docVi ønsker alle våre lesere en fin høst!
download 
Report Transcription
Vi ønsker alle våre lesere en fin høst!
Nr. 3 August 2006 18. årgang Vi ønsker alle våre lesere en fin høst! Seegård kirkes kor var søndag 11. juni på sommertur til Hadeland. Etter en velsmakende lunsj på Granavolden gjestgiveri fikk vi omvisning i Søsterkirkene og i Steinhuset av prost Ragnar Granaasen. Turen ble avsluttet med gudstjeneste i Nes kirke i Røykenvik, hvor koret deltok med sang. Foto: B. Nygård. Les mer side 7 og 8. Høstens konfirmanter side 4 og 5 Påsketur til Madagaskar Åndakt side 6 side 9 DEN NORSKE KIRKE Snertingdal Sokn SNERTINGDAL SOGN er en del av Biri Prestegjeld. SNERTINGDAL MENIGHETSKONTOR er felles kontor for Prest og menighetsråd. MENIGHETSKONTORETS BESØKS-ADRESSE: Seegård krk, Seegårdsvegen 106 Tlf. 61 13 35 70 POSTADRESSE: Kirkekontoret, Øvre Torggt. 24B, 2815 Gjøvik Telefon: 61 14 64 80 Telefax: 61 14 64 81 KONTORTIDER: Gjøvik kirkekontor: Åpent mandag - fredag kl. 09.00 - 14.00. Prest: Torsdag fra kl. 10.00 – 12.00 Diakon: Tlf. 408 27 011. Menighetssekretær: Torsdag kl. 10.00 -14.00 Mandag er fridag for prestene. ANSATTE I MENIGHETEN: Hansen, Terje...............61 13 06 90 Kapellan [email protected] Nygård, Laila Men.sekretær [email protected] Skard, John Olav Diakon Sønstegaard, Knut.......61 18 50 31 Sokneprest [email protected] Ødegård, Helge............61 18 17 68 Menighetsrådsleder Aaslund, Odd Kirketjener, Nykirke Solberg, Monica Korsli Organist Skundberg, Kjell Kirketjener Seegård kirke • et blad for kirke og bygd i Snertingdal Utgiver: Snertingdal Menighetsråd ANSV. REDAKTØR: Bernt Nygård [email protected] REDAKSJONSKOMITE: Terje A. Hansen, Arnhild Hasle, Magnar Sjevelås og Elisabeth Kruse. Annonsemedarbeider: Anne Marit Stanes BANKKONTO: 2010 27 02175 Bladet sendes alle husstander i Snertingdal Bladpenger kr 100. (men alle beløp mottas med takk). Utensoknsboende kan abonnere på bladet for kr. 150,-. Trykk: Land Trykkeri, Dokka. 2 Leder Tanker rundt krigen i Midt-Østen I sommerens nyhetsbilde har store og små nyheter flimret forbi. Som en skrikende kontrast til vår hjemlige, trygge feriehverdag, kom dramatiske nyhetsbilder fra krigen i Midt-Østen. Blant libanesere, jøder og palestinere var det krigens forferdelige hendelser som var hverdagen. Krigsbilder rullet over TV-skjermen, mens en debatt rundt norsk mediadekning av krigen gikk i avisene. Hvem ville hjelpe krigens ofre? Det befant seg også nordmenn i Libanon. De som hadde det norsk pass ble hentet ut av krigsområdet. Vår selvopptatthet og egoisme kom til uttrykk i denne situasjonen. På åpent kamera på TV var en norsk dame meget indignert over forholdene og standarden på båten som brakte henne fra Libanon til Kypros. Trodde hun at det skulle være et cruise i Middelhavet? Tenk på alle de som måtte bli igjen i krigen… En norsk mann fikk tilbud om transport ut av Libanon – mens hans høygravide palestinske kone; som ikke hadde norsk pass, ble stående uten tilbud om hjelp. Så urettferdig kan verden være – et norsk pass var den lille forskjellen. Krigen herjer i Midt-Østen, mens de dresskledde menn i FNs sikkerhetsråd kranglet i flere dager om ordlyden i en FN-resolusjon som skal fordømme krigen i Midt-Østen. Dette viser hvilket stormaktpolitisk spill denne konflikten egentlig er. Grupper står steilt mot hverandre, man kan krige og krige… Historien viser vel at krig ikke har løst noen av problemene i MidtØsten. Krig skaper bare ødeleggelse og mennesker på flukt. Det har vært forsøk på flere fredsprosesser i Midt-Østen, men historien bak konflikten er vanskelig og sammensatt. Muligheten for fred virker å være langt unna. Men fredens vei er likevel den eneste muligheten for palestinere, jøder og libanesere for å leve i en sameksistens preget av respekt. Krigen har aldri løst noen problemer, bare skapt mer hat. En må aldri miste troen på at arbeidet for fred er veien å gå, selv om det ser aldri så håpløst ut. Elisabeth K. Oppslagstavla OASE –samling i Lillehammer Lørdag 9. september blir det OASE-samling i Lillehammer Misjonshus, Kirkegt. 