Enklere hverdag med ny ernæringspumpe

Comments

Transcription

Enklere hverdag med ny ernæringspumpe
kur SiV
Nr. 3 - 2015
INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Enklere hverdag med
ny ernæringspumpe
HEDRET MED EGEN DAG
– Vi ønsker å sette fokus på matvertenes
arbeid og vise at vi setter pris på dem,
sier seksjonsleder Sigrid Aske. Side 4
Side 8-9
– VI MÅ LÆRE Å SE ETTER SIGNALENE
Carina Skantz ved radiologisk avdeling har
laget et nytt e-læringsprogram om barnemishandling og omsorgssvikt. Side 6-7
REDAKTØRENS HJØRNE
«Det e itjnå
som kjæm
tå sæ sjøl»
Hva har Vømmøl spellmannslags protestvise fra
70-tallet med forbedring og innovasjon i helsesektoren
å gjøre? Ingenting annet enn at refrenget begynte å
kverne i mitt hode etter å ha lest flere av artiklene i
denne utgaven av Kursiv.
NYE NØD-DUSJER: Det er installert dusjmuligheter under
taket overfor inngangen til akuttmottaket og i ambulansegarasjen. – Pasienter som har vært utsatt for kjemiske
stoffer, smittestoffer eller partikkelstråling må renses før de
kommer inn i sykehuset, forteller beredskapssjef Else Marie
Ringvold. Akuttmottaket har revidert rutinene for rensing og
er i gang med opplæring av blant annet sykepleierne Roger
Nordhøy og Nina Bull (bildet).
Forbedring til pasientens beste er gjennomgangstema i mange av sakene. Vi forteller om små og store
prosjekter, tiltak og initiativ som alle skal gjøre tilbudet
til pasienten bedre eller tryggere. Som ny operasjonsmetode for pasienter med
utposing på hovedpulsåren, elæringsprogram for å avdekke
Forbedring i
barnemishandling, tiltak for å
helsesektoren
avdekke blodforgiftning eller
er avhengig av
utvikling av ernæringspumpe
ansatte med
som kan revolusjonere bruk av
sondeernæring.
gode ideer og
engasjement
Refrenget begynte å kverne
da jeg leste om hvilken tid
og innsats som er lagt ned i
mange av disse prosjektene. Ni
år etter at en pappa begynte å eksperimentere med å
gi sønnen sin vanlig mat gjennom sonde, er ernæringspumpen snart klar for industrialisering. Carina Skantz
ved radiologisk avdeling har i flere år jobbet med elæringsprogrammet om barnemishandling.
Det er imponerende. Forbedring i helsesektoren er
avhengig av ansatte med gode ideer og engasjement.
Men det krever mer enn noe målrettet arbeid og innsats
over tid. Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl.
Redaksjonen i Kursiv ønsker alle lesere en strålende
fin sommer. Og som vanlig ønsker vi tips og innspill til
saker: [email protected]
Merete Bugsett Lindahl
kommunikasjonssjef
TO DAGER: Årets fagseminar ble arrangert på Sliperiet i Larvik. I år
ble seminaret utvidet fra en til to dager.
Arrangerte fagseminar
for 5. året på rad
Fysisk aktivitet for overvektige og livet etter kreftbehandling sto på programmet da
klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering
arrangerte fagseminar for 5. året på rad.
I år er det første gang at seminaret blir holdt over to dager.
– Det er moro å kunne feire 5-årsdagen til fagseminaret
med å inkludere enda en dag. Overvektsteamet ser frem
til å utvikle seminaret videre sammen med kreftteamet.
Planlegging av neste års seminar starter allerede etter
opprydding av årets seminar. Vi gleder oss allerede, sier
spesialidrettspedagog Jarle Berge.
Rundt 360 deltakere fikk høre innlegg om de to temaene av foredragsholdere fra både Norge, Sverige og Danmark.
– Takk for at alle er så flinke til å bidra, uten et så bra
team hadde dette ikke vært mulig. Jeg vil gjerne referere
til en av tilbakemeldingene jeg fikk på mail som gir en god
beskrivelse: «Tusen takk for et flott seminar med gode
foredragsholdere, smakfull og sunn bevertning og nydelige
dekorasjoner i flotte lokaler», sier Berge.
Fagseminaret ble arrangert på Sliperiet i Larvik 22. og
23. april.
NY TELEFONKATALOG: SiVs gule sider er nå historie.
Den interne telefonkatalogen er erstattet av Trio. I den nye
telefonkatalogen kan du både søke etter telefonnummer til
alle ansatte ved SiV og legge inn fraværsmeldinger. – Det er
gjensidig oppdatering mellom Outlook-kalender, telefonapparatet og sentralbordsystemet, slik at fravær som er lagt
inn i ett av systemene, vil oppdateres i de øvrige systemene, sier avdelingssjef Kari Asmyhr.
UTLYSER LEGATMIDLER: Legatstyret har besluttet å
lyse ut midler for 2015. Det utlyses 400.000 kroner med
søknadsfrist 26. juni 2015. Det kan søkes om økonomisk
bidrag til: Ansatte som utfører forskning og studier av kreftsykdommer, hjerte-karsykdommer og innen nevrologi (kan
også gis til ansatte som utfører annen medisinsk forskning),
videre-/etterutdanninger for sykehusets ansatte og ansatte
som har gjort en verdifull vitenskapelig innsats.
Hedret for lang og god innsats
Onsdag 29. april ble 40og 25-årsjubilantene ved
SiV hedret for lang og god
innsats.
25-årsjubliantene ble hedret med et
kunstverk, mens 40-årsjubilantene fikk
klokker som takk for innsatsen.
Her er alle jubilantene:
40-årsjubilanter: Laila Halstenrud, Per
Arne Larsen, Liv Eik, Solrunn Brenchly,
Lillian Nilssen, Berit Loftesnes, Anne Brit
Holmen, Inger Johanne S Foss, Vigdis H
Stålerød, Frank Røstad og Bente Wiik.
Prehospital klinikk: Lars Leinæs og
Marit Elisabeth Flo.
KPR: Wenche Kraft, Arvid Solheim, Erlend Vaule, Esben Rabe, Runar Eriksen,
Grete Haavaldsen, Carl Andreas Carlsen,
Ester Tørrestad, Ingrid A. Schjegstad,
Lena Jensen, Kjersti Tellander, Per Kristian Haugen og Liv Bjerknes Taranrød.
