Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2015

Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2015
Tilbys kun i Oslo
Opptatt! Eggstokkreft: «The Silent Killer»
Eggstokkene ligger godt beskyttet inne i kroppen, tar det lang tid før kreftsykdom gir symptomer. De fleste
pasientene har spredning når de får diagnosen. Jeg forsker på genetiske endringer i eggstokkreftceller. En av de
mest kjente genene knyttet til eggstokkreft er BRCA, som Angelina Jolie nylig har fortalt at hun har en medfødt
mutasjon i. Kvinner med denne mutasjonen velger ofte å operere vekk eggstokkene mens de er unge, for å
forhindre kreftutvikling. Min forskning går på å finne andre gener som også er involvert i kreftutviklingen. Jeg
prøver å sammenligne eggstokkreft med andre krefttyper for å forklare hva som gir risiko for kreft og hvordan
kreft utvikles. Siden jeg er genforsker snakker jeg også gjerne litt om gener og kreft som genetisk sykdom.
Marianne Lislerud Smebye, Medisinsk Fakultet, Radiumhospitalet. Tilbys 5.oktober-26. oktober i Oslo.
Opptatt! Immunterapi mot lungekreft – en revolusjon for hvem?»
Vil du vite mer om lungekreft? Pressen har skrevet mye om de nye immunbehandlingene i det siste. Hva er
dette og hva er nytt med disse? Vilde tar for seg tema lungekreft, immunterapi og biologiske mekanismer og litt
om kliniske konsekvenser, på et overordnet og enkelt nivå.
Vilde Haakensen, Medisinsk Fakultet. Tilbys 12.oktober-26. oktober i Oslo
Opptatt! Bruk av lys og lyssensitive medisiner for behandling av kreft.
I dette foredraget vil det presenteres behandlingsmetoder for kreft med hovedfokus på bruk av lys/lasere for
aktivering av kreftlegemidler. 2015 er av FN valgt som "International Year of Light" - litt vinkling på dette vil
også inkluderes.
Pål Kristian Selboe, Avdeling for strålingsbiologi – Institutt for kreftforskning. Tilbys 5.oktober-26. oktober i Oslo.
Opptatt! Hvordan kan bananfluer hjelpe oss til å forstå og behandle blodkreft?
Akutt myelogen leukemi (AML) er blant de vanligste formene for blodkreft. Behandlingen av AML består av
aggressiv kjemoterapi og mange pasienter får dessverre tilbakefall. Det trengs derfor ny behandling av AML og
her kan bananfluene hjelpe oss. Utviklingen av nye legemidler går langsomt fordi mange medikamenter på
utprøvningsstadiet må forkastes da de viser seg å ikke virke godt nok eller ha store bivirkninger for pasientene.
For å øke sjansen for å finne nye effektive legemidler mot AML bruker vi bananfluer som uttrykker et
fusjonsprotein som finnes hos AML-pasienter og dermed har en kraftig økning i antall blodceller. Vi skal la
fluelarvene spise tusenvis av ulike testmedikamenter og se om antall blodceller kommer tilbake på normalt
nivå. Medikamenter som gjør dette vil så utprøves på blodceller fra AML-pasienter og i mus med blodkreft. På
denne måten vil vi lære mer om AML og ha nye behandlingsmuligheter som i fremtiden kan komme pasienter
med blodkreft til gode.
Helene Knævelsrud, Mikrobiologisk avdeling, Tilbys 5. oktober-15.oktober i Oslo.
1
Tilbys i Oslo/Asker/Bærum og/eller Lillestrøm-området:
Opptatt! Kaos i kromosomene! Hva har kromosomer og DNA med kreft å gjøre?
