kronikk i Vårt Land den 20. mai

Comments

Transcription

kronikk i Vårt Land den 20. mai
vårt land
onsdag 20. mai 2015
22 Verdidebatt
Tynn hinne: I slike tynne gummibåter fraktes flyktninger over havet fra
Foto: Trond Stalsberg Mydland
Tyrkia til Hellas. Det offentlige ordskiftet må ikke
­sentreres rundt spørsmålet om å ta
imot 10.000 flyktninger fra Syria.
I land: Inne på havneområdet i Mytilini på
den greske øye Lesvos sitter folk som har
kommet seg over fra Tyrkia i gummibåter,
med drøm om å komme seg videre i Europa.
Foto: Trond Stalsberg Mydland
Håp i en gummibåt
Kronikk
Flyktninger
Trond Stalsberg
Mydland
Sosialantropolog, Agderforskning.
H
ellas: Det ligger gummibåter i Kystvaktens
mottak på kaia denne
morgenen også. Her i
byen Mytilini på øya Lesvos helt
øst i det greske Egeerhavet har
det også i natt kommet grupper
av mennesker det korte havstrekket over Mytilini-stredet.
Kun 10-20 kilometer skiller det
tyrkiske fastlandet og kyst­linjen
til Hellas´ tredje største øy. En
strekning som kan tilbake­legges
i løpet av noen få timer. Det kan
komme flere hundre mennesker
i døgnet.
Som forsker ved Agderforskning og Universitetet i Agder
(UiA) har jeg gjennom flere år
hatt opphold ved UiAs studiesenter Metochi og forskningssenteret Xristos, som begge l­igger
på Lesvos. De siste månedene,
og særlig i løpet av april, har det
vært en kraftig økning av folk
som kommer fra syd og øst i retning Europa. Dette gjelder både
i Middelhavet, som har fått mest
oppmerksomhet, og Egeerhavet.
Jeg bestemte meg derfor for å
reise ned for å finne ut mer om
hvordan dette foregår på et sted
jeg kjenner godt.
Bølger inn. Det er en migrasjonsstrøm som nå bølger inn
over Hellas via Tyrkia. Familier i flere generasjoner, gutter
fra 16-17 år og oppover og unge
enslige menn strømmer til de
greske­­øyene. Øyene er blitt en
viktig port til drømmen om et
liv i E
­ uropa. Etter uker og måneder på vei fra blant annet Syria,
­A fghanistan, Pakistan og Iran,
ender de opp langs Tyrkias vestre
kystlinje. Her er veien kortest fra
det sørvestlige Asia til det sør­
østlige Europa.
Men Europa er for de fleste et uoppnåelig mål, hvis de
skal reise­inn på lovlig vis. Illegal innreise via det greske øyriket blir den muligheten som
finnes – blant annet fordi den
eneste landfaste grenseovergangen, vest for B
­ osporos i nord, er
strengt bevoktet.
Smuglere. Det finnes nå et
stort apparat av menneskesmu-
glere på tyrkisk side. Billetter­til
Europa selges til de som kan
­betale. Det ser ut til å være et
velutviklet system for produksjon og distribusjon av effektive
farkoster som kun skal bringe
folk over grensa. Ofte er det sekssju meter lange gummibåter, en
liten påhengsmotor, et par padleårer, noen baderinger til barn.
Noen forteller at de har vært
over 40 personer om bord. Den
korte avstanden over havet gjør
også at bakmenn og mellom­
menn gjerne slipper å være
med på selve grenseovergangen.
De kan bare instruere folkene
som sendes av sted om å sikte
på lysene fra landsbyer på gresk
side, eller rett og slett bare følge
Google maps på mobiltelefonen.
Gummibåtene er de beste­
­båtene. I praksis er de kun et
stort kammer med luft med
tynt gummi­k lede og en pålimt
bunn. En enkelt rift eller revne
fra ­eller til er det som gjør forskjellen mellom båt eller ingenting. Det synes ganske godt her
på kaia utover formiddagene. Det
tar ikke så lang tid før nattens
nye båter på kaia begynner å
bli slappe i gummiduken. ­Andre tar seg også over i småbåter
U
Det viktigste er
likevel den store
diskusjonen om
hvordan vi kan
bidra til å finne
løsninger for
de akutte og
langvarige krisene
i stadig flere land.
Trond Stalsberg Mydland
i enda dårligere forfatning, for
eksempel utdaterte fiskebåter.
