommunene får ett kontaktpunkt når
en krise oppstår. Senteret skal være et koordinerende ledd helt fram til kommunene selv kan
håndtere situasjonen for de berørte. Senteret skal også ha myndighet over penger og ressurser som
trengs til å håndtere opprydding og konsekvenser av en krise, slik at kommunene slipper å forholde
seg til flere departementer og etater. Typiske kriser kan være store naturkatastrofer og store
branner.
393
Begrunnelse:
Kommuner som i dag opplever store katastrofer har store utfordringer med å håndtere
konsekvensene. I de siste årene har vi sett eksempler på at kommuner og innbyggere er hardt
rammet av flom, og det har gått lang tid før nødvendige opprydnings- og sikringstiltak er
gjennomført. Kommunene opplever at det er en kamp for å få penger til finansieringen, og det er
mange departementer og etater å forhold seg til. Kvam i Gudbrandsdalen er ett eksempel på en bygd
som er hardt rammet av flom. Både i 2011 og i 2013 ble flere hus revet bort på grunn av flom. Folka
som bor her har levd i usikkerhet i lang tid, noe som er en uakseptabel situasjon. Ved å opprette ett
statlig beredskapssenter vil etterarbeidet ettet en katastrofe kunne koordineres på en bedre og
raskere måte.
Intensjonen i forslaget støttes. Det må defineres en statlig koordinerende enhet som samordner
innsatsen i etterkant av større katastrofer slik som flom og brann og som sørger for økonomisk
oppfølging.
Se kommentar
Det må legges bedre til rette for å bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. NVE
har det overordna ansvaret og kompetansen innen forebygging av flomskader og skredulykker og
kommunene har ansvar for å ta hensyn til sikkerhet mot skred i arealplanlegging og behandling av
byggesaker. Som forslaget påpeker er en bedre samordning etter flom og andre naturkatastrofer
viktig. Både NVE og DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), med sin kompetanse, har
en viktig rolle i dette arbeidet. Intensjonen i forslaget støttes, men vi mener at det er viktig å legge
vekt på at de ulike offentlige etatene må koordinere og organisere sitt arbeid på en slik at
kommunene får forutsigbar bistand og støtte når katastrofen oppstår. Det er riktig å styrke
beredskapssituasjonen i forhold til flom, skred ras og naturkonferanser. Å styrke den statlige
koordineringen av dette arbeidet samtidig som man skaper størst mulig forutsigbarhet når det
gjelder faglig og økonomisk bistand er viktig.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mer restriktiv rovdyrpolitikk
44
Forslag:
Det norske bestandsmålet på ulv må reduseres. Grenserevir skal inngå som en del av det norske
bestandsmålet. I definerte rovdyrfrie beiteområder må fellingstillatelse automatisk utløses i
etterkant av første rovdyrangrep. Denne fellingstillatelsen må gjelde alle som har nødvendige
kvalifikasjoner for lisensjakt. På vinterstid er felling på sporsnø tillatt ved skade- og lisensfelling av
ulv, jerv og bjørn. Helikopter kan også brukes når det vurderes som mest effektivt. Fra 1. mai – 1.
november bør rovviltnemdene ha ansvaret for fellingstillatelser. Det må bevilges mer midler til
opptrening av lokale fellingslag slik at fellingstillatelser blir enda bedre utnyttet. I de mest alvorlige
394
situasjonene må Statens naturoppsyn i større grad stille med profesjonelle jegere.
Begrunnelse:
Det krever også langt bedre vilkår for bruk av utmarksbeite for produksjon av kjøtt, særlig av sau og
rein. Oppland er et av landets største beitebruksfylker med ca 300.000 dyr på utmarksbeite.
Potensialet er langt større, men det krever en mer målretta og restriktiv rovdyrpolitikk der
roviltforliket blir etterlevd av myndighetene. Det er tiden umiddelbart etter et angrep som er viktig.
Da er nærheten til dyret størst og muligheten for felling langt større enn tilfelle er etter at formelle
vedtak er fattet og et kommunalt jaktlag operativt. 48 timers automatisk fellingstillatelse sløser ikke
vekk den tid som trengs for en offentlig organisert skadefelling
Oppland Arbeiderparti mener at rovviltforliket fra 2011 fortsatt skal ligge fast, men at det for å sikre
at målene nås er viktig med både ytterligere konfliktdempende og tapsreduserende tiltak i
beitenæringen. Det er et sterkt behov for tiltak for å effektivisere uttaket av de fastsatte kvotene, slik
at rovviltforlikets målsettinger kan nås. Rovdyrforvaltningen må bli mer handlingskraftig. Oppland
Arbeiderparti vil særlig peke på utfordringene med hensyn til forvaltningen av ulv og jerv og den
vanskelige situasjonen beitenæringen enkelte steder opplever. Oppland Arbeiderparti krever derfor
et nytt norsk bestandsmål for ulv der grensebestandene inngår, jf. Rovviltforlikets punkt 4.3, og at
ulvesonen evalueres. Bestandsmålet for ulv må etter Oppland Arbeiderpartis syn reduseres. I
definerte beiteprioriterte områder i rovviltforliket skal det utløses fellingstillatelse umiddelbart uten
at en må ha dokumentert rovdyrangrep ved skadedyr først. Fra 1. april – 1. november skal
rovviltnemdene ha ansvaret for fellingstillatelser.
Støttes
Vi legger til grunn at rovviltforvaltningen skal skje innenfor rammen av rovviltforliket av 2004 og 2011
og den todelte målsettingen, bestemmelsene i naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen. Vi skal sikre
overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur kombineres med en forvaltning som totalt sett
bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen. All
forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges
vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns
livskvalitet. Flere av våre store rovdyr er en del av større skandinaviske stammer og forlikspartene
fra rovviltforliket ønsket å samarbeide Sverige om forvaltning av ulven, men det var ikke mulig å
oppnå en avtale med Sverige. Derfor skal forlikspartnerne skal ta stilling til endelig bestandsmål for
ulv iløpet av 2015. Da skal både bestandsmål og ulvesone jfr forliket fra 2011 drøftes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Alt henger sammen med alt
50
AUF i Vestfold
Forslag:
Den største utfordringen jordkloden møter nå nå, er menneskeskapte klimaendringer. FNs
395
klimarapport fra september 2013 slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at de vil føre til
mer ekstrem vær, at havnivået vil øke, og at enda flere mennesker vil drives på flukt. Dette ser vi
allerede mange og alvorlige konsekvenser av. Arbeiderpartiet har tradisjonelt og historisk vært et
klimavennlig parti, og partiet har fortsatt mye god klimapolitikk. Som blant annet satsning på
kollektivtrafikk, tiltak mot store industrielle klimagassutslipp, og begrensende tiltak mot
privatbilisme. Arbeiderpartiet er nå opptatt av at Arbeiderpartiet skal bli Norges klimaparti, og tar
flere nødvendige grep for å føre en gjennomgående bærekraftig politikk. Arbeiderpartiet har de siste
årene løftet miljøvennlig avgiftspolitikk og internasjonal kvotehandel - politikk som er vanskeligere å
begeistre velgerne med. Kvotene sees av mange på som ei sovepute for ikke å gjøre kutt i eget land.
Arbeiderpartiet har snakket for lite om miljøvennlige endringer i Norge, og det er helt avgjørende at
alle land tar klimaansvar dersom de store problemene skal løses. Både fordi vi har et ansvar for å
begrense egne utslipp og for å drive teknologiutviklingen fremover. Vi er partiet som ser at alt
henger sammen med alt. Dersom vi skal bidra til reelle endringer som skaper nedgang i verdens
klimagassutslipp, må vi vise at Norge også må endre samfunnet i en bærekraftig retning. Tempoet i
oljeutvinningen på norsk sokkel må ned, både av hensyn til klimaet og todelingen av norsk økonomi.
La oss utvikle en tydeligere og langsiktig politikk på infrastruktur for el- og hydrogenbiler. Skal vi nå
nullutslippssamfunnet må det bygges ut mer fornybar energi og nett. Det må legges til rette for
solceller på tak, og vi må fjerne barrierer for plusshus. Forskning, aktiv næringspolitikk, kunnskap og
klima henger sammen. Det er nå på tide at Arbeiderpartiet går i seg selv og viser at vi tar klima og
miljø på alvor.
Arbeiderpartiet vil at:
• Norge setter seg et ambisiøst mål for innenlands co2-kutt.
• Det innføres en 40 % investeringsstøtte gjennom Enova til solceller.
• Staten finansierer utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler gjennom Transnova og
støtteordninger opprettholdes og videreføres for nullutslippsbiler som el, bio og hydrogen etter
2017.
• Strømnettet utbygges og utbedres i hele landet for å styrke utvinning av fornybar energi.
• Det bygges et statlig signalbygg innen 2015 (som for eks regjeringskvartalet som plusshus).
• Samtlige av Norges tre gasskraftverk legges ned, med mindre de får på plass fullskala renseanlegg
innen 2020.
• Alle fossile løsninger skattelegges kraftigere (som for eks økt fyringsoljeavgift på oljefyr og økt co-2
avgift for petroleumsindustrien).
• Det gjennomføres elektrifisering av Utsirahøyden, og kraft fra land må være en forutsetning om en
skal åpne nye felt.
• At biler med for høy CO2 utslipp forbys i storby sentrum.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har alltid vært et parti med blikket retta mot fremtiden. Siden oppstarten har det
sosialdemokratiske prosjektet tatt tak i de store utfordringene i vår tid. Først var det rettferdig
fordeling og en velferdsstat for alle. Så kom kvinnekampen og en sosial familiepolitikk. Den største
utfordringen nå, er menneskeskapte klimaendringer. FNs klimarapport fra september 2013 slår fast
at klimaendringene er menneskeskapte, at de vil føre til mer ekstrem vær, at havnivået vil øke, og at
enda flere mennesker vil drives på flukt. Dette ser vi allerede mange og alvorlige konsekvenser av.
