DAGLIGVAREHANDELEN 2015

Comments

Transcription

DAGLIGVAREHANDELEN 2015
DAGLIGVARE
DAGLIGVAREHANDELEN
2015
VELKOMMEN TIL
DAGLIGVAREHANDELEN
2015
INGVILL STØRKSEN
Bransjedirektør Virke Dagligvare
Dagligvare er langt mer enn det
ansatte som påvirkes om det gjøres
Regjeringen har nektet å utrede saken.
som legges på tallerkenen. Mat er
endringer i bransjens rammevilkår.
Derfor har vi fått utredet enkelte sider
helse og sunnhet. Mat er minnet om
Dagligvarebransjen sysselsetter høyt
ved saken selv - og det presenteres her.
søndagsmiddager hos bestemor. Mat er
utdannede mennesker, og dem med hull
dugnads-vaflene på fotballturneringen,
i CV og karakterbok. Dagligvarehandelen
Å selge mat gir stort ansvar. For sunnhet,
hverdagsfrokosten med ungene og
inkluderer og bygger kompetanse.
kvalitet, etikk, miljø og kvalitet. Det
matpakke på fjellturen. Mat er smaken
krever godt samspill fra jord til bord.
av ferieminner i inn- og utland. Mat
Det blir stille i distriktene uten
Målsetningen er klar: Maten skal være
er den første daten med kjæresten,
distriktsbutikkene. I dag holder
god i dobbelt forstand - den skal gi
og kreftene til å legge inn noen ekstra
hardtarbeidende kjøpmenn liv i 970
god opplevelse for forbrukeren og god
overtidstimer. Mat er det sosiale limet i
distriktsbutikker. De jobber hver
inntekt for bonden. Som småbarnsmor
samfunnet. Nærbutikken er møteplassen
dag for å holde liv i lokalbutikken
med glødende matinteresse gleder
i lokalsamfunnet. Dagligvarehandel og
og dermed også lokalsamfunnet. Går
jeg meg til å bidra til at folk skal gjøre
mat er sysselsetting, bosetting, helse og
distriktsbutikken tapt, forsvinner
gode, spennende, sunne og trygge
sunnhet, og miljø.
langt mer enn et sted å handle,
matkjøp. Målet for ferden fra jord og hav
og en arbeidsplass for dem som
gjennom verdikjeden er bordet – ikke
Handelen er Norges største private
jobber der. Endres rammevilkårene
søppelbøtten.
næring og en betydningsfull bidragsyter
for dagligvarehandelen, bølger
til landets verdiskaping. Dagligvare
ringvirkningene langt utover landet.
utgjør 40 prosent av handelen.
Nettopp derfor er vi så opptatt av
Dagligvare skaper gjennom sine 8 900
at rammevilkårsendringer må være
virksomheter store verdier, hele 415
kunnskapsbasert. Å tillate søndagsåpne
milliarder. Dagligvarebransjen er en
butikker, gir konsekvenser langt ut
stor sysselsetter, med over 100 000
over flere åpningstimer en dag i uken.
God lesning!
INNHOLD
Side
1. OM NORSK DAGLIGVAREHANDEL
4-13
1.1 - Dagligvarehandel i mange kanaler
6
1.2 - Fra fire store til tre
8
1.3 - Mat - i kundens tidsalder
12
2. DAGLIGVAREHANDELENS BETYDNING
14-27
2.1 - Produktiv verdiskaper
16
2.2 - Skaper store verdier
18
2.3 - Betydningsfull sysselsetter
24
3. MED FORBRUKER I FOKUS
28-49
3.1 - En butikk nær deg
30
3.2 - Hvor mye koster maten?
34
3.3 - Betydningsfull samfunnsaktør
39
3.4 - Med ansvar for mat - fra jord til bord
46
4. SØNDAGSÅPENT MED KONSEKVENSER
50-61
4.1 - Kampen om søndagsåpent
52
4.2 - Søndagsåpne butikker - av hensyn til forbrukerne?
58
4.3 - Søndagsåpent - med lavere produktivitet
60
Fotnoter
62
OM RAPPORTEN: Rapporten er skrevet på vegne av Virke Dagligvare,
og utarbeidet av Johanne Kjuus, fagsjef handel og Magnus
Flaaten, rådgiver
LAYOUT/DESIGN: Design Container
TRYKK:
Konsis
1
OM NORSK
DAGLIGVAREHANDEL
Dagligvarehandel i mange kanaler
Fra fire store til tre
Mat – i kundens tidsalsder!
Foto: ©KIMM SAATVEDT
1.1
1.2
1.3
4 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2015 er et spesielt år for norsk dagligvarehandel. Etter flere år med samarbeids- og oppkjøpsdiskusjoner, godkjente Konkurransetilsynet Coop sitt
oppkjøp av ICA. Fire store har blitt til tre. Samtidig ser vi en kontrabevegelse
til dagligvarekjedenes konsolidering - gjennom en økende omsetning av
mat i nye markedskanaler: Forbruker ønsker å kjøpe lokalprodusert mat
direkte fra bonden – eller få levert matkasser rett hjem på døren, bestilt
på nett. Norsk dagligvarehandel er i endring. Vi ser en klar polarisering av
markedet, der forbruker på den ene siden er opptatt av pris – og på den
andre siden sunn lokalprodusert mat og smarte måltidsløsninger.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 5
1.1
1.1 DAGLIGVAREHANDEL
I MANGE KANALER
Endrede handels- og kjøpsvaner har
Samtidig som endrede strukturer i
bl.a. småskala matprodusenter. I dag
gjort at det er få likhetstrekk mellom
dagligvaremarkedet har ført til økt
finnes det dermed en rekke formelle og
dagligvarehandelen som vi kjenner
konsentrasjon, har også forbrukernes
uformelle markedskanaler for mat- og
den i dag - og dagligvarehandelen kun
preferanser endret seg. Velstands-
drikkevarer, som;
noen år tilbake i tid. Åpningstider,
utviklingen har bidratt til større krav til
vareutvalg, handelssteder og måten vi
variasjon og matmangfold, kvalitet, til-
• tradisjonelle dagligvarebutikker,
handler på er fundamentalt endret. Med
gjengelighet, trygg mat og andre verdier
• spesialforretninger med mat og
bakgrunn i dette er det derfor utfor-
som miljø og samfunnsmessig ansvar.
drende å definere dagligvaremarkedet,
Spesielt ser vi at det har vokst frem en
og gjøre avgrensninger som reflekterer
økt etterspørsel etter matspesialiteter
et marked i stadig utvikling. Bare i
og mat med såkalt tilleggsverdi.
løpet av 1. halvår 2015 har fire store
drikkevarer,
• kiosk, bensinstasjon og servicehandelsbutikker,
• gårdsbutikker, små lokale markeder
og torghandel,
dagligvarekjeder blitt til tre. Samtidig
Samtidig har forbruker endret hand-
• netthandel med mat og drikke, og
gjør den økende bransjeglidningen det
lemønster – og gjør stadig flere kjøp
• grensehandel.
stadig vanskeligere å trekke opp klare
via nettet. Det har gitt grunnlag for
skillelinjer mellom markedene.1
både utvikling av netthandel med mat
– og mer organiserte salgskanaler for
E
CAS
Bondens marked ble etablert av Norsk
et sted for direkte salg av kortreist mat.
Landbrukssamvirke i 2003. I dag finnes
På Bondens marked møtes matpro-
det markeder i ca. 25 byer og tettsteder
dusent og forbruker ansikt til ansikt.
fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.
Her kan kundene få svar på hvor og
Omsetningen i 2014 var drøyt 58 mill.
hvordan maten er produsert, og få gode
kroner. Bondens marked er en ideell
råd om hvordan råvarene kan brukes.
stiftelse, stiftet av Norsk Landbruks-
Hovedregelen for Bondens marked er at
samvirke, Norges Bondelag, Norsk Bon-
råvarene skal være lokale og sporbare,
de- og småbrukarlag, HANEN og Oikos.
og at foredlingen skal være småskala
eller bære preg av godt håndverk. Det
er produsenten selv som skal stå for
salget på Bondens marked, noe som
gir mulighet for den gode samtalen om
maten - mellom produsent og forbruker.
6 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
Foto: ©TINE MEDIABANK
BONDENS MARKED2 er et eksempel på
1.1
eMAT
store kjedene – de er jo allerede fysisk
I tillegg til de ”tradisjonelle matbutikke-
Netthandel med matvarer så dagens
tilstede i nærområdet gjennom sine
ne” på nett, som Dagligvareexpressen.
lys for over 15 år siden, men marginalt
tradisjonelle utsalg. Der markedene er
no og Kolonial.no, er det også et annet
kundegrunnlag og manglende lønn-
såpass store at det er mulig å få stor-
segment som er i ferd med å få solid
somhet gjorde det hele til en døgnflue.
driftsfordeler i distribusjonen ser man
fotfeste; aktører som godtlevert.no og
Kunden var rett og slett ikke klar. Nå er
derimot at dagligvarehandel på nett er
Adams Matkasse virker å være mange
det flere aktører som tror at markedet
i ferd med å få et solid fotfeste. Rundt
husholdningers favoritt. Med ukes-
er klart, noe som har gitt seg utslag
Oslo og Bergen er derfor penetrasjonen
kasser inneholdende meny og råvarer
i en rekke forskjellige konsepter for
av netthandel med dagligvarer større.
til ukas middagsretter, er det allerede
netthandel med mat. Til tross for dette,
I og med at ingen av de store aktø-
i dag mange travle småbarnsfamilier
sitter de store aktørene fremdeles på
rene til nå (sommer 2015) selv ikke
som får et balansert og variert kost-
gjerdet, - enn så lenge.
har satset på netthandel med mat,
hold fra matkasse-leverandørene. ”God,
kan ikke nettbutikkene skilte med et
næringsrik og variert mat” er stikkord
Markedet for netthandel med mat og
fullverdig utvalg som kan konkurrere
som brukes i profileringen av tjeneste-
drikke anslås i dag til å være på ca. en
med en ”tradisjonell” dagligvarebutikk.
ne. Konseptet fremstår godt tilpasset
prosent av den totale dagligvare-
Det tilbys kun et utvidet basisutvalg,
småbarnsfamilier der den berømte
omsetningen. Ser man vestover mot
men ettersom kundegrunnlaget øker -
tidsklemma er overhengende, uten at
Storbritannia er tilsvarende tall ca. fem
utvides stadig produktporteføljen. For å
matkasseleverandørene selv ønsker å
prosent. Én årsak til at det eksisterer
optimalisere kundens handleopplevelse
definere målgruppen for konseptet så
så vidt store forskjeller, er at det er et
tilbyr netthandelsaktørene som en del
smalt. Skepsisen til råvarekvaliteten har
mye høyere antall fysiske butikker per
av sitt konsept, ferdige menyforslag og
blitt bevist unødvendig, og garanti-
innbygger i Norge enn i Storbritannia.
handlekurver. Mange av netthandelsak-
ordninger gjør at kunden ikke lengre
En annen, er at det grunnet boset-
tørene, som f.eks retthjem.no leverer
frykter for kvaliteten på hva som blir
tingsmønster - er for kostbart å levere
ikke bare til private husholdninger, men
levert på døra. I tillegg blir matsvinn
ferske matvarer via nettet i store deler
også til barnehager, institusjoner og på
fremmedord, da matkassene er tilpasset
av Norge. Distribusjonskostnader fun-
arbeidsplassen.
antall måltider og antall personer.
gerer som en etableringsbarriere for de
38%
48%
68%
74%
AV NORSKE SHOPPERE HAR
KJØPER DAGLIGVARER
HANDLER DAGLIGVARER PÅ
BESØKER EN NETTSIDE FOR
BESØKT NETTSIDEN TIL EN
ONLINE OFTERE NÅ ENN FOR
NETT FORDI DET ER
DAGLIGVARER FOR Å SØKE
DAGLIGVAREKJEDE I LØPET
12 MÅNEDER SIDEN (I 2014,
BEKVEMMELIG, 37 PROSENT
ETTER SPESIALTILBUD,
AV DEN SISTE MÅNEDEN.
40 % I 2013).
FORDI DE FINNER SPESIAL-
MENS 25 PROSENT LETER
TILBUD OG 36 PROSENT
ETTER OPPSKRIFTER.
FORDI PRISENE ER LAVERE.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 7
1.2
1.2 FRA FIRE STORE TIL TRE
I et stadig økende mangfold av salgs-
EXIT FOR ICA
kanaler for mat og drikke – går de store
Det norske dagligvaremarkedet har inntil
VISSTE DU AT...
volumene fortsatt gjennom de tradisjo-
for kort tid siden vært dominert av fire
…av de store paraplykjedene er
nelle dagligvarebutikkene. I 2014 om-
store paraplykjeder og én mindre. De
det kun REMA 1000 som bare
satte disse for hele 160,1 mrd. kroner
store, i fallende rekkefølge basert på
har ett konsept? NorgesGruppen
(eks. mva.), en vekst på 4,3 prosent fra
omsetning, har vært NorgesGruppen,
og Coop har flere kjedekonsepter
året før. I dette markedet har det skjedd
REMA 1000, Coop og ICA. Bunnpris, den
tilpasset de forskjellige markeds-
betydelige endringer de senere årene:
minste aktøren, har butikker over store
segmentene. Til felles har de alle,
I et dagligvaremarked preget av bein-
deler av landet - men kun en beskjeden
at de har en rekke utsalgssteder
tøff konkurranse – har to aktører de
markedsandel sammenlignet med de
over hele landet.
senere årene tjent penger, mens de
øvrige fire. Med ICA sin exit fra det
øvrige tre har slitt med lønnsomheten.
norske markedet - er det nå kun tre store
…de fem paraplyorganisasjonene
Det har ført til en ytterligere konsoli-
dagligvareaktører igjen, samt Bunnpris
omsatte for hele 160,1 mrd. kroner
dering i dagligvaremarkedet i løpet av
som har tilegnet seg markedsandeler
gjennom sine 3 899 butikker i
2015.
gjennom overtakelse av en rekke tidligere
løpet av 2014 (eks. mva, kun
ICA, Rimi og Matkroken-utsalg.
detaljistleddet)?
3
…enkelte frittstående aktører utgjør kun en marginal andel av den
totale omsetningen? Som f.eks.
Lime-kjeden som etter avsløringer om penge- og personalrot i
2014/15 nå er desimert. Men her
det rom for flere småaktører til å
etablere seg.
NorgesGruppen
39,9% (+0,6%)
REMA1000
Coop
22,3% (-0,4%)
23,7% (+0,6%)
Bunnpris
Andre
0,2%
ICA
Figur 1.1: Paraplykjedenes markedsandeler i 2014 (prosentvis endring fra året før i parentes)
8 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3,4% (-0,2%)
10,5% (-0,6%)
1.2
DAGLIGVAREMARKEDET ANNO 2014
NorgesGruppen ASA
63,9
mrd. kroner
Dagligvareomsetning
Konsepter innen dagligvare:
Eierskap og organisering:
Meny, Jakobs (Ultra og Centra ble
Allmennaksjeselskap, med Joh. Johansson
utfaset august 2015), Kiwi, Spar, Joker,
AS som største aksjonær.
Nærbutikken og CC Mat.
Engrosvirksomhet: ASKO
Antall dagligvarebutikker: 1 768,
Convenience-konsepter under Norges-
hvorav 56 prosent drives av selvstendige
Gruppen: Deli de Luca, Mix, Fresh,
kjøpmenn.
Dolly Dimples, Jafs, samt rettighetene til
konseptene Tiger Butikk, On The Run og
100% Veimat hos Esso og eierskap i bl.a.
Kaffebrenneriet.
REMA 1000 Norge AS
37,9
mrd. kroner
Dagligvareomsetning
Konsepter innen dagligvare:
Eierskap og organisering: 100 prosent
REMA 1000
eid av Reitangruppen AS.
Antall utsalg: 541, basert på franchising
Engrosvirksomhet: REMA Distribusjon
som organiseringsform.
Convenience-konsepter under Reitangruppen (i Norge): Shell/7-Eleven,
Narvesen og 7-Eleven.
Coop Norge Handel AS
35,7
mrd. kroner
Dagligvareomsetning
Konsepter innen dagligvare:
Eierskap og organisering: Coop eies av
Coop Mega, Coop Obs!, Coop Prix, Coop
kundene gjennom deres medlemskap i
Marked og Coop Extra.
ett av 102 samvirkelag i Norge. Coop
Antall utsalg: 803
har i dag 1,4 millioner medlemmer/
medeiere.
Engrosvirksomhet: Coop Norge Handel
ICA Norge AS
16,7
mrd. kroner
Dagligvareomsetning
Bunnpris (I. K. Lykke AS)
5,5
mrd. kroner
Dagligvareomsetning
Konsepter innen dagligvare:
Eierskap og organisering: Datterselskap
Rimi, ICA Supermarked og Matkroken
av ICA AB.
Antall utsalg: 549, basert på franchise
Engrosvirksomhet: ICA Norge
og egeneide butikker.
