Tredje samling

2. DESEMBER 2015
Barnehagenorsk:
Velkommen til 3. samling!
3.-4. desember
[email protected]
Kari Bratland
[email protected]
På denne samlingen skal vi jobbe med:
Torsdag:
Gjennomgang av hvordan det har gått siden sist,
Gruppeoppgaver om barns lek (i grupper)
Gruppe 1
Refleksive verb, å kle på og av seg
Å gå på tur.
Lese teksten “Rommet som den tredje pedagog” og snakke om teksten.
Gruppe 2
Gjennomgang av hvordan det har gått sist
Gruppeoppgaver om barns lek
– Preteritum
– Eventyr
Lunsj
Sangstund
Gruppe 1 og Gruppe 2 bytter,
Samlet oppsummering
02.12.2015
Hvordan har det gått siden sist?
– Hvordan har dere samarbeidet med veilederne deres om språklæring på
jobben siden sist?
– Hvilke oppgaver har dere bedt om hjelp til av veilederne deres?
– Hvilke oppgaver har veilederne deres rettet?
– Hjemmelekser: Lever til oss:
– Teksten om hva du likte å leke da du var liten (Oppgave 2C)
– En praksisfortelling om barns lek (Oppgave 2D) – hvis du ikke har
publisert den på bloggen
PRESENTASJONE
NS TITTEL
02.12.2015
Gruppearbeid om barns lek
(Oppgave 1C):
– Gå sammen tre og tre. Forklar noen av de nye ordene dere har lært, til
hverandre. Lag så tre setninger sammen med tre av de nye ordene dere har
lært.
Setninger dere har skrevet:
Jeg vil ikke at noen sniker/
Noen sniker seg inntil meg
Jeg vil plukke kastanjer til samlingen min.
Jeg klarer å slå hjul
Karina krymper seg sammen, og får faktisk plass til overdelen av kroppen, mens
rumpe og ben stikker ut av huset.
Kanskje du Storm kan lage kjøttboller med makaroni til meg?
Maud tar brikken i hånda og viser til Petter at det er på lat og Petter slutter å gråte.
Eva (5 år ) ei jente som er veldig nøye med renslighet .
02.12.2015
Diskusjonsoppgave:
– Hvilke rutiner har deres barnehager for å kle på barna før de skal gå ut?
– Hvilke rutiner syns dere barnehagen bør ha for dette?
Husk grammatikken:
Hvilken dress …? Hvilken jakke…?
Hvilket skjerf er ditt?
Hvilke votter er dine?
PRESENT
Å kle seg:
– Vi leser teksten og dialogen på side 41 i Tekstbok 1.
– Gjør oppgaven på side 42
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Gruppe 1: Å kle på og av seg:
– Vi leser teksten på side 46 i Tekstbok 1
– Vi gjør oppgave på s.47
– Strev: noe som er vanskelig
– Å streve: Jeg strever med å få av meg skoene.
– Å gi opp: vil ikke prøve mer
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Refleksive uttrykk om bekledning:
–
–
–
–
–
Å kle seg: Kan du kle deg?
Å kle av seg
Å kle på seg: Kan du kle på deg?
Å ta på seg klær
Å ta av seg klær
– (NB: forskjellig fra «å ta seg av noe»: Jeg skal ta meg av det = Jeg skal
gjøre det.)
– Å få av seg (regndressen) (noe som ikke er så lett å gjøre, eller blir godt)
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Refleksive uttrykk:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Å glede seg
Å grue seg – i være redd/nervøs
Å like seg
Å vaske seg
Å barbere seg
Å skynde seg
Å føle seg
Å legge seg
Å sette seg
Å kose seg
Å hygge seg – å ha det hyggelig
Å konsentrere seg
Å gifte seg
Å sminke seg
Å pynte seg
Å skjerpe seg – ta deg sammen, gjør ting på en ordentlig måte (ganske uhøflig!)
Andre?
I refleksive uttrykk er subjektet (hvem gjør handlingen) og objektet (hvem handlingen retter seg
mot) i setningen samme person:
Hun liker seg her. Hun vasker seg. (vs. Hun vasker ham. Hun vasker henne. )
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Refleksive uttrykk bøyes avhengig av person
Jeg gleder meg til søndag.
Du gleder deg til helgen.
Han/hun gleder seg til jul.
Vi gleder oss til dere skal komme.
Dere gleder dere til å gå på konsert.
De gleder seg til eksamen.
Gleder du deg eller gruer du deg til jul?