Se kommentar
396
Klimautfordringen er blant de største utfordringene verden står overfor. Arbeiderpartiet må føre en
ambisiøs klimapolitikk både hjemme i Norge og internasjonalt. Særlig fordi klimautfordringen er så
omfattende, og griper inn i alle politikkområder og geografiske regioner, må vi påse at klimapolitiske
tiltak gir ønsket effekt, og gir en klimagevinst som står i forhold til kostnaden. Norsk klimapolitikk må
utvikles videre for å få utslippene raskere ned. Gjennom elsertifikatmarkedet og Enova støtter vi
utvikling av fornybar energi (blant annet sol), i regjering startet vi arbeidet med en storstilt utbygging
av kraftnettet i Norge, et arbeid som Statnett nå arbeider med. I Stortinget har vi sikret at
Utsirahøyden blir elektrifisert. For å sikre at vi bruker de offentlige midlene på en best mulig måte for
å oppnå klimapolitisk gevinst bør beslutningen om hvordan skatte- og avgiftssystemet skal innrettes
for nullutslippskjøretøy ledsages av en utredning slik at vi fatter en riktig beslutning, ordningen er i
utgangspunktet fredet fram til 2017. Det er ikke hensiktsmessig klimapolitikk å møtespørsmålet om
fossil energi fra tilbudssiden. I lavutslippssamfunnet må vi bruke langt mindre fossil energi, derfor må
vi bidra til å få fram de gode alternativene. En ensidig reduksjon av norsk olje og gassproduksjon vil i
dag ikke gi reduksjon av globale utslipp ettersom andre produsenter vil fange opp en eventuell
reduksjon i norsk produksjon.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
75
Forslag:
Forslag om at landsmøtet må vedta en uttalelse om at - en utbyggningsløsning av Johan Castberg
som sikrer størst mulig ringvirkninger for Finnmark. - utviklingen av Barentshavets ressurser må
baseres på prinsippene om forutsigbarhet og langsiktighet - regjeringens strategier må synliggjøre
viktigheten av økt samarbeid for å sikre stablil og lønnsom utbygging av Barentshavets ressurser. drifts- og basemiljøer for petroleumsutvinning utenfor Finnmarkskysten lokaliseres i Finnmark - man
bør jobbe for større industriell utnyttelse av gass lokalt.
Begrunnelse:
Den norske petroleumspolitikken kjennetegnes ved velfungerende styringsprinsipper; tydelig norsk
statlig styring, forutsigbarhet og langsiktighet. De siste 10 årene er preget av sterkt øknede
petroleumsinvesteringer og inntekter fra olje- og gassvirksomheten. Dette har hatt en stor betydning
for produksjon og sysselsetting, både direkte og indirekte (leverandørindustri), samt gitt solide
statsinntekter som finansierer omfattende velferdsordninger, og gitt et stort fond i Statens
pensjonsfond utland.Noe av det unike med Norge, er at størstedelen av inntektene fra petroleum
tilfaller felleskapet. Dels skjer dette gjennom skatteregler, men også gjennom statens direkte
engasjement (Petoro) og eierskapet i Statoil. Det er nå store forventninger til aktiviteten i nord og i
Barentshavet. Utviklingen av petroleumsfelt i Barenthavet kan vise til et moderne LNG anlegg i
Hammerfest, oppstarten av det første oljefeltet i Barentshavet Goliat I 2015 og utviklingen av
elefanten Johan Castberg. I løpet av juni 2015 forventes konseptlanseringen av Johan Castberg.
Statoil er operatør for feltet og arbeider sammen med lisensinnehaverne for et konseptvalg. Blir det
beslutning om Iiandføring vil det tilføre regionen en større andel av verdikjeden i
petroleumsvirksomheten ved en opprustning av infrastruktur på land for håndtering og lagring av
olje. Såvel som arbeidplasser ved utbygging og drift av feltet. På lang sikt vil effekten av en rørledning
397
til land fasilitere for tilknytning av omkringliggende oljefunn, som vil stimulere til høyere aktivitetet
og utbyggingstakt i Barentshavet.
Som forslaget men med følgende tilføyelse i siste setning: jamfør tidligere landsmøtevedtak.
Se kommentar
Statoil har som operatør av Johan Castberg feltet gått inn for en løsning med ilandføring i Finnmark.
Det er også påvist andre store oljefunn i Barentshavet som må finne en god produksjonsløsning. Valg
av løsning for oljeproduksjon ligger i utgangspunktet hos selskapene, som så sender sitt forslag til
myndighetene. Det blir ikke riktig å politisk ta stilling til valg av løsning før utbygger og myndigheter
er ferdig med sine utregninger.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forvaltningsone for rovdyr
85
Åsnes Arbeiderparti
Forslag:
Forslag. Det åpnes for uttak av ulv innenfor forvaltningssona. Bestandsmålet om tre ynglinger er
oppnådd de tre fire siste år. Såkalte grenseulver må tas med i bestandsmålene. Det må gis stående
fellingstillatelse på ulv utenfor rovdyrsona, slik at utmark igjen kan benyttes på tradisjonelt vis.
Begrunnelse:
Angående rovdyrsona.
Rovdyrsona og ulveforvaltningen
spesielt i Norge, har med geografi og svensk ulveforvaltning å gjøre. Sona ligger innenfor utkanten av
de milevide svenske skogene i øst og Glomma som en yttergrense mot vest. I Sverige opplyses det
om 29 ynglinger, mens det på norsk side rapporteres om tre ynglinger. På norsk side er tre ynglinger
satt som bestandsmål. Hvor mange ulver det totalt finnes på norsk og svensk side er det delte
oppfattninger om. Det må ikke bli slik at det å drive vanlig gårdsdrift med husdyr også innenfor
rovdyrsona blir umulig. De som driver næring innenfor rovdyrsona må ha samme marginer for drift
som i andre deler av landet. Eiendommene innenfor rovdyrsona blir forringet i verdi med det
rovdyrtrykket som er i dag. Bruk av utmarka til tradisjonell småviltjakt med løshund er så å si umulig.
Fra Värmland i Sverige meldes det nå om at elgbestanden er sterkt redusert. Det fryktes at uttak av
elg snart er historie både i Värmland og øst i Hedmark. Utenfor rovdyrsona på norsk side begynner
det nå å bli vanskelig å ha husdyr gående fritt på utmarksbeite på grunn av streifende ulv som
kommer fra øst og innover landet. Lauvdalen Beitelag holder sommeren 2014 sine ca 1000 sau
gående på innmarksbeite. De er ikke gitt beitenekt, men er sterkt oppfordret til å holde sauen på
innmarksbeite på grunn av ulv i beiteområdet i skogene mot Nord Odal og Løten. Rovdyrsona er en
forvaltningssone. Det er nå på tide at det startes med forvaltning av ulvebestanden for å unngå
fremtidige tap og skader på beitende husdyr også utenfor sona. Det er slik at det nesten er bedre
økonomisk å ha husdyr på innmark i sona, enn å ha fritt beitende husdyr utenfor sona. Dette på
398
grunn av offentlige støtteordninger. Hvis ulv får tilgang til områdene vest for Glåmma, blir store
utmarksområder umulige å utnytte til beite. Jakt med drivende, eller løshund vil heller ikke være
mulig.
Hedmark Arbeiderparti mener at rovdyrforlikets intensjon om rask felling av skadedyr,
nødvergeretten og sikring av uttak av rovdyr som utgjør skadepotensial i prioriterte beiteområder
følges opp med spesiell fokus på grenseulvproblematikken. Samt at særlig rovdyrutsatte kommuner
må gis årlig økonomisk kompensasjon fra staten
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bestandsmål for ulv og ulvesoner
87
Forslag:
Skal vi opprettholde bosetting i distriktene, må vi ha en rovviltforvaltning som minimaliserer
konflikten med beitedyr, friluftsliv og jakt/fiske.
Begrunnelse:
Våler og Åsnes kommuner ga i 2013 sine høringsuttalelser til rovviltnemda i sone 5 vedr. ulvesona.
Vårt forslag var å fjerne ulvesona og fordele byrden/ gleden over større områder. Vi vil uansett ha
vandrende ulv over stadig større områder framover dersom det ikke settes inn effektive tiltak.
Kostnadene for landbruk vil øke for hvert år, beitenæringen i store deler av sør-Norge vil måtte
legges ned med gjengroing og tap av biologisk mangfold som resultat. Soneforvaltningen er forsøkt i
noen år, og bidratt til negativ utvikling i folks livskvalitet. Vi forutsetter at det vil komme en offisiell
høring på saken i forbindelse med at den legges fram til politisk behandling, og at vi da kan få utdypet
våre standpunkter. Rovdyrforlikets punkt 4.2 om at ”grenseulv” skulle være avklart innen utgangen
av 2013, var og er en viktig sak for oss i sonen, da 5-6 grenseulvrevir inkludert i bestandsmålet skulle
ganges opp med en faktor på 0,5. Det ville betydd at vi kunne tatt ut 3 ulveflokker på lisensjakt
399
innenfor sonen i vinter, og dempet noe av konflikten.
Hedmark Arbeiderparti mener det er avgjørende at vi sikre at rovdyrforlikets intensjon om rask
felling av skadedyr, nødvergeretten og sikring av uttak av rovdyr som utgjør skadepotensial i
prioriterte beiteområder følges opp med spesiell fokus på grenseulvproblematikken. I tillegg må
særlig rovdyrutsatte kommuner må gis årlig økonomisk kompensasjon fra staten
Se kommentar
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Krafttak mot «Uønskede» arter i norsk flora og fauna.
