Dr. SCharffenbergs` nye bok det mest betydningsfulle Tidligere r

Comments

Transcription

Dr. SCharffenbergs` nye bok det mest betydningsfulle Tidligere r
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
1)1'. juris
Herr Aage Gysler
Nils Juelsgt.38 l
Gustav Smed als bok:
«Patriotisme og Landssvik»
Os l o
\
sendes Dem portofritt mot innsendelse av kr. 12,- til vårt
postgironr. 81827 eller direkte til
«8.
l
\
Mai»~
Kr.sund N.
4. årg.
Mandag 11. desember 1950
Nr. 36
Med sine dokumentasioner slår den en bresje
•
J .
i fortIelsens og -forvrengnIngens mur
,
'
"
,
',,-, ' ' "r""
" 7
r
')'
"'"
O
Dr. SCharffenbergs' nye bok det mest betydningsfulle Tidligere r!ksadv~kat Sven Ar~tzen
aktstykke som har setrdagens lys -siden 8. mai 1945 ~~k~~~rt:en!~~~t Po~a~~v~ar:e:~~e~Ll~e
~JEt menneske som ov~ercor
SI'I-t't 'eget k~iønn
' skul~e gjøre det .'~'.
II
~
Da Arntzens skjebnesvangre spekulas)onspeflode
I-k m,;;,~,:, 'mavære syk,~lg»
I- tokttl,bJehanenav
.'
.
opp' tr~r pa ,en SI,
rettssvlke:ts for, 9, runnsfi9 ur,er,
"
' , ;
o
o
"
"?;',j.'
•
SN
Sannheten alene kan gjøre det norske folk Di rektør Bergsvi ~"'er
rystet ' over de
,:
åndelig fritt og friskt
forhold ..<::om
Av Helge. Grønstad
h.·~;'"."",r,; sket
," .
pa° Bredtve',t
,~,
Oslo lagmannsrett. behandlet>., ..rsaken for lukkede dører
Overlege Johan Scharf;'
fenberg:
Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie.
GrundtTanums forlag,
Oslo, 1950. 422 sider.
. I mere enn ti år har norsk historie vært ført på betenkelige
avveier. SØlå menn har med slu
beregning, drevet av personlige og politiske særinteresser søkt å tåkelegge de viktigste og
mest avgjørende begivenheter.
Og på grunn av folkelig godtroenhet og ønskedrømmeri har
de også hatt hellet med seg.
Det er skapt et fulstendig karikaturmessig opplegg for ettertidensoppfatnlng av det som i
virkeligheten gikk for seg i
dette land i tiden fra 1939 og
utover. Det faktiske har vært
tåkelagt bak et teppe av lummerhet, . fortielse og forvreng.
nmg.
For- dem som visste bedre har
det lenge vært klart at det var
noe som s kull e og måt t e
skjules. Og meget er også blitt
skjult. Godt Skjult. Det hadde
har
Oslo lagmannsrett behandlet - Jeg er rystet over de forhold
direktør Bergsviks alvorlige an- som hersket på Bredtveit, sier
k:lager mot betjening:en på Bred- han. At mennesker som går for å
tveit for lukkede dører.
' Vtere normalti..nal"'Hnn-et, ,tillate
Som påtalemyndighetens vit- seg'. denslags, er mere enn 'jeg
ner møtte ikke mindre enn 3 folitl/år. Jeg er normal utviklet,
direktører, nemlig nåværende oOeg'har rett til å si, at et menstatsråd frk. Aasland, som var nf-ske som overfor sitt eget kjønn
den fØrste overkommandant på owtrer på en slik måte må 'Være
Bredtveit i 1945, hennes etter- j.~' elig. .
følger frk. Parm, nå pensjonert . Straks fØr edsavleggelsen sØksekretær i K. F. U. K., og den ; akt,or, 'statsaQ,vokat Ryssdal' å
nåværende direktør, frk. Berit svekke to viktige forsvarsvitPuntervold. Foruten disse møtte ; eprov ved å slenge v.t tvil om
også fengselslege, dr. frk. A.up- ; ,'sse sku~le edfestes. Dette f~rte
sta Rasmussen, ,fengselsinsJ.)ekat de to vitner forlangte å avgi
tør, frk. Feiling og endelkvtiine- Ileggsforklaringer. ,Øyeblikkelig
lige fangevoktere.,
'
nærmest på en demonstrativ
Som forsvarsvitner møtte ne-~te avgjorde lagmannen at de
re av de kvinner som i 1945 ble td
kVinnelige
forsvarsvitner
sperret inn på Bredtveit.
S • lUe edfestes.
'
I sitt uferdige manuskript avn av påtalemyndighetens vitslører Bergsvik mange uhygge- n r, fengselsinspektør, frk. Fellire ting, 'bl. a. kvinnelige fange- li g møtte ikke i det fØlgende
vokteres behandling av fange- r ttsmøte. Hun var blitt syk.
ne.
I forbindelse med de ting som
e rullet op.p under denne vit.:.
På grunn av at avhøringene .avhØring, finner vi at det er
ble holdt for lukkec;le .dØrer er vi
sin nlR.!;s å l1i~n!!'; ~n Ql't;1l'1l'Ql
'I'
. Dr. Johan Scharffenberg.
esserte kretser var ingen i tvil
om hva som mentes når «boken»
ble nevnt.
. Nå er den der.
. '
Som et herlIg knyttneveslag l
bordet. Som et knallende skudd
for baugen pa dem som trodde
de alt 'hadde skapt en .permane~t
«taushet og ro,. omkrIng 0PPOSlIt I
t
'
han ut et rundskriv til sam~e
statsadvokater, at alleSOln hadde meldt seg ut av NS innen 22.
januar 1942, i~ke skulle straffeforfølges. Han kjente bare til et
tilfelle - en som hadde meldt
seg ut før den fastsatte tid 1 1942.
som' var blitt satt under tiltale, ;'
men det skyldes ekstf$ordinære
forhold. i
Sven Arntzen var skarp i stemmen da han svarte på advokat
Foss's spØrsmål, om han mente
at det var straffart å melde seg
inn i NS.
- be som ,meldte seg inn i
NS i 1940 var fo.rrædere. Og det
.
, - skulle jo bare mangle, sa han.
"d'
De som gikk inn for den nazi,\.
stiske ideologi var fdrrædere vi var jo blitt overfalt av tysSk d 1 b I d kerne.
an a øs e laD - En kom så inn pA kongens
ling av Sleiker gård proklamasjon fra Tromsø den 7.
;
juni 1940, og om advokat AmtAsker' og Bærums herredsrett har zens befatning med det forfuskavsagt d,om i en .oppsiktsvekkende ede referat av kongens ord.
«landssviksak» mot Bjørn Mortensen
Som kjent var det «8. Mal»s
på Bleiker gård i Asker. Ak~rat~ts forgjenger «Skolenytt» som av~
påstand lød pil 6 års tvangsarbelde slØrte denne 1 høyeste grad ubeog erstatning på tilsammen 150,000 hagel1ge «trykkfeil». Den gang
kroner. Dommen ble 3V2 års tvangs- vakte det stor OPPsikt, men etarbe;de og 17,000 kroner i erstatning. terhvert forsøkte de interesserte
I følge Nationens referat av 18.11.. å gjøre affæren til en bagatell
50, uttaler retten om Erstatningsdi- ja, til en «trykkfeil»! Og at
rektoratets og tilsynsmannens skan- denne «bagatell» ingen betydning
daløse behandling av gården en skarp hadde hatt, selv om de fleste
daddel. Man skal merke seg, at den dØmte er blitt møtt med: - Ja,
Tidligere riksadvokat S\"en
Arntzen møtte også som vitne
i Langeland - Bergsviksaken.
Det var mange spørsmål den
tidligere riksadvokat ble stilt,
men ikke alltid var svarene så
kjepprette som en skulle ha
lov til å vente aven slik kapasitet.
Advokat Arntzen kOll' fØrst inn
på tilfellet «Olava» -som Langeland behandler i sin bok «Dømmer ikke»., Arntzen k~nne forteller at den 19. november sendte
Mol Ersla1n ings
IOreltto' ralet
hl
.. lr"lt;"M'"'' nr Hln.,~n... n __ A_
'101'A
_
••-
.'.~
••
fulle og rene sannhet. Den har i den nærmeste fremtid vil bli med avslørende 'opplysninger om sj6nskomite var: Kirst~n Han- ;;r, adv. Gunnar M e Il bye, forklarte krig! Riksadvokat Arntzens lille
myndighetene klart å holde seg klar over at de i sin selvsikre enkf'lte forhold og det de selv steen, Ellen Gleditsch, Eva RØn- han på spesielt spørsmål fra dommer «trykkfeil» hadde tjent sin henhar seilt seg hadde vært utsatt for, sØkte vi now og~aslaug Aasland. Den sis- Didriksen ... Herr Mellbye oppfattet sikt.
utenom. Istedet
ernorsk
det Okkupasjonshistorie,
intet min- maktfullkommenhet
Stiftelsen
2014
dre enn et folkebedrag som har inn i «urent farvann» og at det er en Samtale med direktØr Bergs- te var: som kjent direktØr på forøvrig en tilsynsmann som ltreditoAdvokat Arntzen fortalte i sitt
- Fortsatt fra
vik.
- Fortsettes side 4 -vært satt iscene. At 1,4 million
renes representant, forklarte han ... Vitneprov, at kongens proklama, stae .. Ifølge ref; bemerker retten bl. a.: sj on hadde de funnet i bladet
landsmenn derigjennom er blitt
»Mortensen og hans forsvarer har «Finnmarken», men allerede i
slengt direkte ut i forstØtelsen og
rettet en meget skarp kritikk mot ED, 1949 hadde han gjort oppmerkfortapelsen, har åpenbart hatt
og har hevdet at gården i årene 1945 som på at proklamasjonen var
mindre å si. De menn som har
til april 1949 er vanskjøttet, at gårds- tatt ut av «Finnmarken» og at
ansett seg kompetente til å skriregnskaper og besetning helt eller «trykkfeilen» var blitt rettet.
ve samtidens historie, har i fulledelvis er forsvunnet, og at gården i
Vi går imidlertid ut fra at Sven
ste monn bekjent seg til læren
det hele i den periode er sterkt redu- Arntzen er klar over at da hadom at målet helliger midlet.
sert i verdi. Videre kritiseres det at de den uriktige gjengivelse vært
Men - alt som smaker av
tilsynsmannen (Thorsen) i den lange benyt'tet i hver eneste «landsfalskhet har bare en stakket eksiperiode da Mortensen satt fengslet sviksak» siden 1945.
stEms. Tiden sliter og tiden sliper
ikke noen gang konfererte med ham
På advokat Foss' spØrsmål om
og skaller bedraget· ubarmhjertig
om de disposisjoner som ble truffet Arntzen sammen med sille kolav. Det nytter ikke med noen
Bergsvik hevdet at ordren var et forventninger, og at den ville være for driften aven så stor eiendom som leger hadde drøftet f. eks. § 86,
flikking. Gjennom all historisk I Langeland - Bergsvlksaken var
i forbindelse· med medlemSSkap i
tid har det vist seg at sannheten det mange «gode» nordmenn som overgrep mot internasjonal rett. Og gunstig for ham til å stive opp sin det her dreier seg om.
Retten finner denne kritikken be- NS, svarte Arntzen, at det hadde
etterhvert bryter alle skranker. måtte opp og forsvare sin «nasjonale det var det han mente med å «van- «nasjonale holdning» -, slo oppbrakt
han ikke. Han drøft~ ikke paholdning». Og det var ikke måte på ære Norges navn».
ut med armene og gjorde oppmerk- rettigeb>.
Så også her.
Det heter videre i domsslutningen: ragrafer på det tidspunkt, da det
Bergsvik kom også inn på at Cap- som på at en kunne ikke ha alt i
I den senere tiden har flere og hvor flinke de hadde vært.