KFMR: Erik Lindh, Åshild Seierstad
Blom, Thorill Bjørsvik, Anne-Britt Lunde,
Hanne Moe Sjønøst og Karin Nesse.
Medisinsk klinikk: Marianne Jacobsen,
Beate K Ø Lohne, Tone Linnestå, Randi
Annicken Greger Jahnsen, Brita Liland
Pedersen, Gry Bjørnø, Signe Aasnes
Kjær, Jøran Hjelmesæth, Eirik Kittang,
Inger Marie Flakstad, Reidar Kloster og
Randi Hoel.
Kirurgisk klinikk: Irene Krøglid, Brith
Hellen Ravn Fosheim, Mette Berit Nilsen,
Vigdis Lønmo, Hanne Margrethe Gulliksen, Elin Børnich Rustad, Else Karin
Solbakken, Marte Henriksen, Irmelin
Tandberg, Gunstein Meland, Wenche
Vallestad, Hanne Sofie Austad, Marit Aa
JUBILANTER: Her er både 25- og 40-årsjubilantene samlet.
Bredholt, Vidar Berg, Jan Anders Rokne
og Hjalmar Schiøtz.
Klinikk medisinsk diagnostikk: Ann
Kristin Buskland, Nina C. Hanssen,
Benthe H. Svensson, Unn H. Eriksen og
Anita Bratfoss Andreassen.
Foto: Katrine Svinterud
Servicedivisjonen: Britt-Wenche Andreassen, Jorunn Gåsekjølen, Rita Stalsberg og Mona Gudem Kristiansen.
Bemanningsenheten: Sissel Hellem.
KurSiV NR. 3 - 2015
3
Matvertene hedret med egen
dag for aller første gang
– Dere er gode, stå på!
– Behjelpelig med ønskekost. – God og næringsrik
mat. – Nesten som et hotell.
– Alle som arbeider her er
hyggelige og snille.
Pasientenes tilbakemeldinger var ikke til
å ta feil av da matvertene gjennomførte
en uhøytidelig tilfredshetsundersøkelse
rundt på de ulike postkjøkkene ved SiV.
Undersøkelsen ble gjennomført i
anledning den nyinnførte «matvertens
dag».
– At vi skulle ha en egen dag kom
som et forslag i vår medarbeiderundersøkelse. Vi bestemte oss for å
gjøre alvor av det, og fra nå av vil vi
markere matvertens dag den første
tirsdagen i mai, forteller seksjonsleder
Sigrid Aske.
I tillegg til tilfredshetsundersøkelsen
blant pasientene, ble dagen i år markert
med felles lunsj for alle matvertene ved
SiV.
– Vi ønsker å sette fokus på matvertenes arbeid og vise at vi setter pris
på dem, sier Aske.
365 dager i året
Det er 11 postkjøkken med tilhørende
spiserom i tilknytning til sengepostene
ved SiV. De er bemannet med matverter fra 07.30 til 20.30 – 365 dager i
året. I tillegg er det alltid mat og drikke
tilgjengelig i disken.
MATGLEDE: Tone Leypoldt Marthinsen (til venstre) og Ella Gjørsvik trives godt som matverter
ved Sykehuset i Vestfold.
- Det er en suveren jobb. Jeg liker å
omgås mennesker og være i farta, så jeg
trives veldig godt, sier Ella Gjørsvik.
Hun har jobbet som matvert i 16 år,
og vet nøyaktig hvor mye maten betyr
for pasientene.
– Kjøkkenet og spiserommet skal
være et fristed for pasientene. Her kan
de komme og spise i fred og ro, og kanskje slippe å tenke på sykdommen en
liten stund.
I tillegg til å sørge for næringsrik
kost til pasientene, er matvertene opptatt av utseende.
– Pasientene velger mat fra disken
selv, så det er viktig at den er innbydende og ser bra ut. Vi er også behjelpelig med spesialkost og gjør vårt
ytterste for at pasientene skal få oppfylt
ønskene sine, sier Gjørsvik, noe som
bekreftes av en sykepleier som er innom: – Her er det aldri et nei å få!
– Vi går en spennende tid i møte
Prosjektet kvalitets- og forskningsregistre er nå ferdigstilt. – Framover vil vi ha fokus på håndtering og systematisk bruk av registrene ved SiV, sier Anita Schumacher.
Hensikten med prosjektet har vært at
SiV skal ha god oversikt over kvalitetsog forskningsregistrene ved sykehuset,
og at alle data i registrene skal håndteres og lagres på sikker og forsvarlig
måte i henhold til lovkrav.
I tillegg skal registrene danne
grunnlag for kvalitetsforbedring og
forskning.
– Prosjektet er nå ferdigstilt, og
det vil være fokus på både håndtering
og systematisk bruk av kvalitets- og
forskningsregistre ved SiV i tiden fremover, sier fagdirektør Schumacher.
Nytt meldeskjema
I perioden februar 2014 til mars 2015
ble det gjennomført 24 kartleggingsmøter med de ulike fagmiljøene ved
sykehuset. I tillegg er det utarbeidet
og revidert prosedyrer og retningslinjer
4
KurSiV NR. 3 - 2015
som er tilgjengelig i Kvalitetshåndboka. SiV har blant annet fått et nytt
meldeskjema for godkjenning av registre, som fungerer som en sjekkliste for
opprettelse av registre.
Økt grad av åpenhet og deling
Utvikling av teknologi og pasientrollen tilsier at vi i fremtiden vil få tilgang
til store mengder data og en ny type
mer pasientrettet data med mulighet
for mer pasientrettede tjenester og
behandling.
– Denne utviklingen vil kreve en økt
grad av åpenhet og deling av informasjon knyttet til enkeltindividet. En
utvikling som vil påvirke både måten vi
planlegger, utvikler og leverer tjenester
på og gjennomfører klinisk utprøvning
og forskning. Vi går en spennende tid i
møte, sier Schumacher.
I MÅL: Fagdirektør Anita Schumacher har
ferdigstilt prosjektet om kvalitets- og forskningsregistre ved SiV.
I gang med ny operasjonsmetode
Nå kan pasienter med utposing på hovedpulsåren bli
operert gjennom blodårene i
lysken med stentgraft.
