Les om økologisk mat her

Comments

Transcription

Les om økologisk mat her
Økologisk mat – hvor kommer ideene fra?
Økologisk mat er et stort diskusjonstema. Men hva er bakgrunnen, og hvor kommer disse
ideene fra? Det ville kreve flere store verk å gi et utfyllende svar – her følger bare utdrag om
noen få personerog prosjekter som har sttt sitt preg på denne historien – ekstra satt sammen
for årboka til Vest-Agder bonde-og småbrukarlag.
Utover på 1700 – tallet begynte en rask utvikling av vestlig vitenskap, og en
rekke nye oppfinnelser så dagens lys. Snart dukket tanken opp om at
menneskene kunne ”beherske” naturen og verden – en slags videreutvikling av
det bibelske ordet om å ”legge jorden under seg.”
Mange mente dette bar galt av sted, og at slike tanker stred både mot Guds og
naturens orden. En av dem var dikteren og rikmannsønnen Johann Wolfgang
von Goethe. Lenge strevde han med å sette ord på sine tanker. Men så en natt på
1790-tallet sto han opp og skriblet ned utkastet til det berømte eventyret :
”TROLLMANNENS LÆRLING” på diktform.
Johann Wolfgang Von Goethe, (1749 – 1832)
Lærlingen hos verdens mektigste trollmann stilles overfor den slitsomme oppgaven å fylle
vann i et basseng i slottets høyeste tårn med vannbøtter – opp en nærmest endeløs
vindeltrapp. Ettersom trollmannen er bortreist, ser han sitt snitt til å ”låne” trollmannens
spisse hatt og tryllestav. Så peker han på en feiekost og befaler: ”Kost – bær vann!”.
Det begynner bra, men ender i katastrofe – for han makter ikke å stanse prosessen han har
satt i gang. Mens hele slottet oversvømmes av vann skriker han fortvilet: ”Maktene jeg kalte,
blir jeg ikke fri!!”
Eventyret er ikke vanskelig å tolke. Det er det positivistiske mennesket som er
lærlingen. Trollmannen er naturen eller naturens skaper som lærlingen prøver å
utnytte til å forenkle egne utfordringer. Mennesket vises brutalt tilbake til sin
egen rolle: - du er en del av skaperverket – ikke herre over det.
Kjemien kommer: Justus von Liebig
(Justus von Liebig, 1803 – 73)
Siden den gang har motsetningen mellom to slags ideer hatt mange svinger. I
1803 ble europas kanskje mest banebrytende biokjemiker, Justus von Liebig
født, ikke langt fra der Goethe bodde.
I 1840 ga han ut avhandlingen ”Landwirtschaft und Physiologie”. Her legges det
teortiske grunnlaget for kunstgjødsel og landbrukskjemi. Disse ideene vakte stor
begeistring blant industrielle investorer – de økonomiske fordelene både for
dem, for bøndene og videre for forbrukerne var åpenbare. Landbrukes skoler og
høyskoler la snart bort rent biologiske forsøk og metoder, og man lot seg
begeistre av nyvinninger og framskritt. Men alle medaljer har en bakside, og
diskusjonen var ikke over….
Grunnleggende om livet: Charles Darwin
Charles Darwin, (1809 – 82)
Charles Darwins bok ”Om artenes opprinnelse” fra 1859 skapte forståelse for at
også menneskene har utviklet seg fra dyr. Dette skapte stor forargelse dengang –
menneskene var alså ikke et særfenomen skapt av Gud, men en del av naturen.
Det måtte også innebære at vi ikke kan tukle med naturen, (dvs. ”legge den
under oss”) og miljøet uten at det før eller siden påvirker også menneskeheten.
Mangfoldet av liv som utvikler seg hele tiden, er også grunnlaget for at livet skal
kunne overleve kriser til evig tid.
Antroposofene og bio-dynamisk landbruk
Rudolf Steiner, (1865 – 1925)
I 1924 holdt Rudolf Steiner sitt første foredrag i Koberwitz i Polen om ”Biodynamisk landbruk”. Her sier han innledningsvis: ”I vår materialistiske tidsalder
mister vi forståelsen av hva som skal til for å ta vare på naturen vi er en del av.”
Disse foredragene fra 1924 -25 ble starten på det ”biodynamiske” landbruket,
som har vært spydsiss for en lang rekke retninger og ideer innen økologisk
landbruk.