De hadde sittet i nøkkelstillinger pelen Dahl hadde holdt kurser i na- hodet. Ean var imidlertid ikke riktig «Den måte hvorpå saken er behand- ikke var tvil om at de som meldflere lys blinket gjennom tåken.
Folk har tatt til å få ganglys i departementene og utferdiget rund- sis~isk hilse:1, og at han hadde meldt sikker på om pågripelsesordren kom let,av påtalemyndigheten, Erstatnings- te seg inn var forrædere.
igjen. En har pånytt begynt å skriv, som nå under rettssaken bl€' seg inn i NS., og at han hadde på- fra, statsadvokaten eller Justisdepar- direktoratet, tilsynsmannen og den Advokat Foss henstilte til statsopprinnelige oppnevnte forsvarer må advokaten om å~dokumentere
skimte omgivelsenes konturer. fortolket som gullkantede patriotiske virket politimenn til å melde seg inn. tementet.
kritiseres» . . .
skarpt
SakfØrerforeningens skriv, om at
Bergsvik
kom
også
inn
på
at
CapDet er skapt mulighet for orien- paroler til politimestere og lensmenn.
- Forts. side 4 Akkja, tidene skifter ...•
- Fortsettes side 4 Uansett hva rundskrivene gikk ut på, pelen Dahl hadde vært lærer ved Potering.
Nettopp nå,er en ny lyskaster så ble de nå i retten -i vitnenes litiskolen (statens).
Politimester Cappelen Dahl møtte
satt i virksomhet. En lyskaster munn gitt en «heilnorsk dåm». Nei,
av uvanlig styrke. En som skjæ- det hadde ikke vært noen svikt hos i vitneboksen, godt rustet med en stor
rer tvers igjennom tåken og ul- disse herrer. De hadde vært uten plett bunke dokumenter.
Lagmannen syntes at opp-pakninlenheten med sine konsentrerte og lyte helt fra 9. april 1940.
lysstråler.
En tilhører hadde følelsen av å sitte gen var noe stor, og han henstilte
O
O
Scharffenhergs bok er kommet. i en av de alliertes denazifiserings- derfor til vitnet å fatte s.e g i korthet.
Cappelen Dahl, som slkkert hadde
I hele sommer og hØst har ryk- domstoler i Tyskland. Det ble ikke
tet gått foran den. Tusener og at- spart på formildende omstendigheter. sett mot denne rettssak med store'
ter tusener har i utålmodighet - En syntes formelig at det lyste
forhØrf seg oin når «boken» skul- «rødt, hvitt og blått» både foran og
]e komme. eDt var unØdvendig bak!
Det gikk litt hulter til bultalt uten navns nevneIse i avdøIl
å nevne forfatter og titel. I interEn av de embetsmenn som i direk\
ter med heimefrontens arrede politibetjent Henrik Rut l e~
tør Bergsviks manuskript er blitt noe
stasjonsbØlge i maidagene 1945
d a l s etterlatte rapport om den
redusert 'i sin nasjonale holdning er
- Dette skyldtes delvis at en
utrOlige behandling som ble ham
politimester Cappelen Dahl, Hordaikke hadde utvist tilstrekkelig
til del som varetektsfange i 1945.,
land.
tilbal~evises aktsomhet under forhåndsTross han var syk og sengeligPolitimester Cappelen.' Dahl fikk sitt
oppsettingen
av
listene
en
delgende, ble han kommandert på
Det vakte en nesten ubeherEkspedisj onssj ef Rognlien i
vis .hadde å gå etter.
likbæring en hel dag i regnsket glede i den norske presse, navn kjent på e'n noe merkelig må- JustiSdepartementet uttalte
i
vær. Om dette heter d-et i rapda det ble meddelt, at cand. jur. te, da han i Kringkastingen sendte ut Langelandssaken at han hadde
porten:
I Bergen var således flere ikkeUlf Breien var blitt arrestert til alle norske skip den i høyeste grad fått tilsendt bladet «8. mai» unpågripelsesordren
kvalifiserte
menn
blitt
fØrt
på
på Kastrup flyplass på vei fra oppsiktsvekkende
Så kom det ordre om at
der adresse «Bilhandler» Rognlista,
og
mellom
disse
h.r.advokat
jeg
i
den
syke tilstand jeg var,
Argentina til Sverige for å be- mot «Solbris» og dets mannskap.
Denne ordre hadde Bergsvik ka- lien.
Reidar Ska u.
skulle stå opp for en tur til Asasøke sin kone. Det er på det
«Aftenposten» som refererte
Beveggrunnene kjenner vi ikrene, at Br~iens arrestasjon rakterisert som en «vanære av Norne for transport av russiske lik.
noe av dette i nr. 541 hadde «mis ke i detaljer. Men en av BjØrn
fant sted etter anmodning fra ges navn».
Jeg bad tynt om å slippe. Men
det norske politi, som ved velBergsvik forklarte, at da «Solbri~~ forstått)) uttalelsen og påstOd Wc" 'arene - en nåværende ofdet kom ordre fra politimestevillige menneskers hjelp had- kom til Brasil, krevde den norske re- for egen regning at det er «8. fise~' i Tysldandsbrigaden
ren i Bergen at jeg sk'ulle utom
de fått vite, at han var reist gjerinp,' at rømlingene skulle utleve- mai» som sender med adresse møtte tidlig om morgenen den
jeg skulle bæres. Jer måtte da
med fly fra sitt hjemland, Ar- res da de var kriminelle forbrytere. «Bilhandler» Rognlien.
8. mRi opp i advokatens hjem
stå opp, øg jeg sjanglet av s\'akDette er selvsagt en fullsten- for å arrestere ham, noe han i
gentina.
' D e n ,brasilianSke høyesterett avslo
het. Været ble regnfUllt, og uten
Gleden ble imidlertid tatt utleveringen og frikjente flyktnin- dig uriktig beskyldning. Vi be- god tro hadde betinget seg som
H,l'.dommer Skau.
lovertøY måtte jeg sammen med
klager m:m vi har ikke ekspedi- en blomst i knapphullet.
på forskudd, idet det danske gene.
andre fanger foreta bærsjonssjefc1'1 se 'l1 abonnent og har
politi i disse dager har løslatt - Aktor: Ble de frikjent?
Til sin store forbauselse fikk tervJ'u i svensk og norsk presse . 8-10
ing av lik fra utmarken og ned
aldri
brr
~
10vnte
tittel.
Breien, idet han er argentinsk
- Bergsvik: Ja, jeg hadde trodd
han vite at herr Skau ikke var uttalte sin summariske forhånds til veien. Men jeg var så svak at
statsborger og således utenfor at aktor visste det.
~ksped~s;on" sjef Rognlien har hjemme, men at han var å tref- dødsdom over samtlige frontjeg klarte ikke å bære. I' ste ..
det nidkjære norske politis
SeMre er det ingen som ville ved- imidlertid på vår forespørsel op- fe på Bergens Politikammer, kjempere. (<<De fryktede og ha- det måtte jeg legge de råtne lik.
maktområde.
Han befinner kjenne seg pågripelsesordren som ble lyst' at de forsendelser han har hvor han den selvsamme morgen tede frontkjemperes skjebne er delen,e på bårene. Or det måtte
seg nå i Sverige og derfra drar sendt ut i Kringkaljtingen, sa Berg~­ mottatt antagelig har vært post- var blitt beskikket som funger- beseglet. Deres dager er snart gjøres med bare hendene ~ det
han hjem til sitt nye fedreland vik. Det ble til og med i avisene de- lagt i Oslo, og så vidt vi forstår ende pOlitimester!
talte.»)
var ordre herfor.
. som har bruk for hans evner mentert at justisdepartementet had- har den ironiserende tittel ikke
Det var den samme politimeOg vi forutsetter at det er den
og innsikt.
de hatt noe med ordrp.n å gjøre.
vært brukt det siste halvåret.
- Fortsettes side 4 - .
ster som en uke senere i et in- samme politimester som er om-
SN
O
Ble lagmannsretten som behandlet
Langeland-Bergsviksaken en denazifiseringsdomstol for embetsmennene
Heimefrontens arresteringsI-I st e r -I 1945 var -k
I ke a 5 t o Ie p a
I.:Børgen var
Ulf Breien fri mann
«Afte posleu»s
beskyldning nl01
«8. Mai»
nåv. h,r.domnlsr Skau kommet med på lista
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
«Vi burde ikke haIUtenrik~kronikk.
I-Ivorfor er ikke generaladvokat skutt
noen etter
Enden på begynnelsen.
Follestad suspendert og arrestert? denne
krige'n -»,
sier Stav_Aftenblad
Advokat Claussen forlanger Follestad gransket for å ha overskredet
«anstendi~hetens grense»
POlI_teJernbetsmeon mente le 1940- 41 at
det 'lekke
Den måte hvorpå Holm (Ale.'
sund) er behandlet overskrider
anstendighetens grense _.» Og
Claussen forlanger Follestad
gransket i «rettslige former».
Vi mener at det er ikke bare
disse saker som må granskes i
forbindelse med Follestad. Han
har som statsadvokat hatt en
lang rekke saker. Han skal bl. a.
ha hatt meget med skipsreder
Halvorsens sak i Bergen å gjøre.
Dette overlater vi foreløbig til'
justisdepartementets undersøkelse. Vi vil ikke unnlate å meddele
at da en av våre medarbeidere
talte med skipsreder Halvorsen i
februar i år, uttalte han bl. a. :!t'
«Jeg betenker meg ikke pr§.
å si at de har tatt livet av~,
kone. Og da hun var død, f' langte de at jeg skulle avs .
vårt soveværelse.»
Vi henstiller til riksadvokaten
å ta seg av dette.
Skipsreder Halvorsen betalte
forøvrig så vidt erindres 2.2 millioner kroner til Erstatningsdirektoratet, kontant. Vi vil bare
be riksadvokaten sørge for at
Erstatningsdirektoratet forvalter
nå~s:e~sre~f:fd7:h~t, e~~~
de mottatte midler på en betryg- med fasthet, og fØrst og fremst
gende måte. En vakker dag er
ved kjærlighet til de små.
klokken slagen, og' det blir en
Ennå henger det ogSå i vårt
regnskapets dag også for Erstatsamfunnsliv igjen for meget
ningsdirektoratet.
t k
f
d
n
Det er noe som heter rettssv" .
av an egangen ra en ga lJ{
gen det het: øye for øye og
Vi er mange som kjemper mot
tann for tann.
e
dette og mot rettssvikerne.
rett-tenkende mennesker vil il
Vi burde ikke ha skutt noen
sl~tt kreve renslighet i rettsop - etter denne krigen, ikke en gang
gJøre.
QUisling.»
SN
O
Generaladvokat Follestad var lønnede aktører. Beskyldningene
aktor i den nå så bekjente sak ble framført i retten i Oslo og
mot Roald Dysthe i Oslo. Det lyk- falt som tunge hammerslag mot
tes i første omgang å få Dysthe en av de fremste menn i rettsdømt til 6 års fengsel m. m. En oppgjøret.
Allerede i vårt forrige nummer
dom sam er sonet. En lang rekke
klagemål er siden reist mot framsatte vi krav om at påtaleFollestad for hans befatning med myndigheten burde sette i gang
Dysthe-saken. Det førte til at rettslig undersøkelse mot Follesaken ble opptatt til ny behand- stad.
ling - på tross av hr. Follestads Det meddeles nå at riksadvokat
innbitte motsb.).nd - og Dysthe Aulie har oversendt klagemålene
ble etter påstand fra aktor og til justisdepartementet.
Hele landet er spent på hva
forsvarer, etter en kort rådslagning, frifunnet av retten. Følgen som blir foretatt i denne for land
av dette vil igjen bli et stort og folk 'så alvorlige sak. Spørsmålet er kort og godt om Norge
erstatningsansvar for staten.