– Dette betyr at vi nå har et komplett
tilbud innen karkirurgi ved SiV, sier
avdelingsoverlege ved radiologisk avdeling, Anders Mikael Hager.
I slutten av april ble de fire første
pasientene operert med såkalt stentgraftbehandling. Operasjonen foregår
i et samarbeid mellom karkirurger og
intervensjonsradiologer, og går ut på
at en metallforsterket kunstig åre (et
stentgraft) føres inn gjennom pulsårene
i lysken og plasseres på innsiden av utposingen på hovedpulsåren i magen.
Hensikten med operasjonen er å hindre at utposingen brister og forårsaker
alvorlig blødning.
– Et løft for avdelingene
For pasientene betyr det at i stedet for
å bli åpnet fra brystbenet og helt ned
til skambenet, slipper de unna med ett
tommelfingerbredt snitt i hver lyske.
Fordi operasjonen gjennomføres
med lokalbedøvelse, blir det også lettere for pasientene å komme seg etter
inngrepet.
– Denne operasjonsmetoden egner
seg spesielt for eldre og pasienter som
av andre grunner ikke tåler åpen kirurgi
like godt. Etter operasjonen er pasientene oppe og går samme dag, forklarer
seksjonsleder ved karseksjonen, Torbjørn Bakken, og overlege ved radiologisk seksjon, André Amundrød.
– Dette er et løft for avdelingene
på flere måter, mener avdelingssjef
HELE OPERASJONSTEAMET: 1. rad fra venstre: fagansvarlig radiograf Helena Bjerkebæk, radiograf Anne
Kristine F. Kiland, operasjonssykepleier Mariann Johansen, anestesisykepleier Aud Homann Berg, operasjonssykepleier Thorild Johanne Vist, anestesisykepleier Kjersti Sandaker og fagutviklingssykepleier Camilla Bjørlin
Noren. 2. rad fra venstre: Utstyrsleverandør Ole Tom Michelsen, fagansvarlig radiolog Andre Amundrød, karkirurg
Øystein Rognerud, seksjonsleder karkirurgi Torbjørn Bakken, fagansvarlig overlege anestesi Trygve Tjugen og
radiolog Eric Zimmermann (fra Sykehuset Innlandet).
Lene Aasheim Hoffstad, og viser til det
positive samarbeidet mellom karkirurgi,
anestesi og intervensjonsradiologi, både
på lege- og sykepleiersiden.
– I tillegg håper vi det kan ha positiv
effekt på rekruttering av spesialister til
sykehuset, sier hun.
Tverrfaglig samarbeid
Også overlegene Bakken og Amundrød
trekker frem det tverrfaglige samarbeidet som nøkkelen til suksess.
– De grundige, tverrfaglige diskusjonene i forkant av operasjonene sikrer
kvaliteten på beslutningene. Vi utfyller
hverandre og samarbeider om å komme
fram til det beste for pasientene.
Forberedelsene til den nye
prosedyren har foregått siden i fjor sommer.
– Vi har gjennomført simulatortrening, intern opplæring og hospitert ved
andre sykehus. Vi har tenkt tverrfaglig
hele veien og alle faggruppene har vært
med i arbeidet med å utforme den nye
prosedyren, noe som sikrer kvaliteten på
behandlingen, sier de.
– Ingen beslutninger om meg, uten meg
Da Simone (bildet) fikk kreft,
måtte hun og legen ta en
vanskelig beslutning.
I en ny film som er publisert på helsefilm.no blir du kjent med samvalg - en
prosess der pasient og lege sammen tar
beslutninger om behandling.
Filmen tar utgangspunkt i Simones
historie, og forteller både hvorfor og
hvordan pasienter og brukere kan delta i
beslutninger.
Pasienter og helsepersonell står ofte
overfor valg der én beslutning ikke er
best for alle.
I stedet er det beste alternativet et
spørsmål om en personlig avveining av
fordeler og ulemper ved
alternativene.
For å styrke pasienters mulighet til
å være involvert i valg, har Sykehuset
Innlandet/Helse Sør-Øst og Regional
kompetansetjeneste for pasient- og
pårørendeopplæring utviklet denne informasjonsfilmen om å delta i beslutninger.
SE FILM: I en ny informasjonsfilm forteller Simone Kienlin om sin kreftsykdom og hvordan hun
og legen sammen tar beslutninger om behandlingen.
KurSiV NR. 3 - 2015
5
NYTT E-LÆRINGSPROGRAM
Vil øke bevisstheten rundt barnemishandling og omsorgssvikt
– Vi må lære oss å se etter signalene for barnemishandling og omsorgssvikt. Det forekommer oftere
enn vi tror og det er store mørketall. Spørsmålet
er: Hvordan kan vi hjelpe?
Det sier FoU-koordinator Carina Skantz
ved radiologisk avdeling ved SiV. Hun
har laget et e-læringsprogram om
temaet.
– Etter Christoffer-saken og tilsynssaken fikk vi krav om nye retningslinjer. Det var tydelig at vi trengte en
oppfriskning om hva vi skal gjøre ved
mistanke om barnemishandling eller omsorgssvikt. Programmet jeg har laget er
et forsøk på å møte dette, sier Skantz.
svikt, uttaler FoU-koordinatoren.
Skantz har kvalitetssikret programmet hos ulike fagpersoner innen flere
kunnskapsområder.
– Studenter og LIS-leger ved radiologisk avdeling har fått prøve det. De
ga tilbakemelding om at bevisstgjøringen
er god. Jeg mener programmet gjelder
for mange yrkesgrupper og har et sterkt
ønske om at flest mulig vil bruke det,
sier hun.
Nettopp bevisstgjøringen rundt
Økt fagkunnskap viktig
signalene man skal se etter, blir trukE-læringsprogrammet er omfattende,
ket frem av overlege John Olav Grimnes
men gjør materialet lett
ved radiologi når han skryter
tilgjengelig blant annet
av det.
ved bruk av bilder og
– Programmet ser spenDet var tydelig
reelle eksempler.
nende ut. Det er omfattende,
at vi trengte en men gir samtidig lett tilgang til
– Jeg søkte komoppfriskning
om et stort materiale. Programmet
petanse mange steder,
hva vi skal gjøre går rett på de viktige aspekog var opptatt av at det
skulle bli rett. Jeg har
ved mistanke tene og er dermed en effektiv
samarbeidet med mange,
om barnemis- læring sammenliknet med
blant annet politiet,
forelesninger, bøker og annet,
handling eller mener han.
barneleger og forskere i
omsorgssvikt
inn- og utland. I tillegg
– Det er nyttig å bevisst
har jeg snakket med
gjøre helsepersonell på teutsatte barn og foreldre.
