docFaktorer som kan påvirke ordavkodings
download 
Report Transcription
Faktorer som kan påvirke ordavkodings
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings-‐ og staveferdighet Dette lærer du • Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings-‐ og staveferdigheter? • Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage når o rdavkoding og staving blir utfordrende? • Hvordan kan l ærere legge til rette for en leseopplæring som sikrer at elevene tilegner seg gode ordavkodings-‐ og staveferdigheter? Innledning • Gode avkodings-‐ og staveferdigheter er nødvendig for å få tilgang til skriftspråket • For m ange elever på 1. og 2. trinn k an avkoding og staving bli utfordrende • Språklig bevissthet og bokstavkunnskap er et godt grunnlag for god ordavkodings-‐ og staveutvikling • Gjennom god og m ålrettet undervisning kan lærere forebygge senere lese og skrivevansker 1 28.10.15 Språklig bevissthet 4 Språklig bevissthet Talespråklig b evissthet Skriftspråklig b evissthet •Fonologis k beviss thet •Fonemis k bevis sthet •Fonologis k beviss thet •Fonemis k bevis sthet •Å rette fokus mot lyds iden av s pråket • Å s e s ammenhengen mellom talespråk og s krifts pråk Bokstavkunnskap 6 2 28.10.15 Automatisert bokstavkunnskap Bokstav-‐ gjenkjenning Å skrive bokstaven Bokstav-‐ gjenkalling Bokstavgjenkjenning • Ser bokstaven • Kjenner den i gjen • Kobler bokstaven til riktig bokstavlyd • For at bokstavgjenkjenningen s kal være automatisert må elevene kunne si bokstavens lyd umiddelbart etter at de har sett bokstaven Bokstav-‐ gjenkjenning Å skrive bokstaven Bokstav-‐ gjenkalling Utfordringer i bokstavgjenkjenningen • Eleven bruker tid på å huske hvilken bokstavlyd som er k oblet til bokstaven. • Bokstavnavn • Store/små bokstaver • Avhengig av for eksempel oppslag på v eggen • Visuell støtte • Hvis eleven gjetter eller leser unøyaktig er det grunn til å sjekke om bokstavgjenkjenningen er automatisert 3 28.10.15 Bokstavgjenkalling • Hører/sier bokstavlyden • Kan identifisere den • Kobler den til riktig bokstav • For at bokstavgjenkallingen s kal være automatisert må elevene • koble riktig bokstav til bokstavlyden umiddelbart etter at de har hørt eller sagt bokstavlyden • skrive den ned raskt og effektivt Bokstav-‐ gjenkjenning Å skrive bokstaven Bokstav-‐ gjenkalling Utfordringer i bokstavgjenkallingen • Strever med å koble b okstavlyd og bokstav n år d e s taver ord • Avhengig av for eksempel bokstavoppslag på veggen • Visuell støtte • Staver lydrette ord feil gjentatte ganger Tiltak • Mange repetisjoner av koblingen mellom • bokstav og bokstavlyd • bokstavlyd og bokstav • Bruke bokstavene i egen staving • Bruke bokstavene i egen lesing • Veiledet lesing, og arbeid med tekst • Gjøre elevene oppmerksomme på at bokstaver er meningsskillende i o rd 4 28.10.15 Å skrive bokstaven • Utfordringer i bokstavformingen er blant annet knyttet til • finmotorikk • retning • speilvending • lese-‐ og skriveretning • formlikhet Bokstav-‐ gjenkjenning Å skrive bokstaven Bokstav-‐ gjenkalling • Å skrive bokstaven for hånd kan styrke bokstavgjenkjenning og bokstavgjenkalling • Å uttrykke bokstaven ved hjelp av tastatur 13 Finmotorikk 14 Viktigheten av retningsaspektet b d 5 28.10.15 Viktigheten av retningsaspektet Formlikhet bp Formlikhet f oj 6 28.10.15 Retning og form -‐ tiltak • Legge m erke til hvordan bokstaven ser ut • Legge m erke til hvilke former bokstaven er satt sammen av • Hvor begynner v i når v i skal skrive bokstavene? • Oppslag som illustrerer skriveretning og form • Hva skjer hvis v i bytter ut en bokstav i et ord med en som ligner? Funksjonell bokstavkunnskap Bokstav-‐ gjenkjenning • Funksjonell bokstavkunnskap betyr at elevene k an bruke bokstavene aktivt i egen lesing og skriving. • Talespråket har flere lyder enn alfabetet har bokstaver • Noen bokstaver representerer flere lyder i talespråket Å skrive bokstaven Bokstav-‐ gjenkalling • Rask tilgang til flere bokstaver Lyder i talespråket som skrives med f lere b okstaver 7 28.10.15 Lyder i talespråket som skrives med flere bokstaver kj sj skj ng ai ei hv gj hj oi øy au Lyder i talespråket som skrives med flere bokstaver kj o l e Lyder i talespråket som skrives med flere bokstaver t r a ng 8 28.10.15 Bokstaver som representerer f lere lyder i talespråket se sett lov og e o her de skole okse 9 28.10.15 Ulike måter å lese og skrive ord på 28 Ulike måter å lese ord på Knivsberg & H eber, 2009 Ordlesing Å kunne lese fonologisk Ordets betydning Omkoding Visuell analyse Lydpakke/ hvordan ordet høres ut Syntese Bokstavkunnskap -‐ gjenkjenning 30 10 28.10.15 Ulike måter å stave ord på Knivsberg & H eber, 2009 31 Å kunne stave fonologisk Hørt/tenkt ord Ordets betydning Omkoding Bokstavvalg Lydpakke/ hvordan ordet høres ut Analyse Bokstavkunnskap -‐ gjenkalling Skrevet ord 32 Knivsberg & H eber, 2009 Knivsberg & H eber, 2009 • Elevers ferdigheter i o rdavkoding og staving skal videreutvikles. • Noen ord må læres o rtografisk helt fra starten. • Målet er ortografisk o rdavkoding og ortografisk s taving. • Frigjør energi til å l eseforståelse og tekstproduksjon. 33 11 28.10.15 • Høien, T., & Lundberg, I . (2012). Dysleksi: fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. • Knivsberg, A.-‐M., & Heber, E. (2009). Lese-‐ og skrivevansker : fra teori til IKT-‐b aserte tiltak (2. utg. ed.). Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. • Lyster, S.-‐A. H. (2012). Elever med lese-‐ og s krivevansker: Hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: C appelen Damm akademisk. • McGuinness, D. (2004). Language development and l earning to read. Cambridge, Mass: The MIT Press. • Morrow, L. M., & Gambrell, L. B. (2011). Best p ractices in l iteracy instruction (4th ed. ed.). New York: Guilford. • Pressley, M. (2006). Reading instruction thatworks: the case for balanced teaching (3rd ed. ed.). New York: Guilford Press. • Skaathun, A. (2013). Lesesenterets staveprøve([Bokmålutg.]. ed.). Stavanger: Universitetet i Stavanger, Lesesenteret. • Tønnessen, F. E., & Lundetræ, K. (2014). Å l ykkes med l esing : tidlig innsats og tilpasset l eseopplæring. Oslo: Gyldendal akademisk. 34 12