74 kl. 15 – 19. Vi inviterer til lovsang, forkynnelse og forbønn. Det blir en enkel bevertning og mulighet for å gi en gave til OASE-bevegelsen.. Onsdagsgruppa ”fellesskap.no” står for det praktiske, og taler er Solfrid Elgvin Lied. OASE er en inspirasjons- og fornyelsesbevegelse for kristne i Norge. OASE vil ved Den Hellige Ånd utruste kristne til å bygge livskraftige fellesskap og sende dem til verden. BLI FYLTAV ÅNDEN er hovedbudskapet. Vi trenger Guds nærvær og Åndens kraft. En OASE-samling er enkel og gir anledning til å bli bedt for. Vi kan be om velsignelse, styrke og Guds inngripen i lidelser. Samlingen er regional for Hedmark og Oppland. Konsert i Seegård kirke Onsdag 4. okt. kl.19.00 med Øystre Slidre Songlag og Valdresstrykerne. Entre` kr. 50,- . Alle er velkommen Temakvelder høsten 2006 Det har vært god respons på temakveldene de siste par årene i Biri og i Snertingdal. Vi som planlegger disse samlingene har jo et håp om at de skal få betydning for livene våre. Også i høst planlegger vi 3 temakvelder Onsdag 11.oktober kl 19.00 i Seegård kirke ”Hva gjør skogen med vår psykiske helse på godt og vondt? Trysilkunstneren Bente Kvile Buflod, med sin gode stemme, vil sammen med diakon Asbjørn Sollien (tidligere diakonvikar i Biri/Snertingdal) belyse temaet med utgangspunkt i lyrikk av trysildiktere og Hans Børli. Onsdag 25.oktober kl 19.00 i Seegård kirke ”Hvordan være til støtte og hjelp i livets vanskeligste dager” Møte med ulike generasjoner i sorg og krise v/ Steinar Ekvik Steinar Ekvik har i mange år arbeidet med sorg og sorgreaksjoner særlig overfor barn og unge, og har skrevet flere bøker om emnet. Han har vært prest på Radiumhospitalet i flere år og er i dag sokneprest i Kråkerøy menighet. Onsdag 8.november kl 19.00 på Biri Herredshus ”Politiets syn på den barmhjertige samaritan.” V/Tom Pettersen Tom Pettersen har i mange år arbeidet ved Vestoppland politikammer på Gjøvik. Han har vært opptatt av integreringsarbeid gjennom bl.a.sjølmordsforebygging, russforebygging og barnevernsarbeid. Vil du leie Betel? Egner seg for kurs og møter og div. selskaper. Ring A. Gilberg 611 83822 Diakoniutvalgene i Biri og Snertingdal ønsker velkommen til disse temakveldene høsten 06. John Olav diakon 3 Konfirmantleir på «Merket» I sommer har Snertingdalskonfirmantene vært på leir sammen med Hunn og Vardalskonfirmantene på leirstedet Merket på Golsfjellet. Det har vært et variert program med både uteaktiviteter, undervisning og kristent felleskap. Redaksjonen har intervjuet noen av konfirmantene: Hva for aktiviteter har dere vært med på? Vi har vært med på skyting og gokart og fjelltur. Har dere hatt noe åndelig felleskap? Vi har hatt korssamlinger om kvelden med andakt, bønn, sang og musikk. Har dere blitt kjent med noen fra Vardal/Hunn? Ja , det har vært fint å være Snertingdalskonfirmant på leiren. Leiren ble bedre enn vi hadde ventet Disse konfirmantene ble intervjuet av presten, fra venstre: Hilde, Tine, Atle, Kristin og Mari Elisa. Foto: Terje Hansen Det har vært god forkynnelse. Noen konfirmanter har fått et nytt syn på den kristne tro. mantene om hva leiren hadde betydd for dem. Etter gudstjenesten var det uteaktiviteter og grilling. Torsdag kveld var det avsluttende gudstjeneste med nattverd. Gregers Lundh holdt preken og det ble lest opp vitnesbyrd fra noen av konfir- Konfirmantene har fått med seg både moro og alvor på Merket. Det var lagt til rette for forskjellige aktiviteter. Her spiller konfirmantene volleyball. Foto: John Olav Skard 4 T.H. Hilsen til konfirmantene Når dette skrives er det bare ca 3-4 uker til dere skal konfirmeres. Dere har fått være med på et spennende nytt opplegg med lokale samlinger, storsamlinger på Gjøvik og leir på Merket. Det har vært både underholdning , forkynnelse og kristent felleskap. Jeg husker da jeg var på en pinsesamling i regi av KFUM/KFUK (Ynglingen) for mange år siden at det var en av lederne som etter diverse moro spøkefullt kalte KFUM/KFUK for Norges kristelige underholdningsforbund. Å være kristen ungdom er ikke å si nei til livet. Både alvor og moro hører med. Gud har skapt oss og han sier ikke nei til positiv livsutfoldelse. Samtidig er det bare en vei til frelse både for gammel og ung. Hvor kan vi finne denne veien? ”Jeg er veien, sannheten og livet”, sier Jesus. Ved dåpen og troen har vi del i Jesu fullkomne liv, hans soningsdød for oss og hans seierrike oppstandelse Når vi lever i troens og bønnens samfunn med Jesus vil han lede oss frem mot det evige mål hos seg. Kristent fellesskap er viktig. Kanskje noen av dere vil starte en klubb eller lignende. Ta kontakt med presten hvis dere trenger hjelp til å komme i gang. Et godt alternativ for kristent felleskap er også gospelkoret og Ynglingen på Gjøvik. Gud velsigne hver enkelt av dere ! Vennlig hilsen Terje Hansen, prest Høstens konfirmanter Seegård kirke 3.september Lasse Ekseth Christoffer Fjæran Hilde Gillerhaugen Kristin Fladsrud Hegge Lars Gudbrand Hoff Hovel Lønnum Chris Andre Lehre Moen Atle Alund Pedersen Tina Randen Ole Håvard Lunde Rustad Mari Sveen Lars Henrik Sveum Nykirke 10. september Camilla Aske Espen Ekerhaugen Linn Jeanette Haugen Engen Ida Sørum Engh Tonje Lundon Gjerdbakken Ole Marius Komperud Grøterud Ruben Jonskås Haganæs