H.r.advokat J. B. Hjort, som skal betraktes som en rettsstat
var Dysthes forsvarer i annen eller et pøbelland. Justisdeparteomgang, uttalte bl. a. at det i mentet har nå ordet.
det hele ikke hadde blitt re~st sak
Men det ser ut til at Follestad
mot Dysthe <<hvis aktor i den også har en god del andre saker
første sak hadde gått fram slik å svare for.
som lov og rettstradisjon sier.» Den kjente h.r.advokat Andreas
Denne aktor er altså general- C l a u s sen i Trondheim har i
advokat FolIestad.
dagspressen uttalt at han vil
Alvorligere beskyldning har sende ut en «offentlig redevel ingen tidligere rettet mot gjøreise
for
generaladvokat
rettsoppgjøret eller noen a v dets Follestads forhold i Holm-saken.
---------...,....-------------------
«Stavanger Aftenblad», red.
Chr. S. Oftedal, hadde 22. april!
år en utmerket lederartikkel om
straffemetoder og samfunns vekst. Det heter i innledningen:
øye for øye, tann for tami,
sa de gamle. ,
Hvor langt kommer en . på
det viset? Historien gir oss et
rikholdig materiale til å dømme.
Romerkirken nyttet inkvisisjonen med bål og brann for
å slå ned reformasjonens frie
tanke. Hvor langt kom de? Ikke lenger enn den mektige Romakeiseren da han nyttet sam
me framgangsmåten mer enn
tusen år tidligere. Martyrenes
blod ble kirkens sed,»
Deretter følger en gjennomgåelse aven del v~ldelige straffeme oder med påVisning av at
disse metoder aldri har fØrt til
de forØnskede gode resultater. Vår tids avskaffelse av dødsstraf
fen, prylestraffen og bruken av
riset, har vist utmerkede resultater over alt. Og etter å ha pekt
på resultatene av den moderne
oppdragelse ved Oslo folkeskoler,
slutter artikkelen således:
It t
'kk
Begivenhetene utvikler seg
og veksler så hurtig, at det ikke
nytter for en ukeavis å følge
deres gang. Det er da heller
ikke vår oppgave, og vi får nøye
oss med å trekke opp konturene. Når vi tar for oss utviklingen siden sist vi hadde våre lesere i tale, minnes vi den
stormomsuste Winston Churchills bemerkninger etter den engelske seir ved El Alamain, da
han vil de stagge all usunn optimisme: «Dette er ikke enden,
det er ikke engang begynnelsen
til enden, men kanskje enden på
begynnelsen».
La oss fØrst ta for oss Tibet.
Der er Situasjonen ganske enkelt og kynisk, at den begynnende kinesiske invasjon synes
å være kommet høyst beleilig
for State Departement. Den har
med et slag Skapt det, som USA
hittil forgjeves arbeidet på etter Nehrus 1;>esøk i WaShington:
et motsetningsforhold mellom
Tao Tse-Tungs Kina og India.
Ifølge den tibetanske almanakk
er det spådd katastrofe og ulykker for dette hellige land i Jerntigerens år således kalles
1950. At den nye tid er kommet
for det avsondrede land synes
klart, men utfallet er ennå
hØyst tvilsomt. Fra den ene side
er vit~nskapeUge russiske eks~diSj oner rylket inn i landet
IeiI' .øke uran og metaller, og
fJa den annen side kommer ki'neserne med den nye lama, som
etter deres påstand skal være
fØdt på den selvsamme dag, da
den gamle døde. Kinesernes radio har lenge forberedt sin..invasjon ved å fortelle om denne nye lama, og propaganda
har de lært på den kommUnistiske hØySkOle i Moskva. Det' er
var
rettsstr.ed.eg aO ga° leOn le NSe
•
Det· er bare en uke siden at statsadvokat Gunnar Waaler hevdet dette
Av Hans Nielsen Herstad.
Gamle Olava som opptrer i
major
Langelands
«Dømmer
ikke», er en av de mange tusen
som har sittet fortapt og oppgitt og stirret på dommerens bebreidende pekefinger n~r han
liret av seg den utenatlærte lekse
om at selvsagt måtte De forstå
at De begikk landsv~ dengang
da De sommeren 1940 gikk med
i en bevegelse som NSI». N~r
stakkarene vegret seg for å bifalle dommerens tilrettelegging
av deres subjektive - og objektive - Skyld, ja, så bladet den
vl"lvi~p nnwoWl",. nwoh"'D'D',,1iD'øn
f
fant det regningssvarende å oplyse om at den lovbestemmelse
han refererte, skrev seg fra et
lallgt senere tidspunkt enn 8. april 1940 og at det heller ikke
var sørget for å få bestemmelsen
kunngjort på foreskrevet måte,
behØver en ikke å feste seg ved.
En slik opplysning fra dommersetet ville stått i ubehagelig
strid med «programmet». Det
ha rett som å ha makten til
rett,
sa
Oksvik forleden. - '
Og
den setningen
har
i
sannhet også vært «rettsoppgjø1'I"t!;»
deville. Gamle OlavR. h!ld-
At
Norske fro .tkjempere sitter fremdeles I• ussisk fangenskap.
I-Iva akter ut nr i ksd ep artem e n tet å gjøre?
Erstatningsdi ektoratet krev~r dødsformodningsdom
~er savnet frontkiemper_
bare en hake ved denne propaganda, og det er, at det finnes
bare et radioapparat i hele Tibet til å oppfange disse histori~
ske meddelelser og det tilhører
Dalai Lama. Men hvorom allting er, så har invasjonen medført, at det store og uensartede
India er kommet stormsentret
nærmere, og at den kommunistiske verdensmakt har skutt
sin frontlinje frem til Indias
nordgrense med av naturen
gitte eventyrlige utgangsstillin. ger.. \
,
Og så er det Koreaproblemet.
«Kjenn ditt eget folk, kjenn din
fiende, da vinner du hundreder
seirer i hundreder av slag», sier
et kinesisk ordsprog. Nå tror vi
ikke, at hverken Kina eller U.
S. A. kjenner sin fiende tilstrekkelig godt, og hva USA angår,
kan det være et spØrsmål om
de kj enner tilstrekkelig til seg
selv under den nye situasjon
som er oppstått. Det må dog
kunne antas, at hverken Kina
eller USA v i l den tredje verdenskrig, men det bestemmes av
oakmennenes og dem kjenner vi
ikke - bare aner dem i tåken.
Vi skal imidlertid til illustrasjon
gjengi en kort uttalelse av Winston-sønnen Randolph Churchill ! «Times» 11. 11. 50: «Vestmaktene har, samtidig som de
opprettholder alle de prinsipper, for hvilke FN kjemper, en
åpenbar interesse av å unngå
en felle, som skulde binde d'em
i en kamp i et område av mi~­
dre strategisk betydning enn f .
eks. Sydøst~Asia, Mellom-Asia
og for ikke å tale om Europa».
Men nå er de g~tt i fellen allikevel. FN-aksjonen 1 Korea er et
dristig forsØk på å bevise, at
«angrep lønner seg ikke» og at
det kompromislØst må· slåes ned
fra hvilken side og fra hvilken
makt det enn kommer. Men vil
man i Lake Success gi verden
det siste bevis for at FN-aksjonen, som har forandret Koreatil en ruin, ikke er annet enn
et amerikansk bluff, da bØr de
gOdta den kinesiske utfordringen og umiddelbart 'Velge det
rØde Kina inn i FN-selskapet.
Det har jo kvalifisert seg til
dette gjennom to åpenbare aggressjonshandlinger, den ene
mot Tibet og den annen mot
Korea, den siste endog direkte
mot FN's egne tropper.
I~~ldt ~;av~~t
fra russisk krigsfange~S~ap. l!:fi
danske
kom d
også lsamtIdig.
Ed
d k f
t
n av e ne er an s e ron kjempere har fortalt at der i en
fangeleir ved Kiev i Ukraina befinner seg 10 norske frontkjempere som i sin tid tilhØrte SSdivisjon Viking.
Leirkommandanten skal ha uttalt at nordmennene ville bli
sendt hjem innen årets utgang.
Meldingen er meget oppsik~svekkende. Når det befinner seg
nordmenn ved Kiev, er det ih·
genting i veien for at der i det
Il
ville de ha betraktet som en uan- øvrige vidstrakte Sovjetsamve~stendig kriminalist. For det er
Da vi i sin tid fikk konger, som ganske uanstendig av enhver,
påtOk seg å verge v~re rettssam- hvis hovedoppgave det er å befunn og våre bønder mot ytre og kj empe forbryterondet, å strekindre fiender, vedtok man, at ke sine lange fingre ut for fØrst
•
kongene sbm vederlag for det og fremst å få tak i de tiltaltes
siste tll å begynne med skulle penger eller formue. Da begynha en del av de bøter, som de ner de nemlig selv å ligne de perskyldige ble dØmt til å betale. Se- soner, de måtte sette under tilI et av forhørsrettsmøtene mot
nere gikk dette over til, at kon- tale for rØveri, plyndring, åger
gene fikk det meste av bøtene.
eller lignende formuesforbrydel- generalkonsUl P. Harsem var tidDser. Hvor langt de her er kommet gere politifullmektig Onsager iJlnDette ble endret en del, etter- ut på skråplanet, rØper den stolt- kalt for å avgi forklarlDg. .. .,..
at vi 1152 hadde fått en egen erOnsager ble spurt om han hadde
kebiskop. Han og hans etterføl- het, de legger for dagen, ?ver at
gere gjorde nemlig k av å d t det har lykkedes dem å fa dom- sett det brev fra. h.r.advokat Aa&"e
r
p
e stolene til komplett å ignorere storm, som Harsem hadde hen"ist
sakaldte geistlIge sakefald, som Grunnlovens forbud mot konfi- til l sin bok «Utrolig men sant». ••
før reformasjonen nådde opp i skasjoner. Den tilfretshet og
1.650 skippund. tungt korn årlig stolthet hvormed de ser på det
I dette brev står det at politiets
tIl en verdi av 1 Rdr. og 2 ort pr.
.'
.
.
