Østlendingen 16.02.2015

MANDAG
16. februar 2015
VI BRYR OSS!
For meg er Sætre mer enn en
institusjon med kostnader – det er
faktisk hjemmet til en del folk.
DET LOKALE HJØRNET SIDE 30
● 115. ÅRGANG ● NR. 39 ● LØSSALG KR. 30,00 ● OSTLENDINGEN.NO
●● TURRENN
●● NM SKISPRINT
●● ROVDYR
Tette dueller i Trysil Dramatikk og sølv
Det var flere harde dueller i Trysil Skimaraton der Ingrid Vikman ble nummer to.
Maiken Min Midtskogen fra Koppang fikk
NM-sølv etter dramatikk i innspurten.
– Det er utrivelig
SIDE 25
SIDE 23
SIDE 2-3
Inger Marie Bekkevold håper ulveflokken
snart lar gården hennes være i fred.
Kuene har flyttet inn
FOTO: NILS HENNING VESPESTAD
– Kua er et trivelig dyr, fastslår Jarl Wegard Røise i Melåsberget. Sammen med samboer May Iren Flobak satser
han på ammekuer, og har akkurat bygd nytt fjøs til 3,8 millioner kroner. Datteren Lone stortrives i fjøset. SIDE 6-7
6
SPAR
55%
stort
prisk
19
7
90
90
utt
på fis
k
Nå kutter vi prisene på et stort utvalg
av fisk og skalldyr med opptil 35%
Finn oppskrifter og tilbud på
MENY.no eller i
ord.pris
17,90/stk
Nygrillet kyllinglår
Plommer
fra varmeskapet
750g, røde/gule, Bama,
Sør Afrika
pr kurv
Pizza Tradizionale
330-365 g, Speciale, Mozzarella,
Diavola, Dr. Oetker
-appen!
Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og prisjusteringer.
Tilbudene gjelder 16.2 - 18.2.
Hverdagen er bedre med MENY
6 ● NYHETER
MANDAG 16. FEBRUAR 2015
ØSTLENDINGEN
Bondelaget vil ha flere ammekuer
MJØLKEBONDE: Amund Grindalen er leder i Elverum Bondelag, og
selv mjølkebonde på Grindalen gård. FOTO: ANITA HØIBY GOTEHUS
– At flere satser på kjøttdyr, er
viktig. For vi klarer ikke å produsere nok storfekjøtt i Norge i dag,
sier leder Amund Grindalen i
Elverum Bondelag.
Nesten 20 prosent av storfekjøttet som vi bruker i Norge, er
importert. «Som landets største
landbruksfylke, har Hedmark
gode forutsetninger for å bidra til
å nå den politiske målsettingen
om å være mest mulig selvfor-
synt», konstaterer Fylkesmannen
i Hedmark. Den lokale produksjonen av storfekjøtt har gått ned
med fem prosent i tiden 2000–
2013. Antallet kuer i Hedmark har
samtidig økt med én prosent, i
motsetning til nedgangen på 11,5
prosent på landsbasis.
– Vi synes det er veldig positivt
at noen vil og tør satse, fastslår
Grindalen, selv mjølkebonde med
en mjølkekvote på 460.000 liter.
Han mener det er sammensatte
grunner til at færre tør satse.
– Det har med økonomien i
landbruket å gjøre, og rovdyr og
generasjonsskifter. Før var det en
selvfølge at et av barna tok over.
De som nå vokser opp på gård nå,
studerer og gjør det bra. De sitter
med gode jobber, grei lønn og fine
framtidsutsikter, og da er det ikke
sikkert at de ønsker å komme
hjem for å måke møkk, sier han.
Mjølking er for masete
ning på 30 mordyr. I dag er det
65 dyr på gården, med smått og
stort, og for kort tid siden kunne de flytte inn i fjøset.
– Hvorfor valgte dere å gå
Bondepar som satser
Kua tilbake
på gården
etter 18 år
Eksakt 18 år etter at
mjølkekuene forlot
Østmo gård, er det
igjen storfe i fjøset –
et nybygg i heltre til
3,8 millioner kroner.
LANDBRUK
NILS HENNING VESPESTAD
[email protected]
913 64 316
E
n gammel drøm har gått i
oppfyllelse for May Iren
Flobak og Jarl Wegard
Røise på Østmo i Melåsberget:
I starten av februar kunne de
slippe ammekuene sine inn i
det nye fjøset – på samme sted
som det var mjølkeproduksjon
fram til på nyåret i 1997. Fjøset
er bygd i sekstoms tømmer og
limtre, og er levert av Alvdal
Skurlag/Materialbanken.