Kristin Hasli Hansen Cato Hoffsbakken Hilde Moen Bjørn Anders Sveum Mina Lie Udahl Kim Andre Haugen Vestrum 5 ANDAKT Frykt ikke Tekst: Matt. 10, 28-31 Teksten vår er en del av et større avsnitt der Jesus forkynner at forfølgelser vil komme. ”En tjener ikke større enn sin Herre. Har de forfulgt meg vil de også forfølge dere”, sa Jesus til sine disipler. Fariseerne og andre religiøse ledere anklaget Jesus for å ha samarbeidet med djevelen etter at han hadde helbredet en person. De hatet Jesus. De hatet Gud. Vi vet hvordan det gikk videre. Jesus ble utsatt for baktalelser og konspirasjon. Til slutt ble han et offer for justismord. Jesus tegner et ganske realistisk bilde av de kristnes kår i denne verden. Han har ikke lovet at livet vårt skal være fullstendig uproblematisk. Han har ikke lovet at vi aldri skal møte motgang, at vi aldri skal være syke, at vi aldri skal møte trengsler og forfølgelser. Livet for de kristne er på mange måter en vandring under korset. Vi skal ikke oppsøke motstand. Men hvis vi ikke møter motstand i det hele tatt, bør vi kanskje tenke oss om. Er det fordi vi har tilpasset oss denne verdens meninger, denne verdens oppfatning av kristendom og denne verdens verdier. Er vårt vitnesbyrd uten kraft uten slik at ingen støter seg på det. Er vi opptatt av å tilpasse evangeliet til tidsånden ? ”Vær ikke redd for dem for dem som kan drepe legemet, men ikke kan drepe sjelen.” sier Jesus. Han advarer mot menneskefrykt. Riktignok kan mennesker gjøre oss mye vondt . De kan fryse oss ut fra fellesskapet. De kan baktale oss. De kan latterliggjøre vår tro. Men de har likevel begrenset makt. Guds makt strekker seg inn i evigheten. Det er ham vi skal stå til regnskap for. Derfor skal vi frykte ham. Men menneskenaturen er skrøpelig. Selv apostelen Peter lot seg styre av menneskefrykt. Han fornektet sitt vennskap med Jesus natt til langfredag. Men Peter fikk oppreisning. Ved Guds nåde i Kristus fikk han en ny start. I en hver kristen finns det en Peter. Vår gamle natur står Gud imot. Men det gjelder å ikke fortvile hvis vi har sviktet, la oss heller gripe fatt i løftet om Guds tilgivelse og barmhjertighet i Kristus. Den Hellige Ånd vil ved Ordet og nattverden gi oss viss- 6 het om syndenes forlatelse. Den Hellige Ånd gir oss visshet om at Gud er med oss. Jesus sier: ”Selges ikke to spurver for en skilling. Men uten ham som er Far for dere faller ikke en til jorden. Ja, hvert hår dere har på hodet er talt. Frykt ikke, for dere er verdt mer enn mange spurver.” Mennesker kan ikke gjøre hva de vil med oss. Gud frasier seg ikke kontrollen. Han styrer alt til beste for sine barn. Han lar alle ting tjene oss til det gode. Vi er hans eiendom , vi tilhører hans familie. Jesus oppfordrer oss til Gudsfrykt i stedet for å frykte mennesker. Gud hater synden. Det finnes ikke noe farligere enn å komme under Guds dom. Gud hater synden så sterkt at han lot sin vrede over den ramme sin egen Sønn da han led en stedfortredende død for oss. ”Syndens lønn er døden,” det fikk Jesus oppleve som vår stedfortreder på Langfredag. Han ble forlatt av Gud. Men fordi Jesus var uten synd kunne ikke døden holde på Ham. Det kom en påskemorgen. Ved dåpen og troen har vi del i Jesu seier og vi får være arvinger til det evige liv. I dette evangelium kan vi finne styrke og mot selv om vi er sendt ut i en fiendtlig verden. Og dermed er vi inne på noe viktig når det gjelder menneskefrykten. Vi er i oss selv svake, men vi blir ikke sterkere av å holde oss borte fra Guds ord. Vi står i en kamp som kristne. Uten kraftkilden som Guds ord er vi dømt til å tape. Vi trenger å gripe til Guds løfter når vi står i kampen. Vi trenger på nytt å høre evangeliet om Guds nåde i Kristus slik at vi kan bli fornyet i vår tro og i håpet om det evige liv hos Gud. Amen. Terje Hansen Koret gjester Hadeland Søndag 11.juni dro Seegård kirkes kor på tur til Hadeland. Ikke uventet kanskje å avlegge en visitt i tidligere dirigent Marit Wesenbergs nye distrikt(?). Jevnt fordelt på personbiler var de fleste av korets medlemmer med – i tillegg til at det også ble plass for noen ektefeller og andre fra dalen. I programmet inngikk middag på Granavolden Gjæstgiveri før omvisning i Søsterkirkene, innholdsrikt og interessant guidet av sokneprest i Gran: Ragnar Granaasen. Kirkene ligger der side om side, noe som er et uvanlig syn her i landet. På folkemunne har det versert flere varianter av myter for å forklare fenomenet: En variant forteller at to søstre beilet til samme prest og bygde hver sin kirke for å oppnå prestens gunst, en annen at to søstre ikke ville gå i samme kirke og derfor bygget hver sin. Her er (fra venstre) Harry Bakken, Bernt