4menn
hadde brukt trusler, skrem14er
skippund. Kongens inntekt
stigende plyndnngsfond, VII brat"
av kunne ta en ende, når det nor- og skjerpet fengsel overfor en fanre
s~kefaldet ~tgjorde fØr R~forma- ske folk selv omsider oppdager som ikke ønsket å underskrive den
sJonen årlIg ca. 1900 sklp~und. og blir klar over det uanstendi- rapport som politiet hadde satt opp,
Men etter Ref?rmasjonen gikk ler, og deretter bestemmer seg
o.gSå det geistlIge sakefald over midler og dereter bestemmer seg ~~~~.~~.~~~~. a~.~~n.i~e ~~r. ~:tIl kongen, slik at han i siste for å gi dem tilbake til rette vedOnsager svarte a.t han ikke hac)4e
palvdel av det 16de årh. hadde kommende
sett brevet, men kun hørt tale'ODl
en samlet inntekt av sakefaldet
Den me~ta1itet, som Middelaldet.
på 3.550 skippund til en verdi av der en og tiden derfra til KielerLike etter at Onsager var bUtt av8.875 Rdr.
freden behersket de danske foghørt, kom hans etterforsker DanneNest eUer ledingen var dette der, .synes helt å ha sprunget
vig. Han ble stUlet samme spørsmål
de norske og senere danske kon- over det mellomliggende tidsrom
og svarte, at brevet fra Aage storm
gers største årlige inntektspost. for helt å slå ut i lys lue samhadde
han sett. Han ble spurt om
De danske fogder, som hadde å men med landssvikanordningene.
hvem som hadde gitt ham bre\'et.
påse, at de danske konger fikk Det mellomliggende tidsrom :melså store inntekter fra Norge som 10m 1814 og 1940, som represen- Jo, det hadde han fått av poUtifUllmektig Onsager.
mulig, sees å ha ofret sakefaldet terer en stø og jevn stigning i
Da aktor fikk høre dette spratt
en spesiell stor oppmerksomhet. kultur og humanitet, synes in.
han
opp og spurte om ikke DanneDet gjaldt for dem å få snuset\ gen innvirkning å ha utøvet pa
vig
husket
feil, idet aktor mente at
opp alt, som kunne tjene til på- Londonregjeringen og våre mest
skudd for å få bønderne ilagt bØ- hØyrØstede juridiske koryfeer, det muligens var L'Abee Lund som
ter. De synes ikke å ha hatt som nå ,for tiden opptrer som hadde gitt ham brevet.
noen interesse i å bekjempe for- dagens menn. De synes ikke å
Nei, svarte Dannevig, han hadde
bryterondet i dets rot og få kri- ha noen vanskelighet ved helt å
intet hatt å gjøre med L'Abee Lund.
minaliteten redusert til et mini- vende tilbake til et lengst forelDannevig ble tilslutt spurt om hva
nium, hvilket bare ville ha resul- det barbari. Laget av den tilsyhan
hadde gjort med brevet. Jo,
tert i reduksjon av kongens inn- nelatende og skuffemfe kulturhan hadde skrevet en rapport som
tekter. Dette ble ganske ander- fernis, de har smurt seg inn med,
ledes etter Kielerfreden. Etter viser seg ikke å ha vært tykkere sammen med brevet fra Storm ble
den har de norske påtalemyndig- enn hos den britiske societet, som gitt tilbake til politifullmektig Ons..
ager:
heter. ansett det som sin hoved- plyndret det keiserlige sommerAktor Bergfali henstilte til tlomoppgave å bekjempe forbryteron- palss i Peking. Der skal 3 genemeren
ikke å protokollere hva Dan..
det i dets rot, uansett om stats- rasjoner til å skape en gentlenevig
hadde
sagt i denne sak, men
kassen stod seg på dette eller mann. Er det mangel på ætteikke, og den, som måtte ha gjort storhet, som er årsaken til det dette tok dommere selvsagt ikke
hensyn til.
motsatte synsmåter gjeldende, her nyoppdukkede barbari?
8. april 194°0. Det sto svart på på hende.
Derfor kunne hun
hvitt i norsk lov, og i betrakt - dØmmes.
ning at loven forutsettes kjent I Bergsvik-Langelandssaken ble
Stiftelsendet
norsk
Okkupasjonshistorie,
av alle, kunne
ikke
rå noen den2014
18. novb. fØrt som vitne den
tvil om at vedkommende måtte nåværende statsadvokat Gun «ha forstått»!
nar Waaler, utnevnt av A-regjeAt den samme dommer ikke
Forts. siåe 4 -
I
-
'Plyndring.
Av h. r .advokat Gustav H eber.
o
•
.
ningsdirektoratet krever dom for
at savnet frontkjemper skal formodes å være dØd. Eln slik sak er
påstevnet til Toten herredsrett
torsdag 1. februar 1951 kl. 10. Erstatningsdirektoratet vil ved
hjelp av «dØdsformodningsdom»
inndra~hos frontkjempernes arvinger kr. 2.064.81 som står i Oslo
Sparebank.
Det vi har anfØrt foran viser
imidlertid at det er ingenlunde
sikkert at den savnede er dØd.
Erstatningsdirektoratet har all
grunn til å forholde seg avven.
tende.
Knut Hamsun inn- Beredskapslovenes
budt av den svenske
Nobelkomiteen
mening
kan kort sammenfattes slik:
" Ve dem som ikke kan rømme! ..
.. De skal enten innrette seg som fineder av okkupanten med risikoen
av å bli fengslet, torturert, drept, av de aktverdige rømlinger når disse
kommer hjem etter at faren er over.
Hurra for rømlingene! De har funnet den trange vel ti~ livet. De skal
ha makten og æren og æresgasjen i
all evighet!
P. S. Var det ikke best om hele
Norges folk forlot Norges land nå
med det samme?
O. Aa.
SN
O
Det er ikke så
greit å vri seg
fra alt
-ir~- -Øs·tf~o~ten.
I hØve dette vil vi spørre: Hva
har det norske utenriksdepartement foretatt i denne sak? Norge har krav på å få norske krigsfanger hjemsendt. Det er 5 år
sidet;l krigen sluttet. Og for krigsfangene betyr det altså 5 års slavearbeide. Hvis det skal være
straff for å sette livet inn ved
fronten, så må det da nå være
straffet nok i dette tilfelle.
Vil regjeringen forholde seg
rOlig ved tanken på at hjelpelØse nordmenn holdes som slaver i et fremmed land?
Det meldes fra Stockholm at
den svenske Nobelkomiteen har
innbudt Knut Hamsun, men at
han ikke kan komme til festen.
Nobelkomiteen har mottatt fØIgende brev fra Fru Marie Hamsun:
KNUT HAMSUN ber meg takke ærbødigst for· innbydelsen til
festen, men da hans syn og hØrsel svikter i hØY grad er det ham
dessverre umulig å. delta.
Deres Marie Hamsun.
sert til å være medlem av den
strål en d e f orsaml ing som bærer
navnet FN: De forente nasjo-
ner!
6.
~2.
50.
--./
Ord av biskop
Arne Fjellbu:
I boki sl «Krlstendomskunnskap for den høgare skulen 1.- «Korleis kristedomen vart til»
(Gyldendal Norsk Forlag 1940).
Han skriv m. a. side 126 under
avsnittet Omvending:
«Det hender når vi reteleg ihuga.
strider mot ei sak eller ein perlon,
at vi merkar det inni oss at motparten hev rett. Men det er støtt 80
vanskjeleg å gje seg. Og so brukar
vi i staden berre kvasare råder. På
den måten freistar 'Vi A. overtyda 08s
sjølve om at vi likevel har rett.:.
Dette må ein vel kalla reine ord
for pengane, slikt som ein dagleg
ser og hØyrer.
Alf.
Litt lokal statistikk.
.. 1 min hjembygd Tjøme er der fra
9. april 1940 til l dag foretatt Ia.1t
34 poUtiske arrestasjoner overfor
fastboende. .... •... ••.. • .•....•
. .Av disse ble ialt 2 - to - arrestasJoner foretatt under krigen, 82
- toogtredve - etter freden. l _
en - døde l de nonke makthaveres
konsentrasjonsleir. En sammen1lImbir
mellom Terbovens Gestapo og .. de
l1
I'.'lrsk" """J{fhIHroI'P'I tn"varende fatler altså for Tjømes vedkommende
Den store høytid stunder til. Man
avgjort ut til G~stapos fordel. .• ••
vil derfor henstille til tidligere NSO. Aa.
Ungdom, eller barn av foreldre som
er rammet av «rettsoppgjøret», Akomme sammen til fe sti julen. Man bør ho~de fest innen hver kommune eller for hele distrikter. Men
regelen bør være, at ing e nutenom
får adgang til disse fester, ihvertfall
Representanter for FN-forikke medmindre de har gitt uttrykk eningene i Danmark, Sverige og
for å ha tatt a v sta n d fra «retts- Norge besluttet i 1949 å gå Inn
oppgjøret» i den form det ble prak- for tanken om å gjøre 10. desemUsert.
ber til en «MenneskerettigheteVi som er satt utenfor stats-sam- nes dag».
funnet, bortsett fra «æren» å. betale
I fØlge «Hamburger Abendskatter, bør holde sammen til «retts- blatt» for 7. desember 1949 har
oppgjøret» er endret slik, at ikke ba- preSident Truman proklamert 10.
re endel av folket er gjort til synde- desember som Menneskerettlgbukker for dem som skulle vært an- hetenes dag.
'
klaget. Gjør ring - og gjør den - - - - - _ - - - -_ _ __
sterk! De svakeste ringe i kjeden bør oppe til den endelig~ seier, som skal
stives opp! Hold sammen og lag ko- være full o p pre i s n ing og erselige og vakre fester, slik som den statning for tort og svie. Sist, men
disiplinerte NS-ungdommen bare kan ikke minst bør man alltid erindre de
det. Vi eldre fryd'er oss over at NS- 700 tapre fedrelandssinnede sønner
ungdommen kommer sammen til noen som falt i kam,Pen mot bOlsjevisme;.
gledesstunder. Dampen må holdes
En av de rammede.
Bøker er den beste Til tidligere
julegave.
NS-u rJdolnn1er
I et par nr. av bladet har det vært
annonser om bøker til nedsatt pris.
Nt er jeg så fri å spørre leserne om
de ikke vil være med på å. gjøre en
innsats. Samtlige som lian, altsA-har
noen kroner å avse, kjøper flestmuHg av disse bøkene og gir til venner og bekjente som man vet vil lese
dem, og som vi vil skal les'e dem. _
Bruk hver anledning til å gi disse
bøkene. JUlen står for døren. D~~ er
gavenes tid. Benytte anledningen. Det
er vel neppe noen bedre anledning og
bedre pengeanbringelse. Ikke sant?
De averterte bøker er særlig billige. Dertil er de doge og full av opplysninger, som vi skulle ha den aller
største interesse av å få bragt videst mulig. Noe mer skulle det vel
ikke være å si om dette. Her har du
og jeg en oppgave. La oss gjøre vål'
plikt.
Du kjenner sikkert setningen: <~øker er den beste julegave.» I dette
tilfelle er en sådan julegave - den
allerbeste av gode julegaver. Glem
ikke det. Gjør din plikt.
Bj. L.
Mennesk tt·
ere Ighetenes dag
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
MANDAG 11. DESEMBER 1950
3
8. MAI
--------------------------------------------------------
Sorgens gave.
Redaktør
Forretningsfører
Art'ia B. Arntzen
Per Kvenabø
Av Erling lJjørnson,
I
I den kamp vi fØrer for vår Hvor presse og forfatning val'
rett og ære ligger skjult det ord, a Il ese i e, hvor forfølgelse og
som Ibsen slår fast i sitt mek- tortur var en qtenkelighet.
tige drama «Kongsemnene». Og i vår kamp for å. byge denSorgens gave er den urett våre ne' rett opp igjen skal enkelte
forfølgere har gitt oss, som en sVikte, - og det - av de forfulgsår gave, men ogSå som en min~ te! Umulig! I så fall må der lignelse om våre plikter til evig ge en smule sannhet i. den ka?
kamp mot uretten. Og æreløs er rakter, som ble dømt for svik.
den sjel som ikke føler denne
Og seiren blir vår. Vår rase og
Er det noen som er glade idag? Vi tror det ikke. De, som lovet sårhet, men lar seg dulme i søvn kultur lar seg ikke i det lange
oss en verden uten frykt og tårer, uten sorg og nød, er avslørt og likegyldighet. Og skammen lØp fornedres eller stanse av tilsom slette spillere og falske profeter. De satset på en seir., som over den som ser så avstumpet feldigheter. Slike utvekster på
på livet og vår kamp, som ikke vårt §amfunn, på vår kulturelle
de ikke vant, og senere er det andre som sitter med trumfkor- alene gjelder meg sel v, men ære, som de kommende beredtene. Ingen er glade. Ikke vi, som kan se tilbake på mere enn ti hele vår slekt og vår fremtid.
skapslover, ser jeg nærmest som
års sorg og nØd, og heller ikke de, som jublet og festet for fem
Nå har vi organisert denne den siste krampe.