94
Eidskog Arbeiderparti
Forslag:
Det må tas et nasjonalt krafttak mot «uønskede» arter i norsk natur. Det må lages en nasjonal plan
på hvordan vi skal takle disse utfordringene. Kommunene må også settes i stand til å gjøre et arbeid
for dette lokalt gjennom statlige bevilgninger.
Begrunnelse:
Med globalisering/ klimaendring / diverse endringer i naturen/ bevisst innføring av arter; endres
forholdet mellom artene, sannsynligvis i relativt høyt tempo og uten at vi vet de endelige
konsekvensene av dette. Eksempler i vårt lokalmiljø i Sør - Hedmark : Canada- gåsa ble importert til
Norge for flere tiår siden. Den går på bekostning av naturlige ”norske” arter, både gås og and.
Mårhund/ villsvin er arter med kapasitet til å gjøre mye” galt”, reint økologisk sett. Kjempespringfrø
er importert til landet vårt. Den ødelegger den naturlige faunaen og sprer seg svært raskt.
Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget
400
Støttes
Intensjonen i forslaget støttes. Viser til partiprogrammet og punktet om å intensivere bekjempelsen
av fremmede arter.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rovdyrsona må oppheves
96
Forslag:
Det er helt uakseptabelt at vår kommune, primærnæring og innbyggere skal utpekes som
fødeavdeling og oppvekstområde for alle de fire store rovdyra. Husdyr, elgstammen vår og
forvaltningen av den finsk-russiske ulven er ikke til leve med. Det virker lite solidarisk slik det har
blitt. Det kan ikke aksepteres at våre naturressurser skal ofres. .
Begrunnelse:
Vi har store beiteområder som ikke kan benyttes. Utmarka og kulturlandskapet gror att. Trysil
Arbeiderparti kan ikke akseptere at store deler av vår primærnæring blir borte
Hedmark Arbeiderparti mener at det er avgjørende å sikre at rovdyrforlikets intensjon om rask felling
av skadedyr, nødvergeretten og sikring av uttak av rovdyr som utgjør skadepotensial i prioriterte
beiteområder følges opp med spesiell fokus på grenseulvproblematikken. Særlig rovdyrutsatte
kommuner må gis årlig økonomisk kompensasjon fra staten
Se kommentar
Arbeiderpartiet legger til grunn at rovviltforvaltningen skal skje innenfor rammen av rovviltforliket av
2004 og 2011 og den todelte målsettingen, bestemmelsene i naturmangfoldloven,
Bernkonvensjonen. Vi skal sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur skal
kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet
innenfor den todelte målsettingen. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og
erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for
eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Flere av våre store rovdyr er en
del av større skandinaviske stammer og forlikspartene ønsket å samarbeide Sverige om forvaltning av
ulven, men det var ikke mulig å oppnå en avtale med Sverige. Derfor skal forlikspartnerne tas stilling
til endelig bestandsmål for ulv iløpet av 2015 for å drøfte bestandsmål og ulvesone jfr forliket fra
2011.
401
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ta naturgassen i bruk
136
Forslag:
Arbeiderpartiet skal arbeide for økt verdiskapning i naturgasskjeden i Norge.
Begrunnelse:
Det ligger store miljømessige og økonomisk muligheter i økt bruk og foredling av naturgass, derfor
må naturgassressursene på sokkelen må disponeres på en måte som gir verdiskaping for det norske
samfunnet. Endringene i det globale gassmarkedet åpner for nye kommersielle muligheter for
industriell anvendelse av naturgass i Norge.
Støttes
Innenfor gjeldende miljø- og klimapolitikk og innenfor rammen av bedriftsøkonomisk lønnsomhet, vil
Arbeiderpartiet legge til rette for økt verdiskaping ved at gass i større grad også tas i bruk innenlands
– også i sammenheng med annen næringsvirksomhet. Bruk av gass i Norge skal skje innenfor våre
internasjonale klimaforpliktelser.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Gratis bosslevering på miljøstasjonar
168
Sund Arbeiderparti
Forslag:
Alle innbyggjarar i Noreg skal ha tilbod om gratis levering av innsamlingsavfall på miljøstasjonane.
Begrunnelse:
Sund Arbeiderparti ser dette som eit godt miljøtiltak som kan hindre forureining og forsøpling.
Avfallshandtering for private husstander er ei kommunal oppgåve som fører til ulik brukarbetaling i
landet. Når innbyggjaren må betale for å levere avfall til miljøstasjonane vert avfallet dessverre ofte
dumpa andre stader – ute i naturen. Med ei nasjonal ordning som gjer brukaren fri tilgang til
miljøstasjonane, kan vi legge til rette for mindre forsøpling og miljøforureining.
Hordaland Arbeiderparti støttar intensjonen i forslaget men avfallshåndtering er ei kommunal
402
oppgåve og bør løysast lokalt
Se kommentar
Intensjonen i forslaget støttes og det vises til lokalpolitiske plattformen.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Lavenergibustader som satsingsområde
169
Sund Arbeiderparti
Forslag:
Det må i større grad satsast på tiltak retta mot å få ned det generelle straumforbruket. Dette kan til
dømes gjerast ved å gi momsrefusjon til dei som velgjer å byggje lavenergi/nullutsleppshus.
Begrunnelse:
Sund Arbeiderparti ser dette som eit godt miljøtiltak som også kan redusere behovet
kraftutbyggingar som gjev inngrep i den vakre naturen vår. Investeringskostnaden ved
lavenergibustad kan vera høgare enn ein bustad i enkel standard utan spesielle miljøtiltak. Enova har
ordningar som er retta mot spesielle tiltak for å få ned energiforbruket i eksisterande og nye
bygningar, også private bustader. Ordninga er byråkratisk og krevjande å forhalde seg til. På 70 og
80-talet hadde vi ordningar som gav mva-refusjon for dei som bygde hus som tilfredsstilte krava til
Husbankstandard. Det bør utarbeidast ein enkel modell for kostnadsreduksjon til byggherrar som tek
utfordringa med å bygge ny bustad som fyller krava til lavenergibustad.
Hordaland Arbeiderparti meiner at det må etablerast fleire støtteordningar med sikte på å utløyse
fleire lokale klimatiltak.
Støttes
Merverdiavgiften er en viktig del av det norske skattesystemet, og bidrar til å sikre inntekter til
fellesskapet som blant annet går til å betale for den norske velferdsstaten. Bruk av momsfritak for å
oppnå andre politiske mål er derfor i utgangspunktet problematisk. I årets statsbudsjett ble Enovas
støtteordning for energieffektivisering i husholdningene lagt om til en rettighetsbasert ordning.
403
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Tilstrekkelig kraft til en fornuftig pris
180
Forslag:
Inderøy Arbeiderparti ønsker at Arbeiderpartiet skal finne løsninger for at næringslivet i Trøndelag
får tilstrekkelig kraft til en fornuftig pris
Begrunnelse:
Dersom kraftkrevende industri skal overleve i konkurranse med utenlandske bedrifter, trenger den
forutsigbar og god tilgang på kraft til en fornuftig pris.
Støttes
Tilstrekkelig kraft til en fornuftig pris er et mål for Arbeiderpartiet for alle deler av landet. Økt
produksjon av energi gjennom elsertifikatordningen og den storstilte utbyggingen av strømnettet vi
satte i gang skal bidra til å nå dette målet.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Hjemfallsrett
196
Forslag:
Arbeiderpartiet skal sikre hjemfallsretten når kommersiell aktører gis anledning til å utnytte
fornybare ressurser som vannkraft, fiskeressurser og andre resurser. Det skal videre sikres at
kommersielle aktører som gis konsesjon skal svare skatt til den norske stat for det overskuddet
virksomheten gir.
Begrunnelse:
Se kommentar
Intensjonen i forslaget støttes. Vises til partiprogrammet om hjemfallsinstituttet og et sterkt offentlig
eierskap til vannressursene.
404
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bevilgninger til frivillig skogvern
209
Forslag:
Bevilgningene til frivillig skogvern økes.
Begrunnelse:
Det biologiske mangfoldet vi har i dag har utviklet seg gjennom millioner av år. Vi har etisk og
moralsk plikt til å bevare det for kommende generasjoner. Mangfoldet er en forutsetning for
menneskets trivsel og velvære. Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen. Planter som skaffer oss
mat og medisiner, materialer til klær, møbler og bygninger stammer fra viltvoksende arter i naturen.
Det er nødvendig for økt skogvern for å sikre artsmangfoldet.
Støttes
Arbeiderpartiet vil styrke det frivillige skogvernet gjennom å øke bevilgninegne over statsbudsjettet.
Forslaget støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bioenergi som fornybar energi
238
Forslag:
Staten må støtte opp om bioenergi som fornybar energi.
Begrunnelse:
Bioenergi er både en ren fornybar energitype, og bruk av trevirke hindrer gjengroing og bidrar slik til
å opprettholde kulturlandskap, som er viktig for å opprettholde biologisk mangfold. I tillegg har dette
ringvirkninger for reiselivsnæringa ved å holde oppe kulturlandskapet.
405
Støttes
Støtter intensjonen i forslaget. Det offentlige støtter i dag utvikling av bioenergi gjennom flere ulike
programmer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fredning av sjøørret i sjø
266
Forslag:
De siste årene har det vært en dramatisk nedgang i sjøørretbestanden flere steder i Norge. I enkelte
områder i fjordene og sjøen er det blitt fredningssoner for å hindre fiske på en allerede sterkt
redusert fiskeart, da i tilknytting til vassdrag, som for eksempel Vosso. Stort lusepress i fjordene er en
stor trussel, og i Sørfjorden/Osterfjorden i Hordaland er det betydelig mindre sjøørret.
Arbeiderpartiet vil derfor frede sjøørret i utsatte områder, også i sjø, utenom fisketider fastsatt av
nærmeste vassdrag etter sjøørret.