Konsepter innen dagligvare:
Eierskap og organisering: I.K. Lykke AS
Bunnpris
Engrosvirksomhet: Samarbeidsavtale
Antall utsalg: 213, basert på franchise
med Reitangruppen.
og egeneide butikker.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 9
1.2
DAGLIGVAREMARKEDET ANNO 2015
Coop/ICA-avtalen
Etter en rekke år med dårlige resultater
for ICA, ble det i 2014 inngått en
intensjonsavtale mellom ICA og Coop
om at sistnevnte skulle overta ca. 550
ICA Supermarked, Rimi og Matkroken-
549
utsalg for til sammen ca. 2,5 mrd.
Utsalgssteder
COOP
kroner. Konkurransetilsynet kom tidlig
på banen og meldte at sammenslåingen
ICA
ikke kunne godkjennes uten videre.
Begrunnelsen var at oppkjøpet ville
kunne samle mer markedsmakt på allerede få hender i norsk dagligvarehandel,
50
Norges
Gruppen
43
Bunnpris
Utsalgssteder
og på den måten være med å svekke
konkurransesituasjonen. Den 4. mars
2015 ga allikevel Konkurransetilsynet
tommelen opp for forslaget, men under
vilkår om at nesten 100 utsalg måtte
selges til NorgesGruppen og Bunnpris
Utsalgssteder
grunnet lokale konkurranseforhold.4
Paraplykjede:
Antall butikker
(etter ICA-exit)*
NorgesGruppen
1 818
Coop Norge
1 259
REMA 1000
541
Bunnpris
256
*Strukturendringen forskyver
posisjonene: Etter Coop/ICA-avtalen ble
inngått har det blitt gjort flere strategiske grep fra bl.a. REMA 1000, som har
overtatt flere husleiekontrakter fra ICA
og Rimi-butikkene. Kampen om markedsandeler er dermed ikke avgjort og
40,6 % NorgesGruppen
4,4 % Bunnpris
31,0 % Coop
0,3 % Andre
23,7 % REMA 1000
Figur 1.2: Paraplykjedenes markedsandeler etter omsetning, 2015 (estimert)
10 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
høy konkurranse mellom paraplykjedene
vil prege markedet også fremover.
1.2
LAVPRIS I VEKST
Lavpris - ikke lenger bare lavpris!
Alle paraplykjedene har satset på – og
Samtidig er det slik at lavpris-segmen-
Selv om de er opptatt av pris
videreutviklet lavprissegmentet de
tet ikke lenger bare er butikkonsepter
– verdsetter forbruker også
senere årene. Lavprismarkedet utgjør
med begrenset vareutvalg og lav pris.
mangfoldet av dagligvaresegmen-
nå over 60 prosent av dagligvaremar-
Det er en tydelig trend at lavpriskon-
ter vi har i dag. Supermarkedene
kedet, mot i underkant av 50 prosent i
septer som Kiwi, REMA 1000, Bunnpris,
har som målsetning å gi forbruker
2008. I prosent høres dette kanskje lite
COOP prix, COOP extra og Rimi har fått
enda større valgmuligheter –
ut, men i faktisk antall utgjør dette over
et økende vareutvalg – med fokus på
skape inspirasjon og tilby et bredt
400 dagligvarebutikker. Man kan se en
ferskvare og typiske ”weekend”-pro-
vareutvalg til gode priser.
tydelig økende trend, år for år. Og all
dukter.
den tid nordmenn bruker pris som et
viktig parameter når dagligvarehandelen skal gjøres, er det lite som tilsier at
utviklingen skal snu med det første.
”Mens man tidligere måtte i flere butikker for
å få alt man ønsket seg, holder det nå med
én - nesten alltid.”
Kunde, lavprisbutikk
61,8 % (+10,9%) Lavpris (2 062 butikker)
23,7 % (-3,1%) Supermarkeder (601 butikker)
8,3 % (-3,3%) Nærbutikker (1 197 butikker)
6,1 % (-4,5%) Hypermarkeder (39 butikker)
Figur 1.3: Markedsandeler per segment i 2014, samt utvikling siste fem år i parentes (prosentpoeng)
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 11
1.3
1.3 MAT - I KUNDENS TIDSALDER!
Smartere kunder krever smartere han-
”Ett klikk unna” er ikke lenger bare en
del. Aldri før har kundene hatt større
klisjè dyrket frem av teknologibedrif-
1. T
ilstedeværelse på de kanaler og de
mulighet til å velge hvor de handler, når
tene, men den faktiske hverdagen til
2. Store (og små) data
de handler, hvordan de handler eller
dagens forbrukere oppsummert i tre
3. Kundeopplevelse- og engasjement
hva de handler. Den smarte forbruker
korte ord. Kunden er bare ett klikk unna
stiller nye krav, og norsk dagligvare-
konkurrerende virksomheter, ett klikk
Selv om dette kan fremstå som tre
handel må tilpasse seg for å lykkes.
unna homogene produkter og ett klikk
vidt forskjellige trender, er de allikevel
unna å handle i nettopp din butikk.
knyttet tett sammen der det handler om
3 TRENDER SOM PÅVIRKER
Handelsstanden er ikke lengere en pre-
å bygge lojalitet til eksisterende kunder
DAGLIGVAREHANDELEN
missleverandør, kunden er! For tiden er
– og skape en relasjon til potensielle
Dagens kunder har blitt krevende.
det tre trender som fremstår som særlig
nye kunder.
Kundens krav og forventninger har økt
viktige for dagligvarehandelen;
plattformer kunden er
i takt med den teknologiske utviklingen.
01
Vær der kunden er
- alltid!
02
Kjenn din kunde bedre enn
kundens egen far gjør
03
Skap kundeopplevelseog engasjement
Selv for virksomheter som ikke
BIG data er et ord i tiden, og
Kunden ønsker i økende grad å bli
bedriver faktisk salg via digitale
kommer til å være et essensi-
engasjert – og få opplevelser før-
plattformer har omnikanal/multi-
elt verktøy for å tilfredsstille
under og etter kjøpsøyeblikket.
kanal/crosschannel vært buzz-ord
den moderne kundens krav til
I fysisk butikk, kan eksempelvis
en god stund. Møter man ikke
relevans. Det handler rett og
bruk av ”beacons” skape en opp-
kunden på de plattformer kunden
slett om å bruke alle de store og
levelse i butikk ved å gi kunden
befinner seg, blir man i dagens
små dataene man får gjennom
relevant informasjon og tilbud på
marked fort parkert! Det handler
bl.a. medlemsklubber og rabatt- /
sine mobile enheter – der og da –
ikke lengere om hvilken kanal
bonusprogrammer som kundene
skreddersydd! Forbruker bruker
man er i, men at man er til stede
bevisst og ubevisst legger igjen
også stadig mer tid på research før
der kunden er, uavhengig av
om seg selv. Ved hjelp av BIGdata
de skal handle mat, og de ønsker å
plattform og kanal. Ved hjelp av
vil dermed handelsstanden ofte
bli inspirert. Apper og gode hjem-
digitaliseringen kan dagligvare-
vite hva kunden ønsker, og når
mesider kan benyttes til å veilede
bransjen gi kundene en enklere og
kunden ønsker det – av og til også
forbruker til å bli ”mesterkokker”
mer relevant handleopplevelse, og
kanskje bedre enn kunden selv.
på eget kjøkken, eller til å komme
knytte til seg eksisterende kunder
med tips og råd om råvarer og
på en helt ny måte. Hvorfor
matoppskrifter i sesong. Apper kan
forsøke å få nye kunder når det
også benyttes til å kommunisere
er så mye mer å hente hos de
relevante kampanjer og tilbud,
eksisterende?!
samt autogenererte menyforslag
med tilhørende handlelister.
12 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
1.3
Foto: © KIMM SAATVEDT
Forbrukertrender:
- Sunt og naturlig i år også.
Megatrenden med naturlig og sunn
mat fortsetter. Råvarer med premium
kvalitet, helst fra en nærliggende gård
eller slakteri, er noe kunden verdsetter.
Produksjonen skal være bærekraftig
gjennom verdikjeden, med så få tilsetningsstoffer som mulig. Mat skal tilberedes naturlig, uten bruk av mikrobølger.
”Avansert” mat og drikke av høykvalitets råvarer skal ikke lenger være
for matsnobber og ”løkka-hipstere”;
grupper som tradisjonelt ønsker å assosieres med - og skape seg en identitet
gjennom konsumvarer. Den masseproduserte maten (fast food) er definitivt
ikke hva som vil prege mattrendene i
årene som kommer, til tross for at det
nok vil konsumeres mye Grandiosa og
fiskepinner også i framtiden. Samtidig
er forbruker fortsatt opptatt av pris og
enkelhet og ønsker smarte måltidsløsninger til en rimelig penge.
Vi vil ha sunn mat, smarte måltidsløsninger og litt til:5
1. Naturnære nytelser
2. Proffe prestasjoner
3. Presist personlig
4. Trendy tradisjoner
5. Etikk, takk
6. Sanne sanser
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 13
2
DAGLIGVAREHANDELENS
BETYDNING
2.1
2.2
2.3
Produktiv verdiskaper
Skaper store verdier
Betydningsfull sysselsetter
14 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
Som en del av norsk varehandel, er dagligvarehandelen en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Mange unge får sin første
arbeidserfaring fra nettopp dagligvarehandelen. Den er også en godt fungerende inngangsport for de som synes det er vanskelig å komme inn og
fungere i norsk arbeidsliv. Samtidig har dagligvarehandelen vært gjennom
en rivende produktivitetsutvikling, der effektiv vareflyt har vært en suksessfaktor. Dagligvarehandelen er ikke bare en betydelig sysselsetter, men
også en dominerende aktør når det gjelder total omsetning. De siste ti
årene har den delen av varehandelen som selger mat- og drikkevarer
stått for over 1/3 av all varehandelsomsetning.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 15
2.1
2.1 PRODUKTIV VERDISKAPER
I den offentlige debatten omtales varehandelen generelt, og kanskje dagligvarehandelen spesielt, som en bransje
VISSTE DU AT...
med lave lønninger, ufaglært arbeids-
…varehandelen skapte verdier for
200,5 milliarder i 2014?
kraft, griske kjøpmenn og tvilsom sosial
9,1 prosent av den totale verdien av alle varer og tjenes-
profil med dertil ikke-eksisterende
….det tilsvarer
bærekraftig produksjon. Den har fått
ter som produseres i norsk økonomi på fastlandet.
et særs ufortjent dårlig rykte. Ser man
varehandelen som næring i et makro-
… varehandelens verdiskaping kun er noen små tideler mindre enn samlet
økonomisk perspektiv - er den landets
verdiskaping for industrinæringen som helhet!
største private sysselsetter, samt en
betydningsfull bidragsyter til den totale
verdiskapingen som skjer her i landet.1
16 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2.1
BRANSJE MED HISTORISK STERK
ble etablert. På 2000-tallet har mye av
Snur hver stein
PRODUKTIVITETSVEKST
effektiviseringsgevinsten ligget på gros-
Det er klart at mye av produktivitets-
Flere tidligere studier viser at både
sistleddet, der disse har blitt strømlinje-
gevinsten er hentet ut på grossistleddet
norsk varehandel generelt og dagligva-
formet særlig gjennom utvikling av ef-
i dagligvarehandelen. Nå snur daglig-
rehandelen spesielt kan vise til sterk
fektive logistikksystemer. Som i øvrige
varekjedene hver minste stein for å se
produktivitetsvekst sammenlignet med
tjenesteytende næringer, har imidlertid
hvordan de kan effektivisere butikk-
tilgrensende norske næringer.
3
også produktivitetsveksten her flatet ut
driften. Innføring av delvis selvbetjente
Produktivitetsveksten har klar sam-
de senere årene. Behovet for omstilling
butikker, overgang til totalansvar for
menheng med dagligvarestrukturen
og produktivitetsvekst er gjennomgå-
varepåfylling i butikken og effektivise-
som endret seg dramatisk på 1980- og
ende i dagens økonomiske debatt, og
ring av støttefunksjoner - er eksempler
1990-tallet da de store paraplykjedene
gjelder også for matverdikjeden.
på hvilke grep dagligvarekjedene i dag
2
4
tar for å styrke produktivitetsveksten.
”At mye av produktivitetsveksten fram til 2005 var drevet
av en særnorsk vekst i produktiviteten i varehandelen,
kan indikere at en del av den sterke produktivitetsveksten
i denne perioden skyldtes særlige forhold som i begrenset
grad vil gjøre seg gjeldende på ny. Det gjelder særlig den
meget omfattende restruktureringen i denne næringen på
1990-tallet og inn i det forrige tiåret.”
NOU 2015:1, s. 15.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 17
2.2
2.2 SKAPER STORE VERDIER
Dagligvarehandelen er totalt sett repre-
Den siste tyveårsperioden har daglig-
sentert med nesten 8 900 virksomheter
varehandelen hatt en jevn omsetnings-
VISSTE DU AT...6
innen detalj- og engrosleddet, der disse
vekst. Bransjeglidning og varemiks
...siden mat dekker primærbehov,
virksomhetene omsatte for til sammen
(kategoriutvikling) er faktorer som har
er dagligvareomsetningen mindre
415 mrd. kroner i 2013, en vekst på 20
vært med å drive omsetningen -
utsatt for konjunkturelle svingnin-
prosent målt mot tilsvarende tall fem år
i tillegg til den veksten som kommer
ger enn varer som bærer preg av
tilbake.
som en naturlig følge av prisstigning og
å være luksusgoder?
5
befolkningsøkning. Siste tiårsperiode
De siste ti årene har den delen av vare-
har den generelle prisstigningen vært
…omsetningsveksten i daglig-
handelen som selger mat og drikkevarer
på 19 prosent, prisstigning på detalj-
varehandelen har vært vesentlig
stått for cirka 1/3 av all varehandels-
handelsleddet innen dagligvarehande-
høyere enn i både varehandelen
omsetning. Særlig i detaljleddet har
len på kun 16 prosent, altså lavere enn
ellers og matindustrien –
dagligvarehandelen en stor andel; med
prisstigningen for en rekke andre varer
to tilgrensende næringer?
en dagligvareomsetning i detaljleddet
og tjenester. Samtidig som prisstignin-
på godt over 167 milliarder gikk nesten
gen har vært relativt lav, har likevel
4 av 10 omsetningskroner (38 %) i
omsetningen økt med hele 69 prosent.
detaljhandelen til kjøp av dagligvarer.
46 % (577 mrd.) A
nnen grossisthandel uten motorkjøretøy
21 % (269 mrd.) Annen detaljhandel uten motorkjøretøy
20 % (247 mrd.) Engros, dagligvare
13 % (168 mrd.) Detalj, dagligvare
Figur 2.1: Fordeling av omsetningen på bransjer- og detaljist/engrosledd og omsetning i 2013 (mrd. kroner)
18 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2.2
+68.6%
450 000
415 513
400 000
350 000
300 000
246 397
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 2.2: Omsetning i dagligvarehandelen (i mill. kroner)
300
+ 181% Dagligvarehandel
+ 159% Varehandel, uten dagligvarehandel
+ 155% Industri, uten matindustri
250
+ 101% Matindustri
200
150
100
50
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 2.3: Omsetning etter næring,1993-2013 (indeks 1993=100)
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 19
2.2
DAGLIGVARE VINNER I
dagligvarebutikker i tillegg til tradisjo-
dukket opp i varemixen andre steder i
BRANSJEGLIDNING
nelle dagligvarer, eksempelvis fått både
handelen. Eksempler på andre virksom-
Bransjeglidning gjør at de store aktøre-
bøker, byggevarer og tekstil som del av
heter med stor grad av bransjeglidning
ne i varehandelen årlig ”stjeler” en om-
sitt sortiment.
er Europris og Staples som begge har et
setning på mellom 30 og 40 mrd. kroner
begrenset sortiment av dagligvarer som
fra hverandre. Dagligvarebransjen er
Det er derimot ikke slik at bransjeglid-
den salgskanalen som har tilegnet seg
ning kun har gått én vei. Varer som tra-
mest omsetning fra de andre. Gjennom
disjonelt har vært forbundet med dag-
bransjeglidning har mange av dagens
ligvarehandelen, har de senere årene
en del av sitt meget brede vareutvalg.
Hva er bransjeglidning? Fenomenet bransjeglidning eller blanding av bransjer, har eksistert i flere tiår, men både graden
og omfanget har økt betydelig siden 1990. Det er milliarder på vandring og mange prøver å stjele omsetning fra andre.
Nettovinnerne har så langt vært dagligvare, supermarked, sport og elektronikk. Innen dagligvare har satsingen på kosmetikk, jernvarer, bøker og andre faghandelsbransjer gitt full uttelling.
Hvorfor? I et stagnerende marked hvor alle trenger ny vekst og mer omsetning per kvadratmeter er det naturlig å lete
etter nye kategorier. Dagligvareaktørenes rasjonale var tidligere å finne ikke-tradisjonelle dagligvareprodukter med høy
bruttofortjeneste. Samtidig har forbrukeratferden vært i endring, og som en følge av økt informasjonstilgang gjennom
internett og mobile enheter har forbrukerne blitt mer opplyste og prisbevisste. Kundene er opptatt av lokalisering, antall
butikkbesøk og tid i butikk. Aktørene må derfor fokusere på målgruppens behov fremfor etablerte bransjestandarder.