– Det er flere tømmerhus på
gården her fra før, blant annet
en gammel låve. Så det ville
blitt litt stusslig å sette opp et
stålfjøs, smiler Røise.
– Og jeg tror faktisk vi kom
billigere ut med heltre, jeg!
Ny runde med mjølk
Østmo er en gammel gård, men
familiens historie her er kort: I
1985 kjøpte Oddbjørn Røise
gården. Jarl Wegard Røises far
hadde vært forpakter på Svevad gård i Stor-Elvdal, og ønsket seg noe eget.
– Pappa tok opp igjen mjølkeproduksjonen. Det hadde
vært mjølkebruk her tidligere,
men mjølkeproduksjonen hadde blitt avviklet, sier sønnen.
Oddbjørn hadde 22 mjølkekuer på Østmo, og drev også
stort med gris på Prærien. Men
i 1996 døde han. Mjølkeproduksjonen ble avviklet på nyåret i 1997. I mange år ble gården kun brukt til bolig, mens
jorda ble forpaktet bort.
Gras, hest – og kviger
Jarl Wegard og søsteren Gry Ja-
RUVER: Mange har lagt merke til nybygget til Jarl Wegard Røise og
May Iren Flobak. De har hold budsjettet på 3,8 millioner kroner.
!
Jeg har alltid
hatt lyst til å
begynne med
dyr, men uten å ha turt.
JARL WEGARD RØISE
bonde i Melåsberget
net eide gården sammen fram
til 2010, da Jarl Wegard kjøpte
henne ut og overtok selv. Han
og samboer May Iren begynte
så smått med grasproduksjon
til egne hester, og en gammel
drøm blusset opp i Jarl Wegard:
– Jeg har alltid hatt lyst til å
begynne med dyr, men uten å
ha turt, forteller han.
Det ble til at paret kjøpte
seks kviger av Gry og Kjell Morten Eggen. Her har de fått mye
god hjelp – og tips om at Innovasjon Norge prioriterer å gi
støtte til bønder under 35 år, et
siffer begge fort nærmet seg.
– Vi fikk et spark i baken, og
da begynte vi med dette prosjektet. Siden har det bare gått
slag i slag, smiler bøndene.
For å gjøre en historie kort, så
ble det gamle mjølkefjøset revet. Gjennom Fatland slakteri
fikk paret kjøpt en hel beset-
TILPASSET TUNET: Nybygget omkranses av gamle tømmerbygninger. Den siste uka har Østlendingen
skrevet om flere nye heltrefjøs i distriktet. Ifølge Røise er det tilfeldig at disse kommer på samme tid.
ØSTLENDINGEN
NYHETER ● 7
MANDAG 16. FEBRUAR 2015
– Positiv trend for Sør-Østerdal
– Det er flere som slutter enn som begynner.
Så at unge starter opp gårdsdrift på denne
måten, skjer ikke så ofte, sier jordbrukssjef
Dagrun S. Bergersveen i Elverum.
En runde med BU- eller Bygdeutviklingsmidler er akkurat unnagjort. Her ser man
flere yngre bønder, men der mange av disse
har tatt over gårder der det allerede er dyr.
– Så at Jarl Wegard har gått i gang med å
bygge opp en ny bestenking, er flott!
Ifølge sist runde med BU-midler, var det
per august 2014 registrert 305 mjølkekuer,
Har en plan på gang
Alle kommunene i Hedmark er med på en storfesatsing i
regi av Fylkesmannen i Hedmark. Målet er å øke storfekjøttproduksjonen i fylket med 20 prosent innen 2020.
I den forbindelse er en faggruppe eller -nettverk på gang
i Sør-Østerdal, under ledelse av Trysil-Engerdal Forsøksring. Elverum kommune er med på dette arbeidet.
– Det jobbes for å få til fagdager og et større fagmiljø i
regionen for dem som er involvert i storfekjøttproduksjon. I tillegg er et flere delprosjekter, blant annet et
møte i Elverum i april. Det handler om kalven, og hvordan den kan være framtidens inntektskilde, opplyser
jordbrukssjef Dagrun S. Bergersveen i Elverum.
317 ammekuer og 1027 øvrige storfe i Elverum. I 2002 var tallene
henholdsvis 411, 307 og 1324.