og Laila Nygård, Anne Lise Åslund og Arnhild Hasle utenfor Granavolden Gjæstgiveri Arkeologiske undersøkelser tyder imidlertid på at det er lite hold i disse mytene: Begge kirkene er steinkirker fra middelalderen. Nikolaikirken er bygget i første halvdel av 1100-tallet og ble i sin tid innviet til St. Nikolaus. Selve koret ble forlenget på slutten av 1200-tallet. Kirken brant i 1773, enkelte ting fra før den tid er imidlertid bevart. Nikolaikirken er i dag hovedkirke for Gran prestegjeld. Mariakirken ble oppført som kapell til hovedkirken, sannsynligvis på 1200-tallet. Muligens er de eldste delene av kapellet oppført før Nikolaikirken. Det var for øvrig ikke uvanlig utenfor Norge at to kirker, viet til forskjellige helgener, fikk sin plassering ved siden hverandre. Også i Norge er en slik plassering kjent fra Seljord. Granaasen, som guidet oss, kom med interessante betraktninger om navnet ”søs terkirkene”. Sannsynligvis har ikke Guide Granaasen (til høyre) fortalte interessant og levende om Søsterkirkene opp gjennom tidene 7 I kjelleren på Steinhuset. Granaasen kunne fortelle at stedet også i dag kunne benyttes til selskaper navnet noen tilknytning til familiære bånd, men er heller knyttet til munkeordenen Cisterciencerne - som i sin tid har hatt tilhold her. På prestegården står Steinhuset som antakelig er eneste verdslige middelalderhus i stein på Østlandet som er bevart fram til i dag. Det sies at huset ble bygget av presten Bård, som hadde Håkon Håkonson som gjest…. Fra Søsterkirkene gikk turen til Røykenvik og Nes kirke. Her deltok koret i kveldsgudstjeneste. Kirken er for øvrig en av kirkene der ”gammeldirigenten” i Seegård kirkes kor tjenestegjør. Repertoaret var delvis lagt opp med tanke på at to barn ble båret til dåpen denne kvelden: Det ble innledet med ”Brurelått fra Valdres” og etter barnedåpen ”Gjendines bånlått”. På programmet ellers sto ”For Guds folk er hvilen tilbake”, ”Rop med jubel”, ”Laudate omnes gentes” og ”No e sola komma”. I kveldssol gikk turen hjem til Snertingdal, etter et fin dag på Hadeland og hyggelig gjensyn med Marit. Tekst og foto: Magnar Sjevelås Min salme I forrige utgave av På Kirkevangen ble jeg utfordret til å finne en salme til høstnummeret. Mitt valg falt på ”Å leva det er å elska” med tekst av Anders Vassbotn og melodi av Per Steenberg. Den står på nr 698 i Norsk Salmebok. Dette er en salme med en tekst som sier mye om en måte å leve sitt liv på, som vi alle burde ta inn over oss. Til neste nummer sender jeg stafettpinnen videre til Ragna Sørlie. Med hilsen Ole Randen 1. Å leva det er å elska det beste di sjel fekk nå; å leva, det er et arbeid mot rikare mål å trå. 8 2. Å leva det er i livet å finna det største verd; å leva, det er å vinna til sanning i all sin ferd. 3. Å leva det er å leggja all urett og lygn i grav; å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av. Påsketur til Madagaskar Mary og Erling Frydenlund var i påsken i år på langtur. Etter ca 13 timers flytur landet de på øya Madagaskar som ligger ca 400 km fra sørøstkysten av Afrika, i Det Indiske hav. Øya er på 587 000 km2 (Norge er på 387 000 km2) og har 10,3 mil. innbyggere (1986). Det Norske misjonsselskap (NMS) har drevet arbeid der siden 1866. Mary skriver her om den fine, men utradisjo nelle påsketuren: Det Norske Misjonsselskap sin representant på Madagaskar Bjørn- Eddy Andersen sammen med oss i hagen på misjonssta sjonen 2. april i år dro 10 turister med 2 ledere, Johanne og Bjørn Leinebø , til Madagaskar på 2 ukers tur. Johanne og Bjørn har vært NMS - misjonærer der fra 1983 til 2001. Fra 2001 har de vært engasjert på deltid i arbeid med bibeloversettelse, og i slutten av august i år drar de igjen ut som NMS- misjonærer eller rettere sagt som medarbeidere i Den Gassisk- Lutherske Kirke - FLM. Kirken er bygd opp omtrent som statskirken i Norge med menigheter som utgjør prestegjeld, flere prestegjeld danner et prosti og flere prosti utgjør en synode med en president (samme som bispedømme med en biskop her i Norge). Dette var noen av de opplysningene vi fikk av NMS sin representant på Madagaskar, Bjørn–Eddy Andersen, da vi møtte han i hovedstaden Antananarivo 3. april. Etter å ha sett oss om i Antananarivo som har ca. 2 mill. innbyggere, dro vi videre til Antsirabe der norsk misjon startet og hadde sitt hovedsete. Vi bodde på Den norske skolen og besøkte Kirkens døveskole, jordbruksskole og en av de eldste misjonsstasjonene som nå er en del av den lutherske kirken. Det var ikke bilvei opp dit. Vi møtte sogneprestparet som viste vei opp i høgda der sogne kirken lå, og de selv med familie bodde. Han hadde som sog neprest ansvar for 29 menigheter