Begrunnelse:
Støttes
Bærekraftig forvaltning og høsting av naturressursene er avgjørende for økosystemet. Forurensing av
miljøgifter, i tillegg til lakselus og rømt oppdrettsfisk, er fremdeles et stort problem i mange kyst og
fjordområder. Det er igangsatt en prosess for å gjennomgå reguleringer av laksefisket, med sikte på
at ny forskrift om laksefiske i sjø og elv. Det er viktig at dette arbeidet forseres og vi støtter
intensjonen i forslaget.
406
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Biobrensel
269
Forslag:
Det innføres forbud mot bruk av fossilt brennstoff som energikilde i alle offentlige bygg..
Begrunnelse:
Et tiltak for å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensing. Fossilt brennstoff skal som
hovedregel erstattes med biobrensel og biodiesel. Dette vil utløse lokal verdiskapning.
Støttes
I klimaforliket i 2012 ble det vedtatt at bruk av fossil energi som oppvarming i husholdninger og som
grunnlast i øvrige bygg skal forbys i alle bygg innen 2020. Det ble også vedtatt at det offentlig skal går
foran og fase ut fossil energi i alle statlige bygg innen 2018. Regjeringen har signalisert at Statsbygg
skal fase ut fossil energi i 2016.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kutt i investeringer i oljesand-virksomhet
338
Forslag:
Arbeiderpartiet mener at Norge skal kutte investering i oljesandvirksomhet og at Norge må overføre
kuttene i oljesandvirksomhet til investering i fornybare energikilder og teknologi
Begrunnelse:
I dag investerer Norge milliarder gjennom pensjonsfondet og Statoil i oljesandvirksomhet (også kjent
som tjæresand). Oljesand er sandsteiner eller sand som inneholder råolje eller tjære. En av de største
oljesandforekomstene er Athabasca Tar Sand i Alberta i Canada hvor Statoil fikk tilgang på 1110
kvadratkilometer i 2007 gjennom å kjøpe seg inn med 12 milliarder kroner. Utvinningen av oljesand
er en svært forurensede og krevende prosess som krever innsprøytning av varm vanndamp eller lette
oljer for å få tak i de største forekomstene som ligger lengre under overflaten. Samt kreves det også
store landområder og vannmengder. Prosessen fører til bl.a. store mengder avfallsvann som har
ikke mange behandlingsmuligheter for å bli rent. Samt er det mye av vannet som blir brukt som
forsvinner i spillvann og spres videre i elver og grunnvann. 13 miljøgifter har blitt bekreftet funnet i
Athabasca-elven (som ligger ved nevnte oljesandforekomst) som bl.a. bly, kvikksølv og kadmium.
Disse miljøgiftene kan føre til sykdommer og skader som kreft, nyreskader, lammelser og
407
hjerneskade. Det er svært bekymringsfullt med tanke på hva det har av betydning på lokalt dyre- og
menneskeliv. Et eksempel på det er at det ser ut til at de av urbefolkningen som lever i nærheten blir
kraftig rammet av dette i forhold til livsgrunnlag og helse. Når det er så mye negative konsekvenser
av dette, så bør norske myndigheter vektlegge miljø og helse fremfor kort økonomisk gevinst.
Samtidig bør norske myndigheter i større grad investere i fornybare energikilder og teknologi da det
vil være positivt for miljøet og være økonomisk positivt i et lengre perspektiv vedrørende inntekter
og Norges omdømme.
Arbeiderpartiets eierskapspolitikk for Statoil bygger på at kommersielle beslutninger skal tas av
styret. Statens eierskap utøves gjennom statens styrerepresentanter og oppnevning av disse. Statoil
har nå valgt å sette sine oljesandprosjekter på vent. Stortinget skal i vår behandle spørsmålet om
hvordan SPU håndterer klimautforingen i sine investeringer. Finansdepartementet nedsatte i fjor et
utvalg som skulle se på om utttrekk eller eierpåvirkning er den beste strategien i fondets klimaarbeid.
Et forslag som har kommet opp som en del av utredningen er at fondet skal kunne bruke
klimavurderinger som grunnlag for uttrekk av selskaper på samme måte som etiske vurderinger i dag.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Alt henger sammen med alt
344
Forslag:
Arbeiderpartiet skal bli Norges klimaparti, og ta de nødvendige grep for å føre en gjennomgående
bærekraftig politikk. Blant annet må vi sette oss ambisiøse mål for innenlands kutt i CO2, innføre
investeringsstøtte gjennom Enova til solceller, statlig finansiering av utbygging av infrastruktur for
nullutslippsbiler og at strømnettet utbygges og utbedres i hele landet for å styrke utvinning av
fornybar energi.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet er et klimavennlig parti. Som blant annet satsning på kollektivtrafikk, tiltak mot store
industrielle klimagassutslipp, og begrensende tiltak mot privatbilisme. Arbeiderpartiet har de siste
årene løftet miljøvennlig avgiftspolitikk og internasjonal kvotehandel - politikk som er vanskeligere å
begeistre velgerne med. Kvotene sees av mange på som ei sovepute for ikke å gjøre kutt i eget land.
408
Det er helt avgjørende at alle land tar klimaansvar dersom de store problemene skal løses. Både fordi
vi har et ansvar for å begrense egne utslipp og for å drive teknologiutviklingen fremover. Vi er partiet
som ser at alt henger sammen med alt. Dersom vi skal bidra til reelle endringer som skaper nedgang i
verdens klimagassutslipp, må vi vise at Norge vil endre samfunnet i en bærekraftig retning. Tempoet i
oljeutvinningen på norsk sokkel må ned, både av hensyn til klimaet og todelingen av norsk økonomi.
La oss utvikle en tydeligere og langsiktig politikk på infrastruktur for el- og hydrogenbiler. Skal vi nå
nullutslippssamfunnet må det bygges ut mer fornybar energi og nett. Det må legges til rette for
solceller på tak, og vi må fjerne barrierer for plusshus. Forskning, aktiv næringspolitikk, kunnskap og
klima henger sammen.
tiltak gir ønsket effekt, og gir en klimagevinst som står i forhold til kostnaden. Norsk klimapolitikk må
utvikles videre for å få utslippene raskere ned. Gjennom elsertifikatmarkedet og Enova støtter vi
utvikling av fornybar energi (blant annet sol), i regjering startet vi arbeidet med en storstilt utbygging
av kraftnettet i Norge, et arbeid som Statnett nå arbeider med. I Stortinget har vi sikret at
Utsirahøyden blir elektrifisert. For å sikre at vi bruker de offentlige midlene på en best mulig måte for
å oppnå klimapolitisk gevinst bør beslutningen om hvordan skatte- og avgiftssystemet skal innrettes
for nullutslippskjøretøy ledsages av en utredning slik at vi fatter en riktig beslutning, ordningen er i
utgangspunktet fredet fram til 2017. Det er ikke hensiktsmessig klimapolitikk å takle spørsmålet om
fossil energi fra tilbudssiden. I lavutslippssamfunnet må vi bruke langt mindre fossil energi, derfor må
vi bidra til å få fram de gode alternativene. En ensidig reduksjon av norsk olje og gassproduksjon vil i
dag ikke gi reduksjon av globale utslipp ettersom andre produsenter vil fange opp en eventuell
reduksjon i norsk produksjon.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Næringsforslag
390
Forslag:
Det er et ufravikelig krav at utnytting av fornybare eller ikke fornybare naturressurser skal gi
vesentlige og varige ringvirkninger. Sortland Arbeiderparti mener at lønnsomme
petroleumsressurser skal konsekvensutredes og eventuelt utvinnes. Utvinning skal skje på en
forsvarlig måte for miljø, og i sameksistetns med andre næringer. Sortland Arbeiderparti mener det
er viktig at det fortsatt er et aktivt landbruk i Nord-Norge. Arktisk landbruk vil i framtida være
409
attraktivt og kan gi flere nye muligheter. Sortland Arbeiderparti mener det må satses på kompetanse
for å kunne sikre utvikling av ei bærekraftig reiselivsnæring i Vesterålen.
Begrunnelse:
Vesterålen har store naturressurser i form av fisk, olje, gass. Videreutvikling av disse verdiene
vil bety mye for verdiskaping og bosetting. Det er et ufravikelig krav at utnytting av fornybare
eller ikke fornybare naturressurser skal gi vesentlige og varige ringvirkning. Sortland
Arbeiderparti mener at lønnsomme petroleumsressurser skal konsekvensutredes og eventuelt
utvinnes. Utvinning skal skje på en forsvarlig måte for miljø, og i sameksistetns med andre næringer.
Sortland Arbeiderparti mener det er viktig at det fortsatt er et aktivt landbruk i Nord-Norge. Arktisk
landbruk vil i framtida være attraktivt og kan gi flere nye muligheter. Lys døgnet rundt gjør det mulig
å dyrke grønnasker og poteter som påvirker både smak og kvalitet. Det arbeides med å dokumentere
hvordan det spesielle klimaet i nord påvirker smak og gir produktet særskilte egenskaper. Sortland
Arbeiderparti mener at arktisk landbruk må styrkes, og at det gis ytterligere mulighet for forskning og
utvikling av dette feltet. Landbruk er også viktig for hindre gjengroing av hele landsdelen. Reiseliv i
Vesterålen har store muligheter for videre utvikling. Sortland Arbeiderparti mener at reiselivstilbud
må gis ytterligere muligheter for markedsføring av sine produkter både nasjonalt og internasjonalt.
Sortland Arbeiderparti mener det må satses på kompetanse for å kunne sikre utvikling av ei
bærekraftig reiselivsnæring i Vesterålen.
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets vedtatte politikk, og ansees ivaretatt i gjeldende program for
inneværende stortingsperiode og i vedtatt fylkesprogram.