Kreft er en sykdom som skyldes feil i DNA, arvestoffet vårt. I de fleste tilfeller er dette ikke feil man blir født
med, men som oppstår i løpet av livet. Alt DNAet som finnes i en celle er kveilet sammen til 23 kromosompar. I
mange krefttyper ser vi at cellene i kreftsvulsten har store kromosomfeil – det kan se ut som at det er kaos i
kromosomene. I min doktorgrad prøver jeg å finne et slags mønster i kromosomkaoset hos pasienter med
tarmkreft. Akkurat hvilke type feil en pasient har kan variere, og noen kromosomfeil kan være spesielt viktige
for veksten av kreftsvulsten og kan derfor være et mål for en framtidig medisin.
Kaja Graue Berg, Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, OUS.
Tilbys 5. oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Helicobacter pylori infeksjon og bakteriens rolle i kreft
Infeksjonen Helicobacter pylori er den største risikofaktor forbundet med utvikling av kreft i magen. Foredraget
beskriver hvordan bakterien binder seg til overflaten av celler som første steg i infeksjonen. Det blir gitt
innblikk i bakteriens rolle i kreft, proteiners struktur og hvordan det i praksis utfører eksperimenter for å
bestemme denne. (Dansk språk)
Kaare Bjerregaard-Andersen, Avdeling for kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Tilbys 5. oktober-26. oktober i
Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Individtilpasset kreftbehandling
Hvordan kan behandling av kreft skreddersys og tilpasses den enkelte pasient bedre? Hvordan kan vi finne ut
av hvilken medisin som passer til hvilken pasient? I en rekke kreftformer brukes de veletablerte
behandlingsmulighetene opp fordi kreftcellene forandrer seg genetisk etterhvert som de vokser og blir
motstandsdyktige mot ulike behandlinger. Nye strategier tar nå sikte på å individuelt tilpasse behandling.
Kjetil Taskén, professor og direktør ved Norsk senter for molekylærmedisin. Tilbys 5.oktober-26. oktober i Oslo,
Asker og Bærum.
Opptatt! Naturlige drepeceller kan gjenkjenne en gruppe kreftceller ved hjelp av en reseptor kalt
KIR2DS2.
Naturlige drepeceller er celler som er en del av det medfødte immunsystemet i kroppen vår. Disse cellene kan
drepe kreftceller og virusinfiserte celler ved bruk av mange ulike reseptorer som er uttrykt på overflaten av
cellene. Jeg har studerte en familie av slike reseptorer som aktiverer naturlige drepeceller til drap av syke celler
i kroppen. Vi ser at en av reseptorene, kalt KIR2DS2, gjenkjenner en gruppe av kreftsykdommer som oppstår fra
epitelceller, som er celler som kler ytre og indre kroppsoverflater.
Lavanya Thiruchelvam, Institutt for medisinske basalfag. Tilbys 5.oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Selvforsvar og spesialsoldater: hvordan påvirke immunforsvaret til å ta rotta på kreft?
Lenge har man visst at det er et samspill mellom kreft og immunforsvaret, et utholdende og avansert forsvar
bestående av både etterretning, spesialsoldater og kraftig ammunisjon. Det har tatt tid å finne ut av hvordan
dette kan utnyttes til å ta knekken på kreft, men de siste årene har det kommet ulike typer behandlinger som
har vist effekt på flere kreftsykdommer. Nå forsker vi videre på hvordan disse behandlingene kan kombineres
for å hjelpe flere med kreft.
Elin Aamdal, Onkologisk avdeling OUS v/Seksjon for klinisk kreftforskning og seksjon for celleterapi. Tilbys
5.oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Immunforsvaret kan drepe kreftceller
Immunterapi er kanskje et av de største gjennombruddene innen kreftbehandling. Vi har nå medisiner som
påvirker immunforsvaret til å angripe kreftceller og gjør at pasienter med kreft lever lenger. Foredraget vil ta
for seg grunnprinsippene for immunterapi og gir en innføring i hva kreft er og hvordan immunforsvaret
fungerer.