Kutte hull. Mange forteller at
de har fått klare instruksjoner
fra menneskesmuglerne om å
kutte­hull i båtene for å «skape» en nødssituasjon – dersom
Kystvakten nærmer seg før de
har nådd frem til øya. Beskjeden er at det kun er da de vil bli
reddet. De blir forespeilet at hvis
det ikke er en nødssituasjon, vil
de bli a
­ vskåret fra innreise, eller
sendt tilbake til Tyrkia. I praksis
gjør dette det vanskeligere å yte
hjelp før båtene når land. Både
myndigheter og hjelpepersonell
fortviler over at det slik skapes
en ytterligere risiko for drukning
og skader, for både de som skal
hjelpes og de som skal hjelpe til.
Alle som ankommer samles i
Kystvaktens mottak i Mytilini.
De interneres deretter i en spesialbygd og bevoktet mottaksleir (kalt mottakssenter) utenfor
byen. Her undersøkes og registreres de personopplysninger
som lar seg registrere. I løpet
av få dager på øya blir de fleste
sendt til Aten.
Noen forteller om klare reiseruter videre, for eksempel med
vårt land
onsdag 20. mai 2015
Verdidebatt 23
Søndagsåpne butikker
– debatt og realitet
Søndagshandel
Kjell Magne Bondevik
Tidigere statsminister
K
ristin Clemet bekrefter i Vårt
Land 18. mai at tilhengere av
søndagsåpne butikker undervurderer sprengkraften i saken,
slik jeg har påpekt.
Hun skriver nemlig at «spørsmålet om
å tillate søndagsåpne butikker er ikke noe
som har engasjert meg veldig. Men debatten
om søndagsåpne butikker syns jeg er
­interessant». Jeg synes det er mer interessant
at hun ikke ser viktigheten av selve saken.
Det er riktig at det tidligere var en del
fram og tilbake av forslag når det gjelder
åpningstidsbestemmelser og helligdagslovgivning. Men resultatet ble et sterkt
vern om søndagen som fri- og helligdag,
som en «annerledesdag». Det er dette Regjeringen nå angriper.
Det er bred motstand mot forslaget;
­organisasjonene i arbeidslivet, miljø­
bevegelsen, kirken og frivillige organisasjoner ønsker ikke denne endringen.
Ifølge flere meningsmålinger er det også
et klart flertall mot i befolkningen.
Jeg vet ikke om Clemets manglende
­engasjement i selve saken er representativt for Høyre. Hvis så er tilfelle, må det
være at Frp står hardt på siden Regjeringen tydeligvis vil kjøre saken gjennom
tross bred motstand.
Hvis Høyre, regjeringen og stortingsflertallet står fast på at søndagen skal bli
en vanlig handelsdag, må vi andre konstatere at det betyr mye for dem å innta
dette standpunktet. Men man må ikke
da bli forbauset over den sprengkraft saken vil få.
Dårlig idé å slå
sammen menighetsråd
Kirkevalg
Gustav Danielsen
Prost
F
småbåter fra Hellas vestkyst og
videre inn i Italia. Men de fleste
er bare lettet og glade for endelig å ha nådd Europa. De er klare
for å reise videre nord-vestover
til nye land. Men selv om de har
klart å komme over havet til Hellas, er sjansen stor for at deres
drømmer om å reise videre i Europa ikke er så realistiske som
de tror. Akkurat det er noe av
det som er vanskeligst å snakke
med dem om, når en står der selv,
som lyslugget reisende fra NordEuropa, når de takker for praten
på f­ ergekaia og går forventningsfulle om bord for å reise videre.
Folkeforflytning. Det som er
sikkert, er at vi europeere står
overfor en folkeforflytning i stor
skala og at det ligger ulike årsaker til grunn for denne store
strømmen av mennesker. Veldig
mange av de som kommer, er på
flukt fra krig og terror. Samtidig
er det også folk som kommer for
å oppnå bedre livsvilkår og/eller
for å arbeide i Europa. De forteller gjerne at de reiser fordi de
ikke lenger ser noen muligheter
i hjemlandet.
Det offentlige ordskiftet har
den siste tiden vært sentrert om
vi skal ta imot 10.000 flyktninger
fra Syria, eller ikke. Det er viktig
at diskusjonen ikke forblir sentrert
rundt dette ene spørs­målet. Vi må
også ta inn over oss og ta stilling
til hvordan Norge kan bidra til det
umiddelbare rednings- og hjelpearbeidet som pågår ved de ulike
«portene» til Europa.