Gleder du deg eller gruer du deg til å gå på jobb?
Hva gleder du deg til?
Hva gruer du deg til?
PRESENTASJONE
NS TITTEL
02.12.2015
Refleksive uttrykk og refleksivt pronomen:
Bøyingen av det refleksive
uttrykket å glede seg:
–Jeg gleder meg til søndag.
–Du gleder deg til helgen.
–Han/hun gleder seg til jul.
–Vi gleder oss til dere skal
komme.
–Dere gleder dere til å gå på
konsert.
–De gleder seg til eksamen.
PRESENTASJONE
NS TITTEL
– Det refleksive pronomenet i
norsk er bare ordet seg.
– Hun skynder seg.
– De skynder seg.
– seg brukes kun i 3. person
entall (han,hun) og flertall (de)
– I 1. og 2. person (både entall
og flertall) brukes
objektsformene av de
personlige pronomenene:
– Du må vaske deg.
– Vi må skynde oss!
OPPGAVE:
Sett inn riktig pronomen:
– Du skynder deg vel, så du rekker å komme innom før
trening?
– Dere må skynde ___ hvis dere vil rekke bussen nitten over
sju.
– Nå må du skynde ___, de andre venter på deg.
– Jeg vil ikke skynde ___!
– Barna må skynde ___ inn, siden de ikke har regntøy på
seg.
– Vi må skynde ____, så vi ikke kommer for sent til møtet.
– Læreren skynder ____ for å rekke undervisningen.
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Rommet som den tredje pedagog
Hvis rommet er den tredje pedagog, hvem er i så fall den første og den
andre pedagogen?
Les teksten - lag en liste over vanskelige ord og uttrykk
fortidsformer
Verbformer i norsk
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Fortidsbøyning av noen frekvente verb :
Infinitiv
Presens
Preteritum
Perfektum
Pluskvamperfektum
Å bade
bader
Badet
Har badet
Hadde badet
Å lese
Leser
Leste
Har lest
Hadde lest
Å reise
Reiser
Reiste
Har reist
Hadde reist
Å spise
Spiser
Spiste
Har spist
Hadde spist
Å tro
Tror
Trodde
Har trodd
Hadde trodd
Å ha
Har
Hadde
Har hatt
Hadde hatt
Å være
Er
Var
Har vært
Hadde vært
Å gjøre
Gjør
Gjorde
Har gjort
Hadde gjort
Å skrive
Skriver
Skrev
Har skrevet
Hadde skrevet
Å drikke
Drikker
Drakk
Har drukket
Hadde drukket
Å treffe
Treffer
Traff
Har truffet
Hadde truffet
Å finne
Finner
Fant
Har funnet
Hadde funnet
Å dra
Drar
Dro
Har dratt
Hadde dratt
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Preteritum – bøying av regelmessige
og uregelmessige verb
– Regelmessige verb har
endelse i preteritum:
– et/-a
– Uregelmessige verb har for
det meste ikke endelse i
preteritum:
– å være - var
– å få - fikk
– å komme - kom
– å finne - fant
– å drikke - drakk
– å vente - ventet/venta
– å jobbe - jobbet/jobba
– te
– Å kjøre - kjørte
– Å kjøpe - kjøpte
– de
– Ofte verb som ender på –ve og -ge
– Å leve - levde
– Å bygge – bygde
– dde
– Ofte verb som ender på vokal
– Å ha – hadde
– Å bo - bodde
– Å tro - trodde
PRESENTASJONENS TITTEL
02.12.2015
– Noen uregelmessige verb har
endelse i preteritum, samt
vokalendring:
– Å gjøre - gjorde
– Å fortelle - fortalte
– Å spørre - spurte
Når bruker vi preteritum?
– Om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortid,
allerede avsluttet handling
–
–
–
–
–
Han reiste i går.
Vi giftet oss for 2 år siden.
Jeg kom til Norge i 2010.
De var på ferie i forrige uke.
Da jeg var liten, likte jeg å leke med dokker sammen med søstrene mine.
– Vi kan også bruke preteritum:
– Om nåtid, når vi vil be om noe ekstra høflig:
– Hvis du har tid nå, kunne du hjelpe meg med leksene?
– Når vi snakker om noe som ikke stemmer med virkeligheten: (hypotetisk)
– Hvis jeg var deg, ville jeg kjøpe denne bilen.
– Hun later som om hun var en liten baby.
