les mer her... - Huguliavel.no

Transcription

les mer her... - Huguliavel.no
Organ for Hugulia velforening
ÅRGANG 38 - VINTER 2015
Bonderomantikk,
sånn var det før i tida.
I bakgrunnen badstue og
smia langs bilveien vår
til Hugulia. Møt familien
Berg på Røste gård.
REDAKTØRENS
hjørne
Hva er det med oss nordmenn?
Jeg har en bekjent som er amerikaner som har
bodd i Norge i mange år. Han er godt integrert,
har vært gift med en norsk dame i flere år så
han kjenner oss ganske godt etter alle disse
årene. Allikevel er det et norsk fenomen han
aldri har forstått, og det er hytte på fjellet.
”Dere har verdens fineste og største boliger
som dere eier selv, allikevel har dere en bolig til
på fjellet som er nesten like stor som huset eller
leiligheten og som dere reiser til så fort dere har
noen dager fri fra jobben. Ikke nok med det, når
dere har kommet dere til fjells til en kald hytte,
fått fyr på peisen så tar dere på varme klær,
matpakke med gulost og termos med kaffe for
å gå tur. Helst så langt og høyt som mulig. Om
sommeren går dere på beina og om vinteren går
dere på ski. Dette er noe verken jeg eller andre
utlendinger forstår noe av uansett hvor lenge vi
har bodd i landet”.
Som nordmenn forstår vi ikke helt denne
undringen. Men, man behøver ikke reise
lenger enn til Sverige før vi blir ertet med ”tur”
og ”hytter”. Er det noe vi eller de ikke har
forstått? Hva årsaken til vår hang til tur og hytteliv er må nok sosiologene svare på. Kanskje
abstinens etter vår fortid som husmenn, småbrukere og fiskere? Liv hvor folk var mye ute
enten det var på jordet, setra eller i fiskebåten?
Det har sikkert vært forsket på, uten at jeg vet
så mye om det. Men, er det så nøye om andre
ser litt rart på oss? Er det så nøye å få vite
hvorfor vi er som vi er? Hovedsaken er vel at vi
har glede av denne måten å leve på. I Hugulia
er det mange. Det er ikke lenge siden jul og
mange fant veien til hyttene sine for å feire
jul eller/og nyttår. Selv om det kunne ha vært
mer snø i løypene var det nok mange som fikk
testet både nye og gamle ski. Og de som valgte
å la skiene stå i boden, koste seg kanskje foran
peisen med en god bok de hadde fått til jul.
Noen valgte kanskje juleferiedagene til å male
et rom eller ikke gjøre noe som helst. Vi har
forskjellige ønsker og gleder, men det viktigste
er å finner den rekreasjonsformen som passer
hver enkelt.
Selv hadde vi gledet oss til å feire nyttårsaften
på hytta. Alt var pakket og klart kvelden før
vi skulle dra. Men, da feberen begynte å herje
i redaktøren utpå natten var tanken på tur til
fjells bare et fjernt minne da morgenene kom.
Influensaen var et faktum. Det ble flere dager
under dyna, men hytta ligger der den ligger og
vi kommer sterkere igjen.
Ellers håper jeg Hugustubbens lesere vil finne
noe interessant stoff i bladet. Det er kanskje
noen som synes det blir mange like reportasjer
om dugnader. Det er mulig, men det er en så
viktig aktivitet i Hugulia at jeg kan ikke la være
å skrive om og vise bilder av alle de positive og
energiske menneskene i Hugulia velforening.
Jeg velger også å tro at det kan inspirere de
som ikke var på den forrige dugnaden til å stille
med rake eller motorsag til den neste. Jeg har
snakket med mange som har hytter i andre fjellområder, og ingen har hørt om noen som har
så mange dugnadsglade mennesker som her.
Reportasjen om byggingen av den nye garasjen
viser også hvilke fantastiske resultater en
byggedugnad kan få. Jeg kan ikke få uttrykt
sterkt nok hvor imponert jeg er over innsatsen
til Gunnar Støten og hans mannskap.
En annen gruppe som gjør en stor innsats er
Gjøvik Røde Kors. Einars reportasje om Røde
Kors på Hugulia understreker hvilket viktig
arbeid de gjør. Spesielt i vinter- og påskeferien.
Det koster oss ikke fem øre. Tenk litt på det.
Einars reportasje om Røste Gård gir oss enda
en historie fra nærområdet vårt. Hans mange
reportasjer om livet på og rundt Hugulia både i
gamle dager og nåtid er gull verdt for oss som
bare er på gjennomreise i bygda på vei til fjellet
Så ønsker jeg alle et godt ”friluftsår” på Hugulia.
Arne R. Bjørnstad
[email protected]
Fagerlund
- Dagligvarer
- Produkter fra lokale håndtverkere
- Mat fra lokale produsenter
- Bensin, diesel, parafin og propan
- Medisinutsalg
- Tipping og Rikstoto
Åpningstider
Man.–Tors.: 09.00-19.00
Fredag:
09.00-20.00
Lørdag:
09.00-18.00
Søndag:
12.00-17.00
E-post: [email protected] ■ Tlf.: 61 11 95 23
Velkommen innom!
2
LEDEREN
og bearbeiding av ujevnt underlag vil vi
prøve å få til etter hvert. Vi henstiller til alle
om å ta med en liten sag eller greinsaks i
sekken når de skal ut på tur og bidra med litt
ryddeinnsats der det er behov.
Møt fram på
generalforsamlingen
21. februar!
Det er tid for å gjøre opp status for 2014 i
velforeningen. Beretning, regnskap, budsjett
og valgkomitéens forslag følger vedlagt. Det
er viktig at medlemmene møter opp og gir
uttrykk for hvordan de mener velforeningen
skal drives. Det er viktig at styre og komitéer
får tilbakemeldinger på sitt arbeid, og kommer med innspill for å forbedre Huguliaområdet.