Konsekvenser? Bransjer og produkter med høy bruttofortjeneste og omløpshastighet er fristende for andre aktører å
overta og innlemme i varesortimentet. Bransjer med små butikker, lav omsetning, men høy bruttofortjeneste er derfor
helt sikkert på radaren til de større varehandelsaktørene!7
DAGLIGVAREOMSETNING -
ligger lavest med fem. Naturlig nok har
lig innbygger i Sogn og Fjordane bruker
STORE FYLKESVISE FORSKJELLER
det sammenheng med forskjeller i
nesten 40 prosent mer enn en gjennom-
Norge er et av de landene i Europa med
bostedsmønster og befolkningstetthet.
snittlig østfolding. Det skyldes neppe
høyest tetthet av dagligvarebutikker
at befolkningen i Sogn og Fjordane har
per innbygger. Samtidig er det store
I snitt la hver innbygger ca. 31 200
høyere forbrenning eller mer fedme
fylkesvise forskjeller: Sogn og Fjordane
kroner igjen i norske dagligvarebutikker
enn innbyggere i andre deler av landet,
ligger på topp med 14 dagligvarebutikker
i løpet av 2014. Også her er der store
men heller at det i enkelte fylker er stor
per 10 000 innbygger, mens Akershus
fylkesvise forskjeller: En gjennomsnitt-
handelslekkasje til Sverige.8
20 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2.2
Forbruk per
innbygger
Antall butikker
FINNMARK
2014
34 231 / 93 / 12,3
Butikk per
10 000 innbygger
TROMS
SØR-TRØNDELAG
35 031 / 155 / 9,5
33 334 / 231 / 7,5
NORDLAND
35 063 / 281 / 11,6
MØRE OG ROMSDAL
33 646 / 276 / 10,5
NORD-TRØNDELAG
32 548 / 127 / 9,4
SOGN OG FJORDANE
35 614 / 153 / 14,0
OPPLAND
35 004 / 188 / 10,0
HEDMARK
HORDALAND
31 503 / 166 / 8,5
33 233 /
383 / 7,5
BUSKERUD
31 503 / 176 / 6,4
AKERSHUS
ROGALAND
27 075 / 290 / 5,0
30 956 /
303 / 6,5
OSLO
26 257 / 369 / 5,7
ØSTFOLD
25 401 / 164 / 5,7
VEST-AGDER
VESTFOLD
32 259 /
155 / 8,6
30 953 / 137 / 5,6
AUST-AGDER
TELEMARK
33 058 / 108 / 9,4
33 294 / 144 / 8,4
Figur 2.4: Fylkesvis oversikt over dagligvareomsetning per innbygger, antall butikker og antall butikker per 10 000 innbygger i 2014
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 21
2.2
Fortsatt sterk grensehandelsvekst
De tre fylkene med desidert lavest
VISSTE DU AT…
forbruk per capita - Østfold, Oslo og
Akershus - er også de fylkene som lig-
…vi i følge SSB grensehandlet for
ger geografisk nærmest Svinesund, som
4,2 prosent fra året før?
13,9 milliarder i 2014, en økning på
er den lokasjonen som står for over
halvparten av all grensehandel. Faktisk
…grensehandelen har vokst med hele
57 prosent siden 2004?
blir over 5 av 10 ”grensehandelskroner”
lagt igjen på Svinesund. Konkurransen i
…svak kronekurs legger ikke en demper på Ola Nordmanns kjøpelyst på andre
det norske dagligvaremarkedet går der-
siden av grensen; i
med langt utenfor de norske grensene.
enn tilsvarende kvartal året før, og vi tok også flere handleturer enn tilsvarende
Tall fra SSBs sin grensehandelsunder-
kvartal året før (10,7 %).
1. kvartal 2015 ble det lagt igjen 9,7 prosent mer
søkelse indikerer at vi i løpet av et år
legger igjen like mange dagligvarekroner i Sverige som hele omsetningen
til Bunnpris, og mer enn det!
GRENSEHANDEL MED ØKENDE ANDEL AV LOMMEBOKA:
Svensk
Grensehandel
=
Bunnpris
VIRKE MENER:
Grensehandelen har negative konsekvenser for norske arbeidsplasser og for miljøet, og den gir reduserte inntekter til
den norske statskassen i form av avgiftstap.
22 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2.2
DAGLIGVAREHANDEL EFFEKTIVISERER
konsolideringen i detaljistleddet, der en
stendige aktører og kjedeutsalg med
Antall virksomheter i dagligvare-
økende andel av dagligvarehandelen
lav lønnsomhet har blitt avviklet i
handelen er på vei ned. Det har de vært
har havnet innunder paraplyen til de
perioden. For varehandelen for øvrig
lenge. Mens utvikling i grossistleddet
”den gang 4 – nå 3 store”.
(eks. dagligvare) har utviklingen vært
nesten har stått stille, har nedgangen i
tilnærmet helt flat, jf. figur 2.5.9
antall virksomheter i detaljleddet vært
Stordriftsfordeler og en trend med
på hele 14 prosent siste 10 år. Dette
stadig større butikker har og vært en
må sees i sammenheng med den stadige
medvirkende årsak til at enkelte selv-
110
-1,2 % Varehandel ellers
-14,2 % Dagligvarehandel (detalj)
-4,6 % Dagligvarehandel (engros)
105
100
95
90
85
80
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 2.5: Relativ utvikling i antall virksomheter i vare- og dagligvarehandelen (indeks 2003=100)
VISSTE DU AT...
...for hver grossist finnes det fire
detaljister i dagligvarehandelen?
18 % E
ngroshandel
82 % D
etaljhandel
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 23
2.3
2.3 BETYDNINGSFULL SYSSELSETTER
VISSTE DU AT…
…handelsnæringen er Norges største private
…at 3 av 9 som jobber innen varehandel mottar lønn
sysselsetter med over 320 000 ansatte?
fra en dagligvarehandelsaktør? – Det betyr at over
100 000 personer daglig er involvert i salg av mat.
Bygg
Handel
200 000
Konsulent
150 000
320 000
3 av 9
…at antall ansatte i dagligvarehandelen er den samme i dag som for 10 år siden,
til tross for stor grad av bransjeglidning, økt antall innbyggere og kraftig økning i omsetning?
120
+9,1 % Varehandel eks. dagligvare
+0,4 % Dagligvarehandelen
115
-3,4 % Industrien eks. matindustri
-8,0 % Matindustri
110
105
100
95
90
85
80
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 2.6: Utvikling i antall sysselsatte i varehandelen, dagligvarehandel, industri og matindustri (indeks 2003=100)10
24 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2.3
VISSTE DU AT…
…6 av 10 som jobber i en
dagligvarebutikk jobber deltid?11
Deltid
Heltid
Grossist
Detaljist
…at nesten 5 av 10 som jobber i din
…og at nesten 9 av 10 av disse
lokale matbutikk er under 25 år?
jobber deltid?
ÅR
En av forklaringene på den høye graden av deltidssysselsatte i dagligvarehandelen skyldes bl.a. at butikkene har
åpningstider utover vanlig arbeidstid, og at deltidsarbeid typisk benyttes utenfor de mest ordinære arbeidstidene,
som kveldstid og i helgene. I de fleste tilfeller ønsker de ansatte å jobbe deltid, men det forekommer også tilfeller
hvor de ansatte ønsker å jobbe mer.12
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 25
2.3
DAGLIGVAREHANDELEN INKLUDERER
Hva slags opplæring gjennomføres i
Hvordan gjennomføres opplæringen?
OG BYGGER KOMPETANSE
kjedeskolene?
For den store gruppen vanlige med-
Dagligvarehandelen, som varehandelen,
Det er ofte felles kompetansetiltak for
arbeidere gis det ved nyansettelser
gjennomfører systematisk opplæring
alle nyansatte og mer omfattende kom-
IKT-baserte kurs som den enkelte gjen-
gjennom kjedeskoler – dvs. systematisk
petanseutvikling for mer spesialiserte
nomfører med oppfølging og praktisk
internopplæring. Her følger lærings-
funksjoner for butikkledelsen. Opplæ-
opplæring av butikksjef og kolleger.
veier og karriereveier hverandre – og
ringen skisseres grovt inn i begynner-
Noen får også egen fadder. For de som
opplæringen dreier seg om dyktiggjø-
opplæring og opplæring om foretaket,
skal inn i mer spesialiserte funksjoner
ring i jobben. Det er mange interne
funksjonsbasert opplæring og lederop-
arrangeres ulike kursopplegg sentralt.
arbeidsmarkeder der rekruttering
plæring. Internopplæringen bygger opp
De får også tett oppfølging fra leve-
skjer fra nederst i hierarkiet med bred
kunnskaper og ferdigheter, men også
randører, konsulenter og butikksjefer.
opplæring internt - avansement etter
kultur og holdninger. Opplæringssys-
Lederopplæring består av ulike kurs
erfaring og innsats.13
temet er bygget opp rundt stillingsfunk-
og trainee-ordninger. De spesifiser-
sjonene som de ansatte skal begynne
te kursene er gjerne knyttet til ulike
i. Grunnopplæringen er IKT-basert og
programverktøy for ordrebehandling og
omhandler bl.a. hva kjeden er, deres ga-
kundeoppfølging. Opplæringstilbudene
rantier, informasjon om aldersbestemte
er mangfoldige, med flere typer aktivi-
varer, trygg mat, etikk og moral, ran,
teter og undervisningsmetoder.
sikkerhet og hms, service o.l.
”Vi ser av Virkes arbeidslivsundersøkelse at varehandelsaktørene
etterspør entreprenørielle kompetanser (personlige kompetanser)
som eksempelvis kreativitet, initiativ og risikovilje.
Dette er eksempler på opplæring som fremmes som svært viktig
i kjedeskolene – og utgjør opplæring i kultur og holdninger som
fremmer innsats og arbeidsglede.”
Anne Lervik
Seniorrådgiver, Arbeidslivspolitikk i Virke
Distriktsjef
26 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
2.3
Dagligvarehandelen er god til å inkludere
De fleste av oss er enige om at et
arbeidsliv der de med redusert arbeidsevne har en jobb å gå til, der
sykefraværet er lavt og seniorene
ønsker å fortsette å jobbe - er et godt
arbeidsliv. Dette arbeidslivet trenger
ledere som brenner for sine ansatte og
tar et ansvar for de som står utenfor
arbeidslivet i dag. De er det mange av i
dagligvarehandelen!14
E
E
CAS
CAS
En bransje med nære relasjoner
gode tiltakene av seg selv, oppsumme-
Åpne dører for de som står utenfor
I dagligvarehandelen finnes det alt fra
rer han. Senter for seniorpolitikk har
På Kiwi Årnes har butikksjefen hatt
store butikker med flere spesialiserte
trukket frem kjøpmann Rune Johnsen
gode erfaringer med praksiskandidater
arbeidsområder, til den lille butikken
hos Meny i Bergen som en arbeids-
fra NAV og har derfor valgt å inngå et
som én person kan betjene alene. Fel-
giver som kan inspirere andre til å få
mer forpliktende samarbeid med NAV.
lestrekket - er et nært forhold mellom
ansatte til å jobbe lenger. - Jeg har
- Vi er i en bransje der man kan komme
butikksjefen og de ansatte.
ingen nedfelt rutine for hvordan jeg går
inn og gjøre nytte for seg fra første dag.
frem når medarbeiderne drar på årene.
Å se hvordan unge vokser på gode til-
På Meny Colosseum er butikksjefen
Jeg jobber jo sammen med dem, sier
bakemeldinger og får mestringsfølelse,
kjent for et lavt sykefravær blant sine
Johnsen selv. Eksemplene viser at god
er givende. Det betyr mye, sier butikk-
ansatte. I tillegg til å ha høye forvent-
dialog i arbeidet med sykefravær og
sjef Lasse Skinstad.
ninger til de ansatte bryr han seg om
inkludering kan gi like gode resultater
folkene og sørger for at det er en lav
som formaliserte systemer og nedfelte
terskel inn til sjefen. - Bryr man seg
retningslinjer.
genuint om hverandre, så kommer de
I dag står flere hundre tusen nordmenn utenfor arbeidslivet på helserelaterte ytelser. Ved å gi disse en mulighet i arbeidslivet kan vi bruke ressursene på en bedre måte og få et mangfold blant de ansatte som beriker arbeidsplassen. Det
er ingen tvil om at næringslivet ønsker å bidra til det. Virkes arbeidslivsundersøkelse, Virkemålet 2014, viser at 48 prosent av arbeidsgiverne i detaljhandel har hatt personer på praksisplass i løpet av de to siste årene – og over 60 prosent
av disse får fast ansettelse!
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 27
3
MED FORBRUKER
I FOKUS
En butikk nær deg
Hvor mye koster maten?
Betydningsfull samfunnsaktør
Med ansvar for mat - fra jord til bord
Foto: © KIMM SAATVEDT
3.1
3.2
3.3
3.4
28 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
Forbruk av mat og dagligvarer er viktig for forbrukerens trivsel og helse.
Norske forbrukere benytter i snitt tre-fire ulike kjeder hver måned, besøker
en dagligvarebutikk ca. 3,4 ganger per uke, og bruker om lag 12 prosent av
inntekten sin på mat.1 Norsk dagligvarehandel spiller derigjennom en sentral
rolle i forbrukernes hverdag! Samtidig har økt bevissthet hos forbruker ført
til at dagligvarehandelen har måtte ta et større ansvar hva gjelder sunnhet,
kvalitet, etikk og miljø. For å sikre dette – er det også nødvendig med et
godt samspill gjennom hele leveringskjeden, fra jord til bord.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 29
3.1
3.1 EN BUTIKK NÆR DEG
Norge er et av de landene i Europa med
Dagligvarebutikkene bidrar til forret-
høyest butikktetthet per person - med
ningsutvikling på lokalt nivå – og har
0,8 butikker per 1 000 innbygger i 2014.
klare ringvirkningseffekter: Etablering
VISSTE DU AT...
I løpet av de ti siste årene har det skjedd
av en mellomstor dagligvarebutikk ge-
…Norge er et av de landene med
en sentralisering av butikkstrukturen, - og
nererer om lag 64 millioner i omsetning
høyest butikktetthet per person i
til sammenligning var det 0,9 butikker per
hvert år og om lag 30 nye jobber.2
Europa?
1 000 innbygger i 2004 (dvs. 15 prosent
færre butikker per person). Samtidig
…norske forbrukere i snitt har ca.
har både størrelsen på butikkene økt og
fem ulike dagligvarekjeder innen
åpningstidene stadig blitt utvidet.
handleavstand?3
…distriktsbutikkene tilbyr en rekke
tilleggstjenester av stor verdi for
lokalbefolkningen?
Foto: ©ERIK NORRUD
30 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.1
NÆRBUTIKKER – MED STOR MERVERDI
I dag bor i underkant av 20 prosent av
norske forbrukere utenfor tettbygde
strøk. Landets geografi og allsidige
næringsliv kommer til å sørge for at det
her også i framtiden vil skapes betydelige verdier – og være et naturlig grunnlag for bosetting. I dag er det registrert
om lag 970 distriktsbutikker fordelt på
76 prosent av landets kommuner. Det
er først og fremst i kystkommuner fra
Vestlandet og nordover at vi finner det
store antallet butikker.4
”Lokalbutikken er ofte en
viktig aktør i nærmiljøet
og representerer gjerne
det siste servicetilbodet
i ei bygd, når funksjonar
som post, bensinstasjon
og skole forsvinn. I denne
situasjonen blir butikken
ein sentral leverandør av
også andre tenester enn
sal av daglegvarar. Dersom
lokalbutikken sviktar, forsvinn også ein viktig del
av grunnlaget for busetnaden.”
En distriktsbutikk kan i korte trekk
defineres som en butikk med beliggenhet utenfor tettbygde strøk og
som er alene om å tilby dagligvarer
og tilgrensende servicetjenester til
innbyggerne i et naturlig avgrenset
markedsområde.5
St.meld. nr. 21 (2005-2006).
”Hjarte for hele landet. Om distriktsog regionalpolitikken”.
24 % N
ord-Norge
22 % Møre/Trøndelag
25 % Vestlandet
11 % Telemark/Agder
18 % Østlandet
Figur 3.1: Prosentvis fordeling av distriktsbutikker fordelt på landsdeler, 2014
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 31
3.1
I de senere årene er antall distriktsbutikker redusert med
I dag tilbyr distriktsbutikkene en rekke tilleggstjenester av
anslagsvis 20 butikker per år. Vanligste årsaker til bortfall av
stor verdi for lokalbefolkningen, der tjenestene skal bidra til
butikker er:
å gi utvidet servicetilbud til innbyggerne, skape større attraktivitet som sted å besøke for turistene og ikke minst gi ekstra
•F
or dårlig lønnsomhet (lav omsetning, dårlig drift, ikke lønn
inntekt til butikken. Figur 3.2 gir oversikt over omfanget av
for arbeidsinnsatsen)
de mest vanlige tilleggstjenestene, i tillegg kommer Bank i
• Omsetningssvikt (forgubbing, manglende kjøpslojalitet)
butikk, salg av jakt- og fiskekort, salg av lokale varer/produk-
• Eiers avgang på grunn av alder
ter til turistmarkedet, gratis varekjøring mv.