I 2002 var det 22 brukere
som søkte om produksjonstilskudd for mjølkekuer, 27 for
ammekuer og 47 for øvrige
storfe. I 2014 var tallene nede i
henholdsvis 12, 11 og 23.
– Jeg synes vi er inne i en positiv trend. For Sør-Østerdal er det et
godt år hva utbygging for storfe angår.
Tenker litt smalere
KUBØNDER: Joar Skirbekk (38), Sølvi Westvang (34) og datteren
Jenna (snart 2) hos kvigene. FOTO: NILS HENNING VESPESTAD
Bøndene på Engemoen opererer i langt mindre skala.
KUSATSING: May Iren Flobak (35), Jarl Wegard Røise (35) og datteren Lone (8) i fjøset. Noen små detaljer
gjenstår fortsatt, men nylig kunne fjøset tas i bruk.
ALLE FOTO: NILS HENNING VESPESTAD
for nettopp ammekuer?
– Alle er nødt til å ha mat, og
vi tror at nordmenn blir mer og
mer opptatt av kvalitet, svarer
paret. De legger til at mjølke-
kuer ville blitt for arbeidskrevende, siden begge har jobber
ved siden av gårdsdriften.
– Mjølking har jeg vært med
på, og det er for mye mas. Gris
er ingen butikk i dag, og sau får
vi vel egentlig ikke drive med i
dette området på grunn av rovdyr. Jeg synes at kua er et trivelig dyr, jeg, fastslår Røise.
– Vi driver helt forskjellig, og
satser på ulike markedet. Selv
driver vi smått, og sikter oss
inn på en nisje, poengterer
Sølvi Westvang.
Kona på Engemoen i Bjølsetgrenda synes nok det er litt
voldsomt å bli sammenlignet
med bøndene på Østmo. Ni
kuer, fem kviger og en kalv er
et annet nivå enn i Melåsberget. Likevel har de to gårdene
noe til felles: Begge steder har
det tidligere vært mjølkeproduksjon, og begge steder er
kuene nå tilbake etter et langt
opphold. På Engemoen var de
første kuene tilbake i 2012,
hele 43 år etter at Joar Skirbekks bestefar kuttet ut.
– Du blir litt bundet opp på
sommeren. Men det er mindre jobb enn jeg hadde trodd,
fastslår Joar Skirbekk.
– Jeg tror det hadde blitt litt
tomt her hvis kuene forsvant
nå. Det blir jo litt liv på gården
med dyr, konstaterer han.
I dag handler det om kjøttproduksjon og avl av dølafe.
– Det er en rase det ikke finnes så mange av, så vi bruker
lang tid på å bygge oss opp. Vi
har ikke produsert for markedet ennå, sier Westvang.
Paret har kun brukt den
bygningsmassen som fantes
på gården. Men nå har de søkt
om støtte til å bygge nytt fjøs.
– Større miljø er positivt
Ammekubonde Kjell
Morten Eggen er glad
for satsingen på Østmo.
– Folk tror at jeg er sur for
å ha fått en konkurrent,
smiler Eggen, som driver
gård i Hogstadgrenda.
– Men tvert imot! Jeg
synes dette er veldig bra.
Det er ikke mange kjøttfeprodusenter i søndre Elverum. Klarer vi å skape
et miljø, er det positivt!
Med noen korte opphold, har det vært dyr på
gården hans siden slutten
av 1800-tallet. Bestefaren
kjøpte gården i 1947, og
den var et lite mjølkebruk
da far Kjell Georg Eggen
tok over i 1986.
– Jeg tok over 1. januar,
og leverte kuene i juni.
Det var planlagt. Det var
12 dyr her, og ikke noe å
leve av, sier Eggen senior.
Etter noen år med kornproduksjon, kom de første ammekuene til gården
i 1988/89. Siden har neste
generasjon satset, nå sist
ved å bygge ut fjøset til 2,5
millioner kroner i år.
– Vi trenger hver eneste
kjøttfe vi greier å produsere i framtiden, fastslår
Kjell Morten Eggen.
– Og de var heldige som
fikk kjøpt en hel besetning. For dette er kapitalkrevende å drive med. Jeg
har bygd opp min besetning selv, med egne dyr.
Det tar tre til tre og et
halvt år for kua kan leveres til slakt. Så det tar lang
tid å få tilbake pengene.
I NYTT FJØS: Kjell Morten Eggen i den påbygde delen av fjøset hjemme i Hogstadgrenda. Bak ham skimtes den gamle ytterveggen. FOTO: NILS HENNING VESPESTAD