Carina Skantz orien, fortsetter Grimnes.
Programmet er i samråd med den nasjonale
– En vekker for mange
veilederen, og målet har hele tiden vært
Fagdirektør Anita Schumacher skryter
å bli bevisst de signalene helseogså av programmet.
personell skal se etter. Det er viktig med
– Det er et kjempebra program. Det
tverrfaglig samarbeid, mange brikker
tar utgangspunkt i bilder og gir muskal settes på plass og en brikke alene
ligheten til å tenke på det vi sjelden tengir ikke svaret. Økt fagkunnskap hos
ker på. Et grundig og balansert arbeid,
helsepersonell øker muligheten til å
mener hun.
oppdage barnemishandling og omsorgsSchumacher håper helsepersonell vil
6
KurSiV NR. 3 - 2015
ta en titt på e-læringsprogrammet.
– Det tar opp de vanlige tegnene,
enkeltelementene, som vi kanskje ikke
er så oppmerksomme på. Christoffersaken var en vekker for mange, vi vil
helst ikke tenke i de banene. Ved en
større bevisstgjøring kan det bli lettere å
fange opp signalene, uttaler hun.
Det er avdelingssjef for ortopedi,
Terje Kleven, enig i.
– Programmet omfatter alle sider
ved temaet og er et meget imponerende
arbeid. Det er i høy grad aktuelt for vår
avdeling, mener han.
For alle som jobber med barn
Programmet er ikke blitt obligatorisk,
men det ligger klart til bruk i læringsportalen. Skantz håper alle som jobber med
barn opp til 18 år går gjennom det.
– Målet er at flest mulig bruker
programmet. Jeg vil oppfordre ledere på
andre avdelinger til å se på det. Helsepersonell er redde for å melde, redde for
å ta feil. Mange tenker kanskje også at
andre kommer til å melde. Vi skal ikke
mistenke noen, men hjelpe, sier hun.
Skantz mener det er viktig å ha
muligheten for barnemishandling eller
omsorgssvikt i bakhodet, såkalt awareness.
– Jeg er veldig fornøyd med programmet. Etter å ha jobbet med dette i
flere år håper jeg det vil bli brukt. Både
ved å lese det i sin helhet, men også for
enkelt å slå opp om man ser etter noe
spesielt, sier hun.
IMPONERT: Fagdirektør Anita Schumacher er imponert over arbeidet Carina Skantz har lagt ned for å lage e-læringsprogrammet.
– Har en unik mulighet til å avdekke vold
Barneombud Anne Lindboe mener det er veldig
viktig at helsepersonell får opplæring i å avdekke
barnemishandling og omsorgssvikt.
– En side av saken er å se etter synlige
tegn på vold og overgrep, en annen
ting er å fange opp de barna som ikke
har ytre skader på vold, men som på
forskjellig vis forsøker å formidle at ikke
alt er bra hjemme. Stikkordet her er å
sette av god tid, lytte og stille spørsmål
på en måte som skaper trygghet og
tillitt, mener hun.
Lindboe har selv sett hvor
avgjørende det er at helsesektoren har
nok kompetanse på området.
– Før jeg ble barneombud jobbet
jeg som barnelege og sosialpediater. Da
så jeg hvilken unik mulighet helsepersonell har til å avdekke vold og overgrep hos barn. De kommer ofte tett
innpå barnet fysisk. Bare det i seg selv
gir dem mulighet til å observere synlige
tegn som kan skyldes vold, forteller
hun.
Barneombudet håper flere vil melde
ifra.
– Har du den minste uro for at
barnet kan være utsatt for vold eller
overgrep, så meld fra til barnevernet.
Det er barnevernets oppgave å finne ut
om barnet vokser opp i trygge omgivelser eller ikke.
Lindboe er bekymret for store mørketall når det gjelder barnemishandling
og omsorgssvikt.
– Det er vanskelig å si noe om
mørketallene, men studier viser at så
mange som hvert tiende barn kan være
utsatt for en eller annen form for vold
eller omsorgssvikt. Av erfaring vet vi at
det er mange som ser en «Christoffer»,
men som velger å se bort. Voldsutsatte
barn er helt avhengige av voksne som
tør å spørre og som tør å melde. Er
du bekymret for et barn, så meld fra
til barnevernet. Det er ekte omsorg,
og kan i ytterste konsekvens redde et
barns liv, uttaler barneombudet.
BARNEOMBUD: Anne Lindboe
Foto: Marius Hauge
KurSiV NR. 3 - 2015
7
PASIENTSIKKERHET
NYTT INNSATSOMRÅDE: Silje Feindt Haslestad (til venstre) og Marianne Stave vil gjøre det lettere å identifisere pasienter med alvorlig sepsis.
Skal gjøre det lettere å avdekke alvo
– Målet er tidlig identifisering og diagnostikk av
sepsis allerede i akuttmottaket
Sepsis (blodforgiftning) er en hyppig og
alvorlig tilstand, og er årsak til rundt én
prosent av alle sykehusinnleggelser i
Norge.
– Alvorlig sepsis har høy dødelighet.
Det er anbefalt at man får antibiotika
innen én time etter at man kommer til
sykehuset. For hver time som går etter
det, øker dødeligheten med syv prosent,
forklarer LIS-legene Marianne Stave og
Silje Feindt Haslestad.
Verktøy som gjør arbeidet lettere
Nettopp derfor er det viktig å identifisere
pasienter med alvorlig sepsis tidlig, og
identifisere dem som trenger behandling
8
KurSiV NR. 3 - 2015
raskt allerede ved ankomst i akuttmotmistanke om sepsis. I tillegg er det laget
taket.
et eget lommekort.