•M
anglende tilgang til og evne til å kunne dra nytte av
stordriftsfordeler
Kommunale tjenester
Miljøstasjon
Turistinformasjon
Bibliotektjenester
Apotekvarer - utlevering
Marina
Kafe, pub
Drivstoff
Rikstoto
Kommisjonær Norsk Tipping
Post i butikk
10%
23%
13%
8%
66%
7%
19%
39%
12%
82%
42%
0%
Figur 3.2: Omfanget av tilleggstjenester i distriktsbutikkene, 2014
32 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
3.1
Viktig støtte fra myndighetene
Merkur-programmet har vist seg å være en vellykket satsing fra myndighetene i arbeidet med å opprettholde butikk- og
servicetilbudet i småsamfunn. Dette er blant annet bekreftet gjennom tre større evalueringer av programmet. Disse viser at
butikkene har fått styrket sin overlevelsesevne ved oppgradering av butikkenes standard, bedre drift, tilføring av attraktive
tilleggstjenester og økonomisk støtte til forbedringstiltak. Videre har deltakelsen i programmet bidratt til å gi deltakerne
motivasjon til fortsatt innsats for lokalsamfunnet.
VISSTE DU AT...
...Merkur-programmet er et
utviklingsprogram for butikker i
distrikts-Norge. Målet er å sikre folk
i distriktene tilgang til en nærbutikk
av god kvalitet. Merkur arbeider
for at butikkene skal få tilleggstjenester som øker lønnsomheten og
gir innbyggerne i lokalsamfunnet
bedre tjenester. Merkur-programmet forvalter tre støtteordninger på
vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet: investeringsstøtte, utviklingsstøtte til dagligvarebutikker og investeringsstøtte
til drivstoffanlegg. For 2015 er det
satt av 30 mill. kroner til støtteordningene, og det var per mai 2015
registrert 587 dagligvarebutikker i
Foto: ©TINE MEDIABANK
Merkur-registeret.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 33
3.2
3.2 HVOR MYE KOSTER MATEN?
Norske forbrukere har opplevd en betydelig økning i disponibel realinntekt de
senere årene, der veksten har vært spesielt stor i eldre aldersgrupper. I 2014
utgjorde norske husholdningers samlede
forbruk ca. 1 230 milliarder, en dobling
siden år 2000.6 Samtidig som forbruket
øker, endrer forbruksmønsteret seg; vi
bruker stadig mer på tjenester – men
den synkende andelen vi burker på mat
og drikke ser ut til å ha stabilisert seg
siden 2007 (+/- 12 %).
Det er mye snakk om at maten i Norge
8 030,-
er dyr. Men er den egentlig det, og i
forhold til hva? I snitt bruker norske
Kjernefamilien Nordmann med mor, far og barna Lars på 5
forbrukere om lag 11,7 prosent av
og Kari på 11 år bruker i snitt 8 030 kroner på mat og drikke
forbruket sitt på mat og alkoholfrie
per måned.7
drikkevarer – der barnefamiliene legger
igjen flest kroner i dagligvarebutikkene,
mens singelhusholdninger bruker minst.
Norske forbrukere er prisbevisste!8
• I 2014 kjente 48 prosent av kundene i en dagligvarebutikk til prisene på de fleste/alle varene de vanligvis kjøpte, en økning
på 5 prosentpoeng fra 2013.
• Øker prisene, gjør forbruker tiltak for å spare: 47 prosent av kundene kjøper produkter med priskutt, 30 prosent bytter til
rimeligere merker.
34 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.2
Foto: ©TINE MEDIABANK
STORE NATURLIGE PRISFORSKJELLER
Selv om en norsk gjennomsnittsfamilie bruker en relativt liten andel av
inntekten sin på mat sammenlignet med
forbrukere i andre europeiske land, er
det likevel store prisforskjeller på mat
og drikke. Ser vi på de absolutte prisforskjellene mellom land (inkl. avgifter),
såkalte kjøpekraftspariteter, ser vi at
prisnivået for samlet konsum i Norge i
snitt ligger 55 prosent høyere enn snittet
i EU28, og hele 77 prosent høyere hva
gjelder mat og alkoholfri drikke.9 Norske
matpriser ligger videre i snitt ca. 52
prosent over svenske matpriser.
200
180
Samlet konsum
Mat og drikke
160
140
120
100
177
80
156
60
114
40
20
57
130
101
140
140
150
155
125
62
0
Polen
UK
Svergie
Danmark
Sveits
Norge
Figur 3.3: Absolutte prisforskjeller mellom land (inkl. avgifter) for samlet konsum og for konsumgruppen mat- og alkoholfrie
drikkevarer (indeks EU28=100)
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 35
3.2
Det er flere årsaker til de store pris-
naturlig høye produksjonskostnadene,
forskjellene mellom Norge og EU-land
bidrar skjermingen av jordbruket til et
generelt, og på mat og drikkevarer
høyere prisnivå. Den direkte effek-
Konkurransetilsynet har til oppga-
spesielt:
ten ligger på skjermingen av norsk
ve å overvåke konkurransesitua-
jordbruksproduksjon, men det ligger
sjonen i dagligvaremarkedet. Dette
•D
et generelle pris- og kostnadsnivået
også en indirekte skjerming av norsk
gjøres bl.a. ved at dagligvarekje-
i et land er som regel høyere jo rikere
matindustri og dagligvarehandel som
dene har meldeplikt til tilsynet på
et land er: Norge er Europas klart
følge av importvernet.
sine avtaler med de store leveran-
rikeste land med et samlet BNP per
innbygger som var 96 prosent høyere
dørene, og de har årlige møter med
• Konkurranse i markedet:
tilsynet der målet er å avdekke
enn EU-snittet i 2012. Den relative
Konkurransen i markedet avgjør om
om det er forhold som kan skade
økningen i inntekten de siste 20-årene
det er mulig for aktører i matverdi-
konkurransen. I forbindelse med
har vært vesentlig sterkere enn den
kjeden å ta ut en høyere pris enn den
Coop sitt oppkjøp av ICA i 2015,
relative prisveksten i dette tidsrom-
prisen man trenger for å godtgjøre
har tilsynet også vurdert at opp-
met, og lønns- og prisveksten i Norge
bruk av innsatsfaktorer til råden-
kjøpet ikke skaper nye konkurran-
har over tid vært høyere enn hos
de markedspriser. Matverdikjeden
seproblemer – og at både Bunnpris
mange av våre viktigste handelspart-
preges av både høy konsentrasjon
og Coop sin styrkede posisjon i
nere.10
på industri- og dagligvareleddet, og
markedet kan være positivt for
etableringsmulighetene for aktører i
konkurransen.14
• Naturlige faktorer:
det nasjonale dagligvaremarkedet kan
En del av prisforskjellene mellom land
vurderes som begrenset.12 Samtidig er
kan forklares ut i fra naturlige forhold,
det en beintøff konkurranse mellom
også omtalt som nasjonal grenseef-
aktørene i markedet – der markedsan-
fekt, dvs. naturlige handelshindringer,
deler stadig er i spill. Tidligere studier,
transportkostnader, servicekostnader,
viser imidlertid ingen tegn til utøvelse
lokale preferanser og valutakursusik-
av markedsmakt på sisteleddet gjen-
kerhet.
nom usymmetrisk pristransmisjon.13
11
• Strukturelle faktorer:
Norge har andre naturlige produksjonsmessige ulemper knyttet til bl.a.
klima, transport og politikk som krever
et betydelig importvern. I tillegg til de
36 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.2
Prisutvikling som i øvrig norsk økonomi
I 2014 steg matvareprisene mer enn
12-måneders endringen fra juni 2014
Ser vi på prisutviklingen på mat og
den generelle prisveksten (3,0 % mot
til juni 2015 økte KPI totalt med 2,6
alkoholfrie drikkevarer, følger den stort
2,0 %), og dette var den kraftigste
prosent mens KPI for mat og alkoholfrie
sett den generelle prisutviklingen i
veksten i matvareprisene siden 2009.
drikkevarer økte med 4,2 prosent, der
markedet de ti siste årene. Unntaket er
Særlig sterk utvikling i lakse- og tor-
prisøkningen på mat og drikke siste
perioden 2007-2009, som har sammen-
skepriser bidro til prisøkningen. Selv
halvår i hovedsak har sammenheng
heng med historisk høye matpriser på
om prisutviklingen har vært svak for
med svekket kronekurs og økte i
verdensmarkedet, matkrise, oljekrise og
storfekjøtt og melk i perioden fram til
importpriser som følge av dette.16
finanskrise – alt på samme tid.
2014, bidro også disse varegruppene
til prisoppgangen i 2014.15 Ser vi på
130
125
+ 23% KPI totalt
+ 21% KPI mat og drikke
120
115
110
105
100
95
90
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 3.4: Utvikling i konsumprisindeksen for mat og drikkevarer og for KPI totalt (indeks 2005=100)
NB
Det har i perioden vært endringer i merverdiavgiften for mat og drikke, der den økte fra 11 til 13 prosent i 2006,
til 14 prosent i 2007 og til 15 prosent i 2012 – der den fortsatt ligger i dag. Økt merverdiavgift på mat og drikke slår naturlig
nok direkte ut på forbrukerprisene.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 37
3.2
Nordmenn handler tradisjonelt, og er opptatt av pris…
Nordmenn er vanedyr når de går i dagligvarebutikker; kun
Kjedenes egne merkevarer (EMV) er i vekst i det norske
3 av 10 handlet noe nytt sist gang de var i butikken – viser
dagligvaremarkedet. Samtidig er EMV-andelen fortsatt lav
en ny studie fra Nielsen.
sammenlignet med en rekke europeiske land.
Studien viser videre at 21 prosent byttet merke hvis de
I 2014 vokste dagligvarebransjen med 4,1 prosent, mens
fant et rimeligere alternativ, noe som indikerer at pris er
EMV-veksten på samme tid var på 7,1 prosent. Veksten
viktig for oss nordmenn. Men vi hører også på anbefalin-
har sammenheng med at kjedene ikke lenger bare tilbyr
ger fra andre, og 21 prosent oppga at de prøvde noe nytt
EMV-varer i lavprissegmentet, - men har utvidet seg til
fordi de hadde fått anbefalt det fra bl.a. venner og familie.
både ferskvaredisken og premium-segmentet.
17
Vi gjør også stadig mer research før vi velger noe nytt;
17 prosent sier de sjekket ut produktet på nettet før de
I 2014 hadde kjedenes egne merkevarer en markedsandel
bestemte seg for å kjøpe varen.
på 13,9 prosent, mot 13,4 året før. For 10 år siden, i 2004,
var EMV-andelen på 8,7 prosent av det totale dagligvaremarkedet.18
… men er også stadig mer bevisste forbrukere når de handler!
I 2014 hadde salget av økologiske varer gjennom daglig-
I Norge forbruker vi hver dag store volumer av produkter
varehandelen sterk vekst, nesten 30 prosent.19
som er dyrket i fattige land og vi er på verdenstoppen som
både kaffedrikkere og bananspisere.
Omsetningen gjennom dagligvarehandelen har vokst
jevnt de siste ti årene. I 2014 omsatte dagligvarekjedene
Fairtrade tilbyr en merkeordning der forbruker har mu-
økologiske varer for 1,74 mrd. kroner. Andelen økologiske
lighet til å bidra til å bekjempe fattigdom i Afrika, Asia og
varer har med det økt fra å utgjøre 1,2 prosent i 2013 til
Latin-Amerika - kun ved å handle dagligdagse produkter i
1,5 prosent i 2014.
butikken.
Økologiske meieriprodukter og grønnsaker er de største
Det er tydelig at norske forbrukere blir stadig mer bevis-
salgsvarene, og det er kategoriene grønnsaker og poteter
ste; omsetningen av Fairtrade-merkede produkter økte
som hadde størst salgsvekst, med over 46 prosent.
med 7,1 prosent i 2014, fra 533 millioner i 2013 til 571 i
2014.20
38 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.3
3.3 BETYDNINGSFULL SAMFUNNSAKTØR
Norsk dagligvarehandel er ansvarlig.
Dagligvarehandelen er opptatt av å tilby
flere positive utviklingstrekk - har store
Den viktigste jobben de gjør er å skape
og formidle norsk mat – og har dermed
deler av befolkningen et kosthold med
arbeidsplasser og verdier for samfunnet.
valgt å støtte opp om Nyt Norge. Flere
betydelige ernæringsmessige svakheter.
Det er i seg selv samfunnsansvar. Samtidig
undersøkelser viser at merkingen gjør
Her har en samlet matverdikjede, fra
har handelen en rolle utover å være
det enklere for forbruker å velge norsk-
jord til bord, et felles ansvar for å tilby
lønnsomme arbeidsplasser i Norge og
produsert mat, og bidrar til å skape
sunnere matvarer til befolkningen!
verden utenfor. Den økende bevisstheten
interesse for norsk kvalitetsmat.
hos forbruker har også vært en klar
En studie av samfunnsansvar fra
driver for at dagligvarehandelen har tatt
Damwad,23 viser at virksomhetene i
et større ansvar hva gjelder sunnhet,
dagligvarebransjen har et økende fokus
kvalitet, etikk og miljø.
VISSTE DU AT...
på forbrukerne og deres helse. Tiltak
…i desember 2014 ble det innført
er eksempelvis rettet mot enkle hel-
MATMERKING –
nye regler for merking av mat i
setjenester, mer markedsføring og økt
TIL FORBRUKERENS BESTE!
Norge, som skal gjøre det enkle-
tilgjengelighet av frukt og grønt, fjerning
God merking av mat er avgjørende for
re for forbruker å lese og forstå
av godteri og snacks fra hyllene ved kas-
at forbruker skal kunne ta informerte
hva maten inneholder? Den nye
sen og redusert bruk av salt og fett i sine
matvalg. Både i forhold til hva maten
matmerkingen, som er basert på
produkter, samt redusert emballasje. For
inneholder og hvor maten er produsert.
EU-krav, innebærer blant annet at
eksempel har flere av kjedene doblet
Merking skal også gjøre det enklere å
produsenter må oppgi hvilken type
sortiment og størrelse på frukt- og grøn-
sette sammen et sunt kosthold. Noe av
planteolje maten inneholder, om
tavdelingene i løpet av få år.
merkingen på matvarer er obligatorisk,
det er brukt imitasjonsprodukter
som ingrediensliste og datostempling –
og hvor mye vann som er tilsatt.
men sunnhetsmerking, som Nøkkelhullet,
Det er bransjens ansvar å følge
er valgfritt.
regelverket. Merkingen skal være
korrekt, gi tilstrekkelig informasjon
VISSTE DU AT...
Nyt Norge - et dugnadsprosjekt
og ikke være egnet til å villede.
...6 av 10 er opptatt av å spise sunt,
Nyt Norge ble lansert av Matmerk i
Forbruker skal på bakgrunn av
men bare 4 av 10 oppgir at de kla-
2009. Merkeordningen garanterer at
merkingen gjøre sine valg av pro-
rer å spise så sunt som de ønsker?22
varer merket med Nyt Norge er laget
dukter, og ikke være i tvil om hva
av norske råvarer og er produsert i
de kjøper.21
...3 av 10 planlegger å endre kost-
Norge etter bestemte kvalitetskrav
holdet sitt, men hovedparten av
(Kvalitetssystem i landbruket, KSL). I
disse synes det er vanskelig?
dag finansieres Nyt Norge av Landbruks- og matdepartementet gjennom
MED HELSE I FOKUS!
...Nesten 7 av 10 mener at billigere
jordbruksoppgjøret, Omsetningsrådet,
Det har over lang tid skjedd en positiv
tilgang på sunn mat kan hjelpe dem
KSL Matmerk og dagligvarehandelen,
utvikling i norsk kosthold. Forbruket av
til å spise sunnere?
der sistnevnte årlig bidrar med 2 av de
grønnsaker og frukt har økt betydelig
15 mill. kronene som årlig brukes på
over tid, og forbruket av sukker har min-
markedsføringen av Nyt Norge.
sket jevnt de siste ti årene. På tross av
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 39
3.3
”Næringslivet er enige om å redusere saltnivået på en rekke produkter,
- Det vil slå positivt ut for helsen til alle.”
Bent Høie (H), helseminister. Sitat i BT, 27. oktober 2014
VIRKE MENER:
Både nøkkelhullsprodukter og frukt og grønnsaker er prissensitive varer. Kunnskapsrettede kampanjer bør derfor følges opp
med insentiver som påvirker prisen. Dagligvarekjedene konkurrerer hardt om å presse prisene ned på frukt og grønnsaker.
Med dette som bakteppe mener Virke at merverdiavgiften på frukt og grønt bør reduseres, aller helst fjernes. Det vil være et
positivt signal fra myndighetene dersom informasjons- og kunnskapsrettete kampanjer følges av økonomiske insentiver.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom flere år samlet bransjen gjennom sin dialogarena for kosthold – som bl.a. har
bidratt til et eget saltpartnerskap mellom myndigheter, matvare- og serveringsbransjer, forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner og frivillige. I tillegg etablerte helseminister Bent Høie i 2014 et eget næringslivsutvalg på matområdet med formål om
å foreslå og sette i gang konkrete tiltak som kan bedre kostholdet, som allerede har gitt flere positive resultater.