Evangelisk teologi i læren om naturen
Albert Schweizer (1875 -1965.)Lege, filosof, evangelisk teolog, musiker. Misjonslege gr.l.
Lambarene, Gabon Mot Nasjonalsosialismen. Mot atomvåpen. Mot fundamentalismen. For:
Hengivelsens vei. Menneskeverd. Dyrenes egenverdi.
Nobelprisvinneren Albert Schweizer (1875 -1965) Fant endelig syntesen mellom
kristen evangelisk teologi og Darwins utviklingslære.
”Sent på ettermiddagen den tredje dagen”, skriver han – ”akkurat i det sola gikk
ned og vi la veien gjennom en flokk av flodhester, slo det ned i meg – uforberedt
og uforutsett – en setning: ÆREFRYKT FOR LIVET !” Med denne
opplevelsen som ugangspunkt skrev han flere lærde avhandlinger.
”Ærefrykt” kunne med hans språklige bakrunn bare tilkomme Gud. ”Livet” har
m.a.o. erstattet ”Gud”. Dersom Gud finnes, så manifesterer han seg gjennom
hele det mangfoldige, fantastiske og evige livet. Dyr og planter dør aldri, - de
bare regenererer seg fra geneasjon til generasjon. Alt liv er i slekt og har utviklet
seg fra et felles opphav. Kjærlighetsbudet, som står så sentralt i kristendommen,
kan derfor ikke bare omfatte mennesket, men hele mangfoldet av liv. Schweizer
ville derfor påvirke til en verdigere behandling av dyr. Dyr som en ren
industrifaktor – slik landbruket har utviklet seg de siste hundre år – tok han
skarpt avstand fra. Industriproduksjon på dyr er dessverre en akselrerende trend i
våre dager – selv om det økologiske landbruket tar sterk prinsipiell avstand
avstand fra dette.
Banebrytere i USA: Helen og Scott Nearing
Scott Nearing(1883 – 1983) var en berømt amerikansk økonom, som forfattet et godt
hundretalls tunge økonomiske avhandlinger. Etter hvert fattet han større intersse for
sosialøkonomi og sosiale forhold i samfunnet, og engasjerte seg persolig i dette. Blant annet
gikk han skarpt ut mot barnearbeid i industrien, som var svært utbredt i USA på den tiden.
På begynnelsen av 1950-tallet ble Scott Nearing anklaget for å være kommunist,
og mistet professorat og alle offentlige verv og stillinger. Da forlot han
bytilværelsen og fikk kjøpt et stykke land med en del sukkerlønnetrær, sammen
med sin kone Helen. Sammen kokte de lønnesirup, drev hagebruk og bygget seg
hus av steiner. De ble etter hvert svært tilfredse med sin nye tilværelse, og skrev
flere bøker om dette, bl.a. ”Living the Good Life, (1954) De mente som Albert
Schweizer at dyrene måtte respekteres høyere, men de gikk lenger: De avsto fra
husdyr, og foreslo å innføre et ellevte bud, i tillegg til bibelens ti: ”Thou shalt
not ensclave your fellow creature”. (Du skal ikke gjøre din medskapning til
slave)
Nearings arbeider ble en inspirasjon for den nye ”ut på landet”-bevegelsen i
USA, som skjøt fart under ”hippie” – tiden på 60- tallet.
I japan – ”The One Straw Revolution.”
Masanobu Fukuoka, (1913 - 2008) Mikrobiolog og landbruksforsker. Ble syk av
sprøytemidler.
En dag på slutten av 30-tallet sto Masanobu Fukuoka ved sjøkanten ved et
furutre. Syk og deprimert ville han gjøre slutt på livet sitt ved å kaste seg selv på
havet. Det han hadde strevet med var åpenbart ikke riktig. Han følte at naturen
hadde vendt seg mot ham, og kjemien, som hadde vært hans våpen, hadde
ødelagt helsa hans. Men så ble han slått av en ny tanke i det samme: Hvorfor
ikke gjøre det helt motsatte – arbeide med naturen i stedet. Dyrke ris og annet så
enkelt som mulig – med minst mulig arbeid, på naturens egne premisser ?
Med stor tålmodighet, ydmykhet og arbeidsomhet begynte han å eksperimentere
på sin egen familiegård. Det skulle vise seg at han lykkes over all forventning.
En stund etter krigen ble hans første bok oversatt til engelsk: ”The One Straw
Revolution” Den ble kjent over hele verden.