Vi kan bare gjenta at dugnadsånden lever til
de grader i Hugulia. Dette er en viktig faktor
for at vi skal ha et godt miljø og et trivelig
rekreasjonsområde. At vi på rekordtid klarer
å bygge ny garasje er bare helt utrolig. Og
mange bidrar - det får vi bekreftet hver gang
styret eller andre legger opp til en innsats for
fellesskapet. Høstens dugnad var ikke noe
unntak, over 50 deltok, kaffe og kaker kom
på bordet fra flittige bakstefolk. I tillegg er
det mange som bidrar med ”smådugnader”
og enkeltjobber gjennom hele året. Driftsutvalg, friluftsutvalg og sti/løypegjengen
utfører stadig noen oppdrag til beste for alle
medlemmene.
Påskefestival som vanlig
Ved å flytte generalforsamlingen er det
naturlig å vri på utgivelsene til Hugustubben.
Vi tar nå sikte på to nummer i året, et nå i
forbindelse med generalforsamlingen, og et
nummer over sommeren. Opplysninger om
påskefestivalen legger vi ut på hjemmesiden
vår, Facebook og til de kontaktadressene
vi har når tiden nærmer seg. Ønsker du å
registrere deg slik at du mottar informasjon
på mail, send mailadressen din til:
[email protected]
Hjemmesiden vår
Med ny redaktør har hjemmesiden vår,
www.huguliavel.no fått et løft. Du kan nå
gå inn på siden og melde deg på, så du får
et nyhetsvarsel når det blir lagt ut nytt stoff.
Dette er en nyttig kanal til å formidle nyheter
fra Hugulia. Så gå inn på siden og sørg for å
motta nyhetsvarsler!
Skogsdrift i området
I følge Post.kom er det stort behov for å
rydde i skogen mange plasser for at trærne
ikke skal råtne på rot, så i årene som kommer
vil det tas ut tømmer for å skjøtte skogen
best mulig. Det er ikke avtalt noen skogsdrift
i skrivende stund, men det er mulig det blir
tatt ut noe tømmer i løpet av året.
Søppel i naturen
Vi blir overrasket hver gang vi finner søppel
i naturen. Det må da være greit når en har
båret med seg ting ut på tur, å ta med seg
emballasje og annet rask hjem igjen? Det er
selvfølgelig en målsetting for Huguliaområdet, at vi skal ha en søppelfri natur!
Først midt i januar kom det såpass med snø
at det var mulig å kjøre flere løyper. Målsettingen er at det skal være gode løyper i helgene, og vi prøver å kjøre nærområdet midt i
uka. Som vi minner om til det kjedsommelige, er vi avhengige av at folk støtter opp om
løypekjøringen. Grasrotandelen gir et godt
bidrag. Det er veldig positivt at 198 personer
(en økning på 17 i år) nå har registrert spillekortet sitt i Norsk Tipping og dermed blitt
Grasrotbidragsytere til løypekjøringen vår.
5 % av spilleinnsatsen til de som registrerer
seg, går inn på løypeleggerens konto. Dette
innbrakte kr 47 436,- i fjor. I tillegg bidrar
enkeltpersoner med over 30 000 kroner
ved å sende noen kroner til løypeleggerens
bankkonto 1594 07 040573. Vi har økonomiske forpliktelser som gjør at vi må jobbe
videre for å få flere inntekter og best mulig
økonomisk drift. Hvis noen kjenner noen
som ønsker reklameplass på garasjen eller
løypeleggeren så ta kontakt. Hele inntekten
av dette går til drift av løypeleggeren. Vi er
selvfølgelig også interessert i andre forslag
som kan gi penger i kassa!
Garasje og nytraktor
Noen dager i sommer har søppelcontainerne
ved bommen vært overfylte på grunn av
manglende tømming. Nordre Land kommune forteller at avtalen de har med renovasjonsfirmaet innebærer at containeren skal
tømmes hver mandag hele året.
Vi har i løpet av året både innviet vår nye
garasje og kjøpt ny traktor. Dette har vært
utfordrende for økonomien til foreningen.
Generalforsamlingen ga styret fullmakt til
eventuelt å låne penger til garasjen. Dette har
ikke vært nødvendig, blant annet fordi Løypelaget bidro med kr 100 000,- og Nordre
Land kommune gjennom grendeutviklingsprogrammet som ga kr 25 000,- i støtte. På
traktoren har vi pr. 31.12.14 et restlån på kr
470 690,- som skal ned betales over 5 år.
Litt treg start på løypekjøringen
Takk!
Tømming av søppelcontainerne
Vi har kjørt løyper fra tidlig i desember. Men
det har bare vært mulig i løypa mellom Hugulia og Slåtten Seter. Vi har startet arbeidet
med en «tidligløype» i denne traseen, for å
kunne komme i gang med løypekjøring så
tidlig som mulig. Rydding av kvist og kjerr
3
En stor takk til alle som har bidratt med
sin innsats for velforeningen.
Håper vi sees på:
Generalforsamlingen på Dal grendehus kl. 16.00 21. februar.
Tekst og foto: Einar Solvoll
Slik ble fjellgård
i Nord-Torpa reddet fra forfall
Hun vokste opp med et lykkelig barndomsliv i alle feriene på landet.
Røste gård i Nord-Torpa var Frogner-foreldrenes feriested. Men jordene i Torpa ble
forpaktet bort, og bygningene sto tomme resten av året.
Hvem skulle trodd at Hege Knoph Berg
(68) skulle velge som en viktig livsoppgave etter år 2000 å restaurere alle 13
bygningene på Røste, som sto og sprikte
og holdt på å ramle sammen? Hun hadde
ikke hjerte til å se sitt barndoms ferie-
paradis forfalle, slik vi ser så altfor mye av
i Bygde-Norge den dag i dag.
Hege kjøpte inn ett tonn maling og lange
kveiler med stålvaiere og tok fatt på oppgaven, etterat hun og hennes mann Aage
Einar Berg (78) overtok Røste gård for
15 år siden. Aage har også vært en sterk
støtte, med et langt liv bak seg i internasjonal bank bl.a. i London og Luxembourg.
Hege selv har i sitt yrkesliv vært grafisk
designer, så hun vet masse om skjønnhet
og farge - for ikke å snakke om bygnings- og kulturvern. Trauste bygdefolk
som dyktige tømrere og snekkere har ikke
minst trådt virkelig til.