– Når vi uttrykker sterke ønsker og snakker om muligheter:
– Hvis jeg hadde tid, skulle jeg så gjerne være med!
– Hvis du virkelig hadde lyst til å bli med, kunne du ta deg fri.
PRESENTASJONE
NS TITTEL
(Presens) Perfektum – bøyning
Uregelmessige verb:
Regelmessige verb:
Preteritum:
-et
-te
-d(d)e
Infinitiv
Handle
Kjøpe
Spise
Lese
Nå
Bo
Prøve
HAR +
Preteritum
handlet
kjøpte
spiste
leste
nådde
bodde
prøvde
PRESENTASJONENS TITTEL
Perfektum:
-et
-t
-d /-dd
Perfektum
har handlet
har kjøpt
har spist
har lest
har nådd
har bodd
har prøvd
02.12.2015
Infinitiv
Være
Skrive
Finne
Drikke
Gjøre
Preteritum
var
skrev
HAR
fant
drakk
gjorde
+
Perfektum:
vært
skrevet
funnet
drukket
gjort
Når bruker vi perfektum?
– Perfektum bruker vi om en hendelse i fortid når tidspunktet for den er
ubestemt, men vil fokusere på resultatet relevant for nåtiden:
–
–
–
–
Hun har gått. (=Hun er ikke her nå).
Han har kommet. (= Han er her nå).
Jeg har spist. (= Jeg er ikke sulten).
Jeg har lest denne boken. (= Jeg vet hva den handler om.)
– Vi bruker perfektum om en handling som startet i fortiden og som fortsetter
fram til nå:
–
–
–
–
Jeg har bodd i Norge i tre år/siden 2011.
Hun har jobbet lenge i denne barnehagen.
Vi har vært her i en time.
Jeg har studert norsk i ett år.
– Vi bruker perfektum for å fortelle om hvor ofte noe har skjedd fram til nå:
– Jeg har vært i London tre ganger.
– Jeg har aldri vært i Bergen.
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Tidsuttrykk ved preteritum vs. perfektum
Preteritum
–står oftest sammen med
uttrykk om bestemt fortid:
Perfektum
–står oftest sammen med
uttrykk om nåtid:
– Han har nettopp kommet.
– Han kom hit i forrige uke.
– De har nettopp reist til Portugal.
– De reiste til Portugal i 2008.
– Jeg har allerede skiftet bleie.
– Jeg hadde tidligvakt i går.
– Vi leste denne boken for to uker – står ofte sammen med uttrykk
siden.
om frekvens
– Jeg har aldri vært i Paris.
– Vi har lest denne boken tusen
ganger.
PRESENTASJONENS TITTEL
02.12.2015
OPPGAVE: Preteritum eller perfektum?
– Bor du på Manglerud nå?
– Ja, jeg __har bodd_____ her i to år nå.
– Nei, men jeg __bodde____ der for noen år siden.
– Nei, jeg __har____ alltid __bodd__på Lambertseter.
– Har du studert norsk?
– Ja, jeg __studerte_____ norsk i fjor.
– Ja, jeg __har studert____ norsk i flere år.
– Nei, jeg __har aldri studert____________ norsk.
– Hvor jobber du?
– Jeg __har jobbet______ på en skole i to år nå.
– Fra 2003 til 2005 ___jobbet_____ jeg på sykehus.
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Å snakke om været: Uttrykk med formelle
subjekter
–Det snør!
–Det regner.
–Det øser ned/Det pøser ned!
–Det yrer.
–Det er litt duskregn i lufta.
–Det sludder.
–Det hagler!
–Det blåser.
–Det er kaldt.
–Det er surt.
–Det er overskyet.
–Det er fint vær/dårlig vær.
–Det er glatt på veiene.
PRESENTASJONENS TITTEL
02.12.2015
– Snør det?
– Regner det?
– Hagler det?
– Blåser det?
– Er det kaldt?
– Er det surt?
– Er det overskyet?
– Er det fint vær?/Er det dårlig vær?
– Er det glatt på veiene?
Snakk sammen to og to
–Hvordan er været akkurat
nå?
–Hvilke adjektiv vil du
bruke for å beskrive
været?
–Hvordan har været vært i
høst?
–Hva slags vær pleier dere
å ha på julaften i landet
der du kommer fra?
Morsom værmelding!
Værpesentør på TV2, Eli Kari Gjengedal, overrasket TV2-seerne torsdag kveld da hun
framførte værmeldingen som en sang. Hun meldte om været for de kommende dagene til
den folkekjære melodien Ola Tveiten.