Helt konkret må vi ta stilling
til hvordan land som Hellas,
Italia (og Spania) kan avhjelpes
i den krevende situasjonen de
nå må håndtere på toppen av
en ­v anskelig nasjonaløkonomi. Hvordan den kyniske migrasjonsmafiaen kan hindres
i å u
­ tnytte og forsterke folks
vanskelige situasjon må også
­diskuteres.
Det viktigste er likevel den
store diskusjonen om hvordan
vi kan bidra til å finne løsninger for de akutte og langvarige
krisene i stadig flere land. Det
er disse krisene som fører til det
vedvarende trykket av folk som
er på flukt, eller som utvandrer
av økonomiske årsaker.
Dette krever en storstilt felles innsats der Norge er nødt til
å samarbeide med resten av
­Europa.
ra mitt eget bispedømme, Nidaros, har jeg mottatt et skriv med
en oppfordring til menighets­
rådene om å slå seg sammen. Da
jeg ­registrerer at samme sak er på gang i
­a ndre bispedømmer, vil jeg gjerne innby
til en diskusjon.
Hvis utfordringen er å skaffe nok personer til å sitte i menighetsråd, er det da
sannsynlig at det er lettere å rekruttere til
et råd for et større område, enn for et råd
i lokalsamfunnet? Som prost i et område
med mange bygdesogn, møter jeg mange
rådsmedlemmer som vil gjøre en innsats
for sin lokalmenighet.
Menighetsrådene fungerer mange
­steder som drivkraft i menighetsarbeidet.
De er valgt for fire år, og det gir en spesiell forpliktelse. Er det lettere å få noen til
å melde seg til innsats på fritt grunnlag?
Noen har begynt med et samarbeidende
menighetsråd. Da opprettholdes fortsatt
menighetene, men den dagen dette ­g jøres
permanent, forsvinner de opprinnelige
menigheten. Da blir det ett råd og en
­samlet menighet. Den dagen oppstår det
nok et behov for menighetskomiteer for
å støtte opp om livet rundt hver enkelt
kirke. Er det noen gevinst?
Jeg har en følelse av at dette handler om
å spare administrativt arbeid. Menighetsråd er imidlertid ikke først og fremst et
administrativt råd, men et råd med ­ansvar
for det kristne livet i soknet, og da er det
viktig å være lokal og nær soknet.
Selv gjennomfører jeg en liten spørre­
undersøkelse blant de rådsmedlemmene
som slutter i det prostiet der jeg er prost.
Etter å få fått 70 svar fra 10 råd, ser jeg
at 64 prosent synes arbeidet i rådet var
mer tilfredsstillende enn forventet og 75
prosent trives svært godt. Hvorfor skal
færre få sjansen til dette?
Putins krig i Øst-Ukraina
Ukraina
Nils Tore Gjerde
Molde
27. februar i år ble den russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtov skutt på
åpen gate i Moskva like ved maktens sentrum, Kreml. Han a
­ rbeidet med en rapport om den russiske medvirkningen i
krigen i Ukraina. Det er ikke usannsynlig
at dette var grunnen til at han ble tatt av
dage. Rapporten på 64 sider ble ferdigstilt av hans tilhengere og publisert 12.
mai. Den ble lagt ut og er foreløpig trykt
i 2.000 eksemplarer. Det vil bli forsøkt
samlet inn midler til videre publisering,
en ingen enkel oppgave i dagens Russland.
Rapporten hevder:
• 220 russiske soldater er så langt drept i
Ukraina, derav 70 i slaget om Debaltseve,
• I 2014 ble det utbetalt 2 millioner rubler
til soldatenes familier mot at de skriftlig
lovet ikke å omtale tapene offentlig, og
• Russlands støtte til opprørerne beløper
seg til 53 milliarder rubler.
Hovedkonklusjonen til de russiske
­opposisjonelle er at regjeringen gir aktiv politisk, økonomisk, personell og militær støtte til de såkalte ­separatistene i
Øst-Ukraina. En mer korrekt betegnelse
er etter mitt skjønn russisk-støttede opprørere. Nemtov og hans tilhengere ønsker
å få fram sannheten.
En sammenrasket opprørshær som ifølge Putin består av gruvearbeidere, landbruksarbeidere og gravemaskinførere
som på kort tid både har og kan bruke
mer moderne utstyr enn den ukrainske
hæren, er en løgn som faller på sin egen
urimelighet. «Vi vil fange Putin i hans
løgner. Han lyver til Russland og hele verden», sannelig ingen lett oppgave i politistaten Russland.