Foto: ©TINE MEDIABANK
Foto: ©TINE MEDIABANK
40 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.3
Matbransjens Faglige Utvalg
SATSER PÅ MILJØ!
Dagligvarehandelen har sammen med
Selv om det er en beintøff konkurranse
matindustrien et ansvar for å sikre at
mellom de norske dagligvarekjedene –
BEST FØR, GOD ETTER
markedsføring av mat og drikke bidrar
er det et område man ser fordelen av å
For forbruker er det ikke alltid
til et balansert og variert kosthold.
samarbeide om, nemlig miljø!
like lett å vite forskjellen på ”siste
Foreningen Matbransjens Faglige Utvalg
forbruksdag” – som gjelder for lett
(MFU) ble etablert juni 2013 med Virke,
Restemat.no
bedervelige næringsmidler og ”best
NHO og ANFO som medlemmer, som
Matsvinn er et omfattende problem i
før” som gjelder for mat som ikke
sammen har et ansvar for at ordningen
hele verden. I Norge kaster vi over
er lett bedervelig. Mat merket ”best
fungerer etter intensjonen. Ordningen
350 000 tonn mat som burde vært spist
før” - er tillatt å selges i butikker
er kommet i stand som en prøveordning
– og både av hensyn til miljø, ressurs-
til redusert pris, spises av ansatte,
etter dialog og i overensstemmelse med
utnyttelse og økonomi er det viktig å få
gis bort til Matsentralen eller andre
Helsedepartementet, Barne- og Likestil-
redusert dette matsvinnet. Hovedparten
veldedige formål, etc. For å reduse-
lingsdepartementet, Helsedirektoratet
av matsvinnet skjer i husholdningene
re matsvinnet er det fordelaktig at
og LO. MFU som bl.a. skal følge opp
(2/3), mens dagligvarehandelen og
så mange matvarer blir merket med
bransjens forbud mot å markedsføre
matindustrien står for hhv. 19 og 17
”best før” – så lenge det ikke går ut
visse typer mat og drikke til barn under
prosent. For å kartlegge og begrense
over matsikkerheten.
13 år, samt ivareta at alle kan klage inn
matsvinnet i Norge – har næringslivet
markedsføringsaktiviteter som strider
etablert Matvett - et prosjekt der dag-
mot retningslinjer og veiledning til MFU.
ligvarebransje, matindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å
Nøkkelhullet - enkelt å velge sunnere
redusere matsvinnet.24
Nøkkelhullet kan være en snarvei til
gode matvaner. Ved hjelp av merket er
det enkelt å finne sunnere alternativer
VISSTE DU AT...
i butikken. Nøkkelhullet er ett av flere
…Virke, sammen med myndighetene
tiltak for å bidra til et sunnere kost-
og matbransjen i 2015 undertegnet
hold i befolkningen. Nøkkelhullet er et
en intensjonsavtale om reduksjon
felles nordisk frivillig sunnhetsmerke,
av matsvinn?
som først og fremst skal være et enkelt
hjelpemiddel for forbruker til å velge litt
…initiativet skal bidra til å redu-
sunnere alternativer i hverdagshande-
sere miljø- og ressursproblemene
len. Merkingen gir også et insitament til
knyttet til svinn av mat i Norge
produsenter, leverandører og dagligva-
og fremme en bedre utnyttelse av
rehandel om å fremme produkter som
maten?
har litt mindre salt, litt mindre sukker og
litt mindre usunt fett.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 41
3.3
E
CAS
TILTAK FOR REDUSERT MATSVINN
Førsteklasses overskuddsmat
Høsten 2013 ble Matsentralen i Oslo
Matsentralen driver innsamling av mat
åpnet. Matsentralen bidrar til at mindre
og andre dagligvarer fra produsenter,
mat kastes, og mer mat kommer til
dagligvarekjeder og butikker, og stiller
nytte i tigerstaden. - Det er en gledens
de innsamlede varene til rådighet for
dag og et unikt tiltak. Dagligvarehandel,
ideelle tiltak som driver hjelpearbeid
matindustri, kommunale instanser og
for vanskeligstilte. Et antall butikker
frivillige organisasjoner samarbeider
fra ulike kjeder er direkte involvert
for å bidra til løsning på store sam-
samt én virksomhet fra hver av de
funnsutfordringer, sa assisterende
deltakende organisasjonene, Blå Kors,
generalsekretær i Kirkens Bymisjon,
Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon.
Johannes Heggland, under åpningen av
Landbruks- og matdepartementet, Coop
sentralen 2. september 2013.
Norge, Kavlifondet, NorgesGruppen,
Nortura og TINE er med i samarbeidet
(tidligere også ICA).
”Vi har gjester som er helt
avhengig av maten som
serveres hos oss. Det kan
være den eneste varmmaten eller næringsrike
måltidet de inntar i løpet
av uka. Men utdelingen av
mat skjer i en sammenheng der vi inviterer til
fellesskap rundt et bord.
Maten er rammen for
sosial trening for personer
med angst, når bånd knyttes mellom ensomme og
personer får muligheten til
å ta steg tilbake til samfunnet.”
Foto: ©LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET
Olav Thelle, Aktivitetshuset Prindsen
42 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.3
Miljøarbeid satt i system
Framtidens vinnerlag
kjøp av klimakvoter. Dagligvarebutikker
Dagligvarebransjens miljø- og emballasje-
Miljøvennlig handel blir stadig viktigere
har også mulighet til å bli svanemerket,
forum (DMF) har i over 20 år hatt ansvar
for dagligvarebransjen og for miljøbevisste
og i 2014 var det 31 svanemerkede
for å koordinere dagligvarehandelens
forbrukere. Som Miljøfyrtårn viser en
dagligvarebutikker. En svanemerket
avfalls- og miljøarbeid. DMF har som
butikk miljøansvar i praksis. I april 2015
dagligvareforretning;25
målsetning å arbeide for bærekraftig
var det registrert 181 dagligvarebutikker
verdikjede og trygg mat – ved å være
med miljøsertifisering under ordningen,
pådriver i handelen og overfor matin-
mot kun 18 i 2010! For å kunne bli en
dustrien for å fremme formålet, sørge
del av programmet må virksomhetene
• oppfyller omfattende energikrav,
for informasjon, initiere samarbeid og
forplikte seg til å etablere systemer for
•h
ar kildesortering av avfall for butikk
skape allianse samt påvirke utforming og
klimaregnskap, gjennomføre utslipps-
gjennomføring av rammevilkår. DMF har
reduserende tiltak og engasjere kunder
fire fagutvalg innen områdene logistikk,
og forretningsforbindelser i dette arbei-
optimalisering, miljø og trygg mat.
det. Utover disse tiltakene bør bedriftene
•h
ar et bredt utvalg av miljømerkede og
økologiske produkter,
og kunder og
•h
ar lav miljøbelastning i den daglige
driften.
kompensere for egne utslipp gjennom
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 43
3.3
FRAMTIDEN PRESSER
MOT RUTA
Av: CAMILLA SKJELSBÆK GRAMSTAD
Miljøansvarlig Virke
Tragiske hendelser på fabrikker i Asia tyder på at flere bør
gjøre en langt større innsats
enn i dag med å sikre anstendige arbeidsforhold. Virkes
arbeidslivsundersøkelse viser
at forbrukere og arbeidstakere
stiller krav om etikk i butikken,
og at mange virksomheter jobber med å innfri kravene. Ingen
norske virksomheter ønsker å
være en del av dette, men har
kravet om etisk handel festet
seg hos alle?
kjøper når oss i større og større grad.
Delvis bevisstløshet hos virksomhetene?
Bilder av slavelignende forhold og raste
Noen virksomheter har lært på den harde
fabrikker angår oss her i Norge. For
måten. Gjennom mediesaker har de sett
eksempel ”moteslaver” i tekstilbransjen
at det ikke nytter å unnskylde seg med
og ”blodtomater” i tomatbransjen. Det
at man ikke eier fabrikkene der dårlige
stilles i dag krav fra flere og flere hold
arbeidsforhold er oppdaget. Flere har
om at internasjonale standarder for miljø
tatt grep, fått etiske retningslinjer på
og arbeidsforhold gjelder gjennom hele
plass, og jobber aktivt med oppfølging av
leveransekjeden, også underleverandører.
disse overfor sine leverandører. Mange
handelsforetak har god hjelp gjennom
Forbruker oppfatter at importør
sitt medlemskap i Initiativ for Etisk
og handelsbedrift har et ansvar.
Handel med å jobbe med forbedring av
Undersøkelsen ”Den etiske forbruker
arbeidsforhold.
2013” viser at 86 prosent mener at
importør og handelsledd har et ansvar
Bevisstheten er sterk der det gjelder
Bevisste forbrukere og arbeidstakere
for at varer er produsert under etisk
mest: Blant typiske importører,
Virksomhetene har et ansvar der lokale
forsvarlige forhold.26 Arbeidstakere
agenturer og grossister svarer nesten
myndigheter ikke strekker til. Spørsmålet
i Virkes undersøkelse mener også
6 av 10 virksomheter at de stiller krav
er hvor langt ansvaret for importører og
virksomheten de jobber i har et stort
til underleverandører når det gjelder
handelsledd egentlig går? I svært mange
ansvar: Undersøkelsen viser at over 9
miljø og samfunnsansvar. Likevel
produksjonsland i dag er det risiko for
av 10 arbeidstakere i virksomheter, der
er det bare 2 av 10 arbeidsgivere i
brudd på internasjonalt anerkjente
det er relevant, mener at virksomheten
detaljhandelen som oppgir at de jobber
normer og regler om arbeidstid,
bør tilby produkter der det stilles krav til
med etisk handel. Det skyldes selvsagt
fagorganisering og lønn. Arbeidsforhold
etikk i leverandørkjeden.
at ikke alle som er arbeidsgivere står
hos dem som produserer varene vi
44 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
for egne innkjøp, men det tyder likevel
3.3
på et forbedringspotensial. Fokuset på
ansvaret, kanskje det mest nærliggende
Hva gjør Virke?
etisk handel har særlig vært rettet mot
kan være å anse at man har et ansvar
Virke arbeider for at langt flere skal
enkeltbransjer som tekstil og til dels
for det man kan påvirke.
arbeide med etisk handel. Veiledning
dagligvare. Forbedringspotensialet er
og verktøy er tilgjengelig gjennom
sannsynligvis særlig stort for aktører
Etisk handel har i stor grad handlet om
Initiativ for etisk handel. Selv om store
utenfor tekstil og dagligvare. Mange
å vise at man gjør noe – for å ikke å bli
virksomheter har større mulighet for
anser nok dette som et område som
tatt med buksene nede. Nå ser flere at
å avsette ressurser til slikt arbeid,
ikke angår dem fordi det ikke har vært
de faktisk får bedre kvalitetskontroll
bør også mindre virksomheter
forbrukersaker eller omdømmeskandaler
og forhold til leverandører. Langsiktige
klare å stille krav og følge opp
på deres produkter. Her har flere mye
relasjoner og bedre kommunikasjon
disse med egne leverandører. Flere
å vinne på å gjøre en risikovurdering i
og dialog bedrer tilliten og forholdet
handelsvirksomheter bør derfor
forkant. Det bør ikke være nødvendig
mellom kunde og leverandør. Etisk
investere i arbeidet med etisk handel.
med avsløringer av dårlige forhold før
handel kan dermed få andre effekter på
En ting er å unngå å bli tatt med buksa
man begynner å jobbe med etisk handel.
bunnlinjen enn bare gjennom omdømme.
nede, de beste har også forstått at etikk
Utfordring i mange ledd
Handelsforetakene legger merke til
gjennom bedre kvalitet og mer
Vår studie viser at de største
forbrukerpress. I vår studie sier flere at
fornøyde kunder.
virksomhetene gjør mest – det er
de rett og slett ikke tør la være å vise
tydelig at dette arbeidet krever
at de jobber med etisk handel. Trendene
ressurser. En særlig utfordring er å
ser ut til å være at forbrukere blir mer
påvirke underleverandører i mange
informert og bevisste, og premierer de
ledd. Mange virksomheter opplever
selskapene som jobber aktivt med sitt
INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH)
seg for små til å bruke innkjøpsmakten
samfunnsansvar.
er en medlemsorganisasjon for be-
og bærekraft er et konkurransefortrinn
til å katalysere forbedringer. Mange
norske handelsvirksomheter påpeker
at innkjøpene, og kontroll med
arbeidsforhold hos leverandører
foregår hos hovedkontor, ofte i
Sverige. Balansegangen mellom lavest
mulig innkjøpspris, men at varene er
av forventet kvalitet og produsert i
henhold til sosiale og etiske standarder
kan være vanskelig. Flere store
virksomheter har redusert kraftig i
drifter, organisasjoner og offentlige
”Kunder er bedre informert og kritiske nå enn
tidligere. Selv om vi ikke
vet hvor dypt bevisstheten sitter eller hvor
avgjørende det er i salgsøyeblikket, ser vi at kunder kan være nådeløse til
virksomheter som ikke har
orden i sakene.”
antall leverandører de siste årene,
virksomheter. Medlemmene inkluderer både noen av Norges største
bedrifter til enkeltmannsforetak,
offentlige virksomheter og organisasjoner. Å være medlem i IEH
innebærer å ta tak i utfordringer i
egen leverandørkjede, og rapportere åpent om status og framdrift
i arbeidet. Medlemskap forplikter
til kontinuerlig forbedringsarbeid
og gir tilgang til kurs, nettverk og
for å ha bedre kontroll både med
Torgeir Gulbrandsen, Administrerende
erfaringsutveksling, seminarer og
kvalitet, produksjonsprosesser og
direktør i Eurosko
rådgivning.
arbeidsforhold. Så for å svare på det
Mer info på www.etiskhandel.no.
innledende spørsmålet, hvor langt går
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 45
3.4
3.4 M
ED ANSVAR FOR MAT
- FRA JORD OG HAV TIL BORD
Dagligvarehandelen har en viktig rolle
Sterkt engasjement ved utforming av
Med kontroll på verdikjeden
som formidler av norsk mat, og er en
norsk landbrukspolitikk
Norske forbrukere ønsker norsk mat,
sentral del av en av de få komplette
Uansett form, har den vertikale inte-
de ønsker lokalprodusert mat – og
verdikjedene i Norge. De senere årene
grasjonen en konsekvens gjennom at
matspesialiteter. Samtidig er nordmenn
har dagligvareaktørene i økende grad
dagligvarekjedene kommer tettere på
stadig mer på reise – og blir inspirert til
integrert oppover i verdikjeden og med
landbrukspolitikken enn tidligere, både
å prøve nye råvarer og matretter. Dag-
det fått en større rolle i matverdikjeden.
hva gjelder markedsregulering, balan-
ligvarekjedene ønsker å tilby både og –
Det forplikter - både i forhold til at de i
sering av markedet, import m.m.. Det
med høy kvalitet. Det handler ikke om å
økende grad har påvirkning på utfor-
har både gitt økt engasjement og økt
velge bort norsk mat – men om å skape
ming av norsk landbrukspolitikk – og
kompetanse om utforming av norsk
engasjement og styrke nordmenns in-
gjennom økt ansvar for kontroll over
landbrukspolitikk nå – enn tidligere.
teresse for mat. Uansett norskprodusert
verdikjeden fra jord og hav til bord.
Samtidig gjør dagligvarekjedenes valg
eller import – har dagligvarevarekjede-
av ulike strategier (valg av EMV-andel,
ne et ansvar for å ha full sporbarhet og
Vertikal koordinering er nødvendig og
vertikalt eierskap vs. samarbeid etc.) og
kontroll i verdikjeden. Bransjen må ha
i endring
ulike behov for volum – at dagligvare-
tydelige krav hva gjelder etisk handel
Nøkkelen til effektivitet ligger i samspill
kjedene har en ulik tilnærming og ulikt
– både på råvare-, fabrikk- og landni-
og koordinering mellom aktørene i
ståsted i utformingen av norsk land-
vå. Forholdene for migrantarbeidere i
verdikjeden, fra produsent til forbru-
brukspolitikk.
alle verdensdeler er en av de største
ker. Samtidig som dagligvarehandelen
er blitt vertikalt integrert, er også
diskusjonen om dagligvarehandelens
innflytelse over hele matsektoren blitt
forsterket. Tettere vertikal koordinering kan gi effektivitetsgevinster, men
påvirker også fordeling av kontroll og
verdiskaping.
Dagligvarekjedene har valgt ulike
former på sine vertikale relasjoner, noe
er etablert gjennom langsiktige samar-
utfordringene som en samlet dagligva-
”Tidligere var det om å
gjøre å selge det som ble
produsert. I dag er utfordringen å finne markedssegmenter som gir
merverdi. Dette har ført
til endringer i prising og
omsetning, og vertikal
koordinering er en tilnærming til bedre prissetting
og informasjonsflyt.”
beidsavtaler med leverandører – noe
gjennom eierskap. Spesielt ser vi nå en
rehandel kontinuerlig må jobbe med.