– Vi ønsker samtidig å
– Det gjøres mye bra på
være restriktiv med bruken
dette området, men vi kan
Dette er et bli enda flinkere. Vi ønsker
av bredspektret antibioområde som å bidra med verktøy som
tika, og da er det viktig å
vite hvordan man skal sile
involverer hele gjør arbeidet lettere for både
ut pasientene med alvorlig
sykehuset sykepleiere og leger. Det er
sepsis. Symptomene er ikke
et område som involverer
alltid like lette å identifisere
hele sykehuset, forklarer de.
Marianne Stave og
ved ankomst i akuttmottaSilje Feindt Haslestad Nytt innsatsområde
ket, sier de.
For å gjøre diagnostiserSepsis er foreløpig ikke et
ingen lettere for både leger
innsatsområde i det nasjonog sykepleiere, er det derfor blant annet
ale pasientsikkerhetsprogrammet, men
utviklet en egen blodprøvepakke ved
er nå tatt opp som et nytt område ved
De første kvalitetslegene
ved kirurgisk klinikk
GLEDER SEG: Andrea Haraldsen Valberg (til venstre) og Hanne Kristin Mæland er de første
kvalitetslegene i kirurgisk klinikk - og de gleder seg til å ta fatt på arbeidet.
orlig sepsis
Sykehuset i Vestfold.
– Vi har tatt dette inn i vårt pasientsikkerhetsprogram fordi vi ser at vi har
et forbedringspotensial og derfor ønsker
å øke fokuset rundt tidlig identifisering av sepsis, sier kvalitetssjef ved SiV,
Ronald Kvamme.
I prosjektets pilotperiode vil innsatsen være rettet mot akuttmottaket.
– Vi startet 1. juni med en pilot i
akuttmottaket. Til høsten vil implementering og undervisning i sengepostene
stå på programmet, forklarer de to LISlegene.
LIS-legene Andrea Haraldsen Valberg og Hanne Kristin Mæland har startet i ny
jobb som kvalitetsleger ved
kirurgisk klinikk.
Andrea Haraldsen Valberg startet som
LIS-lege ved ortopedisk avdeling våren
2014, mens Hanne Kristin Mæland
startet ved kirurgisk avdeling høsten
2014.
Begge er ferske innen feltet
kvalitetsarbeid, men skal i løpet av
det neste året delta ved Nordisk
forbedringsagentutdannelse, i regi av
Pasientsikkerhetsprogrammet.
– God støtte i ledelsen
– Samtidig har vi god støtte i både
de forrige og de nåværende kvalitetslegene ved medisinsk klinikk. Det
har ikke tidligere vært leger som
har jobbet med kvalitetsarbeid ved
kirurgisk klinikk, men vi har god støtte
i ledelsen og kvalitetsenheten ved
sykehuset. Vi gleder oss til å jobbe
med flere spennende prosjekter i tiden
fremover, sier de.
– Ytterst inspirerende
Nylig deltok både kvalitetslegene ved
kirurgisk klinikk og medisinsk klinikk
på «Forum on Quality and Safety in
Healthcare», verdens største kongress
for kvalitetsforbedring i helsevesenet,
med over 3.000 deltakere fra over 80
land.
– Der diskuterte vi kvalitetsarbeid
med mannen som ledet utviklingen av
Obamacare og hun som i dag er den
eneste som driver kvalitetsarbeid innen helse i hele Zimbabwe, i tillegg til
kolleger fra de skandinaviske landene.
Det var ytterst inspirerende, sier de.
KurSiV NR. 3 - 2015
9
FORSKNING OG INNOVASJON
Ny ernæringspumpe endret
hverdagen til Mattias (13)
Pasienter med ernæringssonde kan nå få naturlig
moset mat gjennom en nyutviklet ernæringspumpe. Det har endret hverdagen til Mattias (13)
og familien hans.
– Det hele startet med at Mattias
reagerte kraftig på sondematen han fikk.
Han fikk forstoppelse og kastet opp etter hvert måltid. Vi måtte sitte med en
bolle foran ham hver gang han fikk mat,
forteller mamma Peichi og pappa Bjørnar
Sjursen.
Mattias har cerebral parese og får
mat gjennom gastrostomi. Ved et kirurgisk inngrep under narkose lages det et
hull inn til magesekken. I dette hullet
plasseres en gastrostomiport, også kalt
knapp.
– Siden Mattias ble så dårlig av
den syntetiske sondematen, kom vi inn
på tanken om å gi ham vanlig mat. Vi
startet med havregrynsgrøt som vi trappet opp med i en måned, og tilsvarende
trappet vi ned den fabrikkproduserte
ernæringen, forklarer Sjursen.
Og etter hvert som Matias fikk flere
og flere måltider med naturlig mat,
forsvant problemene. Matias kastet ikke
lenger opp maten, og han fikk orden
på fordøyelsen. Men nye utfordringer
oppsto.
Lang prosess
– Vi begynte å merke hvordan langvarig
bruk av engangssprøyter påvirket oss
helsemessig. Vi kunne bruke opptil 23
sprøyter hver dag for å få mat til fem
måltider gjennom sonden. Det ble etter
hvert ganske tungt. Dessuten er det
svært tidkrevende.
Tidkrevende skulle også prosessen
med å finne en løsning vise seg å bli.
Derfor er gleden ekstra stor når Sjursen nå kan vise frem den nyutviklede
ernæringspumpen – ni år etter at de
begynte å eksperimentere med vanlig
mat hjemme i Horten.
– Det har vært en lang prosess.
Men det har ikke vært vanskelig å holde
ut når man hver dag blir minnet på
viktigheten av å få det til. Vi ser hva det
10
KurSiV NR. 3 - 2015
betyr for Mattias og tenker på at andre
sondebrukere også kan få mulighet til
å få naturlig mat, med hensiktsmessig
utstyr. Vi tenker også på alle dem som
ikke har mulighet til å si hvordan de har
det, sier han.
Den nyutviklede ernæringspumpen
administrerer den på forhånd ferdig
mosete maten gjennom sonden og inn i
magesekken via knappen på magen.
Kan revolusjonere sondebruken
– Vi får stadig spørsmål om når pumpen
kommer på markedet, sier overlege ved
Sykehuset i Vestfold, Svend Andersen.
Han var ikke sen om å si ja til å bli
med på prosjektet da Bjørnar Sjursen
tok kontakt for å få hjelp til å teste ut
pumpen.