som han jevnlig besøkte og brukte da apostlenes hester, altså gikk til fots. Han brukte ikke engang sykkel, for raskeste veien var smale stier over marker og bratte lier. Hun jobbet på skolen som kirken hadde og snakket norsk fordi hun hadde arbeidet hos norske misjonærer og vært et år i Norge. Vi ble bedt inn på forfriskninger og kake som var steikt uten steikeovn og elektrisitet. Hovedstaden på Madagaskar heter Antananarivo, her sett fra en av høydene rundt byen. NMS kom til Madagaskar i 1866, og mange døde og ble gravlagt her den første tida. Vi var også i kirken der elevene hadde skolegudstjeneste. Det var fint å møte lærere og elever. I kirken over koret sto skrevet på gassisk Hebr.10.39: Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt ; vi er av dem som tror og berger vår sjel. 9 Kirken var fylt til siste plass under sko legudstjenesten På Antsirabe møtte vi også Laila og Rivo Tjøstheim Razakandriana. Han arbeider med evangeliserings- opplæring og hun er lærer på ”fattigskolen” som på 1 år har vokst fra 6 elever og til 60 barn og unge og 40 voksne. Alt er en del av den lutherske kirkens sitt fattigarbeid, og alle kommer helt av seg selv, forteller hun. Vi ble gang på gang imponert over hva misjonen og nå den lutherske kirken har utført og utfører på Madagaskar. Jeg kan nevne noe av det kirken har ansvar for i dag :Foruten presteskoler, bibelskoler og barnehjem har Kirken 20 sykehus og 50 poliklinikker, 3 jordbruksskoler, 3 blindeskoler, 5 døveskoler, 2 spedalsk- senter og ikke minst 4 integrerte landsbyprosjekter (helse- jordbruk – skole – evangelisering). I Ihosy i Baraland, på misjonsstasjonen der, møtte vi misjonærparet Sonja og Klaus- Christian Kyspert. Han og 5 gassere fortalte om landsbyprosjektet de var med på. De besøker fjerntliggende landsbyer der de prøver å hjelpe med både fysiske og åndelige behov. Barafolket, et enkelt kvegfolk som bor veldig spredt oppe i fjellene i små landsbyer, blir sett ned på av de andre stammene, og myndighetene har ingen eller lite kontakt med dem .Det at de nå møter respekt og får hjelp av folk som har umaket seg med å gå til deres landsby for å hjelpe dem, åpner også for evangeliet slik at de ønsker dåpsopplæring og vil bli kristne. Kong Olavs fortjenestemedalje som hun fikk for sitt uegennyttige arbeid. Samme kveld spiste vi middag med synodepresidenten (biskopen) i Tulear- synoden. Han ga oss et innblikk i arbeidet og hvilke utfordringer Kirken står overfor i dag. Den lutherske kirken er delt opp i 20 synoder med hver sin ledelse som er ansvarlig for organisert menighetsarbeid for barn, ungdom og voksne. De driver bl. annet også evangeliseringsarbeid og menighetsbygging. Vi var i mange kirker, og flere var blitt for små for stadig voksende menigheter. Da bygger de ut etter hvert som de får penger, og vi var med på flere ”ofringer” for at de kunne fortsette arbeidet. I et tilfelle manglet de penger til å kjøpe 12 bølgeblikkplater for å fullføre utbygginga. Langfredag var det 3 ofringer på samme gudstjeneste, men det var ingen sure miner for det, enda Madagaskar er regnet som 9. fattigste land i verden. Enda i dag praktiserer 57% av gasserne ” forfedredyrkelse” der ”tegntyderen” i hver landsby råder over liv og død. Er barnet født på et feil tidspunkt eller er tvilling, må foreldrene sette ut barnet for å dø, ellers fører det til ulykke både for foreldrene og landsbyen. Enda en viktig frukt av evangeliet, vil jeg fortelle om. Det er den såkalte ”hyrdebevegelsen.” Det er kvinner og menn som er utdannet og innvigde til en særskilt åndelig og diakonal tjeneste, og de nyter stor respekt. Vi møtte dem i Tulear, en by i det sørlige Madagaskar der Johanne og Bjørn var stasjonert som misjonærer og nå skal tilbake til. Over hele landet har Kirken lignende omsorgssentere eller landsbyer der ”hyrdene” tar imot, pleier og ber for syke og besatte. Vi møtte Mamma Cham som sammen med 4 andre startet det hele i 1965. Nå hadde hun blitt gammel og skrøpelig, men hun viste stolt fram 10 En fin Lemur (halvape) På Madagaskar finnes de ikke, og du kan gå i sandaler og shorts om du vil. Takket være gode guider, så vi flere forskjellige lemurarter, og de er spesielle for Madagaskar. Det andre naturreservatet vi besøkte, var et nydelig fjellandskap, og der så vi på mange forskjellige medisinplanter som Madagaskar er så rik på. Vi stoppet også ved en fin lagune i fjellet der noen badet. Vi overnattet på Isalo Ranch like ved nasjonalparken i to netter før vi fortsatte videre til Tulleare og til et ferieparadis ca 30 km lenger nord ved Mozambique- kanalen. Der kunne vi nyte sola (helst i skyggen for min del) og havet, og de som ville, kunne reise