Både Coop, NorgesGruppen og REMA
er i dag medlem av Initiativ for etisk
handel (IEH).
VIRKE MENER:
En fremtidsrettet og helhetlig landbrukspolitikk er avhengig av støtte
i befolkningen og forståelse for de
utfordringer og muligheter som
sektoren står overfor. Virke ønsker
James Unterschultz, 200027
en konkurransedyktig matverdikje-
trend der dagligvarekjedene ikke bare
de – og er opptatt av at samspillet
inngår partnerskap/eierskap i matindus-
i matverdikjeden styrkes og følges
trien – men direkte med produsenter.
opp i den daglige politikkutfor-
Dette er ofte produsenter som tilbyr
mingen for å styrke matsektorens
matspesialiteter/lokal mat med særegen
samlede konkurranseevne.
verdi verdsatt av forbruker.
46 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.4
Foto: ©TINE MEDIABANK
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 47
3.4
GOD MAT MED
GOD HANDELSSKIKK
Av: JOHANNE KJUUS
Fagsjef Handel i Virke
I dag skal maten være god i dobbelt
Så hvordan startet egentlig debatten?
uorganiserte bønder opplevd at de
forstand: den skal gi god opplevelse for
Den norske debatten har sitt utspring i
solgte melken med tap, samtidig som
forbruker og god inntekt for bonden.
den europeiske matmaktdebatten, der
de store supermarkedkjedene klarte å
Men stemmer det at bonden lever i
man i EU etter finanskrisen og år med
holde prisene i butikk høye og dermed
frykt for de store dagligvarekjedene?
langvarig svekket konkurransesituasjon
styrket sine marginer. I utformingen
Og har vi fått et system hvor både stat,
for EUs matindustri, utarbeidet en
av EUs nye landbrukspolitikk ble det
matprodusenter og forbruker er svekket
plan for å styrke matindustriens
understreket et behov for å styrke
til fordel for både dagligvarebransjen
konkurranseevne. Et av tiltakene var
bøndene som forhandlingspart for
og den globale matindustrien? Og
innføring av reguleringer som begrenser
at verdikjeden for mat skal fungere
trenger vi egentlig en lov om god
muligheten for etablering av kontrakter
effektivt, der man ønsker å stimulere
handelsskikk? Både spørsmålene og
mellom leverandører i verdikjeden
til en mer velfungerende organisering
påstandene er mange - og meningene
som påvirket den ene parten negativt.
av bøndene i produsent- og
delte. I Norge har matmaktdebatten
Bakgrunnen var bl.a. flere tilfeller med
bransjeorganisasjoner.
pågått i over 10 år, og retorikken som
såkalt asymmetrisk pristransmisjon
brukes i dag – er like gammel.
i verdikjeden: Eksempelvis hadde
”Det er ukontroversielt å hevde at mat og makt
henger sammen. Mat er en livsnødvendighet og et
gode produsert på knappe ressurser. Dermed er
tilgang, kontroll på ressurser og distribusjon,
regulering og styring tema det er naturlig å diskutere
i forbindelse med mat og matproduksjon.”
Fra Norsk matmakt i endring, s.9.
48 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
3.4
”En effektiv leveringskjede fra produsent til forbruker, fra
jord og hav til bord, forutsetter en komplisert koordinering
mellom de ulike leddene i verdikjeden. Arbeidsdelingen og
avtalene mellom aktørene formes både ut fra fellesinteresser, og gjennom kamp om innflytelse og fortjeneste.”
Fra Dagligvarehandel og mat 2013, s. 55.
I Norge har situasjonen vært vesentlig
om det er en parallellitet mellom
det så bare er hvem som skal hente i
annerledes enn i EU. Norsk matindustri
matmaktdebatten i EU og her hjemme,
barnehagen eller ta oppvasken), så er
ble i liten grad påvirket av finanskrisen,
er det store forskjeller på EU-landene
det en forutsetning at man forhandler
og importvernet sørger for at vi – med
og Norge: Det gjelder bøndenes
med forutberegnelighet, redelighet
noen unntak – har en sterk beskyttelse
organisering gjennom samvirkeforetak,
og respekt. Det gjelder også når
av norsk matindustri. Samtidig har vi
som både har stor markedsmakt og
leverandører og dagligvarekjeder
et avtalesystem som gjør at bonden,
reguleringsmyndighet, og det faktum at
forhandler om pris og hvilke
gjennom sine sterke organisasjoner,
de store aktørene på leverandørleddet
produkter som skal være tilgjengelig
forhandler direkte med Staten om
har svært store markedsandeler
i butikkhyllene. Gjensidig respekt om
hvilke priser bonden skal få for
for mange av sine produkter.
hverandres posisjon og rolle er rett
sine produkter, dvs. at bondens pris
Dette gjør at leverandørmakten og
og slett en forutsetning for å skape
bestemmes av jordbruksavtalen – ikke
dagligvarekjedenes makt balanseres
effektive bilaterale forhandlinger og
dagligvarekjedene. Videre er norske
i større grad i Norge enn i mange EU-
kontrakter – til forbrukerens beste.
bønder organisert i landbrukssamvirker
land.
som fungerer som bondens forlengede
God handelsskikk handler om
arm inn i markedet. De skal sikre
Norske dagligvarekjeder har makt.
ansvarlighet. Ikke lovregulering.
bøndene markedstilgang, og en best
Den brukes til å gi det forbrukeren
I EU var det bred enighet om et
mulig pris for varene. Og som de selv
ønsker; lavere priser og et mangfoldig
behov for retningslinjer for god
sier ”I møte med markedskreftene står
utvalg. Studier av matverdikjeden30 har
handelsskikk i matverdikjeden. Derfor
hver enkelt bonde svakt. I samvirke
konkludert med at sterk kjøpermakt
etablerte aktørene i fellesskap en
står bøndene sterkt sammen.”28
balanserer sterk leverandørmakt, og at
frivillig kodeks med mål om å bidra
dette bidrar til å holde forbrukerprisene
til bedre prosedyrer, større åpenhet
Selv om en del produkter fungerer
nede. Kjedenes forhandlingsstyrke
og forutsigbarhet. Vi i Virke tror, på
som lokkevarer fra dagligvarekjedene
er med på å motvirke at de store
samme måte som EU, at ansvarlighet
(som for eksempel ribbe og
leverandørene tar ut for høye priser
skapes gjennom felles retningslinjer.
kjøttdeig), kan man ikke, slik enkelte
og utnytter sin posisjon til å hemme
Der leverandører og dagligvarekjeder
gjør, trekke konklusjoner om
konkurransen i leverandørleddet.
sammen gis et ansvar for å utarbeide
asymmetrisk pristransmisjon basert på
Makt er makt, og den må håndteres
retningslinjer - med mål om å bidra til
enkeltprodukter. Det er forbrukerens
med ansvarlighet. Uansett om det
bedre prosedyrer, større åpenhet og
samlede handlekurv som teller. Flere
er selgermakt (leverandører) eller
forutsigbarhet. Da god handelsskikk –
studier29 viser at det har vært en
kjøpermakt (dagligvare).31
vil både komme bondens inntekt – og
relativt god pristransmisjon i den
din og min mage til gode.
norske matverdikjeden for de fleste
God handelsskikk er en forutsetning.
landbruksprodukter over tid. Selv
Når man skal forhandle med noen (om
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 49
4
SØNDAGSÅPENT
MED KONSEKVENSER
4.1
4.2
4.3
Kampen om søndagsåpent
Søndagsåpne butikker - av hensyn til forbrukerne?
Søndagsåpent - med lavere produktivitet
50 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
Foto: ©iStockphoto
Søndagsåpent har vært et hett diskusjonstema blant politikere, i media og
ikke minst rundt spisebordet i de mange hjem det siste året. Søndagsåpent
skaper engasjement – fordi det berører oss alle. Forbrukerne ser fortsatt på
søndagen som en annerledesdag og en stor majoritet i befolkningen ønsker å
beholde den slik. Åpner man opp for søndagsåpent vil 200 000 flere ansatte
i varehandelen måtte forholde seg til søndagsarbeid – fem ganger flere enn
i dag. Det er klart at søndagsåpent både vil ha store næringsmessige og ikke
minst samfunnsmessige konsekvenser. Saken er så stor – at den rett og slett
hadde fortjent en grundig konsekvensutredning.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 51
4.1
4.1 KAMPEN MOT SØNDAGSÅPENT
Like før påsken 2015 sendte Kulturde-
29 prosent av alle sysselsatte i alderen
rundt jorda, eller 97 passasjerer fly
partementet ut på høring et lovforslag
15-24 år. Og sist men ikke minst en vik-
rundt jorda en gang.
som vil gi alle butikker adgang til å hol-
tig inngangsport til arbeidslivet for de
de åpent på søndager. Motstanderne er
med redusert arbeidsevne og en unik
Det er også et spørsmål om søndagsåpne
kritiske og diskusjonen preges av ulike
læringsarena for de som ønsker seg
butikker må betales med lavere produk-
verdisyn. Men på tvers av ulike interes-
inn i arbeidslivet. Samtidig konkurrerer
tivitet. Regjeringen vil gi butikkeiere
ser vil søndagsåpne butikker uansett ha
norsk handel i et stadig tøffere marked
full adgang til å holde åpent på søn-
noen viktige samfunnsmessige virknin-
– og selv små endringer i rammebe-
dager, samtidig som de parallelt har
ger som vi må være bevisst på: I forsla-
tingelsene til Norges største private
invitert til debatt om Norges produkti-
get skriver departementet blant annet
sysselsetter - vil ha store konsekvenser.
vitetsutfordringer - grunnlaget for vekst
at ”Endringer i næringens rammevilkår
og velferd. Med utgangspunkt i dagens
vil derfor kunne ha betydelig positiv
Virke Dagligvare er også bekymret for
produktivitet og lønnsomhet i norsk
næringsøkonomisk effekt”. Vi spør oss
hvilken konsekvens forslaget vil ha for
handel, har DAMVAD4 beregnet effekten
hvilke? Og etterlyser dokumentasjon –
distriktsbutikkene i dagligvare-Norge.
av en liberalisering av åpningstidsbe-
ikke ”konsekvensene vil vise seg etter
En studie fra Institutt for bransjeanaly-
stemmelsene (se egen artikkel). Virknin-
hvert”, som det også står skrevet i
ser2 viser at:
gen er ganske enkel:
• 9 av 10 distriktsbutikker ikke ønsker å
• Produktiviteten i norsk varehandel vil
høringsforslaget. Virke Dagligvare er
1
bekymret for hvilke konsekvenser full
adgang til søndagsåpent vil ha for:
holde åpent på søndager.
• Distriktsbutikkene frykter økt handel-
på kort sikt gå ned.
• Selv etter en nødvendig omstilling, der
• Norges største private sysselsetter
slekkasje gjennom kundenes helgetu-
fem prosent av virksomhetene tvinges
• Sårbare butikker i distriktene
rer til kjøpesentre og storbutikker.
ut av markedet, vil man ikke oppnå
• Miljø og utslipp
• Priser og effektiv bruk av ressurser
• Behovet for arbeidskraft
• Den såkalte valgfriheten
• Søndagen som annerledesdag
• Ingen tror på økt omsetning, men
heller økte kostnader ved en ekstra
mer enn en retur tilbake til dagens
produktivitet.
åpningsdag.
• En ekstra åpningsdag vil for mange
En gjennomføring av forslaget vil også
bety negativt resultat og føre til for-
gi en dobling av antall personer som
sterket butikkdød.
eksponeres for søndagsarbeid i Norge.
I følge en studie fra FAFO5 vil 245 000
HVORFOR SLIK BEKYMRING?
I dag skaper 367 000 mennesker i va-
Virke Dagligvare er bekymret for miljø-
av de 367 000 som jobber i varehan-
rehandelen store verdier: Norsk handel
konsekvensene. Det er all grunn til å
delen måtte belage seg på å jobbe
står for 9 prosent av den totale verdien
regne med at transportomfang og ener-
søndager. Dette er fem ganger fler enn
av alle varer og tjenester i norsk fast-
gibruk vil øke med økte åpningstider.
i dag. Men også 45 000 arbeidstake-
landsøkonomi og 12 prosent av alle
En rapport utført av DAMVAD3 anslår at
re som frisører, bakere, renholdere,
årsverk. Den er en viktig bidragsyter til
utslippene av klimagasser vil øke med
restaurantarbeidere og vektere vil bli
sysselsetting i hele landet, der mellom 9
om lag 21 000 tonn CO2-ekvivalenter,
berørt. Dette betyr i realiteten mer enn
og 18 prosent av alle sysselsatte i hvert
hvis det blir søndagsåpent. For å slippe
en dobling av antall ansatte i Norge
fylke er innen varehandelen. Den er den
ut tilsvarende må en 3,5 mil lang konvoi
som må forholde seg til søndag som
viktigste arbeidsgiveren for unge – med
med 1 814 lastebiler kjøre en runde
arbeidsdag. Når man trenger så mange
52 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
4.1
søndagsarbeidere, sier det seg selv at
butikken i et kjøpesenter, kan senter-
tredning. Underskriverne mener ikke
man er langt i fra å løse dette ved hjelp
ledelsen kreve at butikken holder oppe
nødvendigvis at dagens løsning er
av studenter. Bedriftene vil måtte sky-
på søndager. Dersom man lander på al-
perfekt. Men de mener det er mange og
fle på vanlig heltids- og deltidsansatte
ternativ 2, vil det for mange kommuner
ulike grunner til å være bekymret for
fra ukedagene.
være vanskelig å si nei til søndagsåpent
hva søndagsåpne butikker vil bety for
dersom nabokommunene sier ja.
blant annet folkehelsen, klima og miljø,
Forslaget innebærer heller ingen reell
kultur, kirke, frivillighet, friluftsliv,
valgfrihet for butikkene. Åpner en
Og hva med søndagen som annerledes-
butikk, må konkurrenten følge etter,
dag? Sammen har 11 organisasjoner
for ikke å tape markedsandeler. Ligger
og frivillighet bedt om konsekvensu-
familiene og distriktene.
HVA GÅR FORSLAGET EGENTLIG UT PÅ?
Alternativ 1
Alternativ 2
•A
lle butikker får mulighet til å holde åpent på alle
• Beslutningsmyndighet legges til den enkelte
vanlige søndager, mens påbudet om stengte butik-
kommune, slik at de lokalt folkevalgte vil kunne ta
ker på de 10 særskilte helligdagene opprettholdes
stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kom-
samt at butikkene holdes stengt på de særskilte
mune skal utvides i forhold til dagens situasjon.
helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftene (eks.
17. mai og etter kl. 16 på julaften ol.).
• Dagens unntak for visse butikker, bl.a. mindre
dagligvarebutikker, bensinstasjoner og hagesentre,
foreslås videreført for de særskilte helligdagene,
høytidsdagene og høytidsaftene.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 53
4.1
HVA ØNSKER EGENTLIG FORBRUKEREN?
dagsfred. Det er nå ingen åpningstids-
(se f.eks. Lavik og Borgeraas, 2014).6
Butikkenes åpningstider har vært de-
restriksjoner på hverdager, men visse
SIFO sin nye undersøkelse7 viser også at
battert og omregulert i flere omganger
restriksjoner på søn- og helligdager.
søndagen fortsatt er en annerledesdag
siden 1980-tallet. Det har tidvis vært
og at en stor majoritet i befolkningen
store diskusjoner i media om åpnings-
Etter år 2000 har det vært forholdsvis
tider i varehandelen, med vekt på ulike
lite debatt om åpningstider. Forbru-
forhold i ulike tidsperioder. På 70-tallet
kerne synes å ha tilpasset seg de
I februar 2015 gjennomførte Respons
dreide debatten seg om lørdagsstengte
nye åpningstidene, blant annet ved å
Analyse på vegne av Handelens sam-
butikker. På 1980-tallet, i takt med at
handle senere enn de gjorde før. Men
arbeidsutvalg (Virke, Coop og LO) en
kvinnene økte sin yrkesdeltakelse, ble
etter at Høyre-Frp regjeringen overtok
undersøkelse om adferd og holdninger i
det reist krav om utvidede åpningstider
regjeringsmakten høsten 2013, blusset
forbindelse med søndagsåpent butikker.
på hverdager. På 90-tallet ble åpnings-
åpningstidsdebatten opp igjen. I dagens
Undersøkelsen viser at det er en over-
tider på søn- og helligdager igjen debat-
situasjon synes handelen, i likhet med
veiende andel av den norske befolk-
tert, og endte med søn- og helligdagså-
forbrukerne, stort sett å ha tilpasset seg
ningen som ikke ønsker søndagsåpne
pent for den velkjente «Brustadbua». I
til gjeldende regler. En rekke undersø-
butikker, jf. figur 4.1.8
2003 ble Åpningstidsloven opphevet,
kelser viser at et flertall i befolkningen
og regulering av åpningstider ble lagt
ikke uten videre ønsker at butikkene
inn under Lov om helligdager og helge-
skal kunne holde åpent på søndagene
Ingen oppfatning, ikke sikker
ønsker at den fortsatt skal være det.