år siden, da de trodde at marerittet var over og da de ga fan- kamp, og aldri må vi hvile fØr
Aldri har en urett ikke avlet
den lillefingeren til å begynne med. Alle går i frykt, alle lever fra vår rett og ære er gjenvunnet. en ny. Og dette nye er nettopp
Det er forrederi her å svikte midler de mindre begavede brudag til dag, alle er mere eller mindre fanger i en eller annen pobåde mot seg selv og vårt ker for å bevise retten og styrlitistat og har solgt friheten for smør. Og det er det samme i vårt samfunn, og vil det kaste mØrke ken i den fØrste urett. Vi kjenEliropa SOm i andre deler av verden. Enten harde en gavmild- skygger, hvor lys og f9l'håpning ner dlsse veier helt fra våre fØrhet å hevne, eller så har de et ,tapt ideal å sone. Og alle går skulle være vår ledestjerne.
ste barneleker. Det er makthaomkring og frykter det ubestemmelige.
Aldri har et samfunn av ære vern~, svar til de forfulgte, og
og kultur vært i den stilling da- deres. kamp for rettferdigheten.
La oss bare ta for oss et menneskelig smertensskrik, som har gens makthavere har bragt Nor- Derf9l; nå en grunn mere til evig
fått plass i selveste «Dagbladet» (4. 11. 50). Det er skrevet av geo De har besudlet og stengt den troskåp mot vår organisasjon.
Svend Herning og slutten lyder så:
storhet og anseelse vårt lille feOg «sorgens gave» skal bære
dreiand eide utover verden, som vår rett og ære.
«Når jeg mener å ha rett til å anklage samfunnet for å ha et a v de bærende foregangsriker
slta,pt en samfunnsfiende av meg, gir det meg ikke moralsk i personlig frihet og rettigheter.
Erling Bjørnson.
rett til i krig (eller fred) å gå over i fiendens rekker? Har
jeg ikke rett til å kjempe mot det, som dreper min evne til
å verne om mine egne barn og mitt hjem? Jeg er redd! Redde fordi jeg snart i selvforsvar måtte komme til å mene
dette!»
#
Kontor: Fløyveien 25, Kristiansund N. Telefon 1330
Abonnementspris kr. 16,00 pr. år
Utgitt av Interessentskapet 8. Mai
Den første lIebuboka er kommet!
I. Werner Svendsen
•
Adventbetra ktn inge r.
Dette er et nØdsskrik fra en forskremt sjel, og han kommer
gjennom dette i klasse med oss utstøtte, med oss som er satt på
registret blant de forhutlede samfunnsfiender. Vi som ville det
beste, men som tross våre idealer og tross vår innsats i de harde
år er satt utenfor og som møttes av mistro og mistanke av dem,
som har erobret makten og som selv går omkring i fryktens beredskap og lager lover om terror. De har en stab av voktere om
den overbeskatningsstat, som etterhånden må føre til sivilisa~
sjonens forfall og til en ny sam'.mnsrevolusjon. Når vi ennå en
gang omtaler de bebudede beredskapslover,hvis annen forberedelsesakt har vært et forsmedelig parlamentarisk nederlag for
vårt lille samfunns Fouehe, kan vi også fortelle at bevilgningene
til etterrettnlngstjenesten her i landet er 600,000 kroner pr. år.
Det fremgår aven uttalelse under Juristforeningens møte 28. 9.
50, "da selveste justisministeren redegjorde for sitt forslag til beredska\lslover og da en student ifølge referat i «Stud. jur. Utgitt
av Juristforeningen» nr. 6 1950 overrasket forsamlingen med
denne opplysning <ei henhold til hemmelige bilag'). Lovens tjenere
med de herrer kst. riksadvokat Thommessen og statsadvokat
Dorenfeldt i spissen synes således å ha rikelige bidler til rådighet - midler hentet fra de overbeskattede lommer. Og enda er
det noen som sier, at vi ikke har hemmelig politi her i landet. -
AV innholdet nevnes: Fra Grini
til Ilebu, Mat og sunnhetstilstand,
Straff og straffebestemmelser, Muntre trekk, Underh. og atspredelse, Fangerne svarer på spØrs
mål. Mot friheten. N
SN
O
Rettsoppgjøret.
Konsentrasjonsleiren
I LE B U
167 sider. Omslag i 2 farger.
Heftet kr. 8.-.
Bruk boka som julegave! Kjøp den straks!
• • • •_ • • • • • • • • • • • •_ • •_ . _ . _ . _ .
•
NY BOK:
E. Werner Søendsen:
«Konsentrasjonsleiren Ilebu»
er nettopp utkommet. Boken erpå 167 sider, innholdsrik, velskrevet og fengslende. Det er en beretning bygget pA. dagboksnotater, interessant fra perm til perm.
Boken bestilles i «8. MAb, og sendes omgående ved innsendelse av kr. 8.50.
«8. HA!», Box 41, Kr.sund N.
Av Salomon Solum.
En landskjent JØssing skrev
nylig til meg:
»De som kritiserer rettsoppgjøret forfølger meget større må!.
Det gjelder å bringe hele oppgjøret i miskreditt.» Jeg svarte bl.
det so mangår borgernes re~ts·
sikkerhet.
Professor Skeie påViste det
uhyggelige i å bryte grunnloven i
fredstid. Det lot seg ikke engang
finne' det fikenblad som heter
a.:
nødrett til å skjule handlingen
Kjære deg, du er intelligent, med.
Og direktiver gikk ut fra mynklok og kunnskapsrik. Men dette
dighetene
om hvorledes der skululykkelige hat, som du tror vi N.
S. folk ikke visste om, gjør at du le dØmmes.
Og,; så har da dette gigantiske
kan ikke tenke så klart, som du
ellers ville ha gjort. Kan du grel~ og makabre skuespill som kalles
å se klart på forholdet, så. vil du rettsdppgjøret gått sin gang. Men
hvis ,folk flest bare visste en
se hvor enkelt det hele er.
brøk$l av det som skjuler seg
Det er kun Landssvikpolitiets bak 1!:uIissene i dette skuespill,
og domstolenes egne gjerninger
som teller for sannhetens og Hl- så ville innstillingen hos folket
storiens domstol. Har vårt retts- bli eq helt annen på ett nU. Men
vesen handlet rett, som du mener kanal~ne er tettet. Pressen er ensidig pg skal dempe Vitelysten 06'
det har, - har det intet å frykte. sannElhtshegjæret hos «the man
At vi, som har sittet i fengsel, in the street».
mistet stilling og ære og gOd5,
«D~ må ikke snakke om rett og
forsØker å få gitt opplysninger jussilå.
Her foregår ikke noe
nm nI" f!'l1l't.i"k'ø f"l"h.-.lil ",nhu",.. ",.,
HØYESTERETTSADVOKAT DR. JURIS
GUSTAV SMEDAL
PATRIOTISME
OG
LANDSSVIK
I
I
Kronikk.
En
merkelig dom.
skåret fra å gripe inn i den
ulovlige lovgivning. Det var andre i landet som med like megen rett kunne anse seg som
folkets åndelige elite, og som
hadde det fortrinn fremfor
høyesterettsdommerne at de
stod fritt. Heller· ikke kan det
nytte å bløffe med at Høyesterett jo er den 3. statsmakt og
derfor anså seg kallet til å protestere mot den ulovlige lovgivning. Nettopp som den 3. statsmakten - den dØmmende makt
- burde Høyesterett ikke blande seg i lovgivningen for å stå
fritt når lovgivningens gyldighet seiere skulle prØves i kOhkrete rettssaker. Ellers ville
hØyesterettsdommerne bli innhabile i disse.·
I lagmannsrettens dom, so:n
er stadfestet av Høyesterett,
heter det at tiltalte var klar over
at han og de andre dommere 1
Høyesterett skulle samarbeide
med N. S. og tyskerne.
- Hertil er det å bemerke
at samarbeidet i og for seg ikke
var straffbart, idet Haagerkonvensjonen forutsetter samarbeide med okkupanten og det
okkuperte lands befolkning og
dennes organer. Uten samarbeide ville det bli umulig for
nevnte befolkning å leve. Spørs.;
målet er bare om de nye hØyesterettsdommerne har brudt
sin plikt å dømme etter loven og
sakens bevisligheter. Men dette
er ikke engang påstatt, og det
er selvfØlgelig heller iklce tilfelle. Det anfØres ogSå at tiltalte
ved å overta justitiarius-stillingen deltok i bekjempelsen av
-
Fort8. 8ide 4 -
den norske motstand. Jeg synes
nok at man i lagmannsrettsdommen og høyesteretsdommen
burde ha gj ort bedre rede for
som fremdeles står som et dunkelt begrep. Hvem har satt denne bevegelse igang og med hvil··
ken rett eller hjemmel og hva
gikk den egentlig ut på? Val'
det meningen at det norske
folk ~, sin helhet skulle bryte
Haagerkonvensjonens regler. Hvorledes ville det da ha gått
oss s6m, var igjen'her i landet?
Iallfall er en ting sikkert: De
gamle høyesterettsmedlemmer
hadde ingensomhelst myndighet til å starte en motstandsbevegelse med
forpliktende
virkning for det norske folk og
å . tilkjempe noe sådant. Lag:'
mannsrettens hovedargument
- altså rosinen i pølsen - lyder så: -Ved «det som foran er
anført finner retten det bevist
at det er riktig sont anfØrt i til
talebeslutningen at den samlede HØyesterett hadde nedlagt
sine embeder for å motvirke
forsøkene på å nazifisere og
svekke vårt rettsvesen og gjøre det til et tjenlig redskap for
Ja,
Okkupantens interesser».
slik lyder det. Dette må tydes
så: Dersom de gamle høyesterettsdommere var blitt s~ttende
i sine embeder, ville nazifiseringen og svekkelsen av vårt
rettsvesen ha fortsatt. Ved at
de gikk sin vei blev dette sØkt
hindret. Allminnelige mennesker må da mene akkurat det
motsatte. Dersom de gamle hØY
esterettsdommere virkelig vilde motvirke forsøkene på den
SN
Som bekjent ble justitiarius ulovlig forordning eller lov val: '
i Høyesterett i okkupasjonstiden anvendt eller påberopt og så
Jacob Andreas MOhr idØmt livs- dØmme etter sin overbevisning
varig fengsel i henhold til strl. og da i tilfelle sette den ulovlige
forordning eller lov ut av be§§ 86 og 98 vesentlig fordi han
overtok nevnte stilling etterat traktning.
Den risiko var dommerne morettens
tidligere mpdlemmer
hadde forlatt sine embeder. Jeg . ralsk forpliktet til å ta. Men
mener at dommen i dete punkt det gjorde de altså ikke. De var
er uriktig, og at Mohr forsåvidt antagelig redd for å bli arreiallfall burde ha vært frifunnet. stert dersom de dømte anderleFor å være nØyaktig må det des .enn rikskommissæren ville.
opplyses at det bare var de Det var derfor helt misvisende
dommere som var under 65 år at advokat Gustav Heiberg i sin
den 1. januar 1941 som frivillig velkomsttale til de gamle hØyeda sluttet, idet de som var eldre sterettsdommere etter frigjØrble ulovlig fjernet av den tyske ingen da all fare var over roste
rikskommissær med hj emmel i dem fordi de hadde vært nØden ny u)ovlig aldersgrenselov. ankeret i farens stund. Det er
Rikskommissæren og hans stats- da ogSå mye rart man kan få
råder hadde ogSå allerede tidli· over sine lepper. Med samme
gere utgitt flere forardninger rett kan man si det samme om
og lover, som var i strid med de flyktende statsråder og storHåagerkonvensjonen av 190'7. . tingsmenn. Selv her i landet
De var altså ulOVlige. Høyeste- må det vel forlanges noe mer~
rettsdommerne blandet. seg bort for å bli ansett for helter.
Landssviklagmann Cappelen
i denne Ulovlige lovgivningsvirksomhet og kom derved i sier i langmannsrettens nom, se
konflikt med rikskommissæren, Rettstidende for 1946 side 1153,
hvilket hadde til følge at ogSå at Høyesteretts medlemmer ande ikke avskjedigede dommere så seg med rette som folkets ångikk sihvei. Nå, selv om de had- delige elite med plikter mot. sitt
de rett like overfor rikskommis- hnd langt utover det å sitte og
særen, var de dog uberettigede vente på konkrf'te rettstilfeller.