De siste par tiår av sitt liv var Fukuoka en etterspurt foredragsholder og
inspirator over hele verden. Men det er særlig i India han har satt varige spor
etter seg.
Tyskland: Heinz Erwens Pardis
Framsida av den franske versjonen av Heinz Erwen (1900-93) sin mest kjente bok.
Som tysk soldat under andre verdenskrig fikk Henz Erwen et brutalt oppdrag:
Befolkningen i noen områder i Holland skulloe sultes ut, som straff for motstand
mot okkupantene. Med fare for eget liv fikk han så langt mulig sabotert disse
ordrene, og reddet dermed mange hollandske liv. Det skulle mye senere bety at
hans eget prosjekt ble vellykket.
Etter krigen var han landbruksrådgiver, og hadde som hovedoppgave å
modernisere og effektivisere tysk landbruk. Det innebar metoder som innebar ny
og massiv bruk av kjemiske midler og et dyrehold som minnet om
konsentrasjonsleirene.
Men en motorsykkelulykke kostet ham nesten livet, og under det lange
sykehusoppholdet fikk han rikelig tid til å gruble. Hele virksomheten han hadde
bedrevet fant han nå feilaktig: Naturen måtte være læremesteren i menneskenes
forvaltning av den. Dette ble som en stor omvendelse for ham: ”Aus einem
Saulus wurde ein Paulus,” (Av en Saulus ble en Paulus) skriver han senere om
seg selv. Nå ville han skape sitt eget økologiske prosjekt. De hadde ikke mye
penger, han og kona hans, men de fikk kjøpt et stykke steinete og ufruktbar jord.
Men helseknekken han hadde fått i ulykken truet med å ødelegge alle planer.
Fortvilet skrev han om dette til sine hollandske venner. Snart strømmet det til av
unge, sterke hollandske bondesønner – og hans paradis ble omsider virkelighet.
Og dette hans paradis og hans bøker og fordrag ble i mange tiår en inspirasjon
for folk fra mange land. Hans enestående glede over livet og ydmyke kjærlighet
til naturen gjorde varig intrykk på alle som fikk lære ham å kjenne.
Miljøbevegelsen kommer
Rachel Carson, 1907 – 64 ga med boka ”Silent Spring” støtet til moderne miljøbevegelse.
Det har vært hevdet at det var tilfeldigheter som ført til at ”Den tause våren”
kunne bli utgitt. Flere andre hadde prøvd å sette søkelys på den uhemmede
bruken av giftstoffer i landbruk og naturforvaltning. Men den mektige kjemiindustrien stoppet dem alle. Med nærmest ubegrensede pengemidler til å betale
politikere og dyre advokater ble alle kritiske røster, med loven i hånd, effektivt
kvalt.
Men kjemiindustriens grådighet utløste til sist et selvskudd: den fikk satt i gang
et gigantisk prosjekt, som gikk ut på å urtydde pissemauren på østkysten av
USA. Følgelig startet man med massiv sprøyting av DDT og andre kjemikalier
fra fly. Mange tusen mennesker ble imidlertid alvorlig syke, og en hel del døde.
Mange år i etterkant ble de store industrigigantene oversvømmet av søksmål og
anklager – og det var denne situasjonen som ga åpning for at Rachel Carsons
bok kunne publiseres. Den ga støtet til den moderne miljøbevegelsen – og har
fått massiv betydning for samfunnsutviklingen over hele verden – og dermed
også for det økologiske landbruket.
Storbritannia – The Findhorn Foundation
Den mest spirituelle økobevegelsen – New Age.
Peter Caddy, (1917 -94)
Eileen Caddy (1917 - 2006)
Dorothy Maclean (1920 - )
Østover et stykke langs fjorden fra Inverness i Scotland ligger Finhorn, ei lita
bygd ved stranda, med mager, sandholdig jord. Her grunnla ekteparet Eileen og
Peter Caddy, samt Dorothy Maclean, i 1962 et prosjekt som berømt for å kunne
dyrke de mest fantastiske planter, både pryd og nyttevekster. Hemmeligheten
skal ligge i hortokultismen – man kommuniserer med plantene og deres
beskyttende vesner, ”dewas”. Derigjennom kan man så legge best mulig til rette
for at de skal trives. Stedet besøkes ennå av hengivne tilhengere fra alle verdens
kanter, - og det holdes kurs og gis omvisninger. Opptil flere hundre seminarer
arrangeres hvert år. Nå avdøde Peter Caddy var offiser i RAF under ”the battle
of Britain” . Hortokultismen/New Age skal ha røtter tilbake til gammel indisk,
gresk og romersk kultur, da man dyrket egne dewas og guder for planter og
landbruk. Findhorn Foundation har fått anerkjennelse bl.a. fra det engelske
kongehus,og har gitt inspirasjon til mange som føler seg tiltrukket av det
spirituelle ved tilværelsen.