– Dette er et svært spennende prosjekt som kan revolusjonere sondebruken
i hele verden. Ikke bare kan det få store
økonomiske konsekvenser for samfunnet
fordi man slipper å kjøpe dyr, kommersiell sondemat, det betyr også at mange
pasienter kan få en betydelig bedre
hverdag, sier han.
I november 2013 ble prosjektgruppen ved Sykehuset i Vestfold opprettet,
bestående av LIS-lege Thorleif Hoff,
diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær,
pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen og
overlege Svend Andersen. Den kliniske
uttestingen startet i 2014.
Siden den gang har 9 voksne brukere testet 50 måltider hver med pumpen.
Halvveis i uttestingen er resultatene
lovende.
– Det viser seg at flere av brukerne tåler vanlig moset mat mye bedre
enn sondemat. Noen opplever også at
de føler seg mer våkne, andre mener
de har fått bedre farge i ansiktet, sier
Andersen.
Brukerne som har testet pumpen
forteller dessuten om en helt annen opp-
levelse av måltidet.
– Kulturen rundt måltidet blir annerledes. Ernæringspumpen gjør det
mulig for brukerne å spise den samme
maten som resten av familien gjør, og
man kan sitte sammen rundt bordet i
stedet for å få maten hengt opp på et
stativ. Det handler om å normalisere
livet til mennesker med et handikap.
Ny forskning
Erfaringene fra testpersonene og helsepersonell skal nå brukes til å videreutvikle pumpen. Den må optimaliseres og
godkjennes før den kan industrialiseres.
– Dette er kostnadskrevende, og vi
trenger betydelige midler til dette. Derfor er Matiias AS ute etter en industriell
eller finansiell partner, noe det arbeides
med. Vi skal få pumpen til å fungere optimalt før vi setter i gang produksjonen,
forklarer Bjørnar Sjursen.
Hvis alt går etter planen kommer
pumpen på markedet i løpet av 2015-16.
– Det er en utfordring at sondemat, sondeutstyr og ernæringspumper
finansieres forskjellige steder. Vi håper
at myndighetene kan se helheten og de
store samfunnsbesparelsene pumpen
fører til ved at brukerne spiser og betaler
sin egen mat. I tillegg er det store
miljøfordeler ved at man produserer mye
mindre søppel, sier Sjursen.
Utviklingen av pumpen åpner også
for ny og spennende forskning.
– Resultatene så langt er lovende,
men vi må gjennomføre flere studier for
å vite mer om forskjellene på ulike typer
mat, sier overlege Svend Andersen.
Men viktigst av alt – pumpen har ført
til at Mattias og andre sondebrukere kan
få en ny og bedre hverdag.
PS. Denne artikkelen er tidligere
publisert i rapporten: Forskning og innovasjon til pasientenes beste - nasjonal
rapport fra spesialisthelsetjenesten.
BETYDELIG BEDRE HVERDAG: Overlege Svend Andersen var ikke sen om å si ja da Bjørnar Sjursen tok kontakt for å få hjelp til å teste ut
pumpen. - Vi ser at Mattias og andre sondebrukere tåler vanlig moset mat mye bedre enn syntetisk sondemat. Det betyr at pumpen kan føre til at
mange pasienter får en betydelig bedre hverdag, sier Andersen.
Nyutviklet ernæringspumpe
• Mange sondebrukere sliter med dårlig toleranse av syntetisk sondemat.
• Dagens pris på sondeernæring er
på 100-200.000 kroner per bruker
per år, men kan komme opp i over
400.000 kroner ved spesialdietter.
• Per i dag finnes det ingen ernæringspumpe for moset mat på markedet.
• Den nyutviklede pumpen er blitt
til i samarbeid mellom Matiias AS,
Sykehuset i Vestfold og en produktutvikler.
• Prosjektet har blant annet mottatt
støtte fra Helse Sør-Øst og Innovasjon
Norge.
GODE TILBAKEMELDINGER: Overlege Svend Andersen, diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær
(til venstre) og pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne
som har testet den nyutviklede ernæringspumpen. – Det handler om å normalisere livet til mennesker med et handikap, sier Andersen.
KurSiV NR. 3 - 2015
11
GRØNT SYKEHUS
TAR SYKKELEN TIL JOBB: Torbjørn Thygesen (til venstre), Pål Remi Ree, Even Pedersen, Alf Tore Brygmann og Per Borge poserer på syklene for
fotografen. De håper at flere ansatte tar jernhestene i bruk.
– Det er veldig greit å suse
– Jeg sykler mest fordi
det hjelper på helsa,
forteller ingeniør
Torbjørn Thygesen ved
elektroverkstedet på
SiV.
12
KurSiV NR. 3 - 2015
Etter å ha fått diabetes trekker han
Borge fra Tolvsrød, Alf Tore Brygmann
frem helsegevinsten som den
fra Revetal, Pål Remi Ree fra
viktigste årsaken til syklinBarkåker og Even Pedersen
gen.
I tillegg til fra Horten ankommer de alle
Thygesen er en av de
jobben på sykkelsetet.
helsegevinstfem fra elektroverkstedet
– I tillegg til helsegevinen er det bil- sten er det billig og enkelt å
som sykler til jobben på SiV.
Sjettemann kjører bil, men
lig og enkelt å parkere. Også er det jo den
han bor i Sandefjord og har
parkere konkurransen da, der man
barnehagebarn.
kan vinne en premie, smiler
– Da får vi nesten bare
Torbjørn Thygesen Thygesen.
unnskylde han, ler Thygesen,
Alf Tore Brygmann nikker.
som bor på Vear.
Han pleide å sykle BispeFor sammen med sine kolleger Per
veien, men etter at Skjeggestadbrua falt
BLI MED: Miljørådgiver Lisbeth Johansen oppfordrer alle ansatte til å bli med på kampanjen
Aktiv og bilfri til jobben.
SE VIDEO: Sjekk hva som var raskest av bil og sykkel til jobb.
e forbi køene til og fra jobb
sammen og biltrafikken har tatt over,
velger han heller Ramnesveien inn til
Tønsberg.
– Det er veldig greit å suse forbi
køene til og fra jobb, forteller han.
Kan vinne en sykkel
Aktiv og bilfri til jobben heter kampanjen som skal få SiVs ansatte bort fra
ensomheten i bilen over til sykkelen,
kollektivtrafikk eller samkjøring.