ut og dykke i koralrevet. Der koste vi oss ordentlig med god mat og koselige og avslappende forhold. Høydepunktet var nok gåturen i baobab- skogen. Dit ble vi kjørt i kjerrer med oksespann foran. Det gikk bra så lenge vi holdt oss godt fast. Vi ble kjørt med oksespann inn til baobab-skogen Gassere flest virker blide og vennlige, og landet kalles for Solskinnsøya. Madagaskar har et unikt plante- og dyreliv og er på mange måter en naturperle. Det opplevde vi ikke minst i de to naturreservatene vi var i. Den første vi besøkte, lå i regnskogen, og det var først og fremst lemurene (halvapene) vi så etter. Utrulig fint å gå i tett regnskog uten å være redd for slanger eller andre farlige dyr. Skjærtorsdag dro vi tilbake til Tulear og var bl. annet på konsert før vi lørdag dro tilbake til hovedstaden Antananarivo, med fly. 1.påskedag var virkelig en festdag i Kirken her. Alle kledde seg i sin fineste stas og var med på festgudstjeneste som varte 2-3 timer. Om kvelden gikk turen tilbake til Norge. Flyturen tok 11 timer til Paris og derfra to timer til Gardermoen. En spennende og opplevelsesfull tur var over. Mary «Lyrikk-hjørnet» LYRIKK – POESI – DIKT Et dikt kan være langt eller kort, men med få ord kan diktet formidle en tanke, en stemning, en opplevelse… Et dikt kan gi oss noe – være en god leseropplevelse. Det finnes en hel verden av gode dikt! PKV vil gjerne formidle noen av disse, og vil ha en fast diktspalte. Det første diktet i ”Lyrikk-hjørnet” er skrevet av Olav H. Hauge: Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje – at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa – at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Har du et favoritt dikt, hører vi gjerne fra deg. Kanskje du skriver dikt selv? Lyrikkhjørnet venter på innspill! 11 Stevne på Lundssetra Søndag 2.juli inviterte Normisjon til stevne på Lundssetra i Snertingdal. Dette er en type arrangement hvor været har betydning, og denne bestemte dagen kunne ikke været vært bedre: De frammøtte hygget seg i skinnende sol under hele arrangementet. Pensjonert predikant i Normisjon (tidligere Indremisjonen), Aslaug Buflaten, holdt ”tale for dagen”, og en gruppe fra Snertingdal Musikklag bidrog til at dagen ble ekstra hyggelig med god musikk. Bespisning hører med på et slikt stevne, og lokale medlemmer i Normisjon sørget for kaffe, påsmurte brødskiver og kaker. Det er kommet mange positive tilbakemeldinger etter stevnet, hvor i underkant av 50 deltok, og det frister å gjenta stevnet etter noenlunde ”samme oppskrift” også neste år, inkludert musikere fra musikklaget. Det er å håpe at været byr på en slik anledning også neste år… Tekst: Magnar Sjevelås Foto: Olav Kalbakken Deltakerne lytter med interesse i sommersola, fra venstre Olaug og Oddvar Ringvold, Anders og Berit Haganes, Mona Kolberg og Berit Bergli Musikere fra Snertingdal Musikklag i aksjon: Foran Bror Kalbakken og Mona Stanes, bak fra venstre (enkelte delvis skjult) Jon Haugen, Sølvi Johansen, Arnulf Bergli, Røkke, Ole Randen og Ole Ludvig Tomter 12 Området ligger idyllisk og innbydende til for et stevne, i det minste når det er badet i sommersol ELEVBEDRIFT I ukene 22-24 har 9. trinn på Snertingdal ungdomsskole hatt elevbedrift, for å tjene penger til skoletur og for å få erfaringer om hvordan det er å drive en bedrift. Dette er noe elevene syntes har vært morsomt og lærerikt. Mina L. Udahl, Linn Jeanette H. Engen og Kristin H. Hansen lagde lefser som de skulle selge. Bedriften deres heter «Læfse for Life». Hvorfor valgte dere å lage lefser? Det var det vi hadde lyst til. Har dere reklamert noe? Vi har hengt opp plakater rundt i bygda. Syns dere det er morsomt med elevbedrift? Ja, det syns vi. Maria L. Solbakke og Hovel Lønnum lagde flatbrød som de skulle prøve å selge. Hvorfor valgte dere dette? fordi vi hadde lyst til å bake flatbrød. Har dere reklamert? Ikke enda. Hva heter bedriften? «Det Glade Bakeri» I aksjon: Det synes at Hovel har gjort dette før Camilla Aske og Tina Randen har hatt en bedrift som heter «Eldreservice». Hvorfor valgte dere dette? Vi følte for å være hjelpsomme. Har dere reklamert? Vi har gått fra dør til dør på aldershjemmet og ved aldersboligene med lapper. Hva er det dere gjør? Vi hjelper de eldre med all slags småting. Kristin F. Hegge, Tonje Gjerdbakken, Hilde Moen og Ida S. Engh har hatt en café som heter «Café Thik». De har hatt og skal ha cafékvelder. Hvorfor valgte dere å gjøre dette? Fordi vi hadde lyst til å bake, vi liker å drive med det og vi håpte det ville selge. Har dere hatt noe reklame for det? Vi har hengt opp plakater og delt ut lapper. Hva syns dere om elevbedrift? det er artig, lærerikt, utfordrende og dritt-tøft. Chris André L. Moen og Christoffer Fjæran har hatt en café med navnet «Smakebiten Café» som elevbedrift. de skal også ha loppemarked sammen med caféen. Hvorfor valgte dere å drive med café? Lett å tjene penger på. Har dere reklamert? Litt rundt på skolen, vi jobber med å sette opp plakater. Hva syns dere om elevbedrift? Artig. 