Findhorn er nå en blomstrende øko- landsby med mange hundre mennesker, og
et nettverk av forbindelser og aktiviteter over hele verden. Det er dette som
regnes som den opprinnelige New Age – bevegelsen. Dorothy Maclean er eneste
gjenlevende av de tre grunnleggerne, og ble 95 i januar 2015.
Romaklubben og vekstens grenser.
Det var en gjeng inspirerte forskere og industrielle ledere som samlet seg i
Roma på begynnelsen av 1970 – tallet. Innledende tema var verdens samlede
økologi: Befolkningsvekst, Naturressurser, Industrialisering, Matproduksjon og
Forurensning. Etter å ha diskutert og gått vekstøkonomien nærmere etter i
sømmene, satte fire av dem seg ned og skrev en bok om sine funn. En av dem
var dansken professor Jørgen Randers.
Den viktigste konklusjonen er denne: Vekstøkonomien er dødens vei. En planet
med begrensede ressursser kan ikke tåle ubegrenset vekst i menneskelig
økonomi og aktivitet. Det vil uunngåelig ende med totalt sammenbrudd.
Ubegrenset frihandel kan ikke ha forrang foran hensyn til livet, bærekraft, natur
og miljø. Denne konklusjonen har ingen siden greid å påvise svakheter i.
Likevel klarer ikke politikere å finne en annen strategi for økonomien. Alle
partier på stortinget (bortsett fra miljøpartiets ene repersentant) går fortsatt inn
for vekstøkonomien. Mange føler derfor en stigende angst for at man nærmer
seg kanten av stupet.
Dette har gitt nye og sterke argumenter for økologisk landbruk.
India – dr. Vananda Shiva
Dr. Vananda Shiva (f.1952 - ) Er trolig vår tids mest inflytelsesrike talsperson for økologisk
landbruk.Navdanya betyr ni frø – og det handler bl.a. om retten til egne såvarer.
Besøk gjerne hjemmesiden www.navdanya.com
Når fru Shiva argumenterer for økologisk landbruk, refererer hun også til
gammel vedisk tradisjon, der respekten for naturen og livet er gjennomgripende.
Dette gjenspeiles også i hennes forskning, bøker og prosjekter.
Gjennom årelang kamp mot globalisering og internasjonale konserners
maktmisbruk, frømonopoler, kjemiindustrien, og genmanipulering har hun
skaffet seg overveldende mange mektige fiender verden over.
Men hennes vedvarende kamp for småbrukere, bønders rettigheter til lokale
frøsorter, kvinnebønder, bærekraft, økonomisk rettferdighet, økologisk landbruk
og genetisk mangfold har også skaffet henne utallige takknemmelige
støttespillere verden over. Listen over hennes mange verv og utmerkelser er lang
og imponerende, og hennes virksomhet gir mange håp om en mer bærekraftig
framtid. Småbrukarlaget har vært aktive i å få henne til Norge ved et par
anledninger.
Normann Borlaugs ”grønne revolusjon”
Amerikaneren Normann Enst Borlaug (1924 -2009)hadde norske røtter.
Borlaug var først og fremst biolog, og startet sin karriere med omfattende
avlsprogrammer på korn. Gjennom masseleleksjon og hybridisering utviklet han
kornsorter som ga vesentlig større avlinger. Industiell utvikling og kjemiske
innsatsmidler bidro ettehvert til ytterligere økning av matproduksjonen.
Overskuddslagre av korn har derigjennom reddet utallige liv ved katastrofer.