5%
Negativ
73 %
Positiv
22 %
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Figur 4.1: Forbrukernes holdninger til regjeringens forslag om lovendring som gir alle butikker adgang til å holde åpent på
vanlige søndager, 2015 (n=1000)
54 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
4.1
Den samme undersøkelsen viser også at det er nesten tre
det får – ei heller høre på et flertall av befolkningen. For å
ganger så mange som ønsker å beholde søndagen som en
belyse noen av konsekvensene søndagsåpent kan få – har
annerledesdag (39 %), enn å ha frihet til å kunne handle også
Virke Dagligvare og Handelens samarbeidsutvalg tatt initiativ
på søndager (14 %). Det som også er interessant å observere
til en rekke konsekvensutredninger fra ulike forsknings- og
er at bildet har vært stabilt over tid, der forbrukeren går i
analysemiljøer. Artiklene belyser relevante problemstillinger
retning av økt skepsis.
som har betydning for varehandelen generelt, og dagligvarehandelen spesielt, dersom regjeringens ønske om søndagså-
Vi er overrasket over at regjeringspartiene velger å fremme
pent blir reelt. Hovedbudskapet i noen av disse analysene er
et så omfattende forslag, uten å ville se på konsekvensene
gjengitt i det følgende.
2006
2012
2015
Ikke sikker
1%
1 - Svært lite ønskelig
66 %
2
11 %
3
11 %
4
7%
5 - Svært ønskelig
9%
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Figur 4.2: Hvor ønskelig ville det ha vært at alle butikker holdt åpent hver søndag? (n=1000)
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 55
4.1
ANNERLEDESLANDET OG
ANNERLEDESDAGEN
Av: INGVILL STØRKSEN
Bransjedirektør Virke Dagligvare
Søndagsåpent vil gi flere
arbeidsplasser, men ikke økte
priser, sier forkjempere for
søndagsåpent, og lener seg på
en OECD-rapport.9 Hvorfor er
handelen likevel bekymret?
at funnene vil ha stor betydning for
arbeidstid mot mer ukurante tidspunkt -
fremtidig politikkutvikling, særlig for
særlig søndag.
regjeringer som prøver å slå tilbake
høy arbeidsledighet som følge av den
Butikkstruktur og kjøpesentertetthet
økonomiske krisen i Europa.10 Det vises
skiller seg fra Europa
særlig til betydningen et slikt tiltak kan
OECD-rapporten tar ikke høyde for at
ha i land der ungdomsledigheten er
den norske butikkstrukturen skiller seg
I rapporten ”Evaluating the Impact
svært høy, og/eller kvinners deltakelse
sterkt fra den europeiske. Norge har
of Sunday Trading Deregulation”
i arbeidslivet er svært lav. Tall fra 2014
26 000 butikker, fordelt på 40 bransjer.
gjennomgår to greske forskere effekten
viser eksempelvis at ungdomsledigheten
I tillegg har vi Europas største tetthet
av liberalisering av åpningsregimet
i Norge er 6,3 prosent, Spania 38,9
når det gjelder kjøpesentre. Det er grunn
søndager i 30 europeiske land, i perioden
prosent og Hellas 45,0 prosent.
til å tro at OECD-forskerne ikke har tatt
1999-2011. Der konkluderes det med at
Undersøkelsen indikerer altså positiv
hensyn til dette.13 Dr. oceon Odd Gisholt,
frislipp for søndagsåpne butikker ikke
effekt på sysselsettingen i land med et
associate dean ved Handelshøyskolen BI,
har negative virkninger, verken når det
diametralt forskjellig sysselsettingsbilde
viser til at kjøpesentrene, har betydelige
gjelder arbeidsmiljø, butikkstruktur eller
enn Norge. Sagt med andre ord, har det
markedsføringsbudsjetter. Dette gir
detaljistpriser. Konklusjonene de trekker,
ikke overføringsverdi til norske forhold.
dem helt andre muligheter til å trekke
11
er imidlertid ikke overførbare til norske
forhold.
til seg kunder gjennom søndagsrettede
De danske erfaringene viser snarere
aktiviteter, enn det enkeltstående
at liberalisering av lukkeloven, med
butikker i distrikter og bysentra har.
Norge har lavere arbeidsledighet, og høy
påfølgende søndagsåpning, ikke har ført
Effektene av søndagsåpent vil med
sysselsetting blant kvinner
til økt sysselsetting.
andre ord klart påvirkes av den norske
Arbeidsledighetssituasjonen i Europa, og
flyttet seg fra tidlig i uken til helg og
butikkstrukturen, som skiller seg klart fra
graden av sysselsetting blant kvinner, er
søndag, og følgelig har ikke antall ansatte
landene OECD har studert.
svært forskjellig fra situasjonen i Norge.
blitt flere. Snarere måtte de som arbeidet
OECD-rapporten konkluderer med
i handelen fra før, belage seg på å flytte
56 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
12
Handlingen har
4.1
Videre peker OECD-rapporten på at
bli effekten på pris og omsetning
Annerledeslandet Norge
kortere åpningstider betyr kortere
i Norge, må langt flere forhold tas
OECD-forskerne tar selv betydelige
tid for forbrukerne til å sammenligne
med i betraktningen enn det som er
forbehold i sine konklusjoner. Videre ser
priser og produkter, og følgelig
tilfelle i denne undersøkelsen. Først
vi at Norge skiller seg til dels betydelig
mindre mulighet til å gjøre økonomisk
og fremst har Norge en særnorsk
fra andre europeiske land langs flere
fordelaktige kjøp. Her er det grunn til
ordning for åpningstider om søndager.
sentrale dimensjoner som konklusjonene
å minne om at åpningstidsregimet i
Forbrukerundersøkelser viser at
er fundert på. Med andre ord er OECD-
Norge allerede gir mulighet til å holde
det er dagligvarer som i særlig grad
rapporten om søndagsåpent et svakt
åpent en betydelig del av dagen. FAFO
etterspørres om søndager, og at dette
fundament å basere antakelser om
oppsummerer eksempelet IKEA slik:
behovet dekkes av dagens ordning.
konsekvenser i Norge på.
”Mens Stockholmsavdelingen holder
åpent 66 timer i løpet av en uke, holder
Samtidig er det trender som taler mot
Oslo-avdelingene åpent 77 timer. Mens
at omsetningen vil øke i Norge. Vi ser at
svenskene kan handle på søndager, er
det norske forbruekt ikke øker, men vris
det stengt i Oslo.14
mot tjenester fremfor varer. I Danmark
er det ikke tegn til økt omsetning etter
Norsk forbruksmønster i endring, og
søndagsåpent. Snarere har fjerningen
svakt utvalg på prissammenligning
av den danske lukkeloven ført til en
OECD-rapporten hevder at omsetningen
betydelig økning i antall åpningstimer,
øker for noen produktkategorier, men
samtidig som danskene ikke har brukt
ikke for alle. Det finnes ingen signifikant
en krone mer på dagligvarer. Samtidig
betydning på prisutvikling. For å gjøre
rapporteres det om fall i salget.15
en robust vurdering av hva som kan
E
CAS
Sandvika Storsenter har 200 butikker
sentra som CC Vest, Fornebu S, Holmen
anta at med et søndagsåpent Storsenter
med en årlig omsetning på 3,3 milliarder.16
i Asker, Trekanten i Asker, samt sentre-
i Sandvika, vil handelen i sentrum lide
Senteret har 1 400 gratis parkerings-
ne på Bekkestua, Rykkinn og Bærums
enda mer enn under dagens forhold. En
plasser med lett adkomst. Senterlederen
Verk også føle seg forpliktet til å holde
klar vinner vil bli Sandvika Storsenter
har et markedsføringsbudsjett på 35
åpent. Det vil her være snakk om en
som vil øke sin omsetning på bekost-
millioner til disposisjon. Senteret har
domino-effekt.
ning av annen handel. Da en betydelig
egen avis, magasin og reklamerer i
del av kjøpesentrenes leieinntekter er
ulike medier. Dessuten setter senteret
Sandvika sentrum derimot vil lide
omsetningsbaserte, sier det seg selv
opp gratis buss til og fra Oslo sentrum.
med frislipp for handel på søndager.
at sentrene vil være tjent med å holde
Olav Thon-gruppen, som eier Sandvika
I gågaten i Sandvika har det allerede
åpent på søndager.
Storsenter, samt 8 av Norges 10 største
vært en negativ utvikling for handelen.
sentre, har signalisert at dersom det
Sentrumsforeningen har begrensede
Siden kjøpesentrene har en så sterk
blir anledning til det, vil senteret holde
resurser og har vanskeligheter med å
stilling i Norge og alle kjøpesentrene
åpent på søndager. Da vil for eksempel
enes om tiltak for å skape motvekt til
har dagligvarebutikker som magnet/
senterlederen ved Sandvika Storsenter
storsenteret. Dessuten må handelsstan-
anker, vil en rekke «Brustadbuer» få
kunne bruke betydelige midler på å
den hele tiden ta hensyn til kommunes
problemer dersom dagligvarebutikken
skape søndags-attraksjoner og spesial-
regler for trafikkavviklingen i sentrum.
på senteret holder åpnet på søndager.
tilbud som kundene vil reagere positivt
Det er svært begrenset med parkerings-
Resultatet vil bli mindre mangfold av
på. Som en følge av at Sandvika Stor-
plasser i sentrum og fremkommelighe-
butikker i sentrum og ute i distriktene.
senter holder åpen vil konkurrerende
ten med bil er dårlig. Det er grunn til å
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 57
4.2
4.2 S
ØNDAGSÅPNE BUTIKKER
- AV HENSYN TIL FORBRUKERNE?
Av: Forskningssjef EIVIND JACOBSEN
og seniorforsker RANDI LAVIK, Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO)
Foto: ©TINE MEDIABANK
Regjeringen ønsker å åpne opp
for søndagsåpne butikker, og
de skyver forbrukerne foran
seg. Men når forbrukerne blir
spurt, sier 7 av 10 at de ikke
ønsker muligheten til å gå i
butikken på søndagene.
fram, og det er mange gode grunner
lovendringsforslaget framstår som del av
til å endre på dagens reguleringer.
et blå-blått ideologisk «frihetsprosjekt».
Sett fra myndighetenes synsvinkel -
Slik sett tar de opp igjen hansken fra
med byråkratiske briller – kan dagens
1980-tallet, da forbrukerstatsråd Astrid
reguleringer framstå som rotete med
Gjertsen sto på barrikadene og fikk
sine mange unntaksmuligheter. Det er
gjennomslag for lengre åpningstider i
unntak for såkalte «Brustad-buer», for
butikkene på hverdager. Men siden den
turiststeder og for hagesentre, dessuten
gangen har det meste forandret seg. Det
Et konkret lovendringsforslag hadde
er bensinstasjoner og kiosker alltid åpne.
meste av døgnet, uka og året er blitt gjort
høringsfrist 30. juni 2015, og et eventuelt
Sett fra enkeltkjøpmenns synsvinkel kan
tilgjengelig for varehandel. I tillegg gir
stortingsvedtak om søndagsåpne butikker
dette både virke urettferdig og skape
internettet alle og enhver mulighet til å
kan bli truffet allerede i inneværende
ulike konkurransevilkår. Fra regjeringens
være forbruker døgnet rundt om de vil.
år. I mediedebatten om søndagsåpne
side argumenteres det først og fremst
butikker har varierte argumenter kommet
med hensynet til forbrukerne, og
58 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
4.2
Men ønsker egentlig forbrukerne denne
mens 44 prosent var imot. Det var også
rådighet. Dagens gjenværende rester av
utvidede «friheten» som forslaget til
noe større oppslutning om søndagsåpne
fordums åpningstidsreguleringer hjelper
søndagsåpne butikker representerer?
butikker i Oslo enn på de minste stedene.
folk til å verne om denne siste «fredede»
Mange undersøkelser antyder at så ikke
Det er likevel et markert flertall mot
dagen. Dessuten forstår folk utmerket
er tilfelle. Over en årrekke, helt tilbake
søndagsåpne butikker også i Oslo.
godt det sosiologen og ordsmeden
til 1980-tallet, har Statens institutt
Gudmund Hernes har kalt Bislet-effekten:
for forbruksforskning (SIFO) spurt
Folk flest ønsker åpenbart at søndagen
representative utvalg av befolkningen
skal være en annerledesdag. I den siste
om de ønsker seg søndagsåpne butikker
spørreundersøkelsen SIFO gjennomførte,
i allmennhet og mer spesifikt om de
svarte hele 72 prosent at de var helt eller
ønsker søndagsåpne dagligvarebutikker.
delvis enige i at «søndagen bør være
I 1996 fant vi at nesten 70 prosent
annerledes enn hverdager». Tilsvarende
av de spurte var imot søndagsåpne
sa 63 prosent seg enig eller delvis enig i
dagligvarebutikker, mens bare om lag
at «søndag bør være en hviledag». Så, til
25 prosent svarte at de var for. I 2015
tross for et større innslag av urbant byliv
har andelen forbrukere som sier nei til
og en befolkning der de færreste går til
søndagsåpne dagligvarebutikker sunket
gudstjeneste, er søndagen fortsatt en dag
til vel 60 prosent av de spurte, mens
da vi gjør andre ting enn på hverdagene.
Organiseringen av tidsbruken i
om lag 30 prosent sier at de er for
Og folk ønsker åpenbart at det fortsatt
samfunnet følger langt på vei den samme
søndagsåpne dagligvarebutikker. Når folk
skal være slik. I den siste målingen oppgir
logikken. Alle som har bodd i borettslag,
blir spurt om hvorvidt de er for eller imot
respondentene at de på søndager er mer
vet at det kan være vanskelig å få ro når
søndagsåpne butikker generelt, sier sju
sammen med familie, at de oftere går tur,
naboen øver på tuba eller klipper gresset.
av ti at de er imot.
besøker kunstutstillinger, museer og så
Og når én butikk åpner på søndag, kan
videre. Dette er også kjent fra Statistisk
ikke konkurrentene holde lukket. Det
sentralbyrås tidsbruksundersøkelser.
rasjonelle for den enkelte forbruker –
Resultatene viser en forbløffende
stabilitet. I alle målingene fra 1985 og
«Det kan for så vidt
være rasjonelt for den
ene tilskueren å reise
seg, hadde det ikke
vært for at det fører til
at alle bak også reiser
seg – med den følgen at
alle etter hvert må stå
og da ser ingen bedre.»
eller den enkelte kjøpmann for den saks
fram til i dag har et stort flertall vært
Men hvorfor ønsker da ikke folk «mer
skyld, kan skape kollektiv ufornuft; den
imot søndagsåpne butikker. Om mulig ser
frihet» - slik regjeringen foreslår? Vi
enkeltes frihet legger begrensninger på
vi også at motstanden mot søndagsåpne
tror det henger sammen med at folk
alles nytte.
butikker har økt fra 2014 til i dag, i
ønsker å verne om forskjelligheten
kjølvannet av debatten det siste året. Det
og et pusterom i det som for mange
Av blant annet disse grunnene har
er et flertall mot søndagsåpne butikker
framstår som oppkavede og masete
de fleste samfunn hatt en eller annen
i de fleste aldersgrupper, blant både
liv. De ønsker ikke å være forbrukere
formell eller uformell regulering
kvinner og menn og uavhengig av om
hele tiden. Men dersom det blir mulig å
av kollektive tidsmønstre. Våre
folk bor i byer, tettsteder eller på landet.
handle på søndagene, så vet folk også
undersøkelser tyder på at det norske
Det viktigste unntaket er de yngste. I
at de vil benytte seg av muligheten.
folket har forstått dette. Det virker
den siste spørreundersøkelsen var 48
Folk er godt kjent med innholdet i den
derfor svært feil å dytte forbrukerne
prosent av de spurte mellom 18 og 29
såkalte Parkinsons lov som angir at
foran seg for å begrunne et forslag om
år for søndagsåpne dagligvarebutikker,
enhver oppgave tar den tiden som står til
søndagsåpne butikker.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 59
4.3
4.3 S
ØNDAGSÅPENT MED
LAVERE PRODUKTIVITET
Av: ROLF ROTNES
Direktør DAMVAD Norge
Regjeringen vil gi butikkeierne
nødvendig omstilling, der fem prosent av
være bevisst på. Det foreligger en god
adgang til å holde åpent på søndager.
virksomhetene tvinges ut av markedet,
del erfaring med hva som skjer ved å
Samtidig inviterer de til debatt om
vil man ikke oppnå mer enn en retur
åpne for søndagsåpne butikker.