Melkerampen står
Røste gård ligger midtveis mellom Fagerlund og Ulsaker og Nilsen-butikkene, med
adresse Nord-Torpavegen 1089. Hyttefolk
har i årevis kjørt forbi en falleferdig «friluftslåve» og smie på høyre side av veien,
og like etter en flott men skeiv melkerampe fra en forgangen tid. Plutselig for et
par år siden var begge bygninger nyrestaurert. Og «låven” var slett ikke for høy, nei,
den var i sin tid badstu for korntørking.
Melkerampen har fått ny fin rødfarge.
Vis-à-vis her ligger selve innkjørselen til
Røste gård. Navnet på den flotte portalen
med hvit grind malte Hege selv som
tenåring. Så kommer vi videre innover og
ser et lite, lavt tømmerhus på venstre hånd.
Her bodde «Røste-jinten» (to ugifte søstre,
Grua midt i kjøkkenet til å koke mat i, med bakerovn også.
4
Militæreffekter tatt vare på av Heges oldefar, som var oberst i hæren, og også adjutant for
kong Oscar 2.
redskapshus, smie og badstue - tilsammen
13 hus.
Aage åpner døra til stuga - en gammel kirkedør
som lå lagret på Treahøgden (loftet).
Anne og Anntonethe) som jobbet som
værvarslere fra Torpen. I samme hus var
det «postkontor» i gamle dager.
Her kunne folk fra bygda komme og hente
brev og pakker en fast dag i uka. Og gammeldoktoren hadde en gang i uken kontortid. Videre innover ligger både våningshuset, kårbolig, stabbur med matklokke på
taket som før i tida innkalte landarbeiderne
til døgnets forskjellige måltider. Videre
innover ser vi driftsbygninger som gammelstall, Rognstadlåve, 3-seters utedo,
vedskåle, doktorstue, garasje, fjøs/låve,
Gullkantet konkurs
Andreas Røste er ett av navnene som er
skrevet med ildskrift over Røste-himmelen.
Han levde fra 1856 til 1931, og eide Røste
fra 1885-1928. Da gikk han dundrende
konkurs. Andreas Røste med sitt store
hjerte hadde kausjonert for så mange i
bygda som kjempet mot fattigdommen.
Banken tok hele Røste på tvangsauksjon.
Ikke dessto mindre hadde Andreas brukt
mye av sitt liv her til å samle på sølvting,
redskaper, gamle hus. Med bankens
mellomhånd ble dette starten på Land
Museum. Andreas vil mange fastboende
huske den dag i dag, fordi han gjorde så
mye godt for både bygden og folk med
fe. Han var dessuten språkmektig, og
kunne kunsten med å kurere både folk og
krøtter - akkurat som Marcello Haugen på
Lillehammer-siden i Oppland. Ikke rart at
mange eldre bygdefolk i dag bøyer seg i
ærefrykt for at Røste gård ikke fikk forfalle
Luen til Heges tippoldefar,som deltok i krigen
mellom Norge/Danmark og England rundt år
1800 - med Terje Vigen, som vi husker.
videre i dag, men at alle bygningene har
fått et nytt liv i mange tiår fremover.
Låven i løse lufta
Alt dette sto og sprikte …Ja, selve
hovedlåven hang ut i løse luften, da Hege
og Aage bestemte seg for at dette går
ikke an. Foreldrenes landbrukseiendom
fortjente en bedre skjebne. Røste gård har
røtter helt tilbake til svartedauen rundt
1349. Selve navnet kommer av «rydning»
på lokal dialekt. Gården, som også før
gikk under navnet Lille Fossum, har tilhørt
vekslende familier opp gjennom tidene.
Den ble også solgt på tvangsauksjon, som
nevnt. Det var slik Oslo-familien Knoph
fikk kjøpt den rundt “de harde 30-åra”.
Men familien fra Frogner i Oslo flyttet
aldri dit selv. De forpaktet bort jordene,
og ivaretok bygningene som feriested til
Veiskilt, fra den gang Røste også var mat- og
skysstasjon for seterfolk langveisfra
Stugua i dag pyntet til fint selskap
5
vil likevel være skremmende, så det er
derfor lite sannsynlig.
Så hva som skjer med Røste gård etter
Heges og Aages tid her på jorden, er anno
i dag i 2015 høyst i det blå. Ingenting i
noen glasskule peker på en naturlig løsning. Derfor blir det spennende i de neste
generasjonene å se hvem som vil overta et
så flott klenodium som Røste gård for ettertiden. Kanskje det kan bli «hjemmekontor» for en familie eller et firma i en stadig
fremtidig ny digital verden? Flere og flere
vil drømme om å kunne fjernjobbe med
hjem/kontor langt ute på landet. Kanskje i
en protestbølge mot slik livet i alle verdens
storbyer utvikler seg? Eller kan Røste gård
fremdeles ha liv laga som «feriested» for
større familier som søker det samme lykkelige ferielivet som vår Hege fikk oppleve
i sin barndom og ungdom? Drømmen om
å få være med på alle faser i gårdsdriften,
fra å hoppe i høyet på låven, til å få være
med i slottonna, potetopptagning, stelle
med alle dyrene - ja, alt våre barn i dag
bare får oppleve på Barne-TV?.
To stabbur slått sammen til ett, eldste delen fra 1690.
begge ble for gamle til å orke alt vedlikeholdet.
Det var da Hege fikk sitt livskall, om å
bruke de beste pensjonistårene sine til
totalt å restaurere gården. Og mannen
hennes, Aage sa ikke nei til å være med
på prosjektet. Han har i senere år også hatt
tilknytning til Torpa med rådgivning og
innsats for Dal og Granvang Utmarkslag, Synnfjell/Dokkfløy utmarkslag,
Torpa Skogeierlag og Synnfjell sameie.
En større glede kunne mange fastboende
i Nord-Torpa ikke få, enn at det plutselig
kom noen ildsjeler som ville rette opp
landbruksbygninger som holder på å falle
helt sammen, og restaurere dem til slik de
engang så stolt og flott har sett ut.