Se kommentar
Forslaget er i tråd med Arbeiderpartiets næringspolitikk, og at det bl a skal satse på landbruk over
hele landet, marin- og maritim sektor, og reiseliv.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Miljøet i havet - få bukt med marint søppel
398
Forslag:
Ein kan ikkje lenger overlate problemet til frivillige. Det må ein målretta innsats til frå nasjonalt og
internasjonalt hald. Det kostar. Ein må få på plass avgifter som rammar rettferdig, dei sektorane som
ureinar skal skatteleggast. Ordninga «Fishing for Litter» må setjast i verk i Noreg no! Alle hamnar må
ha eit lett tilgjengeleg mottakssystem for avfall som fiskebåtar samlar inn under fiske.
Begrunnelse:
Noreg er eit av dei største sjømatnasjonane i verda. Vi har eit særleg ansvar for å ta vare på miljøet i
410
havet. Tusenvis av tonn med plastavfall hamnar årleg i havet. Dette er eit trugsmål for livet i havet og
for sjøfugl, og trugar menneska si helse på lengre sikt.
Støttes
Påvirkning av det marine økosystemet og kystsonen skyldes menneskelige aktiviteter i kyst og
havområdene. Plast og andre materialer som blir spredd med havstømmene, brytes svært sakte ned i
små partikler, som igjen blir tatt opp av dyreplankton og andre små organismer som går videre i
næringskjeden i havet. Dette er et globalt problem. Gjennom Ospar-konvensjonen er Norge forpliktet
til å redusere plastavfall fra fiskerinæringen og å utrede best tilgjengelig teknologi for rensing av
mikroplast. Dette arbeidet må styrkes og prinsippet forurenser betaler legges tilgrunn.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Forvaltning av våre ressurser
442
Forslag:
Norge skal fremstå som en foregangsnasjon innen klima- og miljøpolitikk. Satse offensivt på forskning
og utvikling innen ny fornybar energi og energieffektivisering. Styre "Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging" ytterligere. Energibruken i bygg halveres innen 2040, og at energibruken
i industrien reduseres med 20% innen 2020. At norsk energiproduksjon skal bidra til økt reduksjon av
klimagassutslipp i EU gjennom eksport av fornybar balansekraft og etablering av flere
utenlandskabler. At det skal opprettes landslinjer for fagutdanning av energioperatører for drift og
vedlikehold av vind- og vannturbiner. At alle norske byer med mer enn 30.000 innbyggere utarbeider
årlige klimaregnskap.
Begrunnelse:
Norge er en energiproduksjon. Vi er i besittelse av enorme energiressurser som vi i solidaritet med
verdenssamfunnet og framtidige generasjoner plikter å forvalte klokt og bærekraftig.
Energirikdommen, har sammen med et godt sosialdemokratisk håndverk, vært avgjørende for at
Norge gjentatte ganger de siste årene har blitt kåret til verdens beste land å bo i. Vi har med andre
ord både plikt og mulighet til å ta en posisjon som foregangsland innen energi- klima- og
miljøpolitikken.
Støttes
411
Det er gjort ulike beregninger av potensialet for energieffektivisering i bygg. Gjennom en fortsatt
styrking av Fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomstilling, og Enovas arbeid kan vi
bidra til å oppnå betydelig reduksjon i energibruk både i bygninger og industri. Kraftutveksling med
våre naboland gjennom utenlandskabler sikrer god forsyningssikkerhet, og bidrar til
utslippsreduksjoner. Behovet for ytterligere utenlandskabler utenom de to som nettopp har fått
konsesjon må ses opp mot mulighetene til å legge til rette for produksjon i kraftforedlende industri
med utgangspunkt i fornybar energi. Arbeiderpartiets politikk i dag er å legge til rette for
samfunnsøkonomisk lønnsomme kabler. Klimaregnskap i norske kommuner kan gi økt fokus på
behovet for aktiv klimapolitikk også i kommunesektoren. Det bør ikke opprettes skoleplasser dersom
det ikke finnes lære- og arbeidsplasser for disse. Derfor bør en eventuell landslinje opprettes og
dimensjoneres i tett samarbeid med næringen, slik at de som velger utdanningen er sikret læreplass
og muligheter for relevant arbeid etter at utdanningen er ferdig.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Revidering av motorferdselloven
463
AUF i Buskerud
Forslag:
Ha fortgang i arbeidet med revidering av motorferdselloven. Endre motorferdselloven slik at den
enkelte kommune får mulighet til å åpne for forsvarlig og regulert snøskuterkjøring.
Begrunnelse:
Buskerud Arbeiderparti er opptatt av å få fortgang i revideringen av motorferdselloven. Vi mener at
loven – slik den er i dag – er for streng når det gjelder rekreasjonskjøring med snøskuter i egne
løyper. Buskerud Arbeiderparti er opptatt av at motorferdselloven legger til rette for at flere får økt
tilgjengelighet til naturopplevelser. Motorferdselloven bør også gi kommunene
beslutningsmyndighet for hvor løypene skal gå og om det skal åpnes for snøskuterkjøring i den
enkelte kommune.
Støttes
Forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark ligger til behandling i stortinget. Det er stor
sansynlighet for at forslaget er ferdig behandlet når landsmøtet avholdes
412
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Mobilisering for klimatiltak
470
Forslag:
Klimatiske endringer kan nå observeres over hele jordkloden. Det går ikke lenger an å tvile på at
dette foregår i stor skala. Derfor trengs det en storstilt mobilisering for å sette inn tiltak som kan
virke gunstig for klimaet. Samtidig må vår evne til å leve med endringer i klimaet, styrkes.
Begrunnelse:
Det siste året har vist at det mage steder i landet oppleves erosjon, flom og vannforurensning. Det
arter seg som utglidning av masser langs bekker og elver, noen ganger midt inne i bymessige strøk;
flom og oversvømmelse, og med dette tap av matjord og stor forurensning av elver og kyst; skader
på hus og hage, vann- og avløpsanlegg, veier og jernbane. Både staten, fylkeskommunen og
kommunene har ansvar og planer for beredskap overfor slike utfordringer. Klimaendringene gjør at
kravene til beredskap og avbøtende tiltak må skjerpes kraftig. Østfold Arbeiderparti oppfordrer
myndigheter på alle nivåer til å gjennomgå beredskapen og øke innsatsen vesentlig for å møte de nye
utfordringene.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Kraftutbygging
477
Forslag:
Arbeiderpartiet vil gjøre opprustning av eksisterende kraftverk til et satsingsområde. Der det blir slått
fast at en utbygging eller oppgradering av kraftverk har store negative konsekvenser for det
biologiske mangfoldet, enten i byggeperioden, eller på permanent basis, skal naturverninteressene
veie tyngst. Dersom kraftsituasjonen forverres, og tilsier at det er behov for mer fornybar energi, må
klimahensyn veie tyngre enn naturvernhensyn.
Begrunnelse:
Når det vurderes om det skal gis tillatelse til bygging av småkraftverk er det en rekke hensyn som må
veies mot hverandre. Spørsmål som lokal næringsutvikling, verdiskapning, bosetting i distriktene og
kraftproduksjon må veies mot hensynet til natur og miljø. I tillegg må den samfunnsmessige nytten til
413
småkraftverkene måles opp mot de naturmessige inngrepene denne type aktivitet faktisk
representerer. Utbygging av småkraftverk i allerede vernede vassdrag fører med seg spørsmål av
både praktisk og prinsipiell karakter. Når et vassdrag er vernet er det gjort fordi det er særlige
grunner til å beskytte området mot menneskelige inngrep. På grunn av dette er det i vernede
vassdrag satt en begrensning på 1 MW i kraftproduksjonen. Dette gjør at det rent energifaglig ikke er
et stort behov for kraften som eventuelt ville blitt produsert. Flere eksisterende kraftverk av
betydelig størrelse har behov for oppgradering. Gjennom oppgradering vil flere kraftverk være i
stand til å produsere energi mer kostnadseffektivt. Produksjonen vil i tillegg bli mer regulerbar, slik at
mengden kraft som produseres tilpasses etter behov og etterspørsel.
Støttes
Støtter intensjonene om at opprusting av eksisterende vannkraftverk bør være en prioritert oppgave.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Havvind
478
Forslag:
Arbeiderpartiet vil jobbe for å opprette et demonstrasjonsanlegg for havvind.
Begrunnelse:
Havvind har et betydelig fremtidig potensial, men sliter med for høye kostnader. Det er behov for en
forsterket virkemiddelbruk, både for å redusere klimagassutslipp og for å sikre teknologiutvikling,
industriutvikling og en fornybar verdikjede i energisektoren. Med gode støtteordninger etableres
havvindparker i flere land. Norsk energiklynge og maritim industri har stor kompetanse innen dette
området. Når det lykkes å få ned kostnadene for havvindteknologien, vil et enormt potensial åpne
seg for disse bransjene. Norske myndigheter er nå inne i en prosess med å åpne nye havområder for
kraftproduksjon. Utvikling av havvind bør ses på i sammenheng med dette.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonene i forslaget og viser til kunnskapsutvalgets innstilling.
414
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Olje og gass
479
Forslag:
Arbeiderpartiet vil at nye installasjoner som hovedregel skal tilknyttes kraft fra land-løsning for
energiforsyning, og at dette også vurderes på eksisterende felt som skal gjennomgå modernisering
og ombygging. Det skal også være en prioritet innen petroleumsforskningen å redusere
klimagassutslipp i feltenes sluttfase.
Begrunnelse:
Utvinningen av våre petroleumsreserver utenfor kysten vår har spilt en viktig rolle i å bygge opp og
vedlikeholde landets solide økonomi. Dette gir oss samtidig et ansvar for å drive petroleumsutvinning
på en så miljøvennlig måte som mulig, samt å utvikle nye og klimavennlige løsninger innen sektoren.