– Hva tenkte du da du sto og sang?
– Jeg tenkte på utrolig mange ting. For det første var jeg forferdelig nervøs og redd for at jeg
skulle glemme teksten. Jeg var litt flau, men aller mest syntes jeg det var kjempemoro.
– Hvordan var det å se seg selv syngende på TV?
– Det var helt forferdelig og dødsflaut. Det er jo en setting jeg ikke er vant til å se meg selv i.
Jeg var litt redd for at folk ikke hørte hva jeg sa, for jeg driver jo tross alt og varsler været, sier
Eli Kari Gjengedal.
Eli Kari mottok over hundre tekstmeldinger fra kjente rett etter sendinga. Hun sier at hun selv
liker godt visesangen Ola Tveiten i Lillebjørn Nilsens versjon fra albumet Portrett (1973).
– http://www.youtube.com/watch?v=jyavOPntNho
PRESENTASJONE
NS TITTEL
Setninger med formelt subjekt i norsk:
– Setninger som
– Det regner.
– Det sitter en fugl på fuglebrettet.
– Det er sunt med fisk.
– inneholder et formelt subjekt, det.
– Det viser i disse setningene ikke til noe eller noen, men står der fordi
vi ikke kan ha setninger uten subjekt i norsk.
I «det er»-setninger/presentasjonssetninger blir adjektiv bøyd etter
«det»:
–
–
–
–
PRESENT
Det er sunt med fisk.
Det er dyrt å kjøpe bøker.
Det er fint hvis du lukker vinduet når du går.
Det er ofte kaldt i januar, men det kan være varmt i solveggen når sola skinner i
mars.
Les side 51
Muntlig oppgave - fortell hverandre om turer i barnehagen din
Hvor pleier dere å gå på tur?
Hvor ofte skjer det?
Har dere noen faste rutiner på turene deres?
Har dere med nistemat?
Har dere en fast rasteplass?
Hvordan bruker dere naturen i samtaler
med barna?
Hvordan kan naturen inspirere til lek?
02.12.2015
Barn leker ute
–S.30-31 i Yrke: Barnehageassistent, oppgaven på side 32
Eventyrlig diktat
– Dukken i gresset
http://runeberg.org/folkeven/060.html
Finn fem eksempler på preteritum perfektum.
Gjennomgang av grammatikkoppgaver fra sist
Hvem kommer inn på bloggen, hvem gjør det ikke, hvor finner vi de
forskjellige tingene.
02.12.2015
Historien om den bitte lille kona
Det var en gang ei bitte _____ kone som hadde ei bitte ______ stue
og et bitte _______ bord og en bitte _______ stol og en bitte
_______ krakk og et bitte ______ spann. Og en bitte ______ katt
som sa mjaju...
Og så hadde hun ei bitte ______ ku som sa mø....
En gang tok den bitte ________ kona det bitte _______ spannet og
gikk ut for å melke den bitte ________ kua. Og så satte hun det
bitte _______ melkespannet på det bitte ________ bordet.
Men så kom den bitte _______ katten inn. Først hoppet den opp på
den bitte _______ krakken og så opp på den bitte ________ stolen
og så opp på det bitte ______ bordet – og drakk opp all melka!
Men da kom den bitte _______ kona inn og sa: Husj, katte!
Og katten sprang til skogs og kom ALDRI mer igjen.
Men kanskje kom den hjem til slutt likevel.
(av Elsa Beskow)
PRESENT
Oppgaver mellom samlinger
1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen:
1A. Ord på tur
Ta med deg en liten notatbok når dere går på tur med barna. Legg merke til det du ser på turen: f.eks. ulike
trær, ulik terreng/landskap, innsekt, dyr, osv. Hvis dere har kamera i barnehagen, kan du ta bilder av det du
ser. Vet du hva det du ser heter på norsk og/eller på morsmålet ditt? Spør noen av kollegaene dine hvis du
ikke vet hva noe heter på norsk og noter det i notatboken din. Du skal samle minst 5 forskjellige ord/uttrykk
som var nye for deg (publiser dem på bloggen, eller ta med deg til neste samling).
1B. Preposisjoner i hverdagen
Ha med deg en liten notatbok når du jobber, slik at du kan skrive ned noe underveis. Lytt til hvilke
preposisjoner kollegaene og/eller barna bruker ved følgende ord: barnehage, avdeling, kjøkken, garderobe,
rom, skog, tur, gulv, tak, hylle, sandkasse, snø, bakke, morgen, ettermiddag. Skriv ned setningene du har
hørt med disse ordene, ta dem med til neste samling.