Fremtiden i det blå
Mellom to og 2,5 millioner kroner mener
de to de har lagt på bordet for Røste de
siste årene. Og det til tross for dilemmaet
med at disse pengene vil de aldri se igjen.
Prisene for konsesjonspliktige eiendommer med boplikt og det hele ligger så
lavt i dag at de færreste investorer lar seg
overtale til et godt kjøp. Ingen av barna til
Hege og Aage ønsker å melde flytting og
overta gårdsdriften. Kanskje kunne Land
Museum, Nordre Lands kultursektor eller
Oppland fylke i et svakt øyeblikk la seg
overtale til å kjøpe det store bruket? Men
vedlikeholdsutgiftene i tiårene fremover
Hege Knoph Berg og
Aage Berg åpner grinda
inn til Røste gård
Gamlestallen og skålen med 3-seters utedo
6
Tekst: Lars Lie
FORSLAG PÅ VEINAVN I HUGULIA
Det har kommet inn mange
gode forslag til veinavn
i Hugulia. Vi er Oppland
fylke og der er vegen – ikke
veien det som brukes. Her
er forslagene:
Brun veg – vegen til felt 1 og Engevold skog
Engevoldstubben, Skogvegen, Skogsvegen.
Rød veg - fra bommen til toppen på 11-feltet
Hugulivegen.
Orange veg – vegen til felt 1 nede ved bommen
Postvegen, Bomvegen.
Grønn veg – vegen til 10-feltet
Solsiden, Bjønnfaret, Bjørnefaret, Bjønnsvingen,
Bjørkevegen, Fjellbjørkvegen, Hugustubben.
Rød veg – vegen med egen bom til 2-feltet
Bakkestumpen, Linneavegen.
Turkis veg – vegen til 12-feltet og
Svendstadfeltet
Hugulitjernet, Fjellgranvegen, Svendstadlia.
Violett veg – vegen til 4 – 5 – 6-feltet
Hugulisvingen.
Gul veg – vegen til felt 3
Moltevegen, Gamlevegen, Ekornvegen, Hugulistubben, Hugulikroken.
Det er jo ikke noe i veien for at veinavn som
har kommet på til en veg, kan brukes på en
annen veg.
7
I tillegg har det kommet forslag på 7 vegnavn på fugler som holder til i området
Lavskrikevegen, Nøtteskrikevegen, Granmeisvegen, Blåmeisvegen, Kjøttmeisvegen,
Bokfinkvegen, Gråsisikvegen.
Forslagene er nå oversendt
vegnavnkomiteen i kommunen.
Vi er spent på resultatet.
Tekst: Hans-Jacob Anonsen ,
Foto: Arne R. Bjørnstad.
GUNNAR-GARASJEN
■ Usynlige helter
Vi har uten tvil hatt noen usynlige helter
i Hugulia Velforening gjennom vår
vaktmester Odd Harald og ikke minst vår
tekniske allestedsnærværende Ivar Pladsen.
Hvor mange av dere har egentlig tenkt
over hvilket arbeid disse to har utført for å
klargjøre traktor m/snøfreser og ikke minst
løypemaskin. De har ligget på ryggen på
bakken i en iskald trekkfull uisolert garasje
med mange minusgrader og hakket snø og
is fra spesielt utsatte hydrauliske komponenter. Det er også uttalelige reparasjoner
som er utført under tilsvarende forhold.
Ikke bare en gang i mellom, og ikke bare
en vinter, men vinter etter vinter under
samme kummerlige vilkår. Hvem av oss
har tenkt noe særlig over dette og takket
på annen måte enn en velmenende applaus
under generalforsamlingen? Håper alle på
denne måten kan slutte seg til en TUSEN
TAKK for at dere i nærmest usynlighet har
utført dette arbeidet på en oppofrende og
utmerket måte for at vi andre skal kunne
kjøre uhindret til hytteveggen og gå på ski
i spor som holder profesjonell standard.
■ En ny helt dukker opp
På bakgrunn av ovenstående fortelling
om miljø og arbeidsmessige forhold som
nærmest var ekstreme, ble det fattet en
beslutning på generalforsamlingen 2014
om å reise en helt ny garasje som hadde
god plass til vårt etter hvert tekniske
materiell av meget høy verdi og standard. Den nye helten heter Gunnar, som
uten betenkning gikk løs på denne store
oppgaven. Han tegnet, laget en materialoversikt, innhentet priser, sendte ut anbud,
kontaktet leverandører og avtalte leveringstidspunkter. På grunn av en noe forlenget
saksbehandling i kommunen, kom derfor
ikke arbeidet i gang før på sensommeren.
Her følger en kortfattet gjennomgang av
de viktigste hendelsene i forbindelse med
oppføringen av Gunnar-Garasjen.
3. juli – Byggetillatelse innvilget. Bruksareal 157 m2 innvendig og bebygd areal
8
169 m2. Dessverre ble ikke dette formidlet
umiddelbart til velforeningen og det tok
derfor litt tid før tillatelsen kunne iverksettes.
ferdig og takstoler, takbord og papp var på
plass. Innleid snekker reiste hjem.
4. september – Arbeidet med
kledning startet og dette pågikk fram til
28. oktober.
30. juli – Arbeidet med forskaling startet
opp i tillegg til isolasjon og armering.
I denne perioden var Gunnar der to hele
uker i strekk, samt lange ovale weekender
fra onsdag kveld til mandag ettermiddag.
I tillegg måtte han også si fra seg oppgaver
i eget firma, for å få sluttført garasjeprosjektet før vinteren satte inn.
7. august - Varmekabler ble montert av
Tor-Eivind, (sønnen til Gunnar), og lagt i
4 sløyfer.
15. november – Løypemaskinen og
traktoren ble kjørt inn i garasjeanlegget for
varig opphold.
11. august kl 0730 – Første av i alt
7 betongbiler kom til plassen og fordelte
betong. Betongen ble grovplanert sammen
med en murer. Når betongen var på plass
og i vater, klar til pussing, åpnet himmelen
alle sine sluser og pussing måtte avlyses.