Vi møter nå store utfordringer på norsk sokkel med aldrende felt der det vil kreves en større innsats
for å opprettholde produksjonen. Av klimahensyn er det særlig viktig at det økte energibehovet dette
medfører blir løst på en god måte. På de aller fleste installasjonene er det i dag gassturbiner som
produserer den nødvendige energien. Ved etablering av nye felt skal kraft fra land-løsning alltid
vurderes. Også på aldrende felt, hvor det skal gjøres store nyinvesteringer og ombygginger, må det
vurderes tilknytning til kraft fra land løsning. Der hvor dette ikke er aktuelt må det stilles krav om
effektivitet på turbinløsninger, slik at utslippene blir så lave som overhode mulig.
Støttes
Utredning av kraft fra land er allerede et krav for nye utbygginger og større ombygginger.
Intensjonene om økt bruk av kraft fra land i tilfeller hvor det er tilstrekkelig kraft på land støttes.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Finansiering av lokale klimatiltak
482
Forslag:
Arbeiderpartiet vil etablere en støtteordning med sikte på å utløse flere lokale klimatiltak. En slik
ordning må omfatte blant annet avfallshåndtering, deponigass, biogass, lokal biodrivstoffproduksjon
og knutepunktsutvikling.
415
Begrunnelse:
Mangel på incentiver og krav er en av de viktigste årsakene til manglende klimatiltak i kommunene.
Eksempler er samordning av statlig politikk, klare og konsistente styringssignaler og insentiver for
klimariktige løsninger i form av målrettede statlige støtteordninger. Dagens storbymidler til
kollektivtrafikk og klimaprogrammet «fremtidens byer» er gode virkemidler, men disse er forbeholdt
de 13 største byene i landet. Det er derfor behov for virkemidler som rettes mot mindre byer og
tettsteder som utløser klimatiltak innenfor flere sektorer og med et større volum. I følge beregninger
fra KS har kommunene et årlig potensial for klimakutt på 2-4 millioner tonn frem til 2020. En ordning
der kommunene får betalt for sine kvantifiserbare utslippskutt vil gi en forutsigbar løsning der
kommunene, ut i fra lokale forutsetninger, kan gjøre de smarteste klimatiltakene.
Støttes
Sentralstyret støtter intensjonen om å utløse fler klimatiltak i norske kommuner. Kommunene selv
har også et ansvar for å identifisere hvordan kommunens oppgaver kan innrettes på en måte som gir
reduksjon i klimagassutslipp. Det er viktig at sentrale myndigheter bidrar på egnet måte for å utløse
tiltak.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Karbonfangst og lagring
484
Forslag:
Arbeiderpartiet vil videreføre og styrke arbeidet med Testsenteret på Mongstad (TCM), som verdens
største senter for testing og forbedring av teknologier for CO2-fangst.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har forpliktet seg til å drive en offensiv nasjonal klimapolitikk og å være en pådriver
internasjonalt. Den forpliktelsen må vi ta på alvor. Vi må ta et ansvar for å finne realistiske og
gjennomførbare løsninger, og satse på ny teknologi, som kan knytte klimamål sammen med
klimahandling. Beregninger fra IEA viser at karbonfangst og lagring kan stå for så mye som 15-20% av
de nødvendige kutt i klimagassutslipp. Uten en massiv bruk av denne teknologien vil de nødvendige
utslippskutt bli 40% dyrere. Technology Centre Mongstad (TCM) er verdens største testsenter for
utprøving av teknologi for fangst av CO2 og har svært gode resultater å vise til. Arbeiderpartiet
mener at Norge har både økonomisk styrke og teknologisk mulighet til å bidra mer på utvikling av
teknologi for karbonfangst og lagring enn den borgerlige regjeringen legger opp til. Vi vil satse på
videre utvikling av TCM for å få full utnyttelse av anlegget og legge til rette for at teknologiutviklere
skal få teste og demonstrere sine teknologier her. På norsk sokkel finnes det mange og store
416
lokasjoner for trygg lagring av CO2. Norsk sokkel som Europas foretrukne lagringsplass for CO2 kan gi
store muligheter for norsk industri. Arbeidet med å utvikle rammebetingelser og teknologiske
løsninger for slik lagring må forsterkes. Det er ikke nok å drive forskning på karbonfangst og lagring.
Vi må også ta teknologien i bruk. Arbeiderpartiet vil forsterke innsatsen for å få på plass karbonfangst
og lagring på store punktutslipp i Norge. Så lenge prisen på utslipp er for lav til at den gir lønnsomhet
i slike prosjekter ønsker vi å finne langsiktige og forutsigbare støtteordninger som bidrar til at slike
prosjekter realiseres. Internasjonalt vil vi støtte opp under prosjekter som gir god lærings og
demonstrasjonsverdi i tillegg til at vi vil vurdere støtte til prosjekter som har en betydelig størrelse.
Støttes
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
KRAV OM RETTFERDIG NETTLEIGE
498
Sogn og Fjordane Ap
Forslag:
Sogn og Fjordane Arbeidarparti krev at det må innførast ein felles regional nettariff for heile landet.
Begrunnelse:
Ein slik felles tariff vil bety at store investeringar i regionalnettet vert fordelt nasjonalt og vil difor
vere rettferdig. Sogn og Fjordane har dei siste åra hatt ei auke i nettleiga. Denne auken kjem som eit
resultat av innfasinga av ny vass- og vindkraftproduksjon i regionen. Kostnadsauken er ein direkte
konsekvens av dei nye nasjonale måla om meir fornybar energi. Dagens tariffsystem er ikkje tilpassa
desse nye måla. Overskot på fornybar kraft og låge el-prisar er i utgangspunktet eit
konkurransefortrinn og bør kunne gi auka aktivitet for den kraftforedlande industrien. Auka nettleige
kan derimot føre til industriutflagging og motvilje til nyetablering i eit distrikt som har rikeleg med
kraft, men som har høgare nettkostnadar enn resten av landet. Sogn og Fjordane Arbeidarparti krev
at all kraftforedlande industri i Noreg skal ha ein felles nasjonal industritariff, uansett kva nettnivå
denne industrien er knytt til.
Støttes
417
Netttariffen skal sikre betaling for drift og investeringer i nettet. Den regionale tariffen betaler for de
regionale nettselskapenes drift og investeringer. Det er viktig at de enkelte selskapene har incentiver
til å investere i nettet, og at det enkelte selskapet kan ta inn nok i tariff for å betale for de
nødvendige investeringene i sitt område. Historisk har noen selskaper vært flinke til å gjennomføre
investeringer og oppgraderinger, og står dermed overfor mindre investeringer nå. For nettselskaper
som på grunn av sitt geografiske område har høyere kostnader får i dag støtte gjennom
utjevningsordningen for nettariffer. Arbeiderpartiet jobber for å opprettholde og styrke den
ordningen. Arbeiderpartiet foreslo i Stortinget i 2014 å innføre sentralnettstariff for industrien
uavhengig av plassering i nettet. Dette vil gi forutsigbarhet for norsk kraftforedlende industri.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fornybar fremtid
500
AUF i Sør-Trøndelag
Forslag:
I møte med klimaendringene må Norges næringsliv legges om. Norsk petroleumsindustri må trappes
ned, og på sikt fases ut, for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser. Arbeiderpartiet ønsker en
storstilt satsing på utvikling av nytt næringsliv og en ny industri i Norge, og har som målsetting at
Norge skal bli Europas grønne, fornybare batteri og leverandør av klimateknologi. Da trengs
støtteordninger for produksjon av fornybar energi og utvikling av ny teknologi, mindre byråkrati i
konsesjonssystemet og investeringsstøtte til klimateknologi. Videre må det innføres stans i tildeling
av nye konsesjoner på sokkelen og ikke foretas nye konsekvensutredninger i petroleumssektoren,
dette innebærer også at områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal konsekvensutredes.
Begrunnelse:
Arbeiderbevegelsen har alltid gått i front for fremtidens løsninger og tatt utfordringene i samfunnet
på alvor. Klimaproblemet er i dag, sammen med fattigdom, den største utfordringen verden står
ovenfor. AUF mener at en fullverdig satsing på fornybare næringer og en grønnere industri er den
eneste riktige veien framover for å sikre morgendagens arbeidsplasser. I tillegg til at utvinning av olje
og gass er den største enkeltkilden til norske klimagassutslipp, vil en fortsatt satsning gass, olje og
andre fossile energikilder skape en uforutsigbar framtid for det norske samfunnet. Det krever
prioritering og målrettet innsats for å bygge opp bærekraftige næringer som skaper verdier og
arbeidsplasser også for fremtiden, og i effekt betyr dette at områder der det nå ikke er åpnet for
petroleumsvirksomhet må forbli urørt. Staten må investere i en grønn omlegging og skape flere nye
klimajobber. Kompetansen som vi gjennom mange år har opparbeidet innenfor offshore industri må
tas i bruk for å satse på innovativ forskning og rask igangsettelse av offshore vindkraft og andre
fornybare næringer. Dette vil, sammen med Norges unike forutsetning for produksjon av billig og
fornybar energi, gjøre oss til Europas grønne batteri. Gjennom å modernisere dagens
vannkraftanlegg og øke satsingen på vind- og andre fornybare energikilder vil man kunne selge og
transportere strøm til det europeiske markedet, og erstatte energien fra europeiske kull- og
gasskraftverk.
418
Ankommet fylkespartiet etter fylkespartiets frist, ingen kommentar.