Dette er urokkelig. Selvom
som dommere å blande seg inn
i den ulovlige lovgivning. De HØyesteretts-medlemmene anhadde som ellers å vente til det så seg som folkets åndelige elikom for retten en sak, hvori en te, var de ifølge sin stilling av-
ler vH kalle det et oppgjør etter
krig, hvor de seirende dømmer
sine Qlotstandere. Si ikke ett ord.
De få ord som må sies, skal jeg
si."
DIsse ord ble sagt i 1945 av distriktets dyktigste advokat, som var så god JØssing at han l
mai 1945 ble pålagt å være lens, I
mann, - til P A. som var ordfØrer ~ okkupasjo:1stida her. P. 1\.
styrte, sin bygd så godt at selv
Arbei~erpartifolk - hans pOlitiske m,otstandere - sa, at så dyktig orpfØrer har bygda ikke hatt
i mart-ns minne. Men dømt sonl
landssviker ble han - selvsagt'
Stytemaktens jurisster og pressen har nå strevd lenger enn 5
år for å få folket til å tro, at
anordningene og lovene er lovlige' tross de strir mot grunnloven, fordi de et «gunstigere» for
de tiltalte. «Gunsten» har iallfall ,
vært så $tor, at tusener N. S. folk
av alle tlollgere 1'4,)-1101111.
gg a/lun:
~UII\
nar
liI\\
fø:e den «gjenreiste rettsstat» pl pelsen. Og
ikke bare det: den ml spredes, - f. eks. brukes som gavebok - til slekt og venner rundt
omkring. Og den ml kjøpes av enhver som
uten forhåndsinnstiIling og fordommer søker
sann viten om forholdene I vårt land I dag.
Boken koster pent innbundet med ekstra omslag kr. 12.-,
portofritt tilsendt. Fåes hos mine forhandlere og kommisJonærer samt ved direkte henvendelse til undertegnede.
Agenter og forhandlere ansettes med høy ,,,ovis/on elfer rabatt
overalt I Norge hvor jeg tidligere iKke er representert.
KARL SEELAND -
O
vil høre, og vi sier med «Farmand,) 48/50: «Ingen misforståelse I sen nekter oss det. Såvidt skjØner mere skjebnesvanger enn den at et flertallsdiktatur er syno- nes efttelr ordre fra mYkn?ighettetns
, ,
som or anger <;fO om rmg re snorsk Okkupasjonshistorie,
2014tilfelle er det friheten, oppgjøret.»
nymt med Stiftelsen
et demokrati.
I hvert enkelt
Så var det «Rettsoppgj øret»
minoritetenes, individets frihet, som blir ofret.»
Ja, det er diktatur - nettopp det som var den annen verdens- da.
krigs påståtte påskudd, og det rammer først og fremst oss samDet ville vært en enkel sak,
funnets utstøtte, som tross alt hadde håpet på en lysning midt hvis man Ønsket et rettsoppgjør
i mørketiden fØr jul. Vi hadde håpet på en frivillig innrØmmel- i ordets rette mening. Som prose av rettsstatens fallitt og på en erkjennelse av at hele den poli- fessor Skeie sa: Vi har alle de lover som trengs til å dømme landstiske forfølgelse var forfeilet. Men det storting, som vi trodde og forredere og alle andre forbrytelhåpet først og fremst var borgernes, d. v. s. skatteydernes repre- ser begått under krigen. Men resentasjon, er etterhvert blitt skattefutenes organ, og det hadde gjeringen vil ikke nøye seg med
ikke tid til å behandle vår sak før jul. Det var opptatt av mere rettsoppgjør. Den ville ha dømt
sosialisering, mere diktaturberedskap, mere lovmakeri. Riktignok som landssvikere alle som hadde
vært medlemmer av Nasjonal
er det så, at med lov skal land bygges, men man kommer ikke Samling. Og derfor var det nØdlangt med bare paragrafer. Folkets velferd teller mere, og med vendig å gi lover med tilbakevirkfol;':et mener vi også oss selv, oss utstøtte, oss i strafferegistret ende kraft og å opprette særdomog· våre nærmeste - regnet henimot en sjetedel av b~folkningen. stoler. For å få dette til måtte
Uten oss er intet beredskap effektivt tross paragrafenes pigg- grunnloven skyves tilside - bry.
tes og brytes som den aldd har
trådshegn, det som er bygget av dem, hvis krIgsrop engang var: vært brutt i den tid vi har hatt
Frihet, likhet og broderskap, m.m som praktiserer politistat, en grunnlov. Og grunnloven ble
partibok og politisk forfølgelse.
brutt på det Viktigste punkt -
OPPEGARD ST.
..
påståtte naZifiseringen og svek
kelsen av vårt rettsvesen, skulle man tro at de nettopp da vilde bli sittende i Høyesterett og
selv ta på. seg denne oppgave.
Ved å gå sin vei kunne de jo
intet gjøre i den retning.' Men
sel v mente de altså at oppgaven ville bli bedre løst enten
ved at Høyesterett og dermed
hele vårt rettsvesen blev satt
ut av funksjon i Okkupasjonstiden, eller at embedene blev
besatt med N.S.jurister, hva de
antagelig håpet, eller med tyskere, hva de antagelig ikke
håpet. Det må altså antas at
de gamle hØyesterettsdommere
Ønsket at deres embeder blev
besatt med NS-jurister. Den
bekjente justitiarius Pål Berg
oppfordret da ogSå advokatene til å fortsette å føre saker
for den.. nye Høyesterett. Dette
er be vidnet av advokat Rhode
som vitne i landssviksaken mot
den ene av de nye høyesterettsdommere Reichborn -Kjennerud, og advokatene gjorde som
Pål Berg . hadde sagt, naturligvis ut er: å ane at domstolen besto av «forbrytere». Men senere har pipen fått en annen lyd.
Samtlige nye høyesterettsdommere er nå idømt store straffer for å ha reddet det norske
rettsvesen under okkupasjonen
mens de domme de har avsagt
er blitt stående og altså 1 k k e
ansett for ugyldige. Den lØnn
de har oppebåret er blitt inndradd, mens de gamle høyesterettsdommere. som sviktet, har
fått deres gasjer i Okkupasjons
tiden etterbetalt, skjønt de in-
tet arbeide har ydet herfor.
Jeg mener at dommen over
justitiarius Mohr og ha.na kolleger burde ha lydt så.: Ved at
rikskommissæren ulovUg had·
de fjernet en del av høyesterettsdommerne fra deres embeder og at de Øvrige medler.nmer av HØyesterett gikk frivillig derfra var det norske rettsvesen kommet i nØdstilstand.
Ved at Mohr og andre overtok
stillingene har de reddet rettsvesenet ut av nødstilstanden
og gjort sitt fedreland den stør
ste tjeneste. De har derfor Ik..
ke forbrudt seg mot strl. U 86
og 98 ved å. overta stillingene
og blir derfor å. frifinne.
En jurist.
Help yourself
- De menn som tenker seg at de
«styrer» landet,' og som hos det ato~
re flertall oppfattes som de som virkelig har makten og styrer og bestemmer, siter etter mitt syn og
skjønn i den aller uhyggeligste klamme. Offisielt skal de spille en nasjonal og klok rolle. Bak kullissene
skal de spille en a.nnen. Om norske
statsmenn i dag ikke blankt lystrer
de ,fremmede' kreditorer som gir oss
lov til å leke sosialisme og heimefront for deres penger, hvordan Ville
det da gå dem? Kanskje de bare
fikk eselspark? Og et «help yourselh?
(B. Dybwad Brochmann
i Samfundsliv).
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
I
AVER TER
I
Mandag 11. desember 1950
- Fortsettes fra side 1 -
l
Kjøp en nyttig julegave, d"yken» snøskyffel (ny konstruksjon) er lett
solid og pen. Leveres mot oppkrav for kr. 12,- pr. stk. «Linolitt» gulvbelegg
værende politimester strøm under- anbefales.
,
skreVet rundskriveisen. Hans egen
G. KRISTIANSEN,
umiskyldning, var at det «bare var
Krøderen, telefon 15 b.
en meddelelse av den ordre de fikk».
Det kom også frem beviser for at
Cappelen Dahl hadde undervist poJulens!!a vebok
litifolk i NS-hilsen.
'--'
""
På dette tidspunkt i vitneforklarer
kan De i år. sende gjennom
ingen fikk en tydelig inntrykk av at
Cappelen Dahl var meget irritert, og «
en annonse i «8. mai» til
lagmannen grep inn og gjorde oppslekt og venner i inn- og utav
merksom på at det var retten som
land.
BIRGER KVITTING
avgjorde hva som skulle dokumenteEn rubrikkannonse på 1
spalte .20 millimeter koster
res og ikke det enkelte vitne.
Kjøp denne interessante og
Cappelen Dahl måtte til slutt er5 kroner, større annonser
avslørende
roman fra okkupakjenne at han hadde foretatt instrukforholdsvis.
IiIjon i NS-hilsen. Han benektet heller sjonens og etterkrigstidens
Hvis De vil sikre Dem
at Deres annonser blir med
ikke at han hadde demonstrert med Norge.
Les den selv og send den
i siste nr. før jul, må De
å. rekke opp hånden. Men han unnskyldte seg som vanlig med at alt som julegave til venner og
sende oss annonsen straks. "
ble gjort for å unngå at NS overtok kjente i inn- og utland.
.«8. MAI»
Ved innsendelse av kr. 7.I=olitiet. Han fortalte at han under
sendes
boken
portofritt.
møter hadde gitt uttrykk for hensikten med denne hilsen.
Bestillinger mottas av
PASS PÅl'
Lagmannen spurte om det V:lr N
«8. MAI»
S-politifolk på disse møter, og om poEnergiske selgere, agenter og
Boks 41 - Kristiansund N.
litimesteren da kunne si hva som lå
forhandlere søkes mot meget
GRIPAR FORLAG
. hilsenen. Det ville i tilfelle skape
høy godtgjørelse for Dr. jur
vanskeligheter. .-.;...-----------.....: Gustav Smedals berømte bok
Cappelen Dahl innrømmet at han
Patriotisme og Landssvik
uttalte seg meget forsiktig.
Utsalgspris kr. 12,00 fint innb
Bergsvik spurte med hensyn til de
Kommisjonslager mot referanse
- Fortsettes fra side 1 forskjellige rundskriv politimesteren
Skriv straks.
hadde sendt ut - om det ikke kunne
KARL SEELAND
tenkes at de ville vanskeliggjøre mot- det stod hvert enkelt medlem i
Oppegård st.
standen mot tyskerne. Han nevnte bl. delt-ne organisasjon fritt å melde
a. rundskriveiser om å rapportere tyve seg inn i NS eller ikke. Med henPENSJON ØNSKES
rier av sprengstoff og etterlysinger syn til «Finnmarken»s uriktige
av rømlinger.
g'J'engivelse av kongens prokla2 eldre NS-ektepar ønsker
Cappelen Dahl svarte at det aldri masjon spurte advokat Foss:
pensjon i juleferien, i nærheten
hadde vært hans mening at f. eks.
- Hvis en ved Riksadvolmt- av Drammen eller Oslo.
skrivet om tyveri av sprengstoff ikke embedet hadde hatt normal!> arTelefoner 53 00 12.