Miljørådgiver Lisbeth Johansen
forteller at kampanjen har mål om å
redusere sykehusets CO2-utslipp.
– Tanken er at vi har bilene våre
hjemme. Vi ønsker at våre ansatte skal
være bevisste på at jo mindre de bruker
bilen, jo mer bidrar de til å redusere de
farlige miljøgassene, sier hun.
Helseforetakene i Norge har fått krav
om å redusere utslippet.
– Det er også med i vårt klima- og
miljøprogram, forteller Johansen.
Ansatte kan melde seg på i konkurransen, gulroten er en sykkel til en
heldig vinner.
– Du finner konkurransen på vårt
intranett. Jeg håper ansatte bruker
Questback-skjemaet og registrerer seg,
anmoder miljørådgiveren.
Trenger flere sykkelplasser
Johansen har ingen oversikt over hvor
mange som biler til jobben på SiV og
hvor mange som reiser miljøvennlig.
– Likevel ser vi at mange sykler.
Noen har til og med problemer med å
finne sykkelparkering og klager på at de
er for få. Det er en god ting, selv om vi
ikke har penger til å tilrettelegge flere
plasser nå, sier miljørådgiveren som selv
tar buss til og fra jobben hver dag.
KurSiV NR. 3 - 2015
13
ENDRET RETNINGSLINJER: Espen Lindholm forsvarte sin
doktorgradsavhandling ved UiO torsdag 21. mai. Lindholm
og medarbeidere undersøkte 193 pasienter som ble operert
for alvorlig sykdom i bukens hovedpulsåre. De fant at det
ikke var forskjell mellom gassnarkose og intravenøs narkose. Tidligere var det anbefalt å bruke gassnarkose fordi man
antok at denne hadde en beskyttende effekt på hjertet, men
etter Lindholms forskning ble retningslinjene endret.
FIKK KVALITETSPRIS: LIS-legene Gustav Siqueland og
Martin Paulson har mottatt Legeforeningens kvalitetspris
«for å ha bidratt til bedre tverrfaglig dialog og oppmerksomhet mot pasienter med økt risiko for uønskede hendelser gjennom å innføre såkalte risikomøter ved Sykehuset i
Vestfold. Sykehuset i Vestfold er et forgangssykehus når det
kommer til bruk av slike møter.» Prisen er på totalt 50.000
kroner. Gratulerer!
Første disputas ved SiV noensinne
– Jeg er veldig godt fornøyd,
sa Hege Gade like etter
at hun som den første
noensinne avholdt sin disputas ved SiV.
Disputasen skjedde i samarbeid med UiT
Norges arktiske universitet ved SiV, og
Gade er dermed den første doktoranden
som har avholdt sin disputas ved sykehuset.
– Jeg må få takke UiT for muligheten
til å holde disputasen her i disse fysiske
rammene. Det har vært fantastisk, sier
hun.
Hege Gade jobber ved SiV, men
doktorgradsarbeidet er gjort i samarbeid
med Institutt for Helsevitenskap ved UiT.
Selve forskningen har imidlertid
foregått ved Senter for sykelig overvekt
(SSO) i Vestfold.
– Opponentene var godt forberedt,
det gjorde også meg tryggere. Vi hadde
en god og overordnet diskusjon, og jeg
synes de spurte meg ut på en elegant
måte, sier hun.
FØRSTE DISPUTAS VED SIV: (F.v.) Senterleder Jøran Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold,
professor dr. med.sc. Martin Eisemann, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet,
klinisk ernæringsfysiolog, med. dr. Ingrid Larsson, Enheten för klinisk nutrition och obesitasmottagningen, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg, førsteamanuensis Per M. Aslaksen,
Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet, doktorand Hege Gade, førsteamanuensis
Ingela Lundin Kvalem, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og professor Jan Rosenvinge,
Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet som også var hovedveileder.
– En strålende forestilling
Senterleder Jøran Hjelmæseth ved SSO,
som også er professor ved Universitetet
allerede blitt sitert flere steder, det er
i Oslo og har vært biveileder for Gade,
et kvalitetsstempel, sier
skryter av henne.
senterlederen.
– Jeg likte disputasen
Jeg synes de
– Også er det moro at
godt og følte hun hadde en
spurte meg ut hun disputerte her på SiV,
likeverdig samtale med sine
opponenter. Det var rett og
på en god måte legger han til.
Gade blir dermed den åtslett en strålende forestilling,
Hege Gade tende doktoranden ved SSO.
sier han.
– Vi har doktorgrader
Hjelmesæth mener
innen et bredt spekter av
Gades doktorgrad bekrefter
forskning, som kommer
at SSO også har høy kompasientene til gode. Vi driver
petanse i den psykologiske delen av
med pasientnær forskning som gjør oss
behandlingen.
til bedre behandlere, sier Hjelmesæth.
– Et slikt stempel er selvsagt godt.
Gade har i sin doktogradsavhandling
Artiklene Gade har publisert har også
14
KurSiV NR. 3 - 2015
undersøkt om kognitiv atferdsterapi
(KAT) før fedmereduserende kirurgi er
bedre enn standard behandling.
– Det viste seg at terapien ga god
effekt før inngrepet – både på spisemønstre, angst- og depresjonssymptomer.
Litt overraskende var det imidlertid at
vi ikke fant noen signifikante forskjeller
mellom pasientgruppen som hadde vært
gjennom KAT og kontrollgruppen ett år
etter operasjonen, men KAT-gruppen fikk
en tidligere bedring, forteller Gade.
Studien omfattet 102 pasienter som
var henvist til fedmereduserende kirurgi.
AKTIVITETSTILBUD: – Fysisk aktivitet er viktig. Det blir
ofte lange dager med mye stillesitting for pasientene i de
psykiatriske døgnpostene. Derfor får disse pasientene i juni
et tilbud om ulike uteaktiviteter to dager i uka for å promotere viktigheten av å komme seg ut og være aktiv, sier Ole
Jacob Bredrup i EPHAPS-studien. Aktivitetene vil ledes av
Bjørn-Einar Oscarsen og Ole-Jakob Bredrup, som begge er
spesialsykepleiere med bred erfaring innen psykiatrien.