2
Kanutte Huse, Avdeling for kreftimmunologi, Institutt for kreftforskning. Tilbys 5. oktober-26. oktober i Oslo,
Asker og Bærum.
Opptatt! Utvikling av kreftvaksiner – fra laboratoriet til sykesengen.
Foredraget omhandler hvordan immunforsvaret fungerer, hvordan vi kan rette forsvaret inn mot kreftceller
hos pasienter med kreft, grove trinn av utviklingsløpet, resultater fra kliniske forsøk der forskjellige vaksiner er
testet på kreftpasienter, utviklingen av feltet internasjonalt og veien videre.
Gustav Gaudernack, Institutt for kreftforskning, Tilbys 5. oktober-26. oktober i Bærum.
Opptatt! Merkelapper på DNA og proteiner – både skadelig og nødvendig.
Cellens DNA bombarderes kontinuerlig med en strøm av reaktive stoffer. Mange av dem gir fra seg
metylgrupper til DNAet, noe som kan ødelegge informasjonen lagret i genene, og dermed forårsake kreft. Alle
organismer har derfor flere ulike mekanismer for å fjerne slike skadelige metylgrupper. Både DNA og proteiner
er, på denne annen side, gjenstand for et utall nyttige, målrettede metyleringer og disse er svært viktige for å
regulere genene våre. Slike metyleringer kan overføres fra en generasjon til den neste, noe som danner
grunnlaget for den såkalte epigenetikken (at egenskaper kan nedarves uavhengig av egen(DNA)-sekvensen).
Pål Falnes, Institutt for biovitenskap, Tilbys 5. oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum og Lillestrøm.
Opptatt! Hva er egentlig kreft?
Hva er en celle? Hva er kreft? Hva er prostatakreft? Foredraget handler om celler (oppbygning av celler, DNA,
og hvordan de deler seg), generelt om kreft (hva gjør en kreftcelle annerledes fra en vanlig celle) og
prostatakreft spesielt. Jeg forsøker å finne en god biomarkør for bedre diagnostikk av prostatakreft som kan
gjøre at det kan tilbys mer spesifikk behandling til prostatakreftpasienter. Jeg har funnet en markør som kan
gjøre det lettere å skille mellom "ufarlig" og farlig prostatekreft. Kreft i prostata utgjør 27 prosent av alle nye
krefttilfeller blant menn og er den hyppigste av kreftformene som rammer menn i Norge.
Line Victoria Moen, Institutt for Basalmedisinsk forskning. Tilbys 12. oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum
og Lillestrøm.
Opptatt! Personlig tilpasset kreftbehandling – fremtidens løsning på kreftgåten?
Det finnes mange ulike krefttyper, og kreft kan oppstå hvor som helst i kroppen. Kreftsvulstene innenfor en
spesiell krefttype deler mange felles egenskaper, men de kan også være veldig forskjellige. Det er derfor
kreftbehandlingen virker på endel av pasientene, men ikke alle. Kreft er en sykdom som oppstår på grunn av
feil i genene. Ved hjelp av sekvensering er det nå mulig å kartlegge alle de genetiske endringene som er i en
pasients kreftsvulst, og benytte denne kunnskapen til å finne målrettet medisin. I dette foredraget vil jeg
fortelle om fremtidens kreftbehandling der vi ønsker å kunne gi en personlig tilpasset behandling til hver enkelt
pasient, og også fortelle om hvordan vi forsker for at flere skal overleve kreftsykdom.
Heidi Maria Namløs, postdoktor ved Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS.
Tilbys 5. oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum (passer for 3. klasse biologi).
Opptatt! Kreftcellenes superkrefter
Kreftceller overlever angrep fra immunforsvaret, noen overlever cellegift og stråling, og noen klarer
til og med å spre seg til andre organer. Hva er det med disse cellene som gjør at de er så mye
sterkere enn vanlige celler? Foredraget vil ta for seg noen av disse spesifikke egenskapene som
kreftcellene har tilegnet seg underveis i utviklingen av en kreftsvulst. Det hele legges det opp som en
sammenligning mellom normale celler og kreftceller.