13 Bjørn Anders Sveum, Espen Ekehaugen, Lars Gudbrand Hoff og Cato Hoffsbakken har hatt en bedrift som heter «Treskælla». Hvorfor valgte dere dette? fordi vi liker å drive med det og vi sunes det er morsomt. Hva syns dere om elevbedrift? Bra. Hva lager dere? Hyller, lysstaker, smørkniver og litt annet forskjellig. Dette er ikke alle bedriftene, en nedenfor står det hva resten har drevet med. Ruben J. Haganæs, Svein Morten Høybråten, Kim André H. Vestrum og Ole Marius K. Grøterud har vært rundt på forskjellige gårder og vært avløsere. Avløserfirmaet deres heter «Rubens Avløserlag». Lasse Ekseth og Ole Håvard L. Rustad har gått rundt i Snertingdal dør på dør og solgt lodd. Atle Alund Pedersen, Mari Sveen, Silje Smedstuen og Hilde Gillerhaugen har laget skoleavis som de har solgt på skolen og nærmiljøet. Skoleavisa heter M*A*S*H. Foto: Mari Sveen og Atle Alund Pedersen Skrevet av: Hilde Gillerhaugen 14 Bo lettvint, trygt og godt? - nye omsorgsboliger i Snertingdal I midten av august sto 12 nye omsorgsleiligheter ferdig til innflytting i Snertingdal, en tilvekst omsorgstjenesten i dalen er svært fornøyd med at er kommet på plass. ”Det ligger mange muligheter i slike omsorgsboliger” som de sier: Beboerne her vil være ”herrer i eget hus”, og det er en klar tendens til at de som flytter inn i denne type bolig bevarer egen funksjonsevne ”lenge og vel”. Det kan være mange grunner til det: Løsningen stimulerer mange til egenaktivitet, det er gode muligheter for godt naboskap og kontakt med andre, en slipper mange bekymringer, for eksempel som å bo langt fra folk, å gå en ny og kald vinter i møte og lignende...Og: både yngre og eldre kan søke om å bli tildelt en slik bolig. Boligene er reist rundt et tun like ved Snertingdal omsorgssenter. Hver leilighet er på 60 kvadratmeter på ett plan samt en bod strategisk plassert ved inngangen. Det er fine leiligheter det er snakk om, holdt i lyse, duse farger, hvor god tilgjengelighet er lagt vekt på. Det er snakk om at her skal det være lettvint å bo! Alle rom unntatt soverom har varmekabler. Soverommet har i stedet panelovn. Det er også lagt til rette for at de som ønsker å fyre med ved kan montere vedovn selv. Boligene har videre brannvarsling, sprinkleranlegg og ”komfyrvakt”. Leilighetene har ikke fast bemanning, men beliggenheten gjør det mulig å kjøpe mat fra sykehjemmet samt delta i aktiviteter der. I tillegg er det mulig å få tildelt hjemmetjenester som hjemmesykepleie, trygghetsalarm og praktisk bistand, på lik linje med de som bor i eget hjem. En slik eventuell tildeling av tjenester skjer etter søknad til Tildelingskontoret for omsorgstjenester i kommunen Ute er det opparbeidet parkeringsplass for 12 biler, seks av dem som carport. Veiene mellom leilighetene er asfaltert, og midt på tunet ligger en felles hellebelagt sitteplass godt egnet til å samles til formiddags- eller ettermiddagskaffe, ja for den del også til felles frokost. Her kan nok mange hyggelige treff komme til å finne sted! Hver leilighet har uteplass både foran og bak huset, også disse hellelagt. Med beplantning, som i disse dager er i ferd med å komme på plass, vil det bli svært hyggelig å oppholde seg ute i naturskjønne omgivelser dersom været skulle tillate det. Fra enkelte av leilighetene er det mulig fra stuevinduet å følge kalvenes yre sprett på jordet til Hov. Det vil også bli asfaltert vei mellom boligene og omsorgssenteret slik at det skal være enkelt å komme seg til sykehjemmet og delta på aktiviteter der. Plasseringen ved omsorgssenteret medfører også at det er kort vei til frisør, til bensinstasjon med enkelte dagligvarer, til fotpleier, lege og fysioterapeut, tilbud det kan være greit å kunne benytte uten å måtte reise lange veier! Leilighetene tas i bruk fra midten av august. Det er fortsatt noen boliger ledig - og mulig å avtale omvisning for de som måtte være interessert. Dette gjøres ved å ta kontakt med vaktmestertjenesten i Gjøvik boligstiftelse, telefon 611 81 345. Å se området og boligene med egne øyne gir ofte et helt annet inntrykk enn en slik beskrivelse. Det er også mulig å få bistand med å finne ut hva husleien mer konkret vil beløpe seg til. Dette kan gjøres ved å ringe Gjøvik kommunes servicetorg, tlf. 611 89 500 og be om å bli satt over til ”velferd”. Det er lett å komme til for forskjellige