Se kommentar
tiltak gir ønsket effekt, og gir en klimagevinst som står i forhold til kostnaden. Det er ikke
hensiktsmessig klimapolitikk å takle spørsmålet om fossil energi fra tilbudssiden. I
lavutslippssamfunnet må vi bruke langt mindre fossil energi, derfor må vi bidra til å få fram de gode
alternativene. En ensidig reduksjon av norsk olje og gassproduksjon vil i dag ikke gi reduksjon av
globale utslipp ettersom andre produsenter vil fange opp en eventuell reduksjon i norsk produksjon.
Innsatsen for å få fram ny klimateknologi må styrkes i tiden som kommer, og vi må arbeide for at god
klimapolitikk også blir god næringspolitikk. Norge har et godt utgangspunkt for å skape grønne
arbeidsplasser med utgangspunkt i fornybar energi, og blant annet kompetansen i
leverandørindustrien.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Ha forutsigbare, langsiktige og stimulerende ordninger for bioenerginæringer.
520
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti ønsker forutsigbare, langsiktige og stimulerende ordninger for
bioenerginæringer. Hedmark og Innlandet sitter på den grønne gren. Vi har uante muligheter med
skogen og det grønne gullet. Hedmark er landets største og viktigste skogfylke og skog- og
tresektoren har stor betydning for økonomi, velferd og folkehelse. I klimasammenheng er det viktig
blant annet å ha fokus på tiltak for å øke opptak av karbon i skog. Energiflisordningen ble innført
som en midlertidig ordning i 2009. De rødgrønnes budsjettforslag videreførte ordningen med 30
millioner. Ny regjering har kuttet energiflisordningen helt ut. Deler av bransjen får direkte problemer
på bakgrunn av dette bortfallet.
Begrunnelse:
Vi vet at vi kan utvikle de samme produkter av tre som vi lager av olje, og Hedmark Arbeiderparti
mener forskning på foredling av skogen må intensiveres. Vi er teknologioptimister. Om noen år vil
man lage flydrivstoff av kokte trær. Alt bør ligge til rette for at denne drivstoffproduksjonen ligger i
Hedmark.
419
Støttes
Arbeiderpartiet ser det som viktig å legge til rette for økt verdiskaping basert på verdikjedene innen
bioøkonomien, og ser dette som del av løsningen til globale utslipps- og ressursutfordringer. Det
offentlige støtter i dag utvikling av bioenergi gjennom flere ulike programmer, blant annet gjennom
ENOVA.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Fornybar energi
523
Forslag:
Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti mener det skal arbeides aktivt for å styrke kraftforsyningen i
Innlandet ved bruk av fornybar energi. Det skal legges vekt på opprustning av eksisterende
vannkraftverk, nye mikrokraftverk og raskere saksbehandling av konsesjonssøknader. I tillegg må
man utnytte nye energikilder. Det bør arbeides for et nasjonalt lovverk som sikrer kommunene en
større andel av verdiskapningen knyttet til produksjon av fornybar energi og som sikrer
kompensasjon for lokale miljøulemper.
Begrunnelse:
Støttes
Norge har et godt utgangspunkt for å skape grønne arbeidsplasser med utgangspunkt i fornybar
energi, og blant annet kompetansen i leverandørindustrien.
Arbeiderpartiet foreslo i alternativt budsjett å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge
med 1 milliard kroner over 4 år. Vi forslo også en egen skogpakke i alternativt budsjett, med ulike
tiltak for å styrke satsingen på verdikjeden for skog.
Norsk klimapolitikk må utvikles videre for å få utslippene raskere ned. Gjennom elsertifikatmarkedet
og Enova støtter vi utvikling av fornybar energi, i regjering startet vi arbeidet med en storstilt
utbygging av kraftnettet i Norge, et arbeid som Statnett nå arbeider med.
420
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Rovdyrpolitikken
528
Forslag:
Hedmark Arbeiderpartis representantskap foreslår at det i større grad må føres en politikk som
ivaretar beitenæringen
Begrunnelse:
Den todelte målsettingen om å ivareta både utmarksbeite og rovdyr har ikke vært utelukkende
vellykket. Det er en stor utfordring å være gårdbruker når store deler av utmarksressursene ikke kan
brukes som beite. Fremtidig forvaltning av nasjonale utmarksressurser inviterer til et politisk
verdivalg av langt større betydning enn dagens økonomiske kompensasjonspolitikk. Det er viktig at
storsamfunnet anerkjenner de reelle tapene og ikke minst de store utfordringene bonden møter i
møte med rovdyr. Vi har et felles ansvar for å vedlikeholde kulturlandskapet, både med tanke på det
biologiske mangfoldet og ivaretaking av viktige landskap og kulturminner. Erstatningsordninger skal
sikre økonomisk kompensasjon for beitenæringa, lokalsamfunna og andre næringer som er tilknyttet
utmark og beite. Det er viktig med en klar rollefordeling i de ulike deler av forvaltningen Raskt uttak
av rovdyr som kommer inn i prioriterte beiteområder og uttak av dem som etablerer seg for tett på
bebyggelse vil bygge tillit til forvaltningen og redusere konfliktnivåer. For å lykkes med å bevare
rovdyrene må vi ha en troverdig politikk
Støttes
421
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Revisjon av Stortingets rovviltforlik 2011
531
Nord-Trøndelag Ap
Forslag:
Av hensyn til manglende oppfyllelse av den todelte målsettingen om balanse mellom
rovviltforvaltning og beitenæringer, ber landsmøtet om at partiet tar initiativ til at arbeidet med
revisjon av Stortingets rovviltforlik av 2011 fremskyndes til 2015. Landsmøtet ber videre om at det
ved revisjonen må fastsettes klarere mål og strategier for rovviltforvaltningen og mål om
beitebruk/bestander av beitedyr, slik at den todelte målsettingen kan realiseres.
Begrunnelse:
Erfaringene fra beitenæringen og den sørsamiske reindriften i Nord-Trøndelag viser at
rovviltsituasjonen ikke er bedret etter at rovviltforliket, om endringer i forvaltningen, ble inngått i
2011. Statistikkene for 2013 her viser en samlet økning i rovviltrelatert tap. Rovviltforliket skapte
forventninger og åpnet muligheter for en balansert forvaltning. Her skulle hensynet til de store
rovviltartene kombineres med forvaltningsmessige tiltak som skulle bidra til å dempe konfliktene
med beitenæringene og redusere rovviltskader. Det ble videre vektlagt i forliket at rovviltnemndene
skulle få økt myndighet, og at lokal kunnskap skulle trekkes mer inn i registreringsarbeidet. Det ble
spesielt nedfelt som intensjon i forliket at det skulle iverksettes tiltak både innenfor
rovviltforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk reindrift. Forlikets
bestemmelser om uttak av skadedyr i prioriterte beiteområder, adresserer raske uttak av rovdyr som
gjør skade på beitedyr. I slike områder skulle miljøforvaltningen bidra til å effektiviser slike uttak,
uavhengig av om bestandsmål er nådd. Den faktiske rovdyr situasjon viser at forvaltningen ikke har
oppfylt forlikets pålegg om uttak av større rovdyr, samt å holde disse bestandene så nær
bestandsmålene som mulig.
Støttes
422
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Luftkvalitet
542
Forslag:
• De store byene bør be staten om å kunne innføre dieselforbud i perioder hvor No2-nivået nærmer
seg tillat grense. De store byene bør også innføre datokjøring i samme periode
• Informasjon om luftforurensning må inngå i kommunens klima- og miljøregnskap
• Kommunen starter et prøveprosjekt med faste støymålingsstasjoner langs de store
hovedfartsårene
Begrunnelse:
Ren luft er viktig for trivsel og helse. Luftforurensning kan gi økte helseplager hos personer med
luftveislidelser eller hjerte/karsykdom. I tillegg tyder studier på at langvarig eksponering for
luftforurensning kan bidra til utvikling av sykdom. Deler av Oslo og i andre store byer, er tidvis utsatt
for lokal luftforurensning, hovedsakelig i vinterhalvåret. De viktigste kildene er trafikk (eksos og
veistøv) og vedfyring. Når det gjelder svevestøv har det vært forbedringer, men de store byene har
fremdeles et betydelig antall døgn der konsentrasjonen av svevestøv overskrider grenseverdiene. Det
er konsentrasjonene av nitrogendioksid (NO2), som i hovedsak stammer fra dieseleksos, som fører til
overskridelser av satte krav til forurensningsnivå. Tillatt NO2- nivå ble overskredet i 300 døgn i 2011 i
Oslo. Dette må anses som en alvorlig situasjon for Oslos befolkning. Støyforurensning er den nest
største forurensingsplagen etter luftforurensing. Norsk helsevesen bruker årlig 15 milliarder kroner
på behandling av pasienter med skader eller plager direkte knyttet til støy. 80% av
støyforurensningen kommer fra transportsektoren. Å redusere farten på enkelte veier reduserer ikke
bare støyforurensningen, men bedrer luftkvaliteten betydelig. Kvalitet på asfalt har betydning både
for støy og luftkvalitet. Forebyggende tiltak mot støy fra trafikk har en direkte positiv effekt på
luftkvaliteten. I de store byene kartlegges støyen sjeldent. For bedre å vite hvor man skal sette inn
støyreduserende tiltak bør de store byene ha flere faste støymålingsstasjoner langs viktige
transportårer. Dette har man bla. gjort i Paris med stor suksess.
Se kommentar
Intensjonen i forslaget er i tråd med den kommunalpolitiske plattformen som blant annet fremhever
klare varsler til befolkningen når luften er for dårlig, og iverksettelse av effektive tiltak med
begrensning av biltrafikk og ekstraavganger i kollektivtransporten i slike situasjoner.
423
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Klimakutt
589
Forslag:
2/3 av Norges samla Co2-kutt skal tas innenlands.
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet har tradisjonelt og historisk vært et klimavennlig parti, og partiet har fortsatt mye
god klimapolitikk. Som blant annet satsning på kollektivtrafikk, tiltak mot store industrielle
klimagassutslipp, og begrensende tiltak mot privatbilisme.