Stine Aske Danielsen, Seksjon for Molekylær onkologi, Institutt for kreftforskning. Tilbys 5. oktober-26. oktober i
Oslo, Asker og Bærum.
3
Opptatt! Årsaker til at kreft oppstår - akilleshæl for kreftbehandling?
Den normale reguleringen av celledelingen sørger for at cellene deler seg akkurat så mange ganger de må.
Kreft oppstår når den normale reguleringen er ødelagt og cellene deler seg alt for mye. Det kan oppstå mange
forskjellige feil i den normale reguleringen som da kan forårsake mange forskjellige typer av kreft. Akkurat disse
feilene i kreftceller kan åpne opp muligheter til å angripe kreftcellene. Hvis vi forstår reguleringsmekanismene
mer grundig og oppdager hva som går galt i kreftceller, kan vi finne på nye og mer effektive behandlingsmåter.
Vår forskning fokuserer på mekanismer som regulerer celledelingen og hvordan feilene i
reguleringsmekanismene kan gjøre kreftcellene angripelige.
Beata Grallert, forsker ved Avdeling for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS.
5. oktober-26. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi.
Opptatt! Kreftstamceller - finnes de?
I alle vev finnes det en rekke ulike typer celler og noe av disse har i normaltilstanden stamcelleegenskaper. Når
en kreftsvulst begynner å vokse kommer den fra en eller flere celler, men hvilke? I dette foredraget vil jeg
presentere ulike modeller for hvor og hvordan en kreftsvulst oppstår, samt gi en introduksjon til hvordan
normale stamceller fungerer.
Jens Henrik Norum, Institutt for kreftforskning. Tilbys 5. oktober-26. oktober i Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Internettstøtte til kreftpasienter - Hva er nyttig, og hvordan blir det brukt?
Forekomst av kreftsykdom øker i hele verden. Pasientene har kortere sykehusopphold, noe som fører til at de
må håndtere flere helseutfordringer hjemme på egenhånd. For å kunne tilby pasienter nødvendig oppfølging i
fremtiden er det nødvendig med nye måter å organisere helsetjenesten på. Internettbasert selvhjelpsstøtte
kan være en nyttig måte å tilby hjelp på. Dette foredraget vil vise resultat fra studier av internettstøtteløsninger
for pasienter med kreft, samt hvordan pasientene bruker disse systemene.
Elin Børøsund, Senter for Pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, Oslo universitetssykehus. Tilbys
5.oktober-26.oktober i Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Kosthold og kreft
Hege B. Henriksen. Institutt for medisinske basalfag. Tilbys 5.oktober-26.oktober i Oslo, Asker og Bærum.
Opptatt! Fra en celle til kreft
For at en celle skal utvikle seg til å bli kreft er det en del betingelser som skal oppfylles. Kroppen har gode
systemer for å fange opp en "syk" celle før det går så langt som å bli kreft ut av det. Under foredraget vil jeg
snakke litt om prosesser i cellen som kan føre til kreft, med noe fokus på endocytose, hvordan kroppen fanger
opp de syke cellene og hva som skal til for at det utvikler seg til kreft. Helt til slutt vil jeg fortelle litt om
fremskrittene gjort innenfor kreftforskning den siste tiden.
Marte Sneeggen, phd-stipendiat ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS.
Tilbys 8. oktober–26. oktober i Oslo og Bærum.
Opptatt! Kan immunsystemet beskytte oss mot kreft?
Foredraget vil først gi en generell innføring i cellebiologi og kreftutvikling før det fokuserer spesifikt på
immunsystemets rolle i å oppdage kreft og forstadier til kreft.
Erik Dissen, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO.
5. oktober–26. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag og biologi.
4