Mureren ble derfor kjørt hjem igjen til
Askim, men hentet opp igjen på fredag
samme uken sammen med en pussemaskin.
30. november – Garasjebygget anses
nå ferdig snekret. I etterkant av denne dato
har det vært montert varmeovn og annet
komplimenterende arbeid som benker og
skap.
20. juli – Graving av tomta ble iverksatt
av Odd Harald og grunnarbeidet startet
Her er arbeidsinnsats i rene tall:
350 arbeidstimer i tillegg til 50 timer til
administrasjon
25 turer tur/retur Hugulia/Skiptvet à 500 km
10 turer tur/retur Hugulia/Dokka à 70 km
4 turer tur/retur Hugulia/Gausdal à 130 km
Dette ble en travel uke for Gunnar, hør
bare her; Reiste opp søndag kveld 10.8,
hjem mandag kveld med mureren grunnet
regn. Jobbet tre dager i eget firma. Reiste
opp igjen om kvelden 14.8 sammen med
mureren og pusset hele dagen 15.8. Hjem
igjen samme kveld med mureren. Reiste
opp igjen neste morgen og la Leca-kant
rundt hele bygget og reiste hjem igjen
søndag kveld.
■ Gode hjelpere
Først og fremst Kjell Nyenget og deretter
Arne Amundsen var mye med under hele
Påfølgende helg ble bunnsvillen lagt og
alt var nå klart til å starte snekring av
reisverket.
28. august – Da startet arbeidet med
reisverket sammen med en innleid snekker.
3. september – Reisverket var nå
9
■ Avslutning
7. desember – Da Gunnar avsluttet
arbeidet og reiste hjem skrev han på
Hugulias facebook følgende: «Nå er alt
ferdig med strøm, lys, benker, skap og en
meget bra varmluft fyr som varmer opp
hele garasjen meget fort. Nå tar jeg med
meg verktøy, stiger og utstyr og avsluttet
prosjektet. Tror det ble ok!»
Hvilken underdrivelse av prosjektet. Et
prosessen. En til som også skal fremheves
i denne sammenheng er Christian Hansen,
som til tross for en belastende sykdomsbehandling, utførte vesentlig snekkerarbeid
under byggeprosessen.
I tillegg var det enkeltpersoner som bistod
når de hadde anledning.
Den største og mest krevende arbeidsoppgaven var innvendig kledning av taket.
Dette ble gjennomført i forbindelse dugnaden. Det ble satt tre stilasjer etter hverandre og 5 personer stod på stillasene på rekke
og rad og 2 stk stod på gulvet og kappet
etter tilropte mål og leverte til snekkerne
som monterte dette 4,5 meter over gulvet.
10
monument blir stående for evig og alltid,
basert på en manns brennende ønske om å
bidra til forbedring av Hugulias ve og vel.
Håper medlemmer og styret kan bli enige
om en eller annen form for godtgjørelse,
da dette prosjektet langt overskrider betydningen av ordet dugnad.
Leder Friluftsutvalget
Hans-Jacob Anonsen
Hytte 1103
NYTT
Tekst: Hans-Jacob Anonsen
Foto: Arne R. Bjørnstad
FRA FRILUFTSUTVALGET
Akekonkurranse
Som vanlig vil Friluftsutvalget arrangere
akekonkurranse på Skjærtorsdag i Påsken
2015. På bakgrunn av de to siste års erfaring
hhar vi besluttet at det skal konkurreres i kun
fire klasser.
Det er ski, snowboard, kjelke m/styring og
D
aakebrett m/styreskinner. Av sikkerhetsmessige årsaker, (erfaring fra i fjor), kan vi ikke
være ansvarlige arrangører for sklimatter
eller annet utstyr som ikke kan styres. Vi vil
forsøke å dosere banen forut for konkurransen slik at vi har så gode sikkerhetsmessige
forhold som mulig. Påmeldingsskjema vil bli
tilgjengelig.
Nye tiltak
Idrettsbane – På bakgrunn av det store
antall barn og ungdom som nå etter hvert
befinner seg i Hugulia i sommermånedene
har Friluftsutvalget besluttet å etablere en
flerbruks idrettsbane hvor man kan spille
fotball, håndball, badminton, boccia, cricket,
Liehuken og ny skigard
Området ved Liehuken anses nå å være
ferdig etablert. Det er også bygget et lite
vedskur som hvem som helst kan forsyne
seg av når de griller ved vannet. Det er også
mulighet for at dersom noen har litt ved til
overs, kan det gjerne stables i vedskuret.
Det som nå gjenstår er å lage et underlag i
og utenfor gapahuken som er noe bedre å
gå på en eksisterende pukk. Friluftsutvalget
hadde møte 2. januar 2015 og vi vil diskutere
sammen med kompetente fagfolk hva som
kan være best. Det står mellom naturgress,
kunstgress eller platting. Vi kommer tilbake
til hva som vil være mest formålstjenlig.
Fiske
Først og fremst vil jeg takke for å ha mottatt
11 stk fangstmeldinger. Det kunne sikkert
vært flere, men vi har i hvert fall fått dannet
oss et bilde. I henhold til fangstmeldingene
er det totalt landet 31 fisker. 29 stk i Hugulitjern og 2 (?) i Høgkampvann. Minste fisk er
240 gr/28 cm og største 800 gr/43 cm. Det
mest gledelige er at det ble fisket 5 stk ørret
i Hugulitjern som hadde hel fettfinne på ryggen. Det betyr at disse fiskene er selvprodusert i tjernet. En meget gledelig utvikling.
Håper dette kan inspirere til ytterligere antall
fangstmeldinger i år. Det vil fortsatt bli sluppet oppdrettsfisk i Hugulitjern i forbindelse
med dugnaden til våren.
Smørbukktjern – Det er nå besluttet at
vi ikke vil prøve ytterligere utsetting av fisk
i dette tjernet. Tjernet er for grunt i tillegg
til at det om vinteren vil være nærmest uten
oksygen.
Beklagelig, men slik er det. Det betyr ikke
at man skal slutte å gå turer til tjernet. Vi
har observert at fler og fler legger turen om
denne plassen etter at stien er forbedret og
skiltet.