Borlaugs bevisste mål var uten tvil edle: han ville bidra i kampen mot sulten i
verden. Men han overså at den største grunnen for sult, er fattiges mangel på
penger til å kjøpe mat. Og så er medaljens baksider er flere: Industrialisering
krever stor kapitalinnsats, og har gitt fortrinn til kapitalsterke krefter, mens
småbønder har blitt utarmet. Internasjonale mat- og frø- og kjemiselskaper har
fått økt innflytelse og makt, på bekostning av bøndene. Mange steder er
jorsmonnet utarmet og ørkner har vokst. Over store områder er grunnvannet
oppbrukt eller forgiftet. Mange landarbeidere er forgiftet av uvettig eller
hensynsløs bruk av kjemikalier. Genetisk mangfold er kraftig redusert, noe som
setter framtida i fare.
Borlaugs grønne revolusjon berømmes i dag først og fremst av de største
kapitalkreftene, samt politikerne som støtter seg på dem. Dessverre brukes ”den
grønne revolusjonen” ennå til å legitimere Monsanto og andre mulitnasjonale
kjemikonserners stadig grovere overgrep mot natur og bønder. Tross alle gode
intensjoner, ser det ut til at det er denne makta som rår.
Valnøttskogene i Virginia: Joseph R. Smith
Joseph Russell Smith (1874-1966)
J.R.Smith, som seinere ble professor i økonomisk geografi, vokste opp i
Virginias skoger av valnøttrær. I sin levetid så han svære områder av
hjemtraktene bli rasert av moderne landbruk. Først ble vanøttskogene
hugget ned, så ble jorda pløyd og det ble dyrket korn noen år. Så kom
flom og tørke, og jorda eroderte bort og etterlot et ravinelignende
ørkenlandskap. Sjokkert måtte han slå fast at moderne landbruk er
ødeleggende mange steder.
Fra hele verden samlet han inn kunnskap om trær og busker som gir
verdifulle avlinger. Han fant også at man mange steder kunne dyrke
andre avlinger under trærne, og at slik samplanting kunne gi fordeler til
flere planteslag på samme areal. Ofte så han at det bodde mange flere
mennesker og at de levde bedre i slike kulturlandskap med mange arter,
ofte i flere etasje over hverandre, enn der hvor monokulturer dominerte.
De fleste steder fant han at pløying var skadelig for et vedvarende
kulturlandskap. Han samlet sammen kunnskap om hundrevis av trær og
busker som kan brukes i en ”PERMANENT AGRIKULTUR”:
Skoglandbruket. Boka, som er vist forsiden av ovenfor, ”Tree Crops,”
(Avlinger fra trær) som kom ut i 1929, ble banebrytende for flere seinere
retninger av økologer, bl.a. Bill Mollison. I dagens kamp for å redde
regnskogene, kan men ennå høre ekkoet av hans røst.
Australia: Bill Mollison og permakulturen
Bruce Charles ”Bill” Mollison, f. 1928 på Tasmania
Bill Mollison er forsker, biolog og lærer. Store deler av sitt lange liv har han
brukt til å kjempe for økologisk landbruk og en bærekraftig naturforvaltning.
Gjennombruddet internasjonalt kom med boka ”Permaculture one” i 1978. Snart
var begrepet permakultur kjent over alt, - og Mollison ble kjent som
opphavsmann til begrepet. Men verken begrepet permakultur eller metodene var
nye, eller hans oppfinnelser. Derimot satte han mange elementer inn en større
sammenheng: Bærekraftig forvaltning av naturen kunne ikke bare bety
økologisk matproduksjon, men måtte omfatte landskapsforming, arkitektur,
sammfunnsstruktur, byplanlegging, hortokultur, eiendomsystemer og økonomi.
Han har fått grunnlagt et opplæringssenter på Tasmania, der mange tusen
mennesker fra hele verden har fått opplæring i permakulturens ideer og metoder.
Østerrike: Zepp Holzer
Zepp Holzer (f 1942 . ) Med ryggen til, inspirerer fortsatt mange
Blant Østerrikes fjell, i nærheten av Salzburg, og i over tusen meters høyde, bor
bonden Zepp Holzer. Over all forventning lykkes han – gjennom gode ideer,
arbeidsomhet og stahet. Han holder ennå kurs i permakultur, er en av mange
praktikere verden over som inspirerer unge verden over.
Det er slike prosjekter som gir håp om en framtid i større samklang med
naturmiljøet. Men som vi har sett er motsetningene mellom biologienpreget
naturforvaltning og industrialisering en gammel konfliktlinje, som har langt
eldre spor enn antydet her. I våre dager er det forbrukeren og politikeren vi må
spørre: Vil du ha industrimat eller mat fra naturen?