1C. Samtaler om været
Snakk med barna om hvordan været er i ukene som kommer. Husk på det vi har snakket om på samlingen
(f.eks. «det» (det snør/regner), bøyning av adjektiv (f.eks. det er kaldT), preposisjoner i uttrykk om årstider
(f.eks. om vinteren, i høst, i romjula). Legg også merke til hvordan kollegaene dine uttrykker seg når de
snakker om været, og noter nye uttrykk du hører.
02.12.2015
Oppgaver mellom samlinger
2. Skriving:
2A. Skriftlige oppgaver i tekstboken
Gjør alle skriftlige oppgaver i kapitler 8, 9 og 10 i tekstboken «Norskpluss arbeid – Barnehage». I
oppgave på s. 45 med ordene for klesplagg skal du også bruke adjektiv til ordene. Vis oppgavene til
veilederen din, eller skriv dem på eget ark og lever til lærerne. Du skal også gjøre oppgaven om årstidene
på s. 40 på nytt: se på setningene du har skrevet før og om du har brukt riktige preposisjoner.
2B. Rapport fra en tur
Skriv en kort rapport fra en tur dere har hatt med barnegruppen din. Bruk gjerne både bilder og tekst. Du
kan gjerne involvere barna i denne oppgaven, slik at de tar bilder på turen og hjelper deg å velge bildene
fra turen til å ha i oppgaven. Du kan be barna om å si noen setninger til bildene de velger som du skriver
ned. Du kan bruke mellom 1 og 5 bilder og noe tekst. Skriv gjerne teksten på datamaskin, sett inn
bildene, be noen om hjelp til å ta utskrift av teksten din. Det er fint hvis du kan lagre teksten din på
minnepinne også og ta med til neste samling.
2C. En morsom regnhistorie
Skriv en fortelling basert på denne tegneserien (se neste side). Skriv på bloggen (se oppgaver – etter
tredje samling).
02.12.2015
Oppgaver mellom samlinger
3. Lesing:
3A. Tekstene i lærebøkene
Les tekstene i lærebøkene, kap.8, 9 og 10 i «Norskpluss arbeid – Barnehage», og s. 30 - 35 i boken «Yrke bhgassistent». På bloggen kan du finne flere oppgaver til tekstene (se oppgave 5).
3B. Rammeplanen
Les følgende sider i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver:
– s.16: 1.8 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling
– s.35: 3.2 Kropp, bevegelse og helse
Marker ordene som du ikke forstår eller synes er vanskelige. Du kan spørre veilederen din om disse ordene. Ta
med ordlisten din til neste samling, eller skriv den på bloggen, under «Vanskelige ord og uttrykk» (se oppgave
5).
3C. Faglig tekst om risikolek
Les artikkelen:
http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/360469
Hva er hovedideen i artikkelen du har lest? Formuler med egne ord eller finn 2-3 setninger i teksten som gjengir
hovedideen i artikkelen. Publiser svarene dine på bloggen, se oppgaver mellom samlinger – etter tredje
samling.
02.12.2015
Oppgaver mellom samlinger
4. Barnekultur:
4A. Sangstund
Noen av dere skal forberede en sangstund til neste samling på høgskolen. Velg en sang du liker godt, finn
teksten til sangen og ha den med til undervisningen. Tenk gjennom hvordan du vil organisere
sangstunden og synge sangen (tror du alle kan denne sangen? hvordan skal alle sitte/stå? Skal du synge
først, så få alle til å synge? Skal du bruke bevegelser til sangen? Skal du bruke musikk til sangen, eller
bare synge?).
5. Bloggen på Internett (hvis du har mulighet)
Du kan få alt materiale fra samlingene på bloggen vår: https://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/.
APubliser ordene og setningene med preposisjoner som du har samlet i oppgave 1A og B på bloggen –
Oppgaver – Vanskelige ord og uttrykk.
B Skriv en liste over ord du synes er vanskelige når du leser Rammeplanen. Publiser den på bloggen,
som kommentar under ”Oppgaver” – Vanskelige ord. (Alternativt tar du ordlisten med deg til neste
samling).
C Til studenter som har fått ansvar for å holde sangstund: Gi beskjed til lærerne på e-post eller skriv på
bloggen hvilken sang du har valgt og teksten til sangen.
02.12.2015