Produktivitetskommisjonens første
tilbake til dagens produktivitet.
rapport om grunnlaget for vekst
I Danmark ble konsekvensen at kundene
og velferd - herunder betydningen
Diskusjonen om søndagsåpne butikker
fordelte handelen annerledes: I stedet
ulike reguleringer har for framtidig
er preget av ulike verdisyn som alle er
for å handle like mye på lørdag og
produktivitetsvekst. Med utgangspunkt
legitime. Enhver regulering reflekterer
mandag, handlet de mer på søndag.
i dagens produktivitet og lønnsomhet
en avveiing av ulike samfunnsmessige
Samlet omsetning økte ikke, men
i norsk handel, har DAMVAD Norge
interesser. Slike avveiinger vil aldri være
handelen ble mer spredt. Fra OECD viser
beregnet effekten av en liberalisering av
perfekte og kan til tider gi noen pussige
oppsummering av forskning at heller
åpningstidsbestemmelsene. Virkningen
utslag. Men på tvers av interesser vil
ikke prisene endrer seg mye; rett og slett
er ganske enkelt at produktiviteten i
lengre åpningstid også ha noen viktige
som følge av konkurranseforholdene i
norsk varehandel vil gå ned. Selv etter en
samfunnsmessige virkninger som vi må
næringen. Med en åpning i regelverket
60 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
4.3
vil de fleste dagligvarebutikker velge
hatt svakest lønnsomhet de siste fem
netto velferdseffekt av å åpne for mer
å holde oppe på søndager for å
årene som må gi seg, viser beregninger
søndagshandel. Noen setter pris på
unngå å tape markedsandeler. Denne
på basis av regnskapstall at antallet
større frihet til å handle når de vil. Andre
sammenhengen er ganske sterk. I
varehandelsvirksomheter blir redusert
opplever søndag som en spesiell dag,
kjøpesentre er åpningstider normalt også
med om lag fem prosent. Reduksjonen i
preget av et annet tempo tilrettelagt for
kontraktsregulert ved at alle leietagere
butikkantallet kommer over hele landet,
andre typer aktiviteter, alt fra å dyrke
holder åpent like lenge som kjøpesenteret
men er relativt størst i småbyer - typisk
norsk turtradisjon til mer mediative eller
holder åpent.
kommuner med mellom 3 500 og
religiøse opplevelser. Mange opplever det
25 000 innbyggere. I slike kommuner er
også som negativt at flere får ordinær
Basert på denne erfaringen kan det
det grunn til også å regne med redusert
arbeidsdag på en dag som for de fleste
utledes to robuste anslag på virkninger
sysselsetting, enten fordi de må gi fra seg
er en fridag. Andre argumenterer med
av søndagsåpne butikker:
søndagshandel til større kommuner eller
at arbeidsoppgavene disse dagene kan
fordi virksomheter må innstille.
fylles av studenter eller av andre som
1. F
ørst vil arbeidsproduktiviteten i
faktisk ønsker å arbeide på søndager.
handelen falle. Flere ansatte må til
Det er viktig å legge merke seg
for å skape samme omsetning. Selv
at andrerundeeffekten ikke er en
Enkeltmenneskenes vurderinger av
om bygningene kan brukes litt mer
produktivitetsøkning i forhold til i dag,
hva som er tillatt på en søndag, er alle
effektivt ved å holde oppe en dag til,
men en gjenoppretning av status quo.
legitime uttrykk for samfunnsverdier,
vil fallet i arbeidskraftproduktiviteten
Endringene vi ser er en ren tilpasning
hvor en må anta at det er verdiene til
ha langt større virkning. Kostnadene vil
til ny regulering, og omstillingene
flertallet som bør bestemme hva som er
øke for handelen og lønnsomheten vil
som følger må sees på som en
god regulering. I en samlet vurderingen
falle. Dette er kun førsterundeeffekten.
samfunnsøkonomisk omstillingskostnad.
bør det også tas hensyn til objektive
strukturendringer som følger av endret
2. O
ver tid må produktiviteten og
På mange måter kan søndagsstengte
regulering - og kostnaden ved disse.
lønnsomheten minst tilbake til et
butikker sammenlignes med markagrensa
normalt nivå. Det vil mest sannsynlig
i Oslo. Markagrensa er litt tilfeldig
Konklusjonen er at søndagsåpne
skje ved at detaljhandelen endrer
trukket for å sette en grense for hvor
butikker vil gi lavere produktivitet
seg slik at det blir færre og større
Oslo skal bygge, med den konsekvens
i varehandelen, som igjen vil tvinge
virksomheter. Videre kan det antas
at bebyggelsen for øvrig blir tettere
fram færre butikker. For at dette skal
at det er butikker som i dag har
og høyere. Hadde den blir opphevet,
være samfunnsøkonomisk lønnsomt
relativt lav lønnsomhet som må ut av
er det all grunn til å regne med at
må et flertall av innbyggerne sette så
markedet.
boligbyggingen hadde beveget seg
stor pris på verdivalget som ligger bak
innover i marka, til glede for noen og
reguleringsendringen - at det oppveier
beklagelse for andre.
det opprinnelige produktivitetstapet.
Dersom en tar utgangspunkt i at dagens
produktivitet og lønnsomhet er normalen,
Meningsmålinger tyder på at det er det
kan effekten beregnes. DAMVAD
Det kan godt tenkes at mange vil
Norge har foretatt en slik beregning
oppleve reguleringsendringen med
for Virke Dagligvare. Dersom vi antar
påfølgende strukturendring som positiv.
at det er de virksomhetene som har
Det finnes ingen fasit for hva som er
motsatte som er tilfelle.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 61
FOTNOTER
KAPITTEL 1
KAPITTEL 2
1Bransjeglidning er noe som oppstår når nye varegrupper
1SSB (2015). Tabell: 09170: Produksjon og inntekt, etter
finner veien til ikke-tradisjonelle salgsarenaer.
2Bondens marked (2015).
næring. Bruttoprodukt i basisverdi. Fastlands-Norge.
2Vagstad (2012). Produktivitetsutvikling i leveringskjeden
URL: http://www.bondensmarked.no/category/om-bon-
for matvarer. Artikkel i Dagligvarehandel og mat 2011.
dens-marked/ og Norsk Landbrukssamvirke (2015).
NILF-rapport.
URL: http://www.landbruk.no/Matkvalitet/Bondens-marked.
3Hvis ikke annet er oppgitt, bygger dette kapitlet på
Nielsen (2014 og 2015). Markedsrapporten, Daglig-
3Dagligvarehandel og mat 2006-2013. NILF-rapporter.
4Regjeringen (2015). NOU 2015: 1. Produktivitet –
grunnlag for vekst og velferd.
varerapporten, pressemeldinger og presentasjoner på
Nielsen-konferansen18.3.15.
5Hvis ikke annet er oppgitt, er alle tall i dette kapitlet basert på SSBs strukturstatistikk, tabell 07916: Varehandel.
4Konkurransetilsynet (2015).
Hovedtall, etter næringsundergruppe (SN2007). Bedrif-
URL: http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/
ter. Der dagligvarehandelen er definert som de som har
id_8004/cf_5/ V2015-24__Coop_Norge_Handel_AS_-_ICA_
sin hovedvirksomhet innen nærings- og nytelsesmidler,
Norge_AS_-_Of.PDF.
både på grossist og – detaljistnivå. Alle tall hentet fra SSB
baserer seg på enhetsregisterets definisjoner på virksom-
5Cesilie Natasha Henriksen, TINE
heter som har sin hovedvirksomhet innen nærings og
nytelsesmidler, både på grossist- og detaljistnivå. Viktig
å merke seg er at dette blant annet inneholder kiosk og
helsekostutsalg mv. Bransjer med bredt vareutvalg (inkl.
dagligvarer) som Europris, Staples etc. er ikke medregnet
i tallene. Datagrunnlaget som ligger til grunn for figurer
består av følgende 5-siffrete NACE-koder:
46.310 Engroshandel med frukt og grønnsaker
46.320 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
46.330 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
46.349 Engroshandel med drikkevarer ellers
46.350 Engroshandel med tobakksvarer
46.360 Engroshandel med sukker, sjokolade og sukkervarer
46.370 Engroshandel med kaffe, te, kakao og krydder
46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
46.389 Engroshandel med spesialisert utvalg av nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted
46.390 Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler
47.111 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler
47.112 Kioskhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler
47.210 Butikkhandel med frukt og grønnsaker
47.220 Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer
62 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
47.230 Butikkhandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
KAPITTEL 3
47.241 Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer
47.242 Butikkhandel med sukkervarer
47.259 Butikkhandel med drikkevarer ellers
1Nielsen (2015). Trender og strukturendringer i dagligvarehandelen. Nielsen Konferansen 18.3.15.
47.260 Butikkhandel med tobakksvarer
47.291 Butikkhandel med helsekost
47.292 Butikkhandel med kaffe og te
2Damwad (2014). Varehandelens betydning. Analyse laget
for Hovedorganisasjonen Virke.
47.299 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted
3 Nielsen (2015). Norske dagligvarekjeder 2014.
47.300 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner
(kun ansatte)
4Dette kapitlet bygger i sin helhet på P.G. Rasmussen
(2014). Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang
6SSB (2015). Tabell 07916: Varehandel. Hovedtall, etter
til søndagsåpne butikker. Institutt for bransjeanalyse. og
næringsundergruppe (SN2007). Bedrifter, og tabell 08596:
P.G. Rasmussen (2012). Distriktsbutikken – bygdas eneste
Hovedtall for bedrifter i industri, etter næring (SN2007).
vareformidler og naturlige møteplass. Institutt for bransjeanalyse.
7VardeHartmark (2013). Retailrapporten 2014 og Virke
(2012). Norsk handel 2012.
5En distriktsbutikk er en dagligvarebutikk med nace-kode
47.11 hos SSB, har helårsdrift, fullverdig dagligvares-
8Nilsen (2015). Dagligvarerapporten 2015 og SSB (2015).
ortiment, har beliggenhet i god avstand fra større byer
Tabell 01222. Folkemengd og kvartalsvise endringar.
og er siste dagligvarebutikk i ei bygd eller et avgrenset
geografisk område.
9SSB (2015). Tabell: 07916: Varehandel. Hovedtall, etter
næringsundergruppe (SN2007). Bedrifter.
6SSB (2015). Tabell 09172. Konsum i husholdninger (19702014). URL: https://www.ssb.no/ statistikkbanken.
10SSB (2015). Tabell: 07916: Varehandel. Hovedtall, etter
næringsundergruppe (SN2007). Bedrifter og tabell 08596.
Hovedtall for bedrifter i industri, etter næring (SN2007)
11NAV (2015). Statistikk sysselsatte. Datafil mottatt av NAV.
7Kilde: SIFO (2015). Referansebudsjett 2015. URL: http://
www.sifo.no/files/Referansebudsjett2015PDF.pdf, 6.5.15.
8Nielsen (2015). Trender og strukturendringer i dagligvarehandelen. Nielsen Konferansen 18.3.15.
12L. Bore, T. Nyen, K, Reegård og A.H. Tønder (2012).
Internopplæring i varehandelen. Fafo-rapport 2012:23.
9Kjøpekraftspariteter (PPP) måler absolutte prisforskjeller mellom land inkl. avgifter. PPP tar ikke hensyn
13L. Bore, T. Nyen, K, Reegård og A.H. Tønder (2012). In-
til forskjeller i de enkelte lands merverdiavgiftssat-
ternopplæring i varehandelen. Fafo-rapport 2012:23.
ser eller andre avgifter. Merk at den relative norske
kjøpekraftspariteten for matvarer påvirkes både av
14Idebanken (2015). URL: http://www.idebanken.org/
svingninger i valutakurser og internasjonale matva-
inspirasjon/kiwi-gir-gront-lys-for-flere-praksiskandi-
repriser. Kilde: Eurostat (2014). Consumer price le-
dater og http://www.idebanken.org/inspirasjon/en-le-
vels. URL: http://ec.europa.eu/eurostat/documents/
der-med-lavt-sykefravaer-pa-menyen og Seniorpolitikk
2995521/5172622/2-19062014-AP-EN.PDF/d7a243b9-
(2015). URL: http://seniorpolitikk.no/var/uploaded/
562b-49f7-9a8f-e079a5f96b89?version=1.0.
SSP-dokumenter/13Norge%20rundt.pdf.
10Norges Bank (2004). Hvorfor er pris- og kostnadsnivået
i Norge så høyt? URL: http://www.norges-bank.no/pages/101188/aktuell_kommentar_7_2014.pdf..
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 63
11Pettersen, I og J. Kjuus (2011). Stor prisforskjell – med
naturlige, politiske og strukturelle forklaringer. Artikkel i
25Svanemerket (2015). Div. fakta hentet fra hjemmesiden
til Svanemerket, http://www.svanemerket.no/
Dagligvarehandel og mat 2011. NILF-rapport.
26 IPSOS-MMI (2014). Den etiske forbruker 2014.
12Konkurransetilsynet (2015). URL: http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/id_8004/ cf_5/V201524__Coop_Norge_Handel_AS_-_ICA_Norge_AS_-_Of.PDF.
27Unterschultz, J. , D. Chase, R. Tronstad, K. Akabua & N.
Bungi (2000). New Instruments for Co-ordination and
Risk Sharing Within the Canadian Beef Industry. Project
13 Som fotnote 11.
Report 00-04. AARI Project 96H070.University of Alberta.
Department of Rural Economy.
14Konkurransetilsynet (2015). URL: http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Coop-ICA.
28Norsk Landbrukssamvirke (2015).
URL: http://www.landbruk.no/Samvirke.
15Damwad (2014). Hva driver norske matpriser?
Damwad-notat juni 2015
29Se Dagligvarehandel og mat 2013, s. 58 for mer om
eierskap og vertikale relasjoner hos dagligvarekjedene.
16SSB (2015). Konsumprisindeksen.
NILF-rapport 2013.
URL: http://www.ssb.no/kpi.
30Se bl.a. Vedlegg 1 til Pettersen, I og J. Kjuus (2011), s.
17Nielsen (2015). URL: http://www.dagligvarehandelen.
no/2015/lite-variasjon-i-norske-handlekurver
18Nielsen (2015). URL: http://www.dagligvarehandelen.
no/2015/sterk-emv-vekst.
19Landbruksdirektoratet (2015). Produksjon og omsetning
av økologiske landbruksvarer 2014.
20Fairtrade (2015). Oppgitte salgstall på forespørsel,
samlet markedsverdi.
21Mattilsynet (2015). Gode resultater etter Merkesjekken
2014. URL: http://www.mattilsynet.no/ mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/gode_resultater_etter_merkesjekken_2014.18884.
22Nøkkelhullet (2015). Div. fakta hentet fra hjemmesiden
til Nøkkelhullet. URL: http://www.nokkelhullsmerket.no/
aktuelt/article435.ece.
23Damwad (2014). Ansvarlige virksomheter. Notat
06/10/14. URL: http://www.virke.no/talloganalyse/ Documents/rapport-ansvarlige-virksomheter.pdf.
24ForMat (2015). Div. fakta hentet fra hjemmesiden til ForMat. URL: http://matsvinn.no/
64 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
104 og Særskilt vedlegg til NOU 2011:4, Mat, makt og
avmaktvedlegg 19.
31Se bl.a. artikler i Dagligvarehandel og mat 2011 og 2013.
NILF-rapporter.
KAPITTEL 4
12 Som fotnote 5.
1
Kulturdepartementet (2015). Høring - forslag om
13
Gisholt, O. (2015). En vurdering av effekten dersom det
endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne
skulle bli frislipp for søndagsåpne butikker i Norge.
butikker.
14 Som fotnote 5.
2
Institutt for bransjeanalyser (2014). Distriktsbutikkenes
utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker.
15 D
ansk Handelsblad, 1. mars 2013
URL: http://www.virke.no/bransjer/Documents/Distriktsbutikkenes%20utfordringer %20 ved%20full%20adgang
16 S
om fotnote 13.
%20til%20s%C3%B8ndags%C3%A5pne%20butikke.pdf.
3
4
DAMVAD (2014). Miljøkonsekvenser av søndagsåpne
FOTO:
butikker. URL: http://www.virke.no/bransjer/ Docu-
Bruk av bilder med tillatelse av Caroline Roka, Erik Norrud,
ments/Milj%C3%B8konsekvenser%20av%20s%C3%B8n-
Kimm Saatvedt, Landbruks- og matdepartmentet,
dags%C3%A5pne%20butikker.pdf.
TINEs mediabank, Svanemerket, Merkur og iStock.
DAMVAD (2015). Søndagsåpne butikker – må betales med
lavere produktivitet.
5
B. Jordfal og M. Muhlbrädt (2015). Arbeidskraftbehov
ved søndagsåpne butikker. Fafo-notat 2015:3. URL:
http://www.fafo.no/images/pub/2015/10214.pdf.
6
Lavik, R. (2014). Holdninger til søndagsåpne butikker.
Forbrukstrender 2014. SIFO-survey. (Red. Randi Lavik og
Elling Borgeraas). Prosjektnotat nr 7. Oslo: SIFO.
7
R. Lavik og E. Jacobsen (2015). Søndagen – fortsatt en
annerledesdag? Rapport nr. 2- 2015. SIFO.
8
Data innhentet av Respons Analyse på vegne av SIFO.
9
Denne artikkelen bygger på OECD (2014) Working Party
No. 2 on Competition and Regulation og Gisholt, O.
(2015). En vurdering av effekten dersom det skulle bli
frislipp for søndagsåpne butikker i Norge.
10
”Our findings have important policy implications, particularly for governments that try to combat high unemployment in the aftermath of the economic crisis”. OECD
(2014).
11
Eurostat (2014). Youth unemployment. URL: http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/ show.do?dataset= yth_empl_100&lang=en.
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 65
NOTATER
66 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015
Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 67
Tlf: +47 22 54 17 00
Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo |
Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge
www.virke.no

Similar documents