typer aktiviteter både på kjøkken… ... og bad Boligene er reist rundt et tun tilrettelagt som ”fel les møteplass” Tekst og foto: Magnar Sjevelås Skisse over utformingen av leilighetene Noen av boligene fotografert ”tvers over tunet 15 16 Strande Brudesalong & Selskapslokaler SNERTINGDAL FOTKLINIKK m/Catering SNERTINGDALSVEIEN 1726 2838 SNERTINGDAL 70 brudekjoler, tilbehør, brudepike, brudesvenn, dåpsantrekk og selskapsklær. Sept. 2006 har vi 5 forskjellige herreantrekk i alle str. Selskapslokale med 100 sitteplasser i matsalen. Vi leverer også mat, med eller uten servitører og kokke. FOTPLEIE. SALG AV PRODUKTER OG GAVEKORT. RING FOR BESTILLING: 40 49 89 98 INNEHAVER: RIGMOR SKAUG ENGEN Bestill brudekjole og selskapslokale for bryllupet og få 25% på kjole med tilbehør. Velkommen Tlf. 61 18 43 81 mob. 99 63 30 42 www.strande.as Snertingdalsvn. 1670, 2838 Snertingdal Snertingdal Hestesenter Info: www.snertingdalhestesenter.no Landbruksregnskap – Eierskiftebistand Forretningsregnskap Aut. regnskapsfører Erik Hasli Hasligrenda 41, 2839 Øvre Snertingdal Tlf.: 61 18 37 35 - Mobil: 928 02 630 e-post:[email protected] El-forsyning og El. Installasjon tlf 61 11 27 00 DOKKA http://www.vokks.no 17 Slekters gang Dåp Christian Ryland Lyng, 4. juni Halvor Austdal, 4. juni Emil Alund Hole, 11. juni Tuva Prestkvern Alund, 25. juni Rikke Strandvik-Sveum, 25. juni Ole Anders Hasle Sviund, 9. juli Per Emil Hasle Sviund, 9. juli Vigsel Berit Rime og Jonny Moen Aina Fladland og Kai Geir Øversveen Ann Kathrin Brobakken og Håvard Aalseth Mette Bekkelund og Bjørn Remi Jensen Døde Even Haugstad, f. 1920 Johanne Louise Krum Sollien, f. 1932 Mimmi Lorentze Jostad, f. 1923 Bernt Austdal, f. 1938 Kåre Finstad, f. 1943 18 19 Kirkekalender 20. august, 11.s.e.pinse Redalssætra kl.11, v/Sønstegaard 27.aug. 12.s.e. pinse Seegård , v/ Hansen. Samtalegudstj. Takkoffer: Menighetens konfirmantarbeid 3.sept.13.s.e. pinse Seegård kl.11 v/Hansen. Konfirmasjon Takkoffer: Menighetens konfirmantarbeid 10.sept. 14.s.e.pinse Nykirke kl.11 v/Hansen. Konfirmasjon Takkoffer: Menighetens konfirmantarbeid 17.sept. 15.s.e.pinse Seegård kl. 11 v/Hansen. 50-årskonfirmanter Takkoffer: Menighetens arbeid - Joh. 5, 1-15 24.sept. 16.s.e.pinse Nykirke kl.11, v/Erlimo Takkoffer: Menighetens kirkemusikalske arbeid - Luk. 10, 38-42 1.okt. 17.s.e. pinse Seegård kl.11, v/Hansen. Høstakkefest/Familiegudstj./ Bibler til 5.kl. Kirkekaffe. Takkoffer: Menighetens dåpsopplæring 8.okt. 18.s.e. pinse Nykirke kl.11, v/Hansen. Sang og musikkgudstj. Takkoffer: Seegård kirkes kor 15.okt. 19.s.e.pinse Seegård kl.11, Woller Takkoffer: Menighetens arbeid - Mark. 10, 17-27 22.okt. 20.s.e. pinse Seegård kl. 11, v/Hansen. Familiegudstj. Takkoffer: Menighetens dåpsopplæring 29.okt. Bots og bededag Nykirke kl.11, Hansen Takkoffer: Menighetsbladet - Luk. 13, 23-30 5.nov. Allehelgensdag Seegård kl.1600, v/ Sønstegaard, Hansen, Skard. Seegård kirkes kor deltar. Takkoffer: Menighetens diakonale arbeid - Hebr. 12, 1-3 12.nov. 23.s.e.pinse Nykirke kl. 11 v/Erlimo Takkoffer: Menighetens arbeid - Mark. 12, 41-44 19.nov. 24.s.e.pinse Nykirke kl. 1900 v/Hansen Sang og musikkgudstj. Takkoffer: Menighetens kirkemusikalske arbeid 26.nov. siste s. i kirkeåret Seegård kl.11, v/Hansen Takkoffer: Menighetens dåpsopplæring - Matt. 25, 1-13 Gudstjenesteoversikten finnes i hver fredag Returadresse: Kirkekontoret, Øvre Torggt. 24B, 2815 Gjøvik Møter Markeng Misjonsforening NLM: Onsdag 27.9.kl.19.00: Misjonsmøte på Betania v/Kjell Holm. Onsdag 25.10.kl.19.00: Misjonsmøte på Betania. Onsdag 22.11.kl.19.00: Misjonsmøte v/Svein Nyseth. Nykirke/Tabor IM tilsl. Normisjon: Onsdag 13.9 kl.19.00:Misjonsmøte hos Mary og Erling Frydenlund v/Sverres trio. Lørdag 30.9 kl.11.30: Formiddagstreff på Betel v/ Hanne Mette Roås. Onsdag 11.10 kl.19.00: Misjonmøte hos Berit og Arnulf Bergli v/Arne Wold. Lørdag 28.10.kl.11.30: Formiddagstreff på Betel v/ Vigdis Øvern. Onsdag 8.11 kl.19.00: Misjonmøte hos Agnethe og Norleif Nordby. Øvre Sn-dal misjonsforening av NMS: Onsdag 27.9.kl.19.00:Misjonsmøte hos Ingrid og Arvid Haug. Onsdag 25.10.kl.19.00:Misjonsmøte hos Marie og Leif Kvernlien. Onsdag 22.11 kl.19.00:Misjonsmøte hos Ester og Einar Hovdelien. Øvre Sn-dal misjonsforening av NLM: Onsdag 20.9.kl.19.00: Misjonsmøte på Betel v/Kjell Holm. Fredag 13.- søndag 15.10. Bibel-og misjonshelg på Betel v/Øyvind Åsland. Onsdag 18.10.kl.19.00: Misjonsmøte v/Kjetil Bergmann. Skogheim Normisjon: Torsdag 21.9.kl 19.00: Misjonsmøte v/Mari og Arnt Grimsbø. Onsdag 25.10.kl.11.30: Formiddagstreff på Emmaus. Torsdag 23.11.kl.19.00: Misjonsmøte v/Peder A. Lunde. Frist for stoff til neste nummer er 1. oktober 20