Høgkampvann – Flere uavhengige observasjoner tyder på at det fortsatt er mye fisk
i vannet. Til tider er det sett vak over hele
vannet nærmest samtidig. MEN det virker
som det er vanskelig å få den på kroken og
den er nok ikke av de største. Etter nylig
samtale med vår forsker på området råder
han oss til å la vannet ligge ytterligere ett år
før vi gjør noe mer. Til dere som eventuelt
får fisk der i år, anmoder forskeren om å
få skjellprøver rapportert. Skjellprøver kan
skrapes av på siden av fisken og legges i små
plastposer med opplysninger om kjønn, vekt
og lengde. Vennligst legg dette i fryseren
til dere kan få levert dette til undertegnede
som sørger for videre behandling. Anmoder
sterkt om at dette blir utført. Det er gjennom
disse prøvene vi kan finne vekstvilkårene og
utviklingen for ørreten i Høgkampvann.
11
osv. Banen vil bli etablert i nedre del av
parkeringsplassen til 6-feltet og således også
få et bruksbehov i forbindelse med Påskeskirennet. Banen vil bli drenert og planert, samt
inngjerdet for å holde sauene på avstand.
Grunneier vil bli kontaktet i denne forbindelse.
Aktivitetsdag – I forbindelse med Friluftslivets år 2015 ble det besluttet å avholde en
aktivitetsdag lørdag 8. august. Denne dagen
skal inneholde blant annet fiskekonkurranse,
løping rundt Hugulitjern, og andre aktiviteter
som ikke er besluttet ennå, rett og slett noe
for hele familien. Friluftsutvalget vil komme
tilbake med ytterligere informasjon om dette
arrangementet.
Leder Friluftsutvalget
Hans-Jacob Anonsen
Hytte 1103
Velkommen til ny og spennende butikk på 1100 m2 i Bergfoss-senteret
Nye muligheter med
Jøtul stålpipe
Drømmer du om peis, men
mangler pipe?
Jøtul stålpipe kan
installeres i alle hytter og
hus og passer alle Jøtuls
ovner og peiser.
steder på samme pipe
modeller
Autorisert montør! Per Håvard Kolsrud
Lampeavd.
Gulvavd.
Vi har
det meste
til hus og
hytte!
Hytteavd.
Utleie av:
®
The Power
Po w erofofDreams
Drea m s
Nordsjö
N
ordsjö
SETTER
S
ETTER F
FARGE
ARGE P
PÅ
ÅN
NORGE
ORGE
Maleavd.
EveryCare AS –
en lokal utviklingsbedrift og din lokale elektriker
EveryCare AS er det nye navnet på Torpa EL-installasjon AS sitt morselskap. Torpa EL-installasjon har
drevet sin virksomhet siden 2003. Kjent som en solid bedrift og en sikker leverandør. Navneskiftet
skyldes en stor og viktig utvidelse av bedriftens portefølje. EveryCare AS jobber med utvikling av
velferdsteknologiløsninger, i tillegg til å fortsatt være din lokale elektriker, enten det er i Torpa eller
Oslo og omegn.
Velferdsteknologi - mer tid til omsorg
EveryCare er en totalløsning for velferdsteknologi, bestående av et unikt styringssystem koblet
sammen med en rekke sensorkomponenter knyttet til ulike alarmer. EveryCare INSTITUSJON tas i
disse dager i bruk ved Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter på Dokka. EveryCare-systemet er et
utviklingsarbeid som baserer seg på velprøvd teknologi og helhetlig tenking om bruk av teknologi i
helse- og omsorgssektoren. Neste fase av utviklingsarbeidet handler om å klargjøre systemet for bruk i
hjemmetjenestene i kommuner rundt om i Norge.
Behov for elektriker – hjemme eller på hytta?
EveryCare AS avdeling Torpa EL-installasjon vil også i årene som kommer være leverandør av
elektrikertjenester i Torpa og i Oslo-området. En seriøs bedrift som leverer det du måtte trenge av
elektriker-tjenester, enten hjemme eller på hytta. Med kontor på Tåsen i Oslo, betjent av fem elektrikere
er vi til din disposisjon. Også i Torpa har EveryCare AS, avdeling Torpa EL-installasjon et lag av dyktige
elektrikere som utfører oppdrag i både hytter og hjem.
Ta kontakt og du vil få et godt tilbud!
Vårt nye bygg i Nord-Torpvegen 4,inneholder foruten et
avansert testlaboratorium for velferdsteknologi,
undervisningsrom og kontorer også et showroom med
belysningsløsninger for alle typer hus. Valget blir lettere
ved å se produktet ferdig montert.
Du er velkommen til å ta en tur innom!
Godkjent opplæringsbedrift
EveryCare AS skaper arbeidsplasser og er derfor en betydningsfull aktør i utviklingen av Torpesamfunnet. Som bedrift ser vi det som svært viktig å legge til rette for unge mennesker som ønsker
utdanning innen elektro og automasjon. EveryCare AS er derfor godkjent opplæringsbedrift. Satsningen
på velferdsteknologi skaper nye muligheter innenfor nye fagområder.
Følg med på utviklingen via våre hjemmesider www.everycare.no!
13
Lørdagen 27. september samlet folk seg på parkeringsplassen på ved felt 6 for å ta del i høstens dugnad. Jeg kunne telle opp over 40 personer. Dette
er omtrent som vanlig, men ikke mindre imponerende av den grunn. Noe hadde kommet oppover med familien for å feire høstferie på Hugulia, og da
syntes de dugnad var den mest fornuftige måten å starte ferien på. Ivar Pladsen fordelte dagens oppgaver. De var mangfoldige. Veiene skulle ”overhøvles”, kvister skulle kuttes til flis, løyper skulle ryddes for trær og kvister, klopper skulle fikses, skigarden ved Lie-Huken skulle forankres i solide
stolper, og sist, men ikke minst, skulle det snekres innvendige vegger og tak i den nye garasjen. Ytterpanelet skulle også beises. Arbeidet med den nye
garasjen vil man kunne lese om i en egen reportasje i dette nummeret av Hugustubben. Selv om det var oppholdsvær var det kald vind som blåste
14
gjennom marg og bein. Men, med den arbeidsinnsatsen som ble nedlagt, var det nok ikke mange som frøs. En stor takk til Trygve Ollendorf som stilte
den flotte fliskutteren til disposisjon. Mens dugnaden ute pågikk, sto det trofaste ”bakere” og bakte kaker og boller innendørs. De dukket opp med sine
duftende herligheter og nykokt kaffe ved posthuset klokken 14.00. Da kom svette, kalde, sultne og kaffetørste dugnadsarbeidere fra sine respektive
arbeidsstasjoner for å innta fast og flytende føde. Men, kanskje det viktigste av alt, men fikk en hyggelig prat med naboer man ikke hadde snakket med
siden forrige dugnad. Det er bonusen man får ved å delta på dugnadene.