Støttes
Dages norske klimamål er forankret i klimaforliket, som innebærer en fordeling mellom tiltak
internasjonalt og tiltak hjemme. Det er sentralt i klimapolitikken å realisere mest mulig
utslippsreduksjoner for de midlene som blir investert, og å legge til rette for klimavennlig vekst og
utvikling i land som er i ferd med å utvikle sin økonomi. En kombinasjon av tiltak internasjonalt og
tiltak nasjonalt er derfor viktig. Den internasjonale avtalen som skal legge rammene for
klimapolitikken ut over 2020 skal vedtas i Paris i desember 2015.
424
Organisasjon
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Stortingslistas representativitet
2
Forslag:
Sammensetningen av Stortingslista må, i tillegg til kjønnsfordelingen, være representativ for flere
nivå av utdanning, yrkeserfaring, bakgrunn og "samfunnslag".
Begrunnelse:
Arbeiderpartiet skal være representativt for bredden i hele befolkningen. Vi har alle et ansvar for å
utvikle Arbeiderpartiet og må etterstrebe at flere yrkesgrupper og samfunnslag representeres både i
medlemsmassen og i styrende posisjoner. Under nominasjonsprosesser bør dette hensyntas og
gjenspeiles så langt det er mulig. Det innebærer et strategisk, langsiktig arbeid der representanter
med ulike nivå av utdanning, erfaring og bakgrunn motiveres og settes i stand til å påta seg
posisjoner i ennå større grad. Våre politiske motstandere er i dag bevisste sin retorikk for å henvende
seg til velgere som tradisjonelt sett ikke har vært blant deres kjernevelgere. Arbeiderpartiet bør møte
dette ikke bare i retorikk, men også ved representasjon. Arbeiderpartiet er en sterk organisasjon og
har flest medlemmer av alle politiske partier. Dette gir oss gode forutsetninger for å bli best av de
beste også på dette området.
Partiets nominasjonsmøter er suverene til å foreta nominasjon i henhold til partiets vedtekter.
Støttes ikke
Arbeiderpartiets tillitsvalgte på Stortingslista velges på nominasjonsmøter i fylkene etter grundig
nominasjonsprosess. Nominasjonsmøtene er suverene til å foreta nominasjon i henhold til partiets
vedtekter
Forslaget avvises
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
GJENOPPRETT ARBEIDERPARTIETS MEDLEMSAVIS
103
Forslag:
Årsmøtet i Elverum Arbeiderparti ber om at Arbeiderpartiet omgjør sin beslutning, og gjenoppretter
medlemsavisen. Enten i den form den hadde, eller i en annen form og med annen utgivelsesfrekvens.
Begrunnelse:
Elverum Arbeiderparti beklager at Arbeiderpartiets medlemsavis er besluttet nedlagt, og at siste
nummer nå har utkommet. Medlemsavisen er en av de få formene for direktekontakt partiet har
425
mellom sentralleddet og enkeltmedlemmene med løpende informasjon om sentrale politiske og
organisasjonsmessige spørsmål. Digitale og elektroniske løsninger ikke kan erstatte en medlemsavis.
Elektroniiske/digitale informasjonskanaler må enkeltmedlemmene selv oppsøke informasjon på
partiets nettsider/Facebook-sider, mens med medlemsavisa er det motsatt – der er det avisa som
oppsøker medlemmene. Vi ser helt klart behovet for en slik medlemsavis også i en digital tidsalder
preget av internett og elektroniske løsninger.
Hedmark Arbeiderparti støtter at det tas en ny vurdering på om nedlegging av medlemsavisa var en
riktig vurdering
Støttes
Medlemsavisen ble lagt ned etter utgaven i november 2013, med ønske om å kommunisere med
medlemmene på andre måter. Det er forholdsvis knyttet store utgifter og ressurser fra partikontoret
til å produsere medlemsavis som distribueres medlemmene. Det er viktig å ha tett kontakt med
medlemmene og det må vurderes tiltak for god og tettere kontakt med medlemmene.
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for organisasjon og vedtekter
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Bedre inkludering
118
Forslag:
Vi trenger kunnskap og en holdningsendring i deltagelse og inkludering. Derfor bør vi kvotere
funksjonshemmede inn i partiet. Dette vil gi oss økt kunnskap og nye tanker i likestillingsarbeid
Begrunnelse:
Mangfoldet vil berike oss, og hjelpe oss med å se på mennesker med behov for bistand som individer
og bidragsytere, og ikke først og fremst som omsorgsmottakere. Inkludering er å erkjenne at ikke alle
har like muligheter, og gjøre noe med det. 15-20% av befolkningen er funksjonshemmede, og mange
av oss vil oppleve nedsatt førlighet/bevegelsesevne eller sansetap i deler av livet. Denne gruppa er
sterkt underrepresentert i politisk arbeid. Så lite representert at det er en fare for demokratiet. Alle
skal med er en av parolene våre og det må også gjelde i den politiske debatten. Funksjonshemmede
er en uensartet gruppe. Noen med nedsatt arbeidskapasitet, andre ikke. Det er utopi å tenke at alle
har lik mulighet til å engasjere seg. Politisk engasjement handler om å delta, og bidra med en jobb i
partiet. For dem med nedsatt arbeidskapasitet er det tøft å jobbe seg opp og konkurrere om
posisjoner.
Hedmark Arbeiderparti støtter arbeidet med likestilling - også for funksjonshemmede - og mener vi
fortsatt har arbeid å gjøre for å oppnå full likestilling. Men Hedmark Arbeiderparti støtter ikke
forslaget om kvotering med hensyn til dette da vi tror det finnes andre, like effektive måter å gjøre
426
dette på.
Se kommentar
Sentralstyret støtter forslagsstiller i at økt kunnskap og fokus på godt holdningsarbeid er viktig for å
sikre inkludering og deltagelse i demokratiet og partiet. Arbeiderpartiet ønsker at så mange som
mulig av innbyggerne er politisk aktive og deltar i beslutningsprosesser. Alle innbyggere skal ha like
muligheter til demokratisk deltakelse og til å forme sine lokalsamfunn. Politisk makt skal ikke være
konsentrert på få organer og få personer.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
Medlemsrekruttering
475
Oslo Arbeidersamfunn
Forslag:
1. Arbeiderpartiet skal ved utløpet av dette tiåret ha minst 65.000 medlemmer
2. Medlemstallet skal øke hvert år i perioden
3. Denne målsettingen skal ha den nødvendige prioritet og dermed også de nødvendige ressurser.
4. Arbeiderpartiet skal i perioden profesjonalisere sin medlemspleie og legge vekt på å gi
medlemskapet et større innhold - også for såkalt passive medlemmer.
Begrunnelse:
De fleste som melder seg inn i Arbeiderpartiet, velger å fortelle noen mennesker i sine omgivelser om
at de har blitt medlemmer. Dermed blir de også ambassadører for partiet i sine omgivelser, enten de
blir aktive medlemmer og tillitsvalgte - eller blir værende "støttemedlemmer" eller såkalt "passive
medlemmer." Om Arbeiderpartiet har eksempelvis 50 000 medlemmer eller 80 000 medlemmer
representerer derfor en enorm forskjell i antallet velgere som har et Arbeiderpartimedlem i sin
bekjentskapskrets, som de kan og vil komme til å diskutere politikk med. Det er da også først og
fremst av denne grunn at mange og flere medlemmer er et stort gode for partiet. Arbeiderpartiet
kan, selv med begrenset innsats, kunne tiltrekke seg et langt høyere antall medlemmer enn partiet
faktisk har. De fleste som melder seg inn i partiet gjør det gjerne også etter å ha vurdert dette i svært
lang tid. Mange av våre medlemmer ville meldt seg inn flere år tidligere enn de faktisk gjorde - om
partiet hadde vært dyktigere til å tilby medlemskap. Arbeiderpartiet kan ikke fortsette å basere
rekrutteringen kun på at nye medlemmer skal finne veien til oss på egenhånd, eller bli vervet av et
eksisterende medlem. Dette vil alltid være en viktig del av rekrutteringen. På toppen av dette må en
stabil og varig rekrutteringskampanje fra det sentrale partikontoret ha den nødvendige prioritet.
Måltallet kan diskuteres
Støttes
427
Arbeiderpartiet har klart å snu en trend og medlemstallet for 2014 er det høyeste på 14 år med 56
024 betalende medlemmer. Sentralstyret støtter intensjonen om at partiorganisasjonen målrettet
arbeider med medlemsrekruttering.
Tittel:
Forslagsnr:
Fra:
OFFENSIV VERVESTRATEGI
557
Forslag:
For å sikre god rekruttering skal det i alle partiets organisasjonsledd oppnevnes ansvarlig for
medlemsverving og det skal settes konkrete mål for rekrutteringsarbeidet og for oppfølging av
nyinnmeldte medlemmer. Samtlige nyvervede medlemmer skal få personlig oppfølging med tilbud
om kurs, deltagelse på møter m.v. Verveaktivitet skal innarbeides som en fast budsjettpost i partiets
budsjetter,
Begrunnelse:
Arbeiderpartiets mål er å være et folkeparti med bred appell og stor medlemsmasse som deltar i
partiarbeid og valgkamp.
Støttes
Se forslag 475
428
429

Innkomne forslag politiske saker

Transcription

Similar documents

Referat fra Landsstyret 29.-30. august 2015

Valkomiteens innstilling til nytt sentralstyre

Ballangen Arbeiderparti program 2011-2015

Erling Høiland - Arbeidernes Historielag i Rogaland

Les mer - Norges Forsvarsforening

Forslag til handlingsplan

Fet.Arbeiderparti.no

Skape – dele – leve