- arheidsskulle sendes ut. Det var en advar· beidsforhold, eller nok
.- Fortsettes fra side 1 -
_==============::7'==============.I
Jul"øn.sk"r
A
ngrcr du· ikke»
O
tvunget til denne smertelige konFørste gang ordren ble sendt ut
klusjon. Det har jeg også uttalt var han på ferie, men noe senere
offentlig. Fremtidens norske poU- sendte han ut den forny'edeprdre
tikk bØr bygge på den historiske gjennom Kringkastingen. Han mente
sannhet, ikke på fortielse og forøvrig at det ville ha vært en plikt.
lØgn.,.
forsømmelse av ham ikke A. sende ut
A referere enkeltheter fra den ordren.
dokumentasjon som boken inneInnmeldelsen i NS. forklarte han
holder.. gir ikke en anmeldelse på den måte, at det ble holdt et møte
plass for. Det er et stoff - til-. av politifolk og hvor det ble fremdels så avslØrende, tildels så for- holdt at hvis de ikke meldte seg inn
ferdende - at det vil gi grunn-i NS. ville tyskerne og NS overta polag for mange spesialartikler i litiet.
den kommende tid. Her skal jeg De opplysninger Bergsvik bygget
bare nøyes med å sitere fra bo- på var at daværende politifullmektig
kens s. 53 det som en kan kalle Waaler overfor politibetjent Liseth
d.r. Scharffenbergs programma- hadde uttalt, at han og Cappelen
tIske opplegg:
Dahl og andre politimenn hadde
«De fleste nordm~nn er u~i- meldt seg inn i NS. :Og dette skulle
ten~e om ~kku?asJonens VI~- være grunnen til at Liseth meldte
~ehge fo:hlstorle, mange ~ Il seg inn.
Ikke OppgI myten om de alllerPå aktors forespørsel beaektet
tes engle~ene uskyld og tys- Cappelen Dahl, at han hadde oppforkernes dJevelske ene-skyld dret politimenn til å gjøre NS~sen.
for Norges skam og ulykke, de Imidlertid foreligger et rundskriv fra
v i l heller ikke se feilen i den Hordalahd politikammer om ai poUnorske regjerings utenriks- og timenn skulle bruke NS. hilsen. Capforsvarspolitikk. Her spiller og pelen Dahl hadde sammen med daså politiske partihen.syn inn. •
• Det eneste boteml~del er a
fa fram.alIe hemmehge dokumenter l Norge .og utlandet.
De~ ~orske Vltenskaps.-Aka- Forts. Ira side l _
demI l Oslo bør prØve a løse
den~e opgaven..
•
VItenskapens phkt er a søke Bredtveit en tid i 1945 og nå er
sannheten ~or dens egen skyld.' hun statsråd.
ut~~ alle bd~el1syn. Men sel~ l
Vi gjengir artiklen:
polItIkken vIl sannheten seIre
t'l I tt
REN LUFT!
IS s unh ' t I k
'ø
an e en a ene
an gJ re
Har du hatt veggelus i huset
d t
k f Ik • d l' f 'tt
d·tt
enors e o an e 19 ri og
l noen gang? De var ikke befrl·skt.»
.
hagelige medboel'e. 'Og hadde du
B d
k
d t 'kk
.
D t ikke de nØdvendige midler til å
er e d~~ ~~mi~kelde e ~~::~ris:e utrydde dem, kunne de fOl!peste
h
S
din heim så du k'om til ål hate
sann et som er overlege charffenbergs mål. Han har ingen dem inderlig, hvor foraktelig
t rang t'l
l
og h enf a Il er h e Iler a l - små de enn var. Men så 1..aUet
d .n
l"
tf 11 H
b k du deg botemidler, renset· uset
e Uk aD' ans o
rI l persol~ 19b
og pustet lettet over å ha ettet
er en rens Ig o.
e personer
som nevnes, blir nevnt uteluk- ut sporene etter disse plateånkende på grunnlag av offisielle der.
i
opptegnelser. Det vil sikkert væVi har makten igjen i Norge i
re dem som ser seg referert på dag. Vi har midler til å slette ut
denne ma·te, som l' dag vI·l s"'nes
sporene etter Quislingene "'&
fli ... puJ
at det er hard kost. Men det må ste i ren luft. Det tjente ilike
l . til
de finne seg i. De som har vært var heder at de hadde, hatt
betrodd landets ledelse i landets vekstmul~gheter hos oss.! Det
skjebnetime må finne seg i å regnes na engang for en skam
stå for hugg når våpnene er blan å ha veggelus. Selvfølgel*" må
ke. De må finne seg i å bli kon- M
de vekk.
h Ikke fordi vi hate~dem.
front ert med det som
de selv
har iC!~n'
an ater#~~_
ikke
en slagen f ende,
_
_
.. _ _ _ _ _ ._..
_.__
SN
Q
ABONNER
Julegave.
Ble lagmannsretten -
Dr Scllarflenhergs nye bok på tide å plukke fram redningsmateriellet.
Overlege Johan Scharffenberg
trenger ingen presentasjon overfor sine landsmenn. Den har han
såvisst sørget. for selv. Gjennom
et lengere liv enn det er de fleste beskåret, har overlege Sharffenb'erg med ubestikkelig ærlighet og ubetvingelig mot feldt
sin lanse for sannhetens sak. Alltid har han gått rakt på sak.
Aldri utenom. Aidri har han nedlatt seg til kritikklØst å bØye kne
for «folkets mening». Rakrygget
og uredd har han hevdet sill egen
mening - og hevdet den uavkortet - selvom han måtte tale
Roma midt imot. Forsynet har
hjulpet ham med en overlegen
evne til logisk analyse og syntese
og selv har han sørget for å tilegne ~eg et så omfattende kunnskausforråd at det i ciagvel er få
om· noen - av hans landsmenn'
som når. opp på siden av ham.
Der han rammer rammer han
derfor med vekt '
Og det gjør ha'u i sannhet med
sin foreliggende bok. Gjennom
lange tider har han møysommelig
samlet sitt stoff. For en stor del
gjelder det stoff som det hadde
vært ledelsens mening å la støve ned i ubemerkethet på mørkeloftet. Dr. Scharffenberg har fått
det fram igjen i dagen<; lys. I
dag er det blitt tilgjengelig i sÆn
' k
k ' l' h t
d. ·ok urnen tans
e
1.1 renKe 19 e.
Nå er det den lavpannede lurheten og den feige sannhetsfornekl
t~ sen somt dmå ty til mørkeloftets
gjemmes e er.
De aktstykker so.m ?ve~lege
Scharffenberg offentlIggjØr l den
forerg
d b k _ d
'1 bl"
1 gen e
o.
en VI
l
etterfulgt av et bmd
nr. 2 Ut
- er
·
-.
f
t
f
re eraer ra St or t mgets og
enrikskomiteens lukkede møter i
19"9-40 D '
k d
.
cl
.?t el et overras en e
stort mat.;n~le som .det har. lykt~s~,~m a fa fatt p~ trass l ~lle
hlnd~m~cr, men enna er det tmg
~v
__ hvIktlghet
ff b somttmanglerk og dr.
~c tar en derghre te.r11 .en st .larp og
u~n rengen e ens l mg 1 myndlghet.ene o.m o.gs.å {> stille dette
matenale til radighet.
1 Ett~,r ~let som nå foreligger må
(I~t
t Il ~hl eC,f
b . olk.ekr.av
t k at denneI hend
S l . mg
11r
lmØ e.ommet.
en
,T
c'
11'
t
... 1+ n~
Nr. 36 - 4. årg.
Et menneske som _
o
Hi\M
sel til lensmennene -, og de forstod
hensikten! Det ble heller ikke, sa han,
sendt ut noen etterlysning før en var
klar over at rømlingen var kommet
i sikkerhet.
Med hensyn til de mange rundskriv
- fikk en inntrykk av at han hadde
meget vanskelig for å gi noen forklaring hvorfor han sendte dem ut.
Bergsvik spurte om han ikke hadde
følelsen av at han gikk fiendens
ærende ved å sende ut rundskrivene.
Det kom ikke noe svar på dett e
spørsmål.
Etter Cappelen Dahls egen forklaring var slutt, tok vitnemålene om
hans ubrudte nasjonale holdning til.
Og her fikk han nasjonale holdningsattester i fleng. Og var de ikke god
I
Tidligere riksadvokat-
kraft, mener De da at det hadde
vært betryggende å ta en notis
fra en lokalavis uten å undersØke riktigheten av det som ble
offentliggjort?
Arntzen: - Nei, under normale forhold ikke. Men vi hadde
vært i krig, og det var et oppgjør
fra en krig.
(Da er altså alt tillatt, ifølge
tidligere riksadvokat Arntzens
mening, ref. bemerkning),
I anle.dnl·ng § 32 l' den opprl·n.
delige «landssvikanordning» hvor
det fremgikk at en kunne ta ektefellers formue, mente advokat
Arntzen at det var norsk rett,
men etter det han kJ'ente tl'l var
denne § 32 aldrI' bll·tt benyttet. _
Kjøp min lille diktsamling
«HVA JEG ENGANG SKREV»
Med julestemning.
Send kr. 2.00 pr. postanv., så blir
den sendt portofritt.
Bjarne Pettersen, Hovenga, Porsgrunn
BØNDER, SE HER!
Jeg forpakter eller bestyrer
Deres gård fra våren 1951.
De beste attester fra jord
bruket has. Opplysninger og til
bud sendes bill. mrk. «Agronom
fra Toten», nr. 446.
ARBEIDE SØKES
~tlliL ~1
år. P.kR. art.. svenSk
...
hjerter rummer ikke naziSter. Vil·~v~ok"· ~ v,,,~.
dIt t
sk l D g land t
l
an er nevne en e av a tes ,a yg e
e . De t e.r vår utstederne:
oppgave. Men hvem kan bygge H
t tt d
på sviktende grunn? Kan vi'flyt- adv:::: ~re:t~:~~er::n~u~oli~~:::~
te inn i huset vårt igjen før den ster Strøm, Bergen og politimester
siste veggelusen er borte, før vi Kvalsund, Stavanger.
har visshet for at ikke en eneste
har gjemt seg vekk, ferdig til å
formere seg?
N~r en ser denne fantastiske
råskap som her legges for d.agen
av de ledende kvinner i 1945, kan
- Fortsatt Ira side 3 en da undres på at deres uhderordnede på enhver måteipintc ikke hadde gjort noe streffbart
fangene?
etter lovene som de lØd fØr 1945
Ut fra dette forstår tm at
«svenskesoldatene» fikk herje i -:: nå har fått voldsomme form uesstraffe som de vil bære tungt
~~~~~~:~e~~o~~e~i~~ ~~e~~ ~~:k på hele livet fremover Etter våre
sprøyte kVinnelige fanger I ~ed l?ve fØr krigen ville de i verste
lusepulver i skrittet.
,
tIlfelle, - a~ de ble dØmt - bare
En forstår også at voktersker fått et beskjedent beløp å betale.
gikk så vidt at de foretok inn- Som ooverture,! til Myndighetenel3
grep i de avkledte kVinnelige fan- a;vsluttni~g pa «Retts~ppgjøret»
.'
• er da nyllg kommet Riksadvokagers kJØnnsd~ler. En f~rstår ogsa tens innberetningg til Stortingegt..
mørkeseIlene, utsultmngen og Innberettningen er et meget trist
alt annet.
dokument. Påtalemyndighetens
øverste representant er nødt til
å erkjenne at Landssvik.politiet
har sendt provokatører til Landssvikleirene for å narre «Landssvik erne» til å rØmme og narre
.
dem til å stifte illegale foreninrØmme at Landsvikpolitiet har
-Fortsettes Ira side 1 - '
arrangert flere rømninger.
Om dette vet jeg ikke ann,et i
Om kvelden viste det seg at si, enn at det fØles meget sårt.
mine føtter .var voldsomt opp- Lengegr enn 40 år har jeg i unhovnet. Jeg lot legen se det om derordnet stilling tjent vårt rettsmorgenen. _Jeg hadde de fått vesen. Og jeg har vært stolt av
nY:J'esykdom og voldsomt høyt å få lov til det. Vårt rettsvesen
blodtrykk, og ble ligge}\de til sto etter min erfaring på et me·sengs i 4-5 uker.
get hØyt plan. Selv den groveste
- - og verste forbryter ble behandlet
Rutledal fikk ikke en helsig humant og menneskelig og alle
dag mere. Da han to år senere formildende omstendigheter ble
ble trukket for rettens skranke, lagt fram.
var han dØdssyk og dØde fire
Dette - var engang.
uker senere. I mellomtiden var Idag er det ikke egentlig grunn
herr pOlitimester Skau, som til å føle stolthet over Norges
rettsstridig hadde beordret den rettsvesen.