Arne R. Bjørnstad
15
år
v
e
S
rg
o
t
s
d
u
b
l
i
tt
BESØK VÅR BUTIKK PÅ DOKKA
Storgata 53, Dokka
Tlf.: 61 11 10 69
16
Breskebakken 32, Hov.
Tlf.: 61 12 27 72
Tekst: Arne R. Bjørnstad - Foto: Tor Christian Hansen og Mona Sørensen
Mush Synnfjell januar 2015
Mush Synnfjell 2015 startet fra Spåtind Hotell
lørdag 3. januar i år som i fjor. Det var 59 spann.
Dessverre hadde mye av snøen som kom før jul
smeltet, så det var lite snø og harde løyper, uten
at det la noen demper på mennesker og dyr. Det
var mange som hadde tatt veien fra hyttene på
Hugulia opp til Elgsmyra i god tid før hundene
skulle passere. Det var en isende vind så den
som ikke hadde kledd seg godt fra innerst til
ytterst frøs fælt. Hundene stormet forbi i friskt
driv uten å bære preg av forfrysninger. De er
vant til lave temperaturer og i forhold til Finnmarksløpet var nok dette som å være på Gran
Canaria for dem.
heiet på. Får håpe hele sesongen ikke er ødelagt
på grunn av dette uhellet.
Både ved sjekkpunkt Halden og Fløytedammen var det mye folk. Både funksjonærer og
publikum som hadde tent bål. Dette løpet ser ut
til å bli en større og større begivenhet for Torpa
IL og deres sponsorer og samarbeidspartnere.
Veldig bra!
Resultater
1. Kristoffer Halvorsen 21 t. 32 min
2. Elisabeth Edland + 4 min
3. Hans Petter Haugen + 15 min
4. Jean Pierre Pontier + 27 min
5. Ralph Johannessen + 28 min
Vinneren, Kristoffer Halvorsen, er en del av Team
Robert Sørlie.
Ekvipasjene gikk i mål ved Spåtind Hotell søndag
ettermiddag.
Dessverre var Birgitte Næss Wærner uheldig.
Hun traff et tre og brakk armen like ved sjekkpunkt Halden. Hun hadde avansert fra 11. til 5.
plass før uhellet, så det var nok bittert for henne
i tillegg til den fysiske smerten ved et armbrudd.
Hun var en av favorittene og den vi fra Hugulia
Bruk bygdesaga
Vi lagerfører standard trelast til meget gode priser.
Listverk
Villmarkspanel gran og furu
Åser
Søyler
Spesialdimensjoner på bestilling
Bark
Velkommen til TORPA SAG
Tlf.: 61 11 97 14
17
Barket hon til gjerde
Skruer og spiker
Tekst: Einar Solvoll, Foto: RØDE KORS-UNGDOMMENE
GJØVIK RØDE KORS HJELPEKORPS PÅ HUGULIA:
På solsiden i ulykkes-bransjen
Du møter dem med det snehvite Røde Kors-flagget til topps
på Høgkamphytta også i alle påskedager i år. Eller kanskje
du treffer noen av ildsjelene i skiløypa forbi det store, grønne
militærteltet med salg av brus og sjokolade nede i Flæeneskråningen i allslags vær.
Kanskje i verste fall i mer dramatiske eller
ulykkelige omstendigheter hvis du har falt
og brukket benet, vrikket ankelen, «trådt
over», ødelagt skibindingene - eller blitt
solskadet. Da kan du ringe dem direkte på
vakttelefonen til Hugulia-folket, 99 55 13
10 - som går direkte til «Spjelken» eller
en av snøscooterne hvor de måtte befinne
seg. Ikke lenge etter hører du en motor
som freser i det fjerne, på vei til å berge
deg ned til sivilisasjonen, eller til sykehuset på Gjøvik eller Lillehammer.
Ære være dagens 52 ildsjeler som er medlemmer av Gjøvik Røde Kors Hjelpekors,
og alle som har tatt Hugulia til sitt hjerte
helt siden postfolkets ferieparadis-tid fra
1950- og 60-årene frem til i dag. De har
Kaja Sofie Stokke, Trond Pladsen, Karoline Bell, Guro Skavhaug øver hjertelungeredning
berget mange menneskert fra skarp sol
eller helsvarte uværsbyger på Synnfjellhimmelen.
Godt synlig fra hovedveien forbi Hugulia
i retning Gamlestølen finner du Spjelken.
Hvem visste at det bak det store informasjonsskiltet for Gjøvik Røde Kors
18
Hjelpekors skjuler seg ikke bare en salong,
kjøkken og spiserom i ekte hytte-stil, men
også overnattingsmuligheter for 16 i det
ene huset og ytterligere 15 på høyloftet
over garasjen til snøscootere og biler. Og
er man en gruppe på inntil 30 personer kan
man glatt få leie hele etablissimentet for
ca 3000 kroner fra Gjøvik Røde Kors - til
Fredrik Midteng på Høgkamphytta
skoleklasser eller familiebegivenheter. Så
vet vi det!!! Ta kontakt med hjelpekorpset
hvis du er interessert.