FIKK GAVE: Ambulansen i Larvik og Larvik legevakt fikk
fredag 15. mai et hørselshjelpemiddel i gave fra HLF Larvik
og Lardal. – Det kan vi bruke i ambulansen og på legevakta
til pasienter med dårlig hørsel. Et flott hjelpemiddel for
pasienter som for eksempel har glemt høreapparatene, sier
avdelingslederne Heidi Gusland ved Larvik legevakt og Petter Gjersten for ambulansen. Tusen takk til HLF Larvik ved
Eileen Halvorsen og Wenche Kristoffersen.
Spreke stafettdeltakere
Ny HLR-koordinator
ved Sim-senteret
Torill Andersen er ansatt som
HLR-koordinator ved klinisk
simuleringssenter ved SiV.
Andersen har systemansvar for
opplæring og vedlikehold av
kunnskaper i hjerte-lunge-redning
ved SiV.
– Utover administrative oppgaver ønsker jeg å være en tilrettelegger og en bidragsyter til kvalitet i
pasientbehandlingen ved sykehuset,
sier Andersen.
– I praksis betyr det å bidra
slik at allerede god kunnskap i HLR
vedlikeholdes og at ny og forskningsbasert kunnskap implementeres,
opplyser hun.
PATOLOGENE: Første rekke fra venstre: Cecilie Ekblom, Birgitte Carlsen, Carmen Solum, Ragnhild Løvlien og Wiebke Daetz. Andre rekke fra venstre: Irene Langmyhr, Antonett Worren, Torunn Wetterstad, Monica Salt og Liv Toril Rensvold. Tredje rekke fra venstre: Henning Jørgensen,
Pål Suhrke, Tor Aaberg og Tor Audun Klingen.
Hele åtte lag fra SiV deltok i Holmenkollstafetten 2015.
– Jeg har kun fått positive tilbakemeldnesten halvparten ville være med på
inger fra deltakerne. Det var mye moro
stafetten. Det er imponerende, synes
både før, under og etter stafetten. Mange jeg. Målet vårt var at alle skulle ha en
var spente før start og noen hadde løpt
god løpsopplevelse under stafetten. Vi
før, men for en god del var
løp så fort vi kunne og hadde
dette første gang. For flere
en flott dag i Oslo, forteller
har Holmenkollstafetten
Pål Suhrke.
Vi hadde en avdelingssjef
vært en motivasjon for å
Lungeavdelingen løp inn til
super dag beste tid blant SiV-lagene.
komme i gang med trening,
sammen både
sier Kim Gøran Persen i
– Vi hadde en super dag
bedriftsidrettslaget ved SiV.
sportslig og sammen både sportslig og sososialt sialt. Alle var veldig fornøyde
– Vi løp så fort vi kunne
med resultatene og vi løp inn
Blant lagene som stilte for
Janna Berg på 370. plass av 1002 lag som
første gang, var de ansatte
var med i vår klasse, forteller
ved patologiavdelingen.
overlege og lagleder Janna Berg.
– Vi stilte lag for første gang. Vi er
Se flere bilder av spreke stafettdeli overkant av 30 ansatte hos oss, og
takere på intranett.
HLR-KOORDINATOR: Torill Andersen.
KurSiV NR. 3 - 2015
15
BAKSIDEN
GIVENDE: Psykologspesialist Bård Grønstøl synes jobben ved ROP Vestfold er givende. – Jeg føler meg privilegert som får være med i et prosjekt
hvor vi jobber med dem som har falt utenfor samfunnet, sier han.
Jobber for dem som har falt utenfor
Psykologspesialist Bård Grønstøl synes det er både givende og vanskelig å jobbe for dem
som har falt utenfor samfunnet.
– Hvordan ser en god arbeidsdag ut
for deg?
legert som får være med i et prosjekt
hvor vi jobber med dem som har falt
utenfor samfunnet og
– En god arbeidsdag er
hjelpeapparatet, og
Navn: Bård Grønstøl
en dag hvor jeg både
som sliter med både
Alder: 49 år
får sjansen til å ha
rusavhengighet og
gode pasientsamtaler
psykiske lidelser. Målet
Stilling: Psykologspesialist
og hvor jeg føler at jeg
vårt er å få dem inn i
Aktuell fordi: Skal holde
har et godt samarbeid,
hjelpeapparatet igjen.
et innlegg om ROP Vestbåde med kollegaer
Det er både vanskelig og
fold under en internasjonal
i teamet og samargivende.
konferanse i Oslo i slutten
beidspartnere i komav juni. Han skal fortelle
munen og sykehuset
– Hvordan kommer du
hvordan de har organisert
for øvrig.
deg på jobb?
arbeidet med pasienter
med både psykiske lidelser
– Hva er det beste
– Jeg har ikke noe valg og rusavhengighet.
med jobben min?
jeg må kjøre bil. Det går
ikke buss opp hit, og det
– Det er å få mulighet
er noe jeg savner fra da
til å jobbe med en gruppe som trenger
jeg jobbet i Tønsberg. Noen ganger får vi
et tilbud fra oss. Jeg føler meg privitil samkjøring, men det er ikke så lett å
© Sykehuset i Vestfold,
Halfdan Wilhelmsens alle 17
3116 Tønsberg
Tlf 33 34 20 00
16
KurSiV NR. 3 - 2015
Ansvarlig utgiver
Stein Kinserdal
Redaktør
Merete Bugsett Lindahl
planlegge arbeidsdagen fordi vi aldri helt
vet når den er slutt. Det har noe å gjøre
med den pasientgruppen vi jobber med.
– Hva driver du med når du ikke er
på jobb?
– Det viktigste jeg gjør er å følge opp
mine to barn. Ellers planlegger jeg å begynne å trimme, men kommer aldri helt
i gang. Jeg liker også å lese og sier ikke
nei takk til en god metalfestival.
– Hva er det folk ikke vet om deg?
– At jeg er god i fotball! Jeg er nemlig en
gammel fotballspiller, selv om det ikke
er så lett å se på meg i dag. Det beste
jeg har oppnådd i senere tid er at jeg ble
kretsmester i bedriftsfotball i 3. divisjon.
Dessuten er jeg en habil wordfeudspiller.
Tekst og foto
Torbjørn Endal
Anja Jasinski Kandal-Wright
Grafisk design
Anja Jasinski Kandal-Wright
Har du tips? Send e-post til
[email protected]
Trykket opplag: 2.500.