En svensk jurist jeg har veksbsyke varetektsfange ut på -likæring, forfremmet til hØyeste- let brev med skrev bl. a.:
rettsdommer.
Den .berettigede
«Jag har vid mina undersøkkritikk som Ipå dette område - ningar funnit att det skett myfanger til likgraving - et rettet cken oratt och felaktighet i Normot den noe nedtrarisformerte ge efter ockupationen ochhar anpolitiinspektØr Lars L'Abee-Lund, sett det vara en samvetssak och
rammer altså ogSå Reidar Skau, en hederssak att saga dette. Men
da de selvsagt begge er like for det ar tyv arr såval i Norge som
loven.
i Sverige sVårt, ja, nassten omøjVi vil aldeles ikke, innlate oss ligt att se sakligt och lidelsespå å felle noen dom over den fritt på dessa frågor. Aven i SvehØye dommer, vi ønsker bare rige blir man betraktad som
dagsens fulle lys over begivenhe- misstankt, om man vågar krititenes gang. Har vi gjort herr sera något som hemma fronten
dommeren noen urett ved å re- eller regeringen i Norge føretaferere feil eller på annen måte git sag. Men, vi skal inte fØrgjort oss skyldige i noen mis- tl'øttas. Det gallar att lun gt och
forståelse, er våre spalter selv- sakllgt, undan før un dan, bearsagt åpne for en beriktigelse.
beta denbildade opinionen, sarVi. skilt juristerna Det skall kanske
~ppiy~te -i;;;i-dl~It'i-d
H· f f
el.me ron ens
arresfasjonslisfe -
;t- *-32
g~kk
~PJ.
a.n.n.U.lJ.J.J.i:t.r1jj_
..........
AU..
.u...
~.
6vu~
ut av anordningen etter opptak arbeide intetesserer.
Bill .mrk. «Snarest», nr. 447.
av lagmann Solem og Cappelen.
Det skjedde så tidlig som den 23.
august 1945, sa han.
Det ligger avgjØrende beviser
_ Fortsatt Ira side fl _
for, at godvillig gikk ikke her- ________.,...._ _ _ __
rene Solem og Arntzen til en for- ringen i 1948
til trods for at
andring i sitt livs «storverk» - ~lan i sin tid selv hadde stått
«landssvikanordningen». En rek, som medlem av det «forbryterke kvinneorganisasjoner
gikk ske» NS.
Hvilke grunner som
nemlig til skarpe protester mot har tilsagt regjeringen dens spedenne Arntzen-Solemske § 32, sielle holdning overfor denne
Og en er ikke langt fra sannhe- mann er en historie for seg, og
ten, når en påstår at de nærmest hører ikke hit i denne forbinnelbl
t t'l f t
f
e presse l a ore a en or~n- se. Det kan det bli anledning å
dring, men det unnlot advokat komme tilbake °til ved en annen
Arntzen å gjØre retten oppmerk- leiUghet. Det som er det bemersom pil.
kelsesverdige ved statsadvokat
Når en mann som advokat Gunnar Waalers vitneprov,
er
Arntzen -- med sin flotte juridi- den ting at han meget sterkt
ske emnbeds.eksamen ik~e speku- præciserte at «oppfatningen bl.
lerte pa paragrafer, lIgger det politiembetsmennene i 1940-41
nær å spørre: Hvordan kunne en var at det ikke ble lagt særlig
da vente at mannen i gaten gjor- vekt på innmeldelse i NS»!
de det, eller for å ta et navn som
HØrte De den herr riksadvoalle i dag kjenner: Olava.
kat? Og hØrte dere den, herrer
Senere har Sven Arntzen spe- landssvikdommere i- rettsstaten
kulert i lovparagrafer, og alle Norge?
teJSn tyder på at denne spekulaDe norske politiembedsmenn
sjon vil bli like skjebnesvanger var i 1940-41 av den oppfatning
som spekulasjoner utført av an- at det ikke kunne være rettsstri
dre. menn unde~ andre forhold dig å gå med i NS. De folk som
og l andre branSJer.
h"dde
straffeloven til fag, var
<'
altså på det rene. med at medlemsskapet ikke var straffbart.
Dommer
Men «den lille mann i gaten» og
gamle Olava i Grukkedalen, de
som aldri i sitt levende liv hadde sett en lovparagraf eller hatt
Under det rettslige avhør l anled- noe med straffemyndighetene å
ning avisartikler m. v. om det of· gjøre ovedhode, de skal værsåfentliges behandling av Hildisch- god ha vært på det «rene med»
komplekSene utalte et vitne, at han at etter kl. 24 den 8. april 1940
ville fremkomme med korrigerende var det landsforredersk og forbemerkninger i anledning pressere- bunnet med straffansvar å gå
ferater av denne sak........... med i det siden 1933 lovlig anDommer Bjf Tne Di d rik sen be- meldte parti NS.
merket da med et lunt blink i øyet.
Her må det i all anstendigat vitnet ikke skulle ta pressens hets navn være noe som ikke
omtale av dene sak særlig alvorlig stemmer. Det må ha sneket seg
..... (!)
inn i straffeforvaltningen
en
faktor som ingen ting har med
lov og rett å' gjøre og som har
trots aUt motstånd så småning· satt all ting på hodet.
om gå att Øpna øgonen på f01Eller hva sier dagens ærede
ket. Jag skall dter ringag fØr myndigheter?
måga gøra vad jag kan i Sverige
Det henger da ikke sammen
Ooh Ni i Norge måste fortsatta med sund fornuft at uvitenhestriden mot rattsoppgjøret och ten _ den undskyldelige uviten
inte fØrlora modet. Men forsØk het _ eraktes mere vitende enn
alltid att hålIa de'Jatten på et selve spesialkyndigheten?
hØgt ch sakligt plan.»
Idag står statsadvokat Gunnar Waalers vitneprov innfØrt i
Guds kvern maler langsomt, rettens protokoll. Det er greit å
men den maler si1(kert. Og vi vite hvor man skal vise framtimå leve med det håp at sann- "'ens 1'€ttshistoriske forskere veiheten og retten ens ang vil reise en.
/
vårt rettsvesen opp igjen på det
Hans Nielsen Herstad.
hØye plan det engang sto på .
November 1950.
~alomGn Sobm.
Nordmørspostens Trykkeri
/
Politiembetsmenn
I
n
O
Reffsoppgjøref -
SN
nyner IKke lenger med noe for- °De~ dokumenter som nao oversøk på å demme opp. Sannheten lege Scharffenberg har trukket
er underveis.Stiftelsen
Nå må
den fram. fram, gir ellers det uimotsigelige
norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Helt fram.
bevis for at det hadde vært visse
De fØrste 53 sider av sin bok kretsers mening å nytte f or t'lel nytter overlege Scharffenberg til sen _ og den derav følgende foren oppsummering av de personlI'- vrengning - til å f orme h'IS tOr!'
ge konklusjoner han har funnet en etter den personlige og politiå kunne trekke ut av de senere ske hensiktsmessighet. At sanngjengitte dokumentariske refera- heten nå - på tross av alle hind,
ringer _ blir presset fram, må
ter.
'Han begynner med å stille derfor hilses med den største glespØrsmål om «Norge ved en klok de spesielt blant dem som hittil
utenriksog forsvarspolitikk har måttet unngjelde for den tilkunne unngått å bli trukket inn siktede historieforfalskning. Det
o
. k .
l ngen, pa samme måten som gir moralsk oppreisning og håp
under den fØrste verdenskrig», og for det som må komme etter, at
han besvarer det med at det påstander som landssvikd.ommerk unn e ha skjedd, men «for ne hittil har visket unnav som
~orge har den skjebnesvangre det rene nonsens, nå foreligger
feil vært at vår utenriks- og for- underbygget og beviste ved dosvarspolitikk helt fra unionsbrud kumenter som overhode ikke lar
det 1905 bygde på at Storbritan- seg gjendrive.
nia ville beskytte oss med sin Etter gjennomlesningen av dr
mektige flåte». Gjennom den fØl- Scharffenbergs dokumenter fØgende dokumentasjon går det ler man seg bent fram rystet ved
som en rØd tråd at det var denne tanken på at landets ledelse med
<:engelske syke» innen statsledel- den viten den i denne tiden har
sen som mere enn noe synkver- sittet inne med, har sanksjonert
vet dem som burde ha sett kl a- det grunnlag som landssvikopprere og som gjorde begrepet «en gjøret har vært underbygget
forutseende utenriksledelse» til n;1ed. For arbeidet med oppen latterlighet.
gjørets revisjon vil overlege
At
landsledelsen
gJ'ennom
sin
Scharffenbergs bok være av
h l
O dning bragte ·oss 9. april 1940 uvurderlig betydning. Den bærer
sier dr. Scharffenberg at han fØ~ bud -om at vi dØmte er i ferd
ler «som den sterkeste skam, og med å stikke hodet opp over
dens fØlger som den største ulyk- vannflaten igjen. Det er en livke i Norges historie». Ikke minst bØye som dr. Scharffenberg har
er han forbitret over at nettopp kastet ut til oss. At vi griper den
dette skammelige forhold har med begjærlighet, må være en
trukket etter seg Norges innmel- selvfØlge.
deIse i FN og landets tilslutning
Nå må ingen misforstå overletil Atlant-pakten. Dermed, sier ge Scharffenberg derhen at det
han, lØper vi i fare for å måtte er av noen nyoppdukket sympati
delta i en eventuell tredje ver- for det gamle NS at han har gått
denskrig, og må risikere en rus- i gang med sitt arbeid. Vi på vår
sisk okkupasjon «som vil Ødeleg- front har aldri kunnet regne over
ge enda langt mer enn den tys- legen som noen sympatisØr til vår
ke». At Norge siden den annen politiske oppfatning.' Tvertimot
verdenskrig totalt har forlatt nøy Aldri har han og aldri vil hap
tralitetens linje fordi krigen had- formentlig komme til å dele va de vist at den ikke lot seg opp- re meninger i så henseende. Polirettholde, godtar dr. Scharffen- tisk er han helt utilgjengelig.
berg ikke. «Denne påstand» sier
Men kanhende er nettopp derhan (s. 8), «anser jeg som 'utslag ved den hjelp som han indirekte
enten av uvitenhet eller av hi- yter
landssvikoppgjØrets ofre
Og kanstorieforfalskning». Også av den- dobbelt verdifull. ne grunn krever han full opp- hende er det nettopp på grunn
klaring av okkupasjonens forhi- derav at vi på vår side i. dag
storie.
skylder den gamle sannhetskJem«På grunnlag av sikre kjenns- per dobbelt respekt og takk.
gjerninger,» sier han videre, «må Ett er sikkert: overlege Johan
',et ansees å foreligge en logisk Scharffenbergs bok er det mest
'irpliktelse til å slå fast at den betydningsfulle aktstykke som
-iske okkupasjon 9. april 1940 ik- har sett dagens lys siden myn~ var folkeretts~tridig». Denne dighetene den 8. mai 1945 dekre:se ril~tige, sier dr. Scharffen- terte at «frigjØringen» var et
\ reise seg på de «gode» nord- faktum.
-,9:111S hoder, er den vltenskapeVi venter spent på fortsettel. :se riktige,» si.er dr. Scharffen- sen.
berg. Og han tilfØyer: «Jeg er
Helge Grønstad.
Didriksen
kjenner dagspressen