Gjøvik Røde Kors Hjelpekorps tilbinger påsken på Spjelken og er synlige i
fjellet fra lørdag før palmesøndag og
helt ut påsken. Det er salg av sjokolade
og varmt og kaldt drikke fra teltet og på
Høgkampen, og det selges nystekte vafler
på teltet i hele påsken. I tillegg til dette
har de skipatruljer ute i
løypene og det er til enhver
tid noen på Spjelken hvis
noen skulle komme innom.
Hjelpekorpset er forbredt
på skader, redningsaksjoner
og eventuelle leteaksjoner
hvis behovet skulle oppstå.
Det er også et sosialt aspekt
ved påsketjenesten. Medlemmene er ute i området
og benytter muligheten til å
snakke med hyttefolket og
de fastboende.
Caroline B Strand - Solnedgang på Spåtind
17 år opp til godt voksne. Det er studenter,
helsepersonell, saksbehandlere, brannmenn,
håndtverkere og pensjonister. Det er store
forskjeller på alle hverdagsheltene, men
interessen for Røde Kors er felles for dem
alle. De velger å bruke fritiden sin på å
lære førstehjelp og trene i tilfelle det skulle
oppstå en situasjon hvor de trengs. Alle
sammen håper selvsagt at det ikke skulle
være bruk for dem, men trener likevel hele
året og stiller opp på kort varsel.
Påsketjenesten er som all annen aktivitet i
Røde Kors frivillig, og det er til tider besøk
av medlemmer fra andre hjelpekorps som
også ønsker å delta. Hjelpekorpset har
alltid behov for flere medlemmer, så det er
bare å ta kontakt hvis du er interessert i å
bidra. Hjelpekorpset er ute i naturen året
rundt, både for å gjøre seg kjent, men også
for å holde kompetansen ved like.
Siste påske bød ikke på mye dramatikk.
Det var fint vær i hele landet.
Så for medlemmene som kom
og gikk til avtalte Huguliavakter ble det helst bare å ta
seg av småskader, solforbrenning og noen forstuelser i
skiløypene som toppet jobblisten. Men det tok ikke Røde
Kors-aktørene så tungt. De
fikk dessto mer tid til å være
sammen og ha det hyggelig,
og til å slå av en prat med hyttefolk om hyggeligere ting enn
utrykninger og traumatiske
opplevelser.
Hjelpekorpset har to flaske- Arvid Naess, Caroline B Strand, Guro Skavhaug, Sindre Bygstad - påskevakt
- Det trenger heller ikke å være noen
containere ute ved bommen i Hugulia.
skader for at vi kommer. Vi storkoser oss
Disse tømmes med jevne mellomrom i
til å være sammen med andre folk som har
løpet av året. Dette er en inntektkilde som
felles interesse i påskedagene, og øve og
hjelpekorpset setter svært stor pris på.
praktisere er det som gir best læring, sier
Caroline B. Strand.
Tilbake til ildsjelene som nå for tiden
består av entusiastiske ungdommer og
VEL MØTT med Gjøvik-medlemmene
voksne fra Gjøvik og ellers i fylket. Vi
også i år. Og noter gjerne vakttelefonfikk en uhøytidenlig sportsaudiens med
nummeret 99 55 13 10, som gjelder hele
noen av dem på «Spjelken», og oppdaget
året for alle som vil ha tak i hjelpekorpihvertfall et par ting: De er aktive hele året,
set. Ellers kan man prøve fasttelefon til
fordi Gjøvik RKH er flinke til å arrangere
«Spjelken» 61 11 85 35, som dessuten
kurs og medlemsmøter hvor de lærer seg
blir satt over til mobiltelefonen, hvis det
førstehjelp og redningstjeneste - ikke bare
ikke er noentilstede her. Gjøvik Røde Kors
i fjellet. Likeså at uvanlig mange av medHjelpekorps har dessuten både hjemmelemmene er jenter.
side og fast side på Facebook. Her kan
man følge med på smått og stort hele året.
Hjelpekorpset har i dag medlemmer fra
Caroline B Strand , isete etter scootertur
19
Et siste farvel
med Asta
i butikken
Asta Ulsaker sovnet inn på Landmo sykehjem på Dokka, 3. desember 2014, 95
år gammel. For oss hyttefolk på Hugulia
var Asta et menneske som betydde noe
helt spesielt for oss. Hun hadde vært på
plass i dagligvarebutikken «vår», Ulsaker
og Nilsen, i flere tiår da de første hyttefolkene etablerte seg på 60- og 70-tallet. Den måten hyttefolket ble mottatt på
bidro sterk til at en trivdes fra første stund.
Hadde man et ønske eller noe som skulle
skaffes, ble det ordnet på butikken.
Derfor vil alle som siden kom til Hugulia huske henne. En sjelden juvel i
vårt hverdagsliv. Hun deltok i arbeidet
i butikken like til hun var fylt 93 år. På
90 års-dagen i 2008 fikk hun Kongens
fortjenstmedalje i sølv for sin nærmere 60
års innsats for folk i Nord-Torpa, med noe
så viktig som det daglige brød og allslags
dagligvarer.
Det var Astas far, Sigurd Nilsen, som startet butikken i 1916, tre år før hun selv kom
til verden. Og i en alder av 30 år i 1949
overtok hun butikken sammen med sin
bror Alf Newton Nilsen. Hyttefolk som
kom til Hugulia før 1977 husker henne
bak butikkdisken i det vesle lille hvite huset som ligger ut mot bilveien fremdeles.
Der var butikken fram til nybygget sto
H U G U L I A
ferdig det året, og Asta var ennå ikke fylt
60 år. De siste årene drev hun butikken
sammen med Marit og Alf-Ivar. Men da
Asta ikke orket mer for 2-3 år siden, gikk
leieforholdet også over på nye hender.
Vi som ikke bor fast på Hugulia takker for
hva denne enestående damen har betydd
for oss også, og vi er glad for å ha hatt
henne iblant oss i alle disse årene. Vi vil
huske Asta med glede og respekt. Ringvirkningene av hva hun betydde også for
oss er med i tankene våre når vi stadig blir
minnet om hva som har skapt et så godt
liv for oss i Hugulia.
V E L F O R E N I N G
Den lokale byggmester
Utfører alt innen nybygg-tilbygg-restaurering
20